Orapp.No Sjekker Nettsteder Og Gratis Nyhetsbrev Hver Dag Økonominyheter Hele Dagen Følger Nyhetsbildet

Markedets eneste DNV-sertiﬁ serte Dokumenterer testportefølje for seleksjon og utvikling: forretningsdriften Shapes personlighetstest og 12 evne- og ferdighetstester 815 48 333 – www.vegasmb.no Bedre å være kunde – enklere å være deg MEASURETOWIN WWWCUT ENO A-AVIS

30. MARS 2007 NR. 13 – 20. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK IKKE BARE Svensken Thomas Hagbard: Å LAGE BÅRE VIL LÆRE NORDMENN KREATIVITET SIDE 40 SIDE 42 Når ikke mål med tar helt av fusjoner SIDE 12–15

RUNE BRYNHILDSEN: Snakket damer – ikke aksjer SIDE 2 Nytt senter for mikroﬁ nans Ni av ti oppkjøp og fusjoner innfrir ikke forventningene, viser en ny, europeisk undersøkelse SIDE 38 av 200 bedrifter i Europa. Sjefene er for opptatt av ﬁ nans og it og bruker for lite tid på MER ENN JOBBEN: integrering av bedriftskulturer og strukturer. Side 10 Demoner i Firenze LEDERVERKTØY: SIDE 26 SIDE 32 SLIK SPENNER DU TEAMMUSKLENE

Vi leser ti aviser, orapp.no sjekker nettsteder og Gratis nyhetsbrev hver dag Økonominyheter hele dagen følger nyhetsbildet

hver dag – for deg! Gratis nyhetsbrev hver dag Gratis nyhetsbrev hver fredag 2 NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE UKENS fl yktning Caroline heter arvesølvet for en rask forfl ytning mel er hun allerede, Norges nest på andre siden av kjølen som østover. Til Sverige. Der vil den rikeste kvinne med en formue er årsak til fl yttingen. Likevel, hun, og skrek da borgerlige regjeringen oppheve på en drøy halv milliard kroner i ennå fl ere millioner skattefritt hun ble født. formuesskatten. Det vil hun 2005, en tredjedels milliard i inn- blir en bra bonus – og Caroline spare millioner av kroner på. Det tekt og 112 millioner i skatt. Sånn er nærmere å innta plassen som I HVERT FALL ETTER at forteller milliardærpappa Stein omtrent. Hadde storesøster Nina Sveriges rikeste kvinne, enn sølvskjeen hadde blitt tatt ut Erik Hagen til Dagens Næringsliv. Camilla ikke fl agget ut til England Norges: Her på berget mangler av munnen på henne. Nå skri- Han har allerede overført mye av for år og dag siden, hadde det hun nesten en milliard. I Sverige ker hun igjen, Caroline Hagen. familieformuen til sine døtre. Det bare blitt en tredjeplass på bare et par hundre millioner. Over skattetrykket her i landet. er yngstedatter Caroline som skal Caroline. Nå sier pappa Stein Erik Svenske kroner, til og med. «Så stor var hun...» Hun har alt begynt å pakke ned føre dynastiet videre. 22 år gam- at det ikke er skatteomlegging brj

FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX Snakket damer FOTO: SIGURDSØN/SCANPIX BJØRN

Navn i uken – ikke aksjer Rune Brynhildsen (41) ■ Står tiltalt i ret- en nåværende PR-rådgi- Brynhildsen hadde aksjer i selska- ten for å ha gitt fra seg veren Rune Brynhildsen pene som er involvert i saken. innsideopplysninger. Dsliter denne uken i retten med å bli trodd på et par ting Damer han tidligere ikke har sagt. Det I retten har Brynhildsen måttet bekjente Morten Woldsdal og ene gjelder den angivelige grun- forklare seg nøye om en helg i sep- dannet PR-byrået Brynhildsen nen til at han brått måtte slutte tember og den kontakten han da Woldsdal Public Relations (BWPR) som sjef i P4. Det andre de drøye hadde med vennen Dag Eriksen. De har timepriser på nivå med de 40 000 kroner som ble etterlatt Han benekter at han og Eriksen beste advokater og både han og fi r- på hans kjøkken etter et mid- skal ha snakket om sensitive opp- maet har tjent store summer de dagsselskap, av den vennen han lysninger, som bidro til at Eriksen siste årene. er anklaget for å ha gitt innside- samme dag kjøpte lønnsomme Politiet har gjennomgått over opplysninger til. aksjer – det var damer de to snak- 7 000 sms som Brynhildsen skal Blir han trodd på sine forkla- ket om. Pengene Eriksen la igjen, ha sendt i løpet av noen måneder. ringer på disse to punktene, kan leverte Brynhildsen tilbake dagen Da er det nærliggende å spørre det marerittet som startet hjemme etter, engstelig for at kona skulle hvem som har betalt for tiden det en morgen klokken syv, ta slutt. oppdage dem. har tatt å skrive disse? Da ble han røsket opp av sengen Historien om pengene har han Men mannen har nok å svare av tre politimenn og presentert for ikke tidligere fortalt i noe avhør for akkurat nå. en siktelse fra Økokrim. Tre små – angivelig fordi han var redd De pratet om damer, vin og poker, men ikke innsideopplysninger, bedyrer barn sto og kikket etter pappa da det ikke styrket hans sak overfor Dramatisk i P4 Rune Brynhildsen i retten. han ble ført bort. politimenn han beskriver som Veien fram til en posisjon som en fullstendig forutinntatt. av landets mest anerkjente pr-råd- statsråd og gå til erstatningssøks- han nektet å gi sine svenske eiere Ulovlig innsidehandel givere har gått via journalistjobber mål mot staten. Denne krigs-stra- innsideopplysninger, enda de skal De kikket etter en pappa som nå Sms-terror i Aftenposten, TV2 og TV3. Og fra tegien ble for øvrig slaktet av nor- ha presset ham meget hardt for å kjemper for sin troverdighet. Han Eriksen og han har hatt et intenst to og tre bar det over til fi re. Som ske pr-folk. gjøre det. Et bevis på at det han er en av syv som er tiltalt for ulov- vennskapsforhold der de nærmest sjef for P4 opplevde han både en Men Brynhildsen klarte å få P4 er tiltalt for er helt fremmed for lig innsidehandel og tilskyndelse terroriserer hverandre med sms. dramatisk tid og en dramatisk etablert på en annen frekvens og ham. til innsidehandel. Brynhildsen – Vi er mobile hele tiden og snak- slutt i november 2003. var optimistisk da eieren MTG i Det gjenstår å se om retten tror er siktet for å ha lekket innside- ker om alt mulig, damer, praktiske Han tapte konsesjonen, til Sverige brått presset ham ut av den tidligere programlederen for informasjon om selskapene Via, ting, kamerater og bekjente. fordel for konkurrenten, Kanal sjefstolen. Den gang het det at det kriminalmagasinet «Øyenvitne» Findexa og Ignis til sin venn Dag Men altså ikke om opplysnin- 4, og raste mot Valgerd Svarstad gjaldt en dyp konfl ikt med deler i TV2. Eriksen. Økokrim mener Eriksen ger som kan gi grunnlag for å Haugland. Han beskyldte henne av styret, som ingen ville komme tipset videre til Eirik Stokmo kjøpe eller selge aksjer. for «vår hjemlige histories største nærmere innpå. som ga informasjonen videre Da Brynhildsen forlot P4 slo kulturpolitiske justismord», ville I retten denne uken hevder han AV AV MARIT RASTEN til de andre tiltalte. Alle unntatt han seg sammen med sin gamle klage vedtaket inn til kongen i at den egentlige grunnen var at [email protected]

FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX FOTO: THOMAS BJØRNFLATEN/SCANPIX - Skjev fremstilling Harald Norvik kan fra Giske være favoritt Trond Giske bommer når han presenterer stat/kirke- Ifølge Aftenposten er spekulasjonene om hvem høringens resultater. Det mener seniorrådgiver i som skal følge Thorleif Enger som styreleder i full Kirkerådet, Per Kristian Aschim. gang. Kirkestatsråd Trond Giske har konkludert med at Den tidligere Statoilsjefen ser ut som en som stat / kirke høringen viser at det på lokalplanet i Den kan fylle de ﬂ este betingelsene valgkomiteen stiller norske kirke er et stort ﬂ ertall for fortsatt statskirke. til innehaveren av dette vervet. Den nye styrelede- – Det er det ikke dekning for å hevde, mener ren bør ha vært toppsjef i et stort, helst børsnotert seniorrådgiver i Kirkerådet, Per Kristian Aschim. konsern, ha internasjonal erfaring og helst et par- Han sier presentasjonen av høringssvarene i alt for tipolitisk ståsted som er i tråd med den rødgrønne stor grad har begrenset seg til tallene, og at politi- regjeringen. Norvik fyller disse kriteriene. kerne må begynne å studere høringsinstansenes Svein Aaser, Tom Ruud, Gunn Wærstad, Marit argumentasjon. Arnstad og Inge K. Hansen er også aktuelle navn. Men også tallene har vært skjevt fremstilt, mener Valgkomiteen vil selv ikke si et ord om den proses- han. sen de er midt oppe i. Opplevelser som synes på bunnlinjen

Hvor stor avkastning tror du en kundetur kan gi? Når mennesker opplever noe sammen, knytter de bånd. I Berg-Hansen mener vi at et vellykket gruppearrangement er en investering i fellesskapet. Profesjonell rådgiving fra oss før, under og etter arrangementet, sikrer en god avkastning. En godt planlagt reise styrker fellesskapet blant deltagerne, noe som gir resultater på bunnlinjen.

Tror du gode opplevelser styrker fellesskapet? Ta kontakt med oss neste gang du ønsker å investere i kunder eller Nyhet! ansatte, på [email protected], Vår nye nettside er et effektivt telefon 810 56 810 eller besøk vår nye nettside verktøy for organisering av www.gruppeopplevelser.no. arrangementer. Spar tid med elektronisk påmeldingsskjema og egen informasjonsside til deltagerne. Spør oss om et tilbud, gruppeopplevelser.no så gir vi deg tilgang. - din reiseplanlegger på nettet 4 NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Solheim i sykepleierstorm LEDERPLASS et er noe som ikke stemmer når utviklingsminister helsearbeidere fra U-land for å dekke behovet i Norge. Erik Solheim blir beskyldt for å stjele sykepleiere Hun har så rett, så rett. Slik burde det være. Det Dfra verdens sykeste og fattigste for å la dem pleie skjer da også. Norske misjons – og bistandsorganisa- velfødde eldre i Norge. Slikt ligner da ikke Solheim. sjoner har noen hundre helsearbeidere i arbeid uten- – Heller enn å hente sykepleiere fra Malawi til for landets grenser. Norge, burde Norge tilby sykepleiere til Malawi for – Det er urettferdig å ta fra dem som har minst Ved redaktør Magne Lerø å avhjelpe noe av nøden, sier presidenten i landets fra før. Vi kan ikke hente helsearbeidere fra land som sykepleierforbund, Dorothy Ngoma til Vårt Land. Hun knapt har et fungerende helsevesen selv, sier Dagﬁ nn [email protected] reagerer med vantro på Solheims utspill om å hente Høybråten til NTB. Det hører også rett og rimelig ut. Bølleknep FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX på toppen

erd-Liv Valla, Øystein Djupedal, gere statsminister, Göran Persson visste å Göran Persson, Gordon Brown bruke makt. Han endte opp som en tem- Ghar de siste ukene blitt kritisert melig suveren leder av de svenske sosial- for å bruke bøllete knep når de utøver demokratene. Hans robusthet, styrke som makt. Slikt driver for eksempel ikke Kjell vippet over i hovmod, hans nedlatende Magne Bondevik og Jens Stoltenberg holdning til andre ble vendt mot han i med. De har en annen personlighet. I den siste valgkampen. Den som vil være vår serie «toppsjefen» kommer landets to sterk og mektig, må også vise at han kan mektigste ut med de laveste poengsum- lytte og ta hensyn. I en TV-dokumentar mene når det gjelder å bruke makt. har Gøran Persson sjokkert mange ved Kjell Magne Bondevik kan stå i sin direkte, nedsettende måte å kommen- en kamp i årevis. Noe sivblad er han tere andre politikere på. Flere har stått defi nitivt ikke. Og han kan sette foten fram og karakterisert Göran Persson som ned. Han er imidlertid en temmelig hensynsløs meget påpasselig med slugger. Det virker også hvilke ord han benyt- Den som forsøker som om han er blitt tet i kampens hete. Det tøffere, mindre lyttende samme kan sies om seg på en røff, og mer egenrådig etter Jens Stoltenberg. Han er hvert som han etablert Øystein Djupedal er en «rett fra levra»-politiker som unnskylder seg med at engasjementet blir varsom med å karakteri- autoritær lederstil seg permanent på top- i sterkeste laget. sere eller provosere sine i politikken, pen. Det samme sies egne. De er opptatt av å om Gerd-Liv Valla. De vil selvsagt bruke dette mot Brown i det daglige. Det er det Henjesand nå tar skille sak og person. utsetter seg for blir dopet av sin egen kampen om hvem som skal overta etter konsekvensen av. Kåre Willoch hadde fare. Miljøet rundt makt og suverenitet Blair. Andre vil legge vekt på de resultater I NRK er de ansatte i Brennpunkt- en skarp tunge. Det har slik at de ikke oppviser Brown har oppnådd. redaksjonen i hard strid med ledelsen. Inge Lønning også. De tåler mindre av den årvåkenhet som er Det kan ende opp i samme disku- Flere er blitt sykemeldt. Verneombudet er imidlertid mestere i å dette i dag enn nødvendig. De sover sjon som rundt Gerd-Liv Valla. Mens har grepet inn og forlangt at ledelsen vite hvor langt man kan rett og slett i timen som noen fremhevet hennes styrke og evne skjerper seg. Ledelsen blir kritisert for å gå i å gi sterk kritikk tidligere. handler om deres egen til å oppnå resultater, mente andre man kjøre over de ansatte. uten å bli beskyldt for maktutfoldelse. Det kunne leve med at hun kjørte tøft overfor Sjefer på toppen, enten det er i politik- ufi ne metoder. Øystein ender med at de går over medarbeidere når hun mente det var ken eller i næringslivet, må regne med å Djupedal mestrer ikke dette. Han snak- grenser de i sin tidligere karriere passet nødvendig. kjempe om makten og ende opp i konfl ik- ker før han tenker og unnskylder seg på å holde seg innenfor. Makten sløver Det er ikke bare på toppene i poli- ter. Hvordan man takler slike situasjoner, med engasjement og temperament. deres selverkjennelse. tikken det har blåst de siste to ukene. er avhengig av ens personlighet og ikke Han hører ikke hjemme i en akademisk, Noe av den samme kritikken møter nå Direktør Else Pran i Hjemmet Mortensen minst personligheten til de man sam- retorisk tradisjon. Djupedal er en «rett fra Gordon Brown som er favoritt til å overta måtte få en ny stilling fordi hun kom i handler med. Jens Stoltenberg og Kjell levra»-politiker. I denne tradisjonen hører etter Tony Blair. Han blir beskyldt for å konfl ikt med redaktørene som rappor- Magne Bondevik må tåle kritikk for at de også Thorbjørn Berntsen hjemme. Han være kynisk og opptre med en stalinistisk terte til henne. Kritikken gikk på lederstil griper inn i konfl ikter for seint og at de kunne også slenge med leppa, men det hensynsløshet. og at hun blandet seg opp i ting hun ikke er for tilpasningsdyktige. Carl I. Hagen ble ikke knyttet til en form for maktutø- I et intervju med Financial Times hev- hadde noe med. kritiseres for det stikk motsatte. Göran velse. Det er her Djupedal trår feil. Han det lord Turnbull at Brown behandler sine Rektor Tom Colbjørnsen og prorektor Persson og Gordon Brown også. ønsker å vise at han har makt og posisjon, regjeringskolleger med forakt og har et Inge Jan Henjesand ved BI klarer heller Den som forsøker seg på en røff, litt men det ender med at han fremstår som kynisk forhold til menneskeheten og sine ikke samarbeidet. Henjesand har vært autoritær lederstil i politikken, utsetter maktesløs og ubehjelpelig. Hvis han ikke kolleger. Turnbull har arbeidet nært Brown sykemeldt i fi re måneder. Nå har han seg for fare. Miljøet rundt tåler mindre skjerper seg, går det med ham som med i fl ere år, i fi re år var han øverste embets- sagt opp sin stilling og går tilbake til av dette i dag enn tidligere. Vi forventer Gerd-Liv Valla. Hans egne vender seg til mann i Finansdepartementet, og fl ere år i forskning og undervisning ved BI. BI er skikkelig oppførsel. Både unge og eldre slutt imot ham. samme rolle ved statsministerens kontor. i omstilling. Da må en sjef ta ansvar for er blitt mer opptatt av å avsløre hersker- To andre toppolitikere er kommet Turnbulls angrep har sendt sjokkbøl- det som skal skje. Det er Colbjørnsen teknikker. Den som går over grensen, i søkelyset de siste to ukene. Sveriges tidli- ger inn i det politiske landskap. Noen som har retten og myndigheten til lede i ødelegger for seg selv. NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 5

– Å basere vår velstand på andres fat- bør heller ta debatten og ikke bare slå om trengs det, som Solheim peker på, kjørere- fremfor å sitte rolig med korrekte meninger tigdom, er meningsløst, sier Inge Ryan oss med politisk korrekthet. gler som hindrer at fattige land blir tappet og se på hva som skjer. og markerer at han dermed ikke er klar Solheim peker på man i den vestlige for sine menneskelige ressurser. Hva er galt med å bruke noen milliarder for å hoppe på partikollega Solheims verden vil stå overfor et stort og udekket Solheim vil at Norge skal bidra til utdan- av oljeforbundet for å utdanne noen tusen utspill. Dette er også et uangripelig stand- behov for helsearbeidere. Dette må løses ning av ﬂ ere helsearbeidere i fattige land. sykepleier i fattige land som kan ha praksis punkt. Sps helsepolitiske talsmann, Rune ved at man satser sterkere på å få helsear- Han vil også ha vurdert om det er mulig å i Norge. Vi driver mye u-hjelp som også Skjælaaen er på samme linje. Frp vil natur- beidere som jobber deltid til å utvide sin utdanne helsearbeidere øremerket for prak- norsk næringsliv har nytte av. Vi kan også lig nok ikke hoppe på ideer om import av arbeidstid. sis en viss tid i Norge. En tredje mulighet er drive utdanningsmessig u-hjelp som norsk mer utenlandsk arbeidskraft. Den eneste Dernest peker Solheim på det faktum å hente mennesker fra u-land for å gi dem helsevesen kan ha nytte av. fra opposisjonen som er positiv til Erik at mennesker med utdanning fra fattige utdanning her. Honnør til Erik Solheim for at han tenker Solheims utspill, er Per-Kristian Foss (H). land drar utenlands for å sikre en bedre For at de syke og fattige i land med et nytt og lanserer ideer som kan være i de Erik Solheim forsøker å reise en debatt i fremtid for seg og sine. Vi har fått et globalt langt dårligere helsevesen enn Norge, ikke fattiges interesse. forkant om en utvikling som er på gang. Vi arbeidsmarked innen ﬂ ere bransjer. Da skal bli tapere vil Solheim foreta seg noe Kommunalt spilleopprør mot Giske

et vitner om samfunnsansvar og protest. De har for alvor fått øynene opp poenget med monopolet er jo at staten Her i landet har vi godtatt et sammen- etisk bevissthet når nærmere 150 for de problemene spille avhengighet skal kunne instruere Norsk Tipping og ha surium mellom staten, Norsk Tipping og Dnorske ordførere sier nei til Norsk skaper. styring med det som skjer. Giske må lytte NRK for å få folk til å spille mest mulig og Tippings nye spilleautomater. De kan Det er Aftenposten som har spurt til landets ordførere istedenfor å påstå at kjøpe mest mulig lodd. Å bruke penger ikke nekte, svarer Kulturdepartementet. alle landets ordførere. 187 av landets de alle tar feil. på lodd og spill er statistisk sett det dum- Vi tviler ikke på at Trond Giske klarer 431 ordførere har svart. Og fi re av fem I prinsippet er vi enige med Trond meste man kan gjøre. Men folk fl est liker å banke igjennom at automater skal svarer «nei» på spørsmålet om de vil ha Giske i at kommuner ikke bør ha anled- illusjonene og drømmen om den store plasseres ut i alle kommuner. Det er spilleautomater. ning til å motsette seg utplassering av gevinsten. imidlertid en meget farlig vei han slår Kulturminister Trond Giske er automater. Reidar Nordby jr. i Norsk Det er de som tjener minst som inn på. Dette er et høyt spill han kan fortsatt overbevist om at man ikke blir Tipping lurer på om kommuner også kan bruker mest penger på spill og lodd. komme til å tape. Giske, med støtte av spilleavhengig av de nye automatene fra komme til å legge ned forbud mot oddsen De burde brukt pengene sine på andre et solid fl ertall på Stortinget, har argu- Norsk Tipping. Kulturdepartementet og skraplodd også. Denne uttalelsen ting. Men det får så være. Det de taper mentert for at Norsk Tipping skulle få insisterer på at samtlige kom muner forteller at han er i ferd med å utvikle går i alle fall til en god sak, til selveste monopol på spilleautomater av hensyn i løpet av høsten setter seg inn i «spilleblindskap». Denne sykdommen staten – til idrett, kulturformål eller til de som utvikler avhengighet til det nye tilbudet fra Norsk Tipping. arter seg som en sløvet tilstand der man humanitært arbeid. Man kan selvsagt automatspill. Det er delte meninger om Statssekretær Halvard Ingebrigtsen ikke er i stand til å se at ulike spill virker argumentere, som Dagens Næringsliv de automatene som Norsk Tipping vil antyder at de kommuner som nekter å forskjellig på mennesker. Det er ingen gjør, med at slikt burde fi nansieres over plassere ut er «snille nok». Noen mener plassere ut automater kan få en reduk- kommuner som har kommet på den skatteseddelen. Men det er nå en gang de utvikler den samme avhengigheten. sjon i tippemidlene. tanken at de vil forby kjøp av skraplodd. slik at folk ønsker den spenning eller Det tar bare litt lengre tid – og konse- Fremfor å legge seg på kollisjonskurs Grunnen er at det ikke er påvist at folk virkelighetsfl ukt som spill er et uttrykk kvensene er ikke like store – og det er med landets kommuner, bør Trond Giske «skraper» seg fra gård og grunn eller må for. Det er greit at staten har mest mulig ikke like mange som vil bli rammet. allerede nå gi Norsk Tipping beskjed gå til psykolog fordi man bare må kjøpe styring på slikt. Det er dette som ligger bak ordførernes om å gjøre automatene «snillere». Hele oddsen-kuponger.

Legg konferansen på Cruiseskipet Color Fantasy

Foto: APT, Gisle Bjørneb

EKSKLUSIVT KONFERANSESENTER • EGET UTSTILLINGSOMRÅDE • 8 RESTAURANTER • 7 BARER • FANTASY SHOW • SPA & FITNESS CENTER

, Knut Bry/Tin

Opplev skipet på www.colorline.no.

g Priser og informasjon: 22 94 44 60 [email protected] eller ditt reisebyrå. ent.

Gjør deg klar for litt luksus 6 NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE Næringsliv Større enn hva som sunt er? FOTO: TOR RICHARDSEN/SCANPIX Saken: Det er ikke bare i Bangladesh og i det gamle Sovjetsamveldet Telenor har problemer. Også i Norge sitter det folk og mener at giganten på Fornebu er blitt mer gigantisk enn hva godt er. Aktørene: Norske politikere, norske konkurrenter og ikke minst fredsprisvinner Muhammad Yunus. Perspektivene: Et selskap som både Har Telenor blitt for store? lager innhold og bygger nett for distribusjon av TV, vil kunne påvirke prosent dominans. Mange har påpekt at dette er proble- denne saken utartet til en diskusjon om hvorvidt Telenor konkurransen på det ene feltet gjennom matisk, men hittil har ingen tatt tak i saken, sier Lånke forsøkte å endre saksopplysninger i uttalelsen som de til avisen. mente var gale, eller om de faktisk hadde forsøkt å få sin markedsmakt på det andre. Disse «påpekningene» består blant annet i beskyld- uttalelsen stoppet. et er bekymringsfullt med Telenors store markeds- ninger om at Telenor bruker sin makt på ett felt til å true Torsdag gikk også Tor Fuglevik, tidligere NRK-direk- dominans, sier stortingsrepresentant Ola T. Lånke konkurrenter til å føye seg på et annet. Dersom selskapet tør og nå ansatt i kringkastingskonkurrenten Modern Dfra KrF til Dagens Næringsliv. Han har levert et eksempelvis presset en konkurrent på innholdssiden Times Group (MTG), inn i debatten rundt Telenor. MTG spørsmål i Stortinget hvor han ber Kirke- og kulturmi- gjennom å gi dårligere betingelser på distribusjons- er eierselskapet bak blant andre TV3, TV1000, Viasat- nisteren gjøre rede for hva departementet og tilsynsor- nettet, ville det være et godt påskudd for kritikere som kanalene og norske P4. ganene vil gjøre med situasjonen. ønsker å begrense selskapets makt. SV har engasjert – Jeg tror myndighetene er i ferd med å innse at Det er ikke først og fremst telefonmarkedet han da seg for å få staten til å kjøpe seg opp i Telenor, for på Telenor ikke bidrar til en reell og dynamisk konkur- tenker på. Det er kombinasjonen av eierskap på både den måten å tøyle de sterkeste kommersielle kreftene. ranse i TV-sektoren, sier Fuglevik til Aftenposten, og distribusjon og innhold av TV-signaler som bekymrer Ikke minst er man lite glade for den tilsynelatende steile understreker at han er opptatt av at alle som ønsker å ham mest. Telenor er blant annet eier i Canal Digital, i holdningen som konsernsjef Jon Fredrik Baksaas har sende programmer gjennom det digitale bakkenettet selskapet som skal drive det fremtidige bakkenettet for vist i striden om Grameenphone i Bangladesh. Da SVs blir behandlet likt. digital-tv og i TV 2s sportskanal. landsmøte ﬁ kk seg forelagt et forslag til uttalelse som – Innen TV-markedet blir Telenor stadig større. støttet Muhammad Yunus i hans kamp for å få kjøpe AV DAG HÅKON HELLEVIK Dette gjelder i økende grad både på innholdssiden og Telenors aksjer, ﬁ kk partiet umiddelbart en reaksjon [email protected] på distribusjonssiden, der man antar at de har cirka 75 fra selskapets kommunikasjonsdirektør. I etterkant har

Finner ingenting å kjøpe Flyr inn CO2- Vil ha politisk bestemt u NÆRMERE en halv milliarder kroner venter på å bli investert av Jens Ulltveit-Moe, som eier Umoe-konsernet, kvoter minstelønn men han fi nner ingenting han kan investere pengene i. u INVESTORENE Petter u ALLMENNGJØRING av Næringen vil ha politisk Umoe-konsernet har eiendeler for rett under åtte Stordalen og Øystein Stray tariffavtaler bør ikke brukes i bestemt minstelønn. milliarder kroner, og gevinstene av disse, om lag 500 Spetalen har kjøpt seg privat- kampen mot sosial dumping, millioner, kunne vært brukt til å kjøpe opp selskaper. Men fl y til 105 millioner kroner, og mener handelsnæringen. det er lite å fi nne av investeringsobjekter, skriver Dagens planlegger å dekke opp for de Næringen vil heller ha en

Næringsliv. økte CO2-utslippene gjen- politisk bestemt minstelønn, De siste fem årene er verdien av Umoe nesten fi re- nom kvotekjøp. skriver Aftenposten. Dette doblet. I fjor solgte Ulltveit-Moe seg ut av Ementor og Spesielt Stordalen har kommer fram i en høringsut- Petrojarl. Men å fi nne noe nytt å kjøpe var verre. tidligere gått ut med ulike Stray Spetalen og talelse om tiltak mot sosial – Jeg liker å kjøpe bedrifter, men i fjor fant vi ingen miljøvernutspill. Privatfl y Stordalen har kjøpt dumping. Regjeringen og LO fornuftige å bruke penger på. Når bedrifter prises til 12 av den typen Spetalen og seg privatfl y. vil bruke allmenngjøringen ganger inntjeningen, da kjøper ikke vi. Det høres kanskje Stordalen har kjøpt nå, har som tiltak, men HSH reage- opplagt ut, men verdier skapes på lang sikt, gjennom drift rundt dobbelt så stort utslipp rer. – Da trer vi tariffavtalen og billige oppkjøp i utgangspunktet, sier Ulltveit-Moe til av denne klimagassen som rutefl y, regnet per passasjerki- ned over hodet på bedrifter Dagens Næringsliv. lometer, skriver VG. og ansatte som har valgt å stå utenfor avtalesystemet, sier HSHs administrerende 2,6 milliarder for direktør, Vibeke Madsen. NØKKELTALL Grameenphone HSH reagerer også på at dXo

Oslo 9. – 10. mai 2007 OMA, Space Group / MIR Visuals for Statsbygg

Med kunnskap skal landet bygges Kommunen – interessert og interessant! Folkestyre – frihet og ansvar Samfunnsutvikling like viktig som idrett? Velferd og verdiskaping Sammen om den gode skole Styring, ansvar og etikk

Hør blant annet Jens Stoltenberg, Siv Jensen, Åslaug Haga, Siri Hatlen og Jonas Gahr Støre

Følg med på www.ks.no og www.kskonsulent.no for mer informasjon og påmelding. 8 NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE Samfunn

