3-2001 Storsopper I Kommunene Leikanger, Luster Og Sogndal

Storsopper i kommunene Leikanger, Luster og Sogndal registrert under XV Nordiske mykologiske kongress Sogndal 7-12 september 2000

Tor Erik Brandrud *, Gro Gulden **, Volkmar Timmermann ** & Anders K. Wollan**

* Norsk institutt for naturforskning, Postboks 736, 0105 Oslo ** Universitetet i Oslo, NHM - Botanisk museum, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo

Rapport nr. 3 – 2001 ISBN 82-91031-83-5 – ISSN 0803-1886

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE

Fylkesmannen er Regjeringa og staten sin fremste representant i fylket, og har ansvar for at Stortinget og Regjeringa sine vedtak, mål og retningsliner vert følgde opp. Fylkesman- nen skal fremje fylket sine interesser, ta initiativ både lokalt og overfor sentrale styringsor- gan.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har oppgåver innan landbruk og bygdeutvikling, miljø- vern, på sosialsektoren, overfor kommunane og innan sivil beredskap. Vi er om lag 100 tilsette, og er organisert slik:

FYLKESMANN

RÅDGJEVAR

ADMINISTRA- KOMMKOMMUUNNAALL-- MIMILLJJØØ-- LANDBRUKS- SJONSAVD. AVAVDDEELLININGG VEVERRNN-- AVDELING OG AVAVDDEELLININGG PROSJEKT

BERED- VASS- ADMINISTRA- JURIDISK LALANNDD-- SKAP ØKOLOGI SJON ØKOLØKOLOOGGII

SSKKOOGGBRBRUKUK JORDBJORDBRURUKK SOSIAL- OG KOMMUNE- OGOG OGOG FAMILIE ØKONOMI ARAREEAALLFFOORRVV.. BYBYGDEGDEUUTTVV..

HER FINN DU OSS:

Tinghus III, Skrivarvegen 3, Leikanger Telefon 57 65 50 00 – Telefaks 57 65 50 55 Postadresse: Postboks 37, 6861 Leikanger

Landbruksavdelinga: Hafstadgården, Hafstadvegen 48, Førde Telefon: 57 72 32 00 – Telefaks 57 82 12 05 Postadresse: Postboks 14, 6801 Førde

E-post: [email protected] Internett: http://www.fjordinfo.no/fmsf/

Framside: Grøn flugesopp, Amanita phalloides. Foto Gro Gulden.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sogn og Fjorda- ne Rapport nr. 3 – 2001 Forfattar Dato Tor Erik Brandrud *, Gro Gulden **, august 2001 Volkmar Timmermann ** & Anders K. Wollan**

* Norsk institutt for naturforskning, Postboks 736, 0105 Oslo Sidetal 60 ** Universitetet i Oslo, NHM - Botanisk museum, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo

Tittel Storsopper i kommunene Leikanger, Luster og Sogndal ISBN 82-91031-83-5 registrert under XV Nordiske mykologiske kongress ISSN 0803-1886 Sogndal 7-12 september 2000

Geografisk område Fagområde Leikanger, Sogndal og Luster kommunar, Sogn og Mykologi, kartlegging av biolo- Fjordane gisk mangfald

Abstract The 15th Nordic Mycological Congress (XV NMC) took place in SW Norway, at the inner part of the long, east-west running fjord, Sognefjorden, during September 7-12th 2000. More than 80 professional and amateur mycologists, from eight countries, took part. The congress was housed by the Høgskulen i Sogn og Fjordane, department of natural science, in the small town Sogndal. The excursions went to about 25 sites in the municipalities Leikanger, Luster and Sogndal - all in the inner part of the Sogn district. Totally more than 900 species, mainly macromycetes, were collected and identified during the four foray days. Voucher material of about 400 of the species is deposited at the herbarium of the University of Oslo (O). Full information on all finds can be extracted from the database at the Botanical Museum, University of Oslo (http://www.nhm.uio.no/botanisk/sopp/). More than 15 species were found that previously never have been recognised in Norway. At least five of these are also new to the Nordic countries and one is new to NW Europe (cp. Gulden et al. 2001). 106 of the identified species are included in the Norwegian Red List (DN 1999). Sixteen of the red-listed species are considered as endangered or vulnerable and commented on in this report.

From mycogeographical points of view special emphasis was placed on collecting in the following vegetation types: (i) coniferous forests on rich, more or less calcareous influenced ground - with pine and planted spruce; (ii) temperate deciduous forests, especially dry lime-hazel forests and herb rich oak forests; and (iii) old culture land with non-fertilised pastures and old pollarded alder and aspen trees. Descriptions of the mycoflora in each of the types are found in the report.

Most of the species recorded are common species occurring in all or most parts of Norway. A considerable number, however, are species not previously found in West Norway. Many of them typically grow in calcareous pine forests in eastern parts of Norway. Some have a northeastern distribution in Europe with outlayers in inner parts of the fjords in W Norway. Another important component is formed by species with their main occurrence in temperate deciduous forests further south in Europe. Most of them now have a new northern distribution limit in inner Sogn. In this report some of these species are listed and grouped according to their mycogeographical type. The participants are hereby collectively thanked for their contributions during the congress and afterwards with identifications. Thanks are due also to Høgskulen i Sogn og Fjordane for facilities and assistance and to the Natural history museums, University of Oslo and Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, for financial support.

Emneord Ansvarleg 1. Sopp 2. Edellauvskog Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 3. Barskog 4. Kulturlandskap

4 FORORD

Sogn og Fjordane er eit fylke med variert natur og stor spennvidd i naturtypar, og der vi framleis har ein god del att av både opphavleg natur og verdifulle kulturmarker. På den andre sida har vi få innbyggjarar, og få spesialistar og fagmiljø til å kartleggje mangfaldet av artar innan ulike grupper av levande organismar. Difor trur vi at Sogn og Fjordane kanskje er det fylket i Sør-Norge som har dei største overraskingane i vente til dei som tek seg føre å utforske dei mange kvite flekkene, ikkje minst innanfor lite utforska grupper som sopp og insekt. Kunnskap om det biologiske mangfaldet vert stadig viktigare i arealforvaltinga. All feltinnsats frå ulike typar naturfagleg ekspertise er difor kjærkomen.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane hadde såleis store forventingar då vi fekk vite at ein internasjonal soppkongress skulle leggjast til Sogndal hausten 2000, med Høgskulen i Sogn og Fjordane som vertskap. Det har vore ei glede å konstatere at den 15. Nordiske Mykologiske Kongress verkeleg vart ein suksess. Det store oppbodet av dyktige fagfolk og amatørar, i kombinasjon med ein særs gunstig sesong, har sikkert ein god del av æra for det store talet artar som vart funne, med mange sjeldsynte og truga artar, og artar nye for Norge. Vi merkjer oss like fullt at det høge talet på artar vert omtalt som rekord for ein nordisk soppkongress, og at Indre Sogn med dette står fram som eit imponerande godt område for artsmangfald av sopp.

Vi opplever at resultata frå denne soppkongressen har vore med på å stadfeste oppfatninga om at Sogn og Fjordane er eit interessant område for utforsking av biologisk mangfald. I tillegg til at kartlegginga av biologisk mangfald har fått eit verdifullt løft i dei tre aktuelle kommunane, vonar vi at rapporten vil vere ein viktig inspirasjon til vidare feltundersøkingar i Sogn og Fjordane, både av sopp og andre lite kartlagde artsgrupper. Fylkesmannen set pris på førespurnaden frå forfattarane om å gje ut kongressrapporten som del av vår rap- portserie, slik vi med dette har gjort.

Nils Erling Yndesdal fylkesmiljøvernsjef Leikanger august 2001

Innhold side

1. Sammendrag …………………………………………………………………….. 5 2. Innledning …………………………………………………………………….. 6 3. De undersøkte naturtypene ……………………………………………………... 7 4. Den registrerte fungaen (soppfloraen) i Leikanger, Luster og Sogndal ……… 8 4.1 Fungaen i edelløvskog, hagemark og på styvede edelløvtrær ………… 9 4.2 Fungaen i barskog …………………………………………………….. 11 5. Rødlistearter og soppgeografiske elementer …………………………………… 13 5.1 Sørlige (-sørvestlige) arter (”kystelementet”) ………………………… 13 5.2 Sørøstlige arter ………………………………………………………... 17 6. Omtale av direkte truede og sårbare arter (kategoriene E og V) ……………. 20 7. Takk ……………………………………………………………………………… 23 8. Litteratur ………………………………………………………………………… 24

Vedlegg I Fullstendig artsliste Vedlegg II Rødlistearter Vedlegg III Deltakere Vedlegg IV Faktaark - Svært viktige biomangfoldlokaliteter IV.1 Offisielle ekskursjonslokaliteter IV.2 Andre, artsrike edelløvskoger

1. Sammendrag

Den XV Nordiske mykologiske kongress (XV NMC) ble avholdt i indre Sogn i perioden 7-12 september 2000 med 81 deltakere fra 8 land. Kongressens hovedkvarter var Høgskulen i Sogn og Fjor- dane, avdeling for naturfag, i Sogndal. De daglige ekskursjonene gikk til lokaliteter i kommunene Leikanger, Luster og Sogndal.

Ekskursjonsmålene ble valgt slik at områdets viktige naturtyper i soppsammenheng ble dekket opp: (i) edelløvskogslokaliteter, inklusive rasmarkspreget, tørr linde-hasselskog, lågurteikeskog og fuktigere gråor-almeskog, (ii) barskogslokaliteter med gammel furuskog, inklusive rikere kalkfuruskog og plantet granskog på rik mark, samt (iii) kulturlandskap med med hagemark, slåtte/beitemark og styvningstrær. Soppfloraen (fungaen) i hver av disse naturtypene omtales i kapittel 4.

I alt ble det registrert mer enn 900 forskjellige sopparter, hovedsakelig storsopper, i løpet av kongressen ( se artsliste, Vedlegg I). Dette representerer nesten en tredobling av det tidligere kjente antallet sopparter i de besøkte kommunene. Hele 106 av de registrerte artene regnes som truede eller sårbare i Norge (rødlistearter). Disse er listet opp i Vedlegg II og fordeler seg med 4 i kategorien "direkte truet" (E), 12 i kategorien ”sårbar” (V), 48 i kategorien "hensynskrevende" (DC) og 42 i kategorien "sjelden" (R). I tillegg ble det funnet en rekke sjeldne arter som ikke har vært vurdert i rødlistesammenheng i Norge og minst 15 arter som aldri tidligere har vært registrert i Norge. Minst fem av disse artene er også nye for Norden eller Nord-Europa.

Et påfallende trekk ved den registrerte fungaen er det store antallet østlige og sørøstlige arter. Flere av dem hører til et ”Sterkt sørøstlig kalkbarskogselement” og noen i et ”Svakere østlig sandfuruskogselement”. Området har også sine vestlige arter (”Kystelementet”) som betegnes som ”Fjordar- ter”, ”Vestlandsarter” og ”Sterkt sørlige arter med (verdens) nordgrense i Sogn”. De soppgeografiske elementene er omtalt i kapittel 5, hvor spesielt rødlisteartene er tatt som utgangspunkt. I kapittel 6 følger omtale av de registrerte artene som tilhører de øverste rødlistekategoriene, direkte truet (E) og sårbar (V), 16 arter i alt.

Faktaark for lokaliteter som vurderes som svært viktige biomangfoldlokaliteter fins som Vedlegg IV sammen med artslister med markering av rødlistearter. Her er også tatt med noen artsrike edel- løvskogslokaliteter utenom de offisielle ekskursjonsmålene (Stedjeberget, Fatlaberget-Horpa og Ylvesåker i Sogndal-Leikanger).

Annen omtale av kongressen, hvor det bl.a. er lagt større vekt på sjeldne og nye arter for Norge, Norden og Nord-Europa, fins i sopptidsskriftet Blekksoppen for år 2000 og 2001 og på kongressens hjemmeside (http://www.nhm.uio.no/botanisk/sopp/nmc15/).

2. Innledning

Den XV Nordiske mykologiske kongress (XV NMC) ble avholdt i indre Sogn i perioden 7-12 september 2000 med 81 deltakere fra 8 land (deltakerliste fins som Vedlegg III). Deltakerne var både profesjonelle mykologer (soppforskere) og amatører. Kongressens hovedkvarter var ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, avdeling for naturfag, i Sogndal. De daglige ekskursjonene gikk til lokaliteter i kommunene Leikanger, Luster og Sogndal.

Vestlandets soppflora er lite undersøkt, men startet allerede på slutten av 1800 tallet med systema- tiske registreringer av professor Axel Blytt og hans medarbeidere (Blytt 1905). Det meste av informasjon når det gjelder hattsopper og andre vanlige storsopper stammer fra Stordals observasjoner i 1950årene. Disse ble dokumentert i håndboken ”Soppene i farger” (1957), som siden er revidert og supplert i nye utgaver, og oppfølgende håndbøker. Eckblad skrev i 1975 og 1981 to ”Bidrag til Vestlandets soppflora”. Enkelte soppgrupper er bedre undersøkt enn andre. For eksempel er kjuker og barksopper relativt godt kjent på Vestlandet og dokumentert i arbeider av Ryvarden og medarbeidere, bl.a. av Støverud (1981) som har undersøkt vedboende sopper i Luster. Eckblad (1978), Jensson (1978) og Aas (1978a, 1978b, 1983a, 1983b, 1992) har gitt bidrag til Vestlandets sekkspo- resopper (ascomyceter), mens Granmo (1999) og Granmo m.fl. (1989, 1999) har inkorporert mye opplysninger om vestlandske kjernesopper (pyrenomycetes) i sine arbeider. Torkelsen (1977) har utredet gelésoppene. I de seneste årene har Jordal og Gaarder registrert storsopper i Møre & Roms- dal, spesielt grundig i ugjødslede beitemarker og slåttenger (Jordal & Gaarder 1998, Gaarder & Jor- dal 2001 (med flere referanser)), slik at vi nå vet mer om ’beitemarkssopper’ og deres indikatorver- di i ytre vestlandsstrøk enn noe annet sted i landet. I den senere tid har opplysninger om vestlands- sopper jevnlig kommet i småartikler i sopptidsskrifter og dessuten gjennom prosjektet ”Kartlegging av storsopper i Norge” som drives fra Botanisk museum i Oslo (http://www.nhm.uio.no/botanisk/sopp/kartlegging). Dette til tross må Vestlandets funga (soppflora) stadig sies å være relativt dårlig utforsket.

I resultatdelen av rapporten fins først en samlet fremstilling av fungaen slik den ble registrert under kongressen (kapittel 4). Deretter følger en omtale av fungaen i de forskjellige naturtypene som det ble lagt vekt på for soppundersøkelser (4.1, 4.2). Kapittel 5 har soppgeografiske betraktninger, spesielt når det gjelder rødlistearter. Deretter følger en nærmere omtale av de registrerte rødlisteartene som tilhører kategoriene "direkte truet" (E) og "sårbar" (V). Til slutt følger – som Vedlegg IV - faktaark for lokaliteter hvor det er registrert spesielt stort biomangfold og en rekke rødlistearter av sopp. Dette som et innspill til biomangfolddokumentasjon, arealavgrensning og verdisetting i for- bindelse med den pågående kommunevise naturtypekartleggingen.

Resultater fra kongressen er også publisert i sopptidsskriftet Blekksoppen (Brandrud 2000a, 2000b, Brandrud m. fl. 2001, Gulden 2000) hvor det er lagt mer vekt på sjeldne og nye arter som ble funnet under kongressen. Opplysninger om kongressen fins også på kongressens hjemmeside: (http://www.nhm.uio.no/botanisk/sopp/nmc15/). Her fins bl. a. oversikt over hver av de besøkte lokalitetene og de soppfunnene som ble gjort der. I den nettdatabasen ved soppherbariet, Botanisk museum, Universitetet i Oslo (http://www.nhm.uio.no/botanisk/sopp/) fins samtlige opplysninger om hvert enkelt funn. Materiale av i alt 417 av artene som ble funnet under kongressen er innlem- met i samlingene ved Botanisk museum i Oslo.

3. De undersøkte naturtypene

Tilsammen ble det undersøkt 25 lokaliteter i løpet av kongressen (se omtale av lokalitetene på XV NMC's hjemmeside). For hver av de fire ekskursjonsdagene var det lagt opp til 1-2 hove- dekskursjoner, samt enkelte tilleggsekskursjoner, slik at det offisielle programmet bestod av til sammen 11 ekskursjoner. I tillegg besøkte mindre grupper en del lokaliteter på privat initiativ i lø- pet av kongressen.

Kongressen fokuserte på tre naturtyper som ble ansett for spesielt interessante soppmessig i Sogne- fjordsområdet - hver med sin ekskursjonsdag:

– gammel furuskog, inklusive rikere kalkfuruskog og plantet granskog på rik mark – edelløvskog, inklusive rasmarkspreget, tørr linde-hasselskog, lågurteikeskog og fuktigere grå- or-almeskog – gamle kulturlandskap med hagemark og slåtte/beitemark

I tillegg ble det benyttet én ekskursjonsdag til fjellområdet Reppanipa samt til oreskog langs breelv i Fjærland.

Soppsesongen i beite/slåttemark slo ikke helt til, slik at kulturlandskapsdagen fokuserte på rike bjørke-hasselhager, med overganger mot mer sluttet edelløvskog. De fleste av de undersøkte edel- løvskogslokalitetene hadde elementer av hagemark – og omvendt, slik at denne gruppen blir presen- tert under ett nedenfor.

4. Den registrerte fungaen (soppfloraen) i Leikanger, Luster og Sogndal

Det var en eventyrlig god soppsesong i indre Sogn i første halvdel av september 2000, og kongressen fikk en unik sjanse til å dokumentere soppfloraen i dette området som var nærmest uutforsket soppmessig ved inngangen til det nye årtusenet! Særlig edelløvskogene må ha hatt et kronår. Mange av disse skogene er tørkesvake i indre fjordstrøk, med grunnlendt eller steinete jordsmonn, og det er slett ikke hvert år disse slår til soppmessig.

Under kongressen ble det funnet og identifisert 906 arter, i all hovedsak storsopper. Såvidt vi kjenner til, er dette rekord i Nordisk Soppkongress-sammenheng. Dette imponerende biomangfoldet (nesten 1000 arter på fire dager) forteller tre ting:

– soppsesongen var meget gunstig – det var mange mykologer tilstede med ulike spesialfelt, slik at et uvanlig bredt felt av vanskelig identifiserbare sopper ble dekket – sist men ikke minst, indre Sogn framtrer som et av de soppmessig rikeste områdene våre.

Databasen ved Botanisk museum, Universitetet i Oslo har derved registrert 1050 storsopparter fra de tre kommunene Leikanger, Luster og Sogndal 1. Fra før var det registrert 330 storsopparter fra de tre kommunene i databasen i Oslo. Bare litt over halvparten av disse artene ble gjenfunnet. Dette illustrerer noe av det spesielle ved registrering av sopp:

– ikke alle arter er fremme med fruktlegemer samtidig, slik at registreringer må gjentas gjennom flere perioder og flere år for å fange opp alle arter – registrert mangfold vil alltid være avhengig av hvor mange spesialister på forskjellige soppgrupper som deltar i registreringene

1 Botanisk museum i Bergen vil sannsynligvis ha registrert noen arter i tillegg.

10 Sogndal-2000; rødlistearter sopp 30 mykorrhiza 25 saprofytter vedboende 20

15 ant. arter 10

0 løvskog barskog beitemark

Figur 1. Rødlistearter av sopp funnet i indre Sogn under kongressen i 2000. Her er artene fordelt på viktigste naturtyper samt på økologiske hovedgrupper. løvskog = mest edelløvskog, herunder hagemarksskog (også noen arter knyttet til osp og gråor); barskog = mest kalkfuruskog og rik, plantet lågurt- granskog; mykorrhiza = jordboende arter med symbiose med trær; saprofytter = andre, jordboende arter, mest strønedbrytere, enkelte parasitter også inkludert.

Det ble registrert et eksepsjonelt høyt antall rødlistearter: hele 106 arter, herunder 4 i kategorien ”direkte truet” (E) og 12 i kategorien ”sårbar” (V) (nærmere omtale i kapittel 5 og 6); 48 tilhører kategorien "hensynskrevende" (DC) og 42 kategorien "sjelden" (R). (En liste over alle rødlistearte- ne fins som Vedlegg II). Mer enn halvparten av rødlisteartene, hele 65, er knyttet (mest) til edel- løvskog (inklusive noen i osp- og oreskog). Barskogene ga 27 rødlistearter mens slåtte/beitemarken ga 14 rødlistearter (fig. 1). De fleste av de 106 artene er jordboende, og blant disse igjen er drøyt halvparten, 48 arter, mykorrhizasopper, som lever i samliv med trær. Også en rekke rødlistede vedboende arter ble registrert og nesten alle i edelløvskog (26 arter, kun én i barskog).

Blant artene som ble funnet under kongressen er dessuten en rekke sjeldne eller lite kjente arter: Minst 15 arter har aldri har vært registrert i Norge tidligere og minst fem av disse artene er også nye for Norden eller Nord-Europa. Det ble også funnet en rekke sjeldne arter som aldri har vært vurdert i rødlistesammenheng i Norge. En lang rekke arter er av betydelig soppgeografisk interesse, dels fordi forekomst på Vestlandet var ukjent eller dårlig kjent tidligere dels fordi de representerer nye nordgrenser (i verden) eller vestgrenser (i Europa).

4.1 Fungaen i edelløvskog, hagemark og på styvede edelløvtrær

Edelløvskogen framtrer som den rikeste naturtypen soppmessig i Sognefjordsområdet. På flere av lokalitetene ble det registrert omkring (og over) 200 arter, noe som må ansees for å være et svært høyt artsantall for én ekskursjon. Flertallet av soppene på den totale artslista har dessuten større eller mindre tilhørighet til denne naturtypen. Også de fleste registrerte rødlistede artene og andre regionalt sjeldne arter hører hjemme her. Særlig var artsrikdommen stor blandt de jordboende soppene i edelløvskogen, men også de vedboende artene utmerket seg med stor artsrikdom og mange sjeldne og rødlistede arter. Følgende typer av edelløvskog og hagemark framtrer med særlig artsrik og spesiell soppflora:

– ”rasmarkslindeskog” på grovsteinet rasmark/blokkmark – hassel-bjørkeskoger med mer eller mindre hagemarkspreg – fuktig alm-gråorskog/hagemarksskog med grov, styvet ask og alm

11 – lågurteikeskog

Det er overganger mellom flere av disse typene, og som regel forekom to-tre av dem på hver lokalitet.

Rasmarkslindeskog: Dette er den mest utilgjengelige/uframkommelige og tørkesvake av alle typene. Trolig utgjør fjordforekomstene i Sogndal-Leikanger, i indre Hardanger, samt ved Flostranda i Stryn de største og best bevarte arealene i Europa av denne skogstypen. Det er sannsynlig at disse linderasmarksskogene er 5000-7000 år gamle - dvs. nærmest levende fossiler.

Lindeskogen opptrer alltid i bratt rasmark, og de store bestandene står mest på storsteinet mark med lite jordsmonn, bortsett fra oppunder bergveggen (bergrota) der det kan være finkornet skredjord, og her er det også gjerne mest sopp (hvis man kommer seg dit opp…..). Soppmessig er disse meget spesielle, fordi det er så sjelden soppene fruktifiserer i et så steinete og tørkesvakt jordsmonn. Tro- lig var sesongen i september 2000 den beste i slik lindeskog på en tiårsperiode, og det ble funnet en rekke av sjeldenhetene som holder hus her. Særlig ble det funnet mange jordboende mykorrhizasopper som danner symbiose med lind (og ofte også hassel), og spesielt var floraen av sjeldne slør- sopper meget velutviklet her.

Flere arter synes å være mer eller mindre eksklusivt bundet til denne skogstypen. Blant annet ble det under kongressen funnet to nye arter for Norge av slørsopper i storsteinet lindeskog ved Solvorn og i Stedjeberga (se faktaark i Vedlegg IV) - gul giftslørsopp (Cortinarius splendens) og Cortina- rius croceocoeruleus (jfr. Brandrud 2000a). Disse har sine nordiske hovedforekomster i bøkeskog i Sør Sverige og Danmark (der førstnevnte også er meget sjelden), og nyfunnene i Sogn representerer ekstreme utpostlokaliteter (se nedenfor under soppgeografi). For øvrig har rasmarkslindeskogene store soppfloristiske likhetstrekk med de rike hasselskogene i Sogn, som er langt mer ekskursjons- vennlige.

Hassel-bjørkeskoger: Disse skogene kan være helt hasseldominerte og da gjerne med rasmarkspreg, f.eks. typiske i skifrige fyllittrasmarker. Men de kan også være hagemarkspregete, med et betydelig innslag av lavlandsbjørk, eventuelt også med innslag av andre edelløvtrær. Ofte er disse (kratt) skogene åpne, grasrike og preget av (tidligere) slått og beite. Disse hasselskogene huser en rekke varmekjære, kravfulle edelløvskogsarter med sørlig utbredelse i Norge (jfr. Brandrud m. fl. 2000). Fordi slike skoger har en ganske vid utbredelse i indre Sogn og tilsvarende fjordstrøk, og fordi de gjerne står på rikt jordsmonn, framtrer dette som den viktigste skogstypen for kravfulle, sørlige edelløvskogsarter på Vestlandet. Ingen andre steder i Norge er det dokumentert så sopprike hasselskoger som her.

Av viktige og regionalt sjeldne edelløvskogsarter som i Sogn oftest opptrer under hassel (og stedvis lind) kan nevnes grønn fluesopp (Amanita phalloides), panterfluesopp (Amanita pantherina; også under lavlandsbjørk), samt de rødlistede svartnende kantarell (Cantharellus melanoxeros), blek kantarell (Cantharellus pallens2), safranslørsopp (Cortinarius olearioides), duftsvovelriske (Lactarius citriolens), fiolettriske (Lactarius violascens) og falsk brunskrubb (Porphyrellus porphyrosporus).

Alm-gråorskog/hagemarksskog med styvet alm og ask: Gamle alm-askeskoger huser en særlig velutviklet og sjelden soppflora på grove stammer og læger, gjerne av (tidligere) styvede trær. En slik sopprik alm-gråorskog/hagemarksskog med gamle, grove, styvede almer og almelæger ble be- søkt ved Loi i Luster. Her ble registrert en rekke sjeldne og rødlistede vedboende sopper som f.eks. ferskenpote (Rhodotus palmatus; funnet rikelig ved Loi, ny for Vestlandet, funn nummer to i Norge, indigobarksopp (Pulcherricium caeruleum, kun kjent fra Vestlandet) og vedtraktsopp (Clitocybe

2 Funnet under rekognosering 1999.

12 lignatilis). På grove (styvede) askestammer ble det på et par lokaliteter funnet den ekskusive, stor- vokste arten pelskjuke (Inonotus hispidus) som i Norge bare er kjent fra et begrenset område nett- opp her i indre Sogn - altså en reindyrket sogning!

Lågurteikeskog: Eika nærmer seg sin norske (og europeiske) nordgrense i Sogn og holder seg til de ytre/midtre fjordstrøk. De innerste forekomstene finnes litt øst for fergeleiet Hella. Her forekommer det også – i hagemark ved Eitorn – fragmenter av rikere lågurteikeskog, noe som ellers er ytterst sjelden på Vestlandet. Her ble det bl.a. funnet to mykorrhizasopper som er strengt bundet til lågur- teikeskog: Kremlevokssopp (Hygrophorus russula; ny for Vestlandet) og lundvokssopp (H. nemoreus). Videre ble det funnet flere vedboende sjeldenheter knyttet til eik, bl.a. et av få Vestlandsfunn av oksetungesopp (Fistulina hepatica).

4.2 Fungaen i barskog

Furuskogene i Sogndal-Kaupangerområdet er av stor interesse soppmessig, dels fordi det her finnes usedvanlig store og velutviklede furuskoger med en stor variasjonsbredde, fra grunnlendte lavfu- ruskoger, sandfuruskoger med et kontinentalt preg, via produktive (sub) oseaniske blåbærfurusko- ger til sesongfuktig kalkfuruskog. Disse furuskogene er også interessante fordi de representerer spennvidden av den nordiske ”ur-barskogen”, dvs. den første barskogen etter istida - mange tusen år før grana etablerte seg i Norden.

