Kommunebilde 2016
Melhus kommune
Et grunnlag for dialog mellom Melhus kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
4.3.2016
Kommunebilde Melhus kommune 2016 2
1 Innledning og dialogtema
De kommunespesifikke kommunebildene er, sammen med Kommunestatistikken og Fylkesmannens samordnede kommunebesøk, viktige elementer i dialogen mellom fylkets kommuner og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. De gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunene i fylket enkeltvis, både for kommunen som helhet og for hvert enkelt tjenesteområde. Bildene utformes i forbindelse med Fylkesmannens samordnede kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Det vil si én gang i løpet av valgperioden.
Etter en innledning om hensikten med kommunebildet listes det opp tema som Fylkesmannen ut fra et bredt samfunnsperspektiv ønsker dialog om under det samordnede kommunebesøket. Den øvrige delen av kommunebildet er inndelt i kapittel etter tema under følgende overskrifter:
1 Innledning og dialogtema 2 1.1 Dialogtema 3 2 Befolkningsutvikling, arbeidsliv og næring 4 3 Planlegging og virksomhetsstyring 6 3.1 Overordna politiske og administrative styringsverktøy 6 3.2 Økonomi og økonomistyring 6 3.3 Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid 8 4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 9 4.1 Folkehelsearbeid 9 4.2 Kommunehelse 10 4.3 Kommunale omsorgstjenester 10 4.4 Sosialtjenesten i NAV 11 4.5 Integrering og bosetting av flyktninger 13 5 Oppvekst, barnehager og opplæring 14 5.1 Barnehager 14 5.2 Grunnskoleopplæring 14 5.3 Barnevern 15 6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift 17 6.1 Arealdisponering 17 6.2 Jordbruk 17 6.3 Bygdenæringer 19 6.4 Skogbruk 19 6.5 Naturforvaltning 20 6.6 Klima og forurensning 21 6.5 Reindrift 22 7 Samfunnssikkerhet og beredskap 23
Hvert delkapittel er inndelt på følgende måte: Fylkesmannens fokusområder - konkret og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunene og øvrige forhold Fylkesmannen har hatt og har fokus på i sin dialog med kommunene i fylket. Fylkesmannens bilde av kommunen - kort oppsummert kommunens status, utfordringer og muligheter sett i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold. Sentrale problemstillinger - dette er problemstillinger Fylkesmannen har fokus på, men hvor ikke alle er prioritert som dialogtema under kommunebesøket.
Kommunestatistikken er et hefte publisert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som har til hensikt å visualisere utvalgte demografiske data og en overordnet status av forvaltningen og tjenesteproduksjonen i kommunene i Sør-Trøndelag. Heftet som utgis to ganger i året, ca. 1. april og ca. 15. august, bygger i hovedsak på data fra KOSTRA.
Kommunebilde Melhus kommune 2016 3
1.1 DIALOGTEMA
Melhus kommune har over flere år opplevd befolkningsøkning, og veksten fortsetter også i lang tid framover. Dette krever betydelig oppbygging av kommunale tjenester og investeringer både i offentlig infrastruktur, kompetanse og kapasitet. Mange av kommunens innbyggere arbeidspendler, samtidig som det satses på tilrettelegging for ulike former for næringsvekst i kommunen. Attraktive tettsteder ses på som viktig for folks trivsel, trygghet og tilgjengelighet til viktige tilbud og tjenester i hverdagen. Melhus har både rurale trekk, men er samtidig en klar del av Trondheimsområdet som en funksjonell bo- og arbeidsmarkedsregion med begrensede interne reiseavstander.
Med bakgrunn i kommunebildet og ut fra et bredt samfunnsperspektiv, ønsker Fylkesmannen en konstruktiv dialog med kommunen om følgende overordnede spørsmål under det samordnede kommunebesøket:
Melhus – soveby, kornkammer eller arealressurs for Trondheimsregionen?
1. Melhus sin rolle i Trondheimsområdet og eget omland. 2. Kommunens visjon er å være en mangfoldig kommune der det er mulig å være modig. Hvordan oppleves balansen mellom mot og sårbarhet i myndighetsutøvelse og tjenesteproduksjon? 3. Urban vs rural - hvordan vokse midt i matfatet?
Fire elementer er viktige bærebjelker i kommunens rolle som samfunnsaktør og vil være sentrale dialogtemaer under kommunebesøket:
Samfunnsutvikling Tjenester
Myndighetsutøver Demokrati
Kommunebilde Melhus kommune 2016 4
2 Befolkningsutvikling, arbeidsliv og næring
Melhus kommune, som er fylkets nest største kommune, hadde ved utgangen av 2015 i underkant av 16 100 innbyggere, noe som tilsvarer drøyt 5 prosent av fylkets innbyggere. Kommunen hadde i 2015 en befolkningsvekst på 180 innbyggere eller 1,13 prosent, som er noe høyere enn både fylket og landet som helhet. Kommunen har siden 1986 vokst med knappe 4 200 innbyggere eller 34,9 prosent, som er 5. mest i fylket.
Kommunen hadde i 2015 et fødselsoverskudd noe høyere enn landet, men samtidig noe lavere enn fylket. Mens fødselsoverskuddet i Trondheim og de øvrige omliggende kommunene har ligget mer eller mindre stabilt de siste årene, har fødselsoverskuddet i Melhus utviklet seg negativt, og kommunen hadde i 2015 det laveste fødselsoverskuddet av disse.
Kommunen hadde i 2015 en lavere netto innvandring enn både fylket og særlig landet som helhet. Etter å ha hatt netto innenlands utflytting fra kommunen i både 2013 og 2014, hadde kommunen den 7. høyest netto innenlands innflyttingen i fylket i 2015.
Trondheim og kommunene omkring har generelt en høyere andel yngre og lavere andel eldre innbyggere enn både fylket og landet som helhet. Dette bildet er likevel ikke så tydelig i Melhus som i noen av nabokommunene.
Figuren under viser SSB sin befolkningsframskriving fra 2014 for Melhus kommune sammenlignet med tilsvarende framskriving for fylket som helhet. Det er MMMM-alternativet, med middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring, som er lagt til grunn. Neste befolkningsframskriving vil bli publisert i juni 2016.
Melhus Sør-Trøndelag uten Trondheim 2014-20152015-2027 (%) 2014-2015 (%) 2014 2014-2015 2015-2027 2014-20152015-2027 (%) (%)(%) 2015-2027 (%) 1,1 Folkemengde 1. januar (MMM-alternativet) 15 844 256 2 783 1,61,6 17,3 17,3 12,8 0,3 herav 0-5 år 1 250 22 262 1,81,8 20,6 20,6 16,9 0,0 herav 6-15 år 2 199 8 337 0,40,4 15,3 15,3 10,3 -0,5 herav 16-19 år 879 -10 64 -1,1 -1,1 7,4 7,4 -0,4 1,2 herav 20-66 år 9 414 175 1 375 1,91,9 14,3 14,3 9,2 4,3 herav 67-74 år år 1 079 38 208 3,5 3,5 18,6 18,6 17,9 1,0 herav 75 år og eldre 1 023 23 537 2,2 2,2 51,3 51,3 43,8
Befolkningsframskriving per 2014 (MMMM-alternativet), Kilde: SSB
Med bakgrunn i MMMM-alternativet anslås antallet personer i arbeidsfør alder (20-66 år) i kommunen i forhold til antallet eldre 80 år og over å gå ned fra 15,4 i 2015 til 8,9 i 2040.
NHOs Kommune-NM 2015 rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommunal økonomi (tallgrunnlag fra 2014). Melhus kommune ble rangert som nummer 115 og blant de nest beste kommunene i landet totalt sett. Kommunen ble videre rangert blant de nest dårligste på næringsliv, de nest beste på arbeidsmarked, de beste på demografi, middels på kompetanse og de nest beste på kommunal økonomi.
