STUDENTAVISA I 1914 - 2007 NR. 7 93. ÅRGANG 24.APRIL-7.MAI

Guddommelig Side 38 kroppskontroll NYHET

7 Samfundet 12 utdanning REDAKSJON Funksjonshemmet student NTNU kutter i fagtilbud for å kastet ut spare penger

ANSVARLIG REDAKTØR Bjørn Romestrand, tlf.: 90 98 88 57 8 GJENGBRÅK 15 STUDentPOLitikk GJENGSJEF Therese Marie Tande, tlf.: 95 82 56 09 Studenter lette ofre for Ingen felles student­

NYHETSREDAKTØR lokale ungdomsgjenger organisasjon for Norges Eva-Therese Grøttum, tlf: 97 70 10 64 studenter

REPORTASJEREDAKTØR Ingrid Kristine Aspli, tlf: 91 39 62 67 11 POWERPOINT

KULTURREDAKTØR Senker læringsevnen, viser 20 TRANSIT Morten Skipenes Smedsrud, tlf.: 93 25 47 46 australsk forskning Skjør fredsbygging i Nepal

FOTOREDAKTØR Marte Lohne, tlf: 47 34 47 87 08 ANNONSEANSVARLIG Trygve Langeland Haugen, tlf.: 41 90 67 13

GRAFISK ANSVARLIG Anna-Inga Haugtrø, tlf: 45 25 80 47

KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Sivert Frøseth Rossing, tlf: 91 10 79 14 REPORTASJE

ØKONOMIANSVARLIG Andreas D. Landmark

DATAANSVARLIG Anders Båtstrand 30 FRAMTIDEN I 40 LIVSGLEDE FOR ELDRE

JOURNALISTER NTNUS HENDER Onsdagskveld og ungdomstid Aleksander Johansen, Anders Framstad, Birgitte Ramm, Bjørn Grimsmo, Cecilia Novas, Hannah Miljøsatsing i slow motion Gitmark, Hege Lind, Helle Wensberg Holte, Henrik Arneberg, Johan Ketil Skodje, Jonas Paulsen, Knut 42 TANKESPINN Steinfeld, Marit Kristine Vea, Marte Borhaug, Marte Kos for rike rumper Haakonsen, Merete Skogrand, Morten Fiskvik, Per 34 Portrettet Magnus Riseng, Sigurd Kvammen, Sivert Frøseth Rossing og Tale Moldestad Randulf Valle

FOTOGRAFER Asbjørn Flø, Erlend Dahlhaug Paxal, Hans-Erik Olsen, Magnus B. Willumsen, Mari Vold, Pål 38 PARKOUR Sandnes, Ståle Storvik og Thor Christian Hobæk Suser avgårde ILLUSTRATØRER Arne Skeie, Jan-André Granheim, Joachim Andersen og Niclas Damerell

GRAFISKE MEDARBEIDERE Kpt. Per Arne Svarstad (nyhet), Gunhild Berg (reportasje), Karin Myren (kultur), Trygve Steien, 34 Iris Ørnhaug, Maren Fredbo og Adrian Choong

ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ida Marie Reinton, Jane Rogstad Slette, Simen Sørlie

DATA Asbjørn L. Johansen, Jan Ove Øyen, Martin Bjørgan, KULTUR Martin Solberg og Tommy Torgersen

KORREKTUR Alf-Tore Bergsli, Anders Sund Rydningen, Christian Skare Stendal, Ellen Synnøve Viseth og Kristine Vedal Størksen 45 Filmsensur 53 Språkutdanning Den iranske ambassaden vil Språkfag på Dragvoll OMSLAGSFOTO Mari Vold stoppe filmen300 legges ned

TRYKK Grytting 46 fengselstomta 56 kulturtegn Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken NTNU benekter byggestart Sentralisering blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken etter UKA-07 kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør 58 anmeldelser på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar 50 Kulturreportasje Elendig performance i med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Damenes aften på Avant Gardens regi Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsom- plakaten for god presseskikk. De som føler seg Kosmorama urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. 50

TIL FOTOGJENGEN: Vi vil ha igjen gräddosten vår, snarest. www.underdusken.no LEDER Ta den vanskelige debatten Ein salderingspost i ein salderingspost

Når eit statleg forvaltingsorgan ikkje vert drive effektivt, prøver ofte staten å rette på dette ved å innføre marknadsprinsipp i den statlege styringa. Det går ikkje alltid like bra. Etter at Kvalitetsreforma vart innført i 2003, har universitet og høgskular fått betalt for kvart studiepoeng studentane deira produserer. Tanken bak var enkel. Det skal lønne seg for høgare utdanningsinstitusjonar at studentane klarer å stå på eksamen. Eit liknande incentiv vart gjeve til studentane. Studielån vart frå no av gjort om til stipend dersom dei fekk ståkarakter på eksamen. Men dette styringsincentivet har gjeve uventa konsekvenser. Det vart lønnsamt for universitet å ta inn nærmast uavgrensa med studentar på opne studier som ikkje krevjer ein veldig stor arbeids- innsats. Og det vart lønnsamt for studentar å ta fag ein kan vere sikker på å få ståkarakter i. Dette kan vere ei av forklaringane på at student- Illustrasjon: Niclas Damerell tala innanfor humaniora og samfunnsfag har auka kraftig dei siste fem åra, medan dei har sokke I sin storpolitiske agenda må ikke Samfundet glemme sine egne problemer. innanfor tekniske fag og realfag. Dette er ikkje ei heldig utvikling. NTNU vert finansiert av felles- kassa og skal utdanne kandidatar som Noreg har gjelder mer enn fysisk tilrettelegging. bruk for. I dag skrik både privat og offentleg sektor Samfundet påberoper seg å være en politisk institu- etter teknologar og personar med realfagskom- KNUT STEINFELD sjon med Norges frieste talerstol. Storsalen har tidligere petanse, medan etterspurnaden etter folk med Nyhetsjournalist tatt tydelige standpunkter med Israel-boikott og innfø- utdanning innanfor samfunnsvitskap og huma- ring av Fairtrade-merkede varer på Edgar. Dette er niora er mildt sagt moderat. Slik sett er det positivt KOMMENTAR viktige politiske spørsmål som Samfundet frem- at NTNU no kuttar innanfor desse faga. Lørdag 14. april ble en svaksynt mann med cerebral deles burde engasjere seg i, men vi må også tørre å Men kutta ved Historisk-filofisk fakultet og parese kastet ut av Samfundet fordi dørvakten trodde ta debatten der vi selv involveres i problemstillingen. Fakultet for samfunnsvitskap og teknologileiing han var full. Hans situasjon ble forklart for vakten, som Ingen forventer at Israel vil følge veikartet for fred fordi reduserer ikkje kvantiteten, men kvaliteten. Dei fremdeles hadde mulighet til å slippe ham inn igjen. Samfundets medlemmer slutter å spise deres appelsiner. store emna som tek opp mange studentar (og Men vakten sto på sitt, og det gjør han fremdeles. Etter en debatt om tilrettelegging for funksjonshem- dermed produserer mange studiepoeng) er økono- Dette står i sterk kontrast til det kjente sitatet av mede studenter i Trondheim, vil man derimot forvente misk berekraftige. Det er dei mindre faga som får Samfundets første leder, Edgar B. Schieldrop. Ofte at Samfundet viser resultater. Selvfølgelig tiltrekker et svi; til hausten vert gresk og kristendomskunn- minnes vi på at «høiskolen gjør dere til studerende. samfundsmøte om «krig i Guds navn» langt flere enn skap lagt ned. Masterstudentane ved språk og Vi, Samfundet, vil gjøre dere til studenter». Det er ikke et møte om hvordan det er å være funksjonshemmet litteratur får eit felles innføringsemne. bare på lesesalen student i Trond- Dette trugar breidda ved NTNU. Dei store man er student. heim. Når man dragvollfaga kan føle seg trygge, men dei med Derfor må andre Ønsker vi at Samfundet skal være en tar opp de store få studentar vil få problem med å overleve. NTNU enn universitetet politiske spørs- ønskjer å bli eitt av dei ti beste teknisk-natur- og høyskolen se instans som bare påpeker andres feil, målene, må vitskaplege universiteta i Europa innan 2020. sitt ansvar for og feier sine egne under teppet? det ikke desto Når departementet tvingjer dei til å kutte, er tilrettelegging og ʻʻ mindre også det naturleg å la det gå ut over dei små faga på inkludering av være rom for å Dragvoll. Dei er dyre, er utanfor hovudprofilen alle. Som studen- ta en debatt om og uviktige i arbeidet om å bli internasjonalt tenes naturlige samlingspunkt gjelder det Samfundet mer nærliggende problematikk. Nylig ble også debatten framifrå. spesielt, men nevnte lørdags hendelse viser at Samfundet om sikkerheten på Samfundet tatt opp, men foranled- Høgare utdanning står i fare for å bli ein ikke har tatt problemet på alvor. ningen for at temaet ble satt på dagsorden var langt salderingspost i Kunnskapsdepartementet. Når Tilrettelegging for funksjonshemmede er ikke en ny mer alvorlig enn nødvendig. eit økonomisk pressa NTNU har bestemmer seg problemstilling for Samfundet. Under Dusken skrev for Påtroppende leder av Samfundet, Øyvind Aass, sa for å prioritere dei tekniske og naturvitskaplege halvannet år siden om funksjonshemmede studenter da han ble valgt at Samfundet skal «rope så høyt de faga, blir små språkfag ein salderingspost i ein som følte seg lite velkomne på huset. Den gang sa davæ- kan», enten det gjelder innenriks- eller utenrikstemaer. salderingspost. rende samfundetleder at huset burde være tilgjengelig Lite sa han om interne problemer, men dette var heller for alle studenter. Og det er gjort forbedringer siden den ikke av tilhørernes interesse. Ønsker vi at Samfundet gang. Blant annet er doen ved Selskapssiden tilrettelagt skal være en instans som bare påpeker andres feil, og for handikappede og heisen er utstyrt med døråpner. feier sine egne under teppet? Jeg sier ikke at vi skal Likevel viser dørvaktens håndtering av ovennevnte slutte å se lenger enn vår egen nesetipp, men vi må situasjon en manglende bevissthet om at inkludering ikke glemme den heller. SIDEN SIST 24. april - 7. mai 2007

Jusstudentene til topps Ja til Studentenes hus

Jusstudentene ved Universitetet i (UiB) er nesten garantert Studentene i Stavanger skal få sitt eget hus på campus, melder toppkarakterer på masteroppgavene sine, skriver studentavisen studentavisen Hugin. Flere medlemmer i styret ved Universite- Studvest. Hele 90 prosent av masterkandidatene fikk eksamens­ tet i Stavanger (UiS), har vært kritiske til prosjektet, men styret resultat A eller B i fjor. sa likevel ja til å begynne byggingen. Prodekan for undervisning ved Juridisk fakultet, Asbjørn Strand- – Saken er såpass godt forankret i hele studentmassen, adminis- bakken, er overrasket over tallene. Han vil likevel ikke innrømme at trasjonen har støttet forslaget, og begge rektorkandidatene gikk ut fakultetet er for slepphendt med karakterfordelingen. og sa at de var for et Studentenes hus. Det gjorde nok at vedtaket – Jeg opplever ikke dette som et problem, så lenge dette tilsvarer gikk gjennom. sier studentrepresentant Hilde Hesby i styret. nivået på landsbasis. Dessuten består sensorkorpset for og Bergen Huset skal bli på minst 600 kvadratmeter, og skal romme felles- mye av de samme folkene. arealer, møterom, kafé og takterrasse. UiS har imidlertid ikke Strandbakken mener det høye karakternivået kan skyldes at master- midler til å finansiere byggingen, så prosjektet er avhengig av studentene utvikler seg svært mye mens de jobber med oppgaven. ekstern støtte. Ordfører i Stavanger, Leif Johan Sevland, er positiv Han ønsker derfor ikke å endre rutinene for karaktersettingen.UD til planene om et studenthus på universitetsområdet, og ønsker at kommunen skal være med på å finansiere nybygget.UD

DETTE HAR HENDT

Amper debatt i NTNU-styret filosofisk fakultet som har kommet et samarbeidsprosjekt mellom Høg- OL til Tromsø med et konkret forslag. Kuttforslaget skolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark har møtt motstand blant både studen- og Høgskolen i Lillehammer, som ter og ansatte, som frykter at bredden ønsker å slå seg sammen og søke om i fagtilbudet ved NTNU vil reduseres. universitetsstatus. (Se også leder side 3, sak side 12 og sak side 53). Støtte til omstridte professorer Thoriumutvalg uten NTNU En debatt om campusutvikling i NTNU- styret førte til amper stemning. To Sivilombudsmannen slo i en uttalelse Norges Forskningsråd har nedsatt ansatterepresentanter, Svein Lorentzen fast at professorene Arnulf Kolstad og et åtte personer stort utvalg som skal og Kristin Dæhli, hevdet at prosjektet var Torbjørn Rundmo skulle fått innsyn «utrede muligheter og risiko knyttet Trondheim måtte se seg slått av kon- uryddig og hadde endret karakter. De i anklagene mot dem da de ble fratatt til eventuell utnyttelse av thorium- kurrenten Tromsø i konkurransen reagerte blant annet på at prosjektdirek- muligheten til å undervise. Kolstad og forekomster i Norge». Ingen av dem om å bli den norske søkerbyen til tøren, Inge Fottland, hadde skiftet rolle Rundmo fikk «tjenestlig tilrettevis- som sitter i utvalget har tilknytning til OL i 2018. Også Oslo havnet foran og gått fra å være prosjektdirektør for ning» for å ha motarbeidet sin nær- NTNU. En rapport er ventet i løpet av Trondheim i konkurransen. Tromsø NTNU til «plutselig» å være direktør for meste leder, sabotert et ukentlig møte året. har likevel bedt Trondheim om hjelp et stort fellesprosjekt i regi av samskip- og angivelig oppfordret kolleger til det til arrangementet, skriver Adressa.no. naden, NTNU, HiST og Trondheim samme, skriver Adresseavisen. Profes- Trømsø 2018 ønsker å se Trondheims kommune. Styreleder Marit Arnstad sorene fikk imidlertidig ikke vite hva planer for innkvartering. På den må- og rektor Torbjørn Digernes reagerte fakultetsledelsen bygde tilrettevisnin- Studentene ryddet byen ten kan en liten del av den trønderske kraftig på beskyldningene om grums gen på. Det burde de fått, mener Sivil­ OL-drømmen likevel bli realisert. i campusutviklingsprosjektet. De ba ombudsmannen. Dekan Jan Morten ansatterepresentantene om å komme Dyrstad ved Fakultet for Samfunn- med konkret dokumentasjon for påstan- vitenskap og teknologiledelse sier at Ingen sammenslåing dene sine. Sivilombudsmannen ikke har rettslig ­mellom NSU og StL På samme møte ble et forslag fra myndighet over NTNU, og at de ikke rektor, om å opprette flere studieplasser nødvendigvis er enige i konklusjonen Planene om én nasjonal studentorga- til teknologi- og arkitektstudiene og å hans. nisasjon blir nå skrinlagt etter at Stu- kutte i humaniora og samfunnsfag, dentenes landsforbund (StL) stemte vedtatt. Store visjoner ned forslaget på sitt landsmøte 13. 19. april arrangerte Studenter­ april. StL ønsket ikke å slå seg sammen NTNU må kutte På NHO Innlandets store årskonfe- samfundet den årlige Bydagen. Sam- med Norsk Studentunion (NSU) fordi ranse uttalte professor og konsernsjef fundets medlemmer brukte dagen til de fryktet for representasjonen av NTNU må spare inn 70 millioner kro- i K.A.Rassmussen i Hamar, Harald å rydde og vaske byen. Arrangementet de mindre høyskolene i landet. NSU ner etter kutt i basisbevilgningene fra Sverdrup, at det planlagte Innlandsu- Bydagen har sitt opphav i ideen om å stemte for forslaget på sitt landsmøte i Kunnskapsdepartmentet. Alle fakul- niversitetet bør bli like stort som gi noe tilbake til Trondheim by, som mars, og synes det er trist at drømmen tetene ved universitetet er bedt om å NTNU. Sverdrup uttalte videre at det i mange mange år har lagt forholdene om en fusjon ikke blir virkelighet. komme med forslag til innsparingstil- hittil har vært tenkt altfor smått i den- til rette for studentene og det frivillige StL valgte også Olav Øye til sin nye tak, men så langt er det kun Historisk- ne prosessen. Innlandsuniversitetet er studentengasjementet. leder på landsmøtet. (Se også side 15).

 www.underdusken.no SIDEN SIST

UD FOR Skylder på Google

Over tre tusen personnumre, navn og e- personopplysninger, sier han. 75 år siden postadresser til studenter og ansatte ved Konstituert it-direktør i USIT, Lars Konserten... Det medisinske fakult ved Universitetet i Oftedal, mener Google må ta sin del av søndag aften Oslo (UiO) har de siste to månedene ligget skylden for det som har skjedd. Google har som Stunden- fritt tilgjengelig på internett, skriver Univer- søkemotorer som lagrer alle websidene sine tersamfundet sitas. i et minne, som blir liggende ute også etter arrangerte for Dette er tredje gang UiO bryter person- at selve siden har blitt fjernet. at ikke trond- opplysningsloven i løpet av ett år. – Første gang vi oppdaget dette, sjekket hjemmere skulde Leder for Medisinsk studentutvalg (MSU), vi minnet, og da var sidene fjernet. Siden har føle sig støtt over Stian Østland, mener dette er svært kritikk- de på et eller annet vis kommet tilbake. Vi at Studentersam- verdig. innser nå at rutinene våre i forhold til å stoppe fundet beholdt en slik lekkerbisken som – Det er helt hårreisende at dette har skjedd informasjonslekkasjer ikke er gode nok, så vi Indiens Caruso for sig selv, syntes igjen, og jeg syns det vitner om en mangel kommer til å innføre nye rutiner som gjør at næsten å ha vært overflødig. Noe stap- på oversikt over hva universitetet gjør med vi kan følge bedre med, sier han.UD pende fullt hus var det ihvertfall ikke snakk om. Man skulde tro det var deprime- rende for en kunstner å stå overfor en så glissent besatt konsertsal som – En fin søndagens; men noe slikt tegn kunde ikke merkes på Ali Khan. Daniel Weber og Silje Anita Holand er Student­ 25 år siden parlamentets nye lederpar. Forgubbings- prosessen På enkelte fag STUDENTPARLAMENTET på universi- TEKST: Eva-Therese Grøttum tetet plages [email protected] studentene av MARTE LOHNE FOTO: «gubbeforele- sere» som velger Daniel Weber ble 19. april valgt til ny lite sentrale leder for Studentparlamentet HiST (Sp). temaer og/eller Sykepleierstudenten, som har halvannet bare leverer ut god sovemedisin. De års fartstid i Sp, er svært takknemlig for vitenskapelige ansatte på NTH sitter tilliten han har fått. riktignok trygt i sine stillinger, men – Dette er helt fantastisk, sier den de er ettertraktet i næringslivet, som nyvalgte lederen, som blant annet ønsker lokker med høyere lønn. Men de blir på BYR OPP TIL DANS: Daniel Weber og Silje Anita Holand tror på et godt samarbeid i Studentparlamentet. å jobbe for at studenter ved alle høysko- NTH fordi de finner det interessant. lens avdelinger får praksisplass. De to er enige om at de ønsker å nå ut Weber. Han vil også jobbe for et godt til studentene gjennom å skape engasje- – Hvordan vil samarbeidet mellom 10 År siden samarbeid mellom landets to nasjo- ment for sakene som jobbes med i Sp. dere bli? nale studentorganisasjoner. – Det er viktig at vi når ut til studen- – Jeg tror det blir helt suverent, vi Byavisa lurer – Nå som Studentens Landsforbund tene, at vi ikke forventer at de kommer utfyller hverandre på en god måte, sier leserne har avgjort at de ikke ønsker å slå seg til oss. Samtidig tror jeg vi må forsøke den nyvalgte lederen. For sparsomme sammen med Norsk Studentunion, må å ufarliggjøre den posisjonen student- – I sin valgtale beskev Holand forholdet studenter er vi jobbe for at forholdet mellom dem politikere har. Vi er jo bare vanlige mellom leder og nestleder som en tango, ofte gratisavisa fremdeles er til studentenes beste. studenter, ikke en gjeng med særinger, der de ofte rettet blikket i forskjellige Byavisa eneste Med seg får Weber nestleder Silje sier Holand. retninger, men alltid passet på å se på faste nyhets- Anita Holand, som for tiden er student­ – Det er også viktig å synliggjøre hverandre underveis. Er lederen enig i kanal. Men når representant i høgskolestyret. Hun har tillitsrepresentantene på de forskjellige denne metaforen? Byavisa skriver også tidligere vært sjef for fadderuka på høyskoleavdelingene, slik at studen- – Absolutt. Jeg tror det blir en fin om siste nytt innen strietapet, er det HiST, Quak. tene kan henvende seg til dem, mener tango.UD ikke nødvendigvis fordi du som leser har interesse av det. Hensynet til de annonserende tapetforretningene Tilbake til ISFiTs røtter som arrangeres, og det er derfor på tide og er veldig stort, og det er litt av det som veier tyngst. For å finne ut hva som ta den tilbake til røttene, sier han. gjør det så spennende, sier den nyvalgte må til for å få omtale i Byavisa, utga 17. april ble Trygve Thorson valgt til ny Neste skritt mot ISFiT-09 er opptaket lederen. Under Dusken seg for å representere leder for den internasjonale studentfes- av et styre i september. Fram til det vil For å stille til ISFiT-ledervalg må kandi- et nystartet datafirma. tivalen i Trondheim (ISFiT). Han gikk til sosialantropologistudenten bruke tiden datene stille med et tema for den neste valg på at festivalen i 2009 skal handle til å lese seg opp og snakke med så mange festivalen. Thorsons motkandidat, Ane om fredsbygging. som mulig. Sande, stilte med temaet etikk. Thorson – Det er fredsbygging ISFiT egentlig – Jeg vil lære mest mulig. Temaet gikk seirende ut av valget med 118 av 202 handler om. Dette er den tiende festivalen fredsbygging må konkretiseres fordi det stemmer.UD

 Tapir Uttrykk / Foto: Kim Ramberghaug / Foto: Uttrykk Tapir

Hybel 1690,-

Lever du billig har du råd til litt mer. www.sit.no

annonse_hybel.indd 1 13-04-07 10:32:45 www.underdusken.no NYHETER Handikappet kastet ut av Samfundet

Vaktene trodde at Jon bruke narkotika. Kristian Grønli var beruset. Han mener at det viktigste i en situa- sjon slik den som oppsto på Samfundet, Sannheten er at han har er at man har klar kommunikasjon. cerebral parese og er – Vaktene kan jo stille spørsmål, og nesten blind. det burde være mulig å skille mellom folk som er fulle og folk med handikap. Dessuten tror jeg ikke det finnes mange SAMFUNDET funksjonsfriske som bruker handikap tekst: Anders Park Framstad som unnskyldning når de er for fulle, [email protected] sier han. Foto: Hans Erik Haugen Olsen Ranhoff er enig. Hun peker på dårlig opplæring av dørvakter. Ved midnatt natt til søndag 15. april – Det burde være mulig å skille fikk Jon Kristian Grønlis besøk på mellom folk som er fulle og folk som Samfundet en brå slutt. En vakt i er handikappede. Det finnes per i dag Strossa kastet ham ut fra huset med ikke noe bevis man kan bære med seg for begrunnelsen at han var overstadig å vise at man er handikappet. Derfor må beruset. Grønli har kun 20 prosent vakter være i stand til å vise skjønn. restsyn og har lett cerebral parese (CP). Grønlis handikap gjør at øynene hans Tar ikke selvkritikk er ufokuserte og at det er vanskelig å få Jan Åge Feirud var dørvakt den aktuelle blikkontakt. Dessuten har han dårlig kvelden. Han tar ikke selvkritikk, men balanse og beveger seg ustødig. Derfor mener at han generelt vet nok om handi- ble Grønli kastet ut av Samfundet. kappede. Han har derimot ikke spesielt – Jeg prøvde å forklare situasjonen mye kunnskap om CP og hvordan til vaktene, men de var ikke så interes- alkohol påvirker handikappet. serte i å høre på meg, forteller han til – Jeg mener at vi handlet riktig. Jeg Under Dusken. vet ikke hvorfor han ble kastet ut fra Strossa, men han virket full. – Diskriminering Dørvakten mener at man må kunne HiST-studenten, som til daglig er leder bevise det om man har et handikap. for Norges Blindeforbunds Ungdom i – Hvis man drar på byen med et Midt-Norge, fikk senere på kvelden handikap som gjør at man virker full, anledning til å snakke med andre bør man kunne bevise det. ansatte ved Samfundet. Han fikk forklart – Men Samfundet er for alle? situasjonen, og selv om han synes – Vi har ikke noe problem med behandlingen han fikk første gang var handikappede her på huset. lei, er han mer fornøyd etter at han ble hørt senere på kvelden. Beklager saken – De sa at de skulle la meg være i fred Daglig leder Bjørn Granum ved KASTET UT: Jon Kristian Grønli ble kastet ut fordi Samfundets ansatte mistolket hans handikap. resten av kvelden, forteller han. Samfundet beklager det inntrufne. Leder Karin Ranhoff i Norges – Jeg har ikke hørt om episoden, Handikapforbund Ungdom har hørt men hvis oppførselen vår har fått handi- ! CEREBRAL PARESE om lignende episoder. Hun synes det kappede til å føle seg uvelkomne på er veldig dårlig at vaktene ikke hørte Samfundet er det beklagelig. Jeg beklager Cerebral parese skyldes en 2 til 2,5 av 1000 nyfødte barn får på Grønlis forklaring. også overfor personen i denne saken. Av utviklingsforstyrrelse eller en skade cerebral parese. Med omtrent 60 000 – Dette har vært et problem også og til skjer det en glipp, og det har det i hjernen. fødsler hvert år i Norge, betyr det et sted mellom 120 og 150 nye tilfeller tidligere, og rammer gjerne dem med tydeligvis gjort i dette tilfellet. Det mest karakteristiske symptomet per år. CP. Dette er diskriminering av personer – Norges Handikapforbund kaller er motoriske vansker i varierende som allerede sliter med en sykdom de saken for diskriminerende? grad. Andre tegn kan være for Den vanligste formen er cerebral ikke kan noe for. – Vi skal ikke diskriminere handi- eksempel lærevansker, epilepsi og parese med spastisitet. Det er da kappede. forsinket tale- og språkutvikling. typisk med økt muskelspenning, med Dårlig kommunikasjon – Så Samfundet skal være tilgjen- stive og stramme muskler i større eller Grønli kan fortelle at lite kunnskap gelig for alle? Cerebral parese er en samlebetegnelse mindre deler av kroppen. Dette er ofte om funksjonshemminger er et gene- – Det er klart at Samfundet skal være på tilstander som kan variere mye i kombinert med nedsatt muskelkraft, omfang og alvorlighetsgrad. Enkelte og dårlig kontrollerte bevegelser. relt problem for dem det gjelder. åpent for alle, uansett om de er syns- er sterkt rammet både når det gjelder – Jeg har hørt om folk som har blitt hemmede, har cerebral parese, sitter i motorikk og mental utvikling, andre lagt i bakken fordi andre tror at de er rullestol eller har andre handikap. Alle har mindre og mer avgrensede vansker. Kilde: cp.no dopet. Jeg har selv blitt mistenkt for å skal være velkomne.UD

 NYHETER 24. april - 7. mai 2007 Studenter angripes av voldelige ungdomsgjenger – Ungdomsgjengen som kom bort til oss, gjorde alt for å provosere. De var ute etter å slåss, sier Erling. NTNU-studenten ble angrepet to ganger på to uker. BLIND VOLD tekst: Henrik Arneberg [email protected]

NTNU-studentene Erling og Sigurd, som ikke ønsker å stå fram med fullt navn, hadde et ubehagelig møte med en lokal ungdomsgjeng da de satt og grillet på Marinen. – Først plaget gjengen et følge som satt litt bortenfor oss. Da følget fort pakket sakene sine og dro, kom gjengen bort til oss, forteller Sigurd. Han forklarer at det etter hvert kom stadig flere til, totalt næmere 35 ungdommer. Studentene prøvde å roe ned de hissigste bråkmakerne, men til liten nytte. – Et par av dem var ganske fulle, men de fleste virket ikke spesielt berusede. Vi lot oss ikke provosere av dem, men de ga seg likevel ikke, forteller Erling. Da studentene bestemte seg for å gå, kastet ungdomsgjengen flasker etter dem. Sigurd forteller at en av ungdom- mene rev sykkelen ut av hendene hans, mens en annen slo ham i bakhodet. Erling ble holdt nede og sparket gjen- tatte ganger i fjeset. Til slutt valgte studentene å kaste fra seg syklene og løpe for å komme seg unna. De tror situasjonen fort kunne blitt STØRRE RISIKO: Studentene Sigurd og Erling tror voldelige ungdomsgjenger mener studenter, som ofte kommer utenbys fra, er et lettere bytte. (Foto: Asbjørn Hammervik Flø) veldig stygg hvis de ikke hadde kommet seg vekk i tide. makerne bevisst er ute etter å bråke ungdommene. Mange av voldsutøverne de et navn i byen, og blir respektert i den – Disse ungdommene ser ikke konse- med studenter. er marginaliserte og kanskje opptatt av grad at de blir fryktet, forklarer over- kvensene av sine handlinger, mener – De ser kanskje på studenter som å ta andre ungdommer som framstår betjenten. Sigurd. et lett bytte siden de ofte er utenbys fra, som mer vellykkede, sier han. – Vi opplever at marginalisert Erling opplevde også en lignende tror Sigurd. ungdom fra hele byen trekker inn til episode helgen i forveien. Han ble da De kjenner til flere episoder hvor Økning i voldsepisoder sentrum for å treffe hverandre. Slik angrepet av en ungdomsgjeng på Torvet andre studenter har opplevd det samme Siden i fjor høst har politiet registrert en dannes det gjenger med ulik geogra- i Trondheim sentrum. som dem, men har kommet seg unna betydelig økning i voldssaker. Økningen fisk tilhørighet, som møtes i helgene. En av kameratene hans ble kastet i før ting har gått galt. har fortsatt utover våren. De bruker vold som et verktøy for å bakken og slått gjentatte ganger mens Politioverbetjent Arve Nordtvedt – Vi har ikke et nøyaktig tall på oppnå status, respekt og anerkjennelse, han lå nede. ved Sentrum politistasjon er klar over at antall overfall, men ser at det har vært sier han. – En annen løp mot meg med en studenter angripes av ungdomsgjengene. en betydelig økning i anmeldte vold- flaske i hånden. Jeg skrek til ham at Han tror studenter er mer utsatt for vold- saker, opplyser Nordtvedt. – Direkte farlige han måtte legge den fra seg, forteller sepisoder fordi de går mye ut på byen på Han mener volden fungerer som – De er unge nå og slår ikke spesielt Erling. kveldstid og slik preger bybildet. et virkemiddel for å hevde seg i hardt. Om noen år kan de bli direkte – Det er mulig studentene bemerker samfunnet. farlige, sier Sigurd. Studenter utsatt seg på en eller annen måte som gjør at – Det er dette disse ungdommene Han mener det derfor er viktig at Både Sigurd og Erling tror bråk­ de er mer interessante offer for disse lykkes med. Gjennom å utøve vold får politiet tar tak i problemene før de utvi-

 www.underdusken.no NYHETER Studenter angripes av voldelige ungdomsgjenger

Mange av voldsutøverne er marginali­ serte og kanskje opptatt av å ta andre ʻʻungdommer som framstår som mer vellykkede. Politioverbetjent Arve Nordtvedt

