DOCSLIB.ORG

Planprogram – Kommuneplanens Arealdel 2016-2028

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Planprogram – Kommuneplanens Arealdel 2016-2028 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 Sortland kommune Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel. Programmet viser bakgrunn og formål med arbeidet, prosess med frister og deltagere, opplegg for medvirkning, beskrivelse av hvilke alternativ som blir vurdert og behovet for utredninger. Dato: 21.02.14 Vedtatt i Sortland kommunestyre: 19.06.14 Sist revidert: 10.07.14 Plan-id: 2014319 : Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014 1.0 Innholdsfortegnelse ........................................................................................................................... 0 1.0 Innholdsfortegnelse........................................................................................................................... 1 2.0 Kommuneplan – Hva er formålet med kommuneplan? ........................................................ 3 2.1 Noen sentrale forskjeller mellom kommuneplanens arealdel/kommunedelplan og reguleringsplan: .... 3 3.0 Planprogram - Hva er et planprogram? .................................................................................... 4 4.0 Rammebetingelser ........................................................................................................................ 5 4.1 Plan- og bygningsloven m/ forskrifter ............................................................................................................................. 5 4.2 Naturmangfoldloven ....................................................................................................................................................... 5 4.3 Havne- og farvannsloven ................................................................................................................................................. 5 4.4 Kommunal planstrategi ................................................................................................................................................... 5 4.5 Nasjonale forventninger .................................................................................................................................................. 5 4.6 Statlige planretningslinjer (SPR) ...................................................................................................................................... 6 4.7 Statlige planbestemmelser .............................................................................................................................................. 6 4.8 Regional planstrategi ....................................................................................................................................................... 6 4.9 Fylkesplan for Nordland (arealpolitikk i Nordland s 25-31) ............................................................................................. 6 4.10 Regional plan – Klimautfordringene i Nordland for 2011 – 2020 .................................................................................. 6 4.11 Visjon ............................................................................................................................................................................. 7 4.12 Bærekraft ....................................................................................................................................................................... 7 4.13 Andre temaplaner med arealbehov. ............................................................................................................................. 7 4.14 Byplan for Sortland ........................................................................................................................................................ 8 4.15 Underordnede planer .................................................................................................................................................... 8 4.16 0-alternativet – eksisterende bebyggelsesmønster og eksisterende kommuneplan. ................................................... 8 4.17 Strategier og mål for arealdisponeringen. ..................................................................................................................... 9 ............................................................................................................................................................................................. 10 Kartet viser områder med høyest konsentrasjon av næringsbebyggelse i kommunen. Næringsbebyggelse følger det samme utbyggingsmønster som boligbebyggelse. Med næringsbebyggelse menes bygg for enten primær, sekundær eller tertiærnæringer (eks driftsbygninger i landbruket, butikker, etc)....................................................................................... 