Vesentlige Vannforvaltningsspørsmål I Vannområde Vesterålen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Vesentlige Vannforvaltningsspørsmål I Vannområde Vesterålen Vesentlige vannforvaltningsspørsmål En midtveis høring mot 2021 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannområde Vesterålen. Om dokumentet § 28b i vannforskriften Dokumentet er en midtveis høring, som skal brukes til å skaffe oversikt over hovedutfordringene i vannområdet, samt de største påvirkerne av vannmiljøet i Vesterålen jfr. § 15 i vannforskriften. Denne oversikten vil være en indikator på hvor langt unna vi er miljømålet som skal sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Innholdet i dokumentet skal si noe om: • Hva er de viktigste utfordringene i vårt vannområde • Hva er de største påvirkerne av vannmiljøet i vårt vannområde • Hvilke vannforekomster er i risiko for å ikke oppnå eller opprettholde god/svært god miljøtilstand i 2021. • Hvilke mål bør vi prioritere å jobbe med fram mot 2021. Dokumentet skal i tillegg også brukes til å skape bred medvirkning og forankring på tvers av sektorene. Dette med tanke på fokusområder og prioritering av tiltak der utfordringene er størst. Innledning Med bakgrunn i den pågående fullkarakteriseringen av vannforekomstene i vannområde Vesterålen har arbeidsgruppene kommet med et utkast over særlige interesser og hovedutfordringene i vannområdet. Sammendrag/fokusområder Som en overbygging av temaet vil vannområdeutvalget i vannområde Vesterålen påpeke at i hovedsak alt næringsliv i regionen er relatert til vann i større eller mindre grad. Det er derfor av avgjørende betydning at vi klarer å beskytte de gode drikkevanns- og vannkildene til matproduksjon, samt tilførselen fra disse. Det å finne balansen mellom et ekspanderende næringsliv og en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vann, vil muligens være den største utfordringen vi står overfor. Tiltaksanalysen som er neste trinn i prosessen vil danne grunnlag for den videre prioriteringen innenfor hvert fokusområde . 1 Kystsone I regionen Vesterålen landes ca 50 % av all hvitfisken som leveres over kai i Nordland fylke. I tillegg er det stor aktivitet innenfor havbruk og pelagisk sektor. I perioden vil man kanskje komme til å passere 100.000 tonn produsert laksefisk, mesteparten fra de ca 75 lokalitetene som er avsatt til havbruk i Vesterålen. Vannområdeutvalget vil med bakgrunn i viktigheten som havner og kystsoner har for næringsvirksomhet og bosetting, at dette vies spesiell oppmerksomhet. En avklaring av status til fiskerihavner i Vesterålen vil være svært viktig for den videre aktiviteten i havnene. For havner som faller utenfor kategorien SMVF vil miljømålene i vannforskriften være gjeldende. Vi har i Vesterålen flere fiskerihavner som har en betydelig aktivitet hele året. Disse havnene er lokalt viktige både for kommune, næringsaktørene i havnene og fiskerne. En grundig kartlegging av kystarealene for å forbedre forvaltningen er ønskelig. Landbruk Landbruksavrenning og påvirkning fra diffuse kilder er en utfordring som må adresseres. Det er i stor grad ”gamle synder” og påvirkning over tid i de mest utsatte, landbruksintensive områdene i Vesterålen som sliter med problematikken. I vannområdet er det i hovedsak 4 geografiske områder som skiller seg særlig ut der utfordringene er særlig