Under kongressen viste følgende barskogstyper å være av særlig interesse soppmessig:

– kalkfuruskoger – sandige furuskoger av kontinental type – granplantefelt på (kalk) rik mark

Kalkfuruskog: Denne typen kan også betegnes som lågurtfuruskog. Kalkfuruskog er generelt meget sjelden på Vestlandet, og enda færre, sopprike lokaliteter er kjent. Generelt er ytterst få kalkkrevende barskogsarter funnet på Vestlandet. Under kongressen ble imidlertid enkelte nye arter for Vest- landet funnet, bl.a. et sterkt isolert funn av den rødlistede fiolgubbe (Gomphus clavatus) i den vekselsfuktige kalkfurskogen ved Drægnismorki-Yttrismorki i Fortun. Her ble det også registrert en rekke rødlistede rødskivesopper (Entoloma spp.) knyttet til kalktørrbakker/beitemark. Også i kalk- furuskogsreservatet Bargarden ved Kvålslia i Luster ble det funnet flere kalkkrevende rødlistearter (glatt storpigg (Sarcodon leucopus), svovelslørsopp (Cortinarius sulfurinus)). Sannsynligvis er det et potensiale for funn av langt flere eksklusive kalkarter i disse skogene, men de fruktifiserer sjelden.

Sandfuruskog: Betegnelsen dekker en del tørre, kontinentale furuskogstyper med tynt humuslag på sand-grus-morene (sjelden på grunne svaberg). Tidligere var sannsynligvis dette tynne humuslaget betinget av hyppige branner samt sandflukt fra eksponerte flater. Mange mykorrhizasopper i de kontinentale furuskogstypene er betinget av tynn humus og god kontakt med mineraljorda (som de bokstavelig talt lever av ved å forvitre sandkornene). Ofte fruktifiserer disse artene i dagens skoger langs små, stabile/gamle veispor i skogen der humuslaget er tynt/manglende. Det blir derfor biomangfoldsmessig en utfordring å kartlegge og vedlikeholde disse. Langs slike småveier i Amlasko- gen ble det på enkelte ”hot spots” funnet en rad med rødlistede, kontinentale sandfuruskogsarter, særlig av harde piggsopper som lurvesøtpigg (Bankera fuligineoalba), svarthvit sølvpigg (Phello- don melaleuca), blåfotstorpigg (Sarcodon glaucopus), samt den økologisk og utseendemessig liknende furugråkjuke (Boletopsis grisea). De to førstnevnte ble også funnet på Haukåsen (nord for Rud). Trolig kan disse sjeldenhetene ha en ganske stor utbredelse i Kaupangerområdet.

13 Granplantefelt på (kalk) rik mark: Generelt er granplantefelt lite gunstig fordi de fortrenger de opprinnelige kontinuitetsskogene, og forandrer vegetasjonsdekket ofte radikalt (med tap av mangfold) pga. utskygging. Videre danner det kraftige strøfallet et surt ”humuslokk”. Imidlertid er mange granplantefelt på Vestlandet er svært sopprike/sopp-produktive; de aktiverer/vitaliserer fruktlege- meproduksjonen av de opprinnelige furu/bjørketilknyttede artene, og det etablerer seg også en del nye, regionalt sjeldne arter her. Hvorvidt denne vitaliserte soppfloraen holder seg i det lange løp, er det ingen som vet. Under kongressen gikk en av ekskursjonene til et slikt usedvanlig sopprikt plantefelt ved Kaupangsenteret (se faktaark i Vedlegg IV). Her ble det funnet til dels store mengder av en rekke rødlistede kalkarter, overveiende slørsopper (Cortinarius), som ikke tidligere er funnet på Vestlandet (se kap. 5). Primærhabitatet i området for de fleste av disse er trolig kalkfuruskog, men det er åpenbart at disse fruktifiserer langt rikere i dette granplantefeltet.

5. Rødlistearter og soppgeografiske elementer

Hele 106 rødlistede arter fordelt på et forholdsvis begrenset område langs Sognefjorden fra Hella og inn til Luster-Fortun, er et bemerkelsesverdig høyt antall, noe som indikerer at indre Sognefjorden er et av de rikeste og mest varierte områdene i landet med hensyn på økologiske og soppgeografiske forhold. De indre fjordstrøkene er rett og slett et møtested hvor både kontinentale/østlige, sørlige varmekjære, oseaniske/vestlige samt enkelte nordlige/subalpine elementer møtes. Videre er dette et ekstremt utpostområde for flere av disse elementene i nordisk/europeisk sammenheng, slik at en rekke sopparter også har sine absolutte vest- og nordgrenser her. For en del varmekjære edel- løvskogsarter kan Sogn etter kongressen smykke seg med å ha verdens nordligste forekomster. Det- te gjelder f.eks. for en notorisk berømt og iøynefallende art som grønn fluesopp (Amanita phalloides), som også ble benyttet som kongressens logo.

Rødlisteartene fordeler seg særlig på to elementer: Et sørlig kystelement av edelløvskogssopper der mange arter her har sin nordgrense, og et sørøstlig/østlig (kalk) element (mest knyttet til barskog) der mange arter har sin vestgrense. Men mest bemerkelsesverdig er det kanskje at visse edel- løvskogsarter ser ut til å være helt begrenset til Vestlandet/indre fjordstrøk. Nedenfor presenteres disse elementene, med en del eksempler på tilhørende rødlistearter (og nye arter for Norge som trolig vil bli inkludert på rødlisten):

5.1 Sørlige (-sørvestlige) arter (”kystelementet”)

1A ”Fjordarter” gul giftslørsopp (Cortinarius splendens); ny for Norge, Sogndal-Luster, samt én lokalitet i Agder ”blå bitterslørsopp” (Cortinarius croceocoeruleus); ny for Norge, kun Luster pelskjuke (Inonotus hispidus); kun kjent fra indre Sognefjord i Norge (fig. 2) fjordbarksopp (Lopharia spadicea); bare kjent fra Aurland, Luster og Lærdal

Figur 2: Pelskjuke (Inonotus hispidus)

Her er pelskjuke (fig. 2) en ”klassiker”, som i Norge bare er kjent fra indre Sogn der den stort sett vokser på grove, gamle asketrær (se egen beskrivelse i kapittel 6, jfr. også Aas & Gaarder 1993). Ellers i Norden er arten nesten bare kjent fra Öland-Gotland. Arten bærer preg av å ha en gammel, reliktpreget utbredelse, som en rest fra tidligere perioder da rike edelløvskogene hadde en større og mer sammenhengende utbredelse enn i dag. De to slørsoppene ble funnet nye for Norge på kongressen, og opptrer her med isolerte, reliktpregete forekomster i storvokst, grovsteinete lindeskoger som økologisk likner de bøkeskogene disse artene er knyttet til i Skåne og Danmark. Funnet av gul gift- slørsopp er nylig omtalt i Blekksoppen (Brandrud 2000a).

1B ”Vestlandsarter” svartnende kantarell (Cantharellus melanoxeros); til Møre (fig. 3) ametystkantarell (Cantharellus amethysteus); ny (verdens) nordgrense safranslørsopp (Cortinarius olearioides); kjerneområde med verdens nordligste forekomster i indre Sogn falsk brunskrubb (Porphyrellus porphyrosporus); til Møre (fig. 4) indigobarksopp (Pulcherricium caeruleum); bare Vestlandet; mest indre fjordstrøk (fig. 5)

Figur 3: Svartnende kantarell (Cantharellus melanoxeros) Figur 4: Falsk brunskrubb (Porphyrellus porphyrosporus)

Figur 5: Indigobarksopp (Pulcherricium caeruleum)

Denne relativt begrensede gruppen ser ut til å ha sitt norske (-nordiske) tyngdepunkt på Vestlandet (-Sørlandet). Alle disse ble registrert på kongressen, i rik hassel- eller hassel-lindeskog. Svartnende kantarell, som under kongressen opptrådte som den vanligste kantarellarten i edelløvskog langs Sognefjorden, er ellers overalt meget sjelden i Norden og for øvrig ellers i Europa (se egen omtale i kapittel 6). Grunnen til dette tyngdepunktet i fjordstrøk kan være en preferanse for gamle, rike hasselskoger, som har et kjerneområde i fjordstrøk.

1C Andre, sterkt sørlige arter med (ny) verdensnordgrense i Sogn panterfluesopp (Amanita pantherina); ikke rødlistet (fig. 6) grønn fluesopp (Amanita phalloides); ikke rødlistet (fig. 7) Amaurodon viridis; ny for Nord-Europa messingrørsopp (Boletus appendiculatus) Cortinarius argenteolilacinus sinoberslørsopp (Cortinarius cinnabarinus) lys ospeslørsopp (Cortinarius populinus) Cortinarius safranopes sølvslørsopp (Cortinarius urbicus) hårseigsopp (Crinipellis stipitaria) oksetungesopp (Fistulina hepatica); et par funn N for Sogn (fig. 8) svart tvillingbeger (Holwaya mucida); et par funn N for Sogn kremlevokssopp (Hygrophorus russula) (fig. 9) lundvokssopp (Hygrophorus nemoreus) Hypochnicium vellereum; tidligere kun Oslo fiolettriske (Lactarius violascens coll.) hasselskrubb (Leccinum pseudoscabrum) gullvokspigg (Mycoacia aurea); ikke rødlistet Polyporus badius; ikke rødlistet slirevæpnerhatt (Rhodocybe stangliana); tidligere kun Oslo, ikke rødlistet ferskenpote (Rhodotus palmatus); tidligere kun Oslo rosenfotkremle (Russula roseipes)

Figur 6: Panterfluesopp (Amanita pantherina) Figur 7: Grønn fluesopp (Amanita phalloides)

Figur 8: Oksetungesopp (Fistulina hepatica) Figur 9: Kremlevokssopp (Hygrophorus russula)

5. 2 Sørøstlige arter

2A Sterkt sørøstlig kalkbarskogselement (m/ ny nordisk vestgrense) loreleibeger (Aleuria rhenana); ny for Vestlandet gullkantslørsopp (Cortinarius aureopulverulentus); ny for Vestlandet barstrøslørsopp (Cortinarius fraudulosus); ny for Vestlandet slank bananslørsopp (Cortinarius mussivus); ny for Vestlandet duftslørsopp (Cortinarius percomis); ny for Vestlandet, ikke rødistet fiolettknollslørsopp (Cortinarius pseudoglaucopus); ny for Vestlandet svovelslørsopp (Cortinarius sulfurinus); ett tidligere funn på Vestlandet fiolgubbe (Gomphus clavatus); ny for Vestlandet (fig. 10) klumpfotsopp (Leucocortinarius bulbiger); ny for Vestlandet, i lindeskog rødtuppsopp (Ramaria botrytis); ikke rødlistet glatt storpigg (Sarcodon leucopus); ett tidligere funn på Vestlandet (fig. 11) svartspettet musserong (Tricholoma atrosquamosum); ny for Vestlandet, i lindeskog

Figur 10: Fiolgubbe (Gomphus clavatus) Figur 11: Glatt storpigg (Sarcodon leucopus)

Dette er arter som alle har (kun) et lite Vestlands-utpostområde i kalkfuruskog og rik, plantet granskog i indre Sogn. Muligens kan det være forhold for dette elementet også i indre Hardanger, men ellers er dette arter som åpenbart har en meget begrenset utbredelse på Vestlandet. Dette skyldes nok i noen grad mangel på egnet habitat (få sopprike kalkfuruskoger på Vestlandet), men kan også henge sammen med spredningsbarrierer, dvs. det er så langt mellom optimale lokaliteter at artene ikke har greid å finne fram til disse ved langdistansespredning. For enkelte arter kan nok de få, isolerte forekomstene i indre Sogn tolkes som restforekomster (relikter) fra en tidligere større og mer sammenhengende utbredelse. De to artene som ble funnet i lindeskog, klumpfotsopp og svartspettet musserong, opptrer som barskogsarter på Østlandet, men musserongen er ellers i Europa også kjent fra løvskog.

2B Noe svakere østlig sandfuruskogselement (på/nær nordisk vestgrense) lurvesøtpigg (Bankera fuligineoalba) (fig. 12) furugråkjuke (Boletopsis grisea) (fig. 14) svarthvit sølvpigg (Phellodon melaleucus) (fig. 15) blåfotstorpigg (Sarcodon glaucopus) (fig. 13)

Figur 12: Lurvesøtpigg (Bankera fuligineoalba) Figur 13: Blåfotstorpigg (Sarcodon glaucopus)

Figur 14: Furugråkjuke (Boletopsis grisea) Figur 15: Svarthvit sølvpigg (Phellodon melaleucus)

Denne gruppen består av kontinentale, humusskyende arter som i området opptrer i kanten av gamle småveier med lite/manglende humus. De fleste av disse har enkelte funn fra tidligere på Vestlandet.

6. Omtale av direkte truede og sårbare arter (kat. E og V)

Loreleibeger (Aleuria rhenana = Sowerbyella rhenana) - E Loreleibeger er varmekrevende, og vokser i kalkrik eller leirholdig jord i barskog eller edelløvskog. Funnet i kalkfuruskogen på Skogasete, vest for Haukåsen flyplass, er det tredje i Norge. De to første funnene er fra hhv. Bamble i Telemark og Sande i Vestfold. Sogndal er dermed både vest- og nordgrense for arten i Norge. Loreleibeger er sjelden også ellers i Europa, men vokser både i Nord- og Sør-Amerika, i Asia og i Australia. Den svenske ArtDatabanken oppgir den som indikator for høye naturverdier i Sverige (Hallingbäck & Aronssson 1998). Alle de tre kjente voksestedene i Norge er i kalkfuruskog, en generelt hogst- og utbyggingstruet vegetasjonstype. Begge de to andre lokalitetene er utsatt for inngrep (Bendiksen et al. 1998). Områdene hvor arten finnes er verneverdige ut fra mange kriterier, jfr. verdier i kalkfuruskog (Bjørndalen & Brandrud 1989a).

Svartnende kantarell (Cantharellus melanoxeros) - V Indre Sogn er et av de markerte "hot-spots" for svartnende kantarell, med seks av totalt 39 registrerte funn i Norge. Under kongressen ble den funnet ved Horpa, Skadhaug og Sanden ved Hermans- verk i Leikanger, og ved Solvorn i Luster. Sogn og Fjordanes to tidligere funnsteder av arten er også i Leikanger. Alle funnene er gjort på relativt næringsrik mark i varmekjær løvskog evt. bland- ingsskog. Arten angis som løvskogsart, først og fremst knyttet til hassel og eik, på næringsrik mark. Funnene fra 2000 er således "økologisk korrekte " ut fra hva vi forventer. En del av de tidligere vestlandsfunnene er derimot fra plantet skog av gran og andre bartrær. Her er det antagelig snakk om mycel arvet fra tidligere tiders løvskog, og ung barskog hvor jordsmonnet fortsatt har løvskogspreg. Svartnende kantarell er i Norge stort sett funnet langs kysten, i hemiboreal sone nord til Møre og Romsdal, mens den ellers i Europa er mer kontinental. Den er funnet sør i Sverige og sør i Finland, på Jylland i Danmark, og i flere land i Mellom-Europa (Belgia, Frankrike, Sveits, Østerrike, Tyskland, Italia). Den er alle steder sjelden og plasseres i høy truethetskategori både i Sverige, Danmark og Tyskland. I den svenske rødlista angis den som truet av skogsdrift, opphør av beite og av gjenplanting med gran (Larsson 1997). I den norske rødlista etterlyses mer kjennskap til artens utbredelse og økologiske preferanser (Bendiksen et al. 1998).

Slørsopper (Cortinarius) De seks slørsoppene i de to øverste rødlistekategoriene som ble funnet under kongressen fordeler seg på tre sørlige (edel) løvskogsarter og tre barskogsarter.

Alle de tre løvskogsartene er varmekjære, sørlige sopper som tilhører kystelementet. Alle er nye for Vestlandet, og for to av dem, Cortinarius argenteolilacinus (E) og sinoberslørsopp (C. cinnabarinus) (V), representerer forekomstene i Sogndalområdet ny nordgrense i verden. Disse ble begge funnet under lind og hassel i rasmark/berghyller langs nordsiden av Sognefjorden (h.h.v. Skopargi- let Ø for Hella, Leikanger og Fatlaberget, Leikanger/Sogndal). Den tredje arten, lys ospeslørsopp (C. populinus) (V) er knyttet primært til osp (muligens også til lind), men er i Norge bare funnet i edelløvskog (med osp). Alle disse artene er ellers i Norge kun kjent fra et fåtall forekomster i (ytre) Oslofjordsområdet og kyststrøk av Aust-Agder.

Blant de tre barskogsartene er det én typisk sørøstlig art, fiolettknollslørsopp (C. pseudoglaucopus) (E), som ellers i Norge kun er kjent fra tre lokaliteter i sør-øst Norge. I Sogndal ble arten funnet i store mengder i et granplantefelt på kalkrik mark ved Kaupangsentret (trolig tidligere kalkfuruskog). Dette funnet representerer den største forekomsten i Norge, og utgjør samtidig Nordens vestligste og nordligste forekomst av arten. Arten er nylig omtalt og avbildet i Blekksoppen (Brandrud 2000b).

22 Nummer to av barskogsartene, lappslørsopp (C. lapponicus ined; ennå ikke formelt beskrevet) (V) er en nordlig art, med tyngdepunkt i dvergbjørkhei og fjellbjørkeskog, men opptrer også i kalkbar- skog.

Den tredje barskogsarten, ”kystslørsopp” (C. violaceocinereus) (V) tilhører en liten, interessant gruppe av (sub) oseaniske mykorrhizasopper knyttet særlig til (veksels) fuktige røsslyngfuruskoger. Pukkelkremle (Russula coerulea) (og i noen grad også furutårekremle (Russula sardonia)) tilhører samme element. Karakteristisk for disse artene er at de har sitt tyngdepunkt på Vestlandet og deler av Sørlandet, men har utpostlokaliteter inn til Oslofjordsområdet. Disse artene er nok noe vanligere på Vestlandet enn vi har antatt.

Limvokssopp (Hygrocybe glutinipes) - V Limvokssopp er med sin svært slimete stilk normalt en lett identifiserbar fagervokssopp. Under kongressen i Sogndal ble den funnet i tre forskjellige beitemarker i Dalsdalen i Luster og ved Hella i Leikanger. Limvokssoppens kjente utbredelse i Norge har tyngdepunkter på Vest/Nordvestlandet, Mjøstraktene og Fredrikstad og er sterkt preget av hvor mykologer har lett etter arten. I Norge fram- står den som en typisk naturbeitemarkssopp, dog med et par funn fra moserik gressplen, mens den i Sverige og Danmark oftere er funnet på gamle plener, i parker og i løvskog. Limvokssoppens kjente utbredelse i Europa er i følge Boertmann vanskelig å fastslå, da navnet er tolket på forskjellige må- ter (Boertmann 1995), men den er angitt som sjelden fra flere mellomeuropeiske land, og fra Hebri- dene. Utbredelsesmønsteret, med funn sør i Norge og Sverige, og i Mellom-Europa tyder på at arten er sørlig. I Nederland og Tyskland er den klassifisert som sterkt truet. I Norge og Sverige (Halling- bäck & Aronsson 1998) regnes limvokssopp for å indikere høy naturverdi, mens Boertmann (1995) mener indikatorverdien er begrenset. Med totalt 23 funn, må arten betraktes som sjelden og sårbar i Norge. Selv om den kan være oversett, trues den gjennom habitatødeleggelse. Det er derfor viktig at kjente lokaliteter holdes i hevd med slått/beiting på tradisjonelt vis og ikke gjødsles.

Pelskjuke (Inonotus hispidus) - V Etter Gotland er indre Sogn (Balestrand, Leikanger og Sogndal) det rikeste området for pelskjuke i Nord-Europa (Aas & Gaarder 1993) og det eneste området i Norge hvor arten er funnet. Funnet under kongressen er fra Skorsflatene ved Slinde i Sogndal, på levende ask. Pelskjuke er en hvitråte- sopp som går i kjerneveden på levende lauvtrær. Den er en sørlig art som er sjelden i hele Norden, men vidt utbredt i Sør- og Mellom-Europa (Bendiksen et al. 1998). Den er også kjent fra Nord- Afrika, Midtøsten, Sentral-Asia, India, Pakistan og Australia. De norske vertstrærne er typisk gamle styvningsasker. Med unntak av to almetrær og ett valnøtt-tre, er alle ca 190 vertstrær i Norge ask. I Mellom- og Sør-Europa er en rekke løvtrær angitt som vert, også frukttrær. Pelskjuke infiserer via sår, og finnes generelt på sårede og svekkede trær. Dette bidrar til å gjøre den til en typisk kultur- landskapssopp. I følge Gaarder & Aas (loc. cit.) ligger alle de norske lokalitetene sørvendt og med stor varmetilførsel, og fruktlegemene er oftest på sørsiden av stammen. Kombinasjonen av kystkli- maet med milde vintre og det kontinentale med høye sommertemperaturer kan være forklaringen på det norske utbredelsesmønsteret. Arten er rødlistet i alle skandinaviske land, samt i Polen. Fremti- den for de norske forekomstene ser ut til å være helt avhengig av vern av kulturlandskapet i indre Sogn med styvningstrær av ask.

Børsteseigsopp (Marasmius cohaerens) og grånendne seigsopp (Marasmius wynnei) - V Begge ble funnet i Solvorn (Luster) og grånende seigsopp dessuten i Stedjeberga (Sogndal). Dette er to hattsopper som vokser saprofyttisk på råtnende løv, kvist og unntaksvis barnåler og som har sin hovedutbredelse i Europas tempererte løvskoger. I Norden går de typisk inn i de sørlige edel- lauvskogsområdene. I Norge er artene kjent fra svært få steder i nemorale og hemiboreale kystom- råder. Men i tillegg er grånende seigsopp også funnet i et par rike, sørvendte oreskogslier i Troms og Finnmark (Bujakiewicz & Sivertsen 1994). En tilsvarende disjunkt forekomst foreligger i Fin- land, hvor begge artene er angitt fra ett artsrikt område i Nord-Finland (Kuusamo) i tillegg til ho-

23 vedforekomstene i sør. Hallingbäck & Aronsson (1998) omtaler artene som indikatorer for høye naturverdier i Sverige. Rydding, hogst og utbygging av funnområdene vil være en trussel for forekomstene.

Jodoformhette (Mycena arcangeliana) - V Arten ble funnet tre steder under kongressen, øst for Hella (Leikanger), ved Loi (Luster) og i Suphelledalen (Sogndal), på ved av hassel og or. Lokaliteter for de norske funnene av arten, i alt 13, ligger spredt på Østlandet, Vestlandet fra Sognefjorden og nordover, via Trøndelag, Nordland og helt nord til Alta. Arten er knyttet til edellauvskog i sør- og Midt-Norge og til oreskog i nord (Ben- diksen et al. 1998). Arten er vanlig i Danmark og sørover i Europa. Trolig er den mindre sjelden hos oss enn tidligere antatt.

Slirevæpnerhatt (Rhodocybe stangliana = Squamanita s.) - E Funnet av slirvæpnerhatt i plantefeltet ved Kaupanger kirke (Sogndal) representerer det andre kjente voksestedet for arten i Norge. Dette er en art med meget spesielle biologi, idet den har fruktlegemer som snylter på, og etter hvert fullstendig erobrer, fruktlegemene av en annen hattsopp, sannsynligvis klokkegråhatt (Lyophyllum inolens). Det er utførlig omtalt av Gulden (2000). Arten er tidligere bare kjent fra Telemark hos oss og selve lokaliteten i Bamble er nå uthogd (Bendiksen et al. 1998). Arten er også meget sjelden i verden for øvrig, med få, spredte funn i Europa (Danmark, Sverige, Frankrike, Sveits, Tyskland) og den er oppført på samtlige av landenes rødlister. Den sjeldne opptredenen av arten må antas å skyldes dens spesielle fruktifiseringsstrategi som antagelig bunner i et parasittisk avhengighetsforhold til gråhatten. Slirevæpnerhatt synes knyttet til barskog på næringsrik bunn, hvor den vokser i barnålteppet. Den er funnet både i ung, ofte plantet, skog og i eldre bestand. Ut fra artens sjeldenhet på verdensbasis er det viktig at lokaliteten blir sikret.

Rosenfotkremle (Russula roseipes) - V Rosenfotkremlen er en mild, rød kremle som danner mykorrhiza med furu. Furuskogen ved indust- riområdet Kaupangsenteret er det syvende - og vestligste - funnstedet for arten i Norge. De tidligere norske funnene er fra Østlandet, med Saltdal som eneste unntak og nordligste utpost. Arten er sjelden i hele Fennoskandia, med et sørlig tyngdepunkt, og synes å være kalkkrevende. De norske fin- nestedene er alle sannsynligvis rike lokaliteter; kalkfuruskog eller lågurtgranskog (med furu). I Mel- lom-Europa er den også sjelden, men den har her tyngdepunkt i subalpin/montan sone i grunnfjell- sområder, dvs. kalkfattige områder (Einhelliger 1994). Videre vokser arten også i Kaukasus og i Sibir, muligens også i USA. Fra Sverige, hvor arten er bedre kjent, angis at den indikerer høye naturverdier (Hallingbäck & Aronsson 1998). Som mykorrhizasopp er den avhengig av kontinuitet i tresjiktet og rammes derfor hardt av gammeldags flatehogst.

Blåfotstorpigg (Sarcodon glaucopus) - V Dette er en jordboende piggsopp som vokser i barskog. Den ble funnet i furuskog i Amladalen i Sogndal under kongressen. Arten er meget sjelden i Europa, men blir vanligere mot nord og øst. Den er ganske vanlig i det nordlige Finland mens den er sjelden både i Norge og Sverige. De tidligere norske funnene er fra Østlandet, Trøndelag og Troms. Funnet i Sogndal representerer således en vestlig utpost for en kontinental art. Økologisk synes ikke arten å være spesielt krevende. Den vokser både i fattig og rik gran- og furuskog, også tørkepreget, ofte på sandgrunn. Det er ingen ting som tyder på at den foretrekker gammelskog og funn er også gjort i kulturpåvirket skog (Bendiksen et al. 1998). Da dette er en mykorrhizasopp vil gammeldags flatehogst ødelegge forekomstene.

7. Takk

Alle kongressdeltakerne takkes for stor innsats under kongressen og ved senere identifiseringsar- beid. Professor Leif Ryvarden takkes også for verdifullt innspill til rapporten med hensyn til vedboende arter. Vi vil også takke Høgskulen i Sogn og Fjordane og medarbeidere ved avdeling for naturfag for fasiliteter og ypperlig assistanse, også i felt. Spesiell takk går til Knut Kaj Berget, Eli Heiberg, Nina Heiberg. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelingen og Universitetets naturhistoriske museer, Universitetet i Oslo, takkes for økonomisk bidrag til XV NMC.

8. Litteratur

Bendiksen, E. Høiland, K., Brandrud, T. E. & Jordal, J. B. 1998. Truede og sårbare sopparter i Nor- ge - en kommentert rødliste. – Fungiflora, Oslo.

Bjørndalen, J.E. & Brandrud, T. E: 1989a. Verneverdige kalkfuruskoger. Landsplan for verneverdige kalkfuruskoger og beslektede skogstyper i Norge. I. Generell del. – DN-rapp. 1989-10:1- 148.

Blytt, A. 1905. Norges Hymenomyceter. – Vidensk.-Selsk. Skr. 1. Math.-naturv. Kl. 1904 (6).

Boertmann, D. 1995. Vokshatte. – Nordeuropas svampe bd. 1.

Brandrud, T.E. 2000a. Ny giftsopp i Norge: Gul giftslørsopp (Cortinarius splendens R. Henry). – Blekksoppen 28(82): 29-30.

Brandrud, T.E. 2000b. Sopp i fokus: Gullrandslørsopp og Fiolettknollslørsopp. – Blekksoppen 28(82): 24-25.

Brandrud, T.E., Dahl, T.H. & Fonneland, I.L. 2000. Sørlandssopper. – Blekksoppen 28(80): 12-21.

Bujakiewicz, A. & Sivertsen, S. 1994. Disjunkte sopparter i nord-norske oreskoger. – Blekksoppen 64: 18-22.

Direktoratet for Naturforvaltning. 1999. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. Norwegian Red List 1998. DN-rapport 3:1-161.

Eckblad, F.-E. 1975. Bidrag til Vestlandets soppflora. – Blyttia 33: 245-255.

Eckblad, F.-E. 1978. Bidrag til Vestlandets ascomycetflora. – Blyttia 36: 51-60.

Eckblad, F.-E. 1981. Bidrag til Vestlandets soppflora II. – Blyttia 39: 125-135.

Einhelliger, A. 1994. Die Gattung Russula in Bayern, 3. Auflage. – J Cramer, Berlin - Stuttgart.

Granmo, A. 1999a. Morphotaxonomy and chorology of the genus Hypoxylon (Xylariaceae) in Norway. – Sommerfeltia 26.

Granmo, A., Hammerlev, D., Knudsen, H., Læssøe, T., Sasa, M., og Whalley, A. J. S. 1989. The generea Biscogniauxia and Hypoxylon (Sphaeriales) in the Nordic countries. – Opera Botanica 100: 59-84.

