Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Innhold . HRlliSlnUAllDEn 5 Olav Hobbesland: 8. mai Hefte 2 - 1996 6 Grinifangene får sitt eget museum 41. årgang 6 8. mai i Ålesund Heftet er redigert og tilrettelagt av 8 Gunnar Sønsteby: Holdning - motivasjon Finn Pettersen. 9 Rapport fra «Nr. 24» 10 Torunns oldefar døde i konsentrasjonsleir i Redaksionskomite: 11 Frigjøringsdagen i Drammen - Tale av Tor Adler Finn Pettersen Knudsen Petty Amundsen 15 j enny Kristiansen: De «usynlige» kvinnene og barna Peter Jebsen 19 Finn Pettersen: Snedig historieforfalskning Hans Luihn Frigjøringsdagen 8. mai 23 Arnfinn Moland: Likvideringer under 2. verdenskrig Stig Vanberg holdes i hevd. 31 Finn Pettersen: Tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940-1945 34 Krigsleire i Norge under krigen 38 Etterretningsorganisasjonen XU 41 Kaja Korsvold: Ukjente krigshelter 48 Svein Sæter: Spionen som overlevde Dresden 61 Bjørn Knoph: Med livet som innsats 67 Monica Schanche: Bak fiendens linjer 75 Gunnar Kværk: Anders i bunkeren 79 Gunnar Kværk: Et par episoder 81 Trøndelag Krigsinvalideforening 30 år 85 jill-Mari Erichsen: Ettertenksomme krigsveteraner på 25-års jubileum 87 William Norman Nilsen: DIS Lofoten Krigsinvaliden gis ut av «Krigsinvaliden» sendes til 89 Adresser Krigsinvalideforbundet. forbundets medlemmer. 96 Høsttur til Gausdal Postadresse: Andre interesserte kan Boks 749 Sentrum abonnere ved å henvende seg til forbundets kontor Forsida: 0106 Oslo Minnesmerke over de falne ved Flosta kirke i Arendal Kontoradressen er: Trykk: kommune. - Foto utlånt av Jenny Kristiansen. SNO. Bygning 22, Akershus Festning Haakon Arnesen a.s ISSN 0803·5091 3 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 . nå k'empe mot en o kk u pasjonsmakL . i Holdning - motivasjon Likevel,. Ilal man l kken I allerede] s k'Je dd . Landet og fnheten hemmehgher. er uy [vil 'eg si så sterkt jeg kan at 0PP- Vi hadde klare mål for 50-årsj ubi leet for higj øringen il v Viln er rapr for trd. 'kan skje igjen. Der:E'Jr land: Vi feiret gleden Over at vi fikk vår frihet og vår selvsten_ ukJen~ ~:; ~: det~c IOI~ gaven må være a hru m friheten og VIlje tri a dighet tilbake, vi mintes og takket de SOm ofret liv og he/se i pliktet dette jubileet tri fortsatt V~;~n~ang brakte verden ut i kampen Ute og hjemme og våre·"l1ierte. Men vi skal også la k'empe mot de holdnmger som ungdommen og nye generasjoner få mest mulig kjennskap J , .j til frihetskampen og ril enkeltmenneskers hOldning. katastrofen. . . l Nå må budstikka ga" "l'e «Aldri mer», sa VI den ?afil g. 'n uttrykksform i kampen Historien er nå rullet opp igjen for oss alle, og nye genera_ De rna mne Sl forslektsledd sivilisaSjon av unge. og demo krati . En kamp som aldri tar slutt. sjoner har fått en større forståelse for hvorfor foreldre og besteforeldre aldri kan eller vil glemme denne perioden i v;ln lands historie. Generasjonene har dermed kommet f!;tTmere hverandre. Mitt ønske er at våre ro [remragende museer, Nor. ges Hjemmefrontmuseum og Forsvarsmuseet, kan fortscrte:l gjOrtveilede med ungdommen så godt resultat. Om derte Viktige emnet sli k de hi" il ha r
Holdningskampen ble av største betydning. Idre",_ ungdommen SOm gikk til streik mor na'ifiseringeI?' Høy"",,_ retts avgang, lærernes, kirkens og foreldrenes akSjoner, og r nnder det hele selve gTnnlnnuren: Kampen [Ol det hie ord,' f den hemmelige, illegale presse med tusenvis av kvinner og menn. 225 av disse ble drept av okkupanten og tusener fengs let fordi de sloss med penn og blyant. Rapport fra «Nr, 24>~ med førsteutgaven av sin bok Jeg har en del enkle ting på hjertet Som jeg gjerne vil gi I 1960 kom Gunnar Søns~ h~r i mange år vært utsolgt, men videre til Ungdommen og de nye generasjonene: Kampen [Ot foreliggerRapport fra nå «Nr. på Onon 24». Bok forlag med e t fyldigere bildernatenale det frie ord - for kulturell frihet - er det vår plikt å ta Vare på til alle tider. Jeg gikk gjennom denne prosessen i 3D- ne: enn tidligere utgaver. . kl 'ker i norsk krigslitteratur. Sønstebys bok er blItt en k de mange dristige Jeg var mOt na,i-diktaturet, men det angikk liksomåre ikke k 'ld med ster ~ssllevelsemn k Norge og ikke meg. Så kom krigen totalt ulor-beredt på Oso. «Nr. 24» s l rer . t den tyske okkupasjonsma ten. Vi kjempet mOt alle odds i to måneder våren 1940 og tapte, aksjonene han tok dell rr;,0 t aktiv som foredragsholder Etter krigen har Sønste y vdær dt Som han sier det: men erkjente aldri at vi var slått. At vi tross alt opprettholdt . . . er lan et run . rroen på sivilisasjonen, demOkratiers seier Over naZismen, på skoler og mstrtu~Jon lektsledd av unge. Dette budska: kan i dag synes vanskelig cl forstå. petNå måhar budstIkkahan utdypet ga tIll art~k nye {l e en «Holdning _ motivaSJon» I 8 SNOdette heftet av KrigsinvalIden.
