Bygningsstein I Nordland

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Bygningsstein I Nordland BYGNINGSSTEIN I NORDLAND Beskrivelse av de enkelte forekomster og undersøkte lokaliteter i Nordland. Ingvar Lindahl INNHOLD Brønnøy kommune sider 104-137 Trælneshatten – kleberstein, Brønnøy 1813 FORORD Stor–Esjeøya – kleberstein, Brønnøy 1813 Skåren – kvernstein, Brønnøy 1813 Eide – kvernstein, Brønnøy 1813 INNLEDNING Skille – kvernstein, Brønnøy 1813 Skomo (ytre) – kvernstein, Brønnøy 1813 FOREKOMSTER OG LOKALITETER Tilrem – kvernstein, Brønnøy 1813 Langfjordøra – Skifer, Brønnøy 1813 Hundkjerka – hvit marmor, Brønnøy 1813 Bodø kommune sider 14-69 Trovika – hvit marmor, Brønnøy 1813 Stolpelia – kleberstein, Bodø 1804 Rugåsnes – hvit marmor, Brønnøy 1813 Hesjelva – kleberstein, Bodø 1804 Skomvika – amfibolitt, Brønnøy 1813 Volden – granitt, Bodø 1804 Storbørja – hvit og rosa marmor, Brønnøy 1813 Hammarvika – granitt, Bodø 1804 Foråsbotnet – hvit og blå marmor, Brønnøy 1813 Amtmannsgården (Hellemyrbruddet) – granitt, Bodø 1804 Rugåshylla – hvit og blå marmor, Brønnøy 1813 Seivåg (Skagen) – grå granitt, Bodø 1804 Aunet – hvit marmor, Brønnøy 1813 Skivika – granitt, Bodø 1804 Djupaunet – hvit marmor, Brønnøy 1813 Festvåg – grovkornet pyroksenitt, Bodø 1804 Brekke – skifer, Bodø 1804 Oppegård (Misvær) – granitt, Bodø 1804 Vega kommune sider 138-139 Bremsteinen – svakt rosa granitt (molostein), Vega 1815 Ljøsenhammeren – fargebåndet foldet marmor, Bodø 1804 Ljøsenhammeren sør – fargebåndet offwhite–svakt rosa–tambak marmor, Bodø 1804 Storvika – fargebåndet marmor, Bodø 1804 Vevelstad kommune sider 140-155 Esøya – kleberstein, Vevelstad 1816 Kvikstadheia – murestein, Bodø 1804 Vomma – kleberstein, Vevelstad 1816 Skardhamran – kleberstein, Bodø 1804 Rasmusvågen (Hamnøy) – granitt, Vevelstad 1816 Klette – kleberstein, Bodø 1804 Høyholm – grå porfyrgranitt, Vevelstad 1816 Høgset – kleberstein, Bodø 1804 Vågsodden – rosa foliert granitt, Vevelstad 1816 Drusås – kleberstein, Bodø 1804 Anndalen – gabbro, Vevelstad 1816 Andersvika – hvit–grå marmor, Bodø 1804 Djupdalen – grå porfyrgranitt, Vevelstad 1816 Nedre Kaldkinn – grovkornet marmor, Bodø 1804 Rossmålsvika – grå porfyrgranitt, Vevelstad 1816 Bufjell – marmor, Bodø 1804 Kvanndalen øst – grå marmor, Bodø 1804 Kvanndalen vest – konglomeratisk marmor, Bodø 1804 Alstahaug kommune sider 156-185 Ljøsenhammeren nord – fargebåndet og konglomeratisk marmor, Bodø 1804 Haltøy – kleberstein, Alstahaug 1820 Ljøsenhammeren vest – grålig–hvit dolomittmarmor, Bodø 1804 Haugen (Trolandet) – kleberstein, Alstahaug 1820 Breivika–Ekornhaugen – hvit kvartsitt–skifer, Bodø 1804 Remman (Trolandet) – kleberstein, Alstahaug 1820 Tårnvika–Fornesodden – grå porfyrgranitt, Bodø 1804 Skavollen (Trolandet) – kleberstein, Alstahaug 1820 Kalvbunes–Vindvikodden – grå porfyrgranitt, Bodø 1804 Tro (Trolandet) – kleberstein, Alstahaug 1820 Jøsåsen – kleberstein, Alstahaug 1820 Narvik kommune sider 70-89 Sørstua – kleberstein, Alstahaug 1820 Bøen – kleberstein, Alstahaug 1820 Kjerringneset nord – grå granitt, Narvik 1805 Flatøya – kleberstein, Alstahaug 1820 Kjerringneset sør – grå granitt, Narvik 1805 Bonholmen – hvit marmor, Alstahaug 1820 Brennhaugen – murestein, Narvik 1805 Marken – hvit marmor, Alstahaug 1820 Djupvik – murestein, Narvik 1805 Verineset – hvit marmor, Alstahaug 1820 