Beregnet til Arendal Eiendom KF

Dokument type Planbeskrivelse

Dato Juni 2020

PlanID 09062318-13

Saksnummer 1350029500

PLANBESKRIVELSE AGDERPARKEN NORD

PLANBESKRIVELSE AGDERPARKEN NORD

Oppdragsnavn Detaljregulering del av Agderparken Nord Rambøll Prosjekt nr. 1350029500 Kystveien 2 Mottaker Arendal Eiendom KF 4841 Arendal Dokument type Planbeskrivelse Versjon 03 T +47 37073100 www.ramboll.no Dato 5.6.2020

Utført av KPRI/SMA

Kontrollert av SMA Godkjent av SMA Kommune Arendal

Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA

Rambøll - Planbeskrivelse

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. Sammendrag 4 2. Bakgrunn 5 2.1 Hensikten med planen 5 2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold 5 2.3 Utbyggingsavtaler 5 2.4 Krav om konsekvensutredning 5 3. Planprosessen 6 3.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, evt. planprogram 6 4. Planstatus og rammebetingelser 7 4.1 Statlige planer og føringer 7 4.2 Regionale planer 7 4.3 Kommunale, overordnede planer 8 4.4 Gjeldende reguleringsplaner 10 4.5 Analyser/utredninger 10 5. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 11 5.1 Beliggenhet 11 5.2 Dagens arealbruk, tilstøtende arealbruk og stedets karakter 11 5.3 Kulturminner og kulturmiljø 12 5.4 Naturmangfold 13 5.5 Friluftsliv, rekreasjon og uteområder 15 5.6 Naturressurser 17 5.7 Trafikkforhold 17 5.8 Næring 19 5.9 Barns interesser 19 5.10 Sosial infrastruktur 19 5.11 Universell tilgjengelighet 20 5.12 Teknisk infrastruktur 20 5.13 Grunnforhold 23 5.14 Støyforhold 27 5.15 Forurensning 28 5.16 Risiko og sårbarhet (eksisterende situasjon) 28 6. Beskrivelse av planforslaget 29 6.1 Planlagt arealbruk 29 6.1.1 Reguleringsformål 29 6.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål 30 6.2.1 Bebyggelse og anlegg 31 6.2.2 Samferdselsanlegg og infrastruktur 32 6.2.3 Grønnstruktur 33 6.2.4 LNF (L) 34 6.3 Bebyggelsens plassering og utforming 34 6.3.1 Bebyggelsens høyde og utforming 34 6.3.2 Grad av utnytting 35 6.3.3 Parkering 35 6.4 Planeringshøyder, skjæringer og fyllinger 36 6.4.1 Massebalanse 36 6.5 Tilknytning til infrastruktur og plan for vann og avløp 36 6.5.1 Vann 36 6.5.2 Spillvann 37

1/69

Rambøll - Planbeskrivelse

6.5.3 Overvann 37 6.5.4 Flomveier og flomutsatte områder 39 6.5.5 Tiltak mot spredning av forurensning 40 6.5.6 Trafo/nettstasjon 40 6.6 Trafikkløsning 40 6.6.1 Kjøreatkomst 40 6.6.2 Tilgjengelighet for Gående og syklende 40 6.6.3 Felles atkomstveger, eiendomsforhold 41 6.6.4 Krav til samtidig opparbeidelse 41 6.7 Planlagte offentlige anlegg 41 6.8 Miljøoppfølging i anleggsperioden 41 6.9 Forurensning 43 6.10 Universell tilgjengelighet 43 6.11 Uteoppholdsareal 43 6.12 Kollektivtilbud 43 6.13 Kulturminner 43 6.14 Plan for avfallshenting 43 6.15 Mobilitetsplan 43 6.16 Avbøtende tiltak/løsninger ROS 44 6.17 Rekkefølgebestemmelser 44 7. Konsekvensutredning 45 8. Virkninger/konsekvenser av planforslaget 46 8.1 Overordnede planer 46 8.2 Landskap og stedets karakter 46 8.3 Kulturminner og kulturmiljø, evt. Verneverdi 50 8.4 Naturmangfold 50 8.5 Forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven 51 8.6 Vannforskriften § 12 55 8.7 Rekreasjonsinteresser/rekreasjonsbruk 55 8.8 Trafikkforhold 55 8.9 Støy 55 8.10 Barns interesser 59 8.11 Energibehov – energiforbruk 59 8.12 ROS 59 8.13 Risikoevaluering av identifiserte aktuelle uønskede hendelser 60 8.14 Foreslåtte tiltak 61 8.15 Jordressurser/landbruk 61 8.16 Teknisk infrastruktur 61 8.17 Konsekvenser for næringsinteresser 62 9. Innkomne innspill 63 9.1 Merknader 63 9.1.1 NVE, datert 31.10.2018 63 9.1.2 Direktoratet for mineralforvaltning, datert 10.10.2018 63 9.1.3 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, datert 26.10.2018 63 9.1.4 Aust-Agder Fylkeskommune, datert 07.11.2018 64 9.1.5 Statens vegvesen, datert 13.11.2018 64 9.1.6 Froland kommune, datert 19.10.2018 66 9.1.7 Froland kommune, datert 21.11.18 66 9.1.8 Gunhild Østensbu Hågensli, datert 15.10.2018 67 9.1.9 Gunhild Østensbu Hågensli, datert 25.10.2018 67 9.1.10 Terje Espeland, datert 31.10.2018 67

2/69

Rambøll - Planbeskrivelse

10. Vedlegg 69

3/69

Rambøll - Planbeskrivelse

1. SAMMENDRAG

På vegne av Arendal Eiendom KF utarbeider Rambøll AS forslag til detaljregulering for del av Agderparken Nord i Arendal kommune. Detaljreguleringen legger til rette for næringsområder knyttet til lagervirksomhet, engros- og transportfirma, håndverksbedrifter og industri mv. Det er i kommunedelplanen for Agderparken Nord satt av ca. 500 daa til næringsformål, og det er dette arealet som nå detaljreguleres.

4/69

Rambøll - Planbeskrivelse

2. BAKGRUNN

2.1 Hensikten med planen Hensikten med planen er å legge til rette for nytt næringsområde i nærhet til handelsområdet Stoa, i tråd med kommunedelplan for Agderparken nord. Næringsarealene er rettet mot lagervirksomhet, engros- og transportfirma, håndverksbedrifter og industri. Det er totalt ca. 500 daa som skal reguleres til næringsformål. Det tillates ikke etablert forretning innenfor planområdet.

Bakgrunnen for kommunedelplanen for Agderparken Nord er Arendal kommunes ønske om å styrke sin posisjon som en betydelig aktør for næringsutvikling på Agder.

2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Planen utarbeides av Rambøll AS på vegne av Arendal Eiendom KF. Arendal Eiendom KF er grunneiere i området. Aust-Agder fylkeskommune er grunneiere på fv. 3542-Bråstadlina og fv. 42-Frolandsveien.

2.3 Utbyggingsavtaler Det stilles ikke krav til utbyggingsavtale ettersom utbygger er et kommunalt foretak.

2.4 Krav om konsekvensutredning Det er ikke krav til konsekvensutredning da planområdet er konsekvensutredet i overordnet plan, kommunedelplan for Agderparken Nord.

5/69

Rambøll - Planbeskrivelse

3. PLANPROSESSEN

3.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, evt. planprogram Oppstartsmøte ble avholdt med Arendal kommune den 16.08.18 der representanter fra Arendal Eiendom KF, Arendal kommune og Rambøll deltok.

Det ble meldt oppstart av planarbeidet den 28.09.18 med frist for å komme med innspill satt til 01.11.18. Melding om oppstart ble sendt til naboer og offentlige instanser. Det kom inn 10 innspill til oppstartsmeldingen. Disse er sammenfattet og kommentert i kap 9.

6/69

Rambøll - Planbeskrivelse

4. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER

4.1 Statlige planer og føringer Statlige planretningslinjer for klima og energiplanlegging og klimatilpasning (2018) Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere til, og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Planleggingen skal også bidra til at samfunnet forberedes på og tilpasses klimaendringene (klimatilpasning).

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet.

Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995) Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Kommunene skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehager. Ved omdisponering av arealer som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning.

4.2 Regionale planer Regional plan for senterstruktur og handel i Aust-Agder Regional plan for senterstruktur og handel i Aust-Agder har som mål å legge til rette for attraktive, miljøvennlige, by- og tettstedssentra med et bredt utvalg av forretninger. Det skal også være viktige funksjoner som møtested, offentlige kontorer og gode boligtilbud. Utviklingen bør ikke føre til unødvendig spredning av handelsvirksomhet og økt bilavhengighet.

Stoa er definert som regionalt handelsområde. Utover dette åpner ikke kjøpesenterplanen for større etableringer av forretningsareal utenfor sentrumssonen.

Planområdet for «detaljregulering for del av kommunedelplan Agderparken Nord» ligger utenfor det definerte handelsområdet, og det er derfor ikke tiltenkt forretninger innenfor planområdet.

Areal- og transportplan for Arendalsregionen I arbeidet som gjøres i forbindelse med areal- og transportplanen er ABC-metoden innført, dvs. at næringsareal sorteres i A-, B- og C-områder. A-områder er arbeidsintensive arbeidsplasser slik som kontor eller forretninger som tiltrekker seg et stort antall besøkende. C-områdene er typiske i industriområder der det er få arbeidsplasser per m2 og lite besøk.

Omsatt til Arendal bør besøksintensive virksomheter med lavt transportbehov ligge i sentrum, slik som Sørlandets Kunnskapshavn som er etablert i Barbu. Maritime næringer bør ligge ved sjøen, ikke nødvendigvis fordi de er avhengig av det produksjonsmessig, men tradisjonelt har de ligget her og det anses som et markedsmessig poeng.

På Stoa er det aktuelt med lettere produksjonsindustri, for eksempel knyttet til fritidsbåter som det allerede er mye virksomheter rundt, mekanisk industri, lager og distribusjon for handel, entreprenørvirksomhet, godstransport knyttet til jernbanen og tyngre produksjonsvirksomhet.

7/69

Rambøll - Planbeskrivelse

4.3 Kommunale, overordnede planer Kommuneplanens arealdel 2019-2029 Området er i gjeldene kommuneplans arealdel avsatt til fremtidig næringsområde. Avgrensingen for område avsatt til næring i gjeldene kommuneplan er i tråd med gjeldende kommunedelplan for Agderparken Nord.

Figur 1 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel 2019-2029

Kommunedelplan for Agderparken Nord (Plan ID 09062013-5) Kommunedelplan for Agderparken Nord, vedtatt 27.09.18, legger til rette for etablering av næringsarealer rettet mot lagervirksomhet, engros- og transportfirma, håndverksbedrifter og industri. Det er avsatt om lag 500 daa til næringsformål.

8/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Figur 2 Kommunedelplan for Agderparken Nord

Kommunedelplan for grønnstruktur (2004) Planen gir en oversikt over de viktigste områdene for utøvelse av friluftsliv og viktige grønt korridorer. Området for Agderparken Nord ligger innenfor grense for utbygging i grønnstrukturplanen.

Kommunedelplan for sykkel 2011-2030 Formål med planen er å: • Øke sykkeltrafikken i Arendal fra 5 % til 10 % av alle reiser. • Legge til rette for trygg skoleveg så 80 % av barn og unge kan sykle eller gå til skolen. • Bidra til at det blir trygt og mer attraktivt å sykle i Arendal gjennom et godt tilrettelagt sykkelnett.

Detaljregulering for Agderparken Nord knyttes til eksisterende gang-/sykkelveg langs fv 42.

Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2016-2020 Trafikksikkerhetsplanen er en strategisk plan for trafikksikkerhetsarbeidet i Arendal kommune. Trafikksikkerhetsarbeidet omfatter alle typer veinett og holdningsskapende arbeid. Planen har fokus på trafikksikkerhetsarbeid der kommunen har et direkte ansvar for tiltaket eller tiltak som gjennomføres i samarbeid med Statens Vegvesen og Aust-Agder fylkeskommune og kommunen har et delansvar. Dette medfører at trafikksikkerhetstiltak knyttet til stamveinettet, som er svært viktig i forhold til mange alvorlige trafikkulykker, ivaretas av nasjonale trafikksikkerhetsplaner.

Andre overordnede, kommunale planer Næringsarealstrategi for Arendal kommune 2017-2030 Agderparken Nord er vurdert som et C-område (ABC-metodikken), som tilsier god biltilgjengelighet og begrenset kollektivtilbud. For C-bedrifter er det med anslått en vekst på 900 arbeidsplasser i planperioden og med det beregnet et behov på 600 daa med næringsareal.

9/69

Rambøll - Planbeskrivelse

4.4 Gjeldende reguleringsplaner Foreliggende reguleringsplan for Agderparken Nord innbefattes av kommunedelplan for Agderparken Nord. Kommunedelplan for Agderparken berører fem vedtatte reguleringsplaner:

• Reguleringsplan for Seljåsen, vedtatt 10.05.93. • Reguleringsplan for Seljåsen boligområde, vedtatt 27.10.16. • Reguleringsplan for Myra - Bråstad, vedtatt 30.11.82. • Reguleringsplan for Haugåsdalen, vedtatt 14.06.90. • Reguleringsplan for kryss fv. 42 / fv. 176 Stoa, vedtatt 26.08.10.

Figur 3 Reguleringsplaner i området

4.5 Analyser/utredninger • Utredninger i forbindelse med vedtatt områderegulering med konsekvensutredning • Biologisk mangfold, Kommunedelplan Stoa, Arendal Kommune, Agder naturmuseum og botanisk hage, mars 2008

10/69

Rambøll - Planbeskrivelse

5. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD

5.1 Beliggenhet Planområdet er omtrent 645 daa og er lokalisert omtrent 5,5 km vest for Arendal sentrum, i tilknytning til fv 42 Frolandsveien og fv 3542 Bråstadlina. Området er i kommunedelplan for Agderparken Nord regulert til 500 daa næringsformål. I nærheten er det bolig- og næringsområder, samt vann og store skogsområder.

Figur 4 Planområdet skissert på flyfoto

5.2 Dagens arealbruk, tilstøtende arealbruk og stedets karakter Planområdet er et kupert skogsområde. Nord for fv 42 har motorsykkelklubben Coffin Cheaters MC sine lokaler. Mot vest er det en mindre vei med rundt 10 boliger og arealer med dyrka mark. I øst ligger boligområder og Stoa handelsområde. Mot nord ligger populære tur- og friluftsområder.

