SKAUN KOMMUNE - Vi Vil Ta Hele Skaun I Bruk AKTIV OG ATTRAKTIV

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

SKAUN KOMMUNE - Vi Vil Ta Hele Skaun I Bruk AKTIV OG ATTRAKTIV Skaun Senterparti 2019 kommunevalget SKAUN KOMMUNE - Vi vil ta hele Skaun i bruk AKTIV OG ATTRAKTIV Senterpartiet vil at de som tar kontakt med folkevalgte og ansatte i kommunen møtes med ei positiv innstilling. Vi skal se muligheten, ikke begrensningene. BARN OG UNGE Barn og unge må sikres gode oppvekstsvilkår ved å gi dem et trygt bo- og nærmiljø. Ungdom må bli tatt på alvor slik at de trives og styrker SKAUN KOMMUNE SKAL VÆRE EN båndene til bygda. JA-KOMMUNE For å oppnå dette vil Skaun SP: Tilrettelegge for flere lærlingplasser og lærekandidater i kommunal !. kandidat: Gunn Iversen Stokke er 60 år og bor i Buvika. Gunn har har virksomhet og kreve det samme av våre tjenesteleverandører. vært folkevalgt politiker i Skaun og fylket i 28 år, de siste 8 år som heltid- spolitiker. Senterpartiet er opptatt av å legge til rette for at ungdom i kommunen skal kunne utvikle sin demokratiforståelse, og dette må gjøres gjen- Hun er i dag medlem av formannskapet og kommunestyret i Skaun. nom inkludering, dialog og samhandling. Vi vil gjennom dette styrke Gunn er opptatt av at innbyggerne skal ha tjenester der de bor, båndene til barn og unge, ved en videreføring av møte og talerett i og at det er god utvikling i hele kommunen. kommunestyret for representanter fra Skaun ungdomsråd. Hun ønsker og utvikle Skaun i samarbeid med innbyggerne, og vil legge til rette for medvirkning og dialog. Legge til rette for levende lokalsamfunn med like muligheter når det gjelder skole og barnehage ved å: • Bygge nytt Venn oppvekstsenter • Styrke oppvekstsentrene på Viggja og Jåren Råbygda med administrativ ressurs, lik de andre grunnskolene i Skaun. • Innføre «pakkeløp» for barn med spesielle behov, gjennom barnehage, skole og SFO • Sikre at det skal være 1 lærer per 15 elever i 1.–4. klasse og 1 lærer per 20 elever i 5.–10. klasse, i henhold til statlige bestemmelser. • SFO skal være et trygt og godt sted å være. Det skal være et tilbud av god kvalitet, med god bemanning, utdannet personale og gode arealer ute og inne. • Sørge for midler til utviklingsarbeid i barnehagen • Jobbe for gratis skolemåltid • Sikre god svømmeopplæring i grunnskolen gjennom aktivt eierskap i Orkland folkebad • Støtte forebyggende og holdningsskapende arbeid blant unge, gjennom MOT, Mitt valg, frivillige lag og organisasjoner. • Legge til rette for gode støtteordninger for barn og unge gjennom tverrfaglige team. LISTEKANDIDATER 2019 - 2023 01 02 03 Gunn Iversen Stokke, Mildrid Wiggen Gimseng, Turid Blækkan, Buvika Eggkleiva, Viggja, Fylkespolitiker Adjunkt Lærer 04 05 06 07 08 Steinar Svorkland, Astrid Gimseng, Hilde Kristin Viggen Cathrine Vuttudal, Øystein Wiggen, Venn, Børsa, Rønneberg, Viggja, Buvika, Børsa, Vaktmesterleder Styrer Pedagogisk leder Skoleelev Prosjektleder 09 10 11 12 13 Dag Rune Stensaas, Berit Wærdahl Hanshus, Hege Fonn, Venn, Oda Krogstad Andersson, Ola Unsgård, Børsa, Venn, Ass. skole/bonde/ Venn, Børsa, Bedriftsrådgiver Sykepleier butikkmedarbeider Aut.regnskapsfører Bonde 14 15 16 17 18 Kåre Rønningen, Hege A. Jensen, Jonvald Nikkinen, Per Gunnar