DOCSLIB.ORG

ORIENTERINGSKART I VEST-AGDER Vest-Agder Orienteringskrets 2009 – 2013 Rev.2012

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
ORIENTERINGSKART I VEST-AGDER Vest-Agder Orienteringskrets 2009 – 2013 Rev.2012 ORIENTERINGSKART I VEST-AGDER Vest-Agder orienteringskrets 2009 – 2013 rev.2012 Dette heftet viser en oversikt over hva som finnes av orienteringskart i Vest-Agder orienteringskrets og hvilke planer for nye orienteringskart som lagene har. Vi håper at denne oversikten blant annet vil stimulere til en mer planmessig framstilling av nye kart innen klubbene. Oversikten er forsøkt presentert så enkelt og kortfattet som mulig. Gangen i fremstilling av et o-kart Fra 1994 har Kulturdepartementer endret bestemmelsene for behandling av søknader om spillemidler til kart. Endringen innebærer at det ikke lenger stilles krav om forhåndsgodkjenning og kostnadsberegning fra NOF. Kommunen skal heretter stå for forhåndsgodkjenningen på bakgrunn av prosjektbeskrivelsen som laget legger ved søknaden. Lagene bør derfor heretter selv utarbeide kostnadsoverslag for kartprosjektene eller ved hjelp av kretsen. Det vil så være opp til kommunen å godkjenne beløpene. Reglene for kartarbeid er imidlertid uendret slik at alle kartarbeid fremdeles skal forhåndsanmeldes til kretsen. Det blir derfor heretter enda viktigere at alle kartplanene til de ulike lagene blir med i kommunenes anleggsplaner. Dette er et krav for å få tildelt spillemidler. Videre er det viktig at kretsen også er informert om lagenes kartplaner. 1. Utarbeidelse av kartplan / valg av terreng Dette kan gjøres av kartansvarlig(e) i klubben. Her bør en ta hensyn til eventuelle konflikter med eksisterende kart, gode muligheter for samlingsplasser, eller hvis det er skoler o.l. i området er det viktig at disse kommer med på kartet. Det bør utarbeides en plan for de nærmeste 5-6 årene. Planen bør inneholde helt konkrete data som navn, areal, planlagt oppstart, utgivelsesår, målestokk og et grovt kostnadsoverslag. Kartplanen tegnes inn på et oversiktskart. Planen revideres hvert år og vedtas på årsmøte eller av styret. Kartplanen innrapporteres til kommunen og til O-kretsen hvert år. 2. Søknad om kommunale tilskudd For hvert kartprosjekt kan det søkes om kommunale tilskudd. De ulike kommunene har ulike frister for når disse søknadene må være innlevert. 3. Valg av kartprosjekt-leder Et lagsmedlem velges til å være ansvarlig for gjennomføringen av det konkrete prosjektet. 4. Informasjon til viltnemd og organer som representerer grunneiere, vilt-, frilufts- og naturverninteresser En oversikt over hvilke grunneiere/jaktlag som er berørt av kartprosjektet kan fås hos viltnemda i kommunen. 5. Anmelding av kartprosjektet Kartprosjektet anmeldes Kartrådet i O-kretsen på skjema som fås fra VAOK. Det fylles ut 2 eksemplarer av skjemaene. Området merkes også av på oversiktskart som legges ved. 6. Kretsens vurdering av prosjektet Kartrådet i O-kretsen godkjenner prosjektet ved å spesielt merke seg om prosjektet evt. kommer i konflikt med andre kartprosjekter og at det er sørget for å informere organer og organisasjoner. En kontrollør oppnevnes for kartprosjektet. Kretsen beholder det ene anmeldingssjemaet, og returnerer det andre til laget. 7. Kostnadsberegning av kartprosjektet Laget foretar kostnadsberegning av prosjektet, eventuelt i samråd med kretsen eller kartfirma. 8. Finansiering / søknad om spillemidler Kostnadsoverslaget brukes som grunnlag til å søke om spillemidler. Søknadsfristene for søknad om spillemidler er normalt 1. oktober. Søknaden sendes kommunen. Kommunen står så for forhåndsgodkjenningen på bakgrunn av prosjektbeskrivelsen som laget legger ved søknaden. Kommunen sender deretter søknaden videre til fylket. Finansieringen ordnes normalt med en tredeling på lag (dugnad/egenkapital), kommune (kommunal støtte) og spillemidler. Kommunen/Fylkeskommunen krever i ettertid regnskap over prosjektet, dette må derfor føres på egen konto. 