Næringsvennleg region

Forstudie for kommunane Balestrand, Leikanger, Lærdal, Sogndal og Vik

4. juni 2018 Sluttrapport

1 Innleiing

Forventningane og behova i næringslivet endrar seg med auka internasjonal konkurranse og nye kompetansekrav. Fleire politiske ambisjonar og statlege reformer peikar i retning av auka regionalt samarbeid.

Sogn og Fjordane og Hordaland vert Vestlandet fylkeskommune, og det vert ny storkommune i Sogn frå 1.1.2020. Den nye storkommunen i Sogn skal utgreie og vedta ny organisering av næringstenestene. Det er m.a. utarbeidd ein rapport som skisserer korleis næringsarbeidet bør organiserast frå 01.01.2020. Denne peikar på to alternative løysingar; næringsapparat integrert i den kommunale strukturen eller eit eige næringsselskap. Rapporten inneheld også ei skildring av korleis den nye kommunen skal arbeide for Sogn Regionråd sitt mål om regionalisering av det kommunale næringsarbeidet.

Innovasjon Norge har eit oppfølgingsansvar for omstillingsområde, og har utvikla fleire verktøy for kommunar som jobbar med næringsutvikling og regional omstilling. Eit av desse er Næringsvennleg Region (NVR), der det overordna formålet er å utvikle betre offentlege tenester til næringslivet, og med dette bidra til å etablering av fleire arbeidsplassar, auka omsetnad og betre lønnsemd i bedriftene.

Lærdal kommune er omstillingskommune, og har invitert dei andre kommunane i Sogn til å kartlegge moglegheiter for meir samarbeid innan næringsutvikling.

Fem kommunar i Sogn har delteke i prosjektet som er gjennomført i perioden januar-mai 2018. Lærdal kommune er oppdragsgjevar for prosjektet, mens styringsgruppa består av ordførarane frå dei fem kommunane samt representant frå fylkeskommunen og Innovasjon Norge.

Luster kommune har meldt si interesse for å delta i prosjektet i avslutningsfasen, og gjennomfører ei sjølvstendig kartlegging i perioden mai-juni. Dette arbeidet kan bli integrert i Næringsvennleg region i neste fase.

Kommunane Balestrand, Leikanger, Lærdal, Sogndal og Vik har kartlagt moglegheiter for meir samarbeid innan arbeid med næringsutvikling

2 Innhald og struktur

Samandrag Mål og Kven er Næringsstruktur, gjennomføring interessentane? planar og ambisjonar 1 2 3 4

Kommunale Forskings- og Styrkar og Tilrådingar næringsaktørar utdanningsmiljø svakheiter, moglegheiter og utfordringar

5 6 7 8

3 Samandrag

Title Subtitle 1 Observasjonar NO-situasjon

Næringsstruktur i Sogn Planar og ambisjonar Sogn som region er prega av eit allsidig næringsliv med Verdiskapingsplanen peikar på nyskapning, relativt stor variasjon mellom kommunane. Felles for alle er kunnskap og bransjesatsing der regionen har naturgitte fortrinn, og stort potensial for vekst i ei naturgitte fortrinn. Målet er å gjere det attraktivt for reiselivsnæring som veks nasjonalt og internasjonalt. unge å bu og arbeide i fylket. Kommunane har ein næringsstruktur prega av små- og Regionrådet har satsingar innan bu- og mellomstore bedrifter med behov for kompetanse- og næringsutvikling, kompetanse og samferdsel. teknologiutvikling i eksisterande næringsliv. Tilsvarande har kommunane. Sogndal har eit spennande gründermiljø, ei sterk klynge rundt Målgruppene ser nytten av samarbeid innan campus, industrimiljø på Kaupanger, handelsnæring og prioriterte samfunnsutviklingsområde, samt potensial for utvikling av Sogndalsdalen. Leikanger har sterk innanfor meir spesifikke område som utvikling i offentleg sektor. Lærdal har erfaring frå stadsutvikling og ei eksisterande næringsliv, satsing på gründer, reiselivs- sterk klynge innan frukt og grønt. Balestrand har sitt særpreg og opplevingsnæringar og innan frukt og grønt. innan reiseliv, mens Vik har primærnæring, industri- og teknologibedrifter.

Kva meinar Næringslivet ser kommunen si rolle som areal- og infrastrukturforvaltar som den klart viktigaste, og ønskjer ei næringslivet? proaktiv og dialogbasert haldning frå kommunen på dette område. Eksisterande næringsliv ønskjer ei meir balansert satsing mellom gründer og vekstbedrifter (Sogndal spesielt), og at det vert satsa meir på eksisterande næringsliv. Næringslivet er tilfreds med at næringsutviklar er lokalt til stades, men peikar på eit behov for å styrke fagmiljøet, m.a. når det gjeld søknadar til verkemiddelapparatet, nettverksbygging til relevante kunnskaps- og kapitalmiljø, utvikling av næringsklynger og gode møteplassar. Næringsapparatet i kommunen er prega av små miljø, der ein i stor grad er avhengig av enkeltpersonar og deira evne og vilje til utvikling. Samhandling skjer via næringsnettverket i regionrådet, men nettverket manglar eit tydeleg og regionalt mandat, samt gjennomføringskraft.

Vurdering av styrkar, svakheiter, moglegheiter og truslar

Styrkar Svakheiter God kunnskap om lokalt næringsliv, “tett på” Lite og sårbart næringsapparat i kvar kommune Samla sett i regionen eksisterar kompetansemiljø med spesialistar Ikkje gode nok på å ta i bruk moglegheitene i verkemiddelapparatet innan fleire område som er relevante for alle kommunane, og der Sogn kan ta ein viktig posisjon i nye Vestland For lite spissa tenester til eksisterande næringsliv Tilgang til risikokapital

Moglegheiter Utfordringar Utvikle og samle fagmiljø basert på kommunane sine fortrinn Maktstruktur i ny fylkeskommune Vestland Utvikle klynge- og bransjesatsingar der kommunane i dag vert for små åleine (f.eks. kreativ næring, industri, reiseliv, frukt og grønt) Identifisere dei riktige drivarane for samarbeid og utvikling på tvers av kommunane (alle må erfare resultat og nytteverdi) Utnytte utviklingskapasiteten på Campus til nytte for heile regionen Finne og avgjere samarbeidsmodellen Forenkle og samordne prosessar som i dag vert opplevd som byråkratiske pga. mange aktørar. Horisontal integrasjon mellom ulike verkemiddelHorisontal integrasjon mellom ulike verkemiddel (SIVA, Innovasjon Norge, FoU-miljø og fylkeskommunen) Finne strategiske partnere i “nye Vestland”, og ta posisjonen som “næringsklynga i Sogn”. Bygge eit sterkare omdømme og PwC ∙ 5 attraktivitet rundt Sogn som region Tilrådingar for å oppnå ØNSKA situasjon

Kva ønskjer målgruppene? Kva er endringsbehovet?

- Heilskapleg plan for Sogn som ein region der - Utvikle eit samlande og sterkt fagmiljø innan ein spelar på styrkane til kvarandre næringsutvikling som forstår næringslivets - Eit sterkt og samlande næringsmiljø i Sogn behov, og evner å koble relevant kunnskap som står for verdiar som proaktiv, offensiv, og riktig kapital til bedrift og nettverk på “tett på”, handlekraftig, løysingsorientert og tvers av faglege og kulturelle barrierer profesjonell - Næringslivet opplever kommunegrenser - Kompetanseutvikling i eksisterande som irrelevant, det bør også næringsliv næringsapparatet evne - Risikokapital til utvikling - Utvikle ein samarbeidsmodell som kombinerer lokalt til stades og sterkt - Felles bu- og arbeidsmarknad, unge fagmiljø tilflyttarar, felles kultur og ein tydleg identitet - Identitetsbygging og merkevarebygging - Opne og inkluderande prosessar i samband rundt Sogn som felles bu- og arbeidsregion med utvikling av infrastruktur og arealplanar - Styrke prosessleiing innan infrastruktur- og - Næringsutviklar lokalt til stades arealplanleging. Kunnskapsdeling på tvers av planavdelingar.

Tilrådingar

Gjennomføre forprosjekt Næringsvennleg region med fokus på: 1 2 3

Utvikle sterkare Styrke samarbeid Dele kunnskap og erfaring fagmiljø, og med dette mellom kommunar, frå andre som har lukkast betre tenester til næringsapparat, i arbeid med næringslivet forskings- og næringsutvikling utdanningsmiljø og næringsliv Sørge for involvering og forankring hjå målgruppene

PwC ∙ 6 Mål og gjennomføring

Title Subtitle 2 Formål og målgrupper for næringsvennleg region

Kvifor næringsvennleg Kva er næringsvennleg Kven er målgruppa for region? region? næringsvennleg region? Det overordna formålet med NVR Næringsvennleg region er eit Næringsliv som representerer er å legge til rette for at dei utviklingsverktøy som vert næringsstrukturen i regionen. offentlege tenestene innan gjennomført i tre fasar. næringsutvikling bidreg til å skape Tilsette i fylkeskommunen med vekst, betre lønnsemd og fleire ansvar for oppgåve innan Prosessen startar med ei forstudie, arbeidsplassar i næringslivet i ein næringsutvikling. som er ei kartlegging av region. kommunane sine eksisterande Bedriftene skal stå i sentrum for tenester og service til næringslivet. Regionråd eller kommunar som samarbeider innan tenestene. Samstundes er det viktig at dei som jobbar med næringsutvikling. Forstudie skildrar NO-situasjon næringsutvikling skal ha kunnskap om trendar og utviklingstrekk i (styrke og svakheit) og ØNSKA samfunnet som påverkar situasjon (moglegheiter) for Deltakarkommune representert ved næringsutviklinga. næringsutviklarrolla. politisk og administrativ leiing, og personar som har arbeidsoppgåve

relatert til næringsutvikling. I forprosjektfasen skal ein utgreie, forankre og tilrå konkrete Private og offentlege aktørar som forbetringstiltak med spesifisert samarbeider med kommunen om organisering og ressursbehov. næringsutvikling, for eksempel utviklingsselskap, næringshagar og kunnskapsparkar. Tilråding skal også omfatte ein plan

for hovudprosjekt der målet er å gjennomføre og implementere tenestene.

8 Overblikk aktivitetar og resultat forstudie

Kva er kartlagt, og kva er resultatet?

Figuren under gir en oversikt over område som er kartlagt i forstudien, resultat og referanse til omtale i rapporten.

Område Resultat Rapport

Kartlegging av Interessentkart Kapittel 3 næringsaktørar

Skildring av Planar og ambisjonar næringsstruktur og Kapittel 4 strategiske satsingar

Roller, ansvar og Skildring av roller, ansvar Kapittel 5 og 6 kapasitet og kapasitet

Vurdering av dagens Styrkar og svakheiter Kapittel 7 næringstenester

Ønska situasjon og Forbetringsområde Kapittel 8 tilrådingar og tiltak

Plan for forprosjekt Kapittel 8

9 Arbeidsmetode

Vi har lagt vekt på

involvering og Arbeidsmetodane har vore dokumentstudiar, fokusgruppeintervju og forankring hos nettbasert spørjeundersøking.

målgruppene i Formålet har vore å få ei forståing for NO-situasjon når det gjeld arbeid med næringsutvikling, og kva utviklingsretning målgruppene ønskjer i framtida. samband med datainnsamling Det har vidare vore eit formål å informere og forankre prosjektet hos målgruppene for å skape eit godt grunnlag for vidare arbeid i forprosjektfasen.

Spørjeundersøking Fokusgruppeintervju Dokumentstudiar

Spørjeundersøkinga vart gjennomført Intervju vart gjennomført i form av Ei oversikt over planar for samfunns- ved hjelp av det nettbaserte systemet besøk til dei fem kommunane i og næringsutvikling og andre Questback. prosjektet, der vi gjennomførte relevante dokument som er nytta i Formålet med spørjeundersøkinga fokusgruppeintervju med politisk nivå, prosjektet er vist i vedlegg 3. var å samle informasjon om flest administrativt nivå og næringsliv i Vi har i tillegg henta informasjon frå mogleg aktørar frå næringslivet på kommunen. heimesider til dei ulike målgruppene ein effektiv måte. Intervjua vart gjennomført som for prosjektet. Undersøkinga vart gjennomført som fokusgruppeintervju. Kapittel 7.1 gir eit supplement til innhenting av eit samandrag av tilbakemelding i informasjon frå intervju. intervju (vedlegg 2 viser tema). Mottakarane av spørjeundersøkinga Frå næringslivet møtte 2-11 bedrifter var fordelt på næringslivet i alle dei frå kvar kommune. fem kommunane. Samandrag frå spørjeundersøking, sjå kapittel 7.2 (og vedlegg 1).

10 Kven er interessentane?

Title Subtitle 3 Kven er interessentane, kva er deira rolle og korleis er dei involvert i forstudien?

Målgruppene for næringsvennlig region har ulike roller og oppgåver i arbeid med samfunns- og næringsutvikling. Målgruppene har gjerne felles mål, men ulike styrande organ, strategiske føringar og operative prioriteringar. Det ligg truleg eit potensial for å styrke tenestene og fagmiljøa ved meir samarbeid og koordinering av tiltak mellom desse aktørane. Tabellen under gir ei oversikt over miljø som jobbar med næringsutvikling i dei fem kommunane, samt ei skildring av deira involvering i forstudien.

Målgruppe NVR Oppgåve som næringsutviklar Involvering i prosjektet

Fylkeskommunen har ei viktig rolle som samfunns- og Sogn og Fjordane næringsutvikling, og har ansvar for den fylkesdekkande fylkeskommune verdiskapingsplanen. Det er eit mål at NVR skal vere forankra i næringsavdelinga i fylket. Representant frå fylkeskommunen og Innovasjon Norge deltek i styringsgruppe. Innovasjon Norge er eit sentralt verkemiddel i næringsutviklingsarbeidet, har utvikla verktøyet næringsvennleg Innovasjon Norge region, og er ein viktig partnar for fylkeskommunar, kommunar og utviklingsselskap i arbeid med næringsutvikling.

Næringsutvikling er ei ikkje lovpålagt oppgåve, og ressurstildeling og fagleg kompetanse i tenestene varierer mellom kommunane. Politisk Ordførar deltek i styringsgruppe. nivå har bevilgande mynde, og har ei viktig oppgåve i form av tale

Politisk og kommunen og regionen si sak i ulike fora. Administrasjonen har eit Politisk og administrativ leiing i administrativ leiing operativt og organisatorisk ansvar for å få tenestene så effektive og kommunane er engasjert i prosjektet i kommunane gode som mogleg. Arbeidsdeling mellom politisk og administrativt gjennom intervju og workshops. miljø kan vere uklart. Det er viktig å forankre deltaking i NVR både

hos politisk og administrativ leiing i dei fem kommunane, samt å gi dei ei god forståing for verdien av samarbeid.

Personar eller selskap som er utpeika av kommunen til å vere eit kontaktpunkt for næringslivet i kommunen. Miljøa er ofte prega av Representantar frå næringsselskap eller Kommunalt lite ressursar og små fagmiljø, og er med dette sårbare. Dei jobbar ofte næringskontakt i kommune har delteke i næringsapparat med felles utfordringar utan at oppgåvene vert koordinert. Ei prosjektgruppa og i workshop. nærmare omtale av dei ulike miljøa er skildra i kapittel 5.

Sogn Regionråd har etablert eit fagnettverk for næringsutviklarane i Interkommunalt Deltok i innleiande fase av prosjektet, og er Sogn. Nettverket har ingen fullmakt til å ta avgjersle i regionale næringssamarbeid orientert om arbeidet. prosjekt utan å gå vegen via regionrådet.

Dette er selskap som jobbar med næringsutvikling, og som opererer Utviklings-, på tvers av kommunegrenser, og har privat-/offentleg eigarskap. Har deltatt i telefonintervju, eventuelt er det destinasjonsselskap Kunnskapsparken har eit fylkesdekkande mandat mens Visit henta inn offentleg tilgjengeleg informasjon Næringshage Sognefjord og Sognefjord Næringshage har sitt virke i kommunane i om aktøren. Sogn.

Forskings- og utdanningsmiljø kan bringe kunnskap til bedrift. Viktige miljø i Sogn er Høgskulen på Vestlandet og Vestlandsforsking. I tillegg Forskings- og Det er henta inn offentleg tilgjengeleg ar den vidaregåande skulen eit viktig tilbod til næringslivet, m.a. er utdanningsmiljø informasjon om aktørane i regionen. tilgang til relevante yrkesfaglege linjer avgjerande for å skaffe relevant arbeidskraft.

Tenestene skal utviklast med næringslivet sitt behov i sentrum. Næringslivet har vore involvert gjennom spørjeundersøking og intervju med fokusgruppe per kommune. Det har vore godt engasjement og oppmøte i dei fleste kommunane.

