DOCSLIB.ORG

Set Fylkesgrense På Vent

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Set Fylkesgrense På Vent 2020 4 MÅNDAG 19. OKTOBER Set fylkesgrense på vent Lars Olav Bergsvåg (H) og Kristin Golf (V) stilte seg positiv til Sveio kommune sin invitasjon om utgreiing om framtidig fylkestilhøyrsle. FOTO: IRENE MÆLAND HARALDSEN Ein invitasjon frå vidaregåande skular og pendling framtidig fylkestilhøve. utgreiing, men det er for tidleg nå ein dag trer inn i Vestland, sa ho. Sveio kommune om av arbeidstakarar til kommunar i Høgrepolitikaren fekk støtte som Samarbeidsrådet jobbar med Siri Klokkerstuen (Ap) var uroa å greia ut om det Nord-Rogaland. av Kristin Golf (V) som også såg ein liknande prosess, sa Aakra og kva som kan skje med landbruket Saka vart lagt fram under for- ynskte å takka ja til invitasjonen la fram forslag om auka samar- om Etne byter fylke. er mest tenleg å mannskapsmøtet i Etne kom- frå grensekommunen i vest. beid mellom Haugalandet og — For fire år sidan hadde me tilhøyra Rogaland mune utan tilråding frå kommu- — Me må ha dialog med Sveio, Sunnhordland som viktige grep utgreiing om kommunestruktu- nedirektøren, men med tilråding men om det skal gjerast vidare for framtida. ren. Bønder i Etne hadde betre eller Vestland, frå Kari Aakra (Sp) som ville utgreiing må diskuterast, sa Golf. I tilrådinga frå Sp heiter det vilkår då. Kva vil skje med land- fekk ikkje fleirtal i setja saka på vent og Lars Olav På vent vidare at kommunestyret vil bruket, sa Klokkerstuen og stilte formannskapet i Etne. Bergsvåg (H) som takka ja til oppmoda destinasjonsselskapa og seg bak Sp sitt forslag saman med invitasjonen. Bergsvåg og Golf var aleine regionråda på Haugalandet og i Frp og Krf. IRENE MÆLAND HARALDSEN Positiv om å røysta for Høgre sitt for- Sunnhordland om enda nærare — Me har eitt breitt kontakt- slag som vart forkasta med fire samarbeid. nett både i Sunnhordland og Sveio kommune vil greia ut om For høgrepolitikar Lars Olav mot to stemmer. Både Frp, Europaveg Haugalandet. Me må stå saman Vestland eller Rogaland er det Bergsvåg, som under kommu- Krf og Ap stilte seg bak Kari der me er. Me støttar Sp og ser mest tenlege fylke å tilhøyra i nesamanslåingsdebatten for få år Aakra (Sp) si tilråding om å Ordførar Mette Heidi Bergsvåg kva neste forslag blir, meinte Knut framtida, og har sendt ut ein sidan tala varmt for kompaniskap avventa saka til Samarbeidsrådet Ekrheim (Sp) drog fram E134 i Erik Ebne (KrF). invitasjon til Etne kommune om med Vindafjord kommune, kom for Sunnhordland si pågå- diskusjonen, og var overtydd av Med fleirtal i formannskapet for å delta i prosessen. Sveio ynskjer ikkje det positive synet på brevet ande evaluering av Etne kommune har nytt godt av å avventa blir saka sendt vidare til gjennom utgreiinga å få eit fagleg som ei overrasking. Sunnhordlandskommunane sin å vera i Vestland i kampen om kommunestyret. og sakleg grunnlag for eit even- — Høgre er positivt innstilt til posisjon i Vestland fylke ligg føre. vegmidlar. tuelt vidare arbeid med tanke brevet. Me vil greia ut konsekven- — Det er unaturleg å stå — Eg er overbevist om at der- overgang til Rogaland, og føre- sar for å vera i det eine eller det aleine dersom dei andre kom- som ikkje Etne og Sveio hadde bur ein søknad til Kommunal-og andre fylket. Det er viktig å halda munane i Sunnhordland går til vore i Vestland, hadde me ikkje moderniseringsdepartementet trykket oppe og få ei utgreiing Rogaland, men me vil avventa fått inn argumenta våre i NTP. Høgre er positivt om økonomisk støtte til prosjek- om fordelar og ulemper. Utan ei ei utgreiing saman med Sveio. Men me ser at me har geografisk innstilt til brevet tet. I invitasjonen til Etne kom- utgreiing får me ikkje noko svar, Me i Senterpartiet vil avventa tilhøyrsle til Rogaland, men per LARS OLAV BERGSVÅG, HØGRE mune blir det peika på ein del sa Lars Olav Bergsvåg (H) og la Samarbeidsrådet sin prosess i no er nok Sp der at me vil avventa fellestrekk mellom dei to kom- fram forslag om å innleia sam- denne saka før me tar stand- utgreiing, sa Ekrheim og snudde munane, mellom anna samar- talar med Sveio kommune om punkt til ei utgreiing med Sveio. på problemstillinga. beid på Haugalandet, søknad til vidare framdrift for utgreiing av Me i Sp er ikkje avvisande til ei — Me kan jo håpa at Rogaland Gir pengar til lysstøyping Pengedryss til lokale lag Under møtet i formannskapet i Etne blei det bestemt I 2020 skal det delast ut 500.000 frå fondet Kraftkontrakten i Etne kommune. 