Granmo, A., Læssøe, T., Schumacher, T. 1999. The genus Nemania s.l. (Xylariaceae) in Norden. – Sommerfeltia 27.

Gulden., G. 2000. Slirevæpnerhatt (Rhodocybe stangliana) funnet for annen gang i Norge og noe om storsopper som vokser på andre storsopper. – Blekksoppen 28(82): 19-23.

Gulden, G., Brandrud, T. E. og Timmermann, V. 2001. Fungaen i indre strøk på Vestlandet – slik den XV. Nordiske mykologiske kongressen (XV NMC) registrerte den. – Blekksoppen 29(84): 32-42.

26 Gaarder, G. & Jordal, J. B. 2001. Rødlistearter i Møre & Romsdal 2001. Planter, moser, kransalger, sopp, lav og sommerfugler. – Rapport nr. 2001: 01, Fylkesmannen i Møre & Romsdal, Miljø- vernavdelinga.

Hallingbäck, T.& Aronsson, G: (red.) 1998. Ekologisk katalog over storsvampar och myxomyceter. – ArtDatabanken, SLU, Uppsala.2nd revised and extended printing.

Jensson, E. 1978. Bidrag til Vestlandets pyrenomycetflora. – Blyttia 36: 145-152

Jordal, J. B. & Gaarder, G. 1998. Noen soppfunn i ugjødsla beite- og slåttemarker III. – Agarica 15: 29-57.

Larsson, K. H. (red.) 1997. Rödlistade svampar i Sverige - Artfakta. – ArtDatabanken, SLU, Uppsa- la.

Stordal, J. 1957. Soppene i farger. – Aschehoug, Oslo.

Støverud, J. H. 1981. Vedboende sopp (Aphyllophorales, Homobasidiomycetes) i Luster kommune. - Hovedfagsoppgave, Universitetet i Oslo.

Torkelsen, A.-E. 1977. Gelésopper på Vestlandet. – Blyttia 35: 179-191.

Aas, O. 1978a. Koprofile Discomycetar (Ascomycetes: Discomycetes operculati = Pezizales) i No- reg. - Hovedoppgave fra Universitetet i Bergen.

Aas, O. 1978b. Two new species of Saccobolus – Norw. J. Bot. 25: 65-68.

Aas, O. 1983a. The genus Coprotus (Pezizales) in Norway. – Nordic J. Bot. 3: 253-259.

Aas, O. 1983b. Tillegg til Vestlandets ascomycetflora. – Blyttia 41: 115-119.

Aas, O. 1992. A world-monograph of the genus Thecotheus (Ascomycetes, Pezizales). – Dr.gr. avh. fra Universitetet i Bergen.

Aas, O. & Gaarder, G. 1993. Pelskjuke, Inonotus hispidus, i Noreg. – Blyttia 3-4: 171-173.

Vedlegg I: Fullstendig artsliste

1. Agaricales og Boletales (544 taxa) 2. Aphyllophorales (225 taxa) 3. Gasteromycetales (18 taxa) 4. Heterobasidiomycetes (33 taxa) 5. Ascomycetes (72 taxa) 6. Fungi Imperfecti (2 taxa) 7. Zygomycetes (1 taxon) 8. Myxomycetes (9 taxa)

Agaricales og Boletales: AGARICUS ARVENSIS (Åkersjampinjong) COLLYBIA PUTILLA (Nåleflathatt) AGARICUS CAMPESTRIS (Beitesjampinjong) COLLYBIA TUBEROSA (Spissknollet flathatt) AGARICUS LANGEI (Storblodsjampinjong) COPRINUS ATRAMENTARIUS (Grå blekksopp) AGARICUS SEMOTUS (Småsjampinjong) COPRINUS DISSEMINATUS (Stubbeblekksopp) AGARICUS SYLVATICUS (Blodsjampinjong) COPRINUS LEIOCEPHALUS (Sumphjulblekksopp) AGARICUS SYLVICOLA (Snøballsjampinjong) COPRINUS MICACEUS (Glimmerblekksopp) AGROCYBE FIRMA CORTINARIUS ACUTUS AMANITA BATTARAE (Sonet ringløs fluesopp) CORTINARIUS AGATHOSMUS (Granringslørsopp) AMANITA CROCEA (Gul ringløs fluesopp) CORTINARIUS ALBOVIOLACEUS (Lysfiolett slørsopp) AMANITA FULVA (Brun ringløs fluesopp) CORTINARIUS ALNETORUM (Hvitbeltet oreslørsopp) AMANITA MAPPA (Gul fluesopp) CORTINARIUS ALPINUS (Fjellslørsopp) AMANITA MUSCARIA (Rød fluesopp) CORTINARIUS ANOMALUS (Bjørkeslørsopp) AMANITA NIVALIS (Fjellfluesopp) CORTINARIUS ANTHRACINUS (Karminslørsopp) - R AMANITA PANTHERINA (Panterfluesopp) CORTINARIUS ARGENTEOLILACINUS - E AMANITA PHALLOIDES (Grønn fluesopp) CORTINARIUS ARGUTUS (Hvit slørsopp) AMANITA PORPHYRIA (Svartringfluesopp) CORTINARIUS ARMENIACUS (Aprikosslørsopp) AMANITA RUBESCENS (Rødnende fluesopp) CORTINARIUS ARMILLATUS (Rødbelteslørsopp) AMANITA SUBMEMBRANACEA (Olivenbrun ringløs fluesopp) CORTINARIUS AUREOPULVERULENTUS (Gullrandslørsopp) - AMANITA VAGINATA (Grå ringløs fluesopp) DC AMANITA VAGINATA VAR. ALBA (Hvit ringløs fluesopp) CORTINARIUS BADIOVINACEUS ARMILLARIA BOREALIS (Skoghonningsopp) CORTINARIUS BALAUSTINUS (Stråleslørsopp) ARRHENIA ACEROSA (Stilkmosekantarell) CORTINARIUS BALTEATOALBUS BOLBITIUS TITUBANS (Halmsopp) CORTINARIUS BALTEATOCUMATILIS (Eikeslørsopp) BOLETINUS CAVIPES (Hulrørsopp) CORTINARIUS BALTEATUS (Lærslørsopp) BOLETUS APPENDICULATUS (Messingrørsopp) - DC CORTINARIUS BARBATUS (Elfenbenslørsopp) BOLETUS BADIUS (Svartbrun rørsopp) CORTINARIUS BIBULUS (Fiolett oreslørsopp) BOLETUS BETULICOLA CORTINARIUS BIFORMIS (Liten glimmerslørsopp) BOLETUS EDULIS (Steinsopp) CORTINARIUS BIVELUS (Tobelteslørsopp) BOLETUS PASCUUS (Ruterørsopp) CORTINARIUS BRUNNEUS (Mørkbrun slørsopp) BOLETUS PINOPHILUS (Rødbrun steinsopp) CORTINARIUS BRUNNEUS VAR. CLAROBRUNNEUS BOLETUS SUBTOMENTOSUS (Fløyelsrørsopp) CORTINARIUS BRUNNEUS VAR. GLANDICOLOR CALOCYBE CARNEA (Rosa fagerhatt) CORTINARIUS CAESIOSTRAMINEUS (Besk slørsopp) - DC CAMAROPHYLLOPSIS SCHULZERI (Gulbrun narrevokssopp) - DC CORTINARIUS CALLISTEUS (Flammeslørsopp) CANTHARELLULA UMBONATA (Navletraktsopp) CORTINARIUS CALOPUS (Liten bukkesopp) CHALCIPORUS PIPERATUS (Pepperrørsopp) CORTINARIUS CAMPHORATUS (Blåkjøttbukkesopp) CHEIMONOPHYLLUM CANDIDISSIMUM (Snømusling) CORTINARIUS CANINUS (Beiteslørsopp) CHROOGOMPHUS RUTILUS (Rabarbrasopp) CORTINARIUS CASIMIRI CLITOCYBE CERUSSATA (Blyhvit traktsopp) CORTINARIUS CF. SCIOPHYLLUS CLITOCYBE CLAVIPES (Klubbetraktsopp) CORTINARIUS CHRYSOMALLUS (Gyllen snøleieslørsopp) CLITOCYBE DIATRETA (Rosa traktsopp) CORTINARIUS CINNABARINUS (Sinoberslørsopp) - V CLITOCYBE GEOTROPA (Heggetraktsopp) CORTINARIUS CINNAMOMEUS (Kanelslørsopp) CLITOCYBE GIBBA (Sommertraktsopp) CORTINARIUS CLARICOLOR (Klyngeslørsopp) CLITOCYBE LIGNATILIS (Vedtraktsopp) - R CORTINARIUS COLLINITUS (Blåbelteslørsopp) CLITOCYBE NEBULARIS (Puddertraktsopp) CORTINARIUS CORROSUS - DC CLITOCYBE ODORA (Grønn anistraktsopp) CORTINARIUS CRASSUS (Brødslørsopp) CLITOCYBE PHYLLOPHILA (Løvtraktsopp) CORTINARIUS CROCEOCOERULEUS CLITOCYBE SQUAMULOSA (Skjelltraktsopp) CORTINARIUS CROCEUS (Sennepslørsopp) CLITOCYBE VIBECINA (Grå meltraktsopp) CORTINARIUS CUMATILIS (Praktslørsopp) CLITOPILUS HOBSONII (Muslingmelsopp) CORTINARIUS CYANITES (Rødnende slørsopp) CLITOPILUS PRUNULUS (Melsopp) CORTINARIUS DECIPIENS (Mørkpuklet slørsopp) COLLYBIA ASEMA (Horngrå flathatt) CORTINARIUS DECOLORATUS COLLYBIA BUTYRACEA (Rødbrun flathatt) CORTINARIUS DELIBUTUS (Gul slørsopp) COLLYBIA CIRRHATA (Snylteflathatt) CORTINARIUS DEPRESSUS (Lysskiveslørsopp) COLLYBIA COOKEI (Gulknollet flathatt) CORTINARIUS DETONSUS COLLYBIA DRYOPHILA (Blek flathatt) CORTINARIUS DISJUNGENDUS COLLYBIA MACULATA (Flekket flathatt) CORTINARIUS DURACINUS (Spissfotslørsopp) COLLYBIA PERONATA (Pepperflathatt) CORTINARIUS DURUS

28 CORTINARIUS ELEGANTIOR (Gyllenbrun slørsopp) CORTINARIUS VIOLACEOCINEREUS - V CORTINARIUS EMUNCTUS (Stålblå slørsopp) - R CORTINARIUS VIOLACEUS (Mørkfiolett slørsopp) CORTINARIUS ERUBESCENS CORTINARIUS VIRIDOVELATUS CORTINARIUS EVERNIUS (Lillastilket slørsopp) CORTINARIUS VISCIDULUS CORTINARIUS FASCIATUS CRINIPELLIS STIPITARIA (Hårseigsopp) - DC CORTINARIUS FLEXIPES (Pelargoniumslørsopp) CYSTODERMA AMIANTHINUM (Okergul grynhatt) CORTINARIUS FRAUDULOSUS (Barstrøslørsopp) - DC CYSTODERMA CARCHARIAS (Blekrød grynhatt) CORTINARIUS FULVESCENS (Kjegleslørsopp) CYSTODERMA GRANULOSUM (Rødbrun grynhatt) CORTINARIUS GENTILIS (Gulbelteslørsopp) CYSTODERMA JASONIS (Rustoker grynhatt) CORTINARIUS GLAUCOPUS (Fibret slørsopp) CYSTODERMA TERREI (Sinobergrynhatt) CORTINARIUS HELOBIUS (Snøleieslørsopp) ENTOLOMA ALPICOLA (Fjellrødskivesopp) CORTINARIUS HEMITRICHUS (Fnokkslørsopp) ENTOLOMA AMEIDES (Grå duftrødskivesopp) - R CORTINARIUS HINNULEUS (Hjorteslørsopp) ENTOLOMA ASPRELLUM (Blåstilket rødskivesopp) CORTINARIUS IMBUTUS ENTOLOMA CAERULEOPOLITUM (Glassblå rødskivesopp) - DC CORTINARIUS INFRACTUS (Galleslørsopp) ENTOLOMA CETRATUM (Oker rødskivesopp) CORTINARIUS LANIGER (Ullringslørsopp) ENTOLOMA CHALYBAEUM (Svartblå rødskivesopp) CORTINARIUS LAPPONICUS (Lappslørsopp) - V ENTOLOMA COCLES CORTINARIUS LARGUS (Lys eikeslørsopp) ENTOLOMA CONFERENDUM (Stjernesporet rødskivesopp) CORTINARIUS LIMONIUS (Oransjeslørsopp) ENTOLOMA CORVINUM (Ravnerødskivesopp) - DC CORTINARIUS LUCORUM (Ospeslørsopp) ENTOLOMA EXILE - DC CORTINARIUS MALACHIUS (Ulveslørsopp) ENTOLOMA FORMOSUM (Bronserødskivesopp) - R CORTINARIUS MELLEOPALLENS ENTOLOMA JUBATUM (Semsket rødskivesopp) CORTINARIUS MUCOSUS (Sleipslørsopp) ENTOLOMA LIVIDOCYANULUM CORTINARIUS MULTIFORMIS (Moltegul slørsopp) ENTOLOMA LONGISTRIATUM CORTINARIUS MUSSIVUS (Slank bananslørsopp) - DC ENTOLOMA MOUGEOTII (Fiolett rødskivesopp) - R CORTINARIUS NAPUS (Kastanjeslørsopp) ENTOLOMA NIDOROSUM (Lutrødskivesopp) CORTINARIUS NEMORENSIS (Lundslørsopp) ENTOLOMA NITIDUM (Koboltrødskivesopp) CORTINARIUS OBTUSUS (Jodslørsopp) ENTOLOMA POLIOPUS (Tjærerødskivesopp) CORTINARIUS OLEARIOIDES (Safranslørsopp) - R ENTOLOMA POLITUM CORTINARIUS OLIDUS (Maislørsopp) ENTOLOMA PRUNULOIDES (Melrødskivesopp) - DC CORTINARIUS OLIVACEOFUSCUS (Oliven kanelslørsopp) - DC ENTOLOMA RHODOPOLIUM (Lumsk rødskivesopp) CORTINARIUS PAPULOSUS (Grynslørsopp) ENTOLOMA SERICATUM CORTINARIUS PARVANNULATUS (Krageslørsopp) ENTOLOMA SERICELLUM (Silkerødskivesopp) CORTINARIUS PERCOMIS (Duftslørsopp) ENTOLOMA SERICEUM (Beiterødskivesopp) CORTINARIUS PHOENICEUS (Mahognykanelslørsopp) ENTOLOMA SERRULATUM (Mørktannet rødskivesopp) CORTINARIUS PHOLIDEUS (Brunskjellet slørsopp) ENTOLOMA TURBIDUM (Sumprødskivesopp) CORTINARIUS PLUVIUS FAYODIA BISPHAERIGERELLA CORTINARIUS POPULINUS (Lys ospeslørsopp) - V FAYODIA GRACILIPES (Tussehatt) CORTINARIUS PORPHYROPUS (Lillaflekket slørsopp) FAYODIA LEUCOPHYLLA (Vrangtussehatt) CORTINARIUS PRAESTIGIOSUS FLAMMULASTER LIMULATOIDES CORTINARIUS PSEUDOGLAUCOPUS (Fiolett knollslørsopp) - E GALERINA ATKINSONIANA (Dunklokkehatt) CORTINARIUS PURPURASCENS GALERINA HYPNORUM (Moseklokkehatt) CORTINARIUS PURPURASCENS VAR. LARGUSOIDES GALERINA MARGINATA (Flatklokkehatt) CORTINARIUS RAPHANOIDES (Reddikslørsopp) GALERINA MNIOPHILA (Gråbrun klokkehatt) CORTINARIUS RENIDENS (Glansslørsopp) GALERINA STYLIFERA (Fnokket stubbeklokkehatt) CORTINARIUS RHEUBARBARINUS GALERINA VITTAEFORMIS (Melet moseklokkehatt) CORTINARIUS RIEDERI (Blåbærslørsopp) GOMPHIDIUS GLUTINOSUS (Sleipsopp) CORTINARIUS ROSEOLIMBATUS (Rosabelteslørsopp) GOMPHIDIUS MACULATUS (Lerkesleipsopp) CORTINARIUS RUBELLUS (Spiss giftslørsopp) GOMPHIDIUS ROSEUS (Rosa sleipsopp) CORTINARIUS RUBICUNDULUS (Gulnende slørsopp) GYMNOPILUS PICREUS (Furubittersopp) CORTINARIUS SAFRANOPES GYMNOPILUS SAPINEUS (Fregnebittersopp) CORTINARIUS SAGINUS (Grankransslørsopp) GYRODON LIVIDUS (Orerørsopp) - R CORTINARIUS SALOR (Blå slimslørsopp) - R HEBELOMA BRUCHETII (Blek slørreddiksopp) CORTINARIUS SANIOSUS (Branngul slørsopp) HEBELOMA CIRCINANS CORTINARIUS SATURNINUS (Brunfiolett slørsopp) HEBELOMA EDURUM (Kakaoreddiksopp) CORTINARIUS SCAURUS (Grønnskiveslørsopp) HEBELOMA FRAGILIPES CORTINARIUS SCIOPHYLLUS HEBELOMA HELODES CORTINARIUS SEMISANGUINEUS (Rødskivekanelslørsopp) HEBELOMA LEUCOSARX (Bjørkereddiksopp) CORTINARIUS SEPTENTRIONALIS (Fjellbjørkslørsopp) HEBELOMA MESOPHAEUM (Slørreddiksopp) CORTINARIUS SPADICELLUS HEBELOMA MONTICOLA (Gulbeltereddiksopp) CORTINARIUS SPILOMEUS (Rustskjellet slørsopp) HEBELOMA SINAPIZANS (Stor reddiksopp) CORTINARIUS SPLENDENS HEBELOMA SORDESCENS (Mørknende reddiksopp) CORTINARIUS STILLATITIUS (Honningslørsopp) HEBELOMA SUBCONCOLOR CORTINARIUS SUBBALAUSTINUS (Nøttebrun slørsopp) HEBELOMA THEOBROMINUM (Rødbrun reddiksopp) CORTINARIUS SULFURINUS (Svovelslørsopp) - DC HYGROCYBE CERACEA (Skjør vokssopp) CORTINARIUS SULPHUREUS HYGROCYBE CHLOROPHANA (Gul vokssopp) CORTINARIUS TALUS (Nektarslørsopp) HYGROCYBE COCCINEA (Mønjevokssopp) CORTINARIUS TORVUS (Bøkeringslørsopp) HYGROCYBE CONICA (Kjeglevokssopp) CORTINARIUS TRAGANUS (Brunkjøttbukkesopp) HYGROCYBE FLAVIPES (Gulfotvokssopp) - DC CORTINARIUS TRIUMPHANS (Kransslørsopp) HYGROCYBE GLUTINIPES (Limvokssopp) - V CORTINARIUS TRIVIALIS (Raspslørsopp) HYGROCYBE HELOBIA (Brunfnokket vokssopp) CORTINARIUS ULIGINOSUS (Kopperslørsopp) HYGROCYBE INSIPIDA (Liten vokssopp) CORTINARIUS URACEUS (Svartnende slørsopp) HYGROCYBE LAETA (Seig vokssopp) CORTINARIUS URBICUS (Sølvslørsopp) - DC HYGROCYBE LEPIDA (Kantarellvokssopp) CORTINARIUS VARIECOLOR (Blåkantslørsopp) HYGROCYBE MINIATA (Liten mønjevokssopp) CORTINARIUS VARIUS (Klumpslørsopp) HYGROCYBE PHAEOCOCCINEA (Svartdugget vokssopp) - DC CORTINARIUS VENETUS (Grønn slørsopp) HYGROCYBE PRATENSIS (Engvokssopp) CORTINARIUS VESPERTINUS (Rotslørsopp) - DC HYGROCYBE PSITTACINA (Grønn vokssopp) CORTINARIUS VIBRATILIS (Bitterslørsopp) HYGROCYBE RADIATA

29 HYGROCYBE REIDII (Honningvokssopp) LEPIOTA FELINA (Svartskjellet parasollsopp) - R HYGROCYBE VIRGINEA (Krittvokssopp) LEPIOTA FULVELLA (Rustbrun parasollsopp) - R HYGROPHOROPSIS AURANTIACA (Falsk kantarell) LEPIOTA VENTRIOSOSPORA (Gulfiltet parasollsopp) HYGROPHORUS AGATHOSMUS (Duftvokssopp) LEPISTA DENSIFOLIA (Stankridderhatt) HYGROPHORUS ERUBESCENS (Rødflekket vokssopp) LEPISTA FLACCIDA (Gulbrun ridderhatt) HYGROPHORUS KORHONENII (Stor olivenvokssopp) LEPISTA GILVA (Oker ridderhatt) HYGROPHORUS MELIZEUS (Bjørkevokssopp) LEPISTA NUDA (Blå ridderhatt) HYGROPHORUS NEMOREUS (Lundvokssopp) - DC LEUCOCORTINARIUS BULBIGER (Klumpfotsopp) - DC HYGROPHORUS OLIVACEOALBUS (Olivenbrun vokssopp) LEUCOPAXILLUS ALBOALUTACEUS - R HYGROPHORUS RUSSULA (Kremlevokssopp) - DC LEUCOPAXILLUS GIGANTEUS (Kjempetraktmusserong) HYPHOLOMA CAPNOIDES (Vanlig svovelsopp) LYOPHYLLUM CONNATUM (Hvit knippesopp) HYPHOLOMA FASCICULARE (Besk svovelsopp) LYOPHYLLUM DECASTES (Grå knippesopp) HYPHOLOMA LATERITIUM (Teglrød svovelsopp) LYOPHYLLUM FUMOSUM (Greinet sotgråhatt) HYPHOLOMA MYOSOTIS (Oliven svovelsopp) LYOPHYLLUM GANGRAENOSUM (Blånende sotgråhatt) HYPHOLOMA RADICOSUM (Rotsvovelsopp) LYOPHYLLUM INOLENS (Klokkegråhatt) HYPSIZYGUS ULMARIUS (Almeknippesopp) LYOPHYLLUM MURINUM (Musegråhatt) INOCYBE BONGARDII (Dufttrevlesopp) LYOPHYLLUM RANCIDUM (Rotgråhatt) INOCYBE CALAMISTRATA (Grønnfottrevlesopp) LYOPHYLLUM SEMITALE (Liten sotgråhatt) - R INOCYBE CERVICOLOR (Hjortetrevlesopp) LYOPHYLLUM TYLICOLOR (Piggsporet gråhatt) - R INOCYBE CINCINNATA (Lillastilket trevlesopp) MACROLEPIOTA PROCERA (Stor parasollsopp) INOCYBE GEOPHYLLA (Silketrevlesopp) MACROLEPIOTA RACHODES (Rødnende parasollsopp) INOCYBE GEOPHYLLA VAR. LILACINA (Lilla silketrevlesopp) MARASMIELLUS RAMEALIS (Greinseigsopp) INOCYBE HYSTRIX (Spisskjellet trevlesopp) MARASMIUS ANDROSACEUS (Lyngseigsopp) INOCYBE LACERA (Sandtrevlesopp) MARASMIUS CHORDALIS (Bregneseigsopp) INOCYBE NITIDIUSCULA (Rosastilket trevlesopp) MARASMIUS COHAERENS (Børsteseigsopp) - V INOCYBE RIMOSA (Spiss trevlesopp) MARASMIUS LIMOSUS (Liten hjulseigsopp) INOCYBE SINDONIA (Kittrevlesopp) MARASMIUS OREADES (Nelliksopp) INOCYBE SOLUTA MARASMIUS ROTULA (Hjulseigsopp) LACCARIA AMETHYSTINA (Ametystsopp) MARASMIUS SCORODONIUS (Løksopp) LACCARIA BICOLOR (Tofargelakssopp) MARASMIUS WYNNEI (Grånende seigsopp) - V LACCARIA LACCATA (Vanlig lakssopp) MEGACOLLYBIA PLATYPHYLLA (Tægesopp) LACCARIA PROXIMA (Stor lakssopp) MELANOLEUCA STRIDULA (Stripemunkehatt) LACTARIUS ASPIDEUS (Vierriske) MICROMPHALE PERFORANS (Barnålsopp) LACTARIUS AURANTIACUS MYCENA ACICULA (Rød gulfothette) LACTARIUS BERTILLONII (Filthvitriske) MYCENA ARCANGELIANA (Jodoformhette) - V LACTARIUS BLENNIUS (Bøkeriske) MYCENA CHLORINELLA (Liten luthette) LACTARIUS BRUNNEOVIOLACEUS MYCENA CLAVICULARIS (Furuhette) LACTARIUS CAMPHORATUS (Duftriske) MYCENA EPIPTERYGIA (Flåhette) LACTARIUS CITRIOLENS (Duftsvovelriske) - R MYCENA FILOPES (Stripehette) LACTARIUS CYATHULIFORMIS MYCENA FLAVOALBA (Elfenbenhette) LACTARIUS DELICIOSUS (Furumatriske) MYCENA GALERICULATA (Rynkehette) LACTARIUS DETERRIMUS (Granmatriske) MYCENA GALOPUS (Melkehette) LACTARIUS FENNOSCANDICUS MYCENA HAEMATOPUS (Blodhette) LACTARIUS FLEXUOSUS (Bølgeriske) MYCENA HYEMALIS (Blek barkhette) LACTARIUS FULIGINOSUS (Røykriske) MYCENA INCLINATA (Eikehette) LACTARIUS GLYCIOSMUS (Kokosriske) MYCENA LAEVIGATA (Bruskhette) LACTARIUS HELVUS (Lakrisriske) MYCENA MEGASPORA (Myrhette) LACTARIUS HYSGINUS (Fagerriske) MYCENA MELIIGENA (Barkhette) LACTARIUS LAPPONICUS (Lappriske) MYCENA MINUTULA (Gipshette) - R LACTARIUS LILACINUS (Lillariske) MYCENA MIRATA (Småhette) LACTARIUS LURIDUS MYCENA POLYGRAMMA (Sølvhette) LACTARIUS MAMMOSUS (Mørk kokosriske) MYCENA PSEUDOCORTICOLA (Blå barkhette) LACTARIUS MITISSIMUS (Branngul riske) MYCENA PTERIGENA (Bregnehette) LACTARIUS NECATOR (Svartriske) MYCENA PURA (Reddikhette) LACTARIUS OBSCURATUS (Oliven oreriske) MYCENA RENATI (Prydhette) - R LACTARIUS PUBESCENS (Blek skjeggriske) MYCENA ROSELLA (Rosehette) LACTARIUS PYROGALUS (Hasselriske) MYCENA RUBROMARGINATA (Rødkanthette) LACTARIUS QUIETICOLOR MYCENA SANGUINOLENTA (Kantblodhette) LACTARIUS REPRAESENTANEUS (Fiolett svovelriske) MYCENA SPEIREA (Kvisthette) LACTARIUS RUFUS (Rødbrun pepperriske) MYCENA STYLOBATES (Stjernesokkelhette) LACTARIUS SPINOSULUS (Skjellriske) MYCENA VITILIS (Blankstilkhette) LACTARIUS SUBDULCIS (Bøkesøtriske) MYCENA ZEPHIRUS (Flekkhette) LACTARIUS THEJOGALUS (Gulmelksøtriske) NAUCORIA BOHEMICA (Bjørkebrunhatt) LACTARIUS TORMINOSUS (Skjeggriske) NAUCORIA ESCHARIOIDES (Lys orebrunhatt) LACTARIUS TRIVIALIS (Hulriske) OMPHALINA ERICETORUM (Torvnavlesopp) LACTARIUS UVIDUS (Gråfiolett riske) OMPHALINA GRISEOPALLIDA LACTARIUS VIETUS (Gråriske) PANAEOLUS ACUMINATUS (Slank flekkskivesopp) LACTARIUS VIOLASCENS (Fiolettriske) - R PANELLUS SEROTINUS (Gulgrønn lærhatt) LECCINUM AURANTIACUM (Ospeskrubb) PANELLUS STYPTICUS (Besk lærhatt) LECCINUM NIVEUM (Myrskrubb) PAXILLUS ATROTOMENTOSUS (Fløyelspluggsopp) LECCINUM PALUSTRE PAXILLUS FILAMENTOSUS (Orepluggsopp) LECCINUM PERCANDIDUM (Rosaskrubb) PAXILLUS INVOLUTUS (Pluggsopp) LECCINUM POPULINUM PHAEOCOLLYBIA CHRISTINAE (Christines topphatt) LECCINUM PSEUDOSCABRUM (Hasselskrubb) - R PHAEOCOLLYBIA LUGUBRIS (Sleip topphatt) LECCINUM ROSEOFRACTUM (Rødnende brunskrubb) PHAEOMARASMIUS ERINACEUS (Skjellbrunhatt) LECCINUM SCABRUM (Brunskrubb) PHOLIOTA ALNICOLA (Oreskjellsopp) LECCINUM VARIICOLOR (Svartskrubb) PHOLIOTA ASTRAGALINA (Safranskjellsopp) LECCINUM VERSIPELLE (Rødskrubb) PHOLIOTA FLAMMANS (Svovelskjellsopp) LECCINUM VULPINUM (Furuskrubb) PHOLIOTA LENTA (Slimskjellsopp)

