egdeegdeNr. 2 - 2007 - 31. årgang

Nytt band i - soga egde Lederen har

Opplag: 1.000 ordet Besøksadresse: Gyldenløves gate 11, 3. høgda Ny agdersoge Kristiansand Endelig har vi et nytt bind i vår egen historie i bokhylla: Agders historie 1641-1723 med forfat- Postadresse: ter Ingeborg Fløystad. Hun har gjort en formi- Postboks 136 dabel innsats for å få fram det vesentligste i sin 4662 Kristiansand epoke, og setter fokus på folk flest og det hver- dagslivet man hadde den gangen. Det er et Telefon: 97 06 44 85 svært interessant innblikk hun gir oss, rikt kry- dra med gode foto som billedredaktør Anne Tone E-post: Aanby har funnet fram. I tillegg til Aanby og [email protected] Fløystad, står det en hel komité bak dem, bestå- ende av Berit Eide Johnsen, Gustav Sætra, Stein Heimeside: Tveite, Bjørn Slettan og Rune Holbek. Det er en agderhistorielag.no fantastisk jobb de gjør for Agder Historielag spe- sielt og for alle oss egder generelt. Det betyr Ansvarleg redaktør: utrolig mye å få vår egen historie skrevet slik. Borghild Løver Det er tre bøker igjen å utgi i serien på sju Tlf: 97 06 44 85 bind, og komitéen står bak arbeidet med alle sammen, men forfatterne skifter. Billedredaktøren har vært den samme hele tida, Artikkelforfattarar: bortsett fra den første boka som ble gitt ut. Det er nok ingen som aner hvor ufattelig mye arbeid Beint Foss det er å gå igjennom kildemateriale med gam- Hallvard O. Tveit mel, nærmest uleselig skrift og prøve å trekke Bjørn Slettan hovedtrådene ut av dette – eller å samle bilder Magnhild Rygg fra en tid der det ikke fantes kamera! All honnør Per Gundersen til Aanby og Fløystad. Gratulerer med ei prakt- Liv Kirsten Rølland bok av historia vår! Kittel Røysland Kjetil Hærås Agderseminaret Liv Grini Egenes 13. oktober Borghild Løver Fredag 12. og laur- dag 13. oktober er Grafisk tilretteleggjing og det Agderseminar på produksjon: Aust-Agder Kulturhistoriske sen- GRAFISK PARTNER ter, Parkv. 16 i Pb. 384, 4664 Kristiansand , og her er det mye godt histo- Tlf. 38 02 19 12 E-brev: risk knask for både [email protected] profesjonelt og ama- tørmessig interesser- te historikere. Hele 9 foredrag er fordelt på disse to dagene, og Framsidebilete: foredragsholderne Den nyutgjevne Agdersoga, band 3 i serien. FORTS. NESTE SIDE 2 ah har jobba med mentalitetshistoriske og sjon og -måte til film og slik ta vare på rettshistoriske spørsmål. Det vil være dette for kommende slekter. Med denne muligheter til spørsmål og kommentarer dvd’en håper vi å kunne vise hans etter hvert foredrag. – Kan anbefales på stemningsskapende historiekunnskaper. det varmeste! Se for øvrig annonse i EGDE lenger uti. Med avsnittene over, kan man ikke akkurat si det er en innholdsløs høst vi Sturla Ertzeid-dvd på trappene historisk interesserte går inn i. Det er Historielaget er i gang med et prosjekt m.a.o. mangt å glede seg over – og til med å lage dvd med og om Sturla – ha en fortsatt fin høst Ertzeid. Filmfotograf Lars Emanuel Beint Foss Egeland fra Kvinesdal har gjort opptak på Ertzeid i Lindesnes kommune. Vi vil feste Sturlas rike fortellertradi-

Skrivaren har ordet

Gode medlemer! I forkant av Det mest dette EGDEbladet har eg sendt spanande i ut purring på medlemskonting- haust, er kan ent – og det kan godt vere at hende korleis nokon slett ikkje skulle hatt det samarbeidet – anten fordi dei allereie har om bruken av betalt, eller fordi dei er flytta til Bentsens Hus pleieheim eller av andre grunnar vil utvikle seg. ikkje kan halde fram med med- Det einaste me lemskapen. veit med sik- kerheit, er at Då set eg stor pris på at vedkomande medlem det må ein del eller pårørande av denne ringjer inn til meg og oppussing til melder frå om dette. Me vil gjerne ha ei mest føre Agder mogleg oppdatert medlemsliste. Eg registrerer Historielag kan betalingane etter kvart, men det er faktisk flytte inn. ikkje alltid det går an å sjå kven som har Vesentlege betalt. Det gjeld spesielt større institusjonar endringar skal som betaler for fleire ulike medlemer, til ikkje gjerast innvendig, men det må i alle dømes fylkeskommunale vidaregåande skular. høve ein del målingsstrok til – både i tak og Det beste er alltid å merke betalinga med veggar. Viss nokon har lyst til å stille opp ein namnet på den betalinga gjeld. ettermiddag/kveld med målarkosten, så er det Skrivararbeidet går tolleg greitt, leiaren berre å seie ifrå – me verdset all den hjelpa passar sjølvsagt på at eg ikkje ligg på latsi- me kan få. da… Med sal av siste bandet av agdersoga og Til sist kjem eg med oppmoding til alle ymse prosjekt på gang, så har eg nok å gjere. lokallag om å hugse å sende inn årsskriftet Nettsida har eg difor definitivt ikkje tid til. sitt, slik at det kan verte omtala her i EGDE – Dersom det då er nokon som kunne tenkje seg til stor interesse for alle lesarane. –Ha ein tri- å ta seg av denne, så ville Agder Historielag veleg lesnad og ein hyggeleg haust! vere særs glad for dette. Borghild Løver 3 4 Praktverket Agdersoga

INTERVJU MED FORFATTAR INGEBORG FLØYSTAD

Ingeborg Fløystad (70) er forfat- taren til den nyleg utgjevne agdersoga 1641-1723, som er band tre i rekkja. Solid fagbak- grunn, grundige kjeldestudier, balansert biletredigering og ei dyktig redaksjonsnemnd har gjort at boka er eit praktverk Agder Historielag kan vere stolte av. Stor honnør går òg til dei sponsorane som har gjort utgje- vinga mogleg: kraftselskapa, fyl- keskommunane, Sparebanken Sør og nokre kommunar.

Ingeborg Fløystad, no pensjonert gymnaslektor, er oppvaksen i Gjerstad, tok artium i Kragerø, vart Cand. Mag. i Oslo, gifta seg og flytta til Bergen der ho tok hovudfag og doktorgrad på «Arbeidarvilkår ved Nes Jernverk». Det er særleg histo- ria til kvinnene som har oppteke henne, og i fleire av årsskrifta til Agder Historielag har livet til kvinne- ne på Agder vore skildra. – Kva for utfordringar møtte du under arbeidet med boka? Forfattar Ingeborg Fløystad er glad for å kunne presentere – Fyrst og fremst det praktiske; agdersoga 1641-1723 etter minst 6 års arbeid med boka. det at eg bur i Bergen og måtte til Oslo, Kristiansand eller Arendal kvar stad, og då seier det seg sjølv at det gong eg skulle studere gamle kjel- tek utruleg lang tid berre å kome der derifrå. Og så ligg det sjølvsagt gjennom stoffet. I 2001 byrja eg for mykje arbeid bak det å vere fagleg alvor med boka, så etter så mange korrekt: Kor mykje skulle eg utelate år kjenst det godt å vere ferdig. av detaljar og faktiske tilhøve? Eg – Fann du noko uventa under nytta mykje av kjeldematerialet frå kjeldegranskinga? riksarkivet, som har rikeleg frå – Ja, det var fleire ting eg oppda- 1600-talet, ettersom styresmaktene ga undervegs, til dømes at kaffidrik- i København ynskte å kartleggje kinga kom tidlegare enn me trudde Noreg på den tida. Alt som er så her til landet; rundt 1700. Og frå gamalt, er handskrive, mykje av Lister var det stor eksport av hoser dette ikkje offentleggjort nokon FORTS. NESTE SIDE

5 – men korleis var dei produsert? Eg INTERVJU MED BILETREDAKTØR har òg lurt på når strikkinga kom til ANNE TONE AANBY Noreg, kan hende kom han med kvinner som utvandra til Holland. Anne Tone Aanby har vore bilet- Den siste pestepidemien som var i redaktør på oppdrag for AAKS 1650-åra på austlandsområdet viste (Aust-Agder Kulturhistoriske seg òg i Lyngdal og over heile Senter) for alle agdersogene Agder. unnateke den fyrste. Ho har såleis solid erfaring i dette – Var det noko du fann keisamt arbeidet som er så utruleg viktig under arbeidet? i ei tid der formen har meir og – Nei, det er aldri noko som er meir å seie. keisamt når det gjeld historie! Av og til er det sjølvsagt ei pliktkjensle – Kva utfordringar hadde du under som kjem over ein, men i det store arbeidet? og heile har eg hatt stor lyst og – Å finne bilete som kunne for- glede over å få jobbe med boka. Når lenge teksten og vere i samspel med dét er sagt, så må eg nok innrømme den, i tillegg til at bileta skulle dek- at eg ikkje har lyst til å skrive fleire kje både Aust-, Vest-Agder og bøker med så omfattande arbeid Setesdal (Råbyggjelaget) slik at bak, men artiklar derimot, held eg ingen av stadene vart overrepresen- gjerne fram med. terte. – Kva var den største gleda under skrivinga? – Korleis fann du bileta? – Det var nok å skrive noko frå – Fyrst søkjer eg dei fram på net- min eigen landsdel, der eg har tet og hentar dei ofte derifrå. Men røtene frå. Eg har alltid interessert me har fått mange bilete frå Flekke- meg for soga frå sørlandet. Alt fjord Museum, Mandal Bymu seum, arbeid med historie gler meg, men Vest-Agder Fylkesmuseum, Setes- spesielt den frå Agder. Vestlending dals muséet og min eigen arbeids- vert eg aldri! plass AAKS, der særleg fotograf Tor Knutsen har vore til stor hjelp. – Kvifor skreiv du på nynorsk? – Ganske enkelt fordi redaksjons- – Er det fleire bilete i denne komitéen bad Slettan og meg om å agdersoga enn i dei tidlegare skrive på nynorsk. Personleg skriv bøkene som er utgjevne? eg mest på bokmål, men eg har – Nei, eg meiner det skal vere skrive både bøker og artiklar på nokså likt. Men det var nok vanske- nynorsk før, så det går heilt greitt. legare å finne bilete denne gongen, Eg hadde nynorsk heilt til eg byrja ettersom det var ein kort tidsperiode på gymnaset og er tilhengjar av på berre 80 år det dreidde seg om, språkleg tilnærming, så min nynorsk hugs på at dette var lenge før foto- er nok det du vil kalle moderat. grafiet kom!

