DAGSTURER for Alle Stavanger Turistforenings Turprogram for Lette Dagsturer 2016
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Load more
Recommended publications
-
KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 Kv Seldalsheia – Stokkelandområdet, Ny Transformatorstasjon Og Omlegging Av 300 Kv Transmisjonsnett
KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 kV Seldalsheia – Stokkelandområdet, ny transformatorstasjon og omlegging av 300 kV transmisjonsnett OPPDRAGSGIVER Statnett SF EMNE Friluftsliv og nærmiljø DATO: 3. NOVEMBER 2016 DOKUMENTKODE: 128588-TVF-RAP-001 DEL 6 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. Forsida: Eksisterende 300 kV kraftledning forbi Fagrafjell. Foto: P. Bernitz, Multiconsult. 128588-TVF-RAP-001 DEL 6 3. november 2016 Side 2 RAPPORT OPPDRAG Konsekvensutredning 420 kV Seldalsheia - DOKUMENTKODE 128588-TVF-RAP-001 Stokkelandområdet DEL 6 EMNE Friluftsliv og nærmiljø TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statnett SF OPPDRAGSLEDER Ragnhild Heimstad KONTAKTPERSON Maria Kløverød Lyngstad SAKSBEHANDLERE Randi Osen (ansvarlig utreder) og Ingrid Norén Bjørklund (KS) ANSVARLIG ENHET 1085 Multiconsult AS GENERELT Denne konsekvensutredningen består av flere deldokumenter. Dette dokumentet utgjør del 6 med konsekvensutredning for fagtema friluftsliv og nærmiljø. Se hoveddel (del 0) for beskrivelse av tiltaket, utbyggingsplanene, forholdet til offentlige planer, verneområder, overordna metodikk samt en oppsummering fra alle fagutredningene. Del 0: Hoveddel bakgrunn, utbyggingsplaner, forholdet til offentlige planer, verneområder og oppsummering alle fagtema Del 1: Landskap og INON Del 2: Kulturminner og kulturmiljø Del 3: Naturmangfold Del 4: Naturressurser Del 5: Forurensning vann og støy Del 6: Friluftsliv og nærmiljø Del 7: Reiseliv, verdiskaping og luftfart SAMMENDRAG For friluftslivet er det Fagrafjell transformatorstasjon som er vurdert å være det minst konfliktfylte alternativet blant selve stasjonene, med liten negativ konsekvens. -
Vann I Stavanger 2018‐2029 ______
Vann i Stavanger 2018‐2029 ____________________________________________________ Hovedplan for vannforsyning, avløp, vannmiljø og overvann HØRINGSUTKAST Oktober 2018 1 HØRINGSUTKAST SEPTEMBER 2018 DETTE PLANDIKUMENTET ER HØRINGSUTKASTET AV «VANN I STAVANGER 2018‐2029». ETTER HØRINGEN VIL PLANEN BLI JUSTERT OG TILPASSET VEDTAK OG INNSPILL. VIDERE VIL PLANEN BLI OPPARBEIDET GRAFISK FØR ANDREGANGSBEHANDLING I KOMMUNALSTYRET OG ENDELIG VEDTAK I BYSTYRET. 2 Innhold Planens hovedgrep (sammendrag) ..................................................................................................................................... 5 1 Innledning ....................................................................................................................................................................... 9 1.1 Visjoner og verdier .......................................................................................................................................................... 9 1.2 Overordnede planer ........................................................................................................................................................ 9 1.3 Generelle fokusområder ................................................................................................................................................ 10 1.4 Benchmarking ................................................................................................................................................................ 11 1.5 Status for gjennomføring av -