Skogsområdet, som hovedsakelig består av bartrær, går fra høy til lav bonitet. Fv 42 går igjennom planområdet i nordre del, mens fv 3542 går rett nord-sør gjennom planområdet, og deler området i en stor vestre del og en mindre østre del.

Området vest for fv 3542 er kraftig kupert og er lite brukt til frilufts formål. Det går ingen registrerte turstier i området, men det går flere traktorveger. Den høyeste fjelltoppen, Maurefjell, ligger på ca. kote +94. Fra det øverste platået rundt Maurefjell, går det en bratt fjellskråning, om lag 40 meter ned mot elven Lilleelv. Lilleelv renner fra Assævvannet, ned gjennom Bråstad, til Sagvannet og renner til slutt ut i Nidelva nord for Vrengen. Området langs Lilleelv er et mye brukt friluftsområde.

Området øst for fv 3542 (både innenfor og utenfor planområdet) er relativt flatt, med noe myr, og er et godt brukt friluftsområde, med flere turstier. Like utenfor planområdet ligger Soletjenn.

11/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Figur 5 Området består av skogkledd kupert terreng

Estetisk og kulturell verdi Planområdet er egnet til friluftsliv og rekreasjon, men de tilgrensende naturområdene regnes for å ha større verdi til disse formålene. Særlig er marka i nord-øst et godt friluftsområde.

5.3 Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert kulturminner eller kulturmiljø i planområdet. Utenfor planområdet i sør-vest er det er registrert bergverk-gruveanlegg (ikke fredet) og to funnsteder – løsfunn (uavklart).

12/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Figur 6 Kartutsnittet viser kulturminner utenfor planområdet (kilde: askeladden.ra.no)

5.4 Naturmangfold Planområdet er et stort kupert skogsområde, som i hovedsak består av bartrær og grenser til en rik edellauvsskog (svært viktig) i sør. Lilleelv er kategorisert under Arter av særlig stor forvaltningsinteresse, da det er registrert elvemuslinger i elven. Det er laget en laksetrapp ved utgangen til Nidelven, for å få laksen til å gå oppover elven til Assævvannet, så elven er potensiell viktig lakseelv.

Området øst for fv 3542 er relativt flatt, med noe myr. Dette området ligger innenfor et klassifisert område til Viktig friluftslivsområde, Bråstad – Haugåsdalstjenn, som er et mye brukt friluftsområde. Like utenfor planområdet ligger Soletjenn, som er klassifisert som Viktig naturtype, fordi det er et ikke forsuret restområde (naturbase.no). Soletjenn er med i nasjonal forvaltningsplan for damfrosk (Agder naturmuseum, 2008).

13/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Figur 7 Kartutsnittet viser viktige naturtyper i nærheten av planområdet (kilde: naturbase.no)

Registrerte arter på rødlista i sørlig del av området er eikedynekjuke, lakserosa korallsopp og kremlevokssopp. Øst for planområdet er det registrert alm (karplante).

Lakserosa korallsopp er registrert i artskart i sørlig del av planområdet, men det fremkommer av opplysningene der at funnet er gjort i 1988, at koordinatpresisjonen er på 1414 m og at funnsted er Bråstad gård, det legges derfor til grunn at markeringen i kartet ikke er riktig og at funnet er gjort utenfor planområdet. I forhold til funn av Alm er denne en normal art i regionen selv om den er rødlistet, i rapporten for biologisk mangfold for kommunedelplanen for Agderparken Nord er denne omtalt som funnet ved Soletjenn. Det legges derfor til grunn at denne er funnet utenfor planområdet og ettersom denne er en normal art i regionen legges det ikke opp til å ta spesielle hensyn til denne. Andre arter som ikke er på rødlista er for det meste sopp, noen fugler og karplanter. Ytterst mot Bråstadlina er det registrert fremmedarten rynkerose.

14/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Figur 8 Kartutsnittet viser artskart med registrerte arter i området (kilde: artskart.artsdatabanken.no)

5.5 Friluftsliv, rekreasjon og uteområder Planområdet er egnet som friluftsområde. Som vist i kartutsnittet er området øst for Bråstadlina (Bråstad-Haugåsdalstjenn) et viktig friluftsområde, med middels brukerfrekvens og ganske dårlig egnethet. Utenfor planområdet er Lilleelvvassdraget, registrert som viktig og marka som svært viktig friluftsområde. Det betyr ikke at resten av planområdet er uviktig, men det har mer lokal verdi (ifølge planbeskrivelsen til kommunedelplan for Agderparken Nord).

15/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Figur 9 Kartutsnittet viser Bråstad - Haugåsdalstjenn og Lilleelvvqassdraget som er registrert som viktige friluftsområder. Marka på nordsiden av planområdet er registret som svært viktig friluftsområde. (kilde: naturbase.no)

Figur 10 Kartutsnittet viser parkering og utgangspunkt for turområder ved Bråstadhuset. (kilde: ut.no)

16/69

Rambøll - Planbeskrivelse

5.6 Naturressurser Som vist i utklippet nedenfor er det stedvis høy bonitet. Det er ellers varierende grad av bonitet i planområdet og deler med fulldyrka jord vest for planområdet. Skogen er preget av en variert skogbruksdrift med furu, gran og bjørk som dominerende treslag. Området grenser inn mot Lilleelvvassdraget og utgjør en del av nedbørsfeltet til dette i vest (Agder naturmuseum, 2008).

Figur 11 Kartutsnittet viser dyrka jord og bonitet i området (kilde: naturbase.no)

5.7 Trafikkforhold Planområdet ligger like ved Fv 42 som har forbindelse til E18 og videre til Arendal sentrum. Mot vest går veien til Blakstad/Neset/Froland og videre til Rv 41 mot Evje. Adkomst til planområdet vil være fra Fv 3542 - Bråstadlina.

På fv 42 - Frolandsveien er det registrert ÅDT 8050 og for fv. 3542 - Bråstadlina er det registrert ÅDT 150.

17/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Figur 12 Planområdet ligger tett inntil veiene fv. 42 og fv. 3542. Rød pil merket Adkomst viser planlagt adkomst til næringsområdene fra fv. 3542.

Figur 13 Registrerte trafikkulykker i området (vegkart.no)

Krysset fv 42/fv 3542 er belastet for ulykker. Her er det registrert 10 Mc- og bilulykker i perioden 1989 – 2015. Øvrige registrerte ulykker langs fv 42 som grenser til planområdet er bilulykker.

18/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Det er registrert en sykkelulykke (alvorligste skadegrad) og en bilulykke langs fv 3542. Dataene viser at det er et lavt antall ulykker med myke trafikanter involvert. Likevel er syklende og gående utsatt særlig på fv 3542 der kjøretøy og myke trafikanter deler areal.

Sykkel og gange Det er i dag gang- og sykkelvei langs fv 42 – Frolandsveien, men ikke langs fv. 3542 - Bråstadlina.

Figur 14 Langs fylkesveg 42 er det gang- og sykkelvei

Kollektivtilbud Det går buss fra stoppene Bråstad og Nautenes langs Fylkesvei 42. Her passerer linjene 125 og 175.

125 Froland – omtrent en gang i timen, ikke tilbud etter kl 20:15. 175 Evje – En gang morgen og ettermiddag.

125 Arendal – omtrent en gang i timen, ikke tilbud etter kl. 19:20. 175 Arendal - to ganger om morgenen.

5.8 Næring Området ligger nord for eksisterende industriområde på Stoa, men har ikke direkte tilknytning til Stoa. Det er ikke annen næring i umiddelbar nærhet, bortsett fra Harrys Transport som ligger like ved fv 42 og krysset inn til Mauretangen, ikke langt fra Lilleelv.

5.9 Barns interesser Bråstad barnehage ligger omkring 200 meter fra planområdet. De benytter områdene fra barnehagen ned til Soletjenn, og sørover mot Stoa. Turstiene knyttet til området rundt Soletjenn benyttes daglig av barnehagen.

5.10 Sosial infrastruktur Det er et rent næringsområde som skal reguleres og temaet sosial infrastruktur er derfor ikke aktuelt.

19/69

Rambøll - Planbeskrivelse

5.11 Universell tilgjengelighet Skogsområde er kupert og lite tilgjengelig, men veiene har relativt lave stigninger. Gang- og sykkelveien langs hovedveien fv 42 er omtrent 2,5 meter bred.

For å forbedre universell tilgjengelighet i området er det aktuelt å etablere en separert gang- og sykkelvei langs fv 3542/Bråstadlina inn til krysset til næringsområdet.

5.12 Teknisk infrastruktur Området består av skog med delvis bart fjell og relativt skrinn vegetasjon, og planområdet ligger på en topp. Den største delen av feltet heller mot i sør, men i den nordre delen av feltet er det også områder med helning mot nord, øst og vest. Det er ikke avrenning fra tilstøtende områder og inn i planområdet.

En overordnet oversikt over infiltrasjonsevnen i området er vist i Figur 15. Basert på informasjonen i databasen til NGU, fremgår det at massene innenfor planområdet i all hovedsak er uegnet for infiltrasjon av overvann. Den delen av området som er registrert med tynn morene har noe bedre infiltrasjonsevne, og er klassifisert som «lite egnet». Basert på dette er det i rimelig å anta at det er lite overvann som infiltreres i planområdet, men at overvannet i hovedsak ledes i terrenget og frem til overordnede vannveier/resipient.

Figur 15 Infiltrasjonsevne for løsmasser i planområdet. Kilde NGU

Ved en flomsituasjon vil vannet følge terrengets naturlige flomveier, og ledes ut av planområdet mot to forskjellige resipienter, Lilleelv (videre til Nidelva og deretter havet) og Sørsvann.

20/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Vann og avløp

Figur 16 Kart over eksisterende VA-infrastruktur. Kommentarer påført av Magne Jessen 2018-04-27. Kilde Arendal kommune kommunalteknikk.

Det ligger en hovedvannledning langs riksvei 42 nord for planområdet. Dette er en VL 160 PVC, som kommer fra Stoa nord og går videre opp mot Libru (mellom punkt B og A i Figur 16). Det er opplyst fra Arendal kommune kommunalteknikk at denne ledningen har en antatt maksimal kapasitet på 30 l/s og utgangstrykk på ca. 3 bar i punktet ved avkjørselen til Bråstadlina.

Det ligger en kommunal spillvannsledning, SP 160 PVC, parallelt med vannledningen langs fv 42. Fra høybrekket ved gamle Bråstad Bedehus har denne lendingen selvfall ned mot Stoa nord. Ledningen fortsetter som en SP 160 PVC frem til punkt C i Figur 16. Det er opplyst fra Arendal kommune kommunalteknikk at ledningen har begrenset kapasitet med hensyn til nye tilkoblinger.

Det er ikke kommunal infrastruktur for overvann i nærhet til planområdet. For eksisterende situasjon følger overvannet de naturlige vannveiene, med avrenning mot Soletjenn i øst og Lilleelv i sør, se Figur 17 .

21/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Figur 17 Overordnet avrenning fra planområdet før tiltaket. Scenariet viser en situasjon med 100 mm regn og 20 cm oppstuving av overvann. Kilde Scalgo Live

Beregning av overvannsmengder Det er utført beregninger av avrenning fra planområdet iht. dimensjoneringskriterier som angitt i VA-rammeplanens kap. 2.

Det er ingen innsjøer eller tjern innenfor planområdet. Det er imidlertid et område i nordvest innenfor plangrensen hvor det stuves opp noe overvann (en dam). Dette området vil ikke bli berørt av utbyggingen, og er derfor ikke tatt hensyn til i overvannsberegningene.

Beregningene anslår en samlet avrenning fra planområdet for situasjonen før tiltakene på 1201 l/s.

Flomveier og flomutsatte områder Ved en flomsituasjon vil vannet følge terrengets naturlige flomveier, og ledes ut av planområdet mot to forskjellige resipienter, Lilleelv (videre til Nidelva og deretter havet) og Sørsvann.

1. Avrenning mot nord ledes mot fv. 42. Høybrekket ved gamle Bråstad Bedehus medfører at noe flomvann ledes mot øst og noe mot vest. Flomvannet som ledes mot vest føres videre til Assævvannet, og deretter Lilleelv. Flovannet som ledes mot øst går til Haugåsdalstjenn og videre til Sørsvann via Daletjenn. 2. Avrenning mot øst ledes til Soletjenn og videre til Lilleelv (mot sør) og Haugåsdalstjenn (mot nordøst). 3. Avrenning mot vest ledes til Assævvannet og videre til resipient via Lillelev. 4. Avrenning mot sør ledes til Lilleelv.

Overordnede flomveier ut av planområdet er vist i Figur 18.

22/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Figur 18 Overordnet avrenning og flomveier fra planområdet før tiltaket. Scenariet viser en situasjon med 150 mm regn og 20 cm oppstuving av flomvann. Kilde: Scalgo Live

Kraftledninger Agder Energi Netts distribusjonsnett mot Froland går vest for planområdet.

5.13 Grunnforhold Bergarter Som vist i kartutsnittet består området av migmatitt (geo.ngu.no).

23/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Figur 19 Berggrunnen består av migmatitt (geo.ngu.no)

Løsmasser Planområdet består for det meste av bart fjell med stedvis tynt dekke og tynn morene.

Figur 20 Området består av bart fjell og tynn morene

Ras og skredfare Det er ikke aktsomhetsområder for snø-, løsmasse-, jord eller flomskred. Det er heller ikke registrert skred eller ras (snø, steinsprang, jord, flom). Vest for planområdet er det to bratte skrenter ned mot Mauretangen.

24/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Figur 21 Bratthet (nve.no)

Marin grense Marin grense går rundt Maurefjell, deler av planområdet ligger derfor under marin grense. Ifølge NGUs karttjenester er mulighet for marin leire stort sett fraværende på de områdene av planområdet som ligger under marin grense, se figur 22.

25/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Figur 22 Marin grense (blå stiplet linje) går rundt Maurefjell. En del av planområdet ned mot veiene befinner seg under marin grense (geo.ngu.no)

Figur 23 Ifølge NGUs karttjenester er mulighet for marin leire sort sett fraværende på de områdene som ligger under marin grense (blå stiplet linje) som på kartet er farget grå. Planområdet (rød sirkel) ligger utenfor områder med mulighet for marin leire. Kilde geo.ngu.no

26/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Flomfare Aktsomhetskartet viser at det ikke er fare for flom i området. Lilleelv som aktsomhetskartet viser ligger vesentlig lavere enn planområdet.

