inneho lder 450 000 småfisk Konsern- sjefen viservei fraDUesKYTTer TilKlimavenn møt miljøsjef tormod Schei. Tarvare PÅ vanneT Marilyn Marskar sørger for ren vannkraft

Et magasin for dEg i statkraft I nr. 3 2010 leder

e fLer Se med Lder bi tpÅ Spru 14-19 Side

et konkurransedyktigselskap

Vi er inne iensvært spennende høst forStatkraft. samlet til en konsernstrategi, og det vil pågå Rett førsommeren la vi frem en fokusert viderearbeid medorganisering innen de strategisom frigjørressurser og kapitaltil enkelte enheter. kjerneområdene våre, og somskalsikre videre De sisteukene er storedeler av organisasjons- veksttilpasset de finansiellerammene vi har. strukturen blittpresentert. Itillegg er detet Vannkraft vilfortsattværeengrunnpilar i målåforenkleogforbedre styringssystemene virksomheten, både i Norge og internasjonalt, og rapporteringsstrukturen. Dette vil gjøre at og fleksibiliteten somliggeribådevannkraft vi fårendastørresikkerhet foratvihar den og gasskraftskalvidereutvikles. Itillegg skal rette strategien for å vi opprettholde vårsatsing på vindkraftiNorden vokse videre innenfor og Storbritannia og videreføresatsingen på våre satsingsområder, fjernvarme, men med reduserte investerings- og utvikle Statkraft planer.Vivil fortsatt ha et stortindustrielt som et konkurranse- eierskapinorskeregionale selskaper. dyktig selskap. Dennehøsten skalvifortsette arbeidetmed t Christian an å gjøre denne strategien enda mer konkret. sp De ulike forretnings- og stabsområdene rynning-tønnesen

dag vilutvikle sine strategier,som igjen vilbli konsernsjef to Fo

2 statkraft nummer 3.2010 innhold

04 Konsernsjefen kvesserblyanten ChristianRynning-Tønnesenvil vise retning.

06 Instrumentenes venn NytilsattkonserndirektørSteinarBysveen liker piano, golfkøller og ledelse.

08 Kraftig kutting Om fire år skal Statkrafts norske bygg bruke 35 prosent mindre energi.

10 Ny look skapte SN Powerskifter utseende, og de ansatte merker forskjellen.

12 Hverdagen satt i system Ingen saker ender i det store intet med Emendo.

14 Kultivert hverdag Elvens fremtid ligger i merden.

22 Det suser i sivet … … i vannet og på land. Å regulere en elv er ikke bare-bare.

32 Samkjørte klokker Da CDM-ansatte fra hele verden endelig kunne møtes ansikt til ansikt, var alle påkledd.

34 Fra dueskytter til klimavenn Miljøsjef Tormod Schei har dessuten sunget ut i Royal Albert Hall.

38 «Katastrofe» i Tyskland Full action for 240 ansatte.

ansvarlig redaktør: Hanne aaberg redaktør: Christer gilje [email protected] iredaksjonen: birger baug,irene macCallum, lars magnusgünther, anne joeken, linn bakke, Helena aina Zissis, gunilla lundén design og produksjon: red kommunikasjon forside: marilyn marskar, miljørådgiver i pg forsidefoto: ellen johanne jarli trykk: rk grafisk as opplag: 5000 Kom gjerne med innspill til: [email protected]

people & power 3 aktuelt

–Allemedarbeidere skal vite hvilken retning de skal jobbe i, sier ChristianRynning-Tønnesen

4 statkraft strategi

konsernsjefen viser retning rett før sommeren la konsernsjef Christian rynning-tønnesen frem en ny og spisset strategi. nå forteller han mer om bakgrunnen for endringene – og hvor ledelsen ønsker å ta selskapet videre.

av CHrister giljeogHansfredrikasbjørnsen(foto)

va er viktigst med endringene utenfor morselskapets kjerneområder. i strategien? FaKTa Det er en ambisjon å få utnyttet synergier innen − Det viktigste med å fokusere prosjektstyring og HMS. statkrafts nye, spissede strategi ble lagt strategien er at detfrigjør ressurser frem 18. juni. det skal legges større vekt på h inorge er det fra politisk hold delte i hele organisasjonen, slik at vi konsernets kjernekompetanse innen fleksibel kan sette full fart forover i prosjektene som er og fornybar kraftproduksjon, og selskapet har meninger om gasskraft. hvorfor er det definert følgende satsingsområder: innenfor. Vi er i dialog med eieren rundt utbytte riktig å satse på gasskraft på kontinentet? og egenkapital, og resultatet av dette vil definere Fleksibel kraftproduksjon og markeds- − I Tyskland anses gasskraft som et av de aller operasjoner i norge og resten av vest-europa våre finansielle rammer. Inntil vi har gjort denne mest miljøvennlige alternativene for å produsere internasjonal vannkraft gjennomgangen opererer styret og konsernledelsen strøm, og Norge er også en av de største gass- vindkraft i norge, sverige og storbritannia innenfor de finansielle rammene vi har i dag. leverandørene tilEuropa. Slik sett faller det fokusert vekst innen fjernvarme i norge og konsolidering av virksomheten i sverige naturlig inn for Statkraft å ha engasjement innen hvor tvingende nødvendig var det for statkraft vil fortsatt ha en rolle som gasskraftiEuropa. Vi harveid verdien av åha statkraft å prioritere og definere kjerne- industriell eier av regionale selskaper i norge fleksibel gasskraft tilgjengelig i Nord-Europa opp virksomhet? mot de andre satsingsområdene i konsernet, og − I forbindelse med at jeg kom inn som ny konklusjonen er at vi ønsker å beholde dette og konsernsjef og andre endringer i ledelsen, var videreutvikle både fleksibel vannkraft og gass- det naturlig å gå gjennom prioriteringene våre. vil være å understøtte disse satsingene. Men kraft som del av kjernevirksomheten. Dette er ikke en massiv endring av det som har det skal også være rom for noe innovasjon som vært, men en spissere og tydelig kommunisert går utover dette, som saltkraft. Det ligger også nårfår vi vite mer om hvilke konkrete strategi. i sakens natur at rammene ikke må være for endringer som vil komme i organisasjonen trange. Per definisjon skal jo innovasjon komme med endret strategi? var du noen gang i tvil om at det var rett å med løsninger man ikke hadde da man begynte, –Vihar nyliglagtfremstrukturen fororganisasjonen kutte hele teknologier? og det går ikke an å definere alt på forhånd. og utnevnt ledere for de ulike områdene under − Vi vurderte jo hvor klokt det var å gå helt ut av konsernledelsen, og dethar iseg selv gitt en en teknologisatsing fremfor å nedskalere. For kanvitolke detatsnPower-sjeføistein betydelig avklaring. I månedene fremover vil det solsatsingens del fant vi ut at det var bedre å gå andresen går til konsernledelsen her som foregå en prosess i hvert forretningsområde og ut av den satsingen og dermed frigjøre ressurser et signal om at sn Powers virksomhet vil hver stab for å definere egne planer og hvordan og kapital til andre satsingsområder. Når det bli integrert i større grad? ressursene skal utnyttes best mulig. I tillegg vil gjelder vindkraft og fjernvarme har vi derimot − Ja. SN Powers aktiviteter har hele tiden vært det her ved hovedkontoret være spesielt viktig å valgt å beholde en betydelig satsing, men med viktig for Statkraft, men både oppkjøpet til 60 definere stabenes roller og oppgaver i konsernet. mindre investeringsplaner de nærmeste årene. prosent, muligheten for ytterligere oppkjøp og utnevnelsen av Andresen som del av ledelsen er hva er viktigst for deg å få på plass i løpet hvordan ser du på innovasjonsdelen av signaler om at Statkraftønskeråhainternasjonal av høsten? selskapet fremover? vannkraftbygging tett opp mot konsernet. Det er −Det er åfåfullført gjennomgangen av organi- − Vi skal videreutvikle oss innen fleksibel vann- likevel viktig at aktivitetene fortsatt blir styrt og sasjonen, slik at detertydelig definerte rollerfor og gasskraft, internasjonal vannkraft, vindkraft operert på en selvstendig måte, slik at virksom- alleforretningsenheter og staber,ogatallemed- og fjernvarme. Hovedfokus innen innovasjon heten får utviklet seg i deler av verden somligger arbeiderevet hvilkenretning de skal jobbe i. ●

people & power 5 aktuelt

–Jeg har et kroppslig behovfor åspillegolf, forteller Statkraftsnye konserndirektør, Steinar Bysveen.

Nye fjes i konsernledelsen

steinar bysveen hilde bakken øistein andresen sivilingeniør og bedrifts- sivilingeniør petroleumsfag, har sivilingeniør elektro. kommer fra økonom. kommer fra stillingen jobbet i statkraft siden 2000 stillingen somadministrerende som administrerende direktør ansvarsområder: Hms, Hr, direktør isnpower. i energi norge. samfunnsansvar, kommunikasjon, ansvarsområder: sn power, sør- ansvarsområder: produk- konsernrevisjon. øst-europa,internasjonalvannkraft. sjon og industrielt eierskap. detbeste medstatkraft: at vi har detbeste medstatkraft: selskapet det bestemed statkraft: kompetente medarbeidereogkan er ledendeinnen miljøvennlig energi, mulighetene, kompetansen og være stolte av kraftverkenevåre. harenglobalvekststrategi og et verdi- de hyggelige menneskene. motto somleder: grundig og systematisk arbeid gir grunnlag jegidentifiserermeg med-ogdet er inspirerende motto somleder: det er utrolig hva du ikke får resultater over tid. jeg håper da at min adferd er det med så mange dyktige medarbeidere. til hvis du ikke vil. viktigste lederverktøyet. motto somleder: fokuser på mulighetene, (les for øvrig intervju med bakken i portalen). ikke problemene.

