From Grain to Group
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Sustainability in Sparebank 1 SR-Bank
Sustainability in SpareBank 1 SR-Bank Sustainability in SpareBank 1 SR-Bank 1 1. SpareBank 1 SR-Bank’s approach to sustainability 1.1 SpareBank 1 SR-Bank is a responsible corporate citizen and a driving force behind the green shift ................................................................................................................................................................................................. 3 1.2 SpareBank 1 SR-Bank’s global responsibilities – organisations and international principles supported by the group ........................................................................................................................................................ 3 1.2.1 Global initiatives .................................................................................................................................................................................................. 3 1.3 Frameworks SpareBank 1 SR-Bank complies with: ............................................................................................................... 4 1.3.1 OECD Guidelines for Multinational Enterprises .......................................................................................................... 4 1.3.2 Global Reporting Initiative (GRI) ..................................................................................................................................................... 4 1.3.3 CDP reporting ...................................................................................................................................................................................................... -
Tectonic Framework, Stratigraphy, Sedimentation and Volcanism of the Late Precambrian Hedmark Group, Østerdalen, South Norway
Tectonic framework, stratigraphy, sedimentation and volcanism of the Late Precambrian Hedmark Group, Østerdalen, south Norway TORMOD SÆTHER & JOHAN PETTER NYSTUEN Sæther. T. & Nystuen, J. P. 1981: Tectonic framework, stratigraphy, sedimentation and volcanism of the Late Precambrian Hedmark Group, Østerdalen, south Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 61, pp. 193-211. Oslo 1981. ISSN 0029-196X. The Hedmark Group in the Imsdalen - BjØrånes - Atna - Øvre Rendal area belongs to the Osen-Røa Nappe Complex, and crops out northwest of the late-Caledonian central Østerdalen structural depression. The Brøttum Formation and the Imsdalen Conglomerate occur on the southwestern side of the Imsdalen fault (IMF), which is a synthrust high angle reverse fault. The pre-Varanger Brøttum Formation (turbidites, deltaic, fluvial) is correlated with the fluvial Rendalen Formation NE of IMF. Basin evolution prior to the Varanger glaciation also includes carbonate sedimentation, black mud deposition in stagnant secondary basins, and block faulting accompanied by basalt volcanism and coarse-clastic, subaqueous resedimentation. The glacial Moelv Tillite rests unconformably on various units and was succeeded by post-glacial deltaic and fluvial sedimentation and earl y Cambrian deposition of shallow-marine quartz sands. New formations are defined: the Imsdalen Conglomerate and the Svartt}Ørnkampen Basalt. The Atna Quartzite is given the rank of formation, and the B}Ørånes Shale Member is referred to the Biri Formation. Parts of the Sollia Formation are correlated with well-established formations in the Hedmark Group. T. Sæther, Saga Petroleum, Maries vei 20, P. O. Box 9, 1322 Høvik, Norway. J. P. Nystuen, Institutt for geologi, Norges landbrukshØgskole, 1432 As-NLH, Norway. -
Agenda 2030 in Asker
Agenda 2030 in Asker Voluntary local review 2021 Content Opening Statement by mayor Lene Conradi ....................................4 Highlights........................................................................................5 Introduction ....................................................................................6 Methodology and process for implementing the SDGs ...................8 Incorporation of the Sustainable Development Goals in local and regional frameworks ........................................................8 Institutional mechanisms for sustainable governance ....................... 11 Practical examples ........................................................................20 Sustainability pilots .........................................................................20 FutureBuilt, a collaboration for sustainable buildings and arenas .......20 Model projects in Asker ...................................................................20 Citizenship – evolving as a co-creation municipality ..........................24 Democratic innovation.....................................................................24 Arenas for co-creation and community work ....................................24 Policy and enabling environment ..................................................26 Engagement with the national government on SDG implementation ...26 Cooperation across municipalities and regions ................................26 Creating ownership of the Sustainable Development Goals and the VLR .......................................................................... -