9. Konstruksjon Kartfirma/konstruktør skaffer flyfotografier når det er behov for egen konstruksjon til prosjektet. Denne forgår fortrinnsvis i dobbel målestokk av ferdig kart. 10. Synfaring Synfaring foretas av erfarne o-løpere eller profesjonelle. 11. Rentegning Kartet rentegnes digitalt ved bruk av et egnet dataprogam. 12. Prøvetrykk For å kontrollere ferdig kart kan det foretas et prøvetrykk av kartet eller en uttegning vha. dataprogram. 13. Kontroll Kartrådet i O-kretsen foretar underveis kontroll av synfaring og rentegning. Godkjente kart påføres godkjenningsmerke. 14. Trykking Trykkfilmer produseres i riktig målestokk og trykkes. 15. Regnskap / Kartarkiv Etter avsluttet prosjekt sendes regnskap m/bilag og evt. dugnadsliste til kommunen hvis det er søkt om kommunal støtte og/eller spillemidler. Et eksemplar av kartet legges ved regnskapet. Videre sendes 2 eksempler av kartet til O-kretsens kartarkiv. Kostnader ved utarbeiding av o-kart Kostnadene ved o-kart vil variere mest med hensyn til behovet for synfaring og behovet for nykonstruksjon. Prisene nedenfor gjenspeiler det siste årets prisnivå på kart laget i regionen rundt Kristiansand. Konstruksjon: Kjøp/lån av bilder + kr 5.000,- pr. km² Synfaring: kr 10.000,- pr. km² Rentegning: kr 5.000,- pr. km² Trykk: A4 kr 5.000,- A3 kr. 7.000,- Salg av orienteringskart Hentet fra NOF's O-kalender om regler for kartarbeid, pkt. 8.2: "Ved salg av o-kart til arrangører av o-aktivitet, skal o-laget informere kjøperen om bestemmelsene i Friluftsloven og "Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere" og om spesielle forhold knyttet til bruken av det aktuelle terrenget." Klubbene har følgende utsalgssteder (pr. august 2008): Birkenes IL Bjørn Stormoen 37 27 64 89 Ivar Skåre 37 27 64 39 Høvdingen IL Dagfinn Kvaase Kvåse, 4770 Høvåg 37 27 44 17 [email protected] t Kristiansand OK K. Omestad Prestheia 91 38 09 18 35 Birting Libris Tollbodgata 6 Berge Libris Markensgate 21 NORLI Sørlandssenteret Lyngdal IL Liv Gyland Grønndokka, 4580 Lyngdal Mandal og Hasle IL Tormod Glesne Skagestad, 4500 Mandal 38 26 82 04 Marnardal IL A G Wigemyr 4532 Øyslebø 38 28 75 11 Oddersjaa SSK Per Torgersen Parkveien 5, 4630 Kristiansand 91 86 22 19 [email protected] OK Sør Bjørn Schou Havreveien 37, 4635 38 04 45 39 Kristiansand Otra IL Jens Petter Røed Kjersti Park 23, 4735 Evje 37 93 02 81 Søgne og Songdalen Pegasus Tangvall, 4640 Søgne 38 05 05 09 OK Reidar Heivoll 38 18 08 66 Torridal IL Sven G. Kuliaveien 201, 4618 38 11 82 23 Aurebekk Kristiansand Vindbjart IL Bjørn Syvertsen Nord. Griegsvei 3, 4700 38 15 92 85 Vennesla Øvrebø IL Roger Larsen Lille Ilebekk, 4715 Øvrebø 38157820 /90979426 Noen klubber selger også kart gjennom Kristiansand og Opland Turistforening, Kirkegata 15 i Kristiansand Veiledenede maksimalpriser ved salg av o-kart: (Vedtatt av Teknisk komité i Norges O-forbund 20.1.1999. Prisjustering pr. 2006) Areal km²: 3 4 5 6 8 10 12 15 20 Off. stønad: Ingen støtte 18,- 20,- 22,- 24,- 31,- 36,- 43,- 50,- 66,- 1/3 el.mer 13,- 15,- 17,- 20,- 24,- 27,- 31,- 37,- 48,- Kartoversikt På de påfølgende sidene følger en oversikt over orienteringskart i Vest-Agder orienteringskrets og deler av Aust-Agder. Tabellen viser kartets navn, utgiver, målestokk, utgivelsesår, areal og kommentarer. Nummerserien 101-499 viser kart utgitt 1984-2003. Nummerserien 501-899 viser kart utgitt før 1984. Nummerserien 901-999 viser planlagte kart og kart