6 statkraft ny konsernledelse krny konserafnledeltglse: ad sjef steinar bysveen er stort sett blid når du møter ham. kanskje fordi han har fått drømmejobben? av CHrister giljeogeriktHallaug (foto)

vordan har du det i dag, da? spør Nå skal han stå for forvaltningen av store deler jobbet medutvikling av gasskraftiIndustrikraft Steinar Bysveen i det jeg kommer av produksjonen i Statkraft. Og han er allerede Midt-Norge, frem tiljeg gikk tilEnergi Norge, hvor inn på kontoret hans. klar på noen av målene for fremtiden. myndighetskontaktble viktig,fortellerhan. H − Joda, jeg har det fint, svarer jeg. − Vi trenger å bygge ut mer fornybar energi, −Energibransjen dreier segomteknologi, − Jeg har det skikkelig strevsomt, og i mange land er det da snakk om å satse på økonomiogpolitikkpåsammetid.Det er nettopp fortsetter han og slår ut med armene. vindkraft. Men hva når det ikke er vind? Eller når detsom gjør dettil en spesieltspennende sektor. − Det er så mye å sette seg inn i! vinden blåserogforbruket er lavt?Daerløsningen Selv om Bysveenhar kraftbransjen nærmest Men jeg skjønner fort at han ikke gjør det for fleksibel kraftproduksjon. Derfor blir noe av det iblodeterhan likevelingen fagnerd. Han å klage. Bysveen har nemlig fått drømmejob- viktigste for meg at vi får opp effekten innen prøver årekke en turpågolfbanen hver helg, ben. Etter 25 år i energibransjen og sju år som vannkraft, satser på pumpekraft i Norge og ikke fordihan absolutt må væreengolfer, men leder for bransjeorganisasjonen Energi Norge gasskraft i Tyskland. somhan sier: tenkte han nemlig gjennom hvor han kunne gå Bysveen er opptatt av at vi må få forklart folk − Det er et kroppslig behov. Og når kona ser videre, og øverst på ønskelisten sto Statkraft. flest dette behovet. Sommerens store debatt kroppen min, så går hun med på at det behovet Rundt påsketider fortalte han dette til Christian om nye kraftlinjer gjennom Hardanger er et ek- er reelt, forteller han og humrer. Rynning-Tønnesen, og noen måneder senere ble sempel på en holdningsendring når det gjelder Når han ikke drar rundt på golfbagen prøver drømmen til virkelighet. Og der er vi tilbake ved utbygging av kraft. han å bli venn med instrumenter: den strevsomme arbeidsdagen. Den er ikke bare − Det har vært en gradvis utvikling fra den gan- − Jeg har bakgrunn fra blant annet korps og travel, den er full av glede også. gen utbygging av vannkraft og energisystemet storband, og fortsatt spiller jeg litt for å more − Det er jo så mange hyggelige og kompetente var det samme som å bygge landet. Det er viktig meg selv. Familien påstår også at det bare er folk her! utbryter Bysveen. at vi fortsatt har folk med oss, understreker han. meg selv jeg morer, men jeg gir ikke opp. Jeg − Når jeg snakker med folk og når jeg leser på begynte med pianotimer etter jeg fylte 40, og intranettet om alt det spennende vi driver med Sammensatt type håper fortsatt å bli venn med pianoet en dag. her i Statkraft, tenker jeg at dette vil jeg fortelle Detåkommunisere både medfolkflestogmyndig- Men før han rekker det, skal han gjøre seg til hele verden om! heter har vært viktig for Bysveen i store deler venns med mange andre. av karrieren, men han har også den tekniske − Denne høsten skal jeg møte mange mennes- Fleksibilitet er løsningen og økonomiske kompetansen på stell. Han er ker i Statkraft og reise rundt og bli kjent med de Bysveen er vant til å fortelle hele verden om utdannet sivilingeniør og bedriftsøkonom, og ulike enhetene jeg har ansvar for. Jeg skal lede energispørsmål. Eller i det minste hele Norge. kraftkarrieren startet han i Saga Petroleum. veldig ulike deler av selskapet både i størrelse Som leder for kraftbransjens egen organisasjon −Der lærtejeg myeomprosjektgjennomføring, og oppgaver, men jeg håper jeg kan tilpasse meg har han jobbet for å overbevise politikere, presse eierrollen og forretningsutvikling, i tillegg jobbet de ulike behovene, inspirere medarbeiderne og og folk flest om hvordan kraften bør forvaltes. jeg myemed gass.Det fortsattejeg meddajeg definere hvor vi skal gå fremover. ●

Hvem leder hva? Nye i styret svein aaser er utnevnt til ny styreleder i august ble lederne på nivået under konsern- ledelsen presentert. Det samme gjaldt store deler i Statkraft AS etter Arvid Grundekjøn. Aaser er av organisasjonsstrukturen, som nå skal utvikles partner i rådgivningsselskapet inFuture og styre- videre frem til 30. november. Arbeidet med kon- leder for Ski-VM 2011 og Nasjonalmuseet. Han sernstrategi, prosessen rundt konsernstyring og har tidligere vært konsernsjef i Den norske Bank, rapportering og helhetlig HR-prosess går parallelt DnB NOR, Nycomed, Storebrand skade, NORA mat- med dette. Du kan følge prosessene gjennom produkter, samt president i NHO (1992-94). informasjonsmøtene og i portalen. Inge Ryan og Silvija Seres ble valgt som nye styre- Vil du se hvem som nå leder ulike områder? Over- medlemmer og erstatter Hilde M. Tonne og Bertil sikten finner du i About us-seksjonen på intranettet. (Pertti) Tiusanen. SveinAaser

people & power 7 aktuelt

FraNedre Røssågakraftstasjon.(Arkivfoto)

otalt forbruker Statkrafts norske an- legg i form av kraftverk, kontorbygg kutter kraftbruken og settefiskanleggcirka 100GWh årlig. tEn kartlegging av anleggene som Norconsult har gjennomført, viser i kraftverkene at det er mulig å kutte energibruken med 35 GWh per år gjennom lønnsomme investeringer i styringssystemer, driftsovervåking og energi- ledelse knyttet til lys, ventilasjon og varme. Kartleggingen er utgangspunktetfor prosjektet innen 2014 skal alle statkrafts bygg i norge bruke 35 «Energieffektivisering i egne anlegg», som er et prosent mindre energi enn i dag ved hjelp av energi- ledd i PGs kontinuerlige arbeid med å forbedre teknologi og prosesser for å oppnå miljøgevin- effektivisering. itillegg tilåspare både energi og ster og effektiv energiutnyttelse. penger,bidrarenøk-investeringene positivt tilklimaet, ikke lenger gratis energi ved å frigjøre mer ren energi. − Fra gammelt av har eget energiforbruk vært ansett som gratis energi, og regnet som tap i av lars magnus güntHer kraftstasjonene. Med økende fokus på energi- økonomisering og stigende kraftpriser har også dette forbruket fått en pris og dermed et poten- sial for lønnsomme investeringer. Totalt skal det investeres 86 millioner kroner frem til 2014. Av dette bidrar Enova med 14,6 millioner kroner, og sikrer at prosjektet gir en lønnsomhet som kon- kurrerer med øvrige investeringer i konsernet,

8 statkraft kraFtkutt

Prosjektetgir en lønnsomhet somkonkurrerermed øvrige investeringer ikonsernet, sier prosjektleder Leif Larsen. (Foto: Leif Betten)

sier prosjektleder Leif Larsen. det er gøy å se at statkraft satser I høst startet trinn 1 av prosjektet, med instal- lasjon av nytt utstyr i Kraftverksgruppe Nore, på bygningsautomasjon, ikke bare Aura og Rana, samt opplæring av personalet. Første del av prosjektet løper frem til sommeren, forbedringer i produksjonsanleggene, og skjer isamarbeid medNorconsult sområdgiver og YIT som installatør. Deretter er planen å og at det gjøres samlet for hele norge. gjennomføre tilsvarende investeringer ved alle de resterende anleggene i Norge innen 2014. Somtidligere kraftverksjefiAura,har Leif Larsen vil våre ansatte oppleve at både lys, varme og endring sometavsuksesskriteriene i ofte tenkt på at noeburde gjøres medenergi- ventilasjon vil være bedre tilpasset arbeidet som prosjektet. Målet krever at lokal kompetanse bruken ianleggene våre, men tilnåhar fokus skal gjøres. og kjennskaptil anleggene settes sammen vært på de produksjonsmessigeforbedringene. Også installasjonsselskapet YIT er godt for- mednye tekniskeløsninger og praktisk Nå gleder han seg over å kunne ta fatt på nøyd med at Statkraft går foran og tar tak i disse implementering.Idette prosjektethar Statkraft effektiviseringspotensialetiselve bygningsmassen. utfordringene. potensialfor både åforbedre prosesserog − Det er gøy å se at Statkraft satser på systemer,men også foråbidra tilforbedret ingen skal fryse bygningsautomasjon, ikke bare forbedringer i resultat ikjerneområdetvårt, sierinnovasjons- − Det er spennende å få jobbe med dette og få produksjonsanleggene, og at det gjøres samlet rådgiver Hege Brende. bekreftet de antakelsene vi har hatt om mulige for hele Norge, sier prosjektleder Tord Solvoll i Hundeltariprosjektgruppen medspesielt besparelser. Samtidig er det gøy å oppleve installasjonsselskapet YIT, som tror Statkraft vil ansvar foråfølge opp formidlingogopplæring engasjementet blant kraftverksjefene når vi lykkes med sin ambisiøse målsetting. av ansatte, samt biståprosjektkoordineringen presenterer dette, sier Larsen. fraStatkraftsside innen disseområdene. Han understreker at ingen skal fryse eller potensial for forbedring −Potensialetfor energieffektivisering handler jobbe i mørket som følge av tiltakene. En viktig intern bidragsyter til prosjektet har isiste instansomadferd og godenergitenkning − Energisparingen skal ikke gå på bekostning vært Innovasjonsavdelingen. gjennom daglig, praktisk arbeid, avslutter hun. ● av verken komfort eller arbeidsmiljø. Tvert i mot −Energieffektiviseringsprosjektethar

people & power 9 aktuelt

de ansatte merker forskjellen. Folk har sagt at de føler de er del av et globalt selskap nå. kommunikasjonsdirektør isnpower, karingreve-isdaHl

sheringham shoal nve anbefaler havvindpark vil bestå av i alt olje- og energi- 88 vindturbiner, departementet med en årlig 2700 kraftproduksjon estimert til 1,1 å gi tillatelse til TWh. Det er nok at statkraft får bygge ringedalen kraftverk til å forsyne rundt 220 i odda kommune. kraftverket vil produsere 000 britiske husstander med nok strøm til 2700 husstander. strøm.