Flere voldssaker: Ketil Leth-Olsen forteller at Konfliktrådet får stadig flere voldssaker. (Foto: Hans Erik Haugen Olsen). – Må møte sine ofre For de fleste er det en av volden blir begått av ungdommer i ruset tilstand. tøff opplevelse å sitte – Mange av ungdommene som slår er ansikt til ansikt med en ikke klare over hvor farlige voldshandlin- person man har slått ned, gene de begår egentlig er. I Konfliktrådet prøver vi å bevisstgjøre ungdommene på sier prosjektleder Ketil nettopp dette. Dette skjer ved at vi fører STØRRE RISIKO: Studentene Sigurd og Erling tror voldelige ungdomsgjenger mener studenter, som ofte kommer utenbys fra, er et lettere bytte. (Foto: Asbjørn Hammervik Flø) Leth-Olsen i Konflikt­ voldsutøverne tilbake til dagliglivet og lar kler seg ytterligere. samarbeid med busselskapet Team rådets oppfølgingsteam. dem møte sine ofre, forteller han. Nordtvedt forteller at politiet har Trafikk. Når det kommer store – Man snakker ut, tar hverandre i jobbet målrettet for å unngå at det ungdomsgrupper med bussene inn til hendene og det bygges en relasjon. Det danner seg gjenger på den måten man sentrum, gir sjåførene beskjed til poli- Leth-Olsen har også lagt merke til er også ofte veldig greit for den som er har sett i Oslo. tiet. økningen i gjengrelaterte overfallssaker blitt utsatt for vold å få møte overgri- – Det er viktig for oss å behandle i Trondheim. Han tror også det kan være peren, sier han. disse personene som enkeltindivider. Dårlig reklame lettere å angripe studenter som ikke har Leth-Olsen sier at konfliktrådene får Vi definerer dem ikke som en gjeng, og Til tross for de ubehagelige episodene geografisk tilknytning til byen, fordi man inn stadig flere voldssaker, og at det er behandler dem ikke som en gjeng. Vår har ikke Erling og Sigurd på noen som sannsynligvis ikke risikerer å møte på veldig viktig at disse tas alvorlig – samt erfaring er at dette gjør dem sårbare. helst måte endret adferd. ofrene igjen senere. at ofrene føler seg godt ivaretatt. Hvis politiet er med på å hausse opp – Det er jo stort sett greit i Trond- – De ungdommene som begår slike – Selv om mange av ungdommene situasjonen og beskrive dem som heim. Det er likevel synd hvis det voldshandlinger er ofte skoletapere som som kommer til Konfliktrådet har hatt gjenger, bygger vi opp statusen deres plutselig skal bli anstrengende og det meste har gått galt for. De velger en vanskelig oppvekst, mener vi det og hjelper til med å framstille dem som vanskelig å grille og ta noen pils på derfor å fronte konflikter med vold, sier likevel aldri finnes noen unnskyldning veldig farlige. Vi vil unngå at deres egen Marinen. Dessuten er ikke dette akkurat han. for å bruke vold. Alle vet hva som er rett selvaktelse øker når de begår volds- god pr for Trondheim, som ellers fram- Leth-Olsen forteller at mesteparten og galt.UD handlinger, forklarer overbetjenten. står som en studentvennlig, rolig og fin Han kan også fortelle om et tett by, avslutter Erling.UD

 BYENS BESTE STUDENTILBUD! 15,4” - dinside.no HP Pavilion DV6184ea HP Photosmart R927 HP Photosmart R927 • Intel Core 2 Duo T5600 • 10,2 effektive megapiksler • 8,2 Megapiksler • 120GB harddisk • 3” LCD skjerm • 3” LCD skjerm • 1024MB minne • 3x Optisk zoom • 3x Optisk zoom • GeForce Go 7400 • Videofunksjon • Videofunksjon 9 495,- 7 850,- 2 495,- Varenr.: RP989EA#UUW Eller 419,- i 36 mnd.* Varenr.: DSLRA100KB Eller 334,- i 36 mnd.* Varenr.: L2056A#B19 Eller 171,- i 24 mnd.*

Studentpris! Studentpris! 79,- 259,- Normalpris: 129,- Normalpris: 350,- 2 495,- 2 395,- 295,- Kingston 1GB Minnepenn Verbatim DVD+R, 100stk Acer 20” Widescreen LCD Logitech Z-5400 høyttalere Targus Campus Backpac • 1GB lagring • USB tilkobling • 16x hastighet •4,7GB lagring • 1680x1050 •8ms responstid • 1680x1050 •8ms responstid • Inntil 15,4” PC • Slitesterk • Leser 6MB/s • Skriver 3MB/s • Advanced AZO • Spindlepakke • Kontrast 500:1• VGA tilkobling • Kontrast 500:1• VGA tilkobling • God plass • Livstidsgaranti Varenr.: DTI/1GB Varenr.: 43551 Varenr.: ET.2016P.012 Varenr.: 931689-0914 Varenr.: TEB08 HUSK STUDENTBEVIS FOR STUDENTPRIS! *Lyst på noe nytt? Betal etterhvert! Acer TravelMate 2492WLMi 15,4” • Intel Celeron M 420 • 80GB harddisk Stort utvalg • Gode priser • God service • 1024MB minne Vi kan i samarbeid med DnB Studentpris! Mamoz Nardo Mamoz Mercur • 15,4” Skjerm NOR Kort tilby 2 eller 4 mnd. Røde kors huset Tlf.: 73 60 60 77 Mercursenteret • Windows XP Mediacenter betalingsutsettelse for opptill Nardoveien 4b www.mamoz.no Kongens gt. 8 * begrenset antall! * 5 495,- 75.000 kroner, med henholdsvis Varenr.: RR101EA#UUW Eller 247,- i 36 mnd.* 99,- og 275 kroner i gebyr. Med forbehold om trykkfeil. www.underdusken.no NYHETER – Powerpoint bør forkastes

Forskning konkluderer i seg selv er et flott verktøy, men som blir vanskelig for studentene å skulle han nytteverdien i programmet. alle andre verktøy har det et begrenset fokusere på foreleseren og lerretet – Enkelte forelesningssaler er så med at lysbildeframvisning bruksområde, mener Knutsen. samtidig. svære at tavlen blir vanskelig å se, og ­reduserer læringsnivået. Han bruker sjelden Powerpoint i en Denne situasjonen kjenner stats­ da er Powerpoint flott, sier han. forelesningsituasjon. vitenskapstudent Magnus Johansen Han synes det er stor variasjon i POWERPOINT – I andre sammenhenger kan jeg seg igjen i. hvordan foreleserne forholder seg til TEKST: Knut Steinfeld bruke det, for eksempel til en forsam- – Fokuset mitt havner ofte på lerretet programmet. [email protected] ling voksne tilhørere som ikke er opptatt framfor på foreleseren, sier han. – Hvis foreleseren lener seg for mye FOTO: ERLEND D. PAXAL med å notere, sier han. på presentasjonen blir nivået på foreles- Knutsen mener Powerpoint egner – Brukes for mye ningen dårligere, men hvis det brukes – Powerpoint er en katastrofe og må seg til å vise figurer, statistikk, bilder Johansen mener Powerpoint blir brukt som et hjelpemiddel blir saken anner- derfor forkastes, oppfordrer John eller små nøkkelord, men tror det for mye under forelesninger. Likevel ser ledes.UD Sweller til avisen Sydney Morning Herald. Han er professor ved University of New South Wales, og kjent for å ha definert teorien om «kognitiv last», som handler om hvordan vi mottar informasjon. Ved å ta inn for mye informasjon på én gang blir hjernen overbelastet, noe som er tilfelle med læring gjennom Powerpoint. Hans forskning konkluderer derfor med at Powerpoint reduserer læringsnivået. – Det er ikke effektivt å kun direkte gjengi de ordene som allerede står skrevet. Når hjernen behandler for mye informasjon minsker forståelsen av stoffet, sier Sweller. Må begrenses til figurer Professor i statsvitenskap ved NTNU, Torbjørn Knutsen, er langt på vei enig i kritikken. – Det er en uting å ha en Powerpoint- presentasjon full av skrift. Programmet STJELER FOKUS: Det er ugunstig for studenter å måtte følge med på foreleser og Powerpoint-presentasjon samtidig. (Illustrasjonsfoto)

– Mer sex, fest og moro ModerererHard regel blir gjen myk- Eksamenskontoret ved NTNU vil inntil Skal friste flest mulig fadder ikke kun innebærer å være full taksregelenvidere la studenter som allerede er og ha sex. Våre studenter er oppegående oppmeldt til eksamen i emner de alle- studenter til å melde seg mennesker som skjønner hva det å være rede har bestått, få gå opp til eksamen på som faddere. fadder innebærer, og ser det humoris­ nytt uavhengig av antall tidligere forsøk. tiske i disse plakatene, sier faddersjef Dette blir i praksis en slags moderasjon FADDERUKA Marit Flinder Johanessen. av den omstridte gjentaksregelen, som sier at det kun skal være mulig å forbedre TEKST: EVA-THERESE GRØTTUM Hun forklarer at plakatene ble laget [email protected] til fjorårets fadderuke, og at de blir brukt et fag én gang, og kun i ett fag per år. FOTO: ERLEND D. PAXAL i år for å spare penger. Fadderutvalget Bakgrunnen for eksamenskontorets ønsker i stedet å bruke mer penger på avgjørelse er at regelen er vagt formu- I rekrutteringen av faddere til høstens flere arrangementer ved studiestart. lert. Eksamenskontoret står imidlertid fadderuke på Dragvoll benyttes rekla- Blant annet skal det satses på flere rusfrie fast på at studentene kun får mulighet meplakater som sier at «fadderne ved arrangementer. til å forbedre ett emne hvert studieår, NTNU Dragvoll har mer fest, mer moro – Vi har snakket med den nye lederen men lover nå å vurdere regelen på nytt. og mer sex». på Samfundet for å få til et rusfritt arran- NTNU er per i dag det eneste univer- – Fadderutvalget beklager på det ster- gement der. Det er viktig at de som sitetet i Norge som opererer med en keste om noen blesteplakater har støtt velger å ikke drikke alkohol, ikke faller LOKKER MED SEX: Fadderutvalget på Dragvoll går slik regel. noen. Vi vil understreke at det å være utenfor, mener Johanessen.UD hardt ut i rekrutteringen av faddere.

11 NYHETER 24. april - 7. mai 2007 Dragvollstudier må legges ned

NTNU må spare inn 70 millioner og kutter derfor i studietilbudet. Nå har studenter og ansatte fått nok. De frykter for fram­ tida til dragvollmiljøet.

UNIVERSITETSPOLITIKK TEKST: Jonas Paulsen [email protected] Foto: Erlend D. Paxal

– NTNU har et nasjonalt ansvar innenfor en del av studiene ved vårt institutt. Det er stor fare for at ingen vil begynne på mastergrader når de føler de mangler faglig grunnlag, sier studentene Eline Hansen Sommerstad og Sissel Schjøl- berg Halse. De er begge tillitsrepresentanter ved Institutt for språk og kommunikasjons- studier, og mener universitetet er i ferd med å miste store deler av sin faglige bredde. NTNU ønsker nemlig å kutte antallet emner og redusere kravet for å ta en mastergrad ved instituttet fra 82,5 til 45 fordypningspoeng. Det innebærer at man kun har halvannet semester med faglig fordypning før man begynner på master. – Fagene man tar i bachelorgraden skal bygge opp selvtillit som ruster en til mastergraden. Kuttes emnene blir det umulig å gå i dybden innenfor et område, og studentene mister det faglige grunn- laget, sier studentene. Studieretningene som rammes ved instituttet er språklig kommunikasjon, lingvistikk, fonetikk og swahili. I tillegg legges mastergraden i kristendom, reli- gion og livssyn ned, og det vil ikke tas opp studenter ved kulturminneforvalt- ning. Gresk fordypning skal også legges ned. Studiene i språklig kommunikasjon, fonetikk og swahili er unike i Norge, og NTNU har tatt på seg et nasjonalt ansvar for disse fagene. NTNU er dessuten det eneste norske universitetet som tilbyr utdanning i swahili. Kutter i bredden Dekan Kathrine Skretting ved Histo- FRUSTRERTE: Studentene Sissel Schølberg Halse (t.v.) og Eline Hansen Sommerstad mener NTNU mister faglig bredde når universitetet risk-filosofisk fakultet (HF), mener legger ned viktige studieretninger på Dragvoll. situasjonen er svært vanskelig.

12 www.underdusken.no NYHETER Dragvollstudier må legges ned

– Vi var nødt til å finne tiltak for å spare penger, men kuttene er en direkte konsekvens av lave bevilgninger fra departementet. Det er et spørsmål om vi klarer å opprettholde den faglige bredden. Må vi kutte i fag, kutter vi jo også i bredden, forklarer hun. Bakgrunnen for kuttene er at NTNU må spare inn nesten 70 millioner kroner, etter at Kunnskapsdepartementet redu- serte basisbevilgningene til universitetet med 20 millioner i 2006 og 47,9 milli- oner i 2007. Derfor har alle fakulteter fått beskjed om å finne sparetiltak, men fordi NTNU har en teknologisk hoved- profil, frykter mange at dragvollfagene vil rammes hardest. En viktig grunn til de store reduksjo- nene i bevilgningene er at NTNU har tatt inn for mange studenter. Departe- mentet har satt en øvre grense for hvor mange studenter universitetet kan ha. Derfor valgte NTNU i 2006 å adgangs- begrense deler av studentopptaket, men tok likevel opp 282 studenter over grensa i fjor. Dette medførte at departementet kuttet ytterligere i basisbevilgningene til NTNU. Konsekvensene av dette kuttet merkes først nå. FORDYPNING FORFALLER: Studenttillitsvalgt Vegard Austmo frykter at masterstudentene ved Dragvoll mister mulighetene for fordypning i studiene. – Vanskelig med spesialisering Studenttillitsvalgt Vegard Austmo på Dragvoll er en viktig del av NTNUs tets, sier han. svi da? ved HF-fakultetet er også bekymret profil, sier hun. – Basisbevilgningene fra departe- – Basisbevilgningene skal bidra til for framtida til dragvollstudiene. Han Hun legger likevel ikke skjul på at det mentet er der nettopp for å bidra til å bredde, men vi ønsker uavhengige og mener det er flere ting enn kutt i fagtil- vil være vanskelig å foreta kutt ved for opprettholde bredde og stabilitet ved selvstendige universiteter med stor lokal budet som gjør at fagene på Dragvoll eksempel sivilingeniørstudiene. fagtilbudet til universitetene. Er det frihet. Derfor legger vi oss sjelden opp i nedprioriteres. ikke naturlig at det er slike fag som får hvor universitetene velger å kutte.UD – Både kutt i gruppeundervisning og Ansatte sykemelder seg veiledning, og sammenslåing av fag, går Også de ansatte har fått merke den utover fordypningen i studiene. Dette vanskelige økonomien på kroppen. gjør det vanskeligere å spesialisere seg. Flere ved Institutt for språk og kommu- DETTE ER SAKEN Men tar man en mastergrad er det jo nikasjonsstudier har sykemeldt seg, og ! nettopp spesialkunnskap som er viktig, mange frykter for å miste jobben. argumenterer han. – Dette er en vanskelig situasjon. Men I 2006 fikk NTNU et budsjettkutt For å unngå ekstra kutt i neste års – Et sted må man spare inn jeg vil understreke at det i første omgang fra Kunnskapsdepartementet på 20 budsjett, må NTNU derfor redusere pengene? er snakk om forslag til kutt, ikke vedtatte millioner. I tillegg fikk de beskjed studentopptaket neste semester. Fordi – Jo, men kuttene sørger for å redu- kutt, sier prorektoren. om å redusere studentantallet til fakulteter på Dragvoll har hatt en sere den bredden vi ønsker å ha på Hun håper at bevilgningene fra maksimalt 19 368 studenter. stor økning i studentantallet de siste universitetet. departementet vil ta seg opp ved neste årene, velger NTNU å kutte i opptaket Fra høsten 2006 valgte derfor NTNU her. Som et tiltak for å unngå at kuttene års budsjett. gjennom et hastevedtak å innføre bare rammer Dragvoll, vil prorektor Statssekretær Per Botolf Maurseth adgangsbegrensing på alle åpne I tillegg må NTNU spare inn nesten Julie Feilberg at alle fakultetene skal gå ved Kunnskapsdepartementet mener fag. 70 millioner i tapte bevilgninger gjennom studieprogrammene sine for å derimot ikke at det finnes en direkte fra departementet. Derfor har alle se etter muligheter for innsparing. sammenheng mellom situasjonen for Da NTNU ikke greide å redusere fakulteter fått beskjed om å igangsette – Alle har fått i oppdrag å spare enkeltstudier og kutt i bevilgningene. studentantallet tilstrekkelig, sparetiltak. Foreløpig er HF-fakultetet penger. Men vi må redusere antallet – Universitetene har stor frihet til å svarte departementet med å kutte alene om å skissere kuttforslag. studieplasser på Dragvoll. Dersom det velge hva de selv vil bruke pengene på. basisbevilgningene til NTNU med 47,9 millioner i budsjettet for 2007. Kilder: Kunnskapsdepartementet, NTNU er slik at vi mister bredden i fagene vi Dersom man velger å kutte i humanoria, og Adresseavisen tilbyr er det veldig uheldig, for miljøet er dette NTNUs valg, ikke departemen-

13 looking for a quiet day at the office?

You could be one of our future leaders

MaerSk international technology & Science PrograMMe

Are you about to graduate as an engineer or geoscientist? Or Focus and ambition have you already graduated? If so, there may be an exciting You have the courage to challenge us. You are committed future for you with A.P. Moller - Maersk. to excellence, ambitious, result-oriented and competitive. You are focused, innovative, self-motivated and you like to We offer a 2-year programme for graduates seeking an international take responsibility. career in a dynamic and challenging environment. Find out more about the programme and how to apply. Triple challenge Today! During the programme you will work in one of our business units. We will challenge you in up to three different technical positions, giving you hands-on experience with the support of experienced colleagues.

www.maersk.com/mitas www.underdusken.no NYHETER Knuste fusjonsdrøm Drømmen om en felles nasjonal studentorganisa­ sjon er lagt i grus etter at Studentenes Landsforbund stemte mot forslaget. STUDENTPOLITIKK TEKST: MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected] FOTO: MARTE LOHNE Det har lenge vært snakk om at landets to studentorganisasjoner, Norsk Studentu- nion (NSU) og Studentens Landsforbund (StL), skal slå seg sammen. I dag repre- senterer NSU landets universiteter, kunst- og vitenskapelige høyskoler, mens resten av landets høyskoler repre- senteres av StL. NSU stemte for forslaget under sitt landsmøte 23. mars, og det var derfor opp til StL å avgjøre om fusjonen ville bli satt ut i live. Vedtaket krevde tre fjerdedels flertall, eller 89 stemmer i landsmøtet. Det hjalp derfor ikke at 78 delegater stemte for fusjonen, når 40 stemte mot.

Nedstemt av mindretall Trist: Sp-leder Nora Ford tror NSU og StL hadde tjent på å slå seg sammen. – Jeg er veldig lei meg. Dette har vi jobbet for lenge og er blitt nedstemt av i år. De ønsket mer tid til å behandle forskjellene i de to organisasjonene. med i spillet. et mindretall, sier Nora Ford, leder for forslaget, fordi det var mange poli- – Vi er to veldig forskjellige orga- – Vi har det veldig godt i dag, og Studentparlamentet (Sp) på HiST. tiske dokumenter som måtte bli ferdig. nisasjoner som kjenner hverandre for mange er nok redde for det ukjente. Hun tror landets studenter ville være Dersom det hadde blitt fusjon nå, ville dårlig. Vi har en helt ulik måte å gjøre Kulturforskjellene er ikke så store, og vi best tjent med én felles organisasjon. det blitt et dårlig første år på grunn av ting på, mener hun. ville fint klart å samarbeide. Fusjonen er – Universiteter og høyskoler er oppstartsproblemer, tror hun. Sp-leder Ford tror på sin side at dessuten en gammel tanke. Problemet er ganske like, derfor er det tåpelig å jobbe Høgskolen i Agder var blant frykten for det ukjente har hatt en finger at studentpolitikere byttes ut ofte.UD på hver sin kant. Sammen ville vi blitt høyskolene som ledet an på nei-siden. sterkere, mener hun. Leder for Studentorganisasjonen i Leder Jens Maseng i NSU er enig: Agder, Fredrik Røysland Andresen, – Det er trist at dette ikke gikk støtter Aalands argument. gjennom. NSU har aldri tidligere sagt – Prosessen gikk over stokk og stein, Vil gjenopplive seg villig til å utføre en så stor omorga- og det ble ikke diskutert mye i lokal- nisering. Vi tror en felles organisasjon lagene på forhånd. Vi var usikre på vil være det beste, og vi hadde håpet StL mange av konsekvensene en fusjon ville ville gripe muligheten, sier han. medføre, sier han. heltidsstudenten Samtidig understreker han at NSU ikke bærer nag til søsterorganisjonen. – Frykter det ukjente – Vi respekterer avgjørelsen og ser Det var særlig representantene for Olav Øye er valgt som Den tidligere journalistikkstudenten fram til videre samarbeid med StL, selv de små høyskolene som var negative ny leder av Studentenes sitter nå i StLs internasjonale komité, om det ikke blir noen fusjon. til fusjonen. Andresen tror dette har og har tidligere sittet i høyskolestyret sammenheng med at sammenslåingen Landsforbund. i Volda. Med seg på laget får han fire – Over stokk og stein ville redusert de mindre lærestedenes Den påtroppende lederen har store andre styremedlemmer; Camilla Skjel- – Dette var den riktige avgjørelsen. Et innflytelse. ambisjoner om å legge bedre til rette stad, Sine Halvorsen, Øistein Svelle slikt forslag krever stor enighet, hvis ikke – Resultatet av en ny organisasjon for heltidsstudier. og Elena Shelygina, som alle har bred blir det uro i organisasjonen, sier leder ville blitt vesentlig dårligere for medlem- – Jeg vil jobbe for økt studiefinan- erfaring fra studentpolitikken. Katrine Elida Aaland i StL. mene. Antallet aktive studentpolitikere siering, og for at høyskolene skal få Når Øye tar over ledervervet etter Hun tror et av hovedargumentene for på nasjonalt plan ville blitt redusert, og mer penger til forskning. Studentene Katrine Elida Aaland 1. juli i år, vil at mange stemte mot sammenslåing var det kunne blitt vanskelig for de små må også få delta i forskningen. Det han bli leder for Norges største student­ at prosessen gikk litt raskt for seg. høyskolene å komme inn i Landsstyret, er viktig for motivasjon og læring å organisasjon. StL representerer i dag – I fjor ønsket ikke StLs landsmøte sier han. få innblikk i mer enn bare oppgave- 100 000 studenter ved 30 statlige og at dette skulle bli tatt stilling til allerede StL-leder Aaland nevner også kultur- løsning, mener han. private utdanningsinstitusjoner.UD

15 NYHETER 24. april - 7. mai 2007 Vil bli dine representanter i NTNU-styret TORUNN LIEN NILSEN 24 år EIVIND SAGA 22 år THOR R. ISAKSEN 23 år To av disse syv styre­ kandidatene skal være med på å påvirke din framtid som NTNU-student.

STYREVALG TEKST: HELLE WENSBERG HOLTE [email protected] FOTO: Marte Lohne Studerer: Geografi (SVT), master- Studerer: Industriell økonomi (energi Studerer: Statsvitenskap (SVT), 3. kandidat. og miljø; SVT), 2. året. året. Bakgrunn: Leder av NTNU/HiST Bakgrunn: Sentralstyrerepresentant i Bakgrunn: Satt i styret på Samfundet Fra 23. til 29. april skal det velges nye Attac og styremedlem i Attac Norge, Unge Høyre (miljøpolitisk ansvarlig), perioden 05/06; pressesjef for ISFiT studentrepresentanter til NTNU-styret, leder for SAIH i Trondheim og koor- står på lista til Høyre ved kommune- 2007. som er universitetets høyeste organ. dinator i Trondheim sosiale forum. styrevalget, aktiv i European Youth Studentrepresentantenes rolle i styret Parliament (EYP), sitter i Student- – Hvorfor stiller du til styrevalg? Én er å «bringe studentenes perspektiv – Hvorfor stiller du til styrevalg? Én tinget; befalskole. setning. inn i styrerommet». De har ansvar for setning. – Hm ... Kan jeg ta den senere? å kjenne til hva studentene mener i ulike – Jeg stiller fordi jeg er engasjert i – Hvorfor stiller du til styrevalg? Én Med bakgrunn fra både ISFiT og politiske saker, samtidig som de velges framtiden, både til NTNU og universi- setning. Samfundet for øvrig, har Isaksen en på personlig grunnlag og ikke bindes av teter i Norge generelt. – Fordi jeg ser en del ting på NTNU klar visjon for sitt eventuelle verv. Studenttingets vedtak. Lien Nilsen vil kjempe for universi- som jeg har lyst til å forandre. – NTNU må legge til rette for det tetsdemokratiet. Saga vil blant annet kjempe for frivillige studentengasjementet som Ansvar for NTNUs virksomhet – Vi må ta på alvor at det er ansatte bedre utdanningskvalitet. finnes her i byen. NTNU-styret har ansvaret for virk- og studenter som har den beste kunn- – Jeg tror veldig mange kjenner seg – Ligger ikke dette utenfor mandatet somheten ved universitetet, innenfor skapen om universitetet – de bør derfor igjen i at det er mange dårlige fore- som styrerepresentant? Det dreier seg de rammer og retningslinjer som er ha den største delen av makten. lesere, i tillegg til de gode. Derfor vil ikke om NTNUs kjernevirksomhet? gitt av Kunnskapsdepartementet og Ellers ønsker hun at universitets- jeg jobbe for kvalitetssikring på NTNU, – Det er for så vidt sant. Vi har en Stortinget. De jobber blant annet med økonomien skal styres mindre av både av studiene og foreleserne. formell rolle å fylle som dreier seg om studieforskrifter (for eksempel gjentaks- faktorer som studiepoengproduksjon – Hva kan konkret gjøres? noe annet enn frivillig engasjement. regelen), studietilbud, campusutvikling og publiseringer – slik den gjør i dag. – Referansegruppene har mye større I NTNU-styret sitter man likevel i og budsjettstyring. Styret ansetter også Dette gjelder både nasjonalt og innad potensial. Kvalitetssikring av eksamens­ en gunstig posisjon når det gjelder rektor. på NTNU. oppgaver er også vesentlig. å vise hvilke sterke behov studen- Styret består av elleve representanter: – Er det realistisk at du skal klare å Ellers skal Saga jobbe for å gjøre tene har, samt til å kunne prøve å få to studenter (en gutt og en jente), fem endre politikken på nasjonalt nivå? slutt på samskipnadens (SiT) monopol beslutningstagerne til å se disse. Den øvrige ansatte og fire eksterne. Å sitte – Det er realistisk, selv om det selv- på virksomhet på campus. største utfordringen ligger i å få styret som studentrepresentant i styret er en følgelig ikke er noe jeg kan få til alene. – Vi trenger mer mangfold. Jeg vil med seg. Dersom de forstår studen- fulltidsstilling. Det siste året er det Astrid Det dreier seg om politiske vedtak, og at vi skal ha Rema 1000 og Bunnpris tenes behov, må de nødvendigvis også Elisabeth Pihl og Sverre Bugge Midthjell disse kan alltid gjøres om. Vilje kreves på campus. Det vil være bra for studen- tenke løsninger. som har sittet som studentrepresentan- for å forandre ting, og vilje finnes både tene med et litt større tilbud. – Hva slags løsninger? tene i styret. blant ansatte og studenter. Og når det gjelder gjentaks­ – For eksempel har ikke NTNU klart 11. april startet årets valgkamp for å Lien Nilsen vil også kutte gjentaks- regelen: å integrere kompetansen som finnes i bli studentrepresentant i styret. Hvis du regelen. – Dette er en veldig viktig sak. NTNUI, linjeforeningene, ISFiT, UKA og vil vite mer om kandidatene, kan du gå – Argumentet om at regelen vil – Hvordan skal du klare å kutte på Samfundet i sine studieprogrammer. på kandidatmøte på Dragvoll 23. april komme til andre universiteter også – regelen når så mange før deg ikke har Det trengs faglige tilbud som innbe- og på Gløshaugen 24. april. Kandida- at NTNU er i forkant – holder ikke. Den klart det? fatter flere disipliner enn ledelse. tene vil her presentere seg selv, og det slår negativt ut for NTNU. – For det første er dette veldig Kvalitetssikring av studier er også blir mulighet for å stille spørsmål. – Hvordan skal du klare å kutte tidsbestemt. Det har gått noen år noe Isaksen vil videreutvikle. denne når så mange før deg ikke har siden regelen ble innført. Jeg tror – Dette er fryktelig viktig. I tillegg Valgkamp på Facebook klart det? universitetsledelsen også ser at vil jeg at gjentaksregelen skal fjernes. Nytt av året er at valgkampen nå også kan – Man må for det første klare denne regelen ikke ble som tilsiktet. Jeg kan ikke se at det finnes ett eneste følges på nettsamfunnet Facebook, hvor å benytte argumentet om at alle For øvrig er jeg en veldig hardtarbei- godt argument for å beholde den. alle kandidatene har profiler. Mange har studenter vil ha vekk denne regelen. dende person, og jeg har mye erfaring – Men hvorfor stiller du? også opprettet egne grupper hvor det Men det viktigste er nok å være over- innenfor organisasjonsarbeid som jeg – Ja, det var det ... Jeg har veldig drives valgkamp. Selve valget foregår for bevist selv, og ha evnen til å overbevise tror kan brukes til å få gjennomslag for lyst til å gjøre en god jobb for studen- øvrig også elektronisk. For å stemme andre – og det tror jeg at jeg har. saker som denne. tene! går du inn på NTNUs intranett. Alle registrerte studenter ved NTNU har stemmerett.UD

16 www.underdusken.no NYHETER Vil bli dine representanter i NTNU-styret ANNE KARINE NYMOEN 25 år MAGNUS HOLST 25 år TORGEIR GIMSE 24 år MARTE SENDSTAD 23 år

Studerer: Allmenn litteraturvitenskap Studerer: Teknologistudiet i Elektro- Studerer: Europakunnskap med frem- Studerer: Realfagsstudiet i biologi (HF), masterstudent. nikk (IME), 2. året. medspråk (HF), 3. år. (NT), 2. året. Bakgrunn: Nestleder i Start NTNU, Bakgrunn: Sittet i styret for linjefore- Bakgrunn: Tverrfaglig (psyko- Bakgrunn: Sitter i instituttrådet for studenttillitsrepresentant for allmenn ningen Omega, barsjef i UKA05, sitter i logi, statsvitenskap, historie, biologi og studentrådet for NT-fakul- litteraturvitenskap i Studentrådet Studenttinget, instituttillitsrepresen- europakunnskap og engelsk); styre- tetet, har sittet i Velferdstinget og HF. tant, gikk et år forkurs på HiST før han verv i kommunestyret hjemme. Nasjonalt Fagråd for biologi. begynte på NTNU. – Hvorfor stiller du til styrevalg? Én – Hvorfor stiller du til styrevalg? Én Hvorfor stiller du til styrevalg? Én setning. – Hvorfor stiller du til styrevalg? Én setning. setning. – Jeg mener jeg har den erfaringen setning. – Det er et verv hvor du får vise – Dette er er en kjempemulighet til og kunnskapen som skal til for å repre- – Jeg er en engasjert person som går ansvar, du får utfordringer, du lærer å jobbe med saker som veldig mange sentere alle studentene ved NTNU. inn for ting etthundre prosent. mye og utfordrer deg selv. studenter er opptatt av, både i styret og – Hvordan skal du klare å represen- Kvalitet i utdanning er en av de Gimse kjører hardt på fjerning av i samarbeid med Studenttinget. tere alle? viktigste kampsakene til Holst. gjentaksregelen. Utveksling er en av Sendstads – Gjennom å ha god kontakt med – NTNU vil være et internasjonalt – Jeg stiller med den saken fordi fremste kampsaker. studentrådene og andre studentorga- fremragende universitet, men det det er den viktigste for studentene – NTNU må for det første få bedre nisasjoner, også på andre steder enn viktigste er at de som studerer her nå som helhet – det er bred enighet om utvekslingsmuligheter for alle. Det bør Samfundet. Jeg må rett og slett bevege får god kvalitet på utdanningen sin. Det å avskaffe den. tilrettelegges for at alle studenter kan meg mest mulig i studentmiljøet. er viktig at de får ettertraktet kompe- – Hvordan skal du klare å fjerne gjen- ta minst ett semester i utlandet. Nymoen er opptatt av at studentene tanse også innenfor forskningen, i taksregelen når så mange før deg ikke Sendstad mener dagens utvekslings­ skal forberedes bedre på yrkeslivet. tillegg til i arbeidslivet generelt. Først har klart det? system overlater for mye til studentene – Studentene skal kunne trene på da kan NTNU være med å konkurrere – Jeg har ingen heksekur, men selv. praktiske oppgaver, og disse må inte- internasjonalt. jeg kan love at jeg vil bruke alle mine – Vi må selv ta ansvar for finne ut alt greres i studieprogrammene. – Hva mener du konkret bør gjøres? ressurser, min kunnskap og stå-på-vilje vi trenger å vite om utenlandsopphold. Tverrfaglighet er også verdt å – Mye kan gjøres med selve fore- til å fjerne den. Internasjonal seksjon har for eksempel kjempe for, mener Nymoen. lesningene. Faglærerne bør ha bedre Ellers ønsker Gimse at NTNU skal ikke kompetanse på fagmiljøer i – Faglig bredde er det viktigste dialog med sine studenter gjennom satse på et bredt fagtilbud. utlandet. Veiledere på instituttnivå NTNU er tuftet på. Dersom vi ikke skulle utvidet bruk av referansegrupper, og – Jeg vil ha et allsidig universitet overlater også mye av jobben med å ha satset på tverrfaglighet kunne Drag- det bør tilrettelegges for pedagogisk som utvikler styrkene sine på flere lete opp relevante kontakter til studen- voll og Gløshaugen like gjerne vært kursing av foreleserne. områder enn teknologi. Samtidig er jeg tene selv. Dette er veldig tungvint og høyskoler på hver sin plass. Også Holst ønsker å kjempe for for noe mer adgangsbegrensning ved tidkrevende. – Hvordan foreslår du at dette skal fjerning av den omstridte gjentaks- Dragvoll. Man må se samfunnsbehov Hun ønsker også å forbedre rådgiv- finansieres, med de økonomiske kuttene regelen. i forbindelse med utdanning, det må ningstjenesten ved NTNU. NTNU står overfor i dag? – Det er på høy tid at denne blir tatt legges til rette for at studentene har – De må tilby et godt og relevant – Man må oppmuntre folk til å velge opp til diskusjon igjen. noe å gå til etter endte studier. Det er veiledningstilbud gjennom hele studi- ulike fag, kanskje finne nye måter å – Hvordan skal du klare å gjøre noe også viktig å ta med i betraktningen eløpet. tiltrekke seg studenter til de fagene med denne når så mange før deg ikke hvor mange studenter som trengs for Også Sendstad nevner gjentaks- som sliter med rekruttering. Ellers har har klart det? at fagene skal kunne utvikle seg. regelen. jeg ingen konkrete forslag å komme – Jeg tror dette har mye med – Du nevner at din tverrfaglige – Den må endres. med ennå. Det er viktig at kutt i modningen av saken å gjøre. Kanskje er bakgrunn er en styrke, hvordan skal du – Hvordan skal du klare å endre den bevilgninger ikke går på bekostning det lettere å argumentere for fjerning klare å ivareta teknologistudentenes når så mange før deg ikke har klart av forskning, utdanning og tverrfag- av regelen i styret nå enn tidligere. interesser? det? lighet. Vi kan spare penger på å bruke – Hva med dine personlige forutset- – Selv om jeg selv ikke er realist, – Det er bedre muligheter til å kunne fagmiljøene mer aktivt, og ikke gå til ninger? forstår jeg hvilken posisjon Gløshaugen gjøre noe med den nå. Tidligere har eksterne ressurser. For eksempel kunne – Jeg er god til å argumentere for har for norsk utdanning. Dragvoll må studentrepresentantene i styret lagt vi brukt studenter i utviklingen av meg. imidlertid også i større grad innlemmes grunnlaget for forståelse hos de andre universitetets hjemmesider. i merkevarebyggingen. Det er her jeg ser styremedlemmene, som vi kan bygge det største forbedringspotensialet. videre på.