-Noko du er lei deg for at du – Korleis går du fram for å velje ikkje hadde plass til? ut bilete? -Det er absolutt tema eg gjerne – Biletredigeringa går parallelt skulle ha gått grundigare inn i, men med skrivinga av boka, og det er elles meiner eg at eg har fått med frykteleg mange bilete som ikkje meg alle hovudliner og alle dei vikti- vert bruka, me hadde 5 permar med gaste faktaene. bilete denne gongen! Me nyttar 6 REDAKSJONSKOMITÉEN

Redaksjonskomitéen for Agdersoga er ei gruppe mennes- ke med ei spesiell sogeinteresse som kjem alle oss egder til gode. Heilt frå den fyrste boka kom ut i 1998, har dei gått på oppgåva med stor styrke og stoisk ro.

Redaksjonskomitéen for Agdersoga er heilt klårt ei gruppe menneske med eit spesielt godt hjarte for soga her i dei to agderfylka. Dei gjev seg ikkje før dei har heile soga ferdig skriven, ei soge spesielt skriven for oss egder. Sjølv om dei sit i komité- en, så er dei ikkje programforplikta til å skrive ei bok, men nokre av dei har allereie gjort det, og andre held på. Som Ingeborg Fløystad, har òg Bjørn Slettan (pensjonert fyrsteam- anuensis frå HiA (no UiA, dvs. Universitetet i Agder)), skrive ei agdersoge (1840-1920).

Vidare er det to redaksjonsmedle- mer til som held på med agdersoga: Gustav Sætra held på med perioden Biletredaktør Anne Tone Aanby har lagt ned mykje 1723–1840, medan Stein Tveite arbeid i val av biletmateriale i agdersoga. (pensjonert prof. emeritus, dvs. tid- legare professor i økonomisk histo- rie på Ås) held på med 1350–1641. sjølvsagt mykje kart og prøver å I redaksjonskomitéen sit dessutan finne teikningar og koloritt som kan biletredaktør Anne Tone Aanby (for- spegle tida den gongen; det vil seie skingsleiar på AAKS), Berit Eide som til dømes viser skipsfart, tre- Johnsen (dekan på UiA) og Rune lasthandel, byvekst og bergverk. Holbek (seksjonsleiar på Vest-Agder fylkeskommune). – Du har no vore biletredaktør for dei tre siste agdersogene som er Diverre er to tidlegare redak- utgjevne, er det slik at du byrjar å sjonsmedlemer døde: Knut Mykland, verte lei dette? som tok initiativet til å skrive agder- – Nei, dette tykkjer eg er så gildt soga og statsarkivar Hans Try. at eg gjerne legg ned meir arbeid enn eg eigentleg skal og bør for – Kunne de tenkje dykk band 8 arbeidsgjevaren min. av agdersoga om kontrafaktiske studier frå Agder?

FORTS. NESTE SIDE

7 Redaksjonskomitéen for agdersoga samla på eit brett: Bak frå venstre Bjørn Slettan, Anne Tone Aanby, Berit Eide Johnsen og Rune Holbek. Framme sit (fv) Stein Tveite, Ingeborg Fløystad og Gustav Sætra.

– Det har me slett ikkje tenkt på, av dei neste utgjevingane av agder- smiler Berit Eide Johnsen, som er soga, og her ligg nok den største talskvinne for komitéen. utfordringa. Dermed kastar me han- sken ut til alle «rikingar» der ute: Når det gjeld agdersoga bankar, kraftselskap, institusjonar, 1641–1723, så var det ei veldig klår private verksemder eller einskildper- og lett avgrensing å gjere: I 1641 sonar: Ver gjerne med og gje ei vart Kristiansand grunnlagd av sponsande hand til dette praktver- Kristian Kvart og i 1723 vart Arendal ket! og Risør eigne kjøpstader i staden Tekst og foto: Borghild Løver for å vere ladestader under Kristian- sand. Det viser seg i dag at det var tevling mellom Arendal og Kristiansand allereie då: Ein tek for- tida med seg inn i notida, utan tvil. Det førebels sist tenkte bandet av agdersoga (perioden frå 1945 til i dag) har ikkje komitéen forfattar til enno, men dei jobbar med saka. Komitéen jobbar òg med finansiering 8 «Fra album til internett» – seminar på Strand Hotel Fevik 27. oktober

Prosjektet «Digitale bilder i Vest-Agder» (DBVA) arrangerer i samarbeid med Agder Hi storie lag og Aust- Agder Kultur historiske senter et dagsseminar lørdag 27. oktober. Seminaret har som formål å formidle kunnskap om digitalisering av foto i ulike formater til fremtidig oppbevaring og tilgjengelig- gjøring for almennheten.

Gjennom ulike foredrag og kåserier – alle med utgangspunkt i fotografi – vil vi sette fo kus på økt innsamling og utstrakt bevissthet om fotografiets verdi i en generell kultur historisk sammenheng. Foreløpig programskisse: Ragnar Albertsen: «Med Sponland på nett» – fra fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal. Paul Sveinall:«Historiske foto fra Marnardal.» Sturla Ertzeid: «Min barndoms have – en billedfortelling.» Lunsj Rolf Steinar Bergli: Kort presentasjon av Fotostation. Tore Knutsen: Kort presentasjon av Primus. Carl Fr. Thorsager: Fotodokumentasjon og Kontaktinfo: bevaring av tekniske kulturminner. Arve Lindvig Møteleder: Beint Foss – leder av Agder [email protected] Historielag. Rolf Steinar Bergli [email protected] Begge fylkeskommunene har støttet semi- naret – som vi takker for! Det betyr at vi kan Torvald Hellum ha en svært lav inngangsbillet på kr. 100,00, [email protected] men lunsjen må den enkelte koste selv (om Beint Foss lag 200 kr). [email protected] Annen info om prosjektet DBVA www.vest-agderbilder.no

9 A. Berge Listerlandets kystværn og kaperfart 17. mai 1914 vart det reist ein Det militære kystvernet stor minnestein «til Minde om Berge fortel ein god del om korleis det Listers Deltagelse i Landets militære kystvernet var organisert og utstyrt, Forsvar 1807–14» ved Vanse «ei alene med skydevaaben og sabler, men kirke. Til denne høgtidelege ogsaa baadshaker, høgafler, knipler o.a.fl.» avdukinga hadde A. Berge samla Han nemner også namn på mange av fjell- ein god del fakta om krigen lis- toppane der vardane vart tente når krigsskip terlendingane førte mot England nærma seg. I dette avsnittet om kystvernet og fekk trykt dette heftet i nemner han mange listerlendingar med namn, Tønsbergs aksjetrykkeri 1914. I alder, kvar dei var frå og kva for yrke dei fjor kom heftet i ny utgave ved hadde. Slik må heftet vere eit funn for alle Klokkhammer Forlag AS, 4560 som kan finne fram til nokre av forfedrane Vanse. Teksta er skanna etter sine. originalutgåva, men bileta er trykte etter dei originale glas- Kaperfarten platene til fotograf Urban Straks krigen hadde starta, vart den Hansen. Som lesar av heftet, får norsk/danske skipsflåten teken av fienden. Det eg faktisk ei kjensle av å halde same hende med dei vanlege handelsskipa. eit klenodium i hendene. Dette førte til at kystdistrikta på Agder organi- serte seg for å vinne tilbake det dei kunne av Glimt frå krigshandlingane det godset og dei skipa engelskmennene Den 2. september 1807 var krigen i full gang hadde teke. Slik tok kaperfarten til som eit med at ein engelsk krigsflåte med «25 linies- privat tiltak. kibe, 9 fregatter, 20 korvetter og 500 trans- Den danske regjeringa tykte vel om at portskibe viste sig under Kjøbenhavn og spye- kystfolket i sør organiserte sin eigen krig, og de en regn av kuler og bomber, av ild og død den 26. desember 1807 fekk kaperførarane til- over den ulykkelige by». bod om at staten kunne skaffe kanonar til fart- øya. Berre seks dagar seinare var det engelske Kaperfarten vart lovleg krigføring ved at kryssarar utanfor Kristiansand, og den 11. private båtar fekk kaperbrev frå styresmaktene september fekk folk i Flekkerøy eit uhyggeleg på at dei kunne borde handelsskip frå fra- møte med krigen da eit skip med 84 kanonar, mande makter. ein fregatt med 36 og tre mindre skip ankra Berge fortel i detalj om skipa, kven som opp på hamna. Her fanst korkje troppar eller var med, korleis kapringa gjekk til og kva dei kystvern, og dei engelske orlogsgastane slo fekk med seg som prise. Store verdiar kunne seg retteleg lause. vinnast. Mange var heldige. Prost Abel skriv: Desse skipa siglde vidare og den 19. kom «Krigen var til fordel for dette sogns bebo- dei til innseglinga til Rosfjorden og førebudde ere». landgang og plyndring. Her samla kystværns- I heftet kjem det også fram at kaperfarten chef Teis Lundegaard kvinnene i bygda, som førte til tap av menneskeliv og forlis. kledde seg i mannsklede, tok staurar på aksla, og troppa opp «saa det for englænderne tok Om forfattaren A. Berge sig ut som en betydelig styrke, som de ikke Abraham Theodor Berge (1851–1936) var fandt det raadelig at lægge i lag med». fødd i Lyngdal og var lærar på Lista fram til 10 1904. Så dreiv han som lensmann og skips- reiar nokre år fram til han vart amtmann i Jarlsberg og Larvik frå 1908 til 1923. Han var stortingsrepresentant 1892-94 og frå 1898-1912. I desse åra var han også innom ulike regjeringar som finansminister, som kyrkjeminister og så på nytt finansminister i to ulike regjeringar fram til han vart statsmi- nister frå 30 mai 1923 til 25. juli 1924. Han gav ut Listerlandets kystværn og kaperfart i 1914 og bygdebok for Lista i 1926. Ei byste av Abraham Theodor Berge vart avduka på Lista i 1951. (Opplysningane om A. T. B. er funne i Store norske leksikon.) Du får kjøpt heftet for 100 kroner i minst ein bokhandel i kvar by langs kysten. Du kan også ta kontakt med Klokkhammer Forlag AS tlf. 38391311/95116428. Det er nok ein del krigs- og sjøuttrykk som ikkje er kjende for folk flest, så her dreier det seg om eit hefte som er både interessant og lærerikt. Ver rask så du sikrar deg dette his- toriske dokumentet til glede for deg og etterkomarane dine!

