DOCSLIB.ORG

Kommunebilde 2016 Melhus Kommune

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kommunebilde 2016 Melhus Kommune Kommunebilde 2016 Melhus kommune Et grunnlag for dialog mellom Melhus kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 4.3.2016 Kommunebilde Melhus kommune 2016 2 1 Innledning og dialogtema De kommunespesifikke kommunebildene er, sammen med Kommunestatistikken og Fylkesmannens samordnede kommunebesøk, viktige elementer i dialogen mellom fylkets kommuner og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. De gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunene i fylket enkeltvis, både for kommunen som helhet og for hvert enkelt tjenesteområde. Bildene utformes i forbindelse med Fylkesmannens samordnede kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Det vil si én gang i løpet av valgperioden. Etter en innledning om hensikten med kommunebildet listes det opp tema som Fylkesmannen ut fra et bredt samfunnsperspektiv ønsker dialog om under det samordnede kommunebesøket. Den øvrige delen av kommunebildet er inndelt i kapittel etter tema under følgende overskrifter: 1 Innledning og dialogtema 2 1.1 Dialogtema 3 2 Befolkningsutvikling, arbeidsliv og næring 4 3 Planlegging og virksomhetsstyring 6 3.1 Overordna politiske og administrative styringsverktøy 6 3.2 Økonomi og økonomistyring 6 3.3 Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid 8 4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 9 4.1 Folkehelsearbeid 9 4.2 Kommunehelse 10 4.3 Kommunale omsorgstjenester 10 4.4 Sosialtjenesten i NAV 11 4.5 Integrering og bosetting av flyktninger 13 5 Oppvekst, barnehager og opplæring 14 5.1 Barnehager 14 5.2 Grunnskoleopplæring 14 5.3 Barnevern 15 6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift 17 6.1 Arealdisponering 17 6.2 Jordbruk 17 6.3 Bygdenæringer 19 6.4 Skogbruk 19 6.5 Naturforvaltning 20 6.6 Klima og forurensning 21 6.5 Reindrift 22 7 Samfunnssikkerhet og beredskap 23 Hvert delkapittel er inndelt på følgende måte: Fylkesmannens fokusområder - konkret og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunene og øvrige forhold Fylkesmannen har hatt og har fokus på i sin dialog med kommunene i fylket. Fylkesmannens bilde av kommunen - kort oppsummert kommunens status, utfordringer og muligheter sett i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold. Sentrale problemstillinger - dette er problemstillinger Fylkesmannen har fokus på, men hvor ikke alle er prioritert som dialogtema under kommunebesøket. Kommunestatistikken er et hefte publisert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som har til hensikt å visualisere utvalgte demografiske data og en overordnet status av forvaltningen og tjenesteproduksjonen i kommunene i Sør-Trøndelag. Heftet som utgis to ganger i året, ca. 1. april og ca. 15. august, bygger i hovedsak på data fra KOSTRA. Kommunebilde Melhus kommune 2016 3 1.1 DIALOGTEMA Melhus kommune har over flere år opplevd befolkningsøkning, og veksten fortsetter også i lang tid framover. Dette krever betydelig oppbygging av kommunale tjenester og investeringer både i offentlig infrastruktur, kompetanse og kapasitet. Mange av kommunens innbyggere arbeidspendler, samtidig som det satses på tilrettelegging for ulike former for næringsvekst i kommunen. Attraktive tettsteder ses på som viktig for folks trivsel, trygghet og tilgjengelighet til viktige tilbud og tjenester i hverdagen. Melhus har både rurale trekk, men er samtidig en klar del av Trondheimsområdet som en funksjonell bo- og arbeidsmarkedsregion med begrensede interne reiseavstander. Med bakgrunn i kommunebildet og ut fra et bredt samfunnsperspektiv, ønsker Fylkesmannen en konstruktiv dialog med kommunen om følgende overordnede spørsmål under det samordnede kommunebesøket: Melhus – soveby, kornkammer eller arealressurs for Trondheimsregionen? 