JULEMØTE Vinderen Historielag inviterer til Julemøte i Holmenkollen kapell, underetasjen Mandag 4. desember kl. 1900. Bernt H. Lund forteller om fangetiden i Sachsenhausen 1944-1945 Bakgrunn – fangetid – lærdom Samtale – servering – gløgg og kaker Velkommen til en hyggelig førjulskveld! Finn Holden leder 1 TOR SKJØNSBERG – EN AV HJEMMEFRONTENS LEDERE AV LAJLA HEYERDAHL daglige trikketurer til byen ble disse herrene kjent med hverandre, og Skjøns- Tor Skjønsberg ble født 27. april 1903 i berg ble trukket inn i motstandsarbeidet. Oslo. Han studerte både sosialøkonomi og jus. Familien holdt til i Holmenveien 35, der to av døtrene fremdeles bor. Ikke Grimelund gård langt unna ligger som kjent Grimelund gård der konsul Hans Halvorsen bodde i Skjønsberg formidlet økonomisk støtte en leilighet i 2. etg. Han var tidlig under til Hjemmefronten gjennom sitt arbeid og den tyske okkupasjon 1940-45 opptatt medeierskap i bankierfirmaet Faye- med å skaffe finansiell støtte til familier Schjøll. En dag kom Halvorsen opp på der forsørgeren måtte flykte og til politi- Skjønsbergs kontor og ba om penger. Det folk som mistet jobben fordi de ikke ville endte med at han fikk 10.000 kroner til melde seg inn i Nasjonal Samling. På sine sitt hjelpearbeid. Halvorsen sammenkalte Holmenveien 35 den gang som i dag. Foto Lajla Heyerdahl 2 ning og var en av Hjemmefrontens frem- ste ledere. Han mente at man ikke skulle sitte passiv og vente på fiendens anslag og utspill. Hjemmefronten måtte ha en selvstendig strategi og derigjennom rom til å handle. Skjønsberg ønsket gjennom sin strategi å være i forkant av utvik- lingen. Quisling Et viktig mål var å slå til mot Quisling og Nasjonal Samling. Skjønsberg ønsket å diskreditere partiet slik at tyskerne forsto at Quisling ikke representerte andre enn seg selv og sine meningsfeller. Det første angrepet mot Gestapohovedkvarteret på Tor Skjønsberg. Victoria Terrasse var et ledd i denne kampen. Forslaget om å bombe hoved- den 20.juni 1941 til herremiddag i sin kvarteret var ikke enestående. Minst èn leilighet på Grimelund etter initiativ fra gang tidligere hadde fremtredende mot- Skjønsberg. Til stede var ti personer fra standsledere anmodet om alliert bombing Høyesterett, Universitetet, organisa- av Oslo, nærmere bestemt av Akershus sjonene og arbeiderbevegelsen. På dette festning. Mye tyder på at Tor Skjønsberg møtet ble Kretsen stiftet. har spilt en nøkkelrolle her. Kretsen Gestapo Kretsen - en betegnelse som først ble Gestapo var uten tvil Hjemmefrontens brukt i 1943 - kom først og fremst til å hovedfiende, og i 1944 ble det svært representere Hjemmefronten vis a vis vanskelig. Allerede over nyttår innledet regjeringen i London. Kretsen besto av Gestapo en omfattende opprulling, og folk som hadde søkt sammen i mot- det resulterte i en arrestasjonsbølge av standsarbeid på et tidlig stadium. Etter folk innen den illegale presse. I kjølvannet det første møtet på Grimelund ble møtene av arrestasjonene lykkes Gestapo også holdt i Holmenveien hos Skjønsberg og å ramme Hjemmefrontledelsen og Kret- hos Øystein Thommesen. Fra forsom- sen. Etter hvert måtte mange av Kretsens meren 1941 var Skjønsberg med i Kretsen, medlemmer flykte til Sverige. I løpet av og senere på høsten også i Koordina- noen måneder mistet Kretsen både flere sjonskomiteen som var Hjemmefrontens av sine medlemmer og andre støttespil- ledende organ. Han var en foregangs- lere i motstandskampen. Nye folk kom figur med sitt klarsyn og patriotiske hold- 3 Mor og far med døtrene Helen, Else og Anne i Stockholm etter gjenforeningen. til, men blodtappingen hadde tatt på. Fra siktet, fordi han ikke ville bli gjenkjent. mai 1944 besto Kretsens operative Fru Else Skjønsberg hadde lenge gått ledelse hovedsakelig av 3 mann, Tor og ventet på at noe ville skje fordi man- Skjønsberg, Tore Gjelsvik, og Alf Sann- nen drev omfattende illegal virksomhet engen. Sekretariatet beskjeftiget på dette og ville være en gullgrube for Gestapo. tidspunkt vel 50 personer hvorav halv- Utallige ganger ble familien vekket opp parten kvinner. om natten av en telefon som varslet. Tor var i klærne på få minutter og ute av huset mens Else måtte re opp hans seng som I dekning om han ikke hadde vært hjemme om I oktober 1944 måtte Skjønsberg gå i natten, bortreist på ubestemt tid. Men dekning, og hans familie opplevde gjen- mannen hennes kom hjem igjen til fami- nom krigen en nervepirrende spenning lien. som må ha vært svært vanskelig. De hadde to hushjelper som var klarert på den riktige siden. Helga Klemma forteller Avskjed uten ord at hun kom til familien nyttår 1943. Hun Den 24. oktober 1944 ble direktør Gunnar husker stadig møter på Skjønsbergs Schjelderup tatt. Fordi Skjønsberg hadde kontor i Holmenveien der kjente personer vært i