Vannområdet Numedalslågen Kommunene i Grønn dal: Nore og Uvdal, Rollag, , , og Sandefjord

Årsrapport 2019

Numedalslågen vannområde

Grønn dal Årsrapport for vannområde Numedalslågen 2019

Innhold 1. Innledning ...... 3 1.1 Hovedaktiviteter ...... 3 2. Organisering av arbeidet i vannområdet ...... 3 3. Økonomi ...... 5 3.1 Regnskap 2019 ...... 5 3.2 Finansiering 2019 ...... 5 3.3 Ubrukte midler pr 31.12.2019 ...... 6 4. Hva er gjennomført i 2019? ...... 6 5. Tiltaksoppfølging ...... 11 5.1.Spesielle utfordringer knyttet til tiltaksgjennomføringen...... 11 6. Arbeid med revidert plan for 2022 -2027...... 13 7. Utfordringer og flaskehalser ...... 16 8. Behov i vannområdet framover ...... 17 8.1 Økonomiske og personellmessige ressurser ...... 17 Vedlegg 1. Oppsummering av overvåkingen i 2019 ...... 18

Største ørret fanget ved prøvefiske i Rødbergdammen høsten 2019.

Side 2 Årsrapport for vannområde Numedalslågen 2019

1. Innledning Denne årsrapporten oppsummerer aktiviteten i vannområdet (VO) og beskriver hvordan den regionale vannforvaltningsplanen i vannregion Vest- er fulgt opp i 2019.

Årsrapporten er behandlet av vannområdets administrative arbeidsgruppe i mars 2020 via mail og tilsvarende godkjent av styringsgruppa i april 2020.

1.1 Hovedaktiviteter  Tiltaksgjennomføring og oppdatering av tiltaksstatus Tiltakene VO har ivaretatt, er overvåking og kunnskapsinnhenting. Ansvaret for tiltaksgjennomføringen for øvrig ligger hos den enkelte sektormyndighet. Vannområdekoordinator har ingen myndighet i den sammenheng. Vi har imidlertid kartlagt tiltaksstatus i forbindelse i møter med kommunene og registrert denne inn i vann-nett.

 Oppdatering av kunnskapsgrunnlag I samarbeid med Fylkesmennene, har VO gjennomført en rekke overvåkingsaktiviteter i løpet av 2019. Dette innbefatter bl.a. vannkjemisk prøvetaking, bunndyrprøver, prøver av påvekstalger, prøvefiske både med garn og el-fiskeapparat, kartlegging av elvemusling og planteplanktonanalyser. Resultatene er lagt inn i databasen vannmiljø og importert inn databasen vann-nett og der lagt til grunn for vurdering av miljøtilstand i vannforekomstene.

 Arbeid med revidert vannforvaltningsplan 2022-2027 Vi utarbeidet dokumentet «Hovedutfordringer for vannområdet» i 2018. Dokumentet har første del av 2019 vært oppe til politisk behandling i alle kommunene. Siste del av 2019 har vi brukt mye tid på, i samarbeid med kommunene og fylkesmennene, å konkretisere forslag til tiltak for neste planperiode.

2. Organisering av arbeidet i vannområdet For hvor lenge gjelder kommunenes vedtak om Saken om videreføring av Grønn dal- vannområdearbeidet samarbeidet er behandlet i Kongsberg, Rollag og Nore og Uvdal med positiv tilslutning. Vedtaket om deltakelse er tidsubegrenset, d.v.s. til nytt vedtak gjøres. I Sandefjord, Larvik og Flesberg er ikke saken tatt opp til politisk behandling. Prosjektlederstilling i % i 2019 I snitt 65%. 50% halve året og 80% andre halvparten Prosjektlederstilling i % i 2020 I utgangspunktet 80%. Stillingsprosent kan reduseres til 50% av begge parter avhengig kapasitet og arbeidsmengde. Vertskommune for prosjektlederstilling Kongsberg kommune Kontorsted prosjektleder Kongsberg / hjemmekontor Prosjektleders avtalefestede engasjement Til 31/12-21

Side 3 Årsrapport for vannområde Numedalslågen 2019

Økonomisk ansvarlig enhet - med adresse for Kongsberg kommune, Pb 115, 3602 Kongsberg overføring av midler for 2020 E-post: [email protected] Merkes profil 41320IA, prosjekt gd400 Antall møter i styringsgruppen i 2019 2 Leder av styringsgruppen 2019 Rune Høiseth, ordfører i Larvik kommune Tlf: 982 31 620 E-post: [email protected] Leder av styringsgruppen 2020-2024 Oddvar Garaas, ordfører i Flesberg kommune Tlf: 400 08 522 E-post: [email protected] Antall deltakere i styringsgruppen i 2019 Medlemmer: 4 ordførere og 2 varaordfører fra kommunene 1 representant fra fylkestinget FK Observatører: 1 representant fra administrasjon i Vestfold Fylkeskommune 1 representant fra Klima – og miljøvernavdelingen hos FM i og Viken 1 representant fra FM i Vestfold og Telemark Sekretær: Vannkoordinator for Numedalslågen Antall møter i arbeidsgruppe i 2019 2 Antall deltakere i arbeidsgruppe 2019 7 fra administrasjonen i kommunene 1 representanter fra administrasjonen i Vestfold Fylkeskommune Buskerud FK har ikke vært representert grunnet ubesatt stilling 1 representant fra Miljøavdelingen og 1 fra Landbruksavdelingen hos FM Vestfold og Telemark 1 representant fra Klima – og miljøvernavdelingen FM i Buskerud Sekretær: Vannkoordinator for Numedalslågen

Side 4 Årsrapport for vannområde Numedalslågen 2019

3. Økonomi 3.1 Regnskap 2019 Post Beskrivelse Utgift, kr Lønnsutgifter 567 040 Møtekostnader 755 Kontorhold/utstyr Jmf. avtale om kontorplass med Kongsberg 40 000 kommune Kurs/samlinger Bl.a. tre samlinger i regi av Miljødir. 26 835 Kjøregodtgjøring Inkl kjøring i f.m. vannprøvetaking 28 899 Andre driftskostnader, spesifiser Regnskap og lønnsadministrasjon 15 000 Sum, driftskostnader for vannområdet 678 528 Overvåking/kunnskapsinnhenting 503 148 Inntekter Sandefjord og Sigdal kommune, komp. av -43 575 utgifter til vannanalyser Restbeløp fra Numedalsutvikling IKS -60 237 Samlede utgifter 1 077 864

3.2 Finansiering 2019 Vedtatt finansieringsmodell (fordeling mellom aktørene i vannområdet):

Kommune Bidrag (kr) Sandefjord kommune 40 000 Larvik kommune 80 000 Kongsberg kommune 60 000 Flesberg kommune 30 000 Rollag kommune 30 000 Nore og Uvdal kommune 30 000 Sum 270 000

Aktør/Bidragsyter Beløp, kr.