12 Næringsstruktur, ambisjonar og planar Title Subtitle 4 Næringslivet i kommunane

Sogn som region er prega av eit allsidig næringsliv med relativt stor variasjon mellom kommunane. Felles for alle er naturgitte fortrinn innan reiseliv, og ei uttalt satsing på denne næringa, tilsvarande er interessa for satsingar innan frukt og grønt, opplevingsbasert næring og teknologi. Kommunane har ein næringsstruktur som er prega av små- og mellomstore bedrifter med behov for kompetanse- og teknologiutvikling i eksisterande næringsliv. Utvikling av ein felles bu- og arbeidsmarknad i Sogn er viktig for alle kommunane. Nesseplast som produserer emballasje til m.a. fiskeindustri, landbruk og næringsmiddelindustri er største bedrift i Balestrand både når det gjeld omsetnad og tilsette. Kommunen har sitt særpreg innan reiseliv med m.a. Kviknes hotel som ein sentral aktør, og mindre aktørar innan kreativ næring. Andre viktige verksemder er Sæle Sag og Sygna VGS. Kommunen har elles eit næringsliv prega av mange små aktørar, innan industri, bygg og anlegg. Lærdal Energi er den største verksemda i Lærdal målt i omsetnad, og har cirka 20 tilsette. Ei langsiktig satsning på Lærdal Grønt har ført til at ein i dag ei solid samanslutning av frukt- og grønt produsentar i Lærdal, og er i dag den nest største bedrifta (målt i omsetnad). Ein har spennande planar om å utvikle eit kompetansesenter på Håbakken. Næringslivet har ein stor andel sysselsette innan bygg og anlegg, og har dei siste åra hatt ei satsing på kreative næringar med bruk av design og kunst/arrangementskompetanse. Sogndal har høgskule, idrett, forskningsmiljø, Innovasjon Norge, kunnskapspark med inkubator, gründer- og høgteknologiverksemder og andre næringsaktørar lokalisert i ei næringsklynge på Campus. Fleire av aktørane i denne klynga har både eit internasjonalt, nasjonalt og fylkesdekkande nettverk som næringslivet i alle kommunane i Sogn kan ha nytte av. Den største bedrifta i Sogndal er saft- og syltetøysprodusenten Lerum. Lerum har samarbeid med fleire miljø i Sogn, og har frukt- og grøntprodusentar som ein viktig del av si verdikjede, og er ein del av eit industrimiljø på Kaupanger. Varehandel peikar seg samla sett ut som ei av dei tre største næringane, samt at bygg, anlegg og industri er andre viktige næringar for Sogndal. I Sogndal finst også fleire spennande teknologibedrifter. Leikanger skil seg frå dei andre kommunane ved å ha eit næringsliv med stor andel offentlege arbeidsplassar, m.a. hos fylkeskommunen, Difi, Fylkesmannen, Statens Vegvesen og Nav. I tillegg har Leikanger små bedrifter innan industri, handel, bygg og anlegg, og små aktørar med særpreg som for eksempel Skald og Fotefar. Frukt og grønt er ei viktig satsing i også denne kommunen. Vik har eit allsidig næringsliv, prega av både industri, primær- og sekundærnæringar. Store aktørar er Linn Bad, Vik Fengsel, Sognekraft og Sognenett. I tillegg har ein høgteknologiverksemda Highsoft, som dei siste åra har hatt stor vekst og ein internasjonal marknad. Ei oversikt over dei største bedriftene per kommune (målt i omsetnad) er vist i tabellane under.

14

Vik Ørsta er den største verksemda i Vik med 80 tilsette og årleg omsetnad på mkr 150. Inngår i Saferoadkonsernet, og er difor ikkje registrert i kommunen. Næringsstruktur i kommunane Sysselsetting per bransje

Utdrag frå Fylkesspegelen frå 2017 viser at offentleg sektor har flest sysselsette både samla, og i den enkelte kommune. I privat sektor er bygg og anlegg og varehandel dei klart største arbeidsplassane. Figuren under viser talet sysselsette per næring per kommune i 2017.

Kjelde: Sysselsette per næring. Absolutte tal 2017. Fylkesspegelen, Sogn og Fjordane fylkeskommune.

15 Næringsstruktur i kommunane Storleik på bedriftene

Eit uttrekk frå Proff viser følgjande verksemder i Sogn for 2017:

Tall Kommune verksemder >50 ansatte 10-49 ansatte 1-9 ansatte 0 ansatte Sogndal 783 8 69 215 491 Leikanger 191 12 12 50 117 Lærdal 273 2 17 44 210 Vik 412 3 23 97 289 Balestrand 175 4 12 33 126 Totalt 1834 29 133 439 1233

Tabellen viser både offentlege og private verksemder. I tillegg kjem verksemder som har avdeling i Sogn, der hovudkontoret er registert ein annan stad.

Tabellen viser at 91% av verksemdene har 0-9 tilsette, som syner at Sogn i hovedsak består av små og mellomstore verksemder.

16 Næringsstruktur i Sogn Arbeidsløyse

Arbeidsløysa i Sogn er generelt svært låg. Unnataket er Høyanger. Her auka arbeidsløysa sterkt frå 2008 til 2009 på grunn av konkursen i Fundo. I 2010 og 2011 gjekk arbeidsløysa sterkt ned att. Dei siste åra har det vore ein viss auke, og Høyanger har igjen høgast arbeidsløyse i Sogn. Også Årdal og Aurland har i periodar hatt litt høgare arbeidsløyse enn dei andre kommunane, men her har det vore ei positiv utvikling dei siste åra. For kommunane i NVR er arbeidsløysa på om lag 2 % eller lågare.

I Sogn har utviklinga i stillingstilgangen stort sett følgt konjunkturane. Etter ein topp i 2007, har stillingstilgangen gått ned dei siste åra. Frå 2014 til 2016 er det ein auke i dei fleste kommunane. Sett i forhold til arbeidsstyrken, er stillingstilgangen høgast i Aurland og Leikanger (mange offentlege stillingar).

17

Kjelde: Fylkesspegelen, Sogn og Fjordane fylkeskommune. Arbeidsmarknad Folketalsutvikling

Folketalsutvikling i Sogn Dei fem kommunane hadde ved inngangen i 2018 totalt sett ca. 16 500 innbyggjerar. Tabellen under viser folketall per. 1.1 i 2017 og 2018 per kommune. Oversikten viser at dei to største kommunane Sogndal og Leikanger, er dei kommunane som har hatt ei prosentvis positiv auke med henholdsvis 1,5% og 0,6% . Dei tre minste kommunane har alle hatt ei negativ endring, Balestrand med den største endringar på -2,0.

Kommune 2017 2018 Folketilvekst i prosent

Lærdal 2 159 2 153 -0,3

Sogndal 7 941 8 059 1,5

Leikanger 2 332 2 345 0,6

Vik 2 722 2 674 -1,8

Balestrand 1 288 1 262 -2,0

Den same tendensen ser ein òg dersom ein går lengre tilbake i tid for heile region Sogn. Totalt sett er folketalsveksten nesten uendra i perioden fra 2000 til 2017. På starten av 2000 var folketalet i Sogn 32 846, medan det på slutten av andre kvartal 2016 var 32732 innbyggjerar. Figuren under syner at det er store variasjonar mellom kommunane. Sogndal har hatt den største veksten i perioden, medan Leikanger har hatt ei svak auke. Andre kommunar har hatt nedgang i folketalsutviklinga. Sett opp mot fylket har det hatt ei svak auke i same periode, medan folkeveksten for heile landet var 17,4% frå 2000. Dette viser at Sogn er ein region med færre innbyggjerar i forhold til fylket og landet.

Endring i folketalet i tida 2007-2017 (i prosent): Dei siste ti åra har det i vore ein vekst i folketalet for fleire sognekommunar, og samla for Sogn ein vekst på 3,2%. For heile landet var folketalsveksten på 12,3% siste ti åra. Det er innvandrarar som skapar folketalsauka i Sogn. Utan denne hadde folketalet gått ned kvart år.

18 Fylkesdekkande planar for næringsutvikling

Fylkestinget har sett folketalsutviklinga som hovudutfordring for Sogn og Fjordane. I verdiskapingsplanen til fylkeskommunen for perioden 2014-2025 er målet om folketalsutvikling ført vidare til ein ambisjon om arbeidsplassvekst. Folk skal ønskje å leve livet sitt her. Verdiskapingsplanen er utarbeidd av Sogn og Fjordane fylkeskommune, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Høgskulen i Sogn og Fjordane, NAV, Kommunenes Sentralforbund, Innovasjon Norge Sogn og Fjordane, LO i Sogn og Fjordane og NHO Sogn og Fjordane. Planen vart vedteken i fylkestinget 11. juni 2014.

Fylkestinget har sett folketalsutviklinga som hovudutfordring for Sogn og Fjordane. I verdiskapingsplanen er målet om folketalsutvikling ført vidare til ein ambisjon om arbeidsplassvekst. Målet er ein netto årleg arbeidsplassvekst på 100. Dette føreset 500 nye arbeidsplassar kvart år. Fylket må tilby attraktive arbeidsplassar. Hovudstrategi i planen er:

● Nyskaping basert på naturgjevne fortrinna i Sogn og Fjordane ● Å vere attraktive for folk som vil skape arbeidsplassar ● Å legge til rette for kompetanseutvikling, basert på både tradisjonar, handlag, yrkesfag og akademisk kunnskap

Fylkeskommunen skal nå målsettinga om gjennom:

Nyskaping: Det offentlege skal utvikle evna si som god hjelpar.

Kunnskap: Ei bransjenøytrale satsing som også inkluderer offentleg produksjon.

Bransjesatsingane: Utviklingsarbeid knytt til naturgjevne føremoner.

Det er eit viktig bodskap i planen at verkemiddelbruken skal bidra til å skape fleire arbeidsplassar knytt til dei ekspansive tenesteytande og kreative næringane (arbeidsplassar som er attraktive for godt utdanna ungdom).

Ei slik vridning av arbeidsplassvekst må skapast gjennom ringverknader frå dei sterke primær- og sekundærnæringane våre. Lokalt eigarskap er vesentleg for å sikre slike ringverknader.

Det er vidare ein viktig bodskap at bedriftsleiarar, offentleg forvaltning og forskings- og utdanningsmiljøet bli meir synlege for kvarandre. 19 Regionale planar for næringsutvikling i Sogn

Regionalplanen har fokus på det regionale perspektivet Strategi: og felles satsingar, og skisserer dei viktigaste Næringsutvikling satsingsområda som kommunane vil samarbeida om og Statleg og fylkeskommunale arb. Plassar - løyse i lag i perioden. Planen vert revidert kvart fjerde lønsamt reiseliv heile året - grøn år. næringsutvikling - identitet og samarbeid I forkant av arbeidet med ny plan vart gjeldande plan drøfta på ordførarmøte i april 2015 og det vart utarbeidd Attraktiv buregion eit evalueringsdokument som oppsummerer aktivitetane Tilflyting og rekruttering - bustadutvikling - og vurderer regionalplanprosessen. Det vart gitt innspel integrering og inkludering. til satsingar i fellesmøte og kommunevise møte. Kompetanse Regionalplanen er todelt med ein strategidel og ein Barnehage - og skuleutviklingsprogram - handlingsdel. fagkompetanse for bedrifter. ● Strategidelen inneheld mål, satsingsområde og strategiar for planperioden 2017-2020. Samferdsel Utbetring av infrastruktur. ● Handlingsplanen konkretiserer strategien og blir rullert kvart år. Regionalplanen og handlingsplanen vil vera grunnlag for ein partnerskap med fylkeskommunen om gjennomføring og finansiering av regionale utviklingsprosjekt. Sogn regionråd har vedteke ein samferdsleplan for 2016-2018 som inneheld mål, overordna rammer, milepælar og prioriterte samferdsletiltak. Handlingsplanen for samferdsle blir rullert kvart år.

20 Kommunale næringsplanar

Vi viser her eit overblikk over felles satsingar på tvers av kommunar, og spesifikke satsingar per kommune.

Satsingar som er felles på tvers av kommunar:

Samarbeid mellom næring og Lønsame arbeidsplassar Tilflytting skule

Samarbeid på tvers av Styrke konkurranseevna i Inkluderande og mangfald i kommunane for å styrke eksisterande verksember lokalsamfunnet samarbeidet & skape møteplassar

Attraktiv for unge (20-40) Kompetanseheving Utbetring av samferdsel

Balestrand Leikanger ● Kunnskap og kompetanse ● Ta vare på og vidareutvikle ● Berekraftig lokalsamfunn og Satsingar per offentlege arbeidsplassar reiselivsutvikling ● Styrka eksisterande næringar, ● Bedriftsutvikling og FoU leggje til rette for nye kommune ● Nettverk og møtestadar verksemder og vere eit godt ● Entrepenørskap i skulen vertskap ● Teknologi og digitalisering ● Sørge for å ha god ● Godt medverknadsamarbeid kompetanse på landbruk, ● Arrangementsutvikling skogbruk, frukt og bær ● Balestrand Inspirer deg

Lærdal Sogndal Vik

● Utvikling av Håbakken ● Utvikle Fosshaugane Campus ● Aktiv arealpolitikk, med fokus Næringspark som næringssenter på Vangsnes som ● Utnytte potensialet i det grøne ● Utvikle Sogndalsdalen for næringsområde skiftet hyttebygging og senter for ● Vasskraft som grunnleggande ● Tettstadutvikling av vintersport drivkraft Lærdalsøyri med særskilt ● Vidareutvikle industrifeltet på ● Gjennomføre “Velkommen til fokus på Gamle Lærdalsøyri Kaupanger Vik” ● Design og produktutvikling ● Aktivt eigarskap i Visit basert på Lærdal sin historie Sognefjorden og tradisjonar

Planverket viser at kommunane har fleire satsingar, der ein kan nytte godt av samarbeid på tvers av kommunane. Utvikling av næringsareal, arrangementsarbeid, kultur og reiseliv, frukt-, grønt- og bærproduksjon, samt matopplevingar er blant desse. Samarbeid kan sikre tyngde, betre effektivitet og gjensidig nytte på tvers av kommunane.

21

Roller, ansvar og kapasitet

Title Subtitle 5 Oversikt næringsutviklingsmiljø med ulike roller og oppgåver i arbeid med næringsutviking i Sogn

Tabellen under gir ei oversikt over miljø med ulike roller i arbeid med næringsutvikling i kommunane i Sogn. Vi har inkludert aktørar på fylkesnivå og nasjonalt nivå, for å få fram det totale bildet av aktørar som næringslivet i Sogn kan måtte forholde seg til i samband med næringssaker. Vi gir deretter ei kort omtale av kvar enkelt aktør.

PwC ∙ 23 Organisering, kapasitet, økonomi og samarbeidsforhold per kommune

Totalt 8 årsverk er øyremerka arbeid med næringsutvikling i dei fem kommunane i 2018. I tillegg kjem regionale og fylkesdekkande selskap som Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane (7 tilsette) og Sogn Nærigshage (1 tilsett). Kommunane har næringsfond i ulik storleik. Sogndal og Leikanger disponerer felles næringsfond på mkr. 1,3. Lærdal og Vik har dei klart største fonda på hhv. mkr. 6,6 og mkr. 2,5. I Leikanger er det løyvd mkr. 5 i statlege overføringar til næringsutvikling i samband med samanslåingsprosessen. Leikanger og Sogndal har eit felles næringsfond på mkr. 1,3, samt at Sogndal har ei løyving på mkr. 1 til infrastrukturutvikling. Tenestene er sårbare med omsyn til at dei vert utført av enkeltpersonar og små miljø. Miljøa har i liten eller ingen grad spisskompetanse på arbeid med næringsutvikling, men skildrar seg som “generalistar”. Kommunane har nærleik og samarbeidsforhold til aktørar som kan tilby eit breiare spekter av tenester til eksisterande næringsliv/vekstbedrifter(Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane og Sognefjord næringshage). Der ser ut for at desse tenestene vert nytta i relativt liten grad frå næringslivet i dei fem kommunane. Tabellen under viser organisering, eigarskap, årsverk og samarbeidspartar per kommune. Tabellen baserer seg på informasjon frå prosjektgruppa.

