SAMLET PLAN FOR VASSDRAG BUSKERUD FYLKE
VASSDRAGS RAPPORT
PROSJEKT 07314 GRETTEFOSS
APRIL 1984
ISBN 82~7243-232-3 FORORD
Denne vassdrags rapporten er utarbeidet som en del av Samlet planarbeidet i Buskerud fylke. Rapporten redegjØr for mulig utbygging av Hvamsfoss og Grettefoss i Numedalslågen til kraftproduksjon, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventuell kraftutbygging.
Kapittel 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosj~ktområdets verdi/bruk for de ulike brukerinteresser ved en eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved utbygging.
Når det gjelder konsekvensvurderingene vil en understreke at disse er forelØpige og har skjedd ut fra en isolert vurdering av det aktuelle området. Særlig når det gjelder interessene naturvern, fri lUftsliv/vilt og kulturminner er det nØdvendig å se prosjektet i sammenheng med andre Samlet plan-prosjekter.
De forelØpige konsekvensvurderingene kan bli endret når en foretar regionale vurderinger hvor alle prosjekter/vassdrag i et område sammenlignes.
Buskerud Kraftverker har med brev av 1.juli 1979 sØkt om konsesjon for utbygging av Grettefoss kraftverk. Det er sØkt om konsesjon for et utbyggingsalternativ tilsvarende kap. 3 i vassdragsrapporten. I kap. 6 er det gitt en kort omtale av behandlingen av denne konsesjonssØknaden.
Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet plan-medarbeideren i Buskerud fylke, Anders J. Horgen. En rekke fag medarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidrags listen bakerst i rapporten.
Rapporten sendes på hØring til berØrte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med hØringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Grettefoss-prosjektet i Samlet plan for vassdrag. INNHOLDSFORTEGNELSE
Side: Forord Fortegnelse over kartbilag
1 GRETTEFOSS. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1 - 1
1.1 Naturgrunnlag 1 - 1
1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1 - 3
2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2 - 1 .-;;. 2.0 Is og vanntemperatur 2 - 2.1. Naturvern 2 - 2.2 Friluftsliv 2 - 2
2.3 Vilt og jakt 2 - 3
2.4 Ferskvannsfisk og fiske 2 - 4
2.5 Vannforsyning 2 - 5 2.6 Vern mot forurensning 2 - 5
2.7 Kulturminnevern 2 - 5
2.8 Jordbruk og skogbruk 2 - 6
2.9 Reindrift 2 - 6
2.10 Flom- og erosjonssikring 2 - 7
2.11 Transport 2 - 7
3 VANNKRAFTPROSJEKTENE 3 -
3.1 Utbyggingsplaner 3 -
3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg 3 - 2
3.3 Vannveier 3 - 3
3.4 Kraftstasjonen 3 - 3
3.5 Anleggsveier. Tipper 3 - 4 3.6 Kompenserende tiltak 3 - 4
3.7 Innpassing i produksjonssystemet. 3 - 4 Linjetilknytning 3.8 Kostnader pr. 1 . 1 .82 3 - 5
4 VIRKNINGER AV UTBYGGING 4 - 1
4.0 Virkninger for naturmiljØet 4 - 1
4.1 Naturvern 4 - 1
4.2 Friluftsliv 4 - 2
4.3 Vilt og jakt 4 - 2
4.4 Ferskvannsfisk og fiske 4 - 3
4.5 Vannforsyning 4 - 3
4.6 Vern mot forurensning 4 - 4
4.7 Kulturminnevern 4 - 4
4.8 Jord og skogbruk 4 - 5
4.9 Reindrift 4 - 5
4.10 Flom - og erosjonssikring 4 - 5
4. 11 Transport 4 - 5
4.12 Regional Økonomi 4 - 6
5 OPPSUMMERING 5 - 1
5.0 Utbyggingsplan 5 -
5. 1 Konsekvenser ved eventuell utbygging 5 -
6 BEHANDLING AV KONSESJONSSØKNAD FOR GRETTEFOSS KRAFTVERK 6 - 1
7 KILDER Fortegnelse over kartbilag
Terna KARTBILAG NR.
Utbyggingsplan, kart 3.1. - 3.3
Lengdeprofil 3 - 4
Bosetting/kommunegrenser
* Naturvern 2
Friluftsliv 3
* Vilt og jakt 4
Ferskvannfisk og fiske 5
Vannforsyning 6
Vern mot forurensing 7
Kulturminnevern 8.
Landbruk/reindrift
Flom- og erosjonssikring 9
Transport
Is/vanntemperatur/klima 10
* For denne/disse interessene er det ikke utarbeidet ternakart.
Alle bilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene 3.1 - 3.4. som fØlger etter kapittel 3. 1-1
1. GRETTEFOSS. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN
1.1 Naturgrunnlag
1.1.1. Beliggenhet
Grettefoss kraftverk vil omfatte fallene i Hvamsfoss, ca 6 km ovenfor Pikerfoss Kraftverk, Grettefoss som ligger ved Svene tettsted, Sanbækstrykene mellom Svene og Lampeland og Toskjestrykene som befinner seg like ovenfor Lampeland tettsted. Kraftverket er planlagt utbygd ved Hvamsfoss, med en heving av vannstanden på ca. 5,8 m, tilsvarende overvann Toskjestrykene. Den berØrte elvestrekningen har en lengde på 17,2 km.
1.1.2. Geologi
Berggrunnsgeologi
Berggrunnen tilhØrer grunnfjellet og består hovedsakelig av sure og tungt forvitrelige bergarter. Langs den aktuelle elvestrekningen er gneisbergarter dominerende, men andre bergarter forekommer, som granitt, diorittiske bergarter og hyperitt nord. Hyperitt er mUligens noe rikere på næringssalter enn de Øvrige.
Geomorfologi - storformer
Numedalslågen er Norges tredje lengste elv og har sine kilder på Hardangervidda. Mellom Veggli og Kongsberg renner elva gjennom dalen med et slakt fall, og med lange stilleflytende partier. På strekningen fra Lampeland til Pikerfoss forekommer imidlertid flere stryk og små fossestrekninger.
Kvartærgeologi
På den aktuelle strekningen består lØsmassene mest avelveavsatt sand og av grus og stein, avsatt av breelver. Langs elva er det også lengre partier med fjell i dagen og vei og jernbanefyllinger av grov stein. I hØyere nivåer finnes moreneavsetninger av vekslende mektighet. Marin grense ved Kongsberg er ca. 176 moh. Den såkalte Numedalsfjorden regnes å ha strukket seg nord til Pikerfoss, men ikke så langt nord som til Lampeland-Grettefoss-området. Det er således ikke kjent at det er funnet lØsmasser avsatt i hav her.
På strekningen mellom Grettefoss og Hvamsfoss er det påvist tre steder hvor det er erosjonsskader av betydning i elvebredden. Dette er på vestsida av Øya sØr for Grettefoss, sØr for Gåsum og ved Øygarden. Nord for Grettefoss finnes også en del erosjonshakk og sig i skråningene, mest ved Toskje.
1.1.3. Klima, hydrologiske og limnologiske forhold
Klima
Området er preget av innlandsklima. Klimaet kan til en viss grad beskrives av de meteorologiske stasjonen i Lyngdal i Numedal, ca. 15 1-2
nord for Svene. I et normalår må man regne med ca. 800 mm nedbØr. Videre må man regne med ca. 60 dØgn med minimumstemperaturer under -10 grader C.
Hydrologiske forhold
Numedalslågen har et nedbØffelt ved Hvamsfoss på 4029 km.2 Midlere årsayløp er på 2680 mill m og midlere vannfØring er på 81 m jsek. Største flom er oppgitt til 1450 m3 jsek. Ved tidligere kraftutbygging i Numedalslågen overfor Grettefoss er det utbygd reguleringsmagasiner med en samlet kapasitet på 936 mill m. Dette gir 35 % magasin ved Hvamsfoss.
Limnologiske forhold
Det er siden 1977 gjennomfØrt overvåkningsundersØkelser i Numedalslågen. UndersØkelsene har omfattet innsjØene FØnnebØfjord, Norefjord og Kravikfjord samt en rekke elvestasjoner fra Uvdal i nord til Bommestad ved Larvik i sør. På bakgrunn av de kjemiske og biologiske undersØkelsene må de tre innsjØene kunne sies å være i Økologisk likevekt og bærer således lite preg av forurensningstilfØrsler fra menneskelig aktivitet.
Elvestasjonene oppstrøms Kongsberg har lave konsentrasjoner av næringssalter og et naturlig sammensatt begroingssamfunn, slik at denne elvestrekningen må kunne sies å være i Økologisk likevekt. Ved Pikerfoss nedstrØms Svene er vannmassene noe forurenset med tarmbakterier, noe som sannsynligvis skyldes kloakkutslipp fra dette tettstedet.
1.1.4. Vegetasjon
De geologiske forholdene preger vegetasjonen i feltet. Dalsidene er kledd med nøysom gran- og furuskog med lyng og moser i bunnen. På de flate elveslettene dominerer hØystammet rØsslyng-skinntrytefuruskog. Langs elvebreddene er innslaget av lØvtrær stort, som bjØrk, osp, or og selje. Området inneholder partier med dyrka mark.
1.1.5. Arealfordeling
Kraftutbyggingsprosjektet befinner seg i sin helhet innenfor Flesberg kommune. Den etterfØlgende tabell gir en oversikt over arealfordelingen i denne kommunen.
Tabell 1.1 Arealfordeling i Flesberg kommune, km2
Totalt areal 560,2
Landareal 539,8 Ferskvann 20,4 Jordbruksareal 14,0 Skog 312,0 Fjell, impediment og annet areal 213,8 1-3
1.2. Samfunn og samfunnsutvikling
1.2.1. Befolkning, sysselsetting og kommunikasjon
Til det felles dagpendlingsområdet for Grettefoss kraftverk regnes kommunene Kongsberg, Sigdal, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. Disse kommunene blir i det etterfØlgende betegnet som regionen. Samtlige kommuner i regionen befinner seg i Buskerud fylke.
Tabell 1.2 Utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, til utgangen av året
Ar Kongsberg Sigdal Øvre Eiker Flesberg Rollag Regionen ------1900 10517 3785 7739 2164 1394 25599 1946 13359 4076 11011 2362 1546 32354 1970 18417 3752 13311 2125 1356 38961 1980 20545 3843 13795 2554 1454 42191 1982 20621 3819 13899 2600 1490 42429
Kilde: SSB.
Tabell 1.3 Naturlig tilvekst, flytting og samlet tilvekst i %, gjennomsnitt for årene 1980 - 1982
Kongsberg Sigdal Øvre Flesberg Rollag Fylket Eiker
Naturlig 0,3 -0,3 0-,2 -0,1 -0,1 O.l tilvekst
Netto flytting -0,1 0,3 0,2 0,9 1,5 0,6
Samlet tilvekst 0,2 -0,1 0,4 0,9 1,5 0,6 ------Kilde: SSB.
