Jazznytt 4.2010

04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:16 Side 3

Foto: Birgit Rostad

INNHOLD [april - mai 2010]

12 EIRIK HEGDAL 05 leder 05 jazznytt for 10, 20, 30 og 40 år siden 18 PALLE DANIELSSON 06 notert 22 JAN BANG 07 jazzfoto 08 nytt navn: ØYVIND GJELSTEN DALE 10 øde øy: LISE GULBRANSEN 11 notert 26 om det tidløse i jazz - et bidrag 30 notert 31 reprise på jubileumskryssord 32 farvel til ... 33 jazz i norge for 50 år siden 34 storband: VESTERÅLEN STORBAND 37 levende lyd: JAZZFEST.NO, NATTJAZZ 39 levende lyd: MOERS, KONGSBERG 42 levende lyd: MOLDEJAZZ 42 utenriks 43 anmeldelser 66 stemmen fra østfronten

SIGNERTE ARTIKLER STÅR FOR BIDRAGSYTERS EGEN MENING, OG ER IKKE NØDVENDIGVIS I SAMSVAR MED REDAKTØR OG/ELLER UTGIVERS MENING FORSIDEBILDET AV EIRIK HEGDAL ER TATT AV JAN GRANLIE

jazznytt [03] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:16 Side 4 jazznytt ISSN 0332-7248

Utgiver: stiftelsen Postboks 440, Sentrum, 0103 Oslo Telefon: 22 00 56 60 E-post: [email protected]

Alle henvendelser til redaksjonen: JAZZNYTT Postboks 440, Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Akersgata 16, Oslo Telefon 22 00 56 66 E-post: [email protected]

Redaktør: Jan Granlie

Redaksjon: Jan Granlie, Johan Hauknes, Arild Rønsen, Bjørn Stendahl

Bidragsytere i dette nummer:

Tekst: Svein Magnus Furu, Jan Granlie, Lise Gulbransen, Tor Hammerø, Johan Hauknes, Lasse Haugen,Trygve Hærnes, Svein Inge Johansen, Lars Mossefinn, Ole Albrekt Nedrelid, Harald Opheim, Petter Pettersson, Arild Rønsen, Johan Scherwin, Roy Ervin Solstad, Bjørn Stendahl, Tomas Tornefjell, Bjarne Søltoft

Foto: Johannes Anders, Jan Granlie, Alexander Gulbransen, Johan Hauknes, Norsk Jazzarkiv, Ann Kristin Olaussen, Jan Garbarek John Rodgers, Ann Iren Ødeby O f f i c i u m N o v u m Korrektur: Ingrid Goverud Ulstein Design: Jan Granlie Tegninger: Arvid Andreassen og Jan Granlie The Hilliard Ensemble Trykk: United Press Opplag: 4 000

Priser: Abonnement: kr. 350,– for seks utgaver Konto: 7047.05.15854 Etterlengtet tredje album fra samarbeidsprosjektet mellom Bestill på [email protected] Jan Garbarek og vokalgruppen The Hilliard Ensemble. eller www.jazznytt.no Deres første album "Officium" er en moderne klassiker Abonnementsansvarlig: og har solgt over en million eksemplarer. Tonje Johansson, telefon 22 00 56 60 E-post: [email protected] Bestill annonser på www.jazznytt.no

Annonseansvarlig: Jan Granlie, tlf. 22 00 56 66 E-post: [email protected] ECM 2125 ANNONSEPRISER: 4 farger sort +1 s/hv Bakside kr 14000,– 1/1 side kr 12000,– kr 8000,– kr 7000,– 1/2 side kr 6000,– kr 4000,– kr 3500,– 1/4 side kr 2000,– kr 1500,– kr 1200,–

Slippes i September 2010 Alle annonsepriser er ekskl. mva. og gjelder ferdig levert annonsemateriell. Kostnader ved evt. Utarbeidelse av annonsen kommer i tillegg.

Neste nummer kommer 10. oktober 2010

Frister for annonsebestilling til JAZZNYTT 05:2010 Bestilling: 02.09 Frist for produksjon av annonse: 10.09 Frist for levering av ferdig annonse (i pdf): 15.09

For årsavtaler eller andre spesielle annonseavtaler – ta kontakt med Jan Granlie på telefon 22 00 56 66 eller epost [email protected] ECM markedsføres av Grappa Musikkforlag AS jazznytt er utgitt med støtte fra www.grappa.no

[04] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:16 Side 5

JAZZNYTT FOR 40 ÅR SIDEN Jazzkonkurranser er det helt me- ningsløst å arrangere. Man kunne like gjerne la to malere løpe om kapp. Frode Thingnæs i Jazznytt nr 04:1970 JAZZNYTT FOR 30 ÅR SIDEN PLATEKOMPANI, SPOTIFY, WIPE OG MUSIKKSALGET Før hver konsert i Molde kino heises Midt i festivalsesongen, mellom Kongsberg Jazz- som man overlater til dårlig lydgjengivelse gjennom det opp et rødt skilt midt på scenen. festival og Moldejazz, kunne vi lese i Aftenposten at de «nye» lyttersystemene. Og jeg spør: Hvor er lo- Under hver konsert henger det der – Norges største «platepusher», Platekompaniet, skal gikken? midt i øyet – så strategisk plassert at slutte å selge CDer, og kun konsentrere seg som film. fotografene neppe unngår å få det Jeg tror man må gå historisk til verks for å finne år- Hmmm. Smak på det: Platekompaniet skal bare selge med. På konsertbillettene står vare- saken til at platesalget stuper. For en del år siden så merket. På gratiskinoen i Folkets film. I beste fall er dette villedende markedsføring. I man at salget av populærmusikk gikk ned. Og da Hus står unge jenter og deler ut gra- artikkelen sier Even Vaa fra Platekompaniet Byporten gjorde man det store feilgrepet, og startet med utgi- tis drikke. Til og med har vi opplevd i Oslo bl.a. følgende: - Det er et klart symptomatisk velser av samleplater. «Absolute Music» og lignede å få servert øl i beger med reklame bilde på vanlig salg og en utvikling vi har sett de siste kriseprodukter kom på løpende bånd, med alle de for den imperialistiske giftsprederen. årene. Men vi følger jo bare trenden i markedet. store hitsene samlet på én CD. På den måten slapp Sponsors heter det. Vel kjent i pop- De følger bare trenden i markedet! Men hva med den «vanlige» lytter å kjøpe hele CDer med favoritt- industrien, i idrettslivet og i andre deler av det utvidede kulturbegrep. I det ansvaret Norges største distributør av musikk artistene. Man fikk hele hurven samlet på en CD. Molde er det altså Coca-Cola. Per- burde ha overfor hele platemarkedet? Har ikke en Dette førte selvsagt til at salget av regulære CDpro- sonlig vil vi gjerne kritisere Molde platebutikk et kulturpolitisk ansvar? Skal ikke en duksjoner gikk ned. for valg av sponsor. Men aller mest kjede som Platekompaniet gi det norske folk mulig- Og i bransjen satt man og toet sine hender. Litt vil vi rette kritikken til dem som i heten til å kunne kjøpe folkemusikk, opera, barokk- penger kom det riktignok i kassa, men ikke nok. De det hele tatt gjør bruk av sponsors musikk, ny musikk og jazz på lik linje med «VG lista store plateselskapene var ikke lenger styrt av musikk- nødvendig. Og det er jo dessverre – Topp 20» og andre populærmusikalske utgivelser? interesserte personer, som brant for god musikk. Nå den mangfoldige Krøsus som kalles «de bevilgende myndigheter». Det er et faktum at platesalget første halvår i år er var det regnskapsførerne og advokatene som hadde gått ned med 18 prosent, sammenlignet med fjoråret. overtatt makta i markedet. Leder i Jazznytt nr 04:1980 Men da bør man kanskje se litt på om dette er Platekompaniet er et firma som selvsagt skal tjene gjennomgående for hele bransjen, eller er det noen penger. Og jeg gjentar det jeg har sagt flere ganger JAZZNYTT FOR 20 ÅR SIDEN enkelte typer musikk hvor «stupet» har vært spesielt før: Ansett fagfolk i stedet for ungdom uten annen Det er mye posering i forholdet folk merkbart. Jeg har en mistanke, uten at jeg har sjekket kunnskap om musikk enn det man får servert har til musikk. Det kan virke som med Ifpi eller andre som skal ha oversikt over dette, gjennom «VG-lista Topp 20» og som er mer opptatt der er fleire posører ute og går enn at nedgangen i platesalget har rammet salget av popu- av å ta seg ut og tygge tyggegummi, så kanskje publi- musikere. Skal du snakke om noen lærmusikk verst. Kanskje kan det skyldes at man for slags musikalsk ideologi, må det kum vil komme tilbake. en del år siden startet «Absolute Music»-galskapen? være å åpne seg opp. Musikken er I disse tider ser vi at folk faktisk er opptatt av der, og du er et filter for det du Man sier at ungdom ikke lenger kjøper musikk. De musikk. Det viser den store tilstrømningen til bl.a. hører. Ikke en «stjerne» som skal laster det ned fra internett. Ja vel! Spotify og Wimp jazzfestivalene. På jazzplatebutikken i hovedstaden - vise folk hvor flink du er til å spille. er systemer som stadig flere roser opp i skyene. Men «Bare Jazz» er Bodil Niska storfornøyd med salget samtidig som platesalget synker, og de unge går over Nils Petter Molvær i Jazznytt nr av jazzplater. Og hva er så grunnen til at en frittstå- til disse nye kanalene, øker salget av ekstremt dyre og 04:1990 ende platepusher klarer seg bra? Jo – fagkunnskap og eksklusive stereoanlegg! Og det er ikke bare de gamle en ærlig og oppriktig kjærlighet til musikken og JAZZNYTT FOR 10 ÅR SIDEN og rike som kjøper disse anleggene. Også en del i - Jeg tror dessuten jazzpolitiet øn- kundene! Og her har Platekompaniet og andre aktø- yngre aldersgrupper investerer i musikkanlegg hvor sker en fullt statssubsidiert konsert- rer i kjedebutikkene mye å lære! lyden er så bra at du føler at du sitter midt i orkeste- sal uten publikummere. Publikum ret. I tillegg benytter man fremdeles store og dyre Men sånn «går nu dagan». Et nytt Jazznytt kom i hoster og skal på do, noen prater og platestudioer for å spille inn platene med så bra lyd havn denne gangen også. Og vi får brette opp ermene røyker og andre vil gjerne ha mye som overhodet mulig. og hive oss over Jazznytt nr 05:2010. Mens vi i staben pils. Fysj og føy! Jazzpolitiet vil bare jobber med den utgaven, så kan du glede deg, irritere presentere KUNSTEN. Den skal Det er åpenbart at man aldri vil få like god lyd ved være ren og ubesudlet, og helst bør deg og provoseres av denne utgaven av bladet. God hjelp av streaming som man vil få fra en CD eller LP. ingen andre enn de innvidde forstå fornøyelse! Men allikevel lager man dyre og bra lydproduksjoner, den.Generelt synes jeg Jazznytt er blitt for mye et organ for musikere og ledelsen i Njf i Oslo og deres JAZZGÅTEN: småsutring seg imellom. År etter år Hvilke tre låter tenker vi på? åpner en Jazznytt, av og til etter fler- foldige trusseltelefoner for å få bladet tilsendt, for å først finne en lederartikkel om den begredelige til- standen i jazzlivet og klagingen over lite penger fra myndighetene. Det vi, som ikke spiller eller driver klubb, ønsker oss er humor, gode historier – det fine med jazzen som vi har felles – det magiske og ube- skrivelige. Tom Jensen i debattinnlegg i Jazznytt nr 04:2000 (Svarene finner du nederst på side 66)

jazznytt [05] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:16 Side 6

NOTERT

ER JEG IKKE I SENG FØR KLOKKEN ELLEVE, SÅ KAN JEG LIKE GODT GÅ Å LEGGE MEG

TIL Å SOVE PÅ MITT EGET HOTELROM! Overhørt under Moldejazz

MARIA FIKK DNB-PRISEN har du hørt at ... Pianisten, komponisten og orkesterlederen Maria Kannegaard ble … rektor Bernt Sandtrøen ved Mehamn tildelt DnB-Nor-prisen under skole tok solid affære under en skolekon- sert for en tid tilbake, og slo et balltre i en årets Kongsberg Jazzfestival. Ju- “ reol så flisene føk. Dette som et resultat av ryen begrunnet artistvalget blant at noen av elevene hadde bråkt under en annet ved å vektlegge hennes jazzkonsert ved skolen. Rektor Sandtrøen sterke utmerkelse som komponist står i følge avisa Finnmarken i fare for å få og bandleder.xxxxxxxxxxxxxxxxxx fyken både som rektor og lærer ved skolen Maria er utdannet ved jazzlinja på etter hendelsen. Men Sandtrøen trenger NTNU, og i Maria Kannegaard ikke fortvile. Norsk jazzforum vil bli opp- Trio spiller hun med Thomas ikke noe å si på produktiviteten. fordret til å ansette den resolutte repre- Strønen (trommer) og Ole Mor- Som medlem i både en trio og en sentanten for jazzpolitiet til å ta seg av FERNER/JULIUSSON ten Vågan (bass). Hun karakteri- kvartett, har hun også gitt ut en pratsomme og uinteresserte publikum- VANT ÅRETS JAZZINTRO seres av juryen som en beskjeden plate sammen med Ole Morten mere ved flere av de norske jazzfestiva- - Overveldende, var reaksjonen fra prosjektleder som ofte plasserer Vågan, som vant fjorårets DnB lene. Så Haugesundere – bare pass dere! Ferner/Juliusson da duoen ble kåret seg selv litt i bakgrunnen, men NOR pris.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx til Årets unge jazzmusikere 2010 på ikke desto mindre har hun gjort - Det blir en skrivehøst på meg i … den svenske saksofonisten, plate- Moldejazz. Nå venter en omfattende seg bemerket som den meget år, sier hun, og forteller videre direktøren og orkesterlederen Jonas toårig lansering gjennom Rikskon- dyktige pianisten og komponisten om plateinnspillingen som er på Kullhammar, er en kreativ sjel. I en sertene for den norsksvenske duoen. annonse i LIRA for sin seneste CD «Från hun er. Og hele tiden med flere gang, med blant annet vokalisten I tillegg får de med seg et arbeids- och med herr Jonas Kullhammar» skriver prosjekter på gang, er det heller Ingrid Lode. stipend fra Gramo på kr 100 000. han bl.a. følgende tekst: «HALLÅ DÄR! Jag är glad för att ni såg min annons i - Det er stort å vinne. Det å få aner- förra numret av Lira. Tack till alla er som kjennelsen og en bekreftelse på at köpt min nya skiva! Jag vet vilka ni är. musikken vi har brukt så mye tid og Båda två.» Selvinnsikten er det ingenting i energi på, betyr noe for andre, forveien med. Men platen bør kjøpes av flere teller Per Arne Ferner. enn de to han vet hvem er. Så kom igjen. Løp og kjøp! JEG TROR JEG MÅ HA SLÅTT

… Norsk jazzforums musikeralibi, Vidar OPP EN GAMMEL LEVER- Bråten, var hyret inn for å spille trom- SKADE Overhørt under Moldejazz bone i bryllupet til Petter Stordalen (vi NORSK JAZZFORUM MED STORBANDPRIS har alltid tvilt på Stordalens musikksmak). I følge pålitelige kilder var vår mann også Norsk jazzforum har i flere år kan man tenke seg storbandle- avbildet i Se & Hør etter seansen. Vi er hatt egne priser til både musikere dere, komponister/arrangører, ar- overhode ikke misunnelige, og vil påpekt (Buddy-prisen) og jazzklubber rangører av festivaler/konsert- at Bråten på denne jobben måtte omgås et (Årets jazzklubb). Nå ønsker sty- serier for storband, eller andre litt annet selskap enn de han til daglig ret i Norsk jazzforum også å ildsjeler som har betydd mye for omgås i Norsk jazzforums korridorer. hedre storbandmiljøet og vil fra et miljø.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Til denne spalten kan Bråten fortelle: og med i år dele ut en storband- I forbindelse med offentliggjø- - Jeg satt der med et glass rødvin, så Jazz:Talk pris. xxxxxxxxxxxxxxxxxx ringen av prisen ber Norsk jazz- snudde jeg meg å så rett inn i øya på Bob uhøytidlig innledning på jazzhelga Kriteriene for å få prisen er at den forum storbandmiljøet selv Geldof! Litt skummelt, egentlig! skal gå til en enkeltperson, et komme med forslag til aktuelle JAZZ:TALK FORTSETTER miljø eller et storband som har kandidater. Ved nomineringen … i en annonse fra ECM i sommer-num- Jazznytt og Nasjonal Jazzscenes betydd særlig mye for amatør- skal det legges med en begrun- meret av det danske jazztidsskriftet, Jazz- «pratestund» hver fredag, var en storband i Norge. Den skal ikke nelse for hvorfor kandidaten bør Special, er platen «Crime Scene» med ubetinget suksess i vår. Derfor har belønne storband for å være på et få prisen.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Terje Rypdal og Bergen Big Band trukket man valgt å fortsette med program- høyt utøvernivå alene. Prisen er Fristen for nominasjon er 1. fram. Blant de musikerne som er nevnt i met også i høst, dette semesteret ment å være en pris som belønner oktober 2010. Forslag til kandi- besetningen finner vi Stele Storlwkken. med Oslo Jazz Circle som tredje Mon tro hva han spiller, kibrd? en særlig viktig innsats for miljøet dater sendes til: vidar@jazz- samarbeidspartner.xxxxxxxxxxxxxxxx som helhet. Prisen skal deles ut forum.no. Spørsmål om prisen Hver fredag, fra kl 19:30, kan du ... Romsdals Budstikke, rett før årets under årets storbandmøte som kan rettes til Vidar Bråthen hos oppleve samtaler om jazz og jazzens Moldejazz, stilte festivalsjef Jan Ole vesen før konsertene i serien «klas- avholdes på Nasjonal jazzscene i Norsk jazzforum. Otnæs noen spørsmål om festivalen, bl.a. Oslo i oktober 2010.xxxxxxxxxxxx ble han spurt om hva som glapp, hva man sisk jazz» på Nasjonal Jazzscene på Av mulige kandidater til prisen skulle ønske at man hadde fått til? Victoria på Karl Johan. - Vi har jobbet med noen navn, som dessverre ikke havnet her, svarer Otnæs. SHINING (Jørgen Munkeby, Torstein STIPEND TIL STIAN WESTERHUS - Jeg kan nevne kvinnelige artister Diana Lofthus, Bernt Moen og Tor Egil Gitaristen Stian Westerhus ble under Moldejazz tildelt Croll, Nora Jones og Alicia Keith, som vi Kreken) var noen av de heldige Sparebank 1 SMN JazZtipendiat 2010. Prisen er på kr 250 000. Samme sum kommer fra Midtnorsk jazzsenter prøvde å få hit, men som vi ikke lyktes som tidligere i år fikk overrakt den og et like stort beløp kommer fra Moldejazz. Prisen skal, med. Men det kommer flere festivaler». nette sum av 1 million blanke, nor- i hovedsak gå til en konsert Stian skal stå ansvarlig for Fra vår side kunne vi heller tenkt oss ske kroner i a-ha-stipend. De fleste ved Moldejazz 2011, sammen med Trondheim Jazzorkester. Diana Krall og Alicia Keys til festivalen… Jazznytt stiller seg i køen av gratulanter! andre jazzpriser blir litt puslete etter dette… [06] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:17 Side 7

JAZZFOTO

EIVIND AARSET FOTO:ANN IREN ØDEBY Jazznytts fotograf, Ann Iren Ødeby, fikk i oppdrag å finne et bilde til spalta denne gangen. I havet av bilder hun har tatt opp gjennom de senere årene, har hun plukket ut et av sine beste bilder av gitaristen Eivind Aarset.

jazznytt [07] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:17 Side 8

NYTT NAVN

Under årets Maijazz i Stavanger, var det spesielt en musiker som utmerket seg under nattjammene i Grotten. Den unge pianisten ØYVIND GJELSTEN DALE satt på scenen i de fleste etablerte banda som spilte. I tillegg var han som limt fast til pianokrakken under jammene. TEKST: JAN GRANLIE UNG PIANIST MED RØTTER TIL 60-TALLET Øyvind Gjelsten Dale er sønn av saksofonisten Olav Dale. Med en slik ballast skulle det vel mye til om ikke Øyvind hadde blitt en eller annen innenfor kunsten, og med en bror som spiller trommer, så kan man bare tenke seg hva som foregår etter familiemiddagene der i huset. Vi kontaktet Øyvind for å få vite litt om hvem han egentlig er, foruten å være «sønn til far sin». Og Øyvind forteller at han begynte å spille piano da han ble sendt til pianolæ- rer som 8-åring. - I ganske mange år må jeg vel innrømme at jeg hadde et ganske nøytralt forhold til pianoet, i en tid hvor fotballen kom først. Det var først i 14-15årsalde- ren at forholdet til pianoet begynte å bedre seg. Det var omtrent på

denne tiden jeg også fikk ørene opp Foto: John Rodger for jazzmusikk. Før dette hadde jeg vist sterk misnøye hver gang det ble - Året på Sund var veldig bra for band bygget opp rundt elevene på Wettre på saksofon, og med bandet satt på jazzmusikk hjemme fremfor meg. Jeg fikk spilt mye med andre, konservatoriet. Bjergsted Jazzen- Significant Time med John Pål In- «Absolute Music» eller lignende.xx og knyttet viktige kontakter. semble har tidligere hatt samarbeid derberg. Muligheter som dette – å - Jazzmusikk fikk jeg, som mange med blant annet John Scofield, Ri- spille konserterer med så erfarne og andre jeg kjenner, først øynene opp - Du må sies å være arvelig belastet chard Bona og Cyro Baptista. dyktige musikere - gir mye inspira- for igjennom band som blant annet når det gjelder valg av yrke. Hva har Under Maijazz 2010 holdt Bjerg- sjon, og føles på mange måter som Jaga Jazzist, før det ballet på seg din far bidratt med i ditt valg?xxxxxx sted Jazzensemble konsert sammen en indikasjon på at det man driver med Brad Mehldau Trio og Bill - Jeg har jo selvsagt vokst opp med med John Surman.xxxxxxxxxxxxxxxx med har noe for seg. Det føles som Evans. Det var på denne tiden jeg jazz i hjemmet. Jeg har vokst opp - Jazzstudiet i Stavanger har oppar- man er på vei et sted ... også tok mine første timer med med saksofonister som Wayne beidet seg et veldig tett og godt jazzpiano, etter å ha spilt klassisk i Shorter, Michael Brecker og Tom samarbeid med Stavanger Jazzfo- Profesjonell?xxxxxxxxxxxxxxxxxx noen år. Scott, og husker enda at jeg som rum – et samarbeid som er helt - Når du er ferdig med studiene, har liten var med på lydprøve med Ber- unikt. Gjennom konsertserien «Blå du da tenkt på en profesjonell karriere Utdanning hele veienxxxxxxxxxxxx gen Big Band og Joe Henderson i Trå», som arrangeres av Stavanger som jazzpianist, eller hva?xxxxxxxxxx Han begynte å ta timer med Dag idrettshallen på Voss. Valget jeg tok Jazzforum, blir studentene utfor- - Det jeg først og fremst har lyst til Arnesen, samtidig som han fortsatte da jeg begynte å jobbe med jazz dret til å holde konserter med egne å gjøre er å spille musikk. Selvføl- å spille klassisk piano ved Bergen måtte jeg ta selv, men det er mulig prosjekter. Dette er en scene hvor gelig har jeg lyst til å spille så mye Kulturskole. På videregående gikk at min oppvekst har hatt en viss inn- det er tillatt å prøve og feile, og som jazz som mulig, da jazz er et begrep han på allmenn linje, og tok timer i virkning på valget mitt. har godt publikumsoppmøte. Vin- som er så omfattende og gir utøvere klassisk piano og jazz om hver- teren 2010 fikk jeg blant annet mye spillerom, men jeg ser også for andre.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Stavangerxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx holde konsert der med Bjergsted meg å spille andre typer musikk. Jeg - I tillegg til Dag Arnesen, tok jeg - Du studerer nå ved jazzutdanningen Jazzensemble. Da spilte vi musikk tror at så lenge man går inn med en også timer med Erik Halvorsen og i Stavanger. Fortell litt om hvordan som jeg hadde skrevet for en tolv- positiv innstilling til det man skal Knut Kristiansen. Jeg spilte også i utdanningen foregår?xxxxxxxxxxxxx manns besetning. I løpet av denne spille, vil man få et godt utbytte av Bergen Ungdomsstorband, hvor jeg - Jeg er veldig fornøyd med utdan- konserten, og perioden fram mot det. Det er heller ikke urealistisk for fikk anledning til å skrive litt arran- ningen på Universitetet i Stavanger. den, lærte jeg mye om å skrive og meg at jeg også må virke som peda- gementer i tillegg til å spille med I løpet av den tiden jeg har gått der, arrangere for en såpass stor beset- gog, men det er også givende - hvis folk. Jeg deltok et par ganger på har jeg fått muligheten til å studere ning. Noe av det jeg skrev synes jeg man går inn for det. Norsk Jazzforums sommerkurs på under dyktige musikere og pedago- låt bra, noe annet ikke fullt så bra. Søgne, hvor jeg for første gang kom ger. Kan blant annet nevne piano- - Gjennom workshops og konserter Studier er ikke det viktigstexxxxx i kontakt med jevnaldrende som lærerne Svein Olav Herstad og arrangert av «Blå Trå», får vi som - Har du noen gode råd til unge folk også spilte jazz. Mange av de jeg Erlend Slettevoll, og samspillsti- studenter også muligheten til å som lurer på om et jazzstudium er møtte der i 2006, er også blant de mene med Tor Yttredal og Wayne møte og spille med norske og inter- tingen?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx jeg spiller med, og har mest kontakt Brasel.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx nasjonale jazzmusikere. Under - Jeg tror ikke at det er nødvendig å med den dag i dag. Etter et år på - I tillegg har vi også hatt ulike kurs Maijazz får studenter muligheten til gå på et jazzstudium for å klare seg Sund Folkehøgskole (2007/2008), med andre musikere som tilhører å invitere med seg musikere som de som jazzmusikker. Til syvende og hvor jeg hadde Christian Haug, freelance-miljøet i Stavanger, som liker. Jeg spilte der i 2009 med ban- sist handler det om mengden arbeid Kristoffer Alberts og Michael Duch Frode Gjerstad og Nils Henrik Aas- det Shotgun som da hadde med seg man legger ned, og miljøet en har som lærere, kom jeg inn på jazzut- heim. Via skolen får også studenter Jonas Kullhammar på saksofon. I rundt seg. Et jazzstudium gir en danningen ved Universitetet i Stav- muligheten til å spille med Bjerg- 2010 spilte jeg med bandet A nettopp dette. Et jazzstudium gir anger.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx sted Jazzensemble, som er et stor- DOG! som spilte med Petter unge musikere muligheten til å bli

[08] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:17 Side 9

Nytt fra MusikkLosen

kjent med jazzmiljøet, og bygge mer). Jeg må dessuten nevne A tri- opp et nettverk. Man får tid til å bute to Blue Note som jeg snart sitte på et øvingsrom å studere helt skal på turné med. konkrete ting som har med enten THEO BLECKMANN BARBARA SUKOWA håndverket eller et utrykk, eller Inspirasjonxxxxxxxxxxxxxxxxxxx “I Dwell In Possibility” AND THE X-PATSYS [WINTER & WINTER] [WINTER & WINTER] hva det enn måtte være. - Hvilke inspirasjonskilder har du – og hvorfor?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Prosjekterxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - Når det kommer til inspirasjons- - Du er jo engasjert i en rekke musi- kilder, er det vanskelig å ramse kalske prosjekter. Fortell litt om de opp alle. Jeg føler at jeg finner in- viktigste.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx spirasjon i det meste jeg hører på, - Pianotrioen Shotgun (med Jan uansett sjanger, men kan blant Martin Gismervik - trommer og annet nevne at 60-tallet står sen- Fredrik Luhr Dietrichson - bass), tralt.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx spiller egenkomponert musikk - Miles Davis’ kvintett med blant med referanser til 60-tallets sø- annet Wayne Shorter og Herbie kende jazzmusikere, og med kom- Hancock, og John Coltranes positoriske trekk fra det siste kvartett med McCoy Tyner på FLORIN NICULESCU TRINE LISE VÆRING århundrets musikk. Musikken va- piano har vært viktige inspira- “Django Tunes” “Offpiste Gurus” rierer mellom det komponerte, og sjonskilder. Det samme har også [ENJA] [STUNT] frie, åpne strekk. Trioen startet vi Bill Evans, samt de fleste av Blue på Sund. Vi begynte deretter å stu- Note-utgivelsene i dette tiåret. dere sammen i Stavanger hvor vi Folk jeg spiller med, og medstu- fikk spilt mye, inkludert en jobb på denter er også viktige inspirasjons- «Blå Trå» vinteren 2009, og en kilder. Det å få mulighet til å spille spillejobb på Maijazz 2009 hvor vi med Kullhammar, Wettre og In- spilte med Jonas Kullhammar. derberg er veldig inspirerende. Etter ett år i Stavanger begynte Det samme er det å spille med folk Jan Martin på musikkhøyskolen i som er bosatt i Stavanger.xxxxxxxx Oslo, og Fredrik på jazzlinja i - Det siste året har jeg blant annet Trondheim, men vi spiller enda. øvd duo med Frode Gjerstad. Vi Vinteren 2010 spilte vi på Nasjo- øver en times tid (ofte ukentlig), nal jazzscene i Oslo under kon- og snakker en del om den musik- OLE MATHISEN ALEX SIPIAGIN sertserien «Uhørt». Samme vår ken han jobber med. Det har vært “Periodic Table” “Generations” deltok vi under Sør - og Østnorsk veldig givende for meg å utforske [JAZZHEADS] [CRISS CROSS] Jazzsenters konsert «Framtida i såpass frie former sammen med en norsk jazz».xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx som han. Det samme kan sies om - Bandet A DOG! (med Morten Wayne Brasel som jeg har vært så Askildsen - gitar, Theodor Onar- heldig å få spille med en del heim - bass og Bendik Andersson - ganger igjennom tiden min i Sta- trommer), spiller hovedsakelig vanger. Dette er mer standard og musikk skrevet av gitarist Morten mainstream materiale, og Wayne Askildsen, med litt bidrag fra meg er veldig dyktig på dette, og inspi- og Theodor Onarheim. Musikken rerende å spille med. er inspirert av nyere amerikansk jazz, med inspirasjonskilder som - Hvor får vi mulighet til å høre deg Kurt Rosenwinkel og Brad Mehl- framover?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx THE ROSENBERG TRIO CÉLINE BONACINA TRIO + - I september skal jeg ut på en dau. Vi spilte med Petter Wettre M/BIRELI LAGRENE NGUYÊN LÊ under Maijazz 2010.xxxxxxxxxxxxx turné arrangert av Sørnorsk Jazz- “Djangologists” “Way Of Life” senter. Jeg skal spille med bandet - Jeg spiller ellers også i en kvartett [ENJA] [ACT] med sangeren i klassen min, Signe A Tribute to Blue Note (Morten Irene Time. Bandet kaller seg Sig- Askildsen - gitar, Erik Kimestad nificant Time, og inneholder i til- Pedersen - trompet, Audun Reit- JARO] legg til meg og Signe Irene, haug - bass og Jan Martin Gismer- Anders Opdahl på bass og Brage vik - trommer), hvor vi spiller Törmänen på trommer. Vi spilte musikk som ble gitt ut på dette med med John Pål Inderberg plateselskapet på 60-tallet – blant under Maijazz 2010.xxxxxxxxxxxxx annet musikk av Lee Morgan, - Videre så spiller jeg også i kvin- Wayne Shorter, Dexter Gordon tetten Orbits (med Kasper Værnes og Herbie Hancock. Musikk av - saksofon, Erik Kimestad Peder- mine forbilder med andre ord. Postboks 6314, Etterstad 0604 Oslo sen - trompet, Adrian Myhr - bass tlf. 22 19 82 82 mobil 99 00 61 90 og Andreas Wildhagen - trom- [email protected]/www.musikklosen.no

jazznytt [09] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:17 Side 10

ØDE ØY

LISE GULBRANSEN I OSLO JAZZFESTIVAL VELGER VARIERT Det hadde vært lettere å fylle en iPod med enkeltlåter, men når jeg nå en gang må ta på meg denne tvangstrøyen, pre- ges utvalget selvsagt av de artistene jeg umiddelbart tenkte på da forespørselen fra Jazz- nytt kom, og jeg har jo lært at det alltid er lurt å holde seg til det man først kommer på. Der- med regner jeg med at jeg ville overleve med følgende fem album:

BOB DYLAN «Blonde on Blonde» (Columbia, 1966) Så vidt jeg vet, er dette rockens første dobbelt- album. Uansett, jeg må ha Dylan med, men å velge kun ett album er nesten umulig. Likevel oppdaget jeg at det egentlig sto mellom denne og «Blood on the Tracks», og siden «Blonde on Blonde» på flere måter gir mer valuta for Foto: Alexander Gulbransen pengene, falt valget på denne. I 1979 åpnet det nokså kommersielle og ganske så utskjelte live- MILES DAVIS viser trioen hvor sterke de er som kollektiv og albumet «Bob Dylan at Budokan» porten for «Kind of Blue» at de har mer på hjertet enn enkelte av de for- meg til Dylans univers, og jeg vender stadig til- (Columbia 1959) utgående utgivelsene ga uttrykk for. Jeg liker bake. «Blonde on Blonde» er stappfull av gode Siden jeg ikke er noen utpreget jazzekspert, utforskertrangen til e.s.t. og spennet i trioens låter, men det er «Sad Eyed Lady of the Low- begir jeg meg ikke ut på en spesielt vektig eller virkemidler, og begge disse forutsetningene er lands» som til slutt gjør dette albumet uunn- saklig begrunnelse for hvorfor jeg velger «Kind sterkt til stede på dette albumet. værlig. of Blue». Jeg må nok bare nøye meg med å konstatere at dette er tidenes beste album uan- RICKIE LEE JONES MOTORPSYCHO + JAGA JAZZIST sett sjanger. «Kind of Blue» er ren nytelse fra «Duchess of Coolsville - An Anthology» «Horns In The Fishtank 10» begynnelse til slutt. (Rhino 2005) (Konkurrent 2002) En antologi er vel strengt tatt å jukse litt, men Dette er nok strengt tatt ikke et album. «Mo- e.s.t. nå klarer jeg ikke å ta flere vanskelige valg. Jeg torpsycho + Jaga Jazzist Horns» klassifiseres vel «Leucocyte» begynte ikke å høre skikkelig på Rickie Lee som EP, men det er kanskje riktigere å kalle (ACT 2008) Jones før på slutten av 1990-tallet, men det ble dette en demo. Likevel, to dager i Konkurrents Jeg er ganske svak for jazzens klassiske piano- til gjengjeld en gledelig opplevelse å oppdage studio med Motorpsycho og hornrekka til Jaga trioformat, og det er jammen ikke så rent få pi- noe nytt som også kunne utforskes bakover i Jazzist resulterte i hvert fall i en elegant og anotrioer å velge mellom, men etter litt tid. Det er hennes åpne og ganske komplekse upretensiøs innspilling som jeg aldri blir lei av sondering, var jeg ikke i tvil. Jeg må ha med Es- form som skiller henne fra mange andre i å høre på, og jeg blir like fornøyd hver gang det björn Svensson Trio selv om denne trioen kan- singer/songwriter-sjangeren og som dermed hele munner ut i det fantastiske 20 minutter skje ikke helt faller inn under den klassiske også gir henne en plass på denne listen. Jeg lange avslutningssporet «Tristano». paraplyen. Og så kom det vanskelige albumval- kunne selvsagt valgt 1979-utgivelsen «Rickie get, men tross flere sterke album, fant jeg Lee Jones» eller 2003-utgivelsen «The Eve- egentlig ganske fort ut at det måtte bli trioens ning of My Best Day», men hvorfor skal jeg siste utgivelse. «Leucocyte» er et verdig, men begrense meg til ett album når jeg kan få i pose selvsagt også ufrivillig, punktum for e.s.t. Her og sekk!

JAZZVINEN i Molde har aldri vært noen «släger». Men i år slo de FESTIVALSTØTTE Nylig kom en ny utgave av EUs programguide. En av de til med en godbit. Calles jazz Riesling 2009 blir omtalt på følg- viktigste nyhetene der er at festivalstøtten nå har blitt en egen ordning. ende vis i Dagens Næringsliv: «Laget til Molde jazzfestival sitt Målet med ordningen er å støtte kulturfestivaler som har en europeisk 50 års jubileum i år, og er for så vidt en vin som alle jazzfesti- dimensjon. Søknadsfristen er satt til 15. november.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx valer i landet burde hatt på sitt repertoar. Litt lukket på duft EUs Programguide 2010, har skilt ut feltet festivaler som en egen ordning. med hint av lime og mineraler. Nydelig balansert sødme med Det er klare kriterier for hvem som kan søke, hva det kan søkes støtte til, restsukker på 19 gram per liter. Stram syre og frisk og fersk og en oversikt over søknadsfristene til årlige eller flerårige prosjekter. frukt. Lang finish. En ny folkeriesling er født. Drikk nå. Passer Målet med ordningen er å oppmuntre til utveksling av faglig ekspertise til: reker, sushi, asiatiske retter». Varenummer 52711. Weingut og mobilitet av europeiske profesjonelle innenfor kulturfeltet. Virker dette Bernhard Mehrlein/Calle Fegth. Rheingau, Tyskland. Kroner interessant, så ta kontakt med rådgiver for EUs kulturprogram Velaug 119,90 (bestillingsutvalget). Bollingmo: [email protected] tel 22 47 83 68

[10] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:17 Side 11

NOTERT

Karin Krog på turné med SPAREBANK 1 SMNS JAZZTALENTPRIS TIL TROMMESLAGER trio på nordvestlandet Årets Sparebank 1 SMNs jazztalentpris gikk til trommeslageren Dag Erik Knedal Andersen. Prisen er på kr 50 000. Prisvinneren sier at dette er penger som kommer godt med, og kanskje kommer han til å bruke dem til å sette opp noen obskurde improv-konserter i hovedstaden. Prisvinneren kan bl.a. høres i Marianne Halmrast kvintett, Golden Dawn og P/J/A. EUROPEISK PRIS TIL PERKUSJONISTEN MARILYN MAZUR Den danske perkusjonisten Marilyn Mazur fikk tidligere i år pris fra The International Euro Core. Den internasjonale organisasjonen mener Mazur er en «prominent personlighet med et internasjonalt rykte», og for det ble hun tilgodesett med 10 STØTTE TIL KLUBBNETTVERK OM TURNÉSAMARBEID 000 euro. Nå er det ingen som tviler på begrunnelsen, særlig ikke når pri- Norsk jazzforum ønsker å stimulere Jazzforum): Kr 50 000 til turneer sen gikk til Marilyn, men for oss til økt nettverks- og turnésamarbeid med Fliflet/Hamre, Motif, Simone andre er det vel bare å vise seg fram. mellom jazzklubbene i Norge.xxxxxx Zanchini med Ratko Zjaca Quartet Det er vel flere som med en viss rett- Målet er å øke konsertaktiviteten, og Ivar Kolve Trio.xxxxxxxxxxxxXx ferdighet, kan påberope seg å ha en samkjøre booking og generelt redu- Nettverk Øst (Skiensjazzdraget, rimelig prominent personlighet og et sere utgifter. Derfor har Norsk jazz- Horten Jazzclub, Røyken Jazzklubb, internasjonalt rykte å ta vare på, og forum i 2010 tildelt totalt kr. 100 Jazz Evidence og Kullebunden Jazz): som trenger noen euroer å kose seg 000 til fire klubbnettverk. Det var Kr 20 000 til turné med Mathias med. opprinnelig meningen at to nettverk Eick Quintet.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx skulle motta kr. 50 000 hver, men Brønnøysund, Mo i Rana, Bodø, NIKLAS BARNÖ FIKK STOCKHOLM JAZZ FEST PRISxxxxxxxx kvaliteten på søknadene gjorde at Sortland, Tromsø og Vadsø: Kr Trompeteren Niklas Barnö ble den første mottageren av den nye jazzprisen man prioriterte annerledes.xxxxxxxx 20 000 til turné med Motif.xxxxxxx som deles ut av Stockholm Jazz Fest. Prisen er på kr 50 000 og innebærer i til- Følgende har fått støtte i år: Levanger Jazzklubb, Storyville Jazz legg en garanti for spillejobb under neste års festival. Barnö kan bl.a. høres i Helgelandsnettet (Brønnøy Jazz Club og Jazzsirkelen: Kr 30 000 til Fredrik Norén Band og Kege Snö og i sine egne band Je Suis og The Jolly- Forum, Nesna Jazzklubb, 4/4 For- turné med Karin Krog Trio. Boat Pirates. Han er også en av arrangørene av improfestivalen Hagenfesten um for Takt og Tone og Hemnes i Dala-Floda. Spillesug En jazzdokumentar

Kaare Sandegren skriver om sine opplevelser som ung musiker og om jazz- miljøet i Oslo-området under og etter krigen – og før.

Boka «Spillesug» tar opp situasjonen for jazzmusikken og jazzmusikere under og etter krigen, bak blendings- gardinene og i gledesrusen da friheten og fredsutbruddet kom.

Forfatteren gir i førtien profiler et bilde av datidas fremste jazzmusikere, hvorav han har intervjuet trettifire – i dag rundt åtti år gamle. Utviklingen i norsk jazz i tjue- og tretti-åra, blir gjennomgått på grunnlag av intervjuer gjort av Norsk Jazzarkiv med eldre norske jazzmusikere i 1980-åra.

Ordinær pris kr. 375,- inkl. CD av 15 minutters varighet.

Bestill hos din nærmeste bokhandel eller www.kolofon.com

En del av eliten samlet privat på Snarøya i 1946 (eller 1947). Fra venstre: Henrik Klaveness, Stein Lorentzen, Hein Paulsen (Sven Lundby?), Kristian Bergheim, Bjarne Nerem, Bjørn Lyng-Nielsen, Rowland “Roolan” Greenberg, Kaare Sandegren og Carsten Klouman.

jazznytt [11] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:17 Side 12

[12] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:18 Side 13

inntrøndersk kreativitet Vi har sett og hørt han mange ganger. Med Trondheim Jazzorkester, Dingobats, Brat, Zanussi Five, Lord Kelvin, Eldbjørg Raknes og med Alpaca Ensemble. For en tid siden kom han på markedet med tre, vidt forskjellige plateinnspillinger samtidig. Vi snakker om en av de få inntrøndere med røtter på Toten. Vi snakker om saksofonisten, komponisten, orkesterlederen og organisatoren EIRIK HEGDAL. TEKST OG FOTO: JAN GRANLIE

jazznytt [13] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:18 Side 14

nnspillingen «Elevator» har han gjort med Albaca Ensemble, bestående av JEG HADDE MIN FØRSTE KONSERT i Matt Burt - ord, Sigrid Elisabeth Stang MED JAZZORKESTERET I 2002, SÅ - fele, Marianne Baudouin Lie - cello/vokal, Michael Francis Duch - bass, Ole JEG KJENNER IGJEN DEN FØLELSEN Jørgen Melhus - trombone/fløyte, Jovan Pavlo- vic - accordion, Else Bø - piano/celesta, Lars DET ER Å FÅ LOV TIL Å LAGE ET Sittter - marimba/perkusjon og Tor Haugerud - trommer/perkusjon/klokkespill. Musikken ligger VERK SAMMEN MED ET STORT og vaker godt innenfor det samtidsmusikalske, ORKESTER MED BARE FOLK SOM og er en overraskende sammensmelting av jazz og ny musikk.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx DU GJERNE VIL JOBBE

Trioen En En En er et frilynt samarbeid mellom SAMMEN MED bassisten Michael Francis Duch, trommeslageren Tor Haugerud og Eirik. Selv sier de at bandet spiller den glade frie musikk bygd på improvisasjon og med klare referanser til 60-talls frijazz, så vel som til samtidsmusikk og impro. I En En En er det den frie tone, den sobre klangen og den overraskende vendingen som preger musikken. Navn som Albert Ayler, Ornette Cole- man og Jimmy Giuffre er inspirasjoner, men også Messiäen og John Cage er i gruppas musikalske sfære. Mens Team Hegdal er en kvartett bestå- ende av trommeslageren Gard Nilsen, bassisten Rune Nergaard, saksofonisten André Roligheten og Eirik. Her er det den hardere jazzen som står i sentrum, med masse energi og trøkk.