Lofgren, Råbygda Oddrun Husby, Børsa, Viggja, Buvika, Kommuneansatt/selvstendig Venn, Distriktsansvarlig Regnskapsfører Pensjonist næringsdrivende Rådgiver/bonde 19 20 21 22 23 Gunnar Hynne, Kristin Morken, Jørn Aas, Ørjan Snøsen Svee, Trygve Belsås, Børsa, Jåren, Børsa, Venn, Eggkleiva, Pensjonist Legesekretær Bonde/sjåfør Bilmekaniker/ bonde Taktekker/vaktmester 24 25 26 27 Toril Kjærem, Ivar Sindre Vattengård, Simon Grostad, Per Åge Estenstad, Eggkleiva, Buvika, Venn, Eggkleiva, Sykepleier Økonomikonsulent Maskinførerlærling Pensjonist • Planlegge flere boliger som kan benyttes til omsorgs-, alders og avlastningsboliger. • Styrke lavterskeltilbudet der fysisk aktivitet benyttes som et ledd i forebyggende og helsefremmende arbeid. • Arbeide for en tverrfaglig møteplass på Årvak for rus- og psykisk helse. • Etablere flere tilrettelagte arbeidsplasser, gjennom å jobbe tett sammen med våre vekstbedrifter, Kapto og Rosenvik. • Stimulere til et demensvennlig samfunn med boliger, tjenester og opplysninger til innbyggerne i Skaun • Være inkluderende, gjennom et godt integreringstilbud for nye Skauninger • Eiendomsskatten holdes på dagens nivå for å kunne bygge nye skoler og barnehager, men fases ut når kommunens økonomi SAMFERDSEL, NÆRINGSLIV tilsier det. KULTUR OG IDRETT OG BOSETTING Kultur er viktig for innbyggerne, og gir god livs- Skaun kommune skal sikre god infrastruktur LANDBRUK OG SKOGBRUK kvalitet, samtidig som det fremmer folkehelsa. på alle områder, en infrastruktur som legger til Kultur og idrett bidrar til identitetsbygging og rette for næringsvirksomhet og variert boset- 13,6% av kommunens areal er dyrket jord. Land- bolyst. Kunst, kultur og idrett er, og skal fortsatt ting. bruk og skogbruk er en viktig del av kommunes være, en viktig drivkraft for utvikling av Skaun. Kommunen skal bidra til næringsutvikling ved næringsliv. Dette gir oss et vakkert kulturland- å tilpasse lokale tiltak ved tett samarbeid med skap og nærhet til natur og matproduksjon. For å oppnå dette vil Skaun SP: næringslivet. Gjennom planarbeid, legge til Skogbruket her har lange tradisjoner med hogst rette for boligbygging i hele kommunen. og ungskogpleie er økende. Dette mener vi er • Øke den kommunale støtten til frivillige lag områder kommunens barn og unge bør få delta og organisasjoner. For å oppnå dette vil Skaun SP: mer i. • Arbeide for at kulturskoletilbudet kan legges inn i den ordinære skoletiden. • Jobbe for større bevilgninger til For å oppnå dette vil Skaun SP: • Ansette egen kulturskolerektor fylkesvegene i hele kommunen. • Bruke kulturlivet i kommunen som arena • Sikre godt mobil- og bredbåndstilbud i hele • Opprettholde og utvikle skog og landbruks- for god inkludering og integrering. kommunen. ressursene, ved å styrke rådgivings- • Ta vare på kirkene våre som en del av • Sikre alle en sikker skolevei, i buss og ved apparatet og vurdere mulighetene for et kulturarven. etablering av gang og sykkelveier. interkommunalt samarbeid på feltet. • Videreutvikle folkebiblioteket som en viktig • Etablere Skaun som «Trafikksikker • La ungdommer delta i skogplanting møteplass og arena for kultur. kommune». • Ha et sterkt jordvern som er framtidsrettet • Støtte interkommunale anlegg, som • Arbeide for et godt pendler- og