PwC ∙ 24 Næringstenestene i kommunane

Sogn Næring I samband med at kommunen ynskte eit operativ organ tett på næringslivet, oppretta Sogndal Kommune Sogn Næring. Sogn Næring arbeider for vekst og næringsutvikling i Leikanger- og Sogndal kommune med sin primære geskjeft overfor gründer. Sogn Næring bidreg med rådgjeving og hjelp til utvikling av forretningsidè (inntil 5 timar), avklaring av formaliteter ved skiping av verksemd, driftsform og registrering, bistand til å finne finansieringskjelder, etablererkurs og redusert husleige på gründerkontoret i gründersenteret FUS. Overfor eksisterande næringsliv kan selskapet bidra i arbeid med etablering av nettverk, mens andre førespurnadar vert kanalisert til Sognefjorden Næringshage eller Kunnskapsparken, som har eit breiare tilbod overfor denne typer bedrifter. Næringsfondet vert nytta til tiltak som fremjar næringsutvikling i kommunane, og i første omgang til tilrettelegging og støtte til nyetableringer i dei minste bedriftene. Næringsfondet kan nyttast til forstudie og forprosjekt, utvikling av nye forretningsområde og lokalbaserte prosjekt i større bedrifter. Leikanger og Sogndal har i 2018 ei løyving frå kommunane på mrk. 1,3 til felles næringsfond. Viktige samarbeidspartar er m.a. Kunnskapsparken (inkubatorprogrammet), Gründersenteret FUS, Sognefjorden Næringshage, Visit Sognefjord, Innovasjon Norge, Vestlandsforskning, Njøs Næringsutvikling (Leikanger), næringslivet og den offentlege klynga. Sammenslåing av kommunane Balestrand, Leikanger og Sogndal vil påverke organisering i framtida.

Lærdal Næringsutvikling AS Lærdal Næringsutvikling AS er kontaktpunkt for saker som gjeld næringsutvikling i Lærdal kommune. I tillegg til å driva generelt næringsutviklingsarbeid, har selskapet også det operative ansvaret for omstillingsarbeidet i Lærdal. Styret består av representanter fra politikken og næringslivet. Omstillingsprogrammet skal avsluttast i 2018. Omstillingsprogrammet skal ha fokus på både bustads- og næringsattraktivitet. Viktige satsningar er Håbakken og grøn næringsutvikling, Mathallen og tettstadsutvikling ser ein tek i bruk design og kultur for å skape utvikling i lokalsamfunnet. I tillegg vert det gjennom omstillingsprogrammet jobba med å finne ei langsiktig løysing for organisering av næringsutviklingsarbeidet. Viktige samarbeidspartnarar er Innovasjon Norge (omstillingsarbeid), Kunnskapsparken (1-2 aktive bedrifter) og ulike miljø knytt til tettstadsutvikling (fylkeskommune, høgskule, arktitektmiljø).

Lærdal Næringsutvikling består i dag av leiar i 100 % stilling, og 1,9 prosjektbasert stillingar som arrangementskoordinator og tettstadsutviklar.

Kommunen har eit næringsfond på mkr. 6.6 i tillegg til kraftfond der ein kan få midlar til ulike tiltak (m.a. landbruk, kompetanseutvikling, marknadsbidrag mv.).

PwC ∙ 25 Næringstenestene i kommunane

Næringsutvikling i Leikanger kommune

Leikanger kommune hadde fram til 2017 eigen plan- og næringssjef. Frå 2017 vart det bestemt at kommunen skulle kjøpe førstelinjetenester frå Sogn Næring. Kommunen er representant i styret til Sogn næring. Rådmannsfunksjonen i kommunen er bestillar av tenestene frå Sogn Næring.

Leikanger er som Sogndal i samanslåingsprosess, som vil påverke næringsfunksjonen i framtida. Det er løyvd tkr.350 til næringsutvikling. I tillegg kjem midlar til samanslåingsprosessen.

Njøs næringsutvikling AS er lokalisert på Leikanger. Dette er eit fullt ut prosjektbasert selskap med fylkeskommunen, Gartnarhallen SA, Graminor AS og Lerum AS som største eigarar. Selskapet jobbar med utvikling av nye vekstar og produkt, økologisk dyrking, genetiske ressursar, kvalitetssystem og teknologiutvikling/- overføring for å auka verdiskapinga innan frukt- og grøntsektoren i Sogn og Fjordane. Prosjekta vert utvikla i samarbeid mellom næringa og offentlege bidragsytarar.

Næringsutvikling i Vik kommune

Vik kommune har næringssjef organisert i stab under rådmannen. Kommunen ser på korleis dei kan jobbe for å styrke samarbeidet mellom næring, plan- og landbruksavdeling i kommunen. Dette kan påverke framtidig organisering. Ressursbruk til arbeid med næringsutvikling er finansiert med ulike postar i kommunen; næringsfond (mkr. 2,1) og kraftfondet (mkr.2,5). Deler av midlane er øyremerka landbruks- og skogsforvaltning (ca mkr. 0,7). Næringssamskipnaden i Vik er ein viktig samarbeidspart i arbeidet med næringsutvikling.

Næringsutvikling i Balestrand kommune

Stillinga nærings- og samfunnsutviklar vart etablert i Balestand kommune i 2017. Stillinga er underlagt plan- og utviklingsavdelinga, og skal ha eit utadretta virke og lite forvaltningsoppgaver.

Balestrand har stort sett dei same samarbeidspartane som Sogndal kommune. Ein har hittil hatt få felles prosjekt, men verkemiddelapparatet er tilgjengeleg ved behov. I samband med kommunesamanslåing, kan det bli ei grensejustering der Nesset Plast og Nesset Maskin kan bli geografisk lokalisert i Høyanger i framtida.

Eit årsverk er øyremerka arbeid med næringsutvikling i kommunen. I tillegg har ein ei løyving på ca tkr. 200 til næringsfondet (2018), samt midlar frå kraftfondet. Utover dette har ein moglegheiter for løyvingar via kraftfondet.

PwC ∙ 26 Regionale og fylkesdekkande aktørar

Sogn regionråd

Sogn Regionråd er eit interkommunalt samarbeidsorgan for ni kommunar i Sogn (Aurland, Balestrand, Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik og Årdal). Styret består av ordførarane i eigarkommunane. Kommunane i Sogn regionråd deltek i fleire samarbeidstiltak i form av interkommunale selskap, deltaking i nettverk eller felleskjøp av tenester. Eit av samarbeidsområda er næringsnettverk.

Næringsnettverket skal vere ein arena for utveksling av erfaring og informasjon, utvikle kunnskap og kompetanse innanfor fagområde, vere ein lærings- og utviklingsarena, initiere prosjekt innanfor fagområdet og samhandle med andre eksterne aktørar.

Deltakarane i nettverket har eit særskilt ansvar for å informere og avklare saker som vert tekne opp nettverket i eigen kommune, samt ta opp eigne kommunale saker i nettverket. Kvar kommune oppnevner næringsansvarleg til nettverket. Det er Sogn regionråd som skal godkjenne prosjekt som vert initiert av nettverket. Det er den einskilde kommune som dekkar kostnadar forbunde med deltaking i nettverket.

Sognefjorden næringshage

SIVA sitt næringshageprogram har som hovudmål å legge til rette for auka verdiskaping, vekst og utvikling av norsk distriktsnæringsliv. Programmet skal i tillegg være eit verkemiddel for fylkeskommunen og bidra til at fylkeskommunen si rolle som regional utviklingsaktør vert styrka. Visjon i programmet er «Skape levedyktig og framtidsretta næringsliv i distriktene». Sognefjorden næringshage sin strategi er å støtte bedrifter som har vilje og evne til vekst, først og fremst som tilretteleggjar og koblinsfunksjon. Profilen er regional, og målbedriftene finn vi i dei fleste kommunane i Indre Sogn. Vilje og evne til vekst ser ein uavhengig av størrelsen på bedrifta, og speglar slik sett næringsstrukturen i regionen frå oppstartsbedrifter til bedrifter som tilhøyrer internasjonale konsern.

I Sogn har næringshagen samlokaliserte klyngemiljø i Aurland, i Gaupne og på Campus Sogndal, men næringshagen har òg målbedrifter andre stader i regionen. Alle målbedriftene har tilbod om kontorfasilitetar og møterom i miljøa i Sogndal og Aurland.

Tematisk har næringshagen hatt hovudfokus på servicebedrifter og mat, industri og teknologi. Det vert jobba med nettverksbygging gjennom samlingar, kurs og studieturar. Næringshagen si viktigaste oppgåve er å bidra til å avdekke behov, og koble bedriftene til dei kompetansemiljø som er best rusta til å finne gode løysingar. Har næringshagen rett kompetanse gjer ein gjerne prosjekta sjølv, men først og fremst får bedrifter gjennom næringshagen tilgang til eit breitt spekter av tenesteleverandørar som har spisskompetanse innan sine områder. Eksempelvis kan Sognefjorden Næringshage formidle og tilby tenester som bedriftsrådgjeving og organisasjonsutvikling, hjelp til utvikling av forretningsidear, bistand knytt til digitale flater, prosjektgjennomføring, lean og andre utviklingsrelaterte oppgåver. I tillegg er næringshagen ein viktig koblingsfunksjonar mot FOU-miljø og andre deler av verkemiddelapparatet når dette er relevant.

Sogn Næring opererer næringshageprogrammet saman med Sognefjorden Næringshage. I samarbeidsavtalen mellom aktørane er dette formulert slik: “SN og SNH har eit felles ansvar for programaktiviteten i regionen. Dette er delt i to avdelingar ein med utgangspunkt i Sogndal og ein med utgangspunkt i Aurland. Det skal vera saumlaus samhandling og kompetanseutveksling på tvers av avdelingane for å nytte ressursane på best mogleg måte innanfor programmet”.

PwC ∙ 27 Regionale og fylkesdekkande aktørar

Visit Sognefjord

Visit Sognefjord er eit felles sals-, marknadsførings- og kompetanseorgan for bedrifter, kommunar og organisasjonar som har interesser knytt til reiselivsnæringa og profilering av regionen, og skal bidra til å løyse fellesoppgåver for reiselivsnæringa i dei deltakande kommunane.

Dei største eigarane i selskapet er Sogn Næring (12,16%), Aurland Ressursutvikling (12,16%) og Aurland kommune (8,37%). Resterande 67 % av aksjane er eigd av fleire mindre kommunar og bedrifter i Sogn. Selskapet har fem tilsette med kompetanse innan reiseliv, marknad og prosjektarbeid.

Selskapet er finanisert av næringa, kommunane og fylkeskommunen gjennom treårige avtalar, og skal m.a. jobbe med:

- marknadsføring av regionen - vertskapsfunksjon og turistinformasjon - kompetanseheving og produktutvikling - vere reiselivet sin representant i lokale, nasjonale og internasjonale fora

Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane

Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane er eigd av Sogn og Fjordane fylkeskommune (38,17 %), Fjord Invest Såkorn (38,17 %), SIVA (15,27 %), Sogndal kommune (7,63 %) og Stryn Næringshage (0,76 %). Kunnskapsparken har sitt hovudkontor i Sogndal, og avdelingar i Førde og Stryn. Kunnskapsparken har sju tilsette. Styret i selskapet er sett saman av representantar frå næringslivet, Høgskulen på Vestlandet, Innovasjon Norge, Sogn og Fjordane fylkeskommune, SIVA, Årdal utvikling, opplæringskontoret i Sogn og Fjordane.

Kunnskapsparken er eit regionalt innovasjonsselskap som skal bidra til utvikling og vekst gjennom kommersialisering av forretningsidear og forskingsresultat, og jobbar i skjæringspunktet mellom næringsliv, offentlege utviklingsaktørar og FoU-miljø. Kunnskapsparken har m.a. eit samarbeid med Helse Førde, høgskulen på Vestlandet og Vestlandsforsking. Kunnskapsparken er ein fylkesdekkande inkubator, som er finansiert av SIVA. Gjennom inkubatoren får gründerar og eksisterande næringsliv tilgang til forretningsutviklarar, kompetanse, kapital og nettverk.

Kunnskapsparken har fleire partnarar, m.a. Aksello (inkubator og næringsutviklingsselskap), Bergen teknologioverføring (BTO), Connect Vest, Høgskulen på Vestlandet, Sparebanken Vest og Sparebanken Sogn og Fjordane. Viktige samarbeidsområde er m.a. inkubatortenester, kommersialisering av forskingsresultat og kobling av gründer og vekstselskap til kompetanse og kapital.

Kunnskapsparken støttar bedriftene i ulike fasar (idèsøk, vurdering av forretningsidè, forretningsutvikling, marknadsintroduksjon og vekst/exit-prosessar. I 2016 vurderte KSP 89 idear, tok opp 14 bedrifter og hadde totalt 32 bedrifter i inkubasjon. KPS er òg engasjert i klynger, som f.eks. Kaupus (industri- og teknologiklynge på Kaupanger), Stryn TechHub og Teknologicampus Førde.

PwC ∙ 28 Forskings- og utdanningsmiljø

Title Subtitle 6 Forskings- og utdanningsmiljø

Høgskulen på Vestlandet Vestlandsforsking Tilbod vidaregåande skule Høgskulen på Vestlandet er ein av Vestlandsforsking er eit Sogndal vidaregåande skule tilbyr dei største høgskulane i landet, forskingsinstitutt som utfører 10 utdanningsprogram: med om lag 16 000 studentar forsking- og utviklingsoppdrag for fordelt på campusar i Førde, næringsliv og offentleg sektor, og - bygg- og anleggsteknikk Sogndal, Bergen, Haugesund og på som arbeider med forsking innan - elektrofag Stord. klima og miljø, reiseliv og teknologi helse og oppvekstfag og samfunn. - Campusen i Sogndal tilbyr fleire - idrettsfag, profesjonsutdanningar og eit breitt Vestlandsforsking utfører fagtilbud innan: tverrfagleg bruksretta forsking, og - medium og vi er på den regionale, nasjonale og kommunikasjon - helse- og sosialfag internasjonale FoU-arenaen. Ved - restaurant- og matfag instituttet er det om lag 30 tilsette - Idrett, friluftsliv og - service og samferdsel folkehelse og årsomsetnaden er om lag mkr. 25 mill. Miljøet er lokalisert på - studiespesialisering - ingeniør - og maritime fag Campus. - teknikk og industriell - lærar- og musikkutdanning Vestlandsforsking utfører produksjon - natur- og samfunnsfag forskning- og utviklingsoppdrag for - yrkessjåfør - økonomi og leiing. næringsliv og offentleg sektor. Forskinga blir gjort innan klima og I tillegg tilbyr skulen Sogndal har eit sterkt miljø, reiseliv og teknologi og vaksenopplæring, opplæring i Vik forskningsmiljø og Høgskulen på samfunn. fengsel samt andre enkelte Vestlandet tilbyr treårig kurstilbod. forskarutdanning for dei som Instituttet har om lag 30 tilsette og Sygna Vidaregåande skule er ein ynskjer om kvalifisere seg for års omsetnad på 25 mill. kr. kristen internatskule i Balestrand vitskapleg arbeid og forskning på og tilbyr følgjande utdanningar: høgt internasjonalt nivå.

Forskinga i Sogndal er i hovudsak - Helse og oppvekstfag innanfor læring og utdanning, - Kunst, design og arkitektur helse, idrett, samfunn, velferd og Studiespesialisering energi, ressursar og miljø. - - Idrettsfag

30 Vurdering av tenestene til næringslivet

Title

Subtitle

7 Vurdering av næringstjenestene

Kartleggingsfasen er viktig for å sikre felles forståing for NO-situasjon, Delkapittel 7.1 samt å få målgruppene sine syn på ØNSKA situasjon, og deira forslag til korleis tenestene kan utviklast framover.

I workshop har deltakerane blitt utfordra på: Tilbakemelding intervju ● Kva er næringslivet sitt behov i dag og i framtida? ● Kva er tenestene til næringslivet i dag? ● Kva er styrke og svakheit ved eksisterande tenester? ● Kva tenester ønskjer ulike målgrupper innan næringsutvikling? Kva er moglegheitene og utfordringane? ● Få deltakarane sine synspunkt på kva for miljø kommunane bør samarbeide i framtida?

