norsk tegnspråk som offi sielt språk grete bergh #10 abm-utvikling postboks 8145 dep n-0033 oslo telefon: 23 11 75 00 telefaks: 23 11 75 01 [email protected] www.abm-utvikling.no trykk: PDC Tangen as forsidebilde: Asle Hjellbrekke / NN / Samfoto

ISSN 1503-5972 ISBN 82-8105-012-8

ABM-utvikling 2004 innhold

Forord ...... 5 7 Arbeid og kulturtilbud ...... 30 7.1 dagligliv og arbeid ...... 30 1 Oppsummering ...... 6 7.2 kulturtilbud ...... 30 1.1 hvordan oppdraget er løst ...... 6 1.2 sammendrag ...... 6 8 Teknologisk utvikling og hjelpemidler ...... 34 8.1 hjelpemidler ...... 34 2 Bakgrunn for utredningen ...... 8 2.1 lovfesting av norsk tegnspråk som offisielt språk ...... 8 9 Cochleaimplantat ...... 36 2.2 rett til tegnspråk ...... 9 9.1 bakgrunn ...... 36 9.2 hvordan fungerer et cochleaimplantat ...... 36 3 Politisk tenkning om funksjonshemmede ...... 12 9.3 faglig strid ...... 37 3.1 begrepet funksjonshemning ...... 12 9.4 cochleaimplantat – konsekvenser for tegnspråk .....39

4 Døve – funksjonshemmede og en språklig minoritet ..14 10 Tolketjeneste ...... 40 4.1 hvem er døv? ...... 14 10.1 organisering ...... 40 4.2 audiologisk eller medisinsk modell ...... 14 10.2 lov om folketrygd ...... 41 4.3 sosial døvhet ...... 15 10.3 profesjonalisering av tolketjenesten ...... 41 4.4 døve som språklig og kulturell minoritet ...... 15 10.4 erfaringer med bruk av tolk ...... 42 4.5 både-og-forståelsen ...... 15 11 Tegnspråk som minoritetsspråk ...... 44 5 Tegnspråk ...... 16 11.1 minoritetsrettigheter ...... 44 5.1 døves språktilegnelse ...... 16 11.2 europarådet ...... 45 5.2 norsk tegnspråk ...... 16 11.3 status for tegnspråk i noen europeiske land ...... 46 5.3 norsk tegnspråk som opplæringsspråk ...... 18 11.4 den nordiske språkkonvensjonen ...... 48 5.4 tospråklig opplæring ...... 19 5.5 døve barns leseferdigheter ...... 19 12 Norsk tegnspråk som offisielt språk i Norge? ...... 50 12.1 status ...... 50 6 Utdanning ...... 22 12.2 alternativ til tegnspråklov? ...... 51 6.1 grunnskole og videregående opplæring ...... 22 12.3 rettighetsargumenter ...... 51 6.2 det statlige pedagogiske støttesystemet ...... 24 12.4 nytteargumenter for en tegnspråklov ...... 54 6.3 st.meld. nr. 14 (2003-2004) ...... 26 6.4 voksenopplæring ...... 27 13 Anbefaling – Norsk tegnspråk som offisielt språk ... 56 6.5 tegnspråkopplæring for foreldre ...... 27 6.6 ål folkehøyskole ...... 27 6.7 andre kurstilbud ...... 28 Litteratur ...... 58 6.8 høyere utdanning for døve og hørselshemmede ...... 28 Nettsteder ...... 60 6.9 forskning om norsk tegnspråk ...... 28 6.10 høyere utenlandske studietilbud ...... 29 Vedlegg ...... 62 4 norsk tegnspråk som offisielt språk forord

ABM-utvikling har fått i oppdrag fra står i fare for å bli utestengt fra felles- takk til konsulent Grete Bergh for en Kultur- og Kirkedepartementet å utrede skapet, fordi de ikke kan nyttiggjøre grundig og solid utredning, og vi takker spørsmålet om tegnspråk som offisielt seg den informasjonen som finnes. organisasjoner og enkeltpersoner som språk i Norge. Bakgrunnen for å ta opp Stortingsmelding nr. 8 (1988-89) Eit har bidratt med faglige råd og innspill dette spørsmålet er den endring i synet tilgjengeleg samfunn, tar opp det utvi- både skriftlig og på møter! på tegnspråk og døves rettigheter som dete tilgjengelighetsbegrepet og setter har foregått de seinere år både her i lan- problemstillinger knyttet til deltakelse Oslo 4. juni 2004 det, i Norden og i Europa. i informasjons- og kommunikasjons- Det er viktig at døve skal kunne samfunnet på dagsorden. motta informasjon og delta i samfunns- Utredningen om tegnspråk som debatten på lik linje med hørende. Skal offisielt språk i Norge er både en kart- Jon Birger Østby dette skje, må døve også ha språklige legging av eksisterende tilretteleggings- direktør rettigheter. Ifølge artikkel 19 i FNs men- tiltak, drøfting av ulike virkemidler for neskerettserklæring skal alle innbyggere å sikre tegnspråkbrukere at de kan delta Leikny Haga Indergaard ha lik rett til å delta i den demokratiske i samfunnslivet, og vurdering av bruk av avdelings direktør utviklingen i samfunnet. Enhver skal ha legale virkemidler. rett til menings- og ytringsfrihet. Denne Vi ser at utviklingen innenfor Euro- rett omfatter frihet til å hevde meninger parådet, Nordisk råd og i flere andre uten innblanding og til å søke, motta land går i retning av anerkjennelse av og meddele opplysninger og ideer gjen- døve som en språklig kulturell minori- nom ethvert meddelelsesmiddel og uten tet, og anerkjennelse av tegnspråk som hensyn til landegrenser. Ytringsfrihet er offisielt språk. Det synes derfor mer å også nedfelt i § 100 i den norske grunn- være et spørsmål om når norsk tegn- loven. språk skal lovfestes som offisielt språk i I vår tid er det økt oppmerksomhet Norge, enn om dette skal skje. omkring at ulike grupper i befolkningen ABM-utvikling vil rette en stor

norsk tegnspråk som offisielt språk 5 1 oppsummering

1.1 Hvordan oppdraget er løst at oppdragets hovedoppgave er tegnspråk, noen forskningsrapporter som har kun- Oppdraget fikk følgende mandat: «Fase fokuserer utredningen stort sett på døve net belyse området døve og tegnspråk. 1 av utredningen skal konkretisere som kommuniserer på tegnspråk. Dif- Tegnspråkenes stilling belyses ut fra utredningsprosjektet, etablere oversikt ferensiering og grenseoppgang til sterkt pågående arbeid og vedtak både i euro- over miljøene og kontakte aktuelle tunghørte som også kan ha nytte av tegn- peiske og nordiske organer. Tegnspråkene kompetansemiljø, fagorganisasjoner og språk, er ikke berørt i særlig grad. er i ferd med å oppnå anerkjennelse som -personer; presentere hvilke problemstil- Teknologien i form av cochleaim- offisielt språk i flere land, de siste er linger som må utredes og hvilke alter- plantat1 (se kap. 9) skaper noen nye Belgia og New Zealand som har gjort native virkemidler som finnes. Utred- problemstillinger. Fremtidens døvfødte slike vedtak høsten 2003. ningen skal ha oversikt over lovgivning og døvblitte vil muligens ikke være i Norge, ev. også andre land. Fase 1 av døve på samme måte som i dag, og det 1.2 Sammendrag prosjektet avsluttes med en rapport.» skaper både muligheter og utfordringer Kap. 2 trekker opp bakgrunnen for Mandatet er sett på bakgrunn av i og med at de fleste opererte vil være utredningen, med utgangspunkt i brev henvendelsen fra Kirke- og kulturdepar- tunghørte. Dette er et område hvor det fra Kultur- og kirkedepartementet til tementet hvor ABM-utvikling ble bedt forskes mye innen teknologi, språk og ABM-utvikling og resolusjon fra Norges om å stå for en utredning om tegnspråk pedagogikk. Diskusjonene blant forskere Døveforbunds kongress i 2001. som offisielt språk. og fagfolk er mange og til dels preget Kap. 3 viser utviklingen i den poli- Videre er brevet fra Norges Døve- av skarpe motsetninger. Dette er belyst tiske tenkningen knyttet til funksjons- forbund og resolusjonen om «Rett til kort i et eget kapittel. hemmede. Dette er belyst gjennom flere tegnspråk» fra 2001 et utgangspunkt. Temaene som er tatt opp, er valgt offentlige utredninger. Dagens syn er Det har vist seg at dette er et omfat- ut for å belyse tegnspråkets stilling som preget av et ønske om å bygge ned bar- tende område, for ikke å si mange områ- førstespråk for døve, som språk for opp- rierer rundt funksjonshemmede. Noen der. Foreliggende utredning har bare kun- læring og kommunikasjon, dagligliv definisjoner belyser begrep knyttet til net belyse noen av de problemstillingene og kultur, samt rettighetsproblematikk hørselshemmede og døve, samt antall. som angår døve og tegnspråk. Begrens- knyttet til språk. Kildene har i stor Flerkulturelle hørselshemmede og døve ningen har vært en utfordring. I og med grad vært offentlige utredninger og representerer nye utfordringer.

6 norsk tegnspråk som offisielt språk Kap. 4 tar opp forskjellige syn på Den teknologiske utviklingen har gjort årene. Nordisk Råd vedtok så sent som i døve – er døve funksjonshemmede eller teksttelefon, bildetelefon og mobiltele- 2003 at tegnspråk skal vurderes inntatt i Den en språklig minoritet, eller begge deler. fon tilgjengelig. Det pågår forskning på nordiske språkkonvensjonen i forbindelse Her har det vært en utvikling fra at døve mange områder for å gjøre tegnspråk med den revisjonen som er under arbeid. tidligere kun ble sett på som funksjons- tilgjengelig som kommunikasjonsmid- Kap. 12 drøfter om tegnspråk bør hemmede, mens tendensen i dag er et mer del mellom døve og hørende gjennom få status som offisielt språk i Norge. relasjonelt syn hvor funksjonshemmede forskjellige oversettelsesprogram mellom Dette gjøres ved å belyse spørsmålet ses i forhold til de begrensninger som tegnspråk og tale og vice versa, som kan ut fra både rettighetsargumentasjon og ligger i samfunnet. Synet på døve har nær anvendes på bl.a. mobiltelefon. Det er nyttehensyn. Alternativ til lovfesting sammenheng med aksept av tegnspråket vist til noen slike utviklingsprosjekt. av norsk tegnspråk som offisielt språk, som et fullverdig språk. Språket er også Kap. 9 beskriver kort cochleaim- drøftes kort. Utreders konklusjon er at en viktig identitetsskapende faktor. plantat (CI) – et hjelpemiddel som blir lovfesting av norsk tegnspråk som offi- Kap. 5 handler om tegnspråk, først operert inn og som gir muligheter for sielt språk vil sikre døves rett til tegn- og fremst om norsk tegnspråk i for- å oppfatte lyd. Det pågår en diskusjon språk gjennom hele livet, og at loven vil skjellige sammenhenger. Tegnspråk om hvor godt hørende CI-opererte blir. understreke rettighetsargumentene. som språk, som opplæringsspråk og Samtidig er CI-teknologien i stadig Kap. 13 anbefaler at norsk tegnspråk diskusjonen om tospråklig opplæring og utvikling. Det er vist til noe av denne lovfestes som offisielt språk i Norge. noen eksempler hentet fra noen norske diskusjonen om CI knyttet til tegnspråk. forskningsrapporter om leseferdighet. Noen resultater fra et par norske forsk- Kap. 6 går inn på utdanningssystemet ningsprosjekt er trukket frem. og døves rettigheter og muligheter både Kap. 10 beskriver tolketjenesten. gjennom det statlige pedagogiske støtte- Tolketjenesten er hjemlet i Lov om fol- systemet med døveskolene som drives av ketrygd. Døve har rett til tolketjeneste kompetansesentrene, og den vanlige sko- i dagligliv, arbeid og høyere utdanning. len. Ellers vises det til rettigheter innen Tolkeutdanning finnes ved Universite- voksenopplæring samt mulighetene for tet i Oslo, Høgskolen i Sør-Trøndelag foreldre til døve barn til å få tegnspråk- og fra høsten 2004 også ved Høgskolen i opplæring. Kapitlet gir også en oversikt Bergen. Døve er avhengige av gode tol- over høyere utdanning spesielt tilrette- ker i kommunikasjon med hørende. Det lagt for døve i Norge og i utlandet. er fortsatt mangel på tolker. Kap. 7 belyser arbeid og kulturliv Kap. 11 om tegnspråk som minoritets- ut fra et språklig synspunkt. Det er språk belyses ut fra internasjonale konven- etter hvert kommet en rekke kulturtil- sjoner. Døve og tegnspråk er ikke definert bud som belyser døves kultur, og som som nasjonal minoritet og minoritets- gir døve mulighet til å ta del i kultur språk, men det vises til vedtak i Europarå- gjennom tegnspråk eller teksting. Det dets parlament og i Europaparlamentet gjelder bl.a. Teater Manu, tolking av som anbefaler at tegnspråk blir et offisielt TV-program, teksting av norske filmer språk i medlemslandene, og at det inklu- 1 Cochleaimplantatet består av en utvendig og innvendig del og produksjon av videobøker. deres i Den europeiske pakten om vern av som gir døve mulighet til å oppfatte lyder. CI tilbys både for Kap. 8 viser til at den teknologiske regions- eller minoritetsspråk. Det gis en døvblitte barn og voksne og for døvfødte barn. Den ytre delen består av mikrofon, taleomformer og sender. Den indre delen utviklingen har bidratt til at døve får oversikt for status for tegnspråk i noen har en mottaker som overfører signalene til elektrodene inne i del i en større del av informasjon, kunn- europeiske land. Tegnspråk er anerkjent cochlea (sneglehuset). Signalene sendes via hørselsnerven til skap, kultur og opplevelser i samfunnet. som offisielt språk i flere land de senere høresenteret i hjernen, der signalene blir opplevd som lyd.

norsk tegnspråk som offisielt språk 7 2

bakgrunn for utredningen

2.1 Lovfesting av norsk tegnspråk Etter en del samråding departementene som offisielt språk imellom, ble det enighet om at KKD Stortinget debatterte i 1991 om tegnspråk skal ha det faglige ansvaret for å følge burde bli offisielt språk. Dette skjedde i opp dette spørsmålet. I tiden etterpå tilknytning til debatten om «Opplæring har Døveforbundet holdt kontakten og av barn, unge og voksne med særskilte oversendt en del materiale i saken, og de behov.» Flere av representantene gikk foreslo at departementet skulle utrede inn for dette. Hallgrim Berg (H) sa bl.a. «hvilken form en slik lov skal ha og «Eg sluttar meg elles til representan- hvilke konsekvenser det innebærer at ten Grete Knudsens oppmoding om at tegnspråk blir offisielt språk i Norge.» teiknspråket blir akseptert, godteke, og I brevet vises det også til at Kul- får offisiell status som primær språk- tur- og kirkeministeren i spørsmål til form for dei døve.» skriftlig besvarelse i april 2002 om en Saken ble tatt opp igjen i 2001 tegnspråklov bl.a. svarte følgende: av Norges Døveforbund. I brev av Kultur- og kirkedepartementet «er 08.04.2003 skriver Kultur- og kirkedepar- opptatt av at døve skal kunne motta tementet et brev til ABM-utvikling om informasjon og delta i samfunnsdebat- en «Utredning om tegnspråk som offisi- ten på lik linje med hørende i det norske elt språk i Norge»: samfunnet. Om lovfesting av tegnspråk «I brev av 28. Juni 2001 skrev Norges som offisielt språk er den beste måten Døveforbund til Statsministerens kon- å oppnå dette på, må etter departemen- tor, Justisdepartementet og daværende tets oppfatning vurderes nærmere. Det Kirke- utdannings- og forskningsdepar- gjelder både spørsmålet om en egen tementet og bad om et felles møte for å tegnspråklov, og mulighetene for å sikre drøfte grunnlaget for lovfesting av norsk språklige rettigheter for døve i allerede tegnspråk som offisielt språk i Norge. eksisterende lovverk. Kultur- og kirke-

8 norsk tegnspråk som offisielt språk departementet vil gå videre med saken • det vurderes bruk av legale virke- (NDF) kongress og landsmøte som ble i samarbeid med døves organisasjoner, midler for å følge opp dette. gjennomført i juni 2001. Her ble det og vil i den forbindelse se på situasjonen Utredningen skal munne ut i forslag vedtatt en resolusjon. Begrunnelsen for for tegnspråkbrukere i andre nordiske til videre oppfølging.» resolusjonen ble omtalt slik i oversen- land.» ABM-utvikling ga utreder følgende delsesbrevet til Statsministerens kontor, Videre blir det vist til at i spørre- mandat: Kirke-, utdannings- og forskningsdepar- timen 19. mars 2003 stilte representanten «Fase 1 av utredningen skal konkre- tementet, Justisdepartementet, Kultur- Britt Hildeng spørsmål om statsråden tisere utredningsprosjektet, etablere over- departementet: vil bidra til at Norge får en egen tegn- sikt over miljøene og kontakte aktuelle «Norge har gjennom sin ratifikasjon språklov. Brevet fra KKD til ABM- kompetansemiljø, fagorganisasjoner og av Europarådets rammekonvensjon for utvikling avsluttes med en anmodning -personer; presentere hvilke problemstil- beskyttelse av nasjonale minoriteter gitt om at ABM-utvikling gjennomfører linger som må utredes og hvilke alterna- tilkjenne at enhver person som tilhører en utredning om tegnspråk. Det ble tive virkemidler som finnes. Utredningen en nasjonal minoritet har frihet til å ha gitt følgende føringer for arbeidet med skal også ha oversikt over lovgivning i meninger og å motta og meddele opp- utredningen: «Det er en forutsetning av Norge, ev. også andre land. lysninger og ideer på minoritetsspråket, arbeidet utføres i nær kontakt med de Fase 1 av prosjektet avsluttes med uten inngrep fra offentlige myndigheter døves organisasjoner. I utredningen skal en rapport og et kontaktmøte mellom og uten hensyn til grenser. Døvemiljøets • andre nordiske lands løsninger av disse ABM-utvikling og aktuelle fagmiljø der eksistens er allerede anerkjent gjennom oppgavene kartlegges og vurderes disse kan ha innflytelse på utrednings- L97, men døves rett til tegnspråk er ikke • det materiale som foreligger om tiltak prosjektet før sluttutredningen, Fase 2, fulgt opp på andre områder. for gruppen skal gjennomgås igangssettes. Fase 1 skal være sluttført Døve i Norge er i offentlig sammen- • virkemidler som kan sikre tegn- medio november 2003.» heng omtalt som både medlemmer av en språkbrukere slik at de kan delta i språklig minoritet i Norge (tegnspråk- samfunnslivet, og få den nødvendige 2.2 Rett til tegnspråk brukerne), og som mennesker med en informasjon og hjelp i dagliglivet, Utgangspunktet for KKDs initiativ funksjonshemning (hørselshemmede). drøftes går tilbake til Norges Døveforbunds De fleste døve i Norge tilhører den

norsk tegnspråk som offisielt språk 9 språklige minoriteten tegnspråkbrukerne. av døves rett til tegnspråk. Bare en L97, men døves rett til tegnspråk er ikke De kan ikke lære seg å høre majoritetens tegnspråklov kan ivareta døves rett til å fulgt opp på andre områder. språk, men de kan lære å bruke den bruke tegnspråk i alle sammenhenger, Rett til tegnspråk betyr rett til kom- skriftlige varianten. og døves rett til å være aktive medbor- munikasjon. Uten rett til tegnspråk har De tilpasninger som må gjøres for gere i det norske samfunnet. En tegn- døve ikke rett til å kommunisere. Derfor å sikre døve full tilgjengelighet til blant språklov sikrer døves rett til deltakelse må retten til tegnspråk lovfestes nå!» annet informasjon, må baseres på de på alle områder i samfunnet, så som ret- rettigheter døve har som funksjonshem- ten til bruk av tegnspråk til utdannelses- mede, og på at norsk tegnspråk gjennom formål, arbeid, religiøs utøvelse, helse- forskrift/lov er offentlig anerkjent som tjenester, informasjons- og kulturformål minoritetsspråk i Norge. og kultur- og fritidsaktiviteter m.m. NDF ser helt klart at arbeidet med Både tegnspråk og eksistensen av å lovfeste norsk tegnspråk som offent- dette språkets miljø er offentlig aner- lig språk i Norge må intensiveres for kjent gjennom opplæringsloven og å sikre tegnspråkbrukere i Norge fulle læreplanverket for grunnskolen L97 rettigheter. (KUF 1996). Men det er bare døve barn Vi ber i første omgang om et møte som har fått rett til tegnspråk lovfestet. med de involverte departementer og fag- Det er dokumentert at voksne døve ikke folk for så i neste omgang å nedsette et har samme tilgang til informasjon som utvalg som med bakgrunn i det allerede hørende, og at dette har alvorlige konse- innsendte forslag fra Norges Døvefor- kvenser for deres deltakelse i de demo- bund, skal utrede hvilken form en slik kratiske prosesser. lov skal ha, med sikte på snarlig vedtak i For å fungere i samfunnet, må døve Stortinget.» være to-språklige. Dette betyr at døve må beherske tegnspråk for å kunne Resolusjon om «Rett til tegnspråk» kommunisere seg imellom, og for å Resolusjon fra Norges Døveforbunds kunne benytte seg av tegnspråktolker IV kongress, Sarpsborg 21-24 juni 2001, til å skaffe seg informasjon. Døve må gjengis under: også beherske norsk for å fungere i det «Retten til å kommunisere uhindret samfunnet de bor i. Gjennom tilgang er en grunnleggende menneskerettighet. til både tegnspråk og norsk kan døve For døve mennesker betyr dette rett til å oppleve og ta del i det rike kulturmang- kommunisere på tegnspråk, både privat foldet i Norge. og offentlig. Døves rett til tegnspråk Norge har gjennom sin ratifikasjon krenkes daglig i Norge. Store mengder av Europarådets rammekonvensjon for informasjon er ikke tilgjengelig for døve. beskyttelse av nasjonale minoriteter gitt Ytringsfriheten, retten til å gi – og få – tilkjenne at enhver person som tilhører informasjon er ikke oppfylt så lenge en nasjonal minoritet har frihet til å ha døves rett til tegnspråk ikke er beskyttet meninger og å motta og meddele opp- i lovs form. lysninger og ideer på minoritetsspråket, Norges Døveforbunds IV kongress uten inngrep fra offentlige myndigheter krever at det snarest blir iverksatt en og uten hensyn til grenser. Døvemiljøets utredning som tar sikte på en lovfesting eksistens er allerede anerkjent gjennom

10 norsk tegnspråk som offisielt språk norsk tegnspråk som offisielt språk 11 3 politisk tenkning om funksjonshemmede

3.1 Begrepet funksjonshemning de siste 20 årene har den biologisk-medi- med å etablere et enhetlig og standardi- «Hørselshemming er dramatisk: Det er sinske forståelsen blitt utfordret. Det er sert språk og verktøy som legger vekt på den funksjonshemningen som stenger blitt pekt på at en slik forståelse ikke tar å se individets helseforhold og funksjons- eller skader kanalen til språkmiljøet, og tilstrekkelig hensyn til samfunnet som evne i en større sammenheng. utelukker eller forvrenger vårt oriente- omgir personen. … Eksempelvis er døv- rende lydbilde» (Grønlie 1995). het mindre funksjonshemmende i et Nedbygging av funksjonshemmende Begrepet funksjonshemning ble miljø der mange kan tegnspråk.» barrierer introdusert i offentlige dokumenter gjen- Opplevelsen av å være funksjons- I St.meld. nr. 40 (2002-2003: 27) Ned- nom St.meld. nr. 88 (1966-67) Om utvik- hemmet henger sammen med omfanget bygging av funksjonshemmende barrierer lingen av omsorgen for funksjonshemmede. av funksjonsnedsettelsen og når den formuleres følgende visjon i politikken St.meld. nr. 40 (2002-2003: 8-9) Nedbyg- oppstår i livsløpet. Regjeringen har som for personer med nedsatt funksjonsevne: ging av funksjonshemmende barrierer beskri- mål å redusere gapet mellom individets «Mennesker med nedsatt funksjonsevne ver forholdet mellom individet og sam- forutsetninger og samfunnets krav. Dette skal ha muligheter til personlig utvik- funnet slik: «Tradisjonelt har funksjons- krever tiltak for å styrke individets for- ling, deltakelse og livsutfoldelse på linje hemning vært sett på som en egenskap utsetninger og tiltak for å endre samfun- med andre samfunnsborgere.» I mål og ved individet – den funksjonshemmede nets krav. Stortingsmeldingen påpeker strategier trekkes det opp tre sentrale sat- personen. Det har vært nært knyttet til at definisjonen av funksjonshemning er singsområder for regjeringens politikk: en medisinsk forståelse, hvor funksjons- «relasjonell». Den tar utgangspunkt i for- • Utdanning og arbeid hemning sees som en konsekvens av syk- holdet mellom individets funksjonsevne • Tilgjengelighet dom, lyte eller andre biologiske avvik. I og de krav som både fysiske og sosiale • Tjenester en slik forståelse handler blindhet om et omgivelser stiller til den enkelte i ulike biologisk avvik som gjør at personen ikke faser av livet. Bevisstheten om sammen- Hovedmålene er formulert slik: kan se, mens en rullestolbruker ikke kan hengen mellom individets forutsetninger • Aktiv deltakelse og full likestilling gå, på grunn av for eksempel ryggmargs- og omgivelsenes krav er økende. Det gjel- • God tilgjengelighet til bygninger, ute- brokk. Denne biologisk-medisinske for- der også innenfor det medisinsk-faglige miljø, produkter og tjenester ståelsen er fremdeles utbredt. I løpet av området. Også innen WHO arbeides det • Tjenester, opplæring og kvalifikasjoner