og lokalt forankret med krav om nydyrking folkebadet, motorsportbane, fotballhall etc. kollektivtilbud. og flytting av dyrkajord ved en eventuell • Støtte opp om arbeid som fremmer • Gjennom næringsrådet i Skaun, være aktiv nedbygging. folkehelsa, gjennom tilrettelegging, i forhold til næringsutvikling lyssetting og skilting av turstier, • Jobbe for å utvikle næringsareal, samt legge ferdselsveger og skiløyper. til rette for etablert og ny næringsvirksom- NATUR OG MILJØ • Etablere gratis utlån av utstyr til sport het, blant annet ved å etablere nærings- og friluftsliv. område i Ulvdalen Frisk luft, ren natur og sunn mat er avgjørende • Etablere minnelund ved kirkene og • Tilrettelegge for tomter for bokollektiv for for våre liv og livskvalitet. Derfor vil Senterpar- gravplass for andre trosretninger/samfunn de som ønsker å bygge egen bolig sammen tiet forvalte våre naturressurser slik at de kom- ved Buvik kirke. med andre. mer kommende generasjoner til gode. Vi støtter • Gjennomføre bygging av ny brannstasjon en politikk som sikrer miljøvennlige valg. HELSE OG OMSORG Et godt utviklet kommunalt tjenestetilbud er viktig for at alle innbyggerne skal kunne trives i alle livets faser. Bli sett, og gjennom det føle seg nyttig, vil trivsel øke, ensomhet bli mindre og andre får nyte omgang og lære av de eldre For å oppnå dette vil Skaun SP: • Opprette nye legehjemler ved Skaun legekontor • Gi pleietrengende og eldre tilgang til et godt og variert omsorgstilbud, både de som er i institusjon og de som ønsker å bo lengst mulig hjemme. • Gjennom tilbud fra omsorgstjenesten, skal de eldre som ønsker det, få tilbud om å bruke sin restarbeidsevne i kommunale tjenester. • Beholdt Skaun som egen kommune • Utviklet en oversiktlig og god total-oversikt over kommunens økonomi • Gjennomført en større avsetning til drifts- fond enn budsjettert i perioden • Full barnehagedekning, og satt i gang arbeidet for å øke kapasiteten på Venn • Ferdigstilt Hammerdalen barnehage. • Fullført bygging av ny Børsa skole og hall. • Ny og utvidet Buvik skole • Ny Skaun ungdomsskole og Bautaen kulturhus som åpnes i oktober • Vi har fått oppstart av tilbud om alternative opplæringsalternativer på ungdomskolen. • Justert gruppestørrelsen i 1.trinn på 18 elever pr pedagog og Ekstra styrking av lærerressurs i basisfagene i 2. trinn. • Opprydding og separering av kloakk og For å oppnå dette vil Skaun SP: avløp i de eldste boligfeltene som Brekka og Elistranda. • Vektlegge jordvern sterkere i planprosesser • 2 nye renseanlegg for kloakk med pumpe- og arealplaner. stasjoner og ledningsnett. • Stimulere gjennom tilskudd, til å opprett- • Gjennomført en opprusting av kommunale holde et åpent kulturlandskap, i et sam- veier over Buvikåsen, Ilhaugen-Sætran og arbeid mellom kommunen, landbruket og Skaunaskogen. frivillige organisasjoner. • Satt i gang videreutbygging av Malmsjøen • Inngått Interkommunalt samarbeid på IKT • Sammen med frivilligheten, lag og organi- Vassverk. med Melhus kommune sasjoner stimulere til bruk av natur- • Gjennomført bredbandutbygging i Vass- • Inngått Interkommunalt samarbeid på ressursene, som fangst og fiske, gjennom bygda, Sagberget, Vigdalsmo, Lereggen ned barnevern med Melhus kommune ungdomsrettede tiltak. til Valset bru.
