,, -<11 . C~-t' ~ CJ ~~ . :-r b4~~ I r (7),t{'» , ~ fo, ~ . ED~fu{3H>A ~ -, .. Særtrykk av . Teknisk ukeblad nr. 46 - 1927 S.T. nr. 126 Eftertrykk forbudt ( \. ' \ . NUMEDALSBANEN Av ove rin gen iør S . A. Lund. Banens historie. M--en så begynte di skusjonen om bredt ell er smalt spor og Ha llin gdalslinj cn fikk vind i seil ene. Vå ren AILerede i 1870-å rene, efterat Kongsbergbanen den 1896 begynner den førsle «numedalske jernbanekomite» 9. november 1871 var åpnet, optok interesserte menn i sin virksomhet med telefondirektør N ielsen, Drammen, Numedal arbeidet for en bane gjennem dalen. Således som fo rm a nn og bl. a. hØifj ell sveteranen Gunnar Gara­ fremgår av Flesberg formannskaps bflker a t jernbane­ thun som medlem. Et stort jernbanemøte med 70 dele­ spørsmålet behandledes første g an g i a ug ust 1873 da ge rte fra 17 landkommuner og byene Kongsberg, Dram­ der, efter henstilling fra ordfr6 reren i Roll ag, gbr. Jens men, Holmestrand og Larvik samt innbudte represen­ Tråen, velges tre menn , for i et møte på Tråen sammen tante r for regjering og sto rting, handel og industri blev med utsendinger fra Rollag og No re herreder «at ind­ holdt i Dra mmen 19. juni 1896. Bl andt de in nbudte var sende For~lag og bestemme Udgiften paa Communerne kon gsbergenseren skogsekretær, senere foged A . Nærup ;rngaaende paatæ nkt Jernbanelini e gjennem Numedal». som på motet talte varmt for banen og forøvrig i skrift I november 1874 holdes et li gnende fell esmøte og like og ta le bå de før og sid en har henl edet opmerksomheten efter beslutter Flesberg å tegne aksjer for 34 000 daler på Norefallenes utbygning og Numedalsba nens byg­ i en bane fra Be rgen gjenn em Numedal på betin gelse nin g som forutsetning herfor. En vedtatt resolusjon av at !:itaten in nen 1880 beslutter å bygge banen og at gikk ut på «at Numeda lslinjen ikke ha r erholdt en full­ Nore og Rollag herreder tegner s ig for tilsammen stendi g og g rundi g undersøkelse» og a t den «ha r minst 66 000 daler i aksjer. I 187'6 velger Flesberg en ny likeså stor berettigelse som nogen av de øv ri ge i fo rslag komite, hvorom man imidlertid intet hører og di sse til­ bragte alternativer for Be rgensbanens østre del». Fore­ tak fra herredenes side ledet således dengang ikke til stilling herom sk ulde forebringes regjeringen. 11oget positivt resultat. Der bl ev videre nedsatt en 7-ma nns arbeidskomite. Da imidlertid a nlegg av en Bergensbane kom på tale O.enne samlet inn penger, skaffet sig teknisk assistanse i 1880-å rene vaktes nye forhå pninger om å kunne få (Rudolf Krum m. fl.) for nærmere undersrJ kel ser, men da ban,e og disse blev styrket da senere overingeniØr Tlz. disse vilde ta sin tid androg man i mai 1897 det da Lekve i 1884 foretok en befaring av hØifj ellsovergangen forsamlete storting om «at avgjørelse av linjevalget for Eidsfjord-Dagalid og videre nedover Numedal til Kongsberg, idet denne linjeretning gav den korteste og av hensyn til sneforholdene visstnok gunstigste over­ gang over selv e vidda. Linjen blev senere detaljutstukket og overslag m. v. avgitt av undersøkelseschefen i 1891. Banen, som var forutsatt smalsporet, fulgte Lågens dal­ føre gjennem Dagali la ngs sydvestsiden av Pålsbu