Finnøy Kommune Fellestenester

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Finnøy Kommune Fellestenester Finnøy kommune Fellestenester Sør-Vest politidistrikt Postboks 240 4001 STAVANGER Dykkar ref.: Vår ref.: 16/8590-RML Arkiv: K2 - X31, K3 - &23 Dato: 25.11.2016 - Nærpolitireform - høyringsuttale frå Finnøy kommune Vi viser til handsaming datert 23.11.2016. Formannskapet- 112/16, har gjort følgjande vedtak i saka: Finnøy kommune støtter den struktur som politimeistaren legg fram. Nærpolitireforma har avgrensa konsekvensar for Finnøy kommune og Ryfylkeøyane lensmannsdistrikt. Distriktet vil i framtida fortsetja den drifta som er i dag. Politimeistaren legg i sitt forslag til grunn at 95 % av innbyggjarane skal nå ei tenesteeining innan 45 minutt kjøretid. Det er ikkje tilfelle med Ryfylkeøyane lensmannskontor der fleire av øyane i Finnøy kommune ikkje er landfaste, og dermed er avhengige av ferje/båt for å nå lensmannskontoret. Det gjeld òg for lensmannskontoret sjølv som må bruke ferje/båt når dei skal rykke ut, og til tider vil få ei lang responstid då dei er avhengige av ferje. Finnøy kommune vil sterkt oppfordra til at det vert sett inn ein politibåt som har fast plassering på Judaberg i tilknyting til lensmannskontoret, både til fordel for innbyggjarane knytt til Ryfylkeøyane lensmannskontor og for lensmannskontoret sjølv. Med helsing Randi-Merete Lode konsulent Dokumentet er elektronisk godkjend og har difor ingen signatur. Mottakere: Sør-Vest politidistrikt Postboks 240 4001 STAVANGER Finnøy kommune Tlf.: 51 71 47 00 Bankgiro: 3347 07 00195 Fellestenester Dir.: 51 71 47 00 Org.nummer: 938633029 Judabergvegen 6 E-post: [email protected] 4160 Finnøy Heimeside: www.finnoy.kommune.no Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv JournalpostID Randi-Merete Lode K2 - X31, K3 - &23 16/8022 Saksnr Utval Dato 112/16 Formannskapet 23.11.2016 Nærpolitireform - høyringsuttale Vedlegg 1. Høringsbrev til kommunene - forslag til effektivisering av politidistriktets lokale struktur Forslag til vedtak frå rådmannen: Finnøy kommune støtter den struktur som politimeistaren legg fram. Nærpolitireforma har avgrensa konsekvensar for Finnøy kommune og Ryfylkeøyane lensmannsdistrikt. Distriktet vil i framtida fortsetja den drifta som er i dag. Politimeistaren legg i sitt forslag til grunn at 95 % av innbyggjarane skal nå ei tenesteeining innan 45 minutt kjøretid. Det er ikkje tilfelle med Ryfylkeøyane lensmannskontor der fleire av øyane i Finnøy kommune ikkje er landfaste, og dermed er avhengige av ferje/båt for å nå lensmannskontoret. Det gjeld òg for lensmannskontoret sjølv som må bruke ferje/båt når dei skal rykke ut, og til tider vil få ei lang responstid då dei er avhengige av ferje. Finnøy kommune vil sterkt oppfordra til at det vert sett inn ein politibåt som har fast plassering på Judaberg i tilknyting til lensmannskontoret, både til fordel for innbyggjarane knytt til Ryfylkeøyane lensmannskontor og for lensmannskontoret sjølv. Finnøy 14.11.2016 Helene M. Ohm rådmann Formannskapet 23.11.2016: Innstillinga frå rådmannen vart samrøystes vedteke. FSK- 112/16 VEDTAK: Finnøy kommune støtter den struktur som politimeistaren legg fram. Nærpolitireforma har avgrensa konsekvensar for Finnøy kommune og Ryfylkeøyane lensmannsdistrikt. Distriktet vil i Side 2 av 5 framtida fortsetja den drifta som er i dag. Politimeistaren legg i sitt forslag til grunn at 95 % av innbyggjarane skal nå ei tenesteeining innan 45 minutt kjøretid. Det er ikkje tilfelle med Ryfylkeøyane lensmannskontor der fleire av øyane i Finnøy kommune ikkje er landfaste, og dermed er avhengige av ferje/båt for å nå lensmannskontoret. Det gjeld òg for lensmannskontoret sjølv som må bruke ferje/båt når dei skal rykke ut, og til tider vil få ei lang responstid