Vesentlige Vannforvaltningsspørsmål I Vannområde Vesterålen

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

En midtveis høring mot 2021

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannområde Vesterålen.

Om dokumentet § 28b i vannforskriften

Dokumentet er en midtveis høring, som skal brukes til å skaffe oversikt over hovedutfordringene i vannområdet, samt de største påvirkerne av vannmiljøet i Vesterålen jfr. § 15 i vannforskriften. Denne oversikten vil være en indikator på hvor langt unna vi er miljømålet som skal sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Innholdet i dokumentet skal si noe om: • Hva er de viktigste utfordringene i vårt vannområde • Hva er de største påvirkerne av vannmiljøet i vårt vannområde • Hvilke vannforekomster er i risiko for å ikke oppnå eller opprettholde god/svært god miljøtilstand i 2021. • Hvilke mål bør vi prioritere å jobbe med fram mot 2021.

Dokumentet skal i tillegg også brukes til å skape bred medvirkning og forankring på tvers av sektorene. Dette med tanke på fokusområder og prioritering av tiltak der utfordringene er størst. Innledning

Med bakgrunn i den pågående fullkarakteriseringen av vannforekomstene i vannområde Vesterålen har arbeidsgruppene kommet med et utkast over særlige interesser og hovedutfordringene i vannområdet.

Sammendrag/fokusområder

Kystsone

I regionen Vesterålen landes ca 50 % av all hvitfisken som leveres over kai i Nordland fylke. I tillegg er det stor aktivitet innenfor havbruk og pelagisk sektor. I perioden vil man kanskje komme til å passere 100.000 tonn produsert laksefisk, mesteparten fra de ca 75 lokalitetene som er avsatt til havbruk i Vesterålen. Vannområdeutvalget vil med bakgrunn i viktigheten som havner og kystsoner har for næringsvirksomhet og bosetting, at dette vies spesiell oppmerksomhet. En avklaring av status til fiskerihavner i Vesterålen vil være svært viktig for den videre aktiviteten i havnene. For havner som faller utenfor kategorien SMVF vil miljømålene i vannforskriften være gjeldende. Vi har i Vesterålen flere fiskerihavner som har en betydelig aktivitet hele året. Disse havnene er lokalt viktige både for kommune, næringsaktørene i havnene og fiskerne. En grundig kartlegging av kystarealene for å forbedre forvaltningen er ønskelig.

Landbruk

Landbruksavrenning og påvirkning fra diffuse kilder er en utfordring som må adresseres. Det er i stor grad ”gamle synder” og påvirkning over tid i de mest utsatte, landbruksintensive områdene i Vesterålen som sliter med problematikken. I vannområdet er det i hovedsak 4 geografiske områder som skiller seg særlig ut der utfordringene er særlig stor. Dette er langs Straumevassdraget i Bø, Holmstaddalen og Selnes området i Sortland/Øksnes og langs Nordmelavassdraget i Andøy.

Enkeltutslipp avløp til dårlig egnet resipient

Fra arbeidsutvalget for V&A bemerkes det at det vil virke fornuftig å prioritere de områdene i kommunene der man ikke har en tilfredsstillende resipient, før man planlegger og iverksetter tiltak der resipienten er god. Vann & avløpssektorens kostnader skal i utgangspunktet være et 0 pengespill, men i flere av kommunene er fordelingsgrunnlaget for kostnader så lite at det blir uforholdsmessig dyrt for kommunenes innbyggere å bære disse kostnadene.

Akvakultur

For å utvikle et godt og bærekraftig miljø i våre kystområder, som ivaretar lokale fiskestammer, næringsutvikling og flerbruksaktiviteter vil vi anmerke viktigheten av en god statlig kontroll av miljøpåvirkningen fra akvakulturanlegg.

Anadrome fisker

I vannområde Vesterålen har vi mange vassdrag der vi med sikkerhet vet at det finnes stedegne anadrome laksestammer, blant annet et nasjonalt laksevassdrag, Roksedalsvassdraget i Andøy. Trenden i disse vassdragene på generell basis er, som ellers i Norge, at størrelsen på bestandene går ned. I ferskvann er fisk en måleparameter for vannkvalitet og derfor vil fisk inngå som kvalitetselement for miljøstatus..

