Næringsvennleg Region Forstudie for Kommunane Balestrand, Leikanger
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Næringsvennleg region Forstudie for kommunane Balestrand, Leikanger, Lærdal, Sogndal og Vik 4. juni 2018 Sluttrapport 1 Innleiing Forventningane og behova i næringslivet endrar seg med auka internasjonal konkurranse og nye kompetansekrav. Fleire politiske ambisjonar og statlege reformer peikar i retning av auka regionalt samarbeid. Sogn og Fjordane og Hordaland vert Vestlandet fylkeskommune, og det vert ny storkommune i Sogn frå 1.1.2020. Den nye storkommunen i Sogn skal utgreie og vedta ny organisering av næringstenestene. Det er m.a. utarbeidd ein rapport som skisserer korleis næringsarbeidet bør organiserast frå 01.01.2020. Denne peikar på to alternative løysingar; næringsapparat integrert i den kommunale strukturen eller eit eige næringsselskap. Rapporten inneheld også ei skildring av korleis den nye kommunen skal arbeide for Sogn Regionråd sitt mål om regionalisering av det kommunale næringsarbeidet. Innovasjon Norge har eit oppfølgingsansvar for omstillingsområde, og har utvikla fleire verktøy for kommunar som jobbar med næringsutvikling og regional omstilling. Eit av desse er Næringsvennleg Region (NVR), der det overordna formålet er å utvikle betre offentlege tenester til næringslivet, og med dette bidra til å etablering av fleire arbeidsplassar, auka omsetnad og betre lønnsemd i bedriftene. Lærdal kommune er omstillingskommune, og har invitert dei andre kommunane i Sogn til å kartlegge moglegheiter for meir samarbeid innan næringsutvikling. Fem kommunar i Sogn har delteke i prosjektet som er gjennomført i perioden januar-mai 2018. Lærdal kommune er oppdragsgjevar for prosjektet, mens styringsgruppa består av ordførarane frå dei fem kommunane samt representant frå fylkeskommunen og Innovasjon Norge. Luster kommune har meldt si interesse for å delta i prosjektet i avslutningsfasen, og gjennomfører ei sjølvstendig kartlegging i perioden mai-juni. Dette arbeidet kan bli integrert i Næringsvennleg region i neste fase. Kommunane Balestrand, Leikanger, Lærdal, Sogndal og Vik har kartlagt moglegheiter for meir samarbeid innan arbeid med næringsutvikling 2 Innhald og struktur Samandrag Mål og Kven er Næringsstruktur, gjennomføring interessentane? planar og ambisjonar 1 2 3 4 Kommunale Forskings- og Styrkar og Tilrådingar næringsaktørar utdanningsmiljø svakheiter, moglegheiter og utfordringar 5 6 7 8 3 Samandrag Title Subtitle 1 Observasjonar NO-situasjon Næringsstruktur i Sogn Planar og ambisjonar Sogn som region er prega av eit allsidig næringsliv med Verdiskapingsplanen peikar på nyskapning, relativt stor variasjon mellom kommunane. Felles for alle er kunnskap og bransjesatsing der regionen har naturgitte fortrinn, og stort potensial for vekst i ei naturgitte fortrinn. Målet er å gjere det attraktivt for reiselivsnæring som veks nasjonalt og internasjonalt. unge å bu og arbeide i fylket. Kommunane har ein næringsstruktur prega av små- og Regionrådet har satsingar innan bu- og mellomstore bedrifter med behov for kompetanse- og næringsutvikling, kompetanse og samferdsel. teknologiutvikling i eksisterande næringsliv. Tilsvarande har kommunane. Sogndal har eit spennande gründermiljø, ei sterk klynge rundt Målgruppene ser nytten av samarbeid innan campus, industrimiljø på Kaupanger, handelsnæring og prioriterte samfunnsutviklingsområde, samt potensial for utvikling av Sogndalsdalen. Leikanger har sterk innanfor meir spesifikke område som utvikling i offentleg sektor. Lærdal har erfaring frå stadsutvikling og ei eksisterande næringsliv, satsing på gründer, reiselivs- sterk klynge innan frukt og grønt. Balestrand har sitt særpreg og opplevingsnæringar og innan frukt og grønt. innan reiseliv, mens Vik har primærnæring, industri- og teknologibedrifter. Kva meinar Næringslivet ser kommunen si rolle som areal- og infrastrukturforvaltar som den klart viktigaste, og ønskjer ei næringslivet? proaktiv og dialogbasert haldning frå kommunen på dette område. Eksisterande næringsliv ønskjer ei meir balansert satsing mellom gründer og vekstbedrifter (Sogndal spesielt), og at det vert satsa meir på eksisterande næringsliv. Næringslivet er tilfreds med at næringsutviklar er lokalt til stades, men peikar på eit behov for å styrke fagmiljøet, m.a. når det gjeld søknadar til verkemiddelapparatet, nettverksbygging til relevante kunnskaps- og kapitalmiljø, utvikling av næringsklynger og gode møteplassar. Næringsapparatet i kommunen er prega av små miljø, der ein i stor grad er avhengig av enkeltpersonar og deira evne og vilje til utvikling. Samhandling skjer via næringsnettverket i regionrådet, men nettverket manglar eit tydeleg og regionalt mandat, samt gjennomføringskraft. Vurdering av styrkar, svakheiter, moglegheiter og truslar Styrkar Svakheiter God kunnskap om lokalt