Eirik forteller at det egentlig var tilfeldig at de tre platene kom ut samtidig. Men de er gjort på samme tida. – Alle tre platene er et resultat av hva slags type inspirasjon man hadde på det tidspunktet.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx det blir billigere med reise og sånn. Jeg tror det ene. Alpaca er storformat – i alle fall den siste - Jeg har vel egentlig alltid hatt det slik at når jeg kan bli veldig artig – tre vidt forskjellige konsert- plata, og mest forankret i det klassiske. Ikke det har gjort en ting, så har jeg også hatt lyst til å er på en gang. Nesten som et kinderegg. Det vir- at jeg skal påberope meg å være klassisk kompo- gjøre noe annet. Og En En En er friimprovisert, ker som publikum synes at det er bra også. nist, men jeg prøver i hvert fall. I jazzorkesteret men veldig melodisk, og så er det Team Hegdal er alt lov. Der er det nye besetninger hver gang, som er et slags forsøk på å følge opp hva Dingo- - Team Hegdal skal spille inn ny plate i januar, og man har store muligheter for å være kreativ. bats holdt på med. Låtbasert - og det jeg kaller og da skal vi ha med Mathias Ståhl (vibrafon) og Det prosjektet du nevnte med Joshua Redman jazz (he-he). Eller det som er jazz for meg. Det er Ola Kvernberg (fele) i tillegg til den vanlige be- kommer ut på plate i disse dager, og det er stadig lenge siden jeg har hatt en sånn type band, så jeg setningen, og i Alpaca har vi vel ikke lagt andre nye ting på gang. følte at det kanskje var på tide. planer enn at vi skal prøve å få ut de prosjektene som vi allerede har gjort. Til nå har jeg skrevet - Jeg har også et annet prosjekt på gang som skal - Så Dingobats er finito?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx tre verk for dem, så vi prøver å komme ut og pre- på turné i høst. Med bl.a. Siri Gjære. - Ja, Dingobats er lagt død. Vi hadde en liten re- sentere musikken på nye steder i stedet for å lage union den 6. august, for da gifta jeg meg. Så da ny musikk hele tida.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - Og jazzorkesteret skal ut på veien med Chick Corea hadde vi en reunion på Rødbrygga på Innerøya i høst, bl.a. flere jobber i Norge pluss Umeå Jazz- kvelden før, sammen med mange forskjellige - Men min basis er i Trondheim Jazzorkester, festival?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx andre musikere.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx hvor jeg jobber som kunstnerisk leder, så jeg er - Ja, men der er jo ikke jeg med. Det er jo ti år - Men alle de tre banda er prosjekter som jeg job- ikke avhengig kun av å være frilansmusiker. Det siden dette prosjektet ble gjort første gang i ber mye med nå for tida. Det er ting som jeg ligger jo en viss økonomisk trygghet der, så lenge Molde. Så det blir en jubileumstur. Og hele ori- brenner for. det varer. Men det er jo et stort ensemble, og ginalbesetningen er med, inkludert Chick. Det man har lyst til å bruke tid på de små ensemblene tror jeg blir veldig coolt. Det er jo noen fantast- - De tre banda har jo ganske ulike uttrykk?xxxxxxxx man er involvert i også.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx iske arrangementer Erlend har gjort. Et veldig - Ja, de har jo det. Jeg har alltid hatt en kombi- bra band med veldig bra musikere!xxxxxxxxxxxxx nert rolle med å være komponist og utøvende - Med jazzorkesteret er det jo så mange mulig- musiker, og slik håper jeg at det fortsatt skal heter. Det er muligheter for å lage mange pro- - Det som er artig med det, er jo at for ti år siden være. I En En En som jo er friimprovisert, er det sjekter på forskjellige nivåer og med mange hadde jo dette bandet en veldig ung besetning. det utøvende som står i sentrum, men også det forskjellige kunstneriske uttrykk. Og på de ti årene så har det jo skjedd veldig mye at vi bruker mye av det kompositoriske som vi med alle musikerne, så det skal bli interessant å har jobbet mye med hver for oss. Jeg synes det Trondheim Jazzorkesterxxxxxxxxxxxxxxxxxxx høre hvordan det låter nå i forhold til da. er mye som virker komponert der. Og Alpaca- Eirik har i lengre tid vært leder for flere prosjekt- ensemblet, som kommer mer fra den klassiske er med Trondheim Jazzorkester. Han hadde bl.a. - Mens vi snakker om jazzorkesteret. Den avtalen leiren, og som jeg har jobba mye med, og som i sitt eget prosjekt under Moldejazz i 2006, hvor man har gjort med SpareBank 1 SMN sitt jazZti- hovedsak består av klassiske musikere, har jeg man hadde med den amerikanske saksofonisten pend, hvor musikeren som får stipendet skal gjøre et jobba med siden 2002. Og så er det Team Hegdal Joshua Redman som solist. Og vi lurer selvfølge- prosjekt med Trondheim Jazzorkester, må vel være som er mer jazz. lig på hva som skjer med Eirik og Trondheim en gullgruve for jazzorkesteret? Her er det en god Jazzorkester nå?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx slump penger som havner hos jazzorkesteret, uan- - Men dette er tre band du kommer til å jobbe mer sett?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx med framover?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - Nå er det sånn at Erlend (Skomsvoll) og jeg er - Ja, men det går vel egentlig mer ut enn det går - Ja, vi skal antagelig ut på en turné til våren, og ansatt som kunstneriske ledere for Trondheim inn. Men det er jo utrolig bra av SpareBank 1, da skal vi prøve å kjøre en slags trippel-konserter Jazzorkester - på toårs kontrakt. Så Trondheim som kom til jazzorkesteret og spurte om man med alle tre banda. Det er jo flere av de samme Jazzorkester er svært viktig for meg. Og det er jo skulle lage et sånt stipend. Ikke konkret hva slags musikerne som er med i flere av prosjektene, så noe helt annet igjen, enn de tre andre prosjekt- type stipend, men sammen med jazzorkesteret

[14] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:18 Side 15

Foto: Birgit Rostad

utarbeidet de et utrolig bra prosjektet. Det er jo - Nei det var i 2006. I 2002 var det mine kompo- - Senere arrangerte jeg bl.a. Maria Kannegaards bare fantastisk.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx sisjoner med Siri Gjære, Fredrik Ljungkvist, Kje- musikk. Noe som var fantastisk artig. Og så var til Møster, Ole Morten Vågan, Tor Haugerud - det Joshua Redman i 2006. Da ble det jo min - Jeg hadde min første konsert med jazzorkest- det var et 11 mannsorkester - og Erlend Skoms- egen musikk med han som solist, og det syntes eret i 2002, så jeg kjenner igjen den følelsen det voll spilte piano og tuba.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx jo han var supercoolt. Greia da var at jeg skulle er å få lov til å lage et verk sammen med et stort bli pappa på den tiden, og fikk platene til Joshua orkester med bare folk som du gjerne vil jobbe - Jeg var jo livredd for å sette i gang. Jeg skulle litt sent, slik at jeg ikke rakk å arrangere noe av sammen med. hoppe etter Chick Corea og Pat Metheny, og jeg hans musikk, så jeg måtte sende en ganske spak hadde ikke arrangert for noe større band tid- mail over dammen og spørre om det var ok at vi Å hoppe etter Chick og Patcxxxxxxxxxxxxxxxx ligere, så jeg tenkte at her fikk jeg gjøre noe helt gjorde min musikk. Og det syntes han heldigvis - Hvordan går du fram i en sånn prosess? Var ditt annerledes. Så det var veldig greit å få spilt egen var helt topp. Han er jo en fantastisk musiker, og første prosjekt med Jopshua Redman, eller var det musikk og få arrangert det for mange folk. Det å få fremført sin egen musikk med han som solist senere?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx var på mange måter et slags stort Dingobats. var flott. Han har jo et helt hinsides gehør, så jazznytt [15] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:18 Side 16

JEG ER SELVSAGT SPENT PÅ HVORDAN DET DER SKAL GÅ. VI ER JO MANGE OM BEINET. OG DET ER BLITT VELDIG MANGE STUDIEPLASSER ETTER HVERT. OG DE FORSKJELLIGE UTDANNINGENE ER IKKE SÅ VELDIG ULIKE HELLER. SÅ DET KUNNEKANSKJE VÆRT EN IDÉ MED LITT SPESIALISERINGMOTFORSKJELLIGE RETNINGER PÅ DE FORSKJELLIGE SKOLENE

øvingene vi hadde i forkant av Moldekonserten det er jo bra, når vi ser på hvor mange som skal sammen saksofonkvartetter og sånn. Og vi fekk var aldeles strålende. Han ble jo mer og mer eu- overleve av å være jazzmusikere.xxxxxxxxxxxxxxxx færra heilt te Trondheim før å spæll! For Marvin ropeisk for hver time vi øvde! Han tok inn alt, og Wiseth, husker jeg.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx var på hver enkelt musiker og spurte om hva de - Som komponist så er man jo vant til at prosjekt- holdt på med ellers og var forbilledlig å jobbe ene bare blir fremført en gang. Og det er alltid - Da var jeg ferdig på videregående hadde jeg med. like trist. Man bruker mye tid og energi på et planer om komme meg ut. Men da starta de jazz- prosjekt, så bli det fremført en gang, og så er det linje på Sund (Folkehøgskole). Så jeg kom meg - Når du skal sette sammen Trondheim Jazzorkester over!xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx ikke lenger ut enn til Sund Folkehøgskole, men for et slikt prosjekt. Hvordan går du fram?xxxxxxxx det var veldig bra. Der møtte jeg bl.a. Thomas - Det går mye på å tenke ut hvilket sound man er - Nå har vi jo fått en litt annen styringsform på Dahl (som var med i Dingobats), og vi gikk vi- ute etter. Så er det kanskje enkelte musikere som Trondheim Jazzorkester. Martin Taxt er blitt dere sammen på Konservatoriet. Så det er masse kommer med en gang. Så tenker jeg at det kan produsent, og driver og booker og holder i alle tilfeldigheter ute og går, selvfølgelig. være bra å ha med han eller hun, hvis vi for ek- tråder, og han er den som alle vi i orkesteret har sempel skal ha med Joshua Redman. Og jeg øn- kontakt med. Så er det Bjørn Willadsen over der Rekrutering og utdanningxxxxxxxxxxxxxxxxxx sket vel egentlig at det skulle være et jazz- igjen, som nå omsider har fått litt mindre å gjøre. Eirik er et resultat av jazzutdanningen på Sund prosjekt, og kanskje ta inn litt europeisk kunst- Han har jobba som en helt i lang tid, og så er det og jazzlinja i Trondheim. Fra Trondheim, Ber- musikk, i alle fall besetningsmessig. Så vi har Erlend og meg som kunstneriske ledere. Så nå er gen, Stavanger, Kristiansand og Oslo «spys» det med tre stryk (to celloer og fele), horn, litt picco- vi en liten arbeidsgjeng som holder på. Nå blir i dag nærmest ut strålende jazzmusikere hvert lotrompet, klarinett og sånn. Det er jo mye jazz- det viktig å fokusere litt tydeligere framover, for eneste år, mens det ikke kommer nye spillesteder folk, men jeg var ute etter å skape et litt annet nå har vi mulighet til å gjøre det. Så er det viktig til. Hva mener Eirik man skal gjøre med det? type sound. Og da er det lett å plukke folk, når å ikke stagnere. Vi må hele tiden kjøre på med - Jeg er selvsagt spent på hvordan det der skal gå. man har tenkt ut hva slags type uttrykk man vil nye ting. Så det jazZtipendet fra Sparebank 1 er Vi er jo mange om beinet. Og det er blitt veldig ha. Det er jo mange folk å ta av. viktig. mange studieplasser etter hvert. Og de forskjellige utdanningene er ikke så veldig ulike heller. - Når du gjør prosjekter med et band som Trondheim Totning og inntrønderxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Så det kunne kanskje vært en idé med litt spesi- Jazzorkester, så er jo dette store prosjekter som i stor - Du er jo inntrønder?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx alisering mot forskjellige retninger på de for- grad bare blir fremført en gang. Føler du at det er - Ja, æ e inntrønder født på Gjøvik.xxxxxxxxxxxxx skjellige skolene.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx tilfredsstillende?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - Født på Gjøvik?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - Det kan jo være ganske frustrerende. Men det - Ja ja. Jeg bodde på Gjøvik til jeg var seks år. Og - Hvis man ser på JazzIntro-konkurransen, så har jo har både gode og onde sider, selvfølgelig. Man vokste opp med Østre Toten Storband. den mer eller mindre vært dominert av folk fra får ikke rendyrka et ensemble, men det som er Trondheim først og så Oslo. Men i år var det to band positivt med er jo at prosjektene nesten alltid blir - Men å være født på Gjøvik og oppvokst som inn- fra utdanningen i Stavanger i finalen. Så det er veldig, veldig bra, og når man klarer å få til flere trønder – og så ende opp som jazzmusiker… For- tydelig at det skjer noe der borte også?xxxxxxxxxxxxx jobber og flere konserter så får også prosjektene klar?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - Ja, det er bra nivå overalt. Man må nok bare tid til å utvikle seg, og dermed blir det veldig bra. - Sånn er det bare. Det er mange merkelig plas- være flink til å jobbe med det man selv har lyst til - Det er jo en del musikere som går igjen fra pro- ser folk er vokst opp på. Faren min var med å og håpe at noen andre synes det er bra nok. Det sjekt til prosjekt, så man blir en slags enhet. Det starte Østre Toten Storband. Og når jeg kom til er i alle fall ingen idé å vende den berømte kappa er jo ca 150 musikere som har fått jobb gjennom Innerøya, var det storband der også. Så storband- etter vinden! Trondheim Jazzorkester opp gjennom årene, så musikken har alltid vært med meg. Jeg fikk en det spres jo rundt til veldig mange musikere, og veldig bra saksofonlærer på Innerøya, som satt

[16] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:18 Side 17

jazznytt [17] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:18 Side 18

Han har hatt en selvsagt plass på den internasjonale jazzscenen siden midten av 60-tallet. Han har medvirket på nærmere 300 plateinnspillinger. Bassisten PALLE DANIELSSON har samarbeidet med musikere som Jan Garbarek, Keith Jarrett, Bill Evans, Eje Thelin, Börje Fredriksson, Bobo Stenson, Michel Petrucciani og Peter Erskine. Årene med Jarrett beskriver han som en erfaring man bare får en gang i livet – som en reise i et romskip. TEKST: TOMAS TORNEFJELL OVERSATT AV JAN GRANLIE BASS PÅ SVENSK Palle Danielssons musikerkarriere fikk en drøm- Med Steve Kuhnxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx mestart i 1965, da han som 19-åring fikk spille På siste del av 60-tallet spilte Palle i flere svenske to uker med pianisten Bill Evans på den legenda- grupper som i pianisten Staffan Abeleens kvintett riske jazzklubben Gyllene Cirkeln i Stockholm. med trompeteren Lasse Färnlöf, i saksofonisten - Av en eller annen grunn kom Bill Evans til Börje Fredrikssons kvartett og i trombonisten Stockholm uten sitt faste komp. Han bad Monica Eje Thelins kvintett. Zetterlund om hjelp med å finne passende erstat- tere og jeg fikk sjansen å hoppe inn sammen med I denne perioden begynte han også et samarbeid trommeslageren Rune Carlsson. med den amerikanske pianisten Steve Kuhn, som bodde i Sverige i en periode.xxxxxxxxxxxxxxxxxxx Palle var et temmelig nytt navn på den svenske - Steve var forlovet med Monica Zetterlund og vi jazzscenen på den tiden, men han hadde bra hadde en del jobber med henne på trio med oversikt over Bill Evans’ reportuar og klarte, til trommeslagere som Jon Christensen, Alex Riel manges overraskelse, jobben med glans.xxxxxxxxx og fransk/italienske Aldo Romano. - Jeg var spesielt glad i innspillingene han hadde gjort med bassisten Scott LaFaro og tromme- Trioen gjorde også en del jobber uten Monica, slageren Paul Motian. Monica, som året før og i 1968 spilte Steve Kuhn, Jon Christensen og hadde spilt inn platen «Waltz for Debby» med Palle Danielsson inn plata «Watch What Hap- Bill Evans, visste at jeg var veldig influert av hans pens» på MPS Records. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx musikk og foreslo meg til jobben. - I samme slengen gjorde vi også plata «Alto Summit» med Lee Konitz, Pony Poindexter, Munnspill og fiolinxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Phil Woods og Leo Wright, og da disse to skiv- Palle vokste opp i en musikalsk familie og han ene kom ut var det mange som fikk opp øynene begynte tidlig å musisere sammen med søsteren, for meg og Jon, bl.a. ECMs grunnlegger, Man- Monica Dominique, blant annet på munnspill og fred Eicher. fiolin. Som 14-åring fikk han sin første kontra- bass i julegave, og etter å ha tatt basstimer i et se- Med Cherry, Garbarek, Stenson og Jarrettx mester, ble han tatt opp som student på På begynnelsen av 70-tallet var Palle med å starte Musikaliska akademin i Stockholm, der han stu- gruppen Rena Rama med pianisten Bobo Sten- derte i fem år. På Musikaliska akademin var det son, saksofonisten Lennart Åberg og tromme- kun klassisk musikk som gjaldt, og lærerne så slageren Bengt Berger, en gruppe som sam- ikke med blide øyne på at han brukte kveldene arbeidet med bl.a. trompeteren Don Cherry. på å spille jazz.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Under denne perioden startet også samarbeidet - Jazz var ikke slikt som en seriøs musiker skulle med et av Norgeshistoriens mest vellykkede holde på med, og jeg fikk nesten sparken fra skol- band, nemlig Jan Garbarek/Bobo Stenson kvar- en. Men ti år senere ba de meg komme tilbake tett, med Jan Garbarek, Bobo Stenson, Jon som lærer, så der har innstillingen forandret seg Christensen og Palle.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx til det bedre. Hva som derimot har blitt dårligere - Vi traff hverandre på en jam under festivalen i siden den gangen er musikernes muligheter for å Warszawa, hvor det oppsto en enorm kraft i mu- treffes og jamme, noe jeg ser på som svært viktig sikken at vi bestemte oss for å fortsette å spille for den musikalske utviklingen. sammen. Bandet spilte inn to plater for ECM, «Witchi-Tai-To» og «Dansere». På begynnelsen De senere årene har Palle undervist en del, bl.a. av 70-tallet fikk den amerikanske pianisten Keith på forskjellige musikkhøgskoler i Norge og i Ita- Jarrett opp ørene for skandinavisk jazz, noe som lia, og der har han kunnet konsentrere seg om å førte til en ny spennende bandkonstellasjon.xxxx finne store musikalske begavninger, selv om ni- - Keith ville teste hvordan det var å spille med vået er ganske ujevnt.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx skandinaviske musikere, som en motvekt til hans - Det triste er at mange er så fokusert på egen amerikanske kvartett med Dewey Redman, spilleteknikk at de glemmer å lytte til sine med- Charlie Haden og Paul Motian, og resultatet ble musikanter. Et annet vanlig problem er at man at jeg, Jan Garbarek og Jon Christensen startet har så dårlig oversikt over standardreportuaret at kvartetten med Keith. man må plukke fram noter innen man kan begynne å spille. Palle husker med glede gruppens første spillejobb i form av en tv-konsert som ble spilt inn i Musikerne bør kjenne jazzhistorienxxxxxxxxx Hannover.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Danielsson mener det fins mye å lære av tradi- - Vi hadde bare øvd i to dager på forhånd og på sjonen og han synes man bør kjenne jazzhistorien tv-opptaket kan man tydelig se hvor fokuserte vi og hvordan musikken har utviklet seg ved hjelp var og hvilken fantastisk energi som fantes i av store kunstnere som Coleman Hawkins, Dex- bandet. ter Gordon og John Coltrane.

[18] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:18 Side 19

jazznytt [19] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:19 Side 20

Jan Garbarek, Bobo Stenson, Jon Christensen og Palle Danielsson. Foto: ECM Records

Kvartetten gjorde fire plater for ECM. Studio- Mange prosjekterxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx ofte tilbys latterlig lave honorarer og tvinges til å innspillingene «Belonging og «My Song», samt I dag er det Palles egen kvartett med den italien- spille under dårlige forhold.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx liveinnspillingene «Nude ants» og «Personal ske pianisten Rita Marcotulli som er Palles hjer- - Studion i Umeå og Nefertiti i Gøteborg hører mountains», to skiver med helt forskjellig kar- tebarn, og han skulle gjerne ha fått jobbet mer til de få arrangørene i Sverige som tar hånd om rakter, på tross av at de ble innspilt med kun en med denne gruppen, men den geografiske av- sine musikere på skikkelig måte. Mange andre mån-eds mellomrom.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx standen mellom medlemmene hindrer dette. «struntar» i kontrakter, og det er ikke uvanlig at - «Personal mountains» spilte vi inn i Japan man kun få timer før konserten får beskjed om under en konsertturné hvor vi hadde et publikum Palle er også innblandet i et flertall andre pro- at man ikke får flygel. Ifølge Palle er det vanlig å på 5000 til 6000 mennesker, som var helt stille sjekter. I vår og i sommer spilte han på festival i henvise til at den og den kjente pianisten var for- under låtene. «Nude ants» ble spilt inn under Madrid med Rita Marcotulli, og i Dalarne med nøyd med lokalets piano, og den samme unn- helt andre forutsetninger på klubben Village Lena Willemark. Det har også vært noen strø- skyldningen brukes av mange arrangører også for Vanguard i New York, der det vrimlet av kjente jobber med den danske saksofonisten Benjamin å holde honorarene nede.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx jazzmusikere som Bill Evans og trommeslageren Koppel, og en jobb på Jazz Baltica med pianisten - På Fashing i Stockholm er hyra 2000 kroner Pete La Roca. Mathias Landæus og trommeslageren Jon Fält. for svenske musikere, noe som er en brøkdel av hva jeg får ute i Europa. Men når jeg spiller der Høydepunktet i karrierenxxxxxxxxxxxxxxxxxx Økonomixxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx med et internasjonalt band som er blitt booket Palle forteller at samarbeidet med Keith Jarrett Palle Danielsson ser ganske positivt på jazzens via en agent, får jeg en helt annen hyre, takket definitivt er høydepunktet i karrieren hans. For fremtid, tross at det finnes mange problemer å være at jeg ikke regnes som svensk musiker i den selv om han har spilt med mange bra band etter løse, som den stadig mer utbredte fildelingen sammenhengen. Det føles veldig merkelig med perioden med Jarrett, har ingen av disse riktig som er på god vei til å frata musikken dens øko- tanke på at jeg gjør samme jobb uansett hvem jeg fått til den kommunikasjonen og det drive som nomiske verdi, og det faktum at jazzmusikere spiller med. fantes i kvartetten med Keith, Jan og Jon.xxx - Det var et band der musikerne aldri snakket i PALLE DANIELSSON PÅ PLATE [ET ØRLITE UTVALG] munnen på hverandre på tross av at man hadde total uttrykksfrihet. Keiths måte å harmonisere «Spring mot Ulla – Spring» Cornelis Vreeswijk (Philips, 1971) melodiene på var enestående og han var enormt «Cous Cous» Björn J:Son Lindh (Metronome, 1972) lydhør og intuitiv når han kompet, og Jon Chris- «Varmluft» Bengt-Arne Wallin (Sonet, 1972) tensen skapte et enormt driv med sitt impressio- «For All It Is» Barre Phillips (Japo, 1973) nistiske trommespill, som var helt fritt for «Witchi-Tai-To» Garbarek/Stenson Quartet (ECM, 1974) innøvde licks og fraser. «Belonging» Keith Jarrett (ECM, 1974) «The Pilgrim And The Stars» Enrico Rava (ECM, 1975) Kvartetten spilte sammen mellom 1974 og 1979, «Dansere» Garbarek/Stenson Quartet (ECM, 1976) og under bandets siste turné, som ble avsluttet «Ingentings bjeller» Jan Erik Vold/Jan Garbarek (PAN, 1977) med den før omtalte uken på Village Vanguard, «Grazing Dreams» Collin Walcott (ECM, 1977) spurte Palle om Keith hadde noen planer for «Oriental Wind» Oriental Wind (Sonet, 1977) framtida.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx «Partial Solar Eclipse» Lennart Åberg (Japo, 1977) Han fikk da til svar at Keith endelig hadde lykkes «My Song» Keith Jarrett (ECM, 1978) «Nude Ants» Keith Jarrett (ECM, 1980) med å ta fri en periode for å få tid til å kompo- «Polyglot» Eje Thelin (Caprice, 1983) nere, og den beskjeden var også slutten på kvar- «Devil Blues» Archie Shepp (Circle, 1986) tettens karriere.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx «Pianism» Michel Petrucciani Trio (Blue Note, 1986) - Årene med Keith Jarrett er en erfaring man «Personal Mountains» Keith Jarrett (ECM, 1989) bare får en gang i livet, og da bandet ble lagt ned «Fish Out Of Water» Charles Lloyd (ECM, 1990) var det som å klatre ut av et romskip og fortsette «Some Aspects Of Water» Geri Allen (Storyville, 1997) reisen med en gammel DC-3. «Responsorium» Dino Saluzzi (ECM, 2003)

[20] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:19 Side 21

NY CD UTE AUGUST 2010! ELDBJØRG RAKNES: stemme, live sampling og perkusjon ...AND POPPIES FROM KANDAHAR Innspelt i Sjøbygda Kunstnarhus og Selbu kirke. JAN BANG Produsert av Stian Westerhus og Eldbjørg Raknes

The debut album from producer, composer, performer, innovator, JAN BANG

with contributions from ARVE HENRIKSEN, EIVIND AARSET, SIDSEL ENDRESEN, NILS PETTER MOLVÆR DAVID SYLVIAN and JON HASSELL.

"One of the most innovative and creative musicians working Sagt om forige cd FROM FROZEN FEET HEAT CAME (2009) med Stian in Norway today" Westerhus og Eirik Hegdal: "An unforgettable journey across borders and eras, from the "Nifst, utrygt og nesten helt uten trygge referanserammer, krever «FFFHC» fictional to the indescribable" total nullstilling av sinnet og åpne kanaler. Men da trer den til gjengjeld også fram med et insisterende fysisk nærvær og en intens påvirknings- Available from iTunes, Record Stores, and as MP3 or FLAC files kraft...Dette er hardcore..." Adresseavisen (5/6) from the Samadhisound Download Store. www.samadhisound.com/janbang/ “... kargt, ogästvänligt och fult, men också vackert och sällsamt, med in- slag av spröd känslighet... Ibland sjunger hon traditionellt på engelska; ibland viskar eller väser hon obegripliga ord som blir till någon slags magi, gåtfull trolskhet, eller varför inte små besvärjelser.” Lira sound cd ss018 “Trondheim-based voice artist Eldbjorg Raknes, like fellow Norwegian voice artist Sidsel Endresen, has developed a highly personal and non-li- terary vocal language over the last fifteen years. ...Raknes is constantly pushing the musical envelope with each new work...." All about Jazz

www.myrecordings.no

Jazzkurs for jenter Drammen og Oslo

innføringskurs og kurs for viderekomne

JazzAKKS gir deltakerne et innblikk i flere sjangre innen jazzen og fokuserer på - Improvisasjon i gruppe - Samspill, lytting og kommunikasjon i band Kursene passer for deg som har lyst til å lære om jazz, og som har spilt/sunget noen år.

Lærere på kursene er blant andre Anita Kaasbøll (vokal), Silje Ræstad Karlsen (vokal), Hedvig Mollestad Thomassen (gitar), Påmeldingsfrist Kari Rolland (saksofon), Ellen Andrea Wang (bass), 19. september til Elisabeth Nesset (trommer) m.fl. www.jazzakks.no

JazzAKKS arrangeres av AKKS Oslo og Østnorsk jazzsenter og støttes av KOMP, Oslo kommune og Norsk jazzforum.

jazznytt [21] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:19 Side 22

[22] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:20 Side 23 LYDMALEREN Når du hører en låt med Jon Hassell, Nils Petter Molvær, Sidsel Endresen, Arve Henriksen eller noen av de andre musikerne med en viss hang til esoteriske vendinger, og du blir spurt om hvem som spiller, så er det sjelden en skivebom å foreslå at multilydprofessor JAN BANG er et eller annet sted i kullissene. TEKST OG FOTO: JAN GRANLIE Ofte har jeg sittet på konsert og sett den lille ben. Jeg fikk tilgang til folk som Bootsy Col- sørlendingen stå på høyre side av scenen, dan- lins allerede i 12 til 13årsalderen. Den svarte, sende rundt en sort, liten boks med knapper psykedeliske musikken. Mens jeg ble utsatt for og ledninger, og tenkt: Hva er det egentlig han Jimi Hendrix og de tingene der mye senere. holder på med? Hører vi ham i lydbildet? Er Det ble den svarte psykedeliske musikken med det han som legger de lange, vakre tonene bak Bootsy Collins (Funkadelic) og George Clin- trompeten? Nei, det er Eivind Aarset og hans ton som ble gjeldende. gitar. Er det han som gjør at vi kan høre flere trompeter på hverandre med luftig romklang Jan Bang ble tidlig involvert i musikkproduk- og med en rekke effekter? Nei, det er trom- sjon. Da han var 19 ga han ut sin første plate. peterens verk. Han var engasjert til å synge på en islandsk Etter flere år med grubling fant vi ut at dette film, og noen fikk, av en eller annen grunn, var en problemstilling vi ville til bunns i. Der- lyst til å gi ut dette på plate, men det vil Jan for tok vi turen til Jan Bangs hjemby, Kristian- helst la ligge … sand, for å finne ut hvem denne blide og hyggelige fyren er, og hva det er han holder på Live sampling med.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx. Jan Bangs «instrument» kalles live sampling. Kristiansand viser seg fram fra sin beste side. For en utenforstående kan det virke litt mys- Det er sol og sommer på det blide Sørland. Vi tisk og det er vanskelig å forstå hva han egent- møter Jan på kafé, i en pause fra hektisk lig holder på med.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx studiojobbing sammen med mangeårig kol- For oss «dumbies» er det interessant å få vite lega, Erik Honoré. Eller vi gjør et forsøk på å hva dette egentlig er, og vi ber Jan forklare oss finne oss en kafé hvor vi ikke blir overdøvet av uinnvidde i korte trekk hva det egentlig er han anleggsarbeidere på utsiden. Vi starter inter- holder på med. vjuet et sted, et lite «hull i veggen» med byens - Først litt bakgrunn: Jeg jobbet i et studio som beste kaffe, ifølge Jan. Deretter fortsetter vi het Disc-Lab i Oslo fra 1994. Da var jeg in- intervjuet gående gatelangs på jakt etter et volvert i å lage remixer for en del folk, og jeg stille sted, og ender opp på takterrassen på traff bl.a. folk fra Tromsø, som Hans Olav Hotel Norge, hvor kun måkene kommenterer Grøttheim, som kom rett fra London, hvor samtalen. han hadde jobba med Boy George og Pet Shop Boys og alle de folka der. Han kom med Bakgrunnenxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx den engelske skolen, om hvordan tenke pro- Jan Bang er en musiker som har markert seg duksjon og lyd og miks og sånne ting. sterkt de siste årene. Men han har holdt på lenge. Han forteller at han husker fra barn- Jan var veldig engasjert i det tidlige house og dommen at moren spilte Brahms på pianoet i rave-miljøet. Av andre som han hadde kontakt heimen om kvelden, mens han lå i etasjen med, nevner han Per Martinsen som hadde under og hørte på kombinasjonen Brahms og Mental Overdrive-prosjektet, som også var svalene som holdt til under takrenna. Kanskje tidlig elektronikamusikk, i alle fall fra Norge. var det der hans interesse for «lydmaking» Hele førstegenerasjonen house og tekno, egentlig ble født?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx hadde sterk innflytelse fra Detroit-teknoen Musikken var viktig i det Bangske hjem. I bak- som var mer funk-orientert. I tillegg var Bjørn setet i bilen på ferietur gikk det i harmonisang Torske og Pål Nyhus og en del andre med. med svart, amerikansk musikk.xxxxxxxxxxxxxxx - Fra Norsk Musikk hadde vi fått en sampler i - Vi pleide å synge forskjellige stemmer, lagde studioet som vi skulle teste ut. Den var bereg- harmonier, som en tidlig form for arrangering, net på DJ’s, men vi vet jo alle at DJ’s bare er kanskje. Det vi lytta på da var hele back-kata- opptatt av vinyl, sånn at den ble en flopp. Men logen til Stevie Wonder, som ledet videre inn jeg hadde fått den i studioet - en samling til disco og de greiene der. Jeg lytta på Radio samplinger fra skiver, som jeg brukte i forskjel- Luxenbourg og fikk med meg den nyeste mulige produksjoner. På den tida gjorde jeg Ber- sikken fra den store verden. Så begynte jeg å tine Zetlitz og D’Sound og forskjellige norske jobbe i plateforretning i Kristiansand, noe som popting for de store selskapene. Så ble jeg fikk stor betydning for hva jeg skulle drive med kontakta av Bugge (Wesseltoft), eller egentlig senere i livet. Der fikk jeg musikken direkte og en av de som jobba med Bugge i det som da rett etter at den kom ut, eller ofte ti dager før het Polygram og Sonet. Jeg ble spurt om å den kom ut. På den tiden var norsk radio Vidar gjøre en remix av Bugges «New Conception Lønn Arnesen og «Ti i skuddet», noe som var of Jazz»-plate, som nettopp hadde kommet ut. et halvt år etter det jeg var oppdatert på på job- Så jeg jobbet med den en periode, men den

jazznytt [23] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:20 Side 24

kom vel ikke ut før noen år senere, på Bugges sel- som kan være et stengsel. For det første så spiller skap Jazzland. Da snakker vi vel 1996. I etterkant PUNKT ER EN FESTIVAL jeg et instrument som ingen andre gjør, i alle fall av at jeg hadde gjort remixen traff jeg Bugge. ikke med en sånn type hardware. Et instrument Han hadde planer om å sette sammen et band, HVOR «HEADLINERNE» som i seg selv er litt «alien». Så er det det at man og hadde lyst til å ha med folk fra den elektro- IKKE ER TIL STEDE, SELV ikke kjenner hverandre og er usikre på hvordan niske scenen i Oslo. Og så spurte han hva jeg den andre musikeren vil respondere på hvordan eventuelt kunne gjøre i en live-situasjon. Jeg for- OM BRIAN ENO KAN- man gjør det. Det skaper kanskje en usikkerhet, talte om denne sampleren jeg hadde fått til stu- så for min del er det en fordel at jeg kjenner de dioet. Og tenkte - hva om jeg i stedet for å SKJE VAR LITT DET DA jeg skal spille med. Men først og fremst handler sample skiver, sampler musikere. Hvis jeg hadde HAN VAR HER. SIDSEL det om tillit. Det er viktig at man har tilliten i tilgang til hans musikere og kunne få linjer fra de bunn. I tillegg handler det om hvilke konstella- enkelte instrumentene inn på min sampler, så (ENDRESEN) KALLER sjoner man er i. Men jeg har jo vært i noen kon- kunne jeg sample musikken og sende den tilbake stellasjoner hvor det ikke har funket, som for til mixen? Det syntes Buigge var en god idé. Så vi DET EN TABUFRI SONE eksempel med Dave Douglas i Tyskland, hvor jeg sjekket det ut, og det satt som ei kule med en følte at det absolutt ikke ble gjort noe vettugt. gang. Schmakk! Vi spilte på «Head On» med – EN BETEGNELSE JEG Jeg liker veldig dårlig å skulle gå inn og lage sånn Anders Engen og Vidar Johansen. Som jo ble SYNES PASSER BRA ornamentering på ting. vettaskremt når han ble sampla for første gang. Han spilte en frase, og så kom frasen tilbake. Da Ny plate ble han satt ut! Da begynte vi å kalle det live- Jan Bang har nettopp kommet ut med sin første sampling, og siden har det blitt en standard. soloutgivelse (anmeldt på side 46). Her har han fått med seg mer eller mindre alle han har jobbet - Det du altså gjør i en livesituasjon, er at du henter med de senere årene. Jon Hassell, Nils Petter inn elementer fra musikken som allerede er spilt, be- som jeg gjør, så finner jeg hele tida nye lyder og Molvær, Arve Henriksen, Eivind Aarseth, Erik arbeider det og sender det tilbake i miksen, på en måter å jobbe på som er veldig interessante og Honoré og Sidsel Endresen for å nevne noen. måte? givende. Og jeg blir aldri lei av det heller. Det Dette er en plate som han har gjort i studio, noe - Jeg har tilgang til de forskjellige instrumentene, overrasker og gleder meg enormt når jeg finner som må ha vært en god ting, uten stress med at så jeg kan ta tak i det og disponere det som jeg en ny lyd som fungerer. ha må være på plass hele tiden, og med god tid til vil, på en måte, enten ved at jeg sender det tilbake å finne de rette samplingene. i miksen bearbeida, eller i «sann» lyd. - Men dette er lyder du ikke kan hente inn igjen? - Nei, plata ble lagd veldig kjapt. Jeg er vant til å - Nei, for min del er lyd bare noe som passerer. jobbe raskt med prosjektene mine. Det er tidlige - Jeg tenker at det må jo kreve en vanvittig oversikt Jeg er veldig bevisst på at lyder er noe jeg kan øvelser som jeg lærte meg da jeg var tidlig i tjue- og store ører? holde tak i en viss periode, og så slipper jeg dem. åra. Da sto jeg opp kl. ni om morran og samplet - Ja, teknikken baserer seg på at jeg må tenke i Så jeg holder hele tida på med å sample og slette, fra plater fram til kl. 18. Så gikk jeg hjem og forskjellige tidssoner. Jeg må tenke fortid, nåtid sample og slette. Det er prosessen med å jobbe lagde mat. Jeg jobbet på den måten at jeg hadde og framtid. Hele tida parallelt. Jeg må kunne gå live. At jeg prøver å tenke ut hva som vil være den forskjellige «banker» med lyder, og fra hver mellom disse tidssonene hele tiden. Jeg må høre neste bevegelsen til Jon Hassell eller Eivind Aar- «bank» skulle jeg lage et strekk, som en slags og lytte på hva de andre gjør, noe enhver musiker set. «Nå er de inne på noe som jeg synes er spen- dogme for meg selv. Ved å jobbe så hardt begynte faktisk bør gjøre, og så må jeg tenke hva de kom- nende, nå er de inne på noe som kan lede jeg etter hvert å kjenne hvordan de forskjellige mer til å gjøre videre. videre», og i noen situasjoner så gjør de det. I typene lyder funket sammen, hvordan jeg kunne andre situasjoner gjør de ikke det, og da kommer arrangere og komponere, og hvilke frekvenser - Men dette er jo helt umennesklig i en live-situasjon? det ingenting ut av det, kanskje. Jeg sampler og som ville fungere sammen, på samme måte som Musikken er jo ofte fritt improvisert, og ikke standard sletter til jeg kanskje finner en frase som jeg en arrangør ville tenke. Hvilke instrumenter fun- popmusikk hvor alt er likt kveld etter kveld. Du må mener kan puttes inn i helheten og som jeg kan gerer sammen? Hva får et orkester til å låte bra? vel være avhengig av å kjenne musikerne godt? bruke og som kan lede de andre musikerne vi- - Det, sammen med at jeg jobber med live-samp- - Live sampling, som instrument, er etter min dere, eller som jeg kan lage et cluster eller en ryt- ling har utviklet en måte å jobbe på som er kjapp. mening det mest perfekte improvisasjonsinstru- misk figur av. Jeg husker da jeg jobbet i Disc-Lab og gjorde re- ment. Fordi du har nye lyder hver dag. Og spe- mixer. Da hadde jeg også en type dogme. Jeg be- sielt når du holder på med improvisasjonsmusikk, - Kan du da gå på scenen med folk du ikke kjenner og stemte meg for å jobbe i 24 timer, så skulle stoffet aldri har spilt med eller hørt før? inn på dab, og så hadde jeg en master klar. Hvis - Ja, det kan jeg, men jeg synes egentlig ikke det det gikk over 24 timer, så syntes jeg at jeg hadde er så interessant i seg sjøl. En del ganger hvor jeg vært litt slapp. Og da jobbet jeg i 24 timer i har gjort det, så er det ofte en mangel på tillit strekk, altså. Etter ti til tolv timer og veggen av utmattelse kom imot meg, visste jeg at om jeg bare klarte å jobbe meg forbi denne veggen så ville jeg komme ut på andre siden klarere i hodet enn noen sinne. Og det uten noen form for kun- stige hjelpemidler, annet enn en sampler. - Så jeg er vant til å jobbe kjapt og også til å slette ting. Når jeg var ferdig med en miks, så slettet jeg samplingene, fordi jeg var redd for å gjenta meg selv, og gjøre de samme tinga om igjen. Så hele plata er gjort på relativt kort tid. Jeg startet i begynnelsen av januar 2009 og jeg var ferdig i april.

- Når man ser på hvem som er med på plata, så får man inntrykk av at dette er en slags oppsummering av hva du har gjort til nå. Er det tilfelle? - På mange måter er det det. Kanskje er det også et slags veiskille for min del. Herfra er det mange muligheter til å gå forskjellige steder. Jeg snakket med Arve (Henriksen) om dette, om ting som både han og jeg har vært opptatt av… og Sidsel

[24] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:20 Side 25

igjen har ført til at musikerne kan være åpne og ta sjanser, og ikke gjøre bare det som er «bestemt». - Jeg synes det er strålende at folk som har holdt på med sitt uten å selge altfor mye plater, blir stå- Med Arve Henriksen på Punkt Remix ende i historien som sterke stemmer, som Nick Drake, Brian Eno, David Sylvains «Secrets Of (Endresen) og Nils Petter (Molvær) også… at vi London Jazz Festival, og John Paal Jones en dag The Beehive» og hans nye «Manafon» hvor han er et miljø som på en måte jobber i ulikt tempo, kom for å sjekke ut tingene, og likte det så godt bl.a. samarbeider med saksofonisten Evan Parker men i samme retning. Vi tar vare på hverandre at han kom tilbake dagen etter. Og synes at det og gitaristen Christian Fennesz. og har en sjenerøsitet overfor hverandre som var stilig. - Det var jo selveste Mr Led Zeppelin, - David Sylvain har planer om en orkesterversjon gjør at vi kan fortsette som en slags samla flokk. ikke sant, nærmest jubler Jan. - Han kom ikke for av «Manafon» og han har spurt om jeg har lyst til Da mener jeg at de forskjellige prosjektene kan å spille, men for å henge rundt og høre. Det var å bidra med remix. Han har også planer om å låte helt forskjellig fra hverandre, men det er vik- jævlig gøy. gjøre dette live. Tenk å virkelig få spille med Syl- tig at man føler at man har en tilhørighet og at - Punkt har utvikla seg til å bli et viktig vindu ut vain…! Det er jo som å spille med Elvis Presley! man er sjenerøs i forhold til de andre musikerne. mot verden, og da tenker jeg også overfor andre Dette er et slags musikersamfunn som må være festivaler. Jazz er jo fremdeles et litt belasta be- Jon Hassellxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx såpass åpent at det kan komme nye musikere inn. grep. Derfor sier vi at Punkt ikke er en jazzfesti- I de senere årene har Jan Bang gjort en rekke Man har et miljø som et slags fundament, og ut val, men det er også det. Vi holder på med jobber med trompeteren Jon Hassell. En slags fra det så prøver man å tiltrekke seg andre musi- «improvisert» musikk, men også jazz. «farsfigur» for mange i «Punkt-kollektivet», og kere og åpne opp for nye impulser. Punkt er en festival hvor «headlinerne» ikke er på slutten av samtalen må han bare bringes på tilstede, selv om Brian Eno kanskje var litt det da banen. Men Jon Hassell, da, sier jeg. Nå har vi - Det blir jo på mange måter et Punkt-kollektiv? han var her. Sidsel (Endresen) kaller det en tabu- sittet og snakket musikk i lang tid, og så har vi - Ja, absolutt. Som er bygd på en slags decency fri sone – en betegnelse jeg synes passer bra. nesten ikke snakket om Jon Hassel… (anstendighet), synes jeg. At det å kunne være - Hassell, ja, sier Jan og lyser opp. - Han er jo skvær og fair og ok mot de du jobber med. I år skilter Punkt med bl.a. et kor fra Estland som mesteren! Jeg fikk ørene opp for ham første gang - Jeg merka det i fjor, under Punkt-festivalen, at skal gjøre komposisjoner av den estiske kompo- jeg hørte Sylvains «Brilliant Tears»-plate. Det noe av det viktigste for meg da, ikke var selve nisten Velijo Tornis. Han er fem år eldre enn sin må ha vært i 1985, og jeg var 15 år. Det er jo på musikken, men mer det sosiale rundt musikken. landsmann Arvo Pärt, og var Pärts lærer. Han vil det tidspunktet i livet da de fleste blir utsatt for Det at et prosjekt som har kunsten i fokus også holde workshop under festivalen. ting som bestemmer smaken for all framtid. Man klarer å inkludere det sosiale og være opptatt av - Ellers kommer Alain Johnsson fra bl.a. Queen er veldig mottagelig for inntrykk, og da var det å folka rundt seg. Det er egentlig basic, men like Of The Stone Age, skryter Jan. - En rockemusi- høre Hassell stort. Og etter hvert har jeg jo lært fullt viktig for min del. Og det er ikke bygd på ker som også eksperimenterer masse. ham å kjenne. en elitistisk tanke, overhodet ikke, det er heller - Han er en raring, og en streng raring. Hvis han ikke bygd på konformitet, at dette er lettvint. Jazzmiljøet ikke liker det du spiller, så sier han klart fra. Hvis Her ser man at det fremdeles er spennende ting - Det interessante med jazzmiljøet, synes jeg er at du spør ham om hva han synes om plater han har som kan gjøres. Jeg gleder meg til å kunne sette man er så åpne for andre musikksjangre. Se bare vært med på, svarer han som oftest: «Jeg vet ikke. i gang og jobbe med Sidsel igjen, for det er så på Miles Davis, som hørte på funk og Jimi Hen- Jeg har ikke hørt dem!» Han er åpen for ting mye å utvikle, selv om hun har holdt på med drix, og på alle som er opptatt av Østens filosofi som skjer der og da. Han lever asketisk med sin dette i ti år. Eller Aarset eller Arve. og musikk. Man er åpne i stedet for å ha ideer hund i sitt hus i LA. Han er ikke glad i alkohol og om å være åpne. Det er som malere sier: «Tegn spiser ikke kjøtt, og han holder seg skremmende Punkt det du ser, ikke det du tror du ser». I tillegg føler bra. Erik og jeg har snakket om at om vi er like Jan forteller at Punkt-festivalen har blitt et na- jeg at jazzen de senere årene er blitt veldig ujå- friske i hode og kropp som han når vi er 75 så turlig samlingspunkt for dette miljøet. Og han lete. Og det liker jeg. Det er en utrolig spen- skal vi være svært fornøyde. synes det er gøy å se at Punkt-ideen også appell- nende tid vi lever i. I de senere årene har erer til andre. Som da de var med prosjektet på publikum vist at de er åpne for nye ting, noe som

jazznytt [25] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:20 Side 26

Jazz er samfunnsskapende, hvis vi tar den på alvor. Det ble meg relativt sent gitt å begripe dybden som beveget seg her, men da det først slo til, slo det tilgjengjeld til med stor intensitet og kraft. Først gjennom forbausende undring og mangt et spørsmål som dukket opp under lytting til spennende opptak, overraskende videosnutter, konserter, samspill og jamsessions, vokste etter hvert noe frem som langsomt fortettet seg til en begynnende rød tråd. TEKST: SVEIN INGE JOHANSEN

OM DET TIDLØSE I JAZZ – ET BIDRAG

Jazzens litteratur lyser. Den oppsto i en tid hvor igjen under bordet fra disse spennende år, er jazznytt nivå inn i tiden. Svingens foroverlente cym- ødeleggende kriger la århundreders lang kultur- standardene. Våre jazzstandarder er historiske balrytme gir oss mulighet til å heve oss opp, løfte utvikling i grus. dokumenter, men med et stort potensiale for oss. Men ikke bare sving gjør dette, den holdte tid De såkalte jazzstandardene ble komponert i en fremtiden. Det er fordi her er substans, det vil si bærer like langt, slik at den majestetiske melodi tid hvor hat og maktkamper, forfølgelse og mis- her er det ennå meget å hente. Hvordan i all ver- kan få sin fulle kraft og rettmessige tyngde som unnelse, egoisme og rå egennyttig utnyttelse av den kan det være slik? Det er ikke uten grunn at kongelig byrd alltid bør ha. Tiden er det bærende andre, kjennetegnet mange nasjoner og folk. mange unge og gamle musikere har en «real element. Når forestillingen begynner, oppstår et Disse vakre, små skinnende diamanter, mange book» eller to liggende. Og spredningen over rom av tid, av time. I dette rommet blir enhver som innrammet av siselerte gullarbeider, vidun- hele verden ble meget større etter at frivillige tok melodi presentert, den er båret frem på tiden, derlige rubinkranser og forseggjorte sølvspenner, på seg oppgaven å forvandle dem til pdf-format, som på et sølvfat. Tiden er som en dør som kan forbløffende melodier, mektige som eiketrær, lesbar på PC. Allikevel er jazzhistoriens perler åpnes opp for noe langt mere vesentlig og virk- smekre som Sognefjorddalsløpet, bevende som ikke enkle for hverken jazzmusikere eller andre. ningsfullt. Trappen opp til døren, den trappen Besseggen og dype som landskapet sett fra Pre- De virker som om de er lukket med syv segl. De alle jazzmusikere går opp og ned, er improvisa- kestolen. I en årrekke rev de vekk gulvet under er ikke lett tilgjengelige. Ikke bare er det vanske- sjonen. Den er lekens høydepunkt og begyn- føttene på mang en stødig oppegående, menn og lig begripbare intervaller og kompliserte akkord- nelsen på alvoret. Presentasjon av tema i sin kvinner i alle aldre og sjangre, fordi de var så føringer, i tillegg er det også melodier man ikke fullendte, ofte enkle form, er bare forberedelsen, vakre. Oftest ble de sunget med tekster om det blir klok på. Å spille notene av bladet er greit den riktige påkledningen, er å innta den riktige største her i livet, om kjærligheten. I dag er jazz nok, men man blir fort lei av dem når det låter ærefrykt, før man kan få slippe inn i det hellige noe en relativt liten gruppe mennesker er opptatt som tørr fiskebolleboks. Og det gang etter gang. rom, improvisasjonen. av. Men på 50 - 60-tallet var det adskillig mer be- Ikke rart at det er forstyrrende. Utfordringen å geistring, den gang var stemningen nesten som i fylle dette med naturlighet, med innsikt og me- En jamsessions glød en karismatisk bevegelse. Men dette stoppet av ning er så stor at mange lar dette ligge urørt i en Allerede fra starten var jamsession en del av jazz. seg selv. Det som hadde vært fyr og flamme gikk lukket skuff. Noen bruker til og med kraft på å Musikere møttes så å si til inspirativ samtale, over til å bli bare røyk uten ild. Utviklingen av forsøke å bortforklare dem. hvor det innimellom oppsto lykkelige øyeblikk jazzen ble for teoretisk, intellektuell og livløs for hvor musikk ble skapt som før ikke var verken de fleste tilhengere. Rolf Wesenlund, som jazz- Kommunikasjon og tid sett eller hørt. For den som var lydhør ble dører skribent og en habil klarinettist, er blant dem Jazz er først og fremst kommunikasjon. Samtaler uventet åpnet kanskje bare for små sekunder, som uttalte dette. har alltid hatt noe hemmelighetsfullt over seg, men de hørtes ut som store evigheter. Derfor var «Så skiltes vel jazzen og jeg i voksen alder. Jeg det vet særlig de minste blant oss, våre barn. Få mange tiltrukket av den stemning som lå over en fulgte ikke engang interessert med i den under- kan samtale så enkelt og klart, samtidig så me- jamsession på en jazzklubb. Den som fikk høre lige utvikling musikkformen fikk fra danse/pop- ningsfylt og tydelig som barn. Deres språk går jazz av slik eksistensiell kvalitet, gjenkjente noe i musikk til freebag og intellektuell innadvendt- langt utover det å transportere ren informasjon. seg selv, formulert på et språk som bare halvt het... Folk begynte å bli «rettroende» fundamen- Barn interesserer seg lite for opplysninger, men kunne begripes, men kanskje helt forstås. Som talister både her og der. Jazzen ble sær og rocken går som oftest rett til det vesentlige. Det skulle vi John Coltrane sier det (JC Biography 2007, JC overtok danseledsagelsen. Jazzen ble abstrakt voksne ha gjort oftere. Men vi kan lære av jazzen, Foundation): «There were many things that peo- som bildende kunst. Den frigjorde seg, men ble for den er også slik. Jazzen kan kommunisere vik- ple like Hawk, and Ben, and Tab Smith were bundet på ny i for meg ubegripelige og humør- tige sider av livet, sider som hos mange ofte dess- doing in the ‘40s that I didn’t understand, but løse former». (Fra boken Flerklang, redigert av verre havner i glemmeboken. Om dette kan that I felt emotionally.» Kjell Bækkelund, Orion Forlag 1998, s.33). jazzen tale til alle slags mennesker over den hele Thelonious Monk var en av jazzens førstefødte. Steinar Kristiansen omtaler også fenomenet i ar- verden. Her kommuniseres det gjennom toner, Hans egenrådige vei inn til akkordene var ene- tikkelen «Jazz i Norge etter 1960» som jazzkrak- akkorder og rytmer rammet inn i tid. Tiden er stående. Hans komposisjoner hadde et stort ket i 1965: «... jazzens egen musikalske utvikling noe jazzen beskjeftiger seg med. Derfor er be- spenn i seg, som en mektig hengebro over et van- bidrog til å redusere interessen blant publikum grepet time grunnleggende. Noe helt spesielt for skelig strede. Historikeren Robin D.G. Kelley som var opptatt av dans». Det var som om luften jazz er sving. I sving er cymbalene markant vibre- skriver i sin biografi om Thelonious Monk i The gikk ut av ballongen. Men det som ble liggende rende og svingende og løfter musikerne opp på et Life And Times Of An American Original: «...witty,