då dei er avhengige av ferje. Finnøy kommune vil sterkt oppfordra til at det vert sett inn ein politibåt som har fast plassering på Judaberg i tilknyting til lensmannskontoret, både til fordel for innbyggjarane knytt til Ryfylkeøyane lensmannskontor og for lensmannskontoret sjølv. Saksopplysningar Stortinget ga 10.06.2015 oppdrag med gjennomføring av nærpolitireforma. Forslag til lovvedtak og stortingsvedtak (Prop. 61 LS, 2014-2015) vart vedteke med stort fleirtal. Det var Justis- og Beredskapsdepartementet (JBD), Politidirektoratet (POD) og politidistrikta (politimeistrane) som fekk ansvaret for iverksetting og gjennomføring av endringane. Delar av nærpolitireforma tredde i kraft 01.01.2016 då det vart redusert frå 27 til 12 politidistrikt i landet. Ei fortsetjing av dette er å sjå nærare på korleis nærpolitireforma kan effektivisere politidistrikta sin lokale struktur. Det vil i praksis seie at ein skal etablere føremålstenelege tenesteeiningar, tenestestadar og geografiske driftseiningar som støtter opp om nærpolitireforma sitt hovudmål. Politimeistaren sendte høyringsbrev til kommunane 17.10.2016 og ber om tilbakemelding på denne innan 01.12.2016. Politimeistaren i Sør-Vest politidistrikt legg i brev av 10.06.2016 vekt på at ein av dei viktigaste delane av reforma vil vere å involvere kommunane i arbeidet med endringane som ligg føre. Det er fastsett ulike prosesskrav og løp for tenesteeiningar og tenestestadar, og for dei geografiske driftseiningane. Strukturen for tenesteeiningar og tenestestadar er det politidirektøren som skal avgjere, etter tilråding frå politimeistrane. Eit viktig moment i den lokale strukturen er at det skal tas utgangspunkt i kva innbyggjarane vil få av tenester etter endringane, av denne grunn skal kommunane høyrast før politimeistaren gjer si tilråding. For dei geografiske driftseiningane vil det vera lokale forhandlingar med dei tilsette sine organisasjonar i politidistrikta. Eit viktig moment i nærpolitireforma er å effektivisera den lokale strukturen til politidistrikta, ressursbruken til politiet skal balanserast betre enn sånn den er i dag. Endringa av den lokale strukturen er eit verkemiddel for å oppnå et operativt, synlig og tilgjengelig nærpoliti der befolkningen bor, samtidig som det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer. Politikontakt Fleire av tenesteeiningane vert føreslått nedlagt, her er det eit alternativ å oppretta ein politikontakt. Politikontakt er ein ny funksjon som ikkje ennå er skildra i detalj frå overordna myndigheit. Dette gjer politi og kommune ein moglegheit til saman å utvikla funksjonen. Politikontakten vil vera eit fast kontaktpunkt for kvar kommune som skal ha fokus på førebyggjande arbeid og samarbeid med kommunen. Det vil vera ein tenesteperson med politimynde. Funksjonen skal kunne tilpassast kvar einskild kommune. Tenesteeining og tenestestad Det sentrale spørsmålet er korleis ein best effektiviserer og organiserer tenesteeiningane og tenestestadane i politidistriktet sånn at befolkninga får eit betre polititilbod etter at reforma er gjennomført. Side 3 av 5 Politimeistaren brukar som utgangspunkt at kommunen der det skal vera ein tenestestad bør ha meir enn 10 000 innbyggjarar og meir enn 500 straffesaker pr. år. Det skal likevel ikkje vera meir enn 45 minutt kjøretid for 95 % av innbyggjarane til næraste tenesteeining. Framtidige tenesteeiningar i politimeistaren sitt forslag: · Stord lensmannsdistrikt (tidlegare tenesteeiningane Stord, Bømlo og Fitjar) · Karmøy lensmannsdistrikt (tidlegare tenesteeining Karmøy og Utsira) · Haugesund politistasjon (tidlegare tenesteeiningane Haugesund, Sveio og Tysvær) · Etne og Vindafjord lensmannsdistrikt (tidlegare tenesteeiningane Etne og Vindafjord) · Sauda og Suldal lensmannsdistrikt (tidlegare