Recommended publications
  • Using Optimization and Simulation to Evaluate Differentiated Stroke Treatment
    Using optimization and simulation to evaluate differentiated stroke treatment Andreas Bergstrøm Aarnseth Erlend Moen Hov Industrial Economics and Technology Management Submission date: June 2018 Supervisor: Henrik Andersson, IØT Norwegian University of Science and Technology Department of Industrial Economics and Technology Management Preface This thesis concludes our Master of Science in Industrial Economics and Technology Manage- ment at the Norwegian University of Science and Technology. The objective of this thesis is to implement a model that enables differentiated treatment paths for stroke patients based on their diagnosis. At the same time, the general demand for emergency resources must be cov- ered. By supplementing existing models and methods, optimization will be used to determine optimal allocation of the available emergency units. A comprehensive simulation program is also developed for this thesis. This is used to evaluate the performance of the different opti- mization solutions. The work on this Master’s Thesis in Managerial Economics and Operations Research (TIØ4905) was carried out in the Spring 2018. We would like to thank the personnel at the Ambulance Service at St. Olav Hospital for providing us with necessary data and valuable inputs. We also would like to thank our supervisor, Professor Henrik Andersson, at the Department of Industrial Economics and Technology Management, for constructive discussions and his in- valuable guidance. Trondheim, 2018-06-10 Andreas Bergstrøm Aarnseth Erlend Moen Hov i Sammendrag En av samfunnets viktigste oppgaver er å tilby et velfungerende helsevesen til sine innbyggere. En stor del av helsevesenet omhandler akuttmedisinske tjenester, et samlebegrep som innbe- fatter blant annet AMK-sentraler, ambulanser og luftambulanser.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1949
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 13. STORTINGSVALGET 1949 Élections en 1949 pour le «Storting» UTGITT AV STORTINGETS KONTOR OSLO I KOMMISJON HOS H.ASCHEHOUG & CO. 1950 ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI, OSLO Forord. Ved avfattelsen av nærværende statistikk er fulgt det samme system som ved de tidligere statistiske utgivelser etter valgene i 1921, 1924, 1927, 1930, 1933, 1936 og 1945. Første del inneholder de alminnelige statistiske opplysninger (tabeller 1—4) og er utarbeidet av kontorsjef i Stortinget, Gunnar Hoff. Annen del omfattende den politiske fordeling av stemmene på grunnlag av de listestemmer som er fait på hvert enkelt parti, er avfattet av fullmektig i Stortinget, Karl Bjørnstad. Under arbeidet som er utført på grunnlag av de skjematiske oppgaver fra valgstyrenes formenn har man i stor utstrekning måttet sammenholde og supplere disse opplysninger med distriktsvalgstyrenes oppgjør og øvrige valgdokumenter som har vært innsendt til Stortingets kontor. Oslo i mars 1950. Gunnar Hoff. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter m. v. I tiden siden 1. oktober 1945 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved lov av 11. juli 1947 er Aker og Oslo sammensluttet. 2. Nordland fylke: Ved kongelig resolusjon av 19. mars 1948 er Stamnes her- red forandret til Sandnessjøen herred. 3. Hordaland fylke: Ved kongelig resolusjon av 18. april 1947 er Austerheim herred delt i Austerheim og Fedje herreder. Antallet av stemmeberettigede i hele riket utgjorde i 1949 ialt 2 172 454, mens antallet i 1945 var 2 000.008. Tilveksten utgjorde således 172 446. Av det samlede antall stemmeberettigede var 1119 134 kvinner eller 51.51 pst. mot 1027 359 eller 51.37.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Hammer (1 of 2)