næringsliv, “tett på” Lite og sårbart næringsapparat i kvar kommune Samla sett i regionen eksisterar kompetansemiljø med spesialistar Ikkje gode nok på å ta i bruk moglegheitene i verkemiddelapparatet innan fleire område som er relevante for alle kommunane, og der Sogn kan ta ein viktig posisjon i nye Vestland For lite spissa tenester til eksisterande næringsliv Tilgang til risikokapital Moglegheiter Utfordringar Utvikle og samle fagmiljø basert på kommunane sine fortrinn Maktstruktur i ny fylkeskommune Vestland Utvikle klynge- og bransjesatsingar der kommunane i dag vert for små åleine (f.eks. kreativ næring, industri, reiseliv, frukt og grønt) Identifisere dei riktige drivarane for samarbeid og utvikling på tvers av kommunane (alle må erfare resultat og nytteverdi) Utnytte utviklingskapasiteten på Campus til nytte for heile regionen Finne og avgjere samarbeidsmodellen Forenkle og samordne prosessar som i dag vert opplevd som byråkratiske pga. mange aktørar. Horisontal integrasjon mellom ulike verkemiddelHorisontal integrasjon mellom ulike verkemiddel (SIVA, Innovasjon Norge, FoU-miljø og fylkeskommunen) Finne strategiske partnere i “nye Vestland”, og ta posisjonen som “næringsklynga i Sogn”. Bygge eit sterkare omdømme og PwC ∙ 5 attraktivitet rundt Sogn som region Tilrådingar for å oppnå ØNSKA situasjon Kva ønskjer målgruppene? Kva er endringsbehovet? - Heilskapleg plan for Sogn som ein region der - Utvikle eit samlande og sterkt fagmiljø innan ein spelar på styrkane til kvarandre næringsutvikling som forstår næringslivets - Eit sterkt og samlande næringsmiljø i Sogn behov, og evner å koble relevant kunnskap som står for verdiar som proaktiv, offensiv, og riktig kapital til bedrift og nettverk på “tett på”, handlekraftig, løysingsorientert og tvers av faglege og kulturelle barrierer profesjonell - Næringslivet opplever kommunegrenser - Kompetanseutvikling i eksisterande som irrelevant, det bør også næringsliv næringsapparatet evne - Risikokapital til utvikling - Utvikle ein samarbeidsmodell som kombinerer lokalt til stades og sterkt - Felles bu- og arbeidsmarknad, unge fagmiljø tilflyttarar, felles kultur og ein tydleg identitet - Identitetsbygging og merkevarebygging - Opne og inkluderande prosessar i samband rundt Sogn som felles bu- og arbeidsregion med utvikling av infrastruktur og arealplanar - Styrke prosessleiing innan infrastruktur- og - Næringsutviklar lokalt til stades arealplanleging. Kunnskapsdeling på tvers av planavdelingar. Tilrådingar Gjennomføre forprosjekt Næringsvennleg region med fokus på: 1 2 3 Utvikle sterkare Styrke samarbeid Dele kunnskap og erfaring fagmiljø, og med dette mellom kommunar, frå andre som har lukkast betre tenester til næringsapparat, i arbeid med næringslivet forskings- og næringsutvikling utdanningsmiljø og næringsliv Sørge for involvering og forankring hjå målgruppene PwC ∙ 6 Mål og gjennomføring Title Subtitle 2 Formål og målgrupper for næringsvennleg region Kvifor næringsvennleg Kva er næringsvennleg Kven er målgruppa for region? region? næringsvennleg region? Det overordna formålet med NVR Næringsvennleg region er eit Næringsliv som representerer er å legge til rette for at dei utviklingsverktøy som vert næringsstrukturen i regionen. offentlege tenestene innan gjennomført i tre fasar. næringsutvikling bidreg til å skape Tilsette i fylkeskommunen med vekst, betre lønnsemd og fleire ansvar for oppgåve innan Prosessen startar med ei forstudie, arbeidsplassar i næringslivet i ein næringsutvikling. som er ei kartlegging av region. kommunane sine eksisterande Bedriftene skal stå i sentrum for tenester og service til næringslivet. Regionråd eller kommunar som samarbeider innan tenestene. Samstundes er det viktig at dei som jobbar med næringsutvikling. Forstudie skildrar NO-situasjon næringsutvikling skal ha kunnskap om trendar og utviklingstrekk i (styrke og svakheit) og ØNSKA samfunnet som påverkar situasjon (moglegheiter) for Deltakarkommune representert ved næringsutviklinga. næringsutviklarrolla. politisk og administrativ leiing, og personar som har arbeidsoppgåve relatert til næringsutvikling. I forprosjektfasen skal ein utgreie, forankre og tilrå konkrete Private og offentlege aktørar som forbetringstiltak med spesifisert samarbeider med kommunen om organisering og ressursbehov. næringsutvikling, for eksempel utviklingsselskap, næringshagar og kunnskapsparkar. Tilråding skal også omfatte ein plan for hovudprosjekt der målet er å gjennomføre og implementere tenestene. 8 Overblikk aktivitetar og resultat forstudie Kva er kartlagt, og kva er resultatet? Figuren under gir en oversikt over område som er kartlagt i forstudien, resultat og referanse til omtale i rapporten. Område Resultat Rapport Kartlegging av Interessentkart Kapittel 3 næringsaktørar Skildring av Planar og ambisjonar næringsstruktur og Kapittel 4 strategiske satsingar