10 statkraft sn power

et dans r ny fo n desig ny look for sn power alt fra skiltene på kraftverk til utseendet på visittkort blir byttet ut når sn power nå får en ansiktsløftning.

av CHrister giljeogandreagianella (foto)

− Image er viktig, erklærer kommunikasjons- materiell. I tillegg er det laget bannere som kan direktør i SN Power, Karin Greve-Isdahl. – Den brukes vedulikearrangementer ilokalsamfunnene nye profilen ser friskere og proffere ut, samtidig der SN Power opererer. Nå starter jobben med å som den er pen og brukervennlig. Det handler bruke logoen og andre deler av det nye uttrykket om hvordan vi vil fremstå som selskap. på fasader og skilt ved anleggene. Torres er fornøyd med at de ulike kontorene Global image har fått delta i prosessen. Riktig branding er vesentlig, blant annet for å − Vi har hatt kontinuerlig kontakt med hoved- rekruttere nye ansatte. Samtidig har det vært kontoret angående endringene, og gitt innspill et poeng for SN Power å fremstå mer helhetlig. rundthvilkeendringer en ny profilville få for Nå har selskapet tatt opp i seg flere av desig- kommunikasjonsarbeidet her. nelementene Statkraft bruker, og har samme utseende i alle land. Nytt på nett − De ansatte merker forskjellen. Folk har sagt En av de endringene somflestkommer tilålegge at de føler de er del av et globalt selskap nå, merke til, er de nyenettsideneSNPower forteller Greve-Isdahl. harlansert.Her harman brukterfaringer fra En av dem som setter pris på den nye looken, utviklingen av Statkrafts nye nettsider i fjor, men er Cecilia Torres i SN Power Peru. også kommet frem til egne løsninger. En av dem − Det har vært en krevende jobb å legge om, er en klode sett sørfra, altså fra de landene men vi er entusiastiske, forteller hun. SN Power opererer i. Ved hjelp av denne kan − Vi opplever den nye looken som moderne og webbrukerne finne ut mer om hvor selskapet er innovativ. Itillegg er den vennlig, medmykefarger. involvert. Jeg føler at jeg nå er del av et større selskap De ansatte har også bidratt til å gjøre nett- som har et felles mål: Å investere i prosjekter sidene flotte: innen fornybar energi og jobbe for bærekraftig −Vihar jobbettettmed designbyrået,men utvikling. de ulike kontorene har også fått anledning til å komme med innspill, sier Karin Greve-Isdahl. alt er endret − Helt konkret har det kommet inn over 400 Den nye logoen ble lansert for alle de ansatte i bilder til en fotokonkurranse som ble avholdt Peru under en samling i slutten av juli, og nå har tidligere i år. Mange av disse bildene bruker vi nå kontoret endret visittkort, brevhoder, dokument- på nettsidene, og dermed har de ansatte bidratt maler, presentasjoner og annet informasjons- til å gjøre nettsidene enda flottere. ●

Første fundament på plass

det første turbinfundamentet er installert ved Statkraft og Statoils havvindpark Sheringham Shoal utenfor kysten av Norfolk i England. Den såkalte monopælen ble satt på plass av tungløftsskipet «Svanen». En monopæl er et stålrør som danner fundamentet for vindturbinene. Deretter ble overgangen til turbintår- net løftet på plass. Fundamentarbeidene utføres av entreprenøren MTHøjgaard. «Svanen» vil fortsette å installere de 89 resterende fundamentene i løpet av høsten, før de 88 vindturbinene og to transformatorstasjonene kommer på plass i 2011. Hvert fundament består av et stålrør som drives 32-36 meter ned i havbunnen og en overgangsmansjett som tres over toppen. Rørene er mellom 50 og 55 meter lange og veier mellom 400 og 600 tonn, mens overgangene er 22 meter lange og veier 200 tonn.

people & power 11 aktuelt

skaper en bedre hverdag ved hjelp av emendo vil statkraft-medarbeidere i alle enheter hjelpe hverandre til å skape en sikrere arbeids- hverdag. systemet er prøvd ut i et pilotprosjekt, og tilbakemeldingene er positive.

av Cato gjertsen og alfberg(foto)

mendo er et elektronisk avviks- og Enkelt å bruke forbedringssystem som skal tas i For at terskelen for å melde fra i Emendo skal bruk i samtlige Statkraft-enheter. I være lav, må brukerne oppleve systemet som eProduksjon (PG) vil Emendo være tatt enkelt å bruke. Nettopp brukervennligheten i bruk innen 1. januar. Samtidig skal ved innmelding av saker fikk da også veldig god Lyspæra og JobTech fases ut. score i den første evalueringen av pilotprosjektet ved Ulla Førre-kraftverkene. Bedre oversikt –Dugår innvia portalen,ognoenenkle taste- Fagansvarlig for helse og sikkerhet i PG, Anders trykksenereerdupåskjemaet somogsåfremstår Mathisen, forteller at Emendo har to hovedmål. somoversiktlig og lett forståelig.Heleprosessen − For det første å sikre at hver melding blir er derforraskt unnagjort, sierHS-rådgiver iRegion behandlet på best mulig måte. For eksempel Vest,Bente GudmestadLøland. gjør systemet det umiddelbart klart hvem som Medarbeidere som ikke har daglig pc-tilgang, til en hver tid har ansvaret for en innrapportert vil kunne melde inn skriftlig til nærmeste kol- melding,oghvemsom er ansvarligfor tiltakene.I lega som har det. Den videre oppfølgingen av tilleggvil medarbeideren somlainn meldingen få innrapporteringen vil selvsagt være den samme. oppdatertestatusmeldinger om sakenvia e-post, Løland sier at rundt to tredeler av innrapporterte og kan også selv sjekke statusen helt frem til saker i pilotprosjektet handlet om fysiske avvik saken er ferdigbehandlet. Denne tydelige over- eller forslag til forbedringer, som at en dør i en sikten vil gjøre det enklere å ferdigbehandle en rømningsvei er låst eller at det er løse steiner sak på best mulig måte. Samtidig ser brukerne som kan falle ned fra taket i en tunnel. De øvrige at engasjementet deres fører frem. Saken ender sakene omhandlet i stor grad avvik ved ulike ikke i det store intet, og vil bli ferdigbehandlet. tilsyn og revisjoner. – Det andre hovedmålet med Emendo er at medarbeidere skal lære av hverandre, på tvers Graderes etter alvorlighet av enheter og ansvar, slik at vi hele tiden kan bli Alle avvik og forslag blir gradert etter alvorlighet litt bedre. Men for at folk skal lære av kolleger, på en skala. Det gjør at det blir enda enklere for er det viktig at folk bruker systemet aktivt når en kollega å få matnyttig informasjon hvis hun de kan melde om et avvik eller har et forslag eller han ønsker å lage en rapport om et tema

til forbedring. Kun slik blir kvaliteten på som er belyst av flere medarbeidere. –Systemetfrem- informasjonen i Emendo god nok til å skape – Emendo er brukervennlig når du ønsker å stårsom oversiktlig en tydelig overføringsverdi. Mitt inntrykk er at melde fra om et avvik, når du har et forslag om og lett forståelig, Statkraft-medarbeidere bryr seg om hverandre, forbedringer og når du siden ønsker å bruke sier HS-rådgiveri Region Vest,Bente også de som de ikke kjenner personlig, så denne informasjonen. Dette er derfor et system GudmestadLøland. jeg håper og tror at det vil skje, sier somvil være tilstor hjelpfor åskape en bedre Mathisen. og tryggere hverdag iheleselskapet,sier Løland. ●

mitt inntrykk er at statkraft-medarbeidere bryr seg om hverandre, også de som de ikke kjenner personlig. fagansvarlig forHelse og sikkerHet ipg, anders matHisen

12 statkraft emendo

miljøkraFten:

Ihvert nummer får ulike miljøkrefter iNorge og Europapresentere sitt syn på fremtidens energiløsninger.Denne sommeren harmange protestert motutbygging av kraftlinjeriHardanger.Tidligeregeneralsekretær i Naturvernforbundet, Per Flatberg (73) var sentral i kampen mot utbyggingene av Mardøla- og Alta-vassdraget for henholdsvis 40 og 30 år siden. Vi inviterte ham til å si hva han mener om utbygging av kraft i dag . «ville gjort det igjen»

statkraft skal ha honnør for sin satsing på vannkraft i utlandet. Strategien med å bygge ut vannkraft ute synes jeg er fornuftig. Den kan kommer til å erstatte mye av den fossile energien som brukes nå. Statkraft satser veldig på vindkraft, og om jeg var sjef i Statkraft, ville jeg ha fortsatt med det. Men jeg ville ha satset på havkraft, ikke landbaserte vindmøller. Det ville spart kystnaturen for innhugg. Jegerogsåidag lite begeistret forstorevannkraftutbygginger, og mener omfangetavalledagens prosjekter utgjør en trusselmot naturmangfoldet på linje med tidligere, store kraft- jegville ha satset utbygginger. Det er mye på havkraft,ikke klokere å satse på ener- landbasertevindmøller. gieffektivisering enn nye detville spartkystnaturen utbygginger og kraftlinjer. forinnhugg. Deternødvendig ågåbort frautbygging tilmer effektiv bruk av den energien vi har! Jeg deltok både ved Mardøla-aksjonen i 1970 og ved Alta-aksjonen ti år seinere. Den gangen var jeg med for å forsøke å hindre utbygging beggesteder,ogjeg villehagjortakkurat detsammeidag.Verken utbyggingen av Mardøla ellerAltaburde værtgjennomført. Mardøla- utbyggingen var ille for lokalbefolkningen i Eikesdalen, og ødela langt Rundt to tredeler av innrapporterte sakeripilotprosjektethandlet om fy- på vei Mardalsfossene, som var blant våre høyeste og flotteste fosser. siskeavvik eller forslag til forbedringer,som foreksempelløsesteiner som Alta-utbyggingen står igjen som et klassisk eksempel på ukloke be- kanfallened frataket ientunnel. slutninger, og selv Gro Harlem Brundtland har innrømmet at den ikke burde vært gjennomført. Utbyggingenfikk storekonsekvenserfor blant annet laksefisket EmENDo og de samiskeinteressene,ogødelaetavdeflottestenaturområdene i Nord-Europa. et avviks- og forbedringssystem som er utviklet for og skal tas i bruk av Deterendel åhente på alternative energikilder,blant annet bio- hele statkraft. emendo kommer på engelsk, norsk og tysk. er integrert med energi og vindkraft, og jeg serheltklart en utvikling av solenergi og vedlikeholdssystemet i sap. bølgekraft.Det viktigsteerlikevelårette fokusmot energieffektivisering, pilotprosjektet ble gjennomført ved ulla førre-kraftverkene fra 7. juni til der det er et stort potensial. Rapporter fra byggebransjen viser at det 2. juli 2010. er mulig å redusere energibruken i byggenæringen med tolv terrawatt- den foreløpige evalueringen viser at brukerne opplever det som enkelt å melde saker i emendo. timer over ti år. Det utgjør nesten ti prosent av hele kraftproduksjonen emendo skal sikre at hver innrapporterte hendelse behandles best mulig, vår. Dessuten børdet satser mer på støttetil vanlige folk,for eksempel og at brukerne skal lære av hverandres observasjoner, på tvers av land og tilåbytte ut panelovner medvarmepumper og etterisolering av boliger. ansvarslinjer. PerFlatberg fordi alle har lesetilgang i emendo, skal ikke personer navngis. meldinger der konkrete medarbeidere navngis vil bli avvist.

people & power 13 FotorePortasjen

Medarbeiderne vedRossåafiskeanleggpå Nordmørebaksermed merdensom skal ut i elva.Her blir smolten værendeito-tredager forå venneseg til nyeforhold, førluken itoppenåpnes og fiskens nyeliv kanbegynne.