9 .... _----.--,~~~ .... ,.=--=_.."'- .. ~~------
1.500 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie,. agentar over 2014 heile j. ,. hjelparar. addet, og minst like . j' Teieplikta (1 X mange med Bjørn Knoph daverand f l U-agentane van o h ------fekk S re orsvarsminister Joh JPP eva først i 1988 31 M d l- - vart ha~~~e~ergh de1takarmedalj~nØ~;;~ Holst. Aret ;tte elVe t SO ill 1nns a ts S. rekt el høgare ut· redsjubIleet i v' « . 19urd» er på ha u tI' merk~n? aJ Nordmenn som studerte i Tyskland under krigen ville ut el bok om XU o ~ 19 ~orgesVISltt. Det var l gjerne hjem til jul og i andre ferier. Noen av dem had- medlemer av XU:I .~ an vII nytte høvet til å m nye?" kome de meget hemmelige dokumenter, tegninger og foto- _ Tidlegare h eunga for første gong. øte el rekkje grafier i bagasjen sin. De viktige opplysningene hav- Strømnæs No ar eg berre møtt nestlei net raskt i det britiske etterretningsvesen, enten gjenn- krigen. De't e ser eg fram til å møte fleire are~ Anne Sofie om XV i Norge eller norske myndigheter i ~verige. r ran med det: Det har gått 50 ~~« ollegane» fd. E? Jev~akerman~ me.d sterk tilknytnin.g til Adalog Art 'kk l. . Rmgenke forøvng, Emar Th. Borch, tIlhørte denne okt Z b e en er tzdligere offentl' . . kretsen. Med livet som innsats gjorde studentene de H o er 1995. Svein Sæter e ~gg}Ort.l Dag og Tid 5 allierte store tjenester. ut arbok studert h zs. t one. ved Universitr }Ournalzst t t . iD'ag og Tid. Etter krigen var det pålagt taushetsplikt, og deres innsats er e mann a «~ondelandet» i samarb ~ z Oslo. ?a i 1994 derfor blitt lite kjent. Einar Borch mente ellers at gjort er samm og l 19~5 «XU i hemmele eZt med Ama Edel-.. gjort, og ferdig med det. en med sm far, Einar Sæter geneste 1910-1915» . Professor Arvid Brodersen, som er 91 år gammel, arbeidet • i selv med etterretning under krigen. Han skriver i et brev til undertegnede at de norske studentenes etterretningsarbeid er et viktig, men forsømt kapittel. Som eksempler nevner pro fessor Brodersen at studenten Sverre Bergh, Einar Borch og Ragnar Winsnes samlet systematisk opplysninger om den tekniske utviklingen av de nye tyske krigsvåpen og fikk kon takt med antinazistiske tyske vitenskapsmenn. Alt fra krigens begynnelse sto disse i forbindelse med kolleger ved Univer sitetet i Oslo, især professorene Odd Hassel, V. M. Gold schmidt og Tom Barth. Etterhvert dannet de sammensvorne en «ring» med østerrikeren Paul Rosbaud som midtpunkt og med den britiske Secret Service som mottager av løpende opplysninger om det som var i gjære i den tyske krigsindus tri: nye navigasjonssystemer for flyvåpenet, de flygende bom bene, forsøkene på å bygge en atombombe og mye annet. Dette opplyser professoren i minneord over Ragnar Winsnes, SNOsom døde i 1989. 60 Gl Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 -~ KRIGSinVAliDEn I Innhold . . 40 år 5 Olav Hobbesland: 8. mai «Kngsmvaliden» er et av d f' . 6 Grinifangene får sitt eget museum t~, Som på et bredt grunnlae ~ t.ldsskrift.i vårt land, kanskje det enes 6 8. mai i Ålesund kildeskrift for alle som vil :ka;;nger ~rtlk~er ~ra krigsårene. Det er et g 8 Gunnar Sønsteby: Holdning - motivasjon bun.de: står for og hva aktøren: :r: l~~Slkt ~ hva Krigsinvalidefor_ «Kngsmvaliden» har derf' o upas]onstida har tatt del . 9 Rapport fra «Nr. 24» lemsmasse. or mteresse langt ut over forbundets medl~ 10 Torunns oldefar døde i konsentrasjonsleir 11 Frigjøringsdagen i Drammen - Tale av Tor Adler «Krigsinvaliden» kommer d Knudsen Arsabonnement kr. 100 _ .4 hefter i året. k~~ 15 l enny Kristiansen: De «usynlige» kvinnene og barna postgirokonto 0801 5001128 l mnbetales over 16004908124. ' e ler over bankgiro I 19 Finn Pettersen: Snedig historieforfalskning I 23 Arnfinn Moland: Likvideringer under 2. verdenskrig ,/ f Tegn abonnement blant d' ! 31 Finn Pettersen: Tysk bruk av dødsstraff i Norge 'j me venner og kjente! :i 1940-1945 34 Krigsleire i Norge under krigen ,L ' 38 Etterretningsorganisasjonen XU l 41 Kaja Korsvold: Ukjente krigshelter I; 48 Svein Sæter: Spionen som overlevde Dresden !l 61 Bjørn Knoph: Med livet som innsats I J i 67 Monica Schanche: Bak fiendens linjer I 75 Gunnar Kværk: Anders i bunkeren 79 Gunnar Kværk: Et par episoder I 81 Trøndelag Krigsinvalideforening 30 år 85 lill-Mari Erichsen: Ettertenksomme krigsveteraner på 25-års jubileum I 87 William Norman Nilsen: DIS Lofoten «Dette er historien om den viktig 89 Adresser ste - og mest taushetsbelagte _ 96 Høsttur til Gausdal del av motstandskampen. Samtidig er boken'. spennende nok t/'/ å sen de gysnmger gjennom leserenb) SVEIN IVERSEN, FÆDRElANDSVENNEN Forsida: ((Boka om XV har blitt eit foseine rande, mteressant og grundig verk)) Minnesmerke over de falne ved Flosta kirke i Arendal F/NN E. VÅGA, STAVANGER AFTENBLAD kommune. - Foto utlånt av Jenny Kristiansen. SNO"@ Samlaget 3 t~ullllar SØllsteby
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 ' nå k]'empe mot en o kkup'lsjonsmaklc '~ i Likevel nal man l k' dd Landet og fnhettn Holdning - motivasjon ' ' . l kk n allerede S Je, , c hemmelIghet[ er u y e _vil 'r . si så sterkt Jeg kan at 0PP-
O uk]' en t tId, Derfol J g " " Derfor for- Vi hadde klare mål for 5D-årsj ubi leet for frigjøringen a v vårt erg tapt or o· at dette kan skje rgJen. ". o land: Vi feiret gleden over at vi likk vår [ri het og vår selvsten_ aven må væTe' 'la hmdret 'l fortsatt vern om friheten og vIlje tIl a, pliktet dette JUbl eet l, " d gang brakte verden ut l dighet tilbake, vi mintes og takket de SOm ofret liv og helse i kjempe mot de holdnrngel som en , . kampen Ute og hjemme og våre:allierte. Men vi skal ogs!! 13 ungdommen og nye geuerasjoner få mest mulig kjennskap kalastrofen. . , Nå må budstikka ga ttl nye til frih e tskam pen og til en kei tm en n esk ers h o Id ning. «Aldri mer», sa VI den ~afing, 'n uttrykksform i kampen De ma 1nne Sl , Historien er nå rulJ et opp igjen fO! oss alle, og nye genera slektsleddfor Sl' vllisas" ".lV J, on unge, o g demo k''rall, E Il kaml) som aldn tar slutt. sjoner har få" en større forslåeise 101' hvor for lor c IJre og beste[oreldre aldri kan eller vil glemme denne periOden i vårt lands historie. Generasjonene har dermed kommet n"'1mere hverandre. Mitt Øuske er at våre to fremragende museer, Nor ges Hjemmefrontmuseum og Forsvarsmuseet, kan fortsettc il veilede ungdommen Om dette vi k tige emnet sl i k de hi [[ il I"" gjOrt med så godt resultat.
