DOCSLIB.ORG

Kartlegging Av Fiskebestandene I Potensielle Sjørøyevassdrag I Nordland

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kartlegging Av Fiskebestandene I Potensielle Sjørøyevassdrag I Nordland 543 Kartlegging av fiskebestandene i potensielle sjørøyevassdrag i Nordland • Morten Halvorsen Øyvind Kanstad Hanssen Martin-A. Svenning If NINA•NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning Kartleggingav fiskebestandene i potensiellesjørøyevassdrag i Nordland MortenHalvorsen ØyvindKanstad Hanssen Martin-A.Svenning NINANorsk institutt for naturforskning ninaoppdragsmelding 341 NINA•NIKUs publikasjoner Halvorsen, M, Kanstad Hanssen, Ø. & Svenning, M-A.. 1999. Kartlegging av fiskebestandene i potensielle sjørøyevassdrag i Nordland - NINA Oppdragsmelding 543: 1-70. NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner: NINA Fagrapport Tromsø, januar 1999 NIKU Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget fors- ISSN 0802-4103 kningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunn- ISBN 82-426-0944-6 skapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til inter- Forvaltningsområde: nasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, mål- Fiskeøkoøogi gruppe m.m. gjør dette nødvendig. Opplag: Normalt 300-500 Rettighetshaver 0: Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning NINA Oppdragsmelding NINA•NIKU NIKU Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utred- ningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fag- rapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befar- ingsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års- rapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) NINA.NIKU Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro- sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper. Redaksjon: Temahefter Kjell Einar Erikstad Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i sam- NINA•NIKU, Tromsø funnet. Målgruppen er "almenheten" eller særskilte grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvern- Design og layout: avdelinger, turist- og friluftlivskretser 0.1. De gis derfor en Øyvind Kanstad Hanssen mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte publikasjoner. Opplag: Varierer Sats: NINA•NIKU Fakta-ark Kopiering: Norservice Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av NINA og NIKUs faglige virksomhet, og som er publisert Opplag: 150 andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interesserte enkeltpersoner). Kontaktadresse: Opplag: 1200-1800 NINA•NIKU, Avdeling for arktisk økologi Polarmiljøsenteret I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forsknings- 9005 TROMSØ resultater i internasjonale vitenskapelige journaler, gjen- Tel: 77 75 04 00 nom populærfaglige tidsskrifter og aviser. Fax: 77 75 04 01 Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Kommuner i Nordland Prosjekt nr.: 18,330 Direktoratet for naturforvaltning Ansvarligi,Signatur: gl."( 2 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsrnelding 543 Referat Abstract Halvorsen, M., Kanstad Hanssen, Ø. & Svenning, M- Halvorsen, M., Kanstad Hanssen, Ø. & Svenning, M- A. 1998. Kartlegging av fiskebestandene i potensielle A. 1998. Survey of the fish populations in sjørøyevassdrag i Nordland. NINA oppdragsmelding watercourses in Nordland county with possible stocks 543:1-69. of anadromous Arctic charr. NINA oppdragsmelding 543: 1-69 Høsten 1997 og 1998 ble fiskebestandene i 31 potensielle sjørøyevassdrag i Nordland fylke kai:tlagt. In 1997/98 31 watercourses with possible stocks of De fleste (n=27) av vassdragene hadde minst en anadromous Arctic charr (sea charr) in Nordland