Skolebruksplan for Hadsel Kommune 2016 - 2026

Kommunedelplan - Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Etter Plan- og bygningsloven (Pbl) § 11-1 tredje avsnitt

Vedtatt av kommunestyret 15/12-2016 i sak 133/2016 Innhold 1 Innledning ...... 5 1.1 Hvorfor skolebruksplan? ...... 5 1.2 Mål ...... 5 1.3 Datagrunnlag ...... 6 1.4 Framtidige utfordringer ...... 6 2 Sammendrag ...... 7 2.1 Skolekapasitet, datagrunnlag og prognoser ...... 7 2.2 Skolenes oppgaver og skoleanlegg...... 7 2.3 Befolkningsutvikling, skolekapasitet og rehabiliteringsbehov på de enkelte skolene ...... 7 3 Grunnskolene – rammer og utvikling ...... 9 3.1 Skolenes hovedoppgaver ...... 9 3.2 Nærskoleprinsippet og skolekretser ...... 9 3.3 Skoleskyss ...... 10 3.4 Skoleanlegg bygninger og utearealer ...... 10 3.5 Skolebygningene som læringsarena ...... 10 3.6 Har utforming av skoler betydning for trivsel og læringsutbytte? ...... 11 3.7 Skoleanlegg og uteområdet ...... 12 3.7.1 Undervisningsrom ...... 12 3.7.2 Utearealene ...... 12 3.7.3 Lærerarbeidsplasser i skolene ...... 13 3.7.4 Skolefritidsordning (SFO) ...... 13 3.8 Befolknings- og elevtallsutvikling ...... 13 4 De enkelte skolene ...... 14 4.1 Sandnes skole ...... 14 4.1.1 Anbefaling ...... 15 4.2 Stokmarknes skole ...... 15 4.2.1 Alternativ 1 – Nybygg skole ...... 16 4.2.2 Alternativ 2 – Rivning/nybygg – rehabilitering av eksisterende bygg ... 16 4.2.3 Anbefaling ...... 16 4.3 Melbu skole ...... 16 4.3.1 Anbefaling ...... 17 4.4 Strønstad skole ...... 17 Kommunedelplan – Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Side 2

4.4.1 Anbefaling ...... 18 4.5 Innlandet skole ...... 18 4.5.1 Anbefaling ...... 19 5 Samlet vurdering ...... 19 5.1 Økonomiske vurderinger ...... 20 6 Referanser og kilder ...... 22 7 Adresseliste ...... 23 VEDLEGG 1 – Politisk behandling ...... 24 VEDLEGG 2 – Lovlighetskontroll ...... 26

Kommunedelplan – Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Side 3

Navn på plan: Skolebruksplan for Hadsel kommune 2015 -2026 Plantype: Kommunedelplan Tiltakshaver: Hadsel kommune Lovpålagt plan: Nei Oppstartsvedtak: PS 24/2016 av 19.02.2016 Vedtak - planprogram: PS 44/2016 av 14.04.2016  1.gangs høring: Formannskapets vedtak PS 126/2016 av 14/7- 2016 i Ettersynsvedtak – forslag til plan:  2.gangs høring: Kommunestyrets vedtak PS 74/2016 av 29/9- 2016 Endelig vedtak i kommunestyret: PS 133/2016 av 15/12-2016 Start kommunal saksbehandling: 21.01.2016 Styringsgruppe: Formannskapet Torbjørn Lappegard (prosjektleder) Ingjerd Iversen (skole- og oppvekstsektoren) Tor Kristian Kristiansen (økonomiavdelingen) Arbeidsgruppe: Tom Harry Hanssen (tillitsvalgt) Odd-Eirik Isaksen (teknisk sektor) Hans Christian Haakonsen (plan- og utviklingsavdelingen) Oppvekstsjef Torbjørn Lappegard og Saksbehandlere: Spesialrådgiver Hans Christian Haakonsen e-Phorte saksnr.: 2016/171 – Skolebruksplan for Hadsel kommune Hadsel kommune, Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes Adresseinformasjon: epost: [email protected] Tlf.: 76 16 40 00 Forsidefoto: Stokmarknes skole

Sandnes skole

Kommunedelplan – Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Side 4

1 Innledning

1.1 Hvorfor skolebruksplan? Hadsel kommunes visjon er «Med mulighetene i fokus skaper vi fremtiden». Målsettingen med skolebruksplanen er at den skal støtte opp under denne visjonen samt de mål og retningslinjer som kommuneplanens samfunnsdel1 setter. Dette gjøres gjennom å legge føringer i skolebruksplanen for utforming av skolebygg og planlegging av skolestruktur.

Skolebruksplanen skal gi grunnlag for planlegging av skolebygg som gir gode lærings- miljø og en skolestruktur som sikrer at kommunen har rett bygg, på rett sted, til rett tid. Et bygg i seg selv gir ingen læring. I planen legges det opp til å synliggjøre den røde tråden, som går fra kunnskap vi har om hva som fremmer læring og hvilken kompetanse barn og unge vil trenge i fremtiden, til hvilke arealer som best kan støtte opp under den pedagogiske praksisen vi ønsker skal være i Hadselskolen. Vi bygger rom for læring. Men vi må også ha med oss samfunnsutviklingen og de rammebetingelsene vi har og får, slik at planen blir så realistisk og anvendbar som mulig.

Videre er det verd å nevne at skolestrukturen i Hadsel har vært et aktuelt tema for kommunens innbyggere over flere år, spesielt under det årlige arbeidet med kommunens styringsdokument. Kommunens økonomiske situasjon, de påfølgende prioriteringene og konsekvensene av disse er ofte utgangspunktet for gjentagende diskusjoner blant innbyggerne og i det politiske ordskiftet. Når det er sagt er slike diskusjoner høyst vanlige rundt om i landet2 og har vært det i flere år. Dette har sammenheng med de strukturelle endringer som har skjedd etter krigen med bl.a. sammenslåinger og nedleggelser av skoler. Videre må også nevnes elevtallene i Nordland som har sunket år for år3 noe som også er gjeldende lokalt. Dette utfordrer den bestående skolestrukturen. Skolebruksplanen skal gi en felles forståelse av situasjonen i dag, og de fremtidige utfordringene vi uansett vil møte. Ut fra dette kan vi legge opp til å videreutvikle et skoletilbud som i størst mulig grad er forsvarlig både økonomisk, pedagogisk, faglig og sosialt. Ved å sette ned noen pilarer gjennom en plan vil vi kunne styre utviklingen på en bedre måte: Struktur og forutsigbarhet vil gi en høyere grad av trygghet. Da har vi også tatt inn over oss plan- og bygningslovens ubetingede krav til forutsigbarhet, langsiktige løsninger og bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. 1.2 Mål Følgende mål gjelder for skolebruksplanen:

Kommunen skal sikre et forsvarlig skoletilbud både økonomisk, faglig, pedagogisk og sosialt

Kommentar: Ambisjonsnivået i planen er forsvarlighet, dvs. at kommunen skal drive et skoletilbud på et nivå som er:  Økonomisk bærekraftig for kommunen.  I tråd med faglige og pedagogiske krav gitt gjennom overordnede føringer og lovverk.

1 http://www.hadsel.kommune.no/kommuneplan.351826.no.html 2 http://www.udir.no/Tilstand/Analyser-og-statistikk/Statistikknotater/Skolestruktur-Endringer-i-landskapet-de-siste-ti-arene/ 3 https://www.fylkesmannen.no/Nordland/Barnehage-og-opplaring/Grunnskole-og-videregaende-opplaring/GSi-Nordland-2015/