under arbeid. I denne oversikten er det ikke tatt med: - noen skolegårdskart - "uaktuelle", eldre kart Oversikten er ajour pr. august 2008 KART UTGITT FØR 1984 Nr. Kartnavn Utgiver Målestokk Utgitt Areal Kommentarer År (km²) 501 Hobbeslandsheia Birkenes IL 1:15000 1976 14 502 Røynåsheia Birkenes IL 1:15000 1980 8 503 Herefoss skole Birkenes IL 1:10000 1978 3 511 Kvinlog Flekkefjord skoleidrettsråd 1:10000 1973 4 512 Gyland Flekkefjord skoleidrettsråd 1:10000 1975 3 513 Sira Flekkefjord skoleidrettsråd 1:10000 1977 5 514 Anabeløy Flekkefjord skoleidrettsråd 1:10000 1978 4 515 Hidra Flekkefjord skoleidrettsråd 1:10000 1979 5 516 Rauli Flekkefjord skoleidrettsråd 1:10000 1983 4 521 Byremo skole Grindheim IL 1:10000 1975 4 531 Møglestu IL Høvdingen 1:15000 1982 19 561 Hornnes Kristiansand OK 1:15000 1977 15 562 Vågsbygd Kristiansand OK 1:15000 1980 16 563 Kostøl Kristiansand OK 1:10000 1982 5 564 Skråstadheia Kristiansand OK 1:15000 1982 18 565 Måvatn Kristiansand OK 1:15000 1982 17 566 Vatnestrøm Kristiansand OK 1:10000 1982 5 567 Gimlemoen Kristiansand OK 1:10000 1981 3 Instruksjonskart 569 Lovisenlund skole Kristiansand OK 1:5000 1976 0.2 Skolekart 570 Vågsbygd skole Kristiansand OK 1:5000 1976 0.25 Skolekart 571 Møvig og Sjøstrand skole Kristiansand OK 1:5000 1976 0.25 Skolekart 591 Faråsen Kvinesdal OK 1:10000 1979 2 592 Utsikten Kvinesdal IL 1:15000 1982 6 601 Kleivelandsvatnet Lista IL 1:15000 1982 11 661 Lauvåsheia Oddersjaa 1:15000 1975 18 662 Kilefjorden-Eikeland Oddersjaa 1:15000 1982 13 663 Gåseflå Oddersjaa 1:15000 1983 10 701 Bertesknappen Otra IL 1:20000 1974 26 702 Evje Otra IL 1:15000 1979 18 703 Otrahytta Otra IL 1:15000 1980 17 704 Bjorå-Klepp Otra IL 1:15000 1982 15 711 Søndagsheia OK Sør 1:10000 1978 3 712 Dyreparken OK Sør 1:10000 1981 11 713 Klepp OK Sør 1:15000 1982 15 714 Dvergsnes OK Sør 1:10000 1983 3 715 Drangsholt OK Sør 1:15000 1983 15 716 Kringsjå skole OK Sør 1:7500 1981 1 717 Svaland OK Sør 1:15000 1980 10 751 Tretjønn Søgne og Songdalen OK 1:15000 1981 8 752 Lunde-Lindåsen Søgne og Songdalen OK 1:15000 1978 25 753 Rosseland Søgne og Songdalen OK 1:15000 1979 14 754 Gjærvoldstadheia Søgne og Songdalen OK 1:15000 1974 13 755 Spikkeland Søgne og Songdalen OK 1:15000 1976 22 781 Hesteheia Torridal IL 1:15000 1981 8 782 Espestøl Torridal IL 1:15000 1980 8 811 Vennesla Østhei I IL Vindbjart 1:15000 1982 11 812 Grovane IL Vindbjart 1:10000 1983 5 831
Load more

Recommended publications
  • Strategi for Toppidrett I Kristiansand August 2017 1
    KULTUR Strategi for toppidrett i Kristiansand August 2017 1. INNLEDNING Kristiansand bystyre vedtok den 14.12.2016 følgende: Arbeidet med utvikling av Strategi for toppidrett, har vært utført våren 2017. Arbeidsgruppen har vært ledet «Det utarbeides en Strategi for Toppidrett i Kristi- av Idrettsetaten og gruppen har bestått av følgende: ansand. Kristiansand Idrettsråd, Geir Thorstensen En arbeidsgruppe bestående av idrettsetaten og re- Olympiatoppen Sør, Solveig Pedersen presentanter for toppidretten, skal synliggjøre hvilke Olympiatoppen Sør, Arild Jørgensen behov som må ivaretas for at toppidrettslagene og Kristiansand Katedralskole Gimle, Vegard Witzøe Kristiansand Katedralskole Gimle, Jørg Inge Stray Pedersen toppidrettsutøverne får en best mulig tilrettelegging fra Akademiet, Johan Holte kommunens side. Kristiansand kommune – Idrettsetaten, Terje Abrahamsen Kristiansand kommune – Idrettsetaten, Astri E.Sødal Talentsatsingen til idretten, idrettslinjer ved de videre- Kristiansand kommune, kulturdirektør Stein Tore Sorthe gående skolene og tilstedeværelsen av Olympiatop- pen i byen tas inn arbeidet.» Foto: Svein Tybakken 2 Følgende representanter for SiA, Cultiva, toppidrett- På idrettsfeltet har kommunen følgende plandokument strenere og toppidrettsutøvere fra lokale klubber har som er retningsgivende for kommunens idretts- og fri- vært trukket inn til drøftinger: luftspolitikk: Kommunedelplan idrett og friluftsliv 2015-2018. Kr.sands Cykleklubb ved sportssjef Jan Fredrik Stiansen Kr.sand Sandvolleyballklubb ved leder Tor Inge Askeland