HOldningskampen ble av største belydning. ld,,"[[s_ "n gd omme n SOm gikk l i I streik ru o t nazi fi seri nger?, 11 ø ye SI c retts avgang, lærernes, kirkens og foreldrenes aksjoner, og , under det hele selve grunnmuren: Kampeu [or det frie ord, . ! den hemmelige, i lJegalc presse med tusen v isa v kvinner og menn. 225 av disse ble drept av okkupanten og t"sener fengs- Rapport fra «Nr. 24» med førsteutgaven av sin bok let fordi de sloss med penn og blyant. I 1960 kom Gunnar Sønste~~ i mange år vært utsolgt, men Jeg har en del enkle ting på hjertet SOm jeg gjerne vil Rapport fra «Nr, Boka d f ldigere bildematenale gi foreligger nå på Onon2~». forlag me et y videre til ungdommen og de nye generasjonene: Kampen for det frie ord - for kulturell frihet _ er det vår plikl å ta vare pli enn tidligere utgaver. , kl 'ker i norsk krigslitteratur. til alle tider. Jeg gikk gjennom denne prosessen i SD-årene: Sønstebys bok er blItt en ~ss11 l e de mange dristige ' d d sterk mn eve s k .J eg var mot nazi -di k taturet, men det angikk Ii kso ikke «Nr 24» skIl rer me k okkupasjonsma ten. . k dl' mot den tys e Id N orge og ikke meg. Så kom krigen totalt uforheredt mpå oss. aksjonene han to e I kriv som foredragsho er Vi kjempet mot alle odds i to måneder våren 1940 og tapte, Etter krigen har Sønsteby vdært a dt Som han sier det: . , . er lan et run . k Illen erkjente aldri at vi var slått. At vi tross alt opprettholdt på skoler og mstrtu~Jon lektsledd av unge_ Dette buds a: troen på sivilisasjonen, demokratiets seier Over nazismen, Nå må budstIkka ga tri nye: l «Holdning _ motivaSJon» I kan i dag synes vanskelig å forstå., pet har han utdypet 1 art~k e en SNOdette heftet av KrigsinvalIden. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Innhold . HRIGSlnUALIDEn 5 Olav Hobbesland: 8. mai Hefte 2 - 1996 6 Grinifangene får sitt eget museum 41. årgang 6 8. mai i Ålesund 8 Gunnar Sønsteby: Holdning - motivasjon Heftet er redigert og tilrettelagt av Finn Pettersen. 9 Rapport fra «Nr. 24» 10 Torunns oldefar døde i konsentrasjonsleir , Redaksjonskomite: 11 Frigjøringsdagen i Drammen - Tale av Tor Adler Finn Pettersen Knudsen Petty Amundsen 15 jenny Kristiansen: De «usynlige» kvinnene og barna Peter Jebsen 19 Finn Pettersen: Snedig historieforfalskning Hans Luihn 23 Arnfinn Moland: Likvideringer under 2. verdenskrig Frigjøringsdagen 8. mai Stig Vanberg holdes i hevd. 31 Finn Pettersen: Tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940-1945 34 Krigsleire i N orge under krigen 38 Etterretningsorganisasjonen XU 41 Kaja Korsvold: Ukjente krigshelter 48 Svein Sæter: Spionen som overlevde Dresden 61 Bjørn Knoph: Med livet som innsats 67 Monica Schanche: Bak fiendens linjer 75 Gunnar Kværk: Anders i bunkeren 79 Gunnar Kværk: Et par episoder 81 Trøndelag Krigsinvalideforening 30 år 85 jill-Mari Erichsen: Ettertenksomme krigsveteraner på 25-års jubileum 87 William Norman Nilsen: DIS Lofoten Krigsinvaliden gis ut av «Krigsinvaliden» sendes til 89 Adresser Krigsinvalideforbundet. forbundets medlemmer. 96 Høsttur til Gausdal Postadresse: Andre interesserte kan Boks 749 Sentrum abonnere ved å henvende seg Forsida: 0106 Oslo til forbundets kontor Minnesmerke over de falne ved Flosta kirke i Arendal Trykk: kommune. - Foto utlånt av Jenny Kristiansen. Kontoradressen er: SNOBygning 22, Akershus Festning Haakon Arnesen a.s ISSN 0803·5091 3 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
i )~ " ';-il: I lllU ,I[lpl:l[ .l~ 'l[';-iUUIII,I\'-, ,11111,1111 'l~ lllll~ Ill~lltl'~ill' ,ljllll'\JI(;III'1 1111)"I,I!>lll'IIII 1 PII'llildll 1'1 1 '1 \1' 1 )111\1' i'l 1 11 1 IIIII';-i I:, 11:\ l 1,I';-ill 'I 1,lpllll 11llq 111'11 "11 1 )
1:l[lllll '1\ 'l,llll.ll<;\\ 1\1:.\ III:ql()'i 11,ISUI:II '111.1';-i1: 1[,1'1 Il,) i\: \ 'l , I" l I1 () I : IIp )SI\ 1'1\ 1'11 \qW\ ,Jll.)II()(!III' 111'1 )pil.ll'l ,lIll III Illl:~llll 'i 'w' -'<1111,11\\1.\ Ill'l[ ll,l!\ 11111111')11[1111: lllllllllil '.l~ I pllil 11\ ~, 11.11 1 , i I II1 11l1.Illl\II)IIII[\ '1)(1111111 ,1~lll'l\I')Pllllll.l :1/.)1)\1((/ !.I)I 'I )t: ,ll\\I.\II:U()SJ,)([ U ,II'[()II ,1l\.lH '11>-: llll) Ill[ 1:\ '<1,1 11,1\\ - ',IIt,llll)I~: [Il ,11l1l1l:jlll(')pl,1I111:p,1l11 ,)I~I:II'11 'Ill ~ Ill: ) I '1'1')' l I I., ~' (I 1 I PI 1:':3, 1 i ) '/I I. l I I ' I " \, l ' l 1II I () I I l., Il I. I I , 1() (; I ) l \ «\II,ljPV)>> 11111:) ()".: 'plll:C[\(I(1 [Ill:d '«1\.1)1 1 I')>> IIII1 'IIHI I1 I:tl /1,1111 iI.ll'II'llll)'1 II1 1111'11 ,ill()1 lIll)\ '111111 «),I~I'lpIIIII)" ,»)\1111 ,IP Il I , )( [Il: li \ I III l: 1'l . 11'<11 1~ l l I I 1( I ,, '111(i[ I 11:[I()P,IlIIIIII'III'I'lll,I\lll 11111'\ II(J IIlI,lIill"IIIIII' 'UI,/)\ 1(/,)",1,' ()IO'I '1i')01l"/'U/}((1! ,J/.Lli/IIJ ,J/I'!J';ll/.'/-',l Ul) ,lJ) Ill.) 1I),z 1/':";'uU \l111'[I'!:11 '<1111 l'! ,\1: II.Ul"II'III)lll ,11<;100) 11,lp 111'\ 111'11 [(1111Ill\( 1l 'I, l Il jIlll \ '<11: I \ Ill, l 11,1111, 1'<11: ,) lill, l I 'Ill l [.) Il 1,1 \ 1'Il I \ L'<1 ,I '<11 I I .\ , I.l P ,\ I: Il Il 'I I JlI rcl I Il' \ \ l I 'I 'Il Il' l[ '<1', I 'I Il Il: I 'I \ \ I I I' III I III I I 1 '111\10<1\ 1 ,1111 '1:'<1111111,111,111,1 (.)11,1, I11 '<1111111\11\'1111 pllil 'lill) 1 1 l~ I: lj \.lI C[ I I ~: 1 '<1,1 Il' l[ I' Il' III I 11111,1 I '<1 -Il' l[ Il 'lj '<1,1'<1 () 'I [,)'<11 I 'I I, l I I, l I l : III ' p, 1111 ,l 'I S I I I Il[ ,I Il ) I I I \ \ l' ~ ,I - l['<1t.lH ,I\l,I\S P,1I11 1'\'<111 'IIIS ',II:lll)I\I:II)'I,lp ,11,1'llllllll;'I'l[ 1 111 1)[\\1: lLllll '«\l:I[,lll,,' 'l'i l ,II.II!.l[l '1'1,1] ,))\IVl)I,IPIIJ,\II()[s\;\11l1:'<111),,'<1111111,lllllll l d ,l~ 1 -\IPIIIll.l!llll\ ,11\,)([ \\:dllll\ ,[ 1:111:'1 11111[ \,11111)\ 11[1 \111[111[11 ' l ~ q , l I 'I [.l ';-i l I '[ l, l l I, 1 ,l [ Ill, 1I 'Il I ,Il 1\ \: l:" ,l l I I \ I l ' I [ , l ~ I ,Ill l ' I1 I ) ';-i \ [ 1111' I I 1:--: l "1 I l' li I Il 'l[ '<1,1 Il: Il \ '<1,1 Il Il L) l' I l l ) \ I l l I I \ ,I [ ) III ' l [ ';) l I I I 'I I I ( il) ,l I, Il I i lill!' I' ll)\\lld '<1,1 I:U,I\I,I] ll'l[ ';-i,l Il'III\!.lll; l J>1'1';-i;'1 l,) '<1 ';-i 11111 1- '11l11~1 ,11[1111' ,1'<111l:111'<1() lll:qSNO '1IIlt:['<1ILI 'lll'I~I'll:d : ()(; '\:qllll '[\~' Eg trur dei er nær sa' ar komme fram