Kongsberg kommune har i de siste årene registrert en viss fraflytting, men på grunn av sterk befolkningsvekst i lØpet av den foregående periode på 10 - 20 år er det en gunstig sammensetning av befolkningen og fØlgelig en naturlig tilvekst som gjør at det fortsatt blir en Økning i folketallet. De Øvrige kommunene i Numedal har nærmest fulgt den motsatte utviklingstendens, og har nå en negativ, naturlig tilvekst, men ganske betydelig tilflytting. Industrireising i disse kommunene er sannsynligvis en del av årsaken, men det er trolig også en Økende tendens til pendling, i fØrste rekke til Kongsberg. Sigdal kommune har mindre flytting, og totalt sett tilbakegang i folketallet i lØpet av de siste to årene. 1-4
Tabell 1.4 Folketallet i kommunene pr. 31.12.82 og framskriving av folketallet, fordelt på aldersklasser. Beregnet etter naturlig tilvekst pluss flytting ut fra flyttetendensen siste 3 år
1982 1990 2000
0- 16- 0- 16- 0- 16- Kommune Tot. 15 66 67+ Tot. 15 66 67+ Tot. 15 66 67+
Kongsberg 20621 23 65 12 215'86 20 66 14 22254 19 68 13 Sigdal 3819 22 61 17 3898 19 63 18 3939 21 63 17 Øvre Eiker 13899 22 64 14 14063 19 65 16 14277 19 66 15 Flesberg 2600 23 61 16 2855 21 65 13 3140 23 66 Il Rollag 1490 21 60 18 1667 21 63 16 1827 21 67 12 Nore og Uvdal 2946 21 61 17 2773 19 62 19 2650 20 61 19
Regionen 42429 22 64 14 44069 20 66 15 45437 20 67 14
Fylket 217348 22 64 14 223080 19 66 15 229060 19 67 14 Kilde: SSB.
I regionen er det en større by og tilsammen fem tettsteder når en holder seg til oppgaver fra SSB's folke- og boligtellinger. I henhold til disse opplysningene bor omtrent halvparten av befolkningen i -spredt bebyggelse. I kommunal sammenheng vil en imidlertid regne med adskillig flere tettsteder, tilsammen i de fem kommunene er det tale om 16 - 18 tettsteder i tillegg til Kongsberg by. De mindre kommunene har sine kommuneadministrasjoner i henholdsvis Prestfoss, Hokksund, Lampeland og Rollag. Med unntak av Øvre Eiker bor stØrstedelen av befolkningen i disse kommunene i spredt bebyggelse. Kommunikasjonene er gode i området, med riksveg og jernbane gjennom Kongsberg og Numedal. Det er videre gode tverrforbindelser til nabokommunene i Buskerud og Telemark.
1.2.2. Næringsliv og sysselsetting
Tabell l.S. Yrkesaktive menn og kvinner, 16 år og over, 1980 (og 1970)
Kommune Menn Kvinner Totalt
Kongsberg 5473 (5367) 3190 (2233) 8663 (7600) Sigdal 1078 (1164) 547 ( 482) 1625 (1646) Øvre Eiker 3507 (3827) 1910 ( 1401 ) 5417 (5228) Flesberg 673 ( 664) 360 ( 271) 1033 ( 935) Rollag 375 ( 392) 203 ( 149) 578 ( 541) ----~------~------Regionen 11106(11414) 6210 (4536) 17316 (15950)
Fylket 55069 (57714) 32429 (24561) 87498 (82275) Kilde: SSB. 1-5
Tabell 1. 6. Yrkesaktive, prosentvis fordeling i næringsgrupper, 1980 (og 1970)
Kommune Primær- Bergv. Bygg/ Vareh. Transp. Off/priv næring indust. anlegg m.m. tjeneste ------Kongsberg 4 ( 7 ) 41 (41) 7 ( 7 ) 11 ( Il) 6 ( 6 ) 31 (25) Sigdal 19 (37) 33 (22) 15 (14) 5 ( 5 ) 7 ( 6 ) 20 (14) Øvre Eiker 7 ( 12 ) 29 (38) 11 ( 10) 13 ( 1 1 ) 8 ( 9 ) 31 ( 17) Flesberg 16 (37) 29 (19) 11 ( 9 ) 7 ( 6 ) 9 (lO) 27 (17) Rollag 22 (45) 26 ( 5 ) 12 ('16 ) 7 ( 5 ) 6 ( 8 ) 27 (20)
Regionen 8 (15) 35 (36) 9 ( 9) 11 (10) 7 (7) 30 (21)
Fylket 6 (11) 28 (34) 10 (9) 14 (13) 8 (9) 33 (22)
Kilde: Folke- og boligtellingene 1970 og 1980, SSB.
Tabell 1.7. Arbeidskraftregnskap for kommunene. Alle tall for 1980
Øvre Kongsberg Sigdal Eiker Flesberg Rollag
Tilbud arb. kraft 8731 1635 5486 1035 579 - ArbeidslØshet 68 10 69 2 l Sysselsatte bo- satt i kommunen 8663 1625 5417 1033 578 - utpendling 599 240 2078 351 107 + innpendling 1422 61 745 117 45 Ettersp.arb.kraft 9486 1446 4084 799 516
Kilde: Folke- og bOligtellinga 1980, SSB.
ArbeidslØsheten har som kjent hatt en kraftig Økning i lØpet av de siste årene og dette har også fått utslag i disse kommunene.
Tabell 1.8. Arbeidsledige i kommunene pr. l. januar 1984 Øvre Kongsberg Sigdal Eiker Flesberg Rollag ------Arbeidsledige 381 51 184 25 9 % ledige av arbeidsstyrken 4,2 3,1 3,8 2,3 1,5
Kilde: Fylkesarbeidskontoret i Buskerud
Det går fram av tabell 1.6 at en forholdsvis stor del av den yrkes aktive befolkning i de mindre kommunene i regionen er tilknyttet primærnæringene, jord - og skogbruk. For hele regionen har en fØlgende samletall for primærnæringene: 1-6
Totalt jordbruksareal er 143680 da. Av dette er ca 95 prosent full dyrket. Gjennomsnittlig bruksstØrrelse er ca. 74 da. 27 prosent av brukene har mer enn 100 da jordbruksareal. 47 prosent av eiendommene har mindre enn 250 da produktivt skogareal mens 19 prosent har mer enn 1000 da skogareal.
Tabell 1.9. Andel av familiens nettoinntekt som kommer fra bruket i %
- Id 10 - 49 50 - 89 90+
Antall bruk: 1922 624 557 286 455
Kilde: Landbrukstellinga 1979.
Det går fram av tabellen at bare ca. 1/3 av brukene gir en netto inntekt på mer enn 50 % av familiens inntekt. De aller fleste av gårdbrukerne og deres familier er fØlgelig avhengig av arbeid utenfor gårdsbruket.
1.2.3. Kommunale ressurser Tabell 1.10 Kommuneregnskaper 1981
Øvre Kongsberg Sigdal Eiker Flesberg Rollag Fylket
- Folketall 20703 3841 13767 2572 1474 215983 31.12.81 Skatter og alm.avgift 4754 4179 4333 4056 4985 4745 Skatteutjamn. O 391 O 739 1221 60 Overf. til undervisn. 491 1032 660 1183 1174 949 Driftsinn.* 7994 8874 6930 9515 12130 13997 Driftsutg.** 7709 8322 6425 8531 11632 3872 Utg. nybyggl nye anlegg ** 767 647 2393 1338 1086 1658 Lånegjeld 3463 2067 1993 3880 15438 Renterlavdr. i % av skatter og skatteutgj. 15 11 8 16 35 % tilskudd undervisning 36 65 45 70 65
'* Inkl. skatter, overfØringer, ekskl. kOITiTIltJllerls forretningsdrift ** Eksl. kommunens forretningsdrift Kilde: SSB
Tabell 1.10. viser at skatteinntektene pr. innbygger for de fleste av 1-7
kommunene i regionen er noe lavere enn gjennomsnittet for fylket, mens Rollag kommune har noe hØyere skatteinntekter. Denne kommunen har imidlertid det laveste folketallet i fylket, store driftsutgifer pr. innbygger og stor lånegjeld. 35 % av kommunens inntekter går med til å betale avdrag og renter på lånegjelda. Kommunens Økonomi er anstrengt, men med de siste årenes Økning i folketallet og den forventede tilvekst fram til år 2000 ser det i hvert fatt ut til at aktiviteten i kommunen vil Øke. Kommunen. er forelØpig i stor grad avhengig av utviklingen ved Kongsberg Våpenfabrikks avdeling i Rollag, som er den eneste større industribedriften i kommunen. Rollag kommune har også en del inntekter fra tidligere kraftutbygging, ved Mykstufoss og Djupdal. 2-1
2. BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET
2.0 Is og vanntemperatur
Dagens isforhold
Numedalslågen er stort sett islagt i det aktuelle området, men delviss åpen i fossene og strykene.
2.1 Naturvern
Områdets egenart
Naturgeografisk tilhØrer området region 33 c, Buskerud og Opplands barskoger. Topografien og vegetasjonen er relativt typisk for denne regionen. Feltet utgjør et avsnitt aven av regionens hoveddalfØrer. Numedalslågen er Norges tredje lengste elv. Elva er sterkt regulert og tØrrlagte partier mellom partier med vannspeil er vanlig. Innenfor det aktuelle området går elva i flere stryk og små fossefall. Elva renner for en stor del over bart fjell på strekningen, men det finnes også betydelige sand- og grusavsetninger. Strekningen er en av få gjenværende avsnitt av Numedalslågen hvor elvelØpet er tilnærmet urørt av kraftutbygging og hvor det går i stryk og foss over en lengre strekning. Flere kraftlinjer krysser området. Hovedvei og jernbane fØlger elvebredden. Kulturlandskapet ellers består av spredt bebyggelse, med unntak av tettstedene Svene og Lampeland.
Verneverdige og interessante områder og forekomster
Ingen deler av området er verna, og det er ikke funnet spesielle verneverdige forekomster innen feltet. Selve elvestrekningen er interessant, som en del av Norges hovedvassdrag. Resten av vassdraget er gjennomregulert og dette er et av de siste gjenværende større strykpartier i Lågen.
Vurdering i regional og nasjonal sammenheng
Numedalslågen er Norges tredje største vassdrag og fØlgelig et av hovedvassdragene i regionen. Vassdraget er sterkt nyttet til kraftutbygging og de fleste fosser og stryk er utbygd. Den aktuelle strekningen er en av de få gjenværende som er relativt upåvirket av utbygging. Området har derfor' regional og muligens også nasjonal verdi.
