Eidsivating årsm OMSLAG 2016 _ 1 korr_TORE 06.04.17 12:36 Side 2

EIDSIVATING LAGMANNSRETT

Foto Forside og bakside: Jiri Havran/statsbygg trykk: Printex trykkeri as – ÅÅrsmeldingrsmelding2016 Innhold

Historie...... 4 Ankedomstol for tingretter og jordskifteretter...... 4 Lokalisering ...... 5 Økonomi...... 6 Ansatte...... 6 Dommere:...... 6 Utreder:...... 7 Administrasjon: ...... 7 Rettsbetjenter:...... 7 Nyansatte i 2016...... 7 Rettsbetjent – hva er det?...... 8 Saksavviklingen...... 8 Saksbehandlingstid...... 9 Restanser...... 12 Litt om behandlingen av straffesaker i lagmannsretten...... 12 Noen straffesaker fra året 2016...... 13 Ulvesak...... 13 Grove seksuallovbrudd...... 13 Gjenåpnet straffesak...... 13 Anke over kjennelse/beslutning...... 14 Litt om behandlingen av sivile saker i lagmannsretten...... 14 Noen sivile saker fra året 2016...... 16 Erstatningssak...... 16 Opphevelse på grunn av inhabilitet...... 16 Sak om opphavsrett...... 17 Sak om eiendomsrett...... 17 Anker til Høyesterett...... 18 Ansatte i Eidsivating lagmannsrett i 2016...... 19 Eidsivating lagmannsrett – med hovedsete på Hamar – er en av landets seks lagmannsretter. I trygdesaker er lagmannsretten førsteinstans. Det er saker der en part har fått avslag på en Lagdømmet omfatter fylkene og (unntatt ) og 13 kommuner i klage i Trygderetten, f.eks. på en søknad om uføretrygd eller yrkesskadedekning som NAV har Akershus, alle på Romerike. Det bor 653 000 mennesker i embetskretsen. avslått. Da kan parten reise sak for lagmannsretten.

Eidsivating lagmannsrett ønsker med årsmeldingen for 2016 å gi en kort presentasjon av dom- Det er 10 tingretter i vårt lagdømme: stolen og hva den har arbeidet med det siste året. Målgruppen er i første rekke det alminnelige publikum, men også meddommere, lagrettemedlemmer, parter, vitner, skoleklasser og andre • Hedmarken tingrett • Nord-Gudbrandsdal tingrett som kommer i kontakt med oss. • Glåmdal tingrett • Gjøvik tingrett • Sør-Østerdal tingrett • Valdres tingrett Lagmannsretten har egen hjemmeside under portalen www.domstol.no/eidsivating • Nord-Østerdal tingrett • Øvre Romerike tingrett • Sør-Gudbrandsdal tingrett • Nedre Romerike tingrett

Historie I tillegg til anker fra tingrettene, er lagmannsretten ankeinstans for avgjørelser truffet av jord- Eidsivating lagmannsrett har en litt annen historie enn de andre lagmannsrettene i Norge. skifteretten. Det er 7 jordskifteretter i vårt område:

Lagmannsrettene, slik vi kjenner dem i dag, ble organisert i forbindelse med straffeprosess- • Akershus og jordskifterett • Nord-Gudbrandsdal jordskifterett reformen i 1887 da juryordningen ble innført. Landet ble inndelt i seks lagdømmer. I tiden etter • Glåmdal jordskifterett • Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal ble det foretatt flere endringer i lagdømmeinndelingen, og fra 1936 var det fem lagmannsretter: • Hedemarken og Sør-Østerdal jordskifterett jordskifterett Eidsivating med sete i Oslo, Gulating med sete i , Frostating med sete i Trondheim, • Nord-Østerdal jordskifterett • Valdres jordskifterett Agder med sete i Skien og Hålogaland med sete i Tromsø. Jordskifteretten er en særdomstol som behandler saker som gjelder rettigheter og bruk av Da det i 1995 ble foretatt større endringer i straffeprosessen – omtalt som «toinstansreformen» – fast eiendom, herunder særlig spørsmålet om bedre arronderte eiendommer ved ombytte av ble tidligere Eidsivating lagdømme delt i to: Borgarting og Eidsivating. Det er Borgarting – med arealer mellom naboeiendommer. Et annet viktig område for jordskifteretten er utarbeidelse sete i Oslo – som formelt er fortsettelsen av gamle Eidsivating, mens Eidsivating ble navnet på av regler for bruk av fellesressurser, som en privat veg med mange oppsittere, eller oppløsning den nyopprettete lagmannsretten, lagt til Hamar. av et sameie.