til lik O" Historikara fl nnInga, nande ta] 20-25 nordmenn pa den tekmske høgskolen l Dresden, Tre - Noko nø r k e,st godt~k i, dag eit anslag p o 25.3 var medlemmer i Nasjonal Samling, sjonen i Dr/~ tIg tal vIl VI aldri få, Eg hu a :000 drep ne - Du visste kva som ville skje om du vart avslørt? sar Etter bombeasen, Den var ~y1t til trengsef J;rnba?esta, - Å ja, Men det tenkte eg lite på, Bombinga ngrDepet var det lkkje noko igJ'e ~v d yktnIngar, - Var du ikkje redd? , , av resden f ' n aven l d 'kk' , meInIng var d 'o er ramlels eit om' 'dd ' - Eg ev el' Je l angst. - Den Offisi~~l~ ~~tslett~ ein by utan mi1it~~lbet tem,a, Kva - Du var i konstant ~i~sfare i fire år. tyske overko rklannga var at dei all' ydnIng? - Eg var frekk nok tIl a overleva, ikkje riktig, ~man,doen, hadde komme til ~ert~ trudde den Seier mannen som smugla ut fullstendige teikningar og forsvarast. Vis ~~;ISS del verkeleg trudde det r:s en, De~ var tekniske spesifikasjonar om luftvernraketten «Wasserfall» på _ K s l le", ' an bombInga følgjande måte: Unne det vera a d o - Det tør eg 'kk' n. re arsaker? - Kvar gong eg skulle ut av landet vart papira mine kon- - Rein terro lb Jebs:le for sikkert. trollerte av Gestapo, Eg blanda dokumenta om «Wasserfall» r om lng~ d 20 k' k' 'd fi 'k' , - Kanskje, I o fl' , - et var mas ms nvne Sl er og tre- re tel mngar - mn vart forteia i ysakt 1 totalt mIslykka, Bombi mellom papira frå den tekniske høgskolen, Mannen frå Ge- byar var det få ys a?d, knapt nok nemnt i n,~a av Dresden stapo bladde fort gjennom bunken skjønte ingenting av det Leipzig for br Som l det heile visste om det aVlsdene, I andre han såg, nikka og sa det var greitt. , annvesenet d 'f o ,me unntak ' " , Uansett kva d' en ra deltok i red ' ,av Allerede l 1943 vart spIOnen «SIgurd» uteksammert som kommandoen v~r :r!ng Som låg bak da d;m~~~rbeldet. diplomingeniør frå den tekniske høgskolen i Dresden, Like- re Bergh ikkje ~e t~ a utslette Dresden, er de7 ~ l~rte over- . vel reiste han tilbake, under påskot av å ta ein doktorgrad, - NedSlaktin an orsone seg med, em tIng Sver- Nye år med livet i lomma, Korfor? vendig, ga av flyktande menneske, Det 'k' Sverre Bergh svarar som andre framståande etterretnings- I 1994 var Sv B var l kje nød- agentar eg har møtt, Menneske utan noko militær bakgrunn, etter krigen Haerrfe ergh tilbake i Dresden f f mange av dei tvert i mot antimilitære, som tok den største av ' 'n ortelnøkt ' or ørstegon Il' , 'kk' d f kJenne igjen, Ok' ern om ein by Som 'kk' ,g a e sJansar. Del svarar 1 Je me lange lovtalar om edrelan- det gamle preg m s nkande moderne arkitekt l , ]e var tIl å det og demokratiet og politisk overtyding, Dei seier ting som , e t av mell Id ur l staden f o ' , , nmg. Om del ar av b oma er, Om pietetsfull' ,or at «det v~r berre noko som matte gJerast». At svaret tIl HItler etter, yen Som framleis er ø d gjenrels- gav seg Sjølv: motstand, Sverre Bergh 'kk' , y elagde, 50 år - Det er riktig, det. Eg hadde ikkje spionasje i tankane da over bordet. er l je em man som strør kje l' eg reiste til Dresden for første gang, men tok tidleg eit val. - Du måtte lev d ' ns ene Sme ut Fleire av vennene mine var tekne for motstandsarbeid og - Ja, Men det a unoler :It kolossalt press;> sendt til konsentrasjonsleirar i Tyskland, Vi såg jo kva nazis- ' , var a re tO' Del lIkte å ha st d l ~ ve~a norsk student ' y men var for noko, u enter fra del okkuperte omr~d/sk~and,SNO - Onk~len ,min, T~eo Findahl, fo~tal,te ,meg om ~in kule- 56 ' VI var lagerfabnkk l Schwemfurt som var VIktlg l produkSjonen av 57 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 1 l I 1 'I I l I1 1 ; I l I l I 1 I, l 1 I 1I I 'l, 1\\1 111,11 11 1111111,11 1i1I IIIII,LI \III'~IIIIIII ,Il illk [ilLI- 11111'..',,1111 ,111,111,1,11,1 \11111\]('11 hllLI 1.11< I IILlll(' 1('1,1 (1(lhl.t 11111111111 ILIII,IIIII.III 1IIIIIillll, I'g 11111111111,111[(11 \)\\ll dil [Ill\-.:I I11 ,1\ 11\\-.:\1'111111 lilllll\)ll)(' [,11111'11 dl'l 1111)(''-;,\ ,IlIpil ,1'llIllk,III'\-.:1 I,lg,lll\\ 111'11 11l1)1 (1\\, Ill', 11(111,11:111\ 1);1 I11 I [Il \-.:- I11l1, 1111'11111,\-.:,1 lkl 1,11 111[1 Idig ,Il l'..', 11\I'III'\I\!- L,g 1111\' , I '~, 1 I I I kil I; 1L kil "I l 1I1 I kl I 1'gl 1I. I I L', kl, l I 1\ I I 1i11 Ilk I. l, I I I I Il. I \,111 1.',1 IllitIl ,1\ 1!.1\1t!1 klllPILII l 11,111\1' ' 1\(11111)111'..',,1 ,Il \)11,dlll \11111 11.1 I Ill' d,lL'"II, Ij()111 1111'1 IlC)111 ,Il 111111\\-.:1 111~ ,11111'11\-.::111'\-.:(' III \-.:1111\11 \\,II'lll:lli,k (kli g,llll\! k i 1iI1 1I 11\ I Il I, '1 '1 III 111111111 Ikl \11111 ILlddl 11))(' \1'111111111111'-1111 111 (~II ,:,1" 1\ '111'1,11 I11 I I1l 1111,111111'1 \11 \,11111\\1'11,1,1111\ IlgL',,111 I ,111111111 1\1111' Ilk,IIH!t- \kll'kll ,IIIIIIL',\III 1'111'1 \11))1 h\g IIIII'~,II, 111.111,L',1 ,1\ Ikl ,1\ \11)) 111\1111 I\k \I'ldi (.,111'111 \,11111111 II Ilk Ikl I.IL', II,IIII\!- 11\('111i(',kl'llll kl,ll 111'dll' IIH'II'I j)11 \,11 "1111,1'..',,1 L', II 1111II111 1 1111.1111111(' \11111 IlIIklill Il.lddl' \1.1111.111' Il.l I I1I 1,1 \1 I l, _ \<11 de! \ i.2,j ()lI (le 1\ (' ? _ I l', 11'llkll' 1\-.:\-.:1(' \llk P:"I elel d:I, I'g 11111111' liljl]lllll('l(' klil \11111 1I,II1dl \kll'dd, III I \1))llll;lddl \\-.:jl'dd \:11 dell \1'1\\('11111"";11-.:11'11 I ('IIII)I)('j\k 111\111111 \1111\1 I I11 k\1111 Illil]11111 111111111'''\-.:1' \,111 dll'jlIH', 111'\' II I1 dlllll)!]1 \il 111.111,L',1 \()Ill I 1111(1,11111);\. Ikl1 ,lllil'III' 11\11- L,'IIII!II.IIIII I )( I1 \,11 I1I pjll \,tl k(~ \11111 II\Tl 11'\1111,111'1, _ I II I , I 1 1 11 'I l 1 I. I I I I L k P:I i I1 I I 1I I I l. I , I I l I I I lill \,\ kil li I ti Cl d \I l I it' I ",IL,I \,111 ,ILII\I 11I"il lill\. 