11 5.0 Organisering (politisk og administrativt) ......................................................................................... 12 5.1 Prosjektets organisasjonskart ................................................................................................................................ 12 ............................................................................................................................................................................................. 12 6.0 Økonomi og Ressursbruk ................................................................................................................. 13 6.1 Økonomi ........................................................................................................................................................................ 13 1 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014 6.2 Ressursbruk ................................................................................................................................................................... 13 6.3 Fremdriftsplan ............................................................................................................................................................... 14 7.0 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) ................................................................................................. 16 7.1 Hva er ROS? ................................................................................................................................................................... 16 7.2 Følgende tema skal vurderes i ROS-analysen: ............................................................................................................... 17 8.0 Konsekvensutredning med ROS ...................................................................................................... 18 8.1 Hva er konsekvensutredning? ....................................................................................................................................... 18 8.2 Rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen:................................................................................................. 18 9.0 Opplegg for medvirkning ................................................................................................................. 20 9.1 Lovpålagte krav .............................................................................................................................................................. 20 9.2 Forutsetning for forslag/innspill til kommuneplanen: ................................................................................................... 20 9.3 Soneinndeling og folkemøter ........................................................................................................................................ 21 ............................................................................................................................................................................................. 21 9.4 Kunngjøringer ................................................................................................................................................................ 22 9.5 Møter: ............................................................................................................................................................................ 22 9.6 Spørreundersøkelse og avstemninger på nett: .............................................................................................................. 22 10.0 Tilrettelegging for ekstraordinære prosjekter i kommuneplanens arealdel ................................. 23 10.1 Tilrettelegging for industrivirksomhet ......................................................................................................................... 23 10.2 Sjøarealer (sjøarealplan) .............................................................................................................................................. 23 10.3 Snøskuterløype(r) ........................................................................................................................................................ 24 10.4 Havneplan – med havn menes anlegg for anløp av fartøyer uten begrensninger for fartøyets størrelse. .................. 24 10.5 Sigerfjord ..................................................................................................................................................................... 24 11.0 Dispensasjonsmyndighet. .............................................................................................................. 25 12.0 Ønskede resultater ........................................................................................................................ 25 13.0 Høringsparter som vil bli varslet
