Hedmarken 2019

HAMAR LØTEN STANGE RINGSAKER Regnskap Digitalt regnskap Bankløsninger Lønn og personal Fakturering Administrasjon Bedriftsrådgivning Eierskifte Driftsplanlegging

Stolvstadveien 9 2360 Rudshøgda Telefon: 62 36 29 20 Din økonomipartner Epost: [email protected] www.vekstra.no

Faglig sterke - vi kan skog Våre fagfolk kan skog og bruker moderne verktøy og metoder for å øke verdien på skogen din, nå og i framtiden. Mjøsen Skog jobber for skogeierne og deler vår kunnskap med glede.

Ringsaker: Anders Flugsrud, m: 900 55 662 Furnes: Eivind Nordby, m: 476 03 609 Løten, Vang og Stange: Steﬀen Johansen, m: 416 75 973 Stange: Frank Monsen, m: 905 99 732

2 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2019 LANDBRUKSKONTORENE OG INNHOLD

Landbruker`n Nr. 1 – 2019, 17. årgang Landbruker`n er et informasjonsblad for jord- og skogbruket på Hedmarken. Bladet utgis av Hedmarken Landbrukskontor og Landbrukskontoret i Ringsaker. Opplag 1300. Redaktør Andreas Karlsen og Hege Gjengstø Ottinsen. Forsidebilde: Sommerfugl. Foto: Hege Gjengstø Ottinsen. Grafisk utforming: Hamar Media avd. Nydal

Landbrukskontorene...... 3 Sporløs kjøring i skogbruket...... 17 Har ordet – Lars Fredrik Stuve – adm.dir Norske Felleskjøp SA...... 4 Bjørkeprosjekt i Mjøsområdet...... 17 Erfaringer etter avlingssvikt...... 5 Status – granbarkebillesituasjonen på Hedmarken...... 18 Erfaringer fra sommeren 2018...... 6 Tilskuddsmidler skogkultur 2019...... 18 Vannkvaliteten i Mjøsa...... 7 Bondens nettverk...... 19 Geitmyra matkultursenter Ringsaker...... 8 Høgskolen på Blæstad...... 19 Maren Grini – formidler Geitmyra...... 8 Tilskudd til avløsning ved sjukdom og fødsel...... 20 Produksjonstilskudd – vanlig jordbruksproduksjon...... 10 Tidligpensjon i jordbruket...... 20 Tilskudd til dyr på utmarksbeite...... 11 Ny søknadsløsning – SMIL-tilskudd og dreneringstilskudd...... 21 Bruk av plantevernmidler...... 11 Felles tilsynsaksjon 2019...... 21 Utvalgt kulturlandskap – Helgøya...... 12 Merking og registrering av produksjonsdyr...... 22 Gjeninnføring av fangvekst som underkultur i RMP...... 12 Ny dyrehelseforskrift ...... 22 Pollinatorene trenger et sted å bo...... 13 Oppdatering og ajourføring av gårdskartene...... 23 Investering og bedriftsutvikling i landbruket...... 14 Blæstaddagen...... 23 Bærekraftig utvikling...... 15 Noen momenter til bruk av husdyrgjødsel...... 24 Mikroplast i landbruket...... 15 Kompenserende tiltak for tap dyrket mark ved jernbaneutbygging...... 24 Nye skogbruksplaner – Hamar og Løten...... 16 Verdt å vite…...... 25 Tilskudd til klimatiltak i skog...... 16 Søknadsfrister...... 27

Foto: Karl Owren Fra venstre: Arild B. Wennersgaard, Hege G. Ottinsen, Mari Ansatte på landbrukskontoret i Ringsaker; fv. Ole Fredrik Dæhli, Hulleberg, Jørn-R. Follum, Ane W. Lund og Bent Roger Hegg Gerd Lodden Solberg, Hanne Østby Velure, Stein Inge Wien, Sigrun Sigurjonsdottir, Andreas Karlsen, Øyvind Håland og Finn Sønsteby.

Hedmarken landbrukskontor Ansatte Ringsaker landbrukskontor Internettsider: www.stange.kommune.no/landbruk E-post [email protected] www.facbook.com/hedmarken.landbrukskontor Hjemmeside: www.ringsaker.kommune.no/landbruk Postadresse: Hedmarken landbrukskontor, Sentralbord: 400 22 045 Postboks 214, 2336 Stange Stein Inge Wien – Landbrukssjef Besøksadresse: Høyvangvegen 40, 2322 Ridabu [email protected] – Tlf. 96 94 20 76 E-post: [email protected] Ole Fredrik Dæhli – Ass. landbrukssjef Jørn-R. Follum – Landbrukssjef [email protected] – Tlf. 96 94 20 71 [email protected] – 416 58 529 Hanne Østby Velure – Jordbruksrådgiver Arild B. Wennersgaard – Rådgiver jordbruk [email protected] – Tlf. 96 94 20 75 [email protected] – 404 29 527 Gerd Lodden Solberg – Jordbruksrådgiver Mari Hulleberg – Rådgiver jordbruk [email protected] – Tlf. 96 94 20 81 [email protected] – 400 36 230 Andreas Karlsen – Jordbruksrådgiver Hege G. Ottinsen – Rådgiver jordbruk [email protected] – Tlf. 95 84 51 40 [email protected] – 404 35 918 Finn Sønsteby – Skogbruksrådgiver Ane W. Lund – Rådgiver jordbruk [email protected] – Tlf. 96 94 20 74 [email protected] – 404 49 514 Øyvind Håland – Jordbruksrådgiver Bent Roger Hegg – Rådgiver skogbruk [email protected] - Tlf. 96 94 20 72 [email protected] – 404 48 146 Sigrun Sigurjonsdottir – Rådgiver Karl Owren – Rådgiver skogbruk [email protected] – Tlf. 96 94 20 80 [email protected] – 404 03 564 Landbruksvikarordningen i Ringsaker Arnfinn Olsen – landbruksvikar – Tlf. 951 21 091 Andreas Karlsen – kontaktperson – Tlf. 958 45 140 Arnfinn Olsen

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2019 3 Har ordet til ca. 210 000 tonn mer norsk korn, tilsvaren- vi bruker de arealer som er tilgjengelig for mat- de en økning av kornarealet med minst produksjon. Hele 90 % av norsk jord brukes til 500 000 dekar. Økningen bør i hovedsak fôrproduksjon, kun i underkant av 10 % til mat- komme som hvete og noe havre. For kraftfôr varer som kan konsumeres av mennesker uten er det særlig rom for mer norsk hvete. å gå veien om dyremagen. Det meste av jorda vår er ikke egnet for kornproduksjon, kun for Arealutviklingen for korn i Norge er svært be- gras. Dette må være utgangspunktet for norsk kymringsfull. I dag har vi 2,8 millioner dekar landbrukspolitikk. Norskandelen av korn i korn i Norge – 900 000 dekar mindre kornare- maten må være så høy at forbrukerne oppfatter al enn vi hadde i 1991. Skal denne trenden snu, den som norsk. Om importandelen i kraftfôr blir må kornøkonomien styrkes. Sammenlignet med for høy og kraftfôrandelen i fôrrasjonene blir for snittet for jordbruket har kornprodusentene høy risikerer vi at forbrukerne sier at mjølka og

Foto: Felleskjøpet 125 800 kroner lavere vederlag til arbeid og kjøttet egentlig er «utenlandsk» og at vi like gjer- egenkapital pr årsverk i 2018, og dette gapet ne kunne importere kjøttet direkte i stedet for å har økt fra å være 95 000 lavere i 2015. importere kraftfôrråvarene. Her er kornprodu- Mer korn lønner senten og husdyrprodusenten i et skjebnefel- En hovedutfordring framover vil være å sørge lesskap. Vi må klare å finne felles løsninger for seg for oss alle for at det ikke etableres grasbaserte produksjo- hele jordbruket. Vi må sørge for at både korn- ner i kornområdene som utkonkurrerer gras- og grasprodusentene finner det lønnsomt å områdene. Det er flere som ser på at dek- bruke jorda til det den er best egnet for. Det vil Av Lars Fredrik Stuve ningsbidrag pr dekar er høyere for grasproduk- gi den høyest mulige norske produksjonen av Felleskjøpet sjon enn for korn på deres jord. For ammeku- mat, slik et enstemmig Storting har bedt om. produksjonen er situasjonen den samme. Øko- nomien i kornproduksjonen sammenlignet med En annen viktig grunn til å ta hele arealet i bruk Planteproduksjon er grunnlaget for all landba- andre produksjoner bidrar til at grasproduksjon er at dette er den beste beredskapen vi kan ha sert matproduksjon og matkorn er den mest fortrenger kornproduksjon i kornområdene. i en mulig krise. Dagens beredskap er basert på effektive utnyttelsen av den beste jorda vår. Da Skal vi nå målet om økt norsk matproduksjon at vi alltid kan kjøpe mat på det internasjonale må vi innrette oss slik at denne jorda blir brukt på norske arealer for å styrke selvforsyningen markedet. Flere og flere stiller etter hvert spørs- til produksjon av korn og ikke til gras. av beredskapshensyn, slik Solbergregjeringen mål ved denne forutsetningen. Usikkerhet knyt- har bedt om, må kornarealet økes og dette skjer tet til politisk uro og mulig sammenbrudd i han- Korn og kornprodukter utgjør for tiden 28 % ikke uten at kornøkonomien styrkes. Et mål må delssystemene gjør det mer aktuelt enn på av vårt totale energiinntak i det norske kost- derfor være at kornøkonomien er minst på gjen- lenge å ta vare på jorda og vår evne til å produ- holdet. Korn er dermed den absolutt viktigste nomsnitt for jordbruket. sere mat. Om landbruket står samlet har vi tide- matvaren i Ola og Karis daglige kosthold, men nes mulighet til å få gjennomslag for krav om et også den matvaren vi importerer mest av. Legitimiteten til norsk jordbruk er basert på at lønnsomt jordbruk i hele landet. Norsk selvforsyningsgrad for mat har i mange år ligget stabilt under 45 % og svinger med Foredla i Norge Norsk Importert korn Importert i varer Konsum Norskandel kornproduksjonen. 2019 blir et ekstremår med 2008 365 171 281 397 83 774 98 471 463 642 61 % en selvforsyningsgrad som ligger ned mot 30 % - en vekker for oss alle. For matkorn varierer 2009 361 961 189 212 172 749 94 316 456 277 41 % selvforsyningsgraden mye med været det en- 2010 353 082 144 452 208 630 103 004 456 086 32 % kelte år (mellom 20 % og 60 %), men er i gjen- 2011 342 790 178 528 164 262 106 003 448 793 40 % nomsnitt for de ti siste år 40 %. Det totale matkornkonsumet i Norge utgjør 450 000 2012 331 249 85 978 245 271 111 637 442 886 19 % tonn. Da er matkornandelen i importerte bake- 2013 338 285 178 210 160 075 113 756 452 041 39 % varer inkludert. Av dette har mellom 85 000 og 2014 334 798 118 328 216 470 113 811 448 609 26 % 280 000 tonn blitt produsert i Norge, avhengig av sesongen. 2015 347 099 232 717 114 382 117 323 464 422 50 % 2016 345 601 195 192 143 807 119 341 464 942 42 % Det er plass til mer korn i det norske markedet. 2017 329 785 218 111 111 674 122 218 452 003 48 % Både som direkte menneskeføde og som dy- refôr. Forbruksstatistikken viser at det er plass Fig. Utviklingen i norsk kornproduksjon

4 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2019 Erfaringer fra jobbing med erstatning for avlingssvikt i 2018

Av ØYVIND HÅLAND Totalt antall søknader om erstatning for av- Ringsaker landbrukskontor lingssvikt som kom inn på Hedmarken var ca. Tips og erfaringer fra 2018: 680 stk. I et «normalt» år er antallet 0-25 stk, – Gjør gode notater så økningen var stor. Dette har medført høy- – Ta bilder ekstsesongen 2018 ble utfordrende ere arbeidsbelastning på de ansatte på land- – God dokumentasjon er gull verdt for bøndene på Hedmarken. Somme- brukskontorene, og mindre tid til å utføre – Ha trua og finn løsninger! ren kom brått og brutalt, med sol og vanlige arbeidsoppgaver. En del av landbruks- varme, og ville ikke gi slipp på heten kontorenes brukere har nok merket dette i Vfør kalenderen kom godt ut i august. Regnet lot løpet av høsten. Takk for tålmodigheten dere vente på seg, og det lille vannet som kom fra har vist oss! statningsordningen ikke har vært laget for himmelen fordampet nesten før det traff bak- slike år som i 2018, verken regelverk eller ken. Dette resulterte som kjent i dårlige avlin- Erstatningsordningen for avlingssvikt er på datasystemer. Det har gått med mange timer ger og utallige søknader om erstatning. ingen måte en ny ordning. Likevel har det vært til hjelp og veiledning i søknadsprosessen på mye å sette seg inn i for de fleste, da dette er våre to landbrukskontor. Vi håper vi har fått Vi på landbrukskontorene på Hedmarken har en ordning mange heldigvis har sluppet å hjulpet de som trengte det, på en tilfredsstil- hatt oppgaven med å veilede bøndene i kom- søke på tidligere. Det har igjennom vekstse- lende måte. munene med søknadsprosessen og gitt ut- songen blitt gitt mye informasjon fra ulike talelse til søknadene, før de har blitt sendt hold. Mye informasjon har vært til hjelp, men Som andre erstatnings- og tilskuddsordnin- videre til Fylkesmannen i Innlandet som har noe har nok også villedet og skapt frustrasjon. ger, skal også avlingskadeerstatningsordnin- vedtaksmyndighet. Dette er dessverre vanskelig å unngå, når er- gen kontrolleres av de ansatte på landbrukskontorene. Fra først å skulle kontrollere alle søknader, la Landbruksdirektoratet heldigvis lista lavere, slik at bare deler av erstatningssa- «Avlingsskadeerstatning 2018» kene måtte kontrolleres. Uten denne end- ringen, hadde vi nok holdt på med kontroller (per mars 2019) fremdeles. Men hvordan kontrollerer man en ordning som i stor grad bygger på tillitt? Vi har besiktiget beiter og grasarealer, og vi har telt

Total utbetaling (mill.) HAMAR (antall) rundballer, både i sol og snø. Vi har sett på 3,5 13,2 29 beitelogger, fakturaer og gjødslingsplaner. Vi

har gjort vårt ytterste for å oppnå riktig utbe- 13 taling for alle, ut ifra de forskriftene og reglene 47,3 2 3 17,4 1 som har ligget til grunn. Dessverre er det nok GRØNNSAKER KORN POTETER GROVFÔR (M. GROVFÔR noen som føler seg urettferdig behandlet, en- HAMAR LØTEN STANGE RINGSAKER HUSDYR) SALG ten på grunn av fastsatte normavlinger, van- ning eller andre faktorer. Forhåpentligvis ser LØTEN (antall) Utbetalinger nasjonalt dere verdien av å ha en slik erstatningsord- NORGE 1 836 mill. 35 ning, selv om ikke alle kom like godt ut av den. 32 OPPLAND 415 mill. AKERSHUS 230,7 mill. I skrivende stund er det fortsatt en del søkna- 1 11 ØSTFOLD 207 mill. BUSKERUD 197,4 mill. der som ikke er ferdigbehandlet. Dette er KORN POTETER GROVFÔR (M. GROVFÔR SALG HUSDYR) HEDMARK 175,4 mill. søknader innen produksjonene korn, potet, grønnsaker og grovfôr-salgsproduksjon. Hvor det er krav om dokumentasjon på solgt vare- Utbetalingene i erstatning for avlingssvikt RINGSAKER (antall) beholdning for å få ferdigbehandlet søknaden. på Hedmarken utgjør 204 I løpet av våren vil disse søknadene også bli 149 ferdige og vi kan tillate oss å senke skuldrene ca 3 2 25 4,4% litt. BÆR FRUKT KORN GROVFÔR GROVFÔR av utbetalingene i Norge. (M. HUSDYR) SALG Hvordan fremtidige vekstsesonger vil bli, er

ikke godt å spå. Men skal man tro meteorolo-

STANGE (antall) ANTALL SØKNADER 682 ger og andre som forsker på vær og klima, vil

87 PÅ HEDMARKEN det bli flere perioder med mer ekstreme værsituasjoner i landet vårt. Å spå været i 53 2019 er ikke lett, men det er heldigvis mye 1 7 3 4 enklere å ha tro på en god vekstsesong! 25 2 0 1 3 BÆR GRØNNSAKER KORN POTETER GROVFÔR (M. GROVFÔR 2013 2014 2015 2016 2017 2018 HUSDYR) SALG Lykke til med våronna!