tenesteeiningane Sauda og Suldal) · Ryfylkeøyane lensmannsdistrikt (inga endring frå tidlegare) · Stavanger politistasjon (tidlegare tenesteeiningane Stavanger og Randaberg) · Sandnes politistasjon (tidlegare tenesteeiningane Sandnes, Sola og Gjesdal) · Strand, Forsand og Hjelmeland lensmannskontor (tidlegare tenesteiningane Strand, Forsand og Hjelmeland) · Jæren lensmannsdistrikt (tidlegare tenesteiningane Klepp, Time og Hå) · Egersund politistasjon (tidlegare tenesteeiningane Egersund, Bjerkreim, Sokndal, Lund og Sirdal) Finnøy er i dag ein del av tenesteeininga Ryfylkeøyane lensmannskontor som p.t. tener Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy. Administrasjonsstaden er på Finnøy og leiar for tenesteeininga er lensmann. Politimeistaren i Sør-Vest politidistrikt legg opp til at denne ordninga vil fortsetja. Ryfylkeøyane lensmannskontor har mindre innbyggjarar og færre straffesaker enn det som er lagt til grunn for ein tenestestad (8 598 innbyggjarar og 328 straffesaker). Geografiske driftseiningar Politidistriktet skal redusera det tal geografiske driftseiningar som er til stade i dag. Politimeistaren skisserer to alternative løysingar for inndeling i geografiske driftseiningar. Alternativ 1 – tre geografiske driftseiningar: 1. GDE Haugesund – tenesteeiningane Stord, Haugesund, Karmøy, Etne/Vindafjord og Sauda/Sirdal 2. GDE Stavanger – tenesteeiningane Stavanger, Ryfylkeøyane, Strand, Forsand og Hjelmeland 3. GDE Sandnes – tenesteeiningane Sandnes, Jæren og Egersund Alternativ 2 – sju geografiske driftseiningar: 1. GDE Stord – tenesteeining Stord 2. GDE Haugesund og Karmøy – tenesteeining Haugesund og Karmøy 3. GDE Etne/Vindafjord, Sauda/Suldal – tenesteeiningane Etne/Vindafjord og Sauda/Suldal 4. GDE Stavanger – tenesteeiningane Stavanger, Ryfylkeøyane, Strand, Forsand og Hjelmeland 5. GDE Sandnes – tenesteeining Sandnes 6. GDE Jæren – tenesteeining Jæren 7. GDE Dalane – tenesteeining Egersund Politimeistaren tek ikkje endeleg stilling til alternativa før etter tilbakemelding frå kommunane og styringsgruppa for øvrig. I tillegg legg han til grunn at det ikkje er nok grunnlag å ta
Recommended publications
  • Norwegian Surnames in America
    Norwegian Surnames in America Surnames During the Immigration Period From 1825, the year of the first organized Norwegian immigration to the USA on the sloop Restauration, until the beginning of the next century, about 900,000 Norwegians immigrated to America. For most of them, the destination was the USA. During the 1800s , most Norwegians did not have a set surname. They had a given name (Anna, Knut), which was their actual name, and a patronymic, which consisted of the father’s name and the suffix son/sen (English son) as in Knut Andersen or dotter/datter (English daughter) as in Anna Larsdatter. This name provided information as to whose daughter or son the person was. If the individual lived on a farm, the name of the farm was added to the two previous names, more like an address than a surname. In an official document the name might look like this: Anna Larsdatter Helland, i.e. Anna is the daughter of Lars and lives on the farm Helland. Among the gentry during the 1800s, it had become customary to have a set surname. Gradually, society was becoming more organized with a growing bureaucracy, which put demands on a more dependable system for identifying its citizens, but it wasn’t until 1923 that the Norwegian Parliament, Stortinget, passed a law requiring all Norwegians to take a set surname or family name. When emigrants were registered on departure from Norway, and on their entry into America, they needed to have a surname. The choice of name could vary a great deal within a family, and it could also be changed during the first decades in the new country.