Magnhild Rygg

Takkehelsing til Johnny Johnny Haugen, den dyktige skrivaren for Fellen Agder Historielag fram til årsskiftet 2006/7, (dikt av Ellen M. Grimnes) fekk mange god ord på årsmøtet i Evje og Den vesle guten på fellen ligge, Hornnes i april. Anders Auen Grimnes fram- han sym i ulla og er så kvikke. førte på vegner av styret ei høgtideleg takke- Eit fagert syn det for auga er, helsing der. EGDE vil gjerne ha dette på prent på gamle bilete me det ser. og ynskje han lukke til på si vidare ferd. Om morgon’ når du or sengja stige, Hill deg, Johnny! det er sælt for tærne i ull å sprikje. Det har – i alle deler – vært en fornøyelse å Med ungdomskrefter i kropp og sinn, samarbeide med deg – i den tiden du har vært du går så gladlynt i dagen inn. sekretær i Agder Historielag. Du har satt gode spor, – ikke minst som ansvarlig redaktør av Men best er likevel saueskinnet, «EGDE». Arbeidssom og dyktig – og med når åra kjeme med slark i minnet. glimt i øyet – har du gjort jobben din. Då inn mot fellen du ruggar deg, mens mangt av gildt gjennom minnet dreg. Med bilde av Edvard Munch, med et lam- meskinn og med et lite dikt i gave vil vi i sty- ret takke deg. 11 &#$12$,(- 1$3

$&#$-$.&#$3(!4# /1.&1 ,%1$# & .*3.!$1  ,$-3 +(3$32'(23.1(2*3(+-’1,(-&3(+,.1 + .&1$332%¢+$+2$"    %Q@LL¿SD QDFHRSQDQHMF DMJDKRDQUDQHMF  ‘OMHMF

FCDQRDLHM@QDSDQDMUHCDQDE¿QHMF@UDMK@MFSQ@CHRINM m+NUT-YKLAND FORELESNINGm ENQ ­QKHFD R@LKHMFDQ NL QDFHNM@KGHRSNQHRJD DLMDQ  #DS  E¿QRSD l2NLLDQRDLHM@QDS H GHRSNQHDl AKD GNKCS H    ¢XRSDHM1H@M*NMFD DLADSRL@MM ‘QKHFDR@LKHMFDQAKDR­@QQ@MFDQSEQ@LSHKENQE­­QRHCDM    TMCDQR­SSDSSQDJ@MSCQ@L@HC@MRJDSHC@ LDCFNCNOORKTSMHMF 1­CDSENQ%NQRJDQMDSSUDQJ FCDQ %GDENEOGDETIBUD ¿MRJDQ­FIDMNOOQDSSDCDMMDFNCDSQ@CHRINMDM LDCDS -ENTALITETSHISTORISKTILN¯RMINGTILMORAL RDLHM@QK@FSSHKG¿RSDM 2HJSDL­KDSDQM­RNLE¿Q ­M­ OGRETTSFÀLELSECA  CDS @KKLDMMD OTAKHJTL LDC HMSDQDRRD ENQ K@MCRCDKDMR GHRSNQHD R@LSHCHFRNLCDSAKHQK@FSUDJSO­­GNKCDG¿X  (MFDANQF%K¿XRS@C3QDJJUDCKNUUDQJNF E@FKHFRS@MC@QC   KHURE¿QRDKTMCDQDMDUDKCDS  $MJDKKTMRI  3DQID2¿C@K#¿CRRSQ@EEDMNFCDSHATC %NQRJDQMDSSUDQJ FCDQAKDDS@AKDQSHRNLDSSHKS@J  'DMQDSSDKRDQO­ FCDQO­ S@KKDS ENQ ­ EQDLLD ENQRJMHMF NL NF ENQLHCKHMF @U FCDQR  ,@QFHS+¿XK@MC2@KHFO­INQC@DKKDQH GHRSNQHD  -DSSUDQJDS NLE@SSDQ R@LSKHFD @U K@MCRCDKDMR  GHLLDKDM*@LODMNLQDSSK®QD HMRSHSTRINMDQLDCE@FGHRSNQHJDQDHRS@ADM R@LS'HRSNQHRJ  HJXRSLHKI¿O­ NF S@KKDS ENQDMHMF FCDQ'(%. FCDQ 1­CDSENQ%NQRJDQMDSSUDQJ  /@TRD FCDQ ADRS­Q @U QDOQDRDMS@MSDQ ENQ '¿FRJNKDM H  '@Q@KC.KRDM,NQ@KDMHR¿QK@MCRJ   R@KLDCHJSHMFO­ S@KKDS $M@M@KXRD FCDQ 'H   5DRS FCDQ LTRDDS 5 ,  2S@SR@QJHUDS H  @U2@LTDK.KRDM!QTTMRR@KLDANJEQ@ *QHRSH@MR@MC2 *NF TRS FCDQJTKSTQGHRSNQHRJDRDMSDQ  #HRJTRINM  JR  URKTSMHMF  3QDENKCHFGDSRJHQJ@NFJHQJDA@R@QDMD  ‘QDSRRDLHM@QCDJJDQDSUHCSSHCRRODMM EQ@DMDUDKCDSR  NLUHRMHMFUDC@QJ '@MR.K@E @MDMRDM SHCO­ NF S@KKDSSHK NF S@KKDSRTSUHJKHMF  ,HCC@F LNS DS LNCDQMD NF CDLNJQ@SHRJ R@LETMM  &IDMMNL MHENQDCQ@FENQCDKSO­SNC@FDQRJ@KRDMSQ@KDSQDJJUDC /1.&1 ,+¢1# & .*3.!$1 K@MCRCDKDMR JTKSTQGHRSNQHD ADKXRDR  %NQDCQ@FRGNKCDQMD DQ GHRSNQHJDQD NF R@LETMMRUHSDQD RNL G@Q @QADHCDS  .KD& &@TRC@K!XFCDSHMFDSRADSXCMHMFH LDC LDMS@KHSDSRGHRSNQHRJD NF QDSSRGHRSNQHRJD RO¿QRL­K   5@SRSHMFK@FO­ADFXMMDKRDM@U S@KKDS $JRDLOKDQ O­ SDL@ RNL AKHQ S@SS NOO DQ KNUAQTCC NF  !I¿QF2DK@MC$FCDMDNFlCDSDKKDUSDATCl   *QHRSDKHFMNQLUDQJO­ NF S@KKDS QDSSROQ@JRHR @KKLTDMRUDQCHRXM R¿QK@MCRJR@KLDSQ@CHRINM  /@TRD NF CDM JQHRSDKHFD ADUDFDKRDMR MNQLUDQJ  $SSDQ ENQD  -HKR)TRSUHJ5­QGDQQDNFCDlQ@OOENSDCD CQ@FDMDDQCDSR@SS@USHCSHKRO¿QRL­KNFJNLLDMS@QDQ   LDMMl (CQDSSNFJQHRSDMCNLO­2¿QK@MCDS QQ@MF¿QDMDG­ODQO­DM@JSHUENQR@LKHMF  +TMRI  $JRDLOKDQEQ@LDMS@KHSDSRGHRSNQH@H  TSRSHKKHMFDMDO­+@MFR®  /­K1DORS@C'UNQHMCHUHCT@KHRSHRJ1DKHFH¿R FCDQRDLHM@QDS  LDMS@KHSDSNFKHURRSHKO­ FCDQHU­QSHC %@FKHF@MRU@QKHF!I¿QF2DK@MC 'H  .OORTLLDQHMFNFCHRJTRINM MRU@QENQOQ@JSHRJ@QQ*IDKK .K@U,@RC@KDM  JR  URKTSMHMF

 #DSS@RENQADGNKCNLOQNFQ@LDMCQHMFDQ

$&#$-$.&#$3(!4# 12 &#$12$,(-&#$12$,(- 1$3

$&#$-$.&#$3(!4# ,$-3 +(3$32'(23.1(2*3(+-’1,(-&3(+,.1 + .&1$332%¢+$+2$"  

3DJMHRJ@QQ@MF¿Q QQ@MF¿Q TRS FCDQJTKSTQGHRSNQHRJDRDMSDQ(*2 %NQRJDQMDSSUDQJ FCDQHR@L@QADHCLDC'(%. FCDQNF *NMS@JSODQRNMDQ MMD3NMD @MAXNF*IDKK .K@U,@RC@KDM FCDQ'HRSNQHDK@F

23$# 423 &#$1*4+341'(23.1(2*$2$-3$1

( / 1*5$($-  1$-# + 3(#  .& .*3.!$1 /‘,$+#(-&2%1(23  2$/3$,!$1

FKABKABM«JBIAFKDJBOHBQjDABOPBJFK>OBQjPBKABPFKKBK -OFP !BIQ>DBIPB?BDDBA>DBOHO  FKHI IRKPGJ J  PBMQBJ?BOQFIRPQ DABOHRIQROEFPQLOFPHBPBKQBO ->OHSBFBK  !BIQ>DBIPB¯KA>DHO  FKHI IRKPGJ J  OBKA>I BSBKQ QFIB MLPQMLPQJLQQ>H>>HP KL  1FIIBDDCLOCBPQJFAA>DCOBA>DHSBIA@>HO

3BAM«JBIAFKD SBKKIFDPQLMMDFK>SK FKPQFQRPGLK MOFS>QMBOPLK  "SBKQRBIILSBOK>QQFKDLOAKBP>SABKBKHBIQBPBIS %LQBII MLPQ>AOBPPB B MLPQ>AOBPPBLDQBIBCLKKRJJBO 3BKKIFDPQ 1VELIJBKH>KFJFAIBOQFAQFI?VBKLSBOK>QQFKDPMOFPM« LMMDFLJARPH>IABIQ>M«JFAA>DCOBA>DHSBIA LDLJARE>O HO  MO MBOPLKFKHI COLHLPQ 1IC   B MLPQ PMBPFBIIBAFBQQ?BELS !BQDGBIABOLDP«IRKPGBK  @@ QVELIJBK@ELF@B KL TTT @ELF@BELQBIP KL +¬OJBOBFKCLOJ>PGLKLJPBJFK>OBQÄKKBOARM« TTT >>HP KL