Både Borgarting og Eidsivating lagmannsrett fikk navn etter de gamle lagtingene i middel- Tidligere var det også en jordskifteoverrett i vårt distrikt: Eidsivating jordskifteoverrett. Denne alderen. Det gamle Eidsivatinget var knyttet til Mjøsa. På Magnus Lagabøters tid, ca. 1274, ble domstolen ble fra 1. januar 2016 lagt inn i Eidsivating lagmannsrett som følge av ny jordskifte- Eidsivatinget holdt på Eidsvoll og omfattet i stor grad samme område som dagens Eidsivating lov som trådte i kraft fra samme tidspunkt. Lagmannsretten er derfor nå eneste ankeinstans for lagmannsrett. Navnet Borgarting er tatt fra det gamle lagtinget for området rundt Oslofjorden avgjørelser truffet av jordskifteretten. Den jordskiftefaglige kompetansen ivaretas av en jord- som hadde tingsted ved Sarpsborg. skiftelagdommer og en utreder med særlig ansvar for jordskiftesakene.

Ankedomstol for tingretter og jordskifteretter Lokalisering Lagmannsretten er først og fremst en ankedomstol. Det vil si at nesten alle de sakene lagmanns- Lagmannsrettens hovedkontor er i Hamar tinghus (oppført 1999). Besøksadressen er Østre gate retten behandler, først er behandlet i tingretten eller i jordskifteretten. Saken er så anket til lag- 41. Tinghuset ligger sentralt plassert i Hamar sentrum. Lagmannsretten deler tinghuset med mannsretten av den parten som mener avgjørelsen i førsteinstansdomstolen er uriktig. Ankene Hedmarken tingrett. I tinghuset er det 9 rettssaler som er delt mellom tingretten og lagmanns- kan gjelde tre ulike forhold: retten. Rettssalkapasiteten i tinghuset er god. I 2016 fikk tinghuset i Hamar oppgradert de to største rettssalene med helt nytt audiovisuelt utstyr. 1. saksbehandlingen – saken ankes fordi en part mener at det er begått feil under saksbehand- lingen, f.eks. fordi en dommer i tingretten har vært inhabil, eller at saken ble avgjort uten at Lagmannsretten har også egne lokaler på Eidsvoll; i gamle Eidsvoll stasjonsbygning. Her er det parten fikk komme tilstrekkelig til ordet, bl.a. rettssaler og møterom. Det er primært ankeforhandlinger i saker fra Romerike som blir 2. bevisvurderingen – saken ankes fordi en part mener tingretten har lagt feil faktum til grunn, behandlet der. 3. rettsanvendelsen – saken ankes fordi en part mener førsteinstansen har misforstått den lov- bestemmelsen som regulerer det aktuelle forholdet. Lagmannsretten har videre tilgang til en rettssal i tinghus. Lagrettesaker og andre straffesaker med meddommere, der saken kommer fra en av domstolene i Oppland, blir gjerne Ofte kan en anke være begrunnet med flere forhold, f.eks. både feil bevisbedømmelse og feil behandlet der. Lagmannsretten disponerer dessuten en rettssal i Gjøvik tinghus. rettsanvendelse.

4 5 Rettsforhandlingene kan også bli holdt andre steder i lagdømmet hvis det er hensiktsmessig, Følgende pensjonerte dommere har – for en kortere eller lengre periode – vært ekstraordinære f.eks. på grunn av behov for befaring. lagdommere i Eidsivating lagmannsrett i 2016:

lagdommer Fridtjof Mohr sorenskriver Ståle Hovden lagdommer Inger Marie Dons Jensen tingrettsdommer Reidar Otto Weng lagdommer Reidar Vigen tingrettsdommer Arne Vesterås sorenskriver Einar Thomesen

Utreder: senioringeniør Jan Erik Bustnes

Administrasjon: administrasjonssjef Jan Ferger førstekonsulent Anne-Signe Schriwer rådgiver Anne-Carine Skarstad Hagen førstekonsulent Tone Skaugen rådgiver Unni Svanheim førstekonsulent Orlaug Kjærland rådgiver Kristin Habberstad rådgiver Astrid Leidal Vold førstekonsulent Inger Elise Myrvold førstekonsulent Marit Einang