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Rennesøy Finnøy Bokn Utsira Karmøy Tysvær Haugesund Vindafjord
    227227 ValevValevåg Breiborg 336 239239 Ekkje HellandsbygHellandsbygd 236236 Hellandsbygda Utbjoa SaudaSauda 335 Etne Sauda Bratland 226226 Espeland VihovdaVihovda Åbødalen Brekke Sandvikdal Roaldkvam 240240 241241 Kastfosskrys 334 Egne Hjem UtbjoaUtbjoa Saunes 236 Skartland sør EtneEtne en TTråsavikikaaNærsonersone set 225225 Saua Førderde Gard Kvame Berge vest Ølen kirke Ølen Ørland Hytlingetong Gjerdevik ø EiodalenØlen skule den 332 SveioSveio 222222 Ølensvåg 235235 333 st Hamrabø Bråtveit Saudafjor 237237 224224 Øvrevre VatsVats SvandalSvandal MaldalMaldal 223223 Vindafjord SandeidSandeid Ulvevne Øvre Vats Skole Bjordalsveien Sandeid Fjellgardsvatnet Hylen Landa Løland Tengesdal 223 331 Knapphus Hordaland Østbø Hylen Blikrabygd 238238 Sandvik VanvikVanvik 328328 Vindafjord Hylsfjorden Skrunes SuldalseidSuldalseid Skjold 216216 218218 Sandeidfjorden 230230 Suldal NordreNordre VikseVikse Ørnes 228228 RopeidRopeid Isvik SkjoldSkjold Hustoft VikedalVikedal 217217 Slettafjellet Nesheim Vikedal Helganes 228 330330 Vikse kryss VestreVestre Skjoldafjo Eskedalen 221221 Suldalseid SuldalsosenSuldalsosen Haugesund Stølekrossen Førland Åmsoskrysset Åmsosen IlsvIlsvåg Stole Ølmedal Kvaløy Ropeid Skipavåg Sand Suldalsosen rden 230 Byheiene 229229 Roopeid 327 327327 Stakkestad SkipevSkipevåg kryss SandSand Kariås Røvær kai Nesheim Eikanes kryss Lindum Årek 329329 camping 602 VasshusVasshus Røvær 200200 220220 Suldalsl HaugesundHaugesund ågen Haraldshaugen 205205 Kvitanes Grindefjorden NedreNedre VatsVats Vindafjorden Kvamen Haugesund Gard skole
    [Show full text]
  • Kommunereform 1Rogaland - Tilleggsbrev Til Tilråding
    FYLKESMANNEN Dskkar ref Vår dalo 16 12 26 I 6 Vår rel 2015 13395 I ROGALAND ‘11 Arkivnr. : 311 Pastadhoo: pusib„4., 54 Santruna Kommunal- og moderniseringsdepartementeit 22 DES,2016 1 4001 64oanger Postboks 8112 Dep. Bcookoadiense: 0032 Oslo Laeård.vcien 44. Slavnnger _ o 1 (q, C11 1 F 51 52 H 110 E fmropo.ta EILoanannen no wowIyIkcomannen rogaland Kommunereform 1Rogaland - tilleggsbrev til tilråding Fylkesmannen i Roszaland viscr til brev datert 27.09.2016, og vil her gi vår annonserte tilleggtailråding: Med grunnlag i kommunest revedtak, og ut frå friiltigprinsippet, rår Ni ikkje til at Vindafjord og Etne (Hordaland) blir ein n kommune i denne omgang. Vi rår til ein Nidare dialog for på sikt å bli ein kommune. Grenseendringar: Josenfjorden ettersom Hjelmcland kommunestyre har vedteke kjøp av skuleplass i Suldal. vil vi ikkje tilrå grenscjustering mellom Suldal og Hjelmeland i løsenfjorden ved dette hovet. Ombo - vi tilrår erensejustering mellom Finnøy og Hjelmeland slik at heile Ombo blir cin del av Finnoy,«Nye Stavanger», i tråd med vedtaka i Finnoy og Hjelmeland kommunestyre. Vindafjord og Etne (Hordaland) vår tilråding datert 27.09.2016 informerte vi om at Vindafjord ou Etne var i dialott om å danne ny kommune. Og om at det skulle vere folkerø»ting den 26.09.2016. Vi har i due brev datert 30.06.2016 til Vindafjord kommune tritt utsett frist for endeleg vedtak. Som kjent blei Vindatjord og ølen slegne saman til Vindaljord kommune frå januar 2006, og det cr slik sett gjort erfaringar med det å endre kommunestruktur. Vindafjord kommune har detteke i arbeidet med kommunereforrna i fleirc ledd.