stor. Dette er langs Straumevassdraget i Bø, Holmstaddalen og Selnes området i Sortland/Øksnes og langs Nordmelavassdraget i Andøy. Enkeltutslipp avløp til dårlig egnet resipient Fra arbeidsutvalget for V&A bemerkes det at det vil virke fornuftig å prioritere de områdene i kommunene der man ikke har en tilfredsstillende resipient, før man planlegger og iverksetter tiltak der resipienten er god. Vann & avløpssektorens kostnader skal i utgangspunktet være et 0 pengespill, men i flere av kommunene er fordelingsgrunnlaget for kostnader så lite at det blir uforholdsmessig dyrt for kommunenes innbyggere å bære disse kostnadene. 2 Akvakultur For å utvikle et godt og bærekraftig miljø i våre kystområder, som ivaretar lokale fiskestammer, næringsutvikling og flerbruksaktiviteter vil vi anmerke viktigheten av en god statlig kontroll av miljøpåvirkningen fra akvakulturanlegg. Anadrome fisker I vannområde Vesterålen har vi mange vassdrag der vi med sikkerhet vet at det finnes stedegne anadrome laksestammer, blant annet et nasjonalt laksevassdrag, Roksedalsvassdraget i Andøy. Trenden i disse vassdragene på generell basis er, som ellers i Norge, at størrelsen på bestandene går ned. I ferskvann er fisk en måleparameter for vannkvalitet og derfor vil fisk inngå som kvalitetselement for miljøstatus.. Infrastruktur Henviser til registrerte hindringer med dertil miljøpåvirkninger. Utfordringen synes å ligge i redusert vannutskifting p.g.a. private og offentlige tiltak, samt uegnete kulverter gjennom ferdselårene i regionen. Det er registrert 15 vandringshindre i tilknytning til stamveinettet, men vi antar at det finnes flere som ikke er befart enda. Særlige interesser i vannområdet: Etter forslag fra arbeidsgruppene må følgende særlige hensyn og interesser vektlegges i det videre planarbeidet. • Vesterålen har helt spesielle geografiske forhold der bl.a. havstrømmene medfører vesentlige forskjeller fra resten av vannregion Nordland. • Spredt bebyggelse og fritidsboliger/hytter i tilknytning til vassdrag og strandsone. • Arealavsetting til akvakultur • Næringsmiddelproduksjon • Fiskerihavner • Fisketurisme sjø • Vannkraft • Landbruk 3 • Friluftsliv og fritidsfiske • Nasjonalt laksevassdrag • Flere gytevassdrag for laksefisk • Lakselus • Vandringshindre for fisk • Rekreasjonsområder • Registrerte rødlistearter/ prioriterte arter • Vassdrag som biotop for våtmarksfugl (Svarthalespove 17 hekkende par) Miljøutfordringer og belastningskilder i vannområdet . Den pågående fullkarakteriseringen av vannområdet og lokalkunnskap, viser at man har til dels store miljøutfordringer i Vesterålen. Vi har omtrent 90 vannforekomster eller deler av vannforekomster som står i fare for ikke å nå målsettingen om minst god miljøtilstand innen 2021. Ser man bort fra kSMVF er det i hovedsak de økologiske kvalitetselementene etter vannforskriftens § 4 og vedlegg V som gjør at vannforekomstene står i fare for ikke å nå miljømålene. For å nå disse målene i risikoutsatte vannforekomster vil det være behov for til dels omfattende og kostnadskrevende tiltak på tvers av sektorene. Et av prinsippene til vannforskriften er at påvirker er ansvarlig for utredning, gjennomføring og finansiering av kostnadseffektive tiltak som forbedrer vannmiljøet. • Næringsstoffer og bakterieforurensing o Landbruk o Spredt bebyggelse/ avløp o Kommunal kloakk o