Kommunene -270 000 Fylkeskommunale midler, Buskerud -125 000 Fylkeskommunale midler, Buskerud 2018 -125 000 Statlige midler via Buskerud -160 000 Fylkeskommunale midler Vestfold -34 800 Sum driftsinntekt 2019 -714 800

Undersøkelser og overvåking: Tilskudd FM i Oslo og Viken -200 000 Tilskudd FM i Vestfold og Telemark -131 000 Fiskemidler fra Kongsberg kommunes kraftfond -67 000

Sum tilskudd til undersøkelser og overvåking 2019 -398 000

Sum inntekter -1 112 800

Side 5 Årsrapport for vannområde Numedalslågen 2019

- Sum utgifter 1 077 864 Overskudd 2019 og avsatt til fond -34 936

3.3 Ubrukte midler pr 31.12.2019 Post Beskrivelse Kr. Ubrukte midler, disponible til Tilskudd fra fylkeskommuner, statlige midler -737 236 drift av vannområdet i 2020 fra vannregionmyndigheten bundet til drift eller seinere Ubrukte, bundne Midler fra fylkesmenn øremerket overvåking -612 269 prosjektmidler til overvåking Sum bundne midler - 1 349 505

4. Hva er gjennomført i 2019? Vi tar her utgangspunkt i arbeidsplanen for 2019 og kommenterer for hvert punkt kort hva som er gjennomført i løpet av året. Opprinnelig tekst i arbeidsplan er gjengitt med tekst i kursiv.

1. Følge opp prosessen fram mot ny vannforvaltningsplan i 2021 a. Bistand til kommunene i forbindelse med høring av dokumentene hovedutfordringer og planprogram b. Høsten 2019 starte arbeidet med tiltaksanalyse og vannforvaltningsplan for 2021- 2027. Disse dokumentene skal fra vannområdet være ferdig i løpet av første halvdel av 2020.

Dette er beskrevet i kapittel 6 lenger ned i dette dokumentet.

2. Gjennomføre overvåking og problemkartlegging i h.t. plan for undersøkelser for Buskerud i 2019. Overta ansvaret for prøvetaking i Vestfold i h.t. plan fra Fylkesmannen i Vestfold og Telemark. Dette ble tidligere ivaretatt av Fylkesmannen i Vestfold.

Overvåkingsprosjektene med de viktigste resultatene er beskrevet i vedlegg til slutt i dette dokumentet.

3. Oppdatering av kunnskapsgrunnlag og tiltaksstatus med utgangspunkt i vann-nett

Ansvaret for å fastsette miljøtilstand for vannforekomstene ligger hos fylkesmennene. Vi har vært i møter hos begge de to fylkesmennene hvor vi har importert nye data fra vannmiljø-basen og inn i vann-nett og sammen vurdert om dataene gir et representativt bilde av miljøtilstanden for de ulike vannforekomstene.

Det generelle bildet er at miljøtilstanden oppe i sidevassdragene er bedre enn registrert tidligere eller antatt. Dette hovedsakelig fordi påvirkningen fra sur nedbør er redusert. Miljøtilstanden i en del av sidevassdragene i de nedre delene av Lågen er dårligere enn antatt/registrert tidligere p.g.a.

Side 6 Årsrapport for vannområde Numedalslågen 2019

påvirkning fra næringssalter. Dette gjelder spesielt Goksjøvassdraget.

4. Bistå kommunene i saker som kan påvirke vannmiljøet

Vi har bistått alle kommunene i det lovpålagte arbeidet med utarbeidelse av revidert plan for vann, gjeldende 2022-2027.

Sandefjord kommune har fått litt støtte til å utarbeide handlingsplan for å fjerne kjempespringfrø. Larvik kommune har fått støtte til ekstra prøvetaking fra et punktutslipp.

Ut over det, er det Kongsberg kommune som har fått mest støtte. Dette er nok en naturlig konsekvens av at det er her vi har kontorplass. Vi er således en lett håndgripelig ressurs. En annen årsak er nok at det i Kongsberg er en betydelig urban utvikling med påvirkning på vannforekomstene. Dette gjelder utbyggingsprosjekter både i regi av private aktører, kommunen og Statens vegvesen. Vannkoordinator har vært en rådgivende Omfattende erosjon og sedimentasjon i ressurs i flere slike saker. Vannkoordinator har blant Lågen etter planering av arealer ved annet bidratt i forbindelse med reguleringsplan i Bingeplass i Kongsberg. Sellikdalen, Bingeplass og plan og kartlegging for ny gangbru over Lågen samt gitt innspill til Kongsbergs kommunes arbeid med ny kommuneplan.

Alle deltakerkommunene har i prinsippet den samme muligheten til å få tilsvarende støtte. Det vil jo selvfølgelig da kunne bli et spørsmål om kapasitet.

Side 7 Årsrapport for vannområde Numedalslågen 2019

Sandefjord kommune har fått hjelp til å utarbeide handlingsplan for å bli kvitt fremmedarten kjempespringfrø som har tatt fullstendig overhånd langs flere vassdrag.

5. Følge gyrofriprosjektet

Dette er et prosjekt som undersøker hvor sannsynlig det er at parasitten gyrodactylus salaris skal spre seg fra Drammensregionen og til f.eks. Numedalslågen. Vi har ikke vært delaktig noen møtevirksomhet i dette prosjektet i løpet av 2019. Sluttkonferanse er planlagt avholdt i 2020. Vi har imidlertid fulgt arbeidet som gjøres med utredningen av behandling av Drammenselva for å bli kvitt parasitten.