Rettsbetjenter: Hans Glorvigen Helge Andreas Larsen Lagmannsrettens hus, Eidsvoll Kåre Egil Roko Erland Arstad Torbjørn Rønningen Ove Einar Engen Økonomi Eidsivating lagmannsrett hadde i 2016 et budsjett på 28 millioner kroner. Den største utgifts- Nyansatte i 2016 posten, dvs. om lag 26 millioner, er lønn inkludert arbeidsgiveravgift. Resterende gikk med til Nye medarbeidere fra Eidsivating jordskifteoverrett: investeringer og andre driftskostnader.

Eidsivating lagmannsrett er tillagt administrasjonen av Hamar tinghus og Lagmannsrettens hus på Eidsvoll. Til driften av disse ble det i 2016 bevilget til sammen drøyt 11 millioner kroner.

Ansatte Eidsivating lagmannsrett hadde ved utgangen av 2016 i alt 25,4 årsverk. Dette er fordelt på én førstelagmann, én lagmann, 12 faste lagdommere, én jordskiftelagdommer, én utreder, én administrasjonssjef og 8,4 saksbehandlerstillinger.

Dommere: I 2016 hadde domstolen følgende ansatte: Ranveig Finnanger Jan Erik Bustnes Marit Einang førstelagmann Sverre Nyhus lagdommer Johannes Høy lagmann Torolv Groseth lagdommer Terje Hoffmann lagdommer Fritz Ingar Borgenholt lagdommer Dagny Raa lagdommer Bernt Krohg lagdommer Nina Sollie lagdommer Ørnulf Røhnebæk lagdommer Randi Egge lagdommer Bjørn Eirik Hansen lagdommer Bjørn Olav Aspelund lagdommer Kjersti Lund Jordskiftelagdommer Ranveig Finnanger lagdommer Bodil Thorp Myhre

6 7 Rettsbetjent – hva er det? og anke over kjennelse/beslutning (i det vesentlige prosessuelle avgjørelser, dvs. avgjørelser som har med saksbehandlingen å gjøre eller foreløpige avgjørelser av materielle spørsmål). Rettsbetjenten er den av rettens representan- ter som aktørene i rettssalen – særlig lagrette- I tillegg til dette kommer begjæringer om overskjønn, stevninger i trygdesaker og gjenåpnings- medlemmer, meddommere og vitner – først begjæringer. kommer i kontakt med. Statistikken over antall innkomne og avgjorte saker de siste år, fordelt på straffesaker og sivile Rettsbetjenten klargjør, veileder og bidrar til saker, ser slik ut: se diagrammet nederst på side 8. at alle parter finner seg til rette, og kommer på rett plass. Han er også kontaktperson Noen straffesaker blir avgjort i løpet av et par timer, mens andre saker blir avgjort etter muntli- mellom dommerne og alle andre aktører, og ge forhandlinger som kan gå over flere uker, kanskje måneder. I statistikken er likevel én sak én håndterer praktiske problemer som måtte sak, uavhengig av både antall dager i retten, antall tiltalte, antall vitner og hvor lang tid det tar å oppstå. skrive avgjørelsen.

4 av våre 5 rettsbetjenter er pensjonerte politi- tjenestemenn. Saksbehandlingstid En annen måte å vurdere lagmannsrettens arbeid på, er å se på saksbehandlingstiden, fra en Rettsbetjent Erland Arstad. sak kommer inn til retten til det foreligger en avgjørelse, som regel i form av en dom eller en kjennelse. Stortinget har for mange år siden satt som mål at lagmannsrettene bør klare å ferdig- behandle en anke over en sivil dom på 6 måneder, mens en anke over kjennelse/beslutning bør Saksavviklingen kunne behandles innenfor 30 dager. Eidsivating lagmannsrett mottok totalt 938 nye saker i 2016 og avgjorde 924 saker. For straffesaker er målet at anke over dom skal være ferdigbehandlet i løpet av 3 måneder, enten Av de saker lagmannsretten behandler, går det et hovedskille mellom straffesaker og sivile det er tale om en sak som skal gå for en lagrette/jury, for en meddomsrett eller kun for tre juri- saker. Et annet skille går mellom anke over dom (i det vesentlige materielle realitetsavgjørelser) diske dommere (fagdommere).