Figur 24 Aktsomhetsområder for flom og maksimal vannavstigning (temakart.nve.no)

5.14 Støyforhold Støysonekart for dagens situasjon i planområdet og for bebyggelsen langs fv. 42 i begge retninger er vist i figurene under. Inne i planområdet er det i dag lite støy.

Figur 25 Støysonekart Lden for 2019 i planområdet. Beregningshøyde 1,5 meter

27/69

Rambøll - Planbeskrivelse

For bebyggelsen langs fv. 42 i retning Arendal og i retning Froland er det noen få bygg som ligger delvis i rød sone og flere som ligger helt eller delvis i gul sone, inkludert Bråstad barnehage.

Figur 26 Støysonekart Lden 2019 langs fv 42 mot

Froland Figur 27 Støysonekart Lden for 2019 langs fv. 42 fra planområdet og mot Arendal

En trafikkvekst som følger NTP sine prognoser vil som regel føre til noe økt utbredelse av gul og rød sone, men økningen i støynivå vil som regel være ca. 1-2 dB, og lite merkbar. Langs fv. 42 vil det derfor være de samme boligene som i dagens situasjon som ligger i rød og gul sone.

5.15 Forurensning Fv 42 er en kilde til forurensning. Utover dette er det ikke forhold som tilsier høye nivåer av forurensning i luft eller vann.

5.16 Risiko og sårbarhet (eksisterende situasjon) Området er i dag ubebygd og det er derfor ingen faktorer innenfor området som fører til luftforurensning og støy bortsett fra fv 42 – Frolandsveien nord i området. Planområdet er ikke utsatt for flom, spesielle vind/værforhold eller ras/skred. Ettersom området i dag er ubebygd er det ikke høyere beredskap- eller ulykkesrisiko knyttet til området enn andre ubebygde skogsområder.

28/69

Rambøll - Planbeskrivelse

6. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET

6.1 Planlagt arealbruk

Figur 28 Plankart

6.1.1 REGULERINGSFORMÅL

Tabell 1 Reguleringsformål og areal

REGULERINGSFORMÅL BETEGNELSE STØRRELSE (PBL §12-5) (jf. Kart) (daa) Nr. 1 Bebyggelse og anlegg

Næringsbebyggelse BN 286,2

Masseuttak og næringsbebyggelse BAA 90,5

Sum bebyggelse og anlegg 376,7

Nr. 2 Samferdselsanlegg og infrastruktur

Kjøreveg SKV 31,4

29/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Fortau SF 5,1

Gang-/sykkelveg SGS 3,4

Annen veggrunn – tekniske anlegg SVT 20,6

Annen veggrunn – grøntareal SVG 19,3

Parkering SPA 0,5

Teknisk infrastruktur 1,6

Sum samferdselsanlegg og infrastruktur 81,9

Nr. 3 Grønnstruktur

Blågrønnstruktur G 5,3

Vegetasjonsskjerm GT 44,7

Turveg GT 1,1

Blågrønnstruktur og turveg GKG 15,8

Sum Grønnstruktur 66,9

Nr. 5 Landbruks-, natur- og friluftsområde

LNFR L 115,9

Sum Landbruks-, natur- og friluftsområde 115,9

Nr. 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Friluftsområde i sjø og vassdrag med tilhørende VFS 2,5 strandsone Sum Bruk og vern av sjø og vassdrag med 2,5 tilhørende strandsone Sum alle formål 644,1

PBL §12-6 Hensynssoner

Siktsone H190 0,1

Bevaring naturmiljø H560 8,8

Sum Hensynssoner 8,9

6.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål I kommunedelplanen for Agderparken Nord er det avsatt om lag 500 daa til næringsformål. Omfanget av disse arealene sammenliknet med eksisterende arealer på Stoa fremgår av kartutsnittet under. Rød linje viser størrelsen på arealene avsatt i kommunedelplanen, som nå detaljreguleres.

30/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Figur 29 rød linje viser planområdets omfang sammenliknet med arealene på Stoa.

6.2.1 BEBYGGELSE OG ANLEGG Næringsbebyggelse (BN1-BN11) Hoveddelen av planområdet reguleres til næring. Det legges til rette for lagervirksomhet, engros- og transportfirma, håndverksbedrifter og industri. Det tillates ikke etablert rene forretnings- og kontorlokaler. Planområdet er stort og vil sannsynligvis utvikles over lang tid. Planforslaget er fleksibelt og legger opp til store delfelt med mulighet for oppdeling i mindre tomter.

31/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Figur 30 Eksempel på hvordan området kan utnyttes.

Innenfor område BN1, BN2, BN3 og BN4 skal det etableres støyskjerming for å skjerme nærmeste bebyggelse og barnehage fra eventuell støy fra næringsområdene.

Midlertidig masseuttak og næringsbebyggelse (BAA) I området regulert til midlertidig masseuttak og næringsbebyggelse legges det opp til at området kan benyttes til masseuttak frem til massene er tatt ned til 2 meter under kotenivå for endelig planert terreng som er angitt på plankart. Etter dette skal området benyttes til næringsområde.

Reguleringsbestemmelsene legger føringer for drift av midlertidig masseuttak. Det må utarbeides en drifts- og avslutningsplan for det midlertidige masseuttaket. Denne skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Driftsplanen skal inneholde rammevilkår, uttaksplan og avslutningsplan i henhold til «Driftsplanveileder, rev. 1.1 2016» utarbeidet av Direktoratet for mineralforvaltning med bergmesteren på Svalbard.

6.2.2 SAMFERDSELSANLEGG OG INFRASTRUKTUR Kjøreveg (o_SKV) Vegene regulert til kjøreveg skal utformes i henhold til Statens vegvesens håndbok N100 (2018). Vegene skal være offentlige. Det skal etableres samleveger med avkjøring fra fv 3542 – Bråstadlina, og som når hele området er ferdig opparbeidet vil strekke seg gjennom store deler av området og fungere som en «rundkjøring». Avkjøringer til de ulike tomtene avklares i byggesak, dette for å ha mest mulig fleksibilitet knyttet til oppdeling av tomtene. Siktkravet skal ivaretas i hver avkjørsel.

Bråstadlina oppgraderes med ny gang- og sykkelvei og nødvendige tilpasninger i krysset med fv 42. Dagens passeringslomme/bussholdeplass opprettholdes uendret. Se fig. 31. Ny Bråstadlina er prosjektert med tanke på at det kan i fremtiden etableres rundkjøring i krysset fv42/fv3542.

32/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Figur 31 Bråstadlina oppgraderes og kryss tilpasses ny situasjon.

Fortau (o_SF) Det er regulert inn fortau langs alle samlevegene i området, for å legge til rette for myke trafikanter. Fortauene skal være offentlige.

Gang- og sykkelveg (o_SGS) Det er regulert inn gang- og sykkelvei langs fv 3542-Bråstadlina fra krysset ved fv 42- Frolandsveien. Gang-/sykkelvegen skal være offentlig og knytter sammen fortauene som er regulert inn i næringsområdet med eksisterende gang- og sykkel vei langs fv 42 – Frolandsveien.

Annen veggrunn – grøntareal (o_SVG) Det er satt av minimum 5m bredde på arealene o_SVG. Arealene kan benyttes til veggrøft, overvannshåndtering og teknisk infrastruktur. Det kan også etableres nødvendig vegskjæring/fylling innenfor områdene.

Teknisk infrastruktur Innenfor området kan det etableres kommunaltekniske anlegg og trafo/nettstasjon.

6.2.3 GRØNNSTRUKTUR Blågrønnstruktur (o_G) Arealer regulert til blågrønnstruktur skal fungere som fordrøyningsarealer for overvann i tråd med rammeplan VA (datert 2019.12.16). Det er her tillatt å gjennomføre tiltak for å legge til rette for fordrøyning av overvann. Områdene kan beplantes og tilsås.

Turveg (o_GT)

33/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Innenfor området skal det etableres tursti med maks bredde på 1,5 meter. Denne skal fungere som erstatning for de stiene/traktorvegene som forsvinner ved etablering av næringsområdet. I LNF-området hvor turstien møter fv 3542 kan det etableres en tømmervelteplass.

Kombinert grønnstrukturformål (o_GKG) - Kombinert blågrønnstruktur og turveg Det skal etableres tursti med 2,5 meter bredde gjennom området som er med på å knytte næringsarealene til friluftsområdene rundt. I tillegg skal arealene fungere som fordrøyningsarealer for overvann i tråd med rammeplan VA (datert 2019.12.16). Områdene kan beplantes med trær og planter og kan tilsås. Det tillates tiltak for å legge til rette for å benytte områdene til fordrøyningsarealer, områdene skal være offentlige.

Figur 32 Skissen viser mulig løsning for tursti og fordrøyningsareal i o_GKG.

Vegetasjonsskjerm (o_GV) Arealene mellom fylkesveiene og næringsområdet reguleres til vegetasjonsskjerm. Disse arealene skal fungere som en buffer mellom veiene og næringsområdene. Områdene tillates fylt opp til samme nivå som tilstøtende bygge- og anleggsområde. Fyllingen skal jordkles og revegeteres naturlig med stedlig vegetasjon. Vegetasjonsskjermen har en varierende bredde. VA-ledninger tillates innenfor formålet og områdene kan skjøttes.

6.2.4 LNF (L) Områdene regulert til LNF er en videreføring av formålet og arealene i kommunedelplan for Agderparken Nord. Det tillates etablert tømmervelteplass i området langs fv 3542 – Bråstedlina.

6.3 Bebyggelsens plassering og utforming

6.3.1 BEBYGGELSENS HØYDE OG UTFORMING

Bebyggelsens høyde innenfor de ulike delfeltene fremgår av tabellen under. Høydene skal beregnes fra gjennomsnittlig planert terreng.

34/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Tabell 2 Tillatt mønehøyder på de ulike delfeltene

OMRÅDE Mønehøyde

BN1-BN6, 15 m BN11 BN7- BN10 18 m

BAA 15m/18 m

Det kan etableres ulike typer bebyggelse som er aktuelle for næringsområder, både saltak og flate tak tillates.

6.3.2 GRAD AV UTNYTTING Utnyttelse av hver tomt er satt til %BYA= 80%. Tabell 3 viser en oversikt over BRA for de ulike områdene.

Tabell 3 Tomteutnyttelse

OMRÅDE %-BYA BRA M2 (inkl.parkering)

BN1 80% 15 000

BN2 80% 19 000

BN3 80% 15 000

BN4 80% 13 000

BN5 80% 23 000

BN6 80% 28 000

BN7 80% 13 000

BN8 80% 27 000

BN9 80% 37 000

BN10 80% 21 000

BN11 80% 46 000

BAA 80% 80 000

Det legges til rette for at det kan etableres inntil 337 000 m2 BRA næringsbebyggelse. Dette utgjør 300 830 m² BRA eksklusiv parkering. Eksakt antall arbeidsplasser dette genererer er noe uvisst, da det legges opp til at bedrifter av ulike størrelser og typer kan etablere seg innenfor området.

6.3.3 PARKERING Det skal etableres minst 0,2 og maks 0,6 parkeringsplass pr. 100 m2 BRA for industri/lager, og 5 % av parkeringsplassene skal være HC-plasser. Disse skal ligge i tilknytning til inngangspartier.

Det skal etableres minimum 0,2 sykkelparkeringsplass pr. 100 m2 BRA for industri/lager.

35/69

Rambøll - Planbeskrivelse

6.4 Planeringshøyder, skjæringer og fyllinger Planeringshøyder i området er fastsatt iht det overordnete overvannssystemet som er beskrevet i rammeplan for VA (datert 2019.12.16). Planeringshøyder er vist i plankartet. Fyllinger skal jordkles og naturlig revegeteres.

6.4.1 MASSEBALANSE Området er i dag et urørt delvis kupert skogsområde, og det er behov for ulike terrenginngrep for å kunne benytte området som næringsområde. Det er lagt stor vekt på å tilpasse terrenget best mulig i forhold til å utnytte massene innenfor området. Foreslåtte planeringshøyder medfører enten under- eller overskudd av masser for hvert felt isolert sett. Felt BN1-2, BN6-7 og BN9 har underskudd mens BN3-5, BN8 og BN10-11 har overskudd. Internveier og VA anlegg (fordrøyning) har overskudd av masser. Totalt sett (med unntak av felt BAA) er det massebalanse i området. For området BAA er det et stort masseoverskudd på ca. 500.000 m3. Dette inngår ikke i beregningene for massebalanse for hele området på bakgrunn av at området skal benyttes som midlertidig masseuttak. Området er stort og det legges opp til at det kan bygges ut etappevis. Ettersom feltene varierer i størrelse og grad av over- eller underskudd av masser, vil etappevis utbygging kunne medføre noe midlertidig lagring og flytting av masser intern i området.

6.5 Tilknytning til infrastruktur og plan for vann og avløp Det er ikke eksisterende infrastruktur for VA inn langs Bråstadlina, og dette må derfor etableres i forbindelse med utbyggingen av Agderparken Nord. Påkoblingspunkt for nye VA-ledninger vil være i tilknytning til avkjørselen til Bråstadlina fra fv. 42, Se VA-planens vedlegg 1. Endelig påkoblingspunkt må avklares med Arendal kommunes kommunalteknikk i detaljfasen.

Det bemerkes at dimensjoner som angitt på vedlagt VA-plan er å betrakte som veiledende og ikke endelige. Det foreligger pr desember 2019 ikke tilstrekkelig informasjon om type bedrifter som er planlagt etablert innenfor planområdet for å danne et tilstrekkelig dimensjoneringsgrunnlag.

6.5.1 VANN Utbyggingen innenfor planområdet vil kreve en kapasitet på minst 50 l/s med hensyn til brannslokkevann. Dette bør leveres med et trykk ved brannuttaket på minimum 1,0 bar.

Iht. TEK17 §15-9 veiledningen til første ledd, bør vanntrykket ved tilknytningspunktet på den offentlige vannledningen ikke være lavere enn 2,5 bar. Dersom normalt vanntrykk inne i bygningen overstiger 6,0 bar, bør det monteres en innvendig reduksjonsventil.

