2016.12.20 Melding Lappland Kraftverk
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige Virkninger På Vanntemperatur- Og Isforhold I Berørte Vassdrag Og I Fjorden
NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN V ASSD RAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold i berørte vassdrag og i fjorden. Randi Pytte Asvall OPPDRAGSRAPPORT 1 - 79 OPPDRAGS RAPPORT 1-79 Rapportens tittel: Dato: 1979-06-29 KOBBEL V-UTBYGGINGEN Rapporten er: Åpen Mulige virkninger på vanntemperatur- og Opplag: 150 isforhold i berørte vassdrag og i fjorden Saksbehandler/Forfatter: Ansvarlig: Randi Pytte Asvall J ..,\O~vJ Iskontoret S. Roen Oppdragsgiver: STATSKRAFTVERKENE Konklusjon: I magasinene vil reguleringen stedvis kunne forårsake svekket is og usikre isforhold. I Kobbvatn må en regne med åpent vann ut for kraft stasjonen og usikker lS i området omkring råken og delvis også på terske len ut for AustereIv. Om sommeren må en regne med at driftsvannet fra kraftstasjonen blir kaldere enn overflatevannet i Kobbvatn. Foruten å påvirke temperaturen i Kobbvatnet vil vanntemperaturen i Kobbelv bli merkbart lavere ved regu lering. Størst virkning blir det når Øvre utbygging er i drift. Om vinteren derimot vil driftsvannet ha høyere temperatur enn overflate temperaturen i Koobvatnet, og dette fører til at vanfttemperaturen i Kobb elva blir høyere enn nå. Utløpsvannet fra Kobbvatn antas å kunne nå opp l en ternDeratur paok' om rlng ~') °e om vlnteren.. I Leirfjorden må en regne med at dec"t kan bli økt fare for isdannelse under ugunstige værforhold, og muligheten antas å være størst ved drifts- 3 vassføringer i størrelsesorden 40-60 m Is. Denne lsen vil neppe~ særlig hinder for fergetrafikken. FORORD I forbindelse med planleggingen av Kobbelvutbyggingen er Iskontoret ved Hydrologisk avdeling bedt om å vurdere mulige virkninger av reguleringen på vanntemperatur- og isforhold ~ berørte vassdrag og i Leirfjorden. -
709 Fagerbakkvassdraget 02 Veiski L 03 Veiski H.Pdf
SAMLET PLAN FOR VASS DRAG NORDLAND FY LK E ( 1984-PROSJEKTER) VASSD RAGSRAPPORT FOR 709 FAGERBAKKVASSDRAGET 02 VEISKI L 03 VEISKI H ISBN 82-7243-6 16-7 INNHOLD 1 NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1-1 1. 1. 1 Beliggenhet 1-1 1.1.2 Geologi 1-1 1. 1. 3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1-1 1. 1.4 Vegetasjon 1-2 1. 1. 5 Arealfordeling 1-2 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1 • 2. 1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1-2 1 • 2. 2 Næringsliv og sysselsetting 1-3 1 • 2. 3 Kommunale ressurser 1-5 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen 2-1 2. 1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-2 2.3 vilt og jakt 2-3 2.4 Fisk og fiske 2-4 2.5 Vannforsyning 2-5 2.6 Vern mot forurensning 2-5 2.7 Ku l t u rm i nneve r n 2-5 2.8 Jordb~uk og skogbruk 2-7 2.9 Reindrift 2-7 2. 10 Flom- og erosjonssikring 2-8 2. 11 Transport 2-8 3. VANNKRAFTPROSJEKTET I 3. 1 utbyggingsplaner i' 709 Fagerbakkvasdraget 3-1 3.2 Hydrologi, reguleringsanlegg 3-2 3.3 Vassveger 3-5 3.4 Kraftstasjon 3-6 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggs kraft, samband 3-9 side !iVJ!iI' I,;, 'C:;: ,. I.lse 1::' e 3~H) Innpassinlg) uksjonssystemet o li je~ 3~10 3~'~ 1! oC 4! ~ <~ 4'~ 'Il Id 4=- Terna ~' artvedlegg nro; U ingsplan 3,,, 2 Anleggsveier p tippe~f l nler Bosetting Kartvedlegg 1 er plassert bakerst i rapporten, mens kartvedlegg 3.2 og 3.3 følger etter kapo 30 1-1 lø NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN. -
