,, -<11 . C~-t' ~ CJ ~~ . :-r b4~~ I r (7),t{'» , ~ fo, ~
. ED~fu{3H>A ~ -,
.. Særtrykk av . Teknisk ukeblad nr. 46 - 1927 S.T. nr. 126 Eftertrykk forbudt ( \. ' \ .
NUMEDALSBANEN Av ove rin gen iør S . A. Lund.
Banens historie. M--en så begynte di skusjonen om bredt ell er smalt spor og Ha llin gdalslinj cn fikk vind i seil ene. Vå ren AILerede i 1870-å rene, efterat Kongsbergbanen den 1896 begynner den førsle «numedalske jernbanekomite» 9. november 1871 var åpnet, optok interesserte menn i sin virksomhet med telefondirektør N ielsen, Drammen, Numedal arbeidet for en bane gjennem dalen. Således som fo rm a nn og bl. a. hØifj ell sveteranen Gunnar Gara fremgår av Flesberg formannskaps bflker a t jernbane thun som medlem. Et stort jernbanemøte med 70 dele spørsmålet behandledes første g an g i a ug ust 1873 da ge rte fra 17 landkommuner og byene Kongsberg, Dram der, efter henstilling fra ordfr6 reren i Roll ag, gbr. Jens men, Holmestrand og Larvik samt innbudte represen Tråen, velges tre menn , for i et møte på Tråen sammen tante r for regjering og sto rting, handel og industri blev med utsendinger fra Rollag og No re herreder «at ind holdt i Dra mmen 19. juni 1896. Bl andt de in nbudte var sende For~lag og bestemme Udgiften paa Communerne kon gsbergenseren skogsekretær, senere foged A . Nærup ;rngaaende paatæ nkt Jernbanelini e gjennem Numedal». som på motet talte varmt for banen og forøvrig i skrift I november 1874 holdes et li gnende fell esmøte og like og ta le bå de før og sid en har henl edet opmerksomheten efter beslutter Flesberg å tegne aksjer for 34 000 daler på Norefallenes utbygning og Numedalsba nens byg i en bane fra Be rgen gjenn em Numedal på betin gelse nin g som forutsetning herfor. En vedtatt resolusjon av at !:itaten in nen 1880 beslutter å bygge banen og at gikk ut på «at Numeda lslinjen ikke ha r erholdt en full Nore og Rollag herreder tegner s ig for tilsammen stendi g og g rundi g undersøkelse» og a t den «ha r minst 66 000 daler i aksjer. I 187'6 velger Flesberg en ny likeså stor berettigelse som nogen av de øv ri ge i fo rslag komite, hvorom man imidlertid intet hører og di sse til bragte alternativer for Be rgensbanens østre del». Fore tak fra herredenes side ledet således dengang ikke til stilling herom sk ulde forebringes regjeringen. 11oget positivt resultat. Der bl ev videre nedsatt en 7-ma nns arbeidskomite. Da imidlertid a nlegg av en Bergensbane kom på tale O.enne samlet inn penger, skaffet sig teknisk assistanse i 1880-å rene vaktes nye forhå pninger om å kunne få (Rudolf Krum m. fl.) for nærmere undersrJ kel ser, men da ban,e og disse blev styrket da senere overingeniØr Tlz. disse vilde ta sin tid androg man i mai 1897 det da Lekve i 1884 foretok en befaring av hØifj ellsovergangen forsamlete storting om «at avgjørelse av linjevalget for Eidsfjord-Dagalid og videre nedover Numedal til Kongsberg, idet denne linjeretning gav den korteste og av hensyn til sneforholdene visstnok gunstigste over gang over selv e vidda. Linjen blev senere detaljutstukket og overslag m. v. avgitt av undersøkelseschefen i 1891. Banen, som var forutsatt smalsporet, fulgte Lågens dal føre gjennem Dagali la ngs sydvestsiden av Pålsbu og TunhØvdfj ord ved hvis søndre ende den gikk over på Lågens østside og fulgte denne - gjennem størstedelen av Nore hØit oppe i dalsiden - til Kongsberg. Samm e å r foretok senere undersøke lseschef overing. M. Rostad befaring av en vestligere linj e - gjennem Opdalsbygden - som avgrenet fra Lekves linj e ved Møkstubro - ca. 10 km søndenfor Kravikfjord - fulgte dennes v-estside til Nore kirke, hvor -en opstignin g med I : 75, til Fønnebufjorden i Opdal begynte. Fra Opdal midtbygd begynte så stigningen over Dagali dfjell gjen nem Djupeskar og videre vestover vidda. Der blev også, for å undgå kroken om Kongsberg, opgått linj-er fra Hokksund og Darbu over Ulland til i nærheten av Lampeland i Svene. All denne stikning styrket selvfØlgeli g de hos N urnedølene vakte forhåp ninger om bane. Man tok det imidlertid Øiensynlig med ro og ventet kun på at den modne frukt i sin tid skulde fal[.e i deres skjØd. Om en av Flesberg herredsstyre 1886 valgt komite hører man således heller intet.
t ' ? ) '
2 T E K N I s K u K E B L A D
( lo ' '-t ;;;f ....' . ~ ...... <> <> "' r:.. 1.,, "> .... "' <() ,, .,...., ~ .,.;- '<>' '<>' .... " s:,"'' s:,' ,,_.., ,;.' ~' ~ 'I' " ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~
s:, .... .,, s:, .., ,.,, .... s:, : ~ ~ ~ ~ : '6 8 ~"' ~ ~ ~ ~ ~ 8 8 ~ :;!:: ~ ~ ... "' " " ~ s:, .., s:, .., s:, .,, ..... s:, s:, ~"" ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ " >o ~ ~ ~ "':;!: ~ ...... , '"' "I: :g i; ~ ... .. il "' : ~ .. .. t ~ :;: ~ ~ '.it I: •=.d•5 s:,' .. .,,"', .. ..,., ...,...... ,,, t,; 'ri ~-- i ...- ... ..,. ..,. ...- s,.' <,,' .,,- ..,- . oe' ·: ~ ~ ~ ~ o, ! .:t- i .._:: -, : , : ~, ~ ! .... + : , ~ i ~ : :o 1 .., :: i .... . "' ' .. , .. ~! s:,-~: .,,,,.. , "" .gJ; o,' : ~~ ; s:,-: ~ ; i l ~ : "'' C>l ; ~ ! ~'[ ~! ~: ~· ~: ~i '<:) : ~ : ~i lQ! ~l "O '
S kisseret lengdeprofil 111 . v. av r,..· umedalsbanen.