Infrastruktur Henviser til registrerte hindringer med dertil miljøpåvirkninger. Utfordringen synes å ligge i redusert vannutskifting p.g.a. private og offentlige tiltak, samt uegnete kulverter gjennom ferdselårene i regionen. Det er registrert 15 vandringshindre i tilknytning til stamveinettet, men vi antar at det finnes flere som ikke er befart enda.

Særlige interesser i vannområdet:

Etter forslag fra arbeidsgruppene må følgende særlige hensyn og interesser vektlegges i det videre planarbeidet. • Vesterålen har helt spesielle geografiske forhold der bl.a. havstrømmene medfører vesentlige forskjeller fra resten av vannregion Nordland. • Spredt bebyggelse og fritidsboliger/hytter i tilknytning til vassdrag og strandsone. • Arealavsetting til akvakultur • Næringsmiddelproduksjon • Fiskerihavner • Fisketurisme sjø • Vannkraft • Landbruk

• Friluftsliv og fritidsfiske • Nasjonalt laksevassdrag • Flere gytevassdrag for laksefisk • Lakselus • Vandringshindre for fisk • Rekreasjonsområder • Registrerte rødlistearter/ prioriterte arter • Vassdrag som biotop for våtmarksfugl (Svarthalespove 17 hekkende par)

Miljøutfordringer og belastningskilder i vannområdet .

Den pågående fullkarakteriseringen av vannområdet og lokalkunnskap, viser at man har til dels store miljøutfordringer i Vesterålen. Vi har omtrent 90 vannforekomster eller deler av vannforekomster som står i fare for ikke å nå målsettingen om minst god miljøtilstand innen 2021. Ser man bort fra kSMVF er det i hovedsak de økologiske kvalitetselementene etter vannforskriftens § 4 og vedlegg V som gjør at vannforekomstene står i fare for ikke å nå miljømålene. For å nå disse målene i risikoutsatte vannforekomster vil det være behov for til dels omfattende og kostnadskrevende tiltak på tvers av sektorene. Et av prinsippene til vannforskriften er at påvirker er ansvarlig for utredning, gjennomføring og finansiering av kostnadseffektive tiltak som forbedrer vannmiljøet. • Næringsstoffer og bakterieforurensing o Landbruk o Spredt bebyggelse/ avløp o Kommunal kloakk o Akvakultur, ca 75 lokaliteter avsatt til havbruk i vannområdet • Kraftproduksjon: o magasiner – variasjoner i vannstand over året o minstevannføringsproblematikk knyttet til regulering av vassdrag i Andøy og Sortland o redusert vannføring over store strekninger o inntaksdammer og demninger o turbinrørutløp o rørgate 4

o vandringshinder fisk • Konsesjonsbelagt utslipp fra industri o Særlig gjeldende i havneområder der utskifting av vann er begrenset. • Biologiske faktorer o Lakselus o Fremmede arter ”spøkelseskreps”

Vannforekomster som er i risiko for ikke å nå miljømål innen 2021

Vannforekomst- Økologisk ID Navn Kommune Risiko tilstand 186-16-R Bø Andøy Mulig risiko Udefinert 186-18-R Laneselva m fl. Andøy Mulig risiko Udefinert 186-3-R Prestelva Andøy Mulig risiko Udefinert 186-1222-L Storvatnet Andøy Mulig risiko God 186-13-R Melaelva Andøy Risiko Dårlig 186-1219-L Melavatnet Andøy Risiko Moderat 186-19-R Nordmelavassdraget Andøy Risiko Moderat 178-1204-L Bleiksvatnet Andøy Risiko Moderat 178-51-R Storelva nedstrøms utløp kraftverk Andøy Risiko Moderat 178-52-R Storelva oppstrøms utløp kraftverk Andøy Risiko Dårlig 185-164-R Gimstad Bø Mulig risiko Udefinert 185-88-R Hundsdalselva Bø Mulig risiko Dårlig 185-87-R Innløpselv Veavatn Bø Mulig risiko Moderat 185-139-R Klakkjorda Bø Mulig risiko Udefinert 185-61-R Kringelvatnet Bø Mulig risiko Udefinert 185-96-R Kråkberget Bø Mulig risiko Moderat 185-97-R Kvernfjorden Bø Mulig risiko Udefinert 185-81-R Litlbørgevatnet Bø Mulig risiko Udefinert 185-141-R Pollåsen Bø Mulig risiko Udefinert 185-64-R Søberg Bø Mulig risiko Udefinert 185-130-R Bekk fra Veggtjørna Bø Risiko Moderat 185-134-R Førvatnet Bø Risiko Moderat 185-129-R Halselva Bø Risiko Dårlig 185-124-R Jørlandsvassdraget Bø Risiko Moderat Svært 185-47314-L Langmovatnet Bø Risiko dårlig 185-140-R Ringstadelva Bø Risiko Moderat 185-47337-L Saltvatn Bø Risiko Dårlig 185-47-R Straumevassdraget øst Bø Risiko Dårlig 185-137-R Tjørnene Bø Risiko Moderat 185-122-R Tverrdalselva Bø Risiko Moderat 185-90-R Utløpselv Kringelvatnet Bø Risiko Dårlig 185-89-R Utløpselv Langvatnet vest Bø Risiko Moderat 185-155-R Sortland Hadsel Mulig risiko Udefinert 185-118-R Vik Hadsel Mulig risiko Udefinert 184-16-R Hadseløya nord Hadsel Mulig risiko Udefinert 184-11-R Lekang Hadsel Mulig risiko Udefinert 184-13-R Melbu Hadsel Mulig risiko Udefinert 178-75-R Bekker på sørsiden av Fiskfjorden Hadsel Mulig risiko God