    Ancestors of Bertha Hammer (1 of 2) Parents Grandparents Great-Grandparents 2nd Great-Grandparents 4 Mons Olsen HAMMER Cont. p. 2 b: 03 Sep 1827 Hammer, Buvik, ST, Norway m: 1856 d: 06 Sep 1897 in Hammer, Buvik, ST, Norway Occupation: Bet. 1855 - 1897 Farmer at Hammer 2 Anton Monsen HAMMER aka: Anton Monsen HAMMERLØKK b: 19 Oct 1868 Buvik, ST, Norway m: 1888 10 Ola Ivarsson EGGAN d: 23 Dec 1905 b: 1767 Nordigard Eggan, Skaun, ST, Occupation: Bet. 1892 - 1924 Norway Farmer at Hammerlykkja m: 1827 in Borsa, ST, Norway d: 1844 in Staset, Skaun, ST, Norway 5 Berit Olsdatter SKAGSET aka: Berit Olsdatter SKASET b: 1833 Vollan, Borsa, ST, Norway d: 18 Aug 1897 in Hammer, Buvik, ST, Norway 11 Mille Andersdatter NER-RIAN b: 1791 Ner-Rian, Borsa, ST, Norway d: 1868 1 Bertha HAMMER aka: Berit Antonsen HAMMER 24 Jon Persson STORSET b: 23 Jan 1891 Hammerløkken, Buvik, b: 1752 Storset, Skaun, ST, Norway ST, Norway m: 1778 m: 1913 in Wisconsin d: 1786 d: in Menomonie, Dunn Co, WI Spouse: Edward HUSBY 12 Per Jonsen STORSET Emigration: 21 May 1913 b: 1781 Storset, Skaun, ST, Norway Buviken to Menomonie, Wis. m: 1810 in Buvika, ST, Norway d: 1840 25 Anne Jonsdatter KROKSTAD 6 Anders Pedersen VALSET b: 1752 Oppigard Krokstad, Skaun, ST, aka: Anders Pedersen STORSET Norway b: 1832 Storset, Skaun, ST, Norway d: 01 Sep 1901 in Valset, Buvik, ST, Norway Occupation: Bet. 1884 - 1911 Farmer at Valset, Frammigard 13 Tekla Jensdatter HAMMAR 3 Trine Andersdatter VALSET b: 1787 Bynæssets Prgj, ST, Norway b: 23 Aug 1863 Jystad, Børsa, ST, d: 1870 in Mo Norway d: 17 Dec 1923 7 Marit Olsdatter JYSTAD b: Bet.
    [Show full text]
  • Connected by Water, No Matter How Far. Viking Age Central Farms at the Trondheimsfjorden, Norway, As Gateways Between Waterscapes and Landscapes
    Connected by water, no matter how far. Viking Age central farms at the Trondheimsfjorden, Norway, as gateways between waterscapes and landscapes Birgit Maixner Abstract – During the Viking Age, the Trondheimsfjorden in Central Norway emerges as a hub of maritime communication and exchange, supported by an advanced ship-building technology which offered excellent conditions for water-bound traffic on both local and supra-re- gional levels. Literary and archaeological sources indicate a high number of central farms situated around the fjord or at waterways leading to it, all of them closely connected by water. This paper explores the role of these central farms as gateways and nodes between waterscapes and landscapes within an amphibious network, exemplified by matters of trade and exchange. By analysing a number of case studies, their locations and resource bases, the partly different functions of these sites within the frames of local and supra-regional exchange networks become obvious. Moreover, new archaeological finds from private metal detecting from recent years indicate that bul- lion-based trivial transactions seem to have taken place at a large range of littoral farms around the Trondheimsfjorden, and not, as could be expected, only in the most important central farms or a small number of major trading places. Key words – archaeology; Viking Age; Norway; central farms; waterscapes; archaeological waterscapes; regional trade; exchange and communication; metal-detector finds; maritime cultural landscape; EAA annual meeting 2019 Titel – Durch Wasser verbunden. Wikingerzeitliche Großhöfe am Trondheimsfjord, Norwegen, als Tore und Verknüpfungspunkte zwischen Wasser- und Landwelten Zusammenfassung – Der Trondheimsfjord in Mittelnorwegen präsentiert sich während der Wikingerzeit als eine Drehscheibe für maritime Kommunikation und Warenaustausch, unterstützt durch eine hochentwickelte Schiffsbautechnologie, welche exzellente Voraussetzungen sowohl für den lokalen als auch den überregionalen Verkehr auf dem Wasser bot.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • To the EEA Agreement