Akvakultur, ca 75 lokaliteter avsatt til havbruk i vannområdet • Kraftproduksjon: o magasiner – variasjoner i vannstand over året o minstevannføringsproblematikk knyttet til regulering av vassdrag i Andøy og Sortland o redusert vannføring over store strekninger o inntaksdammer og demninger o turbinrørutløp o rørgate 4 o vandringshinder fisk • Konsesjonsbelagt utslipp fra industri o Særlig gjeldende i havneområder der utskifting av vann er begrenset. • Biologiske faktorer o Lakselus o Fremmede arter ”spøkelseskreps” Vannforekomster som er i risiko for ikke å nå miljømål innen 2021 Vannforekomst- Økologisk ID Navn Kommune Risiko tilstand 186-16-R Bø Andøy Mulig risiko Udefinert 186-18-R Laneselva m fl. Andøy Mulig risiko Udefinert 186-3-R Prestelva Andøy Mulig risiko Udefinert 186-1222-L Storvatnet Andøy Mulig risiko God 186-13-R Melaelva Andøy Risiko Dårlig 186-1219-L Melavatnet Andøy Risiko Moderat 186-19-R Nordmelavassdraget Andøy Risiko Moderat 178-1204-L Bleiksvatnet Andøy Risiko Moderat 178-51-R Storelva nedstrøms utløp kraftverk Andøy Risiko Moderat 178-52-R Storelva oppstrøms utløp kraftverk Andøy Risiko Dårlig 185-164-R Gimstad Bø Mulig risiko Udefinert 185-88-R Hundsdalselva Bø Mulig risiko Dårlig 185-87-R Innløpselv Veavatn Bø Mulig risiko Moderat 185-139-R Klakkjorda Bø Mulig risiko Udefinert 185-61-R Kringelvatnet Bø Mulig risiko Udefinert 185-96-R Kråkberget Bø Mulig risiko Moderat 185-97-R Kvernfjorden Bø Mulig risiko Udefinert 185-81-R Litlbørgevatnet Bø Mulig risiko Udefinert 185-141-R Pollåsen Bø Mulig risiko Udefinert 185-64-R Søberg Bø Mulig risiko Udefinert 185-130-R Bekk fra Veggtjørna Bø Risiko Moderat 185-134-R Førvatnet Bø Risiko Moderat 185-129-R Halselva Bø Risiko Dårlig 185-124-R Jørlandsvassdraget Bø Risiko Moderat Svært 185-47314-L Langmovatnet Bø Risiko dårlig 185-140-R Ringstadelva Bø Risiko Moderat 185-47337-L Saltvatn Bø Risiko Dårlig 185-47-R Straumevassdraget øst Bø Risiko Dårlig 185-137-R Tjørnene Bø Risiko Moderat 185-122-R Tverrdalselva Bø Risiko Moderat 185-90-R Utløpselv Kringelvatnet Bø Risiko Dårlig 185-89-R Utløpselv Langvatnet vest Bø Risiko Moderat 185-155-R Sortland Hadsel Mulig risiko Udefinert 185-118-R Vik Hadsel Mulig risiko Udefinert 184-16-R Hadseløya nord Hadsel Mulig risiko Udefinert 184-11-R Lekang Hadsel Mulig risiko Udefinert 184-13-R Melbu Hadsel Mulig risiko Udefinert 178-75-R Bekker på sørsiden av Fiskfjorden Hadsel Mulig risiko God 5 185-117-R Bitterstadelva Hadsel Risiko Moderat 185-120-R Haukneselva Hadsel Risiko Moderat 185-13-R Vikelva Hadsel Risiko Dårlig 184-3-R Gullstadelva Hadsel Risiko Moderat 184-18-R Storelva i Breivik Hadsel Risiko Moderat 178-1198-L Andre Fiskfjordvatn Hadsel Risiko Moderat 178-50-R Elva mellom Første- og Andre Fiskfjordvatn Hadsel Risiko Moderat 178-49-R Fiskfjordelva Hadsel Risiko Dårlig 178-47496-L Første Fiskfjordvatn Hadsel Risiko Dårlig 185-23-R - Sortland Mulig risiko Udefinert 185-142-R Bekk mellom 2 jorder Sortland Mulig risiko Udefinert 185-154-R Bø - Steiro Sortland Mulig risiko Udefinert 185-143-R Holmstad Sortland Mulig
Recommended publications
  • (Med Hensyn På Sjøvandring) I Dønna, Ofoten, Lofoten Og Vesterålen