Load more

Recommended publications
  • Kortnebbgjess Og Hvitkinngjess I Vesterålen
    3 Kortnebbgjess og hvitkinngjess i Vesterålen Bruk av områder og individuell adferd Ingunn M. Tombre Jesper Madsen Johnny Bakken Ole-Petter Bergland Jan Bolding Kristensen Bjørn Røsshag NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til opp- dragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resul- tater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige prob- lemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler og populærfaglige bøker og tidsskrifter. Kortnebbgjess og hvitkinngjess i Vesterålen Bruk av områder og individuell adferd Ingunn M. Tombre Jesper Madsen Johnny Bakken Ole-Petter Bergland Jan Bolding Kristensen Bjørn Røsshag NINA Rapport 3 Kortnebbgjess og hvitkinngjess i Vesterålen. Bruk av områder og individuell adferd - NINA Rapport 3, 32 pp.
    [Show full text]
  • (Med Hensyn På Sjøvandring) I Dønna, Ofoten, Lofoten Og Vesterålen
    Rapport 2008-05 Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Kartlegging av bestander med usikker bestandsstus i Nordland 2008 Rapport nr. 2008-05 Antall sider: 110 Tittel : Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Forfatter : Morten Halvorsen og Lisbeth Jørgensen Oppdragsgiver : Fylkesmannen i Nordland Sammendrag: Resultater fra vassdrag der innsjøene ble prøvefisket: Kommune Vassdrag Innsjø Materiale Antall Andel (%) ørret sjøfisk Bø Røsnesvassdraget. Røsnesvatn 60 2 3 Bø Straumevassdraget Langvatn vest 96 0 0 Hadsel Flatsetvassdraget Flatsetvatn 66 11 17 Hadsel Kaljordvassdraget Kaljordvatnet 107 12 11 Hadsel Breivikvassdraget Dalvatnet 83 26 31 Sortland Lakselva i Godfjorden Eidesvatna - - - Sortland Selnesvassdraget Selnesvatnet 75 36 48 Sortland Holmstadvassdraget Durmålsvatnet 70 12 17 Sortland Langvatnvassdraget Langvatnet 89 4 5 Øksnes Nordsandvassdraget Storvatnet/Nedrevatn 40 14 35 ” ” Øvrevatn 36 11 31 Øksnes Grunnvatnvassdraget Grunnvatnet 100 32 32 Øksnes Urdskardvassdraget Kjørvatn (Nedrevatn) 34 24 71 ” ” Sennvatn 47 22 46 Lødingen Saltvatnvassdraget Saltvatnet 93 27 29 Vestvågøy Storfjordvassdraget Nedre Storfjordvatn 96 6 6 ” ” Øvre Storfjordvatn 60 0 0 Vestvågøy Torvdalsvassdraget Lille Torvdalsvatnet 30 4 13 ” ” Store Torvdalsvatnet 58 6 10 Vestvågøy Vestresandvassdraget Urdvatnet/Haukelandsvatn 50 0 0 Vestvågøy Helos/Lyngedalsvassdraget
    [Show full text]
  • The Sortlandsundet Basin, Vesterålen, Northern Norway: a Jurassic Basin Based on Erratics, Seismic Mapping and Regional Correlations
    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Vol 99 Nr. 4 https://dx.doi.org/10.17850/njg99-4-4 The Sortlandsundet Basin, Vesterålen, northern Norway: a Jurassic basin based on erratics, seismic mapping and regional correlations Morten Smelror1, Reidulv Bøe1, Børre Davidsen1 & Dag Ottesen1 1Geological Survey of Norway, P.O. Box 6315 Torgarden, NO-7491 Trondheim, Norway. E-mail corresponding author (Morten Smelror): [email protected] The Sortlandsundet Basin is a half-graben with Mesozoic sediments located in Sortlandsundet between Langøya and Hinnøya in Vesterålen. The basin is defined by the Hadselfjord Fault Zone in the southeast and by unconformable boundaries to Archaean to Palaeoproterozoic basement rocks to the northeast, northwest and southwest. The basin may have originated as an extensional basin and evolved as a transtensional basin in the Jurassic–Early Cretaceous. Sedimentary strata of probable Jurassic age within the basin are more than 400 m thick, with seismic reflectors dipping slightly to the southeast. Glacial-transported erratic blocks, assumed to derive from the Sortlandsundet Basin, are found along the shores of Sortlandsundet. The blocks comprise quartz-rich sedimentary rocks, varying from conglomerates to fine sandstones, representing terrestrial to shallow-marine deposits. Many of the erratic blocks contain common macro- and microfossils of Middle and Late Jurassic age. A syn-tectonic depositional model for the Sortlandsundet Basin with correlations to the age-equivalent strata offshore Vesterålen (Ribban Basin) and on Andøya is discussed. Keywords: Jurassic basin, seismics, erratic rocks, correlations, Sortlandsundet Received 21. June 2019 / Accepted 22. November 2019 / Published online 8. Jauary 2020 Introduction Bøe et al., 2010). Onshore Mesozoic rocks in Norway are only found on Andøya in Vesterålen, northern Norway Local, coastal and inshore Mesozoic sedimentary basins (Dalland, 1975, 1979, 1981).
    [Show full text]
  • 2 5 MAI2012 Org
