Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028
Sortland kommune
Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel. Programmet viser bakgrunn og formål med arbeidet, prosess med frister og deltagere, opplegg for medvirkning, beskrivelse av hvilke alternativ som blir vurdert og behovet for utredninger.
Dato: 21.02.14 Vedtatt i Sortland kommunestyre: 19.06.14 Sist revidert: 10.07.14 Plan-id: 2014319 :
Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014
1.0 Innholdsfortegnelse
...... 0 1.0 Innholdsfortegnelse...... 1 2.0 Kommuneplan – Hva er formålet med kommuneplan? ...... 3 2.1 Noen sentrale forskjeller mellom kommuneplanens arealdel/kommunedelplan og reguleringsplan: .... 3 3.0 Planprogram - Hva er et planprogram? ...... 4 4.0 Rammebetingelser ...... 5 4.1 Plan- og bygningsloven m/ forskrifter ...... 5 4.2 Naturmangfoldloven ...... 5 4.3 Havne- og farvannsloven ...... 5 4.4 Kommunal planstrategi ...... 5 4.5 Nasjonale forventninger ...... 5 4.6 Statlige planretningslinjer (SPR) ...... 6 4.7 Statlige planbestemmelser ...... 6 4.8 Regional planstrategi ...... 6 4.9 Fylkesplan for Nordland (arealpolitikk i Nordland s 25-31) ...... 6 4.10 Regional plan – Klimautfordringene i Nordland for 2011 – 2020 ...... 6 4.11 Visjon ...... 7 4.12 Bærekraft ...... 7 4.13 Andre temaplaner med arealbehov...... 7 4.14 Byplan for Sortland ...... 8 4.15 Underordnede planer ...... 8 4.16 0-alternativet – eksisterende bebyggelsesmønster og eksisterende kommuneplan...... 8 4.17 Strategier og mål for arealdisponeringen...... 9 ...... 10 Kartet viser områder med høyest konsentrasjon av næringsbebyggelse i kommunen. Næringsbebyggelse følger det samme utbyggingsmønster som boligbebyggelse. Med næringsbebyggelse menes bygg for enten primær, sekundær eller tertiærnæringer (eks driftsbygninger i landbruket, butikker, etc)...... 11 5.0 Organisering (politisk og administrativt) ...... 12 5.1 Prosjektets organisasjonskart ...... 12 ...... 12 6.0 Økonomi og Ressursbruk ...... 13 6.1 Økonomi ...... 13
1 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014
6.2 Ressursbruk ...... 13 6.3 Fremdriftsplan ...... 14 7.0 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) ...... 16 7.1 Hva er ROS? ...... 16 7.2 Følgende tema skal vurderes i ROS-analysen: ...... 17 8.0 Konsekvensutredning med ROS ...... 18 8.1 Hva er konsekvensutredning? ...... 18 8.2 Rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen:...... 18 9.0 Opplegg for medvirkning ...... 20 9.1 Lovpålagte krav ...... 20 9.2 Forutsetning for forslag/innspill til kommuneplanen: ...... 20 9.3 Soneinndeling og folkemøter ...... 21 ...... 21 9.4 Kunngjøringer ...... 22 9.5 Møter: ...... 22 9.6 Spørreundersøkelse og avstemninger på nett: ...... 22 10.0 Tilrettelegging for ekstraordinære prosjekter i kommuneplanens arealdel ...... 23 10.1 Tilrettelegging for industrivirksomhet ...... 23 10.2 Sjøarealer (sjøarealplan) ...... 23 10.3 Snøskuterløype(r) ...... 24 10.4 Havneplan – med havn menes anlegg for anløp av fartøyer uten begrensninger for fartøyets størrelse...... 24 10.5 Sigerfjord ...... 24 11.0 Dispensasjonsmyndighet...... 25 12.0 Ønskede resultater ...... 25 13.0 Høringsparter som vil bli varslet v/brev...... 25 13.1 Sektormyndigheter med innsigelsesrett ...... 25 13.2 Andre offentlige interessenter ...... 26 13.3 Lag, foreninger, frivillige organisasjoner og grunneiere: ...... 26 13.4 Politikere/ politiske utvalg ...... 28
2 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014
2.0 Kommuneplan – Hva er formålet med kommuneplan? Kommuneplanens arealdel er et overordnet styringsdokument. Kommuneplanen er øverst i det kommunale planhierarkiet og definerer hjemmelsgrunnlaget for all arealbruk i kommunen. Kommuneplanens arealdel skal bestå av et plankart, planbestemmelser og en planbeskrivelse. Implisitt i dette ligger en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse for hele kommunen med ulike virksomheter, samt konsekvensutredning for alle nye utbyggingsområder som innarbeides ved revisjon av kommuneplanen.
Kommunen skal gjennom sin planlegging ivareta egne mål, samt statlige- og regionale mål og private virksomheter. Kommunen skal videre ha en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen innen sine områder.
2.1 Noen sentrale forskjeller mellom kommuneplanens arealdel/kommunedelplan og reguleringsplan: - Kommunedelplan utarbeides etter samme regler som kommuneplan, men omfatter kun et avgrenset område. - Kommuneplanen er en oversiktsplan, mens reguleringsplan er mer detaljert. - Kommuneplanen gir ikke ekspropriasjonsgrunnlag. Det kan reguleringsplan gi. - Kommunestyrets vedtak om kommuneplan kan ikke påklages. Det kan reguleringsplanvedtak. - Kommuneplanprosessen har mindre omfattende varslingsbestemmelser overfor private enn tilsvarende prosess for reguleringsplan. - Kommuneplanens arealdel gir ikke adgang til å stille vilkår for utbygging og arealbruk i samme utstrekning som i reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser. - Kommuneplanen har mindre mulighet for underdeling av visse arealformål.