    [Show full text]
  • Fylkesmannen I Rogaland 2015
    Fylkesmannen i Rogaland 2015 Kommunaløkonomisk statistikk Rekneskap 2014 Utviklingstrekk 2002-2014 Kommunane i Rogaland 2 Kommunaløkonomisk statistikk, Rogaland Innhald Kommunaløkonomisk statistikk ....................................................................................................... 1 1. Innleiing........................................................................................................................................ 3 2. Folketal ......................................................................................................................................... 4 3. Finansiering av kommunane ........................................................................................................ 5 Frie inntekter – skatt og rammetilskot .............................................................................................. 6 4. Driftsrekneskapane - utgiftsfordeling ......................................................................................... 11 5. Økonomiske nøkkeltal - drift ..................................................................................................... 13 Rente- og avdragsbelasting ............................................................................................................ 13 Netto driftsresultat .......................................................................................................................... 14 6. Investeringsrekneskapane ........................................................................................................
    [Show full text]
  • Anbefaling Om Statlig Forskrift for Kommunene Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Bokn, Sveio Og Utsira Fra 16.3.2021 Kl
    v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland 41294611 HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Deres ref.: Krisestab HOD Vår ref.: 21/7460-16 Postboks 8011 Dep Saksbehandler: Andreas Skulberg 0030 OSLO Dato: 16.03.2021 Korrigert anbefaling om statlig forskrift for kommunene Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Bokn, Sveio og Utsira fra 16.3.2021 kl. 24.00 Korrigert anbefaling finnes vedlagt. Utsira kommune er nå med på alle listene. Oppsummering Helsedirektoratet anbefaler iverksettelse av tiltak i samsvar med covid-19-forskriften kapittel 5A for kommunene Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Bokn, Sveio og Utsira. Tiltakene anbefales iverksatt fra 16.3.2021 kl. 24.00. Kommunene har alle gjennomført lokale situasjonsvurderinger, og ønsker tiltak i tråd med covid-19 forskriften kapittel 5A. Folkehelseinstituttet mener det er behov for tiltak på et særlig høyt tiltaksnivå i kommuner som har en raskt økende smittetrend, og behov for å følge opp med tiltak som begrenser kontakt over kommunegrensene i nabokommuner med tett kontakt gjennom pendling og sosiale og kulturelle aktiviteter. Kommunene må til enhver tid konkret vurdere behovet for lokale råd og tiltak, og for samordning av tiltak for å redusere mobiliteten på tvers av kommunene. Vi anbefaler at det gjøres en ny vurdering av behovet for regional samordning og av forholdsmessigheten i tiltakene innen 11.4 2021, eventuelt behov for lemping av tiltakene vurderes løpende frem til denne datoen. Vennlig hilsen Johan Georg Røstad Torgersen
    [Show full text]
  • Homogenization of Norwegian Monthly Precipitation Series for the Period 1961-2018
    No. 4/2021 ISSN 2387-4201 METreport Climate Homogenization of Norwegian monthly precipitation series for the period 1961-2018 Elinah Khasandi Kuya, Herdis Motrøen Gjelten, Ole Einar Tveito METreport Title Date Homogenization of Norwegian monthly 2021-04-30 precipitation series for the period 1961-2018 Section Report no. Division for Climate Services No. 4/2021 Author(s) Classification Elinah Khasandi Kuya, Herdis Motrøen Gjelten, ● Free ○ Restricted Ole Einar Tveito Abstract Climatol homogenization method was applied to detect inhomogeneities in Norwegian precipitation series, during the period 1961-2018. 370 series (including 44 from Sweden and one from Finland) of monthly precipitation sums, from the ClimNorm precipitation dataset were used in the analysis. The homogeneity analysis produced a 58-year long homogenous dataset for 325 monthly precipitation sum with regional temporal variability and spatial coherence that is better than that of non-homogenized series. The dataset is more reliable in explaining the large-scale climate variations and was used to calculate the new climate normals in Norway. Keywords Homogenization, climate normals, precipitation Disciplinary signature Responsible signature 2 Abstract Climate normals play an important role in weather and climate studies and therefore require high-quality dataset that is both consistent and homogenous. The Norwegian observation network has changed considerably during the last 20-30 years, introducing non-climatic changes such as automation and relocation. Homogenization was therefore necessary and work has been done to establish a homogeneous precipitation reference dataset for the purpose of calculating the new climatological standard normals for the period 1991-2020. The homogenization tool Climatol was applied to detect inhomogeneities in the Norwegian precipitation series for the period 1961-2018.