&IIRPQO>PGLKBKLSBOSFPBOQFQQBIPFA>QFI0>JRBI,IPBK ORRKPP>JIB?LH  RQD>SB #LOPFABFIIRPQO>PGLKBKSFPBOABQ>IG>S#ÁOPQP>OHFQBHQQBDKFKD QFI1OBCLIAFDEBQPHFOH>FOBKA>I 1FIE½OBOHP $&#$-$.&#$3(!4# 13 Et klenodium av ei bygdebok: Abraham Berges Lista trykt opp etter 80 år Det er en imponerende murstein boka identitet. Har en først lest noen sider og jeg sitter med, en scannet utga- vendt seg til ortografi og setningsbygning, ve av Abraham Theodor Berges finner en den både lett tilgjengelig og farge- bygdebok Lista som kom ut før- rik. For den som har sine aner på Lista-landet ste gang i 1926. Egentlig et kle- er boka et funn. Den er spekket med navn på nodium av en bok – Sørlandets mennesker og steder, og jeg vil tro at de fleste første bygdebok skrevet av en vil finne opplysninger av interesse for slekta. mann som nylig hadde vært Mange av disse navnene kjenner vi også fra statsminister da den kom ut. dagens telefonkatalog, og er i fullt bruk som Berge var født i Lyngdal og etternavn på dagens mennesker. Her er også hadde et sterkt politisk engasje- et spesielt dystert kapittel fra 1612-13 da man ment. hadde lokale hekseprosesser og navngitte trollkvinner ble dømt til «baal og brand». Han ledet regjeringen fra 30. mai 1923 til 25. Nesten halve siste del av boka er viet gårds- juli året etter, og var i flere omganger både historien på Lista med omtale av alle bruk i finansminister og kirkeminister, odelstingspre- området. sident, og stortingsrepresentant fra Lister og Det er fortjenstfullt av forlaget å ta opp Mandals amt. Nå er boka igjen på bokhandler- igjen ei nå 80 år gammel bok, og la dens nes disk fra det lokale Klokkhammer Forlag kunnskapsrikdom igjen bli levende for nye AS. Mursteinen har fått et klassiskpreget generasjoner. grønt omslag fra mellomkrigstiden, og – den er på nesten tusen sider. La meg derfor gjøre – Den er trykt i tusen eksempler, så den fylkeskonservator Frans-Arne Stylagers ord til skal aldri bli utsolgt, men være tilgjengelig, mine. I bokas etterord sier han: «Abraham sier forlagseier Sissel Klokkhammer til Egde. Berges Lista er et fascinerende verk. Som Prisen er satt til 500 kroner – også for at den bygdehistorie er den grundig og omfattende, skal være tilgjengelig, legger ildsjelen til. men aldri kjedelig». Han burde vite det, om noen. Det kan det neppe bli noen lukrativ forret- ning av. Selv om det er kommet inn noen Derfor er dette ingen anmeldelse eller vur- sponsorkroner til forlaget, er en bevilgning på dering, men en kort omtale av dens eksistens. 5000 kroner fra Farsund kommune mer et Bygdeboka Lista er ei imponerende bok som tegn på ignorans enn på å ta kommunens kul- gjennom 22 hovedkapitler beskriver bygdas turhistorie på alvor. Vi håper at ikke det som topografi, dyreliv, fugleliv, arkeologi, nærings- heter etterbevilgning er et ukjent politisk grep liv gjennom århundrene, jakt, fiske, prester, blant de folkevalgte for å gjøre ting godt skolevesen, bønder og embedsmenn, leger – igjen. Byens sparebank spyttet i med det dob- hele den store viften av natur, institusjoner og belte. Ansvaret burde hvile tyngre enn som så. liv og røre i et sydspiss-norskt bygdesamfunn er med sans for sammenheng og historisk Av de tusener av bøker som er skrevet opp betydning lagt inn mellom de to grønne per- gjennom årene er de fleste borte fra markedet. mene. At boka som faksimileutgave nødven- Noen få er å finne i antikvariater eller brukt- digvis har beholdt sin opprinnelige språklige markeder, men vil ellers bare eksistere i drakt er ingen ulempe. Den er lettlest og gir bibliotekenes katakomber og knapt nok det. 14 For også de rydder i hyllene. Interessen for vår historie er voksende. Vi ser det ikke minst på slektsgranskerne som øker i antall. Bygde historien er viktig, ikke bare for kommende slekter. Like mye for dagens slekter som skal bære arven videre. Mangt og mye som er doku- mentert gjennom århundrene går tapt, men kan vi godta det som en naturlov? Ethvert bibliotek burde derfor ha en egen lokalhistorisk avdeling hvor all kjent litteratur fra distriktet må være tilgjengelig, både av fag- og skjønnlit- teratur.

La oss derfor gratulere Klokk ham - mer Forlag AS, og Sissel Klokk ham - mer spesielt, for initiativet og evnen til å sette prosjektet ut i livet og oppfor- dre andre: Gakk hen og gjør likedan.

Per Gundersen

Boka kan bestilles fra Klokkhammer Forlag AS Nordberg, 4560 Vanse Mobil 95 11 64 28 E-post: [email protected] Abraham Theodor Berge (1851–1936).

Historien om russisk krigsfange som lydbok I disse dager har boka «Bare èn krigen. Selv opplevde han matmangel og det å vendte tilbake» skrevet av ikke kunne tale og tenke fritt. Denne erfaring- Harald Sødal kommet på lyd. en gjør ham takknemlig for dagens demokra- Boka tar for seg et viktig område tiske samfunn. Vi må ta læredom av den tra- under andre verdenskrigen, rus- giske historien. serfanger på Sørlandet. Det er Forfatteren er styreleder i fredshuset KABB (Kristent Arbeid Blant «Stiftelsen Arkivet». Han har også vært aktiv i Blinde og svaksynte) som har å få restaurert Nortraskipet «D/S Hestman - produsert boka. den» slik at det kan bli krigsseilernes mu se - um. Dette viser forfatterens engasjement for Harald Sødal opplevde selv angrepet 9. april temaet. Han sitter inne med mye kunnskap, og 1940 og fem års okkupasjon. Derfor synes dette gjør boka spennende og informativ. han det er viktig å fortelle historiene fra denne Han forteller at Kristiansand Kommune 15 boka. Kommer de senere i enn annen bok? – Nei, jeg tror ikke det blir en ny bok, men jeg kommer nok til å skrive noen artikler om disse historiene. – Er dette en bok bare for de meget inter- esserte? – Nei, jeg har ikke opplevd det slik. Jeg har fått mange tilbakemeldinger om at histori- ene griper uavhengig av alder og bakgrunn. Jeg har til nå holdt 41 foredrag om temaet i forskjellige fora - både for ungdom og for eldre. Jeg tror alle vil ha glede av å lese boken. Harald Sødal trekker til slutt fram noe som grep han mens han jobbet med boka. Han synes det var sterkt å høre Ivan Korotjas vilje til å tilgi. «Jeg bærer ikke nag,» sa Ivan. Han fikk en samtale med biskop Desmon Tutu da han var i byen. De har begge en bakgrunn som gir deres fredsbudskap en tyngde. – Forutsetningen for fred og framgang er enkeltmenneskets vilje til å tilgi, sier Harald Sødal, som synes det er flott at boken nå er kommet ut som lydbok. Slik kan også de som ikke kan lese den trykte boken få del i denne fikk en henvendelse fra Ivan Korotja som delen av vår historie. hadde vært russisk fange i byen under krigen. Lydboka «Bare èn vendte tilbake» av – Jeg var varaordfører og fikk ansvar for å Harald Sødal kan du få hos Kristent Arbeid hjelpe Ivan til Norge. Det ble 12 spennende Blant Blinde og svaksynte (KABB) - enten dager. Ivan fikk reise rundt og treffe venner som vanlig CD eller som MP3. Boka er gitt ut og støttespiller fra krigs- og fredsdagene. av «Stiftelsen Arkivet» i Kristiansand. Dette ble så innholdsrike dager at jeg måtte Av Kjetil Hærås, KABB skrive det han fortalte. Det satt ca 1500 russis- ke fanger på Sørlandet, og bare èn vendte til- bake. Da jeg gikk av som varaordfører, dro jeg til Novorossijsk ved Svartehavet, Ivan Korotjas hjemby, og fikk hans livshistorie. Denne er hovedbudskapet i boken og utgangs- punkt for alle de andre kapitlene i boken. – Har du andre kilder? – Jeg har snakket med flere krigsfanger – blant annet to fra Novorossijsk og en fra Moskva. Jeg fikk også kontakt med 2 kvinner i St. Petersburg som overlevde den 900 dager lange blokaden og sultkatastrofen i byen. Jeg har også fått mange brev fra tidligere krigs- fanger som lever i Russland, Ukraina og Hvite-Russland - også fra enker og etterkom- mere. Dette er tidsvitners beretninger. – Men da må det jo ha kommet fram mange spennende historier som ikke står i Forfatteren Harald Sødal. 16 Årsskrift 2007 frå Kvinesdal Historielag

Kvinesdal Historielag høyrer til Kvinesdal». Jan Helge Fladmark skildrar dei største og mest aktive laga på «Storflaumen 1929». Agder. Mange ser fram til deira Av anna stoff kan til slutt nemnast idretts- årsskrift, som no er komen med historie, okkupasjonshistorie og slektshistorie. nr. 22 i rekka. Innhaldet i desse Eg tvilar ikkje på at alle kvindølar vil sikre seg skrifta har vore mangslunge, som dette gode og leseverdige skriftet. Men eg trur det høver for eit historielag med at også mange andre egder vil finne godbitar brei dekning av bygdekultur i for- her. tid og notid. Svein Jortveit har vore redaktør, og dei andre i redaksjonsnemnda er Helga Narvestad, Mange artiklar og reportasjar har halde høg Lars Emanuel Egeland, Harald Aamodt og kvalitet; dei eig varande verd for bygdehistoria. Johannes Hamre. Eg vil seie at dei ofte har interesse for ein Bjørn Slettan vidare krins enn den reint lokale. I det nye skriftet finn vi 16 stykke av ulike forfattarar, forutan fire dikt og ymse lagsstoff. Det vil føre for langt å nemne dei alle. Men eg vil først stanse for det Arnstein Dyrli Lohndal har skrive om realskulegang under andre verds- krigen. Når ein les noko av Lohndal, sit ein all- tid att med ny kunnskap. Han er utdanna histo- rikar, og dertil har han evna til å skrive godt og interessevekkande. Kvinesdal fekk privat real- skule i 1941; det same fekk fleire andre bygder. I ei tid då offentlege tilbod på vidaregåande skule i praksis var mest for byar og høgare samfunnsklassar, gjorde desse private tilboda det mogleg for landsungdom å få ei betre utdanning. Lohndal gir oss eit forvitneleg tids- bilete, slik han opplevde det.

Bidrag til innsikt i Agders skulehistorie får vi òg av Ingvar Olimstad i stykket «Sørlandets gymnas og realskole». I åra 1946-1954 heldt denne skulen til i Kvinesdal. Med tekst og gode foto får vi soga om skulekvardagen og om grunnleggaren Edvin Flikeid.