185-117-R Bitterstadelva Hadsel Risiko Moderat 185-120-R Haukneselva Hadsel Risiko Moderat 185-13-R Vikelva Hadsel Risiko Dårlig 184-3-R Gullstadelva Hadsel Risiko Moderat 184-18-R Storelva i Breivik Hadsel Risiko Moderat 178-1198-L Andre Fiskfjordvatn Hadsel Risiko Moderat 178-50-R Elva mellom Første- og Andre Fiskfjordvatn Hadsel Risiko Moderat 178-49-R Fiskfjordelva Hadsel Risiko Dårlig 178-47496-L Første Fiskfjordvatn Hadsel Risiko Dårlig 185-23-R - Sortland Mulig risiko Udefinert 185-142-R Bekk mellom 2 jorder Sortland Mulig risiko Udefinert 185-154-R Bø - Steiro Sortland Mulig risiko Udefinert 185-143-R Holmstad Sortland Mulig risiko Udefinert 185-106-R Holmstadelva Sortland Mulig risiko Udefinert 185-19-R Lahaugelva Sortland Mulig risiko Moderat 185-47303-L Storvatn Sortland Mulig risiko Udefinert 178-68-R Eidebukta Sortland Mulig risiko Udefinert 178-24-R Forfjordelva Sortland Mulig risiko Moderat 178-43-R Gårdselva Sortland Mulig risiko Udefinert 178-19-R Kjerringneselva Sortland Mulig risiko Moderat 178-64-R Mølndalselva Sortland Mulig risiko Udefinert 178-63-R Strand Sortland Mulig risiko Udefinert 185-103-R Holmstadelva nedre Sortland Risiko Moderat 185-105-R Holmstadelva øvre Sortland Risiko Dårlig 185-20-R Oshaugvassdraget Sortland Risiko Moderat 185-108-R Selneselva Sortland Risiko Dårlig Svært 185-110-R Ånstadelva Sortland Risiko dårlig 178-1206-L Beibarnvatn Sortland Risiko Dårlig Svært 178-57-R Blokkelva Sortland Risiko dårlig Svært 178-39-R Eidelva Sortland Risiko dårlig Elva (inkl. Litlevatn) mellom Djupfjordbotn og 178-15-R Storvatnet Sortland Risiko Dårlig 178-36-R Elva mellom Innervatnet og Trivatnet Sortland Risiko Moderat 178-56-R Elva mellom Nedre og Øvre Vangpollvatnet Sortland Risiko Moderat 178-53-R Elva mellom Storvatnet og Beibarnvatnet Sortland Risiko Dårlig Svært 178-1200-L Innervatnet Sortland Risiko dårlig 178-1205-L Nedre Stridelvvatn Sortland Risiko Moderat 178-47451-L Nedre Vangpollvatnet Sortland Risiko Moderat Svært 178-1199-L Nervatnet Sortland Risiko dårlig 178-58-R Steinsundet Sortland Risiko Udefinert 178-1202-L Storvatnet Sortland Risiko Dårlig 178-13-R Strielva Sortland Risiko Moderat 178-62-R Sørberget Sortland Risiko Moderat 178-1201-L Trivatnet Sortland Risiko Dårlig 178-55-R Vangpollelva Sortland Risiko Moderat 178-1203-L Øvre Vangpollvatnet Sortland Risiko Moderat 178-4-G - Sortland Udefinert Udefinert 185-7-R Alsvågelva Øksnes Mulig risiko Udefinert 185-77-R Ørnnakkelva Øksnes Mulig risiko Udefinert 185-99-R Selneselva og Slåttelva Øksnes Risiko Dårlig 185-101-R Strompelva Øksnes Risiko Svært 6