    03/232L NE noinUnaeporuEehtfolanruoJlaiciffO 9002.9.3 DECISION OF THE EEA JOINT COMMITTEE No 73/2009 of 29 May 2009 amending Annex XXI (Statistics) to the EEA Agreement THE EEA JOINT COMMITTEE, HAS DECIDED AS FOLLOWS: Article 1 Having regard to the Agreement on the European Economic Area, Annex XXI to the Agreement shall be amended as specified in the as amended by the Protocol adjusting the Agreement on the Euro­ Annex to this Decision. pean Economic Area, hereinafter referred to as the Agreement, and in particular Article 98 thereof, Article 2 The text of Decision 2008/861/EC in the Icelandic and Norwe­ Whereas: gian languages, to be published in the EEA Supplement to the Official Journal of the European Union, shall be authentic. Article 3 (1) Annex XXI to the Agreement was amended by Decision of the EEA Joint Committee No 54/2009 of 24 April 2009 (1). This Decision shall enter into force on 30 May 2009, provided that all the notifications under Article 103(1) of the Agreement have been made to the EEA Joint Committee (* .) (2) Commission Decision 2008/861/EC of 29 October 2008 Article 4 on rules for implementing Council Directive 95/64/EC on statistical returns in respect of carriage of goods and pas­ This Decision shall be published in the EEA Section of, and in the sengers by sea (2) is to be incorporated into the Agreement. EEA Supplement to, the Official Journal of the European Union. Done at Brussels, 29 May 2009. (3) Decision 2008/861/EC repeals Commission Decision 98/385/EC (3), which is incorporated into the Agreement For the EEA Joint Committee and which is consequently to be repealed under the The President Agreement, Alan SEATTER (1) OJ L 162, 25.6.2009, p.
    [Show full text]
  • KULTURKALENDER NUMMER 2 - 2016 KOMMUNAL INFORMASJON Til Alle Dennegangen.Til Alle Nå Tatttaki, Nårut Ogvihåper Trykksaken Runde
    KULTURKALENDER NUMMER 2 - 2016 KOMMUNAL INFORMASJON Så var det tid for andre utgave av For øvrig kan heftet også hentes på 8. april kl. 19:00 15. april kl. 22:00 kulturkalenderen! Siden sist har vi fått rådhuset eller lastes ned fra kommunens Treningsseminar, dag 1 av 3. Foredrag på «Vårens midnattskonsert» – konsert i en elektronisk «Hva skjer»-funksjon på nettsider. Ramsjøbu med NLP-coach Berit Storhau- Børsa kirke i regi av Koret Våren, Viggja. kommunens nettsider, slik at informasjon gen. Arrangementet er en del av trenings- Gjester: Segtetten familiekor fra Lein- som meldes inn til kulturkalenderen også Kulturfestivalen Kristin på Husaby vies seminaret til Trimavdelingen i Skaun IL. strand/Klett, samt utøvere fra kulturskolen vil dukke opp der. Gjør dere kjent med ekstra plass i denne utgaven. Årets festival Informasjon om priser og påmelding finner i Skaun. «Hva skjer»-funksjonen og kom gjerne med foregår 24.-26. juni, og det er et enormt man på: www.skaun-il.no Billettpris: 200,- (voksne) og 100,- (barn). innspill. arbeid som legges ned av arrangører og 16. april kl. 21:00 frivillige, både i forkant og under festival- Pubaften med trubadur på Buvik Kafe. For 9. april kl. 10:00 Kulturkalenderen er fortsatt i startgropa, helga. Vi ønsker de involverte lykke til med oppdatert informasjon, sjekk Facebook- Treningsseminar, dag 2 av 3. Trimavdelin- APRIL og det kommer trolig justeringer underveis. årets festival! sida: Buvik kafe & selskapsmat AS. gen i Skaun IL er arrangør. Dagen starter Heftet skal i prinsippet deles ut til alle hus- Dørene åpner kl. 21. CC. kr 125,- stander, men vi vet at det var utfordringer Ta kontakt ved spørsmål eller innspill: kl.