Bergensbanens rb stenfj ellsk e del ikke må bli fattet iår. » D enn e inn be retning se ndes den 20. juli 1897 til Stor A ndragendet var undertegnet av 10 stortingsmenn og tinget ledsaget med en l enge re utredning og andragende saken blev utsatt. Så foretar kontraktrj r Sørensen sa m om penger til videre undersøkelse . Stortinget bevilget men med en del k omitemedlemmer linjebefaringe r, hvor også kr. 6000, og komitee n sa mler inn penge r fra kom om Sørensen og K rum den I 4. juli 1897 avgir en len munene (ca. kr. 10 300) , statens fo lk driver undersØkel-• ge re betenknin g, hvori det bl. a. uttales - --- ~e r på strekningen TunhØvd- Brobakk,en og de privat << at såfremt der sk uldc legges nogen vekt på den mer engagerte på strek ningen Brobakken- Kongsberg. - I utgift i anleggsomkostninger , som Numedalslinj en ut mai 1898 sier komitee n om resultatene av den foretatte vise r i forhold til Hallingdalslinjcn, da må man fastholde res ultatene av denne befarin g nemlig, hvorved det frem underspkelse går at linj en ved en videregående undersø kelse vil kunne «at det vestre alternati v blir ove r en million betydelig reduse res i an l eggsomkos tninger - -» og ,·idere «- - at den tidli ge re undersø kelse av Nume k r. dyrere å bygge enn det tidlige re opstukne øs tre dalslinj en -- ikke er så omh yggeli g utført som til fe llet alternati v gjenn em Numedal. Hele tilveksten av anleggs er med Hallingdalsli njen -- .» summen laller på den av staten fo retatte opstikning og be regning -- mens den privatstukne og beregnede Slutteli g anbefales at der srj kes om bidrag ti l videre del - - faller en del billi gere enn det tilsvarende undersµkelser. stykke på øs tsiden. »
Resultatet av de fornyede undersø k else r sva rte nok ikke til forventningene og komitee n anså vi ss tnok sa k en tapt, men undlater dog ikke - idet den anfør er at det er tredje gang der nu fremsettes kgl. prp. om val g av Hallingdalslinj en - å sende ennu en forestillin g, som ti l og med trykkes, stilet til departementet og y tterli gere se ndt hver enkelt stortingsmann sa mt kommunenes og byenes sty rer. D en 2. juni 1898 besluttet Stortinget valget av H al lingdalslinjen og komi teen kan nedlegger sitt mandat, men anbefaler på fa llrepet dalens herredsstyrer å opta arbeide for en bredsporet tertiærbane fra Noresund eller fra F Øn neb ufjorden til Kongsberg. I H-0 4 blev der av Jernbaneundersøkelse n foretatt utstikning for en smal sporet tertiærbane fra Kongsbe rg til Nore kirke (80,4 km). D en i 1906 nedsatte annen jernhanekomile med so gnepresten til Nore, Alfred P. M. Larsen so m formann andrar i 1907 Staten om denne ba nestreknin gs ombere g ning for bredt spor og for elektrisk drilt, idet oplyses at herreder i Numedal har innkjrj pt M Økstufoss i V eggli til kraftkilde. Videre henviser komiteen til føl gende skrivelse dat. Møkstufoss i Veggli med veibroen i bakgrunnen . D. jan. I 90i7 fra bergmester L. M-einich: TEKNISK UKEBLAD 3
Utsikt fra Kleivedal vokterbolig ved Kravikfjordea . Lærer og gbr.•B. N . I-l augejorden. Sto rtingsmann, gbr. 1-! åvardsrud. «I anledning af det projekterede anlæg af en jernbane efter N umedalslaagen kan undertegnede bergmester i Komitee n mener også at det utmerkede klima vil Østen- og søndenfj eldske di strikt udta le som si n sikre overbevisnin g, at omh andl ede bane vil aabne stor be rg trekke «ma ngfoldi ge sommerg;ester» til dalen og antar verksdrift saa godt som efter hele dalen. Der kj endes at der foruten den a lmindeli ge varetransport vil bli en nemli g all erede nu en masse ertsforekomster helt fra betydeli g trafik k ikke alene med vi rk e av løvskog, hvor Hedenstad i Sandsvæ r og op til øve rst i Nore, og en på Numedal er meget rik , men også - foruten skur hel del nye forekomster vi l utvilsomt opdages i frem tiden, saasnart tra nspo rtfo rhold ene kan tilstede en regu last - med rundlast på g runn av den vanskeli ge fl øt lær drift. De r haves saaledes: nin g, der å r om a nn et omfatter 40 a 50 tu sen tylvter. I H.edenslad fl ere større forekomster af kobberh oldi g Med skr. av 11. jan. 1909 fremlegger undersøkelses svovlkis samt kobberki sskj æ rp, derhos en stor mæ ngde chefen sin t planer med overslag såvel for da mpdrift som af kvartsgange, der f95 rer sølvholdig bl yglans, zink blæ nde og kobberkis. el,ektrisk drift lydende på resp. vel 4,6 og 5,6 mill. kr. I Flesberg de store sØ ndr,e og nordre Vin o ren splv inkl. g runn, gjerder og rullende materiell. Mi nstekurve felter i Svene; paa disse har et norsk selskab 22 kon radius var fo rutsatt I 80 m og skinnevekten 20,5 kg pr. 1.m . cessioner. G røsli kobberholdige kisgruber tæt ved Lyng Den 17. ma i 1909 utstedes a ksjeinnbydelse til banens dalselvens udløb i Laagen, samt fl ere bly- og kobber anl egg og drift. Hve r aksje var satt til kr. 25. Hvert aksje skjærp i Lyngdal. I Rollag og Veggli optræder paa begge sid er af dalen brev kunde dog lyde på så mange aksjer man vilde, og der i stor mængde fo rekomster af molybdænglans og kobber; forutsattes stø rre bidrag av stat, amtskommune og de paa saada nn e •er a ll erede udstedt 39 mutingsbreve for interesserte kommuner mot aksjer i banen. En utført skjærp beli ggende paa eiedommene Præstmoen, Rollag trafikkberegnin g viser, da mpdrift fo rutsatt, omtrent p r,estegaard , Laugen, Vihamme r, Bje rk gaarden. Ødegaa r balanse mell em inntekt og utgift. For elektrisk drift den, Ri steigen, Vamre, Fjøse, Skarpmoen, Traaen, Bæk• jorden og minister vNansens eiendom. Derhos er talrige a ntaes utgiftene å bli adskilli g hØie re. Nettoinntekten a nmeldelser udtagne. tilført andre baner er beregnet til kr. 28 OCO. I Amerika I Nore de lovende forekomster af kobberkis i Kittils blev tegnet aksjer for ca. kr. 60000 og av private i landaasen ved søndre ende av Norefjo rden; disse var i N urn edal vel kr. 26 000, mens der var ydet kr. I 178 000 begyndelsen af 1860-aarene i drift, der maa tte indstilles væsentlig paa g rund af de vanskeli ge transportforhold. av forskjelli ge kommuner. - I skrivelse av 26. januar Ved nordre ende af Norefjorden haves Groven-gruberne, 19 11 a nd rog man om statsbidrag til anlegg av banen som i 1700-aarstall et var i større drift under navn af til Nore kirke. Dette andragende blev imidlertid ikke Stuckenbrocks minde, og i østli g retning fra søndre ende imøtekommet, id et statsmyndi ghetene fa nt at det blandt a f Tunhovdfjorden haves Dusegruberne, som ved nævnte tid og tidligere var i større drift under navn af Fredriks a nn et av hensyn ti l utbygning av No refall ene som i 1907 minde. Begge di sse ve rker blev tilslut drevet sammen, var innkjøpt av Staten, burde overveies å anlegge banen og begge omfattede flere g ru ber, der