    Rapport 2008-05 Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Kartlegging av bestander med usikker bestandsstus i Nordland 2008 Rapport nr. 2008-05 Antall sider: 110 Tittel : Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Forfatter : Morten Halvorsen og Lisbeth Jørgensen Oppdragsgiver : Fylkesmannen i Nordland Sammendrag: Resultater fra vassdrag der innsjøene ble prøvefisket: Kommune Vassdrag Innsjø Materiale Antall Andel (%) ørret sjøfisk Bø Røsnesvassdraget. Røsnesvatn 60 2 3 Bø Straumevassdraget Langvatn vest 96 0 0 Hadsel Flatsetvassdraget Flatsetvatn 66 11 17 Hadsel Kaljordvassdraget Kaljordvatnet 107 12 11 Hadsel Breivikvassdraget Dalvatnet 83 26 31 Sortland Lakselva i Godfjorden Eidesvatna - - - Sortland Selnesvassdraget Selnesvatnet 75 36 48 Sortland Holmstadvassdraget Durmålsvatnet 70 12 17 Sortland Langvatnvassdraget Langvatnet 89 4 5 Øksnes Nordsandvassdraget Storvatnet/Nedrevatn 40 14 35 ” ” Øvrevatn 36 11 31 Øksnes Grunnvatnvassdraget Grunnvatnet 100 32 32 Øksnes Urdskardvassdraget Kjørvatn (Nedrevatn) 34 24 71 ” ” Sennvatn 47 22 46 Lødingen Saltvatnvassdraget Saltvatnet 93 27 29 Vestvågøy Storfjordvassdraget Nedre Storfjordvatn 96 6 6 ” ” Øvre Storfjordvatn 60 0 0 Vestvågøy Torvdalsvassdraget Lille Torvdalsvatnet 30 4 13 ” ” Store Torvdalsvatnet 58 6 10 Vestvågøy Vestresandvassdraget Urdvatnet/Haukelandsvatn 50 0 0 Vestvågøy Helos/Lyngedalsvassdraget
    [Show full text]
  • The Sortlandsundet Basin, Vesterålen, Northern Norway: a Jurassic Basin Based on Erratics, Seismic Mapping and Regional Correlations
    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Vol 99 Nr. 4 https://dx.doi.org/10.17850/njg99-4-4 The Sortlandsundet Basin, Vesterålen, northern Norway: a Jurassic basin based on erratics, seismic mapping and regional correlations Morten Smelror1, Reidulv Bøe1, Børre Davidsen1 & Dag Ottesen1 1Geological Survey of Norway, P.O. Box 6315 Torgarden, NO-7491 Trondheim, Norway. E-mail corresponding author (Morten Smelror): [email protected] The Sortlandsundet Basin is a half-graben with Mesozoic sediments located in Sortlandsundet between Langøya and Hinnøya in Vesterålen. The basin is defined by the Hadselfjord Fault Zone in the southeast and by unconformable boundaries to Archaean to Palaeoproterozoic basement rocks to the northeast, northwest and southwest. The basin may have originated as an extensional basin and evolved as a transtensional basin in the Jurassic–Early Cretaceous. Sedimentary strata of probable Jurassic age within the basin are more than 400 m thick, with seismic reflectors dipping slightly to the southeast. Glacial-transported erratic blocks, assumed to derive from the Sortlandsundet Basin, are found along the shores of Sortlandsundet. The blocks comprise quartz-rich sedimentary rocks, varying from conglomerates to fine sandstones, representing terrestrial to shallow-marine deposits. Many of the erratic blocks contain common macro- and microfossils of Middle and Late Jurassic age. A syn-tectonic depositional model for the Sortlandsundet Basin with correlations to the age-equivalent strata offshore Vesterålen (Ribban Basin) and on Andøya is discussed. Keywords: Jurassic basin, seismics, erratic rocks, correlations, Sortlandsundet Received 21. June 2019 / Accepted 22. November 2019 / Published online 8. Jauary 2020 Introduction Bøe et al., 2010). Onshore Mesozoic rocks in Norway are only found on Andøya in Vesterålen, northern Norway Local, coastal and inshore Mesozoic sedimentary basins (Dalland, 1975, 1979, 1981).