    [Show full text]
  • Resultater Djupsjørennet 2008 8. Mars. 98 Deltakere (Ny Rekord)
    Resultater Djupsjørennet 2008 8. mars. 98 Deltakere (ny rekord) Distanse; 21 km. Menn 17-18 år. 1. Didrik Tønseth, Byåsen il 1.06.12, 2. Johan Riseth Hammer, Børsa il 1.11.10, 3. Simen Blækkan Viggja il 1.16.55, 4. Håkon Egeland Strindheim ski 1.20.00, 5. Sivert Grøtan Eriksen Melhus ski 1.23.45, 6. Andreas Eidsli Skaun il 1.23.52, 7. Edvard Nærvik Muhle Buvik il 1.37.34. Kvinner 17-18 år. 1. Heidi Hyttehaug Budal il 1.24.54, 2. Randi Landrø Skaun il 1.28.47, 3. Hanne Løseth Buvik il 1.45.09. Menn 19-20 år 1. Kristian Riseth Hammer Børsa il 1.09.34, 2. Runar Krognes IL Leik 1.12.46, 3. Øyvind Legar Grønningen Orkdal il 1.12.54, 4. Christoffer Bremvåg IL Leik 1.13.56, 5. Tore B. Berdal Krogstadøra il 1.20.12, 6. Anders Estenstad IL Leik 1.30.30. Menn 21-25 år 1. Tore Malo Ødegård Molde og Omegn IF 1.08.17, 2. Per Emil Bjørgen IL Trønder Lyn 1.09.37, 3. Ole Martin Hauge Valldal il 1.11.27, 4. Ole Thomas Helgesen NTNUI 1. 14.48, 5. Even Eriksrud NTNUI 1.14.55, 6. Jan Peder Hegdal Orkdal il 1.16.20, 7. Ola Aune Viggja il 1.17.36, 8. Sondre Lunde Team Beinhard 1.18.31, 9. Johan Landrø Skaun il 1.21.04, 10. Mikkel Bakli Team Beinhard 1.30.06. Kvinner 21-25 1. Ingrid Lorvik Strindheim ski 1.26.44, Menn 26-30 år 1.
    [Show full text]
  • Fra Eneveli)E Til Folkestyre
    FRA ENEVELI)E TIL FOLKESTYRE AV A. N, OSNES TREKK FRA BYGDESTYRET I den vanlige historieundervisning sial' vi gjerne fast de ar da styresettet skiftet f. eks. fra adelsvelde til kongelig enevelde 1660 og til folkestyre 1814. Dette er riktig nok pa papiret, og disse taliene er de merkear da en offisielt begynner pa nye framgangslinjer, men i falkelivet kan en ikke peke pa skarpe averganger. Saledes hadde adelsmakten far en stor del spilt ut sin rolie i atskillige ar f0r 1660, og embetsmennene sto da for tur til a averta. Likedan val' det i 1814. Tredjestanden elier borgerstanden hadde pa 1700-taliet gjart seg atskillig gjel­ dende pa det okanamiske ag kulturelie amrade da handelslivet haddet tatt sterkt appsving, men nar det gjaldt den palitiske styresmakt, sa val' det kangen og hans embetsmenn sam satt inne med den. - Men embetsmennene ble agsa. etter 1814 de styrende. Det tak tid for det egentlige folkestyre begynte a. fa. faste former. Ovel'gangen meliam de ymse tidbalkene blil' sa­ ledes sterkt flytende. En annen side kan vi ogsa. vrere merksame pa., og det er at farmer for falkestyre hadde landet val't agsa i enevaldstida. Det praktiske lekmannsskj0nn hadde styresmaktene bl'uk for, ag skj0nnsnemndel' ag tingvitner m. m. ble oppnevnt av fogd elier lensmann. Fol'skjellen val' at folkevalgte institusjoner foretal' slike valg under folkestyret, mens kangelige institu­ sjoner foretok dem i enevoldstida. Men slikt la folk mindre vekt pa. (am falkestyre i det lavere rettsvesen se kapitIet «Lov ag rett» i 2. bind). Et folks liv kan vi likne med et skip i sjogang.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1933