12 norsk tegnspråk som offisielt språk skal ta utgangspunkt i den enkeltes Døvblitte er mennesker som har Norge er det i dag ca. 170.000 høreappa- behov mistet hørselen etter å ha lært talesprå- ratbrukere. Ca. 15 % av befolkningen er • Flere i arbeid som kan nytte sine evner ket, og som hører så dårlig at de selv hørselshemmet eller ca. hver 7. person. og anlegg til beste for seg selv og sam- med forsterkerutstyr ikke kan oppfatte Av det totale antallet hørselshem- funnet tale ved hjelp av hørselen. Noen døv- mede er ca. 4.000 døve og har tegnspråk • Sikre økonomisk og sosial trygghet blitte blir totalt døve, mens de fleste som primærspråk. På landsbasis er 8000 beholder en hørselsrest. voksne beregnet å tilhøre gruppen døv- Det vil bli lagt vekt på styrket brukermed- Sterkt tunghørtblitte er mennesker blitte/sterkt tunghørtblitte, derav 2/3 virkning for å bidra til at tilbudene blir som har mistet mye av hørselen etter å over pensjonsalder. Når det gjelder alders- bedre tilpasset brukernes ønsker og behov. ha lært talespråket og som hører så dår- gruppen barn og unge under 20 år, regner Universell utforming skal tilstrebes. Det lig at de vanskelig kan fungere i sosiale en at 0.25 % er hørselshemmede, altså ca. innebærer at tilgjengelighet for mennesker situasjoner uten spesielt forsterkerutstyr. 3000 elever i førskole, grunnskole og med redusert funksjonsevne i størst mulig Felles for døvblitte og tunghørtblitte videregående opplæring. Stadig flere får grad løses gjennom ordinære, generelle er at de fleste får store kommunikasjons- et alvorlig hørselstap i yrkesaktiv alder. tiltak som en naturlig del av produkt- problemer, spesielt i forhold til ukjente Disse har et omfattende rehabiliterings- design, arkitektur, planlegging og service. personer og i grupper. De fleste døvblitte/ behov som i stor grad handler om å mes- For hørselshemmede innebærer dette at sterkt tunghørtblitte og deres pårørende tre kommunikasjons- og informasjons- det må legges vekt på riktige akustiske for- vil ha stor nytte av å lære seg tegn som tjenester. (Helsedepartementet 2002: 16- hold i alle bygninger, tilgjengelige visuelle støtte til munnavlesning (TSS), som er 17). og auditive hjelpemidler, høy kommunika- en metode for å gjøre norsk talespråk sjonsbevissthet og bevisstgjøring i befolk- synlig. Noen velger også å lære tegn- Flerkulturelle hørselshemmede og døve ningen (Helsedepartementet 2002: 11). språk. I lov om folketrygd brukes begre- Flerkulturelle hørselshemmede og døve pet hørselshemmet gjennomgående. er en uensartet gruppe både når det gjel- Noen definisjoner (Helsedepartementet 2002: 10) der språk, etnisitet, kulturell bakgrunn, Hørselshemmet brukes som fellesbeteg- familiemønstre og ulike holdninger til nelse som dekker alle grader og arter av Gradering av hørselstap det å få og ha en hørselshemmet i fami- hørselstap. Etter alvorlighetsgrad kan Måling av hørsel i decibel (dB), kan lien. I KUF (2000: 76) vises det til en mennesker med hørselshemming inndeles betegne hørselstap slik: rekke behov og utfordringer knyttet til i to hovedgrupper, døve og tunghørte. • Tunghørt 20–40dB det å lage et helhetlig opplæringstilbud Døvhet er et høygradig hørselstap • Middels tunghørt 41–55dB for denne brukergruppen. som i vesentlig grad reduserer mulig- • Moderat tunghørt 56–70dB Helsedepartementet (2002) viser til heten for oppfatning av tale via hørsels- • Sterkt tunghørt 71–90dB at det er mangelfull registrering av hør- inntrykk og kontroll over egen tale. • Døv > 90dB selshemning i befolkningsgrupper med Absolutt døvhet vil si at man ikke opp- innvandrerbakgrunn. Svenske under- fatter noe ved noen frekvens ved rentone- Antall og forekomst av hørselshemmede søkelser viser at det er en overrepresen- audiometri. Døve kommuniserer med Det antas at mer enn 3/4 av landets 600 tasjon av hørselstap blant innvandrere tegnspråk og munnavlesning. 000 hørselshemmede har et rehabilite- og flyktninger. Sporadiske undersøkelser Tunghørthet er hørselstap av mode- ringsbehov, vel 100 000 antas å ha behov ved noen av utdanningsinstitusjonene rat karakter som ikke utelukker tale- for langvarige og koordinerte tiltak. Mer som gir norskopplæring, er sammen- oppfattelse og talekontroll via hørselen, enn 1/3 av det totale antallet hørsels- fallende med de svenske undersøkelsene, men hindrer det i ulik grad. Tunghørte hemmede antas å ha hørselstap som del og tyder på at 20 % av innvandrerne og avhjelpes vanligvis med høreapparat og av aldringsprosessen, og det forventes at flyktningene har nedsatt hørsel. eventuelt andre hørselshjelpemidler. dette tallet øker med høyere levealder. I

norsk tegnspråk som offisielt språk 13 4 døve – funksjonshemmede og en språklig minoritet

4.1 Hvem er døv? vision and tend to be associated with the Døvhet er å ikke høre i et samfunn som linguistic minority construction.» (Lane baserer seg på at mennesker er hørende. 1997) Omgitt av hørende er det å være døv en En norsk undersøkelse av døve funksjonshemning. Men også døve kan og tunghørte ungdommer (Grønning- ha hørselsrester. Det finnes ingen all- sæter, Haualand og Hansen 2003) viser menn enighet om definisjon av døvhet. at majoriteten av dem som sa at de var Døvhet har forskjellige konsekvenser, tunghørte eller hørselshemmede, hadde og ut fra dette skilles det gjerne mellom norsk som sitt førstespråk, mens de som medisinske, sosiale og kulturelle model- sa de var døve hadde norsk tegnspråk ler og definisjoner. De forskjellige inn- som førstespråk. 80 % sa de kunne begge fallsvinklene vil kort bli belyst i dette språk. Det var ikke sammenheng mellom kapitlet. identifikasjon med gruppen døve eller Det er gjerne identitet og språkvalg hørselshemmede på den ene siden og det mer enn reelt hørselstap som avgjør hva medisinsk målbare hørselstapet på den man velger å kalle seg. Sier man at man andre. er døv, sier man samtidig at tegnspråk er et bærende språk for personen. Sier man 4.2 Audiologisk eller medisinsk modell at man er tunghørt, foretrekkes gjerne Den audiologiske eller medisinske model- norsk. len legger vekt på individets hørselstap «Late deafening and moderate hea- som en funksjonshemning (se kap. 3). ring loss tend to be associated with the Tiltak for å avhjelpe døvhet er rettet mot disability construction of deafness, while tekniske hjelpemidler for det enkelte early and profound deafness involve individet, som høreapparater og cochlea- an entire organisation of the person’s implantat (CI). language, culture and thought around

14 norsk tegnspråk som offisielt språk 4.3 Sosial døvhet Bare i en slik sammenheng er døve alle tre modellene: «Det vi har kommet For personer med en hørselsrest kan fullt og helt integrert i en sosial gruppe. fram til er at modellene blir innskren- omgivelser som støy og antall personer Samtidig gir tegnspråk døve mulig- kende og skadelige når de blir helhets- være avgjørende for hvordan personen het til kommunikasjon også med det forståelser, når de blir en enten-eller- hører der og da. For eksempel vil en per- hørende samfunnet, gjennom tolk eller forståelse. Som enhver gruppe og som son som snakker med en annen person i ved at hørende også lærer seg tegnspråk. ethvert individ må døve barn og voksne et stille rom, fungere som tunghørt i den Tegnspråk blir en basis som døve kan (og hørende barn og voksne!) forstås situasjonen, mens hun/han vil fungere orientere seg ut fra. Norges Døvefor- både negativt og positivt, både etter sine som døv i et rom med mange mennesker bund gir uttrykk for et ønske om at døve negative og etter sine positive karakteri- og mye støy. Sosial døvhet kan minskes og tunghørte barn skal få et bredt og stikker. Dette betyr å prøve å forstå det ved noen av de samme tiltakene som allsidig opplæringstilbud i begge språk som er det unike, det enestående ved ved den medisinske modellen. (norsk og norsk tegnspråk), og at de skal grupper og individer. I vår forståelse En definisjon (Terje Basilier) sier at kunne velge hvilket språk de ønsker å har døve både sin egen kultur («Positive en person er «sosialt døv» hvis vedkom- bruke i forskjellige situasjoner. Målet er aspect – Functioning») og en funksjons- mende ikke kan følge en normal samtale at alle grupper skal ha fullverdig adgang svekkelse («Negative aspect – Disabi- mellom to andre personer (på norsk). til informasjon og ha mulighet til å lity»). Denne forståelsen har vi kalt for En person som kan snakke uanstrengt påvirke sin situasjon, uavhengig av grad både-og-forståelsen.» med en enkelt annen person, kan godt av hørselstap. Både-og-forståelsen er et forsøk være sosialt døv, det avgjørende er hva I Arnesen, Enerstvedt, Engen, på en syntese av medisinske og sosiale som skjer når en tredjemann kommer Engen, Høie og Vonen (2002: 46) om forståelsesmodeller, og den betyr konse- inn i bildet. Spørsmålet blir hvordan «Tospråklighet og lesing/skriving hos barn» kvent å lete etter det som kan fremme vedkommende fungerer, med eller uten pekes det på følgende paradoks: «Para- hvert enkelt menneske ut fra dets unike, hjelpemidler. doksalt nok vil det kunne være slik at enestående anatomisk-fysiologiske og Politikken overfor funksjonshemmede noen av de systemrettede tiltakene som sosiale forutsetninger. Dette er både et slik den er belyst i forrrige kapittel, kan demper døvhet i sosial forstand, styrker vitenskapelig og et etisk grunnlag. Det tolkes som en bevegelse fra den medi- døvhet i kulturell forstand. For eksempel betyr å forkaste den enten-eller-holdnin- sinske modellen mot en mer relasjonell vil tiltak som styrker graden av tegnspråk gen som har preget mye av døvepeda- holdning hvor individet ses i samspill i samfunnet, styrke den enkeltes kultu- gogikken opp gjennom historien: Enten med sine omgivelser. relle døvhet, mens han eller hun i færre bare tegnspråk eller bare tale for alle. situasjoner enn før vil erfare sosial døv- Det som er best for det ene døve barnet 4.4 Døve som språklig og kulturell het.» trenger ikke å være det for det andre minoritet Siden 1980-tallet har tegnspråk blitt (Arnesen et al. 2002: 47). Døve har lenge hevdet at de ikke bare anerkjent på lik linje med andre språk. må vurderes som mennesker med en Oppfatningen om at døve er en språk- funksjonshemning som defineres ved lig og kulturell minoritet, får stadig fravær av hørsel, men at de som gruppe sterkere tilslutning på europeisk nivå, utgjør en kulturell og språklig minoritet. noe som kommer til uttrykk både i I denne modellen blir de språklige og Europarådets konvensjoner og i Nor- kulturelle trekkene et kjennetegn på disk råd. fungering og ikke på funksjonshemning. Tegnspråk er en viktig del av denne kul- 4.5 Både-og-forståelsen turen. Tegnspråk gir døve en identitet I Arnesen et al. (2002: 47) legges det som skaper fellesskap med andre døve. en forståelse til grunn som inkluderer

norsk tegnspråk som offisielt språk 15 5 tegnspråk

5.1 Døves språktilegnelse følgelig ikke selv tegnspråk som første- Døves språksituasjon har sammenheng språk. De må derfor lære seg tegnspråk med om de er født døve, om døvheten for å kunne kommunisere med sitt døve har inntrådt tidlig i livet før språket er barn. Tegnspråk er det eneste språket utviklet eller om de er blitt døve senere som kan tilegnes naturlig av personer da talespråket er utviklet. I denne utred- som ikke oppfatter tale og lyd gjennom ningen legges hovedvekten på dem som hørselen. Tegnspråk betraktes som døves er døve eller sterkt hørselshemmede fra førstespråk, siden det er dette språket barndommen av, og som derfor kommu- døve barn primært blir (best) sosialisert niserer på tegnspråk. Blant døve og tegn- til og på. Norsk tegnspråk kan derfor språkbrukere er også inkludert sterkt tung- også være førstespråket til hørende barn hørte som er tegnspråkbrukere, uten at av døve foreldre. Også hørende barn av dette eksplisitt kommer frem i teksten. døve foreldre må få anledning til tegn- De som blir døve eller sterkt hørsels- språkopplæring for å kunne kommuni- hemmede som voksne, vil også kunne sere med sine foreldre og andre døve i ha nytte av å lære seg norsk tegnspråk. barnets miljø. For dem som har en hørselsrest, vil det Antall døve i Norge er ca. 4000. likevel ofte være slik at de baserer seg på Dersom man inkluderer tunghørte og å lære munnavlesning og tegn som støtte hørende som arbeider med, eller er i for munnavlesning (TSS – tegn som familie med døve, kan antall brukere av støtte). TSS er tegn for å visualisere og norsk tegnspråk komme opp i ca. 15 000 støtte talespråket og er forskjellig fra personer. norsk tegnspråk. 2 De fleste barn som har norsk tegn- 5.2 Norsk tegnspråk språk som førstespråk, har foreldre som Norsk tegnspråk (ofte omtalt bare ikke er døve, og disse foreldrene har som «tegnspråk» når det fremgår av

16 norsk tegnspråk som offisielt språk sammenhengen hvilket tegnspråk det amerikansk tegnspråk som et fullverdig er snakk om) er betegnelsen på det språk. Stokoes oppdagelse var at ameri- språket som norske døve bruker. Det kansk tegnspråk var dobbelt strukturert, er utviklet spontant ved at døve men- akkurat som alle kjente talespråk. Han nesker i Norge har kommunisert med fant at amerikansk tegnspråk både har hverandre. Man finner både likheter og betydningsbærende elementer og et forskjeller med andre lands tegnspråk. fonemsystem som er med på å identi- a Særlig store likheter finnes med dansk fisere de ulike betydningsbærende ele- a tegnspråk. Dette kan ha sammenheng mentene. Stokoes forskning ga grunnlag med at Andreas Christian Møller som for å hevde at amerikansk tegnspråk var førstelærer ved den første døveskolen hadde samme slags strukturelle kom- i landet, Throndhjems Døvstumme- pleksitet som for eksempel engelsk tale- Institut fra 1825, selv hadde vært både språk. Dette var med på å gi amerikansk elev og lærer ved døvstummeinstituttet tegnspråk status som et fullverdig språk. i København som brukte tegnmetoden. Videre forskning innen andre tegnspråk Tegnmetoden ble brukt av den første av har støttet opp under Stokoes funn. alle døveskoler, abbed de L’Epées døv- Med Stokoes funn som utgangs- stummeinstitutt i Paris. punkt har lingvistene forsket videre på b «Tegnspråk er et gestuelt-visuelt tegnspråk som et visuelt kommunika- språk, basert på produksjon av synlige sjonssystem. Vonen (1997: 7) sier at bevegelser i hender, munn, øyne, bryn, «Man fant etter hvert ut at tegn- hode og overkropp. Tegnspråk er uav- språkene tilfredsstilte alle kriterier på b hengig av hørselen og er derfor tilgjen- fullverdige, såkalt menneskelige språk, gelig for døve på en måte som talespråk så sant man oppga det tradisjonelle kri- ikke er.» (Vonen 1997: 4). teriet om at språk skulle være lydbasert. Norsk tegnspråk har sin egen opp- I likhet med andre språk har tegnspråk bygging og er ikke en gjengivelse av et ikke-naturgitt forhold mellom uttrykk norsk språk i et annet medium. Norsk og betydning (selv om man ofte kan ane tegnspråk er et språk, det er ikke gesti- en forbindelse, men vel å merke først kulering eller pantomime. Det er laget når man vet hva tegnet betyr!), de har flere systemer for nedskriving av ytrin- grammatikalske regler med unntak fra c ger på tegnspråk (se for eksempel www. reglene, de forekommer i ulike dialekter, signwriting.org), men til tross for det de endrer seg over tid, og de overføres c finnes ennå ingen tegnspråksamfunn fra generasjon til generasjon uten å være hvor slike systemer er tatt i allmenn avhengig av systematisk undervisning.» bruk av et stort antall språkbrukere. De betydningsdifferensierende en- Tegnspråkene må derfor i dag primært hetene eller fonemene i tegnspråklige betraktes som muntlige språk. uttrykk, er størrelser som håndformer, De ulike tegnspråkene var lenge ikke håndorienteringer og hendenes bevegelser akseptert som fullverdige språk. Først og plasseringer. Endring i en av disse kan ved begynnelsen av 1960-tallet la språk- være nok til å endre betydningen av et forskeren William Stokoe et forsknings- uttrykk fullstendig. Et tegn kan bestå av d messig grunnlag for anerkjennelse av en eller flere betydningsbærende enheter enhåndsalfabet Norsk norsk tegnspråk som offisielt språk d 17 eller morfemer. Et morfem kan for eks- «tegnspråknorsk». Tegnspråknorsk var Vonen (1997) gir i artikkelen «1997 empel bestå av en kombinasjon av (en et forsøk på å forene tegnspråket med – et merkeår i døveundervisningens eller flere) håndform(er), orientering(er), norsk språks uttrykksmåte. Det ble lan- historie» en fremstilling av tegnspråk ut bevegelse(r) og plassering(er). sert som et forsøk på en landsdekkende fra en lingvistisk vurdering samt døve- Schröders forskning (1983) konsta- tegnspråknorm, men ble ingen suksess. undervisningens historie. Historien pre- terte at norsk tegnspråk benytter seg av På 1980-tallet ble norsk tegnspråk ges bl.a. av den såkalte metodestriden ca. 27 ulike håndformer med betydnings- anerkjent som eget fullverdig språk, og mellom «manualistene» – tilhengere av differensierende funksjoner. Greftegreff det kom i gang tegnspråkforskning i utstrakt bruk av tegnkommunikasjon (1991) har funnet i alt 42 forskjellige hånd- Norge som del av lingvistikken. I dag – og «oralistene» – taleforkjemperne. former. Årsaken til at Greftegreff har foregår det slik forskning ved Univer- Siden 1990-årene, da «tegnspråk som funnet flere enn Schröder, er at hun i til- sitetet i Oslo (Institutt for spesialpeda- førstespråk» for første gang anerkjennes legg har tatt med håndformer som er rela- gogikk og Institutt for lingvistiske fag), som opplæringsspråk gjennom opplæ- tivt sjeldne og/eller brukes til å beskrive Norges teknisk-naturvitenskapelige ringslovgivningen, er man inne i det form på og håndtering av objekter. universitet (Institutt for språk- og kom- Vonen kaller en sterk «manualistisk» Det har siden 1998 vært arbeidet munikasjonsstudier) og Høgskolen i periode. Dette skjer ut fra en anerkjen- med utvikling av en ordbok for norsk Sør-Trøndelag (Avdeling for lærer- og nelse og forutsetning om at tegnspråk er tegnspråk. Siden 2003 har dette arbeidet tolkeutdanning). et eget, fullverdig språk. vært forankret ved Møller kompetanse- Norsk tegnspråk ble etter hvert tatt i Fra 1997 fikk norsk tegnspråk offisiell senter i Trondheim. En prøveversjon av bruk i undervisningen av døve barn. Med status som opplæringsspråk gjennom da- ordboken ble utgitt våren 2004 (se www. Læreplanverket for den 10-årige grunn- værende § 2-4 i forskrift til lov om grunn- tegnordbok.no). Prosjektets mål er å skolen, L97, og den såkalte tegnspråk- skolen, fra 1998 gjennom Opplærings- samle inn tegn fra norsk tegnspråk slik forskriften som trådte i kraft 1. juli 1997, loven § 2-6 (grunnskole) og fra 2000 gjen- det brukes i hverdagen. ble norsk tegnspråk anerkjent som opp- nom § 3-9 (videregående opplæring). Med læringsspråk i norsk skole, og som første- dette ble norsk tegnspråk anerkjent som 5.3 Norsk tegnspråk som opplærings- språk for døve barn. Her sies det i § 2-4, minoritetsspråk i grunnskole og videre- språk pkt. 1 at «Hørselshemma barn som har gående opplæring, og elever som har tegn- Norsk tegnspråk har ikke alltid vært opp- teiknspråk som førstespråk har rett til språk som førstespråk, fikk rett til grunn- læringsspråk for døve. Fra midten av grunnskoleopplæring i og på teiknspråk.» skoleopplæring i og på norsk tegnspråk. 1800-tallet oppstod det flere døveskoler i Denne bestemmelsen skiller skarpt I læreplanen (KUF 1996: 133) i norsk Norge basert på «talemetoden». Helt mellom barn som har tegnspråk som tegnspråk som førstespråk sies det: frem til 1970-tallet var det slik at døve- førstespråk og de som har det som andre- «Norsk tegnspråk er det grunnleggende undervisningen var konsentrert rundt språk. Det tvinger foreldre til å velge at kunnskaps-, redskaps- og holdnings- taleopplæring som det primære. Tegn- deres barn skal ha tegnspråk som første- faget for elever med norsk tegnspråk språk kunne være et sekundært hjelpe- språk, for at de skal få opplæring i dette som førstespråk. Faget skal sammen middel. Den mest vellykkede døveunder- uten at det går utover opplæringen i med norskfaget legge grunnlaget for visning var ansett å være den som best andre fag. Dette kompliseres ytterligere elevenes funksjonelle tospråklighet. Det klarte å formidle tale- og skriftspråket til av at stadig flere barn får CI-implantat. betyr at elevene skal kunne begge språk elevene. Dette har sammenheng med at Flere av disse barna vil sannsynligvis så godt at de ikke bare kan fungere ut det talte språket ble vurdert som over- ikke ha tegnspråk som førstespråk, men fra sine forutsetninger, men at de også legent, og hadde en høyere sosial status. vil likevel kunne ha stor glede og nytte kan benytte begge språk som redskap Før norsk tegnspråk ble anerkjent av tegnspråk i mange sammenhenger. for læring. Norsk tegnspråk er en viktig som eget språk i Norge, var det en fase Denne problemstillingen belyses også forutsetning for at elevene kan få en på 1970-tallet med det som blir kalt senere i denne utredningen. optimal utvikling både personlig, sosialt