God forankring og forståing for prosjektet er viktig for å lage eit godt grunnlag for arbeid i for- og hovudprosjekt. I møta har ein difor lagt lagt vekt på å presentere formål og aktivitetar med prosjektet.

https://www.sognnaring.no/aktuelt/vitensenter-sogn-og-fjordane-er-skipa

32 Balestrand kommune Tilbakemelding frå målgruppene

Næringslivet Administrasjon/næringsmiljø Representantar politisk miljø Næringslivet ønskjer ein Involvering og open dialog mellom Det er viktig med felles forståing næringsutviklar som viser interesse næringsliv og kommune er viktig. for utfordringane mellom dei ulike og engasjement, har handlekraft, er Næringsutviklar må jobbe målgruppene. Kommunen må offensiv og “tett på”. heilskapleg, proaktivt og kreativt jobbe proaktivt, og avklare med for å finne handlingsrom og næringslivet korleis dei kan legge God kommunikasjon og opne løysingar. Samhandling i og til rette i planarbeidet. prosessar er viktig for å forstå utanfor kommunen, er viktig. Ein behov og mål i grensesnittet Samhandling med næringslivet bør må involvere interessentgrupper mellom nærings - og vere kjenneteikna av fokus på systematisk, og skape ein kultur samfunnsutvikling. Dei ønskjer løysing, velvilje, tillit og openheit. som er prega av tillit og integritet informasjon om kompetanse- og Byråkrati og formalitetar må innad og utad. utviklingsmiljø som kan bistå i forenklast der det er mogeleg. utviklingsarbeid, og kobling til slike Arbeid med næringsvennleg region Næringslivet er avhengig av ein aktørar eller nettverk. må koordinerast og forankrast inn kommune som tenkjer heilskap, og mot “Nye Sogndal”. Viktige kan tilby meir enn økonomiske Næringslivet opplever at innsatsområder er god verkemiddel. Næringslivet treng kommunen bør vere meir offensive. arealplanlegging, integrering av gode diskusjonspartnarar, som kan Forbetringsområde er arbeidskraft, god service og rask støtte bedrift i utviklingsprosess. sakshandsamingsprosessen, sakshandsaming. Marknadsorientering er viktig. tydelige tilbakemeldingar og bistand til næringslivet som Administrasjonen ønskjer eit Kommunane må samarbeide når diskusjonspartnar og i sterkare næringsnettverk på tvers det gjeld samferdsel, utvikling av søknadsprosessar. av kommunar med ein heilskapleg bustadar og kompetanse til strategi. Dynamikken bør vere at Kommunen har ei viktig rolle når næringslivet gjennom Sogn ein tenkjer regionalt, og handlar det gjeld arealforvaltning, tilgang Regionråd. På sikt kan målet vere å lokalt. Gjennom nettverket må til næringslokale, infrastruktur og skipe eit felles næringsutviklings- næringslivet få tilgang til integrering av personar som flyttar selskap med politisk forankring. fagkompetanse, f.eks. om til kommunen. Men første må ein finne “minste verkemiddelapparatet. Avklaring felles multiplum”. Næringslivet ønsker seg eit rundt regionale og lokale roller, og næringsapparat som samarbeider organisasjonsform, er viktig. Samfunns- og næringsutvikling må på på tvers av kommunane. Felles sjåast i samanheng, og ein må samfunns- og arealplanlegging er Det vert opplevd som ein styrke at utvikle ein kultur for å skape. eit ønskje. næringsutviklar er organisert under Det er ein styrke i Balestrand i dag, kommuneadministrasjonen, med at ein har starta på ei reise for å nærleik til prosessar innan plan- og skape dialog og samarbeid mellom landbruksforvaltning. Ulemper er kommunen og næringslivet. små fagmiljø og lite ressursar. Det er sårbare og avhengig av Administrasjonen ønskjer seg eit enkeltpersonar. Kommunen må tydeleg mandat for arbeid med utvikle ein betre dialog med næringsutvikling i framtida. næringslivet.

33 Leikanger kommune Tilbakemelding frå målgruppene

Næringslivet Administrasjon/næringsmiljø Representantar politisk miljø God infrastruktur, arealplanlegging Dei viktigaste kommunale Næringslivet har behov for gode gode barnehagar, skular, bustadar oppgåvene i arbeid med førstelinjetenester, nettverk, og tilrettelagt transportnettverk, er næringsutvikling er planprosessane risikokapital og kompetanse som sentrale kommunale oppgåver for å (både lokalt og regionalt). gjer verksemdene i stand til å skape positiv arbeids- og Kommunen må vere i forkant i vekse. Politikarane ønskjer seg ei folketalsutvikling. planleggingsarbeidet, slik at næringsforeining i Sogn som næringslivet ikkje må vente når det mobiliserar kreftene. Samfunns- og Kommunen må ha tilgang til dukkar opp nye idear og konsept. næringsutvikling må bli ein nettverk og kompetanse som kan heilskap. hjelpe bedrifter med nye Vidare har kommunen ei viktig forretningsidèar, f.eks. når det rolle som økonomisk støttespelar Eit innovativt næringsliv og tilgang gjeld å ta i bruk moglegheitene i overfor næringslivet. til kompetanse frå høgskulen og verkemiddelapparatet. forskningsmiljø er ein styrke ved Næringsutviklar bør fungere som dagens tenester i Sogn. Næringsutviklar vert opplevd som ein koblingsfunksjon til lite synleg og og tilgjengeleg i kompetanse- og kapitalmiljø. Politikarane ser positivt på eit felles kommunen. Informasjon om Næringslivet må møte eit apparat næringsapparat, og ser det som tenestene, forenkla prosessar, betre som har kompetanse, vilje og viktig med eit privat-/offentleg marknadsføring av lokalt kapasitet til å gi gode råd til samarbeid. Reiseliv, landbruk og næringsliv og besøk ute i bedriftene bedriftene. grønn kraftproduksjon er spesielt er etterspurt. viktige satsingar. Næringsutviklar må vere offensiv, Kommunen må også vere positiv og gjere meir enn forventa. Det må byggjast tillit på tvers av “heiagjeng” for næringslivet, og kommunane og ein må synleggjere Kommunane bør ha eit snakke fram lokale produkt og nytten av å samarbeide. Det er næringsapparat, der ein tenkjer tenester. Kommunen kan i større viktig å løfte blikket, ha fokus på heilskap for Sogn og spelar på grad bidra til positiv nærings- heilskapen og vere offensiv. kvarandre sine styrkar, som f.eks. utvikling i kraft av si rolle som Marknadsfokus, og ein tydeleg at Sogndal er gode på forskning- og innkjøpar. identitet rundt Sogn som gründeraktivitet, Leikanger har merkevare er viktig. Det må Næringslivet ønskjer seg ein stor offentleg sektor, reiseliv står utviklast eit aktivitetstilbod som får næringsfunksjon som er lettvint, sterkt i Balestrand, Frukt og Grønt i turistar og besøkjande til å stoppe tilgjengelig og transparent, og som Lærdal medan Vik har jordbruk, opp. Personar med relevante er aktiv og synleg ute i bedriftene. industri og kraft. kvalifikasjonar må fylle Tenestene må fungerer likt, nøkkelroller. Det må utviklast ein uavhengig av kommunegrenser og offensiv kultur, tilsvarande som i arbeidsstad. Sogndal Fotball. Næringslivet ser det som ein styrke Det vert sett på som ein ulempe at at kommunen har engasjert seg i ein har mange små og fragmenterte prosjektet næringsvennleg region. satsingar, at det manglar samarbeid innad og på tvers av næringar, mellom kommunar og kompetansemiljø.

34 Lærdal kommune Tilbakemelding frå målgruppene

Næringslivet Administrasjon/næringsmiljø Representantar politisk miljø Kommunen bør vere spesialist på God tilrettelegging av infrastruktur, Fokus på løysing framfor streng planlegging av areal og m.a. parkering, skilting, offentlege regelstyring er viktig i arbeid med infrastruktur. Næringslivet ønskjer toalett, veg og fiber, tilrettelegging næringsutvikling. Kommunen si seg meir involvering i planprosess, for bustad, skular og barnehagar er handtering av storbrannen i Lærdal samt konsistente og, føreseielege viktig for bu- vart nytta som eit eksempel på planar. arbeidsplassutviklinga. korleis ein bør jobbe i arbeid med næringsutvikling. Krisa samla Næringslivet har behov for tilgang Næringsutviklar må vere ein god politisk og administrativ leiing, til spesialistkompetanse, f.eks. samtalepartner og inspirere til næringsutviklar, fylkes- innan verkemiddelapparatet og innovasjon, utvikling og administrasjon og departementet område som juridisk bistand, samhandling med relevante rundt det same bordet. 26 innkjøp, offentlege anskaffingar, nettverk. Tilgang til kompetanse er offentlege etatar var involverte i økonomi og selskapsstruktur. minst like viktig som tilgang til arbeidet med å gjenreise sentrum. Næringsutviklar bør i større grad kapital. Bedriftene må bli utfordra Det vart sett fokus på samarbeid, vere ein døropnar til relevante på å tenke stort. samt å finne løysingar. Ein prosess miljø, og legge til rette for som normalt ville teke fleire år, vart Styrkane ved tenestene er god kunnskapsdeling mellom bedrifter. gjennomført på tre månadar. Krisa lokalkunnskap, små miljø, korte skape felles forståing for målbilde. Lærdal har danna eit god avstandar og moglegheit for raske Tidleg involvering av interessentar, fundament for næringsutvikling i avgjersle. taktisk arbeid og mot til å ta omstillingsprogrammet. Nærleik og Lærdal har god kompetanse innan avgjersle var viktige faktorar for små forhold sikrar god stadsutvikling og klyngesamarbeid løysing av oppgåvene. lokalkunnskap. som andre kommunar kan ha nytte

av, og ser klare fordelar med å I Lærdal er det ein styrke at ein har Ulemper er opplevinga av unødig samarbeide meir med dei andre flinke menneske og økonomi til byråkrati for å få tilgang til tenestene, f.eks. gründernettverk arbeid med næringsutvikling, men tenestene, f.eks. arbeidsmøter som på Campus. har for små forhold og sårbar ikkje skaper verdi eller tungvinte næringsstruktur til at ein får full søknadsprosessar. Med dagens organisering består effekt av dette arbeidet. næringsapparatet av små og Næringslivet ønskjer seg eit fragmenterte miljø, der ein ikkje er Det er politisk vilje til meir næringsapparat i Sogn med felles gode nok på samordning av samarbeid. For å lukkast må målbilde, marknadsfokus, initiativ og kunnskapsdeling kommunane finne prosjekt som dei delingskultur og prioriterte mellom miljøa. kan ha gjensidig nytte av. Det må satsingar. Dette kan f.eks. skje i utviklast ein kultur for samarbeid, form av eit interkommunalt Ein ønskjer seg eit fagmiljø blant og jantelova må leggjast til side. selskap, der næringslivet er næringsutviklarane som inspirerer, Det kom opp to konkrete forslag til representert i styrande organ. og som kan utvikle og dele slike prosjekt: kompetanse. Miljøet må vere Næringsfunksjonen må vere dynamisk og tverrfagleg, og ha eit 1) Sommarprosjekt for utflytta proaktiv, tett på og utvikle sterke tydeleg regionalt mandat med Sogningar med høgare utdanning. møteplassar og nettverk. definerte satsingar. Det må Fomålet er rekruttering og

utviklast ein kultur for samarbeid synleggjering av jobbmoglegheiter

og deling. Det er ikkje fjord og fjell 2) Utvikle Sognakortet for som er til hinder for å lukkast, men reisemål/arrangement i Sogn folk, haldningar og utdatert kunnskap. 35 Sogndal kommune Tilbakemelding frå målgruppene

Næringslivet Administrasjon/næringsmiljø Plan- og arealoppgåva vert også i Næringslivet har behov for “ei dør Sogndal framheva som den inn til verkemiddelapparatet” Kommunen har ansvar for areal- og viktigaste oppgåva til kommunen i uavhengig av om dette er planoppgåver, medan Sogn Næring arbeid med samfunns- og kommunalt, fylkeskommunalt eller leverer førstelinjeteneste med næringsutvikling. statlig styrt. gründerkontakt og fasilitering av møteplassar. Evne og kapasitet til god Viktige utviklingstiltak bør vere å prosessleiing vert peika på som samle næringsutviklarane under Dei største bedriftene har historisk kritisk kompetanse i samband med ein paraply, og å gi næringsutviklar gått direkte til nasjonale og utvikling av samfunns- og eit tydleg mandat, mynde og regionale aktørar, f.eks. Innovasjon næringsplanar med eit stort spekter ressursar til å gjennomføre dette. Norge. Nye erfaringar viser auka av ulike målgrupper og Innspel til rolla: pågang frå eksisterande næringsliv, interessentar med ulike ønskjer og mellom anna for støtte til produkt- behov. - Nærleik, god lokal og forretningsutvikling. kunnskap, kort veg til Næringslivet opplever at Ein styrke i Sogndal er evna til å avgjersle og låg terskel for jobbe tverrfagleg og bruke kommunen og næringsapparatet kontakt manglar denne type kompetanse spekteret av moglegheitar i og/eller kapasitet i sine - Kunne bistå bedrifter i verkemiddelapparatet. Campus og organisasjonar. ulike utviklingsfasar, både hyttefelt på Hodlekve vart nemnt gründer og vekstbedrift som eksempel. Næringslivet i Sogndal er positive Personar med engasjement til Sogn Næring, men ser det som ei - Administrasjonen erfarer god svakheit at organisasjonen har lite for utvikling, og som er dialog med dei største bedriftene i ressursar, og difor ikkje har gode pådrivarar. kommunen, og at Sogn næring er handlingsrom, verken menneskeleg - Tett på bedrifter og genuint interessert i å samarbeide. eller økonomiske, til å følgje opp relevante utviklingsmiljø (i Administrasjonen opplever at det dei moglegheitene som dukkar opp. og utanfor regionen), evne er ein kultur for samarbeid. Næringslivet ser det vidare som ei å skape gode møteplassar Visjonen for Sogndal kommune er svakheit at aktørane som jobbar og dele kunnskap og no: «Saman får vi til ting». med næringsutvikling i kommunen nettverk på ein praktisk Ei utfordring er det store spekteret og regionen ikkje er betre måte med næringslivet av interessentar og behovet for å koordinert. - Utarbeide og formidle involvere, f.eks. utbygging av Det er delvis ei oppfatning at kunnskapsgrunnlag og Lerum Brygge. næringsapparatet i for stor grad har trendanalyser som er Endringsprosessane med regions- vore orientert mot gründermiljø. relevante for næringslivet i og kommunereform representerer Sogn (eksisterande og både moglegheitar og truslar. Det er ei felles oppfatning at det er framtidig) krevjande og følgje opp søknadar til Sogndal har relativt lite ressurser verkemiddelapparatet utan ekstern - God forståing for til arbeid med næringsutvikling. støtte, dette fordi det vert opplevd kommunale planprosessar I Sogn framstår næringsarbeidet som byråkratisk og komplisert. som fragmentert. Det er for få bedrifter i kvar kommune til å kunne utvikle gode bransjesatsningar. Her er truleg potensialet større dersom ein samarbeider. 36 Sogndal kommune Tilbakemelding frå målgruppene

Politisk miljø Ein må sjå den Nye Sogndal Prosjektleiar for nye Sogndal kommune sin funksjon opp mot kommune er oppteken av I arbeidet med utviklinga av Vik og Lærdal og eventuelle andre samordning av aktiviteten i NVR Hangaren på Haukåsen var felles kommunar, og vere tydeleg på den med samanslåingsprosessen for dei mål og opplevd nytteverdi av ein positive nytteverdien for alle tre kommunane Sogndal, Leikanger god flyplass i Sogn ein viktig kommunane. og Balestrand. suksessfaktor. Dette skapte engasjement, både hos det Viktige styrkar som må Han er ny i rolla, og har ikkje jobba offentlege og hjå næringslivet på vidareførast, og delast ved ei i kommunane tidlegare, men ser tvers av kommunegrenser. eventuell felles fordelar med å etablere samarbeid næringsorganisering er innan næringsutvikling. Politikarane er opptekne av at det industrikompetanse i Vik, skal vere god kommunikasjon Han er oppteken av å sikre ei gründersenter i Sogndal, frukt- og mellom planavdeling i kommunen saumlaus organisering, og peikar bærsamarbeid i Lærdal, kreativ og næringslivet. Kommunen må gi på at det er viktig å synleggjere næring i Balestrand og erfaring god informasjon om moglegheiter framtidsbilde, og å sikre med å skape og utvikle offentlege innanfor eksisterande planverk, og kontinuitet og stabilitet for arbeidsplassar frå Leikanger og involvere næringslivet i utvikling av næringslivet. Sogndal. nye planar.