Tabellen under viser Eidsivating lagmannsretts gjennomsnittlige saksbehandlingstid – i dager – Saksavvikling 2010 -­‐ 2016 for ulike kategorier av saker de siste 6 årene, samt Stortingets målsettinger: 700 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Mål Straffesaker 600 Lagrette 152 152 153 191 143 214 90 500 Meddomsrett begrenset anke 102 118 105 140 131 124 90 Meddomsrett bevisanke 153 123 197 204 194 208 90 400 Fagdommersaker 99 107 104 129 94 107 90

300 Anke over kjennelse /beslutn. 5 5 6 7 9 8 Sivile saker 200 Anke over sivil dom 113 132 143 166 165 149 180

100 Anke over kjennelse /beslutn. 30 41 50 53 37 40 30

0 Det er ikke satt opp noe måltall vedrørende saksbehandlingstid for anker over kjennelser 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 og beslutninger i straffesaker. Om lag to-tredeler av disse sakene gjelder varetektsfengslinger, Nye straffesaker Nye sivile saker Avgjorte straffesaker Avgjorte sivile saker der enten siktede har anket fordi tingretten har besluttet fengsling eller politiet har anket fordi tingretten ikke fant at vilkårene for fengsling forelå. Fengslingssakene skal behandles

8 9 Glåmdal tingrett Glåmdal jordskifterett tingrett Sør-Østerdal Eidsvoll Hamar Øvre Øvre Romerike tingrett Lagmannsrettens hus Lillestrøm jordskifterett Sør-Østerdal Hedemarken og Hedmarken tingrett Eidsivatinglagmannsrett Akershus og Oslo jordskifterett Nord-Østerdal jordskifterett Nedre Romerike tingrett Nord-Østerdal tingrett Lillehammer jordskifterett Sør-Gudbrandsdal Vestoppland ogVestoppland SørGudbrandsdal tingrett Gjøvik tingrett Gjøvik Vågåmo Fagernes Nord-Gudbrandsdal jordskifterett Nord-Gudbrandsdal tingrett Valdres jordskifterett Valdres Valdres tingrett Valdres Eidsivating lagmannsrett Lagmannsrettens hus Tingrett_embete Jordskiftekontor - embete Grense, jordskiftesogn Gjøvik tingrett Glåmdal tingrett Hedmarken tingrett Nedre Romerike tingrett Nord-Gudbrandsdal tingrett Nord-Østerdal tingrett Sør-Gudbrandsdal tingrett Sør-Østerdal tingrett Valdres tingrett Øvre Romerike tingrett 8 9 ; ; i i Eidsivatinglagdømme. for tingretterfor og jordskifteretter Kartetviser kontorsted ogsogn

10 11 umiddelbart, og det normale er at en sak som kommer inn med posten om morgenen blir av- lig samtykke i at saken behandles for lagmannsretten. For å gi slikt samtykke, må det foreligge gjort i lagmannsretten samme dag. særlige grunner.

Anker over kjennelser/beslutninger i straffesaker omfatter ellers bl.a. midlertidige førerkort- For alle andre saker gjelder den regel at saken ikke blir henvist til ankeforhandling, dvs. rea- beslag, besøksforbud og tvister om oppnevning av forsvarere og bistandsadvokater. litetsbehandlet av lagmannsretten, dersom ankeutvalget enstemmig finner det klart at anken ikke vil føre frem. Den vurderingen foretar ankeutvalget på grunnlag av tingrettens dom og det som er anført i anken og tilsvaret til denne. I tillegg kan ankeutvalget forholde seg til saksdoku- Restanser mentene. Endringene i lagmannsrettens restanser framgår av følgende tabell (restanse ved årets utløp): I 2016 ble 38,4% av straffesakene som ble anket til Eidsivating lagmannsrett, henvist til ankebe- handling. Lagmannsretten avsa i 2016 103 dommer i straffesaker. Restanser 120 107 111 Noen straffesaker fra året 2016 93 100 85 86 Ulvesak 78 En spesiell sak som vakte mye medieoppmerksomhet i 2016 var den såkalte «Ulvesaken» der 80 72 seks menn var tiltalt for å ha deltatt i ulovlig ulvejakt. Etterforskningen i saken var også spesiell 59 62 siden en vesentlig del av bevismaterialet bestod av informasjon som politiet hadde fått ved 60 50 51 Straffesaker avlytting av mobiltelefoner og annet kommunikasjonsutstyr. 43 Sivile saker 34 35 40 31 Tiltalen gjaldt brudd på straffelovens bestemmelse om miljøkriminalitet. Fem av de tiltalte ble 27 kjent skyldige i tingretten, mens én ble frikjent. I lagmannsretten ble de samme fem dømt etter en mildere straffebestemmelse i naturmangfoldloven. 20 Saken ble anket til Høyesterett. Den sentrale rettslige problemstillingen der var om det var 0 straffelovens bestemmelser om miljøkriminalitet som var overtrådt eller naturmangfoldloven. 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 I den vurderingen var spørsmålet om det å forsøke å skyte tre ulver var et forsøk på «å minske bestanden» av ulv, noe Høyesterett konkluderte med at det var.

