DETALJREGULERINGSPLAN FOR TØMMERÅS MASSETAK

GNR 44, BNR 1 m. fl. I KOMMUNE

Revidert etter befaring med Statens vegvesen oktober 2018

Side 2 av 17

Innhold

1 Bakgrunn ...... 3 3 Beskrivelse av området ...... 3 5 Planprosess og medvirkning ...... 3 6 Innkomne innspill ved varsel om detaljregulering...... 4 7 Beskrivelse av planforslaget ...... 8 8 Planfaglige vurderinger (Hovedtema 1) ...... 9 9 Jordvern- og landbruksfaglige vurderinger (Hovedtema 2) ...... 10 10 Miljøfaglige vurderinger (Hovedtema 3) ...... 11 11 Kulturlandskap og kulturminner (Hovedtema 4) ...... 14 12 Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet (Hovedtema 5) ...... 15 13 Barn/unge-, funksjonshemmedes- og eldres interesser. (Hovedtema 6) ...... 15 14 Veg- og vegtekniske forhold/trafikksikkerhet (Hovedtema 7) ...... 15 15 Andre kommentarer (Hovedtema 8) ...... 16 16 Vedlegg ...... 16

BESKRIVELSE FOR TØMMERÅS MASSETAK, GNR 44, BNR 1 m. fl. Planid 20170004

Planhuset as, Strandgata 2, 3750 Drangedal, Tlf: 35 99 54 40 / 917 00 671, e-post: [email protected] www.planhuset.no Side 3 av 17

1 Bakgrunn

 Planhuset er engasjert av Olav Gautefall til å utarbeide reguleringsplan for Tømmerås Massetak.  Hensikten med reguleringen er å legge til rette for massetak.  Planen utarbeides som en detaljplan.

 Tømmerås massetak har vært i drift etter en plan fra 12.4.1996 utarbeidet av Asplan Viak for Statens vegvesen. Planen er et notat vedr. terrengutforming og beplantning. Vegvesenet tok ut masser til bl.a. asfalt med bakgrunn i at massene viste god kvalitet. Etter at vegvesenet har avsluttet sitt uttak er det søkt om og godkjent forlengelser av driften i 10 år frem til 2011. Olav Gautefald har siste gang søkt om fortsatt drift i 2011, men etter det vi forstår er denne søknaden ikke behandlet i kommunen. Utviklingen på Gautefall er helt avhengig av masser til utbygging av tomtefelt og hytter. Massetaket på Tømmerås ligger sentralt til med kort avstand til destinasjonene og er en viktig ressurs til dette. Alternativene har lengere transportavstander.

2 Planstatus

I kommuneplanens arealdel for Drangedal 2015 – 2026, er området vist som råstoffutvinning og LNRF areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag.

3 Beskrivelse av området

 Planområde ligger på sørsiden av Fv 358, ved avkjørselen til Gautefallgårdene.  Fra Drangedal sentrum er det ca 24 km.  Eksisterende avkjørsel fra Fv 358, mot vest, benyttes som avkjørsel til massetaket. Eksisterende avkjørsel fra Fv 358, mot øst, skal benyttes kun til landbruksformål. Eksisterende avkjørsel til gnr44, bnr2, skal stenges.

4 Eiendomsforhold

Planområde tilhører Olav Gautefald på gnr. 44/1 og Terje Gautefall på gnr.44/2.

5 Planprosess og medvirkning

 Forhåndskonferanse ble avholdt i Drangedal kommune, kommunehuset 26.10.2017. Deltakere var grunneier Olav Gautefald, planlegger Tyke Tveit og Oddrun Valle som forslagstiller og fra kommunen deltok Nils Petter Sætre, Lars Naas og Mona Stenberg Straume.  Varsel om igangsetting av arbeide med reguleringsplan er annonsert i Drangedalsposten 30.11.17, kommunen og Planhusets hjemmeside.  Følgende offentlige myndigheter er tilskrevet 28.11.2017 med informasjon om oppstart av reguleringsarbeidet:

Planhuset as, Strandgata 2, 3750 Drangedal, Tlf: 35 99 54 40 / 917 00 671, e-post: [email protected] www.planhuset.no Side 4 av 17