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2019 5 Erfaringene fra sommeren 2018 blir viktige i fremtidig matproduksjon

Av HARALD VOLDEN Daglig leder i Mimiro og professor II ved NMBU

n ny dyrkingssesong står for døren og mange har fjoråret i friskt minne. Tørke og varme resulterte i reduserte avlinger og dårli- gere kvalitet både på gras og korn. Men vi fikk nok en gang bekreftet at den norske bonden er veldig god til å tilpasse seg Eog løse vanskelige og for noen håpløse utfordringer. Vi fikk demon- strert hvordan bonden – rådgiver – forvaltning gikk sammen for å løse problemene. Ikke minst fikk vi bekreftet hvor viktig et faglig og sosialt nettverk er for å komme seg ut av en krevende situasjon. Samtidig vet vi at dette ikke er siste gangen vi møter utfordringer på hvordan vær og klima vil påvirke produksjonsforholdene våre. Et viktig spørsmål er Figur 1. Utvikling i daglig melkeavdrått i perioden 2017 til februar 2019. derfor, hva har vi lært og hva tar vi med oss av kunnskap for å redu- Kilde: Kukontrollen sere problemene neste gang de oppstår?

Læring gjør mester Bruker vi melkeproduksjonen som eksempel så var det tydelig at melkeprodusenten måtte tenke alternativt både i forhold til valg av fôrmidler og fôringsstrategier, samtidig som han/hun forbereder seg på økte fôrkostnader og dårligere likviditet. Tidlig på høsten var det mye fokus på at økt utslakting og redusert dyretall var veien å gå. Så klarte man å sette fokus på hvordan endret fôringsstrategi og alterna- tive fôrmidler som halm, helsæd og biprodukter fra grønnsaksproduk- sjonen kunne bidra til økt fôrgrunnlag. Kraftfôrindustrien utviklet gode kraftfôrblandinger som benyttes i kombinasjon med lite grovfôr.

Vanligvis ønsker vi en fôringsstrategi hvor vi utnytter kuas evne til å ta Figur 2. Daglig kraftfôrmengder i perioden 2017 til februar 2019. opp maksimale mengder grovfôr. I inneværende fôringssesong har fo- Kilde: Kukontrollen kuset for mange vært hvor lite grovfôr det kan gis og samtidig opprett- holde en god produksjon og friske dyr. For mange har tilgang på halm vært redningen. For både ungdyr og ammekyr kan behandla halm ut- tydelig at melkeprodusentene har fulgt rådene om å øke kraftfôrmeng- gjøre en vesentlig del av grovfôret (70-80 %) og det er i høst/vinter blåst den for å spare grovfôr, noe som går tydelig frem i Figur 2. Vi skal liv i gammel kunnskap om hvordan utnytte halmen enten i form av selvsagt fokusere på drøvtyggerens evne til å utnytte grovfôr og loka- ammoniakk-/ureabehandling eller luting med kaustisk soda. Luta halm le fôrressurser. Men i en situasjon hvor økonomi og produksjonsgrunn- er et godt fôrmiddel også til mjølkende kyr. Erfaringsmessig vil det være lag står på spill er det viktig å anbefale løsninger som gir den enkelte lite fôr som buffer til våren. For de fleste er grovfôrarealet gitt og et al- bonde en mulighet til å komme seg over kneika. ternativ for flere er å bygge opp lager med halm for å ha en større buffer med grovfôr inn mot fôringssesongen 2019/2020. En robust Legg en plan for å bygge buffer av grovfôr løsning innebærer å ha grovfôr på lager i 13-14 måneder fremover. Sommeren 2019 blir et svært viktig grovfôrår. Mange har tæret på grovfôrlageret og brukt opp bufferen. Det er derfor viktig å ha en god God oversikt og planlegging avgjørende plan for både dyrking og høsting av grovfôret. Utfordringen er at grov- Når vi tar et tilbakeblikk på sesongen 2018/2019 ser vi at de som kom fôrproduksjonen må planlegges både i forhold til kvalitet og kvantitet. raskt i gang med planleggingen har kommet best ut av situasjonen. Det Hvis det kun tenkes mengde grovfôr er det en risiko at energiinnholdet innebar å skaffe seg oversikt over innhøstet grovfôr, vurdering av vin- blir for dårlig og grovfôropptaket blir lavt, kraftfôrforbruket i høyeste terens fôringsstrategi og innkjøp av grovfôr, primært halm. Med riktig laget og ei kostbar fôring. Derfor er god grovfôrkvalitet i kombinasjon bruk av egne fôrressurser, økt kraftfôrforbruk og innkjøp av grovfôr, er med halm som bufferfôr en interessant strategi. For de som også dyr- det mulig å komme gjennom en krevende fôrsituasjon uten å ødelegge ker noe korn kan det i 2019 være aktuelt å ta noe av kornarealet som produksjonsgrunnlaget for flere år fremover. Selv om fôrkostnadene helsæd. Uansett er det viktig å utnytte sitt faglig nettverk og søke råd blir høyere vil melkeinntekt/kjøttinntekt – fôrkostnad i de fleste tilfelle- for å få en god planlegging av kommende sesong. ne bli positiv, og en løsning med å slakte dyr og senere bygge opp igjen besetningen blir veldig kostbar. Beregninger viser at ei mjølkeku må Kunnskap om grovfôrdyrking er viktigere enn noen gang melke mellom 2 og 3 laktasjoner før oppdrettskostnadene dekkes. Gjennom prosjektet Grovfôr 2020 har vi satt fokus på hvordan vi skal bli bedre grovfôrprodusenter. Fokuset har vært på både dyrking og Produksjonen holder seg oppe høsting og ikke minst sammenheng med kostnaden ved produksjon Statistikken viser at det er slaktet færre kyr enn forventet og avdråtten av grovfôr (Figur 3). Et mål med prosjektet har vært å formidle kunn- har aldri vært så høy som de siste månedene (Figur 1). Samtidig er det skap og beste praksis i grovfôrproduksjonen. Det er publisert mange

6 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2019 artikler fra prosjektet i ulike fagtidsskrifter og i mars 2019 lanseres et linger selv innenfor samme geografiske område og at grovfôravling er kurs i e-læring i grovfôrproduksjon (Figur 4). I prosjektet er det gjort den enkeltfaktoren som har størst betydning for grovfôrkostnaden. grundige økonomiske analyser på 200 melkebruk. Resultatene viser Disse tallene viser hvor viktig det er å ha fokus på god agronomi og en betydelig variasjon i grovfôrkostnaden mellom bruk (1,30 til 4,50 avling, samtidig som det er med og styrker eget fôrgrunnlag. kr per FEm). Analysen viser også at norsk grovfôrproduksjon har et betydelig potensiale for høyere grovfôravlinger og bedre grovfôrkva- La oss derfor bruke erfaringene fra 2018 som et grunnlag for økt litet. Figur 3 beskriver sammenhengen mellom grovfôravling og grov- kunnskap om hvordan vi skal forberede oss for en mer varierende fôrkostnad. Resultatene dokumenterer betydelig variasjon i grovfôrav- fremtid og skape en mer robust norsk matproduksjon.

Figur 3. Sammenheng mellom grovfôravling og grovfôrkostand. Kilde: Grovfôr 2020 Figur 4. E-læring i grovfôrproduksjon. Du finner det på medlem.tine.no

Foto Pål Nermo Vannkvaliteten i Mjøsa

Av JØRN-R. FOLLUM kloakkrensingen på Skreia nå tilbake på sam- har hatt påvirkning av drikkevannskvaliteten. Hedmarken landbrukskontor me nivå som den var før brannen. Østre Derimot er det mer bekymringsfullt hva dette Toten kommune håper nå at Mjøsas evne til utslippet kan bety for bruken av vann fra Mjø- å rense seg selv skal ordne resten innen vat- sa til landbruksvatning. Med forrige vekstse- ningssesongen i landbruket tar til. songs tørke friskt i minne, vil det bety at store kreia renseanlegg i Østre Toten brant verdier innen jordbruksproduksjoner kan gå ned i midten av desember i fjor. Bran- Fylkesmannen har fulgt saken fortløpende og tapt om ikke vannkvaliteten er god nok før nen satte avløpsrenseanlegget helt ut gitt nødvendig midlertidig tillatelse til utslipp sesongen starter i månedsskiftet april/mai. av drift, og førte til at 1,2 millioner liter før midlertidig renseanlegg var etablert, med Det er bestilt en kartlegging av strømningsfor- Skloakk har rent rett i Mjøsa hvert døgn siden krav og vilkår blant annet knyttet til renseløs- hold og reparasjonsevne fra Norsk institutt for brannen og fram til nå. Det tok flere uker før ninger, utslippskonsentrasjoner, drift og resi- vannforskning (NIVA). Denne skal være klar i kommunen slapp inn på branntomta, men i pientovervåking. I tillegg har kommunen hatt begynnelsen av april. Da vil man også kunne slutten av januar fikk de installert en rist som kontakt med Norsk institutt for vannforskning, gjøre vurderinger knyttet til påvirkning på øst- grovsorterte ut partikler større enn tre milli- Folkehelsetilsynet og Mattilsynet. sida av Mjøsa. Landbrukskontorene følger meter. I midten av mars var et midlertidig ren- saken tett og vil komme med informasjon når seanlegg med ytterligere to rensetrinn – bio- Vannverkenes behandling av drikkevannet har denne foreligger. logisk og kjemisk – satt i drift. Med dette er sørget for at det urensete avløpsvannet ikke

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2019 7 Geitmyra Ringsaker og landbruksnæringa

Av MAREN GRINI Underviser Geitmyra Ringsaker

egion Innlandet forsyner Norge med mat. I Ringsaker alene produseres det 17.000 tonn kjøtt, 23.000 tonn melk og 36.000 tonn korn hvert år. Land- Rbruket er en sentral næring. Matkulturen er viktig for å holde ved like en sentral del av kulturen i Innlandet og gjøre Hedmark til et attraktivt fylke å leve og vokse opp i. Det er også avgjørende for videre verdiskaping og rekruttering til landbruk og næringsmiddel- industri. Men hvor mange av barna er det som deltar i aktiviteter knyttet til jordbruket?

Hver eneste dag spiser barn og voksne over hele landet mat som kommer fra Ringsa- Foto Geitmyra matkultursenter Ringsaker ker. Fløten i kaffen, svinesteken med poteter og kornet i matpakkebrødet er resultatet av stolte, dyktige jordbrukere i Ringsaker. Likevel få muligheten til å tilegne seg den kunnskapen er det ingen selvfølge at barna som vokser som trengs for å få forståelse og respekt for opp i en av landets største landbrukskom- all den fantastiske verdiskapingen i landbruket muner identifiserer seg med denne kulturen. som skjer rundt omkring i fylket vårt. Det er viktig at barna i vårt distrikt har kunnskap om På Geitmyra Ringsaker matkultursenter for og er stolte av landbruksnæringa og alt det barn skal vi igjen sette matkunnskap på agen- som denne fører med seg av ringvirkninger. daen. Hos oss skal barna få oppleve, prøve, Dette håper vi å kunne bidra med, ikke bare smake, lukte, kjenne og ikke minst lære om kunnskapen om å ta gode matvalg, men også maten vår og hvor den kommer ifra. For at til en økt interesse for rekruttering til både barn og unge skal kunne gjøre gode matvalg primær og sekundærnæringa knyttet til land- som både gagner egen helse og støtter bruket. oppom landbruksnæringa, må de ha kunnskap om hele prosessen fra jord til bord. Matkultursenteret i Ringsaker skal være en Kun når forståelsen for det arbeidet, den inn- ressurs i å øke kunnskapen og interessen for satsen og det enormt viktige samfunnsopp- landbruksnæringa i alle ledd og for hele inn- draget det er å drive med landbruk, kan vi landet. Vi skal være et senter som styrker og forvente at neste generasjon setter pris på og tar regionens identitet, tradisjoner, historie og viderefører det norske landbruket, enten som fremtid på alvor. produsenter, næringsmiddelarbeidere eller som forbrukere. Alle barn i grunnskolen i Ringsaker kommune Foto Geitmyra matkultursenter Ringsaker skal ha vært hos oss minst én uke innen gere er hjertelig velkomne til å lære om mat For oss handler det om å gi barna verktøyene skoleløpet er over. I tillegg har vi åpne arran- på en praktisk, morsom og lærerik måte! til å kunne knytte disse båndene og ikke minst gement og kurs der alle regionens innbyg- Velkommen! Maren Grini, formidler på Geitmyra Ringsaker

Av ANDREAS KARLSEN Granerud gård ligger midt mellom industri- og Ringsaker landbrukskontor nybygg i Brumunddal. Det er en tydelig engasjert Maren som møter oss i døra og entusi- astisk viser rundt i nyoppussede lokaler. andbruker’n har hørt mye positivt om Lokalene er tilpasset både kurs, mer klasse- Maren Grini, formidler hos det nye mat- rompreget opplæring og matlaging fra A til Å. kultursentret for barn åpnet i Brumund- Senere vil det også få fasiliteter for kjøling og dal. Vi har vært på besøk, og fått en prat høsten 2018, og ligger på historiske Granerud nedfrysing av råvarer og ferdig mat. Lmed henne. gård nær Brumunddal sentrum. Ringsaker kommune leier og har istandsatt det gamle Maren Grini er 27 år, og odelsjente fra Eids- Geitmyra matkultursenter Ringsaker åpnet fjøset til Per Dobloug. voll. Nå har hun bodd på gård i Ringsaker i 5