1. Melhus sin rolle i Trondheimsområdet og eget omland. 2. Kommunens visjon er å være en mangfoldig kommune der det er mulig å være modig. Hvordan oppleves balansen mellom mot og sårbarhet i myndighetsutøvelse og tjenesteproduksjon? 3. Urban vs rural - hvordan vokse midt i matfatet? Fire elementer er viktige bærebjelker i kommunens rolle som samfunnsaktør og vil være sentrale dialogtemaer under kommunebesøket: Samfunnsutvikling Tjenester Myndighetsutøver Demokrati Kommunebilde Melhus kommune 2016 4 2 Befolkningsutvikling, arbeidsliv og næring Melhus kommune, som er fylkets nest største kommune, hadde ved utgangen av 2015 i underkant av 16 100 innbyggere, noe som tilsvarer drøyt 5 prosent av fylkets innbyggere. Kommunen hadde i 2015 en befolkningsvekst på 180 innbyggere eller 1,13 prosent, som er noe høyere enn både fylket og landet som helhet. Kommunen har siden 1986 vokst med knappe 4 200 innbyggere eller 34,9 prosent, som er 5. mest i fylket. Kommunen hadde i 2015 et fødselsoverskudd noe høyere enn landet, men samtidig noe lavere enn fylket. Mens fødselsoverskuddet i Trondheim og de øvrige omliggende kommunene har ligget mer eller mindre stabilt de siste årene, har fødselsoverskuddet i Melhus utviklet seg negativt, og kommunen hadde i 2015 det laveste fødselsoverskuddet av disse. Kommunen hadde i 2015 en lavere netto innvandring enn både fylket og særlig landet som helhet. Etter å ha hatt netto innenlands utflytting fra kommunen i både 2013 og 2014, hadde kommunen den 7. høyest netto innenlands innflyttingen i fylket i 2015. Trondheim og kommunene omkring har generelt en høyere andel yngre og lavere andel eldre innbyggere enn både fylket og landet som helhet. Dette bildet er likevel ikke så tydelig i Melhus som i noen av nabokommunene. Figuren under viser SSB sin befolkningsframskriving fra 2014 for Melhus kommune sammenlignet med tilsvarende framskriving for fylket som helhet. Det er MMMM-alternativet, med middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring, som er lagt til grunn. Neste befolkningsframskriving vil bli publisert i juni 2016. Melhus Sør-Trøndelag uten Trondheim 2014-20152015-2027 (%) 2014-2015 (%) 2014 2014-2015 2015-2027 2014-20152015-2027 (%) (%)(%) 2015-2027 (%) 1,1 Folkemengde 1. januar (MMM-alternativet) 15 844 256 2 783 1,61,6 17,3 17,3 12,8 0,3 herav 0-5 år 1 250 22 262 1,81,8 20,6 20,6 16,9 0,0 herav 6-15 år 2 199 8 337 0,40,4 15,3 15,3 10,3 -0,5 herav 16-19 år 879 -10 64 -1,1 -1,1 7,4 7,4 -0,4 1,2 herav 20-66 år 9 414 175 1 375 1,91,9 14,3 14,3 9,2 4,3 herav 67-74 år år 1 079 38 208 3,5 3,5 18,6 18,6 17,9 1,0 herav 75 år og eldre 1 023 23 537 2,2 2,2 51,3 51,3 43,8 Befolkningsframskriving per 2014 (MMMM-alternativet), Kilde: SSB Med bakgrunn i MMMM-alternativet anslås antallet personer i arbeidsfør alder (20-66 år) i kommunen i forhold til antallet eldre 80 år og over å gå ned fra 15,4 i 2015 til 8,9 i 2040. NHOs Kommune-NM 2015 rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommunal økonomi (tallgrunnlag fra 2014). Melhus kommune ble rangert som nummer 115 og blant de nest beste kommunene i landet totalt sett. Kommunen ble videre rangert blant de nest dårligste på næringsliv, de nest beste på arbeidsmarked, de beste på demografi, middels på kompetanse og de nest beste på kommunal økonomi. I 2014 hadde kommunen 4 827 sysselsatte personer etter arbeidssted. Det tilsvarer en sysselsettingsandel på 46,7 prosent av arbeidsstyrken. Landsgjennomsnittet lå på 76,2 Kommunebilde Melhus kommune 2016 5 prosent. Den lave andelen kan langt på vei forklares med at knappe 52 prosent av befolkningen i alderen 20-66 år pendler ut av kommunen. Andelen sysselsatte i privat sektor og offentlige foretak økte med 0,1 prosent i 2014 til 59,9 prosent. Dette er knappe 10 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Tabellen under viser den andelsmessige fordelingen av arbeidsplasser fordelt på bransje i kommunen. Bransje Andel (%) Jord/skogbruk/fiske 5,7 Industri og olje 5,8 Byggevirksomhet 10,9 Varehandel 12,8 Overnatting og servering 1,2 Offentlig administrasjon 4,7 Undervisning 12,7 Helse-sosial 25,7 Tjenester 20,4 Kilde: SSB, 4. kvartal 2014 I 2014 var 6 prosent av de sysselsatte knyttet til primærnæringene, 19 prosent til sekundærnæringene og 76 prosent til tertiærnæringene. Sårbarhetsindeksen, som er utarbeidet av Telemarksforskning, sier noe om hvor sårbart næringslivet i kommunene er ved å kombinere tre indikatorer – hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkedsintegrasjon. Trondheim er den minst sårbare kommunen i fylket, med en indeks på 1,8, fulgt av Melhus kommune, med en indeks på 5,0 Gjennomsnittet for landet er på 17,2 mens Sør-Trøndelag med og uten Trondheim er på hhv 18,5 og 19,2. Kommunene rundt Trondheim ligger på en indeks på under 10, mens de fleste distriktskommunene ligger på en indeks mellom 20 og 30. Sammenlignet med landet hadde kommunen i 2014 en klart lavere andel sysselsatte med minst fire års høyere utdanning på universitets- og høyskolenivå, noe lavere andel med teknisk og naturvitenskapelig utdanning (opptil 4 år) og noe lavere andel med bestått fagprøve. I følge NAV var det ved utgangen av januar i år registrert 214 helt ledige i kommunen. Dette tilsvarer 2,5 prosent av arbeidsstyrken og er en nedgang på 4 personer fra i fjor. På landsbasis var 3,4 prosent av arbeidsstyrken ledig på samme tidspunkt. Per 3. kvartal i 2015 hadde 6,8 prosent av arbeidstakerne legemeldt sykefravær (5,8 prosent når justert for gradert sykemelding). Tilsvarende tall for landet som helhet var 5,4 prosent, og fylket 5,6 prosent. Ved utgangen av 2014 var det 4 prosent av aldersgruppen 18 til 67 år i kommunen som mottok uførepensjon, noe som var lavest i fylket. Tilsvarende tall for landet som helhet var 5,8 prosent. Kommunebilde Melhus kommune 2016 6 3 Planlegging og virksomhetsstyring Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til planarbeid og virksomhetsstyring, herunder kommuneplanens samfunnsdel, handlingsprogram, økonomiplan, økonomi og økonomistyring, samt interkommunalt samarbeid. 3.1 OVERORDNA POLITISKE OG ADMINISTRATIVE STYRINGSVERKTØY Fylkesmannens fokusområder Plan- og bygningslov med krav om at det utarbeides planstrategi som skal rulleres hvert 4. år. God sammenheng mellom målene i kommuneplanens samfunnsdel, handlingsdel, økonomiplan og arealdel.