I 2014 hadde kommunen 4 827 sysselsatte personer etter arbeidssted. Det tilsvarer en sysselsettingsandel på 46,7 prosent av arbeidsstyrken. Landsgjennomsnittet lå på 76,2
Kommunebilde Melhus kommune 2016 5
prosent. Den lave andelen kan langt på vei forklares med at knappe 52 prosent av befolkningen i alderen 20-66 år pendler ut av kommunen.
Andelen sysselsatte i privat sektor og offentlige foretak økte med 0,1 prosent i 2014 til 59,9 prosent. Dette er knappe 10 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Tabellen under viser den andelsmessige fordelingen av arbeidsplasser fordelt på bransje i kommunen.
Bransje Andel (%) Jord/skogbruk/fiske 5,7 Industri og olje 5,8 Byggevirksomhet 10,9 Varehandel 12,8 Overnatting og servering 1,2 Offentlig administrasjon 4,7 Undervisning 12,7 Helse-sosial 25,7 Tjenester 20,4 Kilde: SSB, 4. kvartal 2014
I 2014 var 6 prosent av de sysselsatte knyttet til primærnæringene, 19 prosent til sekundærnæringene og 76 prosent til tertiærnæringene.
Sårbarhetsindeksen, som er utarbeidet av Telemarksforskning, sier noe om hvor sårbart næringslivet i kommunene er ved å kombinere tre indikatorer – hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkedsintegrasjon. Trondheim er den minst sårbare kommunen i fylket, med en indeks på 1,8, fulgt av Melhus kommune, med en indeks på 5,0 Gjennomsnittet for landet er på 17,2 mens Sør-Trøndelag med og uten Trondheim er på hhv 18,5 og 19,2. Kommunene rundt Trondheim ligger på en indeks på under 10, mens de fleste distriktskommunene ligger på en indeks mellom 20 og 30.
Sammenlignet med landet hadde kommunen i 2014 en klart lavere andel sysselsatte med minst fire års høyere utdanning på universitets- og høyskolenivå, noe lavere andel med teknisk og naturvitenskapelig utdanning (opptil 4 år) og noe lavere andel med bestått fagprøve.
I følge NAV var det ved utgangen av januar i år registrert 214 helt ledige i kommunen. Dette tilsvarer 2,5 prosent av arbeidsstyrken og er en nedgang på 4 personer fra i fjor. På landsbasis var 3,4 prosent av arbeidsstyrken ledig på samme tidspunkt.
Per 3. kvartal i 2015 hadde 6,8 prosent av arbeidstakerne legemeldt sykefravær (5,8 prosent når justert for gradert sykemelding). Tilsvarende tall for landet som helhet var 5,4 prosent, og fylket 5,6 prosent.
Ved utgangen av 2014 var det 4 prosent av aldersgruppen 18 til 67 år i kommunen som mottok uførepensjon, noe som var lavest i fylket. Tilsvarende tall for landet som helhet var 5,8 prosent.
Kommunebilde Melhus kommune 2016 6
3 Planlegging og virksomhetsstyring
Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til planarbeid og virksomhetsstyring, herunder kommuneplanens samfunnsdel, handlingsprogram, økonomiplan, økonomi og økonomistyring, samt interkommunalt samarbeid.
3.1 OVERORDNA POLITISKE OG ADMINISTRATIVE STYRINGSVERKTØY
Fylkesmannens fokusområder Plan- og bygningslov med krav om at det utarbeides planstrategi som skal rulleres hvert 4. år. God sammenheng mellom målene i kommuneplanens samfunnsdel, handlingsdel, økonomiplan og arealdel. Forankring av kommunale sektorplaner i kommuneplanens samfunnsdel. Oppfølgning av Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt 24.juni 2011. Gjennom samordning og helhetstenkning fremme verdiskapning og økonomisk bærekraft og samtidig styrke miljø- og ressursgrunnlaget, hensynet til barn og unge, helse, oppvekst og samfunnssikkerhet. Oversiktlig og brukervennlig økonomiplan. Kommuneloven har regler om kontrollutvalg, revisjon og administrasjonssjefens internkontroll. Krav til kvalitet og dokumentasjon har økt.
Fylkesmannens bilde av kommunen Melhus har nylig vedtatt kommuneplanens areal- og samfunnsdel, hvor det er avsatt godt med areal for boligbygging både i Nedre Melhus og i de øvrige tettstedene i kommunen.
Sentrale problemstillinger 1. Hvordan vil kommunen legge opp arbeidet med kommunal planstrategi?
3.2 ØKONOMI OG ØKONOMISTYRING
Fylkesmannens fokusområder Økonomisk status og bærekraft, herunder: - Driftsresultat - Driftsreserve og likviditet - Rente- og gjeldssituasjon Økonomistyring.
Fylkesmannens bilde av kommunen Melhus kommune sitt årsregnskap for 2014, med en driftsinntekt på 1,076 mrd. kr, ble avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk på 3,2 mill. kr. Av kommunens inntekter ble 752,3 mill. kr fordelt til kommunal drift og 3,5 mill. kr overført til investeringsregnskapet.
For at kommunene skal ha god handlefrihet og for at kommunenes samlede formue (real- og finansformue) ikke skal reduseres, bør netto driftsresultat på konsernnivå over tid ligge på minimum 1,75 % (anbefalt verdi fra og med 2014, tidligere anbefalt verdi var på 3 %). KOSTRA (konsern) viser at kommunen, med unntak av i 2014, har hatt et netto driftsresultat over, og tidvis godt over, det anbefalte minimumsnivået den siste 10-årsperioden.
Kommunebilde Melhus kommune 2016 7
Skatteinngangen Skatteinngangen per innbygger var i 2015 på 80 % av landsgjennomsnittet (81,3 % i 2014) og dermed også litt i underkant av fylkesgjennomsnittet på 82 %. Kommunen er i inntektssystemet for 2016 beregnet til å være 1,54 % «dyrere» å drive enn gjennomsnittskommunen i landet. Dette er en reduksjon på 0,053 prosentpoeng fra 2015. Kommunen har innført eiendomsskatt i hele kommunen.
Lånegjeld Kommunes netto lånegjeld, som andel av driftsinntektene, var ved utgangen av 2014 på 99,9 %. Dette er betydelig høyere enn gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA- gruppe 7), fylkesgjennomsnittet (ekskl. Trondheim) og landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo). Det har ikke vært store endringer i den relative lånegjeldesandelen den siste 10-årsperioden. Av kommunens netto lånegjeld i 2014 var 45,6 % renteeksponert. Selv om eksponeringsgraden har gått ned de 3 siste årene, er den høyere enn gjennomsnittet i fylket. I 2014 ble 76,7 % av investeringene finansiert ved bruk av lån. Dette er noe høyere enn alle sammenlignbare gjennomsnitt nevnt over.
Soliditet og likviditet Kommunenes soliditet og økonomiske buffer (disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene) ble svekket i perioden 2008-2012. Fondet ble i de etterfølgende årene igjen styrket, og kommunens soliditet og økonomiske buffer lå ved utgangen av 2014 over alle sammenlignbare gjennomsnitt nevnt over.
Etter en betydelig nedgang i kommunens likviditet (arbeidskapital i prosent av driftsinntektene) fra 2011 til 2012, ble den igjen styrket i 2013 og 2014. Kommunens likviditet var ved utgangen av 2014 godt over alle sammenlignbare gjennomsnitt nevnt over.
Enhetskostnader Kommunen har sammenlignet med gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA- gruppe 7) noe lavere enhetskostnad i barnehagesektoren, noe høyere enhetskostnad i grunnskoleopplæringen og omtrentlig samme enhetskostnad i pleie- og omsorgssektoren samlet sett.