    [Show full text]
  • Universitetsbyen Kristiansand November 2011
    Melding til Kristiansand bystyre og styret for Universitetet i Agder om Universitetsbyen Kristiansand November 2011 Vedtatt i styret for Universitetet i Agder 24. november 2011 Vedtatt i Kristiansand bystyre 7. desember 2011 Innhold 1 Innledning og sammendrag............................................................................................................................ 5 2 Bakgrunn ........................................................................................................................................................ 8 2.1 Internasjonale og nasjonale trender ..................................................................................................... 8 2.2 Storbyene og kunnskapsinstitusjonene................................................................................................. 9 2.3 Samarbeidsrådet ................................................................................................................................. 10 2.4 Universitetskomiteen .......................................................................................................................... 10 2.5 Mandat og organisering av arbeidet ................................................................................................... 11 3 Historikk ....................................................................................................................................................... 12 3.1 Universitetet og byen.........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Lyststedene Rundt Kristiansand
    LYSTSTEDENE RUNDT KRISTIANSAND KÅSERI PÅ GIMLE GÅRD 26.10.2013 JAN HENRIK MUNKSGAARD LYSTSTEDET GIMLE VED KRISTIANSAND KRISTIANSAND 1816 EN AV 4 STIFTSTEDER I LANDET GARNISONSBY 10 000 INNBYGGERE HVA ER ET LYSTSTED? PRIVAT SOMMERSTED UTENFOR BYEN BYHUS PÅ LANDET EUROPEISK BAKGRUNN? NORSK TRADISJON? EUROPEISK BAKGRUNN FRANKRIKE. Adelen trett av de store slottene. De begynte på 1700-tallet å bygge mindre. De bygde hôtel ved parkene i byen og adelen oppfant landsstedet. Maison de plaisance. (Paris hadde 670 tusen innbyggere). DANMARK og andre land tok etter de nye Franske ideer fra 1730-årene. Kravene til Intimitet og komfort ble viktigere enn kravet til representasjon (landsted, avlsgård, lyststed) Petit Trianon bygd for Madame du Barry Margård på nordvestfyn. 1745 NORSK TRADISJON Mellom1750 og 1850 ble det bygd ca. 70 lyststeder i Bergens omegn. På 1600-tallet var det vanlig at bergenske kjøpmenn om sommeren flyttet ut til Sandviken og bosatte seg i bodene der. På 1700-tallet fulgte bergenserne de franske maison de plainsace -ideene Stend, prospekt av Dreier fra 1816 Hop på Askøy, bygd 1793 HVOR MANGE LYSTSTEDER BLE BYGD RUNDT KRISTIANSAND? JÆGERSBERG BYGD FOR NIELS JÆGER 1812-14 I PERIODEN 1770-1820 BLE DET BYGD CA. 30 LYSTSTEDER RUNDT BYEN HER ER NOEN AV DEM: ANDØEN, BOEN ,BRAGDØEN, BRØVIG, ENRUM,GILL, GIMLE, GREPPESTØL, GRIM, HAGEN, JÆGERSBERG, KJEVIK, KJOS, SUMATRA, MØVIG, SOMMERRO, STIFTEGÅRDEN, VIGELAND, VOIE, WAHLHALLA, YTRE STRAI, ØVRE KONGSGAARD, ØVRE STRAI. O.A. NICOLAI WERGELAND KALLER DEM VILLAS MEN SKRIVER OGSÅ AT KONGSGAARD OG FREYASTAL ER SMUKKE LYSTSTEDER HVA ER BAKGRUNNEN TIL LYSTSTEDENE I EUROPA? DE FRANSKE FILOSOFER 1 OPPLYSNINGSFILOSOFENE VOLTAIRE, DIDEROT, D`ALEMBERT FORNUFTEN BLE DEN ORDNENDE KRAFT.