Om Kvinesdals næringsliv kan vi lese i "Bestemor mi og landbrukspolitikken» av Jostein Røyseland og «Åmot Sementstøperi» av Dag Haaland. Ein kjent kvindøl er Aril Edvardsen. Han fortel om «Ungdomstid i 17 Årsmøteprotokoll for Agder Historielag laurdag 14. april 2007 Stad: Majorstuen, Evjemoen, kl. 1100–1500. Sak 6. INNKOMNE SAKER Til stades: 41 direktemedlemer/lokallags rep - Ingen saker var komne inn til styret, og saka re sen tantar. fall bort. Innleiing: Styreleiar Beint Foss ynskte velko- men, og lanserte samstundes ein ide om lokal Sak 7. ÅRSKONTINGENT identitet som det var opp til dei frammøtte å Årsmøtet gjekk samrøystes inn for å auke års- gjere bruk av. kontingenten for 2008 frå 220 kr. til 250 kr. Anders Auen Grimnes var forsongar på Dette vart gjort med stort bifall. Mellom bakkar og berg som heile møtelyden stemde i med. Rita Flottorp gav til gode tradi- Sak 8. BUDSJETT sjonsrik song før Olaf Ingebretsen heldt eit Budsjettet vart lagt fram og samrøystes vedte- detaljert og godt føredrag om den spede byr- ke. jinga til jernbanen. Klokka 12.30 var det mid- dag. Sak 9. VAL I valnemnda sat Ellinor Lundberg (Arendal), Sak 1. VAL AV MØTELEIAR Jørdis Hodnemyr (Vennesla), Olav Arne Anders Auen Grimnes vart vald til møteleiar Kleveland (Evje) og Per T. Knudsen med stort bifall. (Kr.sand). Noko alternativt framlegg kom Sak 2. GODKJENNING AV ikkje fram, og valnemnda sitt framlegg vart samrøystes vedteke. INNKALLING OG SAKLISTE Innkallinga og saklista vart godkjende med Styret i Agder Historielag: akklamasjon, med eit ynske om at lokallaga får tilsendt innkalling i brev i tillegg til AUST-AGDER DIREKTE MEDL. EGDE. Styremedlem Anders Auen Grimnes. Sak 3. GODKJENNING AV Ikkje på val, 1 år att. V. Moland + Lill. historielag. ÅRSMELDING Årsmeldinga vart godkjend med akklamasjon. Varamedlem Else Berit Berge. Attvald for 1 år Sak 4.GODKJENNING AV Birkenes Historielag. REKNESKAPEN Borghild Løver la fram rekneskapen, som AUST-AGDER LOKALLAGSMEDL. viste vel 100 000 kroner i underskot i 2006. Styremedlem Hallvard Tveit. Møtelyden kom med merknad om at verdien Attvald for 2 år. av bøker som ligg på lager bør kome inn i Valle Sogelag. jamvektrekneskapen. Rekneskapen var revi- dert og funne i orden, jamfør revisjonsmel- Varamedlem Torhild Austad. dinga som låg ved. Rekneskapen vart sam- Attvald for 2 år. røystes godkjend. Bygland Sogelag.

Sak 5. VAL AV TO REPRESEN- Styremedlem Sveinung Lien. TANTAR TIL Å SKRIVE UNDER Ikkje på val, 1 år att. PROTOKOLLEN Tvedestrand Historielag. Svein Hvidsten (Stokken Historielag) og Signe Rysstad (Vennesla Historielag) ble Varamedlem Ellen Ledaal Gjertsen. valde til å skrive under protokollen. Attvald for 2 år. 18 Arendal Historielag. frå Lillesand, attvald for 1 år Styremedlem Jan Arild Andersen. Revisjon/ettersyn av rekneskap: Attvald for 2 år. Fylkesrevisjonen i Vest-Agder Stokken Historielag. Kandidat til medlem i landsstyret: Varamedlem Jan A. Ommundsen. Beint Foss Attvald for 2 år. Tromøy Historielag. Utsending til årsmøtet i Landslaget: Vest-Agder: Beint Foss

VEST-AGDER DIREKTE MEDL. Valnemnda sine medlemer vart utnemnde Styremedlem Beint Foss. på årsmøtet: Attvald for 2 år. Olav Arne Kleveland (Evje), Per T. Knudsen Tveit Historielag. (Kr.sand), Jørdis Hodnemyr (Vennesla), Ellinor Lundberg (Arendal). Varamedlem Helge Wiig. Attvald for 2 år. Sak 10. Ymse Holum Historielag. Turar vart etterlyst, og ei eiga turnemnd vart utnemnt av styret med godkjenning frå årsmø- tet: Olav Arne Kleveland, Grunde Kallhovd, VEST-AGDER LOKALLAGSMEDL. Turid Bjørkenes og Jan Arild Andersen. Nes Styremedlem Per Iversen. Jernverk vart framsett som mogleg turmål. Ikkje på val 1 år att. Mandal Historielag. Biletredaktøren av det siste bandet i Agder - soga var til stades og fekk stort bifall for den Varamedlem Liv Kirsten Rølland. flotte boka. Attvald for 1 år. Tveit Historielag. Johnny Haugen fekk mykje godord, ros og ei gåve som vert overrekt han seinare av eit Styremedlem Ragnhild S. Larsen. samla årsmøte (sjå side 11). Ikkje på val, 1 år att. Tvedestrand Historielag. «Ja vi elsker» var siste punkt på programmet.

Varamedlem Kari Bruli. Svein Hvidsten - Signe Rysstad

Attvald for 2 år. Referent: BL Kvinesdal Historieag.

Styremedlem Turid Bjørkenes. Attvald for 2 år. Holum Historielag.

Varamedlem Olaf Ingebretsen. Attvald for 2 år. Vennesla Historielag.

- - -

Leiar: Beint Foss frå Tveit, attvald for 1 år

Nestleiar: Anders Auen Grimnes 19 Tingene forteller Eg har fått dataprogrammet Ein kan mellom anna ….. Tingene Forteller til utprøving. • ……. redigere tekst, - søkje etter ting, - flyt- Tingene Forteller er eit registre- te ting, - syne og skrive ut kategoriar av ting ringsprogram for eigedom, hus (t.d. sylvty, bøker, møblar osb.), - likeins alle og innbu. Nokre av dykk har ting som har tilhøyrd ein vald eigar, - eller kanskje erfaring med boka ting over/under ein nærare oppgjeven sum, - Tingene Forteller, dette er ei og ein kan presentere/skrive ut eit utal ulike vidareføring med bruk av moder- oversyn over ting som har sitt utspring på ne teknologi. desse vala i kombinasjon med ynskt eige- dom, hus eller rom. Tingene Forteller tek To typar rapportar: utgangspunkt i 3 • Gruppe 1: Eigedom, Hus, Rom, Ting og hovudområde: Person samlar alle registrera data om objek- Historie-/kultur- tet, m/foto. vern, innbufor- • Gruppe 2: Liste over ting (med små bilete), sikring og deling summerar forsikringsverdi for ynskt utval av av bu. For lesa- ting (mange mogelegheiter). Totaloversyn rar av Egde er syner samla forsikringstrong, rom for rom. nok det første • - Alle rapportar kan skrivast ut, eller hovudområdet eksporterast for bruk i andre dokument, t.d. det som er mest ei bok om historia til eigedomen og slekta. aktuelt, så kjem dei andre som Dette er eit allsidig program som for min del eit tillegg. nok er mest interessant med registrering av hus eller ting (eldre) der du kan leggje inn Registrering skjer i logisk bilete, registrere kven eigaren av tingen har rekkefylgje: vore, kven som har laga tingen og kva tingen • Eigedom, hus på eigedomen, rom i huset og er vorten bruka til. Det kan også vere ein ting i dei enkelte roma. eller fleire historier knytt til tingen som er • Personar registrerast i eit eige register, uav- interessant for etterkomarar. Det er utruleg hengig av objekta ovanfor. mange bruksområde dette programmet kan • Programmet har også register for ting og eigarstatus, kor ein kan leggje inn eigne val. Data registrerast på ulike skjermbilete: • For eigedom, hus og rom vel du mellom skjermbileta Grunndata, Foto, Historie (t.f.) og Vedlikehald (t.f.). • Ting har skjermbileta Grunndata m/foto, Foto, Omtale (t.f.), Tidlegare eigarar, Historie (t.f.), Arv (t.f.). • Personar har Grunndata m/foto og Notat (t.f.) Forklåring: (t.f.) tyder tekstfelt. Plakat for registrering av ting. 20 brukast til, det er lett å kome i gong med du finne både inspirasjon og mange gode tips registreringa, men dersom du står fast, så er for å bruke programmet. det berre å trykkje på hjelp-knappen. I pro- Ved å gå inn på nettsida www.tingene-fortel- grammet ligg det også ein tekstbolk der ein ler.no kan du laste ned ein demoversjon og kan lese om bakgrunnen for at dette program- dersom du tykkjer dette ser interessant ut, kan met vart laga og kva for tankar som ligg til du få programmet fritt tilsendt for kr 990,-. grunn for den kulturhistoriske delen. Her vil Lukke til! Hallvard Tveit En god historie om ei grepa kjerring

Landvik i Grimstad har et aktivt vet av Marit Møretrø, og Kristin Igland fortel- historielag, og landvikingene – ler om jordeiendomsfordeling. Og mye, mye om det er det folkeferdet på de mer. kanter kalles – så har de gode Et godt og interessant hefte om mennesker og kraftige bånd til hverandre til og liv og røre til mang en hyggelig lesestund sin historie. Bind 5, hefte 3 i med en god kopp kaffe. Ære være Landvik serien Liv i Landvik som kom i Historielag som holder koken og setter men- 2006 er et fyldig og interessant nesket og dets gjøres og laden i sentrum for mykinnbundet heftet på nær sin virksomhet. 100 sider med 19 spennende Per Gundersen artikler om mennesker og begi- venheter i Landvik i både fjern og nærere tid.

Hovedhistorien er for meg artikkelen om Ingeborg Tingvoll som om noe, vel kan kalles ei grepa kjerring fra Landvik! Hardt hver- dagsarbeid på gården klarte ikke å knuse hen- nes talent for lyrikk, sang og musikk. Hun skapte glede omkring seg med sine vers, sin sang og pianospill. Kjent ble hun ikke ut over sitt lokale publikum. Et av høydepunktene i livet hennes var nok da hun fikk hilse på Kong Olav. Men hun spredte glede i alle hjer- ter hvor hun kom, går det frem av Irma B. Fiksendals artikkel. Her blar Olav Repstad og Knut Lunden i minneboka og tar for seg Reddal Skuleblad, og det er blitt til en munter historie som nok mange vil nikke gjenkjennende til. Her er også del 1 i en artikkelserie om Per Yngvar Hardebergs opplevelser på fredsoppdrag i Tysklandsbrigaden i 1949. Kåre Inntjore for- teller om sine 43 aktive år i politi- og lens- mannsetaten. Enkene på Medtveit er beskre- 21 Nye vedtekter Vedtektene bør oppgraderast og styret har arbeidd ut eit framlegg til nye vedtekter som EGDE her presenterer (endringane er med feit skrift). Vedtektene vert sak på årsmøtet i april 2008.