Litt om behandlingen av straffesaker i lagmannsretten Grove seksuallovbrudd I utgangspunktet kan alle de avgjørelsene tingretten treffer i straffesaker, ankes til lagmanns- Lagmannsretten behandler hvert år flere saker om grove seksuallovbrudd, dels mot barn. Ikke retten. Lagmannsretten skiller mellom anker over tingrettens dommer i straffesaker og over helt sjelden ender slike saker med frifinnelse i lagmansretten hvor disse sakene behandles av tingrettens beslutninger og kjennelser i disse sakene. lagrette (jury). I 2016 har det vært vesentlig flere frifinnelser enn vanlig i det over fem av sakene endte med hel eller delvis frifinnelse. Anker over tingrettens dommer må først gjennom en såkalt ankesiling, dvs. at tre lagdommere (ankeutvalget) etter nærmere bestemmelser avgjør om anken skal henvises til ankebehandling Ett eksempel på det er en sak der tiltalte ble dømt i tingretten for voldtekt mot fosterdatter og eller ikke. fikk en straff av fengsel i 6 ½ år. I tillegg ble han dømt til å betale fornærmede erstatning med 250 000 kroner. I lagmannsretten ble tiltalte frifunnet av lagretten og også frifunnet for å betale Hvis domfelte anker, og saken gjelder en forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i fornærmede oppreisning. mer enn seks år, har tiltalte krav på å få saken opp for lagmannsretten. I praksis gjelder dette i det vesentlige de aller groveste voldsforbrytelsene, drapssakene, de grove sedelighetssakene Gjenåpnet straffesak (typisk voldtekt) og grove narkotikasaker. I 2016 har lagmannsretten behandlet 8 voldtekts- Noen saker behandles flere ganger i rettssystemet, blant annet fordi det er en viss adgang til å få saker, 2 drapssaker, 9 saker med overgrep mot mindreårige og 12 saker om grov narkotika- gjenåpnet en avsluttet straffesak. I 2016 behandlet lagmannsrett én slik gjenåpnet straffesak som forbrytelse. tidligere var behandlet i Oslo tingrett i 2008 og Borgarting lagmannsrett i 2010.

I saker hvor påtalemyndigheten ikke har påstått, og tingretten heller ikke har idømt annen re- Saken gjaldt tiltale for uaktsomt drap. Et selskap eide en bygård i Oslo, og det var tiltalte i saken aksjon enn bot, inndragning eller tap av retten til å føre motorvogn, må ankeutvalget uttrykke- som styrte selskapet. Bygården ble skadet ved brann i 2003. Noen år senere raste hele gesimsen

12 13 ned på fortauet, og en tilfeldig forbipasserende ble truffet og døde. Etter det ble daglig leder og Av de 64 sivile ankesakene som ble avgjort ved dom, førte 18 saker frem mens anken i 38 saker selskapet dømt både i tingretten og lagmannsretten for uaktsomt drap. ble forkastet, dvs. den førte ikke frem.