Telemark fylkeskommune [email protected] Fylkesmannen i [email protected] Statens vegvesen firmapost- [email protected]

NVE [email protected] IATA [email protected] Mattilsynet v/regionskontoret [email protected] for Buskerud, Vestfold og Telemark Miljødirektoratet [email protected] Direktoratet for Postboks 3021 Lade 7441 Trondheim mineralforvaltning Fortidsminneforeningen Postboks 236, 3701 avdeling Telemark Sentrum Bergvesenet Postboks 3021 Lade 7441 Trondheim Miljøretta helsevern i Telemark Postboks 128 3901 Porsgrunn

Norges geotekniske institutt [email protected] (NGI) Drangedal E-verk [email protected] Direktoratet for [email protected] samfunnssikkerhet og beredskap Naturvernforbundet i Telemark Vetle Mulesvei 16 3944 Porsgrunn v/Tormod Svartdal Grenland friluftsråd Postboks 3004 3707 Skien Handelstorget

Følgende rettighetshavere/naboer er tilskrevet 28.11.2017 med informasjon om oppstart av reguleringsarbeidet:

Terje Gautefall Gautefall 3850 Drangedal

6 Innkomne innspill ved varsel om detaljregulering.

6.1 Drangedal everk KF, datert 04.12.2017, underskrevet av Trond Gjelstad De gjør oppmerksom på 22 kV høyspentlinje går langs FV 358 gjennom området. Traseens bredde er 12 meter. Dersom linjen skal legges om, skal kostnader for dette belastes oppdragsgiver. Opplysninger om avstandskrav, risikovurderinger os sikringstiltak for anleggsarbeider nær høyspentlinjer følger i eget vedlegg.

Kommentar: Høyspentlinjen er lagt inn på plankartet som hensynssone, fareområde, med en bredde på 12 meter. Det er ikke planer om omlegging av linjen.

6.2 Fylkesmannen i Telemark, datert 07.12.2017, underskrevet av Hans Bakke og Anne Karen Haukland De skriver at oppstartsvarselet gir lite informasjon om planområdet og utnyttelse av masse.

Forholdet til overordnet plan og forskrift om konsekvensutredning

Planhuset as, Strandgata 2, 3750 Drangedal, Tlf: 35 99 54 40 / 917 00 671, e-post: [email protected] www.planhuset.no Side 5 av 17

Deler av området er i kommuneplan for Drangedal, vist som råstoffutvinning. Store deler av planområdet har formålet LNFR med egen hensynssone for landbruk. I referat fra oppstartsmøte vurder kommunen at det ikke vil være krav om konsekvensutredning da planen er i henhold til overordnet plan, behovet for masser og at driften av massetaket har foregått siden 1996. De kan ikke se at kommunen har foretatt en vurdering om planen kan får en vesentlig virkning på miljø eller samfunn. Dersom det viser seg å være saksbehandlingsfeil kan vedtaket i planen bli kjent ugyldig.

Kommentar: Planen er i overenstemmelse med overordnet plan.

Naturmangfold Kommunen skal redegjøre i sitt vedtak for og sannsynliggjøre kunnskapen om og virkningene tiltaket vil får for naturmangfoldet. Området berører en mindre del av Gautefall naturreservat. Det er registrert forekomster av truete arter, i og i nær tilknytning til planområdet. Lokaliseringen er usikker og må kvalitetssikres i planarbeidet. De skriver videre om naturtyper rett sør for planområdet og at det er viktig å ha buffersone rundt forekomstene. Det må også vurderes om luftforurensning/støv fra massetaket vil ha negativ påvirkning på naturkvalitetene. Det kan være behov for nye undersøkelser av naturmangfoldet i planområdet.

Kommentar: Gautefall naturreservat ligger nord for fylkesveien. Den delen som ligger innenfor plangrensen er regulert som 5300 Naturvern, med båndleggingsone - båndlegging etter lov om naturvern. Der er registret en moseart, grønnsko, innenfor område. Denne er i artskart vist som kategori NT - nær truet. Funnområdet for grønnsko er i plankartet regulert som landbruksområde med båndleggingsone – båndlegging etter lov om naturvern.