2 Millioner I Gave Fra Sparebankstiftelsen DNB NOR Til Oppgradering Og Tilrettelegging for Aktivitet for Barn På Krisesentrene
2 millioner i gave fra Sparebankstiftelsen DNB NOR til oppgradering og tilrettelegging for aktivitet for barn på krisesentrene Sparebankstiftelsen DNB NOR har etter søknad fra Krisesentersekretariatet innvilget 2 millioner kroner til krisesentrene på Østlandet. Gaven skal brukes til å oppgradere og tilrettelegge for barn og unge som bor eller er i kontakt med et krisesenter. Til tross for tiltak, forskning og flere rettigheter bor det hvert år mellom 1600 og 2000 barn ved norske krisesentre. Alderssammensettingen blant barna har stort sett vært stabil over tid. Omtrent halvparten av barna er under 5 år, mens en av tre er i alderen seks til tolv år. I 2011 var 13 % av barna mellom 13 til 17 år. Til sammen overnattet barna 61 095 døgn på et krisesenter dette året. Nasjonale statistikker viser at krisesentrene har ulike fasiliteter rettet mot barn og ungdom. I 2011 rapporterer 21 av de 48 krisesentrene at de har ungdomsrom, 25 hadde aktivitetsrom og 40 har lekerom for de mindre barna. Mange av de ansatte ved krisesentrene forteller at rommene som er tilrettelagt for barn og unge er lite funksjonelle, nedslitt og dårlig sikret, eller om utearealer som trengs å forbedres. Alle disse utfordringene i forhold til gode aktivitetstilbud for barn og unge har vært vanskelig for flere av krisesentrene å oppgradere grunnet stram økonomi. Dette til tross for at krisesentrene blir finansiert med offentlig støtte. Krisesentrene er derfor svært glad for nå å kunne gi et bedre aktivitetstilbud til barn ved hjelp av midlene fra Sparebankstiftelsen DNB NOR. Studier viser at betydningen av lek og aktiviteter for barn som bor på krisesentrene, kan gjennomarbeide vanskelige erfaringer, og at lek og aktiviteter har en selvhelbredende funksjon. -
Kultur for Læring T1 Hedmarken
Thomas Nordahl, Niels Egelund, Sigrid Nordahl og Anne-Karin Sunnevåg Kultur for læring T1 Hedmarken Senter for praksisrettet utdanningsforskning 2017 Sammendrag I denne kartleggingsundersøkelsen i alle grunnskoler og kommuner i Hedmark har både elever, foreldre, lærere og skoleledere vært informanter. Svarprosenten er gjennomgående svært høy, så vi kan med sikkerhet si at resultatene som presenteres er representativ for Hedmark. Det må imidlertid tas et lite forbehold for foreldrenes svar selv om svarprosenten her er høyere enn i de fleste andre foreldreundersøkelser. Selv om resultatene som presenteres innebærer en sammenligning av både kommuner og regioner, er ikke hensikten rangering. Hensikten med denne rapporten er å gi kommuner og skoler et grunnlag for sine egne refleksjoner og analyser, og samtidig peke på noen områder vi ser som særlig viktige. Et hovedfunn er at det er stor variasjon mellom kommuner og mellom skoler i fylket. Det er imidlertid ikke systematiske forskjeller mellom de fire regionene i Hedmark, og vi kan derfor ikke si at kommunene i en region har entydig klart bedre resultater på de fleste indikatorer. Glåmdalen skårer f.eks. godt på foreldrene støtte til lekser og skolegang, Nord- Østerdal elevenes opplevelse av læringsmiljøet og i noen grad deres faglige kompetanse, Sør-Østerdal på elevens faglige trivsel og lærernes støtte til elevene og Hedmarken på samarbeid mellom lærer, samarbeid mellom skoleledere og skoleeier og skoleledelse. I skolefaglige prestasjoner utgjør forskjellene mellom skolene opp mot et standardavvik mellom den høyest presterende og lavest presterende skolen. Det utgjør minst to års forskjell i skolefaglige prestasjoner i gjennomsnitt mellom elevene. Dette er så store forskjeller at det ikke kan forklares av ulikheter i foreldrenes utdanningsnivå eller skolenes økonomi. -
0432 Ytre Rendalen, Rendalen Prestegjeld
Folketeljing 1910 for 0432 Ytre Rendalen, Rendalen prestegjeld Digitalarkivet 09.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverkets teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste ................................ 11 Førenamnsregister ........................ 99 Etternamnsregister ...................... 119 Fødestadregister .......................... 139 Bustadregister ............................. 145 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 1. desember 1910 Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osv) på teljingstidspunktet førast inn på lista. -
Samer I Østerdalen? En Studie Av Etnisitet I Jernalderen