føre r vor ri geste kobbermalm, kobberglans, og broget-kobberkis, der til li ge er g uidholdig; men de maatte nedlægges formedelst den kostba re transport og mangel paa trækul. Videre kj endes ved Osli en, RØdberg, Sandnæs, Jelj o rden, Nore gaardene, Svens rud og a ndre steder fl ere forekomster af ri g kobbermalm, hvilke endnu kun er !idet undersøgt. Størstedelen af de ovennævnte forekomster li gner de sedvanlige norske e rtsanvisninger deri , at de fører god malm, som dog er meget indblandet med bergart; for at erholde et salgbart produkt ma a derfor bergarten fra skilles ved opberedning, hvilken fremgangsmaade forud sætter anledni ng til stor drift, billi g vandkraft og gode kommunikationer. Den store masse af forekomster gjØr det utvilsomt, at der paa en fl erhed af de nævnte steder vi l kunne skaffes opberedningsgods i tilstrækkeli g mængde, li gesom der in gen ma ngel er paa den fornødne vandkraft, og naar saa den projekterede jernbane gjen nem dalen maatte komme istand, vilde all e betingelser være tilstede for en stor bergverksdrift, fordelt saagodt som over hele det store di strikt. Derved vi lde en stor transport i begge retninger fremka ldes, ud en at noget bestemt kvantum for tiden ka n anslaaes.» Norean!egget ved Rødberg se! vestenfra. 4 TEKNISK UKEBLAD
• som endep unkt lØd pa ca. 8,3 mill. kr. eks k.l. rullende materiell. Linjen la lavt langs Norefjorden og begynte opsti g nin gen ti l RrJ dbe rg straks nord enfor Vrenne (stedet fo r Norea nleggets ann en utbygning) med i maks. 21,5 °/oo uten reduksj on i kurver. Skinnevekten var nu Øket til 25 kg pr. l.m, hvilket skulde motsvare 9 tonn lokomotiv akseltrykk og fo rutsaltes tilstrekkeli g for fremførin g av 60 tonn spes ialvogner på to treakslete boggier. Tunnel profilet va r 22 m' som fo r bredt spor kl. Ill. Allerede 9. mai I 9 I 7 rJ ker undersø kelsesc hefen ove r Kj erre stasjon. slaget med 30 '/c . Tillagt ca. I mill. kr. fo r det rullende rn;i teri ell blir så overslagsbeløpet ca . 12 mill. kr., so m ani øres i den fo r Sto rtinget i I 91,8 fremsatte kgl. prp. om bevi lgning, foredratt av statsråd 0/sen-Nalum. Departementet antar at anl egg av en N umedalsban e vil kunn e forsva res, se lv om ba nen ikke va r nødvendi g for utbygnin g av Norefal lene, men at do g de alminde li ge trafikkhensyn ikke berettiger til banens anlegg utenom j ern ba nepl ane n av 1908. Nar derfor bygninge n nu anbefales, er det «fordi denne bane er npd vendig av hensyn til utbygningen av Norefall ene».' ) - I en nær me re redegj s5rtlsc her fo r nev nes at me get av det so m ska l frem foruten å væ re tun gt er «vanskelig tran~ po rtab le varer. » Vekten av de enkeltvis t il transport kom mende mas kindeler burde av praktiske g runner kunn e gå op ti l 40 tonn.') Ved størst mulig opdeling kunde man om n15 dvendig visstnok komm e ned i 25 tonn. Men se lv å transpo rtere et sådant kolly 100 km på landevei
Barakkekoloni for 16 mand. Spisebarakke i midte n logibarakker anså es praktisk ugjørli g. A ndre maskin- og rørd eler til begge sider. hadde vekter på 8- 10 optil 20 tonn . For 6 aggregater blev transportmengden ca. 33 000 tonn, so m i direkte som statsba ne med di striktsbidrag. - Dermed avslutter transportomkos tninger vilde kreve ca. 2 mill. kr. Når den ann en num edalske jern ba nekomitc sin virkso mh et. dertil skulde anskaffes spesielle transportmidler for de Den tredje, 11 mann ste rke komite med delvis nye tyng re og større de ler sa mt vei en ve dlikeholdes i 5 år menn har sitt første mr6te den 22. april 1913 for å ,rntok man at dette vi Ide kreve ytterlge re ca. 1,5 mill., altså «innlede et nytt avsnitt i Numedals jernbanesaga, tils. ca. 3,5 mill. kr., mens j ernbanetransporten efter en idet Staten nu vil bygge ba nen». Sogneprest fraktpris av kr. 5,00 pr. tonn tillagt utgifter til spesial Larsen var formann også fo r denn e komite til vogner vilde beløpe sig til ca . ¼ mill. kr., altså en 1916, da han, med lØfte om å ville arbeide for fraktbesparelse på ca. 3 ¼ mill. kr. ved j ernbanetrans banen «når han kom til Kristiania», forlot di striktet, og port. For n95 dvendigheten av j ernbane spe sielt for efterfulgtes av gårdbruker og lærer 8-esse N. Hauge transport av de store enkeltlaster foreligger der ut jorden. Sto rtingsmann Ole 0. Håvardsrud arbeidet også ta lelse r fra sakkyndig hold utenfor Vassdragsv,ese net. med i denne komite. Komite.ens arbeide omfatter for I Stortinget beh andles saken først av Skog- og delingen mellem de forskjellige herr,e der av det kreve de vassdragkomiteen som resymerer foranstående og an distriktsbidrag først på grunnlag av overslag for banen fører depa rtementets tekniske konsulents uttalelse om til Nore kirke og se nere for banen fremført til Sporan at det vil «med føre en vesentlig mindreutgift, dersom bro eller Rødberg kraftstasjon efter U nd er sØ kelsen s banean legget kunde begrenses t il de første 80 km» alt plan og forskjellige overslag og slutte lig ,efter bevilg så stanse ved Nore kirke. Fra en så dan t anke tar både ningsplanen . Ved å blade gjennem forhan dlingsproto undersø kelsesc hefen og vassdragdirektøren på det ster kollen får man et levende inntrykk av det store arbeide keste avstand. Den ko mbinerte komite, ovennevnte og og den se ige utholdenhet ·parret med diplomatisk kløkt, j ernbanekomiteen, nev ner de sterke be tenkelighete r ved so m det har krevet å få alle ender til å møtes. å gå utenfor jernbaneplanen av 1908 tross de beret Efterat Stortinget i 1914 hadde gitt bevilgning til tige de distriktkrav, men finner begrunnel se n for anleg unders9J kelse vedkommende Norefallenes utbygning, blev ge ts utførelse nu deri at de r iverksatt ytterlige re undersø kelser med omberegning << utbyanin gen av Nor.efallene er uløselig forbundet med av ove rslage t for Numedalsbanen, under forutsetni ng N umedalsbanen som den eneste mulighet for en bruk av at ba nen altern ativt f ørtes frem til Sporan bro, hvor bar ordnin g av transportforholdene såvel under utfø k raftstasj on.e n op rinneli g var fo rutsatt lagt, eller helt relse n som under senere drift av anlegget».') frem til Nore kraftanlegg ved Rødberg. ') Uthevet her. Resultatet av disse undersø kel se r forelå ved skrivelse ' ) Vekten av de hittil optransporterte største kolli fra Hovedstyret for Statsbanene av 9. feb ru ar 19 17. har væ rt 43 tonn . Ove rslaget for dampdrift og med RrJ dberg, km 92,52, ' ) Uthevet her. TEKNISK UKEBLAD 5
I' 1:1 ' I, I' r !: 1' ' 1' 1:1 I 1' I ' 1: 1 1' 1 : :: ' 111 1:1 I 111 :' I ' '
I ~] I : I ' I ' ' D I ' ' ' ' □ I 'I I D I I I ' I ,_ ' ' ~ ,_ .' ~ ... - ...L- ~ .. ,. D ._ , .. j_ ,.. I C] : ' ' ' '
~ ;,, s
0 D ~ D ...
Lett flyttbare lernbarnkker, 16-rnann s koloni.