Disposisjoner til grunn for regnskapet Med unntak av vesentlige budsjettavvik i investeringsregnskapet, særlig knyttet til 3 prosjekter, mener revisor i sin beretning at de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet i det alt vesentligste er i samsvar med budsjettvedtaket, og at beløpene i årsregnskapet stemmer med regulert budsjett.
Kommunen har ikke vært registrert i ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll).
Det er Fylkesmannens inntrykk at kommunen har god økonomistyring, og evner å tilpasse seg endrede økonomiske rammebetingelser ved å ta helhetlige og langsiktige grep.
Søknadsskjønn Tildelt søknadsskjønn siste 2 år.
År Prosjekt/tiltak Beløp 2015 Økt trivsel og bedre fysisk helse for ungdom ved Lundamo ungdomsskole 810 000 2015 Interkommunalt samarbeid og ressursdeling i miljørettet helsevern 600 000 2015 Sikringstiltak mot erosjon og skred 290 000 2016 Økt involvering av pårørende ift. velferdsteknologi 300 000 2016 Ressursfordelingsmodell i pleie- og omsorgstjenesten 300 000 2016 Miljøtilsyn, økosystemtjenester og folkehelse 500 000
Kommunebilde Melhus kommune 2016 8
Sentrale problemstillinger 1. Hva anser kommunen selv som de største økonomiske utfordringene i årene som kommer og hvordan møter kommunen disse for å opprettholde handlingsrom og økonomisk bærekraft? 2. Hva er prognosen for driftsåret 2015? 3. Hva er status på kommunens bygningsmasse?
3.3 KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID
Fylkesmannens fokusområder Stortinget har vedtatt en kommunereform som innebærer at alle landets kommuner skal avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner. Det skal gjøres vedtak senest innen 1. juli 2016. Nye kommunestyrer er oppfordra til rask å ta tak i reformen og gjennomføre prosesser i egen kommune og med nabokommunen(e). Kommunene skal tenke langsiktig og finne løsninger som ikke bare gagner egen kommune, men innbyggerne i den region kommunen tilhører. Fylkesmannens bilde av kommunen Melhus har vært egen kommune fra 1838. Hølonda ble skilt ut som egen kommune i 1865 og Flå i 1880. De utskilte kommunene ble tilbakeført til Melhus 1.1.1964, sammen med Horg (utskilt fra Støren i 1841) og del av Buvik (utskilt fra Byneset i 1855).
Melhus er sammenligna med hoveddelen av fylket (ferdig 31.12.2015), forsinka med å avklare et kunnskapsgrunnlag for kommunereformen. Det ble først etter lokalvalget avklart at Midtre Gauldal, Skaun og Melhus sammen vil utrede et alternativ som ny kommune (skal være ferdig i mars 2016). Kommunen har hatt en grei lokal prosess rundt kommunereformen, men har ikke vært aktiv og tatt initiativer i naboprosesser. Kommunen har vært tydelig på at de ikke ønsker sammenslåing med Trondheim. Innbyggerundersøkelsen viser at innbyggerne i Melhus er blant de mest negative til kommunesammenslåing i fylket (31 % ja). Må innbyggerne velge, er det først Skaun så Midtre Gauldal som innbyggerne ser på som mest aktuelle partnere i en ny kommune.
Melhus deltar i Trondheimsregionen. Dette er et omfattende samarbeid om utviklingsoppgaver og samfunnsutvikling. Samtidig er det også samarbeid om kommunal administrasjon og tjenester. Trondheim, Malvik, Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal har etablert samarbeid både om øyeblikkelig hjelptilbud og legevakt. Det er også utviklet flere bilaterale samarbeidsordninger, bl.a. mellom Melhus og Trondheim om vannforsyning.
I følge kartlegginger fra NIVI Analyse, har Melhus økt fra 19 samarbeidsordninger i 2009 til 25 ordninger i 2013, og ligger med det som nr 24 av 25 kommuner i Sør-Trøndelag.
I følge NIBRs inndeling fra 2013 om bo- og arbeidsmarkedsregioner i Norge, inngår Melhus i Trondheimsregionen som en funksjonell region.
Sentrale problemstillinger 1. I et 30-års perspektiv – hva er forutsetningene for at Melhus skal bestå som egen kommune og ivareta sine roller og oppgaver på en god måte? 2. Det er ventet stor befolkningsøkning i Trondheimsregionen som krever ti-talls milliarder i investeringer i offentlig tjenester og infrastruktur – hvordan få til en helhetlig areal- og transportplanlegging?
Kommunebilde Melhus kommune 2016 9
4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting
Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til velferd, helse og personlig tjenesteyting.
4.1 FOLKEHELSEARBEID
Fylkesmannens fokusområder Miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Helsestasjon og skolehelsetjeneste. Forankring av folkehelsearbeidet i kommunen. Frisklivssentraler.
Fylkesmannens bilde av kommunen Lavere frafall i videregående skole enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Tall fra Ungdata viser at det er flere som har vært beruset på alkohol. Forventet levealder er høyere enn fylkes- og landsgjennomsnittet både for menn (79,3) og kvinner (84,2). Lavere forekomst enn fylkes– og landsgjennomsnittet av psykiske symptomer/lidelser i gruppen 15-29 år. Mindre bruk av legemidler for psykiske lidelser enn fylkes– og landsgjennomsnittet. Høyere forekomst av muskel og skjelettlidelser enn fylkes– og landsgjennomsnittet. Høyere forbruk av antibiotika enn fylkes- og landsgjennomsnittet.
I 2013 rapporterte Melhus kommune at kun 1 av 9 skoler var endelig godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern. De resterende 8 var midlertidig godkjente. Fylkesmannen har ikke mottatt rapport fra Melhus om status for godkjenning av barnehager.
Melhus kommune har etablert et familiesenter hvor helsestasjonen og andre viktige etater for barn og unge er samlokalisert. Slik vi ser det vil et slikt samordnet tilbud til barnefamilier i Melhus bidra til å styrke det tverrfaglige arbeidet for barn, unge og deres foresatte.
Fylkesmannen er kjent med at Mehus kommune har jobbet med folkehelsearbeid i mange år. Vi kjenner også til at det er tilsatt egen folkehelserådgiver i 2015. I 2015 ble Melhus kommune i tillegg til skjønnsmidler tildelt egne stimuleringsmidler/tilskudd for å styrke arbeidet med tidlig forebyggende tiltak overfor overvektige barn og unge.
Sentrale problemstillinger 1. Hva er status for godkjenning av skoler og barnehager etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager? 2. En tilgjengelig skolehelsetjeneste er et av flere tiltak for å hindre frafall i videregående skole. Hvordan drar kommunen nytte av det tverrfaglige samarbeidet som er etablert på en god måte gjennom familiesentralmodellen i det helsefremmede og forebyggende arbeidet i skolehelsetjenesten? (både grunn- og vg. skole) 3. Melhus kommune var en av fem kommuner i samarbeid med Fylkesmannen som gjennomførte egeninitiert tilsyn på folkehelseområdet i 2014. Et av funnene fra dette tilsynet var en manglende plan og strategi, samt ansvarsavklaring for arbeidet. Hva er status på dette nå? 4. Melhus kommune har i mange år vært en Fysak kommune. Hvordan jobber kommunen med denne satsingen nå? Hvordan har kommunen i dag organisert sitt frisklivs- og mestringsarbeid?
Kommunebilde Melhus kommune 2016 10
4.2 KOMMUNEHELSE
Fylkesmannens fokusområder Habilitering og rehabilitering. Personell og kompetanse. Rettsikkerhet og saksbehandling.
