Kommunebilde 2016 Melhus kommune Et grunnlag for dialog mellom Melhus kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 4.3.2016 Kommunebilde Melhus kommune 2016 2 1 Innledning og dialogtema De kommunespesifikke kommunebildene er, sammen med Kommunestatistikken og Fylkesmannens samordnede kommunebesøk, viktige elementer i dialogen mellom fylkets kommuner og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. De gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunene i fylket enkeltvis, både for kommunen som helhet og for hvert enkelt tjenesteområde. Bildene utformes i forbindelse med Fylkesmannens samordnede kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Det vil si én gang i løpet av valgperioden. Etter en innledning om hensikten med kommunebildet listes det opp tema som Fylkesmannen ut fra et bredt samfunnsperspektiv ønsker dialog om under det samordnede kommunebesøket. Den øvrige delen av kommunebildet er inndelt i kapittel etter tema under følgende overskrifter: 1 Innledning og dialogtema 2 1.1 Dialogtema 3 2 Befolkningsutvikling, arbeidsliv og næring 4 3 Planlegging og virksomhetsstyring 6 3.1 Overordna politiske og administrative styringsverktøy 6 3.2 Økonomi og økonomistyring 6 3.3 Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid 8 4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 9 4.1 Folkehelsearbeid 9 4.2 Kommunehelse 10 4.3 Kommunale omsorgstjenester 10 4.4 Sosialtjenesten i NAV 11 4.5 Integrering og bosetting av flyktninger 13 5 Oppvekst, barnehager og opplæring 14 5.1 Barnehager 14 5.2 Grunnskoleopplæring 14 5.3 Barnevern 15 6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift 17 6.1 Arealdisponering 17 6.2 Jordbruk 17 6.3 Bygdenæringer 19 6.4 Skogbruk 19 6.5 Naturforvaltning 20 6.6 Klima og forurensning 21 6.5 Reindrift 22 7 Samfunnssikkerhet og beredskap 23 Hvert delkapittel er inndelt på følgende måte: Fylkesmannens fokusområder - konkret og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunene og øvrige forhold Fylkesmannen har hatt og har fokus på i sin dialog med kommunene i fylket. Fylkesmannens bilde av kommunen - kort oppsummert kommunens status, utfordringer og muligheter sett i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold. Sentrale problemstillinger - dette er problemstillinger Fylkesmannen har fokus på, men hvor ikke alle er prioritert som dialogtema under kommunebesøket. Kommunestatistikken er et hefte publisert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som har til hensikt å visualisere utvalgte demografiske data og en overordnet status av forvaltningen og tjenesteproduksjonen i kommunene i Sør-Trøndelag. Heftet som utgis to ganger i året, ca. 1. april og ca. 15. august, bygger i hovedsak på data fra KOSTRA. Kommunebilde Melhus kommune 2016 3 1.1 DIALOGTEMA Melhus kommune har over flere år opplevd befolkningsøkning, og veksten fortsetter også i lang tid framover. Dette krever betydelig oppbygging av kommunale tjenester og investeringer både i offentlig infrastruktur, kompetanse og kapasitet. Mange av kommunens innbyggere arbeidspendler, samtidig som det satses på tilrettelegging for ulike former for næringsvekst i kommunen. Attraktive tettsteder ses på som viktig for folks trivsel, trygghet og tilgjengelighet til viktige tilbud og tjenester i hverdagen. Melhus har både rurale trekk, men er samtidig en klar del av Trondheimsområdet som en funksjonell bo- og arbeidsmarkedsregion med begrensede interne reiseavstander. Med bakgrunn i kommunebildet og ut fra et bredt samfunnsperspektiv, ønsker Fylkesmannen en konstruktiv dialog med kommunen om følgende overordnede spørsmål under det samordnede kommunebesøket: Melhus – soveby, kornkammer eller arealressurs for Trondheimsregionen? 1. Melhus sin rolle i Trondheimsområdet og eget omland. 2. Kommunens visjon er å være en mangfoldig kommune der det er mulig å være modig. Hvordan oppleves balansen mellom mot og sårbarhet i myndighetsutøvelse og tjenesteproduksjon? 3. Urban vs rural - hvordan vokse midt i matfatet? Fire elementer er viktige bærebjelker i kommunens rolle som samfunnsaktør og vil være sentrale dialogtemaer under kommunebesøket: Samfunnsutvikling Tjenester Myndighetsutøver Demokrati Kommunebilde Melhus kommune 2016 4 2 Befolkningsutvikling, arbeidsliv og næring Melhus kommune, som er fylkets nest største kommune, hadde ved utgangen av 2015 i underkant av 16 100 innbyggere, noe som tilsvarer drøyt 5 prosent av fylkets innbyggere. Kommunen hadde i 2015 en befolkningsvekst på 180 innbyggere eller 1,13 prosent, som er noe høyere enn både fylket og landet som helhet. Kommunen har siden 1986 vokst med knappe 4 200 innbyggere eller 34,9 prosent, som er 5. mest i fylket. Kommunen hadde i 2015 et fødselsoverskudd noe høyere enn landet, men samtidig noe lavere enn fylket. Mens fødselsoverskuddet i Trondheim og de øvrige omliggende kommunene har ligget mer eller mindre stabilt de siste årene, har fødselsoverskuddet i Melhus utviklet seg negativt, og kommunen hadde i 2015 det laveste fødselsoverskuddet av