Eksisterende kommunale vannledning langs Fv. 42 har en kapasitet på 30 l/s, med et utgangstrykk på 3 bar i punktet ved avkjørselen til Bråstadlina. Terrenget i dette punktet ligger på kote 54. Det høyeste punktet for ferdig planert terreng innenfor planområdet ligger på kote 77, og er i den vestre delen av planområdet. Det laveste punktet ligger på kote 55, og er i den østre delen av planområdet. Dette betyr at kapasiteten og trykket må økes for å imøtekomme myndighetskrav.

Det har i prosessen med utarbeidelse av VA-rammeplan for Agderparken Nord vært en dialog med Arendal kommune kommunalteknikk om løsning for å imøtekomme krav til vannmengder og trykk. Basert på denne dialogen er følgende tekniske løsning planlagt:

• Etablering av buffertank innenfor planområdet. For plassering, se vedlagt VA-plan. • Buffertanken skal ha kapasitet til å kunne gi minst 50 l/s i én time. Dette utgjør et volum på minst 180 m3 (50 l/s × 60 s/min × 60 min/time × 1 time × 0,001 m3/l).

36/69

Rambøll - Planbeskrivelse

• Buffertanken, med tilhørende vannledning internt i planområdet, skal kobles direkte til kommunal vannledning langs Fv. 42, slik at det til enhver tid er sirkulasjon på vannet i tanken. • Det skal etableres en trykkøker i tilknytning til buffertanken. • Det skal etableres ringledning for å sikre tosidig forsyning.

Anlegget med buffertank og trykkøker, samt tilhørende infrastruktur for vann fra tilkoblingspunkt langs Fv. 42 og frem til anlegget skal etableres i regi av Arendal kommune.

Plassering av brannkummer internt i planområdet avklares med brannrådgiver i detaljfasen. Det forutsettes at brannkummer plasseres utenfor oppmerkede parkeringsarealer, og innenfor områder som til enhver tid er ryddet for snø.

6.5.2 SPILLVANN Det er opplyst fra Arendal kommune kommunalteknikk at ledningen, PVC 160, har begrenset kapasitet med hensyn til nye tilkoblinger. Det er imidlertid forutsatt at det er tilstrekkelig kapasitet til å håndtere spillvannsmengdene fra personbelastningen fra utbyggingen.

Dersom utbyggingen medfører en større spillvannsmengde som følge av personbelastningen enn hva eksisterende spillvannsledning har kapasitet til å håndtere, skal det etableres ny spillvannsledning langs Fv. 42 ned mot Stoa. Dette skal utføres i regi av Arendal kommune kommunalteknikk.

Dersom enkelte virksomheter har anlegg som genererer spesielt store spillvannsmengder, slik som vaskeanlegg, prosessvann eller liknende, er det forutsatt at det etableres lokale utjevningsanlegg for spillvann på de respektive tomtene. Utløpet fra disse anleggene skal utstyres med regulatorer, som skal sikre at det ikke blir overbelastning på den kommunale spillvannsledningen langs Fv. 42. Det er i fasen for detaljregulering ikke grunnlag for å kunne vurdere omfanget av dette, og det må derfor avklares i fasen for detaljprosjektering.

Dimensjonering av spillvannsledninger internt i planområdet utføres i detaljeringsfasen, basert på spillvannsmengder fra samlet utbygging. Krav til påslipp og øvrige dimensjoneringskriterier skal avklares med Arendal kommune kommunalteknikk i forbindelse med detaljprosjektering. Ny infrastruktur for spillvann for Agderparken Nord er forutsatt løst uten pumpestasjon. Dette medfører at noen traseer for spillvann vil bli liggende i fylling/utkant av de opparbeidede områdene. Det skal sikres atkomst til spillvannskummer for vedlikehold. Se for øvrig vedlagt VA- plan (datert 2019.12.16) for planlagte traseer.

6.5.3 OVERVANN Det vil være behov for å etablere infrastruktur for overvann internt i planområdet. Overvannet fra tomtenes utomhusarealer med harde flater, samt interne veier i planområdet samles opp via sluk og sandfang. Sandfang skal utstyres med dykket utløp. Fra sandfang føres overvannet videre til det overordnede overvannssystemet, og videre til anlegg for fordrøyning. Takvann samles opp via sluk og ledes også til anlegg for fordrøyning. Nedbør som faller på ny opparbeidet grønnstruktur innenfor utbyggingsområdet, er forutsatt infiltrert i grunnen (foruten områder avsatt til fordrøyning av overvann).

Ledningsanlegg for overvann skal dimensjoneres for en spissavrenning for en nedbørshendelse med returperiode på 10 år, og klimafaktor på 1,4.

37/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Fra volumene som er satt av til fordrøyning av overvann må det etableres systemer for videreføring av overvannet til terrenget. Se VA-rammeplanens kapittel 4.4.

Beregning av overvannsmengder for utbygd situasjon Det er utført en beregning av avrenning fra planområdet iht. dimensjoneringskriterier gitt i kap 2 i VA-rammeplanen. Feltene er delt inn etter planlagte høyder, og med avrenning mot respektive fordrøyningsanlegg, se VA-rammeplanens vedlegg 5. Beregningene anslår en samlet avrenning fra planområdet på 12 623 l/s, for detaljerte beregninger, se VA-rammeplanens vedlegg 3.

Fordrøyning av overvann Overvann skal håndteres lokalt innenfor planområdet, og tiltaket skal ikke medføre en økt avrenning i forhold til «før situasjon».

• Beregning av nødvendig fordrøyningsvolum utføres for nedbør med en returperiode på 10 år og klimafaktor 1,4. • Utslipp skal være tilsvarende «før situasjon» eller som angitt i Tabell 4. Ved avvik mellom beregnet avrenning for «før situasjon» og verdi som fremgår av tabellen, skal den laveste verdien benyttes. Avrenning for «før situasjon» skal dimensjoneres ut ifra en returperiode på 5 år.

Avrenning fra planområdet skal også planlegges slik at det ikke medfører erosjon og skade på eksisterende infrastruktur og bygningsmasse. Arendal kommune kommunalteknikk har opplyst om at det er begrenset kapasitet på «vannveiene» østover mot Stoa/Sørsvann, og det må derfor sikres at avrenningen etter utbyggingen ikke øker.

Det er i fasen for detaljregulering planlagt en videreført vannmengde på til sammen 635 l/s fra planområdet. På grunnlag av dette må etableres et fordrøyningsvolum på cirka 13750 m3, fordelt på fem områder.

Tabell 4 Oversikt over avrenningsområder, videreført vannmengde og beregnet fordrøyningsvolum.

Det vises til VA-rammeplanens vedlegg 4 for detaljerte beregninger av fordrøyningsvolum. Endelig fordrøyningsvolum må beregnes i detaljeringsfasen, og skal godkjennes av Arendal kommune kommunalteknikk.

Overvann skal fordrøyes via åpne løsninger, som grøfter og dammer (regnbed). Det vises til plankart og bestemmelser, og vedlagt VA-rammeplan for plassering av overordnede fordrøyningstiltak internt i planområdet. Dammene bygges opp med membranduk eller tilsvarende i bunnen, for å ha kontroll på overvannet. Fra fordrøyningsanleggene etableres det drenssystemer med punktutslipp for å lede overvannet til terreng. Mengden som slippes ut på drenssystemet reguleres fortrinnsvis med virvelkammer. Utslippsmønsteret skal i størst mulig grad ivareta det naturlige avrenningsmønsteret ut av planområdet som for «før situasjon». Punktutslipp skal plasseres i forhold til terrengets utforming og naturlige avrenningsmønster, ref. Figur 17. Eksakt plassering av utslippspunkt må avklares i fasen for detaljprosjektering. For den nordøstre delen av planområdet, ledes overvannet direkte til kanalen mellom Soletjenn og Haugåsdalstjenn. Se prinsipiell løsning i vedlegg 1 og 5 til VA-rammeplan.

38/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Som en «buffer» skal det også legges opp til at det er noen arealer med harde flater hvor det skal kunne stå noe overvann (10 til 20 centimeter) ved større nedbørshendelser.

Endelig dimensjonering av overvannsanlegg med tilhørende anlegg for fordrøyning av overvann vil utføres i detaljfasen.

6.5.4 FLOMVEIER OG FLOMUTSATTE OMRÅDER Flomveiene ut av planområdet blir endret som følge av tiltaket. Ny atkomstvei inn til planområdet vil fungere som flomvei ut av området. Feltene som er satt av til fordrøyning av overvann vil også fungere som flomveier ved en flomsituasjon.

Flomveier skal dimensjoneres for en nedbørshendelse med en returperiode på 100 år, og klimafaktor 1,3.

Det skal sikres at flomvannet ikke medfører skade på bygningsmasse og infrastruktur, både internt i planområdet og øvrige berørte områder/eiendommer. I detaljeringsfasen skal det utarbeides en detaljert plan som viser flomveiene basert på prosjektets endelige utforming.

Overordnede flomveier for «etter situasjon» innenfor planområdet er vist i Figur 33. Blå piler viser flomveier som blir endret som følge av tiltaket. Lilla/magenta piler viser flomveier som blir uforandret (fra arealer innenfor planområdet som ikke blir berørt av utbyggingen).

Figur 33 Overordnede flomveier for "etter situasjon". Kilde Scalgo Live /Rambøll

39/69

Rambøll - Planbeskrivelse

6.5.5 TILTAK MOT SPREDNING AV FORURENSNING Etter gjennomførte tiltak vil området i all hovedsak bestå av tette flater og noe grønnstruktur. Overvann fra tette flater samles opp via sluk med tilhørende sandfang i et lukket overvannssystem, samt føres til nedsenket fordrøyningsareal som er en del av grønnstrukturen.

Hovedprinsippet for overvannssystemet er at overvannsystemet ikke skal være en kilde til spredning av forurensning. Følgende tiltak er satt som krav for å ivareta dette forholdet:

1. Avløp fra typer virksomheter og anlegg som eksempelvis verksted, vaskehall, service- og karosserihall, samt tankfylleplass for diesel skal ledes til oljeutskiller. Avløp fra oljeutskiller skal videre kobles til spillvann. 2. Overvann fra tette flater ledes til overvannssystem og nedsenket fordrøyningsareal (inkludert grøfter for fordrøyning). 3. Sandfang utstyres med dykket utløp. Dette kan bidra til å redusere spredning av olje og tilsvarende væsker med overvannet.

Det er videre vurdert til å være lav risiko mht. spredning av forurensende væsker eller stoffer via overvannssystemet fra tomten for øvrig.

De åpne fordrøyningsarealene vil også fungere som et «filter» for eventuell partikkelbundet forurensing som ledes med overvannet.

6.5.6 TRAFO/NETTSTASJON Det er ikke tilstrekkelig kapasitet i området i dag, og det må etableres nye nettstasjoner innenfor området. Det settes av areal til nettstasjon i område teknisk infrastruktur. Resten av nettstasjonene kan etableres innenfor områdene BN1-11 og BAA. Hvor mange som må etablere og hvor de skal plasseres er avhengig av hvilken type næring som etableres. Dette må derfor vurderes av Agder Energi Nett ved utbygging av de ulike områdene/tomtene. Det må i tillegg etableres ny høyspent inn til området, høyspent kabel denne ønskes lagt i samme trase som VA- grøft som skal etableres langs fv 42. Agder Energi Nett må involveres i planleggingen av denne.

6.6 Trafikkløsning

6.6.1 KJØREATKOMST Næringsområdene skal ha kjøratkomst fra fv. 3542 – Bråstadlina. Det skal etableres to T-kryss langs fv. 3542 – Bråstadlina. Alle delfeltene skal ha direkte atkomst fra samleveiene SKV4 og SKV3, disse skal etableres i henhold til Statens vegvesens håndbok N100, adkomstveier til næringsarealer. Samleveiene skal være offentlige.

Fra fv 42 og langs fv 3542 inn til innerste kryss inn til næringsområdene skal det etableres gang/sykkelvei. Vei og gang-/sykkelvei skal etableres i henhold til SVVs håndbok N100.

Det vises til vedlagte vegprofiler.

6.6.2 TILGJENGELIGHET FOR GÅENDE OG SYKLENDE Det skal etableres fortau langs samleveiene i planområdet. I tillegg skal det etableres gang- /sykkelvei langs fv 3542 – Bråstadlina fra krysset med fv 42 og inn til krysset til næringsområdene.

40/69

Rambøll - Planbeskrivelse

6.6.3 FELLES ATKOMSTVEGER, EIENDOMSFORHOLD Samleveiene i feltene skal være offentlige. Stikkveier og avkjørsler inn til de ulike tomtene skal være felles for de aktuelle tomtene.

6.6.4 KRAV TIL SAMTIDIG OPPARBEIDELSE Infrastruktur med veg, vann og avløp, strøm og fiber, fram til tomtegrensene for det aktuelle delfeltet, skal være opparbeidet før delfeltet tas i bruk. Bråstadlina fv 3542 skal opparbeides inn til og med krysset til næringsområde BN1 og BN2 før det kan gis igangsettingstillatelse til bebyggelse.

6.7 Planlagte offentlige anlegg Det legges opp til at samlevegene innenfor området, VA-infrastruktur og grønt korridorene skal være offentlige.

6.8 Miljøoppfølging i anleggsperioden Lilleelvvassdraget er et vernet vassdrag, og som det fremgår av Figur 34, strekker vassdragets nedbørsfelt seg inn i det fremtidige planområdet. Innsjøene i vassdraget benyttes til fiske. Ellers brukes skogområdene rundt vassdraget til turgåing, bær- og soppsanking, samt undervisningsformål.

Figur 34 Nedbørsfeltet til Lilleelv som drenerer mot planområdet, beregnet fra NEVINA-kart.

Det stilles krav i rekkefølgebestemmelsene om at tiltakshaver dokumenterer tilstrekkelig sikring mot miljøfarlig avrenning til resipient eller kommunale anlegg.