100.000 går til å løyva 50.000 kroner av kommunalt næringsfond til nedbetaling på avdrag og lån på Skakke, medan resten blir tildelt ut frå innkomne søknader. Under lysstøypingsprosjektet ved Øyane Asvo AS. Pengane blir formannskapsmøtet i Etne vart det bestemt at Etne IL får 135.000 for tilrettelegging av e-sport tatt frå Langfoss Eigedom AS som dermed får 350.000 på Skakke. Etne Musikklag får 12.500 til uniformar, digitaliseringsprosjekt av fotosamling i Etne kroner frå fondet som skal motverke negative verknader kommune får 70.000, Etne Husflidlag får 10.000 til vevkurs og produktutvikling, Grønstad krins i næringslivet av covid-19-utbrotet. Diamanten frisør, velforening får 25.000 til innkjøp av bord og stolar, Stordalen og Sævareid Grendahus får 42.000 til Øyane Asvo dekkskift, Grannar og Etnemarknader er andre oppgradering av el-anlegg, Etne kommune får 55.000 til toalett ved Dagsturhytta, og Etne jeger-og mottakarar som får midlar av av fondet i denne omgang. fiskeforening får 50.000 til utstyr til aktivitetar..
Load more

Recommended publications
  • Næringsanalyse Stord, Fitjar Og Sveio
    Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 ____________________Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio_____________ Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet i kommunene Stord, Fitjar og Sveio. Telemarksforsking-Bø har i de siste årene publisert næringsNM for regioner, hvor vi har rangert næringsutviklingen i regionene i Norge. I dette arbeidet er det konstruert en næringslivsindeks basert på fire indikatorer: Lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringstetthet. Oppdragsgiver ønsket å få belyst utviklingen av næringslivsindeksen og delindikatorene for de tre aktuelle kommunene. Når det gjelder indikatorene for vekst og lønnsomhet, er disse basert på regnskapene til foretakene. Disse er tilgjengelige i september i det etterfølgende året. Dermed er det tallene for 2005 som er benyttet i næringslivsindeksen i denne rapporten. Vi har likevel tatt med tall for nyetableringer i 2006 i denne rapporten, ettersom disse er tilgjengelige nå. I næringslivsindeksen er det imidlertid etableringsfrekvensen for 2005 som er telt med. Bø, 6. juni 2007 Knut Vareide 2 ____________________Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio_____________ Innhold: ¾ Lønnsomhet Stord ..........................................................................................................................5 ¾ Vekst Stord ......................................................................................................................................6
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • Viltet I Os Kartlegging Av Viktige Viltområde Og Status for Viltartane
    Viltet i Os Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2006 MVA-rapport 5/2006 Viltet i Os Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2006 MVA-rapport 5/2006 Foto på framsida frå toppen (fotograf i parentes): Songsvanar (A. Håland), vipe (I. Grastveit), spelande tiur (A.T. Mjøs), kvitryggspett (A.T. Mjøs), frosk (A.T. Mjøs), hjort (T. Wiers). Ansvarlege institusjonar og finansiering: Rapport nr: Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga MVA-rapport 5/2006 Tittel: ISBN-10: 82-8060-055-8 ISBN-13: 978-82-8060-055-4 Viltet i Os. Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane ISSN: 0804-6387 Forfattarar: Tal sider: Arnold Håland og Alf Tore Mjøs 44 + vedlegg Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Helene Dahl (landbrukssjef) 29.06.2006 Samandrag: På initiativ frå Fylkesmannen si miljøvernavdeling, har Os kommune gjennomført ei kartlegging av vik- tige viltområde i kommunen. Målet med kartlegginga har vore å gi kommunen ei oppdatert oversikt over viktige viltområde til bruk i arealforvaltinga og å presentere ein kunnskapsstatus for viltet i kom- munen. Medan det gamle viltkartet nesten utelukkande omhandla jaktbare artar, omfattar den nye oversikta alle viltartar i høve til det utvida viltomgrepet: Alle artar innan gruppene amfibium, krypdyr, fugl og landpattedyr. Eit utval av artar og funksjonsområde er kartlagt. Når det gjeld småviltet er det lagt særlig vekt på 1) trua og sårbare artar (raudlisteartar) og 2) fåtalige artar med spesielle habitatkrav. Alle kartdata finst på digital form, slik at kommunen kan framstille kart etter eige behov.