Kommunedelplan – Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Side 5

Så er det viktig at vi driver et skoletilbud som har tilstrekkelige- og varierte miljøer for sosial læring slik at elevene blir forberedt å møte en verden bestående av ulike mennesker og kulturer. 1.3 Datagrunnlag Det vises til kommunestyrets sak 64/2016 Statusbilde Hadsel kommune, 0- alternativutredning. Befolkningsprognosene er hentet fra denne og er basert på tall fra SSB etter middels nasjonal vekst (sitat):  Befolkningen i kommunen er redusert fra ca. 8706 innbyggere i 1990 til 8082 1.1.2016. I perioden 2010-2012 var folketallet under 8000  Ses det på tall for framskrivning ser det ut til at befolkningstallet igjen skal stige svakt  Tallene for grunnskolealder viser en jevn reduksjon fra 1126 barn i 1990 til 885 i dag, en differanse på 241. Imidlertid forventes en økning fra dagens nivå med om lag 100 barn fram mot 2030. Deretter ses en stabilisering og liten reduksjon i den siste 10 års perioden  Hva angår bosettingsmønster i kommunen har Stokmarknes og Melbu i perioden 1990-2016 hatt en økning i andel av kommunens befolkning, mens Innlandet og Strandlandet har en reduksjon. Langøyas andel er uforandret  Kostnad pr. elev i Hadsel ligger en god del høyere enn KOSTRA-gruppe 114. Årsaken ligger i hovedsak i at antall elever har gått kraftig ned, uten at vi har klart å redusere kostnadene tilsvarende  Hadsel har høye kostnader til grunnskole, og lønnskostnaden pr elev er drøye 6.000,- høyere enn KOSTRA-gruppe 11.  Resultatene fra grunnskolen er på nivå med nabokommunene, men noe lavere enn landssnittet.  Befolkningsframskriving tilsier at barnetallet vil være rimelig stabilt i overskuelig fremtid. Behovet for lærerårsverk er estimert å være omtrent som i dag, frem til 2040. Hadsel kommune har bygninger og personell til å håndtere forventet elevmasse (og mer til) på egen hånd 1.4 Framtidige utfordringer Forutsetningene for å kunne drive en kvalitativ god grunnskole er flere, en av de viktigste er at opplæringa kan drives i lokaler og bygninger som er tidsriktige og svarer til de pedagogiske og miljømessige krav som stilles pr. i dag. Sett i et lengre perspektiv bakover i tid, er det liten tvil om at dette har endret seg betydelig. I dag stilles det store krav til fleksibilitet og muligheter for variert undervisning, egenaktivitet, fysisk aktivitet og gode innemiljø.

Hadsel kommune har nå i 2016 realisert en nødvendig og kostnadskrevende oppgradering av en betydelig del av Melbu skole. Det forventes at Stokmarknes skole er den neste skolen som står foran et betydelig økonomisk løft. Store deler av dagens bygningsmasse er utslitt og utdatert. Skal Hadsel kommune klare å forsvare disse utbyggingene innenfor forventede økonomiske rammer i årene framover, må driftsendringer iverksettes som gir rom for dekning av disse investeringene. Dette innebærer at rådmannen vurderer det som urealistisk å ha som utgangspunkt at dagens struktur kan forsvares samtidig som nevnte investeringer samtidig ønskes prioritert og realisert.

Hadsel kommunes budsjettprosess de senere år har vært preget av administrative forslag om strukturendringer innenfor grunnskolesektoren. Dette har vært begrunnet i et

4 I KOSTRA-systemet er kommunene ordnet i grupper etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Hadsel tilhører gruppe 11 som betyr mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter. Se: https://samstat.wordpress.com/2010/08/29/kostra-kommunegrupper/

Kommunedelplan – Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Side 6 behov for å skape et tilpasset driftsgrunnlag til gitt inntektsramme, og har også tvunget seg fram som del av et grunnlag for å kunne framlegge realistiske økonomiplaner som strekker seg ut over et lengre tidsrom enn bare det kommende år. Rådmannen mener det må være en felles interesse hos alle involverte parter at kommunen tar grep som gjør at planlegging og styring av grunnskolen i kommunen kan komme ut av dette sporet og over i en mer langsiktig planlegging. Det er svar på denne utfordringen som søkes gitt i dette plandokumentet.

2 Sammendrag Hadsel kommune har 5 grunnskoler som gir grunnskoletilbud til ca. 885 barn kommende skoleår. Skolene har i tillegg SFO-tilbud:

 Sandnes skole, 1-10 skole med ca. 125 elever  Stokmarknes skole, 1-10 skole med 2 parallelle klasser på hvert trinn. Skolen har 421 elever  Melbu skole, 1-10 skole med to parareller på de fleste trinn. Skolen har 303 elever  Strønstad skole, fådelt skole med trinn fra 1-10. Skolen har 21 elever  Innlandet skole, fådelt skole med trinn fra 1-7. Skolen har 15 elever 2.1 Skolekapasitet, datagrunnlag og prognoser Befolkningsprognosene viser en svak økning i antall innbyggere. Elevtallet vil holde seg i snitt rimelig stabilt. Som ellers i landet vil Hadsel merke befolkningsvekst i de større tettstedene, og tilbakegang i distriktene. Etterspørsel etter boliger- og nybygging er da også størst i Stokmarknes og Melbu.

Skolekapasiteten må i 2016 betegnes som god. På Innlandet og Strønstad er kapasiteten svært god. På Stokmarknes vil veksten i antall innbyggere utfordre kapasiteten i Stokmarknes skole, samtidig som en allerede i dag har et skolebygg som er svært nedslitt. 2.2 Skolenes oppgaver og skoleanlegg Skolenes oppgaver er regulert i Opplæringsloven med forskrifter og læreplanverket Kunnskapsløftet. Skolebruksplanen omtaler skolene som læringsarena, skolefritidsordningen (SFO) og skolenes uteområder. 2.3 Befolkningsutvikling, skolekapasitet og rehabiliteringsbehov på de enkelte skolene Samlet sett har kommunen for mye skolebygg i forhold til antall elever. Dersom man ser bort i fra Melbu skole som er nybygd er bygningstilstanden svært variabel, og kommunen sliter med etterslep i forhold til vedlikehold. De generelle samfunnsendringene med at befolkningen i større grad søker seg mot byer og større tettsteder påvirker skolene, som i sin tid ble etablert under andre samfunnsforutsetninger. I praksis blir det mindre elever på de små skolene, og flere på de store. Dermed er kapasiteten god på de små, og minkende på de store skolene. I et økonomisk perspektiv utfordrer dette forsvarlighetsnivået, og vi må tillate oss å spørre oss om vi har råd til å beholde en skolestruktur som ble lagt i en annen tid, og under andre rammebetingelser. Hadsel kommune har de siste årene slitt med økonomien – driftsnivået er for høyt. Derfor må vi tørre å se på skolestrukturen om den kan endres til noe nytt som er forsvarlig nok.

1. Sandnes skole: Befolkningsutviklingen vil ligge på omtrent samme nivå som i dag. Således er dagens kapasitet mer enn god nok. Skolebyggene har i seg selv et moderat oppussingsbehov. Evt. større rivninger og ombygginger må alltid

Kommunedelplan – Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Side 7

vurderes i forhold til fremtidens reelle behov. I dag ser man ingen tegn på at innbyggertallet vil øke slik at den utfordrer skolekapasiteten. Klassetrinn bør overføres til Stokmarknes skole for å få en mer rasjonell og forsvarlig drift av grunnskoletilbudet samlet for Langøya og Hadseløya.

Rådmannens anbefaling: Det legges til rette for at nybygg og opprusting av Stokmarknes skole planlegges med formål å gi rom for elevene f.o.m. 5-10. årskull fra dagens Sandnes skole ved Stokmarknes skole.

2. Stokmarknes skole ligger opp mot kapasitetsgrensen – og grensen vil nås som følge av at byen vokser. Uavhengig av kapasitet er det nødvendig å rehabilitere selve skolebyggene/ evt. bygge nytt. Det siste vil trolig bli det billigste, og gi det beste resultatet.

Rådmannens anbefaling: Med grunnlag i bestilt tilstandsrapport planlegges nybygg til erstatning for deler av dagens nedslitte bygningsmasse som gir rom for å ta inn 5.- 10. årskull fra Sandnes skole og 5.-7. årskull fra Innlandets skole i de nye lokalene ved Stokmarknes skole.

3. Melbu skole. Den nye skolen stod ferdig i 2016 og vil i stor grad dekke fremtidige behov.

4. Strønstad skole. Framtidsutsiktene for Strønstad og Fiskebøl er i stor grad knyttet opp mot hva som vil komme til å skje av industriutvikling på Fiskebøl. Dersom her etableres et oljevern- og miljøsenter vil det være hensiktsmessig med videre drift. Hvis slikt ikke skjer må en, ut fra forsvarlighetsprinsippet (jf. planens mål) måtte se etter samdriftsløsninger med Vågan kommune slik at man får en økonomi som kommunen klarer å bære.

Rådmannens anbefaling: Rådmannen anbefaler i denne saken å tilrå å beholde dagens skolestruktur i denne del av kommunen. Utfallet av mulig ny næringsetablering i dette området og tunnelforbindelse til Hadseløya vil være faktorer som i årene framover kan medføre at strukturendringer i denne del av kommunen på ny kan bli vurdert strategisk og faglig riktig å fremme. I tillegg anbefaler rådmannen at Hadsel kommune holder fokus på mulighetene for å kunne få til en samdrift med Vågan kommune om grunnskolene på denne delen av Austvågøya.

5. Innlandet skole. Samfunnet på Innlandet har ingen større arbeidsplasser og ut fra det vi vet i dag ser det ikke ut til at det vil skje noe dramatisk i fremtiden heller. Skolen har 15 elever, og kapasiteten er svært god. Dersom man fjerner skolen vil dette sannsynligvis medvirke til at unge barnefamilier vil bli mer usikre på å etablere seg i denne delen av kommunen. Dermed vil dette ikke være et tiltak som i utgangspunktet fremmer vekst og utvikling i dette området.