2.2. Friluftsliv
Vurdering
Området har meget god tilgjengelighet og det er et godt utsyn fra bl.a. riksveg, fylkesveg og jernbane. Elvestrekningen har stor opplevelsesverdi som en uregulert del av et større gjennomregulert vassdrag. Viktige strykpartier er Hvamsfoss, Grettefoss, Sandbækstrykene og Toskjestrykene. Området er sterkt kulturpåvirket. Jordbruksområdene er viktige positive elementer i tilknytning til 2-2
vassdraget. Området er noe påvirket av tekniske inngrep. området nyttes i en viss grad som rasteplass og hekkeområde for andefugl, hvilket Øker opplevelsesverdien i området. Vassdraget er godt egnet for sportsfiske og kanopadling. Badelivet er tilfeldig og lokalt. P.g.a. lav temperatur er området dårlig egnet for badeliv.
Dagens bruk
Den aktuelle bruken er hovedsakelig knyttet til sportsfiske og kanopadling. Fisket har stor betydning lokalt for Flesberg, men er også viktig for befolkningen i Kongsberg og nedre deler av Buskerud. Tilsammen i Flesberg og Kongsberg sokner ca. 25000 personer til vassdraget. Sportsfiske utnyttes i en viss grad også aven feriebosetting på ca. 5000 personer i Blefjellområdet. Kano padling foregår i en viss utstrekning. Bærsanking er en viktig interesse langs vassdraget. I tilknytning til riks- og fylkesvegen finnes en del rasteplasser.
Alternative områder
Numedalslågen er et av hovedvassdragene i fylket og som sådann finnes ingen alternative områder lokalt eller regionalt.
Plansituasjonen
Flesberg kommune har utarbeidet forslag til generalplan. Planen forutsetter i hovedsak området utnyttet til landbruksformål. Planene for tettstedsutviklingen tar tilstrekkelige hensyn til friluftsinteressene knyttet til vassdraget. For Numedalslågen i sin helhet er en samlet flerbruksplan under utarbeidelse. Arbeidet styres av et eget vannbruksutvalg med Vestfold Fylkeskommune som sekretariat. I 1984 skal det gjennomfØres studier av enkelte bruksinteresser, herunder også friluftsliv.
Vurdering av områdets verdi for friluftslivet
Denne delen av Numedal skiller seg lite ut fra det som er vanlig i denne naturgeografiske regionen. Vassdraget markerer seg imidlertid som et fremtredende landskapsmessig element og sjeldenheten av frie stryk og elvestrekning gjØr området særpreget. Området er lett tilgjengelig og det er et godt utsyn fra hovedvegene/rasteplassene og fra jernbanen. Elva veksler mellom stryk og stille partier. Hvamsfoss, Grettefoss, Sandbækstrykene og Toskjestrykene er viktige for opplevelsverdien i et stort område. Elvestrekningen er ca. 19 km, og utgjØr en relativt stor del av vassdragsavsnittet mellom utlØp Djupdal kraftstasjon i Rollag og Pikerfoss kraftstasjon. Området er noe påvirket av tekniske inngrep, men dette virker bare i beskjeden grad forstyrrende på opplevelsesverdien og vassdragsavsnittet bærer fortsatt preg av å være uregulert. Sportsfiske er i dag viktigste bruk av området. Fisket har et stort potensiale og har stor betydning lokalt for Flesberg og Kongsberg og forØvrig for nedre del av Buskerud. Kanopadling foregår i en viss utstrekning. Potensialet for denne aktiviteten er stort. Området langs vassdraget er delvis nyttet til bærsanking. Feriebosettingen i området sammen med befolkningen i 2-3
Flesberg og Kongsberg utgjør ca. 30 000 mennesker.
2.3. Vilt og Jakt
Generelt
Det dyreliv en finner i områdene inntil den berØrte del av elva er både for pattedyr og fugler det en tradisjonelt finner knyttet til barskog og innmark i lavlandet på Østlandet. Disse arter kan imidlertid ikke sies å ha noen relevans i forbindelse med den planlagte utbygging. •
I direkte tilknytning til elva finnes mink. Bever kan streife etter elva. Forholdene for ender og vadere etter elva er ikke de beste. Imidlertid hekker både stokkand, kvinand, laksand og strandsnipe etter den aktuelle elvestrekning. I stryk og fossepartier finnes fossekall hele året.
Representativitet
Det aktuelle området oppfyller få av de aktuelle kriterier til at området kan sies å ha noen særlig representativ verdi.
Referanseverdi
Området har liten referanseverdi.
Produksjonsverdi
Skogområdene etter Lågen har i utgangspunktet stor produksjonsverdi for vilt, men verdien reduseres en del som fØlge av den relativt store menneskelige påvirkningen. Produksjonsverdien i tilknytning til elva er forholdsvis liten.
Bruksverdi
Det er private grunneiere som disponerer jaktretten. Det er også denne gruppen sammen med andre innenbygdsboende som i hovedsak utøver jakten. Det er ikke kortsalg i området. Jaktverdien reduseres noe av den relativt store menneskelige påvirkningen i nærområdene til elva. Viltet i området har begrenset verdi som grunnlag for faunastudier eller naturopplevelser.
Samlet verdivurdering
Samlet vurderes området til å ha middels verdi for viltet og for bruken i området. 2-4
2.4. Ferskvannsfisk og fiske
Generelt I Numedalslågen ved Grettefoss er bestanden av ørret god. FangststØrrelsen ligger vanligvis på 150 - 500 gram, men kilosfisk kan forekomme. ørreten er i vanlig god kondisjon. Større fisk (over 35 cm) har en tendens til å bli litt mager. Veksten er jevn og god fram til det sjette året. Gjeddebestanden er mindre enn Ørretbestanden, men kan være tallrik på rolige partier i elva. Gjedda kan bli mange kilo i Numedalslågen. Abbor og sik forekommer, men bestanden synes å være liten. 'Kvaliteten på gjedde, abbor og sik er fin. På elvestrekningen har ørret rikelig med gunstige gyte- og oppvekstlokaliteter, mens gjedde, abbor og sik har dårligere tilbud.
Representativitet
I vassdraget finnes ørret, sik, gjedde, abbor, ål og Ørekyte. Artssammensetningen er ganske typisk for større elver på Østlandet. Sikbestanden i Numedalslågen er imidlertid liten i forhold til i andre større elver i regionen. Vassdraget viser de typiske variasjoner når det gjelder temperatur og vannkvalitet.
Referanseverdi
Numedalslågen er gjennomregulert fra Pålsbufjord til utlØpet i sjøen. Det er omtrent bare stryk- og fossepartiene på strekningen Toskjestryken/Hvamsfoss som ikke er utbygd. I vassdraget har det vært utfØrt flere fiskeribiologiske undersØkelser. En bonitering med henblikk på å etablere en framtidig laksebestand i Numedalslågen ovenfor Hvittingfoss er også foretatt.
Produksjonsverdi
Produksjonen av fisk er god, og den gir grunnlag for utnyttelse (sportsfiske, garnfiske, rekreasjon). Tall for avkastning foreligger ikke, men vi kan regne med en avkastning på 7- 37 kg/ha/år. Av dette vil ørret utgjøre det meste. Ved å sette ut fisk, både ørret og lakseunger, kan produksjonen Økes. Dette må ses i sammenheng med de Ønsker som foreligger å utnytte større deler av Numedalslågen til lakseoppgang og smoltproduksjon.
Bruksverdi på elvestrekningen foregår det et betydelig sportfiske med stang. I tilegg er det flere grunneiere som fisker med garn. Området ligger sentralt på Østlandet, og riksveien går langs med elva. Hvis laks skulle etablere seg i denne delen av Lågen, vil bruksverdien Øke vesentlig. 2-5
2.5 Vannforsyning
I Flesberg kommune tas det vann til forsyning av tettsteder, industriomåde og aldershjem fra grunnen nær hovedvassdraget. Vannet blir ikke desinfisert eller behandlet på annen måte. De fire større grunnvannsanleggene på strekningen fra Svene til Lampeland forsyner tilsammen ca 730 personer. Det finnes trolig også en del private grunnvannsanlegg nær Numedalslågen i dette området, men det tas neppe vann direkte fra elva.
2.6 Vern mot vannforurensning
Numedalslågen tilfØres relativt små mengder av forurensningsmateriale fra bebyggelse og virksomhet i Rollag og nedre del av Nore og Uvdal kommune. Fra de tre tettstedene Flesberg, Lampeland og Svene slippes det imidlertid ut avlØpsvann tilsvarende tilsammen ca 950 pe, det meste uten særlige rensetiltak. Renseanlegg er bare bygd ut for Lampeland, med 320 pe. Mellom Svene og Lampeland slippes det ut avlØpsvann fra et industriområde med ca 50 pe til grunnen og det er forØvrig en del mindre utslipp til Lågen fra spedt bebyggelse m.v. samt avrenning fra landbruksvirksomhet. Det er planlagt utbygging av renseanlegg for tettstedene Flesberg og Svene innen 1990.
2.7 Kulturminnevern
Området generelt
Det kan muligens finnes bosetningsspor fra jernalder/middelalder. De to Gvila-gårdene har interessant gammel bebyggelse. Særlig viktig er stallene. De ble brukt da gården var skysstasjon og er aven type som er karakteristisk for Numedal. På Østsida av elva er det forbygninger for tØmmerflØting.
Vurdering
Kulturminnene -er typiske for området og har stor kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi. De ligger nær va~n og flØtningsanleggene har funksjonell tilknytning. 2-6
2.8 Jord- og skogbruk
Tabell 2.1. Næringsmessig oversikt.
Flesberg kommune
Driftsenheter > 5 294 Jordbruksareal, daa 13.329 Prod. barskog, daa 309.900 Prod. lauvskog, daa 2.300 Skogsavvurkning, m3 ~5.500 Storfe, antall 778 Sau og lam, antall 518 Vatningsanlegg, antall 14 Areal som kan vatnes med eksisterende anlegg, daa 693 Nettoinntekt landbruket: Over 90% (ant. bruk) 50-89,9% (ant.bruk)
Tallene i tabellen er hentet fra landbrukstellinga 1979.
Jordbruk.
Gårdsdrifta i kommunen er tildels tradisjonell drift med husdyrhold, forØvrig ensidig korndyrking kombinert med skogsdrift/annet arbeid. Arealressursene på bruka er oftest begrensende for produksjonsomfanget. Det er registrert dyrkingsområder i kommunen, men ikke i utbyggingsområdet.
Skogbruk
Skogområdene er lokalisert til dalsidene langs hovedvassdraget og områdene over mot Sigdal. Det er hovedsakelig hØg og middels bonitet, barskog. I de hØyereliggende området er det lav bonitet, barskog og lauvskog. Det er tildels vanskelige driftsforhold slik at skogsdrifta vil ha nytte av Økt vegbygging.
2.9 Reindrift
Det er ikke reindriftsinteresser i området. 2-7
2.10 Erosjon og flomsikring
Numedalslågen er relativt sårbar for erosjon. Det er utfØrt en rekke forbygningsarbeider langs Numedalslågen. Elvestrekningen som blir berØrt er ikke undersØkt spesielt. Det er imidlertid utfØrt forbygningsarbeider ovenfor og nedenfor Grettefoss, noe som tyder på visse erosjonsproblemer på dette partiet.