    [Show full text]
  • Orientation Programme 2015.Pdf
    SEMESTER START AUGUST 2015 uia.no/en #uniagder IN CASE OF EMERGENCY Norway has three emergency numbers: WELCOME TO THE UniVERSITY of AGDER Medical: 113 Fire: 110 We are very pleased that you have chosen Norway and Agder for your studies. We hope that you Police: 112 will find the information in this booklet helpful during your first weeks at UiA. In addition to the orientation programme, you will find maps and some practical information to help you get used to If you need a doctor during regular hours, your new home. contact information is available in Fronter and on the website. Just call for an appointment. YOUR FIRST DAYS SEMESTER AND EXAMinATion REGISTRATion You will receive all the information you need at orientation for At orientation you will receive a username and password for your In the event of any emergency, the University of Agder international students on 7 august. This includes UiA e-mail account, Fronter and the StudentWeb. The International procedures for registering with the police, registering for classes, Education Office will guide you through the semester registration has a crisis plan that will go into effect. and answers to all of the practical questions you may have. process on the StudentWeb. You must downlaod our new app to You will find details on the website. Members of the Erasmus Student Network will introduce you to life access your semester card after registering. You cannot get access in Norway and arrange social events the first weekend before the to all of your information in Fronter until you have registered for Norwegian students arrive and the official semester start festival classes and examinations.
    [Show full text]
  • Special Educational Needs Policy at the Diploma Programme at Kristiansand Katedralskole Gimle (KKG)
    1 av 2 KRISTIANSAND KATEDRALSKOLE GIMLE Special Educational Needs Policy at the Diploma Programme at Kristiansand katedralskole Gimle (KKG) Kristiansand katedralskole Gimle (KKG) is a state school owned by the County of Vest-Agder and submitted to the Norwegian Education Law that states that every person in Norway between the ages of 16 to 19 has the right to three years of upper secondary education. The students of the IB Diploma Programme meet the admission requirements and should be allowed to demonstrate their ability under working and assessment conditions according to their needs. “The IB believes that all candidates must be allowed to take their examinations under conditions that are as fair as possible. Where normal examination conditions and assessment procedures would put candidates at a disadvantage and prevent them from being able to demonstrate their skills and knowledge adequately, reasonable forms of accommodation may be authorized” the Handbook of Procedures for the Diploma Programme 2013 states. The majority of students who choose the IB Diploma Programme will not need more adaptation than the regular feedback, but in some cases the standard assessments and working conditions are not enough for students with special needs to be able to demonstrate their abilities and succeed. Students with special educational needs are students affected by temporary, long-term or permanent disability or illness, or they have learning difficulties. In most cases the school is aware of any special needs before the students attend the IB. If this is not the case, the home room teacher always has start-up interviews with every student in the beginning of the school year, and issues of concern like special needs will be discussed.