og TunhØvdfj ord ved hvis søndre ende den gikk over på Lågens østside og fulgte denne - gjennem størstedelen av Nore hØit oppe i dalsiden - til Kongsberg. Samm e å r foretok senere undersøke lseschef overing. M. Rostad befaring av en vestligere linj e - gjennem Opdalsbygden - som avgrenet fra Lekves linj e ved Møkstubro - ca. 10 km søndenfor Kravikfjord - fulgte dennes v-estside til Nore kirke, hvor -en opstignin g med I : 75, til Fønnebufjorden i Opdal begynte. Fra Opdal midtbygd begynte så stigningen over Dagali dfjell gjen­ nem Djupeskar og videre vestover vidda. Der blev også, for å undgå kroken om Kongsberg, opgått linj-er fra Hokksund og Darbu over Ulland til i nærheten av Lampeland i Svene. All denne stikning styrket selvfØlgeli g de hos N urnedølene vakte forhåp­ ninger om bane. Man tok det imidlertid Øiensynlig med ro og ventet kun på at den modne frukt i sin tid skulde fal[.e i deres skjØd. Om en av Flesberg herredsstyre 1886 valgt komite hører man således heller intet. t ' ? ) ' 2 T E K N I s K u K E B L A D ( lo ' '-t ;;;f ....' . ~ .... ... <> <> "' r:.. 1.,, "> .... "' <() ,, .,...., ~ .,.;- '<>' '<>' .... " s:,"'' s:,' ,,_.., ,;.' ~' ~ 'I' " ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ s:, .... .,, s:, .., ,.,, .... s:, : ~ ~ ~ ~ : '6 8 ~"' ~ ~ ~ ~ ~ 8 8 ~ :;!:: ~ ~ ... "' " " ~ s:, .., s:, .., s:, .,, ..... s:, s:, ~"" ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ " >o ~ ~ ~ "':;!: ~ ... .... .., '"' "I: :g i; ~ ... .. il "' : ~ .. .. t ~ :;: ~ ~ '.it I: •=.d•5 s:,' .. .,,"', .. ..,., ...,... .. ... .,,, t,; 'ri ~-- i ...- ... ..,. ..,. ...- s,.' <,,' .,,- ..,- . oe' ·: ~ ~ ~ ~ o, ! .:t- i .._:: -, : , : ~, ~ ! .... + : , ~ i ~ : :o 1 .., :: i .... "' ' .. , .. ~! s:,-~: .,,,,.. , "" .gJ; o,' : ~~ ; s:,-: ~ ; i l ~ : "'' C>l ; ~ ! ~'[ ~! ~: ~· ~: ~i '<:) : ~ : ~i lQ! ~l "O ' <!) C) 0:: ._. ~ (!) w~ : j ca <l ~ ] g, 0::: (/) ..!::., ~ -,;i ~ LIJ ~ ,()~ t .. ~ Øl <!)~ ~ ~ lI) 0~ ;ti i ~ ~ 1 C z~ ii:; Cl) ~~ Q::; . .E; i 1 tt,i ~ l§ ~ ~ ~ t 6) o"ti' ~ '"" I ~ °' "-4 I9 i~ ~ ~ ~ - 0::: S kisseret lengdeprofil 111 . v. av r,..· umedalsbanen. Bergensbanens rb stenfj ellsk e del ikke må bli fattet iår. » D enn e inn be retning se ndes den 20. juli 1897 til Stor­ A ndragendet var undertegnet av 10 stortingsmenn og tinget ledsaget med en l enge re utredning og andragende saken blev utsatt. Så foretar kontraktrj r Sørensen sa m­ om penger til videre undersøkelse . Stortinget bevilget men med en del k omitemedlemmer linjebefaringe r, hvor­ også kr. 6000, og komitee n sa mler inn penge r fra kom­ om Sørensen og K rum den I 4. juli 1897 avgir en len­ munene (ca. kr. 10 300) , statens fo lk driver undersØkel-• ge re betenknin g, hvori det bl. a. uttales - --- ~e r på strekningen TunhØvd- Brobakk,en og de privat << at såfremt der sk uldc legges nogen vekt på den mer­ engagerte på strek ningen Brobakken- Kongsberg. - I utgift i anleggsomkostninger , som Numedalslinj en ut­ mai 1898 sier komitee n om resultatene av den foretatte vise r i forhold til Hallingdalslinjcn, da må man fastholde res ultatene av denne befarin g nemlig, hvorved det frem­ underspkelse går at linj en ved en videregående undersø kelse vil kunne «at det vestre alternati