Samer i Østerdalen? En studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark Jostein Bergstøl Universitetet i Oslo 2008 Innholdsfortegnelse: Kapittel 1.................................................................................................................................... 1 1.1. Innledning........................................................................................................................ 1 1.1.1. Overordnede problemstillinger ................................................................................ 1 1.1.2. Presentasjon av studieområdet ................................................................................. 2 1.1.3. Noen begrepsavklaringer.......................................................................................... 3 1.2. Forskningshistorie .......................................................................................................... 3 1.2.1. ”Norrønt” og ”samisk” i forhistorien ....................................................................... 3 1.2.2. Samisk (for)historie.................................................................................................. 5 1.2.3. ”Den Norske Jernalderen”........................................................................................ 6 1.2.4. Fangstfolk i sør.........................................................................................................9 1.2.5. Jernalderen i Østerdalsområdet .............................................................................. 11 -
Referat Fra Regionmøte for Hedmarken 9.3.2021
Referat - Regionmøte for Hedmarken Dato og sted: 9.3.2021 på Teams Figur 1 - Saksliste Deltakere: Se figur 3. Velkommen v/Håkon Dåsnes Fylkeskartsjef Håkon Dåsnes ønsket velkommen til Norge Digitalt årsmøte for Hedmarken. Regionen omfatter kommunene Hamar, Ringsaker, Løten og Stange. Kort presentasjonsrunde med alle deltakere. Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV-årsmøte) v/Ove Jørgensen og Anita Høie Rapport 2020 – Statistikk fra SFKB Gjennomført to FDV-runder (mars og oktober). Antall transaksjoner i SFKB (Sentral felles kartdatabase) viser at det er stor aktivitet i regionen. I 2021 er det planlagt FDV-runder i juni og desember. Det er planlagt gjennomgang av FDV-runden med hver enkelt kommune etter høstens runde (Teamsmøte). Vegnett – Elveg2.0 inn i SFKB I løpet av 2021 (august) vil vegnettet komme inn i SFKB. Dette vil blant annet gjøre at kommunene slipper å sende filer og at Kartverket kan jobbe med mer kontinuerlig oppdatering i NVDB. Vi håper at dette vil gjøre det lettere å se samferdselsdatasettene i sammenheng (Elveg2.0, FKB- TraktorvegSti og FKB-Veg). FKB-Vegnett + gangveg, fortau, gangfelt, og trapp = Elveg 2.0. Regnskap FDV 2020 Reduksjonsfaktor, kun et mindre trekk for AR5 i Løten, ellers veldig bra. Det er noen småbeløp til gode for partene. Disse vil bli overført til 2021. Vedlegg til FDV-avtalen 2021 Kort gjennomgang av revidert avtale med Hamar som eksempel. Reviderte vedlegg vil bli sendt ut til alle kommuner etter møtet. Ove gikk gjennom budsjett for 2021. Kommunene på Hedmark har et overskudd i FDV-avtalene som etter planen vil bli benyttet i Geovekst-prosjekt (FKB og skråbilder). -
ANNUAL REPORT 2 015 COPY LAYOUT PHOTOS the Norwegian Bureau Newmarketing AS Lars A
ANNUAL REPORT 2 015 COPY LAYOUT PHOTOS The Norwegian Bureau Newmarketing AS Lars A. Lien for the Investigation of Tore Letvik, Juristkontakt Police Affairs PRINT Politiforum PJ-trykk, Oslo iStock Photo Police Inspectorate of Kosova Thomas Haugersveen, Politiforum CONTENTS Foreword 3 The 10th Anniversary of the Bureau 4 Police Ethics 6 Investigation of Police Shootings 8 Accidental Shootings 10 Misuse of Police Records 12 Dealing with Requests for Assistance 14 International Cooperation in 2015 16 Necessary for or Considerably Facilitating Performance of Duty 18 New Provisions concerning Offences Committed in the course of Official Duty 20 Statistics 2015 22 Decisions to Prosecute 2015 26 Court Cases 2015 32 Emergency Turn-outs 2015 34 Administrative Assessments 2015 36 The Bureau’s Organisation and Staffing 38 Who Works at the Bureau – The Director of the Bureau 40 241 651 Who Works at the Bureau? – The Investigation Divisions 42 Trykksak Articles from Previous Annual Reports 46 Both the police and society at large undergo continual change. It is important for the Bureau to maintain a level of professionalism that enables assignments to be dealt with thoroughly and efficiently and as independently as possible. FOREWORD n several of its annual reports, the days, but the average processing time in Bureau has drawn attention to ques- 2015 was 204 days. The increase from 2014 I tions concerning deprivation of to 2015 was expected, and was brought liberty and the use of police custody. This about by the need to delay investigations was also a major topic when the Bureau and other processing in a number of commemorated 10 years of operation in cases owing to work on the above case May 2015. -
Korndyrkinga På Toten Frå Ca 1650 Til 1800