    [Show full text]
  • Adolph Arenfeldt (1824-1909) En Sentral Rolle3
    AdolphEN HERREMANN MELLOM Arenfeldt TRADISJON OG MODERNITET(1824-1909) ET BIDRAG TIL GIMLE GÅRDS HISTORIE APRIL 2008 KATHRIN PaBST VEST-AGDER-MUSEET GIMLE GÅRD Innledning s. InnholdHolm- og Arenfeldt-slekten s. Barndom- og ungdomstid som sønn av to mektige familier s. Bryllup med Ottilie Isaachsen: Enda tettere bånd til byens beste familier s. Sosiale kontakter i lokalmiljøet: Venner og bekjente i Kristiansand s. Slektninger i Danmark og overtagelse av Sæbygård s. Alderdom: Jordbruker og bestefar på Gimle s. Sammenfatning s. Kildemateriale s. Litteratur s. 3 og antikvariske prinsipper”2. I dag er alle gjenstander i huset merket, registrert og katalogisert og museet står for formidlingen av gårdens historie til publikum. Gimle Gård blir også brukt til konserter, seminarer, utstillinger og fordrag, som har en naturlig tilknytting til de historiske omgivelsene. 1. januar 2007 skiftet Vest-Agder fylkesmuseum navn til Vest-Agder-museet Kristiansand og Gimle Gård ble til Vest- Agder-museet Gimle Gård. I 1982 døde Ottilie (Titti) Arenfeldt Omdal, 86 år gammel på gården Gimle i Kristiansand. Her hadde hun bodd hele sitt liv. Lystgården hadde vært i familiens Titti Arenfeldt Omdals død markerte slutten på en nesten 200-årig epoke, da Gimle Innledningeie helt siden hennes tippoldefar Bernt Holm bygget den som sommerbolig i 1797 Gård ble eiet og bebodd av til sammen fem generasjoner Holm og Arenfeldt. og 1807. Holm var i sin tid en av Kristiansands rikeste menn og boligen gjenspeiler Lystgården er fortsatt preget av hver av disse generasjonene. Mens mange har fortsatt hans sterke kunst- og samfunnsinteresser. Gimle fremstår i dag som en unik forsket og skrevet om byggestilen, malerier, møbler og interiøret ellers, vet vi herskapsbolig, som forteller mye om politiske, kulturelle og sosiale strømninger og fremdeles lite om familiene som bodde der.
    [Show full text]
  • «Et Boligområde Blir Aldri Helt Ferdig» Fortetting Med Strøksanalyser Som Verktøy
    «Et boligområde blir aldri helt ferdig» Fortetting med strøksanalyser som verktøy Justvik Fagerholt Hånes Sødal Gimlekollen Kongsgård Vige Eg Strømme Lund Søm Grim Kuholmen Korsvik Odderhei Dvergnes Flekkerøya Andøya Forord Rapporten bygger på et arbeid som har vært utført ved Plan- og bygningsetaten i Kristiansand kommune. Prosjektet har gått over mange år, hele tiden på siden av og underordnet de ordinære oppgavene. Samtidig har det gitt innsikt og kunnskap som har kommet til nytte i det løpende arbeidet med planer og byggesaker. Vest-Agder fylkeskommune har støttet prosjektet. Kristiansand 21. januar 2013 Gunnar Stavrum, Plan- og bygningssjef FORTETTING I BOLIGOMRÅDER MED STRØKSANALYSER SOM VERKTØY RAPPORT Innholdsfortegnelse Innledning ................................................................................................................................................ 3 Strøksanalyser ......................................................................................................................................... 7 Bevaring og Vern ................................................................................................................................... 16 Fortetting................................................................................................................................................ 23 Konklusjon ............................................................................................................................................. 34 Litteraturliste .........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse Reguleringsplan for Klynga, Plan 1127 Side 1 Av 12 Planbeskrivelse Reguleringsplan for Klynga Plan Nr