Side 8 Årsrapport for vannområde Numedalslågen 2019

6. Bistå kommunene i revisjoner av vassdragskonsesjoner

 Uvdalsvassdraget, Nore og Uvdal Planen er at NVE skal starte arbeidet med sin innstilling i løpet av denne vinteren

 Mykstufoss, Rollag. Omgjøringssak. NVE skal utarbeide omgjøringsdokument.

 Gjuva – Vrenga, Flesberg (Blefjell). Sak åpnet.

 Uste og Nes kraftverkerk. Nore og Uvdal. Gjelder bl.a. forholdene for fisk i Rødungen og Rødungselva. NVE har vedtatt at det skal åpnes sak om revisjon av konsesjonsvilkår for Uste-Hallingdalsvassdraget. Bakgrunnen er bl.a. prioriteringen av reguleringen i vedtatt vannforvaltningsplan for Vest-Viken vannregion. Revisjonsdokument har vært på høring.

Morten Eken hos daværende Buskerud FK  Djupedal, Rollag og Pikerfoss, Kongsberg og under NVEs befaring av Flesberg. minstevannføringsløpet i Mykstufoss i Veggli.

Side 9 Årsrapport for vannområde Numedalslågen 2019

Både konsesjonen i Djupedal og Pikerfoss er snart moden for revisjon. Vi har imidlertid gjort et forsøk på å få regulant til frivillig å gjøre tiltak uten konsesjonsbehandling. Kongsberg JFF har også engasjert seg sterkt i dette. Det er vært noe møtevirksomhet mot regulanten Glitre og Numedalslågen brugseierforening med positiv respons. Brugseierforeningen har engasjert en fiskebiolog som har utarbeidet tiltaksplan for Pikerfoss. Hensikten er å bedre leveforholdene for ørret. Planen ser lovende ut.

7. Følge opp engasjementet fra frivillige organisasjoner og andre brukerinteresser for forvaltning av Lågen og sideelver

Nettverksbygging og bevisstgjøring er viktige strategier for å gi flest mulig et eierskap og positive holdninger til et godt vannmiljø som et evigvarende, fornybart fellesgode. Åpenhet og medvirkning har derfor vært et førende prinsipp for planarbeidet både lokalt og regionalt.

Når det gjelder involvering av andre brukerinteresser, har vannområdet vært delaktig i et fiskekultiveringsprosjekt på Kongsberg i regi av Kongsberg JFF. Her har det vært en god del møtevirksomhet. Prosjektet jobber for å bedre levekåra for ørret i Lågen og sidebekker, for derigjennom å øke bestanden. Både Norges jeger og fiskerforbunds sentraladministrasjon, Buskerud fylkeskommune og Fylkesmannen har vært involvert.

Naturvernforbundet i Buskerud og i Kongsberg har også vært aktive i forbindelse med vannforvaltningsarbeidet. Videre har vi blitt kontaktet av Den Norske Turistforeningen i forbindelse med høringen på vindmølleparker, herunder påvirkning av vann.

Styringsgruppa har spilt inn at vi bør se på muligheten for at skoler i større grad kan aktiviseres i vannarbeidet. Vi har vært delaktig i et tverrfaglig og aldersblandet prosjekt om amfibier i nærmiljøet for 1. og 6. trinn ved Gamlegrendåsen skole. Vi har bistått med veiledning om aktuelle, praktiske tiltak som eleven kan gjøre.

Vi har hatt et samarbeid med Kongsberg International School som har vist stort engasjement i forbindelse med miljøutfordringene i Sellikbekken. Elevene på ungomdsskoletrinnet har tatt vannprøver for oss og skrevet gode prosjektoppgaver.

Som informasjon til allmennheten, har vi fått til 4 oppslag om arbeidet i Grønn dal i lokalpressen; 3 i Laagendalsposten og ett i Østlands-Posten.

8. Forberede politisk sak om evt. videreføring av Grønn dal-samarbeidet i de seks kommunene. Gjeldende vedtak går ut i 2019.

Sekretær har på oppfordring fra styringsgruppa, utarbeidet forslag til politisk sak om videreføring av Grønn dal-samarbeidet. Saken er behandlet i Kongsberg, Rollag og Nore og Uvdal med positiv tilslutning. Vedtaket om deltakelse er tids-ubegrenset. I Sandefjord, Larvik og Flesberg er ikke saken tatt opp til politisk behandling. Styringsgruppas representanter for disse kommunene framhever imidlertid viktigheten av videreføring av samarbeidet. De forsikrer om videre deltakelse i Grønn-dal samarbeidet og finansielt bidrag, selv om dette ikke er behandlet politisk.

Side 10 Årsrapport for vannområde Numedalslågen 2019

5. Tiltaksoppfølging Tiltaksgjennomføring og måloppnåelse rapporteres i vann-Nett. Status for miljøtilstand, tiltaksgjennomføring og måloppnåelse er beskrevet i Hovedutfordringsdokumentet for vannområdet på vannportalen. http://www.vannportalen.no/vannregioner/vestviken/plandokumenter1/planperioden-2022-2027/

5.1.Spesielle utfordringer knyttet til tiltaksgjennomføringen

Vannkraft

Vi opplever at Numedalslågen brugseierforening har tatt tak i flere av de vedtatte tiltakene i gjeldene plan. I Pikerfoss har brugseierforeningen sågar fått utarbeidet en biotoptiltaksplan selv om dette ikke er et vedtatt tiltak i gjeldende plan. VO har god dialog med Brugseierforeningen.

En del av de vedtatte tiltakene er imidlertid satt på vent i påvente av utfallet av revisjon av konsesjonsvilkår. Det er flere saker som er under behandling: Uvdal, Rødungen, Mykstufoss og Blefjell. Konsesjonsbehandlingen i NVE tar veldig lang tid.

Landbruk

Kommunene er sektormyndighet. Gjennomføringen av landbrukstiltakene i gjeldende plan er i all hovedsak basert på frivillighet fra bøndenes side og knyttet opp mot tilskuddsordningene.

Det er kanskje lett å bli litt urolig på vannmiljøets vegne og føle at det ikke gjøres nok for å nå målene når vi ser det går feil vei, f.eks. i Goksjøvassdraget. Forklaringen på den negative utviklingen er kompleks med mange påvirkninger som spiller inn – ikke minst klimaet med økt temperatur og mer styrtnedbør.