Load more

Recommended publications
  • Using Optimization and Simulation to Evaluate Differentiated Stroke Treatment
    Using optimization and simulation to evaluate differentiated stroke treatment Andreas Bergstrøm Aarnseth Erlend Moen Hov Industrial Economics and Technology Management Submission date: June 2018 Supervisor: Henrik Andersson, IØT Norwegian University of Science and Technology Department of Industrial Economics and Technology Management Preface This thesis concludes our Master of Science in Industrial Economics and Technology Manage- ment at the Norwegian University of Science and Technology. The objective of this thesis is to implement a model that enables differentiated treatment paths for stroke patients based on their diagnosis. At the same time, the general demand for emergency resources must be cov- ered. By supplementing existing models and methods, optimization will be used to determine optimal allocation of the available emergency units. A comprehensive simulation program is also developed for this thesis. This is used to evaluate the performance of the different opti- mization solutions. The work on this Master’s Thesis in Managerial Economics and Operations Research (TIØ4905) was carried out in the Spring 2018. We would like to thank the personnel at the Ambulance Service at St. Olav Hospital for providing us with necessary data and valuable inputs. We also would like to thank our supervisor, Professor Henrik Andersson, at the Department of Industrial Economics and Technology Management, for constructive discussions and his in- valuable guidance. Trondheim, 2018-06-10 Andreas Bergstrøm Aarnseth Erlend Moen Hov i Sammendrag En av samfunnets viktigste oppgaver er å tilby et velfungerende helsevesen til sine innbyggere. En stor del av helsevesenet omhandler akuttmedisinske tjenester, et samlebegrep som innbe- fatter blant annet AMK-sentraler, ambulanser og luftambulanser.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1949
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 13. STORTINGSVALGET 1949 Élections en 1949 pour le «Storting» UTGITT AV STORTINGETS KONTOR OSLO I KOMMISJON HOS H.ASCHEHOUG & CO. 1950 ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI, OSLO Forord. Ved avfattelsen av nærværende statistikk er fulgt det samme system som ved de tidligere statistiske utgivelser etter valgene i 1921, 1924, 1927, 1930, 1933, 1936 og 1945. Første del inneholder de alminnelige statistiske opplysninger (tabeller 1—4) og er utarbeidet av kontorsjef i Stortinget, Gunnar Hoff. Annen del omfattende den politiske fordeling av stemmene på grunnlag av de listestemmer som er fait på hvert enkelt parti, er avfattet av fullmektig i Stortinget, Karl Bjørnstad. Under arbeidet som er utført på grunnlag av de skjematiske oppgaver fra valgstyrenes formenn har man i stor utstrekning måttet sammenholde og supplere disse opplysninger med distriktsvalgstyrenes oppgjør og øvrige valgdokumenter som har vært innsendt til Stortingets kontor. Oslo i mars 1950. Gunnar Hoff. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter m. v. I tiden siden 1. oktober 1945 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved lov av 11. juli 1947 er Aker og Oslo sammensluttet. 2. Nordland fylke: Ved kongelig resolusjon av 19. mars 1948 er Stamnes her- red forandret til Sandnessjøen herred. 3. Hordaland fylke: Ved kongelig resolusjon av 18. april 1947 er Austerheim herred delt i Austerheim og Fedje herreder. Antallet av stemmeberettigede i hele riket utgjorde i 1949 ialt 2 172 454, mens antallet i 1945 var 2 000.008. Tilveksten utgjorde således 172 446. Av det samlede antall stemmeberettigede var 1119 134 kvinner eller 51.51 pst. mot 1027 359 eller 51.37.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Hammer (1 of 2)