41/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Det overordnede målet er at anleggsarbeidet ikke skal gjøre skade på vannmiljøet i anleggsområdets resipienter, dvs. vassdragene Haugåsdalstjenn, Soletjenn og Lilleelv. Overordnede tiltak for vannhåndteringen i anleggsfasen bør være:

• at overflateavrenning håndteres slik at det ikke oppstår vannstrømmer som graver (eroderer) i løsmasser og skaper partikkelforurensning og/eller massetransport ved intensivt regnvær, • at vann fra byggegrop ledes via sedimentasjonsbasseng før utslipp til resipient eller påslipp til kommunalt nett, • at det innarbeides rutiner og fysiske tiltak som hindrer uhellsutslipp av drivstoff eller kjemikalier i anleggsområdet, • at det er etablert adekvat beredskap som trer i kraft, og benyttes hvis uhellsutslipp likevel skulle inntreffe, • at det er etablert overvåkingsrutiner i berørte vassdrag før, under og etter tiltak, og/eller at det er innarbeidet rutiner for vannprøvetaking i beredskapsplanen.

Konkretisering av tiltak: • Det bør bygges sedimentasjonsbasseng (flere om nødvendig) for å ta hånd om overflateavrenning fra anleggsområdet og lensevann fra byggegrop. Om mulig kan sedimentasjonsbasseng lokaliseres slik at det også kan benyttes som overvannsbasseng i driftsperioden. • Gjennom hele anleggsperioden er det aktuelt å etablere midlertidige voller eller dammer som hindrer partikkelforurenset vann å renne direkte ut i resipient. • Alle områder hvor det skal pågå drivstoffhåndtering og -påfylling skal sikres slik at eventuelle uhell eller lekkasjer ikke medfører forurensning av jord eller vann (spredningshindrende tiltak, oljeabsorbenter, oljeabsorberende granulat produkter som Zurlugol, ete egnet renseanlegg med oljeutskiller, sedimentasjonsbasseng og aktivt kull osv.). • Vaske- og oppstillingsplasser for anleggsmaskiner skal ha fast dekke og oppsamling av vann med tilhørende oljeutskiller.

Tiltakshaver/byggherre må sørge for at alle miljøtiltak og generelle miljøkrav blir implementert i entreprenørenes byggeplaner.

Vannhåndtering i driftsfasen Fullt utbygd vil næringsområdet bestå av en stor andel tette flater som vil kreve bortleding av store vannmengder ved intens nedbør. Målsetning for overvannshåndtering i driftsperioden bør være å redusere og avdempe overvannsavrenningen fra området. Videre må målet være at overvannet som ledes til resipient ikke forringer resipientens økologiske status.

Målsetningene kan imøtekommes ved følgende løsninger og tiltak: • Reduksjon og avdemping/fordrøyning av overvannsavrenning kan oppnås ved at det etableres «grønne tak» slik at overvann ledes til infiltrasjonsarealer innenfor næringsområdet eller at det etableres underjordiske eller åpne fordrøyningsbasseng. • Tilfredsstillende vannkvalitet på utslippsvannet kan oppnås ved at det etableres faste flater med vannoppsamling og oljeutskillere ved verkstedbedrifter og på arealer for oppstilling av anleggsmaskiner. • Sikring av vannkvalitet til resipient oppnås ved at det etableres fordrøyningsbasseng som også fungerer som sedimentasjonsbasseng.

42/69

Rambøll - Planbeskrivelse

6.9 Forurensning Forurensingsloven skal verne det ytre miljø mot forurensing, redusere eksisterende forurensing, redusere avfall og fremme en bedre behandling av avfall. Forurensingsforskriften kap. 30 omfatter forurensing fra pukk, grus, sand og singel. Forskriften setter blant annet krav til utslipp til luft og vann og stiller krav til skjerming, støy og støvdempende tiltak.

6.10 Universell tilgjengelighet Etablering av næringsområdet og bebyggelsen på de ulike tomtene skal etableres i henhold til kravene til universell tilgjengelighet i TEK17.

6.11 Uteoppholdsareal Ettersom det er et industri-/næringsområde som etableres stilles det ikke krav til opparbeidelse av lekeplasser. Det skal etableres grønne korridorer innenfor planområdet som kan fungere som felles uteoppholdsareal for de ansatte i de ulike bedriftene. I de grønne korridorene GKG skal det etableres turstier som knytter områdene til omkringliggende turterreng. Deler av korridorene skal også fungere som fordrøyningsareal for overvann. Det tillates beplantning og tilsåing i de grønne korridorene.

6.12 Kollektivtilbud Det er bussholdeplasser på begges sider av fv 42 i tilknytning til krysset ved fv 3542. Det er her bussforbindelser både mot Stoa og Arendal sentrum og mot Froland. Det skal ikke gjøres endringer på bussholdeplassene.

6.13 Kulturminner Da det ikke er kjente automatisk fredede kulturminner i området, gjennomførte kulturminnevern hos Aust-Agder fylkeskommune en befaring av området 28.08.18. Det ble da vurdert at området hadde potensiale for uregistrerte automatisk fredede kulturminner. På bakgrunn av dette ble det derfor gjennomført overflateregistrering og prøvestikking i området 22.-24. oktober 2018.

Området ble overflateregistrert og det ble foretatt til sammen tolv prøvestikk på fire utvalgte steder. Det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner ved overflateregistreringen, og samtlige prøvestikk var negative, rapporten følger som vedlegg.

6.14 Plan for avfallshenting Hver enkelt bedrift skal håndtere avfall på sin tomt, og må inngå avtale med renovasjonsselskap om henting av avfall.

6.15 Mobilitetsplan Kommunedelplanen for Agderparken Nord stiller krav til at det utarbeides en mobilitetsplan for industriområdet, som viser hvordan ansatte og besøkende kommer seg til og fra området. Mobilitetsplanen er utarbeidet av Rambøll i mars 2019, sist revidert i mai 2020.

Da det ikke er nøyaktig avklart hvilke virksomheter som vil flytte inn i området er beregningene av turgenerering beheftet med usikkerhet. Antall ansatte og type virksomhet som faktisk vil komme til området vil ha stor betydning for den faktiske turgenereringen. Det er gjort en beregning av turgenerering basert på noen antakelser og forenklinger. Basert på dette vurderes biltrafikkveksten å bli ca. 5 300 bilturer/døgn. Dette basert på et krav til maks parkeringsdekning på 0,6 plasser pr 100 m² BRA.

43/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Planområdet er i et C-område. Som følge av dette er det noen begrensninger i hvilke tiltak som rimelig kan gjennomføres for å minske bilbruket. Et veldig effektivt tiltak som er aktuelt for Agderparken nord er å anlegge få parkeringsplasser.

Planforslaget legger opp til gang- og sykkelveg og fortau i internvegene i planområdet. Disse knyttes til eksisterende gang- og sykkelnett i Fv42.

I kapittel 4 i mobilitetsplanen er det oppsummert tiltak som kan vurderes for å begrense bilbruket til/fra området. Noen av tiltakene er aktuelle i reguleringsfase, mens andre er rettet mot virksomhetene som vil flytte inn i området etter utbygging.

Følgende tiltak som kan være med på å begrense bilbruken er sikret i reguleringsplanforslaget: • Restriksjoner på parkering. Det er i planforslaget lagt opp til at det skal etableres min 0,2 og maksimum 0,6 parkeringsplass pr. 100m2 BRA lager/industri. • Det legges til rette for gående og syklende ved at det etableres gang og sykkelvei og fortau langs samleveiene i feltet. • Det legges til rette for syklende ved at det stilles krav til etablering av minimum 0,2 sykkeloppstillingsplass pr. 100m2 BRA lager/industri.

6.16 Avbøtende tiltak/løsninger ROS Det skal etableres støyvoll/støyskjerming mot støyømfintlig bebyggelse som barnehage og nærmeste boliger. Det er stilt krav til utarbeidelse av støyskjerming innenfor områdene BN1, BN2, BN5 og BN6.

I området hvor det skal være midlertidig masseuttak (BAA) stilles det krav til at drift skal skje i henhold til godkjent driftsplan. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning.

Overvann skal håndteres på en slik måte at det fordrøyes inne på området før det slippes ut i omkringliggende terreng. På den måten slippes ikke mer overvann ut i omkringliggende terreng enn hva som er tilfellet i dag.

6.17 Rekkefølgebestemmelser Det er gitt rekkefølgebestemmelser som sikrer tilstrekkelig vannforsyning, herunder brannvann, samt sikring mot miljøfarlig avrenning til resipient eller kommunale anlegg.

Før det gis igangsettingstillatelse til bebyggelse skal oppgraderinger på fv 3542, inkl. gang- /sykkelveg, inn til samleveg til BN1 og BN2, samt kryss mellom fv 3542 og fv 42 være ferdigstilt. I tillegg skal frisiktsoner være opparbeidet før igangsettingstillatelse.

Det er også gitt rekkefølgebestemmelser knyttet til etablering av støyskjerming innenfor områdene BN1, BN2, BN5 og BN6.

Før etablering av uttaksområdet BAA skal det etableres sedimentasjonsbasseng og om behov våtmarksfilter som renser overflatevann innenfor området.

44/69

Rambøll - Planbeskrivelse

7. KONSEKVENSUTREDNING

Detaljreguleringen er i tråd med overordnet kommunedelplan for Agderparken Nord, og er konsekvensutredet i forbindelse med denne. Det er derfor vurdert til å ikke være krav til konsekvensutredning på detaljreguleringsnivå.

45/69

Rambøll - Planbeskrivelse

8. VIRKNINGER/KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET

8.1 Overordnede planer Detaljreguleringen for del av Agderparken Nord er i tråd med formålene i kommunedelplan Agderparken Nord.

8.2 Landskap og stedets karakter Detaljreguleringen har høyt fokus på fjernvirkningen av terrenginngrepene og å minimalisere fyllinger. Det har vært jobbet aktivt med å finne riktig tomtehøyde, både med tanke på landskapsopplevelsen fra omkringliggende områder, og for å finne en god massebalanse i prosjektet. Det er likevel lagt opp til et masseoverskudd. Dette fordi det var mest hensiktsmessig å gå ned i høyde for å dempe fjernvirkning.

Det nye næringsområdet vil være synlig fra Assævveien, boliger nordøst på Libru, boliger ved Harrys Transport, boliger langs fv 42 ved Bråstad gamle skole, og sannsynligvis fra noen boliger i Østenbulia og på Bråstad. De nærmeste boligeiendommene til næringstomtene vil få industri og næring relativt tett innpå. Kommunedelplanen for Agderparken Nord sikrer et grønt belte rundt næringsområdet. Dette vegetasjonsbeltet er med på å dempe nær- og fjernvirkning av næringsområdet. I tillegg er det i detaljreguleringen regulert inn vegetasjonsskjerm mellom fylkesveiene 42 og 3542 og næringsområdet.

Områder nord for tiltaksområdet, slik som f.eks noen topper i Froland der det er utsyn mot havet, vil det muligens være mulig å se at området er utbygd. De topografiske forholdene, gjør at nærvirkning reduseres.

Områdene satt av til næringsformål og infrastruktur transformeres i forhold til dagens landskap. Planlagte kotehøyder fremgår av plankartet. Foreslått planering av byggefelt tar hensyn til massebalanse, overvannshåndtering og fjernvirkningen av tiltaket. Hovedprinsippet, når det gjelder fjernvirkning, er at høyde på ny bebyggelse ikke overskrider dagens høyde på trærne i området.

Det reguleres et grønt vegetasjonsbelte gjennom planområdet. Vegetasjonsbeltet skal fungere både som fordrøyningsbasseng for overvann, og for å beholde et grønt drag gjennom industriområdet. Vegetasjonsbeltet vil fungere som en grønn lunge i industriområdet, som strekker seg fra vest til øst. For å skape fordrøyning av overvann, må beltet først renskes ned til fjell, og sprenges noe opp, for å skape mulighet for vann å bevege seg i løse masser. Området blir deretter fylt igjen med drenerende masser med et jordlag på toppen. Det reetableres naturlig vegetasjon i beltet og plantes inn nye trær. Gjennom området etableres det en sti, som kan brukes av turgåere og arbeidstakere i industriområdet. En slik sti vil ha sammenhengende gangadkomst ned til Bråstadskogen, bare avbrutt av kryssende veger inne på industrifeltet og fv 3542.

Det er utarbeidet illustrasjoner som viser næringsområdet fra Assævvannet, Bråstad barnehage, boligen i Bråstadlina nr. 112, Lilleelv, Mauretangen, Soletjenn og Frolandsveien 410. Illustrasjonene viser at å transformere området til næringsområde vil endre stedets karakter fra uberørt natur til bearbeidet næringsområde.

46/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Figur 35 Agderparken Nord sett fra motsatt side av Assævvannet

Figur 36 Næringsområdet sett fra Bråstad barnehage

47/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Figur 37 Næringsområdet sett fra Bråstadlina 112

Figur 38 Næringsområdet sett fra Lilleelv

48/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Figur 39 Næringsområdet sett fra Mauretangen

Figur 40 Næringsområdet sett fra Frolandsveien nr. 410

49/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Figur 41 Næringsområdet sett fra Soletjenn Det er utarbeidet snitt som viser terrengbearbeiding og høyder på bebyggelsen. Disse følger som vedlegg.

8.3 Kulturminner og kulturmiljø, evt. Verneverdi Planforslaget vil ikke ha noen konsekvenser for kulturminner ettersom det ikke er funnet kulturminner innenfor planområdet. Undersøkelsesplikten jf. kulturminneloven gjelder dersom det skulle dukke opp kulturminner under grunnarbeidene i området.

8.4 Naturmangfold Området er konsekvensutredet i forbindelse med kommunedelplan for Agderparken Nord. Følgende er hentet fra konsekvensutredningen av naturmiljø.

Planområdet er småkupert og ligger i hovedsak fra 45 til 70 meter over havet. Noen få områder på Maurefjell ligger mer enn 70 m.o.h. Berggrunnen i området er omdannete sedimentære bergarter og dypbergarter fra det såkalte Bamble-komplekset. Trondhjemitt (en granittbergart), båndgneis, amfibolitt og kvartsdioritt er de viktigste bergartene. Berggrunnen kan inneholde kalkrike soner som gir god næringstilgang til vegetasjonen og bidrar til god kalkstatus i vassdragene. Mesteparten av området har kun et tynt løsmassedekke. Stedvis finnes morenemateriale, torv og noen områder med marine strandavsetninger.