Basen ved ei samanslåing kan vere Kommunen må legge til rette for

Campus sett i lys av det store god bustadutvikling og sørgje for mangfoldet av kompetansemiljø god kvalitet i kommunale tenester som ein finn der. Dette kan som skule og barnehage. kompletterast med kontaktpunkt i Kommunen må opptre som eit kommunane. Det er viktig å ha vertskap for bedrifter som vil fokus på ei utvikling som gagnar etablere eller utvikle seg i heile regionen, for eksempel kommunen, og invitere til utvikling av urbane og kreative samarbeid. basar og nyskapande friluftsliv. Det er viktig å styrke Sogn som Samordning av næringsutviklarane region, og byggje eit positivt (personell og økonomi) frå fleire omdøme rundt kvalitetane til kvar kommunar gir moglegheiter for å enkelt kommune. Felles bu- og byggje eit sterkare fagmiljø. arbeidsmarknad er viktigare enn kommunegrensene. Kommunane må sørge for involvering av eldsjelene. Gode Næringsutviklarane bør eksempel frå Sogndal er utvikling samarbeide, og byggje eit fagmiljø av Fjellsportfestivalen og Bratt rundt dei sterke sidene. Moro. Tenestene kan ha ein desentralisert Det vil vere viktig med eit tydeleg struktur med felles leiing og regionalt mandat og god forankring kompetansedeling på tvers av for å unngå omkamp. Målet må kommunane. Samla vil ein då få eit vere å utvikle eit tverrfagleg, mangfald i kompetanse og tenester, dynamisk og offensivt miljø med og bli ein god diskusjonspartnar for tydlege satsingar, og ein næringslivet. Spesielt reiseliv er eit utviklingsorientert kultur. viktig samarbeidsområde. 37

Vik kommune Tilbakemelding frå målgruppene

Næringslivet Administrasjon/næringsmiljø Representantar politisk miljø Næringslivet er opptekne av at Små bedrifter manglar gjerne Det er ei viktig å byggje sterke kommunen jobbar godt med ressursar til å realisere nye nettverk på tvers av bedrifter og tilrettelegging av samferdsel og forretningsidèar. Kommunen har ei kommunar. God dialog med breiband/fiber, og utviklar viktig rolle i form av å kunne tilby næringslivet i tidleg fase er viktig attraktive areal for bustad. kompetanse, kapasitet og for å identifisere behov, idèar og økonomisk støtte til næringslivet. moglegheiter. Det er ei viktig rolle å profilere fordelar ved å bu og arbeide i I Vik vart det gjennomført eit Det er ein styrke at kommunen har kommunen, og regionen elles. bedriftsutviklingsprogram for små god kjennskap til næringslivet, er bedrifter der tre av fire opplevde ei Næringslivet har behov for å jobbe fysisk til stades i kommunen og i positiv utvikling basert på strategisk med bedrifts-, stand til å koble aktørar som kan ha bistanden dei fekk i programmet. kompetanse- og leiarutvikling, og gjensidig nytte av kvarandre. Lokal ønskjer nettverk, møteplassar og At næringssjefen er ein del av det bank og kraft-/næringsfond er utviklingstiltak på desse områda. kommunale apparatet, gir gode viktig finansieringskjelder. moglegheiter for å koble planarbeid Samarbeid mellom skule, Det vart m.a. vist til at kommunen til næringslivet sine behov og næringsliv og kommune er gjorde ein god jobb i arbeid med å utfordringar. Dette vert opplevd avgjerande for å rekruttere behalde fengselet i Vik, gjenreising som ein styrke. lærlingar og personar med av Blix hotell samt ved å legge til yrkesfagleg bakgrunn. Næringssjef erfarer å ha eit breitt rette areal for hovudkontoret til spekter av oppgåver, men begrensa Sognekraft. Næringslivet ser det som ein styrke ressursar til å følgje opp. Det er at dei har ein dedikert person med Politikarane vil sjå kommunane behov for eit tydlegare mandat eit tydeleg mandat for arbeid med som eit bu- og arbeidsområde. rundt denne rolla. næringsutvikling. Næringslivet Infrastruktur og samferdsel må erfarer at kommunen tek initiativ, For å lukkast med næringsutvikling vere ei sentral oppgåve i og følgjer opp når dei står overfor i framtida, er ein avhengig av eit samarbeidet. viktige saker. Næringsfondet gjev sterkare samarbeid på tvers av For å lukkast i eit regionalt økonomisk kraft i arbeidet. kommunane. samarbeid, må ein definere felles Kommunen har eit sterkt og Næringsutviklarane bør etablere eit satsingsområde med opplevd mangfaldig næringsliv, som tek fagmiljø der dei spelar på nytteverdi for alle. initiativ og eigarskap. Det vart vist kompetanse og sterke sider i kvar Tenestene og økonomiske til positive erfaringar med kommune. verkemiddel bør stimulere til kommunen, m.a. gjenreising av Miljøet må vere framtidsorientert idèutvikling, nyskaping og Blix hotell, nytt hovudkontor til og dynamisk. Felles mål, tillit og langsiktig tenking. Kommunane må Sognekraft, utbygging av Vik forplikting er kritiske faktorar for å lære kvarandre betre og kjenne, fengsel og ei felles satsing på å løfte lukkast. bygge tillit og utveksle erfaringar. bringebærproduksjonen.

Kommunane bør utarbeide strategi Oppfølging, kommunikasjon og Viktige regionale utviklingstiltak for felles innsatsområde, og samarbeid mellom kommune og bør vere samferdsle, felles bu- og synleggjere verdi av samhandling. næringsliv, er forbetringspunkt i arbeidsområde og saker der ein har mindre positive Når det gjeld felles bu- og kompetanseutvikling i erfaringar. Vidare vart det peika på arbeidsområde, der det spesielt næringslivet. at kommunen bør stimulere til viktig å å synleggjere korleis Vik bruk av lokale leverandørar i kan bli ein del av dette sett i lys av offentlege innkjøp. den geografiske plasseringa. 38 Ordføraren har ordet replikk frå styringsgruppemøte

Ordførar Lærdal: Ordførar Leikanger: Ordførar Sogndal kommune: “Vi må vere 0pne, ærlege og dele. Vi “Vi har mykje å lære av Tyrol, og “Arbeidsplassutvikling i regionen er må legge skepsisen til side, og utvikle korleis dei samarbeider der. Dei det viktigaste. Nokon må ta ei teneste som er god for næringslivet har ei stor styrke i reiselivet, og eigarskap til dette arbeidet i i fellesskap (“Ei dør inn”). Vi må korleis dei jobbar i klynger med framtida. tørre å satse på eit viktig område, og miljø frå utdanning, forskning og tenkje stort nok. næringsliv. Arbeidsplassane vert mindre stadsavhengige. Campus og eit Målet bør vere å bygge eit Målet med NVR bør være å utnytte senter er viktig i eit region- næringssamarbeid som jobbar godt potensialet som ligg i dei aktørane perspektiv, men det må parallelt for næringslivet vårt. Det er spesielt vi har i dag, f.eks. Lærdal Grønt leggjast til rette for god vekst i viktig å satse på det grøne skiftet, Njøs Næringsutvikling, kommunane rundt. Her må ein ta digitalisering og primærnæringa, og Vestlandsforsking, Høgskulen, utgangspunkt i styrkane til den så må vi avklare korleis det bør Statens Vegvesen og Difi. Dette er enkelte kommune, og gjere seg nytte jobbast med reiseliv framover” store offentlege aktørar i regionen, av desse i utviklingsarbeidet. som kan bidra til positiv Ordførar Balestrand næringsutvikling. Prosjektet gir innblikk til “I regionrådet har vi diskutert næringsstruktur og utfordringar i eit regional næringsutvikling sidan Målet med prosjektet må vere å samla næringsliv, det gir oss også 2010. finne ei løysing på innretning av moglegheit for å sjå positive effektar næringsapparatet i framtida, her av samarbeid. I arbeid med rekruttering er det må vi ha store ambisjonar. Vi må viktig å synleggjere moglegheitene i vere tydelege på kva som er Tidsprosessen er gunstig sett i regionen som heilskap. Vi kan utvikle oppgåvene, og utvikle eit samanheng med prosessane om regionale tenester, men må kunne tillitsbasert samarbeid mellom kommunesamanslåing. Det er ikkje levere desse lokalt. Vi har mange kommunane?” så store økonomiske midlar i sterke sider i Sogn, og er samla svært næringsapparatet i kommunane, sterke på reiseliv. Ordførar Vik kommune: men vi har mykje kunnskap som må “Det er viktig å få fram behovet i utnyttast til det beste for Det er nok ei redsle i kommunane for eksisterande næringsliv gjennom næringslivet. Reiseliv er ei viktig å miste kontrollen lokalt. Det er dialog med næringslivet. næring. Det er viktig å satse på god viktig at aktørane som skal jobbe produktutvikling framfor saman er trygge på kvarandre, og at I Vik er næringsstrukturen og masseturisme.” ser synlege resultat i alle truleg behovet for tenester variert. kommunane. Det er viktig å få unge folk til å Det er viktig å inkludere Visit flytte og jobbe i Vik.” Sognefjord i arbeidet, og avklare kva rolle dei skal ha opp mot reiselivsnæringa. I dag er dei sterke på marknadsføring, men lite synlege på produktutvikling.” 39 Næringsutviklar har ordet replikk frå styringsgruppemøte

Lærdal Utvikling: Sogn Næring* Vik kommune “Ser eit potensial for å få meir ut av “Region Sogn må posisjonere seg. “Det er ei utfordring i Vik er at talet næringssamarbeidet i regionen. Det kan vere nyttig å lage eit på yrkesaktive er synkande. “t-bane kart” over region Sogn, som Det er viktig å skape eit målbilde på m.a. får fram at avstandane ikkje er Det er mange spennande korleis det kan sjå ut. så store i reisetid. arbeidsplassar og høg kompetanse i bedriftene, men det er vanskeleg å Ved å utvikle oss saman kan vi tilby Samhandling med andre rekruttere nye tilsette til kommunen. betre kvalitet i tjenestene våre. næringsutviklarar er ein styrke fordi ein vert sårbare dersom ein Vi må samarbeide om Vi må ha regionale perspektiv, men står åleine. næringsutvikling i regionen, lære av jobbe lokalt. Vi må finne personar andre som har lukkast. som tek eigarskap.” Ser det som ei spennande moglegheit å få til eit felles Vi må marknadsføre den samle Balestrand kommune: kollegium som jobbar med breidden i arbeidsmarknaden vår.” “Kartlegginga viser at det er mykje å næringsutvikling i Sogn, og at det bygge på i dei fem kommunane våre. vert tydelige grensesnitt til resten av verkemiddelapparatet. Dagleg Vi må tørre å tenke stort, mens det i leiar vil gjerne ha ein integrasjon av kvardagen handlar det om å lukkast miljøa. ut mot bedriftene i lokalsamfunnet - “vi må ha ørnen sitt overblikk, Næringshageprogrammet bør vere samtidig som vi er slangen som er tilgjengelig for alle. Opplever i dag tett på”. at kommunegrenser står i vegen for felles utvikling. Vi kan utløyse større verdiar ved å samhandle i næringsappratet vårt. Det er viktig å ha fokus på ei Står ein aleine som generalist, har ein “saumlaus kundeoppleving - ei dør ikkje ein sjanse til å lukkast.” inn.”

* representerer Sogndal og Leikanger

40 Vurdering av dagens næringstenester

For å få god forståing for næringslivet sitt behov vart det gjennomført ei Delkapittel 7.2 webbasert spørjeundersøking av bedrifter frå dei fem kommunane. 121 bedrifter mottok spørjeundersøkinga, og vi fekk 65 svar, tilsvarande ein svarprosent på 54.

Tilbakemelding Tabellane under gjev nærare bilete av respontentane i undersøking. For spørjeundersøking detaljar, sjå vedlegg 1.

Fordeling av respondentar per kommune

Lærdal Sogndal Leikanger Vik Balestrand Andre

14,5% 38,5% 12,3% 23,1% 9,2% 1,5%

Storleik på verksemder

1-3 tilsette 4-10 tilsette Meir enn 10 tilsette

23,1 % 30,8 % 46,2%

Bransjar representert i undersøking

Primær- Industri Bygg, Vare- Reiseliv Transport Teneste- Anna næring anlegg og handel og ytande næring maskin logistikk næring

3,1% 9,2% 21,5% 16,9% 6,2% 1,5% 27,7% 13,8%

41 Resultat spørjeundersøking (1/4)

Infrastruktur - kor viktig og kor tilfreds er næringslivet? Infrastruktur som vegar, flyplassar, telekommunikasjon, havner, jernbaner, kraftforsyning etc. er viktig for alle typer næringsliv. Tilbakemelding viser at breiband og fiber er vekta som den viktigaste infrastrukturen, etterfulgt av vegnett/vegstandard. Næringslivet er godt tilfreds med kvaliteten på breiband og fiber, men mindre tilfreds med vegnett og vedstandard. Kommunane har Energiforsyning, renovasjon og avfallshandtering, samt nærleik til flyplass er viktig, og ein opplever tilbodet som tilfredsstillande. ein jobb å gjere når Nærleik til ferje/båtsamband er vurdert middels viktig, og kvaliteten noko over middels. Nærleik til tog/buss, og havn vert vurdert som det gjeld minst viktig. informasjon og Offentlege tenester - kor viktig og kor tilfreds er næringslivet involvering av Gode offentlege tenester som barnehage, ungdom- og vidaregåande skule, pleie og omsorg, idrett- og kulturtilbud, og tilgang til næringslivet i boligtomter er viktig for at eit samfunn skal fungere. Tenestene vert vurdert som særs viktig (score 5 eller 6) av over 60 % av arbeid med respondentane, med unntak av pleie og omsorg der 46% vurderar dei som særs viktige (score 5 eller 6). Næringslivet er mest nøgd med utvikling av skuletilbodet, spesielt ungdomsskulen, og idretts- og kulturtilbodet. planverk både på Involvering av næringslivet i arbeid med planar for samfunns- og næringsutvikling regionalt og Undersøkinga viser at næringslivet i liten grad har kjennskap til, og kommunalt nivå føler seg involverte i, planar for samfunn- og næringsutvikling. Det er i liten grad kjennskap og opplevd moglegheit til å påverke regionalplan for Sogn Regionråd. Kun 3,1% av verksemdene er kjent med innhaldet, svarer at dei har hatt moglegheit til å påverke dette. 68% av responedentane påpeikar at dei ikkje kjenner, eller har hatt moglegheit til, å påverke innhaldet.

På kommunalt nivå opplever verksemdene i noko større grad at dei har hatt moglegheit til å påverke planane (ca 30 %). Involvering har då skjedd gjennom invitasjon i prosjekt eller relevante planprosessar, næringsforeningar, politisk engasjement eller at næringslivet uoppfordra har kome med innspel.

Næringslivet er tydelege på at dei ynskjer å delta i arbeid med planutvikling i framtida, både på regionalt og kommunalt nivå. Dei ynskjer å involverast i ein tidleg fase, både i planprosessar og strategiske diskusjonar, enten via næringsforeningane eller i møter med kommunen. 42 Resultat spørjeundersøking (2/4)

Behov og bruk av tenester til næringslivet Vi har bedt næringslivet om ei vurdering av behovet og graden av tilfredsheit med ulike typer tenester til næringslivet. Vi har inkludert både tenester frå Innovasjon Norge, kommunen og utviklingsselskap i spørsmålstillinga. Undersøkinga viser følgjande: Mange bedrifter 50% av respondentane har ikkje nytta seg av tenestene dei siste fem åra 50 % har nytta ei eller fleire av følgjande tenester: gjer seg ikkje - 23% har nytta tenester frå Innovasjon Norge nytte av - 29% har nytta tenester frå utviklingsselskap - 22% har nytta tenester frå kommunen verkemiddel- Tenestene som er nytta er finansiering/tilskot, rådgjevning/kompetanse, rettleiing til utarbeiding av planar, nettverksbygging og gründeretablering. Vel apparatet. 70% svarte at dei var godt nøgd eller særs godt nøgd med dei tenestene dei mottok frå verkemiddelapparatet. Relevans og tilfredsheit ved ulike tenester til næringslivet Det er positivt at Tilgong til næringsareal, nettverksbygging og finansieringsstøtte vert vurdert som særs relevante tenester. Deretter kjem kurs og kompetansetiltak, medan bedriftene som strategi, ide og forretningsutvikling, prosjekt- og prosjektleiing vert vurdert som middels viktige. Rådgjevning i høve internasjonalisering og rådgjevning i har erfaring etableringsfase er tenester som skil seg ut som middels eller lite relevante. Av dei tenestene som vert opplevd som særs relevante, er respondentane minst med apparatet, tilfreds med tilgong på næringsareal og middels tilfreds med nettverksbygging og finansieringsstøtte. er tilfreds

Eksisterande næringsliv ønskjer same tilbod som nyetablerar, og viser til at også denne målgruppa har behov for rådgjevning og sparring. Det vert vidare vist til at næringsutviklar bør vere proaktiv, engasjert og synleggjere kva næringsapparatet kan tilby overfor eksisterande næringsliv. Det er viktig at tenestene vert tilpassa til den enkelte sitt behov, og at det vert etablert relevante møteplassar og kurs.

Bruk og tilfredsheit med omstillings- og utviklingselskap 75% av respondentane opplyser at dei ikkje har hatt kontakt med utviklingsselskap for å få råd, eller søke om økonomisk støtte. Dei 25 % som har hatt kontakt med utviklings- eller omstillingsselskap er mest nøgd med sakshandsamingstida og sakhandsamar sin kompetanse, og middels nøgd med informasjon og rettleiing på Internett. Det er sprikande opplevingar rundt rettleiing, informasjon og service og forståing for verksemda sine behov. På spørsmål om korleis omstillings- og utviklingsselskap kan forbetre sine tenester, vart det vist til at næringsutviklar i større grad kan oppsøke bedrift og dele informasjon om tilbod, auke kompetanse innan forretningsutvikling og sjå Sogn som ein samla region med komplementære næringsmiljø.