KOMMUNAL PLANSTRATEGI UTVIKLINGSTREKK – UTFORDRINGER Vedtak om delvis eller helhetlig revisjon av kommuneplanen
KOMMUNPLANENS KOMMUNEPLANENS AREALDEL SAMFUNNSDEL
KOMMUNEDEL HANDLINGSPLAN - PLAN ØKONOMIPLAN Eksempel: Byplan for REGULERINGS- Sortland Temaplaner/sektorplaner; PLAN Eksempel: Plan for idrett- og fysisk aktivitet
3 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014
3.0 Planprogram - Hva er et planprogram? Planprogrammet inngår som første fase i planarbeidet der formål, viktige spørsmål og rammene for gjennomføringen av planarbeidet med nødvendige utredninger og medvirkning fastsettes. Kommunen bestemmer selv hvor omfattende planprogrammet skal være.
FORMELLE KRAV: Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker. Planprogrammet skal gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier (§ 11-13). Kommunen skal vurdere om det er behov for åpent møte om planprogrammet (Forskrift om konsekvensutredning § 7). Planprogrammet fastsettes av kommunestyret. Kommunestyret kan delegere myndigheten i samsvar med kommunelovens regler (§ 11-13). Kopi av fastsatt planprogram skal sendes de som har avgitt uttalelse (Forskrift om konsekvensutredning § 8).
Nevnte kulepunkter er minimumskravet for å kunne fatte et gyldig planvedtak, men et solid opplegg for medvirkning vil være avgjørende for hvordan planverktøyet vil fungere som kommunens øverste styringsdokument (sammenholdt med budsjett og økonomiplan).
Gjennom arbeidet med kommuneplanen skal politisk ledelse ta stilling til hvilke mål kommunen er best tjent med for fremtidig utbyggingsmønster og strategier for å nå disse målene.
4 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014
4.0 Rammebetingelser
4.1 Plan- og bygningsloven m/ forskrifter Plan og bygningsloven, heretter pbl, angir hvilke minimumskrav som stilles for planprosessen, såkalte prosesskrav. De mest sentrale kapitlene er kapittel 4 generelle utredningskrav, kapittel 5 medvirkning og kapittel 11 kommuneplan. Det er plan- og bygningsloven som pålegger kommunen å utarbeide en kommuneplan etter bestemte prosesskrav.
4.2 Naturmangfoldloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur
4.3 Havne- og farvannsloven Kommunen plikter å sørge for sikkerhet og fremkommelighet i egne sjøområder (1 nautisk mil utenfor grunnlinjen)
4.4 Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden.
Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves.
Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen. Det er imidlertid et ugunstig tidspunkt å utarbeide planstrategien rett før, fremfor rett etter valget. Det er også et spørsmål om tilgjengelige ressurser. Det anbefales at planstrategi utarbeides etter kommunevalget og senest et år etter konstituering.
4.5 Nasjonale forventninger Regjeringen har ved kgl. Res 24/6 2011 vedtatt Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Hensikten er å gjøre planleggingen mer målrettet og sikre at viktige nasjonale interesser blir ivaretatt. Det er første gang regjeringen utarbeider et slikt forventningsdokument etter plan- og bygningsloven. Heretter skal dette gjøres hvert fjerde år. De nasjonale forventningene bør gjenspeiles i regionale og kommunale planstrategier. For perioden er følgende tema listet opp i det nasjonale forventningsdokumentet.
Klima og energi. By- og tettstedsutvikling. Samferdsel- og infrastruktur. Verdiskaping – og næringsutvikling.
5 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014
Natur. Kulturmiljø- og naturlandskap. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø.
4.6 Statlige planretningslinjer (SPR) Statlige planretningslinjer (pbl § 6-2) brukes for å konkretisere de nasjonale forventningene til planleggingen og markere nasjonal politikk på viktige områder i planleggingen. Følgende retningslinjer er gjeldende i skrivende stund:
2011 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. 2009 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene 1995 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen 1994 Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag 1993 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging
4.7 Statlige planbestemmelser Statlige planbestemmelser omhandler etablering av kjøpesentre. Dette er ikke relevant for kommuneplanens arealdel med mindre kjøpesentre skal etableres utenfor byplanområde i Sortland kommune. For Nordland fylkeskommune er denne erstattet av en regional planbestemmelse jf. fylkesplan for Nordland kap 7.
Andre arealpolitiske føringer: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Nasjonale forventninger til kommunal- og regionalplanlegging. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn- og unges interesser i planleggingen. Nasjonal sykkelstrategi. KVU – E10/rv 85. Rammeplan for avkjørsler.
4.8 Regional planstrategi Tas til orientering i kommuneplanarbeidet.
4.9 Fylkesplan for Nordland (arealpolitikk i Nordland s 25-31) Fylkesplan for Nordland ble vedtatt av fylkestinget 27.02.13. Kapittel 8. Arealpolitikk i Nordland vurderes suksessivt implementert i kommuneplanens arealdel. Fylkesplanen pkt 8.1 abgir følgende regionalt mål for arealforvaltningen i Nordland:
Arealforvaltningen i Nordland skal være bærekraftig og gi forutsigbare rammer for næringslivet og befolkningen. Forvaltningen skal skje på grunnlag av kunnskap og oppdaterte kommuneplaner.
4.10 Regional plan – Klimautfordringene i Nordland for 2011 – 2020 Legges til grunn for utslippsreduserende tiltak.
6 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014
4.11 Visjon Dokumentet Sammen om velferd og utvikling i Vesterålen legges til grunn for planarbeidet. Av dokumentet fremgår kommunens visjon for samfunnsutviklingen:
«Sammen om velferd og utvikling i Vesterålen»
Med utgangspunkt i visjonen er kommunens strategiske satsningsområder definert slik:
Byutvikling Næringsutvikling Kompetanse Kommunikasjon og samferdsel En effektiv kommunal organisasjon
Visjonen og nevnte satsningsområder understreker Sortland sin posisjon som regionsenter og regional samarbeidspartner. Samtidig er det for abstrakt og for lite konkret til å kunne brukes aktivt i en planprosess. Gjennom kommuneplanens arealdel vil det derfor legges vekt på å utarbeide konkrete målformuleringer for arealbruk innenfor hver arealbrukskategori. Eksempelvis bolig, fritidsbolig, næring osv.