Lilleelvvassdraget ligger i området mellom Nidelva i nordvest og byen Arendal i sørøst. Elva renner ut i Nidelva rett før denne har utløp ved Vrengen, slik at Lilleelv er en sidegrein til Arendalsvassdraget. Nedbørfeltet til Lilleelvvassdraget er totalt 37 km2. Lilleelvvassdraget er varig vernet mot kraftutbygging. I forbindelse med vernearbeidet ble vassdraget vurdert å være representativt for vassdrag i midtre kystsone med relativt lite jordbruksareal. Vassdraget er meget langstrakt, har relativt mange vann og inneholder de karakteristiske landskapstypene for regionen med tilhørende vegetasjon og dyreliv. Innsjøene i vassdraget ligger på en 4km lang strekning med et fall på kun ca. 3 m. Innenfor influensområdet ligger Bråstadvann (36 m o.h.), Øvre Sagvann (34 m.o.h.), Midtre Sagvann (33,5 m.o.h.) og Nedre Sagvann (33 m.o.h.). I tillegg utgjør Soletjenn (49 m.o.h.) og Bergtjern (46 m.o.h.) med tilhørende bekker sidegreiner til

50/69

Rambøll - Planbeskrivelse

vassdraget. Vannkvalitet Lilleelvvassdraget utgjør et av de mere kalkrike kystvassdragene av en viss størrelse i Agder-fylkene, og vassdraget har dermed vært lite påvirket av forsuring. Vassdraget har også moderat næringstilførsel og er lite forurenset. Vegetasjon Sagvannene har innslag av frodige takrørbelter og rik svartorsumpskog. Langs utløpsbekken fra Nedre Sagvann er det mjødurt-dominerte fuktenger. Soletjenn er litt myrpreget med torvstrender/flytetorv.

Ved Maurefjell er det i dag registrert vinterbeiteområder for elg og rådyr. Dette området er også registrert som leveområde for storfugl. Det er registrert en trekkvei for hjortevilt over rv. 42 ved Haugåsdal. Beiteområdene på Maurefjell er vurdert som lokalt viktige. Storfugl er en noe mer kravfull art, og dette beiteområdet har viltvekt 2 i Naturbase. Verdien av beiteområdet ved Maurefjell vurderes som liten til middels. Trekkveien ved Haugåsdal har trolig mest lokal funksjon, og vurderes å ha liten verdi.

Maurefjell vil bli sterkt berørt av planforslaget. Størstedelen av området er avsatt til næringsarealer. En grønn buffer er avsatt mot rv 42 i nord, i de kuperte områdene ned mot vegen. Områdets funksjon som viktig beite for hjortevilt vil bli ødelagt. Det er ikke registrert andre spesielle naturverdier her som vil berøres.

Skogsområdene ved og sør for Maurefjell, morenerygg vest for Maurefjell I den samlede naturressursvurderingen i kommunedelplanen for Agderparken Nord, er områdene rundt Maurefjell vurdert til middels til liten verdi.

8.5 Forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven Det er på kommunedelplannivå gjennomført en kartlegging av biologisk mangfold. Innenfor eller i tilknytning til planområdet for detaljregulering Agderparken Nord er det funnet både viktige naturtyper, rødlistede arter, livskraftige, men viktige arter og fremmede arter. Se rapport om biologisk mangfold. Det er gjennomført vurderinger av tiltaket etter naturmangfoldloven §§ 8-12.

Det er registrert flere rødlistede øyenstikkerarter knyttet til Lilleelvvassdraget, som er varig vernet mot vannkraftutbygging. Soletjenn som ligger rett utenfor planområdet er knyttet opp mot nasjonal forvaltningsplan for damfrosk. Planområdet domineres av skog med høy og middels bonitet.

Bergartene i området er tidligere sedimenter og dypbergarter i Bamblekomplekset. Trondhjemitt, kvartsdioritt og båndgneis er de viktigste bergartene i området. Det er bergarter som forvitrer til relativt godt jordsmonn. Dette fordi det her kan finnes kalkholdige soner. En god indikator for disse finnes i de mange forekomstene av blåveis i området.

Offentlige databaser er gjennomgått, i hovedsak Naturbase og Artsdatabanken. Området er befart i felt i 2008 av fagkyndig personell, og dette danner grunnlaget for områdebeskrivelsen og supplering av naturtyper. Økonomisk kartverk med markslag er benyttet for å finne fram til rikere områder (bonitetsmarkeringer). Ved registrering av vegetasjon har det vært hovedvekt på karplantefloraen.

§ 8 – Kunnskapsgrunnlaget Alle avgjørelser skal bygge på kunnskap om naturmangfoldet og hvordan det planlagte tiltaket påvirker naturmangfoldet. Naturmangfoldloven (nml) § 8 setter derfor krav om at det skal hentes inn, og gjøres rede for, kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter i det aktuelle området. I noen områder vil det være tilstrekkelig å hente inn eksisterende informasjon, men her er det også tidligere gjort supplerende befaring av kvalifisert personell.

51/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Planen er vurdert opp mot sjekkliste knyttet til nml § 8, modifisert versjon av Klima- og miljødepartementets veileder til naturmangfoldloven kapittel II:

Tabell 5 Sjekkliste naturmangfoldloven

Tema Beskrivelse Hvilke landskap, økosystemer, Skog, viltkorridor. Lilleelvvassdraget grenser til planområdet. naturtyper eller arter berøres av Det gjør også Soletjenn som er med i planen? nasjonalforvaltningsplan for damfrosk.

Hvilke effekter vil planen ha på Planen vil føre til en fullstendig transformasjon av området landskap, økosystemer, som i dag i hovedsak er urørt natur. Skogen vil bli hugget naturtyper og arter? ned og terrengformasjoner vil bli endret. Det skal reetableres et grøntdrag på tvers av området.

De viktigste naturverdiene er knyttet til lokaliteter utenfor planområdet, men i planens influensområde. Det er lagt føringer i reguleringsbestemmelsene for å hindre utslipp og å ivareta naturkvalitetene i Lilleelv, i naturtypen sør for næringsområdet (hensynssone) og i Soletjenn.

Hvordan er tilstanden for I hovedsak består området av skogbruksdrevet blandet skog landskapet, økosystem og av furu, gran og bjørk. Dette er vanlig forekommende utviklingen i antall lokaliteter av skogstruktur i regionen. Lokaliteten med rik edelløvskog og naturtypene og bestandene på mange sjeldne og rødlistede sopparter helt sør i landsbasis og på stedet? planområdet, er derimot en naturtype som er sjelden og som har vært i nedgang. Lokaliteten er ikke kartlagt iht. ny metodikk, men vil etter stor sannsynlighet defineres som lågurtedelløvskog, utforming lågurteikeskog. Denne har status som sårbar (VU) på norsk rødliste for naturtyper.

Foreligger det faglige rapporter Området er undersøkt i forbindelse med kommunedelplanen og utredninger om for Agderparken Nord, rapport «Biologisk Mangfold, naturmangfold i det aktuelle kommunedelplan Stoa, Arendal kommune – Asbjørn Lie, planområdet? Agder naturmuseum og botaniske hage, mars 2008»

Foreligger det erfaringsbasert Soppregistrering gjennom mange år av Tove Hafnor Dahl. kunnskap (fra lokalsamfunnet, kommuner og andre myndigheter) om det aktuelle planområdet?

52/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Tema Beskrivelse Vil planen påvirke truete og nær Tiltaket påvirker registrert Alm (rødlistet som sårbar – VU), truete arter på Norsk rødliste denne er registrert innenfor området som i planen skal for arter 2010? etableres som næringsområde. Alm er en normal art i regionen i rapporten for biologisk mangfold for kommunedelplanen for Agderparken Nord er denne omtalt som funnet ved Soletjenn. Det legges derfor til grunn at denne er funnet utenfor planområdet og ettersom denne er en normal art i regionen legge det ikke opp til å ta spesielle hensyn til denne.

Mykbrunpigg, Skorpedynekjuke, Blå slimslørsopp, Lys ospeslørsopp, og Eikedynekjuke (rødlistet som sårbar – VU), Lundvokssopp og Grangråkjuke (rødlistet som nær truet – NT) og Gulflekket giftkremle (rødlistet som datamangel – DD) er registret innenfor planområdet, i område regulert til LNF-område.

Lakserosa korallsopp (rødlistet som sterkt truet – EN) er registrert i artskart i sørlig del av planområdet, men det fremkommer av opplysningene der at funnet er gjort i 1988, at koordinatpresisjonen er på 1414 m og at funnsted er Bråstad gård. Soppen er ikke nevnt i Agder naturmuseum og botaniske hage rapporten fra 2008, og det legges derfor til grunn at markeringen i kartet ikke er riktig og at funnet er gjort utenfor planområdet.

Vil planen påvirke truete og nær Lokaliteten med rik edelløvskog og mange sjeldne og truete naturtyper på Norsk rødlistede sopparter helt sør i planområdet, er en naturtype rødliste for naturtyper 2011? som er sjelden og som har vært i nedgang. Lokaliteten er ikke kartlagt iht. ny metodikk, men vil etter stor sannsynlighet defineres som lågurtedelløvskog, utforming lågurteikeskog. Denne har status som sårbar (VU) på norsk rødliste for naturtyper.

Vil planen påvirke utvalgte naturtyper eller prioriterte arter? Nei

Vil planen påvirke Ja, området ligger innenfor verneplan for verna vassdrag, verneområder, nærområder til Lilleelva, verneplan ID 019/2. verneområder, marint beskyttede områder eller vernede vassdrag (jf. verneplan for vassdrag)? Vil planen påvirke tilstanden i Støv og utslipp fra anleggsarbeidet vil kunne påvirke lokale sjø eller vannforekomster? vannforekomster (Lilleelv og Soletjenn) og vil kreve at dette hensyntas i gjennomføringen. Det settes krav til at det ikke skal skje utslipp til Lilleelv og Soletjenn

Vil planen påvirke utvalgte Nei kulturlandskap? Vil planen påvirke Mesteparten av eksisterende skog innenfor planområdet, miljøregistreringer i skog? registret som høy og middels bonitet vil forsvinne. Det er ikke registrert viktige livsmiljøer i skog (MiS) i dette området.

53/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Tema Beskrivelse Vil planen påvirke inngrepsfrie Nei naturområder (INON)? Vil planen påvirke områder eller Nei, et område med rik edellauvskog (verdisatt til A – svært naturtyper som er spesielt viktig naturtype) ligger delvis innenfor planområdet, men er verdifulle for naturmangfold? regulert til LNF med hensynssone H560.

Er det kunnskapsmangel? Nei, kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt.

Hva er det vi eventuelt mangler kunnskap om?

§ 9 – Føre-var-prinsippet Foreliggende kunnskap, basert på feltregistreringer og eksisterende tilgjengelig informasjon, er vurdert å være tilstrekkelig for å kunne vite hva slags virkninger beslutningen om plangjennomføring vil få for naturmangfoldet. Det finnes fremmede plantearter i risikokategori HI- høy risiko i området. Anleggsarbeidene må ikke medføre spredning av slike arter. Føre-var- prinsippet medfører i dette tilfellet at det må antas at massene i området knyttet til funnet er infisert av svartelistearter, og må behandles deretter. Mer om massehåndtering er gitt i punktet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.

Sannsynligheten er lav for at tiltaket kan medføre uforutsett alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet grunnet kunnskapsmangel. Kunnskapsgrunnlaget er ansett som tilstrekkelig for å kunne forutse og vurdere virkningene av tiltaket, og føre-var-prinsippet kommer derfor ikke til anvendelse.

§ 10 – Økosystemtilnærming og samlet belasting Området er i liten grad modifisert i forhold til naturtilstanden. Hele området skal transformeres og det vil ha stor betydning for naturmangfoldet innenfor planområdet, da eksisterende vegetasjon og terreng forsvinner. Det er potensiale for forringelse av utenforliggende områder og vannveier dersom det oppstår utslipp av uønskede kjemikalier fra området.

§ 11 – Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaver bærer kostnader ved miljøforringelse i henhold til lovverk. Dette innebærer at det må benyttes de metodene som er miljømessig forsvarlige selv om disse i enkelte tilfeller kan være mer kostbare enn andre metoder.

§ 12 – Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Forslag til behandling av masser forurenset med fremmede arter: I henhold til Forskrift om fremmede organismer av 19.06.2015 er det krav om aktsomhet og til virksomheter som kan medføre spredning av fremmede organismer (kap V). Forskriften har bestemmelser om Alminnelige krav til aktsomhet (§ 18), Tiltaks- og varslingsplikt (§ 19), Krav om å informere ansatte og mottakere av fremmede organismer (§ 20) og Krav om tiltak rettet mot mulige vektorer og spredningsveier for fremmede organismer (§ 24): (…) (4) Før flytting av løsmasser eller andre masser som kan inneholde fremmede organismer, skal den ansvarlige, i rimelig utstrekning, undersøke om massene inneholder fremmede organismer som kan medføre risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold dersom de spres, og treffe egnede tiltak for å forhindre slik risiko, slik som bruk av masser fra andre områder, tildekking, nedgravning, varmebehandling, eller levering til lovlig avfallsanlegg. En vektor i denne

54/69

Rambøll - Planbeskrivelse

sammenheng er organismer, gjenstander, transportmidler, løsmasser etc. som kan bære med seg organismer til steder der de ikke forekommer naturlig.

8.6 Vannforskriften § 12 Norge har forpliktet seg til å gjennomføre en helhetlig økosystembasert forvaltning av alt vannmiljø. Vanndirektivet er gjennomført i norsk rett gjennom vannforskriften som omfatter kystvann, brakkvann, ferskvann og grunnvann. Vannforskriften skal sørge for at vannmiljøet blir beskyttet og brukt på en bærekraftig måte. Vannforskriften opererer med tilstandsklasser, og målet er beskyttelse mot forringelse og forbedring av tilstanden i vannforekomster der miljømålet ikke er nådd.

Vannforskriftens §4 og §6 beskriver miljømål for hhv. overflatevann og grunnvann: «Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemiske tilstand (…)» og «Tilstanden i grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes og balansen mellom uttak og nydannelse sikres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god kjemisk og kvantitativ tilstand (…)».

Vannforskriften §12 omhandler ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst. Elvevannforekomsten Lilleelv som er en del av vannområdet Nidelva, ligger like utenfor planområdet. Det legges ikke opp til at det skal gjennomføres tiltak direkte i vannforekomsten, men reguleringsplanen legger føringer for blant annet håndtering av overflatevann for å forhindre avrenning av eventuelt forurenset overflatevann til vannforekomsten. Det vil blant annet stilles krav til virksomheter som etablerer seg innenfor planområdet i forhold til håndtering av overflatevann.