Sverige i et møte med ham, var han som Jens Chr. Hauge kom og gikk. En sikker på at det var hans tur neste gang. gang kom en person med maske for an- Ekteparet spiste middag i spisestuen før 4 de gikk i dekning, og fru Else satt og gråt. forhøret. Men det kom ingen opplys- Etter middagen tok mor og far på seg ninger fra noen av dem. Fru Kjerschow ytterklærne og gikk ut av huset uten å si som klaget over at hun hadde et sped- ett ord verken til hushjelpene eller barna barn hjemme som skulle ha mat, fikk gå fordi Gestapo sannsynligvis ville opp- etter 6 timers forhør. I gangen hang Else søke huset, og da måtte de gjenværende Skjønsbergs persianerpels. Den smatt ikke vite hvor Else og Tor hadde tatt hun på seg og fikk reddet fra tyskerne. veien. Kl. 6 neste morgen ankom flere Gestapofolk for å pågripe ekteparet. Helga Klemma forteller at de sparket inn I dekning døren, og at hun ble kommandert inn til Else og Tor Skjønsberg var i dekning i veggen med en pistol i ryggen mens de Haakon den godes vei på Vinderen hos andre stormet inn i huset. Blant dem var bror og svigerinne Cis og Rein Henriksen, en kjent norsk gestapist og angiver. og de var svært redde for barnas sikker- Stadig med pistol i ryggen ble hun ledet het. De måtte snike seg ut av huset og i fra rom til rom der de forskrekkede barna all hast komme seg til byen. Fru Skjøns- satt i sengene. Skuffer og skap blir ende- berg oppsøkte den svenske ambassade vendt, og folkene forsyner seg av fami- der hun var i åtte lange dager. Gestapo liens kaker, noe som barna reagerte på. holdt vakt ved Holmenveien 35 der barna Den andre hjelpen, Guri Haug , hadde og hushjelpene hadde husarrest. Hvis tatt vare på fruens smykker og gjemt dem barna forsvant, ville Gestapo true med å i sitt syskrin. Men Gestapomannen truet skyte de to hushjelpene og innen 20 henne til å fortelle hvor de var, og han minutter pågripe familiene deres. Og hvis forsynte seg med alle smykkene, deri- hushjelpene ble borte, skulle familiens blant et armbåndsur i hvitt gull med dia- deres bli skutt. Ingen fikk komme på manter. Han leverte uret senere til repara- besøk, og Gestapo holdt vakt ved huset. sjon fordi det hadde stanset, men ur- Etter flere dager ga de opp og innså at makeren som så på inskripsjonen hvem ekteparet ikke kom tilbake. som var eieren, beholdt uret til etter krigen og leverte det tilbake til den rett- messige eier. Kidnappingsforsøk Som følge av Gestapos aksjon kom Nabobesøk Milorglederen Jens Chr. Hauge og hans apparat straks familien til unnsetning. Nærmeste nabo over veien var fru Kari Samarbeidet mellom Hauge og Skjøns- Kjerschow som etter anmodning på berg var tett. Etter at ekteparet var gått i telefon fra fru Skjønsberg kom for å dekning, måtte de to hushjelpene og de sjekke hvordan det sto til med familien. tre døtrene berges unna Gestapo. Nabo- Hun kom rett i løvens hule og ble tatt en Arne Ringnes i Holmenveien 34 ble med makt inn i huset og forhørt i mange kontaktet. Han var utstyrt med sjokolade timer. Den stakkars Helga Klemma ble for å lokke småpikene med seg ned til slått hardt mot hodet av angiveren under krysset Holmenveien/ Frognerseterveien 5 der en bil ventet. Men storesøster Helen ettermiddag til krysset Tråkka/ var strengt oppdratt til å ikke bevege seg Holmenveien/Dalsveien. Hvis tyskerne langt fra huset selv om hun kjente Ring- kom ubeleilig for å kontrollere, skulle de nes godt. Forsøket var mislykket, og forskyve møtet med en time av gangen. Ringnes måtte følge pikene hjem igjen. I Denne avtalen ble gjort, og Jens Chr. den svenske ambassade satt barnas mor Hauge forsvant på sykkelen. og ventet i angst og spenning, men da de ikke dukket opp, forsto hun at forsøket var mislykket. En sekk poteter Gestapofolkene kunne når som helst dukke opp i Holmenveien 35. Like før kl. Jens Chr. Hauge på 17, da følget var på vei ut av huset, kom sykkel Helga på at hun hadde fått telefon- I Holmenveien 35 hadde barna og beskjed (hun skjønte den ble avlyttet) hushjelpene fremdeles husarrest. Hauge om å hente en sekk poteter de hadde fått og Skjønsberg fikk etter hvert rede på at tilsendt som måtte hentes på Smestad. tyskerne ikke overnattet i huset, men at For at det skulle virke overbevisende, de kom og gikk til forskjellige tider. Nå fant hun en tom trillebår som var på- ble kontakt til hushjelpene opprettet skuddet for utflukten, hvis tyskerne gjennom melkebutikken Vinderen Spesial skulle dukke opp på inspeksjon. Iført hos Per Aass. Helga Klemma forteller at yttertøy og uten bagasje bega de seg hun etter hvert var den eneste som fikk mot Tråkka der Hauge satt i en sort drosje lov til å gå i butikken. En dag ble hun med drosjelue på hodet og ventet. Bilen spurt om hun kunne komme igjen kl. 12 var parkert i Dalsveien rett nedenfor dagen etter.