Hjelmeland Kommune
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Kartlegging av radon i Hjelmeland kommune RaMAP Kartlegging av radon i Hjelmeland kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Hjelmeland kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen RaMAP. En andel på 11 % av kommunens husstander deltok i kartleggingen. Resultatene viser at 23 % av disse har en radonkonsentrasjon som er høyere enn anbefalt tiltaksnivå på 200 Bq/m3 luft, og gjennomsnittlig årsmiddelverdi av radon er beregnet til 182 Bq/m3. Hjelmeland kommune har et betydelig radonproblem. I områdene rundt Vadla og Hauga, Fister og Årdal er det høy sannsynlighet for forhøyde radonkonsentrasjoner, da flere enn 20 % av målingene er over 200 Bq/m3. I disse områdene anbefales det å gjøre oppfølgende målinger i alle boliger som har leilighet eller oppholdsrom i 1. etasje eller kjeller. Ved Hjelmelandsvågen er det middels høy sannsynlighet for høye radonkonsentrasjoner, med 5-20 % av målingene over tiltaksgrensen. Anbefalt oppfølging i dette området er målinger i alle boliger som har oppholdsrom i laveste etasje. Kommunen anbefales ellers å gjøre ytterligere radonmålinger i områder hvor forhøyde radonverdier er påvist. Ane Jerstad Camilla Lunder Jensen Gro Beate Ramberg Line Ruden Katrine Ånestad Terje Strand Kontaktpersoner i Hjelmeland kommune: Jorolv Rivedal og Reidun Segedal Kartlegging av radon i Hjelmeland kommune (januar 2005). Analysen omfatter ca. 7000 1. INNLEDNING lungekrefttilfeller og dobbelt så mange kontrollpersoner. Resultatene bekrefter de 1.1 Om radon anslag av risiko som tidligere er gitt av Radon (222Rn) er et radioaktivt stoff som blant annet Verdens helseorganisasjon dannes naturlig ved desintegrasjon av (WHO) og Den internasjonale radium (226Ra), og som finnes i varierende strålevernskommisjon (ICRP). De mengder i berggrunn og jordsmonn. Radon risikoanslag som er gitt tyder på at radon i er en edelgass, og har derfor liten evne til å boliger er medvirkende årsak til ca. 14 % danne kjemiske bindinger med andre av alle nye lungekrefttilfeller i Norge. stoffer. Radon frigjøres lett til jordluft, og Dette ligger i øvre område av tidligere ved utettheter i boligkonstruksjonen mot anslag (5-15 %). Studien viser også at bakken kan gassen oppkonsentreres i risikoen ved radoneksponering er størst for inneluft. Radon brytes videre ned til de røykere. radioaktive isotopene av polonium, bly og vismut, som med et fellesnavn kalles Mer informasjon om radon finnes på radondøtre. Hvis radongass er tilstede i Strålevernets radonsider lufta dannes radondøtre kontinuerlig, og http://radon.nrpa.no. det er disse som gir stråledoser til lungene ved innånding. 1.2 Bakgrunn for prosjektet I 1998 vedtok Stortinget Nasjonal Tiltaksnivå for radon i inneluft er kreftplan. Planen innebar blant annet at 200 Bq/m3. I boliger med radon- arbeidet med radon skulle trappes opp. En konsentrasjon (årsmiddelverdi) mellom tilskuddsordning for gjennomføring av 200 og 400 Bq/m3 bør enkle og billige tiltak mot radon i norske privatboliger ble tiltak gjennomføres. Hvis konsentrasjonen etablert, og det ble avsatt 60 millioner overstiger 400 Bq/m3 bør mottiltak kroner over en fireårsperiode for å støtte gjennomføres selv om det kan bli både gjennomføring av radontiltak. I perioden omfattende og kostbart. Norge er et av fra ordningen trådte i kraft (sommeren landene i verden med høyest 1999) fram til sommeren 2000 ble det radonkonsentrasjon i inneluft. På bakgrunn behandlet svært få søknader i forhold til de av landsomfattende kartlegginger er det midler som var avsatt. For at anslått at ca. 175 000 husstander har en tilskuddsordningen skulle kunne fungere radonkonsentrasjon i inneluft som er etter intensjonene var det nødvendig å øke høyere enn anbefalt tiltaksgrense på oppslutningen. Det ble derfor omdisponert 200 Bq/m3. Det er videre anslått at midler til gjennomføring av målrettede radonkonsentrasjonen i ca. 60 000 kartlegginger for å identifisere boliger med husstander ligger over 400 Bq/m3. radonkonsentrasjon over tiltaksnivå, Gjennomsnittelig radonkonsentrasjon i informasjonsrettede tiltak for å gjøre norske boliger er 88 Bq/m3. tilskuddsordningen bedre kjent, samt radonkurs for byggebransjen og Epidemiologiske undersøkelser har vist at kommunale saksbehandlere. opphold over flere år i innemiljøer med høye radonkonsentrasjoner gir økt risiko Kartleggingsprosjektet Radon 2000/2001 for utvikling av lungekreft. Grunnlaget for startet opp i 2000 og omfattet vurderingen av risiko ved radonmålinger i ca. 30 000 boliger i 114 radoneksponering er vesentlig styrket ved kommuner (Strålevernrapport 2001:6). at resultatene av en fellesanalyse basert på Utvalget var tilfeldig, og utgjorde ca. de 13 største case-control studiene av 2-10 % av boligmassen i den enkelte radon og lungekreft i Europa ble publisert kommune. 