Forneset – skifer, Narvik 1805 Rødøy – serpentinitt, Alstahaug 1820 Beisfjord – skifer, Narvik 1805 Horvnesodden – skifer, Alstahaug 1820 Sildvik – skifer, Narvik 1805 Sandnessjøen – marmor–breksje, Alstahaug 1820 Klubbvik – kleberstein, Narvik 1805 Jernvatn – grønnlig granitt, Narvik 1805 Sildvikskaret – grå granitt, Narvik 1805 Leirfjord kommune sider 186-189 Lille Fagervika – rød porfyrgranitt, Leirfjord 1822 Haugjord – grå porfyrgranitt, Leirfjord 1822 Bindal kommune sider 80-81 Sandvik – mønstret marmor (Sandra og Tundra), Bindal 1811 Sømna kommune sider 92-93 Bufjellet – kleberstein, Sømna1812 Sømnesåsen – kleberstein, Sømna 1812 Høgflåget – svart gabbro og diabas, Sømna 1812 Mjønes – dioritt, Sømna 1812 Arnes – kleberstein (husflid), Sømna 1812 Kattuglehaugen – porfyrgranitt (murestein), Sømna 1812 2 3 Vefsn kommune sider 190-227 Hemnes kommune sider 286-301 Svarttjørnli – kleberstein, Vefsn 1824 Grøndalen – kleberstein, Hemnes 1832 Esjedalen – kleberstein, Vefsn 1824 Espervika – kleberstein, Hemnes 1832 Seljeli 1 – kvernstein, Vefsn 1824 Skresletta (Leiskarddalen) – kleberstein, Hemnes 1832 Kvassteinsvika – brynestein, Vefsn 1824 Skjeftmoen (Leiskarddalen) – kleberstein, Hemnes 1832 Elsfjord – murestein, Vefsn 1824 Fjelldal (Leiskarddalen) – kleberstein, Hemnes 1832 Bjørnålia – kleberstein, Vefsn 1824 Vassenget – skifer, Hemnes 1832 Bjørnåga – skifer, Vefsn 1824 Vedå – hvit og blå marmor, Hemnes 1832 Vikdalen – kleberstein, Vefsn 1824 Svartberget (Bjerkadalen) – hvit marmor, Hemnes 1832 Kjerringhalsfjellet – kvartsittskifer, Vefsn 1824 Seljeli 2 – hvit marmor, Vefsn 1824 Rana kommune sider 302-331 Nerfjelldalshaugen – murestein, Vefsn 1824 Altermark–Forsmo – kleberstein, Rana 1833 Ømmervassbukt – lys grå granitt, Vefsn 1824 Fisktjønnmoen – kleberstein, Rana 1833 Aspnes – grå tonalitt, Vefsn 1824 Åenget – kleberstein, Rana 1833 Dalhaugen – kleberstein, Vefsn 1824 Heinberget – brynestein, Rana 1833 Litjågadalen – kleberstein, Vefsn 1824 Medforsen – murestein/tronhjemitt, Rana 1833 Ursdalsbukta – kleberstein, Vefsn 1824 Røssvoll – murestein/trondhjemitt, Rana 1833 Øfs(t)forsen – kleberstein, Vefsn 1824 Flostranda – granittisk gneis, Rana 1833 Markabygda – marmor, Vefsn 1824 Glomåga – skifer, Rana 1833 Drevja – marmor, Vefsn 1824 Ravnåga – skifer, Rana 1833 Nasafjell – kyanittkvartsitt, Rana 1833 Grane kommune sider 228-233 Utskarpen – granat–amfibolgneis, Rana 1833 Storvegskaret – kleberstein, Grane 1825 Altermark – serpentinitt, Rana 1833 Majavatn – murestein, Grane 1825 Snaurasta – kleberstein, Rana 1833 Ørnodden (Øvre Fiplingvatn) – murestein, Grane 1825 Gråtnes – kleberstein, Rana 1833 Hattfjelldal kommune sider 234-275 Rødøy kommune sider 332-335 Rauberget – kleberstein, Hattfjelldal 1826 Sperstad – grå sandstein, Rødøy 1836 Raudklumpen – kleberstein, Hattfjelldal 1826 Melfjellet – murestein, Rødøy 1836 Gryttinden – kleberstein, Hattfjelldal 1826 Krutådalen– kleberstein, Hattfjelldal 1826 Meløy kommune sider 336-337 Sørdalen – kleberstein, Hattfjelldal 1826 Fykan – rosa granitt, Meløy 1837 Krutå – kleberstein, Hattfjelldal 1826 Heinberget – brynestein, Hattfjelldal 1826 Gildeskål kommune sider 338-339 Solvang – skifer, Hattfjelldal 1826 Skauvolldalen – murestein, Gildeskål 1838 Fossheim – skifer, Hattfjelldal 1826 Bergum – skifer, Hattfjelldal 1826 Beiarn kommune sider 340-381 Skundberg – skifer, Hattfjelldal 1826 Savjorda – brynestein, Beiarn 1839 Kroken – skifer, Hattfjelldal 1826 Savåga – brynestein, Beiarn 1839 Ivarsli – skifer, Hattfjelldal 1826 Slipura (Eiterjord) – brynestein, Beiarn 1839 Klokkli – skifer, Hattfjelldal 1826 Eiterjorda – skifer, Beiarn 1839 Skrivesteinsbekken – skifer, Hattfjelldal 1826 Molid – takskifer, Beiarn 1839 Djupdalen – serpentinitt / kleberstein, Hattfjelldal 1826 Merkåga – skifer, Beiarn 1839 Middagsfjellet – serpentinitt – kleberstein, Hattfjelldal 1826 Evjen – grå foliert granitt, Beiarn 1839 Ørjedalen – kleberstein, Hattfjelldal 1826 Strand – skifer, Beiarn 1839 Oksvollen – skifer, Hattfjelldal 1826 Troålia – skifer, Beiarn 1839 Æsjehompen – kleberstein, Hattfjelldal 1826 Svartvasskardet – skifer, Beiarn 1839 Gaulfjell – fargebåndet marmor, Hattfjelldal 1826 Kroklia – skifer, Beiarn 1839 Habrestinden – skifer, Beiarn 1839 Dønna kommune sider 276-279 Gråtåvatnan – skifer, Beiarn 1839 Stamnes (Løkta) – rødlig porfyrgranitt, Dønna 1827 Storjord – skifer, Beiarn 1839 Horn (Løkta) – rødlig porfyrgranitt, Dønna 1827 Durmålshaugen – skifer, Beiarn 1839 Moldforvika – hvit, svakt blålig marmor, Beiarn 1839 Nesna kommune sider 280-285 Skaret (Tollådal) – sort pyroksenitt, Beiarn 1839 Esjebergan – kleberstein, Nesna 1828 Nordland – hvit dolomittmarmor, Beiarn 1839 Storkleppen – kleberstein, Nesna 1828 Hammernes – grønn pyroksenitt, Beiarn 1839 Juvika – skifer, Nesna 1828 Stigen – medium grå marmor, Beiarn 1839 Molid nedre – skifer, Beiarn 1839 4 5 Saltdal kommune sider 382-429 Sørfold kommune sider 494-525 Kalvgarden – kvernstein, Saltdal 1840 Hesjeberghola – kleberstein, Sørfold 1845 Hestgarden – kvernstein, Saltdal 1840 Hellarvik/Middagsfjell – kleberstein, Sørfold 1845 Vassliheia – kvernstein, Saltdal 1840 Hestvikmarka – kvernstein, Sørfold 1845 Setsåmarka – kvernstein, Saltdal 1840 Seljeåsen – kvernstein, Sørfold 1845 Nydalsvatnet – brynestein, Saltdal 1840 Storheia – kvernstein, Sørfold 1845 Kvassteinsryggen – brynestein, Saltdal 1840 Djupvika 1 – hvit dolomittmarmor, Sørfold 1845 Skaiti – takskifer, Saltdal 1840 Nymoen – gråbåndet marmor, Sørfold 1845 Brenne – fargebåndet marmor, Saltdal 1840 Megården – fargebåndet og blekrosa marmor, Sørfold 1845 Setså – grå–hvit marmor, Saltdal 1840 Djupvik 2 – grå marmor, Sørfold 1845 Ørfjellryggen – kleberstein, Saltdal 1840 Buvika – hvit dolomitt–marmor, Sørfold 1845 Hessihompan – kleberstein, Saltdal 1840 Memaurkollen – grå-hvit og fargebåndet marmor, Sørfold 1845 Nyslåttbekken (Skaiti) – skifer, Saltdal 1840 Rørstad – grå porfyrgranitt, Sørfold 1845 Nestbyfjellet – hvit dolomitmarmor, Saltdal 1840 Djupvika (Sagfjorden) – grå porfyrgranitt, Sørfold 1845 Dverset – fargebåndet marmor, Saltdal 1840 Veiskilinsa – kleberstein, Sørfold 1845 Litlevatnet – fargebåndet marmor, Saltdal 1840 Veiskidalen – kleberstein, Sørfold 1845 Skard – konglomeratisk og fargebåndet marmor, Saltdal 1840 Kvitblikk – murestein, Sørfold 1845 Storhaugen – fargebåndet marmor og kalksilikatgneis,
Recommended publications
  • KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige Virkninger På Vanntemperatur- Og Isforhold I Berørte Vassdrag Og I Fjorden
    NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN V ASSD RAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold i berørte vassdrag og i fjorden. Randi Pytte Asvall OPPDRAGSRAPPORT 1 - 79 OPPDRAGS RAPPORT 1-79 Rapportens tittel: Dato: 1979-06-29 KOBBEL V-UTBYGGINGEN Rapporten er: Åpen Mulige virkninger på vanntemperatur- og Opplag: 150 isforhold i berørte vassdrag og i fjorden Saksbehandler/Forfatter: Ansvarlig: Randi Pytte Asvall J ..,\O~vJ Iskontoret S. Roen Oppdragsgiver: STATSKRAFTVERKENE Konklusjon: I magasinene vil reguleringen stedvis kunne forårsake svekket is og usikre isforhold. I Kobbvatn må en regne med åpent vann ut for kraft­ stasjonen og usikker lS i området omkring råken og delvis også på terske­ len ut for AustereIv. Om sommeren må en regne med at driftsvannet fra kraftstasjonen blir kaldere enn overflatevannet i Kobbvatn. Foruten å påvirke temperaturen i Kobbvatnet vil vanntemperaturen i Kobbelv bli merkbart lavere ved regu­ lering. Størst virkning blir det når Øvre utbygging er i drift. Om vinteren derimot vil driftsvannet ha høyere temperatur enn overflate­ temperaturen i Koobvatnet, og dette fører til at vanfttemperaturen i Kobb­ elva blir høyere enn nå. Utløpsvannet fra Kobbvatn antas å kunne nå opp l en ternDeratur paok' om rlng ~') °e om vlnteren.. I Leirfjorden må en regne med at dec"t kan bli økt fare for isdannelse under ugunstige værforhold, og muligheten antas å være størst ved drifts- 3 vassføringer i størrelsesorden 40-60 m Is. Denne lsen vil neppe~ særlig hinder for fergetrafikken. FORORD I forbindelse med planleggingen av Kobbelvutbyggingen er Iskontoret ved Hydrologisk avdeling bedt om å vurdere mulige virkninger av reguleringen på vanntemperatur- og isforhold ~ berørte vassdrag og i Leirfjorden.
    [Show full text]
  • NGU Rapport 2000.018 Sand, Grus Og Pukk I Vefsn. Grunnlag For
    NGU Rapport 2000.018 Sand, grus og pukk i Vefsn. Grunnlag for arealplanlegging og ressursforvaltning i kommune. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2000.018 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Sand, grus og pukk i Vefsn. Grunnlag for arealplanlegging og ressursforvaltning i kommunen. Forfatter: Knut Wolden Oppdragsgiver: Nordland fylkeskommune, Vefsn kommune / NGU Fylke: Nordland Kommune: Vefsn Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Mosjøen 1826-1 Mosjøen 1826-2 Eiterådalen, 1926-3 Trofors, 1926-4 Fustvatnet, 1927-3 Elsfjord, Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 98 Pris: 150,- Kartbilag: 1 Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: September 1998 01.03.2000 2680.06 Sammendrag: Som en videreføring av arbeidet med oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i en del kommuner i Nordland fylke, er det innledet et samarbeidsprosjekt mellom Vefsn kommune og Norges geologiske undersøkelse (NGU). I prosjektet skal NGU tilrettelegge data fra Grus- og Pukkdatabasen og foreta en klassifisering av forekomstene med hensyn til hvor viktige de er som en framtidig ressurs for byggeråstoff både lokalt og regionalt. Resultatene presenteres i form av tekst og tematiske kart. I Vefsn kommune er det registrert 58 sand- og grusforekomster. Av disse er 23 volumberegnet til samlet å inneholde ca. 14 mill. m3 sand og grus. Bare 7,5 mill. m3 (50 %) av dette er imidlertid vurdert utnyttbart til byggetekniske formål. I tillegg produseres det pukk med god kvalitet fra to pukkverk i en gabbroforekomst i kommunen. Kvaliteten på løsmassene er generelt dårlig både med hensyn til mekanisk styrke og korngradering.