17 NYHETER 24. april - 7. mai 2007 Mot lysere tider for lagarbeid Et av NTNUs mest utskjelte fag er på bedringens vei. ! EKSPERTER Det loves både klarere I TEAM pensum og økt faglig Eksperter i Team (EiT) ble et relevans. obligatorisk fag på 7,5 studiepoeng for alle siv.ing.-studenter i 2001. I 2004 ble det obligatorisk for EKSPERTER I TEAM masterstudenter ved Det historisk- TEKST: BJØRN GRIMSMO filosofiske fakultet og i realfag [email protected] FOTO: THOR CHRISTIAN HOBÆK ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi.

I NIFU STEPs evaluering av emnet I følge emnebeskrivelsen skal Eksperter i Team (EiT) fra 2005, svarte EiT «forberede studentene bare 16 prosent av studentene at emnet på tverrfaglig samarbeid i var relevant for deres hovedstudium. yrkeslivet». Emnet skal videre gi Una Myklebust Halvorsen er student­ studentene trening i å «anvende representant i strategiutvalget som sin fagkunnskap på faglige ble nedsatt i fjor høst. Utvalget har nå utfordringer i samfunnet». skrevet en rapport der de foreslår en LAGBYGGING: I det beryktede emnet Eksperter i Team settes studenter fra mange fag De største endringene vil ikke rekke forbedringer. tre i kraft før 2009, men noe vil – Vi vil gå inn for å gjøre EiT mer muligens bli gjennomført i 2008. faglig relevant for dem som deltar, sier Halvorsen. STi-leder Martin Sværen er fornøyd – Kanskje for dem som driver med Studenttinget vil ha en ny – Vi vil ha klarere pensum, og med utvalgets arbeid. hjelpearbeid, men som sagt ikke for EiT-evaluering i 2010, og gjøre større fokus på å få inn veiledere med – De har tatt tak i situasjonen. Etter meg. faget valgbart om det da ikke er fagkompetanse i prosessen. Dessuten må det jeg har sett, følger de vedtaket vårt Arianson synes faget bærer preg av tilfredsstillende. problemstillingene bli mer helhetlige. Vi veldig bra, sier han. tilfeldighet. Kilder: Strategiutvalget for Eksperter foreslår at landsbylederne får mulighet – Det føles litt som at vi bare har fått i Team og Studenttinget til å definere hvilke studieretninger de Mye ris, litt ros «kastet» en faglig oppgave etter oss, for trenger i hver enkelt landsby. EiT er blitt et beryktet fag blant studen- så å se på hvordan vi jobber sammen i tene ved NTNU. Ankepunktene er en gruppe, sier hun. Ansporet av studentpolitikken mange. Kybernetikk-studenten er likevel ikke produkt og prosess gjøres om, slik at Utgangspunktet for strategiutvalget var Marte Arianson deltar i EiT dette utelukkende kritisk til EiT. studentene i stedet skriver én rapport et vedtak Studenttinget (STi) gjorde vårsemesteret, og er med i en landsby om – Det er veldig hyggelig å jobbe med om begge deler. 22. november 2006, med bakgrunn i internasjonalt hjelpearbeid. Hun føler de andre studentene i gruppen min. Jeg – Vi vil ganske enkelt ha en litt mer kritikken mot faget. Studentpolitikerne ikke at emnet slik det er nå gir henne gleder meg litt til onsdagene. ryddig ordning, sier Una Myklebust mente EiT hadde et klart forbedrings- mulighet til å utnytte fagkunnskapene Halvorsen. potensial, blant annet med mer reelle og sine. Lydhør ledelse – Men la meg understreke at mange konkrete problemstillinger, omgjøring – Jeg har havnet i en ikke-teknisk Strategiutvalget foreslår løsninger på også er positive til emnet i dag. av karakteren til bestått/ikke bestått, og landsby, men studerer fjerde året teknisk mange av disse problemene. Blant annet Halvorsen er i det hele tatt optimis- en klarere styring av faget. I følge STis kybernetikk på Gløshaugen. mener utvalget at det bør utarbeides tisk til Eksperter i Team. nettsider kan EiT «bli et konkurranse- – Føles problemstillingen dere jobber en instruks med nødvendige regler – Vi har et veldig bra samarbeid fortrinn for studentene» – om kvaliteten med relevant; noe du kan støte på i den og administrative rutiner for emnet. med universitetsledelsen., de er veldig blir god nok. virkelige verden? Dessuten skal dagens todelte fokus på lydhøre til studentenes stemme.UD HiST får ny rektor Trond Michael Andersen et internasjonalt forskningsprosjekt i HiST være? Målet må være å tiltrekke nummer to av innstillingsutvalget. Statoil. Han er også førsteamanuensis seg de beste studentene og ha det beste – Da jeg bare fikk to stemmer i innstil- har takket ja til stillingen. II ved NTNU. læringsmiljøet, sier han. lingsutvalget, trakk jeg meg. Jeg ser ikke – Hva vil du jobbe for? Andersen var i utgangspunktet én bort fra at det har sammenheng med at HIST – Det er litt tidlig å si. Jeg må være litt av to eksterne kandidater til stillingen, jeg har vært kritisk til prosessen rundt TEKST: EVA-THERESE GRØTTUM [email protected] ydmyk nå, for jeg har mye å sette meg men ifølge Adresseavisen skal den andre ny campus. Jeg er ikke spesielt populær inn i. Det er mange viktige debatter som kandidaten vist seg å være uaktuell. Da i styret. Det er nok viktig å ikke ha vært – Dette er veldig spennende, og en går om høyskolens framtid. HiSTs interne kandidat Ove Gustafsson noen motstander av campusprosjektet stor utfordring for meg, sier den – Som campusdebatten? trakk seg, var Andersen i praksis eneste for å bli rektor ved HiST, kommenterte påtroppende rektoren. – Både den og andre. Vi må se på kandidat til rektorstillingen. Gustafsson til Adresseavisen. Andersen er utdannet sivilingeniør hvilken retning både HiST og høyere Bakgrunnen for at Gustafsson trakk Andersen tiltrer i stillingen som og jobber i dag som prosjektleder for utdanning kommer til å ta. Hva skal seg, var at han ble rangert som kandidat høyskolerektor etter sommerferien.UD

18 First Securities er et av Norges ledende verdipapirforetak, med betydelig virksomhet og markedsposisjon innenfor rådgivning og omsetning av finansielle instrumenter i både egenkapital- og fremmedkapital-markedet. Selskapet har 160 ansatte, og har kontorer i Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen. Gjennom selskapets samarbeid med sine industrielle eiere og partnere Swedbank og SpareBank 1 Gruppen har selskapet etablert et norsk, nordisk og internasjonalt produktspekter og distribusjonsnett.

Vi søker Vi tilbyr store personlige utviklingsmuligheter i et dynamisk og sterkt faglig miljø, god lønn og deltagelse i et bonusprogram som belønner gode TRAINEES & SUMMER INTERNSS prestasjoner høyt. First Securities traineeprogram har vært en suksess både for First og for våre trainees.

Som Trainee og Summer Intern får du ta del i et vidt spekter av selskapets For spørsmål om stillingen, kontakt Einar Strømstad på 23 23 80 00. aktiviteter innen aksjeanalyse, Corporate Finance og obligasjonshandel. Kortfattet søknad med CV, kopi av vitnemål tilbake t.o.m. VGS og attester, Samtidig får du også sjansen til å utvikle ulike sider ved deg selv i et av sendes til First Securities ASA, Att: Birgitte Post, Postboks 1441 – Vika, Norges ledende finansmiljøer. N-0115 Oslo. Merk søknad med Trainee eller Summer Intern. Vi søker dyktige og kvalifiserte kandidater med • Høyskoleutdannelse fra en anerkjent utdanningsinstitusjon Søknadsfrist: 7. september 2007 • Sterke dokumenterbare prestasjoner Oppstart: Trainee – august 2008 • Gode kommunikasjonsevner, både på norsk og engelsk Summer Intern – juni 2008 • Høy motivasjon og stor arbeidskapasitet • Interesse for finans og ønske om en karriere innen bransjen Arbeidssted: Oslo jon 3. september Bedriftspresentas

First Securities ASA • Fjordalléen 16 • PB 1441 Vika - 0115 Oslo • Tlf. 23 23 80 80 • Fax: 23 23 80 01• www.first.no Tapir Uttrykk Tapir

Heller bo med venner? Nå i vår har vi mange ledige studentboliger. Flere steder har vi plass for vennegjenger på tre-fire som vil bo i hybelkollektiv. Sjekk sit.no for å se hva som er ledig akkurat nå! TRANSIT 24. april - 7. mai 2007 Fredsbygging ved foten av Guds fjell

Etter ti år med borgerkrig mandu, en kostskole med både lavere venstresiden, og Det nepalske kommu- og høyere utdanning. nistpartiet (CPN (M)) ble stiftet. Partiet i Nepal er det nå håp om – Det gikk ingen menneskeliv tapt, anklaget alle motstandere for å være stabilitet og fred. En liten men det å miste selve skolen var en stort kongens lakeier, og begynte fra 1994 med gruppe studenter utenfor tap i en så avsidesliggende region. Det væpnede angrep mot for eksempel avsi- fratok hundrevis av unge muligheten til desliggende politistasjoner. I 1996 startet hovedstaden Kathmandu utdanning. Unge som ikke har råd til å CPN (M) det de kalte en «folkekrig», og forsøker å nytte mulig­ gå på skole i byen, forklarer han. myndighetene svarte med å forby regi- heten til å gjenoppbygge Men tapet av Yangrima-skolen tok mekritiske ytringer, legge ned aviser og ikke motet fra Lama. Snarere inspirerte arrestere journalister. skolen sin. Men volden det ham til å stifte Yangrima ex-student Fra 1996 til 2006 krevde borgerkrigen truer igjen. society (YESS) i 2001, hvor han nå er til sammen over 13 000 menneskeliv. president. YESS har mange målset- Først i fjor sluttet de maoistiske opprør­ tinger. Den fremste er gjenoppbygging erne fred med myndighetene. De har nå Internasjonal utdanning av skolen sin. fått fem statsråder i den nye midlerti- TEKST: BJØRN GRIMSMO – Vi satser på å gjenåpne skolen i dige regjeringen, som skal sørge for at [email protected] løpet av året, sier Lama. valg til en grunnlovsgivende forsamling kan finne sted i juni i år. – Skolen vår ble et offer for den poli- Skjør fred Utviklingsminister Erik Solheim tiske ustabiliteten i 2001. Med andre Etter ti år med borgerkrig, er gjenoppbyg- besøkte Kathmandu 7. mars i år, og ser ord: Den ble ødelagt av en maoistisk ging et sentralt tema i Nepal. Bakgrunnen lyst på landets framtidsutsikter. geriljagruppe. for krigen var et folkeopprør i 1990, der – Jeg håper og tror at landet klarer Jimmy Lama forteller om Yangrima det eneveldige Panchayat-regimet ble å fullføre fredsprosessen, selv om alle school på landsbygda nord for Kath- kastet. Det oppstod snart splittelse på vanskelighetene ennå ikke er helt ryddet av veien, sier ministeren i en presse­ melding. ! NEPAL Kina Men det er fortsatt et stykke igjen å gå. I mange deler av landet finnes ingen Det moderne Nepal ble styrt av et lokale myndigheter, noe som rammer eneveldig kongedømme fra siste utdanningssektoren hardt. De sentrale India halvdel av 1700-tallet. Demokrati ble Burma myndighetene er ikke i stand til å følge innført i 1991. opp skolene skikkelig. Det nepalske demokratiet sviktet Ønsker ikke politisk innflytelse i 1996, da en maoistisk gerilja gikk til krig mot de monarkiske – Staten er ikke sterk nok til å støtte vår myndighetene. Partene sluttet fred type prosjekt, sier Jimmy Lama. i 2006, og maoistene fikk adgang til – Vi kan bli i stand til å skaffe oss parlamentet. Det skal avholdes valg hjelp i framtiden, men det krever masse Kina til en ny grunnlovsgivende forsamling politisk støtte. Vi vil gjerne ha hjelp til i juni i år. Nepal prosjektet vårt, men ikke gjennom poli- Han ser optimistisk på framtiden, tikken. Av generell erfaring blir ting da men det er fortsatt et problem å skaffe Nepal var i fokus i 2001, da kronprins Dipendra drepte kongen, dronningen India fort politiske. penger. For tiden er de avhengige av og flere medlemmer av kongefamilien, Lama forteller at YESS ikke har lyst bidrag fra venner og støttespillere. før han skjøt seg selv. Dipendras utdanning, og denne støtten skal nå til å vekke oppmerksomhet. – I framtiden vil vi kanskje klare å få onkel, Gyanendra, ble konge. Det er økes i forbindelse med fredsprosessen. – Jeg har ikke hatt noen problemer offentlig støtte, for snart vil Nepal bli en han fortsatt. selv, men flere personer relatert til føderalstat. Men det er fortsatt et stykke Yangrima School er en kostskole for Yangrima har blitt truet. Umiddelbart fram dit. Fram til da vil vi satse på bidrag Landet er satt sammen av mange ulike barn og unge i alderen seks til tjue år. etter at skolen ble rasert, fikk lærerne fra de foreldrene som har råd til å gi, etniske grupper, hvorav chhettriene Den ligger i Helambu-regionen, nord beskjed av maoist-geriljaen om ikke å sier Lama. og brahmanene er de største, og har for Nepals hovedstad Kathmandu. Når omtrent all makt. den blir gjenåpnet vil skolen undervise åpne den igjen. Nå er maoistene med blant annet i engelsk, naturvitenskap, i regjeringen, så vi kan kommunisere Dystre framtidsutsikter Nepal har vært ett av Norges samfunnsvitenskap og økonomi. med dem uten å bli truet. Det var en En føderalstat er et land som er delt opp hovedsamarbeidsland siden 1996. av grunnene til at vi besluttet å prøve å i en rekke selvstyrte områder med én Norge støtter fredsrelevant arbeid Kilder: BBC, CIA World Factbook, gjenåpne skolen i år. Det ville vært en sentral myndighet, slik som USA. I et innenfor menneskerettigheter og Utenriksdepartementet dårlig idé om geriljaen fortsatt hadde land som Nepal, der det lever mange vært aktiv. forskjellige etniske grupper, hadde dette

20 www.underdusken.no TRANSIT

Massakre ryster USA Mandag 16. april ble 32 studenter ved det amerikanske universitetet Fredsbygging ved foten av Guds fjell Virginia Tech skutt og drept i den verste skoleskytingen i USAs historie. Gjer- ningsmannen var den sør­koreanske universitetsstudenten Cho Seng- Hui, som begikk selvmord etter hendelsen. I etterkant av massakren kom det fram at drapsmannen skal ha vært psykisk ustabil, at han ble anbefalt psykiatrisk hjelp og at han hadde forfulgt jenter ved universitetet, skriver Aftenposten.no. En lærer ved skolen har blant annet uttalt at tekstene han leverte hadde et urovekkende innhold, med fokus på hevn og drap. Hun anbe- falte ham rådgivning og gikk til politiet, som ikke fikk gjort noe fordi de ikke hadde konkrete trusler å gå ut i fra. Det amerikanske tv-selskapet NBC mottok to dager etter hendelsen flere videoopptak av drapsmannen hvor han selv forklarte hendelsen. I opptakene uttrykker Cho hat mot rike studenter, og gir dem skylden for hendelsen. Han sier blant annet at «beslutningen var deres. Nå har dere blod på hendene som aldri kan vaskes av» og at «takket være dere dør jeg som Jesus Kristus for å inspirere generasjoner av svake og forsvarsløse mennesker». USAs president George W. Bush beordret fredag en nasjonal gransking av hvordan man skal kunne forhindre nye massakrer på amerikanske skoler og universiteter. Han har samtidig uttalt om hendelsen at dette er vondt og tragisk for ofrene, men at dette ikke er tiden for å ta opp våpendebatten.

Burma-boikott Burma er kjent som et av verdens FREDSARBEID: FN har begynt å registrere og avvæpne maoist-geriljaen, men det er fortsatt en lang vei å gå. (Foto: Scanpix) verste militærdiktatur. Den burmesiske menneskerettighets-forkjemperen Charm Tong var nylig i Trondheim for derfor vært en fordel. – All stemmegivning i dette landet er konklusjon. å motta Studentenes fredspris 2007. Seniorforsker Harald Olav Skar ved etnisk. En politiker her er ikke politiker – De gamle geriljalederne er i 40-50- Hun fortalte da om militærjuntaens NUPI er likevel skeptisk til hvorvidt det i egenskap av seg selv, det er alltid noen årsalderen nå, og de har ikke særlig lyst bruk av voldtekt som våpen, og grove blir noe av dette. som står bak og skyver ham framover. til å dra ut i bushen for å krige igjen, brudd på det burmesiske folkets rettig- – Hadde Nepal ligget i Europa, hadde Deretter må han bruke all sin tid på å sier han. heter. det vært en føderasjon for lengst. Men betale tilbake til dem som hjalp ham til – Men det er mange unge i landet, og Reiseselskapet Kilroy, som innad i landet er man redd for å snakke makten. Korrupsjonen er overalt. de kommer snart til å starte sine egne retter seg mot nordiske studenter, om alt som handler om etnisitet og selv- Seniorforskeren karakteriserer Nepal bevegelser. Det vil fortsatt være tref- promoterer ryggsekkturisme i Burma styre. Myndighetene er redde for at hvis som et korrupt militærregime. ninger en stund framover. under overskriften «Big Time Bukse- de gir etter for de etniske gruppene, – Nepal sender FN-soldater til de Stemningen mellom partene er heller vann i Burma». Norsk Studentunions ender de opp med masse uavhengige mest utsatte konfliktområdene i verden. ikke den beste. Så sent som forrige uke (NSU) finske søsterorganisasjon, SYL, etniske soner. Da kommer gjerne Kina Soldatenes lønn fra FN blir beholdt av marsjerte de fem maoistiske statsrådene er deleier i reiseselskapet. NSU ønsker og India og tar sonene i besittelse, militæret. I fjor tjente det nepalske mili- ut av et regjeringsmøte – etter en uover- derfor at SYL skal påvirke Kilroy til å forklarer han. tæret så mye at ingen banker i landet ensstemmelse. «primært boikotte turisme til Burma» Etnisitet er offisielt et ikke-tema i ville ta ansvar for pengene. – Når folk reiser seg og går fra et og «sekundært å avstå fra all promote- nepalsk politikk, men i realiteten er det På spørsmål om freden kommer til regjeringsmøte, da er det en skjør pakt, ring av Burma som reisemål». høyst relevant. å vare, vil ikke Skar trekke noen sikker sukker Skar.UD

21 BETENKNINGSTID 24. april - 7. mai 2007 MIN STUDIETID

ABID Q. RAJA Tiltrukket av døden Advokat- fullmektig «Mest lest»-listene i landets tabloidaviser toppes av og Venstre- massakren på Virginia Tech. Universitetslektor i medie­ politiker psykologi Tomas Wold forklarer hvorfor vi fascineres av

– Jeg var nokså bestemt på at jeg ville massedrap. bli advokat som prosederte i retten. Jeg var fascinert av det fra jeg var liten, og PSYKOLOGI av vold som virkelighetsnær. Derfor er forelsket meg i jussbygget alt da jeg fikk TEKST: HELLE WENSBERG HOLTE det for mange naturlig å le av volden i forbi det på vei til Slottet på 17. mai. Da [email protected] kultfilmen Pulp Fiction, fordi den ikke visste jeg selvsagt ikke at det var juss ILLUSTRASJON: JOACHIM MIDJO ANDERSEN peker tilbake på det virkelige liv. Når og hva det innebar. Valget mitt ble jeg fiktive voldshandlinger gis en tydelig enda sikrere på da jeg så filmenJFK med ­­–­­Hvorfor­­oppsøker­­vi­­bestialiteter­­som­­ referanse til virkeligheten, blir det mer Kevin Costner i hovedrollen. Virginia­­Tech-massakren­­frivillig? ubehagelig. – Hvorfor Oslo? – Interessen for den typen saker –­­Kan­­ikke­­oppfatning­­av­­realitet­­og­­ – Jeg er født og oppvokst i Oslo, kan delvis anses som en fortsettelse av fiksjon­­flyte­­over­­i­­hverandre? og tenkte aldri på andre muligheter. fascinasjonen vi har for døden i kunst, – Det vet vi ikke så mye om. Det kan Jeg kjente ingen jurister heller, så da litteratur og annen populærkultur. tenkes, som når nyheter blir veldig action­ ble valget det som var rett foran nesen Vi vil gjerne vite mer om ulike måter pregede. Frykt som skapes gjennom min: Oslo. I ettertid angrer jeg på at kroppen kan deformeres på. Dette kan fiksjon kan også overføres til -reali jeg ikke tok et semester med valgfag ha sammenheng med hvordan vi ønsker teten. For eksempel kan det tenkes at for eksempel i Bergen. å se døden framstilt, men også at vi er så terror framstilt på film kan nøre opp – Var du en flittig student? fjernet fra den. Døden er litt av essensen under frykten for reell terror. Frykten – Jeg var veldig aktiv innenfor andre i livet, og vi vet at det skal skje med oss. gjennomsyrer lett våre symbolske omgi- studieaktiviteter: foreninger, fadder- Men vi ser så lite av den. Mennesker velser. ordningen, studentparlamentet og som nærmer seg slutten av livet lever på –­­Vil­­du­­si­­at­­frykt­­og­­fascinasjon­­ studentforeninger. Men jeg gjorde institusjoner nå. Dermed kan vi gå store kan­­sammenfalle?­­ leksene mine også. deler av livet uten å ha noe direkte kjenn- – Det er jo veldig spennende å være – Hva er ditt beste studieminne? skap til døden, så vi oppsøker døden skremt. Det blir en form for frydefull – Da jeg holdt talen som leder slik den er framstilt i media. Vi utløser angst. av fadderordningen på universi- spenninger i oss selv, og får mulighet til –­­Men­­hvorfor­­er­­det­­spennende­­å­­ tetsplassen for nye studenter på å ta kontakt med følelsene vi vet vi har, være­­redd? immatrikuleringen. Husker ikke hvor som vi bærer i oss. Men vi har samtidig – Det er først når man har kontakt mange det var, men det var flere også mye frykt for dette. med følelsene sine at man føler at man tusen. –­­Hva­­gjør­­så­­eksponeringen­­med­­ lever. Media gir oss muligheten til å ha – Har du en morsom historie å fortelle oss? kontakt med slike følelser uten å være fra din tid som student? – Det er like mange teorier om utsatt for reell fare. – Har vel mange morsomme histo- dette som det er folk. Den sterkeste –­­ Blir­­ man­­ vant­­ til­­ å­­ se­­ groteske­­ rier, men de er så skurkete at jeg velger bekymringen i forbindelse med dette ting? å holde dem for meg selv. Andre histo- er hvorvidt eksponering kan ha en – Det mener jeg man kan bli, som rier er ikke så morsomme å fortelle, så læringsfunksjon; at man oppfører seg når de som har sett mange voldelige derfor er det bedre å la være. mer voldelig etter å ha blitt eksponert filmer etter hvert reagerer mindre på – Hva er ditt verste minne fra studie- for bestialiteter enn man ellers ville ha dem. Men det er ikke dermed sagt at tiden? gjort. Men det finnes ingen håndfaste man tar med seg tilvenningen inn i det – Da jeg ikke kom inn på jussen etter bevis for at dette er tilfellet. Når det virkelige liv. første avlagte eksamen. Jeg fikk ikke gjelder det følelsesmessige aspektet, kan –­­Så­­du­­tror­­ikke­­man­­nødvendigvis­­ laud. Så jeg måtte gå et semester om dette kanskje føre til at man blir mindre blir­­vant­­til­­å­­se­­bestialiteter­­i­­media? igjen, og jobbe hardt. Så fikk jeg bedre sensitiv overfor fiksjonsvold. Det er altså – Mange opplever at det blir veldig enn laud. Det var sterkt å ikke levere et åpent spørsmål hvorvidt tilvenning mye å forholde seg til, og at det derfor varene på eksamen! til vold er noe man tar med seg inn i det oppstår en form for likegyldighet. – Har du noen gode råd til dagen virkelige liv. Individer oppfører seg ulikt –­­Likevel­­oppsøker­­vi­­det? studenter? ut fra om man opplever framstillingen – Ja. På den ene siden føler man en – «Work hard, play hard» er et motto borgelig plikt til å holde oss oppda- – Vi vet at selvmord er smittsomt, jeg fikk meg med fra en ettåring master- tert. Men, som man kanskje ikke vil iallfall. De har en tendens til å komme i grad fra Oxford. Det vil si at man må THOMAS WOLD innrømme, blir man også fascinert. Dette flokk. Det mange er redd for nå, er at flere jobbe hardt med studiene, men vær like Universitetslektor i medie­ gjør i grunn folk litt ambivalente – man skal få en idé om å gjøre noe lignende aktiv i studentaktivitetene og idrett. psykologi ved NTNU lar seg fascinere, samtidig som man vet som massakren på Virginia Tech, særlig Det gjelder å stå på. Slappfisker vil vi at det er noe man egentlig ikke skal. med videoen av morderen sirkulerende ikke ha noe av. Underviser blant annet om reaksjoner –­­ Kan­­ man­­ også­­ snakke­­ om­­ en­­ verden over. på vold i medier og populærkultur. «copycat»-effekt;­­ at­­ mye­­ publisitet­­ –­­Går­­det­­et­­skille­­mellom­­de­­ulike­­ Av Knut Steinfeld rundt­­ voldsrelaterte­­ nyheter­­ skaper­­ typer­­ groteskheter­­ som­­ fascinerer­­ en­­bølge­­av­­imitasjon?­­ oss?

22 www.underdusken.no BETENKNINGSTID Tiltrukket av døden

– Det er store kulturelle og individu- enn­­hungersnød?­­ Tech­­for­­20­­år­­siden? ring, men media har blitt mer grafisk. elle forskjeller. Man kan likevel si at alt – Man kan vel si det såpass kynisk. – Det vet jeg ikke. Noen mener at Nå kan vi alltid se bilder av nesten hva som handler om angrep på barn skaper Vi ser jo hvilke oppslag som selger. dekningen av kriminalsaker blir mer og som helst. frastøtende holdninger hos folk, både Hendelsen på Virginia Tech er også en mer nærgående. Jeg har også lest i arki- –­­Er­­det­­ønskelig­­å­­være­­skånet? i den virkelige verden og fiksjonen – i nyhet som er lettere å formidle. Den er vene at norsk kriminaljournalistikk på – Det er i hvert fall ingen som ønsker hvert fall i den vestlige kulturen. Ellers mer konkret – hvor, hva, når. Det er femti- og sekstitallet gikk veldig langt i å være ignorant, selv om uvitenhet kan strever vi med å forholde oss til saker der verre å rapportere om hva som egentlig identifisering av både ofre og mistenkte. være veldig behagelig. Det er vel heller den geografiske og kulturelle avstanden foregår i Sudan. Det gjaldt også lenge før det var tatt ut et spørsmål om nyhetsjournalistikken blir stor. –­­Hadde­­vi­­vært­­mindre­­eksponert­­ tiltale mot en mistenkt. I så måte er det evner å gi et konkret og helhetlig bilde –­­Er­­en­­massakre­­mer­­fascinerende­­ –­­mer­­skånet­­–­­for­­saker­­som­­Virginia­­ ingen entydig utvikling mot en forver- av hva som foregår i verden.UD

23 MENINGER SIVERT FRØSETH ROSSING Kronikk- og debattansvarlig Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommen- tarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Innlegg og kronikk kan sendes til: Meninger [email protected] Frist: Torsdag 3. mai Demokrati i høyere utdanning

UTDANNINGSPOLITIKK Torunn Lien Nilsen Geografistudent og kandidat til NTNU-styret Ronny Kjelsberg Høgskolelektor, HiST

Det er grunn til å være kritisk til deler av de endringene som har blitt gjort innen høyere utdanning de senere år. Særlig gjelder dette nedbyggingen av universitetsdemokratiet og den økte bruken av målstyring. Vi har de siste årene sett en nedbyg- ging av demokratiet på flere institusjoner for høyere utdanning. NTNU var blant annet det første universitetet hvor man bestemte seg for å ansette rektor og dekaner i stedet for å velge dem, og HiST har fulgt etter. Dette er en forverring av studenters og ansattes muligheter til demokratisk å påvirke sin egen studie- og arbeidshverdag. Innflytelsen er nå redusert til den man har gjennom sine representanter i styrene. Flere ledd og færre direkte valg gir mindre demo- krati, og er et skritt i feil retning. Vi frykter at man ukritisk overtar styrings- VIL HA VALG: Torunn Lien Nilsen og Ronny Kjelsberg vil ha mer demokrati ved NTNU og ved HiST. (Foto: Marte Lohne) systemer fra privat sektor der de ikke hører hjemme, og at man undervurderer betydningen av å ta den kompetansen studenter og ansatte sitter med på alvor, av lett målbare indikatorer. Problemet dealer, og i økende grad satt til å tjene Vi tror at løsningen på utfordrin- også i styringen av institusjonene. oppstår når mange ting, som for eksempel næringslivets interesser. På den andre gene høyere utdanning står overfor er Bruken av målstyring har også «selvstendig tenking» og «demokratisk siden blir utdanning i seg selv sett på mer demokrati, ikke mindre. Vi tror at problematiske sider. Det er blitt pekt på funksjon», ikke er målbare. Studiepoeng som en vare som kan kjøpes og selges, ukritisk å presse en bedriftsmodell ned brede mål for høyere utdanning. Univer- og publiseringer derimot, er målbare, heller enn en rettighet for den enkelte over hodene på ansatte og studenter går sitetene skal uteksaminere kandidater og målstyring setter et enormt fokus på og en betingelse for et velfungerende på tvers av de idealene universitetet er som kan bidra til verdiskapning, men dette. Målstyringen gjør dermed at den samfunn. Dette kan vi blant annet se tuftet på. Også internasjonalt er protes- de har også et bredere samfunnsmandat. instrumentelle forståelsen av universite- av EUs Lisboa-prosess, hvor målet er å tene mot denne utviklingen sterke, blant Institusjonene har en dannelsesfunksjon tene blir vektlagt, mens mer dannende gjøre EU til «verdens mest konkurran- annet fra den colombianske studentorga- ved å utdanne kritiske og selvstendig og demokratiske aspekter blir neglisjert. sedyktige kunnskapsbaserte økonomi». nisasjonen ACEU, som fikk Studentenes tenkende mennesker, og bør ha rom også I tillegg bygges det opp et stort byrå- Den påfølgende Bologna-prosessen må fredspris i 2005. for aktiviteter man ikke ser kortsiktig krati for å kontrollere og holde orden også ses i forlengelsen av denne stra- Universitetene i Oslo, Bergen og økonomisk nytte av. Universitetsmil- på tellekantene, noe som også spiser tegien. I tillegg legger tjenesteavtalen Tromsø har valgt å beholde demokra- jøene har i tillegg en viktig demokratisk av ressursene satt av til høyere utdan- i WTO lignende globale føringer for å tiet. Heller ikke ved NTNU og HiST er funksjon gjennom å være aktive delta- ning. fjerne den gamle demokratiske -tradi det for sent å snu. Gi oss valg og la oss gere i samfunnsdebatten. Disse utviklingstrekkene er en del sjonen ved universitetene. I slutten av stemme, og la dem vi velger styre forde- Målstyring handler om å bruke av en internasjonal trend. På den ene denne markedsløypa ligger også skole- lingen av midler dit de mener det tjener økonomiske incentiver for å belønne siden blir høyere utdanning fjernet pengene og venter, og slutten på gratis institusjonene best, i stedet for å følge oppnåelse av konkrete mål ved hjelp fra gamle dannelses- og samfunnsi- høyere utdanning. et byråkratisk regnearkregime.