Verneplan Iv, Fuglefaunaen I Vassdrag I Nordland
A NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK Jon Bekken VERNEPLAN IV, FUGLEFAUNAEN I VASSDRAG I NORDLAND , VERNEPLAN IV V 35 Verneplan IV for vassdrag Ved Stortingets behandling av Verneplan III (St.prp. nr 89 (1984-85)) ble det vedtatt at arbeidet skulle videre- føres i en Verneplan IV. Som for tidligere verneplaner skulle Olje- og energidepartementet (Oed) ha ansvaret for å samordne, utarbeide og legge fram planen for regjering og storting, men i nært samarbeid med Miljøverndeparte- mentet. Det ble reoppnevnt et kontaktutvalg for vassdragsreguler- inger med vassdragsdirektøren som formann. NVE fikk i oppdrag å skaffe fram nødvendig grunnlagsmateriale og opprettet i den forbindelse en prosjektgruppe som har forberedt materialet for utvalget. Prosjektgruppen har bestått av forskningssjef Per Einar Faugli, NVE, antikvar Lil Gustafson, Riksantikvaren, vassdragsforvalter Arne Hamarsland, fylkesmannen i Nord- land, kontorsjef Terje Klokk, DN (avløst 01.01.90 av førstekonsulent Lars Løfaldli, DN), overingeniør Jens Aabel, NVE og med seksjonssjef Jon Arne Eie, NVE som formann og avdelingsingeniør Jon Olav Nybo som sekretær. Vurdering og dokumentasjon av verneverdiene har, som for de andre verneplanene, vært knyttet til følgende fagom- råder; geofaglige forhold, botanikk, ferskvannsbiologi, ornitologi, friluftsliv, kulturminner og landbruksinter- esser. I mange av vassdragene har det vær nødvendig å engasjere forskningsinstitusjoner eller privatpersoner for å foreta undersøkelser og vurdering av verneverdier. En del av det innsamledematerialeter publisert -
Alternativ 3 Alternativ 1 Alternativ 4 Alternativ 0 Avbøtende Tiltak 3 Alternativ 6 Avbøtende Tiltak 1 Alternativ 5 / Avbøten
len Y 645000 a Y 660000 Y 675000 Oterstrandtinden Kvaløyvågen Trondjordgrunnen d 315 Stokkedalsvatnet Karsneset Rismålhøgda tre 460 Skulgamtinden 42 Blombakk Y 777 Ullstindklakken 210 Rottengrunnen Normannvatna 137 436 SørfjordhøgdaLomvatnet Matkjosneset Dordejorda 328 Finnkroken Våg- Maken 658 Kvanntovatnet Vågen 408 535 Glimfjellet Risøya dalelva Indreskallen 151 Glim- vannto t a K Trondjorda 775 v botn Femtevatnet 41 Sandholmen e l Arvidvatnan e Damvatnet 408 d rr 133 688 r Bruvoll Nord- vatnet e Dankarneset Risvik Rakkfjordskjeret Simavika 406 338 Langsund- Blåmannsgrunnen a v 17 k T 220 484 Kjosvoll 288 Skulgam- Glimtinden s 413 325 26 Høg- o Rakknesskolten Kvitbergan Kristiansheimen t Dankarvågen Simavik K haugen botnen Nordskjeret n len Hestvik- Jakt- I 275 aksla Blåmannsneset a j n n ikd o vatnet haug Langbukta Rakknes ne Skredfarneset Laukviktinden a ukv s rd e Rakknesklubben v Laukvikvatna La al 68 l 203 e 613 Skulgamtinden v n K Kvanntotinden R Tvillingan a Rakkfjorden Sjursnes- 128 4 in 477 S Nipøya Stallvika Eidtuva Vesterdalen 824 g andel v 11 Galten Rakkfjorden n Småvatna Dankarvåg- Risvik- Blåtindvatnet a 310 e v 332 29 230 l s a K 155 vatnet vatnet Stortinden s Øyskjeret a Kjelkebukta v a d tinden Glimma Sandneset v a 626 t store l Blåtinden Gaddevikfjellet d a e e n Langevatnet Rakkneskjosen r t Skeivågneset n Nordtinden Vågaksla le d 865 k 18 o n to 103 121 391 t n u u 640 Geitlauvvatnet 273 s B e 18 S t S lv 86 130 151 ø t Skeivåg a Nuortagáisi Skulsfjord- Ring- r a 129 n G a 974 175 136 192 Flynderstø- li ll 266 e -
Minerals from the the Sulitjelma Copper Mines, North Norway