    [Show full text]
  • Røssåga Reguleringsområde T E Eiterå- Babylon 6 1128 R 0 Björkvattnet Å 0 Praahkoe 10 Yttervik D Daelie- 689 1000 a Stor-Stalofjället L Hattfjelldal E Grane Elsvatn
    Dju marka L pvass an kardet Finneidfjord Stormuren gtjø nnlia n le en Tverrosta- n a jord le d ørf Melkfjellet a li S fjellet nd r Storakers- n ve B ø e jur Mælkkovárddo tj N be d kk n sk a ard vatnet S et n e alen d rkad r Bje Vakkerlandet jo Bjerka f s l R E ø s s å g a Aurofjället t e 735 762 5 d L Grønfjellet 0 Kjennsvass- r 1412 i Toven 0 tls Mieskiede 0 5 a k 0 6 0 1150 k a 1005 0 s rd 5 r et o t Grasfjellet 636 fjellet S Vargmoen 00 Drevvass- 10 5 0 1259 0 F bygda 0 00 o Drevvatn 5 561 Korgen 1 rs 0 Korgfjellet la 0 Stolpfjellet nd 643 Grasvatnet sd Le ale irs Graesiejaevrie Miesehke n ka et rd skard 0 6 Nedre Røsså8g22a d errå 0 a Tv 1065 5 le n 1 1216 000 (250 MW / 1698 GWh) L Tverrfjellet eire Vilasund 512 684 lva 1280 Brygg- 985 765 954 5 B 675 0 ry fjellet t n 0 d gg 0 Över-Uman e a f 0 le l le je 0 1128 l a Blåfjellet n ll 1 1646 ä 713 - 1916 0 j Leirbotnet 0 f d S S Rukkon e 923 0 g 1 p j 0 1090 p 50 0 5 1 n e v 1901 i 0 0 e å l t e 5 0 l r h f L S 1300 j e t D 1804 e Drevjemoen 1872 l o l b 1343 d r å S K a s Tärnasjön v 922 l Praahkoenjuenie a e t l e l Hemnes kommune o d n o å e d Lukttinden Fallfors r le a 882 Okstindan u Drevja le n 1708 m k 0 o 1525 1522 0 1560 0 5 Umasjö a m 0 964 1 n 0 1346 1 0 s m Hellfjellet 1114 Stormyrbassenget 0 0 Hekkelfjellet Artfjället 1 k u 924 o n 1000 (247.9 / 241.9) alen S Aartege 0 lld S m 50 ksfje te O t ik 1 o v m 000 r a 1120 1495 e s s Artfjellet B d u Bleikvatnet a Umfors e l n Tverrfjellet 0 s e Aaertgevaerie 0 0 Bleikvatn s n 5 0 Oksfjellet 1514 e 5 d 1212 Bleikvatn ø n r e Dåeriestjahke
    [Show full text]
  • Rapport Dette Er En Elektronisk Serie Fra 2005 Som Erstatter De Tidligere Seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding Og NINA Project Report
    55 Habitategnethetsmodell for lirype - Basert på data fra linjetakseringer på Statskogs eiendommer Revidert utgave Mikkel Kvasnes & Erlend B. Nilsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Kortrapport Dette er en enklere og ofte kortere rapportform til oppdragsgiver, gjerne for prosjekt med mindre arbeidsomfang enn det som ligger til grunn for NINA Rapport. Det er ikke krav om sammendrag på engelsk. Rapportserien kan også benyttes til framdriftsrapporter eller foreløpige meldinger til opp- dragsgiver. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Habitategnethetsmodell for lirype - Basert på data fra linjetakseringer på Statskogs eiendommer Revidert utgave Mikkel Kvasnes Erlend B.
    [Show full text]
  • Revisjon Av Konsesjonsvilkår for Røssågareguleringene I Hemnes, Hattfjelldal Og Grane Kommuner I Nordland
    Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Vår dato: 05.11.2020 Vår ref.: 200700445-123 Arkiv: 315 / 155.Z Saksbehandler: Deres dato: Ragnhild Stokker Deres ref.: Revisjon av konsesjonsvilkår for Røssågareguleringene i Hemnes, Hattfjelldal og Grane kommuner i Nordland - NVEs innstilling På bakgrunn av krav fra Hemnes, Hattfjelldal og Grane kommuner, åpnet NVE sak om revisjon av konsesjonsvilkår for reguleringene i Røssågavassdraget, inkludert Øvre og Nedre Røssåga kraftverk. Statkraft Energi AS er konsesjonær. NVE har lagt vekt på hensynet til naturverdiene som finnes i vassdraget og balansert dette mot hensynet til Røssågareguleringenes store betydning for kraftproduksjon og kraftsystemet. Vi anbefaler at det innføres nye og moderne standard konsesjonsvilkår for Røssågareguleringene. Vilkårene vil gi myndighetene hjemmel til å pålegge relevante, avbøtende tiltak. Videre anbefaler vi at det slippes en minstevannføring nedstrøms Nedre Røssåga kraftverk på 30 m3/s hele året, samt smoltutvandringsflom med varighet i tre døgn i mai/juni. Vi anbefaler også at det fastsettes begrensninger for effektkjøring for driftsvannføringer lavere enn 60 m3/s. I tillegg at vannstanden i Stormyrbassenget holdes stabilt høy i hekkeperioden for fugl. Vi foreslår at det pålegges konsesjonæren å yte tilskudd til et fond, ved årlige utbetalinger på 150 000 kr, som skal fremme fisk, vilt og friluftsliv i kommunene. Foreslåtte restriksjoner for vannføring og vannstand vil ikke føre til krafttap, sammenlignet med dagens praksis. Fleksibiliteten og regulerbarheten i systemet vil i liten grad bli påvirket. E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen.