24 MENINGER Statistisk sett Referansegrupper suger! PENSJONSREFORM bedre helse. Men det betyr ikke at det er på grunn av studietiden Læring er en dynamisk prosess, kvalitet og ikke kvantitet, slik at Amund Tosterud STUDIEKVALITET Privilegert student de opplever dette, det kan like som trenger innspill både fra faglærerne ikke ender opp med gjerne indikere at personer som Anja Johansen, AltUnd lærer og student. Om man satser å bruke mer tid på å rapportere tar høyere utdannelse kommer – studentgruppen for alternativ un- på å gli gjennom universitetsstu- om hvordan de utfører arbeidet Sverre Myrli, stortingsrepresen- fra ressurssterke familier med dervisning og undervisningsformer diene som en passiv mottaker av sitt enn å arbeide. Studentene tant for Det norske arbeiderparti, høyt utdannede foresatte som informasjon, har man i beste fall har dermed også et ansvar for at provoserer sikkert en del i sitt stimulerer sine barns intelli- misforstått hva et universitetsstu- tilbakemeldingene til faglærer leserinnlegg i Under Dusken gens og kunnskapstørst. Den dium dreier seg om. er konstruktive og håndterlige. 27. mars. Jeg bryr meg lite om samme gruppen som er dispo- Ikke sant? Det er vel faglærernes Det bør være i studentenes Ideen var jo at dette skulle pensjonspoeng for studenter. nert for å ta høyere utdannelse og administrasjonens ansvar å egen interesse å optimalisere være til hjelp for faglærere Det er bruken av det menings- har da større muligheter til å planlegge undervisningen og studiet mest mulig. Hvordan lærer og studenter, ikke en byrde. løse begrepet «statistisk sett» få et rikt og langt liv, nærmest undersøke hvilke tiltak som kan man best mulig på det studiet man Evalueringen som blir foretatt som provoserer meg. Jeg siterer: uansett hva de sysselsetter seg gjøres for å forbedre faget, ikke tar? Hvordan læres det bort? må dessuten ha overførings- «I tillegg er det jo sånn at de høyt med etter grunnskolen. studentene? Vi har nok med å Slike spørsmål reises av referan- verdi til neste semester, slik utdannede – statistisk sett – lever Mange elementer påvirker lese pensum og levere inn obli- segruppene på de ulike fagene. at neste referansegruppe kan flere år lenger enn andre. De får folks levealder og helse. Noen gatoriske oppgaver og øvinger. Studentene må i langt større grad sikre at foreslåtte tiltak blir derfor utbetalt pensjon lenger av dem er knyttet til kunn- Hvorfor skal vi bry oss når de før enn i dag bruke referansegrup- gjennomført. enn de lavtutdannede. De har skap, men de store linjene oss ikke gjorde det? Hvorfor skal pene, og våge å engasjere seg i I en innkjøringsfase, slik også – statistisk sett – bedre helse er trolig lagt før studietiden. vi bruke ekstra tid på noe som egen studiehverdag for å få best som dette kan sies å være, må enn andre pensjonister». Stortingsmelding nr. 16 (2006- ikke er vårt ansvar og heller ikke mulig utbytte av studiene. alle parter – både faglærere Vår mann på tinget lærte 2007) kap. 4.4 forteller mer om får noe utslag? Dersom studentene får følelsen og studenter – jobbe sammen tydeligvis ikke statistikk i hvem som velger høyere utdan- Jo, fordi man kan si det av at deres innsats får følger – for å få referansegruppene til sine bachelorstudier. Korre- nelse. Heldigvis vet som vanlig samme motsatte vei. Er det både på kort og lang sikt – ville å fungere og dermed forbedre lasjon og kausalitet kan være departementet bedre råd enn de ikke vårt ansvar å melde fra sannsynligvis hele evaluerings- studiehverdagen. Da nytter det vanskelig å se forskjell på, men folkevalgte – var det noen som om mulige forbedringer som syklusen fungert mye bedre enn ikke å skylde på andre. Ta din litt må man kunne forvente av sa noe om politikerforakt? Noen kan gjøres? Skal ikke vi delta i den gjør i dag. Evalueringsrap- del av ansvaret! folkevalgte som skriver leser- får aldri en realistisk mulighet hvordan vår studiekvalitet er? porter bør være et spørsmål om brev i en universitetsavis. Ja, til å velge høyere utdannelse, og personer med høy utdannelse det er de som burde få pensjons- tjener mer, lever lengre og har poeng kastet etter seg. «Studér med glede» Kvinner i krig PENSJONSREFORM omprioriteringer og nye livet. Regjeringen har bestemt OVERGREP voldtekt i krigføring kan være ordninger. at man må jobbe i 40 år for å få en del av en bredere strategi for Line Kristiansen Sebastian Eidem, leder Velferdstinget 2. «Utdanning er en inves- full pensjonsuttelling, i stedet «etnisk rensning» av et område. Martin Sværen, leder Studenttinget- Trondheim Røde Kors Ungdom Nora Ford, leder Studentparlamentet tering som normalt betaler for de 20 «beste» årene man Dette så vi blant annet i krigen seg i form av høyere lønn hadde før. Igjen kommer de Den mest grunnleggende i Bosnia mellom 1992 og 1995, gjennom livsløpet. Dette med høyere utdanning dårlig regelen i krig: De som ikke samt Rwanda i 1994. Seksuelle I forrige utgave av Under gir høyere pensjon». Regje- ut fordi studiene tar lang tid deltar i konflikten skal aldri overgrep ble brukt systematisk Dusken kom stortingsrepre- ringen har i sin generøse og det betyr tapt tid i arbeids- utsettes for angrep. og politisk med henholdsvis sentant Sverre Myrli med et kunnskapssatsning bestemt markedet. I dagens kriger er det de etnisk rensing og folkemord innlegg om pensjonsforliket. I et pensjonstak på 440 000 3. «De med høyere utdan- sivile som rammes hardest, og som overordnede mål. første omgang vil vi takke Myrli kroner i inntekt. Det vil si ning lever lengre». Med andre av de sivile er det et flertall av Kvinners opplevelser i og for at han tok seg tid til å bruke at det ikke lønner seg med ord: Akademikerne tar for kvinner og barn. De etterlates etter væpnede konflikter er et studentenes eget medium for å høyere utdanning fordi godt vare på helsen sin. Og det ofte ubeskyttet og uten våpen, tema som har fått altfor lite fokus forklare hans syn på saken. uansett hva man tjener vil koster staten for mye. Siden vi mens tradisjonelle former for i det internasjonale samfunn. I andre omgang er vi dess- man aldri få mer pensjons- er en gruppe som sannsynligvis moral, samfunn og institusjo- Dette er bakgrunnen for at FN verre svært uenig med Myrli. poeng enn for eksempel en kommer til å heve pensjonen nelle beskyttelsesmekanismer i 2000 vedtok resolusjon 1325, Det er tre argumenter vi spesielt snekker. Dette gjør at regje- vår i flere år enn yrkesutdan- bryter sammen. Dette gjør dem om kvinner, fred og sikkerhet, vil ta tak i. ringen ikke gir incentiver for nede så skal vi i hvert fall ikke sårbare for angrep eller skader, og også bakgrunn for at Norges 1. «Det har aldri vært høyere utdanning, og høyere få en god pensjonsordning. også når de utfører sine tradi- Røde Kors har «Kvinner i krig» pensjonspoeng for studier. Det utdanning lønner seg heller Satsningen på kunnskapssam- sjonelle roller i en kultur – som som tema i årets kampanje. ville eventuelt være noe nytt». ikke med tanke på pensjon. funnet er slående. å hente vann. Trondheim Røde Kors setter Dette er konservativ argumen- Hvis man som ungdom Vi hører ofte at vi er Norges For mange kvinner er ikke «Kvinner i krig» på dagsorden i tasjon av verste sort. Vi lever er unormalt bekymret for framtid den dagen oljen tar slutt. en pistol det verste våpenet en storstilt kampanje lørdag 5. i et dynamisk samfunn hvor pensjonen sin, vil det uten Vi skal bygge et teknologisk i krig. Voldtekt av kvinner i mai. Denne dagen vil det være ting til stadighet forandrer. Vi tvil være mest gunstig å ta samfunn og et høykompe- væpnede konflikter ses ofte i et flott arrangement på Solsiden er avhengige av å være nyska- en yrkesrettet utdanning tansesamfunn som skal sikre en bredere sammenheng enn med stands, appeller, fotoutstil- pende! I teorien skal akademia som rørlegger eller snekker. landet gode tider for våre barn kun som vold mot den enkelte ling og konserter. Håper vi ses være et satsningsområde for Det vil lønne seg fordi man og deres barn igjen. Hørte vi kvinne. Systematisk bruk av der! staten. Det krever selvfølgelig kommer tidlig ut i arbeids- noen si dobbeltmoral?

25 KRONIKK 24. april - 7. mai 2007 3 x Eksperter i Team

Eksperter i Teams potensial blir ikke utnyttet, mener kronikkforfatteren.

Jørn Hokland KRONIKK Siv.ing., dr.scient, psykolog 1.amanuensis, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap

Eksperter i Team er et godt initiativ – et obligatorisk tverrfaglig prosjekt­ emne for snart alle masterstudenter ved NTNU. Dessverre har EiT utvi- klet grunnleggende svakheter. Em- nets doble faglighet må tydeliggjøres og styrkes. Følgende synspunkter har sin bakgrunn i prøving, feiling, og (opp)læring gjennom fem EiT-seson- ger siden ordinær start i 2000. Tre spørsmål besvares. 1. Hvordan kan vi oppnå at studenter i EiT får arbeide LÆRER TEAMARBEID: Alle masterstudenter ved NTNU må ta faget Eksperter i Team. Det er vanskelig å finne problemstillinger med meningsfulle (tverrfaglige) pro- som passer alle studentene, mener kronikkforfatteren. (Foto: Thor Christian Hobæk) blemstillinger? 2. Hvilke spesifikke prosessfaglige læringsmål kan forbe- rede masterstudenter på lederansvaret tema bør utgå. EiT-studenter må sikres fagperspektiver i andres probleminiti- ved NTNU utløse synergi med ønskede med å kombinere resultatkrav og god reelle problemstillinger for å få menings- ativer, som slik kan videreutvikles, og konsekvenser langt utover EiT. ivaretakelse av ansatte? 3. Hvordan fulle samarbeidsprosesser. skriftlig kortfattes. Noen EiT-faglæ- 2. Prosessfaglighet. Foruten å legge kan EiT, som må karakteriseres som Hver faglige problemstilling må utvi- rere kan etter slikt samarbeid ende til rette for utvikling av gode tverrfag- et eksperiment, videreføre rommet for kles på forhånd av faglærere, minst av med bidrag i flere problemstillinger, lige problemstillinger, er EiT-ledelsens ulike prosessfaglige fasetter, samtidig to, helst av tre eller flere, fra forskjellige andre uten, og bør da få en problem- hovedoppgave å sikre faglighet når det som emnet finner sine nødvendige be- fagfelt. Studentenes valg av EiT-landsby stilling – EiT-studenter skal uansett søke gjelder samarbeidsprosess. For at EiT- grensninger? bør så informeres ved at den nødven- fagveiledning der den finnes. Heller spre studenter skal lære av sin prosess så 1. Tverrfaglighet. Helt siden starten må stud.ass.-er og faglærere først ha av EiT har det vært undervurdert hvor gjennomgått lignende prosesslæring. vanskelig det er å utvikle meningsfulle Litteraturstudenten havner som Men hva skal læres, og hvordan? Et problemstillinger for tverrfaglige team. tverrfaglig alibi på en ultralydgruppe. usynlig hovedproblem så langt i EiT er Dette har vært skjøvet over på studen- at mellommenneskelige prosesser kan tene – jeg har gjort feilene selv. Enten forstås og speiles fra forskjellige faglige presenteres studentene for et (med stud. ʻʻ perspektiver; individpsykologisk, sosi- ass.-ers hjelp) vagt formulert «tema» som dige ekspertkompetanse for hver noen få gjennomarbeidede problemstil- alpsykologisk, sosiologisk, pedagogisk, egentlig skjuler én lærers faginteresse problemstilling etterlyses eksplisitt. Hvis linger over mange EiT-landsbyer, enn kreativitetsfaglig, teknologiledelse, osv. – og litteraturstudenten havner som faglærere fra Dragvoll og Gløshaugen å akseptere at noen grupper ender med – det fins flere ulike prosessfagligheter. tverrfaglig alibi på en ultralydgruppe, ikke sammen klarer å utvikle tverrfaglige uegnede oppgaver. Ingen slik er ensidig best for EiT. De og blir satt til å forfatte prosessrap- problemstillinger – reelle og interessante I den grad det skulle vise seg vanskelig har forskjellige kvaliteter representert porten. Eller så er temaet reelt åpent – og – da kan man ikke vente at studenter fra faglig å forene Gløshaugen og Dragvoll ved ulike institutters faglige perspek- den tilfeldig sprikende faggruppen får så forskjellig fag skal klare det. i EiT, så må den tverrfaglige ambisjon tiver. Men sprikene er så store at de dumpet i fanget den umulige oppgave For å realisere NTNUs tverrfag- senkes, til fordel for prosessfaglighet umulig har latt seg forene i ett semes- på tre-fire uker å enes om én faglig lige potensial kan det synes nødvendig rundt smalere problemstillinger. Skulle ters emne. problemstilling som behøver alles å skape en flerfaglig møteplass for faglæ- vi derimot lykkes i å skape en ansatt- Etter sju år med varierende EiT- ekspertkompetanse. Dette er svakheter rere og stipendiater, der hver tar det arena for utvikling av nye og relevante opplæring, hvert annet år med nye som straks må utbedres. Vage og åpne som en utfordring å innarbeide egne tverrfaglige problemstillinger, så vil dette læringsopplegg (og mål), der fraværet

26 KRONIKK

av et felles prosessfaglig pensum har til informasjonsdeling, eventuelt videre prosessfaglige del av EiT vurderes indivi- det rekrutteres tre ledere ut fra kompe- vært den røde tråden, verserer det nå til sårede følelser etter ubetenksom/ duelt og (ikke) godkjent. F(ail) kan følge tanse i, og med mandat for hver sin blant faglærere, stud.ass.-er og studenter krenkende atferd, fulgt av beklagelse av å nekte et meglingsmøte med noen faglighet: A. psykologisk-resultatorien- vidt forskjellige oppfatninger om hvilken og tilgivelse, og raskest mulig tilbake til som måtte ønske dette. Derimot bør tert (som punkt 2 over), B. pedagogisk, prosessfaglighet som egentlig gjelder. informering, så til beslutning. Læreboken ingen straffes for å gjøre feil og ikke være og C. teknologiledelse (gruppepsykolo- Det sirkulerer et historisk opphop Helping groups to be effective beskriver prosessuelt «flink» nok. For eksempel er gisk/sosiologisk). Hver slik faglighet har av «verktøy» som aktørene i utstrakt hvordan slik fasilitering gjøres, og kan prosessrapporten en skrivende lærings- siden 2000 gjort berettiget krav på rele- grad er overlatt til seg selv å forstå som pensum i EiT bidra til å vans og plass i hensikten med, velge mellom, og lære utvikle en prosjektkultur der EiT. Hver EiT- å anvende. Åpenhet mot mennesker alle tar fasilitatoransvar for Forsøket med å sause alle prosess- leder bør gjøres har vært forvekslet med åpenhet mot felles resultater: lagarbeid. fagligheter sammen i en gryte har feilet ansvarlig for læringsmål, pensum, og læringsmetoder. Tredje læringsmål er å å formulere Denne mangel på enhetlig prosessfaglig løse opp i negative følelser noen få og ledelse har skapt behov og mulighet for som har fått satt seg og blitt ʻʻ mer spesifikke faglige dragkamper mellom sosiologer, gjensidige, det vil si å megle i person- metode – ikke noen målfremmende prosessfaglige læringsmål enn i dag, slik arkitekter, pedagoger, psykologer, siv. konflikter. Det skal i EiT aldri provoseres evalueringsform. Hver student som jeg har forsøkt ovenfor. Ut fra slike enga- ing.-er, und.ass.-er og andre, med fram konflikter – konfliktidentifisering tilfredsstiller formelle krav til prosess- sjerer hver leder sin eksperthjelp, som konfliktmateriale, forvirring, og resig- og megling kan forberedes gjennom delen, bl.a. deltagelse i opplæring, får ta bidrar til å velge prosessfaglig pensum, nasjon som synkende avfallsprodukter (fore)lesning og rollespill. Konflikter kan del i teamets bokstavkarakter på tverr- vurderingsform og læringsmetoder, ned til faglærere og stud.ass.-er – med ramme studenter, ansatte og ledere på faglig resultat. samt å rekruttere og forbilledlig lære studentene som drittfangere i bunn. kryss og tvers, men maskeres gjerne av Når enkelte studenter har god erfa- opp egne stud.ass.-er og faglærere. Det var vært sagt at veien blir til mens begge parters frykt for tap av prestisje/ ring med EiT så pekes det ofte på at De tre EiT-lederne bør dele et felles man går, men etter hvert må studen- posisjon og tviholding på at problemet man var heldig å få en erfaren stud.ass. koordineringsansvar for emnet, samt tene kunne forlange at veien er ferdig bare er «saklig uenighet» – en skinnsak, Det bør bli slutt på dagens rekruttering felles å legge til rette for utvikling av og kartet klart. som i asymmetriske maktrelasjoner av stud.ass.-er fra under masternivå. genuint tverrfaglige problemstillinger Det er nå tid for at hver EiT-ledelse kan eskalere til advokatmat selv om Heretter bør det fra 9. og 10. semester (punkt 1). For studenter i slutten av avgrenser én prosessfaglighet som skal saken ikke kan forhandles rimelig før rekrutteres masterstudenter som selv i 7. semester legges så ut tre énsiders gjelde alle involverte. Faglærere, stud. konflikten er meglet. Meglingsrollen 8. semester gjennomlevde EiT med godt beskrivelser av prosessfaglighetene, ass.-er og studenter må få de samme og er utfordrende blant annet fordi det prosessfaglig utbytte. Slik seleksjon vil samt tre lister med godkjente tverr- mer spesifikke læringsmål, og et prosess- krever så mye av partene å gå under sikre et grunnlag for videreopplæring og faglige problemstillinger. Med dette pensum. Mer stabile læringsmetoder må skinnsaken, til et sterkt ubehag ved å en nødvendig mestringsfølelse i møtet får studentene en ekstra dimensjon av vedtas og leses opp. Psykologfaglig? Sosi- oppleve seg vedvarende nedvurdert og med EiT-gruppene, det vil si lederutvik- valgfrihet i EiT – mellom tre forskjellige ologisk? Pedagogisk? For dagens EiT blir mislikt. Uløste konflikter representerer ling som supplement til oppgaveskriving prosessfagligheter som nå kan rendyrkes utfordringen å velge bort gode, men alt «motviljer» som svekker organisasjoners siste året på masterstudiet. og sikres kontinuitet under tre kvalifi- for mange og sprikende perspektiver evne til å dra i samme retning – også I seks avsnitt over har jeg beskrevet serte prosessfaglige ledelser. på «prosess». Hva skal stå igjen innen etter at det evt. er «grepet inn» og en av min prosessfaglige visjon for EiT. Mange Én prosessfaglighet passer ikke alle, emnets begrensede tidsrammer? partene er fysisk flyttet. Motviljene kan studenter, stud.ass.-er og faglærere vil men forsøket på å sause alle fagligheter Min favoritt er en prosessfaglighet fortsatt spres gjennom livslange bakvas- tåle godt, og ha optimalt utbytte av en sammen i én gryte har feilet. Psykologer, som kombinerer resultatkrav og psyko- kelseskampanjer, med uante negative slik avgrenset psykologisk-resultatori- pedagoger, og sosiologer vil aldri bli enige logisk læring. Første læringsmål er konsekvenser for saklig informasjons- entert prosessfaglighet. For andre vil om ett perspektiv på «prosess», men EiT personlig utviklende – å bli bedre kjent utveksling, beslutningskvalitet, og felles kanskje en annen eller tredje prosess- bør gi rom for disse tre ulike prosess- med «hvordan andre påvirker meg, og måloppnåelse i gruppe, organisasjon, faglighet passe bedre. Jeg oppfordrer varianter. Alle involverte vil da oppleve hvordan jeg påvirker andre». Slik læring og samfunn. Det bør derfor, samt av fagpersoner med andre prosessvisjoner at hver variants læringsmål blir mer forutsetter prosessledere som legitimerer helsemessige hensyn, være en priori- enn min til å beskrive disse. avgrenset, klarere artikulert, og mulig å et affektvokabular og skaper et klima tert lederoppgave å løse opp i konflikter. Selv om ikke alle skal bli psykolog, trene innen trange tidsrammer for faglæ- for å gi og få konstruktive personlige En overordnet som aner sterke negative pedagog, eller sosiolog så kan alle rere, stud.ass.-er og studenter. Smalere tilbakemeldinger. For eksempel, hvor følelser under en (skinn)sak, forelagt av masterstudenter lære noe om en slik varianter vil være lettere å evaluere, mange studenter EiT hittil i har ikke den ene eller begge i en (a)symmetrisk faglighet, hvis bare læringsmål og og flere varianter vil gi grunnlag for ventet forgjeves på at stud.ass.-en skal relasjon, står i unik posisjon til først å pensum avgrenses slik at læringen kan sammenligning. En tredeling av EiT spørre: Hva gjør det med dere at jeg bare høre begges versjon, så bringe partene målrettes og sikres kvalitet. La meg nå vil kunne komme til å representere en sitter her taus? sammen på tremannshånd for megling, argumentere for et strukturelt grep som kultur ved NTNU der ulike prosessfag- Timelønn til eksperter er høy, og før saken forhandles og avgjøres. kan sikre suksess for flere ulike prosess- ligheter får dyrke sine særpreg samtidig alle kompetanseressurser må utnyttes Min drøm er at LO, universiteter og fagligheter i EiT. som de kan påvirke hverandre positivt. optimalt. Annet læringsmål er å fasi- andre i fremtiden skal kunne rekruttere 3. Varianter av Eksperter i Team. Faglærere med kjærlighet til emnet vil litere gode teambeslutninger under ledere med mastergrad fra NTNU og Målt i antall studenter og ansatte er som ledd i sin prosessfaglige utvikling konkretisering av mål, planlegging, og meglings-/fasilitatorkompetanse fra EiT. EiT nå et stort emne og opplæring kan kunne prøve forskjellige varianter, mens oppfølging. Prosjekter når sine resultater Fra EiT-ledelse til faglærere, stud.ass.- uansett ikke skje samlet. Ulik prosess- studentene får treffe to klare valg, begge fra (individuelt) arbeid utført mellom er og studenter – det må gå kultur i å faglig opplæringskompetanse kan i stor vel informerte – ett prosessfaglig og ett møter – hensikten med teammøter er å øve mot de tre læringsmål. grad hentes internt ved NTNU. Det tverrfaglig. treffe felles beslutninger om hvem som Angående dagens resultatkrav på skulle følgelig ikke være noen rasjonell skal gjøre hva til neste møte(r) – gode EiTs prosessdel: En forutsetning for grunn for at alle opplæringssamlinger beslutninger bygger på åpen informa- å føle seg trygg nok til å kunne dra og følgelig hele EiT må underligge en og sjonsutveksling – som sikres bare hvis personlig lærdom av sin prosess er at samme prosessfaglighet. Tvert i mot kan det ikke får utvikle seg negative under- denne læringen ikke blir sensurert av en tydelig oppdeling ha flere ønskede Send inn kronikkforslag til liggende følelser og motiver mellom resultatkrav – egenutvikling motiveres konsekvenser. [email protected] noen i teamet. Etter behov fasiliteres utelukkende innenfra. Lignende den Det beste for EiT kan være at emnet teamets fokus fra beslutningsorientering psykologkliniske praksis bør derfor den splittes i tre prosessfaglige varianter, og

27 All rights reserved. © 2007 Accenture. Technology Solutions.

/Transform your career/

/Join a team dedicated to leading-edge technology/

Looking for your next job in technology? Then check out Accenture Technology Solutions. We build, deploy and maintain robust technology solutions for Accenture clients to help them become high-performance businesses. As part of our global team, you’ll be working with the latest software and leading-edge development tools – giving you the opportunity to build specialist skills and expertise on the job. We need people who thrive on technology challenges. People who can help turn innovation into effective technology solutions. We need talents within Java, SOA, Testing, Data Warehouse, Oracle and CRM. We are now recruiting exceptional Join us and gain unrivalled access to the To find out more about careers at individuals with a Masters or Bachelor most advanced, innovative methodologies Accenture and to submit a résumé degree for our technology teams located and technologies, including the latest online, visit our website today. For in Oslo and Bergen – professionals software releases. Grow capabilities in further questions, please contact with ability and ambition to deliver new areas through our state-of-the-art Henrik Einarsson or Elisabeth Meidel client service every day for Accenture training programs that help our people at +47 67 12 67 00. ’s most important projects gain the hottest skills in the market and organizations. place. While we offer exciting career possibilities, we’re mindful that your We offer career opportunities in a personal life needs to stay in balance. learning environment, competitive compensation and a comprehensive pension and insurance scheme.

Visit accenture.no/jobb REPORTASJE r INNHOLD 30 MILJØALIBI

EMIL-studentene er NTNUs fremste grønne satsing. Men de vet ikke mer om miljø enn andre.

34 I frodos fotspor

Randulf Valle har akkurat kommet hjem fra Mordor. Det tok et halvt år å gå New Zealand på langs.

38 Gratis adrenalinkick

Du trenger bare en ting for å leke med livet: Gode sko. 40 Tittel forbudt livsglede Legen har sagt at han ikke får lov. Etter fire konjakk tør Bjarne seg utpå dansegulvet 30 likevel. REPORTASJE Miljøsatsing i slow motion TEKST: SIVERT FRØSETH ROSSING OG MARIT KRISTINE VEA FOTO: THOR CHRISTIAN HOBÆK

BEKYMRET: Medisinstudent og miljøforkjemper Ingrid Rushfeldt Krüger synes det går lang tid før noe blir gjort for miljøet.

30 REPORTASJE

MILJØSTUDENTER: - Mange tror vi er eksperter på miljø, men det er vi ikke, sier EMIL-studentene Johanne Roaldsen, Hanne Andreasen og Olav Ekkje.

I Norge får NTNU oppgaven med å løse teknologispørs- Har overfloden av målet. Er de klare for dette? ! VERDEN I DAG SATSER PÅ FRAMTIDEN. Torbjørn Digernes har ikke så mye tid til å tenke over sitt personlige forhold til miljø. USA står for en fjerdedel av CO -utslippene i vann, olje og gass 2 Dagene går i «fykende kav», som han sier. Likevel er det verden. EU og Kina ligger begge rundt 15 prosent, 20 år siden han installerte temperaturstyring i huset sitt. mens Norge står for rundt 0,2 prosent. Per Han er dessuten fascinert av en hybridbil som eies av en innbygger er derimot Norge mye høyere opp på gjort Norge til en listen. kollega, og mener dette kan være en løsning også for ham. Hovedinnsatsen på miljøfronten forsøker han imidlertid Fra 1980 til 2004 var den årlige økningen i verdens miljøsinke? å gjøre som NTNU-rektor. energiforbruk på to prosent. – Vi har alltid hatt fokus på miljø. Da oppmerksomheten ble rettet mot miljøproblemer på sytti- og åttitallet var vi 87 prosent av verdens energiforbruk stammer fra med i utviklingen, og det er vi fremdeles. fossilt brennstoff. Atomkraft og vannkraft utgjør Digernes trekker fram studiet «energi og miljø» (EMIL) omlag seks prosent hver. ret er 2020. En jevn økning i CO -utslipp har ført til som NTNUs fremste satsning. Universitetets miljøfokus 2 Det ble produsert 816 GW elektrisitet fra vannkraft høyere temperaturer over hele verden. I Afrika har innebærer både forskning på fornybar energi og på renere i 2005. Den nest største blant de fornybare Åtilgangen på vann blitt redusert med 30 prosent. bruk av petroleumsressurser. energikildene er solcellekraft, med rundt 93 GW. Mellom 75 og 250 millioner afrikanere greier ikke å skaffe – Mange store nasjoner er fullstendig avhengige av seg mat fordi avlingene går tapt. karbonbasert energi, og det må derfor jobbes for å gjøre I 2005 ble det investert i elektrisitet fra fornybar Tretti år senere risikerer en milliard asiater å mangle disse ressursene miljøvennlige. energi for omtrent 38 milliarder dollar på drikkevann fordi elvene tørker bort. Orkan, flom og tørke Digernes sikter til land som Kina og Polen, hvor fornybar verdensbasis. Kina og Tyskland toppet listen. vil ta livet av millioner. energi ikke er et alternativ i dag. Det er derfor et mål å Dette er bare noen av scenarioene som skisseres i FNs utvikle renseteknologi som kan brukes i slike land. For at Kilder: FN, Energy information administration klimarapport. NTNU skal kunne bidra trengs gode finansielle rammer. Noen roper om lavere forbruk, andre om ny teknologi. Rektor mener fornybar energi og renseteknologi kommer