innsjø som er tilgjengelig for sjøvandrende laksefisk, county were surveyed. Most of these watercourses mens fire vassdrag kun hadde elvestrekninger. (n=27) had at least on lake accessible to anadromous Formålet med undersøkelsene var å kartlegge salmonids, while four only had rivers. The aim of the mengdeforholdene mellom sjøvandrende og survey was to study the relationship between the stasjonære individer i de ulike vassdragene. resident and the anadromous fractions of the different populations. Sjørøye ble påvist i kun 9 av vassdragene, der to av vassdragene ble vurdert til å ha særlig store The results show that there were sea charr in only 9 of bestander, to hadde store bestander og de øvrige fem the watercourses, whereof two had particularly large hadde små bestander. I de resterende 22 stocks, two had large stocks and five had small vassdragene, deriblant de fire elvene, ble det ikke stocks. In the remaining 22 watercourses, among registrert sjørøye. I seks av disse vassdragene them four rivers, no sea charr were registered. In six vurderte vi vandringsmulighetene til og fra havet som of these watercourses migration was considered vanskelige eller umulige. difficult or impossible. Det ble påvist sjøørret i 18 vassdrag, og i 8 av disse Stocks of sea run Brown trout were established in 18 ble det også påvist sjørøye. To av vassdragene hadde watercourses, and sea charr were present in eight of særlig store bestander av sjøørret, mens de øvrige these. Two of the watercourses had particularly large hadde små bestander. stocks of sea run Brown trout, while the rest had small stocks. I følge DN-notat nr.1-95 var det pr 1/1-1995 antatt å være 81 vassdrag med sjørøyebestander. Som et According to DN-notat nr.1-95 81 watercourses in resultat av denne, og tre tidligere undersøkelser, er Nordland were assumed to have stocks of sea charr. det overveiende sannsynlig at antall vassdrag i Based on this, and three previous surveys, it is Nordland fylke med sjørøye er redusert til 36. probable that only 36 watercourses in Nordland have stocks of sea charr. Emneord: Røye - stasjonær - sjøvandrende Keywords: Arctic charr - resident - anadromous Morten Halvorsen, Øyvind Kanstad Hanssen & Martin- Morten Halvorsen, Øyvind Kanstad Hanssen & Martin- A. Svenning, Norsk institutt for naturforskning, A. Svenning, Norwegian Institute of Nature Research, Polarmiljøsenteret, N-9005 Tromsø, Norge. Polar Environment Center, N-9005 Tromsø, Norway. 3 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 543 Forord Innhold Denne rapporten inneholder resultatene fra Referat 3 kartleggingen av fiskebestandene i 31 potensielle Abstract 3 sjørøyevassdrag i Nordland. Formålet med Forord 4 undersøkelsen var å fremskaffe informasjon om forholdet mellom stasjonær røye og sjørøye. 1. Innledning 5 Feltarbeidet er utført i august og september 1997, 2. Områdebeskrivelse 6 samt i september 1998, av Morten Halvorsen, Lisbeth Jørgensen (Lofoten og Vesterålen) og Øyvind Kanstad 3. Metoder 8 Hanssen, Henning Syvertsen og Trond Herfindal (Ofoten og sørover). 4. Resultater 10 4.1 Nøssvassdraget, Andøy kommune 10 Oppdragsgiver har vært de enkelte kommuner, som 4.2 Buksnesvassdraget, Andøy kommune 12 har finansiert arbeidet via midler fra Fylkesmannen. I 4.3 Langryggvassdraget, Øksnes kommune.. 14 tillegg har Direktoratet for Naturforvaltning (DN) gitt 4.4 Ånnfjordvassdraget, Øksnes kommune.... 14 støtte til rapporteringen. 4.5 Oshaugvassdraget, Sortland kommune... 16 4.6 Reinsnesvassdraget, Sortland kommune 18 Vi takker kommunene for oppdraget, og DN for støtte. 4.7 Frøskelandsvassdraget, Sortland kom. 20 Vi retter også en stor takk til alle frivillige som har 4.8 Kongselvvassdraget, Hadsel kommune.... 