Vedlegg B Sammenfatninger
Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser NVE gjør oppmerksom på at søker i løpet av konsesjonsprosessen har byttet fra Lyse Sentralnett til Statnett, med gradvis økt involvering fra Statnetts side. Benevningen av søker vil derfor endre seg underveis i sammenfatningen av uttalelsene fra 2013 til 2017. B1 Uttalelser til søknad og konsekvensutredning om Lyse–Stølaheia av mai 2013 Konsesjonssøknad, konsekvensutredning og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, ble sendt på høring 27. mai 2013. Fristen for å komme med merknader ble satt til 20. august 2012. Sandnes, Stavanger, Forsand og Strand kommuner ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort etter gjeldende regler i Stavanger Aftenblad, Rogalands Avis, Sandnesposten, Strandbuen og Norsk lysingsblad. Følgende instanser fikk søknaden på høring: Stavanger kommune, Sandnes kommune, Forsand kommune, Strand kommune, Rogaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Rogaland, Stavanger Sjøfartsmuseum, Statens vegvesen, Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet region sør, Kystverket Vest, Forsvarsbygg, Havforskningsinstituttet, Statens landbruksforvaltning, Luftfartstilsynet, Avinor AS, Norsk ornitologisk forening, Den norske turistforening, Stavanger og Sandnes turistforening, Norges naturvernforbund, Naturvernforbundet i Rogaland, Norges miljøvernforbund, Bellona, Zero, Natur og ungdom, Fortidsminneforeningen i Rogaland, Friluftslivets fellesorganisasjon, Ryfylke friluftsråd, Forum for natur og friluftsliv, Rogaland bondelag, Rogaland bonde- og småbrukarlag, Norges fiskarlag, Norges jeger- og fiskerforbund i Rogaland, Fiskarlaget Vest, Vestnorsk Havbrukslag, Fiskebåtredernes forbund, Fraktefartøyenes rederiforening, Vestskog BA, Naturvernforbundet i Strand v/Egil Tjensvold, Elrisk v/Eivind Sandsmark, Helge Fossmark, Arne Kallelid, Svein Oaland, Ragnar Oftedal, Tore Vik, Evy og Oddbjørn Jøssang, Njål Egeland og Börje Svensson. Fordi søknaden berører et utvalgt kulturminne i kraftoverføringen ble den også sendt på høring til Riksantikvaren. -
SER. B VOL. 28 NO. 1 Norwegian Journal of Entomology
"'T ... 1981 SER. B VOL. 28 NO. 1 Norwegian Journal of Entomology PUBLISHED BY ORSK ZOOLOGISK TIDSSKRIFTSE TRAL OSW Fauna norvegica Ser. B Norwegian Journal of Entomology Norsk Entomologisk Forenings tidsskrift Appears with one volume (two issues) annually norske biblioteker. Andre ma betale kr. 55, -. Disse Utkommer med to hefter pr. af. innbetalinger sendes til NZT, Zoologisk museum, Editor-in-Chief (Ansvarlig redaktor) Sarsgt. I, Oslo 5. Ole A. S<ether, Museum of Zoology, Museplass 3, Postgiro 2 3483 65. 