Lagmannsretten la i den gjenåpnede saken til grunn at ulykken ikke hadde skjedd om ikke Av de ankesakene som ikke ble behandlet på ny i lagmannsretten, utgjorde barnevernssakene gesimsen var blitt skadet i brannen. Det sentrale spørsmålet i saken var da om tiltalte hadde den største gruppen. I slike saker er hovedregelen at de ikke skal undergis noen ny behandling opptrådt uaktsomt i forhold til brannskaden. Flertallet, fire dommere, kom til at tiltalte ikke i lagmannsretten. Disse sakene har allerede vært gjennom to instanser før de kommer til lag- burde forstått at gesimsen var alvorlig skadet etter brannen, eller at han burde ha sørget for at mannsretten: Fylkesnemnda for sosiale saker og tingretten. For at slike saker også skal undergis gesimsen ble nærmere undersøkt med sikte på brannskade. Mindretallet mente tiltalte var en behandling i lagmannsretten, må det gis samtykke til det. I 2016 kom det inn 55 slike saker, kjent med byggets dårlige forfatning og at det hadde funnet sted så mange farlige episoder, og det ble gitt samtykke til behandling av 11 slike saker, dvs. om lag 21%. at han burde ha grepet inn på en eller annen måte som kunne hindret ulykken. I saker som gjelder en formuesverdi på under 125 000 kroner, kom det inn 14 saker, men det ble ikke gitt samtykke til ankebehandling i noen av sakene. Anke over kjennelse/beslutning En stor del av ankene i sivile saker for lagmannsretten blir ellers avgjort fordi partene inngår I 2016 fikk lagmannsretten inn 250 anker over kjennelser og beslutninger. De aller fleste av disse utenrettslig forlik under saksforberedelsen (14 slike saker i 2016), etter særskilt rettsmekling gjaldt anke i saker om varetektsfengsling, men det var også mange saker som gjaldt førerkort- (4 slike saker i 2016), eller alternativt under ankeforhandlingen (8 slike saker i 2016). beslag og saker om besøksforbud. Lagmannsretten har også en snever adgang til å nekte en anke fremmet dersom de tre dom- Alle disse sakene blir avgjort etter skriftlig behandling. Det ble i 2016 avsagt omtrent like mange merne i ankeutvalget klart mener at anken ikke vil føre fram. I 2016 ble 10 slike saker helt eller kjennelser som saker som kom inn. delvis nektet fremmet. Det er det høyeste antallet slike nektelser lagmannsretten har hatt siden ny tvistelov trådt i kraft 1. januar 2008.

Tallene ovenfor vedrørende forlikte saker kan tyde på at enkelte anker blir inngitt for å komme i en forhandlingsposisjon, og at det kan virke. Tallene viser videre at mange parter oppnår enighet uten bistand fra lagmannsretten i perioden fram til ankeforhandling, jf. de 14 utenrettslige for- likene som ble inngått. Ofte ser lagmannsretten at enigheten oppnås tett oppunder berammet ankeforhandling – kanskje fordi risikoen knyttet til fullt tap blir klarere og klarere for partene jo nærmere forhandlingene kommer. Da kan et magert forlik likevel være å foretrekke.

Hva slags sivile ankesaker behandler lagmannsretten?

3 fagdommere og 4 meddommere fra en av straffesakene i 2015. Foto: Lars E. Skrefsrud/NRK

Litt om behandlingen av sivile saker i lagmannsretten I 2016 kom det inn til lagmannsretten til sammen 185 anker i sivile saker over dommer fra tingrettene eller jordskifterettene.

Samme år avsluttet vi behandlingen av 169 slike sivile saker. I 64 saker ble det avsagt dom. I nesten alle sakene hvor det ble avsagt dom, ble det foretatt en ny realitetsvurdering av det anken gjaldt. Men i et par saker ble det imidlertid avsagt dom på prosessuelt grunnlag, f.eks. fordi førsteinstansens dom måtte oppheves pga. saksbehandlingsfeil. Reodor Felgen besøkte Eidsivating lagmannsrett i sak om opphavsrett. Foto: Jan Ferger

14 15 Lagmannsretten avsa dom i 64 saker i 2016. Oversikten nedenfor viser, etter en grovsortering, hva slags saksområder dette refererer seg til:

Selv om det de sivile ankesakene i hovedsak er konsentrert om visse sentrale rettsområder, er spennvidden stor når det gjelder de juridiske og faktiske spørsmål den enkelte sak reiser.

