073 Numedalslågen 14 Grettefoss.Pdf
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
SAMLET PLAN FOR VASSDRAG BUSKERUD FYLKE VASSDRAGS RAPPORT PROSJEKT 07314 GRETTEFOSS APRIL 1984 ISBN 82~7243-232-3 FORORD Denne vassdrags rapporten er utarbeidet som en del av Samlet planarbeidet i Buskerud fylke. Rapporten redegjØr for mulig utbygging av Hvamsfoss og Grettefoss i Numedalslågen til kraftproduksjon, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventuell kraftutbygging. Kapittel 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosj~ktområdets verdi/bruk for de ulike brukerinteresser ved en eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene vil en understreke at disse er forelØpige og har skjedd ut fra en isolert vurdering av det aktuelle området. Særlig når det gjelder interessene naturvern, fri lUftsliv/vilt og kulturminner er det nØdvendig å se prosjektet i sammenheng med andre Samlet plan-prosjekter. De forelØpige konsekvensvurderingene kan bli endret når en foretar regionale vurderinger hvor alle prosjekter/vassdrag i et område sammenlignes. Buskerud Kraftverker har med brev av 1.juli 1979 sØkt om konsesjon for utbygging av Grettefoss kraftverk. Det er sØkt om konsesjon for et utbyggingsalternativ tilsvarende kap. 3 i vassdragsrapporten. I kap. 6 er det gitt en kort omtale av behandlingen av denne konsesjonssØknaden. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet plan-medarbeideren i Buskerud fylke, Anders J. Horgen. En rekke fag medarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidrags listen bakerst i rapporten. Rapporten sendes på hØring til berØrte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med hØringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Grettefoss-prosjektet i Samlet plan for vassdrag. INNHOLDSFORTEGNELSE Side: Forord Fortegnelse over kartbilag 1 GRETTEFOSS. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1 - 1 1.1 Naturgrunnlag 1 - 1 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1 - 3 2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2 - 1 .-;;. 2.0 Is og vanntemperatur 2 - 2.1. Naturvern 2 - 2.2 Friluftsliv 2 - 2 2.3 Vilt og jakt 2 - 3 2.4 Ferskvannsfisk og fiske 2 - 4 2.5 Vannforsyning 2 - 5 2.6 Vern mot forurensning 2 - 5 2.7 Kulturminnevern 2 - 5 2.8 Jordbruk og skogbruk 2 - 6 2.9 Reindrift 2 - 6 2.10 Flom- og erosjonssikring 2 - 7 2.11 Transport 2 - 7 3 VANNKRAFTPROSJEKTENE 3 - 3.1 Utbyggingsplaner 3 - 3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg 3 - 2 3.3 Vannveier 3 - 3 3.4 Kraftstasjonen 3 - 3 3.5 Anleggsveier. Tipper 3 - 4 3.6 Kompenserende tiltak 3 - 4 3.7 Innpassing i produksjonssystemet. 3 - 4 Linjetilknytning 3.8 Kostnader pr. 1 . 1 .82 3 - 5 4 VIRKNINGER AV UTBYGGING 4 - 1 4.0 Virkninger for naturmiljØet 4 - 1 4.1 Naturvern 4 - 1 4.2 Friluftsliv 4 - 2 4.3 Vilt og jakt 4 - 2 4.4 Ferskvannsfisk og fiske 4 - 3 4.5 Vannforsyning 4 - 3 4.6 Vern mot forurensning 4 - 4 4.7 Kulturminnevern 4 - 4 4.8 Jord og skogbruk 4 - 5 4.9 Reindrift 4 - 5 4.10 Flom - og erosjonssikring 4 - 5 4. 11 Transport 4 - 5 4.12 Regional Økonomi 4 - 6 5 OPPSUMMERING 5 - 1 5.0 Utbyggingsplan 5 - 5. 