5014 Bergen/Univ. Editorial Committee (Redaksjonskomite) FAUNA NORVEGICA B publishes original new in Arne Nilssen, Zoological Dept., Troms0 Museum, formation generally relevant to Norwegian entomo N-9000 Troms0, John O. Solem, DKNVS Museet, logy. The journal emphasizes papers which are main Erling Skakkes gt. 47B, N-7000 Trondheim, Albert ly faunistical or zoogeographical in scope or con Lillehammer. Zoological Museum, Sars gt. I, tent, including checklists, faunal lists, type catalogues Oslo 5. and regional keys. Submissions must not have been previously published or copyrighted and must not be Subscription published subsequently except in abstract form or by Members of Norw.Ent.Soc. will recieve the journal written consent of the Editor-in-Chief. free. Membership fee N.kr. 50,- should be paid to the Treasurer of NEF: Use Hofsvang, Brattvollveien NORSK ENTOMOWGISK FORtNING 107, Oslo 11. Postgiro 5 44 09 20. Questions about ser sin oppgave i a fremme det entomologiske stu membership should be directed to the Secretary of dium i Norge, og danne et bindeledd melJom de in NEF. Trond Hofsvang, P.O. Box 70, N-1432 As teresserte. -
EIGANES/VÅLAND for KIDS N INKL
LuftetureEIGANES/VÅLAND FOR KIDS n INKL. SANDAL, STOKKA, KAMPEN & BJERGSTED www.lufteturen.no KOM AN! BYDELSGUIDE: LEK, TURER OG AKTIVITETER 1 UT PÅ TUR LEV LIVET LOKALT! Livet i barnefamilien handler gjerne om de små, nære ting. Dette heftet byr på hverdagens muligheter til tur, trim og trivsel i ditt nærområde. Stavanger byr på mange gode lufteturer sammen med ungene. I det grønne, i det urbane, i gatene, i næringsområder eller steder med kulturell og historisk betydning. En halvtime her og en time der ute av hus er gull verdt for humør og helse. Hver lille tur skaper et nytt univers – i hvert fall for ungene. Bli med dem, på deres nivå, og få felles opplevelser og innsikter. Hvor mange bein har egentlig et skrukketroll? Er det hasselnøtter i krattet nedi svingen? Utforsk det sammen! Det handler om kontakt – med hverandre og med omgivelsene. De små tingene er egentlig store. Vår venn Viggo Voff vil ha folk ut på nærtur – med ungene som guider. Dette heftet skal være deres. Lufteturen viser frem noen av tingene dere kan gjøre under åpen himmel i by- delen. Sjekk hverdagsturene lenger bak i heftet – det er ikke noe krav å gå hele turen. Det er spennende å jakte på røde T-er! Prøv en ny lekeplass eller et nytt friområde – det finnes fortsatt uoppdagede kontinenter innenfor bydelens grenser. Les mer på www.lufteturen.no og på www.facebook.com/Lufteturen. Bli en lufteturist i din egen flotte bydel! Hilsen Viggo Voff og resten av Luftetur-gjengen Hvor mange plasser kan Produsert med støtte fra Stavanger kommune du finne Viggo Voff i brosjyren? Riktig svar helt bakerst. -
Costa Mediterranea Netherlands, Norway, Germany 4 June, AMSTERDAM
Costa Mediterranea Netherlands, Norway, Germany 4 June, AMSTERDAM ITINERARY DATE PORT ARRIVAL DEPARTURE 06/04 AMSTERDAM - 1700 06/05 ...CRUISING... - - 06/06 BERGEN 0800 1700 06/07 HELLESYLT 0800 0900 06/07 GEIRANGER 1100 1800 06/08 ANDALSNES 0700 1600 06/09 FLAM 0830 1600 06/10 STAVANGER 0700 1900 06/11 ...CRUISING... - - 06/12 Bremerhaven 0800 1400 06/13 AMSTERDAM 0800 - AVAILABLE EXCURSIONS BERGEN - 6/06/2019 2311 PANORAMIC TOUR OF BERGEN 2313 PANORAMIC TOUR OF HARDANGERFJORD 2318 PANORAMIC TOUR IN BERGEN AND EDVARD GRIEG’S HOUSE 2892 SIGHTSEEING TOUR OF BERGEN AND SCENIC FUNICULAR RIDE 2895 FUNICULAR RIDE AND HIKING ON MOUNT FLØIEN HELLESYLT - 7/06/2019 02EM OVERLAND: FROM STRANDA TO TROLLSTIGEN (ends at Geiranger) 00FN BRIKSDAL GLACIER WALK 2391 EXCURSION FROM HELLESYLT TO GEIRANGER WITH BREATH TAKING VIEWS 2393 HIKING ACROSS THE FLO MOUNTAIN GEIRANGER - 7/06/2019 00IY FROM MOUNTAINTOP TO FJORD BY BIKE 