dårlig 185-152-R Sørvågelva Øksnes Risiko Moderat 185-42-R Tuvenelva Øksnes Risiko Dårlig

I tillegg til disse vassdragene kommer belastede kystsoner i Vesterålen . Innspill fra fiskeridirektoratet med merknader for kystområdene er kommet (må inn i kartgrunnlaget hvis dette blir endelig).

Vannforekomst- ID Navn Kommune Risiko Økologisk tilstand 0365000032-2-C Andenes Andøy Risiko Dårlig 0365000030-2-C Førepollen Bø Mulig risiko Udefinert 0365020802-C Hellfjorden-ytre Bø Mulig risiko Moderat 0365020901-2-C Jørnfjorden-indre Bø Mulig risiko Moderat 0365020902-4-C Pollen Bø Mulig risiko Moderat 0365020902-1-C Storøya-nord Bø Mulig risiko Moderat 0365020902-3-C Straumsnes Bø Mulig risiko Moderat 0365020902-2-C Jørnfjorden-ytre Bø Risiko Dårlig 0365030902-C Malnesfjorden Bø Risiko Moderat 0365000030-1-C Skjørisen Bø Risiko Dårlig 0365020100-4-C Eidsfjorden indre Hadsel Mulig risiko Moderat 0365010601-5-C Fiskfjorden indre Hadsel Mulig risiko Moderat 0365020200-2-C Børøysundet Hadsel Risiko Svært dårlig 0365010300-3-C Melbu fiskerihavn Hadsel Risiko Moderat

0365010800-1-C Dalflaget Sortland Mulig risiko Moderat 0365020400-1-C Straumen Sortland Mulig risiko Moderat 0365020400-2-C Valfjorden Sortland Mulig risiko Moderat 0365010601-3-C Blokken Sortland Risiko Svært dårlig 0365010700-C Djupfjorden Sortland Risiko Udefinert Sortlandsundet-nord- 0365010602-1-C indre Sortland Risiko Svært dårlig 0365020500-C Bjørndalsfjorden Øksnes Mulig risiko Moderat 0365011100-7-C Lifjorden Øksnes Mulig risiko Moderat 0365030100-1-C Prestfjorden Øksnes Mulig risiko Udefinert 0365030200-C Steinlandsfjorden Øksnes Mulig risiko Moderat 0365011100-3-C Kjøravalen Øksnes Risiko Udefinert 0365030100-2-C Myrevågen Øksnes Risiko Moderat 0365011100-1-C Strengelvågfjorden Øksnes Risiko Dårlig 0365000032-3-C Stø havn Øksnes Risiko Moderat 0365011100-5-C Alsvågen Øksnes Mulig risiko Udefinert

Lokalkunnskap

Andøy Kommune

Risøysundet vest – usikker- lokalkunnskap – forsøpling, fjerning av bunnvegetasjon og stein i fjæresonen

Bø Kommune Åsandfjorden- Mangler kunnskap. Betydelig aktivitet fra fiskeforedlingsbedrifter i årtier, utøves bergverksaktivitet nå.