Komite-ene unde rstreke r, at da en beslutning nu om banens bygning «utelukkend e skyldes ekstraordinæ re omstendi ghete r, må I den pi\ in gensomh elst må te øve nogen hemmende inn I fl ytelse hv erken på noget anl egg ifØlg-e planen av 1908 ell er ved uta rbeidelsen av den nye jernbaneplan.» l'===~==:::!J _J .,~ _ __J Jernba nen foreslåes a nl agt for Nore kraftanl eggs regnin g, mens det senere fikk avgjø res hvo r stor del av omk ostningene kraftanlegget endeli g skulde belastes med. Distriktbidraget sattes til de sedvanlige 15 %. - tunge streknin g melle m Fossan og Bratterud, ca. km 39 Så kommer komiteene med en bemerkning av mere tek - 45, hvor det var av betydning snarest å få igang nisk a rt, nemli g at der ved planleggelsen i nokså mange planeringsarbeidet. tilfeHe er forutsatt e n kurveradius av 180 m og Overingeniø r fo r anl egget blev ansatt ved juleti d 19 18 og tiltrådte straks ove r nyttå r, og den viderre ut ~.henstill er til overveielse, om ikke kurvene bør gjøres sla kere blandt annet også av hensyn til at denne bane stikning kom igang fra våren 1919 utover til juli ,efter i sin tid må antaes å ville bli .en gjennemgan gsbane for hve rt som de 5 avdelingsin geni ø rer tiltrå dte. samtrafikk med B ergensbanen». ' ) Da der på Kongsberg som annetskds dengang her Komiteene innstiller overensstemmende med departe sket husnød og det ved undersøkelse i dalen bragtes mentet på en bevil gning av I mill. kr. fo r terminen på det rene at også der var meget knapt om hus rum I 9 18/ 19 til påbegynnelse av banen, idet man gå r ut fra a t departement,et har bemyndigelse ti l å approbere planene i den utstrekning som det ,er påkrevet av hen syn til arbeidets pl anmessige fremme I Storting,et var der nogen debatt som for en vesentlg del dreiet sig om re presenta nten Mj øens forslag om å få tilfØiet i selve beslutningen en reservasjon i samme retning som den av komiteene ovenfo r ei terte om Numedalsbanens hemmende innflytelse på a ndr,e a nl egg. Sluttelig tok han sitt fo rslag tilbake og Stortinget bifalt 3. aug. 1918 enstemmig komiteenes innstilling. - Endelig! Efter i mer enn 50 å r å ha næ ret håp om bane fikk ma n de n, og skuffelsenes tid va r forbi - mente man ialfall da.
Forarbeidene. Disse påbegyntes så små tt senhøstes 1918 - efterat distriktbidraget var vedtatt og approbert ved kgl. res. m· 4. okt. 191 18 - med kurvestikning av den meget
' ) Uthevet her. Mosjon om denne for banen viktige henstillin g er visstnok vakt av komiteens o rdfører 0 . Haa vardsrud, senere distriktets representant under a nl eggsarbeidet. Opmannen og overi ngeniøren under lunchp ause ved takstene . 6 TEKNISK UKEBLAD
!__ Ekspedisj onshus og i bak.~ run 11 e 11 \'Okterbolig.
Ro ll ag stoppes ted. 2. Strl rste stigning i rett linje fra Gvamm en til så vel fo r funksjonærer som fo r ar be idere, måtte ved Kongsber g = 9.6 ''/u .. , R1i clb crg kraftstasjon - Gvam ;:iden av planlegnin gsa rbeidet hu ssp~l rsmålet Ir>ses hurtigst men = 25 "/oo . mulig. I Kongsberg fikk ove rin geni øren til kontor over 3. l~eduksj on av stigninge r i kurver med radi us til tatt et par rum av S1i rlandsbanen, der blev innkjppt et og med I CCO m er utført efter form elen :;00/ R---;- 30. lite hu s til bo lig for ham og igangsatt opførelse av hvo r R er radi en i meter. I tunler er stigningen dess et hu s til kontor for I . avdeling sa mt til bo li g for 3 uten r edu se rt med 2 ''/oo.
funksjonærer. - Oppe i dalen blev innkjØpt 3 eien 4. Minste kurveradius er 250 111 ") med en korteste dommer til kontorer og bo lige r og igangsatt arb ei de 1ettlinj e mellem kontrakurvenes overga ngskurver = 20 m. med stasjonsbygnin g på Kjærre holdeplass likeledes til Ove rga ngskurvene er forutsatt av konstant len gde 20 111 kontor og bolig fo r avdelingsingeniøren. Ennvidere blev efter regler av 4. mars 1-893 og 24 . ·oktober 19 12. arbeide iga ngsatt med 13 vokterbolige r og en del barak 5. M ellem møtende stignin ge r og fa ll er innlagt minst ke r fo r funksjonærer og arbeidere foruten nij dvendige 100 m lange horiso ntaler. materi alboder. smie r etc. - Prise ne var dengang hØie sæ rlig på tremateri aler, transpo rtene lange og tilgang 6. Over gangsk urver er innlagt ved all.e kurve r med på Øvede snekkere og trj mmermenn liten, så arbeidet mindre rad ius enn 600 m. blev dyrt. 7. Minste anvendte kurvelengde er I 00 m.
Nogen materialbeholdni ng fra eldre_ anlegg - so m 0 8. Skinnevekt utenfor Kon gsb erg stasjon 25 k g. ) man ellers i almindeli ghet har til å oegynne med - pr. m. På Kongsber g stasj on er fo rutsatt 30 kg skinner. fa ntes ikke, så alt hvad redskap og materiell heter måtte skaffes fra nytt av eller opa rbeides. Anlegget 9. Ov eralt er forutsatt anvendt g rusballast. blev inndelt i 5 avdelinger, hvorav I ste og 2nen nærm es t For planeringen er forutsa tt anve ndt de for Valdres Kongsbe rg på ti lsa mmen ca. -l 3 km blev underlagt en banen opstillede norm alprofiler, dog så ledes at . fjell avdelin gsi nge ni ør. H\·e r avdelingsin ge ni ør stakk sin av skjæ~in gene er be regnet efter no rm al for bredsporte deling. Planene med ove rslag fo r Fossa n-Bratterud baner kl. 11. For tunlers ve dkommende er forutsa tt at (med minste kurve radius 250 m) , som det hastet mes t profilet i rettlinje gies et fl ateinnhold av 27 ,07 111 ' som med, blev innsendt til hovedstyret den 30. april 1919 og for norm alt spor kl. I og li, idet man må gå ut fra approbert 5. se ptember s. å. Forsøkstakster for nevnte at normal for minste tverrsnitt for de efter I 910 byg linjeparti og ved Kjerre, hvor stasjonsb ygning 111 . v. gete bredsporte baner skal kunne fremføres. skulde opfØre s, blev holdt omkring I. oktober s. å. Vin For sv illene, der forutsettes impreg nert, er dimen teren I 919/20 blev planene bea rbei det under h9i itrykk og sjonen foreslått 2,4 X 0,23 X 0, 11 111 istedenfor 2,3 X disse med overslag fo r den hele strekning Kongsbe rg 0,22 X 0, 11 so m i undersøkelse ns overslag, idet v,erdi l~r5 ctb erg kraftstasj on blev 22. mai 1920 innsendt til fo rskjellen er liten sa mtidig som den fprstn ev nte dimen hovedstyret, som tå dager se nere se nder dem videre sj on ef1-e r ny normal 181 er forutsa tt anven dt i fo rbin cr j enn em fylkes man nen, Platou, ti l vedta ge bc av ' de in de lse med 25 kg skinner. te resse rte herreder, og allerede 16.' juni s. å. kunde han Broene er fo rutsa tt utfri rt overenss temmend e med re mittere alt i det ve se ntlige vedtatt til hovedstyret. Man gjeldende norm aler og belastningstog so m for bred håpet at planer og ove rslag skulde kunne forelegges spo rte baner av kl. I. det da forsa mlede storting ti l vedtagelse,, men dett,e lot sig av fo rskjelli ge g runn er dess verre ikke gj øre. ' • ' ) Senere fo randret til 180 m fo r strekningen Nore Ved planl eggelsen er der gå tt ut fra fØlgende forul kirke- l< 15 dber g, undtatt innkjprse lskurven til Rød selninger: be rg stasj on, so m er 125 m. ') Istedenfor nye 25 kg skinner er anve ndt utbyttede 1. Sts,i rste sti gnin g i rett linje fra Kon gsbe rg til skinner fra andre baner, 55, 58 og 60 punds r esp. Uvamm en stasj on (km 87,36) = I 2.3 "/,,,,. Fra Gva m 27,218, 28,77 og 29,76 kg av 7,5 111 lengde og 30 k g men til Rødberg k raftstasj on = 25 °/uo. av 10 111 lengde. TEKNISK UKEBLAD 7
Jernbanekomitee n pfi befaring. Rast hos lensmann Frogner og fru e.