014P HIKING IN THE MOUNTAINS 2360 HIGH END KAYAKING 2361 SIGHTS OF GEIRANGER 2363 THE HERDAL VALLEY, ALPINE FARM AND TASTING OF LOCAL SPECIALITIES 236A RAFT TOUR OF THE GEIRANGER FJORD ANDALSNES - 8/06/2019 00YY PREMIUM: ATLANTIC ROAD, HÅHOLMEN ISLAND AND VIKING EXPERIENCE 02EH STAND-UP PADDLE IN ÅNDALSNES 02EI EXCURSION ON FOOT TO THE PANORAMIC VIEWPOINT OF THE TROLLVEGGEN, THE “TROLLS’ WALL” 02EJ FAMILY TOUR: the summer farmhouse in Bøstølen 2330 TRAIN EXCURSION TO THE ROMSDAL REGION 2331 TROLLSTIGHEIMEN EXCURSION 2334 DAY EXCURSION TO VALLDAL AND THE TROLLSTIGEN Costa Mediterranea - Netherlands, Norway, Germany PAGE 1 PRINTED DOCUMENT -
Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene -
5 Utredning Landskap
Konsekvensutredning multiconsult.no Ny Krossberg transformatorstasjon inkl. 300 kV tilknytning 5 UTREDNING LANDSKAP 5.1 Metode og datagrunnlag 5.1.1 Datagrunnlag- og kvalitet Denne utredningen er basert på følgende datagrunnlag: • Beskrivelse av de tekniske planene og oversiktskart. • Dokumenter o Overordna konsekvensanalyser for Konsept 3 (Lyse-Stølaheia 420 kV) (Multiconsult, 2015) o NIBIO – beskrivelse av landskapsregion 18 Heibygdene i Dalane og Jæren og landskapsregion 19 Jæren og Lista. o Artsdatabankens NiN Landskap o Stavanger Turistforening - Vakre landskap i Rogaland • Kartdata: o NIBIO- inndeling i Landskapsregioner og underregioner o Artsdatabankens NiN Landskap o Norgeskart, samt ortofoto på nett o Kilden, NIBIO o Naturbase, Miljødirektoratet Det er knyttet noe usikkerhet til vurderingene av påvirkning og konsekvens i rapporten. Utreder har ikke hatt nok informasjon om de eksakte dimensjonene for den nye transformatorstasjonen relativt til omkringliggende landskap. Sjaktene har i utgangspunktet en høyde på ca. 11 meter, men høyden på anlegget over terrenget vil variere og det skal både fylles opp og sprenges ned i terreng. Detaljer rundt dette er ikke kjent på nåværende stadium. Det er ikke gjennomført befaring eller utarbeidet synlighetskart i forbindelse med arbeidene som grunnlag for å vurdere bl.a. synlighet. Det er derfor usikkert hvor synlig og dominerende transformatorstasjonen vil være i landskapet. På grunnlag av dette kan ikke datagrunnlaget vurderes som svært godt eller godt, men datagrunnlag vurderes å være middels godt til å kunne vurdere verdi, påvirkning og konsekvens av tiltaket. Denne utredningen er gjennomført av Andrea Vatsvåg med Eva Hjerkinn som kvalitetssikrer. De er begge utdanna landskapsarkitekter med hhv. 9 og 16 års erfaring. Arkeolog Vigdis Berg, som har utredet kulturminner, har dessuten bidratt med kulturhistorisk kompetanse inn i landskapsvurderingene. -
Kartlegging Av Fiskebestanden Og Innholdet Av Innholdet Og Fiskebestanden Av Kartlegging Stavanger I Store Stokkavatn, I Fisk Kvikksølv Forvaltningsplan En
KARTLEGGING AV FISKEBESTANDEN OG INNHOLDET AV KVIKKSØLV I FISK I STORE STOKKAVATN, STAVANGER EN FORVALTNINGSPLAN SURVEY OF THE FISH POPULATION AND CONTAMINATION OF MERCURY IN LAKE STORE STOKKAVATN, STAVANGER A MANAGEMENT PLAN Simen Aase MASTEROPPGAVE 30 STP. 2006 30 STP. MASTEROPPGAVE FOR INSTITUTT UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP NATURFORVALTNING Forord Denne masteroppgaven om fiskebestanden i Store Stokkavatn ble til på grunn av et sterkt ønske om gjøre et arbeid i hjembyen Stavanger. Etter noen telefoner og