    [Show full text]
  • Folketal Og Demografi 2 Føreord
    HORDALAND I TAL Nr. 1 - 2018 Folketal og demografi 2 Føreord Hordaland i tal nr. 1 2018 presenterer folketalsutviklinga i fylket og på regions- og kommunenivå. I dette nummeret tek vi og eit blikk nordover til Sogn og Fjordane som saman med Hordaland skal inngå i Vestland fylkeskommune frå 1. januar 2020. Frå 2017 til 2018 auka folketalet i Hordaland med 0,5 % som er den lågaste veksten sidan 1998. Hordaland er ikkje ein isolert del av Europa og av verda, men blir påverka av internasjonale konjunkturar, av krigar og sosial uro og nød i andre delar av verda som driv menneske på flukt. Dette påverkar folketalsut- viklinga i Hordaland. Innvandring har bidrege positivt til folketalsutviklinga i alle kommunar i Hordaland og Sogn og Fjordane sidan 2013 og statistikken viser at mange kommunar er heilt avhengig av nye innbyggjarar frå utlandet. For kommunane med befolkningsnedgang har innvandringa bremsa reduksjonen i folketalet. I 2017 fekk vi ein kraftig reduksjon i innvandringa til Hordaland. Samstundes ser vi at det kjem stadig færre innvandrar frå Europa, som har dominert innvandringsstraumen til Hordaland dei seinare åra. Dette heng saman med auken i arbeidsløyse i Noreg og i nokre høve ein betre økonomisk situasjon i dei landa dei har kome frå. Polakkar er likevel framleis den klårt største innvandrargruppa i Noreg. Saman med rekordlåg netto innanlandsk flytting og lågt fødselsoverskot, har dette ført til den låge folkeveksten vi no har hatt siste året i Hordaland. Korleis desse tilhøva slår ut i din kommune og din region, kan du lese meir om i dette nummeret av Hordaland i tal, saman med mykje anna nyttig informasjon om folketalsutviklinga.