18 norsk tegnspråk som offisielt språk efgh e f g h

og kognitivt. Undervisningen i andre I og med at de fleste foreldre må 5.5 Døve barns leseferdigheter fag skal skje på tegnspråk, og det må sik- få opplæring i norsk tegnspråk, brukes Vonen peker i artikkelen «Om språk og res at elevene gjennom sitt førstespråk gjerne begrepet førstespråk for læring av språkopplæring hos døve barn» (2003) gis forutsetninger for å lære og utvikle tegnspråk heller enn begrepet morsmål. på at det er flere viktige forskjeller begreper som brukes i undervisningen i Begrepet førstespråk kan for eksempel mellom de to gruppene barn – døve og ulike fag. Faget må derfor ha en sentral defineres som det språket en person bru- minoritetsspråklige hørende barn, bl.a. plass gjennom hele skolegangen.» ker først i livet, og primærspråk som det «at de aller fleste hørselshemmede barn språket en bruker mest i løpet av en uke står overfor ekstra utfordringer i forhold 5.4 Tospråklig opplæring (Arnesen et al. 2002: 111). En annen for- til å tilegne seg både majoritetsspråket, Døve er etter hvert anerkjent som en skjell er at talespråket er auditivt, mens fordi de ikke hører det godt nok, og tospråklig minoritetsgruppe, i hvert fall tegnspråk er et visuelt språk. minoritetsspråket, fordi familien deres i skolesammenheng. Noen ganger trek- Om parallellen mellom døve og vanligvis ikke behersker tegnspråk kes det paralleller mellom døve barns minoritetsspråklige hørende barn sies når de blir født. I tillegg kommer for opplæring på tegnspråk og morsmåls- det i oppsummeringen i Arnesen et al. eksempel modalitetsforskjellen mellom opplæring for barn fra språklige mino- (2002: 269) at «Våre data om førstespråk de to inn som en ny og ukjent faktor i riteter. Men parallellen kan ikke gjen- viser at forenklede forestillinger om at forhold til sammenligning med hørendes nomføres helt og fullt. De fleste døve døve barn er i tilsvarende situasjon med tospråklighet. Det ene språket er pri- barn blir født inn i hørende familier, og hensyn til førstespråk som samiske eller mært auditivt, det andre utelukkende disse barna må, for å kunne tilegne seg andre minoritetsspråklige hørende barn, visuelt.» tegnspråk som førstespråk, få anledning ikke er holdbare. Nesten alle barna i vår Videre sier han at «Det at døve som til å være i et miljø av en viss størrelse undersøkelse har hørende mor – dvs. mors- gruppe er tospråklige, er derfor ikke en hvor tegnspråk blir brukt. Et slikt miljø målet er bokstavelig talt norsk talespråk, tilstrekkelig begrunnelse for tospråklig må skapes gjennom aktiv tilrettelegging og det språk døve barn først bruker, vil opplæring. De mulige begrunnelsene for og innsats. For at hørende foreldre skal måtte ta preg av det.» tospråklig opplæring av døve i forhold til kunne være del av et slikt miljø, må de opplæring på majoritetsspråket alene kan få opplæring i tegnspråk. sorteres i minst følgende fire punkter:

norsk tegnspråk som offisielt språk 19 ijkl i j k l

1. Det er en menneskerett å få opplæring forskningsprosjekt som er dokumentert De viser videre til svensk og dansk på et språk man har full tilgang til. i Arnesen et al. (2002), hadde som sin forskning i forbindelse med innføring 2. Tospråklig opplæring fører til bedre hovedproblemstilling «Hva er betingel- av tospråklig døveundervisning i Sve- livskvalitet. sene for utvikling av kommunikasjon og rige og Danmark som tydet på at døve 3. Tospråklig opplæring fører til bedre språklig kompetanse hos døve?» Norsk elever kunne oppnå gode leseresultater, språkutvikling på majoritetsspråket. er å oppfatte som et fremmedspråk for hvis de hadde fått en god, tospråklig 4. Tidligere opplæringserfaringer er så døve som har tegnspråk som sitt første- opplæring. De samme resultatene fin- dårlige at alle nye ideer bør prøves.» språk. De som ikke har hørselsrester nes i amerikansk forskning (s. 32–33). I eller som ikke har vært hørende, har en oversiktsartikkel av Wilbur (2000) Vonen viser til at det er forskjellige be- ikke noe auditivt grunnlag å bygge på konkluderes det bl.a. med «at det er en grunnelser for hvert av punktene. I denne for sine norskkunnskaper. stor fordel for døve elever å bli tospråk- sammenhengen kan det være av interesse Forskerne i Arnesen et al. (2000: 30) lige, slik at både lærere og elever kan dra å se videre på pkt. 3, for å belyse forholdet sier at «Det synes å være stor enighet nytte av det ene språket som en hjelp til mellom tegnspråk og lesing av norsk. Om om at lydproduksjon spiller en helt funda- tilegnelsen av det andre, og som en over- dette sier han at «Uansett hvilket syn mental rolle i tilegnelsen av leseferdig- føringskanal for allmennkunnskaper man har på ønskeligheten av samfunns- het og leseforståelse når det gjelder (Arnesen et al. 2002: 34).» messig mangfold eller enhet, så er de hørende barn». De viser til at «resulta- Resultatene av en undersøkelse av aller, aller fleste enige om at døve barn ter fra nasjonal og internasjonal forsk- lesenivået hos døve og sterkt tunghørte bør beherske majoritetsspråket best mulig ning på døves leseferdigheter ligger til barn i Norge, omtales hos Arnesen et al. i skriftlig form. Et viktig empirisk spørs- grunn for at døve regnes som en lese- (2002: 35-36) og kan oppsummeres slik: mål er derfor: Finnes det noen sammen- svak gruppe. Det refereres ofte til at før- • Resultatene for elevene som ble under- heng mellom ferdigheter i tegnspråk og språklige døves lesenivå etter endt grunn- søkt var varierende, men generelt sett ferdigheter i norsk lesing og skriving?» skole i gjennomsnitt er tilsvarende en 9- gjorde elevene det dårligere på prøvene Vonen viser videre her til svensk og åring eller fjerde klassetrinn for hørende enn de hørende elevene i standardi- amerikansk forskning som bygger opp elever.» Disse resultatene finnes i forsk- seringsmaterialet. under en slik sammenheng. Et norsk ning utført på 1960- og 1970-tallet. • Når det gjelder lesevaner, var det pro-

20 norsk tegnspråk som offisielt språk mnop m n o p

sentvis færre som likte veldig godt Forskerne har gjennomført en • Elevene i vårt materiale oppgir at de å lese enn elevene i standardiserings- undersøkelse som totalt omfattet 182 leser mindre og liker dårligere å lese enn utvalget. barn. Av disse hadde 105 (57,7 %) under- elevene i standardiseringsmaterialet. • De døve og sterkt tunghørte elevene visning i døveskoler, mens de øvrige 77 Dette gjelder spesielt boklesing.» brukte mindre tid på lesing. elevene (42,3 % ) hadde undervisnings- • Elevene skåret lavere på ordavkodings- tilbud i sitt lokale hjemmemiljø (s. 160). I sine konklusjoner oppsummerer fors- oppgavene enn de hørende elevene. Datainnsamlingen ble foretatt i 1997- kerne at de har funnet «et mangfold • Oppgavene med skjønnlitterære tek- 1998, altså på samme tid som retten til av sosiale og pedagogiske omgivelser ster var vanskeligere enn oppgavene opplæring i og på norsk tegnspråk ble for barnet, og store variasjoner i resul- med dokumenterende tekster. innført. tatene på språkprøvene. Så stor synes • De fikk for liten tid, flere av elevene Funnene fra leseprøven blir opp- variasjonen å være at vår antagelse om rakk ikke å besvare alle spørsmålene i summert slik (Arnesen et al. 2002: 261): at vi ville finne en «typisk» døv, sterk oppgavene. • «Totalt sett er leseferdighetene dårli- leser kanskje ikke har så mye for seg.» gere i vårt materiale enn i standardise- (Arnesen et al. 2002: 268). I en hovedoppgave det vises til (Holm ringsmaterialet. 2001), er det beskrevet hvordan det kan • Vårt materiale ser ikke ut til å ha noen være sammenheng mellom døves felles- underrepresentasjon av virkelig gode skapsopplevelser i forbindelse med lesing lesere. og skriving i barndommen og gode lese- • Forventningen om at elever med stort og skriveferdigheter som voksen. hørselstap vil ha en tendens til å lese Forskningsresultatene som er omtalt dårligere enn elever med mindre hør- i Arnesen et al. (2002: 40), oppsummeres selstap, kan ikke direkte bestrides med slik: «... forskning kan gi argumenter for utgangspunkt i våre resultater, men at tospråklighet er en fordel for den døve andre variasjonsfaktorer i vårt materi- 2 Avsnittene om språk er basert på Vonens artikkel «1997 – et eleven, det ene språket letter tilegnelsen ale stort sett overskygger en eventuell merkeår i døveundervisningens historie» og skriftlige bidrag av det andre.» slik tendens. fra Irene Greftegreff.

norsk tegnspråk som offisielt språk 21 6 utdanning

6.1 Grunnskole og videregående opp- og den vidaregåande opplæringa (Opp- læring læringslova). Med L97 ble det innført Individuelt tilpasset og likeverdig nye læreplaner spesielt for døve elever; opplæring er et overordnet prinsipp i tegnspråk som førstespråk, tegnspråk all virksomhet innen skoler og andre fordypning, norsk for døve, engelsk for pedagogiske institusjoner. Innen høyere døve, engelsk fordypning for døve og utdanning står prinsippet om lik rett drama og rytmikk for døve. Målet med til utdanning sentralt. I St.meld. nr. 40 denne opplæringen er i følge L97 å legge (2002-2003: 43) Nedbygging av funksjons- grunnlaget for elevenes funksjonelle hemmende barrierer har regjeringen for- tospråklighet, dvs. norsk tegnspråk og mulert følgende mål for grunnskole og norsk skriftlig. Det er utviklet tegn- videregående opplæring: språklige læremidler for fagene. Det «Elever skal oppleve en inklude- ble samtidig satt krav til lærernes kom- rende og tilpasset skole der enhver får petanse i norsk tegnspråk. Minimums- sjanse til å lykkes i forhold til sine forut- kravet er tegnspråkutdanning tilsvaren- setninger, anlegg og interesser. Elever de 10 vekttall. Dette kan betraktes som med nedsatt funksjonsevne skal oppleve en begynnelse, men er ikke tilstrekkelig god planlegging, hjelp og veiledning for god kommunikasjonskompetanse på i overgangen mellom grunnskolen og norsk tegnspråk. videregående opplæring og i overgang til For å sikre retten til opplæring i og høyere utdanning/arbeid.» på norsk tegnspråk som førstespråk, er Det statlige spesialpedagogiske det egne skoler både på grunnskole- og støttesystemet er underlagt virke- videregående opplæringsnivå. området for opplæringsloven. Hørsels- Undervisning av døve barn er ikke hemmede barn, unge og voksne har lenger definert som spesialundervisning, rettigheter etter Lov om grunnskolen men gis etter lovens §§ 2-6 og 3-9. Hør-

22 norsk tegnspråk som offisielt språk selshemmede barn i ordinær skole som til deltidsopphold ved kompetansesen- med Cochlea-Implantat. Hvordan opplever får undervisning i norsk tegnspråk som trenes skoler noen uker (inntil 12 uker) de sin kommunikasjonssituasjon (Chris- annetspråk, får det derimot som spesial- hvert år for å få et mer intensivt tilbud tophersen 2001: 86) sies det at det nå må undervisning, etter lovens § 5-1. Disse to på norsk tegnspråk og et sosialt tilbud være mulighet til å praktisere denne gruppene er ikke likestilt med hensyn til som ivaretar den tegnspråklige kommu- rettigheten fleksibelt, slik at den også opplæring i norsk tegnspråk. nikasjonen og utviklingen. passer for barn som ikke nødvendigvis Rolf Reikvam (SV), leder av Kirke,- har tegnspråk som førstespråk, eller som Grunnskolen utdannings- og forskningskomiteen på ikke vil komme til å ha det gjennom Innen det statlig spesialpedagogiske Stortinget, varslet at skolene ved de hele sin skoletid. Habiliterings- og opp- støttesystemet gir følgende skoler statlig kompetansesentrene for hørsels- læringstilbudet til barn med CI må være undervisning på grunnskolenivå til døve vansker kan bli kommunale, i sitt inn- tilpasset det enkelte barnet, i takt med elever: ledningsforedrag på den nordiske konfe- barnets språklige behov og utvikling. • A.C. Møller skole, Møller kompetanse- ransen «Tegnspråkopplæring for foreldre Denne muligheten ble ivaretatt ved at senter i Trondheim til døve og sterkt tunghørte barn», i Oslo det i 2003 også ble åpnet for at barn som • Andebu Kompetanse- og skolesenter, september 2003. Reikvam sa blant annet har tegnspråk som andrespråk, kan få Andebu (AKS) – privat senter det at en må regne med at antall heldags- opphold ved døveskolene. Fra 2004 ble kjøpes tjenester fra plasser på kompetansesentrene for hør- denne muligheten igjen fjernet. • Hunstad skole, Vestlandet kompetanse- selsvansker blir færre. – Dette ser jeg på senter, Bergen som en god utvikling dersom dette betyr Videregående opplæring • Nedre Gausen skole, Nedre Gausen at de får et godt tilbud i sin hjemmeskole. Døve elever i videregående opplæring kompetansesenter, Holmestrand Han viste til utfordringene som følger har rett til tilrettelagte opplæringstilbud • Skådalen kompetansesenter, Oslo når hørselshemmede skal integreres i i og på norsk tegnspråk (Opplæringslo- sine hjemmeskoler. ven §3-9), eller til å bruke tolk i ordinær I tillegg er det opprettet tilbud for døve «Det er viktig at kompetansesen- videregående opplæring. Det samme og hørselshemmede elever ved flere trene får rom for utfordringer. Det er gjelder voksne som er tatt inn til videre- kommunale skoler: mye som taler for å flytte ansvaret for gående opplæring uten rett etter § 3-1. • Vetland skole, Oslo «hørselsskolene» ved kompetansesen- Følgende skoler gir videregående opp- • Sem skole, Tønsberg, gir tilbud til trene fra staten over til kommunen og læring for døve og hørselshemmede: elever fra Vestfold-kommunene fylkeskommunen, men det må ikke • Bjørkåsen videregående skole, Vest- • Auglend skole, Stavanger være tvil om at kompetansedelen fort- landet kompetansesenter, Bergen – er • Myrene skole, Porsgrunn satt skal være statlig. Vi har fortsatt et tilbud innenfor det statlige pedago- • Trara skole, audioavd., Fredrikstad behov for kompetanseheving og kurs- giske støttesystemet. virksomhet. Det er viktig å opprettholde Døve elever har også rett til tilpasset opp- tospråkligheten. Jeg tror ikke at ny tekno- Det statlige pedagogiske støttesystem læring i vanlig skole. Dette skjer ved at logi fullt ut kan kompensere for behovet kjøper tjenester av de private sentrene: kommunene bygger opp et tilbud rundt for også å opprettholde tospråklighet,» • Andebu kompetanse- og Skolesenter, den enkelte eleven, ved at lærere tar sa Reikvam (www.statped.no) Andebu (AKS), eies av stiftelsen utdanning i norsk tegnspråk eller ved at CI-opererte barn og andre tung- Signo, et tilbud for døve med tilleggs- eleven får tolketjeneste. Dette siste er hørte barn vil også kunne ha behov for vansker ikke helt i tråd med intensjonen i Lære- opplæring på norsk tegnspråk. Loven • Briskeby skole, Lier, som eies av HLF. planverket, men gir elevene mulighet sikrer dem som har norsk tegnspråk Her gis det tilbud til hørselshemmede til å bo hjemme. Elever som er integrert som førstespråk rett til undervisning i basert på hørsel og tale. i skolen på sitt bosted, har mulighet og på tegnspråk. I rapporten Barn og unge

norsk tegnspråk som offisielt språk 23 For at elever i videregående opplæring 4. Sikre skole- og miljøtilbud for hørsels- systemrettet overfor kommuner, ofte skal få anledning til å velge den utdan- hemmede elever i grunnskole og videre- med utgangspunkt i konkrete saker. ning de er interessert i, er det inngått gående opplæring, etter avtale med FOU-områdene er spesialpedago- avtaler med flere fylkeskommunale sko- oppdragsgiver. gikk, psykologi, lingvistikk og sosiologi. ler som har fått status som knutepunkt- 5. Sikre driften av et landsdekkende Innen FOU har Skådalen siden 1996 et skoler for døve. Hørselshemmede elever kompetansesystem for døvblinde i alle samarbeid med Institutt for spesialpeda- fra hele landet kan søke disse skolene. aldre og gi et helhetlig tilbud innenfor gogikk ved Universitetet i Oslo. Skådalen Det gjelder: helse-, sosial- og opplæringssektoren. utgir en egen skriftserie med resultater • Heimdal videregående skole, Trond- fra sine forskningsprosjekter, se også heim Det er fire statlige og to privateide litteraturlisten og Skådalens nettsted • Sandaker videregående skole, Oslo kompetansesentre innenfor hørsels- (www.statped.no). • Sandefjord videregående skole, Sande- sektoren. Under gis en kort oversikt fjord over ansvarsområder for det enkelte Nedre Gausen kompetansesenter, kompetansesenter: Holmestrand I Nordland skal Bodin videregående Senterets region omfatter fylkene Bus- skole i Bodø være en kompetanseskole Skådalen kompetansesenter, Oslo kerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder for hørselshemmede elever, og ha ansvar Senterets målgrupper er hørselshemmede og Vest-Agder. Senteret ligger i Holme- for veiledning til andre videregående og døvblinde. Skådalen kompetansesenter strand og har fylkeskontorer i alle fyl- skoler som har hørselshemmede elever. har følgende enheter: ker, med unntak av Vestfold. Senterets I Rogaland skal Hetland videregående • Skolen og førskolen for hørsels- hovedoppgave er å utvikle og spre kom- skole, Stavanger, være en kompetanse- hemmede petanse om tunghørte og døve gjennom skole for hørselshemmede elever på • Skolen for døvblindfødte kartlegging, rådgiving, kursvirksomhet allmennfaglig studieretning, samt at • Konsultativ avd. hørselshemmede og utviklingsarbeid, samt å gi opplæring den skal fungere som veileder for andre • Regionsenteret for døvblinde til hørselshemmede elever i grunnskole- videregående skoler i fylket. • Avdeling for kurs, forskning og alder, på helårsbasis eller i deler av året. utviklingsarbeid Senterets brukere er hørselshemmede i 6.2 Det statlige pedagogiske støtte- • Avdeling fellestjenester alle aldre, dvs. personer med ulik grad systemet av hørselstap, både tunghørte og døve Det statlige spesialpedagogiske støtte- Senterets region for gruppen hørsels- og deres familier. Størstedelen av sen- systemet har fem hovedmål. hemmede er Oslo, Akershus, Hedmark, terets tjenester går til førskolebarn og 1. Gi faglig spesialpedagogisk støtte på Oppland og Østfold. Senterets hoved- elever i grunnskolen, men en voksende individ- og systemnivå gjennom et oppgave er å utvikle og spre kompetanse kursvirksomhet har blant annet foreldre avtalefestet samarbeid med oppdrags- om hørselshemmede gjennom kartleg- til tegnspråklige barn og lærere/førskole- givere i kommuner og fylkeskommu- ging, rådgivning, kursvirksomhet og lærere som målgrupper. I tillegg til indi- ner. forsknings- og utviklingsarbeid, samt vidrettede tjenester til brukere arbeider 2. Videreutvikle spesialpedagogisk kom- å gi opplæring til hørselshemmede på også senteret systemrettet overfor kom- petanse som skal komme elever med helårsbasis eller som deltidsopplæring. munene, som oftest med utgangspunkt i store og spesielle behov, foresatte, Senterets brukere er hørselshemmede og konkrete saker. lærere og andre fagfolk i skoleverket døvblinde barn, unge og voksne og deres til nytte. foresatte. Størstedelen av tjenestene for Vestlandet kompetansesenter 3. Spre spesialpedagogisk kunnskap og hørselshemmede går hovedsakelig til Senterets hovedsenter ligger i Bergen, kompetanse til brukere, fagfolk og brukere i barnehage, grunn- og videre- med hovedaktiviteter her og i Stavanger. samfunnet. gående skole. Senteret arbeider også Senteret har 5 fagavdelinger lokalisert

24 norsk tegnspråk som offisielt språk i Bergen, Stavanger, Førde, Voss og kle og spre spesialpedagogisk kompe- ret og eksternt, samt utfører forsknings- Haugesund. Senteret yter bistand på tanse gjennom kartlegging, rådgiving, og utviklingsarbeid. oppdrag fra kommuner og fylkeskom- opplæring og utviklingsarbeid. Møller muner i Rogaland, Hordaland og Sogn kompetansesenters tjenester utføres i Briskeby HLFs skole og kompetansesenter og Fjordane. I tillegg yter senteret nært samarbeid med og på oppdrag fra Briskeby HLFs skole og kompetanse- landsdekkende tjenester i form av videre- kommuner og fylkeskommuner. Sen- senter er en videregående skole med gående opplæring for hørselshemmede, teret tilbyr rådgivning, etterutdanning ulike studieretninger og et kompetanse- og regionale oppgaver på grunnskole og og kursvirksomhet lokalt og på senteret, senter. Briskeby videregående skole videregående opplæringsnivå i de tre tar del i nettverksarbeid omkring den har som formål å gi den hørselshem- fylkene. Tjenestetilbudene fra senteret enkelte eleven og gir heltids og deltids mede trening og opplæring etter den ligger innenfor områdene skoledrift, skole- og miljøtilbud til tegnspråklige talespråklige metode. Målet er at eleven kartlegging, rådgivning, opplæring, lære- elever. Senteret driver barnehage for skal trene opp hørselsresten sin og middelutvikling, forskning/utviklings- hørselshemmede barn på oppdrag fra utvikle språklige ferdigheter for å fun- arbeid og spredning av spesialpedago- nærkommunene. gere optimalt i samfunnet. Briskeby er gisk kompetanse. Hovedoppgavene for Senteret tilbyr et 40 ukers modul- landets eneste skole som tilbyr tilrette- utadrettet avdeling og regionsenter for basert program i tegnspråkopplæring for lagt undervisning for hørselshemmede døvblinde er utredning, rådgivnings- og foreldre. elever som ikke bruker norsk tegnspråk, rettledningstjeneste overfor enkeltper- Senteret utvikler læremidler, yter og skolene sprer fagkompetanse om tung- soner og tjenesteapparat i kommuner og bibliotektjenester og gir informasjon om hørtes behov til hjemmeskolene. Hør- fylkeskommuner. Senterets tjenester er og yter konsultative tjenester i forhold selshemmedes Landsforbund (HLF) eier rettet til hørselshemmede brukere som til FOU-arbeid på fagfeltet. skolen og kompetansesenteret. Staten barn, unge, voksne og deres foreldre, og kjøper tjenester. som har rettigheter etter eller får tilbud Nordnorsk spesialpedagogisk nettverk Kilde: www.statped.no hjemlet i opplæringsloven. Dette omfat- er et desentralisert kompetansesenter ter tunghørte, døve og døvblinde med som består av fagmiljøer i Nordland, Kompetansesentrene – innsats for plan- ulike språk og kommunikasjonsbehov. Troms og Finnmark som staten kjøper perioden 2004-2006 Senteret stiller sin kompetanse til rådig- tjenester av. Gjennom faglige nettverk Stortinget har tidligere besluttet at sta- het for det lokale hjelpe- og støtteapparat i landsdelen bidrar NSN til å bygge ten fortsatt skal drive egne skoler for på basis av inngåtte samarbeidsavtaler. opp lokal kompetanse nærmest mulig tegnspråklige elever. Innsatsen for perio- brukeren. den 2004-2006 innen hørselsvansker og Møller kompetansesenter audiopedagogikk i Statlig spesialpeda- Senterets tjenester omfatter hørselshem- Private sentre gogisk støttesystem vil fokusere på å mede barn, unge og voksne som har Andebu kompetanse og skolesenter gjennomføre de endringer som departe- rettigheter etter eller får tilbud hjemlet (AKS), som eies av Stiftelsen Signo, har mentet legger opp til som en oppfølging i opplæringsloven. Dette omfatter alle et landsdekkende virkeområde. Senteret av Sunnanå-utvalgets rapport (KUF hørselshemmede: tunghørte og døve skal medvirke til at barn, unge og voksne 2000). Kompetansesentrene skal sikre med ulike språk- og kommunikasjons- som er hørselshemmede med ulike gode opplæringsmiljøer for tegnspråklige behov og med ulike behov for tekniske funksjonshemninger, hørselshemmede elever. I tillegg skal de videreutvikle hjelpemidler, høreapparater og CI. Sen- med særlige behov og døvblinde, får til- gode læringsarenaer for tunghørte elever terets virkeområde er Finnmark, Troms, passet opplæring, verdige oppvekst- og og for barn og unge med cochleaimplan- Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trønde- levevilkår og språklig-kulturelle tilbud. tat, både ved skolene ved kompetanse- lag og Møre og Romsdal. AKS har et landsdekkende virke- sentrene og ved lokale skoler. Senterets hovedoppgave er å utvi- område og gir tjenester både ved sente- I tildelingsbrevet fra UFD for 2003