    [Show full text]
  • Planprogram – Kommuneplanens Arealdel 2016-2028
    Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 Sortland kommune Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel. Programmet viser bakgrunn og formål med arbeidet, prosess med frister og deltagere, opplegg for medvirkning, beskrivelse av hvilke alternativ som blir vurdert og behovet for utredninger. Dato: 21.02.14 Vedtatt i Sortland kommunestyre: 19.06.14 Sist revidert: 10.07.14 Plan-id: 2014319 : Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014 1.0 Innholdsfortegnelse ........................................................................................................................... 0 1.0 Innholdsfortegnelse........................................................................................................................... 1 2.0 Kommuneplan – Hva er formålet med kommuneplan? ........................................................ 3 2.1 Noen sentrale forskjeller mellom kommuneplanens arealdel/kommunedelplan og reguleringsplan: .... 3 3.0 Planprogram - Hva er et planprogram? .................................................................................... 4 4.0 Rammebetingelser ........................................................................................................................ 5 4.1 Plan- og bygningsloven m/ forskrifter ............................................................................................................................. 5 4.2 Naturmangfoldloven ......................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Translation 2978
    iueS FISHERIES AND MARINE SERVICE Translation Series No. 2978 Ocurrences of edible shellfish (bivalves) in Norwegian coastal waters (with a section on marine gastropods) by Kristian Fredrik Wiborg, and Bern Billhle Original title: Forekomster av Matnyttige Skjell (Muslineer I Norske Kystfarvann (Med et Tillegg om Sysnegler), From: Fiskets Gang (Fisheries Migration), 54(9) : 149-161 Translated by the Translation Bureau(pmj) Multilingual Services Division Department of the Secretary of State of Canada Department of the Environment Fisheries and Marine Service Biological Station St. John's, Nfld 1974 34 Pages typescript ■ • .QEPARTMENT OF THE SECRETARY OF STATE SECRÉTARIAT D'ÉTAT TRANSLATION BUREAU BUREAU DES TRADUCTIONS MULTILINGUAL SERVICES DIVISION DES SERVICES CANADA DIVISION MULTILINGUES TRANSLATED FROM - TRADUCTION DE INTO EN Norwegian English AUTHOR - AUTEUR Kristian Fredrik Wiborg and Bj6rn Belhle TITLE IN ENGLISH - TITRE ANGLAIS Occurrences of edible shellfish (bivalves) in Norwegian coastal waters (with a section on marine gastropods) TITLE IN FOREIGN LANGUAGE (TRANSLITERATE FOREIGN CHARACTERS) TITRE EN LANGUE ÉTRANGÉRE (TRANSCRIRE EN CARACTÈRES ROMAINS) Forekomster av matnyttige skjell (muslinger) i Norske Kystfarvann (Med et tillegg om sj6snegler) REFERENCE IN FOREIGN LANGUAGE (NAME OF BOOK OR PUBLICATION) IN FULL. TRANSLITERATE.FOREIGN CHARACTERS. RÉFÉRENCE EN LANGUE ÉTRANGÉRE (NOM DU LIVRE OU PUBLICATION), AU COMPLET, TRANSCRIRE EN CARACTÈRES ROMAINS. Fiskets Gang REFERENCE IN ENGLISH - RÉFÉRENCE EN ANGLAIS Progress of Fisheries PUBLISHER - ÉDITEUR PAGE NUMBERS IN ORIGINAL DATE OF PUBLICATION NUMÉROS DES PAGES DANS DATE DE PUBLICATION L'ORIGINAL Norwegian Directorate of Fisheries YEAR ISSUE NO. 149-161 VOLUME PLACE OF PUBLICATION ANNÉE NUMÉRO NUMBER OF TYPED PAGES LIEU DE PUBLICATION NOMBRE DE PAGES DACTYLOGRAPHIÉES Bergen 1968 54 9 34 REQUESTING DEPARTMENT n v ironment TRANSLATION BUREAU NO.
