Numedalsbanen 1927.Pdf (3.276Mb)
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
,, -<11 . C~-t' ~ CJ ~~ . :-r b4~~ I r (7),t{'» , ~ fo, ~ . ED~fu{3H>A ~ -, .. Særtrykk av . Teknisk ukeblad nr. 46 - 1927 S.T. nr. 126 Eftertrykk forbudt ( \. ' \ . NUMEDALSBANEN Av ove rin gen iør S . A. Lund. Banens historie. M--en så begynte di skusjonen om bredt ell er smalt spor og Ha llin gdalslinj cn fikk vind i seil ene. Vå ren AILerede i 1870-å rene, efterat Kongsbergbanen den 1896 begynner den førsle «numedalske jernbanekomite» 9. november 1871 var åpnet, optok interesserte menn i sin virksomhet med telefondirektør N ielsen, Drammen, Numedal arbeidet for en bane gjennem dalen. Således som fo rm a nn og bl. a. hØifj ell sveteranen Gunnar Gara fremgår av Flesberg formannskaps bflker a t jernbane thun som medlem. Et stort jernbanemøte med 70 dele spørsmålet behandledes første g an g i a ug ust 1873 da ge rte fra 17 landkommuner og byene Kongsberg, Dram der, efter henstilling fra ordfr6 reren i Roll ag, gbr. Jens men, Holmestrand og Larvik samt innbudte represen Tråen, velges tre menn , for i et møte på Tråen sammen tante r for regjering og sto rting, handel og industri blev med utsendinger fra Rollag og No re herreder «at ind holdt i Dra mmen 19. juni 1896. Bl andt de in nbudte var sende For~lag og bestemme Udgiften paa Communerne kon gsbergenseren skogsekretær, senere foged A . Nærup ;rngaaende paatæ nkt Jernbanelini e gjennem Numedal». som på motet talte varmt for banen og forøvrig i skrift I november 1874 holdes et li gnende fell esmøte og like og ta le bå de før og sid en har henl edet opmerksomheten efter beslutter Flesberg å tegne aksjer for 34 000 daler på Norefallenes utbygning og Numedalsba nens byg i en bane fra Be rgen gjenn em Numedal på betin gelse nin g som forutsetning herfor. En vedtatt resolusjon av at !:itaten in nen 1880 beslutter å bygge banen og at gikk ut på «at Numeda lslinjen ikke ha r erholdt en full Nore og Rollag herreder tegner s ig for tilsammen stendi g og g rundi g undersøkelse» og a t den «ha r minst 66 000 daler i aksjer. I 187'6 velger Flesberg en ny likeså stor berettigelse som nogen av de øv ri ge i fo rslag komite, hvorom man imidlertid intet hører og di sse til bragte alternativer for Be rgensbanens østre del». Fore tak fra herredenes side ledet således dengang ikke til stilling herom sk ulde forebringes regjeringen. 11oget positivt resultat. Der bl ev videre nedsatt en 7-ma nns arbeidskomite. Da imidlertid a nlegg av en Bergensbane kom på tale O.enne samlet inn penger, skaffet sig teknisk assistanse i 1880-å rene vaktes nye forhå pninger om å kunne få (Rudolf Krum m. fl.) for nærmere undersrJ kel ser, men da ban,e og disse blev styrket da senere overingeniØr Tlz. disse vilde ta sin tid androg man i mai 1897 det da Lekve i 1884 foretok en befaring av hØifj ellsovergangen forsamlete storting om «at avgjørelse av linjevalget for Eidsfjord-Dagalid og videre nedover Numedal til Kongsberg, idet denne linjeretning gav den korteste og av hensyn til sneforholdene visstnok gunstigste over gang over selv e vidda. Linjen blev senere detaljutstukket og overslag m. v. avgitt av undersøkelseschefen i 1891. Banen, som var forutsatt smalsporet, fulgte Lågens