norsk tegnspråk som offisielt språk 25 utvidet departementet målgruppen norsk tegnspråk, matematikk og bruk talespråk, og kan velge det best egnede som kan få opplæring ved skolene ved av IKT skal vektlegges. Skolene ved opplæringsmiljøet i de ulike fagene. kompetansesentrene for hørselshem- sentrene skal rustes opp med hensyn til Modellen fremmer også samarbeid mel- mede, slik at også tegnspråklige elever IKT slik at alle elever er sikret tilgang lom lærerne ved de to skolene. og andre hørselshemmede elever, med til bruk av IKT i opplæringen. For Oslos vedkommende foreslås norsk som førstespråk, og med behov for Det skal videre i planperioden leg- det at staten inngår et samarbeid med norsk tegnspråk eller tegn som støtte, ges vekt på å bistå kommuner og fylkes- Vetland skole i Oslo. Vetland er en kom- kan tas inn som elever (Innsats 2004- kommuner med å videreutvikle og å munal grunnskole for hørselshemmede 2006, www.statped.no). (Utheving GB) etablere lokale opplæringstilbud for hør- elever. Dette er den største skolen for Dette ble imidlertid endret igjen for selshemmede. Det er også viktig å støtte hørselshemmede elever i Norge, med ca. 2004. I følge siste tildelingsbrev skal utviklingen av gode tegnspråkarenaer 70 elever. opptak bare skje av barn med norsk lokalt og regionalt for hørselshemmede Når det gjelder videregående opp- tegnspråk som førstespråk, samtidig og deres nettverk. læring, foreslås det å videreføre og utvide som det innskjerpes at disse barna ikke ordningen med fylkeskommunale knute- har individuelle rettigheter til å bli tatt 6.3 St.meld. nr. 14 (2003-2004) punktskoler. Dette gjelder også tung- opp. Reaksjonene på dette er skarpe: St.meld. nr. 14 (2003-2004) Om opplæ- hørte elever der det foreslås at det skal ringstilbod for hørselshemma som er en forhandles med Vestfold fylkeskommune http://www.deafnet.no/ramme_hoved. oppfølging av Sunnanåutvalget (KUF om å utvide knutepunktfunksjonen ved jsp?fid=10041&pid=2788 2002), ble lagt frem i desember 2003, da Sandefjord videregående skole til også http://www.deafnet.no/ramme_hoved. denne utredningen befant seg i avslut- å gjelde tunghørte elever. Dette vil etter jsp?fid=10041&pid=2789 ningsfasen. Det vises derfor bare kort til hvert kunne få konsekvenser for Briske- meldingen her. Meldingen omhandler by videregående skole som i dag gir slik Det antas at utviklingen med mange hørselssektoren innen Det statlige spe- opplæring. hørselshemmede med CI på sikt vil sialpedagogiske støttesystemet. Mel- Alle kompetansesentrene for hørsels- medføre en nedgang i antall helårselever dingen varsler at hele det spesialpeda- hemmede må øke innsatsen overfor tung- og økning av antall deltidselever ved gogiske feltet vil bli vurdert i stortings- hørte, og deltidstilbudene må utvides i kompetansesentrenes skoler. Sunnanå- meldingen om Kvalitetsutvalget. og med at antall heltidselever minker. utvalget (KUF 2000) fokuserte på at St.meld. nr. 14 (2003-2004) legger Kompetansesentrenes oppgaver skal skolene må sikres ressurser som ivaretar opp til at grunnskoleopplæringen til være å bidra til at forsking og utviklings- denne utviklingen. Sentrene skal øke døve og tunghørte barn skal gis av kom- arbeid på det spesialpedagogiske feltet tjenestene til tunghørte barn og unge munale skoler ved at grunnskoleavde- skjer i god dialog mellom teorifeltet og med cochleaimplantat. Det understrekes lingene ved de statlige kompetansesen- praksisfeltet, og til at det i størst mulig at en god oppfølging og tilrettelegging trene, med unntak av Skådalen i Oslo, grad blir tatt utgangspunkt i brukernes av læringssituasjoner for disse gruppene, blir samlokalisert med kommunale behov. vil måtte baseres på en kunnskapsutvik- grunnskoler og at en benytter tvilling- Stortingsmeldingen sier at det vil ling gjennom forsøks-, utviklings- og skolemodellen. Tvillingskolemodellen fortsatt være behov for forskning når det innovasjonsarbeid forankret i praksis- er en kommunal grunnskole for hørsels- gjelder forståelse og utvikling av tegn- feltet. hemmede elever og en skole for hørende språket. Utvikling av gode språkstimu- Skolene ved kompetansesentrene elever som er integrert. Elevene går om leringstiltak for elever med CI og tung- skal i planperioden arbeide videre med hverandre, og de kan ha felles undervis- hørte skal være et prioritert område. å utvikle kvalitet i skolens innhold og ning i enkelte fag. De hørselshemmede Innstillingen fra kirke-, utdannings- læringsmiljø. Gode ferdigheter og kunn- elevene får anledning til å prøve seg i og forskningskomiteen om opplærings- skaper i basisfag som lesing, skriving, klasser der undervisningen skjer ved tilbod for hørselshemma, Innst. S nr. 161

26 norsk tegnspråk som offisielt språk (2003-2004) finnes her: http://www.stor- ler. Hver ukemodul inneholder 25 under- utdanning og få tilgang til øvrig infor- tinget.no/inns/inns-200304-161.html. visningstimer. Opplæringen blir gitt fra masjon i det norske samfunnet. hørselshemmingen blir oppdaget og frem Foreldre som deltar på kurs ved 6.4 Voksenopplæring til barnet fyller 16 år. I startfasen av opp- statlige kompetansesentre har rett til Kommunene og fylkeskommunene har læringen får foreldrene tilbud om 4 uke- opplæringspenger i henhold til gjeldende ansvar for å gi tilbud om voksenopp- moduler pr. år, mens det senere i oppleg- bestemmelser i Lov om folketrygd, § 9- læring hjemlet i Opplæringsloven kapit- get varierer mellom 2 og 3 ukemoduler 13, og rett til fri fra arbeid i henhold til tel 4A. Fra 2000 har voksne som trenger pr. år (www.statped.no). Arbeidsmiljølovens § 33A. Denne retten det, rett til videregående opplæring. I forbindelse med den nye opp- omfatter bl.a. tegnspråkkurs for foreldre. Retten gjelder for personer som er født læringsplanen har Mosand og Malm- før 1978, og som ikke har fullført videre- quist (1996) laget «Se mitt språk», med 6.6 Ål folkehøyskole gående opplæring. Fylkeskommunen tilhørende video for tegnspråkopp- Ål folkehøyskole og kurssenter for døve, har ansvar for at opplæringstilbudene læringen for foreldre som videreføres http://www.al.fhs.no/ er en stiftelse blir gitt, og at de blir tilpasset de voks- som en integrert del av hørselsentrenes opprettet av Norges Døveforbund. Det nes behov og livssituasjon. Fra høsten virksomhet. Dette er et unikt opplegg er et kompetansesenter som skal gi kunn- 2002 hjemler kap. 4A også retten for for foreldreopplæring. Ingen andre land skap og innsikt i emner som er knyttet til voksne til grunnskoleopplæring. Disse har et så omfattende og organisert til- døves kultur, språk og historie. Målet er rettighetene gjelder også for hørselshem- bud til hørende foreldre til døve barn. å være et senter for livslang læring der mede. De statlige kompetansesentrene Dette gir mulighet for god kommunika- tilbudene er konsentrert om de behovene skal bistå kommuner og fylkeskom- sjon innad i den enkelte familien og til døvesamfunnet har, og å skape holdnin- muner med både veiledning, kurs- og en god utvikling for det døve barnet. ger innad og utad til beste for døve som kompetansetilbud, tegnspråkopplæring I Grønningsæter et al. (2003: 34) er en en språklig og kulturell minoritet. Her til personalet, rettighetsinformasjon til konklusjon etter dybdeintervjuer med gis det tilbud til døve og hørende i et brukerne med mer (KUF 2000: 31). et utvalg ungdommer at unge som har tegnspråkmiljø. foreldre som har lært norsk tegnspråk, Av kurs til døve kan nevnes: 6.5 Tegnspråkopplæring for foreldre er tryggere i sin identitet som døve enn • Foreldre med døve barn De fleste døve barn blir født inn i fami- dem som ikke har hatt en oppvekst • Foreldre med hørende barn lier uten andre døve. Det er derfor et med tegnspråkkommunikasjon i hjem- • Tegnspråk stort behov for at foreldre som får et met. • Tegnspråkinstruktører døvt barn får tegnspråkopplæring, slik Sammen med lovfestet tegnspråk- • Datakurs at familien kan kommunisere med det undervisning i grunnskole og videre- • Morsmålskurs døve barnet. Sosialiseringen vil dermed gående opplæring gjennom Opplæ- • Hobbykurs skje gjennom norsk tegnspråk. ringsloven, er det grunn til å anta at De regionale kompetansesentrene tegnspråkopplæring for foreldre legger Kurs for hørende: har ansvar for foreldreopplæringen i grunnlaget for at døve barn og ungdom- • Foreldre med døve/sterkt tunghørte norsk tegnspråk som kom i gang fra mer i langt større grad enn tidligere får barn, hørende søsken deltar på kurs høsten 1996. Undervisningsplanen er mulighet til å ta utdanning og bruke sine med sine foreldre inndelt i tre hoveddeler: 800 timer tegn- ressurser på en bedre måte enn tidligere. • Tegnspråk for ansatte i institusjoner språkundervisning, 100 timer med gene- Erfaringene synes å støtte opp om at for døve/sterkt tunghørte rell informasjon om det å være foreldre tospråklig opplæring for døve styrker • Tegnspråk for besteforeldre til døve/sterkt tunghørte barn og 100 leseferdighetene i norsk skriftlig i for- • Tegnspråk for andre pårørende til døve timer som omhandler døves kultur og hold til tidligere opplæring. Dette vil barn historie. Planen består av 40 ukemodu- igjen gjøre det enklere både å ta høyere • Seminarer for offentlig ansatte

norsk tegnspråk som offisielt språk 27 6.7 Andre kurstilbud ansvar for å tilrettelegge for studenter Universitetet i Oslo, Institutt for spesial- Funkweb tilbyr grunnkurs i data og med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen pedagogikk, Datakortet tilrettelagt bl.a. for tegn- har formulert følgende mål: www.isp.uio.no tilbyr et felles grunn- språkbrukere. Undervisningstilbudet er • «Personer med nedsatt funksjonsevne, studium i norsk tegnspråk (ettårig hvis godkjent av Aetat/Arbeidsdirektoratet som oppfyller vilkårene for å studere, heltid) med ulike undervisningsopplegg og finansieres over folketrygdlovens skal ha samme reelle adgang til høyere for ulike studentgrupper, derav et teori- bestemmelser for yrkesrettet attføring. utdanning som andre. undervisningsopplegg for døve og andre Det vil si at utdanningen er gratis for • Øke antall studenter med nedsatt med dokumentert tegnspråkkompetanse den enkelte, hvis opplegget blir godkjent funksjonsevne i høyere utdanning til som ikke har behov for undervisning i av Aetat/trygdekontor. Det er mulig å samme andel som befolkningen for den praktiske delen av faget. søke hjelpemiddelsentralene om PC til øvrig. Fra 2003 tilbyr Institutt for lingvis- hjemmebruk. • Lette overgangen mellom høyere tiske fag i samarbeid med ISP en linje Funkweb har et godt samarbeid med utdanning og arbeid for studenter med for tegnspråk innen mastergraden i tolketjenesten og all undervisning skjer nedsatt funksjonsevne.» språk. ved bruk av erfarne tolker. Kurset fører frem til eksamen i Datakortet. For døve studenter vil tilgangen på 6.9 Forskning om norsk tegnspråk tolketjenester være helt avgjørende for Forskning om tegnspråk er et felt i vekst 6.8 Høyere utdanning for døve og om det er mulig å gjennomføre ønskede internasjonalt, og har vært en viktig for- hørselshemmede studier i det vanlige høyere utdannings- utsetning for status for og undervisning Ved gjennomføring av høyere utdanning systemet. i disse språkene. For språkforskning har døve rett til tolketjeneste. Døve har I tillegg finnes det noen studiesteder generelt er forskning om tegnspråk et derfor mulighet til å velge hvilken høye- på høgskole- og universitetsnivå tilrette- nødvendig og viktig bidrag til grunn- re utdanning de skal ta. I Grønningsæ- lagt for døve. forskningen. Samtidig er tegnspråkforsk- ter et al. (2003: 20 ff ) er respondentene ning helt nødvendig for utvikling av spurt om planer for høyere utdanning. Høgskolen i Sør-Trøndelag, materiale for undervisnings- og formid- Svarene viser at flere jenter (46 %) enn http://www.alt.hist.no/, har knute- lingsformål. gutter (14 %) planla å ta høgskole- eller punktfunksjon i Norgesnettet når det Alle tegnspråk er forskjellige, på universitetsutdanning etter videregå- gjelder utdanning om og for døve, bl.a. samme måte som talespråk er det i for- ende. Det fremgår av rapporten at det har Avdeling for lærer- og tolkeutdan- skjellige land, og de har sitt eget tegn- har vært et lavt forventningsnivå til ning (ALT) spesielt tilrettelagt allmenn- forråd og sin egen grammatikk. Derfor akademiske prestasjoner blant døve og lærerutdanning for døve eller sterkt er forskning om norsk tegnspråk av sterkt hørselshemmede elever, men at tunghørte studenter (tegnspråkbrukere). vesentlig betydning – det er fremdeles dette nå synes å være i endring. En prak- Utdanningen gir kvalifikasjoner som store deler av dette språket, for eksem- tisk hindring kan være vanskeligheter allmennlærer i skoler som gir tilpasset pel når det gjelder setningsbygning og med å få tolk. opplæring for døve barn og unge. ALT morfologi, som er så å si ubeskrevet. Det St.meld. nr. 40 (2002-2003: 48) Ned- tilbyr et årsstudium i norsk tegnspråk foregår for tiden flere forskningspro- bygging av funksjonshemmende barrierer ut- (ettårig hvis heltid) med ulike undervis- sjekter, blant annet ved Universitetet i trykker ønske om å stimulere personer ningsopplegg for ulike studentgrupper, Oslo, ved Møller kompetansesenter og med funksjonsnedsettelser til å ta høyere derav et teoriundervisningsopplegg for ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Men utdanning og motvirke at personer må døve studenter i samarbeid med Ål folke- det er behov for mer forskning for å takke nei til studietilbud grunnet mang- høyskole og kurssenter og lokalisert på sikre at nødvendig kunnskap om norsk lende tilrettelegging. Tiltakene skal støt- Ål. tegnspråk er tilgjengelig for forskjellige te opp under utdanningsinstitusjonenes formål.

28 norsk tegnspråk som offisielt språk 6.10 Høyere utenlandske studietilbud Grunnutdanning i tegnspråk har en Gallaudet University i Washington mer teoretisk innretning og vender seg DC har et omfattende studietilbud til til tegnspråkkyndige studenter – både døve og hørselshemmede studenter, se døve og hørende. All undervisning gis http://www.gallaudet.edu/ på tegnspråk. Institutionen för nordiska språk tilbyr studier på alle nivåer i faget Centre for Deaf Studies, University of Svenska som andraspråk för döva, og også Bristol, UK, se http://www.bris.ac.uk/ faget Översättning svenska/teckenspråk. deaf/ er Europas eneste akademiske Undervisningen i disse fagene gis også institusjon som kun er konsentrert om på tegnspråk. forskning og utdanning om og for døve. De benytter følgende definisjon for å si Ørebro universitet (www.oru.se) tilbyr hva «deaf studies» er: lærerutdanning for døve. «Deaf Studies is the study of the language, community and culture of Universitetet i Jyväskylä i Finland har et Deaf people. It is a study by Deaf peo- senter for tegnspråkstudier og lærerut- ple, with Deaf people, for the benefit danning for døve. of Deaf people and for the expansion of knowledge within the community as a whole. It draws on techniques and disciplines which have evolved in the hearing world but seeks to apply a Deaf perspective and new Deaf professiona- lism to the study.»

Visual Language Centre, University of Wolverhampton, se http://www.wlv. ac.uk/sles/vlc/ har som mål å gi døve og hørselshemmede adgang til ethvert kurs på universitetet. Dette er gjort mulig gjennom en egen tolkeenhet som sikrer at studentene blir fullt integrert i læringsprosessen. Universitetet har også tolkeutdanning i det britiske tegn- språket.

Stockholms Universitet, Institutionen för lingvistik, har en egen avdeling for tegnspråk, se http://www.ling. su.se/tsp/. Her er det tilbud om utdan- ning i tegnspråk for døve og hørende, både grunnutdanning og videre gående. Utdanningen gis på tegnspråk.

norsk tegnspråk som offisielt språk 29 7

arbeid og kulturtilbud

7.1 Dagligliv og arbeid ved nyansettelser. Samtaleforsterkning, 7.2 Kulturtilbud I følge Norges Døveforbund foreligger reduksjon av bakgrunnsstøy i arbeids- Døve er stort sett avhengige av tolk for det ikke tall som viser om døve er i miljøet (for dem som har hørselsrest), å få utbytte av storsamfunnets tilbud på arbeid eller er arbeidsledige. Det finnes tilgang på tolketjeneste, spesialtelefon kultur- og fritidsområdet. Det er etter noen vernede arbeidsplasser for døve, osv. er aktuelle tilretteleggingstiltak for hvert lagt vekt på å utvikle kulturtilbud se for eksempel Rycon http://www. hørselshemmede arbeidstakere (Helse- som døve kan få tilgang til, også uten rycon.no/mer_om_rycon.htm. De fleste departementet 2002: 24-25). tolketjeneste. Norges Døveforbund sier som er i arbeid i dag, arbeider i van- Prosjektet «Fjerntolking for døve at medlemmer erfarer at det er vanske- lige bedrifter. Tidligere arbeidet mange knyttet til arbeidsplassen» i regi av lig å få tolk på ettermiddagstid. Dette døve i industrien. Flere døve tar høyere Norges Døveforbund hadde som mål hindrer døves deltakelse i kultur- og fri- utdanning som kvalifiserer dem for å få frem muligheter og begrensninger tidsaktiviteter. arbeid med døve, bl.a. som lærere ved med bruk av videofon for hørselshem- Her omtales noen kultur- og idrett- døveskolene. Norges Døveforbund har mede i arbeidssammenheng. Prosjektet stilbud for døve, både tilbud fra kultur- ønske om en undersøkelse for å få mer ble avsluttet i desember 2002. Prosjektet institusjoner og egen aktivitet som idrett. kunnskap om døves arbeidssituasjon. dokumenterte effektiviseringsgevinster I Arbeidsmiljøloven § 55 A Om ved fjerntolking. Fjerntolking er et sup- Teater Manu – Norsk tegnspråkteater forbud mot diskriminering ved anset- plement med sin rekkevidde og evne til Teater Manu – Norsk tegnspråkteater telse og § 13 Særlig om yrkeshemmede å dekke spontane behov og øke bruker- – var et prosjekt i perioden 1999-2001. arbeidstakere, legges det vekt på at nes tilgang på tolk i arbeidslivet. Reise- Fra 2002 har tegnspråkteatret fått egen arbeidsgiver så langt det er mulig og tiden blir redusert og tolketjenesten kan post på statsbudsjettet, 6 mill. kroner. rimelig, skal tilrettelegge arbeidsplas- betjene flere oppdrag enn før. Fjerntol- Fra 2003 drives det som egen stiftelse, se sen for funksjonshemmede. Folke- king er med på å bygge ned barrierer for www.tegnsprogteatret.no. Tegnspråk- trygdloven §10-7 dekker utgifter ved døve i forhold til å beholde og skaffe seg teatret gir døve direkte tilgang til teater tilrettelegging av arbeidsplassen som er arbeid. som kulturform, samtidig kan man se nødvendig for at en funksjonshemmet det som heving av tegnspråkets status. skal kunne komme i arbeid, dvs. utgifter Det pågår forberedelser til en stor inter-

30 norsk tegnspråk som offisielt språk nasjonal teaterfestival for tegnspråk- Døves kulturdager samarbeide mellom Det norske Bibel- teatre i Oslo sommeren 2006. Døves kulturdager avholdes en helg selskap, Det døvekirkelige arbeide og årlig. Det er et stort og variert program Døves Media. Norsk Døvemuseum med teatervisninger, prosjekt fra døve- Frelsesarmeens arbeide blant døve Stiftelsen Norsk Døvemuseum har som skolene med mer. Ved dette store kultur- har eksistert i ca 85 år. Her er det brukt mål å være et nasjonalt museum for tiltaket er tegnspråk og interessen for norsk tegnspråk i forkynnelse og sang døves historie, språk og kultur i Norge. kultur fellesnevnere. Ved arrangementet hele denne tiden. Enstad (2001) har Museet inngikk i 2001 en samarbeids- i Trondheim i 2002 deltok 800 døve. utgitt en bok om dette arbeidet. Jehovas avtale med Trøndelag Folkemuseum, Vitner har møter for døve med forkyn- men får egne øremerkede midler fra Døveforeningene nere og tolker på tegnspråk. De har Stortinget. Stortinget bevilget kr. 500 De lokale døveforeningene fungerer også utgitt video med forkynnende tekster på 000 i 2002 for å bygge opp Norsk Døve- som kulturforeninger med ulike grupper tegnspråk. historisk Museum. For 2004 fikk museet innenfor forskjellige typer aktiviteter, en ekstrabevilgning på kr. 300 000 fra samtidig som de også ivaretar behovet Teksting av norske spillefilmer Stortinget. for en lokal møteplass der norsk tegn- En samlet familie-, kultur- og admini- Det er ansatt egen konservator for å språk benyttes. Dette er et viktig tilbud. strasjonskomité uttalte i Budsjett.innst. bygge opp Norsk Døvemuseum. Museet Oslo døveforening, www.odf.no stiftet S.nr.2 (2001-2002) under 6.14. kap 334 er i en etableringsfase. Museet holder til i 1878, er den eldste forening for døve og Film- og medieformål, Teksting av film, i Rødbygget som var lokaler for «Døv- hørselshemmede i Norge. følgende: stummeinstituttet» fra 1855. «Komiteen vil påpeke at det er vik- Det er samlet inn en rekke gjen- Døvekirken tig for at publikum med spesielle behov, stander og minner, stort sett knyttet til Det døvekirkelige arbeid i Norge er som hørselshemmede, skal kunne ha Rødbygget og døveskolens historie, men organisert som et prosti under Oslo mulighet til å se filmer tekstet. Dette også noe fra døves historie og kultur bispedømme, og Oslos biskop fører er kostnadskrevende, men med de nye rundt om i Norge. Gjenstander, foto og tilsyn med tjenesten. Landet er delt inn digitale muligheter er det mulig å tekste avisklipp er i dag stort sett samlet i to i 4 distrikt med døvekirker i Oslo, Sta- filmer til en mindre kostnad enn ved en rom i «Rødbygget». I tillegg er det to vanger, Bergen og Trondheim. Det er analog prosess. Komiteen understreker rom som er i bruk som kafé og sosialt ansatt 1 døvekateket, 1 døvediakon og 11 viktigheten av at de involverte parter går samlingssted for døve fra Trondheim og døveprester. i en dialog for å finne fram til løsninger omegn. I 1995 ble det innført en tegnspråklig som gjør at alle kan ha glede av filmer.» Museet legger vekt på å ta i bruk Inter- prøveliturgi oversatt av en prosjekt- Norsk filminstitutt har på oppdrag nett i formidlingen. Det skal utvikles en gruppe med døveprest Roar Bredvei for Kultur- og kirkedepartementet utre- nettutstilling. Denne kan både fungere som leder. Det Norske Bibelselskap det saken og foreslått at alle kopier av alene og gi den materielle utstillingen en utga i 1998 en videokassett «Bibelen på statsstøttede norske spillefilmer skal ekstra dimensjon. tegnspråk» med fem tekster fra Det nye tekstes. Begrunnelsen er at hørsels- Norsk Døvehistorisk museum fikk testamente oversatt til norsk tegnspråk hemmede bør ha samme tilgang til i 2003 kr. 200 000 i prosjektmidler fra med to opplesere. norske filmer som til utenlandske. I ABM-utvikling som støtte til å utvikle Lukasevangeliet er oversatt direkte statsbudsjettet for 2004 ble det bevilget nettportal med døvehistorisk og -kul- fra grunnteksten gresk til norsk tegn- en million kroner til teksting, men da til turelt innhold. For mer informasjon, se språk av Odd-Inge Schrøder og er for- et utvalg kopier. Når det gjelder film er www.sverresborg.no midlet av ham på video. Dette er et teksting det beste (fremfor tegnspråk- pionerarbeide som vil bli publisert i tolking). DVD-format tidlig i 2004. Dette var et