2.11 Transport
FlØtingen i Numedalslågen er midlertidig nedlagt og det er fØrØvrig ingen vesentlige transportinteresser i tilknytning til vassdraget i det berØrte område. 3-1
3.1 Orientering
Grettefoss kraftverk ligger i Flesberg kommune og utnytter følgende eall i Numedalslågen regnet nedenfra:
Hvamsfoss Grettefoss Sandbæk~tryken Toskjestryken
Riksveg 8 ligger på vestsiden av elven fra Kongsberg til Svene bro hvor den krysser over Grettefossen og fortsetter på østsiden av elven, hvor også Numedalsbanen ligger. på østsiden går en fylkesveg fra Svene bro og ned til Kongsberg.
Karter
Fjellanger Widerøe's utbyggingskart i målestokk l : 1000 utarbeidet i 1977 danner grunnlag for prosjektet.
Grunnundersøkelser
Området er befart og det er påvist fjell i dagen for såvel kraftstasjon som dam i Hvamsfossen.
3.1A Utbygging av Grettefoss
Grettefoss kraftverk blir ett rent elvekraftverk med inntak, kraftstasjon og avløp plassert i direkte forbindelse med dammen.
Inntaksmagasinet er lite og ikke egnet for korttids reguleringer.
Det blir ingen tunnelarbeider.
Det vil bli installert ett, eventuelt to aggregater av rør turbintypen. Kraftstasjonens maksimale slukeevne er satt til 150 m3 js.
Brutto fallhøyde med HRV = 175,40 blir 5,8 m. Ytelse på maskinen(e) blir 6 MW. Midlere års produksjon er beregnet til 32 GWh.
Byggearbeidene kan gjennomføres på 2 år.
Anleggets hoveddata:
Effekt 6 MW Produksjon (midlere år) 32 GWh Kapitalbehov (1.5.82) 99 mill.kr 3-2
3.2 Hydrologi Til beregning av produksjonen er benyttet vannsføringsdata for 3D-års perioden 1946 - 75.
I tiden frem til 1969 ble målingene foretatt ved Kongsberg vannmerke, etter 1969 ved Gleda vannmerke, som ligger i undervannet for Grettefoss kraftverk.
3.2.1 Vannmerker Det er foretatt registrering av vannstander ved dagens forhold på følgende steder: Vannmerke
Undervann Hvamsfoss 6 Overvann Hvamsfoss 7 Skutsvika 8 Ødegård 9 Gurisbråten 10 øya Il Overvann Grettefoss 12 Svene kirke 13 Nord Lyngdalselva 14 Overvann Toskjestrykene 15 l km ovenfor Toskje bro ISa Flesberg bro 16 Bjørnsrud 17
3.2.2 Nedslagsfelt
Nedslagsfeltet for Kongsberg vannmerke er 4219 km 2 og for Gleda vannmerke 4029 km 2
Gjennomsnitt midlere årsavløp i 3D-års perioden gir 2680 x 10-6 m3 , midlere vannføring blir 85 m3/s.
Eter at Tinnhølen/Viersla er ført vestover får vi en midlere vannføring på 81 m3/s. Dette er lagt til grunn for en beregnet årsproduksjon i Grettefoss kraftverk på 32 GWh.
Produksjonen fordeler seg i ett midlere år med 54 % vinterkraft og 46 % sommerkraft
Teoretisk 1000 årsflom er oppgitt av NVE-Vassdrags direktoratet til 1450 m3/s. 3-3
Dagens magasinforhold ovenfor Grettefoss kraftverk':
Halnereguleringen 45 mill.m3 Norereguleringen . 642 " It Uvdalsreguleringen 220 " " Vrengja/Gleda 29 It " Sum 936 mill.m3
3.3 Vannveier
Det er ikke planlagt noen nye'overføringer i forbindelse med utbyggingen.
Kraftstasjonen bygges sammen med flomløp og regulerings anlegg.
En kort avløpskanal (30 m) fører vannet tilbake til elven.
Det forutsettes bygget fisketrapp forbi anlegget •.
3.4 Kraftstasjonen
3.4.1 ~orutsetninger
Det vil bli installert ett, eventuelt to aggregater ved maksimal slukeevne 150 m3/s ved bruttofall S,8 m. Dette gir en installasjon på 6 MW. ~
Inntaksmagasinet er lite og ikke egnet for korttids reguleringer.
3.4.2 Fallhøyde; Installasjon; Produksjon
1.0 Fallhøyder 1.1 Overvann max cote 175,40 1.2 Undervann v/ 80 m3/s It 169,60 v/300 m3/s " 170,95 1.3 Bruttofall max/min (m) 1,8/14,45 1 v/ 300 m3/s.
2.0 Stasjonsdata 2.1 Installasjon (MW) 6 2.2 Slukeevne (m 3/s) 150 2.3 Energiekvivalent (kWh/m3 ) 0.01366 2.4 Brukstid (h/år) 5333
3. O TilløE (GWh/år) 36
4.0 KraftEroduksjon 4.1 Vinter 54 % ( GWh/år) 17,3 4.2 Sommer 46 % (GWh/~r) 14,7 4.3 Sum (GWh/år) 32 3-4
3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak
3.S.1 Veier
En tilknytning til eksisterende vegnett vil foregå via fylkesveg på østsiden med forsterkning av eksisterende bro over jernbanen og frem til kraftstasjonen med en ny veitrace på 100 m, videre med kjørebane over dam frem til vestsiden hvor forbindelsen etableres til RV 8 med en ny veitrace på ca. 200 meter.
3.5.2 Tipper
"Sprengningsmassene fra kraftstasjon og dam vil bli benyttet til veier og plasser i nær tilknytning til kraftstasjon og dam. Forøvrig vil steinmassene bli plassert i stein bruddet til Svene Pukkverk.
3.6 Kompenserende tiltak
3.6.1 Terskler
vil ikke bli nødvendige da kraftstasjonen og dammen er plassert slik at vannet føres tilbake til elven via en kort kanal (30 ml.
Grunnvannsmålinger har pågått siden høsten 1980.
3.6.2 "Landskapspleie
Områdene rundt kraftstasjon og dam vil bli tilsådd og beplantet.
3.6.3 Minstevannføringer
Det skulle ikke bli nødvendig med noe vannslipp ut over gjennom fisketrapp.
3.7 Linjetilknytning
3.7.2 Anleggets tilknytning til det samkj~rende kraftnett antas å skje via den lokale 22 kV kraftledning fra Stengelsrud, som passerer i en avstand av 20D meter.
Dagens overføringskapasitet på linjen er ikke tilstrekkelig, slik at en ombygging blir nødvendig. 3-5
3.8 Kostnader pr. mai '1981
Bygningstekniske arbeider
Adm., tilrigging 5,5 Fangdamsarbeider 1,7 Damarbeider 6,4 Kraftstasjon m/ inntak 12,6 Veier, plasser 0,2 Div. og uforutsatt 1,3 10 % investeringsavgift ~ 30,S mill.kr Luker,grinder
Damluker 4,7 Inntak og sugerør 3,1 Sjau og håndlanger 0,4 10 % investeringsavgift 0,8 9,0 It " Maskinelt og elektrisk
l stk. rørturbin inkl. kran 16,0 l stk. generator 12,0 Apparatanlegg 9,6 Linje tilkopling 1,2 Sjau og håndlanger 1,1 It 10 % investeringsavgift ~ 43,9 " Renter i byggetiden 10,0 " " Erstatninger, ekspr.
Erverv, fallretter 0,7 Skjønn, erstatninger 0,6 1,3 " " Andel i reguleringer 0,3 " " Adm., honorarer 4,0 " " Sum 99,0 mill.kr ======
Utbyggingspris vil bli 3,09 kr/kWh. - 7 -
.... -~------...... _ Lampeland -- - ..... \ \ Toslt je \ ~) Fo ss/st ryk str yken \ \ \ Krot tverksdam , \ \ \ 9 Vann~erke Sandbæl< \ \ --Tuneli \', ---.. Riksveg ,I I I I I I )Svene ~
kraftstasjon
Flesberg
Gleda vannmerke
Porsgrunn
Fiq. 4.1. En oversikt ovpr planll~(FJin ~Pi' stase"! J 110m/ap 1" ovltrlop il- 190 __Jjil~ _J __ ~2 I' '. '45 '4"'"./75.. --~II--r---·c------____ ~ ~ -I ~ ~ fd ~ -iC:ct. -__ j 1_ ~'I (iJU--169.7 ~1iiP*·2iti?%5E-=J_:ee::= ~: ~~.~.~-E-~~6±-3:=L=.. ~~Ai , :'65 - ,-"'~ 165 ~-!i -:j- -- !.=----==-- 160 160 - =", ~~~---~=:=::=------I ... Qppriss av dam Snitt gjennom stasjon 1:5CXJ HOO 10 o 1Q. l.Q JO 'o SOm ';'::'~ " ~':: i' i \, ~\~'" " mv,r,,~'.,------JII 11000 1 r BUSKERUD KRAFTVERKER ID _'0 la - I .... ~ . .:r... PIKERFOSS-GRETTEFOSS Q..o •• tJI-001. 1q Grelle/oss kro/fs fosjon 1:1000r::-r- ~I'\('" '~' Sifuosjonsplan.oppriss av dam 1:500 ~f---"----~'''-+--_. og snilt gjennom stasjon .~" 1\· 11 OltO u. jCJI nl...... - / ,~ ... " .. :==':.. :~ :::~, l:.",:: grE?!,!.\!!~ "'"~. ,.. _to. ,., .. , 146~'o75 ; N.I.oGIVt'NDt' IN6(H'''''['' .. " 1 fe "".,,'HE" H()OI,CONSUlt .... Sll.".,~.~. f., Bilag 3 - 3 \- i l I i i i •. ,':i." i c':' ! .'.... /' I )~ . / I ~~ . "'. d. . r ,ir·. I.' J . ( ". ( ';t " ( 17 5.05 ) (175.69) 1K50.. .. 175.10... \I/LIII 172.30 (169.46 ) / 169.00 ( 16606) / . 165.80 . / lengdesnitt Hoydegrunnlag NGO 1954 i 3 Vannstand ved Q; 50m/s. 3 156.06 ) Tatl i parantes angir v.sl ved Q; 100m/s. ~ 15610 >- ~ ~ "~ . ry - E" I c~'" c ~ '"o c ~ ~.o" '" ~ '" '" o '" " >-'0 "'2~ -'O > '"o '" ~ ~ c '" C 'O ~ '"o ;; o o .- ~ - o "til ~ - - o> ~ 'O E'" C " " .-~ . " '" c " o .. :;; ~ o > -~ o o - > ~ .. Q. . ~ -.J " I til o C t- " t- .- " " " 15 km 2.0 km L.- 2.7 km 4.5 km 6.5 km , 17.2 km ~. [li .., r Buskerud I r .. KroItverker o Q ~ 4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4.0. Virkninger for naturmiljØet Arealkonsekvenser Heving av vannstanden ovenfor Hvamsfoss vil fØre til at ca. 50 da blir neddemt, bestående av jord- og skogsområder. I tillegg vil ytterligere ca. 220 da berØrt ved hevet grunnvannstand og dårligere dreneringsforhold. Plassering av kraftstasjon, anleggsveger og tippmasse vil få forholdsvis små arealmessige, konsekvenser. Hydrologiske endringer Det planlagte Grettefoss kraftverk forutsetter at det bygges en dam og at vannstanden heves med 5,8 m ved Hvamsfoss. Dette vil forandre en strekning av Numedalslågen på 17,2 km fra et vassdragsavsnitt med fosser, stryk og stilleflytende partier til en sammenhengende, kunstig innsjØ. VannfØringen blir ikke endret på grunn av dette prosjektet, men strømningsforhold og oksygenopptak i vannmassene m.v. blir vesentlig endret. Endringer i is- og vanntemperaturforhold Inntaksmagasinet vil bli islagt og isforholdene der biir mer stabile enn isforholdene på vedkommende elvestrekning er i dag. Den isfrie strekningen nedstrØms kraftstasjonen blir kort. Utbyggingen vil ikke få noen konsekvenser for vanntemperaturforholdene. Lokale klimaendringer Eventuell frostrØyk vil bli redusert på strekningen fra Hvamsfoss til Toskje, ved en mer stabil islegging etter reguleringen. Videre vil lufttemperaturen bli lavere om vinteren. Nedenfor kraftstasjonen vil det være noe åpent vann, og her vil man kunne få noe mer frostrØyk enn i dag og også hØyere lufttemperatur, men denne strekningen blir ikke lang. 4.1 Naturvern Verdiendring av vassdraget Utbyggingen er et rent elvekraftverk og vannet fØres tilbake til elveleiet gjennom en 30 m lang kanal. Den fØrer ikke til vesentlige tØrrlagte strekninger. Utbyggingen medfØrer imidlertid at elvestrekningen mellom Hvamsfoss og Lampeland vil forandre karakter. De nåværende stryk og småfall vil forsvinne og elva vil bli stilleflytende. En oppdemning kan dessuten fØre til Økt erosjon på de steder langs bredden hvor det allerede finnes erosjonsskader. Konfliktområder Hele elvestrekningen fra Hvamsfoss og nord til Lampeland vil endre karakter ved eventuell utbygging og må betraktes som konfliktområde. 