31 REPORTASJE

godt ut, men ser likevel forbedringspotensial. Ivar Wangensteen, professor og leder for programrådet redusere avhengigheten av vannkraft og at fornybar energi – Vi skulle gjerne hatt flere midler til å drive grunn- ved EMIL, mener opprettelsen av denne graden har styrket er en viktig brikke i dette puslespillet. forskning, spesielt på den eksperimentelle siden. Flere NTNUs miljøprofil, men etterlyser enda sterkere satsing – Vi har sagt at vi skal møte kravene i Kyoto-avtalen. laboratorier og mer utstyr vil gjøre oss i stand til å løse på miljøforskning. Regjeringen vil i løpet av våren eller sommeren legge fram oppgaver på en mer aktiv måte, forteller rektoren. Ved siden av at norske forskningsmiljøer mottar lavere en handlingsplan for klimareduksjoner. Med en slik finansiering vil NTNU kunne samarbeide bevilgninger enn universiteter i utlandet, mener han at Prosjekter i regi av Olje- og energidepartementet mer internasjonalt. Siden mesteparten av verdens kunn- Norges overflod av vannkraft har ført til en passiv hold- bruker i hovedsak teknologi som allerede er utviklet, men skap kommer fra utlandet, er det viktig at universitetet er ning i energiforskningen. Utseth presiserer at regjeringen også ønsker å støtte opp i stand til å formidle utenlandsk kunnskap til det norske – Både forbrukere, politikere og forskningen har lent om forskning og utvikling. Hun poengterer at selv om samfunn. seg på vannkraften. Vi har sett på oss selv som «rene» forskningsinnsatsen er styrket, er det fortsatt et mål å uansett, fordi vannkraft er en fornybar energikilde. Dette bli bedre. LATE AV VANNKRAFT. Olav Ekkje, Johanne Roaldsen har ført til få energisparende tiltak, og til sist utbygging av – Vi har utfordret industri og forskningsmiljøer, og og Hanne Andreasen er midt i eksamenslesingen. Som gasskraftverk, som strengt tatt ikke er nødvendig i Norge, jobber med en forskningsstrategi knyttet til fornybar tredjeårsstudenter ved EMIL har de i likhet med rektor for sier professoren. energi. mye på plakaten til å gruble over klodens framtid. EMIL- Han mener bestemt at mye mer kunne vært gjort for å effektivisere den eksisterende energibruken. GODE HODER IKKE NOK. Direktør Erik Lund ved Fakultet – NTNU har ligget langt fremme i utviklingen av mer for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU tviler på hvor Jeg må tro at vi skal kunne effektive tiltak, som varmepumper. Men denne typen NTNU- realistiske regjeringens målsettinger er. redde verden, men det går teknologi brukes faktisk mer i utlandet enn i Norge, forteller – Norge er blitt beskrevet som en stor miljønasjon på ikke hvis vi holder på sånn Wangensteen. forskningsfronten, men det er usikkert hvor sant dette ʻʻ er. som nå. Vi er for mange og NORGE HENGER ETTER. Fra sitt kontor på Gløshaugen Lund konstaterer at NTNU, i samarbeid med SINTEF, er bruker for mye. bobler professor Johan Hustad formelig over av engasje- langt framme innenfor noen forskningsområder. Universi- Ingrid R. Krüger, student og miljøforkjemper ment. Som leder for Senter for fornybar energi (SFFE), tetet mottar ingen øremerkede midler til miljøforskning, har han sterke meninger om hva Norge har gjort galt i så det er opp til ledelsen å fordele rammebevilgningene studiet skal, ved siden av tekniske og matematiske fag, miljøpolitikken. fra staten. Dersom fagmiljøene trenger mer penger, må de tilby emner som dreier seg om miljøutfordringen. De tre – I 1987 satte Gro Harlem Brundtland Norge på kartet skape fristende prosjekter som kan tiltrekke seg tilleggs- studentene er ikke imponert. som «verdens miljøvernminister». Vi hadde en historisk bevilgninger fra ulike oppdragsgivere. – Mange tror at vi er eksperter på miljø fordi vi går på mulighet til å løfte fram Norge som en miljønasjon. Det Direktøren sår tvil om hvor miljørettet oppdragsba- EMIL, men sannheten er at vi ikke kan noe mer om miljø har vi absolutt ikke gjort. Vi har ikke klart å omsette ord sert forskning er. enn studenter ved andre linjer, mener Andreasen. til handling, slår professoren fast. – Industrien har først og fremst økonomisk gevinst for – Linjen ble nok kalt energi og miljø mest for å tiltrekke Mens andre land har satset hardt på fornybare energi- øyet, og ikke miljøgevinst, mener han. seg studenter. Faget handler mest om produksjon av elek- kilder i mange år, var det først i fjor at den norske Han får støtte fra rådgiver Aage Stangeland i trisitet, fortsetter Roaldsen. regjeringen fattet interesse for slike tiltak. I tysk kraft- Bellona. Studentene blir ikke enige om hvorvidt denne prio- produksjon oppnår energileverandører et tillegg på rundt – Energiforskningen styres i stor grad mot de feltene riteringen er riktig eller ikke. Mens jentene savner flere 60 øre per produserte kilowattime med strøm fra vind- Norge tradisjonelt har vært sterke på, nemlig olje- og konkrete miljøfag, mener medstudent Olav Ekkje at det er møller. Dermed har industrien kunnet satse på fornybar petroleumsvirksomheten, mener Stangeland. helt greit at fokuset ligger på de tekniske fagene. energi. I Norge sponses vindkraftindustrien med beskjedne Pengesterke olje- og gass-selskap kjøper forskningsres- – Vi må jo lære det grunnleggende først, så kan vi bli mer 8 øre. surser. Dermed konsentreres mye av forskningen innenfor kreative når vi kommer ut i arbeidslivet, mener han. – Fornybar energi er for lavt prioritert i hele verdikjeden. denne industrien. Stangeland er ikke i tvil om hvem som De tre er imidlertid enige om at de skulle ha lært mer Staten kunne stimulert økonomisk både på forskningsnivå har ansvaret for denne utviklingen. om nye energikilder. og i markedet, mener Hustad. – Det holder ikke med gode hoder. Dersom Norge skal – Vi lærer mest om vannkraft, slår studentene fast. Han forteller at i Danmark er vindmøller den fremste bli blant de fremste på miljørelatert forskning, trengs det eksportvaren. Takket være statlige støttemekanismer, har midler til grunnforskningen. Her svikter regjeringen. industrien investert i fornybar energi. Forskningssjef Inge Gran i SINTEF er uenig i at den UT MOT HAVET: Ny teknologi gjør det mulig å plassere vindmøller til Hustad mener det finnes fantastiske muligheter dersom oppdragbaserte forskningen ikke er rettet mot miljøvenn- sjøs. Nå mangler bare den politiske viljen. (Foto: Norsk Hydro) regjeringen våger å investere i fornybare energikilder. lige løsninger. Gran synes heller ikke at det offentlige Olje- og petroleumsindustrien tar fremdeles den største svikter miljøforskningen. delen av pengesekken. – Vi merker en betydelig offentlig satsning knyttet til – Hele verden vil skrike etter miljøvennlige løsninger. de miljøutfordringene Norge står overfor. Det finnes teknologi i Norge. Industrien og staten må bare SINTEFs forskning knyttet til energi- og miljøutfor- våge å ta den i bruk, mener Hustad. dringer drives hovedsaklig ved hjelp av midler fra private oppdragsgivere og fra Forskningsrådet. BEDRE SENT ENN ALDRI. Regjeringen la fram forplik- Når det gjelder manglende støtte til grunnforskning, tende klimapolitikk som en av «de store oppgavene» i Soria har øremerkede midler blitt nevnt som en løsning. Dette Moria-erklæringen. Økte bevilgninger til teknologiutvik- er Kunnskapsdepartementet (KD) skeptisk til. ling og en nasjonal handlingsplan for klimaforskning var – Vi ønsker ikke øremerkede midler til særskilte fagom- blant løftene som ble gitt. råder ved universiteter og høyskoler. Institusjonene har Først i april i år lanserte statsminister Jens Stolten- selv ansvar for å utpeke satsingsområder, og hensikten berg klare klimamål for Norge. Dette er fire måneder etter med dette er å styrke den faglige kvaliteten ved institu- at EU la frem sine planer. Vi skal redusere våre utslipp sjonen, forteller førstekonsulent Ajfer Husejin i KD. av klimagasser med 30 prosent innen 2020, samt påta NTNU har derfor ikke fått noen signaler fra Kunnskaps- oss ansvaret for å redusere globale utslipp tilsvarende departementet om hva de bør satse på. 100 prosent av egne utslipp innen 2050. Regjeringen har – Utdanningsinstitusjonene kan forholde seg fritt tidligere høstet mye kritikk for manglende oppfølging av til den store oppmerksomheten som forskning på miljø sin miljøretorikk. opplever i dagens politiske klima, sier Husejin. Statssekretær Anita Utseth i Olje- og energideparte- mentet tilbakeviser at regjeringens satsing på fornybar MILJØSOLDAT. Medisinstudent og utrettelig energi er manglende. Hun forteller at det jobbes med å miljøforkjemper Ingrid Rushfeldt Krüger er vant til ansvars-

32 [Kjedelig forsmedelig] REPORTASJE

VINDMASKIN: Professor Tore Marvin Undeland tror Norge kan bli store på vindkraft. fraskrivelser og politiske løfter. Den tidligere lederen i prosent det siste året, smiler hun. og lite folk. Besøket tilsier at ryktet om NTNUs satsing har Trondheim studentlag for Natur og Ungdom er også vant Hun er likevel ikke utelukkende optimist av den fått vind i seilene. Med giverglede fra ledelsen og mongolsk til at løftene blir brutt. grunn. vindentusiasme, er alt lagt til rette. – Som miljøverner vet jeg at i politikken går ting veldig – Jeg må tro at vi skal kunne redde verden, men det – Med vindkraft tar det tre måneder å tjene inn den ener- tregt, erkjenner Rushfeldt Krüger. går ikke hvis vi holder på sånn som nå. Vi er for mange og gien man bruker for å bygge et anlegg. Med gasskraft tar Ved siden av studiene sitter hun i NTNUs miljøutvalg og bruker for mye. det ni måneder. fylkesstyret til Naturvernforbundet. Krüger selv kjører verken buss eller bil. Hun sykler. Lett Nå er løsningen her: vindmøller til sjøs. Offshore vindkraft – Det er dette som gir mitt liv mening, smiler hun. snøfall i april stopper henne ikke. Med piggdekk kan hun har blitt utpekt som framtiden. Da slipper man å ødelegge landskap med store, ruvende vindmøller. Dessuten blir heller ikke fuglene plaget. Undelands kollega Robert Nilssen Folk snakker om at det var Gerhardsen som bygget landet, men det er bare forteller at en slik satsning godt kan bli den tredje æra i norsk tull. Den gang var det vannkraft, og nå kan det bli vindkraft. energi, etter vannkraften og petroleumsindustrien. Robert Nilssen, professor – Jeg tror mange blir overrasket over hvor lite som skal ʻʻ til på havet for å produsere like mye som dagens vannkraft, Miljøpolitikeren har opplevd både nedturer og sykle hele året. Hun erkjenner imidlertid at endret forbruk forteller Nilssen. oppturer. og adferd ikke er nok til å sikre klodens fremtid. Den største utfordringen har vært å få teknologi som – Miljø stilles alltid opp mot økonomi, og da kan det – Til det trenger vi teknologi også, slår Rushfeldt Krüger egner seg til havs. Nyere prosjekter viser imidlertid at dette føles som man stanger hodet i veggen, forklarer medisin- fast. er mulig, og nå mangler bare investeringene. studenten. – Norge kan godt bli den store i Europa på dette. Folk – For i dét regnestykket taper miljø. FORSKNING I VINDEN. I kjelleren på elektrobygget på snakker om at det var Gerhardsen som bygget landet, men 2006 er blitt karakterisert som året med et paradigme- Gløshaugen står professor Tore Marvin Undeland og gleder det er bare tull. Den gang var det vannkraft, og nå kan det skifte i miljødebatten. Al Gores bok og senere film En seg over situasjonen for vindkraftmiljøet på NTNU. Bak ham bli vindkraft, tror professoren. ubehagelig sannhet, fortalte verden om farene forbundet står avdelingens nyervervelse, en vindmaskin til flere milli- NTNU-rektor Torbjørn Digernes avslører at vindkraft til med klimaendring, og nå er alle «miljøvernere». Rushfeldt oner kroner. Den er finansiert av NTNU-ledelsen – utenom sjøs kan bli en realitet: Krüger kan merke forskjellen. det vanlige budsjettet. Undeland forteller instituttet har – Vi jobber med et politisk utspill til regjeringen i disse – Jeg føler meg ikke alene lenger. Folk bryr seg. Student- en post doc. fra indre Mongolia. Det asiatiske fjell-landet dager. Med dette skal vi undersøke om det er politisk vilje lagets aktive medlemsmasse har vokst med over femti er ideelt for vindkraft, med store områder med mye vind til å være med på offshore vindkraft, sier han.UD

33 Villmannen

34 TEKST: PER MAGNUS NORDRUM RISENG FOTO: STÅLE LIND STORVIK PORTRETTET

Etter ni år på Gløshaugen og en doktorgrad i baklomma kunne Randulf Valle enten få seg en fet jobb eller stikke til skogs. Valget var enkelt.

åren 1997: Midt på gulvet i Storsalen står en ung Reportasjesjefen i Friluftsliv hadde ikke trengt å droppe mann og skjelver. Han er høy, tynn, kledd i Motör- bilen og tv-en. Sivilingeniører med doktorgrad har som Vhead t-skjorte og tettsittende jeans. Lenge har han regel råd til smør på brødet. Allikevel valgte han å gå bort forsøkt å få favorittbandet til Samfundet. Han ser seg rundt ifra den drøyt ti år lange utdanningen. på kollegene og resten av studentene som fyller salen. Så – Jeg gikk for det som føltes mest meningsfylt. Klart jeg tones lysene ned, det blir mørkt og en mann med skjegg, hadde tjent mer som sivilingeniør, selv på universitet hadde langt hår og slitent utseende entrer scenen. «We are Motör- jeg tjent bedre enn nå. Men det var liksom ikke pengene head and we are rock’n’roll!» Et bredt glis brer seg over som gjorde at jeg begynte med det her da. Jeg tror det er Randulf Valle sin munn. mange som tar universitetsutdanning uten å jobbe med det de har utdannet seg til. Det handler om å bygge seg – MOTORHEAD ER DET BESTE MINNET fra Samfundet. opp kunnskap, og kunnskap er veldig sjeldent bortkasta. Det, og My Dying Bride-konserten. Det har gått ti år, og Randulf er ikke lenger konsert- booker på Samfundet. Det er lenge siden han var i musikkredaksjonen til Studentradion, og doktorgraden i aluminiumsmetallurgi var ferdig for snart tre år siden. Nå RANDULF VALLE sitter han på en klase med lyng i Bymarka. I skogen, som ! er hans andre hjem. Eller hans første. Det er ikke lett å si. Men en ting er sikkert; han hører fortsatt på rock. – Når andre folk var på fjellet i påska i fjor, dro jeg på Født i 1974 og oppvokst i Gausdal. Inferno-festival i Oslo. Da hadde jeg ferie. Øl og musikk med dårlig moralsk innhold var akkurat det som trengtes, Jobbet i musikkredaksjonen til Studentradion sier han, og ler så sitteunderlaget rister. og som konsert-booker på Samfundet, mens han Randulf har på sin lille tue disket opp med tre kopper studerte til sivilingeniør. solbærtoddy på den medbragte primusen. Fra de brune Tok doktorgrad i aluminiumsmetallurgi ved NTNU fjellskoene til den røde allværsjakka er han kledd i turtøy i 2004. fra topp til tå. Skjeggveksten blomstrer, og det mellom- blonde håret har tilsynelatende fått leve sitt eget liv der Livnærer seg i dag av å dra på tur og dokumentere det henger vel under nakkehøyde. Han ser ut som selve det. Er reportasjesjef i bladet Friluftsliv. prototypen på en erfaren turgåer. Har skrevet et tresifret antall artikler om jakt, fiske, dyreliv og friluftsliv. MELLOM TURENE skriver han for bladet Friluftsliv og Har blant annet gjennomført tre leverer flere artikler til ulike andre tidskrifter. Han har padleekspedisjoner i Canada, gått over Grønland skrevet bok om sin tur gjennom Nordvestpassasjen og og gått gjennom Nordvestpassasjen. medvirket i Lars Monsens bok Turer med trøkk. Han selger også bilder, og nylig fikk han et printet i Nikon Pro Maga- Har skrevet boken På ski gjennom zine. I tillegg holder han foredrag om turgåing til blant Nordvestpassasjen - 100 år etter Amundsen og et annet bedrifter og vanskeligstilt ungdom. Kort sagt: Randulf kapittel i Turer med trøkk av Lars Monsen. Valle drar til skogs, og lever av det. Kom nettopp hjem etter å ha brukt seks måneder – Jeg tjener ikke mye. I starten var jeg veldig bevisst på på å gå New Zealand på langs. å kutte kostnader på alle felt. Jeg hadde som målsetting at jeg hverken skulle ha bil eller tv før jeg var 30 år. Med slike tiltak er det utrolig hva en får av tid og penger.

35 PORTRETTET

Så legger han leende og litt ettertenksomt til: – Men det er klart, sånn samfunnsøkonomisk er det ingen innertier.

RANDULFS GAUSDALSDIALEKT har kommet seg helskinnet gjennom 14 år i Trondheim. Barndommen i Gausdal beskriver han som «fin og helt normal». Men da han stod med vitnemålet i hånda som viste 5,2 i snitt, og NTNU fristet i horisonten, var han ikke vond å be. – Gausdal er et veldig fint sted å være unge, og det er sikkert et bra sted å være voksen hvis en skal ha unger. Men det er et ganske ræva sted å være ungdom. Det er tre mil til nærmeste by, og går en og en halv buss om dagen hvis det er medvind. Så da jeg dro fra Gausdal, var det for aldri å vende tilbake på permanent basis. Selv om den tanken ikke er så fjern lenger. I Trondheim fant han seg fort til rette. Og Samfundet skulle komme til å spille en stor rolle i studieåra. – Jeg jobba vel på Samfundet i seks år eller noe sånt. Det jeg savner fra den tida er miljøet. Det var et miljø der «nei, det går ikke an» var et ikke-tema, og dermed fikk vi mye gjort. For eksempel var det en gjeng som klarte å få til et eget UKA-bilag i Dagbladet.

DET ER SENHØSTEN 2005: Randulf har blitt flydd ut til UTSTYRET KAN FORT BLI DYRT når man bestemmer seg for Eileen River i Canada, som han så skal padle alene tilbake. å gå New Zealand på langs. Sponsing av utstyr til turen vært Det er ingen lang tur; kun tre uker og et par hundre kilo- uheldig, siden Randulf også er produkttester i Friluftsliv. meters padling. På veien bestemmer han seg for å ta en Derfor tok den erfarne turgåern like gjerne med seg jakke, avstikker, og lar kanoen stå igjen. Når han kommer tilbake sekk, sovepose og annet utstyr og testet det på turen. På tre dager senere, er kanoen flyttet. Han går nærmere og ser den måten slapp han å betale i dyre dommer for nye sko, at utstyret ligger strødd utover ullsokker og primuser. og det er flere kraftige rifter – Billetten er den største på siden av kanoen. Bjørnen Kartet kom i fire pappesker og utgiftsposten. Det og kart. Vi har også spist både rednings- veide 15 kilo. Det er da man kjøpte hele 1:50 000-serien vesten og reparasjonssettet til over New Zealand, for da vi kom kanoen. Igjen står Randulf uten ʻʻskjønner dimensjonene av det over en viss grense var det like kano, omgitt av bjørn, skog og man har begitt seg ut på. billig å kjøpe alle sammen. Det fjell i flere mils omkrets. kom i fire pappesker og veide – Det var en litt kjip overraskelse. Men nå i våre dager, 15 kilo. Det er da man skjønner dimensjonene av det man med satelittelefon og GPS, går det jo greit. Så med litt flaks har begitt seg ut på. klarte jeg å bli plukket opp med fly. Det er ikke som det var – Hva var høydepunktet med turen? med gutta i gamle dager. – Jeg likte de ukjente perlene. Jeg ble veldig fengslet Selv om turen gikk i vasken, og Randulf måtte reise av et område som het Ruahine Forrest Park. Det var det hjem, var han på ingen måte bitter på naturen. utrolig vilt, og lite folk. New Zealand har en del veldig – Jeg er jo der på besøk, på villmarkas premisser. Så kjente plasser, som for eksempel Tongariro Nasjonalpark det var min feil. der Mordor-scenene fra Ringenes Herre ble spilt inn. Det var spesielt og fint det, men jeg får litt spader når jeg møter CANADA ER FORTSATT FAVORITT-REISEMÅLET, men hundrevis av folk hver dag. Det er veldig mange som gjør med på turene til Randulf. langt fra det eneste stedet Randulf Valle har lagt under sine akkurat de samme tingene. Står det om et sted i en eller – Taktikken er å gå seg i form. Jeg begynner pent og føtter. Grønland, Argentina og Sør-Afrika er alle besøkt, annen kjent guidebok er det masse folk der. rolig, og øker jevnt og trutt. Men noen av stedene jeg har og nylig kom han hjem fra en seks måneders lang fottur i vært på, kan være litt skumle om man ikke har vært på tur New Zealand med samboeren, Hilde. Turparet møttes på DET ER IKKE VELDIG KALDT der vi sitter på hvert vårt før. I New Zealand kan det for eksempel oppstå såkalte den klassiske nettdating-siden, Spraydate, der begge søkte sitteunderlag blant trær og fuglekvitter. Allikevel kommmer «flash-floods». På ti minutter kan en liten og klar elv bli etter turpartnere. en svak skjelving snikende, og jeg forbanner den uruti- til en stor og brun flod. Med alle sånne langturer sitter 90 – Etter at vi hadde mailet og snakket på telefon, møttes nerte bekledningen som på bena ikke består av annet enn prosent i hodet. Men det viktigste av alt er bare å bestemme vi. Da var det ingen vei tilbake, ikke så mye å lure på. Converse og olabukse. Tureksperten sitter fjellstøtt på sin seg for å gjøre det. Siden er de blitt samboere både i hus og telt. I New tue, og ser ikke det minste kald ut. Zealand tilbragte de blant annet julaften på motell, og nytt- – Har du noen gode råd til studenter som vil følge i dine VÅR LILLE PIKNIK er over og vi er på vei tilbake til bilen. årsaften i en hytte der festmåltidet bestod av et par biter fotspor? Randulf vrir om tenningen, og rocken dundrer ut over parke- ekstra sjokolade. For mange vil seks måneder isolert med – Legg realistiske planer. Noe av gleden er å sette seg ringsplassen. kjæresten fortone seg som den ultimate testen av forholdet. mål langt fremover i tid, og så ta det på sikt. Begynn i Norge, – Du har ikke med deg musikk på tur? Randulf ser det ikke helt på den måten: og trapp opp gradvis. Mange glemmer at vi har fin natur her - Joda. Til New Zealand og Nordvestpassasjen hadde – Det er jo i grunnen en vanvittig enkel situasjon. i landet også. Om målet er mest mulig tur for pengene, er jeg med mp3 og minidisk. Når du er dritsliten og har vært Familiehensyn, økonomiske og jobbmessige prioriteringer Norge det beste. Har du dessuten mye tid trenger du ikke våt og kald hele dagen, er det veldig godt å kunne ligge i ... alle de tingene slipper du på en slik tur. Begge parter så mye penger. Det er når ting skal gå så fort og effektivt teltet og stenge verden ute. jobber mot det samme målet. Men det er klart: Du får jo at det blir dyrt. For eksempel kan man haike til Finmark, og – Hva er den beste sangen å høre på da? se hvordan den andre er på bunnen når man er sulten, se hvor langt ned man klarer å komme før semesterstart. - Det varierer litt, men noen plater gjør meg ekstra sliten, blaut og lei og alle andre negative følelser dukker Sånne ting angrer jeg på at jeg ikke gjorde mer. sentimental. Jeg hører mye på Hellbillies og Vømmøl Spel- opp. Men det var faktisk ikke så ille. Du trenger ikke være kretsmester i maraton for å henge lemannslag ... Når hjemlengselen tar overhånd.UD

36 MANDAG-FREDAG ÅPENT 10.00-17.00 Vi er et selvbetjent kopisenter midt i Trondheim sentrum. Hos oss kan du få utført kopi, print, scanning, innbinding og laminering på egen hånd. Vi tilbyr egne arbeidsstasjoner med full grafisk programpakke.

Livet er ikke bare sorthvitt... :) PRINT UT DIN BACHELOR- OG DIPLOMOPPGAVE HER!

Blink Print as, avd. midtbyen Fjordgt. 5 Trondheim Tlf: 72 83 57 00 www.blinkprint.no fi [email protected]

Velg mellom PC- eller ulykkes- B:0;3DC04=<0BC4A8=0CDAE8C4=B:0? forsikring >670A4C794AC45>A1›A4:A05C.

Er svaret JA, er Naturviterne din fagforening i studietiden, i jobbs¿keprosessen og nŒr du er i arbeid.

For kun kr 185,- pr Œr fŒr du: á Gratis forsikring: Velg mellom PC- eller ulykkesforsikring. á Tilgang til gunstige avtaler med DnB NOR og Postbanken. á Gratis hjelp med jobbs¿king, karriereveiledning og arbeidskontrakter. á Gratis kurs, nettverk og konferanser. á Gratis juridisk rŒdgiving. á Gratis medlemsblad.

Meld deg inn pΠwww.naturviterne.no

Har du sett Casino Royale? Åpnings- scenen der James og skurken løper på en heisekran? Én del filmtriks, ni Suser avgårde deler parkour!

ikael Mårvik Derås bretter opp buksebena. Knyter MIKAEL OG KOMPISENE Adnan Bolme og Eirik Nøsen Dahl en ekstra knute på skolissene. Rutinerte knep er med i parkourguppen Team Vertigo. En kald vårdag har Msom skal vippe marginene i hans favør. Han de tatt seg tid til å vise oss fenomenet parkour. trasker langs toppen av muren, bort til kanten av stupet, – Parkour er en disiplin der målet er å bevege seg så raskt og titter bort på den andre siden. Hullet i muren er som mulig fra A til B. Man prøver å unngå å gjøre «flips», laget for å kjøre gjennom. Store, brede lastebiler vil med for alt skal være så effektivt som mulig, forteller de. enkelhet kunne entre Gerhard Schønings skole gjennom Mikael forklarer at parkour er en blanding av klatring, nettopp denne åpningen. løping og hopping. – Folk har hoppet over her før. Jeg vet – Som en slags urban hinderløype, sier han. om i hvert fall tre stykker, hører vi Parkour ble oppfunnet for mellom 10 og 15 år siden av han mumle. franskmannen David Belle. Han ble inspirert av faren sin, Han tar noen skritt tilbake. som utviklet teknikken gjennom sitt arbeid i det militære Ansiktet er konsentrert, hele kroppen og i brannvesenet. Soldaters metoder for å bevege seg fokuserer på spranget som skal effektivt i den vietnamesiske jungelen ble konvertert til komme. den franske urbane jungelen. Plutselig kunne man bruke – Nå ja, jeg har tatt forlengs salto byen på en helt ny måte. lengre enn dette, treåttifire, hoier Mikael Disiplinen parkour kom til Norge for noen år siden. fra muren. – Jeg har holdt på siden oktober 2004, og siden da har Så hopper han. laget trent flere ganger i uka, forteller Mikael.

TEKST: ANDERS PARK FRAMSTAD FOTO: MARI VOLD REPORTASJE

GUTTA GUIDER OSS RUNDT og viser oss hvordan Trond- kampsport morer de seg heller med å gjøre ting som Kanskje burde man investere i hjelm og knebeskyt- heim by kan brukes på måter vi ikke i vår villeste fantasi «ser kult ut». Derfor trener de mest free-running, som tere også. For Parkour og free-running virker unektelig kunne tenke oss. En kunststein utenfor Nidarosdomen er parkour ispedd «flips» og «twists». De er nøye med litt farlig. blir et spennende hinder å kaste seg over. å forklare forskjellen. – I begynnelsen pleide vi å hoppe ned fra ting, sånn Adnan tar sats og løper oppover en trestamme, før – Parkour er grunnlaget, free-running er under- som de gjør i filmer. Men etter en stund merker man at han kaster seg bakover. Det er nære ved å gå galt. grenen, slår de fast. det tar på kroppen. Det er mye belastningsskader. Selv – Dritt-tre, altfor glatt, utbryter han. har jeg skader i lysken, ankelen og håndleddene, forteller «Favorittreet» står på Gløshaugen. PARKOUR VINNER TERRENG, i verden, men også i lille Adnan. Det utføres triks fra en øyensynlig utømmelig imaginær Norge. Gutta tror de vet hvorfor. De har alle forsøkt seg på – En kompis av oss er skadet i nesten hele kroppen, sekk full av spenstige svev og spektakulære hopp. Noe andre idretter, og ramser opp et utall populære sommer- legger han til. minner om dans, noe om martial arts, mens mye er ren og vinteridretter. turning. Men vi er langt unna gymtimenes myke tjuk- – Vanlige sporter blir for kjedelige. Jeg liker kicket MIKAEL HENGER i luften. Han nærmest svever. Luft- kaser, tvert i mot er det hard asfalt under skoene. parkour og free-running gir, et kick man ikke får av å stå motstanden får håret til å blafre. Så lander han på den – Man kan drive med parkour stort sett overalt. på langrenn. Det kan nesten sammenlignes med ekstrem- andre siden med god klaring til kanten. Et område bak Trondheim Torg, Gerhard Schønings sport, forteller Adnan. Etterpå innrømmer han at han var litt nervøs. Akkurat skole og et sted i Fjordgata er blant favorittene. Dessuten er det billig. Man trenger nesten ikke noe da han sto på kanten. Gutta har gått litt lei av de strenge reglene i parkour, utstyr. – Det er så små marginer, så lite som skal til før det og tar ikke så tungt på å blande inn elementer av trik- – Men gode sko lønner seg. Det er viktig med godt går galt. Men jeg vet jo at jeg greier det, smiler han sing i stilen sin. Med bakgrunn i turn, breakdance og grep og god demping, skyter Eirik inn. fornøyd.UD

Det er så små marginer, så lite som skal til før det går galt. ʻʻ Mikael Mårvik Derås, parkourfantast

39 REPORTASJE TEKST: JOHAN KETIL SKODJE FOTO: PÅL SANDNES Onsdagskveld og ung domstid

I gode, gamle dagar var restauranten på Lian ein populær stad å reise på dans for Inger Johanne Sundsetvik og Bjarne Lund. No er dei tilbake.

m vi er gifte? Nei, berre dansef... Hæ? Åja! Om Hammers Harem står på scena, no med ein låt av Tre Små det er lenge sidan vi var på dans sist! Kinesere. Gitarar, vokal og trommer stemmer i, godt nok – O Rolf Flatås og Borghild Olsen ler høgt. til at dansegolvet er stappfullt av eldre. – Ellinor og Einar var på dans i går, dei! Sjølv har vi AKTIV: Arne ikkje vore sidan fredag! NORGESGLASSET-KOKKEN INGE JOHNSEN har opna Sundsetvik Fleire latterkuler, berre meir kraftfulle. Ellinor Johansen dørene til Lian restaurant. Det er nokre tiår sidan stor- har vore på Lian før, både og Einar Austli har teke fleire dansesteg enn dei fleste andre domstida, då restauranten på Byåsen mest kvar helg samla som skihoppar dei siste åra. Vi er på Lian, restauranten ved enden av trik- festglade trønderar til dans. Det har vore mange stille og festdeltakar. kelina. Det er stinn brakke. Børge og dei andre i bandet kveldar her sidan då, men i dag er dei festglade attkomne

40 Onsdagskveld og ung domstid

til ein restaurant som framstår i ei nyare utgåve. Dei fleste er omtalar i avisene. komne hit med trikken. Frå endestasjonen til Gråkallbanen Sigrid Seppola og dei andre er vegen opp til Lian restaurant vakkert pynta med faklar frivillige som utgjer livsgledepro- på kvar side av vegen, i snøen som enno er att. I inngangs- sjektet i Trondheim har tidlegare partiet står unge menneske og tek imot jakkene. Vidare arrangert både tur til Lerkendal inn i lokalet står blautkaker, formkaker og marsipankaker for å sjå Rosenborg spele fotball, framme, og på høgresida gjer bandet seg klart. Lokalet blir og førjulskonsert i kyrkja i Ila. fullsett etter kvart som folk finn seg plass rundt borda. Tett Det krevst arbeid og vilje for å under hundre kaffikoppar står allereie framme. gjennomføre slike prosjekt, Svanhild Halsa lettar på jakka. men også finansiering. – Det er trøkk her! Tilbodet skal vere gratis for dei eldre. Heldigvis finst det venlege TRIVSEL: HO ER LITA OG NETT, og har nettopp vore ein runde på sjeler i Trondheim. Svanhild Halsa ville ikkje gje seg ved siste dansen. dansegolvet. Det enno mørke håret hennar er krølla, og – Vi eig pågangsmot, men vi eig ingen restaurant. Vi augene smiler kledeleg sjenert medan den mørke jakka kan ikkje spele opp til dans, men vi kan danse. med gylne mønster treff stolryggen. Nokre av dei eldre Seppola står attmed bandet med mikrofonen i handa, viser seg å vere rettelege danseløver som imponerar med ho har nettopp ynskt alle velkomne. No leitar ho etter dansetrinn som henta frå ein konkurranse. Andre har nok ord som kan fortelje kor viktige støttespelarane er for med å halde balansen. Men det er lett å sjå fellesnemnaren. prosjektet. Dei finn ho ikkje, men gestikuleringa hennar Bak rynker, briller og nyfrisert permanent strålar det av talar for seg sjølv. glede frå alle auge. Bjarne Lund har stort sett halde seg på stolen sin, ikkje LITT BAK I LOKALET sit Inger Johanne Sundsetvik. Ho langt frå dansegolvet. Over den kvite skjorta heng eit svart dansar i rullestol. Det går gjerne lang tid mellom kvar gong trådslips. Han kan fortelle at han ikkje får lov til å danse så ho kjem seg utom veggane i heimen no om vinteren, når hardt. Det har legen sagt. Men han «tør seg utpå» likevel snø og brøytekantar lagar nye hinder i asfaltjungelen. frå tid til annan. No vil han ha ein ny konjakk. Attmed det – For oss som er handikappa finst der ikkje mange arran- tomme konjakkglaset står eit anna tomt konjakkglas. Og gement å gå på, sukkar ho. Men smiler når blikket vender eit til. Servitøren, ein av dei frivillige sjukepleierstuden- attende til dansegolvet. tane som har stilt opp på arrangementet, ser granskande Restauranten ved vatnet på Lian vekkjer mange minner på Bjarne ein augneblink før ho ler og let han få ein til. frå farne stunder. – Når ein først skal ut på livet, skal ein kose seg, smiler – Vi var ofte her om kveldane. På Lianvatnet kunne han. vi bruke båten, og ved land hadde vi eit stupebrett. Det var tider. DET HEILE STARTA for to år sidan, då nokre sjukeplei- Bror hennar, Arne, peikar ivrig mot den mørke skog- estudentar i Kristiansand såg seg leie på dei manglande kanten. aktivitetstilboda mange eldre opplever på institusjonar. – Og om vinteren kunne ein hoppe på ski i hoppbakken «Livsglede for eldre» vart skipa, og viste seg å verte ein stor rett borti her. suksess. Flammane av gneisten eldsjelane skapte spreidde Det er tid for ein siste dans. Tilstellinga lir mot slutten. seg til Trondheim. I 2006 fekk eldre også i Trøndelags- Trikken går snart. Eg held kring Svanhild, og ho held kring byen høve til å delta i prosjektet som har fått heiderlege meg. Dei siste taktslaga i balladen slår i same stund som DANSELØVE: Rolf Flatås tek seg ofte ein svingom. augene våre møtest. Det er uråd å skjøne om orda hennar formar ein vennleg kommando eller eit audmjukt ynske. TILBAKE TIL FORDUMS TID: Dansegolvet er nytt, men «Ein til», seier ho lågt medan me framleis held kvarandre festdeltakarane er av erfaren årgong. i hendene. Det går alltids ein ny trikk heim.UD

41 TANKESPINN

TEKST: ANDERS PARK FRAMSTAD ILLUSTRASJON: JAN-ANDRÉ GRANHEIM Kos for rike rumper

nende å sammenligne det svært ambisiøse seteprosjektet onen vil koste 400 kroner per stykk. Altså 4600 kroner Er dyre stoler viktigere enn andre stoler? i operaen med tilsvarende forutsetninger for mer folke- mindre enn for et angoramohairskledd utyske, og den totale lige sysler. For eksempel kino. En tur på kino koster en prisen på 13 500 seter vil komme på 3 350 000 mindre enn APRIL 2008, BJØRVIKA I OSLO: Fiffen samles brøkdel av en tur i operaen. Samtidig kan man forvente de stusslige 1750 setene i operaen! for å innvie det nye Operabygget. Stjernene at kinoseter omtrentlig oppfyller de samme kriteriene som 12. kaster glans over tilstelningen og poserer operaseter. SAMTIDIG, I MALI: En tolv år gammel gutt tråkker marken villig, til stor glede for det massive presseoppbudet som rundt familiens lille gård. Skolegang har han ikke. Fordi; for har samlet seg rundt den røde løperen. Olav og Karin Nord- 2005, COLUSSEUM KINO I OSLO: På oslokinoenes det første må han hjelpe til hjemme. For det andre koster mann benker seg foran tv-skjermen. De er ikke blant de flaggskip går de til anskaffelse av nye, flotte seter. Store, landsbyskolen rundt 12 kroner i måneden; en sum som spesielt inviterte, og kan bare drømme om en bit av denne påkostede sitteanretninger med masse plass til albuene, tilsvarer hele pappas månedslønn. Og dette for en skole hvis kaka. Og når de dyreste billettene koster omtrent det samme og dessuten en koppholder til hver besøkende. Prisen per standard hadde tvunget fram Djupedals avgang på flekken. som er igjen av studielånet etter at husleia er betalt, sier sete? 2000 kroner, inkludert moms, ferdig montert. Altså En skole uten gulv, med hjemmesnekrede benker. det seg selv at en tur i Norges nye praktbygg ligger langt 3000 kroner mindre enn operasetene, som attpåtil ikke har For den samme summen Norge svir av på operaens stoler, ned på prioriteringslista. Heller mat enn opera. Operaen koppholdere. 5 250 000 kroner kunne man spart. Eller for kunne man ha kjøpt 46 296 eksemplarer av arbeidstolene er elitens tumleplass. å illustrere i et språk studentene skjønner: 403 846 øl fra «Snille» eller «Svenning» hos Ikea og plassert dem i afri- Som et gjennomtenkt symbol på denne uoppnåelige Dahls bryggeri. Tenk så full man kunne blitt. kanske klasserom. Kvantumsrabatt ikke inkludert. overfloden vil de utvalgte kunne boltre seg i spesiallagede En enda mer folkelig syssel enn kino, er fotball. Odd Man kan stusse over at hele operaens budsjett på 3,9 seter, trukket med oransje stoff av angoramohair. På en liten Grenland åpner i disse dager sitt flunkende nye Skagerak milliarder norske kroner tilsvarer 325 millioner måneders skjerm på setet foran vil publikum kunne lese librettoen. Stadion, med plass til 13 500 mennesker. Masse seter som skolegang på Mali. Eller at operastolene bare er toppen av For lydens skyld har man sørget for at setene er ruglete i tiden framover skal fylles med glade mennesker. Alle som isfjellet. At man, for å sette saken enda mer på spissen, kan under. Overdådigheten er spesialdesignet av Snøhetta. har vært på fotballkamp vet at setene ikke er av de beste, påpeke at det er bestilt 1200 spesialdesignede dørvridere Prisen? 5000 kroner per stykk, eller totalt for 1750 stoler: men dog er det sitteplasser likevel. Og en hvilken som helst i rustfritt stål, hvorav 45 av dem vil ha en spesiell mørk 8 750 000 kroner. Bare for stolene. supporter vil kunne bekrefte at akustikken på tribunen er brun titanoverflate, slik at de skal stå i stil med eiken i Når man har å gjøre med slike absurde tall, er det spen- alfa og omega. Sannheten er at setene på den nye stadi- foajeen. Neppe gratis.