norsk tegnspråk som offisielt språk 31 Idrett originalmanus er skrevet for det aktuelle er ikke realisert. Et tilsvarende prosjekt Døve deltar i en rekke idrettsaktiviteter. mediet.» finnes i Sverige, ved Örebro stads- og Døveidretten er siden juni 2003 organisert Det er lagt vekt på at det skal skje länsbibliotek, der det er under oppbyg- i Norges Funksjonshemmedes Idretts- en viss nyskapning i prosjektene. Møller ging et ressursbibliotek for døve, se forbund (NFI) gjennom opprettelsen kompetansesenter holdt i 2002 et for- http://www.orebroll.se/regionutveck- av Norges Døveidrettskomité. For mer fatterseminar med støtte fra Statens ling/page____9238.asp. Det er et 3-årig informasjon, se www.nfif.no. Døve har bibliotektilsyn for å utvikle ny original prosjekt som startet i 2001, og som skal egne olympiske leker, Deaflympics. litteratur forfattet av døve på norsk tegn- bli en permanent virksomhet. språk. Utgangspunktet er at det finnes Bibliotek- og litteraturtilbud lite litteratur som er oversatt til norsk Universell utforming og tilgjengelighet Prosjektet «Det gylne tegnet» i perioden tegnspråk, og nesten ingen original litte- Statens bibliotektilsyn/ABM-utvikling 1995-1997 hadde fokus på økt produk- ratur forfattet av døve. Åtte voksne døve etablerte i 2001 det flerårige prosjektet sjon av videobøker på norsk tegnspråk møttes for å lage originale skjønnlitte- «Det tilgjengelige bibliotek» sammen som ledd i bedre bibliotektjenester for rære tekster på norsk tegnspråk. Mange med Deltasenteret, Aetat og Østfold hørselshemmede. Prosjektet var initiert av tekstene som ble skapt i løpet av semi- fylkesbibliotek. Målet er å arbeide for av Statens bibliotektilsyn som et ledd naret, er produsert på en CD. Tekstene at tilgjengeligheten til biblioteket som i Regjeringens handlingsplan for funk- retter seg til barn i alderen 4–8 år, men offentlig rom og bibliotekets tjenester sjonshemmede 1994-97. Målet for pro- kan også egne seg for andre aldersgrup- også gjelder bibliotekbrukere med funk- sjektet var å bidra til økt produksjon av per. De som ikke kan norsk tegnspråk, sjonshemning. Visjonen er universell videobøker på tegnspråk, samt å sikre at kan også ha glede av historiene, da teks- utforming både av det fysiske miljø disse ble tilbudt til gratis utlån fra folke- tene er oversatt til norsk og lest inn på og bibliotektjenestene. Ved siden av å bibliotekene i hele landet. CD-en. kartlegge og utbedre tilgjengeligheten I rapporten Det gylne tegnet ble det Tilbudet av videobøker for barn vil for mennesker med funksjonshem- foreslått midler til 13-14 produksjoner bidra både til å støtte opp under deres ning i tre utvalgte folkebibliotek – både pr. år, tilsvarende 2,5 mill. kroner i 1997. språklige utvikling, samt gi dem tilgang fysisk tilgjengelighet til og i lokalene og Produksjonsmidlene har blitt holdt på til opplevelser slik også hørende barn utbedring av tjenestene – er det lagt vekt omtrent samme kronenivå siden 1998, får det. på tilgjengelighet til bibliotekenes nett- dvs. en halv million kroner, som strek- baserte tjenester. Ett av tiltakene er der- ker til for 2–3 årlige produksjoner. I 2003 Formidling for installasjon av en publikumsstasjon i utlyste ABM-utvikling kr. 546 000 til Fylkesbibliotekene får 1 eksemplar av de hvert bibliotek utstyrt med nødvendige produksjon av videobøker/CD-rom- videobøkene som produseres med støtte hjelpemidler (leselist, teleslynge osv). Et bøker på norsk tegnspråk. Det heter i fra ABM-utvikling (tidligere fra Statens annet tiltak er å etablere nye stillinger utlysingsteksten at «Videobøkene skal bibliotektilsyn). Folkebibliotekene kan som konsulenter for funksjonshemmede gi grunnlag for opplevelse, engasjement, låne videobøkene fra fylkesbibliotekene. bibliotekbrukere ved publikumsstasjo- kunnskap og informasjon via tegn- I tillegg kan de kjøpes fra produsenter nene – disse stillingene er tilbudt funk- språket. Når det gjelder krav til nye som Døves Media og Møller kompetanse- sjonshemmede. Konsulentenes arbeids- produksjoners innhold og form, står senter samt fra Læringssenteret. Både oppgaver blir i tillegg til å betjene publi- førskolebarns behov aller øverst på fylkesbibliotekene og produsentene har kum, å markedsføre bibliotekenes nye prioriteringslisten. Videre ønsker vi at laget kataloger som er tilgjengelige på tjenester overfor lokale bibliotekbrukere. én av de to-tre videobøkene som kan nettet, slik at tilbudet er oversiktlig. Prosjektet, som er beregnet å løpe 2001- lages for årets bevilgning blir en novelle Ett av forslagene i Det gylne tegnet var 2004, vil gi verdifull erfaring i å gjøre eller annen kortprosa for ungdom. Vi at det skulle opprettes et kompetanse- bibliotekenes tjenester tilgjengelige også ser gjerne at det kommer søknader hvor bibliotek for tegnspråkbrukere. Dette for døve, basert på universell utforming.

32 norsk tegnspråk som offisielt språk Som et resultat av prosjektet, arran- NRK har lansert en digital TV- nedkorte, mens med tegnspråk kan man gerte ABM-utvikling i samarbeid med kanal for døve seere som tilbyr simultan få med mye mer. Deltasenteret en konferanse om tilgjen- tegnspråktolking av NRK 1’s sendinger Norges Døveforbund sier at tilbudet gelighet til arkiv, bibliotek og museum som en spesiell tjeneste til døve seere. i NRK ikke oppleves som tilstrekkelig. i september 2003. Konferansen blir fulgt Barne-TV, Dagsrevyen, Redaksjon 1 NRK tekster mange av sine vanlige opp av en artikkelsamling over temaet med mer tolkes hver dag – hele uken. programmer, men debattprogrammer og tilgjengelighet og universell utforming. Det skjer i en egen kanal. Denne må lignende burde ha simultan tegnspråk- døve ha digitalt mottakerutstyr for å få tolking. Heller ikke alle programmer Bredbåndstjenester inn, enten via kabel eller parabol. Tje- blir tekstet, noe som kan vanskeliggjøre Prosjektet «Bibliotek med nye oppgåver» nesten krever enten to fjernsynsappa- informasjonsinnhenting. Eksempelvis gikk ut på å finne ut hvilke nye tjenester rater eller et langt dyrere apparat med nevnes sendingene 11. september (2001) bibliotekene kan tilby ved å bruke pc- PIP-funksjon (PIP=Picture in Picture), hvor nyhetene ble sendt gang på gang, basert videoteknologi basert på bred- hvor man får bilde av tolken i program- men uten teksting. I dramatiske situa- bånd. Det var et forprosjekt hvor Medie- bildet. Brukere som er avhengige av sjoner kan manglende teksting og tegn- senteret, Høgskolen i Bergen og Horda- tolk, får dekket en del av utgiftene etter språktolking skape forvirring og angst. land fylkesbibliotek samarbeidet. Det folketrygdloven § 10-7. I denne digitale Andre eksempler er valgsendinger ble bl.a. arrangert en manusworkshop kanalen er det sendinger daglig hver hvor døves informasjon blir mangelfull. hvor man så på hvordan video- og kveld mellom kl. 18 og 22. NRK 1 har Det viser seg også at valgdeltakelsen pc-baserte videokonferanser kunne daglig 5 minutters sendinger på norsk blant døve er lavere enn ellers i befolk- benyttes i medieundervisning for døve. tegnspråk (kl. 17.55). Det sendes et 14 ningen. En hovedoppgave (Peterson Evalueringen av aktivitetene var svært minutters TV-program Tid for tegn 2001) viste at mens valgdeltakelse for positive. For sluttrapport, se http:// hver mandag kl. 17.40 på NRK 1 med hele befolkningen var ca 76 %, så hadde home.hib.no/mediesenter/dig_bib/doku- reprise fredag formiddag. Dette er et døve en valgdeltakelse på ca 50-60 %. menter/HOYKOM_sluttrapport.pdf tegnspråklig program med døve pro- NRKs tilbud er likevel langt bedre gramledere, med nyheter fra døve- enn tilbudet fra TV2 som tekster sine Stiftelsen Døves Media verdenen og barneprogram. program i langt mindre grad. Stiftelsen Døves Media fikk vel 4,7 På slutten av 2003 la NRK til rette For mer informasjon om døve og mill kroner i statstilskudd i 2003. Døves programmene Tid for tegn og Tegnspråk- kulturtilbud se http://www.firmasider. Media produserer programmet «Tid for nyhetene slik at disse kan ses på NRKs no/ramme_hoved.jsp?fid=10041&pid=1814 tegn» som sendes på NRK 1. På vegne websider. av Norges Døveforbund utgir Døves I følge Norges Døveforbund ønsker Media bladet Døves Tidsskrift og Nor- mange hørselshemmede mer teksting ges Døvesforbunds nettsider (www. av TV-programmer. Særlig gjelder dette deafnet.no). filmer og andre forhåndsproduserte program. Tekstingen foregår mye nær- TV-tilbud mere TV-bildet enn tegnspråktolking. TV er viktig både som formidler av Døve ønsker også flere program med informasjon og kulturtilbud. Den tek- tegnspråktolking, ikke bare mer teks- nologiske utviklingen gjør både teksting ting. Under debatter og direktesendin- og simultan tegnspråktolking mulig. ger er tolk uovertruffen. For det første Fjernsynsprogram på norsk tegnspråk er fordi det ikke er utviklet en teknologi et sentralt språkpolitisk krav for Norges som tekster hurtig simultant, og for det døveforbund. andre fordi enhver teksting er nødt til å

norsk tegnspråk som offisielt språk 33 8 teknologisk utvikling og hjelpemidler

8.1 Hjelpemidler lydforsterkende hjelpemidler, visuelle og Den teknologiske utviklingen de siste taktile hjelpemidler, bl.a. hjelpemidler 30-40 årene, i tillegg til økt bruk av tegn- til telefonering. Hørselshemmede tren- språk, har bidratt til at døve får del i en ger også visuell overføring av telefon- større del av informasjon, kunnskap, samtaler. Teksttelefon er et slikt hjelpe- kultur og opplevelser i samfunnet enn middel. Mange døve behersker norsk tidligere, selv om situasjonen fortsatt tegnspråk bedre enn lesing og skriving, har et stort forbedringspotensiale. og har et ønske om bildetelefon for å Gjennom Lov om folketrygd, for- kunne benytte tegnspråk i telefonsamta- skrift nr. 1 til § 10-7 gis det stønad til len. (Helsedepartementet 2002: 22). hjelpemidler m.v. til bedring av funk- Ny teknologi som bildetelefon og sjonsevnen i arbeidslivet og i daglig- videofon gir muligheter for fjerntolking livet og til ombygging av maskiner på også i utdanningssammenheng. I Helse- arbeidsplassen. departementets handlingsplan (2002: Det gis muligheter til lån fra hjelpe- 33) anbefales det at utdanningsinstitu- middelsentralene av FM-anlegg (samtale- sjonene for tolkeutdanning bør ha økt apparat). Dette er særlig i forbindelse fokus på fjerntolking ved hjelp av ny med møter, kortere kurs og lignende. teknologi. Dette kan bidra til å avhjelpe Varig utlån er mulig dersom det er nød- mangelen på tolk i mange situasjoner, vendig for jevnlig bruk. Andre hjelpe- sies det. midler som det kan fås støtte til, er sam- Bildetelefonen gir også mulighet for taleforsterker og teksttelefon/data med direkte tegnspråkkommunikasjon mel- teksttelefonfunksjon. Det er detaljerte lom to døve som begge har denne tekno- regler for hvem som kan få støtte. logien tilgjengelig. Bildetelefon kan også Forskrift om stønad til hjelpemidler være til støtte for tegnspråklige elever m.v. regulerer bl.a. tilgangen på tale- og som går i vanlig skole og for deres lærere.

34 norsk tegnspråk som offisielt språk Bredbåndsteknologien og Internett sine mobiltelefoner, vil forskerne gi konverterer til tale over høyttalere eller åpner for distribusjon av informasjon tegnspråkbrukere den samme mulig- tekst på en dataskjerm. hvor det brukes tegnspråk. Video kan heten. AcceleGlove er foreløpig under distribueres på denne måten. En annen funksjon i systemet er en utvikling, men kjenner allerede igjen videolink til en oversettertjeneste. Med over 200 unike ord og fraser i ameri- Mobiltelefon denne skal brukeren kunne kommunisere kansk tegnspråk, såvel som alle boksta- Utvikling av teknologiske muligheter med hørende som ikke skjønner tegn- vene i alfabetet. Men hansken fungerer innen mobiltelefoni kommer også døve språk. Ved å ringe opp en oversetter- riktignok foreløpig bare for enhånds- til gode. Døve, og kanskje særlig døve tjeneste skal døve kunne benytte tegn- tegn. Svært mange tegn krever to hen- ungdommer, har tatt i bruk tekstmel- språk som oversettes til tale på direkten. der, og forskerne håper å ha en tohånds- dinger som mulighet til å kommunisere Når den hørende snakker, vil den døve versjon produksjonsklar i 2005. For en både med døve og hørende. I tillegg få oversettelsen som tegnspråk på nærmere presentasjon av teknologien, se pågår det en utvikling som forsøker å mobiltelefonen. www.seas.gwu.edu. Kilde: http://www. gjøre tegnspråk tilgjengelig på mobil- EU støtter prosjektet med 6 mil- itavisen.no/art/1301638.html telefon, ved at det skal være mulig å lioner Euro. Kilde: http://www.itavisen. Et nettsted som viser videre til ringe opp sentraler som serverer nyhe- no/art/1296632.html forskjellige teknologiske muligheter ter, vær og sportsmeldinger på tegn- Det er flere lignende utviklings- er http://deafness.about.com/cs/ språk. prosjekter i gang. En hanske, Accele- instantandmobile/a/wireless.htm. Det Et konsortium av forskere fra Tysk- Glove, kan oversette fra tegnspråk til viser at det foregår en rekke utviklings- land, Sverige, Spania og Storbritannia tale. Forskerne ved George Washington arbeider rundt omkring i verden. Noen jobber nå sammen om et prosjekt som University håper å ha en kommersiell prosjekter vil antageligvis bli realisert kalles WISDOM (Wireless Informati- versjon klar i 2004. Hansken er utstyrt som kommersielle produkter som on Services for Deaf people On the med mengder av sensorer som sporer vil gjøre døves kommunikasjon med Move). Forskerne ønsker å ta i bruk brukerens arm- og fingerbevegelser. omverdenen enklere etter hvert. tegnspråkgjenkjenningsteknologi. Lik- Denne informasjonen gjøres så om til som hørende kan få talegjenkjenning på lesbare data som en datamaskin deretter

norsk tegnspråk som offisielt språk 35 9

cochleaimplantat

9.1 Bakgrunn kan behandle barn med cochleaimplan- Cochleaimplantat (CI) er et hjelpe- tat. Foruten det kirurgiske inngrepet middel som tilbys ved døvhet, eller når omfatter behandlingen også ansvar for hørselsresten er så liten at personen ikke informasjon til foreldre, utredning og har nytte av vanlig høreapparat. Det pedagogisk oppfølging etter inngrepet. gir den opererte mulighet til å oppfatte Når det gjelder cochleaimplantat- lyd. CI tilbys både til døvblitte barn og behandling av voksne døvblitte, har voksne og til døvfødte barn. Nå opereres Rikshospitalet og Haukeland sykehus stadig yngre barn, Rikshospitalet sier i Bergen såkalt flerregional funksjon. operasjon bør skje på døvfødte barn mel- Foruten inngrepet omfatter funksjonen lom 2 og 5 år. Det yngste barnet som er også ansvar for pedagogisk oppfølging operert i Norge var 1,5 år, mens man i etter inngrepet. Voksne kan bli operert Danmark har operert barn helt ned til et enten i Oslo eller i Bergen. halvt år. De fleste døve barn i Norge blir nå operert, men kapasiteten er begrenset 9.2 Hvordan fungerer et cochlea- til 50 operasjoner pr. år, det tilsvarer ca. implantat 80 % av behovet. Det betyr at alle barn Cochleaimplantat (CI) består av en som kunne vært operert, ikke blir det. utvendig og en innvendig del. Mikro- Det regnes med best resultater når fonen ved øret fanger opp lyden og sen- barna er små når de blir operert, samtidig der den til taleprosessoren. Dette er en som CI-teknologien også er under bedring. slags datamaskin som omformer lyden Målet for CI er å gi døve barn mulighet til elektromagnetiske signaler. Disse til å oppfatte lyd. ledes til en sender bak øret og overføres Rikshospitalet i Oslo har landsfunk- herfra som radiobølger gjennom huden sjon for cochleaimplantat-behandling av til mottakeren, selve cochleaimplantatet barn. Det betyr at bare Rikshospitalet som er operert inn i tinningsbenet. Elek-

36 norsk tegnspråk som offisielt språk trodene formidler elektriske signaler til kan gi utslag i hvor fort barnet venner dag er nødvendig. Målsettingen er først hørselsnerven og herfra overføres de til seg til det nye lydbildet og utnytter å vekke barnets interesse for lyd og gjøre hjernen, der de kommer til bevissthet dette. Erfaringer viser at de som har barnet bevisst på hva lyd er. Neste skritt som lyd. De innerste elektrodene i coch- hørt tidligere, kan ha en raskere progre- er å få barnet til å oppdage at lyder kan lea fremkaller mørk lyd (bass), mens sjon enn de som ikke har opplevd hva være forskjellige. Videre arbeides det de ytterste elektrodene fremkaller lyse lyd er. med å gjenkjenne ulike lyder. I siste fase toner (diskant). Rikshospitalet vektlegger sterkt arbeides det med at barnet skal oppnå Det er vanlig å si at CI-opererte blir høre- og taletrening etter operasjonen. taleforståelse via lydstimulering. Barnet tunghørte. I hvilken grad de både kan De sier på sine nettsider se http://avd. bør i alle stadier motiveres til å bruke omfatte lyder i omgivelsene, lære seg rikshospitalet.no/oere_nese_hals/fol- egen stemme. å snakke med god artikulasjon og høre der_barn.html at «utvikling av taleopp- For de fleste førspråklig døve barn godt i forskjellige situasjoner, varierer fattelse og muligheten til selv å kunne øker nytteverdien av et cochleaimplan- fra barn til barn. Erfaringer viser at det gjøre seg forstått via talespråket er det tat med brukstiden. Ansvaret for den gjerne tar 3-5 år å utvikle en funksjonell primære målet ved en cochleaimplan- spesialpedagogiske oppfølging og tre- hørsel med CI. For små barn går dette tasjon. I hvilken grad den enkelte får ning ligger hos barnets barnehage/skole parallelt med språkutviklingen for nytte av implantatet og utvikler talefor- og må skje etter barnets forutsetninger øvrig. Etter operasjonen vil det ta tid før ståelse og taleproduksjon er forskjellig og vilkår.» døvfødte barn kan utnytte de lydinn- fra barn til barn og avhengig av flere trykkene som de får, de har ikke lyd- faktorer. 9.3 Faglig strid minner å forholde seg til og må lære hva Barnet bør stimuleres med lyd Norges Døveforbund er av den oppfat- lyd er og knytte mening til lyden. Døve så mye som mulig. Foreldres daglige ning at også CI-opererte barn må få barn som mister hørselen i løpet av de innsats er betydningsfull, og det er tegnspråkopplæring i og med at barna første årene, har lydminner, og even- vesentlig og avgjørende for resultatet fortsatt vil ha varierende grad av tung- tuelt noe tale å bygge på, når de skal at det blir brukt stemme i den daglige hørthet. Det er en fordel å kunne et forholde seg til det lydbildet som coch- kommunikasjon med barnet. Flere korte språk som ikke er avhengig av perfekt leaimplantat kan gi. Denne forskjellen lek- og lystbetonte treningsøkter hver hørsel, slik talespråk er. På dette punk-

norsk tegnspråk som offisielt språk 37 qrst q r s t

tet er de uenige med dem som sier at behandling og opplæring eller på sår- Fagverden Foreldre barn med CI må få ren oral opplæring. barhet; behovet for omsorg og beskyt- Det offentlige Det private NDF mener at de da går glipp av bety- telse. Uansett standpunkt så kan en delige muligheter for sosial deltakelse, lett oppfatte foreldrene og barnet som Teori og forskning Praksis kognitiv og begrepsmessig utvikling. passive mottakere av vedtatte sannhe- Polarisering Syntetisering Tegnspråk vil gi dem muligheter for ter og gode råd. Det er verd å merke valg. Dette er en stor faglig diskusjon seg foreldrenes måte å beskrive sine Vitenskapelig orden Menneskelig som det ikke skal tas stilling til her, barn på, med vekt på selvstendighet og «uorden» og men det skaper en situasjon hvor for- styrke og betydningen av barnets egne variasjon eldre kan få motstridende råd. Det er ressurser. På samme måten legger de interessant hvordan de håndterer dette vekt på familien som den primære og Generalisering Individualitet og hva barn og unge med CI selv gir enhetlige oppvekstarena. De formidler Objektifisering; Subjekt; uttrykk for. ikke en hjelpetrengende holdning, men idealbarnet vårt barn Strand (2003) har gjort en studie markerer en posisjon bygget på krav som bygger på kvalitative intervjuer til rett informasjon og adekvate tiltak Profesjonalisering Alternativ med foreldre til CI-opererte barn. Hun til rett tid. Denne måten (fra pasient av barndommen/ diskurs beskriver bl.a. hvordan foreldre har til bruker til borger) å formidle syns- proletarisering av distansert seg fra de polariserte posi- punkter, viser at foreldrene har etablert foreldrene sjonene mellom profesjoner og mellom et alternativ til de rådende diskurser profesjoner og «døveverden» (Strand innen fagfeltet. Foreldrene lever ikke Fra et lingvistisk synspunkt sier Vonen 2003: 76). Under overskriften «Fagver- ut teorier, ideologiske posisjoner, eller (2003) at dette er en ny metodestrid, den i utakt med sine brukere?» oppsum- politiske standpunker, men sin egen men at den «likevel har skiftet noe merer hun slik: hverdag.» karakter etter tegnspråkforskningens «Profesjonsmotsetninger blir lett gjennombrudd. Der striden før sto for en «kamp om retten til å definere» med Hun fremstiller posisjonene på denne og imot tegn, altså en strid om modali- fokus på funksjonshemming, diagnose, måten: teter, står den – iallfall i Norge – nå først

38 norsk tegnspråk som offisielt språk qrst

og fremst for og imot tegnspråk, det vil I rapporten Barn og unge med Coch- tegnspråk og/eller TSS» (Christopher- si for og imot tospråklig opplæring. Og lea-Implantat. Hvordan opplever de sin sen 2001: 86). etter CI-teknologiens gjennombrudd: kommunikasjonssituasjon har Christopher- For at disse valgmulighetene skal Der striden før stod om tilbudet til sen (2001: 84) intervjuet barn og unge. være reelle, må barn med tegnspråk audiologisk døve barn, står den nå om Informantene i hennes undersøkelse «ga som både førstespråk og andrespråk få tilbudet til barn som i mange situasjoner uttrykk for at de så på det å kunne bruke muligheter til opplæring i tegnspråk. fungerer som tunghørte.» to språk, eller en blandingsform, som Dette må ivaretas gjennom lover og Han sier videre at den nye oralis- en fordel. Talespråket ga lettere innpass regelverk, og ikke gjøres til gjenstand for men nærmest fremstiller situasjonen blant hørende. Tegnspråkkompetanse ga skiftende politikk fra et år til et annet. slik at CI om noen få år vil gjøre tegn- mulighet for innpass og mer ubesværet språk unødvendig. Han roper et varsko: kommunikasjon med andre hørselshem- 9.4 Cochleaimplantat – konsekven- «Det er fare for at vi er i ferd med mede. Det å kunne være sammen med ser for tegnspråk å gå inn i en periode med ny marginali- andre hørselshemmede ble spesielt vekt- Uansett hvor vellykket CI i fremtiden sering og undertrykkelse av tegnspråk. lagt av dem som ikke møtte andre hør- måtte bli for dem som er eller vil bli Presset for mest mulig talespråklig selshemmede ofte.» operert, vil det være nålevende døve, opplæring av barn med CI kan føre til I rapporten viser hun også til andre både barn og voksne, som vil benytte at andre sider ved opplæringen må lide. forskningsresultat, bl.a. at «I følge Nel- tegnspråk i sin kommunikasjon i hele Utviklingen er ikke gitt på forhånd, felt (1998) er tidlig simultan tospråklig- sin levetid. Dessuten vil neppe alle og teoretisk kan det godt være riktig het, dvs både tegnspråk og talespråk døve bli operert eller klare å nyttiggjøre at den tekniske utviklingen vil gjøre at som samtidige førstespråk, riktig for seg det. CI er et stort område for både færre barn får behov for tegnspråk og tunghørte barn» (s. 85). medisinsk og pedagogisk utvikling, tospråklig opplæring. Men dette er en Valgmulighetene understrekes som men i denne sammenheng finner vi det utvikling som bør være et resultat av det viktig for CI-opererte slik at de kan inngå tilstrekkelig å ha vist til noen motstri- lille barnets egne naturlige preferanser både i hørende (som oftest som tung- dende synspunkter. Det vil fortsatt fin- i situasjoner der det foreligger et reelt hørte) og døve miljøer. «Forutsetningen nes døve som vil kommunisere på norsk språkvalg, og ikke et resultat av opplæ- for en slik språklig valg- og kombina- tegnspråk. Det betyr at tegnspråk fort- ringsinstitusjoners ønsker om å «ligge i sjonsmulighet er at barn med CI får satt vil være aktuelt i lang tid fremover. forkant» av utviklingen.» anledning til å lære både talespråk og norsk tegnspråk som offisielt språk 39 10 tolketjeneste