14 statkraft rossåa millionene yngler to millioner rognkorn, 450 000 småfisk, to genbanker og 26 millioner kroner i budsjett. det er ingen spøk å drive kultiveringsarbeid i statkraft.

foto: dag spant, tekst: birger baug

people & power 15 Fotoreportasjen

FagarbeiderBjørnarAasbø samler oppsmolt somerklarfor barskere forholdute inaturen. Herfra gårfisken oppibilene somfrakter dem ut til deresnye tilholdssted.

vi ønsker å engasjere oss i fisken etter at den har forlatt anlegget, selv om

statkrafts ansvar egentlig opphører etter at BjørnarAasbø er slangefører, fulgtavDaniella Brakstad. BakstårfagarbeiderPål VidarOlsen den er satt ut. (til høyre) klartil åtappe fiskfra biltil merde, mensErikSjølland er innleidfra kraftverks- seksjonsleder forfisk og kultiveringistatkraft, runelimstrand gruppa til sjåførjobben.

16 statkraft rossåa

Monika Klungervik konstatererat«Pål sine hender» behandlerfisken varsomtnok når hanklargjør smolten fortransport.

people & power 17 Fotoreportasjen

Rossåa fiskeanleggliggervakkert til innerst iTodalsfjorden. Bakses BjøråskaretogSkjerdingfjelletsom rager1500 meteroverhavet.

målet er at elvene og stammene skal være selvreproduserende, og da må de få best mulig vilkår.

seksjonsleder forfisk og kultiveringistatkraft, runelimstrand

18 statkraft rossåa

PålVidar Olsen(bak) og Erik Sjølland harsattutnoentusenfisk iløpet av sinkarriere.

− vi er i alt 24 heltidsansatte spredd over hele Norge, med ett anlegg i Finnmark, to i Nordland, to på Møre og ett i Hordaland. I tillegg er vi involvert i flere andre anlegg rundt om i Norge, forteller seksjonsleder for fisk og kultive- ring i Statkraft, Rune Limstrand. − Det drives dessuten oppdrett og kultivering i flere andre Statkraft-land, men vi er ennå ikke helt i boks med hvordan vi skal organisere og eventuelt samordne arbeidet i de ulike landene. Utsetting av rogn og fisk er et av premissene for at Statkraft har fått myndighetenes tillatelse til å bygge ut vassdrag og produsere kraft. Med gode resultater bygges et godt omdømme, og lokal forvaltning blir med på laget mot et felles mål. −Itillegg sikrer genbankene utrydningstruede Lakseoperasjonene harentendens til åsamleskuelystne laksestammer.Bankene driver vi på vegneav iallealdre.Kanskjeplanleggergutta hvordandeskal få Direktoratet fornaturvern (DN).Målet er at elvene laksen oppigjen … og stammene skalværeselvreproduserende, og da må de få best muligvilkår, sierLimstrand. Statkraft deltar i et stort prosjekt som prøver ge dør når de går ut i havet. Ett av problemene −Her harStatkraft ihøyeste grad lykkes. å finne tiltak som kan hindre at så mye laks dør i er lakselusen, som blomstrer opp i merdene Denlokalelakseproduksjonenerhøyerenå overgangen fra vassdrag til fjord. til oppdrettsnæringen og smitter villaksen. Nå enn før regulering, elven sett under ett. Egentlig − Vi ønsker å engasjere oss i fisken etter at håper vi å få oppdretterne med på et nytt fors- burde den historien værtkjørt frem somenviktig den har forlatt anlegget, selv om Statkrafts kningsprosjekt som skal se på akkurat symbolsak, sier Limstrand fornøyd. Det samme ansvar egentlig opphører når den er satt ut. dette problemet. kansiesomreetableringen av Ranaelva og Hvis fisken dør i havet, når vi aldri målet om Uansett; kultivering i Statkraft har en historie Røssåga etter at de ble rotenonbehandlet på selvreproduserende stammer. helt tilbaketil femtiårene.Oversikten overpositive grunn av lakseparasitten gyrodactilus salaris. Limstrand og kollegene vil være sikre på bidragder fiskeavdelingen er involverterlang, − Disse elvene er nå friskmeldte etter å ha at manglende tilbakevandring ikke skyldes men en av de mest positive er Alta-vassdraget, fått materiale fravår genbank iBjerka,sier konsernets produksjon eller utsetting. der utbyggingen medførte enorme protester på Limstrand. ● − Det er trist å sette ut fisk og oppleve at man- slutten av 70-tallet.

people & power 19 aktuelt

ViNDparKEN popHoS waliSErNE

denne sommeren inviterte statkraft til åpen dag i vindparken Alltwalis iWales.Over1100lokale innbyggere møtteopp tilenstrålendedag med aktiviteter for store og små. − Hensikten var å styrke forholdet mellom Statkraft og lokalsamfunnet og la dem oppleve vindparken på nært hold. I så måte ble dette svært vellykket, oppsummerer Eivind Torblaa, nylig avgått sjef for Statkraft UK Ltd. Vindparken ligger idyllisk til på et høydedrag utenfor byen Carmarthen, med sauer beitende mellom turbinene. Området var for anledningen omgjort til det renestetivoli, medhoppeslott,rodeo,ansiktsmaling,sirkuskursogenrekke andreaktiviteter.Etbandfra denlokale skolen holdtkonsert,ogflerelokale organisasjonervar involvertiprogrammet.Deltakernefikk naturligvis omvisning i vindparken, og ble servert grillmat, is og popcorn i strålende sommervær. Flere skeptikere gikk nyfrelst ut av vindparken,etter åhasettturbinene på nært hold. − They look amazingonthe hillside,saenavdeltakerne, mensenannen var overrasket over hvor lite støy de lagde. Arrangementet ble for øvrig dekket både av lokalavisen Carmarthen Journal og av BBC Wales. En rekkeaktiviteterbidro til åskape kjempestemning underarrangementet iAlltwalis.

50 nye i Sverige fra nyttår

Produksjon i sverige (Pgs) besluttet i slutten av 2009 at drift og vedlikehold av svenske vannkraftverk skulle foregå i egen regi. Prosjektgruppen harsidendaarbeidetvidere, og nå er detklart at rundt50ansatte hosentreprenøren E.ON-EShar takket ja tilåfølge 410000 med over til Statkraft når virksomheten overdras. De blir dermed ansatt fra 1. januar 2011. statkrafts handelsmiljø itrondheim harnå −Vierglade foratsåmange hartakketjatil tilbudet, sier region- direktørPer NordlundiPGS. −Viser daglig driftogettersynsom en overtatt ansvaret forall fysisk og finansiell viktig strategisk forutsetning for kontinuerlig forbedring og reinvesteringer, slik at vi på lang sikt kanfådet besteutavanleggene.Atmesteparten krafthandel for fjordkraft. det betyr å sørge av personalet jobber daglig i anleggene forbedrer disse forutsetningene. forstrøm tilmer enn410 000 kraftkunder.

20 statkraft Konsernsjef Christian Rynning- Tønnesen hadde mye å snakke med britenes energiminister, Charles Hendry, om. Statkraft i vinden på oNS

statkraft var godt synlig i renewable energy Park, den nyefornybardelen av energimessen ONS, som ble arrangert 24.-27. august i Stavanger. ONS samler over 40 000 mennesker, og er en av verdens største messer innen energisektoren. Kong Harald V klippet snoren for Renewable Energy Park ved Statkrafts stand, og slo også av en prat med konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i den anledning. Rynning-Tønnesen hadde også Laget gjorde en strålende førstekamp iNorwayCup,ogklarteogså møte med den britiske energi- målet om åkomme til sluttspillet. ministeren Charles Hendry før de begge deltok på seminaret Pure laget historie i Cup Energy for More People, som Statkraft arrangerte. For første gang inorwayCupshistorie kometguttelag fraNepal Havvind var hovedtema tilturneringen. Statkraft, SN Power, BKKogHPL sponsetbesøket. for seminaret, og den Kirne NC team 2010 er et lokalt lag dannet av spillere fra to små britiske ministeren landsbyer kalt Kirne og Devitar i Nepal, i nærheten av det lille lokal- fortalte om den samfunnet som oppsto da Statkraft begynte arbeidet med Khimti I. mølle betydelige satsingen Dette kraftverkethar nå værtioperasjon itiår, og harnorskeeierin- fest Storbritannia har på i al teressergjennom SN PowerogBKK,ogendrifts- og vedlikeholds- ltwali dettefeltet. Potensialet avtale gjennomStatkraft. s for vindkraftutbygging I forbindelse med tiårsjubileet ble det foreslått å sende et lokalt ligger på over 30 000 lag til Norway Cup. På programmet sto også Holmenkollen, Slottet, MW, tilsvarende rundt Tusenfryd, Hunderfossen Familiepark og båttur på Oslofjorden. en firedel av britenes Området guttene kommer fra er et fattig jordbruksområde der strømforbruk, og minst inntektene akkurat er nok til mat for familiene. De fleste av husene halvparten er planlagt reali- er bygd opp av stein og rød leire, mens noen av guttene også bor i sert innen 2020. Hendry under- hus laget av bambus. streket at det er viktig at selskaper Så tilfotballen.Målsettingenfor lagetvar klar:Devillevidere til som Statkraft satser på denne sluttspillet,ogstartet da også strålende,med 10-0-seieriførste utbyggingen, og lovte forutsigbare kamp.Litttregere gikk detetterpå,men tilsluttspillet komde. Der rammebetingelser. ble de riktignok slått ut i første kamp, men gjorde likevel en strålende debut i verdens største fotballturnering!