    Ancestors of Bertha Hammer (1 of 2) Parents Grandparents Great-Grandparents 2nd Great-Grandparents 4 Mons Olsen HAMMER Cont. p. 2 b: 03 Sep 1827 Hammer, Buvik, ST, Norway m: 1856 d: 06 Sep 1897 in Hammer, Buvik, ST, Norway Occupation: Bet. 1855 - 1897 Farmer at Hammer 2 Anton Monsen HAMMER aka: Anton Monsen HAMMERLØKK b: 19 Oct 1868 Buvik, ST, Norway m: 1888 10 Ola Ivarsson EGGAN d: 23 Dec 1905 b: 1767 Nordigard Eggan, Skaun, ST, Occupation: Bet. 1892 - 1924 Norway Farmer at Hammerlykkja m: 1827 in Borsa, ST, Norway d: 1844 in Staset, Skaun, ST, Norway 5 Berit Olsdatter SKAGSET aka: Berit Olsdatter SKASET b: 1833 Vollan, Borsa, ST, Norway d: 18 Aug 1897 in Hammer, Buvik, ST, Norway 11 Mille Andersdatter NER-RIAN b: 1791 Ner-Rian, Borsa, ST, Norway d: 1868 1 Bertha HAMMER aka: Berit Antonsen HAMMER 24 Jon Persson STORSET b: 23 Jan 1891 Hammerløkken, Buvik, b: 1752 Storset, Skaun, ST, Norway ST, Norway m: 1778 m: 1913 in Wisconsin d: 1786 d: in Menomonie, Dunn Co, WI Spouse: Edward HUSBY 12 Per Jonsen STORSET Emigration: 21 May 1913 b: 1781 Storset, Skaun, ST, Norway Buviken to Menomonie, Wis. m: 1810 in Buvika, ST, Norway d: 1840 25 Anne Jonsdatter KROKSTAD 6 Anders Pedersen VALSET b: 1752 Oppigard Krokstad, Skaun, ST, aka: Anders Pedersen STORSET Norway b: 1832 Storset, Skaun, ST, Norway d: 01 Sep 1901 in Valset, Buvik, ST, Norway Occupation: Bet. 1884 - 1911 Farmer at Valset, Frammigard 13 Tekla Jensdatter HAMMAR 3 Trine Andersdatter VALSET b: 1787 Bynæssets Prgj, ST, Norway b: 23 Aug 1863 Jystad, Børsa, ST, d: 1870 in Mo Norway d: 17 Dec 1923 7 Marit Olsdatter JYSTAD b: Bet.
    [Show full text]
  • Connected by Water, No Matter How Far. Viking Age Central Farms at the Trondheimsfjorden, Norway, As Gateways Between Waterscapes and Landscapes
    Connected by water, no matter how far. Viking Age central farms at the Trondheimsfjorden, Norway, as gateways between waterscapes and landscapes Birgit Maixner Abstract – During the Viking Age, the Trondheimsfjorden in Central Norway emerges as a hub of maritime communication and exchange, supported by an advanced ship-building technology which offered excellent conditions for water-bound traffic on both local and supra-re- gional levels. Literary and archaeological sources indicate a high number of central farms situated around the fjord or at waterways leading to it, all of them closely connected by water. This paper explores the role of these central farms as gateways and nodes between waterscapes and landscapes within an amphibious network, exemplified by matters of trade and exchange. By analysing a number of case studies, their locations and resource bases, the partly different functions of these sites within the frames of local and supra-regional exchange networks become obvious. Moreover, new archaeological finds from private metal detecting from recent years indicate that bul- lion-based trivial transactions seem to have taken place at a large range of littoral farms around the Trondheimsfjorden, and not, as could be expected, only in the most important central farms or a small number of major trading places. Key words – archaeology; Viking Age; Norway; central farms; waterscapes; archaeological waterscapes; regional trade; exchange and communication; metal-detector finds; maritime cultural landscape; EAA annual meeting 2019 Titel – Durch Wasser verbunden. Wikingerzeitliche Großhöfe am Trondheimsfjord, Norwegen, als Tore und Verknüpfungspunkte zwischen Wasser- und Landwelten Zusammenfassung – Der Trondheimsfjord in Mittelnorwegen präsentiert sich während der Wikingerzeit als eine Drehscheibe für maritime Kommunikation und Warenaustausch, unterstützt durch eine hochentwickelte Schiffsbautechnologie, welche exzellente Voraussetzungen sowohl für den lokalen als auch den überregionalen Verkehr auf dem Wasser bot.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • SKAUN KOMMUNE - Vi Vil Ta Hele Skaun I Bruk AKTIV OG ATTRAKTIV