8 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2019 år. Hun er gift med Hans Olav Grini. Sammen Hun forteller at Geitmyra Ringsaker er en del driver de mjølkeproduksjon på Grini gård. De av Geitmyra konseptet, men på «Ringsaker- tok over i 2016, og har hatt ansvar for driften vis». Man skal ta utgangspunkt i den lokale fra 2018, der de gikk rett inn i en tøff start matproduksjonen og lokale mattradisjoner. med tørkesommer. På Grini er de nå i ferd Det å gi videre slik kunnskap til ungene er ikke med å bygge om fra båsdrift til løsdrift med bare viktig for ungene selv, men også viktig melkerobot og har pr. i dag 27 årskyr og en både for bonden, næringsmiddelindustrien, kvote på 200 tonn. og nisjéprodusentene. En må starte tidlig for å skape en livslang interesse og engasjement Maren er lærerutdannet, med etterutdannelse for god, og næringsrik mat, basert på gode i engelsk, og har jobbet som lærer. Læreryrket råvarer. var ingen tilfeldighet, da hun liker å formidle kunnskap til andre. Kombinert med at hun er En viktig del av konseptet og formidlingen på vokst opp på gård, bor på gård i dag, og har Geitmyra er å løfte det unike spiskammeret stor interesse for landbruk, føler hun det na- som finnes i Ringsaker (fra beiter i fjellet til turlig å ville formidle denne kunnskapen og jordbær på Nes). Det er viktig å løfte frem interessen om landbruk og matproduksjon både produktene og de som jobber med dem videre. Som hun sier, så har hun helt fra for å synliggjøre at det ligger mye arbeide bak, barnsben av vært interessert i landbruk. Som sier Maren. Alle skolebarn i Ringsaker kom- en naturlig del av hennes store interesse for mune skal minst være innom Geitmyra en uke råvareproduksjonen, kommer også interessen i løpet av skoleforløpet (1. – 9. klasse). Her for den videre foredlingen av råvarene frem til skal de lære om hvor maten kommer fra, og Foto Geitmyra matkultursenter Ringsaker den maten vi får på bordet. om hvordan den foredles og tilberedes. Maren Grini Geitmyras årsplan er å ha tilbud til barn i alle Maren påpeker viktigheten av å skape respekt aldre som skole- eller fritidsaktivitet/kurs, fra produsenter og lokale næringsmiddel- for den jobben bonden gjør for å fremskaffe spedbarn (foreldre) til 9. klasse. be-drifter. Gjennom et samarbeid med Tine, gode råvarer. Det er viktig å få fram hva god, arrangeres det nå i april «Kuas dag». Før jul er næringsrik og riktig mat betyr for oss men- I formidlingen legges det vekt på sesonger og det fokus på bruk av gris, i samarbeid med nesker. Dette er noe hun brenner for, og som tradisjoner. Man følger grisen til jul, fra slakt til Nortura. gjør det utrolig morsomt å jobbe i matkultur- ferdige medisterkaker, og elgslakt i elgjakten senteret; formidle til barna kunnskap om mat fra stykking til ferdig rett. Ved at ungene får Folkeopplysning og folkehelse gjennom tidlig og matproduksjon i alle ledd gjennom kunn- delta aktivt i hele prosessen, blir – som Maren innsats og påvirkning hos barna er bærende skap om råvarer, matretter og gode matopp- påpeker – terskelen for å smake på nye mat- idéer hos Geitmyra og Maren. Det å lære å ta levelser. Hun påpeker viktigheten av å bevisst- varer lavere. Det er noe helt annet å ha vært gode matvalg tidlig, er viktig for å ta gode valg gjøre ungene da kunnskap om landbruk og med på å lage det man skal spise, enn å kjøpe for egen psykiske og fysiske helse. Maren matproduksjon ikke er allmennkunnskap noe ferdiglaget på butikken. Det samme gjel- forteller at Geitmyra legger stor vekt på bære- lenger. Her forenes hennes egne store der for frukt og grønt. Man følger maten fra kraft knyttet til matproduksjon, kosthold og interesser, gjennom å kunne kombinere jord til bord, og når man spiser maten til slutt næringsmiddelindustri. Stikkord her er norsk, interessene for landbruk, mat og matproduk- får man fram smaksopplevelsen. lokalt og historisk. Derfor ønsker man videre sjon, og det å formidle kunnskap til nye et samarbeid med eksempelvis det lokale generasjoner. Geitmyra har jobbet tett på både lokale mat- Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget, Bygdekvinnelaget og andre med god kunnskap om lokal matproduksjon, lokale mattradisjoner og lokale konserveringsmetoder. Så langt har vi fått svært positive tilbakemel- dinger på dette, sier Maren. Fremover vil det være et satsningsområde å kunne formidle lokale mattradisjoner i Ringsaker, og gamle konserveringsmetoder som graving, syrning, speking, raking, hermetisering, etc.

Maren forteller at pr. i dag er det tre medar- beidere, men at den fjerde snart er på plass. Dette gir større mulighet til å holde åpne ar- rangement for alle. Tilbudet til skole er nevnt, og alle barnehager har et tilbud om å melde sin interesse for kurs hvis de har lyst. Hva som tilbys vil variere litt med sesong, og tilbudet av råvarer. Kursene som gjennomføres nå har fokus på fisk, der man følger fisken fra vannet til tallerkenen. Ungene får prøve å filetere, beine ut, tilberede, og ikke minst; smake på! De liker det, og dette er med på å skape mat- glede for resten av livet, avslutter en engasjert Foto Geitmyra matkultursenter Ringsaker Maren Grini.

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2019 9 Søknad om produksjonstilskudd og avløsertil- skudd 2019 – krav til vanlig jordbruksproduksjon

Av HANNE ØSTBY VELURE Ringsaker landbrukskontor

t grunnleggende vilkår for å kunne motta tilskudd etter forskrift om produksjonstilskudd, er at søker faktisk driver en reell jordbruksproduksjon. Land- Ebruks- og matdepartementet har for enkelte produksjoner utdypet noe nærmere hva som ligger i vilkåret om å drive vanlig jordbruksproduksjon. Det vil si at det kreves en viss avdrått før produksjonen kan anses å være tilskudds- berettiget. Ut i fra varsel-/stoppmeldinger som Foto Andreas Karlsen blir kjørt skal landbruksforvaltningen i kommunen under saksbehandlingen av søknade- ne vurdere om kravet til vanlig jordbrukspro- Både Kukontrollen, Animalia og Husdyrregis- Grovfôrsalg: grovfôr for salg må være gjort duksjon er oppfylt eller ikke. Det samme teret kan være feil. Det er søkers ansvar å lagringsdyktig, noe som betyr at foretaket ikke gjelder ved ordinære kontroller av søknadene. søke riktig. Ikke stol blindt på disse listene. Ta kan selge fôret «på rot». Det er videre et krav en sjekk i fjøset! om at fôret må selges til markedspris. Ved Storfe og melkeproduksjon brudd på disse kravene skal salget av grovfôr For mjølkeproduksjon er minimumskravet en Sau regnes som bortleie. Det er unntak for gras til avdrått på 3 900 l per melkeku. Både melke- For sau skal gjennomsnitt slaktevekt pr. om- brikettering. kyr og ammekyr må ha kalvet i løpet av de søkt søye være over 13,5 kg og antall lamme- siste 15 måneder før telledato. Hvis ikke skal slakt pr. omsøkt søye skal være mer enn 0,91 Konsekvenser kua føres opp under øvrige storfe. Det er vik- stk. Dette gjelder for NKS. Det skal kunne tas I de sakene der konklusjonen ser ut til å bli at tig at foretaket husker å oppdatere husdyrre- hensyn til lokale forhold (eks. rovdyrtap, ra- kravet til vanlig jordbruksproduksjon ikke ser gisteret. Kommunen sjekker antall omsøkte ser, oppstart og andre særlige forhold). ut til å være oppfylt, blir foretaket varslet om dyr opp mot data i husdyrregisteret. at kommunen vurderer saken. Foretaket gis Areal anledning til å uttale seg og komme med evt I de tilfeller kommunen avdekker at søkers Det stilles også krav til produksjon og vanlig nye opplysninger før det fattes vedtak. Det er opplysninger ikke stemmer med husdyrregis- jordbruksdrift for å motta areal- og kulturland- store konsekvenser av at kravet til vanlig jord- teret, vil vi be søker dokumentere hvorfor skapstilskudd. Drifta skal holde god agronomisk bruksproduksjon ikke er oppfylt. Melkekyr/ husdyrregisteret ikke er i tråd med søkers standard. Foretaket skal ha en drift og produk- ammekyr får tilskudd som øvrige storfe og opplysninger. Dersom det dreier seg om mel- sjon på omsøkte arealer som vil kunne vurderes tilskudd til sau blir avslått. keku/ammeku som har født dødfødt kalv, skal som innenfor det som man normalt vil kunne foretaket legge fram kvittering fra Norsk Pro- forventes for den aktuelle produksjonen i om- Oppstart og utvidelse av grovfôrbasert hus- tein på at kalven er levert dit. Husk å notere rådet. Dersom produksjon ikke er innenfor dyrproduksjon/grovfôrproduksjon for salg: mors id.nummer. Kyr som har kastet, godkjen- dette så vil tilskudd avslås. Det er vesentlig at Ved oppstart av grovfôrbasert husdyrproduk- nes ikke som melk-/ammeku. Disse skal føres det stilles krav til en viss produksjon på arealene sjon med kjøp av dyr etter telledato, kan kom- som øvrige storfe. Det gis ikke tilskudd til for å kunne motta produksjonstilskudd. munen ta hensyn til dette ved fastsetting av melke-/ammeku dersom kalven er gravd ned. foretakets tilskuddsberettigede grovfôrareal. Kommunen fastsetter skjønnsmessig det fak- tiske arealbehovet. Foretaket må i slike tilfeller så snart som mulig informere kommunen om antall innkjøpte dyr.

Søkere som starter opp eller utvider grovfôr- produksjon for salg, kan få lagt til grunn grov- fôrsalg i perioden 1. juli – 31. mars for beregning av tilskudd. Foretaket må i slike tilfeller så snart som mulig informere kommunen om mengde solgt grovfôr.

Avkortning Dersom det avdekkes feil ved søkers opplysninger, plikter kommunen å rette søknaden Foto Andreas Karlsen og i tillegg vurdere avkortning av tilskuddet.

10 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2019 Tilskudd til dyr på utmarksbeiter

Av HEGE G. OTTINSEN Dette gjelder for Ringsaker: Beregning av verdien på utmarksbeiter: Hedmarken Landbrukskontor Høsten 2015 samlet landbrukskontoret i Rekdal (2006): Av GERD LODDEN SOLBERG Ringsaker inn data fra 35 brukere som Arealbehov på 35-52 daa/ungdyr storfe, Ringsaker landbrukskontor søkte på tmarksbeiter til storfe i bygda. og arealbehov på 50-72 daa /gjennom- Det ble levert inn kart over omsøkte ut- snitt for ammeku+kalv+ungdyr. marksbeiter, antall dyr, status/kvalitet på tmarksbeitene er en viktig ressurs i utmarksbeite og behovet for tilleggsfôring Nortura og Norsk Landbruksrådgiving: husdyrproduksjonen. Utmarksbeiter av dyra. Med bakgrunn i disse opplysnin- Avling 10-50 FEM/daa. Gjennomsnittlig er areal som i gardskartet er markert gene, beregninger utført av Yngve Rekdal fôrbehov for storfe er 5,5 FEM/dag. som produktiv og uproduktiv skog, (2006) samt Nortura og Norsk Landbruks- Gjennomsnittlig fôrbehov for sau/lam er Ufastmark, myr og annet ikke klassifisert rådgiving har landbrukskontoret Ringsaker 1 FEM/dag. areal. satt en grense på minst 4 daa utmarksbei- Dette er ca. tall og det må gjøres individu- ter pr storfe i forbindelse med søknad om elle beregninger i hver enkelt sak ettersom Det søkes om produksjonstilskudd for de dyra tilskudd til storfe som har vært på ut- antall dyr i ulik alder og produksjon, og som har vært på utmarksbeiter i minst 5 uker. marksbeite i minst 5 uker. kvalitet på beitet varierer. Dyret erpå beite når det har tilfredsstillende beitemuligheter i minst 5 uker, og hovedan- For dyr som har vært på utmarksbeiter i delen av det daglige grovfôropptaket skjer ved med, beiting på innmarksbeiter og fylldyrka minst 5 uker utbetales kr 678,- pr ku/ beiting. Beitearealet skal har tilfredsstillende jord. storfe og hest, og kr 195,- pr sau, lam, geit beitemuligheter for det antall dyr som beiter og kje (satser gjelder 2018). der. For dyr som har vært på utmarksbeiter I forbindelse med behandling av produksjons- nede i bygda, må du som søker vurderer stør- tilskuddssøknaden kan det være aktuelt at du relsen og fôrgrunnlaget på utmarksbeite nøye. må fremlegge nødvendig dokumentasjon på Det kan være en vanskelig vurdering, da vari- at dyrene har vært på utmarksbeite lenge nok, asjonen av fôrgrunnlaget på utmarksbeiter i og med tilstrekkelige beitemuligheter. Dette leggsfôring eller annen dokumentasjon som bygda er stor, samtidig som utmarksbeite ofte kan være egne notater (KSL), faktura på dyre- grunnlag for tilskuddet. er inngjerdet sammen med, og kombineres transport, kart over arealene, behov for til-

Bruk av plantevernmidler

Av MATTILSYNET gjort i tråd med rettledningen på etiketten, kan ved spredning av plantevernmidler er tre leveres som vanlig avfall. Rydd i beholdninger meter dersom ikke annet er angitt på plan- av plantevernmidler og lever ikke-godkjente tevernmidlets etikett. midler og midler som ikke lenger er aktuelle å n ny sesong står for døren. I den for- bruke. Funksjonstest bindelse ønsker vi å minne om noen Åkersprøyte, tåkesprøyte, jordbærbommer og viktige punkter ved bruk av plantevern- Plantevernjournal spredeutstyr med total bomlengde på over tre midler. Vi vil også i 2019 prioritere til- Ved all bruk av yrkespreparater er det krav om meter skal funksjonstestes minst hvert femte Esyn med bruk av plantevernmidler. dokumentasjon. Kravet til dokumentasjon er år. Fra 1. januar 2020 gjelder krav til funk- tredelt: sjonstest minst hvert tredje år. Autorisasjonsbevis Sjekk at spredeutstyr har gyldig funksjonstest Alle som kjøper og bruker yrkespreparater • Sprøytejournal; navn på plantevernmidlet, for 2019. Bestill eventuell funksjonstest før skal ha norsk autorisasjonsbevis for plante- tidspunkt for behandling og dosen som er sprøytesesongen starter. vernmidler. Sjekk at autorisasjonsbeviset ditt brukt, samt området og veksten som planer gyldig. Gjennomfør eventuelt fornyingskurs tevernmiddelet ble brukt på. Sprøytejour- som kan tas på nett. Autorisasjonsbeviset har nalen skal oppbevares i minst tre år. en gyldighet på 10 år før det må fornyes. • Journal for integrert plantevern; hvilke vurderinger som er gjort, eventuelle prinsipper Oppbevaring og behandling som er anvendt, og en begrunnelse for av plantevernmidler valgene som er tatt ved bruk av yrkespre- Alle yrkespreparater skal oppbevares i eget parater. Dette skal dokumenteres skriftlig. avlåst skap eller rom. Det må ikke oppbevares • Journal for beskyttelse av vannmiljø; enhver annet enn plantevernmidler og eventuelt an- som anvender plantevernmidler i nærheten dre kjemikalier, inkludert flytende gjødselblan- av vannforekomster har plikt til å iverksette dinger, i skapet eller rommet. Plantevernmid- hensiktsmessige tiltak for å redusere risiko- ler som ikke skal benyttes og tomemballasje en for forurensning av vann, og skal føre og som ikke er rengjort, skal leveres til godkjent oppbevare journaler over hvilke tiltak som mottak for farlig avfall. Emballasje som er ren- er truffet. Minste avstand til overflatevann Foto Andreas Karlsen

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2019 11 Utvalgt kulturlandskap på Helgøya

kulturlandskap (UKL-midler), og hvilke områ- der som skal få hovedfokuset i arbeidet:

• Tilrettelegging for pollinerende insekter. Det innføres en ny ordning i regionalt mil- jøprogram (RMP) der bønder kan søke om tilskudd for å så og skjøtte striper med pollinatorvennlige frøblandinger på jordbruksareal. Arbeidsgruppa håper flere gardbrukere på Helgøya vil så slike soner, og at det legges til rette for innkjøp av frø, samt at en eller flere gardbrukere kan ta på seg jobben med å så disse stripene for andre. Det er ønskelig å bruke UKL-midler på dette. Te- makveld om tilrettelegging for pollinerende insekter er nylig gjennomført.