    Norges vassdrags-og energidirektorat NVE Bakgrunn for vedtak Middelthuns gate 29 Søker/sak: Vesterålskraft Vind AS / Anstadblåheia vindkraftverk Postboks 5091 Majorstua Fylke/kommune: Nordland / Sortland 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Ansvarlig: Arne Olsen Sign.: Telefaks: 22 95 90 00 Saksbehandler: He e Lilleland Sign.: E-post: nvegnve.no Internett: www.nve.no Dato: 2 5 MAI2012 Org. nr.: Vår ref.: NVE 200703469-89 ke/heli KE-notat 14/2012 NO 970 205 039 MVA Sendes til: Bankkonto: Vesterålskraft Vind AS 0827 10 14156 Vesterålskraft Vind AS —Anstadblåbeia vindkraftverk. Sammenfatning av horingsuttalelser og bakgrunn for vedtak. 1 Sammendrag 3 2 Søknad og beskrivelse av tiltaket 4 2.1 Søknad om konsesjon 4 2.2 Søknad om ekspropriasjonstillatelse 4 2.3 Beskrivelse av det omsøkte vindkraftverket 4 3 Rammer for NVEs behandling av vindkraftsaker 5 3.1 NVEs myndighetskompetanse 6 3.2 Øvrige rammer for NVEs saksbehandling 6 4 Behandlingsprosess 9 4.1 Generelt om NVEs behandlingsprosess 9 4.2 Høring av melding 10 4.3 Høring av konsesjonssøknad og konsekvensutredning 10 4.4 Møter i forbindelse med søknad og konsekvensutredning 11 4.5 Befaring i planområdet 11 5 Innkomne merknader 11 5.1 Merknader fra kommunale og regionale myndigheter 11 5.2 Merknader fra sentrale myndigheter 13 5.3 Merknader fra tekniske instanser 14 5.4 Merknader fra interesseorganisasjoner 16 5.5 Tematisk konfliktvurdering 21 6 NVEs vurdering av konsekvensutredningen for Ånstadblåheia vindkraftverk 22 6.1 Innledning 22 6.2 Landskap 22 6.3 Naturmangfold 24 6.4 INON områder 27
    [Show full text]
  • 1992-Fisk Og Fiskemuligheter I Småvassdrag Med
    Fiskog fiskemulig_heteri småvassdrag med anadrome lAsefisk Del 4: Vesterålen 43 vassdrag er undersøkt. Gyte- og oppvekstforhold for laks, sjøørret og sjørøye er kartlagt, produksjons- potensiale beregnet og fiskemuligheter registrert. Ulike kultiveringstiltak er foreslått. Rapporten gir grunnlagfor enbedre forvaltning av fiskebestandene og vil komme myndigheter,grunneiere,sportsfiskere, turistnæring og andre til nytte. MILJØVERRIkg1\1/1[511C_Iliflotfl TRINE KARLSEN er cand. mag. i biologi fra Universitetet i Trondheim og er for tiden engasjert som konsulent ved miljøvernavdelingen. LARS SÆTER er naturforvaltningskandidat fra Norges Landbrukshøg- skole og arbeider som konsulent ved miljøvernavdelingen. Hans hoved- arbeidsoppgaver er innenfor fagfeltet forvaltning av ferskvannsfisk. Forsidefoto: Jo Halvard Halleraker. Miljøvernavdelingen er den ytre etat for Miljøverndepartementet og dets to direktorat, Direktoratet for naturforvalt- ning (DN) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Hovedmålsetningene for miljøvernavdelingens virksomhet er: å bevare nordlandsnaturens produksjonsgrunnlag og variasjon av arter og naturtyper. —å motivere og gi alle befolkningsgrupper gode muligheter til å utøve helsebringende friluftsliv. å oppnå optimal høsting av utmarksressursene. å unngå at forurensning skader naturen og folks helse og trivsel. Miljøvernavdelingens virksomhet omfatter bl.a. ulike former for miljøovervåking og utrednings- arbeid, utøve myndighet etter en rekke miljøvernlover —som forurensningsloven, naturvernloven, viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven
    [Show full text]
  • Translation 2978
    iueS FISHERIES AND MARINE SERVICE Translation Series No. 2978 Ocurrences of edible shellfish (bivalves) in Norwegian coastal waters (with a section on marine gastropods) by Kristian Fredrik Wiborg, and Bern Billhle Original title: Forekomster av Matnyttige Skjell (Muslineer I Norske Kystfarvann (Med et Tillegg om Sysnegler), From: Fiskets Gang (Fisheries Migration), 54(9) : 149-161 Translated by the Translation Bureau(pmj) Multilingual Services Division Department of the Secretary of State of Canada Department of the Environment Fisheries and Marine Service Biological Station St. John's, Nfld 1974 34 Pages typescript ■ • .QEPARTMENT OF THE SECRETARY OF STATE SECRÉTARIAT D'ÉTAT TRANSLATION BUREAU BUREAU DES TRADUCTIONS MULTILINGUAL SERVICES DIVISION DES SERVICES CANADA DIVISION MULTILINGUES TRANSLATED FROM - TRADUCTION DE INTO EN Norwegian English AUTHOR - AUTEUR Kristian Fredrik Wiborg and Bj6rn Belhle TITLE IN ENGLISH - TITRE ANGLAIS Occurrences of edible shellfish (bivalves) in Norwegian coastal waters (with a section on marine gastropods) TITLE IN FOREIGN LANGUAGE (TRANSLITERATE FOREIGN CHARACTERS) TITRE EN LANGUE ÉTRANGÉRE (TRANSCRIRE EN CARACTÈRES ROMAINS) Forekomster av matnyttige skjell (muslinger) i Norske Kystfarvann (Med et tillegg om sj6snegler) REFERENCE IN FOREIGN LANGUAGE (NAME OF BOOK OR PUBLICATION) IN FULL. TRANSLITERATE.FOREIGN CHARACTERS. RÉFÉRENCE EN LANGUE ÉTRANGÉRE (NOM DU LIVRE OU PUBLICATION), AU COMPLET, TRANSCRIRE EN CARACTÈRES ROMAINS. Fiskets Gang REFERENCE IN ENGLISH - RÉFÉRENCE EN ANGLAIS Progress of Fisheries PUBLISHER - ÉDITEUR PAGE NUMBERS IN ORIGINAL DATE OF PUBLICATION NUMÉROS DES PAGES DANS DATE DE PUBLICATION L'ORIGINAL Norwegian Directorate of Fisheries YEAR ISSUE NO. 149-161 VOLUME PLACE OF PUBLICATION ANNÉE NUMÉRO NUMBER OF TYPED PAGES LIEU DE PUBLICATION NOMBRE DE PAGES DACTYLOGRAPHIÉES Bergen 1968 54 9 34 REQUESTING DEPARTMENT n v ironment TRANSLATION BUREAU NO.