Samfunnssikkerhet og beredskap De minner om at ROS-analyse gjelder alle planer. Analysens innhold og hvilke kilder som er lagt til grunn for vurderinger.

Kommentar: Det er utarbeidet ROS-analyse som følger planen.

Forurensning og støy Tilstrekkelig støydokumentasjon skal inn i planprosessen så tidlig som mulig. De forutsetter at det utarbeides en støyfaglig utredning. Dokumentasjon skal innhentes fra sakkyndig konsulent. De gjør oppmerksom på at forurensningsforskriften kapittel 30 legges til grunn for videre arbeid med planen. De viktigste føringene for støy ved arealplanlegging finnes i Klima- og miljødepartementets retningslinje (T-1442/2016).

Kommentar: Støy begrenses i bestemmelser i henhold til T-1442/2016. Avstanden til bebyggelse på gårdsbruk er ca. 300 meter til nærmeste bolig. Ellers er det ingen bolighus eller fritidsbolig i nærheten av bruddet (over 500 meter). Det er ikke foretatt egne støysoneberegninger for bruddet. Forurensingsforskriftens kapittel 30 har spesifikke krav ved produksjon av pukk, grus, sand og singel. 6.3 Direktoratet for mineralforvaltning, datert 11.12.2017, underskrevet av Marte Kristoffersen

Planhuset as, Strandgata 2, 3750 Drangedal, Tlf: 35 99 54 40 / 917 00 671, e-post: [email protected] www.planhuset.no Side 6 av 17

DMF er generelt positive til planen. Siden tiltaket ikke er KU-pliktig er det viktig at interesser og samfunnshensyn blir nøye beskrevet i planbeskrivelsen.

Resursbeskrivelse De understreker viktigheten med at resursene utnyttes så optimalt som mulig, både i volum og kvalitet. Plandokumentene må inneholde beskrivelse og vurdering av resursens egenskap for det formålet den skal benyttes til. Relevante punkter står oppført i brevet.

Sikring under og etter drift Det er viktig at det settes av tilstrekkelig sikringstiltak, som utforming, tilsyn og vedlikehold, i reguleringsplanen. Det skal i driftsplanen beskrives hvordan området skal sikres i driftsperioden og etter endt drift.

Planfaglig innspill til utarbeidelse av detaljplan NGU sin database viser en annen utstrekning av mineralressursene enn det som er vist i kommuneplanen arealdel. De oppfordrer derfor til at det gjøres en revurdering av størrelsen på planområdet.

Mineralloven Søknad om driftskonsesjon må være gitt av Direktoratet for mineralforvaltning før drift kan starte. De skriver videre om hva konsesjonssøknaden og driftsplanen skal inneholde og hva som er viktig i konsesjonsbehandlingen. Kommentar: Forholdene er forsøkt belyst i planen. Det skal beskreves i driftsplanen hvordan området skal sikres. Formålsgrensen for steinbruddet følger grensen for dette mot vest i henhold til kommunedelplanen.

6.4 NVE, datert 15.12.2017, Astrid Flatøy De opplyser at massetaket ligger ved en sideelv til Gautefallelva som er vernet. Det er nødvendig med tiltak for å redusere risiko for partikkelavrenning til vassdraget. I plankartet bør det avsettes LNFR sone med bestemmelser om at eksisterende vegetasjon ikke skal skades. Det også gis bestemmelser om utnyttelsesrekkefølge. Kommentar: Det er satt inn reguleringsbestemmelser om bevaring av vegetasjon i LL2. Det er lagt opp til etappevis uttak og avslutning av massetaket.

6.5 Mattilsynet, datert 15.12.2017, Turid Opsund Mæland De kan ikke se at planlagt tiltak vil ha vesentlig betydning for drikkevannet og har derfor ingen merknader til planarbeidet.