    [Show full text]
  • SOCKS from AROUND NORWAY Over 40 Traditional Knitting Patterns Inspired by Norwegian Folk-Art Collections
    SOCKS FROM AROUND NORWAY SOCKS FROM DUPLICATION PROHIBITED INA GRANLUND SÆTHER, author of the by copyright holder Nacclaimed Mittens from Around Norway, is back with an all-new guide to Norway’s hidden treasures. Explore centuries of Scandinavian sock-knitting history, with dozens of classic patterns and more obscure Nina Granlund Sæther design delights drawn from the author’s in- depth knowledge of Norwegian knitting and reconstructed from carefully-researched historical sources. SOCKS FROM AROUND NORWAY Over 40 Traditional Knitting Patterns Inspired by Norwegian Folk-Art Collections NCLUDING SOCKS FOR women, men, Iand children in a variety of styles and designs—stripes, cables, entrelac, and so much more—from every region of Norway, this stunning compendium of Norwegian knitting tradition is as inspirational as it is eye-catching. TRIKING FULL-COLOR PHOTOGRAPHS Nina Granlund Sæther Nina Granlund Sand easy-to-read pattern charts, plus tips, tricks, and a comprehensive guide to traditional methods of heel shaping, make this the ultimate handbook for any Scandinavian sock enthusiast. $26.95 USD ISBN: 9781570769221 5 2 6 9 5 © Nina Granlund Saether, and Trafalgar Square Books 9 7 8 1 5 7 0 7 6 9 2 2 1 www.trafalgarbooks.com www.trafalgarbooks.com Socks from Around Norway Full Cover.indd 1 11/12/18 1:42 PM DUPLICATION PROHIBITED by copyright holder First published in the United States of America in 2019 by Trafalgar Square Books North Pomfret, Vermont 05053 Originally published in Norwegian as Sokker fra hele Norge. Copyright © 2017 Cappelen Damm AS English translation © 2018 Trafalgar Square Books All rights reserved.
    [Show full text]
  • 0-Melding Ny 420 Kv-Ledning Haugalandet Nettforsterkning
    Melding Haugalandet Nettforsterkning Ny 420 kV-ledning Blåfalli/Sauda-Håvik/Gismarvik August 2017 August 2017 Melding: Haugalandet Nettforsterking. Ny 420 kV Blåfalli/Sauda - Håvik /Gismarvik Forord Statnett SF legger med dette frem en melding i henhold til plan- og bygningsloven kapittel 14, jf. energiloven § 2-1, vedrørende planer om en ny 420 kV ledning som forbinder Håvik sør for Haugesund med transformatorstasjonene Blåfalli stasjon innerst i Matersfjorden eller med Sauda stasjon i Sauda kommune. De meldte kraftledningstraséene berører kommunene Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Sauda i Rogaland fylke, og Etne og Kvinnherad i Hordaland fylke. Det er i meldingen vurdert flere mulige traséer for en ny kraftledning, og en ny ledning vil bli ca. 80 km lang, avhengig av valg av alternativ. Det er også vurdert en ny transformatorstasjon ved Gismarvik, ca. 8 km øst for Håvik. Det overordnede formålet med ny ledningen er å forsyne den planlagte forbruksveksten på Haugalandet Meldingen oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som behandler den i henhold til gjeldende lovverk, og sender den på høring. Høringsuttalelser sendes til: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO e-post: [email protected] Saksbehandler i NVE: Solveig Wilgohs, [email protected], tlf: 22959245 Spørsmål vedrørende meldingen kan rettes til: Funksjon/stilling Navn Tlf. nr. Mobil e-post Prosjektleder Bente Rudberg 23 90 30 95 907 50 280 [email protected] Grunneierkontakt Tore Kim Lunde 23 90 37 04 913 40 716 [email protected] Areal- og Ellen Torsæter 23 90 46 70 411 76 185 [email protected] miljørådgiver Hoff Informasjon om prosjektet og om Statnett finnes på Internettadressen: http://www.statnett.no Oslo, august 2017 Håkon Borgen Konserndirektør Divisjon Teknologi og utvikling 1 Melding: Haugalandet Nettforsterking.