Rådmannens anbefaling: Behovet for å oppnå en mer robust og rasjonell skolestruktur medfører at rådmannen anbefaler å omgjøre Innlandet skole til 1.-4. skole og flytte mellomtrinnet til Stokmarknes skole.

Kommunedelplan – Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Side 8

3 Grunnskolene – rammer og utvikling

3.1 Skolenes hovedoppgaver Skolens hovedoppgave er å utvikle hele mennesket på en slik måte at barn, unge og voksne trives og får et grunnlag for livslang læring. I samarbeid med hjemmet skal skolen sørge for opplæring av høy kvalitet, tilpasset elevenes evner og forutsetninger.

Skolen er forpliktet av opplæringslov og læreplanverk. Læreplanverket for Kunnskapsløftet5 består av tre deler: generell del, prinsipper for opplæringen og læreplaner for fag. Det er høyt prioritert å arbeide for et godt læringsmiljø hvor alle elever blir inkludert, trives, får lærelyst og opplever mestring.

De faglige resultatene til elevene i Hadsel ligger generelt noe under landsgjennomsnittet. Gode grunnleggende ferdigheter er viktig for å forebygge frafall i videregående skole. Læreplanens fem grunnleggende ferdigheter er digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne regne og å kunne skrive. Kvaliteten på opplæringa samt tilstanden på ulike andre områder av grunnskoleopplæringa dokumenteres årlig gjennom egen tilstandsrapport som framlegges for Hadsel kommunestyre. Sist framlagte rapport, behandlet av kommunestyret høsten 2015, viste bl.a. gode resultater med hensyn til trivsel og motivasjon i grunnskolen i Hadsel, mens det ble avdekket fortsatt potensial for reduksjon av mobbing og grunnlag for ytterligere arbeid med bedring av resultatene i de nasjonale prøvene. Kommunestyret vedtok i forbindelse med behandlingen av tilstandsrapporten å be om at det iverksettes systematisk kartlegging og oppfølging av elevene innen utgangen av 2. klasse, for å sikre at elevene har gode nok lese-, skrive og regneferdigheter for videre opplæring, samt at «Ressursuken» styrkes og planlegges godt for å få et godt utbytte for både elever og lærere.

Hadsel har mange velkvalifiserte lærere og legger til rette for kontinuerlig kompetanseutvikling for lærere. Barn på de laveste klassetrinnene (1-4) får tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid. Det gis tilbud om leksehjelp. Den senere tida har flere av skolene endret tilbudet om leksehjelp til å rette dette mot de øverste årskullene ved skolen. Tidligere var leksehjelpa gitt i sammenheng med oppholdstida i SFO. 3.2 Nærskoleprinsippet og skolekretser Nærskoleprinsippet er et grunnleggende prinsipp i norsk skole. Retten til å gå på nærskolen er nedfelt i opplæringsloven6. Etter dette prinsippet har elever krav på å få grunnskoleopplæring på den geografisk nærmeste skolen i bosteds-kommunen. Skolevei og topografi kan spille inn i vurderingen av hvilken skole som er en elevs nærskole.

Hadsel kommune behandlet i 1993 sak om kretsgrenser. Vedtaket fra denne behandlingen har slikt innhold (sitat):

Hadsel kommune har fem skolesteder med slikt opptaksområde: 1. Innlandet skole med opptaksområde fra grense mot Sortland til og med gården Myrland. Raftsundet fra Kongselv – går etter avtale med Vågan på Breistrand skole/Digermulen. 2. Melbu skole med opptaksområde fra og med Innbjørg til og med Gjerpvoll. 3. Sandnes skole med opptaksområde Hadsel del av Langøya. 4. Stokmarknes skole med opptaksområde fra og med Steilo til og med Teigan.

5 http://www.udir.no/Lareplaner/ 6 Jf. opplæringslovens kapittel 8, § 8.1. Se: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_9

Kommunedelplan – Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Side 9

5. Strønstad skole med opptaksområde – Hadsels del av Austvågøy – fra og med Grunnførfjorden (grense mot Vågan) til og med Holdøy/Falkfjorden. Elever fra Budal går etter avtale med Vågan kommune på Laupstad skole. 3.3 Skoleskyss Dersom anbefalingene i denne planen skal lede til en mer konsentrert ressursinnsats når det gjelder hvilke skoleanlegg som skal prioriteres i årene framover, så vil dette medføre at noen elever vil få lengre skolevei enn de har pr. i dag i de tilfeller hvor dette medfører endring i skoletilhørighet og derav behov for skoleskyss.

Rådmannen legger til grunn at følgende retningslinje kan være førende i forhold til vurderinger av akseptabel reisetid for grunnskoleelever:

Anbefalt total reisetid en vei er summen av beregnet gangtid, reisetid og ventetid. Normen gjelder for skyss mellom heim og nærmeste skole.  45 minutter for 1.-4. klasse  60 minutter for 5.-7. klasse  75 minutter for 8.-10. klasse

I enkelte tilfeller må den anbefalte totale reisetiden avvikes grunnet for eksempel lang avstand mellom heim og skole.

Det er særlig viktig for 6-åringene at skyssen blir organisert slik at den totale reisetiden blir så kort som mulig.

Disse føringene framkommer i flere fylkeskommuners veileder til skyssreglement for grunnskolen.

Rådmannens forslag i dette plandokumentet til framtidig skolestruktur ivaretar hensynet til at de yngste elevene skal ha kortest mulig skolevei, samtidig som elevene f.o.m. mellomtrinnet og oppover ved Innlandet skole og Sandnes skole vil få noe lengre skolevei disse skoleårene enn på småtrinnet. 3.4 Skoleanlegg bygninger og utearealer Skoleanleggene må være så fleksible og funksjonelle at de over tid kan tilpasses innholdet i nye reformer med nye pedagogiske arbeidsformer og nye organiseringer. Nye krav i lover, forskrifter og arbeidsavtaler kan medføre behov for fornyelse. Dette kan gjelde tekniske anlegg, arealer og innredning for å nå opp til ønsket standard. Som eksempel nevnes miljørettet helsevern, personalets kontorarbeidsplasser og universell utforming.

Krav om universell utforming er fastsatt i diskriminerings- og tilgjengelighets-loven (spesielt § 9-12) og i plan- og bygningsloven. Alle skal ha like muligheter for personlig utvikling, samfunnsdeltakelse og livsutfoldelse. Skoleanlegg skal kunne benyttes av alle, dvs. av elever, ansatte, foresatte og eksterne besøkende uten behov for spesialtilpasninger. Det gjelder både bygninger og utearealer. 3.5 Skolebygningene som læringsarena Tradisjonelt er reglene om klasser og klassedelingstall utgangspunkt for beregning av skolens kapasitet. Opplæringsloven forutsetter at alle elever skal tilhøre en klasse eller basisgruppe og ha et godt læringsmiljø i trygge omgivelser slik at elevenes læringsutbytte blir optimalt.

Opplæringsloven § 8-2. om organisering av elevene i klasser eller basisgrupper- sier at «elevane skal delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt

Kommunedelplan – Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Side 10 tilhør. I delar av opplæringa kan elevane delest i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg.»

Opplæringsloven § 9a-2, om det fysiske miljøet, sier at skolene skal være planlagt, bygget, tilrettelagt og drevet slik at det blir tatt hensyn til elevenes trygghet, lek, helse, trivsel og læring. Det finnes flere måter å organisere skoleanlegg på. Skoleanleggene skal tilby arealer som spenner fra åpne til skjermede arealer, fra fellesrom til spesialiserte rom, fra rom for konsentrasjon til rom for stor aktivitet, og fra rom for fellesfokus til rom for individuelt fokus. Det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til en hver tid anbefaler. Alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset behovene deres. Skolen skal innredes slik at det blir tatt hensyn til elever som har funksjonshemminger. Dersom enkelte miljøforhold avviker fra normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel er tilfredsstillende for helsen, trivselen og læringen til elevene.

Det er skrevet om trender i nye skolebygg som peker på noen utviklingstrekk som er gjeldende for skolebygg i 2014. Stikkord er fleksibilitet, sambruk og åpenhet. De tradisjonelle klasserommene utfordres av behovet for økt mangfold når det gjelder ulike læringsmiljøer og pedagogisk funksjonalitet:

 Hjemmeområde for et helt trinn med klasserom samt ulike rom med ulike funksjoner (f.eks grupperom, kjøkkenkrok, miniauditorium, IKT-krok, lesekrok), elevgarderober, toaletter og direkte utgang til uteområdene.

 Spesialrom. Det legges vekt på funksjonalitet og kombinasjonsløsninger (Kantine/skolekjøkken eller musikkrom/scene/kantine og verksteder tilpasset flere fag).