    Skaun Senterparti 2019 kommunevalget SKAUN KOMMUNE - Vi vil ta hele Skaun i bruk AKTIV OG ATTRAKTIV Senterpartiet vil at de som tar kontakt med folkevalgte og ansatte i kommunen møtes med ei positiv innstilling. Vi skal se muligheten, ikke begrensningene. BARN OG UNGE Barn og unge må sikres gode oppvekstsvilkår ved å gi dem et trygt bo- og nærmiljø. Ungdom må bli tatt på alvor slik at de trives og styrker SKAUN KOMMUNE SKAL VÆRE EN båndene til bygda. JA-KOMMUNE For å oppnå dette vil Skaun SP: Tilrettelegge for flere lærlingplasser og lærekandidater i kommunal !. kandidat: Gunn Iversen Stokke er 60 år og bor i Buvika. Gunn har har virksomhet og kreve det samme av våre tjenesteleverandører. vært folkevalgt politiker i Skaun og fylket i 28 år, de siste 8 år som heltid- spolitiker. Senterpartiet er opptatt av å legge til rette for at ungdom i kommunen skal kunne utvikle sin demokratiforståelse, og dette må gjøres gjen- Hun er i dag medlem av formannskapet og kommunestyret i Skaun. nom inkludering, dialog og samhandling. Vi vil gjennom dette styrke Gunn er opptatt av at innbyggerne skal ha tjenester der de bor, båndene til barn og unge, ved en videreføring av møte og talerett i og at det er god utvikling i hele kommunen. kommunestyret for representanter fra Skaun ungdomsråd. Hun ønsker og utvikle Skaun i samarbeid med innbyggerne, og vil legge til rette for medvirkning og dialog. Legge til rette for levende lokalsamfunn med like muligheter når det gjelder skole og barnehage ved å: • Bygge nytt Venn oppvekstsenter • Styrke oppvekstsentrene på Viggja og Jåren Råbygda med administrativ ressurs, lik de andre grunnskolene i Skaun.
    [Show full text]
  • To the EEA Agreement
    03/232L NE noinUnaeporuEehtfolanruoJlaiciffO 9002.9.3 DECISION OF THE EEA JOINT COMMITTEE No 73/2009 of 29 May 2009 amending Annex XXI (Statistics) to the EEA Agreement THE EEA JOINT COMMITTEE, HAS DECIDED AS FOLLOWS: Article 1 Having regard to the Agreement on the European Economic Area, Annex XXI to the Agreement shall be amended as specified in the as amended by the Protocol adjusting the Agreement on the Euro­ Annex to this Decision. pean Economic Area, hereinafter referred to as the Agreement, and in particular Article 98 thereof, Article 2 The text of Decision 2008/861/EC in the Icelandic and Norwe­ Whereas: gian languages, to be published in the EEA Supplement to the Official Journal of the European Union, shall be authentic. Article 3 (1) Annex XXI to the Agreement was amended by Decision of the EEA Joint Committee No 54/2009 of 24 April 2009 (1). This Decision shall enter into force on 30 May 2009, provided that all the notifications under Article 103(1) of the Agreement have been made to the EEA Joint Committee (* .) (2) Commission Decision 2008/861/EC of 29 October 2008 Article 4 on rules for implementing Council Directive 95/64/EC on statistical returns in respect of carriage of goods and pas­ This Decision shall be published in the EEA Section of, and in the sengers by sea (2) is to be incorporated into the Agreement. EEA Supplement to, the Official Journal of the European Union. Done at Brussels, 29 May 2009. (3) Decision 2008/861/EC repeals Commission Decision 98/385/EC (3), which is incorporated into the Agreement For the EEA Joint Committee and which is consequently to be repealed under the The President Agreement, Alan SEATTER (1) OJ L 162, 25.6.2009, p.