noen tips ble valget Store Stokkavatn. Innsjøen har en sentral plass i Stavanger, som område for friluftsliv og rekreasjon. Siste fiskeanalyse ble gjort i 1986 og trengte fornying, samtidig som det er også var behov for og viktig at det ble fortatt en miljøgiftanalyse av fisken i Store Stokkavatn, ettersom miljøgifter i fisk kan berøre allmennheten som bruker Store Stokkavatn som fiskeplass. Jeg vil rette en stor takk til Vegard Ankerstad Larsen, min kontaktperson i Stavanger kommune, som foreslo Store Stokkavatn som studieområde og hjalp meg med informasjon om innsjøen. Likeledes til Stavanger kommune som bevilget penger til analyse av kvikksølv og stabile isotoper i ørret og røye fra Store Stokkavatn. En stor takk til Stig Thanke ved Mississippi som hjalp meg med lån av robåt og lokaler. Jeg vil også rette en takk til John Haaland i NJFF som hjalp meg med å skaffe opplysninger om tidligere fiskeutsettinger. I tillegg vil jeg rette en stor takk til mine to veiledere Bjørn Olav Rosseland og Reidar Borgstrøm, for god veiledning, konstruktiv kritikk og motivasjon. Feltarbeidet var til tider frustrerende og mye hardt arbeid fra tidlig om morgenen til seint på kvelden. -
Hvordan Står Det Til Med Vannet? Beskrivelse Av Natur Og Miljøtilstand
VEDLEGG 1 Vedlegg: Hvordan står det til med vannet? Beskrivelse av natur og miljøtilstand Informasjonen i dette vedlegget sammen med informasjon om vannforekomstene i den nasjonale vanndatabasen, Vann-Nett.no utgjør kunnskapsgrunnlaget for den regionale vannforvaltningsplanen. Dette kapittelet gir en oversikt over inndelingen i vannforekomster, vanntyper, økologisk og kjemisk miljøtilstand og effekten av menneskeskapte påvirkninger på miljøtilstanden i overflate- og grunnvann i vannregionen. Figurer og statistikk presentert i dette vedlegget representerer «øyeblikksbilder» - datagrunnlaget i Vann-Nett er under stadig utvikling. All informasjon som er hentet ut fra Vann-Nett til dette dokumentet er derfor datert. I kunnskapsgrunnlaget til denne planen inngår informasjon om naturlige egenskaper ved vannforekomstene i elver, innsjøer, kystvann og grunnvann og miljøeffekten av menneskeskapt påvirkning på økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene. Egenskaper ved vannforekomstene er beskrevet ved: • Beliggenhet og avgrensning av elver, innsjøer, kystvann og grunnvann i vannregionen • Vanntyper og økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene • Miljøeffekt av menneskeskapt påvirkning på vannforekomstene • Klima- og samfunnsmessig utvikling framover og betydning for miljømålene som følger av denne planen Detaljer om inndeling av vannforekomster, vanntyper, miljøtilstand og påvirkning i vannregionen finner dere på kart og faktaark i www.Vann-Nett.no. Lenke til interaktivt kart kommer. Vannforekomster i vannregionen Statsforvalterens miljøvernavdeling har hatt ansvaret for å identifisere karakteristika ved vannforekomstene og klassifisere miljøtilstand basert på tilgjengelige data fra overvåking, undersøkelser, modeller, informasjon om påvirkninger og annet. Kriteriene for å vurdere karakteristika og miljøtilstand framgår av veileder 1:2018 Karakterisering og veileder 2:2018 Miljøtilstand i vann. Tabell 1. Vannforekomster i Rogaland vannregion, basert på informasjon fra Vann-Nett.no den 09.11.2020. -
Fantes Det Virkelig En Bronsealder I Norge?