Bilde «Helgøya» av Kari Bjertingstad • Tilpasning av nye bygg i landskapet. Aktiv landbruksdrift er en forutsetning for å be- Av GERD LODDEN SOLBERG se midlene er brukt godt. Nye midler vil bli gitt holde og utvikle kulturlandskapet. Nye Ringsaker landbrukskontor for 2019. Tiltak som er støttet i 2018 er: driftsbygninger kan være nødvendig for å Av KAROLINE FINSTAD VOLD • Restaurering av en låve og ei husmannsstue utvikle drifta. Det kan være flere løsninger Fylkesmannen i Innlandet • Istandsetting av kalkovnene i Bergevika både når det gjelder materialvalg, arkitektur • Rydding av beiter og plassering. UKL-midler kan benyttes til • Rensking av gardsdam og gjerding rundt leie av planlegger/landskapsarkitekt for ørste året som nasjonalt utvalgt kultur- beite veiledning i en startfase i slike prosesser. landskap er omme. Dette året ble en • Planlegging av rydding av gamle stier i Ber- god start for å forankre den nye statu- gevika • Rydding av vegetasjon i åkerreiner og langs sen, finne gode samarbeidsformer mel- jordekanter. Det kan gis UKL-midler til tyn- Flom grunneiere og forvaltning, samt starte opp Arbeidsgruppa for Helgøya utvalgt kulturland- ning av åkerkanter og rydding av vegeta- arbeidet med ulike tiltak for å videreutvikle skap består av representanter fra fylkesman- sjon som hindrer jordbruksdrifta. Arbeids- kvalitetene i Helgøyas kulturlandskap. En nen, kommunen og grunneiere. Det er utarbei- gruppa planlegger en temakveld om dette spennende reise som nasjonalt utvalgt kultur- det et eget søknadsskjema som skal benyttes høsten 2019 og vurderer også å samordne landskap har begynt! ved søknad om midler. I første omgang er tiltaket ved at en entreprenør eller gardbru- fristen satt til 15.april, men står det igjen ledige ker kan ta på seg dette for flere søkere. Tiltak i 2018 midler etter første gjennomgang av søknader Ved at Helgøya har fått status som utvalgt kul- vil nye søknader bli behandlet fortløpende. Følg gjerne med på nettsiden om utvalgte kulturlandskap ble det i 2018 bevilget 800 000 turlandskap i jordbruket https://www.land- kroner som økonomisk støtte til grunneiere Nye prioriterte tiltak for 2019 bruksdirektoratet.no/no/miljo-og-okologisk/ og andre, som aktivt vil ta vare på kulturland- For 2019 har arbeidsgruppa supplert lista for kulturlandskap/utvalgte-kulturlandskap skapsverdiene i dette verdifulle området. Dis- hva det kan gis midler til fra nasjonalt utvalgt Gjeninnføring av fangvekst som underkultur

Av OLE FREDRIK DÆHLI om høsten. Tilsåing av fangvekst har som for- Ringsaker landbrukskontor mål å beskytte mot erosjon og ta opp over- skudd av næringsstoffer i jorda. Fangveksten er gunstig for klima og binder karbon i jord. ytt av året er at fangvekst som un- Ellers er fangvekst et fint grønt innslag i kul- derkultur er gjeninnført i ordningen turlandskapet som ved god vekst utover høs- regionale miljøtilskudd (RMP). ten gir økt mikroliv i jorda. Dette vil igjen gi Fangveksten kan sås samtidig eller grynstruktur i jorda, den smuldrer dypere ned Nkort tid etter såing av hovedvekst som skal i jordsjiktet og har økt dreneringseffekt. være korn, oljevekster eller belgvekster. Det Foto: Marianne Bechmann NIBIO er et krav at fangveksten skal være godt eta- Fangvekst sådd etter høsting blert om høsten og kan ikke være hovedvekst Tilskudd til fangvekst som er sådd etter høs- Det er ikke tillatt å sprøyte fangveksten med året etter. Fangveksten kan beites, men skal ting av grønnsaker, poteter og rotvekster. plantevernmidler eller gjødsle den om høsten. ikke tråkkes i stykker. Omsøkt areal kan ikke Fangveksten skal være godt etablert om høs- Sprøyting mot floghavre, hønsehirse og søtvi- sprøytes med plantevernmidler eller gjødsles ten og skal ikke være hovedvekst året etter. er kan tillates.

12 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2019 Pollinatorene trenger et sted å bo

Av MARIT STEINERT Stipendiat i økologi, NMBU

et er vanskelig å være insekt om dagen. Studier viser at det er ned- gang i både antall og mengde av insektarter. Det knyttes blant annet Dtil menneskeskapte endringer av landskapet, med urbanisering, gjengroing og mer intensivt landbruk. Tradisjonelle slåtteenger og beite- marker blir sjeldnere, og spesielt leveområde- ne for blomsterelskende insekter skrumper sakte, men sikkert inn. Det kan bety kroken på døra for et mangfold av pollinatorer som landbruket er helt avhengig av. En løsning kan være å gi insektene et sted å bo.

Villbienes jobb Her i Norge gjøres størsteparten av polline- ringsjobben av ville pollinatorer. Pollinerende Foto: Tor Bollingmo, www.humleskolen.no insekter er så mangt, både fluer, bier, humler, Villbie. sommerfugler, biller og veps. Villbiene (som også inkluderer humlene) er de aller mest ef- enkelt egg. Hvis det skal gå bra er de avhengig leveområder. Fylkesmannen i Innlandet gir fektive pollinatorene, spesielt i landbruket. av at det finnes blomster akkurat når de er på støtte til tilrettelegging for pollinerende insek- Pollinatorer hjelper blomsterplanter med be- vingene. ter gjennom RMP (Regionalt miljøprogram). støvning, og til gjengjeld får de nektar og pol- Nå kan en også søke om tilskudd til å så og len i belønning. For biene er nektar viktig mat, Gi villbiene et hjem skjøtte soner med pollinatorvennlige frøblan- mens pollen gir i tillegg viktige proteiner til Redningen for dine lokale pollinatorer kan dinger på jordbruksareal. Kanskje er det noe ungene. være nærmere enn du tror. I tilknytning til de ekstra areal å avse i kantsonene mot skogen fleste gårder, så finnes det arealer rundt selve eller mot veien, gjerne næringsfattige arealer. En landbruksvekst som trenger pollinering, gårdsdrifta som kan være utmerkede leveom- https://www.fylkesmannen.no/nn/innlandet/ blomstrer ikke hele sesongen. Derfor trenger råder for insektene. Det kan være kantsoner landbruk-og-mat/miljotiltak/landbruket-i-inn- insektene andre blomster i landskapet for å rundt åkerlapper, veikanter, skrotemark der landet-legger-til-rette-for-pollinerende-insek- overleve. Humlene kommer ut tidlig om våren redskaper pleier å stå, eller åkerholmer. Kan- ter/ og er på leting etter forskjellige blomster gjen- skje finnes en blomstereng eller et beiteom- nom hele sesongen. De fleste biene våre kal- råde. Med litt skjøtsel og riktig tilrettelegging, Pollinatorvennlig skjøtsel ler vi for solitære bier og de lever kort, kanskje så kan liten innsats gjøre en stor forskjell. Det er en kjent sak at en ikke får etablert en bare i 2-3 uker. Noen tidlig på sommeren, blomstereng i en fei. En må la være å gjødsle, noen sent. På den tiden skal de rekke å lage I fjor ble det lansert en pollinatorstrategi som kanskje fjerne næringsrikt topplag, kanskje så reir, legge egg og samle matpakker til hvert oppfordrer til å ta vare på spesielt villbienes frø, og slå vegetasjonen sjeldnere. Tilretteleg- ging i sørvendte områder er et «hett tips», fordi et varmt mikroklima er å foretrekke for Fra rapport om «Pollinatorvennlig skjøtsel av slåttemark og naturbeitemark» de fleste insektene. Hvis det gror igjen for mye, så vil det skygge for engplantene, derfor Skjøtselsanbefalinger Skjøtsel og tilrettelegging bør en rydde områder og ta vare på enkelt- slåttemark/naturbeitemark: av landskapet rundt: trær. Å så blomsterfrø er også i vinden, men 1. Unngå gjødsel 1. Bevar eller skap eksponert sandjord stedegne planter er å foretrekke for de fleste 2. Sen slått av enga (tidligst 15. Juli) (reirplasser for bier) insekter, fremfor en eng med kun rødkløver. 3. Vegetasjonen bør ikke kuttes plenkort 2 Bevar trær og busker, særlig selje og vier Hvis det kan la seg gjøre så bør en bruke så 4. Høyet bør bakketørkes/hesjes, deretter 3. Bevar bringebær, stornesle, tistler m.m. lite sprøytemidler som mulig. En buffersone fjernes 4. Bevar død ved (reirplasser m.m.) uten sprøyting i kantsonene er veldig bra. 5. Unngå plantevernmidler 5. Bevar ferskvannsmiljøer 6. Spar noen deler av enga hvert år 6. Bevar rydningsrøyser, steingarder m.m. Et mer variert landskap vil være gull verdt for 7. Beiting: beitetrykket må være lavt og va- 7. Lag korridorer mellom blomsterressur- å skape et mangfold av forskjellige pollinato- righeten kort sene rer. Hvis det blir flere leveområder for insek- 8. Bekjemp fremmede plantearter tene lokalt, så vil det styrke insektenes evne 9. Vårbrenning som alternativ til slått/beite til å overleve. Gi pollinatorene et sted å bo, og de vil fortsette å gjøre den uvurderlige jobben (https://www.nhm.uio.no/forskning/publikasjoner/nhm-rapporter/nhm-rapport-077-2018.pdf) de er best på å gjøre.

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2019 13 Investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)

Viktig å huske på: - Det er løpende søknadsfrist for alle ord- ningene. - Mer informasjon og elektronisk søknad finner du på https://www.innovasjonnorge.no/no/ tjenester/landbruk/ - Det gis ikke tilskudd til tiltak som er på- begynt før søknaden er avgjort. Med påbegynt menes igangsettelse av bygg- og anleggsarbeider eller inngått rettslig bindende forpliktelse/kontrakt som gjør investeringen irreversibel. - Landbrukskontoret er behjelpelig i søk- nadsprosessen.

tak for tilskudd til generasjonsskifte til oppgra- dering av eksisterende produksjonsanlegg for eksisterende produksjon, og for økologiske produsenter som må foreta større investerin- Foto Gerd Lodden Solberg ger som følge av implementeringen av EUs Kjersti Maagaard Dobloug i nytt ammekufjøs. økologiregelverk.

Klimatilpasning Av STINE EVENSEN SØRBY prosjekter innen tradisjonelt landbruk, mens Av midlene som går til investeringsprosjekter Innovasjon Norge 20 % avsettes til landbruksbaserte næringer. i det tradisjonelle landbruket er 15 % av mid- Av GERD LODDEN SOLBERG Det kan foretas overføringer av midler mellom lene i 2019 avsatt til prosjekter som bidrar til Ringsaker landbrukskontor de to gruppene mot slutten av året dersom økt tørke- og lagerkapasitet i planteproduksjo- det viser seg å være udisponerte midler til ett nen og til vanningsanlegg innen frukt-, grønt- av formålene. og bærproduksjon. en fylkesvise fordelingen av midler Bruk av tre i bygg har mange fordeler blant til investering og bedriftsutvikling i Produksjonsmessig prioritering annet ved at det er hundre prosent fornybart,

landbruket (IBU-midler) er gitt for Regionalt næringsprogram gir følgende prio- binder CO2 så lenge bygget står der, gir økt 2019 i oppdragsbrev fra Landbruks- ritering av produksjoner ved tildeling av til- bruk av lokale ressurser, økt sysselsetting og Dog matdepartementet til Innovasjon Norge. skudd innen tradisjonelt landbruk: lokal verdiskaping. Ut fra et ønske om økt bruk Oppland er tildelt 48,10 millioner kroner 1) - Grovfôrbaserte husdyrproduksjoner, av tre kan det gis tilskudd på inntil 150 000 i investerings- og bedriftsutviklingsmidler, gjødsellager og driftsbygninger til aktiv kroner for bruk av tre i byggeprosjektet. mens Hedmark er tildelt 41,62 millioner kro- setring. ner. Hedmark og Oppland har felles Regionalt - All økologisk produksjon Økt verdiskaping næringsprogram fra og med 2019. 2) Planteproduksjon for salg Det er et mål å få flere lønnsomme landbruks- 3) Kraftfôrbaserte husdyrproduksjoner baserte næringer i Innlandet. Disse er viktige Næringsmessig fordeling 4) Andre produksjoner for å bygge opp under arbeidet med ”Matna- Det tradisjonelle landbruket og volumproduk- sjonen Norge”, for økt verdiskaping og å gi sjonen er bærebjelken i Innlandet. Det er et Modernisering av driftsapparat muligheter for at en større del av inntektene stort investeringsbehov i flere av disse pro- Innenfor tradisjonelt landbruk er de grovfôr- kan tas med utgangspunkt i gårdens ressur- duksjonene. Samtidig er det et mål å få flere baserte husdyrproduksjonene sammen med ser. lønnsomme landbruksbaserte næringer i re- all økologisk produksjon gitt førsteprioritet. På Det er ingen tydelig prioritering av midler til gionen. Disse næringene er viktige for å byg- grunn av markedssituasjonen og -utsiktene for landbruksbaserte næringer. Det er imidlertid ge opp under arbeidet med «Matnasjonen mjølk og storfekjøtt er modernisering av min- nasjonal oppmerksomhet og forventninger Norge», og for å øke verdiskapingen og inn- dre og mellomstore mjølkeproduksjonsbruk innen områdene lokalmat, landbruksbasert tektene med utgangspunkt i gårdens ressur- (inkl. ombygging til løsdrift) prioritert foran reiseliv, «inn på tunet», bioenergi og bruk av ser. Regionalt næringsprogram har fastsatt at nyetableringer og større utvidelser. Det gis tre. Prosjekter innen disse områdene er vel- 80 % av midlene i hvert av fylkene avsettes til ikke støtte til investeringer for sau, med unn- komne!