    [Show full text]
  • Visit Vesterålen
    DESTINATION STRATEGY FOR VESTERÅLEN SUSTAINABLE GROWTH TOWARDS 2025 Andenes (101m) Bleiksøya Bleik Andøya Stave Kvalnes Nordmela Dverberg Anda Fyr Sellevoll 82 Bø Stø Åse Nyksund Åknes Risøyhamn Strengelvåg Harstad Gavlfjorden Andøya Andfjorden Myre Skogsøya Risøysundet Alsvåg Skjolde- Buksnesfjord hamn Øksnes Toftenes Holm Langøya Tinden Bremnes Hinnøya Kvæfjorden Forfjord Skipnes Dyrøya Hovden Nærøya Skjellfjord Nykvåg 821 82 Godfjorden Kråkberget Vik Frøskeland Sortlandsundet Ryggedalen 820 Maurnes Reka Jennestad Eidet (1612m) Holmstad 820 Langøya Sildpollen Sortland Straumsjøen Strand Straume Refsnes Skårvågen Flesnes Eidsfjorden Grønning Ringstad Guvåg Kleiva 85 83 Gullesfjorden Sigerfjord (2136m) Langøya 82 Gaukværøya Sortlandsundet Vinje Gjerstad Blokken Steine Litløya Sandnes Hinnøya Vesterålsfjorden 822 Skagen Våtvoll Stokmarknes Taen Hadseløya Hinnøya Gullesfjordbotn Hennes Møysalen Lekang Nasjonalpark Kaljord 82 Melbu 85 Hadselfjorden Hanøy (6300m) Kåringen E10 Tjeldsundet (210m) (1280m) Strønstad (1530m) (396m) Hinnøya (3340m) (1966m) Fiskebøl Austvågøya Laukvik Lødingen Øksfjorden E10 VESTERÅLSALPENE Trollfjorden Øksneshamn Rinøyvåg Hov Austvågøya Vestbygd Oddan Sildpollnes RaftsundetDiermulen Gimsøy Austnesfjorden Offersøy Bognes DOKUMENTET ER UTGITT AV: Svellingen Gårdsvatnet Risvær Visit Vesterålen - Rådhusgt.Gimsøystraumen 11 – 8400 Sortland VESTERÅLEN Torvadalshalsen (+47) 76 11 14 80 – [email protected] – visitvesteralen.comSvolvær Lyngvær Brettesnes russia VestvågøyaPRODUKTION • 1. edition. September 2019 • Project
    [Show full text]
  • Bygningsstein I Nordland
    BYGNINGSSTEIN I NORDLAND Beskrivelse av de enkelte forekomster og undersøkte lokaliteter i Nordland. Ingvar Lindahl INNHOLD Brønnøy kommune sider 104-137 Trælneshatten – kleberstein, Brønnøy 1813 FORORD Stor–Esjeøya – kleberstein, Brønnøy 1813 Skåren – kvernstein, Brønnøy 1813 Eide – kvernstein, Brønnøy 1813 INNLEDNING Skille – kvernstein, Brønnøy 1813 Skomo (ytre) – kvernstein, Brønnøy 1813 FOREKOMSTER OG LOKALITETER Tilrem – kvernstein, Brønnøy 1813 Langfjordøra – Skifer, Brønnøy 1813 Hundkjerka – hvit marmor, Brønnøy 1813 Bodø kommune sider 14-69 Trovika – hvit marmor, Brønnøy 1813 Stolpelia – kleberstein, Bodø 1804 Rugåsnes – hvit marmor, Brønnøy 1813 Hesjelva – kleberstein, Bodø 1804 Skomvika – amfibolitt, Brønnøy 1813 Volden – granitt, Bodø 1804 Storbørja – hvit og rosa marmor, Brønnøy 1813 Hammarvika – granitt, Bodø 1804 Foråsbotnet – hvit og