disse. Kommunen hadde i 2015 en lavere netto innvandring enn både fylket og særlig landet som helhet. Etter å ha hatt netto innenlands utflytting fra kommunen i både 2013 og 2014, hadde kommunen den 7. høyest netto innenlands innflyttingen i fylket i 2015. Trondheim og kommunene omkring har generelt en høyere andel yngre og lavere andel eldre innbyggere enn både fylket og landet som helhet. Dette bildet er likevel ikke så tydelig i Melhus som i noen av nabokommunene. Figuren under viser SSB sin befolkningsframskriving fra 2014 for Melhus kommune sammenlignet med tilsvarende framskriving for fylket som helhet. Det er MMMM-alternativet, med middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring, som er lagt til grunn. Neste befolkningsframskriving vil bli publisert i juni 2016. Melhus Sør-Trøndelag uten Trondheim 2014-20152015-2027 (%) 2014-2015 (%) 2014 2014-2015 2015-2027 2014-20152015-2027 (%) (%)(%) 2015-2027 (%) 1,1 Folkemengde 1. januar (MMM-alternativet) 15 844 256 2 783 1,61,6 17,3 17,3 12,8 0,3 herav 0-5 år 1 250 22 262 1,81,8 20,6 20,6 16,9 0,0 herav 6-15 år 2 199 8 337 0,40,4 15,3 15,3 10,3 -0,5 herav 16-19 år 879 -10 64 -1,1 -1,1 7,4 7,4 -0,4 1,2 herav 20-66 år 9 414 175 1 375 1,91,9 14,3 14,3 9,2 4,3 herav 67-74 år år 1 079 38 208 3,5 3,5 18,6 18,6 17,9 1,0 herav 75 år og eldre 1 023 23 537 2,2 2,2 51,3 51,3 43,8 Befolkningsframskriving per 2014 (MMMM-alternativet), Kilde: SSB Med bakgrunn i MMMM-alternativet anslås antallet personer i arbeidsfør alder (20-66 år) i kommunen i forhold til antallet eldre 80 år og over å gå ned fra 15,4 i 2015 til 8,9 i 2040. NHOs Kommune-NM 2015 rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommunal økonomi (tallgrunnlag fra 2014). Melhus kommune ble rangert som nummer 115 og blant de nest beste kommunene i landet totalt sett. Kommunen ble videre rangert blant de nest dårligste på næringsliv, de nest beste på arbeidsmarked, de beste på demografi, middels på kompetanse og de nest beste på kommunal økonomi. I 2014 hadde kommunen 4 827 sysselsatte personer etter arbeidssted. Det tilsvarer en sysselsettingsandel på 46,7 prosent av arbeidsstyrken. Landsgjennomsnittet lå på 76,2 Kommunebilde Melhus kommune 2016 5 prosent. Den lave andelen kan langt på vei forklares med at knappe 52 prosent av befolkningen i alderen 20-66 år pendler ut av kommunen. Andelen sysselsatte i privat sektor og offentlige foretak økte med 0,1 prosent i 2014 til 59,9 prosent. Dette er knappe 10 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Tabellen under viser den andelsmessige fordelingen av arbeidsplasser fordelt på bransje i kommunen. Bransje Andel (%) Jord/skogbruk/fiske 5,7 Industri og olje 5,8 Byggevirksomhet 10,9 Varehandel 12,8 Overnatting og servering 1,2 Offentlig administrasjon 4,7 Undervisning 12,7 Helse-sosial 25,7 Tjenester 20,4 Kilde: SSB, 4. kvartal 2014 I 2014 var 6 prosent av de sysselsatte knyttet til primærnæringene, 19 prosent til sekundærnæringene og 76 prosent til tertiærnæringene. Sårbarhetsindeksen, som er utarbeidet av Telemarksforskning, sier noe om hvor sårbart næringslivet i kommunene er ved å kombinere tre indikatorer – hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkedsintegrasjon. Trondheim er den minst sårbare kommunen i fylket, med en indeks på 1,8, fulgt av Melhus kommune, med en indeks på 5,0 Gjennomsnittet for landet er på 17,2 mens Sør-Trøndelag med og uten Trondheim er på hhv 18,5 og 19,2. Kommunene rundt Trondheim ligger på en indeks på under 10, mens de fleste distriktskommunene ligger på en indeks mellom 20 og 30. Sammenlignet med landet hadde kommunen i 2014 en klart lavere andel sysselsatte med minst fire års høyere utdanning på universitets- og høyskolenivå, noe lavere andel med teknisk og naturvitenskapelig utdanning (opptil 4 år) og noe lavere andel med bestått fagprøve. I følge NAV var det ved utgangen av januar i år registrert 214 helt ledige i kommunen. Dette tilsvarer 2,5 prosent av arbeidsstyrken og er en nedgang på 4 personer fra i fjor. På landsbasis var 3,4 prosent av arbeidsstyrken ledig på samme tidspunkt. Per 3. kvartal i 2015 hadde 6,8 prosent av arbeidstakerne legemeldt sykefravær (5,8 prosent når justert for gradert sykemelding). Tilsvarende tall for landet som helhet var 5,4 prosent, og fylket 5,6 prosent. Ved utgangen av 2014 var det 4 prosent av aldersgruppen 18 til 67 år i kommunen som mottok uførepensjon, noe som var lavest i fylket. Tilsvarende tall for landet som helhet var 5,8 prosent. Kommunebilde Melhus kommune 2016 6 3 Planlegging og virksomhetsstyring Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til planarbeid og virksomhetsstyring, herunder kommuneplanens samfunnsdel, handlingsprogram, økonomiplan, økonomi og økonomistyring, samt interkommunalt samarbeid. 3.1 OVERORDNA POLITISKE OG ADMINISTRATIVE STYRINGSVERKTØY Fylkesmannens fokusområder Plan- og bygningslov med krav om at det utarbeides planstrategi som skal rulleres hvert 4. år. God sammenheng mellom målene i kommuneplanens samfunnsdel, handlingsdel, økonomiplan og arealdel.