    Planbeskrivelse Reguleringsplan for Klynga, plan 1127 Side 1 av 12 Planbeskrivelse Reguleringsplan for Klynga Plan nr. 1127 Dato: 16.01.12, rev. 03.12.13 Bakgrunn A7 Arkitekter AS har på vegne av familien Damsgaard v/ Lars Damsgaard og Bragilt AS v/ Åge Brænden varslet oppstart av planarbeid for Klynga, Kristiansand kommune. Senere i prosessen ble også Goddriv v/ Tor Gustav Drivenes med i planprosessen. Det er familien Damsgaard som ønsker å utvikle Klynga 2 (BB1) til et leilighetsbygg med 18 leiligheter og et tilhørende garasjeanlegg i underetasjen. Kontaktperson for familien er Lars Damsgaard, Willumstad Terrasse 9, 4817 His. Bragilt AS eier tomtene Klynga 11 (BS6) og 13 (BS8) og God Driv AS eier tomtene Klynga 15 og 17 (BS9 og BS10). Disse selskapene ønsker å samarbeide i bruk av tomtene og ønsker å bygge 2 nye leilighetsbygg med 4 boenheter i hvert, med tilhørende parkering og lekeareal. Kontaktpersoner: Bragilt AS, v/Åge Brænden, Kartheia 3, 4626 Kristiansand God Driv AS, v/Tore Gustav Drivenes, Postboks 407, 4664, Kristiansand Formålet med reguleringen er fortetting av områdene Klynga 2 (BB1) og Klynga 11 og del av Klynga 15/17 (BS6 og BS9) hvor det planlegges to leilighetsbygg og parkering. Eiendommene Klynga 13, og del av Klynga 15/17 (BS8 og BS10) tilrettelegges for intensivert bruk. I tillegg til regulering av disse eiendommene, tas resterende uregulerte deler av Klynga med i reguleringen etter krav fra Kristiansand kommune. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet Forslag til planavgrensing er vist på vedlagte kartutsnitt og omfatter området som begrenses av Otra, Gimleveien, Torridalsveien og brannstasjonen.
    [Show full text]
  • Årsplanmal 2015-16
    ”Slik vil vi ha det - slik gjør vi det” Årsplan for 2017-18 Roligheden gård barnehage Et godt sted å være – et godt sted å lære - lekne, rause barn med god selvfølelse 1 INNHOLD Dette bør du vite om barnehagen .............................................................................................. 3 Barnehagens formål ................................................................................................................... 4 Kristiansandsbarnehagen ........................................................................................................... 4 Barnehagens mål og satsingsområder ....................................................................................... 5 Lek .............................................................................................................................................. 7 Barns medvirkning ...................................................................................................................... 8 Likestilling ................................................................................................................................... 9 Progresjon ................................................................................................................................ 10 Hvordan jobber barnehagen med de 7 fagområdene? ........................................................... 11 Kommunikasjon, språk og tekst ........................................................................................... 11 Kropp, bevegelse og helse ...................................................................................................