Det utføres mange årlige tiltak i landbruket med tilskudd, pluss nye investeringer i hydrotekniske tiltak og erosjonssikring.

Dette utføres årlig av frivillige tiltak i de to nedbørfeltene i Vestfold:

Årlige miljøtiltak Lågen i Goksjø- Tilskudd Vestfold vassdraget pr. år

Ingen jordarbeiding om høsten i korn 7 100 daa 14 500 daa 3 024 000 kr

Fangvekster i korn 370 daa 350 daa 72 000 kr

Grasdekte vannveier og grasstriper i åker 1 000 meter 2 170 meter 63 400 kr

Grasdekt kantsone mot vassdrag 7 000 meter 8 850 meter 158 500 kr

Gras på arealer utsatt for erosjon 2 050 daa 2 100 daa 269 750 kr

Side 11 Årsrapport for vannområde Numedalslågen 2019

Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel 2700 daa 1 550 daa 297 500 kr

Sum per år 3 885 000 kr

Gårdbrukerne langs Goksjøvassdraget og Lågen i Vestfold søker årlig på frivillig basis om støtte til tiltak som utløser 3 885 000 kr i RMP-tilskudd (2019). Dette gjør de selv om tilskuddene ikke dekker den totale kostnaden til miljøtiltakene. I tillegg utfører gårdbrukerne frivillig hvert år nye investeringer i oppgradering av hydrotekniske anlegg, og til tiltak som erosjonssikring langs vassdrag. Rundt Goksjø er det dessuten etablert 5 fangdammer.

Til dette søker gårdbrukerne miljøtilskudd gjennom SMIL, og dekker selv 40-50 % av kostnadene.

Hydrotekniske miljøtiltak - 2018 2018 2019 2019 investeringer Antall tiltak Kostnad Antall tiltak Kostnad

Lågen Vestfold (Larvik) 6 2 000 000 kr 7 507 000 kr

Goksjø (Sandefjord) 6 410 000 kr 4 715 000 kr

Sum 12 2 410 000 kr 11 1 222 000 kr

Også i del av Lågen gjøres det betydelige tiltak. Her er hva Kongsberg kommune med utgangspunkt i statistikken for 2018, har satt som mål i årene framover:

 Ingen jordarbeiding om høsten mm: Antall dekar: 11 000 (9 300 daa i 2018).  Grasdekt kantsone mot vassdrag i åker: 3000 m.  Grasdekte vannveier og grasstriper i åker: 5000 m.  Fangvekster sådd sammen med vekster: 1 500 daa.  Utbedring av hydrotekniske anlegg i planeringsfelt: Totalt tilskuddsbeløp pr. år kr. 130 000. (I Kongsberg gis det inntil 35% tilskudd av godkjent kostnadsoverslag)  Hydrotekniske anlegg/tiltak (ikke planeringsfelt): Totalt tilskuddsbeløp pr. år: kr. 150 000 (35% tilskudd).

Sektor landbruk (fylkesmennene og kommunene) ser imidlertid at det er behov for enda større innsats i perioden 2022-2027, og da spesielt i rundt Goksjø. De nye tiltakspakkene i jordbruket i Vestfold har derfor med en økning i tiltak i tillegg til de pågående aktivitetene.

I prioritering av tiltak, må det tas med i vurderingen at det et samfunnsoppdrag å produsere mat. Forurensningsloven er da også innrettet slik at det kan aksepteres noe næringforurensning fra landbruksaktivitet og det trengs normalt ingen utslippstillatelse med rensekrav. Dette i motsetning til annen industri og f.eks. kloakkforurensning fra spredt bebyggelse og kommunale og private renseanlegg.

Vårpløying, grasdekte soner m.m. påvirker avlinger av korn, grønnsaker og poteter på et areal negativt. Vi skal imidlertid likevel jobbe for å få til enda mer miljøtiltak i jordbruket, særlig tiltakene som reduserer produksjonen minst.

Side 12 Årsrapport for vannområde Numedalslågen 2019

En utfordring i sammenhengen er at kommunene melder at de ønsket seg større kapasitet til å veilede og motivere til gjennomføringen.

Avløp

Her er det kommunene som er sektormyndighet. Det ligger inne i gjeldende plan tiltak som innebærer registrering og sanering av spredte avløp fra og med Kongsberg og nedover. I Sandefjord er man godt i gang med å pålegge bedre renseløsninger. I Larvik er områdene ut mot sjøen som har hatt fokus. I Kongsberg er det ikke satt av nok ressurser til å følge opp dette tiltaket i noen særlig grad så langt.

Forsvaret

Miljødirektoratet er sektormyndighet for forsvarets miljøpåvirkning. I praksis er det Forsvarsbygg som gjennomfører overvåking og gjør tiltakene. Det er ikke registrert tiltak for denne sektoren i gjeldende plan, da kunnskapen om påvirkning av tungmetaller fra skytefeltene på Hengsvann og Heistadmoen er forholdsvis ny. Vi har god dialog med Forsvarsbygg på dette.

Vannområdets eget arbeid med tiltaksgjennomføring

Tiltakene som går på kunnskapsinnhenting er ivaretatt av vannområdet. For uten tilskuddet fra Fylkesmennene til overvåking, har ikke vannområdet mottatt tilskudd til tiltaksgjennomføring.

6. Arbeid med revidert plan for 2022 -2027.

Planprogrammet og hovedutfordringer

Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden 2016. Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av 2027.

I den forbindelse utarbeidet vi høsten 2018 et forslag til «Planprogram og hovedutfordringer for vannområde Numedalslågen». Dokumentet ble politisk behandlet i alle kommunene. Vårt dokument ble en del av Vestfold og Telemark fylkeskommunes planprogram og hovedutfordringer for vannregionen. Dokumentene fra fylkeskommunen ble lagt ut på høring i perioden 1.april - 30. juni 2019. Det kom inn i alt 61 dokumenter fordelt på 45 parter i høringsperioden. Endelig fastsetting av «Planprogrammet og hovedutfordringer i vannregion Vest-Viken» ble gjort i Vestfold og Telemark fylkesting 17.desember 2019. Disse dokumentene er å lese her.