    [Show full text]
  • 23 the Raised Stones
    Dagfinn Skre 23 The Raised Stones The spectacular raised stone north of the St Óláfr’s Church at Avaldsnes, the so called Jomfru Marias synål (Virgin Mary’s Sewing Needle), is the most prominent preserved prehistoric mon- ument at the site. Before its height was reduced c. 1840 from approximately 8.3 metres to the present 7.2 metres, it was the tallest in Scandinavia – the others rarely surpass 5 metres. A similar stone, about 6.9 metres tall, is known to have stood on the southern side of the church until the early 19th century. A 12th–15th-century runic inscription on one of the two stones was described in 1639 but has not been identified since. The stones were mentioned by Snorri in Heimskringla, and have received copious scholarly attention from the 17th century on- wards. In this chapter, the existing evidence is reassessed, and the original number of raised stones at Avaldsnes, their sizes, and the location of the runic inscription are discussed. With the aim of arriving at a probable date and original number of stones, the monument is compared to stone settings in the same region and elsewhere in Scandinavia. It is concluded that the runic inscription was likely incised on the southern stone, which was severely damaged in 1698 and finally was taken down in the early 19th century. Probably, the two existing stones were originally corners in a triangular stone setting – a monument of the 3rd–6th centuries AD. An assumed third stone would have stood in the southeast and would probably have been removed prior to the mid-17th century, possibly around 1300 when masonry buildings were erected there.
    [Show full text]
  • Naturtypekartlegging I Vindafjord Kommune Eydis Dalen
    Føreord Det å vera ute i naturen, sjå mangfaldet og oppleva den på sitt beste, er noko av det eg set aller høgast. Når eg fekk moglegheita til å gjera naturtypekartlegging i heimkommunen min var det lett å velja det som tema for masteroppgåva. Det er mange personar som skal takkast i samband med denne oppgåva. Først ei takk til Audun Steinnes, hos fylkesmannen i Rogaland, som let meg få starta på dette prosjektet utan å ha altfor mykje erfaring med kartlegging frå tidlegare. Takk til John Bjarne Jordal, Geir Gaarder og John Inge Johnsen som tok meg med på naturtypekartlegging nokre dagar i mai 2009. Dette var svært lærerikt og interessant, og ikkje minst ei god erfaring før eg skulle ut å kartlegga område på eiga hand. Ei ekstra takk til John Bjarne Jordal som tok seg tid til å vera med på kartlegging av beitemarkssopp ei helg i september. Du har også medverka med gode råd og tips til både avgrensing og verdsetjing av lokalitetar, artsbestemming av sopp og korleis skrive ei god skildring av lokalitetane. Takk til Anne Sofie Sandvik i Vindafjord kommune, som på meisterleg vis klara å gje meg eit lynkurs i GIS og karthandtering via telefon, i tillegg til hjelp med GPS-punkt ”på ville vegar”. Takk til Gitte Halvorsen, som også arbeidar i Vindafjord kommune, for tips til interessante lokalitetar, lån av GPS og oppmuntring på vegen. Ei stor takk til Sigmund Hågvar som rettleiar for oppgåva. Takk for gode råd, støtte og tips til oppgåveløysing og utføring. Ei stor takk til alle vener og kjende som har lese korrektur, hjulpe til med småting eller rett og slett passa på at eg har fått i meg nok mat.
    [Show full text]
  • Read the Article As
    Gitte Kjeldsen Moving ships A case study from Southwest Norway Introduction The majority of rock art in SW- Norway is ilar maritime environment. The cairns oc- concentrated to the Middle and Northern cupy prominent positions in the landscape part on Jæren Stavanger peninsula, as and would be easily visible to seafarers. well as the islands and mainland areas However, the rock art is only visible at a in the southern part of Boknafjord. Rock relatively short distance, and a craft would art sites in Rogaland seem to have been have to be near the shore for occupants to selected based on the proximity of water view it. (Fig. 1) communication points from and around the Boknafjord basin, and further north With focus on open- air site, and two rare to Karmsundet and Sunnhordland islands ship motifs found at Austre Åmøy and at and fjord systems. The rock art is situated Utbjoa north in the region the hypothesis in sheltered places like inner skerries close is, the island Austre Åmøy have been used to the shore inlets, bays, natural harbors as a large scale meeting grounds for per- or headlands (Myhre 2004). Assuming forming rituals to create certain traditions, that ships were a part of the everyday life where ideas and knowledge were ex- of a coastal Bronze Age population, it is changed and spread further in the region. plausible that ships were also part of a The carving activity at Austre Åmøy has its beliefs-systems based in a maritime ontol- beginning in early Bronze Age based on ogy, were ritual actions was part of daily the imagery similar to the “Rørby-sword” life (Wrigglesworth 2010).
    [Show full text]