 Sambruk. Ofte knyttes kombinasjonsløsningene opp mot SFO i skoletiden og mot kulturskole, korps og organisasjoner på kveldstid.)

 Åpne skoler. Dette betyr ikke nødvendigvis åpne løsninger, men heller transparens, innblikk, oversikt og mere dagslys.

 Estetisk utforming. Estetiske kvaliteter påvirker helse, trivsel og læring. Naturlig lys og god akustikk, bevisst bruk av farger og design er prioritert.

 IKT. Endringene i den digitale verden skjer fort. I nye skoler satses det på trådløse pc-er eller nettbrett. Datautstyr må kunne brukes som verktøy i alle fag. 3.6 Har utforming av skoler betydning for trivsel og læringsutbytte? Det har vært lite forskning i de nordiske landene som synliggjør sammenhengen mellom trivsel og læringsresultater og utformingen av skolebygg. Det finnes ikke nok forskning til å si at en utforming av skolebygg eller en bestemt organisering er bedre enn andre. Dette går fram av en kunnskapskartlegging om skolebygg Østlandsforskning har gjort for Utdanningsdirektoratet. Det er mange studier om hvordan og hvorvidt det fysiske miljøet virker inn på elevenes læring og trivsel, men konklusjonene er ikke entydige. De fysiske rammene kan virke både stimulerende og hemmende på læringsmiljøet, stemmer de overens med skolens pedagogiske visjoner, virker rammene stimulerende. Om de fysiske rammer er i uoverensstemmelse med skolens pedagogiske visjoner, virker rammene hemmende. Utfordringen er at trender innen pedagogikken har kortere levetid enn

Kommunedelplan – Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Side 11 skolebyggene. Det er en utfordring at nye skolebygg bør utformes slik at bygningen lett kan tilpasses nye pedagogiske trender. 3.7 Skoleanlegg og uteområdet Forskrift for miljørettet helsevern i skole og barnehage gjelder for alle offentlige og private grunn- og videregående skoler og for offentlige og private skolefritidsordninger når de drives som en integrert del av skolevirksomheten. Veilederen sier dette om klasserom og uterom:

3.7.1 Undervisningsrom «Ved beregning av maksimale elevtall i et undervisningsrom, bør det tas hensyn til hele læringsarealet som klassen/elevgruppen disponerer. Det må også tas hensyn til rommenes utforming, innhold og ventilasjonsforhold. Læringsarealet til en klasse/elevgruppe skal legges til rette for varierte arbeidsformer og tilhørende utstyr. Når en klasse/elevgruppe disponerer tilleggsarealer (grupperom, formidlingsrom eller andre rom) i nærheten av klasserommet/hovedrommet, må klasserommet/hovedrommet planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m2 pr. elev. Så lenge inneklimaet er tilfredsstillende og aktiviteten i rommet er tilpasset, kan elevtallet i enkeltrom (som f.eks. formidlingsrom og auditorier) gjerne være høyere enn normen på 2 m2 pr. elev tilsier. Dersom klassen/ elevgruppen ikke disponerer tilleggsarealer i nærhet til klasserommet/ hovedrommet, bør arealet være større, helst opp mot 2,5 m2 pr. elev. Areal for ansatte kommer i tillegg til arealnormen i avsnittet over. Vurderingene av disse arealene må basere seg på om sikkerheten og krav til inneklima som luft, lys og akustikk er ivaretatt (jf. § 14).»

3.7.2 Utearealene «Skolenes utearealer må være trafikksikre og by på muligheter for fysisk aktivitet, men også sosialt samvær, rekreasjon og hvile. Disse hensynene bør ivaretas allerede ved gjennomgang av reguleringsplan og valg av beliggenhet for skolen. Utformingen må fremme lek og motorisk utvikling, stimulere til egenaktivitet, men også til organiserte aktiviteter bl.a. i undervisningen. Alle elever må kunne bruke utearealet. Det foreligger generelle anbefalinger om minimum nettoareal per elev på 50 m2 justert etter skolestørrelse og beliggenhet (IS-1130 helsedirektoratet).

For nye skoler er anbefalingen (ref. rapport fra IS-1130/ 2003): • Færre enn 100 elever samlet minimumsareal ca. 5000 m2. • Mellom 100 og 300 elever samlet minimumsareal ca. 10 000 m2. • Flere enn 300 elever samlet minimumsareal ca. 15 000 m2 med tillegg på 25 m2 for hver elev over 300.

Areal i seg selv er ikke nok til å ha et tilfredsstillende uteområde. Variert tilrettelegging og organisering av bruken av arealene er minst like viktig. På skoler med mindre areal enn anbefalt norm vil dette være spesielt viktig. Tilleggsareal i rimelig nærhet, som f.eks. idrettsanlegg, skog og utmark, som skolen disponerer i skoletiden, vil normalt kunne regnes med i arealet. Avhengig av skolestørrelse og tilgjengelig areal, legges det til grunn at det tilgjengelige utearealet uansett må gi elevene mulighet for følgende funksjoner: • Rom for utøvelse av allsidig og variert fysisk aktivitet. • Rom for ulike typer sosial/trivselsfremmende aktiviteter. • Rom for å tilegne seg ny kunnskap og utøve virkelighetsnær læring.»

Fra 2009 har elever på 5.- 7. års trinn en forskriftsfestet rett til jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. Formålet er å legge til rette for en mer variert og aktiv skoledag for elevene. Retten er hjemlet i opplæringsloven § 2-3. «Den fysiske aktiviteten skal tilrettelegga slik at alle elevar, utan omsyn til funksjonsnivå, kan oppleve glede, meistring, fellesskap og variasjon i skoledagen». Kommunedelplan – Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Side 12

3.7.3 Lærerarbeidsplasser i skolene Arbeidstilsynet, verneombud og ansatte i skolene samt byggherrer har i en tid tolket reglene for lærerarbeidsplasser ulikt, fordi det ikke finnes klare regler, men bare en norm. Det må beregnes gode, lyse og store arbeidsrom til lærere/ansatte. Gjerne som felleskontorer med seks arbeidsplasser (6 m2 per lærer). Møterom og andre fellesfunksjoner kommer i tillegg.

3.7.4 Skolefritidsordning (SFO) I henhold til Opplæringsloven § 13-7, Skolefritidsordningen, skal kommunen ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.- 4. årstrinn. Barn med særskilte behov skal ha SFO-tilbud fra 1. - 7. trinn. Det er frivillig å bruke tilbudet. Skoleåret 2015/2016 var det ca. 180 barn som benyttet seg av tilbud om deltakelse i SFO. SFO skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. SFO skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemmede barn skal gis gode utviklingsvilkår. Arealene, både ute og inne, skal være egnet for formålet. På Stokmarknes, Melbu og Sandnes skole ble det i forbindelse med innføringen av 10- årig grunnskole i 1997 bygd egne lokaler for å gi rom for den nye 1. klassen samt SFO ordningen. Således er det i dag på alle disse tre skolene sambruk i skolens lokaler når det gjelder undervisning og skolefritidsordning. For Innlandet og Strønstad skole er det en sambruk mellom SFO og barnehagen. 3.8 Befolknings- og elevtallsutvikling Pr. 1. januar 2016 hadde kommunen 8082 innbyggere. Befolkningsframskriving for Hadsel beregnet ut fra SSBs middels vekst viser en økning av innbyggertallet til 8644 personer i 2030. Fordelt på aldersgrupper viser befolkningsprognosen at:  Antall barnehagebarn øker frem mot 2025. Deretter går antallet ned mot 2030.  Antall skolebarn går ned frem mot 2025 for deretter å øke.  På sikt er det noe nedgang i aldersgruppen for den yrkesaktive befolkningen (aldersgruppen 16-66 år).  En relativ stor økning i befolkningen som er 67-79 år frem mot 2030

Tabell 1: Befolkningsprognose 2015-2030 fordelt på aldersgrupper Aldersgruppe 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2025 2030 Endring 2015-2030 0-5 år 505 501 517 518 516 520 531 513 8 6-15 år 938 921 912 908 917 922 966 986 48 16-19 år 457 447 426 419 413 395 382 396 -61 20-44 år 2332 2355 2352 2354 2366 2379 2429 2450 118 45-66 år 2455 2450 2473 2490 2474 2453 2371 2343 -112 67-79 år 1047 1090 1126 1149 1178 1214 1288 1260 213 Over 80 år 433 427 427 433 435 453 532 696 263 Totalt 8167 8191 8233 8271 8299 8336 8499 8644 477 Kilde: SSB

Tabell 2: Elevtallsutvikling 2011-2016 og årsverk for undervisningspersonale Indikator og nøkkeltall 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 Tallet på elever 1 010 973 956 930 900 Årsverk for undervisningspersonale 108,7 109,5 109,2 105,0 110,8 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 99,6 98,8 91,2 90,7 93,8

Antall elever og lærerårsverk (se tabell over): Elevtallet i grunnskolen i Hadsel kommune er redusert med 30 elever fra skoleåret 2014/2015 til 2015/2016. Antall årsverk er gått opp med 5,8 i samme periode. Elevtall fordelt på skolene i Hadsel kommune høsten 2015 (tall fra siste GSI- registrering): Stokmarknes skole: 431 elever

Kommunedelplan – Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Side 13

Melbu skole: 301 elever Sandnes skole: 140 elever Strønstad skole: 17 elever Innlandet skole: 11 elever

Lærertetthet: Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og dette gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen i grunnskolene våre. Alle timer som blir brukt i skolen, også timer etter enkeltvedtak om spesialundervisning og særskilt språkopplæring er med i denne beregninga. Oversikt er basert på data fra siste GSI rapportering fra skolene, som var høsten 2015.