    [Show full text]
  • Norway High Speed Rail Assessment Study: Phase III Model
    Norway High Speed Rail Assessment Study: Phase III Model Development Report Final Report 25 January 2012 Norway HSR Assessment Study – Phase III Model Development Report Notice This document and its contents have been prepared and are intended solely for Jernbaneverket‟s information and use in relation to the Norway High Speed Rail Study – Phase III. Atkins assumes no responsibility to any other party in respect of or arising out of or in connection with this document and/or its contents. This document has 83 pages including the cover. Document history Job number: 5101627 Document ref: Final Report Revision Purpose description Originated Checked Reviewed Authorised Date Rev 1.0 Phase III Final Report, JA TH / JA MH AJC / WL 19/01/12 Draft for Review Rev 1.1 Phase III Final Report JA TH / JA MH AJC / WL 25/01/12 Client signoff Client Jernbaneverket Project Norway HSR Assessment Study - Phase III Document title Norway HSR Assessment Study - Phase III Model Development, Final Report Job no. 5101627 Copy no. Document reference Norway HSR Assessment Study - Phase III: Final Report, 25 January 2012 Atkins Norway HSR Assessment Study - Phase III: Model Development Report 2 Norway HSR Assessment Study – Phase III Model Development Report Table of contents Section Pages 1. Introduction 5 1.1. Background 5 1.2. Purpose of the report 5 1.3. Structure of the report 5 2. Overview 7 2.1. Corridors 7 2.2. Key model outputs 8 2.3. Modelling and forecasting challenges 8 2.4. Requirements for Phase III model development 9 3. Modelling Overview 10 3.1.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Tjernagel, North (Farm and Descendant Search for Sveio, Clan # 2)
    Tjernagel, north (farm and descendant search for Sveio, clan # 2) Farm # 48 Tjernagel farms are located in the north end of old Sveio village. The farms share borders in the east with Auklandshamn (hamn=port), in the south with Åsbu and Lokna, in the west with Lokna and the northwest with the Bømlafjorden. Tjernagel is probably one of the oldest farms on this side of the village and the gravestones also indicate this. At Tjernagel there is a gravestone which is 6 meters in diameter and .5 m high. 150 meters southwest of this is a gravestone of the same size. 30 meters east+southeast of the first gravestone is a gravestone that is 5m in diameter. West of the farm is ”Tjernaglehaugen,” a big gravestone about 17m in diameter and 1.5m high. A flagstone that lies next to it stood as a lookout at Tjernagel. A dwelling and a flint-arrow were found at Hamnedalen (dalen=the valley), but these were from a time long before there were permanent dwellings at Tjernagel. A silver armring was found in a rift near the house at Losaneset. It is from the younger iron age. According to legend, Tjernagel and Kvalvåg were the oldest farms in Sveio. In north Tjernagel there is a cove called Likvikjo. They came here from the farms around and decided to await good weather so they could cross over the fjord to Moster. This must have occured a very long time ago. The oldest name, Hiarnagli, suggests Sverdnagle, and was likely the original name of Tjernagelholmen.
    [Show full text]
  • Kommune Navn E-Post Mobiltlf
    Kommune Navn E-post Mobiltlf. Stilling Alver Folgerø, Terese [email protected] 40903314 Kommuneoverlege og smittevernlege Askvoll Krannich, Maret [email protected] 95863258 Kommuneoverlege og smittevernlege Askøy Iversen, Arild [email protected] 95886343 Smittevernlege Aurland Ness, Trygve [email protected] 95984635 Smittevernlege Austevoll Uglenes, Inger Cecilia [email protected] 97987500 Kommuneoverlege og smittevernlege Austrheim Kubon, Peter [email protected] 95779441 Kommuneoverlege og smittevernlege Bergen Øystese, Kari Stidal [email protected] 90284601 Smittevernlege Bjørnafjorden Dale, Jonas [email protected] 99486367 Smittevernlege Bremanger Dale, Jan Helge [email protected] 90728004 Smittevernlege (og midl. kommuneoverlege) Bømlo Follesø, Kjersti [email protected] 90144740 Kommuneoverlege / Smittevernlege Eidfjord Høvset, Rita [email protected] 41350556 Kommuneoverlege / Smittevernlege Etne Gunleiksrud, Elisabeth [email protected] 93041524 Kommuneoverlege / Smittevernlege Fedje Horgen, Ernst [email protected] 90194545 Kommuneoverlege / Smittevernlege Fitjar Brisam, Walid [email protected] 91346197 Kommuneoverlege / Smittevernlege Fjaler Ravn, Jakob [email protected] 41100048 Kommuneoverlege og smittevernlege Gloppen Roth-Andenes, Bjørn [email protected] 95493841 Smittevernlege Gulen Bache-Wiig, Tom [email protected]
    [Show full text]
  • VEDLEGG 5: Soneforskrift HSF
    VEDLEGG 5: Soneforskrift HSF Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg i kommunene Os, Samnanger, Fusa, Tysnes, Austevoll, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Vindafjord og Etne kommuner, Hordaland og Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 14. juli 2010 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 7, § 14, § 19, § 23 og § 26, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og 5. mai 2004 nr. 884 og forskrift 18. august 2009 nr. 1095 om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg (luseforskriften) § 10. Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å samordne tiltak mot lakselus i sonen for å hindre at parasitten har bestandsregulerende effekt på vill laksefisk og for å hindre skader på laksefisk i akvakulturanlegg. Formålet er også å redusere det totale antallet behandlinger mot lakselus i løpet av en sesong for å begrense resistensutviklingen, samt begrense spredningen av resistent lus. § 2. Saklig virkeområde Forskriften gjelder krav om tiltak mot lakselus og lakselus som er resistente mot medikamentell behandling i akvakulturanlegg med laksefisk i sjø. Forskriften retter seg mot enhver virksomhet som har akvakulturanlegg med laksefisk i sjø og som har eller plikter å ha godkjenning etter forskrift 17. juni 2008 nr. 823 om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m. § 5 herunder slaktemerder. Forskriften gjelder også for virksomheter som er ansvarlig for transport av levende laksefisk i sjø og for virksomheter hvor det foregår slakting av laksefisk. § 3. Geografisk virkeområde Forskriften gjelder en sone som omfatter sjøarealer i kommunene Os, Samnanger, Fusa, Tysnes, Austevoll, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Vindafjord og Etne.