22 deltatt under feltarbeidet. 4.9 Rørhopvassdraget, Hadsel og Vågan kom 24 4.10 Falkfjordvassdraget, Hadsel kommune 26 4.11 Storvatnvassdraget, Vågan kommune... 28 Morten Halvorsen 4.12 Fæsthælvassdraget, Moskenes kommune 30 (Prosjektleder) 4.13 kvassdraget, Moskenes kommune 32 4.14 Heggedalsvassdraget, Lødingen kom. 34 4.15 Teinvassdraget, Lødingen kommune 36 4.16 Storvatnvassdraget, Lødingen kommune 38 4.17 Rånavassdraget, Ballangen kommune... 40 4.18 Laksåvassdraget, Steigen kommune 42 4.19 Rørstadvassdraget, Sørfold kommune 44 4.20 Nevelsfjordvassdraget, Bodø kommune 48 4.21 Neverdalsvassdraget, Meløy kommune 50 4.22 Selstadvassdraget, Meløy kommune 52 4.23 Ågvassdraget, Meløy kommune 54 4.24 Leirelvvassdraget, Leirfjord kommune 56 4.25 Olfotvassdraget, Dønna kommune 58 4.26 Lakselvvassdraget, Vevelstad kommune 62 4.27 Urdvollvassdraget, Bindal kommune 64 4.28 Storåga (Bjærangen), Meløy kommune 66 4.29 Østerdalselva/Kista, Rødøy kommune 66 4.30 Gjervalelva, Rødøy kommune 67 4.31 Hertenelva, Alstadhaug kommune 68 5 Sammendrag 69 6 Referanser 69 4 nina oppdragsmelding 543 1. Innledning I følge DN-notat nr. 1-1995 (Anon. 1995) er det registrert 81 vassdrag med bestander av anadrom (sjøvandrende) røye i Nordland fylke. DN-notatet inneholder antatt bestandsstatus for sjørøye, sjøørret og laks basert på Fylkesmannens kategorisering av de ulike vassdragene. Undersø kelser i fylket de senere år har imidlertid vist at antall vassdrag med sjørøye er langt lavere enn tidligere antatt (Halvorsen 1994, Jørgensen & Halvorsen 1996, Halvorsen 1997). Den foreliggende undersøkelsen tok primært sikte på å vurdere forekomsten og betydningen av sjørøye (og sjøørret) i 31 vassdrag i Nordland,
Load more

Recommended publications
  • Kortnebbgjess Og Hvitkinngjess I Vesterålen
    3 Kortnebbgjess og hvitkinngjess i Vesterålen Bruk av områder og individuell adferd Ingunn M. Tombre Jesper Madsen Johnny Bakken Ole-Petter Bergland Jan Bolding Kristensen Bjørn Røsshag NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til opp- dragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resul- tater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige prob- lemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler og populærfaglige bøker og tidsskrifter. Kortnebbgjess og hvitkinngjess i Vesterålen Bruk av områder og individuell adferd Ingunn M. Tombre Jesper Madsen Johnny Bakken Ole-Petter Bergland Jan Bolding Kristensen Bjørn Røsshag NINA Rapport 3 Kortnebbgjess og hvitkinngjess i Vesterålen. Bruk av områder og individuell adferd - NINA Rapport 3, 32 pp.
    [Show full text]
  • 2 5 MAI2012 Org
    Norges vassdrags-og energidirektorat NVE Bakgrunn for vedtak Middelthuns gate 29 Søker/sak: Vesterålskraft Vind AS / Anstadblåheia vindkraftverk Postboks 5091 Majorstua Fylke/kommune: Nordland / Sortland 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Ansvarlig: Arne Olsen Sign.: Telefaks: 22 95 90 00 Saksbehandler: He e Lilleland Sign.: E-post: nvegnve.no Internett: www.nve.no Dato: 2 5 MAI2012 Org. nr.: Vår ref.: NVE 200703469-89 ke/heli KE-notat 14/2012 NO 970 205 039 MVA Sendes til: Bankkonto: Vesterålskraft Vind AS 0827 10 14156 Vesterålskraft Vind AS —Anstadblåbeia vindkraftverk. Sammenfatning av horingsuttalelser og bakgrunn for vedtak. 