Kongsberg MineralsVmposium 1999 Norsk Bergverksmuseum Skrift, 15,47-56 Minerals from the the Sulitjelma Copper Mines, North Norway Fred Steinar Nordrum The Sulitjelma Copper Mines (1891-1991) Mining history ranks as the largest mining enterprise in The first deposit discovered in SUlitjelma Norway in the 20th centrury. DUring the was found by a lapp, Mons Petter, about mining operations and also later, fine 1858. The Swedish consul Nils Persson mineral specimens have been collected in was granted a mining lease in 1886, and the district. after investigations and preliminary mining from 1887 he established a mining Introduction company, the Sulitelma Aktiebolag, in Copper has been mined in Norway for 1891. The Sulitjelma mines became the several hundred years, the first largest mining enterprise in Norway in the documented copper mine being the 20th century, with an estimate of 75 000 Verlohrne Sohn Mine in Kongsberg 1490. man years of labour. The largest number of Several types of copper ore deposits have employees was reached in 1913, been exploited, but the major ore type has amounting to 1 737. The company was been the Caledonian, massive, strata reorganized in 1933, under the name of bound sulphide deposits. Vigsnes, Stordl2J, AJS Sulitjelma Gruber, and from 1937 the Folldal, Rl2Jros, Ll2Jkken, and Grong are major shareholders were Norwegians. The other well-known ore districts with deposits mining operations ended June 28, 1991. of this type. In this paper, however, the Sulitjelma district will be focused on. It is Figur 1. Simplified geological map of the situated about 80 km east-southeast of the Su/itjelma area with the location ofthe most town Bodl2J in Nordland county. -
Rullering Av Kommuneplanens Arealdel
FAUSKE KOMMUNE Visjon: ”Innbyggerne skal oppleve Fauske som den beste kommunen å bo og ha sitt virke i” Rullering av kommuneplanens arealdel PLANBESKRIVELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 4 2 SAMMENDRAG 6 3 DEL A: INNLEDNING OG ARBEIDSFORM 7 3.1 LOVGRUNNLAG/STATUS 7 3.2 PLANPROGRAM 7 3.3 PLANAVGRENSNING – PLANPERIODEN 8 3.3.1 FAKTA OM FAUSKE 9 3.3.2 ARBEIDSFORM 10 4 MÅL/FØRINGER FOR PLANARBEIDET 11 4.1 HOVEDMÅL: 11 4.2 SATSINGSOMRÅDE/DELMÅL: 11 5 OVERORDNET MÅL/HOVEDPROBLEMSTILLINGER VED DENNE RULLERINGEN. (VEDTATT I PLANPROGRAMMET) 12 5.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING 12 5.2 UTVIKLING AV TETTSTEDENE I KOMMUNEN 12 5.3 SPREDT BOLIGBYGGING/FRITIDSBEBYGGELSE 12 5.4 HELSE I PLAN – FOREBYGGENDE ARBEID 12 5.5 AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER 13 6 MÅLSETTINGER I ANDRE RELEVANTE PLANDOKUMENTER: 14 6.1 MÅL I KLIMA OG ENERGIPLANEN FOR FAUSKE KOMMUNE: 14 (IKKE FERDIGSTILT ENNÅ). 14 6.2 MÅL I STRATEGISK NÆRINGSPLAN: 14 6.3 MÅL FOR STRATEGISK LANDBRUKSPLAN: 14 6.3.1 OPPRETTHOLDE OG UTVIKLE LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN I FAUSKE GJENNOM EN BÆREKRAFTIG UTNYTTELSE AV LANDBRUKETS RESSURSER. 14 6.4 MÅL I KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV: 15 6.5 MÅL I TRAFIKKSIKKERHETSPLAN: 15 6.6 KOMMUNALE RAMMER FOR PLANARBEIDET 16 6.7 REGIONALE RAMMER/FØRINGER FOR PLANARBEIDET 16 6.8 NASJONALE RAMMER/FØRINGER FOR PLANARBEIDET 16 7 DEL B: KARTLEGGINGER OG KONSEKVENSUTREDNING (KU) 18 7.1 HVORFOR KONSEKVENSUTREDNING ? 18 7.2 GRUNNLAG FOR KONSEKVENSUTREDNINGEN 18 7.3 ROS-ANALYSE 19 7.4 ULIKE TEMAKART BENYTTET I UTREDNINGER/ANALYSER 19 8 DEL C: PLANFORSLAGET MED KART OG BESTEMMELSER 20 8.1 PLANKARTET 20 8.2 TEMAKART 20 8.3 KOMMUNEPLANENS AREALDEL, PLANFORSLAG MED TILHØRENDE FORSLAG TIL BESTEMMELSER. -
Lappland Kraftverk I Sulitjelma, Fauske Kommune