14 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2019 Bærekraftig utvikling

Av GERD LODDEN SOLBERG og landbruk å gjøre! Bærekraftsmåla vil være • Dekk og diesel Ringsaker landbrukskontor et godt rammeverk for framtidig landbruk, og • Forbruk av plast landbruket har sin naturlige tilstedeværelse på • Tre som byggemateriale de fleste måla. Er det mulig å være med på • Biologisk mangfold på gården østen 2015 vedtok FNs medlems- dette store løftet på eget gårdsbruk? Svaret er • Drenering land 17 mål for bærekraftig utvikling definitivt JA! • Lagring, handtering og bruk av husdyrgjød- frem mot 2030. Bærekraftsmåla ser sel miljø, økonomi og sosial utvikling i Sett deg inn i de ulike bærekraftmål og finn Hsammenheng. De gjelder for alle land og er et områder som kan være gode forbedringsmål Sett deg konkrete mål og våg å gjør en veikart for den globale innsatsen for en bære- for din gård. Det vil alltid være mulig å gi pro- endring! Vær i forkant av framtidas forbrukere kraftig utvikling. duksjonen på gården større bærekraft. Vurder som kommer til å støtte opp om FNs bære- for eksempel forbedringer innen følgende kraftsmål. Dette har også noe med bønder, produksjon områder:

Flere bedrifter velger å bruke FN s bære- kraftsmål som mål for sin virksomhet for å ha en tydelig retning i en global sammenheng. Dette blir en del av forretningsidéen. Til eksempel har Moelven valgt ut fire mål: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Disse områdene er valgt ut fordi Moelven har funnet at disse målene kan ha størst positiv eller negativ påvirkning på miljøet rundt oss. Moelven meddeler at de har satt seg høye forbedringsmål, for å sikre at de kan bidra til å bygge en bære- kraftig fremtid i tre. Se https://www.moelven.com/no/ https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/mat/fns-barekraftmal/ miljo-og-barekraft/hoye-mal-for-barekraft/ fns-barekraftsmal/id2538121/

Mikroplast i landbruket

Av JØRN-R FOLLUM Kunnskapen om mikroplast i ferskvanns- er bruk av slam på dyrkingsarealer også et Hedmarken landbrukskontor systemer i Norge er begrenset. Denne under- sentralt tema. NIVA har også et forskningspro- søkelsen foreslår også hvordan studier av sjekt gående som ser på mikroplast i slam og mikroplast kan inngå i framtidige overvåkings- hvordan dette tema håndteres når det benyt- Us kjemikaliebyrå (ECHA) har stemplet program for ferskvann. tes som et jordforbedrende middel. Slam landbruket, sammen med kosmetikkin- benyttet i slik sammenheng skal ha en vare- dustrien, som en av verstingene knyttet Landbruket i Norge er svært gode på innsam- deklarasjon med hva slammet inneholder. I til tilførsel av mikroplast i naturen. I ling og gjenvinning av plast, men dessverre hvilken grad mikroplast er oppført i denne Ekosmetikk er mikroplast en del av produktet, dukker det opp tilfeller med landbruksplast på sammenhengen er usikkert. mens for landbruket sin del oppstår mikro- avveie. Selv om landbruket er gode på inn- plasten gjennom nedbrytning av plastproduk- samling av plast, og ter til små bestanddeler. bare 2-3 % av den årlige bruken unngår Høsten 2018 gjennomførte Norsk institutt for innsamling, er det vannforskning (NIVA) undersøkelser i Mjøsa viktig å ha videre fo- for å dokumentere omfanget av mikroplast. kus på dette. Lokalt Det ble tatt prøver fra bunnen og alle inne- kan det oppstå uøn- holdt mikroplast. Antall partikler varierte både sket forsøpling og mellom ulike prøvesteder og dybden i sedi- forurensing, samt at mentene. Høgest antall partikler ble funnet mikroplasten kan ta utenfor Hamar og ved Mjøsbrua. Undersøkel- vegen ut i Mjøsa og sen slår fast at det er svært vanskelig å fastslå videre ut i havet. opprinnelsen av de mikroplastpartiklene som er funnet, men at ulike plastprodukter er en I tillegg til plast som viktig kilde. benyttes i landbruket, Foto NIVA, rapport 7326-2018

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2019 15 Nye skogbruksplaner – Hamar og Løten

Av BENT ROGER HEGG Kompetent Hedmarken Landbrukskontor fagmiljø med i prosjektet Mjøsen Skog er å kan du som er skogeier i Hamar engasjert for å eller Løten skaffe deg ny skogbruks- gjennomføre plan. I april har alle skogeiere med planarbeidet. mer enn 50 dekar skog mottatt be- Mjøsen stiller Nstillingsskjema og informasjon om ny skog- med et svært bruksplan. Frist for å bestille plan er 10. mai. kompetent fagmi- ljø for å gjennom- Hvorfor skogbruksplan? føre dette arbei- Forrige gang det ble gjort et arbeid med skog- det. Vårt område bruksplaner i Hamar og Løten var for 13 – 14 ble flyfotografert i år siden. 2016 og med en oppdatering av En skogbruksplan inneholder miljø- og res- skogtiltak frem til sursoversikter for den enkelte eiendom, over- i dag, vil skog- siktlige og lett lesbare kart, samt mulighet for bruksplanlegger- råd om hvordan eiendommen bør drives, ne ha et godt ut- både i økonomisk og miljømessig henseende. gangspunkt for å Planen kan leveres for bruk på nettbrett og lage et best mulig produkt for skogeier med skogplanutvalget ; Kristian Prestrud Pandum telefon eller i en planperm. Digitale planer er en forventet levering høsten 2020. på telefon 976 90 137 eller e-post: kristian- enkle å vedlikeholde og data fra f. eks hogst- [email protected] eller til sekretær for maskin kan enkelt sendes til skogeier eller Skogeier kan velge mellom tre ulike plantyper. skogplanutvalget; Bent Roger Hegg på Hed- fagmiljø for løpende ajourhold av planen. Innholdet i planene og prisliste står beskrevet marken landbrukskontor, telefon 404 48 146 i informasjonsbrosjyren. Kostnadene kan dek- eller e-post: [email protected]. Alle som skal selge tømmer i fremtiden må ha kes med skogfond med skattefordel og sko- godkjente miljøregisteringer på sin eiendom geier kan søke om 40 % statstilskudd. Du Spørsmål kan også rettes til prosjektleder for for å imøtekomme krav i skogsertifiseringen bestiller skogbruksplan ved å fylle ut bestil- skogplanprosjektet; Rune Glæserud, Mjøsen (Gjelder eiendommer med over 100 daa lingsskjemaet som kommer i posten og retur- skog, telefon 907 96 956 eller e-post: rune. produktiv skog). nere det i frankert svarkonvolutt. Eventuelt [email protected]. kan bestilling sendes inn via webløsningen Kunnskap om eiendommens ressurser er en https://www.mjosen.no/tommer-og-skogtje- Meld deg gjerne inn i facebookgruppa «Nye forutsetning for å vurdere og utnytte eien- nester/skogbruksplan--allma/takstprosjekter/ skogbruksplaner – Hamar og Løten» for å bli dommens økonomiske potensial, og gir holdt løpende oppdatert undervegs i arbeidet. grunnlag for planlegging og gjennomføring av Har du noen spørsmål? viktige tiltak i skogen, som tømmerdrift, ung- Har du spørsmål eller trenger hjelp til utfylling skogpleie og veibygging. av bestillingsskjema, ta kontakt med leder for

Tilskuddsmidler til klimatiltak i skog for 2019

Av FINN SØNSTEBY Videre kan det gis tilskudd til suppleringsplan- les på egnede arealer og gjødslingen må Ringsaker landbrukskontor ting. Skogeiere kan i 2019 søke om 50 % utføres slik at den ikke påvirker verdifulle tilskudd til kostnaden for suppleringsplanting. miljøforekomster i nærheten av de gjødsle- Pengene gis fra nasjonal ramme til tettere de arealene. planting som klimatiltak. Tidligere var tilskud- etningslinjer og tilskuddssatser for det begrenset til 50 planter/daa. Betingelsen Frist for skogeier til å levere refusjonskrav klimatiltakene er like for alle kom- er fortsatt at antall planter pr dekar etter sup- og tilskuddssøknad til kommunen er 15. munene. Det gis tilskudd til klimatil- plering tilfredsstiller et minimumskrav til plan- september 2019. I tilfelle rammene blir for takene tettere planting og supple- tetetthet. små til å dekke registrerte tilskuddssøkna- Rringsplanting. Ved nyplanting gis 80 % Søknadsfrist; 1. august for vårplanting og 7. der, kan tilskuddet bli avkortet. tilskudd til skogeier for inntil 50 planter/daa november for høstplanting. som plantes utover et fastsatt, bonitetsav- hengig minimumsantall. Dette minimumstal- Det gis videre inntil 40 % i tilskudd til klima- let er 10 % lavere på markberedte felter. tiltaket gjødsling av fastmark. Det skal gjøds-

16 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2019 Sporløs kjøring i skogbruket

Foto: Anders Flugsrud

Av FINN SØNSTEBY stadig større og vinterklimaet varmere. Alle vil terrengskadene reduseres dersom basve- Ringsaker landbrukskontor skogsdrifter bør nå planlegges som om de var gene plasseres høgt i terrenget. barmarksdrifter. Vegetasjonstypene småbreg- ne- og høgstaudeskog er mest utsatt for ter- Til tross for prosjektet «Sporløs kjøring» finner or en tid tilbake ble prosjektet «Sporløs rengskader pga. fuktigheten og jorddybden. man fortsatt dype lassbærerspor og vann på kjøring» i skogbruket gjennomført. Må- avveie etter skogsdrifter. Ikke alle tilfellene har let med prosjektet er at skogsmaskine- Generelt skal bekker holdes frie for hogstav- en plan for utbedring av skadene. Det er rene ikke skal ødelegge stier, løyper og fall og skader. Bekker i skog er smale, og ofte gistrert noen tilfeller hvor bygging av midler- Fbekker eller at kjøringen skal føre til erosjon må bekker krysses i forbindelse med skogs- tidige bruer over bekker har skjedd. og avrenning. Prosjektet ble startet i 2014 og drift. En midlertidig bru av tømmer og bar kan prosjektrapport forelå våren 2018. Nedenfor redusere/eliminere skadene i slike tilfeller. Det blir spennende å se om dette bedrer seg gjengis noen resultater fra dette prosjektet. Tiltaket er skogfondsberettiget, og det forut- når prosjektmålene etter hvert blir godt innar- settes fjerning etter bruk. Et annet tiltak kan beidet i rutinene til driftsselskaper og entre- Sannsynligheten for terrengskader i forbindel- være kavlelegging i bæresvake områder jfr. prenører. se med skogsdrift er økende. Lassbærerne blir illustrasjonsbilde. Der det er praktisk mulig, Bjørkeprosjekt i Mjøsområdet

Av FINN SØNSTEBY produserer tannstikkere, benytter bjørk til Ringsaker landbrukskontor denne produksjonen. De importerer råstoffet fra Sverige, men av forskjellige årsaker er de OG HELGE HVOSLEF nå interessert i å hente råstoffet fra Norge. Da er Mjøsområdet et naturlig nedslagsfelt, siden kvaliteten på bjørketømmeret her er vurdert jørkeprosjektet i Mjøsområdet går til å være meget god. videre. I første omgang er de beste bestandene i Ringsaker registrert og I vinter er det levert et prøvelass med bjørk til klassifisert. Disse er beskrevet med Jordan Fabikker. Tømmeret er avvirket på Bvolum, kvalitet og alder. I tillegg er alle bestan- Sendstad gård på Nes. Totalt 5 m3 stokkmålt dene tildelt skjøtselsråd. Det er allerede mulig og nummerert tømmer ble i slutten av januar at ta ut tømmer fra noen av disse bestandene. kjørt til Løten Bygdesag for skjæring til plank. Dette er kvalitetstømmer, som kan benyttes Planken ligger nå i tørkene til Jordan Fabrikker. til møbler, konstruksjoner, limtre, tannstikke- Når dette er ferdigtørket, vil det bli gjen- re, emballasje mv. nomført en kvalitetsvurdering av virket. Resul- tatene fra dette vil trolig foreligge på vår- Jordan Fabrikker på Flisa, som blant annet parten. Foto: Geir Korsvold

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2019 17 Status – granbarkbillesituasjonen på Hedmarken

Av BENT ROGER HEGG Hedmarken landbrukskontor Fakta om barkbiller • Det finnes mer enn 60 barkbillearter i Norge og 6000 på verdensbasis. å 70-tallet var det et stort utbrudd av • Stor granbarkbille er den eneste i Norge granbarkbille på Østlandet. Billen som angriper levende trær og kan skape spredte seg fra fylke til fylke og førte utbrudd med drept granskog. • Granbarkbillen er knyttet til gran, og til store ødeleggelser. Angrepet den- Foto: Karsten Sund/ Naturhistorisk museum Pgang førte til store tap for norsk skogsindustri. angriper ikke furu eller andre treslag. Bare i Hedmark alene tok granbarkbillen livet til mange overvintrende granbarkbiller her. • Gran er økonomisk viktig for skogbruket av omkring 1 million trær. Det anbefales å være særlig på vakt i områder og også den viktigste trearten i volum hvor det oppstår nye store vindfellinger. Ved her til lands. Kommunene på Hedmarken har siden 1979 store vindfellinger bør angrepne trær fraktes • Dreping av granskog påvirker et stort vært med på en nasjonal overvåkning av bark- ut av skogen så fort som mulig og før den nye antall arter, siden gran er en nøkkelart i billepopulasjonen. Nivået av granbarkbiller er billegenerasjonen forlater dem. Klekking av skogøkosystemene. for 2018 forhøyet etter en svært varm og tørr nye biller starter som regel i juli. • Granbarkbillen er utbredt i grandistrik- sommer. I våre områder ser vi en moderat tene på Østlandet, Sørlandet og i Trøn- økning i den gjennomsnittlige fangsten av Vil du lese mer om overvåkningen av barkbil- delag og Nordland. barkbiller per felle. ler i Norge kan du gå inn på følgende link. • Fluktperioden finner sted i mai–juni når https://www.nibio.no/tema/plantehelse/ska- dagtemperaturen når opp i ca. 18 °C. Vi kan forvente at fjorårets sommer har bidratt dedyr/barkbilleovervaking • Billene livnærer seg vanligvis av vindfall og døende trær, men ved stor oppfor- mering ved for eksempel vindfall og tilgang på tørkestressede trær kan billene angripe levende trær. • Angrep kan oppdages når det samler seg brunt boremel på barken og på bakken rundt stammen. • Ved store vindfellinger bør angrepne trær ut av skogen så fort som mulig og før den nye billegenerasjonen forlater dem. Klekking av nye biller starter i juli. • Granbarkbillen påførte skogbruket store skader på 1800-tallet, og i 1970-årene drepte den omkring 1 million trær i den sørlige delen av Hedmark.