VEDTEKTER FOR AGDER HISTORIELAG som årsmøtet fastset. Årsskriftet og med- lemsbladet er inkludert i kontingenten. FØREMÅL

§ 1. ÅRSMØTET Agder Historielag har som føremål å fremje interessa for og auke kjennskapen til historie § 5. og kulturvern i landsdelen. Årsmøtet er øvste organ i laget. Tidspunkt for dette er seinast i april månad. I dei åra det vert halde landsmøte, bør årsmøtet i Agder VERKSEMD Historielag vere minst seks (-6-) veker føre landsmøtet. I særskilde fall kan styret kalle § 2. inn til omframt årsmøte. For å nå målet skal Agder Historielag: Årsmøtestad kan vere skiftevis i Aust- og - Styrkje samarbeidet mellom historielaga og Vest-Agder annakvart år, eller i Evje og representere desse i saker av felles interesser Hornnes kommune kvart år. Kvart med- ovanfor fylkeskommunale styresmakter. lemslag vel to delegatar med varafolk til års- - Arbeide aktivt for at folk flest, media og møtet, medan institusjonar har rett på ein myndigheiter får auka forståing for verdien delegat til årsmøtet. Alle direkte medlemer av kulturarv og historie. og tillitsvalde i Agder Historielag har høve - Ta på seg oppgåver som best kan verte løys- til å møte på årsmøtet. te på regionalt plan, så som kurs, seminar og kulturreiser. Røyste- og talerett har alle direkte medle- - Gje ut publikasjonar som til dømes årsskrift mer og delegatar. Styret har ikkje røyste- og medlemsblad og drive andre former for rett i saker som gjeld årsmelding og rekne- opplysingsarbeid. skap, men sjølvsagt talerett. I alle andre årsmøtesaker har styret røyste- og talerett. Skrivaren har berre talerett. ORGANISASJON OG MEDLEMSKAP § 3. Valnemnda gjev årsmøtet innstilling på fyl- Agder Historielag er tilslutta Landslaget for gjande verv: lokalhistorie og utgjer fylkesleddet for Styret: Seks styremedlemer med varafolk – Agderfylka. blant medlemslaga/forei ningane /institu - sjonane i organisasjonen. To styremedlemer med varafolk – blant dei § 4. direkte medlemene i organisasjonen. Medlemer kan vere: Valnemnda gjev årsmøtet innstilling på a) Lokale historielag og foreiningar med føre- leiar og nestleiar blant desse åtte styremed- mål i tråd med § 1. lemene. b) Direkte personlege medlemer. Valnemnda: 4 medlemer – der ein av med- c) Offentlege og private institusjonar lemene er valde blant dei direkte medle- Lag og direkte medlemer betaler kontingent mene i organisasjonen. 22 I styret og valnemnda skal det vere lik repre- Funksjonstida for styremedlemene er to år, sentasjon frå kvart av fylka, og så langt råd er slik at halvparten er på val på kvart årsmøte. lik representasjon for båe kjønn. Funksjonstida for leiaren er eitt år. Styret kan Dei tillitsvalde i styret og valnemnda har ei gjere vedtak når minst fem medlemer er til funksjonstid på to år, men vert valde slik at stades. Styret har ansvar for å leggje fram års- halvparten står på val kvart år. Leiar og melding, revidert rekneskap og eventuelle nestleiar derimot, vert valde for eitt år av andre saker til årsmøtet for godkjenning. gongen, og veljast såleis kvart år. Valnemnda konstituerer seg sjølv. § 8.

Årsmøtet tek stilling til val, årsmelding, Styret i Agder Historielag handsamar alle rekneskap, budsjett, kontingentendring og typar saker frå båe fylka. Styret er samla eventuelle innkomne framlegg og andre ansvarleg for dei einskilde vedtak som vert saker styret legg fram. gjort. Styret kan nedsetje nemnder/komitéar Agder Historielag skal ha offentleg god- som spesielt kan sjå på saker i kvart fylke. kjend revisor. Innstillinga/arbeidet til komiteen vert lagt fram for styret, og endeleg vedtak vert gjort Val og vanlege vedtak vert avgjort med vanleg av styret, som er ansvarleg ovanfor årsmøtet. fleirtal. Framlegg om vedtektsendring må vere styret i hende minst to månader føre årsmøtet. Styret sender slike framlegg, sakliste, årsmel- VALNEMNDA ding og rekneskap ut til medlemslaga seinast ein (-1-) månad føre årsmøtet. Dato og stad § 9. for årsmøtet, saman med sakliste, årsmel- Valnemnda, som har fire medlemer, konstitue- ding og rekneskap skal vere prenta i EGDE rer seg sjølv og vel leiar. Ved lik røysting har minst 14 dagar føre årsmøtet. Kunngjering leiaren dobbelrøyst. Valnemnda legg fram for om at vedtektsendring er årsmøtesak skal årsmøtet framlegg til styremedlemer med skje i dagspressa ein månad føre – dersom vara folk, leiar og nestleiar og tillitsvalde i dette ikkje allereie er gjort i EGDE eller valnemnda. per brev til direktemedlemene. Vedtektsendring krev 2/3 fleirtal. Dei same tidsfristane gjeld ved omframt årsmøte. OPPLØYSING

§ 10. TILHØVET TIL LANDSLAGET I fall Agder Historielag vert oppløyst, skal Statsarkivet i Kristiansand få tilbod om arki- § 6. vet og samlingane til Agder Historielag. Årsmøtet handsamar eventuelle saker som Eventuelle midlar går til Landslaget for lokal- kjem frå styret i Landslaget. Vedtektene til historie, til bruk for lokalhistorisk arbeid på landslaget vert fylgt ved representasjon på Agder. landsmøtet. Agder Historielag betaler utgif- tene til landsmøtet for ein utsending, som helst bør vere styreleiaren.

STYRET

§ 7. Styret, som har åtte (-8-) medlemer, tilset skri- var/kasserar og fastset løn og instruks. Ved lik røysting, har leiaren dobbelrøyst. 23 Flekkerøy historielag - Årsskrift nr. 8 Flekkerøy historielag har igjen i en periode av sitt liv på Lille Risøya. En his- gitt ut et mangfoldig og interes- torie vel verd å lese. sant årsskrift, det 8. i rekken. Det som også er litt spesielt med Historielaget ble stiftet i 1990, Flekkerøya er kallenavn og oppnavn på de så det er ikke en årviss utgi- fleste som bor der. Det har sin forklaring i at velse, men når ambisjonene er å de fleste hadde samme etternavn, og for å ha mange sider og alt blir gjort skille hvem Gunhild eller Nils det var snakk på dugnad, så tar det tid å samle om, så fikk de i tillegg enten hvor de bodde både artikler og bilder til et eller hvem de var gift med eller bodde hos balansert årsskrift som denne som tillegg til navnet: Gunhild hos Nils, Nils gangen fokuserer på folks hver- hos Trygve, Nils hos Sigurd, Jon i Storevika, dagsslit. Som de sier i forordet Johannes i Døsset etc. Da visste alle hvem det til årsskriftet, så mener de at det var snakk om. er god medisin mot dagens opp- Årsskriftet er mangfoldig og rikt illustrert blåste trivialiteter. med bilder: Bryllupsbilder som viser hvordan den «hvite» kjolen endret seg fra 1895 og Årsskriftet har artikler fra diverse stevner og frem til 1947, skolebilder og kristenliv, samt landsmøter, rikt illustrert med bilder, og fra bilder fra dagliglivet ellers langs brygga på landsmøtet i Norges Fiskerlag 1947 kan man Skålevik. se statsminister Einar Gerhardsen i samtale Årsskiftet er på 116 sider, så tradisjonen med stortingsmann Jens Steffensen, som da om mange sider er i behold. var formann i Norges Fiskerlag. Redaksjonskomiteen som har tilrettelagt og Fotograf Trygve Skramstad har bidratt med redigert stoffet, har bestått av Magnhild fantastiske bilder fra «Rægetraling» i liten Sørensen, Tor Einar Tobiassen og Roald kuling på Revet i 1975 med M/S «Lindy». I Karlsen. tillegg er det artikler om losliv og fiske i de Liv Kirsten Rølland gamle skuters og de «aabne dæksbaaters tid». Historier både fra eldre og yngre tider har blitt gjengitt; som skipskatastrofen ved Kinn for 150 år siden og Jyllandsslaget - historiens største sjøslag. Under sistnevnte slag fortelles det at man hørte kanonaden på øya og at blomsterpottene i vinduene rystet. På Jæren klirret vinduene i lufttrykket og over hele Nordsjøen kunne man høre braket da den 28.000 tonn store slagkrysseren «Queeen Mary» gikk til bunns med 1.266 mann. De fleste som har frekventert kvadraturen kjenner nok til et velkjent begrep: Iversen ved parken. Helge Iversen med dame og barne- konfeksjon og Karoline Iversen med sin triko- tasjeforretning. Historien til Karoline Iversen, født 1872, er både dramatisk og spesiell, da det har versert forskjellige historier opp igjen- nom årene. Karoline bodde med sine foreldre 24 Vestbygda i Lindesnes «Der bestefar gikk i knebukser» Gunlaug Nøkland har med denne boka villet samle minner fra Vestbygda i Lindesnes, før min- nene går tapt når generasjoner blir borte. Boka er stort sett en nedtegnelse av hva folk har for- talt, sett fra sitt ståsted, og sånn de husker det; fortellinger fra et liv i arbeid og strev, glede og sorg, erfaringer som andre har gjort og som det er mye å lære av. I tillegg er det tatt med enkelte avisnotater og helt sist i boka er også Vestbygdas vise gjengitt.