    [Show full text]
  • Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen Velkommen
    Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen Velkommen Unge MEDarbeidere og «litt» eldre MEDarbeidere Hva er «MED ungdom i fokus»? Hva er vi? • 3-årig prosjekt • Interkommunalt prosjekt med Brønnøy, Hemnes, Vefsn og fylkeskommunen • Medvirkning og Endring gjennom Dialog • Budsjett på 6 mill Investing in Children • Holder til i Durham, UK • Driver med forskning og medvirkningstjenester • FNs barnekonvensjon • Agenda Days Grenseløst partnerskap • Strategisk Partnerskap, Erasmus+ • Norge, Sverige og England • 2014-2016 • Tre delmål: – Etablere regionalt ungdomsråd på Helgeland og i Södra Lappland – Tilby kompetanseheving for voksne som jobber med barn og unges fritid – Tilpasse metodene til Investing in Children til norske forhold Visjon Gjennom etablering av MED ungdom i fokus skal arbeidet med FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) styrkes. Vi vil at barn og unge skal: • få de samme menneskerettigheter som alle andre og at voksne anerkjenner disse rettighetene • oppleve bedre livskvalitet • gjøres i stand til å ta gode valg og være bidragsytere i utvikling av eget liv og egne lokalsamfunn • få bedre og mer tilpassede tjenester som de selv har vært med og utvikle Formål Vi vil realisere vår visjon gjennom å opprette en virksomhet som i samarbeid med barn og unge skal: • identifisere situasjoner hvor barn og unges rettigheter ikke blir ivaretatt • støtte barn og unge i diskusjoner og beslutninger som angår dem • gjennomgå og forbedre tjenester for barn og unge • legge til rette og arbeide for partnerskap og samarbeide med andre organisasjoner som er opptatt av å utvikle praksis som respekterer barn og unges rettigheter • fungere som katalysator for endring og innovasjon ved å anerkjenne og formidle positive eksempler • bidra til lokal, nasjonal og internasjonal debatt om barn og unges rettigheter Våre prinsipper Dette er våre tanker og motivasjon for å arbeide i prosjektet: • Det er nødvendig, klokt og relevant å involvere barn og unge når deres situasjon og tjenester skal utvikles.
    [Show full text]
  • Downloaded from Brill.Com10/06/2021 11:23:13AM Via Free Access BIJDRAGEN TOT DE DIERKUNDE, 43 (2) - 1973 161
    Notes on some euryhaline gammarids (Crustacea, Amphipoda) from the west-coast of Norway by Henk G. Dennert Institute of Taxonomie Zoology, University of Amsterdam, The Netherlands Abstract 1852, Gammarus oceanicus Segerstrâle, 1947, Gammarus zaddachi Sexton, 1912, Gammarus fin- and Some data on the distribution in Norway on the marchicus Dahl, 1938, and Chaetogammarus ma- ecology of the euryhaline amphipods Gammarus duebe- rinus will be used in ni duebeni, G. oceanicus, G. zaddachi, G. finmarchicus (Leach, 1815) were found, and Chaetogammarus marinus are presented in this comparing the four biotopes. In the investigated paper. biotopes these five species were most abundant. Morphological differences between populations of G. Other as Gammarus salinus discussed. euryhaline gammarids, oceanicus are briefly Spooner, 1947, Gammarus setosus Dementieva, 1931, Chaetogammarus stoerensis (Reid, 1938) and obtusatus (Dahl, together I. INTRODUCTION Eulimnogammarus 1938), with number the a of other species belonging to Gammaridae and Talitridae, were found at several Relatively little is known about distribution and of the visited localities. ecology of members of the family Gammaridae in An extensive study of the limnicwaterbodiesand Norway. Records concerning the biology and distri- rivers in Norway was not made, since 0kland (1969 bution of the genera Gammarus, Chaetogammarus, & in detail about this In all of a b) reported subject. and Eulimnogammarus are found in the papers inland waters, Gammarus lacustris Sars, 1863, is Oldevig (1933 & 1959), Stephensen (1935-1942, the main Dahl representative. with a synopsis of the then known literature), At some inland localities Gammarus duebeni is (1938, 1946 & 1952), Sexton & Spooner (1940), found, but in a following it will be shown Sexton (1942), Schellenberg (1942), Segerstrâle paper that these localities have a mixohaline na- (1947, 1948 & 1959), Spooner (1951), Steen (1951), always and the found there is the brack - J.