4.12 Bærekraft Planprogrammet bruker begrepet ”bærekraft” i ulike sammenhenger. I kommuneplanens arealdel 2016 - 2018 skal Sortland kommunes definisjon i Kommuneplan for Sortland 2008 – 2020 – Strategidokument legges til grunn også for denne planen:
”En utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov. Planer og handlingsprogram som omhandler bærekraft, skal så langt som mulig, inneholde følgende felles prinsipper:
• Varsomhet ved risiko, usikkerhet og irreversible prosesser • Samordning av miljømessige, sosiale og økonomiske mål i planlegging og handling • Rettferdighet mellom generasjoner • Sikker evaluering av naturverdier og bevaring av natur • Bevaring av biologisk mangfold • Globalt perspektiv • Vilje til å bruke de beste kjente løsningene • Behov for god planlegging og styring • Folkelig deltakelse i beslutningsprosesser”
4.13 Andre temaplaner med arealbehov. Enkelte tematiske planer vil ved realisering legge beslag på arealer. Eksempel på slik plan er plan for idrett- og fysisk aktivitet. Dette vil bli vurdert gjennom kommuneplanprosessen.
7 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014
4.14 Byplan for Sortland Sortland vil få sitt hjemmelsgrunnlag for arealforvaltningen definert gjennom en egen byplanprosess. Kommuneplanprosessen vil således ikke influere byplanprosessen, men det er likevel viktig å understreke at fremtidig arealbruk i kommunens perifere strøk må ses i sammenheng med funksjonene i kommunesenteret Sortland.
4.15 Underordnede planer Ved revisjon av kommuneplanens arealdel kan ikke kommunen formelt oppheve reguleringsplaner uten å gjennomføre den samme prosessen som påkrevd ved utarbeidelse. Det kommunen likevel kan gjøre er å underlegge utvalgte reguleringsplaner de samme generelle bestemmelsene som i kommuneplanen. Administrasjonen vil innstille om enkelte reguleringsplaner bør underlegges kommuneplanens bestemmelser.
Følgende planer bør vurderes underlagt kommuneplanens generelle bestemmelser:
059 – Indre Trones Planen vurderes ikke som gjennomførbar på grunn av omlegging av riksvei til Kjerringsnesdalen
098 – Langbakken Maurnes Planen bør vurderes grunnet potensiell rasfare.
226 – Reinsnes Området bør vurderes i dialog med ny grunneier.
4.16 0-alternativet – eksisterende bebyggelsesmønster og eksisterende kommuneplan. Eksisterende kommuneplan for Sortland ble vedtatt 15.12.05. Denne vil gjelde frem til ny plan blir vedtatt. 0-alternativet vil være et alternativ til konkrete utbyggingsformål når forslag til arealbruk skal konsekvensutredes.
I Sortland kommune er det i skrivende stund 9067 registrerte bygninger fordelt på:
- 103 Offentlige bygninger - 3 712 Boliger, - 763 Fritidsboliger, - 1 404 Næringsbygg og - 3 085 Øvrige/annet
8 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014
4000 3500 3000 2500 2000 Offentlige bygninger 1500 Bolig 1000 Fritidsbolig/hytte 500 Næringsbygg 0 Andre bygninger
NB: Tallene sier ikke noe om tettheten i forhold til areal (antall bygg per km2 eller størrelsen på bygningene), men er konkluderende for hvilke bygningstyper som er mest fremtredende sammenlignet med andre bygningstyper.
9 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014
Fordelingen i sonene er slik:
Sone 1: Eidsfjord m. fl. Sone 5: Sigerfjord Offentlige bygninger 18 Offentlige bygninger 9 Boliger 569 Boliger 434 Fritidsboliger 304 Fritidsboliger 87 Næringsbygg 361 Næringsbygg 143 Øvrige 639 Øvrige 386
Sone 2: Kleiva m. fl Sone 6: Strand Offentlige bygninger 8 Offentlige bygninger 6 Boliger 507 Boliger 320 Fritidsboliger 33 Fritidsboliger 24 Næringsbygg 215 Næringsbygg 71 Øvrige 338 Øvrige 280
Sone 3: Sortland Sone 7 Maurnes m. fl. Offentlige bygninger 47 Offentlige bygninger 14 Boliger 1458 Boliger 357 Fritidsboliger 35 Fritidsboliger 203 Næringsbygg 343 Næringsbygg 217 Øvrige 803 Øvrige 507
Sone 4: Blokken Offentlige bygninger 1 Boliger 67 Fritidsboliger 77 Næringsbygg 54 Øvrige 132
10 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014
Ut fra nevnte tallmateriale kan vi konkludere i forhold til hvilken type bebyggelse som er mest fremtredende i de ulike sonene:
Tettheten for offentlig bebyggelse er naturligvis størst i Sortland sentrum. Ingen områder har overvekt av fritidsbebyggelse sammenlignet med boligbygg, men tettheten/antallet er høyest for Eidsfjorden og Maurnes m. fl. Antall næringsbygg har sammenheng med antall boliger. Grunnen til at Sortland sentrum her ligger lavere i antall, kan forklares med at byggene har større grunnflate og flere etasjer. Sortland kommune er preget av gjennomgående spredt boligbygging, men det er fremtredende at boliger og fritidsboliger ikke er lokalisert i de samme områdene. Øvrige bygninger omfatter blant annet garasjer og uthus. Dette forklarer også hvorfor det er lavere tetthet av disse byggene i Sortland sentrum sammenlignet med antall boliger.