Boka har mange fantastiske bilder både fra privatliv og arbeidsliv, ved høytid og sorg, fra krig og dagligliv. Boka er i A4 format og på 255 sider. Foran i boka er det en innholdsfortegnelse over hvem som har fortalt historiene. Gunlaug Nøkland sier også i sitt forord at flere har for- talt de samme historiene, opplevd det samme, noe hun har latt stå. Det er verdifullt å høre de forskjellige versjonene. Det er jo minner det handler om og det er gjerne slik at vi husker forskjellig. rekende, så det vitner om hjelpsomhet overfor Boka har også en del stedsnavn fra Moland de som ikke var verken velkomne i utgangs- og Tjorteland. punktet, eller særlig renslige av seg. Det for- Menneskene hun har snakket med, har telles om at det ble både vasket og luftet etter vært et oppkomme av minner og fortellinger at fantefolket var dratt sin veg igjen. Ei histo- om både dagligliv, de som reiste til Amerika, rie går også på at ei tobarnsmor forlot mann hvem som er i slekt med hvem, forhold til og barn for å følge med en mann i fantefølge. fantefølger, og ikke minst om overtro, - som Hun fikk et trasig liv, da hun ikke ble godtatt hadde et solid grep om folk ikke lenger tilba- av noen. Hun fikk også barn med sin nye ke enn i første halvdel av forrige århundre. mann som ble tatt fra henne, da det ikke var For de som driver med slektsgranskning og lov å ha barn på disse såkalte fanteskøytene. har slekt på en av disse gårdene må det uten At overtro florerte, går igjen i flere artikler. tvil finnes mange gullkorn. Enten direkte på Særlig gjaldt dette gravide som hadde mange barneflokker, foreldre, ættelinjer eller lig- ting de skulle passe seg for. Alt fra å slå i hjel nende, men også små historier som kan knyt- orm eller slever, til å gå over dørstokk som tes til enkeltpersoner. hadde øksemerke. Dette kunne få følger for Det ser ut til at fantefølgene eller «rei- barnet som ville bli født med store skader sende» fikk både mat og hjelp når de kom FORTS. NESTE SIDE 25 eller fødselsmerker. At moderne tider etter hjalp hverandre når det var smått med mat. hvert kom til bygda uten at de eldste helt for- Det kan leses om hvordan det forholdt seg sto hva som foregikk, kommer også tydelig med tyskere i bygda under krigen, om det fram i boka. Etter hvert «overtok» veterinæren offentlige liv i bygda, skole og forvaltning, jobben som før ble utført av oksen, og dette kristenliv og foreningsliv, sorg og savn, fødsel hadde visst ikke bondekona helt fått med seg. og festdager. Alle har bidratt til å gi et rikt Da han kom til gårds for å inseminere kua, bilde av denne bygda der «bestefar fikk i kne- viste kona veterinæren inn i fjøset og sa føl- bukser». gende: «Der er kyra, der er en knagg til å Boka er god å ha i «handa», god å bla i, henge «broka» på, og så går æ ud». lett å lese, rikt illustrert med bilder, og oppde- Slike små historier krydrer mange av arti- lingen på artikler for hver person som har for- klene og gjør at en nikker gjenkjennende til talt, gjør at den er «grei å finne ut av «. Her er noe og humrer litt av annet. det mye interessant stoff, og forfatteren har I boka finnes også en mulig forklaring på gjort en kjempejobb med å få nedtegnet hvorfor det var «synd» å plystre før i tiden. minner før de går tapt. Minner om forgangne Det har seg slik at når oksen ikke var så villig tider om hvordan dagliglivet artet seg på noen til å gjøre jobben sin, så plystret folk slik at gårder som ligger langs nåværende E39. det ansporet til innsats, og det fungerte visst Forfatteren takker spesielt tre personer for veldig bra. Boka sier ingenting om det var hjelp med boka. Sigrid Torkildsen for sin tål- kun jentene som ikke fikk lov til å plystre….? modighet, Astrid Solås som har gått gjennom På de fleste gårdene reiste folk til manus og rettet feil og Torbjørn Stensland Amerika, noen ble der og noen kom hjem som har øst av sitt enorme bildearkiv igjen. Det rådet også godt naboskap og folk Liv Kirsten Rølland

Bøker frå Agder Historielag Årsskrift Anetavleskjemaer Nr. 1-65 ...... UTSELD! Medlemer får 20 stk. gratis. Ordinær pris pr. Nr. 66-80 ...... kr. 50,- stk...... kr. 1,- Nr. 81...... kr. 190,- Medlemer får 25 % rabatt ved kjøp for kr. Agder-bibliografien I og III...... kr. 50,- 400,- eller meir. Bytingsprotokoll for Kr.sand 1670...... kr. 50,- Rabatten gjeld ikkje Tingbok for Vestre Råbyggelag 1686...kr. 50,- ved kjøp av Tingbok nr. 1 for Lista (1657-1660) ....kr. 50,- Agders Historie. Odelsmanntalet 1624 for Agder ...... kr. 50,- Porto kjem i tillegg. Tingbok nr. 1 og 2 for Mandal Sorenskriveri (1677, 1684) ...... kr. 50,-

Stortingsmann Ole Fuglestvedt Tinging til Agder Historielag, Uinnbunden ...... kr. 30,- Postboks 136, Innbunden...... kr. 50,- 4662 Kristiansand Agders Historie 800-1350 eller Agders Historie 1840-1920 tlf. 97064485 Agders Historie 1641-1723 eller e-post: 350 kroner pr. stykk [email protected] eller alle tre for kr. 1000,-. Fraktfritt. 26 «Hemmelig» hefte om kompassroser på kysten

Kompassrosen har en egen plass Johan Anton Wikander inne på det i Agder i kystfolks hjerter. På den ene Historielags Årsskrift for 1967, 74 og 91. siden alvoret, det livreddende Nei. Det hviler ennå en mystikk over fel- instrument i tåke og opprevet tet, som på en måte befinner seg i demringen hav. På den andre siden den mellom drøm og virkelighet. Heftet er så romantiske dekorasjon på duker absolutt i stand til både å gi konkrete opplys- og glass og puter og for de som ninger og et godt skubb til fantasien. Det er har råd – kanskje et blankpusset vakkert utformet av fylkets designer Marita natthus strategisk plassert på Grimsø. Endre Wrånes gjennomførte undersø- hytta i strandkanten. kelsene i løpet av sommeren 2005, fotografer- te, tegnet, beskrev og knyttet kommentarer Noen har også i tidens løp risset til det han har oppdaget. Han har kompassrosen i fjellet. Det er gjort en fin jobb. om dette siste som rappor- Så er det frem med riset: ten «Kompassrosen og Hvorfor i all verden blir ikke annen grafitti i kystmil- en slik lødig og fin undersø- jø» handler. De fleste kelse gjort tilgjengelig hos av oss kjenner vel til våre lokale bokhandlere? en eller et par kom- Vår historie er ikke bare passroser, et skip eller for fagfolk, den er i høy- noen bokstaver som er este grad for allmennhe- risset på blankskurt ten. Men den må gjøres til- fjell et eller annet sted. gjengelig gjennom de dertil Fylkeskonservatoren i egnede kanaler. Når man Vest-Agder satte i 2005 i først bevilger penger til selve gang et registreringsarbeid. undersøkelsen, er bare halve Det resulterte i 19 lokaliteter fra bevilgningen gjort. Resultatet må Berrefjord helt vest i fylket til også publiseres på en skikkelig måte så Lyngøya i Kristiansands skjærgård i øst. vanlige mennesker får noe igjen for offentlige Arbeidet munnet ut i et vakkert 50 siders hefte kroner. Dette prosjektet kunne ha blitt en vak- som regionalavdelingen i Vest-Agder fylkes- ker liten bok til bokhandlernes lokalhistoriske kommune ga ut i sommer. hyller og utstillinger, ikke bare et A4-hefte Egentlig vet vi ikke så mye om fenomenet som fylkeskommunen gjemmer i sine byrå- kompassroser og annen grafitti i kystmiljøet kratiske skuffer. De bokhandlerne i som historikerne og folk flest kanskje skulle Kristiansand vi ringte for å undersøke saken, ønske. Hvorfor er de risset inn, hva nytte var hadde ikke engang hørt om heftet. De ga de til? Noen er knyttet til utkikksknatter der uttrykk for at de av og til kom i klemme når losene satt og speidet mot skip som trengte folk hadde lest omtaler av liknende ting i avi- hjelp. Men losene kjente farvann, hav og sene, men ikke kunne få dem hos sin bok- strøm og vind bedre enn noen, så en sølle inn- handler. gravert kompassrose i fjellet skulle vel neppe Boka er trykt i et opplag på 1000 hos være til noen praktisk hjelp. Så er da spørsmå- Bjorvand & Skarpodde i Kristiansand. let om kloke menns påstand holder mål om at det var nettopp denne funksjonen de hadde Per Gundersen som retningsgivere for losene. I alle fall er 27 og Mykland Historielag 25 år

Froland og Mykland Historielag Froland og Mykland. Han hadde sterke inter- kan i år se tilbake på 25 års esser for alt kulturelt arbeid, og vi kan takke virke, og Kittel Røysland, aktivt han for at laget blei stifta. medlem helt fra starten, gir her Selve starten blei på en måte til i et møte et lite tilbakeblikk på virksom- som blei holdt i ungdomshuset på Mykland heten i laget gjennom dette den 6. november 1979. Arkeolog Elisabeth tidsrommet. Skjelsvik og kartsjef Steffen Mjaaland holdt her foredrag der de ga til kjenne at her var så I historisk sammenheng er ikke 25 år noen mange kulturminner og en kulturarv så stor at lang periode, men det kan likevel være god dette var noe som måtte tas vare på. Så her grunn til å markere at laget vårt i år har vært i var et vidt arbeidsfelt med mange store virksomhet i 25 år. arbeidsoppgaver å ta fatt på. Var det behov for et slikt lag i Froland, og De frammøtte var enige i dette, og det blei var det stor nok interesse blant folk i bygda valgt et interimsstyre med Torleiv Messel som for å være med i et slikt lag? formann. Interimsstyret utarbeidet et utkast til Ja mente noen, interessen for lokalhistorie vedtekter for laget, og den 29. januar 1980 var blitt stadig større, og i mange bygder var blei det innkalt til første møte i laget. Froland det alt kommet i sving historielag. Nå var tida og Mykland Historielag blei der et faktum. inne til at vi også burde få skipet et historie- Det meldte seg straks 40 medlemmer til lag. laget, så starten så bra ut, og dette var til stor Arbeidet med bygdebok for Froland var oppmuntring for styret som nå skulle i gang kommet godt i gang. I 1979 var første bindet med arbeidet. kommet ut. Birger Dannevig hadde skrevet Det første styret besto av Torleiv Messel dette, og det viste seg at boka blei godt mot- (formann), Birgit Sinding Larsen, Egil Fiane, tatt av folk i bygda. Gregorius Mjåland, Svend Lauvrak og Kittel Torleiv Messel hadde fleire ganger lufta Røysland tanken om å få i gang et historielag for Så var det å få arbeidet i gang. Vi hadde