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX. 26. STORTINGSVALGET 1933 (Élections en 1933 pour le «Storting».) UTGITT AV STORTINGETS KONTOR. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1934. OSLO - O. FREDR. ARNESENS BOK- OG AKSIDENSTRYKKERI - 1934, Forord. Nærværende statistikk er utarbeidet efter samme system som de efter valgene i 1921, 1924, 1927 og 1930 utkomne. Første del, som inneholder de almindelige statistiske Oplysninger (tab. 1—4, s. 1—30). er utarbeidet av fullmektig i Stortinget P. A. "Wessel-Berg på grunnlag av de fra valgstyrenes formenn innsendte skjematiske opgaver. Disse Lar som før i stor utstrekning måttet sammenholdes med og suppleres ved hjelp av de til Stortingets kontor innsendte valgdokumenter. Annen del inneholder den politiske fordeling av stemmene. Fordelingen er skjedd på grunnlag av de på hvert enkelt parti falne listestemmer under sammenhold med de øvrige valgdokumenter og innsendte opgaver. Utregningen som omfatter s. 31—150, er foretatt av førstesekretær ved Stortingets kontor Karl Bjørnstad. — De siste sider (tab. 5—6, s. 151—160) er utarbeidet av arkivar i Stortinget Y. H af f ner. Oslo i mars 1934. P. A. Wessel-Berg. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter, valgsogn m. v. I tiden 1 september 1930—1 september 1933 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved kgl. resolusjon 12 desember 1930 blev Kråkstad herred (Akershus fylke) delt i to herreder, Kråkstad og Ski. Delingen trådte i kraft 1 juli 1931. 2. Ved kgl. resolusjon 23 januar 1931 blev herredsnavnet Hølandet (Sør-Trøndelag fylke) forandret til Hølonda. 3. Den 6 mars 1931 er sanksjonert lov om forandring i lov av 4 juni 1929 om navne- skifte for byen Trondhjem — hvorefter navnet blev Trondheim.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1927
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIII. 69 STORTINGSVALGET 1927. (Élections en 1927 pour le «Storting».) UTGITT AV STORTINGETS KONTOR. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1928. OSLO - O. FREDR. ARNESENS BOK- OG AKCIDENSTRYKKERI - 1928. Forord. Nærværende statistikk er utarbeidet efter samme system som de efter valgene i 1921 og 1924 utkomne. Første del, som inneholder de almindelig^ statistiske Oplysninger (tab. 1—4, s. 1—30), er utarbeidet av fullmektig i Stortinget P. A. "W e s s e 1 - B e r g på grunnlag av de fra valg- styrenes formenn innsendte skjematiske opgaver. Disse har som før i stor utstrekning måttet sammenholdes med og suppleres ved hjelp av de til Stortingets kontor innsendte valgdokumenter. Annen del inneholder den politiske fordeling av stemmene. Fordelingen er skjedd på grunnlag av de på hvert enkelt parti falne listestemmer under sammenhold med de øvrige valgdokumenter og innsendte opgaver. Utregningen, som omfatter s. 31—112, er foretatt av sekretær ved Stortingets kontor K. Bjørn stad. — De siste sider (tab. 5—6, s. 113—126) er utarbeidet av arkivar i Stortinget V. H af f ner. Oslo i juli 1928. P. Å. Wessel-Berg. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter, valgsogn m. v. Siden 7de oktober 1924 til og med 7de oktober 1927 er foretatt følgende herreds- delinger og endringer av herreds- og bynavn m. v. 1. Tolga herred er fra Iste juli 1926 delt i Tolga og Os herreder. 2. Alversund herred er fra 15de oktober 1924 delt i Alversund og Mæland herreder. 3. Røros herred er fra Iste juli 1926 delt i Røros, Røros landsogn, Glaamos og Brækken herreder, 4.
    [Show full text]