3 Kartlegging av radon i Hjelmeland kommune Ytterligere 44 kommuner gjennomførte • Andel målinger over tiltaksnivå i kartlegging av radon vinteren 2002-2003 79 kommuner som deltok i radon- gjennom kartleggingsprosjektet RaMAP kartlegging i 1984-86. (Strålevernrapport 2003:9). Det ble foretatt • Målinger over tiltaksnivå i måling av radon i ca. 8 500 boliger. forbindelse med kartlegging av Utvelgelsen av kommuner ble gjort på radon i barnehager og skoler i bakgrunn av tilgjengelige målinger i perioden 1986-98. boliger, skoler/barnehager, yrkesbygg, • Andel målinger over tiltaksnivå samt målinger av radon i vann fra (500 Bq/l) og maksimalverdier ved grunnvannskilder. I forbindelse med kartleggingen av radon i vann fra prosjektet ble det utviklet en mer effektiv grunnvannskilder i perioden 1996- metode for å finne fram til boliger med 99. høye radonkonsentrasjoner i inneluft, hvor det i tillegg til tidligere målinger i området Ved utvelgelse av kommunene ble det i også ble tatt hensyn til befolkningstetthet mindre grad tatt hensyn til geologiske og geologi. forhold. Tilgjengelig informasjon om geologi ble imidlertid benyttet for rangering av kommunene med hensyn til 2. GJENNOMFØRING problemomfang. Kommunene ble rangert De neste avsnittene omhandler prosjektet på to forskjellige måter: RaMAP og kartleggingen av radon i Hjelmeland kommune. • Rangering på bakgrunn av tidligere kartlegginger av radon i 2.1 Deltagere inneluft og husholdningsvann. Utvelgelse av kommuner • Rangering på bakgrunn av Av de ca. 270 kommunene, som frem til berggrunnsgeologi og sommeren 2002 ikke hadde oversikt over kvartærgeologi, kombinert med problemomfang av radon i inneluft, ble i erfaringer fra tidligere første omgang de 50 antatt mest utsatte undersøkelser av berggrunn med kommunene valgt ut for deltagelse i hensyn på radonrisiko. prosjektet. I tillegg ble det tatt et reserveutvalg på 20 kommuner for å dekke Detaljer om rangeringen er gitt i egen opp for kommuner som ikke ville delta. rapport (Strand og Valen, 2003). Ved utvelgelse og rangering av kommuner ble det tatt utgangspunkt i tidligere I alt 64 kommuner fikk tilbud om målinger av radon i inneluft og deltagelse i prosjektet, hvorav 44 husholdningsvann. De viktigste kriteriene kommuner svarte positivt. var: Utvelgelse av boliger • Nærhet til kommuner hvor det ble For hver kommune ble det utarbeidet en påvist høye radonkonsentrasjoner i individuell utvalgsstrategi. Målebehov ble forbindelse med kartlegginger av fastsatt på bakgrunn av opplysninger om radon i inneluft i perioden 1992-99 areal og befolkningsstørrelse. og prosjektet Radon 2000/2001. Måletettheten ble redusert noe i de tettest • Gjennomsnitts- og maksimalverdier befolkede områdene, til fordel for områder av radon i inneluft i den med spredt bebyggelse. Tilsvarende ble landsomfattende undersøkelsen i områder med radiumholdige bergarter, 1987-89. bl.a. alunskifer og uranrike granitter, prioritert. Måletettheten ble også økt i områder med permeable løsmasser, hvor 4 Kartlegging av radon i Hjelmeland kommune transport av radonholdig jordluft fra store av måleresultater, gjennomføring av grunnvolum kan forekomme (Strand og tekniske utbedringstiltak og tilskudds- Valen, 2003). Utvalgskriteriene for /låneordninger i forbindelse med Hjelmeland kommune er beskrevet i gjennomføring av tiltak. Vedlegg 4. Kommuner med én eller flere enkeltverdier 2.2 Utførelse over 2000 Bq/m3 og/eller med mer enn De utvalgte kommunene ble kontaktet med 20 % av resultatene over anbefalt forespørsel om deltagelse. En tiltaksnivå, fikk bistand til oppfølgende kontaktperson fra hver kommune fikk arbeid. Dette innebar bl.a. møte med detaljert innføring i hvordan prosjektet kommunen og tilbud om befaringer i skulle gjennomføres, og den enkelte boliger med verdier over 2000 Bq/m3. kommune valgte ut boliger etter en Formålet med befaringene var å informere beskrivelse utarbeidet spesielt for hver om radon og helserisiko, om prosessen i kommune. Utvalgte boliginnehavere fikk forbindelse med tiltak, om tilsendt brev med forespørsel om deltagelse tilskuddsordningen, etc. Flere kommuner i prosjektet. CR-39 sporfilm og veiledning arrangerte folkemøter med orientering om (Strålevernhefte 3) ble sendt til deltagerne. resultater og informasjon om Det ble gjennomført måling av radon med utbedringstiltak, samt planer for videre kun én sporfilm i hver bolig, selv om det oppfølging i kommunen. normalt anbefales måling i minst to oppholdsrom i boligen. I prosjektet var det 2.3 Utarbeidelse av kart midler til ca. 8500 målinger, og det ble Alle norske boliger er identifisert med et vurdert at én måling i hver bolig ville gi en unikt sett av gårds-, bruks- og bedre oversikt enn to målinger i halvparten bygningsnummer. Statens strålevern har så