Side 13 Årsrapport for vannområde Numedalslågen 2019

Arbeid med fastsetting av miljømål og tiltak

- Kommunenes sektoransvar: Jordbruk og avløp

I forbindelse med rulleringen av den regionale vannforvaltningsplanen og tiltaksprogram for perioden 2022-2027, skal vi legge inn relevante tiltak i vann-nett der kommunen er ansvarlig myndighet. Det gjelder i hovedsak landbrukstiltak og tiltak innen avløpssektoren. Tiltakene som legges inn i vann-nett blir en del av plandokumentet som skal vedtas politisk av fylkeskommunene etter at det først har vært på høring.

VO-koordinator har hatt møter med administrasjonen i hver av de seks kommunene for innlegging av avløpstiltak. Det dreier seg om omfattende tiltak som skal gjennomføres fram mot 2027 på til sammen ca 1 milliard kroner innen vårt vannområde.

På landbrukssiden er det blitt avholdt møter for landbruksadministrasjonene i kommunene hos de to respektive fylkesmenn, d.v.s. ett møte i hver av de fylkene. Siden fylkesmennene administrerer mange av virkemidlene gjennom tilskuddsordningene, har de for landbruk hatt en mer aktiv rolle enn for avløpstiltakene. I Vestfold har fylkesmannen beregnet avlastningsbehov m.h.t. fosfor for at miljømålet skal nås i de nærliggende vannforekomstene. Med utgangspunkt i denne beregningen er det foreslått tiltakspakker bestående av tiltak med tilskuddsmuligheter fra ordningene Regionalt miljøtilskudd (RMP) og Spesielle miljøtilskudd i landbruket (SMIL). Tiltakene er godkjent av kommunene og lagt inn i vann-nett. Dette gjelder primært Goksjø, men det er også foreslått tiltak for de få sidevassdragene til Lågen som ikke er i god tilstand.

Fylkesmannen har i beregningene forutsatt at alle renseløsninger for kloakk skal tilfredsstille forurensingsforskriftens krav på 90% rensing av fosfor i løpet av neste planperiode. For Goksjøvassdraget innebærer det sanering av anslagsvis 450 utslipp fra spredt bebyggelse. For Goksjø er beregnet avlastningsbehov for landbruket da i overkant av 2 tonn fosfor (tabell under). Dette er en betydelig økning siden forrige beregning i 2013. Den totale kostnaden for å få til dette i løpet av perioden 2022-2027 er beregnet til 17,3 mill kr. I utgangspunktet er det frivillig om bøndene vil benytte seg av ordningene. Fylkesmannen har imidlertid vurdert å foreslå som tiltak å utrede innføring av en forskrift der gjennomføringen av tiltakene blir obligatorisk.

I gamle Buskeruds del av Lågen og da særlig i Kongsberg, er det også lagt inn en rekke landbrukstiltak med utgangspunkt i tilskuddsordningene. I Flesberg er det lagt inn et tiltak med målsetning å få økt oppslutning om redusert jordbearbeiding på høsten.

Side 14 Årsrapport for vannområde Numedalslågen 2019

Eksempel på beregning av hva tiltakspakke for landbruk bidrar med i fosforreduksjon rundt Goksjø.

- Vassdragsregulering

NVE vil denne gangen ha mer kontroll på hvilke tiltak som skal tas med. Dette for å unngå at det blir som sist, da mange tiltak ble avvist i departementet til slutt etter at planen var vedtatt regionalt.

Vi ble gitt en liten mulighet for å komme med innspill. Vannregionmyndigheten tok initiativ til møte med NVE den 5. desember 2019, og hvor vi vannområdekoordinatorer fikk komme med innspill til nye tiltak i planen. For øvrig skal kommunene og andre kunne komme med sine innspill til foreslåtte tiltak fra NVE i forbindelse med høring av planen i regi av Vestfold Telemark fylkeskommune.

- Forurensning fra gruver og forsvarets virksomhet rundt Kongsberg

Det er avdekket betydelig lekkasje av tungmetaller fra slagghaugene tilknyttet de gamle sølvgruvene rundt Kongsberg. Dette gjelder primært sulfid-forekomstene (Kisgruva, Verlohrne Sohn etc.). Da det ble lett etter deponert ammunisjon i gruvene, ble det tatt ut prøver av sigevann gjennom berghaldene og grunnvann fra Kristians stoll og Underbergstollen. Her ligger metallverdiene lavt.

Vi har vært i kontakt med Miljødirektoratet som sektormyndighet. De anser imidlertid at tiltak er vanskelig å få til, både rent teknisk og fordi inngrep i dette området er ulovlig da slagghaugene er fredede kulturminner. Miljødirektoratet har følgelig ikke registrert tiltak knyttet til denne forurensingen for neste planperiode.

Også fra forsvarets skytefelt er det avrenning av giftige tungmetaller. Forsvarsbygg vil videreføre dagens omfattende overvåkingen av dette og vurdere tiltak.

Side 15 Årsrapport for vannområde Numedalslågen 2019

7. Utfordringer og flaskehalser

Hvordan kan sjøen som resipient vektlegges mer i tiltaksanalysen?

Økosystemene i Oslofjorden og Skagerrak er ubalanse. Den mest påfallende konsekvensen er at torsk, hvitting og lyr er svært fåtallig. Torsken er nå fredet. I helhetlig plan for Oslofjorden blir nitrogen- og partikkelavrenning fra kloakk og landbruket pekt på som de viktigste årsaksfaktorene.

I den forbindelse kan se ut som vi har en grunnleggende metodisk svakhet i vannplanarbeidet:

Med utgangspunkt i vann-nett, blir behovet for tiltak vurdert i stor grad ut fra miljøtilstanden i nærmeste resipient. Det gjelder f.eks. når Fylkesmannen i Vestfold og Telemark utarbeider og prioriterer tiltakspakker for landbruket. Denne er basert på fosforbelastningen i nærmeste vannforekomst. Nitrogen og partikkelbelastning i sjøen er ikke en faktor som tillegges særlig vekt. Det samme gjelder f.eks. de øvre kommunenes fokus på sanering av spredte avløp eller behov for landbrukstiltak. Opprydding i kloakkutslipp er jo i utgangspunktet uansett en lovpålagt oppgave, men i praksis ser vi at prioritering av dette arbeidet er avhengig av miljøtilstanden i vannforekomstene i kommunen. De aller fleste resipienter i de øvre områdene er jo i svært god eller god tilstand så behovet er tilsynelatende lite for tiltak. Imidlertid er jo partikkel og næringssaltbelastningen i sjø like stor pr enhet som når sjøen, uavhengig om nærmeste resipient til utslippet er i god tilstand eller ikke.