8.7 Rekreasjonsinteresser/rekreasjonsbruk Området vest for fv 3542 er ikke i særlig bruk til rekreasjon i dag og vil heller ikke etter gjennomførte tiltak være særlig aktuelt for rekreasjonsbruk da området skal benyttes til næringsområde. Men det planlagte grøntdraget med tursti som skal etableres på tvers av området kan gi tilgang på omkringliggende rekreasjonsområder.

8.8 Trafikkforhold Tiltakene fører til betydelig økt trafikk i området, sammenlignet med dagens situasjon ettersom området i dag ikke er bebygd. Det legges ikke opp til utvidet kollektivtilbud inn i næringsområdet, men at busstopp langs fv. 42 skal benyttes.

8.9 Støy Rambøll har utarbeidet støyutredning som ser på dagens situasjon i området og fremtidig situasjon både med og uten utbygd næringsområde. Dagens situasjon er omtalt i planbeskrivelsens kapittel 5.14 og fremtidig situasjon omtales her.

Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold: • Andel tunge og lette kjøretøy • Trafikkfordeling over døgnet • Vegbanens stigningsgrad • Skjermingsforhold fra terren, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng • Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark

55/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Støysonekart for fremtidig situasjon i planområdet og for bebyggelsen langs fv 42 i begge retninger er vist i figurene under. Det er tatt med trafikkmengde for ferdig utbygd industriområde, men ingen ny bygningsmasse på industriområdet.

Figur 42 Støysonekart Lden for 2035 utbygd planområde. Beregningshøyde 1,5 meter

Figurene under viser støysonekart for bebyggelsen langs fv. 42 i retning Arendal og i retning Froland.

56/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Figur 43 Støysonekart Lden for 2035 (utbygd situasjon) langs fv. 42 mot Arendal Figur 44 Støysonekart Lden 2035 (utbygd situasjon) langs fv. 42 mot Froland

Det er utarbeidet differansekart som visere endringen før og etter utbygging, vist i Figur 45.

57/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Figur 45 Differansekart Lden mellom utbygd situasjon og fremtidig situasjon. Blå prikker markerer bygninger med endring i støynivå på mer enn 3 dB

Tabell 6 Boliger med mer enn 3 dB endring i støynivå på fasade

Der støy som følge av utbygging av Agderparken nord fører til at støyfølsom bebyggelse får en merkbar endring i støynivå (>3dB) og samtidig overskrider grenseverdien for gul sone vil det være behov for tiltak. I prosjektet vil ikke økt trafikk på fv. 42 føre til en økning på mer enn 3 dB,

58/69

Rambøll - Planbeskrivelse

men trafikk inne på industriområdet fører til at ca. 6 bygninger kan få en økning på mer enn 3 dB ved fullt utbygd område. Disse er listet opp i tabell 6. Det er hovedsakelig på grunn av direkte siktlinje fra modellerte veier til boliger, herunder første del av samlevei o_SKV4, som fører til økning. Det er ikke kjent hvilke virksomheter vil etablere seg i området. Endelig utforming av fremtidig bebyggelse i næringsområdet er heller ikke kjent. Disse faktorene er derfor ikke tatt med i støyberegninger. Bebyggelse inne på området vil bryte siktlinjer og bidra til å skjerme og dempe støy ut fra området samtidig som etableringer vil gradvis føre til økt trafikkstøy. Det er kun trafikkstøy mot øst fra første del av samleveg o_SKV4 som ikke vil skjermes på samme måte. I planforslaget er derfor annen veggrunn-tekniske anlegg utvidet langs strekningen, slik at det blir plass til å etablere støyvoll/-skjerm hvis støynivå for boliger listet opp i tabell 6 endres merkbart ved full utbygging. I tillegg er det foreslått bestemmelser som sikrer at at støyende virksomhet som eventuelt etableres i området har ansvar for at grenseverdier overholdes.

Støy og eventuelle støyreduserende tiltak knyttet til drift av masseuttak i BAA skal redegjøres for i miljøoppfølgingsplan som skal følge søknad om tillatelse til tiltak. Dette er sikret i bestemmelsene.

8.10 Barns interesser Største delen av planområdet er ikke i bruk av barn og unge i dag. Det har vært dialog med Bråstad barnehage og da kom det frem at planområdet nord for fv 3542 ikke er i bruk av barnehagen. Barnehagen benytter områder sør for fv 3542 og rundt Soletjenn. På bakgrunn av dette er det regulert inn en ny tursti der eksisterende tursti forsvinner på grunn av næringsområdene. Det legges derfor til rette for at områdene rundt næringsområdet kan benyttes slik de gjør i dag. I tillegg stilles det krav i reguleringsplanen om at det skal etableres støyvoll/støyskjerming mot barnehagen for å skjerme barnehagen mot støy.

8.11 Energibehov – energiforbruk Det er behov for etablering av nye nettstasjoner i området. Antall nettstasjoner er avhengig av type næring/industri som skal etableres

8.12 ROS Det er gjennomført en ROS-analyse i henhold til plan- og bygningslovens § 4-3. I analysen er det tatt utgangspunkt i ny veileder for DSB om utarbeidelse av ROS. Det er vurdert fem aktuelle risikoforhold og uønskede hendelser, som vil kunne medføre konsekvenser enten for liv og helse, stabilitet og/eller miljø.

Det er ikke identifisert noen risikoforhold som vurderes som uakseptable, eller som vurderes å kunne påvirke foreslått bruk av planområde på en slik måte at risikoen vurderes som uforsvarlig.

For de hendelser som er vurdert som akseptabel risiko er det foreslått ytterligere tiltak for oppfølging for samtlige av disse. Følgende hendelser er vurdert som akseptabel risiko:

• Nr. 7 – Radon • Nr. 13 – Verna vassdrag • Nr. 39 – Støy og støv fra trafikk (som følge av tiltak) • Nr. 40 – Støy og støv fra andre kilder (som følge av tiltak) • Nr. 52 – Trafikkulykke ved anleggsgjennomføring • Nr. 53 – Ulykke ved sprengning

59/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Gjennom videre oppfølging av de foreslåtte tiltakene, enten i forbindelse med planlegging, detaljprosjektering av bygg eller oppfølging i anleggsfase vurderes det at risikoen vil kunne ivaretas, og antatt risikonivå etter dette vil være akseptabelt eller så lavt som mulig i henhold til slik løsninger er foreslått og foreligger.

8.13 Risikoevaluering av identifiserte aktuelle uønskede hendelser Det høyeste vurderte risikonivå/risikostyringsmålet vises i risikomatrisen under. Risikonivået er vurdert etter planlagt utbygging med alle forutsatte tiltak, uten ytterlige anbefalte tiltak.

Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofe

Svært 39 sannsynlig

Meget 13, 40 sannsynlig

Sannsynlig

Mindre 7 52, 53 sannsynlig

Usannsynlig

Figur 46 Risikomatrise – total risiko, høyeste risikonivå vurdert for aktuelle uønskede hendelser

Risikonivået som er vurdert for hvert enkelt risikostyringsmål for de aktuelle identifiserte hendelsene er vist i tabell 7.

Tabell 7. Risikonivå pr. risikostyringsmål for aktuelle identifiserte hendelser

ID Uønsket hendelse Risikonivå/Risikostyringsmål Liv og helse 7 Høye forekomst av radongasser innendørs Stabilitet Miljø Liv og helse 13 Forurenset utslipp til Lilleelv Stabilitet Miljø Liv og helse 39 Støy og støv fra trafikk får konsekvenser for nærliggende områder. Stabilitet Miljø Liv og helse 40 Støy og støv i forbindelse med midlertidige masseuttaket. Stabilitet Miljø Liv og helse 52 Ulykke ved anleggsgjennomføring Stabilitet Miljø 53 Ulykke ved sprengningsarbeider Liv og helse

60/69

Rambøll - Planbeskrivelse

ID Uønsket hendelse Risikonivå/Risikostyringsmål Stabilitet Miljø

8.14 Foreslåtte tiltak Det er i ROS-analysen kartlagt og foreslått tiltak som bør følges opp videre, enten gjennom planlegging, ivaretakelse og oppfølging i forbindelse med detaljprosjektering av bygg eller i forbindelse med byggesøknad. Effekten av de forskjellige tiltakene kan være utfordrende å kvantifisere med de kategorier for sannsynlighet og konsekvens som ligger til grunn for analysen, og effekten av tiltakene er derfor ikke vist. Det vurderes allikevel at de foreslåtte tiltakene vil bidra til å redusere risikonivået til så lavt som mulig gjennom det detaljnivå som foreligger for prosjektet under arbeidet med analysen. En oversikt over foreslåtte tiltak for de kartlagte aktuelle hendelsene er videre i presentert i tabellen under.

Tabell 8. Oversikt over foreslåtte tiltak for videre oppfølging

Tilknyttet uønsket(de) ID hendelse(r) Tiltak Når/hvordan 7 Høye radonnivåer innendørs som Radonsperre i grunnen iht. Må hensyn tas ved medvirkende årsak til økt risiko byggteknisk forskrift. byggesøknad for lungekreft.

13 Forurenset overvann slippes ut i Det stilles krav til hvordan Krav til overvanns- Lilleelv overvannshåndtering skal foregå. håndtering og sikring mot miljøfarlig avrenning i reguleringsbestemmelsene. 39 Støy og støv fra trafikk har Det etableres støyskjerm mellom Ivaretas i konsekvenser for nærliggende næringsområdet og støyømfintlig reguleringsplanen og ved områder. bebyggelse. etablering av næringsområdet. 40 Støy og støv fra midlertidig Det settes begrensninger for når på Driftsplan skal godkjennes masseuttak vil ha negative døgnet det kan utføres støyende av direktoratet for konsekvenser for nærliggende aktivitet på området. Mineralforvaltning. boligbebyggelse. 52 Ulykke ved Gjeldene HMS-forskrifter følges. Følges opp i anleggsgjennomføring anleggsperioden. 53 Ulykke ved sprengningsarbeider Det stilles krav i tillatelse til Følges opp i i området. gjennomføring at byggetillatelsen. sprengningsarbeidene skal utføres i henhold til gjeldene forskrifter.

8.15 Jordressurser/landbruk Området vil ikke lengre kunne benyttes til utvinning av tømmer. Området har ellers ikke vært brukt i tilknytning til landbruk.

8.16 Teknisk infrastruktur Det må etableres ny teknisk infrastruktur i hele området se kap 6.5

61/69

Rambøll - Planbeskrivelse

8.17 Konsekvenser for næringsinteresser Det er i dag mangel på næringsarealer i Arendal og planforslaget legger til rette for utvikling av området til næringsarealer med relativt kort avstand til E18 og eksisterende næringsområde på Stoa.

62/69

Rambøll - Planbeskrivelse

9. INNKOMNE INNSPILL

9.1 Merknader Offentlige innspill

9.1.1 NVE, DATERT 31.10.2018 Bemerker at det på reguleringsplannivå ofte vil være behov for en detaljert fagkyndig utredning av fare for flom, erosjon og skred. Hensyn til klimaendringer skal også vurderes. Hvis det er behov for at NVE gjør en konsesjonspliktvurdering av vassdragstiltak i planen, så bes det om at dette kommer klart frem av oversendelsesbrev.

Planen må ta hensyn til anlegg som er planlagt eller har konsesjon etter energi- og vassdragslovgivningen. Hvis planen kommer i berøring med energiinteresser, bør berørte energiselskap involveres tidlig.

Dersom planen berører NVEs saksområder, skal NVE ha tilsendt planen ved offentlig ettersyn. NVE legger til grunn at kommunen vurderer om planen ivaretar nasjonale og vesentlige regionale interesser. I plandokumentene må det gå tydelig fram hvordan de ulike interessene er vurdert og innarbeidet i planen.

NVE vil prioritere å gi innspill og uttalelser til reguleringsplaner der det bes om faglig bistand til konkrete problemstillinger. Dette fremgår av brev til kommunene 29.09.2017 om NVEs bistand og verktøy i arealplanleggingen. Vi ber derfor om at det skrives tydelig i oversendelsesbrevet til NVE hva en eventuelt ønsker konkret bistand til i den enkelte saken.

Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering, vi kan ikke se at planområdet berører NVEs saksområder.

9.1.2 DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING, DATERT 10.10.2018 DMF kan ikke se at planen berører registrerte forekomster av mineralske ressurser av regional, nasjonal eller internasjonal verdi, bergrettigheter eller masseuttak i drift, og vi har dermed ingen merknader på nåværende tidspunkt til varsel om oppstart av arbeid med detaljregulering for del av Agderparken Nord i Arendal kommune.

Forslagsstillers kommentar: Tas til etterretning.

9.1.3 FYLKESMANNEN I AUST- OG VEST-AGDER, DATERT 26.10.2018 Fylkesmannen viser til uttalelse til kommunedelplanen av 11.6.18. Av betydning for detaljplanarbeidet er særlig hensynet til støyfølsom bebyggelse i nærheten av de fremtidige næringsområdene som vi ber om at blir godt belyst og faglig underbygget. Videre bes det om at følgende vurderes og gjøres rede for i planarbeidet: • Klima- og energiplanlegging, jf. pbl § 3-1 første ledd bokstav g). Se bl.a. miljøkommune.no for veiledning: http://www.miljokommune.no/Temaoversikt/Klima/Klima--og-energiplanlegging/. Vi minner også om ny statlig planretningslinje for klima- og arealplanlegging og klimatilpasning av 28.9.18 som skal legges til grunn i all planlegging. Denne inneholder bl.a. nye føringer for klimatilpasning som er relevante for dette planarbeidet. Retningslinjen finnes her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/statlige- planretningslinjer-for-klima--og-energiplanlegging-og-klimatilpasning/id2612821/ • Folkehelse, jf. lov om folkehelsearbeid § 4. • Støy, se retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016).

63/69

Rambøll - Planbeskrivelse

• Luftkvalitet, se retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T- 1520/2012). • Estetisk utforming/landskapsestetikk, jf. pbl. § 1-1 femte ledd. • Universell utforming, jf. pbl. § 1-1 femte ledd. • Risiko- og sårbarhetsanalyse. Resultatet fra analysen skal innarbeides i plan og bestemmelser, jf. pbl. § 4-3. Veilederen «Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging – metode for risiko- og sårbarhetsanalyse i planleggingen» (DSB/2017) anbefales. Klimaendringer/klimatilpasning skal også belyses i ROS-analysen, se i denne sammenheng bl.a. www.klimatilpasning.no. • Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12, jf. § 7. • Vannforskriften § 12.