30 PHOLIOTA MUTABILIS (Stubbeskjellsopp) RUSSULA NORVEGICA (Skarp vierkremle) PHOLIOTA SCAMBA (Dvergskjellsopp) RUSSULA OCHROLEUCA (Skarp gulkremle) PHOLIOTA SPUMOSA (Stiskjellsopp) RUSSULA PALUDOSA (Storkremle) PHOLIOTA SQUARROSA (Raspskjellsopp) RUSSULA POSTIANA (Sprø olivenkremle) PHOLIOTA TUBERCULOSA (Fnokkskjellsopp) RUSSULA PUELLARIS (Frøkenkremle) PHYLLOTOPSIS NIDULANS (Ferskenhatt) RUSSULA QUELETII (Grantårekremle) PLEUROTUS DRYINUS (Seig østerssopp) - R RUSSULA RENIDENS PLUTEUS ATRICAPILLUS (Vanlig skjermsopp) RUSSULA RISIGALLINA (Kameleonkremle) PLUTEUS ROMELLII (Gulfotskjermsopp) RUSSULA ROMELLII (Hvitstilket lærkremle) PLUTEUS SALICINUS (Grå skjermsopp) RUSSULA ROSEA (Fagerkremle) PLUTEUS TRICUSPIDATUS (Kantskjermsopp) RUSSULA ROSEIPES (Rosenfotkremle) - V PORPHYRELLUS PORPHYROSPORUS (Falsk brunskrubb) - DC RUSSULA SANGUINEA (Blodkremle) PSATHYRELLA LACRYMABUNDA (Lodnehatt) RUSSULA TURCI (Jodoformkremle) - R PSATHYRELLA SCOBINACEA RUSSULA VELENOVSKYI (Stor teglkremle) PSATHYRELLA SPADICEA (Stor knippesprøsopp) RUSSULA VELUTIPES PSILOCYBE MONTANA (Rødbrun fleinsopp) RUSSULA VERSICOLOR (Skarp frøkenkremle) PSILOCYBE SEMILANCEATA (Spiss fleinsopp) RUSSULA VESCA (Nøttekremle) RESUPINATUS APPLICATUS (Dvergmuslingsopp) RUSSULA VINOSA (Vinrød kremle) RHODOCYBE HIRNEOLA (Navlevæpnerhatt) - R RUSSULA VIOLACEA RHODOCYBE NITELLINA (Oransjebrun væpnerhatt) RUSSULA VIOLACEOINCARNATA RHODOTUS PALMATUS (Ferskenpote) - DC SQUAMANITA STANGLIANA (Slirevæpnerhatt) - E RICKENELLA FIBULA (Gul nålehatt) STIGMATOLEMMA URCEOLATUM (Myldrepipe) RICKENELLA PSEUDOGRISELLA (Flekkmosenålehatt) STROPHARIA AERUGINOSA (Irrgrønn kragesopp) RICKENELLA SETIPES (Fiolett nålehatt) STROPHARIA ALBONITENS (Hvit kragesopp) - DC RIPARTITES HELOMORPHUS (Filtskjegghatt) STROPHARIA CYANEA (Blågrønn kragesopp) RIPARTITES TRICHOLOMA (Skjegghatt) - R STROPHARIA HORNEMANNII (Stor kragesopp) ROZITES CAPERATUS (Rimsopp) STROPHARIA PSEUDOCYANEA (Blekgrønn kragesopp) RUSSULA ACRIFOLIA (Skarp røykkremle) STROPHARIA SEMIGLOBATA (Sitronkragesopp) RUSSULA AERUGINEA (Grønnkremle) SUILLUS BOVINUS (Seig kusopp) RUSSULA ALBONIGRA (Gråsvart kremle) SUILLUS FLAVIDUS (Sumpkusopp) RUSSULA ALNETORUM (Skarp orekremle) - R SUILLUS GRANULATUS (Ringløs smørsopp) RUSSULA AQUOSA (Sumpkremle) SUILLUS GREVILLEI (Lerkesopp) RUSSULA ATROGLAUCA SUILLUS LUTEUS (Smørsopp) RUSSULA ATRORUBENS (Svartrød kremle) SUILLUS VARIEGATUS (Sandsopp) RUSSULA AUREA (Gullkremle) - DC TRICHOLOMA AESTUANS (Bitter riddermusserong) RUSSULA BETULARUM (Blek giftkremle) TRICHOLOMA ALBOBRUNNEUM (Kastanjemusserong) RUSSULA CESSANS (Furukremle) TRICHOLOMA ALBUM (Reddikmusserong) RUSSULA CHLOROIDES TRICHOLOMA ATROSQUAMOSUM (Svartspettet musserong) - DC RUSSULA CLAROFLAVA (Mild gulkremle) TRICHOLOMA COLUMBETTA (Silkemusserong) RUSSULA COERULEA (Pukkelkremle) - R TRICHOLOMA EQUESTRE (Riddermusserong) RUSSULA CONSOBRINA (Neslekremle) TRICHOLOMA FOCALE (Teglrød kragemusserong) RUSSULA CYANOXANTHA (Broket kremle) TRICHOLOMA FULVUM (Bjørkemusserong) RUSSULA DECOLORANS (Gulrød kremle) TRICHOLOMA IMBRICATUM (Finskjellet musserong) RUSSULA DELICA (Traktkremle) TRICHOLOMA PESSUNDATUM (Dråpemusserong) RUSSULA ELAEODES (Olivengrønn sildekremle) TRICHOLOMA PORTENTOSUM (Gråmusserong) RUSSULA EMETICA (Giftkremle) TRICHOLOMA PSAMMOPUS (Lerkemusserong) RUSSULA FELLEA (Bøkekremle) TRICHOLOMA SAPONACEUM (Såpemusserong) RUSSULA FOETENS (Stankkremle) TRICHOLOMA SAPONACEUM VAR. SQUAMOSUM (Skjellet RUSSULA FRAGILIS (Skjørkremle) såpemusserong) RUSSULA GLOBISPORA TRICHOLOMA STANS (Ustripet kastanjemusserong) RUSSULA GRACILLIMA (Bjørketårekremle) TRICHOLOMA SULPHUREUM (Svovelmusserong) RUSSULA GRATA (Marsipankremle) - R TRICHOLOMA TERREUM (Grå jordmusserong) RUSSULA GRISEASCENS TRICHOLOMA VACCINUM (Skjeggmusserong) RUSSULA ILLOTA (Kantstankkremle) - R TRICHOLOMOPSIS DECORA (Brungul stubbmusserong) RUSSULA LUNDELLII (Stor bjørkekremle) TRICHOLOMOPSIS RUTILANS (Rød stubbemusserong) RUSSULA LUTEA (Smørkremle) TUBARIA FURFURACEA (Pinnehatt) RUSSULA MEDULLATA WOLDMARIA CROCEA (Strutsevingepipe) RUSSULA NANA (Fjellkremle) XEROMPHALIA CAMPANELLA (Stubberusthette)

Aphyllophorales: ALBATRELLUS SUBRUBESCENS (Furufåresopp) - DC BOTRYOBASIDIUM BOTRYOSUM ALEURODISCUS NORVEGICUS (Røsslyngbarksopp) - R BOTRYOBASIDIUM CONSPERSUM AMAURODON VIRIDIS BOTRYOBASIDIUM LAEVE AMPHINEMA BYSSOIDES (Kratersopp) BOTRYOBASIDIUM OBTUSISPORUM AMYLOSTEREUM CHAILLETII (Granlærsopp) BOTRYOBASIDIUM SUBCORONATUM AMYLOSTEREUM LAEVIGATUM (Einerlærsopp) BOTRYOHYPOCHNUS ISABELLINUS (Isabellabarksopp) ANTRODIA PULVINASCENS (Ospehvitkjuke) - R BYSSOCORTICIUM ATROVIRENS (Grønnblå barksopp) ANTRODIA XANTHA (Rutetømmersopp) CANTHARELLUS AMETHYSTEUS (Ametystkantarell) ANTRODIELLA ROMELLII CANTHARELLUS AURORA (Gul trompetkantarell) ANTRODIELLA SEMISUPINA (Blek-kjuke) CANTHARELLUS CIBARIUS (Kantarell) ASTERODON FERRUGINOSUS (Piggbroddsopp) CANTHARELLUS MELANOXEROS (Svartnende kantarell) - V ATHELOPSIS GLAUCINA CANTHARELLUS TUBAEFORMIS (Traktkantarell) AURISCALPIUM VULGARE (Konglepiggsopp) CERACEOMERULIUS SERPENS BANKERA FULIGINEOALBA (Lurvesøtpigg) - R CERIPORIA RETICULATA (Nettkjuke) BASIDIORADULUM RADULA (Tannsopp) CERIPORIA VIRIDANS BJERKANDERA ADUSTA (Svartrandkjuke) CHONDROSTEREUM PURPUREUM (Sølvglanssopp) BOLETOPSIS GRISEA (Furugråkjuke) - DC CLAVARIA ACUTA (Hvit køllesopp) BOTRYOBASIDIUM AUREUM CLAVARIADELPHUS FISTULOSUS (Trådklubbesopp)

31 CLAVARIADELPHUS PISTILLARIS (Stor klubbesopp) MERULIUS TREMELLOSUS (Gelénettsopp) CLAVICORONA PYXIDATA (Begerfingersopp) - DC MYCOACIA AUREA (Gullvokspigg) CLAVULINA CRISTATA (Kamfingersopp) MYCOACIA FUSCOATRA (Mørk vokspigg) CLAVULINA RUGOSA (Rynket fingersopp) OLIGOPORUS CAESIUS (Blåkjuke) CLAVULINOPSIS HELVOLA (Gul småkøllesopp) OLIGOPORUS FRAGILIS (Brunkjuke) CLAVULINOPSIS LAETICOLOR (Rødgul småkøllesopp) OLIGOPORUS PTYCHOGASTER (Støvkjuke) CLAVULINOPSIS SUBTILIS (Elegant småfingersopp) - DC OLIGOPORUS SERICEOMOLLIS CONIOPHORA PUTEANA (Kjellersopp) OLIGOPORUS SUBCAESIUS (Blek blåkjuke) CRATERELLUS CORNUCOPIOIDES (Svart trompetsopp) OLIGOPORUS TEPHROLEUCUS (Melkekjuke) CRISTINIA HELVETICA OXYPORUS CORTICOLA (Storporet ospekjuke) DACRYOBOLUS KARSTENII OXYPORUS POPULINUS (Lønnekjuke) DAEDALEA QUERCINA (Eikemusling) PAULLICORTICIUM PEARSONII DAEDALEOPSIS CONFRAGOSA (Teglkjuke) PENIOPHORA LIMITATA (Askebarksopp) DATRONIA MOLLIS (Skorpekjuke) PHAEOLUS SCHWEINITZII (Gulrandkjuke) DENDROTHELE TETRACORNIS PHANEROCHAETE CALOTRICHA DICHOMITUS CAMPESTRIS (Hasselkjuke) PHANEROCHAETE LAEVIS ELAPHOCEPHALA IOCULARIS PHANEROCHAETE SANGUINEA (Rødvedbarksopp) EXOBASIDIUM JUELIANUM PHANEROCHAETE SORDIDA FIBULOMYCES SEPTENTRIONALIS PHANEROCHAETE TUBERCULATA FISTULINA HEPATICA (Oksetungesopp) - DC PHANEROCHAETE VELUTINA (Dunbarksopp) FOMES FOMENTARIUS (Knuskkjuke) PHELLINUS CONCHATUS (Seljekjuke) FOMITOPSIS PINICOLA (Rødrandkjuke) PHELLINUS FERREUS (Kystrustkjuke) GANODERMA APPLANATUM (Flatkjuke) PHELLINUS FERRUGINOSUS (Rustkjuke) - DC GANODERMA LUCIDUM (Lakk-kjuke) PHELLINUS IGNIARIUS (Ildkjuke) GLOEOCYSTIDIELLUM CITRINUM (Gul barksopp) PHELLINUS LAEVIGATUS (Valkkjuke) GLOEOCYSTIDIELLUM LURIDUM PHELLINUS LUNDELLII (Valkildkjuke) GLOEOCYSTIDIELLUM OCHRACEUM PHELLINUS NIGRICANS (Svart ildkjuke) GLOEOCYSTIDIELLUM POROSUM PHELLINUS PINI (Furustokkjuke) GLOEOPHYLLUM SEPIARIUM (Vedmusling) PHELLINUS POPULICOLA (Stor ospeildkjuke) GLOEOPORUS DICHROUS (Tofargekjuke) PHELLINUS PUNCTATUS (Putekjuke) GLOIODON STRIGOSUS (Skorpepiggsopp) - DC PHELLINUS TREMULAE (Ospeildkjuke) GOMPHUS CLAVATUS (Fiolgubbe) - DC PHELLODON MELALEUCUS (Svarthvit sølvpigg) - DC HAPALOPILUS NIDULANS (Kanelkjuke) PHELLODON TOMENTOSUS (Beltesølvpigg) HERICIUM CORALLOIDES (Korallpiggsopp) - DC PHLEBIA ALBIDA HYDNELLUM CAERULEUM (Blå brunpigg) PHLEBIA LIVIDA HYDNELLUM CONCRESCENS (Beltebrunpigg) - DC PHLEBIA SEGREGATA HYDNELLUM FERRUGINEUM (Rustbrunpigg) PHLEBIELLA TULASNELLOIDEA HYDNELLUM PECKII (Skarp rustbrunpigg) PHLEBIELLA VAGA (Trådskinn) HYDNUM REPANDUM (Blek piggsopp) PILODERMA CROCEUM (Gulltråd) HYDNUM RUFESCENS (Rødgul piggsopp) PILODERMA RETICULATUM HYMENOCHAETE CINNAMOMEA (Kanelbroddsopp) PIPTOPORUS BETULINUS (Knivkjuke) HYMENOCHAETE RUBIGINOSA (Eikebroddsopp) PLICATURA NIVEA (Hvit rynkesopp) HYMENOCHAETE SUBFULIGINOSA (Mørk eikebroddsopp) - R PLICATUROPSIS CRISPA (Vifterynkesopp) HYMENOCHAETE TABACINA (Tobakkbroddsopp) POLYPORUS BADIUS HYPHODERMA ARGILLACEUM POLYPORUS BRUMALIS (Grovporet vinterstilkkjuke) HYPHODERMA DESERTICOLA POLYPORUS CILIATUS (Finporet vinterstilkkjuke) HYPHODERMA PALLIDUM POLYPORUS MELANOPUS (Svartstilkkjuke) HYPHODERMA ROSEOCREMEUM POLYPORUS SQUAMOSUS (Skjellkjuke) HYPHODERMA SETIGERUM POLYPORUS VARIUS (Sokkjuke) HYPHODERMA SUBDEFINITUM PSEUDOCRATERELLUS UNDULATUS (Grå trompetsopp) - DC HYPHODERMA TENUE PSEUDOTOMENTELLA TRISTIS HYPHODERMELLA CORRUGATA - R PULCHERRICIUM CAERULEUM (Indigobarksopp) - DC HYPHODONTIA ALUTACEA RADULOMYCES CONFLUENS (Foranderlig barksopp) HYPHODONTIA ALUTARIA RAMARIA ABIETINA (Grønntuppkorallsopp) HYPHODONTIA CRUSTOSA RAMARIA APICULATA (Stubbekorallsopp) - R HYPHODONTIA PALLIDULA RAMARIA AUREA (Gullkorallsopp) HYPHODONTIA QUERCINA RAMARIA BOTRYTIS (Rødtuppsopp) HYPHODONTIA RIMOSISSIMA RAMARIA FLACCIDA HYPHODONTIA SUBALUTACEA RAMARIA FLAVA (Gul korallsopp) HYPOCHNICIUM GEOGENIUM RAMARIA FLAVESCENS HYPOCHNICIUM PUNCTULATUM RAMARIA STRICTA (Rank korallsopp) - R HYPOCHNICIUM VELLEREUM - R RAMARIA TESTACEOFLAVA (Mørknende korallsopp) INONOTUS HISPIDUS (Pelskjuke) - V RESINICIUM BICOLOR (Grynbarksopp) INONOTUS OBLIQUUS (Kreftkjuke) SARCODON GLAUCOPUS (Blåfotstorpigg) - V INONOTUS RADIATUS (Orekjuke) SARCODON LEUCOPUS (Glatt storpigg) - DC INONOTUS RHEADES (Brun ospekjuke) SCHIZOPHYLLUM COMMUNE (Kløyvsopp) ISCHNODERMA BENZOINUM (Tjærekjuke) SCHIZOPORA PARADOXA (Kløyvporesopp) JAAPIA OCHROLEUCA (Evjebarksopp) SCOPULOIDES RIMOSA (Rimbarksopp) KAVINIA HIMANTIA (Narrepiggsopp) - DC SCYTINOSTROMELLA HETEROGENEA LAETICORTICIUM POLYGONIOIDES SISTOTREMA BRINKMANNII LAETICORTICIUM ROSEUM (Blekrosa barksopp) SISTOTREMA CONFLUENS (Dvergpiggsopp) LAETIPORUS SULPHUREUS (Svovelkjuke) SISTOTREMA OBLONGISPORUM LENTARIA EPICHNOA (Hvit vedkorallsopp) - R SISTOTREMA OCTOSPORUM LENTINELLUS VULPINUS (Rynkesagsopp) - R SISTOTREMASTRUM NIVEOCREMEUM LENTINUS CONCHATUS (Stor lærhatt) SKELETOCUTIS BIGUTTULATA LENZITES BETULINA (Bjørkemusling) SKELETOCUTIS CARNEOGRISEA LEPTOPORUS MOLLIS (Kjøttkjuke) SKELETOCUTIS NIVEA (Småporekjuke) LEUCOGYROPHANA ROMELLII (Blek gullnettsopp) STECCHERINUM FIMBRIATUM (Frynset piggbarksopp) LOPHARIA SPADICEA (Fjordbarksopp) - DC STEREUM HIRSUTUM (Ragglærsopp)

32 STEREUM RUGOSUM (Skorpelærsopp) TRECHISPORA FARINACEA STEREUM SANGUINOLENTUM (Toppråtesopp) TRECHISPORA MICROSPORA STEREUM SUBTOMENTOSUM (Viftelærsopp) TRECHISPORA MOLLUSCA (Mykkjuke) SUBULICYSTIDIUM LONGISPORUM TRECHISPORA STEVENSONII TOMENTELLA BRYOPHILA TRICHAPTUM ABIETINUM (Fiolkjuke) TOMENTELLA CRINALIS (Pigget frynsehinne) TRICHAPTUM FUSCOVIOLACEUM (Tannet fiolkjuke) TOMENTELLA LATERITIA TUBULICRINIS ACCEDENS TOMENTELLA PILOSA TUBULICRINIS CONFUSUS - R TOMENTELLA RADIOSA TUBULICRINIS GLOBISPORUS TOMENTELLA SUBLILACINA TUBULICRINIS SUBULATUS TRAMETES HIRSUTA (Raggkjuke) TYLOSPORA ASTEROPHORA (Stjernesporet barksopp) TRAMETES OCHRACEA (Beltekjuke) UTHATOBASIDIUM FUSISPORUM TRAMETES PUBESCENS (Fløyelskjuke) VARARIA INVESTIENS - R TRAMETES VERSICOLOR (Silkekjuke) VUILLEMINIA COMEDENS (Barksprengersopp) TRECHISPORA ALNICOLA VUILLEMINIA CORYLI TRECHISPORA CAUCASICA

Gasteromycetales: BOVISTA NIGRESCENS (Stor eggrøyksopp) LYCOPERDON PYRIFORME (Pærerøyksopp) BOVISTA TOMENTOSA (Kalkrøyksopp) - DC LYCOPERDON UMBRINUM (Skogrøyksopp) CALVATIA EXCIPULIFORMIS (Stilkrøyksopp) NIDULARIA FARCTA (Fugleredesopp) CRUCIBULUM LAEVE (Vanlig brødkorg) PHALLUS IMPUDICUS (Stanksopp) GEASTRUM PECTINATUM (Skaftjordstjerne) - DC RHIZOPOGON OBTEXTUS (Gul ekornnøtt) LYCOPERDON MOLLE (Brun røyksopp) RHIZOPOGON ROSEOLUS (Rosenekornnøtt) LYCOPERDON NIGRESCENS (Mørk vorterøyksopp) SCLERODERMA AREOLATUM (Liten mørkprikketpotetrøyksopp) LYCOPERDON NORVEGICUM (Seterrøyksopp) SCLERODERMA BOVISTA (Glatt potetrøyksopp) LYCOPERDON PERLATUM (Vorterøyksopp) VASCELLUM PRATENSE (Engrøyksopp)

Heterobasidiomycetes: ANTHRACOIDEA KARII GYMNOSPORANGIUM CORNUTUM AURICULARIA MESENTERICA (Skrukkeøre) GYMNOSPORANGIUM TREMELLOIDES BASIDIODENDRON CAESIOCINEREUM HETEROCHAETELLA DUBIA BASIDIODENDRON EYREI KRIEGLSTEINERA LASIOSPHAERIAE CALOCERA CORNEA (Dverggaffel) MYXARIUM GRILLETII (Glattbevre) CALOCERA VISCOSA (Gullgaffel) PROTODONTIA SUBGELATINOSA (Løvpiggbevre) - DC DACRYMYCES ENATUS SEBACINA FUGACISSIMA DACRYMYCES OVISPORUS (Rundsporetåre) - R TREMELLA ENCEPHALA (Furugelésopp) DACRYMYCES STILLATUS (Vanlig tåresopp) TREMELLA FOLIACEA (Bladgelésopp) DACRYMYCES TORTUS (Prikktåre) TREMELLA MESENTERICA (Gul gelésopp) DITIOLA RADICATA (Rottåre) TREMELLA PENETRANS EICHLERIELLA DEGLUBENS (Taggskinn) TULASNELLA ALLANTOSPORA EXIDIA GLANDULOSA (Svartbevre) TULASNELLA DELIQUESCENS EXIDIA REPANDA (Bjørkebevre) TULASNELLA EICHLERIANA EXIDIA THURETIANA (Opalbevre) - DC TULASNELLA SUBGLOBOSPORA EXIDIOPSIS GLAIRA TULASNELLA VIOLEA (Fiolsopp) EXIDIOPSIS GLOEOPHORA

Ascomycetes: ALEURIA AURANTIA (Oransjebeger) GEOGLOSSUM GLABRUM (Myrjordtunge) ALEURIA RHENANA (Loreleibeger) - E GYROMITRA INFULA (Bispelue) APIOCREA CHRYSOSPERMA (Rørsoppsnylter) HELVELLA CHINENSIS (Kalkbegermorkel) ASCOBOLUS FURFURACEUS (Gulgrønt prikkbeger) HELVELLA ELASTICA (Seig høstmorkel) ASCOCORTICIUM ANOMALUM (Sekksporeskinn) HELVELLA LACUNOSA (Mørk høstmorkel) ASCOCORYNE CYLICHNIUM (Fiolbeger) HELVELLA MACROPUS (Lodden begermorkel) ASCOCORYNE SARCOIDES (Søskenfiolbeger) HOLWAYA MUCIDA (Svart tvillingbeger) - DC BISCOGNIAUXIA CINEREOLILACINA (Lindekullsopp) HUMARIA HEMISPHAERICA (Blekt fløyelsbeger) BISPORELLA CITRINA (Gult dvergbeger) HYMENOSCYPHUS FRUCTIGENUS BULGARIA INQUINANS (Svart gelébeger) HYPOCREA PULVINATA (Kjukeputesopp) BULGARIELLA PULLA - R HYPOMYCES AURANTIUS (Oransje kjukesnylter) CAMAROPS MICROSPORA (Orekullskorpe) HYPOXYLON FUSCUM (Hasselkullsopp) CERCOPHORA COPROPHILA HYPOXYLON MULTIFORME (Bjørkekullsopp) CHEILYMENIA FIMICOLA HYPOXYLON RUBIGINOSUM (Kopperkullsopp) CHEILYMENIA STERCOREA (Stjernegulløye) HYPOXYLON VOGESIACUM (Almekullsopp) CHEILYMENIA VITELLINA (Neslegulløye) LACHNUM SULPHURELLUM CHLORENCOELIA VERSIFORME LAMPROSPORA CREC'HQUERAULTII (Vrangstibeger) CHLOROCIBORIA AERUGINOSA (Storsporet grønnbeger) LASIOBOLUS CUNICULI CLAVICEPS PURPUREA (Meldrøye) LASIOSPHAERIA OVINA COLPOMA JUNIPERI LEOTIA LUBRICA (Slimmorkel) COPROBIA GRANULATA (Kumøkkbeger) LEUCOSCYPHA RUTILANS (Vanlig mosebeger) CORDYCEPS BIFUSISPORA (Hvit åmeklubbe) - R LEUCOSCYPHA VIVIDA (Fjellmosebeger) CORDYCEPS MILITARIS (Rød åmeklubbe) LOPADOSTOMA POUZARII CREOPUS GELATINOSUS (Grønnprikkpute) MITRULA PALUDOSA (Sumpklubbemorkel) CUDONIA CIRCINANS (Hjelmmorkel) NECTRIOPSIS VIOLACEA CUDONIA CONFUSA (Ensfarget hjelmmorkel) NEMANIA ATROPURPUREA DIATRYPE STIGMA (Svartskorpe) NEMANIA PRAVA ELAPHOMYCES MURICATUS (Vorteløpekule) NEMANIA SERPENS (Ospekullsopp)

33 OCTOSPORA HUMOSA (Bjørnemosebeger) PROTOMYCES MACROSPORUM ORBILIA DELICATULA SAWADAIA BICORNIS ORBILIA INFLATULA SCUTELLINIA CEJPII (Fjellkransøye) OTIDEA ALUTACEA (Lærøre) SCUTELLINIA SCUTELLATA (Rødt kransøye) OTIDEA LEPORINA (Hareøre) SCUTELLINIA SUPERBA PEZIZA BADIA (Brun begersopp) STROMATOSCYPHA FIMBRIATA PEZIZA REPANDA (Flat begersopp) TRICHOPHAEA WOOLHOPEIA (Kalkfløyelsbeger) PEZIZA SUCCOSA (Gulnende begersopp) - DC XYLARIA HYPOXYLON (Stubbehorn)

Fungi Imperfecti: ENDOSTILBUM ALBIDUM SEPEDONIUM CHRYSOSPERMUM

Zygomycetes: PILOBOLUS KLEINII

Myxomycetes: ARCYRIA CINEREA PHYSARUM NUTANS CERATIOMYXA FRUTICULOSA PHYSARUM VIRIDE FULIGO SEPTICA (Trollsmør) STEMONITIS FUSCA (Sotstift) LYCOGALA EPIDENDRON (Ulvemelk) TUBIFERA FERRUGINOSA PHYSARUM LEUCOPHAEUM

Vedlegg II: Rødlistearter

E: Direkte truet (Endangered, 4 taxa) V: Sårbar (Vulnerable, 12 taxa) DC: Hensynskrevende (Declining, care demanding, 48 taxa) R: Sjelden (Rare, 42 taxa)

E: Endangered ALEURIA RHENANA (Loreleibeger) - E CORTINARIUS PSEUDOGLAUCOPUS (Fiolett knollslørsopp) - E CORTINARIUS ARGENTEOLILACINUS - E SQUAMANITA STANGLIANA (Slirevæpnerhatt) - E

V: Vulnerable CANTHARELLUS MELANOXEROS (Svartnende kantarell) - V INONOTUS HISPIDUS (Pelskjuke) - V CORTINARIUS CINNABARINUS (Sinoberslørsopp) - V MARASMIUS COHAERENS (Børsteseigsopp) - V CORTINARIUS LAPPONICUS (Lappslørsopp) - V MARASMIUS WYNNEI (Grånende seigsopp) - V CORTINARIUS POPULINUS (Lys ospeslørsopp) - V MYCENA ARCANGELIANA (Jodoformhette) - V CORTINARIUS VIOLACEOCINEREUS - V RUSSULA ROSEIPES (Rosenfotkremle) - V HYGROCYBE GLUTINIPES (Limvokssopp) - V SARCODON GLAUCOPUS (Blåfotstorpigg) - V