[26] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:21 Side 27

pling, plong

intelligent, generous, politically engaged, brutally Berendt. Han ble født i 1922 og arbeidet for jazz jerrige. Det var noe spesielt i hans spill, det hadde honest (min uthevning) , and a devoted father and i Tyskland i 37 år helt til han ble påkjørt og drept jeg også den gang fått med meg, men hva det husband». av en bil i Hamburg den 4. februar 2000. Han var egentlig dreide seg om leste jeg aldri et utsagn Hva var det som fikk Thelonious Monk til å da 77 år gammel, det var en lørdag, han gikk ube- om. Han sto godt skodd i det spirituelle allerede gløde slik, at han trakk til seg alle ører som var i tenkt og uoppmerksomt på rødt lys, han var litt i ung alder, fordi han alltid var meget opptatt av mange mils omkrets? Hadde han kontakt med sent ute til presentasjonen av sin bok, Es gibt kei- disse spørsmål. Han var et menneske som spurte noe som fylte hans musikk så sterkt at andre nen Weg. Nur gehen: «Das ist dieses Buch eigent- og grov om alt både Koranen, hinduismen, hørte det? Var han et menneske som interesserte lich: Variationen über das Sein; es ist das, was das buddhismen og kristendommen, men også seg for sannhet og for skjønnhet? Var sannhet å Sein ohnehin ständig tut: sich selbst variieren». jødenes Kabbalah, teosofene og Krishnamurti, foretrekke fremfor skjønnhet? Som medinitiator til SWF, SüdWestFunk og ikke minst også Platon og Aristoteles (med Plat- Time Magazine skriver om «The Lonliest med ansvar for jazz, hadde han i årenes løp av- on selvfølgelig også Sokrates). Antagelig kjente Monk» den 28. februar 1964: «Charlie Rouse gjørende betydning for tusener på tusener av han til Demosthenes og Homers Odysséen og (Monks saksofonist) is a hardsound player who mennesker og deres kjennskap til jazz. Av tre av Iliaden også. knows that his instrument suggests a human cry hans boktitler ser man straks hva jazz var for Han vokste opp i et hjem med kristne verdier ib- more than a bird song, and he plays as if he is ham, hva han hadde skuet og hva han ville for- landet afrikanske, som står i umiddelbar kontakt speaking the truth». Senere i samme artikkel står midle. I 1983 offentliggjorde han boken Nada med det skjønne. Han var som menneske så følgende: «Lyrical and polished players are ac- Brahma, die Welt ist Klang. Boken fikk i den en- våken, at han var forberedt på at viktige hen- cused of ‘playing white’, which means to pursue gelske oversettelsen tittelen The World Is Sound: delser kunne inntreffe hvert øyeblikk. Samtidig beauty before truth». Nada Brahma, Music and the Landscape of Con- var han meget tilbakeholden og nesten sky. Han Sannhet var altså et begrep de brukte, et uttrykk sciousness. Det engelske publikum fikk henvisning omtalte aldri offentlig hvor han indre sett befant som beskrev det forhold musikerne hadde til til mer om det det handlet om, bevissthetens seg. Han sto aldri i en definert leir, til det følte hvordan de gikk inn i prosessen. De svarte musi- landskap. Fra dette standpunkt så han den im- han at det ville bli for trangt. Slik er også ordet kere spilte mer sant enn de hvite som holdt en proviserte musikk, jazz. Fra boken Kraft aus der spirituell et mer omfattende begrep for forståelse knapp på det skjønne. Stille, vom wachsen des Bewusstseins: «Wahrheit for ordet som han. For var det åpenbart at John Begge begrep hører hjemme i spørsmålstillinger geschieht nicht, wenn es laut um uns und in uns Coltrane hadde funnet en kilde for sin musikk, om det eksistensielle. At Europas øyne tidlig var ist. Wenn wir in Hektik und Lärm leben. Wir slik at hans innspillinger ufortrødent kunne fort- sterkt rettet mot Monk er klart: «his quartet alle leben so, und doch kann jede und jeder In- sette å inspirere årtier etter årtier? could get bookings 52 weeks a year, and his pres- seln der Stille entdecken und für sich schaffen - John Coltrane skriver (johncoltrane.com): «My ent tour of Europe is almost a sell-out in 20 cities in sich und in seinem Leben». goal is to live the truly religious life, and express from Helsinki to Milan». Interessen for jazz skjøt Denne helt særegne og meget modige personlig- it in my music. If you live it, when you play i Europa eksplosivt i været (Times skrev den 20. het arbeidet for jazz i et Tyskland som var sterkt there’s no problem because the music is part of juni 1960): «Last week the German jazz season nazistisk preget i ennå mange år etter at krigen the whole thing. To be a musician is really some- was in full swing: thousands gathered in Berlin var slutt. De var slett ikke begeistret for jazz (... thing. It goes very, very deep. My music is the for the Amateur Jazz Festival, following a Frank- entartete Kunst). Det var da som i dag uvanlig å spiritual expression of what I am – my faith, my furt bash that made the U.S.’s Newport Festival snakke om tilværelsen (das sein), om bevissthet knowledge, my being». seem like a Sunday musicale». (Time Magazine og om livets hemmeligheter i forbindelse med Hvis jeg lytter bak de ord han bruker, så hører om Monk 28. februar 1964) jazz. Hans litterære arbeider ble inspirert av im- jeg følgende: Et sant, ekte og ærlig spirituellt liv provisasjonens omfattende og dype betydning. (live the truly religious life), vil han leve. Det skal Joachim Ernst Berendt være meningsfylt, han vil bruke tiden godt til vik- De band som turnerte i Europa hadde åpenbart Spirituell tige ting i livet, ikke kaste bort ett eneste minutt. noe å komme med, noe som så og si var hørbart John Coltrane satte allerede i ung alder tydelige Hans bruk av ordet truly, viser at han ser seg selv mellom linjene. Tar vi det faktum på alvor at tu- spor etter seg. At suiten «A Love Supreme» som et søkende menneske og musiker, en som tar sener i Europa ble tiltrukket av dette, er det klart skapte så mange overskrifter, hang også sammen riktige skritt, men også flere gale. Han vil være at noe viktig ble formidlet. En tysker som tidlig med den spirituelle ansats Coltrane hadde fun- (my goal) en ærlig og sannferdig musiker, i takt forsto mye av jazzens budskap var Joachim Ernst net. Det gjorde jazzlyttere over hele verden nys- med seg selv (if u live it...). Hvis han oppnår det,

jazznytt [27] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:21 Side 28

ville han ikke ha problemer med å være sannferdig i sitt musikalske uttrykk (music is the spiritual expression...). For ved å være seg selv i sin spirituelle søken kunne han komme frem til et eget sannferdig musikalsk uttrykk; å være seg selv i sin spirituelle søken (...expression of what I am). Dette ble båret av tilliten til hans egne valg (my faith), til hans egne innsikter, kunnskaper og er- om antall karakter- og fargenyanser skrus opp- kjennelser (my knowledge) og av sin egen tilvæ- over i mengder som bare kan sammenlignes med relse, det vil si det faktum at han hadde gått langs stjernene på himmelen og sandkornene på stran- en livsvei et stykke tid og at han er et søkende den, en hyggelig utfordring for den menneske- menneske og musiker (my being). lige hjerne og hjerte. Men en improvisasjon kan Knut Borge sa i Studio Sokrates, 29.10.2005 være så meget mere enn det. (10.04): «...det brant liksom en ild i Coltrane...» Var det dette som var jazzens dypere innhold; Språk fra det tidløse sannhet (de svarte), skjønnhet (de hvite) og be- Det er som om det er en reise med flere makt- visst spiritualitet (de færreste)? Var det bakgrun- fulle, da det under den musikalske samtale, en nen for at Europas befolkning åpnet både øyne musikalsk reise mellom musikere, uventet kan og ører og møtte mannsterke på konsertene? På vokse frem mektige uttrykk. Det er de lyttende, slutten av 50-tallet og inn i 60-tallet slo musikken publikum, som slipper inn verdenene. Da kan ned her til lands som en bombe. Bjørn Stendahl improvisatøren våkent gripe det vesentlige i det skriver i sitt arbeide med jazzhistorien i Norge: som oppstår underveis, med ytterste oppmerk- «Jazzinteressen slo ned i folk uten hensyn til so- somhet og åpenhet og stille seg splitter naken inn sial status. Enten ble de tent - eller ikke. Musi- i melodi, inn i klang, i rytme og tid og skape mu- kere kom fra alle samfunnets klasser, de ekte lighet for fødsel. Det som kjennetegner jazz er jazzentusiastene like så». nettopp fødslene. Alle som har fått ta del i den Hva var det med jazzen som gjorde at folk på et store glede en fødsel er, vet at det er en storslagen visst tidspunkt strømmet til, nesten med rødblus- hendelse. Det være seg et menneskebarn, et dyr sende kinn, at det lignet en vekkelse, en religiøs eller en plante om våren. Det være seg fødselen bevegelse? Hva fanget jazzen fra den gang egent- av en idé. Dette er det det dreier seg om under lig opp, hva var det som fikk den til å gløde? Hva jazzens improvisasjon. Også en nyfødt idé er Det var en tid hvor mange av dets borgere aldri var det som fikk en Robert Normann eller en naken og har lys omkring seg. Derfor stråler en hadde hatt verken borgerrettigheter eller men- Svend Asmussen (begge født i 1916) til å velge improvisasjon når noe nytt blir født. Det er som neskeverd, men var blitt skjøvet ut i grusom fat- jazz som livsvei, vokst opp som de var i en kom- en gudstjeneste hvor noe høyere trer inn i kir- tigdom og misbruk i både arbeids- og kulturliv. plisert sosial tid? Da de var 14 lå den vestlige ver- kens rom. For alt som fødes inn i tiden kommer Det var som friheten de hevdet seg, ble gitt de den i ruiner etter det katastrofale økonomiske uten klær og uten beskyttelse. Det er omgitt av et aller verste kår som noen gang kunne ha blitt gitt krakket i 1927, mens millioner av usikre, sultende indre strålende lys som bare er synlig for det mennesker, hvor misbruk, manipulasjon og vold og lidende tyskere endelig var i ferd med å finne åpne indre øyet eller det åpne hjerte. Et slikt lys var det som preget hverdagen. Kanskje var det en sterk leder i Hitler. Hva var det som fikk en er større enn oss, derfor bøyer vi nakke og kne nettopp derfor at jazzen kom? For jazz var aldri Rowland Greenberg og en Charlie Parker, født og merker gjennom det ydmyke at vi kan komme en musikkform, det var en livsform. som de var i samme år, men på to forskjellige ste- nærmere det, kanskje til og med inn i det. Først Boken Amerikanske bilder, en personlig reise der i verden, til å sette sine liv inn for den samme da kan det vokse seg frem og være grunnlag for gjennom det svarte Amerika, av Jacob Holdt jazzen, til å la være å velge en borgerlig karriere den integritet som kan bli sterk nok til å skape (1978), gir et lite inntrykk av hvordan altfor med sikkerhet og penger som første bud, men form. mange av menneskene egentlig hadde det i Ame- istedet en usikker karriere som omreisende Vi lever i tiden. Det heter seg i mang en dødsan- rika i det 18., 19. og 20. århundre og den elendig- kramkarer med lav status? Hvorfor gav vår stor- nonse at vi går ut av tiden når vi dør. Det høres het europeerne hadde ansvaret for. synte tenorsaksofonist Bjarne Nerem, født i fint og fornuftig ut, dét. Men det som ikke står Men det er altfor snevert å betrakte jazzens fødsel 1923, og vår fantasifulle og melodioppfinn- beskrevet der, er hvor vi går hen. Inntrykket som en flukt fra en uutholdelig hverdag. Negro somme jazzpianist, Einar «Pastorn» Iversen, født denne korte setning etterlot var at dette mer eller sprituals var en trøst og lindring i en slitsom i 1930, sitt liv til jazzen i en tid da kultur og sosi- mindre var en tom frase. Spørsmålet er, hvor hverdag for mange og skulle bli en av jazzens vik- alt liv hadde gitt næring til nazisme? kommer vi, når vi går ut av tiden? tige røtter. For her oppsto noe som skulle ha en Hvorfor strømmer slipskledde menn og kvinner For vi går jo et sted hen, nemlig ut av tiden... meget større rekkevidde. Jazz ble en livsinnstil- kledd i Jacqueline Kennedy-drakter inn i Univer- Hvis vi tar opplevelsene av jazz på alvor, vil en ling, en holdning og en verdensanskuelse. Men sitetets aula i Oslo på 60-tallet for å høre profe- jazzmusiker gjerne gå ut av tiden hver gang ved- ikke mange har tatt dette opp. Enn så lenge er tene Charles Mingus, Thelonious Monk eller en kommende står på en scene og vil fremføre noe, dette faktum skjøvet i bakgrunnen. Bill Evans tale? alene eller med andre... bevisstheten om at det er Keith Jarrett sier i et intervju med Mike Dibb i nettopp dette som skjer, vil skjerpe sansene be- 2005: «There has never (min utheving) been a Frihet og improvisasjon traktelig. Men det er ikke gitt at det skjer. Hvis time where improvisation was given the respect Mange mener at jazz tilhører det fløyelsmyke det skjer er det en gave. Den må man ha forbe- it deserves…by virtue of the holistic quality of it, whiskymiljø. Mange mener at det i jazzmiljøer i redt seg til for å kunne ta imot. For det er det det it takes everything to do it…» årenes løp ble nydt mye narkotika. Det har i kommer an på; opplevelsens dybde og klarhet. Improvisasjon innbyr en musiker til å hente det klubb-, restaurant-, konsert- og baromgivelser, Den kan bare bevisstgjøres gjennom full tilste- umiddelbare ut fra det våkne øyeblikk. Å rette blitt spilt mye jazz. Det var en tid mange jazzmu- deværelse og våken iakttagelse. Har en kunstner alle sine sanser inn i tiden er helt vesentlig. Å sikere kom inn i misbruk, men ikke ut igjen. Det en eneste gang merket seg nøyaktig hvordan det høre seg inn i mangfoldet av det musikalske for- kan ha hatt sammenheng med at jazzen vokste var å være i det tidløse, vil kunstneren vite meget løp hvor det er gitt rom for å finne uhørte ut- frem i en tid hvor livsvilkårene for mange men- mere om denne kvalitet. Først da kan musikeren trykk inspirert og basert på den gitte melodis nesker i USA var meget dårlige. Jazz vokste frem formidle bevisst det de store musikere gjorde før ansikt og sjel, å lete frem en ny farge, en ny klang, i et land bebodd hovedsakelig av innvandrere fra oss. Nemlig fra sannhetens, skjønnhetens og følgende den sammenheng de gitte harmoniers alle verdens hjørner som prøvde å finne et felles spiritualitetens hjemland, det tidløse. hele tiden skiftende verdener gir, å finne en me- utgangspunkt som frie borgere. Friheten hang Det er gripende hemmelighetsfullt, dette språk, ningsfull relasjon til den gitte rytmikk som van- høyt, mens virkeligheten, akk, var forferdelig fordi det kan nå hjertene til de forskjelligste men- drer og forandrer sitt forløp i forhold til det som langt nede. Et land hvor friheten lenge ble pres- nesker fra de forskjelligste land. Det er et språk er gitt, er en utfordring på et høyt nivå. Det kre- set inn i et hjørne av uvettig og usmakelig makt- som binder ulikheter sammen langt utover hver- ver stor indre ro, konsentrasjon og oppmerksom- misbruk, av uverdig rasediskriminering, av drap dagens mas. Gripende melodier, gulvet av lys- og het å manøvrere under nye konstellasjoner som som samfunnsreformatoriske virkemidler og av fargerike, mangesidig skinnende akkorder, søylet kontinuerlig oppstår i øyeblikkene. Det er som en usømmelig grådighet og krig. opp i høyde av kjellertoner fra dypet, vegger av

[28] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:21 Side 29

Joachim Ernst Berendt og Eric Dolphy 1961. Foto: Johannes Anders ©

står sylkvasst profilert i lytternes hjerter. Vi trenger en grunnmur av bevissthet hver gang vi tar i bruk bebop moll-septim skalaens herlige nyanser, slik at den står der like klart, selvstendig tematisert, som en Guds tale til Moses på Sinai berg. Historien har stor betydning for de opp- voksende. Men nettopp USA har ingen lang historie. Kanskje er det det som gjorde at bebopen fikk sin fødsel akkurat der, da nettopp amerika- nerne var uforferdede og ublue nok til å ta i bruk store og små 9ere, 11ere og 13er som om det var melk de kjøpte i melkebutikken. Her i Europa har vi problemer nok med en stor 7. Hvordan skal vi da kunne hanskes med 9er, 11ere og 13er? Det vi har felles er at vi ikke slipper unna arbeidet. Hvis det blir slik at vi bare flytter steinene fra den ene enden av jordet til den andre og til- rytmiske karakterer og tak av tid. Som et vakkert bake igjen, slik sivilarbeiderne i Ålesund gjorde i bjørkeblad, friskt grønt og prøvende stikker det sin tid, kommer vi ikke fremover, vi heller. For seg frem en vårdag, lokket av den skarpe nordiske det er det det dreier seg om. Å komme fremover. påskesolen. Bladskuddet som er båret av grenen, Først når vi har funnet retningen, grått av fortvi- grenen som er en del av treet og treet som har lelse, svettet av slitet og blødd sviende av de sje- fått sin plass i jordens monn og kan sees som en lelige sår vi pådro oss, kan vi med god samvittig- del av jorden. Naturligvis finnes det også enkelte het tilby publikum et virkelig resultat. Hadde ut- skudd som synes seg svært så enestående og også gangspunktet for musikerne på vår jazzscene gamle ærverdige, modne som liker å være «kon- at han gjennom sitt vanvittige øvelsesarbeide ble vært slik, hadde publikum stått i kø hver eneste gen på haugen». Men når vinden blåser, er det skodd for å kunne gå i slike sko. Han behersket kveld foran dørene på hver eneste liten fillete bladene som til sammen gir bjørkens vidunder- noe han aldri hadde behersket før. Han var en jazzklubb. Men det er pinlig å se hvor lettvint alt- lig, vakre bladspill med de fine varsommelige skapende midt i en strøm av noe vesentlig. Han for mange blir applaudert av scenen uten ikke en- husjende, hviskende toner. Det er et språk som fikk et øyeblikks glimt av den frihet han hadde ar- gang å ha lagt særlig arbeid eller fornyelse bak er eget, forskjellig fra musiker til musiker, samti- beidet for å oppnå. seg. dig som ethvert av disse forskjellige språk taler Å finne det nye, betyr ikke det samme som å De som gikk foran oss og viste veien, de arbeidet til alles hjerter. For det gjelder å finne sitt eget kaste det gamle overbord. Den som mente at hardt. Charlie Parker, en gutt med en mektig in- språk. For å finne det, er det å kunne et av de jazzstandardene ikke var verdt å beskjeftige seg tellektuell hunger og stor kapasitet, bearbeidet gamle språk fra før av, et trygt sted å begynne. I flittig med, mistet barnet samtidig med at bade- skalaene og akkordene lenge og inngående, han det gamle finnes strukturer, bånd og innfall; hvis karet tømmes for vann. Først den som med ro, som ville lære å lese og skrive, ville kunne alfabe- man berører det med den største respekt, så lyser tid og besluttsomhet fordyper seg i musikk- og tet skikkelig. Skulle han skrive selv, måtte han det ennå. Gamle geniale innsyn med åpninger jazzhistoriens giganter, i de enkelte skalaer, inter- kjenne litteraturen, måtte knytte seg an til det rett inn i evighetenes engleflukt har virkning valler og akkorder, søkende og letende så lenge at som hadde vært, til de personligheter som hadde langt utover det som måles i tid. Det kan være en egen forståelse for hva dette egentlig er, er preget jazzhistorien. En tidlig jamsession var så ting som for eksempel John Coltrane, Charlie den som senere kan få gaven og den store glede skammelig for ham, han spilte en låt uten å Parker og Miles Davis og mange andre gjorde i det er å tale i forsamlingene om skattene i Alla- kjenne akkordvekslingen godt nok, at han ønsket slike storslagne øyeblikk. De bøyde seg intuitivt dins hule. For det er de lyttende som sørger for å bli oppslukt av jorden. Han gikk hjem med i støvet for melodiens makt, for intervallenes ve- at dørene kan stå på vidt gap. Gjennom de tilste- knyttnever og sverget at det aldri skulle skje ham sentlighet, for akkordenes påkledning og rytmik- deværende som lytter åpnes det for musikken i igjen. Både Parker, Davis og Coltrane lærte kens karakter. De viste tilhørerne hvor veiene musikken. Det er som om den først oppstår med smertefullt å stå på egne bein, men endte opp kunne gå, at de var utallige, men at de allikevel vesentlighet når de tilhørende er tilstede og ær- med sin egen oppfatning av hva som var best til førte tilbake til Rom. De pekte på alt som et bødig tar imot det som skapes. Publikum er med- enhver tid. menneskehjerte formådde å formulere av poe- skapende, de griper inn i øyeblikkets utøvelse, Knut Borge i Studio Sokrates, 05.11.2005: tiske uttrykk, alt som kunne sies til folk over den lyttende, aktivt deltagende. «...John Coltrane hadde en måte å regulere ar- ganske jordklode. For det var i slike øyeblikk at John Coltrane, intervjuet av Frank Kowsky, beidsdagen på, som var helt rigid...» evighetens dør ble åpnet på gløtt, som en Shirley 1966, om publikum: «..in listening, there is an Ingen av dem fikk noe gratis. Men de visste hva Horn kunne trylle frem gjennom et tempo som act of participation going on there…maybe move sannhet var, fordi det var det som gav den fan- nesten sluttet å puste, mens det gikk over i de mi- the same way you are…just like another member denivoldske ånden i musikken, som kontrast og lelange stillehavsdønninger. of the group!» opplysning for løgnens aksept og utbredelse. Hadde de ingen jobber og ingen penger, så hev- Bevissthet og innhold Inspirasjon og arbeid det det i hvert fall den. Eller som under en forrykende solo av den unge Å finne en kilde til inspirasjon, noe ethvert ska- John Coltrane over tema fra «Two Bass Hit» i pende menneske lengter etter, kan være å få ti- samlingen «Milestones» (1958), hvor tempoets dens dør skjøvet litt på gløtt. En kilde betyr alt, i tyngde forlates, legges til bakgrunnen og hans en ørken. Å begynne et fordypningsarbeide slik improvisasjon løfter musikkens drivende strøm at musikeren i årenes løp kan bygge opp innsikt opp mot en høyere bevissthet, fordi han kom inn og bevissthet, gir nødvendig håp og glede. Man Sven-Inge Johansen, født 1953, medlem av Hans Marius Stormoens Kvartett i 75/76, bosatt i noe som bar, hvor Coltranes våkenhet gikk over går ikke tom. For først når vi vet hva slags hus vi i Tyskland andre halvdel av 90-tallet og frem til fra å være intens til å berøre det rene lys i noen gjerne vil bo i, kan vi tegne og bygge det. Vi vet 2007. Hadde her egen kvartett, spilte i blues- korte, men av det evige åpnede sekunder, fordi at det er usunt å finansiere det utelukkende på og rockband og i 12-manns salzaband i Stutt- han kunne gripe fatt i det han hadde funnet og kreditt, på lånte midler. Det gir ingen merkbar styrke og heller ingen særlig innsikt. For det er gart, musikk- og kultur- grepet holdt. Coltrane selv var takknemlig for å anmelder i Moss Avis fra 1990-1991. det vi trenger når vi vil ta i bruk en none-akkord, få oppleve dette, ydmyk over at nettopp han www.sveningejohansen.com skulle få være med til disse høyder. Han skjønte slik at dens grunnleggende mening og oppgave jazznytt [29] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:21 Side 30

LØSNING PÅ BILLEDGÅTEN I NR 03:2010 Vår lille billedgåte i forrige utgave SILDAJAZZSILDAJAZZ 20201010 av Jazznytt var nok kanskje i van- HAUGESUND INTEINTERNATIONALERNATIONAL JAZZ JAZZ FESTIVAL FESTIVAAL skeligste laget for våre lesere. Det 11 - 15 AUGUSAUGUSTST har medført at vi, dessverre, ikke har fått inn et eneste riktig svar JENNJENN JAD JADEE 4 4TETTET (eller svar i det hele tatt ...). LILLIANLILLIAN B BOUTTEOOUTTE MARIMARI KV KVIENIENN BRU BRUNVOLLNVOLL Men uansett: Her følger de riktige CHCHIELIIELI M MINUCCIINNUCCI & SPSPECIALECIAL EFX svarene. MARKMARK D DEE C CLIVE-LOWELIVE-LOWE Bilde 01: Arve Henriksen THORBJØRNTHORBJØRRN RIS RISAGERAGER BBIGIG BL BLUESUES BA BANDND Bilde 02: Bendik Hofseth ALEXISALEXIS B BOSCHOSCH & THETHE CUBANCUBAN JAZZJAZZ PROJECTPROJECT Bilde 03: Dingobats (Thomas BBRITT-RITT- S SYNNØVEYNNØVE J JOHANSENOHANSEN – Dahl, Njål Ølnes, Sverre Gjør- TATANGONGO PÅ NNORSKORSK vad, Mats Eilertsen og Eirik SOLVEIGSOLVEIG S SLETTAHJELLLETTAHJELL – Hegdal) SSLOWLOW MOMOTIONTTION O ORCHESTRARCHESTRA SSTAVANGERTAVVAANGER S SYMFONIORKESTERYMFONIORKESTER / Bilde 04: Erlend Skomsvoll ONEONE N NIGHTIGHT I INN LA LASS VE VEGASGAS Bilde 05: Nils Petter Molvær Bilde 06: Marit Sandvik Bilde 07: Jax (Peder Kjeldsby, Rolf-Erik Nystrøm Håvard Wiik, Ingebrigt Håker Bilde 12: Flaten og Sjur Miljeteig) Og ingen svar, intet premiedryss. Dermed går den utlovte premien, Bilde 08: Jarle Vespestad Norsk jazzforums triple prome-CD Bilde 09: Tore Johansen Bilde 10: Per Husby «jazzCD.no - 4th set» tilbake i hyll- Bilde 11: Trygve Seim ene. LIZZ WRIGHT BOEL

Rytmisk kompetansenettverk for Østlandet HANNE PENGER TIL JAZZ, FOLKEMUSIKK OG ROCK Den 14. juni mottok Rytmisk kom- rane er stikkord for å forstå etable- HAUGESUNDHHAUGESUNND petansenettverk kr 800 000 fra ringa av kompetansenettverket. Norsk kulturråd. Tilskuddet skal gå Kompetansebehovet for de profesjo- til å styrke den generelle kompetan- nelle utøverne er stort, og knytter sen innenfor sjangrene jazz, folke- seg i hovedsak til områder som pro- 9 S O O H musikk, pop/rock og verdens- duksjon- og produsentkompetanse, I LE R RA AD C C I R ING TET E U N NT T

P musikk.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx lov og avtalerett, styrk- ing av kon- TETT IN R GYRA I P B A TH I K D A NST M I november etablerte Østnorsk jazz- sertnettverk, etablering av konsert- B UA AD L N O O PHA Q A T T T ON KVAR

ST senter, Austnorsk folkemusikksenter scener, turnéarbeid, markedsføring T E S KOR LE O MA

A R A RE SPYRO GYRA SPYRO ELEPHANTE 9 Y

N og Delta Øst rytmisk kompetanse- og merkevarebygging. Kompetan- M MATT BIANCO M E OL OLA ONABULE IT O HE TICI A SOW SOWETO KINCH I C

K nettverk for Østlandet. Dette skal sen skal gjøres tilgjengelig gjennom TSEN TH THE REAL THING R Å R AV I OR IX HÅKON KORNSTAD H være et samarbeidsorgan for jazz, kurs, seminar, konferanser, sam- P PORTICIO QUARTET SIX CITY STOMPERS S MIRIAM MANDIPIRA M OL ILE folkemusikk, pop/rock og verdens- linger og møter.xxxxxxxxxxxxxxx E

EIN musikk.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Det er regjeringen som legger opp TS sen.no er SVEIN OLAV HERSTAD TRIO SV Kompetansenettverket skal arbeide til drift av slike regionale kompetan- MA MATS EILERTSEN KVARTETT einariv t

steinariversen.no s for å øke interessen for rytmisk mu- sesenter. Gjennom St. meld. nr. 21 sikk generelt og for å heve kompe- (2007 - 2008) heter det at: Formålet tansen for profesjonelle utøvere på er å bidra til et landsomfattende og Østlandet spesielt. Nettverket legger kostnadseffektivt nettverk av kom- vekt på å formidle kompetanse som petansesenter på det rytmiske områ- setter profesjonelle utøvere i bedre det. Den kompetansen som fins i stand til å leve av sitt kunstneriske den enkelte region må styrkes, sam- uttrykk. xxxxxx ordnes og stilles til rådighet for de Profesjonalisering, festivalvekst og regionale aktørene på det rytmiske samarbeid mellom de nevnte sjang- feltet.xxxxxxxxx

«KIND OF BLUE» - NASJONALT KLENODIUM I følge JazzSpecial har den amerikanske kongressen godkjent resolusjon nr 894: «Honoring the 50th BILLETTBESTILLING: www.billettluwww.billettluka.no/festivitetenka.no/festiviteten ttlf.:lf.: 52 74 45 45 anniversary of the recording of Miles Davis’ album FRFRISILDISILD wwww.facebook.com/frisildww.facebook.com/frisild w www.sildajazz.noww.sildajazz.no Føl Følgg oss på FFacebookaceboook «Kind Of Blue» and Reaffirming Jazz as a National Treasure». Om resolusjonen vil føre til noe mer enn store ord og festtaler kan bare fremtiden vise. Hva om Stortinget kunne gjøre slike vedtak her hjemme? Med for eksempel Jan Garbareks «Afric Pepperbird», eller Karin Krogs «Joy»?

[30] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:21 Side 31

REPRISE PÅ JAZZNYTTS JUBILEUMSKRYSSORD I NR 03:2010 Siden vi rett før trykkstart, ikke har fått inn et eneste rett svar på jubileumskryssordet i nr 03, velger vi å gi dere en ny sjans til å vise litt jazz- kunnskaper. Kanskje Bjørn Stendahls kryssord, rett og slett har vist seg å være i vanskeligste laget? Men her er altså en ny mulighet. Lykke til! Frist for innsending av svar er satt til 1. september pr brev eller på mail til [email protected]

jazznytt 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

femti 14 15 16 18 19 år 17 20 21 22 23 24 25 26

27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

37 38 39 40 41

42 43 44 45 46 47 48 49 50

51 52 53 54 55 56 57

58 59 60 61 62 63 64 65 66 67

68 69 70 71 72 73 74

75 76 77 78 79 80 81 82 83

84 85 86 87 88 89 90

91 92 93 94 95 96

97 98 99 100 101 102 103 104

105 106

Vannrett: 84 Lureri 40 Union 1 Tittel på intervju med Bjørn Alterhaug 1985 87 Ellington-klarinettist uten gard 42 Redaktør 1969-70 14 Midt i fin musikk 88 Svensk idrettslag 44 Fast vignett siden 2001 15 Tittel på intervju med Jan Garbarek 1984 89 Bibeldel 46 Halve Knut 19 Mesterskap 91 Tidligere Eberson-trio 47 Coole 20 Fast spalte i Jazznytt fra 1976 til 90-tallet 95 Sekundintervall 48 Redaktør 1970-72 25 Musiker og styremedlem i NJF 1974-75 97 New Orleans-beskrivende 56 Sjeldent jazzinstrument 26 To like toner 99 Blindfoldtestet 32 vannrett 59 Jeg 27 Tre kvart musikk 102 3 x 3 61 Motsatte himmelretninger 28 Øy (rimer på toneart) 103 Redaktør 1981-84 + 1995-98 62 Fra Olsen til Wahlen 32 Blindfoldtestet i 1966 105 Midt i musikkstøyen 65 Halve Jazznytt 35 Belegg 106 En Cohn 67 Kringkastingsunion 36 Ukjent 70 Maksimalt 37 Randi Hultin-serie fra 1967 Loddrett: 71 Skive 39 Tidsrommene 1 Jubilant 76 Tittel på intervju med Karin Krog 1964 41 Motsatte himmelretninger 2 75 % musikk 77 Sekstintervall 42 New Orleans-trombonist 3 Midt i frijazzduellen 79 Sjeldent jazzinstrument 43 Halv gørr 4 Midt i revivaljazzentusiasten 82 Tysk radiodanseorkester 45 Overlegen 5 En Mitchell 83 Motorskip 48 Millitonn 6 Danske Statsbaner 85 En Mossefinn 49 Trosobjekt 7 Midt i Jazznyttnummeret 86 Strengeinstrument 50 Nynorsk pronomen 8 Halve Lien 88 Før Iren 51 Felles for Brunborg og Bergh 9 To like toner 90 Jazzrestaurant i Oslo lenge før Jazznytt 52 En Curson 10 Redaktør 1985-87 92 Avfallsanlegg i Bærum 53 Duft 11 Redaktør 1998-2004 93 Fornavnet til 42 vannrett 54 En Arnesen 12 Halv nekrolog 94 Rusmiddel uten trøyefasongbeskrivende bokstav 55 Tysk sjø 13 Intervjuet Karin Krog i 1964 96 Høy lyd 57 Redaktørinitialer 1984-86 (kfr. 76 loddrett) 98 En Blackwell 58 Elite 16 Del av Girl Talk 99 Pøs 60 Fast vignett i Jazznytt 17 Kvartintervall 100 Filmfigur 63 Tempo 18 Idrettsgren uten opplandskommune 101 På tampen av swing 64 Fisk 20 Samling 104 Øyne 65 Del av Neumann 21 Halve Azerbadjan 66 Håndlag 22 Tittel på intervju med Kristian Bergheim 1976 68 Bops fornavn 23 Felles for Les Brown og Louis Bellson 69 Redaktør 1999-2000 24 Daglig leder i NJF i over 17 år Klipp ut eller scan ditt svar og send det 72 Tone 25 Svart masse til [email protected] eller til 73 Fra klar himmel? 28 Redaktør av første trykte Jazznytt Jazznytt, Postboks 440, Sentrum, 74 Waltz for Debby-komponistinitialer 29 Drikk 0103 Oslo innen 1. september. 75 Utgangspunkt for E6 30 Er kanskje bedre enn skrevne ord 78 Kjærlig del av trommeslageretternavn 31 Var med fra begynnelsen, gitt Fem vinnere vil få hederlig omtale i 80 Beruset 33 Men Jazznytt, samt et eksemplar av Norsk 81 Engelsk klerikal 34 Medarbeiderfornavn i flere perioder jazzforums trippelCD «jazzCD.no» 83 Tonerekke 38 Redaktør 1967-69

jazznytt [31] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:21 Side 32

FARVEL TIL...

KRISTIAN BERGHEIM [06.06.1926–30.05.2010] I alle årene Kristian Bergheim var aktiv, lå han i Komponisten ARNE NORDHEIM (20.6.1931–5.6. tetsjiktet blant norske saksofonister, fikk enten 2010) var ingen jazzmusiker og vil naturlig nok første eller andre plass som tenorsaksofonist i ikke få noen vanlig nekrolog i Jazznytt. Men det favorittavstemningene den gangen man drev er verdt å vite at når viktige jazzkonserter skulle med slikt (1950-61), mottok Buddyprisen i 1978 anmeldes i Dagbladet på 1960-tallet, var det av og Gammlengprisen i 1991. og til Arne Nordheim som ble sendt ut. Vi min- Kristian Bergheim bodde det meste av sitt liv på nes ham ved å sitere fra tre av de velformulerte Stabekk i Bærum. Allerede som 18-åring var han kritikkene: med i storband i Oslo og deltok i fredsrusens - Om Charles Min- jazzband sammen med orkesterledere som Arne gus Sextet i Univer- Klette, Hein Paulsen, Hans Backe, Ivar Wefring sitetes Aula 12.4. og Rowland Greenberg. Som for andre av lan- 1964: «Charlie dets beste jazzmusikere, ble Sverige et viktig Mingus og hans marked; han spilte i Göteborg i perioder (med medspillere bekref- Sven Sjöholm 1948, Kenneth Fagerlund 1954- tet til fulle jazzens 55 og Malte Johnsons orkester 1956). bærende idé musi- Hjemme i Norge platedebuterte han med et kalsk og at jazzen i norsk «All Star»-band i 1950 («A ghost of a første rekke er utnyttelsen av instrumentenes chance»/«Tickle toe»), dreide stilen over i en iboende krefter. Spillet på de instrumentale vir- mer boppreget swingstil, spilte i band som kemidler er her kultivert på en fantastisk nyanse- «Norsk Jazzelite» (bl.a. på samme konsert som rik måte. … Et forunderlig klingende kollage- Charlie Parker i København 1950), med Terje teppe bølget forbi. Her fant vi avtegnet stillfer- Kjærs og Rowlands orkestre 1952, Kjell Johan- dig, klagende minaret-sang, jazz-klisjeer, bop- sens eksperimentband 1953 og «Ny Norsk akkorder, heslige melodistrofer, håndgripelige Jazz» 1953-54, gjorde plateinnspillinger med rytmer og ortodoks beat. Alt blandet sammen til Verden Rundt All Stars 1954 og 55, samt plate- en langsomt putrende assosiasjonssuppe, hvor debuterte i eget navn 1954 («Tupsi»). På resten ironi, hån, glede, vemod, vidd, raseri og opphis- av 50-tallet spilte han mye i band til Pete selse bare glimtvis skilte seg ut fra grunnsubstan- Brown, Per Nyhaug, Kjell Karlsen, Terje Kjær 1977, spilte med Appaloosa Mainstream En- sen. For alt lå der. Hele tida – og samtidig». og Karl Otto Hoff, deltok på innspilling med semble 1977-85 (plateinnspilling 1978 og 79), - Om Egil Kapstads «Syner» i Munch-museet Verdensrevyen All Stars i 1958, og var backing- altsaksofon i Per Borthen Swing Dept. Ltd. fra 10.5.1967: «Syner er en komposisjon som søker musiker for rockeartister (noe de fleste gode 1978 (plateinnspilling 1980), i «Tenor Glad- nye veier i vår jazzverden. Den har mange visu- jazzmusikere var), bl.a. på plateinnspilling med ness» 1981-84, var solist på plateinnspilling med aliserende virkninger som nøye følger tekstens Per «Elvis» Granberg 1958. «Norwegian Big Band» 1976, spilte på Rowland grunnsubstans. ... I Syner slipper Egil Kapstad Fra 1960 ledet han stort sett egne band i en ro- Greenbergs LP «How about you» 1986 og sin fabulerende evne løs på teksten, og ved in- bust swingstil, dokumentert bl.a. i noen hardt- «The Rainbow session» sammen med Bjarne troduksjonen markeres diktlinjene i enkle moti- swingende opptak fra 1961-62. I 1961 spilte han Nerem 1990. viske vendinger. Med forfriskende frihet i inn «Plumbers blues» til filmen «Tonny». I En lungesykdom begrenset dessverre hans mu- synkroniseringen av semantisk og musikalsk ut- 1970 deltok han på Rowland Greenbergs LP sikalske aktivitet deretter, men i 2001 ble han trykk utvikler han et tonespråk som direkte taler «Swing is the thing» og i Siljabloo/Rowland presentert i Oslo Jazz Circle’s plateserie «Por- til lytterens elementære musikalitet. Innledet og Festival Band i Molde samme år. trait of a Norwegian jazz artist» med flotte opp- avsluttet med en tolvtonemodulert melodi ska- Fra 1974 ledet han i ti år egen kvintett, først tak fra årene 1961-77. En betydningsfull per Kapstad helhet i spillet ved fantasifulle fore- sammen med pianisten Øistein Ringstad (1974- musiker er vandret. skrifter om improvisasjoner mellom ordene. ... 77), gjorde LPen «Live at Malla» i eget navn Bjørn Stendahl Som helhet har Egil Kapstads komposisjon mange følsomme og samtidig viljesterke formu- HENNING SUNDE leringer som nå stiller forventningene høyt. Sen- [24.08.1955 - 31.05.2010] sibiliteten i uttrykket røper virkelig skapende Mens undertegnede sto utenfor et av konsert- perkusjonist egenart». stedene under Umeå Jazzfestival og ventet på innenfor jazz og - På Høvikodden 26.11.1968 framførte Arild Bo- festivalens avslutningskonsert, høsten for to år verdensmusikk, mans oktett «Interludium» og improviserte der- siden, fikk jeg en telefon om at vår gode venn bl.a. gjennom etter over en databehandlet tekst, «Sabel- og kollega, Henning hadde fått diagnosen kreft. bandet Tamba tanntigeren» av Tarjei Vesaas. Arne Nordheim I perioden etter det har vi alle vært spente på Kounda, sam- var positiv til konserten, men satte et harsele- om han klarte å komme seg gjennom sykdom- men med bl.a. rende spørsmålstegn etterpå om «musikken ville men. Vi har fulgt hans opp- og nedturer, og da Marit Sandvik klinge vesentlig annerledes om datamaskinen han fortalte at han hadde vært på flere skiturer, og Kjetil Ytre- hadde lagt til rette språket hos forordredaktøren øynet vi et håp. I juni, mens jeg var på ferie i Ita- Arne.xxxxxxxxxx til telefonkatalogen for Aust-Agder eller kapitlet lia fikk jeg en tekstmelding med det triste bud- Som skribent «Fjærfe og vilt» fra Henriette Schønberg Erkens skapet om at han måtte gi tapt for syk- hadde Henning Store Kokebok». Men i tittelen stod det: – Arild dommen.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx alltid masse ide- Boman vil oss noe. Henning var en aktiv og interessert medarbeider om prosjek- Bjørn Stendahl er i Jazznytt i flere år. Han ble født på Slemdal ter og artikler, utenfor Oslo, var utdannet sivilingeniør i og hans anmel- Trondheim. Og etter et kort opphold ved derier var gjen- ANDRE SOM ER GÅTT BORT Transportøkonomisk institutt flyttet han til nomgående ærlige og preget av stor jazz- Fred Anderson [22.03.1929 - 24.06.2010] Tromsø, hvor han jobbet som kommuneplan- kunnskap. xxxxxxxxxxxxx Bill Dixon [05.10.1925 - 16.06.2010] legger i kommunen. Men han fikk også tid til å Henning etterlater seg kone og to barn. Willem Breuker [04.11.1944 - 23.07.2010] dyrke sin store hobby som trommeslager og Jan Granlie Harry Beckett [23.05.1935 - 22.07.2010]

[32] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:21 Side 33

JAZZ I NORGE FOR 50 ÅR SIDEN

Riverboat Jazzband på Kap Horn i Nyhavn sommeren 1960. Fra venstre: Ivar Hagen (bjo), Dan Erik Strømme (dr), Bjørn Stokstad (cl), Øivind Sollie (tb), Tore Toms (co) og Birger Engebrigt- sen (b).