4.17 Strategier og mål for arealdisponeringen. Politisk styringsgruppe må ta stilling til og vedta strategier, mål og bestemmelser for hvert enkelt arealbruksformål. Disse deles inn i: Arealbruk generelt. - Universell utforming - Folkehelse. - Klima- og klimatilpasning - Kystsonen. LNF-R, dyrka- og dyrkbar jord (kjerneområder landbruk) LNF-R, friluftsliv, områder og adkomst til disse. LNF-R, reindrift Byggeområder Industri. Næring. Offentlige formål/tjenester Boligbebyggelse. Spredt boligbebyggelse. Fritidsbebyggelse. Spredt fritidsbebyggelse. Kystbebyggelse. Småbåthavner, brygge og naust (sjøhus) Landbruk, natur og friluftsområder. Masseuttak, råstoffutvinning og massedeponering. Båndlegging av areal. Bystruktur og byområder (jf. byplan) Samferdsel, herunder: E10/RV85, transportløsninger, holdeplasser, kollektivknutepunkt, kollektivtransport, trafikksikkerhet, parkering, støy, luftforurensing, trafikkbelastning, kryss og avkjøringer Områder for særskilt vern eller bruk av sjø eller vassdrag (sjøarealer)
Videre vil strategier og bestemmelser for dispensasjonspraksis bli omtalt i eget kapittel.
9 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014
Kartet viser områder hvor henholdsvis boligbygging og fritidsbebyggelse er mest fremtredende. De mest konsentrerte områdene er ikke overraskende lokalisert på ulike plasser.
10 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014
Kartet viser områder med høyest konsentrasjon av næringsbebyggelse i kommunen. Næringsbebyggelse følger det samme utbyggingsmønster som boligbebyggelse. Med næringsbebyggelse menes bygg for enten primær, sekundær eller tertiærnæringer (eks driftsbygninger i landbruket, butikker, etc).
11 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014
5.0 Organisering (politisk og administrativt) Prosjekteier: Sortland kommunestyre Politisk styringsgruppe: Sortland Formannskap Prosjektansvarlig: Kommunalsjef Merethe Skille Administrativ arbeidsgruppe: Prosjektleder Rune Stigen Kvannli, GIS – rådgiver Marielle Doms og rådgiver Britt Marie Stiberg. Sentrale ressurspersoner: Arkitekt Kristine Røiri og Ingeniør Raina Kristensen, Avdelingsleder Eskild Brønlund.
Intern ressursgruppe: - Landbruk: Karl Peder Haugen - Skogbruk: Gjermund Pettersen - Miljø/Natur: Jostein Holmeng - Byggesak: Raymond Berntsen - Friluftsliv: Renathe Jacobsen - Universell utforming: Kristine Røiri - Folkehelsekoordinator: Øystein Lindbeck - Barn- og unges representant: Inger Dåvøy - Kommunalsjefer: kommunalteknikk, teknisk, helse, oppvekst. - Brannsjef: Ståle Rasmussen - Havnesjef: Hugo Næss
Ekstern referansegruppe: Eksterne lag- organisasjoner vil bli involvert i planarbeidet etter behov. Interessenter som er kjent for kommuneadministrasjonen er listet opp på side 19-21.
5.1 Prosjektets organisasjonskart
PROSJEKTEIER: POLITISK STYRINGSGRUPPE: - Sortland kommunestyre - Sortland formannskap
PROSJEKTANSVARLIG: - Kommunalsjef: Merethe Skille
ADMINISTRATIV/POLITISK ARBEIDSGRUPPE: SENTRALE RESSURSPERSONER: - Ordfører + to KS-representanter - Arkitekt: Kristine Røiri - Prosjektleder: Rune S. Kvannli - Ingeniør: Raina Kristensen - Rådgiver: Marielle Doms - Rådgiver: Britt Marie Stiberg
EKSTERN INTERN REFERANSEGRUPPE RESSURSGRUPPE
12 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014
6.0 Økonomi og Ressursbruk
6.1 Økonomi Prosjektgruppen antar at eksisterende stillingshjemler inkludert prosjektlederstillingen vil være tilstrekkelig for å gjennomføre de lovpålagte prosesskravene.
Etter høring av planprogrammet vil eventuelle utredningsbehov utover det som er beskrevet, bli tydeliggjort. Behovet for eventuelle økonomiske midler til utredningsarbeid vil bli meldt inn ved budsjettjustering. Uforutsette utredninger vil primært være en følge av ekstraordinære prosjekter slik beskrevet i kapittel 10.
Folkemøter og dagsseminar: Dette er ikke-lovpålagte aktiviteter som kommuneadministrasjonen anser som nødvendig for et forsvarlig medvirkningsopplegg og forståelse for planprosessen. Et dagsseminar med kommunestyre og deler av administrasjonen vurderes å medføre en viss kostnad. Folkemøter vil også medføre en viss kostnad med leie av lokaler etc.
Det foreslås bevilget 150 000,- inneværende år (2014) for inndekning av slike utgifter.
6.2 Ressursbruk Politiske møter (prosjektorganisasjon) Gjennom prosessen legges det opp til at politiske utvalg skal fatte prosessledende vedtak jf. vedtatt møteplan. I tillegg må det påregnes oppmøte for enkelte politikere på folkemøter. Dette kan være gruppeledere og/eller ordfører/varaordfører. Gjennom den første fasen av prosessen vil det bli gjennomført et dagsseminar for folkevalgte, administrasjon og andre interesserte. Her må det påregnes et dagsverk for hver deltagende politiker og byråkrat.
- Intern arbeidsgruppe Det er avsatt midler til prosjektlederstillingen. Utover dette vil rådgiver Marielle Doms og rådgiver Britt Marie Stiberg måtte påregne å bruke minimum 6 månedsverk hver. Samlet minimum et årsverk.
- Sentrale ressurspersoner Det må påregnes om lag et månedsverk årlig for hver av de sentrale ressurspersonene. Samlet minimum 6 månedsverk for prosjektperioden på to år.
- Intern ressursgruppe Arbeidsmengden for interne ressurspersoner vil ikke bli omfattende. Det vurderes at innsatsen kan implementeres i den ordinære arbeidstiden – ingen ressursbruk/økonomiske konsekvenser av stor betydning.
- Ekstern referansegruppe Ingen vesentlige ressursmessige eller økonomiske konsekvenser.