6.6 Telemark fylkeskommune, datert 22.12.2017, Fredrik Dale Refling

Forholdet til freda kulturminner:

Planhuset as, Strandgata 2, 3750 Drangedal, Tlf: 35 99 54 40 / 917 00 671, e-post: [email protected] www.planhuset.no Side 7 av 17

De kjenner ikke til kjente kulturminner som kommer i konflikt med området, de tror heller ikke at det at finnes noen. De opplyser allikevel om meldeplikten etter kulturminneloven §8 andre ledd. De anbefaler også at meldeplikten innarbeides i reguleringsplanen.

Kommentar: Punkt vedrørende meldeplikten er satt inn i reguleringsbestemmelsene, fellesbestemmelser, punkt 2.4.

6.7 Statens vegvesen, datert 03.01.2018, Eivind Gurholt og Maria Westrum Solem Massetaket ble etablert etter forespørsel av Statens vegvesen i 1996. Grunneier fikk tillatelse til å forlenge driften fram til 2011, da Statens vegvesen var ferdig med å ta ut masser. De kan ikke godta dagens atkomst til området. Det er dårlig sikt i dagens avkjørsel og de mener at skogsbilvegen, øst for området, vil være den beste løsningen til ny atkomst. Kommentar: Eksisterende avkjørsel fra Fv 358, mot vest, skal benyttes som avkjørsel til massetaket. Eksisterende avkjørsel fra Fv 358, mot øst, skal kun benyttes til landbruksvei, som adkomstvei til landbruksområde. Avkjørselen til gnr44, bnr2, skal stenges.

Planhuset as, Strandgata 2, 3750 Drangedal, Tlf: 35 99 54 40 / 917 00 671, e-post: [email protected] www.planhuset.no Side 8 av 17

7 Beskrivelse av planforslaget

 Arealet som reguleres er på 64,0 daa.  Plannavn: Tømmerås massetak.  Planforslaget består av: o Plankart i format A2, målestokk 1:1000, datert 28.06.18 o Oversiktskart A4, datert 20.11.17  Formålet med reguleringen er å legge til rette for massetak.  Delelementer i planforslaget: o §12-5 nr 1 - Bebyggelse og anlegg 1201 Steinbrudd og masseuttak, BSM – 27,8daa.

o §12_5 nr 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 14,5 daa. 2011 Kjøreveg, SKV – 5,8 daa. 2019 Annen veggrunn – grøntareal, SVG – 7,8 daa.

o §12-5 nr 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål – 22,6 daa. 5110 Landbruksformål (LL) – 21,9 daa. 5300 Naturvern (LN) – 0,6 daa.

o §12-6 Hensynssoner H310 Utløpsområde for snøskred. H370 Høyspenningsanlegg. H720 Båndlegging etter lov om naturvern.

Samlet areal – 64,0 daa.

Planhuset as, Strandgata 2, 3750 Drangedal, Tlf: 35 99 54 40 / 917 00 671, e-post: [email protected] www.planhuset.no Side 9 av 17

8 Planfaglige vurderinger (Hovedtema 1)

8.1 Overordnet plan I kommuneplanens arealdel for Drangedal 2015 – 2026, er området vist som råstoffutvinning og LNRF areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag.

8.2 Konsekvensutredning Ved forhåndskonferanse med kommunen er det konkludert med at det ikke er behov for konsekvensutredning i plansammenheng. Det vises til referat fra forhåndskonferanse vedlegg 10.

8.3 Landskapsvirkning Det er foretatt en vurdering av avslutningsplan for massetaket. Hensynet til innsyn mot bruddkant har vært avgjørende for ønsket avslutning. Ved å begrense avslutningen mot ca. kote 380 vil innsynet til bruddet også bli begrenset. Innsynet vil til en viss grad bli fra riksvegen der man ser toppen av bruddkant. Vegetasjonen skjermer i dag for innsyn og etablering av vegetasjon etter avslutning i bruddet vil skjerme for fremtidig eksponering av massetaket.

8.4 Lokaliseringsfaktorer Området ligger mellom Bostrak i Drangedal og . Avstand fra Drangedal til Tømmerås er ca. 24 km, 22 minutter med bil. Lokaliseringen er i kommuneplanen vurdert som viktig strategisk med nærhet til utviklingen på Gautefallheia med hyttebygging og utvikling av turistdestinasjonen. Det har vært tatt ut masser på stedet fra 1996.