11',L',I'11 \ilk ,1,ldll'\I! 11I1k'l \'11 11 \',111: IIL',IIII'111 1,11 \11111 \ill :dl Iil1 LI,L',I I !lilL', 111 11111 1 ,"'joh IILIII,:1 IIPII\l.lg'\1 Ik Ill', 111,IIIII\kl' 1)0\-.:11 IIH'd I:Jllnlt-g 1.11',1 1,11 1'11111111111111,11111 I \)1 ('\I!t-II. dill ,,11111' ,(lill ,11\,11,1 1II('g 111111 l., ,1,lill rll'll I1 \)lIIIII)IJlL',,1 \1,111,1, 1(III,tlll' 1III'g ,Il \1111111 'I { \ l,· r ()))l /,' () J, I l d,I~1 SNO'1(1 I ;, II I1 i 1iIl 111111'11111 (lt-I \;11 ',()I) (ilill (1llIkllllllll 111,11111' Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie,- Da skissene Val' 2014 mottekne telegrafene London tilbake Oss. Dei bad Oss om å «holde opp å lese Dr. X,spalten Allers». Dette var ei røverspalte med fantasifulle Påfunn fo gUtungar. Overkommandoen såg på rappOrten SOm rein fan tetasi, Norge, forte! Gunnar Kværk, ein av XU-leiarane i det okk uper - Eg telegraferte tilbake at det greitt for oss, det var ikkje ~ Som ville få bombene i hovudet. Men eg bad dei lova at nål den første av rakettbornben fall ueksplodert ned i London skulle de; samanlikne den med skissene våre. Det gjekk nok re månader, så kom eit telegram. Den første ueksploderte rai ketten var undersøkt. Skissene våre stemte. Telegrammet varl tenavslutta i Allers.» med ei helsing: «Vennligst fortsett å lese Dr. X'spal!i Tyskarar, britar og amerikanarar kappsprang til atomet.! Frykta for ei tysk atombombe var ein av grunnane til at rap. POrtane Om dei Aygande bombene støva ned. Atomtrusselen l l l'l Broms klre' hen i Tyskland erobretl amerikanerne. l, 1945 [granne age l o H'emmefronlmusee, 2 F l utlanl av J , ni inlakte V-, o o . o for den allIerte overskugga l en ge andre VIktIge" op pgaver . T k etterretnmga. . d d . fremste atomfysl ara . ' 'k ne l ys-å l Pauld Rosbaud kJen e el 'kk l' på at dei ikkje vIlle greIe an " Allereie i 1942 varbe han å mangeSl e ar.o Vurderinga vart stadIg framstille el atombom p f å Rosbaud og Bergh. betre underbygd i rap~o~tane ~ kor langt, eller rettare: kor - Vi heldt oss godt a Jour ~d atomprogrammet sitt. Dette arbeidetkort tyskarane gjorde varVI fra ~om~:n Be m . Det van ein god delrapportar. ut av det, fortel Sverre, Ber~h, 'l Secret Intelligence ServIce, som I den offisielle hIstona tl'l d engelske militære etter- det fullstendIge' namnet d' tI llierteen styresmaktene vareno 1943 retninga er, heiter det at el a are når det gjaldt det ~Jerne. mUseet,Bilde frå en lytterstasjon i Drammen. Foto utlånt av Hjemmefront. byqa' ao kJ' en ne seg stadIg tryggmet tIl , Tys kl an d . E Uer al t a døm-d SNOfysiskeme var rapportaneforskningspr~gr~:n fra« Igur d» og «Griffen» viktige for en 52 ne vurderinga, 53 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 mengder etterretningar vart sendt til dei allierte frå hauste J 91 J. Ein del gjekk gjen nom Øistein S trømnæs og XV Oslo, ein del via Secrel Service og John Whislondale i Sloe holm. Sverre Bergh lok sjølv med seg mykjc materiale; ha. var hyppig heime på «Ierie». Han lekk også sendt mang. rapportar til Stockholm som diplomatpost frå den svensk' varambassaden kon taktmann, i Berlin, der ein førstesekretær med norsk mo' Vidkun Quisling var også så vennleg å hjelpe lil. Da Quis ling reisle heim etter å ha besøkt Hitler den 20. januar 1913 ~ brakte flyet hans med seg topphemmeleg mili""'rt material :, rell til XV og dei allierte. r det eine hjulet låg ein omlattand ;: rappOrt om rakettvåpen V I og V2. Den norske «ministerpre,' sidemen» var sjølvsagt Uvitande om XV-ru la mellom fly\', plassane Tempelhof (Berlin) og Fornebu. Ein mekanikar på.: kvar flyplass tok seg av ekspederinga. J Bri""nc hadde brukt muskler for å opprette kanalen til~ V-l gjøres klar til utstkytnmg.' : .P, o to utlant, av H'emmefrontmuseet.J Sverre Bergh og Paul Rosbaud, men musklane hadde perio.~ " rten, VI og V2, «dei flygande bom~ devis sviktande kontakt med hjernen. Den førSle rapportent: dei ikkje festa ht tIl rappo , eiske storbyar frå som frå agent «Sigurd>, kunne spart tusenvis av liv i London, r' bene», d rap,13 000 menneske, d nl europ men Vart ikkje trudd. Opplysningane om at tyskarane var i; maren 1944, dei fleste l ~onkOll' til London av Eric Welsh og ferd med å utvikle rakettvåpen var for fantastiske. Det tekno- ' - Etter krigen vart eg mn a a b 't ne først forstod alvoret logiske Spranget var lar Slort. Når britane ikkje kunne makte b f kk g veta at fl akt det, kunne heller ikkje tyskarane. Roscher Lund, Da e e orterte om basar for ra et- r', d f k motstandsrørsle rapp o a rans o pporten var. - Da eg møtte han første gongen, hadde Paul Rosbaud ~ o en i 1943 halvanna ar etter ra fil om Hitlers rakettar samla Opplysningar om rakettlorsøk ved Peenemiinde på ~ vap , , k d k mentar m Austersjøkysten. Eg reiste dit for å finne ut meir, og kom så @ I vår gjekk emD fransplyste o at u el'fransk motstandsgruppe var på fjernsynet. en op m V l og V2. I 1943. , nær det avsperra anleggsområdet at eg kunne sjå fire store, t den første til å rapporteredo fl ' e rapportar om rakettvapna høge bygningar. Eg var lemmeleg sikker på at det var to ~ Rosbaud og Bergh sen te elT h o Om lag eit halv år før verkstader, ein kraftstasjon og ein monteringshall. Vi ut arbeidde så den første rapporten om Peenemunde, som vart Hitlers siste desperate tiondon sommaren 1944 den første raketten eksplodSe,~t~> i Drammen til Forsv~rets Rapporten var så delaljert at den også gav Opplysninga, telegraferte varsla at detaljerte om forma og storleiken på V2-raketten, terrorvåpenet som xU-s:ndar~n «~~egramma saman med den langt mindre VI skulle utslette London og Overkommando l Lon on, Desse viste mellom anna kO,r skisser av rakettane var på veg, k som ville gjera det muhg lvin~e Storbritannia i kne. Britane mista halvannaSNO ;le fordi 1eis styremekal11sm~n, e verka 'åno o 50 ~ ~ å finne måtar å avleIe rakettane p , 51 Svein Sæter \ Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 j -~:------_____ ikkjc .ville greie å framstille atomvåpen i tide. Som smugla ut . S · ~ telknIngane av bakke·ul·luft·raketten "Wasserfall» og fekk.' PIOnen som overlevde i tak i materialprøvar frå motoren til verdas første jetfly, ME- Dresden ;262. Og ingen kjenner han, for han har halde kjeft. Sverre Bergh fekk deltakarmedaljen i 1989. . Kort samandrag: i august 1940 reiste den knapt 20 år gam- ne. Denoverlevde ver t den verstek' massakren i europelS 'k h'IS to. ; le. Sverre Bergh, son. av kommuneingeniøren. i Asker, til stu- l~an IVet, h ans Sverre s e massa Bh, ren l europeisk historle ' re dd a;.