FRA ORNETTE COLEMAN TIL «SI MEG GODNATT» Sommeren 1960 holdt noen fremdeles på med to come»: – Etter min mening – det er vesent- hadde satt hele byens jazzliv på hodet. – Døn- å planlegge jazzfestival i Molde – for dette året! lig å ta den personlige tonen her – er den meget ningene etter denne begivenheten har ennå Men usikkerheten hadde tynget idealistene. interessant, god – til sine tider helt topp – den ikke lagt seg. Derimot har den nådd over hit til Storyville Jazz Club skrev selv i Romsdals Bud- vitner om talent og dristighet, og når det gjel- Europa, og overalt i jazzkretser diskuterer man stikke 4. juni: – Det er fremdeles usikkert om der solistisk frihet, kan det forsvares å kalle den med religiøs glød spørsmålet om Ornette Cole- det blir arrangert jazzfestival eller ei. Det er epokegjørende. Dermed vil jeg ikke ha sagt man er en svindler eller et geni. (Dagbladet, som kjent meningen å arrangere den i august sensasjonell, genial eller noe annet ultrasupert. 9.8.1960.) 1960. Liten tue kan velte stort lass, heter det, For egentlig – når en tenker tilbake på det – er og tua er i dette tilfelle: honorar til de opptre- det vel litt underlig at ingen har kommet på de Mens jazzens avantgarde ble diskutert i Dag- dende musikere. Styret i Storyville mener det ideer tidligere, som Ornette Coleman har satt bladet, prøvde norske tradband lykken i utlan- er bra når musikerne får gratis reise og opphold ut i livet, med frigjøring fra harmoni og form. det. Riverboat Jazzband var et populært band med full kost, skulle man så betale honorar, vil som var premiert i tre NM for amatørjazzband den økonomiske ramme omkring festivalen bli – Denne frigjøringen virker langt mindre radi- (1957-59). Allerede i april hadde de spilt i dan- helt sprengt. Man avventer nå uttalelse fra lan- kal på platen enn på papiret. I komposisjonene, ske Nykøbing og København, i juni og juli dets jazzklubber angående honorarspørsmålet. som alle er Colemans, kan jeg ikke finne noe igjen flere uker i og utenfor København. The direkte epokegjørende hva formen angår. Og Big Chief Jazzband hadde reist lenger; det var Det ble fort klart at det ikke ble noen festival i solospillet – det dominerer naturlig nok platen det første norske jazzbandet som deltok i jazz- Molde i 1960. Derimot arrangerte Oslo-russen – spilles rett nok uten forutbestemt harmoni- festivalen i Antibes/Juan les Pins (6.-14. juli). «Jazz-festival» i Chat Noir 19. juni, til inntekt mønster, men improvisasjonene blir likevel ikke for åndssvakeforsorgen, med en parade av mu- bisarre og «way out» til de grader en kanskje For Big Chief-lederen, Gerhard Aspheim, var sikere. Det var noen som kalte enkeltkonserter kunne tenke seg. Solistene er ikke bundet av ikke festivaldeltakelsen det viktigste. Han for «festival» – bare det deltok mange nok akkorder, men de velger likevel stort sett å brukte tida til å knytte kontakter med det inter- band. nytte et noenlunde gjengs harmonimønster. nasjonale jazzmiljøet, slik at det kunne komme Men anledningen er der til å gå sine egne veier gjestesolister til det nye Metropol Jazzcenter. Agurktid er jo et kjent begrep i avisene. Også i harmonisk og i formen. At de kan tillate seg Det kom to allerede i august: altsaksofonisten 1960. Men hva slags «agurker» kom Dagbladet dette, men ikke nødvendigvis må det, er vel den George Johnson (22.-23.8) og tenorsaksofonis- med den gangen? Jo – det ble åpnet for debatt virkelige nyvinningen. – I dag spiller ikke kvar- ten Hans Koller (24.-29.8.). om Ornette Coleman! tetten sensasjonelt. For tida er ikke Ornette Coleman en ny Charlie Parker. Bare framtida Den nest siste dagen i august gikk Riverboat I Dagbladet 5.7.1960 spurte Jan Erik Vold i en vil vise om han blir det. Jazzband i studio for Egil Monn-Iversens sel- fet overskrift om Ornette Coleman var Geni skap, Triola, og spilte inn en singel, «Si meg eller bløffmaker? – Står man i disse dager på Det ble ingen debatt. Men fem uker senere godnatt»/«When you walk through the streets terskelen til en ny epoke innen jazzen, der en fulgte Olav Angell opp og siterte en rekke per- of the city». Det var bare årets andre norske frigjøring fra tidligere oppfatninger og spille- soners syn på Ornette Coleman. Den kjente jazzplate i disse ytterst magre tider for norske måter vil finne sted, som kommer til å bety en jazzkritikeren Leonard Feather hadde uttalt at innspillinger. like stor nyvinning og utvikling som bopmusik- «Colemans spill er slurvete, skrikende og frag- Tekst: Bjørn Stendahl kens gjennombrudd i begynnelsen av 40-årene? mentarisk, aldri lyrisk, alltid falskt. Hans indivi- Er Ornette Coleman den største nyskaper dualisme minner meg om et dårlig bilhorn, en Kilde: «Freebag? Jazz i Norge 1960-1970» innen jazzen siden Charlie Parker? hestelatter og liknende ubehagelige lyder.» An- (Norsk Jazzarkiv 2010). gell berettet om Colemans inntreden i New Vold hadde lyttet på LP-en «The shape of jazz York, der han med sin hvite plastsaksofon

jazznytt [33] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:21 Side 34

STORBAND VESTERÅLEN STORBAND – E - Helt siden starten i 1986 har Vesterålen storband ønsket å være et «åpent» storband for storbandin- teresserte i hele regionen, sier Tim Challman, 14.-17. OKTOBER grunnleggeren av det hele. TEKST: HARALD OPHEIM Lillehammer Jazzfestival - Med det mener vi at vi gjerne vil storband, eller i det profesjonelle være et kvalitetsmessig bra band, miljøet. men vi vil ikke at bandet skal være eksklusivt – at man ikke nødven- - Hvordan drives bandet?xxxxxxxxx TORSDAG 14. OKTOBER digvis må gjennom et nåløye for å - Bandet øver hver mandag, bort- Nordisk jazzinkubator 19.00 – 20.00 – 21.00 kunne være med. Bandet skal ha sett fra i sommerferien. Selvsagt Åpning av festivalutstilling 18.00 Galleri Zink et bra nivå, men ikke på bekost- legger vi opp til workshops og ning av opplæringspotensialet, for oppkjøringsseminarer foran kon- Dølajazz homecoming 20.00 Kulturhuset Banken, festsalen å si det sånn. Hvert år har vi en del serter. I fjor hadde vi 9 konserter, unge folk som vil være med i stor- men dette varierer litt fra år til år. bandet, og det sier vi aldri nei til, FREDAG 15. OKTOBER selv om det noen ganger betyr at - Hva med økonomien?xxxxxxxxxxx Barnejazz med Rubbel & Beat vi må doble stemmer. Og det viser - Vi har registrert en klar tendens 11.00 (3-6 år), 13.00 (6-12 år) seg at flere unge musikere har gått til dårligere økonomi i bandet. Det Kulturhuset Banken, festsalen ut av storbandet og studert videre er rart! Helt frem til ca. 2006 Festivalteltet Jazzfolkefest for små og store på konservatoriet i Trondheim hadde vi temmelig god råd, fikk eller i utlandet, og har blitt profe- betalte spilleoppdrag og bra uttel- In the country 19.00 Kulturhuset Banken, festsalen sjonelle jazzmusikere. ling på søknader om støtte. Plut- whiteout - Extended Sounds and Sights selig ble det svært vanskelig å få Nordisk jazzincubator 19.00 – 20.00 – 21.00 - Hva er bandets musikalske ambi- betalte oppdrag og vi opplevde Acuna/Hoff/Mathiesen 20.00 Ricakjelleren sjoner?XXxxxxxxxxxxxxxXXXXX haugevis av avslag på søknader. Lekverk 21.00 Kulturhuset Banken, Cafè Stift - Vi ønsker å spille så bra som Det hjalp ikke at de rødgrønne la mulig med den besetningen vi til ned LOK-ordningen i Norsk kul- Konsert på Blåmann 22.00 enhver tid har i bandet. Beset- turråd – dette var finansiering som Konsert med vinner av jazzintro 2010 23.00 ningen endrer seg fra år til år. Mer et amatørstorband kunne regne Ricakjelleren enn 100 musikere har vært innom som sikker før i tida, og den var Nattjam 00.30 Ricakjelleren bandet for kortere eller lengre pe- kjærkommen.xxxxxxxxxxxxxxxxxxx rioder gjennom årenes løp. xx - Det ble slutt på dette da LOK- LØRDAG 16. OKTOBER - Hvilke stilarter er typiske for band- ordningen forsvant, og vi ble hen- Festivalteltet 12.00 et?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx vist til kommunene, siden man Gatejazzparade 13.00 - Vi er stort sett altetende. Det har hadde «styrket», sies det, kommu- vært mye amerikansk swing- og nenes økonomi. Så viser det seg at Trond Bersu 14.00 Ricakjelleren standardrepertoar, ja, men vi har kommunene ikke har så veldig Kristin Asbjørnsen 16.00 Lillehammer kirke også spilt en god del salsa, funk, mye penger til kultur likevel, og Niels Lan Doky trio 18.00 fusion, jazzrock, og har bevisst den kilden har også tørket inn. Kulturhuset Banken, festsalen jobbet med norsk storbandmusikk. - Norge vasser i oljepenger og er Nordisk jazzincubator 19.00 – 20.00 – 21.00 rikere enn noensinne, men vi på - Hvordan vil du karakterisere mu- grasrotsnivå opplever at det er sta- Ensemble Denada 20.00 Rica Kongressalen sikerne i bandet?xxxxxxxxxxxxxxxxx dig vanskeligere å drive storband Elephant 9 21.00 Ricakjelleren - Det er ingen av oss som er «pro- fordi offentlige kroner av en eller Lonely Woman 22.00 Blåmann fesjonelle» i den forstand at vi annen grunn ikke kommer ned til lever bare av jazzmusikk, men en oss i samme grad som tidligere. SUPERNATTA PÅ RICA 16. OKTOBER: del av besetningen er aktive i jazz- Derfor har vi begynt å finne sam- Shining 23.00 Ricakjelleren miljøet ellers og spiller ofte. Noen arbeidspartnere i det lokale næ- av oss er halvprofesjonelle, som ringslivet, og lykkes til en viss grad Farmers Market 24.00 Rica Kongressalen det heter, men de fleste er amatø- med det. Nattjam 00.30 Ricakjelleren rer. - Hvilke konserter regner du som SØNDAG 17. OKTOBER - Hva med rekrutteringen?xxxxxxxx bandets beste?xxxxxxxxxxxxxxxxxxx - Den kan være litt varierende. Vi - Vesterålen storbands åpnings- Ungjazz 15.00 Plan B har aldri hatt problemer med re- konsert på Sortland Jazzfestival Avslutningskonsert Bestillingsverk av Ole Hamre kruttering, bortsett fra trombonis- 2005 med Marie Bergman som Kulturhuset Banken, festsalen ter, som for tida virker som en gjestevokalist var et høydepunkt. truet art, i hvert fall i Nord-Norge. Dirigent for anledningen var Bir- Vi mangler minst en trombonist så ger Carlsen, som har magiske å si til enhver tid og må hyre inn evner til å lokke ut av et storband folk når vi har et prosjekt. Men el- det beste man har å gi. Deretter www.dialecta.no lers har vi bra tilgang til folk som kommer kanskje turneen i Tysk- Mer om programmet på GENERALSPONSOR: er interessert, særlig blant musikk- land, der vi blant annet spilte på elever som går Musikk-, dans- og Nordische Klangfestivalen i www.dolajazz.no drama på Sortland videregående Greifswald i 2007 – det var en skole. Vikarer finner vi i andre minnerik konsert, med gjestevoka-

[34] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:21 Side 35

STORBAND EN UTKLEKKINGSANSTALT FOR STORBANDMUSIKERE

Vesterålen storband 2009. Foran (fra venstre til høyre): Tim Challman (ts), Harald Jørgensen (as), Ramona Pedersen (as), Ask Baumgartner (as), Vegard Heimly Brun (ts), Harald Vik (bs), Arne Strømsnes (g). Bak: Halvard Fjukmoen (tb), Karoline Angell Jørgensen (tb), Odd Helge Hveding (musikalsk leder, tb), Odd-Roger Dahl (tp), Oddgeir Hansen (tp), Steinar Kjeldsen (p), Kjell Steinar Pettersen (tp), Jan Einar Olsen (dr), Are Holand (tp), Ole Mikael Erlandsen (b). Tove Haaheim (tp) var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Ann Kristin Olaussen

lister Ann-Iren Hansen og Marith mange storband i Norge ofte glem- - Vi kjøpte også komposisjoner som være, i tilfeldig rekkefølge:xxxxxxxx Endresen. Og så har vi i mai dette mer, men det er så viktig, særlig kom ut på Nordic Sounds for noen xxxxxxxxMats Holmquist Stora året samarbeidet med Majken med tanke på at vi skal bidra til å år siden, en skattekiste med norsk Stygga Big Bad Band, Christiansen og fremførte hennes holde opp bestanden av norske storbandmusikk. Vår dirigent, Odd «A Tribute to Chick Corea», repertoar for et stort publikum i komponister som delvis lever av å Helge Hveding, har også kompo- (JAZZ-CAPRICE CAP 21720, Nord-Norge. skrive musikk.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx nert og «arret» til oss. Vi synes at 2003).xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - Et forholdsvis stort antall bestil- det er viktig at det skrives storband- Sandvika Storband, - Hvor får dere tak i musikken som lingsverk er skrevet til oss av kom- musikk i Norge av norske kompo- «Greenhouse Live at Smuget», bandet framfører?xxxxxxxxxxxxxxxx ponister som Henning Gravrok, nister og at musikken fremføres (SSCD31996).xxxxxxxxxxxxxxxxxxx - Vi kjøper låter hele tida, og – jeg Bjørn Willadsen, Arvid Martinsen, offentlig! Count Basie «At Newport», understreker – vi rapporterer alltid Helge Sveen, Skjalg Bjørstad, Vig- med Joe Williams, Jimmy Rush- til TONO! Dette er noe som leik Storaas og andre.xxxxxxxxxxxx - Hva er bandets planer framover?xx ing, Lester Young, Jo Jones, Illi- - Vi vil gjerne fortsette samarbeidet nois Jacquet, Roy Eldridge.xxx med Majken Christiansen som vo- (Verve1989). TIM CHALLMAN er født amerikaner, kalist. Hun har en praktstemme og Nordbotten Big Band men har bodd 25 år i Norge. Etter an- en innlevelse på scenen som er helt «Featuring Tim Hagans», komsten i Norge grunnla han Vesterålen unik. Meget proff dame! Double Time Records storband i 1986 og ledet bandet som (DTRCD140 1998).xxxxxxxxxxxxx musikalsk leder i 16 år før han gikk til- - Helt til slutt, hvilke er dine fem favo- Bob Mintzer Big Band, bake til saksofonrekka som vanlig «fot- rittinnspillinger med storband?xxxxxx «Incredible Journey», soldat» og har spilt der siden. Nå er - Et velklingende og samspilt stor- DMP CD451 1985. han styreleder i Vesterålen storband og band er verdens tøffeste lyd! Jeg også økonomiansvarlig. Han er medlem liker litt av hvert og misliker å av referansegruppa for storbandsaker i ramse opp favoritter, men hvis jeg Norsk Jazzforum. må velge fem stykker, så kunne det

jazznytt [35] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:22 Side 36

LEVENDE LYD

Ingrid Laubrock i Moers

JAZZFEST, TRONDHEIM xxxxx side av byen, som formodentlig avsluttet Trondheimvårkvelden ver- [11. – 15. MAI] dig. Veien er målet, sies det, men da De fem tyskerne i Monk’s Casino Jazznytt ankom Trondheims årlige var tilbake på norsk jord for i hvert jazzfest var det akkurat veien, og fall tredje år på rad, med sin dens uforutsette hindringer, som gjennomkjøring av samtlige kom- omsider var overstått. I hurtig posisjoner signert Thelonious gange og med svett panne troppet Monk. Tre lange sett er en helkveld undertegnede opp når festivalens spekket av musikk, og den tyske andre dag allerede var godt i gang. Thelonious-tolkningen er frisk som Selv om det gikk gjetord om kon- alltid. Her fikk «sløyt» en ny betydning og en ny definisjon; man kan si sertene fra dagen i forveien var jeg Joe Lovano på Kongsberg fremdeles nyfiken på å finne pro- bandet swingte, likefullt kan man si grammets styrke, hva som gjør det sløyet. Publikumsvinnende Trondheim i mai til en jazzfest. numre med blå ball, lysshow og lig- dette orkesteret har muligheten til som Sommerfuglfisk, ESP, Mar- Ola Kvernbergs betillingsverk gende jazzgymnastikk er fast på å ta ut det organiske soundet som en Trio, og This Is What Should «Liarbird» ble i så måte startskud- programmet, og et fart- og festfylt bestandig er å høre i enhver kon- Have Been Our Name kan nevnes det for denne rapporten, og et før- tredjesett satte latteren i gang hos stellasjon, hvilket Rosselands best- som noen få eksempler på hvilken ste svar på spørsmålet. Hans doble mottakelige lyttere. En booking- illingsverk «Ekko» også bekreftet. imponerende kvalitet NTNU kan band bestående av to trommesla- messig innertier der, altså.xxxxxxxxx Det bygger på underbevissthetens skilte med, som også viser en like gere, to bassister, to strykere og to Trondheim og Trøndelag huser underfundige atferd, der små glimt imponerende stilistisk bredde. Lør- blåsere sto symmetrisk oppstilt i flere musikere de kan være stolte av, fra tidligere samtaler og opplevelser dag ettermiddag ble en knute på Verkstedhallen, og ga oss det og som de også er stolte av. Trioen dukker opp og gjentas i ens tanker, festivaltråden etterlengtet knyttet Kvernberg selv kaller «romantisk BOL, med Tone Åse i spissen, og verket er ment å skulle reflektere opp da Mia Marlen Berg, Oscar musikk, fremført styggpent av mine hadde invitert gitaristene Stian denne strømmen av ord og fraser Grönberg og Tomas Järmyr i sist- musikalske favoritter». Jazzmusik- Westerhus og Motorpychos Hans som ligger der bak i en collage av nevnte band (TIWSHBON) fyrte kens dialogiske veksling mellom Magnus «Snah» Ryan, og fylte inntrykk. Rosselands sammenset- løs et sett som ga instrumente- komposisjon og improvisasjon gir Blæst så smått til randen. BOLs ning av musikere gjenga disse inn- ringen vokal/synth/-trommer nye rom for denne karakteristikken, elektroniske formidling av Rolf Ja- trykkene særdeles musikalsk: Frag- dimensjoner. Alle musikere er hvor de romantiske trekkene cobsens tekster i skjæringspunktet menterte motiver og ideer i blåse- flinke, unntatt noen, som bare er bringes ut i ferdigskrevne partier, mellom komposisjon og friimprovi- rekken hvor alle løse tråder dannet flinkere. Det denne trioen viste oss og «styggpene» elementer åpenbar- sasjon, fikk mildt sagt en solid støtte et kompakt og helhetlig sammensu- var at det faktisk er mulig å bruse es i hver enkelt musiker. En slik fra de tolv støyende strengene. Alt i rium som samtidig bygget grunn- musikalitet, du ser det på dem, idet veksling krever likevel et velbalan- alt er BOL en sammensetning vi muren for Rosselands mer de trakterer sine instrumenter like sert forhold mellom arrangement gjerne hører mer fra, men denne strukturerte låter. Denne formen naturlig som de pusser tenner. Slikt og solo, og på tross av soloens fri- kvintetten må sies å ha tatt ut et for notefestet friimprovisasjon er en er bestandig like moro! Bergs gjørende egenskap i et tett musi- latent nytt nivå i musikken. Snahs kjent merkelapp for orkesteret, men stemme og tekst fikk spille på et kalsk forløp, kan mange solist- stilsikre plekterføring og Wester- stadig en effektiv måte å samle et synthesizerfundament fra Grön- bidrag, i verste fall, flytte fokus fra hus’ befriende frimusikalitet satte dedikert band og et engasjert publi- bergs alt for stødige hånd, som igjen hovedverket. Men riktig gode takter støy delikat inn i et harmonisk for- kum på. fikk innspill fra et konstant interes- var det å høre fra Kvernberg og løp, hvilket må sies å være både tids- Under hele festivalen gikk work- sant trommesett. Svenske Järmyr, hans Liarbird-band, som etter pla- riktig og velfungerende på en og shopserien «Fokus» hver formiddag som også var med på å gjøre ESPs nen også har vært å høre på årets samme gang. parallelt med det øvrige program- konsert til en begivenhetsrik time, Moldejazz. Like gode takter var det Elin Rosseland var også engasjert met, hvorpå man like etterpå fikk går i farvann hvor eksempelvis ikke å se i programmet da denne som komponist for festivalen, og matinékonserter servert av studen- landsmann Jon Fält og danske Kres- konserten kolliderte med Nils Hen- Trondheim Jazzorkester stilte om ter fra jazzlinja i byen, dette under ten Osgood har gått i forveien, men rik Asheims Orgelnatt på motsatt band. All musikk som blir skrevet til programfanen «Future». Bandnavn viser samtidig en egen side i blytung

[36] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:22 Side 37

LEVENDE LYD

basstromme og underliggende med høy tilstedeværelse og en le- for innadvendt, techno-orientert. med Reijseger i sentrum. Sving og rocktrekk. Trioens øvrige likhet vende framføring. Soul og R&B Men arrangementene åpnet opp rock, fot og impro. Dette satt, Jo! med jazzlinjeforgjengerne Kobert med røtter i musikken til 1950- og musikken og ga den helt nye di- Rolf Erik Nystrøm er et unikum, en var også der, men mest i opphav og 1960-tallets klassiske amerikanske mensjoner. Arrangementer som særegen framføring på saksofonene instrumentering, originalitet og forbilder.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx svært effektivt bruker bandet til å med en kommunikasjon med Reij- kvalitet var å se i en ny, givende Og så Buena Vista Social Club. legge flater og strukturer til musik- seger som er mestre verdige. Skaan- drakt. Her er det tettpakket av oppvar- ken, og hvor Molvær og Bang sve- sar, som jeg antar står bak det meste Det er også her jeg vil si originalite- mede nordmenn som forsøker ver over det hele.xxxxxxxxxxxxxxxxx av musikken henger godt med i ten i selve programmet lå. Denne febrilsk å bevise at de har salsafot. Vi vet at det er langt fra Namsos til svingene, og framstår på ingen måte festivalen står kanskje sterkere lo- Ikke bare vet vi hva vi får, men vi Royal Albert Hall, men det er også som Benjamin i dette selskapet.xxxx kalt enn nasjonalt, men det solide har hørt det før. Bra for arrangø- et godt stykke fra techno til Grieg- I Sardinen ønsket Dag Arnesen fokuset på jazzlinja og de tallrike bi- rene at de kan ha slike publikums- hallen. Men det var en reise som velkommen, med Pål Thowsen på dragene fra både nåværende og tid- magneter, men for en arbeidende musikken har vunnet på. Ikke minst trommer, og Sigurd Hole på bass. ligere studenter, gjør at man kan si jazzjournalist, er det bare å styre takket være Zanussi og Wallins ar- Vi vet hva vi får, men det er godt, dette er like mye en rekrutterings- unna. Nattjazz har et problem med rangementer. Og en effektiv rytme- moderne og norsk. «Norwegian fest som en byfest. Og når vi ser kompaktheten av lokalene ved slik seksjon. Konserten ble spilt som en Song». Da alarmen går som et fug- kvaliteten på det som blir presen- tilstrømming. Logistikken for å sammenhengende suite, med et vi- lekvitter gjennom salen og avbryter tert, har vi all grunn til å konstatere sikre gjennomgang og trafikk fra deoshow, blant annet basert på flere improvisasjonene over Griegs «Ari- at jo, dette er en jazzfest. scene til scene må ivaretas på en web-kameraer satt ut mellom musi- etta» er det nesten så det virket av- Tekst: Ole Albrekt Nedrelidxxxx bedre måte når det står sild i tønner kerne. På sitt beste var det effektivt, talt. Selv alvorsmannen Dag Arne- både innenfor og utenfor Røkeriet. men til tider var det noe distrahe- sen bryter ut i en befriende latter, NATTJAZZ 2010XXXXXXXXXX På den annen side er det positivt at rende. Jeg tar det som en selvfølge før de etter at alarmen har tiet, drar det ikke gjennomføres på en gigan- at dette er planlagt utgitt på plate. i gang igjen med det som heretter [26.05 - 05.06]XXXXXXXXXX tisk utescene foran Verftet som tid- Om ikke, anse dette som en ordre!x må omtales som «Pål Thowsen sine Jazznytt var på plass i Bergen i år ligere år, som overdøver alle forsøk Et severdig møte med Jo Skaansars høner».xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx også. Festivalen som gjennom sin på å tenke i store deler av lokalet.xx prosjekt med Rolf Erik Nystrøm På Scene USF, med Ivar Kolve lokalisering på kultursenteret USF Men festivalens viktigste konsert på saksofoner og Ernst Reijseger Trio. Med Ivar på vibrafon og ma- Verftet, billedliggjør uttrykket om skjer i Grieghallen. En fullsatt på femstrengers cello. Dette var rimba, Stein Inge Brækhus på «compact games», som ble ver- Griegsal er klar til å høre Nils Skaansars eksamensprojekt på mas- trommer og Sebastian Dubé på denskjent gjennom et idrettsarrang- Petter Molvær framføre sin egen terstudiet på Musikkhøyskolen. En fem-strengs dobbeltbass. De kjem- ement på Lillehammer for 16 år musikk i samarbeid med Jan Bang fantastisk time i samvær med de tre, per hardt med Buena Vista Social siden. Av hensyn til budsjettmessige og Bergen Big Band. Molværs begrensninger var vårt nærvær be- musikk er omarrangert for Bergen grenset til de siste fire dagene av Big Band av Rolf Wallin og Per festivalen. Som vanlig en bredt Zanussi. Storbandet, under ledelse sammensatt festival, med tilbud til av Christian Eggen. Nå vet jeg den kresne, til jazznerden, til den hvor Miles ville ha vært om han som ikke har noe særskilt forhold til fortsatt hadde levd og vært aktiv i jazz, så vel som til den som bare er 2010. Fytti katta, dette var bra! ute etter en kveld på byen med god Molværs musikk kan til tider bli litt musikk. Når festivalen etter forelø- pige informasjoner ligger an til et lite overskudd, og med et publikum som i hovedsak oppførte seg pent, var det med en god følelse vi reiste fra Bergen på søndagen.xxxxxxxxxxx De store publikumsattraksjonene omfattet bl.a. Ketil Bjørnstads «Løsrivelse», framført med Kari Bremnes. Intim duo-framstilling av Bjørnstads musikk til Edvard Munchs tekster og refleksjoner rundt sine egne bilder. Prosjektet kom ut på plate for nær tjue år siden, og det er lenge siden det har vært framført på en norsk scene. Men i Sardinen onsdag kveld fikk vi anledning til å høre prosjektet igjen. Jazz? Nå, nå, men vakkert, skrikende og sykt var det. Munchs naive refleksjoner, Bjørnstads stiltypiske musikk, og Kari Bremnes’ inderlige framføringsteknikk.xxxxxxxxxxxxxxx Dessuten nok en folkefest med Noora Noor. Jeg skal ærlig inn- rømme at jeg aldri har opplevd henne live før. Nyskapende er det jo ikke. Men svært godt gjennomført, Per Jørgensen og Jo Skaansar på Nattjazz

jazznytt [37] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:22 Side 38

LEVENDE LYD

Club som etter hvert starter opp i Skomsvoll framtrer mer og mer tende oppgitthet til svar.xxxxxxxxxx jazzrockens landskap. Eva Bjerga Røkeriet, men greier å holde publi- som en sterk komposisjonsstemme i Til sist må nevnes Bergensrunden Haugen har en frasering og melo- kum på plass, gjennom en mange- norsk samtidsmusikk, kanskje til av årets «Jazzintro». To band fikk diføring som til tider minner sterkt sidig «verdensjazz» som lyder for- beklagelse for noen som setter pris vise seg fram på Scene USF denne om Dee Dee Bridgewater i hennes friskende nytt. Svensk-kanadiske på Skomsvoll som jazzutøver. Men onsdagen. Først ute var Ine & unge dager. Intet dårlig forbilde, Sebastian Dubé bidrar med et unikt han evner å skape et nytt musikalsk Peder, en duo med utgangspunkt i men heller ingen kopi. Bandet er bassuttrykk som utdyper Kolves univers som reflekterer, ikke bare jazzlinja i Trondheim. Ine Hoem, tett og samspilt. Spesielt imponerte musikk.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx jazzens røtter og utvikling, men også kjent fra fenomenet Pelbo, på rytmeseksjonen i bandet, bassisten Da er det tid for den unge trioen også den samtidsmusikalske utvik- vokal og elektronisk manipulasjon Theodor Onarheim og tromme- Green Serenes møte med Per lingen gjennom de siste ett hundre og Peder Simonsen på tuba og di- slageren Bendik Andersson.xxxxx Jørgensen. Etter en rykende fersk årene. BIT20 Jugband er et ensem- verse elektronikk. En intim og vâr Ekstra gledelig var det at begge set- plateutgivelse, «Living Live», ba- ble med basis i den såkalte «kunst- musikkform som stiller store krav tene opplevde svært godt publi- sert på en lengre turné i fjor, er det musikken», men som navnet tilsier til gjennomføring og formfølelse kumsframmøte. Et aldersmessig raskt klart at dette ikke er en ung er det inspirert av Jugband-tradisjo- for å opprettholde publikums inter- sammensatt publikum var med hele trio som møter veteranen. Her er nene fra sørstatene tidlig på det ty- esse. Stort sett basert på egen mu- veien. Da fagjuryen, med Helge det en fullbåren kvartett som utfol- vende århundre. Eksellent, Skoms- sikk, med inspirasjon hentet fra Lien og Karin Krog, under ledelse der seg. Kompakt, sammenvevd. voll. Drivende godt, BIT20!xxxxxxx Björk, Elbjørg Raknes, Sidsel En- av Tore Flesjø, til sist valgte Fairfist Spennende, drivende. Dette er ny Kvelden neste stopp er Apecat, en dresen, evner de to ikke helt å holde til å gå videre til finalen for Jazzin- musikk for 2010-tallet av høy euro- ung Bergensduo med heftig rock- interessen gjennom de 45 minutter tro 2010 under Moldejazz var det få peisk standard. Med solid akustisk infisert støymusikk/impro, med de har til disposisjon. Det blir til protester.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx forankring i den internasjonale jaz- klare referanser til det sene 1960- tider noe uforløst i formen. Og mu- Festivalsjef Jon Skjerdal & co går zen de siste 20-30-årene. Slepp tallets psykedeliske rock/kunstrock. sikkformen gjør at å skape en dyna- rundt siste kvelden og gliser for- denne kvartetten til i inn- og ut- Tenk Vanilla Fudge, Gong, Henry misk utvikling gjennom en hel nøyd over årets publikumssuksess, land!xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Cow, … Vakkert er det vel noe van- konsert blir en spesiell utfordring.x og over det faktum at kulturminis- Kvelden etter starter med Jonas skelig å karakterisere denne musik- Andre settet er med kvintetten teren velger å dukke opp på festiva- Kullhammar i Sardinen. Da vet vi ken som, men medrivende er det. Fairfist, som springer ut av jazzut- lens siste dag. Med det tar vi farvel det blir fest og show. Med kvartet- Generasjonskløftene på festivalen danningen i Stavanger. Fairfist med Nattjazz 2010. En vel ten blir det energisk «gladjazz» - blir åpenbar når jeg blir stoppet på spilte på Maijazz i 2009. Frontfigu- gjennomført festival, med godt vær, moderne, klassisk og fritt! Med veien ut av en middelaldrende pu- ren Eva Bjerga Haugen sto også blå himmel, og god musikk. På et Torbjörn Gulz på piano, Jonas blikummer, med spørsmålet: «Kan fram med brask og bram med unikt kultursenter fylt av et smi- Holgersson på trommer. Men de virkelig spille på instrumentene Espen Eriksen Trio på Vossajazz. lende Bergenspublikum. Kan det denne gangen uten Zetterberg på sine?». Da jeg svarte «Ja, og de er Trøkk fra ende til annen. En solid bli bedre?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx bass, i følge Jonas til stor skuffelse svært dyktige», fikk jeg hoderys- dose rocka frijazz, solid forankret i Tekst og foto: Johan Hauknes for alle damene som hadde møtt opp for å få møte Sveriges kjekkeste bassist! Uansett er det et godt alter- nativ med Ole Morten Vågan på hans plass. Denne unge mannen er noe av det mest vidunderlige skandinavisk jazz har frambrakt de siste årene. Ikke bare som musiker og ut- øver, men også som miljøskaper og institusjonsbygger.xxxxxxxxxxxxxxxx Parallelt med Kullhammar har dessverre arrangørene satt opp urframføringen av Erlend Skoms- volls verk skrevet for BIT20 Jug- band. Dermed blir det kollisjon mellom de to konsertene med det klareste jazzuttrykket på lørdagen. Skomsvolls seksjon er kanskje mer samtidsmusikk enn jazz, kanskje, men fascinerende – og med klare jazzrøtter. Swing og improvisasjon.

Bergen Big Band med Terje Rypdal i Moers

[38] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:22 Side 39

LEVENDE LYD

Arve Henriksen og Bill Frisell i Moers

Men etter hvert senket begge skul- Fred Frith og hans Cosa Brava- drene og det hele endte opp i all- band. Frith er en gitarist som kan sang, og med Joni Mitchells vakre gjøre akkurat hva han vil med gita- «Both Sides Now» som ekstranum- ren, og sammen med fiolinisten mer. Vi håper at det ikke blir med Carla Kihlstedt, Zeena Perkins dette «engangsprosjektet», og ser på synth, Mathias Bossi på trom- med glede fram til neste møte. mer og Shazad Ismaily på bass Peter Brötzmann Chicago Ten- gjorde de et sett som både inne- MOERS FESTIVAL,xxxxxxxxx Musikalsk startet det norsk. Bergen tett er alltid en fornøyelse i energi holdt en slags folkemusikk kombi- TYSKLAND Big Band med Terje Rypdal, og trøkk, og på «hjemmebane» tok nert med country ala Frisell, og en Palle Mikkelborg, Paolo Vinaccia det store ensemblet det nok en gang god del impro.xxxxxxxxxxxxxxxxxxx [21. – 24. MAI] og Ståle Storløkken gjorde en et godt stykke ut og vekk fra stan- I tillegg var det tysk energistorband På slutten av 70-tallet fantes det et solid gjennomføring av sitt «Crime dardjazzen.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx med Mathias Schriefl Shreef- svært interessant plateselskap Time»-prosjekt. Med både Mikkel- Det nye, norske, internasjonale vo- punk, det sør-afrikanske bandet innenfor den smale jazzen som kalte borg og Rypdal i storform og med kalistfunnet, Mari Kvien Brunvoll, Carlo Mombelli & The Priso- seg Moers Music. Dette var et Vinaccia tilbake der han hører var også på plass. På den vanskelige nors Of Strange med den flotte underbruk av den tyske Moers-fes- hjemme med energisk trommespill, sistedagen klarte hun å få de ca vokalisten og trombonisten Siya tivalen – «in the middle of now- og et ytterst oppegående storband 1000 publikummerne til å sitte mu- Makuzeni, italienske Sponde di here» en times biltur nord for med lederen Olav Dale i førersetet. sestille og nyte hennes «knirke- Passione med gitaristen Paolo An- Düsseldorf i Ruhr-området. En solid åpningsforestilling!xxxxxx jazz». Mari blir bare bedre og geli med trapeskunstner (!), masse I 2010 står festivalen ved en skille- Deretter fikk vi et gjenhør med våre bedre, og om et års tid tror jeg vi morgenkonserter (bl.a. Sonore), vei. De lokale myndigheter føler franske favoritter, duoen Donkey har et verdensnavn i den unge mol- Konzerte im Dunkeln, nattsessio- seg presset fra alle interessegrupper Monkey (Eve Risser – piano og denseren – helt på høyden med sto- ner og mye campingliv og sol. i regionen, og vurderer nå å redu- Yuko Oshima – trommer). Deres resøster Ane Brun.xxxxxxxxxxxxxxxx Så er det bare å håpe at de lokale sere festivalen fra fire til tre dager. versjon av Carla Bleys «Can’t Get Festivalens høydepunkt var allikevel myndigheter i Ruhr-området tar til For den som fremdeles har et hang My Motor To Start» er og blir trioen Tyshawn Sorey (trommer), fornuften, og støtter denne pinse- til campingliv, batikkskjorter og deres glansnummer, og kanskje den Kris Davis (piano) og Ingrid Lau- festivalen på samme måte som til økologisk mat, kombinert med jazz- låta som best forteller hva dette brock (tenorsaksofon). Et tidvis nå. Det har arrangørene med Rei- musikk av høy kvalitet, er denne bandet handler om. Morsomt, kre- meditativt sett som ble avløst av ner Michalke i spissen fortjent!xxxx festivalen noe av det nærmeste man ativt og med mye trøkk.xxxxxxxxxxx Loubrocks energiutladninger over Tekst og foto: Jan Granlie kommer himmelen. Et stort cam- Bill Frisell var i år på plass i to for- Davis minimalistiske pianospill og pingområde, de fleste konsertene i skjellige settinger. Med sin trio, Soreys driv bak trommene. Disse KONGSBERGSOMMER!XXXX et stort sirkustelt, og masse men- med fiolinisten Eivind Kang og tre musikerne er noen man bør nesker, gjør dette til en happening, trommeslageren Rudy Royston, merke seg. Downtown New York- [07. - 10.07] som vel bare kan sammenlignes gjorde de et sjeldent oppegående og jazz med mening. Og en perfekt Det er sommer og det er Kongs- med en del rockefestivaler.xxxxxxxx drivende sett, hvor mye av den «fø- trio for for eksempel Osa-salen på berg. Den 46. Kongsberg-festivalen Moers-festivalen har vært hjemsøkt lingen» vi har hørt fra Frisell de se- Voss eller Reknes i Molde.xxxxxxxx ble i år åpnet 7. juli, som vanlig på av ytterst dårlig vær i pinsehelgene nere årene var erstattet med Festivalen ble rundet av med to le- en onsdag. Denne gangen er opp gjennom årene. Men i år hadde energisk og morsom countryjazz.xx gendariske gitarister. Først ut var Kongsberg til en forandring kledd i værgudene sett med velvilje på ar- Et av festivalens høydepunkter. Arto Lindsay, som denne gangen et gråskjæret lys med en himmel rangementet. Strålende og varmt Frisells andre prosjekt, var et duo- hadde forlatt det brasilianske til for- som lover en fuktig kveld og natt. vær hele festivalen, og først kl. samarbeid med Arve Henriksen. del for New York-rock av den litt Vår hukommelse synes å ha det for 00:24 natt til tirsdag, etter at Fred De to hadde kun «spilt sammen» i intelektuelle sorten. Morsomt og seg at Kongsberg alltid er solfylt Frith hadde sendt sine siste toner ut to minutter på lydprøven, før de en- interessant en stund, men litt på med temperaturer over 30 grader, over festivalområdet, kom de første tret scenen. Dette var merkbart i tomgang etter hvert. det var ikke tilfelle i år. En «Alzhei- regndråpene.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx første del av konserten, hvor de to Helt til sist fikk vi møte gitaristen mer light»-rammet hjerne antyder følte hverandre mest på tennene. at det er første gang. Men musikken jazznytt [39] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:22 Side 40

LEVENDE LYD

Nils Henrik Asheim på Kongsberg

og den trivelige stemningen får bedre. Og dermed blir det lett for solen til å skinne allikevel.xxxxxxxxx oss i salen å falle til ro og bare nyte Den første dagen kjemper festivalen musikken.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx en innbitt kamp med et visst sports- På torsdagen skjer det som blir høy- arrangement i Sør-Afrika. Store depunktet under årets festival. I deler av festival-organisasjonens fri- Kongsbergs vidunderlige rokokko- villige ble observert foran stor- kirkerom, inviterer Nils Henrik skjerm som viser noen gale menn på Asheim på det vidunderlige Glo- en grønn matte. Publikum var også ger-orgelet fra 1765 med Paal vanskelig å mobilisere, mens denne Nilssen-Love på perkusjon til fest. kampen pågikk.xxxxxxxxxxxxxxxxxx Det er ingenting som er så overvel- Åpningskonserten i Tubaloonen var dende, vakkert og medrivende enn i år med danske Klüvers Big Band et fullskala barokkorgel, noe som med norske Marius Neset som so- selvsagt også var en viktig del av be- list på tenorsaksofon og vokalisten grunnelsen for å bygge dem i sin Bobo Moreno. Prosjektet som de tid. Det er vel mange som først og for tiden turnerer Skandinavia med fremst forbinder barokk orgelmu- er kalt «Rolling Stones Big Band sikk á la J.S. Bachs fuger og koraler Project». Stones-låter i storband- med begrepet konsertmusikk på arrangementer høres spennende ut, orgel. I så måte er jo lyden i Gloger- men høres også ut til å bære i seg en orgelet i dag ett av de få tilfellene vi mulighet til å bli et mageplask. I ut- har til å oppleve Bachs musikk utgangspunktet høres det ut til at Sto- ført på et orgel som antakeligvis nes’ tonespråk basert på amerikansk godt gjengir lydidealet slik det var i retning av minimalistenes lydideal. rer sine venner på scenen når det 40- og 50-talls R&B burde passe tiden rundt Johann Sebastian Bachs Klaus Ellerhusen Holm impone- gjelder framføringen, selv om han bra sammen med et storbandsound. død. Men kanskje noe overras- rer med sin behandling av altsakso- også gir seg selv noen solopartier, Forutsatt at den villskapen og driv- kende for mange er at kirkeorgel fon og klarinett, over et groove- som til fulle viser at prisen i fjor var en som Stones har videreføres.xxxxx også fungerer utmerket som platt- basert basspill av Roger Arntzen. vel fortjent.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Dessverre klarer ikke Klüvers Big form for et samtidsmusikalsk ut- Dette er definitivt en duo vi kom- I sentrum for alt står Vågans mu- Band dette. På tross av unge Marius trykk. Noe som også Nils Henrik mer til å høre mer fra.xxxxxxxxxxxx sikk. Det er et knippe sterke låter Nesets forsøk, tar dette ikke av. Det Asheim viste med plata «19 March I fjor vant Ole Morten Vågan jazz- som framføres. Med Mahall og blir kjedelig, med litt for mange 2004 – Oslo Cathedral».xxxxxxxxxx festivalens musikerpris, DnB-Nor- Dörner er det åpenbart at lydbildet storbandklisjeer.xxxxxxxxxxxxxxxxxx Paal Nilssen-Love kjenner vi fra prisen, og tradisjonen tro, var det i gir en indirekte assosiasjon til The- I kinoen har Tine Asmundsen in- mange sammenhenger, men denne år klart for prisvinnerkonsert. Ole lonious Monk. Men også Vågans vitert til fest med bandet Lonely er totalt ny for mange av oss. Det er Morten hadde satt sammen et spen- nyskrevne musikk framstår som i Woman, med gjesteartist David derfor også en helt annen Nilssen- nende og utradisjonelt band for stor grad avledet av Monks linjefø- Murray. En stjernerekke av norske Love vi hører her, hvor han innord- kvelden, med noen av Nord-Euro- ringer og musikalske estetikk.xxxxxx topper, sammen med en av de desi- ner seg orgelets ikke bare massive pas ledende frijazz-orienterte musi- Torsdagskvelden ble avsluttet på dert store saksofoniststemmene fra lydbilde, men også dets romlige kere. Bandet hadde hatt mulighet Energimølla i selskap med Per vestsiden av dammen de siste tretti framtoning. Det ble en magisk time for en intens prøveperiode på hele Zanussi og Zanussi 5. Med slippet årene. Vidar Johansen, Rune Kla- «og noe» i kirkerommet. Heldigvis 24 timer, over Vågans nyskrevne av siste plate «Ghost Dance» i kegg, Svein «Chrico» Christian- var NRK på plass og teipet konser- musikk for kvelden. Rudi Mahall april-mai i år, blir det en hektisk sen, med Roy Nikolaisen og Tine ten. Konserten kan høres på NRK på bassklarinett og Axel Dörner på sommer for denne kvintetten. Det Asmundsen. Dessverre er publikum utover høsten er vi lovet.xxxxxxxxxx trompet, begge kjent fra bl.a. Ber- var spennende å se om tiden fra noe mer fåtallig enn det dette arran- Vi venter til duoen Ballrogg spiller lin-kvartetten «die Entäusschung», plata ble innspilt og til i dag, hadde gementet fortjener, men musikerne opp i Smeltehytta før vi tar neste og svenskene Fredrik «Yunkan» modnet materialet hos gruppa og lar seg ikke hindre av det. All mu- etappe. Et stillfarende og friskt ut- Ljungkvist på tenorsaksofon og forløst uttrykket. I Jazznytts spalter sikk er nyskrevet av Vidar Johansen, trykk i det samtidsmusikalske im- klarinett og Jon Fäldt på trommer. anklaget jeg bandet for å spille mer Rune Klakegg og David Murray. prolandskapet. Enkel, gjennom- Og selvfølgelig prisvinneren selv på med hodet enn med hjertet, at det Usikkerheten på materialet og den siktig musikk basert på elektronisk, bass. Fra det øyeblikket de dro i var mer intellekt og mindre sjel. nye gjesten preger første del av kon- elektromagnetisk feedbackbasert og gang åpningsnummeret «Linje 1» Når jeg da opplevde å få en skjem- serten, men etter som gjengen blir mekanisk manipulering av lyden. var det klart at dette ville gå bra. mende «utdriting» fra scenen om varmere i trøya blir trøkk og driv Deres nye plate «Insomnia» er ute. Litt usikkerhet og famling å spore i Jazznytts anmeldelse, er det med større. Murray selv viser klare tegn I motsetning til den første platen, er begynnelsen, fordampet som dugg glede jeg nå friskmelder bandet. på å trives i sammen med denne denne og dagens konsert basert på for solen ettersom temperaturen Ufint. Vi tar gjerne en diskusjon om gjengen. Etter hvert sitter det egenskrevet musikk. Et klart nikk i steg i kropp og sjel. Vågan fokuse- anmeldelsene og vurderingene bak

[40] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:22 Side 41

LEVENDE LYD

disse, men ikke på den måten, Per Denne fredagskvelden var det plass kanske John Hollenbeck på trom- med omgivelser. Overtoner av og Rolf-Erik. I denne live-situasjo- til enda et høydepunkt. I kinoen in- mer. De hadde spilt sammen en Zappa, Weather Report, funk, nen kom hjertet fram. Da kommer viterte Jan Erik Vold til fest, sam- gang tidligere, for over ett år siden swingte over kirkeplassen i Kongs- «swingen» og varmen. Et publikum men med Arild Andersen og Bill i New York, hvor Håkon hadde sit- berg. Jaga klarer i dag det som yt- som ikke helt fylte Energimølla, in- Frisell. De hadde lagt opp et pro- tet inne med Hollenbeck og Sverri- terst få ved siden av Madrugada har kludert Jazznytts utskremte, kunne gram over Volds gjendiktninger son på «the Stone» en kveld. Da de klart i moderne norsk jazzliv, å en- gå oppløftede hjem og ta i mot nat- «Keiseren av iskrem» av amerikan- tro i gang var det intet som tydet på gasjere barn, foreldre, beste- og ol- ten og søvnen.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx ske Wallace Stevens’ dikt. Musi- at de ikke hadde vært på veien deforeldre. På samme tid!xxxxxxxxx Fredagen kom solen til Kongsberg kalsk «director» var Arild Ander- lenge. Kornstad har eksplodert til Kjetil Møster avsluttet festivalen også på himmelen. Møtet med Bill sen. Med Andersens vidunderlige musikalske vokabular gjennom lørdag midnatt med prosjektet Frisells «Beautiful Dreamers» «Belleville»-konsert i fjor friskt i solo-perioden («Single Engine» og «Møster!», en konsert Jazznytt med Eyvind Kang på fiolin og minne, viser Andersen igjen at han «Dwell Time») og det kommer til måtte stå over. I følge rapportene Rudy Royston på trommer, ble er sølvkongen. Her er det en fulle til sin rett i det landskapet som tilfløt Jazznytt etterpå var det denne dagen en reise i Americana sammenheng hvor Frisell finner seg denne trioen dro opp. Nytt, spen- storveis, noe som leseren selv kan med hillbilly-preg. Ikke spesielt vel til rette, og spiller med på no- nende, rocka, vakkert! Ny tier, er sjekke senere i sommer når NRK interessant, men en all right opp- tene og ordene. Men sjefen over Kongsberg på vei inn på Konge- gjengir konserten i «Sløyt og varming før møtet med McCoy alle sjefer er Vold. En uforlignelig laget?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Drøyt».xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Tyner og Joe Lovano i kirken, mester, i en konkurranse helt for På Tubaloon dro Jaga Jazzist i I skrivende stund er ikke resultatet med Gerald Cannon på bass og seg selv. Her hadde heldigvis de an- gang, noen år eldre, noe mer er- kjent, men foreløpige tall antyder Eric Gravatt på trommer. Snart 72 svarlige sett sitt ansvar og teipet farne – og mer sofistikerte. Jaga ca. 12 500 solgte billetter, noe som år gammel, er McCoy blitt fysisk evenementet. Konserten vil bli framstår i dag ikke som et ung- skulle sikre et lite overskudd, selv svakere, og kan nesten ikke gå inn i gjengitt på NRK av jazzredaksjonen domsfenomen ut av house-kultu- om det representerer en liten ned- kirkelokalet. Da jeg hørte ham i fjor senere i år. Tredje blink for festival- ren, men som en mer reflektert og gang i forhold til i fjor.xxxxxxxxxxxx i Stockholm med Gary Bartz var det en.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx på andre måter nyskapende fusjon Tekst og foto: Johan Hauknes en skygge av den McCoy Tyner Lørdagen var vi selektive i hva vi av de siste tretti årenes fusjonsjazz som var i Kongsberg i 2004. Men til valgte. Men et arrangement var glede for en fullstappet kirke var det selvsagt. Utdelingen av årets musi- ikke noe gamlehjem da McCoy dro kerpris fra Pavescenen for 22. og i gang på Steinway-flyglet. Jeg siste gang. Prisen gikk i år til Maria hadde gleden av å sitte to meter fra Kannegaard, på tide sier vi, og gra- Tyner – og fingerføringen var upå- tulerer! Vi ses på en spennende klagelig. En venstrelabb som drev priskonsert i 2011.xxxxxxxxxxxxxxxx og drev og kvartet og kvartet, om Kongsbergrunden av «Jazzintro» enn ikke alltid like presis som på mellom Cinnamon ReSource, 1970-tallet. Men intelligens, varme med røtter fra jazzlinja på NMH i og tanke i musikken som før. Jeg Oslo og duoen Ferner/Juliusson har videre sjeldent hørt Joe Lovano med bakgrunn fra Københavns Ryt- bedre enn denne kvelden – en kveld miske Konservatorium. Komiteens hvor han enda mer enn tidligere medlemmer Karin Krog og Frøy understreket sin gjeld til Coltrane. Aagre var samstemte i sin konklu- Eric Gravatt er en trommis som er sjon om at det var Ferner/Juliusson som skreddersydd til Tyners spilles- som skulle videre til finalen i Molde til. Dessverre ble det ikke gjort opp- 20. juli.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx tak av konserten. En betydelig Etter en tid i New York vendte feilvurdering av de ansvarlige spør Håkon Kornstad tilbake med en du meg! Høydepunkt nr 2 under trio, med islandske Skuli Sverrison Kongsberg 2010.xxxxxxxxxxxxxxxxx på seks-strengers el-bass, og ameri-