Fylkesmannens bilde av kommunen Den virksomhet som først får kontakt med en person med sammensatte behov, etablerer det tverrfaglige samarbeidet rundt bruker.
Tverrfaglig team er delt inn etter alder i Melhus kommune: Tverrfaglig team for barn: Det er ett tverrfaglig team i hver skolekrets, med virksomhetsleder ved hver skole/oppvekstsenter som fast ansvarlig leder og ”fast adresse” for henvendelser. Tverrfaglig team for voksne (16 år og eldre).
Virksomhetsleder i «Aktivitet & Bevegelse» er kommunens ”faste adresse” når det gjelder nye henvendelser eller henvendelser der ikke andre fagpersoner er første kontakt eller naturlig faginstans å henvende seg til.
Det oppnevnes en koordinator for brukeren og ansvarsgruppa settes sammen etter brukerens behov (bruker/pårørende/foresatt og aktuelle fagpersoner). Melding om at en har startet opp et slikt tverrfaglig arbeid sendes til tverrfaglig team.
Årsverk fysioterapeuter for re-/habilitering er på 3,1 årsverk, mens landsgjennomsnitt er på 3,4. Når det gjelder årsverk for ergoterapeuter i kommunehelsetjenesten er denne på 4,5 årsverk; landsgjennomsnitt på dette området er på 3,6.
Melhus kommune ligger på landsgjennomsnittet for ressurser/årsverk til re-/habilitering. Totalt antall årsverk til rehabilitering per 10 000 innbyggere er på 13,5, mens landsgjennomsnittet er på 11,5.
Antall legeårsverk i kommunehelsetjenesten økte i 2014 fra 8,2 til 10,8/10000. Tallet er høyere enn gjennomsnittet i fylket, landet og sammenlignbare kommuner.
I 2015 mottok Fylkesmannen 12 vedtak fra Melhus kommune etter Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A. Av disse ble ett vedtak opphevet av Fylkesmannen i Sør- Trøndelag.
Sentrale problemstillinger 1. Hvilke erfaringer har kommunen med det interkommunale samarbeidet om legevakt? Utfordringer med avstander eller tilgjengelighet? 2. Hvor har økningen i legeårsverk kommet?
4.3 KOMMUNALE OMSORGSTJENESTER
Fylkesmannens fokusområder Omsorgsplan 2020. Utredning av og tjenestetildeling til demente. Dimensjonering og rapportering av eldreomsorgen. Kvalitet og kompetanse i tjenestene. Psykisk helse og rus.
Kommunebilde Melhus kommune 2016 11
Fylkesmannens bilde av kommunen Kommunen har hatt en god vekst i folketallet de siste åra. Andelen eldre 80+ (4,1 %) er tilnærmet likt alle sammenlignbare gjennomsnitt. Andelen vil ikke endre seg vesentlig de neste 10 åra, men det reelle antallet eldre forventes å øke jevnt fram til 2025. Om kommunens befolkningsutvikling de siste åra fortsetter vil behovet for tjenester også øke og kommunen må vurdere hvordan dette kan løses.
Dekningsgrader og kompetanse Kommunen har en sykehjemsdekning i forhold til innbyggere 80+ på 16,1 %. Dette er litt under alle sammenlignbare gjennomsnitt. Samlet andel plasser i institusjon og bolig med døgnbemanning er 28 % av eldre 80+, noe som er tilnærmet likt sammenlignbare gjennomsnitt. 52,9 % av plassene er særlig tilrettelagt for demente, noe som er godt over sammenlignbare gjennomsnittlige dekningsgrader. Kommunen har 100 % enerom i sykehjem. Det samme gjelder andelen med eget bad/wc som er 98,1 %. Målt i kroner prioriterer kommunen pleie- og omsorgstjenesten høyere enn gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner, fylket og landet. Som andel av driftsutgifter ligger dette over de samme gjennomsnittene med 31,8 %.
Kommunens andel ufaglærte i pleie- og omsorgstjenesten er 19 % etter jevn bedring de siste åra og er i overkant av sammenlignbare gjennomsnitt. Kommunen nytter brukerundersøkelser på tjenesteområdet. Legedekningen i sykehjem er lav med 0,33 timer i uka per pasient.
Melhus kommune mangler dagaktivitetstilbud for demente. Melhus kommune har satset på opplæring i Demensomsorgens ABC.
Det har de seinere åra ikke vært søkt om tilskudd til formaliserte etter- og videreutdanningstiltak.
Rus og psykisk helse Kommunen er innovativ og offensiv i sin satsing på feltene rus og psykisk helse. De mottar tilskudd til kommunalt rusarbeid og er etterrettelig på bruk og rapportering. Melhus er en randkommune til Trondheim, noe som innebærer lett tilgang på rusmidler. Kommunen har, som eneste kommune utenom Trondheim, ansatt en erfaringskonsulent.
Melhus kommune har et avtalefestet samarbeid med TSB (Tverrfaglig spesialisert behandling) og Kriminalomsorgen. Kommunen har et differensiert tilbud til sine brukere, blant annet gjennom forebyggingstiltak for ungdom og et utredning- og behandlingstilbud til alkoholavhengige over 50 år. Det er 13 LAR-pasienter i kommunen.
Sentrale problemstillinger 1. Er IPLOS implementert i vedtaksprosess og i generering av styringsdata? Har overføring til sentralt register gått som forutsatt? 2. Hvilke planer har kommunen for utviklingen av sine helse- og omsorgstjenester? 3. Har kommunen lagt planer eller iverksatt tiltak for å øke fagkompetansen i pleie- og omsorgstjenestene, samt å rekruttere nødvendig antall ansatte? Hvilke planer har kommunen for etter- og videreutdanning for å møte fremtidens utfordringer? 4. Hvordan fungerer ordningen med erfaringskonsulent?
4.4 SOSIALTJENESTEN I NAV
Fylkesmannens fokusområder Kvalifiseringsprogrammet. Økonomisk rådgivning. Levekår for barnefamilier – barnefattigdom.
Kommunebilde Melhus kommune 2016 12
Kompetansehevende tiltak i tjenestene. Rettsikkerhet og saksbehandling.
Fylkesmannens bilde av kommunen Økonomisk bistand Melhus kommune har hatt en økning fra 83 i 2012 til 91 i 2014 i antall personer som mottok økonomisk stønad i 6 måneder eller mer. Andelen sosialhjelpsmottakere som har økonomisk stønad som eneste hovedinntektskilde økte fra 32,4 % i 2012 til 42.3 % i 2014.
Den månedlige Questbackundersøkelsen viser at Melhus kommune hadde 4-7 deltagere i kvalifiseringsprogram fram til november 2015, da antallet økte til 10 deltagere. Ved utgangen av januar i år har 12 personer kvalifiseringsprogram. Melhus kommune har de siste årene fått overført tilskudd fra staten som tilsvarer 18,7 deltagere i snitt/måned.
Veiledere ved NAV Melhus har i nettverkssamlinger med Fylkesmannen informert om at kontoret har aktuelle brukere som kan ha rett på kvalifiseringsprogram, men at de mangler tid til å arbeide med det på grunn av mange andre oppgaver.
Melhus kommune har ansatt en økonomisk rådgiver ved NAV-kontoret. Fylkesmannen anser at Melhus kommune har svært god kompetanse på økonomisk rådgivning og prioriterer området høyt. Kommunen er en aktiv samarbeidspart for Fylkesmannen for drift av det faglige fora for økonomiske rådgivere i NAV-region Innlandet og Fosen og deltar på aktuelle kompetansehevende tiltak.