I Hadsel kommune er det i snitt 9,6 elever i klassen/gruppen på trinnene 1.-7. Det er færre elever pr. klasse/gruppe enn alle andre nivå som kommunen blir sammenlignet med; Kommunegruppe 11, Nordland fylke og Nasjonalt. Kommunegruppe 11 har 11,9 elever pr. gruppe.

På trinnene 8-10 er det 10,3 elever pr. klasse/gruppe. Det er færre elever pr. klasse/gruppe enn alle andre nivå som kommunen blir sammenlignet med. Kommunegruppe 11 har 13,4 elever pr. gruppe på disse trinn i skolen. 2. Lærertetthet i ordinær undervisning. Timer til spesialundervisning og særskilt språkopplæring er trukket fra. Her ligger Hadsel kommune også med færre elever i gruppen: 13.0. Dette er færre elever i gruppen enn alle andre nivå som kommunen blir sammenlignet med. I Kommunegruppe 11 er nivået 15,5 elever pr. gruppe. Hadsel kommune har år for år, stadig færre elever pr. gruppe/klasse. Det er verdt å nevne at de mindre skolene trekker snittet ned.

4 De enkelte skolene Hadsel kommune har 5 grunnskoler som kommende skoleår gir grunnskoletilbud til ca. 885 barn. Skolene har i tillegg SFO-tilbud. 4.1 Sandnes skole Sandnes skole er en 1-10 skole med ca. 125 elever.

Historikk Sandnes skole består av tre bygg som er lenket i sammen pluss ett frittstående bygg.  Gammelbygget ble ferdigstilt i 1969 og inneholder 6 klasserom, kjøkken, hall og datarom, til sammen 760m².  Spesialromsfløyen, ferdigstilt i 1986, inneholder i hovedetasje formingsavdeling, personalrom, arbeidsrom for lærerne og kontorer. I underetasje kantine med lite kantinekjøkken, gymsal med garderobe og dusjanlegg til sammen 900 m².  Småskolefløyen, ferdigstilt i 1997, inneholder 4 klasserom, 4 grupperom, kontor og lager, til sammen 420 m²  Grønnskolen, påbygget ca. 1979 og 112 m² Kommunedelplan – Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Side 14

Prognoser Prognosene viser at tettstedene i Hadsel får en økende andel av kommunens innbyggere, mens distriktet i mer eller mindre grad taper innbyggere over tid. Dette er en tendens man ser over hele landet. På Sandnes og omegn regner man med at det vil ligge på samme nivå en stund fremover. Nærheten til Stokmarknes bidrar til å holde folketallet oppe i og rundt Sandnes.

Bygningsmassen – hvordan møte prognosene? Det er god kapasitet i eksisterende bygningsmasse til å møte prognosene. Bygnings- massen må betegnes som moderat nedslitt.

Tomteforhold og reguleringsbestemmelser Skoletomta er eid av Hadsel kommune. Uregulert men formålsavsatt i kommuneplanens arealdel til offentlige formål. Det er ikke avsatt egne friområder til skolebruk i reguleringsplanen. Dersom man regner skolegården og fotballbanen inn som områder som brukes av elevene vil man komme opp i et areal på ca. 20 000 m2, dvs. dobbelt så mye som anbefalingen. Dersom vi ser bort i fra fotballbanen har vi 12 600 m2 som fortsatt er over anbefalingen.

4.1.1 Anbefaling Med bakgrunn i ønske om å oppnå optimale elevgrupper og for å få full kapasitetsutnyttelse av påkrevd utbygging av Stokmarknes skole, er det rådmannens anbefaling at f.o.m. 5. årskull t.o.m. 10. årskull ved Sandnes skole flyttes til Stokmarknes skole og får denne skolen som sin nærskole. Dette vil medføre en reduksjon i framtidig arealbehov ved Sandnes skole, og gi grunnlag for redusert areal ved denne skolen som vil ha behov for oppgradering og vedlikehold. En 1.-4. skole på Sandnes vil også i stor grad arealmessig kunne konsentreres om bruken av de nyeste lokalene ved skolen, d.v.s. småskolefløya som ble ferdigstilt i 1997. 4.2 Stokmarknes skole Stokmarknes skole er en 1-10 skole med 2 parallelle klasser på hvert trinn. Skolen har 421 elever.

Historikk Stokmarknes skole består av en seksjon av nyere dato og en av eldre dato.

Bygningsmassen – hvordan møte prognosene? Det er god kapasitet i eksisterende bygningsmasse, men dette vil utfordres etter hvert som Stokmarknes vokser. Skolen er imidlertid betydelig nedslitt, og umoderne - spesielt den gamle delen. Det er et stort behov for å oppgradere/ bygge nytt. Kommunedelplan – Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Side 15

Tomteforhold og reguleringsbestemmelser Skoletomta er eid av Hadsel kommune. Regulert til offentlige formål, reguleringsplan SM23 fra 26/3-1992. Utearealet, regulert som tilhørende friområde er på 13 879 m2. Tar vi med skoleplassen, dvs. områder rundt byggene vil vi komme opp i ca. 23 000 m2. Anbefalingene tilsier 18 350 m2, dvs. at skolen har utearealer over anbefalingene.

Tilstandsrapport Hadsel kommune har under arbeid en rapport som skal beskrive og redegjøre for den bygningsmessige og tekniske tilstanden til bygningsmassen ved Stokmarknes skole pr. i dag. Rapporten forventes ferdigstilt inneværende sommer. Rådmannen mener en allerede har konstatert så omfattende vedlikeholdsbehov og bygningsmessige mangler ved dagens anlegg, at det er grunnlag for å allerede nå å kunne slå fast at omfattende behov for nybygg vil bli dokumentert. Denne vurderingen legges derfor til grunn for den videre anbefalingen.

Dersom det skal bygges nye lokaler ved Stokmarknes skole til erstatning for dagens lokaler, har en i utgangspunktet to alternativer. Disse er som følger:

4.2.1 Alternativ 1 – Nybygg skole Med dette menes at det bygges ny skole på ny tomt utenfor dagens skole. Rådmannen vurderer det slik at dette kunne vært aktuelt dersom formålet var å bygge ny ungdomsskole for Hadseløya/Langøya/Innlandet. Dette vurderes ikke som formålstjenlig etter at det er bygd ny skole på Melbu. Rådmannen finner at det ikke er grunnlag for å tilrå flytting av elever fra Melbu skole til ny skole på Stokmarknes samtidig som Melbu skole nå er oppgradert for nærmere kr. 115.000.000.

4.2.2 Alternativ 2 – Rivning/nybygg – rehabilitering av eksisterende bygg Rådmannen legger som påpekt overfor, til grunn at det er behov for rivning av en betydelig del av dagens bygningsmasse ved Stokmarknes skole og oppføring av nye bygg til erstatning for det som blir kondemnert. Rådmannen tilrår derfor at det igangsettes konkret planlegging av dette, både med hensyn til tomtemessige avklaringer, omfang og kostnader. Det anbefales å legge til grunn for disse nybygg at de kan gi rom for inntak av nærmere angitte årskull fra Sandnes skole og Innlandet skole. Rådmannen mener denne planleggingen skal ta utgangspunkt i at nåværende skoletomt skal danne grunnlag for denne utbyggingen; dette for å ivareta de deler av dagens bygg som fortsatt kan fylle sine funksjoner i årene framover samt for fortsatt å bevare et samlet skoleområde i Stokmarknes sentrum bestående av grunnskole og videregående skole. Den vedtatte utbyggingen av Hadsel videregående skole gir i tillegg muligheter for å løse noe av det bygningsmessige behovet ved Stokmarknes skole i et samarbeid med Hadsel videregående skole/Nordland fylkeskommune. Så langt er det særlig felles flerbrukshall som har vært pekt på i denne sammenheng.