Ballrogg på Kongsberg Håkon Kornstad på Kongsberg

jazznytt [41] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:22 Side 42

LEVENDE LYD

COME RAIN, ORXXXXXXX COME SHINEXXXXXXXXX [MOLDEJAZZ, 19. – 24.07] Noen av oss i Jazznytt-redaksjonen må innrømme at vi var en smule skeptiske til hvordan årets Molde- jazz ville fortone seg. Et 50årsjubi- Sonny Rollins i Molde leum for en jazzfestival som de Denne skepsisen ble solid gjort til utekonserter på Romsdalsmuseet undertegnedes mening, fungerte senere årene mer og mer har for- skamme, ved at en eller annen som mandag til fredag, samt den etter storveis. Her møtte vi et knippe tont seg som en overdimensjonert har ansvar for de metrologiske for- hvert så tradisjonelle «Break of Day musikere som lyttet med store ører, folkefest – med trykk på fest. Hvor- holdene på nordvestlandet, kom oss in Molde»-konserten i Reknespark- og som samarbeidet ned til minste dan skulle den relativt lille byen til unnsetning, i alle fall første del en lørdag morgen klokken 07:00. I detalj. En strålende åpning på årets takle å bli «voldtatt» en alt som kan av festivaluka. For ikke på 40 år har tillegg hadde man flottet seg med innendørskonserter!xxxxxxxxxxxxxx krype og gå av jazzinteresserte i det regnet så mange millimeter i en rekke spesialprosjekter og urpre- Vi fikk også med oss Molværs egen landet – pluss en rekordstor hær- byen som de første dagene av årets mierer, i tillegg til et utsøkt knippe trio (med Stian Westerhus – gitar skare av ungdom i alle aldre, som på store happening i «rosebyen». mindre konstellasjoner - så prog- og Erlend Dahlen – trommer) død og liv skulle til byen for å Det førte til at «folk flest» enten ramleggingen var det ingenting å si noen dager senere. En trio hvor «jazze» denne uka? Og med holdt seg i skinnet, eller holdt seg på. For å si det med en festival- Molværs ideer glir perfekt inn sam- «jazze» mener jeg ikke at de skulle hjemme de første dagene.xxxxxxxxx debutant jeg traff under uka: men med Westerhus’ støyrelaterte gå på konserter på Forum og på Riktignok førte det til at festivalen «Dette er en festival hvor du kan gitarspill og Dahlens energiske Reknes, men rave rundt i byen til gikk i minus økonomisk, men en sette sammen din egen festival i fes- trommespill. Det virker som om alle døgnets tider hylende og skrik- festival som Moldejazz har, i mot- tivalen, nesten uansett hvilke jazz- Molvær med denne trioen har fun- ende i overdimensjonert alkoholrus setning til de fleste andre av landets musikalske preferanser du måtte net sine perfekte samarbeidspart- med tåpelige hatter med lys og jazzfestivaler, rygg til å bære et litt ha».xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx nere. Energisk, vakkert, swingende horn, mens vi som var i byen for å sviktende billettsalg.xxxxxxxxxxxxxx Jazznytt har dekket festivalen med og nydelig gjennomført.xxxxxxxxxxx høre musikk ikke kom fram på gater Festivalledelsen hadde uansett sats- daglige rapporter på vårt nettsted På festivalens siste dag, var Molvær og streder.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx et ambisiøst på årets program, med (www.jazznytt.no). Likevel vil jeg i ansvarlig for den årlige «Break of «oppsummeringen» av festivalen Day in Molde»-konserten. Sam- bringe noen av undertegnedes høy- men med elektronikaguru Geir depunkter:xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Jensen (Biosphere) gikk de igang et Årets «Artist In Residence», Nils par minutter over kl 07, lørdag Petter Molvær fikk boltre seg morgen. Og som festivalsjef Jan Ole gjennom hele seks konserter under Otnæs sa det: «Det er utrolig at årets festival. Det startet med et 1500 moldensere går på utekonsert eksotisk møte med den etiopiske med temmelig avansert ambient sangerinnen Ejigayehu «Gigi» musikk klokka sju om morgenen!» I Shibawbaw, bassisten Bill Laswell, en drøy time, mens sola varmet mer perkusjonistene Jon Balke, Babou- og mer, fikk vi servert sarte lydbild- car Camara og Alieu Saine, samt er som passet perfekt i en oppvåk- trommeslageren Rune Arnesen. ningsprosess på slutten av en Musikken var, i stor grad, basert på stresset festivaluke. Kanskje det ble Gigis egen folkemusikk, kombinert litt i lengste laget for noen, men med Molvær og kompanis «mod- strålende var det, uansett.xxxxxxxxx erne» bearbeiding, noe som, etter Av andre høydepunkter er det umu- Shibusa Shirazu Orchestra i Molde [42] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:22 Side 43

LEVENDE LYD

Steinar Raknes i Molde Chick Corea, Kjetil Møster og Erlend Skomsvoll under konsert med Trondheim Jazzorkester i New York 2006

meslagere (Erik Nylander og Tor- TRONDHEIM JAZZORKESTER MED CHICK COREA TIL UMEÅ stein Lofthus). Her fikk vi være Årets Umeå Jazzfestival går av Scofield Trio, Kurt Rosenwinkel med på en reise fra India til New stabelen i dagene 27. til 31. okto- Trio, Gretchen Parlato, Lee Konitz York, med innslag av folkemusikal- ber. Som alltid har festivalledelsen New Quartet, Elisabeth Kontom- ske vendinger fra hele turen. I bunn satt sammen et godt program, både anou, Anders Bergcrantz med lå de to felene, med en slags har- for den som vil ha det nyeste nye, NorrlandsOperans Symfoniorkest- dingfelesound, og det var interes- for den som vil ha «store» navn, og er, Jeanette Lindström, det nye saklig å komme utenom saksofon- sant å høre hvordan Joshua Redman for den som bare vil ut å «jazze».xx sofonfunnet i Sverige, Elin Lars- legenden Sonny Rollins. I styrt- endret sitt spill under konserten, fra Hovedattraksjonen er uansett stå- son, Sthåls Trio, Naoko Sakata, regn holdt han de 1200 fremmøtte en typisk amerikansk «flinkis»-solo sted, et nytt møte mellom den ame- Samuel Hällkvist, Tesla, Magnus på Romsdalsmuseet fjetret med i starten til å gli mer og mer inn i rikanske pianisten Chick Corea og Broo og en masse andre, svenske solid og utrolig tøft saksofonspill. den europeiske tradisjonen etter- Trondheim Jazzorkester under og internasjonale band som er i Rollins er i år ute på sin 80års- som konserten skred fram. Ola for- ledelse av Erlend Skomsvoll. De ferd med å slå igjennom.xxxxxxxxxx turné, og hvis mine lunger fungerer talte at det vil bli både turné og spiller i det flotte Idun i Folkets Umeå Jazzfestival anbefales på det i nærheten av hvordan Mr. Rollins’ plate med dette prosjektet etter Hus fredag 29. oktober.xxxXXXX varmeste!xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx lunger fungerer, når jeg er 80, så hvert, så det er bare å glede seg. Videre står bl.a. følgende på plaka- Sjekk hjemmesiden:xxxxxxxxxxxxx skal jeg ikke klage. En strøm av Den japanske pianisten Aki Takase ten: Tomasz Stanko Quintet, John www.umeajazzfestival.sexxxxxxxx beintøffe solier, og, i motsetning til var tilbake i Molde (hun var her for de fleste andre jazzmusikere opp mange år siden både i duo med gjennom historien, så gjentok han Maria Joao og med Niels-Henning ikke seg selv med velkjente og ut- Ørsted Pedersen som trio). Denne SLIPPES I HØST: spilte fraser en eneste gang. Og når gangen kom hun sammen med den sistelåta ble «Don’t Stop The Car- tyske saksofonisten og klarinettisten nival» , så var i alle fall denne an- Silke Eberhard med et konsertpro- STEVE DOBROGOSZ melder i gleden!xxxxxxxxxxxxxxxxxx gram viet Ornette Coleman-kom- På Romsdalsmuseets fikk vi også posisjoner. Morsomt, energisk (ikke improviserer over Elton med oss det japanske bandet Shi- minst Takases venstrehåndsarbeid) John-komposisjoner busa Shirazu Orchestra. Dansere, og teknisk strålende gjennomført, sjonglører og akkurat passe, rufsete og Silke Eberhard er en saksofonisk storbandmusikk i et eller annet vi bør merke oss, like godt først som merkverdig skjæringspunkt mellom sist.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Sun Ra, Farmers Market og Sirkus Ellers var det strålende konserter Merano med et utsøkt trøkk og med IPA, Puma, Håvard Wiik i morsomme vendinger.xxxxxxxxxxxx samspill med saksofonisten Ken Den største overraskelsen under Vandermark og trommeslageren årets Moldejazz var solokonserten Chad Taylor, fire timers maraton til den «lokale» bassisten Steinar dobbeltkonsert på Romsdalsmuseet Raknes. En time solobass – og sang med Sula Art Ensemble og Motor- (!!!), som var så vakkert, så vakkert. psyco/Trondheimsolistene/Trond- En gnistrende god bassist med noen heim Jazzorkester, to strålende fine, egne komposisjoner, en joik, kirkekonserter med Bobby McFer- Joni Mitchells «All I Want», litt rin og ei røys med andre kvalitets- KÅRE KOLVE QUARTET Bob Dylan og John Prine, som konserter som en skarve Jazznytt- gjorde dette til en ustyrtlig vakker skribent ikke rakk over.xxxxxxxxxxxx “Further Directions” time i Forum. Strålende!xxxxxxxxxx Neste år er Moldejazz 50 år (i år var Det siste av de virkelig store høyde- det den femtiende festivalen). Rom punktene kom med fiolinisten Ola er bestilt i herberget og vi skal i Kvernbergs «bestillingsverk» «Li- løpet av det kommende året arbird». To saksofoner (Joshua gjennomføre en lang og dyp gan- Redman og Håkon Kornstad), ning av Mterologisk Institutt, så vi Mathias Eick – trompet, to basser slipper å iføre oss slagstøvler og fes- (Ingebrigt Håker Flaten og Ole tivalburka for å komme oss fra kon- Morten Vågan, to feler (Ola og sert til konsert neste år.xxxxxxxxxxxx www.curlinglegs.no Bergmund Skaslien) og to trom- Tekst og foto: Jan Granlie

jazznytt [43] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:23 Side 44

UTENRIKS

«Unga norska gruppen Amherst består av tre kvinnor och en man och spelar den vackraste musik jag hört på länge». Anders Pihl i LIRA om Amherst «A Light Exists in spring»

Bushman’s Revenge er ute med into the opening of «Part 2,» like sinister placeholders, a device tief’s performance at the 2007 ny CD, og John Kelman i All- where the pace picks up consider- that moves the story along rather Punkt Festival is blended with a AboutJazz var raskt ute med an- ably and a freer improvisation be- than distracting from it. Crime live remix from trumpeters Jon meldelse. Platen Jitterbug (RUNE gins. Andersen’s solos are deep, Scene is a powerful and highly en- Hassell and Arve Henriksen later GRAMMOFON) får bl.a. følg- woody and intricate. Smith gaging departure for both ECM that same year, and additional new ende omtale på nettstedet: «Jitter- demonstrates his ability to produce and Rypdal, and well worth inves- soundscaping from guitarist Eivind bug is an inevitable follow-up to heat without giving up the melody. tigating.» Aarset. Redolent of Hassell’s own You Lost Me At Hello‘s not-for-the- «Part 3» is a memorably striking Fourth World Music, it still speaks faint-at-heart aesthetic, but there’s piece, with Smith’s long fluid lines Det relativt unge bandet Amherst decidedly of Bang’s own sonic aes- more than just the expected and Andersen’s sonorous bass cre- har begått sin debutplate, «A thetic, crossing multiple bound- growth and increased chemistry ating a pensive atmosphere and Light Exists in spring» aries and featuring trace elements that come simply from being a stunning harmonies. The conclud- (NORCD), og svenske LIRAs of late-‘70s electric Miles Davis, group for longer and gigging ing section of the suite finds An- medarbeider Anders Pihl mener hints of Middle Eastern tonality more. There’s no shortage of re- dersen delivering a bluesy line that følgende om plata: «Unga norska and a soft, sensual pulse creating lentless, hard-edged jamming, but changes tempo and expands to ac- gruppen Amherst består av tre the focal point for Bang’s treat- there’s also greater stylistic breadth commodate some excellent free kvinnor och en man och spelar den ments, all leading to a coda remi- and dynamic range. The trio is ca- flowing improvisational solos from vackraste musik jag hört på länge. niscent of Peter Gabriel’s «Slow pable of what could be unexpected both the bassist and Smith. Det är sprött, vilande, lyhört. Med Marimbas,» from Secret World Live subtlety on tracks like «Personal The remainder of Live at Belleville sättningen sång, piano, sax och bas (Geffen, 1994), filtered through Poltergeist,» where Hermansen’s includes one standard - a minimal- och beståndsdelar av jazz, folk- Brian Eno’s ambient excursions. distorted guitarprocessed to sound ist treatment of «Prelude to a musik och visa radas elegant Largely constructed alone at his something like Charlie Hunter‘s Kiss,» where drummer Paolo tillskurna melodier upp. Gruppens studio in Kristiansand Norway, Leslie-driven organ emulation - is Vinaccia enjoys the opportunity samspel bildar lysande moln där en Bang also reached out to artists in- on its own for nearly the first two for an extended solo. The closing och annan fjord glider förbi. Ett cluding Lars Danielsson, whose minutes, before Nergaard and «Dreamhorse» is an evocative par av låtarna närmar sig pop- double-bass is twisted and mor- Nilssen enter with a spare back- tune, with Andersen taking a tech- balladen och borde kunna bli phed throughout the achingly beat that slowly, inexorably builds nically involved but melodically radioälsklingar, särskilt «Have you beautiful «Self Injury», also incor- to a thundering climax. «Too Old subtle lead, backed by Vinaccia’s got a brook». Amhersts utgångs- porating Henriksen’s vulnerable to Die Young» builds with a simi- understated brushwork. The sound punkt är inte den vanligaste idag, trumpet and voice from a 2009 live lar ine-vitability, Hermansen’s is reminiscent of fellow ECM sta- nämligen att tonsätta dikter av den performance. Most remarkable, clean, whammy-driven tone giving ble-mate Eberhard Weber‘s amerikanska 1800-tals poeten however, is singer Sidsel En- way to a grittier tone but still-lyri- smaller group settings. Smith Emily Dickinson. (Amherst är dresen‘s contribution to «The cal disposition. Elsewhere, «Kill shines here as he does throughout namnet på Dickinsons födelse- Midwife’s Dilemma», where the Your Jitterbug Darlings» rocks the collection. His is a brilliant stad.) Men alla orsaker till att göra unique, cell-driven style she’s been hard, its retro, Quentin Tarantino- star-turn that almost steals the musik är bra utom de dåliga och honing for many years - heard in like cinematic feel all the more show. Despite a considerable cata- detta fungerar över förväntan. De full force on Live Remixes, Vol. 1 legit thanks to Storløkken’s organ, log, Smith is among the under-rec- engelskspråkiga dikterna gifter sig (Jazzland, 2008) - interacts with while the shifting bars of «While ognized talents on the US jazz lyckligt med den norska folkjazzen. Bang’s staggered rhythms; a My Guitar Gently Breaks» create a scene. Hopefully, Live at Belleville Ingvild Koksvik Amundsens röst är unique combination of oblique pulsing context for Storløkken’s will correct that oversight.» rena semesterorten – ett ställe att melody, quirky, lyric-like articula- soaring solo - just one more rea- bo på under en lång vinter. Det är tion, and, ultimately, deep emo- son, along with Elephant9’s Walk Terje Rypdal har med plata för övrigt musiken också. Den här tion. the Nile (Rune Grammofon, 2010), «Crime Scene» (ECM) startet et plattan är så bra att Jan Garbarek It’s difficult to position an album to pay attention to this remarkable fruktbart samarbeid med Bergen kommer få en dålig dag när han that breaks all its precedents Norwegian keyboardist». Big Band. I AllAboutJazz skriver hör den». through a compositional approach Karl Ackermann bl.a. følgende om that blends live performance with Arild Andersen Trios seneste plata: «With Crime Scene, Rypdal Den amerikanske «skrivemaski- the building blocks of pre-existing innspilling, Live at Belleville has crafted a flawless soundtrack. nen» John Kelman i AllAboutJazz, samples. As much as any conven- (ECM) er også anmeldt i All Tension, chaos and a melancholy har gjort et stort og flott intervju tional musician pulls music from AboutJazz. Denne gangen er det sense of regret evoke a musical and med Jan Bang. Samtidig anmelder the ether, so too does Bang on journalisten Karl Ackermann som visual storyboard that flows seam- han også Bangs nyeste .... and poppies from Kandahar; a skriver: «The four parts, totaling lessly and enters a dark under- plateprodukt «… and poppies 45-minute travelogue of sound, more than forty-three minutes, are world. Standout pieces such as from Kandahar» (SOUND CD). shape, color and emotion that played without audience interrup- «It’s Not Been Written Yet» create Her skriver han bl.a følgende: touches on the human condition tion, creating an epic scope. «In- a film noir atmosphere, carried «The result is a piece like the with rare depth and keen percep- dependency Part 1» plays at a slow, along by an almost subliminal sweeping «Passport Control,» tion. but eccentric tempo, continuing melody. Voice samples spring up where Kammerflimmer Kolletk- [44] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:24 Side 45

ANMELDELSER

ANDROMEDA MEGA EXPRESS tråd med de siste årenes nylyriske Billy Bang med ORCHESTRA trend. Wiik er musikkens organisa- godt grep om fele «Take Off!» tor og samtidig en ytterst personlig ALIEN TRANSISTOR LC 00197 gitarist med nærmest krystallisk Andromeda Mega klang etter en sunn bearbeidning av Express Orchestra er sin Scofield-influens. (Har han mon et tysk «storband» også lyttet til tidlig James «Blood» som har eksistert Ulmer?). Også en solo på dobro får siden 2006 under han til. ledelse av den 25 år gamle Berlin- Med «Yearning» har gruppen baserte komponisten, saksofonisten Aphrodisiac (med hovedkontingent og klarinettisten Daniel Glatzel. fra Trondheim) platedebutert på en Med ei besetning med medlemmer løfterik måte. Her spilles et variert, fra Tyskland, Frankrike, Sveits, fantasirikt, lyrisk-dynamisk farget Canada, Japan, Thailand, Tsjekkia, repertoar med samme puls og nerve, Sør-Korea og Norge, så forteller det som man har når behovet for sex-sti- det aller meste om hvilken enorm muli er overflødig. smeltedigel Berlin er, og vibrafonist- Gruppens konsept er forfriskende, en Karl Ivar Refseth forsvarer de men med et utviklingsbehov for det norske fargene på et fremragende vokale element. vis. Bjarne Søltoft Andromeda Mega Express Orches- tra er på ingen måte noe tradisjonelt BILLY BANG storband og kan blant annet skilte «Prayer for Peace» med sju strykere. Inspirasjonskildene TUM RECORDS TUM CD 018 som Glatzel og bandet henter mye Det finske TUM- fra er også mye mer enn straight jazz selskapet turer frem og de som får en idé om at dette kan absolutt mulig å hygge seg mye og Eline Skybakmoens ungdommelige, med nye interessante være noe i samme tankebaner som lenge med «Take Off!» fargeløse og kroppsløse stemme, utgivelser. Etter å ha Søyr, er i alle fall inne på noe. Tor Hammerø som styres fra halsen og derved mis- konsentrert seg om Her finner vi alt fra minimalisme via ter klang. Hun synger rent nok og den finske jazzscenen, har de nå, for filmmusikk, romantikk, moderne APHRODISIAC evner å improvisere ordløst, men første gang (?) utgitt en plate kun klassisk musikk og hele rekka fra «Yearning» ofte kaster stemmen en blek skygge med musikere godt plassert i USA. Bartok til Zappa. Når så Glatzel Anja Eline Skybakmoen (voc), Svein over musikken, som ellers er ytterst Fiolinisten Billy Bang er en gammel plusser på computerspill, den andre Magnus Furu (ts, cl), Magnus Soltvedt velbåren. Magnus Wiik har skrevet ringrev. I mange år har han vært wienerskolen, tegneserier, renes- Wiik (g, dobro), Adrian Fiskum Myhr de originale intervallspenstige melo- blant loftsjazzens største frontkjem- sanse polyfoni, dårlig reklamemu- (b), Tore Thorvaldsen Sandbakken (dr) dier, med klare og varierte ideer og pere i USA, og har ikke akkurat fris- sikk og heiser i dyre hoteller som PARK GRAMMOFON 0119 tilsvarende spesifikt strukturerte for- tet med komersiell og publikums- inspirasjonskilder, så bør det være Man kan lure litt på løp. Dertil føyer seg i flere tilfelle vennlig jazz i det meste av musikken lett å skjønne at dette låter annerle- gruppenavnet. Afro- Skybakmoens økonomiske, delvis sin tidligere. Han har alltid vært des enn alt annet. disiaka er som be- minimalistiske, og funksjonelle tek- svært politisk interessert, og i de se- «Take Off!» er Andromeda Mega kjent fellesbeteg- ster. Og det unge bandet behandler nere årene har han begått noen strå- Express Orchestras CD-debut. Den nelsen for naturba- stoffet som en moden (!), velinte- lende innspillinger med røtter i forteller oss om et band med et serte stoffer, utviklet til å øke den grert organisme, hvorfra det oser av Vietnam-krigen («Vietnam: The Af- enormt potensial og som allerede seksuelle lyst. Innen vestlig medisin vedkommende akustisk samtidsjazz. termath» (2001) og «Vietnam: Re- ved det første møtet har gitt oss mu- mener noen imidlertid at produk- Adrian Myhr og Tore Sandbakken flections» (2004), som han ikke var sikk i skjæringspunkt vi knapt ante tene lukrerer på innbilning. trives i en fri flyt, hvor ansvarlighe- spesielt positivt innstilt til. eksisterte. Den arrangøren her Kan mon dette være budskapet fra ten for helheten aldri går tapt. Svein Derfor er musikken på denne CDen hjemme som sørger for å få dette gruppen Aphrodisiac? I alle fall er Magnus Furu legger ofte en sakso- en temmelig stor overraskelse, i og 20-manns (og kvinners) store bandet musikken lite sexy, mens den til fonstemme bak det vokale, og som med at de gjør Stuff Smiths «Only på scena, har en garantert musikalsk gjengjeld rommer andre kvaliteter. solist – også på klarinett – er han re- Time Will Tell» som førstelåt, en suksess på vei. Inn til videre er det Min eneste anke her er vokalisten flektert og velformulerende, helt i ren swinglåt, som her blir spilt med

HVEM ANMELDER PLATER I JAZZNYTT? Flere av våre lesere har etterlyst en kort presenta- Jazz Forum og Jazzbladet, læregutt i gardinavde- sjon av hvem som skriver anmeldelser i Jazznytt. lingen hos Brødrene Dobloug og vært redaktør Dette ønsket har vi tenkt og etterkomme, og av Jazznytt. Han har drevet tekstilstudier i Borås, starter i dette nummeret med en kort presenta- solgt slips i London - og studert ved Ronnie sjon av Scott's... Fra høsten 1962 har han bodd i Molde. Han har sittet i ledelsen for Moldefestivalen, som PETTER PETTERSSON nestformann, PR-sjef eller helst uten formelle Petter Petterssom er født i Molde 21.5.1939. Han verv. Da jazzforbundet var i alvorlig krise midt på ble medlem av Storyville Jazz Club da han var 16 1970-tallet, tok Petter og de andre i det velorga- år, og ble på 50-tallet pianist i klubbens Dixie- niserte miljøet i Molde ansvar, han ble forbundets landband og i Storyville Jazz Band. Han ble vi- viseformann under Kikkan Sættem 1975-77 og dere første formann i klubbens jazzsirkel fra bidro til å etablere en profesjonell ledelse. Siden 1957, jazzspaltist i Romsdals Budstikke fra samme har han vært en dyktig medspiller i Norsk Jazz- år, og flyttet i 1958 til Oslo for å ta Studentfag- forbund og Norsk jazzforum, blant annet med linja på Handelsgym. Han vakte en viss oppsikt verv som viseformann i 13 år, 1980-93 (eller per- som debattant i tidens jazzblad under pseudo- sonlig vararepresentant for formannen, som det nymet «Lover Man». Petter har vært sekretær i het de siste sju årene). Hele tiden har han vært en Norsk Jazzforbund, medarbeider i tidsskriftene trofast bidragsyter til Jazznytt. (BS)

jazznytt [45] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:24 Side 46

ANMELDELSER

både humor og respekt. Ikke minst er trompeteren James Zollar morsom med sin til tider råe tone. Ellers lyser det friskt av Compay Segundos «Chan Chan», en skikkelig latin- sviske som her humper av gårde på trivelig vis, ikke minst pga velkommen assistanse fra perkusjonistene Miltorn Cordona og Joe Gonzalez. De er også viktige ingredienser i Bangs egen «At Play in the Fields of the Lord», en lettantennelig sak som svinger overraskende lett. Resten av stoffet er gjort av Bang’ern selv, og er mye «lettere» på foten enn det vi er vant til å høre fra den kanten. Men det gjør ingenting. Dette er gjennomgående ut- søkt jazz som svinger upåklagelig fra en fiolinist som på mange måter kan minne om vår egen Ola Kvernberg i strekka eller omvendt. Pianisten An- drew Bemkey, bassisten Todd Ni- cholson og Bangs kollega fra mange år tilbake, trommeslageren Newman Taylor-Baker er alle med på å gjøre dette til et svært hyggelig møte. Hele plata oser av en slags «live»- JAN BANG følelse. Alt er avslappet, og noen av «… and poppies from Kandahar» trompetsoliene gjør at man bør Jan Bang (samples, prog) med bl.a. Muta, Lars Danielsson, Arve Henriksen, Nils Petter Molvær, John Hassell, Eivind Aar- merke seg navnet James Zollar for set, Sidsel Endresen, Erik Honoré og mange flere senere anledninger. Hyggelig og vel SAMADHISOND SOUND CD SS018 gjennomført. Å skulle gjøre et forsøk på å «krype varemerke – live sampling og programmering. Jeg Jan Granlie inn» i musikken til multilydkunstne- har lenge lurt på hva han egentlig gjør der han står ren Jan Bang ville nok bli mer for- og danser på scenen sammen med bl.a. trompe- JERRY BERGONZI virrende enn oppklarende – i alle terne Nils Petter Molvær, Arve Henriksen og Jon «Three for All» fall på tilmålt plass i Jazznytt. Der- Hassell, men om jeg er blitt noe klokere av denne SAVANT SCD 2105 for omtaler vi platen som en helt vanlig CD-produk- platen kan jeg aldri tenke meg. Men hvem bryr seg I den amerikanske sjon uten å gå inn på hvem som gjør hva, og ikke vel om jeg forstår hva som foregår bare det som jazzen skiller en liten minst, hvordan. kommer ut av høytalerne er bra musikk? De rene generasjon av hvite Med «… and poppies from Kandahar» har uansett fakta er at Bang, i de fleste tilfeller, har plukket markante «boss ten- Jan Bang laget et knippe lydkulisser som kan bru- litt herfra og derfra og satt det hele sammen til en ors» seg ut. De nev- kes til enhver anledning og sinnstemning. Alt fore- magisk musikalsk reise. nes ofte som «post-Coltrane»- går i rolige og neddempede former, og alt er så Dette er en innspilling som kan nytes ved solopp- utøvere; men lytter man nærmere, utrolig, utrolig vakkert. Arve Henriksens sang og gang (for eksempel «Break of Day»-konserten i er de snarere «past-Coltrane» enn trompetspill, bl.a. i andrelåta «Self Injury». Sidsel Molde), på høylys dag (for eksempel «ekstremjaz- videreførende disipler. Det dreier Endresens fabuleringer på sitt helt eget språk. Lars zen» på Vossa Jazz»), til et ørlite glass med Riserva seg om Michael Brecker, Joe Lov- Danielssons mektige bass. Nils Petter Molværs sarte Rudi, Nero-versjonen i ettermiddagsslumringen, ano, George Garzone og Jerry trompettoner. John Hassells «sveving over van- eller etter at Kveldsnytt har sagt god natt. Hele Bergonzi som hovedfigurer, som i nene». Eivind Aarsets stratosfæriske gitar. Alt, ab- innspillingen er som skapt som soundtrack for en- tillegg til forskjellige grader av Col- solutt alt, er så vakkert at du kan grine. Og i hver naturfilm, som pleie for slitne hoder, som opp- trane-influens også viser påvirk- bakgrunnen, som et slags komp, ligger Bangs (og friskende limonade når sola steker, og som, nesten ninger fra Sonny Rollins og Ornette gode kollegers) lydteppe som snirkler seg fram som hva du vil. Perfekt og ytterst lagringsdyktig. Kan- Coleman. De er alle født rundt 1950 morgentåke i et åpent skogsterreng en tidlig som- skje den mest kreative platen som kommer i år! med Bergonzi som den eldste (f. mermorgen. Jan Granlie 1947). Han betraktes under tiden Og i grunnen for alt dette ligger det som er Bangs som en enda større tekniker enn den «fullkomne» (nå avdøde) Brecker, Sonny Rollins har skapt sine mest med sin sopransaksofon i flere av te- CÉLINE BONACINA TRIO og i alle fall synes hans idérike figur- betydelige verker, og faktisk er Rol- mapresentasjonene, dog uten at det «Way Of Life» spill ganske fristilt for tekniske be- lins-reminisenser hørbare (i beste innvirker på de medrivende tenor- ACT 9498-2 grensninger. forstand) hos Bergonzi – spesielt ty- saksofon-soli, hvor også «Horus» er Et satsingsområde for Bergonzi stiller opp i trioform med delig i den vitale, stompy «Obama». et markant eksempel, som samtidig Norsk jazzforum de sine, fra de siste år, faste medspil- Det forekommer meg litt overflø- antyder en annen av Bergonzis in- seneste årene har lere: Dave Santoro med stødig, lyst dig, og en anelse forstyrrende, når fluenser: Joe Henderson. vært å dyrke fram klingende bass og italienske Andrea Bergonzi inndubber sitt klaverak- Alt i alt utviskes på ingen måte inn- flere kvinnelige in- Michelutti med sitt smidige, ele- kompagnement i tre av de ni (alle trykket av en pulserende, vitaminrik strumentalister. Da kan det være en gante og lyttende trommespill. Sam- originale) låter på CDen, all den trio, som for øvrig heller ikke går av idé å sjekke ut hva den franske sak- men skaper de et kreativt stund Bergonzi er en så suveren, veien for skjeve taktarter og perio- sofonisten Céline Bonacina bedriver spenningsfelt, hvori Bergonzi utfol- fortellende improvisator, som sam- der i sin oppriktige lyst etter å for- på det musikalske området. der sine livfulle, klichévegrende im- men med Santoro og Michelutti telle nye historier – dugelige i nær På «Way of Life» går hun i klinsj provisasjoner. Det er det samme allerede fullgjør lydbildet. «Til ori- 1001 natt. med bassisten Nicolas Garnier, instrumentelle trioformat, hvori entering» overdubber Bergonzi også Bjarne Søltoft trommeslageren Hary Ratsimbazafy

[46] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:25 Side 47

ANMELDELSER

og gitaristen Nguyên Lê. 12 tiden på kvelden eller kanskje se- vågad surfmusic, någon sorts spee- hans venner, og ikke minst entusias- Hun startet sin musikalske karriere nere også. I USA kalles denne for- dad metall, hårdsmält fusion, perver- tene i «Ola Calmeyer Prosjekt» som som sjuåring, og spesialiserte seg men for avdempet jazz gjerne «after terad country eller friform, för att så tar vare på hans musikalske arv, for- raskt på barytonsaksofon i forskjel- hours music». Anbefales. borra ner sig i regelrätt, stilla blues tjener at du låner begge ører til lige storband. Hennes debutplate, Trygve Hernæs på «Jittebug». Det luktar sent, expe- denne CD-en. «Vue d’en haut», kom i 2005 og fikk rimentellt 60-tal om inspirationskäl- Petter Pettersson gode kritiker i mange europeiske THE BULGARIAN VOICES lorna. Det är som att höra Grateful jazzmagasiner og aviser. ANGELITE WITH HUUN-HUUR-TU Dead möta Pink PHILIP CATHERINE På hennes seneste produksjon spiller & MOSCOW ART TRIO Floyd, Jimi Hendrix, «Concert in Capbreton» hun i hovedsak barytonsaksofon, noe «Legend» Sonny Sharrock och DREYFUS FDM 46050 369412 hun gjør med stor overbevisning. Mikhail Alperin (p), Arkady Shilk- James Blood Ulmer Et kremlag (Philip Musikken er funky og beviser at Bo- loper (h), Sergey Starostin, (kl) på Fillmore East. Typ. Catherine - gitar, nacina kan sitt horn. Innimellom er m.fl. För att hänga med i och urskilja Enrico Pieranuzi - hun også innom alt- og sopransakso- JARO 4300/01-02 svängarna krävs gärna hög volym piano, Joe LaBar- fon, men det er som barytonsakso- Den ukrainskfødte pianisten Mikhail men också någon sorts närvaro, för- bera – trommer og fonist hun i første rekke overbeviser. (Misha) Alperin slo seg ned på slagsvis giftfri. Då finfördelas allt Heyn Van de Geyn Musikken svinger hele veien. Vettre i Asker for mange år siden, og oväsen, som först slår till som en -bass) av dimensjoner. Så leverer de Hennes tone er fyldig og hennes har siden den gang hatt en sterk inn- kompromisslös slägga, till en rad vä- da også jordbær med fløte på. teknikk er upåklagelig. Mesteparten flytelse på det norske jazzmiljøet, sensskilda låtar, strukturer och käns- Dette er ikke bebop, og veldig langt av stoffet er orginaler, mye fra henne spesielt ved sin rolle som pianolærer lostråk. En del har rätt fyndiga namn unna rock, og 99 prosent basert på selv. på Musikkhøgskolen. På denne dob- som «While my guitar gently bre- improvisasjon – altså: Jazz, av den Både bassisten Garnier og tromme- beltplata er han kunstnerisk ansvar- aks» eller «Too old to die young». aller mest moderne sorten. Og det slager Ratsimbazafy gjør jobben per- lig for et prosjekt som involverer 25 Andra nöjer sig bara med att betona uten noen form for støyelementer fekt, selv om jeg gjerne ville ha hørt sangere i tillegg til hans egen Mos- det vidöppna samspelet mellan de eller elektrisitet. Vel spiller Philip akustisk bass i stedet for elbass på cow Art Trio. tre musikerna, som i två spår gästas Catherine elektrisk gitar, men soun- noen av låtene. Nguyên Lês bidrag Ensemblet tar oss med til en verden av organisten Ståle Storløkken. En det er så tørt og «ubehandla» at den er, sammen med Bonacinas sang av bulgarsk folkemusikk, sentralasia- av de tyngsta samtidigt mest lyhörda låter som hva den elektriske gitaren med på å gjøre innspillingen variert tisk strupesang og moderne kompo- plattor jag hört på år och dag! vel opprinnelige var ment som; som og interessant. Dette er musikk som nert musikk, fremført i Beograd i Johan Scherwin en lydforsterka, akustisk gitar. passer de fleste ører, fra en baryton- 2004. Musikken er i stor grad basert Låtmaterialet er for en stor del godt saksofonist vi gjerne hører mer fra. på de enkelte involvertes egne rike OLA CALMEYER og gammelt, men selv når de spiller Anbefales ! tradisjoner, som når de settes sam- «Our Buddy» «My Funny Valentine» låter det Jan Granlie men løfter opplevelsen til store høy- Ola Calmeyer (p), Atle Hammer (tp), fresht som om den var skrevet i går. der. Og siden bakgrunnene er så Jørn Winnæss (as), Bjørn Johansen Du skal ha et godt musikkøre, om du MONICA BORRFORS forskjellige, er det en overraskelse at (ts), Rolf Kveim (b), Alexander Grieg for eksempel går inn midt i denne «Li’l Darlin’» det funger såpass bra som det gjør. (b), Åge Mjøs (dr), Åge Johnsen (dr) låta – og så umiddelbart sier at «jo, GAZELL GAFCD1105 De sterke vokale prestasjonene, den OCP102-2 dette må være ’My Funny Valen- Jeg har før vært inne på det faktum særegne klangen til både kor og Klubbjazz fra tine’». De vrir og vrenger komposi- at det nå er en rekke dyktige kvinne- solister og den enorme dynamikken, Drammen og Skien sjonen til det ugjenkjennelige, lige artister som har viet sin sang- gjør faktisk denne platen til en helt i perioden 1991 til akkurat slik de aller beste jazzmusi- kunst til jazzmusikken. Dette er usedvanlig opplevelse. Tidvis minnes 1997 med to for- kerne gjør det. faktisk et fenomen over hele den jeg om György Ligeti, og andre skjellige Calmeyer- Det er et helt fantastisk driv i dette vestlige verden (jeg er ikke så godt tider sendes tankene mot våre egne besetninger. Calmeyer (1930-2003) bandet, helt uavhengig av om de bevandret innenfor den muslimske, urfolk og sjamanens intense ralling hadde sans for å plukke gode tema, spiller fort eller sakte. Musikken har så den vil jeg ikke uttale meg om). blant reinsdyr og knott. og her får vi en dobbel-CD med 16 hele tida retning framover – og den Den tidligere kulturministeren og Kunsttrioens rolle i konserten er låter i en fin blanding av jazzstan- står ikke på stedet hvil et sekund. felles bysbarn Trond Giske (uttales ganske tilbaketrukket, Angelite og dards – fra Tadd Damerons «Good Hør på stillferdige «Broken Wing». Jiske), etterlyste i sin tid kvinnen i Huun-Huur-Tu stjeler showet med Bait» til Horace Silvers «St Vitus Den flyter som Don på en vindstille jazzen, og nå har han fått mange! sine tolkninger av tradisjonsmusikk Dance» og funksjonelle originaler av dag, men altså i lengderetning. Svenske Monica Borrfors er et typisk og Alperins særegne komposisjoner. Calmeyer, Johansen og Winnæss. Det er ikke så ofte det skjer, men det eksempel på denne nye trenden, og Men sammenstillingen tilfører alle Lydbildet er for det meste mer enn skjer, at man temmelig umiddelbart er en av de beste «nye» jeg har hørt. involverte ny energi, og belyser skil- akseptabelt, selv om pianolyden ikke forstår at man har fått et usedvanlig Hun har selvsagt en god tradisjon å lene mellom forskjellige kulturer: er optimal hele veien. kjært eie i sine hender. Dette er en bli inspirert av, og Monica Zetter- Forskjellig bakgrunn og skolering Calmeyer var en av våre genuine av de få platene jeg har, som jeg helt lund ligger vel på lur her? Dette er gjør ikke at kommunikasjonen hem- bop-pianister, med rytmisk snert og sikkert kommer til å spille mer enn bra, med svenske tekster på låter mes, men at noe nytt oppstår, med konsist anslag. Både solistisk og i ak- fem ganger. som vi normalt kjenner på engelsk. kraft til å løfte musikken forbi disse kompagnement var han alltid solid, Arild Rønsen Det svenske språket er meget sang- skillene. For å nå dit trengs visjoner og innimellom oppstod nesten ma- bart. Det flyter godt, og vi i Norge og vilje, og Alperin viser til fulle at giske øyeblikk der han og instru- CHRISTIANDSSAND STORBAND må bare misunne svenskene dette. han innehar disse i fullt monn, i til- mentet ble ett. Ellers er det en «gym» Her på berget vil jeg, som riksmål- legg til å være en fantastisk under- fornøyelse å høre en inspirert Atle SØRNORSK JAZZCENTER 2010G mann paradoksalt nok, foretrekke holdende pianist og improvisatør. Hammer i fri flukt. Winnæss er den Dette er Christanssand Storbands nynorsk i jazzsammenheng (tro det Svein Magnus Furu av blåserne som får mest plass, og tredje CD. De tidligere innspilling- eller ei!). jeg har sans for hans feite altsaks- ene har vært innenfor tradisjonen, Akkompagnatørene fungerer godt. BUSHMAN´S REVENGE sound. men nå tar bandet et skritt videre Sverige har en mengde dyktige mu- «Jittebug» Gjennom tre kvelder blir det nød- med musikk skrevet og arrangert av sikere. Jeg kjenner ingen av disse, Even Helte Hermansen (g), Rune Neer- vendigvis noen longører, men medlemmene Mathisen, Bråten, men de gjør en god jobb for Monica. gard (b), Gard Nilssen (dr), Ståle Stor- summa summarum er dette en trive- Holum og Stubberud Tysland. Den Innenfor begrepet «mainstream løkken (org) lig CD som gjenspeiler en viktig del eneste låta som ikke er egenkompo- jazz» har vel Sverige alltid hatt mu- RUNE GRAMMOFON RCD 2097 av norsk jazzlivs hverdag gjennom nert, er Beatles sin «Eleanor Rigby», sikere vi i Norge har sett opp til. Bushman´s Revenge rör sig från psy- hyggelige klubbkvelder på små sce- i et arrangement av Bråthen. Det er Dette er platen du kan sette på i 11- kedeliskt stroboskopjam, över snabb- ner i provinsen. Ola Calmeyer og gøyalt skrevet, men låta blir et lite

jazznytt [47] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:25 Side 48

ANMELDELSER

PAPA BUE’S VIKING JAZZ BAND fremmedelement. «Papa Bue 80 At 80» Åpningssporet «Barbra Lee» av STORYVILLE 1088610 (4 CD boks) Mathisen har trekkspill med i klang- 80 innspilliger i historisk kronologisk bildet, hvilket fungerer aldeles ut- orden mellom 1954 og 1978. Leserne merket. Litt vanskelig for andre må unnskylde at anmelderen ikke spesi- band uten trekkspill i besetningen å fiserer alle disse 80 sporene. Det vil ta alt spille dette, men omskrivninger bør for stor plass. Det garanteres at utvalget være mulig, for dette er et luftig og er både godt og representativt. fint stykke som fortjener utbredelse. Arne Bue Jensen, bedre kjent som Papa Bue, ble født i Noen låter går litt på tomgang, men København 8. mai, 1930. I forbindelse med hans 80 års det spiller i det store og hele ingen dag, har Storyville Records produsert et album med fire rolle, for dette er en fin og sympa- plater (CD), som på en meget fin måte viser utviklingen tisk CD som storbandmusikere godt til Skandinavias og et av Europas beste og mest popu- kan ta med seg og bli inspirert til lære jazzorkestre. egen innsats. Alle solistene bidrar Under (Studenter)UKA, også kalt «verdens lengste også til et godt resultat. Vel blåst – og vel komponert! uke», tre uker til ende i Trondheim høsten 1961, hadde kalt Bohana Jazzband. Musikken er sterkt påvirket av Harald Opheim jeg gleden av å være «bandboy» for Papa Bue’s Viking Bunk Johnson’s New Orleans Band med George Lewis Jazz Band. Min oppgave var å bære trommesettet til Ib fra 1944-45. Bues første «New Orleans Band» fra 1956 CHISTIANIA 12 Lindschouw mellom tre scener. Det var altså musikk på har også røtter i den samme tidsepoken, mens 1958 ver- «Rhythm Crazy» tre forskjellige steder i Det Runde Hus; først i Foajeen, sjonen er mere påvirket av Bennie Moten’s Kansas City Anders Bjørnstad, Per Borthen, Tore så i Bodegaen, og til slutt dansetilstelning i Storsalen, tre Orchestra (forløperen til Basie-bandet). Først ved trom- Jensen (tp), Aage Teigen, Ola Rønnow uker til ende, hver dag fremført av Papa Bue’s Viking petisten Finn Otto Hansens inntreden høsten 1958 be- (tb), Peter Opsvik, Øisten Isachsen, Jazz Band. Jeg var i «Den Syvende Himmel!» Dessuten gynte det å skje store ting. Hansen er fortsatt (død Totti Bergh (s, kl), Arild Berger (p) fikk jeg oppdraget med å holde styr på bandets egne 2001), etter min oppfatning, en av de beste jazztrompe- Børre Frydenlund (bjo, g), Svein Otto drikkevarer, noe som viste seg å være svært vanskelig, ja terne som Europa har fostret, uansett stilart. Først var Arbostad (b), Bjørn Olufsen (dr), Roy helt umulig! Jeg vil ikke gå i detalj om hva problemene han tydelig påvirket av Ken Colyer’s trompetstil, og hele Hellvin, Rolf Sundby (arr) gikk ut på, men jeg måtte rett og slett gi opp den delen bandet var inspirert av Colyer’s musikk. Det passet jo HERMAN RECORDS HJCD 1037 av jobben. godt med George Lewis’ besøk i 1959. Senere ble han I Sverige finns en Kun én eneste kveld i løpet av de tre ukene møtte jeg tydelig vis sterkt inspirert og påvirket av Louis Arms- handfull grupper ikke til avtalt tid, ja faktisk ikke i det hele tatt! Kvelden trong (hvilken jazztrompetist med respekt for seg selv er som odlar 20- och før hadde jeg «sklidd ut» sammen med bandet, noe min ikke det?). Opp gjennom hele 60 tallet skinner hans 30-talsjazzen, hyllar knapt attenårige kropp ikke tålte. Jeg minnes disse tre trompetspill og høyner Bue-bandets kvalitet til et topp Ellington, Ger- ukene av mitt liv med glede. I 1963, mens jeg avtjente nivå. Finn Otto formet rett og slett hele orkesteret. Se- schwin och Henderson … som vore verneplikten på Trandum, hørte jeg bandet på Metropol nere utviklet Hansen gradvis spillet i en litt mer mo- de guds gåva till mänskligheten. Jazzhus. Senere har jeg fått være med å produsere gjen- derne retning, fortsatt like strålende; først inspirert av Norska Christiania 12 delar till ex- utgivelser med Papa Bue’s Viking Jazz Band fra perioden Ruby Braff og etter hvert Clifford Brown. I motsetning empel Stockholm Swing All Stars 1959 til 1963. Fabelaktig moro! Da Storyvilles grunn- til mange av nåtidens yngre musikere startet altså Finn och Kustbandet känsla för stil, men legger Karl Emil Knudsen døde, opphørte også mitt Otto Hansen ved røttene. Han begynte ikke med Miles saknar de svenska gruppernas, samarbeid med Storyville Records. Davis. Det er en fryd å høre ham gjennom hele dette främst Stockholm Swing All Stars, Nå vil vel kanskje noen av leserne si: «Å ja, han Hernæs platesettet, like god uansett påvirkning og stilart. musikaliskt drivna förmåga att göra er så forutinntatt av dette bandet og av Storyville at han Den eldste rytmeseksjonen var til tider litt tung, men musiken verklig idag. De spelar vil gi denne boksen god kritikk, uansett». Ja, jeg ER for- den swingte, og passet godt inn i stilen de første årene. «I´ve got rhythm», «Caravan» eller utinntatt, men jeg har nå lyttet gjennom hele repertoa- Ny trommeslager kom inn i 1962, og etter hvert ble den «The mooche» som det inte är rik- ret, alle 80 sporene. Alt er selvsagt ikke strålende, men utmerkede pianisten Jørn «Jønne» Jensens inntreden et tigt på riktigt, snarare riktigt på låt- intet er dårlig, heldigvis. Bortsett fra innspillingene med stort pluss, både i rytmeseksjonen og som solist. sas, som ett långt drivet rollspel eller sangeren Gustav Winkler, også kalt Danmarks Bing Jeg har selvsagt en del favoritter blant disse 80 sporene. musikalisk maskerad. Det har odlat Crosby (fullstendig misvisende, spør dere meg), kjenner Skulle jeg velge ut et par, må det bli de to med blues- sin äkta kärlek till den här musiken jeg alt fra før, fra lydbånd, singler, EP, LP og senere CD. sangeren Champion Jack Dupree. Praktfull sang, sjelfull så långt de förmår, fullt medvetna Disse siste med Winkler er for øvrig de minst interes- og svart som blekk, akkompagnert av et jazzorkester i om att den yttre världen inte längre sante sett i jazzsammenheng. Han har en «koselig» strålede form, og som har påvirket en hel generasjon av ser ut så här. Likfullt bjuder en rad stemme, om ikke alltid helt ren, og passer definitivt ikke musikere og entusiaster. Musikk er, som annen kunst, et av låtarna trevlig, förvisso rätt krav- i jazzsammenheng. Da er det noe annet med bandets spørsmål om smak, men det er også et spørsmål om ob- lös, lyssning. Förmodligen, vilket är banjoist og vokalist «Liller», fast medlem fra 1956 til jektive kriterier. Er det bra så er det bra! viktigare, är de också rätt kul att 1979, med noen års opphold midt på 70-tallet. En meget Mangler det noe i dette historiske settet? Det er selvsagt dansa till. god jazzsanger, inspirert av Armstrong, men uten å over- her et spørsmål om plass. Jeg ville kanskje byttet ut et Johan Scherwin drive denne påvirkningen. Han var en av de få innen par av slagerne fra tidlig 60-tallet med to flotte innspil- stilarten som kunne løfte underholdningsverdien med linger av klarinettisten Henrik Johansens Jazz Band fra COSA BRAVA sine vokale innslag. Bjarne Liller, som etter hvert ble 1955, selvsagt med Arne på trombone. Kanskje er det å «Ragged Atlas» hans fulle navn, døde i 1993. håpe at alle Henrik Johansens innspillinger for Storyville INTAKT 161 Ellers må jeg rose produsenten for å ha tatt med mange kommer i et eget album. Det er 21 kjente spor å ta av. Det begynner grue- innspillinger med amerikanske gjestesolister: Klarinet- Lyden på hele settet er meget bra, bedre enn det som i lig. «Snake Eating tistene George Lewis (1959) og Edmond Hall (1966); sin tid kom på vinyl. Its Tail» er massiv trompetist/vokalist Wingy Manone (1966/67); blues- Tradjazzen tidlig på 60-tallet er ofte beskyldt for å være unison avant-rock, sangeren Champion Jack Dupree (1962), alle disse fire for kommersiell. Hva så; hvis noen av tidens og fortidens som truer mitt selv- fra New Orleans, samt pianisten Art Hodes (1970) fra slagere kunne spilles som god jazz? Hva var og er feilen bilde som et tålmodig menneske. Chicago, men født i Ukraina. Dessuten ble selveste Wild med det? Er ikke jazzhistorien full av slagere? Men kan man vente seg annet med Bill Davison, født i Ohio, men kjent fra Chicagojazzen, Er dere en smule interessert i å bli underholdt av god veteranen i bransjen, Fred Frith, i fast medlem av bandet i 1970-1974. Alle disse nevnte jazzmusikk, om ikke grensesprengende, er dette et plate- spissen for bandet? Den engelske amerikanske jazzpersonlighetene kan altså høres i dette sett som vil være til glede resten av livet. gitarist m.m. har en lang karriere platesettet, og gjør det interessant for et bredt publikum. Trygve Hernæs De to første sporene fra 1954 er med et rent NO band bak seg, som noterer grupper som Henry Cow, Art Burns, Material,