Vil selge Jens Stoltenberg besøkte et pengemaskinen Jens vil kjøpe kineisk kullkraftverk. u FREMSKRITTSPARTIET vil selge stats- selskapet Petoro, som tar seg av Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i på norsk sokkel og hadde et overskudd på 128 milliarder kroner i fjor. Partiet går inn for at utenlandske oljesel- klimakvoter i Kina skaper overtar deler av statens pengemaski- Saken: Statsminister Jens Samtidig hører det med til bildet at halv- nen Petoro. Stortingsrepresentant Tord Lien parten av landets innbyggere fortsatt lever (Frp) begrunner forslaget med at «næringen Stoltenberg har vært i Kina. for mindre enn to dollar dagen, og at vek- er i panikk» etter fusjonen mellom Statoil og Hensikten har vært å få et sten må være stor og fortsette lenge dersom Hydro, skriver Dagbladet. samarbeid med myndighetene i alle de 1,3 milliardene skal bringes ut av den Petoros milliard stammer primært fra de mest prekære fattigdommen. olje- og gassfeltene som staten eier gjen- Beijing for å redusere de kinesiske nom SDØE-ordningen. Å selge seg ned her utslippene av klimagasser – gjerne Politisk vilje får ikke støtte i regjeringspartiene. ved hjelp av norsk miljøteknologi. Et kutt i klimagassutslippene forutsetter en – At staten skal selge sine svært politisk vilje, og en slik vilje mener kine- lønnsomme eierandeler på sokkelen til Aktørene: Norske politikere, serne nå at de har. Stoltenberg, ﬁ nansminis- utenlandsk storkapital, høres ikke veldig ter Kristin Halvorsen og næringsminister sannsynlig ut, sier Senterpartiets energi- og norsk industri og deres Dag Terje Andersen har blant annet besøkt miljøpolitiske talsmann, Ola Borten Moen, kinesiske kolleger. Beijings største kullkraftverk. Her ble nord- til Dagbladet. mennene presentert for planer for fangst og Perspektivene: Skremmende. deponering av CO2 innen 2015. Den tekno- Kina tar i bruk bortimot ett logien Norge håper å kunne eksportere, er med andre ord på tegnebrettet også i verdens nytt kullkraftverk i uka, og mest folkerike land. det er ikke mulig å snu den – Det er ﬂ ott at mange land i verden arbeider for å få ned CO -utslippene. Konkurranse globale oppvarmingen hvis 2 ikke kineserne deltar. er utmerket, sier Jens Stoltenberg ifølge politisk uspiselig at vi betaler andre for å NTB. Han mener fortsatt at CO2-rensing rydde opp foran sine dører i stedet for å inesiske myndigheter representerer er noe kinesiske og norske forskere burde feie for vår egen, men samtidig er få i tvil

et politisk system som aldri har vært samarbeide om. om man kan fjerne mer CO2 per krone fra Kkjent for å ta hensyn til natur og miljø et kinesisk kullkraftverk enn fra et norsk Det lønner seg å ha en ekstrajobb dersom dette kommer i veien for de økono- Aktiv deltaker gasskraftverk. mens man er student. miske realitetene. Kineserne er for eksem- Kina er ikke pålagt utslippskutt etter Markedet for handel med utslippskvo- pel storforbrukere av ødelagt regnskog fra Kyotoavtalen, men vil bli en aktiv deltaker i ter fra klimatiltak i fattige land er stort. en rekke asiatiske naboland. Til tross for den form av å være verdens største eksportør av Mer enn 500 prosjekter i over 40 land er farten de holder i kullkraftutbyggingen er kvoter. Kyotoavtalen åpner for at i-land kan nå godkjent av FN. 950 fl ere prosjekter de fortsatt ikke en fullt så stor forurenser kjøpe kvoter fra klimainvesteringer i u-land er til behandling, og til sammen vil disse Viktig med som USA, men de jobber aktivt med saken i stedet for å kutte hjemme. Statsbesøket prosjektene i løpet av Kyoto-perioden fra ekstrajobb og ligger an til å overta hegemoniet om et blåser dermed liv i den rullerende debatten 2008 til 2012 gi utslippsreduksjoner på 1,8 par år. om hva Norge bør gjøre. Mange ser det som milliarder tonn CO2. De største av disse u STUDENTER som jobber ved siden av studiene stiller sterkere i kampen om arbeidsplassene. En svensk rundspørring blant 500 HR- eksperter viser at ekstraarbeid ved siden av studiene er det som blir høyest verdsatt når Støttet Valla, kom man skal ansette nyutdannete. Har man erfaring fra arbeidslivet viser ikke på trykk man at man er ambisiøs, og at man har u TIDLIGERE STATSSEKRETÆR Torolv interesser utover studiene, skriver Dagens Groseth forsvarte tidligere LO-leder Gerd- Næringsliv. Liv Valla i et intervju med Dagbladet, men – Det er viktig for arbeidsgiverne å se Dagbladet droppet saken. at kandidaten har noe mer kompetanse og Nå reagerer Groseth på den ensidige erfaring utover studiene, og at man klarer å dekningen av saken i norske medier. holde fl ere baller i luften samtidig. Det kan Han var statssekretær i justisdeparte- være avgjørende at en person har arbeids- mentet mens Valla var justisminister, og ga livserfaring, sier Annica Israelsson, HR- et lengre intervju med Dagbladet der han redaktør i Thomson Fakta, til Webfi nanser. prøvde å balansere bildet av Vallas lederstil etter at fl ere av hans kolleger hadde Utvidelsen av EØS-avtalen kom- kritisert Vallas behandling av dem som Vil selge statlige mer til å koste dyrt. statsråd. bedrifter u HØYRE foreslår å selge blant annet betale for å beholde selvråderetten, mener – Håpløs tanke Flytoget, og vil også ha nedsalg i Sps Alf Ivar Samuelsen. – StatoilHydro u ERIK SOLHEIM får fl engende kritikk StatoilHydro og Telenor. Forslaget kommer Norge undertegner i dag en avtale om å fra ekspert på bistand etter sitt utspill om i sammenheng med behandlingen av eier- inkludere de nye EU-landene Romania og må oppføre seg å importere helsepersonell fra den tredje skapsmeldingen i Stortinget i dag. Bulgaria i EØS-samarbeidet, noe som ifølge u OLJE- OG ENERGIMINIS- verden. I tillegg til Flytoget ønsker Høyre også å NTB vil koste Norge 1,1 milliarder kroner TER Odd Roger Enoksen advarer – Å løse spørsmålet om mangel på selge staten helt ut av Entra Eiendom. fram til 30. april 2009. Dermed ligger EØS- StatoilHydro mot å tro de er usårbare etter helsearbeidere i Norge med å importere kontingenten på rundt 10 milliarder kroner gigantsammenslåingen. de fra fattige land, er en helt håpløs tanke. i året. – StatoilHydro vil være helt avhengig av Utviklingsminister Erik Solheim mangler Må betale dyrt – Vi er en betydelig bidragsyter til å være å oppføre seg skikkelig også i fremtiden, etter min vurdering en helt nødvendig ana- et utenforland. Vi har oppnådd en avtale sier Enoksen i et intervju med DN Energi i lyse av maktforhold og systematiske spørs- for EØS det går an å leve med, men inngangsbillet- Houston. mål knyttet til utvikling. Det har også kom- u UTVIDELSEN av EØS-avtalen har blitt ten var dyr, sier Alf Ivar Samuelsen, som Han tror StatoilHydro avhengighet av leve- met fram i tidligere utsagn om tema som dyr på grunn av de nye EU-landene Romania sitter i utenrikskomiteen på Stortinget for randørindustrien i Norge vil gjøre at mangfol- Verdensbanken og ulandsgjeld, sier Øystein og Bulgaria. – Det er prisen Norge må Senterpartiet, til NTB. det i Norge ikke svekkes av fusjonen. Tveter til Klassekampen. NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 9

Av Aslak Bonde aslakbonde@ POLITISK ANALYSE politiskanalyse.no Nye standarder for lederoppførsel

unnskapsminister Øystein Djupedal Pressens nye holdning i forhold til lar av og til sin alkoholfylte vrede gå politikerne er av interesse også for dem utover andre, skrev Klassekampens som ikke er interessert i forholdet mellom FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX FOTO: K politiske redaktør denne uken. Han skrev presse og politikk. All erfaring tilsier at de at Djupedal hadde drukket såpass mye på standardene som settes av offentlighetens en av landsmøtekveldene at servitørene voktere overfor politikerne, etter hvert blir fl irte da han snøvlet frem en bestilling gjort til gjeldende standarder for alle folk i på mer vin. Redaktøren skrev rett ut det ledende og/eller privilegerte posisjoner. som mange andre aviser hadde insinuert Det fi nnes sjefer som har sagt opp i sine oppslag om at Djupedal hadde truet medarbeidere i fylla, men som er blitt en ung SV-er fra Sør-Trøndelag til å skifte unnskyldt når de neste dag trekker tilbake side i nestlederstriden. oppsigelsen. Det fi nnes enda fl ere sjefer Det kan absolutt diskuteres om det var som har snakket nedsettene om underord- rett av Anders Horn å skrive at Djupedal nede eller kolleger etter avec’en – enten de var full. Han skrev samtidig at han, og har vært til stede eller ikke. de journalistene han var sammen med, Frem til nå har slike sjefer vært opphav var kommet for sent til middagen fordi til legender og vandrehistorier i fi rmaet de hadde drukket øl i forkant, men han eller institusjonen, men i fremtiden vil skrev ikke noe om hvor mye øl de drakk. de måtte gå av på grunn av slik oppførsel. Dessuten har spillereglene mellom de Seksuelle tilnærminger er det også, helt politiske journalistene og politikerne åpenbart, i ferd med å bli satt nye standar- tidligere vært krystallklare på dette punkt. der for. På kvelden, etter arbeidstid både for jour- Dersom man ser utviklingen på alko- nalister og politikere, har det alltid vært hol-området i sammenheng med Valla- tillatt å drikke sammen – uten at det skal saken blir det virkelig interessant. Som det komme offentligheten for øre. Det har har vært skrevet på denne plass tidligere, nærmest vært en regel at man har drukket har LO-granskerne – det såkalte Fougner- sammen. utvalget – stilt strenge krav til empatisk Klassekampens redaktør brøt med ledelse. Det er ikke lenger lov å si at under- prosjektene fi nner vi i Kina. Kvotene for dette vil koste 2,2 milliarder skikk og bruk, og Øystein Djupedal ordnedes oppfatninger av egen arbeids- kroner per år. fi kk intet varsel om at det ville skje. situasjon er lederen uvedkommende. Man Må bidra – Kvotene kan oljeselskapene kjøpe Kunnskapsministeren trodde han var i en har en plikt til å bry seg. – Vi kan ikke forlange at fattige i Kina skal i Kina, og det vil skape tiltak som kan få privat setting, og må ha blitt ganske over- En av anklagene mot Djupedal denne gi avkall på utvikling og økt velferd fordi vi ned utslippene, sier Stoltenberg ifølge rasket da han leste i avisene at det private uken er identisk med LO-granskernes i de rike landene har fylt opp atmosfæren Adresseavisen. For hver krone som brukes var blitt gjort offentlig. beskrivelse av Valla: De forstår ikke hvor- med klimagasser. Derfor må Norge bidra til i grønne utviklingsprosjekter i Kina mener Men nå er det gjort, og i ettertid vil dan de virker på omgivelsene – de forstår å fi nansiere klimagassutslipp i Kina slik at statsministeren at man kan skaper fem gan- Klassekampens regelbrudd ganske sikkert ikke hvor mye de kan såre. landet kan få en utvikling som samtidig er ger så stor effekt som om pengene brukes fortone seg som et lite steg i en utvikling Slike karakteristikker har alltid vært bærekraftig, sier Stoltenberg. Han har klare i Norge. mot noe nytt – mot en tid der det ikke sterkt negative, men ambisjoner om å bruke norske penger på lenger er akseptabelt for politikere å bli frem til nå har de miljøtiltak i landet. Regnestykket hans viser sett fulle og trakasserende, og mot en tid blitt sett på som en at det i 2010 vil bli sluppet ut 15 millioner AV DAG HÅKON HELLEVIK der standarden til anstendig oppførsel blir av fl ere karaktereg- [email protected] tonn CO2 fra norsk petroleumsvirksomhet. hevet for alle ledere og offentlige personer. enskaper. I fremtiden Skjønt; det er ikke fylla i seg selv som virker det som om det kommer til å bli uakseptabel i det offent- vil være en avgjørende lige rom. Det er de dumme handlingene egenskap. Dersom som følger med hos enkelte ledere, man ikke forstår politikere og journalister. Vigdis Hjort, og hvordan man andre forfatterkollegaer som denne uken virker på sine har «røpet» overfor Dagbladet at de tren- omgivelser ger alkohol, må gjerne fortsette å drikke, – både i men de kan ikke oppføre seg uanstendig i edru og offentligheten – for eksempel på forlage- full tilstand nes hagefester. – kan man På en måte er det opplagt. Uanstendig rett og slett ikke oppførsel har aldri vært akseptabelt, men være leder. Så det har frem til nå, åpenbart vært ulike enkelt er det. Miljøkampanjen er igang. standarder for anstendighet, avhengig av om man har vært full eller edru. Det er egentlig utrolig hvor mange dumme attraktiv. Gi statlig støtte til de gassdrevne offentlige handlinger som er blitt bortfor- Norges største fergene på Vestlandet. klart med høyt alkoholforbruk. Han mente det ville være «rørende billig» FAFOs sommerfester er blitt mye min- miljøkampanje for Norge å oppfylle Norges Kyoto-forpliktelser, dre fuktige enn de var før, men det er fort- men advarte mot at solide pressgrupper står satt folk i ledende posisjoner som oppfører er igang klar til å kjempe mot de nødvendige tiltakene. seg ubehagelig i forhold til andre festdel- u «KLIMALØFTET» er i gang. Vi skal læres tagere mot slutten av kvelden. Journalister å fylle, fyre og fl y riktig. og redaktører hører naturlig nok også til Privatpersoner skal blant annet lære at en CO2-kutt for i gruppen. Til sommeren blir det kanskje tur til Thailand representerer like mye CO2 annerledes. Da må de holde seg såpass utslipp som bilen deres bidrar til gjennom et milliarder edru at de med troverdighet kan skrive om helt år. u DET VIL KOSTE 1 100 milliarder dollar andres fyll og dumskap. Kampanjen, som ble lansert i går, vil gi kon- å fange CO2-utslippene fra verdens 4 900 krete råd til husholdninger, bedrifter og kom- kraftverk som drives av kull eller gass. Dette muner og offentlige etater, skriver Aftenposten. vil redusere verdens CO2-utslipp med 40 Leder av Lavslippsutvalget, professor Jørgen prosent. Randers, kom med fi re konkrete råd til poli- Det opplyser Bellona-leder Frederic tikere. Han vil at de skal få fram fl ere lavslipp Hauge, skriver VG. og nullutslippsbiler, og vri avgiftene til å gjøre – Sammenlignet med Irak-krigen er ikke Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. disse attraktive. Få fram bruk av biodrivstoff. dette umulig, sier Hauge. Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. Gjøre kollektivtransporten billigere og mer Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 10 NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Oppkjøp og FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX fusjoner innfrir ikke Over ni av ti oppkjøp og fusjoner innfrir ikke forventningene, viser en ny, europeisk undersøkelse.

AV ANITA MYKLEMYR [email protected]

En av årsakene er at sjefene er for opptatt av fi nans og it, og bruker for lite tid på integrering av bedriftskulturer og strukturer. Dette kommer frem i en analyse konsulentselskapet Hay Group har gjort av over 200 store opp- kjøp og fusjoner i Europa over de – Ledere spenner ofte buen høyt siste tre årene. ved fusjoner og oppkjøp, og har en Ifølge undersøkelsen er det tendens til å overselge målene de bare 9 prosent av sjefene i under- skal oppnå, sier Christine Meyer, søkelsen som mener at fusjonen førsteamanuensis ved Norges Han- delshøyskole. eller oppkjøpet de har foretatt har vært «helt vellykket» når det gjelder måloppnåelse. man først ikke så, og dermed kan At det er så få sjefer som mener målene måtte forandres underveis. at oppkjøpet eller fusjonen er helt Dette trenger ikke å være negativt. Hydro-sjef Eivind Reiten og Statoil-sjef Helge Lund har store forventninger til StatoilHydro-fusjonen. En ny, euro- vellykket, er alarmerende, skriver Det er mange kompliserte sam- peisk undersøkelse konkluderer imidlertid med at det store fl ertallet av fusjoner ikke innfrir sjefenes forventninger. britiske management-issues.com, menstillinger i en fusjon, det og viser til at appetitten på fusjo- arbeides raskt og ingen klarer å lykkes i den nye organisasjonen. Konsulentene i Hay Group rettes utover igjen. Erfaringen er ner og oppkjøp er svært stor for forutse alt. Gjennom å kommunisere visjon mener at strategisk fokus på både at dette ofte tar lengre tid enn man tiden. og folks roller i arbeidet med immaterielle og materielle eien- håpet på. – Ikke skyld på kultur måloppnåelse, faller det meste på deler er kritisk for å lykkes med En annen faktor ved fusjoner – Ledere lover for mye En studie KPMG gjorde i desem- plass, mener Kelly. enhver fusjon eller oppkjøp. som kan bli annerledes enn plan- Også i Norge er oppkjøps- og ber i fjor konkluderte med at det er Ifølge Hay Groups undersø- – Undersøkelsen viser at sel- lagt, er prisen. fusjonsaktiviteten høy, ikke for lettvint å skylde på kulturelle kelse er det mangler i selskaps- skaper som ikke danner seg et – Når situasjonen er så opphe- minst fordi investeringsselska- problemer når man mislykkes gjennomgangen som skjer før nøyaktig bilde av selskapets kul- tet som den har vært i det siste, per for tiden er svært aktive på med fusjoner og oppkjøp. sammenslåing (due diligence) turelle, menneskelige og struktu- er det i større grad enn vanlig sel- denne fronten. Christine Meyer, – Det er på og mangel på relle forhold når de planlegger og gers marked. Når mange aktører førsteamanuensis ved Institutt tide å slutte å integrasjons- implementerer en sammenslåing, byr på samme oppkjøpskandidat, for strategi og ledelse ved Norges skylde på kul- Kun 9 prosent strategier etter vil mislykkes i å levere opp mot går prisen opp, og tendensen er at Handels høyskole (NHH) har for- tur, det er som fusjonen som målene, sier David Derain, direk- den som ender opp med å vinne, sket på oppkjøp og fusjoner. å skylde på av sjefene i er hovedårsaken tør for Hay Groups avdeling for egentlig har betalt altfor mye for Hun synes tallene virker høye været, uttalte undersøkelsen til at oppkjøp og fusjoner og oppkjøp i Europa. selskapet, sier Meyer. hvis man skal tolke Hay Group- John Kelly, sjef fusjoner mislyk- Bare 13 prosent av lederne i undersøkelsen i retning av at ni for KPMGs mener at fusjonen kes. De mener å undersøkelsen kunne bekrefte For passive av ti fusjoner og oppkjøp ikke lyk- Integration eller oppkjøpet se at selskapene at integrering av ledelse og med- Ifølge de nye funnene fra Hay kes. Hvis studien kun måler hva Advisory bruker for mye arbeidere hadde fått høy priori- Group er altså integrasjonsproble- lederne selv har sagt om målopp- Practice i de har foretatt tid på blant tet. Over en tredjedel av sjefene mer en viktig årsak til at fusjoner nåelse, kan den imidlertid gi et Storbritannia har vært «helt annet fi nans uttrykte misnøye med klimaet ikke blir som forventet. Christine godt bilde, mener hun. da studien ble og it, på bekost- etter fusjonen, og en femtedel Meyer tror i så henseende det er – Ledere spenner ofte buen lagt frem. vellykket». ning av vitale, beskrev månedene etter sammen- avgjørende for de fusjonerende høyt ved fusjoner og oppkjøp, KPMGs stu- immaterielle slåingen som et kultursjokk. 16 partene at de gjør seg opp en for- og har en tendens til å over- die konkluderte ressurser som prosent gikk så langt som å kalle mening om hva slags kultur de vil selge målene de skal oppnå. De med at for fi nansielle investorer forretningskultur, menneske- det en skyttergravskrig. prøve å skape. skal overtale eierne til å gå inn var det å få på plass det riktige lig kapital, selskapsstruktur og – Vi ser at bedrifter er fl inke for dette, og har en tendens til å lederteamet den største bekym- eierstyring, og selskapsledelse Betaler dyrt til å kartlegge kulturforskjeller. ikke sette integrasjonsutfordrin- ringen ved fusjoner og oppkjøp. (corporate governance). Ifølge Christine Meyer ved NHH Spørsmålet er hva de gjør med for- gene høyt nok oppe på agendaen. Bedriftene kjempet på sin side er forskningen ganske entydig på skjellene når de ulike kulturene er Dermed lover de ofte mer enn de med å forene ulike måter å jobbe Skyttergravskrig at integrasjonsproblemer under- i konfl ikt med hverandre. Hvis det kan holde, sier Christine Meyer til på. Ifølge Kelly gjelder det her å Bortimot seks av ti ledere i under- vurderes ved oppkjøp og fusjoner. ene selskapet har en sentralisert Ukeavisen Ledelse. få selskapene til å slutte å skylde søkelsen fra Hay Group innrøm- – Hvilke problemer oppstår? beslutningsstruktur og det andre At fusjonen ikke blir som lede- på kultur, og oppmuntre dem til å mer at overprioritering av syste- – Det kan være det at man skal har en desentralisert struktur, ren først hadde forventet, betyr fi nne forskjeller i arbeidsmåter og mintegrasjon har ført til for lavt integrere to svært ulike kulturer. må bedriften ta et aktivt valg. For nødvendigvis ikke at den er mis- fi nne praktiske måter å håndtere fokus på immaterielle eiendeler Fusjonsprosessen kan også ta mye oss synes det imidlertid som om lykket, mener Meyer. forskjellene på. Det som oppfat- og kulturintegrasjon. Over halv- lengre tid enn man trodde. Ofte mange selskaper bare lar ting «gå – En fusjon kan endre karak- tes som kulturkrasj, kommer ofte parten av lederne mener dette blir det interne fokuset sterkt, og seg til». De er ikke aktive nok i å ter underveis på grunn av faktorer fordi folk ikke vet hvordan de skal økte risikoen for å feile. det tar gjerne lang tid før fokuset defi nere hva det nye skal være. NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 11

Kjennetegn LIV & ved dyktige LEDELSE ledere Side 16

Legos resultater tar helt av Etter at Lego kræsjlandet i 2003 og 2004, har de nå fått ny luft under vingene under ledelse av Jørgen Vig Knudstorp, som ble årets leder i Danmark i 2006. Side 12–15 FOTO: LEGO 12 LIV & LEDELSE NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE menhet og manglende evne til å Göran Persson: både «narsissistisk og paranoid» ta hensyn. Kvarme beklager Fremgangsrike ledere er statsminister Göran Persson, skri- sannhetene til folk, sier Persson til Men ikke nok med det – han BISKOP OLE CHRISTIAN ver Dagbladet i en kommentar. svensk tv. skal også være temmelig paranoid, KVARME beklager hvordan gjerne både litt paranoide Persson skal være både narsis- I NRK P1 ble de diskutert om mener den svenske psykologen saken om hans homo-nekt utvi- og narsissistiske, melder sistisk og paranoid, ifølge svenske Persson er en selvopptatt egotrip- og lederskapskonsulenten Ulf klet seg. Men Kvarme står på sitt svenske ledereksperter. ledereksperter. per. En svensk hodejeger som Åkerström. Persson mener han har gamle synspunkt når det gjelder Perssons nedlatende kritikk har skrevet bok om sjefer som er vært utsatt for en kontinuerlig mot- ansettelse av homoﬁ le. PØBLER I POLITIKKEN: Øystein mot alle som ikke bøyer seg har psykopater, var invitert til å svare. kampanje. Han føler seg presset, – Bispedømmerådet har Djupedals tilbøyelighet til å vært hverdagen i svensk politikk, Han kunne melde at narsissister og mener alle forøker å skade ham. overfor Svein Josefsen beklaget skjelle ut folk etter å ha drukket men Persson selv synes det har ikke er uvanlige typer blant poli- Fiendene i partiet vil luke ham bort, utviklingen saken ﬁ kk og denne noen halvlitere, blir bare småtteri vært på sin plass: tikere, en type med et grandiost opposisjonen argumenterer på et beklagelsen stiller også jeg meg å regne mot Sveriges tidligere – Noen må si de ubehagelige selvbilde preget av maktfullkom- lavmål og mediene er urettferdige. bak, sier Kvarme til NRK. Men

Strategisk redningsaksjon:

■ Tilbake til byggeklossene bygger om ■ Færre fi lmfi gurer Med et samlet underskudd Det kom ikke et eneste nytt lisens- underskudd noensinne. Forsøkene – Det skyldtes både eksterne produkt knyttet til nye fi lmer i fjor. på strategiske snuoperasjoner i og interne faktorer, sier Charlotte før skatt på 2,7 milliarder Salget av relanserte produkter som årene som fulgte hadde fancy navn Simonsen, kommunikasjonssjef danske kroner i 2003 og Lego City, Duplo og Technic gikk på som Lego Fitness (1999), Operation i Lego til Ukeavisen Ledelse. 2004 var det usikkert om sin side så godt at Lego fi kk proble- Desert Storm (2001) og Sustainable Hele leketøysbransjen pres- mer med å levere nok varer til jule- Growth (2003). Poul Plougmann var ses, forteller hun. Den møter leketøyskonsernet Lego handelen. Det er imidlertid en lang mannen som skulle snu konsernet, konkurranse fra nye pro- ville overleve. I 2006 vei igjen å gå for leketøyskonsernet, men i 2003 endte underskuddet på dukter, og barn blir tidligere leverte Lego et overskudd og på veien kommer mange hundre 1,5 milliarder kroner, og Plougmann «voksne» enn før og slutter ansatte til å miste jobbene sine. gå. Kjeld Kirk Kristiansen, tredje tidligere å leke. Flere og fl ere på 1,5 milliarder kroner. generasjons Lego-eier, tok selv ledel- produsenter fl ytter produksjo- Fra byggeklosser til bytes sen, og i ledergruppen satt Jørgen nen vekk fra vestlige land. Dette AV ANITA MYKLEMYR Legoklossene har de siste årene fått Vig Knudstorp, som senere samme sammen med en voldsom konkur- [email protected] tung konkurranse, ikke minst fra år ble toppsjef. Medisinen som skal ranse i detaljhan- mobiltelefoner, dataspill, fi lmer, redde bedriften er hard, og kanskje delen har skapt et Lego-sjefe Jørgen Vig Knudstorp mp3-spillere. Lego så utviklingen, var det stundens alvor som gjorde prispress på Lego. Fakta var svært fornøyd med 2006-over- og gikk fra byggeklosser til bytes. De at den strategiske syvårsplanen Leker selges dess- skuddet, og mente dette viste at satset på videospill og lisensproduk- som ble vedtatt i 2004 ikke fi kk uten nå i større strategien med å gå tilbake til kjer- ter knyttet til fi lm, herunder Harry noe fancy navn. Den heter bare grad i lavpriskje- Snudde neproduktene, det vil si konstruk- Potter, StarWars og Batman. «handlingsplanen». der, og det krever sjonsleketøy, har vært helt riktig. I 1998 la Lego frem sitt første noe nytt av Lego. Charlotte resultat- Sier opp 1200 Lavprisbutikken Simonsen, Lego Sommeren 2006 var beslutningen har ikke utdan- utviklingen tatt: Lego setter ut åtti prosent av pro- net personell, de har få utstil- Legos handlingsplan duksjonen til selskapet Flextronics, lingsmuligheter og de krever høy som produserer i Mexico og Øst- omsetningshastighet. 2004–2005 2006–2008 2009 Europa. Det innebærer at 300 arbeidsplasser hos Lego i USA Forvokste vekst 617 2002: 617 456 2005: 456 1562 2006: 1562 Overlevelse Lønnsomhet Organisk vekst og 900 arbeidsplasser i Billund i – Hva gikk galt internt? Legos Stabilisere Forbedre kjerneom- Vekst Danmark forsvinner i løpet av tre – Lego er et konsern som har resultat selskapet, få rådene. Bygge en år. For å hjelpe de som mister job- vært vant til å vokse. Vekstfokuset før skatt ben videre, har Lego åpnet såkalte ble intensivert på nittitallet, hvor i millioner 2003: –1498 2003: –1498 kontroll forsvarlig produkt- –1237 2004: –1237 kjerne. Rebalansere fremtidshus, hvor de tilbyr person- ønsket var å bygge opp en så bred danske kapitalstrukturen. lig karriereveiledning. merkevare som mulig. Målet var at kroner Det som blir igjen i Danmark, er Lego skulle bli verdens best kjente Snuoperasjon Endre Revitalisere tyve prosent av produksjonen; pro- varemerke i familier med barn forretningsmodell merkevaren duksjonen av de teknisk mest kre- innen 2005. Vi strakk Lego-merke- vende produktene, Lego Technic og varen så langt som mulig, mer enn Viktigste grep Bionicle. den viste seg å holde til. Det ble satt ■ Gå tilbake til kjerneforretningen: konstruksjonsleketøy. i gang en rekke aktiviteter utover ■ Øke verdiskapningen for kundene gjennom forbedring av Barn tidligere voksne kjerneaktivitetene, eksempelvis Den optimistiske vekststrategien sortiment og service. Lego har overlevd den første krisen, opprettet vi en egen avdeling for var uholdbar, og fi lmlisensproduk- ■ Tilpasse kapasitet til aktivitet men restrukturerer nå for å stabili- videospill. Her var vi imidlertid tene gjorde Lego svært avhengig av sere lønnsomheten. inne på nye områder og markeder andre aktører. Dermed fi kk de store – Hvorfor gikk det så galt for Lego? vi ikke kjente så mye til. svinginger i salg og inntjening som NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 13 selv om han stiller seg bak unn- ønsker LOs ledelse dere en riktig skyldningen om hvordan saken Får Valla-fri god påske, og at dere får slappet utviklet seg, endrer han ikke sin ALLE LO-ANSATTE får ekstra av og ladet batteriene i påskeuken, praksis. påskefri for å lade batteriene. skrev administrasjonssjef Kine – Denne saken som sådan Etter tumultene i LO de siste Smith Larsen i en melding til de endrer ikke praksis for bispe- månedene ønsket ledelsen å gjøre ansatte. dømmerådet eller for meg som noe for å glede sine ansatte. Derfor Etter påske skal arbeidsmil- biskop. får alle LO-ansatte fri mandag jøet internt i LO gjennomgå en Ifølge Dagsavisen mener seks og tirsdag i påskeuken, skriver solid granskning: Arbeidstilsynet av elleve biskoper at homofi le i Aftenposten. Når de fra før har fri skal gjennomføre en egen partnerskap bør kunne inneha på onsdag betyr det en ukes fri fra granskning i tillegg til LOs egne vigslede stillinger. Biskop Ole Christian jobben for de ansatte. arbeidsmiljøundersøkelse. Kvarme – Med dette FOTO: SCANPIX Gerd Liv Valla

FOTO: LO

FOTO: LEGO Fakta

Årets leder 2006 ■ JØRGEN VIG KNUDS- TORP var bare 35 år da han ble toppsjef i Lego i 2004. ■ Han jobbet tidligere som konsulent i McKinsey, og kom til Lego i september 2001. Fra mai 2002 ledet han Legos stra- tegiavdeling, fra april til november 2003 var han konstituert fi nansdirektør og i november 2003 ble han visepresident og medlem av toppledelsen med ansvar for «Corporate Affairs». I 2004 fi kk han toppjobben, og i 2006 ble han kret til Årets leder i Danmark. ■ Knudstorp er far til fi re, men har jobbet mye for å snu Lego. Sommeren 2006, da han for første gang på fi re år kunne slippe taket i Lego såpass at han kunne ta lang sommer- ferie, var han så utmattet at han fi kk en mindre depresjon. Han sier at dette har lært ham å stoppe og refl ektere mer underveis i prosessene. ■ Knudstorp har sin egen blogg, som kan leses av Legos medarbeidere. Etter episoden i fjor sommer, har han blant annet skrevet om stress. Fakta

Familie- nedbemanning, out- – blant annet med fel- gogiske utviklingen av barn. Dette er sourcing av produksjon «Lego lesmøter. Det har vært verdier vi skal bygge videre på, sier bedriften Lego og opphør av en del akti- viktig. Charlotte Simonsen. viteter – for eksempel Knudstorp har uttalt ■ Navnet Lego kommer fra ble svært videospill. at 2007 kan bli et van- – Reager i tide uttrykket «leg godt». Lego- – Hvorfor beholder avhengig skelig år. Nå kommer – Hva kan man lære av det Lego har

2002: 617 2002: 456 2005: 1562 2006: gruppen ble grunnlagt i 1932 av dere 20 prosent av pro- mange av investerin- vært igjennom? danske Ole Kirk Christiansen, og av andre duksjonen i Danmark? gene som skal gjøres – Det er vesentlig å være oppmerk- eies av grunnleggerens barne- – Vi beholder den aktører.» for fremtiden, herunder som på den omverdenen man er i, barn, Kjeld Kirk Christiansen. mest komplekse produk- tunge investeringer i IT- og reagere på endringer i tide. Det er Lego har utviklet seg fra en liten sjonen fordi vi vil bevare systemer, innovasjon også viktig å holde fast i sitt eget verdi- 2003: –1498 2003: 2004: –1237 2004: snekkerbedrift til et globalt sel- tøysprodusent. Lego Gruppen den produkttekniske kompetansen og produksjonsendringer. Målet grunnlag: Hva handler vi om? Hvem skap som, målt etter omsetning, omsatte i 2006 for 7,8 milliarder vår, slik at vi fortsatt skal kunne mat- for 2007 og 2008 er da heller ikke leverer vi til? Vi kunne ikke levere alt er verdens sjette største leke- danske kroner, og hadde i under- che leverandørene. Kompetansen er vekst, men å sikre lønnsomhet. til alle, og det er bedre å fi nne de som også en nødvendig støtte i arbeidet – Veksten skal etter hvert komme elsker Lego og levere mer til dem, enn de selv ikke kunne styre. kret, kort og handlet om tre ting: Å med produktutvikling. to steder: Gjennom salg til detaljhan- å forsøke å fange dem som ikke er – Kapasiteten var for høy. endre måten å gjøre forretning på delen og gjennom området «com- interesserte i Lego. Organisasjonen var giret for vekst, tilbake til kjerneforretningen: kon- Synlig sjef munity, education and direct». Lego og vi hadde en voldsom kapasitet struksjonsleketøy. Å øke verdiskap- – Hva har Knudstorp som leder har ekstremt tett kontakt med bru- som vi måtte betale for i år hvor ningen for kundene gjennom for- betydd for snuoperasjonen? kerne sine. Det fi nnes eksempelvis markedet var dårligere. bedring av sortiment og service. Å – Utrolig mye. Han er synlig, og Legoklubber for barn, voksne fans tilpasse kapasiteten til aktiviteten er mye ute på besøk i produksjonen. har egne «samfunn» med nettsider Dansk kompetanse I kjølvannet av denne strategien Og her forstyrrer han ikke bare og arrangementer og utdanningsin- Handlingsplanen fra 2004 var kon- fulgte salg av Legoland-parkene, lederne, men alle medarbeiderne stitusjoner bruker Lego i den peda- Saken fortsetter 14 LIV & LEDELSE NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE hele tatt. Og så blir verden 6. Si unnskyld. Både 8. Du bli alltid sett. Du «Skikk og bruk» for politikere hyggeligere hvis alle oppfører seg. Lønning og Berntsen mener risikerer å bli observert uansett DAGBLADET HAR SNEKRET Det som for folk fl est bare blir Djupedal nå bør gå fri: han hvor du er – også i lystige lag. sammen noen regler i dannelse husket som en liten episode, kan 4. Unngå fyllesnøvl. Er man har lagt seg fl at og unnskyldt etter råd fra politikerveteraner fort bli en snøball som bare ruller først beruset må man være på seg, og «han kameraten» har 9. Hemmeligheter fi nnes Inge Lønning, Thorbjørn Berntsen på seg for statsråder. vakt. Dømmekraften fordamper, godtatt den, sier Berntsen. ikke. Statsråders ubehagelige og Kåre Willoch. og for politikere er det ekstra viktig sannheter vil alltid komme ut. 2. Du er statsråd – hele å ha kontroll på sine ytringer. 7. Unngå halve unnskyld- 1. Bruk løsskjegg. Hvis tiden. Også når man er beruset. ninger a’la Valla. Kåre Willoch 10. Ikke ta en Persson. profi lerte statsråder skal slå seg 5. Knytt neven i lomma. derimot mener Djupedal ga Referer aldri fra private lag løs i det offentlige rom, bør de 3. Man må oppføre seg som Utnytt aldri posisjonen til å en unnskyldning i stilen «hvis - også etter at man har gått av. gjøre seg ugjenkjennelige ved folk. Helst skal en statsråd komme med trusler a’la Djupedal. noen følte seg såret.» – Han for eksempel bruk av løsskjegg. ikke være særlig beruset i det tok en Valla der, sier han.