4-2 4.2. Friluftsliv Verdiendring Utbyggingen vil fØre til at strykpartiene utjevnes og blir borte. Opplevelsesverdien blir redusert og sportfiskeverdien endres i negativ retning. Området blir fortsatt tilgjengelig for kanopadling, men uten Ønskelige variasjoner i elvebildet. Strykpartiene er viktig for å oppleve elvestrekningen som en rennende elv og ikke et stillestående vannspell.• I Konfliktområder Hele strekningen fra Hvamsfoss til Toskjestrykene anfØres som konflik område. Konfliktene er størst ved Hvamsfoss t Grettefoss og Toskje strykene. Kompensasjonstiltak Ingen åpenbare, men dette må eventuelt utredes nærmere. Konfliktvurdering En utbygging avelvestrekningen vil virke negativt på opplevelses verdien av området og negativt i forhold til potensialet for sports fiske og kanopadling. 4.3. Jakt og vilt Særskilt berØrte områder Utbyggingen eliminerer alle stryk og fosser på strekningen fra Hvamsfoss til og med Toskjetrykene. De livsmuligheter fossekall har på strekningen blir fullstendig fjernet. De gruntvannsområder som idag er på strekningen i de stilleflytende partiene og som utnyttes av endene, vil bli erstattet med nye gruntvannsområder i magasinet. Utbyggingen får derfor fØrst og fremst konsekvenser for fossekallen. Kompensasjonstiltak Kompensasjonstiltak av hensyn til viltet synes ikke aktuelle. Verdiendring for området Reguleringen synes bare å ha en viss negativ konsekvens for produksjonsverdien som fØlge av at fossekallen ikke lenger vil finne livsmuligheter på strekningen. 4-3 Konfliktgrad Prosjektets konfliktgrad sett fra et viltfaglig synspunkt eller vurdert ut fra bruksverdien synes å være liten. 4.4 Ferskvannsfisk og fiske Konfliktområder og eventuelle positive effekter utbyggingen vil medfØre at en elvestrekning på ca 12 kilometer med flere fosse- og strykpartier vil bri omgjort til en sammenhengende sjø (inntaksbasseng). ørret har meget gode gyte- og oppvekstmuligheter på elvestrekningen, som vil bli helt Ødelagt. De flotte sportsfiskelokalitene vil også forsvinne (kulper, hØler under foss og stryk). Gjedde og abbor trives best i stilleflytende vann, og vil derfor får sine livsvilkår forbedret. Sikbestanden vil også antageligvis Øke. Nedenfor dammen vil en kort avlØpskanal (30 m) fØre vannet tilbake til elva, slik at en unngår stØrre tØrrlagte elvepartier. Utbyggingen vil komme i konflikt med de planer som foreligger for laksens videre oppgang i Numedalslågen. Kompensasjonstiltak For å kompensere Ørretens reproduksjonstap, må det settes ut betydelige mengder settefisk. Det er viktig at settefisken er stor så predasjonen fra gjedde og abbor ikke blir for hØY. Hvis fiskebestanden i bassenget blir for tett, må regulanten pålegges å foreta tynningsfiske. Rydding av hØvelige garnplasser kan også bli aktuelt. Bygging av fisketrapp er tatt med i reguleringsplanene. Det er viktig at det blir sluppet en god og stabil vannfØring i fisketrappa. Det blir antagelig ikke behov for å bygge terskler, da kraftstasjonen og dammen er plassert slik at vannet umiddelbart fØres tilbake til elva via en kort avlØpskanal. Verdiendring for området De fleste kriterier fbr referanse-, produksjon- og bruksverdi er godt tilfredsstilt i området. En utbygging vil medfØre at spesielt referanse og bruksverdien blir sterkt redusert. Produksjonen av fiskearter som gjedde, abbor og sik vil sannsynligvis Øke, men faren for tette bestander med småfallen fisk av dårlig kvalitet er stor. Ørretbestanden kan tildels holdes oppe ved utsettinger,- men på grunn av stor konkurranse med de andre artene må vi regne med dårligere kvalitet og stØrrelse enn fØr. De gode sportsfiskelokaliteter som finnes i tilknytning til fosse- og strykpartiene vil forsvinne. Grettefossområdet ble under lakseboniteringen utpekt som et meget bra gyte-, oppvekst- og stangfiskeområde. En regulering vil medfØre at elvestrekningen mister verdien som framtidig lakseproduksjonsområde. 4.5 Vannforsyning Hevning av vannstanden til kt. 175.40 ved midlere vannfØring vil fØre til en vannstandshevning ovenfor Grettefoss med i underkant aven meter. Grunnvannsanlegget for Svene tettsted er plassert like nord for brua ved Svene, mellom jernbanen og elva. Hevning av vannstanden 4-4 i dette området kan fØre til at kvaliteten på råvannet i det kommunale vannforsyningsanlegget blir dårligere. Det vil trolig være mulig å anlegge ny grunnvannsforsyning for tettstedet i lØsmasser lenger oppover langs Numedalslågen, enten på Øst- eller vestsiden av elva. 4.6 Vern mot vannforurensning Hevning av vannstanden med ca 3,0 m nedenfor og ca 1,0 m ovenfor Grettefoss vil komme i konflikt med eksisterende avlØpsanlegg for Svene tettsted, både når det gjelder kloakkledninger, kummer og felles slamavskillere. omlegging av kloa~ksystemet må sees i sammenheng med utbygging av tidsmessig renseanlegg m.v. for Svene tettsted. Det er videre sannsynlig at den planlagte hevning av vannstanden i elva vil komme i konflikt med private kloakkanlegg med utslipp til grunnen eller direkte til vassdraget, særlig i den delen av området hvor vannstandshevningen blir størst. I henhold til den foreliggende rapport om grunnvannsforhold som er utarbeidet i forbindelse med konsesjonssØknaden for Grettefoss kraftverk vil vannstandshevningen imidlertid også få betydning for arealer langt oppover mot Toskjestrykene, uten at en er kjent med i hvor stort omfang dette kan få betydning for private vann- og avlØpsanlegg. Ved utbygging av Grettefoss kraftverk vil det bli et forholdsvis stilleflytende basseng fra Hvamsfoss til Toskjestrykene. Dette kan fØre til akkumulering av forurensningsmateriale og merkbare ulemper i forbindelse med begroing og algevekst m.v. Sett i forhold til de vannmengder som passerer i vassdaget er imidlertid forurensningstilfØrslene nokså små. Ved utbygging av tidsmessige renseanlegg for tettstedene, samt opphØr av ikke forskriftsmessige utslipp fra landbruket, vil trolig tilfØrslene kunne reduseres slik at det ikke oppstår merkbare ulemper. 4.7 Kulturminnevern Grunnlag for vurderingen For vurdering av prosjektet for Samlet plan har etnolog befart området for kraftverket og hvor det planlegges oppdemning. Universitets Oldsaksamling har gjort arkeologiske registreringer i 1981 i forbindelse med konsesjonsbehandling. Det er behov for systematiske registreringer når det gjelder nyere tid. Konfliktområder Ved oppdemning av elva vil Gvile-gårdene bli tildels sterkt berØrt, særlig den nordre. TØmmerflØtingsforbygningene blir Ødelagt av dam og kraftstasjon. Anleggsveien kan berØre kulturminner. En kjenner ikke til at fornminner vil bli berØrt. Verdiendring Redusert kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi. Kulturminner vil bli Ødelagt og kulturlandskapet forringet, 4-5 4.8. Jordbruk og skogbruk Arealkonsekvenser Det påtenkte prosjekt vil medfØre vannhevning i Lågen. Det berØrte arealet er anslagsvis tilsammen 270 dekar hvorav 160 dekar dyrket mark. Ca. 30 da dyrket mark regnes neddemt og 130 da forsumpet. Resten er skogsmark. Arealet fordeler seg på ca. 10 bruk/enheter. Konfliktområder Den hevede vannstand i Lågen bevirker at neddemt areal og tildels forsumpet areal går ut av produksjon. Dette får avgjØrende virkning for drifta av de berØrte eiendommer. For et par av eiendommene kan over halvparten av jordbruksarealet gå ut av drift. Skogarealene vil bli redusert i verdi ved forsumping/neddemning. Kompensasjonstiltak Det synes ikke reelt med kompensasjonstiltak for å unngå skader i det berØrte areal. Kompensasjon må i tilfellet komme ved erstatningsareal utenfor utbyggingsområdet. Verdiendring av området Utbyggingen vil berØre mange driftsenheter og medfØrer en betydelig reduksjon i områdets verdi for jordbruk. 4.9 Reindrift Det er ikke reindriftsinteresser i området. 