DC: Declining, care demanding ALBATRELLUS SUBRUBESCENS (Furufåresopp) - DC GLOIODON STRIGOSUS (Skorpepiggsopp) - DC BOLETOPSIS GRISEA (Furugråkjuke) - DC GOMPHUS CLAVATUS (Fiolgubbe) - DC BOLETUS APPENDICULATUS (Messingrørsopp) - DC HERICIUM CORALLOIDES (Korallpiggsopp) - DC BOVISTA TOMENTOSA (Kalkrøyksopp) - DC HOLWAYA MUCIDA (Svart tvillingbeger) - DC CAMAROPHYLLOPSIS SCHULZERI (Gulbrun narrevokssopp) - DC HYDNELLUM CONCRESCENS (Beltebrunpigg) - DC CLAVICORONA PYXIDATA (Begerfingersopp) - DC HYGROCYBE FLAVIPES (Gulfotvokssopp) - DC CLAVULINOPSIS SUBTILIS (Elegant småfingersopp) - DC HYGROCYBE PHAEOCOCCINEA (Svartdugget vokssopp) - DC CORTINARIUS AUREOPULVERULENTUS (Gullrandslørsopp) - HYGROPHORUS NEMOREUS (Lundvokssopp) - DC DC HYGROPHORUS RUSSULA (Kremlevokssopp) - DC CORTINARIUS CAESIOSTRAMINEUS (Besk slørsopp) - DC KAVINIA HIMANTIA (Narrepiggsopp) - DC CORTINARIUS CORROSUS - DC LEUCOCORTINARIUS BULBIGER (Klumpfotsopp) - DC CORTINARIUS FRAUDULOSUS (Barstrøslørsopp) - DC LOPHARIA SPADICEA (Fjordbarksopp) - DC CORTINARIUS MUSSIVUS (Slank bananslørsopp) - DC PEZIZA SUCCOSA (Gulnende begersopp) - DC CORTINARIUS OLIVACEOFUSCUS (Oliven kanelslørsopp) - DC PHELLINUS FERRUGINOSUS (Rustkjuke) - DC CORTINARIUS SULFURINUS (Svovelslørsopp) - DC PHELLODON MELALEUCUS (Svarthvit sølvpigg) - DC CORTINARIUS URBICUS (Sølvslørsopp) - DC PORPHYRELLUS PORPHYROSPORUS (Falsk brunskrubb) - DC CORTINARIUS VESPERTINUS (Rotslørsopp) - DC PROTODONTIA SUBGELATINOSA (Løvpiggbevre) - DC CRINIPELLIS STIPITARIA (Hårseigsopp) - DC PSEUDOCRATERELLUS UNDULATUS (Grå trompetsopp) - DC ENTOLOMA CAERULEOPOLITUM (Glassblå rødskivesopp) - DC PULCHERRICIUM CAERULEUM (Indigobarksopp) - DC ENTOLOMA CORVINUM (Ravnerødskivesopp) - DC RHODOTUS PALMATUS (Ferskenpote) - DC ENTOLOMA EXILE - DC RUSSULA AUREA (Gullkremle) - DC ENTOLOMA PRUNULOIDES (Melrødskivesopp) - DC SARCODON LEUCOPUS (Glatt storpigg) - DC EXIDIA THURETIANA (Opalbevre) - DC STROPHARIA ALBONITENS (Hvit kragesopp) - DC FISTULINA HEPATICA (Oksetungesopp) - DC TRICHOLOMA ATROSQUAMOSUM (Svartspettet musserong) - DC GEASTRUM PECTINATUM (Skaftjordstjerne) - DC

R: Rare ALEURODISCUS NORVEGICUS (Røsslyngbarksopp) - R LENTARIA EPICHNOA (Hvit vedkorallsopp) - R ANTRODIA PULVINASCENS (Ospehvitkjuke) - R LENTINELLUS VULPINUS (Rynkesagsopp) - R BANKERA FULIGINEOALBA (Lurvesøtpigg) - R LEPIOTA FELINA (Svartskjellet parasollsopp) - R BULGARIELLA PULLA - R LEPIOTA FULVELLA (Rustbrun parasollsopp) - R CLITOCYBE LIGNATILIS (Vedtraktsopp) - R LEUCOPAXILLUS ALBOALUTACEUS - R CORDYCEPS BIFUSISPORA (Hvit åmeklubbe) - R LYOPHYLLUM SEMITALE (Liten sotgråhatt) - R CORTINARIUS ANTHRACINUS (Karminslørsopp) - R LYOPHYLLUM TYLICOLOR (Piggsporet gråhatt) - R CORTINARIUS EMUNCTUS (Stålblå slørsopp) - R MYCENA MINUTULA (Gipshette) - R CORTINARIUS OLEARIOIDES (Safranslørsopp) - R MYCENA RENATI (Prydhette) - R CORTINARIUS SALOR (Blå slimslørsopp) - R PLEUROTUS DRYINUS (Seig østerssopp) - R DACRYMYCES OVISPORUS (Rundsporetåre) - R RAMARIA APICULATA (Stubbekorallsopp) - R ENTOLOMA AMEIDES (Grå duftrødskivesopp) - R RAMARIA STRICTA (Rank korallsopp) - R ENTOLOMA FORMOSUM (Bronserødskivesopp) - R RHODOCYBE HIRNEOLA (Navlevæpnerhatt) - R ENTOLOMA MOUGEOTII (Fiolett rødskivesopp) - R RIPARTITES TRICHOLOMA (Skjegghatt) - R GYRODON LIVIDUS (Orerørsopp) - R RUSSULA ALNETORUM (Skarp orekremle) - R HYMENOCHAETE SUBFULIGINOSA (Mørk eikebroddsopp) - R RUSSULA COERULEA (Pukkelkremle) - R HYPHODERMELLA CORRUGATA - R RUSSULA GRATA (Marsipankremle) - R HYPOCHNICIUM VELLEREUM - R RUSSULA ILLOTA (Kantstankkremle) - R LACTARIUS CITRIOLENS (Duftsvovelriske) - R RUSSULA TURCI (Jodoformkremle) - R LACTARIUS VIOLASCENS (Fiolettriske) - R TUBULICRINIS CONFUSUS - R LECCINUM PSEUDOSCABRUM (Hasselskrubb) - R VARARIA INVESTIENS - R

Vedlegg III: Deltakere

Danmark: Boertman David Skive Hansen Pia Boisen Vejle Heilmann-Clausen Jacob Frederiksberg C Læssøe Thomas København Svendsen Lea Maria Århus Vesterholt Jan Vejle Estonia: Kullman Bellis Tartu Saar Irja Tartu Finland: Höijer Paavo Borgå Korhonen Jarkko Oulu Korhonen Mauri Espoo Kuusela Soili Kuopio Kytövuori Ilkka Helsinki Kytövuori Pirjo Helsinki Lehto Kerttu Kerava Niskanen Tuula Helsinki Ohenoja Esteri Oulu Ruotsalainen Juhani Kuopio Latvia: Krastina Inguna Salaspils Norge: Abel Kim Røyken Alfredsen Gry Y. Enebakk Anonby Johannes Leikanger Bendiksen Egil Oslo Bendiksen Katriina Oslo Berget Knut Kaj Sogndal Blindheim Terje Oslo Brandrud Tor Erik Oslo Dahl Kjersti Oslo Egeland Inger L. Oslo Flatabø Geir Ulvik Granmo Alfred Tromsø Grytøyr Eilif Bergen Gulaid Hussain Oslo Gulden Gro Oslo Gaarder Geir Tingvoll Hanssen Even W. Lyngdal Heiberg Eli Sogndal Heiberg Nina Sogndal Høiland Klaus Oslo Jenssen Gaute Mohn Arneberg Jenssen Hege Bull Oslo Jenssen Kolbjørn Mohn Oslo Johannesen Edvin Oslo Jordal John Bjarne Øksendal Kauserud Håvard Oslo

36 Larsen Perry Ålesund Lie Marit Helene Kongsberg Lindblad Irene Oslo Løvdal Ingunn Oslo Marstad Per Tønsberg Nuñéz Maria Oslo Ofstad Ellen Bergen Pousi Terhi Hjellestad Ravolainen Virve Tuulia Tromsø Ryvarden Leif Oslo Smith Oliver Oslo Stærnes Ann Britt Hals Rollag Timmermann Volkmar Oslo Torkelsen Anna-Elise Oslo Wollan Anders Oslo Aase Steinar Borgheim Nederland: Bakker Henk C. den Leiden Sverige: Andersson Mattias Täby Bohlin Anders Trollhättan Bohlin Karin Trollhättan Gahne Birgitta Grän Hjortstam Kurt Alingsås Jaederfeldt Klas Järna Jeppson Jørgen Trollhättan Jeppson Mikael Trollhättan Larsson Karl-Henrik Alingsås Lindqvist Mats Göteborg Lundmark Hjördis K. Indal Lundqvist Nils Storvreta Nilsson Alf Skene Nilsson Britt Skene Wasstorp Birgitta Solna Storbritannia: Emmett Ernest Kingussie Emmett Valerie Kingussie Evans Shelley Salisbury Roberts Peter London

Vedlegg IV: Faktaark - Svært viktige biomangfoldlokaliteter

IV 1. Offisielle ekskursjonslokaliteter

Solvorn, Luster

Naturtype Rik edelløvskog (lindedominert rasmarksskog, hassel-bjørkedominert hagemarksskog, granplantefelt)

Beliggenhet UTM MN 065 981. NØ for fergestedet Solvorn i den ytre delen av Lustrafjorden, vis-à-vis Hafslo- vatnet.

Figur 16: Solvorn Topografi Klassisk utformet edelløvskog av “fjordtypen: På oversiden er det steile bergvegger. Nedenfor er det først en bergrotsone med finkornet skredmateriale, dernest stedvis helt åpne grovsteinete rasmark/ blokkmarkområder, med mer stabile områder med blanding av litt dypere jord og spredte, grove blokker ned mot sjøen. Blokkmarka er flere steder i lia brutt opp av svaberg/berghyller og små bergfall. Området er delvis svært bratt og utilgjengelig. Enkelte steder er det også åpne rasskar med rygger av finmateriale på sidene. Det går en sti langs sjøen.

Vegetasjon Lokaliteten utgjøres av en stor alm-lindeskog dominert av velutviklet ”blokkmarkslindeskog”. Lin- deskogen er overveiende av tørr type, og står i stor grad på grovsteinet mark med lite jordsmonn, men oppunder bergrota og langs rasskar er det også arealer med finkornet materiale og svært rikt jordsmonn, bl.a. med breidflangre og typiske edellauvskogsplanter som myske og skogsvingel. Det

38 er også stedvis et betydelig innslag av alm, ask, hassel og osp. De nedre delene (langs stien) er dominert av hassel (bjørke) skog, og har delvis et mer hagemarkspreg og svært rikt jordsmonn.

Soppflora (funga) Soppfloraen er meget artsrik, og det ble registrert nærmere 250 arter på kongress-ekskursjonen her. De nedre, hasseldominerte delene ble best undersøkt på ekskursjonen, men de aller mest interessante funnene ble gjort lengre oppe i den utilgjengelige lindeskogen. (se artsliste under). Det ble registrert et usedvanlig høyt antall rødlistearter, totalt 19 rødlistearter, hvorav 2 vedboende arter. Sannsynligvis huser lokaliteten størrelsesorden 30-35 rødlistearter totalt (bl.a. ble den vedboende soppfloraen lite undersøkt på denne lokaliteten, og her er det et relativt stort potensiale). De fleste rødlisteartene er kravfulle mykorrhizasopper knyttet til lind og hassel, bl.a. typiske ”indre Sogn-arter” som svartnende kantarell (Cantharellus melanoxeros) og safranslørsopp (Cortinarius olearioides = C. fulmineus). Men det forekommer også en del kravfulle, jordboende saprofytter, bl.a. grånende seigsopp (Marasmius wynnei), som ser ut til å være typisk knyttet til ”blokkmarkslindeskog” i Sogn. Under kongressen ble det funnet tre nye hattsopper for Norge her: to slørsopparter, gul giftslørsopp (Cortinarius splendens) og ”blå bitterslørsopp” (Cortinarius croceocaeruleus) (flere forekomster) samt kremlen Russula globispora. Den første ble også funnet i Stedjeberget. Begge slørsoppene vokste i dypt lauvstrø i steinrik lindeskog. Dette er arter som ellers i Norden kun forekommer sjelden i bøkeskog (den blå en sjelden gang også i eik-hasselskog) i Danmark og Sør-Sverige, og funnene i Sogn representerer ekstreme utpostlokaliteter som sannsynligvis er av relikt-natur (dvs. restforekomster fra en større utbredelse i varmetida for 4000-5000 år siden).

Verdisetting **/*** Høy regional/nasjonal verdi. Området utgjør sammen med Stedjeberga den største, rikeste og mest velutviklede lindeskogen i Sogn. Området er tidligere registrert og gitt meget høy verneverdi av J.E. Bjørndalen, NLH (notat). Soppmessig framtrer lokaliteten som en av de tre rikeste edelløvskogene i Sogn, med en svært høy ansamling av rødlistearter. Sammen med Stedjeberget ser Solvorn også ut til å være den soppmessig mest interessante lindeskogen i Sogn, bl.a. med ekstremt sjeldne og isolerte artsforekomster av reliktnatur. Verdisettingen må ansees som foreløpig, da det ennå finnes for lite, helhetlig dokumenta- sjon av de svært rike (men delvis utilgjengelige) lindeskogene som forekommer mange steder i ytre deler av Lustrafjorden og ut til Hella. Lokaliteten bør undersøkes nærmere.

Artsliste AGARICUS ARVENSIS (Åkersjampinjong) CLITOCYBE NEBULARIS (Puddertraktsopp) AMANITA FULVA (Brun ringløs fluesopp) CLITOCYBE ODORA (Grønn anistraktsopp) AMANITA MAPPA (Gul fluesopp) CLITOCYBE PHYLLOPHILA (Løvtraktsopp) AMANITA MUSCARIA (Rød fluesopp) CLITOPILUS PRUNULUS (Melsopp) AMANITA PANTHERINA (Panterfluesopp) COLLYBIA ASEMA (Horngrå flathatt) AMANITA PHALLOIDES (Grønn fluesopp) COLLYBIA DRYOPHILA (Blek flathatt) AMANITA PORPHYRIA (Svartringfluesopp) COLLYBIA MACULATA (Flekket flathatt) AMANITA RUBESCENS (Rødnende fluesopp) COLLYBIA PERONATA (Pepperflathatt) AMANITA VAGINATA (Grå ringløs fluesopp) COLLYBIA PUTILLA (Nåleflathatt) ASCOCORYNE CYLICHNIUM (Fiolbeger) COLLYBIA TUBEROSA (Spissknollet flathatt) AURICULARIA MESENTERICA (Skrukkeøre) COLPOMA JUNIPERI BISPORELLA CITRINA (Gult dvergbeger) COPRINUS MICACEUS (Glimmerblekksopp) BOLETUS BADIUS (Svartbrun rørsopp) CORTINARIUS ALBOVIOLACEUS (Lysfiolett slørsopp) BOLETUS EDULIS (Steinsopp) CORTINARIUS ANOMALUS (Bjørkeslørsopp) BOLETUS PINOPHILUS (Rødbrun steinsopp) CORTINARIUS ARGUTUS (Hvit slørsopp) BOLETUS SUBTOMENTOSUS (Fløyelsrørsopp) CORTINARIUS BALTEATOCUMATILIS (Eikeslørsopp) BOVISTA NIGRESCENS (Stor eggrøyksopp) CORTINARIUS BARBATUS (Elfenbenslørsopp) CALOCYBE CARNEA (Rosa fagerhatt) CORTINARIUS BIVELUS (Tobelteslørsopp) CALVATIA EXCIPULIFORMIS (Stilkrøyksopp) CORTINARIUS BRUNNEUS (Mørkbrun slørsopp) CANTHARELLUS CIBARIUS (Kantarell) CORTINARIUS CAESIOSTRAMINEUS (Besk slørsopp) - DC CANTHARELLUS MELANOXEROS (Svartnende kantarell) - V CORTINARIUS CASIMIRI CHEILYMENIA VITELLINA (Neslegulløye) CORTINARIUS CROCEOCOERULEUS CHEIMONOPHYLLUM CANDIDISSIMUM (Snømusling) CORTINARIUS CROCEUS (Sennepslørsopp) CHROOGOMPHUS RUTILUS (Rabarbrasopp) CORTINARIUS DECIPIENS (Mørkpuklet slørsopp) CLITOCYBE DIATRETA (Rosa traktsopp) CORTINARIUS DURACINUS (Spissfotslørsopp) CLITOCYBE GIBBA (Sommertraktsopp) CORTINARIUS ERUBESCENS

39 CORTINARIUS FULVESCENS (Kjegleslørsopp) LACTARIUS TORMINOSUS (Skjeggriske) CORTINARIUS HINNULEUS (Hjorteslørsopp) LACTARIUS UVIDUS (Gråfiolett riske) CORTINARIUS INFRACTUS (Galleslørsopp) LACTARIUS VIETUS (Gråriske) CORTINARIUS LARGUS (Lys eikeslørsopp) LECCINUM AURANTIACUM (Ospeskrubb) CORTINARIUS LUCORUM (Ospeslørsopp) LECCINUM PSEUDOSCABRUM (Hasselskrubb) - R CORTINARIUS MULTIFORMIS (Moltegul slørsopp) LECCINUM ROSEOFRACTUM (Rødnende brunskrubb) CORTINARIUS OLEARIOIDES (Safranslørsopp) - R LECCINUM SCABRUM (Brunskrubb) CORTINARIUS OLIDUS (Maislørsopp) LENZITES BETULINA (Bjørkemusling) CORTINARIUS PHOENICEUS (Mahognykanelslørsopp) LEOTIA LUBRICA (Slimmorkel) CORTINARIUS PLUVIUS LEPIOTA FULVELLA (Rustbrun parasollsopp) - R CORTINARIUS POPULINUS (Lys ospeslørsopp) - V LEUCOCORTINARIUS BULBIGER (Klumpfotsopp) - DC CORTINARIUS PORPHYROPUS (Lillaflekket slørsopp) LYCOPERDON MOLLE (Brun røyksopp) CORTINARIUS PRAESTIGIOSUS LYCOPERDON NORVEGICUM (Seterrøyksopp) CORTINARIUS RAPHANOIDES (Reddikslørsopp) LYCOPERDON PERLATUM (Vorterøyksopp) CORTINARIUS RENIDENS (Glansslørsopp) LYOPHYLLUM GANGRAENOSUM (Blånende sotgråhatt) Cfr. CORTINARIUS RHEUBARBARINUS MARASMIELLUS RAMEALIS (Greinseigsopp) CORTINARIUS SALOR (Blå slimslørsopp) - R MARASMIUS ANDROSACEUS (Lyngseigsopp) Cfr. CORTINARIUS SCIOPHYLLUS MARASMIUS CHORDALIS (Bregneseigsopp) CORTINARIUS SEMISANGUINEUS (Rødskivekanelslørsopp) MARASMIUS COHAERENS (Børsteseigsopp) - V CORTINARIUS SPLENDENS MARASMIUS OREADES (Nelliksopp) CORTINARIUS SUBBALAUSTINUS (Nøttebrun slørsopp) MARASMIUS ROTULA (Hjulseigsopp) CORTINARIUS SULFURINUS (Svovelslørsopp) - DC MARASMIUS WYNNEI (Grånende seigsopp) - V CORTINARIUS SULPHUREUS MEGACOLLYBIA PLATYPHYLLA (Tægesopp) CORTINARIUS TRIUMPHANS (Kransslørsopp) MERULIUS TREMELLOSUS (Gelénettsopp) CORTINARIUS TRIVIALIS (Raspslørsopp) MYCENA ACICULA (Rød gulfothette) CORTINARIUS URBICUS (Sølvslørsopp) - DC MYCENA FILOPES (Stripehette) CORTINARIUS VIBRATILIS (Bitterslørsopp) MYCENA GALOPUS (Melkehette) CORTINARIUS VISCIDULUS MYCENA HAEMATOPUS (Blodhette) CRATERELLUS CORNUCOPIOIDES (Svart trompetsopp) MYCENA LAEVIGATA (Bruskhette) CRUCIBULUM LAEVE (Vanlig brødkorg) MYCENA PSEUDOCORTICOLA (Blå barkhette) CYSTODERMA CARCHARIAS (Blekrød grynhatt) MYCENA PURA (Reddikhette) CYSTODERMA GRANULOSUM (Rødbrun grynhatt) MYCENA RENATI (Prydhette) - R DACRYMYCES OVISPORUS (Rundsporetåre) - R MYCENA VITILIS (Blankstilkhette) DIATRYPE STIGMA (Svartskorpe) OTIDEA ALUTACEA (Lærøre) DICHOMITUS CAMPESTRIS (Hasselkjuke) PAXILLUS INVOLUTUS (Pluggsopp) ENTOLOMA JUBATUM (Semsket rødskivesopp) PEZIZA SUCCOSA (Gulnende begersopp) - DC ENTOLOMA SERICELLUM (Silkerødskivesopp) PHAEOMARASMIUS ERINACEUS (Skjellbrunhatt) EXIDIA THURETIANA (Opalbevre) - DC PHELLODON TOMENTOSUS (Beltesølvpigg) FLAMMULASTER LIMULATOIDES PHOLIOTA ALNICOLA (Oreskjellsopp) FOMES FOMENTARIUS (Knuskkjuke) PHOLIOTA FLAMMANS (Svovelskjellsopp) FOMITOPSIS PINICOLA (Rødrandkjuke) PHOLIOTA MUTABILIS (Stubbeskjellsopp) GALERINA MARGINATA (Flatklokkehatt) PHOLIOTA SQUARROSA (Raspskjellsopp) GANODERMA APPLANATUM (Flatkjuke) PLICATUROPSIS CRISPA (Vifterynkesopp) GANODERMA LUCIDUM (Lakk-kjuke) PLUTEUS ATRICAPILLUS (Vanlig skjermsopp) GOMPHIDIUS GLUTINOSUS (Sleipsopp) PLUTEUS ROMELLII (Gulfotskjermsopp) GYMNOSPORANGIUM CORNUTUM PLUTEUS SALICINUS (Grå skjermsopp) HEBELOMA EDURUM (Kakaoreddiksopp) POLYPORUS VARIUS (Sokkjuke) HEBELOMA FRAGILIPES PROTOMYCES MACROSPORUM HEBELOMA LEUCOSARX (Bjørkereddiksopp) PSATHYRELLA SPADICEA (Stor knippesprøsopp) HEBELOMA SINAPIZANS (Stor reddiksopp) RAMARIA BOTRYTIS (Rødtuppsopp) HEBELOMA SORDESCENS (Mørknende reddiksopp) RAMARIA STRICTA (Rank korallsopp) - R HELVELLA ELASTICA (Seig høstmorkel) RHIZOPOGON ROSEOLUS (Rosenekornnøtt) HUMARIA HEMISPHAERICA (Blekt fløyelsbeger) RICKENELLA FIBULA (Gul nålehatt) HYDNELLUM PECKII (Skarp rustbrunpigg) ROZITES CAPERATUS (Rimsopp) HYDNUM REPANDUM (Blek piggsopp) RUSSULA ACRIFOLIA (Skarp røykkremle) HYDNUM RUFESCENS (Rødgul piggsopp) RUSSULA AERUGINEA (Grønnkremle) HYGROCYBE CONICA (Kjeglevokssopp) RUSSULA AUREA (Gullkremle) - DC HYGROCYBE PRATENSIS (Engvokssopp) RUSSULA CHLOROIDES HYGROCYBE VIRGINEA (Krittvokssopp) RUSSULA CLAROFLAVA (Mild gulkremle) HYGROPHOROPSIS AURANTIACA (Falsk kantarell) RUSSULA DELICA (Traktkremle) HYGROPHORUS ERUBESCENS (Rødflekket vokssopp) RUSSULA GLOBISPORA HYGROPHORUS MELIZEUS (Bjørkevokssopp) RUSSULA GRACILLIMA (Bjørketårekremle) HYPHOLOMA CAPNOIDES (Vanlig svovelsopp) RUSSULA LUTEA (Smørkremle) Cfr. INOCYBE CERVICOLOR (Hjortetrevlesopp) RUSSULA OCHROLEUCA (Skarp gulkremle) INOCYBE CINCINNATA (Lillastilket trevlesopp) RUSSULA RISIGALLINA (Kameleonkremle) INOCYBE GEOPHYLLA (Silketrevlesopp) RUSSULA VERSICOLOR (Skarp frøkenkremle) INOCYBE GEOPHYLLA V LILACINA (Lilla silketrevlesopp) RUSSULA VESCA (Nøttekremle) INOCYBE LACERA (Sandtrevlesopp) SAWADAIA BICORNIS INOCYBE SINDONIA (Kittrevlesopp) SCHIZOPORA PARADOXA (Kløyvporesopp) LACCARIA AMETHYSTINA (Ametystsopp) SEPEDONIUM CHRYSOSPERMUM LACTARIUS AURANTIACUS STEREUM RUGOSUM (Skorpelærsopp) LACTARIUS CITRIOLENS (Duftsvovelriske) - R STEREUM SANGUINOLENTUM (Toppråtesopp) LACTARIUS DETERRIMUS (Granmatriske) STROPHARIA AERUGINOSA (Irrgrønn kragesopp) LACTARIUS FLEXUOSUS (Bølgeriske) SUILLUS GRANULATUS (Ringløs smørsopp) LACTARIUS GLYCIOSMUS (Kokosriske) SUILLUS LUTEUS (Smørsopp) LACTARIUS LURIDUS SUILLUS VARIEGATUS (Sandsopp) LACTARIUS NECATOR (Svartriske) TRAMETES OCHRACEA (Beltekjuke) LACTARIUS PYROGALUS (Hasselriske) TRECHISPORA MOLLUSCA (Mykkjuke) LACTARIUS SPINOSULUS (Skjellriske) TREMELLA ENCEPHALA (Furugelésopp)

40 TRICHOLOMA AESTUANS (Bitter riddermusserong) TRICHOLOMA SAPONACEUM (Såpemusserong) TRICHOLOMA ALBOBRUNNEUM (Kastanjemusserong) TRICHOLOMA SULPHUREUM (Svovelmusserong) TRICHOLOMA ALBUM (Reddikmusserong) TRICHOLOMOPSIS RUTILANS (Rød stubbemusserong) TRICHOLOMA COLUMBETTA (Silkemusserong) VASCELLUM PRATENSE (Engrøyksopp) TRICHOLOMA EQUESTRE (Riddermusserong) VUILLEMINIA CORYLI TRICHOLOMA FULVUM (Bjørkemusserong)

Eitorn Ø for Hella, Leikanger

Naturtype Rik edelløvskog/hagemark (lågurteikeskog, blåbæreikeskog, ask-almeskog, hasselskog, samt lindeskog ved Kvinnafossen)

Beliggenhet UTM LN 73 88. På N-siden av Sognefjorden, rett Ø for fergestedet Hella, nær Kvinnafossen.

Figur 17: Eitorn Topografi Området ligger i en mer eller mindre bratt li, omkring gården Eitorn. Nærmest gårdene er det mer stabil, noe dypere jord, omkring og videre oppover i lia blir det mer rasmarkspreg.

41 Vegetasjon Området er variert med hagemarksskog omkring gårdene og mer upåvirket rasmarkspreget alm- lindeskog og hassel-bjørkeskog i liene omkring. På grunnlendt berg er det også innslag av blåbær- eikeskog. Hagemarksområdene er preget av innslag av eikeskog, delvis av blåbærtype og delvis lågurteikeskog med hassel. Videre har hagemarka en del alm-lindeskogspreg, med grove, styvede asker og enkelte almer. Det er også mer eller mindre rein hasselskog av hagemarkstype med gras- dominert undervegetasjon. De mer rasmarkspregete områdene omkring er mindre undersøkt. Langs Kvinnafossen forekommer blåbæreikeskog (på V-sida) og rik lindeskog (på Ø-sida). Dette bør nok sees på som en egen lokalitet (ble lite indersøkt på kongressen).

Soppflora (funga) Soppfloraen er meget artsrik, og det ble registrert drøyt 200 arter på kongress-eksursjonen her (se artsliste under).

Området har en ekstrem ansamling av rødlistearter. Hele 23 rødlistearter ble registrert omkring Eithorn under kongressen, hvorav 9 vedboende (men 26 arter totalt hvis en inkluderer dellokalitet Kvinnafossen). Sannsynligvis er det reelle antallet rødlistearter her drøyt 30. Av spesielle arter kan nevnes bl.a. ”Sognefjordsspesialistene” pelskjuke (Inonotus hispidus); i Norge kjent bare fra Sogn, og indigobarksopp (Pulcherricium caeruleum); bare kjent fra Vestlandet. Disse ser ut til å være knyttet overveiende til grov ask og alm (pelskjuke nesten bare ask). Det er også registrert flere rød- listede arter knyttet til eik, bl.a. oksetungesopp (Fistulina hepatica), som her er nær sin (verdens) nordgrense. Videre kan nevnes flere jordboende (mykorrhiza-) arter knyttet til lågurteikeskog: Kremlevokssopp (Hygrophorus russula) og lundvokssopp (Hygrophorus nemoreus) og messingrør- sopp (Boletus appendiculatus). Den første ble funnet som ny på Vestlandet under kongressen. For alle tre artene er Eithorn verdens nordligste forekomst (gjelder også de to førstnevnte artene). Disse lågurteikeskogsartene er ellers stort sett begrenset til kystområder i SØ Norge. Amethystkantarell (Cantharellus amethysteus) har sin nordligste kjente forekomst i hasselskogen ved fergeleiet ved Hella.