Fortsettelse fra forrige side: bygger om Ville lage egne sjangere – Et av de store problemene var at Lego ville utvikle unike produkter i medie- bransjen, et marked de hadde liten kunnskap om, mener Stig Hjarvard, professor i medievitenskap. Professor i medievitenskap ved Københavns Universitet, Stig Hjarvard, har forsket på utviklingen i Legos leketøysprodukter. Han forteller at Lego de siste årene blant annet har satset på dataspill og på lisensierte fi lmprodukter, de ekspanderte raskt og de stod for mye av utviklingen selv. – Legos produkter skulle byg- – Lego ville utvikle egne sjangere, og ges fra grunnen av, og utvikles til å det tror jeg skapte en del problemer, sier professor Stig Hjarvard. være unike for Lego. Det ble imidlertid vanskelig for Lego å skape seg en identitet i dataspillbransjen, over forhold som berører omsetning sier Stig Hjarvard til Ukeavisen og produksjon i mediemarkedet Ledelse. enn at de satser på kjerneproduk- – Normalt vil nye aktører gå tene sine. At de skal tilbake til klos- inn med produkter i sjangere som sene – til kjerneaktivitetene – tror allerede fi nnes, det være seg action- jeg er en sannhet med modifi ka- spill eller kanskje eventyrspill. sjoner. Det trenger imidlertid ikke Forbrukerne har noen sjangerfor- å være noen motsetning mellom de ventninger, men Lego ville utvikle gamle klossene og mediemarkedet. egne sjangere, og det tror jeg skapte Det er mer et spørsmål om å fi nne en del problemer. den rette miksen.

Må fi nne rett miks Merkevaredilemmaet Lisensierte fi lmprodukter ga mulig- Hjarvard mener for øvrig at Lego heter til å lansere nye produkter og står over for to merkevaredilem- ekspandere hurtig i nye markeder, maer: Merkenavnet Lego har en LEGO-GRUPPEN solgte i fornøyelsespark konsernet Merlin men med denne strategien gjorde sterk barneidentitet, men for barn Solgte 2005 ut Legoland-parkene i Entertainments Group. Eier av samtidig Lego seg samtidig svært er blitt viktig å ikke fremstå som Danmark, England, USA og Lego, Kjeld Kirk Kristiansen, sårbar. Legos nye strategi er å gå barnslige på et tidligere tidspunk Legoland Tyskland. Parkene er nå en del av uttalte ved salget at dette var tilbake til konstruksjonsleketøy, enn før. Det andre dilemmaet og å satse på såkalte gjelder Legos image «communities», det som leverandør av Norske styreinfo. reinfo.no til Ukeavisen Ledelse. vil si samfunn med «At de skal trygge leketøy som no har i forbere- Han tror at dét at Øvlisen ble sit- Legoentusiaster. representerer opp- Danmarks delsene til kårin- tende har bidratt til at Lego-kon- – Kan dette redde tilbake til byggelige verdier. gen Nordens sernet har kunnet snu utviklingen Lego? klossene, I Lego-fi losofi en har beste styreleder, såpass raskt. – Lego konsentre- tror jeg er en det verken vært vold, beste kåret «Årets styre- – En ny styre leder ville brukt rer seg om konstruk- sex eller antisosiale leder» i Danmark, Gunnar mellom et halvt år og et år bare på sjonsleketøy, og har sannhet med tendenser. som i år ble Mads Eckbo å sette seg godt nok inn i virksom- en mindre ekspansiv – I den nye Øvlisen, styrefor- heten, sier han. strategi, men det er modifi ka- Bionicle-serien er styreleder mann i Lego gjennom drøyt ti år. Øvlisen tilbød å trekke seg da tydelig at de fremde- sjoner.» miljøet imidlertid – Mads Øvlisen har klart å styre Lego-direktør Plougmann måtte les satser på Harry en demonisk, volde- Legos styreleder Mads Lego gjennom en krise. Han har gå av etter katastrofalt dårlige Potter og andre fi lm- lig, spennende ver- Øvlisen ble kåret til videre ansatt Danmarks dyktigste resultater. Styret ga han imidlertid fi gurer. De forsøker den, som ikke ligner daglige leder til å gjennomføre fornyet tillit. også å skape sine egne mediefi gu- det positive læringsaspektet Lego «Danmarks Bedste styrets strategi. Øvlisen kunne rer med Bionicle-fi gurene, hvor det normalt forbindes med. Dermed Bestyrelsesformand lett blitt skviset av medietrykket, Var verdensmestre er produsert tre DVD-spillefi lmer oppstår et dilemma hvor Legos men har vist en god stayerevne og Mads Øvlisen uttalte i forbindelse som støtte til leketøyet. De har nett- gode, pedagogiske rykte står opp 2007». Han har vært bransjekunnskap. Han har også med prisutdelingen til Berlingske sider med tegneserier, små fi lmer mot gutters interesse for å leke med med på både ned- og et sterkt engasjement, og setter Tidende at det er interessant at og musikkvideo. Jeg tror det er vik- død og undergang. Det kan bli en av nok tid til styrearbeidet, sier man kan kjøre en virksomhet tigere at Lego selv tar større kontroll akilleshæl. oppturer i Lego. Gunnar Eckbo, daglig leder i sty- ned i et hull i jorden, for så å bli NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 15 – Håper Rustad tar feil Satser på kineserne FLERE NORSKE styrekvinner tvi- – Det var ikke så mye å henge KINA ER IKKE bare lavpris. Nå forskningssenter i Beijing sammen ler på Riulf Rustads påstander om seg opp i, han har i hvert fall ikke dreier kampen seg om de men- med vitenskapelige miljøer fra Kina at 70 prosent av alle nye kvinner i ødelagt dagen min, sier Widvey neskelige ressursene. Om kom- for å kunne være i forkant med norske styrer vil forsvinne kjapt. til E24. petanse, innovasjon, forskning og forskning og utvikling i landet. Tidligere olje- og energiminis- Hun mener det det er størst ledelse. Kina henger etter når det ter Thorhild Widvey sitter i styret mangel på i norske styrer i dag, er Ledelse av de menneskelige gjelder kreativitet, men det er så til oljeserviceselskapet Bjørge, internasjonal erfaring: ressurser må være helt i front i enorme ressurser i gang i Kina, rederiet Deep Ocean, seismikk- – Vi lever i et globalt samfunn bedrifter som vil hevde seg i Kina at kreativiteten vil komme, skal selskapet Reservoir Exploration og et internasjonalt nettverk er og på det globale planet, skriver forskningssjefen i Novo Nordisk, Technology og boreselskapet Aker nøkkelen for å lykkes. Og det den danske avisen Børsen. Mads Krogsgaard Thomsen, nylig Thorhild Widvey Drilling. gjelder også for små bedrifter. Novo Nordisk har opprettet et ha uttalt i Beijing. FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX

FOTO: SCANPIX –Etter læreboken Legos snuoperasjon gjøres helt etter læreboken, sier strategiprofessor Torger Reve. De fl este bedrifter gjør det best på de områdene der de har den beste kunnskapen. Det er her de har sine relative fortrinn, som det gjerne kalles i strategifaget. Dermed har Lego fulgt læreboken til punkt og prikke når de nå strammer inn virksom- «Gamle heten for å prioritere sat- helter sing på kjer- blir igjen neproduktet – I Lego kan de nå bygge videre på konstruk- helter.» kompetansen de allerede har, sier professor Torger Reve. sjonsleketøy. Torger Reve, professor ved Institutt for strategi sjonen beholdes hjemme, følger og logistikk ved Handelshøyskolen strategiteoriene. BI, sier dette er en strategi det ofte – Gjennom å beholde det mest går greit å gjennomføre. avanserte selv, beholder man kob- lingen mellom utvikling og produk- Følger teoriene sjon. Dette er helt etter læreboken. – Bedrifter som har ekspandert til nye områder, har gjerne lagt nye akti- Ekornes strammet inn viteter ved siden av de gamle. Dermed – Har noen norske bedrifter gått fra blir det et spørsmål om å selge eller bredde til å satse på kjernevirksomhet, legge ned. Å satse på kjerneproduk- slik Lego nå gjør? tet byr ikke på de store utfordrin- – Mange har gjort dette. Ekornes gene. De fl este har en forkjærlig- kjøpte for mange år siden en stor het for utgangspunktet bedriften virksomhet i Sverige, som hadde et kommer fra. Det er langt verre hvis bredt sortiment som spente fra pla- strategien er å endre kjernevirksom- temøbler til sofaer. Det holdt på å gå heten. I Lego kan de nå bygge videre nedenom og hjem. Konsekvensen på kompetansen de allerede har, og var at Ekornes strammet de inn, gamle helter blir igjen helter. og rendyrket det de kunne best: Også beslutningen om å sette Stressless-konseptet. Storbritannias Dronning Elizabeth ut den enkle delen av produksjo- – Vil Legos strategi virke? et ledd arbeidet i konsolidere Kirk Kristiansen imidlertid ikke. beundrer en Lego-modell av sitt eget nen til land med lavere kostna- – Ja, så sant ikke det kommer kon- slott, Buckingham Palace, under et konsernet. Lego skulle konsen- Lego-konsernet og Kirkbi har besøk av Legoland i Windsor, England der, mens den avanserte produk- kurrenter som er fl inkere enn dem. trere seg om kjerneproduktene; en eierandel på 30 prosent i det — ett av legolandene Lego-gruppen nå leketøy. Helt ute av Legoland er nye fornøyelsesparkselskapet. har solgt seg ut av. i møtene i «krigsrommene» og FOTO: KLAUS HOLSTING/SCANPIX Leder-bunkers derigjennom har understreket tilbake, spilt en stor rolle. LEGO HAR BYGGET OPP hvor viktige samkjøringen er for «Øvlisen kunne Hans forklaring på hvorfor det såkalte «war rooms» hvor ledere Legos overlevelse. gikk så galt i Lego, er at det tok fra innkjøp, produksjon, dis- Under snuoperasjonen har lett blitt skviset Lego lenger tid enn det burde å bli tribusjon og salg møtes fysisk alt vært gjort hurtig, manuelt og av medietrykket, klar over hvor store endringene i for å utveksle informasjon og med midlertidige rapporterin- markedet var. Lego vet svært mye optimere leveranseprosessen. ger. Målet er imidlertid mer ele- men har vist en om hvordan barn leker og hvorfor Jørgen Vig Knudstorp har uttalt gante løsninger, hvor Lego blant god stayerevne og de gjør det, men glapp likevel. Mye til Sas Institute at man kan annet kan legge inn kundenes på grunn av en blind tro på egne forestille seg en førerbunker fra mål i sine egne systemer, for å fagkunnskap.» evner etter en årrekke som ube- andre verdenskrig, hvor de sam- bedre kunne optimere kunde- stridt verdensmester på det globale let og koordinerte informasjon nes tilfredshet. leketøysmarkedet. Øvlisen uttaler på tavler fra gulv til tak. rost for å dra den opp igjen. Han det slik i Berlingske Tidende: – Det var nødvendig å gjøre sier også at det ikke er slik at man – Når du er verdensmester, så det slik fordi koordinasjonen på som styreformann har et meget er det lett å bare si: «Vi vet hvor- tvers ikke gikk raskt nok i orga- stort og selvstendig ansvar for det dan det her skal gjøres.» Nå har nisasjonen. Der og da hadde vi som har skjedd. Ifølge Øvlisen har vi fått en brå oppvåkning, og en ikke tid til å bygge opp IT-sys- den nye ledelsen med Jørgen Vig av de tingene vi har jobbet mest temer for å skape den nød- Styreinfo.no har kåret Mads Øvlisen til Knudstorp i spissen og eier Kjeld med, er å i høyere grad innrette «Årets styreleder» i Danmark, blant vendige sammenhengen, sier Kirk, som hadde erkjennelse og produksjonen vår etter kundenes annet fordi han har klart å styre Lego Knudstorp, som selv har deltatt selvdisiplin nok til å tre et skritt ønsker. gjennom en krise. 16 LIV & LEDELSE NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Valla kan blir advokatmat Hjemmearbeid INJURIEADVOKAT Per Dagens Næringsliv. Både advokat Cato for granskingskommisjo- VASKE KLÆR, følge Danielsen mener Gerd-Liv – Rapporten fra gran- Schiøtz og Harald Stabell ner ligger veldig høyt. Det barnet til tannlegen, gjøre Valla bør ta rettslige skritt skingsutvalget inneholder er skeptiske til at Valla skal veldig mye til for å nå svigermor en liten tjeneste. mot granskingsutvalget. en rekke uttalelser mot skulle gå til injuriesøksmål fram, sier Schiøtz. Gjøremålene bidrar til økt – Jeg ville vurdert et Valla som kan være inju- mot utvalget. Schiøtz – Å snakke om injurie- press i forhold til å rekke mortifi kasjonssøksmål, rierende. Det er en rekke mener det sannsynligvis søksmål mot utvalget vil de oppgavene som hører sier Danielsen. mulige injurier, blant annet ikke ville ført fram, skriver være et blindspor. Jeg tror jobben til. Det samme mener at Valla har trakassert og Dagens Næringsliv. Valla må nøye seg med å Hjemmekontor kan advokat Geir Høin i mobbet Yssen i strid med – Valla kan godt gjøre bruke ytringsfriheten sin i være løsningen man LOs største forbund, Arbeidsmiljøloven, sier det, men dette høres van- mediene, sier Stabell. velger for å få hverdagene Fagforbundet, skriver han. skelig ut. Ytringsfriheten Per Danielsen til å henge sammen.

FOTO: SCANPIX Slik er en effektiv LEDER Forskning på personlighetstrekk og lederadferd har avdekket 11 kjennetegn ved dyktige ledere.

AV ANITA MYKLEMYR [email protected]

Målbevisste og resultatbevisste til det ytterste. Slik tegnes gjerne bildet av sjefer som gjør suksess. Når forskere verden over studerer sammenhenger mellom personlighetstrekk og lederadferd, fi n- ner de imidlertid at det ikke er her de største utslagene kommer. Det er en sammenheng mellom ledelse og objektive mål, men Øyvind Martinsen, førsteamanuensis Dyktige ledere er i stand til å utvikle gode relasjoner til medarbeiderne sine. Det betyr ikke at lederne inviterer til noen ved Handelshøyskolen BI Foto: BI ledereffektivitet påvirkes sterkere av andre faktorer; ikke minst de lignende. Andre måler resultatopp- Følelsesmessig stabil – Dette er gjennomsnittsmålin- mange andre faktorer som har en følelsesmessige. nåelse, herunder omsetning eller Dette handler om fravær av ger gjort på svært mange ledere i sterkere sammenheng med lederef- – Når man ser på alle faktorene netto resultat. nervøsitet. Gode ledere tåler stress, svært mange organisasjoner. Det vil fektivitet enn planmessighet, selv som er målt i ledelsesforskningen, Forklaringen på at ledelse ser ut og blir ikke lett nervøse i vanskelige fi nnes noen unntak, og anbefalin- om dette også kan være avhengig viser det seg at ledelse har sterkest til å påvirke objektive mål – som beslutningssituasjoner. De opple- gen må være at de svært visjonære av organisasjonstype. innvirkning på følelsesmessige fak- overskudd – i mer beskjeden grad ver heller ikke truende situasjoner lederne samhandler med noen mer torer hos medarbeiderne. Det være enn følelsesmessige forhold, antas som veldig truende. praktiske, jordnære ledere som kan Passe selvsikker seg trivsel, den forpliktelsen og å være at det økonomiske resultatet utfylle dem. Hvis sjefen fremstår med for det engasjementet de føler overfor ligger langt ut i årsaksrekken i en Utadvendt høy selvsikkerhet, er det vanskelig arbeidsplassen sin eller andre følel- bedrift, forklarer Martinsen. Gode ledere må være tyde- Omgjengelig å skape gode relasjoner til medar- sesmessige aspekter, sier Øyvind Ledelse må virke gjennom lige, og er fl inke til å kommunisere Den dyktige lederen er i høy beiderne. For lite selvsikkerhet er Martinsen, førsteamanuensis ved mange ledd før man kommer så mye på mange plan. Mange effek- grad hyggelig, imøtekommende og imidlertid heller ikke bra, all den Institutt for ledelse og organisa- langt at man ser virkningen på tive ledere prater mye. vennlig. Han eller hun liker å hjelpe tid det ikke er særlig tillitvekkende. sjon ved Handelshøyskolen BI, til det økonomiske resultatet. I tillegg andre, og er opptatt av at andre skal Det er middels selvsikkerhet som Ukeavisen Ledelse. til interne forhold, er det mange Åpen for nye erfaringer ha det godt. Ledere som skårer lavt fungerer best ved fl ere aspekter av eksterne forhold som spiller inn, En effektiv leder bør være på denne dimensjonen, er tøffere ledelse. Det viser tre studier som er Effektivt lederskap herunder konkurranse og økono- kreativ og åpen for nye ting. Fantasi i relasjonene, og kan bli for orien- publisert i det anerkjente tidsskiftet Martinsen har gjennomgått fors- miske konjunkturer. Dermed er det og kreativitet er noe av det som skal terte mot egne behov. «Journal for Personality and Social kning fra det siste århundret som er vanskelig å måle hvor mye sjefenes til for å skape en visjon, og visjonen Psychology». oppsummert i metaanalyser (analy- lederskap faktisk har påvirket det kan i neste steg brukes til å inspi- Planmessig – i noen grad Høy selvsikkerhet betyr i denne ser av analyser) for å fi nne ut hvilke endelige resultatet. rere medarbeiderne til innsats. Planmessighet er her nær sammenhengen en type selvmarke- personlighetstrekk ved ledere og Kritikken mot toppsjefer som beslektet med opplevelsen av å bli ring som slår over i skråsikkerhet og hvilken adferd det er som gir mest Kjennetegnene har kjørt store selskaper i grøfta er motivert ut fra at man føler seg aggressiv adferd, for eksempel når effektivt lederskap. Basert på forskningsgjennomgan- gjerne at de ikke har vært praktiske dyktig i forhold til den oppgaven man tar opp uenigheter. På dette – Hva mener forskerne med gen har Øyvind Martinsen utarbei- og jordnære nok, men ifølge Øyvind man skal gjøre. En god leder er til området må det ifølge Martinsen effektivt lederskap? det følgende oversikt som viser 11 Martinsen forklarer kreativitet og en viss grad innstilt på å hele tiden imidlertid mer forskning til før – Noen av effektivitetsmålene kjennetegn ved effektive ledere. åpenhet for det som er nytt et sted, skape fl ere dyktighetsopplevelser, resultatene er like sikre som på de måler medarbeiderinnsats, trivsel, en pålitelig mengde av variasjonen er prestasjonsorientert, ordnet og andre områdene. forpliktelse til organisasjonen og i ledereffektivitet. pliktoppfyllende. Det er imidlertid NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 17 viteter. Dermed kan det langt på vei samme lar jobben få forstyrre øker arbeidspresset som kan synes familie- konklusjon. Hun fastslår uansett tid og sted. Hvis Det er imidlertid ikke Arbejdsmiljø, at hvis vennlig, ende opp med å at grenseløst arbeid kan man ikke er nærvæ- gitt at alle lykkes med man jobber hjemme, så ikke bli særlig vennlig for virke berikende, i form rende, kan det bli bal- denne arbeidsformen. kan man få lyst til å bake den det gjelder, som kan av arbeidsglede og enga- lade hjemme. Albertsen Det kommer frem i ny boller når barna kommer komme til å oppleve et sjement, fordi man får mener også at det blir forskning lektor Helge hjem fra skolen, man ennå større arbeidspress mer innfl ytelse. Samtidig en sær form for samvær Hvid ved Roskilde kan følge eldstemann i forhold til å rekke alle øker imidlertid risikoen hvis man ser Barne- Universitetscenter i til tannlegen og man arbeidsoppgavene. for stress og utbrenthet. TV samtidig som man Danmark har gjort om kan gjøre litt for sviger- Karen Albertsen, seni- Albertsen sier for sjekker innboksen eller grenseløst arbeid. mor. På denne måten orforsker fra Det natio- øvrig til Magasinet mobiltelefonen. Helge Hvid sier til blir dagen fylt opp med nale Forskningscenter Arbejdsmiljø at man skal Hjemmekontor kan øke arbeidspresset det danske Magasinet mange forskjellige akti- for Arbejdsmiljø, trekker passe på at man ikke

koseklubb, men at det er en gjensidig tillit og respekt mellom leder og medarbeidere.

Intelligent idealisert innfl ytelse, inspirerende invitasjon til noen koseklubb, men og resultater ikke er viktig, men at lederstilling som krever mye hen- Intelligens innebærer at motivasjon, intellektuell stimule- et spørsmål om tillit, respekt og denne klassiske formen for lederad- syntagen til andre, sier teoriene og man lærer fort, er god til å reson- ring og individuell omsorg – og evnen til å se muligheter. Det lig- ferd kan synes å være litt mindre forskning at dette ikke ville fungert nere og har en velutviklet evne til ledereffektivitet er sterk. Og visjo- ger en grunnleggende tillit i rela- viktig enn man først hadde trodd, særlig godt. Skal man bruke tester, å løse problemer. Det er en sam- nært lederskap er en viktig del av sjonen som gjør at medarbeideren forklarer Øyvind Martinsen. krever det imidlertid dybdekunn- menheng mellom intelligens og transformasjonsledelse. utvider sitt handlingsrom, sier skap både om personlighetsfeltet ledereffektivitet, men ifølge Øyvind – Hvis en visjon appellerer til Martinsen. Tester og testene. Martinsen viser de nyeste metaa- folk, vil den virke inspirerende Om den perfekte Martinsen pre- nalysene at denne sammenhen- på medarbeiderne uten at man Utvikler seg selv leder fi nnes – sje- siserer at forskningen ikke er veldig sterk. Tidligere bruker klassisk styrende grep. og sine medarbeidere. fen som skårer Forskningen gen han har studert oversiktsstudier og europeiske data Man må også sørge for at det er Et tredje kjennetegn ved trans- akkurat passe på viser at gode er gjort på gruppe- antyder sterkere sammenhenger på samsvar mellom visjonen og orga- formasjonsledelse er det sven- alle de elleve krite- nivå, og kan være dette området. nisasjonens målsettinger. Det er skene kaller utviklende lederskap. riene – gjenstår å ledere klarer en god rettesnor, – Sammenhengen viser seg imidlertid svært vanskelig å lage Forskningen viser at gode ledere se. Men det fi nnes å utvikle men at man i hver- å være sterkest når lederne er i en god visjon. klarer å utvikle medarbeiderne sine rikelig med test- dagen må ta hen- avslappede, ikke stressende situa- gjennom at de får nye erkjennelser verktøy som har medarbeiderne syn til variasjoner sjoner. Hvis lederen blir stresset, Gode relasjoner og ny kompetanse. Gode ledere kla- til hensikt å skulle sine gjennom i behov som kan blir han eller hun en mindre dyktig til medarbeidere rer også å utvikle seg selv. teste ledere på fl ere forekomme i den problemløser, som i mindre grad Et annet kjennetegn ved dyktige av disse kriteriene, at de får nye enkelte bedrift. utnytter sitt evnenivå. ledere som hører hjemme i teorien Opptatt av mål og herunder person- erkjennelser og – Kan god om transformasjonsledelse pluss resultater lighetstester og ledelse læres? Visjonær fl ere andre teorier om ledelse, er at – i noen grad IQ-tester. ny kompetanse. – Alle er ikke Den dyktige lederen er i dyktige ledere er i stand til å utvikle Sammenhengen mellom resulta- – Ville du brukt naturtalenter, men stand til å utvikle en visjon, og gode relasjoner til medarbeiderne torientert lederadferd og objektive personlighetstester gode lederutvi- klarer å bruke denne aktivt som et sine med utgangspunkt i de rollene resultater, som for eksempel øko- for å fi nne den perfekte sjefen? klingsprogrammer og treningspro- styringsmiddel. de har. nomisk overskudd, er mindre enn – Jeg ville nok brukt personlig- grammer innen transformasjons- Sammenhengen mellom det – Det betyr at lederen respekte- mange av de andre sammenhen- hetsinformasjon pluss annen infor- ledelse fi nnes – og de har brukbar som kalles transformasjonsledelse rer at medarbeiderne har en jobb gene forskerne fi nner i ledelsesfors- masjon. Hvis en leder skårer lavt effekt. Mye god ledelse kan læres. – som blant annet kjennetegnes ved å gjøre og omvendt. Det er ingen kningen. Dette betyr ikke at mål på omgjengelighet og skal inn i en 18 LIV & LEDELSE NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE

Gode møter

Struktur er en nøkkel. Det seg for hva som skal diskuteres, På den måten får man større forstå- Hold tiden sker risikoen for konﬂ ikter og at hvem som skal være møteleder else for hverandres roller. Et annet råd er å på forhånd de kan føre til at gruppen tør å kan også være nyttig å og hvem som skal skrive referat. Den som leder møtet har en bestemme hvor langt møtet prøve nye ideer. rotere møtelederansvaret. Dessuten må man se til at alle får viktig rolle i å styre diskusjonene skal være, og at man begynner Det viktigste i så måte er å ytre seg. og være seg bevisst hva som skjer til fastsatt tid, selv om ikke alle skape tillit, demokrati og likestil- Møtestruktur trenger ikke være i gruppen. Møtebokforfatteren er der. ling på møter der alle får komme særlig komplisert, mener Monica Bytte roller anbefaler at man passer på at ingen Når det gjelder møtelengde, har til orde. Wallén og John Nyströ, forfattere Wallén sier til suntliv.nu at det er får dominere for mye. Lederen skal Monica Wallén selv mest tro på Da lærer folk hverandre å av boken «Bättre möten på job- bra å rotere roller slik at alle får også kunne sett punktum og si at korte møter. kjenne, og har lettere for å aksep- bet». Det handler om å bestemme prøve møteleder og sekretærrollen. her kom vi ikke lenger. Hun mener gode møter min- tere hverandres ulikheter. KURS OG KONFERANSER

Led de uformelle lederne Flate organisasjoner ■ drives av indre krefter, har ■ tolererer ikke opposisjon ikke behov for å fremheve seg ■ har behov for å synes og og svake sjefer, gjør at selv. merkes uformelle ledere får vokse ■ er sterk og hengiven – for sin frem. På godt og vondt. Slik tar du vare på den egen sak gode uformelle lederen Magasinet Chef presenterer kjen- ■ deleger utfordrende arbeids- Slik håndteres den dårlige netegn ved gode og dårlige ufor- oppgaver til vedkommende uformelle lederen melle ledere, og gir råd om hvor- ■ tydeliggjør mål, verdier og ■ vær en sterk sjef, sett tydelige Fra et enkelt måltid dan du som sjef kan lede disse spilleregler grenser til et vellykket kurs... uformelle lederne frem til best ■ «frels» vedkommende til ■ om mulig, få vedkommende mulig resultat. Her er noen av inntekt for sakene du synes er til å legge energi i de riktige De små grå ... trives bedre i det grønne ... beskrivelsene og rådene: viktige tingene ■ pass på at de får brukt entusi- ■ forﬂ ytt personen til en annen En god uformell leder asmen sin avdeling ■ ■ HURDALSJØEN er lojal og tar ansvar hvis ingenting annet hjelper, HOTELL OG KONFERANSESENTER ■ har driv og utholdenhet En dårlig uformell leder er det best at vedkommende 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no ■ er entusiastisk og får andre ■ ønsker makt og dominerer slutter helt med seg omgivelsene sine NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 19 UTVALGTE KURS, KONFERANSER, Ledelse og vanskelige SEMINARER OG EVENTS personalsaker HVA SKJER?