[48] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:25 Side 49

ANMELDELSER

LISA DILLAN «Arousal» Lisa Dillan (voice, body, glasses, cups, bowls, chair scratching on floor etc.) AIM SOUND CITY 138 Livsvilkårene til våre høyt be- den kreative utnyttelse av mikrofonens posisjoner gavede eksperimentelle mu- sammen med Dillans stemmebånd, strupe, svelg, sikkutøvere står i skrikende gane, tunge, lepper og kropp samt fysiske objek- kontrast til nasjonens kolos- ter. Og med samtidig konsentrasjon på to-tre av sale pengeødsling på talent- disse (kilder/virkeområder) makter hun å frem- løshetens alter, slik den i bringe kombinasjoner av samvirkende (harmo- særdeleshet eksponeres i årets niske så vel som dissonante) lyder. Dertil hører MGP («Eurovision Song Contest»), tykt under- også det geniale valg av Emmanuel Vigelands støttet av det rikelig populistiske mediesamfunn! Mausoleum som innspilningssted med den helt Ja, unnskyld meg: det måtte ut – for anledningen unike akustikk. (!) - selv om det selvsagt er gammel kunnskap at CDens tolv spor strekker seg fra den nenn- de fleste betydningsfulle kunstnere har måttet somme, meditative «Zen» over orale lydforan- leve i ydmykhetens grenseland. dringer i for eksempel «Change», til en Anledningen er stemme-improvisatoren, danse- steppeatmosfærisk sang til sandkornene: «Chan- ren, pedagogen, aktivisten m.m. Lisa Dillan, som son …», samt en fransk «benspenner-rap»: etter en årrekke med virksomhet i det «ydmyke» «Croyant», og sluttelig en smukk, enkel, tekstlig Dillans Opus 2, «Arousal», er ikke bare et «inter- eksperimenterende kunstmiljøet endelig får utgitt kjærlighetssang. essant», men et overdådig sjarmerende og sterkt sitt CD-opus nr. 2 (etter den vellykkede «Solo På en medfølgende DVD med seks spor fascine- vedkommende verk - med en normfri skjønnhet, Improvisations», 2005). Det er det god grunn til rer Dillan med sitt fysiske arbeid i kombinasjonen som ethvert lyttende menneske kan oppleve, og å blåse i trompet og kaste med begrene for. med lyd. «Croyant» gjengis i en utvidet utgave, enhver levende sjel kan høste næring av. Et full- Dillan er formentlig den mest radikale av Sidsel og «Cup» er en perkussiv minikonsert med me- gyldig kunstnerisk uttrykk, som griper, morer, Endresens mange «elever». Hun står tillike i tra- talliske målebegre og bowls, manipulert i en opp- moverer og motiverer. disjonen etter bl.a. Joan LaBarbera og Saincho visning av musikalsk rytmikk og flow (som ikke Sjelen er som bekjent inkarnert i kroppen, og jeg Namchylac og er i klasse med f.eks. Jaap Blonk og bare Terje Isungset kan glede seg over). De siste vil betrakte Dillans preferanse for det akustiske David Moss samt våre hjemlige Ruth Wilhelmine spor er kanskje nærmere kategorien «gags and prinsipp som et prisverdig valg på vegne av det Meyer (AKKU) og Maja Ratkje. Motsatt Ratkje gimmicks». Jeg hadde gjerne sett et eksempel på sjelelige. fokuserer Dillan imidlertid 100 % på det rent fy- hvor unikt Dillan kan integrere sine vokale frem- Måtte vi nå bare ikke vente fem nye år innen sisk-akustiske uttrykk. Absolutt ingen elektronikk bringelser og sin frie dans, når nå mediet var tatt i neste utgivelse! og ingen flerspors opptak («dubbing»), men bare bruk. Bjarne Søltoft

DAS ROTE GRAS Massacre og Naked City. Alle med Cosa Brava på roterommet etiketter fra avant-rock, eksperimen- «Zipotam» tell rock over impro-rock og punk- META 051 jazz til avant-garde jazz. Karrieren Uten noen som «foran seg» sentrerer han om sin helst formening om amerikanske gruppe Cosa Brava, hva dette kunne stiftet i 2008 og her innspilt på slut- være for noe, puttet ten av året. Til min lettelse skifter jeg «Zipotam» fra musikken klart retning etter det inn- den unge fransk-tyske oktetten Das ledende sporet. Folketonal runddans Rote Gras i spilleren. Ut av høytta- veksler med mild melodikk, tette lerne strømmet kammerjazz i et unisone forløp à la Mahavishnu Or- slags oppdatert Gil Evans-sound, chestra og enkle underfundige og akustisk gitar, trombone, klarinett, små-lakonisk sungne tekster; men alt ganske fint, kanskje litt kjedelig? sammen gis en nåtids-vri, for eksem- Men så plutselig skjer det noe uven- pel med lydmanipulasjoner ved den tet, en repetitiv Steve Reich-aktig unge amerikaner, som kaller seg fløytelinje, et uventet grooveskifte, The Norman Conquest, samt med et russisk mannskor? Hva er det som musikernes instrumentelle klangva- skjer? Musikken bygges opp, ryt- riasjoner og supplerende lydobjek- mene fortettes, mannskoret øker i ter. Frith selv er distinkt syngende volum, og plutselig er vi videre i en på gitaren og tørt korttonet på el- navngitte song-writers, komponister, ger med Kihlstedts sensitive fiolin- helt ny del, intrikate linjer veves bass, Matthias Rossi spiller tilsva- en danser og en avdød venn – de spill. «Market Place» avslutter sammen, og til slutt puster vi rolig rende tørr rock-metrikk med sine fleste med virke i etniske og/eller al- CDen med en dyster, illevarslende ut i et lite coda hvor bare tre blåsere store og små perkussive elementer, ternative kulturmiljøer. Etnisk tona- short story i et filmatisk klangbilde. er tilbake. mens de to kvinner i bandet mest litet er et gjennomgående trekk. Det fremste sentraleuropeiske jazz- Jeg elsker å bli overrasket av musikk, ivaretar det melodiførende: Zeena Denne jazzperifere musikk finner plateselskap Intakt har hevet takhøy- og de første 4 minuttene av denne Parkins med accordeon og keybo- sin kvalitet i melodisk substans og et den og gitt rom for et på mange plata tok meg helt på senga. Das ards bak Carla Kihlstedt med sårt intrigerende luftig klangunivers. måter annerledes bud på en eksperi- Rote Gras spiller musikk som i stor klingende fiolin, som for øvrig sup- «Avant-pop» blir en positiv beteg- menterende, elektro-akustisk musikk grad er gjennomkomponert, nesten pleres med nyckelharpa og munn- nelse, som kan gjelde for stykker innenfor en slags avant-folk-rock som et ministorband. Mesteparten spill. Det improviserende aspekt i som «Falling Up (for Amanda)» og med fascinerende, «raggete» klang- av musikken er skrevet av gitarist musikken er begrenset - dels til en «Lucky Thirteen», og «The New nyanser og høy melodifaktor. Fred Karsten Hochkapfel fra München, grad av åpenhet i ensemblespillet, World» er en av flere veldreide fol- Frith figurerer også i helt andre mu- og varierer fra den nevnte minisui- dels for kortere solopassasjer, hvor ketone-melodier - denne med trekk sikalske samarbeider på Intakt Re- ten, via en bossa i 11/4-dels takt, til især Kihlstedts fiolin gjør inntrykk. fra østeuropeisk romani-musikk. En cords. drivende intense støysoloer og opp- Alle tretten stykker er skrevet av helt spesiell poetisk elegant, latinsk Bjarne Søltoft jazza Bach. Musikken er full av Fred Frith, ofte med honnør til melodi er «For Tom Zé», som beve- skjeve taktarter og overraskende ak-

jazznytt [49] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:25 Side 50

ANMELDELSER

kordvendinger, og fremføres med fi- overkjørt danske skolesanglæreres foredrag slynger alle platens medvir- Eeg behersker tempo og frasering nesse og galskap av et svært flek- formaninger, og Dissing er «still kende seg ut på en dypt bevegende med lange vokaler som ikke dupper sibelt band med store variasjoner i going strong». Ikke merkelig at han hymnisk versjon, fullt på høyde med verken i trøkk eller tonalitet. Også sitt klangrepertoar. På sin andre ble oppfordret til å opptre med, og de beste blant de mange tolkninger hennes egne melodier holder til plate klarer oktetten å skape en liten siden innspille materiale fra, Arm- som platebransjen har eksekvert. godkjent, med tekster som også er kammerjazz-lykkepille av humoris- strongs repertoar. Dissing har frembrakt et nytt folke- akseptable, særlig et par skrevet av tisk, lun, variert og tøff musikk. Omgitt av jazzgutter fra den yngre lig verk i uklar balanse mellom kunst Lisa Freeman. En melodi som Svein Magnus Furu generasjon: Jakob Bro (g), Anders og underholdning. Det bekymrer «Down on West Fuxing Lu» burde Christensen (b) og Jakob Høyer (dr) neppe de fleste, og ingen bør i alle ha hitpotensial. Generelt er Eeg di- DAVID’s ANGELS er stilen lagt et sted mellom oppda- fall slippe godt fra å kritisere hans rekte strålende i langsomme tempi, «Substar» terte rytmeformer og harmonise- engelskspråk. Det er rett og slett litt mer anstrengt når hun mister KOPASETIC KOPA CD 0029 ringer og konvensjonelle baktepper den fulle konsekvens av stemmefø- laidbacken der det går raskere og Nå er vi over i David Sylvian-land. med tidvis tilførte korpiker og/eller ringen, og dessuten er hans diksjon hun tror hun må dra på litt ekstra. Det er sårt. «Helt på kanten av å tre jazzblåsere. Utenom Dissings upåklagelig. Svakest blir (i alle fall for underteg- overleve», synes å ha vært oppskrif- sang er Bro den hyppigst lanserte Alt i alt kan man være takknemlig nede musikal-allergiker) to låter fra ten for den konstante studiotilvæ- solist i Frisell-modus med bevisste for hva man får. Men det hadde dog «Sound of Music». De bryter med relse. «nedharmoniseringer» og (fortsatt) vært forfriskende med litt færre Bro- skiva for øvrig, og gjøres uten særlig Hvis bandnavnet skal antyde et opp- luftige «balladeringer», på kanten til balladeringer til fordel for hva som personlig touch. Jeg finner det trøt- hav hos bassisten David Carlsson, overforbruk …! Men samtidig fantes innen rekkevidde: et par blå- tende nok en gang å høre den eplek- skjønner jeg ham godt. For dette er understøtter og kontrasterer han, på sersoli og litt mer av Dissings yppige innede originalteksten til «My englene sine! Men kanskje det ikke det fineste, Dissings karske sang, scat-sang, som nå kun høres i to tak- Favorite Things», når Karin Krog er ment sånn; all musikken er nem- mens Anders Christensens bass ter i «Blueberry Hill». har vist at det finnes hippere ord til lig signert Sofie Norling. gungrer stødig bak. Og med litt hell Bjarne Søltoft denne melodien enn «bright copper Og nå skal ikke dette med engler overhører man Høyers (hyppig fore- kettles and blue satin dresses». Det oppfattes altfor bokstavelig, for dette kommende) firkantede trommeklas- SINNE EEG hjelper heller ikke at det i neste låt er ikke akkurat «lyset». Tvert imot – king til fordel for mer stimulerende «Don’t be so blue» nok en gang bravures ut at «The det meste er temmelig dystert prega. aspekter i musikken. RED DOT MUSIC hills are alive with the sound of Komposisjonene går langs lange lin- Selv om rammene således avspeiler Danskene skryter av music». jer, totalt uten nærvær av et formular visse motsetninger i stilvalg, slår Sinne Eeg, og hun Jacob Christoffersen på piano, bass- a la vers – refreng – vers. Dissing i gjennom med sin usmin- skiller seg positivt ut ist Morten Toftgård Ramsbøl og Med en kvinnelig vokalist i sentrum kede ekthet, hengivenhet og pasjon. i flokken av nordiske trommeslager Morten Lund gjør faller det naturlig å sammenlikne Dette tåler de fleste av sangene på sangerinner. Eeg har gjennomgående solid håndverk og med kvinnelige kolleger. Det er ikke skiven, især det innledende tittelspo- bra stemmeressurser og god diksjon. bidrar til at dette anbefales folk med så enkelt, men om du tenker deg ret samt «Sleepy Time Down Det er også noe forfriskende enkelt sans for akustisk vokaljazz i main- Kristin Asbjørnsen og Björk, i et South». Og hele kompet står sterkt i over uttrykket her; rett fram, akust- streamtradisjon. musikalsk landskap helt og holdent det velformede forløp av «St. Loius isk musikk med et band som på sitt Petter Pettersson uten fast beat – da er du i det minste Blues». På siste halvdel av skiven beste er en kvartett like mye som et stykke på vei. Adskillig lenger synes rutinen å ta overhånd med noe sanger med komp. ELASTIC JARGON «ute», mye mindre «pop», enn for matthet til følge. Men den avslut- Repertoaret er delvis standard, del- «Slang» eksempel Kirsti Huke og Tore Brun- tende (hardt slitte) «We Shall Over- vis eget, og mye går sakte, til dels DATARECORDS DATA 101 borg i Scent of Soil. come» opphever alle forbehold og veldig sakte, med Gordon Jenkins Fra de Nederlandske Men som vokalist har Sofie Norling grublerier om sjangre og stil. Anført «Goodbye» som den aller sakteste, dikemarker kommer stort spenn – tidvis synger hun som av Dissings nøkterne, økonomiske men også som CDens høydepunkt. det stadig mengder Radka Toneff, tidvis som Kate Bush. av musikk med svært Bandet funker, med keyboardisten forskjellig uttrykk. Maggi Olin hele tida sentralt plas- Landet utmerker seg med sin sær- sert – uten at noen av musikantene egne blanding av humor, frijazz, glimrer. Men som band betrakta, interessante personligheter, stor kre- henger David’s Angels godt sam- ativ kraft og én enorm musikkglede. men, og vel så det – hvilket ikke for- Det å sette en enkelt merkelapp på hindrer at musikken innimellom er et lands musikk er i utgangspunktet så løst arrangert at det er rett før det meningsløst, allikevel syns jeg det er hele faller sammen. noe særlig «nederlandsk» over Melodiene er gjennomgående lekre, denne platen fra de syv strykerne i uten å innby til allsang. «Elastic Jargon». Den uhøytidelige Arild Rønsen sammensetningen av improvisert og komponert, høy- og lavkultur, mo- POUL DISSING derne tonespråk og stringswing har «That Lucky Old Sun» ikke sin make på disse breddegrader STUNT 10082 eller lengdegrader, og er et uttrykk Selv ikke skiftende for opprørstrang mot sjangerbeteg- politiske katastrofe- nelser og det å tenke «inni boksen». strømninger har Det å beskrive musikken blir der- kunnet gjendrive med en svært vanskelig oppgave. Poul Dissings posi- Men se for deg lyden av en stryke- sjon som dansk folkeeie. Også i oktett (de syv er forsterket med den Norge er han skattet for samarbeid amerikanske fiolinvirtuosen Mark med Brass Brothers samt Kleive & Feldman) i en verden med alver og Reiersrud. Hans uortodokse stem- nisser og dverger, med musikk av mebruk, opprinnelig inspirert - men Paul Hindemidth og Ennio Morri- aldri kopiert - fra Louis Armstrong, cones uekte sigøynersønn. har for lengst (dvs. på 60-tallet) Sinne Eeg - en Men viktigere enn sjanger: er musik- langsom danske

[50] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:26 Side 51

ANMELDELSER

TORUN ERIKSEN «Passage» Torun Eriksen (v), David Wallumrød (p, v, synth), Kjetil Dalland (b), Kjetil Steenæs (g), Anders Engen (dr, perc, v, prod) JAZZLAND REC 273 042-8 Torun Eriksen er ute med sin tre- of your hand», eller i «Baby And Her Babe»: dje soloplate på Bugge Wesseltofts «They’re like two walls that need the other to Jazzland. Debuten «Glittercard» stand, but like walls they don’t talk». (2003) ble en strålende salgssuk- Bandet legger av gårde i lun trav, med solid frem- sess, mens «Prayers & Observati- drift og en økonomisk bruk av kreftene holder ons» (2006) ikke akkurat minket det langt ut på slettene. Steelgitaren på «Be like hennes fanskare. På de foregående albumene var him» sender assosiasjonen til Nashville, mens soul og jazzbakgrunnen hennes mest fremtre- neste låt «Passage from the past» krydres smak- dende. Denne gangen blir vi presentert for en fullt med trommeslager og produsent Engens ta- nedstrippa akustisk pop-produksjon, som også blaspill. I «Edgar’s Blues» legges det an en drar veksler på country og den amerikanske seig groove som understrekes av gjestene singer/songwritertradisjonen. Eriksen fremstår Frøydis Grorud og Håkon Kornstad på som en tilbakelent og selvsikker vokalist, med en saksofoner. De to hjelper også til på moden stemme og en tydelig visjon for sitt musi- «Deuce Parade», hvor Kornstads solo kalske prosjekt. demonstrerer hans sterke melodiske Foruten å ha komponert de ni låtene, har hun teft. også skrevet tekstene. Temaene er mangfoldige Det er i det hele tatt en sterk plate; og varierte: en flyreise til Moskva, et kjølig for- varm og inviterende, men de fantasi- hold mellom mann og kvinne, en sint gammel fulle tekstene, melodiene og harmo- sanger med sorg i hjertet eller filosofiske betrakt- niene gjør den også interessant, ninger. Tekstene er sterke, bildene tydelige og som et lite pop-jazzkunstverk. fantasifullt tegnet: «Draw me a heart / Shape it Svein Magnus Furu the way you want / But colour with the warmth

ken god? og lite personlig etter min smak, Linernotene er skrevet av den gamle Field Recordings» er spilt inn på Så absolutt! Komposisjonene (alle i mens trommeslageren Rönkkö spil- saksofonkjempe Yusef Lateef, noe Loft Köln og at det er tre unge her- bratsjist Maurice Horsthuis’ penn) ler slik de unge, fremadstormende som på mange måter er helt natur- rer med felles musikkanskuelse er holder høy kvalitet, det sarte går jazztrommeslagerne gjør nå om lig, hvis man tenker på hva slags ikke vanskelig å skjønne. I denne hånd i hånd med det sprelske og hu- dagen – med masse rock i ermene. musikk denne plata inneholder. sammenhengen er de ikke opptatt av moristiske, de åtte strykerne er godt Platen er en lystig liten sak, og jeg Musikken er på mange måter et bu- tradisjonell melodikk eller rytmikk – samspilte i klang og frasering, og kunne meget gjerne tenke meg å merke på deler av befolkningen på her er de på leiting etter felles lydin- sammen sørger de for en svært høre denne trioen på en eller annen Manhattan. Forskjellige kulturer stallasjoner eller skulpturer. De bru- underholdende musikkopplevelse festival i løpet av høsten, så Juha- møtes og spiller sammen, og lager, ker instrumentene sine på originale hinsides musikalske båser! matti i Tampere – her er det bare å ikke minst, utrolig fascinerende mu- måter og om målet er å få de tre Svein Magnus Furu booke! sikk. horna til å låte ganske likt, så lykkes Jan Granlie I Etkins klarinettspill kommer hans de ofte med det. ELIFANTREE jødiske bakgrunn godt fram. Det er Adrian Myhr, som jeg har en sterk «Love & Trees» ORAN ETKIN mye kletzmer i måten han fraserer mistanke om er nær slektning av gi- ECLIPSE MUSIC ECD-201007 «Kelenia» på, og sammenligningen med for taristen Kim Myhr, har mange av de Elifantree er ikke en MOTÉMA 233048 eksempel Don Byron er til tider slå- samme idealene som broren. Musikk finsk versjon av Elep- Oran Ektin er blitt be- ende. Forskjellen er hans flotte sa- skal være søkende og original og slik hant9, men de unge skrevet som en stor marbeid med musikere fra Mali, framstår også Facet. finner bør ikke forbi- klarinettist og en ut- som her spiller en viktig rolle. Musikken er utgitt på selskapet til gås for det. For dette merket improvisatør av Er det jazz? Ja, jeg tror det. Men jeg Sledziecki, men kunne absolutt vært er en trio man absolutt bør sjekke jazzkritikeren Ben Ratkliff i New er egentlig ikke så opptatt av det. sluppet på SOFA også. Det er i de ut. York Times. Han har spilt med så- Dette er verdensmusikk på sitt beste samme musikalske landskapene vi Bandet består av vokalisten Anni pass forskjellige musikere som Mike fra tjukkeste New York, som vil befinner oss – dette er like mye in- Elif Egecioglu, saksofonisten Pauli Stern og rapperen Wyclef Jean, han glede og lyse opp mang en høstkveld spirert av moderne kunstmusikk Lyytinen og trommeslageren Tatu har studert ved Manhattan School of i heimen til redaktøren. Anbefales som av jazz. Det som er 100% sik- Rönkkö – tre unge finner som på Music og har hatt saksofonister som på det sterkeste! kert er at musikken er improvisert kort tid har blitt en snakkis i det Dave Liebman og David Krakauer Jan Granlie fra ende til annen og aldri kommer europeiske jazzmiljø. som lærere. Han har også studert til å bli gjentatt. Musikken ligger i den unge, kreative med saksofonistene George Gar- FACET Tor Hammerø og morsomme avdelingen hvor vi zone (da han var 14 år) og Yusef La- «Conscious Mental Field bl.a. finner svenske Wildbirds & teef. Recordings» TIA FULLER Peacedrums, Mari Kvien Brunvoll, Musikken på «Kelenia» er en utsøkt Adrian Myhr (b), Joris Rühl (cl), Maciej «Decisive steps» tyske Scheeweiss & Rosenrot og et kombinasjon av afrikanske rytmer Sledziecki (g) MACK AVENUE RECORDS Mac 1043 uttall andre. Inspirasjonene til Eli- og melodier og en amerikansk sak- SATELITA 002 De spiller ofte sånn fantree tror jeg ligger hos alle de sofonist med verdens største og vi- For to år siden var som V.S.O.P-kvintet- forannevnte. De er dyktige med å deste ører. Med Balla Kouyate på Trondheims-bassisten ten gjorde, hvilket jo plukke godbiter fra mange leire av balafon, Makane Kouyate på vokal Adrian Myhr utvek- betyr at de musikalske moderne jazz. Det har ført til en og kalabash og Joe Sanders på bass. slingsstudent ved røttene ligger i 60-talls plate som svinger, rocker, er vàr og I tillegg medvirker den fine gitaris- musikkhøgskolen i kvintetten til Miles Davis. Det er litt sart, morsom, interessant og noe ten Lionel Loueke, bassisten John Köln. Det var også den franske klar- mer «ryddig», litt bedre planlagt nytt. Tekstene er på engelsk eller Benitez, vokalisten Abdoulaye Dia- inettisten Joris Rühl. De fant raskt (det vil si skrevet ned på noter), men svensk og Egecioglu fremfører dem bate, perkusjonisten Joh Camara, fram til gitaristen Maciej Sledziecki ånden er som regel den samme – og med innlevelse og energi. Saksofon- cellisten Jessie Marino og fiolinisten som er bosatt i Köln. tidvis, som i klassikeren «I Can’t tonen til Lyytinen er litt for «rock» Sara Caswell på noen spor. Musikken på «Conscious Mental Get Started», mer populært-melo-

jazznytt [51] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:26 Side 52

ANMELDELSER

disk. Christian McBride gjør forres- av de fleste. Denne italienske kvar- rington har nok tristhet, galskap og stedene), vi finner snev av New Or- ten en historisk flott solo akkurat i tetten legger med andre ord lista ekte rendyrket musikalsk sangglede leans (særlig i åpningssporet denne låta. De som husker Herbie høyt, men lander støtt etter å ha som dekker de fleste behov. «Molde» - hva nå denne borgerlige Hancocks utvida sekstett fra tidlig frest seg gjennom fem standarder og Sangfuglen Janice Harrington er en småbyen egentlig har med New Or- 70-tall er på sporet. seks av Giulianis og pianist Pierre de stjerne i kjent entertainer stil som leans og gjøre?), det er drivende tu- Det oser utdannelse av dette albumet. Bethmanns originaler. garantert best oppleves live. baspill, munnharpe. Isungsets Altsaksofonisten Tia Fuller har skre- Giuliani har godt over 10 soloutgi- Lasse Haugen originale perkusjon ligger bak og vet så godt som alt materialet, og velser bak seg, på denne stifter vi et driver det hele framover sammen det etter å ha avlagt eksamen ved enda nærmere bekjentskap med hans DANIEL HERSKEDAL med Herskedals tuba, og alt er mor- Spelman (!) College i Atlanta så tid- virtuose teknikk, stødige beat og «City Stories» somt og kreativt. lig som i 1998. Siden den gang har sterke harmoniske overblikk over Daniel Herskedal (tu), Per Jørgensen «City Stories» er faktisk blitt en hun gitt ut to album før dette, og bopens verden. Men han har som (tp, v), Sissel Vera Pettersen (s, v), plate som bringer svært mange ele- vært fast inventar under r&b-voka- seg hør og bør også noen ballader på Christian Bluhme Hansen (g, ukulele), menter fra hele jazzhistorien sam- listen Beyoncés mange turnéer. programmet, bl.a. «How deep is the Terje Isungset (perk, munnharpe) men til en høyere enhet. Det er Trompetisten Kim Thompson spil- ocean» og «The Peacocks». Disse NORCD 1094 vakkert, morsomt, originalt og yt- ler helt klart i stil med Freddie Hub- fungerer etter min mening ikke like Daniel Herskedal er terst virilt. En strålende debut! bard, mens bandlederen nok har bra som bop-låtene, jeg syns trom- kanskje den mest Jan Granlie mer til felles med Wayne Shorter meslager Joe la Barbera og bassist profilerte, norske enn Paul Desmond – selv om hun Darryl Hall stedvis henfaller til et tubaisten etter Brass SVEIN OLAV HERSTAD altså trakterer altsaksofon. Og hun uinspirert og glatt 2-og 4-komp som Bross’ Stein Erik «Free The Nightingale» er definitivt mye mer tradisjonell trekker helheten ned. Tafjord. I flere år har han markert PJRCD 116 jazz enn kollega og Prince-protegé På «Over Lines» får vi derimot høre seg i flere sammenhenger, bl.a. i Pianisten Svein Olav Candy Dulfer. Guiliani der han virkelig hører trioen Listen, Magic Pocket og Herstad etablerte Legg til at Warren Wolf er en alde- hjemme, de intrikate linjene utførtes Loch/Balthaus/Herskedal. sin første faste trio les glitrende vibrafonist, og du for- med overskudd og låter originalt og Bakgrunnen for «City Stories» er at da han studerte ved står at dette er et band som ligger inspirert. Men hvorfor i huleste bru- han ble tildelt Moldejazz sitt talent- jazzlinjen i Trond- fint plassert midt i tetsjiktet av musiker han oktavpedal på altsaksen? stipend i 2008. I 2009 debuterte han heim. I denne kreative perioden gav kere som holder den moderne bebo- Kvartetten er best når de tar i bruk med eget band og stor konsert også haugesunderen ut flere album pen i hevd. sine største forser, den store sjanger- under Moldejazz. Det er dette ver- med egne komposisjoner. Oslo ble Arild Rønsen forståelsen for, og kjærligheten til, ket vi her får i laserversjon. neste stopp, hvor et lengre opphold arven etter Charlie Parker og Len- Mesteparten av platen er innspilt i resulterte i et nært samarbeid med GERDBAND nie Tristano. Grieghallen i Bergen, uten publi- Jan Erik Kongshaug og hans kvar- «Tides» Svein Magnus Furu kum i salen. Lyden er strålende, og tett, og opptak i Rainbow Studio. I MKW RECORDS 1709 helt på høyde med den flotte musik- 2001 var det igjen flytting for Her- Gerd Baier er en knapt 50 år gam- JANICE HARRINGTON ken. stad med familie. Endelig fant han mel tysk pianist, komponist og «Yesterday today tomorrow – a Musikerne han har fått med seg på veien hjemover til Haugesund. Her bandleder som for første gang for- tribute to Dinah Washington» denne reisen fungerer smertefritt i ble det flere prosjekter, bl.a. å drive teller hvem han er også her oppe NAGEL HEYERS CD 110 det varierte landskapet. Spesielt jazzklubben på utestedet «2 Glass», hos oss. Sammen med seg i sitt Janice Harrington synes jeg Sissel Vera Pettersens lyse hvor han spilte med vokalisten Gerdband har han elbassisten Boris skulle vel være kjent altsaksofon gjør seg perfekt sammen Christina Bjordal, Erling Sande (dr) Friedel og trommeslageren Dirik for de fleste. Denne la- med Herskedals tuba. Og Per Jør- og Ketil Lundø (b) hver onsdag i en Schilgen. dyen er en gammel gensens trompet og vokal er jo, som lengre periode. All musikken står Baier for og han kjenning på mange jaz- alltid, gudsbenådet vakkert. «Where Dreams Begin» med Chris- henter inspirasjon fra de ymse sted- zscener verden rundt. Hun har gjort Alle komposisjonene er gjort av ka- tina Bjordal Band er et resultat av er: Straight jazz, litt rock, litt funk, mange forskjellige produksjoner og pellmesteren selv, og titlene tyder på dette samarbeidet. Byer med eta- litt latin etc. etc. Baier, og hans vært i fokus både i krig og fred, med at Herskedal, enten har reist frykte- blerte jazzfestivaler (Sildajazz) må medmusikanter, er absolutt dyktige konserter for amerikanske soldater i lig mye de senere årene, eller så er også ha en ektefødt jazzmusiker. instrumentalister, men likevel blir invasjonskrig i Vietnam, til fredlige han en «drømmereiser», for her fin- Svein Olav Herstad er i så måte en dette musikk det går minst 13 av på Norge og nobelpriskonsert. Produk- ner vi titler som «Molde», «Damas- av dem og et alibi festivalen kan dusinet. sjonen til Harrington er stor om kus», «Copenhagen», «Kauto- nyte godt av i mange år fremover. Årsaken til det er at personligheten i ikke helt i Ella-formatet. Albumet keino», «Avignon» osv. Musikken er Det er komponistpotensial i denne både musikken og i uttrykket mang- «Yesterday today tomorrow» og litt folkemusikkaktig (muligens med karen. «Free The Nightingale» ler. Det er ingenting av denne mu- «Makin´Whoopee» er groovy med Herskedals opplevelser av de enkelte føyer seg inn i rekken av mange so- sikken som kommer til å sette spor god gammel bluesfeeling. For dem lopianoutgivelser innenfor genren og som vil bli huska. Jeg iler samti- som ikke har opplevd Janice Har- Tia Fuller melodisk– og klassisk jazz. Heldigvis poserer dig til og understreker at dette på rington live er det verdt å få med seg lever arven etter Bill Evans videre. ingen måte er dårlig, men det tilhø- hennes tolkninger av kjære og kjente Flere store norske jazzpianister har rer altså den enorme mengden mu- «New Blowtop Blues», «Salty Papa prøvd seg på dette, med ulikt hell. sikk som er sjanseløs i den tøffe Blues» og den steady jazzstandarden Pianosolosjangeren krever en van- konkurransen der ute. «Love Walked In». Dette er så for- vittig disiplin, moral og selvbeher- Tor Hammerø friskende at man får lyst til å ta med skelse. Ikke minst kustus, en nesten seg hele popanlegget ut i hagen og militær stramhet for å komme i mål. ROSARIO GIULIANI lage en blues-happening til Valget av låter på denne innspil- «Lennie’s Pennies» naboenes kanskje store fortvilelse. lingen er spenstig. Det avdekker DREYFUS JAZZ FDM 46050369522 «Bye Bye Blues» er en herlig gam- Svein Olav Herstads øre for annen Coolboperen Lennie mel sviske med nok svette i solen. musikk enn jazzsjangeren. «Ain´t Tristano, opphavsmann Denne hyllesten til Dinah Washing- No Sunshine» (Bill Withers) er i så til bl.a. tittelsporet på ton kan anbefales med høydepunkt måte en variant som Herstad gjør til den siste platen til itali- som «Willow Weep For Me» og sin egen, eller for å bruke uttrykket; enske Rosario Guilianis deretter avslutte «the garden party» den «naila» han. Personlig synes jeg «Lennie’s Pennies», er kjent for sine med opptelling av hvor mange Herstad får best frem eget særpreg halsbrekkende linjer og akkordpro- naboer som får øynene opp for når han hiver seg over tangentene gresjoner som kan skremme vannet dronningen av blues. Janice Har- og gyver løs på egne komposisjoner,

[52] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:26 Side 53

BOKANMELDELSER

JAZZHISTORIE PÅ NORSK

JAN DITLEV HANSEN «Nordlands trompet – sax, piano, gitar, bass, trommer og vokal – Nordnorsk jazz gjennom 90 år» MARGBOK ISBN 978-82-997639-9-8

TERJE MOSNES «Ut av det blå – femti forrykende år med jazz i Molde» KAGGE FORLAG ISBN 978-82-489-0920-0 Norsk jazz elsker å jubilere. Og når man skal jubilere, så må man komme På mange måter opplever jeg Mosnes’ bok mer helhetlig enn Hansens. med en jubileumsbok. I 1999 markerte Nordnorsk Jazzforum sitt 30-års- Helhetlig i den forstand at han har fått med mange av de gode historiene jubileum. Da ble det besluttet at man skulle lage jubileumsbok. Og hvor- og anekdotene. Det er mye morsom lesning i tillegg til det historiske fak- for ikke lage en bok til 90-årsjubileet, i stedet for en til 100-årsjubileet?. tastoffet. Mosnes har fått god hjelp av festivalens «sjuende far i huset», Derfor er Hansens bok en gullgruve å gå inn i, både for den ihuga jazz- Petter Pettersson, festivalsjef Jan Ole Otnæs og mangeårig festivalsliter nerden fra nord, den som bare så vidt har stukket fingeren inn i miljøet, Øyvind Aasgård i gravearbeidet og i innsamlingen av gode og morsomme og for den som bare er interessert i jazz eller i nordnorsk historie. historier.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Boka til Mosnes er en slags oppsummering og forlengelse av hans to for- Boka er inndelt i de fem ti-årene festivalen har levd. Det er små kommen- rige Molde-bøker. Men informasjonen som bringes til torgs, og ikke minst tarer fra flere av de som har fått det ærefulle verv å ikle seg «Artist in Re- billedkvaliteten, har hevet seg flere hakk fra de to første. Også denne sidence»-bunaden. Den mangeårige festivalmedhjelper Arne Frostad har boken kan med glede leses av de som ikke er inne i alle klengenavna på fortalt sine historier, og, ikke minst, boken er fylt til randen av glitrende musikere og jazzfolk i byen. Det er en byhistorisk perle, som det på mange jazzfotos i hovedsak tatt av fotografen Vidar Ruud. I tillegg har man klart måter er bra at er skrevet av en utenfor det lille og litt snevre småbymiljøet å skaffe tilveie en rekke historiske bilder av ytterst stor interesse, bl.a. flere i byen (jfr. i alle fall en tidligere utgitt bok om festivalen…). fra de tidligste Moldejazzårene. Som om ikke det er nok, så bidrar tegne- ren Arne Nøst, selve Moldejazzstreken, med en rekke gnistrende gode Men la oss ta en av gangen: Jan Ditlev Hansens bok, med den korte og portretter av noen av de mest sentrale musikerne som har gjestet festival- konsise tittelen «Nordlands trompet – sax, piano, gitar, bass, trommer en. Noen vil kanskje savne noen bilder og inntrykk fra «folkefesten» Mol- og vokal – Nordnorsk jazz gjennom 90 år» er inndelt i kapitler som dejazz, selv om man både har med Kjell Magne Bondeviks stortromme- «Jazz i Nord-Norge», «Stedene», «Arenaene», «Folkene», «Musikken» spill, gatemusikanten Angry Hartley, badelivet på Hjertøya og en kjede- og «Institusjonene». På denne måten er boka redigert på en svært over- røykende Harald Heide Steen jr som dommer på fotballkampen mellom siktlig og god måte. Den er relativt lett å finne fram i, og den er, etter det presse og musikere.XXXXXXXXXxxxxxxxxxXXXXXXXXXXXXXXXXX undertegnede kan forstå, etterrettelig på alle måter. Det eneste jeg savner De fleste historiene er med (i alle fall de fleste jeg kan huske å ha hørt er vel egentlig det personlige preget. Hvorfor har man ikke for eksempel pluss noen flere), de historiske faktaene er så korrekte de kan bli, selv om gjort en rundebordssamtale med Steinar Kristiansen, Bjørn Alterhaug og teksten blir litt for tett og litt lite oversiktlig, og designen på boka er ny- Jan Ole Otnæs, og gjengitt samtalen i boka? Kanskje skulle man også ha delig gjort av designeren Catherine Haanes.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx fått gjort en samtale med et par av de «legendariske» musikerne fra lands- Men jeg savner en viktig ingrediens i boka. Og det er den store betydning delen, som Kjell Bartholdsen og Alf Kjeldmann, før det var for sent? Det mangeårig produsent for festivalen, Rolf Bugge jr, har hatt for festivalen. ville gjort boka adskillig mer personlig og morsom. Selv om Otnæs’ favo- Uten hans «galskap» i bookingarbeidet hadde festivalhistorien sett adskil- ritthistorie om Keith Jarretts besøk i Mo i Rana i 1969 (?) er med. I tillegg lig kjedeligere ut. Nå kan man mene hva man vil om noen av prosjektene, savner jeg anekdotene, de gode historiene og all ljugingen som jeg vet bl.a. Art Ensemble Of Chicagos «Peer Gynt»-prosjekt, men bortsett fra forefinnes, i alle fall blant mange av de nordnorske musikerne.XXXXXXX det, så har gamle «Titten» vært en av krumtappene i festivalhistorien som Boken behandler, relativt saklig, 90 års jazzaktivitet i landsdelen. Og vi er forfatteren kanskje burde ha tatt en lang prat med mens han arbeidet med overbevist om at Hansen har hatt en stri jobb med å samle all informasjo- boka.XxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxXXXXXXXXXXXXXXXX nen, og at jobben med boken har tatt tid. Å skulle strukturere alt dette Boka bør etter hvert oversettes til engelsk å brukes aktivt i markedsfø- stoffet må ha vært en jobb som har krevd tid og innsats. Derfor skal vi ringen av festivalen i årene framover, for her er det utvilsomt de gode sid- med glede ta til oss denne boka. Den bør leses av alle som har en viss snev ene av byen som blir vist fram. Det er lite som minner om nordvestlandets av interesse for jazzlivet i nord. I tillegg bør den leses av alle i Oslo-om- dårlige vær og føreforhold. For ingen skal fortelle meg at været gjennom rådet, som fremdeles tror at jazzen er skrantende utenfor «Ring 3». Den disse årene alltid har vært så flott som det fremgår av Ruuds og andres bør også leses av alle med interesse for norsk kulturhistorie, for dette er bild-er! Jeg har vært på så godt som alle festivalene siden 1979, og vet så et praktverk om en del av den nordnorske kulturhistorien som dreier seg mye bedre! om noe annet enn «havet, døden og kjærligheta». Begge bøkene er i stort format, og passer perfekt på salongbordet i mø- Terje Mosnes har nok hatt en litt enklere jobb med sin bok «Ut av det blerte hjem som vil vise at de er kulturinteresserte. Begge bøkene er vik- blå – Femti forrykende år med jazz i Molde». For det første har han tige kulturhistoriske verk og bør kjøpes og leses av alle med en viss hatt sine to tidligere bøker som grunnlag. I tillegg har han, de siste 40 interesse for hva ildsjeler innenfor jazzområdet har utsatt seg for de siste årene, vært vitne til historien, med god oversikt fra sitt rom 503 på festi- 90 og 50 år!XXXxxxxxxxxxxxxxxxxxxxXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX valhotellet Alexandra i rosebyen.XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX Jan Granlie

jazznytt [53] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:27 Side 54

ANMELDELSER

GREEN SERENE & PER JØRGENSEN «living live» Per Jørgensen (tp, v), Espen Berg (p), Andreas Evjen Håkestad (dr), Jo Skaansar (b) AIMSOUNDCITY AIMCD136 Tre av våre beste, unge instru- ede arm på et vis. Kanskje mest fordi Jørgensens Når jeg allikevel ikke går helt av skaftet av denne mentalister møter den «gamle sprell med trompeten (og ikke minst med sin innspillingen, må det skyldes at jeg føler at det ringreven» Per Jørgensen i le- særegne stemme) er sammenlignbart? ligger noe uforløst og venter på å slippe til på vende live på Nasjonal Jazz- De tre musikerne i Green Serene kan sin jazz. denne plata. De fire, dyktige musikerne kunne scene i hovedstaden og på Berg spiller rytmisk fint der det trengs og lyrisk tatt det mye mer ut, og det kan virke som om re- Dokkhuset i Trondheim. Spon- der man ønsker å ta det helt ned. Innimellom får spekten for den godeste Jørgensen ligger og lurer tane treff eller nøye planlagte musikalske forløp? vi en Jarretsk følelse, særlig i hans vampaktige i bakhodene på de tre «ungdommene». Det er ikke godt å si. For uansett hva man setter spill som godt kunne passert inn i «Belonging»- Ikke dermed sagt at dette ikke er ei fin skive. For den dyktige trompeteren Per Jørgensen til å avdelingen. Bassisten Jo Skaansar er stødigheten det er den i aller høyeste grad. Musikken er ori- gjøre, på direkten eller i mer ordnede former, så selv, og jeg må innrømme at jeg liker han mye ginal, morsom, kreativ og ytterst hørverdig. De blir det god musikk ut av det. bedre i denne sammenhengen enn i hans eget fire musikerne kommuniserer godt, og jeg skulle Trioen Green Serene er pianisten Espen Bergs prosjekt «Den blåaste natt» med Ine Hoem, men gjerne vært på plass både på Victoria og på prosjekt. Han kommer fra Hamar og har de se- det har vel mer med min sære smak og gjøre enn Dokkhuset disse kveldene. La oss derfor håpe at nere årene markert seg i bl.a. trioen Listen! I fakta ... Trommeslageren Andreas Evjen Håke- de fire musikerne får muligheten til å utvike sam- motsetning til i «lyttetrioen» er musikken til stad er rytmisk på plass hele veien – med store arbeidet videre, så kan vi glede oss til skive nr to. Green Serene mer improvisert. Innimellom kan ører som får med seg det meste av hva som skjer Jan Granlie denne innspillingen føles som Jøklebas forleng- av ideer hos de andre musikerne, særlig hos Jør- gensen og Berg.