- . kdIer ved h den . tekmske k høgskolenTh . l d Dresden. l SommarenAf etter 1an. d E'In ' av dei vikt'erg var allIertD spion i Nazi-Tys k\';Cf om an, VIa on'. el en eo Fm a (som var tenpostens. oppis tilgaste.ansa ga v seg og han k ' a bomberegnet heIdl!l~. korrespondent l Berlm)d ogd' motstandsmannen d ArvId . Broder- . dens gater l'f e bruar 1945 v' s tfItta h mellom lika i Dres,~,Ø sen, l kontakt med en ommeran e etterretnmgsorgamsa_. var døde' at h an f ekk levaogISS ae tH'tlan at hundretusenar sjonen'f ø' i Norge,. S XV. Her møtte han «Ole», den semare XV- tapa, I oktober 1945 's l er var dømt til t sJe en Istem trømnæs. - Den andre verd s~l~r v~:e Bergh: J Det vart bygd opp eit nett rundt den unge studenten. i historia. Det er syn~. ngen Jern snart til å forsvinne" "Ole» var fast kontakt i Oslo. I Coteborg var det ein offiser i Vi kan lære så m ykj e a v de hri tiske Secret Service, norsk talande John Whistondale. I - ~va da? n. Berlin var det mannen som truleg var den viktigaste allierte - A ikkje laga ein krig lil. . spionen i Tyskland _ Paul Rosbaud, alias "Criflen». Tråd. Den. . k·1.3. februar 1945 van Sver re Berg h atvarao av'. ane i'. nettet enda hos sjefen for den norske. . seksjonen i Secret ZlSUS venn I politiet i Dresde C em anu·na· Semce I London, kommandørkaptem Ene Welsh. Same dag van byen bomba søn~' estapo var ute etter han. Studenten Sverre Bergh returnerte til Dresden i september Vart fUllstendig utsletta. er og saman. Cestapo.huset 1941 som XV.agenten "Sigurd». Secret Service hadde gjOrt Sverre Bergh får aldri veta kor m k'e C . det klart at tyskarane ville avrette han om han vart avslørt. zel VISste om han, men visste de' y J ehelme Staatspoli. Berlin, hausten 1941. Sverre Bergh møter Paul Rosbaud. meir enn nok. I merr enn mgenting Var det _ Ein uhyre interessant og veldig intelligent mann. Han Nordmenn veit ingenting Om S var vitskapleg redaktør i det store forlaget Springer Verlag, USA. verre Bergh, Connecticut, som publiserte alt tysk forskningsmateriale. Paul Rosbaud - Var det ein norsk spion i Tyskl d' ". kjende personleg aUe dei fremste tyske vitskapsmennene, og. rar. an . spør kngshlstonka. så dei som arbeidde med rakettprosjektet i Peenemunde og Det var ein norsk spion i Tyskl dE' . med atomprogrammet. Dei trudde han var god nazist. I reali- detalJInformasjonar. D T om dei stø rstean ml "1' Itære In SPlOn hem Soml skaffah' teten var han glødande anti-nazist. Det var utruleg kor han ene l et redje Riket Som me eg eH- fekk pumpa desse folka. m kettvåpen, VI og V2 rterteko verdas første ra- Allierte spionar i Nazi-Tyskland vart sjeldan gamle. Dei d 11' , h~lvannr:~Pfoar ør no on annan S o f en a lene overkommandoen . . Om gav fleste leverte berre nokre fa rapportar ør det vart taust. Sverre 48 VIsse om at Nazi·TysklandSNO Bergh og Paul Rosbaud heldt spelet gåande krigen ut. Store ·f)r;":+~ul.~.~{,. 49 ;',: : kan heller ikke si eH fen > vi . d omene, Het proc. " . . Stiftelsen. norsk 1 ag Okkupasjonshistorie, tar avstand fra 2014 slik f .,t av S1l1 ud som Finn Pettersen Innenfor. visse moral- el'l ervermd~n lspørsmol o te opplever I utvikling'en ------nen d e sItuasjon iN' a. en fremtidig li • funn, vil dette skje .o~ge eller l hvilket som helst annen sa~~ Tysk bruk av dødsstraff 1 Norge og argumentasjon. Igjen, med samme holdbare begrunnelse 1940-1945 De~ e~ derfor lite eller ingentin s o ~l~Y ud a se.tte spørsmålstegn» ve1 I .om. tyd.er pa ~t det «er på De offisielle tall på norske motstandsfolk som ble henrettet selløS faghIstorisk beha dl' lkvldenngen l Norge. En av tyskerne under krigen er 366. Berit Nøkleby, som nå har skål. .Imidlertid er emne~b o~gf alV temaet er en helt annen gitt ut boka «Skutt blir den ... », har 51 «ukjente» henrettelser tilmesslg d l'k og .i forhold tl'l p ersonvern a e ø Somt først og of' komplisert kilde- i tillegg. Hun har gjennomgått arkiver i Norge og Tyskland. . e IVldertes pårørend D f" g remst i forhold Noe komplett arkivmateriale finnes ikke, men hun har kom- tIlfelle en slik undersøk e1 se e. s k uller or .vIl kravet til seriøsl'tet l' met over nytt materiale knyttet til bruken av dødsstraff. På helt annet plan enn det VI. h er h ar esett. gjennomføres, ligge pao et grunnlag av dette kan hun påvise at minst 417 ble henrettet, A fi mange av dem var unge, helt ned i 18 år. Tre kvinner var d N rn nn Moland er direktør blant de som ble henrettet. I det offisielle tallet er det ikke tatt ve orges Hjemmefrontmuseum med 29 som ble henrettet i Tyskland, noe som er «helt urime- lig» sier N økleby. Blan t de 417 er det 14 kriminelle og tre i tysk krigstj eneste. Fire av de kriminelle er ikke nevnt med navn i den krono logiske oversikten i boka. Det samme gjelder de tre i tysk krigstjeneste som ble dømt for såkalt faneflukt. Dette er noen nøkterne tall med bakgrunn i Berit Nøklebys bok. Det ligger kanskje utenfor rammen av denne boka, men det ville vært ønskelig med en oversikt over de nordmenn som ble drept under forhør, eller tok sitt eget liv for ikke å gi opplysninger til Gestapo. Det var to tyske instanser i Norge som var ansvarlig for å stille folk for domstolen og for å gjennomføre henrettelsene. Den tyske SS-domstolen i Oslo, SS- und Polizeigericht Nord, og krigsretten til Wehrmacht, den tyske krigsmakten. Hen rettelsene fordeler seg på 80 på Wehrmacht i Norge, 151 på ss- und Polizeigericht Nord, 42 på tysk standrett i Norge og 29 på tyske domstoler i Tyskland. Norske særdomstoler døm te 19 mann og 92 fikk ingen dom. For fire er det uklart hvem 30 SNOsom felte dommen. 