1 Konsekvenser ved eventuell utbygging 5 - 6 BEHANDLING AV KONSESJONSSØKNAD FOR GRETTEFOSS KRAFTVERK 6 - 1 7 KILDER Fortegnelse over kartbilag Terna KARTBILAG NR. Utbyggingsplan, kart 3.1. - 3.3 Lengdeprofil 3 - 4 Bosetting/kommunegrenser * Naturvern 2 Friluftsliv 3 * Vilt og jakt 4 Ferskvannfisk og fiske 5 Vannforsyning 6 Vern mot forurensing 7 Kulturminnevern 8. Landbruk/reindrift Flom- og erosjonssikring 9 Transport Is/vanntemperatur/klima 10 * For denne/disse interessene er det ikke utarbeidet ternakart. Alle bilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene 3.1 - 3.4. som fØlger etter kapittel 3. 1-1 1. GRETTEFOSS. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1.1.1. Beliggenhet Grettefoss kraftverk vil omfatte fallene i Hvamsfoss, ca 6 km ovenfor Pikerfoss Kraftverk, Grettefoss som ligger ved Svene tettsted, Sanbækstrykene mellom Svene og Lampeland og Toskjestrykene som befinner seg like ovenfor Lampeland tettsted. Kraftverket er planlagt utbygd ved Hvamsfoss, med en heving av vannstanden på ca. 5,8 m, tilsvarende overvann Toskjestrykene. Den berØrte elvestrekningen har en lengde på 17,2 km. 1.1.2. Geologi Berggrunnsgeologi Berggrunnen tilhØrer grunnfjellet og består hovedsakelig av sure og tungt forvitrelige bergarter. Langs den aktuelle elvestrekningen er gneisbergarter dominerende, men andre bergarter forekommer, som granitt, diorittiske bergarter og hyperitt nord. Hyperitt er mUligens noe rikere på næringssalter enn de Øvrige. Geomorfologi - storformer Numedalslågen er Norges tredje lengste elv og har sine kilder på Hardangervidda. Mellom Veggli og Kongsberg renner elva gjennom dalen med et slakt fall, og med lange stilleflytende partier. På strekningen fra Lampeland til Pikerfoss forekommer imidlertid flere stryk og små fossestrekninger. Kvartærgeologi På den aktuelle strekningen består lØsmassene mest avelveavsatt sand og av grus og stein, avsatt av breelver. Langs elva er det også lengre partier med fjell i dagen og vei og jernbanefyllinger av grov stein. I hØyere nivåer finnes moreneavsetninger av vekslende mektighet. Marin grense ved Kongsberg er ca. 176 moh. Den såkalte Numedalsfjorden regnes å ha strukket seg nord til Pikerfoss, men ikke så langt nord som til Lampeland-Grettefoss-området. Det er således ikke kjent at det er funnet lØsmasser avsatt i hav her. På strekningen mellom Grettefoss og Hvamsfoss er det påvist tre steder hvor det er erosjonsskader av betydning i elvebredden. Dette er på vestsida av Øya sØr for Grettefoss, sØr for Gåsum og ved Øygarden. Nord for Grettefoss finnes også en del erosjonshakk og sig i skråningene, mest ved Toskje. 1.1.3. Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Klima Området er preget av innlandsklima. Klimaet kan til en viss grad beskrives av de meteorologiske stasjonen i Lyngdal i Numedal, ca. 15 1-2 nord for Svene. I et normalår må man regne med ca. 800 mm nedbØr. Videre må man regne med ca. 60 dØgn med minimumstemperaturer under -10 grader C. Hydrologiske forhold Numedalslågen har et nedbØffelt ved Hvamsfoss på 4029 km.2 Midlere årsayløp er på 2680 mill m og midlere vannfØring er på 81 m jsek. Største flom er oppgitt til 1450 m3 jsek. Ved tidligere kraftutbygging i Numedalslågen overfor Grettefoss er det utbygd reguleringsmagasiner med en samlet kapasitet på 936 mill m. Dette