10.1 Organisering med 223 freelancetolker (Grut 2001: 14). Siden 1994 er tolketjenesten en del av Før tolketjenesten ble overført til hjelpe- hjelpemiddelsentralenes tjenester. Med middelsentralene i 1994, ble det foretatt hjemmel i Lov om folketrygd finan- en beregning av behovet for tolker, men sieres tjenesten av Rikstrygdeverket. opptrappingen av tolker har ikke fulgt Tolkene er enten fast ansatt ved hjelpe- beregningene i denne planen. I følge middelsentralene eller de jobber som Hjelpemiddelsentralen i Oslo øker freelancetolker. Tolketjenesten dekkes behovet etterhvert som tilbudet øker. delvis over Folketrygden og delvis over Det kan støtte opp under en antagelse stønadsbudsjettet. De fast ansatte tol- om at det så langt har vært et skjult kene utfører stort sett tolkeoppdrag på behov, men at brukerne i liten grad dagtid, over hjelpemiddelsentralenes krever tjenesten før den er tilgjengelig. driftsbudsjett, mens freelancetolkene tar Fortsatt oppleves tilgangen på tolker oppdrag både i vanlig arbeidstid og på som begrenset, ifølge Norges Døvefor- fritiden og dekkes over Folketrygdens bund, særlig gjelder dette muligheten til stønadsbudsjett. Antall tolker rundt å få tolk til aktiviteter på ettermiddager omkring i landet er varierende, og det og i helger. Det kan også være tilfelle kan gjøre det vanskelig for hjelpemiddel- ved sykehusopphold. sentralene å dekke etterspørselen. Tolketjenesten ble evaluert av Grut Det er ca. 500 tolker i Norge i dag. I (2001). Her beskrives en viktig hindring 2002 var det til sammen ca. 140 faste tolke- for døves mulighet til å bruke tolk som stillinger ved hjelpemiddelsentralene, nå er opphevet. Det var tidligere et tak inkludert 47 stillinger som ble benyttet per kvartal/år for hvor mange tolke- til tolking ved universiteter og høgsko- timer som kunne benyttes i dagligliv ler (Helsedepartementet 2002: 25). I 1999 og arbeid. I 2002 ble taket til tolking av hadde hjelpemiddelsentralene kontakt «dagliglivets gjøremål» opphevet, og

40 norsk tegnspråk som offisielt språk ved behandlingen av revidert nasjonal- Utgifter til tolkehjelp, herunder av hjelpemiddelsentralene. Situasjoner budsjett i 2003, ble taket til tolking i skrivetolking, kan dekkes for at den hvor det er behov for tolk kan være hør- arbeidslivet opphevet. Dermed er det i hørselshemmede skal kunne selshemmede foreldre som vil engasjere prinsippet fri bruk av tolk for døve i dag. a) Fungere i dagliglivet seg i foreldreutvalg ved skole eller barne- Med denne endringen er det nå ingen b) Fungere i høvelig arbeid hage. Det kan også oppstå problemer i lovmessige begrensninger for bruk av c) Gjennomføre opplæring for å bedre forbindelse med opphold på sykehus tolk, men regelverket tolkes forskjellig funksjonsevnen i dagliglivet. Utgifter eller andre institusjoner. Det skjer frem- av de forskjellige hjelpemiddelsentra- til tolkehjelp dekkes ikke ved del- deles at det er uklart hvem som skal lene. Det er ingen øvre grense for antall tagelse i tilpassingskurs for hørsels- betale hva. Med et begrenset budsjett tolketimer for å gjennomføre høyere hemmede ønsker ofte hjelpemiddelsentralene at utdanning. d) Gjennom utdanning, opplæring eller tolking skal betales av den offentlige I Helsedepartementets handlings- arbeidstrening med sikte på å skaffe etat som bestiller. Hvilke regler som plan (2002: 26) sies det at det ikke er seg eller beholde høvelig arbeid. gjelder er uklare på dette punkt. tilgjengelig nok godkjente tolker til å Utgifter dekkes i den utstrekning de dekke behovet. Dette begrunnes både er nødvendige. 10.3 Profesjonalisering av tolke- med at økt samfunnsdeltakelse har ført tjenesten til økt behov for tolk, også for to-tolk- I tillegg gis det rett til tolkehjelp i for- Utviklingen av tolketjenesten henger system, og at utdannede tolker finner bindelse med medisinsk behandling. nært sammen med at norsk tegnspråk annet arbeid. De siste årene har heller Hjelpemiddelsentralene tilbyr utlån siden 1970 i økende grad er blitt tatt i ikke alle studieplassene på tolkeutdan- av skrivetolkutstyr til freelancetolker bruk som et kommunikasjonsmiddel ningen vært utnyttet fullt ut. og organisasjoner. Skrivetolking skjer også mellom døve og hørende, og ikke simultant og meget hurtig. Tilbudet av bare i innbyrdes kommunikasjon mel- 10.2 Lov om folketrygd skrivetolker og skrivetolking oppleves lom døve. De fleste tolkene behersker Døve er avhengige av tolk i mange sam- å være svært mangelfullt. Stønad gis både tegnspråktolking, skrivetolking og menhenger for å kunne kommunisere bare for oppdrag utført av tolker som døvblindetolking. med hørende. Rettighet til tolk er hjem- er godkjent av det departement som til Et utdanningstilbud for å bli tegn- let i Lov om folketrygd § 10-7 bokstav enhver tid har ansvaret for utdanning språktolk ble først etablert høsten 1977 f og g. Det er gitt både forskrifter og og godkjenning, eller av den som har i form av et fem-ukers grunnkurs for rundskriv til loven. fått myndighet til det av vedkommende døvetolker. Høsten 1978 fikk Norge Forskrift om stønad til tolkehjelp departement. sine første 14 offentlig godkjente døve- for hørselshemmede omfatter medlem- Tolkeoppdrag som faller utenom det tolker. I 1995 startet et toårig studium mer som er hørselshemmede og som Folketrygden dekker, er der hvor det er ved Universitetet i Oslo og Høgskolen fyller vilkårene i folketrygdloven §§ 10-5 forutsatt at andre offentlige instanser i Sør-Trøndelag. Høsten 2004 starter en og/eller 10-6. Forskriften er sist revidert skal skaffe tolk. Slike instanser er skoler, tilsvarende utdanning ved Høgskolen på bakgrunn av at begrensningene for sykehus, politi og rettsvesen. Når det i Bergen. Ved at tolkeutdanningen ble antall timer til tolk i arbeidsliv og dag- gjelder undervisning, har kommunen knyttet til høgskole- og universitets- ligliv nå er opphevet (Dagligliv i 2002 og ansvar for tolk for barn i grunnskolen, systemet, gjennomgår faget en profe- arbeidsliv 1.07.03). og fylkeskommunen for tolk i den vide- sjonsutvikling. En hørselshemmet er en person som regående opplæring. Dette er lovpålagt. Tolkestudiet ved Universitetet i er døv eller har så sterkt nedsatt hørsel For andre tjenester er det ikke noe lov- Oslo inngår nå som de to siste årene at vedkommende ikke er i stand til å pålegg for andre offentlige instanser av en treårig bachelorutdanning i tegn- føre en samtale ved hjelp av et egnet som gir døve rett til tolk i bestemte situa- språk og tolking. Studenter kan søke seg hjelpemiddel. sjoner. Også slike oppdrag formidles inn på studiet uten å kunne tegnspråk

norsk tegnspråk som offisielt språk 41 fra før, men det er satt karakterkrav fra må kunne dekke hele spekteret av tje- trykk er at de færreste behersker dette praktisk eksamen for å komme inn på nester, fordi det ikke er mange tolker å fullkomment. Dermed frykter de at de to siste årene. Studiene består både i dele arbeidet på. døve ofte ikke får formidlet sitt budskap utvikling av praktiske ferdigheter i tegn- Spørsmålet om den profesjonelle på en slik måte at det oppleves i samsvar språk og teori om språk og kommunika- rollen går også på synet på tolken – er med det døve sier på tegnspråk. Å bruke sjon samt profesjonsetikk. Ved HiST og tolken et språklig teknisk hjelpemiddel tolk er en egen måte å kommunisere på. UiO er det også tilbud om deltidsstudier som skal avgrense seg til å tolke det Grut (2001:37) påpeker at hørselshem- for at tidligere midlertidig godkjente tol- som som blir sagt – eller stiller tolkens mede i dag i større grad lærer å være ker skal få offentlig godkjenning. Dette profesjonelle rolle også krav til en pro- aktive tolkebrukere enn tidligere. er et overgangstilbud til tolker som fikk fesjonell involvering i en sosial kontekst «Gjennom intervjuene med både sin utdanning før den ble utbygd. (Grut 2001: 24). brukerne og tolkene kom det fram for- Høgskolen i Sør-Trøndelag og (fra ventninger om at framtidens tolkebruk 2004) Høgskolen i Bergen gir bachelor- 10.4 Erfaringer med bruk av tolk vil bli større enn i dag, fordi framtidens grad til kandidater med årsstudium i Grut (2001) gjennomførte en under- brukergrupper vil ha andre forventninger tegnspråk i tillegg til det 2-årige kandi- søkelse blant brukere av tolketjenesten til deltagelse i samfunnslivet, og de vil datstudiet i tolking. som basis for sin evaluering. Det uttryk- stille større krav til assistanse og tilrette- Grut (2001) påpeker et behov for kes tilfredshet med tolketjenesten slik legging enn tidligere. Dette betyr at man etter- og videreutdanning for tolkene. denne har utviklet seg det siste ti-året. kan forvente en endring i etterspørselen Tolkene møter mange utfordringer i sin Dette går både på de tegnspråklige kva- etter tolk – ikke bare fordi tilbudet byg- yrkesrolle, både personlige ved at de skal lifikasjonene og at tolken opptrer på en ges opp, men fordi de unge brukerne i tolke i mange forskjellige livssituasjoner måte som brukeren føler seg vel med. dag har andre forventninger til hva de – en balansegang mellom nærhet og Norges Døveforbund sier at tjenes- skal kunne gjøre og hva framtida skal avstand – og faglige ved at de bl.a. skal ten er blitt bedre. Men et område som bringe for dem.» være tolker i en utdanningssituasjon. døve stadig opplever store frustrasjoner En utfordring i årene fremover Det skaper behov for videreutdanning med, er tolking fra norsk tegnspråk til er hvordan en skal sikre kvaliteten på og spesialisering, samtidig som mange norsk, såkalt stemmetolking. Døves inn- tolking i spesielt krevende situasjoner

42 norsk tegnspråk som offisielt språk uu vwv w xx

(høgskole, universitet, rettssaker, møter ettermiddagstid. I Oslo oppleves det kommunisere via norsk tolk. Arbeids- med det offentlige etc.). Behovet for fortsatt som vanskelig å få tolk på etter- gruppen skal kartlegge eventuell kompe- tilleggsutdanning og spesialisering av middagstid og i helgene. En annen orga- tanse på dette området, eventuelle behov tolker er til stede. Dagens system med nisering for bruk og fordeling av opp- for opplæringstiltak og lage forslag til tre års utdanning, hvorav ett for å lære drag mellom faste tolker og freelance- rutiner for håndtering av dette problem- tegnspråk, er ikke tilstrekkelig i leng- tolker kunne muligens bidra til bedre området til beste for brukeren. den. dekning. Det har tidligere ikke vært En annen usikkerhetsfaktor er noen tilbud om tolketjeneste ved akut- cochleaimplantat og hvordan dette vil tjeneste ved sykehusinnleggelser og lig- påvirke etterspørselen og behovet for nende. Oslo legevakt har nå etablert tolketjenester i årene fremover. mulighet for tolk ved at de har opprettet Hørselshemmede elever og studenter kontakt med flere freelancetolker. Tje- har lovfestet rett til tilrettelagt under- nesten dekkes over fylkestrygdekonto- visning, og dermed til tolk dersom det er ret. behov. Hørselshemmede studenter opp- Erfaringsmessig tolkes lovverket lever fremdeles at det kan være vanske- forskjellig, hva som er dagliglivets gjøre- lig å få tolk i undervisningen. Studentene mål kan bli gjenstand for forskjellige har den oppfatning at tolker vegrer seg tolkninger. mot å tolke på universitetsnivå fordi de tror det er vanskelig. Noen brukere for- Tolking for fremmedspråklige hørsels- teller at det kan være vanskelig å skaffe hemmede tolk til undervisning i fag som går for I følge Helsedepartementets handlings- å være vanskelige, for eksempel realfag plan (2002: 33) vil det bli nedsatt en (Grut 2001). tverretatlig arbeidsgruppe som vil se på Norges Døveforbund sier at det er problemene fremmedspråklige møter vanskelig mange steder å få tolk på når det gjelder vanskeligheten med å

norsk tegnspråk som offisielt språk 43 11

tegnspråk som minoritetsspråk

I dette kapitlet vil det bli belyst om døve gruppe mennesker med etniske, språk- kan betraktes som en nasjonal minoritet lige, kulturelle og/eller religiøse sær- som følgelig har minoritetsspråklige trekk som gjør at de i vesentlig grad er rettigheter. Drøftingen vil skje med ulike resten av befolkningen i den staten bakgrunn i de vedtak som foreligger på der de er bosatt. Spørsmålet er om døve europeisk, nordisk og norsk nivå om anerkjennes som en språklig og kulturell nasjonale minoriteter og offisielle språk. minoritetsgruppe. Norge har to offisielle språk; norsk (med Norge har ratifisert Rammekonven- to offisielle målformer – bokmål og sjonen om vern av nasjonale minoriteter nynorsk) og samisk. (1999) og Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk (1993). 11.1 Minoritetsrettigheter Gjennom dette har staten tatt på seg et I FN-konvensjonen av 1966 om sivile spesielt ansvar for å støtte tiltak med og politiske rettigheter er det slått fast sikte på å ta vare på, styrke og videre- at personer som tilhører en etnisk, reli- utvikle kulturene til de nasjonale mino- giøs eller språklig minoritet, ikke skal ritetene og deres språk. bli nektet retten til, sammen med andre Regjeringen la frem St.meld. nr. 15 medlemmer i sin gruppe, å dyrke sin (2000-2001) Dei nasjonale minoritetane i egen kultur, vedkjenne seg og utøve sin Noreg – Om statleg politikk overfor jødar, egen religion eller bruke sitt eget språk kvener, rom, romanifolket og skogfinnar 8. (artikkel 27). Gjennom menneskerettig- desember 2000 som en oppfølging av hetsloven fra 1999 er denne bestemmel- at Norge i 1999 ratifiserte Europarådets sen nå en del av det norske lovverket. rammekonvensjon om vern av nasjonale Minoritetsbegrepet viser til at grup- minoriteter. pen må være i mindretall i forhold til I tillegg til de grupper som St.meld. majoritetsbefolkningen, og viser til en 15 (2000-2001) omhandler, er samene

44 norsk tegnspråk som offisielt språk anerkjent som urfolk. Samisk er et offi- ritetsbefolkningen står sentralt, og par- som et naturlig og fullstendig kom- sielt språk i Norge. I St. meld. nr. 15 tene forplikter seg til å legge forholdene munikasjonsmiddel for døve. (2000-2001: 16) sies det at «Regjeringa vil til rette for at nasjonale minoriteter skal 4. Parlamentets syn er at offisiell aner- arbeide for eit samfunn som fremmar kunne opprettholde og videreutvikle kjennelse av disse språkene vil hjelpe dei føresetnadene som er nødvendige for sin egenart. Rammekonvensjonen slår døve å bli integrert i samfunnet og få at personar som tilhøyrer minoritetar, fast at personer selv må avgjøre om de tilgang til rettigheter, utdanning og skal kunne uttrykkje, halde opp og vidare- tilhører en nasjonal minoritet, og om de arbeidsliv. utvikle sin identitet, både innanfor si vil påberope seg rettighetene i konven- 5. Parlamentet anerkjenner betydningen eiga gruppe og i møte med resten av sjonen. av en detaljert studie av behov/krav samfunnet.» Den europeiske pakten om regions- som bør komme i forkant av utfor- Døve er ikke definert som en nasjo- eller minoritetsspråk pålegger statene å ming av en policy for tegnspråk. Det nal minoritet i meldingen. I den samme iverksette særskilte tiltak for å beskytte understreker behovet for å involvere Stortingsmeldingen sies det at «Sjølv og styrke minoritetsspråk. Norge har brukere av tegnspråk i denne proses- om omgrepet «nasjonal minoritet» ikkje ratifisert pakten for språkene samisk, sen. er klart avgrensa, er det semje om at kvensk/finsk, romanes og romani. Språk- 6. Parlamentet observerer at flere med- minoritetsgrupper som har ei langvarig pakten pålegger myndighetene å handle lemsstater har etablert ordninger som historie i det landet dei bur i, er å rekne aktivt for å sikre vern om minoritets- støtter opp under tegnspråk. Selv om som nasjonale minoritetar.» (s. 15). Der- språkene. Man skal legge forholdene alle erfarer mangel på tegnspråktolker, som døve anerkjennes som en nasjonal til rette for undervisning i og læring viser dette behov og hvilke positive minoritet og norsk tegnspråk som deres av minoritetsspråk. Det finnes også en og inkluderende sosiale fordeler slike førstespråk, vil de måtte innrømmes bestemmelse om ikke å diskriminere på ordninger innebærer. noen rettigheter som så langt ikke er sik- grunnlag av språk. 7. Parlamentets syn er at offisiell aner- ret. Vurdering av om døve kan betraktes kjennelse av tegnspråkene vil lette som en nasjonal minoritet, er et omfat- Europarådet om «Beskyttelse av tegn- øvelse, rekruttering og holde på flere tende spørsmål som ikke kan gis noen språk» tolker. fullstendig vurdering her, men det vil Europarådets parlament vedtok 1.04.03 8. Ut fra de nevnte grunnene, og med bli pekt på noen trekk og vedtak som Recommendation 1598 om Protection of erkjennelse av at bare handling på støtter opp under en slik vurdering. sign languages in the member states of the europeisk nivå vil føre til en løsning Council of Europe. Samtidig ble Recom- på dette problemet, anbefaler Parla- 11.2 Europarådet mendation 1492 (2001) tilbakekalt og mentet at Ministerrådet anviser et De to konvensjonene som er viktigst spesielt §12.xiii angående tegnspråk. eget lovinstrument om rettighetene til på det minoritetspolitiske området, er Recommendation 1598 inneholder disse tegnspråkbrukerne og følgelig: Europarådets rammekonvensjon om hovedpunktene • Instruerer de relevante delene i Europa- beskyttelse av nasjonale minoriteter og 1. Parlamentet uttrykker at rettighetene rådet å gjennomføre en forberedende Den europeiske pakten om regions- eller til tegnspråkbrukere skulle bli inklu- studie med konsultasjon av nasjonale minoritetsspråk. dert i lovs form, eller som et tillegg til ekseperter og representanter innenfor Europarådets rammekonvensjon The European Charter for Regional or døves organisasjoner for å presisere om beskyttelse av nasjonale minoriteter Minority Languages. viktige spørsmål med hensyn til inneholder i hovedsak programbestem- 2. Parlamentet anerkjenner tegnspråkene beskyttelse av bruk av tegnspråk. melser som fastsetter mål som statene som et uttrykk for Europas kulturelle • Definere klare målsettinger, med tids- forplikter seg til å arbeide for å nå. Prin- rikdom. De er del av den europeiske frister, og ressurser og metoder som sippene om formell og reell likestilling språklige og kulturelle arv. bør anvendes, basert på en fullstendig mellom nasjonale minoriteter og majo- 3. Parlamentet anerkjenner tegnspråkene studie av behov med deltakelse fra

norsk tegnspråk som offisielt språk 45 organisasjoner som representerer Europa. Etter Europaparlamentets inn- 11.3 Status for tegnspråk i noen disse språkene. gripen blir også tegnspråkene regnet europeiske land • Vurdere utforming av en tilleggs- blant disse. I rapporten Protection of sign languages protokoll til den europeiske konven- Europaparlamentet har endret Kom- in the member states of the Council of sjonen for regions- og minoritetsspråk misjonens lovforslag, som skal danne Europe utarbeidet av Malcolm Bruce for som inkluderer tegnspråk i konven- grunnlag for et flerårig handlingsprogram The Committee on Legal Affairs and sjonen, blant ikke-territorielle mino- for språklig mangfold og språkunder- Human Rights, gis det en oversikt over ritetsspråk. visning i Europa, etter påvirkning fra tegnspråkenes status i noen europeiske 9. Parlamentet anbefaler også at Minis- det Europeiske Døveforbundet (EUD). land. Her vises det til at det er registrert terrådet oppmuntrer medlemsstater til Dette betyr at tegnspråk vil nyte godt 114 tegnspråk i bruk over hele verden, av • Å gi tegnspråk som brukes i deres ter- av den samme økonomiske støtten fra disse er 44 europeiske. Det finnes ingen ritorium formell anerkjennelse. EU som andre minoritetsspråk i Europa. statistikk som viser hvor mange som • Å gi tegnspråktolker og tegnspråk- Støtten går til prosjekter og tiltak som bruker tegnspråk, men Bruce resonnerer lærere opplæring. skal beskytte språkenes videreutvikling seg frem til ca 1,6 mill i Europa. Han • Å gi utdanning i tegnspråk til døve. og status i forhold til andre språk. viser også til to vedtak (resolutions) i • Å gi lærere, som forberedelse til å I september 2003 behandlet Euro- Europaparlamentet i 1988 og 1998 som arbeide med døve og hørselshemmede paparlamentet en rapport om Regional understreket tegnspråkenes klare identi- barn, opplæring i tegnspråk. and Lesser Used Languages. I relasjon til tet, men til tross for dette eksisterer det • Å sende kringkastingsprogrammer på Europaparlamentets nye program er det ingen EU policy om tegnspråk. tegnspråk og gjøre det til en generell i Recommendation 2 tatt inn et tillegg regel å tolke taleprogrammer med som inkluderer tegnspråk. Det dreier seg Finland og Sverige tegnspråk. om et program for språklig mangfold I Finland er tegnspråkets status nedfelt i • Å informere døve og hørselshemmede som skal inkludere regionale-, minori- Grunnloven (11.6.1999, 731/1999) seksjon om bruk av tegnspråk. tets- og tegnspråk og språkopplæring. 17 om Retten til eget språk og kultur. • Å tilrettelegge nye teknologier og Programmet skal gjennom finansiering Finsk og svensk er de nasjonale språkene gjøre dem tilgjengelig for døve. fremme prosjekter for å skape aksept for i Finland. På svensk sier loven på dette • Å inkludere tegnspråk som en gyldig flerspråklighet gjennom utveksling av punktet: akademisk kvalifikasjon i vanlig vide- erfaringer mellom flerspråklige kommu- «Finlands nationalspråk är finska regående opplæring med lik status ner og regioner, og belyse fordelene av och svenska. Vars och ens rätt är att hos som andre opplæringsspråk. nettverksarbeid innen språkopplæring domstol och andra myndigheter i egen • Å innrømme døve retten til fritt å på dette området. Europaparlamentet sak använda sitt eget språk, antigen fin- velge mellom muntlige og tospråklige mener at en global tilnærming til disse ska eller svenska, samt att få expeditio- skolesystem (tegnspråk og skrevet områdene og en bevaring av vår språk- ner på detta språk skall tryggas genom språk). lige og kulturelle arv, inklusive Europas lag. Det allmänna skall tillgodose lan- • Å subsidiere publisering av instruktiv regionale og minoritetsspråk, krever dets finskspråkiga befolknings kultu- litteratur i tegnspråk. (Overs. GB) bestemte tiltak (European Parliament rella och samhälleliga behov enligt lika 2003). http://www3.europarl.eu.int/ grunder. Samerna så som urfolk samt Resolusjon om regionale og mindre omk/omnsapir.so/pv2?PRG=QUERY& romerna och andra grupper har rätt att brukte språk APP=PV2&LANGUE=EN&TYPEF= bevara och utveckla sitt språk och sin Som en oppfølging av det Europeiske A5&YEAR=03&NUMERO=0271&FILE kultur. Bestämmelser om samernas rätt Språkåret i 2001, forberedte EU-kom- =BIBLIO&PLAGE=1 att använda samiska hos myndigheterna misjonen en handlingsplan for bedre utfärdas genom lag. Rättigheterna för beskyttelse av minoritetsspråkene i dem som använder teckenspråk samt dem