Olaf Nøkleby Korndyrkinga på Toten frå ca 1650 til 1800 Ein diskusjon mellom kvalitative og kvantitative kjelder Masteroppgåve Institutt for kulturstudier og orientalske språk Universitetet i Oslo 2013 1 Forord. Etter å ha levd med totenjordbruket på 16- og 1700-talet tett innpå livet eit par år, kan eg legge fram det eg vil kalle ein studie av korndyrkinga på Toten frå ca 1650 til ca 1800. Studien bygger i stor grad på gransking av arkivmateriale. Etter kvart som arbeidet med kjeldene gjekk framover, såg eg at dette fekk ein annan vri enn eg i utgangspunktet hadde trudd. Eit vesentleg spørsmål vart i kor stor grad vi kan feste lit til 16- og 1700-talskjelder. Dette gjeld særleg kjelder som oppgir mengder – utsæd, avling og buskap. Eg såg at kvatitative og kvalitative kjelder i mange høve fortalde kvar si historie. Etter kvart utvikla det seg til ein diskusjon mellom dei ulike kjeldene. Professor Ragnar Pedersen har vori rettleiar i arbeidet med denne masteroppgåva. Han har følgt arbeidet tett, komi med innspel om kjelder og bruk av kjelder, og om metode. Lokalt har eg hatt god hjelp av Rune Hårstadsveen på dokumentasjonssenteret på Mjøsmuseet, Kapp. Den detaljkunnskapen han sit inne med til arkivmaterialet som finst på Kapp, har vori til uvurderleg hjelp. Gardbrukar Kåre Gjestvang har gitt meg tilgang til det rikhaldige Pannengenarkivet. Tilsette på Riksarkivet, Statsarkivet på Hamar, Østre Toten folkebibliotek og Nasjonalbiblioteket har vori til god hjelp i søket etter kjelder. På min tidlegare arbeidsplass, Valle videregående skole, har eg disponert eigen kontorplass, der eg innimellom vikartimar har kunna arbeidd med denne masteroppgåva. -
The Norwegian Banks in the Nordic Consortia: a Case of International Strategic Alliances in Banking 1
View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by Research Papers in Economics Financial The Norwegian Banks in the Nordic Institutions Consortia: A Case of International Center Strategic Alliances in Banking by Siv Fagerland Jacobsen Adrian E. Tschoegl 97-39 THE WHARTON FINANCIAL INSTITUTIONS CENTER The Wharton Financial Institutions Center provides a multi-disciplinary research approach to the problems and opportunities facing the financial services industry in its search for competitive excellence. The Center's research focuses on the issues related to managing risk at the firm level as well as ways to improve productivity and performance. The Center fosters the development of a community of faculty, visiting scholars and Ph.D. candidates whose research interests complement and support the mission of the Center. The Center works closely with industry executives and practitioners to ensure that its research is informed by the operating realities and competitive demands facing industry participants as they pursue competitive excellence. Copies of the working papers summarized here are available from the Center. If you would like to learn more about the Center or become a member of our research community, please let us know of your interest. Anthony M. Santomero Director The Working Paper Series is made possible by a generous grant from the Alfred P. Sloan Foundation The Norwegian Banks in the Nordic Consortia: A Case of International Strategic Alliances in Banking 1 August 1997 Release 1.05 (Not released yet) Comments are welcome. Abstract: Despite the scholarly interest in joint ventures and strategic alliances, the consortium bank movement represents an under-researched phase in post-war banking history. -
Sparebank 1 Nord-Norge Annual Report 2019 006
SPAREBANK 1 NORD-NORGE ANNUAL REPORT 2019 006 010 012 014 016 017 018 022 048 049 050 052 053 142 146 154 158 160 162 177 182 190 196 198 202 204 213 225 226 Table of contents NORD-NORGE 1 SPAREBANK 006 From the CEO SpareBank 1 Nord-Norge 010 Strategic compasss 012 Our history 014 Important events 016 Branches 017 Organization and company structure 018 Annual report 022 Annual report from the board ANNUAL ACCOUNTS ANNUAL Annual accounts 2019 048 Annual Report – Income statement 049 Annual Report – Balance Sheet 050 Annual Report – Changes in equity 052 Annual Report – Cash Flow Statement 053 Annual accounts – Notes 142 Statement from the Board of Directors and Chief Executive Officer 146 Auditor’s report Operations 154 Group Management 158 Board of Directors 160 Governing bodies OPERATIONS 162 Corporate governance 177 Risk management and internal control 182 Ownership 190 Operations 196 Markets 198 The SpareBank 1- alliansen CORPORATE SOCIAL RESPONSIBILITY SOCIAL CORPORATE 202 The foundations 204 Organisation and HR Corporate social responsibility 213 Sustainability 225 Samfunnsløftet 226 Index Global Reporting Intiative Continued Added Value Uncertainty dominated 2019. Trade wars, Brexit, esc- The financial results for SpareBank 1 Nord-Norge alating levels of conflict in the Middle East as well are affected by the economic temperature of the as climate change resulting in floods and wildfires. region. In addition, SpareBank 1 Nord-Norge have Paradoxically, Northern Norway, and SpareBank 1 gained a good effect by merging insurance compa- Nord-Norge profits from this uncertainty due to nies of SpareBank 1 and DNB. being an export driven region.