Historiestudentenes tidsskrift, UiO NR 1-2013 10. ÅRGANG. KR 100,- Fantes det virkelig en bronsealder i Norge? Black Metal og bruken av norsk historie Jernkansleren Bismarck En bunt reddiker og andre historier om edelt metall Jernvilje – om Norsk jern- og metallarbeider- forbund Dødbringende metall og brukne gevær Lystspill og nødmynt i Athen Østgoterne og myntene deres Det afrikanske blodmetallet Sølv - et magisk metall? Draktmetall mm. Metall ISSN 1504-1913 Trykkeri: 07 Gruppen Redaktører: Henriette Mikkelsen Hoel og Erik Tobias Taube Temaredaksjonen: Henriette Mikkelsen Hoel, Nils Holta, Caroline Juterud, Aslak Kittelsen Erik Tobias Taube, og Morten Haave Redaksjonen: Haavard Michael Fond-Garathun, Morten Haave, Henriette Mikkelsen Hoel, Nils Holta, Hanne Line Hvalby, Ole Kristian Håtveit, Miriam Finset Ingvaldsen, Caroline Juterud, Dag Jostein Juvkam, Aslak Kittelsen, Erik Tobias Taube, Linn Anette Lund Thorsen Grafisk utforming: Caroline Juterud Forside: Hammer og ambolt, tatt 1.jan 2013 i Molln, Østerrike. (Foto: Mathias Kniepeiss / Getty Images) Bakside: Viðr på Garage, Bergen, 2011. (Foto: Jarle H. Moe) Kontakt: Kontakttelefon: 41 76 37 79 (Henriette Mikkelsen Hoel) og 41 52 89 97 (Erik Tobias Taube) Henvendelser: [email protected] Abonnement: [email protected] Annonsesalg: [email protected] Postadresse: Universitet i Oslo, IAKH, Fortid, Pb. 1008 Blindern, 0315 Oslo. Fortid på nett: www.fortid.no facebook.com/fortid.tidsskrift Fortid er medlem av Tidsskriftforeningen, se http://www.tidsskriftforeningen.no Fortid utgis med støtte fra Institutt for arkeologi, kon- servering og historie ved Universitetet i Oslo og SiO Henriette Mikkelsen Hoel Erik Tobias Taube Leder Ambolten som pryder omslaget på dette nummeret mynter, våpen og smykker anvendes som kilder tar av Fortid tilhører en østerisk smed som for tiden oss fra folkedrakter og overtro til greske komedier og smir nye rustninger til Vatikanets sveitsergarde. -
TUR- OG BYDELSKART Vannet Som Drev Mølla Og Ned
Kulturminner i Lura bydel etter siste krig (1945). bratte bakkene opp TUR- OG BYDELSKART Vannet som drev mølla og ned. Postveien SANDNES KOMMUNE Området tilhører det flate Jærlandskapet. Stokka er et høyde- ble regulert med 3 store ble påbegynt 1789 drag hvor gardene ligger. Nord og øst for dette lå Stokkavatnet, stemmer. Disse ga i og nådde Sandnes som ble tappet mellom 1905-1920, i skillet mellom Sandnes, tillegg kraft til minst 4 ca. 1800. Den fulgte Sola og Stavanger. små kverner og 2 treske- omtrent samme trasé løer. som dagens gate. 1. Det tørrlagte Stokkavatnet 3. Håholen Formålet var å gjen- Håholen kalles populært vinne jordbruks- Rundeskogen og ligger Turveien langs Gands- jord. Senking/ ved Lura kirke. Skogen ble fjorden sør for Rissebær- straen. tørrlegging av tilplantet i perioden 1888 Stokkavatnet ca – 1900. Fra den koselige turveien gjennom Håholen 6. Turvei langs Gands- 1906 resulterte eller “Rundeskogen” som den kalles lokalt. Lokale stedsnavn med fjorden i innvunnet areal “hol” ending Fra Luravika og videre på ca. 4500 da. Stokkavatnet lå i det flate området ved E-39 og Hol= en tørr og jevn forhøyning i en myr eller lavtliggende flate. inn i Stavanger Tidligere holmer i nordover mot Statoils adm. bygg. Til venstre Porsholen: kommer av planten pors. Håholen: av Hå= høg. kommune er det Stokkavatnet har noen av gårdene på Stokka. anlagt ny turvei som 4. Rossalandsgården i hovedtrekk følger Fra Rissebærstraen. på Lura sjøkanten. LURA Arkeologisk Museum 7. Rissebærstraen hadde utgravinger på Liten badestrand nord i bydelen. gården vinteren 2003 Er nå tilknyttet den nye turveien og inn i 2004.