Det svært høye antallet rødlistearter skyldes nok den store variasjonen i typer av edelløvskog på lokaliteten (i tillegg til at den er blitt grundig undersøkt av en rekke mykologer i en usedvanlig god soppsesong). Av særlig viktighet for den spesielle soppfloraen her kan nevnes: (i) forekomst av hagemarkspreget, rik lågurteikeskog (lågurteikeskog finnes kun fragmentarisk ellers på Vestlandet og er her på en av sine aller nordligste utposter), (ii) forekomst av grove, gamle styvede asker, almer og eiker i kulturlandskapet, samt (iii) forekomst av rik hassel (kratt) skog.

Verdisetting **/*** Høy regional/nasjonal verdi. Lokaliteten huser trolig en av de mest velutviklede hagemarksskogene i Sogn, med grove trær og betydelig innslag av eik, samtidig som det fins svært rike, mer upåvirkede skogspartier omkring. Eithorn er sammen med Loi i Luster den klart mest verdifulle lokaliteten som er kjent i Sogn m.h.p. vedboende sopp, bl.a. med spesialiteter som pelskjuke og indigobarksopp, og en del arter knyttet til rik eikeskog. Det er på grunnlag av ekskursjonen vanskelig å gi en helhetlig vurdering av området som et ledd i en naturtypekartlegging. Arealavgrensningen må sees på som helt foreløpig. Området bør definitivt undersøkes nærmere m.h.p. ulike biomangfoldelementer, og omkringliggende områ- der bør også inkluderes i undersøkelsen!

På begge sider av Kvinnafossen er det også rik edelløvskog (samt fossesprøytvegetasjon) som anta- geligvis bør behandles som egne lokaliteter. Særlig interesse er knyttet til den rike, velutviklede rasmarkslindeskogen på Ø-siden. Denne er tidligere foreslått som naturreservat. Denne ble bare i begrenset grad undersøkt, men det ble funnet flere rødlistede arter også her, og skogen ser ut til å ha et potensiale for mange av de artene som er funnet i de store lindeskogene på Solvorn og Stedjeber-

42 get. Lindeskogen ved Kvinnafossen fortsetter videre mot Skopargilet. Skopargilet ble stikkprøve- messig undersøkt på kongressen, bl.a. med funn av tre rødlistearter, herunder den akutt truede Cor- tinarius argenteolilacinus. Her er også et sterkt behov for supplerende undersøkelser!

Artsliste (inkl. Kvinnafossen og Vestreim) AGROCYBE FIRMA HYGROCYBE VIRGINEA (Krittvokssopp) AMANITA MUSCARIA (Rød fluesopp) HYGROPHOROPSIS AURANTIACA (Falsk kantarell) AMANITA RUBESCENS (Rødnende fluesopp) HYGROPHORUS NEMOREUS (Lundvokssopp) - DC AMANITA VAGINATA (Grå ringløs fluesopp) HYGROPHORUS RUSSULA (Kremlevokssopp) - DC APIOCREA CHRYSOSPERMA (Rørsoppsnylter) HYMENOCHAETE CINNAMOMEA (Kanelbroddsopp) BASIDIODENDRON EYREI HYMENOCHAETE RUBIGINOSA (Eikebroddsopp) BISPORELLA CITRINA (Gult dvergbeger) HYMENOCHAETE SUBFULIGINOSA (Mørk eikebroddsopp) - R BOLETUS APPENDICULATUS (Messingrørsopp) - DC HYPHODERMA DESERTICOLA BOLETUS EDULIS (Steinsopp) HYPHODERMA PALLIDUM BOLETUS PASCUUS (Ruterørsopp) HYPHODERMA TENUE BOTRYOBASIDIUM AUREUM HYPHODERMELLA CORRUGATA - R BOTRYOBASIDIUM CONSPERSUM HYPHODONTIA ALUTARIA BOTRYOBASIDIUM LAEVE HYPHODONTIA RIMOSISSIMA BYSSOCORTICIUM ATROVIRENS (Grønnblå barksopp) HYPHOLOMA LATERITIUM (Teglrød svovelsopp) CALOCERA CORNEA (Dverggaffel) HYPOMYCES AURANTIUS (Oransje kjukesnylter) CALVATIA EXCIPULIFORMIS (Stilkrøyksopp) HYPOXYLON FUSCUM (Hasselkullsopp) CANTHARELLUS AMETHYSTEUS (Ametystkantarell) HYPSIZYGUS ULMARIUS (Almeknippesopp) CANTHARELLUS CIBARIUS (Kantarell) INOCYBE BONGARDII (Dufttrevlesopp) CANTHARELLUS TUBAEFORMIS (Traktkantarell) INOCYBE GEOPHYLLA (Silketrevlesopp) CERIPORIA VIRIDANS INOCYBE HYSTRIX (Spisskjellet trevlesopp) CHROOGOMPHUS RUTILUS (Rabarbrasopp) KAVINIA HIMANTIA (Narrepiggsopp) - DC CLAVARIADELPHUS FISTULOSUS (Trådklubbesopp) LACCARIA AMETHYSTINA (Ametystsopp) CLAVULINA CRISTATA (Kamfingersopp) LACCARIA LACCATA (Vanlig lakssopp) CLAVULINA RUGOSA (Rynket fingersopp) LACTARIUS AURANTIACUS CLAVULINOPSIS SUBTILIS (Elegant småfingersopp) - DC LACTARIUS BERTILLONII (Filthvitriske) CLITOCYBE NEBULARIS (Puddertraktsopp) LACTARIUS GLYCIOSMUS (Kokosriske) CLITOPILUS HOBSONII (Muslingmelsopp) LACTARIUS PYROGALUS (Hasselriske) COLLYBIA ASEMA (Horngrå flathatt) LACTARIUS SUBDULCIS (Bøkesøtriske) CORTINARIUS ANOMALUS (Bjørkeslørsopp) LACTARIUS TORMINOSUS (Skjeggriske) CORTINARIUS BARBATUS (Elfenbenslørsopp) LAETIPORUS SULPHUREUS (Svovelkjuke) CORTINARIUS CROCEUS (Sennepslørsopp) LECCINUM PERCANDIDUM (Rosaskrubb) CORTINARIUS DECIPIENS (Mørkpuklet slørsopp) LECCINUM PSEUDOSCABRUM (Hasselskrubb) - R CORTINARIUS DELIBUTUS (Gul slørsopp) LECCINUM VARIICOLOR (Svartskrubb) CORTINARIUS DURACINUS (Spissfotslørsopp) LEOTIA LUBRICA (Slimmorkel) CORTINARIUS LARGUS (Lys eikeslørsopp) LEPIOTA VENTRIOSOSPORA (Gulfiltet parasollsopp) CORTINARIUS OLIDUS (Maislørsopp) LEPISTA FLACCIDA (Gulbrun ridderhatt) CORTINARIUS PURPURASCENS LEPISTA NUDA (Blå ridderhatt) CORTINARIUS PURPURASCENS V LARGUSOIDES LYCOPERDON MOLLE (Brun røyksopp) CORTINARIUS RUBICUNDULUS (Gulnende slørsopp) LYOPHYLLUM GANGRAENOSUM (Blånende sotgråhatt) CORTINARIUS TORVUS (Bøkeringslørsopp) MACROLEPIOTA PROCERA (Stor parasollsopp) CORTINARIUS TRIUMPHANS (Kransslørsopp) MARASMIUS SCORODONIUS (Løksopp) CORTINARIUS TRIVIALIS (Raspslørsopp) MYCENA ARCANGELIANA (Jodoformhette) - V CORTINARIUS VARIECOLOR (Blåkantslørsopp) MYCENA CHLORINELLA (Liten luthette) CORTINARIUS VENETUS (Grønn slørsopp) MYCENA FILOPES (Stripehette) CRATERELLUS CORNUCOPIOIDES (Svart trompetsopp) MYCENA GALERICULATA (Rynkehette) CRINIPELLIS STIPITARIA (Hårseigsopp) - DC MYCENA HAEMATOPUS (Blodhette) CYSTODERMA CARCHARIAS (Blekrød grynhatt) MYCENA HYEMALIS (Blek barkhette) DAEDALEA QUERCINA (Eikemusling) MYCENA MINUTULA (Gipshette) - R DATRONIA MOLLIS (Skorpekjuke) MYCENA POLYGRAMMA (Sølvhette) DICHOMITUS CAMPESTRIS (Hasselkjuke) MYCENA PSEUDOCORTICOLA (Blå barkhette) ELAPHOMYCES MURICATUS (Vorteløpekule) MYCENA RENATI (Prydhette) - R ENTOLOMA SERICATUM MYCENA SANGUINOLENTA (Kantblodhette) EXIDIA GLANDULOSA (Svartbevre) MYCENA SPEIREA (Kvisthette) FISTULINA HEPATICA (Oksetungesopp) - DC MYCENA STYLOBATES (Stjernesokkelhette) GLOEOCYSTIDIELLUM CITRINUM (Gul barksopp) MYCENA VITILIS (Blankstilkhette) GLOEOCYSTIDIELLUM POROSUM MYCOACIA AUREA (Gullvokspigg) GOMPHIDIUS GLUTINOSUS (Sleipsopp) NEMANIA ATROPURPUREA HEBELOMA SORDESCENS (Mørknende reddiksopp) OCTOSPORA HUMOSA (Bjørnemosebeger) HELVELLA CHINENSIS (Kalkbegermorkel) OLIGOPORUS SERICEOMOLLIS HELVELLA ELASTICA (Seig høstmorkel) OLIGOPORUS TEPHROLEUCUS (Melkekjuke) HELVELLA MACROPUS (Lodden begermorkel) ORBILIA DELICATULA HYDNELLUM CONCRESCENS (Beltebrunpigg) - DC ORBILIA INFLATULA HYDNELLUM FERRUGINEUM (Rustbrunpigg) PANELLUS STYPTICUS (Besk lærhatt) HYDNUM RUFESCENS (Rødgul piggsopp) PENIOPHORA LIMITATA (Askebarksopp) HYGROCYBE CERACEA (Skjør vokssopp) PHALLUS IMPUDICUS (Stanksopp) HYGROCYBE CHLOROPHANA (Gul vokssopp) PHANEROCHAETE CALOTRICHA HYGROCYBE COCCINEA (Mønjevokssopp) PHANEROCHAETE SORDIDA HYGROCYBE CONICA (Kjeglevokssopp) PHELLINUS CONCHATUS (Seljekjuke) HYGROCYBE GLUTINIPES (Limvokssopp) - V PHELLINUS FERRUGINOSUS (Rustkjuke) - DC HYGROCYBE INSIPIDA (Liten vokssopp) PHELLINUS LAEVIGATUS (Valkkjuke) HYGROCYBE LEPIDA (Kantarellvokssopp) PHELLINUS TREMULAE (Ospeildkjuke)

43 PHOLIOTA SQUARROSA (Raspskjellsopp) RUSSULA VIOLACEOINCARNATA PHOLIOTA TUBERCULOSA (Fnokkskjellsopp) SCHIZOPHYLLUM COMMUNE (Kløyvsopp) PLEUROTUS DRYINUS (Seig østerssopp) - R SCHIZOPORA PARADOXA (Kløyvporesopp) PLICATUROPSIS CRISPA (Vifterynkesopp) SCLERODERMA AREOLATUM (Liten mørkprikketpotetrøyksopp) PORPHYRELLUS PORPHYROSPORUS (Falsk brunskrubb) - DC SCOPULOIDES RIMOSA (Rimbarksopp) PSEUDOCRATERELLUS UNDULATUS (Grå trompetsopp) - DC SISTOTREMA BRINKMANNII PULCHERRICIUM CAERULEUM (Indigobarksopp) - DC SISTOTREMA OCTOSPORUM RAMARIA BOTRYTIS (Rødtuppsopp) SKELETOCUTIS NIVEA (Småporekjuke) RICKENELLA SETIPES (Fiolett nålehatt) STEMONITIS FUSCA (Sotstift) RUSSULA ALBONIGRA (Gråsvart kremle) STEREUM SUBTOMENTOSUM (Viftelærsopp) RUSSULA AQUOSA (Sumpkremle) SUILLUS BOVINUS (Seig kusopp) RUSSULA ATROGLAUCA SUILLUS LUTEUS (Smørsopp) RUSSULA AUREA (Gullkremle) - DC TOMENTELLA PILOSA RUSSULA CYANOXANTHA (Broket kremle) TRAMETES HIRSUTA (Raggkjuke) RUSSULA DELICA (Traktkremle) TRAMETES PUBESCENS (Fløyelskjuke) RUSSULA FELLEA (Bøkekremle) TRAMETES VERSICOLOR (Silkekjuke) RUSSULA GRACILLIMA (Bjørketårekremle) TRECHISPORA FARINACEA RUSSULA GRATA (Marsipankremle) - R TRECHISPORA MOLLUSCA (Mykkjuke) RUSSULA LUTEA (Smørkremle) TREMELLA MESENTERICA (Gul gelésopp) RUSSULA OCHROLEUCA (Skarp gulkremle) TRICHOLOMA FULVUM (Bjørkemusserong) RUSSULA PUELLARIS (Frøkenkremle) TRICHOLOMA SULPHUREUM (Svovelmusserong) RUSSULA ROMELLII (Hvitstilket lærkremle) TRICHOLOMOPSIS RUTILANS (Rød stubbemusserong) RUSSULA ROSEA (Fagerkremle) TUBIFERA FERRUGINOSA RUSSULA TURCI (Jodoformkremle) - R VUILLEMINIA CORYLI RUSSULA VELENOVSKYI (Stor teglkremle) XYLARIA HYPOXYLON (Stubbehorn) Cfr. RUSSULA VELUTIPES

Loi, Luster

Naturtype Hagemarksskog/gammel edelløvskog (gråor-almeskog m/styvehager, lindeskog, bjørk-hassel skog)

Beliggenhet UTM MN 126 989. NØ for Urnes, langs Lustrafjordens sørside.

Figur 18: Loi Topografi Lokaliteten representerer en bratt, N-vendt fjordli, preget av en del ustabil rasmark og blokkmark og mye fuktige sig med en del svært rikt jordsmonn. Det går en sti fra Loi og opp til Lindeflaten (ca. 250 m. o.h.) som er en fraflyttet ”høgdagard” med noe tørrere skogstyper omkring.

Vegetasjon De bratte liene inkluderer varierte utforminger av edelløvskog. De rikeste kjerneområdene, preget av fuktsig er imidlertid dominert av alm-oreskog, som i områdene nærmest Loi er preget av utstrakt styving. Her forekommer en rekke svært gamle ”almekjemper”, delvis levende og intakte, og delvis som døde læger. Loi inngår i et kulturlandskapsprosjekt ved Høgskulen, og styvingen er gjenopptatt de seinere årene etter en periode med opphørt hevd. Fuktsigene med alm-gråorskog er preget av en artsrik og frodig, høystaudepreget vegetasjon med trollurt, skogstjerneblom, vendelrot, rød jon- sokkblom, springfrø, brennesle, m. fl. Det forekommer også rein blokkmarkslindeskog, bjørk- hasselskog, samt flekker med gjengroende hagemark med grov osp og lind (ved høgdagarden).

Soppflora (funga) Soppfloraen er artsrik, og det ble registrert omtrent 100 arter på kongressekskursjonen. Særlig er den vedboende soppfloraen bemerkelsesverdig artsrik, og det ble fokusert på denne under ekskur-

45 sjonen. Alm-oreskogen har nok en forholdsvis artsfattig, jordboende soppflora, men de omkringliggende hassel-bjørkeskogene er mer artsrike (dog lite undersøkt).

Det ble registrert hele 13 rødlistede, vedboende sopper her (totalt registrert 14 rødlistede arter), og det er trolig få lokaliteter i Norge med funn av flere rødlistede vedsopper. De fleste artene ble funnet på grove almelæger eller stående ”kjemper”, men det ble også funnet flere rødlistearter på gråor, herunder enkelte som i andre miljøer ytterst sjelden går på or. Det ble også registrert rødlistearter på osp- og lindelæger.

Av særlig sjeldne, almetilknyttede arter som ikke ble funnet på andre lokaliteter kan nevnes store forekomster av ferskenpote (Rhodotus palmatus) og barksoppen Hypochnicium vellereum som begge kun er funnet en gang ellers i Norge (Oslo) samt vedtraktsopp (Clitocybe lignatilis). Her vokser dessuten ble den ytterst sjeldne ”Vestlandssoppen” indigobarksopp (Pulcherricium caeruleum), på alm, hassel og hegg. De to barksoppene gullvokspigg (Mycoacia aurea) og askebarksopp (Pe- niophora limitata) har sin nordgrense i verden her.

Verdisetting **/*** Høy regional/nasjonal verdi. Området utmerker seg som et av de mest velutviklede og rike alm-gråorskogsområdene i Sogn, i hvert fall når det gjelder elementer av styvet almeskog med lang kontinuitet som styvet skog med grove almer. Området er gitt høyeste verdivurdering i utkastet til verneplan for edelløvskog. Til sammen har området også en meget stor variasjon i edelløvskogsutforminger. Biomangfoldsmessig utmerker den styvede almeskogen seg med rikbarksflora av lav, samt en særlig artsrik og sjelden soppflora knyttet til stående almekjemper og læger. Verdivurderingen må ansees som foreløpig p.g.a. begrenset kunnskap om denne skogstypen ellers i Sogn (liknende utforminger finnes i andre N-skråninger og i den trange Nærøyfjorden, men disse synes ikke å være så rike og velutviklede). Området (og liknende områder) bør undersøkes nærmere.

Artsliste AMANITA PANTHERINA (Panterfluesopp) GYMNOSPORANGIUM TREMELLOIDES AMANITA PHALLOIDES (Grønn fluesopp) GYROMITRA INFULA (Bispelue) AMAURODON VIRIDIS HAPALOPILUS NIDULANS (Kanelkjuke) AMPHINEMA BYSSOIDES (Kratersopp) HETEROCHAETELLA DUBIA ANTRODIA XANTHA (Rutetømmersopp) HOLWAYA MUCIDA (Svart tvillingbeger) - DC ANTRODIELLA ROMELLII HYMENOCHAETE TABACINA (Tobakkbroddsopp) ASCOCORYNE SARCOIDES (Søskenfiolbeger) HYPHODERMA ARGILLACEUM ATHELOPSIS GLAUCINA HYPHODERMA SETIGERUM AURICULARIA MESENTERICA (Skrukkeøre) HYPOCHNICIUM VELLEREUM - R Aff. BASIDIODENDRON CAESIOCINEREUM HYPOXYLON VOGESIACUM (Almekullsopp) BJERKANDERA ADUSTA (Svartrandkjuke) KAVINIA HIMANTIA (Narrepiggsopp) - DC BOLBITIUS TITUBANS (Halmsopp) LACTARIUS DELICIOSUS (Furumatriske) BOTRYOBASIDIUM AUREUM LAETICORTICIUM POLYGONIOIDES CANTHARELLUS CIBARIUS (Kantarell) LAETICORTICIUM ROSEUM (Blekrosa barksopp) CERIPORIA RETICULATA (Nettkjuke) LENTINELLUS VULPINUS (Rynkesagsopp) - R CERIPORIA VIRIDANS MYCENA ARCANGELIANA (Jodoformhette) - V CHLORENCOELIA VERSIFORME MYCOACIA AUREA (Gullvokspigg) CHLOROCIBORIA AERUGINOSA (Storsporet grønnbeger) MYXARIUM GRILLETII (Glattbevre) CLAVICORONA PYXIDATA (Begerfingersopp) - DC OLIGOPORUS SUBCAESIUS (Blek blåkjuke) CLITOCYBE LIGNATILIS (Vedtraktsopp) - R OLIGOPORUS TEPHROLEUCUS (Melkekjuke) CONIOPHORA PUTEANA (Kjellersopp) OXYPORUS CORTICOLA (Storporet ospekjuke) COPRINUS DISSEMINATUS (Stubbeblekksopp) OXYPORUS POPULINUS (Lønnekjuke) CORTINARIUS BALTEATOCUMATILIS (Eikeslørsopp) PANELLUS STYPTICUS (Besk lærhatt) CORTINARIUS TRIUMPHANS (Kransslørsopp) PENIOPHORA LIMITATA (Askebarksopp) CORTINARIUS URBICUS (Sølvslørsopp) - DC PHANEROCHAETE SORDIDA CRISTINIA HELVETICA PHANEROCHAETE VELUTINA (Dunbarksopp) DACRYMYCES STILLATUS (Vanlig tåresopp) PHELLINUS CONCHATUS (Seljekjuke) DAEDALEOPSIS CONFRAGOSA (Teglkjuke) PHELLINUS FERREUS (Kystrustkjuke) DATRONIA MOLLIS (Skorpekjuke) PHELLINUS FERRUGINOSUS (Rustkjuke) - DC DICHOMITUS CAMPESTRIS (Hasselkjuke) PHELLINUS PUNCTATUS (Putekjuke) EICHLERIELLA DEGLUBENS (Taggskinn) PHLEBIA ALBIDA EXIDIA THURETIANA (Opalbevre) - DC PHLEBIELLA TULASNELLOIDEA GANODERMA APPLANATUM (Flatkjuke) PHOLIOTA TUBERCULOSA (Fnokkskjellsopp) GLOEOCYSTIDIELLUM LURIDUM PHYLLOTOPSIS NIDULANS (Ferskenhatt) GLOIODON STRIGOSUS (Skorpepiggsopp) - DC PLEUROTUS DRYINUS (Seig østerssopp) - R

46 PLICATUROPSIS CRISPA (Vifterynkesopp) TOMENTELLA BRYOPHILA PLUTEUS ROMELLII (Gulfotskjermsopp) TOMENTELLA CRINALIS (Pigget frynsehinne) POLYPORUS BADIUS TOMENTELLA RADIOSA POLYPORUS SQUAMOSUS (Skjellkjuke) TRAMETES VERSICOLOR (Silkekjuke) POLYPORUS VARIUS (Sokkjuke) TRECHISPORA ALNICOLA PULCHERRICIUM CAERULEUM (Indigobarksopp) - DC TRECHISPORA CAUCASICA RADULOMYCES CONFLUENS (Foranderlig barksopp) TRECHISPORA MICROSPORA RHODOTUS PALMATUS (Ferskenpote) - DC TREMELLA PENETRANS SEBACINA FUGACISSIMA TRICHAPTUM ABIETINUM (Fiolkjuke) SISTOTREMA OCTOSPORUM TRICHOLOMA ALBUM (Reddikmusserong) SKELETOCUTIS BIGUTTULATA TUBULICRINIS CONFUSUS - R SKELETOCUTIS NIVEA (Småporekjuke) TULASNELLA ALLANTOSPORA SUBULICYSTIDIUM LONGISPORUM VUILLEMINIA COMEDENS (Barksprengersopp)

Skadhaug ved Hermansverk, Leikanger

Naturtype Hagemark (rik hassel-bjørkehage, stedvis med plantet gran, naturbeitemark)

Beliggenhet UTM LN 839 870. På N-siden av Sognefjorden, i tilknytning til kulturlandskapet ovenfor Her- mansverk.

Figur 19: Skadhaug Topografi Området ligger i en bratt, grunnlendt li, med stedvis noen oppstikkende svaberg (ikke ustabil rasmark/blokkmark). Stedvis har lia et noe sesongfuktig preg og berggrunnen er rik fyllitt.

47 Vegetasjon Området har preg av en åpen beitehage (beites for tiden av sau) med spredt bjørk, hassel og en del enkeltstående, eldre, plantet gran. Helt øverst er det en sone med mer sluttet hasselskog, før området øverst går over i en fattigere furuskog. Det er også innslag av gråor og osp. Undervegetasjonen er gras- og urterik, stedvis med preg av rik tørrbakke med hjertegras, mure-arter, fiol-arter m.m..

Soppflora (funga) Soppfloraen er meget artsrik, og det ble registrert drøyt 200 arter på kongresseksursjonen her (se artsliste under). Grunnen til artsrikdommen er nok delvis det spesielle hagemarkspreget med endel skogkant/park-arter (bl.a. en rekke fluesopper og kremler), og delvis at lokaliteten huser betydelige artselementer både fra løv- og barskog, inkludert nordboreale/subalpine trekk.

Det ble registrert 10 rødlistearter under kongressekskursjonen (samt forundersøkelser høsten 1999). Trolig kan lokaliteten til sammen huse størrelsesorden 15 rødlistearter. De fleste er kravfulle hassel (-linde) skogsarter, inkludert flere typiske hagemarksarter. Rødlistearten svartnende kantarell (Cantharellus melanoxeros) var her stedvis tallrik i 2000. Av særlig sjeldne arter som ikke ble funnet ellers på kongressen kan nevnes svartskjellet parasollsopp (Lepiota felina) og hvit vedkorallsopp (Lentaria epichnoa). Lappriske (Lactarius lapponicus), som har sin hovedforekomst i nordlig boreale-subalpine bjørkeskoger, ble funnet her (og på Haukåsen).

Verdisetting ** Høy regional verdi. Lokaliteten har stor verdi som et velhevdet hagemarksmiljø på rik mark med en svært artsrik og til dels sjelden soppflora. Arealavgrensningen må sees på som noe omtrentlig og foreløpig.