dal føre gjennem Dagali la ngs sydvestsiden av Pålsbu og TunhØvdfj ord ved hvis søndre ende den gikk over på Lågens østside og fulgte denne - gjennem størstedelen av Nore hØit oppe i dalsiden - til Kongsberg. Samm e å r foretok senere undersøke lseschef overing. M. Rostad befaring av en vestligere linj e - gjennem Opdalsbygden - som avgrenet fra Lekves linj e ved Møkstubro - ca. 10 km søndenfor Kravikfjord - fulgte dennes v-estside til Nore kirke, hvor -en opstignin g med I : 75, til Fønnebufjorden i Opdal begynte. Fra Opdal midtbygd begynte så stigningen over Dagali dfjell gjen nem Djupeskar og videre vestover vidda. Der blev også, for å undgå kroken om Kongsberg, opgått linj-er fra Hokksund og Darbu over Ulland til i nærheten av Lampeland i Svene. All denne stikning styrket selvfØlgeli g de hos N urnedølene vakte forhåp ninger om bane. Man tok det imidlertid Øiensynlig med ro og ventet kun på at den modne frukt i sin tid skulde fal[.e i deres skjØd. Om en av Flesberg herredsstyre 1886 valgt komite hører man således heller intet. t ' ? ) ' 2 T E K N I s K u K E B L A D ( lo ' '-t ;;;f ....' . ~ .... ... <> <> "' r:.. 1.,, "> .... "' <() ,, .,...., ~ .,.;- '<>' '<>' .... " s:,"'' s:,' ,,_.., ,;.' ~' ~ 'I' " ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ s:, .... .,, s:, .., ,.,, .... s:, : ~ ~ ~ ~ : '6 8 ~"' ~ ~ ~ ~ ~ 8 8 ~ :;!:: ~ ~ ... "' " " ~ s:, .., s:, .., s:, .,, ..... s:, s:, ~"" ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ " >o ~ ~ ~ "':;!: ~ ... .... .., '"' "I: :g i; ~ ... .. il "' : ~ .. .. t ~ :;: ~ ~ '.it I: •=.d•5 s:,' .. .,,"', .. ..,., ...,... .. ... .,,, t,; 'ri ~-- i ...- ... ..,. ..,. ...- s,.' <,,' .,,- ..,- . oe' ·: ~ ~ ~ ~ o, ! .:t- i .._:: -, : , : ~, ~ ! .... + : , ~ i ~ : :o 1 .., :: i .... "' ' .. , .. ~! s:,-~: .,,,,.. , "" .gJ; o,' : ~~ ; s:,-: ~ ; i l ~ : "'' C>l ; ~ ! ~'[ ~! ~: ~· ~: ~i '<:) : ~ : ~i lQ! ~l "O ' <!) C) 0:: ._. ~ (!) w~ : j ca <l ~ ] g, 0::: (/) ..!::., ~ -,;i ~ LIJ ~ ,()~ t .. ~ Øl <!)~ ~ ~ lI) 0~ ;ti i ~ ~ 1 C z~ ii:; Cl) ~~ Q::; . .E; i 1 tt,i ~ l§ ~ ~ ~ t 6) o"ti' ~ '"" I ~ °' "-4 I9 i~ ~ ~ ~ - 0::: S kisseret lengdeprofil 111 . v. av r,..· umedalsbanen. Bergensbanens rb stenfj ellsk e del ikke må bli fattet iår. » D enn e inn be retning se ndes den 20. juli 1897 til Stor A ndragendet var undertegnet av 10 stortingsmenn og tinget ledsaget med en l enge re utredning og andragende saken blev utsatt. Så foretar kontraktrj r Sørensen sa m om penger til videre undersøkelse . Stortinget bevilget men med en del k omitemedlemmer linjebefaringe r, hvor også kr. 6000, og komitee n sa mler inn penge r fra kom om Sørensen og K rum den I 4. juli 1897 avgir en len munene (ca. kr. 10 300) , statens fo lk driver undersØkel-• ge re betenknin g, hvori det bl. a. uttales - --- ~e r på strekningen TunhØvd- Brobakk,en og de privat << at såfremt der sk uldc legges nogen vekt på den mer engagerte på strek ningen Brobakken- Kongsberg. - I utgift i anleggsomkostninger , som Numedalslinj en ut mai 1898 sier komitee n om resultatene av den foretatte vise r i forhold til Hallingdalslinjcn, da må man fastholde res ultatene av denne befarin g nemlig, hvorved det frem underspkelse går at linj en ved en videregående undersø kelse vil