Vi må på en eller annen måte få tydeligere fram i vannplanarbeidet at sjøen er en resipient for alle utslipp og at dette må tillegges vekt i tiltaksanalysene lokalt.

Organisering og samarbeid, internt i vannområdet og eksternt mot andre aktører

Samarbeidet mellom fylke, fylkeskommune og kommune fungerer som før godt, men det er fortsatt muligens utfordringer med informasjonsformidling innad i kommunene. Vi opplever kanskje at det er et forbedringspotensial når det gjelder involvering av administrasjonen i kommunen ut over saksbehandlerne som er medlemmer i arbeidsgruppa. Vi tenker da spesielt på mellomledere og rådmenn, men også saksbehandlere innen plan, byggesak som skal vurdere miljøpåvirkningen av tiltak etter Naturmangfoldloven, Vannressursloven og Vannforskriften. Dette gjelder også avdeling for tekniske tjenester som har ansvar for gjennomføring av vedtatte tiltak knyttet vann- og avløp, men som også skal utarbeide plan for avløp overvann og vannmiljø.

Det er mye billigere å forebygge negative effekter på vannmiljø gjennom gode planer enn å restaurere natur i etterkant.

Mandat for styringsgruppe, arbeidsgruppe og vannkoordinator

For klarlegge rollefordeling og de ulike aktørenes ansvar i vannplansamarbeidet, har vi i løpet av 2019 utarbeidete et forslag til mandat. Et slikt mandat vil forhåpentlig kunne bidra til å forankre vannarbeidet bedre i kommunestrukturen. Mandatet vil bli lagt fram for politisk behandling i alle kommunene i løpet av 2020.

Side 16 Årsrapport for vannområde Numedalslågen 2019

Utfordringer knyttet til tiltaksgjennomføring fram mot 2021

Det er risiko for at flere av vannforekomstene ikke når målet om god miljøtilstand innen 2022. For flere av disse vil nok ikke miljømålet nås selv om de vedtatte tiltakene gjennomføres etter planen. En årsak er at det kan ta tid for økosystemer å restituere seg og at det er et klimapåslag hva gjelder næringsavrenning.

Vi ser også at flere av de vedtatte tiltakene i gjeldende plan ikke lar seg gjennomføre innen 2022. Dette gjelder f.eks. tiltakene der NVE er sektormyndighet, og som er avhengig av utfallet av revisjonssaker. Disse prosessene tar veldig lang tid.

Det er også eksempler på tiltak der kommunene er sektormyndighet, som heller ikke lar seg gjennomføre innen fristen 2022. Kommunene opplyser at det skyldes bl.a. manglende ressurser, f.eks. til kartlegging og sanering av spredte avløp, men også oppgradering av de kommunale rensesystemene. Mange av tiltakene innen landbruk, er knyttet opp mot tilskuddsordninger som det er frivillig om bøndene vil gjøre seg nytte av. Manglende oppslutning, kan nok både skyldes at tilskuddssatsene er for lave til fullt ut å kompensere for kostnadene ved tiltaket, men kan også skyldes manglende informasjon både om ordningene og effekt på miljøet. Kommunene oppgir at de ikke har tilstrekkelige ressurser til å drive aktivt veiledning rundt ordningene i det omfang som er ønskelig.

8. Behov i vannområdet framover

8.1 Økonomiske og personellmessige ressurser Tabellen angir en prognose for ressursbehovet for drift av vannområdet for resten av planperioden. Prognosen omfatter ikke kostnader til gjennomføring av tiltak utover planlagt overvåkingsopplegg. Dette er i hovedsak å regne som et «grovt» budsjett.

Post 2020 2021 Stillingsstørrelse (%), vannområdekoordinator 80 80 Lønn inkl. sos. utg., vannområdekoordinator 730 000 730 000 Følgekostnader (kontorhold, møter, kurs, reiser m.m) 80 000 80 000 Ekstern bistand/konsulenttjenester 0 0 Overvåkingskostnader 250 000 250 000

Sum 1 060 000 1 060 000

Side 17 Årsrapport for vannområde Numedalslågen 2019

Vedlegg 1. Oppsummering av overvåkingen i 2019

Koordinere kommunens prøvetaking på de faste stasjonene i Lågen.

Kommunene langs Lågen har selv tatt vannkjemiske prøver på faste stasjoner mer eller mindre sammenhengende siden 1977. Dette utgjør således et helt unik datasett.

Kommune Antall stasjoner i selve Numedalslågen/ Goksjøvassdraget Nore og Uvdal 5 Rollag 2 Flesberg 2 Kongsberg 5 Larvik 5 Sandefjord (prøvene tas av VO) 5

I tillegg til disse stasjonene i Lågen, tar både Kongsberg og Rollag prøver i flere sidevassdrag.

VO har samordnet prøvetakingen på de 19 stasjonene i Lågen slik at de tas på samme dag samt at dataene blir lagt inn i databasen vannmiljø. Dataene kan lett hentes ut derfra til exel (se figurer under som eksempel på to parametere hentet fra to av stasjonene).

Sandefjord kommune har ikke samme historikken med prøvetaking i Goksjøvassdraget. Der tar VO vannprøver på 5 stasjoner og som faktureres Sandefjord kommune. Dermed har alle kommunene bidratt med egenfinansiering av undersøkelsene slik det kreves for å få tilskudd fra Fylkesmannen.