Hadsel Kommune

Stokmarknes havn og Børøysundet - Moderat- Industri, avrenning byer,

Sortland Kommune Sigerfjorden

Vi har fra tidligere gitt inn data om fjorden og på tidligere materiale er fjorden markert gul, men den nå er grønn. Kommunen mener at fjordens status bør ses ekstra på. Vi nevner spesielt:

Austpollen masseuttak – reginenr. 178.4620. Her er det til tider stor tilførsel av sand fra masseuttaket utover fjorden. Massene føres med elva, vaskes ut ved flo/dårlig vær og store regnskyll fra blottlagte områder av masseuttaket. Dette gjør at fjordbunnen i indre deler av fjorden får uforholdsmessig mye finstoff tilført. Husvika asfaltverk – reginenr. 178.461. Kan være forurensninger til sjø fra anlegget. Viser til Fylkesmannens tilsyn på området 7. september 2011. Kommunen som forurensningsmyndighet har flere ganger mottatt henvendelser fra befolkningen om forhold som kan være fururensning. Sigerfjord karosseri – reginenr. 178.463. Fylkesmannen stengt dette i 2011. kan være forurensninger i sjøen utenfor etter denne virksomheten. Skredbukta avfallsplass og Trones avfallsplass – reginenr. 178.463 nedlagte grovavfallsdeponier i området Oppdrettsanlegg Sildemottak – nå konkurs

Vandringshindre

Tilleggsrapportering

178- 68- R Forfjorddalselva – reginenr. 178.55Z 185- 67- R Elveneselva – reginenr. 185.31

Andre

Kjerringnes – reginenr. 178.510 – ny koordinat for utslippspunkt: UTM Øst 518680, UTM Nord 7615685 Lilandsvannet – reginenr. 178.61Z (innsjønr. 47234) bør markeres. Dette er en av Sortlands vannkilder og vannstrømmen mot Reinsnesdalen er snudd mot Maurnes. Dette er tidligere rapportert, men framkommer ikke i databasen Selneselva ved Frøskeland – reginenr. 185.99 og Selneselva og Slåttelva – reginenr. 185.102. Samme vassdrag registrert med forskjellig nummer. Vi ber om at det kontrolleres om det er skjedd en feil her. Gullkista masseuttak, Rødsand – reginenr. 178.431. Støvflukt fra masseuttaket har forårsaket store endringer i strandområde/fjæresonen utenfor

Øksnes Kommune

185-38-R Trettenelva - nedtapping av drikkevannskilde tidvis tørrlegging av elv til naturreservat.

Kandidater til å være sterkt modifiserte vannforekomster (kSMVF).

I Vesterålen er 11 innsjøer/ vassdragsstrekninger og 3 havner (foreløpig) foreslått av NVE og Kystverket som kandidater til å være sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). SMVF er vannforekomster med tekniske inngrep av så stor samfunnsmessig verdi at det ikke er aktuelt å fjerne tiltaket. For SMVF gjelder ikke miljømålet om at vannforekomsten skal ha god status. I disse vannforekomstene er det tilstrekkelig å nå en best mulig status gitt at tiltaket som medfører at vannforekomsten er SMVF, består. Endelig fastsettelse av hvilke vannforekomster som er SMVF skjer ved godkjenning av forvaltningsplan for vannregionen i

9 statsråd. Vannforekomster som er i SMVF havner automatisk i kategorien risiko for ikke å nå miljømål innen 2021 og skal dermed inngå i forvaltningsplanen med egen tiltaksplan.

I vannområdet Vesterålen er disse 11 innsjøene/ vassdragsstrekningene foreslått av NVE som kandidater til å være SMVF. I disse er det utelukkende kraftproduksjon som er årsaken til kandidaturet. • 178-1202-L Storvatnet Sortland • 178-1201-L Trivatnet Sortland • 178-1206-L Beibarnvannet Sortland • 178-1199-L Nervatnet Sortland • 178-1198-L Andre fiskfjordvannet Hadsel/Sortland • 178-36-R Elv mellom Trivatnet og Innervatnet Sortland • 178-13-R Strielva Sortland • 178-47451-L Nedre Vangpollvannet Sortland • 178-55-R Vangpollelva Sortland • 178-1204-L Bleiksvannet Lovik Andøy • 178-51-R Storelva Lovik Andøy

Hovedutfordringer i vannområde Vesterålen

Som en overbygging av temaet vil vannområdeutvalget i vannområde Vesterålen påpeke at i hovedsak alt næringsliv i regionen er relatert til vann i større eller mindre grad. Det er derfor av avgjørende betydning at vi klarer å beskytte de gode drikkevanns- og vannkildene til matproduksjon, samt tilførselen fra disse. Det å finne balansen mellom et ekspanderende næringsliv og en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vann, vil muligens være den største utfordringen vi står overfor. Vannforskriftens § 10 åpner for unntagelser fra miljømålene i avgrensede områder der påvirkning fra menneskelig virksomhet og/eller samfunnsøkonomiske behov er av en slik karakter at det blir uforholdsmessig kostnadskrevende å oppnå minst god miljøstatus i disse vannforekomstene. Videre setter forskriften ingen absolutt nedre grense for størrelsen på en vannforekomst. Det bør derfor søkes å isolere disse lokalt viktige næringsområdene som egne vannforekomster, og fokusere innsatsen for vannmiljøet i tilstøtende og omkringliggende områder.