    [Show full text]
  • HØRINGSDOKUMENT – Kommuneplanens Arealdel 2015
    Steigen kommune - kommuneplanens arealdel 2016-2028 PLANBESKRIVELSE, BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER Vedtatt i Steigen kommunestyre den 22.06.2016 Oppdragsnavn: Kommuneplanens arealdel Oppdragsgiver: Steigen kommune Dato 14.06.15 Utarbeidet av Sissel Enodd, Plankontoret, og Gunnar Svalbjørg, Steigen kommune m.fl Kontrollert av Tordis Sofie Langseth og Gunnar Svalbjørg, Steigen kommune Revisjon Dato Revisjonen gjelder Merknads- 1.2.16 Plankart, bestemmelser og retningslinjer er oppdatert av Steigen behandling kommune. Etter 16.2.16 Plankart og bestemmelser oppdatert i henhold til kommunestyrets kommunestyrets vedtak. behandling Etter 2. gangs høring 1.6.16 Plankart og bestemmelser oppdatert i henhold til Plan og ressursutvalgets vedtak om innsigelse og i henhold til merknadsbehandling Etter 22.06.16 Ny bestemmelse til BFR/BFT1_1 lagt til i tråd med kommunestyrets kommunestyrets vedtak. behandling Politisk behandling Utvalg, sak Dato Vedtak: Plan og ressurs 16.6.15 Planforslag sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, jf. 43/15 pbl § 11-14 Kommunestyret 18.6.15 Planforslag sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, jf. 45/15 pbl § 11-14 Plan og 9.2.16 Endret forslag til kommuneplanens arealdel for Steigen kommune ressursutvalget 5/16 2016 - 2028 sendes på ny begrenset høring og legges ut til offentlig ettersyn, jf. pbl. $ 11-14. Kommunestyret 16.2.16 Endret forslag til kommuneplanens arealdel for Steigen kommune 6/16 2016 - 2028 sendes på ny begrenset høring og legges ut til offentlig ettersyn, jf. pbl. $ 11-14. Det høres kun på de endringer som er gjort i planen og da primært på forslag til endret arealbruk og bestemmelser. Det åpnes ikke for nye forslag om endret arealbruk i denne høringen (for vedtatte endringer, se melding om vedtak/plandokumenter).
    [Show full text]
  • Form 3 - Public Disclosure Form
    Form 3 - Public Disclosure Form This form shall be submitted by the CAB no less than thirty (30) working days prior to any onsite audit. Any changes to this information shall be submitted to the ASC within five (5) days of the change and not later than 10 days before the planned audit. If later, a new announcement is submitted and another 30 days rule will apply. The information on this form shall be public and should be posted on the ASC website within three (3) days of submission (except unannounced audits). This form shall be written to be readable to the stakeholders and other interested parties. This form should be translated into local languages when appropriate PDF 1 Public Disclosure Form PDF 1.1 Name of CAB Bureau Veritas Certification Denmark PDF 1.2 Date of Submission 15-01-2019 PDF 1.3 CAB Contact Person PDF 1.3.1 Name of Contact Person Sølvi Skare PDF 1.3.2 Position in the CAB's organisation Lead Auditor PDF 1.3.3 Mailing address Oldenborggade 25-31, 7000 Fredericia, Denmark CAR V. 2.1 - Form 3 - Public Disclosure Form_including multi-site 1/5 PDF 1.3.4 Email address [email protected] PDF 1.3.5 Phone number 4550852276 PDF 1.3.6 Other [email protected] PDF 1.4 ASC Name of Client PDF 1.4.1 Name of the Client Cermaq Norway AS PDF 1.4.1.a Name of the unit of certification Cermaq Norway Ånderbakk PDF 1.4.2 Name of Contact Person Silje Ramsvatn PDF 1.4.3 Position in the client's Sustainability manager organisation PDF 1.4.4 Mailing address Cermaq Norway AS Gjerbakknes.