    [Show full text]
  • KULTURKALENDER NUMMER 2 - 2016 KOMMUNAL INFORMASJON Til Alle Dennegangen.Til Alle Nå Tatttaki, Nårut Ogvihåper Trykksaken Runde
    KULTURKALENDER NUMMER 2 - 2016 KOMMUNAL INFORMASJON Så var det tid for andre utgave av For øvrig kan heftet også hentes på 8. april kl. 19:00 15. april kl. 22:00 kulturkalenderen! Siden sist har vi fått rådhuset eller lastes ned fra kommunens Treningsseminar, dag 1 av 3. Foredrag på «Vårens midnattskonsert» – konsert i en elektronisk «Hva skjer»-funksjon på nettsider. Ramsjøbu med NLP-coach Berit Storhau- Børsa kirke i regi av Koret Våren, Viggja. kommunens nettsider, slik at informasjon gen. Arrangementet er en del av trenings- Gjester: Segtetten familiekor fra Lein- som meldes inn til kulturkalenderen også Kulturfestivalen Kristin på Husaby vies seminaret til Trimavdelingen i Skaun IL. strand/Klett, samt utøvere fra kulturskolen vil dukke opp der. Gjør dere kjent med ekstra plass i denne utgaven. Årets festival Informasjon om priser og påmelding finner i Skaun. «Hva skjer»-funksjonen og kom gjerne med foregår 24.-26. juni, og det er et enormt man på: www.skaun-il.no Billettpris: 200,- (voksne) og 100,- (barn). innspill. arbeid som legges ned av arrangører og 16. april kl. 21:00 frivillige, både i forkant og under festival- Pubaften med trubadur på Buvik Kafe. For 9. april kl. 10:00 Kulturkalenderen er fortsatt i startgropa, helga. Vi ønsker de involverte lykke til med oppdatert informasjon, sjekk Facebook- Treningsseminar, dag 2 av 3. Trimavdelin- APRIL og det kommer trolig justeringer underveis. årets festival! sida: Buvik kafe & selskapsmat AS. gen i Skaun IL er arrangør. Dagen starter Heftet skal i prinsippet deles ut til alle hus- Dørene åpner kl. 21. CC. kr 125,- stander, men vi vet at det var utfordringer Ta kontakt ved spørsmål eller innspill: kl.
    [Show full text]
  • Resultater Djupsjørennet 2008 8. Mars. 98 Deltakere (Ny Rekord)
    Resultater Djupsjørennet 2008 8. mars. 98 Deltakere (ny rekord) Distanse; 21 km. Menn 17-18 år. 1. Didrik Tønseth, Byåsen il 1.06.12, 2. Johan Riseth Hammer, Børsa il 1.11.10, 3. Simen Blækkan Viggja il 1.16.55, 4. Håkon Egeland Strindheim ski 1.20.00, 5. Sivert Grøtan Eriksen Melhus ski 1.23.45, 6. Andreas Eidsli Skaun il 1.23.52, 7. Edvard Nærvik Muhle Buvik il 1.37.34. Kvinner 17-18 år. 1. Heidi Hyttehaug Budal il 1.24.54, 2. Randi Landrø Skaun il 1.28.47, 3. Hanne Løseth Buvik il 1.45.09. Menn 19-20 år 1. Kristian Riseth Hammer Børsa il 1.09.34, 2. Runar Krognes IL Leik 1.12.46, 3. Øyvind Legar Grønningen Orkdal il 1.12.54, 4. Christoffer Bremvåg IL Leik 1.13.56, 5. Tore B. Berdal Krogstadøra il 1.20.12, 6. Anders Estenstad IL Leik 1.30.30. Menn 21-25 år 1. Tore Malo Ødegård Molde og Omegn IF 1.08.17, 2. Per Emil Bjørgen IL Trønder Lyn 1.09.37, 3. Ole Martin Hauge Valldal il 1.11.27, 4. Ole Thomas Helgesen NTNUI 1. 14.48, 5. Even Eriksrud NTNUI 1.14.55, 6. Jan Peder Hegdal Orkdal il 1.16.20, 7. Ola Aune Viggja il 1.17.36, 8. Sondre Lunde Team Beinhard 1.18.31, 9. Johan Landrø Skaun il 1.21.04, 10. Mikkel Bakli Team Beinhard 1.30.06. Kvinner 21-25 1. Ingrid Lorvik Strindheim ski 1.26.44, Menn 26-30 år 1.