    [Show full text]
  • VESTERÅLEN Cruise Port - SORTLAND Vesterålen Is a Group of Islands Bordering on Lofoten in the South
    VESTERÅLEN CRUISE PORT - SORTLAND Vesterålen is a group of islands bordering on Lofoten in the south. The Vesterålen islands are connected by bridges and are also linked with the mainland, making travel ferry-free. Vesterålen comprises six municipalities: Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland and Øksnes. Sami Siida. Photo: Marten Bril Aquaculture at Vesterålen (AIV). Photo: Marten Bril Aquaculture at Vesterålen (AIV). Photo: Marten Bril lucky the Northern Light with light up the sky, and high-tech operations. We have a funny tunnel that ‘things to do’ list when visiting Vesterålen. Tea and while you are relaxing on reindeer skin, the herd kids can crawl through, computer games, under-water coffee, and their very own special cake, will be served. strolls around you. Laying on your back, we will tell cameras, exciting films and a 12 meter-long map you bout the Sami people’s starry sky: A cosmic made from glass where every light shows where Sortland - The Blue City hunting story. there is fish farming in all of northern Norway. We take a tour around the town, accompanied by an informative talk where we learn more about the ‘blue Visit a Norwegian Salmon farm! Art and History: city’ concept. We will hear how the idea was born; ‘art Discover why Norwegian Salmon is the best in the Lihallen Kulturgård (culture center) for a better environment and integrating art into world. The salmon roe is only a few millimeters, and A short, 20-minute, bus ride from Sortland and we architecture’. We will also learn about the many yet it is still big enough to create one of Norway’s arrive at the church in Sigerfjord.
    [Show full text]
  • Vesentlige Vannforvaltningsspørsmål I Vannområde Vesterålen
    Vesentlige vannforvaltningsspørsmål En midtveis høring mot 2021 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannområde Vesterålen. Om dokumentet § 28b i vannforskriften Dokumentet er en midtveis høring, som skal brukes til å skaffe oversikt over hovedutfordringene i vannområdet, samt de største påvirkerne av vannmiljøet i Vesterålen jfr. § 15 i vannforskriften. Denne oversikten vil være en indikator på hvor langt unna vi er miljømålet som skal sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Innholdet i dokumentet skal si noe om: • Hva er de viktigste utfordringene i vårt vannområde • Hva er de største påvirkerne av vannmiljøet i vårt vannområde • Hvilke vannforekomster er i risiko for å ikke oppnå eller opprettholde god/svært god miljøtilstand i 2021. • Hvilke mål bør vi prioritere å jobbe med fram mot 2021. Dokumentet skal i tillegg også brukes til å skape bred medvirkning og forankring på tvers av sektorene. Dette med tanke på fokusområder og prioritering av tiltak der utfordringene er størst. Innledning Med bakgrunn i den pågående fullkarakteriseringen av vannforekomstene i vannområde Vesterålen har arbeidsgruppene kommet med et utkast over særlige interesser og hovedutfordringene i vannområdet. Sammendrag/fokusområder Som en overbygging av temaet vil vannområdeutvalget i vannområde Vesterålen påpeke at i hovedsak alt næringsliv i regionen er relatert til vann i større eller mindre grad. Det er derfor av avgjørende betydning at vi klarer å beskytte de gode drikkevanns- og vannkildene til matproduksjon, samt tilførselen fra disse. Det å finne balansen mellom et ekspanderende næringsliv og en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vann, vil muligens være den største utfordringen vi står overfor. Tiltaksanalysen som er neste trinn i prosessen vil danne grunnlag for den videre prioriteringen innenfor hvert fokusområde .