MENTOR inviterer til kurs i «Ledelse og Hold deg oppdatert - følg med på vanskelige personalsaker» på nye våre kurs, seminarer og konferanser: Fredrikstad stadion 12. – 13. juni 2007. www.kskonsulent.no- konferanser

Hovedinnhold: KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor Oppfølging av medarbeidere som er dårlig fungerende, og som ikke tilfredsstiller kvalitets- eller tjenestekrav, eller som motarbeider vedtatte mål. Gjennomgang av lederens styringsrett 8 The Art & Sience of Coaching ICF Oppfølging, opplæring, advarsler, oppsigelser og avskjed. APRIL godkjent/Erickson AKAN, sykefraværsoppfølging, attføring. 12 …smakebit…av Soulutions. Modul 1 i Oslo Kurset gir deltakerne kompetanse til å behandle Løsninger gjennom kreative prosesser. www.coachutdanning.no www.soulutions.no problemsaker på en korrekt og profesjonell måte, både 8 Retailkonferansen i henhold til regel- og avtaleverket og mellommenneskelige 12–13 Barnehagekonferansen Trade Marketing Trends 2007 hensyn. Kurset krever aktive deltakere med oppgaveløsning Oslo – www.kskonsulent.no Årlig møteplass for alle som jobber og erfaringsutveksling som viktige elementer. 17 innen retail eller sisteleddsmarkeds- The Art & Sience of Coaching ICF føring Pris kr 6500,– inkl. materiell og lunsj begge dager. godkjent/Erickson Oslo – www.confex.no Modul 4 i Oslo Kurset tilbys også bedriftsinternt for den enkelte www.coachutdanning.no 8–9 Motiverende ledelse i barnehagen virksomhet. Ta kontakt for mer informasjon og pristilbud. Oslo – www.confex.no 17–19 Norsk kommunesektor og EU/EØS Påmelding til: Oslo – www.kskonsulent.no 9–10 Rådmannslandsmøtet 17–20 Ordførerkonferansen www.mentor-as.no Modul 4 TASC o g Ko m m u n e d a g e n Telefon: 90 93 38 60 Oslo – www.erickson.no Oslo – www.kskonsulent.no Postboks 14 · 1621 Gressvik 19 Arbeidsglede og begeistring 14–15 Begeistrings- og presentasjonsteknikk Målstyring Personal og Lederutvikling Trondheim – www.confex.no når du vil begeistre og engasjere ditt 19–20 Den vanskelige samtalen pubilkum Bjørvika Konferansesenter www.coachteam.no Oslo – www.confex.no 21–23 God virksomhetsstyring 23–24 God virksomhetsstyring Styrearbeid i virksomheter med offent- Styrearbeid i virksomheter med offentlige eiere i samarbeid med Høgskolen lige eiere i samarbeid med Høgskolen i Oslo i Oslo Del 3 – KS Bedrift Del 2 – KS Bedrift 22–23 IKT i skolen 24 The Art & Sience of Coaching ICF Oslo – www.confex.no godkjent/Erickson 24 Personalutvikling og ledelse ;dgZiV`h" Modul 2 i Oslo En praktisk verktøykasse til bruk i dag- www.coachutdanning.no lig ledelse 25 Norsk Kundebarometerkonferansen: Bergen – www.confex.no Arrangør: Institutt for Markedsføring 25 Investering i nye markeder - internasjo- gZ\^higZg^c\ BI – Oslo – www.bi.no naliseringsstrategi 25 Kinesisk forretningskultur og avtalein- Oslo Handelskammer ngåelser www.chamber.no KâYjkîZbZg Oslo Handelskammer 30–31 Lær å bruke coaching i skolen www.chamber.no www.confex.no db[jh_dcd\Ãh_dc4 25–26 Styrelederskolen 31 …smakebit…av Soulutions. Refsnes Gods, Jeløy, Moss IQ og EQ i team. www.styrelederskolen.no www.soulutions.no 26–27 Johan Arndt Markedsføringskonferanse 9V`VcYjbZaYZYZ\e`jgh Arrangør: Institutt for Markedsføring BI – Oslo – www.bi.no JUNI ^gZ\^Vk7g©cc©nhjcYgZ\^higZcZ# 26–29 Lederutdanning 4–5 IKT 2007 Ledelse og Kommunikasjon @jghZi]daYZhe8db[dgi=diZa Tromsø – www.kskonsulent.no Del 3 – Oslo – www.mindtoo.no 7©gheVg`Zc^Dhad!''#bVgh# 5 Effektive ledergrupper Osl0 – www.confex.no MAI 6 Coachutdanning Erickson har gratis ;dgbZg^c[dgbVh_dchZ miniseminar lll#WggZ\#cd$`jgh$ZaaZgiV 31–3 Lederutdanning (fullt) www.coachutdanning.no Ledelse og Kommunikasjon Del 8 – Oslo – www.mindtoo.no 7–10 NLP Practitioner/Coaching-kurs `dciVìbZY7g©cc©nhjcY" Modul V gZ\^higZcZh`jghhZciZg 2 Coachutdanning Erickson har gratis Oslo – www.nlpca.no miniseminar 7–10 ia[#,*%%,,*)!,*%%,-&)# www.coachutdanning.no Lederutdanning Ledelse og Kommunikasjon 2–3 Forhandlingsteknikk og fredsmegling Del 4 – Oslo – www.mindtoo.no Forhandlinger, samarbeide, kommuni- Z"edhi/`jghhZciZgZi5WggZ\#cd kasjon og kroppsspråk 12 The Art & Sience of Coaching ICF www.coachteam.no godkjent/Erickson Modul 3 i Oslo. 3 ATA-carnet kurs - tolldokument ved www.coachutdanning.no lll#WggZ\#cd$`jgh midlertidig utførsel Oslo Handelskammer 12–13 Ledelse og vanskelige personalsaker www.chamber.no Fredrikstad – www.mentor-as.no 4–5 NLP Practitioner/Coaching-kurs Modul IV Spesial priser på kurs- og Oslo – www.nlpca.no JULI 7 Slik håndterer du vanskelige personer 2 The Art & Sience of Coaching ICF konferanse-annonser! Thon Hotel Arena godkjent/Erickson Lillestrøm – www.confex.no Modul 1 i Oslo. Ring Per på telefon 22 31 02 21 www.coachutdanning.no Tips oss om arrangementer! Send e-post til [email protected] 20 NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE

SEN

JEN

FOTO: BJØRN R.

–Broren til helten Moderne ledelse krever ikke helter, men allianser mellom vanlige mennesker av kjøtt og blod, sier Jan Ketil Arnulf på Handelshøyskolen BI.

– En god leder er nesten Fakta med høyere makter, som halvgu- tid er viktig. Feil timing kan lett gi ser hva som vil komme og handler der, men noen slik forbindelse fi n- klovnestatus, påpe- deretter. Sjefen som en bror til helten, nes ikke her i landet. Helter bør ker han. får bunnplassen folk fl est stiller seg ikke profi ttere på at de er det. De «Helt blir man hele veien, sier ikke langt bak, mens Et omdømme skal ikke komme med noen fak- En leder Arnulf. ■ Handelshøyskolen BI tura etterpå, for å si det slik, sier Undersøkelsen har ikke gjennom sjefene sine plasserer de inviterte denne uken til en Arnulf. avdekket at folk ser utdanning – det En sjef godt under skosålene, konferanse hvor tre lederutfor- for seg ulike typer – Dette fortel- sier førsteamanuensis dringer i forhold til omdømme En helt ledertrekk i ulike meste ligger i ler at nordmenn ble diskutert: Hva er det som Gode ledere står ikke tilbake for helter. genene.» fl est har enorme Jan Ketil Arnulf ved tåler dagslys, og hva er det helter i forhold til hva nordmenn – Det er guruhel- forventninger til Handelshøyskolen BI. som kan forventer seg av dem. ten, som er klok og lederen, og er til- ■ bli slått opp på forsidene – Forventningene til dem er så oppfører seg etisk hørende skuffet. AV BJØRN R. JENSEN om det blir kjent? Hva må godt som identiske med en helt. Helt korrekt. De fl este i undersøkelsen Det skal mye til å fi nne den som [email protected] lederne gjøre for å mestre og er for øvrig en hedersbetegnelse plasserte seg selv ikke så langt under skal fylle slike sko. En god leder blir trives i sin nye samfunnsrolle? som skal trekkes fram av og til, og guruen. Sjefen sin plasserte de langt nesten som en storebror til helten. Han har gjennomført en omfat- Hvordan kan ledere bidra til det er først og fremst innen sport under seg selv. Så er det er lederhel- Det er en viss tendens til at forvent- tende studie av historisk ledelse: organisasjonens omdømme? at nordmenn har helter. Deretter ten, som er utholdende, handlekraf- ninger til heroisme synker ved egen Den norske heltestudien. følger fi ksjonshelter – fra fi lm og tig og sterk. De fl este plasserte seg ledererfaring, men funnene er ikke spill – så profesjonelle lederhelter selv ikke så langt under, men sjefen entydige. På den ene side er jo hel- Et funn – Ut fra 25 kriterier over hva før kunst og underholdningshelter. sin plasserte de godt under seg selv. ter en illusjon. På den andre virker Spørsmålene har vært hvilke for- nordmenn synes, skiller tre for- Helt blir man ikke gjennom utdan- Sjørøverhelten er den som er på rett helter forførende. Likevel, moderne ventninger som stilles til norske ventninger seg ut: De skal spille en ning. Svarene tyder på at erfaring sted til rett tid og gjerne tar noen ledelse krever ikke helter, men alli- ledere og hvordan ser lederheltene avgjørende rolle på sine områder, de kan hjelpe, men mest ligger det i snarveier. Plasseringen av seg selv anser mellom vanlige mennesker av ut. De foreløpige funnene viser skal være handlekraftige, modige genene. Det er også tydelig at helter og sjefen er den samme, og det gjel- kjøtt og blod, sier Jan Ketil Arnulf noen klare tendenser. og kloke. Før ble helter forbundet har sine sesonger: Rett sted til rett der også for Profeten, helten som på Handelshøyskolen BI. NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 21

ANP

SBY/SC

Et annet spørsmål BENDIK JE FOTO: INGAR STOREFJELL/SCANPIX

O: TER O:

– Vi stiller spørsmål om FOT markedet om 50 år. Da blir spørsmålene annerledes enn andre investorers, sier ﬁ losof Henrik Syse i Norges Bank Syse er også ansatt i forskningsstiftelsen Prio. I Norges Bank Investment Management arbeider han med etiske spørsmål knyttet til pensjonsfondets investeringer.

Rom for dialog – Arbeidsgiver reagerer med personforfølgelse. Mange ender på trygd, sier Kari E. Breirem i Bor- – Norges Bank må i den forbindelse stille garting lagmannsrett. seg spørsmål om markedet om 50 eller 100 år. Da blir våre spørsmål en del annerledes enn andre investorers. Etikken kan gi begreper for å organisere og prioritere, gi Vern for varslere begrunnelser og skape rom for en god dialog. Vi lever i et debattklima som forstørrer – Det må etableres en enhet for forhold til folketallet har Norge svært mange ulikheter, men i praksis viser det seg at vi er beskyttelse av varslere, for råd og slike saker. Et sted mellom fem og ti prosent temmelig like. Hver bedrift må arbeide med bistand, underlagt Justisdepartementet, av de sakene som kommer opp er resultatet sin praksis. På den måten kan vi arbeide av internrevisjonen. 45 prosent skyldes vars- oss fram til en felles etikk, sier Syse, med – Vi må være åpne for forskjeller og skape sier direktør Kari E. Breirem i Borgarting lere, sier Breirem. henvisning til de tre hovedretninger: rom for tilgivelse, sier Henrik Syse i Norges lagmannsrett. Bank Investment Management. Et varslingsinstitutt Solid rammeverk hva som kjennetegner vår Hun har erfaring fra å være varsler i advo- – Hvilke rettigheter har varslere? Pliktetikken kan gi oss en «Vi lever i et bedrift, hva som gjør oss katfi rmaet Bahr, og stilte Arbeidsgiver reagerer i plattform, et solid ramme- stolte og glade. Det vi kal- spørsmål om næringsli- stor grad med personforføl- verk for å fungere etisk. debattklima ler dydsetikken. Disse tre vet har et ansvar utenom «Det må gelse. Andre bedrifter vil Men plikter kan komme som forstørrer utfyller hverandre – men bunnlinjen, eller om de ikke ansatte dem. Mange i konfl ikt med hverandre. må heller ikke virke eksklu- ikke har det. etableres ender på trygd. Den nor- Her kommer konsekven- ulikheter.» derende. Vi må være åpne en enhet for ske loven er ikke god på å setikken inn, i forhold til for forskjeller og skape rom Diffuse overganger ivareta varsler, i forhold til hvem som berøres av det vi for tilgivelse, sier Henrik Bakgrunnen er de mange beskyttelse av den tilsvarende, engelske. foretar oss. Det avgjøres også av hvem vi er, Syse i Norges Bank korrupsjonssakene i privat varslere.» Jeg mener det må etableres og offentlig sektor de siste en enhet for beskyttelse av årene. varslere, som kan gi råd og FOTO: BJØRN R. JENSEN – Uetisk atferd er ikke bistand, som er underlagt nødvendigvis ulovlig, og overgangene er justisdepartementet, for en konfi densiell diffuse. Med vanlig kriminalitet har man varsling og opphevelse av taushetsplikt, en en bevisføring som er vanskelig å overføre enhet som dessuten beholder ansvaret for til økonomisk kriminalitet, selv om denne varsleren. sier Kari E. Breirem i Borgarting kan ha vel så dyptgripende konsekvenser. I lagmannsrett.

FOTO: BJØRN R. JENSEN Toppleder viktigst – Halve bedriftens omdømme er påvirket av toppleders omdømme alene, sier rådgiver Per Hynne i kommunikasjonsbyrået –Broren til helten Burson-Marsteller AS. – Det er ikke noe som heter godt eller dårlig omdømme, bare riktig eller galt, sier Jan Glendrange Ved siden av rådgivning, har han ansva- i Burson-Marsteller. ret for kompetanseutviklingen i selskapet i Oslo. Der gjennomfører de, sammen med Research Internationl, den årlige Omdømmets verdi Topplederundersøkelsen. – Det omdømmet som ikke styrker dine Omdømme er ikke en del av en populari- Nettmediene kommer forretningsmessige mål, har ingen verdi, tetskonkurranse. Det omdømmet som ikke Målet er å kartlegge hvilken betydning en sier seniorrådgiver Jan Glendrange i styrker dine forretningsmessige mål, har toppleders og et selskaps omdømme har ingen verdi. Omdømmet kan endres. For å blant næringslivets viktigste interessenter Burson-Marsteller AS justere omdømmet må selskapet gjøre seg og beslutningstakere. tydelig, relevant, unikt og attraktivt, sier – Ved siden av toppleders omdømme, er Han har sett på omdømmets betydning for Glendrange. det ledelse og resultat som er de tre viktigste bunnlinjen, hvor han mener omdømmet faktorene for en bedrifts omdømme. Etikk – En toppleder med godt omdømme gir bedrif- hører hjemme og Riktig eller galt er på vei opp i USA, og er høyt oppe i Norge. ten mer tid i kritiske situasjoner, sier Per Hynne i Bursom-Marsteller. hvor det kan måles – Med tydelig menes at målgrup- Det er nyhetsmediene som påvirker omdøm- og eventuelt juste- «Det er for mye pene må oppfatte hva bedriften met mest, og jeg tror vi alle- på seg i kritiske situasjo- res til den ønskede fokus på kriser i er, hva den står for. Med relevant rede nå kan se at nettmedi- ner, det er lettere å rekrut- posisjon. menes at målgruppene må opp- ene vil ha en ennå sterkere «Å rette opp tere gode medarbeidere, forbindelse med leve at bedriften tilbyr dem noe de påvirkning, sier Hynne. det er lettere å knytte til Kan justeres trenger. Med det unike – der hvor et ødelagt seg samarbeidspartnere – Det er for mye omdømme.» mange leverer nesten det samme Positive konsekvenser – og kundene er mer fokus på enkelt- – må bedriften få målgruppen til å – Det forventes at topple- omdømme tar lojale. Å rette opp et øde- stående kriser i oppleve at den tilbyr noe andre ikke der setter høye etiske krav om lag 2 år her i lagt omdømme tar om lag forbindelse med omdømme. Virksomheter har. Med attraktivt menes at bedriften må til seg selv. Har toppleder 2 år her i landet – en god – uansett privat eller offentlig sektor levere noe målgruppen gjerne vil bli identifi - et godt omdømme, har det landet.» del raskere enn i utlandet. – bør heller tenke langsiktig i forhold til sert med. Det er altså ikke noe som heter godt fl ere positive konsekvenser Årsaken er nok at Norge er et optimalt omdømme i forhold til forret- eller dårlig omdømme, bare riktig eller galt, for bedriften: Investorer får et lite land, sier Per Hynne ningsmessige mål, strategier og resultater. sier Jan Glendrange i Burson-Marsteller. større tillit til selskapet, bedriften får mer tid i Burson-Marsteller. 22 LIV & LEDELSE NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Professor i politisk kommunikasjon, Selvskading Lars Nord, sier til NTB at dokumentaren – 2000 oljemilliarder tegner bildet av et stort ego: fra Persson – Det er en person som er veldig opp- kunne gått tapt u DEN KONTROVERSIELLE, svenske tatt av sin egen person, og som synes u FORSLAG TIL ENORME skattekutt for dokumentarserien om tidligere stats- å se problemer ved alle andre enn seg oljenæringen kunne påført staten opp mot minister Göran Persson har gjort ham selv. Det er ikke noe smigrende bilde. 2000 milliarder kroner i skattetap, i følge en en bjørnetjeneste. Det mener svenske Gjennom 100 timer forteller Persson fersk masteroppgave. Forslaget kom fra blant eksperter og begrunner uttalelsen med om sine ti år som statsminister. Disse andre Tom-Einar Rysst-Jensen og ble støttet av at Perssons mange, grove personangrep timene er redigert ned til fi re, og han søsteren Siv (Frp). har skadet ettermælet hans. kommer også med en rekke krasse per- I følge Dagbladet var Tom-Einar Rysst- Siv Jensen Göran Persson sonangrep – både mot egne partifel- Jensen, Frp-leder Siv Jensens bror, en sentral LEDERE I FARTEN ler og politiske motstandere. lobbyist under oljenæringens formidable FOTO: KYRRE LIEN/SCANPIX FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX Arbeid-fritid-balansen, ledel

Er konkurranse, globalisering og «anglo- saksisk» ledelsespraksis i seg selv ikke bra for arbeid-fritid-balansen til de ansatte?

Vær vennlig å fortelle oss om arbeid- fritid-balanseprosjektet til London School of Economics og hva du prøver å fi nne ut! Vi ønsket å fi nne ut om «anglo-saksiske» ledelses- måter skaper høyere produktivitet men med en dårlig balanse mellom arbeid og fritid (work-life balance/WLB) for arbeiderne? Mange kritikere av nyliberalismen har argumentert med at den økte konkurransen som følger med globaliseringen ødelegger kvaliteten på de ansattes liv. Andre har argumentert for det motsatte, at å skape en bedre balanse mellom arbeid og fritid faktisk er et konkur- ranseverktøy som selskapene kan bruke til å forbedre produktiviteten. Vi prøvde å kaste et empirisk lys over disse spørsmålene ved å bruke et innovativt oversiktsverktøy til å samle ny data på området ledelses- og arbeid-fritid-balanse praksis i 732 mellom- store industribedrifter i USA, Frankrike, Tyskland og Storbritannia. Først dokumenterte vi at vårt mål for arbeid- «Det er ikke noen relasjon mel- fritid-balansen er en nyttig oppsummering lom det konkurranseutsatte på en rekke forhold i miljøet et fi rma opererer i og bedrifter, familievennlige retningslinjer, fl ek- arbeid-fritid-balansen.» sibel arbeidstid, kortere arbeidstid, mer ferie, subsidiert barnepass og så videre. Vi viste at dette arbeid-fritid-målet i betydelig grad er knyttet til bedre ledelse. Firmaer i miljø som er mer konkurranseutsatte og/eller er mer produktive, har imidlertid ikke en betydelig dårligere arbeid-fritid-balanse for sine ansatte. Disse funnene står i motsetning til teorien om at konkurranse, globalisering og «anglo-saksiske» ledelsesmåter i seg selv er negativt for balansen mellom arbeid og fritid til de ansatte. På den andre side, disse funnene støt- ter heller ikke teorien om at en god balanse mellom arbeid og fritid i seg selv fremmer produktiviteten. Vi fant heller støtte for teorien om at arbeid-fritid- balanse er et valg selskap gjør som er forenlig både med lav eller høy produktivitet.

Så selv om forekomsten av en god arbeid-fritid-balanse kan gå hånd i hånd med høy produktivitet, så er det ikke noe bevis for at det er en agendaen. Mange av disse debattene har fokusert argumenterer med at den anglo-saksiske «nylibe- årsak-virkning effekt mellom dem. på det viktige spørsmålet «rettferdighet på jobben». ralismen», kjennetegnet av tøffere produktmar- Akkurat, samtidig som arbeidsløsheten i Men spørsmålet kommer opp om hva de økono- kedskonkurranse og globalisering, har uønskete Storbritannia har falt til historiske lave nivå, så har miske effektene av å forandre arbeid-fritid-balan- konsekvenser. Selv om disse kreftene vil øke pro- politikken og mediene fokusert mer på kvaliteten på sen er, og hvordan dette relaterer seg til fi rmaets duktiviteten, skjer det på bekostning av dårligere kår arbeidet enn bare på antallet jobber. Dette fokuset produktivitet og ledelse mer generelt. for arbeiderne i form av en mindre gunstig arbeider blitt sterkere etter hvert som deltakelsen av den For å grave dypere i dette vanskelige spørsmålet fritid-balanse (lange arbeidsdager, jobbusikkerhet, kvinnelige arbeidsstyrken har økt jevnt og spørsmål karakteriserer vi grovt to motsatte syn på arbeid- intenst og utilfredsstillende arbeid). I motsetning til som angår arbeid-fritid-balansen og familievennlige fritid-balanserende fremgangsmåter – «Chirac»- dette argumenterer vinn-vinn teorien for at en bedre retningslinjer har klatret oppover på den politiske teorien og «vinn-vinn»-teorien. Chirac-teorien balanse vil øke produktiviteten, og at arbeidsgiverne NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 23 skattekampanje i 2003 – 04. Kampanjen skal ha Transportøkonomisk institutt (TØI) med at kostet 250 millioner kroner, i oktober 2003 ble Skaffet gunstige fl ytting var ulønnsomt. oljenæringens skatteforslag presentert på et Frp I mai skal imidlertid politikerne ta sin ende- møte. Rysst-Jensen presenterte det. I salen satt kalkyler lige beslutning. Alle gode argumenter må på søsteren Siv Jensen. u ÅSLAUG HAGA gir ikke opp drømmen bordet, og Åslaug Hagas partikollega Terje Etter møtet oppsummerte hun overfor Dagens om å få fl yttet Veterinærhøyskolen fra Oslo til Riis-Johansen har altså trukket en gunstig Næringsliv at broren hadde presentert en meget hjemkommunen Ås. Økonomiske beregninger kalkyle ut av ermet. god rapport. viste at fl yttingen ikke lønte seg, nå har en par- Norsk institutt for landbruksforskning Om oljenæringen hadde fått gjennomslag ville tikollega skaffet nye som viser det motsatte. står bak den nye undersøkelsen. De forklarer gevinsten blitt formidabel. Blant næringens krav Etter at diskusjonen om å enten ruste opp det Ås-favoriserende resultatet med at de til regjeringen var redusert særskatt for nye utbyg- Veterinærhøyskolen på Adamstuen eller fl ytte har brukt andre, og lengre tidsperspektiver i ginger og leting etter nye funn, samt produksjons- hele institusjonen til Ås startet i 2001, kon- beregningene enn det som var tilfellet i den fradrag for økt produksjon på eksisterende. Åslaug Haga kluderte konsulentene Dovre International og forrige.

FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX sespraksis og produktivitet

(som Chirac-teorien antyder), men heller ikke inneholder rike data når det gjelder bedriftsytelse, lønne dem betydelig som vinn-vinn-teorien hevder. ledelse og arbeid-fritid-betingelser. Som vi viser, FREMRAGENDE FAGFOLK Gjennomsnittlig er utfallet nøytralt. mange av de tidligere akademiske resultatene faller Dette kan antyde at å forbedre arbeid-fritid-betin- gjennom når data for generell ledelsespraksis blir ■ Med enerett for Norge bringer Ukeavisen Ledelse en serie gelsene er sosialt ønskelig, arbeidere liker det selv- inkludert i analysen. Firmaer som blir godt ledet intervjuer med inter nasjonale enere innen ledelses faget. følgelig og fi rmaers produktivitet lider ikke under behandler sine ansatte bedre, hyrer ansatte som er det. Likevel, resultatene våre gir ikke grønt lys for bedre kvalifi serte og er meget produktive. ■ NICK BLOOM er økonomiprofessor ved Stanford-univer- beslutningstakerne til å skape bedre arbeid-fritid- Uten å korrigere resultatene for ledelseskvalitet, sitetet og programdirektør ved London School of Economics betingelser. Selv om produktiviteten ikke faller, så er kan derfor en rekke feilaktige resultater komme senter for økonomiske prestasjoner. Han jobber tett sammen det dyrt å innføre og holde ved like slike ordninger, fram. Spesielt holder ikke den positive effekten av med McKinsey & Company (hvor han tidligere jobbet som og dette kan resultere i en betydelig lavere lønn- arbeid-fritid-balansen på produktiviteten seg når vi somhet. Enhver foreslått endring av arbeid-fritid- inkluderer en variabel for den totale kvaliteten på konsulent), og hans nåværende arbeid fokuserer på å forklare retningslinjene må ta disse ekstra kostnadene for ledelsen. Vi fant ut at fi rmaer med en god balanse forskjellene i ledelses- og økonomisk ytelse mellom land. I et fi rmaet med i beregningene. mellom arbeid og fritid ikke er mer (eller mindre) stort forskningsprosjekt som blir fi nansiert av Anglo-German produktive enn de med en dårlig balanse. Foundation, Economic and Social Research Council (UK) og Går høyere produktivitet på bekostning Advanced Institute of Management Research (UK), leder Bloom av arbeid-fritid-balansen, eller er Påvirker den darwinistiske et team som søker innsikt i forholdet mellom ansattes arbeid-fri- en god balanse en viktig del av konkurranseutvelgelse-effekten tid-balanse, ledelsespraksis og fi rmaytelse. Han snakker her med det å lede et vellykket fi rma? arbeid-fritid-betingelsene? James Nelson om prosjektet og dets konklusjoner. De som går inn for den europeiske velferdsmodellen Vår tidligere forskning har vist at en tøffere pro- støtter ofte det første synet, at uregulerte fi rmaer duktmarkedskonkurranse er en viktig motor for vil ofre arbeidernes velvære som svar på økt glo- høyere produktivitet, og ikke minst deler av dette ser balisering og tøffere konkurranse. Dette synet blir ut til å skje gjennom å forbedre ledelsespraksisen. refl ektert i utsagn fra europeiske politikere som føler Dette er en grunn til å støtte bevegelse mot mindre at deres sosiale modell er truet av økt konkurranse regulering og liberalisering, fordi det forbedrer fi r- gjør et feilgrep ved å ikke behandle arbeiderne som innen- og utenfor EU. På bakgrunn av det konti- maenes ytelse. Ikke desto mindre, ødelegger nylibe- deres ressurser ved å gjennomføre bedre arbeid- nentale Europas manglende evne til å holde tritt ralismen arbeid-fritid- balansen og gjør arbeiderne fritid-forhold. Den nåværende britiske regjeringen med USAs produktivitetsvekst og arbeidsmarkedsy- ulykkelige? ligger nærmere vinn-vinn-synet, og har introdusert telse siden midten av 1990-tallet, har spørsmålet om Uansett om vi måler konkurranse i form av mer sjenerøse ordninger for mamma- og pappaper- vekselvirkningen mellom jobbkvalitet og konkur- graden av åpenhet til import, graden av «overmåls- misjon, for eksempel. ranse hatt en fremstående plass når man diskuterer profi tt» i industrien eller rett og slett antallet kon- reformstrategier, for eksempel knyttet til Lisboa- kurrenter, så ser det ut til at tøffere konkurranse Hvilken av de to teoriene, Chirac «Vi fant ut agendaen. Det er en frykt for at markedsorienterte forbedrer det gjennomsnittlige ledelsesnivået i eller vinn-vinn, ble støttet av at fi rmaer reformer kan sørge for produktivitetsvekst, men vil fi rmaet. Den enkleste tolkningen av denne relasjo- deres forskningsfunn? undergrave arbeid-fritid-balansen til de ansatte. nen er darwinistisk: tøffere konkurranse danker ut Ingen av dem. Istedenfor fant vi bevis for en med en god Nylige politiske debatter på europeisk og nasjo- halen av dårlig ledede fi rmaer. For hvert av målene krysningsteori mellom disse to polare ytterlighe- balanse mel- nale nivå, har fokusert på spørsmål som er knyttet på konkurranse ser det ut til å være en positiv link til tene. Ved å bruke originale data på arbeid-fritid- til eller direkte berører arbeid-fritid-balansen. For arbeid-fritid-balansen, det vil si at mer konkurranse balansemål og ledelsesmåter i over 700 fi rmaer i lom arbeid eksempel har arbeidstiddirektivet blitt diskutert er relatert til bedre praksis. Så, vi kan konkludere Europa og USA, fant vi først ut at Chirac-hypotesen og fritid ikke heftig i det siste, og fl ere regjeringer i kontinentale med at selv om konkurranse ser ut til å forbedre ikke blir understøttet av dataene – det er en posi- Europa har utfordret Storbritannias rett til å velge ledelse, så går det ikke ut over balansen mellom tiv forbindelse mellom samlet ledelseskvalitet og er mer (eller seg ut av maksimumstaket på 48 arbeidstimer i uka. jobb og privatliv. arbeid-fritid-balanse. I tillegg er Europakommisjonens foreslåtte tjeneste- Vi beregnet også forholdet mellom konkurranse Det vil si at fi rmaer med bedre ledelse sørger for mindre) direktiv utformet for å åpne opp tjenestesektoren for og de arbeid-fritid-relaterte målene: gjennomsnittlig en bedre balanse for sine ansatte. På samme måte, produktive større konkurransen innen EU i en hittil skjermet antall arbeidstimer per uke, antall feriedager per hypotesen om at konkurranse og globalisering er sektor. Det er blitt møtt av stor motstand i Frankrike år, fl eksibiliteten til å jobbe hjemmefra, jobbytte- negativt for arbeidernes arbeid-fritid-balanse får enn de med og Tyskland, delvis på grunn av påstandene om at fl eksibiliteten, muligheten til å ta fri for å ta vare på også liten støtte: Det er ikke noen relasjon mellom en dårlig det vil legge en tung byrde på arbeid-fritid-balansen barna og barnepassubsidier – og vi fant ikke noen det konkurranseutsatte miljøet et fi rma operer i og til arbeiderne. betydelig relasjon. arbeid-fritid-balansen. I tillegg til dette har større balanse.» Politikerne er bekymret over at fi rmaer ikke kla- Så, for å summere opp, ser det ut til at mens fi rmaer, som typisk er mer globaliserte, vanligvis rer å introdusere nok tiltak til å sikre en fornuftig hardere konkurranse ser ut til å forbedre ledelses- bedre forhold på dette området. Men vinn-vinn arbeid-fritid-balanse for arbeiderne sine, fordi kost- praksisen ved å fjerne de minst produktive fi rma- teorien om at en bra arbeid-fritid-balanse vil øke nadene ved å gjøre dette er for høye i et konkur- ene fra markedet, så ser det ikke ut til å påvirke produktiviteten, fi kk også liten empirisk støtte: det ranseutsatt globalt market. På den andre siden, den arbeid-fritid-balansen. Dette er antakeligvis fordi er ikke noen systematisk relasjon mellom produk- akademiske litteraturen ser ut til å tro at alle fi rmaer disse betingelsene og produktivitet ikke er relatert, tivitet og arbeid-fritid-balansen så lenge man har et bør sette i verk gunstige ordninger på dette feltet på slik at den darwinistiske utvelgelseseffekten som godt lederskap. grunn av deres tilsynelatende positive innvirkning kommer fra konkurranse ikke har noen innvirkning Vi fant konsekvent støtte for en tredje «hybrid»- på fi rmaets ytelse, spesielt i mer konkurranseutsatte på typiske arbeid-fritid-forhold. teori, hvor god ledelse eller arbeid-fritid-balanse markeder hvor verdien av raske responser blir antatt verken er direkte erstatninger for hverandre, men å være høy. heller ikke totalt utfyllende. Hvis fi rmaer introdu- Vårt studium kaster lys over disse motsetnings- serer bedre betingelser på dette området, vil dette fylte synene ved å bruke et nytt sett med data fra AV JAMES NELSON verken straffe dem når det gjelder produktivitet over 700 europeiske og amerikanske fi rmaer, som OVERSATT AV THEA HAAVET 24 LIV & LEDELSE NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE SPØRSpør juristene omJURISTENE råd Advokatene Kari Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo ADVOKATGUIDEN E-post: [email protected] [email protected] ADVOKATFIRMAET [email protected] OM ARB EIDSRETT DUE LUND Dersom man mener at ingen av de nevnte grunnlagene MNA ANS begrenser styringsretten i Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen en konkret situasjon, trenger ikke arbeidsgiver et annet Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler grunnlag enn arbeidsgivers Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no styringsrett for å fatte beslutningen. Høyesterett har uttalt at arbeidsgivers styringsrett er den restkompetansen som er igjen etter at man har Likebehandling begrenset den i forhold til de oven- Et av landets fremste og største fagmiljøer nevnte grunnlagene. innen arbeidsrett og pensjon. www.selmer.no ved ansettelse SPØRSMÅL: Vi har ansatt en person Prøvetid etter å ha gjennomført intervjuer med SPØRSMÅL: Vi har en ansatt hos oss tre personer. Den ene av de to som som vi er litt usikre på om fungerer ikke ble ansatt har sendt oss forespør- godt nok. Han er for tiden under prøve- sel om hvilken utdanning, praksis og tid som vi har avtalt til 6 måneder. Hva andre klart konstaterbare kvalifi kasjo- skal til for at vi skal kunne si ham opp ner for arbeidet den som ble ansatt og har vi eventuelt anledning til å si