4.10 Flom- og erosjon Generelt vil en oppdemning kunne gi bedre stabilitets forhold i skråningene ovenfor i elvelØpet, men Økt erosjonstabilitet må forventes i det nye vannstandsnivået. Utglidninger vil kunne oppstå dersom vannstanden senkes vesentlig under hØyeste regulerte vannstand. Under forutsetning av at det blir tatt tilstrekkelig hensyn til flom toppene ved luker og avlØpskanal ventes det ikke at utbyggingen vil fØre til store endringer for flom- og erosjonsforholdene på den berØrte strekningen. 4.11 Transport FlØtingen i Numedalslågen er midlertidig nedlagt og det er forØvrig ingen vesentlige transportinteresser i tilknytning til vassdraget i det berØrte område. 4-6 4.12 RegionalØkonomi 4.12.1 Innledning Det må understrekes at de etterfØlgende vurderinger er beheftet med usikkerhet. Hovedsaklig skriver beregningsusikkerheten seg fra det faktum at de samfunnsmessige forhold som danner utgangs punkt for beregningene endrer seg over tid på en lite forutsigbar måte. Dette gjelder f.eks. forhold omkring arbeidsmarked og forhold omkring kommunal Økonomi og kraftverkbeskatning . I senere vurderinger av konkrete utbyggings sØknader vil en derfor kunne komme fram til resultater som avvi~er fra de som her er gjengitt. Hvor stor usikkerheten er kan vanskelig anslås. En antar at tallene i hovedsak er av riktig størrelsesorden og dermed gir rimelig sammenligningsgrunnlag prosjektene imellom. Angående data om befolkning, sysselsetting, pendling og kommunal Økonomi i utbyggingskommunen og tilgrensende region, vises det til kap. 1 . 2 Samfunn og samfunnsutvikling. Sysselsetting ved anlegget Byggetid for anlegget er antatt å være 2 år . Behovet for arbeids kraft vil utgjøre ca. 135 årsverk gjennom hele perioden, med noe variasjon fra år til år. Fordeling på arbeidsoperasjoner framgår av tabellen. Tabell 4.1. Fordeling av arbeidsoperasjoner på årsverk, faser i anleggs- perioden. Arbeidsoperasjon Antall Faser i anleggsperioden årsverk arb. O 1 2 Dammer 35 Kraftst.,rørgater m.v. 60 Tunneler O Veger, brakkeleir m.v. 15 Tabell 4.2 : Prognose for gjennomsnittssysselsetting over året. Antall Gjennomsn. sysselsetting over året årsverk 1 2 Anleggsarbeidere 110 62 47 Brakkepersonale* 10 6 4 Funksjonærer* 15 9 6 Sum 135 77 58 - * 10\ av anleggsstyrke for brakkepersonell, 15% for funksjonærer I tabellen er vist hvordan de enkelte arbeidsoperasjoner kan passes inn i anleggsperiodens lengde sammen med prognose for gjennom- 4-7 snittssysselsettingen over året. For de fleste operasjoner vil det være mulig å holde jevn aktivitet gjennom hele året. Unntatt er dambyggingen, som må foregå i sommerhalvåret. Det for utsettes at denne går over 2 sesonger. Det er betongdammer som skal bygges. Dette tilsier at sesongvariasjonene når det gjelder sysselsetting ikke behØver bli så store, i det den type arbeidskraft det her er tale om (stor andel maskinkjØrere, sjåfØrer m.v.) kan sysselsettes ved andre deler av anlegget i vinterhalvåret. 4.12.2 Lokal rekruttering,flytting,pendling under anleggsperioden I Anleggsarbeidere og brakkepersonell Anlegget vil i stor grad etterspørre faglært arbeidskraft. For enkelte av disse kategorier, særlig tunnelarbeidere, kan det være vanskelig å skaffe nok folk med erfaring lokalt. Vi antar fØlgende rekruttering regionalt: - 60 prosent av anleggsstyrken til kraftstasjoner, veger, dammer m.v. - 25 prosent av tunnelarbeidere - 90 prosent av brakkepersonell (kokker, serveringspersonale m.v.) Den regionale rekruttering av anleggsarbeidere vil i så fall utgjøre ca. 1.7 prosent av de som er sysselsatt i bygg og anlegg innenfor regionen i dag. Anlegget vil således være av liten betydning som bidrag til å opprettholde dagens eller Øke sysselsettingsnivået i bygge- og anleggsbransjen. Tabell 4.3 Gjennomsnittlig regional rekruttering pr. år. Type Regional Anleggsår personale rekr. % 1 2 Brakkepersonale 90. 5 3 Anleggsarbeidere 60. 37 28 Sum 54. 42 31 Anslagsvis vil 2- 6 arbeidere de fØrste par år flytte til regionen i skattemessig forstand, og da med familie. Disse vil fortrinnsvis flytte til Flesberg og Kongsberg. Funksjonærer De fleste av gruppens medlemmer er spesialtrenede folk som fØlger anlegg fra sted til sted. En kan anta at ca. 50 prosent av disse flytter med sin familie til regionen i skattemessig forstand, for trinnsvis til Flesberg og Kongsberg. Flesteparten av de som flytter inn med anlegget vil antagelig forlate kommunen når anlegget er ferdig, slik at effekten på kommunal Økonomi m.v. blir relativt kortvarig. 4-8 4.12.3 Avledet sysselsetting A. Under anleggsperioden .L,__ ~H'; - _"ungene på regionnivå vil avhenge av flere forhold, som nærlngsstruktur, lokalisering og tilpassings-/konkurranseevne. I dette tilfelle forutsetter vi at det for hver anleggsarbeids- plass blir 0.20 arbeidsplasser i det Øvrige næringsliv. For regionen som helhet vil dette utgjøre ca. 11 arbeidsplasser pr. år. En usikkerhet i anslaget på +/- 25 prosent vil utgjøre ca. +/- 3 arbeidsplasser for regionen som helhet. B. Etter anleggsperiodens slutt StØrstedelen av denne virkningen vil være av midlertidig karakter, ,etter at anlegget er over vil disse arbeidsplassene falle bort. Anlegget er så lite og anleggstida så kort at det vil være vanskelig for annen virksomhet å utnytte vekstimpulsen fra anlegget til varig etablering. Utover dette antas kraftanlegget å gi varige arbeids plasser for en person. 4.1.4 Fordeling av regional rekruttering og avledet sysselsetting på kommunene Den regionale sysselsettingen vil fordele seg på flere av kommunene i. dagpendlingsområdet. I tabell 3 har vi, ut fra den enkelte kommunes stØrrelse med hensyn til folketall og avstand til anegget, anslått denne fordelingen. Fordeling av innflytterne inngår også i tabellen. Tabell 4.4 Fordeling av regional rekruttering og avledet sysselsetting mellom kommunene Kommune Reg.rekr. Sysselsetting pr. år %-ford. 1 2 Flesberg 40. 23 17 Øvrige kommuner 60. 35 26 Sum 100. 58 43 4.12.5. Befolkningsutviking Beregnet befolkningsutvikling etter Statistisk Sentralbyrås fram skrivingsmetode er vist i kap. 1.2. Anlegget vil ikke være årsak til store avvik fra dette. "'--- , 4-9 4.12.6 Lokal handelsetterspØrsel A. Under anleggsperioden Anleggsvarer Deler av anleggsvarene, som trelast, sand, sement m.v., vil kunne leveres fra bedrifter i regionen. Vi forutsetter at 20 prosent av anleggsvarene leveres fra regionen. Samlet svarer dette til en omsetningsverdi for regionen på ca. 8.0 mill. kr. Omsetningen vil være fordelt over hele anleggsperioden, med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktivitet. I Dagligvarer og Øvrige forbruksvarer For regionen vil anlegge€ fØre til en omsetningsØkning for disse varer på ca. 1.6 mill.kroner pr. år, med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktivitet. Flesberg og Kongsberg vil få stØrstedelen av denne omsetningen. B.' Etter anleggsperiodens slutt Situasjonen vil være omtrent som beskrevet under 4.12.3 punkt B. 4.12.7 Virkninger for kommunal Økonomi A. Under anleggsperioden De kommunale skatteinntekter vil variere noe fra år til år, avhengig av anleggsaktivitet. For hele regionen vil anlegget gjennomsnittlig gi ca. 0.2 mill.kroner i skatteinntekter pr. år over 2 år. Dette vil fordele seg på kommunene omtrent slik: Flesberg 0.1 mill.kroner pr. år Øvrige kommuner 0.1 mill.kroner pr. år For alle kommunene vil skatteinntektene utgjøre en relativt liten andel av dagens skatteinntekter, mindre enn 9 prosent. For de fleste kommuner vil ikke skatteØkningen overstige de skatteut jamningsmidier kommunene idag får. Den Økonomiske effekt for disse kan dermed bli liten. Det er dessuten mulig at de kommunale utgifter Øker dersom innflytting medfØrer behov for kommunale investeringer. 4-10 B. Etter anleggsperiodens slutt Inntekts-, formues- og eiendomsskatt fra kraftanlegget. Anleggets bruttoformue er beregnet til ca. 32.4 mill.kroner. ~mtr hele nedslagsfeltet ligger i Flesberg kommune, og de årlige skatteinntekter for denne kommunen vil utgjøre: Inntektsskatt fra ansatte 0.0 mill. kr. pr. år Formueskatt fra kraftani. 0.2 mill. kr. pr. år Inntektsskatt fra kraftani. 