31 Stiftelsenhar norsk samlet Okkupasjonshistorie, op 1 ' 2014 d e alvorlIge,p faktiske ysnlllger misfo fra 34tO ulikel kild~r» (R9), I tIllegg' til det engelske S,O.E. (Special OperatlOnS' Executive), ' valgte frem S(Il' l mg også struktur Hrs ae ser og fell ,mangler- h ennes seg norske ofre,» Hennes fremstillmg,' særl" Ig sIste setnmg,' enten fraværende hjelpeiø en1nles fo~søk på konklusjoner er gir inntrykk av at hensikten med operasjonen var likvida- ub'eVlSSt. D'en som vil n se e er mIsforstått e, b eVIsst ' eller sjon, men faktum er at Telavåg-tragedIen' a bl'so utt mgentmg ' un dk'er ngen, må oppfylleærme t seg fenome net l'k'l vldennger , har med dette å gjøre, De to tyskerne ble drept l' en rege l rett a) grun d"Ig kjennskap til okkuo grunnleggende as' , ,ntener:k' , skuddveksling med to Lmge-karer.,o Ogsa d' Isse to matteo b øte følgende forståelse av epoke p J~nShIs~onen og en derav med livet. b) en objektiv holdning til k 'ldn og en~ kilder, og Hele avsnitter er irrelevant og i vår sammenheng misfor- fremstillingen av fakta StI 'denkeI , om Ikke annet så iallfall i stått, i tillegg til at det igjen på en underfundig måte etter , n s ev mangl er b egge, later «hjemmefronten» med svarteper. Hu~ har ikke forstått, eller 'l 'kk' Videre går det over stokk og stein, Etter å ha slåttfast at «i dasJonsbegrepet noe hun ,VI flI e forstå, mnholdet i likvi- Sogn og FJ' ordane er det ikke kjent noen likvideringer», skri- D'ette tIl tross for' hennes egVIser d fiere " sted er l' SI~ , undersøkelse, ver hun: «Til gjengjeld omkom 10 norske varetektsfanger nok_, om l'k ke i språkbruk' enb emsJon,l som sa k er k orrekt mistenkt for landssvik utenfor Flora Ol. 09 ' 45 .»«T'l' l gJen- fro nten foretok på mennesk. « etegneIsen på d rap l . h'Jemme- gjeld» for hva? Setningen er uforståelIg' d ersom man l'kk e en fare f or h'Jemmefronten.» er som var eller bl e antatt å være kjenner den tidlIgere' nevnte koden mnen'f or gammel' nazlste- Hun «har ,forsøkt å unngå å ta med " nes ideverden, , ,,' ' med sabotasJeaksjoner» en hl' dødsfall l forbmdelse I forbindelse med at lIkvldas)onssaker Ikke ble tatt opp 1 11 un m'kl uderer den omtalt,e k t Irrelevant ' pro bl emstillmg'" Norge undrer StridskIev «om man kan ha latt seg smItte' av so m l'h ennes øyne blir en like syteepIsoden'd' , på H a Id en-toget,' nazistenes ' nedvurdering av menneskeverd et tl'l grupper av o hod, e t mgen ' faglIg , dekning fVI aSJon,o' k VIdere fi nnes d et over- mennesker», En slIk", sammenlIgn mg er, me d respe k tame-l nmg til arrestasjoner etter k .ar a I~ ludere «drap i tilknyt- de uten sans for proporsjoner, og man må bare undres over dødsfall 24,12,45! Utfra h ngen» Ja, hun har sogar med et at 'hun ikke ser ironien i siu eget sitat fra Quislings forsvarer: pao sm, ' egen unmelighet., ennes sIterte defi mSJon" fl"a ler dette «NS-medlemmer med QUlslmg l' SpIssen ' har levet l' sm , egen At mnholdet i hennes p , , " ideverden og har sett på likvidering av NS-medlemmer på ettersma k av vilkårlighet o reSIsenng Itilleg' , g b I'd rar tIl' en ganske liknende måte som vi har sett vareo patnoter' er bl'Itt «seierherrenes» side, et velt~~~rrep I ~ngjøringsfasen fra skutt ned,» Det skulle ikke være nødvendig å leve i en slik Land»-kulturen kj'e J, yord mnenfor «Folk og ideverden i dag, serer hun at hun, ikk nnertegnerh stIlen ' T l l a l tovermål presi- Det essensielle ved fenomenet likvideringer utført av mot- k ngen», ' I likhet mede ar tattf med «dra p '" l' fangeleirer ' etter standsbevegelsen i Norge under krigen, er at det i hele etter- d'rap SIkter hun til? pro essor Ande næs spør jeg:' Hvilke krigstiden har vært en grunnleggende konsensus om nød- F~lgende avsnitt er også en stu ' vendigheten av denne siden av motstandskampen, Forsøk på særlIg det som skjedde p o ~ l o dIe verd: «Det ser ut til at å lage sensasjoner eller nøre opp under en eller annen form på grunn av drap på tYS~ e av~g, der en hel bygd fikk lide for kritikk mot myndighetene - i London under krigen eller ere, gjorde at hjemmefronten,SNO og i Norge etter _ har hittil vist seg å være uten substans, Man 28 29 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 • Flere kilder : Likvideringer' liggjøre motstandsbevegelsen og den lovlige valgte regJe rIng. bør åpnes • St.IAftenpost .en 7.3.harIngerc - For dem som kjenner temaet, går tankene instinktivt til • likvin.ddsk!ev l SIn iver etter å på"i A • ennger av' se kretsen rundt organet «Folk og Land», en publikasjon for og v Inger C. Stridskiev, Skien • Skjedde i cttcrkri~~i~e:~ ~gsåk av gamle NS-meulemmer som står på sitt. Har man spesiell meg som sannh t ' ru t Professor Johs And • taler bl. e ~yjtne. Hun ut· interesse av denne kulturen innenfor norsk okkupasjonshis rer 26.2. min kr~nikkenæs kommente_ • drap på~" .De~ skJedde dessverrr deringer D t av 14.2. om likvi _ n~g R anger l etterkrigstiden torie, kan jeg henvise til nr. l, 1996 - forøvrig med den iøyne er 65, antall likviderte .' etggrav har ( rtal . m~nseJeg°:?llssileålle~ rantall t t nen som skal ha an o. t at man· fallende tittel «Heil og Sæl 1996» på baksiden. På side l og si 100-150.LederaVNorskhj e ilAvære _ dreptsomfan gl~th~,ble museum Ar ti M emmefront- ge anglVehg de 5 finner vi bidrag av StridskIev: «Quisling var ikke feig» og ' .. n mn oland har i et tid _ medfange.,,' aVen 11 gere aVJsmtervj t - Mi «Profitt på jødetragedie? Norge i et uheldig lys». Her finner ligge et sted rund~ ~~o:tka~ Htallet. kan : illn i ~ti~t;~~IS~olm dl'tte er talt 1 mener j innlegget i Aft' glI Ulatelg drømmer .. , S "12 9 Id ør VI. ser. nærmere på denne, kan d t . denne. par preSISennger. Likvidasjoner utført e være nyttIg med et Antall personer dømt for angiveri og/eller agentvirksom- av motstandsbevegel. het i rettsoppgjøret etter krigen, nemlig 4037, viser omfanget ~~!~!~~~~~~~ :~ifr{~i~~i~:S::r]:::e~h:k:::~:r:.: ili:::::;::~::a:~:r ...... _ , ...... '-".. • ...... 1 "' .. IU1. katen 16.05.47 redegjort for de kriterier som i prinsippet lå til grunn for likvidasjon, Tillatelse ble gitt dersom: Likvidasjoner i Norge ~ =~~~Iaf'~fI"W"".o..,.,~. I Julie Backers «Statistisk oversikt over krigsdødsfallene ~-~ ~1iIiil.f"OiliO\ill;i Won" '-...... - .... , "I~'" ~"liiAIdItL Norøl'\dotQdlt.ondG.bkkn.t*tr ,"'" ~'-="""""p\IP" S'd kl 'ridor1'I.11W ~~~Mdr' 1940-1945» (Statistisk Sentralbyrå, 1948) blir antallet likvi ..aE.c i, ,,' 2:1 ,', . Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 ledelsenblcmvebrukt'fJ bruktel denor b' lI1deIsekommunistisk~' med lik 'd rmger. ' Hjemmefront-, I et oppslag i den samme repondsjen siel Arnhnn Moland: n et Os vald mye ti l ren bøddel tj enes t:'»tl VIS le Il med dekkn a V - "Prob leme l med S ,ridskl evs fors kni n g er at b un ikke bar DT'BB har lagt opp til en bred _ . skJønl hva en hkvldasJon er. Hun drar mn skyteepISoder og med rnter~juet med Stridsklev_ Jeg hrepo;tasje l f~rbindelse rene kamphandlinger i sin statistikk_. Jeg for min del sann Shetelrg, journalist i DT-BB, tillatt ar pa ,'pørsmal fra Tore synliggjør dette i avisintervjuet med en sjølopp\evd episode, ta!elsene fra StridskIev som ren hi t m~g ~ karaktensere ut- slik journalisten ordlegger det: «Jeg lå i dekning fra 1942- sla fast på grunnlag av tilgjen:e~ne or alsknmg_ Jeg kan Det gikk bra lenge, men i januar -45, banket Gestapo på min gruppa Ikke utførte en eneste likvid tg ma~nale at Osvald- dør. .leg fIkk i siste liten rømt ut bakveien- Jeg var bevæpnet Stndsklcv oppgir. På landsbasis ~sjon l uskerud av de 23 med revolver, og hvis jeg hadde vært nødt til det, ville jeg ha II nger. Det er i kke de l helt store tU Il ø rte lru p pa 10 likvide- sk u lL Hadde j eg da drept en nazi po li lim an n, mener Stri ds lede antall likvidasjoner. I sitt la~1 el l orhold 1I1 det sam- kiev at dette hadde vært en likvidasjon, slik hun fører sine kIev forøvrig inn rene kam h dl' matenale trekker Strids- lister.» . p an mger og sk YteeplSo 'd er. Journalisten stiller også spørsmål til Jonn Bjørnstad, om- rådesjef for milorg i Eiker-bygdene og varaordfører i Nedre Eiker fram til valget i 1995. Han mener at tallet på 23 likvi dasjoner i Buskerud høres noe høyt ut, og legger til: «Likvi dasjon var aller siste utvei. Som oftest holdt det med en ad varsel.» «Jeg kan nevne et eksempel fra Holtefjell- sier han - der nazi ordføreren i Øvre Eiker i februar 1945 ved en leilighet dumpet opp i en av hyttene til hjemmefronten mens han var på skitur. Vi holdt mannen i forvaring hele dagen, og det ble sjekket høyere opp i systemet hva vi skulle gjøre med ham. Det ble bestemt at mannen skulle få leve. Forutsetningen var at han ikke skulle si et pip om det han hadde sett. Og nazis- ten holdt munn.» Journalisten i DT-BB spør StridskIev hva hun vil oppnå med sine undersøkelser, og hun svarer: «Å få i gang en dia log, slik at vi får alle fakta på bordet - av hensyn til de etter En av utgiverne av RADIO-NYTT bl rasse. Ved arrestasjonen hadd h ' e arrestert og ført til Victoria Ter- latte, Det er nå 50 år etter at det begynner å gå an snakke mer d II e an pzstol på se h ne me om setene i politib 'l U d g som an hlarte å stikke åpent om disse sakene.» bil fant han våpenet mello~ en~ n er en senere transport med samme Arnfinn Moland på sin side slår fast «at juridisk sett er alt gihh ut av bilen et øyeblikk sek~ne'hDa fangevokterne, to Stapo-menn h t ' s Jøt an begge k ' avklart rundt likvideringene i Norge». Og han legger til «at om rygt over til Sverige men 'kk og om seg unna. Han het som kurer til k . 'l ga l e opp motstandskampen Han ' det burde ha kommet mer fram om likvidasjonene i flere hl ngens s utt En slik k t ' ,vzr- , ev bli kalt for likvidasjon B"ld s y eeplsode vil trolig av Strids- l tilfeller ble stoppet. - I Trondheim ville Rinnan-bandens validen nr. 4/88. . l et er tatt av Stapo. Se forøvrig Krigsin- t":;; ,lO; aktiviteter ikke ha fått så store skadevirkninger dersom de t~ SNOr~< 21 20 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 keIt navn inngravert, på hver sin stein, med blomster mel- Finn Pettersen 10m. Inne i våpenhuset står modellen til MIT John P. Peder- ______sen, som min [ar og 6 andre fra stedet med. Det var ~Id~kipet av Helmer Staubo & Co. fo~liste Sd-ne Ig h IS- torl-eforfalskning . KIrken har alltid hatt en sentral plass i bygdas 17. mai fei. I ly av frigjøringsjubileet i fjor ble prosjektgruppa «Norge fJ,ng. Da jeg var barn dro vi i båtkortesje til kirken, og alle under okkupasjonen» stablet på beina. InItlauvet ble tatt av batene var pyntet med flagg og bjørkeløv. Nå har speiderne undervisningsleder Jan Eidi ved FolkeumversItetet Buske en sentral rolle i feiringen ved kirken. De står i ring rundt rud/Vestfold. Det er hittil utarbeidet mange rapporter om mI~nesmerket og legger en frisk blomst foran hver minne- ulike emner. Nylig forelå en rapport om «LIkvIdasjoner l stel~. Nå legger mine barnebarn ned blomst ved sin oldefars Norge». Rapporten har denne undertittelen: «Hvor mange og sm oldemors brors stein. Dette er en svært vakker og høy. ble ryddet av veien av norsk motstandsbevegelse?» tI dehg, handlIng. Tankene kommer da til m eg, a t vi må all ti d Det er lege Inger Ceci lie S tridsk lev fra Skren som har skre. prøve a tl!gl og bygge broer mellom mennesker og nasjoner, vet rapporten. Hun har forøvrig sin bakgrunn I kretsen som men VI ma aldn glemme, for blir vi historieløse, så har vi hel. gir ut avisa «Land og folk». Den gIS som kjent ut av ga~le ler Ikke noe å lære av. NS.folk. På bakgrunn av denne rapporten har hun fatt Den beste måten vi kan hedre og ære disse som falt, og oss offentliggjort en stor kronikk i Aftenposten (14/2) hvor hun so~ mIstet våre på, er å glede oss over livet, våren og leken. på en snedig måte forsøker å gi en «vitenskapelIg» form på SlIppe gleden og glade latteren fram, løfte flagget mot framstillingen av likvidasjoner foretatt av n?rske motstands. hImmelen og rope et høyt hurra! Glade, leende, lekende barn folk. Jeg skal ikke komme nærmere mn pa dette her, men og takknemlIge mennesker, det er drømmen en bar på. La vise til den kronikken Arnfinn Moland, lederen av Norsk nestekjærlIghet og takknemlighet være vårt våpen i fredens Hjemmefrontmuseum, har skrevet. Denne kromkken gjen. tjeneste. gis i dette heftet av Krigsinvaliden. Det er ikke til å legge skjul på at mange lot seg h~re.av den tilforlatelige og snedige formen Stridskle: bruktel:lll kro nikk. Og mange aviser har fulgt oppfo~dnnge? om a «gran~ ske» sider ved likvidasjonene. Det har tIldels gItt seg utslag l noen groteske oppslag. Men hun har også fått motbør. Det .er mange som i avisinnlegp- har pekt på. at hun farer med tVIl somme op,plysninger og(påstått~_hendlllger somer.tatt rett ut av lufta. ('. . Er;;;v de siste avisoppslagene jeg kjenner til er l Dram mens Tidende - Buskerud Blad (DY-BB 2/5). Der legger hun vekt på at nest etter Oslo var det flest likvidasjoner i Bu.ske- SNOrud, og det grunngir hun slik: «En av årsakene er at A~bJørn Sunde opererte mye i Buskerud. Han sto bak sabotaSJer, og 18 19