Artsliste ALEURIA AURANTIA (Oransjebeger) CORTINARIUS FLEXIPES (Pelargoniumslørsopp) AMANITA BATTARAE (Sonet ringløs fluesopp) CORTINARIUS FULVESCENS (Kjegleslørsopp) AMANITA MUSCARIA (Rød fluesopp) CORTINARIUS GENTILIS (Gulbelteslørsopp) AMANITA RUBESCENS (Rødnende fluesopp) CORTINARIUS GLAUCOPUS (Fibret slørsopp) AMANITA VAGINATA (Grå ringløs fluesopp) CORTINARIUS HINNULEUS (Hjorteslørsopp) ARMILLARIA BOREALIS (Skoghonningsopp) CORTINARIUS INFRACTUS (Galleslørsopp) BISPORELLA CITRINA (Gult dvergbeger) CORTINARIUS LARGUS (Lys eikeslørsopp) BOLETUS EDULIS (Steinsopp) CORTINARIUS LUCORUM (Ospeslørsopp) BOLETUS SUBTOMENTOSUS (Fløyelsrørsopp) CORTINARIUS MELLEOPALLENS BOVISTA NIGRESCENS (Stor eggrøyksopp) CORTINARIUS NAPUS (Kastanjeslørsopp) CALOCERA CORNEA (Dverggaffel) CORTINARIUS OBTUSUS (Jodslørsopp) CALVATIA EXCIPULIFORMIS (Stilkrøyksopp) CORTINARIUS PHOENICEUS (Mahognykanelslørsopp) CANTHARELLUS CIBARIUS (Kantarell) CORTINARIUS PORPHYROPUS (Lillaflekket slørsopp) CANTHARELLUS MELANOXEROS (Svartnende kantarell) - V CORTINARIUS PURPURASCENS CANTHARELLUS TUBAEFORMIS (Traktkantarell) CORTINARIUS RENIDENS (Glansslørsopp) CHALCIPORUS PIPERATUS (Pepperrørsopp) CORTINARIUS RIEDERI (Blåbærslørsopp) CHEIMONOPHYLLUM CANDIDISSIMUM (Snømusling) CORTINARIUS SANIOSUS (Branngul slørsopp) CHROOGOMPHUS RUTILUS (Rabarbrasopp) CORTINARIUS SATURNINUS (Brunfiolett slørsopp) CLITOCYBE DIATRETA (Rosa traktsopp) CORTINARIUS SCAURUS (Grønnskiveslørsopp) CLITOCYBE NEBULARIS (Puddertraktsopp) CORTINARIUS SPADICELLUS CLITOCYBE ODORA (Grønn anistraktsopp) CORTINARIUS SPILOMEUS (Rustskjellet slørsopp) CLITOCYBE VIBECINA (Grå meltraktsopp) CORTINARIUS SUBBALAUSTINUS (Nøttebrun slørsopp) CLITOPILUS PRUNULUS (Melsopp) CORTINARIUS TRAGANUS (Brunkjøttbukkesopp) COLLYBIA BUTYRACEA (Rødbrun flathatt) CORTINARIUS TRIVIALIS (Raspslørsopp) CORTINARIUS ANOMALUS (Bjørkeslørsopp) CORTINARIUS VARIECOLOR (Blåkantslørsopp) CORTINARIUS ARMENIACUS (Aprikosslørsopp) CORTINARIUS VIBRATILIS (Bitterslørsopp) CORTINARIUS BALTEATUS (Lærslørsopp) CRUCIBULUM LAEVE (Vanlig brødkorg) CORTINARIUS BRUNNEUS (Mørkbrun slørsopp) CUDONIA CIRCINANS (Hjelmmorkel) CORTINARIUS CALOPUS (Liten bukkesopp) CUDONIA CONFUSA (Ensfarget hjelmmorkel) CORTINARIUS CANINUS (Beiteslørsopp) CYSTODERMA AMIANTHINUM (Okergul grynhatt) CORTINARIUS CASIMIRI CYSTODERMA GRANULOSUM (Rødbrun grynhatt) CORTINARIUS CLARICOLOR (Klyngeslørsopp) CYSTODERMA JASONIS (Rustoker grynhatt) CORTINARIUS COLLINITUS (Blåbelteslørsopp) ENTOLOMA CETRATUM (Oker rødskivesopp) CORTINARIUS CRASSUS (Brødslørsopp) ENTOLOMA NIDOROSUM (Lutrødskivesopp) CORTINARIUS CROCEUS (Sennepslørsopp) ENTOLOMA RHODOPOLIUM (Lumsk rødskivesopp) CORTINARIUS DETONSUS ENTOLOMA SERICELLUM (Silkerødskivesopp) CORTINARIUS DURACINUS (Spissfotslørsopp) ENTOLOMA TURBIDUM (Sumprødskivesopp) CORTINARIUS DURUS FOMITOPSIS PINICOLA (Rødrandkjuke) CORTINARIUS ERUBESCENS GALERINA MARGINATA (Flatklokkehatt) CORTINARIUS FASCIATUS GALERINA MNIOPHILA (Gråbrun klokkehatt)

48 GOMPHIDIUS GLUTINOSUS (Sleipsopp) MARASMIUS ANDROSACEUS (Lyngseigsopp) GYMNOPILUS PICREUS (Furubittersopp) MARASMIUS OREADES (Nelliksopp) GYMNOPILUS SAPINEUS (Fregnebittersopp) MARASMIUS SCORODONIUS (Løksopp) HEBELOMA CIRCINANS MICROMPHALE PERFORANS (Barnålsopp) HEBELOMA LEUCOSARX (Bjørkereddiksopp) MYCENA CLAVICULARIS (Furuhette) HEBELOMA THEOBROMINUM (Rødbrun reddiksopp) MYCENA EPIPTERYGIA (Flåhette) HELVELLA LACUNOSA (Mørk høstmorkel) MYCENA FLAVOALBA (Elfenbenhette) HELVELLA MACROPUS (Lodden begermorkel) MYCENA GALERICULATA (Rynkehette) HYDNUM REPANDUM (Blek piggsopp) MYCENA GALOPUS (Melkehette) HYDNUM RUFESCENS (Rødgul piggsopp) MYCENA HAEMATOPUS (Blodhette) HYGROCYBE CHLOROPHANA (Gul vokssopp) MYCENA INCLINATA (Eikehette) HYGROCYBE COCCINEA (Mønjevokssopp) MYCENA POLYGRAMMA (Sølvhette) HYGROCYBE CONICA (Kjeglevokssopp) MYCENA PURA (Reddikhette) HYGROCYBE HELOBIA (Brunfnokket vokssopp) MYCENA ROSELLA (Rosehette) HYGROCYBE REIDII (Honningvokssopp) MYCENA STYLOBATES (Stjernesokkelhette) HYGROPHOROPSIS AURANTIACA (Falsk kantarell) MYCENA VITILIS (Blankstilkhette) HYGROPHORUS AGATHOSMUS (Duftvokssopp) OLIGOPORUS CAESIUS (Blåkjuke) HYGROPHORUS KORHONENII (Stor olivenvokssopp) OTIDEA LEPORINA (Hareøre) HYGROPHORUS MELIZEUS (Bjørkevokssopp) OXYPORUS CORTICOLA (Storporet ospekjuke) HYPHOLOMA LATERITIUM (Teglrød svovelsopp) PAXILLUS FILAMENTOSUS (Orepluggsopp) INOCYBE GEOPHYLLA (Silketrevlesopp) PEZIZA REPANDA (Flat begersopp) INOCYBE HYSTRIX (Spisskjellet trevlesopp) PHAEOCOLLYBIA CHRISTINAE (Christines topphatt) INOCYBE NITIDIUSCULA (Rosastilket trevlesopp) PHAEOCOLLYBIA LUGUBRIS (Sleip topphatt) INOCYBE SINDONIA (Kittrevlesopp) PHOLIOTA ALNICOLA (Oreskjellsopp) INONOTUS OBLIQUUS (Kreftkjuke) PHOLIOTA FLAMMANS (Svovelskjellsopp) ISCHNODERMA BENZOINUM (Tjærekjuke) PHOLIOTA SQUARROSA (Raspskjellsopp) LACCARIA AMETHYSTINA (Ametystsopp) PIPTOPORUS BETULINUS (Knivkjuke) LACCARIA LACCATA (Vanlig lakssopp) PLUTEUS ATRICAPILLUS (Vanlig skjermsopp) LACTARIUS ASPIDEUS (Vierriske) POLYPORUS CILIATUS (Finporet vinterstilkkjuke) LACTARIUS AURANTIACUS POLYPORUS VARIUS (Sokkjuke) LACTARIUS CAMPHORATUS (Duftriske) PSATHYRELLA SPADICEA (Stor knippesprøsopp) LACTARIUS DETERRIMUS (Granmatriske) RAMARIA ABIETINA (Grønntuppkorallsopp) LACTARIUS FENNOSCANDICUS RAMARIA APICULATA (Stubbekorallsopp) - R LACTARIUS FLEXUOSUS (Bølgeriske) RUSSULA AERUGINEA (Grønnkremle) LACTARIUS FULIGINOSUS (Røykriske) RUSSULA AQUOSA (Sumpkremle) LACTARIUS GLYCIOSMUS (Kokosriske) RUSSULA ATRORUBENS (Svartrød kremle) LACTARIUS HYSGINUS (Fagerriske) RUSSULA AUREA (Gullkremle) - DC LACTARIUS LAPPONICUS (Lappriske) RUSSULA BETULARUM (Blek giftkremle) LACTARIUS LILACINUS (Lillariske) RUSSULA CHLOROIDES LACTARIUS MAMMOSUS (Mørk kokosriske) RUSSULA CYANOXANTHA (Broket kremle) LACTARIUS MITISSIMUS (Branngul riske) RUSSULA DELICA (Traktkremle) LACTARIUS NECATOR (Svartriske) RUSSULA FOETENS (Stankkremle) LACTARIUS PYROGALUS (Hasselriske) RUSSULA GRATA (Marsipankremle) - R LACTARIUS REPRAESENTANEUS (Fiolett svovelriske) RUSSULA ILLOTA (Kantstankkremle) - R LACTARIUS RUFUS (Rødbrun pepperriske) RUSSULA LUTEA (Smørkremle) LACTARIUS SPINOSULUS (Skjellriske) RUSSULA MEDULLATA LACTARIUS TORMINOSUS (Skjeggriske) RUSSULA PUELLARIS (Frøkenkremle) LACTARIUS TRIVIALIS (Hulriske) RUSSULA QUELETII (Grantårekremle) LACTARIUS UVIDUS (Gråfiolett riske) RUSSULA ROMELLII (Hvitstilket lærkremle) LACTARIUS VIETUS (Gråriske) RUSSULA VELENOVSKYI (Stor teglkremle) LECCINUM AURANTIACUM (Ospeskrubb) RUSSULA VERSICOLOR (Skarp frøkenkremle) LECCINUM PALUSTRE RUSSULA VESCA (Nøttekremle) LECCINUM PERCANDIDUM (Rosaskrubb) RUSSULA VIOLACEA LECCINUM POPULINUM SCUTELLINIA SCUTELLATA (Rødt kransøye) LECCINUM ROSEOFRACTUM (Rødnende brunskrubb) STEREUM RUGOSUM (Skorpelærsopp) LECCINUM SCABRUM (Brunskrubb) STROPHARIA CYANEA (Blågrønn kragesopp) LECCINUM VERSIPELLE (Rødskrubb) STROPHARIA PSEUDOCYANEA (Blekgrønn kragesopp) LENTARIA EPICHNOA (Hvit vedkorallsopp) - R SUILLUS LUTEUS (Smørsopp) LEPIOTA FELINA (Svartskjellet parasollsopp) - R SUILLUS VARIEGATUS (Sandsopp) LEPISTA NUDA (Blå ridderhatt) TREMELLA FOLIACEA (Bladgelésopp) LYCOPERDON MOLLE (Brun røyksopp) TREMELLA MESENTERICA (Gul gelésopp) LYCOPERDON PERLATUM (Vorterøyksopp) TRICHAPTUM FUSCOVIOLACEUM (Tannet fiolkjuke) LYCOPERDON PYRIFORME (Pærerøyksopp) TRICHOLOMA ALBUM (Reddikmusserong) LYCOPERDON UMBRINUM (Skogrøyksopp) TRICHOLOMA FULVUM (Bjørkemusserong) LYOPHYLLUM MURINUM (Musegråhatt) TRICHOLOMA SAPONACEUM (Såpemusserong) MARASMIELLUS RAMEALIS (Greinseigsopp) TRICHOLOMA VACCINUM (Skjeggmusserong)

Sanden ved Klyvi, Leikanger

Naturtype Hagemark/rik edelløvskog (rik hassel-bjørkehage, alm-lindeskog, askeskog)

Beliggenhet

49 UTM UTM LN 86 84. På N-siden av Sognefjorden, langs veien mellom Hermansverk og det stup- bratte Fatlaberget.

Figur 20: Sanden Topografi Området ligger i nedre del av en grunnlendt, stedvis steinete li (men uten rasmarkspreg). Berggrun- nen er rik fyllitt. Det går en gammel sti/kjerrevei skrått opp gjennom bestandet.

Vegetasjon Området har preg av hagemark med åpen, grasrik bjørk-hasselskog, som øverst går over i brattere, mer rasmarkspreget edelløvskog dominert av hassel, ask og lind. Det er også små flekker med åpen slåtteeng/beitemark. Undervegetasjonen er gras- og urterik, stedvis med preg av rik tørrbak- ke/varmekjær kantvegetasjon.

Soppflora (funga) Soppfloraen er artsrik og det ble registrert nesten 100 arter på kongresseksursjonen her (se artsliste under).

Det ble registrert 9 rødlistearter under kongressekskursjonen; trolig kan lokaliteten til sammen huse størrelsesorden 15 rødlistearter. De fleste er kravfulle hassel (-linde) skogsarter, hovedsakelig mykorrhizasopper som her er knyttet til hassel. Under forundersøkelsen i 1999 var det her store mengder blek kantarell (Cantharellus pallens), og denne og svartnende kantarell (Cantharellus melanoxeros); også registrert her, synes å være karakterarter for de rike, hagemarkspregete hasselskogene omkring Leikanger.

50 Verdisetting ** Høy regional verdi. Lokaliteten har stor verdi som en rik hagemarkskog med en artsrik soppflora med en rekke rød- listearter knyttet til (kalk) rik hasselskog. Trolig er det også store verdier knyttet til den mindre på- virkede, rasmarkspregete skogen ovenfor og østenfor. Arealavgrensningen må sees på som noe omtrentlig og foreløpig.

Artsliste AMANITA MAPPA (Gul fluesopp) HYDNUM RUFESCENS (Rødgul piggsopp) AMANITA MUSCARIA (Rød fluesopp) HYGROCYBE CHLOROPHANA (Gul vokssopp) AMANITA PANTHERINA (Panterfluesopp) HYGROCYBE CONICA (Kjeglevokssopp) AMANITA PHALLOIDES (Grønn fluesopp) HYGROCYBE VIRGINEA (Krittvokssopp) AMANITA RUBESCENS (Rødnende fluesopp) INOCYBE GEOPHYLLA V LILACINA (Lilla silketrevlesopp) AMANITA VAGINATA (Grå ringløs fluesopp) INOCYBE RIMOSA (Spiss trevlesopp) AMANITA VAGINATA V ALBA (Hvit ringløs fluesopp) LACCARIA BICOLOR (Tofargelakssopp) AURISCALPIUM VULGARE (Konglepiggsopp) LACTARIUS CITRIOLENS (Duftsvovelriske) - R BOLETUS EDULIS (Steinsopp) LACTARIUS GLYCIOSMUS (Kokosriske) BOLETUS PINOPHILUS (Rødbrun steinsopp) LACTARIUS MITISSIMUS (Branngul riske) CANTHARELLUS CIBARIUS (Kantarell) LACTARIUS SPINOSULUS (Skjellriske) CANTHARELLUS MELANOXEROS (Svartnende kantarell) - V LACTARIUS TORMINOSUS (Skjeggriske) CANTHARELLUS TUBAEFORMIS (Traktkantarell) LACTARIUS VIOLASCENS (Fiolettriske) - R CLAVARIADELPHUS PISTILLARIS (Stor klubbesopp) LECCINUM PSEUDOSCABRUM (Hasselskrubb) - R CLITOPILUS PRUNULUS (Melsopp) LECCINUM ROSEOFRACTUM (Rødnende brunskrubb) CORTINARIUS ANOMALUS (Bjørkeslørsopp) LECCINUM SCABRUM (Brunskrubb) CORTINARIUS ARMILLATUS (Rødbelteslørsopp) LECCINUM VERSIPELLE (Rødskrubb) Cfr. CORTINARIUS BALTEATOALBUS LEOTIA LUBRICA (Slimmorkel) CORTINARIUS BALTEATOCUMATILIS (Eikeslørsopp) MARASMIELLUS RAMEALIS (Greinseigsopp) CORTINARIUS BIVELUS (Tobelteslørsopp) MARASMIUS CHORDALIS (Bregneseigsopp) CORTINARIUS CYANITES (Rødnende slørsopp) MYCENA EPIPTERYGIA (Flåhette) CORTINARIUS DECOLORATUS MYCENA GALERICULATA (Rynkehette) CORTINARIUS HEMITRICHUS (Fnokkslørsopp) PANELLUS SEROTINUS (Gulgrønn lærhatt) CORTINARIUS HINNULEUS (Hjorteslørsopp) PANELLUS STYPTICUS (Besk lærhatt) CORTINARIUS INFRACTUS (Galleslørsopp) PAXILLUS INVOLUTUS (Pluggsopp) CORTINARIUS LARGUS (Lys eikeslørsopp) PEZIZA SUCCOSA (Gulnende begersopp) - DC CORTINARIUS OLEARIOIDES (Safranslørsopp) - R PHYLLOTOPSIS NIDULANS (Ferskenhatt) CORTINARIUS OLIVACEOFUSCUS (Oliven kanelslørsopp) - DC RUSSULA AUREA (Gullkremle) - DC CORTINARIUS PORPHYROPUS (Lillaflekket slørsopp) RUSSULA DELICA (Traktkremle) CORTINARIUS PURPURASCENS RUSSULA FOETENS (Stankkremle) CORTINARIUS PURPURASCENS V LARGUSOIDES RUSSULA FRAGILIS (Skjørkremle) CORTINARIUS RAPHANOIDES (Reddikslørsopp) RUSSULA LUTEA (Smørkremle) CORTINARIUS SEPTENTRIONALIS (Fjellbjørkslørsopp) RUSSULA PUELLARIS (Frøkenkremle) CORTINARIUS SUBBALAUSTINUS (Nøttebrun slørsopp) RUSSULA RISIGALLINA (Kameleonkremle) CRATERELLUS CORNUCOPIOIDES (Svart trompetsopp) RUSSULA ROMELLII (Hvitstilket lærkremle) CYSTODERMA CARCHARIAS (Blekrød grynhatt) SUILLUS LUTEUS (Smørsopp) DIATRYPE STIGMA (Svartskorpe) TREMELLA FOLIACEA (Bladgelésopp) DICHOMITUS CAMPESTRIS (Hasselkjuke) TRICHOLOMA ALBUM (Reddikmusserong) ENTOLOMA POLITUM TRICHOLOMA COLUMBETTA (Silkemusserong) GALERINA VITTAEFORMIS (Melet moseklokkehatt) TRICHOLOMA FULVUM (Bjørkemusserong) HEBELOMA LEUCOSARX (Bjørkereddiksopp) TRICHOLOMA SAPONACEUM (Såpemusserong) HEBELOMA SINAPIZANS (Stor reddiksopp) TRICHOLOMA SAPONACEUM V SQUAMOSUM (Skjellet HEBELOMA SORDESCENS (Mørknende reddiksopp) såpemusserong) HEBELOMA THEOBROMINUM (Rødbrun reddiksopp) TRICHOLOMA SULPHUREUM (Svovelmusserong) HYDNELLUM CONCRESCENS (Beltebrunpigg) - DC VUILLEMINIA CORYLI

Drægnismorki-Ytrismorki ved Fortun, Luster

Naturtype Kalkskog (sesongfuktig kalkfuruskog, lyngfuruskog, gråorskog, naturbeitemark)

Beliggenhet UTM MP 29 18. I Fortundalen Ø for Lustrafjorden.

Figur 21: Drægnismorki-Ytrismorki Topografi Området ligger i nedre del av en grunnlendt åsside med en rekke kildehorisonter, småbekker og områder som overrisles av kalkrikt grunnvann. Berggrunnen er rik fyllitt. Det går en gammel sti/kjerrevei bortetter lia fra Yttri. Området er undersøkt mest omkring stien ca 1 km vestover fra Yttri.

Vegetasjon Skogen er åpen, bestående av mosaikker av tørr blåbær/røsslyng/lavfuruskog, flekker med veksels- fuktig kalkfuruskog (med gråor og svartor), rike bekkedrag og rikmyr. Nærmest Yttri er det også beitet gråorskog (delvis preget av gjengroing) og flekker med åpen naturbeitemark/tørrbakke med artsrik kalkflora. Den fuktige kalkfuruskogen og myr/bekkekantene har en meget artsrik og eksklu- siv flora med en rekke starrarter, jåblom (Parnassia palustris), dvergjamne (Selaginella selaginoi- des), hjertegras (Briza media), samt rikmyrsmoser som stjernemose (Campylium stellatum) og klo- mosearter (Drepanocladus), m. fl. Flekker med litt tørrere, (sesongfuktig) kalkfuruskog kan være svært urterik, med teiebær (Rubus saxatilis), hvitmaure (Galium boreale), tiriltunge (Lotus cornicu- latus), blåknapp (Succisa pratensis) og skogfiol (Viola riviniana).

Soppflora (funga) Soppfloraen er artsrik, det ble registrert nesten 150 arter på kongresseksursjonen her (se artsliste under). Imidlertid virket det som soppsesongen var relativt dårlig/middels i den fuktige kalkfuruskogen hvor det ble funnet få arter, og det antas at det her er et forholdsvis stort potensiale for flere, regionalt sjeldne arter.

Det ble registrert hele 14 rødlistearter under kongress-ekskursjonen (se artsliste i Vedlegg). Trolig kan lokaliteten tilsammen huse størrelsesorden 20-25(-30?) rødlistearter. De aller fleste rødlistear- tene var rødskivesopper knyttet til kalkrike tørrbakker/naturbeitemark, og de fleste av disse ble funnet på de små engarealene nærmest Yttri (et par også i rikmyrkant). Videre ble det registrert enkelte rødlistearter i tilknytning til gråorskogen, og kun et par arter i kalkfuruskogen. Disse var imidlertid av stor plantegeografisk interesse, bl.a. det første funnet på Vestlandet av fiolgubbe (Gomphus clavatus), som har vært regnet som en sterkt sørøstlig art i Norge, med en begrenset utbredelse nesten helt knyttet til kalk (furu) skogsområdene Asker-Eiker-Ringerike-Hadeland. Funnet i Luster er derfor sterkt isolert plantegeografisk, og kan antas å være av reliktnatur (rest fra en større utbredelse dengang urterike kalkfuruskoger hadde en større utbredelse i Norge). Funnet av denne, samt en annen, østlig kalkfuruskogsart (blek svovelriske (Lactarius resimus); funnet på forekskursjon i 1999), kan indikere at området (sammen med elementer av liknende kalkfuruskog i Kaupanger) har et potensiale for ytterligere sørøstlige kalkarter som her kan befinne seg på vestlige utpostlokaliteter.

Verdisetting **/*** Høy regional/nasjonal verdi. Lokaliteten har meget stor verdi som en av ytterst få vekselsfuktige kalkfuruskoger på Vestlandet, og det mest velutviklede bestandet av kalkskog i indre fjordstrøk. Disse verdiene har vært for lite vektlagt i tidligere vernevurderinger av området .(Området er foreslått som naturreservat i Verne- plan for barskog). Resultatene fra kongressen viser at lokaliteten også har en meget spesiell soppflora med en rekke rødlistearter knyttet til kalkrik beitemark/tørrbakker (nær Yttri) og noen også til kalkfuruskog (her med et antatt, stort potensiale for flere rødlistearter). Arealavgrensningen gjelder kun de undersøkte områdene på kongressekskursjonen, indikerer de mest kalkrike områdene langs stien, og må sees på som et innspill til utvidelse av opprinnelig verneforslag i retning Yttri. Området bør undersøkes nærmere, både vegetasjonsøkologisk og soppmessig.

Artsliste AMANITA MUSCARIA (Rød fluesopp) ENTOLOMA CHALYBAEUM (Svartblå rødskivesopp) AMANITA PORPHYRIA (Svartringfluesopp) ENTOLOMA CHALYBAEUM (Svartblå rødskivesopp) AMANITA RUBESCENS (Rødnende fluesopp) ENTOLOMA COCLES ANTRODIELLA SEMISUPINA (Blek-kjuke) ENTOLOMA CONFERENDUM (Stjernesporet rødskivesopp) ASCOCORTICIUM ANOMALUM (Sekksporeskinn) ENTOLOMA CORVINUM (Ravnerødskivesopp) - DC ASCOCORYNE CYLICHNIUM (Fiolbeger) ENTOLOMA EXILE - DC AURISCALPIUM VULGARE (Konglepiggsopp) ENTOLOMA FORMOSUM (Bronserødskivesopp) - R BOLETUS EDULIS (Steinsopp) ENTOLOMA LIVIDOCYANULUM BOLETUS SUBTOMENTOSUS (Fløyelsrørsopp) ENTOLOMA LONGISTRIATUM CALOCERA VISCOSA (Gullgaffel) ENTOLOMA MOUGEOTII (Fiolett rødskivesopp) - R CAMAROPS MICROSPORA (Orekullskorpe) ENTOLOMA MOUGEOTII (Fiolett rødskivesopp) - R CANTHARELLUS AURORA (Gul trompetkantarell) ENTOLOMA POLIOPUS (Tjærerødskivesopp) CANTHARELLUS TUBAEFORMIS (Traktkantarell) ENTOLOMA PRUNULOIDES (Melrødskivesopp) - DC CHALCIPORUS PIPERATUS (Pepperrørsopp) ENTOLOMA RHODOPOLIUM (Lumsk rødskivesopp) CHROOGOMPHUS RUTILUS (Rabarbrasopp) ENTOLOMA SERICELLUM (Silkerødskivesopp) CLAVULINA CRISTATA (Kamfingersopp) ENTOLOMA SERRULATUM (Mørktannet rødskivesopp) CLITOCYBE CLAVIPES (Klubbetraktsopp) EXIDIA GLANDULOSA (Svartbevre) CLITOPILUS PRUNULUS (Melsopp) FOMES FOMENTARIUS (Knuskkjuke) COLLYBIA ASEMA (Horngrå flathatt) GANODERMA APPLANATUM (Flatkjuke) COLLYBIA BUTYRACEA (Rødbrun flathatt) GOMPHUS CLAVATUS (Fiolgubbe) - DC COLLYBIA CIRRHATA (Snylteflathatt) GYMNOPILUS PICREUS (Furubittersopp) COLLYBIA COOKEI (Gulknollet flathatt) GYRODON LIVIDUS (Orerørsopp) - R CORTINARIUS ANOMALUS (Bjørkeslørsopp) HEBELOMA CIRCINANS CORTINARIUS ANOMALUS (Bjørkeslørsopp) HEBELOMA LEUCOSARX (Bjørkereddiksopp) CORTINARIUS ARMENIACUS (Aprikosslørsopp) HYDNUM REPANDUM (Blek piggsopp) CORTINARIUS BALAUSTINUS (Stråleslørsopp) HYGROCYBE CONICA (Kjeglevokssopp) CORTINARIUS BRUNNEUS V CLAROBRUNNEUS HYGROCYBE LEPIDA (Kantarellvokssopp) CORTINARIUS DELIBUTUS (Gul slørsopp) HYGROCYBE PHAEOCOCCINEA (Svartdugget vokssopp) - DC CORTINARIUS DEPRESSUS (Lysskiveslørsopp) HYGROCYBE VIRGINEA (Krittvokssopp) CORTINARIUS DISJUNGENDUS HYGROPHOROPSIS AURANTIACA (Falsk kantarell) CORTINARIUS PARVANNULATUS (Krageslørsopp) HYGROPHORUS AGATHOSMUS (Duftvokssopp) CORTINARIUS PORPHYROPUS (Lillaflekket slørsopp) HYGROPHORUS KORHONENII (Stor olivenvokssopp) CORTINARIUS RIEDERI (Blåbærslørsopp) HYPOXYLON MULTIFORME (Bjørkekullsopp) CORTINARIUS SAGINUS (Grankransslørsopp) LACCARIA AMETHYSTINA (Ametystsopp) CORTINARIUS SPILOMEUS (Rustskjellet slørsopp) LACCARIA BICOLOR (Tofargelakssopp) CORTINARIUS VESPERTINUS (Rotslørsopp) - DC LACCARIA LACCATA (Vanlig lakssopp) ENTOLOMA AMEIDES (Grå duftrødskivesopp) - R LACHNUM SULPHURELLUM

53 LACTARIUS CYATHULIFORMIS MYCENA LAEVIGATA (Bruskhette) LACTARIUS DELICIOSUS (Furumatriske) MYCENA MELIIGENA (Barkhette) LACTARIUS FULIGINOSUS (Røykriske) MYCENA PURA (Reddikhette) LACTARIUS LILACINUS (Lillariske) MYCENA RENATI (Prydhette) - R LACTARIUS REPRAESENTANEUS (Fiolett svovelriske) MYCENA ROSELLA (Rosehette) LACTARIUS RUFUS (Rødbrun pepperriske) MYCENA SANGUINOLENTA (Kantblodhette) LACTARIUS TORMINOSUS (Skjeggriske) OLIGOPORUS FRAGILIS (Brunkjuke) LACTARIUS TRIVIALIS (Hulriske) ORBILIA DELICATULA LECCINUM AURANTIACUM (Ospeskrubb) PANELLUS STYPTICUS (Besk lærhatt) LECCINUM NIVEUM (Myrskrubb) PAXILLUS ATROTOMENTOSUS (Fløyelspluggsopp) LECCINUM VARIICOLOR (Svartskrubb) PAXILLUS FILAMENTOSUS (Orepluggsopp) LEOTIA LUBRICA (Slimmorkel) PAXILLUS INVOLUTUS (Pluggsopp) LEPISTA DENSIFOLIA (Stankridderhatt) PLUTEUS ATRICAPILLUS (Vanlig skjermsopp) LEPTOPORUS MOLLIS (Kjøttkjuke) RESUPINATUS APPLICATUS (Dvergmuslingsopp) LYCOPERDON PERLATUM (Vorterøyksopp) RHODOCYBE NITELLINA (Oransjebrun væpnerhatt) LYCOPERDON PYRIFORME (Pærerøyksopp) RUSSULA ALNETORUM (Skarp orekremle) - R Cfr. LYOPHYLLUM FUMOSUM (Greinet sotgråhatt) RUSSULA COERULEA (Pukkelkremle) - R LYOPHYLLUM RANCIDUM (Rotgråhatt) RUSSULA SANGUINEA (Blodkremle) LYOPHYLLUM SEMITALE (Liten sotgråhatt) - R RUSSULA VESCA (Nøttekremle) MARASMIUS LIMOSUS (Liten hjulseigsopp) SUILLUS BOVINUS (Seig kusopp) MELANOLEUCA STRIDULA (Stripemunkehatt) SUILLUS FLAVIDUS (Sumpkusopp) MYCENA EPIPTERYGIA (Flåhette) SUILLUS LUTEUS (Smørsopp) MYCENA FLAVOALBA (Elfenbenhette) SUILLUS VARIEGATUS (Sandsopp) MYCENA GALERICULATA (Rynkehette) TRAMETES OCHRACEA (Beltekjuke) MYCENA GALOPUS (Melkehette) TRICHOLOMA FULVUM (Bjørkemusserong) MYCENA HAEMATOPUS (Blodhette)

Kaupangsenteret

Naturtype Kalkskog (plantet lågurtgranskog, douglasgranplantefelt; trolig opprinnelig elementer av kalkfuruskog, rik osp-hasselskog).