0.1 mill. kr. pr. år Eventuell eiendomsskatt 0.1- 0.2 mill. kr. pr. år Sum skatteinntekter 0,4- 0.5 mill. kr. pr. år Dette utgjør ca. 4 prosent av de samlede skatteinntekter kommunen mottar og mindre enn det kommunen mottok i skatteutjamnings- midier i 1981. Nettoeffekten kan således bli omtrent lik null, dersom skatteutjamningsmidlene etter utbyggingen blir redusert tilsvarende. Ved innfØring av nytt inntektssystem er det vanskelig å si hvordan nettoeffekten for kommunen blir. De sektorvise tilskott (bl.a. til undervisning) til kommunen vil antagelig forbli upåvirket av kraft utbyggingen, mens derimot det generelle tilskott kan bli redusert som fØlge av at kommunens egne skatteinntekter Øker. Næringsfond Konsesjonsavgift er ikke beregnet. Maksimal avgiftssats er, ifØlge regelverket, satt til kr. 10,- pr. innvunnet naturhestekraft, og inntektene vil normalt utgjøre 15-20 prosent av skatteinntektene fra raf tverket. Foruten skatter og konsesjonsavgifter kan det gjøres avtaler om spesielle tilskudd. Disse kan utformes alt etter de behov som er tilstede og den fantasi kommunen kan vise i sine krav, Tradisjonelt opprettes det fond beregnet på tilskudd til nærings• drivende. Særlig vanlig er jordbruksfond som gir tilskudd til ny dyrking, vanningsanlegg osv. Etterhvert har det også blitt almin nelig å lage industri fond eller bare næringsfond. Dette kan bidra til å skaffe ny virksomhet til distriktet. 5-1 5. OPPSUMMERING 5.0 Utbyggingsplan Den foreliggende utbyggingsplan går ut på ~ ~lea~ demning og kraftverk ved Hvamsfoss i Numedalslågen, ca 6 KW ovenfor Pikerfoss kraftverk. Kraftverket vil utnytte fallene i Hvamsfoss, Grettefoss, Sanbækstrykene og Toskjestrykene. Numedalslågen har et nrdbørfelt ved 2 Hvamsfoss på 4029 km , med årlig avrenning på 2680 mill m og en midlere vannfØring på 81 m3 /sek. Det er tidligere utfØrt omfattende reguleringer i Numedalslågen, slik at det er en regulering på 35 % ved Hvamsfoss. Kraftstasjonen vil få en innstallasjo~ på 6 MW, et bruttofall på 5,0 m og maksimal slukevne på 150 m Isek. Arlig produksjon er beregnet til 32 GWh. Kraftstasjonen vil ikke få eget reguleringsmagasin. Utbyggingskostnadene er beregnet til 99 mill kr. Dette gir en utbyggingskostnad på 3,09 kr/KWh, tilsvarende kostnadsklasse IV. 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging Hydrologiske endringer Vannstanden heves med ca 5,8 m ved Hvamsfoss og dette fØrer til hevning av vannstanden på over en strekning 17,2 km av Numedalslågen, til overvann Toskjestrykene. Dette partiet har i dag tilsammen fire markerte stryk og fossefall. Ved en eventuell utbygging blir elvestrekningen omgjort til et stilleflytende, langstrakt inntaksbasseng for kraftverket. Ved utlØpet av Grettefoss kraftverk skal det sprenges ut en kort avlØpskanal, ellers blir det ingen endringer av vassdraget i dette ~mrådet. Is og vanntemperatur Ingen endring i vanntemperaturforholdene. Isforholdene på inntaksbassenget blir bedre enn på samme elvestrekning i dag. Klima Ved mer stabil islegging i vassdraget ovenfor Hvamsfoss vil den planlagte utbygging fØre til at eventuelle frostrØykplager på denne strekningen i vinterhalvåret blir redusert. Lufttemperaturen vil imdidlertid også bli noe lavere om vinteren og det vil bli mer frostrØyk langs vassdraget nedenfor kraftstasjonen. Naturvern Områdets vegetasjon og topografi er typisk for regionen. Elvestrekningen utgjØr en av de siste uregulerte stryk- og fossestrekninger i det gjennomregulerte Numedalsvassdraget. En eventuell utbygging vil endre elveavsnittets karakter mellom Lampeland og Hvamsfoss. Fossene og strykpartiene vil forsvinne og elvelØpet vil bli roligflytende. 5-2 Friluftsliv Området har hØY verdi for friluftslivet. Opplevelsesverdien sammen med potensialet for sportsfiske og padling er viktigst. Vassdragsavsnittet utgjør en vesentlig del av et uregulert avsnitt i et av fylkets hoved vassdrag. Strykpartier er etter hvert blitt sjeldne i vassdraget. Redusert opplevelsesverdi og redusert potensial for sportsfiske er de viktigste negative konsekvenser ved utbygging. vilt og jakt I skogområdene i dalfØret finnes et rikt og variert dyreliv slik en normalt finner i lavereliggende skog på det indre Østland. I nærområdene til den aktuelle elvestrekning er viltforekomstene en god del redusert som fØlge av menneskelige inngrep og aktivitet. Selve elva med strandbreddene gir ikke grunnlag for en rik forekomst av andefugler eller vadere. Forekomstene av slike fugler er derfor noe begrenset. I strykene og fossepartiene er det gode betingelser for fossekall. Utbyggingen medfØrer at fossekallens livsmuligheter Ødelegges innen den berØrte strekningen. Andre særlige konsekvenser for dyrelivet synes utbyggingen ikke å medfØre. Ferskvannsfisk og fiske I Numedalslågen ved Grettefoss I~nnes en god Ørretbestand. Gjedde finns det en del av, mens bestanden av abbor og sik er liten. Kvaliteten og stØrrelsen er for alle fiskearter god. ørreten har meget gode gyte- og oppvekstmuligheter i elva, og de mange hØler og kulper skaper ypperlige sportsfiskelokaliteter. Utbyggingen vil fØre til at ørreten får sine reproduksjonsmuligheter Ødelagt, mens livsvilkårene for gjedde, abbor og sik blir bedret. Et framtidig Ønske om å utnytte denne delen av Numedalslågen til lakseproduksjon vil falle bort. Vassdragets bruks- og referanseverdi vil reduseres betraktelig. Vannforsyning Det tas vann til tettstedene og annen bebyggelse og virksomhet fra grunnvannsanlegg som er anlagt flere steder langs Numedalslågen på strekningen mellom Svene og Lampeland. Grunnvannsinntaket for Svene tettsted kan få dårligere råvannskvalitet ved den planlagte hevning av vannstanden. Ny vannforsyning kan trolig skaffes ved utbygging i området langs Numedalslågen, enten på øst- eller vestsiden av elva. Vern mot forurensninger Numedalslågen tilfØres avlØpsvann fra tettstedene Flesberg, Lampeland og Svene tilsvarende ca. 950 pe i området ovenfor Hvamsfoss. I tillegg kommuner forurensningstilfØrsler fra spredt bebyggelse, industri og landbruksvirksomhet. Hevning av vannstanden på strekningen fra Hvamsfoss til ovenfor Toskjestrykene vil særlig komme i konflikt med de bestående kloakkanlegg for Svene tettsted. Omlegging av kloakkanlegget må sees i sammenheng med en Ønsket utbygging av tidsmessig ledningsnett og renseanlegg for tettstedet. Hevning av vannstanden i det aktuelle området vil også komme i konflikt med en 5-3 del andre avlØpsanlegg for bebyggelse og virksomhet i tilknytning til dette vassdragsavsnittet. Ved utbygging av Grettefoss kraftverk vil det bli et forholdsvis langt, stilleflytende inntaksbasseng med mulighet for akkumulering av forurensningsmateriale. utbygging av tidsmessige renseanlegg for tettstedene og opphØr av ikke forskriftsmessige utslipp fra landbruket bØr imidlertid redusere forurensningstilfØrslene såvidt mye at det det neppe vil oppstå merkbare ulemper i denne forbindelse. Kulturminnevern De to berØrte gårdsanleggene har interessant, gammel gårdsbebyggelse, bl.a. stallene som ble brukt da det var skysstasjon her. Kulturlandskapet vil bli forringet og hus må muligens flyttes. Jord- og skogbruk Betydelige fulldyrket jordbruksarealer blir satt ut av produksjon/ redusert i verdi p.g.a. neddemning og forsumping. Det vil fØre til opphØr/omlegging av gårdsdrifta på kanskje flere av eiendommene. Prosjektet reduserer lokalområdets verdi for jordbruk betydelig. Flom- og erosjon Partier av Numedalslågen er sårbar for erosjon. Det er utfØrt en rekke forbygningsarbeider i vassdraget. Utbyggingen berØrer en strekning på ca. 17 km. Ut fra forutsetningene i planen ventes det ikke store endringer på flom- og erosjonsforholdene. Reindrift Det er ikke reindriftsinteresser i området. Transport FlØingen i Numedalslågen er midlertidig nedlagt og det er forØvrig ingen vesentlige transportinteresser i tilknytning til vassdraget i det berØrte området. RegionalØkonomi En utbygging av kraftprosjektet vil få beskjeden virkning for den regionale Økonomien. Dette gjelder også for Flesberg kommune. I inntekts-, formues- og eiendomsskatt fra kraftanlegget kan en regne med at Flesberg får mellom 0.4 og 0.5 mill. kr. pr.år. Dette er mindre enn det kommunen mottar i skatteutjamningsmidier. Den Økonomiske effekten for kommunen kan derfor bli liten, idet en risikerer at skatteutjamningsmidlene blir redusert tilsvarende. I tillegg til dette kommer imidlertid inntekter fra konsesjonsavgifter og eventuelle gevinster fra salg av konsesjonskraft. Anlegget vil under utbyggingsperioden på to år i gjennomsnitt sysselsette ca. 36 personer fra Flesberg og regionen forøvrig. Det kan regnes med en varige arbeidsplasser ved kraftanlegget. OMRAOEKLASSIFISERJNG. FORELØPIG KONSEKVENSKLAS~IFISERING. x.mlezt plan DATAGRUNNLAG ProsJekt: Grettefoss Alternativ: Vassdrag: 073 Numedalslågen Fylke(r): Buskerud Kommune(r): Flesberg Maks. ytelse (MW): 6, O Spesifikk kostnad Ikr./kWh): 3,09 Midlere årsproduksjon (GWh/år): 32 Kostnadsklasse: IV Brukerinteresse/tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn utbygging av evt. utbygging lag Naturvern xxx Store negative c Friluftsliv xxx Store negative B Vilt B xx Middels neffilti w' Fisk XX Middels neqative B I-v_a_n_n_f_O_rS_Y_n_in_g______-tI1~~ Små nega tive C Vern mot forurensning ~%%%4~ Middels negative B Kulturminnevern xx Middels neqative * R Jord- og skogbruk ~_ Store negative B Reindrift Ingen linteresser ~1:S~O~g~v~a~n~n~te~m~p~e~ra~t~u:r------~~~~{~~.