1 Sammendrag 3 2 Søknad og beskrivelse av tiltaket 4 2.1 Søknad om konsesjon 4 2.2 Søknad om ekspropriasjonstillatelse 4 2.3 Beskrivelse av det omsøkte vindkraftverket 4 3 Rammer for NVEs behandling av vindkraftsaker 5 3.1 NVEs myndighetskompetanse 6 3.2 Øvrige rammer for NVEs saksbehandling 6 4 Behandlingsprosess 9 4.1 Generelt om NVEs behandlingsprosess 9 4.2 Høring av melding 10 4.3 Høring av konsesjonssøknad og konsekvensutredning 10 4.4 Møter i forbindelse med søknad og konsekvensutredning 11 4.5 Befaring i planområdet 11 5 Innkomne merknader 11 5.1 Merknader fra kommunale og regionale myndigheter 11 5.2 Merknader fra sentrale myndigheter 13 5.3 Merknader fra tekniske instanser 14 5.4 Merknader fra interesseorganisasjoner 16 5.5 Tematisk konfliktvurdering 21 6 NVEs vurdering av konsekvensutredningen for Ånstadblåheia vindkraftverk 22 6.1 Innledning 22 6.2 Landskap 22 6.3 Naturmangfold 24 6.4 INON områder 27
    [Show full text]
  • 1992-Fisk Og Fiskemuligheter I Småvassdrag Med
    Fiskog fiskemulig_heteri småvassdrag med anadrome lAsefisk Del 4: Vesterålen 43 vassdrag er undersøkt. Gyte- og oppvekstforhold for laks, sjøørret og sjørøye er kartlagt, produksjons- potensiale beregnet og fiskemuligheter registrert. Ulike kultiveringstiltak er foreslått. Rapporten gir grunnlagfor enbedre forvaltning av fiskebestandene og vil komme myndigheter,grunneiere,sportsfiskere, turistnæring og andre til nytte. MILJØVERRIkg1\1/1[511C_Iliflotfl TRINE KARLSEN er cand. mag. i biologi fra Universitetet i Trondheim og er for tiden engasjert som konsulent ved miljøvernavdelingen. LARS SÆTER er naturforvaltningskandidat fra Norges Landbrukshøg- skole og arbeider som konsulent ved miljøvernavdelingen. Hans hoved- arbeidsoppgaver er innenfor fagfeltet forvaltning av ferskvannsfisk. Forsidefoto: Jo Halvard Halleraker. Miljøvernavdelingen er den ytre etat for Miljøverndepartementet og dets to direktorat, Direktoratet for naturforvalt- ning (DN) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Hovedmålsetningene for miljøvernavdelingens virksomhet er: å bevare nordlandsnaturens produksjonsgrunnlag og variasjon av arter og naturtyper. —å motivere og gi alle befolkningsgrupper gode muligheter til å utøve helsebringende friluftsliv. å oppnå optimal høsting av utmarksressursene. å unngå at forurensning skader naturen og folks helse og trivsel. Miljøvernavdelingens virksomhet omfatter bl.a. ulike former for miljøovervåking og utrednings- arbeid, utøve myndighet etter en rekke miljøvernlover —som forurensningsloven, naturvernloven, viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven
    [Show full text]
  • Planprogram – Kommuneplanens Arealdel 2016-2028
    Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 Sortland kommune Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel. Programmet viser bakgrunn og formål med arbeidet, prosess med frister og deltagere, opplegg for medvirkning, beskrivelse av hvilke alternativ som blir vurdert og behovet for utredninger. Dato: 21.02.14 Vedtatt i Sortland kommunestyre: 19.06.14 Sist revidert: 10.07.14 Plan-id: 2014319 : Planprogram – kommuneplanens arealdel 2016-2028 19. juni 2014 1.0 Innholdsfortegnelse ........................................................................................................................... 0 1.0 Innholdsfortegnelse........................................................................................................................... 1 2.0 Kommuneplan – Hva er formålet med kommuneplan? ........................................................ 3 2.1 Noen sentrale forskjeller mellom kommuneplanens arealdel/kommunedelplan og reguleringsplan: .... 3 3.0 Planprogram - Hva er et planprogram? .................................................................................... 4 4.0 Rammebetingelser ........................................................................................................................ 5 4.1 Plan- og bygningsloven m/ forskrifter ............................................................................................................................. 5 4.2 Naturmangfoldloven ......................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • VESTERÅLEN Cruise Port - SORTLAND Vesterålen Is a Group of Islands Bordering on Lofoten in the South