25.03.2019 Prosjektbeskrivelse Lappland kraftverk i Sulitjelma, Fauske kommune Lappland kraftverk Etablering av samisk grenseoverskridende miljø- og naturvennlig vannkraftutbygging for utvikling av det lokale næringslivet, kulturen og eksisterende tettsteder i Nordland og Norrlands inland. Etableringen er basert på svenske vannkraftressurser, fallrettighet interesse, særlige samiske rettigheter etter svensk lovgivning, norsk lovgivning, og norsk innsatsområde, natur, miljø og samfunnet. Styret: Sjøgata 38, 8006 Bodø. Tlf: 75 51 88 00 | Mob: 93 01 88 20 | E-post: [email protected] | Org.nr. NO 829235412 Nettilknytning av Lappland kraftverk Fauske og Sørfold kommuner, Norge Jokkmokk og Arjeplog kommuner, Sverige Laponia Center AB og MuskenSenter AS har fremlagt melding om planer for en ny 420 kV nettilknytning – alternativt jordkabel eller kraftledning – fra Lappland kraftstasjon til Seitevarre/Heliga fallet i Jokkmokk kommune, som første byggetrinn/fase 1 prosjekt. Den elkraft som skal produseres ved Lappland kraftverk – av svenske vannkraftressurser - skal tilbakeføres til Sverige, til det svenske sentralnettet i Jokkmokk, på grunn av faktiske forhold, som deriblant; a. Sentralnettet i Salten regionen – Salten trafo – har ikke nettilknytnings kapasitet for planlagt kraftproduksjon fra Lappland kraftverk. b. Grunnlaget som gjelder for Sveriges ”samtykke» til norsk konsesjon for bygging av Lappland kraftverk, er basert på bestemmelsene som deriblant; • Art. 12, 1 og Art. 14, 1, 2 og 3 i «Konvensjon mellom Norge og Sverige av 11. mai 1929». • Miljöbalk (1989:808) under §§ 2-8 og spesielt om bestemmelsen «för utvecklingen av … det lokala näringslivet», • Rådighet över mark- och vatten» Lag 1971:437, ”tilkommer den samiska befolkningen .. / Den som er av samisk härkomst (same) .. till underhåll för sig och sina renar . -
OPPDRAGSRAPPOR T a Manøvrering Av Reinforsen
Manøvrering av Reinforsen/ Langvatn i forkant av potensiell isgang Ånund Kvambekk 5 2014 OPPDRAGSRAPPORT A OPPDRAGSRAPPORT Manøvrering av Reinforsen/Langvatn i forkant av potensiell isgang Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Oppdragsrapport A nr 5-2014 Manøvrering av Reinforsen/Langvatn i forkant av potensiell isgang Oppdragsgiver: Statkraft Energi AS Redaktør: Forfatter: Ånund Sigurd Kvambekk Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 20 Forsidefoto: Ranelva ved samløpet med Langvassåga etter isgangen 13. desember 2013. Foto: Åge Henriksen Sammendrag: Rapporten gjennomgår tre historiske isganger og manøvreringen som ble foretatt. Det er så gitt noen forslag til hvordan man fra værdata kan få et varsel om mulig isgang, hvordan man kan overvåke forløpet for å kunne varsle beboere, og råd om manøvrering i forkant og under isgang. Emneord: isgang, oversvømmelse Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Mai 2014 Innhold Forord .................................................................................................. 4 Sammendrag ....................................................................................... 5 1 Hensikt ........................................................................................... 6 2 Vassdraget og isganger ............................................................... 6 3 Når oppstår en isgang? ................................................................ 9 4 Når stanser en isgang, -
The Geology of the Northern Sulitjelma Area and Its Relationship to the Sulitjelma Ophiolite