~~~ Middels positive B Klima ~ >0 ~;~I-I-n-g-e-n------t-c-----t------I Regionaløkonomi utbygging av Grettefoss kraftverk vil få forholdsvis liten betydning for økonomi og sysselsetting i Flesberg og de Øvrige kommunene i regionen. 1 Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle K/assifiseringsnøkke/: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering •••• Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. • •• Høy verdi naturvern og friluftsliv. •• Middels verdi • Liten/ingen verdi 2 Fore/ap/ge konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdenng av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: INGEN POSITIVE ElLER MH;,I NEGATIVE MEGET 'HOH~ 510RE MiDDELS SMÅ ,ONSH:VENS"A SMA MIOOELS STORE STORE L--____~I ______~I ______~I ______~I ______~I ______~! ______I~ _____ ~I NEGATIVE )(ONSE"VENSER POSHIVE I(ONSEKveNS~R ~----_.------~ 3 K!assi{;sermg av datagrunnlag. Fø/Hende Idasslfiseringsnøkkel blir brukt: A Meget god'- 8: Godt. C: Middels. O: Mindre tilfredsstillende. 6-1 6. BEHANDLING AV KONSESJONSSØKNADEN FOR GRETTEFOSS KRAFTVERK 6.1 KonsesjonssØknaden Buskerud Kraftverker har med brev av 1.juli 1979 sØkt om konsesjon for utbygging av to kraftstasjoner i Numedalslågen, Pikerfoss og Grettefoss. Pikerfoss kraftstasjon var planlagt utbygd ved Pikerfoss, på grensen mellom kommunene Kongsberg og Flesberg. Grettefoss kraftstasjon skulle utbygges ved Hvamsfoss, ca 6 km ovenfor Pikerfoss. Hele Pikerfoss/Grettefossprosjektet gikk ut på en total utbygging av fallet på strekningen fra overvann Toskjestrykene til undervann Pikerfoss, slik at undervann i den ~vre stasjonen skulle slippes ut i hØyde med overvannet i den nedre. 6.2 Utbygging av Pikerfoss kraftverk På bakgrunn aven teknisk og Økonomisk vurdering av kraftutbyggingsprosjektet var det Ønskelig at Pikerfoss kraftstasjon skulle plasseres på Kongsbergs side av grensen mellom de to kommunene. Dette ville fØre til at en mindre del av skatteinntektene fra anlegget ville tilfalle Flesberg kommune, noe kommunen protesterte sterkt mot. Flesberg kommune stilte seg imidlertid positiv til Pikerfossprosjektet, under forutsening av at det ble inngått en akseptabel avtale om fordeling av skatteinntektene fra kraftverket mellom Kongsberg og Flesberg. Kommunestyret satte videre som betingelse at behandlingen av Grettefossprosjektet skulle utsette·s. Konsesjon for Pikerfoss kraftverk ble gitt med brev av 14.november 1980. Utbyggingen av anlegget foregikk i 1981 og 1982 og stasjonen ble satt i drift ved årsskiftet 1982/83. 6.3 Behandlingen av konsesjonssØknaden for Grettefoss kraftverk Flesberg kommunestyre har i mØte den 23.april 1980 gjort vedtak om at konsesjonssØkeren må foreta en nærmere utredning vedrØrende skader og ulemper ved utbygging av Grettefoss kraftverk, fØr kommunen avgir endelig uttalelse om prosjektet. Kommunestyret har i denne forbindelse særlig pekt på at det må foretas beregninger av alternative oppdemningshØyder, med konsekvensanalyser for jord- og skogbruksområdene langs vassdraget. Kommunen har videre bedt om at det skulle foretas en registrering av eksisterende, private vannkilder som kan bli berØrt av den planlagte utbygging. Den videre behandling av konsesjonssØknaden ble etter dette stilt i bero og det ble iverksatt en undersØkelse av grunnvannsforholdene i området. Det foreligger nå en forelØpig rapport fra statshydrolog Torn Andersen, datert oktober 1981 og det forutsettes at en endelig rapport om grunnvannsforhold og virkninger av den planlagte oppdemning ved Hvamsfoss skal foreligge i lØpet av 1984. Det må etter dette tas standpunkt til eventuelle videre undersØkelser og saksbehandling i forbindelse med konsesjonssØknaden. 6. KILDER Denne vassdragsrapporten bygger på fØlgende fagrapporter (for opplysninger om primærkilder henvises til fagrapportene) : Fagrapport om is OveringeniØr Syver Roen, NVE Iskontoret. og vanntemperatur 1984. Fagrapport om Statsmeterolog Custav BjØrbekk, klima Det norske meterologiske institutt. 1984. Fagrapport om Knsulent Kari Hegvik og naturverninspektØr Bertil naturvern og Anderson, MiljØvernavdelingen, friluftsliv Fylkesmannen i Buskerud, 1984. Fagrapport om Konsulent Bjarne Smukkestad vilt MiljØvernavdelingen, Fylkesmannen i Buskerud, 1984. Fagrapport om Fagassistent Jørn Enerud, MiljØverndepartementet, fisk 1983. Fagrapport om OveringeniØr Anders J. Horgen, Samlet plan, vannforsyning Buskerud fylke. 1984. og vern mot forurensning Fagrapport Fagkonsulent Lil Gustafson og prosjektleder kulturminnevern Anne Berit 0. Borchgrevik. MiljØverndepartementet. 1984. Fagrapport om Fylkesagronom Trond GrØtterud og fylkesskogmester jordbruk og Odd LØset, Fylkeslandbrukskontoret i Buskerud. 198, skogbruk Fagrapport om IngeniØr Jakob Gjerde og sjefsingeniØr Hans Haga, flom- og Forbygningsavdelingen, 1984. erosjonssikring Kap. 3 Vannkraftprosjektet er utarbeidet av Buskerud Kraftverker, 1984. Kap.4.12. Regional Økonomi er utarbeidet av Asplan A/S, Sandvika I 1983. ',I \-, j '3 l I I l , I , .! ". ":.\. --i \' TEGNFORKLARING BOSETTING KOMMUNEGRENSE I FYLKESGRENSE AL I ENKELTSfRKEL 10 PERSONER o (TYNN STREK) ENKELTSIRKEL 50 PERSONER o (TYNN STREK) TETTSTED (TYKK §TREKj AREALET AV SIRKELEN ER PROPORSJONALT MED ANTALL INNBYGGERE 2000 -+--1---1000 ---;1-.""''---- 200 TEGNFORI(LARING UTBYGGING SAMLET PLAN FOR VASSDRAG GRENSE FOR NEDSØRFElT TIL REGULERT SJø, EKSISTERENDE KRAFTSTASJON Buskerud: GRETTEFOSS REGULERT Sjø, PLANLAGT KRAFTSTASJON, EKSISTERENDE 073 NUMEDALSLAGEN TEMANAVN: KRAFTSTASJON, PLANLAGT REGULERINGSHØYDER HRV J LRV Målestokk: 1 :100000. o 1 2km RØRGATE I TUNNEL. EKSISTERENDE NR. NAVN OG YTELSE I MW pA KRAFTSTASJONEN BOSETTING/ KARTUTFORM INGIREPRO ; RØRGATE I TUNNEl. PLANLAGT "Prosjekt Temakllrt, Telemark", ANLEGGSVEG, PLANLAGT KOMMUNEGRENSER Bo Papir og Trykk, Bø I Telemark. VANNINNTAK TRYKK: TIPP, PLANLAGT Norges Geografiske oppmåling. DAM Karlbilag flr. 1 KRAFTLEDNING, PLANLAGT Basiskarl: NGO, serie M711, blad 1714 I ,Il, 1/1 og IV TEGNFORKl ARINQ OIllR.l.OU DU VESEHTlICl KOi9HIKT UIO , oppsrJ. .~"K(A~$ . ED IlØDT .. . 11111 -' '. SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Buskerud: GRETTEFOSS -.t1. Mnn, "'U"' E:3 " •• " G' HomL * U,."""."" Mn "'U"' ,./"'" " O'''U' 073 NUMEDALSLAGEN U .... ~, ...... ,u,."... TEMANAVN: ----- :~:::~.::~. ".'."0'" ' ,'00000. LI . ""-U ..."", ... - , • ~, " -,'- l'. ..., • " ~~ , r l ~ ~ "- l ." \, _ft-- - ill" ,:::-; SAM LET PLAN FOR VASSDRAG .,..(l ...... Buske ru d: GRETTEFOSS "00., 073 NUMEDALSLAGEN ...... , ~ TEMANAVN: ~'" R ...... "' ~". I_ : ' : 10000II. FISKEARTER: b .,. _. , '" L A ,- ....• ' A, .~ S FISK ... _-, ' ,,- ~ G - ...... ~- -'-'-,..... , --_. - ~. 5 -_._- 1 ...... -1 ' NOO._ .. "'...... " .. , ~I.II' " ,. -_··)' •. L7:, .. :.,r ~"-"""~ 'L.,..... ~. -,'d ~,.,. . :l, ,l":'.-. J..... " ~I'" ..+ ! • ,. G ..... 'H._ING>- "'1l1.T ~"'.N ...... '.""",.""''' ...... ,f1 .. • K ...... " •.,. "f""", , , ...... "._ING~ "'A"'O'G".N- M ...... , __o , .'" TEGNFORK LARING ,?: ... luG fli> I , ... l' S~ , "" ED ""DT '- FORURE NSNING: VANNFORSVNING : ...... ' .. WI"LOOO, •..... 00"'."". V .....N • • H.NDl""'._ A. o.aa" .T'.".' AHLlOO, ."",Et ."...... ,,0(1, r .." ••• H..... ' ..... AD . ..."0.00' ...... ,-'. VD .N...... , r""'-f ...... lAGT SAMLET PLAN FOR VASSDRAG K ~ .. - :t- .".. ""'..s.oo« ••".,,, ,," . ...MO ... " ...... ,. " ... Buskerud: GRETTEFOSS M --...... S~ .. ... " A ...... su...... ,... F ,"', ...... 073 NUMEDAL.SL.AGEN OU>IlAO' ~.-- B SV O TEMANAVN: " ...... , ...... ,, ~ ""' ... OJON, ..... , - ...toI , " o·' ...... ' ... - I " ,.,..,. • J • TEGNFORKLARING Jr.lIl.t.OU DUI vuonllG KONfli "AA O'PSl~ IU~HRn "'ED "DOr O "',•• u' • • ","*",., 0--0 ''''''''''.U''''' .". o.".If'G ""'OT"'. TU",""'__ . • • Hom ...... " ••• m ""'", o~'o." ."GO . ru" ...... ••"00 ...... """ ... • O"."""""' .• ""Gloo X 000"'"'' ...,,"'" """ • • OUA,.UNGIIl"",,"• G...... ,...... "u.!, 8 '.""' ... '''LOoa .' TEGNFORKLAfUNG .U"""''' O"II.I.DU DU VEIENTUG KO~H'" ."," o.nu... AU(AUI,uD "Ol ,.. \\'\ l ..Ill ...... ""... ---- ""',- ,"".,".. __ ...... G, ...... TEGNFORKLARING ".,../,oos.<>WI .._, ~ ~"""""""6 ØVE ,""OEl ..C ... . """"w.w,.'"'" ~ ..." ~ _...... " ",. "" o ...... -$ ...... o .. ~Aou DU VEUN'''" ~o~n, ,', .,'. __ .1 , .-.-.'- u-' - I - - HmFl fEFOS j (\ • .. ~~ " ,- " "...... ' ...... •• 1...... " .. ' ...... -, _L_ .... ItTDU' ....:, ..... V_OG ...... OM IOMMfIlOO SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Buskeru d: GRETTEFOSS 073 NUMEDALSLAGEN TEMANAVN: VIRKNING pA M~I.. , _: . : '00_. ,S "'::--.lc::::-'''' U.'UlFOOM""""'. OO, VANNTEMPERATUR '"_"-.oi.'_ KLIMA ...... T' ...... "-. '"".~ _ .,_ . _- 100.'...... 0 T~ ","".OINO ..OOSJ ••,., ". ... I" .TI~'" HO. , B.. I . ~ . n : NGO, " '"' MI" . blad "" I .n. II I IV