13 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014
6.3 Fremdriftsplan
Fremdriftsplan med milepæler 1. kv. 2. kv 3. kv 4. kv 1. kv 2. kv 3. kv 4. kv Ansvar Del- og ansvarskart 2014 2014 2014 2014 2015 2015 2015 2015 tagere Forarbeid Prosjekt Adm. leder arbeids gruppe Utarbeide planprogram Prosjekt Adm. leder arbeids gruppe Vedtak: Vedtak av oppstart Sortland planarbeid og høring av forman planprogram nskap Varsel om oppstart planarbeid. Prosjekt Kunngjøring og høring av leder planprogram Vedtak: Sortland Planprogram forman nskap Og kommu nestyre ROS- analyse jf. Prosjekt Adm. Planprogrammet blir leder arbeids utarbeidet gruppe Avklaringer/gjennomgang med Prosjekt Adm. sektormyndigheter. leder arbeids gruppe Vedtak: Sortland ROS-analyse forman nskap Kommunen åpner for forslag til Adminis arealbruk fra kommunens trativ innbyggere og andre arbeids interessenter gruppe Det gjennomføres folkemøter i Adm. Politiker de ulike grendene/sonene. arbeids e – - Sigerfjord gruppe gruppe- - Blokken ledere - Maurnes/Liland/Godfjord Adm. - Vik/Jennestad arbeids - Kleiva/Steiro/Rise gruppe - Sortland - Strand - Holmstad/Frøskeland Spørreundersøkelser på Adm. hjemmesiden om særskilte Arbeids planområder/ gruppe forslag Konsekvensutredning med ROS Adm. Arbeids gruppe
14 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014
Fremdriftsplan med milepæler 1. kv 2. kv 3. kv 4. kv 1. kv 2. kv 3. kv 4. kv Ansvar Del- og ansvarskart 2014 2014 2014 2014 2015 2015 2015 2015 tagere
Komplettere planforslaget Adm. med: Arbeids - Planbeskrivelse gruppe - Planbestemmelser - Plankart Vedtak: Sortland Offentlig ettersyn av forman planforslag nskap Vurdering av innkomne Adm. merknader og revisjon av arbeids planforslag gruppe Vedtak: NB: Eventuelt vedtak om 2. gangs Fremdriftsplan offentlig ettersyn forsinkes med om lag 6 måneder avhengig av omfanget på endringer Eventuelt ny revisjon av Adm. planforslag arbeidsgruppe Vedtak: Sortland Planvedtak i Sortland forman Formannskap nskap Vedtak: Sortland Planvedtak i Sortland kommu kommunestyre nestyre
15 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014
7.0 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)
7.1 Hva er ROS? Plan- og bygningsloven § 4-3 fastsetter krav om risiko- og sårbarhetsanalyser i arealplanleggingen:
§ 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse
Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. §§ 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.
Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser.
Formålet er å gi grunnlag for og forebygge risiko for skade og tap av liv, helse, miljø, viktig infrastruktur, materielle verdier mv. Risiko og sårbarhet kan ligge i arealet slik det er fra naturens side (flom- og skredfare, radonstråling mv.). Risiko og sårbarhet kan også oppstå som følge av arealbruken – i og utenfor det aktuelle planområdet.
Planmyndigheten plikter å sørge for at risiko- og sårbarhetsanalyse blir gjennomført ved utarbeidelse av planer.
Risiko- og sårbarhetsanalysen for Sortland kommune baseres primært på eksisterende kunnskap. Denne skal ta høyde for økt risiko- og sårbarhet som følge av klimaendringer.
16 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014
7.2 Følgende tema skal vurderes i ROS-analysen:
Naturrisiko Skred Ras Ustabil grunn Flom Stormflo/havnivåstigning Sterk vind Skogbrann/lyngbrann Radon Virksomhetsrisiko Virksomheter med fare for brann eller eksplosjon Virksomhet med fare for kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensning Transport av farlig gods Avfallsdeponier Dambrudd Elektromagnetisk stråling Trafikksikkerhet/trafikknutepunkt Skipsfart Spesiell fare for kriminalitet eller terror Beredskapstiltak av betydning for arealplanlegging Utrykningstid for brannvesen og ambulanse Slukkevannskapasitet Sårbare objekter Natur Kulturminner/kulturområder Helse- og omsorgsinstitusjoner Viktige offentlige bygninger El-forsyning Fjernvarmeanlegg Tuneller og broer Drikkevannsforsyning Avløp Informasjons- og kommunikasjonsinstallasjoner Barnetråkk Arealforutsetninger for primærnæringene Beiteområder, kalvingsområder og flyttelei for rein. Beiteområder for husdyr. Kjerneområder for jordbruk
17 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014
8.0 Konsekvensutredning med ROS
8.1 Hva er konsekvensutredning? Konsekvensutredning er et av de viktigste grunnlagsdokumentene for kommuneplanens arealdel. KU skal gi en faktabasert vurdering av konsekvensene for alle parter, ved endret arealbruk.
§ 4-2.Planbeskrivelse og konsekvensutredning Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området.
For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn.
Kongen kan gi forskrift om planprogram, planbeskrivelse og konsekvensutredninger, herunder om behandling av planer med grenseoverskridende virkninger.
8.2 Rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen: Konsekvensutredningen skal utarbeides med bakgrunn i dette planprogrammet. Den skal i nødvendig utstrekning omfatte: a) Redegjørelse for planen eller tiltaket: - Innhold og formål. - Tiltaket skal begrunnes og det skal redegjøres for følgene av å ikke realisere tiltaket (0- alternativet). - Det skal gis en tidsplan for gjennomføring. - En redegjørelse for forholdet til kommunale, fylkeskommunale og andre regionale og nasjonale planer som er relevante i forhold til den aktuelle planen eller tiltaket, samt for relevante mål fastsatt gjennom Rikspolitiske retningslinjer eller bestemmelser, Statlige retningslinjer eller bestemmelser, Regionale planbestemmelser, nasjonale miljømål, stortingsmeldinger eller lignende, og hvordan disse er tatt hensyn til.
- For planer eller søknader om tiltak skal det i tillegg gis en oversikt over offentlige og private tiltak som er nødvendige for gjennomføring.