Kilde: NIBIO

Foto Hege G. Ottinsen

Tilskuddsmidler til skogkultur på Hedmarken i 2019

Av FINN SØNSTEBY tilskudd vil bli tildelt så lenge det er tilgjenge- Hamar, Løten og Stange Ringsaker landbrukskontor lige midler. I 2019 gis det tilskudd til ungskogpleie og markberedning med tilskuddssats 30 % Ringsaker for begge tiltakene. Maksimum tilskudd pr I 2019 gis tilskudd til følgende tiltak: Markbe- tiltak pr eiendom kroner 75.000,-, inntil redning; 30 %, ungskogpleie; 40 % og stam- 1. desember. or tildeling av skogbrukstilskudd for- mekvisting (bjørk); 30 %. utsettes at kostnadene er forsvarlige Søknadsfrist for alle 4 kommunene; løpen- i forhold til utførte tiltak og effekten Markberedning og stammekvisting vil bli sal- de, inntil 30. november. av dette. Midlene som kommunene deringsposter, dvs. tilskudd tildeles hvis det Fdisponerer til dette formålet er begrenset og er midler igjen.

18 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2019 Bondens nettverk

Av HANNE ØSTBY VELURE Kommunen hadde flere «verktøy» i verktøy- Ringsaker landbrukskontor kassa for å bistå i kriser på den enkelte gard 10-20 år tilbake i tid. Den gang var landbruksvikarene kommunale og kommunen kunne Bondens nettverk skal være en samtalepart- prioritere landbruksvikarene dit det trengtes ner for bonden uansett hvilke utfordringer en mest. I Ringsaker har vi fortsatt en landbruks- står ovenfor. Det er blitt mindre vanlig at beg- vikar som styres fra landbrukskontoret. Ved- ge ektefeller eller flere generasjoner har sin kommende er fullt belagt og vel så det. I tillegg hovedinntekt fra garden. På mange garder i benytter mange seg av Landbrukstjenester drift er det etter hvert bare én person som Hedmarken og Lillehammer Avløserlag. behersker det daglige gjøremål med fjøsstell og onner. Å gjennomføre et fjøsstell i et mo- Før hadde Landbruksbanken egne refinansi- derne og ofte høyteknologisk fjøs, eller gjen- eringslån som kunne benyttes for å refinansi- nomføre en slåttonn med moderne maskiner, ere akkumulert gjeld. Det har nok også skjedd krever mye både av kunnskap og praktisk en endring ved at mye av landbruksveilednin- erfaring. Videre vil en situasjon der flere bøn- gen har blitt mer spesialisert, og at mer veiled- Foto Thomas Smeby der jobber mer alene med drifta medføre at ning skjer som betalingstjenester av ulike flere er mer ensomme med de vanskeligheter konsulenter, regnskapskontor, Norsk Land- eller annet slår feil. Utfordringen med å drive og utfordringer som måtte oppstå. Sårbarhe- bruksrådgivning etc. Ofte vil kommunens lønnsom landbruksnæring i høykostlandet ten på mange gardsbruk er større enn noen- rolle være å henvise til andre aktører. Prosjek- Norge er betydelig. Prosjektet «Bondens nett- sinne, dersom bonden midlertidig eller varig tet «Bondens nettverk» vil i så måte kunne verk» vil aldri kunne tilby et komplett sikker- mister noe av sin arbeidskapasitet. være en viktig støtte, da noe av hovedinnhol- hetsnett overfor alle de utfordringer som det går på å skaffe oversikt over alle ulike ak- måtte oppstå, men det skal være enkelt å ta Som alle andre vil også bønder risikere å kun- tører, kostnad med å benytte aktørene og en telefon for å snakke om problemet og kan- ne få sin andel av personlige utfordringer og oppdaterte lister på kontaktpersoner. skje vi kan bistå, og finne veien videre. livskriser. Landbruket i Ringsaker har neppe en stor andel av livskriser, men det «tradisjo- Bondens nettverk vil ikke kunne reparere alle Det er lov for bonden å ha en psykisk helse nelle hjelpeapparatet» med helsevesen og utfordringer og problem. I blant vil det være og prate om det. Bondens nettverk skal være NAV i første rekke, har ikke det verktøyet som slik at valg som har vært gjort eller endringer en samtalepartner for bonden. Det skal være trengs for å ivareta en bondes situasjon fullt på personlig plan vil kunne skape en negativ enkelt og ufarlig for bonden å ta kontakt. Nett- ut. Det som skiller en bonde med husdyrdrift situasjon som ikke kan reverseres. Det vil der- verket har absolutt taushetsplikt. Det vil bli fra mye av den øvrige befolkning, er at for av og til være riktig å hjelpe bonden/per- laget en trykksak med aktuelle telefonnum- husdyrbonden sitter med et større daglig sonen ut av næringa framfor å fortsette i en mer. Trykksaken vil bli distribuert til samtlige ansvar som må ivaretas uavhengig av per- håpløs og umulig situasjon. bønder i kommunen. Den kan du henge på sonlig situasjon og arbeidsevne. En husdyr- fjøsdøra, på kjøleskapet eller et annet egnet bonde fritas ikke for ansvar med melking, stell En bonde er selvstendig næringsdrivende sted, der du ser den hver dag. og fôring av dyra sine, selv om han har blitt som selv har ansvaret for sin næringsvirksom- sykmeldt. De løpende økonomiske forplikt- het, og som har frihet til å gjøre sine valg Prosjektgruppa består av: Lars Opsal Jr, Syver elser forsvinner ikke selv om arbeidsevnen innenfor de rammer som lover, forskrifter og Kyllingstad, Lars Gøran Kletthagen og Hanne svekkes. En sykmelding får ingen praktisk annet regelverk setter. Det finnes ingen fasit Østby Velure. betydning for bonden før det skaffes til veie på hva som er de riktige strategivalg for hver kompetent avløser for de mest nødvendige enkelt bonde. Man kommer neppe heller I løpet av våren/sommeren vil det komme mer gjøremål. NAV sine sikkerhetsnett er ikke til- unna at det er den enkelte næringsutøver som informasjon om prosjektet. passet selvstendig næringsdrivende. selv må ta de tyngste konsekvensene når et Høgskolen på Blæstad Av JØRN-R. FOLLUM fastrud er konstituert i 50 % stilling som insti- kan det se ut som at det eksisterende tilbu- Hedmarken landbrukskontor tuttleder framover. det innen landbruksteknikk forsvinner.

Det er satt i gang et arbeid for å utvikle et nytt Det er viktig at alle som mener at Hedmar- studietilbud innen jordbruk med blant annet ken er et viktig studiested for høgere jord- tter en del diskusjon omkring framti- et nytt bachelorløp. Utdannelse innen land- bruksutdanning følger med videre i proses- dens studietilbud ved Blæstad i fjor, er bruksteknikk har vært tilbudt på Blæstad siden sen og bidrar til at høgskoleledelsen forstår det nå stille. I mellomtiden har fakultet 1969. Med morgendagens fokus på teknolo- hvilke mulighet det ligger i et slikt tilbud, fått ny dekan, Maria Hörnell Wille- gisk utvikling og presisjonsjordbruk, burde gi både for høgskolen, landbruket på Hedmar- Ebrand. I tillegg har Fred H. Johnsen sluttet Blæstad ha et solid fundament for å utvikle ken og landet ellers. som instituttleder på Blæstad og Morten To- studietilbudet omkring dette temaet. Likevel

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2019 19 Tilskudd til avløsning ved sjukdom og fødsel

Av ANE WORMDAL LUND Hedmarken landbrukskontor

Av ANDREAS KARLSEN Ringsaker landbrukskontor

ilskudd til avløsing ved sjukdom og liknende skal bidra til å dekke utgifter til avløsing når bonden ikke kan delta i gårdsdrifta på grunn av sjukdom, Tgraviditet, fødselspermisjon eller sjukt barn. Gjenlevende ektefelle, samboer, forelder eller Foto Mette Sattrup Landbruksdirektoratet barn kan få tilskudd til avløsning i etterkant av bondens dødsfall. avløsning ved sykdom og fødsel. Målsettingen lignende gjennom Altinn eller via www. er en mer effektiv saksbehandling, og at søke- landbruksdirektoratet.no Det er et krav om at bonden har hatt næ- ren får pengene inn på konto raskere enn før. - Legg inn informasjon om sykemeldingspe- ringsinntekt fra jordbruk- eller gartneri, men riode, utgifter til avløser osv. fra og med 2019 stilles det nå ulike krav til Søkerne hadde fram til august 2018 søkt på - Last opp nødvendige vedlegg (helst som næringsinntekt avhengig av tilknytningen den papir, men skal nå logge seg inn på Altinn og pdf-filer) avløste har til foretaket, foretakets organisa- sende søknaden her. I tillegg til at behandlin- sjonsform og om foretaket er nyetablert eller gen blir effektivisert med flere uker, sikrer Hvis du ikke kan bruke internett, kan du gi ikke. For eksempel er det ikke lenger noe krav systemet likebehandling av søkerne uavhen- avløserlaget, regnskapsfører eller andre rett til til nivået på næringsinntekten for innehavere gig av hvor i landet de bor. å fylle ut søknadsskjemaet for deg. Tildeling i et enkeltpersonforetak og det er således uten av rettigheter ordnes også inne på www.altinn. betydning om næringsinntekten har vært po- Systemet regner automatisk ut tilskuddet for no. Snakk med de du tildeler rettigheter først sitiv eller negativ. I tilskuddet skal det gjøres søkeren når alle opplysninger er registret inn hvis det er aktuelt. fradrag for de inntektene den avløste hadde, i det elektroniske søknadsskjemaet. Søkeren eller kunne ha hatt, i søknadsperioden. Det kan også hente opp veiledning og forklaringer NB! Ny søknadsfrist. Søknadsfristen er nå ett blir bare gitt tilskudd for dokumenterte, faktis- inne i systemet dersom det trengs. Når år etter siste dag i perioden du søker tilskudd ke utgifter til avløsing og maksimal dagsats for kommunen har behandlet søknaden sendes for. Dette har tilbakevirkende kraft. Det betyr avløsning i 2019 er 1670 kr. svaret og vedtaket til søkeren på Altinn. at det kan være noen som har oversittet den gamle fristen på 3 måneder i 2018 som nå Den 15.august 2018 åpnet den nye elektro- Slik gjør du: igjen har mulighet til å søke tilskudd. niske løsningen for dem som søker tilskudd til - Logg deg inn med MINID, BANKID eller Tidligpensjon i jordbruket

Av HANNE ØSTBY VELURE Søknadskjemaet finner du ved å gå inn på boere vil få utbetalt like beløp hver måned. Ringsaker landbrukskontor www.landbruksdirektoratet.no. Her finner du De som allerede får utbetalt en tobruker- i tillegg utfyllende informasjon om ordningen. pensjon og er yngre enn brukeren vil få en Av ANE WORMDAL LUND engangsutbetaling på differansen. Det vil Hedmarken landbrukskontor Andre endringer for tidligpensjon som har komme informasjon til de det gjelder. kommet i 2019: • Etter at forskriften ble endret er det nå mu- Dokumentasjon som om følge av jordbruksavtalen 2018- lig å få tidligpensjon samtidig som en får skal medfølge søknaden er: 2019, nytt saksbehandlingssystem og uføretrygd, dagpenger, arbeidsavklarings- • Skattemelding for de siste 5 årene. For endringer i forskriften har ikke lenger penger, avtalefestet pensjon eller gjenle- 2019 er det årene 2013 - 2017 som gjel- kommunene noen rolle i søknadsbe- vendepensjon fra NAV. Tidligere var det der. Shandlingen for tidligpensjon i jordbruket. Fram kun mulig å få fleksibel alderpensjon fra • Kopi av tinglyst skjøte som viser at eien- til 1. januar 2019 kontrollerte saksbehandler NAV i tillegg. dommen er overdratt til ny eier, eller en ved landbrukskontoret søknaden før den ble • Utbetalingene av tidligpensjon har vært skriftlig oppsigelse av en forpaktningskon- sendt videre til fylkesmannen. Nå, fra 2019, kvartalsvis, men det vil fra januar 2019 trakt. Her er det viktig å få overdratt alle skal den som søker om tidligpensjon levere være månedlige utbetalinger. gårds- og bruksnumrene. søknaden direkte til fylkesmannen sammen • Ved tobrukerpensjon: Det er ikke lenger med nødvendig dokumentasjon. Det skal også mulig for ektefelle/samboere som er yngre Husk! Du kan ikke få tidligpensjon og samtidig bli mulig å søke om tidligpensjon elektronisk enn brukeren, å få forlenget utbetaling fram ha næringsinntekt fra jordbruk/gartneri eller fra april. til de selv fyller 67 år, men ektefeller/sam- skogbruk.

20 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2019 Ny søknadsløsning for SMIL-tilskudd og tilskudd til drenering

Av ARILD B. WENNERSGAARD Hedmarken landbrukskontor

andbruksdirektoratet har fra 2019 inn- ført en ny søknads- og saksbehand- lingsløsning for SMIL-tilskudd og tilskudd til drenering. Den nye løsningen Lgår ut på at alt innen søknad og saksbehandling skal skje digitalt via den offentlige inter- nettportalen Altinn.