Plan og overslag . km 92,4 og svin ger gjennem en la ng 125 m kurve over Linj en faller i store trekk sammen med under til nord sid en av elven og inntil kraftstasjonen for første søkelsens linj e på strekningen fr a Kongsberg til Midt utbygning ved ca. km 93. - Mell em broen og kraft ;,,tigen ca. km 83. Det er dog foretatt enkelte mindre stasjonen er den forel øbige endestasjon projektert. fo randringer. Der er, som av undersøkelsen, forutsatt 1-8 stasjoner, Fra Midtstigen begynner den nye linje å av stoppesteder og holdeplasser altså en fo r gjennemsnittlig vike fra undersøkelsens, som følger langs No refjor hyer 5 km. En bl ev flyttet fra Larsgård til Bj Ørgesund (Rol dens strandlinje og mere horisontalt frem til den tid lag st.) og en fra Skagsoset til Sunde (Kravikfjord holde li gere forutsatte holdeplass ved Vrenne ca. km 86,5, plass) . Av mell emstasjonene blev 5 fo rutsatt utstyrt med hvorfra undersøkelsen begynn er maksimumssti gnin g kryssningsspo r av den fo r militæ re tog forutsatte lengde (21,5 °/oo uten reduksjon) op til Rødberg. Den nu fore av 315 m. Foruten RØdberg st. har to mellemstasjoner s låtte trace er derim ot lagt lenger inn i terrenget og vannstasjon og en finn es i reserve på fr'i · linj e. Alle med e n stigning av ca. 12 °/oo på den første strekning stasjoner og holdeplasser var utstyrt med lastespor a 50 m · til den nye stasjon ved Gvammen ca. km 87,4. Herfra som slØifespor. - Bebyggelsen var forutsatt meget en fo rtsettes med maksimumssti g ning 25-0/oo (med reduk kel. På Kongsbr rg stasjon blev kun fo rutsatt liten ut sjon) op til Rødberg horisontal ca. km 9 1, som er lagt videlse, tilbygning til lokomotivsta ll en for 3 lok., 400 m ca. 26 m hØie re enn undersøkelsens Rødberg bro sta nytt spor, en mell empl a tttorm a 80 m og litt spor sjon, for derved å holde adgangen åpen til en fremtidig oml egnin g. På g runnlag av 8 timers a rbeidsdag for direkte forlengelse av Numedalsbanen til en Opdal betjeningen og ca. 6 km banevokterstrekning blev fo r stasj'on ved Fønnebufjorden og eventuelt videre til Ber utsatt 14 enkle og 3 dobbelte vokterboliger. gensbanen ved Ustaoset. For tog melding var forutsatt en morselinje, -en signal Den nu foreslåtte linje fr a Midtstigen er også som linj e og en telefonlinje, alle dobbelttrådet. - Kryss- sØ ndenfor tr.ac-ert med 250 m minimumskurve av hensyn til e 11 eventuell fremtidig forlengelse og banens de rved fo randrede ka rakter, tiltross for at dette i det her værende tunge terreng faller en del kostbarere enn den av undersøkel sen stukne linj e med minimumskurve radius = 180 m. - Ved Vr,enn e ca. km 87 passerer den nye linj e likesom undersøkelsens i tunnel under kraftanleggets projekterte rørgate til nedre kraftstasjon, a nnen utbygning. Fra Gvammen stasjon ca. km 87,4 går den nye linj e med ma ksimumssti g nin g gjennem et bratt fjellterreng frem til Rødbe rg horisontal ca. km 91, hvor det senere ka n bli ~-PØrsmål om å a nlegge en holde plass. - Ved denn e tracefo randrin g undgår man i frem tiden v,ed banens eventuell e fortsettelse å må tte bygge en ny parallellinje fra Midtstigen som av undersøkelsen i sin tid fo rutsatt. Fra Rødberg hori sontal utgår det egentli ge sid espor
til kraftstasjonen med maksimum/a ll 25 °/00 ned til en kombinert vei- og jernbanebro over Opdalselv en ca. V ei og bane syd for Djupclal st. 8 TEKNISK UKEBLAD
Ek spropriasjons-t aks t11H..•1 m . Mai HHO.
ninger med offentli ge l'eier var som rege l fo rutsa tt over For at siJke bragt såvidt mulig på det rene, hvilken linjen (25 stk.) eller under linjen (8 stk.) , med private in nflytel~e utslakninge n ti l 250 111 minste kurveradius veier som plankryss ninge r (240 stk.) - Av arbeider hadde pa omkostninge ne blev undersøkelsens ove rslag harakker var der forutsatt 40 stk. 16 man ns foruten en omberegnel med anleggsoverslagets enh etsp ri ser. Det ct el mindre fo r kj ørere, hestestaller o. I. med anslagssum fremgikk herav at fo r de syd li gste ca. 67 km blev ut I mill. kr. - En del transportveier var fo rutsatt bygget giften med 250 m min. kurve rad ius på planeringen og motorbåte r og ferjer anskaffet for transport fra øst (konto B.) ca. 296 OCO kr. eller 5,2 '/r større enn efter siden hvo r hovedveien ligger over Krav ik- og Norefj ord undersøkelse ns linje med 180 111 min. radius. På de til vestsiden, hvor der inge n kjfJrevei fantes. - lnnheg- næste ca. 16 km til Midtstige n, hvor også begge linjer 11 ing var forutsatt for hele linjen med almindeli g 6-trådet f rJ iger hinannen, m~n hvor terrenge t er mere kupert, jerngjerde. blir differanse n· 202 500 kr. og 7,7 '7c. På det nordli gste Overin gen iøren s ove rslag for . sa mtli ge arbeidskonti parti Midtstigen-R9Jdberg ca. 9 km, hvor linj ene som inkl. grunn og gjerde men eksk l. rullend e materi ell IØd foran nevnt ligger i helt fo rskjelli g terreng, blir den fo r hoved- og sidelinjen på tils. 30 872 300 k r. nye linje i totalutgifter (ekskl. administrasjon) 754 200 kr. dyrere enn undersøkelse ns. Herom uttales:
«Ved at anvende de tte beløp nu med engang paa den ene linje undgaar man ved en eve ntuel forlængel se av banen i fremtiden at der til bygni ng av en pa ralel linje vil medgaa mindst det femdobbelte beløp, hvis ikke arbeidsfo rh olde ne til den tid har for andret sig ganske betydelig. Det nu fremlagte forslag vil derfor tiltrods fo r den i, ieb likke lige merutgift av ca. ¾ million kroner ved par ce llen Midtstigen- Rrbdbe rg vise sig at væ re betydelig mere Økonomisk i anlæg, hvis forlængelsen ialfald fore l 9J big til en Opdal station ved Fønnebufjorden blir be sluttet in den en rimelig tid, hvad der stiller sig som meget pa akræve t og sandsynli g ved nærmere betragt ning av fo rh oldene. Desuten vi l i dette ti lfælde banens dri ft og trafikken paa sidelinjen til kraftstationen bli ganske ande rledes rationel og Økonomisk ved en kort-ere sidelinje fra Rødberg horisontal i det nu fremlagte forslag end med en ca . 9 km. lang sidebane til kraftstationen som for holdet da vi l bli efte r unders9J ke lse ns plan. Man maa der fo r paa det kraftigste anbefale at skridtet med en ga ng blir tat helt ut med de stø rre, fremtidi ge maa l for Øie derved at trac een efter den fremlagte bevilgningsplan kommer ti l utf9J relse iste den fo r underspkelse ns plan av 19 1ti .»