Barnefattigdom og levekår Folkehelseprofilen (2016) for Melhus kommune viser at andel barn som lever i husholdning med lav inntekt er 8,7 %. Dette er 2,3 prosentpoeng under landsgjennomsnittet og 0,3 prosentpoeng høyere enn fylket for øvrig.
I 2015 fikk Melhus kommune statlig tilskudd til prosjekt om barnefattigdom tilsvarende 1 stilling. Dette er et treårig prosjekt der målsettingen er en helhetlig og koordinert oppfølging av barn og unge i lavinntektsfamilier og ungdom under 25 år. Kommunen mottar også tilskudd til boligsosialt arbeid tilsvarende 1 stilling. Dette som en del av et større utviklingsprosjekt som også er støttet av Husbanken. Tilskuddsmidlene benyttes til en boveileder som følger opp vanskeligstilte på boligmarkedet.
Fylkesmannen har fått opplyst at kommunen har ca. 20 bostedsløse.
Kompetanse NAV Melhus deltar aktivt på Fylkesmannens kompetansehevende tiltak. Fylkesmannen har også deltatt på intern fagdag om tjenesten opplysning, råd og veiledning det siste året.
Sentrale problemstillinger 1. Kvalifiseringsprogram er en rettighet for de som fyller vilkårene. Hvordan sikrer Melhus kommune at aktuelle brukere blir vurdert for kvalifiseringsprogram? 2. Hvordan sikrer kommunen at tjenestemottakere får forsvarlig og rettighetsbasert oppfølging? 3. På hvilken måte tar sosialtjenesten i NAV inn barneperspektivet for å sikre at vanskeligstilte barnefamilier får et godt og helhetlig bo- og tjenestetilbud? 4. Hva er status for arbeidet med å skaffe midlertidig og varige boliger for vanskeligstilte, herunder ROP-pasienter?
Kommunebilde Melhus kommune 2016 13
4.5 INTEGRERING OG BOSETTING AV FLYKTNINGER
Fylkesmannens fokusområder Raskere bosetting av flyktninger. Tilgang på boliger.
Fylkesmannens bilde av kommunen IMDi har anmodet kommunene i Norge om å bosette over 18 000 flyktninger i 2016. 4 400 av disse er enslige mindreårige som skal prioriteres for bosetting. Melhus kommune har blitt anmodet om å bosette 56 flyktninger i 2016, herav 14 enslige mindreårige. Melhus kommune har vedtatt å bosette 56 flyktninger. Det kommer ikke frem hvorvidt noen av disse er mindreårige.
Sentrale problemstillinger 1. På hvilken måte er planlegging av boliger, bosetting og integrering ivaretatt i kommuneplanene? 2. Har Melhus kommune vedtatt å bosette mindreårige flyktninger?
Kommunebilde Melhus kommune 2016 14
5 Oppvekst, barnehager og opplæring
Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til oppvekst, barnehager og utdanning.
5.1 BARNEHAGER
Fylkesmannens fokusområder Den lovfestede retten til plass i barnehage. Barnehagetilbud av høy kvalitet. Kompetanseutvikling og rekruttering av personalet i barnehagen. Regelverksforståelsen, rollen og oppgavene til kommunal barnehagemyndighet.
Fylkesmannens bilde av kommunen I Melhus kommune går ca. 1000 barn i henholdsvis 7 private og 11 kommunale barnehager. Av disse er 6 barnehager organisert som oppvekstsenter. 3 av barnehagene er familiebarnehager. Alle barnehagene i Melhus har egen styrer.
Melhus kommune ligger omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder antall barn per ansatt, andel ansatte med pedagogisk utdanning, og leke- og oppholdsareal per barn (kilde: Barnehagefakta.no). Kommunen ligger litt over landsgjennomsnittet når det gjelder andel assistenter med fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Alle barnehagene oppfyller kravet om antall barn per barnehagelærer.
Melhus kommune innfrir retten til plass i barnehage. 93 prosent av barna i kommunen går i barnehage, mot 94 prosent i Sør-Trøndelag (BASIL pr. 15.12.2014). En utvidelse av retten til plass i barnehage er på høring i februar 2016. Dersom forslaget til lovendring blir vedtatt, vil barn født i september og oktober ha rett på plass fra den måneden de fyller ett år høsten 2016, noe som igjen vil kunne medføre behov for flere barnehageplasser i kommunene.
Tilskuddet til private barnehager i 2015 ligger en del under nasjonale satser.
Melhus kommune som barnehagemyndighet arbeider aktivt med å utvikle kvaliteten i barnehagetilbudet. De 350 ansatte i både kommunale og private barnehager er engasjert i arbeidet med barnehagebasert kompetanseutvikling.
Fylkesmannen registrerer, gjennom vårt kontroll- og tilsynsarbeid, at Melhus kommune som barnehagemyndighet blant annet veileder og utfører tilsyn med både kommunale og private barnehager. Tilsynsrapportene er publisert på kommunens hjemmeside.
Sentrale problemstillinger 1. Vil en eventuell endring i regelverket om rett til plass i barnehage medføre utfordringer for kommunens barnehagekapasitet? 2. På hvilken måte sikrer og utvikler kommunen forvaltningskompetansen i rollen som barnehagemyndighet?
5.2 GRUNNSKOLEOPPLÆRING
Fylkesmannens fokusområder Kompetanseutvikling. Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning.
Kommunebilde Melhus kommune 2016 15
Elevenes læringsmiljø. Regelverksetterlevelse. Fylkesmannens bilde av kommunen Kompetanseutvikling God kompetanse blant lærere er en viktig faktor for å skape en god skole. Fylkesmannen registrerer at Melhus kommune deltar aktivt i nasjonal videreutdanningsstrategi for å øke lærernes kompetanse. En slik satsing vil også være nødvendig tiden fremover. Fylkesmannen vil understreke at en bevisst satsing på videreutdanning i stor grad avhenger av en god kompetansekartlegging i kommunen. Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning Resultater fra nasjonale prøver i lesing skoleåret 2015/16 viser at 22,5 prosent av elevene på 5. årstrinn skårer på mestringsnivå 1 (meget lavt ferdighetsnivå). For regning er andelen elever på mestringsnivå 1 på 24,4 prosent. Resultatene varerier mye fra år til år. Selv om det har vært en positiv utvikling i kommunen det siste året, er fremdeles andelen elever på mestringsnivå 1 svært høy. Elevenes læringsmiljø Tall fra Elevundersøkelsen viser at antall elever i kommunen som opplever å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller mer har gått noe opp fra 2013 til 2014. Tallet fra 2013 viste et snitt for hele kommunen på 5,3 %, mens tilsvarende tall for 2014 var steget til 6,9 %. Kommunen har deltatt i Læringsmiljøprosjektets pulje 2 i 2015.
Sentrale problemstillinger 1. Hva gjør kommunen for å minimere antall elever som skårer på mestringsnivå 1 på nasjonale prøver, og hva mener kommunen kan være årsaken til at resultatene på de nasjonale prøvene varierer mye fra år til år? 2. Hvordan skal kommunen arbeide for fortsatt å redusere antall elever som opplever å bli mobbet? Hvordan spre/dele kunnskap i hele kommunen etter deltakelse i Læringsmiljøprosjektet, og fra de skolene som har lave mobbetall i Elevundersøkelsen over tid? 3. Som en del av skoleeiers oppfølgingsansvar skal det utarbeides en årlig tilstandsrapport for grunnskoleopplæringen. På hvilken måte bruker kommunestyret denne rapporten til analyse, diskusjon og fastsetting av mål?
5.3 BARNEVERN
Fylkesmannens fokusområder Tilsyn med alle barn som bor i fosterhjem i kommunen. Tverrfaglig samarbeid om utsatte barn og unge. Overholdelse av frister ved behandling av meldinger og undersøkelsessaker. Utarbeidelse av tiltaksplaner for barn som har hjelpetiltak fra barnevernet og omsorgsplaner for barn som er under omsorg.