The geology of the northern Sulitjelma area and its relationship to the Sulitjelma Ophiolite MICHAEL F. BILLETI Billett, M. F.: The geology of the northern Sulitjelma area and its relationship to the Sulitjelma Ophiolite, Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 67, pp. 71-83. Oslo 1987. ISSN 0029-196X. The geology of the area to the north of Sulitjelma is dominated by the Skaiti Supergroup, which occurs at the top of the Upper Allochthon beneath overthrust rocks of the Uppermost Allochthon. The regional geology comprises a locally inverted, stratified ophiolite, the Sulitjelma Ophiolite, which partly intrudes the overlying rocks of the Skaiti Supergroup. These older higher grade rocks consist of a continuous l km thick sequence of gneisses, quartzites, semipelites, graphitic and calcareous schists, which are associated with several levels of metaigneous rocks. The most important of these are the Rupsielven Amphibolites, which are geochemically analogous to within-plate oceanic island basalts and are therefore distinct from the metabasic rocks of the Sulitjelma Ophiolite. The main period of regional deformation and metamorphism occurred during the Scandian event of the Caledonian Orogeny. Evidence is presented to show that the older metasediments and metabasites of the Supergroup retain the signa ture of an earlier orogenic event of possible Finnmarkian age or older. The Skaiti Supergroup therefore represents a fragment of pre-Scandian continental crust through which the ophiolitic rocks were originally intruded and onto which they were locally erupted. M. F. Billett, Department of Soil Science, University of Aberdeen, Meston Walk, Aberdeen, AB9 2UE, Scotland. The Sulitjelma area (67° 10'N, 15" 21' S) is situated the Skaiti Supergroup after an area to the south approximately 70 km north of the Arctic Circle (Boyle et al. -
(Med Hensyn På Sjøvandring) I Dønna, Ofoten, Lofoten Og Vesterålen
Rapport 2008-05 Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Kartlegging av bestander med usikker bestandsstus i Nordland 2008 Rapport nr. 2008-05 Antall sider: 110 Tittel : Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Forfatter : Morten Halvorsen og Lisbeth Jørgensen Oppdragsgiver : Fylkesmannen i Nordland Sammendrag: Resultater fra vassdrag der innsjøene ble prøvefisket: Kommune Vassdrag Innsjø Materiale Antall Andel (%) ørret sjøfisk Bø Røsnesvassdraget. Røsnesvatn 60 2 3 Bø Straumevassdraget Langvatn vest 96 0 0 Hadsel Flatsetvassdraget Flatsetvatn 66 11 17 Hadsel Kaljordvassdraget Kaljordvatnet 107 12 11 Hadsel Breivikvassdraget Dalvatnet 83 26 31 Sortland Lakselva i Godfjorden Eidesvatna - - - Sortland Selnesvassdraget Selnesvatnet 75 36 48 Sortland Holmstadvassdraget Durmålsvatnet 70 12 17 Sortland Langvatnvassdraget Langvatnet 89 4 5 Øksnes Nordsandvassdraget Storvatnet/Nedrevatn 40 14 35 ” ” Øvrevatn 36 11 31 Øksnes Grunnvatnvassdraget Grunnvatnet 100 32 32 Øksnes Urdskardvassdraget Kjørvatn (Nedrevatn) 34 24 71 ” ” Sennvatn 47 22 46 Lødingen Saltvatnvassdraget Saltvatnet 93 27 29 Vestvågøy Storfjordvassdraget Nedre Storfjordvatn 96 6 6 ” ” Øvre Storfjordvatn 60 0 0 Vestvågøy Torvdalsvassdraget Lille Torvdalsvatnet 30 4 13 ” ” Store Torvdalsvatnet 58 6 10 Vestvågøy Vestresandvassdraget Urdvatnet/Haukelandsvatn 50 0 0 Vestvågøy Helos/Lyngedalsvassdraget -
2011-8 Saltfjellet Forside.Tif