    VESTERÅLEN CRUISE PORT - SORTLAND Vesterålen is a group of islands bordering on Lofoten in the south. The Vesterålen islands are connected by bridges and are also linked with the mainland, making travel ferry-free. Vesterålen comprises six municipalities: Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland and Øksnes. Sami Siida. Photo: Marten Bril Aquaculture at Vesterålen (AIV). Photo: Marten Bril Aquaculture at Vesterålen (AIV). Photo: Marten Bril lucky the Northern Light with light up the sky, and high-tech operations. We have a funny tunnel that ‘things to do’ list when visiting Vesterålen. Tea and while you are relaxing on reindeer skin, the herd kids can crawl through, computer games, under-water coffee, and their very own special cake, will be served. strolls around you. Laying on your back, we will tell cameras, exciting films and a 12 meter-long map you bout the Sami people’s starry sky: A cosmic made from glass where every light shows where Sortland - The Blue City hunting story. there is fish farming in all of northern Norway. We take a tour around the town, accompanied by an informative talk where we learn more about the ‘blue Visit a Norwegian Salmon farm! Art and History: city’ concept. We will hear how the idea was born; ‘art Discover why Norwegian Salmon is the best in the Lihallen Kulturgård (culture center) for a better environment and integrating art into world. The salmon roe is only a few millimeters, and A short, 20-minute, bus ride from Sortland and we architecture’. We will also learn about the many yet it is still big enough to create one of Norway’s arrive at the church in Sigerfjord.
    [Show full text]
  • Visit Vesterålen
    DESTINATION STRATEGY FOR VESTERÅLEN SUSTAINABLE GROWTH TOWARDS 2025 Andenes (101m) Bleiksøya Bleik Andøya Stave Kvalnes Nordmela Dverberg Anda Fyr Sellevoll 82 Bø Stø Åse Nyksund Åknes Risøyhamn Strengelvåg Harstad Gavlfjorden Andøya Andfjorden Myre Skogsøya Risøysundet Alsvåg Skjolde- Buksnesfjord hamn Øksnes Toftenes Holm Langøya Tinden Bremnes Hinnøya Kvæfjorden Forfjord Skipnes Dyrøya Hovden Nærøya Skjellfjord Nykvåg 821 82 Godfjorden Kråkberget Vik Frøskeland Sortlandsundet Ryggedalen 820 Maurnes Reka Jennestad Eidet (1612m) Holmstad 820 Langøya Sildpollen Sortland Straumsjøen Strand Straume Refsnes Skårvågen Flesnes Eidsfjorden Grønning Ringstad Guvåg Kleiva 85 83 Gullesfjorden Sigerfjord (2136m) Langøya 82 Gaukværøya Sortlandsundet Vinje Gjerstad Blokken Steine Litløya Sandnes Hinnøya Vesterålsfjorden 822 Skagen Våtvoll Stokmarknes Taen Hadseløya Hinnøya Gullesfjordbotn Hennes Møysalen Lekang Nasjonalpark Kaljord 82 Melbu 85 Hadselfjorden Hanøy (6300m) Kåringen E10 Tjeldsundet (210m) (1280m) Strønstad (1530m) (396m) Hinnøya (3340m) (1966m) Fiskebøl Austvågøya Laukvik Lødingen Øksfjorden E10 VESTERÅLSALPENE Trollfjorden Øksneshamn Rinøyvåg Hov Austvågøya Vestbygd Oddan Sildpollnes RaftsundetDiermulen Gimsøy Austnesfjorden Offersøy Bognes DOKUMENTET ER UTGITT AV: Svellingen Gårdsvatnet Risvær Visit Vesterålen - Rådhusgt.Gimsøystraumen 11 – 8400 Sortland VESTERÅLEN Torvadalshalsen (+47) 76 11 14 80 – [email protected] – visitvesteralen.comSvolvær Lyngvær Brettesnes russia VestvågøyaPRODUKTION • 1. edition. September 2019 • Project
    [Show full text]
  • Uke 5 2017 (Fri Nedlasting)