Fylkesmannens bilde av kommunen Rapportering viser at kommunen har et forholdsvis høyt antall meldinger til barneverntjenesten. Kommunen har også flere barn og unge som får hjelp fra barnevernet enn sammenlignbare kommuner. Dette gjelder både hjelpetiltak og barn som er under omsorg. Kommunen har gjennom år hatt et høyt antall saker som behandles i fylkesnemnda og videre i rettsapparatet.
Rapportering fra 2. halvår 2015 viser at 30 prosent av barn som kommunen har tilsynsansvar for ikke får det antall tilsynsbesøk som loven krever. Kommunen overholder stort sett fristene ved behandling av meldinger og gjennomføring av undersøkelser.
Kommunebilde Melhus kommune 2016 16
Kommunen jobber systematisk med tiltaksplaner for barn som har hjelpetiltak.
Bemanningen i barneverntjenesten er doblet i løpet av de siste 5 årene. Økningen består av både egne og statlige stillinger. Kommunen har prioritert kompetanseheving i denne perioden. Fylkesmannen mener at det også fremover vil være viktig for kommunen å satse på kontinuitet og kompetanseheving blant fagansatte, for å ha en stabil barneverntjeneste over tid.
Sentrale problemstillinger 1. I hvilken grad jobbes det systematisk for å beholde fagpersoner i tjenesten? 2. Hvordan sikrer kommunen at alle fosterbarn får tilsyn i henhold til lovkravene?
Kommunebilde Melhus kommune 2016 17
6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift
Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til arealdisponering, landbruk, miljøvern og reindrift.
6.1 AREALDISPONERING
Fylkesmannens fokusområder Avveininger ut fra hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging, klima, produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk, herunder beiteressursene, naturmangfold/naturverdier, landskap, friluftsliv og strandsoneforvaltning.
Fylkesmannens bilde av kommunen Kommunen har nylig vedtatt kommuneplanens arealdel som et godt styringsverktøy for arealdisponering. Det er i kommuneplanens arealdel avsatt betydelige arealer til boligformål som svarer ut behovet for boligbygging i alle tettstedene.
Antall dispensasjoner fra gjeldende planer i Melhus er av betydelig omfang med et gjennomsnitt på 31 de siste 5 årene.
Melhus er den største jordbrukskommunen i fylket med ca. 70 000 dekar dyrka mark, og mye av arealet er av svært god kvalitet. Dyrka mark er under stort press fra utbyggingsinteresser. I kommunedelplanen for E6 Håggåtunnelen-Skjerdingstad ble det permanente beslaget av dyrka mark beregnet til 450 daa. Nå når reguleringsplanene kommer på høring, ser vi at tallet er kraftig oppjustert. I tillegg kommer midlertidig arealbeslag og indirekte arealbeslag. Søberg er fortsatt et alternativ for godsterminal. I tillegg kommer den generelle arealplanleggingen i en kommune i vekst. Fylkesmannen ser det som viktig at kommunen jobber med langsiktige grenser mellom bebyggelse og landbruksområdene. God arealbruk med høy utnyttelsesgrad vil være viktig for å utnytte knappe arealressurser på en effektiv måte. Når det gjelder næringsarealer vil samarbeidet i Trondheimsregionen om IKAP fortsatt være meget sentralt.
Landbruksforvaltninga i kommunen er lite involvert i plansaker sammenlignet med andre kommuner i fylket.
Sentrale problemstillinger 1. Hvordan kan vedtatt kommuneplan legges til grunn som styringsverktøy for å redusere antallet dispensasjoner? 2. Hvordan kan kommunen stå imot press for å bygge ned verdifull dyrka mark og dermed følge opp ny jordvernstrategi? 3. Hvordan kan landbruksforvaltninga i kommunen i større grad involveres i plansaker og på den måten bidra til å få fram landbruksinteressene på et tidlig tidspunkt?
6.2 JORDBRUK
Fylkesmannens fokusområder Økt bærekraftig matproduksjon og lønnsomhet i jordbruket. Styrke grovfôrbasert husdyrproduksjon, med særlig fokus på melk og tilhørende kjøttproduksjon. Klimatilpasning og reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruksdrift. God agronomi.
Kommunebilde Melhus kommune 2016 18
Rekruttering.
Fylkesmannens bilde av kommunen Melhus er en av fylkets største og viktigste landbrukskommuner. Antall aktive foretak har som ellers i fylket gått noe ned, til 267 foretak i 2015. Dette utgjør nesten ti prosent av fylkets gårdbrukere. Bare en kommune har flere aktive foretak. Produksjonsomfanget har derimot ikke gått ned.
Dyr og fjørfe Melkeproduksjonen står for den største verdiskapingen i jordbruket i kommunen. Omtrent halvparten av førstehåndsverdien skapes fortsatt innen melkeproduksjonen, og utgjør omtrent fem prosent av fylkets samla produksjon. Hold av ammekyr er også viktig, omtrent femten prosent av fylkets produksjon skjer i Melhus. Produksjonen av sau og gris er ikke stor sammenlikna med fylket for øvrig. Innen fjørfesegmentet har Melhus vokst til å bli en av fylkets største kommuner. Omtrent ti prosent av eggproduksjonen og kalkunproduksjonen og omtrent 30 prosent av kyllingproduksjonen i fylket skjer i Melhus. Fjørfeproduksjonen i Trøndelag er inne i en krevende periode både i forhold til marked og nye konsesjonsgrenser.
Korn og grønnsaker Kommunen er en av fylkets største kornkommuner og står for omtrent en femtedel av fylkets produksjon. Med mer ensidig og intensiv kornproduksjon i Melhus kombinert med økt fokus på vannmiljø i Gaulavassdraget ser vi at det kan melde seg behov for tiltak mot avrenning og jorderosjon fra jordbruket. SMIL-midler og RMP-midler er aktuelle tilskuddsordninger i den forbindelse. Melhus har i en årrekke vært fylkets største potetkommune. Selv om arealet er redusert med omtrent to-tredeler de siste femten åra, foregår fortsatt 40 prosent av produksjonen her.
Grønnsakproduksjonen er beskjeden i Sør-Trøndelag. Den har imidlertid vært økende i Melhus og omtrent en tredel av fylkets grønnsakproduksjon foregår i kommunen. Produksjon av frukt og bær er beskjeden i kommunen. I takt med en økende interesse for frukt, bær og grønt sammen med bynær beliggenhet, er det grunnlag for økt produksjon i Melhus.
Økologisk landbruk Melhus har vært et fyrtårn innen økologiske produksjoner. Dyktige og innovative bønder og et aktivt rådgivingsapparat skapte på 1990-tallet et av landets største og viktigste økologiske miljøer. Fortsatt er omtrent femten prosent av kommunens areal økologisk. Omfanget av de økologiske produksjonene utgjør også omtrent femten prosent av fylkets samla øko- produksjon. Imidlertid har det vært en betydelig nedgang i antall økologiske produsenter både i Melhus og ellers i fylket i de siste åra. Nå har TINE åpnet for flere avtaler med økomelkprodusenter som kan levere til Rørosmeieriet. Dette åpner for flere leverandører i Midtre Gauldal og Melhus, og kan sikre råvarer til en suksessfull økologisk produksjon. Økende interesse for lokal og økologisk mat i Trondheimsregionen kan helt klart utnyttes til å styrke også den økologiske produksjonen i grøntsektoren. Både privat og offentlig storhusholdning representerer et stort potensiale for omsetning av økologiske matvarer fra Melhus og de andre kommunene rundt Trondheim.