Tyskland styrker kommunikasjonen

dusseldorfs kommunikasjonsteam har nå fått lokal støtte ved de tyske kraftverkene. Fem medarbeidere er blittlærtopp i 150 konsernets policy innen merkevarebyggingogdesign, pressekontakt, sponsing og Statkrafts informasjonskanaler (som for eksempel intranett, People&Power og brosjyrer). De er nå fullt innforstått med På smøla har ørnebestanden Statkrafts prosesser, reguleringer og retningslinjer. nå voksttil 65-70par og en Franåkan ansattemed kommunikasjonsbehovsøkeråd del enkeltindivider, til sammen enten hossin lokale kontaktpersoneller hoskommunikasjons- rundt150 havørn.Sidenvind- teamet iDüsseldorf. Nyekommunikasjonsansikter, fravenstre:StefanieHauke parken varheltferdig i2005, (Landesbergen), Sabine Reisz (Hürth-Knapsack), MichaelHans − Vi har sett gode resultater allerede etter to måneder, sier (vannkraftverkene iTyskland), Nesrin Schierling (Hürth-Knap- kommunikasjonssjef Anne Joeken i Tyskland. − Vi vil definitivt er det funnet 38 døde ørn, men sack)ogStefanieBuss(Emden). utvikle dette nettverket videre. bestanden er robust og økende.

people & power 21 tema

22 statkraft vassdrag og miljø

Biotoper, rognutsett, fjellfrø, villrein, vilkårs- revisjoner og friluftsliv. Å utvinne energi fra en elv er definitivt en sammensatt oppgave. larelva leve!

av Cato gjertsen,ellenjarli (foto), suldalkommune(foto)ogtorgeir sollid(illustrasjon)

people & power 23 tema

vannets kvaler marilyn marskar jobber med problemstillinger som uan- sett løsning vil påvirke statkrafts vannkraftproduksjon i norske vassdrag i tiårene som kommer.

annkraft er en fornybarressurs Temaer som fiskeutsetting, opprydding og fyl- somheleverden ønsker segmer av. lingsrestriksjoner i magasinene vil bli diskutert Mangevil derforhevdeatStatkraft og vurdert. Selve reguleringen, med høyeste vbørprodusere maksimaltavdet kraft- og laveste regulerte vannstand (grensene for verkene er istand til, slik at selskapet hvordan vannet skal reguleres), kan derimot ikke utnytter sitt potensialfulltut, og samtidig tjener endres. Det kan heller ikke privatrettslige forhold mest muligpenger. eller forhold knyttet til næringsinteresser. − Produksjon av fornybar energi har imidlertid Til syvende og sist er det regjeringen, etter inn- også negative lokale virkninger. Det kan for stilling fra Norges vassdrags- og energidirektorat eksempel være miljøvirkninger knyttet til redu- (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED), sert vannføring i elveleier og endret vannstand som avgjør hvordan behovet for fornybar kraft- i magasiner, samt forhold som kan ha følger for produksjon skal veiesopp motlokalemiljøeffekter, turistnæringen og det biologiske mangfoldet, ved å fastsette de vilkårene som samlet sett er sier miljørådgiver i PG, Marilyn Marskar. til det beste for samfunnet. På den annen side er redusert fare for flom, økt tilgjengelighet til turområder og kommunale skatteinntekter eksempler på positive lokale listen over virkninger.Ved åbruke kunnskapogerfaring mener Statkraft at det er mulig å balansere de ulike dilemmaer er interessene knyttet til fornybar kraftproduksjon lang og nesten aldri og lokale miljøhensyn. er et svar 100 prosent 20 revisjoner frem mot 2022 riktig eller galt. Når det gis konsesjoner for regulering av vass- drag, fastsettes også vilkår som bestemmer miljørådgiveriproduksjon, marilyn marskar hvordan vassdragene skal reguleres. Hele 340 vannkraftkonsesjoner kan ifølge norsk lov tas opp til revisjon frem mot 2022. Vel 20 av dem Fra 50-tallet tilhører Statkraft. Sammen med lokale myndig- Vilkårsrevisjoner som pågår i dag knytter seg til heter og andre interessenter, skal Marilyn og konsesjoner gitt før eller i løpet av 1950-tallet. hennes kolleger jobbe for å finne de løsningene – På 1950-tallet var det andre prioriteringer og som best kombinerer behovet for fornybar kraft- ikke det samme fokuset på miljøhensyn som i produksjon og lokale miljøhensyn. dag. Dette vil endre seg med vilkårsrevisjonene, Marskarfortelleratnoe av detmestspennende og Revisjonsadgangen gir først og fremst men jo strengere reglene blir, jo mindre fleksibi- utfordrendemed jobben, er at manihvert skrittav muligheter til å sette nye vilkår for å rette opp litet har kraftverkene til å maksimere vannkraft- prosessenståroverfor enorme avveininger. miljøskader som er oppstått som følge av produksjonen. Det er en avveining NVE må ta, −Hvorlangt skalvigåiåfremmekonkrete kraftutbyggingene. Hver konsesjon har et sett basert på innspill fra alle involverte parter, med miljøtiltak, nårvisamtidigtilstreberåopprett- med regler for produksjonen, og sier noe om alt vertskommunene og Statkraft som to av de holdeproduksjonsgrunnlagetogfleksibiliteten vår fra hvor mye vann som skal gå i elven, til hva viktigste, sier Marilyn Marskar. mest mulig? Er detbedre at vi selv kommer med laveste vannstand i magasinet skal være på et Hunerenavfleremedarbeideresom snakker løsninger somvil redusere produksjonsevnen, gitt tidspunkt av året. I revisjonene er det disse medkommuner,får gjennomførtutredninger og fremfor at NVE bestemmer detfor oss? Og hvavil reglene somskalvurderes,ikkeselve konsesjonen. vurderer hvordanStatkraftsinnspill tilNVE børlyde. ulikeløsninger bety forhvordanfolkoppfatter oss,

24 statkraft vassdrag og miljø

Ett skritt foran

− til tross for allerede svært strenge forskrifter fra myndighetene, jobber Statkraft kontinuerlig med å finne ut hvordan vi kan ivareta miljøet på en enda bedre måte, sier seksjonsleder for miljø og konsesjoner, Vegard Pettersen. Knapt noe annet land i verden har så strenge lover som Norge når det gjelder å regulere kraftindustrien for å få en mest mulig bærekraftig utvikling. Lovverket gir vassdrags- og miljømyndighetene anledning til å kreve endringer i vassdragsmanøvre- ring og pålegge selskapet å gjøre forbe- dringstiltak, sette ut fisk og gjøre miljø- undersøkelser. I noen tilfeller går likevel Statkraft lengre enn staten, ifølge Pettersen. Gjennom frivillige tiltak, undersøkelser og selvpålagte restriksjoner, legger selskapet vekt på å gjøre en ekstra innsats for lokalsamfunn og miljø. Pettersen forteller at de selvpålagte restriksjonene henger nøye sammen med hvordan Statkraft er blitt formet av sin egen historie. Han peker på at Statkraft helt siden oppstarten har hatt en sterk lokal for- ankring til de ulike vassdragene. Og lokalt har man alltid måtte tenke på hvordan man kan begrense de negative konsekvensene av produksjonen. – For oss er det viktig å være en god nabo. Siden vi bygde anleggene har vi stadig tileg- net oss større kompetanse, som vi bruker til å forbedre den bærekraftige kraftpro- duksjonen. Når vi i dag ser nye muligheter både lokalt og generelt? Listen overdilemmaer i Aura hvor man har foreslått en løsning som for å bruke og utvikle denne kompetansen, er lang,ognesten aldri er et svar 100prosent gjør det enklere for villreinen å komme seg over munner det enkelte ganger ut i en selv- riktig eller galt. Vi er opptatt av å vise at det er Aursjømagasinet, sier Marskar. pålagt restriksjon eller et frivillig tiltak. Vi en rekke tiltak som kan gjennomføres, uten –Hverregulering er unik,med forskjellige ønsker med det å vise omverdenen at vi er at fleksibiliteten i kraftproduksjonen svekkes. ønsker og lokale krav.Vieropptatt av åhaen opptatt av miljøansvaret vårt, samtidig som Særlig er det aktuelt med fiskeutsetting og goddialog,ogsågjenstår detåsehva myndig- det lar seg forene med en god økonomisk bedre gyteforhold for fisken. Det er også mulig hetene ender på.Deres avgjørelservil uansett kraftproduksjon. På lengre sikt ivaretas å legge bedre til rette for friluftsliv og fiske. Ikke blienavdeviktigsterettesnorene forstore dermed muligheten for fortsatt høy fornybar minst kan det gjøres tiltak for andre arter som deler av Statkrafts viderevirksomhetinorske produksjon, sier Pettersen. er berørt av utbyggingen, for eksempel som vassdrag itiårene somkommer. ●

people & power 25 tema jobben i vassdragene

statkraft jobber med et bredt spekter av tiltak rundt regulerte vassdrag. Her er noen av de viktigste.

7

3 8

1

8

2

5 4

26 statkraft vassdrag og miljø

1 mål ForFiskeFaglig arbeid Å legge til rette for selvrekrutterende bestander og setteutfisk derrestaure- ringstiltak ikke er tilstrekkelig.

2 biotoPForbedrende tiltak Tiltak for å opprettholde mangfoldet ivassdragsmiljøet. Tiltakene fremmer naturlige prosesserivassdragetog bedrer levekårene for fisk.

3 miljøtilPassede oljer Vedenkelte kraftverkbrukesmiljø- tilpassedeoljer,som er raskerenedbrytbare. Eventuelle lekkasjer påvirker dermed miljøet mindre.

Ferskvannsbiologiske 4 undersøkelser 9 Vannkraftproduksjon påvirker levekårene i elva. For å ha god kunnskap gjennomføres undersøkelser i20norskelakseelver og i en rekke magasiner.

5 Planting av rogn For å simulere en naturlig gytegrop blir rogn lagt ut i kasser med grus. Rogn- planting gir ungfisk som er bedre tilpasset vassdraget enn ved vanlig utsetting.

6 Fiskekultivering Statkrafts ni fiskeanleggiNorge og Sverige produserer fisk og rogn som settes ut i regulerte områder. Statkraft driver også to av Norges tre genbanker for laks.

7 FjellFrøbank En fjellfrøbank utviklesfor åkunne revegeteredammer medstedsegne arter. Banken tarvarepånaturmangfoldet og reduserernegativ påvirkning av frem- mede arter. 6

8 Fiske og FriluFtsliv Elvelangs-prosjektet skal øke trivselen vedelvebredden.Det bygges blant annet gapahuker, fiskeplasser, turstier,broer, rasteplasserogbadeplasser.