Side 18 Årsrapport for vannområde Numedalslågen 2019

pH Pikerfoss

Verdi Lineær (Verdi )

7,3 7,1 6,9 6,7 6,5 6,3 6,1 5,9 5,7

5,5

2000-03-13 1977-04-14 1977-05-31 1977-08-02 1977-11-08 1978-05-09 1978-08-15 1978-12-12 1979-06-06 1979-08-28 1980-02-26 1980-06-25 1980-09-16 1981-06-01 1981-09-08 1982-05-10 1982-11-01 1983-09-13 2000-09-11 2001-06-18 2002-08-20 2003-10-14 2006-02-14 2007-02-13 2008-08-12 2009-08-18 2010-08-24 2012-07-10 2014-04-08 2014-08-12 2015-06-16 2016-06-14 2018-10-16 1977-01-19 pH målt i Lågen ved Pikerfoss i Kongsberg. Trendlinjen viser er liten økningen i pH fra 1977 og fram til i dag, p.g.a. mindre sur nedbør, spesielt de siste årene.

Total P, Bommestad 100

90

80

70

60

50

40

30

20

10

0

Total-fosfor målt ved Bommestad. Det er en ørliten antydning til en nedadgående trend i perioden 1978-2019. Det er store variasjoner i fosforavrenning avhengig av nedbør. Rød linje viser trend.

Side 19 Årsrapport for vannområde Numedalslågen 2019

Undersøkelser i regi av vannområdet

I det etterfølgende presenteres undersøkelsen som er gjennomført med støtte fra de to fylkesmennene. Det er skilt mellom undersøkelser finansiert av Fylkesmannen i Oslo og Viken (Buskerud) og Fylkesmannen i Vestfold og Telemark (Vestfold).

Undersøkelser i Buskerud 2019

Vi har primært tatt utgangspunkt i vannforekomster i moderat tilstand for problemkartlegging.

1. Vannkjemiske prøver

I tillegg til prøvene kommunene selv tar ut, har VO tatt vannprøver i utvalgte sideelver. Lokalitetene med manglende kunnskap om tilstand og hvor det er mistanke om påvirkning er prioritert.

 Tre lokaliteter er i Skrim-Rajeområdet valgt for å kartlegge påvirkning fra sur nedbør. Alle tre lokalitetene havnet i god tilstand.

 En lokalitet på Blefjell ble valgt for å kartlegge påvirkning diffus avrenning fra hytter samt sur nedbør. Tilstanden var svært god m.h.t. næringssalter og god for surhet.

 En bekk på Hedenstad ved Heistadmoen viste moderat tilstand p.g.a påvirkning av næringssalter. Dette skyldes nok primært overløp i en av kommunens pumpestasjoner i tillegg diffus avrenning fra spredt bebyggelse og landbruk.

 I flere sidebekker i Sandsvær viste vannprøvene forhøyede næringssaltverdier og moderat økologisk tilstand, antakelig p.g.a. påvirkning fra landbruk og diffus avrenning fra bebyggelse. I et par av bekkene var det åpenbart at utegående storfe var en medvirkende årsak til næringsavrenningen.

2. Bunndyrundersøkelser

Norconsult er engasjert for å analysere bunndyrprøver vi har tatt ut i Holmevatn på Raje. Vannet er antatt å være påvirket av sur nedbør og vi vil undersøke om det stemmer. Det skal tas en runde til med bunndyr til våren før vi får resultatene.

Side 20 Årsrapport for vannområde Numedalslågen 2019

3. Prøvefiske med garn i Rødbergdammen

Denne undersøkelsen hadde primært til hensikt å vurdere miljøtilstanden i Rødbergdammen før nedtapping som gjøres hvert andre år. Konklusjonen var at Rødbergdammen bør klassifiseres som Sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) og miljøtilstanden bør settes til godt potensial.

Det ble fanget en god del ørret og noe røye. Rekrutteringen av ørret er kanskje i overkant god for å gi den, i sportsfiskesammenheng, mest attraktive ørretbestanden. Fisketrykket kan gjerne økes. Rapporten kan leses her.

4. Kartlegging av elvemusling med undervannsslede opp for Hvittingfoss

Norconsult ble engasjert til å undersøke Numedalslågens dypereliggende arealer på ti elveområder oppstrøms Hvittingfoss. Videotransektene dekket i alt 4,4 kilometer med elv. I alt ble det påvist elvemusling på fire av ti undersøkte områder. Det ble nyregistrert elvemusling ved Bevergrenda, utløp av Jondalselva, Svenesund og Sandbekk. Alle disse områdene var omfangsrike med potensielle leveområder, så den totale bestanden her kan være større enn hva denne undersøkelsen med sin lave oppløsning tilsier. Av andre forvaltningsrelevante funn ble det påvist edelkreps i elva ved Lampeland. Edelkreps er vurdert å være sterkt utrydningstruet i Norge og elvemusling er i kategori sårbar.

Undersøkelsen sannsynliggjør at det er stor rekrutteringssvikt i Numedalslågens elvemuslingbestand oppstrøms Hvittingfoss. Rekrutteringssvikt skyldes trolig svakt bestand av vertsfisk. Det ble observert stedvis mye sedimentasjon av sand. Spesielt ned for Kongsberg var det stor sedimentpåvirkning. Vi hadde da heller ikke noen sikre registreringer av elvemusling mellom Kongsberg og Hvittingfoss. Økt påvirkning av finkornet sediment og begroing av vannplanter kan være negativt for både ørret og elvemusling.

Rapporten kan leses her.

Side 21 Årsrapport for vannområde Numedalslågen 2019

Eksempel på registrert elvemusling til venstre i bildet. Her ved utløpet av Jondalselva.

Edelkreps ble påvist i Lågen ved Svene (midt i bildet, omtrent). Edelkreps er vurdert å være sterkt utrydningstruet i Norge.

5. El-fiske

VO har gjennomført fiske med elektrisk fiskeapparat i Spitenbekken og Sellikbekken ved Kongsberg.

Side 22 Årsrapport for vannområde Numedalslågen 2019

I Spitenbekken ble fisket gjort på oppdrag fra Buskerud fylkeskommune som grunnlag for at de kunne sette relevante vilkår i tillatelsen til biotopforbedring i regi av Kongsberg JFF.

I Sellikbekken er det gjennomført el-fiske tre ganger i løpet av året. Det ble gjort tetthetsanalyser før og etter omleggingen av bekken i forbindelse med E-134 utbyggingen. I tillegg ble det gjennomført et fiske der all tilstedeværende ørret ble fanget dagen før gammelt elveløp ble tørrlagt. Fisken ble satt ut oppstrøms anleggsområdet.