Beliggenhet UTM MN 047 853. På Ø-siden av hovedveien vis-à-vis- Kaupangsenteret, kjerneområde på S-siden av elva V for Kaupstad.

Figur 22: Kaupangsenteret Topografi Lokaliteten ligger på steinete morenemateriale ned mot elva. De rikeste kjerneområdene ligger langs et par småbekker og influeres av kalkrikt sigevann.

Vegetasjon Skogen består av tette plantefelt av gran og douglasgran. Kjerneområdene med den rikeste soppfloraen ligger i granplantefelt. Plantefeltene kan være 40-50 år gamle. Undervegetasjonen er preget av barnålteppe og stedvis tepper av etasjemose og andre skyggetålende mosearter. Enkelte lågurter forekommer langs bekkene, og et funn av orkideen breiflangre indikerer at de bekkenære områdene stedvis kan være svært kalkrike. Trolig har vegetasjonen langs bekkene tidligere vært preget av mer eller mindre kulturpåvirket kalkfuruskog. På andre siden av elva er det også et parti med osp- hasselskog (gammel hagemark) med grove osper.

Soppflora (funga) Lokaliteten er meget sopprik, med en svært stor sopproduksjon og høy artsrikdom. Det ble registrert nesten 200 arter på kongress-eksursjonen her (se artsliste under).

Det ble registrert hele 17 rødlistearter under kongressekskursjonen, deriblant to arter som ansees som direkte truet (E). Lokaliteten har nok et potensiale for en 15-20 rødlistearter. De fleste som ble funnet tilhører et element av sterkt sørøstlige, kalkkrevende slørsopper (mykorrhizasopper), som for en stor del ikke tidligere er funnet på Vestlandet. Blant disse kan nevnes fiolettknollslørsopp (Cor- tinarius pseudoglaucopus), som anses som direkte truet og som her sannsynligvis har sin største, norske forekomst. Forøvrig er den bare kjent fra tre lokaliteter på Østlandet. Tilsvarende økologi og utbredelse har også den sjeldne Leucopaxillus alboalutaceus som ble funnet her. Den svært sjeldne

55 slirevæpnerhatten (Rhodocybe stangliana) (E) forekom i rikelige mengder (andre funn i Norge). Den antas å parasittere fruktlegemer av klokkegråhatt (Lyophyllum inolens) og er funnet svært få steder i verden (Gulden 2000). Her er tidligere også registrert den kalkkrevende styltejordstjernen (Geastrum quadrifidum). Det er åpenbart at granplantingen har ført til en kraftig vitalisering av my- korrhizafloraen, sannsynligvis med en kraftig økt fruktlegemeproduksjon. Vanligvis er tette gran- plantninger svært fattige på mykorrhizasopper. Imidlertid er det sannsynlig at de aller fleste artene (herunder de fleste rødlisteartene) også fantes her tidligere (i kalkfuruskog) før området ble tilplan- tet med gran og andre bartrær.

Verdisetting */** Høy lokal/regional verdi. Området har en meget produktiv og artsrik flora av kalkkrevende, sørøstlige mykorrhizasopper, så langt vi kjenner til den rikeste lokaliteten for dette elementet på Vestlandet. Arealavgrensning bør vurderes nærmere og området bør også undersøkes mer detaljert m. h. p. soppflora.

Skjøtsel Lokaliteten bør skjøttes med tanke på å ta vare på den unike soppfloraen. En trussel vil på sikt være at den økte strøproduksjonen fra den tette granskogen (i forhold til den tidligere sannsynligvis langt åpnere furuskogen) kan føre til en forsuring av det kalkrike jordsmonnet og dermed en utarming av floraen. Granskogen bør derfor tynnes kraftig og kvistes opp (særlig i kjerneområdet langs bekkene) og hogstavfallet må fjernes. Ved sluttavvirking bør det benyttes en lukket hogstform (mykorrhiza- soppene er avhengig av levende trerøtter av gran/furu), og skogen bør i neste omløp få inn igjen en del furu for å få et mer åpent og opprinnelig preg.

Artsliste AGARICUS LANGEI (Storblodsjampinjong) CORTINARIUS FRAUDULOSUS (Barstrøslørsopp) - DC AGARICUS SYLVATICUS (Blodsjampinjong) CORTINARIUS GLAUCOPUS (Fibret slørsopp) ALEURODISCUS NORVEGICUS (Røsslyngbarksopp) - R CORTINARIUS HELOBIUS (Snøleieslørsopp) AMANITA MUSCARIA (Rød fluesopp) CORTINARIUS LANIGER (Ullringslørsopp) AMANITA PORPHYRIA (Svartringfluesopp) CORTINARIUS LAPPONICUS (Lappslørsopp) - V AMANITA RUBESCENS (Rødnende fluesopp) CORTINARIUS LUCORUM (Ospeslørsopp) ARMILLARIA BOREALIS (Skoghonningsopp) CORTINARIUS MALACHIUS (Ulveslørsopp) BOLETINUS CAVIPES (Hulrørsopp) CORTINARIUS MUCOSUS (Sleipslørsopp) BOLETUS BADIUS (Svartbrun rørsopp) CORTINARIUS MUSSIVUS (Slank bananslørsopp) - DC BOLETUS EDULIS (Steinsopp) CORTINARIUS NAPUS (Kastanjeslørsopp) BOLETUS SUBTOMENTOSUS (Fløyelsrørsopp) CORTINARIUS OBTUSUS (Jodslørsopp) CANTHARELLUS CIBARIUS (Kantarell) CORTINARIUS PAPULOSUS (Grynslørsopp) CHALCIPORUS PIPERATUS (Pepperrørsopp) CORTINARIUS PERCOMIS (Duftslørsopp) CLAVULINA RUGOSA (Rynket fingersopp) CORTINARIUS PORPHYROPUS (Lillaflekket slørsopp) CLITOCYBE CERUSSATA (Blyhvit traktsopp) CORTINARIUS PSEUDOGLAUCOPUS (Fiolett knollslørsopp) - E CLITOCYBE CLAVIPES (Klubbetraktsopp) CORTINARIUS RAPHANOIDES (Reddikslørsopp) CLITOCYBE GEOTROPA (Heggetraktsopp) CORTINARIUS RIEDERI (Blåbærslørsopp) CLITOCYBE NEBULARIS (Puddertraktsopp) CORTINARIUS ROSEOLIMBATUS (Rosabelteslørsopp) CLITOCYBE ODORA (Grønn anistraktsopp) CORTINARIUS RUBELLUS (Spiss giftslørsopp) CLITOPILUS PRUNULUS (Melsopp) CORTINARIUS SCAURUS (Grønnskiveslørsopp) COLLYBIA ASEMA (Horngrå flathatt) CORTINARIUS STILLATITIUS (Honningslørsopp) COLLYBIA BUTYRACEA (Rødbrun flathatt) CORTINARIUS SULFURINUS (Svovelslørsopp) - DC COLLYBIA COOKEI (Gulknollet flathatt) CORTINARIUS TRAGANUS (Brunkjøttbukkesopp) COLLYBIA TUBEROSA (Spissknollet flathatt) CORTINARIUS VARIECOLOR (Blåkantslørsopp) CORTINARIUS ALNETORUM (Hvitbeltet oreslørsopp) CORTINARIUS VARIUS (Klumpslørsopp) CORTINARIUS ANOMALUS (Bjørkeslørsopp) CORTINARIUS VIOLACEUS (Mørkfiolett slørsopp) CORTINARIUS ARGUTUS (Hvit slørsopp) CORTINARIUS VIRIDOVELATUS CORTINARIUS AUREOPULVERULENTUS (Gullrandslørsopp) - CORTINARIUS VISCIDULUS DC CYSTODERMA CARCHARIAS (Blekrød grynhatt) CORTINARIUS BALTEATOCUMATILIS (Eikeslørsopp) CYSTODERMA TERREI (Sinobergrynhatt) CORTINARIUS CAESIOSTRAMINEUS (Besk slørsopp) - DC DIATRYPE STIGMA (Svartskorpe) CORTINARIUS CALLISTEUS (Flammeslørsopp) ENDOSTILBUM ALBIDUM CORTINARIUS CAMPHORATUS (Blåkjøttbukkesopp) ENTOLOMA NIDOROSUM (Lutrødskivesopp) CORTINARIUS CANINUS (Beiteslørsopp) ENTOLOMA NITIDUM (Koboltrødskivesopp) CORTINARIUS CLARICOLOR (Klyngeslørsopp) FOMES FOMENTARIUS (Knuskkjuke) CORTINARIUS CORROSUS - DC FULIGO SEPTICA (Trollsmør) CORTINARIUS CRASSUS (Brødslørsopp) GLOEOCYSTIDIELLUM CITRINUM (Gul barksopp) CORTINARIUS CUMATILIS (Praktslørsopp) GOMPHIDIUS GLUTINOSUS (Sleipsopp) CORTINARIUS DELIBUTUS (Gul slørsopp) GOMPHIDIUS MACULATUS (Lerkesleipsopp) CORTINARIUS EMUNCTUS (Stålblå slørsopp) - R GYMNOPILUS SAPINEUS (Fregnebittersopp) CORTINARIUS ERUBESCENS GYROMITRA INFULA (Bispelue)

56 HEBELOMA CIRCINANS PHOLIOTA SPUMOSA (Stiskjellsopp) HEBELOMA THEOBROMINUM (Rødbrun reddiksopp) PHOLIOTA SQUARROSA (Raspskjellsopp) HELVELLA MACROPUS (Lodden begermorkel) PHYSARUM LEUCOPHAEUM HERICIUM CORALLOIDES (Korallpiggsopp) - DC PHYSARUM NUTANS HYDNUM REPANDUM (Blek piggsopp) PLICATURA NIVEA (Hvit rynkesopp) HYDNUM RUFESCENS (Rødgul piggsopp) PLUTEUS TRICUSPIDATUS (Kantskjermsopp) HYGROPHORUS AGATHOSMUS (Duftvokssopp) RAMARIA ABIETINA (Grønntuppkorallsopp) HYMENOSCYPHUS FRUCTIGENUS RAMARIA AUREA (Gullkorallsopp) HYPHOLOMA LATERITIUM (Teglrød svovelsopp) RAMARIA FLACCIDA HYPOXYLON MULTIFORME (Bjørkekullsopp) RAMARIA TESTACEOFLAVA (Mørknende korallsopp) INOCYBE CALAMISTRATA (Grønnfottrevlesopp) RHODOCYBE HIRNEOLA (Navlevæpnerhatt) - R INONOTUS OBLIQUUS (Kreftkjuke) RICKENELLA FIBULA (Gul nålehatt) ISCHNODERMA BENZOINUM (Tjærekjuke) RIPARTITES HELOMORPHUS (Filtskjegghatt) KRIEGLSTEINERA LASIOSPHAERIAE RUSSULA AERUGINEA (Grønnkremle) LACCARIA BICOLOR (Tofargelakssopp) RUSSULA BETULARUM (Blek giftkremle) LACCARIA LACCATA (Vanlig lakssopp) RUSSULA EMETICA (Giftkremle) LACTARIUS DETERRIMUS (Granmatriske) RUSSULA FOETENS (Stankkremle) LACTARIUS GLYCIOSMUS (Kokosriske) RUSSULA GRISEASCENS LACTARIUS HYSGINUS (Fagerriske) RUSSULA LUNDELLII (Stor bjørkekremle) LACTARIUS NECATOR (Svartriske) RUSSULA MEDULLATA LACTARIUS OBSCURATUS (Oliven oreriske) RUSSULA PALUDOSA (Storkremle) LACTARIUS RUFUS (Rødbrun pepperriske) RUSSULA PUELLARIS (Frøkenkremle) LACTARIUS TORMINOSUS (Skjeggriske) RUSSULA RENIDENS LACTARIUS TRIVIALIS (Hulriske) RUSSULA ROSEIPES (Rosenfotkremle) - V LASIOSPHAERIA OVINA RUSSULA SANGUINEA (Blodkremle) LECCINUM AURANTIACUM (Ospeskrubb) RUSSULA TURCI (Jodoformkremle) - R LECCINUM NIVEUM (Myrskrubb) RUSSULA VINOSA (Vinrød kremle) LECCINUM PERCANDIDUM (Rosaskrubb) SARCODON LEUCOPUS (Glatt storpigg) - DC LENTINUS CONCHATUS (Stor lærhatt) SCLERODERMA BOVISTA (Glatt potetrøyksopp) LEPISTA NUDA (Blå ridderhatt) SISTOTREMA CONFLUENS (Dvergpiggsopp) LEUCOPAXILLUS ALBOALUTACEUS - R SQUAMANITA STANGLIANA (Slirevæpnerhatt) - E LYCOPERDON PYRIFORME (Pærerøyksopp) SUILLUS BOVINUS (Seig kusopp) LYOPHYLLUM CONNATUM (Hvit knippesopp) SUILLUS GREVILLEI (Lerkesopp) LYOPHYLLUM INOLENS (Klokkegråhatt) SUILLUS LUTEUS (Smørsopp) MACROLEPIOTA RACHODES (Rødnende parasollsopp) SUILLUS VARIEGATUS (Sandsopp) MARASMIELLUS RAMEALIS (Greinseigsopp) TRICHAPTUM ABIETINUM (Fiolkjuke) MEGACOLLYBIA PLATYPHYLLA (Tægesopp) TRICHOLOMA FULVUM (Bjørkemusserong) MYCENA EPIPTERYGIA (Flåhette) TRICHOLOMA PESSUNDATUM (Dråpemusserong) MYCENA GALERICULATA (Rynkehette) TRICHOLOMA PORTENTOSUM (Gråmusserong) MYCENA HAEMATOPUS (Blodhette) TRICHOLOMA SAPONACEUM V SQUAMOSUM (Skjellet MYCENA PURA (Reddikhette) såpemusserong) MYCENA ROSELLA (Rosehette) TRICHOLOMA SAPONACEUM (Såpemusserong) NECTRIOPSIS VIOLACEA TRICHOLOMA TERREUM (Grå jordmusserong) OLIGOPORUS PTYCHOGASTER (Støvkjuke) TRICHOLOMA VACCINUM (Skjeggmusserong) PAXILLUS FILAMENTOSUS (Orepluggsopp) TRICHOLOMOPSIS RUTILANS (Rød stubbemusserong) PAXILLUS INVOLUTUS (Pluggsopp) TULASNELLA EICHLERIANA PHANEROCHAETE SANGUINEA (Rødvedbarksopp) XEROMPHALIA CAMPANELLA (Stubberusthette) PHELLINUS IGNIARIUS (Ildkjuke) XYLARIA HYPOXYLON (Stubbehorn) PHOLIOTA FLAMMANS (Svovelskjellsopp)

IV 2. Andre, artsrike edelløvskoger

Stedjeberget, Sogndal

Figur 23: Stedjeberget Stedjeberget består av en utpreget grovsteinet-grovblokket rasmarksskog og utgjør sammen med Solvorn den største og mest velutviklede lindeskogen i Sognefjorden. Lokaliteten er så bratt, ufremkommelig og farlig (bl.a. fare for steinras ned på veien) at den derfor ble holdt utenfor ekskur- sjonsprogrammet. Den ble imidlertid besøkt av en liten gruppe siste dagen (og har også tidligere vært undersøkt i 1997 i f. m. med et forskningsrådprosjekt). Det ble registrert over 100 arter her, og lokaliteten huser åpenbart en meget artsrik flora, særlig av jordboende (mykorrhiza) sopper. Muli- gens er floraen noe mindre artsrik enn ved Solvorn, da skogstypevariasjonen her er noe mindre (til gjengjeld med noen av de største, homogene lindebestandene vi har i Norge).

Lokaliteten vurderes biomangfoldsmessig å være av stor regional/nasjonal verdi, på linje med Sol- vorn. Stedjeberget er også gitt høyeste prioritet i Utkast til verneplan for edelløvskog i Sogn & Fjordane. Kartavgrensningen angir kjerneområder med lindeskog av særlig verdi soppmessig.

Det ble på den begrensede ekskursjonen funnet hele 11 rødlistede arter. Det virker sannsynlig at det reelle rødlisteantallet må være over 20 arter. Med et par unntak er alle de rødlistede artene typisk kravfulle mykorrhizasopper knyttet til lind og hassel, herunder enkelte som synes sterkt knyttet til lind. Gul giftslørsopp (Cortinarius splendens), som er ny for Norge, ble funnet her og ved Solvorn.

58 Den lindetilknyttede, svært sjeldne slørsoppen Cortinarius safranopes ble også funnet her (begge disse bør inn på rødlisten).

De rødlistede artene som er funnet er følgende: Bulgariella pulla - R blek kantarell (Cantharellus pallens) - DC safranslørsopp (Cortinarius olearioides) - R oliven kanelslørsopp (Cortinarius olivaceofuscus) - DC svovelslørsopp (Cortinarius sulfurinus) - DC sølvslørsopp (Cortinarius urbicus) - DC fiolettriske (Lactarius violascens) - R grånende seigsopp (Marasmius wynnei) - V gullkremle (Russula aurata) - DC svartspettet musserong (Tricholoma atrosquamosum) - DC

Fatlaberget-Horpa, Sogndal-Leikanger

Figur 24: Fatlaberget-Horpa Området er svært bratt og delvis helt utilgjengelig. Liene har en del grovsteinet rasmarksskog, men er mest karakterisert av steile berg og berghyller og ble derfor holdt utenfor ekskursjonsprogram- met. Den ble imidlertid besøkt av en liten, klatrevillig gruppe. De åpne sørbergene med sjelden,

59 varmekjær kantvegetasjon på berghyller og nederst under bergrota på begge sider av veien er kjent som en av de floristisk rikeste lokalitetene i fylket. Foreliggende soppregistreringer viser at området også har store biomangfold-verdier med hensyn på sopp. Her er blandet edelløvskog, bl.a. med mye lind og hassel på berghyllene. Det ble registrert nærmere 100 arter her (inklusive området omkring bekken på V-siden, ved Horpa), og lokaliteten huser åpenbart en meget artsrik flora, særlig av jordboende (mykorrhiza) sopper. Artssammensetningen er mye den samme som i de rike linde- hasselskogene ved Solvorn, Stedjeberga, Sanden ved Klyvi og Ylvesåker (se nedenfor), men trolig noe fattigere enn Solvorn (og Stedjeberga?) p.g.a. mindre områder med velutviklet edelløvskog med rik, finkornet skredjord.

Lokaliteten vurderes biomangfoldsmessig å være av stor regional/nasjonal verdi, i en helhetlig vurdering, pga. den svært rike karplante- og soppfloraen. Lokaliteten er også gitt høyeste verneverdi i verneplan-sammenheng. Kartet antyder soppmessig verdifulle edelløvskogsområder, men trolig er det interessante områder også lengre øst.

Det ble på den begrensede ekskursjonen funnet hele 15 rødlistede arter. Det virker sannsynlig at det reelle rødlisteantallet må være over 20 arter. Med et par unntak er alle de rødlistede artene typisk kravfulle mykorrhizasopper knyttet til lind og hassel, så som svartnende kantarell (Cantharellus melanoxeros), duftsvovelriske (Lactarius citriolens) og gullkremle (Russula aurata) som ble funnet flere steder på kongressen (men som knapt tidligere var kjent fra Sogn). Av særlig sjeldne arter kan nevnes sinoberslørsopp (Cortinarius cinnabarinus) som her ble funnet ny for Vestlandet (ikke funnet ellers på kongressen)

De rødlistede artene som ble funnet er følgende: svartnende kantarell (Cantharellus melnoxeros) - V karminslørsopp (Cortinarius anthracinus) - R sinoberslørsopp (Cortinarius cinnabarinus) - V safranslørsopp (Cortinarius olearioides) - R oliven kanelslørsopp (Cortinarius olivaceofuscus) - DC sølvslørsopp (Cortinarius urbicus) - DC skaftjordstjerne (Geastrum pectinatum) - DC narrepiggsopp (Kavinia himantia) – DC gipshette (Mycena minutula) - DC duftsvovelriske (Lactarius citriolens) - R hasselskrubb (Leccinum pseudoscaber) - DC gulnende begersopp (Peziza succosa) - DC rank korallsopp (Ramaria stricta) – R gullkremle (Russula aurea) - DC marsipankremle (Russula grata) - R

Ylvesåker, Sogndal

Figur 25: Ylvesåker Dette området ble ikke besøkt i løpet av kongressen, men er undersøkt i 1997 (i en langt dårligere soppsesong enn under kongressen) og har partier som er av de rikere og mer velutviklede hasselskogene i området, bl.a. med svært grove, gamle hasselstammer, dessuten elementer av gråor- almeskog langs en bekk (undersøkt rett opp for oljeraffineriet). Forøvrig forekommer også rik linde- og askedominert skog, som ikke er nærmere undersøkt soppmessig. Soppfloraen er karakterisert av elementet av kravfulle hassel-lindeskogsarter, selvom så langt bare to rødlistearter er funnet her (safranslørsopp (Cortinarius olearioides) og sølvslørsopp (C. urbicus)). Lokaliteten har også en velutviklet karplanteflora med mange kravfulle edelløvskogsarter. I en helhetlig vurdering synes området å være av stor regional verdi, men vurderingen må betraktes som foreløpig. Arealavgrens- ningen er basert på hovedoppgave ved NLH (E. Nedrelo, under utarbeidelse). Lokaliteten bør un- dersøkes nærmere!

61 AKTUELLE RAPPORTAR I DENNE SERIE:

Nr 1 - 1991 Forsuringsstatus og kalkingsplan for Sogn og Fjordane. ISBN 82-91031-01-0 50,- Nr 2 - 1991 Verneplan for sjøfugl. Delplan 5: Sogn og Fjordane 1991. ISBN 82-91031-02-9 50,- Nr 3 - 1991 Furunkuloseutbrot i Eidselva, Eid kommune i Sogn og Fjordane hausten 1990. ISBN 82- 30,- 91031-03-7 Nr 4 - 1991 Verneverdiar i Nærøyfjorden og Aurlandsfjorden med særleg vekt på Styvi - Holmo land- 30,- skapsvernområde. ISBN 82-91031-04-5 Nr 5 - 1991 Villaksseminaret, Lærdal 31. mai - 1. juni 1991. Kompendium. 50,- ISBN 82-91031-05-3 Nr 6 - 1991 Inventering av eikeskog i Oselvvassdraget og Norddalsfjorden, Flora og Gloppen kommu- 30,- nar. ISBN 82-91031-06-1 Nr 1 - 1992 Elvefangst av laks i Sogn og Fjordane. ISBN 82-91031-08-8 30,- Nr 2 - 1992 Miljøstatus 1991 Sogn og Fjordane. ISBN 82-91031-09-6 50,- Nr 3 - 1992 Årsmelding 1991. ISBN 82-91031-11-8 30,- Nr 4 - 1992 Storevatnet på Steinsundøyna, Solund kommune. Fiskeribiologiske granskingar. ISBN 82- 30,- 91031-12-6 Nr 5 - 1992 Vassdrag og naturvernområde i Sogn og Fjordane - kart i målestokk 1:250.000. ISBN 82- 50,- 91031-13-4 Nr 6 - 1992 Forvaltningsplan for Jostedalsbreeen nasjonalpark (framlegg) 50,- ISBN 82-91031-14-2 Nr 1 - 1993 Villaksseminar i Lærdal 1993.ISBN 82-91031-16-9 50,- Nr 2 - 1993 Resipientgransking i Sogndalselva, Sogndal kommune - 1988-89 30,- ISBN 82-91031-17-7 Nr 3 - 1993 Framlegg til kultiveringsplan for anadrom laksefisk og innlandsfisk i Sogn og Fjordane. 50,- ISBN 82-91031-18-5 Nr 1 - 1994 Miljøstatus for Sogn og Fjordane 1992-93 - med langtidsperspektiv. 50,- ISBN 82-91031-15-0 Nr 2 - 1994 Miljø-sysselsettingsprosjekt i Sogn og Fjordane i 1993. ISBN 82-91031-19-3 30,- Nr 3 - 1994 Forvaltningsplan for Jostedalsbreen nasjonalpark. ISBN 82-91031-20-7 50,- Nr 4 - 1994 Enkel skjøtselsplan for Styvi-Holmo landskapsvernområde. 30,- ISBN 82-91031-21-5 Nr 5 - 1994 Kontroll av matfiskanlegg for laks og aure 1991-93. ISBN 82-91031-22-3 30,- Nr 6 - 1994 Plan for minstekrav til reinsing - Sogn. og Fjordane. ISBN 82-91031-23-1 30,- Nr 1 - 1995 Naturvernområde i Sogn og Fjordane. Kart i målestokk 1:250.000 50,- ISBN 82-91031-25-8 Nr 2 - 1995 Fiskeressursar i regulerte vassdrag i Sogn og Fjordane. Fagrapport 1994 50,- ISBN 82-91031-26-6 Nr 3 - 1995 Biologiske undersøkelser av noen kulturlandskap og edellauvskog i Sogn og Fjordane. i 50,- 1994. ISBN 82-91031-26-6 Nr 4 - 1995 Bygder i Sogn og Fjordane - ein tilstandsanalyse. ISBN 82-91031-27-4 50,- Nr 1 - 1996 Tenesteproduksjon i kommunane Flora, Førde og Gaular - dekningsgrad, prioritering og 50,- produktivitet. ISBN 82-91031-28-2 Nr 2 - 1996 Fiskeressursar i regulerte vassdrag i Sogn og Fjordane. ISBN 82-91031-29-0 50,- Nr 3 - 1996 Prøvefiske i 21 vatn i Ytre Sogn og Sunnfjord. ISBN 82-91031-30-4 50,- Nr 1 - 1997 Europark 96 - Glenveigh National Park - Irland 20,- Nr 2 - 1997 Forvaltningsplan for Nigardsbreen naturreservat. ISBN 82-91031-32-0 50,- Nr 3 - 1997 Fiskeressursar i regulerte vassdrag i Sogn og Fjordane. ISBN 82-91031-33-9 50,- Nr 4 - 1997 Fiskeressursar i regulerte vassdrag i Sogn og Fjordane. ISBN 82-91031-34-7 50,- Nr 1 - 1998 Fiskeressursar i regulerte vassdrag, sluttrapport. ISBN 82-91031-35-5 50,- Nr 2 - 1998 Forvaltning av nasjonalparkar i USA. ISBN 82-91031-36-3 50,- Nr 3 - 1998 Forvaltningsplan for Stølsheimen landskapsvernområde. ISBN 82-91031-37-7 50,- Nr 4 - 1998 Forvaltningsplan for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsområde 50,- ISBN 82-91031-39-8 Nr 5 - 1998 Skjøtsel i heimre Utladalen – Samordna plan for kulturlandskapskjøtsel, bygningsvern, 50,- tilrettelegging for ferdsel og informasjon i Utladalen landskapsvernområde. ISBN 82- 91031-40-1 Nr 6 - 1998 Miljøtilstanden i Sogn og Fjordane 1998. ISBN 82-91031-43-6 50,- Nr 7 - 1998 Miljøtilstanden i Sogn og Fjordane 1998 Opplegg og idear i skulen. ISBN 82-91031-43-6 50,- Nr 1 - 1999 Europeisk nasjonalparksamarbeid – Norges nasjonalparkar i eit internasjonalt perspektiv. 50,- ISBN 82-91031-44-4 50,- Nr 2 - 1999 Forvaltningsplan for Flostranda naturreservat. ISBN 82-91031-45-2 50,- Nr 1 - 2000 Bygder i Sogn og Fjordane – ein tilstandsanalyse. ISBN 82-91031-46-0 50,- Nr 2 - 2000 Naturvernområde i Sogn og Fjordane. Kart i målestokk 1:250.000. ISBN 82-91031-47-9 50,- Nr 3 - 2000 Hjorteforvaltning 2000 – Sogn og Fjordane. ISBN 82-91031-48-7 50,- Nr 4 - 2000 Nasjonalparkar og næring - hand i hand? ISBN 82-91031-49-5 50,- Nr 5 - 2000 Naturbruksprosjektet - vern, bruk og næring ISBN 82-91031-50-9 50,- Nr 6 - 2000 Landbruksbygder i Sogn og Fjordane ISBN 82-91031-51-7 50,- Nr 1 - 2001 Skjøtselsplan for Bødalen, Erdalen og Sunndalen i Jostedalsbreen nasjonalpark 50,- ISBN 82-91031-52-5 Nr 2 - 2001 Nasjonalparkar og andre naturvernområde i Sogn og Fjordane ISBN 82-91031-82-7