blå marmor, Brønnøy 1813 Amtmannsgården (Hellemyrbruddet) – granitt, Bodø 1804 Rugåshylla – hvit og blå marmor, Brønnøy 1813 Seivåg (Skagen) – grå granitt, Bodø 1804 Aunet – hvit marmor, Brønnøy 1813 Skivika – granitt, Bodø 1804 Djupaunet – hvit marmor, Brønnøy 1813 Festvåg – grovkornet pyroksenitt, Bodø 1804 Brekke – skifer, Bodø 1804 Oppegård (Misvær) – granitt, Bodø 1804 Vega kommune sider 138-139 Bremsteinen – svakt rosa granitt (molostein), Vega 1815 Ljøsenhammeren – fargebåndet foldet marmor, Bodø 1804 Ljøsenhammeren sør – fargebåndet offwhite–svakt rosa–tambak marmor, Bodø 1804 Storvika – fargebåndet marmor, Bodø 1804 Vevelstad kommune sider 140-155 Esøya – kleberstein, Vevelstad 1816
    [Show full text]
  • VEDLEGG TIL BEVARINGSPLAN for Privatarkiv I Nordland Fylke
    VEDLEGG TIL BEVARINGSPLAN for privatarkiv i Nordland fylke Fra arkivet etter Nordland Portland Cementfabrikk, Arkiv i Nordland Forkortelser AIN - Arkiv i Nordland HM - Helgeland Museum NM - Nordlandsmuseet MN - Museum Nord LM - Norsk Luftfartsmuseum SATOS - Statsarkivet i Tromsø SAIT - Statsarkivet i Trondheim RA - Riksarkivet SA - Samisk arkiv 2 Bestandsoversikt for Nordland fylke pr. mai 2016 Sted Arkiv navn Start Slutt Hm Område Kommune Aktør type AIN A/S Bjørnøen - Bjørnøya Andre/ukjent Bjørnøya Bedrift AIN Veninnegjengen - RARIHÅ 1957 2003 0,11 Andre/ukjent Nord-Trøndelag Person AIN Stortingets avholdsgruppe 1913 1925 0,06 Andre/ukjent Oslo Organisasjon Stavanger handel- og kontorfunksjonærers AIN forening 0,10 Andre/ukjent Stavanger Organisasjon AIN Valdemar Steiro 1988 Andre/ukjent Stavanger Person AIN A/S Polly 0,10 Andre/ukjent Tromsø Bedrift AIN Hålogaland Teaterselskap 1969 1973 0,10 Andre/ukjent Tromsø Bedrift NM-Bodø Firma Halvdan K. Jacobsen, Trondheim 0,035 Andre/ukjent Trondheim Bedrift AIN "Utdanningsforbundet Sentralt" 0,01 Andre/ukjent Organisasjon AIN O. J. - Elektrisk verksted Andre/ukjent Bedrift AIN Hurtigruten Andre/ukjent Bedrift AIN M/S Hekkingen 1928 1936 0,10 Andre/ukjent Bedrift AIN Fortuna Andre/ukjent Bedrift AIN Welle, Petter, konkursbo. Andre/ukjent Bedrift AIN Lysøy A/S Andre/ukjent Bedrift AIN Mikal Jakobsen 1857 1942 Andre/ukjent Person AIN Arnt J. Moe Andre/ukjent Person AIN Hans Hansen Andre/ukjent Person AIN Marcel Verolme Andre/ukjent Person AIN Bendte Winge Kvarenes 1942 Andre/ukjent Person AIN Ole Myrvold Andre/ukjent Person AIN Dag Ellingsen 1908 1955 3,33 Andre/ukjent Person AIN Arne Johan 0,44 Andre/ukjent Person AIN Artur Christiansen Andre/ukjent Person AIN M.