Sentrale problemstillinger 1. Hvordan kan kommunen bidra til økt bærekraftig matproduksjon? 2. Hvordan kan kommunen være en viktig støttespiller i ei vanskelig tid for fjørfeprodusentene? 3. Hvordan kan den økologiske produksjonen i Melhus opprettholdes/økes?
Kommunebilde Melhus kommune 2016 19
6.3 BYGDENÆRINGER
Fylkesmannens fokusområder Lokalmat og reiseliv. Inn På Tunet. Nettverksbygging og mobiliseringsarbeid. Økt bruk av tre.
Fylkesmannens bilde av kommunen Det er positivt at det er satt i gang et arbeid med å få til samarbeid og økt satsing på lokalmat og lokale opplevelser i Melhus. Vi tror det ligger godt til rette for økt verdiskaping på dette området. Ole Johan Granøien ved Gammelgården Lysklæt er et flott eksempel på hva som er mulig å få til. Det ble gjennomført Bondens Marked i Melhus sist høst, med positiv respons og godt salg. I kommunen har man en spennende satsing rundt andelslandbruk. Fylkesmannen synes det er flott at produsentene her har tatt tak i muligheten som ligger i urbant landbruk med den bynære beliggenheten. Melhus har gode muligheter innen landbruksbasert opplevelsesnæring med nærhet til et stort marked.
Melhus har et godt samarbeid mellom skole og Inn på tunet - tilbud.
Det er positivt at kommunen gjennom klima- og energiplan fremmer økt bioenergi til oppvarming av bygg. Dette er viktig både som klimatiltak og som ledd i økt verdiskaping med utgangspunkt i trefiber. Vi kan imidlertid ikke se at det er tatt inn tiltak som fremmer bruk av tre i bygg. Klimaplanene er et godt utgangspunkt for å fremme miljøinnovasjon også innenfor byggsektoren, hvor kommunen er både planmyndighet, eiendomsbesitter og byggherre. Kommunen har nærhet til gode kunnskapsmiljø i Trondheim. Vi registrerer at det er et potensial i forbindelse med mulig bygging av ny skole på Gimse. Det er tilsatt egen «tredriver» i Trøndelag som kan være til god hjelp for kommunen.
Nettverk for unge/nye bønder har blitt svært positivt mottatt i en del andre kommuner/områder. Fylkesmannen kan bistå om kommunen ønsker å bidra til et slikt nettverk.
Sentrale problemstillinger 1. Hvordan kan Melhus kommune samhandle med andre aktører for å bidra til vekst innen landbruksbaserte næringer? 2. Hva gjør kommunen for økt bruk av tre i bygg?
6.4 SKOGBRUK
Fylkesmannens fokusområder Kommunene kan være mer aktiv og synlig i rollen som tilsynsmyndighet i forhold til skogbrukslov og forskrifter. Etablere skogbruksplaner over større områder som grunnlag for verdiskaping og miljøtilpasninger. Effektiv bruk av tilgjengelig kompetanse og utvikling av kompetanse gjennom Lensa samarbeidet.
Fylkesmannens bilde av kommunen Det er etablert skogbruksplaner på 310 000 daa (300 planer). Nye skogbruksplaner er fulgt opp på en god måte i Melhus kommune og har medført betydelig økning i avvirket areal. Gjennomførte kurs bør kunne gi et godt grunnlag for skogeierveiledning på lengre sikt.
Kommunebilde Melhus kommune 2016 20
Systematisk oppfølging og kontroll i forbindelse med etablering av ny skog er viktig da kommunen har hatt høy avvirkning. Melhus kommune tar tak i dette og vi håper at kommunen fortsatt opprettholder et sterk fokus på området. Høy skogproduksjon på de arealer det drives skogbruk legger grunnlaget for framtidig verdiskaping og som klimabidrag. Ungskogpleie gir en framtidsskog som står seg sterkere i forhold til forventa klimaendringer. I Melhus kommune var ungskogpleien i 2015 på vel 300 dekar.
Hovedplan for skogsveier er viktig som grunnlag for vegbyggingsaktiviteten. Målet er at alle kommunale hovedplaner skal være ajourført i løpet av året i kommuner med skogbetydning. Tilbakemelding i møte i oktober 2015 var at det ikke gjenstår mye for ferdigstilt hovedplan fra Melhus, og at det var utsikter til ferdigstilling ved årsskifte.
En forutsetning for økt utnyttelse av skogen er en synlig skogbruksmyndighet som gjennomfører tilsynsoppgaver etter skogbrukslov med tilhørende forskrifter. Kommunen har vært involvert i flere saker og tatt rollen som skogbruksmyndighet på en god måte.
Samarbeidet gjennom Lensa gir god måloppnåelse. Erfaringen er at kommunal skogforvaltning oppnår bedre resultat som følge av samarbeidet. Dette bidrar til å utvikle kommunene som kompetansebase på skogbruk. Melhus kommune er en viktig kommune i samarbeidet gjennom Gauldalsnettverket.
Sentrale problemstillinger 1. Når foreligger hovedplan vei fra Melhus? 2. Hvordan vil kommunen bidra til økt aktivitet innenfor skogkulturen? 3. Har kommunen tanker om videre oppfølging av skogbruksplaner?
6.5 NATURFORVALTNING
Fylkesmannens fokusområder Fylkesmannen ønsker at kommunen har et særlig fokus på: Å sikre god kunnskap om natur i alle planer og beslutninger. Å sikre at ingen naturtyper eller arter forsvinner fra kommunen. Å ta vare på leveområder for trua og sårbare arter. Å ta vare på Gaula med sidevassdrag som laks- og sjøørretvassdrag. At den økologiske og kjemiske tilstanden i bekker, elver og vann er god.
Fylkesmannens bilde av kommunen Melhus har et særlig ansvar for å bidra til å ta vare på elvesandjeger og kalksjøer Melhus har i samarbeid med Fylkesmannen og grunneiere, skoler og lokalbefolkning et særlig ansvar for å ta vare på den sterkt trua og prioriterte arten elvesandjeger. Kommunen bør følge opp ulovlig motorisert ferdsel i og langs Gaula, ulovlig hogst av kantskog og bør i samarbied med Fylkesmann og grunneiere sørge for at lupiner fjernes fra deler av Gaula. Kommunen har også et stort ansvar for å ta vare på de få kalksjøene vi har i fylket.
Melhus er viktig for Nordens tiger - gaupa I Melhus skal det være gaupe. Melhus ligger innenfor området som av rovviltnemnda er avsatt som yngleområde for gaupe. Det er ikke påvist skader av fredet rovvilt på beitedyr i Melhus kommune de to siste beitesesongene. I 2015 var det kun to beitebrukere fra Melhus som søkte om erstatning. Rovviltkonfliktene i Melhus anses av Fylkesmannen som begrenset. Melhus er sammen med Holtålen, Klæbu, Selbu, Tydal, Røros, Midtre-Gauldal, Rennebu og Oppdal med i et interkommunalt samarbeid om skadefelling av rovvilt. Fylkesmannen er svært positiv til at Melhus deltar i interkommunalt samarbeid om felling av freda rovvilt og at det er etablert en felles beredskapsordning som sikrer rask responstid når situasjoner som utløser fellingstillatelser oppstår.
Kommunebilde Melhus kommune 2016 21
Melhus har et særlig ansvar for å ta vare på Gaula som verna vassdrag og nasjonalt laksevassdrag Melhus har gode og tydelige planbestemmelser om «Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone». Det er byggeforbud 50 meter langs vassdrag med mindre det følger av reguleringsplan. Det er også bestemmelser for å unngå lukking av bekker, samt oppfyllinger og inngrep som vesentlig endrer forholdene i kantvegetasjonen langs vannstrengen.