Arntzen de Besche Advokatfirma AS er et av Norges ledende advokatfirmaer med har. Personen som har krevd dette ham opp under prøvetid? ca. 100 medarbeidere. Vi dekker hele det forretningsjuridiske området. Vi sam- arbeider internasjonalt med Baker & McKenzie, som har 64 kontorer i 35 land. er 55 år. Har vi plikt til å gi ham disse opplysningene? SVAR: Det fremgår av arbeidsmiljø- Arbeidsrett loven § 15-6 at der en arbeidstaker SVAR: Ja, arbeidsmiljølovens § 13-7 gir som skriftlig er tilsatt på en bestemt • Rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, en forbigått arbeidssøker denne rettig- prøvetid blir sagt opp, må oppsigelsen nedbemanning, pensjonsforhold m.v. heten. Det er kun de objektive kriteri- være begrunnet i arbeidstakerens • Bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og ene som skal gis. Dersom vedkom- tilpassing til arbeidet, faglig dyktighet avskjed mende som mottar disse vurderer sin eller pålitelighet. Videre fremgår det • Prosessoppdrag utdannelse, praksis m.m. som bedre, av arbeidsmiljøloven § 15-6 at arbeids- kan det være nok til at vedkommende giver skal ved eventuell domstols-

www.arntzendebesche.no Tlf: +47 23 89 40 00 Telefaks: +47 23 89 40 01 hevder å ha grunn til å tro at man er behandling av tvist om oppsigelsen Oslo - Stavanger Postboks 2734 Solli, 0204 Oslo - Postboks 711 Sentrum, 4003 Stavanger blitt dis krimi nert på grunn av alder. godtgjøre hva oppsigelsen bygger I arbeidsmiljøloven § 13-8 følger det på, slik at domstolene kan etterprøve at der en arbeidssøker legger frem arbeidsgivers vurderinger. opplysninger som gir grunn til å tro at Rettspraksis viser at ofte vil vedkommende eks. er diskriminert på arbeidsgivers oppfølging, herunder SPØR OSS OM LOV grunn av alder. Dersom arbeidsgiver opplæring også prøves hvis man skal 11 av våre advokater arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, som ikke klarer å sannsynliggjøre dette, kan vurdere den ansattes faglige dyktig- er et av av våre sentrale kunnskapsområder. I de viktigste norske arbeidstaker kreve oppreisning som het. Det er også to svært viktige ele- og utenlandske advokatrangeringer er vi oppført på topp innen- er en erstatning av ikke-økonomisk menter som er forskjellig fra det å si for arbeidslivsområdet. skade. En måte som kan være med på opp en arbeidstaker under prøvetid og å sannsynliggjøre dette er å fremlegge det å si opp en arbeidstaker utenom i retten notater fra jobbintervjuet som prøvetid. Det ene er at en arbeidstaker viser hvorfor den ene ble fortrukket som blir sagt opp under prøvetid, www.haavind.no fremfor den andre. ikke har rett til å stå i stillingen, med Tlf. 22 43 30 00 Dette viser viktigheten av at mindre retten bestemmer dette ved arbeidsgivere har gode rutiner som kjennelse. Dette er en meget viktig følges for å unngå at man ikke kan begrensning i arbeidstakerens stil- /SLOåså"ERGENåså,ONDONåså3INGAPOREåså+OBEåså3HANGHAI sannsynliggjøre at man ikke har dis- lingsvern, grunnet at det kan ta lang kriminert. Dette krever en større grad tid fra en arbeidstaker går til søksmål av skriftlige rutiner som igjen krever til det foreligger en rettskraftig dom. 3PISSKOMPETANSEåINNENå!RBEIDSRETT at arbeidsgiver må forholde seg til Arbeidstakeren som er under prøvetid ,ANGåERFARINGåMEDåËåTILRETTELEGGEåOGåGJENNOMFREåOMFATTENDEå personopplysningsloven. må da begjære en kjennelse fra retten ARBEIDSRETTSLIGEåPROSESSER om at vedkommende skal stå i stillingen. Ved oppsigelse av en arbeidsta- +ONTAKT Arbeidsgivers ker utenom prøvetid er rollene mot- *ANå,å"ACKER 4OREå,ERHEIM satt, nemlig at arbeidsgiver eventuelt styringsrett må begjære fratreden og få en kjen- JLB WRNO TLE WRNO SPØRSMÅL: I diskusjoner med nelse for det, ellers har arbeidstakeren TLFåååå TLFåååå ansatte om endringer under arbeids- en rett til å stå i stillingen inntil retts- forholdet, benyttes ofte begrunnelsen kraftig dom foreligger. at dette faller innenfor arbeidsgivers Det andre elementet er det psykolo- styringsrett. Kan du gi en kort deﬁ ni- giske. De ﬂ este ikke-jurister er av den sjon på arbeidsgivers styringsrett? oppfatning at en oppsigelse under prø- vetid ikke bør være så godt begrunnet SVAR: Styringsretten er arbeids- som en oppsigelse utenom prøvetid. Vil du annonsere her? givers rett til å lede, fordele og kon- Dette kan bidra til at en arbeidstaker trollere arbeidet, samt retten til å som blir sagt opp under prøvetid ikke Ring Per på telefon 22 31 02 21 inngå arbeidsavtaler og bringe dem ønsker å forfølge saken rettslig. til opphør. Den er imidlertid begren- Arbeidsmiljøloven § 15-6 bestem- [email protected] set av arbeidsavtalen, tariffavtale, mer imidlertid at maksimal prøvetid lov og et generelt saklighets prinsipp. er 6 måneder. Den kan ikke utvides.

Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett NYHET

hWffehj%ECL;BJD?D=?

:[j[hijeh[ecl[bjd_d][hf]Wd]_ÒdWdi# d³h_d][d$8Wda[hiec^Wh[jWXb[hji[]_Z[ech# Z[d[Wll[hZ[diec^Whij´hij´aedec_ial[aij l_bibadeYaekjfh[ij[dWld³h_d][d$ Ä=`´hEibej_bl[hZ[diÒdWdi^el[ZijWZ"i_[h :d8DEHij_Zb_][h[jeffi`[\"Il[_d7Wi[h$ 7L7KA;D;I

hWffehj%ECL;BJD?D=?

J;DA;HIJEHJ0Il[_d L[b][h 7Wi[hl_b]`´h[Deh][j_b l[hZ[diÒdWdii[djhkc$ k j [ d b W d Z i a Dehia[XWda[hjWf[h _dj[hdWi`edWbj$ 7LI?:I;B:7B;DE= 7KA;D;I

#L_\eh[jh[aa[hbeaWb[XWda[h" i_[hOWhWiÓdWdiZ_h[aj´h"EZiiZg?Zh" hZc$ #L_]`´hWbbj_Z[dlkhZ[h_d]_\ehêbZ j_b fheZkaj[h e] ^lW iec X[ij bí[h lh[fheXb[cij_bb_d][h"i_[h^Wd$ ? 8hWi_b Xhka[h OWhW Z[ dWièdWb[ EibeX´hXb_l[hZ[di XWda[d["\ehZ[a`[dd[hbeaWb[\ehêbZ$ :[h^WhZ[jWbZh_l³hjWajk[bjXhka[ ÒdWdiêl[ZijWZ$ dehia[XWda[h$ #>l_il_ijWhj[j[jfhei`[aj_Deh]["e] L_^Whj[adebe]_[d" iakbb[[aifWdZ[h[j_b8hWi_b\eh\´hij[ ]Wd]"akdd[Z[jl³hjWajk[bjXhka[ [ddehiaXWdac[Z[h\Wh_d]\hWb_a[dZ[ l_^Whaecf[jWdi[d" fhei`[aj[h"c[dZ[j[hXWh[ôfej[j_ia$ L_^Whl³hj_8hWi_bb[d]["i_[h@[ii[d$ l_^Whf[d][d[" OWhW"^lehZ[ddehia[ijWj^Wh), fhei[dj[_[hWdZ[b"iaWbl³h[Z[dij´h# i_[hIl[_d ij[ dehia[ Waj´h[d kj[d\eh bWdZ[ji ]h[di[h"e][habWhjij´hh[_kjbWdZ[j 7 W i [ h $ [dd_Deh][$ #L_Xhka[hhkdZj(&XWda[h$;jfWh 7L7KA;D;I WlZ[c[hdehia["i_[h@[ii[d$ #EibeX´hXb_l[hZ[di\_dWdiêl[ZijWZ #>l_ba[dXWda[hZ[dij´hij[5 #C_jjXkZiaWf[hWjl__aa[[heff# jWjjWlWjXWda[d[iaWbl³h[dehia[" #C[dl_cWd]b[hl_b`[d"j_b\ó[h7W# ^Wh_d][deb`[_ddj[aj[h$:[j^Whl_$C[d iechlWh[h$C[dZ[jiod[il³h[[jfhe# j^[Whj½#j[adebe]_"l_^Wh[h\Wh_d]e]l_ ilWh[h@[ii[d$ i[h"j_Zb_][h[aedi[hdi`[\_:d8DEH"e] Z[^Whl_b`[d"e]Z[j[hZ[dl_cWd]b[h^[h Xb[c_[da[bj[c_b`´[h"if[i_[bj_dd[d\eh ^Whkd][jWb[dj[h"hWci[h^Wdeff$ #>WhZ[jiWcc[d^[d]c[ZWjdeh# dc[ZXbWdjWdd[j[jl[hliecijoh[\eh# _Deh]["i_[hIl[_d7Wi[h$ \ehlWbjd_d][dWleb`[\ehck[d$>Wdc[d[h #:[j[d[ij[l_cWd]b[h[h"ieciW]j"l_b# L[hZ[di8DF ia[XWda[h_aa[[hj_bij[Z[fZ[iWc# cWdd_CWh_d[>Whl[ij$7Wi[hi[h[j ?\´b][hWd][h_d][dWll[hZ[diÓdWdi# Z[j[hkjjhoaa\eh[d]Wcc[bZW]ie]Z[# `[d$ c[ij[Z[d[iecZ[h[5 [dehcjfej[di_Wb_dehiaÓdWdid³h_d]$ êl[ZijWZ[h"jeff[hBedZedc[diIjeYa# \[di_lj[dad_d]$ #C[d[hZ[jckb_]\ehdehiaÓdWdid³h_d] L[hZ[diXhkjjedWièdWbfhe# # Dehia[ XWda[h [h h[fh[i[dj[hj >Wdl_i[hj_bWjIjWj[di_jj[hf[dWlZ[ êbc\eh[b´f_]b_]][hf(,$fbWii$Eibe #@[]iWcc[db_]d[hZ[jc[ZX[]odd[b# ^[lZ[i[]_Z[dadWbb^WhZ[_dj[hdWièdWb[ ZkajlWh**$*&&c_bb_WhZ[hZebbWh_ cWd][ij[Z[h^lehl_[h$C[dZ[hc´j[h ij´hij[f[d][X_d][h_l[hZ[d$IjWj[dif[d# b_]][hf)*$fbWiiÅ\ehWdA´X[d^Wlde] i[dfeb`[[l[djoh[jf,&#jWbb[j$:WiWjj aedakhhWdi[d_\h[cj_Z[d5 (&&+$?(&&,[hZ[dX[h[]d[jj_bXb_ Z[aedakhhWdi[c[Z_dj[hdWièdWb[ ièdi\edZEb`[\edZ[j [hdf'.&&c_b# >[bi_da_$ l_c[Z[d\ehck[_heb`[$CWd][c[dj[ #L_^Whj_d]l_[h]eZ[j_b$E]Z[j[hj_d] *,$&&&c_bb_WhZ[hZebbWh$D³h_d][d[i XWda[h$L_Xhka[hZ[iec^WhbeaWb[ b_WhZ[h ahed[h$ ? j_bb[]] ^Wh l_ IjWj[di l__aa[^WZZ[aecf[jWdi[j_b\eh[Zb[ l__aa[[hi]eZ[j_b$Dehia[ÓdWdi_dij_# WdZ[bWl8DF0 \ehjh_dd"e]dhl_jh[d][hif[i_Wbbí# f[jheb[kci\ehi_ah_d]i\edZc[Z[dcWh# B_j[dl_b`[$7Wi[hi_[hZ[jdehia[Ó# hlWh[di[bl"e]c[dj[Z[jlWhX[ijel[h# jkièd[h^Wh\eh[ai[cf[bif_iiaecf[# Jordbruk 4 % d_d][h"[hZ[_dj[hdWièdWb[XWda[d[ a[Zil[hZ_f'+c_bb_WhZ[h$Wdj[da[hif[# iWji[je]Xo]][jkjeb`[_dZkijh_[di[bl$:[j l_bl_akdd[l³h[^[bj_jeff[d$ Tjenester 64 % ?d\ehcWièdii`[\DaVBdgiZc6V" dWbaecf[jWdi["\ehlWbj[iZ[jc[ij[Wl i_[bjff[dièdiifWh_d][dj_bfh_lWjf[h# [hl_]bWZ[\eh_ZW]$ #>lW[hl__aa[i]eZ[j_b5 cZhiVY_>oZhei_[hWj]_jj>oZheiij´h# Z_ii[ f[d][d[ _ ZW] Wl kj[dbWdZia[ Ó# ied[h$C[dZWc\ehêbZ[d[b[]][ij_b #L[Zijoha[ÓdWdid³h_d][d"l_bl_ #:[ji_[hi[]i[blWjZ[jdea[hÓdWdi# h[bi[e]_dj[hdWièdWb[l[aijWcX_iè# dWdic_b`´[h" e] ijoha[h Z[hc[Z Z_ii[" h[jj[\ehZ[j$Eb`[\edZ[j[hijohjWlfeb_# X[Zh[akdd[\ehlWbj[e]jWlWh[ff[d# c_b`´[h _ BedZed [bb[h D[m Oeha iec ij[dZ[Wlfeb_j_ia[h[fh[i[djWdj[h"h[fh[# d[h"iWcjZ[dZodWc_ia[e]ah[l[dZ[ ^[lZ[h7Wi[h$ j_ia[h[jd_d]ib_d`[hiec_ijeh]hWZ\´h[h ][d[lh["[bb[hhlWh[d[lh["i_[h7Wi[h$ ^dZj[h[h de[d a`[cf[ijeh[ X[b´f" e] i[djWdj[h\ehXWda#e]ÓdWdid³h_d][d" ][efeb_j_ia[W][dZW[d]beXWbj"^Whi[b# #C[dZ[jj[[hf[d][hl_X´hXhka[j_b j_bWjeb`[f[d][d[^Wld[hêikj[dbWdZia[ Z_ii[^WhèXo]][jeffif_iiaecf[jWdi[ iWcjF[dièdi\edZ[j$KjlWb][jiaWbaec# iaWf[jX[êl\ehaecfb[jj[h[]eZ[ Xo]][eff[dibW]ahW\j_]e]_dj[hdWiè# \ehlWbj[h[$Dcfeb_j_a[hd[lad[eff" >Whaecf[jWdi[d$Il[_d7Wi[h[h fWaakhWjZ[jj[$ c[\h[cj_b[d^WdZb_d]ifbWd\eh\ehlWbj# dehia#e]dehZ_iaXWi[hj[XWda[hc[Z dWbjaedakhhWdi[Zoaj_]ÓdWdid³h_d]_ c[d[h7Wi[h$ i_aa[hfWjdehiaÓdWdid³h_d]^WhZ[d 7Wi[hc[d[h[bb[hiWj<_dWdiZ[fWhj[# d_d]Wleb`[f[d][d[$ _dj[hdWièdWb[ XWda[h \eh i_ah[ [j Deh]["i_[h^Wd$ >Wd^Wh_aa[de[d]eZ\ehabWh_d]f aecf[jWdi[dieciaWbj_b\ehXb_l[h# c[dj[jX´hfjWi[]hebb[diecd³h_d]i# :[ci[f^lehZWdZ[dehia[\ehlWb# Xh[Z[ijckb_]j`[d[ij[#"_d\ehcWièdi# Z[dcWd]b[dZ[l_b`[dXbWdjfeb_j_a[hd[ Z[dib[Z[dZ[$ Z[fWhj[c[dj \eh ÓdWdid³h_d][d \eh j[hd[aWdaedakhh[h[fb_ab_d`[c[Z e]hZ]_ld_d]ij_b\Wd]$ <_dWdiêl[ZijWZ$#?IjeYaêbc j_bXo]][kjdehiaÓdWdid³h_d]$ #I[hl_fdehia[\ehlWbjd_d]ic_b`´[h" ]`´h[ Z[d _dj[hdWièdWbj aedakhhWdi[# kj[dbWdZia["^lehijehZ[bWl\ehck[d ^WhÓdWdid³h_d][d]jjiWcc[dc[Z #C[dZ[j[hde[c[ZWjdheb`[daed# ^WhZ[[db_a[ijehWlaWijd_d]ieci_d[ Zoaj_]fWbb[echZ[h$ ieciaWb\ehlWbj[iWldehia[c_b`´[h"e] feb_j_a[h[e]aecckd[ec]`´h[Xo[d l[hj[h[ij_bf[d][h"iXb_hZ[[jfheXb[c" kj[dbWdZia[aedakhh[dj[h$8Wda[d[lh[ ^lehZWddehia[\ehlWbj[h[aWd]`´h[i[] IEBD;:=7D=I# j_bl[hZ[diÓdWdiêl[ZijWZ$:[dfei_iè# i_[h7Wi[h$ [hde[dWlZ[i_ah[ij[_l[hZ[d"l_^Wh[][d Wdc[d[hZ[j[hfj_Z[i[ff[d][h X´hi"[dl[hZ_fWf_hi[djhWbc[Z¼ijWj[e\ i[h\eh[ibhWjZ[jd[Zi[jj[i[jkjlWb]X[# ibhIl[_d7Wi[h$ IJH7J;=?

(&¤aedec_iaHWffehj+%(&&- ¤aedec_iaHWffehj+%(&&-('

hWffehj%AB;I87HED;D;

AB;I87HED;D;I >;CC;B?=>;J :[Xb_hij[_dh_a[fi[b][ab³hd[l_a`´f[h$EbWlD_biIkdZ[ e]8`´hdHkd[=`[bij[d[hbWdZ[jido[ab[iXWhed[h"iWcc[d c[ZLWhd[h#Xh´Zh[d[$:[l_b_aa[i_^lehab³hd[bW][i"e]aWd _aa[]WhWdj[h[WjZ[[hfheZki[hjkdZ[hWdij[dZ_][\eh^ebZ$

7L;B?I78;J>BKD:E=A@;HIJ?:¤HKCI=7H:CEND;II

=eZXkj_aa$Ab³h[h]eZXkj_aaec dj[bb[h-"'c_bb_WhZ[hahed[h+"*_ Xo[de]bWdZ[jiec^Wh]èhj^Wcj_b ZW][d$ :[j [h _aa[ XWh[ LWhd[h# (&&+ ^Wh^WdabWjh[jj_b')$fbWiif Z[jijeh[beaecej_l[j_dehiaifehji# Xh´Zh[d[iec^WhXb_jjc_bb_WhZ³h[h AWf_jWbib_ij[el[hbWdZ[jih_a[ij[$ XhWdi`[$ fab[iiWb]"fjeff[d_ifehjiab³h# C[ZZ[ddehia[cej[a`[Z[dLe_Y[ :[jlWh_\èhiecc[h^Wdl[ZlWb# XhWdi`[d jhed[h Z[ je c´h_d][d[ Z[b[h^Wdjh[Z`[fbWii[dc[ZZWdia[d[ i[el[hicWaièd³h[d[_=h[il_] jlWd]ijoh[jj_b]`´h[[d^WdZ[b^Wd i[blj`[dj[ijehjf"e]iecicWaiè# ¼:;D?DJ;DI;C7HA;:I<¤H?D=;D7LL7H;D;"AEC8?D;HJ d³h[d[jWfj[f$>Wd^WZZ[a`´fji[] eff_Z[jjhWZ_ièdih_a[ifehjii[biaW# C;:IJ7:?=DO;AEDI;FJ;H?C7HA;:;JE=FH?ID;:=7D=" f[j$Iec[_[hWlLe_Y[e]"[jj[h^l[hj" EFFH;JJ>EB:;H?DJ;H;II;D7D:B;$½ B;?Wd[_[h=h[i# ahed[h$ l_]"iec_]`[daedjhebb[h[h=#Ifehj C[d IkdZ[ ^Wh _ h[Wb_j[j[d co[ e]?dj[hifehj$IkdZ[aedjhebb[h[h*& c[h$ebc[daebb[dic[ij\WièdW# C[Z[dhWiajleai[dZ[\ehck[iec Xb[[d[Xeb_][haWd^Wdiak[kjel[h 87HED;D;

+(¤aedec_iaHWffehj+%(&&- ¤aedec_iaHWffehj+%(&&-+)

MÅNEDSMAGASIN for økonomi og næringsliv ● Fyldigere ● Flere reportasjer ● Nye seksjoner ● Nytt design Økonomisk Rapport

Bestill prøve- abonnement på I SALG NÅ www.orapp.no/kampanje 26 LIV & LEDELSE NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Gi kritikk på en god måte Mennesker stanser endring TRE TIPS om hvordan du kan gi kritikk på en god ansikt kan man lese hverandres kroppsspråk og DET ER IKKE uegnede pro- menneskelige delen av ledelse måte. Det fi nnes to måter å gi kritikk på, fastslår ansiktsuttrykk, og dermed får budskapet lettere sesser, strategier eller teknologi er særdeles viktig. I en ny bedriftspsykolog Stina Ørgaard: Den gode måten den rette betoningen. I en samtale kan vi ofte se som gjør at mange organisa- studie konkluderer eksempel- – den konstruktive, og den dårlige måten – den det på folk hvis det er noe de ikke forstår. sjonsprogrammer renner ut i vis Deloitte Consulting med destruktive. Konstruktiv kritikk innrettes mot hand- Hva hvis en medarbeider eller kollega ikke sanden. at endringsprogrammer bør linger eller adferd, destruktiv kritikk går på person. har levert en oppgave til tiden? Her er noen av Hovedgrunnen til at end- håndtere ulike temaer på en Ørgaard sier til Berlingske Tidende at man bør bedriftspsykologens råd om hvordan man gi god ringer havarerer, er mennesker, integrert og fokusert måte, og unngå å sende kritikk per e-post. Skriftlig kritikk kritikk: hevder det britiske nettstedet at de særlig bør ta for seg se de oppfattes nemlig fort som svært skarp eller som ■ Gjør kritikken konkret management-issues.com. menneskelige delene av for- svært vag av mottageren, fordi det hele er pakket ■ Gi medarbeideren mulighet til å svare. Flere konsulentselskaper retningsvirksomheten både før, for mye inn. Når man snakker sammen ansikt til ■ Si hva du vil ha i stedet har konkludert med at den under og etter programmet. Slik spenner du team Gode team driver oss Fakta For å gjøre målene positive og fremover, enten de er i oppnåelige kan man be teammed- ■ Ottar Ness og Kjetil Hoff lemmene tenke tilbake på en situa- privatlivet eller profesjonelle er begge partnere i selskapet sjon der teamet opplevde en merk- settinger. Slik gjør du Innsikt1 AS. Selskapet utdan- bar forandring fra å føle usikkerhet til å oppleve skjerpet fokus. teamene dine enda sterkere. ner ledere, teams og bedrifter til å skape topp-prestasjo- Be hver enkelt om å refl ektere ner og leve livet i balanse over hva som skjedde. Hvilke spesi- AV MAREN ANNE TERJESEN gjennom anerkjennende fi kke forhold var årsaken til forand- [email protected] og utfordrende verktøy og ringen? Hvem var involvert? Hvilke utviklingsprogrammer. roller spilte teammedlemmene? De fl este svarer «ja» på spørsmålet Se deretter en uke fremover. Et om teamarbeid gjør organisasjo- aktuelt teammål som det har her- nen bedre. Likevel er det mange man bro mellom trivsel og resulta- sket forvirring rundt vil nå sann- som mener at teammøtene er for ter. Ambisiøse fremtidsbilder gjør synligvis fremstå som tydeligere. Se mange, at de er for dårlig organisert at man våger mer, forventer mer nærmere på hva som skjedde. Hva og at de kanskje til og med hindrer og satser mer. Dette vil også bidra gjorde målet tydeligere? dem i å gjøre den jobben de egentlig til å skape et positivt omdømme av skal gjøre. bedriften. Hva kan og skal hver Det er nemlig slik at teamsam- Det essensielle i en anerkjen- enkelt gjøre? taler kan resultere i noe vi ikke nende prosess er spørsmålene som – Roller og ansvar følger hveran- ønsker: bortkastede møter, kon- stilles i teamsamtalene. Det er de dre. En må vite hva som er egen og fl ikter som skaper utrygghet, per- som dreier samtalene i positiv ret- andres oppgave. Hver enkelt må se sonangrep, skjulte agendaer, dårlig ning, bygger opp teamets styrke og at egen innsats er viktig for helhe- progresjon og mistillit. Dette eta- til syvende og sist skaper merverdi ten. Følelsen av mestring blir også blerer og styrker negative oppfat- for hvert enkelt teammedlem og styrket ved at teamets kompetanser ninger. Vi blir opptatt av historiske bedriftsresultatet. Ord – enten de er og erfaringer blir utnyttet på en best fadeser og kommende nederlag, i negative eller positive – blir paradig- mulig måte. Når rollene er klare stedet for positive tanker omkring mer og selvoppfyllende profetier. øker ansvarsfølelsen, man skjønner hva teamet og en selv virkelig kan hvilken grad av lykkes med. Gjør målene myndighet man «Det er som om vi bærer på to klinkende «Roller og ansvar har. Dette igjen historier samtidig. Den ene om hva klare følger hverandre. øker følelsen av vi kunne fått til, den andre om mis- I følge forfat- frihet. lykkede forsøk», skriver forfatterne terne er det en En må vite hva Hvilken rolle av boka «Teambygging», Diana del forhold som hvert medlem i Whitney, Amanda Trosten-Bloom, må være klarlagt som er egen og teamet har må Jay Cherney og Ron Fry. før de essensielle andres oppgave.» altså klargjøres. Bokas metode, Appreciative spørsmålene kan Ved å kartlegge Inquiry dyrker det positive, blant stilles. Disse for- kompetanser og annet ved å fokusere på de positive holdene påvirker teamets utvikling erfaring fi nner man også ut mer om hendelsene i en hver historie som og er grunnlaget man jobber videre hvordan man styrker hverandre. ledet til fremgang. Det er ingen på. Teammedlemmene vokser når trylleformel, et positivt fokus gjør Blant annet må målene være de anerkjenner og bygger på hver- likevel at de positive forventningene tydelige og etablert på en slik måte andres talenter. Gå også i dybden på vokser, man etablerer en tro på at en at hvert enkelt teammedlem føler hvordan rollekonfl ikter kan resul- ksessfulle team, sier Ottar Ness og Kjetil Hoff, partnere i selskapet Innsikt1 AS. selv og teamet kan få det til. I følge eierskap til dem. Hva er det teamet tere i lærdom og utvikling. oversetter og kursleder Ottar Ness skal oppnå? Hva gjør arbeidet Følelsen av fremgang bidrar til for en oppgave dere står overfor i gode nok, slik at alle får tilstrekkelig bidrar metoden til å skape friere, meningsfylt for hver enkelt? Det er at medlemmene overgår både egne dag? informasjon? Blir avgjørelsene tatt modigere og sterkere individer og nemlig vanskelig å yte sitt beste når og andres forventninger, og gjerne Det er også viktig å se på ulike på en slik måte at alle kan stå inne team: målene er uklare. også skaper noe nytt. personlige kvaliteter som en res- for dem? Hvilke mekanismer er til – Man snakker ofte om fem gode – Konkrete mål er avgjørende for For å bygge opp under viktighe- surs. Noen er innadvendte, andre stede for å sikre teammedlemme- grunner for at metoden skaper suk- prosessen. Det er først når målet ten av denne anerkjennelsen kan en er utadvendte. Mens noen er intui- nes tilknytning til helheten og til sess. De dreier seg om anerkjen- er klart og tydelig, når en kjenner be teamet beskrive en episode der tive, er andre pragmatiske. For å hverandre? nende samtaler som handler om det egen rolle og hvor man skal, at en talentene i gruppa ble kombinert etablere positive oppfatninger om – Strukturerte planleggings- og som fungerer, i stedet for det som klarer å skape eierskap i forhold til slik at gruppa ble mer effektiv. Be forskjellene er det igjen viktig å be beslutningsprosesser i et team gir ikke fungerer. Metoden er prosess- det. Et klart mål har i seg selv mye medlemmene defi nere hvilke sterke medlemmene tenke på episoder der god progresjon. Dette igjen kaster basert, og bidrar direkte til medar- drivkraft og energi. Tenk at hvert sider hver enkelt hadde å bidra med. ulike kvaliteter kom til sin rett. Be av seg en del goder. Med god plan- beiderinvolvering, noe som igjen mål skal være SMART: Spesifi kt, Hva var det teamet oppnådde som dem beskrive hva som skjedde. legging blir det lettere å håndtere fører til trivsel og resultater. Ved å Målbart, Aksjonsrettet, Realistisk, helhet, som medlemmene ikke både jobb og privatliv. Ved å bruke skape gode historier om suksess- Tidsberammet. Dette skaper trygg- hadde klart hver for seg? Hvordan Krøll på linja? tiden mer effektivt skaper man fulle hendelser og aspekter bygger het, sier Kjetil Hoff. kan disse erfaringene brukes over- Så til de felles prosedyrene. Er de samtidig balanse. God progresjon NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 27 Vil at sjefen skal være helt NORDMENNS spontane forventninger til en god leder Ifølge heltestudien fra Arnulf synes nordmenn fl est at overgår de forventningene til vi har til helter. en helt har følgende trekk: Han eller hun spiller en avgjø- Dette kommer frem i Den norske heltestudien til rende rolle i en vanskelig situasjon, helten er handlekraftig førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen og han eller hun bør ikke profi ttere på det. Med unntak av BI som han presenterte utdrag fra på BI-konferansen det siste punktet, mener de spurte at en god sjef har de «Lederens nye samfunnsrolle». samme trekkene. Ifølge Jan Ketil Arnulf har nordmenn fl est har vold- Lederhelten er utholdende, handlekraftig og har større Det er mennesker som somme forventninger til hva lederen skal oppfylle. psykisk stabilitet enn andre. Folks spontane forventninger hindrer endring, ikke Dermed oppstår det antagelig også mye skuffelse. Ifølge til en helt stemmer overens med hva de forventer av en uegnede prosesser. dn.no kom det imidlertid frem at de fl este spurte ikke god leder. Faktisk overgår folks forventninger til ledere Nordmenn vil hadde den helt store troen på sin egen sjef. forventninger til helter, konkluderer Jan Ketil Arnulf. at sjefen skal være helt.

LEDERVERKTØY Kjernepunkter i anerkjennende samtaler:

Tenk tilbake på, snakk om og musklene analyser tidligere suksesser. – Hvem var involvert? – Hvordan?

Gjør det samme med tiden like før suksessen. – Hva var situasjonen? – Hva skjedde?