Pa de iJv ri ge konti er der også di fferanser mellem Deler til generator for 29000 kVA maks. Vekt 40 t. Oplastet og- under oplastning på 6 akslete spesialvogner. ove rslagene både + og So m sluttresultat frem- TEKNISK UKEBLAD 9
6. Tu N 1v'fL I"/i' or;L t:li'. /or lrvrver /1•2.50-499"' Retlin/e.
' ' ~J".,. --- ~1, ----- 2 /1,:,k/nrtlho/d ""-1'/•28.o7"' ~I Q -- t Il I - - 2.7/- - +-2.39 -
' · - 2 .• ,- ,å ""' - ~i'! * I l ~:. {-t.t.
k- - - - - 5.10 - -- -,! ~ Avstand til vei. ~ I<- - 2.60 - - ~ 3.40 - ~ 2.7m" Vei I ,..,n.3 ,1 0 ~ 3.S· - ,,....----:.-so 1 0 k--~ ~ min. 5 .7oovr-.~.oott' - - ~ I fy/ding 09 ~kja.rin9 pKe5 o.-~tond~n lb.o!r' tn~d dai for ~l N o rmalprofile r for Numeclalsban en. kommer at merutgiften ved å velge den nye linje skulde bli 1,8 mill. kr. Herom uttales : «For dette r elativt lille belpp har man opnaa clcl saa væsentlige fordeler ved - foruten minste kurveradius av 250 111 istedenfor 180 m at faa en i elet hele for bedret trace og en anordning forpvrig so m holder ad gangen aapen for en fremtidig utvikling. Specielt for vasd ragsvæsenet er clesuten opnaadcl en saavel for dam arbeidets utførelse so m t rafikken til kraftstationen hel digere sidelinje, hvilke fordeler utvilso mt opveier mer utgiften.» Den del av merutgiften for den hele strekning som t: r en direk te fØ lge av utslakningen fra 180 til 250 m anslåes til 650000 kr., hvorav 180000 faller på par tiet Fossan- Bratterud, på hvilken strekn in g arbeidet er tillatt igangsatt med 2·50 m min. radi us. Hovedstyret sluttet sig i elet vesen tlige til over ingeniørens forslag og anbefalte spesielt hev ning av linjen fra Midtstigen til RØclb erg hori so ntal, men fore slog forskjellige reduksjoner, under konto planering, stasjoner, telegr af- og telefon sa mt veiomlegninger. H.V. Resu ltatet blev at eler som minste kurveradius skulcle anvend es 250 m mellem Kon gsberg og Nore og I 80 m nordenfor. Videre blev kryssningssporene forkortet til 20:) 111 og 220 m og slØifelastespo ren e forandret til buttspor') likeso m en ele! planlagte ove r- og under ganger forandrecles ti l planoverganger og aclministrasjons fijd1n.7-jE.am_y~ r __ 4 _,. __ 1 procenten reclusertes fra I 6 til 15. M ed disse reduk sjoner og utgiftene ti l elet rullende materiell tillagt med I C -,.- V""/ 1 · 's~ ] mill. kr. blev _ove rslagssummen 32 34 1 300 kr., hvortil ~ ~T-- 7 - · - imidlertid Hovedstyret gjorde et tillegg av hensyn t il ~ • 0-5 " ~l!)_ærin_9'. inJy_r. <, dagens konjunkturer» av 2 160 00'.) kr. all.;;a tils. 34,5 mi ll. kr. I proposisjon av 5. ap ril 192 1 stryker imid - ,, ~-·__ : -- 3:. --::;:-~ ~-l~~l_l :::.:- -- lertid departementet - statsråd Middel/han - dette kon /.o , ., k- - - n/ndlS,o- - - - 1 jt111kturtillegg og opfprer elet ende lige overslagsbelpp .111051< med ca . 32,6 mill. kr. ' ) På g runn av erfaringer under den midlertidige drift er en del av disse senere blitt sl9jjfespor. 10 TEKNISK UKEBLAD sluttet han sin tale. - Komitee ns munner var naturlig vis lukket, men av de mange lyse og ve nlige ansikter fikk de fl es te nok atter håp om ba ne. - På dette tids punkt va r der til arbeidsdri ften medgått ve l 3 mi ll. kr. og linjen va r på forskj ellige stede r synbar. Fra ve idi nektØ ren fo relå 4 alte rnative overslag for ve iens utbedring l ydende på 11 ,5, 6,0, 4,5 og 3,0 mill. kr. U nder sakens be handling i komitee n innlfjp de n be bu dede sk rivelse fra Vassdragvesenets hovedstyre, hvo ri refe reres en uttalelse fra fossedirektøren, so m konkluderer med, «at en land eveislinje gj enn em Rukkeda len fremstiller sig so m en fo r anlegget fu llt forsvarli g og i Økonomisk hensee nd e mege t fo rdelaktig rute se lvom det medaies at en j ern baneforbindelse til havneby vi l v.ære heldig for fremt1 d1~e utvidelse r og drift.» Hovedsty ret anse r 11111dl ert1d «Jernbanens bygning avgj ort med tidligere beslutninge r og tillegge r alene den foreli Dertil kommer ikke så lite stykkgo ds. Med de fleste tog ful gte en 111 kl. perso nvogn , og m an hadde denne rege lm e~ sig godt besatt. Man ha hvilken mening man enn vil onr automobi lenes fremtidsmuligheter på vore landeveier, så m å det dog være kl art at det vilde vært et m ere enn dristig eksperiment under herværende forhold å forkaste det kjente og sikre transportmiddel som jernbanen er, særlig hvor det gjelder enkelte store, tunge, ømtå li ge og verdifulle maskindeler, og velge den ialfall hertillands under li gnende forhold uprøvede landeveistransport med biler. Og er der begått en feil ved beslutningen om Numedalsba nens anlegg, m å det være den a t beslutningen ikke blev tatt så betids at banen kunde gjøre nytte under hele Noreanleggets bygning. Linjen Sei steigen parcel Fossan -Bra tlerucl. grener so m før nevnt ut fra Kongsberg stasjon på Låge ns østside, passerer ved den kj ente Lia tømmerhengsle, hvor alt til undersøke:se. T errenget frem t il Svene, stp. ca. km 16, er lett tømmer fra Numedal sorteres, et mindre fjellparti i tre 250 m jordterreng. S:ra ks søndenfor pas, eres Grettefoss, hvor der kurver, videre med ondulasjoner på fr a 5 til 9 °loo over pent nu er under O)førelsc en ny ho·1 edveibro til erstutning for lende frem til Pikerfoss , hvor linjen er lagt godt inn på moen for den provisoriske bro ved Svenesund. Veien før.:s på bro å skaffe plass mell em elven og jernbanelinjen til et pro;ektert over linjen -som her li ;sge r i en større jordskjærin ~ i 250 111 fabrikkanlegg med kraft (ca . 5000 HK) fra den straks nor kurve og videre no.