4.2.3 Anbefaling Rådmannen anbefaler at det igangsettes planlegging av nye lokaler ved Stokmarknes skole til erstatning for dagens nedslitte lokaler. Endelig avklaring av omfang tilrås å ta utgangspunkt i tilstandsrapport for Stokmarknes skole kommunestyret får til behandling i høst. 4.3 Melbu skole Melbu skole er en 1-10 skole med to paralleller på de fleste trinn. Skolen har 303 elever, og flyttet i 2016 inn i en ny skole til erstatning for tidligere Rødskolen og leide lokaler i

Kommunedelplan – Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Side 16 tidligere HV-leir.

Historikk De nybygde lokalene ble tatt i bruk i 2016. I tillegg har skolen bl.a. undervisningslokaler og bibliotek i bygg som var ferdigstilt i 2003. 6-årsbygget er et frittliggende bygg som huser 1. og 2. årstrinn og skolefritidsordningen.

Bygningsmassen – hvordan møte prognosene? Det er god kapasitet i eksisterende bygningsmasse og vil trolig være det i nærmeste fremtid. Kvaliteten i skolebygget må betegnes som høy.

Tomteforhold og reguleringsbestemmelser Skoletomta er eid av Hadsel kommune. Regulert til offentlige formål, reguleringsplan MB44 fra 14/10-2013. Utearealene er noe mindre enn anbefalingene på 10 000 m2. Her er ca. 8 000 m2.

4.3.1 Anbefaling Etter ferdigstillelse høsten 2016 av ny skole til erstatning for den tidligere Rødskolen og leid areal i tidligere HV-leiren samt opprustet uteområde, vurderes det ikke behov for ytterligere investeringer eller utbygginger ved Melbu skole i planperioden. 4.4 Strønstad skole Strønstad skole er en fådelt skole med trinn fra 1-10. Skolen har 21 elever.

Historikk Strønstad skole benytter to bygg. ”Gammelskolen” som ble ferdigbygd i 1968 og ”nyskolen” sto ferdig i 1982.

Prognoser Prognosene viser at tettstedene i Hadsel får en økende andel av kommunens innbyggere, mens distriktet i mer eller mindre grad taper innbyggere over tid. Dette er en tendens man ser over hele landet. Strønstad og Fiskebøl vil antakeligvis få noe mindre Kommunedelplan – Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Side 17 skoleelever fremover, men dette er avhengig av hva som skjer av industriutvikling på Fiskebøl. Dersom miljø- og oljevernsenter blir lagt til Fiskebøl antas dette å få en positiv innvirkning på Strønstad skole.

Bygningsmassen – hvordan møte prognosene? Det er god kapasitet i eksisterende bygningsmasse og vil være det i nærmeste fremtid – dog litt avhengig av hva som skjer av industriutvikling på Fiskebøl. Bygningsmassen er noe nedslitt.

Tomteforhold og reguleringsbestemmelser Skoletomta er eid av Hadsel kommune. Uregulert, avsatt til LNFR-område i kommuneplanens arealdel. Det er dermed ikke avsatt egne områder til uteareal men området er såpass spredtbygd og lite avgrenset at man kan si man er innenfor normen.

4.4.1 Anbefaling Rådmannen anbefaler i denne saken å avvente en endelig beslutning vedørende Strønstad skole. Kommunen legger for tida ressurser og oppfølging inn i å bidra til at ny og framtidsrettet næringsaktivitet kan bli lokalisert til dette området. En av brikkene i dette arbeidet er å framheve betydningen av den kommunale infrastrukturene som pr. i dag er i dette området, ikke minst med tanke på etablering av barnefamilier i området. I tillegg er planlegging av tunnelforbindelse til Hadseløya startet opp. Når nærmere avklaring av disse tiltakene foreligger, vil rådmannen tilrå at kommunestyret tar opp til ny vurdering mulige endringer og strukturtiltak for denne skolens vedkommende. I tillegg anbefaler rådmannen at Hadsel kommune holder fokus på mulighetene for å kunne få til en samdrift med Vågan kommune om grunnskolene på denne delen av Austvågøya.

4.5 Innlandet skole Innlandet skole er en fådelt skole med trinn fra 1-7. Skolen har 15 elever.

Historikk Innlandet skole er bygget i to etapper. Første del sto ferdig i 1968. Siste del var ferdigstilt i 1976. En del bygningsmessige forandringer ble foretatt i 1997.

Prognoser Prognosene viser at tettstedene i Hadsel får en økende andel av kommunens innbyggere, mens distriktet i mer eller mindre grad taper innbyggere over tid. Dette er en tendens man ser over hele landet. På Innlandet forventes det noe færre innbyggere. Området er helt avhengig av utvikling av nye arbeidsplasser for å snu denne trenden.

Bygningsmassen – hvordan møte prognosene? Det er svært god kapasitet i eksisterende bygningsmasse og vil være det i fremtiden. Bygningsmassen må betegnes som nedslitt.

Tomteforhold og reguleringsbestemmelser

Kommunedelplan – Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Side 18

Skoletomta er eid av Hadsel kommune. Uregulert, avsatt til LNFR-område i kommuneplanens arealdel. Det er dermed ikke avsatt egne områder til uteareal men området er såpass spredtbygd og lite avgrenset at man kan si man er innenfor normen.

4.5.1 Anbefaling Rådmannen ser ikke i planperioden grunnlag for å prioritere større vedlikeholdsmessige utbedringer ved Innlandet skole. I stedet bør det igangsettes flytting av mellomtrinnet til Stokmarknes skole og det må videre vurderes hvordan en 1.-4. skole kan drives videre på Innlandet der enheten har en felles ledelse for barnehagen og skolen. Med kun småtrinnet igjen ved skolen vil dette legge grunnlaget for en ledelse og profil for øvrig på enheten som har fokuset på barnehage- og småskolepedagogikk. Ei flytting av mellomtrinnet fra Innlandet skole til Stokmarknes skole kan gjennomføres uten hensyn til noen utbygging eller bygningsmessige tilpasninger på Stokmarknes skole; dette på grunn av det lave antallet elever dette berører.

5 Samlet vurdering De tilrådinger og konklusjoner som framkommer overfor for de enkelte skolene vil for flere av dem framstå som dramatiske og negative. Rådmannen må i så måte vise tilbake til begrunnelse, formål og målsetting for en skolebruksplan.

Det er rådmannens utgangspunkt at hverken økonomisk, faglig, pedagogisk eller sosialt er en uendret struktur det ønskelige, forsvarlige eller strategisk riktige som tilnærming for å møte framtidas utfordringer. Det er gjentatte ganger påpekt fra rådmannen at strukturtiltak er påkrevd for å sikre balanse mellom gitte tilbud og tilgjengelige økonomiske ressurser. Dette gjelder ikke bare innenfor grunnskolens område. Skal strukturtiltak ha økonomiske gevinster på grunnskolens område, må de ha som konsekvens at gruppedelingen i den nye skolestrukturen blir mer optimal enn dagens struktur. Dette er en helt klar følge av forslaget om å samle Stokmarknes skole, mellomtrinnet ved Innlandet skole og 5.-10. trinnet ved Sandnes skole i en felles skole på Stokmarknes skole. Følgende elevtallsoversikt synliggjør dette:

Elevtall pr. skoleåret 2016/2017: Klasse Sandnes Stokmarknes Innlandet SUM 1 10 36 2 48 2 11 44 3 58 3 12 40 1 53 4 17 50 2 69 5 6 36 3 45 6 17 40 1 58 7 12 35 3 50 8 12 45 57 9 10 50 60 10 16 45 61 SUM 123 421 15 559 Denne tabellen synliggjør at elevtallet basert på dagens kjente tall vil ligge på oppunder 60 elever i hvert årskull. Basert på at disse elevene i dag utgjør 19 elevgrupper, vil de etter en sammenslåing kunne driftes i 12 grupper med noe styrking for å sikre forsvarlig tilbud der hvor elevtallet overstiger gjeldende gruppedelingsregler. Faglig bredde, tilbud om varierte og ulike valgfag, gode og oppdaterte spesialrom, kunnskap og erfaring som kan settes inn når skolen møter elever med sammensatte og alvorlige behov, er faktorer som de mindre skolene med bakgrunn i lokaler og bredde i personalets kompetanse vil få utfordringer med å møte i årene framover. De mindre Kommunedelplan – Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Side 19 skolene blir også sårbare ved sykdom blant personalet, ved skifte i bemanningen og ellers i forhold til uventede og ikke planlagte hendelser i bemanningen. Større og mer formaliserte krav til dokumentasjon, rapportering og oppdaterte elektroniske tjenester i aktiv daglig bruk ser en allerede i dag utfordrer de minste skolene. Skal Hadsel kommune innenfor gitte økonomiske rammer ha administrative og faglige ressurser til å kunne utnytte og utvikle skolenes samlede tilbud i årene framover, fremmes ikke dette ved at tjenestene desentraliseres og spres.

