Frode Barkved: Individualitet Og Art I Raseideologienes Århundre (IV)
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
INDIVIDUALITET OG ART Individualitet og art i raseideologienes århundre Noen undersøkelser rundt hyppig fremsatte beskyldninger mot Rudolf Steiner og antroposofien (IV) Frode Barkved tredje del av denne ar- var aldri begrenset til det Itikkelserien skrev jeg tyskspråklige rom. Fra be- innledningsvis at jeg ville gynnelsen av tenkte Steiner undersøke jødedom og «menneskelig og mennes- antroposofi nærmere. I kehetlig, ikke nasjonalt». (S. foreliggende artikkel vil 10) Denne multikulturelle, noe av dette bli berørt. globale utbredelsen av an- Men jeg vil likevel prio- troposofien er i følge Wer- ritere motiver fra en helt ner vanskelig for kritikerne å ny bok av Uwe Werner, forklare. En av dem, Helmut Rudolf Steiner zu Indi- Zander, «kan i den person- viduum und Rasse – sein lighet som han beskriver Engagement gegen Ras- som Steiner og i de forslag sismus und Nationalismus Steiner kom med, ikke opp- (Verlag am Goetheanum dage noen ‹åndelig virke- 2011). De som har lest del lighet›. […] Zanders bilde II av denne artikkelserien av Steiner utelukker utvik- vil huske at Werners bok Uwe Werner (f. 1941) har studert ling- lingen av de antroposofiske fra 1999, Anthroposop- vistikk, litteratur, kulturhistorie og øko- institusjonene, slik de har hen in der Zeit des Na- nomi i Freiburg og Paris. I årene 1992- funnet og finner sted». Zan- 95 gjorde han en omfattende forskning tionalsozialismus 1933- rundt antroposofer i Nazi-Tyskland, der kan altså ikke se at det 1945, var en vesentlig og som resulterte i boken «Anthroposop- skulle finnes noen «åndelig viktig kilde. I sin nye bok hen in der Zeit des Nationalsozialismus virkelighet» som kjerne og ser Werner blant annet 1933-1945» (R. Oldenbourg Verlag). utgangspunkt for antropo- nærmere på de aspekter I årene 1995-2011 var han leder for sofien som sosial praksis. og vektlegginger Steiner Goetheanum-arkivet. Han kjenner heller ikke til at gjør angående rase og in- de som representerer disse dividualitet som overses av hans kritikere (refe- initiativene skulle kunne ha erfart en «ånde- ranser til boken oppgis med sidetall i parentes). lig virkelighet». Han stiller seg fremmed både I en senere artikkel vil temaet «jødedom og an- overfor antroposofien og for muligheten til ån- troposofi» fordypes særskilt. delige erfaringer. Dermed konkluderer Zander med at «Waldorfskolene ikke er gode skoler på grunn av antroposofien, men til tross for På grunn av eller til tross for? antroposofien». (S. 11) Uwe Werner begynner med å påpeke at den Dilemmaet mellom sosial praksis og det antroposofiske virkningshistorien tilhører hele som kritikerne ofte betegner som obskure og verden. Steiners forslag til samfunnsfornyelse absurde ideer, løses ikke i Werners bok, men ANTROPOSOFI I NORGE 2 - 2011 11 INDIVIDUALITET OG ART Fra den interkulturelle steinerskolen i Mannheim. Dette flerkulturelle pro- sjektet har fått stor oppmerksomhet fra både politikere og forskere for sin suk- sess med sosial og språklig integrasjon. (Kilde: http://fiw-mannheim.de). dag kan oppfattes som diskrimine- rende. En foreløpig rapport ble pu- blisert i 1998, sluttrapporten i 2000. Begge konkluderer med at man ikke kan tillegge Steiner noen slags ra- selære eller rasisme. Men det fore- ligger 16 uttalelser i hans verk som ville blitt rammet av dagens neder- landske straffelov, vel 50 andre kan misforstås som diskriminerende. I påpekes. Muligens vil denne gåten bli stående tidsskriftet Info3 (1998) anmeldte professor i å gape i ennå noen tiår. Kanskje ennå lengre. religionsvitenskap Wolfgang Ullmann (som for Det finnes omkring 10 000 antroposofiske øvrig ikke er antroposof) kommisjonens rap- virksomheter verden over, fra Egypts SEKEM port, og skriver: «Jeg tror ikke at denne konklu- til den interkulturelle Waldorfskolen i Mann- sjonen for alvor kan trekkes i tvil. Den som ikke heim. Det finnes en rekke enkeltpersoner som bare kjenner Steiners verk gjennom rykter eller Otto Scharmer og Nicanor Perlas som har in- den polemikken hans notoriske motstandere spirert millioner av mennesker verden over bedriver, kunne heller ikke vente noen annen.» med sin individuelle bearbeidelse og nyak- Professor i historie (og heller ikke antroposof) tualisering av Steiners ideer om kultur og sam- Jörn Rüsten skrev i sin anmeldelse: «Antropo- funn. Det finnes en rekke originale kunstnere sofien representerer et menneskebilde der de og forfattere, fra Joseph Beuys til Saul Bellow, etnosentriske grensene overskrides og der men- som har blitt dypt inspirert av Steiners verk. At neskelighet utvikles som verdibegrep», og at alt dette skulle finnestil tross for antroposofien rapporten burde sette en stopper for forsøkene og ikke på grunn av den, er vel uansett noe på å slå antroposofien i hartkorn