    [Show full text]
  • Visit Vesterålen
    DESTINATION STRATEGY FOR VESTERÅLEN SUSTAINABLE GROWTH TOWARDS 2025 Andenes (101m) Bleiksøya Bleik Andøya Stave Kvalnes Nordmela Dverberg Anda Fyr Sellevoll 82 Bø Stø Åse Nyksund Åknes Risøyhamn Strengelvåg Harstad Gavlfjorden Andøya Andfjorden Myre Skogsøya Risøysundet Alsvåg Skjolde- Buksnesfjord hamn Øksnes Toftenes Holm Langøya Tinden Bremnes Hinnøya Kvæfjorden Forfjord Skipnes Dyrøya Hovden Nærøya Skjellfjord Nykvåg 821 82 Godfjorden Kråkberget Vik Frøskeland Sortlandsundet Ryggedalen 820 Maurnes Reka Jennestad Eidet (1612m) Holmstad 820 Langøya Sildpollen Sortland Straumsjøen Strand Straume Refsnes Skårvågen Flesnes Eidsfjorden Grønning Ringstad Guvåg Kleiva 85 83 Gullesfjorden Sigerfjord (2136m) Langøya 82 Gaukværøya Sortlandsundet Vinje Gjerstad Blokken Steine Litløya Sandnes Hinnøya Vesterålsfjorden 822 Skagen Våtvoll Stokmarknes Taen Hadseløya Hinnøya Gullesfjordbotn Hennes Møysalen Lekang Nasjonalpark Kaljord 82 Melbu 85 Hadselfjorden Hanøy (6300m) Kåringen E10 Tjeldsundet (210m) (1280m) Strønstad (1530m) (396m) Hinnøya (3340m) (1966m) Fiskebøl Austvågøya Laukvik Lødingen Øksfjorden E10 VESTERÅLSALPENE Trollfjorden Øksneshamn Rinøyvåg Hov Austvågøya Vestbygd Oddan Sildpollnes RaftsundetDiermulen Gimsøy Austnesfjorden Offersøy Bognes DOKUMENTET ER UTGITT AV: Svellingen Gårdsvatnet Risvær Visit Vesterålen - Rådhusgt.Gimsøystraumen 11 – 8400 Sortland VESTERÅLEN Torvadalshalsen (+47) 76 11 14 80 – [email protected] – visitvesteralen.comSvolvær Lyngvær Brettesnes russia VestvågøyaPRODUKTION • 1. edition. September 2019 • Project
    [Show full text]
  • Uke 5 2017 (Fri Nedlasting)
    VÅRE SLØYELINJER TAR VARE PÅ FOLK OG FISK Signe vil forsøke igjen Signe Nina Korneliussen og rederiet ”Velg oss når Kvitbjørn vurderer sterkt å gjenoppta kvalitet, effektivitet og HMS teller! selfangsten. Men det beror på forutsig- barhet fra staten. Pb. 84, 9691 Havøysund - Tlf: 78 42 48 80 - [email protected] - Vakttlf: 908 30 846 - www.slippen.no Side 24 KJØP OG SALG AV FISKEFARTØYER Johan S. Olsen Skipsmegler/maritim sjøingeniør mobile: +47 918 54 721 e-mail: [email protected] ISM sertifisert for fiskefartøyer Februar 2017 Uke 5 Nr. 5, 7. årgang, kr 35,- www.kystogfjord.no www.oso-maritim.no Fortsatt Håp i havet Fiskeristudentene i Tromsø er breddfull av forventninger til årets Håp i havet-konferanse. De tror fjorårets deltakerrekord vil sprenges. Side 17 Bjørne Kvernmo sjarmerte seg rett til topps under filmfesti- valen i Tromsø. Nå truer han med en ny sesong i Vestisen. 60 kroner Side 22 og 23 kiloen! Ann-Katrin Floer Stenersen har fått sjarken «Klakken» registrert i fartøyregisteret i Nord- vågen. Side 32 Dag Erlandsen Nesten 60 kroner kiloen. Eksportprisen på skrei har inntatt et uvir- Å produsere helikopter som kelig nivå. Men bak de eventyrlige tallene, ligger en januar-fangst kan lande på fartøy er som har gått i vasken. Hittil er fangstene halvert i forhold til samme ingen heksekunst. måned i fjor. Side 4, 5 og 6 Side 2 og 3 Kyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god presse- Enkelt sagt er problemet at NH90, dobbelt så tunge Historien om Forsvaret og helikoptrene er historien Hva som regnes som verdifullt i dag vil også endre Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavis skikk.