9 villrein Kartlegging av trekkmønstre og beite- områder for villrein. Prosjektet øker kjenn- skapen til hvilke konsekvenser infrastruktur kan ha på villreinbestandene.

people & power 27 tema

–Lågabrua fremstår nå ifordumsprakt.

broderlig spleiselag

innbyggerne i suldal kommune fikk gjenåpnet en gammel og populær bro i fjor takket være statkraft-midler. rundt om i norge er det mange lokalsamfunn som får hjelp av elvelangs-prosjektet. og nå står europa for tur.

en gamleLågabruafra 1820 Statkraft vedtok å støtte restaureringsarbeidet. om broens posisjon hos lokalbefolkningen, og varlenge en viktig ferdsels- Dentotaleprislappen varpå600 000 kroner, derfor betyr Statkrafts støtte mye, sier Skipevåg. åremellomgrendene på og medengaranti på 150000 fraStatkraft, beggesider av Suldalslågen, falt finansieringen omsider på plass.Restau- Når langt med Elvelangs men et stadig større forfall reringsarbeidene ble påbegynt,oginovember Elvelangs er et prosjekt som handler om å gjen- gjorde at brua ble stengt 2009 kunneordførerenigjen åpne Lågabrua nomføre miljøtiltak i og ved regulerte vassdrag, dforall ferdselpå1990- for ferdsel. slik at bruksverdien forfolkflestblir høyere. tallet.Det var mangesom Prosjektleder Bjarte Skipevåg i Suldal kom- Mange av tiltakene har også til hensikt å styrke ønsket den gjenåpnet,men iog mune er kjempefornøyd med Statkrafts bidrag. det biologiske livet, som for eksempel det å for- medatSuldalkommune prioriterte byggingen –Broen hadde medall sannsynlighet fortsatt bedre og utvide gyteområder, og å skape bedre av en større og «viktigere» bro, måtte tilhengerne vært stengt om detikkehadde værtfor Statkraft. gjemmesteder for ungfisk. innse at det ikke var nok midler til å restaurere Selskapethar meddette vist at dettar − Statkraft har valgt å tolke miljøbegrepet den folkekjære mastebrua. et viktig ansvar for lokalmiljøet og menneskene bredt. Derfor innbefatter prosjektet også miljø- som bor her. Tilbakemeldingene fra innbyggerne fremmende tiltak som nye gapahuker og bade- – Betyr mye har da også vært udelt positive. Faktisk kan jeg plasser, restaurering av kulturminner og tilrette- Men så fikk kommunen høre om Elvelangs. Ulla- ikke huske å ha vært med på et prosjektsom legging av ulike typer stier i tilknytning til vass- Førre-verkene ligger i nærheten av Lågabrua, og harblitt så godt mottattialleleire. Det sier noe drag som blir regulert av Statkraft.

28 statkraft vassdrag og miljø

−Jeg kan ikke huskeetprosjekt somerblitt så godt mottattialleleire, sier prosjektleder Bjarte Skipevågi den gode nabo Suldal kommune(forantil venstre). Hersammen medordførerTorkel Myklebustunderbroåpningen. statkraft mener ofte å ha den beste løsningen på både den ene og andre utfordringen. Men noen ganger er det helt greit å la andre aktører få definere svarene. Deternemligtilfellet medElvelangs-prosjektet, der ressurserskal brukes på miljøfremmende tiltak iogved regulertevassdrag. Første skrittigjennomføringen er at Statkraftinformerer om Elvelangsi lokalpressen,ogber om innspill.Enkeltpersoner,kommuner,lag og foreninger beskriver så prosjekter somdeønskerstøtte til. Nårlisten medtiltaktar form,velgesdetiltakene somienfellesvurderingfår størst nytteverdifor lokalbefolkningen.Hvisdet er snakk om økono- misk støtte, betalerStatkraft ut pengene nårprosjektetstårferdig. – Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger fra lokalbefolkningen på prosjektet og fremgangsmåten vi har valgt. Selv om vi er tyde- lig til stede ute i regionene, er det til syvende og sist lokalbe- folkningen som er best skikket til å mene noe om hvordan den ønsker å bruke naturen og områdene rundt våre kraftverk, sier Kåre Paulsen, vassdrags- og miljøkoordinator i Region Vest. Han mener at den viktigste grunnen til at Elvelangs blir tatt så godt i mot, er at prosjektet har et tydelig Statkraft-merke, det vil si at dialog og åpenhet står i fokus. – Hvis man ser bort fra Elvelangs, har Statkraft blant annet faste møter med alle sine vertskommuner. I møtene forteller vi på et tidlig tidspunkt om eventuelle planer som selskapet ønsker å iverksette. Dermed kan budskapet viderekommuniseres ut i kommunene, slik at vi igjen kan ta hensyn til innspill og innsigel- ser. Det er viktig for Statkraft alltid å spille med åpne kort, slik at tilliten til lokalbefolkningen forblir sterk. Erfaringene til nå tyder på at Elvelangs er godt verktøy i så måte, sier Paulsen.

Statkraft bidro med150 000 kroner til restaureringenavbroen.

Prosjektetble satt igangi2007, og vareri så gode er resultatene, at det nylig ble fem år. I løpet av den tiden skal Statkraft bruke omtrent 15 millioner kroner fordelt på rundt 50 gitt grønt lys for oppstart av elvelangs- prosjekter, og dessuten bistå med kompetanse og arbeidskraftfra egne rekker,sier seksjonsleder prosjekter i selskapets nye regioner i for miljø og konsesjoner, Vegard Pettersen. tyskland, sverige og wales. Prosjektet er blitt svært godt mottatt i kraft- verkenes vertskommuner, og også Statkraft er fornøyd med gjennomføringen og effekten av prosjekter i selskapets nye regioner i Tyskland, forholdene og starte opp med de tiltakene som tiltakene. Så gode er resultatene, at det nylig Sverige og Wales. Fremover vil selskapet ta står høyest på ønskelisten. ● ble gitt grønt lys for oppstart av Elvelangs- med lærdommen fra Norge, vurdere de lokale

people & power 29 teknologi & miljø

Statkraft-strøm til tyrkiske hjem

statkraft leverer for første gang egen- produsert, ren vannkraft på markedet i Tyrkia. Cakit kraftverk er Statkrafts første vannkraftverk i landet, hvor etterspørselen etter kraft antas å dobles innen 2020. Stat- kraft har flere, større vannkraftverk under planlegging i Tyrkia. – Statkrafts satsing i Tyrkia har god lønnsomhet og bidrar til å gi Europa mer ren energi. Det skapes også arbeidsplasser og utvikling lokalt, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen. Kraftverket Cakit vil levere strøm til det tyrkiske spotmarkedet. Cakit vil i gjennom- snitt produsere 95 GWh årlig, noe som tilsvarer strømforbruket i ca. 32 000 tyrkiske husstander. Statkraft arbeider med ytterli- gere tre prosjekter i Tyrkia.

Em-delig!

statkraft er endelig i gang med å bygge sin første vindpark i Sverige med Europas største private skogeier, SCA. Statkraft Sverige. Em vindpark utenfor Mönsterås vil bestå av fire vindmøller SCA Vind AB har fått førsteinstanskonsesjon til å bygge seks med en samlet installert effekt på 9,2 MW. Arbeidet startet i juni og vindparker med en samlet installert effekt på 1140 MW i Jämtland skal etter planen pågå i ni måneder. Investeringen er i størrelsesor- og Västernorrland. den 130 millioner svenske kroner. Totalt har Statkraft 1150 MW vindkraft under detaljplanlegging i Kraftverket er et resultat av samarbeidet med Södra Skogsägar- Sverige – tilsvarende strømforbruket til 120 000 husstander. na som ble inngått i fjor høst. Avtalen omfatter leveranser av strøm og fjernvarme til Södras fabrikker, og utvikling av rundt 600 MW vindkraft på Södras eiendommer. I tillegg til prosjektene i sør har Statkraft et samarbeid i Midt-

30 statkraft rekordår for havvind

iførstehalvdel av 2010 ble 118nye havbaserte vindmøller tilknyttet kraftnettet, ifølge ferske tall fra den europeiske vindkraft- organisasjonen EWEA. De 118 vindmøllene har en samlet effekt på 333 MW – godt over halvparten av de 577 MW havbasert vind- kraft somble installertifjor.Dette viser at veksten i havbasert vindkraft er sterk, til tross for finanskrisen. I tillegg ble 151 vindmøller (440 MW) installert, men er så langt ikke tilkoblet kraft- nettet, i følge EWEA. − Antallet vindmøller som ble koblet til kraftnettet i første halvår i år er godt over halvparten av det totale antallet som ble installert i fjor, og jeg er sikker på at dette vil bli et rekordår, sier Justin Wilkes, policy- direktør i EWEA.

Kraft på elva

er det mulig å generere kraft fra bio- masse ved hjelp av et elvekraftverk? Ikke helt, men kraftverket kan i hvert fall bistå med å skaffe biomassen til veie. Sjefen for vannkraftgruppen i Tyskland, Maik SalTKraFTpåamEriKaNSK Thalman, har mange nye ideer og ønsker bokstaveligtaltåfåmestmulig ut av kraft- lyse verkene.Hvert år ender nemlig1000 tonn sommerens membrankonferanse kraftprodusent, Hydro Quebec, ga i ropp flytendeavfall iavfallsstativene tilStatkrafts i san diego, der Statkrafts saltkraft- sitt innlegg full støtte til saltkraft som 32 ti elvekraftverkiTyskland. Stativene samler team var medarrangør, ble en stor mulig nestegenerasjons løsning som 000 opp søppel og haugeravtrebiter.Hele28av suksess. Over 100 mennesker fra de ønsker å satse videre på. tyrkisk 30 oppsamledekubikkmeter er biomasse. industri og forskningsmiljøer som jobber Saltkraftsjef Stein Erik Skilhagen i ehje De første teoretiske og synlige resultatene med å fremskaffe membran til saltkraft Statkraft er imponert over fremskrittene m i Robert Frank biokraftverk bekrefter at og produksjon av rent vann deltok. etter den første saltkraftkonferansen i avfallskvaliteten er godnok tilkraftproduksjon. Interessen for Statkrafts erfaringer fra Amsterdam i 2008. Nå er tidenkommetfor åfinneutomprosjektet saltkraftanlegget på Tofte var stor. − Nye forskningsmiljøer vokser frem, er økonomisklønnsomt. Målet med konferansen var å samle og betydelige ressurser blir satt inn for − Vi håper virkelig at vi kan vurdere det det ypperste innen utvikling og kom- å arbeide frem nye og gode membran- pågående forsøket som positivt, sier Thalman. mersialisering av membranteknologien. løsninger. Den neste saltkraftprototypen − Det ville være synd ikke å kunne bruke en Samarbeid på tvers av selskaper og er allerede i en oppstartsfase i Japan, eksisterende, verdifull ressurs som bokstavelig geografi er sentralt for at saltkraft skal sier Skilhagen, og legger til at Statkraft talt kommer rekende. Forbrenning av drivgods bli en teknologi å regne med i fremtiden. høster stor anerkjennelse. resulterer iuventedesynergier og en miljøvennlig Spesielt verdt å merke seg var at repre- − Det er store forventinger til hva syklus, så det burde passe inn i Statkrafts sentanter for amerikanske myndigheter Statkraft gjør på området, og mye fokus målsettinger. deltok med både foredragsholdere og på erfaringene fra saltkraftanlegget på tilhørere. En betydelig nordamerikansk Tofte, sier Skilhagen.

tårnhøyden på vindmøller er vanligvis 63-70 meter. legger du på rotor- diameteren er de omtrent like høye som plazas 117 70 meter …

people & power 31 vibegnetsøt k

Velblåst!Dakarbonteamene endelig kunnemøtes på sammetid, vardet myesom skulleut. Detkunnemerkes ivår uhøytidelige vindmølletest. Hererdet Vinka Hildebrandt, Rodolfo Azanza, Mari Viddal,Suman Basnet og KristineKjelaas somtesterlungene.