Utfordring 1 Kystsone

Spesielle forhold i Vesterålen

Nordland er et langstrakt fylke med en lang kystlinje. Dette innebærer at arbeidsgruppen for kyst/fisk, marint og havn, anmerker at det vil være store geografiske forskjeller mellom de enkelte vannområdene i vannregion Nordland, for disse sektorene. Vi ber derfor om at denne anmerkningen blir tatt hensyn til og at prioriterte utfordringer i vannområde Vesterålen blir geografisk systematisert i eget kartgrunnlag. Dette fordi det blant annet er store forskjeller når det gjelder havstrømmenes innvirkning på lokale forhold, herunder er temperaturforhold og kystsones evne som resipient, nevnt som eksempel. Fylkesmannen i Nordland er også inne på tanken om en soneinndeling av fylket.

Fiskerihavner

Havnene som Kystverket har foreslått som kSMVF: • Melbu Havn • Andenes Havn • Myre Havn

En avklaring av status til fiskerihavner i Vesterålen vil være svært viktig for den videre aktiviteten i havnene. For havner som faller utenfor kategorien SMVF vil miljømålene i vannforskriften være gjeldende. Vi har i Vesterålen flere fiskerihavner som har en betydelig aktivitet hele året. Disse havnene er lokalt viktige både for kommune, næringsaktørene i havnene og fiskerne. Fiskerihavnene dette gjelder er:

• Skårvågen havn i Bø kommune • Hovden havn i Bø kommune • Nordmela havn i Andøy kommune • Steinesjøen havn • Stø havn • Alsvåg havn

Arbeidsutvalget ber om at disse lokalt viktige havnene også blir vurdert, slik at man unngår sentralisering av næringsstrukturen i de kommunene dette gjelder. Hvis det blir slik at implementeringen av vannforskriften kan virke konkurransevridende i forhold til eksisterende næringsstruktur, vil dette kunne ramme Vesterålen på en svært uheldig måte. Hele eller store deler av aktiviteten i havnene har vært innenfor de til en hver tids godkjente forskrifter og lover for aktiviteter. Det er utarbeidet og sendt innspill til sektormyndighetene og direktoratsgruppen for kSMVF for å få avklart om muligheten for å regulere alle disse områdene som kSMVF. Fiskeri og Kystdepartementet v/Kystverket har forvaltningsansvar i de fleste fiskerihavnene i regionen.

Andre havner og kystsoner : I tillegg til det vi betegner som fiskerihavner har vi også havner med til dels stor aktivitet på andre områder. Dette gjelder særlig Sortland og Stokmarknes havn, samt industriområdet med kaianlegg på Børøya i Hadsel. Disse havnene inngår heller ikke i forslaget til kSMVF, fra Kystverket. Vannområdeutvalget anmerker at disse også må vurderes som kSMVF alternativt at det anmerkes i forvaltningsplanen at påvirkning fra disse områdene ikke har innvirkning på vannforekomsten som helhet .

Utfordring 2 Spredt avløp og påvirkninger fra landbruk

Interesseorganisasjonen Norsk Vann har gjennomført en utredning der de har sett på økonomiske konsekvenser på V&A for kommunene ved implementering av vannforskriften. På landsbasis er det snakk om flere 10 talls milliarder for å tilfredsstille miljøkravene i forskriften. Et estimat sier at det vil koste mellom 50-150.000 kroner pr husstand i spredt bebyggelse, hvis disse blir pålagt oppgradering av avløpsanlegg. I enkelte områder er vi i så måte oppe i en kostnad som er på linje med eller like under boligprisene. Fra arbeidsutvalget for V&A bemerkes det at det vil virke fornuftig å prioritere de områdene i kommunene der man ikke har en tilfredsstillende resipient, før man planlegger og iverksetter tiltak der resipienten er god. Landbruksavrenning og påvirkning fra diffuse kilder er også en utfordring som må adresseres. Det er i stor grad ”gamle synder” og påvirkning over tid i de mest utsatte, landbruksintensive områdene i Vesterålen som sliter med problematikken. I Vesterålen er det i hovedsak 4