    VÅRE SLØYELINJER TAR VARE PÅ FOLK OG FISK Signe vil forsøke igjen Signe Nina Korneliussen og rederiet ”Velg oss når Kvitbjørn vurderer sterkt å gjenoppta kvalitet, effektivitet og HMS teller! selfangsten. Men det beror på forutsig- barhet fra staten. Pb. 84, 9691 Havøysund - Tlf: 78 42 48 80 - [email protected] - Vakttlf: 908 30 846 - www.slippen.no Side 24 KJØP OG SALG AV FISKEFARTØYER Johan S. Olsen Skipsmegler/maritim sjøingeniør mobile: +47 918 54 721 e-mail: [email protected] ISM sertifisert for fiskefartøyer Februar 2017 Uke 5 Nr. 5, 7. årgang, kr 35,- www.kystogfjord.no www.oso-maritim.no Fortsatt Håp i havet Fiskeristudentene i Tromsø er breddfull av forventninger til årets Håp i havet-konferanse. De tror fjorårets deltakerrekord vil sprenges. Side 17 Bjørne Kvernmo sjarmerte seg rett til topps under filmfesti- valen i Tromsø. Nå truer han med en ny sesong i Vestisen. 60 kroner Side 22 og 23 kiloen! Ann-Katrin Floer Stenersen har fått sjarken «Klakken» registrert i fartøyregisteret i Nord- vågen. Side 32 Dag Erlandsen Nesten 60 kroner kiloen. Eksportprisen på skrei har inntatt et uvir- Å produsere helikopter som kelig nivå. Men bak de eventyrlige tallene, ligger en januar-fangst kan lande på fartøy er som har gått i vasken. Hittil er fangstene halvert i forhold til samme ingen heksekunst. måned i fjor. Side 4, 5 og 6 Side 2 og 3 Kyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god presse- Enkelt sagt er problemet at NH90, dobbelt så tunge Historien om Forsvaret og helikoptrene er historien Hva som regnes som verdifullt i dag vil også endre Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavis skikk.
    [Show full text]
  • Landskap Og Visualisering Fagrapport Nr. 1
    Fagrapport nr. 1 Landskap og visualisering Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 161 2010 Ånstadblåheia vindpark, Sortland Konsekvenser for landskap Sigrun Aune Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor/Head office Bioforsk Nord Frederik A. Dahls vei 20 Tjøtta N-1432 Ås 8860 Tjøtta Tel.: (+47) 40 60 41 00 Tel.: (+47) 40 60 41 00 [email protected] [email protected] Tittel/Title: Ånstadblåheia vindpark, Sortland. Konsekvenser for landskap Forfatter(e)/Author(s): Sigrun Aune Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./Project No.: Saksnr./Archive No.: 10.12.2010 Lukket inntil saken er 4210141-01 ferdigbehandlet Rapport nr./Report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/Number of Antall vedlegg/Number pages: of appendices: 5(161) 2010 43 1 Oppdragsgiver/Employer: Kontaktperson/Contact person: Nordkraft Vind AS Ole Andre Steinsvik Stikkord/Keywords: Fagområde/Field of work: Konsekvensutredning, vindpark, Ånstadblåheia, Arktisk landbruk og utmark landskap Sammendrag: Foreliggende konsekvensutredning knyttet til landskap ved planlagt vindpark på Ånstadblåheia, Sortland kommune, er gjort på oppdrag fra tiltakshaver Vesterålskraft Vind AS. Med bakgrunn i verdisetting og omfangsvurdering av 14 delområder i og rundt planområdet til Ånstadblåheia vindpark vurderes tiltakets samlede konsekvens til middels negativ (--) for landskapet i området. Land/Country: Norge Fylke/County: Nordland Kommune/Municipality: Sortland Sted/Lokalitet: Ånstadblåheia Godkjent / Approved Prosjektleder / Project leader Håkon Sund Sigrun Aune Avdelingsleder á Forord Vesterålskraft Vind AS ønsker å bygge en vindpark på Ånstadblåheia i Sortland kommune. Selskapet har som formål å kartlegge muligheter for lønnsom vindkraftproduksjon i Vesterålsområdet og bistå med utvikling og drift av nye vindkraftprosjekter. Bygging og idriftsettelse av Ånstadblåheia vindpark skal etter framdriftsplanen skje i løpet av 2012- 2013.