Planhuset as, Strandgata 2, 3750 Drangedal, Tlf: 35 99 54 40 / 917 00 671, e-post: [email protected] www.planhuset.no Side 10 av 17

8.5 Utbyggingsrekkefølge  Eksisterende avkjørsel fra Fv358 til gnr44 bnr2, skal stenges.  Massetaket skal settes i stand til landbruksformål ved avslutning i henhold til bestemmelsene i reguleringsplanen.  Før området tas i bruk skal det foreligge godkjent driftsplan. Bestemmelsene i reguleringsplanen skal være tatt inn i driftsplanen.  Planen for etterbruk av området etter at massetaket er avsluttet, er bruk som landbruksområde.

8.6 Sikringstiltak Bruddkant mot vest må sikres med anleggsgjerde og skilting med anleggsområde. Øvrige deler av område med drift må sikres med skilting og eventuelt sikringsgjerde der allmennheten ikke har adgang. Generelt må skjæringer med pallehøyder over ca. fem meter mot ytterkanter av området sikres med gjerde. Ved ferdigstilling av areal bør skråninger som skal jordkles ha helning minimum 1;1,5. Pallehøyder bør være ca. 5 meter eller mindre. Massetak i drift skal sikres med skilting, merkebånd, sikringsgjerde eller andre nødvendige tiltak i forhold til driften. Området merkes med adgangsbegrensning plassert ved innkjøring og mot usikrede områder.

8.7 Utforming og avslutning Uttak av masser har foregått etter notat utarbeidet av Asplan Viak i 1996. Dagens situasjon fremgå av vedlagte kart der bunn uttaksområde ligger på ca. kote +338. Notat tar utgangspunkt i at bunn uttak er på kote 345. Notatet legger opp til terskler for hver 8 meter høydeforskjell med skråningshelning ca. 2:1. Sikkerheten for etterbruk avhenger av hvordan fjellet er utsprengt og hvilke sprang som oppstår i uttaksområde. Vi foreslår en reduksjon i pallehøyder til 5 meter. Fall fra 5 meters høyde medfører skade, men begrenser omfanget av skader og reduserer risiko for alvorlige skader. Forslag til prinsipp for uttak er viste på vedlagte terrengsnitt A-A. Første etappe i uttak frem til permanent plan for uttak og driftsplan er vist på vedlagte tegninger. Toppmasser og matjord skal tas vare på for tilbakeføring og tilsåing/planting.

9 Jordvern- og landbruksfaglige vurderinger (Hovedtema 2)

Planhuset as, Strandgata 2, 3750 Drangedal, Tlf: 35 99 54 40 / 917 00 671, e-post: [email protected] www.planhuset.no Side 11 av 17

Landbruk Innenfor område som planlegges til massetak er boniteten vist i naturbase, som skog med lav og middels bonitet eller skrinn fastmark. Etterbruken av området vil være landbruksformål med skog. Arealene kan også bli godt tilrettelagt i forhold til annen landbruksdrift på deler av arealet. Bruken vil avhenge av hvilke drift man har på eiendommen.

10 Miljøfaglige vurderinger (Hovedtema 3)

Planhuset as, Strandgata 2, 3750 Drangedal, Tlf: 35 99 54 40 / 917 00 671, e-post: [email protected] www.planhuset.no Side 12 av 17

10.1 Naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget i henhold til §8 sier: Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Det er tatt utgangspunkt i naturbasen, artskart og NIBO sine kart. Ut fra registreringer oppfattes det at kunnskapsgrunnlaget er tilfredsstillende for arealbruken.

10.2 Naturverdier  Artsdatabanken viser funn av en moseart, Grønnsko (Buxbaumia viridis), sørvest i planområdet. Denne arten er vist som en nær truet art. Dette arealet er i planen regulert som landbruksområde med båndlegging etter lov om naturvern.  Området ligger innenfor verneplan for Gautefallelva 017/4. Avstanden til elva er ca. 650 meter. Avrenning fra området og omkringliggende areal går via en bekk syd og øst for området.