Kartlegging av naturtyper i skog i Nordmarka, Oslo kommune Øystein Røsok, Kim Abel og Terje Blindheim Ekstrakt Biofokus-rapport 2011-8 BioFokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland gjennomført en Tittel naturtypekartlegging i verneområdene på Naturtypekartlegging i verneområder på Saltfjellet 2010 Saltfjellet. Totalt ble 46 naturtypelokaliteter avgrenset. Disse fordeler seg Forfatter på 12 lokaliteter med A- Torbjørn Høitomt verdi, 27 med B-verdi og 7 med C-verdi. Det har gjennom denne Dato kartleggingen blitt avgrenset 07,06.2011 et bredt utvalg av naturtyper, med en overvekt av kalkrike områder i fjellet. Antall sider 14 sider + vedlegg (54 sider) Til sammen er 67670 daa gitt naturtypestatus. Nøkkelord Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder Nordland denne rapporten ”levende” linker. Saltfjellet Naturtypekartlegging Verdisetting Kalkrike områder Oppdragsgiver Fylkesmannen i Nordland Omslag FORSIDEBILDER Tilgjengelighet Øvre (Dvergsyre ved Hestvatnet i Bjøllådalen) Foto: Torbjørn Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Høitomt Midtre (Eldre furuskog i Andre BioFokus rapporter kan lastes ned fra: Gåsvatnan LVO) Foto: Jon T. http://biolitt.biofokus.no/rapporter/Litteratur.htm Klepsland Nedre (Kalkrike områder i fjellet vest for Bjøllådalen) Foto: Torbjørn Høitomt LAYOUT (OMSLAG) Blindheim Grafisk ISSN: 1504-6370 ISBN: 978-82-8209-143-5 BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon 2295 8598 E-post: [email protected] Web: www.biofokus.no Forord Stiftelsen Biofokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland foretatt en kartlegging av naturtyper i utvalgte deler av flere verneområder på Saltfjellet. Sveinung Bertnes Råheim og Ragnhild Redse Mjaaseth har vært kontaktpersoner hos oppdragsgiver. Torbjørn Høitomt har vært prosjektleder hos BioFokus. Tom H. Hofton, Jon T. Klepsland og Siri Lie Olsen har vært prosjektmedarbeidere. -
ARCTIC CIRCLE Konkurransene Med Lagene Sine Respektive Trøyer 11 WORLDTEAMS
THE RACE ABOVE THE ARCTIC CIRCLE Konkurransene med Lagene sine respektive trøyer 11 WORLDTEAMS Blå og oransje trøye, Laks trøye, sponset av Statoil sponset av Laks Norge Sammenlagtkonkurransen, Konkurransen beste sammenlagt tid individuelt for beste klatrer Astana Pro Team BMC Racing Team FDJ IAM Cycling Team Team Giant Alpecin Dimension Data Hvit trøye, Konkurransen FØLG #ARCTIC RACE PÅ SOSIALE MEDIER sponset av Statoil for mest aktive rytter, Konkurransen sponset av Atea for beste unge rytter Grønn trøye, sponset av Etappeseier, Team Katusha Team Team Sky Tinkoff Trek - Segafredo Lotto NL - Jumbo SpareBank 1 Nord-Norge sponset av Visit Norway DEL DINE BILDER Konkurransen for beste OG VIDEOER PÅ Lagkonkurransen, 7 KONTINENTALLAG PRO TEAMS MYARCTICRACE.COM spurter, med flest antall poeng sponset av Hyundai MED #ARCTICRACE Respekt, beskytt og hei Bora - Argon 18 Direct Energie Fortuneo-Vital Concept One Pro Cycling : A.S.O. (P.Perreve) - Reiner Schaufler (P.Perreve) A.S.O. : fram rytterne Photos RESPEKTER ANDRE ETTER HVER ETAPPE, STEM FRAM Tenk på lokalsamfunnene og andre som gleder seg over rittet; ikke blokkér RYTTEREN SOM SKAL IKLE SEG porter, innkjørsler eller veier ; forlat porter og eiendom slik du finner disse. VIKINGTRØYA PÅ FACEBOOKSIDEN TIL TILSKUERGUIDE Stölting Service Group Topsport Wanty-Groupe Gobert ARCTIC RACE OF NORWAY 11. AUGUST 13. AUGUST TA VARE PÅ MILJØET Vlaanderen-Baloise FAUSKE > ROGNAN NESNA > KORGFJELLET Forsøk å fjerne alle spor fra ditt besøk og ta med deg avfall. 12. AUGUST 14. AUGUST Vikingtrøya gis til Dagens Beste Lagkamerat, han som har same MO I RANA > SANDNESSJØEN POLARSIRKELEN > BODØ 4 NORSKE KONTINENTALLAG LAGENE egenskaper som de gamle vikingeheltene: oppofrelse, mot og lagsa- letour.com / #ArcticRace / @ArcticRaceofN 4.