som på «For Moscow Art», eller når Quintet», er hans viktigste arena, ralt klingende Ellery Eskelin. Men delvis perkusjonisten Aureo de han med hudløse hender smiler lurt viser stilistisk slektskap til så vel også kapellmesterens dyptpløyende Souza. Årene er 1974 og 75, og den med den vakre tonen «For Q». Et Brookmeyer og Schneider som de trommesolo og en ettertenksom kla- eksperimentelle jazzrocken var på deilig smykke laget av Svein Olav forgangne orkestre til Thad Jones, rinettsolo finner plass. høyden. Isotope var i Tyskland og Herstad. Noe å gi til sin kjære! Gil Evans og George Russell. Men «The Cloud» taler med helt andre gjorde konsert i Post-Aula i Bre- Lasse Haugen Hollenbeck er egensindig og modig tunger. Det eteriske stykket innledes men, hvor mesteparten av musikken nok til å skape sitt eget orkestrale med halve orkestrets plystring av på «Golden Section» er hentet fra. I JOHN HOLLENBECK uttrykk. Han makter å strekke kom- den enkle strofe, som gradvis avløses tillegg får vi opptak fra New York LARGE ENSEMBLE posisjonene ut i lengre meningsfulle av stadig flere tverrfløyter og klari- enten i mars eller april 1975 og fem «Eternal Interlude» forløp i komplekse mønstre med netter og Blechmanns resitasjon av låter tatt opp i London i juli 1974. SUNNYSIDE 1220 uortodokse valg av klangbilder og en kristen-mystisk tekst og et man- Den som husker Det finnes for tiden instrumentgrupperinger, f.eks. med tra fra 1400-tallet. Så vel dette som band som Henry ikke for mange flere klarinetter og tverrfløyter i stemmens åndedrag i slutningen Cow, Nucleus og store desiderte jaz- lange passasjer, og ofte nærmest forekommer fullt musikalsk inte- John McLaughlins zorkestre, som ikke spektroskopiske fasetteringer av te- grert i forløpet. Mahavishnu Or- ernærer seg ved re- maene. Således helt spesifikt i den Med Hollenbecks «Large Ensem- chestra vil nok produksjon i større eller mindre innledende «Foreign One», som ble» ble et nytt spennende samtids- nikke gjenkjennende til jazzrocken grad etter jazzhistoriske forbilder. bygger gjenkjennelig på Thelonious relevant jazzorkester født og Isotope bringer til torgs. Veteranen Bob Brookmeyer driver Monks «Four in One». I tittelsporet velsignet med CDen «A Blessing» i Bandet ble startet av Gary Boyle i sitt New Art Orchestra, og også ele- er det en kort strofe som sirkulerer i 2005. Etter «Eternal Interlude» fra 1973. I starten var også Jeff Clyne ven Maria Schneider er med sitt ordet uendelige («eternal»), men skif- 2009 er det ingen vei tilbake! (I fra Nucleus med på ferden. Boyle og kester blant de få som skaper ter klangfarge og tempo underveis. følge informert hold så kommer Morris hadde spilt med Stomu original tidssvarende musikk i jaz- Her er ingen solistiske innslag, men bandet med en ny innspilling, forhå- Yamashitas band East Wind en peri- zens klare uttrykk. enkeltinstrumenter dukker tidvis pentligvis i høst med bl.a. Eve Ris- ode, ved siden av at Boyle hadde Den amerikanske trommemann, frem: Orgel, marimba og koleratur- ser fra Donkey Monkey. Red. anm.) gjort masse jobber med folk som komponist og bandleder John Hol- stemmen til Theo Blechmann. Etter Bjarne Søltoft Dusty Springfield, Brian Auger & lenbeck skriver seg med forelig- at det har tetnet til i tema og tempo, Julie Driscoll. De to fikk med seg gende utspill også inn i denne løsner musikken opp og stilner i ISOTOPE Hugh Hopper og så var man i gang. kategori. Det er ganske visst bare nøkternt klaverspill ved Gary Ver- «Golden Section» Bandet gjorde kun et par skiver, før andre gangen hans «Large Ensem- sace. «Guarana» er en rytmisk jord- CUNEIFORM RUNE 273 Boyle satset på en solokarriere. Nå ble» har innspilt, men nå tør man nær ferd med virilt solospill av Hvem husker ikke bassisten Hugh har Cuneiform gjenutgitt disse tre tro på at dette 20-manns orkester er trombonisten Jacob Garchik, og det Hopper fra flere interessante band konsertene, som viser et band som kommet for å bli. Også Hollenbeck solistiske er i særlig fokus i den på 70-tallet. Her møter vi ham sam- holdt seg innenfor den rette delen er påvirket av Brookmeyer, hvis or- kraftfulle «Perseverance» med men med gitaristen Gary Boyle, av jazzrocken. Det var psykedeliske kester han også har spilt i. «Large sterke tenorsoli og duett med den fi- keyboardisten Laurence Scott, tanker og ideer, og musikken er ad- Ensemble», som foruten «Claudia gurklare Tony Malaby og den gutte- trommeslageren Nigel Morris, og skillig mer eksperimentell og impro-

[54] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:27 Side 55

ANMELDELSER

FOLKEMUSIKKHALVTIMEN SHIRA ETANA slåttene står godt til hverandre, og Maurseth beviser at hun er «Spiel Klezmer» en «kløpper» både som musiker og komponist. Kirsti Jacobsen (kl), Leoni Garner Abrahamsen (vi), Anne Sørtømme Mange av de som påstår at hardingfelespill høres ut som man (acc), Marianne Halmrast (b) er i ferd med å torturere en katt, bør sette seg ned med denne ETNISK MUSIKKLUBB EM63 innspillingen, og lytte med åpne ører. For dette er usigelig vak- Klezmer er en sterk, jødisk musikktradisjon kert fra start til mål! som brukes nesten overalt hvor folk med jø- disk bakgrunn treffes til lag. Her møter vi fire SMYR unge, kvinnelige musikere med bakgrunn fra «Vandring» konservatoriet i Trondheim og musikkhøgsko- Anne Birte Bjørdal Hanken, Ingvild Drønnen, Kristin Eidhamar Næss, len i Oslo, som har forelsket seg i denne mu- Gunhild Marie Roald (v), Steinar Løberg Værnes (tp, elek) sikken. Den eneste som vel kan skilte med tittelen jazzmusiker, AIMCD139 er bassisten Marianne Halmrast. Kirsti Jacobsen er distriktmu- Når jeg hører vokalkvartetten Smyr, hører jeg siker i Narvik, Anne Sørtømme studerer komposisjon i Trond- klare koblinger til svenske Kraja, selv om Smyr heim og har bakgrunn i studier i mongolsk strupesang og benytter seg mye mer av harmonisang enn sine folkemusikk, mens Leoni Garner Abrahamsen er den eneste svenske søstre. Debutalbumet «St. Sunniva» som er arvelig belastet med musikken, som tredje-generasjon kom i 2003, og dreide seg om historien rundt jøde. St. Sunniva på Sunnmøre. Klezmer-musikken er en type musikk som er medrivende, Den nye plata er innspilt i Borgund kirke i juli i 2009, og all dansbar og som passer i de fleste sammenhenger. Den svinger musikken er skrevet av Smyr i samarbeid med trompeteren og er engasjerende, og inneholder en masse taktmessige Steinar Løberg Værnes. krumspring som du må ha en smule ballast for å takle på for- De fire stemmene passer perfekt til hverandre. Harmoniene nuftig vis. ligger så tett og fint at det til tider kan minne både om Manhat- Disse fire damene gjør det. De spiller med en solid overbevis- tan Transfer og svenske Real Group, selv om man her opererer ning, og alle fire er dyktige instrumentalister. kun med kvinnelige stemmer. Av og til heller de litt for mye At fire, norske damer gjør denne typen musikk er godt og be- over i kortradisjonen, men det er ikke plagsomt påtrengende. friende. Kanskje kan de være med på å rive ned noen murer i De skriver fine tekster, og ikke minst melodier, og de fire stem- forholdet mellom jøder og resten av samfunnet. Kanskje kan de mene passer perfekt til hverandre. Som ekstra krydder drysser være med på å bringe forsoning inn i debatten. For ofte er det man på litt avdempet trompet og elektronikk som er med på å bare kunstnere som kan gjøre det. Sette tingene i et visst per- forsterke og utvide og gjøre platen til en liten skattekiste av spektiv, røre folk til tårer og sørge for at grenser kan brytes. vakker kvinnesang. Og det synes jeg Shira Etana gjør på en aldeles fortreffelig Jan Granlie måte. Dette er en plate som gleder – og som gir et visst håp om at en og annen mur kan rives. SINNIKA LANGELAND «Maria´s Song» BENEDICTE MAURSETH Sinnika Langeland (voc, kantele), Lars Anders Tomter (viola) och Kåre «Alde» Nordstoga (org) Benedicte Maurseth (hardingfele, viola d’amore, v) ECM 2717097 HEILO HCD 7259 Stilla musik för ljusa sommarkvällar i en kyrka nå- Folkemusikeren Benedicte Maurseth er en av gonstans på landsbygden. Dit har sommarlediga de svært mange, dyktige unge musikerne som besökare sökt sig för att känna sig än friare men framför allt än mer upplyfta. Så föreställer jag har dukket fram fra folkemusikkdypet de se- mig den musik trion Sinnika Langeland, Lars An- nere årene. På «Alde» opptrer hun mutters ders Tomter och Kåre Nordstoga framför på alene med sine strykeinstrumenter. Tidligere «Maria´s song». De tre varvar religiöst präglade folkvisor med verk har hun samarbeidet med sin lærer (fra hun av JS Bach, bland annat alla delarna av hans cellosvit i G-dur, som var sju år) Knut Hamre, og med Åsne Valland Nordli, Berit här framförs på viola och följaktligen klingar ljusare. Det enkla och Opheim og Kristin Skaare på deres usigelig vakre «Fodne ho det raffinerade växlar i en ovanlig call and respons, som skapar en svara stilt» (Heilo, 2008). vilsam, suggestiv, helande helhet där skillnaderna, skarvarna blir På sitt debut-album som soloartist gjør hun like godt en hel mindre tydliga när det enkla lånar färg av det mer raffinerade och produksjon kun med egne komposisjoner. Alle kunne, etter min vice versa. I omslagstexten står några rader om folkmusiken och ba- mening, gått rett inn i standardreportuaret for folkemusikk rockens gemensamma lust till ornamentik och improvisation. Och (hvis noe slikt finnes), og selv om jeg ikke er noen ekspert på ja, visst är det så. Ornamentik och improvisation hör också till jaz- solo hardingfelespill, så anser jeg dette for å være en svenne- zen, denna tidnings fokus, men någon likhet med jazz, förutom ski- prøve som står til laud. vetiketten ECM, hittar man knappast här. Men det spelar ingen roll. Maurseth spiller med «lette drag» og det hele virker så enkelt Det här är en svit som växer för var genomlyssning. og greit (selv om jeg også vet at så ikke er tilfelle). De enkelte Johan Scherwin

jazznytt [55] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:27 Side 56

ANMELDELSER

viserende enn mye av det som kom cle music. Kerouac har også hyret liten plass i solopartier, lite er også jazz med klare røtter i 60-tallet i fra Sambandsstatene på denne tiden. inn den tyske jazzgitaristen Phillipp skrevet for instrumentet. Keberle nært slektskap med Don Cherry og «Golden Section» er et godt tids- Schaufelberger som har turnert synes også det meste er for over- hans likemenn. bilde på hva de britiske jazzerne både med Dewey Redman, Michael fladisk, så den godeste orkesterled- To unge musikere møter en middel- holdt på med på 70-tallet. Anbefales Brecker og Jim Black, med flere. eren tok blyanten fatt og startet aldrende trommeslager og en litt for mimrere som har passert mid- Albumet er en reise gjennom fagert jobben med å lage egne stykker for eldre saksofonist, og det hele funge- dagshøyden. landskap som dyrker frem de yndig- hovedinstrumentet. I komponistens rer fint gjennom hele innspillingen. Jan Granlie ste klanger, til de mest innadvendte «Heavy Dreaming part 1 & part 2» Barnö spiller med en litt knirkete toner fra en sår saksofon. Michael lar han den unge trompeteren Mike lyd i hornet som passer perfekt til VIJAY IYER Jaegers kunstneriske og kreative Rodriguez få blomstre for fullt. Keijsers tenor- og altsaksofon. Grip «Solo» kraft er nok til å inspirere enhver Komposisjonene til Keberle er ikke holder stø basskurs, selv om jeg ACT 9497-2 entusiast som er på jakt etter ny- helt i klassen for fornybar jazz, men synes han gjennomgående ligger for Pianisten Vijay Iyer tenkning innenfor sjangeren er allikevel nok til å bli litt mer nys- langt bak i lydbildet, og Strid er jo har gjort en plate på moderne jazz. Komponisten og gjerrig på hva som rører seg på alltid på plass med kreativt tromme- det tyske selskapet bandlederen anbefales for dem som trombonefronten. Vakkert fremført spill. ACT tidligere. Den ønsker et nytt spennende bekjent- er den kjente «Our Love Is Here To Lydkvaliteten på platen står dess- kritikerroste «His- skap i samtidsjazz. Dette er kompro- Stay» av Gershwin. Dette er et verre ikke i forhold til musikken. toricity» kom i fjor, og siden da har missløs og spennende musikk, album for dem som ønsker å kose Den er dunkel og ullen, med unntak han turnert land og strand rundt eksperimentelt og klassisk på samme seg med katten på fanget, og en av Keijsers saksofon, og innimellom med sin trio. tid. morgenavis med ikke for mange høres det mer ut som en bootleg fra Denne gangen møter vi ham alene Lasse Haugen tøffe tabloide overskrifter som 60-tallet enn en innspilling fra 2010. bak et godt stemt og innspilt Stein- forstyrrer en vakker sommermor- Men la ikke det hindre deg fra å way-flygel i Belmont, California RYAN KEBERLE DOUBLE QUARTET gen. foreta et dypdykk inn i en interes- rundt den norske nasjonaldagen i år. «Heavy Dreaming» Lasse Haugen sant del av den svenske samtidsjaz- Han geleider oss med et lett anslag ALTERNATE SIDE RECORDS ASR004 zen (eller å mimre litt tilbake til og fin teknikk gjennom et knippe Ryan Keberle har fått sin faste KEIJSER / BARN / GRIP / STRID 60-tallet). mer eller mindre kjente standardlå- adresse i New York som trombonist «kege snö» Jan Granlie ter, pluss noen egne «snutter», og og komponist. Han har vært en et- UMLAUT 0010 det er hele veien vakkert og fint. tertraktet musiker kjent for å flørte Sverige har en rik RANDY KLEIN Men når man begår en soloplate med forskjellige stilarter og sjangere jazztradisjon, både «Sunday Morning» som dette, synes jeg det kreves mer innen jazz, avant-garde, latin, klas- av eldre, drevne og JAZZHEADS JH1179 enn at man spiller et knippe låter, sisk og rock. You name it! På al- streite jazzutøvere, Randy Klein er pianisten bak det ak- nesten på klassisk måte. Jeg føler bumet «Heavy Dreaming» gjør han og mer eksperimen- tive plateselskapet Jazzheads, og ikke at jeg kommer under huden på heller ikke skam på sitt rykte. Liker telle og moderne med sin nye serie av utgivelser kalt den gode pianisten, hvis du forstår. man å høre jazz med «nogo attåt» jyplinger. På platen med det merk- «Two Duos» vil han gi oss plater Det er for lite personlighet i det han blir opplevelsen perfekt for dem snodige navnet «kege snö» med den med seg selv som ene halvpart av en gjør, og han treffer meg ikke en mil- som liker å nippe til en kopp mor- snodige undertittellen «keijsaren rekke duoer. På den første i serien, limeter innunder spekklaget. genkaffe og se utover fjorden. Takt- gripen efter strid på barnö» har man «Sunday Morning», stiller han Og når han for eksempel gjør stokken til komponisten og fått med alle musikernes navn i en trombonist Chris Washburne og Monks klassiker «Epistrophy», så orkesterlederen Ryan Keberle liten setning (la oss håpe ikke Ber- saksofonist Oleg Kireyev i stevne. forlanger jeg at det gjøres med orgi- svinger over sitt åtte manns orkester gen Big Band eller andre større Duoene har en låt hver, vekselvis. nalitet. Her høres det nesten ut som som teller fem instrumenter i band prøver det samme… Det fører til en litt sprikende og en klassisk pianist spiller den som en blåserekken. Resultatet ble 10 søte Men det dreier seg vel egentlig om urolig lytteopplevelse i et ellers øvelse eller oppvarming før en låter som har fått jazzkjolen på, sju en slags hyllest til ringreven og sak- mykt og forutsigbart lydbilde. Me- større pianokonsert. av dem komponert av Keberle selv. sofonisten Roland Keijser, som her ningen er vel at denne oppbyg- Men alt er gjort uten plett og lyte. I den 6:39 lange «If you want it» får møter trompeteren Niklas Barnö, ningen skal speile duoene, i stedet Han har komplett kontroll over tan- orkesterlederen selv boltre seg på bassisten Joel Grip og trommeslag- syns jeg de går litt i beina på hveran- gentene, og han spiller hver eneste trombonen med særdeles friske eren Raymond Strid i et knippe dre ved at stemningen og soundet tone så riktig at det nesten blir litt solopartier. Trombonen får ofte Keijser-komposisjoner. Det vil si man venner seg til, raskt blir erstat- feil. Dessverre, men denne platen tet av et annet. rørte meg ikke en millimeter. Vijay Iyer går solo Platen består av Kleins originalkom- Jan Granlie posisjoner, 12 i tallet, fra vare ballader til forsøksvis svingende rytmeøvelser i et litt høyere tempo. MICHAEL JAEGER KEROUAC Ballet begynner rimelig famlende, «Outdoors» med Monk-pastisjen «Hiding Out» INTAKT CD 175 prøver Washburne og Klein å finne «Outdoors» er det hverandre uten å lykkes noe særlig nye albumet til med det. De to forblir gjemt bak ka- Michael Jaeger og skader av noter i hvert sitt tempo det sveitsiske bandet hvorpå låta ender på trynet i grøfta Kerouac. Dette er med en gedigen trombonescudd på bandets andre CD siste tone. Noget oppløftende blir og Michael Jaeger står nok en gang det da å høre russiskfødte Kireyevs for alle komposisjonene. På smektende ballade-tenor som går gjestelisten har de med seg den sær- Ben Webster en høy gang i susete pregede amerikanske altsaksofonis- tone på «Truly Yours». ten Greg Osby, som tidligere har Det er i mine ører utvilsomt balla- samarbeidet med Sara Serpa, Nir dene som bærer denne platen. De Felder, Adam Birnbaum, Joseph raskere numrene snubler i sine egne Lepore og Hamir Atwal bl.a. på den ben og høres mer ut som «rehear- New York baserte labelen Inner cir- sal-takes» enn som endelige versjo-

[56] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:27 Side 57

ANMELDELSER

ner. Når timingen svikter er det godt å kunne lene seg på en varm saksofonskulder for salig trøst. Svein Magnus Furu

JONAS KULLHAMMAR QUARTET «Från och med herr Jonas Kull- hammar» MOSEROBIE MMPCD 069 I Skandinavia har vi de senere årene fått noen John Col- trane-etterkommere som har satt spor etter seg i alle fall i denne delen av verden. En av de mest aktive er den svenske saksofonisten Jonas Kull- Jonas Kullhammar sjekker hammar. I løpet av de senere årene platesalget en tidlig morgen har han vært med på, utgitt og vært sterkt. Andrelåta, Legardhs egne «Molly» tert. Med nådeløs konsekvens fast- ansvarlig for et utall plateinnspil- Musikken disse banda fremfører er i redder situasjonen med dansk ynde, holder Løkkegaard stemningsleiet i linger, hvor han, i de fleste tilfeller, mange tilfeller rock i eksperimen- men med noen strofer i et litt for gjentatte skalaer på hele platen, som har hatt salige Coltrane svevende i tell-klassen med en sint saksofonist høyt toneleie for sangerinnen. dermed evt. kan høres som et slags lav høyde over begivenhetene. eller to i front. «Glemmer du» høres ut som den suite-prosjekt. Det finnes en tydelig Så også på den nyeste laseren med Nå kan man mene hva man vil om kunne vært gjort av Kjeld Ingrisch kunstnerisk bevissthet hos den unge den upretensiøse tittelen «Från och rockeband med sinte saksofoner, (han med «To pilsnere i en snor»), danske komponist og musiker, Niels med herr Jonas Kullhammar». men så lenge vi har The Thing og og den danske sjarm kommer stryk- Lyhne Løkkegaard, som er prisbe- Med i kvartetten finner vi noen av dets like i hyllene, så trenger vi ikke ende. Så er vi tilbake i Zetterlund- lønnet etter sin forrige utgivelse nabolandets dyktigste musikere altfor mye av for eksempel Led Bib. land med «I morron». Etter noen få «Light Airborne» (som jeg ikke har innenfor denne stilarten. Pianisten Musikken blir dørgande kjedelig takter spoler jeg raskt til neste, Le- hørt). Fra denne medbringer han Torbjörn Gulz komper med stor etter kun kort tid, og det skjer ikke gardhs egne «Tvillinger», og jeg kjernen av medspillere, Jeppe Kjell- overbevisning med en ung og spen- så veldig mye underveis. Men det er spør meg selv hvorfor hun ikke kan berg (g) og Christoffer Steen Møller stig McCoy bak øret, særlig i soli- mulig at det er dette som skal til for gjøre en hel plate med egne låter, i (p, keys) som gjennomgående aktø- ene, bassist Torbjörn Zetterberg er å redde den britiske jazzscenen fra stedet for å prøve å legge seg opp til rer, og tidvis også Lennart Ginman tung som Mingus og lett som en den totale forgubbing. Og da er det den svenske «dronningen». Men (b) og Jeppe Gram (dr). Kapellmes- fjær der det trengs. Alltid på plass. bra at man kan komme opp med hun fortsetter med «Bedårande teren selv spiller flere saksofoner, Trommeslageren Jonas Holgersson slike band. Men bortsett fra det? sommarvals», og selv om underteg- dog primært tenoren, og betjener pisker det hele framover i beste Ikke stort å slå reven i taket for. nede ikke er noen språkekspert, kan også et klokkespill og en kalimba. Elvin Jones-stil, og over det hele Her utgjøres saksofonrekka av Pete jeg høre – altfor godt – at sanger- Videre gjester Carsten Skov på vi- raser «Mullah» Kullhammar fram i Grogan og Chris Williams, uten at innen ikke er svensk. Det blir knot- brafon, som synes hørbar i flere hundre. noen av dem har det minste snev av ing, og det er ikke engang sjarmer- numre enn angitt. Lange strekk av Denne kvartetten er vel kanskje noe personlig tone i horna. De pøser på i ende knoting. musikken er noterte ensemble-satser av det nærmeste man kommer Col- hundre over et rockekomp som sik- Og slik fortsetter det. Legardh er med mye repetisjon. Dette er be- tranes legendariske kvartett (med kert passer på en klubb «round mid- ingen dårlig sangerinne. Hun har visst stemningsskapende og skjønn- McCoy Tyner (p), Jimmy Garrison night», men på en vanlig tirsdags bare valgt feil materiale for denne hetssøkende, men kan i blant (b) og Elvin Jones (dr)). Rett fram, formiddag når det ikke opp til anke- platen. Hun synger med klar dik- snarere virke hypnotiserende eller, i rett fram, samme hva vi støter på! len på Mats Gustafsson, Paal Nils- sjon, og det er sjarmerende sommer- verste fall, paralyserende. Det smer- Alle komposisjonene er gjort av sen-Love og Ingebrigt Håker Flaten lig og lunt når hun synger på dansk. telige kommer lite til uttrykk. Ja, bandmedlemmene, og viser at dette i The Thing. Sorry! Musikerne følger henne til døren hørt i sin 44 minutters helhet, kan er fire musikere som er opptatt av Jan Granlie med fint og avslappet spill. Jacob skiven nesten oppleves som en musi- den samme sjangeren – hardtsving- Dinesen har en fin tone i saksofo- kalsk askese. ende, amerikansk jazz fra 1960 – CATHRINE LEGARDH nen, Karlberg komper fint på gitar Et markant eksempel er «The Was- 1965. «Nordisk» og Hugo Rasmussen er der han skal teland», hvor den innette, rockete Platen føyer seg godt inn i den store STORYVILLE 1014264 være, som vanlig. Men problemet er og suggererende marsjform fremkal- porteføljen Jonas Kullhammar står Jeg har sagt det før, og blir den svenske uttalen til Le- ler mitt bilde av slavehæren, som ansvarlig for. Kanskje kan den til og og jeg sier det igjen. gardh. Og når hun gjør «Ack, ville reise seg i protest, men blir med regnes som en av de aller beste Det er noen musi- Värmland du skjøna», klarer jeg ikke hengende i klagesangen mens mu- fra den svenske saksofonisten. Anbe- kere, særlig vokalist- mer. Dette blir nesten som om tyr- sikken fader ut. fales på det sterkeste! er, man ikke skal istsjef Johannesen skulle gjøre Cor- Litt frigjørende vingeslag høres dog Jan Granlie kødde med! Joni Mitchell er en, nelis Vreeiswijk. Og slikt gjør jo selv underveis på platen. Når Løkkeberg Monica Zetterlund er en annen. ikke tyristsjefen! tar sine korte solopartier, får tonen LED BIB Den danske sangerinnen Cathrine Jan Granlie fastere substans med et klangideal i «Sensible Shoes» Legarth har fått med seg saksofon- nærheten av Stan Getz’, men i et fri- CUNEIFORM RUNW 283 isten Jacob Dinesen, sjefsbassist NIELS LYHNE LØKKEGAARD ere figurspill (à la Lovano eller Pot- I de senere årene har Hugo Rasmussen, gitaristen Chris- «The Scale of Grey. The Tone of ter). Da er det som kanarifuglen er det skjedd en mar- ter Karlberg, pianisten Francesco Black» sluppet ut av sitt bur – men fremde- kert endring på den Call og trommeslageren Anders GATEWAY NLS 001 les er lukket inne i stuen (dvs. det ar- britiske jazzscenen. Fryland på en reise i den nordiske Joda, tittelen holder hva den lover. rangerte tar over). Også Kjellberg En del temmelig musikken (eller nærmere bestemt – Grått og disig, som på coveret, helt kaster lys inn i musikken, med sitt rocka jazzensembler har tatt over den svenske og danske musikken), ut i Løkkegaards vislende luftfylte økonomisk Frisell-påvirkede, klart tronen, og navn som Acoustic Lady- med en av Zetterlunds glansnum- saksofontone - og den melankolske klingende spill, med små sitrende vri land, Polar Bear, The Blessing, Em- mer, «Sakta vi går genom stan» som sortmørke tonalitet i komposisjo- på tonedannelsen. Møller på klave- pirical, og Led Bib har markert seg åpningslåt. Ikke bra, spør du meg! nene. Litt John Cale & Nico-dys- ret bryter ofte akkordene ut i en

jazznytt [57] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:28 Side 58

ANMELDELSER

PLATEFEST I LOVE-LAND BROE/MASSIMO/PAAL N-L «Roma» Peter Brøtzmann (as, ts) Massimo Pupillo (b), Paal Nilssen-Love (dr), ukjent serienr PAAL NILSSEN-LOVE/ANDERS HANA «AM/FM» Paal Nilssen-Love (dr), Anders Hana (g) PNL RECORDS PNL006 FRODE GJESTAD / PAAL NILSSEN-LOVE «Gromka» Paal Nilssen-Love (dr), Frode Gjerstad(as, cl, bcl) NOTTWO MW 839-2 PAAL NILSSEN-LOVE «27 Years Later» Paal Nilssen-Love (dr) PNL RECORDS PNL005 PAAL NILSSEN-LOVE «Miró» Paal Nilssen-Love (dr) PNL RECORDS PNL007 LEAN LEFT (The Ex Guitars meets Nilssen-Love/Vandermark duo) «Volume 1» Andy Moor (g), Terrie Hessels (g), Ken Vandermark (ts, cl), Paal Nilssen- Love (dr) SMALLTOWNSUPERJAZZZ SMSJ166CD At trommeslager Paal Nilssen-Love er en av våre I kompaniskap med Hanas plukking og riving, IV), tidvis mer som «transportstrekk» (part III). mest hyperaktive musikere er ingen nyhet. I for- mikset med forvrengt gitarstøy, minimalistiske På «Miró» møter vi PN-L eight years after, i et rige Jazznytt anmeldte jeg to ferske plater, nå er droner og kullsvarte riff tar trommeslageren tidvis opptak fra Foundació Joan Miró, et museum tileg- fordundre meg seks til ankommet, hvorav to er en mer akkompagnerende rolle. PN-L er høyt og net den katalanske surrealisten som passende nok gjenutgivelser på nytt selskap. Som trommeslager lavt, og følger gitaristens minste vink på nanosek- presenteres i en større utstilling på Henie-Onstad er han kjent for avsindig trøkk og driv, intens under. Dette gir et tett og intrikat samspill som denne sommeren. Her synes jeg vår mann går energiutfoldelse og frenetisk stikkebehandling på veksler hurtig og overraskende, men hvor de enda mer tematisk til verks, med (som på «27 trommesett og diverse cymbaler, kjetting og annet lengre linjene ofte forsvinner av syne. Men det er years...») fokus på hele settet til å begynne med, knask. På disse skivene er det hans virke som fritt mye spennende greier her, særlig det dempede for siden å flytte fokus mer mot en del av settet av improviserende musiker som kommer til syne, alle midtpartiet vekker interessante mentale bilder før gangen. de seks er impro og free jazz fra ende til annen. det hele toner ut i tung industriell rumlestøy og Luft og større avstand mellom hendelser har aldri Den første skiva jeg plukker opp har et unnselig strykte fingercymbaler. vært sterkt i fokus hos vår mann, ei heller på pappcover, ingen titler (det er tre låter på tilsam- En annen siddis som har samarbeidet mye med denne plata. Her er det utelukkende «stream-of- men 120 min), navnene på musikerne, og opplys- vår mann (som jo er oppvokst på de kanter) er conciousness» og full forfølgelse av umiddelbare ningen om at dette er tatt opp på Casa del Jazz i Frode Gjerstad. Siden 1990 har de samarbeidet innfall som rår grunnen. Men om jeg selv kunne Roma, desember 08. Kanskje ment som en obskur i bl.a. Frode Gjerstad trio med Øyvind Storesund ønske mer selvbeherskelse, er PN-Ls instinktive «collectors item», eller kun som dokumentasjon på bass og i det evig skiftende Circulasione Totale komposisjonsevner av skyhøy klasse også her. av en trios konserter? Mange av utgivelsene i Orchestra. Siste sprell for denne gang er en dobbel duoskive denne sjangeren bærer preg av det siste, de er bil- De to er da også svært samspilte og tette, og Gjer- fra Vandermark / Nilssen-Love og anarkistiske lige og raske å lage og utgi, derfor er det et helt stads sterke inspirasjon fra britiske improkjemper Andy Moor og Terrie Hessels fra nederlandske utrolig antall utgivelser å få tak på hos nettplate- som Evan Parker matcher PN-Ls hektiske «for- «The Ex». Hvis du er fan av Vandermarks karak- butikker som discogs.com, squidco.com med flere test mulig på størst antall trommer»-stil på en bra teristiske «instant riff»-spillestil som utgjør mye (vanlige butikker tar sjelden i disse med annet enn måte. av utgangspunktet for komposisjonene hans i bl.a. ildrake). Tidvis rimelig anmasende, men heldigvis er det Vandermark 5, er det et godt startpunkt for å like Det samme er litt av problemet med «Roma». ikke full øs hele veien, så ørene får litt fortjent denne plata. Selv syns jeg han kan bli litt masete i Brøtzmann, Pupillo og PN-L spiller og spiller hvile på den drøye timen med rimelig intenst sin insistering her som på «Dual Pleasure»-utgi- og lager lyd som de aldri har gjort annet, og aldri volum. velsene deres fra ’03 og ’04. Men i møte med de to kommer til å gjøre annet heller. Det er masse Den andre gjenutgivelsen er fra 2002. Dedisert til gitaristene kommer det utvilsomt inn nye per- energi og utadvendte byks i alle retninger, men pappa Terry, gjør «27 years after» opp status i spektiver som setter riffinga i et fordelaktig lys – ærlig talt, dette har jeg da vitterlig hørt før? I hvert PN-Ls kunstneriske virke til da. de låter nemlig ganske tøft når Moor og Hessels fall noe kliss likt? For all del, mye tøft som skjer, Platen begynner svært forutsigbart, med et vrir og vender på dem. Se også opp for noen gan- men denne stilen her begynner å bli ganske fast- energinivå som leder tankene mine hen til Ras- ske snedige humørforandringer underveis, som låst i sine egne klisjeer. hied Alis fantastiske trommeintroduksjoner på løfter lytteropplevelsen mange hakk. I Anders Hana har PN-L funnet en sjelefrende i John Coltranes «Interstellar Space». Del I er en Seks nye plater altså, men ikke så mye nytt egent- energimusikkens tegn. Stavangers store gitarhåp ganske eklektisk affære hvor trommisens tanker lig, selv om (nesten) alle platene er fylt med times- med bakgrunn fra Noxagt, MoHa!, Ultralyd, In- spretter både hit og dit, så ideene får ikke utviklet vis av lytteverdig ny musikk. PN-L tråkker sine gebrigt Flaten Kvintett, Jaga Jazzist og en haug seg skikkelig. Men det bedrer seg kraftig i del II, vante stier i sin særegne stil, med mange gamle og med andre, er ingen lett match rent volummessig. hvor det er cymbalene som rundjules, strykes og noen nye samarbeidspartnere. Men i disse tider Vår mann tar likevel opp kampen med stor vigør. klinger i sympatisk vibrasjon med skarptrommen. melder et sentralt spørsmål seg; hvem i alle dager Denne gjenutgivelsen av et konsertopptak fra Sta- Etter hvert slipper de gode ideene litt av syne, og skal kjøpe alle disse platene?xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx vanger i 2004 var først ute i et opplag på 150 på det ender opp slik del I begynte. Og slik fortsetter Svein Magnus Furu amerikanske Utech records, men finnes nå også det en snau time, gode og mindre gode initiativ på PN-Ls eget selskap. kastes rundt og ender tidvis godt (slutten av part

[58] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:28 Side 59

ANMELDELSER

konserterende klassisk stil, som jeg finner kontrasterende til den ellers karske nøkterne musikk, men uten at noen gevinst innfinner seg. Hatten av for Løkkegaards insisterende, kunstneriske kompromissløs- het. Hans kompositoriske talent er stort – stort nok til at noen forlø- sende tiltak kunne integreres. Her står jeg fremdeles med hatten i hån- den; neste gang må den gjerne flyve. Bjarne Søltoft

MANHATTAN BRASS «New York Now!» ENJ-9548 2 En eksklusiv gjeng på Manhattan. En gjeng jazzmusikere som forguder metropolen de bor i og dens fargerike kultur og alt det den kan tilby. Omtaler som «Snakk om blendende, Manhattan Brass (MB) som er et av få brassband som kan spille hva som helst» er ikke uvanlig å finne «over there». Det sies at MB kan bestille svisker fra en ESPERANZA SPALDING GÅR NYE VEIER hvilken som helst komponist og få de levert rett på døren uten unntak. Den amerikanske bassisten Esperanza Spalding har etter de kombinasjonene jeg liker best å lytte til er kombina- Sviskene i dette tilfelle er hentet fra at hun spilte på den store fredspriskonserten for Obama, sjonen av klassisk strykekvartett og jazz. de største amerikanske komponis- fått et relativt stort navn i Norge. Platene hennes har Hun forteller at det slett ikke er sikkert at det er dette tene i forrige og vårt århundre som solgt godt, og folk som ikke har hatt noe forhold til jazz, uttrykket hun vil bruke på senere innspillinger, hun er Leonard Bernstein («West Side har løpt til platepusjerne for å skaffe seg et eksemplar av bare 25 år, og har en lang vei å gå før hun trenger å Story»), Daniel Schnyder («EU- en av hennes tidligere innspillinger. finne sitt spesifikke uttrykk. PHORIA») som bidrar musikalsk, Vi treffer henne på telefon fra Jean i Spania, og vil - Jeg har mye musikk å oppdage, sier hun, - og jeg er Paquito d´Rivera («Four Songs for gjerne snakke litt om den nye plata «Chamber Music overbevist om at denne musikken treffer folk. Brass») og Wynton Marsalis («Spir- Society», som foreligger i disse dager. - Vi ønsker alle å høre musikk som er ærlig, oppriktig og itual & Blues»). Sterke prestasjoner Esperanza forteller at hun alltid har hatt stor glede av å original, og alle kan gjenkjenne og sette pris på når kjær- kan ofte bli for overtydelige i et stu- lytte til både klassisk musikk, særlig strykekvartetter, lighet og sannhet blir overført gjennom kunst. Uansett dioprodukt som dette, men jeg set- gjerne kombinert med et piano, som for eksempel hva jeg når fram med med denne innspillingen, så er de- ter mine grunker på at det låter like Tschaikowskys pianokonsert nr 3, og jazz. Hun forteller finitivt kjærlighet og ekthet en del av det jeg gjerne vil bra LIVE. «Maria», «Euphoria» at hun startet som fiolinist, men konverterte senere til formidle. Det er de tingene jeg virkelig ønsker å levere. og «Sofia» går rett hjem. For entu- den store bassen, og hun sier at det ikke er noen for- På platen samarbeider hun med en rekke musikere, bl.a. siaster og brass-elskere er dette et skjell, emosjonelt, mellom de to instrumentene. Milton Nascimento og sangerinnen Gretchen Parlato, must. Dette lille brass-ensemblet - Så mye av min barndom ble brukt til å spille kammer- og vi lurer på hvordan hun og Parlato kom i kontakt har nok trøkk til å konkurrere med musikk på fiolin, og det er en form for musikk som jeg med hverandre. et hvilket som helst storband. Alle alltid har elsket, sier Esperanza. Jeg var veldig inspirert Esperanza forteller at de var signet av samme agent i janitsjar - og storbandsentusiaster, av mye klassisk musikk, og kammermusikk spesielt. Jeg USA, og at de møttes på en felles konsert og fikk lyst til løp og kjøp! er fascinert av konseptet med intime verk som kan å spille en låt eller to sammen, og etter det har de hatt Lasse Haugen spilles og oppleves i en intim setting. nær kontakt. - Så når jeg nå skulle gjøre en ny plate bestemte jeg meg - Hovedmotivet mitt har vært å lage kammermusikk for for å lage min versjon av moderne kammermusikk. Jeg den menneskelige stemme, forteller hun. – musikk som OLE MATHISEN ønsker å vise kraften, vidden og bredden i denne musiken nedpå, nær og som berører deg. Eller sagt på en «Periodic Table» ken, forteller hun. – Med denne plata har jeg funnet en annen måte; jeg ville lage ei plate jeg selv kunne like å Ole Mathisen (ts), Kenny Wessel tone i musikken jeg liker. Den jazzen som er interessant høre på. (g), Francois Moutin (b), Tony Mo- i USA i dag, kombinerer gjerne flere stilarter, og en av reno (dr) JAZZHEADS JH1178 ESPERANZA SPALDING Flere norske musi- «Chamber Music Society» kere har valgt å reise HEADS UP HUI-31810-02 til USA og oppsøke Å lytte til Esperenza forskjellige musikalske landskaper rett og slett for kontrollert. klodens tøffeste jazz- Spaldings nye innspil- og stemninger. Men det gjennom- Kanskje er hun fremdeles for «ung» marked - NYC. Selv ling, «Chamber Music gående er at dette er velkomponert til å ta strekket helt ut innenfor en om ingen av dem er stjernenavn (i Society» er en svært musikk fra start til mål. Selv om en musikksjanger som hun kanskje ikke den grad slike finnes i dagens jazz), varierende opplevelse. Fra åpnings- såpass «sprelsk» gitarist og sanger føler seg trygg innenfor? Det er kun har noen lykkes å etablere seg, og sporet «Little Fly» og innledningen som Milton Nascimentos gjør hva i korte strekk at jeg føler at løsslup- gjør klubbjobber og skiver både med strykere, til nest siste låta, han kan for at dette skal «løsne». penheten får slippe til, som i korte med egne band og som sidemen. «Inutil Paisagem», som er en aldel- Personlig liker jeg mye bedre Espe- partier i «As A Sprout» og den før Blant disse er tenorsaksofonist Ole es nydelig acapelloduo mellom ranza Spalding når hun slipper seg nevnte «Inutil Paisagem». Mathisen fra Sandefjord som via henne og sangerinnen Gretchen løs uten sikkerhetsnett. På «Cham- Jan Granlie Berkleestudier på åttitallet havnet i Parlato, tar hun oss inn i en rekke ber Music Society» blir mesteparten

jazznytt [59] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:28 Side 60

ANMELDELSER

New Yorks pulserende jazzliv. stra (b) og Richard Dworkin (dr), NEW YORK ART QUARTET 05#2006). Han spilte opprinnelig te- Foreliggende CD er tilegnet Mathi- gjør med sitt mikroskopiske band et «Old Stuff» norsaksofon, bl.a. hos trompetisten sens far, og deres felles interesse for stort arbeid for å spre den «gamle» CUNEIFORM RUNE 300 Terence Blanchard fra 1989, men realfag. Nå var ikke realfag denne musikken ut til nye publikumsgrup- Året er 1965. Stedet fant senere sitt personlige uttrykk på skribents styrke på den kommunale per, og jeg kommer til å stå først i er Jazzhus Mont- sopransaksofonen og utforsket da høgre ålmenskulen, så det er med køen hvis de nærmer seg hovedsta- martre i København, især den etniske musikk fra Nord- skrekkblandet fryd jeg går inn i dens jazzscener, for dette er mor- og på scenen står Afrika og Midt-Østen som kilder for Mathisens musikk, der melodititlene somt. saksofonisten John en tverrkulturell form for jazz i («Argon», «Boron», «Radon» og Denne musikken kan ofte bli påtatt Tchicai fra Århus, trombonisten gruppen Global Unity fra 1996, andre edelgass- og grunnstoffbeteg- morsom og litt mye sirkus, hvis det Roswell Rudd, bassisten Finn von hvor Kontomanou ble medlem. nelser) alternativt kan angis som ikke er musikanter som tar stilarten Eyben og trommeslageren Louis Denne gang er han gått solo i sin ut- formler. på alvor. Microscopic Septet gjør Moholo. En bassostinat åpner før forskning av sopransaksofonens Mathisens albumtekst forklarer det. Og de gjør det veldig, veldig Roswell Rudds «vrælende» trom- underfundigheter. Uansett at det hvordan temaene er bygd opp, både bra! bone kommer inn bakfra, og vi er i rettlinjede instrument generelt byr med inspirasjon fra det periodiske Jan Granlie gang. Rudds «Rosmosis» traver litt på særlige vanskeligheter mht. ren system (Periodic Table) og med humpende av gårde. Av bandets ori- pitch, går Newsome fryktløst, men skeive taktarter som kompletterer VERONICA MORTENSEN ginalmedlemmer var det bare Rudd også maktfullt, i clinch med bl.a. og kontrasterer hverandre i ulike in- «I’m the Girl» og Tchicai tilbake etter at de hadde multitonalitet, kvarttoneskala, dopp- strumenter innen samme musikk- STUNT RECORDS STUCD10012 gjort en viss suksess i New York med lereffekt og circular breathing. stykke, og hvordan grunnstoffene Veronica Mortensen debutplata på ESP året før og «Mo- Newsome informerer nyttig om an- som gir temaene navn inspirerer te- er en dansk sanger hawk» på Fontana tidligere i 1965. vendelsen av de forskjellige teknik- maets oppbygning. Jeg må inn- og komponist. Dette Tchicai valgte å vende tilbake til Kø- ker i hvert av de 15 spor, som utgjør rømme at først etter at jeg sluttet å er hennes tredje benhavn fra New York for å få satt CDen. Noen spor fokuserer på en lese og telle, virkelig kom inn i mu- solo-album, og hen- opp noen spillejobber for kvartetten, enkelt effekt: For eksempel «24 sikken, og oppdaget at det hele låter nes første med storband. Jesper Riis men han manglet både bassisten Tones», som er antallet i en kroma- både personlig, interessant og fasci- sine arrangementer er skrevet spesi- Lewis Worrell og trommeslageren tisk toneskala når de mellom lig- nerende. Passe skakt, med mye som elt for Mortensen og Klüvers Big Milford Graves. Tchicai kjente til gende kvarttoner føyes til, og «Blue høres ut som spontan interaksjon i Band som for anledningen er for- bassisten Finn von Eyben fra før, Doppler Effect», som frembringes en ramme som – kanskje en smule sterket med herrene Dennis Mac- han hadde visstnok flyttet til Norge, ved å svinge saksofonrøret som en paradoksalt – virker som en struktu- krel, trommer (kjent fra blant annet men hadde lyst til å være med på pendel forbi mikrofonen, hvor tone- rert helhet. Count Basies orkester) og Dave disse jobbene. Trommeslageren pitchen heves når røret nærmer seg Til dels låter dette som en variant av Samuels, vibrafon (Spyro Gyra). Louis Moholo ble hentet over fra (likesom sirenen til en ambulanse, Ornettes harmolodiske prinsipp, CDen er et konsertopptak. Og for å London, og den europeiske versjo- når den nærmer seg og siden kjører med fire stemmer som både er uav- si det som det er: Dette låter fett! nen av New York Art Quartet var et forbi). Split-toner opptrer mange hengig av hverandre og samstemt. Repertoaret er en blanding av origi- faktum. steder, både som overtonefrem- Håndverksmessig er det strålende, naler, standardlåter og cover-låter. Men det ble med to jobber. En på bringelser, men også med spesielle og musikalsk mer og mer givende Veronica Mortensen bidrar med Montmartre og en i Danmarks fingergrep for flertonet ansats, som etter hvert som du går dypere inn i tekst til «Busy» (av Lars Jansson) og radio. for eksempel i «Throat Singing musikken. melodi til sangene «Sleepless», Nå har det driftige selskapet Cuni- Blues», hvor også «undertoner» Petter Pettersson «Too Late» og «Julie» der vår egen form samlet begge disse, smått his- frembringes som hos Sainkho Nam- Ole Jørn Myklebust, som sitter i toriske opptakene på samme plate, chylac og de tuvinske strupesangere. THE MICROSCOPIC SEPTET trompetrekka, bidrar som solist. og det er solid 60-talls loftsjazz vi All musikken er bluesbasert, men i «Lobster Leaps In» Ballet åpnes med «Chuck E-s in blir servert. Russ og Tchicai var på svært åpen forstand. Newsomes van- CUNEIFORM RUNE 272 love» av Rickie Lee Jones. Bare det! den tiden toneangivende i den mer ligvis formsterke tilgang er under- Den mikroskopiske Vi merker oss også «Busy» og det «utagerende» delen av jazzlivet i lagt effektvalgene, og noen ganger septetten er et origi- siste nummeret «Not just a date» New York, og det viser seg godt på lurer jeg på hvor mye musikk som nalt og morsomt (musikk og tekst av Ole Frimer) denne innspillingen. Her gis det kommer ut av det. De effektorien- innslag i utviklingen med en fin barytonsaksofonsolo av ikke mye ved dørene. Dette er kom- terte temaer avløses ofte av en kor- av den tradisjonelle Finn Henriksen. promissløs 60-talls jazz av beste tere improvisasjon på enkel tonal jazzen. Med saksofo- Dette ligger innenfor hva vi kan merke, og opptakene er overras- basis, der tilknytningen til temaet nisten Phillip Johnston i spissen kalle standard storbandmusikk godt kende gode til å være liveopptak. kan virke mer tenkt enn opplevd. raser de gjennom et knippe original- plassert i hovedstrømmen. Med en Komposisjonene er, med unntak av Selv om saksofonstudiet i seg selv komposisjoner gjort av Johnston og så dyktig sanger og så dyktige musi- Monks «Pannonica», gjort av de to kan fascinere, begeistres jeg dog pianisten Joel Forrester, som om de kere kjennes dette trygt og kjent, orkesterlederne, og alle fire kommu- mest når musikken er i forteller- var hentet fra mellomkrigstiden. selv om flere av sangene er nye. niserer bra gjennom begge «forestil- hjørnet. Som for eksempel i Unntaket er Wayne Horvitz’ fine Denne bør kunne glede mange. lingene». Et historisk dokument «Robert Johnson» med atonal im- åpningsspor «Night Train Express», Harald Opheim over et band som levde altfor kort, provisasjon, i «Blue Lacy Cole- som selv om den er gjort av Horvitz, og ei plate som på en god måte viser man», som meningsfullt honorerer som ikke akkurat kan kalle seg trad- hva man holdt på med i New York sine to forbilder Steve Lacy og Or- jazz-musiker, så låter det King Oli- Den mikroskopiske septett på 60-tallet. nette Coleman, for ikke å tale om ver, Armstrong og så autentisk som Jan Granlie den kvarttonearrangerte «Blue overhodet mulig. Monk», som setter den kjente blues Dette er en knippe låter som bør SAM NEWSOME på gyngende grunn. En spesiell kunne «trigge» de yngre garder til å «Soliloquy» perle er «Mandela’s Blue Mbira», bli blodfan av de gamle mestere. SAM NEWSOME 2009 der Newsome med reed-slaps (blad- Først og fremst på grunn av musi- Det er knapt en håndfull år siden jeg smell) frembringer en veritabel afro- kernes dyktighet og spilleglede, men ble oppmerksom på denne fordy- melodi ut fra et fint fugleimitert også på den måten de løser de musi- pende professor uti jazzmusikk, idet forspill. kalske utfordringene på. Fire sakso- han vakte min interesse med sine For saksofonfreaks (som underteg- foner – Don Davis (as), Mike motivisk formbevisste soloinnslag på nede) eller lydeksperimentatorer Hashim (ts) og Dave Sawelson (bs) i den stemmesterke sangerinne Elisa- (do.) er her stoff nok til mange ti- tillegg til Johnston (ss), og kompet beth Kontomanous CD «Waiting mers hengivelse. Melodinarkomaner med Joel Forrester (p), David Hof- for Spring» (anm. Jazznytt må nøye seg med en kortere kryss-