 Naturbase viser naturvernområde, Gautefall naturreservat, mot nordøst. Området er regulert som LNFR – naturvern, med båndleggingsone – 720 Båndlegging etter lov om naturvern. Naturvernområdet ligger i et området som ikke er berørt av inngrep ved massetaket.

 Et område innenfor den grønne skravuren sør for planområdet viser svært viktige naturtyper i Miljødirektoratets kartside naturbase. På samme kartsiden vises nøkkelbiotop med MiS (blå linje) og MiS rik bakkevegetasjon (brun linje) på områdene sørøst og sør i planen. Kanten av opprinnelig massetak ligger utenfor skravert areal.

Planhuset as, Strandgata 2, 3750 Drangedal, Tlf: 35 99 54 40 / 917 00 671, e-post: [email protected] www.planhuset.no Side 13 av 17

 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. § 12. Tømmerås massetak er et eksisterende massetak der de største inngrepene er utført tidligere. Nye inngrep går i nordvestlig retning mot fjellet Tømmerås. Massetaket er sentralt lokalisert i forhold til utbygging på Gautefall slik det er redegjort for ellers i beskrivelsen. Området er samtidig skjermet fra utbyggingsområder. Det er tatt inn bestemmelser om fangdam for å hindre avrenning av finpartikler til bekken og støvnedfallsprøver ved knusing og sprenging.

10.3 Geologiske ressurser Hensikten med planen er uttak av sand, grus, pukk og steinressurser. Øst for steinbruddet er det på NGU sine kartsider registrert breelvavsetning ved Holmekåsene og helt ned til Laksvann. Det er ikke løsmasser av betydning i det regulerte arealet for steinbrudd. NGU har ikke kart som viser type berggrunn i området. Bilder viser lagdeling og forkastninger i fjellet.

Vi er ikke kjent med at det foreligger prøver av fjell for kvalitet og egnethet. Totalt restvolum er anslått til ca. 85 000 m3 fast fjell. Massene benyttes til veggrus, kabelsand, maskinkult, strøsand, pukk til byggegroper og VA-grøfter m.m. Massetaket er en viktig ressurs for utbygging på Gautefall og Liaområdet.

Ved uttak på ca. 85000 m3 kan massetaket ha mange år med drift og være en viktig ressurs for Gautefall. Avgrensingen av planen går ikke så langt opp på Tømmerås som kommuneplanen viser. Årsaken ligger i at man ikke ønsker å blottlegge fjellet for innsyn. Og på grunn av stigningen vil det være mindre lønnsomt å ta ut fjell lengere opp i lia ved en terrassering av fjellet. Ved uttak i massetaket skal flatene anlegges med jevn overflatestruktur og det skal ikke stå igjen umotiverte resthauger, kanter eller lignende. Det foreslås uttak av masser etappevis i henhold til vedlagte planskisse. Området settes i stand etterhvert som det og tas ut masse. Jordkleding utføres også kontinuerlig slik at hver etappe er fullstendig avsluttet. Sprenging kan gjøres uavhengig av etapper,

Planhuset as, Strandgata 2, 3750 Drangedal, Tlf: 35 99 54 40 / 917 00 671, e-post: [email protected] www.planhuset.no Side 14 av 17

men utsprengt område sikres for allmennhetens tilgang. Ved tilplanting så tidlig som mulig vil skjæringsvegger bli skjermet av vegetasjon på tidligst mulig tidspunkt.

10.4 Friluftsinteresser DNT sin kartside UT.no viser ingen turer, stier eller løyper innenfor området.

10.5 Forurensning Støy fra massetaket begrenses i henhold til bestemmelsene ved at sprenging utføres på vanlig dagtid. Øvrig virksomhet er begrenset av grenseverdier for støy etter forurensningsforskriften inntatt i bestemmelsene. Støv skal avbøtes med vanning når forholdene er slik at man får avdrift på støv. Områdene inntil Tømmerås skal ikke berøres fysisk fra massetaket. Aktiviteten på området må ikke føre til forurensning av vannet. Forurensingsforskriftens kapittel 30 Støy:

Mandag- Kveld mandag- Søn- Natt (kl. 23- Natt (kl. 23- Lørdag fredag fredag /helligdager 07) 07)

55 Lden 50 Levening 50 Lden 45 Lden 45 Lnight 60 LAFmax

Lden er definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dBA lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time.