FOTO: KJERSTI FIKSE PEDERSEN Reﬂ ekter over hvilke spesiﬁ kke forhold som forårsaket forandringen. – Hvilke personer var involvert? – Hvordan?

Ta med den gode følelsen inn i samtaler om en forestående utfordring – Hvordan kan den løses hvis vi lærer av tidligere suksesser? – Hvilke roller bør teammedlemmene spille?

Gå gjennom en tidligere disiplinert og effektiv arbeidsprosess du og teamet er stolt over. – Hva gjorde deg stolt? – Hvem var involvert? – Nøyaktig hva i dette samarbeidet førte til en god gjenomføring?

Fakta om boken:

Teambygging. Appreciative Inquiry: Et verktøy for å skape velfungerende team.

FORFATTERE: Diana Whitney, Amanda Trosten-Bloom, Jay Cherney og Ron Fry.

Om forfatterne: DIANA WHITNEY, Ph.D. Leder for Corporation for Positive Change, som står bak opprettelsen av the Taos Institute and Distinguished Consulting Faculty ved Saybrook Graduate School and Research Center. Prisbelønt forfatter av fl ere titalls bøker og artikler om positive fremgangsmåter for forandring. AMANDA TROSTEN-BLOOM. Faglig ansvarlig ved Corporation for Positive Change. Anerkjent rådgiver, veileder og forfatter. Arbeidet hennes fokuserer hovedsaklig på å tilrettelegge for store omstillingsprosesser, utvikling av ledelse og prosessutvikling innen forretninger. JAY K. CHERNEY, Ph.D. Psykolog, rådgiver og foredrags- i arbeidet krever at vi sier hva vi skal Ledelse eller «forvirrelse»? Den anerkjennende tonen i holder. Cherney bruker sin kliniske erfaring i arbeidet med å gjøre, og gjør det vi har sagt. Dette Fungerer lederskapet? Hva med spørsmålene representerer et fokus- tilrettelegge for konstruktive samtaler og gode relasjoner i team bygger tillit, gjør at vi vet at vi kan ansvarsfordelingen innad i grup- skifte, fra svakhet til styrke, fra pro- og organisasjoner. I sitt hovedforedrag om «Resilient Thinking» stole på hverandre, noe som fører til pen? Bruker medarbeiderne inn- blemer til muligheter, fra kritikk sier han at vi når vårt ytterste potensial i dagens kompleksitet at vi strekker oss lenger, sier Hoff. fl ytelsen sin på en slik måte at orga- til verdsetting, fra skam og frykt til når vi leker med betydninger og historier. Med god prosjektplanlegging nisasjonen og hvert enkelt medlem stolthet og empati. RONALD FRY, Ph.D. Førsteamanuensis ved Organizational øker også sjansene for at møtene blir styrket? Blir suksesser og gjen- – Vår erfaring med metoden er Behavior og leder for the Executive MBA Program ved blir verdifulle. Tenk tilbake på plan- nombrudd markert på en god måte? at den skaper fascinerende resulta- Case Western Reserve University, Weatherhead School of legging og møter som har fungert Er ledelsen god eller dårlig? ter. Man lærer av egne suksesser, Management. Fry er en av opphavspersonene bak Appreciative og se på hva som gjorde prosessene – Vår oppfatning er at god ledelse blir klar over at egen jobb er viktig, Inquiry-fi losofi en, og har etablert kurs basert på denne i mer verdifulle. Hvem var involvert? skaper trivsel og produktivitet på og at en bidrar til noe større enn enn 30 land. Hvordan ble ressursene fordelt? Og arbeidsplassen. Dyktige ledere en selv. Man skaper prestasjoner i ikke minst – hvordan kunne proses- engasjerer sine medarbeidere, ska- team og ser klart hva det er jeg og vi Oversatt av: Ottar Ness og Kjetil Hoff sene blitt enda bedre? per velfungerende team som igjen gjør som resulterer i at vi lykkes. Forlag: tapir akademisk forlag leder til gode resultater. Sliter du med å treffe rett målgruppe?

Med en annonse hos oss når du 125.000 ledere samt 49.000 unike brukere i uken på nettet

– en besluttsom målgruppe

Prøv din neste annonse- kampanje hos oss! REKRUTTERINGSGUIDEN

La oss hjelpe deg!

- Administrativt personell - Økonomi/regnskap - Fagarbeidere - Salg GODE LEDERE VOKSER IKKE PÅ TRÆR - It-konsulenter - Kundeservice Vi i Top Temp rekruttering & utvelgelse kan vårt fag, og vet derfor hva som skal til for å - Helpdesk - Sekretær/resepsjon kapre de beste hodene. Med et ledende fagmiljø og aktivt markedssøk, finner vi raskt frem til de mest attraktive lederne Norge har å by på i dag. mann Q BEMANNING Vil du vite mer? Gå inn på WWW.TOPTEMP.NO eller ring telefon 23 36 55 00. www.qmann.no | [email protected] | 55 38 95 80

Horton International har kontorer i Oslo, Trondheim og i 45 byer på fire kontinenter. www.horton.no Q

Fra personalkonsulent til partner?

Jobzones visjon - ”den beste arbeidsgiver” – betyr at vi har spesiell omtanke for våre vikarer, men også at vi skal tilby bransjens mest attraktive karrieremulighet. Vår partner modell krever ansvarlighet og engasje- DIN PARTNER I SØK ETTER ment, og gir inspirasjon og høy inntekt tilbake. JOB LEDERE OG NØKKELPERSONELL Vi søker stadig nye partnere med bran- sjeerfaring og lokalt nettverk. ZONE www.transearch.no – telefon 67 55 13 90 Les mer på våre hjemmesider: www.jobzone.no Global tilstedeværelse - 50 kontorer i 35 land

Executive Rekruttere fra Europa? Manpower Professional Executive AS hjelper deg med å // NAV EURES hjelper deg rekruttere markedets best kvalifi serte medarbeidere til faste Mer informasjon på www.eures.no stillinger. Alt fra ledere til nøkkelpersonell. Les mer på manpowerprofessional.no

Du fi nner oss med kontorer i Oslo - Stavanger - Bergen - Kristiansand - Trondheim - Tønsberg - Bodø - Haugesund

Hovedkontor Buskerud: Adecco Select har et av Norges største rekrutterings- Hønefoss

miljøer. I fjor gjennomførte vi over 600 ansettelser. Våre lokale kontorer Akershus/Oslo: Nittedal Vil du vite mer? Ring 815 22 300. Bærum Oppland: Gjøvik Hedmark: Hamar www.vikarhjelpen - [email protected] adecco.no/select Vestfold: Tønsberg Telefon www.heim.no

I Dagens Næringsliv blir Gründerne MORTEN STENE LYSNES og ANDRÉ LYSNES har lang og bred erfaring fra bemannings- og rekrutteringsbransjen. stillingsannonsen din lest Gjennom aktivt eierskap i selskap og drift kvalitets- sikrer vi prosessene for våre kunder.Vi har av de mest attraktive sannsynligvis markedets mest fleksible arbeidstakerne i Norge. og rimeligste franshisekonsept for deg som vurderer å For info, kontakt starte for deg selv. Medarbeidere i Larvik; fra venstre Stian Svenningsen: André Lysnes, Karoline Dyhre Tlf. 22 00 12 38 Breivang og Morten Stene Lysnes E-mail: Lysnes Personelltjenester AS • Jegersborggt. 9 • Larvik stian.svenningsen.dn.no Litt av helheten. Hver dag. • Tlf. 40006280 • www.lysnes-as.no 30 LIV & LEDELSE NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERFOKUS

FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE Per-Egill Frostmann, skriver om hvordan du tilpasser deg i alle livets ulike sammenhenger. Artikkelen er den sjette i serien om hvordan folk fungerer. Hvordan er folk skrudd – og hvordan takler du det?

u leker med dine barn, og har et møte ansvar i forhold til de andre. Du liker sannsyn- med forretningspartneren. Du er forskjel- ligvis å dele ideer og energi på et stort prosjekt, Dlig som person i ulike sammenhenger. men du vil ikke under noen omstendighet dele Personligheten er ikke fasttømret. Den forandrer myndighet og kontroll på noe du gjør selv. seg avhengig av sammenhengen. I en jobbsammenheng er en midt-i-mellom person ofte en mellomleder, en som har nok selvtillit til å ta ansvar og lede gruppen samtidig som hun tar i mot gruppens tilbakemeldinger og Vil du spille på laget mitt? støtte. Over tid, med erfaring og forfremmelser – og god lederopplæring – vil slike ofte ende opp Samhandlingsmønstre i grupper som ledere. Når du er i en gruppe, hva slags bånd mellom de enkelte foretrekker du? Dette personlighets- Blandinger mønsteret dreier seg om hva slags interaksjon vi Folk fl est kombinerer disse delmønstrene, vanlivis er mest komfortable med og hvor mye selvstendig- i spesifi kke sammenhenger. I hjemmet kan det het vi trenger. Arbeider vi best alene, eller vil vi handle om å gjøre ting sammen som en familie. være sammen med de andre. Vil du at dine kol- På fritiden ønsker de kanskje noe alenetid og går leger skal være der bare når du trenger dem? turer eller leser for seg selv. Det viser seg å være vanskelig å fi nne noen Mer uavhengig som balanserer alle disse rollene like godt i enhver Uavhengige er alltid lykkeligere når de får jobbe sammenheng. Mange alenepraktiserende rådgi- alene. Når de trenger å få saker og ting gjort så vere, advokater, konsulenter og andre jobber alene kan de uavhengige jobben sin, og de ønsker ingen i hverdagen, ofte underviser de noen timer i uker form for innblanding. (en midt-i-mellom rolle). På jobben blir de fornøyd når de får vite at Med så mange delmønstre er det interessant dette prosjektet er ditt, at det er opp til dem alene. å legge merke til hvor folk skårer lavest. Lav på De misliker å bli fortalt at de trenger å rådføre uavhengighet? Det kan være du får sammen- seg med andre, ta hensyn til andre, eller selveste brudd når du blir bedt om å gjøre noe helt mutt marerittet: måtte vente på at andre leverer før de putt alene på jobben – eller du kan synes det er kan komme seg videre. En uavhengig vil mye hel- irriterende med de som klarer det. ler bli korsfestet enn å være deltaker i en komitée. Er du lav på lagspiller? Da synes du sannsynlig- Når den jobbuavhengige også er uavhengig vis det er ubehaglig at gruppen tar felles beslut- hjemme, så vil de også foretrekke hobbier de kan ninger, det kan hende du synes de som trenger utføre alene: surfe på nettet, dra på fi sketur alene. gruppens støtte er svake eller du misunner dem Selv på dansegulvet kan uavhengige kjennes igjen deres sosiale kompetanse. når de har ordnet en plass for seg selv. Lav på midt-i-mellom? Her er det mulig at det Det moderne arbeidslivet gir store ikt-mulig- største ubehaget handler om å ta ansvar, dvs. i en ■ Om dette er deg: sørg for at du har full kontroll heter for anledning til selvstendig og uavhengig lederrolle. Du ville nok gjerne ønske du kunne. over arbeidet ditt. Velg arbeid hvor du kan ta egne arbeid. Det er ikke lenger bare forfattere og Det kan bety at du enten ser opp til de som klarer beslutninger. kunstnere som arbeider best alene; vi har it-pro- å være ledere eller du er mistenksom og yter grammerere, rådgivere, bloggere og telefonbaserte motstand. Er det en bråkmaker i gruppen eller Å lede en lagspiller coacher som alle nå endelig kan få arbeide i fred forsamlingen så kan det være at det er en midt-i- «Er det en ■ Gi ros når det er fortjent, de klarer seg ikke alltid der de er. mellom person som ønsker å bli leder. bråkmaker på egen hånd, men de støtter godt opp om andre. ■ Hold formelle briefi nger, debriefi ng og gi mye Mer lagspiller Men jobben må jo gjøres! i gruppen støtte til hva de holder på med. «Én for alle og alle for én». Alexander Dumas Når du jobber sammen med noen så er det eller ■ Fortell dem ofte hvor verdifulle de er for kolle- laget slagordet til de tre musketerer. Det er tre fornuftig å respektere deres væremåte. Prøv å få ger, avdelingen, selskapet, til og med for familien. saker som er viktige for en lagspiller: støtte, en sosialt kompetent uavhengig til å jobbe som forsamlingen ■ Ikke forvent at de skal arbeide alene eller i front. støtte og enda mer støtte. Du elsker møter og må del av et team, og du får reaksjoner. La den mest ■ Om dette er deg: sørg for at du kan få arbeide snakke gjennom alt til konsensus er nådd. La introverte lagspilleren jobbe for seg selv og de vil så kan det sammen med andre. Velg jobber som innehol- vedkommende jobbe alene eller som leder, altså føle seg forlatt. være at det der mye samarbeid, i selskaper med en sterk og ikke lenger som en av gutta, og vedkommende tydelig beriftskultur og si fra om at du trenger å svinner hen. Å lede en uavhengig er en midt- arbeide i gruppe. En som er lagspiller på fritiden vil ønske å ■ Gi ros når det er fortjent, de vil ikke alltid sam- i-mellom gjøre saker og ting i en gruppe. De elsker lagko- arbeide, men de klarer seg utmerket alene. Å lede en midt-i-mellom sen etter en målscoring og samholdet i dusjen. ■ Få dem til å holde deg informert om hva de person som ■ Gi ros når det er fortjent. De er ikke all- holder på med, når de er ferdige og om de trenger ønsker å bli tid lette å be, men dette er personer som har Midt-i-mellom noe fra deg. Hvis ikke gjør de sin egen greie. lederpotensiale. En som er midt-i-mellom kan dele seg mellom ■ Fortell dem ofte at de har kontroll og leder.» ■ Skap balanse, gi dem noe som er deres, men de to arenaene: mer uavhengig og lagspiller. Du valgmuligheter. sørg for noe støtte. ønsker å få det som han vil, men ikke helt alene. ■ Ikke plag dem med å måtte være en del av ■ Ikke desavuer dømmekraften deres, de har Du ønsker å ha noen rundt deg, men ikke å ha gruppen eller gi teamfeedback. behov for å føle seg stolt på. NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 31

«Under stress vil en eksternt-inspirert prøve å tilfredstille alle rundt seg hele tiden. Under stress vil en pessimist forvente at jorden går under. Nå.»

«Tenk etter. Du mener at den måten saker og ting skal gjøres på er slik det skal være. Problemet er sammen? at din partner mener det samme.»

I en jobbsammenheng er en har særfordeler. Altså et godt utgangspunkt for å bruke mesteparten av fritiden deres sammen, midt-i-mellom person ofte en bli dogmatiker, diktator eller for å gjenskape den mens den du lever sammen med synes det holder mellomleder, en som har nok selvtillit til å ta ansvar og lede Spanske inkvisisjonen. Det som er bra for meg er med litt av tiden. Men dette snakker dere ikke om, gruppen samtidig som hun også bra nok for deg! så forvetningene crasher. Da blir det bråk. Det må tar i mot gruppens tilbake- Imidlertid, det er ikke uvanlig at folk tror at ikke være slik, sjekk ut hva som skal være «deres meldinger og støtte, skriver andre er lik dem selv. Derfor vil vi forvente at de regler for dere». Tenk også gjennom om det er Per-Egill Frostmann. skjønner og retter seg etter våre regler, for reglene riktig for deg med en slik tilpasning til den andres er jo «felles». Resultatet kan bli at vi blir forbauset, regler. Pass på så du ikke lever i en løgn. fordømmende eller sinte når dette ikke skjer. Hva skjer når forholdet begynner å falle fra hverandre? Da er det mer sannsynlig at dere faller Mine regler for meg, dine regler for deg tilbake til det opprinnelige «mine regler for meg, Når vi tror på «mine regler for meg, og dine mine regler for deg». Og da føler du deg kan- regler for deg» ja da har vi våre prinsipper og vi er skje litt furten, så urolig, så sint og du føler deg fullstendig avslappet på hvordan andre gjør det. kanskje litt forrådt fordi partneren din ikke lenger Vi tror at det er behov for alle forskjellige typer gjør saker og ting slik du liker det. Du blir enda i verden, at det er bedre slik og derfor så gjelder mer sint og legger på press, og så gjør partneren «lev og la leve». din det samme. Da er slutten nærme. Vi er tolerante og ganske liberale. Imidlertid kan vi tro at det vi gjør ikke nødvendigvis er noe andre Løsningen skal eller bør gjøre. Det betyr at vi ikke alltid liker Alt du trenger er to spørsmål. Spør først om en å komme med råd eller gi støtte, vi tror rett og slett helt enkel situasjon, «hva synes du at du burde ikke at det er noe vi skal drive med. Det er én sak til gjøre»? Alle som har en variant av «mine regler som vi ikke trives med, vi synes ikke nødvendigvis for meg» vil gi et greit svar. Blir de forvirret, vet at det er greit at andre ikke er tolerante og liberale. ikke, eller er helt avhengig av deg så kjører de Derfor kan vi bli ganske opprørt og intolerante av «dine regler for meg». andres intoleranse og fordommer. Så spør du «hva synes du jeg burde gjøre»? Alle som har en variasjon av «mine regler for deg» Dine regler for deg, dine regler for meg vil svare uten vanskelighet, men hvis de sender Hvis vi tror på dette så synes vi det er greit å spørsmålet tilbake til deg eller ikke kan gi deg akseptere andres prinsipper – de er minst like et råd så er dette en med «dine regler for meg». gyldige, om ikke mer, enn våre egne. Dette kan Alternativt så kan det hende at vedkommende være fordi vi ikke helt vet hvilke regler vi har later som om coaching er svaret. og derfor tilpasser oss andres. Eller vi mangler selvsikkerhet, eller vi er så eksternt inspirert at vi Lese andre mennesker tilpasser oss andre for å glede dem. Det kan også Den kanskje viktigste grunnen til at du har lest så hende at vi er i et fremmed land, eller helt ferske langt er at du ønsker å forstå andre bedre. Og det ■ Fortell dem at det er deres ansvar, men at andre på jobben og derfor ser hvordan andre, helst de kan du. Finn frem alle artiklene i serien, og lær er der for å støtte og hjelpe dem. innfødte, ordner seg. Dessverre kan vi være svært deg de grunnleggende mønstrene. Tolk hva det er ■ Om dette er deg så ta gjerne ledelsen. Sørg for lette å lede. Vi er enkle ofre for ulike kulter, både andre gjør, hvordan kommer mønsteret til syne, å ha en jobb hvor du har ditt eget ansvarsområde religiøse og ideologiske. og begynn å forstå hvem de er. Husk det er ekstre- og hvor du kan avansere. mene i et mønster som virkelig påvirker saker og «Som Blandinger ting. Så fi nn det ekstreme og la det vanlige i fred. Som sjefer kan de ha «mine regler for meg, mine Det er det folk gjør som vil vise deg hvem de Hvem er det som bestemmer her? medarbeider regler for deg» på jobben, mens de er helt avslappet er. Hvilke rutiner har de, eller er de mer opptatt kan det hjemme. Og på jobben bør det kanskje også være av å ha muligheter? Men det de ikke vil eller kan Mine eller dine regler slik: lederen kjører «mine regler for meg, mine gjøre vil også fortelle deg hvem de er. Vil de ikke I alle grupper må det være et minimum av regler. være klokt å regler for deg» og som medarbeider kan det være involvere deg i et prosjekt, så er de mer uavhen- Vi trenger prinsipper for samarbeid, standarder. følge «dine klokt å følge «dine regler for deg og dine regler for gige. Klarer de seg ikke uten støtte av gruppen så Vi har alle noen mer eller mindre klare regler meg». I hvert fall en stund. er de nok en lagspiller. vi lever etter; hvor kaldt skal ølet være, hvem tar regler for En yrkesgruppe som på jobben trenger å følge Vær nøye med å få med deg det folk gjør når de oppvasken. Gjelder «en for alle, alle for en» eller deg og dine «mine regler for meg og dine regler for deg» er prøver hardt eller er under litt stress. Grunnen er at «lev og la leve»? coacher. De skal støtte, spørre, være krevende, stress overdriver personlighetsmønstrene, og disse regler for utforske, men aldri kreve at noen skal eller bør overdrivelsene gjør det lettere å skjønne hva som Mine regler for meg, mine regler for deg meg». I være slik eller slik. skjer. Under stress vil en eksternt-inspirert prøve å Når vi er tydelige på våre egne standarder og tilfredstille alle rundt seg hele tiden. Under stress ønsker at andre skal følge oss, da gjelder mine hvert fall en Hverdagens regler vil en pessimist forvente at jorden går under. Nå. regler for meg og mine regler for deg. Vi tror Det at svært mange er «mine regler for meg, mine stort sett at folk fl este er ganske like og derfor stund.» regler for deg» kan skape noen ganske spesielle burde alle tenke, føle og like mer eller mindre det situasjoner. Tenk etter. Du mener at den måten samme. Er vi ekstreme her så vil vi at andre ube- saker og ting skal gjøres på er slik det skal være. tinget skal bøye seg. Dette er tydelig i ensrettede Problemet er at din partner mener det samme. P-E F er selvstendig rådgiver og ledercoach. regimer hvor «noen» har bestemt at det er ok at de For deg betyr kanskje relasjonen at dere skal E-post: [email protected] 32 LIV & LEDELSE NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Demoner i Firenze et kommer en dag for oss alle hvor vi må smake vår egen medisin. Det øyeblik- Dket kom for meg da jeg innså at jeg ikke lenger kunne råde kunder om å sette av tid til refl eksjon samtidig som min egen «refl eksjon» begrenset seg til løst tankespinn mens jeg hyg- get meg med Frustrerte Fruer. Dette er bakgrunnen for at jeg nå befi nner meg i et kloster i Firenze og skal være her i 12 hele dager – mutters alene. I nesten to uker skal jeg vri meg unna øyeblikkets tyranni og «tenke sjæl og mene». Ambisjonen er å ta et jafs på en ny bok. MER ENN Regler og vetorett: Så er jeg her. Det første jeg gjør er å utstede noen regler for meg selv: Regel 1: Ingen sightseeing, med unntak av den innebygde, JOBBEN på vei til og fra biblioteket. Av Regel 2: Ingen shopping, med unntak av en razzia for å LISA fi nne gaver til ungene. WADE Regel 3: Vin bare i helgene, Lisa Wade er trebarnsmor, for å tilstrebe en sunn sjel i et forfatter og rådgiver i The Performance Group. sunt legeme. E-post: [email protected] Ved første middag benytter jeg meg av vetoretten og opphe- De ytre distraksjoner er mulige å unngå, men de indre kommer når de selv vil, skriver Lisa Wade. ver regel nr 3. Jeg er tross alt i Italia og det er ikke SÅ gøy å være alene. Bak klosterets murer: Jeg bor i Villa Agape Flirting rundt store eikebord mitt lille prosjekt. Leonardo ville ha ledd over som ligger på en av høydene rett utenfor byen. På tross av utsikt og pittoreske omgivelser innser min disposisjon. Huset er en stor, gammel murbygning, med jeg at 12 hele dager i klosteret kan bli mye. ■ Tankens gjennombrudd gjenstår. Kommer plass til betydelig fl ere enn de 5 søstrene som Jeg bestemmer meg derfor for å legge daglige den over hodet? holder til her nå. For å komme inn må jeg ringe arbeidsøkter til Biblioteca Marucelliana som Den andre assosiasjonen er ikke fullt så Ellen på og bli fi lmet før store, tunge jernporter går ligger like ved katedralen. Lesesalen har store, storslått. Det slår meg nemlig at det skrives Kjos-Kendall opp – og slår igjen etter meg. (Ja, defi nitivt gamle eikebord, som vi sitter rundt. Her foregår veldig mange bøker. Er det nødvendig? Bringer spooky). det noe lesing, en god del fl irting og mye stir- det verden videre? Blir de lest? Kort sagt: Er det Rommet mitt er i tredje etasje. Det er enkelt, ring ut i luften. Jeg antar de mannlige studen- noen vits? men fi nt. Høyt under taket, et hjemmestrik- tenes uutgrunnelige, tomme blikk er et forsøk ket teppe på sengen og et krusifi ks på veggen. på å se intellektuelle ut, men har en mistanke Smådjevlenes nederlag En jernseng, en kommode, en god lenestol og om at de tenker mer på Sophia på andre siden av Alle som prøver å konsentrere seg om noe vet at et skrivebord. Alt jeg trenger, bordet enn akkurat pensum. det fi nnes to slags distraksjoner: Det er de indre men heller ikke mer. Det har et Bare stikkontakten under bor- demonene og de ytre. De ytre distraksjonene er Morten Müller-Nilssen vakkert eikevindu, med utsikt det og PC’ene vi har med oss min- mulige å forsvare seg mot. Et skjermet opphold i ut over landskapet. Og ja, det «Jaså, du ner om at vi ikke er på 1800-tallet. et kloster, i et land hvor du ikke kjenner språket, er internett tilgang, for de som trodde du skulle Rommet er høyt, kanskje 30-40 er et godt tiltak for å få fred. trenger det. meter, og har vinduer helt øverst De indre derimot! De kommer marsjerende Livet i klosteret: Dagen begyn- få gjort noe? som slipper inn lys og små glimt når de vil, også i kloster og på bibliotek, og tar ner med frivillig messe 07.30. Haha, vi har av himmelen. Kanskje er jeg seg til rette. – Hei, hei, hei, sier de overmodige Deretter er det frokost i spise- egentlig med i en fi lm? Veggene og fortsetter: – Jaså, du trodde du skulle få gjort salen. Søstrene serverer, men tenkt å boltre er innredet med bøker i mange noe? Haha, vi har tenkt å boltre rundt i tan- Berit spiser for seg selv i et annet rom. lag over hverandre. De er grå og kene dine resten av dagen så det kan du BARE Cappelen rundt i tankene Doktor Atkinson har ikke slått gulnete og ser ut som de stammer glemme. Og hva får deg egentlig til å tro at du er igjennom på klostermenyen, her dine resten av fra mediciernes tid. i stand til å skrive noe som helst? er det lyst brød og syltetøy som dagen så det Denne dagen er det pussig nok en brist i mitt gjelder. Og masse caffe latte. Leonardo, Galilei og meg ytre forsvarsverk, som hjelper meg til å føyse På denne tiden av året er det få kan du BARE Synet av alle bøkene gir meg to de indre smådjevlene unna. En e-mail fra en ny andre gjester som benytter seg av glemme.» helt ulike assosiasjoner. Den kunde slipper igjennom på telefonen min, og søstrenes pensjonat-virksomhet. ene er frisk og hemningsløs og da kan jeg ikke annet enn å svare: Jeg er i Italia Men en eldre, italiensk dame er består i at her sitter lille jeg og er og skriver, men en kollega vil kontakte deg. Jan Spurkeland meget klart til stede og vil gjerne del av en tradisjon: kunnskaps- (Sannheten er snarere: Jeg sitter i Italia, ser daft konversere. Jeg snakker ikke italiensk, men gjør formidling. Det var Leonardo da Vinci, det var ut i luften og lurer på når jeg kan gå og spise is.) mitt ytterste med smil, nikking og medfølende Galilei – og nå er det Lisa Wade. En brøkdel av Så skriver dette eiegode mennesket tilbake, en skuldertrekk. Hun er nemlig oppbrakt over et sekund er det som om lyset fra takvinduene person jeg aldri har truffet, at hun leser det jeg mye. Etter ca 5 minutter er hun fornøyd og skinner ned på akkurat mine notater. Så synker skriver og ser frem til å lese mer. Jeg kvepper. Er avslutter med en indignert italiensk tirade som realitetene inn: det noen LESERE der ute? jeg tror må bety: Det går bare ikke an!! Og så ■ Jeg har ikke fått gjort så mye ennå. Mer skal det ikke til. Takk og lov for at vi har kan vi gå hvert til vårt. ■ Det foreligger ingen banebrytende funn rundt de ytre distraksjonene. Her skal det jobbes.

LES DINE FAVORITT TIDSSKRIFTER DIGITALT besøk www.zinio.no i dag! NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 33

SAMFUNN: EU satser på egen sikkerhet Side 34

Samlivsbrudd – dyrt for bedriften Side 35

UKEFORUM: Karriere- veiledning forsømt i Norge Side 35

ETIKK OG SAMFUNNSANSVAR: Fra veldedighet til «mikrobistand» Handelshøyskolen BI har åpnet et senter for utviklingsstudier og mikroﬁ nans.nans. Side 38 FOTO: 34 NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Telefonsalg kan bli forbudt TELEFONSALGET skal strammes telefonsalg. 1,5 millioner nordmenn har kraftig inn, ifølge et forslag fra Barne- allerede reservert seg. Datatilsynet er og familiedepartementet. positive til forslaget om at folk selv må Et av forslagene går ut på at det skal si ja før selgere kan ringe dem. være ulovlig å drive telefonsalg såfremt Norges Blindeforbund frykter dette ikke forbrukeren har sagt «ja» på for- kan bli kroken på døra for organisasjo- hånd. Dette kan få store konsekvenser nen, siden de nå har mistet 30 millioner SAMFUNN for de frivillige organisasjonene, skriver da spilleautomatene forsvant. Og for Vårt Land. Sjømannskirken kan et forbud bli svært Det er hensynet til privatlivets fred vanskelig. Derfor håper organisasjo- Telefonsalg kan snart som er det viktigste argumentet mot nene å få et unntak fra loven. være historie. Satser på egen sikkerhet

EU skal satse mer på egen sikkerhet – og produsere mer av den selv. Markedet for sikkerhetstiltak og tjenester i verden vokser med 7-8 prosent i året, men EU har en liten andel – selv i eget hjemmemarked.