    [Show full text]
  • Landskap Og Visualisering Fagrapport Nr. 1
    Fagrapport nr. 1 Landskap og visualisering Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 161 2010 Ånstadblåheia vindpark, Sortland Konsekvenser for landskap Sigrun Aune Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor/Head office Bioforsk Nord Frederik A. Dahls vei 20 Tjøtta N-1432 Ås 8860 Tjøtta Tel.: (+47) 40 60 41 00 Tel.: (+47) 40 60 41 00 [email protected] [email protected] Tittel/Title: Ånstadblåheia vindpark, Sortland. Konsekvenser for landskap Forfatter(e)/Author(s): Sigrun Aune Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./Project No.: Saksnr./Archive No.: 10.12.2010 Lukket inntil saken er 4210141-01 ferdigbehandlet Rapport nr./Report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/Number of Antall vedlegg/Number pages: of appendices: 5(161) 2010 43 1 Oppdragsgiver/Employer: Kontaktperson/Contact person: Nordkraft Vind AS Ole Andre Steinsvik Stikkord/Keywords: Fagområde/Field of work: Konsekvensutredning, vindpark, Ånstadblåheia, Arktisk landbruk og utmark landskap Sammendrag: Foreliggende konsekvensutredning knyttet til landskap ved planlagt vindpark på Ånstadblåheia, Sortland kommune, er gjort på oppdrag fra tiltakshaver Vesterålskraft Vind AS. Med bakgrunn i verdisetting og omfangsvurdering av 14 delområder i og rundt planområdet til Ånstadblåheia vindpark vurderes tiltakets samlede konsekvens til middels negativ (--) for landskapet i området. Land/Country: Norge Fylke/County: Nordland Kommune/Municipality: Sortland Sted/Lokalitet: Ånstadblåheia Godkjent / Approved Prosjektleder / Project leader Håkon Sund Sigrun Aune Avdelingsleder á Forord Vesterålskraft Vind AS ønsker å bygge en vindpark på Ånstadblåheia i Sortland kommune. Selskapet har som formål å kartlegge muligheter for lønnsom vindkraftproduksjon i Vesterålsområdet og bistå med utvikling og drift av nye vindkraftprosjekter. Bygging og idriftsettelse av Ånstadblåheia vindpark skal etter framdriftsplanen skje i løpet av 2012- 2013.
    [Show full text]
  • Bygningsstein I Nordland
    BYGNINGSSTEIN I NORDLAND Beskrivelse av de enkelte forekomster og undersøkte lokaliteter i Nordland. Ingvar Lindahl INNHOLD Brønnøy kommune sider 104-137 Trælneshatten – kleberstein, Brønnøy 1813 FORORD Stor–Esjeøya – kleberstein, Brønnøy 1813 Skåren – kvernstein, Brønnøy 1813 Eide – kvernstein, Brønnøy 1813 INNLEDNING Skille – kvernstein, Brønnøy 1813 Skomo (ytre) – kvernstein, Brønnøy 1813 FOREKOMSTER OG LOKALITETER Tilrem – kvernstein, Brønnøy 1813 Langfjordøra – Skifer, Brønnøy 1813 Hundkjerka – hvit marmor, Brønnøy 1813 Bodø kommune sider 14-69 Trovika – hvit marmor, Brønnøy 1813 Stolpelia – kleberstein, Bodø 1804 Rugåsnes – hvit marmor, Brønnøy 1813 Hesjelva – kleberstein, Bodø 1804 Skomvika – amfibolitt, Brønnøy 1813 Volden – granitt, Bodø 1804 Storbørja – hvit og rosa marmor, Brønnøy 1813 Hammarvika – granitt, Bodø 1804 Foråsbotnet – hvit og blå marmor, Brønnøy 1813 Amtmannsgården (Hellemyrbruddet) – granitt, Bodø 1804 Rugåshylla – hvit og blå marmor, Brønnøy 1813 Seivåg (Skagen) – grå granitt, Bodø 1804 Aunet – hvit marmor, Brønnøy 1813 Skivika – granitt, Bodø 1804 Djupaunet – hvit marmor, Brønnøy 1813 Festvåg – grovkornet pyroksenitt, Bodø 1804 Brekke – skifer, Bodø 1804 Oppegård (Misvær) – granitt, Bodø 1804 Vega kommune sider 138-139 Bremsteinen – svakt rosa granitt (molostein), Vega 1815 Ljøsenhammeren – fargebåndet foldet marmor, Bodø 1804 Ljøsenhammeren sør – fargebåndet offwhite–svakt rosa–tambak marmor, Bodø 1804 Storvika – fargebåndet marmor, Bodø 1804 Vevelstad kommune sider 140-155 Esøya – kleberstein, Vevelstad 1816
    [Show full text]