18 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014
b) Konsekvensutredningen. Med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold skal det i konsekvensutredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen eller tiltaket kan få for miljø og samfunn, herunder: - forurensning (klimagassutslipp, annet utslipp til luft, forurensing av jordbunn og vann), - transportbehov, energiforbruk og energiløsninger, - kulturminner og kulturmiljø, - naturens mangfold (dyre- og planteliv), - landskap, - sikring av jordressurser (jordvern), - samisk natur- og kulturgrunnlag, - befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen, - tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinett, - kriminalitetsforebygging, - beredskap og ulykkesrisiko, jf. pbl. § 4-3, - risiko ved havstigning, - barn og unges oppvekstvilkår, - der relevant skal det gis en beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet, - for planer som kan føre til vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene skal konsekvensutredningen omfatte vurderinger av dette. - Trafikksikkerhet, tilgjengelighet og kapasitet Det skal redegjøres for samvirke mellom ovennevnte forhold. I forhold til relevante strekpunkt ovenfor skal det gis en kort redegjørelse for datagrunnlaget og metodene som er brukt for å beskrive virkningene, og eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling og bruk av dataene og metodene. Det skal gis en redegjørelse for hvilke alternativer som er vurdert Det skal i konsekvensutredningen gis en vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til: - nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen eller tiltaket. - undersøkelser og tiltak med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av planen eller tiltaket.
Virkningene av de samlede tiltakene skal vurderes, samtidig som utredningen skal omfatte en beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget for planen jf. forskrift om konsekvensutredning § 9. Tiltak skal vurderes opp mot 0-alternativet og forventet utvikling dersom planforslaget ikke gjennomføres.
19 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014
9.0 Opplegg for medvirkning
9.1 Lovpålagte krav Minimumskravene etter plan og bygningsloven er varsel om oppstart planarbeid samt høring av planprogram i 6 uker. Videre er det lovpålagt 6 ukers offentlig ettersyn av planforslaget før endelig vedtak i kommunestyret. Dette utgjør som sagt et minimum og vil ikke være tilstrekkelig for å oppnå mobilisering blant innbyggerne samt forankring i befolkning, administrasjon og politisk ledelse. Medvirkningsopplegget må derfor konstrueres slik at flest mulig som har interesse i kommunal arealforvaltning får kjennskap til planprosessen og hvordan man kan fremme sine synspunkter.
9.2 Forutsetning for forslag/innspill til kommuneplanen: Gjennom planprosessen vil grunneiere, rettighetshavere, innbyggere og andre interessenter bli invitert til å komme med forslag til arealbruk.
Ved innsending av forslag til arealbruk skal forslagsstiller tilstrebe å gjøre selvstendige vurderinger etter følgende kriterier:
- Beliggenhet, størrelse, tetthet og avgrensning (kartutsnitt). - Type arealer som blir berørt (skog, jordbruk, friområde, reindriftsområde) og potensiell konflikt. - Adkomstløsninger og forventet trafikkmengde. - Beliggenhet i forhold til skole, barnehage, kollektivtrafikk og gangveg. - Helhetlig og erfaringsbasert vurdering.
20 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014
9.3 Soneinndeling og folkemøter Kommunens samlede areal deles inn i 8 soner hvorav arealet innenfor hver sone kjennetegnes ved sammenhengende særtrekk for eksisterende bebyggelse, anlegg og LNF-R. Sonene er sammensatt av en eller flere grunnkretser. Det vurderes også at det innenfor de ulike sonene kan være felles behov/ planfaglige utfordringer. Gjennom planprosessen vil det bli gjennomført et åpent folkemøte i hver sone hvorav både politikere og administrasjon deltar.
Etter siste behandling i kommunestyret ble det vedtatt å dele sone 1 inn i 2 mindre soner: Jennestad/Vik og Eidsfjord/Holmstad/Frøskeland. Det vil bli avholdt folkemøte i hvert av disse. NB: Selv om sone 1 deles inn 2 soner vil kartet under pga. av vakanse ikke bli oppdatert.
9.3.1 Kart som viser de ulike sonene:
21 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014
9.4 Kunngjøringer Kommunen vil kunngjøre alle prosessledende vedtak og legge ut relevante dokumenter på kommunens hjemmeside. Det vil også bli varslet skriftlig i lokalavis. Dokumenter i papirversjon vil bli gjort tilgjengelig på kommunens servicetorg.
9.5 Møter: Den administrative arbeidsgruppen vil gjennom planprosessen arrangere møter med følgende:
Kommunestyre - prosjekteier Formannskap – politisk styringsgruppe Intern ressursgruppe Ekstern ressursgruppe Avklaringsmøte med politikere Næringsliv Folkemøter Dialogmøter Interne møter Personlig kontakt Andre ved behov.
9.6 Spørreundersøkelse og avstemninger på nett: I saker som angår et begrenset område, men som samtidig har stor allmenn interesse kan det være formålstjenlig å gjennomføre spørreundersøkelser på nett eller en enkel avstemning for å høre hva folk mener om saken. Dette er en metode den administrative arbeidsgruppen vil ta stilling til suksessivt i prosessen.
22 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014
10.0 Tilrettelegging for ekstraordinære prosjekter i kommuneplanens arealdel Enkelte planprosjekter enten de er i statlig eller kommunal regi, får spesielt stor oppmerksomhet. Enten fordi prosjektet er/oppfattes som kontroversielt i kraft av sin egenart. Eller fordi det kan utgjøre spesielle risiko- og sårbarhetsmomenter avdekt ved ROS-analyse og konsekvensutredning. Det er i skrivende stund kjent seks slike arealplanprosjekter i kommunen som søkes løst gjennom kommuneplanprosessen, eller egen reguleringsplan:
10.1 Tilrettelegging for industrivirksomhet Anlegg for utvikling av landbasert petroleumsindustri, herunder eventuelt ilandføringsanlegg for gass, logistikk og servicefunksjoner.