DAG YNGLAND Berlin

Sikkerhet er blitt stor butikk. Siden terrorangrepene i USA i 2001 har markedet for sikkerhetstjenester vokst over hele verden. Amerikanske selskap er domine- rende i bransjen, som etter hvert handler om mye mer enn presi- dent George W. Bushs kamp mot internasjonal terror. Angrepene på World Trade Center den 11.september 2001 har satt en annen standard for sårbår- het i moderne teknologisamfunn. Det utenkelige er mulig - og kostnadene ved å ikke gjøre en altfor stor risiko. Naturkatastrofer som tsuna- mien i Asia og orkanen Katharina i New Orleans, helsetrusler som fugleinfl uensa og AIDS og tek- niske utfordringer som strømkol- laps og datapirater har ført til en helt ny måte å tenke sikkerhet på. Det gjelder ikke lenger bare for det offentlige. Private bedrifter er også Mer penger. Markedet for sikkerhetstjenester vokser med 7-8 prosent i året, men EU har så langt hatt en liten andel av det årlige verdensmarkedet på 140 utsatt og må tenke annerledes. milliarder euro.Nå vil EUs justiskommisær, Franco Frattini, og EUs industrikommisær, Günter Verheugen bruke nærmere 1,4 milliarder euro på å stimulere EUs sikkerhetsindustri. FOTO: EC.EUROPA.EU Voldsom vekst Markedsforskningsinstituttet – Vi i EU er i dag en stor bruker denne uken på en sikkerhetskon- interne sikkerhetstiltak de neste ■ Satelitt og databrikker Freedonia Group har beregnet av sikkerhetstjenester, men euro- feranse i Berlin med 1 000 poli- fem årene. I første omgang går 155 (RFID-teknikk) markedet for sikkerhetstjenester peiske selskap må bli bedre som tikere, politi og representanter millioner euro til sikring av EUs ■ Produktbeskyttelse av varer og til å være på 140 produsenter. I for sikkerhetsbransjen fra hele ytre grenser. verdipairer (mot kopiering) milliarder dollar forhold til USA Europa. Justiskommisær Frattini Med innlemmelsen av de Flere enkeltstater satser store (850 milliarder «Våre fi ender, er vi altfor frag- mener EU og nasjonale myndig- nye medlemslandene Bulgaria summer på egne nasjonale kroner) i 2008. terrorister og mentert med 27 heter ikke har noe annet valg enn og Romania fra januar i år har trygghetsprosjekter og Tyskland, Bransjer som ulike markeder. å være fremst i utviklingen. EU nå grenser til både Ukraina, Frankrike, Storbritannia, Sverige, biometri, roboter kriminelle sover Vi må bli mer – Det er kanskje ikke så stor Tyrkia, Svartehavet og fl ere land Nederland og Østerrike starter og satelittkontroll ikke. De har kjent og bedre interesse i befolkningen for dette på Balkan. opp et europeisk sikkerhetsforum, vokser mest av til å samordne nå, men om vi ikke gjør noe vil vi 65 millioner euro skal brukes kalt ESRIF (European Security alle. De har hatt penger og bruker våre tjenes- få skylden om det går galt. Våre på sikring av tog, fl y og sikring av and Innovation Forum). omsetningsvekst også det siste de ter, sier EUs fi ender, terrorister og kriminelle kommunikasjonsnett. Sikkerhetsforskning blir også på 50-60 prosent industrikom- sover ikke. De har penger og bru- Det skal også satses stort på: et av de 10 hovedpunktene i det siden 2000 og kan få tak i av misær Günter ker også det siste de kan få tak i av ■ Bedre sensorteknikk (bedre 7.europeiske forskningsprogram. venter dobling Verheugen. teknologi. Derfor må vi alltid ligge bilder og kontroll av foto), Første utlysningsrunde for slike av omsetningen teknologi.» foran, sier Frattini. ■ Automatisering (f.eks. ved oppdrag var i desember 2006. fra 2005 til 2010. Forbryterne utvelgelse av overvåkingsbilder), Les mer på: Rundt 80 pro- venter ikke Utvidelse av grensevern ■ Bygningsteknikk (bedre mot- http://ec.europa.eu/enterprise/security sent av leverandørene er i privat Sammen med justiskommisær EU vil nå bruke 1,4 milliarder stand mot bomber, ulykker eller http://cordis.europa.eu/security sektor. Franco Frattini deltok Verheugen euro (over 11 milliarder kroner) til naturkatastrofer). http:www.src07.de NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 35

15 mot fem prosent i ide to Far må betale gruppene. Dette viser en Fagforbundet raser mot regjeringen ny rapport fra Institutt for FAGFORBUNDET reagerer kraftig på at sykepleiere der. Mange hentes av profe- mer for Samfunnsforskning. regjeringen vil rekruttere ﬂ ere helsear- sjonelle rekrutteringsbyråer til England, Fylkesmann Anne beidere fra utlandet. sier Kristiansen. fødselsperm Enger, som leder – Regjeringen må snu. Hun er derfor svært overrasket over LIKELØNNSKOMMISJONEN Likelønnskommisjonen, Helseministeren må gripe inn, sier Gerd at utspillet om økt rekruttering av hel- vurderer om mødre og fedre sier til Dagbladet at den Kristiansen, nestleder i Fagforbundet. searbeidere kom fra utviklingsminister skal dele fødselspermisjonen store betydning barn har for Hovedgrunnen til organisasjonens Erik Solheim. mer likt. lønnsgapet mellom kvin- engasjement er solidaritet med fattige Fagforbundet organiserer blant Lønnsgapet mellom menn ner og menn, fremtvinger land. annet 70 000 hjelpepleiere, og til og kvinner er markant større en nøyere titt på denne Far betaler mer enn – Bare en av ﬁ re sykepleiere som sammen er 130 000 helsearbeidere blant dem med barn – med sammenhengen. mor for permisjon. utdannes i Zimbabwe jobber som organisert i dette forbundet.

Samlivsbrudd – dyrt for bedriften

Samlivsbrudd påvirker trasjonsvansker, søvnløshet, opplever samlivsbrudd. Både på fordi medarbeideren vil oppleve at – Samlivsbrudd er så vanlig i våre vekttap, nedsatt yteevne og forebyggingssiden og ved å til- han eller hun blir sett og forstått. dager, at man ikke kan la være å sykefraværet. Hver hode- og nakkesmerter under rettelegge for ansatte i sorg over forholde seg til problemene som fjerde blir sykmeldt, samlivsbruddet. To av tre har bruddet og med nedsatt arbeids- Samlivskurs oppstår rundt et brudd. Når en gjennomsnittelig slike plager også etter bruddet. kapasitet, kan arbeidsgiver bidra Forsker Øystein Gullvår Holter, tar medarbeider er i en bruddfase, Drøyt halvparten er ganske eller til å lette en vanskelig situasjon, til orde for at arbeidsgivere tilbyr ville det være til stor hjelp hvis i én måned. meget fornøyd med behandlin- sier psykolog og familieterapeut samlivskurs til sine ansatte og at arbeidsgiver for eksempel bidrar gen de har fått på arbeidsplas- Tor-André Ribe-Anderssen, til mannlige ledere går foran som gode til å fi nne løsninger som gjør det Bare én av tre arbeidsgivere tilret- sen under og etter bruddet, Idébanken. eksempler. Han mener det kan for- praktisk mulig å være mest mulig telegger arbeidet i forbindelse med men bare en av tre arbeidsgivere – Arbeidsgiver vil være tjent bedre parforhold og gjøre et eventu- sammen med barna sine. et samlivsbrudd, selv om tre av fi re hadde gjennomført tiltak for å med å ta disse problemene alvor- elt senere brudd enklere å takle. Kilde: Utarbeidet av Idébanken får problemer med nedstemthet tilrettelegge arbeidsdagen best lig, både fordi det kan redusere Arbeidsgiver bør i det hele tatt – inkluderende arbeidsliv, og konsentrasjonsvanskeligheter mulig i bruddfasen. De vanligste kostnadene ved sykefravær og være mer på banen, mener Holter. www.idebanken.org på jobben og hver fjerde blir syk- måtene å hjelpe de ansatte på er meldt, melder Idébanken –inklu- å gi større fl eksibilitet og stille derende arbeidsliv. lavere effektivitetskrav. Nesten halvparten av sykmel- dingene varer i mer enn én måned. Betydelige kostnader Ni av ti var friske før samlivsbrud- Prosjektet har også beregnet det. Det er fl est kvinner med lav gjennomsnittlig lengde på syke- inntekt i offentlig sektor som fraværet og estimerte kostnader blir sykmeldt, men også menn for fraværet. får helseproblemer i tilknytning Gjennomsnittlig er en som til samlivsbruddet. Nesten hver går gjennom et samlivsbrudd femte mann blir sykmeldt. sykmeldt i 28,3 dager. I tillegg Tallene kommer fra en under- kommer det 7, 7 måneder i gjen- søkelse Foreningen 2 Foreldre nomsnitt der yteevnen er nedsatt. fi kk gjennomført sist høst, da de Hvis man antar at den nedsatte ønsket svar på om det er en sam- yteevnen er ti prosent av arbeids- orapp.no menheng mellom samlivsbrudd tiden, vil dette utgjøre 18 dager. Til og sykefravær. sammen blir dette 46,3 dager. De økonomiske kostnadene betales av Problemene går både arbeidsgiveren og det offent- utover arbeidet lige og vil sammenlagt beløpe seg – økonominyheter hele dagen Undersøkelsen tar også for seg til over sytti tusen kroner. forhold på arbeidsplassen. Åtte av ti informerer arbeidsgiveren om Traumatisk sorgprosess samlivsbruddet. Yngre mennes- – Mye gjøres allerede, men det ker forteller det oftere enn alders- er et klart forbedringspotensial gruppen 45+. når to av tre arbeidsgivere ikke Tre av fi re opplever proble- tilpasser arbeidet og tilretteleg- mer som nedstemthet, konsen- ger arbeidsdagen for ansatte som BOKGUIDEN

Harald Innbjør og Jostein Kleiveland Torodd Strand Operativt lederskap Ledelse, organisasjon og kultur Boken viser hva operative ledere trenger for å skape resultater 2. utgave sammen med medarbeiderne, basert på virksomhetens erfa- Forfatteren viser hvordan ledere kan bidra til egen legitimitet ringer og bruk av andres erfaringer. Utgangspunktet er livet i og organisasjoners suksess gjennom selvforståelse, personlig virksomheten: Ideer og innsikt vi får fra andre er nyttig, men involvering og kritisk bruk av ulike teknikker. tidligere erfaringer i virksomheten er alltid avgjørende for å I denne reviderte utgaven er det tatt inn et kapittel om organisa- innarbeide ny forståelse og praksis. sjonskultur og bruk og misbruk av denne, samt et kapittel om Kr 359,- ulike former for nettverk i en globalisert verden. Det er tatt inn stoff om coaching, corporate governance, franchising, branding, IKT og nye mulige organisasjonsformer. Kr 489,-

Erik C. Aagaard og Nina Melsom Jon Sjøtveit Bedriftens personalhåndbok Når veven rakner En nødvendig bok for alle som har behov for å orientere seg Ny og oppdatert utgave av en klassiker. i lover og regler som gjelder i arbeidsforhold. Handler om samhold og mobbing på arbeidsplassen. Bedriftens personalhåndbok tar opp sentrale tema blant annet Utmerket som bakgrunnsmateriale for arbeidet mot mobbing. knyttet til ansettelser, arbeidstid, ferie, sykepenger, oppsigelse, lønn, permisjoner m.m. Kr 298,- Boken er oppdatert med hensyn til rettspraksis og den nye arbeidsmiljøloven fra 2006. Du finner flere nyttige bøker på www.gyldendal.no/arbeidsliv Kr 499,-

Øystein Rennemo Agnar Sandmo Levér og lær Samfunnsøkonomi Aksjonsbasert utvikling i resultatorienterte organisasjoner En idéhistorie Forfatteren tar utgangspunkt i grunnleggende verdier fra «En faglig begivenhet!» «Uhyre kunnskapsrik!» «Gå og kjøp skandinavisk arbeidsliv og ser på organisasjons- og kompe- denne boka!» Superlativene har haglet over Agnar Sandmos tanseutvikling som en integrert del av den daglige driften - nye bok. Dette er den første fremstillingen av samfunnsøko- ikke som det så ofte gjøres som en egen aktivitet. Boka er rikt nomisk idéhistorie på norsk, skrevet av en av Norges mest illustrert med praktiske eksempler og case og henvender seg anerkjente samfunnsøkonomer. Boka tar deg med på en reise til ledere, konsulenter og ansatte som leter etter en alternativ gjennom tid og rom der ideene og teoriene som har bidratt til innfalsvinkel og metodikk til utviklingsarbeid. fagets utvikling blir presentert og drøftet. Kr 279,- Kr 399,-

Bente Erlien Henning Jakhelln og Helga Aune (red.) Intern kommunikasjon arbeidsrett.no Planlegging og tilrettelegging – 4. utgave Kommentarer til arbeidsmiljøloven, 2 utgave Praktisk bok for alle som har et definert informasjonsansvar. Boken gir en samlet oversikt over arbeidsmiljøloven og Boka handler om hvordan man kan planlegge og tilrettelegge inneholder detaljerte og fyldige kommentarer – et anvendelig for god intern kommunikasjon, både gjennom formelle og oppslagsverk for advokater, arbeidsgivere og arbeidstakere uformelle informasjonskanaler. Boka legger vekt på analyse og som gjør rettskildene lett tilgjengelig for alle. Henning strategi, planlegging og evaluering og er spekket med praktiske Jakhelln og Helga Aune har her vært redaktører for totalt eksempler fra private og offentlige virksomheter. Denne 4. 30 andre: advokater med arbeidsrett som spesialområde, utgaven er oppdatert i forhold til utvikling i faget, spesielt innen jurister fra Arbeidstilsynet og rådgivere fra etikk og intern kommunikasjon ved kriser. ulike organisasjoner i arbeidslivet. Finnes også i nettversjon– se www.arbeidsrett.no! Kr 369,- Kr 798,-

Jeg bestiller følgende bøker:

___ stk. Operativt lederskap à kr 359,- Porto ___ stk. Ledelse, organisasjon og kultur à kr 489,- ___ stk. Bedriftens personalhåndbok à kr 499,- ___ stk. Når veven rakner à kr 298,- ___ stk. Levér og lær à kr 279,- ___ stk. Samfunnsøkonomi à kr 399,- ___ stk. Intern kommunikasjon à kr 369,- ___ stk. arbeidsrett.no à kr 798,- Vil du annonsere her? Portoutgifter kommer i tillegg. Vi tar forbehold om trykkfeil. Ring Hilde på telefon 22 31 02 12

Navn:

Adresse: Universitetsgaten Postboks 1990 Vika 0125 Oslo Postnr/sted:

Telefon:

Send oss kupongen pr. post, eller på faks 22 42 26 51. Du kan også bestille på telefon 22 00 43 00, eller e-post: [email protected] NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE SAMFUNN 37 UKEFORUM

TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Navo-leder PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – GERD-LIV VALLA LO-leder – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DENNE UKEN: Stortinget bør nå ta en forpliktende beslutning slik at vi kan få karriereveiledningssentre i alle fylker innen 2009 skriver Sigrun Vågsend. Sigrun Vågeng er direktør, område for arbeidslivspolitikk, NHO. E-post: [email protected]

Ungdom trenger karriereveiledning fra rådgivere som har kompetanse om arbeids-og næringslivet. NHO mener det bør opprettes regionale sentre som kan gi profesjonell veiledning. Karriereveiledning – et forsømt område i Norge

mars var en viktig dato for meldinger og en NOU som elevene får et godt grunnlag for å utdanningssøkende ungdom bruke erfaringene fra dem i det om lag 60 000 norske ung- har tatt til orde for opprusting velge utdanningsprogram i vide- ikke fortjener. nasjonale utviklingsarbeidet. 1dommer. Hvilken utdanning av tjenesten. Også OECD har regående opplæring. Frem til Karriereveiledningen bør skal jeg velge? Alle oppslag og ved fl ere anledninger påpekt høsten 2008 pålegges alle kom- etter min mening ikke lenger Profesjonelle reportasjer vi har sett i det siste åpenbare svakheter ved kvalitet muner å prøve ut ulike modeller være skolens ansvar, men en karriereveiledere viser at dette ikke er lett. Og før og organisering av rådgiving og for denne nyvinningen. NHO ekstern tjeneste som samarbei- Jeg mener saken må løses nå. 15. april kommer et nytt rush når yrkesveiledning i Norge. Det er deltar aktivt i dette arbeidet der tett med skolen. Den bør leg- Behandlingen har vært lang- søknadsfristen til høyere utdan- full oppslutning fra alle hold om over hele landet gjennom lokale ges til egne lokaler og med profe- varig. Vi trenger profesjonelle ning går ut. Skolerådgivere over at det må skje bedrifter og sjonelle rådgivere. Eksempler fra karriereveiledere etter euro- hele landet opplever travle dager. noe på dette våre regionale andre europeiske land viser at peisk modell. I dag faller altfor Men hvilken kompetanse har de feltet. Men hvis representanter. karrieresentermodellen er vellyk- mange elever fra før de fullfører om arbeids- og næringsliv? Et av ikke stortings- «... og i 2007 Det er naturlig ket og gir en tjeneste som sikrer opplæringen. St.meld. nr. 16 «… de store og økende problemene representantene ble det endelig at dette i hoved- nøytralitet og gir større rom og ingen sto igjen» drøfter hva på videregående nivå i Norge manner og sak er et sam- for å nyttiggjøre seg eksterne som må gjøres gjennom hele er at hver femte elev faller fra i kvinner seg opp bestemt å innføre arbeid mellom ressurser i nærmiljøet. Den nye skole løpet for at fl est mulig skal løpet av perioden. Altfor mange nå, får vi enda ungdomsskoler NAV-etaten kan være en viktig fullføre en utdanning. Større velger feil utdanning på grunn et hvileskjær. en rådgivings- og videregående aktør sammen med skolen og omfang og heving av kvalitet på av manglende kjennskap til Vi må få en og karriere- skoler. Men det lokalt næringsliv i utviklingen av veiledningen om valg av utdan- utdanningsprogrammene. NHO forpliktende er også viktig en slik tjeneste. Stortinget legger ning og yrke er et av NHOs mener det bør etableres regio- beslutning som veiledningsmodell at arbeids- og til grunn at behovet for profesjo- innspill til hva som kan gjøres. nale karriere veilednings sentra sørger for et som har blitt et næringsliv blir nell karriererådgivning er sterkt Stortinget bør nå ta en forplik- som kan gi profesjonell veiled- godt kvalitets- trukket inn økende. Både unge og voksne tende beslutning slik at vi kan få ning for ungdom, foreldre og nivå på denne internasjonalt som konkreti- vil måtte gjøre omvalg og bytte karriereveiledningssentre i alle lærere før valget blir gjort. tjenesten. Det forbilde ...» seringsarena i arbeidsgiver og arbeidsoppgaver fylker innen 2009. NHO anbe- krever tilføring utdannings- og hyppigere enn før. Dette øker faler modellen. Det beste er at Bedre rådgivnings tjeneste av tilstrekkelige yrkesorienterin- behovet for en allsidig tjeneste vi rendyrker ordningene, slik at Stortinget behandler i disse ressurser slik gen. Det er gle- som henvender seg til alle som en profesjonell yrkesrådgivning dager St.meld. nr. 16 «… og at det er mulig å etterkomme delig å se at stadig fl ere bruker har et veiledningsbehov. skjer utenfor skolens egen regi ingen sto igjen», som går inn for opplærings lovens bestemmelser, NHOs partnerskapskonsept som Utdanningsdirektoratet og med medarbeidere som er å bedre rådgivingen i skolen ved fastlagt av Stortinget. ramme for dette samarbeidet. gjennomfører nå forsøk i tre spesielt kvalifi sert til denne opp- å dele den, endre regelverket og fylker med ulike modeller for gaven. Informasjonsformidling utarbeide veiledende kriterier Programfag til valg Karrieresentre karriereveiledning. Det er ikke er ikke nok. Yrkesveiledning må for kompetanse. Våre politiske Den nye nasjonale læreplanen De fl este land i Europa har nødvendig å vente med å iverk- også til. myndigheter har snakket om Kunnskapsløftet innfører et nytt bedre ordninger for yrkesrådgiv- sette arbeidet med et landsdek- Så kjære politikere – vil dere dette før. Bare det siste tiåret er fag i ungdomsskolen – program- ning og karriereveiledning enn kende tilbud til disse forsøkene komme i historiebøkene, har det blitt fremlagt tre stortings- fag til valg. Formålet er å sikre at Norge. Dette er en situasjon er avsluttet og evaluert, men dere sjansen nå. 38 NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE

Brustad etter å ha lest resultatet Alvorlig rot av departementets gransking av på Evangelie- Evangeliesenterets driftsrutiner. ETIKK & Rapporten slår fast at senteret verken har hatt tilfredsstillende senteret styring eller internkontroll. Årsaken EVANGELIESENTERETS er daglig leder Lise Karlsens økonomi har hatt for dårlig sty- posisjon og fullmakter, dessuten SAMFUNNS- ring. Det er konklusjonen etter posisjonene hennes egne familie- Helsedepartementets gransking av medlemmer har hatt som sentrale den kristne stiftelsen. nøkkelmedarbeidere. – Jeg synes det er alvorlig, sier – Å få sånt på bordet er ikke Sylvia Brustad synes Evangelie- helse- og omsorgsminister Sylvia hyggelig. Evangeliesenteret har fått ANSVAR senterets økonomiske rot er alvorlig.

FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX

Tilbake der hun begynte, med bistandsforskning: –Ringen er sluttet – Med opprettelsen av Et generasjonsskifte Den gang hennes interesse for Senter for utviklingsstudier bistand var ny, het det seg at en og mikrofi nans er på sett og krone til forskning var en krone vis ringen sluttet i forhold bortkastet til bistand. Med den seinere tids avsløringer om man- til min årelange interesse glende kontroll med offentlige for bistandsspørsmål, bistandsmilliarder er stemningen sier professor Anne noe annerledes, men fortsatt går det bare brøkdeler til forskning på Welle-Strand, som leder bruken av bistandsmidler. det nye senteret på – Det er likevel et generasjonsskifte på gang i forhold til hva Handelshøyskolen BI. bistand skal inneholde, både i bistandsdepartementet og i Norad. AV BJØRN R. JENSEN Selv Kofi Annan har uttalt at det [email protected] blir ingen utvikling uten økono- misk utvikling. Problemstillinger Welle-Strand har bakgrunn fra rundt bistand og næringsliv er noe bistandsarbeid, FN-organisasjo- for BI. Norsk bistandspolitikk har nen Unesco og fra akademia, både jo hele tiden levd i en tradisjon av som feltarbeider, forsker og admi- statlig styrt, velmenende veldedig- nistrator. Nå får hun styre BIs het, sier hun MICRO-senter. Næringslivets bidrag Troverdig kunnskap – Næringslivet har blitt undervur- Hun var selv den som foreslo at BI dert som bidragsyter, og med det opprettet et slikt sen- kan Norge ha gått – Nå må vi vise at det er et marked for hva et senter som MICRO kan tilby, at det kan fi nansieres og at vi kan drive undervis- ter – første gang for glipp av det nærings- ning og forskning på bistand og mikrokreditt, sier leder av Senter for utviklingsstudier og mikrofi nans, Anne Welle-Strand. åtte år siden. «Bistands- livet og næringslivs- – Interessen for tenkning kunne ha Utvikling nedenfra tatt før prisen kom inn i bildet, både i vesten og i utviklingslandene forholdene omkring politikken bidratt med i for- I desember i fjor fi kk Muhammad sier hun. i dag, sier hun. bistandsarbeid går hold til økonomisk Yunus og hans Grameen Bank helt tilbake til stu- har hatt en utvikling i bistands- Nobels fredspris for arbeidet for å Bistand og business Ringen er sluttet diedagene, da jeg tradisjon av landene. Med en ny skape sosial og økonomisk utvikling Og hun selv var en av de største – Om ringen er sluttet, kan det bety at skulle redde verden. anerkjennelse av «nedenifra», som det heter, gjen- drivkreftene for at et slikt senter MICRO blir din siste post før du blir Med årene har ambi- statlig styrt, hva næringslivet kan nom å gi lån til fattige i Bangladesh. ble etablert. professor emeritus? sjonene i den retning velmenende bidra med, kan BI Banken ble opprettet for dette for- – Flere kolleger har bidratt i dette – Nå må vi vise at det er et marked endret seg noe, men stille med sin brede mål i 1983. Senter for utviklingsarbeidet. Et tredje perspektiv på sen- for hva en senter som MICRO kan interessen for – og veldedighet.» kompetanse innen studier og mikrofi nans – MICRO teret er at det skal trekke til seg stu- tilby, at senteret kan fi nansieres og nysgjerrigheten på fi nans, entrepre- – skal også engasjere seg på dette denter gjennom kurs og program- at vi kan drive både undervisning – bistandsarbeid har nørskap, ledelse og området. mer på bachelor- og masternivå, og forskning på bistands- og mikro- aldri opphørt. Jeg har også jobbet utdanning. I andre land er nettopp – Mikrokreditt er likevel ikke noen for MBA executive og doktorander. kredittområdet. At myndigheter og innenfor dette feltet i mange år. handelshøyskoler viktige samar- stor del av norsk bistandsarbeid? Slik jeg ser det, vil det i fremtiden næringsliv viser interesse for oss, Som akademiker har jeg vært opp- beidspartnere for sosial og økono- – Nei, men Norge engasjerte seg bli stadig større behov for folk med vil bruke oss og bestille fra oss, og tatt av måloppnåelse, effekt og nytte misk utvikling i bistandsland. Her tidlig i forhold til denne typen bank- kompetanse innen næringslivsret- at vi kan posisjonere oss i markedet av bistandsprosjekter, ikke minst i landet har det vært helt motsatt. virksomhet, allerede tilbake på 80- tet bistand og mikrofi nans. Slike vil og bygge oss opp til å kunne innfri at det har vært så lite informasjon Det blir ikke forstått i utlandet. tallet. Vi har altså en lang historie bli etterspurt i bistandsorganisasjo- de forventningene som er skapt. Vi om slike ting, så liten interesse for Med det endrete fokus på bistrand på dette feltet, også i Bangladesh, nene, i andre deler av privat sektor, vet ikke om for sikkert om dette går, å skaffe troverdig kunnskap om og næringsliv kan vi vise hva vi er hvor det to hundre mikrofi nansin- som for eksempel i store foretak og men vi tror det. Vi har argumentert dette. Det er i en slik sammenheng gode for. Også i dette perspektivet stitusjoner. Men fredsprisen har i mange konsulentselskap, og i det for det. Nå jobber vi for det, sier leder man må se opprettelsen av MICRO, må vi se opprettelsen av MICRO her ingen direkte virkning på oppret- offentlig, som for eksempel i UD. av Senter for utviklingsstudier og sier hun. ved BI, sier hun. telsen av MICRO. Avgjørelsen ble Slik kompetanse er mangelvare mikrofi nans, Anne Welle-Strand. NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 39 støtte i snart 20 år. Vi må være Vårt Land ba henne om en sikre på at statens penger går til kommentar, men styreleder Stadig fl ere imot søskenbarnekteskap det de skal, sier Brustad videre. Maria Aldersjøen sier den STADIG FLERE i Aps stor- Rapporten viser at risikoen for tisk til å foreta seg noe i forhold til et Men også departementet får blir tatt til etterretning og at tingsgruppe støtter et lovforslag dødfødsler er 63 prosent høyere, og lovforbud sist saken var til behandling. en smekk i rapporten, som er senteret er i ferd med å gjøre mot at søskenbarn skal få gifte risikoen for spedbarnsdødelighet – Da ble det sagt at helserisikoen utarbeidet av revisjonsfi rmaet noe med manglene som er seg. Dermed kan det gå mot et er 143 prosent høyere blant barn var omtrent like stor som ved røy- PricewaterhouseCoopers: avdekket. lovforbud. i slike ekteskap enn blant barn av king under svangerskapet. Men nå «Departementet har ikke Også Pricewaterhouse- Motviljen mot ekteskap mellom foreldre som ikke er i slekt. Inngifte er dokumentasjonen så håndfast at fulgt opp direktoratets kontroll Coopers understreker at søskenbarn har økt etter at det i medfører også en doblet fare for det står klart for meg at vi må foreta med tilskuddsforvaltningen», alvoret er gått opp for fl ere i forrige uke ble lagt frem en rapport, misdannelser. oss noe mot søskenbarnekteskap. heter det i rapporten. senterets ledelse, noe som utarbeidet av Folkehelseinstituttet, Aps Signe Øye er en av dem som Et lovforbud vil først og fremst Daglig leder Lise Karlsen har resultert i fl ere tiltak for å som påviser risikoen for helseskader har snudd i saken etter rapporten. ramme pakistanere, hvor hvert tredje hadde ikke lest rapporten da bedre rutinene. blant barn i slike ekteskap. Hun sier til VG at hun var uhyre skep- ekteskap inngås mellom søskenbarn.

FOTO: BJØRN R. JENSEN Fakta FOTO: LEONHERD FOEGER/SCANPIX –Jeg ble misforstått ERIK SOLHEIM (bildet) sier at mediene har misforstått ham. Han har aldri ønsket å støvsuge Afrika for helsepersonell. Utviklingsminister Erik Sol- heim sier han tvert imot vil hin- dre at fattige land blir støvsugd for leger og sykepleiere. I følge Vårt Land sier han det er en misforstå- else som ligger bak oppslagene om at han vil bruke afrikanere til å løse personellkrisen ved norske sykehjem. Et mikrosenter Regjeringens hovedgrep for å ■ Handelshøyskolen BI dekke behovet i helsesektoren må, har åpnet et Senter for utvi- i følge ministeren, være å fylle opp klingsstudier og mikrofi nans mest mulig med folk som er i lan- – MICRO. Senteret har som det. Det vil si å få deltidsarbeidere målsetting å bidra til at kvalite- over på heltid og lokke de som har ten på Norges bistandsarbeid, tatt seg en pause fra arbeidslivet samt gjennom forskning øke tilbake i jobb. kunnskapen og kompetansen – Dessuten må vi se på om på dette området. Det nye Norge kan bidra til utdanning av senteret ble hilst velkommen fl ere, sier han. av blant annet Nobelprisvinner FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX Muhammad Yunus (bildet) og bistandsminister Erik Solheim (SV) på åpningen torsdag. Norge gir 23 milliarder kroner Gir bort klimaprofessorat til ulike bistandsprosjekter i år. ØKONOMENE kaster seg at klimaendringer vil få store Om lag en promille av dette på økobølgen. Norges konsekvenser for den økono- brukes på evaluering. Handelshøyskole (NHH) får miske utviklingen både globalt fem millioner kroner i gave til og lokalt. klimaprofessorat. – Et solid faglig grunnlag er FOTO: GUNNAR LIER/SCANPIX Det nye professoratet, som avgjørende for å forstå konse- er gitt av Sparebanken Vest, kvensene av klimaendringene skal kombinere forskning på og for å iverksette tiltak som samfunnsøkonomiske sider kan redusere problemene. Her ved klimaendringene med inno- har økonomer mye å bidra vasjon og nyskaping, skriver med, sier NHH-rektoren til NHHs internavis Paraplyen. avisen. NHH-rektor Jan I. Haaland Siren Sundland, leder for mener professoratet er viktig, Visjon Vest i Sparebanken og sier det vil gjøre NHH i Vest viser til at Vestlandet vil stand til å utvikle og formidle være spesielt sårbart i møtet ny kunnskap som er av stor med klimaendringen, og at betydning for samfunns- og næringslivet sannsynligvis vil – Som ringer i vann næringslivet. Haaland viser til få endrede rammebetingelser. – Åpningen av MICRO-senteret – Er det noe som er typisk for u- Overlege med to hatter blir et bidrag i arbeidet med å landene, så er det at det mangelen – Er det noe som er typisk for u-lan- på kapasitet. De har ingenting å gå dene, så er det at det mangelen på DAGBLADET bringer nyheten Den samme professoren sit- avklare roller mellom aktørene kapasitet. De har ingenting å gå på, på. Vår oppgave i Strømmestiftelsen sier spesialrådgiver David Hansen i om en medisinprofessor som gir ter imidlertid i utvalget som gir på bistandsområder, som er å bygge kapasitet i u-landene – på Strømmestiftelsen. myndighetene råd om bruk av Folkehelseinstituttet råd om hvor sammen skal bidra til at dette fi nanssiden gjennom mikrokreditt vaksine mot livmorhalskreft. Den mange som bør vaksineres, noe arbeidet gir resultater som ringer – slik at kapasiteten økes og andre, rolle. Så er det myndigheter, samme professoren får betalt av som skjer på statens regning. i vann, sier spesialrådgiver David vanlige låneinstitusjoner fatter næringsliv og akademia. Tidligere en legemiddelgigant for å utvikle I følge avisen tjener også profes- Hansen i Strømmestiftelsen. interesse for prosjektene og går inn har næringslivet vært sett på med vaksinen. soren selv på virksomheten. Siden på regulær basis. For eksempel, i skepsis i forhold til at de første 13 mars i år kunne professor og 2000 har han tjent 120 000 kro- Strømmestiftelsen er blant de enkelte Norfund-prosjekter har vi med seg et visst business-preg inn overlege ved Haukeland sykehus, ner pluss reisegodtgjørelse på 35 ledende organisasjonene på mikro- først har vært inne og bygget opp i bistandsarbeidet. Men dette er i Ole-Erik Iversen, gledesstrålende 000 på ambassadørtjenestene. kreditt her i landet. Hansen har tid- kapasitet slik at de ble store nok til at endring. I den sammenheng har fortelle at hans egne vaksinepro- Geir Morland i det konkurre- ligere vært leder av KrFU, andre skulle kunne fattet interesse BI, med sin kompetanse på mar- sjekter hadde kastet av seg svært rende norske legemiddelfi rmaet for dem., sier Hansen. ked og næringsliv, mye å tilføre den vellykte resultater. Norchip mener Iversens dobbelt- Kapasitetsoppbygging rolleavklaringen i bistandsarbeidet Budskapet ble formidlet til 30 rolle er maktmisbruk, og er svært Han var politisk rådgiver for Marked og næringsliv som er nødvendig for at alle aktører leger under spesialutdanning og kritisk til at Iversen er tungt invol- bistandsminister Hilde Frafjord – Uten denne innledende innsatsen sammen skal bidra til at bistands- dreide seg om prosjekter som var vert i utviklingen av vaksinene Johnson (KrF) i regjeringen fra oss, ville den knapt vært synlig arbeidet gir resultater som ringer fi nansiert av Merck, Sharp & Dome samtidig som han sitter i utvalg Bondevik II. Nå er han spesialråd- for en institusjon som Norfund. i vann, sier spesialrådgiver David (MSD) og GlaxoSmithKlines som gir myndighetene råd om giver på mikrokreditt. Dette er vår, og andre NGOers Hansen i Strømmestiftelsen. (GSK). bruken av dem. 40 NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Femti gründerbedrifter på seks år INNOVASJONSSENTER Gløshaugen retningsideer kan prøves ut. Resultatet ved NTNU i Trondheim har feiret er blitt et halvt hundre bedrifter, noen seg selv. Bakgrunnen er at senteret med fl ere titalls ansatte, og en del rike har klekket ut 50 bedrifter på de seks gründere. Flere nåværende og tidligere årene det har eksistert. IG-bedrifter presenterte sine historier – En sydende gryte av nyskapende under markeringen. miljø, var karakteristikken styreleder Bedriftslederne satte fi ngeren på NYSKAPING Sveinung Løset ga inkubatoren, som et ømt punkt i forhold til de mange På innovasjonssenter til daglig omtales som IG. nyskapings-festtalene, påpeker Gløshaugen ved NTNU Nærheten til Sintef og NTNU byr Universitetsavisa ved NTNU i sitt har det blitt klekket ut 50 på unike laboratoriefasiliteter hvor for- referat fra begivenheten. gründerbedrifter på seks år. FOTO: NTNU Svenske vil lære nordmenn KREATIVITET

Svenskene har papirer på at de er mer innovative enn oss nordmenn. Det ønsker Thomas Hagbard og hans kolleger i göteborgbedriften Realize å gjøre butikk av. Nå er de på vei til Oslo for å lære bort kreativitet.