·Jover forbi stasjonen o.:; Svene anne'. Brohaug je rnb,in e• og veibro. har pl anl ag t. Nu sne vrer dalen sig sa mmen og man komm er li gge r nu fo r det mes te over dyrkede jorder - over et over inn i det før omtalte kos tbare fj ellparti " Fossan - Bratterud ", svø mm et parti i en 700 111 lang 250 111 kurve- tildels like inn på hv or linjen slynge r sig fr a kurve til kurve - fl ere på 250 111 - bebygge lse n (H ovgård ene), passe rer Nese vjen på en vel 10 3 med 11 ,7 °;00 maks. stignin g og gjen nem 4 tun ler, hv orav den 111 høi fyllin g på mell em 30 000 a 40 000 rr. sten og jord lengs te på 230 111 0 6 Hell ei:;å rd ene passeres. Ved ca. km 41,5 er med kulvert på pelefundament, og når ved ca. km 48 fr em til Djupdal stasjon, i hvis nærhet hovedveien på Ulvik bro over Rollag stp. hv or bro over til ves tsiden er projektert vid ere i en trang slukt føres over t il vestsid en av Låge n. Her snev rer fint lend e til Tråe n hpl. , ca. km 5 1,5, 205 111 o. h. i hvis nærhet dalen sig ytterli ge re inn fo r atter å utvid e sig ve d Bratterud , li gge r pres tegå rden og Roll ag ga ml e kirke, der fr emdel es be hvo r man får utsikt over Rotl agbygden med den vakre " Berg nyttes . Vann standsforskj ell en i "Bergsj øe n" kan gå op i like sjø" , der i flo mtid en oversvømm er store lav tligge nd e strek til ca. 10 111 . Nu sti ge r linjen gjenn em en ny inn snevring nin ge r. Linjen - på kote 205, 43 111 ove r Kongs berg st. - li gge nde i skrånin gen mot elven , gru smæler og noget fj ell, og passerer ve d Brohaug Lågen på en fagverkbro med 65 111 spv. kombinert med en bygdeveibro, so m Roll ag kommune (ordfører Hauge jorden ) ben yttet den gun sti ge anledning til å skaff e sig forh old svi s billi g. Der hadde fo r fler e år siden vært en ve ib ro av tre på dette sted , men den hadd e flommen tatt og der var istedet blitt ferges ted straks ovenfor, som kos tet kommunen ikke så li te, og so m nu har kunnet sløif es . Elvebunnen bes tår av grus og sand iblandet større og mindre sten. Pelin g ialfa ll me d trepeler lot sig vanskeli g utføre og eft er nøie undersø kelse av grunnen bes temte man sig fo r i en fa ngdam av ned rammede I-+ jern med to rammer av tøm mer og sp untplanker å grave ned til 2 111 under lavvann og li tt mere un de r terrenget og støpe et maks. 2,2 111 tykt betongfund ament. Vanskeli gheten lå i sp un tin ge n, men ve d å hakk e og grave under spuntvegg pl ank ene og ramme en for en og partivis samtidig med krafti g pumping kom man ned, og støpninge n kunde fo regå, det underste lag under vann , det øvre tykk ere Funda mentstø pning. Brohaug bro. tørt. Det blev et ga nske stort basseng da den samlede leng- T E K N I S K U .K E 8 L A D 13 L/00./00/2 - .1/30.12 ~ 100./(J(J.1/2 -- Jf.Iaa/e.5/ok 2,617'. 0 .ff'O /00 ZOO Cm. -//60./2 .r /30. /30. 12 "",1(). 80.12 3.Sm. Tverrsnitt av Brohaug bro. de av front og vingemurer, der er murt i ett, er 50m på østsiden punkter er anbragt tverrbærere, som stikker gjennem og litt kortere på vestsiden. Bredden på midten var 5 m vertikalene og er oplagt på cylindriske lagere i disse, og ved endene 2 m. Man hadde et go dt stenbrudd ca. 2 På indre si de av bærev,eggen er tverrbærerne ved flatt km søndenfor, så murverket er blitt både solid og pent. jern sstag og bolter forbundet med bærere, som li gger Fundamenteringsarbeidet påbegyntes i november 1922 og under de 2 broer (3 hovedbæ revegger). Di sse bærere karrene stod ferdigmurt i april 1924. Angående den spe fo rbinder veibrobæreveggens undergurt, hvor man har sielle anordning av kombinasjonen med veibroen meddeles en lignende lageranordning som for tverrbærerne, med 8 følgende: ) østre (hØire) undergurt av jernbanebroen, hvor man har Jernbanebroen er av den va nlige type (halvparabel bolteforbindelse system, lukket bro) og frembyr intet særl ig av nyhete ns Broens forhold under belastning er fplgende: En interesse. Veibroen er derimot bygget efter et prinsipp, belastning på veibanen vil overføres som trykk gjen som - såvidt vites - ikke tidligere er kommet til nem tverrbærerens lager til bæreveggen, mens det anvendelse. moment som belastningen utøver på tverrbæreren, mot Som man ser av tve rrsnittet består veibroens bærende virkes av de førnevnte flattj e rn stag, idet disse få r system kun av en bærevegg, som står i 1,2 m avstand s trekk og overfører dette til den underli ggende bærer, fra jernbanebroens vestre (venstre) bærevegg. Overgurten ~o m derved vil Øve et opadrettet trykk såvel på vei er i hvert knutepunkt forbundet med je rnbanebroen ved broen som på jernbanebroen. Det opadrettede trykk bevegeli ge ledd, der bestå r av kanaljern, som med bolter er festet til g urtene. Ved bæ reveggens nedre knute- på jernbanebroen vil ved ubelastet veibro væ re ca. 0,3 tonn i hvert knutepunkt. B) Efterstående data a ng. jernoverbygningen skyldes Det vil videre sees at de 2 broer har a nl edning til å Statsbanenes brokontor. bevege sig vertik alt uavhengig av hinannen, uten at 14 TEKNISK UKEBLAD en fl ott stenbuebro over til østsiden av Lågen, hvor den li g ge r til henimot Rødberg. Høit og fritt oppe i den bratte li ovenfor stasjonen li gger Veggli a nneks kirke. Møkstufossen buldrer like ved og i nord har ma n den imponerende Skagsås. Det er vakkert i Veggli, men ma n m å litt tilværs for å se det. Nu er det forbi med det billi ge terreng. Fjell og bratte s krali er ha r man like til R ødberg, kun avbrudt av en kor tere strekning ved Nore kirke med lett terreng. Lågen går i stryk til ca. km 65, hvor Kjerre hlpl. li gger på en fin liten slette, og som elv en må også linjen stige - med 12 a 12,3 °loo• Stasjo nsbebyggelsen her er rummeli gere enn trafikken til sier, men var nød vendig for under a nl egget å skaffe husrum fo r 3 fa milj er og avdelingskontoret. Eft er at delet m ell em Roll ag og Nore er passert ved km Utsikt fra /\løkstu bro til Skags:1sen. 67, nåes ved ca. km 68,5 Kravik/jorden, 263 m o. h., hvor " Gjeiteryggen"s bratte styrtninger med ras-urer har tvunget eie r opstå r brytninge r ved forskj elli g nedbpinin g av de linjen inn i tunnel, anleggets lengste på 600 m. Vel ut av 2 broer ved den fo rskjelli ga rtede belastnin g. denne og en stra ks nordenfor li ggende tunnel på ca. 250 m B robanen blir av bæreveggen d elt i to, således at kommer man frem på Sundegå rdenes flate jorder, hvor man på utsiden av denn~ ha r en kj ø rebane 2;6 m bred l Av jo rd og ur er uttatt tils. ca. 6&5 000 m' , av fj1ell <:a . 