med «reaksjo- som vanskelig kan tilfredsstille den logiske nære og antimoderne strømninger». tenkningen. Inntar man det motsatte stand- Werner påpeker at det finnes tekstpassa- punktet, at virkningshistorie og idégrunnlag sjer i rapporten «som karakteriserer forskjeller henger sammen, trenger ikke det å bety at mellom raser (eller folk) på en slik måte at de man ikke kan diskutere eller være uenig med implisitt inkluderer en hierarkisering av men- Steiner. Antroposofien vil jo nettopp appellere neskegrupper som virker umiddelbart diskri- til tenkende mennesker. minerende for vår tids sensibilitet. Det er tale om dekadens, degenerasjon, om oppstigende Nødvendigheten av historisering og nedstigende utvikling. I løpet av 1990-tallet I et omfattende innledningskapittel henviser har disse ytringene ikke uten grunn blitt påtalt Werner til den kommisjonen som ble nedsatt av kritikerne. For dem er disse ytringene til- av Antroposofisk Selskap i Nederland i 1997. strekkelig til å plassere Steiner og antroposo- Kommisjonens oppdrag var å gjennomgå Stei- fien i umiddelbart nærhet av århundreskiftets ners samlede verk med hensyn til uttalelser om völkisch-rasistiske ideologier». (S. 14) raser og folk. Den skulle videre vurdere om I dag finnes det en allmenn konsensus om noen av hans uttalelser etter nederlandsk lov i at menneskeverd og rasisme er uforenlige stør- 12 ANTROPOSOFI I NORGE 2 - 2011 INDIVIDUALITET OG ART relser. Begynnelsen av det tjuende århundre derimot, var dominert av patriotisme, nasjona- lisme, rasisme og imperialisme. Sitt «ideologis- ke ansikt» viste rasismen i völkisch-rasistiske grupperinger i Tyskland og i Østerrike-Ungarn. Både antisemittismen og den raseideologi som senere ledet frem til Nürnberg-lovene i Tysk- land i 1935, var påvirket av den såkalte völ- kisch-bevegelsen. Etter at de tyske bøndene ble rammet av jordbrukskrise på 1870-tallet, opp- stod det en reaksjon mot alt det som ble opp- fattet som uttrykk for moderne forfall. Og det gjaldt «marxisme, liberalisme og internasjonal storfinans, som i den antisemittiske völkisch- litteraturen ofte ble personifisert ved jødene.»1 Det handler om en bevegelse som hadde stor folkelig tilsutning, og som ønsket å finne til- bake til de kulturelle og rasemessige tyske røt- ter. Den etnisk baserte historiefortolkning som denne bevegelsen formidlet fikk også virkning innen akademia og kunst. I Völkisch-bevegelsen var gruppen over- Rudolf Ludwig Karl Virchow (1821-1902), tysk lege, ordnet individet og menneskelighet var for- blir regnet som pioner innen patologien og grunn- ankret i det biologiske. I den rasistisk pregede legger av sosialmedisinen. I en landsomfattende un- ideologien var man opptatt av «å holde rasen dersøkelse som gikk på å finne fysiske kjennetegn ren» gjennom eugenikk. Eugenikken oppfattet på tyske og jødiske barn konkluderte han med at for øvrig Steiner en «reaksjonær holdning». det ikke fantes en ren tysk eller jødisk rase. (Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Rudolf_Virchow.) I 1917 heter det fra Steiners side at «man jo alltid har den slags høytravende navn på det som er det alle dummeste. Og ideen til denne Rudolf Wirchow og hans resultater ble margi- eugenikken er egentlig oppstått ut fra hjernen, nalisert. Han hadde nemlig gjennom grundige ikke ut fra menneskenes sjeler». Steiner kalte studier konstatert at det ikke fantes signifikante en slik eugenikk-praksis for «svart magi» og forskjeller mellom jødiske og tyske barn: «Dis- la til at «det er denne romsteringen i de sjel- kusjonen om eksistensen av en ‹ren rase› det løse hjernene som er årsaken til at man i den være seg tysk eller jødisk, kunne dermed ha nåværende tiden vil forme menneskene etter blitt avsluttet. […] Men Wirchov ble uthengt visse lover». (S. 45)2 som ‹slave av jødedommen› og ‹en del av den Ikke bare folkelige bevegelser, men også jødiske verdenssammensvergelsen›.» (S. 16- store deler av den vitenskaplige antropologien 17) var opptatt av den rene rasen. Dette førte til Werner spør: «Hvordan ønsket [Steiner] at at grunnleggeren av den tyske antropologien, oppfatningene hans skulle forstås? Hadde han den gang bevissthet om mulige problematiske 1 Fra Store Norske Leksikon http://www.snl.no/ra- virkninger av sine uttalelser, og hvordan stilte sisme han seg da til disse?» (S. 19) Werner gjør det 2 For et nærmere studium av antroposofenes hold- ning til eugenikken anbefales lesning av kapittelet klart at problematiske ytringer av Steiner som «Heilpedagogikk i nasjonalsosialismens tid» i bo- ikke leses uten at man befatter seg med dette ken Kulturøyer av Bente Edlund, Antropos Forlag spørsmålet, utvilsomt kan virke diskrimine- 2010. rende. Men han gjør det samtidig klart at kri- ANTROPOSOFI I NORGE 2 - 2011 13 INDIVIDUALITET OG ART tikerne har hatt manglende vilje til å gå inn «de fortidskrefter som tidligere virket på ar-