Rapport fra el-fiske i Sellikbekken kan leses her.

Bildet viser en liten årsyngel innerst på målebrettet sammen med en eldre ørret fanget ved elfiske i Sellikbekken. Det var overraskende å finne såpass stor ørret i den forholdsvis lille bekken.

6. Påvekstalger i regi av Rambøl

Rambøl har vært engasjert til å ta prøver av påvekstalger og analysere artssammensetning med hensyn til påvirkning fra næringssalter og sur nedbør. Det ble tatt prøver i 20 bekker fra Sandsvær til Uvdal. Fulsåsbekken i Rollag viste moderat påvirkning fra næringssalter. Ellers var tilstanden god eller svært god i alle bekkene.

PIT KLA Vannområde Navn (næringssalter) (sur nedbør) Ingen Ingen Numedalslågen Utløp av Lortetjønn (Imingfjell) indikatorarter indikatorarter Bjønno god moderat Søråe god Storåe svært god god Prestmoen- elv pumpehus god Bjorsåte, elv fra Fulsås moderat

Side 23 Årsrapport for vannområde Numedalslågen 2019

Risteigen bekk god Medåe nederst svært god Rostadelva svært god god Gardarelva svært god god Høymyrselva svært god svært god Gjuva svært god god Lyngdalselva nedre svært god god Jondalselva svært god svært god Kobberbergselva svært god svært god Kjørstadelva svært god svært god Stølelva god svært god Dørsjøelva (Meskestadelva) god god Mosebekk (Øyenlågen) svært god god Såtvedtbekken (Lande ) god Antall stasjoner 20

Undersøkelser i Vestfold i 2019

Overvåking ble tidligere gjennomført av Fylkesmannen i Vestfold. I 2019 var det vi i VO som stod for prøvetakingen.

1. Vannkjemiske prøver

Det er gjort 4 prøvetakingsrunder på 15 lokaliteter. I tillegg er tatt 6 prøver for å avdekke et punktutslipp fra industrivirksomhet. Prøvene viste at tre sideelver langs Lågen var i moderat tilstand grunnet næringssaltpåvirkning: Gylna, Nesbekken og Møllestubekken. Resten av elvene som ble undersøkt langs Lågen var i god eller svært god tilstand. Alle lokalitetene som ble undersøkt i Goksjøvassdraget var negativt påvirket av fosfor. I Solbergbekken som renner inn i Goksjø i syd, var tilstanden svært dårlig. I Storelva var tilstanden dårlig.

Videre er det tatt prøver for analyse av miljøgifter fra gamle avfallsfyllinger på Nordkvelde og i Herlandselva. Vi fikk utslag på enkelte tungmetaller. Dette må undersøkes nærmere.

Side 24 Årsrapport for vannområde Numedalslågen 2019

2. Bunndyrprøver

Tronhus bunndyrundersøkelser har vært engasjert til å ta bunndyrprøver på 3 lokaliteter: Rimstadelva, Neselva og Møllerstubekken. Vi har enda ikke fått svar på disse prøvene.

3. Klorofyll og alger i 3 innsjøer – NIVA

VO har engasjert Norsk institutt for vannforskning for analyse av klorofyll og algeprøver fra Korvika, Goksjø og Askjemvannet. Prøveinnsamlingen er gjort av Fylkesmannen i Vestfold og Telemark.

Korvikvannet fikk tilstandsklasse dårlig basert på planteplanktonanalysene og dette stemmer godt med verdiene for Tot P.

Askjemvannet fikk tilstandsklasse moderat og dette stemmer også godt med verdiene for Tot P.

Goksjø fikk tilstandsklasse svært dårlig basert på planteplanktonanalysene og verdiene for Tot P var også høye. Det kan se ut til at Goksjø har fått økte konsentrasjoner av fosfor de senere årene og planteplanktonet har respondert på dette. I 2019 var det høye konsentrasjoner av Aphanizomenon første del av sommeren mens Planktothrix var den dominerende cyanobakterien utover ettersommeren.

Gjennomsnittlig fosforkonsentrasjon i målt i Goksjø.

Side 25 Årsrapport for vannområde Numedalslågen 2019

Økte fosforkonsentrasjoner i Goksø kan neppe tilskrives endring i avrenning fra menneskelig aktivitet, da det er små endringer i f.eks. jordbearbeiding i landbruket eller spredte avløp. Tvert imot er det sanert mange spredte avløp i nedbørsfeltet. Vi ser sannsynligvis et klimapåslag i form av mer nedbør vinterstid i form av regn i kombinasjon med telefritt topplag på dyrka mark. Det er generelt et forhøyet fosfornivå i jorda etter husdyrgjødsel og overgjødsling med fosfor i kunstgjødsel over mange år. Denne næringen blir nå mer labilt sammen med mer partikkelavrenning fra dyrket mark.

I tillegg er det ganske nylig satt ut både sørv og mort i Goksjø. Disse har eksplodert i antall. Begge arter er kjent for å drive omfattende interngjødsling ved i å rote og spise dødt organisk materiale i bunnsubstratet i tillegg til å effektivt beite ned dyreplanktonsamfunnene. Dette gir mer algevekst.

Se video fra prøvefiske i Goksjø.

4. El-fiske i utløpet av Goksjø

Vi har gjennomført en el-fiskeundersøkelse i Hagneselva i utløpet av Goksjø. Fisket hadde til hensikt å finne svar på følgende problemstillinger: 1. Er vannkvaliteten god nok til at laks og ørret kan leve her? 2. Finner vi sørv eller mort i elva?

Sistnevnte er av betydning for å vurdere sannsynligheten for spredning av artene videre ned i Åsrumvannet og Lågen.

Det ble fanget mye mort og gullbust og lite laks- og ørret-unger. Sistnevnte er mest sannsynlig utkonkurrert av all karpefisken. Det at det var mort til stede i elva, indikerer at arten er spredd eller vil spres videre nedover i vassdraget til Åsrumvannet og ut i Lågen.

Side 26 Årsrapport for vannområde Numedalslågen 2019

Mort fanget i utløpet av Goksjø. Prøvetakingsstasjonen i utløpet av Goksjø.

Side 27