[60] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:28 Side 61

ANMELDELSER

liste etter eget valg. virkning fra Weather Reports tidlig- Bjarne Søltoft ste, åpne musisering, uten at gruppen helt fikk tak i den samme NGUYÊN LÊ elektrifiserende atmosfære. I gjen- «Saiyuki» foreningen nå er det frijazzen, som ACT 9483-2 er blitt gruppens uttrykk - med bl.a. Det er ingen grenser engelske Evan Parker som inspira- for hva det fransk- sjon. Altså en mindre tidsbundet at- boende vietname- tityde, men samtidig en på alle siske gitaristfeno- måter veldig gjennomprøvd sjangre, menet Nguyên Lê som det krever personlighet og en- kan skape av musikalske univers. gasjement å markere seg i. Med en serie ACT-utgivelser bak Og jeg finner ikke at OM holder seg, med bl.a. «Tiger’s Tail»-pro- helt mål i så henseende. Altfor ofte i sjektet, en Jimi Hendrix-tribute, og det 68 minutter lange live-forløp (på den fantastiske «3 Trios», er det alli- CDen delt opp i 12 partier) har jeg kevel det etniske uttrykket han fornemmelsen av at gruppens mu- gjerne forbindes med. Og særlig sikk kommer mer utenfra enn med hans utgivelser basert på hans innenfra – eller – er mer spekulert egen vietnamesiske bakgrunn. enn organisk. Det er vitalitet og Men han er ikke ukjent med andre trykk på kjelene, men lenge virker musikalske univers. For et par år utspillene poserende og postule- siden dannet han en trio med japan- rende, og i den første stille fase, ske Mieko Miyazaki på koto og in- Nguyên Lê «Part V», veksler effektene så hyp- diske Prabhu Edouard på tabla. Med - like blid pig at det virker som en rådvillhet sidestilte musikalske bidrag fra dem omkring «hva skal vi nå finne på?» alle. Kvintetten, som tidligere var en rat noe å trakte etter. Her derimot Jeg må helt frem til «Part VI» før Lenge før denne utgivelsen hadde kvartett, gikk under navnet Magno- kan vi høre hvor flott dette instru- jeg opplever at et organisk forløp ut- jeg gleden av å oppleve trioen i Sve- lia Jazz Quartet, og ble senere om- mentet passer inn i klassisk jazz. vikler seg: Over en heavy pumpende rige i fjor. En konsertopplevelse av døpt til Odeon Jazz Quartet. Nå er Frydenlund er også kjent som en ut- rytme oppbygger Urs Leimgruber de sjeldne. Ikke minst gjennom de blitt til en kvintett, etter strenge- merket vokalist innen faget «croo- da sin tenorsolo mot en Pharoah Edouards humørfylte framføring av musikeren og sangeren Børre Fry- ning». Så til slutt en pianist ved Sandersk fresende utløsning, som sagnet om Hinduguddommen Ga- denlunds inntreden. Et klokt valg, navn Morten Gunnar Larsen. Rett gradvis avløses av Christy Dorans nesh. Vi blir fortalt at «Saiyuki» er som har gjort ensemblet enda mer og slett i verdenstoppen. Spiller Jelly skarpt skårne gitarsolo. Men både japansk for «Veien mot Vesten». I spennende. Roll Mortons musikk som ingen før og etter dette har man måttet det ligger det at dette er ikke side- Innspillingene på denne platen er andre kan, og er ellers en mester tåle mye svulstig «tæske»-rock fra stilte vietnamesisk, indisk og japansk gjort under en konsert i Sorgenfri innenfor ragtime og latinamerikansk Fredy Studers trommer og en påfal- musikk. Men genuin fusjonsmusikk, Kirke, København. Denne kirken inspirert musikk. lende udistinkt basslyd fra Bobby en fusjon som respekterer de sepa- har en perfekt akustikk, med en flott En meget variert plate, med klassisk Burri. Og det er ikke lutter vitamin- rate musikalske tradisjoner, men egen etterklang. Midt i blinken for jazz og jazzrelatert musikk av typen piller som drysser fra Leimgruber, som evner å skape noe nytt av møtet opptak av et mindre orkester med en latinamerikansk og karibisk. Kam- som især på sopransaksofonen kan mellom dem. Sjekk ut «Mina Zuki», trommeslager av Mistereggens kva- merjazz er oftest et begrep som er være hissig fresende. Doran, der- vannmåneden juni, noe mer rocka litet. Dynamikk er ordet som skal hentet fra den litt mer moderne imot, holder overalt nivået med klar- enn det kan vanskelig tenkes. brukes! epoken i jazzhistorien (50- og 60- het, fantasi og vitalitet. En humørpille av de sjeldne. Det må kanskje skrives noen ord om tallet), men her altså i mere tradisjo- Enda et lyspunkt inntreffer fra mid- Johan Hauknes hvordan de forskjellige musikerne nelle former. Lyden har jeg vært ten av «Part IX» etter en kraftfull opptrer her. Mistereggen er nevnt; inne på. Den er god og behagelig. bass-solo med bue, da gruppen roer ODEON JAZZ QUINTET en profesjonell perkusjonist som Spilletiden er som en god gammel- ned i et reflektorisk leie, hvor det «Over The Waves» ville blitt Europas mest perfekte dags LP, snaut 44 minutter. Litt lite simrer og pulserer stille frem mot et Øistein Isachsen (cl, v), Gunnar Gotaas New Orleans trommeslager, hvis kanskje, til CD å være? innholdsrikt swingende duo-løp for (tb), Morten Gunnar Larsen (p), Børre han hadde hatt tid! Han overrasker Trygve Hernæs tenorsaksofon og gitar, mens Studer Frydenlund (bjo, mandola, v), Birger også med en god vokal. Klarinettist viser at han faktisk kan spille bruk- Mistereggen (perk, v) og kapellmester Øistein Isachsen har OM bare jazztrommer. Men den avslut- MJB 7 i mange år vært blant de aller beste «Willisau» tende «Part XII» domineres av en Odeon Jazz Quintet er et interessant her til lands innenfor det man kan INTAKT 170 skjærende spiss tinnitus-tone, som fenomen innen norsk jazz. Et «kam- kalle New Orleans Revival. Her får Den sveitsiske grup- den strøkne bassens vennlige «hval- merensemble» som opprinnelig var han også anledning til å briljere i pen OM ble stiftet i sang» ikke formår å formilde. Magnolia Jazzbands «band within kreolsk og latinamerikansk musikk. 1972 og eksisterte da Tross noen livgivende perioder i the band», for å bruke et godt Spor nummer 5 heter «Angostura», i ti år fremover. Men konsertforløpet overbeviser sveitser- dekkende engelsk uttrykk på noe som minner meg på den gangen med denne live-utgi- gruppen OM ikke fyllestgjørende i fenomenet. Alle større orkestre jeg skulle prøve å drikke «Angostura velsen fra Willisau fra 2008 er en min vurdering om kunstnerisk døm- innen den klassiske jazzen, i hvert bitter» rett fra flasken. Det gikk ikke gjenforening manifestert. Det er mekraft. fall de med respekt for seg selv, pre- så bra! Trombonist Gunnar Gotaas fullstendig den samme kvartett som Bjarne Søltoft senterte et mindre ensemble for va- er på sitt beste i de raske låtene, med opprinnelig, men musikken har en- riasjonens skyld. Mest kjent er vel enkelt og riktig rytmisk spill, tydelig dret seg påfallende. I 2006 samlet ED PALERMO BIG BAND Benny Goodmans fabelaktige inspirert av Big Jim Robinson. Ban- ECM noen opptak fra fire LPer, «Eddy Loves Frank» Trio/Kvartett/Kvintett. Isachsen, joist og strengemusiker Børre Fry- som opprinnelig var utgitt av det CUNEIFORM RECORDS RUNE 285 Gotaas og Larsen var jo alle med- denlund er i verdenstoppen nettopp nedlagte selskap JAPO. Disse fikk Ed Palermo har holdt det gående i lemmer i den meget gode årgangen på banjo. Suverent rytmisk akkom- tittelen «A Retrospective» og av- 30 år med storbandet sitt nå. Dette av MJB fra 1976, bandet som skapte pagnement og gode soli. Banjoen er speiler perioden 1975-80. Inspira- er den tredje i rekken av CDer med det ordentlige gjennombruddet for jo et til tider utskjelt instrument, og sjonene den gang var Jimi jazztolkninger av Zappas musikk, den klassiske New Orleans revival ofte med rette. Amatørdixie med en Hendricks og John Coltrane, men noe Palermo har holdt på med de jazzen her i Norge. hamrende banjospiller er ikke akku- på ECM-samlingen høres især på- siste 15 år. Musikerne er nok ikke så

jazznytt [61] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:29 Side 62

ANMELDELSER

kjente i Norge, men de tilhører non og McCartneys «I Want You», nesten til det ugjenkjennelige, «Lul- etter sigende eliten blant New Yorks skrevet av Fischbacher. Etter å ha laby Of Birdland» en himmelsk vak- profesjonelle musikere. Noen av jobba mye med amerikanske «stjer- ker chill-out-sak før gitaristen dem vært med Palermo i mer enn ti ner» som George Garzone, Chico Anton Toorell fører oss over til en år. Det er altså en samspilt gjeng vi Freeman, Billy Harper, Frank Fos- raljerende vokalist som tar av i hun- har foran oss. ter og sin egen landsmann Wolf- dre og vi aner både Shining og Et storband er et stort ensemble gang Muthspiel, har nå Fischbacher andre tilliggende herligheter i bak- som i prinsippet kan spille hva som valgt å konsentrere seg i stor grad grunnen, før vi får en svært annerle- helst, og det er vel om sin egen musikk og sitt eget des versjon av «Body & Soul». «All egentlig det som band. of Me» er rock’n roll av beste merke skjer her. Mye er Det betyr reinhekla fusionmusikk og «Over the Rainbow» er så langt morsomt, mye er der Fischbacher benytter hele arse- unna Judy Garland det er mulig å slitsomt, og alt er I raske tempi låter dette bedre enn nalet av tangentinstrumenter. Her komme, med mange morsomme velspilt. Denne an- det aller meste i denne gata i dag. snakker vi om teknisk langt fram- rytmiske vendinger. Vibrafonisten melderen blir ikke spesielt begeis- Jeg synes nok et par ballader er sva- skredne musikanter som holder Matinz’ «14/2» er «kjør-på-psyke- tret for arrangementene, men det keste ledd, her savner jeg harmonisk følge med sjefen uansett hvor fort delisk-rock» før «My Funny Valen- kan skyldes manglende kunnskap raffinement og spenning som kan gi det går. tine» gir en slags «verdig» avslut- om Zappas musikk. Folk med andre en ekstra dimensjon. Jeremy Pelts Musikken er melodisk, vakker og ning på moroa, hvis det er mulig å referanserammer får antakelig mer kvintett viser imidlertid at det fort- rytmisk «lett» å ha med å gjøre. Det kalle noe av det Prylf serverer «ver- ut av dette. satt finnes unge svarte musikere groover heftig av trioen, men likevel dig»?. Også norske storband gjennomfører som spiller musikk med mening og er det ofte slik at denne typen mu- Dette er ei plate som viser hva kom- fra tid til annen sine Zappa-prosjekt. engasjement i den akustiske tradi- sikk oppleves som om den har gått ponister som Johnny Mercer, Ho- Av hensyn til dem gjengir vi spille- sjonen fra Miles og Messengers. ut på dato. ward Alden, Rodgers & Hart, lista: «Night School», «Echidna’s Skal du kjøpe bare ei skive i den Phisbacher New York Electric Trio George Shearing og andre ville ha arf (of you)», «Regyptian Strut», gata i år, er dette en heit kandidat. er tydeligvis et tøft liveband og for holdt på med hvis de var unge kom- «Don’t you ever wash that thing?», Petter Pettersson de som fortsatt digger fusionmusikk ponister av i dag. Dette er en sam- «Dupree’s Parade», «What’s new in slik den blei unnfanga på 80-tallet så ling låter som oppgraderer de gamle Baltimore», «Let’s move to Cleve- PHISBACHER NEW YORK er det mye å glede seg over her. slägerne på en respektfull og mor- land» og sist og absolutt minst, ELECTRIC TRIO Tor Hammerø som måte. Få dem over kjølen – «America the beautiful», alle unn- «Live in Europe» umiddelbart! tatt den siste er skrevet av mester LOFISH MUSIC 078 PRYLF Jan Granlie Zappa. Walter Fischbacher har av en eller «Kind of Green» Harald Opheim annen grunn valgt å bytte ut F-en i BOOGIEPOST BPC009 JEREMY ROSE etternavnet sitt med Ph. Det er kan- I disse dager dukker «Chiba» JEREMY PELT skje det mest mystiske med denne det stadig opp unge, Jeremy Rose (as), Kim Johannesen (g), «Men of Honour» musikken og denne trioen. nye jazzensembler. Alex Masso (dr), Adrian Myhr (b) HIGH NOTE 7203 Fischbacher er en 43 år gammel øs- Noen har mye og EARSHIFT RECORDS/PARK GRAM- Dagens akustiske seinbop/mainstre- terriker som har vært bosatt i New fare med, mens MOFON EAR003 amjazz låter alt for ofte som akade- York siden midten av 90-tallet. Både andre burde ha ventet en stund før Det kommer ikke som miske øvelser. Jeg synes Jeremy før og etter ankomst til The Big du oppsøkte et platestudio. noen stor overraskelse Pelt, en av de mest begavete trom- Apple, studerte Fischbacher både Den svenske gruppen Prylf har at jazz ikke kjenner peterne som er kommet fram de jazz og klassisk og det hersker liten kommet med sin debut akkurat i noen grenser. Her siste ti til femten åra, innimellom tvil om at det er en tangentmann rette øyeblikk! For dette er både kommer nok et eksem- har gått i den fella, men her stiller med heftige kvaliteter vi har med å ungt, interessant, kreativt og uvan- pel når unge australske og norske han med jevnbyrdige musikere i en gjøre. Etter å ha gått noen runder lig. Og ikke minst – utrolig mor- musikere møtes. konstellasjon der alle synes å utfor- med Fischbacher og hans elektriske somt! For et par år siden var den austral- dre og få fram det beste i hverandre. trio, er det heller ikke så mye tvil Bandet består av vokalisten Linda ske altsaksofonisten Jeremy Rose i Dette er en kvintett Pelt jobber med om at hans salige landsmann, visjo- Henriksson, gitaristen Anton Too- Norge et halvt år som utvekslings- permanent, og den låter da også næren og geniet Joe Zawinul har rell, vibrafonisten Felix Martinz, student. Han gikk blant annet i lære som et band som er på veien. betydd mye sjøl om Walter Fischba- bassisten Patrik Grundström og hos den dyktige saksofonisten, ar- Det framstår med en klassisk Blue- cher på ingen måte er noen etterpla- trommelsageren Raeel Raissi – et rangøren, komponisten og stor- Note sound (Rudy van Gelder job- prer. knippe totalt ukjente navn for bandlederen Geir Lysne. I løpet av ber ikke med hvem helst, men har Sammen med seg her har Fischba- undertegnede. den perioden traff han også en prioritert Pelt-kvintetten), med de- cher en annen New York-basert ut- Med unntak av åpningssporet rekke norske musikanter og her taljer i særlig det rytmiske – strå- lending, japanske Yutaka Uchida, «Prylfsong» og «14/2» er alle lå- foreligger beviset på at det var et lende trommespill av Gerald på trommer og tyske Goran Vujic tene mer eller mindre velkjente fruktbart opphold. Cleaver – som forteller at vi har for- på elbass. Innspillingene er gjort di- standarder, som behandles på en En augustdag for to år siden kom latt 60/70-tallet. Tenorist J.D. Allen verse steder rundt om i Europa i svært original, morsom og rocka Rose sammen med sin landsmann fyller ut frontlinja. Han spiller med fjor høst og det er et begeistra pu- måte. «Autumn Leaves» høres ut Alex Masso på trommer og nord- massevis av luft rundt frasene i vel blikum som hele tida tar i mot tri- som en blanding av psykedelisk mennene Kim Johannesen på gitar oppbygde soli, vekslende mellom oen. rock, litt Björk og punk. «Invita- og Adrian Myhr på bass i Oslo korthugde figurer og lange linjer Musikken er, med unntak av Len- tion» er svevende og elektronifisert, rundt et knippe av Rose sine kom- med logisk og melodisk kontinuitet, posisjoner. De fire unge herrene, hele tiden med fin tonal nyansering. Prylf med oppdaterte standarder mer eller mindre i midten av 20-åra Danny Grissett låter bitvis som en alle sammen, hadde tydeligvis et inspirert ung Hancock, og bassist godt utgangpunkt for kjemien stem- Dwayne Burno er klippen denne mer perfekt. musikken trenger. Bandmedlem- Rose, har sin unge alder til tross, mene har skrevet alle låtene, «Milo allerede rukket å få mye skryt, spesi- Hayward» og den frijazzflørtende elt i sitt hjemland. I fjor blei han for «Danny Mack» er mine favoritter i eksempel kåra til årets unge austral- et knippe funksjonelle – om ikke ske jazzutøver og han har turnert uforglemmelige – tema. både i Asia, Europa og i USA.

[62] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:29 Side 63

ANMELDELSER

SASQUATCH «Enter the Sasquatch» André Roligheten (s, bcl), Arild Hoem (as), Thomas Johansson (tp), Magnus Rød Haugland (b), Dag Magnus Narvesen (dr) CCAP Knirk 185 Med Sasquatch har kongeriket ninga i Stavanger og sammen med en av de mest fått et nytt, moderne kollektiv av etterspurte instrumentalistene av den unge garde meget høy kvalitet. For noen år her hjemme, saksofonisten og bassklarinettisten siden var det nesten opplest og André Roligheten, utgjør de ei frontrekke av det vedtatt at jazzlinja i Trondheim heftige slaget. var det eneste stedet man kunne «lære» seg jazz Frijazzguru Frode Gjerstad blei spurt om å ta opp her til lands. Senere kom Musikkhøgskolen i plata i november i fjor etter at bandet hadde Oslo noe så voldsomt på banen og med Sasquatch jobba en hel del både innenlands og utenlands. i spilleren er det bare å innlemme jazzutdanninga Det blei gjort i barnehagen til kona til Gjerstad i ved Universitet i Stavanger i det gode selskap løpet av en lørdag og grunnen var at alle ville at med en eneste gang. de skulle være i samme rom, uten headset, slik at Ideen til bandet blei unnfanga av bassist Magnus de kunne bevare energien de vanligvis greide å Rød Haugland og trommeslager Dag Magnus etablere på klubbjobber. Narvesen høsten 2005. Inspirert av kultserien Og du verden som de har greid det! I et musi- «MacGyver» og en av figurene i serien, Sas- kalsk landskap ikke så veldig langt unna Atomic, quatch, var bandnavnet plutselig klart – nå men med masse originalitet og personlighet, får mangla bare resten av bandet og en del repertoar. vi oppleve glitrende ensemblespill, flotte solister, Narvesen hadde nemlig flere låter klare allerede, heftige låter og sugende arrangement. og en klar tanke om at noe akkordinstrument ikke Sasquatch framstår som et band med et enormt ville være riktig for å få fram det tøffe uttrykket potensial. Med debuten i rommet og hodet er det han var ute etter. bare å slå fast at dette er årets overraskelse så Altsaksofonisten Arild Hoem og trompeteren langt. Urtøft er det! Thomas Johansson kommer begge fra jazzutdan- Tor Hammerø André Roligheten i Sasquatch

Både musikken og spillet hans viser (1998) med Rosamunde strykekvar- relser. jeg holder som tidenes beste jazzfio- oss en ung original som sjøl inn- tetten, hvori Lechner for første Saluzzis musikk er storladen, kom- linist, fristes av å følge Smith. Det rømmer at han er inspirert av stil- gang gjorde dypt inntrykk på Sa- pleks og uutgrunnelig. Den rommer er skuffende, for nettopp Asmussen skapere som Bill Frisell og Wayne luzzi. Men med et fullt strykeorkes- en stor forløsende kraft, som det er burde holdt seg i skinnet. Han Shorter. Fra tid til annen er musik- ter skriver han stemmene ut i en sterkt behov for i denne verden. kunne spille alle disse fiolinistene i ken løs og åpen – nesten fri – mens bredt detaljert vifte, og hans vel- Bjarne Søltoft senk, med sin myke og rene tone, og den i andre tilfeller er svært så groo- kjente dynamiske veksling mellom selvsagt enestående timing. Etter vete, melodisk og rytmisk spen- tysthet og voldsomhet når nye høy- STUFF SMITH min smak er det også alt for mye nende. der. Den innledende «Vals de los «Five Fine Violins Celebrating støyende trommespill. Hva er po- Dette møtet mellom høykompe- dias» med Saluzzi og Lechner som 100 Years» enget med å slå så kraftig på cymba- tente og søkende unge sjeler fortel- solister viser således slektskap til STORYVILLE 101 8409 ler og trommer. Det swinger ikke ler oss altså at jazz er et grenseløst Ravels impresjonistiske ekspressi- Innspillingene på noe bedre av det. Husk The Duke’s uttrykk – bokstavelig talt. Vi får vitet (!) med rene soloforløp, veks- denne platen ble valgspråk: «It’s Gotta Be Sweet And håpe at de fire fortsatt får mulighe- lende med kraftfulle gjort under konserter Hot». ten til å videreutvikle samarbeidet til orkesterpassasjer. Enda mer komp- i Danmark (Køben- Nå er ikke denne platen helt bort- tross for de åpenbare avstandsmes- lekst utnyttes prinsippene i tittel- havn) i løpet av et års kastet å lytte til. På «How High sige utfordringene. I mellomtida sporet, hvor bandoneon og cello glir tid, mellom mars 1965 og februar The Moon» serverer Kenny Drew kan vi hygge oss med «Chiba» – ut og inn av hverandre samt av or- 1966. Danmarks Radio var selvsagt en nydelig solo, og det samme gjør ofte og gjerne. kesteret i tidvis kontrapunktiske tilstede med opptaksutstyr, noe i Nils-Henning Ørsted Pedersen. På Tor Hammerø impro-mønstre, og hvor orkesteret sammenligningens ånd NRK ikke «C Jam Blues» er det en fornøyelig overgår gamle Stravinskys og Sjos- ofte var ved konserter i Norge i vokal duo av Smith og Sven, med DINO SALUZZI takovitsj’ forsøk i jazzrytmiske hef- samme tidsperiode. sistnevnte som pizzicato-traktør på «El Encuentro» tigheter, og Lechners cellospill Jeg har gjort mitt beste for å like fela. En liknende vokalduett er det ECM 2155 synger med svimlende kraft. Før denne platen; spilt den flere ganger. også på platens siste spor; «Oh, Siden 1982 har den dette høres «Plegaria Andine», som Jeg har absolutt intet i mot fiolinen Lady Be Good», hvor for øvrig As- argentinske bando- henter folketonalt melodistoff fra som jazzinstrument, men den har en mussen har en flott solo. Det var neonist Dino Saluzzi Saluzzis soloplate «Andine» fra egenart i klang og teknisk vanskelig- nok moro for de som fikk oppleve vært utgitt på ECM. 1988. Her faller musikken i mykere het som ofte gjør at den lett kan låte konsertene. En fornem rekke lag, og i et lysere klangbilde med urent, og det er det en del av her. Trygve Hernæs plater, hvor den nærværende er nr. melodilinjer lagt hos strykerne, for- Stuff Smith har jeg en god del inn- 12 i hans navn. Men nå for første midles en sterk melankolsk skjønn- spillinger av. Jeg nevner hans «Vo- WADADA LEO SMITH gang med strykeorkester. Dertil het – «the beauty of emotion», calion» og Decca 78 plater gjort «Spiritual Dimensions» føyer seg to medsolister, som også heter det rammende i tekstheftet. mellom 1936 og 1937, og det han CUNEIFORM RECORDS RUNE tidligere har innspilt med Saluzzi: Dette også i full overensstemmelse gjorde for Verve på 50-tallet med 290/291 Broren Felix på tenorsaksofon og med Dinos og Anjas klartonede his- Oscar Peterson. Bare for å fortelle I mesteparten av karriera si har Leo den høyt skattede tyske cellist Anja torier, og uansett at Felix Saluzzis at jeg har sammenlikningsgrunnlag. Smith, som blei rastafari-tilhenger Lechner. Orkesteret er det holland- tenorsaksofon gjør mindre vesen av Dessverre blir det her en masse pu- på 80-tallet, og plussa på Ishmael ske Metropole Orchestra ledet av seg. Den avsluttende «Miserere» er blikumsfrieri, med riff etter riff, og Wadada til navnerekka si, vært en Jules Buckley, som Saluzzi for an- en utvidet utgave i forhold til ver- det kan bli litt kjedelig i lengden, kultfigur som aldri har fått det ledningen har skrevet fire lange sjonen fra Rosamunde-platen. Her særlig når det spilles «litt på kan- virkelig store gjennombruddet. stykker til. er Saluzzi eneste solist og får under- ten». Det bedrives også en del voka- Nå har den 68 år gamle trompet- Som en slags forløper kan man be- veis rom for et soloforløp av det ka- listiske eskapader, og en del av dem eren, komponisten, bandlederen og trakte Saluzzis innspilning «Kul- rakteristiske slaget, hvor skjønnhet passer best i det lukkede rom. Selv pedagogen nok en gang vist oss at trum - for Bandoneon And Strings» og mystikk er uatskillelige stør- min gamle helt Sven Asmussen, som han har noe helt eget å melde og

jazznytt [63] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:29 Side 64

ANMELDELSER

STIAN WESTERHUS «Pitch Black Star Spangled» Stian Westerhus (g) RUNE GRAMMOFON RCD 2099 Kan det virkelig være inter- elektriske gitar som det Jimi Hendrix i sin essant å lytte til en kar som tid skrudde sammen i sitt Electric Lady- i all enkelhet sitter og leker land. Nå snakker jeg altså om det reint inn- seg med sin gitar? Det kan ovative, for dette er alt annet enn rock! det. «Hovedstemmen» er gitar i segmentet sir- «I all enkelhet» gir muligens feil assosiasjo- kelsag. Hardt og brutalt, helt og holdent ner – for dette er sannelig ikke noe slags takt- og melodiløst. «nå skal dere høre hvor flink jeg er blitt i Musikken er delt inn i ni deler med tilhø- Lillebjørn Nilsens visebok»-oppvisning! Hva rende titler, uten at jeg skjønner vitsen. I jeg vil fram til, er at dette er et genuint mine ører er dette ett verk, og jeg merker soloprosjekt. Opphavsmannen har til og meg dette: Før i tida var det om å gjøre å med mixa plata sjøl. få maskinene til å låte som instrumenter. Stian Westerhus må være en av landets Stian Westerhus snur det på sett og vis på mest produktive musikere. Han spiller med hodet, når han får gitaren til å låte som Nils Petter Molvær, Terje Isungset og Eld- støymaskiner. bjørg Raknes, samtidig som han er sentral i Dette skal ikke forstås dit hen at vi står i Crimetime Orchestra, Puma, Bladed og møte med «bråk». Noen vil nok oppfatte Monolithic. spesielt tittelkuttet som en avdeling av sir- Albumet er fritt for beat av noe slag, og kelsagmassakren, men alt som gjøres virker mange av «lydene» låter ikke som gitar i velkalkulert. Fullt mulig å lytte til, om du det hele tatt. Mye av materialet er iskaldt bare lukker øya og inntar hvileposisjon. som om ismester Isungset var i aksjon. El- Arild Rønsen lers gjør han vel like mye mystisk med sin

han gjør det på en dobbelt-CD med hadde fått dette bandet på ei klubb- måten at alt er svært sammenvevd enen, og det er så avgjort i den mo- to forskjellige band. scene kunne ha kalkulert med en og tett. Låtene er sangbare og dei- dernistiske og til dels avantgardis- Siden midten av 90-tallet har Smith sikker suksess. lige, og det låter «dansk» av hele tiske gata vi finner Swell, bandet og undervist og vært bosatt i California. Wadada Leo Smith har med «Spiri- skiva. De Waal og Banke bidrar med musikken hans her. Det kan nok være en del av grunnen tual Dimensions» avlagt oss et sjel- det de skal, men det er Frøystein Sammen med seg har han saksofon- til at vi har hørt relativt lite både fra dent og svært så hyggelig besøk. som styrer skuta gjennom det smule isten, klarinettisten og fløytisten han og av han spesielt her i Europa. Tor Hammerø danske farvannet. Ei morsom og Sabir Mateen, som vi har møtt her Samtidig har han vært av den typen deilig plate som ofte blir avspilt på hjemme sammen med bl.a. Gjerstad musikant som aldri har kompro- SUGARGHOST redaktørens kontor når det stresses og Nilssen-Love de seineste åra, og missa nevneverdig med hva han har «Balls and balloons» og mases mot deadline. Balsam for pianisten John Blum, bassisten Mat- trodd på og det har aldri ført han Joakim Frøystein (g, v, laptop, pro- sjelen, tror jeg vi kan kalle det! thew Heyner og trommeslageren opp på toppen av festivalplakatene grammed sounds and beats), Anders Jan Granlie Klaus Kugel. De tre sistnevnte er for å si det sånn. Banke (bcl, fl), Emil de Waal (dr, el) nye bekjentskap for meg, men er Her møter vi Smith i to spennende ILK 051 STEVE SWELL’S SLAMMIN’ mer enn kompetente nok i dette settinger og begge innspillingene er Gitaristen Joakim THE INFINITE selskapet. gjort live. Den første er gjort på Vi- Frøystein er en av de «5000 Poems» Musikken er spilt inn live i studio i sion XIII i New York sommeren norske musikerne NOT TWO RECORDS MW 827-2 New York i 2007 og de sju komposi- 2008 med hans Golden Quintet. som for noen år Det lille polske sel- sjonene Swell har skrevet er flotte Det betyr trommeslagerne Phee- siden dro for å stu- skapet Not Two Re- utgangspunkt for relativt frie eks- roan AkLaff og Don Moye, tangent- dere på Rytmisk konservatorium i cords sørger for at kursjoner, men med en rekke melo- mannen Vijay Iyer og bassisten John København, og som hadde store musikk som ellers diske avstikkere, der Swell og Lindberg. Smith har laget flotte ut- problemer med å slippe den danske hadde hatt liten mu- Mateen spiller de mest sentrale rol- skytingsramper for et A-lag av ame- storbyen og vende tilbake til «furet lighet for å nå ut, kommer hjem til lene. Det er absolutt rom for de rikanske modernister og sjøl værbitt». Han har gjort flere inn- et dedikert publikum kloden rundt. andre også – innspillinga varer i nes- forteller Smith oss at han er en spillinger med den hjemvendte For ikke lenge siden kom Frode ten 77 minutter. trompeter som er sterkt undervur- trompeteren Gunnar Halle, mens Gjerstad og Paal Nilssen-Love ut Som man vil skjønne blir det ikke dert av sin samtid. Det er mange han denne gangen møter to av de med live-innspillinga «Gromka» på spart på noe som helst – her går det spor etter Miles i Smith sitt uttrykk, mest kreative, relativt unge, danske selskapet og her er det den under- virkelig unna og det er ofte herlig å men han er samtidig en original musikerne i en morsom miks av jazz, kjente amerikanske trombonisten oppleve kompromissløse musikanter med stor personlighet. elektronika og pop. Steve Swell som flesker til. som Steve Swell som har evnen til å Wadada Leo Smith’s Organic hører Deres forrige innspilling, «Sugarg- Swell er midt i 50-åra og har siden blåse ut – bokstavelig talt. vi fra en konsert i New Haven i fjor host – Sweet Secrets» ble nominert 1975 hatt New York som base. Etter Tor Hammerø vår. Omgitt av gitaristene Michael til «Danish Music Awards» i jazz- å ha etablert seg i tradisjonelle Gregory, Brandon Ross, Nels Cline klassen i 2006. Selv forklarer Frøy- sammenhenger med storbandhel- CLARK TERRY FEAT. AL GREY (Wilco-gitaristens pålegg er gjort i stein musikken med at det er tene Buddy Rich og Lionel Hamp- «Shades of Blues» studio) og Lamar Smith, cellisten «høyteknologi som møter fryktløs ton og jobber i «grava» på CHALLENGE RECORDS CHR 70007 Okkyung Lee, den islandske elbas- intuisjon i den elektroniske sfæren, Broadway, så blei møtet med trom- I desember runder trompeter, sisten Skuli Sverrison samt Lind- hvor toner pulveriseres og lyder boneguru Roswell Rudd avgjørende flügelhornist, sanger, humorist og berg og AkLaff, får vi møte ei smeltes om». Slik kan det jo også for at Swells karriere tok en markant legende Clark Terry 90 år. I rundt usedvanlig funky utgave av Smith. sies. Uansett hva «vaskeseddelen» venstresving. 70 av disse har han vært aktiv musi- Musikken groover noe vederstygge- sier, så er «Balls and balloons» en Swell studerte både med Rudd og kant og vi snakker om mannen som lig og oppleves på sett og vis som en usedvanlig hyggelig lytteropple- Jimmy Knepper og Grachan Mon- ga Miles Davis noen av hans første slags forlengelse av Miles’ «Bitches velse. De tre musikerne går mer cur III. Det betyr noen av de viktig- trompettimer hjemme i St. Louis. Brew». Den festivalarrangør som eller mindre på hverandre, på den ste modernistene i tromboneverd- Etter at sjukdom gjorde han uvirk-

[64] jazznytt 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:29 Side 65

ANMELDELSER

som en periode skal han visstnok med at saksofonisten også slår trom- være i aksjon igjen nå! mer, må det nødvendigvis ha vært KORT OG GODT? I 1994 fikk den nederlandske bassis- gjort pålegg – men der stopper også ten og produsenten Hein van de det som måtte finnes av studio-fiks- Sangerinnen GabrieleTranchina kommer opprinnelig fra Tyskland, men Geyn ideen om å lage en bluesinn- fakserier, om vi ser bort fra at To- har visstnok bosatt seg i Paris. Skal man tro coveret på «A Song Of Love’s spilling med Terry og «Mumbles», kunbo Akinro tidvis (sjelden) synger Color» (JAZZHEAD) så fremgår det med all tydelighet at kjærlighetens som han ofte blir kalt, var ikke van- flerstemt med seg sjøl. farge er rød, og at fokuset på coveret er mer rettet mot sangerinnens skelig å be. Tanken var å gjøre det på «Help!» framføres i en helt fantas- kroppslige atributter, enn musikken. Platen inneholder et knippe litt ro- et neddempa vis uten trommer og tisk fin, laid back versjon – og inklu- tete, franske chansoner som ikke fester seg et eneste sted i løpet av Terry foreslo raskt sin barndoms- derer faktisk en saksofonsolo som gjennomlyttingen. Og da spiller det fint liten rolle at bassisten Santi De- venn Charles Fox på piano og sin må kunne rubriseres under etiketten briano deltar. Litt bossa, litt fransk chansons, litt sommer og sol, men tem- faste bassist på den tida, Marcus jazz. De øvrige høydepunktene heter melig kjedelig. (JG) McLaurine. «Dear Prudence», «Lady Madonna» Da van de Geyn ankom studio i Bro- og «For the Benefit of Mr. Kite». Den svenske saksofonisten Magnus Lindgrens «Batacuda Jazz» (ENJA) oklyn blei han møtt av liflige toner Men dette er det viktigste (og dette lydfester et prosjekt inspirert av brasiliansk musikk han har vært på veien og i tillegg musikk fra et horn pro- hadde jeg aldri trodd jeg skulle si om med en tid. Med trombonist Nils Magnum Coltrane Price på bass og dusenten ikke visste noe om! Na- et reinspikka Beatles-cover-album): vokal pluss flere perkusjonister er dette sikkert et forrykkende liveshow. På boen og kameraten til Terry, den Alt på denne plata er fint! plate blir det litt endimensjonalt, selv om det er velspilt og fengende party- smått legendariske trombonisten Al Arild Rønsen musikk. (PP) Grey (1925-2000), hadde hørt rykter om innspillinga og både han og KIRK WHALUM Fredrik Nordstrøm er en annen dyktig saksofonist fra grannelandet, med Terry syntes det bare var rett og ri- «The Gospel According to Jazz – omfattende CD-produksjon bak seg. Med bandet «The Country» (eller er melig at han måtte være med. Som Chapter III» det bare skiva som heter det? - uklart ut fra coveret) har han utgitt en CD Grey sjøl sa: «I had nothing better TOP DRAWER RECORDS REN 5142 med samme navn (FOUND YOU RECORDINGS). Bra akustisk sam- to do than to play some blues with Gospel-jazz i vest- tidsmainstream, med innslag av friform og overblåsingsteknikker Spesielt my old friend». kystsound – stort mer pianisten Joakim Simonsson imponerer, i fantasifulle soli med distinkt an- I løpet av fire timer hadde de fire handicappa går det slag og flytende frasering. Kanskje er jeg en enkel sjel, men det er i de ras- spilt inn 11 låter, sju av dem av neppe an å stille til kere partiene bandet engasjerer og viser mest spontan interaksjon. (PP) Terry, en av Grey pluss Charlie Par- start med underteg- kers «Parker’s Mood», Jay nede som dommer. Likevel: Skal DobbelCD-en «Forever Young» (STORYVILLE) byr på liveinnspil- McShanns «Hooties Blues» og W.C. man til messe gå, så skal man til linger med Lester Young fra perioden 1951 til 1956. I ulike kvartett- og Handys klassiker «St. Louis Blues». messe gå! kvintettbesetninger viser tenorsaksofonstilskaperen at han ved mange an- Her får vi ikke en eneste overras- Kveldens vert ønsker velkommen ledninger hadde noe å melde også i det – av mange underskattede – siste kelse, men cirka en time med strå- med å forsikre publikum om at det tiåret av sitt liv. Miles Davis sitter inn på «Lady be Good» i et opptak fra lende musisering av musikanter som faktum at de befinner seg i salen, Zürich i 1956. Definitivt en del snadder for Lesterfans, med for det meste mer eller mindre har skapt denne helt sikkert er en del av Guds plan. tilfredsstillende lyd og balanse. I følge Young-guru Jan Evensmo gis flere tradisjonen. Det er varmt, det er Og sånn fortsetter det; alt som sies av disse opptakene ut for første gang. (PP) ekte, det er dypt personlig og det er fra scenen går omtrent sånn: «I’m JAZZ med store bokstaver. not much. But I’m everyting I am. «Falsche Tango» (VINDU) inneholder musikk av den hollandske pianis- Hvorfor «Shades of Blues» blir gitt Because I love him. Thank you Lord ten og komponisten Nico Huijbregts. Selv spiller han bare på CD-ens ut på nytt nå vites ikke, men det er – ’cause he has been good, hasn’t korteste spor, en solopianohyllest til Fred Astaire, mens de tre andre kom- uansett en riktig beslutning. Dette er he?» posisjonene framføres av henholdsvis duo bratsj/trekkspill (titellåta), solo musikken for evigheten servert av to Bandet (Kirk Whalum- saksofoner harmonium og trio fløyte/altsaksofon, piano. Landskapet er mer samtids- legender i storform. og fløyte, Sean McCurley – trimmer, muskk/impro enn jazz, men jeg lar meg fascinere av et dynamisk og ufor- Tor Hammerø Reginal Veal – bass, Jerry Peters – utsigbart tonespråk. Ganske personlig og en smule annerledes. (PP) orgel og Aaron Broadus- trompet) er TOK TOK TOK mer enn habilt, og får nå og da følge Altsaksofonisten Dave Glasser hørte jeg live med Clark Terry way back. «Revolution 69» av storheter som George Duke og På «Evolution» (HERE TIZ MUSIC) låter han, tross tittelen, omtrent EINSTEIN MUSIC BHH-CD10704 Doc Powell – og George Duke sitter som da – renslig altspill ikke langt fra Phil Woods-land, med innslag av Beatles-låter, alle jo ikke inn med hvem som helst. Det syngende Hodges-inspirasjon i balladene. Kvartetten hans gjør et Monkin- henta fra The Fab musikalske er så absolutt på plass, spirert repertoar, både gjennom melodier av Thelonious himself og origi- Fours «seine» kata- men så har da også bandlederen en naler tilegnet den store mester. Ikke himmelstormende nyskapende og log, om det går an å imponerende CV – som sideman for kreativt, men trivelig seinbop spilt av dyktige håndverkere. (PP) si noe sånt om et blant andre Quincy Jones, Barbara band som produserte 13 album i Streisand og Babyface. Kirk Wha- Fiolinisten Meg Okura er ute med nok en plate med sitt Pan Asian Cham- løpet av en sju års periode. Fra lum er også mannen bak saksofonso- ber Jazz Ensemble. På «NAIMA», som er utgitt på eget selskap, blir det «Help» (1965) og framover. («I’ll loen i Whitney Houstons versjon av hele altfor mye klassisk og glatt, men med antydninger til Asia i en og Follow the Sun» er forresten henta Dolly Partons «I Will Always Love annen sving. Røddig spellt, men ikke stort mer, dessverre. (JG) fra ’64-albumet «Beatles for Sale».) You». Et umulig prosjekt? På ingen måte. Kan man så av musikken konkludere Gitaristen Juarez Moreira og vokalisten Ithamara Koorax presenterer Alle sangene er stilig framført. Tro med at dette er dypt religiøse musi- alle komposisjonene til João Gilberto på en plate. Det har blitt 12 spor mot originalen på det vis at melodi- kanter? Nei. Musikalsk handler det med bossa nova under tittelen «Bim Bom» (Motéma), og alt svever som- ene er intakt. Likevel helt annerledes om velfrisert bebop, med bare et merlett og greit forbi, uten motstand av noe slag. Bra gitarist og en sanger- – uten at albumet på noen måte vel- stygt feilskjær: Denne utgaven av inne som kan sin Gilberto. Perfekt på balkongen i sommervarmen. (JG) ter over av «jazz»-innflytelse. Uten Charlie Chaplins klassiker «Smile» at jeg gidder å ta meg bryet med å er noe av det aller, aller verste jeg Pianisten Antonio Ciaccas kvartett har fått med den gamle ringreven sjekke Beatles-utgavene, vil jeg anta har hørt. Hva heter sånn sukker- Steve Grossman til å ta seg av saksofonjobben sammen med Stacy Dillard de fleste låtene her er kortere enn skum unga får kjøpt på pinne igjen? på plata «Lagos Blues» (Motéma). Et knippe originalkomposisjoner satt i originalen. Arild Rønsen hop med «Nico’s Song», «Body & Soul» og Ellington-potpuriet «Reflecti- Soundet er tørt, og innslaget av fen- abonnér på ons in D / In A Sentimental Mood». Hyggelig og ytterst velspilt, med et der rhodes gir ikke musikken noe gjenhør med den underkjente tenorsaksofonisten Steve Grossman. (JG) «elektrisk» preg. Tvert imot er inn- www.jazznytt.no trykket nærmest helakustisk. I og

jazznytt [65] 04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:29 Side 66

STEMMEN FRA ØSTFRONTEN

FOR DRILLO ER LYDEN AV 50 000 SKINGRENDE OG DISHARMONISKE VUVU- ZELAER LYDEN AV MUSIKK. DET LYDER UTROLIG, MEN SÅ UT I TÅKA HÅPLØST KAN ALTSÅ MENNESKEØRET FUNGERE – OG JEG, SOM KONSTANT OMGIR MEG MED MUSIKK, SENDER NOEN TRØSTENS TANKER I RETNING DRILLO

For all del; ikke bry deg om hva Drillo måtte mene om Puma. Men hva er støy? Og hva er musikk? Kan vuvuzelaene oppfattes som musikk? STØY? DET HANDLER OM Å KNEKKE KODER Fotballspillere på tur, altså treningsleir, har det mener all musikk er støy. Noen mener han ko- Men så handler det altså om å knekke koder. I ikke mye gøy. Vel er de privilegert som har ketterer med det, men jeg tror faktisk han motsetning til Drillo – som aldri vil skjønne hobbyen sin som jobb - det fins ingen ting her i mener det. I Drillos ører er ikke musikk annet forskjellen på Katrine Moholt & Carsten Skjel- verden de syns er mer morsomt enn å spille fot- enn uvelkomment bråk. I valget mellom dom- breid og Miles Davis & Gil Evans – er mitt ball. (Her har de mye til felles med profesjo- merfløyta og alle typer musikk, vil han til en- hørselsapparat satt opp sånn at jeg, gjennom nelle musikeres forhold til sin jobb.) Problemet hver tid velge offside – da har i det minste læring, øving og gjentatte repetisjoner, er i er at de ikke kan spille fotball, løfte vekter eller bakre firer opptrådt korrekt. stand til å skjønne hva de unge herrene Øystein løpe på ergometersykkel hele tida. Den som Moen, Stian Westerhus og Gard Nilssen i den gjør det, trener seg i dårlig form – stikk i mot Sagt på en annen måte: For Drillo er lyden av fabelaktige trioen Puma forsøker å formidle. oppholdets hensikt. Og hva tar man seg til da, i 50 000 skingrende og disharmoniske vuvuzel- den tida man ikke er pålagt å spise i flokk? Se aer lyden av musikk. Det lyder utrolig, men så Dette er således å oppfatte som en oppfordring. på tv, spille kort, eller kjøre racerbil på playsta- ut i tåka håpløst kan altså menneskeøret fun- Sett dine fordommer på prøve, og gjør det tion. Puben er jo fy-fy, og i heldigste fall ligger gere – og jeg, som konstant omgir meg med gjerne ved å gå til anskaffelse av «Half Nelson hotellet i nærheten av en minigolfbane. musikk, sender noen trøstens tanker i retning Courtship». La den så rulle og gå, med volum- Drillo. Jeg hadde skygga banen fortere enn knappen på 1 eller 10 eller noe midt i mellom, Jeg har vært med på mange sånne utflukter svint, om vuvzelaene hadde kommet til en fot- mens din egentlige syssel er å lese en krimroman med Vålerengas A-lag, og titt og ofte har det ballbane nær meg. Og sånn har altså Drillo det, – og i dag er det ikke måte på anbefalinger; velg blitt min oppgave «å finne på noe». Det mest hele tida, så lenge han oppholder seg i det of- deg Leif G.W. Persson, Nordens beste i sjange- nærliggende for meg, som aldersmessig kunne fentlige rom. For hvor kan han bevege seg, for ren. Gå for eksempel løs på Mellom sommerens vært far eller sågar bestefar til alle spillerne, blir å unngå støy? Ikke på kjøpesenteret, ikke på lengsel og vinterens kulde, og når du har lest fer- å lage quiz. Det blir feil å si at jeg stiller mange kino, ikke med radio i bilen, ganske sikkert heldig, helt til side 571 – da lukker du øynene, og spørsmål om jazz, selv om noen av quiz-delta- ler ikke i heisen borte i Fotballforbundet. Det skrur Puma på maks volum. kerne faktisk har hørt om Miles Davis. Men det må jo være helt for jævlig! blir en del rock, og innimellom er det både lat- Se så, om du ikke har fått deg et soundtrack du ter- og tankevekkende å oppdage hvor fort tida Den siste måneden har jeg hatt Pumas aktuelle aldri ville vært foruten. Du vil til og med finne går. Det er kanskje ikke så rart at 18-åringer, album «Half Nelson Courtship» som musikk ut at avslutningskuttet «Hachioji Silk Blues» altså født tidlig på 90-tallet, på spørsmål om til arbeidet. Og nå skal jeg være helt oppriktig; i virkelig er en blues. Nærmest gospel, vil jeg si – hvem Elvis var, svarer «vokalist i Beatles»? starten oppfatta jeg det som rein støy. Direkte med himmelske orgeltoner! dekonstruert oppfatta jeg det som tøyt ut av For to-tre år siden var Egil «Drillo» Olsen laptopen min. Fullstendig strukturløst, dishar- med på et par av disse utenlandsreisene. «Stort monisk til tusen, og uten snev av melodiske fø- samfunnssynseren og fotballfanatikeren Arild Rønsen gir i hvert nummer av sett bra quiz, Rønsen», sa han gjerne. «Men alt ringer. Noen som kjemper om makta over et Jazznytt sitt syn på hva som rører for mye musikk». Ikke rart, all den stund han pressluftbor. seg i det rytmiske landskap

SVAR PÅ JAZZGÅTEN PÅ SIDE 5: «Love Is Just Around The Corner», «Round Midnight» og «Flying Home»

[66] jazznytt