Levening er A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl. 19-23.

Lnight er A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl. 23-07.

LAFmax , er gjennomsnitt av de 5-10 høyeste forekommende støynivåene LAF (A-veid støynivå med Fast respons) fra en industribedrift i nattperioden 23-07. Støy fra sprengninger er unntatt fra bestemmelsene i § 30-7. Sprengninger skal bare skje i tidsrommet mandag til fredag kl. 0700-1600. Naboer skal være varslet om når sprengninger skal finne sted. Knusing av masser skjer med mobilt knuseverk. Støy fra slikt knuseverk er begrenset til en kort periode og med begrenset støynivå. Dagens situasjon fremgå av vedlagte kart der bunn uttaksområde ligger på ca. kote +338. Bunnen i massetaket har et parti med vannspeil innerst som fungerer som sedimenteringsbasseng for slam. Det er stilt krav om støyberegning for planen. Det er tatt inn et krav i bestemmelsene at støy skal vurderes før oppstart. Nærmeste nabo er Terje Gautefall som har levd med massetaket fra starten. Han har gitt en skriftlig uttalelse som ligger som vedlegg 11. Og har ingen innvendinger mot fortsatt utvidelse og drift. Støy fra massetaket er kun kortvarig når sprenging pågår og når knuseverk er i drift. Knuseverk er mobile anlegg som benyttes over en kortere periode. Det finnes ingen andre som er berørt av støy over 55 dB fra dette området.

11 Kulturlandskap og kulturminner (Hovedtema 4) Kulturminner Telemark fylkeskommune kjenner ikke til, og vurderer det for usannsynlig, at det finnes automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. De gjør likevel oppmerksom på

Planhuset as, Strandgata 2, 3750 Drangedal, Tlf: 35 99 54 40 / 917 00 671, e-post: [email protected] www.planhuset.no Side 15 av 17

meldeplikten og ønsker at dette innarbeides i fellesbestemmelsen i reguleringsplanen. Følgene tekst er tatt med i fellesbestemmelsene: Om det viser seg først mens arbeidet er i gang at det kan virke inn på automatisk fredet kulturminne, skal Telemark fylkeskommune kontaktes og arbeidet stanses i den utstrekning det kan berøre kulturminnet. Kulturminnemyndighetene avgjør snarest mulig, og senest innen tre uker, om arbeidet kan fortsette og vilkårene for det. Fristen kan forlenges når særlige grunner tilsier det (jf. Kulturminneloven § 8 andre ledd).

12 Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet (Hovedtema 5)

Naturbasert sårbarhet På kartsiden til NVE atlas vises ingen skredhendelse eller skredfare innenfor planområdet. Et lite område, mot sør, innenfor plangrensa, er vist som utløpsområde for snøskred. Området skal ikke være område for bebyggelse og snøskred anses som uaktuelt tema for videre utredning. Det er satt inn faresone – ras og skredfare. Vegetasjonen i overkant av området består av mye store trær. Sannsynligheten for snøskred er nok lite sannsynlig.

Kraftledninger Ved avkjøringer og over landbruksområder er det høyspent kraftlinjer. Det er ingen byggeområder med fare for stråling.

13 Barn/unge-, funksjonshemmedes- og eldres interesser. (Hovedtema 6) Det er ingen arealer som berører gruppen i planområdet.

14 Veg- og vegtekniske forhold/trafikksikkerhet (Hovedtema 7)

14.1 Trafikkforhold Statens vegvesens vegkart viser at Fv 358 er trafikkert med ÅDT 750, fartsgrensa gjennom området er 80 km/t. Trafikken til massetaket vil gi en ubetydelig økt

Planhuset as, Strandgata 2, 3750 Drangedal, Tlf: 35 99 54 40 / 917 00 671, e-post: [email protected] www.planhuset.no Side 16 av 17

trafikkmengde.