    [Show full text]
  • Fra Eneveli)E Til Folkestyre
    FRA ENEVELI)E TIL FOLKESTYRE AV A. N, OSNES TREKK FRA BYGDESTYRET I den vanlige historieundervisning sial' vi gjerne fast de ar da styresettet skiftet f. eks. fra adelsvelde til kongelig enevelde 1660 og til folkestyre 1814. Dette er riktig nok pa papiret, og disse taliene er de merkear da en offisielt begynner pa nye framgangslinjer, men i falkelivet kan en ikke peke pa skarpe averganger. Saledes hadde adelsmakten far en stor del spilt ut sin rolie i atskillige ar f0r 1660, og embetsmennene sto da for tur til a averta. Likedan val' det i 1814. Tredjestanden elier borgerstanden hadde pa 1700-taliet gjart seg atskillig gjel­ dende pa det okanamiske ag kulturelie amrade da handelslivet haddet tatt sterkt appsving, men nar det gjaldt den palitiske styresmakt, sa val' det kangen og hans embetsmenn sam satt inne med den. - Men embetsmennene ble agsa. etter 1814 de styrende. Det tak tid for det egentlige folkestyre begynte a. fa. faste former. Ovel'gangen meliam de ymse tidbalkene blil' sa­ ledes sterkt flytende. En annen side kan vi ogsa. vrere merksame pa., og det er at farmer for falkestyre hadde landet val't agsa i enevaldstida. Det praktiske lekmannsskj0nn hadde styresmaktene bl'uk for, ag skj0nnsnemndel' ag tingvitner m. m. ble oppnevnt av fogd elier lensmann. Fol'skjellen val' at folkevalgte institusjoner foretal' slike valg under folkestyret, mens kangelige institu­ sjoner foretok dem i enevoldstida. Men slikt la folk mindre vekt pa. (am falkestyre i det lavere rettsvesen se kapitIet «Lov ag rett» i 2. bind). Et folks liv kan vi likne med et skip i sjogang.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1933
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX. 26. STORTINGSVALGET 1933 (Élections en 1933 pour le «Storting».) UTGITT AV STORTINGETS KONTOR. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1934. OSLO - O. FREDR. ARNESENS BOK- OG AKSIDENSTRYKKERI - 1934, Forord. Nærværende statistikk er utarbeidet efter samme system som de efter valgene i 1921, 1924, 1927 og 1930 utkomne. Første del, som inneholder de almindelige statistiske Oplysninger (tab. 1—4, s. 1—30). er utarbeidet av fullmektig i Stortinget P. A. "Wessel-Berg på grunnlag av de fra valgstyrenes formenn innsendte skjematiske opgaver. Disse Lar som før i stor utstrekning måttet sammenholdes med og suppleres ved hjelp av de til Stortingets kontor innsendte valgdokumenter. Annen del inneholder den politiske fordeling av stemmene. Fordelingen er skjedd på grunnlag av de på hvert enkelt parti falne listestemmer under sammenhold med de øvrige valgdokumenter og innsendte opgaver. Utregningen som omfatter s. 31—150, er foretatt av førstesekretær ved Stortingets kontor Karl Bjørnstad. — De siste sider (tab. 5—6, s. 151—160) er utarbeidet av arkivar i Stortinget Y. H af f ner. Oslo i mars 1934. P. A. Wessel-Berg. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter, valgsogn m. v. I tiden 1 september 1930—1 september 1933 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved kgl. resolusjon 12 desember 1930 blev Kråkstad herred (Akershus fylke) delt i to herreder, Kråkstad og Ski. Delingen trådte i kraft 1 juli 1931. 2. Ved kgl. resolusjon 23 januar 1931 blev herredsnavnet Hølandet (Sør-Trøndelag fylke) forandret til Hølonda. 3. Den 6 mars 1931 er sanksjonert lov om forandring i lov av 4 juni 1929 om navne- skifte for byen Trondhjem — hvorefter navnet blev Trondheim.
    [Show full text]