Dette båthuset er over 100 år gammelt og ble flytta fra Tresnes til Ovelandsneset, der det nå står (forkorta bilettekst, red.). tenkt at historielaget kunne bidra med stoff til mer og mindre båter som her blei bygd. På bygdeboka som Egil Fiane nå skulle fullføre. Tresnes var det ei slik båtbu som skulle rives. Men det viste seg at dette ikke var så enkelt å Denne fikk historielaget, og den ble satt opp gjennomføre. Mye av stoffet måtte bygge på igjen og restaurert på gården til Torjus Olsbu kildemateriale fra gamle dokumenter, proto- på Ovelandsneset. Her er også en stor samling koller og ved søk i arkivene, så det ble egent- båtbyggerverktøy. Båthuset og inventaret er lig lite vi kunne bidra med i den sammen- historielagets eiendom. Laget fikk forøvrig heng. god hjelp av Blakstad Yrkesskole med flytting Men - i andre historielag hadde de gitt ut og oppsetting. historieskrifter med stoff fra den nære fortid. Det gamle skolehuset på Øvre Lauvrak i Dette burde kunne bli en arbeidsoppgave også Mykland skulle rives på grunn av en vegom- for vårt historielag. Som sagt så gjort. legging. Historielaget fremmet ønske om at Arbeidet med dette kom igang i 1981, og høs- huset måtte «gjenreises» og bli et skolemu- ten samme år kom det første årsskriftet for seum. Dette skjedde og skolehuset står idag Froland og Mykland Historielag. gjenreist og restaurert ved sentralskolen på Dette blei svært godt mottatt av folk, så Mykland. Froland Kommune er formell eier her viste det seg at dette kunne bli et viktig av huset, og det står nå der til minne om ei tid arbeidsfelt i lagets videre arbeid. Hittil har som er borte. laget gitt ut 13 årsskrift, og det er en opgave I 1992 fylte Olav Hovatn 100 år. laget må fortsette med. Bygdas nære fortid er Historielaget fikk da tatt opp en film der han og blir en del av vår kulturarv som det er vik- spilte «hovedrollen» – et tiltak av stor histo- tig å få fram. risk interesse. Olav levde enda en tiårs perio- Det koster endel penger å utgi slike skrif- de, og døde i 2003 - over 110 år gammel. ter, men med støtte av kommunale kulturmid- Olav var et svært interessert medlem av histo- ler, annonser fra bygdas næringsliv og salg av rielaget, og bidro jevnlig med stoff til års- skriftene har det gått rimelig greit økonomisk. skriftene. I årsskriftet for 1999 leverte han det Skriftstyret, og flere med dem, er flinke til å siste bidraget sitt – 107 år gammel – og da selge skriftene etterhvert som de kommer ut. som så ofte før, et innlegg om tømmerfløtning Innsamling av gamle bilder har også vært i eldre tider. ei viktig oppgave for laget. Likedan å vekke For å gjenoppleve litt av fortida, har laget interesse for å ta vare på gamle bruksgjen- arrangert forskjellige turer og utflukter av his- stander, antikviteter og andre ting som ikke torisk interesse. Som eksempler kan nevnes lenger er i bruk har laget bidratt til. tur til Bjorvatn med bygninger som nå er over Sommeren 1982 stod laget for en utstilling på 360 år gamle, og tur til Hurvedal der innhuset Mykland som ble kalt museum for en dag, er fra andre halvdel av 1600 - tallet. Det har men den varte i to dager. Den blei svært vel- og vært rusleturer langs de gamle byvegene lykka. Bygdekvinnelaget og ungdomslaget fra Messel til Libru og fra Hurv gjennom var med og hjelpte til med matservering og skog og mark til Assev i Øyestad. Det har og andre praktiske gjøremål. I utstillingen deltok vært mange andre turer såvel innenfor som 17 utstllere fra Froland og 20 fra Mykland utenfor bygda, f.eks. tur til Landvik med rei- med ialt 434 gjenstander. Utstillinga viste at serute gjennom Reddalskanalen og båttur til det finnes mange gjenstander av stor historisk Ågerøya. Kalvøysund med krigsminnesmer- verdi omkring i bygda som det er grunn til å ker har vi også besøkt, og vi har vært på tur ta vare på. En eldre Myklending sa til meg at til det gamle gårdsmuseet på Fennefoss i Evje denne utstillinga var noe av det mest nyttige og Hornnes. Jerngruvene i Lyngrotskog og laget hadde fått istand. Nes Jernverk er også besøkt – for å nevne I den nedre del av Froland var det lang- noen. smed Nidelva tidligere en stor båtbyggervirk- En spesiell tur gikk andre pinsedag 1997 somhet. Det var gjerne ei lita båtbyggerbu til til Sandtjønnrøysa som ligger i grensen de fleste gårdene, og for mange var dette et bierverv til gardsdrifta. Det var særlig pram- FORTS. NESTE SIDE 29 Første styret i Froland og Mykland Historielag (1980-81): Foran Svend Lauvrak og Kittel Røysland. Bak: Gregorius Mjåland, Birgit Sinding-Larsen og Torleiv Messel (formann). mellom Froland, Herefoss og Landvik. Her de måtte være bevaringsverdige. var det gudstjeneste med tre prester tilstede Dette som et lite sammendrag av virksom- og her fortalte Johannes Havstad og Salve heten i historielaget gjennom disse 25 åra. Haugaas om de gamle ferdselsvegene mellom Da laget blei stifta meldte det seg inn, som disse bygdene. Omkring 300 personer var før nevnt, 40 medlemmer. Nå. etter 25 års møtt fram til denne tilstelningen. virke, har laget 107 betalende medlemmer. Den 8. juni 1992 kom Landvik Historielag Dette viser at laget er omfattet med stor inter- i båter til Frolands Verk på besøk, og her fikk ese blant folk i bygda, og at laget har spilt en Landvikfolket og Frolendinger metta seg opp viktig rolle i bygdas kulturliv. på kompe og kaffe – en særdeles vellykka Å ramse opp navn på alle de som har har dag. deltatt aktivt i lagets virke gjennom denne tid- Historielaget har også vært med og ytt sine bolken ville bli en lang liste. Det kan likevl bidrag til kulturdagene som har vært arrangert være grunn til å nevne de som har fungert i bygda. som formenn gjennom disse 25 år. Det er: Gjennom åra har det vært mange gilde foredrag og kåserier på møtene i historielaget. Torleiv Messel 1980–84 Elisabeth Skjelsvik og Steffen Mjaaland er Egil Fiane 1984–85 nevnt.Ellers kan nevnes sokneprest Smith Birgit Sinding Larsen 1985–89 Gahrsen, arkivar Sverre Ordahl, Gustav Sætra Aslak Mjåvatn 1989–93 om frolendinger i Lofthusstriden, Kjell Kittel Røysland 1993–96 Rosenberg om emigrasjonen til Amerika, Svend Lauvrak 1996–98 Hans Herefoss om fantene på Agder, Osmund Nils O. Espeland 1998–2004 Faremo om sine opplevelser under anden ver- Kåre Næss Thomassen 2004– denskrig, Ånen Watne om gammelt fra Mykland, Johannes Havstad om gamle bygde- Denne korte oppsummeringa av lagets his- borger i Froland, Magne Risdal om trekolfa- torie minner meg om Ivar Aasens vers: «Lat brikken på Risdal, Øyvind Bjorvatn om oss ikkje forfedrane gløyma under alt det me Gamle Landsverken og mange andre med venda og snu, for dei gav oss ein arv til å interessante emner. gøyma, han er større enn mange vil tru.» Medlemmer av laget har også vært med på Av Kittel Røysland befaringer av gamle sagbruk for vurdering om 30 Knabens Historie – Knaben II «I berget det blå»

Fjerde bind i serien fra Knabens Kapitlet om Vest-Europas største molyb- historie er nå utgitt. Bind IV har densulfidgruve er bygd på deler av et foredrag fått tittelen: «Knaben II. I BER- som Charles Jourdan holdt på et bergverksse- GET DET BLÅ». minar høsten 2005. Stoffet er bearbeidet av Jan Rob. Det går inn på forhold som har med gruve og anlegg å gjøre, og tar for seg selve gruvedrif- Boka inneholder mange bilder som er blitt ten helt fram til nedleggelsen i 1973. samlet sammen gjennom flere år. Først er det fortalt om molybdenglansen, som var det stoffet som ble utvunnet i gru- Alle de utkomne bøkene kan kjøpes i vene på Knaben. I sin tid var den Vest- Knaben Landhandel, Kvinesdal Rådhus, Europas største molybdensulfidgruve. Tonstad Landhandel eller hos Dydland Foto i En får forklaring på ord og uttrykk som Flekkefjord. De kan også kjøpes ved direkte ble brukt i forbindelse med gruvearbeidet på henvendelse til redaksjonskomiteen. Prisen er Knaben. 250 kroner pr. bind. Liv Grini Egenes Krigsårene var en hard påkjenning for Knaben-samfunnet, og i ett kapittel får en høre om forholdene for ledelse og arbeidere i de vanskelige årene. I et annet kapittel fortel- ler noen av dem som vokste opp på Knaben under krigen om sine egne opplevelser. Gruvearbeid var godt betalt, men det hadde sin pris å jobbe i en gruve. Ulykker, og sykdom som var forårsaket av steinstøv på lungene, silikose, er også med i beretningen.

Til slutt er det et kapittel om igangsetting av ny gruvedrift på Knaben. Riktignok vil det bli i mye mindre skala enn det var i forrige driftsperiode. 2-3 måneder i året skal det bry- tes berg i dagbrudd.

Bindene i serien er tematisk oppbygd, og i hvert bind gis en avsluttet beretning fra gru- vesamfunnet. Er en kun interessert i selve gruvedriften, trenger en derfor ikke kjøpe alle bindene for å få et inntrykk av anlegget. Som ved utgivelsen av de første tre bin- dene har redaksjonskomiteen bestått av Bjørn Eie, Jan Rob og undertegnede. Men viktige bidrag er gitt av Charles Jourdan og Arvid Dillerud. Det er også tatt med mange historier som er fortalt av folk som har bodd eller arbeidet på Knaben. 31 RETURADRESSE: Agder Historielag B Postboks 136, BLAD 4662 Kristiansand ISSN 0333-4082

✂ – Klipp ut – ✂ Verv ein ny medlem Årskontingent kr. 250,-

Ny medlem:

Namn: ......

Adresse: ......

Postnr.:...... Stad: ......

Den nye medlemen får tilsendt årsskriftet til Agder Historielag, med- lemsbladet Egde og prisliste, i tillegg til informasjon om laget og innbetalings blankett.

Den som vervar ein ny medlem kan velje eitt av skrifta under som vervepremie (kryss av): ■ Tingbok for Vestre Råbyggelag 1686 ■ Eit årsskrift etter eige val (nokre er utselde, sjå prisliste) ■ Odelsmanntalet 1624 (kjeldeskrift) ■ Kristiansand bytingsprotokoll nr. 1, 1670 ■ Mandal tingbok nr. 1-2, 1677 og 1684 (i ei bok) ■ Stortingsmann Ole Fuglestvedt. ■ Verv 3 nye medlemer og få eitt eks. av Agdersoga (Agders Historie)

Verva av:

Namn: ......

Adresse: ......

Postnr.: ...... Stad: ......

SEND KUPONGEN TIL: AGDER HISTORIELAG POSTBOKS 136 4662 KRISTIANSAND