43 Resultat spørjeundersøking (3/4)

Satsing på næringsutvikling Næringslivet ønskjer styrka satsing på alle etterspurt område; kompetanse, kapasitet, haldningar og tilgang til kapital. Næringslivet er minst tilfreds med tilgang til kapital til innovasjon og utvikling. Når det gjeld samarbeid mellom kommune for å sikre god næringsutvikling, er det ei repeterande tilbakemelding at ein må tenkje ein region, større eining og Næringslivet fagmiljø med spesialistar. Det vart kommentert at det er ei ulempe med mange næringsutviklarar i dagens organisering, at ein bør formalisere samarbeid ønskjer styrka mellom kommunane og sikre tettare samarbeid om å utvikle strategiske satsingar og arbeidsdeling i Sogn. satsing på Miljøa er små og sårbare. Samanlikna med andre regioner har Sogn få innbyggjarar og bedrifter. Sogn må ein difor kompensere med godt samarbeid kapital, ein for å oppnå eit miljø med større kompetanse og kapasitet, som også bør få større makt og mynde. region og meir Forståing for næringslivet sitt behov spesialiserte Kunnskap, forståing og engasjement for næringslivets behov er ein viktig føresetnad for å kunne gjere ein god jobb med næringsutvikling. fagmiljø Næringslivet er spurt i kva grad dei oppfatter at ulike målgrupper har interesse for næringslivet i regionen, og i kva grad dei oppfattar at desse målgruppene forstår behov i næringslivet. Tilbakemelding er at nærings- og utviklingsselskap viser størst interesse, og har best forståing for næringslivet sitt behov, mens politisk leiing og kommuneadministrasjon har mindre forståing for dette. Samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjonar 50% av verksemdene har ingen samarbeid med utdanning eller forskningsinstutisjon. Av dei resterande 50% som har ei form for samarbeid, Næringslivet har 38% samarbeid med lokal eller regional institusjon, medan 12% har samarbeid med institusjon i andre delar av landet. har eit potensial Det er ulike former for samarbeid mellom næringslivet og utdanning- eller forskningsinstutiasjon. Det som er trekt fram er samarbeid om utdanning, for meir tilrettelegging av læring-og praksisplassar, bidrag ved forelesning, tilbod til studentar om bachelorarbeid, prosjektarbeid gjennom forskning og samarbeid med utviklingsprosjekt, og dagleg samarbeid og kompetanseutveksling. forskings- og Av dei spurte meinar 82% at det er dei lokale eller regionale næringsutviklarar/utviklingsselskap som bør skape arena for kontakt i utdannings- framtida. Kor søkjer næringslivet informasjon om tenestene? institusjonar Tilbakemeldingane viser at kontaktpunkt først og fremst er tilsette i utviklingsselskap eller i kommunen, dernest Innovasjon Norge. Næringslivet ville i liten grad ville søkt informasjon gjennom politisk miljø.

44

Resultat spørjeundersøking (4/4)

Figuren under viser kor tilfreds næringslivet totalt sett er med tenestene. Tilbakemeldingane viser at ein er middels tilfreds med tenestetilbodet. På spørsmål om kva som er det viktigaste forbetringsområda vert følgjande nemnt:

- Etablering av eit felles og sterkt utviklingsselskap i regionen - Tettare dialog mellom kommune og næringsliv for å sikre godt samspel - Næringsutviklar som er proaktiv, offensiv, aktiv og på tilbudssida - Tidleg involvering av næringsliv i planarbeid - Utvikling av gode møteplassar

Figuren viser næringslivet si tilfredsheit med næringsutviklingstenestene totalt sett Forklaring til skala: 1=særs lite tilfreds 6 =særs tilfreds.

45 Konklusjon og tilrådingar

Title

Subtitle

8 1 Utvikle sterkare fagmiljø og betre tenester til næringslivet I eit forprosjekt Eit samla næringsliv meinar kommunen har ei svært viktig rolle som arealplanleggar, og etterspør arbeidsprosessar og samhandlingsarenaer med kommunen med tydlegare kommunikasjon og involvering. kan aktørane konkretisere Dei ønskjer tilgang til kompetanse, gode diskusjonspartnarar og støtte i dialogen med verkemiddel- apparatet. Dei er relativt tilfreds med dei lokale næringsutviklarane, men erfarer at det er lite kapasitet og tenester, sårbare fagmiljø i kommunane/utviklingsselskapa. Dei er opptekne av å styrke fagmiljøa, samstundes som utviklingsprosjekt dei ønskjer at næringsutviklar er lokalt til stades. Næringsutviklar bør koble ny kunnskap og relevante nettverk til bedriftene, og levere relevannte tenester overfor både gründer og eksisterande næringsliv. eller utviklings- prosessar der Utviklingstrekk på fylkesnivå indikerer eit behov for nyskaping og ei vriding av verkemiddelapparatet mot næringar som er attraktive for ungdom. Både adminstrativt og politisk nivå i kommunane peikar på aktørane har behovet for å vere nyskapande. gjensidig nytte av Alle er opptekne av at det vert jobba målretta med å utvikle èn bu- og arbeidsregion. Kommunan, og kvarandre næringsapparatet har komplementære styrkar. Det er viktig med kunnskaps- og erfaringsdeling rundt desse styrkane. For å lukkast med regioanel samarbeid, må ein ha fokus på tenester som alle har nytte av.

Innsatsområde Tiltak Nytteverdi Kven

Nettverksmøte mellom I lys av tilbakemeldingar i forstudie: Betre tenester til eksisterande Prosjektgruppe NVR næringsutviklarar - Kva bør vere tenester til gründer? næringsliv (“Strategisk Forprosjekt - Kva bør vere tenester til eksisterande næringsliv? rådgjevar”) - Korleis jobbe med å utvikle sterke næringsklynger i Sogn (basert på bransje eller kunnskapsbehov) Tydelege - Kven har kompetanse og kapasitet til å levere forventningar/kompetansekrav desse tenestene? til næringsutviklar - Kva kompetanse finst i det einskilde selskap/kommune, som andre bør ta del i? Meir heilskapleg planlegging, - Gründer leiing og koordinering av - Offentleg sektor verkemiddelapparatet. - Frukt og Grønt - Design og stadsutvikling - Reiseliv - Industri - Primærnæringar

Sogn som felles bu- og Verdiprosess i næringsapparat med deltaking frå Ein tydleg identitet for Sogn som Prosjektgruppe NVR arbeidsregion næringsutviklar, FoU-miljø, kommunal og politisk leiing? region forprosjekt

“Et ansikt utad” Kva er identiteten vår? Kva betyr dette for oss i måten vi Utvikle kultur for samarbeid opptrer på overfor næringsliv, innbyggjarar og gjester) Fokus på heilskap, framfor Utvikle ein felles identitet og eit felles verdigrunnlag på tvers mindre delar som manglar kraft av kommunane åleine

Gjennomføre pilot “Sommarjobb i Sogn”

Styrke kommunane si Etablere/utvikle eit fagnettverk innan plan-/arealarbeid med Nye og betre rutinar for Kommunane i areal- og planrolle fokus på service-/informasjonsrolla gjennomføring av planprosess samarbeid. Kan ein av kommunane ta Kompetansetiltak prosessleiing, beslutte framtidig arbeidsform Kunnskapsdeling på tvers av leiarskapen? med omsyn til ønskje om meir involvering og forankring kommunar

Gjennomføre pilot Meir heilskapstenking i arealplanlegginga

47 2 Styrke samarbeid mellom næringsliv, kommunar, Næringslivet næringsapparat og utdannings- ønskjer eit og forskningsmiljø næringsapparat Totalt åtte årsverk er øyremerka arbeid med næringsutvikling i dei fem kommunane i Sogn. Stillingane er som jobbar enten underlagt kommuneadministrasjon (Balestrand og Vik), eller organisert i utviklingsselskap (Sogndal, heilskapleg og Leikanger og Lærdal). Tenestene er sårbare og vert utført av enkeltpersonar, eller små miljø. Miljøa skildrar seg sjølve som generalistar. I tillegg er det regionale og fylkesdekkande aktørar som Kunnskapsparken i Sogn strategisk for og Fjordane (7 tilsette), Visit Sognefjord (5 tilsette) og Sognefjorden Næringshage (1 tilsett) med meir spesialiserte fagmiljø. utvikling av Sogn Samla har aktørane eit tilbod til alle typer næringsliv, men truleg vert ikkje moglegheitene utnytta godt nok. som bu- og Det er etablert eit samarbeid gjennom næringsnettverket i regionrådet, men nettverket har ikkje eit tydeleg mandat og mynde til å utøve ei regional rolle. Det er eit inntrykk at dei fleste ønskjer samarbeid mellom arbeidsregion kommunane med heilskapleg og strategisk perspektiv, utvikling av fagmiljø og ein kultur som er offensiv og nyskapande. Uavhengig av organisering, må næringsutviklar vere “tett på” næringslivet, ha tillit hjå dei ulike målgruppene og god lokalkunnskap.

Innsatsområde Tiltak Nytteverdi Kven

Samarbeidsformer Etablere ein prosjektorganisasjon som jobbar vidare med Får meir kunnskap og vurdering Prosjektgruppe NVR næringsutviklarrolla i forprosjekt NVR av alternative moglegheiter framtida Workshop/intervju med relevante miljø der formålet er å få innspel til korleis kommunane og næringsutviklarane i Sogn kan samarbeide om næringsutviklarrolla: - Kva kan ein samarbeide om? - Korleis kan ein samarbeide? - Kva er viktige føresetnadar for samarbeid?

Utarbeide alternative samarbeidsformer med drøfting rundt fordeler og ulemper

Vurdering og tilråding til korleis ein bør jobbe vidare med næringsutvikling i Sogn: - Kommunalt nivå (roller, mandat, fullmakter) - Regionalt nivå (roller, mandat, fullmakter) - Samarbeid med utdannings- og forskingsmiljø (partnerskap og nettverk) - Samarbeid med kunnskapsparken, Sognefjord Næringshage og Visit Sognefjord

Økonomiske Dialog med ulike aktørar der formålet er å kartlegge Som over Prosjektgruppe NVR føresetnadar økonomiske rammer og moglegheiter for økonomisk støtte til arbeid med næringsutvikling: - Fylkeskommune - SIVA - Kommune - Sogn regionråd - Eventuelle andre private og offentlege aktørar

48 3 Kunnskapsgrunnlag, involvering og forankring

Kunnskap, involvering Innovasjon Norge jobbar med vidareutvikling av kunnskapsgrunnlag Næringsvennleg region, som skal og forankring er viktig ferdigstillast innan sommaren 2018. I samband med eit forprosjekt, er det viktig å presentere og dele erfaringar frå suksessrike regionar, og lære av desse. for å oppnå felles Det er understreka av fleire målgrupper at etablering av felles mål og tillit mellom aktørane er viktig for å forståing for mål, oppnå ønska resultat. Det vil i eit forprosjekt difor vere viktig å jobbe med involvering og forankring for prosjektet hos dei ulike målgruppene. innhald i tenester,

roller og ansvar

Innsatsområde Tiltak Nytteverdi Kven

Kunnskapsgrunnlag Vurdere besøk til annan region som har etablert gode Får meir kunnskap og vurdering Prosjektgruppe NVR modellar for regionalt samarbeid av alternative moglegheiter

Dialog med distriktssenter/ byregionprogram (case/eksempler fra andre)

Presentasjon og informasjon om Kunnskapsgrunnlag for NVR, som er utarbeidd av Innovasjon Norge

Informasjon, Arbeidsmøter med målgruppene for presentasjon av resultat Som over Prosjektgruppe NVR kommunikasjon og forstudie og planar for forprosjekt. forankring Arbeidsmøte med næringsliv for presentasjon av resultat forstudie.

Workshop med målgrupper med fokus på:

- Konkretisering av innhald i tenester - Kompetansekrav/verdigrunnlag i næringsutviklarrolla - Framtidig organisering - Økonomiske rammer

Presentasjon av sluttrapport og resultat forprosjekt: - Prosjektgruppe - Styringsgruppe - Regionråd - Kommunestyre

49 Vedlegg

50 Vedlegg 1

Resultat spørjeundersøking Detaljar

Figuren viser i kva kommune verksemda har sitt hovudkontor:

Figuren viser i kva kommune har verksemda har sitt hovudkontor:

51 Vedlegg 1

Resultat spørjeundersøking Detaljar

Infrastruktur - tilfredsheit infrastruktur

Figuren viser tilfredsheit med infrastrukturen. Forklaring til skala: 1=særs lite tilfreds 6 =særs tilfreds.

Offentlege tenester - kor viktig og kor tilfreds er næringslivet

Gode offentlege tenester som barnehage, ungdom- og vidaregåande skule, pleie og omsorg, idrett- og kulturtilbud, og tilgang til boligtomter er viktig for at eit samfunn skal fungere.

Tenestene vert vurdert som særs viktig (score 5 eller 6) av over 60 % av respondentane, med unntak av pleie og omsorg der 46% viser til dei som særs viktige (score 5 eller 6). Næringslivet er mest nøgd med skuletilbodet, spesielt ungdomsskulen, og idretts- og kulturtilbodet.

52 Vedlegg 1

Resultat spørjeundersøking Detaljar

Figuren under viser at innhaldet i tenestene vert opplevd som lite eller middels tilfredsstillande. Av dei tenestene som vert opplevd som særs relevante, er respondentane minst tilfreds med tilgong på næringsareal og middels tilfreds med nettverksbygging og finansieringsstøtte.

Figuren viser tilfredsheit med innhaldet i tenestene. Forklaring til skala: 1=særs lite tilfreds 6 =særs tilfreds.

Når det gjeld innspel til forbetring vert det peika på at eksisterande næringsliv ynskjer same tilbod som nyetablerar, då dei på lik linje har behov for rådgjevning og sparring. Næringsutviklar bør vere proaktiv, engasjert og synleggjere kva næringsapparatet kan tilby overfor eksisterande næringsliv. Vidare er det viktig at tenestene vert tilpassa til den enkelte, og det blir etablert relevante møteplassar og kurs.

53 Vedlegg 1

Resultat spørjeundersøking Detaljar

75% av respondentane opplyser at dei ikkje har hatt kontakt med utviklingsselskap for å få råd, eller søke om økonomisk støtte. Dei som har hatt kontakt med utviklings- eller omstillingsselskap er mest nøgd med sakshandsamingstida og sakhandsamar sin kompetanse. Ein er middels nøgd med informasjon og rettleiing på Internett, medan det er sprikande opplevingar rundt rettleiing, informasjon og service og forståing for verksemda sine behov. På spørsmål om korleis omstillings- og utviklingsselskap kan forbetre sine tenester vart det vist til at næringsutviklar i større grad kan oppsøke bedrift og dele informasjon om tilbod, auke komptanse innan forretningsutvikling og sjå Sogn som ein samla region med komplementære næringsmiljø.

Figuren viser næringslivet si tilfredsheit med kontakten med omstillings- eller utviklingsselskap. Forklaring til skala: 1=særs lite tilfreds 6 =særs tilfreds.

54 Vedlegg 1

Resultat spørjeundersøking Detaljar

På spørsmål om næringslivets si tilfredsheit av regionen si satsing innan områda kompetanse, kapasitet, haldningar og tilgang til kapital til innovasjon og utvikling, viser tilbakemeldingane at næringslivet ynskjer styrka satsing på alle områda. Minst tilfreds er ein med tilgang til kapital til innovasjon og utvikling.

Figuren viser næringslivet sitt inntrykk av satsing på næringsutvikling i regionen innan ulike område Forklaring til skala: 1=særs lite tilfreds 6 =særs tilfreds.

55 Vedlegg 1

Resultat spørjeundersøking Detaljar

Tabellen under viser % vis fordeling for kor bedriftene ville ha søkt informasjon om næringsutviklingstenester:

Kommunen si heimeside 10,8%

Servicetorget i kommunen 3,1%

Kontakt med politisk nivå i kommunen 1,5%

Kontakt med administrasjonen i kommunen 23,1%

Regionrådet si heimeside 0,0%

Kontakt med tilsette i regionrådet 0,0%

Omstilling/utviklingsselskapets heimeside 3,1%

Kontakt med tilsette i utviklingsselskapet 30,8%

Kontakt med tilsette i Innovasjon Norge 13,8%

Innovasjon Norge si heimeside 13,8%

56 Vedlegg 1

Total tilfredsheit med tenesta

Figuren under viser kor tilfreds næringslivet totalt sett er med tenestene. Tilbakemeldingane viser at ein er middels tilfreds med tenestetilbodet. På spørsmål om kva som er det viktigaste forbetringsområda vert følgjande nemnt:

- Etablering av eit felles og sterkt utviklingsselskap i regionen - Tettare dialog mellom kommune og næringsliv for å sikre godt samspel - Næringsutviklar som er proaktiv, offensiv, aktiv og på tilbudssida - Tidleg involvering av næringsliv i planarbeid - Utvikling av gode møteplassar

Figuren viser næringslivet si tilfredsheit med næringsutviklingstenestene totalt sett Forklaring til skala: 1=særs lite tilfreds 6 =særs tilfreds.