42 KULTUR k INNHOLD 45 i guds navn Den iranske ambassaden vil stoppe filmen300 . 46 Benekter byggestart NTNU-rektor Torbjørn Digerne lanserer ny finansieringsmodell for fengselstomt- prosjektet bak Samfundet. 50 Damenes aften Filmdekadanse på Kosmorama. 53 Språkfag legges ned Nordiskstudenter tar saken i egne hender. 56 Sentralisering Ungdom forlater bygda og blir betalt for å vende tilbake. 59 KULTUR 24. april - 7. mai 2007

Illustrasjon: Niclas Damerell Lege Einar Berle ønsker mer nakenhet i det offentlige rom. Bootylicious

med å skje er det stikk motsatte av frigjøring. Seksua- Han er utdannet lege, og er i tillegg cand.mag. i kunst- liseringen av musikk- og filmbransjen er en trend som historie. Han mener vi har en lang vei å gå før sex blir SIGURD KVAMMEN fremmedgjør og skitner til naturlig nakenhet og seksu- akseptert som en naturlig del av atferden mellom voksne Kulturjournalist alitet. Det handler ikke lenger om å være «beautiful», mennesker, og at vi kulturmessig er på en neopuri- det handler om å være «bootylicious». tansk bølge. I Klassekampen tidligere i år forklarte KOMMENTAR Beyoncé Knowles er en av dem som har kommet han hvorfor han ønsket mer av den «antikke» naken- lengst gjennom å sette seksualiteten sin på utstilling. heten i det offentlige rom. Det er fordi det vi får servert Den amerikanske r&b-artisten har faktisk kommet helt stort sett er i amerikansk «Playboy-stil». Vi får se mye, Kropp selger. Men det er lenge siden nordmenn kjørte til tradisjonsrike Oxford English Dictionary. Navnet men ikke alt. Han påpeker at total nakenhet fortsatt av veien på grunn av H&Ms reklameplakater med Anna på en av hennes største hitlåter, «Bootylicious», betyr er uvanlig i amerikanske filmer. Nicole Smith. Det er enda lenger siden Agnar Mykles å være veldig seksuelt attraktiv. Ordet er en blanding Hensikten med r&b-artistenes musikkvideoer er forbudte bok Sangen om den røde rubin gikk på omgang av «buttocks» og «delicious». Sangen avslører et inter- ikke å avsløre eller åpne, men å tildekke. Nakenhet i seg blant husmødrene i nabolaget, med bokmerker på de essant kvinnesyn: En selvsikker kvinne som håner en selv er nemlig ikke spennende. Det er sammenhengen strategiske stedene. Ingen vil tilbake til femtitallet. Vi mann fordi han visstnok ikke er klar for henne. Hun den iscenesettes i som skaper de seksuelle assosiasjo- har heldigvis hatt en likestillingskamp siden den gang, er nemlig for «bootylicious» for ham. Så langt har nene. Ingen steder er mindre opphissende enn en som også har vært en nødvendig frigjøring fra rigide altså kvinnekampen kommet: Kvinnen har blitt så nudiststrand. Nakne kropper er kjedelige når det blir moralske og sosiale normer. selvstendig at hun kan nekte mannen å ha sex med mange av dem. Underholdningsindustrien derimot, En uheldig bivirkning av dette er en populærkultur henne, selvfølgelig mens hun danser innsmurt i olje forsterker kroppslige tabuer for å pirre fantasien og hvor seksuelle uttrykk er dagligdags. En av de største med miniskjørt. I USA kan svarte jenter gjerne være skape begjær. Slik fjerner de oss fra det nære, og gjør misforståelsene fra velmenende liberalister har vært vulgære underholdningsobjekter, mens svarte menn det åpenbare unaturlig. Seksualiteten kommer stadig at dette er et ledd i utviklingen av et åpnere og mer kan oppføre seg som dyr i parringstid. Hvite jenter skal nærmere, på samme tid som den aldri har føltes lenger tolerant samfunn. Kritikere har lett blitt avfeid som være søte og skape furore ved å barbere av seg håret. borte. Til slutt er den overalt, bortsett fra i mennes- moralistiske og Ottar-feministiske. Det som er i ferd En stemme det er verdt å lytte til, er Einar Berle. kene selv.

44 www.underdusken.no KULTUR – Propaganda mot det iranske folk Den iranske ambassade inntrykk av den historiske hendelsen. ber Kultur- og – Persernes kjerneområde var i Iran, og perserne skilte seg egentlig ikke kirkedepartementet om å nevneverdig ut fra andre riker på den ta filmen300 av plakaten tiden. Men i filmen framstilles konflikten på norske kinoer. som det gode, hvite samfunnet mot det despotiske, østlige og slaveaktige. Og FILMSENSUR når også flere av de persiske soldatene er maskerte og fremstår som mer eller TEKST: PER MAGNUS NORDRUM RISENG [email protected] mindre hjernevaskede og tomme, er det lett å trekke paralleller til dagens situa- I et brev til departementet skriver sjon med terror. ambassaden at «filmens hovedmål er Iddeng understreker at han ikke har å forvrenge den iranske sivilisasjo- noen tro på konspirasjonsteorier, men nens historie» og at «produksjonen og synes at timingen kunne vært bedre. visningen av denne filmen utvilsomt – Det er en film bygget på en tegne- er en del av en verdensomspennende serie, og gir seg heller ikke ut for å være propaganda mot det iranske folk». noe annet. Men det er en tydelig under- tone i filmen, og jeg synes den kommer Får støtte på et underlig tidspunkt, sier han. Jon Iddeng er førsteamanuensis i antik- kens historie ved Universitet i Oslo, og Politiets bord kjenner godt epoken der det myteom- Underdirektør i Kultur- og kirkede- spunnede slaget fant sted. Han har selv partementet brukte ikke lang tid på å sett filmen, og er enig i at den gir et skjevt behandle klagen fra den iranske ambas- saden. – Det var veldig enkelt å svare på. Vi FAKTA har ingen hjemmel for å stoppe visninger ! av filmer, og det skrev vi i svaret vårt. Vil Filmen 300 bygger på Frank Millers de stoppe filmen, må de ta kontakt med tegnede fortelling med samme politiet og ta saken til rettssystemet. navn fra 1998. Denne er igjen basert på filmenThe 300 Spartans – Må skille fiksjon og fakta fra 1962. Førsteamanuensis i filmvitenskap ved Hendelsen som ligger til grunn for NTNU, Anne Gjelsvik har blant annet filmene og tegneserien, er hentet skrevet doktorgrad om vold i fiksjons- fra år 480 f.Kr. Da stod spartanerne film. Hun påpeker at det å legge historier KREVER SENSUR: Den iranske ambassaden sendte brev til Kultur- og kirkedepartementet. i spissen for en liten hær som møtte til eldre tid er et klassisk og velbrukt den enorme invasjonshæren til grep, men at det uansett er viktig å skille perserkongen Xerxes. mellom fiksjon og fakta. – Når man ser slike filmer må man Perserne er forfedrene til det ta utgangspunkt i at de er fiksjon. 300 iranske folket. I det 6. århundre f.Kr. kontrollerte perserne et er en film der det tydeligvis er lagt vekt enormt område fra nordvestre på den estetiske volden, og ikke så mye India til Hellas, men ble til slutt på historien. nedkjempet av Aleksander den Likevel har hun også en viss forståelse Store. for at Iran reagerer på filmen. – Jeg tror den iranske kritikken kan Filmen har blitt en kassasuksess i ha noe for seg, da slike filmer gjerne hjemlandet USA, men har også blitt kritisert for å fremstille perserne på gjenspeiler amerikanske samfunnshold- en overdrevent negativ måte. Den ninger og dagens samfunn.UD er forbudt i Iran, og den iranske regjeringen har gått offentlig ut og fordømt filmen. IKKE FLATTERENDE: Filmen 300s Kilde: Wikipedia og Jon Iddeng framstilling av perserkongen Xerxes. (Foto: Warner Bros./Sandrew Metronome Norge)

45 KULTUR 24. april - 7. mai 2007

MARIA CECILIA NOVAS Kulturjournalist KOMMENTAR Dårlig moral Luftslottprosjektet Forventningene til et nytt bygg på fengselstomta har blitt forvandlet til en følelse av oppgitthet over hele NTNU har brukt pengene til Samfundets nybygg på å universtitetet, sier Kobberstad. prosjektet. At NTNU stadig utsetter Sist høst ble byggingen som ble fastsatt i inten- finansiere leseplasser på Dragvoll. Rektor ved NTNU det arrangert et sjonsavtalen 20. april 2005, gjør det Torbjørn Digernes åpner nå for en alternativ finansie- møte mellom rimelig å lure på om universitetet ringsmodell for det såkalte fengselstomtprosjektet. rektor Torbjørn bryter avtalen med Samfundet. Digernes, univer- Det lå mer eller mindre i kortene sitetsdirektør Per at pengene NTNU fikk fra salget av FENGSELSTOMTA På denne måten ser han for seg at et bygg Ivar Maudal, samt idrettsbygget på Gløshaugen høsten kan bli realisert til tross for at verken samfundet-leder TEKST: MORTEN SKIPENES SMEDSRUD 2005 skulle gå til finansieringen av [email protected] NTNU eller Samfundet for øyeblikket Edina Ringdal. Finansstyreleder et bygg på fengselstomta. Da NTNU FOTO: MARTE LOHNE har tilstrekkelige midler til rådighet. – På dette møtet Nils Kobberstad brukte titalls millioner kroner på et – Vi må finne en finansierings- antydet ledelsen på nytt bygg på Dragvoll isteden, forsvant modell. Kanskje NTNU en byggestart etter UKA-07, og disse pengene. Det er forståelig at – Vi har ikke penger! Pengene står i er en avtale der det er det vi nå forholder oss til. Dess- NTNU som universitet prioriterer sine bakken på Dragvoll, altså i bygg 6b. Samfundet leier studenters utdanningsvilkår framfor NTNUs rektor Torbjørn Digernes med støtte fra Samfundet. Dette gjør likevel ikke forteller at midler som skulle gått til et NTNU mest NTNUs forpliktelse til å gjennomføre nybygg til Samfundet isteden har gått til hensiktsmessig. fengselstomtprosjektet mindre. finansiering av Dragvolls siste tilbygg, – Tror du ikke Avtalen mellom Samfundet og bygg 6b. Samfundet vil se på NTNU-rektor NTNU er vag. Den har ikke satt noen – Det er en kabal. 6b kostet mye og dette som et brudd Torbjørn Digernes tidsfrist for byggestart. Dermed på dette tidspunktet ble det prioritert på den foreliggende bryter ikke NTNU avtalen ved å foran intensjonsavtalen og et nybygg på intensjonsavtalen? utsette byggingen. Hvis vi skal stole fengselstomta, sier rektor. – Hvis dette er det eneste alternativet, på hukommelsen til Samfundets og Samfundet ikke vil leie, blir det ikke leder Edina Ringdal og Finanssty- Ny finansieringsmodell noe bygg, utbryter Digernes. rets leder, Nils Kobberstad, ble det Den rådende avtalen – den såkalte på et møte med rektor Digernes og intensjonsavtalen – går ut på at NTNU Ulik virkelighetsoppfatning universitetsdirektør Per Ivar Maudal fører opp et bygg på fengselstomta og Leder av Finansstyret på Samfundet sist høst antydet en byggestart rett lar Samfundet leie det gratis i 99 år. I (FS) Nils Kobberstad er frustrert over etter UKA-07. At Digernes ikke husker bytte overdrar Samfundet selve tomta mangelen på handling fra NTNU, men at UKA-07 ble nevnt på møtet, viser til NTNU. hevder han fortsatt har tro på at NTNU NTNUs unnvikende holdning til NTNU-rektor Torbjørn Digernes vil holde sine forpliktelser: prosjektet. skisserer nå en alternativ plan der en – Finansstyret har diskutert dette, og Mange er nå skuffet. Et nytt bygg tredje utbygger kan stå som byggherre. vi har bestemt oss for fortsatt å tro på på fengselstomta ville kommet Trond- heims studenter til gode. Nye lokaler ville forbedret driften av Samfundet og dermed skapt et bedre tilbud til publikum. Hundrevis av studenter har Gamle planer lenge jobbet for at bygget skal reali- seres, og NTNUs tiltaksløshet er en Planene om en bygning på fengselstomta foreslo at NTNU setter opp et bygg på latterliggjøring av studentenes frivil- bak Studentersamfundet er nesten like fengselstomta og lar Samfundet benytte lige engasjement. Universitetet har gamle som Samfundet selv. Mange stor- det vederlagsfritt i 99 år. I bytte blir kanskje ikke brutt intensjonsavtalen slåtte prosjekter har blitt unnfanget, men NTNU eier av både bygg og tomt, og i juridisk forstand, men det er ikke aldri født. Senest i år 2000 ble det inngått står fritt til å bruke tomtas resterende greit at NTNU utnytter avtalens vage en avtale med Studentsamskipnaden i areal til videre utbygging. karakter til å unngå byggestart. NTNU Trondheim om utbygging. Denne ga Status i saken per i dag er at NTNU bryter sine moralske forpliktelser aldri resultat. ikke har penger til å føre opp bygget slik overfor studentene i Trondheim, og En ny fase i fengselstomtprosjektets det ble enighet om i intensjonsavtalen svekker sin troverdighet. historie ble innledet da en arbeids- mellom universitetet og Samfundet. gruppe for utredning av alternativer Intensjonsavtalen mellom NTNU og for utbygging ble nedsatt 20. mai 2003. Samfundet ble undertegnet i Storsalen Arbeidsgruppa leverte sitt løsningsfor- 20. april 2005 (se hovedsak og fakta- slag til Samfundet 11. mai 2004 hvor de boks).UD

46 www.underdusken.no KULTUR Luftslottprosjektet

verre har jeg ikke vært i stand til å komme – Du har ikke hatt kontakt med rett etter UKA-07 var mulig. rike forholdet til Studentersamfundet. i kontakt med rektor siden dette møtet, Samfundet i etterkant av nevnte møte? Hun er bekymret over at rektor og det er synd, forteller Kobbertad. – Nei. Torbjørn Digernes ikke deler hennes Vil ta kampen i styrerommet – Er tiltroen til NTNU svekka? oppfatning av hva som ble antydet av Studentrepresentant Sverre Midthjell i – Ja, sånn kan du si det. Smertegrensa snart nådd NTNU på møtet sist høst. NTNU-styret er oppgitt over manglende Konfrontert med FS-lederens Samfundetleder Edina Ringdal husker – Det er en smertegrense for hvor framgang i fengselstomtprosjektet og påstander om UKA-07 som forespeilet godt møtet hun deltok på sammen med lenge vi kan sitte og vente uten at det lover å følge opp saken i styrerommet. byggestart, svarer rektor Digernes Kobberstad, Maudal og Digernes. Hun skjer noe, og den var i fjor høst, sier – Det er ikke holdbart at NTNU unnvikende: bekrefter Kobberstads versjon av hva Ringdal, før hun fortsetter: forsinker utbygginga på fengsels- – Jeg kan ikke erindre at UKA-07 ble som ble diskutert på møtet. – Likevel regner vi med at NTNU til tomta. Styret har ansvaret for å finne en nevnt på det møtet. Jeg kan heller ikke – Jeg gikk også ut av møtet beroliget slutt overholder sine forpliktelser og får løsning. Etter mitt syn er NTNU moralsk huske å ha registert at Kobberstad har av at NTNU hadde planer om å over- finansieringen på plass. forplikta overfor Trondheims studenter tatt kontakt i ettertid. Det er mulig han holde sine forpliktelser i henhold til Edina Ringdal mener det er i NTNUs til å overholde intensjonsavtalen, sier har det, men ikke direkte til meg. intensjonsavtalen, og at en byggestart interesse å bevare det gode og tradisjons- styremedlem Midthjell.UD

Fengselstomta i dag: To år etter at intensjonsavtalen om nybygg på fengselstomta ble inngått har ingenting skjedd. FENGSELSTOMT- ! PROSJEKTET

I intensjonsavtalen mellom NTNU og Studentersamfundet - signert 20. april 2005 - stipuleres følgende:

Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Studentersamfundet i Trondhjem ønsker med denne avtalen å samarbeide om et nybygg på ca. 1000 m² innenfor en ramme på 22 millioner kroner på Fengselstomta, Klostergata 9.

Fengselstomta eies i dag av Samfundet og kjøpes av NTNU. NTNU finansierer det aktuelle nybygget, og blir således eier av både bygget og tomta.

NTNU vil stå som byggherre for prosjektet. En byggekomité med representanter for NTNU og Samfundet vil bli oppnevnt etter nærmere avtale mellom partene.

Bruk av tomta fram til utbygging og eventuell videre utbygging på tomta skal planlegges av partene i fellesskap. Ved eventuell endring av NTNUs disposisjonsrett av egen eiendom, forutsettes det at intensjonen i dette avtaleverket videreføres.

47 7eP^\7Pa[ThXZZT WPSST\­cc3PeXSb^].

8==>E0C>A &"\PXZ[ $ ¾ ( 4aSd^__cPccPe]hbZP_X]V^VaTVX^]P[dceXZ[X]VXbRPaUTbc½8]]^ePc^a &BcTS)ATP[UPVQhVVTc_y6[¬bWPdVT]

 50BCVaŒ]STa9^W]<;TaeXZ^\eTXT]UaPbcdST]c_y=C=DcX[\X[[XPaSQdbX]Tbb  ?aXbdcST[X]VTaXET]cdaT2d_UU^VB_PaTQP]Z BcPacBc¬ccT 

6yX]]_yfff]c]d]^b\]U^ay\T[STSTV_y ?y\T[SX]VX]]T]" P_aX[0aaP]VT\T]cTcTaVaPcXb www.underdusken.no KULTUR

MIN ANBEFALING

ELLEN HORN Kritikeryndling i utvikling

Sjef for Siden nyttår har han – Jeg trenger utfordringer, og pusler få lov til å mene hva en vil om produktet. Riksteateret debutert som dramatiker, alltid med noe nytt. For meg har skrive- Det er nok tristere for teateret enn for prosessen vært en generalprøve. Dette meg hvis dette stykket ikke blir noen BOK satt ny rekord i korte er begynnelsen på noe. Washingtin ble kritikersuksess, sier han. Jeg er veldig inne i Henning Mankell trondheimsopphold og overhodet ikke som jeg hadde tenkt, om dagen. Han skal faktisk sette opp et skrevet to innlegg på men det tror jeg vi kan være glade for Studietid i Trondheim stykke på riksteateret til høsten. Han alle sammen. Harstad flyttet til Oslo for et og et halvt skriver utrolig gode kriminalromaner. bloggen sin. Nå går Johan Han sammenligner enaktere på år siden, men hadde hele studietida si Jeg har akkurat avsluttet Danselære- Harstads Washingtin på teaterscenen med novellefilm, og i Trondheim. rens tilbakekomst, og holder nå på Trøndelag Teater. forteller at hans stykke handler om en – Noen av de beste kveldene mine med Villspor. Mankell er en utrolig mann som opplever noe uventet idet her hadde jeg på Samfundet. Jeg ble engasjert mann og har mange sterke han skal til å flytte fra Washington til veldig glad i det huset, og alle mennes- meninger. TEATER New York. kene jeg møtte. TEKST: HEGE LIND [email protected] Vestlendingen Harstad har fått gjen- Etter et år som dørvakt under UKA MUSIKK FOTO: ASBJØRN HAMMERVIK FLØ nomgående positive kritikker for bøkene var han med å skrive revy i 2001. Jeg er veldig altetende når det gjelder sine, men påstår selv at han bryr seg lite – Akkurat det ble nok ingen stor musikk. Tord Gustavsen er en av dem Over gløgg og pepperkaker på Forfat- om hva folk mener. suksess. Vi hadde mange planer, men som står høyt oppe på lista mi og er en terforeningens førjulsarrangement – «Søtt», «vennlig» og «tanke- ble møtt av et rigid system. Det er alltid av favorittene. Han lager musikk som i 2004, lanserte trondheimsskribent vekkende» er ord som går igjen i tradisjoner som må holdes ved like, og rett og slett roer nervene. Frode Sander Øien en idé han hadde anmeldelser av det du har skrevet? regler det kan slås i bordet med på til et teaterprosjekt. Resultatet ble Trond- – Heh, ja. Vel. Den som kaller bøkene Samfundet. Det er litt søtt, for å bruke FILM heim Open 1 og 2. Forestillingene består mine søte har nok en litt masochistisk dét ordet. Jeg må ta en liten «heia Wam og av fire enaktere skrevet av unge forfat- holdning til ting. Men søtt er greit. Når – Men jeg hadde en fin tid, altså. Det Vennerød», som nå er å få på dvd. Jeg tere fra byen, og spilles på Trøndelag folk bruker 350 kroner på ei bok jeg har hadde jeg. tror det er vel verdt for ungdommen å ta teater i vår. skrevet, bør det være innbakt i prisen å Washingtin er anmeldt på side 59.UD en titt på det arbeidet de gjorde. – Det er feil å si at jeg ble spurt om å gjøre denne jobben. Frode er en fyr Nyfødt dramatiker: Johan Harstad mener teater-debuten markerer starten på noe nytt. TEATER det er umulig å si nei til. Han nærmest Ja, teater ... Glassmenasjeriet av Inger påla meg å skrive dette manuset, sier Hagerup på Amfiscenen på National- Johan Harstad. theateret er et gripende stykke. Nåde Han sitter i sola utenfor teateret i av Linn Ullmann er også fantastisk. Prinsens gate, to timer før premieren Det er de to siste jeg har sett og vil på Trondheim Open 2. trekke fram. – Trøndelag Teater er kjent for å sette opp litt tunge, tradisjonelle stykker. De KOMIKER skal ha honnør for å si ja til et såpass Espen Eckbo og Hege Schøyen. Eckbo er spenstig prosjekt. helt genial, spesielt som den litt trege hybelfilosofen. Han er den beste jeg Ung debutant vet. En stor komiker! Johan Harstad ga ut sin første bok i 2001. Da var han 22 år gammel og studerte AVIS litteraturvitenskap i Trondheim. Seks Klassekampen! De blomstrer videre år senere har han gitt ut tre bøker, og i gjennom sitt nylige 30 års-jubileum. januar debuterte han som dramatiker i Den er veldig god på utenriks og har Stavanger. Enakteren Washingtin, som etter hvert blir veldig god på det kultur- er del av forestillingen Trondheim Open kritiske. Den blir bare morsommere og 2, er Harstads andre stykke. morsommere å lese. – Når du skriver dramatikk arbeider du innenfor et mye mindre univers enn DIKT når du skriver annen skjønnlitteratur. Olav H. Hauge er en stor favoritt. «Å Du har bare replikkene å forholde deg til. eiga» av Aslaug Vaa er et veldig filoso- Det er det som gjør det å skrive drama ferende dikt og handler om samliv og framfor prosa både så mye lettere, og så kjærlighet. Det er noe av det klokeste mye vanskeligere. Fjern alt annet enn jeg vet. Ellers er «Veljar» av Ragnvald replikkene fra den forrige romanen Skrede en stor favoritt. Det diktet gir min for eksempel, da blir det ikke rare gode livsråd. Det handler om å være greiene igjen. bevisst på hvert lille skritt man tar her på jorda. Masochistisk holdning Arbeidet med Trondheim Open ble Av Hannah Gitmark vanskeligere enn Harstad hadde trodd. Det er han glad for.

49 KULTUR 24. april - 7. mai 2007 Lady for en kveld

fulgt av et unaturlig smil. Han virker ikke overbevist. Penis med rosenrot De festkledte damene spaserer inn i kinosalen. Dunkel belysning avslører kinostoler med små gaveposer. Blanke vinglass står oppstilt ved inngangen, sammen med rødvinsflasker. «Bare forsyn dere med vin» sies det, og damene forsyner. Det klirres, helles, nippes og fnises. – Kjære damer! Nina Steen er festivaldirektør og stråler i sort og sølv. Hun forteller om kveldens program, og gaveposens innhold: en eksklusiv spesialkomponert smakseksplosjon av en sjokolade. Den er en fem centimeter lang penis, med to små sjokoladeballer i mørk sjokolade. «En het og orgasmisk opplevelse med chili og rosenrot. Rosenrot øker den fysiske og mentale prestasjonsevnen». Noen rødmer og ler pinlig berørt. – Den dingsen er vi litt skjemt over... også er den litt liten, sier Nina, akkom- pagnert av hvin fra salen.