v blir ove r en million betydelig reduse res i an l eggsomkos tninger - -» og ,·idere «- - at den tidli ge re undersø kelse av Nume­ k r. dyrere å bygge enn det tidlige re opstukne øs tre dalslinj en -- ikke er så omh yggeli g utført som til fe llet alternati v gjenn em Numedal. Hele tilveksten av anleggs­ er med Hallingdalsli njen -- .» summen laller på den av staten fo retatte opstikning og be regning -- mens den privatstukne og beregnede Slutteli g anbefales at der srj kes om bidrag ti l videre del - - faller en del billi gere enn det tilsvarende undersµkelser. stykke på øs tsiden. » Resultatet av de fornyede undersø k else r sva rte nok ikke til forventningene og komitee n anså vi ss tnok sa k en tapt, men undlater dog ikke - idet den anfør er at det er tredje gang der nu fremsettes kgl. prp. om val g av Hallingdalslinj en - å sende ennu en forestillin g, som ti l og med trykkes, stilet til departementet og y tterli gere se ndt hver enkelt stortingsmann sa mt kommunenes og byenes sty rer. D en 2. juni 1898 besluttet Stortinget valget av H al­ lingdalslinjen og komi teen kan nedlegger sitt mandat, men anbefaler på fa llrepet dalens herredsstyrer å opta arbeide for en bredsporet tertiærbane fra Noresund eller fra F Øn neb ufjorden til Kongsberg. I H-0 4 blev der av Jernbaneundersøkelse n foretatt utstikning for en smal­ sporet tertiærbane fra Kongsbe rg til Nore kirke (80,4 km). D en i 1906 nedsatte annen jernhanekomile med so gnepresten til Nore, Alfred P. M. Larsen so m formann andrar i 1907 Staten om denne ba nestreknin gs ombere g­ ning for bredt spor og for elektrisk drilt, idet oplyses at herreder i Numedal har innkjrj pt M Økstufoss i V eggli til kraftkilde. Videre henviser komiteen til føl gende skrivelse dat. Møkstufoss i Veggli med veibroen i bakgrunnen . D. jan. I 90i7 fra bergmester L. M-einich: TEKNISK UKEBLAD 3 Utsikt fra Kleivedal vokterbolig ved Kravikfjordea . Lærer og gbr.•B. N . I-l augejorden. Sto rtingsmann, gbr. 1-! åvardsrud. «I anledning af det projekterede anlæg af en jernbane efter N umedalslaagen kan undertegnede bergmester i Komitee n mener også at det utmerkede klima vil Østen- og søndenfj eldske di strikt udta le som si n sikre overbevisnin g, at omh andl ede bane vil aabne stor be rg­ trekke «ma ngfoldi ge sommerg;ester» til dalen og antar verksdrift saa godt som efter hele dalen. Der kj endes at der foruten den a lmindeli ge varetransport vil bli en nemli g all erede nu en masse ertsforekomster helt fra betydeli g trafik k ikke alene med vi rk e av løvskog, hvor­ Hedenstad i Sandsvæ r og op til øve rst i Nore, og en på Numedal er meget rik , men også - foruten skur­ hel del nye forekomster vi l utvilsomt opdages i frem­ tiden, saasnart tra nspo rtfo rhold ene kan tilstede en regu­ last - med rundlast på g runn av den vanskeli ge fl øt­ lær drift. De r haves saaledes: nin g, der å r om a nn et omfatter 40 a 50 tu sen tylvter. I H.edenslad fl ere større forekomster af kobberh oldi g Med skr. av 11. jan. 1909 fremlegger undersøkelses­ svovlkis samt kobberki sskj æ rp, derhos en stor mæ ngde chefen sin t planer med overslag såvel for da mpdrift som af kvartsgange, der f95 rer sølvholdig bl yglans, zink­ blæ nde og kobberkis.