Navnet på den nye løsningen er Agros, og den vil forenkle håndteringen av flere til- skuddsordninger som kommunen, fylkesmannen og direktoratet forvalter. Den nye løsnin- gen vil gi effektiviseringsgevinster, samt sikre en riktig beregning av tilskuddet. Andre for- Foto Ringsaker landbrukskontor deler vil være: • Enklere tjeneste, digitalt og selvbetjent for • Søknaden kommer inn til kommunen og • Tilskuddet overføres foretakets kontonum- søkeren blir behandlet. mer innen én uke. • Tilskuddet forhåndsberegnes i søknaden • Vedtaksbrev sendes søker som mottar bre- for tilskudd til drenering vet til foretakets innboks i Altinn. På Landbruksdirektoratets nettsider om Agros • Raskere og sikrere saksbehandling og ut- • Søker gjennomfører tiltaket. ligger det en utførlig forklaring om hvordan betaling fordi mye vil skje automatisk i • Søker leverer en utbetalingsanmodning og søker får tilgang til søknadene. Man finner systemet eventuell sluttrapport og sluttregnskap også en veiledning til søknadsskjemaet ved utenfor løsningen. Altså direkte til land- innlogging til tilskuddsordningene. Det er Saksgangen blir som følger: brukskontoret via epost eller papirpost. også laget en introduksjonsfilm som steg for • Søker logger seg på gjennom ID-porten/ • Landbrukskontoret anviser/attesterer for steg viser hvordan du fyller ut den elektronis- Altinn, fyller ut søknaden og sender den inn utbetaling av tilskudd, hvor det samtidig ke søknaden. elektronisk. Vedlegg lastes direkte opp i sendes et utbetalingsbrev til foretakets inn- søknaden, via fanen «Dokumenter». boks i Altinn.

Felles tilsynsaksjon i landbruket 2019

Av JØRN-R. FOLLUM Løten og Stange kommune. Tilsynsaksjonen aktuelle tilsynsmyndigheten følge opp dette i Hedmarken landbrukskontor vil bli gjennomført i løpet av våren og høsten etterkant. 2019 med ca. 20 gardsbesøk i hver omgang. De utvalgte gardbrukerne blir oppringt og in- Hovedformålet med tilsynsaksjonen er at til- formert i god tid i forkant av gjennomføringen n av brannvesenets oppgaver er å kart- synsmyndighetene ønsker å opparbeide seg av tilsynet, i tillegg til at de mottar et informa- legge og føre tilsyn med byggverk og kunnskap og erfaring med landbruket. De sjonsbrev. Brannvesenet har fått gode tilbake- virksomheter hvor brann kan føre til ønsker også å trekke erfaringer fra hverandres meldinger fra de som har hatt et tilsyn til nå, tap av liv, skade på miljø, helse og ma- fokusområder og metoder for tilsyn. Derfor om at dette er en nyttig bevisstgjøring for Eterielle verdier. Til tross for økt fokus på gjennomfører de tilsynene i fellesskap. Disse gardbrukerne. brannvern og strengere krav til brannsikring, tilsynene er en aktivitet som tilsynsmyndighe- brenner det årlig i driftsbygninger med hus- tene gjør på selvstendig grunnlag, og har in- Hedmarken landbrukskontor vil ta initiativ til dyr. Selv enkeltstående branner kan forårsake gen direkte tilknytning til den kontakten den en evaluering etter at vårens tilsyn er gjen- enorme tap av materielle verdier og dyretra- enkelte gardbruker har med tilsynsmyndighe- nomført. gedier. tene bl.a. gjennom KSL. Dersom du har noen spørsmål vedrørende Hedmarken brannvesenet vil i den forbindelse Det er satt av ca. 2 timer til hvert gardsbesøk, tilsynsaksjonen, ta kontakt med branninspek- gjennomføre fellestilsyn i landbruket, sammen noe som gjør at den enkelte tilsynsmyndighet tør Ståle Nielsen i Hedmarken Brannvesen, med Mattilsynet, El-tilsynet, og Arbeidstilsy- ikke får gjennomført et fullverdig tilsyn. Om [email protected] / net, i driftsbygninger med husdyr i Hamar, det skulle avdekkes alvorlige avvik, vil den Tlf. 934 47 253.

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2019 21 Merking og registrering av produksjonsdyr

Av MATTILSYNET Dersom et storfe mister et øremerke, skal Dyr som mister merke skal få erstatningsmerke dyreholder straks bestille et godkjent erstat- der individnummeret enten er forhåndspreget ningsmerke og merke dyret med det samme eller påføres med permanent merkepenn. Opp- opprinnelsesmerket som det hadde fra fødsel. rinnelsesmerket skal sitte på dyret hele livet. orflytninger av dyr øker risikoen for å spre ulike dyresykdommer. For å være i stand Dyreholder plikter å rapportere til Husdyrre- Hver gang dyr overføres til et nytt dyrehold i til å spore smitteveger, og for å kunne gisteret, alle forflytninger av dyr til og fra drift- Norge, skal det merkes med et hvitt øremerke beskytte mennesker og dyr mot syk- senheten, fødsler og dødsfall, innen 7 dager innen 7 dager. Dersom dyret allerede har et Fdommer, er Mattilsynet avhengig av å kjenne etter at hendelsen har skjedd. hvitt øremerke, skal dette skiftes ut med den dyrenes identitet og opprinnelse. Det er bak- nye dyreholdet sitt hvite merke. grunnen for sporbarhetsregelverket som inne- Et oppdatert husdyrregister er viktig for at holder krav til merking og registrering av dyr. sporbarheten i matkjeden skal ivaretas. Dette Antall mottatte merker skal noteres i dyre- er viktig for å hindre spredning av dyresyk- holdjournalen og ubrukte merker skal kastes. Virksomheter og personer som eier produk- dommer og smitte av sykdommer fra dyr til sjonsdyr har og plikt til å registrere dyreholdet mennesker via matkjeden. Nedgraving av dyr sitt i Mattilsynets husdyrregister, via MATS Alle selvdøde eller avlivede produksjonsdyr skjematjeneste og innlogging via Altinn. Ve- Manglende eller for sen rapportering fører til som oppstår på gården, skal leveres til de- sentlige endringer i dyreholdet skal meldes til at sporbarheten for storfe blir brutt, og dette struksjon til godkjent anlegg. I vårt område er Mattilsynet. kan svekke både matsikkerheten og beredska- det Norsk Protein som samler inn døde pro- pen for smittsomme dyresykdommer. duksjonsdyr etter melding om kadaver, se Merking av storfe og rapportering https://kadaver.norskprotein.no/ til Husdyrregisteret Merking av småfe Storfe skal ha ett godkjent øremerke i hvert øre. Småfe skal merkes med et godkjent øremerke Nedgraving av døde kjæledyr og hest på egen Øremerkene skal være synlige. Storfebransjen i hvert øre. Det første øremerket skal være eiendom er tillatt under forutsetning av tiltak stiller krav om at ett merke er elektronisk. visuelt og det andre skal være elektronisk. for å unngå eventuell sykdomssmitte. Kadaver må graves ned uten at miljøet foru- Alle storfe i dyreholdet skal rapporteres inn i Dyrene skal merkes før de er 30 dager gamle renses og så dypt ned at kjøttetende dyr ikke Husdyrregisteret senest 7 dager etter en hen- eller innen de forlater dyreholdet. kan grave opp kadaveret. delse. Dette gjelder hendelser som kjøp, salg, slakt, fødsel og døde dyr. Kalvene skal merkes Første nummeret i individnummeret skal re- innen 20 dager etter fødsel. presentere siste siffer i årstallet de er født. Ny dyrehelseforskrift – hva bør jeg vite?

Av MATTILSYNET Alle disse faktorene er med på å øke smitte- presset i norske dyrehold.

Ny dyrehelseforskrift - Hva er nytt? Viktige endringer i regelverket er: Ny dyrehelseforskrift stiller • Det innføres karenstid ved flytting av storfe, strengere krav til dyreholdere svin og lamadyr. Ny dyrehelseforskrift trådte i kraft • Dyreholdere får større ansvar for forebyg- 01.07.2019. Den nye forskriften skal fore- gende helsearbeid. Viktige stikkord her er bygge sykdom hos dyr. Mattilsynet jobber skriftlig smittevernplan, særskilte hygiene- med å lage veiledningsmateriell til bransjen for krav i næringsretta dyrehold og kompetan- å sikre at reglene blir forstått. Norsk dyrehelse er veldig god, og slik ønsker sekrav. vi at det fortsatt skal være. Skal vi beholde den • Forbud mot flytting av hunndyr av sau vide- Hensikten med de nye reglene er å bevare gode dyrehelsen, må vi tenkte forebygging av reføres og utvides til å også gjelde hunndyr den unikt gode statusen i norske dyrehold. sykdom, fremfor bekjempelse. Å forebygge av geit. Forbud mot flytting av småfe over Friske dyr betyr mindre bruk av antibiotika og sykdom vil alltid være mindre kostbart enn å fylkesgrenser oppheves, og det blir laget mindre smitte mellom dyr og mennesker. bekjempe den. I tillegg gir forebygging bedre større regioner som vil bidra til at det nå blir dyrevelferd, et etisk forsvarlig dyrehold og lettere å flytte hanndyr av småfe. Det åpnes Større smittepress gir bedre økonomiske forutsetninger for det nor- også for livdyrsamarbeid på småfe under større ansvar for bonden ske landbruket. visse forutsetninger. De nye reglene gir et større ansvar til deg som Mattilsynet vil i 2019 prioritere å veilede om jobber med produksjonsdyr. Det stilles krav Mennesker reiser mer og tar med seg bakte- kravene i ny dyrehelseforskrift. For mer utfyl- om kompetanse, som blir gjeldende fra 1. rier og smittestoffer tilbake. Landbruket etter- lende informasjon, kan du gå inn på www. januar 2020, og en skriftlig smittevernplan spør nye arter eller raser av dyr, og tempoet mattilsynet.no og søke opp ny dyrehelse- som er tilpasset det enkelte dyrehold. på omsetning av dyr har økt. forskrift.

22 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2019 Oppdatering og ajourføring av gårdskartene

Av ARILD B. WENNERSGAARD Hedmarken landbrukskontor

et skjer stadig endringer i land- skapsbildet. Det dyrkes ny jord, det ryddes nye innmarksbeiter, fulldyr- ket jord tilplantes til skog, jord- Dbruksarealer bygges ned både med samferd- sel og bebyggelse og jordbruksarealer gror igjen osv.

For at vi til enhver tid skal ha et best mulig kartgrunnlag, må alle disse endringene fanges opp, enten ved tolking av nye flybilder, opp- følging av vedtatte utbyggingsplaner eller ved at den enkelte grunneier melder ifra om endringer på sin eiendom.

Kontinuerlig og periodisk ajourføring Kommunen har ansvaret med den kontinuerlige ajourføringen. Det vil si at de løpende endringer i landskapet som vi får kjennskap til, skal føres inn i den sentrale basen for

ajourhold. Når vi har gjort vårt ajourhold vil Skjermdump fra gardskart.nibio.no oppdateringen vises etter en uke i «Gårds- kart» på nett. Nye arealtall kan deretter legges inn i landbruksregisteret.

Den periodiske ajourføringen har NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) ansvaret for. Ved dette ajourholdet saumfarer hele kommunen og foretar en fullverdig oppdatering ved hjelp av de nyeste flyfotoene. I tillegg fanger de opp eventuelle feil og unøyaktigheter som er gjort under kommunens kontinuerlige ajourføring, siden forrige periodiske ajourføring. Fordi flyfotoene som regel ikke er helt av nyeste dato arran- gerer NIBIO et dialogmøte med kommunen under sitt arbeide. Dialogmøte skal avdekke endringer som er gjort av kommunen etter siste flyfotodato. Har det for eksempel skjedd en dyrking av skogareal etter 2016 (siste flybilde), så vil fly- BLÆSTADDAGEN bilde vise arealtypen skog, men symbolisert med arealtypen fylldyrket. Vann – for mye eller for lite?

Frist for å melde inn endringer De arealbaserte tilskuddene som søkes på om høsten, enten 6. JUNI 2019 det er søknad om produksjonstilskudd eller RMP-tilskudd, beregnes på grunnlag av arealtallene i «Gårdskartet». Det er Velkommen til en lærerik åpen dag, hvor det myldrer ute på tunet derfor viktig at disse tallen stemmer med det som søkeren på Blæstad. legger til grunn i sine søknader. Dersom man har foretatt Vi byr blant annet på følgende: endringer i jordbruksarealene så må dette bli meldt oss  Landbrukssenteret er 10 år, vi feirer med kake innen 20. juni samme år. Vi får da tid nok til å gjøre de  Debatt: Jordvern lokalt nødvendige oppdateringene før søknadsfristene i oktober;  Fagforedrag med Atle Hauge i NIBIO 1. oktober for RMP (regionale miljøtilskudd) og 15. oktober  Markvandring  Utdeling av pris fra Innovasjonsfondet til SpareBank 1 Østlandet for produksjonstilskudd. og Hedmark Bondelag  Presentasjon av utstyr fra maskinfirmaene Er det foretatt endringer som vi får beskjed om senere enn  Spennende utstillere fra ulike deler av landbruksnæringa 20. juni, kan vi ikke garantere at disse endringene vil bli lagt  Helgrillet lam, salg av mat og drikke inn slik at de får effekt for tilskuddssøknadene samme høst.

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2019 23 Noen momenter til bruk av husdyrgjødsel

Av OLE FREDRIK DÆHLI Ved husdyrproduksjon er det krav om tilstrek- skriften vil foretaket i tillegg få avslag hvis det Ringsaker landbrukskontor kelig spredeareal for å spre husdyrgjødsel. har søkt om miljøvennlig spredning av husdyr- Dette kan skje på eget og/eller leid areal med gjødsel i ordningen regionale miljøtilskudd i skriftlig kontrakt. Ei melkeku regnes som en jordbruket. All gjødsling skal tilpasses kultur- usdyrgjødsel er en viktig ressurs som gjødseldyrenhet og utgjør 4 daa. Andre dyre- plantenes gjødslingsbehov, jf. Forskrift for brukt på riktig måte tilfører kultur- arter regnes forholdsmessig ut fra dette. En gjødslingsplanlegging. plantene verdifulle næringsstoffer. opplever at enkelte mangler spredeareal for Dette fører til sparte kostnader til sitt foretak med husdyr. Ved manglende spre- Er det noe du er i tvil om og ønsker nærmere Hinnkjøp av kunstgjødsel, et bedre miljø og gir deareal vil det bli foretatt avkorting i produk- informasjon så kontakt gjerne landbrukskon- sikrere avlinger på tørkesvak jord ved riktig sjonstilskudd. Ved brudd på husdyrgjødselfor- toret. bruk.

Bruk av husdyrgjødsel hjemles i Forskrift om gjødselvare mv av organisk opphav av 04.07.03. Det er lov til å spre husdyrgjødsel i perioden 15. februar til 1. november dersom forholdene tilsier det. På eng uten nedmolding er det ikke anledning til å spre etter 01.09. Ved spredning av husdyrgjødsel i åpen åker er det krav om at nedmolding foretas straks og senest innen 18 t. En kan benytte plog eller annen jordarbeidingsredskap som en ønsker så lenge all husdyrgjødsel blir godt moldet ned i jorda innen fristen. Dette for å unngå tap av næringsstoffer til vann og luft.