    [Show full text]
  • Konsekvensutredninger for Kulturminner Og -Miljø Fagrapport Nr. 2
    Fagrapport nr. 2 Konsekvensutredninger for kulturminner og -miljø NIKU Oppdragsrapport 135/2010 Ånstadblåheia Vindpark Konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø Marit Myrvoll Alma Thuestad NIKU Oppdragsrapport 135/2010 Forsidebilde: Ånstadblåheia sett fra Ånstad. Foto: Marit Myrvoll 2010. Ånstadblåheia Vindpark. Konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø II NIKU Oppdragsrapport 135/2010 Forord I forbindelse med den planlagte Ånstadblåheia Vindpark i Sortland kommune har Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) fått i oppdrag av Vesterålskraft Vind AS å gjennomføre en konsekvensutredning for Ånstadblåheia Vindpark. Utredningen gjelder deltema kulturminner og kulturmiljø og omfatter automatisk fredete og nyere tids kulturminner, samiske og andre. Undertegnede vil rette en takk til alle som har bidratt med opplysninger i forbindelse med denne utredningen. Tromsø 01.07.2010 Marit Myrvoll og Alma Thuestad Ånstadblåheia Vindpark. Konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø III NIKU Oppdragsrapport 135/2010 Ånstadblåheia Vindpark. Konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø IV NIKU Oppdragsrapport 135/2010 Sammendrag Innledning Vesterålskraft Vind AS planlegger å anlegge vindkraftverk på Ånstadblåheia i Sortland kommune i Nordland. Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) har i den forbindelse fått i oppdrag å gjennomføre en konsekvensutredning for deltema kulturminner og kulturmiljø. Utredningen omfatter kjente automatisk fredete og nyere tids samiske og andre kulturminner. Utredningen er gjennomført
    [Show full text]
  • Vegetasjon Og Beite I Sortland Kommune
    VEGETASJON OG BEITE I SORTLAND KOMMUNE Rapport frå vegetasjonskartlegging Yngve Rekdal Per Bjørklund Michael Angeloff Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS rapport 6/01 ISBN 82-7464-274-0 II Tittel: Vegetasjon og beite i Sortland kommune NIJOS nummer:6/01 Forfattar: Yngve Rekdal ISBN nummer: Per Bjørklund 82-7464-274-0 Michael Angeloff Oppdrags- Fylkesmannen i Nordland, Landbruksavdelinga Dato: gjevar: 18.04.01 Fagområde: Vegetasjonskartlegging Sidetal: 74 Utdrag: NIJOS i samarbeid med Skogeierforeningen NOR, har vegetasjonskartlagt Sortland kommune (579 km²). Det er framstilt vegetasjonskart og 2 avleia temakart. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:50 000. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ei nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er gjeve særskilt omtale av kva informasjon som kan avleiast frå vegetasjonskartet med omsyn på beite for husdyr. Abstract: In cooperation with the Forest Owners Association NOR, NIJOS has mapped the vegetation in Sortland municipality (579 km2). A vegetation map and 2 derived maps have been produced. The mapping was carried out according to the NIJOS system for vegetation mapping at the scale of 1:50 000. This report describes the methods used and gives details of the registered vegetation types and their distribution within the mapped area. A specific discussion is given of the information that may be derived from the vegetation map concerning pastures for domestic animals. Andre NIJOS publikasjonar frå prosjektet: · Vegetasjonskart Sortland kommune · Avleia temakart · Beite for sau · Kulturlandskap Emneord: Keywords: Ansvarleg Pris kr.: Vegetasjonskartlegging Vegetation mapping underskrift: Farger: 205,- Arealforvaltning Land use management Yngve Rekdal Kart: 270,- Utmarksbeite Outfield grazing pr.
    [Show full text]