46 norsk tegnspråk som offisielt språk som på grund av handikapp behöver egen kultur, og det sier i en uttalelse til tolknings- och översättningshjälp skall Statens offentliga utredningar (SOU tryggas genom lag.» (utheving G.B.) 2002: 27) «Mål i mun» at det ikke fin- Finland og Uganda var de første nes noen beslutning om hvilken legal land som anerkjente tegnspråk på et stilling tegnspråket anses å ha i Sverige. konstitusjonelt nivå. Bruce sier i sitt Etter en høringsrunde skal regjeringens notat at loven i Finland som skulle følge forslag til SOU 2002: 27 legges frem for opp grunnlovsbestemmelsen, ikke er Riksdagen våren 2004. y vedtatt. y Bruce omtaler spesielt Finland og Status i noen andre land Sverige fordi han anser disse landene for Portugal har anerkjent tegnspråk som å være de som har den beste behandling offisielt språk. Loven har også bestem- av tegnspråk og den fremste forskning melser for tolketjenesten. på tegnspråk. «In Sweden and Finland it Tsjekkia anerkjente tegnspråk som is deemed that deaf people are an impor- døves språk i lov nr. 155 av 11 juni 1998. tant minority whose rights should be Loven sikrer døves rett til å bruke tegn- protected and quality of life improved, språk, til utdanning på tegnspråk og å even if a cost is involved.» lære det. Loven sikrer også gratis tolk z ved legebesøk, ved kontakt med offent- Mer om Sverige lig administrasjon og juridiske forhold z Riksdagen anerkjente tegnspråk som samt ved høyere utdanning. døves eget språk i Sverige i 1981, som Slovakia – lov nr. 149 av 26 juni 1995 det første land i verden. I forbindelse sikrer døve retten til å bruke tegnspråk, med ratifiseringen av konvensjonen om få undervisning og informasjon på tegn- minoritetsspråk i 2000 var det en disku- språk, samt tolketjeneste. Loven gir ikke sjon om tegnspråk skulle inkluderes tegnspråk anerkjennelse som et minori- i konvensjonen. Dette ble imidlertid tetsspråk. avvist med at tegnspråk ikke kunne Hellas – ingen øvrige informasjoner, anses å være innenfor rammen for hen- men skal ha anerkjent tegnspråk som sikten med konvensjonen. Men konsti- offisielt språk tusjonsutskottet sa i sin betenkning at Nederland – ingen formell aner- æ det «behövs i detta syfte en översyn av kjennelse i lovs form av tegnspråk. Det æ rätten och möjligheterna att använda undervises i tegnspråk i skoler for døve teckenspråket, liksom dövas och hörsel- og det er utdanning av tegnspråktolker. skadades tillgång til samhällets utbud Tolking til og fra tegnspråk er tilgjenge- av kultur och litteratur» (Konstitusjons- lig i rettssystemet. utskottets betänkande). I Sverige er • Storbritannia – BSL (British Sign det en diskusjon om tegnspråk skal Language) ble offisielt anerkjent i anerkjennes som minoritetsspråk utover mars 2003. det at det betraktes å være anerkjent • Island – det er laget en juridisk utred- som språk. Sveriges Dövas Riksförbund ning for det islandske døveforbundet mener at døvesamfunnet skal betrak- om tegnspråkets stilling og døves legale ø tes som en språklig minoritet med en status. Et døvt parlamentsmedlem har ø norsk tegnspråk som offisielt språk 47 fremmet forslag om en tegnspråklov annet nordisk land, ikke for landets bör det utredas om teckenspråkets situa- og en utredning om å implementere borgere. sjon i de nordiska länderna och bedöma tegnspråk i allerede eksisterende lov- Det blir i begrunnelsen vist til at möjligheten för att teckenspråket också givning. Nordisk råd gjennom mange år har skall bli ett språk som omfattas av den • Belgia anerkjente tegnspråk som offi- arbeidet for å fjerne grensehindrende nordiska språkkonventionen.» sielt språk i oktober 2003. Det samme elementer, slik at nordiske statsborgere Forslagsstillerne foreslo at «Nordisk gjorde fritt skal kunne studere, arbeide og eta- Råd rekommanderer Nordisk Minister- • New Zealand blere seg på tvers av landegrenser. Den råd til å foreta en kartlegging av hva nordiske språkkonvensjonen trådte i som skal til for å kunne innlemme de 11.4 Den nordiske språkkonvensjonen kraft i 1987. Denne konvensjonen gir døves tegnspråk i den nordiske språk- Det ble i løpet av 2003 satt i gang et nordiske statsborgere ved behov rett konvensjonen.» arbeid med en juridisk utredning om til å kunne bruke sitt morsmål i kon- Med henvisning til at det allerede er den nordiske språkkonvensjonen. Arbei- takt med myndigheter i andre nordisk vedtatt at de nordiske tegnspråkene skal det skal være ferdig i løpet av våren land, og den forplikter vertslandet til vurderes inntatt i den nordiske språk- 2004. Til Nordisk råds sesjon i Oslo i å stille med slik hjelp. I konvensjonen konvensjonen i den juridiske utrednin- oktober 2003 forelå det en forstudie. Det har Norge, Danmark, Finland, Island gen som er under arbeid, ble det vedtatt skal utføres en fordypet studie våren og Sverige blitt enige om å gjøre sitt å ikke igangsette en slik kartlegging. 2004. Hensikten med denne utredningen beste for å tilby nordiske statsborgere Under behandlingen 28-10-03 i Nor- er først og fremst å utrede konvensjo- språktjenester når det er behov for det. disk råd sa Britt Hildeng bl.a. følgende: nens status i forhold til andre interna- Denne retten gjelder, foruten kontakt «Det finnes mange språklige mino- sjonale avtaler på området. Men også med domstolene, kanskje først og fremst riteter i Norden som ikke omfattes av omfanget og innholdet i den nordiske i forbindelse med og kontakt med sosial- den nordiske språkkonvensjonen. Tegn- språkkonvensjonen skal utredes nær- og helsevesenet, skolemyndigheter, språk for døve må med i den nye revi- mere. Det er nedsatt en nordisk arbeids- skattevesen, barnevern, arbeidsfor- derte konvensjonen om språk i Norden. gruppe for revidering av Den nordiske midling, likningskontoret eller politi. Utredningen om språkkonvensjonen må språkkonvensjon som skal utrede den Samarbeidsministrene besluttet i 2002 oversendes parlamentarikerne slik at vi nasjonale tillempningen av språkkon- at den nordiske språkkonvensjonen skal kan lese teksten før den settes ut i livet. vensjonen. I mandatet for revideringen utvides til å omfatte også færøysk, grøn- Jeg har også et ønske til. Det handler om godkjente de nordiske samarbeidsminis- landsk og samisk. muligheten for å harmonisere tegnsprå- trene i sitt møte 17.09.03 at utredningen Forslaget om å ta inn tegnspråk i kenes stilling i lovverket, slik at man får skal ta stilling til en utvidelse av den Den nordiske språkkonvensjonen var like regler i alle de nordiske landene på nordiske språkkonvensjonen angående formulert slik: tegnspråkområdet.» de nordiske tegnspråkene. «I alla de nordiske länderna finns Revisjonen av Den nordiske språk- Til Nordisk råds sesjon i Oslo i dock ytterligare en språklig minoritet: konvensjonen kan gi de nordiske tegn- oktober 2003 (opprinnelig et forslag til De döva. Döva och hörselsskadades språkbrukerne nye rettigheter. Britt sesjonen i Helsingfors i 2002) hadde den teckenspråk har inte uppmärksammats Hildeng har oppfordret til «muligheten sosialdemokratiske delegasjonen frem- i detta sammanhang trots att minori- for å harmonisere tegnspråkene stilling i met et medlemsforslag om «at Nordisk teten är betydande. Människor som lovverket slik at man får like regler i alle ministerråd foretar en kartlegging av kommunicerar med teckenspråk stöter de nordiske landene på tegnspråkområ- hva som skal til for å kunne innlemme på gränshinder i större utsträkning än det.» Det betyr vel i praksis en oppfor- døves tegnspråk i den nordiske språk- andra när de skall arbeta, studera eller dring til at tegnspråk blir offisielt språk konvensjonen.» Konvensjonen gjelder etablera sig i ett annat nordiskt land. i alle de nordiske land. kun nordiske beboeres rettigheter i et För att råda bot på detta missförhållande

48 norsk tegnspråk som offisielt språk

åå

norsk tegnspråk som offisielt språk 49 123 norsk tegnspråk som offisielt språk i norge?

12.1 Status språk i Norge, og gjelder for opplæring i I dette kapitlet vil det bli gitt en oversikt grunnskole og i videregående opplæring. over den lovgivning som tidligere er Lov om folketrygd gir rett til til- gjennomgått i utredningen og en vur- gang til tolk ved høyere utdanning, i dering av om en egen tegnspråklov er arbeid og dagligliv, og gir foreldre som et egnet virkemiddel for å sikre tegn- deltar på kurs ved statlige kompetanse- språkbrukeres rett til bruk av norsk sentre rett til opplæringspenger etter § tegnspråk, samt for deltakelse i sam- 9-13 og rett til fri fra arbeid (Arbeids- funnslivet og nødvendig informasjon og miljøloven § 33A). Som tidligere nevnt hjelp i dagliglivet. Lovspørsmålet vil bli er tolkekapasiteten ikke god nok, og vurdert ut fra både rettighetssynspunk- det er noen uklare områder mht. hva ter og nytteargumenter. som inngår i dagligliv som døve kan Eksisterende lovgivning som få tolk til. Dette er strukturelle og omhandler døves rett til norsk tegn- organisatoriske begrensninger i tolk- språk er ningen av lov og regelverk, men er • Opplæringsloven ikke direkte en begrensning i loven. • Lov om folketrygd § 10-7, om tolke- På den annen side kan man si at loven tjeneste med forskrifter ikke er klar nok på alle områder. Som tidligere omtalt i denne utrednin- Foreldre og søskens mulighet til gen, er dette viktige lover som sikrer opplæring i norsk tegnspråk er også døves rett til opplæring i og på norsk viktig for døve barns mulighet til å rea- tegnspråk, i grunnskole og videregående lisere tegnspråk som sitt førstespråk, i opplæring, eller tolk hvis de går i vanlig og med at de fleste har hørende foreldre. skole. Opplæringsloven anerkjenner De statlige regionale sentrene er pålagt norsk tegnspråk som et minoritets- å ha ansvar for å gjennomføre tegnsprå-

50 norsk tegnspråk som offisielt språk kopplæring i sin region, AKS har denne gjelder alternativ til tegnspråklov, så er rettighetsargumenter. Noen av disse oppgaven for sin målgruppe. det mulig å bygge ut andre lover når det er omtalt i det følgende. Det er vist til Norge har altså sagt at norsk tegn- gjelder nyttehensyn, for eksempel Lov forskjellige offentlige utredninger som språk er et minoritetsspråk, og gir barn om folketrygd. Når det gjelder rettig- underbygger argumentene. Utreders og unge rett til norsk tegnspråk som hetsdelen, er det vanskeligere å se alter- konklusjon kommer i det siste kapitlet. opplæringsspråk. Denne anerkjennelsen nativer til en egen tegnspråklov, dvs. en er ikke fulgt opp for andre områder i lov om norsk tegnspråk som offisielt 12.3 Rettighetsargumenter samfunnet. Rett til tolketjeneste har en språk. Lovfesting av norsk tegnspråk som et mer instrumentell begrunnelse for at Men samtidig med en eventuell tegn- offisielt språk, bør kunne betraktes som døve skal kunne fungere best mulig i språklov, må døve opprettholde sine et rettighetsspørsmål for en minoritet samfunnet, men det ligger ingen aner- rettigheter til å være tospråklige, dvs. å som har tegnspråk som sin eneste mulig- kjennelse av døve som språklig minori- få opplæring i og tilgang til norsk språk, het til et fullverdig språk og kommuni- tet i denne loven slik det gjør i Opplæ- siden dette er majoritetssamfunnets kasjon med omverdenen. ringsloven. språk. Det er helt nødvendig å beherske Rettighetsargumentene kan ta dette for å kunne være et fullverdig sam- utgangspunkt i de samme argumentene 12.2 Alternativ til tegnspråklov? funnsmedlem. som benyttes i Den europeiske pakten I utreders mandat står det at det skal Når det gjelder nytteaspektene, kan om regions- eller minoritetsspråk. Selv utredes hvilke alternative virkemidler mange av disse antageligvis sikres gjen- om døve ikke er anerkjent som en språk- som finnes til en lovfesting av norsk nom en ytterligere presisering av Lov lig minoritet i Norge, ligger det nå sterke tegnspråk som offisielt språk. om folketrygd, men når det gjelder ret- føringer fra Europarådet og Europa- Utredningen så langt har vist at tighetsargumentasjon, er det bare en parlamentet (jf. Kap. 11) om at tegnspråk lovene som er nevnt over, er og har vært egen lov som gjør norsk tegnspråk til bør inkluderes i Den europeiske pakten meget viktige for døves mulighet til offisielt språk, som kan sikre dette. En om regions- eller minoritetsspråk. Det kommunikasjon og deltakelse i samfun- argumentasjon for en slik lov vil inne- anbefales bl.a. at Ministerrådet skal net. Opplæringsloven er en lovhjemling holde en blanding av rettigheter og nytte oppmuntre medlemsstatene til å gi tegn- av norsk tegnspråk for barn og unge i knyttet til dagligliv og arbeid. Gjen- språk som brukes i deres territorium grunnskole og videregående opplæring. nom en tegnspråklov som anerkjenner formell anerkjennelse. Flere land har Lov om folketrygd med forskrifter er i norsk tegnspråk som offisielt språk, vil gitt tegnspråk status som offisielt språk. dag et liberalt lov- og regelverk som nå norsk tegnspråk likestilles med norsk og På denne bakgrunn er det antageligvis har fjernet de siste begrensninger på hva samisk som talespråk. Døves skriftlige mer et spørsmål om når enn om døve og døve kan be om tolk til. Lov og regel- språk vil i hovedsak fortsatt være norsk, tegnspråk skal inkluderes i Den euro- verk er preget av at tenkningen omkring selv om det også vil kunne være aktuelt peiske pakten om regions- eller mino- funksjonshemmede skal bidra til integ- å utvikle tegnspråk som skriftlig språk. ritetsspråk. Norge var det første landet rering og inkludering. Gjennom Opplæringsloven er norsk som ratifiserte den nåværende pakten. Utviklingen i det å trygge funksjons- tegnspråk godkjent som fullverdig «Minoritetsspråkpakta definerer hemmedes rettigheter har vist seg å gå språk. Det gås derfor ikke nærmere inn «regions- eller minoritetsspråk» som gjennom lovhjemling av forskjellige på argumentasjon for dette, da språket språk som tradisjonelt er nytta innan- typer rettigheter. Dette er politiske ved- anses som anerkjent. Når det er aner- for eit gitt territorium i ein stat, av stats- tak som henger sammen med endringer kjent for opplæringsformål, må det av borgarar som utgjer ei gruppe som er i i synet på funksjonshemmede i forhold dette følge at det er anerkjent som språk mindretal i den aktuelle staten. Dette til tidligere. Lovfesting er nødvendig når for hele gruppen døve. språket må vere ulikt det offisielle språket det gjelder rett til offentlige ytelser, som I argumentasjonen for en tegnspråk- eller dei offisielle språka i staten.»(St. både opplæring og tolketjeneste. Når det lov finner vi både nytteargumenter og meld. nr. 15 (2000-2001): 24).

norsk tegnspråk som offisielt språk 51 Resolusjonen fra Norges Døvefor- Sign Language (NZSL) and access to Med det utvidete tilgjengelighets- bund om «Rett til tegnspråk» i 2001 tok government services under the current begrepet (St.meld.nr. 8 (1988-89) Eit til- utgangspunkt i at «Retten til å kom- law. Acknowledgement of NZSL as a gjengeleg samfunn) kom problemstillinger munisere uhindret er en grunnleggende real language equal to that of spoken knyttet til deltakelse i informasjons- og menneskerettighet. For døve mennesker languages is very poor, and this results kommunikasjonssamfunnet på dagsorden. betyr dette retten til å kommunisere på in injustices. For example, Deaf people Generelt er det økt oppmerksomhet tegnspråk, både privat og offentlig.» Og reported being denied the use of inter- omkring at ulike grupper i befolkningen til slutt: «Rett til tegnspråk betyr rett til preters in court proceedings and facing står i fare for å bli utestengt fra felles- kommunikasjon. Uten rett til tegnspråk disorderly conduct charges where their skapet, fordi de ikke kan nyttiggjøre seg har døve ikke rett til å kommunisere. Der- use of NZSL was misinterpreted as den informasjonen som finnes. for må retten til tegnspråk lovfestes nå.» aggressive behaviour. In medical set- En sentral side av ytringsfriheten er Dette er en argumentasjon vi finner tings, risks of misdiagnosis and lack of informasjonsfriheten, det vil si friheten også i andre land. Vi finner argumenta- informed consent are very high without til å søke og motta informasjon. Retten sjon for språklige og kulturelle rettig- the use of qualified NZSL interpreters. til fri ytring er lite verdt hvis en ikke heter for døve i forbindelse med at New … The bill is expected to benefit Deaf har tilgang til informasjon. For å kunne Zealands regjering anerkjente tegnspråk New Zealanders by enabling their own gjøre seg opp en kvalifisert mening som offisielt språk så sent som i oktober unique language to be accorded equal om samfunnsspørsmål, er det viktig å 2003. I pressemeldingen (http://www. status with that of spoken languages and kjenne argumenter og motargumenter i beehive.govt.nz/ViewDocument. by providing better access to justice.» den offentlige debatten. Slik kunnskap cfm?DocumentID=18190) heter det at Regjeringens vedtak skjedde 24.10.03. har igjen betydning for på hvilken måte hensikten med den offisielle status er Lovforslaget ble oversendt til «the samfunnsmedlemmene kan ivareta sine å anerkjenne døves språk som et unikt House» i desember 2003, og det er plan- politiske rettigheter, som stemmerett og språk på New Zealand og gi det lik sta- lagt at loven trer i kraft fra 01.01.05. deltakelse i beslutningsprosesser (NOU tus med de talte språkene. Om bruk av Argumentasjonen inneholder både 2001: 22 Fra bruker til borger). stor D sies det: rettighets- og nytteargumenter. NOU 1999: 27, kap. 4 Ytringsfri- «The capitalised «D» in «Deaf» is het bør finde sted sier bl.a. følgende om used internationally to denote a distinct Ytringsfriheten minoriteter og ytringsfrihet: linguistic and cultural group of people Ytringsfriheten regnes som en grunn- «Minoritetenes forutsetninger og who are deaf, use sign language as their leggende rettighet i en demokratisk stat, muligheter for å delta i «åpen og opplyst first or preferred language and who og er nedfelt i Grunnlovens § 100 og i samtale» kan sies å være en «test case» identify with the Deaf community and internasjonale menneskerettskonven- på ytringsfrihetens vilkår i samfunnet. Deaf culture. Levels of deafness vary sjoner. Den europeiske menneskeretts- Situasjonen er ikke lett bl. a. fordi Norge widely among Deaf people, though most konvensjonen art. 10 sier at enhver har hører til de land som har vært preget av have a profound or severe pre-lingual rett til ytringsfrihet. Denne rett skal en nasjonal konformitetsideologi bygget hearing loss.» («internationally» skal omfatte frihet til å ha meninger og til å på flertallsbefolkningens etnisitet og her leses som engelskspråklige land. motta og meddele opplysninger og ideer kultur. Det understrekes at det ikke er Kommentar GB) uten inngrep av offentlig myndighet og noen motsetning mellom en velfunge- I New Zealand ga regjeringen føl- uten hensyn til grenser. Konvensjonen rende lokal offentlighet for de enkelte gende forklaringer på hvorfor tegnspråk om sivile og politiske rettigheter slår minoriteter og en integrering i det større er foreslått som offisielt språk. bl.a. fast i art. 19 at enhver skal ha rett til samfunn.» «Consultation with Deaf New ytringsfrihet; denne rett omfatter frihet Fra bruker til borger (NOU 2001: 22: Zealanders revealed serious difficulties til å søke, motta og meddele opplysnin- 76) ser nærmere på døves muligheter til with both the status of New Zealand ger og tanker av alle slag. å skaffe seg informasjon:

52 norsk tegnspråk som offisielt språk «Døve kommer til kort i informa- sies det følgende om det samiske språ- språkråd som alle skal arbeide for å sjonssamfunnet, da de i liten grad kan kets status (Eira 2001): verne og utvikle samisk språk i respek- oppfatte auditiv informasjon. Utesten- «Det samiske språkets status er en tive land. I år 2000 omorganiserte Same- gelse fra tilgang til informasjon har viktig faktor for språkets muligheter til tinget i Norge arbeidet med samisk resultert i at mange døve ofte er dårlig overlevelse, revitalisering og utvikling. språk og nedla dermed Samisk språkråd. informert og orientert om samfunns- Språkstatus er et nøkkelbegrep som kan Samtidig ble en ny todelt organisering messige forhold (Haualand, 2000). Radio ses på som språkbrukspreferanse i gitte opprettet, med et nytt språkstyre og ny er utelukket som informasjonskanal. situasjoner i samfunnet og det kan språkavdeling i Sametinget. (Sametin- Fakta- og debattprogrammer på TV er betraktes fra flere perspektiv: den faktiske gets sak 40/2000). verken tekstet eller tolket. Døve har ofte bruken av språket, dvs. språkets rolle i § 110a i Grunnloven, vedtatt 01.01.92 dårlig språkforståelse og leser mindre forskjellige kommunikasjonskanaler, sier at: «Det paaligger Statens Myndig- aviser enn andre. Det at så lite informa- samfunnsinstitusjoner og situasjoner, heter at lægge Forholdene til Rette for at sjon gis på tegnspråk bidrar til at døve dets rang eller sosiale verdsetting dvs. den samiske Folkegruppe kan sikre og vanskelig kan ivareta sine politiske, sivile holdningene til språket hos omgivelsene, udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Sam- og sosiale rettigheter. Valgdeltakelsen både blant språkbrukerne selv og andre, fundsliv.» Med denne bestemmelsen er blant døve er lav og få døve er medlem- dets sosiale status, språkets symbolske staten pålagt å legge forholdene til rette, mer av politiske partier. Døve er, slik status og språkets økonomiske status. samtidig som samene sikres noen ret- Norges Døveforbund ser det, plassert (Øzerk/Eira 1996: 17). Språkstatus er tigheter. utenfor informasjonssamfunnet.» totaliteten av språkets situasjon i sam- Ved eventuell anerkjennelse av Ytringsfrihet bør finde sted (NOU funnet og dets forhold til andre kjente norsk tegnspråk som offisielt språk, vil 1999: 27) hevder en utvidet oppfatning av språk. Det samiske språkets sosiale sta- en konsekvens at dette være at tegnsprå- statens forpliktelser for å sikre ytrings- tus henger nøye sammen med den pre- kets utvikling må ivaretas av et språk- friheten. Staten skal ikke bare avholde stisjen som beherskelse av samisk gir til råd, jf. opprettelsen av Samisk språkråd. seg fra inngrep i ytringene, men aktivt språkets talere. Det er åpenbart at det Dette vil være viktig for utviklingen av tilrettelegge for en offentlig samtale samiske språkets sosiale status har økt i norsk tegnspråk. og fri informasjonsflyt. Ytringsfrihets- den senere tiden. … De samiske språke- kommisjonen bruker infrastrukturkravet nes symbolske status berører individets Antidiskriminering som betegnelse på det offentliges posi- identitetsfølelse, samhold med andre Rett til bruk av norsk tegnspråk kan tive forpliktelser. Den foreslår et nytt samisktalende og respekt for den samiske muligens inngå som en del av arbeidet sjette ledd i Grl. § 100 som skal stadfeste kulturarven (Øzerk/Eira 1996: 17-19).» til Utvalg som skal vurdere forslag om statens ansvar for å legge til rette for en Statusrapporten beskriver perioden en lov mot diskriminering av funksjons- åpen og opplyst offentlig samtale. Dette 1990–2000 som en gjennombruddsperiode hemmede (Antidiskrimineringsutval- vil synliggjøre statens ansvar for den for samisk i offentlig bruk. I denne perio- get). Regjeringen besluttet 29. november faktiske ytringsfriheten (NOU 2001: 22 den fikk både Norge (1992), Finland 2002 å oppnevne et lovutvalg som skal kap. 6.2 Fra bruker til borger). (1992) og Sverige (2000) en lovgivning utrede en styrking av det rettslige vernet som sikrer samisktalende retten til å mot diskriminering av funksjonshem- Sammenligning norsk tegnspråk og bruke samisk i offentlig forvaltning. I mede herunder spørsmålet om en egen samisk språk Norge ble samisk et offisielt språk og lov mot diskriminering av funksjons- Døve trekker selv gjerne en parallell til likestilt med norsk i det såkalte forvalt- hemmede. Regjeringen ønsker på denne samisk som er et offisielt språk i Norge. ningsområdet for samisk språk. Det måten å få kartlagt hvilke juridiske Ett av argumentene for at tegnspråk skal gjelder seks kommuner i Finnmark og virkemidler som vil være mest hensikts- bli offisielt språk, er at det dermed får Troms. I denne perioden opprettet også messige for å styrke det rettslige vernet en annen status. I en statusutredning Norge, Sverige og Finland egne samiske mot diskriminering av funksjonshem-