kunne «at det vestre alternati v blir ove r en million betydelig reduse res i an l eggsomkos tninger - -» og ,·idere «- - at den tidli ge re undersø kelse av Nume k r. dyrere å bygge enn det tidlige re opstukne øs tre dalslinj en -- ikke er så omh yggeli g utført som til fe llet alternati v gjenn em Numedal. Hele tilveksten av anleggs er med Hallingdalsli njen -- .» summen laller på den av staten fo retatte opstikning og be regning -- mens den privatstukne og beregnede Slutteli g anbefales at der srj kes om bidrag ti l videre del - - faller en del billi gere enn det tilsvarende undersµkelser. stykke på øs tsiden. » Resultatet av de fornyede undersø k else r sva rte nok ikke til forventningene og komitee n anså vi ss tnok sa k en tapt, men undlater dog ikke - idet den anfør er at det er tredje gang der nu fremsettes kgl. prp. om val g av Hallingdalslinj en - å sende ennu en forestillin g, som ti l og med trykkes, stilet til departementet og y tterli gere se ndt hver enkelt stortingsmann sa mt kommunenes og byenes sty rer. D en 2. juni 1898 besluttet Stortinget valget av H al lingdalslinjen og komi teen kan nedlegger sitt mandat, men anbefaler på fa llrepet dalens herredsstyrer å opta arbeide for en bredsporet tertiærbane fra Noresund eller fra F Øn neb ufjorden til Kongsberg. I H-0 4 blev der av Jernbaneundersøkelse n foretatt utstikning for en smal sporet tertiærbane fra Kongsbe rg til Nore kirke (80,4 km). D en i 1906 nedsatte annen jernhanekomile med so gnepresten til Nore, Alfred P. M. Larsen so m formann andrar i 1907 Staten om denne ba nestreknin gs ombere g ning for bredt spor og for elektrisk drilt, idet oplyses at herreder i Numedal har innkjrj pt M Økstufoss i V eggli til kraftkilde. Videre henviser komiteen til føl gende skrivelse dat. Møkstufoss i Veggli med veibroen i bakgrunnen . D. jan. I 90i7 fra bergmester L. M-einich: TEKNISK UKEBLAD 3 Utsikt fra Kleivedal vokterbolig ved Kravikfjordea . Lærer og gbr.•B. N . I-l augejorden. Sto rtingsmann, gbr. 1-! åvardsrud. «I anledning af det projekterede anlæg af en jernbane efter N umedalslaagen kan undertegnede bergmester i Komitee n mener også at det utmerkede klima vil Østen- og søndenfj eldske di strikt udta le som si n sikre overbevisnin g, at omh andl ede bane vil aabne stor be rg trekke «ma ngfoldi ge sommerg;ester» til dalen og antar verksdrift saa godt som efter hele dalen. Der kj endes at der foruten den a lmindeli ge varetransport vil bli en nemli g all erede nu en masse ertsforekomster helt fra betydeli g trafik k ikke alene med vi rk e av løvskog, hvor Hedenstad i Sandsvæ r og op til øve rst i Nore, og en på Numedal er meget rik , men også - foruten skur hel del nye forekomster vi l utvilsomt opdages i frem tiden, saasnart tra nspo rtfo rhold ene kan tilstede en regu last - med rundlast på g runn av den vanskeli ge fl øt lær drift. De r haves saaledes: nin g, der å r om a nn et omfatter 40 a 50 tu sen tylvter. I H.edenslad fl ere større forekomster af kobberh oldi g Med skr. av 11. jan. 1909 fremlegger undersøkelses svovlkis samt kobberki sskj æ rp, derhos en stor mæ ngde chefen sin t planer med overslag såvel for da mpdrift som af kvartsgange, der f95 rer sølvholdig bl yglans, zink blæ nde og kobberkis.