For øvrig minner Fylkesmannen om vår sjekkliste for utarbeidelse av reguleringsplaner.

Forslagsstillers kommentar: Det er gjennomført en støyutredning som blant annet ser på støyfølsom bebyggelse i nærheten. Punktene det vises til er vurdert og gjort rede for i planarbeidet.

9.1.4 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE, DATERT 07.11.2018 Hovedmomentene i det planfaglige innspillet til kommunedelplanen gjelder tilsvarende for reguleringsplanarbeidet.

Tar til etterretning at konsekvensutredningsplikten anses som oppfylt gjennom kommunedelplan. Dersom det tilføres nye elementer, eller detaljering som tilsier behov for ytterligere utredninger, forutsettes dette gjort. Som nevnt i innspill til høring av kommunedelplan kan dette gjelde bl.a støy, støv og lukt.

Det må i planarbeidet utredes og godtgjøres at detaljreguleringsplanen fastlegger nødvendige rammer gjennom arealbruk og bestemmelser som sikrer at gjennomføring ikke vil medføre negativ påvirkning på Lilleelvvassdraget. Dette er et vernet vassdrag med god økologisk tilstand, og miljømålet i regional plan for vannforvaltning innebærer at denne tilstanden skal opprettholdes.

Oppfordrer forslagstiller til å søke å begrense terrengbearbeidelsen i så stor grad som mulig, både av hensyn til klima, landskap og forurensning. Det bør legges til rette for etappevis gjennomføring, og sikres gjennomgående stiforbindelser og intern grønnstruktur.

Kulturminnevern: Planområdet ble befart av arkeolog 28.08.18. Det varsles at det er nødvendig med en arkeologisk registrering for å avklare forholdet til fredede kulturminner. Et kostnadsoverslag og prosjektplan har blitt utarbeidet og godtatt av tiltakshaver. Undersøkelsene i felt utføres i løpet av oktober 2018.

Forslagsstillers kommentar: Tiltakene vil føre til forholdsvis store terrenginngrep. Det legges opp til etappevis utbygging av områdene, med gjennomgående grønnstruktur gjennom området. Reguleringsplanen sikrer at gjennomføring av tiltaket ikke vil medføre negativ påvirkning på Lilleelvvassdraget.

9.1.5 STATENS VEGVESEN, DATERT 13.11.2018 Gir informasjon knyttet til tidligere arbeid i området, slik at krav/forventninger til planarbeidet er kjent.

I 2009 ble det meldt oppstart på kommuneplan Bråstad-Stoa-Selde i 2009, i 2013 varslet

64/69

Rambøll - Planbeskrivelse

kommunen oppstart og høring av planprogram for Områdeplan Agderparken Nord. Vegvesenet opplyste da om endringer knyttet til byggegrenser og viste til uttalelsen vi gav i 2009.

Da planprogrammene var på høring i 2009 og 2013 var trafikk og infrastruktur noen av temaene som skulle utredes. Gjengir punkter fra planprogrammet i 2013 under punktene trafikk og infrastruktur:  Det skulle gjøres anslag på variasjonsområde på trafikk som kan bli skapt, og hvordan den fordeles på E18, rv. 42 og Sørvannsveien.  Flaskehalser skulle identifiseres og beskrives.  Hovedatkomster inn til og gjennom planområdet skulle vises.  Planen skulle skjematisk vise adkomster til området fra overordnet vegnett og andre viktige veger i området.  Planen skulle gi standardkrav til atkomstvei/hovedvei gjennom området, samt parallell gang og sykkelveg.

Da planen kom på høring i 2018 ble følgende tilbakemelding gitt:

Vurdering av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse Selv om området er mindre enn da det ble varslet oppstart i 2009 og 2013 burde det vært fokus på framtidig trafikkarbeid og standardkrav knyttet til utbedring av vegnett. Dette for å synliggjøre/ tydeliggjøre omfanget av planarbeidet.

Plankart I plankartet er det lagt inn en 18 meters korridor med tanke på utbedring/ utvidelse av fylkesveg 3542. Det er svært sannsynlig at det vil være behov for en bredere korridor da fylkesveg 3542 må etableres med slakere svinger og bakker. Da det er knyttet usikkerhet til trafikkvekst og antall store biler må det også tas høyde for at det må etableres gang- sykkelveg langs fylkesveg 3542. Et annet moment som skaper usikkerhet og behov for mer areal er framtidige planeringshøyder og grunnforhold. Registrerer at det ikke er tatt stilling til byggegrenser eller er tegnet inn byggegrenser gitt i retningslinjene for Aust-Agder Fylkeskommune. Vegvesenets erfaring er at det er svært uheldig at noen kjøper tomt langs fylkesvegen og ikke er klar over de restriksjoner som foreligger. Anbefaler at dette utredes slik at det skaper forutsigbarhet for utbyggere i senere faser.

Det er blitt mer aktuelt å regulere inn byggegrenser i kommuneplaner og kommunedelplaner, da det er tidkrevende å finne fram til hvilke byggegrenser som var gjeldene den gang planen ble vedtatt. Ved kryss fylkesveg 42 og 3542, må det iverksettes tiltak i form av siktutbedringer i kryss og gjennom kurve på fylkesveg 42, det er svært viktig at dette også sjekkes mot gangsykkelveg.

Krysset ligger like etter en sving og med økt risiko for trafikkulykker dersom det ikke gjennomføres avbøtende tiltak. Det er behov for mer areal enn det som er regulert til vegformål.

Vegvesenet har signalisert usikkerhet knyttet til framtidig rundkjøring, dette med tanke på trafikkarbeid og ny veg til Gullknapp. Planarbeidet ny veg til Gullknapp indikerer at det er lite sannsynlig med nytt kryss i dette området, mener derfor at det vil være mest aktuelt med T-kryss mellom fylkesveg 42 og 3542.

Bestemmelse Dersom det ikke tegnes inn byggegrenser mot veg, anbefales det at dette legges inn som et punkt i bestemmelsene.

Konklusjon Statens vegvesen savner vurderinger knyttet til trafikkarbeid, dette ville tydeliggjort hvilke konsekvenser/ innvirkning planen får på nærområdene.

Dette må settes av en bredere korridor til veg, da planen tar ikke høyde for usikkerhet knyttet til framtidig utbedring av fylkesveg 42 og 3542. Anbefale at det reguleres inn byggegrenser i kommunedelplanen, og viderefører prinsippet med parkbelte slik dere har gjort på Stoa.

65/69

Rambøll - Planbeskrivelse

T-kryss er sannsynligvis den krysstypen som er mest aktuell i dette området, da det er lite sannsynlig at ny veg til Gullknapp kommer i dette krysset.

For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at det ikke kan anlegges intern veg, parkeringsplasser, fylling etc. mellom midt fylkeveg og byggegrensen. Årsaken til at dette påpekes er at erfaring tilsier at nevnte tiltak ofte anlegges i god tro og fører til at samfunnet får økte kostnader samt redusert mulighetsrom ved en eventuell framtidig endring av infrastruktur. Gjeldene byggegrenser og evt. utredningskrav finnes i Retningslinjene for byggegrense langs fylkeveg i Aust-Agder: https://www.austagderfk.no/tjenester/samferdsel/avkjorsels--og-byggegrenser/

Når det gjelder utbedringer av fylkeveg 3542 og 42 er kravene gitt i N100, N101og N200, i tillegg til dette må det settes av tilstrekkelig areal til skilt etc. På denne linken finnes håndbøkene: https://www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/handboker/om-handbokene/vegnormalene

Forslagsstillers kommentar: Det er lagt inn 50 meter byggegrense mot fv 42-Frolandsveien og 30 meter byggegrense mot fv 3542-Bråstadlina. Statens vegvesens håndbøker er lagt til grunn for utforming av veger. Det er valgt å følge Statens vegvesensanbefalinger om T-kryss i krysset mellom fv. 42 og fv. 3542.

9.1.6 FROLAND KOMMUNE, DATERT 19.10.2018 Ønsker å ha meldingen om oppstart opp til politisk behandling i kommunestyret førstkommende møte den 15.11.18, og kommer med en mer utførlig uttalelse etter den dato. Opplyser om pågående planarbeid med ny fylkesveg fra fv. 42 til Arendal Lufthavn avd. Gullknapp.

Froland kommune har et ønske om at Aust-Agder fylkeskommune skal utbedre fv. 42 med gang- og sykkelveg fra Libru til Blakstadbru. Det er tegnet intensjonsavtale med fylkeskommunen på dette. Det ligger da i kortene at Froland kommune da vil vurdere å legge offentlig ledningsnett i veistrekningen ned til Libru for å koble seg til Arendal kommunes ledningsnett. Dette for å forbedre tilgjengelig kapasitet mot Froland.

Froland kommune tolker oppstartsmeldingen slik at Arendal kommune må forsterke sitt ledningsnett fra Stoa og opp til området, og kanskje helt til Libru for å kunne håndtere mengdene. Dette er ønskelig for Froland kommune, i første omgang med hensyn til tilkobling av vann, men også avløp en gang i fremtiden. Froland kommune bør kanskje gå i litt tettere dialog med Arendal for å være sikre på at de tar høyde for en fremtidig tilførsel av vann til Froland.

Forslagsstillers kommentar: Tas til orientering, avventer nytt innspill etter 15.11.18.

9.1.7 FROLAND KOMMUNE, DATERT 21.11.18 Teknisk avdeling har gitt en foreløpig uttalelse og meddelt at dersom Arendal kommune skal oppgradere sitt ledningsnett opp til Libru er det ønskelig med en tett dialog/samarbeid for å legge til rette for en tilkobling av fremtidig ledningsnett fra Froland kommune.

Næringsområdet som ligger i Bråstadskogene er i oppstartsmeldingen oppgitt til å være næringskategori C, og skal være forbeholdt næringsvirksomhet som ikke har noe publikumstildragning og medfører ikke annen ferdsel enn trafikk fra egne ansatte og inn/ut leveranser av varer. Slik administrasjonen i Froland kommune tolker det vil næringsområdet komme som en konkurrent til Froland kommunes eksisterende næringsområde på Blakstadheia industriområde og til næring/industrilager formålet på selve Gullknapp. Det vil også komme i

66/69

Rambøll - Planbeskrivelse

konkurranse til planlagt næringsområde i forbindelse med adkomstveien fra fv. 42 ril Gullknapp. Administrasjonen er kjent med at det også arbeides med Aust-Agder fylkeskommunes leiearealer på Skarsbu fir å få omgjort disse til næringsområde C.

Med utbygging av et næringsområde i Bråstadskogen, må næringsarealene i Froland kommune måtte konkurrere på etablerings investeringer for å kunne tiltrekke seg næringsliv til Froland kommunes næringsarealer, eller/og håpe på at virksomhetene ved Arendal Lufthavn avd. Gullknapp vil ta seg såpass opp som viktig samferdsels åre at tilstøtende næringsarealer av den grunn er attraktive.

Rådmannen vil foreslå at Froland kommunestyre gir en uttalelse der Froland kommune ber om at man i forum for Østre Agder-samarbeidet prøver å samordne Arendal og Froland kommunes næringsinteresser.

Forslagsstillers kommentar: Innspillet tas til orientering.

Private innspill

9.1.8 GUNHILD ØSTENSBU HÅGENSLI, DATERT 15.10.2018 Ber om et møte for å oppklare grensene til hennes eiendom i planforslaget, da det er noe uklart for henne. Ber også om et kart som viser tydelig grense for utbyggingen.

Forslagsstillers kommentar: Rambøll har vært i kontakt med henne og oversendt kart som viser planområdet.

9.1.9 GUNHILD ØSTENSBU HÅGENSLI, DATERT 25.10.2018

Bemerker bekymring for avskoging i forbindelse med CO2-utslipp. Påstand om at planavdelingen i Arendal kommune tar lite hensyn til beboeres behov for grønt turområde. Ønsker å bevare noe grønt langs veiene og at grønne lunger settes av inni området som opparbeides som park. Det må bygges i høyden og heisanordning må benyttes for å spare naturen. Mener at gamle utslitte bygg i allerede bebygde områder må rives og nye næringsbygg settes opp. Mener at parkering bør anlegges i kjeller og at overflateparkering bør unngås.

Forslagsstillers kommentar: Tas til etterretning.

9.1.10 TERJE ESPELAND, DATERT 31.10.2018 Bemerker at beboere er opptatt av fremtidig støy fra næringsområdet. Innspill om å benytte stein fra Maurefjell til å lage jordkledde støyvoller. Bemerker at dersom det skal etableres knuseverk i etableringsfasen må støy vurderes, samtidig som det må settes begrensninger når det gjelder tid for knusing. Bemerker at det eksisterer en velteplass for tømmer som må flyttes sydover. Bemerker at det eksisterer en traktorvei over mot Bråstadhuset som benyttes av turfolk og at det må etableres ny turvei/sti i forbindelse med tiltaket. Legger ved forslag til utforming av sti og støyvoll i forbindelse med stien. Bemerkning i forbindelse med overvann: Soletjenn må ikke tilføres mer vann over kort tid (ref. kommuneplanen). Bemerker at det bør være høy utnyttelsesgrad for områder som ikke lengre er regulert til LNF-område. Forventer å bli holdt orientert i det videre planarbeidet ettersom deler av eiendommen er inne i planområdet.

Forslagsstillers kommentar:

67/69

Rambøll - Planbeskrivelse

Støy er vurdert. Velteplass for tømmer kan etableres i området hvor ny tursti møter Bråstadlina. Ny tursti etableres for å sikre tilgang til LNF-områdene rundt.

68/69

Rambøll - Planbeskrivelse

10. VEDLEGG

• 01_Innspill til oppstartsmelding • 02_Mobilitetsplan • 03_ROS-analyse • 04_Notat – Vannhåndtering i anleggs- og driftsfase Agderparken Nord • 05_Støyutredning • 06_Rapport arkeologisk registrering • 07_Veg C plan og profiltegninger • 08_Veg F Normalprofiler • 09_Rapport biologisk mangfold KDP Agderparken Nord • 10_Snitt • 11-19 Illustrasjon/bilder fra modell • 20_VA-rammeplan med vedlegg

69/69