Hvorvidt det skal åpnes for olje- og gassutvinning i Lofoten- og Vesterålen er et tema som ved valget i 2013 ble en viktig valgkampsak. Saken er foreløpig lagt på is, men kommuner i Nord-Norge kan likevel ikke utelukke at spørsmålet igjen kan komme på politisk dagsorden. Uavhengig av om man er for eller mot petroleumsindustri i Nord-områdene vil det være avgjørende med grundige og gode prosesser med gjennomgående utredninger for å sikre et tilstrekkelig godt beslutningsgrunnlag.
I Sortland kommune er Bremnes foreslått som mulig område for lokalisering av ilandføringsanlegg. Arbeidet med kommuneplanen vil ta høyde for dette hvorav resultat eventuelt kan bli et større område avsatt til industriformål med krav om område- og/eller detaljregulering jf. plan- og bygningsloven kapittel 12. Foreløpig er det ikke foreslått alternative lokaliseringer for slik industriutvikling.
Kommuneplanprosessen skal på generelt grunnlag vurdere om området kan utnyttes til mer allsidig industriformål enn basert på mulig ilandføring fra petroleumsvirksomhet utafor de kystnære områdene i Vesterålen.
10.2 Sjøarealer (sjøarealplan) Det er drøftet i regionalt plannettverk og internt i kommuneadministrasjonen hvorvidt det vil være formålstjenlig med en felles sjøarealplan for Vesterålen. Tilbakemeldingene var positive. Felles planprosess vil bygge felles kompetanse i kommunene og gi et felles verktøy for saksbehandling:
• Mer effektiv og forutsigbar saksbehandling • Helhetlig dialog med nærings- og miljøinteresser • Helhetlig dialog med overordnede myndigheter • Felles kunnskapsbase som kan brukes av alle • Gi grunnlag for bærekraftig verdiskaping
Slik sjøområdeplan vil helt klart være et viktig verktøy for bærekraftig utvikling i akvakulturnæringen. Det er imidlertid ikke mulig å implementere interkommunale planprosesser i kommuneplanprosessen da det er forskjellige lovparagrafer som kommer til anvendelse. Sortland kommune vil i første omgang planlegge for egne sjøarealer gjennom den ordinære kommuneplanprosessen. Utredninger for interkommunalt plansamarbeid vil ikke bli gjennomført som del av kommuneplanprosessen.
Ved planlegging i sjøarealene skal kommunen sørge for å ivareta:
23 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014
Ferdsel/farleder. Fiske/fiskefelt Havneanlegg, ankringsområder, nødhavner og beredskapsdepot. Gyteplasser og oppvekstområder for yngel. Låssettingsplasser for fisk
I hvilken grad kommunen skal planlegge og åpne for flere fremtidige oppdrettslokaliteter vil bli debattert og avgjort i planprosessen etter hva kommunen definerer som bærekraftig for egne sjøarealer. Dette bør videre høres av havbruksnæringen selv, fiskarlag, fiskeindustri og andre interessenter.
10.3 Snøskuterløype(r) Sortland kommune er ikke med i den nasjonale forsøksordningen for fornøyelseskjøring med snøskuter. Det vil således ikke være aktuelt å kunne ta i bruk en eventuell snøskuterløype kun med hjemmel i kommuneplan. Hensikten med utredning av snøskuterløype må være å ha plangrunnlaget avklart når en eventuell lovendring i ‘lov om motorisert ferdsel i utmark’ blir vedtatt. Først da kan en planlagt trase benyttes til formålet. Sortland kommune finner ikke grunn til å utrede muligheten for snøskuterløype® i kommunen, men understreker at det på nåværende tidspunkt ikke er hjemmel for å kunne ta i bruk en slik løype kun med hjemmel i plan- og bygningsloven.
10.4 Havneplan – med havn menes anlegg for anløp av fartøyer uten begrensninger for fartøyets størrelse. Detaljnivået i kommuneplanen skal som kjent ikke være på samme nivå som i en reguleringsplan. Det er likevel ønskelig at kommuneplanen på dette området skal være tilstrekkelig detaljert og utredet for å kunne gi rammetillatelse for utvidelse av eksisterende og nye havneområder. Prosessen vil vise om dette er realistisk eller om det i kommuneplanen vil bli tatt inn krav om regulering før tiltak kan realiseres. Kommunedelplan havn legges til grunn for arbeidet. Etter off. ettersyn av planprogram er dagens havn, Ånstadsjøen/Ramnflaugbukta og Bremneset nevnt som potensielle utviklingsområder.
Aktuelle utredninger: Maritime forhold og beregninger av bølgeforholdene. Geotekniske forhold og grove mengdeberegninger for utfyllingsmasser. Forslag til utforming av landområder og plassering av aktuelle havneanlegg/kaier. ROS Annet: Kraftforsyning, kommunalteknikk, kulturminner/arkeologi m. fl.
10.5 Sigerfjord Gjennom kommuneplanprosessen vil planmyndigheten ta stilling til hvilke overordnede rammer som skal definere Sigerfjord. Kommuneplanen er i utgangspunktet ikke velegnet som utbyggingsplan på grunn av det grove detaljeringsnivået. Samtidig vil det være tidkrevende for kommunen å utarbeide først kommuneplan, deretter reguleringsplan for Sigerfjord. Dette vil også kunne oppfattes som unødvendig tidkrevende av innbyggerne i nevnte område. Den anbefalte løsningen blir derfor å skape forutsigbarhet for utvikling i området og en enklest mulig saksgang uten videre plankrav.
24 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014
11.0 Dispensasjonsmyndighet. Planen skal utarbeides slik at kommunen i størst mulig grad kan unngå søknader om dispensasjon fra plan. Likevel er dette en uunngåelig problemstilling så lenge lovverket åpner for å søke om dispensasjon fra gjeldende planer. Når dispensasjoner skal behandles vil det være hensiktsmessig at de som har tatt stilling til og avklart planfaglige dilemmaer i planprosessen er de samme som behandler dispensasjoner fra plan. Den administrative tilrådningen blir derfor at formannskapet som politisk styringsgruppe innehar dispensasjonsmyndigheten etter at planvedtaket er fattet. Dette forutsatt at ikke annet fremgår av kommunens delegasjonsreglement.