12 geografiske områder som skiller seg særlig ut der utfordringene er særlig stor. Dette er langs Straumevassdraget i Bø, Holmstaddalen og Selnes området i Sortland/Øksnes og langs Nordmelavassdraget i Andøy.

Utfordring 3 Anadrome fiskebestander

Norge som nasjon har et særlig ansvar for å ta vare på villaksen. I vannområde Vesterålen har vi mange vassdrag der vi med sikkerhet vet at det finnes stedegne anadrome laksestammer, blant annet et nasjonalt laksevassdrag, Roksedalsvassdraget i Andøy. Trenden i disse vassdragene på generell basis er, som ellers i Norge, at størrelsen på bestandene går ned. I Nordland har vi i tillegg et spesielt ansvar for sjørøye. Dette fordi utbredelsen av arten begrenser seg til Nordland fylke i sør. Vannområde Vesterålen har noen få vassdrag igjen hvor sjørøya fremdeles gyter. I tidligere tider var sjørøye et helt vanlig innslag her. Sjørøye og sjøørret, som vi har mange stedegne bestander av, er fiskeslag som ikke vandrer særlig langt og holder seg ved kysten den tiden de er i saltvann. Dette gjør dem sårbar for påvirkninger blant annet fra lakselus. Når vi vet at havtemperaturen stiger vil dette kunne utvikle seg fra en utfordring til et reelt problem her nordpå.

Utfordringen for anadrome fiskeslag i ferskvann er både komplisert og sammensatt, men på generelt grunnlag kan man si at; kraftutbygging, overpopulasjon av innlandsfisk (dvergrøye og småørret), vandringshindre, kanalisering, eutrofiering og generelt dårlig skjøtsel av vassdragene over tid er hovedårsakene til de utfordringene vi har.

Utfordring 4 Infrastruktur Henviser til registrerte hindringer med dertil miljøpåvirkninger. Utfordringen synes å ligge i redusert vannutskifting p.g.a. private og offentlige tiltak

Utfordring 5 Havbruk For å utvikle et godt og bærekraftig miljø i våre kystområder, som ivaretar lokale fiskestammer, næringsutvikling og flerbruksaktiviteter vil vi anmerke viktigheten av en god statlig kontroll av miljøpåvirkningen fra akvakulturanlegg Havbruks - og oppdrettsnæringens påvirkning på vannmiljøet i Vesterålen kan sies å være moderat. Det slaktes mellom 60-70 000 tonn laks og sjøørret i regionen og mesteparten av dette blir også avlet opp i vannområdet. Det er registrert alarmerende høy lakselus påvirkning

13 i Vikelva i Hadsel. I tillegg til dette er ytre del av Jørnfjorden og Malnesfjorden i Bø kommune og Indre Eidsfjord i Sortland kommune satt i risiko for ikke å oppnå minst god status innen 2021 på grunn av oppdrettsvirksomhet.

De største påvirkerne på vannmiljøet i Vesterålen

De største enkeltforbrukerne av vann i vannområdet er i all hovedsak fiskeindustrien med et forbruk som varierer fra rundt hundre tusen M3 opp mot en halv million M 3 ferskvann årlig.

Landbruket står for en betydelig del av næringsgrunnlaget i vannområdet. Det er derfor naturlig at denne sektoren også er en av de største påvirkerne av vannmiljøet.

Havbruks - og oppdrettsnæringens påvirkning på vannmiljøet i Vesterålen er definert som moderat. Det slaktes mellom 60-70 000 tonn laks og sjøørret i regionen og mesteparten av dette blir også avlet opp i de om lag 75 avsatte lokalitetene i Vesterålen vannområde.

Med 11 kSMVF`er i vannområde er også kraftproduksjonsindustrien en betydelig påvirker av vannmiljøet.

Kart over vannområde Vesterålen med vannforekomster som er i risiko/ mulig risiko for ikke å nå miljømål innen 2021