    [Show full text]
  • Late Weichselian Moraine Chronology of the Vesterålen Islands, North Norway
    Late Weichselian moraine chronology of the Vesterålen islands, North Norway ARNE RASMUSSEN Rasmussen, A.: Late Weichselian moraine chronology of the Vesterålen islands, North Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 64, pp. 19J--219. Oslo 1984. ISSN 0029-196X. lee-marginal deposits on the islands of Langøya, Hadseløya and Hinnøya have been mapped and correlated. It is suggested that the moraines were deposited during thrce distinct Late Weichselian glacial events. During the oldest of these, the Langøy event, the continental ice-sheet reached Andøya and Langøya. Based on radiocarbon dates of lacustrine sediments from the base of lake basins proximally to the Langøy evcnt ice-margin, an age betwecn 13,000 and 14,000 years BP is suggested. The younger glacial events are correlated with the Skarpnes and Tromsø-Lyngen events in Troms. These are approxi­ mately 12,300 and 11,500--10,000 years old, respectively. During these events, numerous local glaciers existed on the Vesterålen islands, while the margin of the continental ice-sheet lay further east. A. Rasmussen, Universitetet i Bergen, Geologisk Institutt, Avd. B, A/legt. 41, 5014 Bergen, Norway. Introduction and previous work the Weichselian ice-sheet on the Andøya island. If this is true, then parts of the A l moraine The Vesterålen islands include the mountainous mapped by Møller & Sollid (1972) must be pre­ islands of Andøya, Langøya, Hadseløya and Weichselian (Fig. 1). Hinnøya (Fig. 1). They consist of various meta­ One problem associated with the dates from morphic Precambrian rocks, but Mesozoic and lake Endletvann is the presence of Jurassic coal Cenozoic sedimentary rocks have been mapped in an outcrop a few km to the south of the lake.
    [Show full text]
  • Vegetasjon Og Beite I Sortland Kommune
    VEGETASJON OG BEITE I SORTLAND KOMMUNE Rapport frå vegetasjonskartlegging Yngve Rekdal Per Bjørklund Michael Angeloff Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS rapport 6/01 ISBN 82-7464-274-0 II Tittel: Vegetasjon og beite i Sortland kommune NIJOS nummer:6/01 Forfattar: Yngve Rekdal ISBN nummer: Per Bjørklund 82-7464-274-0 Michael Angeloff Oppdrags- Fylkesmannen i Nordland, Landbruksavdelinga Dato: gjevar: 18.04.01 Fagområde: Vegetasjonskartlegging Sidetal: 74 Utdrag: NIJOS i samarbeid med Skogeierforeningen NOR, har vegetasjonskartlagt Sortland kommune (579 km²). Det er framstilt vegetasjonskart og 2 avleia temakart. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:50 000. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ei nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er gjeve særskilt omtale av kva informasjon som kan avleiast frå vegetasjonskartet med omsyn på beite for husdyr. Abstract: In cooperation with the Forest Owners Association NOR, NIJOS has mapped the vegetation in Sortland municipality (579 km2). A vegetation map and 2 derived maps have been produced. The mapping was carried out according to the NIJOS system for vegetation mapping at the scale of 1:50 000. This report describes the methods used and gives details of the registered vegetation types and their distribution within the mapped area. A specific discussion is given of the information that may be derived from the vegetation map concerning pastures for domestic animals. Andre NIJOS publikasjonar frå prosjektet: · Vegetasjonskart Sortland kommune · Avleia temakart · Beite for sau · Kulturlandskap Emneord: Keywords: Ansvarleg Pris kr.: Vegetasjonskartlegging Vegetation mapping underskrift: Farger: 205,- Arealforvaltning Land use management Yngve Rekdal Kart: 270,- Utmarksbeite Outfield grazing pr.
    [Show full text]