Emne/saksområde i anken Antall Barnelov 7 Entreprise og håndverkertjenester 4 Arbeidsrett 5 Fast eiendom (grenser, bruksrett) 7 Forsikring, erstatning, tingsskade 6 Arv, skifte, oppgjør mellom samboere 2 Avtalerett, avtaletolkning 4 Personskade 3 Mangler ved kjøp av bolig (avhendingsloven) 3 Pengekrav 1 Skatt, avgift 1 Psykisk helsevern 1 Barnevern 7 Filmbilen Il Tempo Gigante i sal 8 i Hamar tinghus. Foto: Jan Ferger Annen kjøpsrett 3 Sak om opphavsrett Førsteinstanssaker - trygderettssaker 6 Lagmannsretten behandlet også i 2016 en sak om opphavsrettigheten til racerbilen Il Tempo Annet 4 Gigante. Hunderfossen Familiepark, som har etablert en berg- og dalbaneattraksjon kalt Il Tempo Extra Gigante, ble saksøkt av Caprino Filmcenter AS. Det mente bl.a. at attraksjonen Noen sivile saker fra året 2016 krenket deres opphavsrett.

Erstatningssak Tingretten kom til at berg- og dalbaneattraksjonen Il Tempo Extra Gigante ikke krenket I en sivil sak behandlet lagmannsretten spørsmålet om en restaurant var erstatningsansvarlig Caprino Filmcenters opphavsrett, men med dissens kom lagmannsretten til motsatt resultat. fordi en gjest på veg ut av restauranten falt bakover uten å rekke å ta seg for. Gjesten slo bakhodet i Saken er anket til Høyesterett, men det er ennå ikke avgjort om Høyesterett skal behandle bakken og ble skadet. Et sentralt spørsmål i saken var om det var uaktsomt av eieren av stedet ikke saken. å strø vegen. Lagmannsretten kom, i motsetning til tingretten, til at det ikke var uaktsomt og at det heller ikke var grunnlag for noe objektivt ansvar i saken. Sak om eiendomsrett Eidsivating lagmannsrett behandler fremdeles en del saker om eiendomsrett og bruksrett med Opphevelse på grunn av inhabilitet bakgrunn i disposisjoner foretatt for flere hundre år tilbake. Et eksempel på det er en sak om Et eksempel på at lagmannsretten av og til opphever en dom uten å ta realitetsstandpunkt til det eiendomsrett, og bruksrettigheter i et såkalt restsameie. Saken hadde sitt utspring i Sør-Fron saken gjelder, er en anke i en sak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven. I den saken hadde prestegård som på midten av 1800-tallet var en av de største prestegårdene i landet med 10 tingrettens flertall, det fagkyndige og leke medlem, mot fagdommerens stemme, konkludert med husmannsplasser og 12 setrer. Eiendommen hadde også andel i et semeie, et større utmarksom- at vilkårene for omsorgsovertakelse av et barn på et drøyt år, ikke var til stede. Kommunen anket råde på vestsiden av Lågen og oppover mot fjellet. I perioden 1888 til 1920 ble det solgt en rekke dommen, og lagmannsretten opphevet dommen pga. saksbehandlingsfeil. Årsaken til det var at den parseller fra prestegården, vesentlig husmannsplasser. Spørsmålet i saken var om eieren av disse fagkyndige meddommeren var inhabil fordi det viste seg at han rett etter at dom i tingretten var av- parsellene i dag har sameierett i det restsameiet som ble liggende uskiftet. Jordskifteretten kom sagt, skrev et innlegg i Aftenposten med kritikk av barnevernet. Saken ble anket til Høyesterett, men til at en rekke av de utskilte eiendommene hadde andel i restsameiet, mens lagmannsretten kom Høyesterett var enig med lagmannsretten i at den fagkyndige meddommeren var inhabil. til motsatt resultat.

16 17 Anker til Høyesterett Lagmannsrettens sentrale oppgave er å kontrollere tingrettene – når parter ber om det gjennom anker – og rette opp eventuelle feil. Men også lagmannsretten blir overprøvd og kontrollert – av Høyesterett.

I 2016 ble totalt 204 av våre avgjørelser anket til Høyesterett. 6 av avgjørelsene ble endret og 8 oto: Torolv Groseth Torolv oto: opphevet. I de øvrige sakene ble lagmannsrettens avgjørelser stående. Det ligger omtrent på F samme nivå som tidligere år, noe vi er fornøyd med.

Ansatte i Eidsivating lagmannsrett i 2016

Foto: Per Holland amardomen på Domkirkeodden i Hamar. H

18 Eidsivating årsm OMSLAG 2016 _ 1 korr_TORE 06.04.17 12:36 Side 2

EIDSIVATING LAGMANNSRETT

Foto Forside og bakside: Jiri Havran/statsbygg trykk: Printex trykkeri as – Hamar ÅÅrsmeldingrsmelding2016