endelig På samme tid De jobber i ulike verdensdeler og spiser i hver sin tidssone. Når prosjektutvikling og karbonkvoter diskuteres er vanligvis minst en av dem i pysjen, men i idylliske son møttes karbon- teamene i sN power og statkraft endelig på samme tid. tekst: Helena aina Zissis Foto:dag spant

32 statkraft karBonteamene

vi spiser lunsj med:

Karbonteamene i StatKraft og Sn power

Karbonteamene i Sn power og Statkraft har gjennomført sin første felles workshop. de to selskapene har betydelige fel- lesinteresser, som forståelsen av karbonmarkedet, med den grønne utviklingsmekanismen Clean development mechanism (Cdm), og storskala vannkraft som de to viktigste aspektene. workshopen resulterte blant annet i enighet om å utarbeide et felles policynotat som kan Rundt bordet,fra venstre: Mari Viddal, brukes i markedet. KristineKjelaas,Suman Basnet, Rodolfo Azanza, Vinka Hildebrandt.

karbonteamene inngår alt fraSNPoweriFillipinene. men markedene iAfrikaogSentral- iSNPowerendag iuken. En av fraprosjektutvikling og kjøp −Statkraftstrading- og analyse- Asia er iraskutvikling,ogdaerdet oppgavene deresvar åbistå i og salg av karbonkvoter til team er også representert, detgir viktig åværeforberedt. prosessenmed åfåCDM-kvotene ulike analyseformer.Under den dagligeprosjektutviklingen en godkjent gjennom FN-systemet. workshopenpåSon Spable ekstra dimensjon, skyter Basnet inn. sværtnyttigsamarbeid i eksPertene samlet allesider av virksomheten Rundt lunsjbordet råder det full diskutert, og detble utveksletsyns- ulikemarkedserFaringer enighet om at integreringen av SN −Det åmøtes soméngruppefor punkter om hvordankarbonmarkedet Deltagernehar myeålæreav Power og Statkraft gir gode mulig- ådiskutereutfordringer og mulig- villeutvikle segetter 2012. hverandre–men erfaringene fraet heter for samarbeid nettopp med heter gjennom heleverdikjeden, Forførstegangvar Statkraft prosjektiett land er ikke nødvendig- tanke på en fremtidig posisjon i nye giross muligheten tilåstyrkevåre og SN Power-ansattesamlet på visoverførbare tiletannet. og eksisterende CDM-markeder. fremtidige markedsposisjoner. Det ettsted. Nesten hele SN Powers −Mye er spesifikt forhvert enkelt Mens SN Powerdriver meddirekte er flottatekspertene ialleledd karbonteam medsinerepresentan- land.Ietlitelandsom Nepaler utvikling av CDM-prosjekter på er samlet og kanforklaresittfelt ter fraNepal,Fillipinene/Vietnam, CDMennåetungtmarked, derfor verdensbasis,bidrarStatkraft med fordeandre deltagerne. Detgjør Chile, SingaporeogOslo vartil er personlige relasjoner fortsatt markedsstøtte, trading og analyser. arbeidettil hver enkelt endamer stede. Tildagligarbeider mange viktige, sierBasnet. −Vidrarnytte av hverandres erfa- interessant nårman forstårhele av dem tett på lokale prosjekter, −IChile er en av hovedutfordringene ringer,sier Kristine Kjelaas, Director prosessenbedre, sierKjelaas. medålegge tilrette foratprosjektene åforklarehvordanCDM-markedet of Climate Programmes iSNPower. −Ja, detteerbra nettverks- kvalifiserer tilCDM-kvoter. fungerer iforholdtil energimarkedet, −Nettoppdesiste oppdateringene bygging,sier Basnet,ogpeker Workshopenble derforenmatnyttig sierVinka Hildebrandtsom er og analysene fratradinggruppen spesieltpåattrading- og analyse- erfaringsutveksling −spesielt over CDM-sjefiChile. er godt åfåmed seg−spesielt avdelingene iStatkraft er sterkt lunsj. −SNPowerhar vært pionerer.Vi medtankepåutviklingen av representert: harfåttovertaltFNtil åendre sin karbonmarkedet etter 2012,sier −For osssom sitter i«førsteledd», middag ellerPysj? metodikkfor nyevannkraftprosjekt Mari ViddaliStatkraft.Det siste tett på utviklingsprosjektene, er det – Workshopen er en fin anledning til og oppgradingaveksisterende halvårethar samarbeidet mellom SN motiverende å høre erfaringene til åsamledeltagere fraheleverdikjeden prosjekter,sier Azanzaogleggertil: PowerogStatkraft blittytterligere CDM-aktørene somdriver medkvote- ikarbonteamene –fra prosjekt −NåliggerEuropaforan nårdet forsterket, vedathun og Anne Bolle handel iAmsterdam og Oslo. ● tiltrading. De stedlige represen- gjelder handel medkarbonkvoter, harjobbetsammen medCDM-teamet tantene forsøker ågjennomføre månedlige telefonkonferanser, gjerne med én deltaker i pysjen og én vedmiddagsbordet, men det kraFtPrøven … er godt åmøtes ansikt tilansikt. Detgjørdet lettereåtaentelefon senere,sier SumanBasnet, SN … er people & powers uhøytidelige lunsjkonkurranse, der spørsmålet er Powers representant iNepal. hvilke enheter som har den største lungekapasiteten i Statkraft-systemet. beste deltaker hvert år vil få en liten overraskelse i posten. −Ja, og ikke minsterdet faglige 147,7ma påfyllet flott: Hertreffes vi som plassering: vanligvis sitter tett på utviklings- 1) Karbonteamene i Statkraft og Sn power: 147,7 ma for ordens skyld: Resultatet er prosjekteneogkan diskuteremed 2) medarbeidere ved Statkrafts vannkraftverk i rheidol i wales 110 ma oppgitt i milliampere, og det er høy- representanter fraandre deler av 3) medarbeidere ved Statkrafts istanbul-kontor 100,4 ma este avlesbare notering som teller. virksomheten. Det øker forståelsen forprosessen,sier Rodolfo Azanza

people & power 33 stillingen

Tormod Schei (60 år)

født og oppvokst på torshov i oslo. stilling: miljøsjef i statkraft utdannelse: utdannet biolog fra universitetet i oslo sivilstand: bosatt på slevikutenfor fredrikstad. gift, trebarn utenom jobb: leser mye, særlig naturvitenskapelige tidsskrifter, men er også glad i science fiction-litteratur. synger tenor i en barbershop-gruppe med kompiser. er ofte ute på fjorden i båten sin. venstre-representant i plan- og miljøutvalget i fredrikstad kommune.

Utemed daycruiserensin iskjærgårdenutenfor Fred- rikstaderTormodSchei isittess underden blåcapen. –Dette er verdensbeste cap! Jeghar hattden siden93 og denflyter,kan krølles sammen og harenstropptil å ha underhaka. Jegskrevtil produsenteniUSA,ogspurte om de ikke kunnetaopp produksjonen igjen, men fikk dessverrenegativt svar.

34 statkraft tormod scHei

miljøsjef tormod schei har klokkertro på at fornybare energikilder kan erstatte olje og kull. nå gjelder det bare å få overbevist resten av verden. da kan det være greit med erfaring fra scenen i royal albert Hall.

teKSt: sisselfantoft foto: ellenjoHanne jarli remannedden somvil verden

people & power 35 stillingen

an møter ossi boliger, strøm, helsevesen, skoler og veier, og han det med bakgrunn i en sterk naturinteresse resepsjonen ved kjøkkenhager og jorder som skal sikre dem økte allerede fra tidlige barneår i datidens arbeider- hovedkontoret på inntekter. Det er et godt eksempel på at man strøk på Torshov i Oslo. Men det var ikke alltid Lilleakermed et kan utvikle vannkraft på en bærekraftig måte. dyrevelferd som gikk foran: stortsmiloggeleider − Vi spilte fotball, knuste ruter og jaktet på oss inn på det lille Nervepirrende prosess duer med luftgevær under Bentsebrua. Min kontoret sitt. Alle inngrep i naturen har imidlertid virknin- mor døde da jeg var liten, og tilbake satt faren − Jeg har vært ger på godt og vondt. Mennesker må av og til min, som jobbet i ligningsvesenet, med meg stressa hele uka flytte når nye vannkraftverk skal bygges, og i og lillebroren min, som har en hjerneskade. for dette intervjuet, Statkrafts vindpark på Smøla flyr havørn av og Den gangen var det utenkelig at han skulle ha Hutbryter han. til, oftest om våren, inn i turbinene og om- ansvaret for oss alene, så farsslekta tok med − Hva er det vi kommer. seg lillebroren min til Vestlandet, mens jeg skal snakke om? Jeg er ikke så komfortabel − Vårt budskap er at det ikke finnes noen tilbrakte lange sommerferier hos morsslekta i medfokus på megselv. Menjeg harenfantastisk energikilder uten ugunstige virkninger. Samfun- Fredrikstad, forteller Schei. Dermed oppsto et morsom jobb som jeg kan si mye om! net må rett og slett velge! Hva er akseptable kjærlighetsforhold til Fredrikstad, som førte til I ti år har Tormod Schei jobbet i Statkraft som virkninger? Miljøbevegelsen er selvsagt ikke at han for 23 år siden slo seg ned der med kone rådgiver i miljøspørsmål. Han er utdannet biolog alltid fornøyd, men for oss er det uansett viktig å og tre barn. og har tidligere blant annet undervist, jobbet vise ansvar i alt vi gjør. Vi prøver å forbedre oss Dentidlige interessenfor natur og miljømunnet i kommunesektoren og vært konsulent. For på en systematisk måte hele tiden. ut i biologiutdanning i 70-årene, og hovedfag i ett år siden fikk han lederansvaret for en egen FNs klimapanel (IPCC) jobber nå med en økologi med spesialisering i ferskvannsøkologi miljøavdeling på konsernnivå med tre senior- spesialrapport om globalestrategier forfornybar og laksefisk. rådgivere. energi. Tormod Schei leder arbeidet med − Jeg valgte bevisst bort forskning etter hoved- − Vi er rådgivere for hele organisasjonen og kapittelet om vannkraft. faget, siden jeg heller ville bruke kunnskapen skal ivareta Statkrafts interesser på miljøsiden. − Jeg føler meg både ydmyk og litt beklemt i om natursystemene på samfunnet. Statkraft er Vi skal være med og påvirke rammebetingel- forhold til det, det er jo mange i Statkraft som det eneste stedet jeg har vært hvor absolutt alt sene både nasjonalt og internasjonalt, være til kan mye mer om vannkraft enn meg. Jeg ble jeg har erfart kan brukes, så det er vel nærmest stede i prosjektene og sørge for at miljøet blir nominert av norske myndigheter sammen med det ideelle sted for en som meg. ivaretatt–itilleggtil åværepremissleverandører professor i hydrologi Aanund Killingtveit. Vi er til Når han ikke jobber, leser han mye eller drar internt. Det har vært en rivende utvikling sammen ni stykker fra hele verden i vannkraft- ut på fjorden med båten sin. Og en gang annet- på miljøsiden de siste årene, og Statkraft er gruppa, og det er en nervepirrende prosess. hvert år drar han og kameratene i barbershop- langt fremme. Miljøtenkningen vår skal gi oss Vi skal levere det endelige utkastet over jul og gruppa på guttetur. konkurransefortrinn og faktisk også nye jeg håper det går bra. Dette blir jo rådene til −Vihar blant annet vært iLondon og Barcelona, forretningsmuligheter! verdens ledere om hvordan de skal håndtere og neste tur går til Berlin. Da synger vi på gata vannkraft fremover mot 2100. og på puber, og vi hartil og medsungetiRoyal Stort potensial Albert Hall!Vitok en guidettur,ogdavikom til Tormod Schei er overbevist om at klimaet endrer Knuste ruter scenen så tok vi en sang.Det er detikkealle som seg og at vi mennesker påvirker det. Når Tormod Schei rådgir verdens ledere, gjør kan skryte av! ● − Jeg tror at klimaskeptikerne tviler på feil grunnlag og henger seg opp i detaljer. Olje og gass tar opp karbon fra lagre i bakken, og når vi vårt budskap er at det ikke fins slipper ut CO2 blir drivhuslaget tykkere, slik at noen energikilder uten ugunstige vi får et varmere, villere og våtere klima. I tillegg ødelegges det biologiske mangfoldet og havene virkninger. samfunnet må rett og slett forsures. Statkrafts rolle i kampen mot klima- endringer er å levere fornybar energi, sier Schei. velge! Hva er akseptable virkninger? Han mener at kraft fra energikilder som vann, vind, sol og bølge/tidevann antakelig kan erstatte olje og kull. − Det fine med vannkraft er regulerings- effekten. Når det skyer over forsvinner sol- energien, det samme gjelder vindkraft når det er vindstille. Men vann kan lagres i magasiner, og det fins store potensialer, forteller Schei, som nå lener seg frem og blir ivrig: − Vi er for eksempel med i et prosjekt i Laos hvor Statkraft-eide Nordic Hydropower har gått inn med 20 prosent. Resten eies av den laotiske regjeringen og et thailandsk selskap. Jeg var der i april og det er et fascinerende arbeid som gjøres. De har allerede et vannkraftverk uten magasin, et såkalt elvekraftverk, og nå utvides det med et nytt kraftverk med et stort maga- sin som vil sikre jevn strømproduksjon også i tørketiden. Prosessen medfører store infra- strukturprosjekter, og flere landsbyer blir flyttet. Rådgiverne imiljøavdelingenomtaler Schei somenfantastisksjef og en smuledistré. Hererhan sammen medÅse Vi er inne som ansvarlig eier og passer på at Roen:–Min lederfilosofieråsørgefor at stabenblir stimulertpåjobben, slik at de kanutvikle seg. Vi hardet sværthyg- gelig på avdelingen, men jeghar fått beskjedomåskjerpemeg nårdet gjelder ålesemail,forteller Schei. folk blir behandlet skikkelig. Familiene får nye