    [Show full text]
  • Viltet I Sveio Kartlegging Av Viktige Viltområde Og Status for Viltartane
    Viltet i Sveio Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Sveio kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2007 MVA-rapport 3/2007 Viltet i Sveio Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Sveio kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2007 MVA-rapport 3/2007 Foto på framsida (frå toppen): Storsalamander*, brunnakke, orrhane, vipe, hønsehauk, raudrev, hjort (Foto: M.J. Steinsvåg, *S. Byrkjeland) Ansvarlege institusjonar og finansiering: Rapport nr: Sveio kommune og Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga MVA-rapport 3/2007 Tittel: ISBN: Viltet i Sveio. Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane 978-82-8060-059-2 Forfattarar: Tal sider: Magnus Johan Steinsvåg og Olav Overvoll 51 + vedlegg Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Geir Ragnhildstveit, rådgjevar 14.02.2007 Samandrag: På initiativ frå fylkesmannen i Hordaland har Sveio kommune gjennomført ei kartlegging av viktige viltområde. Målet med kartlegginga har vore å gi kommunen ei oppdatert oversikt over viktige viltom- råde til bruk i arealforvaltinga og å presentere ein kunnskapsstatus for viltet i kommunen. Viltkartverket omfattar alle viltartar i høve til det utvida viltomgrepet: Alle artar innan gruppene amfibi- um, krypdyr, fuglar og landpattedyr. Eit utval av artar og funksjonsområde er kartlagt. Når det gjeld små- viltet er det lagt særleg vekt på truga og sårbare artar (raudlisteartar) og fåtalige artar med spesielle habitatkrav. Alle kartdata finst på digital form, slik at kommunen kan framstille kart etter eige behov. Ved plotting er det vanleg å dele viltopplysningane på fire temakart: 1) hjortevilt, 2) småvilt, 3) opplysningar unnateke offentlegheit og 4) prioriterte viltområde (viktige og svært viktige viltområde). Av desse vil oversikta over prioriterte viltområde vil vere det viktigaste kartet i overordna plansamanheng.
    [Show full text]
  • Local Labour Market Effects of Transport Investments: the Case of Two Norwegian Regions
    Local labour market effects of transport investments: The case of two Norwegian regions Anne Gjerdåker and Øystein Engebretsen Institute of transport economics, Oslo, Norway Email: [email protected] Abstract: Improvements in infrastructure may facilitate commuting between neighbouring regions, which in turn may stimulate the regional integration of local labour markets. In Norway, the average travel distance to work has increased by more than 20 percent since the mid-1980s, while the average travel time has remained constant. The increase in commuting may be interpreted as a regional integration of labour markets, in response to improved accessibility and increased range. The increase in travel distances has been largest in the peripheral municipalities. Studies of two Norwegian infrastructure projects demonstrate that these investments have led to reduced travel time and increased commuting. This in turn results in a more varied and effective labour market, providing greater opportunities for employment and economic growth, and a better matching of skills in the labour market. In both cases there has been an increase in commuting flows, although to varying degrees. The variation may be explained by the composition of the industry structure and employment opportunities within the two regions. Increased spatial competition may result in redistributive rather than generative growth, especially with regards to the location of service activities. The paper draws on a statistical analysis of commuting flows, settlement and employment patterns at a low level of aggregation. A detailed analysis of commuting between basic statistical units for the years 2001 and 2007 reveals a commuting pattern that is not discernible when using data at the municipality level.
    [Show full text]