    [Show full text]
  • Kommunedelplan Idrett Og Friluftsliv 2015 – 2018 Vedtatt 26.11.2014 2 | KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FRILUFTSLIV 2015 – 2018 Forord
    KULTUR IDRETTSETATEN Kommunedelplan idrett og friluftsliv 2015 – 2018 Vedtatt 26.11.2014 2 | KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FRILUFTSLIV 2015 – 2018 Forord Med bakgrunn i Kulturdepartementets (KUD) sitt plankrav vedrørende tildeling av statlige spillemidler, foreligger revidert kommunedelplan idrett og friluftsliv 2015-2018. Kommunedelplanen for dette feltet skal ikke være en ensidig anleggsplan, men ha bredt fokus på sammenhengen helse, fysisk aktivitet og anlegg. Foreliggende kommunedelplan med handlingsprogram for idretts-, nærmiljø- og friluftsområder og fysisk aktivitet, setter fokus på bedret helse gjennom ulike forslag til tiltak. Planen omfatter handlingsprogram for aktivitet og anlegg. Den blir et politisk og administrativt styringsredskap i perioden og tar opp relevante problemstillinger innenfor idrett og friluftsliv. Vedtak relatert til prioritert handlingsprogram for ordinære anlegg og nærmiljøanlegg, samt anbefalinger i handlingsprogram for aktivitet, er virkemidler for å nå gitte mål og strategier. Kommunedelplan idrett og friluftsliv er tematisk, dvs, uten selvstendig juridisk hjemmel når det gjelder disponering av arealer. Gjennom foreliggende plan ønsker Kristiansand kommune å bidra til en videreutvikling og styrking av organisert og uorganisert fysisk aktivitet. Økt tilgjengelighet til gode anlegg og areal for fysisk aktivitet, vil kunne bidra til å gi små og store innbyggere økt glede og mestring, bedre trivsel, livskvalitet og psykisk og fysisk helse. Planen er utarbeidet i et tverrfaglig samarbeid med ulike etater/organisasjoner i og utenfor kommunen. Det har i tillegg vært et tett samarbeid med representanter fra Kristiansand Idrettsråd og Midt-Agder Friluftsråd underveis i planarbeidet. Plandokumentet ble godkjent i bystyret 26.november 2014. Listene i kapittel 10 er justert i henhold til budsjettvedtak i bystyret 17.desember 2014. Følgende representanter har deltatt i prosjektgruppen: Trond Johanson – Teknisk sektor John Johansen – Teknisk sektor Astri Edvardsen Sødal – Kultursektoren Prosjektgruppen har hatt god bistand underveis fra bl.a.
    [Show full text]
  • Orientation Medical: 113 Programme, You Will Find Maps and Some Practical Information to Help You Get Used to Your New Home
    SEMESTER START AUGUST 2018 www.uia.no/en #uniagder CONTACT Phone: 38 14 10 00 (Campus Kristiansand) Phone: 37 23 30 00 (Campus Grimstad) E-mail: [email protected] WELCOME TO THE UNIVERSITY OF AGDER IN CASE OF EMERGENCY Norway has three emergency numbers: We are very pleased that you have chosen Norway and Agder for your studies. We hope that you will find the information in this booklet helpful during your first weeks at UiA. In addition to the orientation Medical: 113 programme, you will find maps and some practical information to help you get used to your new home. Fire: 110 Police: 112 YOUR FIRST DAYS StudentWeb. You must download an app (”Studentbevis”) to access your semester card after registering. You cannot 24 hours out-of-hours medical service for non-emergency immediate You will receive all the information you need at orientation for get access to all of your information in Canvas until you have medical assistance: 116 117 international students on 10 August. This includes registered for classes and examinations. If you have any procedures for registering with the police, registering for problems with this, please contact the Service Centre. If you need a doctor during regular hours and do not have a classes, and answers to all of the practical questions you may have. Degree-seeking students will have to pay the semester regular General Practitioner, please contact: Members of the Erasmus Student Network will introduce you fee and approve your individual education plan on the to life in Norway and arrange social events the first weekend StudentWeb before you receive your semester card (in the before the Norwegian students arrive and the official Kristiansand: app).
    [Show full text]
  • Filmbyen Kristiansand
    FILMBYEN KRISTIANSAND Far og datter på flukt i filmen Tyven Tyven. Scenen er tatt opp i Kristiansands skjærgård. Forprosjektet ønsker at filmopptak skal bli en dagligdags aktivitet i byen. Foto: Virre Dahl Rapport fra forprosjekt utført av Kristiansand Kino 01.05.2004 Rapport versjon 1.0 Prosjektet har vært støttet av Forprosjekt Filmbyen Kristiansand Innhold 1. Om prosjektet ..................................................................... 5 1.1. Bakgrunn........................................................................................... 5 1.2. Om konklusjonen................................................................................ 5 1.3. Prosjektets organisering og arbeidsmetode ............................................ 6 1.4. Om rapporten..................................................................................... 7 2. Filmbyen Kristiansand....................................................... 10 2.1. Hvorfor skal Kristiansand satse på film?............................................... 12 2.2. Målsetning for 5 år i utvikling ............................................................. 14 2.3. Overordnet strategi........................................................................... 14 2.4. Tiltak............................................................................................... 17 2.5. Fremdrift og ansvar for tiltak.............................................................. 23 2.6. Betydning av bidraget fra Cultiva ........................................................ 24 2.7. Byens
    [Show full text]