12.0 Ønskede resultater Alt arbeid i planprosessen skal være nødvendig for å oppnå ønskede resultater. Slike ønskede resultater er:
Milepæler - Politiske prosessledende vedtak Forankring Styringskraft for langsiktig miljø- og samfunnsutvikling Inkludering Mobilisering Planvedtak: - Plankart - Planbestemmelser - Planbeskrivelse med konsekvensutredning, ROS og temakart.
Det er viktig å understreke at planen fremfor alt skal være en plan for utvikling og velferd slik beskrevet i visjonen for Sortland kommune.
13.0 Høringsparter som vil bli varslet v/brev.
13.1 Sektormyndigheter med innsigelsesrett -Nordland fylkeskommune - Fylkesmannen i Nordland - Statens vegvesen, region nord - NVE, region nord - Direktoratet for mineralforvaltning - Forsvarsbygg - Sør-Hålogaland bispedømmekontor - Mattilsynet, regionkontoret Nordland - Luftsfartstilsynet - Kystverket Nordland - Fiskeridirektoratet, region Nordland - Sametinget - Statsbygg v/planseksjonen - Avinor AS - Oljedirektoratet
25 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014
- Områdestyrene for reindriftssaker v/reindriftforvaltningen i Nordland - Politidistriktet - Olje- og energidirektoratet 13.2 Andre offentlige interessenter - Hadsel kommune - Lødingen kommune - Kvæfjord kommune - Andøy kommune - Øksnes kommune - Bø kommune - Troms Fylkeskommune - Fylkesmannen i Troms - Sortland havn KF v/Hugo Næss - Sortland videregående skole v/Rune Lødemel 13.3 Lag, foreninger, frivillige organisasjoner og grunneiere: - Sortland bondelag - Sortland historielag - Vesterålen turlag - Sortland idrettsråd - Sortland kystlag - Sortland Fiskarlag - Sortland skytterlag - Vesterålen RC-klubb - Austerlandet Grendelag - BL Folkvang - Blokken Grunneierforening - Bygdelaget Dalheim Blokken - Eidsfjord pensjonistforening - Fortidsminneforeningen for Vesterålen - Godfjord Fiske- og Småbåtforening - Holmstad Grunneierlag - IL Holmgang - IL Nordsprint - IL Munin - SFK Ajaks - Roksøy grunneierlag - Maurnes og omegn pensjonistforening - Sortland og omegn pensjonistforening - Indre Eidsfjord bygdeutvalg - Indre Eidsfjord grendelag - Jennestad Samfunnshus - Kleiva bygdehus - Maurnes fiske- og småbåtforening - NOF - Vesterålen lokallag - Nord-Bø vel - Norsk Caravan Club avd. 145 Sortland - Reinstad grendelag - Sigerfjord IL
26 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014
- Sigerfjord Pensjonistforening - Sortland Alpinklubb - Sortland IL - Sortland Jeger- og Fiskerforening - Sortland Kommunale Foreldreutvalg - Sortland Kystlag - Sortland Marsjklubb - Sortland og omegn skiklubb - Sortland Orienteringslag - Sortland Røde Kors Hjelpekorps - Tjønnvollen småbåtforening - UL Samhold - UL Solvending - UL Varden - Vesterålen Golfklubb - Vesterålen Padleklubb - Vesterålen Vertikal - Eidsfjord vestside grunneierforening - Frøskeland grunneierlag v/Øivind Johnsen - Strand Utmarkslag v/Brynjulf Hilldahl - Stamnes grunneierlag v/Heidi Nilsen - Oshaug grunneierlag v/Edin Reinholtsen - Lahaug og Sildpollen grunneierlag v/Magne Christoffersen - Ånstad grus- og stein v/Jan Mathiassen - Jennestad privatskole v/Knut Ivar Finjord - Jennestad vannverk SA v/Knut Ivar Finjord - Eidsfjord Vannverk SA v/Einbjørn Lakså - Frøskeland Vannverk SA v/Øystein Larsen - Strand Vannverk SA v/Ove Nygård - AV-akvakultur i Vesterålen v/Bjarne B. Johansen
Gård Navn på kontaktpersjon Osvoll Espen Jonassen Kjerringnes Eiolf Ellingsen Sigerfjord Liv Tjønsø Ridderseth Espen Pedersen Blokken Torstein Glad Fiskfjord Robert Hansen Lille Rise Einar Kristiansen Store Rise Reidar Grønbeck Holand Bjørnar Ottesen Bø Terje Hjelle Sortland Georg Ellingsen Bygd Jostein Bastiansen Sandstrand Eirik Jensen Breivik Jørgen Breivik Vik Tommy Johnsen
27 Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014
Gåsbøl Halvard Johansen Nevernes Jarle Franzen Bogen Line Mikkola Bremnes Elida Kristiansen Roksøy Kåre Nilsen Stamnes Ronny Hansen Reinsnes Asbjørn Hansen Hognfjord Per E Karlsen Kvalsaukan Per Hermann Indregaard Kringelen Arne Lotar Holm Olav Frantzen Hellfjord Arne Willasen / Marit Melfjord Steinkjer Frøskeland Ole Jostein Brenna Holmstad Gudmund Hansen Valfjord Torstein Reinholtsen Sildvik Ole Hansen Sildpollen Geir Aronsen Straumfjord Nils Johansen Kinn Kyrre Kinn Myrland Arne Geir Myrland Godfjordbotten Harald Mehus Gunnesdal Herulf Solbakken
13.4 Politikere/ politiske utvalg Gruppeledere: - Sortland Ap v/Svein Roar Jacobsen - Sortland SV v/Trygve Lampe - Sortland Rødt v/Christoffer Ellingsen - Sortland Sp v/ Ingar Grethe Hansen - Sortland Høyre v/Grete Ellingsen - Sortland Frp v/John Hempel
Politiske utvalg - Ungdomsrådet - Kommunalt råd for funksjonshemmede - Eldrerådet - Administrasjonsutvalget - Inger Dåvøy – barn og unges representant
28