Elver og bekker, og spesielt Gaula med flomsone, er likevel utsatt for stort press i et befolkningsnært og landbruksintensivt område. Det er viktig at hensynet til vassdraget prioriteres i all enkeltsaksbehandling og veiledning. Spesielt fordi sjøørreten i Gaula er trua. Den dårlige tilstanden til sjøørreten skyldes hovedsakelig dårlige forhold i sidevassdragene til Gaula på grunn av grusuttak, kanalisering, bekkelukking, utfylling, nydyrking og fjerning av kantvegetasjon. Det er viktig å opprettholde randområder i vassdrag som ofte sees på som «skrapmark». Våtmark, flommarkskog og myr er viktig for vassdragsnaturen og for flomdemping.
Villaksen er viktig for turistnæringen i Melhus. Gaula er en av de viktigste lakseelvene i Norge. Status som nasjonalt laksevassdrag gir Gaula en spesiell beskyttelse gjennom lakseloven og føringene for nasjonale laksevassdrag (St. prp. 32, 2006-7). Det innebærer at hensynet til fiskeinteresser og ivaretakelse av fiskens og andre ferskvannsorganismers økologiske funksjonsområder skal synliggjøres i planer etter plan- og bygningsloven og i enkeltsaksbehandling gjennom vurderinger etter naturmangfoldloven.
Gaula med sidevassdrag er også omfattet av verneplan for vassdrag. Dette er knapt omtalt i kommuneplanens arealdel og rikspolitiske retningslinjer for temaet er ikke tatt i bruk. Dette mener vi bør tas inn i kommuneplanen.
Kantskog langs vann og vassdrag er viktig for villaks, sjøørret og elvesandjeger og for å redusere skader ved flom Det er viktig at kommunen tar ansvar for å ta vare på mest mulig av kantskogen langs bekker og elver og særlig langs Gaula. Dette gjelder særlig i forhold til hogst og nydyrking. Fylkesmannen registrerer mange tilfeller hvor det hogges helt ned til vannstreng, og minner om at dette ikke er tillatt. Det er kommunens ansvar å følge opp forskrift om bærekraftig skogbruk, som innebærer at kantsoner mot vann og vassdrag skal tas vare på. Det er også kommunens ansvar at kantsoner langs vassdrag er intakte når produksjonstilskudd vurderes. Kommunen bør følge opp bestemmelsene i forskrift om nydyrking og ikke tillate nydyrking for nære vann og vassdrag og påse at avstanden til nydyrka områder er slik som kommunen vedtar. En bred sone med kantskog er svært viktig for å redusere skader ved flom og er et viktig tiltak for flomberedskap.
Sentrale problemstillinger 1. Hvordan følger kommunen opp arbeidet med elvesandjeger og kalksjøer? 2. Hvordan synliggjøres Gaula som nasjonalt viktig laksevassdrag i planer, enkeltsaksbehandling og i dialogen med innbyggerne?
6.6 KLIMA OG FORURENSNING
Fylkesmannens fokusområder Håndtering av farlig avfall og forurensa grunn. Krav om avfallsplaner for alle bygge- og riveprosjekter. Klimautfordringene, tiltak for å redusere utslipp, tilpasning til kommende klimaendringer og handtering av akutte situasjoner. Tilsyn innenfor forurensningsområdet. Avløp, oppfølging av utslippsforholdene ved renseanleggene og utslipp til sårbare resipienter.
Kommunebilde Melhus kommune 2016 22
Fylkesmannens bilde av kommunen Ulovlig motorferdsel Ulovlig motorferdsel i Melhus er stor sammenlignet med andre kommuner i regionen. Kontroller gjennomført av Statens naturoppsyn viser dette. Fylkesmannen ønsker dialog med kommunen om hvordan dette kan bedres.
Tilsyn Tilsyn er viktig for å kartlegge hvordan krav til ulike virksomheter blir fulgt opp. Kommunen er forurensningsmyndighet for blant annet forurensning fra landbruket, mindre avløpsanlegg og oljeutskillere, bygge -og riveavfall og forsøpling. Slike anlegg bør følges opp med tilsyn fra kommunen som forurensningsmyndighet.
Forurensningssaker Melhus kommune jobber godt med forurensningssaker. I 2015 søkte kommunen om skjønnsmidler for å utvikle et miljøtilsyn og en veiledningstjeneste som skal ivaretar kommunens ansvar som miljømyndighet, med fokus på folkehelse og ivaretakelse av økosystemtjenester. Prosjektets skal styrke kommunen som myndighetsutøver overfor innbyggerne og hindre negativ effekt av forurensning på helse og livsgrunnlag. Prosjektet skal utvikle konkrete og samordnende tilsyns- forvaltnings- og veiledningsrutiner.
Vannforvaltningen Kommunen deltar aktivt og positivt i vannforvaltningen, særlig med spredt avløp. Alle tiltak skal settes i gang innen 2018. Det er viktig at arbeidet med vannforskriften ikke sees på som et midlertidig prosjekt, men at det er slik forvaltningen av vår viktigste ressurs skal være også framover. Kommunen oppfordres til å initiere et vannområdesamarbeid.
Sentrale problemstillinger 1. Kommunen har fått 500 000 kr i skjønnsmidler til et pilotprosjekt som skal handle om miljøtilsyn, økosystemtjenester og folkehelse. Hvordan går det med prosjektet som skal hindre negativ helseeffekt av forurensning? 2. Hvordan arbeider kommunen i forhold til klimautfordringene med å forebygge klimaendringer, tilpasse samfunnet til klimaendringene og håndtere klimarelaterte hendelser? 3. Hvilket fokus har kommunen på vannforvaltning? Blir vannforvaltningstiltak i jordbruk og skogbruk kontrollert?
6.5 REINDRIFT
Fylkesmannens fokusområder Ivareta samisk kultur, samfunnsliv og næringsutøvelse. Bedre sikring av reindriftens arealer. Legge til rette for en god dialog mellom reindriften og de andre samfunnsinteressene i kommunen. Konfliktforebyggende tiltak.
Fylkesmannens bilde av kommunen Trollheimen sijte har interesser i umiddelbar nærhet til Melhus kommune, dvs. sørover mot Meldal, Midtre Gauldal og Rennebu kommuner. Kommunens arealdisposisjoner kan få betydning for reindriftas vinterbeiter i Igelfjell-/Grefstadfjellområdet, og må hensyntas i arealplanleggingen. Streifbeitende rein kan i perioder befinne seg innenfor kommunens grenser.
Kommunebilde Melhus kommune 2016 23
7 Samfunnssikkerhet og beredskap
Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.
Fylkesmannens fokusområder Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Overordnet beredskapsplan. Styringssystem for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB-CIM).
Fylkesmannens bilde av kommunen Kommunen hadde tilsyn etter Lov om kommunal beredskapsplikt i mai 2015. Tilsynet ga kommunen et forventet avvik da kommunen ikke har sluttført en Helhetlig ROS analyse som Lov om kommunal beredskapsplikt stiller krav om. Kommunen har etter det Fylkesmannen kjenner til startet opp arbeidet med denne, men er ikke kjent med status på arbeidet.
Kommunen har en beredskapsplan som dekker kravet i lov og forskrift. Planen fremstår som godt gjennomarbeidet og tilpasset kommunens behov for overordnet beredskapsplan.
I samarbeid med Fylkesmannen gjennomførte kommunen en øvelse med tema livsfarlig vold på en skole i oktober 2014. Øvelsen gav verdifull trening og en rekke oppfølgingspunkter.
Kommunen har startet opp og implementert DSB-CIM i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.
Sentrale problemstillinger 1. Hva er status på arbeidet med Helhetlig ROS, er det særskilte utfordringer? 2. Har kommunen jobbet med oppfølgingspunktene fra øvelsen i 2014?