14.2 Trafikkplan/vegutforming For Fv 358 er vegbredder regulert som i digitalt kartgrunnlag. Alt areal utenfor veikant, som tilhører Fylkesvegen, er regulert som annen veggrunn. Fylkesvei 358 har en ÅDT- 750. Østre avkjørsel har referanse 0800 Fv358 hp1 m11500 og vestre m11786. I tillegg er det en avkjørsel for landbruksformål til eiendommen 44/2 som ligger innenfor arealet, men som tilhører naboeiendommen. Byggegrense til senterlinjen, Fv 358, er 30 meter. Byggegrensene er inntegnet og målsatt på plankartet, men arealene inneholder kun areal for eventuelle landbruksbygg. Vegbredder inn til massetak og landbruksformål, er regulert med en total veibredde på 8,0 meter. Det er tatt inn bestemmelser som ivaretar forholdene til vegbredder og krav til plan for utbygging av veger til massetaket, som skal godkjennes av kommunen som søknadspliktig tiltak. Statens vegvesen kan ikke godta dagens atkomst og mener avkjørselen via øvre og vestre avkjøring er den beste. Den vestre avkjørselen skal benyttes som atkomst til massetaket, mens den østre avkjøring opprettholdes kun for landbruket. Den midtre avkjørselen, til gnr44 bnr2, skal stenges.

15 Andre kommentarer (Hovedtema 8) Tømmerås massetak har vært drevet fra vegvesenet åpnet dette i 1996. Videre drift har vært basert på dispensasjon til forlengelse av driften. Siste periode har driften vært uten konsesjon. I planforslaget er det ett område med viktig naturtype der det foreslås en avgrensing mot uttak av masser. Arealet båndlegges etter lov om naturvern. Ytterligere utredning etter naturmangfoldlovens § 8-12 må eventuelt utføres av biologer med nødvendig kompetanse. Fylkesmannen har krevd at det utarbeides støykart med beregninger for støy fra området. Arealet ligger skjermet fra områder med fritidsbebyggelse og areal der det er stor ferdsel. Det er bolighus på nabogården som er nærmeste nabo og bolig til eiendommen for massetak. Nærmeste nabo har ingen innvendinger mot fortsatt drift og utvidelse av massetaket. Støy fra massetaket vil være begrenset til vanlig dagtid med lasting og transport inn på fylkesvei 358. Støy fra biltrafikk på fylkesveien er betydelig i forhold til trafikk fra massetaket. Ekstra støy fra knusing/sprenging gir selvsagt støy til nærmeste nabo. I bestemmelser er det tatt inn at det skal gjennomføres støyvurdering for oppstart. Det synes nokså klart at støy ikke er et stort tema i det aktuelle området i og med at andre ikke er berørt av en støysone på 55 dB. Sprenging skal kun foregå på dagtid mellom kl 0700 og 1600. Knusing av masser vil foregå i en konsentrert periode med mobilt knuseverk. Driften av massetaket skal ha konsesjon etter mineralloven. Detaljer for avslutningsplan og drift vill beskrives i en driftsplan for området.

16 Vedlegg

1. Reguleringsbestemmelser Tømmerås massetak. 2. Plankart Tømmerås massetak.

Planhuset as, Strandgata 2, 3750 Drangedal, Tlf: 35 99 54 40 / 917 00 671, e-post: [email protected] www.planhuset.no Side 17 av 17

3. Innspill 4. ROS analyse Tømmerås massetak. 5. Oversiktskart Tømmerås massetak. 6. Arealtabell Tømmerås massetak. 7. Tømmerås terreng massetak 8. Tømmerås terrengsnitt 9. Sjekkliste 50-011 10. Referat oppstartmøte Drangedal kommune 11. Uttalelse Terje Gautefall 12. Drangedal everk 13. Fylkesmannen i Telemark. 14. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF). 15. NVE 16. Mattilsynet 17. Telemark fylkeskommune. 18. Statens vegvesen

Planhuset as, Strandgata 2, 3750 Drangedal, Tlf: 35 99 54 40 / 917 00 671, e-post: [email protected] www.planhuset.no