57 Vedlegg 2

Oversikt over intervju

Det er gjennomført intervju med målgruppene for Næringsvennlig region, sjå oversikt i tabellen under. Næringsutviklar har delteke i møte saman med adminstrativ leiing i kommunen.

Når det gjeld representasjon frå næringslivet har deltaking variert frå 2-11 bedrifter per kommune.

Det er i tillegg gjennomført telefonintervju med Høgskulen i Sogndal, Vestlandsforskning og Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane.

Prosjektleiar og ressursgruppa presenterte prosjektet for styringsgruppa i februar. Utkast til sluttrapport skal presenterast for prosjektgruppa den 23. mai, og styringsgruppa den 4. juni.

Kommune Politisk nivå Administrativt nivå Næringsliv

Lærdal x x x

Sogndal x x x

Leikanger x Delvis x

Vik x x x

Balestrand x x x

58 Vedlegg 2

Oversikt over dokumentasjon

Forfattar/ dokumenteigar Dokument

Lærdal kommune Utviklingsplan for omstilling i Lærdal kommune. Revidert plan 2016-2018

Omstilingsprogrammet i Lærdal Handlingsplan og budsjett 2018

Lærdal kommune - Handlingsplan og budsjett 2018

Økonomi og handlingsplan 2018-2021

Sogndal kommune Kommuneplan - samfunnsdelen 2010-2022

Leikanger kommune Kommuneplan Leikanger kommune Samfunnsdelen 2015-2026

Vik kommune Strategisk Næringsplan Langsiktig del (visjonar, mål, utviklingsprogram og strategiar) 2013-2024 Kortsiktig del (handlingsplan) 2013-2016

Strategisk Utviklingsanalyse Vedlegg til Strategisk Næringsplan, kortsiktig del (handlingsplan) 2013-2016

Balestrand kommune Balestrand kommune Strategisk næringsplan 2014-2017

Strategisk plan for nærings- og samfunnsutvikling 2018-2019

59 Vedlegg 3

Oversikt over dokumentasjon

Forfattar/ dokumenteigar Dokument

Sogn Næring Næringsutvikling i nye Sogndal kommune

Sogndal kommune - vertskapskommune for offentlege arbeidsplassar

Sogn Regionråd Regionalplan for Sogn Regionråd 2017-2020

Sogn Regionråd Handlingsplan 2018

Sintef og Telemarksforskning Suksessrike distriktskommuner (Distriktssenteret 2012)

Telemarksforsking Regional analyse for Sogn 2016. Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, innovasjon og utdanning

SSB Tabell: 11365: Lønnstakere per 4. kvartal, etter arbeidssted og næring

Tabell: 07196: Foretak (1.1.), unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene, etter næring (SN2007), organisasjonsform og antall ansatte (K)

St. Meld. Nr. 18 (2016-2017) Berekraftige byar og sterke distrikt

Oxford Research Kommunalt samarbeid på næringsfeltet. En litteraturstudie med praktiske råd.

Kunnskapsgrunnlag Sintef Notat utarbeidd i samband med pilot og konseptutvikling Næringsvennleg region

60 Næringsvennleg region

Tillegg

Kartlegging Luster kommune

30. mai 2018

UTKAST

Foreløpig konfidensiell

61 Bakgrunn

Forventningane og behova i næringslivet endrar seg med auka internasjonal konkurranse og nye kompetansekrav. Fleire politiske ambisjonar og statlege reformer peikar i retning av auka regionalt samarbeid.

Sogn og Fjordane og Hordaland vert Vestlandet fylkeskommune, og det vert ny storkommune i Sogn frå 1.1.2020. Den nye storkommunen i Sogn skal utgreie og vedta ny organisering av næringstenestene.

Innovasjon Norge har eit oppfølgingsansvar for omstillingsområde, og har utvikla fleire verktøy for kommunar som jobber med næringsutvikling og regional omstilling. Eit av desse er Næringsvennlig Region (NVR), der det overordna formålet er å utvikle betre offentlege tenester til næringslivet, og med dette bidra til å etablering av fleire arbeidsplassar, auka omsetnad og betre lønnsemd i bedriftene. Kommunane Balestrand, Leikanger, Lærdal, Sogndal og Vik har delteke i prosjektet som er gjennomført i perioden januar-mai 2018. Styringsgruppa i prosjektet har vore sett saman av ordførarane frå dei fem kommunane samt representant frå fylkeskommunen og Innovasjon Norge.

Luster kommune har meldt si interesse for å delta i prosjektet i avslutningsfasen, og gjennomfører ei sjølvstendig kartlegging i perioden mai-juni. Dette arbeidet vil kunne integrerast i Næringsvennleg region i neste fase, dersom kommunen ønskjer å delta i eit forprosjekt.

Informasjon frå kartlegging i Luster vert sendt som tillegg til styringsgruppemøte den 4. juni 2018.

Dokumentet inneheld ei oppsummering frå møte med næringsutviklar og formannskapet den 16. mai 2018 (2 separate møter), samt møte med næringslivet den 01.juni.

62 Formål og målgrupper for næringsvennleg region

Kvifor næringsvennleg Kva er næringsvennleg Kven er målgruppa for region? region? næringsvennleg region? Det overordna formålet med NVR Næringsvennleg region er eit Næringsliv som representerer er å legge til rette for at dei utviklingsverktøy som vert næringsstrukturen i regionen. offenelge tenestene innan gjennomført i tre fasar. næringsutvikling bidreg til å skape Tilsette i fylkeskommunen med vekst, betre lønnsemd og fleire ansvar for oppgåve innan Prosessen startar med ei forstudie, arbeidsplassar i næringslivet i ein næringsutvikling. som er ei kartlegging av region. kommunane sine eksisterande Bedriftene skal setjast i sentrum for tenester og service til næringslivet. Regionråd eller kommunar som samarbeider innan tenestene det offentlege yter til næringslivet. Samstundes er det næringsutvikling. Forstudie skildrar NO-situasjon viktig at dei som jobbar med næringsutvikling skal ha kunnskap (styrkar og svakheiter) og ØNSKA om trendar og utviklingstrekk i situasjon (moglegheiter) for Deltakarkommune representert ved samfunnet som påverkar næringsutviklarrolla. politisk og administrativ leiing, og personar som har arbeidsoppgåver næringsutviklinga. relatert til næringsutvikling. I forprosjektfasen skal ein utgreie, forankre og tilrå konkrete Private og offentlege aktørar som forbetringstiltak med spesifisert samarbeider med kommunen om organisering og ressursbehov. næringsutvikling, for eksempel utviklingsselskap, næringshagar og kunnskapsparkar. Tilråding skal også omfatte ein plan

for hovudprosjekt der målet er å gjennomføre og implementere tenestene.

63 Kven er interessentane, kva er deira rolle og korleis er dei involvert i forstudien?

Målgruppene for næringsvennlig region har ulike roller og oppgåver i arbeid med samfunns- og næringsutvikling. Målgruppene har gjerne felles mål, men ulike styrande organ, strategiske føringar og operative prioriteringar. Det ligg truleg eit potensial for å styrke tenestene og fagmiljøa ved meir samarbeid og koordinering av tiltak mellom desse aktørane. Tabellen under gir ei oversikt over miljø som jobbar med næringsutvikling i dei fem kommunane, samt ei skildring av deira involvering i forstudien.

Målgruppe NVR Oppgåve som næringsutviklar Involvering i prosjektet

Fylkeskommunen har ei viktig rolle som samfunns- og Sogn og Fjordane næringsutvikling, og har ansvar for den fylkesdekkande fylkeskommune verdiskapingsplanen. Det er eit mål at NVR skal vere forankra i næringsavdelinga i fylket. Representant frå fylkeskommunen og Innovasjon Norge deltek i styringsgruppe. Innovasjon Norge er eit sentralt verkemiddel i næringsutviklingsarbeidet, har utvikla verktøyet næringsvennleg Innovasjon Norge region, og er ein viktig partnar for fylkeskommunar, kommunar og utviklingsselskap i arbeid med næringsutvikling.

Næringsutvikling er ei ikkje lovpålagt oppgåve, og ressurstildeling og fagleg kompetanse i tenestene varierer mellom kommunane. Politisk Ordførar deltek i styringsgruppe. nivå har bevilgande mynde, og har ei viktig oppgåve i form av tale

Politisk og kommunen og regionen si sak i ulike fora. Administrasjonen har eit Politisk og administrativ leiing i administrativ leiing operativt og organisatorisk ansvar for å få tenestene så effektive og kommunane er engasjert i prosjektet i kommunane gode som mogleg. Arbeidsdeling mellom politisk og administrativt gjennom intervju og workshops. miljø kan vere uklart. Det er viktig å forankre deltaking i NVR både

hos politisk og administrativ leiing i dei fem kommunane, samt å gi dei ei god forståing for verdien av samarbeid.

Personar eller selskap som er utpeika av kommunen til å vere eit kontaktpunkt for næringslivet i kommunen. Miljøa er ofte prega av Representantar frå næringsselskap eller Kommunalt lite ressursar og små fagmiljø, og er med dette sårbare. Dei jobbar ofte næringskontakt i kommune har delteke i næringsapparat med felles utfordringar utan at oppgåvene vert koordinert. Ei prosjektgruppa og i workshop. nærmare omtale av dei ulike miljøa er skildra i kapittel 5.

Sogn Regionråd har etablert eit fagnettverk for næringsutviklarane i Interkommunalt Deltok i innleiande fase av prosjektet, og er Sogn. Nettverket har ingen fullmakt til å ta avgjersle i regionale næringssamarbeid orientert om arbeidet. prosjekt utan å gå vegen via regionrådet.

Dette er selskap som jobbar med næringsutvikling, og som opererer Utviklings-, på tvers av kommunegrenser, og har privat-/offentleg eigarskap. Har deltatt i telefonintervju, eventuelt er det destinasjonsselskap Kunnskapsparken har eit fylkesdekkande mandat mens Visit henta inn offentleg tilgjengeleg informasjon Næringshage Sognefjord og Sognefjord Næringshage har sitt virke i kommunane i om aktøren. Sogn.

Forskings- og utdanningsmiljø kan bringe kunnskap til bedrift. Viktige miljø i Sogn er Høgskulen på Vestlandet og Vestlandsforsking. I tillegg Forskings- og Det er henta inn offentleg tilgjengeleg ar den vidaregåande skulen eit viktig tilbod til næringslivet, m.a. er utdanningsmiljø informasjon om aktørane i regionen. tilgang til relevante yrkesfaglege linjer avgjerande for å skaffe relevant arbeidskraft.

Tenestene skal utviklast med næringslivet sitt behov i sentrum. Næringslivet har vore involvert gjennom spørjeundersøking og intervju med fokusgruppe per kommune. Det har vore godt engasjement og oppmøte i dei fleste kommunane.

64 Næringsstruktur i kommunane Sysselsetting per bransje

Utdrag frå Fylkesspegelen frå 2017 viser at offentleg sektor har flest sysselseette både samla, og i den enkelte kommune. I privat sektor er bygg og anlegg og varehandel dei klart størte arbeidsplassane. Figuren under viser talet sysselsette per næring per kommune i 2017.

Kjelde: Sysselsette per næring. Absolutte tal 2017. Fylkesspegelen, Sogn og Fjordane fylkeskommune.

PwC ∙ 65 Næringsstruktur i kommunane Storleik på bedriftene

Eit uttrekk frå Proff viser følgjande verksemder i Sogn for 2017:

Tall Kommune verksemder >50 ansatte 10-49 ansatte 1-9 ansatte 0 ansatte Sogndal 783 8 69 215 491 Leikanger 191 12 12 50 117 Lærdal 273 2 17 44 210 Vik 412 3 23 97 289 Balestrand 175 4 12 33 126 Luster 748 12 82 130 524 Totalt 2582 41 215 569 1757

Tabellen viser både offentlege og private verksemder. I tillegg kjem verksemder som har avdeling i Sogn, der hovudkontoret er registert ein annan stad.

Tabellen viser at 90% av verksemdene har 0-9 tilsette, som syner at Sogn i hovedsak består av små og mellomstore verksemder.

66 Folketalsutvikling

Folketalsutvikling i Sogn Dei fem kommunane hadde ved inngangen i 2018 totalt sett ca. 22 000 innbyggjerar. Tabellen under viser folketall per. 1.1 i 2017 og 2018 per kommune. Oversikten viser at dei tre største kommunane Sogndal, Luster og Leikanger, er dei kommunane som har hatt ei prosentvis positiv auke med henholdsvis 1.5%,1.4% og 0.6% . Dei tre minste kommunane har alle hatt ei negativ endring, Balestrand med den største endringar på -2,0.

Kommune 2017 2018 Folketilvekst i prosent

Lærdal 2 159 2 153 -0,3

Sogndal 7 941 8 059 1,5

Leikanger 2 332 2 345 0,6

Vik 2 722 2 674 -1,8

Balestrand 1 288 1 262 -2,0

Luster 5151 5223 1,4

Den same tendensen ser ein òg dersom ein går lengre tilbake i tid for heile region Sogn. Totalt sett er folketalsveksten nesten uendra i perioden fra 2000 til 2017. På starten av 2000 var folketalet i Sogn 32 846, medan det på slutten av andre kvartal 2016 var 32732 innbyggjerar. Figuren under syner at det er store variasjonar mellom kommunane. Sogndal har hatt den største veksten i perioden, medan Leikanger har hatt ei svak auke. Andre kommunar har hatt nedgang i folketalsutviklinga. Sett opp mot fylket har det hatt ei svak auke i same periode, medan folkeveksten for heile landet var 17,4% frå 2000. Dette viser at Sogn er ein region med færre innbyggjerar i forhold til fylket og landet.

Endring i folketalet i tida 2007-2017 (i prosent):

Dei siste ti åra har det i vore ein vekst i folketalet for fleire sognekommunar, og samla for Sogn ein vekst på 3,2%. For heile landet var folketalsveksten på 12,3% siste ti åra. Det er innvandrarar som skapar folketalsauka i Sogn. Utan denne hadde folketalet gått ned kvart år.

PwC ∙ 67 Regionale og kommunale næringsplanar

Vi viser her eit overblikk over felles satsingar på tvers av kommunar, og spesifikke satsingar per kommune.

Samarbeid mellom næring og Lønsame arbeidsplassar Tilflytting skule

Samarbeid på tvers av Styrke konkurranseevna i Inkluderande og mangfald i kommunane for å styrke eksisterande verksember lokalsamfunnet samarbeidet & skape møteplassar Satsingsområde på tvers av kommunane Attraktiv for unge (20-40) Kompetanseheving Utbetring av samferdsel

Balestrand Leikanger Vik

● Kunnskap og kompetanse ● Ta vare på og vidareutvikle ● Aktiv arealpolitikk, med fokus ● Berekraftig lokalsamfunn og offentlege arbeidsplassar på Vangsnes som reiselivsutvikling ● Styrka eksisterande næringar, næringsområde ● Bedriftsutvikling og FoU ● Vasskraft som grunnleggande

leggje til rette for nye ● Nettverk og møtestadar verksemder og vere eit godt drivkraft ● Entrepenørskap i skulen vertskap ● Gjennomføre “Velkommen til ● Teknologi og digitalisering ● Sørge for å ha god Vik” ● Godt medverknadsamarbeid kompetanse på landbruk, ● Aktivt eigarskap i Visit ● Arrangementsutvikling skogbruk, frukt og bær Sognefjorden ● Balestrand Inspirer deg

Lærdal Sogndal Luster ● Utvikling av Håbakken ● Kontakt/samarbeid med ● Utvikle Fosshaugane Campus næringslivet og Næringspark som næringssenter ● samarbeidande partar Utnytte potensialet i det grøne ● Utvikle Sogndalsdalen for skiftet ● Forvalte konsesjons- og

Satsingsområde i kommunane hyttebygging og senter for ● nræingsfond Tettstadutvikling av vintersport Lærdalsøyri med særskilt ● Utvikle regional ● Vidareutvikle industrifeltet på arbeidsmarknad fokus på Gamle Lærdalsøyri Kaupanger ● Design og produktutvikling ● Næringsareal basert på Lærdal sin historie ● Kompetanseutvikling i og tradisjonar næringslivet ● Vidareutvikle reiselivet

Planverket viser at kommunane har fleire satsingar, der ein kan nytte godt av samarbeid på tvers av kommunane. Utvikling av næringsareal, arrangementsarbeid, kultur og reiseliv, frukt-, grønt- og bærproduksjon, samt matopplevingar er blant desse. Samarbeid kan sikre tyngde, betre effektivitet og gjensidig nytte på tvers av kommunane.

68

Oversikt næringsutviklingsmiljø med ulike roller og oppgåver i arbeid med næringsutviking i Sogn

Tabellen under gir ei oversikt over miljø med ulike roller i arbeid med næringsutvikling. Vi har inkludert aktørar på fylkesnivå og nasjonalt nivå, for å få fram det totale bildet av aktørar som næringslivet i Sogn kan måtte forholde seg til i samband med næringssaker.