36 statkraft cHristian rynnintormg-tøodnnscesHeien statkraft er det eneste stedet jeg har vært hvor absolutt alt jeg har erfart kan brukes.

people & power 37 hms tidenes største «katastroFe» statkraftsstørste katastrofeøvelse noensinneble avholdt i landesbergen før sommeren.

av juditH tranninger(tekstogfoto)

velsen ble gjennomført ansatte og nødhjelpsteamene. De første ved byens gasskraftverk, resultatene er allerede blitt brukt til nye og simulerte en gassek- «hva om»-øvelser. øsplosjon med 13 skadde. − Den beste forberedelsen på en krise- Øvelsen involverte hele 240 situasjon − selv om vi selvfølgelig håper at hjelpemannskaper og ansatte, og pågikk i det aldri vil skje − er å øve, øve, og så øve mange timer. Det er i særklasseden enda en gang. Prinsippet gjelder for både største øvelsen som er gjennomført i teori og praksis, sier HMS-sjef Stefan Statkrafts historie, uavhengig av land. Rembges.

Øve, øve, øve årlige øvelser Målet var å sjekke om gasskraftverkets − Vi planlegger å gjennomføre én slik beredskapsplan fungerer i praksis, og praktisk øvelse ved hvert kraftverk årlig. ytterst få visste på forhånd hva som Det er eneste måte å gi medarbeiderne skulle skje. Planens styrker og svakheter den troen og selvtilliten de trenger hvis de ble overvåket og evaluert. Det ble også skulle stå overfor en katastrofe i virkelig- innsatsen fra gasskraftverkets egne heten, sier Rembges.

Ny HmS-direktør

Claudia hauge er fungerende HMS-direktør etter at implementereetsystem forlæringpåtvers ikonsernet Torbjørn Lyngestad 1. juni gikk over i ny stilling i PG. fraalvorlige ulykker, nestenulykkerogfarlige forhold, − Vi iStatkraft setter osshøyemål innen helse,miljø sierHauge, somhar bred erfaring fraHMS-arbeid. Hun og sikkerhetbådenasjonalt og internasjonalt, og harblant annet ledethelse-ogsikkerhetsavdelingen stillingensom HMS-direktørerspennendeogutfordrende, ikonsernetsHMS-staboghar ialt mer enn20års sierHauge. −Vihar sommål åunngå skaderi erfaring medHMS-arbeid. Hauge begynteiStatkraft i Statkraft, og detgjelder egne ansatteogleverandører i 2007,ogtok oversom direktørfor helse og sikkerheti konsolidertogtilknyttet virksomhet.Det betyratvi juli2008. må værebedre både på åimplementereStatkrafts Mads Magnussenovertar stillingensom fungerende HMS-krav tilleverandører ialleprosjekter og helse-ogsikkerhetssjef.

38 statkraft Hvordan ser du på det å begynne i statkraft?

trude Frydenberg (47), seniorrådgiver tCtnn, Sandefjord − Da Statkraft overtok Fjordkrafts portefølje i vår, fulgte jeg med. Fjordkraft er et sluttbrukerselskap med sterkt kundefokus, og jeg føler derfor at jeg bringer med meg ver- difulle erfaringer. Jeg synes det er spennende å komme inn i Statkraft som har fagmiljøer i hele verdikjeden. Jeg har mobilt kontor, og vil reise mye til og Oslo for å være i kontakt Detvar nok åhanskes medfor hjelpemannskapene. med mine fagmiljøer. Herbæres en av de 13 «skadde»til ambulansen.

gordon lugsdin (30), ports, Vesselsand Logistics manager,reading,uK − Jeg begynte i Statkraft for å bli en del av Forewind- konsortiet. Tidligere jobbet jeg som «Port Operations Manager» i et britisk selskap, men ville gjerne ha en ny utfordring i et annet selskap og lære om deres verdier. Stat- kraft er en viktig aktør i «Renewable Energy» i Storbritannia, og jeg gleder meg til å være en del av selskapets fremtidige planer og ambisjoner.

Denstørste øvelseniStatkraftshistorieinvolverteialt 240 eirik mo (31), mennesker. analytikeremd,trondheim − Læringskurven var bratt, og jeg fikkraskt operativtansvar. Jeg ble godt mottatt på en avdeling bestående av fire jenter. Alle fem er veldig sporty, og jeg er stolt av at vi leder treningskonkurransen Energi for Livet. Jeg har allerede padlet kano på Nidelva hjem fra jobb. Med en doktorgrad i statistikk håper jeg å få være med på å utvikle bedre analyser av usikkerhet i prisprognosene.

julie advocaat lund (24), controller ifinansavdelingen, Lilleaker −Imai ble jeg ferdig medstudi- ene vedUniversityofEdinburgh, derjeg tok finansrettede business studies. Ijunistartet jeg iStatkraft.Jeg føleralleredeatdette er et selskapjeg håperå kunnevokse i. Dessuten følerjeg at stillingenmin passer rett inn idet jeg serfor megsom min Detvar lett åkonstatere at vannslangenvar en av tingene karrierestige, ienspennendeogfremtidsrettet somvirketbestunderøvelsen. bedrift medfokus på fornybare energiformer.

Ny sikkerhetssjef statkraFt … morten h. rørvik vil overta som sikkerhetssjef i Statkraft når Petter Sørensen gåravsom pensjonistved årsskiftet.Fremtil da blir han StatkrafterstørstiEuropainnen fornybarenergi. assisterende sikkerhetssjef. Konsernetutviklerogproduserervannkraft, vind- Rørvik ble ansatt imars2009som seniorrådgiver Helse og Sikkerhet kraft, gasskraftogfjernvarmeogerenbetydelig i HMS konsernstab. Han har blant annet en Master of Letter in Middle aktørpådeeuropeiskeenergibørsene.Statkraft East Security fra Universitetet i Aberdeen og en Master of Military Arts har3200medarbeidere imer enn20land. andSciences (eq.)fra Luftkrigsskolen/Forsvarets stabsskole.Med bakgrunn somoffiserfra Luftforsvaretogseniorrådgiver iFalck Nutec Crisis Managements AS,har hanlangerfaringinnen krisehåndtering og beredskapsplanlegging/-ledelse,med spesieltfokus på strategisk/ konsernnivå.

people & power 39 historien

kraF tFull Parole

ett bilde sier mer enn tusen ord

det var en gang at de som bygget høyspentmaster ikke bare hadde arbeiderpartiet, men hele folket, i ryggen. Bare kraftkablene bletrukket, var fremtiden sikret over det ganske land, syntes parolen å være.

dennearbeiderparti-plakaten fra 50-tallet er fra den gang Statkraft, NVE og Statnett var ett og samme selskap. Men når Statnett fortsatt vil strekke linjer over landet, er reaksjonen i dag en ganske annen.Mange nordmenn synesåværeiharnisk overStatnetts og regjeringens beslutning om å bygge en rekke kraftmaster ved verdenskjente Hardangerfjorden. Nå skal ikke linjene lenger synes, mener motstanderne, selv om målet om å sikre kraftforsyningen til er aldri så aktverdig. Kanskje forklarer plakaten også hvorfor regjeringens største parti i utgangspunktet sto bak løsningen med høyspentmaster. På den annen side: Det er muligens grenser for hvor lenge valgløfter skal holdes. Nå har Arbeiderpartiet og regjeringen funnet ut at de likevel skal komme aksjonistene i møte, og utrede sjøkabelalternativet grundigere.

Illustrasjon:Arbeiderbevegelsens arkiv

40 statkraft