Dag Håkon Hellevik Fakta [email protected] ■ Realize er et fi rma som holder til i Göteborg og som Når Hagbard selger konseptet til underviser svensk næringsliv i mulige norske kunder er et av bil- kreativitet. dene i presentasjonen nettopp fra ■ Nå ønsker de seg et fot- EUs statistikk om innovasjon, en feste her i landet også. Nylig kurve som viser at Norge ikke når presenterte de bedriften og Sverige til knes på dette fagfeltet. tjenestene sine i Oslo. – Hvorfor? – Kanskje fordi vi begynte å snakke om det først, antyder han. kreativitet er en del av innovasjons- Svaret er en høfl ig omskrivning av ledelsen. Mange har skjønt at veien den vanlige diagnosen som går ut til å bli best ofte går gjennom det på at Norge har funnet så mye olje at å være annerledes, men ikke alle nordmenn er blitt mentalt late. klarer å være så annerledes som de – Det er antakelig ikke vanskeli- gjerne vil. gere enn at svensk økonomi på 90- – Kreativitet kommer til å bli en tallet tvang sven- svært ettertrak- ske bedrifter til å tet egenskap, og tenke innovasjon «En ledelse kan vil være et viktig før dette ble en like konkurransefor- stor nødvendighet ikke bestemme trinn for dem i Norge. Sverige hva ideen som behersker er tungt inne på det. Men ikke så industrifelter som skal være, og mange virksom- biler og mobilte- heter vet hvordan lefoner, hvor den så bestille man kan utvi- internasjonale en kreativ kle og ta vare på konkurransen er kreativiteten, sier knallhard, forkla- prosess som Hagbard. rer han. skal konkludere Kreativiteten – På samme kommer ikke måte har høy med at ideen er av seg selv. Den ledighet tvunget god. En kreativ må dyrkes frem, unge mennesker understreker i Sverige til å ta prosess får du han. ansvar for egen bare hvis alle – Vi opplever Kom med ett hundre ideer, så kanskje du kan bruke en, sier Thomas Hagbard. Han vil gjerne lære nordmenn kreativitet. sysselsetting på bedriftsledere en måte de fl este har full frihet som sier at de i Norge har slup- underveis.» gjerne vil ha et Kan styres pebuksen kan brukes til dersom godt ta utgangspunkt i konkrete pet. Dette har for nytt produkt, og Kreativitet kan imidlertid styres bruken skal ha med idrett å gjøre. problemstillinger som en bedrifts- eksempel vært som i samme set- i bestemte retninger, alt etter hva Da kan svarene være at den kan ledelse vil ha svar på. Men i tillegg synlig i inkubato- ning forteller sine en bedriftsledelse ønsker å oppnå. spennes opp som volleyballnett, må det også være rom for de helt rene ved de store svenske univer- medarbeidere hva de tror de er ute Hagbard pleier å demonstrere surres til en fotball eller strammes frie ideene. Det er ideer som kan sitetene. Etter hva jeg forstår er etter. Det er å begynne i feil ende. poenget gjennom å be en forsam- som nett på en racket. De siste sva- resultere i helt nye produkter som det fl ere og større inkubatorer ved En ledelse kan ikke bestemme hva ling skrive opp hva de tror det er rene kommer aldri når spørsmålet ingen har tenkt på før, eller kanskje skolene i Sverige enn hva som er ideen skal være, og så bestille en mulig å bruke en strømpebukse til. stilles åpent, men de kommer hvis i noe som ligger helt utenfor bedrif- vanlig i Norge. kreativ prosess som skal konkludere Da kommer det gjerne forslag om at kreativiteten styres i en bestemt tens arbeidsområde og som det er med at ideen er god. En kreativ pro- den kan brukes som vifterem i bil, retning. naturlig å overlate til andre. Innovasjonsledelse sess får du bare hvis alle har full som maske i et bankran, som leke- For selv om kreativitetsproses- Innovasjon kan styres, og innova- frihet underveis. Du trenger gjerne tøy til å underholde hunden med sen må være fri, kan ideene rettes Forslagskasser sjonsledelse er en viktig kompe- ett hundre ideer som utgangspunkt eller som reip til å fi re seg ned fra mot det markedet ledelsen ønsker at Kreativiteten kan spisses ikke bare tanse i en bedrift som ønsker å ligge hvis du skal ha en fair sjanse til å et vindu med. bedriften skal være opptatt av. mot ulike produkter, men også mot i forkant av en utvikling. Å skape fi nne én som kan brukes til noe. – Så kan du spørre hva strøm- – Kreativitetsprosessen kan deler av et produkt eller en fremstil- NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 41

les også som marin bioprospek- Livet i havet kan tering; leting etter biologiske Skal forske på dataspill komponenter i havet som har Norges første forskningsprogram forskningsprogrammet. gi nye medisiner spesielle funksjoner. på dataspill er etablert ved NTNU. Med seg i styret har han repre- MOLEKYLER fra dyr i havet Fiskeriforsknings forskning Blant støttespillerne for prosjektet sentanter fra både teknologiske kan bidra til nye medikamen- har blant annet ført til utvikling er noen av verdens største aktører og humanistiske fagfelt. Men ter. Fiskeriforskning i Tromsø av to enzymprodukter basert på dette raskt voksende markedet. prosjektet vekker interesse også har gjennom ﬂ ere år arbeidet på reker, forteller forsknings- – NTNU bør satse stort på utover det akademiske miljøet for å utnytte bestemte egen- instituttet på sine nettsider. dataspill, sier førsteamanuensis ved NTNU. Noen av de største skaper til ulike organismer i Enzymene produseres i dag av Alf Inge Wang ved Institutt for aktørene på spillmarkedet bidrar som er å ﬁ nne i de nordlige selskapet Biotec Pharmacon, og informatikk og telematikk til allerede. Microsoft og distribu- havområdene. brukes av laboratorier over hele Molekyler fra dyr i havet kan Universitetsavisa ved NTNU. tørene av Playstation er blant bidra til nye medikamenter. Denne typen forskning omta- verden i genteknologisk arbeid. Wang er daglig leder for det nye støttespillerne.

Styrelederskolen 2007 på Refsnes Gods kreativitet Se www.styrelederskolen.no for mer informasjon!

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK Likevel tror Hagbard det er av begrenset betydning for den svenske innovasjonsevnen. – Det sier jeg fordi svært mange bedrifter følger opp disse ideene på en dårlig måte. Kassene har hengt av gammel vane, og ansatte som har lagt forslag inn har ikke nødvendigvis følt at bedriften var så veldig interessert. Uten et godt system som håndterer forslagene og belønner de som kommer med dem, blir en slik kasse opplevd mer negativt enn positivt. – En belønning i form av penger? – Det er ofte naturlig med en bonus til ansatte som har kommet med penger som har gitt bedriften gevinster, men i andre situasjoner kan en verbal anerkjennelse og et klapp på skulderen være godt nok. Det viktigste er at bedriftsledel- sen viser at de er engasjert i sine ansattes kreative innfall. Ledelsen REFSNES GODS må også være positiv til de initia- tivene som mislykkes. Disse viser – en Å ott ramme rundt vår-/sommerarrangementer! at bedriften har en kultur for å gå utenfor de opptråkkete stiene, for Kombiner konferansen med opplevelser for kropp, gane og sjel. det er der de kreative ideene er å fi nne. Hva med: To typer oppdrag Fartsfylt RIB eller avslappende seiling på fjorden? I Sverige har Realize hovedsake- Vi har egen brygge 150 m fra hotellet lig to typer oppdrag. Det ene er å lede kreative prosesser internt i Grill- eller sommerbuffet i Paviljongen en bedrift, det andre er å lære opp bedriften til å lede dem selv. Vinsmaking i vinkjelleren – Det er ikke uvanlig at bedrifter som først har hatt oss inne i en Kunstopplevelser på hotellet og i nærmiljøet konkret produktprosess, senere ber oss lære opp deres egne folk til å Mulighetene er mange – kontakt oss for informasjon og tilbud! kjøre kreative prosesser internt. På den måten kan bedriften utvikle sin egen kompetanse i hvordan en innovasjonskultur i virksomheten kan bestå over tid. Vi kan lære opp de innovasjonsambassadørene som bedriftene trenger å ha internt, og som kan holde fl ammen ved like, sier Hagbard. lingsmetode, påpeker han. Realize holder til i Göteborg, – Hvis du har et produkt som du og har samarbeidspartnerne i vet har et marked, men som koster Stockholm og København. I Norge mer enn kunden vil betale, da ret- har selskapet to kundebedrifter, ter du prosessene inn mot det ene begge innen reiseliv. Nå lukter punktet, kostnadene. Det får frem Hagbard og hans kolleger på et ideer på felter som produksjonsut- større norsk marked. styr, logistikk eller materialer, for – Dette er et marked som ikke eksempel, som kan danne grunn- har tatt av i Norge på samme måte lag for hvordan produktet kan frem- som i Sverige. Vi regner imidlertid HOTELL REFSNES GODS stilles på en mer effektiv måte. med at det kommer, og da ønsker vi Godset 5, N-1518 Moss Sverige har en mye sterkere å være til stede. For oss er det heller telefon: + 47 69 27 83 00 / [email protected] tradisjon for å hente inn ideer fra ikke lange avstanden. Fra Göteborg www.refsnesgods.no ansatte gjennom forslagskasser enn er det kortere vei til Oslo enn det er hva som har vært vanlig i Norge. til Stockholm, sier han. 42 NYSKAPING NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE – I dagens datamaskiner er hardwarebrik- betyr at datamaskinen tar halvparten av genrek- En robot som kan kene vanligvis laget én gang for alle. Da må alle kene fra to ulike brikker og parer dem sammen endringene skje i programvaren og ikke i selve til en ny konstruksjon. Når egenskapene til lære av egne feil maskinvaren, sier professor Jim Tørresen ved den nye konstruksjonen er testet ut, fortsetter INFORMATIKERE ved Universitetet i Oslo Institutt for informatikk til magasinet. paringene inntil systemet har funnet brikken arbeider for å utvikle en databrikke som kan Alle byggeklossene i hardwarebrikken er med de beste egenskapene. Det kan ta opptil kunne endre seg selv. I praksis betyr det at den representert matematisk som en lang rekke 30 000 generasjoner før systemet har funnet skal kunne løse oppgaver gjennom å lære av med «gener». Ved å skru genene på og av får den optimale løsningen. Likevel tar ikke bereg- erfaringer og egne feil. brikken forskjellige egenskaper. For å kunne ningene mer enn noen få sekunder. Brikken skal kunne fungere lynraskt uten gjennomføre evolusjonen har forskerne laget Den praktiske hensikten med forsøkene ved kontakt med omverdenen, uansett om den en tenkt grunnpopulasjon i datamaskinen, med Universitetet i Oslo er å lage roboter som skal En databrikke som kan kunne plasseres på en annen planet eller på havbun- et titall hardwarekonstruksjoner. Så pares alle kunne arbeide selvstendig på oljeinstallasjoner endre seg selv er under utarbeidelse. nen, forteller forskningsmagasinet Apollon. hardwarekonstruksjonene med hverandre. Det på fl ere tusen meters dyp. Ikke bare å lage båre GRÜNDER

En idé fra en lege, ﬂ ere års målrettet utviklingsarbeid og en gruppe entusiaster med ønske om å skape arbeidsplasser på Toten. Det er ingrediensene i Less, et selskap som har lansert et helt nytt båresystem for ambulanse- og redningstjenester verden over.

Dag Håkon Hellevik Fakta [email protected] ■ Less er et selskap som er grunnlagt på en ide om Produktserien skal sikre bedre å lage et helt nytt bårekon- overlevelsesmuligheter for pasien- sept for ambulanser og tene og samtidig lette arbeidet for redningsoperasjoner. redningspersonellet. ■ Båren er laget for å følge – Også i Norge dør ulykkesofre pasienten fra skadestedet hvert år på grunn av komplikasjo- og gjennom de apparatene ner etter at de først har overlevd sykehusene bruker for å få selve ulykken, sier industridesig- en nøyaktig oversikt over ner Marius Andresen. Han har hatt skadeomfanget. hovedansvaret for produktet hos ■ Den leveres med tilbehør designkontoret K8, som har arbei- som blant annet er utviklet det med båresystemet helt siden for at den skadde skal slippe ideen kom på bordet i 1998. komplikasjoner på grunn av Systemet skal begrense alvorlige varmetap. rygg- og nakkeskader ved at pasien- ■ Less produserer i Norge, ten ligger på den samme båren helt nærmere bestemt på Kapp på fra ulykkesstedet og frem til syke- Toten. huset kan fastslå omfanget av ska- dene. Da må det fi nnes en båre som passer både i en ambulansebil, i fl y og helikoptre, i transportmidlene meisolerende når den settes på et på sykehuset og inne i røntgenap- kaldt underlag. parater, CT- og MR-skannere. – Det andre alvorlige problemet – Bjørn Høivik, den gang for skadde personer er nemlig var- lege ved Gjøvik metap. Mange får Båren veier litt over fem kilo, og fl yter i vann. Designer Marius Andresen har jobbet med konseptet i nesten ti år. Sykehus, hadde komplikasjoner med seg ideen fra «Hensikten er å fordi de må vente USA. Der brukte være internasjo- på transport ut skadde til vedkommende kan få for et produkt til profesjonelle bru- salget som trengs for å få balanse i de brett av fi ner etter at rednings- pleie eller bli fraktet vekk. kere. Deres førsteinntrykk, også av regnskapene. som båre gjen- nalt konkurran- mannskapene en ambulansebåre, skapes gjennom Naturlige kunder vil være syke- nom hele kjeden, har tatt hånd om Posedesign utseendet. Så må selvfølgelig pro- hus, ambulansetjenester og sivilfor- men disse hadde sedyktig gjen- dem. Da snak- – Bobleplast er ikke noen ny opp- duktet ha en kvalitet og en funksjon svar, militære enheter, transportsel- den ulempen at nom å produsere ker vi ikke bare fi nnelse. Det hadde mine foreldre som gjør at det positive inntrykket skaper og annet næringsliv. de kunne lage om skader i fjel- alltid i sekken på påsketur da jeg var bekreftes gjennom praktisk bruk, – Slike båresett burde være en skygger i bildene. i Norge med mye let om vinteren. liten, sier Marius Andresen. påpeker han. naturlig del av beredskapen på Vi startet arbei- automatikk og få En skadd person – Redningsfolk har ofte også eksempelvis en industribedrift eller det med å fi nne kan bli livstru- med seg bobleplast som de kapper Etablert i 2003 i en alpinbakke, sier arbeidende sty- et materiale som ansatte.» ende nedkjølt av å fra rull ved behov. Vi har designet Firmanavnet Less er forkortelse for releder Harald Klundby. var sterkt, lett og ligge lenge på en en pose som kan legges rett på Light Emergency Stretcher Systems. gjennomskinnelig gressbakke som- båren før man legger pasienten på. Utviklingen begynte i 1998, men Investorer fra Innlandet i røntgen, samtidig som utformin- merstid. Jeg har selv vært på øvelse Så kan posen lukkes, og pasienten fi kk ikke ordentlig fart før i 2003 Klundby er en av fl ere lokale entu- gen måtte være slik at båren rent med det norske sivilforsvaret, hvor kan vente på tur for ambulansetran- da dagens selskap ble etablert. De siaster fra Toten og Innlandet fysisk fi kk plass overalt, forklarer markørene som skulle spille ska- sport uten å bli ytterligere nedkjølt. første bårene ble produsert og solgt som har engasjert seg i prosjektet. Andresen. det måtte gi opp etter et par timer Produktet er billig, og operasjonen høsten 2005. Det første hele drifts- Mange av investorene kommer på nettingbårer, hvor de i praksis er kjapp og enkel. året var 2006, og til nå er det solgt fra dette området. Utviklingen Farlig varmetap lå direkte på bakken. – Hvor viktig er utseende for et pro- om lag 450 enheter. Omsetningen i av produktet har kostet nærmere Resultatet ble en båre på 5,5 kilo, Derfor har Less også utviklet dukt som ikke akkurat er laget for å stå året som gikk rundet akkurat milli- ti millioner kroner. Det meste er laget av komposittmaterialer rundt en «sovepose» og en hette i boble- til pynt i stua hos folk? onen. Bedriften bruker fortsatt mye hentet fra private investorer, men en kjerne av isopor. Båren kan plast. Disse kan følge båren, og vil – Som designer må du tenke penger på å etablere seg i marke- Less har også fått midler gjennom bære 20 kilo i vann, og den er var- ta vare på kroppsvarmen hos den utseende i tillegg til funksjon, også det, og er et godt stykke unna det Innovasjon Norge. NR. 13 – FREDAG 30. MARS 2007 – UKEAVISEN LEDELSE NYSKAPING 43 Bergensere først i Norge med etanol fra cellulose TO SIVILINGENIØRER ved Høgskolen i Bergen Anlegget skal produsere 16,5 millioner liter etanol www.ukeavisenledelse.no planlegger å bygge Norges første kommersielle pro- i året, og hvert kilo råstoff gir en tredels liter ferdig duksjonsanlegg for etanol fra cellulose. Treavfall skal vare. Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere bli til miljøvennlig drivstoff for biler. Etanol som drivstoff i motorkjøretøyer i stedet for og ressurs personer som er opptatt av Selskapet Weyland AS har fått støtte fra Renergi til bensin og diesel, gir betydelige reduserte utslipp av verdi skaping, samfunnsansvar og faglig å kommersialisere teknologien, skriver forskning.no. klimagasser. utvikling. Bak selskapet står Karl Ragnar Weydahl og Knut Weyland AS har videreutviklet en egen prosess Vi fokuserer på det viktigste som skjer Helland ved Ingeniørutdanningen ved Høgskolen i for industrielt bruk. Denne skal tilbys på lisensbasis innen ledelse, politikk, økonomi og Bergen. De håper å starte byggingen til høsten, og til selskaper som i dag leverer tradisjonelle etanolan- næringsliv. mener å kunne produsere fra et pilotanlegg neste legg på verdensmarkedet. Pilotanlegget er beregnet Treavfall skal bli til miljøvennlig Ukeavisen Ledelse er uavhengig og ikke vinter. De to vil satse på rivningstrevirke som råstoff. å koste 14 millioner kroner, skriver nettstedet. drivstoff for biler et talerør for noen organisasjoner.

REDAKSJON: Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] ABONNEMENT KL. 9-15: DET SKJEDDE — neste uke Telefon: 23 33 91 80 Telefaks: 23 33 91 51 E-post: [email protected] Søndag 1. Center ■ ANNONSE: Arve, Aron og Arvid har navnedag, i 1983 hadde romfergen Telefon: 22 31 02 10 og det er den store narredagen. Challenger sin jomfrutur Telefaks: 22 31 02 15 ■ i 1867 ble Singapore britisk E-post: [email protected] Torsdag 5. kronkoloni POSTADRESSE: ■ i 1999 ble det innført selv- Irene, Eirin og Eiril har navnedag. Postboks 1180 Sentrum, FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK styre og egen lokalregjering for ■ i 1907 ble Riksmålsforbundet 0107 Oslo inuittene i Canada grunnlagt av Bjørnstjerne BESØKSADRESSE: ■ i 2005 overtok General Sverre Bjørnson Kongens g. 22, Oslo Diesen som forsvarssjef etter ■ i 1969 ble det demonstrert UTGIVER: Sigurd Frisvold mot Vietnamkrigen i fl ere av de Næringslivets Forlag AS største byene i USA Mandag 2. ■ i 2004 ble Nokas’ tellesentral PRIS: kr 1265 per år (45 utg.) Sigvart og Sivert har navnedag. i Stavanger ranet, en politimann ■ i 1805 ble den danske eventyr- ble drept i skuddvekslingen TRYKKERI: forfatteren Hans Christian Nr1Trykk as Andersen født Fredag 6. ■ i 1982 besluttet den Asmund og Åsmund har ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: argen tinske presidenten navnedag. Magne Lerø 22 31 03 22 [email protected] Leopoldo Galtieri å invadere ■ i 1652 satt den nederlandske Falklandsøyene sjøfareren Jan van Riebeeck opp DESK: ■ i 2005 døde pave Johannes en forsyningsstasjon på Kapp Jørn Støylen 22 31 02 06 [email protected] Paul II, pave i perioden Gode håp, som etter hvert utvi- 1978–2005 klet seg til å bli Cape Town REDAKSJONSASSISTENT: ■ i 1917 erklærte USA krig mot Siv Kristiansen 22 31 02 07 [email protected] Tirsdag 3. Tyskland Gunvald og Gunvor har navnedag. ■ i 1974 vant ABBA Melodi JOURNALISTER: ■ i 1771 ble legpredikanten og Grand Prix med låten «Waterloo» Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 folkeopplysningsmannen Hans [email protected] Lørdag 7. Anita Myklemyr 22 31 02 19 Nielsen Hauge født [email protected] ■ i 1924 ble den amerikanske Oddveig og Oddvin har navnedag. Marit Rasten 22 31 02 44 skuespilleren Marlon Brando født ■ i 1795 tok Frankrike i bruk marit.rasten ■ i 1930 ble Helmut Kohl, tysk meter som måleenheten for @ukeavisen.no kansler, født lengde Wanda Kristiansen 22 31 02 13 ■ i 1940 telegraferte [email protected] Onsdag 4. Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 Aftenpostens Berlin-korrespon- [email protected] Nancy og Nanna har navnedag, dent at det tyske angrepet på og det er nasjonaldag i Senegal. Norge var underveis, men kom- WEB: ■ Marianne Reinskou Granerud i 1949 signerte tolv land, inklu- manderende admiral trodde ikke redaksjonssjef 22 31 02 17 siv Norge, Atlanterhavspakten og på meldingen [email protected] vedtok å danne Nato ■ i 1992 tok Albania i bruk sitt Mathias Rongved mathias.rongved@ ■ i 1973 åpnet World Trade nye fl agg journalist universitas.uio.no Henrik Salthe [email protected] journalist nr. 79 ANNONSER: SUDOKU Arnt-Ove Drageset 22 31 02 18 salgs-/markedssjef arnt-ove @ukeavisen.no Hilde Leitring 22 31 02 12 Ukeavisen Ledelses Sudoku [email protected] Båren produseres i lokalene til også medisinsk faglig kompetanse er håndlagede fra Japan, og Per Myhre 22 31 02 21 tidligere Kapp Melkefabrikk. Her med oss i disse prosessene, sier sponses av Vega SMB AS – [email protected] har Less tre heltidsansatte, samt salgssjef Robert Sunde. din leverandør av kunde- Arne Bergsli 22 31 02 17 lokaler med plass til en betydelig Less satser internasjonalt, og og fakturaløsninger. prosjektleder nett [email protected] oppskalering av dagens beskjedne er i kontakt med viktige aktører OPPLAG: produksjon. i England, Sør-Europa, USA og Stian Almli 22 31 02 70 salgssjef stian.almli – Hensikten er å være internasjo- Canada. Bårene er allerede utplas- Sudoku spilles slik: @ukeavisen.no nalt konkurransedyktig gjennom å sert i FNs beredskapslager i Italia 43189Fyll rutene med tallene Mona Røkke 22 31 02 72 produsere i Norge med mye auto- og var i bruk etter fjorårets jord- fra 1 til 9 slik at hver salgsleder monar matikk og få ansatte, sier Klundby skjelvkatastrofe i Indonesia. 6981rad, kolonne og boks @ukeavisen.no På Kapp møtes også det miljøet – Prinsippene bak produktene 12(3x3 ruter) har kun én PFU er et av fagfolk på design, salg, markeds- kan virke enkle, men det fi nnes forekomst av hvert tall. klage organ opp- nevnt av Norsk føring og produksjon som fortsatt ingen andre produsenter som 4379Vanskegrad: Lett Presse forbund. arbeider med videreutvikling. De tilbyr en sammenhengende pro- Organet, som har medlemmer fra Løsning på nr. 78: presseorganisa sjonene og fra allmenn- jobber ikke bare med selve båren, duktserie med de egenskapene vi 823 heten, behandler klager mot pressen 691728345 men også med et enda bredere har. Ytterligere et eksempel er at i presseetiske spørsmål (trykt presse, 5194 425361798 radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). spekter av tilgrensende produkter vi selger en spesialutviklet bære- 738495162 enn det selskapet selger i dag. vest, slik at redningsmannskapene Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 86182639457 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: kan gå med pasienten og samtidig 974852631 22 40 50 55 E-post: [email protected] Gruppearbeid ha hendene frie. Mulighetene er 356174829 5847849516273 – Produktutviklingen er et grup- mange og markedet er i utgangs- ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder 213947586 pearbeid hvor mange former for punktet svært stort, fastslår Robert seg retten til å lagre og utgi alt innsendt 27318567283914 og innkjøpt materiale i elektronisk form. ekspertise må være med. Vi har Sunde © Puzzler Media Ltd, www.puzzler.co.uk Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo

SIDEN SIST REDAKSJON OG ANNONSE: Telefaks: 22 31 02 15 UKENS MILLIARD: Telefon: 22 31 02 10 – Det er mye penger, men heller ikke over- E-post: [email protected] vettes mye, skriver Dagbladet på lederplass i forbindelse med at Kjell Inge Røkke sitter ABONNEMENT: igjen med 10 milliarder etter salget av Aker Telefon: 23 33 91 80 Yards. Vi forstår hva de mener, men vi for- Telefaks: 23 33 91 51 står heller ikke så veldig godt hva de mener. E-post: [email protected] FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX HOLM/SCANPIX MORTEN FOTO: FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX

Øystein Djupedal (til venstre) iført tvangstrøye og munnkurv, samt en anonym partikollega (til høyre) iført vernedrakt, fotografert ved avslutningen av SVs landsmøte sist helg. UKENS FORSKNINGSOBJEKT: Moderne kjønnsforskning er på et tidspunkt kan ha vært i tvil i til- Øystein Djupedal takk skyldig. I en fellet Georgsen. Derfor er forskerne verden hvor mange trodde at bare litt forvirret over Dagsavisens opp- Finans-Kristins regnefeil var kvinner var i stand til å hudfl ette slag onsdag om at ministeren også hverandre politisk og menneskelig, skal ha gått til angrep på sin kvinne- Det var ikke bare Øystein Djupedal som gjorde ligger 1000 kroner under. Underforstått: De har kunnskapsministeren bevist at lige partifelle Oddrun Remvik. en tabbe på SVs landsmøte. En ting er å rødgrønne i Trondheim er langt mer bar- slikt også kan skje blant menn. Forklaringen kan imidlertid være snøvle i lett bedugget tilstand, til en ung- nevennlige enn Høyre-Frp styret i Oslo. Dette vitenskapelige gjennom- nedsatt bevissthet i gjerningsøy- domspolitiker at man skal sette Men der bommet bruddet kom under SVs landsmøte, eblikket. Slikt har skjedd før, fast- en stopper for karrieren fi nansministe- hvor Djupedal ble studert mens han slår forskerne, som støtter seg til dersom vedkommende ren grovt. SFO truet med å gjøre ende på partikol- avisoppslaget i Klassekampen hvor ikke stemmer for den som koster 2040 lega Snorre Valen fordi sistnevnte det fremgår at ministeren under partiledelsen vil ha til ny kroner i Oslo. støttet feil nestlederkandidat. landsmøtefesten satte til livs så nestleder. Langt verre er Hun kommer Senere er det blitt kjent at både mye rødvin at han fi kk problemer det selvsagt å ha en fi nans- til å ta en ekstra varaordfører i Trondheim, Knut med bevisstheten da han ønsket å minister som går i surr med runde på statsbud- Fagerbakke, og daværende rådgiver bestille mer. Denne kompleksiteten tall. Kristin Halvorsen har levd sjettet for å forvisse i Finansdepartementet, Kaj-Martin gjør imidlertid Djupedal bare enda i den villfarelse at SFO i Oslo koster seg om at hun ikke har Georgsen, har fått tilsvarende mer interessant som studieobjekt. 2800 kroner. Hun gjorde et stort summert feil alle oljemilliardene behandling. Førstnevnte på grunn av Forskerne vurderer å melde seg inn poeng av at SFO-prisen i Trondheim hun vil bruke neste år. politiske avvik, sistnevnte på grunn i Trondheim SV for å kunne delta av seksuelle. i nominasjonsarbeidet og dermed FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX Forskerne peker på at både bidra til at studiene av ministeren overgriper og offer i alle disse sam- kan fortsette også i stortingsperio- menhengene var menn. Dette antas den 2009 til 2013. Lik lønn og lik truse å være bevist, til tross for at Djupedal dhh Likelønnskommisjonen er i arbeid. De forsøker å fi nne på noe lurt for at kvinner skal tjene like mye som menn. Men de bør ikke stirre seg blind på UKENS KAFFEJENTE: lønn alene. De bør også se nærmere på prisingen av truser til menn og kvinner. Det er selvsagt – Hadde ikke byen utviklet seg, vet jeg ikke om jeg ville greit at man bruker forskjellig truse. Det grenser blitt her. for likhetstenkning. Men tollen bør vel være den Det er Vendela Kirsebom Thommessen som snakker samme. Dagbladet Magasinet kunne for noen – og det er Oslo hun om snakker om. Takk og lov for uker siden fortelle at tollen på dametruser er på at byen faktisk har utviklet seg. Og det før Fabian Foss 6,9 prosent, mens tilsvarende for herretruser er er blitt ordfører. Den utviklingen Vendela snakker om, 10,7 prosent. Det er forskjell mellom en G-streng gjelder kafeer. Nå er det nok av den for henne, «en kaf- og en boxershorts. Men det bør da være litt mer fejente» som hun betegner seg selv. Mer skal det ikke liketoll. til for å få stjernene til å slå seg ned i hovedstaden. FOTO: NILS BJÅLAND/SCANPIX FOTO:

I valgåret bringer vi de viktigste nyhetene fra offentlig sektor!

Dette får du: Abonnement ut 2007: 750,- Papiravis hver uke Prøveabonnement tre mnd: 195,- Månedlig temabilag Tilgang til alt innhold på www.kommunal-rapport.no Bestill her: [email protected]