norsk tegnspråk som offisielt språk 53 mede. Formålet er å fremme full delta- bruk av tolketjeneste. Tegnspråkbrukere kelse i samfunnet og likestilling mellom må få rett til å bruke norsk tegnspråk funksjonshemmede og andre borgere. for å ivareta sine egne interesser i møte Utvalgets skal avslutte sitt arbeid innen med offentlige instanser, i utdanning, i 31. desember 2004. (St.meld. nr 40 (2002- arbeids- og dagligliv og fritid. Det forut- 2003). setter tolketjeneste. Norges Døveforbund presenterte Hvem som skal ha denne retten, må sine synspunkter i en åpen høring som være knyttet til om den døve er tegn- Antidiskrimineringsutvalget holdt i språkbruker. Her er det naturlig å vise november 2003. NDF gir uttrykk for til det som sies om minoritetsretter i skepsis hvis tegnspråkrettigheter bare St.meld. nr. 15 (2000-2001: 17) Nasjonale skal inn i antidiskrimineringsloven, og minoritetar i Noreg: ikke bli en egen lov. NDF ønsker en lov «Utforminga av den personlege som sikrer tegnspråkbrukere positive identiteten høyrer inn under privat- rettigheter, ikke bare negative. Anti- sfæren og ikkje under feltet for staten diskrimineringsloven kommer sann- sin politikk. Hovudreglen må vere at synligvis til å basere seg på en form for den det gjeld, sjølv får avgjere om ho erstatninger som funksjonshemmede eller han tilhøyrer ein nasjonal minori- kan kreve hvis loven brytes. tet. Det vil seie at prinsippet om sjølv- identifisering gjeld.» 12.4 Nytteargumenter for en tegn- Rettighetene gjennom en tegnspråk- språklov lov må også sikre døves rett til informa- Døve har oppnådd rettigheter til bruk sjon på norsk tegnspråk, i møte med av norsk tegnspråk i opplæring, til offentlige instanser. Denne utredningen bruk i dagligliv og arbeidsliv. Nytte- går ikke inn på hva en tegnspråklov skal argumentene ble brukt i forbindelse inneholde i detalj, men vi gjengir som et med begrensningene til tolk, både i vedlegg lovforslaget fra Norges døvefor- dagligliv og arbeid. Slik sett kan man si bund fra 1991. at situasjonen i dag er langt bedre enn Uvitenheten i storsamfunnet synes bare for kort tid siden. Døve opplever fortsatt å være stor, det fører til en rekke imidlertid at situasjonen ikke er tilfreds- situasjoner som for døve oppleves som stillende når det gjelder rett til å bruke vanskelige og sårende. Alt kan ikke hin- norsk tegnspråk i forskjellige møter med dres ved en lovhjemling, men det trengs offisielle organer som domstoler, politi- også bedre informasjon til alle hørende myndighet, som pasienter ved helse- slik at deres kunnskaper om kommuni- institusjoner, i religiøs sammenheng, kasjon med døve kan bli bedre. ved foreldremøter osv. Forståelsen av at Bedrede rettigheter til å bruke dette er nødvendig for tegnspråkbruke- norsk tegnspråk og få informasjon på ren, er ikke alltid til stede. tegnspråk, vil gi den enkelte mulighet En tegnspråklov, dvs. lovfesting av til bedre integrering og deltakelse i det norsk tegnspråk som offisielt språk, må hørende samfunnet. gi døve rett til å bruke norsk tegnspråk i kontakt med offentlige organer gjennom

54 norsk tegnspråk som offisielt språk norsk tegnspråk som offisielt språk 55 13

anbefaling norsk tegnspråk som offisielt språk

Denne utredningen gir en oversikt over 2002 som svar på spørsmål til skrift- status for tegnspråk i Norge og i en del lig besvarelse uttrykk for at KKD er andre land, og hvilken tenkning som «opptatt av at døve skal kunne motta ligger til grunn for at tegnspråk har informasjon og delta i samfunnsdebatten oppnådd økt status etter hvert. Viktig på lik linje med hørende i det norske i denne forbindelse er at tegnspråk er samfunnet. Om lovfesting av tegnspråk anerkjent som et fullverdig eget språk, som offisielt språk er den beste måten og at den politiske tenkningen om funk- å oppnå dette på, må etter departemen- sjonshemmede har endret seg mye i de tets oppfatning vurderes nærmere. Det siste 10-årene. Døve har selv kjempet for gjelder både spørsmålet om en egen å få tilgang til deltakelse i utdanning, tegnspråklov, og mulighetene for å sikre arbeid og samfunnsliv på lik linje med språklige rettigheter for døve i allerede hørende. Tegnspråk har vært brukt i eksisterende lovverk. » kommunikasjonen døve imellom i lange Denne utredningen har derfor vur- tider. For at tegnspråk også skal brukes dert spørsmålet om tegnspråk både i et i kommunikasjon med hørende, trengs rettighets- og et nytteperspektiv. tolketjeneste eller at hørende lærer seg Cochleaimplantat gir muligheter tegnspråk. Dette siste er viktig bl.a. for for hørsel for døvfødte barn og døvblitte hørende foreldre og søsken til døve barn, voksne. Hvorvidt CI-implanterte barn for lærere og andre som står døve nær. skal bli tegnspråkbrukere, eller om de Kommunikasjonen med andre i døves skal basere seg på talespråk, er en stor nærhet, det være seg naboer, elever i diskusjon. Denne utredningen tar ikke skole og kolleger i arbeidsliv, kunne bli stilling til dette spørsmålet, men konsta- lettere hvis flere fikk anledning til å lære terer at det fortsatt vil finnes døve, som seg tegnspråk. vil ha behov for tegnspråk. Det betyr at Kultur- og kirkeministeren ga i april norsk tegnspråk fortsatt vil være aktuelt

56 norsk tegnspråk som offisielt språk i lang tid framover, uansett hvor vellyk- samtidig ha rett til fullverdig opplæring som en språklig kulturell minoritet, og ket CI vil være for å gjøre det mulig for i norsk for å være del av majoritetssam- anerkjennelse av tegnspråk som offisielt døve å høre. funnet. språk. Det synes derfor mer å være et Lovfesting av norsk tegnspråk Om retten til tegnspråk skal knyttes spørsmål om når norsk tegnspråk skal som offisielt språk vil bidra til å sikre til døve som funksjonshemmede eller lovfestes som offisielt språk i Norge, døves rettigheter til kommunikasjon som en språklig kulturell minoritet, kan enn om dette skal skje. på tegnspråk gjennom hele livet. Ret- nok ha noe betydning. Ut fra at døve Det anbefales derfor at Kultur- og tighetsspørsmålet er mer grunnleggende ikke er funksjonshemmede i en verden kirkedepartementet utarbeider et lovfor- og prinsipielt enn nytteaspektene, selv omgitt av andre som kan kommunisere slag om at norsk tegnspråk blir offisielt om disse er viktige nok. En lovfesting på tegnspråk, vil den positive innfalls- språk i Norge, og på hvilke områder vil både gi status til norsk tegnspråk, vinkelen til en tegnspråklov være den dette skal gjelde. I forbindelse med ved- understreke rettighetsaspektene og styrke språklig kulturelle. taket foretas også nødvendige endringer nytteaspektene. Dette gir en bedre ret- Rettigheter til tolketjeneste og en i andre lover som blir påvirket av loven. tighetsbeskyttelse enn forskriftsbestem- dimensjonering av denne slik at tolk kan melser i Lov om folketrygd, men vil være tilgjengelig både i studier, arbeid samtidig være en overbygning både for og fritid er en viktig del av virkemidlene bestemmelsene her og i Opplærings- for å oppfylle mulighetene til deltakelse loven. for døve i mange sammenhenger. Sam- Det prinsipielle synspunktet til tidig ser vi også at den teknologiske grunn for dette er at tegnspråk er det utviklingen gir nye muligheter for kom- språket som døve kan ha en fullverdig munikasjon, det gjelder for eksempel kommunikasjon med omverdenen på, fjerntolking gjennom bildetelefon og og retten til kommunikasjon og ytrings- SMS-meldinger på mobiltelefon. frihet er grunnleggende rettigheter i Vi ser at utviklingen innenfor Europa- vårt samfunn. Døve kan ikke velge noe rådet, Nordisk råd og i flere andre land annet muntlig språk naturlig, men må går i retning av anerkjennelse av døve

norsk tegnspråk som offisielt språk 57 litteratur

Arnesen, K., R.T. Enerstvedt, E.A. Grut, Lisbet. 2001. Evaluering av tolketje- pelige universitet. Revidert utgave. Engen, T. Engen, G. Høie og A.M. nesten ved hjelpemiddelsentralene. STF78 Høgskolen i Sør-Trøndelag. Avdeling Vonen. 2002. Tospråklighet og lesing/ A014515. Oslo: SINTEF Unimed. for lærerutdanning og tegnspråk skriving hos døve barn. En kartlegging av Enhet for tegnspråk og tolking. grunnskoleelever og deres språklige situa- Grønlie, Sissel Marit. 1995. Når noen ikke sjon. Skådalen Publication Series no. hører; om ulike grupper av døve og tung- Kirke-, utdannings- og forskningsko- 16. Oslo: Skådalen kompetansesenter. hørte og deres betingelser for god iden- miteen. Innst.S.nr.161 (2003-2004). titetsutvikling og samfunnsintegrering. Innstilling fra kirke-, utdannings- og Bibliotek 2002 med bibliotekstatistikken 2001. Bergen: Døves forlag. forskningskomiteen om opplæringstilbod 2002. Oslo: Statens bibliotektilsyn. for hørselshemma (til St.meld. nr. 14 Grønningsæter, Arne, Hilde Haualand (2003-2004). Christophersen, Anne Beate. 2001. Barn og Inger Lise Skog Hansen. 2003. Uni- og unge med cochleaimplantat. Hvordan ting divided worlds. A study of deaf and KUF. 1996. Læreplanverket for den 10-årige opplever de sin kommunikasjonssituasjon. hard of hearing youth. Fafo-report 412. grunnskolen. Det kongelige kirke-, Skådalen Publication Series no. 11. Oslo: Fafo. utdannings- og forskningsdeparte- Skådalen kompetansesenter. ment. Helsedepartementet. Sosialdepartemen- Enstad, Nils Petter. 2001. Tegnet i hendene: tet. 2002. Handlingsplan. Et helhetlig KUF 2000. Å høre eller ikke høre. Rapport historien om Frelsesarmeens arbeid blant rehabiliteringstilbud til hørselshemmede. fra Arbeidsgruppe til å utrede fram- døve og blinde i Norge. Oslo: Genesis. Plan for utvikling og organisering av tje- tidig organisering, dimensjonering, nestetilbudet. lokalisering og finansiering av det Greftegreff, Irene. 1991. Håndformer og Statlige spesialpedagogiske støttesys- håndformendringer i norsk tegnspråk. En Holm, Astri. 2001. Hvordan kan døve og temet for hørselshemmede. Kirke-, innledende undersøkelse av foneminven- tunghørte barn bli gode lesere og skrivere? utdannings- og forskningsdeparte- taret. Hovedfagsoppgave. Trondheim: Hovedoppgave i anvendt språkviten- mentet. Universitetet i Trondheim. skap. Norges teknisk-naturvitenska-

58 norsk tegnspråk som offisielt språk Lane, Harlan. 1997. «Construction of Schröder, Odd-Inge. 1983. «Fonologien Strand, Liv. 2003. Barn med cochleaimplan- Deafness» in The Disability Studies Rea- i norsk tegnsprog.» I Tellevik, Jon tat. Å høre til … Samtaler med foreldre. der. London, Routledge. Magne, Odd-Inge Schröder og Marit Skådalen Publication Series no. 19. Vogt-Svendsen (red.): Tegnspråk og Oslo: Skådalen kompetansesenter. Mosand, Nora Edvardsen og Ann Kris- undervisning av døve barn. Trondheim: tin Malmquist. 1996. Se mitt språk! Tapir, s. 39-52. Svinndal, Elisabeth. 2002. Døve og sterkt Språkbok – en innføring i norsk tegn- tunghørtes norskkunnskaper – en analyse språk. Bergen: Døves forlag. St.meld.nr. 8 (1998-99) Eit tilgjengeleg sam- av grunnskoleelevers skriftlige tekster funn. Sosial- og helsedepartementet. ved hjelp av andrespråksteori. Skådalen NOU 1999: 27. Ytringsfrihet bør finde sted. Publication Series no. 15. Oslo: Skåda- Justis- og politidepartementet. St.meld. nr. 14 (2003-2004) Om opplæ- len kompetansesenter. ringstilbod for hørselshemma. Utdan- NOU 2001: 22 Fra bruker til borger. Sosial- nings- og forskningsdepartementet. Vonen, Arnfinn Muruvik. 1997. 1997 – et og helsedepartementet. merkeår i døveundervisningens historie. St.meld. nr. 15 (2000-2001) Nasjonale Skådalen Publication Series no. 2. Peterson, Paal R. 2001. Døv identitet og minoritetar i Noreg – Om statleg politikk Oslo: Skådalen kompetansesenter. politisk deltakelse – taus minoritet eller overfor jødar, Kvener, rom, romanifolket arbeid i det stille? Hovedoppgave i og skogfinnar. Det kongelege Kommu- Vonen, Arnfinn Muruvik. 2003. «Om statsvitenskap. Universitetet i Oslo. nal- og regionaldepartement. språk og språkopplæring hos døve Institutt for statsvitenskap. barn.» I Når barn erobrar språket. Ulike St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging perspektiv på barns språkutvikling. Red. Prosjektet «Det gylne tegnet» 1995-1997. 1998. av funksjonshemmende barrierer. Strate- av Synnøve Matre og Eva Maagerø. Økt produksjon av videobøker på tegn- gier, mål og tiltak i politikken for personer Forskningsserien nr. 41 Høgskolen i språk. Bedre bibliotektjenester for hørsels- med nedsatt funksjonsevne. Sosialdepar- Agder. Kristiansand: Høyskoleforlaget. hemmede. Hovedrapport fra styrings- tementet. gruppa. Oslo: Statens bibliotektilsyn.

norsk tegnspråk som offisielt språk 59 nettsteder

Alle de nevnte nettstedene er nedlastet i Council of Europe. Recommendation http://www3.europarl.eu.int/omk/ perioden september – november 2003. 1598 (2003). Protection of sign languages omnsapir.so/pv2?PRG=QUERY&APP= in the member states of the Council of PV2&LANGUE=EN&TYPEF=A5&Y Belgia, www.surdimobil.org Europe, http://assembly.coe.int/docu- EAR=03&NUMERO=0271&FILE=BIBL ments/adoptedtext/ta03/erec1598.htm IO&PLAGE=1 British Deaf Association http://www.britishdeafassociation.org. Døve og kulturtilbud se http:// Funkweb, http://www.funkweb.no/ uk/policy/index.php?page=Sign%20- www.firmasider.no/ramme_hoved. Language jsp?fid=10041&pid=1814 Gallaudet University, Washington DC, http://www.gallaudet.edu/ Centre for Deaf Studies, University of Eira, Inger Marie Gaup. Samisk språk Bristol, UK, se http://www.bris.ac.uk/ i Norden; status og domeneutredning. Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling deaf/ 3/2001. Nordisk samisk institutt, for lærerutdanning og tegnspråk, http:// http://www3.siu.no/vev.nsf/ www.alt.hist.no/ Council of Europe. Protection of sign 8bd7fbdb431bdb50412562fd00574579/ languages in the member states of the e4bb6eda1505b0b7c1256ae700515d4b/ Hørselshemmedes landsforbund, http:// Council of Europe. Doc. 9738. Inne- $FILE/ATT80L7O/utredning-%20samis www.hlf.no/ holder rapport fra Mr Malcolm Bruce, k%20i%20Norden%20-%20Samisk.pdf). http://assembly.coe.int/documents/wor- Lov om folketrygd, www.trygdeetaten. kingdocs/doc03/edoc9738.htm European Parliament. 2003. Report A5- no 0271/2003 with recommendations to the Council of Europe. Protection of sign Commission on European regional and Mobiltelefoner, http://www.itavisen. languages in the member states. Doc. lesser-used languages – the languages no/art/1296632.html, www.seas.gwu. 9765. 31 March 2003, http://www.dwp. of minorities in the EU – in the context edu, http://www.itavisen.no/art/1301638. gov.uk/news/archive/english/2003/25_03_ of enlargement and cultural diversity html, http://deafness.about.com/cs/ 03.asp (2003/2057(INI)) instantandmobile/a/wireless.htm

60 norsk tegnspråk som offisielt språk New Zealand. Anerkjennelse av tegn- Storbritannia, anerkjennelse av tegn- Visual Language Centre, University of språk som offisielt språk, http://www. språk http://www.dwp.gov.uk/news/ Wolverhampton, se http://www.wlv. beehive.govt.nz/ViewDocument. archive/english/2003/25_03_03.asp ac.uk/sles/vlc/ cfm?DocumentID=18190 Sverige. Regeringens proposition Ål folkehøyskole og kurssenter for døve, Nordisk råd og Nordisk ministerråd, 1998/99: 143. Nationella minoriteter i http://www.al.fhs.no/ http://www.norden.org/start/start.asp Sverige http://naring.regeringen.se/propositio- Örebro stads- og länsbibliotek, http:// Norges Døveforbund, www.deafnet.no ner_mm/propositioner/pdf/p9899_143. www.orebroll.se/regionutveckling/page_ pdf ___9238.asp. Norges Funksjonshemmedes Idrettsfor- bund, www.nfif.no. Sverige. Riksdagen, http://www.riksda- Ørebro universitet, www.oru.se gen.se/ Norsk døvehistorisk museum, http:// www.sverresborg.no/bak_kulissene/ Teater Manu – Norsk Tegnspråkteater, www.tegnsprogteatret.no Rikshospitalet, http://avd.rikshospita- let.no/oere_nese_hals/folder_barn.html Tegnordbok, www.tegnordbok.no

Skolenettet, http://skolenettet.ls.no/ Tegnspråk som skriftlig språk, www. signwriting.org Statlig spesialpedagogisk støttesystem, www.statped.no Universitetet i Oslo, Institutt for spesi- alpedagogikk, http://www.isp.uio.no/ Stockholms Universitet, Institutionen för lingvistik, http://www.ling.su.se/tsp/

norsk tegnspråk som offisielt språk 61 vedlegg

Norges døveforbunds forslag til lov § 3: Tegnspråk som undervisningsspråk/ Kapittel II: Rett til å bruke tegnspråk og for tegnspråk som minoritetsspråk hovedspråk til opplæring Norges Døveforbunds tegnspråkutvalg Norsk tegnspråk skal være undervis- § 7: Rett til å bruke tegnspråk utarbeidet et forslag til «Hva bør en ningsspråk i de statlige og kommunale Tegnspråkbrukere har rett til å bruke lov for tegnspråk som minoritetsspråk skoler for døve. sitt eget språk for å ivareta egne interes- inneholde?» med bakgrunn i utkast til ser overfor domstoler, politimyndighet, samisk språklov i NOU 1985: 14. For- § 4: To-språklighet i høyere utdanningssammenheng og slaget ble oversendt fra Norges døve- Døves to-språklige situasjon krever som pasienter ved helseinstitusjoner. forbund til Kirke- utdannings- og forsk- norsk som annetspråk. Norsk er skrift- Det forutsettes at tolk settes inn. De ningsdepartementet i brev av 13.09.91. språket for tegnspråkbrukerne. har likeledes rett til individuell geistlig Forslaget hadde følgende ordlyd: betjening på tegnspråk. § 5: Tolketjeneste Kapittel I: alminnelige bestemmelser: I andre situasjoner der denne loven ikke § 8: Rett til opplæring gjelder, har døve krav på tolk for å nytte Alle kulturelt døve har rett til opplæring § 1: Hovedbestemmelse de goder og oppfylle de plikter enhver i norsk tegnspråk. Med kulturelt døve Norsk tegnspråk og norsk tale-/skrift- norsk borger har mulighet til. menes i denne sammenheng enhver hør- språk er likeverdige språk og skal like- selshemmet som regner seg som tegn- stilles som offisielle språk etter bestem- § 6 : Unntak fra loven språkbruker, og som enten melser i denne lov. Der særlige grunner taler for det, kan a) har tegnspråk som sitt førstespråk; Kongen helt eller delvis gjøre unntak eller § 2: Lovens virkeområde for organer som faller inn under loven. b) har tegnspråk som sitt primære språk; Reglene i lovens kapittel III gjelder Kongen kan i tvilstilfelle avgjøre om et eller landet over, spesielt i skoler for døve og organ eller en privatperson som utøver c) har tegnspråk som sitt morsmål andre institusjoner for døve. Ved offent- forvaltningsområdet, faller inn under lige møter der døve deltar, må myndig- denne lov. Enhver har rett til undervisning i og på hetene nytte og betale for tolketjeneste. tegnspråk, samt i norsk etter bestem-

62 norsk tegnspråk som offisielt språk melser i lov om grunnskolen og lov om § 12: Offentlige kunngjøringer § 17: Klagerett videregående opplæring. Offentlige annonser og kunngjøringer Om noen mener at et organ ikke føl- av enhver art skal publiseres på norsk ger reglene fastsatt i eller i medhold av Kapittel III: Tegnspråk i praksis skriftspråk, men de som berører døves denne lov, kan de klage på dette til over- § 9: Rett til å bruke tegnspråk ve og vel skal publiseres på tegnspråk ordnet organ. Klageretten gjelder bare i Enhver har rett til å bruke tegnspråk i gjennom video og TV, eventuelt på saker som angår vedkommende selv. kontakt med offentlige organer. Dette tegnskrift. Interesseorganisasjoner av døve (ikke kan skje ved hjelp av tolk. for døve) har likevel alltid klagerett. Kapittel IV: Administrative bestemmelser Reglene i forvaltningslovens kapittel VI § 10: Rett til utdanningspermisjon § 13: Oversettelse av lover gjelder tilsvarende så langt de passer. Alle ansatte på statlige og kommunale Lover av spesiell interesse for tegnspråk- skoler og institusjoner for døve har krav brukere skal oversettes til tegnspråk via § 18: Dekning av utgifter på permisjon med lønn for gjennom video og TV. De utgifter denne loven påfører kom- utdanning å skaffe seg den kompetanse i muner og fylkeskommuner dekkes i sin tegnspråk som stillingen krever. § 14: Tegnspråkråd helhet av staten. Avslag på permisjonssøknad etter Det opprettes et tegnspråkråd som tar denne bestemmelse kan påklages til seg av de oppgaver og interesser denne § 19: Melding til Stortinget departementet. Reglene i forvaltnings- lov fastsetter. Kongen gir nærmere Kongen skal annethvert år legge fram loven §§ 24 og 25, kapittel VI gjelder så regler om rådets sammensetning, opp- melding for Stortinget om gjennom- langt de passer. nevning, funksjonstid m.v. og om rådets føringen av denne lov. arbeidsoppgaver. § 11: Fortrinnsrett ved tilsetting § 20: Ikraftttreden m.v. Ved tilsetting i organer som er pålagt å § 15: Fortrinnsrett ved tilsetting Denne lov trer i kraft den den tid Kon- følge reglene i dette kapittel, har tegn- Samme som § 9. gen bestemmer. Kongen gir nærmere språkbrukere fortrinnsrett dersom de § 16: Rett til utdanningspermisjon forskrifter om gjennomføringen av ellers fyller vilkårene for tilsetting. Samme som § 10. denne lov.

norsk tegnspråk som offisielt språk 63 ISBN 82-8105-012-8