Det er ikke anledning til å spre mere husdyr- gjødsel enn 17 kg tot. N/daa. En har ikke anledning til å spre husdyrgjødsel på snødek- ket eller frossen mark. Foto Andreas Karlsen Kompenserende tiltak for tap av dyrka mark ved jernbaneutbygging

Av JØRN-R. FOLLUM ring av eksisterende bane til jordbruksformål Det er et stort masseoverskudd i prosjektet. Hedmarken landbrukskontor og oppdyrking på masseutfyllingsområder blir Jordmasser fra ny jernbanetrasé kan brukes til vurdert som egnede og gjennomførbare kom- reetablering av eksisterende spor til jordbruk pensasjonsområder. eller til oppbygging av ny dyrkingsjord som toppdekke ved avslutning av masseutfyllings- ytt dobbeltspor Sørli - Hamar er Planen vil ligge med som et grunnlagsdoku- områdene. utpekt som et pilotprosjekt for Ba- ment når BaneNOR sender over forslaget til neNOR knyttet til kompensasjon reguleringsplan for strekning i løpet av våren Løsmasser og berg nord for Stangebyen blir i for varig omdisponert jordbruksa- til Stange kommune. reguleringsplanen foreslått lagt i masseutfyl- Nreal. I samarbeid med Fylkesmannen i Hed- lingsområde ved Nesten/Skjerden, med unn- mark/Innlandet og Stange kommune ved De berørte jordbruksarealene i planområdet tak av masser som må til godkjent deponi for Hedmarken landbrukskontor, har BaneNOR består i det alt vesentlige av fulldyrka jord. forurensede/syredannende masser. Masseo- utarbeidet en plan for avbøtende, restaureren- Foreløpig beregning av arealbeslag viser en verskudd sør for Stangebyen antas å kunne de og kompenserende tiltak for strekningen permanent omdisponering av jordbruksareal legges i masseutfyllingsområder sør for Sørli. Sørli–Åkersvika. på totalt drøyt 400 dekar fulldyrka jord. Dette inkluderer både selve jernbanelinjen, samt Selve gjennomføringen av massehåndteringen Som grunnlag for arbeidet med planen ble det arealer til nye kryssinger og veger. Av jord- og flytting av matjord må følges opp gjennom i 2018 utarbeidet en mulighetsstudie som på bruksarealene som blir permanent omdispo- krav om utarbeidelse av egen plan for hånd- et overordnet nivå vurderte handlingsrommet nert befinner om lag 90 % seg nord for Stan- tering av matjord i anleggsfasen i regulerings- for gjennomføring av fysisk kompensasjon av gebyen. De berørte områdene domineres av bestemmelsene og miljøoppfølgingsplan. jordbruksareal i Stange kommune. Tilbakefø- svært god jordsmonnskvalitet.

24 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2019 Kartlegging av planteskadegjørere i potet Mattilsynet starter et nytt kartleggingsprogram i 2019 for å få kunnskap Verdt å vite… om forekomst av karanteneskadegjørere i potetproduksjonen. Intensjonen er at programmet skal gå i flere år. Varsel – rutiner ved viltpåkjørsler I 2019 vil programmet omfatte lys ringråte, mørk ringråte og rotgallnema- Ved viltpåkjørsler ring Politiet 02800. Du kan også ringe nødtelefonen todene Meloidogyne chitwoodii og M. fallax. Lys ringråte, som tidligere er 112. Har du kjennskap til den lokale fallviltordningen og deres mannskaper kartlagt i flere runder fra 1998 til 2015, er funnet i Norge, mens de tre kan disse også kontaktes direkte. andre aldri har vært påvist. Det er ikke undersøkt for Meloidogyne chit- Ansvarlig for dødt vilt ellers i veibanen eller på veikanten i Ringsaker, er woodii og M. fallax tidligere. NCC Roads A/S, som kan nås på tlf. 175 eller mobil 406 48 213. Mattilsynet vil i 2019 ta prøver hos et tilfeldig utvalg potetprodusenter. I Hamar, Stange og Løten er det Kolo Veidekke, tlf. 924 86 539. Prøvene vil tas fra lager i perioden fra opptak til midten av november. Ut- valgte produsenter vil bli kontaktet i forkant av prøveuttak. Kontakt Mattilsynet Bekymringsmelding og andre meldinger kan sendes via Mattilsynets hjem- Jordvernet utfordres i kommuneplanens meside www.mattilsynet.no, eller til [email protected]. Ønsker arealdel i Stange kommune du å snakke med en ansatt i Mattilsynet, kan du ringe telefon til nr. Planprogrammet for kommuneplanens arealdel ble fastsatt i kommu- 22 40 00 00. Be så om å få snakke med en person som jobber med det nestyret i Stange 15. februar 2017. Kommunestyret i Stange vedtok du kontaker Mattilsynet om (eksempelvis dyrevelferd storfe i Ringsaker). den 3. april å legge arealdelen ut på høring. Stange kommunes behov for arealer for boligbygging utfordrer i noen områder jordvernet. I fjor Rovvilt – varslingstelefon (SNO) sommer ble mulighetsstudiene for Tokstad og Hobergjordet gjort kjent, Ringsaker: Olaf Tørudbakken, tlf. 950 31 065 og arealdelen inneholder forslag til omdisponering av jordbruksarealer Hamar, Løten, Stange: Rune Bjørnstad, tlf. 908 35 709 til dette formålet på disse områdene. Rovviltkoordinator i Hedmark: Stein Arne Brendryen, tlf. 482 59 027 Gjennom hele året skal spor og synsobservasjoner av fredet rovvilt umid- Til sammen er drøyt 400 daa dyrket mark forslått permanent omdis- delbart meldes rovviltkontaktene i regionen. Dette er viktig i forbindelse ponert til andre formål, herav ca. 235 daa til boligformål og drøyt 100 med bestandskartlegging av rovvilt. En god kartlegging av bestandet er daa til grønnstruktur knyttet til boligområdene. De områdene som i avgjørende i forbindelse med tildeling av kvoter ved bl.a. lisensfelling. Der- hovedsak beslaglegger dyrka mark til boligformål og grønnstruktur er som du ikke får kontakt med rovviltkontaktene i din kommune, prøv nabo- Tokstad, Hobergjordet, som har dyrka mark av høg kvalitet (A), og kommunen, rovviltkoordinatoren i Hedmark eller landbrukskontoret. arealer øst for Stangebyen (Kløvstad, Roa, Brenna, Dammen).

Telefonnummer veterinærvakt Søknad om regionale miljøtilskudd (RMP) Hamar, Løten, Stange 62 56 24 30 Alle med et landbruksforetak har muligheten til å søke tilskudd hvis de Ringsaker nord 480 98 770 gjør ekstra tiltak på gården for å fremme særskilte miljømål i jordbruket. Ringsaker sør 62 35 90 05 / 995 31 466 Ordningen heter regionale miljøtilskudd (RMP). For oss i Hedmark vil dette bety tiltak for å redusere forurensning til vann og luft, redusert bruk Registrer riktig gate- eller veiadresse i Enhetsregisteret! av plantevernmidler, ivareta biologisk mangfold og ivareta og skjøtte om- Mange opplever å ikke få informasjon i forbindelse med eksempelvis pro- rådene i verdifulle kulturlandskap og freda kulturminner. duksjonstilskudd eller andre brev fra offentlige myndigheter som henter sine adressedata fra Foretaksregisteret. Posten leverer ikke lenger ut brev der Forskriften for Regionale miljøtilskudd er i skrivende stund på høring, gate- eller veiadresse ikke er påført, adressene leses kun elektronisk og men vil bli fastsatt utpå våren. I den forbindelse vil det komme en vei- slike brev går rett i retur til avsender. Derfor er det viktig at alle sørger for leder hvor alle søkbare tiltak står forklart. Nye tiltak er tilskudd til fang- å oppdatere adresseinformasjon om sitt landbruksforetak i Enhetsregis- vekster og soner for pollinerende insekter på jordbruksareal. Nye vilkår teret i Brønnøysund. Om man ønsker, kan man registrere både gårdsnavn i forskriften er blant annet under tiltaket «ingen jordarbeiding om høs- og gate- og veiadresse som en del av adresseinformasjonen, men det må ten», hvor muligheten for å brenne halm faller bort. Vi oppfordrer alle da stå på to linjer. Det er den enkelte som er ansvarlig for å ajourføre adres- som skal søke om regionalt miljøtilskudd til å lese veilederen i tillegg til seinformasjon for eget foretak, og skjema for dette finnes på Altinn. forskriften for de tiltakene det skal søkes om, da endringer kan fore- komme. Er du usikker på noe eller mener vilkårene er uklare, ta kontakt Kornskole på Hedmarken også i 2020! med landbrukskontoret før du søker. I samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving Innlandet, Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune arrangerte Hedmarken landbruks- Hedmarken landbrukskontor har søkt om tilskudd fra klima- og miljø- kontor og Ringsaker landbrukskontor Kornskole for nye og erfarne korn- programmet til Fylkesmannen. Og håper å få gjennomført fagsamlinger bønder på Hedmarken våren 2018. Dette var et ledd i kornsatsinga til om grasdekte vannveier og kantoner i åke i samarbeid med Ringsaker Fylkesmannen i Hedmark. landbrukskontor i juni. Kornskolen ble en suksess og vi ønsker derfor å gjennomføre ny Kornskole våren 2020. Ønsker du å øke din grunnleggende kunnskap om korndyrking, Husk å se på dine gårdskart på www.nibio.no i god tid før du søker slik med fokus på god agronomi og dyrkningsteknikk, er dette kurset for deg. at du vet at alt stemmer. Samtidig som forskriften endres er det også Ta kontakt med Arild B. Wennersgaard ([email protected] / forslag om ny søknadsfrist og denne ser ut til å bli 15. oktober. tlf. 40 42 95 27) eller Øyvind Håland ([email protected] / tlf. 96 94 20 72) for å melde din interesse, eller følg med for nærmere informasjon om kurset og påmelding.

Foto Hege G. Ottinsen

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2019 25 Stell pent med klauvene!

Klauvlidelser kan føre til halte dyr, betennelser og alvorlige lidelser. Sørg for god dyrevelferd med jevnlig stell av klauvene. I løsdriftfjøs er godt klauvstell ekstra viktig for å unngå smittsomme hudsykdommer.

Fagmessig klauvstell av kyr utføres over hele Østlandet. Klauvboks og ventebås medbringes. Medlem av Norsk klauv skjærerlag og med opplæring fra veterinærhøgskolen. o n . a k i f a r Ring 957 44 793 for avtale! g Dalseng klauvskjæring Moderne hydraulisk klauvboks (KVK 800-1) gir Odd Ivar Dalseng, klauvskjærer [email protected] eﬀektiv klauvskjæring – uten smerte for kua!

Vår er tid for skogkultur!

I tillegg til hogstoppdrag og tynning tilbyr Nortømmer planting, ungskogpleie, markberedning og gjødsling av høy kvalitet til konkurransedyktige priser.

Kontakt vår virkeskjøper i området: Joakim Esbjørnsen tlf: 952 83 043 Skogkulturansvarlig: - på skogeierens side Ole Harald L. Kveseth tlf: 917 99 723 Sentralbord tlf. 904 78 000 • [email protected] • www.nortommer.no

26 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2019 SØKNADSFRISTER 2019 Dato: Søknadsfrist for:

15. jan. Midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak i forhold til rovviltskader. (Fylkesmannen)

15. mars Produksjonstilskudd. Husdyrtilskudd. Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon. Driftstilskudd melkeproduksjon. Driftstilskudd spesialisert storfekjøttproduksjon. Registrere dyr som gir grunnlag for tilskudd avløsning ved ferie og fritid, og tilskudd for grovfôrareal. (Kommunen)

1. mars Statstilskudd til skogsbilveger. (Kommunen)

1. mars Tilskudd til tiltak i beiteområder (for beitelag og enkeltpersonforetak) (Behandles av kommunen, avgjøres av Fylkesmannen)

15. apr. SMIL (spesielle miljøtiltak i jordbruket). (Kommunen) Tilskudd utvalgt kulturlandskap Helgøya.

1. aug. Salg av grunnkvote ku og geit.

1. okt. Tilskudd til generelle miljøtiltak herunder tilskudd til utsatt jordarbeiding, grassoner langs vassdrag og i vannveier, spredning av husdyrgjødsel om våren eller i vekstsesong. (Søknadsfristen kan bli endret) (Kommunen)

1. okt. Statstilskudd til skogsbilveger. (Kommunen)

1. okt. Utleie av grunnkvote og endring av kvoteforhold.

15. okt. Produksjonstilskudd. Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 2019. Husdyrtilskudd. Tilskudd til økologisk areal og husdyr. Tilskudd for bevaringsverdige husdyrraser. Distriktstilskudd frukt, bær og veksthusgrønn saker (inkl. salat på friland) samt matpotet i Nord-Norge. Areal og kulturlandskapstilskudd. Tilskudd til dyr på innmarksbeite. Tilskudd til dyr på utmarksbeite. Driftstilskudd til melkeproduksjon. Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon. Registrere dyr som gir grunnlag for avløsertilskudd, og tilskudd for grov- fôrareal. (Kommunen)

20. okt. Tilskudd til organisert beitebruk (for beitelag). (Kommunen).

31. okt. Erstatning for avlingssvikt og erstatning for svikt i honningproduksjon. Landbrukskontoret må varsles straks du blir klar over at skade har skjedd eller kan oppstå. (Kommunen)

1. nov. Erstatning for tap av husdyr og tamrein til rovvilt (Fylkesmannen)

1. des. Søknad om melkekvote på ku for nyetablering (Landbruksdirektoratet)

31. des. Erstatning for katastrofetap i husdyrhold for tap av sau på beite. (Kommunen) Varsle Landbrukskontoret så raskt som mulig.

Hele Tilskudd til avløsning v/sykdom mv. - frist 12 mnd. etter siste tilskuddsberettigede dag. (Kommunen) året Tilskudd til drenering av jordbruksjord. (Kommunen)

Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK), herunder ungskogpleie. (Kommunen)

Midler fra Innovasjon Norge: Investeringsmidler - tradisjonelt landbruk. Tilskudd og lån tilleggsnæring. Anlegg for produksjon av fornybar energi, bioenergi eller produsere flis til bioenergi. (Landbrukskontoret/Innovasjon Norge). Løpende søknadsfrist.

2020 10. januar 2020 er det frist for å etterregistrere opplysninger om avløserutgifter, distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker samt matpotet i Nord-Norge, tilskudd til dyr på utmarksbeite, dyr solgt som livdyr (kylling, kalkun). (Kommunen)

Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken april 2019 27 Returadresse: Landbrukskontoret i Ringsaker Postboks 14, 2360 Rudshøgda

Alltid der for deg

Vi skal være en partner for landbruket og aktører innen forbrukermarkedet gjennom kvalitet, service, kompetanse og innovasjon.

Våre virksomhetsområder:

Kraftfôr Såvarer Korn Råvarer Driftsmidler Butikk

Strand Unikorn AS Postadresse: PB 103, 2391 Moelv Besøksadresse: Strandveien 15, 2390 Moelv Tlf: 62 35 15 00, [email protected] Følg oss på Facebook! www.strandunikorn.no / Strand Unikorn AS

Alltid der for deg