SKÅL FOR DAMENE: Damene avslutter kvelden med desserten hevet til skål. Sensualitet i skogen Det er tid for kveldens kulturelle alibi, Kåte filmbilder, sjokoladepenis og rødvinsprat. Kosmorama tøyer grensene for å skape Lady Chatterley. Vi får høre at filmen en hollywoodaften av luksus. ikke kommer på kino i Norge før etter sommeren, og vi føler oss eksklusive. Lady Chatterley bor på en fransk herre- KULTURREPORTASJE glamorøs staffasje. Damene skal bade en stor gruppe med fylte femti konver- gård med sin krigsskadde mann, som er i luksus, med elementer som «goodie- serer om spa, pels og gullringer. lam fra livet og ned. Hun savner følelses- TEKST: MARTE BORHAUG [email protected] bags», make-up-reklame og treretters – Dere kan ikke ta bilder utover i messig nærhet og finner trøst i et erotisk FOTO: THERESE MARIE TANDE middag. Alt dette til bare 750 kroner. middagen. Det blir jo en del vin, sier forhold med herregårdens mandige Det koster å være dame. Kosmoramas utsendte ved skranken. Utenfor Nova står tre par stiletthæler Han smiler høflig i festival-t-skjorta Filmfestivalen Kosmorama presenterer og røyker. Tre blonderte venninner i og presser lojalt frem et «dette blir dokumentarer, ukjente regidebutanter, tredveåra småprater ved siden av en bra!», etter- og smale filmer. Gjennom konseptet yngre gjeng med silkesjerf rundt «Damenes aften» forsøker Kosmorama halsen, og å smykke festivalen med

50 www.underdusken.no KULTUR Lokker med oversettelse skogvokter. Første gangen legger skog- sminke oss, og få den rette «Holly- vokteren henne ned på et teppe på wood-looken». gulvet, knepper opp, og kommer etter – Når dere skal legge sotete øyne er 30 sekunder. Gjenkjennelsen er tyde- det viktig å bruke eyeliner og ikke kohl- ligvis sterk, rødvinsånden har inntatt liner, sier make-up artisten. rommet og damene ler høylydt. Kohl-hvafornoe? – Psst, vil dere ha mer vin? kommer det fra jentene ved siden av. Rynkestrykejernet Det er tomt for vinflasker, men Kohlliner eller ikke, samtalen går raskt Nina har headhuntet en bag-in-box, videre rundt bordene. Damene har som sendes langs stolradene. Glassene enstemmig identifisert seg med Lady fylles til randen, men koppholderne i Chatterley, og drøftingen av filmen glir kinosalen er uheldigvis dimensjonert for over på damenes egne liv. Én forteller brusflasker. Jentene på bakerste rad har om sin frigjorte mann, som minner om allerede knust to glass fulle av rødvin og skogvokteren, en annen snakker om VEKK FRA BOKHYLLENE: Marte Huke vil få litteraturen ut blant folk. sitter flaue og kjemper mot latteren. På viktigheten av å være leken. Ekspart- skjermen er ladyen i gang med et impul- nere, barn og kjærlighetsopplevelser sivt samleie opp mot et tre, skogvokteren strømmer på mens marinerte reker og For tredje gang skal litteraturfestivalen ÆÅ forsøke å nå pynter lady Chatterlys nakne kropp med indrefilet konsumeres. Og mer vin. Vi ut til Trondheims innbyggere. – Det blir ikke noe krim, blomster før de løper hemningsløse og starter med det ytterste bestikket og lover Marte Huke. nakne ut i regnet. jobber oss innover, kun avbrutt av en demonstrasjon av «Rynkestrykejernet». LITTERATUR Marte Huke kan fortelle at festivalen Make-up, woho! Selgeren lokker med demonstrasjons- har fått støtte fra NTNU. TEKST: MARTE BORHAUG Filmen er ferdig, og fire menn i dress har timer, og rynkeløse tredveåringer lar [email protected] – Vi har fått 30 000 kroner fra HF- entret rommet. «Det er sikkert strippere» seg overtale. FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN fakultetet. Det er en bragd! Der er det hviskes det, men det blir med tanken: Desserten er spist opp, klokken ganske skrapa, har jeg hørt, sier trond- – Vi er fra security og skal eskortere nærmer seg tolv og damene samler Trondheimsforfatteren Marte Huke er heimsforfatteren. dere ned til restaurant Dråpen. sammen vesker og jakker. Festivaldi- en av tre forfattere som står bak årets Applausen er enorm, og med vakter rektøren oppsummerer: program for ÆÅ – Trondheims littera- Rumensk heltinne foran og bak beveger vi oss nedover – Kosmorama handler om å være turfestival. Sammen med Arild Vange ÆÅ starter onsdag 2. mai, og det er trapper, ut i frisk vårluft og mot Solsiden. modig. Med «Damenes aften» prøver og Ingrid Storholmen skal hun fylle fire Dokkhuset som skal fylles av ord og Vel fremme ved kveldens siste holde- vi å være modige, bare i en helt annen dager med seminarer, samtaler, musikk, kunstneriske uttrykk. Studenter fra plass står betjeningen oppstilt og tar oss retning. Vi vil at man skal kunne se film foto, kunst, teater, dans og selvfølgelig Forfatterstudiet i Bø skal gjøre litterære imot. Vi får en hvit Dior-pose i hånden, i en større sammenheng, med et opplegg litteratur. Alt under temaet overset- stunt. Forfatteren Fredrik Nyberg skal kelneren deler ut velkomstdrink og rundt, sier Nina Steen.UD telse. opptre med komponisten Lars Carlsson, damene smiler bredt. der de viser frem sitt arbeid med tekst Før maten serveres skal vi lære å Spennende overganger og musikk. Under arrangementet «Eit Marte Huke forteller om tanken bak hus av ljos» skal Tale Næss vise fram en årets tema: installasjon der hun forsøker å omforme – Oversettelse handler om gren- stemmer og språk til lys. Festivalen har sene og overgangene mellom uttrykk. også klart å huke tak i nobelpriskandi- Når man overfører noe fra en form til daten Herta Müller. en annen skjer det noe i overgangspro- – Det er det største for meg. Hun sessen, enten det er fra tysk til norsk eller er opprinnelig fra Romania, der litte- fra tekst til musikk. Noe faller bort, noe raturen har vært under streng sensur. nytt kommer til. De to variantene blir Regimekritiske ytringer kunne ikke ulike, selv om den ene bare er en overset- skrives eksplisitt, noe som har gitt Müller telse av den andre, sier Marte Huke. et spennende og symbolsk fabelspråk, – Er dette et tema dere tror appellerer forteller Huke. til publikum? Under festivalen skal flere uten- – Det har vi faktisk ikke tenkt på. Vi landske forfattere lese sine verker på er veldig dårlige på å være kommersi- orginalspråket. Huke tror likevel ikke elle. Vi har laget en festival med det vi at språkforskjellene blir et problem. synes er spennende. Oversettelse er noe – Vi har tolker, og skal også lese flere som stadig er aktuelt for oss, og både av tekstene på norsk. I tillegg samar- Vange og Storholmen jobber med over- beider vi med Liesbeth Huijer, som har settelse, sier Huke. utviklet et program for samtidig over- Norsk forfattersentrum Midt-Norge settelse. Da kan vi oversette på skjerm er arrangører av festivalen, og har det samtidig som forfatterne leser, sier Marte praktiske og økonomiske ansvaret. Huke.UD

51 Biblioteket kl 18.00 25onsdag div. arrangement: Styreka e

Storsalen kl 19.00 28lørdag samfundsmøte: Husk eksamen! Og ekstraordinær generalforsamling

Storsalen kl 21.30 Kultur og 29søndag kino: Ali Zaoua politikk og sånn 24. april - 8. mai

Mandag Tirsdag Onsdag 20:00 - 21:00 Pomade 20:00 - 21:00 Pomade 20:00 - 21:00 Pomade 21:00 - 21:30 Manisk mandag 21:00 - 22:00 Katharsis 21:00 - 22:00 Aktualitetsmagasinet 21:30 - 23:00 Studentradion konsert 22:00 - 23:00 På Tirshda 22:00 - 23:00 Pick Up 23:00 - 01.00 Lydsjokket (R) 23:00 - 00:00 Musikkportrettet 23:00 - 00:00 Pling Panzerplong 01:00 - 02:00 Pomade (R) 00:00 - 01:00 Ctrl+Alt+Del (R) 00:00 - 01:00 Versus (R) 01:00 - 02:00 Pomade (R) 01:00 - 02:00 Pomade (R)

Torsdag Fredag Lørdag 20:00 - 21:00 Pomade 20:00 - 21:00 Pomade fredag 18:00 - 20:00 God morgen Finnland! 21:00 - 22:00 Filmofil 21:00 - 22:00 Versus 20:00 - 20:30 Uillustrert vitenskap 22:00 - 23:00 Ctrl+Alt+Del 22:00 - 20:00 Feber (R) 20:30 - 21:30 Ella guru 23:00 - 00:00 Studentradiolista 00:00 - 01:00 Pick up (R) 21:30 - 23:30 Feber 00:00 - 01:00 Revers (R) 01:00 - 02:00 Pomade fredag (R) 23:30 - 01:00 Studentradion konsert (R) 01:00 - 02:00 Pomade (R) 01:00 - 02:00 Popstase (R)

Søndag 20:00 - 22:00 Lydsjokket 22:00 - 23:00 Popstase 23:00 - 00:00 Revers 00:00 - 01:00 Filmofil (R) 01:00 - 02:00 Studentradiolista (R) www.underdusken.no KULTUR Nordiskstudenter i protest Språkfag ved NTNU legges ned. – I et skamløst rikt land som Norge er det utrolig at man ikke forstår betydningen av humaniora, sier professor i litteraturvitenskap ved NTNU, Knut Ove Eliassen. SPRÅK rekke motbakker. Først sammenslå- TEKST: MARIA CECILIA NOVAS ingen under skapingen av universitetet, [email protected] så kvalitetsreformen og campusstriden. FOTO: ASBJØRN HAMMERVIK FLØ Og nå nedskjæringene. Han mener de stadige forandrin- – Vi ønsker å vise at vi er kritiske til gene gjør at forelesere og forskere ved at fakultetet kutter i tilbudet vårt, sier NTNU ikke vet hva de har å forholde nordiskstudent Hanne Stypert. Rett seg til fra år til år. før påske startet hun en underskrifts- – Det eneste som er sikkert, er at det kampanje mot at nordiskstudentenes hele tiden blir dårligere. Det er ikke rart fagtilbud reduseres. I underkant av 70 folk går lei, og mister tiltroen til univer- opprørte studenter undertegnet brevet sitetssystemet. til fakultetsdirektør ved HF-fakultetet, Prorektor Feilberg har forståelse for Ivar Østlie. at de mange omstillingene oppleves som en utfordring. Nitrist – Det har vært mye på én gang, men vi Professor i litteraturvitenskap ved må forholde oss til virkeligheten. Verden NTNU, Knut Ove Eliassen, er svært forandrer seg, og det må også univer- misfornøyd med at fagtilbudet på Drag- sitetene. voll reduseres. Han mener språkfagene har kommet i skyggen av realfagene. Håpløst forsøk – Dette har ført til at språkfagenes Oppropsleder Hanne Stypert tror ikke at Sammen mot ledelsen: Hanne Stypert leder underskriftskampanjen mot HF-fakultetets status er devaluert, og jeg har helt klart hennes underskriftkampanje vil få store nordisk-kutt. inntrykk av at språkferdighetene har blitt konsekvenser. jevnt dårligere de 14 årene jeg har vært – Vi har ennå ikke fått svar fra fakul- på Dragvoll. tetet, og jeg regner ikke med at vi får det Ivar Østerlie, bekrefter at fakultetet ikke Han legger vekt på at kuttene rammer Professoren påpeker at språk, kunst som vi vil. Det viktigste er at vi blir hørt. kommer til å imøtekomme nordisk- hele HF, men innrømmer at fagene med og litteratur handler om verdier som ikke Hvis vi ikke sier klart i fra, tror ledelsen studentenes ønsker. små studiegrupper, som for eksempel kan måles i kroner og øre. Han mener at de kan gjøre som de vil. – Etter kuttene i HF-budsjettet har vi språkfagene, blir hardest rammet. også det er viktig å huske at det ikke Fakultetsdirektør ved HF-fakultetet, ikke nok penger, vedgår Østerlie. Se også side 12-13.UD bare er realfagene som kan skape mate- rielle verdier. – At fag som gresk og kristendoms- kunnskap legges ned ved NTNU fra høsten av, er nitrist. Disse fagene er en Frykter for Samfundets framtid del av selve fundamentet i den huma- nistiske fagtradisjonen. I et skamløst rikt Studentersamfundet må drives mer mer resultatorientert. Jeg tror Maudal vil Kobberstad tilbakeviser påstandene land som Norge er det utrolig at man profesjonelt dersom det skal over- være en bedre leder av FS slik situasjonen til dem som hevder at Samfundet bør ikke forstår betydningen av humaniora, leve, mener tidligere ISFiT-president på Samfundet er nå. Han er flinkere til å ha en spesielt god økonomi fordi orga- sier Eliassen. Martin Svarva. ta upopulære, men nødvendige beslut- nisasjonen blir drevet frivillig. ninger, sier Svarva. – Man kan heller ikke uten videre Gløshaugens lillesøster SAMFUNDET – Hvis driften av Samfundet blir for sammenligne Samfundet med et vanlig Prorektor ved NTNU, Julie Feilberg, TEKST: BJØRN ROMESTRAND slapp, er det kanskje ikke noe økonomisk utested. Et vanlig utested drives for å er enig i at de humanistiske fagene er [email protected] grunnlag for Samfundet for framtidens skape et høyest mulig overskudd, mens en absolutt nødvendighet for univer- trondheimsstudenter, sier den tidligere Samfundet drives for å gi medlemmene sitetet. På Samfundets generalforsamling 11. ISFiT-lederen. et så godt tilbud som mulig. – Jeg forstår at Dragvoll kan føle seg april ble det kamp om organisasjonens Leder i Finansstyret, Nils Kobberstad, Avstemmingen på generalfor- som lillesøster i NTNU på grunn av kanskje viktigste posisjon, ledervervet innrømmer at noe av kritikken er beret- samlingen 11. april endte med 54 universitetets teknologiske profil. Som i Finansstyret (FS). Sittende leder Nils tiget. stemmer til Maudal, 52 til Kobberstad en følge av pålegg fra departementet Kobberstad var innstilt til vervet, men – Tallene fra serveringsvirksomheten og 6 avholdne. Dermed fikk ingen og en vekst i studenttallet på Dragvoll Martin Svarva foreslo NTNU-direktør Per har ikke vært gode siden vi overtok loka- av kandidatene mer enn 50 prosent må studieplassene der reduseres. HF- Ivar Maudal som motkandidat. lene til Puben, men denne trenden er i av stemmene, som er kravet for å bli fakultetet vil dermed produsere færre – Den økonomiske situasjonen på ferd med å snu. Det er ingen dramatikk i valgt. Nytt valg avholdes på ekstraor- studiepoeng, og motta færre penger. Samfundet er vanskelig. Økonomien må de dårlige tallene, og vi har god kontroll dinær generalforsamling lørdag 28. Professor Knut Ove Eliassen beskriver drives mer profesjonelt, og vi må bli på økonomien. april.UD de siste ti årene på NTNU som en lang

53 KULTUR 24. april - 7. mai 2007

Filmavisen à la NS NTNU-thriller til Hollywood

Filmrevyer fra det okkuperte Norge legges mener en mulig grunn til det ovennevnte Romanen Svermen, som ble utgitt på norsk forsøker å redde verden fra en økologisk ut på nettet 26. april, melder Aftenposten. var at Quisling var så upopulær at han var i januar i år, er en miljøthriller hvor flere katastrofe. Med filmavisene fikk Nasjonal Samling et lite brukbar til propagandaformål. av Norges byer, blant annet Trondheim, Nå har Hollywood-skuespiller Uma nytt medium for å fremme sin sak og virke- – Det viktigste var å gi inntrykk av at forsvinner i havet som et resultat av en Thurman kjøpt filmrettighetene til boka, lighetssyn. Quislings rolle ble dog tonet ned hverdagslivet gikk som normalt. Filma- gigantisk tsunami. Romanen er skrevet og ønsker selv å ha en sentral rolle i i filmavisene, og andre NS-ledere opptrer visene ble bare i begrenset utstrekning av tyske Frank Schätzing og ble en brak- filmen. Muligens vil den bli innspilt i løpet vel så ofte. brukt til å profilere Vidkun Quisling som suksess i Tyskland for tre år siden. En av av de neste to årene. Thurman ønsker at Filmhistoriker Tore Helseth har skrevet den norske «føreren», sier Helseth til Aften- rollefigurene i romanen er den fiktive George Clooney skal ha rollen som Sigurd doktoravhandling om disse filmavisene, og posten. NTNU-professoren Sigurd Johanson som Johanson. I tog for cannabis Lørdag 5. mai samles Trondheims cannabis- entusiaster til demonstra- sjon på Torvet. Ungdom Mot Narkotika ønsker ikke å vie dem oppmerksomhet.

DEMONSTRASJON TEKST: ALEKSANDER JOHANSEN [email protected] FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN

Det er organisasjonen Normal som står ansvarlig for den årlige demon- strasjonen. Henning Woldhaug er primus motor for opptoget som går fra Trondheim torv og rundt byen, før den avsluttes med appeller og menings- ytringer utenfor rådhuset. – For vår del er det først og fremst dekriminalisering av cannabis som er kampsaken. Vi mener det er håpløst av staten å forby et stoff som ikke har påviste Ønsker dekriminalisering: Henning Woldhaug mener det er håpløst å forby et stoff som ikke har påviste skadevirkninger. skadevirkninger, sier Woldhaug. Han påpeker videre viktigheten av bevisstgjøring av de faktiske bruksom- tiltak. I Norge kan hvem som helst som tilsier at det skal bli nødvendig med – Dersom vi skal bli tatt på alvor er rådene til cannabisplanten. demonstrere for hva de måtte ønske. ekstra beredskap. Vi bemanner som en vi nødt til å ha oppslutning rundt saken – Til medisinsk bruk er cannabis et Å skulle sette igang apparatet vårt for å vanlig lørdag og regner med at ting går vår, sier Woldhaug.UD unikt stoff. Det er ikke tilfeldig at blant markere avsky mot disse menneskenes fredelig for seg, sier han. annet nederlandske myndigheter i lengre meninger ville være å vie dem for mye tid har gitt klarsignal for salg av canna- oppmerksomhet, sier han. Vanskelig i Trondheim ! FAKTA bisvarianter over disk. Når marihuana – Narkotikadebatten er et tema som Initativtaker til demonstrasjonen, sidestilles med tyngre narkotiske stoffer, vi i stor nok grad belyser gjennom vårt Henning Woldhaug, er usikker på hvor Marihuanamarsjen er en global skaper man misoppfatninger hos den daglige arbeid, våre årlige kampanjer og mange mennesker arrangementet vil markering som finner sted første gjengse nordmann. våre uttalelser i media. Det tror jeg også trekke. lørdag i mai. I 2006 var rundt 200 folk får med seg. – Det har tidligere år vist seg å være byer påmeldte. Ingen motdemonstrasjon vanskelig å få en representativ oppslut- Ingen særskilt oppmerksomhet Markeringen har vært en årlig Ungdom Mot Narkotika (UMN) er ning i forhold til brukermassen. Mange begivenhet på verdensbasis siden Normals definitive motpol. Leder Marius Heller ikke overbetjent Arve Nord- føler seg uglesett, og ønsker ikke å bli 1999. I Trondheim ble den for første Helland Sjømæling ønsker ikke å ytre tvedt ved Politihuset i Trondheim har sett under en fane som sympatiserer med gang arrangert i 2002 særskilte meninger i sammenheng med planer om å vie demonstrantene særskilt noe så tabubelagt og kontroversielt som cannabistilhengerenes markering. oppmerksomhet. cannabis, sier Woldhaug I Norge står oraganisasjonen – Nei, vi har ingen planer om å aktivt – Vi applauderer ikke demonstra- Han håper likevel folk våger seg ut Normal ansvarlig for markeringene. være en motpol til disse menneskenes sjonen. Samtidig har vi ingen erfaringer i byens gater.

54 www.underdusken.no KULTUR

Navngir politimann NRK svekker samisk språk

Trondheimsbandet Hopalong Knut har titeten til den mistenkte fordi han er Den siste uken i mars lanserte Sami Radio er trygg på at det vil gå bra. slått seg sammen med Gatas Parlament politimann. nye nettsider, der alle nyhetsartiklene er Tidligere sametingspresident og under navnet Samvirkelaget. På en plate – De tar feil, sier Per Edgar Kokkvold, skrevet på norsk, melder NRK. professor i samisk, Ole Henrik Magga, som slippes 21. mai navngir de én av de generalsekretær i Norsk Presseforbund til – Vi syntes det var på tide å gi et tilbud er av en annen oppfatning. Han mener fire politimennene som er under etter- Adresseavisen, og peker på at en person til samene som ikke snakker samisk, samt at det samiske språket allerede er altfor forskning etter Eugene Eijke Obioras som er mistenkt, men ikke siktet, normalt være en port for majoritetsbefolkningen i fraværende i samisk dagligliv, og at dødsfall 7. september i fjor. Han døde etter ikke vil bli identifisert av ansvarlige norske det samiske samfunnet, sier Sami Radio- nyhetsformidlingen derfor er svært at politiet pågrep ham utenfor Østbyen medier. Vokalist Kristin Jensen i Samvir- sjef Nils Johan Hætta. viktig. Servicekontor. Elling Borgersrud og Kristin kelaget sitter også i Kringkastingsrådet Tidligere har Sami Radio hatt nettsider – En må kunne vente at Sami Radio er Jensen fra bandet hevder at pressen ikke – hvor hun er med på å avgjøre om NRK har med artikler både på norsk og samisk, men med på å styrke dette, i stedet for å redu- tar samfunnsansvar, og skjuler iden- brutt presseetiske regler og normer. nå vil Hætta prioritere annerledes, og han sere sin bruk av samisk. I tog for cannabis Rinnan fram fra glemselen Regissør Anders Andersen vil fortelle historien Norge Godt i gang Henry Rinnan skal spilles av Jon ikke vil høre. Akkurat nå jobbes det først og fremst Øigarden. Ingen andre skuespillere er med research til manus. Det er lett å gå castet hittil, men arbeidet med finansi- FILM ikke har noe å frykte. seg vill i det gigantiske materialet, skal ering er i full gang. – Vi vil vise at slekten selv er ofre, vi tro regissøren. – Det ser ut til at det faktisk kan bli TEKST: MORTEN FISKVIK [email protected] med tanke på hvordan mange la Rinnans – Det finnes utrolig mange unike noe privat finansiering, og det virker familie for hat. Jeg tror filmen vil skape sidehistorier, men mitt fokus vil være svært lovende uten at jeg vil si så mye – Jeg har aldri vært fanatisk interessert i mer sympati for familien, sier han. på Rinnan. mer, tilføyer Andersen.UD andre verdenskrig, men dette er en unik historie i norsk sammenheng som bør Oppgjør med oppgjøret og må fortelles. Den er uhyre interes- Andersen tenker ikke å lage et portrett sant og inneholder alt på både godt og av Henry Rinnan. vondt. Den tar for seg de fleste aspekter – Jeg har liten interesse av å fortelle ved mennesket, sier Andersen. hans historie fra barndommen. Da er Han er overrasket over at ingen jeg redd man kunne lagt for mye vekt har tatt ordentlig tak i denne delen av på hendelser i hans tidlige liv. Ettersom moderne norsk historie tidligere: han ble mobbet på skolen ble han selv- Masterstudier – Det er nok litt typisk norsk, vi har en følgelig torturist, liksom. Sannheten er jo tendens til å dyrke våre helter og heller mye mer sammensatt enn som så. søknadsfrist 15.mai glemme de mørke sidene. Filmen vil ta for seg tiden under og like etter krigen, fra Rinnan ble rekrut- Omstridt tema tert av Gestapo til henrettelsen i 1947. Master i økonomi og Anders Andersen er den første som Den vil også handle om rettsoppgjøret administrasjon - siviløkonom lager spillefilm om Henry Rinnan. Tidli- etter krigen, hvor det fins flere histo- Stor valgfrihet - utenlandsopphold - gere har det blitt laget en dokumentar, rier som regissøren ser i sammenheng spennende karriere og for noen år siden satte Trøndelag med Rinnan. Teater opp stykket Lola, som handlet – Svært mange uskyldige ble dømt i • Finansiell økonomi Økonomisk analyse om Henry Rinnan. Da ble det endel denne prosessen, og dette er en historie • Økonomisk styring bråk både fra Rinnans familie og andre. dagens nordmenn må kjenne til. Såkalte • • Strategi og ledelse Regissør Andersen har fortsatt ikke stornazister som Rinnan gjorde at en • Markedsføring og vært i kontakt med familien, noe han kollektiv skyld ble påført alle andre som konkurranseanalyse beklager. Samtidig påpeker han at de hadde begått landssvik. • Samfunnsøkonomi • International Business Simpsons fyller 20 Master i regnskap og revisjon

Kjente og kjære, gale og gule. Familien I 2004 tok serien over hegemoniet som Profesjonsstudium - www.reinelinjer.no rl0890 Simpsons fylte 20 år forrige uke, etter lengste situasjonskomedie, ved å over- statsautorisert revisor først å ha blitt sendt som en del av The skrive den 38 år gamle rekorden til The Tracey Ullman Show i 1987. Da som i dag Adventures of Ozzie and Harriet. The Simp- www.nhh.no/studier var det Matt Groening som lagde serien. sons 19. sesong er allerede på trappene, Telefon: 55 95 92 00 I 1989 rulla ballen fort nok til at The og som om ikke det var nok, kommer også Simpsons ble en spin-off, og ble sendt den første fullengderen med Simpsons- e-post: [email protected] som halvtimesepisoder på Fox TV i USA. familien til sommeren.

55 KULTURTEGN

Enveisbillett? Ungdommen forlater bygda. Men bygda vil gjerne ha dem tilbake.

SENTRALISERING full av bedriftspresentasjoner og propa- eller større byregioner.» Dette skriver fort at man får en bekjentskapskrets som TEKST: SIGURD KVAMMEN ganda for å ta yrkesfag, og selv mange forsker i Statistisk Sentralbyrå, Audun utelukkende består av studenter. [email protected] som har tatt allmennfag på videregå- Langørgen i Samfunnsspeilet 2, 2007. ILLUSTRASJON: ARNE SKEIE ende begynner på fabrikken framfor å Han forklarer at myndighetene i Norge Klassestruktur studere. har en aktiv distriktspolitikk fordi det er Johan Fredrik Rye jobber ved Norsk – Det handler om muligheter. Og om – Vi er oppdratt sånn. Til å komme ut et mål å dempe sentraliseringen. Det er senter for bygdeforskning på NTNU. å ha flere mennesker på samme alder komme ut i arbeid og tjene penger. Man et tverrpolitisk uttalt mål å sikre boset- Han har skrevet doktorgradsavhandling rundt seg. er skeptisk til å ta opp studielån. ning i hele landet. om hvem som flytter fra rurale strøk, og For tre år siden flyttet Marius Lervik 23-åringen begynte selv på elektro- Men det er ikke nok for å snu flyt- om hvordan de klarer seg i byen. fra Sunndal kommune på Nordmøre for linja etter ungdomsskolen, men hoppet testrømmen. 2007-tallene fra Statistisk – Det er ikke bare forskjeller mellom å studere i Trondheim. Han kommer fra over til allmennfaglig etter et år. Nå Sentralbyrå viser at de minst sentrale by og land, her snakker vi også om en Jordalsgrend, som har rundt 50 innbyg- studerer han matematikk og historie, kommunene i landet har hatt en befolk- klassestruktur. De unge reproduserer gere. og planlegger å bli lektor. ningsnedgang på 3,5 prosent siden 1998. foreldrenes kulturelle kapital. Uavhengig – Det ligger ikke i bygdekulturen å ta De mest sentrale kommunene har økt av by eller bygd: Hvis foreldrene dine er høyere utdanning. Det yrkesfaglige står Færre folk innbyggertallet sitt med 8,6 prosent i høyere utdannet har du en større sjanse sterkt, spesielt når det finnes en indus- «Sentralisering kan defineres som samme periode. for selv å ta utdanning. På landet får triarbeidsplass som Hydro Aluminium en tendens til at en økende andel av dette i tillegg en geografisk dimensjon, Sunndal i nærheten. Man blir proppet befolkningen bor og arbeider i byer Mer mangfold på bygda fordi det som oftest betyr at man må Røros er et av stedene som har opplevd flytte ut. en utflatning av befolkningsveksten de Rye mener ungdommene selv er mer siste årene. Likevel har hjørnesteins- nyanserte enn den offentlige debatten, ! BEFOLKNINGS- ! TILTAK MOT bedriften på stedet bestemt seg for å og viser til sin undersøkelse blant UTVIKLING SENTRALISERING dele ut penger til ungdom som ønsker avgangselever i den videregående skolen å reise ut. i Fjellregionen, Røros/Tynset: – Tanken er at vi skal ha muligheten – De tenker ikke by eller land, men De «minst sentrale» Støtte til landbruk og fiskeri til å gå ut i verden, samtidig som vi får et by og land. Man vil bruke forskjellige kommunene i landet har hatt en positivt inntrykk av hjemplassen, og får lokaliteter til forskjellige faser av livet. befolkningsnedgang på 3,5 prosent Høye statlige overføringer til lyst til å komme tilbake en dag. For eksempel sier nesten halvparten av siden 1998. distriktskommuner Historiestudent Ingeborg Guldal ungdommene at de kan tenke seg å bo i Kommunene som blir klassifisert Subsidiering av kraftkrevende nyter godt av stipendordningen, som byen mens de er i tjueåra. Hvis de skulle som «mindre sentrale» har hatt industri var en gave fra bedriften til kommunen få barn derimot, ønsker en klar over- en befolkningsoppgang på 0,5 i anledning bergstadens 350-års jubi- vekt å bo enten på landsbygda eller i et prosent. Lavere arbeidsgiveravgift i leum i 1994. Hun fikk 30 000 kroner lite tettsted. Det er altså «ja takk, begge distriktene I «mer sentrale» kommuner er dette til å reise på et seksukers kurs til Israel deler». tallet 3,9 prosent. og Palestina i sommer – for å lære mer Plassering av statlige Urbant ideal arbeidsplasser og høgskoler utenfor om politikk og religion i Midtøsten. I De «mest sentrale» kommunene har byene år var det fire rørosinger som fikk støtte Møringen Marius Lervik ser økt innbyggertallet sitt med 8,6 til faglige reiser til utlandet. Men det er ingen problemer med å prosent i samme periode. I Nord-Troms og Finnmark er det også andre grunner til at hun setter pris opprettet en egen tiltakssone. Her på hjemstedet. Totalt har landets befolkning steget betaler man mindre i inntektsskatt, med 5 prosent siden 1998. – På én måte blir det mer sosialt og får avskrivning på studielånet. mangfold på bygda enn i byen, fordi Kilde: Statistisk Sentralbyrå, man er mer sammen med forskjellige www.ssb.no typer folk, som driver med forskjel- lige ting. I Trondheim blir det

56 KULTURTEGN

oppdra barn i Trondheim. Selv har han ikke tenkt seg tilbake. Men han er enig med Rye i at de fleste ser for seg å vende hjem igjen – før de har flyttet. – Etter hvert som tiden går, endrer preferansene seg. Hjemturene blir sjeld- nere, og bygda blir mer og mer fremmed, bortsett fra familien. Man oppdager at det urbane har mange kvaliteter som man ikke visste om. Man bygger opp et sosialt nettverk, og begynner å se for seg en framtid i byen. – For noen er nok tanken om at man skal flytte hjem igjen viktig for å ta steget med å flytte ut, skyter Inge- borg Guldal inn. – Og så forandrer man mening underveis. – Men er egentlig forskjellen mellom by og bygd så veldig stor, spør forskeren Johan Fredrik Rye. Han stiller seg undrende til den norske forståelsen av det urbane: – Spør noen om hva de liker med Trondheim. Sannsynligheten er stor for at de vil nevne nærheten til Bymarka, og det at man kan gå i Nordre og treffe kjentfolk. Oslofolk skryter alltid av Nordmarka. Ellers i Europa fram- heves det urbane som ideal nettopp fordi det betyr fravær av villmark og landsby, mens her i Norge er para- doksalt nok fraværet av by byens fremste kvalitet.UD

57 ANMELDELSER

Hva i alle dager?

PERFORMANCE fascinerende å være vitne til disse menneskenes kropps- beherskelse. Stillheten i rommet bygger opp under den Bare Back Lying, Teaterhuset Avant Garden, flaue tenåringsleken, og gjør den fysiske og psykiske Olavshallen, Lille sal, 20. april Instruktør: Simone Augtherlony kampen mellom karakterene sterkere. Lloyd inntar rollen som kommentator, og et lerret tekst: MERETE SKOGRAND spennes opp. De samme piruettliknende bevegelsene [email protected] FOTO: ASBJØRN HAMMERVIK FLØ vises på film. Lerretet brukes tre ganger under fore- stillingen, og fungerer som markering av begynnelse, midte og slutt. Bortsett fra dette, har snuttene lite å tilføre historien. Teaterhuset Avant Garden forteller i sitt program at Selvmord og ensomhet blir tematisert, og det alvor- Bare back lying er «en av de mest underholdende fore- lige kommer godt til uttrykk gjennom den kjølige stillingene denne våren». Vel, det er å ta hardt i. følelsen det store rommet gir. Disse menneskene er Mens publikum inntar setene, går fire dresskledde alene med seg selv, og prøver å oppnå anerkjennelse mennesker rundt på gulvet, to damer og to menn. hos hverandre ved å lyve. «We’re only lying because Thomas og Lloyd stiller korte og enkle spørsmål til we care what you think!», sier Simone. Ikke bry dere publikum. «Do you come here often?», «Do you believe om hva vi tenker, bruk heller tilden deres på å utvikle in love at first sight?» og «Do you have a farm?». De får forestillingen, tenker jeg. oppleves dog som festlige, eksempelvis når alle deltar svar fra publikum, og stemningen løses opp gjennom Et bord dras fram på scenen, og utøverne inntar i en klossete bevegelsesscene. Det ødeleggende er at interaksjonen. Simone og Bibiana gjør imens piruett- juryliknende plasser rundt bordet. Det minner et reali- alt det morsomme har en tendens til å bli dratt ut i det aktige bevegelser. tyshow på tv. Tonen er ironisk, og det er morsomt at vide og det brede, og dermed blir kjedelig. Skuespillerne setter seg ned ved et bord fullt av de refererer til en scene som ikke er blitt vist. Men hva imsdalflasker, før Thomas og Bibiana begynner å danse. er det egentlig de vil? Bevegelsene er stakkato, og minner om to tenåringers Skuespillerne vil kanskje mye, eller vil de noe i det forelskelseslek – ønsket om å se og bli sett av den andre hele tatt? Jeg sitter igjen med et inntrykk av at disse har Bare back lying er en stillestående forestilling som går er kraftig, men det skjer på en tilfeldig og ikke-oppsø- hatt et ønske om å lage en forestilling på to timer, og i alle retninger. Det eneste reaksjonen forestillingen kende måte. Dansen er seksuelt ladet, og de klatrer på så kastet ulike formelementer inn i denne tidsrammen avstedkommer er hyppige hodekast mot klokkearmen. hverandre som klønete fjortiser. og håpet på det beste. Tips: Ikke gjør det neste gang, Med mindre du har et sterkt ønske om å kjede deg, styr Rommets bredde og dybde utnyttes godt, og det er for dette er stillestående og kjedelig. Enkelte partier unna!