244 000 m', av mur og stenj ette er utf~irt ca. 12 400 m' . Der finn,es 18 tunler, hvo rav den lengste er 600 m, på tils. 2 3 10 l.m. Av stikkrender op til 1 X 1,5 m er utfø rt ca. 244 000 m' , av mur og stenjete er utfø rt ca. 12 400 m'. regul eringer ca. 9 350 l.m, av g røfter i jo rd og fj ell ca. 6] 600 l.m . Av drenerin g er utført fo r 434 000 kr. Jernoverbygnin gen for samtli ge banens broer -er levert a v norske 1.ne rksteder. Overbygningen. Efter den foran omtalte arbeidsplan blev skinnelegningen drevet. Den påbegyntes 19. mai 1924 og stoppet ved km 38,84, Fossan, den 25. novbr. s. å . I 1925 pågikk den fra 20. juli til 6. novbr. og stoppet ved km 68,62, Skagsoset, og i 1926 fra 3. mai til I. august, da man nådde km 93,30, Rød berg st. Der blev lagt fra 350 til 500 111 pr. dag med fra 10 til 20 m ann. I 1927 foretokes eftergrusning og justering. - I 1924 tok man først litt grus fra Bævermoen, km 4, og stør steparten fra Gurisbråten, km 14, samt litt fra Stevning, km 22, i 1925 fra Stevning og Tråe n, ca. km 51, og i 1926 og 1927 først fra Tråen, og da dette var tømt, fra Skarpmoen, ca. km 50. På fo rskjellige strekninger i fjellterreng er uten nevneverdige meromkostninger anvendt pukkballast. Man hadde overflod av velskikket sten og kunde derved skaffe ledigbievne arbeid ere beskjeftigelse om vinteren. - Sville a ntallet er under de 7,5 m lange skinner fra 9 for de sterkeste skinner i rettlinje til 13 for de svakeste i de skarpeste kurver. Nore 700 år gaml e k i1 ke. Herv,ed og ved in nlegning av de fo ra nnevnte skinner med størr-e profil enn 25 kg ha r man, om enn disse er - Til stasjonsbygning er anvendt No re kraftanleggs han brukte, regnet at skinnegangen skulde få o mtrent samme delsbygning, der er ominnredet for øiemedet med eksped i s tyrk,e · som 30 kg skinner med den o rdinære størr,e sjonsrum m . v . i I. etasje og med beboelsesrum for stasjons svilleavstand og ha r tillatt 10 tonn a kseltrykk for lo mester og øv ri g betjening i 2. og 3. etasje. - Av ~anens 18 komotiver og 12 tonn for toakselte vogner, hvorved stasjoner og stoppesteder skal 1 (Rødberg) betjenes av sta vognenes lasteevne blir e ns med a ndr,e baner. sjonsmester, 4 av telegrafister, 6 av banefo rmenns hustruer og 7 skal være ubetjent. For togmelding m . v. er anordnet to dobbelttrådede Inngjerdingen telefonlinjer innført på samtlige stasjoner, stoppesteder og er utført efterhvert som skinnegangen førtes frem. For grin holdeplasser, likesom der på banens stolperekke er oplagt der og tømmerled - de siste kun til å åpne for t ømmerkjø en dobbelttrådet telefonlinje til Noreanl egget (nærmere be ring om vinteren og egne for denne bane - er utført efter skrevet i " Meddelels er fra Norges statsbaner", nr. 5, 1927). en ny lettere konstruksjon so m finnes beskrevet i " Medde lelse r fra Norges statsbaner", nr. I , 1927. Anleg!{sarbeidet på begyntes med et a rbeidslag på parce ll,en Fos Stasjonene san- Kombinert vei- og jernba nebro over Opdal sc lvcn ved Rødberg st. I bakgrunnen sees Norcanlegge ts rørgate og kraftstasJon. 30 juni 192'7 lyder på ca. 29,3 mill . kr. og medregnes Assistentingeniører var: Ole 0. S.em, Åge Falck distriktenes utgifter til grunn og gjerde, ca. 2, 1 mill. kr .. Yller, Eyvind Rian, Bruna Nordang, Odd M. Fiskå, blir ba nens samlete kostende pr. 30. juni 1927 ca. 3 1,4 A m e Aamodt. Midlertidig fun gerte in geniørene 0. J. mil l. kr. He rav yd er di striktene som bidrag - fo ruten Rr>rv ik, Johannes Fjalstad og Bjpmulf Ålgård. - In ge 11evn'te utgifter til grunn og gjerde - tillike et kontant niør Halvor Lunda forestod broenes montering. bidrag på ca. I, 16 mill. kr., således at det samlete Opsynsmenn var: M. Skaug t, Edv. Frp selh t , Johannes dislrktbidrag utgjør ca. 3,26 mill. kr. Sørvig, Gunstein T veit, Olaf Holmen, Lars Bjørgo, Øivind Oprinneli g var forlangt og vedtatt et distriktbidrag Brune, Einar Markussen, Ole S. Slette, Sivert S . Sneen, av 15 % av anleggets kostend e, men dette nedsattes - Oskar Larsen, Kristian Sørvig, Kristian Lund. Midler efte r a ndragende fra Numedals kommuner - av Sto r tidig fu ngerte: Harald Ruud, Olaf Hansen og Karl tinget i 1927 til 10 %. Ljøterud. Den gjennemsnittlige arb:eidsfortjen este var ved ar Fullmektiger var: Aslak T. Sunde, Johann es beidets begynnelse i 1921 kr. 2. 14 pr. time og steg til Harlem, Gerhard Lund, Anton Olsen Wierpd, Jacob kr. 2,239 pr. time i I. kvartal i te rminen 192 1/ 22. I I. Bårdsen Fjell. Midlertidi g fun gerte : Olaf Langerud og kvartal av innevære nde termin var arbedsfortjenesten Harald J. W. Houen. falt til kr. 1,536 pr. time. Foruten nevnte timefortjeneste ,Dessuten hadde man en del kontorister, material assistenter og fli segutter, så det saml,ete personale i har a rbeiderne få tt fo rsørgelsestillegg i forhold til fami den travleste tiden gikk op til ca. 50 mann. Det største li ens stø rrelse. antall a rbeidere var - pr. 15. septbr. 1923 - 856 mann. Følgende har satt li vet ti l under anlegget: Arbeider Personale. Johan M. Bø,e som den 1. mars 1926 blev klemt mellem Fora rbeidene og selve a rbeid sdriften lededes fra an en stenblokk, der raset ned fra skjærin gsskrå ningen og leggets begynnelse til 1925 av overingeniør S. A. Lund, en sten som lå nede i skj æ ringen. Ha n eft.e rlot sig der e fterfulgtes av davæ rende eldste avdelingsingeni ør hustru og 2 barn. - Arbeider Gudbrand Ravnaasen li. P . Wilse. Som avdelingsingeniører fungerte enn som den 7. juni 1926 ihje lklemtes .under en jordtralles videre E. Riege, 0. M. Guttorms.en, A. Sønsteby og tipplem, der uventet løsnet og styrtet over ham. Han W . Sandberg samt Johann-es Kvam t, den siste ved var enkemann med 3 barn. overin geni ørens kontor, videre som distriktmaterialfor * valtere M. Gulbrandsen og H. Mo e samt som distrikt kasesrer J. E. Gomitzka. Som byg ningskonduktør fun Banen å pnes for a lm indeli g trafikk av H. M. Kongen 1 gerte F. Frølich-Ellingsen. den 19 • november 1927. AAS & WAHLS BOKTRYKKERI A/ S - OSLO 1927