gir 35 % magasin ved Hvamsfoss. Limnologiske forhold Det er siden 1977 gjennomfØrt overvåkningsundersØkelser i Numedalslågen. UndersØkelsene har omfattet innsjØene FØnnebØfjord, Norefjord og Kravikfjord samt en rekke elvestasjoner fra Uvdal i nord til Bommestad ved Larvik i sør. På bakgrunn av de kjemiske og biologiske undersØkelsene må de tre innsjØene kunne sies å være i Økologisk likevekt og bærer således lite preg av forurensningstilfØrsler fra menneskelig aktivitet. Elvestasjonene oppstrøms Kongsberg har lave konsentrasjoner av næringssalter og et naturlig sammensatt begroingssamfunn, slik at denne elvestrekningen må kunne sies å være i Økologisk likevekt. Ved Pikerfoss nedstrØms Svene er vannmassene noe forurenset med tarmbakterier, noe som sannsynligvis skyldes kloakkutslipp fra dette tettstedet. 1.1.4. Vegetasjon De geologiske forholdene preger vegetasjonen i feltet. Dalsidene er kledd med nøysom gran- og furuskog med lyng og moser i bunnen. På de flate elveslettene dominerer hØystammet rØsslyng-skinntrytefuruskog. Langs elvebreddene er innslaget av lØvtrær stort, som bjØrk, osp, or og selje. Området inneholder partier med dyrka mark. 1.1.5. Arealfordeling Kraftutbyggingsprosjektet befinner seg i sin helhet innenfor Flesberg kommune. Den etterfØlgende tabell gir en oversikt over arealfordelingen i denne kommunen. Tabell 1.1 Arealfordeling i Flesberg kommune, km2 Totalt areal 560,2 Landareal 539,8 Ferskvann 20,4 Jordbruksareal 14,0 Skog 312,0 Fjell, impediment og annet areal 213,8 1-3 1.2. Samfunn og samfunnsutvikling 1.2.1. Befolkning, sysselsetting og kommunikasjon Til det felles dagpendlingsområdet for Grettefoss kraftverk regnes kommunene Kongsberg, Sigdal, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. Disse kommunene blir i det etterfØlgende betegnet som regionen. Samtlige kommuner i regionen befinner seg i Buskerud fylke. Tabell 1.2 Utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, til utgangen av året Ar Kongsberg Sigdal Øvre Eiker Flesberg Rollag Regionen ---------------------------------------------------------------------- 1900 10517 3785 7739 2164 1394 25599 1946 13359 4076 11011 2362 1546 32354 1970 18417 3752 13311 2125 1356 38961 1980 20545 3843 13795 2554 1454 42191 1982 20621 3819 13899 2600 1490 42429 Kilde: SSB. Tabell 1.3 Naturlig tilvekst, flytting og samlet tilvekst i %, gjennomsnitt for årene 1980 - 1982 Kongsberg Sigdal Øvre Flesberg Rollag Fylket Eiker Naturlig 0,3 -0,3 0-,2 -0,1 -0,1 O.l tilvekst Netto flytting -0,1 0,3 0,2 0,9 1,5 0,6 Samlet tilvekst 0,2 -0,1 0,4 0,9 1,5 0,6 -------------------------------------------------------------------- Kilde: SSB. Kongsberg kommune har i de siste årene registrert en viss fraflytting, men på grunn av sterk befolkningsvekst i lØpet av den foregående periode på 10 - 20 år er det en gunstig sammensetning av befolkningen og fØlgelig en naturlig tilvekst som gjør at det fortsatt blir en Økning i folketallet. De Øvrige kommunene i Numedal har nærmest fulgt den motsatte utviklingstendens, og har nå en negativ, naturlig tilvekst, men ganske betydelig tilflytting. Industrireising i disse kommunene er sannsynligvis en del av årsaken, men det er trolig også en Økende tendens til pendling,