    [Show full text]
  • Adult Education and Indigenous Peoples in Norway. International Survey on Adult Education for Indigenous Peoples
    DOCUMENT RESUME ED 458 367 CE 082 168 AUTHOR Lund, Svein TITLE Adult Education and Indigenous Peoples in Norway. International Survey on Adult Education for Indigenous Peoples. Country Study: Norway. INSTITUTION Nordic Sami Inst., Guovdageaidnu, Norway.; United Nations Educational, Scientific, and Cultural Organization, Hamburg (Germany). Inst. for Education. PUB DATE 2000-00-00 NOTE 103p.; For other country studies, see CE 082 166-170. Research supported by the Government of Norway and DANIDA. AVAILABLE FROM For full text: http://www.unesco.org/education/uie/pdf/Norway.pdf. PUB TYPE Reports Research (143) EDRS PRICE MF01/PC05 Plus Postage. DESCRIPTORS Access to Education; Acculturation; *Adult Education; Adult Learning; Adult Students; Colleges; Computers; Cultural Differences; Culturally Relevant Education; Delivery Systems; Dropouts; Educational Administration; Educational Attainment; *Educational Environment; Educational History; Educational Needs; Educational Opportunities; Educational Planning; *Educational Policy; *Educational Trends; Equal Education; Foreign Countries; Government School Relationship; Inclusive Schools; *Indigenous Populations; Language Minorities; Language of Instruction; Needs Assessment; Postsecondary Education; Professional Associations; Program Administration; Public Policy; Rural Areas; Secondary Education; Self Determination; Social Integration; Social Isolation; State of the Art Reviews; Student Characteristics; Trend Analysis; Universities; Vocational Education; Womens Education IDENTIFIERS Finland; Folk
    [Show full text]
  • Junkerdal the Living Countryside BENNETT
    TE1166 N K AS R JONALPA Junkerdal The living countryside BENNETT. Photo: Arild Juul, Gunnar Rofstad, Ansgar Aandahl, Fylkesmannen i Nordland, Vegar Pedersen/SNO, Torbjørn Moen/Norsk Bi Norway's national parks – nature as it was meant to be Norway’s national parks are regulated by the laws of nature. Nature decides both how and when to do things. National parks are established in order to protect large natural areas – from the coast to the mountains. This is done for the benefit of nature itself, for our sake and for generations to come. The national parks offer a wide range of opportunities and experiences. The natural surroundings are beautiful and varied. There is hunting, fishing, plants, birds, animals and cultural monuments. Accept our invitation – become acquainted with nature and our national parks. ldebyrå, Trond Loge. Front page: Solvågtind Directorate for Nature Management www.dirnat.no 3 o Junkerdal National Park An inspired area In Junkerdal National Park not only the animals and plants are alive, but also the mountains. Sami culture and tradition have left behind a wealth of traces and stories linked to the region. In old Sami culture, plants, animals and special places all possessed souls and had a considerable signi- ficance for the day-to-day life. At the edge of the national park is the highest frontier mountain in the country, the 1,776 meters high Nordsaulo. In Sami belief, this mountain was a guardian. The landscape in Junkerdal National Park provides an environment for an extremely diverse flora with a great many rare plants. The white mountain saxi- frage (Saxifraga paniculata), is found in only a few places in Norway, and of these, it is most widely distributed in Junkerdal National Park.
    [Show full text]
  • 18-621 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    18-621 buss rutetabell & linjekart 18-621 Ballangen Vis I Nettsidemodus 18-621 buss Linjen Ballangen har 9 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Ballangen 07:40 - 16:05 2 Ballangen 07:50 - 12:15 3 Ballangen Skole 07:50 4 Elveslett 15:50 5 Framnes Torg 06:45 6 Henrikhaugen 14:05 7 Kjelde 14:05 8 Kjeldebotn 08:45 - 15:50 9 Narvik Rutebilstasjon 06:15 - 14:05 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 18-621 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 18-621 buss ankommer. Retning: Ballangen 18-621 buss Rutetabell 13 stopp Ballangen Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:40 - 16:05 tirsdag 07:40 - 16:05 Kjelde onsdag 07:40 - 16:05 Rognmo torsdag 07:40 - 16:05 Kjeldebotn Skole fredag 07:40 - 16:05 Kjeldebotn Nærbutikk lørdag Opererer Ikke Pundsvika søndag Opererer Ikke Djupvika Franzefoss 18-621 buss Info Retning: Ballangen Hestvika Stopp: 13 Reisevarighet: 25 min Bøstrand Linjeoppsummering: Kjelde, Rognmo, Kjeldebotn Skole, Kjeldebotn Nærbutikk, Pundsvika, Djupvika, Bøstrand Skole Franzefoss, Hestvika, Bøstrand, Bøstrand Skole, Toppåsen, Ballangen Skole, Ballangen Toppåsen Ballangen Skole Kirkeveien 5, Ballangen Ballangen Sentrumsveien 69, Ballangen Retning: Ballangen 18-621 buss Rutetabell 36 stopp Ballangen Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:50 - 12:15 tirsdag 07:50 - 12:15 Narvik Bussterminal onsdag 07:50 - 12:15 Breibakken Kongens Gate 18, Narvik torsdag 07:50 - 12:15 Havna fredag 07:50 - 12:15 Havnegata 1A, Narvik lørdag Opererer Ikke Kleivhammarn søndag Opererer Ikke Fagernesveien 24, Norway Kleivskrenten
    [Show full text]