69 Organisering, kapasitet, økonomi og samarbeidsforhold per kommune

Totalt 9 årsverk er øyremerka arbeid med næringsutvikling i dei fem kommunane i 2018. I tillegg kjem regionale og fylkesdekkande selskap som Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane (7 tilsette) og Sogn Næringshage (1 tilsett). Kommunane har næringsfond i ulik storleik. Sogndal og Leikanger disponerer felles næringsfond på mkr. 1,3. Lærdal og Vik har dei klart største fonda på hhv. mkr. 6,6 og mkr. 2,5. I Leikanger er det løyvd mkr. 5 i statlege overføringar til næringsutvikling i samband med samanslåingsprosessen. Leikanger og Sogndal har eit felles næringsfond på mkr. 1,3, samt at Sogndal har ei løyving på mkr. 1 til infrastrukturutvikling. Tenestene er sårbare med omsyn til at dei vert utført av enkeltpersonar og små miljø. Miljøa har i liten eller ingen grad spisskompetanse på arbeid med næringsutvikling, men skildrar seg sjølve som “generalistar”. Kommunane har nærleik og samarbeidsforhold til aktørar som kan tilby eit breiare spekter av tenester til eksisterande næringsliv/vekstbedrifter(Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane og Sognefjorden næringshage). Der ser ut for at desse tenestene vert nytta i relativt liten grad frå næringslivet i dei fem kommunane. Tabellen under viser organisering, eigarskap, årsverk og samarbeidspartar per kommune. Tabellen baserer seg på informasjon frå prosjektgruppa.

PwC ∙ 70 Næringstenesta i Luster kommune

Luster kommune Luster kommune har ein næringssjef som er organisert som ei stabseining under Næringsutvikling og Naturforvaltning, saman med ei resultateinig for landbruk og naturforvaltning.

Viktige oppgåver for næringssjef er: ● Kontakt/samarbeid med næringslivet og samarbeidande partar. ● Forvalte kommunen sitt konsesjons- og næringsfond. ● Delta i utviklinga av den regionale arbeidsmarknaden. ● Ha ledige næringsareal og tilgang til bygg for næringstiltak ● Delta i utvikling av kompetansen i næringslivet ● Ei aktiv rolle i arbeidet med å vidareutvikla reiselivet

Viktige kontaktar og samarbeidandspartnar er Innovasjon Noreg, fylkesmannen si landbruksavdeling, fylkeskommunen og næringsnettverket i Sogn med miljøet på Camous i spissen og bankvesenet. Luster Sparebank er her spesielt viktige.

Eit årsverk er øyremerka til næringsutvikling. I tillegg har ein sikra finansiering via Næringsfondet. Samla utlån til næringslivet pr. 31.12.17 var mill. kr. 67., og nyaste oppdatering frå næringssjef viser at denne summen no er mill. kr. 70 og at ein har 30 finansieringssaker. Nokon pågåanande prosjekt er Tungestølen, Sandvik sko, Wittgenstein, Vitensenteret og Hangar SL.

71 Vurdering av næringstjenestene

Kartleggingsfasen er viktig for å sikre felles forståing for NO-situasjon, Delkapittel 7.1 samt å få målgruppene sine syn på ØNSKA situasjon, og deira forslag til korleis tenestene kan utviklast framover.

I workshop har deltakerane blitt utfordra på: Tilbakemelding intervju ● Kva er næringslivet sitt behov i dag og i framtida? ● Kva er tenestene til næringslivet i dag? ● Kva er styrkar og svakheiter ved eksisterande tenester? ● Kva tenester ønskjer ulike målgrupper innan næringsutvikling? Kva er moglegheitene og utfordringane? ● Få deltakarane sine synspunkt på kva for miljø kommunane bør samarbeide i framtida?

God forankring og forståing for prosjektet er viktig for å lage eit godt grunnlag for arbeid i for- og hovudprosjekt. I møta har ein difor lagt lagt vekt på å presentere formål og aktivitetar med prosjektet.

72 Luster kommune Tilbakemelding frå næringsutviklar

Kva er behovet, og tenestene til næringslivet i dag? Behovet varierer avhengig av type bedrift, marknad og utfordring. Næringsutviklar må kunne bistå små bedrifter som ønskjer å etablere seg i kommunen, men også kunne legge til rette for kunnskapsdeling og kobling av bedrifter til relevante kunnskapsmiljø.

Det vart m.a. vist til eksempel der kommunen har bistått større bedrifter i arbeid med restruktuering og teknologiutvikling. I slike tilfelle er tilgang til nettverk og kompetansemiljø avgjerande for å kunne hjelpe bedrifta. I andre tilfelle er sakene enklare, f.eks. bistand til å starte opp bilpleieverksemd eller forretningsplan for sykkelprosjekt. Her kan kommunen hjelpe bedrifta i eigen regi. Næringsutvikar erfarer ofte eit behov for bistand i samband med søknadsprosessar.

Luster kommune har ei viktig rolle som finansieringskjelde. Gjennom næringsfondet, kan bedriftene søkje om både lån og tilskot. Her er samarbeidet med Luster Sparebank avgjerande. Det er it nært samarbeid med tilsette innan plan- og arealutvikling. Dette er viktig for å oppnå god saksbehandling.

Alle som kjem til kommunen må få lik og god behandling, og erfare kommunen som ein profesjonell samarbeidspart. Det skal ikkje vere forskjell i servicenivået avhengig av om du driv lita eller stor forretning.

Kva er styrkar og svakheiter ved eksisterande tenester? Dei viktigaste styrkane ved dagens næringstenester er Luster kommune sin “finansielle muskel”. Vidare at kommunen har tett dialog med næringslivet, god lokalkunnskap, og at næringsarbeidet er godt politisk forankra fordi formannskapet i Luster fungerer som næringsutval. Det er nært samarbeid med både rådmann, landbruks- og planavdelinga i kommunen. Som reiselivskommune har Luster også ein styrke i at nasjonalparkforvalterane er lokalisert i Luster (Jostedalen, Breheimen og Joturnheimen).

Svakheitene er nøkkelpersonrisiko, lite team og delvis mangel på skriftlege rutinar.

Kva er den ønska situasjonen for arbeid med næringsutvikling i kommunen? Næringsfondet i kommunen er viktig for næringsutviklingsarbeidet i Luster. Det er viktig å bevare dette. Næringsutviklar er usikker på kva som er vegen å gå, jfr. at dei i dag har tenester og eit tilbod som han erfarer fungerer.

Roller og ansvarsforhold? Visit Sognefjord har utvikla seg godt, og kan m.a. vise til vekst i reiselivet til Sognefjorden. Dei har ein profesjonell organisasjon med flinke folk. Dette er viktig for å skape god nok kredibilitet.

Samarbeid med kompetansemiljø i regionen Har etablert eit godt samarbeid til lokal bank, Innovasjon Norge og miljøet på Campus. Har også samarbeid med næringsklynger i og utanfor regionen, m.a Lefdal gruve i Vågsøy.

Ønska rolle i framtida Er oppteken av å behalde næringsfond og at næringsutviklar er lokalt til stades i kommunen. Er open for å vurdere samarbeidsløysingar med andre næringsutviklarar i regionen. Erfarer at det har vore nyttig å delta i næringsnettverket.

73 Luster kommune Tilbakemelding frå formannskap

Kva er behovet, og tenestene til næringslivet i dag? Kommunen har ei viktig rolle i arbeid med plansaker. Her er rask sakshandsaming viktig. I tillegg må kommunen legge til rette for god samferdsle og tilgang til breiband.

Kva er styrkar og svakheiter ved eksisterande tenester? Erfaren næringsutviklar med stort nettverk, og god samhandling med politisk og administrativt nivå vert opplevd som ein styrke. Opplever å ha ei god førstelinjeteneste. Reiseliv og landbruk er sterke næringar i Luster. Innan reiseliv har ein klart å samle eit kompetansemiljø for reiselivet. Dette vert i det vesentlege erfart som positivt.

Det er ei svakheit at næringsarbeidet i stor grad er sentrert rundt ein person, og at funksjonen (og nettverket) med dette vert meir sårbart. Kommunen har ulike styringsdokument knytt til arbeid med næringsutvikling, m.a. rutinar for tildeling av lån/tilskot. Det er også utvikla regionale planar for regionen. For Luster sin del manglar det kanskje ein strategisk plan for korleis utvikle det lokale næringslivet.

I regionsamarbeidet vert det sett i gang mange prosessar, som fører til gode analyser og tilrådingar rundt arbeid med samfunns- og næringsutvikling. På regionsnivå er det ikkje eit operativt apparat som er i stand til å følgje dette opp. Rådmannen peikar på at det er ein del område i Sogn der kommunane kan ha nytte av å jobbe med fellestiltak (og også saman finansiere dette). Det vart også vist til eksempel der ulike aktørar jobba parallelt med utviklingsprosjekt innan same område (lokalmat nemnt spesielt), utan at det var ei god samordning av tiltaka.

Kva er den ønska situasjonen for arbeid med næringsutvikling i kommunen? Styrking av merkevara “nasjonalpark” er viktig. Dette er eit område som bør ha prioritet. Det er viktig å ta del i satsinga på offentleg sektor i regionen. Her har kommunane mykje til felles med f.eks. Leikanger og Sogndal då dette i stor grad er ein felles bu- og arbeidsmarknad. Samarbeid på nordsida av Sognefjorden vert opplevd som spesielt viktig i lys av at aktørane har felles bu- og arbeidsmarknad.

Roller og ansvarsforhold? Det er viktig å skille mellom kva som bør vere bedriftsspesifikke tiltak i Luster, og fellestiltak som medfører nytte for heile regionen.

Samarbeid med kompetansemiljø i regionen xxx

Ønska rolle i framtida xxxx

74 Luster kommune Tilbakemelding frå næringslivet

Kva er behovet, og tenestene til næringslivet i dag?

Næringslivet er avhengig av økonomiske verkemiddel for å sikre økonomiske musklar. Ein har behov for næringsutviklar med dei riktige personlege eigenskapane og haldningar, og som prioriterar tid til å fylje opp og sikrar dei riktige koblingane og skapar gode synergiar. Personleg kontakt til næringsutviklarar er avgjerande. I tillegg er nærheiten til tenestane viktig. Tilgang til ny kompetanse og kunnskap for å bygge opp kompetanse i verksemda og vere kjent med korleis utvikling skje, samt god veiledning og hjelp til verkemiddelapparartet er viktig. Landbruk har spesifikt behov for kunnskap om næringsmiddelhygiene. Ein treng òg kunnskap om kva ein kommune har òg tilby. Dette kan vere avgjerande for om ei verksemd tør å satse eller ikkje.

Det er vist til fleire gode historiar som viser korleis behovet til næringslivet er dekka og skaper resultat. Ein aktør ynskte å etablera seg på gårdsbruk. Aktøren var på visning på gårdsbruk vetle nyttårsafta, og innen kort tid valgte å etablere seg. Han opplevde i denne situasjonen god personleg oppfølging frå bank og kommunen, og forståing av behovet. Med god oppfølging og forståing har verksemda ekspandert og utvikla seg vidare.

Hotelleigar ynskte å kjøpe hotell. Møtte ein næringsutviklar med aktiv og positiv haldning på at dette skulle ein få til. Næringsutviklar kobla på relevante aktører, som bank, Innovasjon Norge og kommune, og fekk på plass det formelle over ei helg. Ein tredje aktør vurderte å etablere seg i Sogndal eller i Luster, der valget falt på Luster grunna aktiv haldning frå næringsutviklar og vissheit om økonomisk kapital.

Kva er styrkar og svakheiter ved eksisterande tenester?

Styrkar ved dagens tenester: - Tett på og personleg oppfylging - Næringsutviklar som støttespelar, som føl opp og etterspør korleis kommunen kan bidra. - Samhald og tett kobling mellom aktørar. - Ein mekanisme som møter deg når ein kjem. - Mange bein å stå på, ved ulike næringar og aktørar i kommunen.

Svakheitar: - Generell kompetanse, vanskeleg å vere best på alt. - Risiko avers og mangle på risikokapital. - Utvikling av nye arbeidsplassar og infrastruktur. - Evna til å utvikle nye tankar og idear når ein sit åleine med ei oppgåve. - For små aktørar som åleine ikkje er sterke nok. - Ansvarspulverisering ved store organisasjonar.

75 Luster kommune Tilbakemelding frå næringslivet

Kva er den ønska situasjonen for arbeid med næringsutvikling i kommunen?

Tydelege retningslinjer for næringsutviklar, og krav om lokal tilstedeværelse. Felles satsing i regionen. Derav må ein tørre å satse på eit felles fyrtårn, samt samle seg for å nå eit breiare publikum gjennom felles marknadsføring. For reiseliv spesielt må sikre attraksjonar som kan at ein kan drive sesongen lengre.

Ein må sikre kunnskapsoverføring frå viktige nøkkelpersonar, f.eks. gjennom trainee knytta til viktige roller. Ein bør bygge opp spesialkompetanse, og nytte synergiar på tvers. Lage ein vegvisar til korleis gå fram for å søke om verkemidlar.

Ein må sjå på areal og planutvikling som ein del av næringsutvikling, og passe på at arealutvikling ikkje går på tvers av jordvern og landbruk. Som ein del av arealplan bør ein samle næringsareal, då sentralisering av næring sikrar attraktivitet.

Roller og ansvarsforhold? Kritisk at ein er tett på næringslivet i kommuane, samtidig som det er fleire områder der ein er tjent med å tenke større. Blant anna på markedsføring og omdømmebygging, og ei større satsing på eit fyrtårn i regionen.

Samarbeid med kompetansemiljø i regionen

Landbruk har hatt samarbeid med utdanning- og kompetansemiljø på gårdsutvikling. Bremuseet har hatt samarbeid mot Oslo og Bergen, der studentar mellom anna sendast på utveksling.

Viktig å skape ein blest om viktige fagressursar og utdanning. Kokkelinja i området lagt ned. Kommune må ha ei rolle for å sikre utdanningsval som samsvarar med næringslivet i regionen.

Ønska rolle i framtida

Definere klare roller til næringsutviklar aktørar. Eks. Innovasjon Norge med ei finansiell rolle, og næringsutviklar som rådgivningsorgan. Sikre nøkkelmann kompetanse, lokal tilstedeværelse og kommunale tenester som støttar opp om næringsutvikling. Kommunen har ei viktig rolle som vegvisar og rettleiar, der personleg kontakt og relasjon er viktig. Kompetansen hjå kommunale tilsette er viktig for den kommunale behandlinga av næringssaker. Ein bør styrke næringsapparatet, for å sikre kompetanse. Kommunane kan òg spele ei viktig rolle for å sikre bustad til korttidsleigd arbeidskraft, f.eks via midlertidige bustadar.

Ein må evna å sjå det store bilde, tørre å ta risiko, være framsynt og evne ligge to steg foran. Ein må sikre tilgang til risikokapital for å sikre innovasjon og utvikling. Sikre regionalt samarbeid der ein er for liten åleine, mellom anna kan omdømmebygging vere er ein fellesnemnar. Ein bør opprettar eit tettare samarbeide med næringslivet og andre aktørar, som eks. nasjonalparkforeninga. Ein bør etablere eit prosjekt for å utvikle eit fyrtårn i Sogn, heilheitlege pakkar og sikre heilårstrafikk. Utvikle ein vegvisar “kapitalprospekt” for å guide næringslivet til potensielle kapital. Fokus på logistikk er viktig for å sikre tilgang både av varer og tenester, deriblant er regularitet i flystripa avgjerande for fleire aktørar i Luster.

76 Vedlegg 3

Oversikt over dokumentasjon

Forfattar/ dokumenteigar Dokument

Sogn Næring Næringsutvikling i nye Sogndal kommune

Sogndal kommune - vertskapskommune for offentlege arbeidsplassar

Sogn Regionråd Regionalplan for Sogn Regionråd 2017-2020

Sogn Regionråd Handlingsplan 2018

Sintef og Telemarksforskning Suksessrike distriktskommuner (Distriktssenteret 2012)

Telemarksforsking Regional analyse for Sogn 2016. Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, innovasjon og utdanning

SSB Tabell: 11365: Lønnstakere per 4. kvartal, etter arbeidssted og næring

Tabell: 07196: Foretak (1.1.), unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene, etter næring (SN2007), organisasjonsform og antall ansatte (K)

St. Meld. Nr. 18 (2016-2017) Berekraftige byar og sterke distrikt

Oxford Research Kommunalt samarbeid på næringsfeltet. En litteraturstudie med praktiske råd.

Kunnskapsgrunnlag Sintef Notat utarbeidd i samband med pilot og konseptutvikling Næringsvennleg region

Luter Kommune Grunnlaget for handsaming av næringssaker i Luster kommune

Årsrapport og reknskap 2017

77