Mulighetene og kapasiteten til å drive skoleutvikling og pedagogisk utviklingsarbeid, bl.a som ledd i grunnskolens arbeid for å motvirke frafall blant elevene, vurderes også å være avhengig av bredde i ledelse og personale ved skolene. Kollegaveiledning, dialog og erfaringsutveksling er vanskelig der hvor fagmiljøene er mindre.

Barn og unge skal gjennom grunnskolen i årene framover rustes til å møte en framtid og et lokalt og globalt samfunn hvor endringene skjer stadig raskere, mobiliteten øker og inntrykkene blir stadig flere. Rådmannen mener på denne bakgrunn at det er grunn til å stille spørsmål ved om de mindre skolene klarer å skape en stor nok sosial bredde i sine miljøer slik at elevene sikres den optimale sosiale og pedagogiske bredden både blant sine medelever og i voksenmiljøet i forhold til de kravene og forholdene som vil møte elevene etter grunnskolen. Særlig mener en det er grunn til å vektlegge denne utfordringen for den øvre halvdelen av grunnskolekullene. Det er viktig å sikre så store miljøer at barn og unge gis reell valgfrihet til å kunne velge venner og voksenpersoner og ikke minst: å kunne bytte venner og voksenpersoner innenfor den enkelte skole i tilfeller hvor dette blir ønskelig eller nødvendig.

Alle disse faktorene trekker i retning av at mer geografisk konsentrert drift er svaret på disse utfordringene. Med denne begrunnelsen er det rådmannen framlegger skolebruksplanen med de tilrådinger og anbefalinger som framgår av denne. Oppsummert gir dette en framtidig struktur hvor Hadseløya, Langøya og Innlandet har en felles 5.-10. skole, samtidig som de tre nevnte kretsene beholder sine småtrinn. Rådmannen mener dette representerer en forsvarlig og pedagogisk begrunnet balanse mellom nærhet og sentralisering. Dette gir i tillegg grunnlag for fortsatt vektlegging av gode overganger i de tre kretsene for barna når de skal gå over fra barnehage til grunnskole. Utbyggingsbehov og oppgraderingsbehov vil bli dempet på de skolene som forutsettes å avgi sine elever i mellom- og ungdomstrinn, og kommunen kan fokusere på utbygging av Stokmarknes skole og inndekking av en forsvarlig og helhetlig utbygging av denne skolen.

Rådmannen forutsetter at Strønstad skole på et gitt tidspunkt også må finne sin løsning i form av at også denne enheten inngår i en løsning som gir som resultat at elevene fra denne skolen også får sine avsluttende år i en grunnskole med sosialt og faglig større mangfold og bredde enn det som er tilfellet i dag. Rådmannen mener likevel det kan være strategisk riktig at videre avklaringer med tanke på næringsetablering i kretsen og mulig realisering av tunnelforbindelse til Hadseløya foreligger før den endelige beslutningen i så henseende fattes. I tillegg anbefaler rådmannen at Hadsel kommune holder fokus på mulighetene for å kunne få til en samdrift med Vågan kommune om grunnskolene på denne delen av Austvågøya. 5.1 Økonomiske vurderinger Rådmannen legger til grunn at det er de prinsipielle og politiske valg som skal tas på bakgrunn av behandlingen av dette plandokumentet. En mulig endring i skolestrukturen vil bli etterfulgt av et detaljert arbeid for å avklare konkret lærerdekning i nye elevgrupper, videreføring av spesialundervisning for elever med slikt innvilget tilbud, oppsett av skoleskyss, læremidler m.m. Men følgende føringer mener rådmannen kan være presise nok til å kunne beskrive de økonomiske størrelsene det her dreier seg om. Kommunedelplan – Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Side 20

Flytting av ei elevgruppe på mellomtrinnet til ny skole hvor denne elevgruppa ikke utløser ny deling, men inngår i eksisterende deling: Reduksjon 1,2 lærerårsverk pr. gruppe. Flytting av ei elevgruppe på ungdomstrinnet til ny skole hvor denne elevgruppa ikke utløser ny deling, men inngår i eksisterende deling: Reduksjon 1,5 lærerårsverk pr. gruppe. Videre kan en beregne ca. kr. 650.000 i brutto lønnsutgifter pr. lærerårsverk pr. år. Overstående forslag om flytting av elevgrupper fra Sandnes og Innlandet til Stokmarknes vil således med dette som utgangspunkt gi en samlet årsvirkning på kr. 6.000.000.- i reduserte lønnsutgifter i forhold til dagens struktur. Dette er helt klart beregnede og upresise tall, men de illustrerer etter rådmannens syn at dette omhandler et betydelig økonomisk potensial. I tillegg kommer reduserte kostnader til vedlikehold og drift av lokaler som blir frigjort etter flytting av elevgrupper. Her må nærmere vurderinger og avklaringer av hvordan dette skal tilpasses på de berørte skolene være gjort før denne kostnadsreduksjonen kan beregnes nærmere. I tillegg tilkommer utgifter til skoleskyss. For 6 årskull fra Langøya til Stokmarknes skole kan en beregne en sum på ca kr. 700.000 pr. skoleår i utgifter for Hadsel kommune. For hele 2015 hadde Sandnes skole utgifter på kr. 825.000 til skoleskyss. Rådmannen mener ca. halvparten av denne summen kan trekkes fra den beregnede kostnaden på kr. 800.000 (d.v.s. kr 400.000), da dette gjelder utgifter til skoleskyss til Sandnes skole i dag som etter en flytting av elevene vil bli erstattet med skyssdekning til Stokmarknes. Merkostnaden ved flytting av elevene vil således bli ca. kr. 200.000. For Innlandet skoles vedkommende er antallet berørte elever så lavt at skyssutgiftene kan beregnes til å utgjøre ca. kr. 50.000 pr. skoleår. Rådmannen velger å vektlegge en framtidig skolestruktur som ikke utsetter de yngste skoleelevene for en lengre og mer krevende skoleskyss enn hva de har pr. i dag. Dette er i tråd med overordnede føringer hvor det henstilles til at for de yngste elevene skal skoleskyssen søkes lagt opp slik at den blir minst mulig byrdefull. En mener også det er en fordel at flest mulig elever på småtrinnet har kortest mulig veg hjem, dette gjør de barna som bor innenfor gitte skyssgrenser uavhengig av ekstra skyss der hvor foreldrene ikke ønsker at barnet skal delta på SFO. Dette innebærer også at rådmannen ikke tilrår at noen av dagens skoler nedlegges helt. Rådmannen vurderer at dette kan være med på å beholde en framtidig utvikling i kommunen hvor det fortsatt er skole i kommunens nåværende skolekretser, men hvor det samtidig er gjort en endring slik at de to største skolene i kommunen også er de hvor nybygg og oppgradering er prioritert. De senere år har rådmannen gjentatte ganger pekt på behovet for strukturelle tilpasninger i de årlige budsjett- og styringsdokumenter. Med unntak av flyttingen av ungdomstrinnet fra Innlandet skole til Stokmarknes skole f.o.m. høsten 2014 har ingen av disse forslagene blitt fulgt opp. Rådmannen mener forslagene i dette plandokumentet representerer et forsvarlig og realistisk alternativ til endringer.

Kommunedelplan – Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Side 21

6 Referanser og kilder Lover, forskrifter og retningslinjer:  Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV-1998-07-17-61) m/ tilhørende forskrifter  Lov om folkehelsearbeid (LOV-2011-06-24-29)  Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular m.v. (FOR-1995-12-01-928)  Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (LOV-2005-06-17-62)  Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (FOR-1996-12-06-1127)  Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (LOV-2008-06-20-42)  Lov om planlegging og byggesaksbehandling (LOV-2008-06-27-71)  Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015  Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon av 26.09 2014  Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen  Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Stortingsmeldinger, handlingsplaner og veiledere:  Læreplanverket Kunnskapsløftet i grunnskolen  Handlingsplan - Norge universelt utformet 2025  Nasjonal transportplan 2014-2023  Veileder, Miljøverndepartementet: «Planlegging etter plan- og bygningsloven», 2009  Veileder IS-2110, Helsedirektoratet: «God oversikt – en forutsetning for god folkehelse», 2013  Veileder, Miljødirektoratet: «Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012)», 2014  Veileder, DSB: «Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen»

Regionale planer og strategier:  Regional planstrategi for Nordland 2012-2016.  Regional Transportplan Nordland  Handlingsplan folkehelsearbeid 2013-2016  Handlingsplan Universell Utforming 2014-2017

Lokale planer  Kommuneplan for Hadsel, samfunnsdel og arealdel  Kommunal planstrategi for Hadsel kommune 2013 – 2015  Kommunedelplan for trafikksikkerhet  Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser

Rapporter, artikler og litteratur  Hadsel kommune (2015). Styringsdokument 2015-2018  Hadsel kommune (2015). Ståstedsanalyse 2015

Internett-linker  Utdanningsdirektoratet. Skolestruktur: Endringer i landskapet de siste ti årene. http://www.udir.no/Tilstand/Analyser-og-statistikk/Statistikknotater/Skolestruktur-Endringer-i-landskapet-de-siste- ti-arene/  Fylkesmannen i Nordland, rapport. GSI Nordland 2015. https://www.fylkesmannen.no/Nordland/Barnehage-og- opplaring/Grunnskole-og-videregaende-opplaring/GSi-Nordland-2015/  KS-rapport. Sluttrapport fra FoU-prosjektet ”Hvordan lykkes som skoleeier? Om kommuner og fylkeskommuners arbeid for å øke elevenes læringsutbytte”. http://www.ks.no/globalassets/vedlegg-til-hvert-fagomrader/utdanning- og-oppvekst/skole/084013rapport-hvordan-lykkes-som-skoleeier.pdf?id=2770

Kommunedelplan – Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Side 22

7 Adresseliste

Fylkesmannen i Nordland [email protected]

Nordland fylkeskommune [email protected]

Hadsel kommune, ungdomsrådet v/ Kari-Ann Olsen Lind [email protected]

Hadsel kommune, kommunens representant i plansaker v/ oppvekstsektoren [email protected]

Hadsel kommune, kommuneoverlegen v/ Ingebjørn Bleidvin [email protected]

Hadsel kommune, teknisk sjef og brannsjef Øyvind Stensø Skjørholm [email protected]

Hadsel kommune, ledende helsesøster Gro Rønning Nyvold [email protected]

Hadsel kommune, råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne v/ Reiulf Ruud [email protected]

Hadsel kommune, Sandnes skole/ Sandnes skoles elevråd [email protected] Hadsel kommune, Sandnes skole, FAU v/ Veronika Vangen Evensen Sandnesveien 85, 8450 Stokmarknes

Hadsel kommune – Stokmarknes skole/ Stokmarknes skoles elevråd [email protected]

Hadsel kommune – Stokmarknes skole, FAU v/ Christer Remen [email protected]

Hadsel kommune – Melbu skole/ Melbu skoles elevråd [email protected]

Hadsel kommune – Melbu skole, FAU v/ Ellinor Dyveke Jenssen Chr. Frederiksens gate 14, 8445 Melbu

Hadsel kommune – Strønstad skole/ / Strønstad skoles elevråd [email protected] Hadsel kommune – Strønstad skole, FAU v/ Tonje Ulriksen Fiskebøl, 8317 Strønstad

Hadsel kommune – Innlandet skole/ / Innlandet skoles elevråd [email protected] Hadsel kommune – Innlandet skole, FAU og SU v/ Magdalene Kristiansen Møysalveien 3037, 8414 Hennes Delta (arbeidstakerorganisasjon) [email protected] Fagforbundet (arbeidstakerorganisasjon) [email protected] Hovedverneombudet [email protected] Skolenes landsforbund [email protected] Utdanningsforbundet [email protected] Kulturskolen [email protected] Melbu & omegn lokalutvalg v/ Lasse Uppmann Knausenfaret 8, 8445 Melbu Raftssundet/Strandlandet lokalutvalg v/ Rolf Hartviksen Midnattsolveien 2944, 8315 Laukvik

Innlandet lokalutvalg v/ Liss Berit Bakkeli [email protected] Bømyra Vel v/ Gunhild Valsnes Midnattsolveien 4629, 8317 Strønstad

Stokmarknes Vel v/ Kate Adolfsen [email protected]

Kommunedelplan – Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Side 23

VEDLEGG 1 – Politisk behandling Etter 1.gangs høring fattet kommunestyret følgende vedtak i saken, jf. sak 74/2016. Vedtaket lyder som følger (sitat):

Vedtak i Kommunestyret - 29.09.2016

1. Kommunestyret vedtar at 1-7. trinn på skolene i Hadsel i Hadsel skal bestå.

2. Kommunestyret mener det er viktig å fortsette arbeidet med kvalitet i ungdomsskoletilbudet. Kommunestyret ønsker større likhet for alle elever når det gjelder mulighet for læring og bredde i valgfag. Det er et mål at ungdomsskoleelevene skal ha stor bredde i sosiale og pedagogiske miljøer, både med tanke på medelever og voksenpersoner. Skolene må gis større mulighet til å møte fremtidens krav i forhold til undervisningskompetanse. Likeledes er det ønskelig med sterkere faglig samarbeid mellom lærere og bedre ressurstilgang i enkeltfag.

3. På bakgrunn av dette gjøres følgende endringer i skolestrukturen: Hadsel kommune driver videre med to ungdomsskoler fra høsten 2017. Ungdomsskoleelever fra Sandnes får Stokmarknes skole som sin nærskole, mens ungdomsskoleelevene fra Strønstad får Melbu skole som sin nærskole.

4. Rådmannen bes utarbeide en sak som fastlegger delingstall i grunnskolen. Formålet er å sikre rettferdige og avklarte prinsipper som skal gjelde for alle skolene i kommunen.

5. Reduserte driftsutgifter gjennom endringer av skolestrukturen skal settes av på investeringsfond til utbedring og nybygg på Stokmarknes skole.

6. Kommunestyret viser til egen sak vedrørende generalplan for investering og vedlikehold. I tråd med vedtak i denne saken, igangsettes byggeprosjekt ved Stokmarknes skole med sanering av deler av dagens bygningsmasse, nybygg og oppgradering av deler av bygningsmassen ved skolen. Det forutsettes elevmedvirkning i hele planprosessen. Økonomisk ramme for denne utbyggingen fastsettes i økonomiplanen for 2017-2020.

7. Hadsel kommune iverksetter prosess mot Vågan kommune med sikte på å utrede en mulig samordning av grunnskoletilbudet for 1. – 7. trinn for de to kommunene på den delen av Austvågøya som omfatter Laupstad, Strønstad og Laukvik

--o0o--

Etter 2.gangs høring fattet kommunestyret endelig vedtak i saken, jf. sak 133/2016. Vedtaket lyder som følger (sitat):

Vedtak i Kommunestyret - 15.12.2016

1. Kommunestyret mener det er viktig å fortsette arbeidet med kvalitet i ungdomsskoletilbudet. Kommunestyret ønsker større likhet for alle elever når det gjelder mulighet for læring og bredde i valgfag. Det er et mål at ungdomsskoleelevene skal ha stor bredde i sosiale og pedagogiske miljøer, både med tanke på medelever og voksenpersoner, jfr. Opplæringsloven § 8.2. Skolene må gis større mulighet til å møte fremtidens krav i forhold til lærernes formelle undervisningskompetanse. Likeledes er det ønskelig med sterkere faglig

Kommunedelplan – Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Side 24

samarbeid mellom lærere og bedre ressurstilgang i enkeltfag.

2. På bakgrunn av dette gjøres følgende endringer i skolestrukturen: Hadsel kommune driver foreløpig videre med tre ungdomsskoler fra høsten 2017. Ungdomsskoleelever fra Sandnes får Stokmarknes skole som sin nærskole.

3. Reduserte driftsutgifter gjennom endringer av skolestrukturen skal settes av til finansiering av investering til utbedring og nybygg på Stokmarknes skole.

4. Kommunestyret viser til egen sak vedrørende generalplan for investering og vedlikehold. I tråd med vedtak i denne saken, igangsettes byggeprosjekt ved Stokmarknes skole med sanering av deler av dagens bygningsmasse, nybygg og oppgradering av deler av bygningsmassen ved skolen. Det forutsettes ansattes, foreldres og elevmedvirkning i hele planprosessen. Økonomisk ramme for denne utbyggingen fastsettes i økonomiplanen for 2017-2020.

5. Hadsel kommune iverksetter prosess mot Vågan kommune med sikte på å utrede en mulig samordning av grunnskoletilbudet for 1. – 10. trinn for de to kommunene på den delen av Austvågøya som omfatter Laupstad, Strønstad og Laukvik. Rapport fra dette arbeidet framlegges til behandling i kommunestyret innen utgangen av juni 2017. For ungdomstrinnet på Strønstad skole må relokalisering til Melbu skole på nytt vurderes dersom samordning av ungdomsskoletilbudet på Austvågøya ikke oppnås.

Kommunedelplan – Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Side 25

VEDLEGG 2 – Lovlighetskontroll

Kommunedelplan – Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Side 26

Kommunedelplan – Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Side 27

Kommunedelplan – Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Side 28

Kommunedelplan – Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Side 29

Kommunedelplan – Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Side 30

Kommunedelplan – Skolebruksplan for Hadsel kommune 2016 - 2026

Side 31