58 ANMELDELSER

KONSERT HGH - Ramp Pub & Spiseri. 12. april

tekst: MORTEN skipenes SMEDSRUD [email protected] FOTO: MARI VOLD

Vekkelsesmøte på Ramp

«Det er alltid en ny sykdom på Ramp», sier en pra- tekåt Håkon Gebhart. Denne kvelden er sykdom- men godartet og heter HGH. HGH er en moderne varieté-gruppe og omreisende freak-show. De er en et side-show til det populærkul- turelle sirkuset. De er den triste klovnen og dama med skjegg; de er dukketeateret med vulgære undertoner, og sannsigersken bak glasskula. Det eneste HGH ikke er, er den alkoholiserte hårløse muskelmannen, men den rollen fyller heldigvis Ramps brokete publikum. Et skinntrukket medlem av forsamlingen er sideshowets sideshow, noe han understreker ved å tømme et vinglass best som kontrast til munter musikk. Derfor følger harpe til munnspill og kazoo med overbevisning. Alt i én slurk etterfulgt av et glass melk på styrten. «Afghanistan» etter «Wet Your Lips» på kveldens spil- dette kjøres gjennom en effektloop som ser ut som Multiinstrumentalist Gebhart svetter som en leliste. I førstnevnte låt proklamerer førstefortelleren at den er kjøpt på Arngrens postordrekatalog, men som desperado allerede etter første låt. At banjoklimpring han «Feels so proud to live in a land that drops bombs egentlig er godt planlagt og gjennomtenkt. Martin og falsettsynging skal være så slitsomt er i utgangs- in Afghanistan». Sangen ble skrevet som reaksjon på Hagfors’ sporadiske kneling over kabelvirvaret iført punktet vanskelig å forstå. Men dette er mer enn en afghanske asylsøkeres sultestreik foran Oslo domkirke hornsolbriller mens han manisk vrir på de elektriske vanlig konsert. Det er et vekkelsesmøte for fader Seb, sist sommer. På «Wet Your Lips» derimot oppfordrer duppedittenes mange knapper, får han til å se ut som og Gebhart og våpendrager Martin Hagfors er hans Hagfors publikum til å øve på naboen, og virker skuffet en forskrudd sjaman. profeter. Sebs teologi oppsummeres i tre ord: «Love, da kun et fåtall blant publikum gjør det. Gebhart fore- tolerence and movement». HGHs åndelige mentors slår at grunnen kanskje er at ikke så mange har med filosofi blir fortalt gjennom sorgmuntre countrybal- naboen på konsert. lader. Musikalsk er HGH upåklagelige. De trakterer alt fra Freakshowet HGH overbeviser igjen. Et vekkelsesmøte HGH har innsett at melankolsk musikk fungerer banjo, tolvstrengers oktav-gitar, akustisk gitar, auto- har aldri vært så underholdende.

TEATER nyhetene hvordan farens fly krasjet i elva. Siden har denne mannen tilegnet seg en sykelig detaljert kunn- Washingtin - av Johan Harstad, skap om krasjet, som han gjennomgår daglig. Og det er Regi: Nora Evensen nettopp en slik gjennomgang Washingtin starter med. tekst: PER MAGNUS NORDRUM RISENG Vi møter mannen i hans hjem i Washington DC, hvor [email protected] han akkurat er i ferd med å flytte. Mens han venter på flyttemannskapet går han gjennom hendelsesfor- løpet, tilsynelatende for hundrede gang, og alt later til å være ved det vanlige. Men så ringer flyttefolkene på, og historien vrir seg i en delikat og uforutsigbar vending. Flystyrt med en tvist Hvem er egentlig disse flyttefolkene? Og hvorfor kan de så mye om farens flystyrt? Når stykket starter med en monolog som varer (Foto: tronderlag-teater.no) Johan Harstads Washingtin er det andre stykket i del nesten 1/3 ut i stykket, sier det seg selv at det lett kunne to av Trondheim Open: Trøndelag Teaters spenstige blitt langtekkelig. Men med en så troverdig og levende satsing på unge forfattere. I likhet med første del, har skuespiller som Stamsø Munch, kombinert med fiffig Det skal ikke røpes altfor mye av handlingen, men det denne runden det «tyngste» stykket først og et litt mer bruk av lyd- og bildeeffekter, er det aldri noe problem. kan nevnes at de kler den originale tvisten til Johan folkelig og lettfattelig stykke etterpå. Det er vel heller I stedet blir starten en ren fornøyelse som trekker oss Harstad godt, og sammen er de kilden til en god del tvilsomt om denne inndelingen er en bevisst strategi, rett inn i historien, og legger et glimrende utgangs- trekk på smilebåndet i stykkets sluttfase. men det fungerer uansett godt. På sett og vis passer punkt for resten av stykket. Johan Harstad har også begge stykkene til beskrivelsen høytflyvende, dog på vært smart nok til å bruke en flyulykke fra virkelig- ulike måter. heten, noe som gjør det hele mer troverdig og gripende. Washingtin er et velskrevet og velspilt stykke, som viser Washingtins midtpunkt er flykrasjet fra 1982, der Det er likevel når de to flyttemennene ankommer, at at det går an å ta opp seriøse temaer uten å være blod- Air Flight Florida 90 styrtet i Potomac River, Wash- stykket bokstavelig talt tar av. De bringer med seg en seriøs hele tiden. Mer monolog- og dialogdrevet enn ington DC. I Trond Petter Stamsø Munchs skikkelse mengde spørsmål, og mystikken henger tykt i lufta. handlingspreget, er det likevel et stykke som krever møter vi en mann som er besatt av dette krasjet. Hans Ole Martin Nilsen og Jan Frostad som henholdsvis den sin skuespiller for å blomstre. Og det har det heldigvis far var pilot i flyet, og som elleve-åring fikk han se på unge og den eldre, rutinerte flyttemannen imponerer. fått.

59 ANMELDELSER 24. april - 7. mai 2007 BOK narkoman som kaster sitt dødfødte barn i en container er i stand til å omsette nestekjærlighet?», spør Olin. Margreth Olin - Ingen vet hvem jeg er - Forlaget Oktober i Oslo sentrum. Eller fordi blinde Mussie fra Etiopia gikk Dokumentaristen er i en heldig posisjon. Hun trenger på en mine som tvangsrekruttert barnesoldat. bare å finne de spørsmålene som passer best, uten tekst: SIGURD KVAMMEN Boka er ikke leseverdig fordi den forteller om ulike at noen krever et svar. Olin kritiserer norsk asylpoli- [email protected] former for menneskelig lidelse. Det har vi lest om før. tikk. Samtidig virker framstillingen hennes naiv og lite Og spørsmålet «er dette en verdig situasjon i verdens helhetlig. Skal vi åpne grensene for alle som vil ta del i rikeste land?», begynner å bli temmelig oppbrukt. Men den norske velferdskaka? Det finnes millioner av barn Uten svar Olin går ikke i floskel-fellene. Det blir ikke Lena fra som lider på grunn av krig og fattigdom. Det finnes «Hvorfor vet vi ikke hva et menneske er?» Slik avslutter Pelle og Proffen, Jarle fra Åpen Post, eller kidsa fra kanskje bedre løsninger enn å bruke store ressurser Olin en reise blant folk de fleste ikke ønsker ha i Stovner. Det blir derimot et nært og usminket møte med på de 200 som tilfeldigvis befinner seg i Norge? Slike nærheten av livet sitt. Filmskaperens første bok er en verdens råskap. Historiene er bygget opp på en måte spørsmål stiller ikke Olin. samling tekster fra hennes lørdagsspalte i Dagbladet fra som gjør det umulig å ikke bli berørt. I en slags brutal 2005 til 2007. Hun vil fortelle historiene vi aldri hører. Jan Kjærstad-stil spinner Olin et finmasket nett rundt Olin viser fram det vi ikke vil se, uten å gå i Døden på Historiene om det menneskelige som forsvinner i tall og personlighetene hun presenterer, hvor sammenhenger Oslo S-fella. Forslag om tiltak er det verre med. Noen politikk. Fortellinger fra Norges voksende underklasse. og årsaksforhold blir nyanserte og troverdige. problemer krever nemlig mer konkrete løsninger enn Og hun gjør det godt. Ikke fordi vi møter en prostituert «Hva slags konsekvenser har politikken om den ikke bare nestekjærlighet.

PLATE PLATE STUDENTRADIOALBUMET Heroes and Zeros - Strange Constellations Jonas Thomassen - Bold Street - The Goo Men - Making Love In Tight Spaces - Nightliner/Universal Scam Recordings No Fucking Hippies

tekst: ALEKSANDER JOHANSEN tekst: PER MAGNUS NORDUM RISENG tekst: MORTEN FISKVIK [email protected] [email protected] [email protected] z Legendarisk debut Potent riff-orgie Ærlig og herlig Når Heroes and Zeros åpner sitt Strange Constellations Fire år etter starten inneholder hver 13. solgte norske The Goo Men er kanskje Norges ærligste rockeband. Som med «Into the light», den kuleste førstelåta jeg noen- plate en eller flere Idol-artister. En viss gitar-kvar- det står på bandets nettside: «The Goo Men betrakter sinne har hørt på et norsk rockealbum, er det med et tett og rørlegger skal utvilsomt ha sin del av æren for ikke sitt publikum som en dumpingplass for psyko- så himmelsk driv at det er vanskelig å ikke bli slått i dette, men tendensen er likevel klar: Kommer du deg logiske selvanalyser og poesi på skranten engelsk.» bakken. Det er som å bli forelsket, som å kjenne våren på Idol-karusellen, kan du være rimelig sikker på å Enkelt og greit. Disse seks Oslo-gutta leverer i stedet bane seg vei gjennom vinterfrosne årer og fylle hele kunne hoppe av med salgstall i tusentallet, uansett hvor fengende soulrock med gnistrende gitarer, hylende sjelen med sommerfugler. latterlig platen din er. Gaute Ormåsen testet teorien i Hammond-orgel, hese blåsere og en vokal som prøver Det er gått i halvannet år siden rocketrioen stakk av fjor med den veltitulerte G for Gaute, og solgte utrolige å sjarmere altfor hardt. Likevel er Making Love In Tight med den prestisjetunge prisen «Årets urørte artist » 16 000 på rappen. Til tross for de sterke salgstallene Spaces et sjarmerende album, med elleve jevnt over med låta «Cellophane» – en låt som noe overraskende, til de unge håpefulle, er det ikke til å komme bort ifra gode originallåter, samt en finfin cover av spanske Los selv om den er helt legendarisk bra, er med på Strange at det ofte er en stor dose fordommer og forsvinnende Kifers' «El Soul Es Una Droga». Constellations. Når de nå sender sin første fullengder lite kredibilitet inne i bildet, når terningene ruller for Det starter dog noe tamt med «Party Like A Lion», ut i butikkhyllene, er det et gjennomført, gjennomar- Idol-artistenes plater. men fra andre kutt endres hastighet og intensitet til beidet og variert produkt med et særpreg som møter Spennende er det da at Jonas Thomassen har valgt heseblesende, og det hele minner mer om en fest for kjøpere av den deilige lyden. en annerledes vei når han nå gir ut sitt rockete første- hyener – om man skal bruke savannemetaforen. Selv Heroes and Zeros er unorske. Ikke i nasjonalitet selvføl- album, Bold Street. Med en plate som ikke bare er bygget hevder The Goo Men at de spiller dampende sexy rock, gelig, men i måten de bygger opp låtene sine. Vokalen opp rundt akustisk gitar og sjelløse kjærlighetserklæ- og det er vel vanskelig å beskrive musikken annerledes. til Hans Jørgen Undelstvedt er krystallklar og ligger til ringer, er det duket for noe så selvmotsigende som en Låttitler som «Shag Rag», «Hose That Cat Down» og enhver tid helt fremst i lydbildet uten verken ekko eller annerledes Idol-utgivelse. Kvalmende søte ballader er «Slide It In», samt klisjéfylte sangtekster, overlater fint effekter. Det fungerer aldeles utmerket. Lars Toftes erstattet med Franz Ferdinand-inspirerte riff og luft- lite til lytternes fantasi. I tillegg virker det skremmende smakfulle basslinjer er i seg selv verdt pengene, og gitar-potensial. Flere av sangene fører til en automatisk naturlig å stille seg så bredbent man kan samtidig som trommearbeidet til Arne Kjelsrud Mathisen er av en tramping av takten, og Thomassen får vist at ikke alle man spiller vettet av en luftgitar til denne musikken. annen verden – en verden hvor speed er et reelt alter- som har vært med på Idol kan skjæres over en kam. The Goo Men byr på en sterk og smittende energi på nativ til oksygen. Slikt blir det krutt av! Dessverre blir det etter hvert litt vel mye riffing, konsert, og denne lar seg heldigvis ikke begrense på Av høydepunkter er det verdt å trekke frem «Into the og hører man nøye etter er ikke de intetsigende pop- plate. light», «A strange constellation», «Headlong kicks», tekstene særlig langt unna. Et annet ankepunkt er Making Love In Tight Spaces har et relativt hjemme- «Oslo fadeout», «The foolproof», «The Argument», «Hurt», som virker som et unødvendig innslag. Den laget preg over seg, det er rufsete og skitten lyd både «Cellophane», «Two more weeks», «The thin line» virker malplassert på et album som dette. Det synes her og der, men samtidig passer det sjangeren. Knall- og «Do this right». Det er alle sporene, gitt. Alle ti nærmest som Thomassen føler seg forpliktet til å ha tøffe gitarriff og steinharde svar fra orgel og blåsere sporene! Men så bra er det. Jeg lover. Jeg sverger på den med fordi det var «hans» sang i Idol. Dessuten er preger låtene, og man kan hevde at dette blir mye av min bestefars grav, og på alt annet som er hellig her i det å lage en cover etter Jonny Cash sin versjon, som det samme. Men tolv intense spor på drøye 36 minutter verden: Heroes and Zeros er det beste som har hendt å hoppe etter Wirkola på mini-ski og å skjære av seg er akkurat passe – det er bedre å ha lyst på mer enn at norsk rock på cirka alltid. armen: Dumdristig og unødvendig. man går lei. Det er sikkert mulig å bli sliten av denne musikken, men live må det være en fantastisk opplevelse å bivåne The Goo Men i minst dobbelt så lang tid. Tekstene på Bold Street er ikke de dypeste, og det kan bli litt vel slitsomt å høre gitaristen gå berserk ti Bedre blir det ikke! Heroes and Zeros topper hele sanger på rad. Men alt i alt er dette et friskt pust fra Making Love In Tight Spaces er en herlig rockeplate driten! Idol-leiren, og dét fortjener en runde applaus. fylt til randen av kåtskap og energi.

60 www.underdusken.noKulturkalenderen NYHETER 24. april - 8. mai Rut: Du, kelner! Kanel!

Tirsdag 24. April Torsdag 3. Mai Storås: Blokk 5 spiller tung, men opti- Storås: Kritikerroste Draumir gjør en av sine mistisk rock/jazz fra kl. 2200. sjeldne konserter i kveld kl. 2200. Dokkhuset: Eldbjørg Raknes solo kl. 2100. Cherrox: Hybrid improjam med mye gøy Fredag 4. Mai og billig øl fra kl. 2100. Olavshallen: TSO byr på såkalt Mestermøte, Ellers holder selvfølgelig Kosmorama med verker av Beethoven, Mozart, Luto- koken til og med torsdag. slawski og Strauss. Blæst: Legendariske Anektoden går på scenen for å levere tung, svensk skogs- Onsdag 25. April prog fra kl. 2200. Dragvoll: Forfatter og politiker Jo Stein Dokkhuset: Nils-Olav Johansen band spiller Moen holder foredrag om Norge og den jazz kl. 2200. spanske borgerkrigen kl. 1700 på rom D107. Brukbar: Sun in Sound holder antagelig Lørdag 5. Mai sin første konsert noensinne i kveld kl. BILDETEKST: Bildetekst (Foto: Foto Grafen.) Solsiden: Den internasjonale Røde Kors- 2130. dagen feires på Solsiden. I år er temaet UFFA: Kinesiske SMZB spiller konsert, «Kvinner i Krig». Det blir konsert på scenen, support er Rehab Royal. fotoutstilling, stands og appeller. Artister Nidaros Bluesfestival åpner i dag og varer Kritikerrost: Draumir spiller i Trondheim, på Storås 3. mai. (Foto: draumir.com) som Chris Lee, The School, Vegard Anda med til og med 30. april. Se opp for middelal- band, Bulwark m.fl. vil lage god stemning drende menn med uflidd skjegg og sorte fra kl. 11 til 17. t-skjorter i størrelse XXXL. Blæst: Lumsk spiller både matiné med fri Dokkhuset: Nidaros Strykekvartett spiller Handelsreisendes Hus: Kl. 1300 arrangerer aldersgrense kl. 1800 og konsert med 20- bla Piazolla, Britten, Sjostakovitsj, Bjør- Bahá’í-samfunnet i Trondheim et øyeblikk årsgrense kl. 2200. klund og Bartok fra kl. 1930. med ro og ettertanke med musikk og tekster Torsdag 26. April Estenstadmarka: Virker alt annet i kultur- av tidløs visdom. I tvil? Spør Lukedyret. Galleri KIT: Åpning av Bachelorutstil- kalenderen kjedelig, kan man jo heller Fru Lundgren Pub: Motown Torpedoes lingen 2007 begynner kl. 1900. Nok tilbringe hele helgen på Vikinglaiv. Delta- Mandag 30. April slipper minialbum og spiller konsert kl. vin, visstnok. geravgiften er på latterlige kr. 450! Mer Kulturhuset ISAK: Nattrock for kidsa med 2300. Olavshallen: TSO serverer populære klas- informasjon på: http://decadance.laiv. band som Keep Of Kalessin, Hot Organ, The sikere kl. 1930. Det vil si overturen fra org/tingfred/index.php Fuel, Sally Suicide, Disabled Evil, Damien, Mozarts opera Clemenza di Tito, Haydns Deleted Waveforms Gathering, Gallery, Mandag 6. Mai cellokonsert i D, og Schuberts niende Beinhard, Cangaroo Court, Ella Guru, UFFA: Beinhard har releasekonsert. symfoni. Lørdag 28. April Mortar (S), Bulwark, Siri Lankas, Socrates 3B: Nina og Stine markerer sin avsky mot Storås: St. Thomas spiller sin behagelige Studentersamfundet: Samfundsmøte om (F), Temper og Lada. Herligheten tar til den nye forskriften om forbud mot bruk countrypop fra kl. 2200. Sammen med eksamen (med ekstraordinær generalfor- kl.1900. av foredlede animalske proteiner i fôr til seg på scenen og som support har han samling) kl. 1900 før Datarock rocker UFFA: Fire band spiller i kveld: MDC (US), produksjonsdyr ved å drikke seg hinsides på bandet The Captain and me. Storsalen fra kl. 2200. Men vil du høre Decibøllene, Ramalama das Pönkabteilung innsmuglet kuproteinlikør i 3Bs nedre ordentlig tøff musikk denne kvelden stikker og Oslo Rectum. Later til å bli nok en rolig regioner. du heller i Klubben og ser The Goo Men som visekveld på Buran. Fredag 27. April spiller til samme tid. Dokkhuset: Phil Minton Feral Choir og Elek- Studentersamfundet: Samvirkelaget er Blæst: Releasekonsert med Rest Of My Life trisk Dusj kl. 2000. Tirsdag 8. Mai nok et bevis på at minus og minus ikke starter kl. 2300. Kammersalen, Olavskvartalet: Tonje blir pluss, men spiller åkke som kl. 2200 i Kieglekroa: Over Stok og Steen feirer sin Hjertås og pianist Kristian Evjen frem- Storsalen. Samtidig laller Knauskoret på jubileums-cd med å spille til dans fra kl. Onsdag 2. Mai fører østerriksk musikk i kveld kl. 1930, Sangerhallen, før Lone Gunmen tar over 2100. Olavshallen: Tord Gustavsen Trio kl. nærmere bestemt Sieben frühe Lieder av Knaus ved midnatt. 2000. Alban Berg og Vier Lieder, op. 2 av Arnold Dokkhuset: Die schöne Müllerin - Schu- Søndag 29. April Dokkhuset: Æ Å - Trondheim Litteratur- Schönberg. bert udødelige sangsyklus til Wilhelm Studentersamfundet: Studentenes festival starter i dag og varer til lørdag. Storås: The Fernets beskrives som skran- Müllers romantiske tekster fremføres Vårkonsert med TSS, TKS og Symf.Orch. i Årets tema er oversettelse, mellom ulike glete 60-talls pop/rock anno 2005. Spiller av Johannes Weisser og pianist Søren Storsalen kl. 1900. Samme sted vises filmen språk og ulike kunstarter. De fleste arran- i kveld kl. 2200. Rastogi kl. 1930. Ali Zaoula kl. 2130. gementene er på Dokkhuset. Og så får du siste Dusk før sommeren!

61 Nåh, hva skal jeg bruke mine tilmålte spaltemilli- meter på? Kanskje jeg skal prate om myse? Hm, ja, det var ingen dum idé, for myse er godt! Mmm, myse.

Nr.X, 200X 9 ¾.årgang spit (frå lågtysk), erting, krenking; spott

Spitposten Spitdvergen kommenterer (sånn som i Blabladet men uten poeng): Spitposten registrerer... Spitpostens La den ... at Terje Hauge om mulig utgjør mindre nytte for samfunnet styrekandidater enn kongehuset ... at Buran Locos derimot En presentasjon av swinge representerer kremen av samfunnet ... at å henge utenfor McDonalds kandidatene som Den skandaleomsuste bidrar til økt mellommenneskelig stiller til valg: Foucault-pendelen i Realfag- forståelse ... at Sondre Lerche fremdeles bygget får ikke fred. ikke er kjønnsmoden ... at han ikke har forstått at Pendel-prosjektet på Gløshaugen har jazz er forbeholdt dem av oss som lenge satt sterke følelser i sving hos klapper takten med gebiss NTNUs ildsjeler. Siste nytt i saken er ... at vinneren av at pinneansvarlig Osgeir Fjoshalten reiser til utlandet har fått sparken. Fjoshalten ... at Spitpostens redaksjon var ansvarlig for å rette opp melder seg frivillig til å pakke de små pinnene som kofferten og kjøre henne til utfarts- Foucault-pendelen stedet – gratis velter på sin ferd ... at Studentersamfundet i gjennom tid og Trondhjem har arrangert dugnad rom hvert døgn. for å vise byens øvrige befolkning at Ifølge en rekke det drives med konstruktive tiltak øyenvitner ... at dugnaden ble etterpå feiret Hvor skal Samfundet-styret dra? har Fjoshalten med konstruktiv flatfyll lenge forsømt Påtroppende Samfundet-leder Øyvind hvilket preposisjonsobjekt som mangler ... at Spitpostens redaksjon har denne jobben, slik Aass’ forakt for preposisjonsobjekt i Aass’ beskjed. Alternativene er at planer om ikle seg russedrakt, og at pinnene har skaper problemer. Det nye Samfundet- Samfundet-styret skal dra på: sjekke mindreårige jenter nå som forblitt uopp- styret skal nå på en sosial utflukt for å jaktsesongen står for døren rettede. Rektor bli bedre kjent, men så lenge Aass nekter • Fisketur ... at det som kjent er best med Torbjørn å bruke enkelte setningsledd, råder det • Hyttetur dem som er så små at de ikke Digernes har nå forvirring om utfluktens destinasjon. • Oralsexfestival i Bremen kommer seg unna sett seg lei på – Alt vi har fått beskjed om, er at vi ... at Norges kanskje mest aner- skandalene. skal dra på..., sier et fortvilt nyrekrut- Rop svaret så høyt du kan til Spitpos- kjente filmfestival Kosmorama – Det har tert styremedlem. tens redaksjon og bli med i trekningen skilter med celebert besøk vært altfor mye – Vi har til gode å få vite hvor. av en våre tøffe «Vi skal få det fett»-t- ... at Youtube-Lasse holdt på fram og tilbake DU kan imidlertid være med å gjette skjorter.SP Fjoshalten har fått sparken å avlyse på grunn av pubertale i denne saken, som pinneansvarlig og årsaker sier en indig- må prøve å gjenopplive ... at Tromme-Lasse ikke må nert Digernes karrieren som tubaist. forveksles med kryddergutten som En krone spart ... i en eksklusiv også er å finne på Youtube kommentar til Spitposten. ... at mannen med kryddersho- Det er vår, og tid for nye kutt i tilskuddene til Institutt for Sosiologi og – Har Foucault-pendelens tid tikket tene nemlig heter Kenneth Statsvitenskap (ISS) ved Dragvoll. Instituttet ansetter Bangalew Zuch som ut? ... at Kenneth også er i puber- innsparingsansvarlig. – Definitivt. Etter min mening henger teten – Her kan det spares inn på en rekke storm av elektronisk støy. hele denne saken i en tynn tråd.SP ... at FHM melder om diverse områder, sier økonomiguru Zuch til Spit- – Sier du det? sexleker med chili og isbiter posten over en gammel kortbølgesender – Kassen hos ISS er så bunnskrapt at ... at Spitposten kan komplimen- vi har lånt fra ARK. jobben nesten er umulig. Men jeg vet råd. tere mykpornoblekkas forslag med Bangalew Zuch høstet internasjonal Første skritt vil være bringebærsaft i stedet LOCKSILIKE både banan, gullerot, selleri, squash anerkjennelse i 2003, da han på direkte- for vann i instituttets rør. Jeg har regnet ut Studentenes venn Påtegnet med penn og for den ekstra lekne: ananas sendt TV lyktes i å rasjonalisere bort et at First Price bringebærsaft er marginalt ... at for dem som liker en liten helt godstog, kun ved hjelp av et fembinds billigere per flaske enn rent vann. røver i det lille brune kan vi anbe- leksikon og en pessimistisk tante. Han var Men mer får vi ikke høre, for Zuchs fale stenfrie druer visstnok ikke tung å be da ISS annonserte stemme drukner i støyen, og snart er det ... at det nå er forståelig hvorfor etter en durkdreven rasjonalist. stille på alle kanaler. Spitposten sukker, og det lugubre homsekollektivet Pirum – Jeg liker jobber som krever kreati- slår av det gamle apparatet for siste gang. har en fruktskål på kontoret vitet og initiativ, roper Zuch gjennom en En æra er forbi.SP Spitdvergen kommenterer (sånn som i Blabladet men uten poeng): hestehode ifotendenavsenga. så er det ikke umulig at de våkner med et bare si at de bør passe sine egne saker, eller mine da jeg gikk på skolen. Til dem vil jeg hoppet over økonomi- og historieleksene penger. på tilgang ubegrenset enn måte effektiv ting utjevner sosiale forskjeller på en mer Ingen ukene. siste de døgnet i timer 24 sjonsrommet i departementets kjeller, ventila gått i står som seddelpressa, har Nå Heidelberg GTO gammel til å trykke pengesedler. en modifisere å med arbeidet ganger, begynte jeg for flere måneder siden film Spielbergs Steven sett ha å Etter midler. finnes samtidig langt mer effektive virke det men utjevning, sosial til bidra grad en digresjon. universitetsledelsens rekker, men det var oppfordre til en kollektiv vårrengjøring i å til lyst mer jeg hadde sies skal sant Når sosialist. som image mitt opprettholde å ning. Dette var selvsagt bare noe jeg sa for utdanning som et verktøy for sosial utjev min snakket jeg varmt om viktigheten av tilbud de ikke kunne avslå. I innledningen Per Botolf Maurseth å gi NTNU-ledelsen som et gjorde det enkelt for min consigliere Gerhardsen på slutten av sekstitallet, noe Ivar Maudal var nemlig løpegutter for Don en invitasjon til denne fagdagen. Jeg og Per sitet å gjøre, greide jeg likevel å dra i land har bevist at jeg ikke har noe på et univer politikk, og opp gjennom livet flere ganger jeg egentlig er mest opptatt av barnehage fremragende institusjonen NTNU. Selv om om utdanning og sosial utjevning ved den innledning en jeg holdt april 24. Tirsdag net hr estn ut å m jeg om på lurt dessuten har Enkelte viss en til utdanning kan Selvsagt Catch me if you can nærmere et dusin ------od e bgne aree sm mage som karrieren begynte eg fordi – Dere må ikkje holde det imot meg, bare Første mistenkte:SondreLercheVoular. - Finnesdetulvifåreklær? på saken, og til stor irritasjon for seriøse for irritasjon stor til og saken, på kjæresten, enbrutaldyrehater. moral. Sonnyboy er i likhet med psycho fortjente det. dige husdyr. hjemmebane stadig angriper små, uskyl si ja. å enn annet ikke turte Jeg skummel. så har hanåsitilsittforsvar? Cæsar-Daffny steker hunder i ovnen. Hva utkårede, Hans psykopat. en med gift er bergenseren uskyldige så tilsynelatende han. likevel ikkeåskjuleenvissstolthet. over å ha falt i Spitpostens skuffelsen felle, klarer Bak han vaktene. med gemmeng hånd i nesten han havnet Zeppelin-stil hallen, fordi de serverte øl der. I omreneste da han Led ble nektet inngang på bowling tilståelse. Rockerebellen en forteller den ville ut historien presset vi får steknikk avhør slu av hjelp ved men dådyrblikk, samvittigheten? som KeithMoonogJimiHendrix? rockehelter av reinkarnasjon en egentlig Vil hans uskyldig maske avsløres? Er han rette Spitpostens eminente etterforskning. gått foran oss, og ungpjokken frykter med holder rødvinsglasset skjelver. Ryktet har som hånden Men sitt. eplet på knasker sitter backstage etter storsalskonserten han og der drøm svigermors og sjonsgutt danser påutestedet«Naked». Til hinder for videre etterforskning videre for hinder Til Nok en gang avslører han sin manglede kakkerlakkane hærsens dei Men – på Cæsar-Daffny at bekrefte kan Han var sjømannspresten svenske Den – Vi går videre til neste mistanke skryter sloss, å til knallgod er Eg – Han prøver å gjemme seg bak uskyldig – Ka?Eg? på hotellrom knuste noen du Har – konfirma uskyldig som ut ser Han . Den ------

ee sg o lucky_rabbit89, som seg terer matchende, røde kinn og presen rad og rekke står de fnisende med Sondres internettgroupies plutselig inn. På stormer journalister, en gangpåBrann. når dereprater? til enkriminellBergensliga? sporene opp rulle å til vei på Spitposten Er Grand-prix-deltageren? legendariske at vi skal avsløre hans tilknyttning til den han Frykter forklaring. mistenktes den i ethull Spitposten aner Her bookprofil. benekter at han i det hele tatt har en face han føtter, kalde Sondris får Da venner. rocke trone; Stig Bergens Van Eijk, har til over hundre flere konkurrent at med 162 venner. Spitposten konfronterer han han har facebook På nett. på er Lerchis at godt vet og forhånd, på journalistikk forum. kallenavnene fra sitt personlig nett kjennende straks han gjenkjenner neo666 og ezp1. Han nikker anner – Men eg e jo ikkje sånn. Eg heier ikkje – Hvorfor bråker dere bergensere så mye De utsendte har gjort seriøs og gravende - - - - - anklagepunkter. blir frikjent på Lerka alle ligsinnet. utsendte Spitpostens mer han venn blir ett Med oppriktig. virker fotball. på ser aldri han at en gangen Denne Han kan fortelle Av: Poirotog Miss Maple Sixpack-praten - Returadresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim

Øyeblikk Baktanker

I denne spalten presenterer vi annenhver uke et utvalgt kunstverk av en trondheimsstudent. Då Fretex møtte Gortex

Det vert snakka mykje om kulturformidling i desse dagar. Noreg har i løpet av dei siste tiåra blitt ein multikulturell nasjon. Punjabi, svensk og tyrkisk blir rekna som minoritetsspråk i Noreg. Ein diskuterer kulturopplæring for innvandrarar, og norske høgsku- lesansatte krev å få sjå ansikta på jentene dei foreles for. Kva skal ein gjere for å integrere utvekslingsstu- dentane på Moholt, og kven skal lære dei som luktar kvitlauk på bussen å like fiskeboller? Eg er verken belest eller bereist, men eg veit ein stad i landet der menneske frå to vidt forskjellige folkegrupper møter einannan kvar dag utan så mykje som å veksle eit ord. Marx møter Nobel, intertekstua- litet møter integrasjon og Fretex møter Gortex. Ja, det handlar om buss nummer fem. Set du deg på bussen frå samfunnsvitarhaugen bak ICA maxi på Moholt klokka fire ein tirsdag, stoppar han fire-fem gonger og slepp av folk før han kjem fram til eit heilt anna univers. På Gløshaugen består ikkje tidslinjene av filosofer og intellektuelle, der reknar dei tid i timer, minutt og nanosekund. På Dragvoll skil ein ikkje mellom før og no, men mellom perfektum partisipp og nærleik til det fortalde. Mens det i huma- niorafellesskapet ved Estenstadmarka er eit must å kjenne seg sjølv, skal ungdommane i dei arkitekto- nisk avvikande bygga noko nærare byen helst kjenne det periodiske systemet betre. Er det så motlaust som det virker ved første auge- kast? Snakkar vi så totalt forskjellige språk? Tenk på kva du kunne lært av å snu seg til den samansunkne psykologistudenten bakarst i bussen, eller vie den potensielle Abel-konkurranse-vinnaren ved sida av deg litt meir enn eit blikk. Nytt sjansen når ho tuslar på bussen på Gløshaugen, eller grip fatt i han der han sitt og halvsøv etter ein halvtimes busstur ned frå fjellsida. Buss fem er ein unik møtestad for to vidt forskjel- lige samfunnsgrupper. Du har sju gode minutt på deg før bussjåføren fortel at Dronningens gate er bussen sitt siste stopp. La oss lære kvarandre sine språk og termer, og sånn oss sjølv å kjenne. Ja til kulturutveksling. Leve perspektivemne, Ekspertar i team og kollektiv transport som passerer begge campusar! La oss starte med det som står oss sjølv nærast. La oss starte med kvarandre.

Fotografi av Kristine Marion Jaklin, Fotofagskolen.

Adresse: Elgesetergt. 1 7030 Trondheim

Tlf: 73 53 18 13 Fax: 73 89 96 71 E-post: [email protected] Annonse: [email protected] Kontortid: 9 - 16, Studentersamfundet