På Jakt Etter Fremmede Marine Arter I Narvik Havn På Jakt Etter Fremmede Marine Arter I Narvik Havn

RAPPORT

M222-2014

På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn

Utgiver: Sammendrag: Miljødirektoratet Sommeren 2013 ble det gjennomført en havneinventering i Utførende institusjon: Ofotfjorden. Narvik havn har vært utskipingshavn for malm fra Havforskningsinstituttet gruvene i Kiruna siden 1902 og en en av de havnene i Norge Oppdragstakers prosjektansvarlig: som mottar mest skipsanløp og ballastvann. Totalt ble det funnet 191 arter i området, hvorav 131 fauna-arter og 60 Vivian Husa makroalge arter. Det ble kun funnet to fremmede marine arter i Kontaktperson i Miljødirektoratet: området; Caprella mutica og Bonnemaissonia hamifera, ingen av Tomas Holmern dem nye for Norge. Årsaken til dette er sannsynligvis den store M-nummer: forskjellen i sjøtemperaturer mellom havner der ballastvannet M222-2014 tas inn og Narvik havn. Nye arter kan sannsynligvis slå seg ned År: her om sommeren, men klarer ikke den kalde vinteren. Båter 2014 som kommer til Narvik har i hovedsak tatt inn ballastvannet Sidetall: i havner i Tyskland og Nederland og i land i den persiske gulf. 32 Siden 2009 har det kommet nye regler som påbyr utskiftning Utgiver: av ballastvannet underveis noe som reduserer risikoen for Miljødirektoratet overføring av fremmede arter. Rapporten setter også fokus på Prosjektet er finansiert av: økt menneskelig aktivitet i nordområdene og nye vektorer for Miljødirektoratet introduksjon av fremmede marine arter. Forfatter(e): Husa V, Agnalt A-L, Svensen R, Floerl O, Summary: Brattegard T, Rokkan-Iversen K, Glenner H, During the summer 2013 a harbour inventory was performed Bruntveit L. in Ofotfjorden, Norway. Narvik harbour which is situated at the Tittel - norsk og engelsk: fjord head has been a major port for export of minerals from På jakt etter fremmede marine arter the Kiruna mines in Sweden since 1902. The port is one of the i Narvik havn major reciever areas of ballast water in Norway. A total of 191 4 emneord: species were recorded in the area, of which 131 were fauna Fremmede arter, overvåkning, kartlegging, species and 60 were seaweeds. Only two introduced species marine arter, ballastvann were found; Caprella mutica and Bonnemaissonia hamifera, none 4 subject words: of them new to Norway. The reason for this is most likely the Introduced species, monitoring, mapping, large difference in sea water temperatures between donor and marine species, ballast water reciving region. Most of the ships entering the port of Narvik are coming from countries in Atlantic Europe and the Middle East. Forside: Since the legislation on change of ballast water in open waters Foto: Rudolf Svensen where reinforced in 2009 the risk for introducing new species througth ballast water to the Norwegian coast has deminished. Layout: However the increased human activity in the high north raises Guri Jermstad AS concerns as this will represent new vectors for introductions. På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn | M222-2014

Innhold

1 Innledning...... 4 2 Metode...... 8 2.1 Område...... 8 2.2 Vektorer for spredning av fremmede arter i ofotfjorden...... 9 2.3 Metoder...... 9 2.4 Stasjoner...... 10 2.5 Resultater...... 13 2.6 Metodenes effektivitet...... 17 2.7 Oppsummering...... 19 Referanser...... 21 Vedlegg...... 22

3 På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn | M222-2014

Klimaendringer og naturlig vandring 1 Innledning De siste klimaprognosene viser at særlig nordområdene vil bli påvirket av høyere sjøtemperaturer i årene som Noen marine arter trives langs hele norskekysten, kommer. Allerede i dag observeres markante endringer mens mange arter bare finnes i sør fordi de krever i temperaturen langs norskekysten og varmekjære varmere vann for å kunne leve og reprodusere. Andre arter, som for eksempel makrell, sprer seg stadig lengre arter trives bare i nordområdene fordi de ikke tåler nordover. I tillegg har om lag 100 nye marine arter som så høye sommertemperaturer. Artsrikdommen i den er vanlige på kontinentet eller på de britiske øyer nå lokale marine fauna og flora er derfor ulik i nord og sør. blitt registrert i Norge. Disse kalles naturlige vandrere, I nordområdene er det relativt få arter i de kystnære altså arter som endrer utbredelsesområdet sitt når de samfunnene, men de artene som lever her er spesielt fysiske betingelsene endrer seg. Det er forventet at en tilpasset klimaet. Noen av artene i våre polarområder rekke varmekjære arter vil etablere seg i nordområdene er endemiske, det vil si at de bare finnes her. Disse etter hvert som sjøtemperaturen øker, mens nordlige samfunnene blir av den grunn særlig sårbare for arter vil trekke seg lengre nordover eller forsvinne. endringer. Risikoen for at fremmede arter etablerer seg i nordområdene øker med økt menneskelig Fremmede marine arter i nord aktivitet. Cruiseturisme, olje og gruveaktivitet Norge har 30 risikovurderte fremmede marine arter medfører skipstrafikk, og nettopp skipstrafikk er en av (flercellede) i følge Norsk Svarteliste 2012 (Gederaas de viktigste overføringsmekanismene for fremmede m. fl. 2012). Vi definerer en fremmed art som en marine arter fra et område til et annet. Alle nye arter art som har forflyttet seg lenger enn den kan klare som etablerer seg i et økosystem vil ha en effekt på en på naturlig vis. En fremmed art har da fått hjelp av eller annen skala, det kan være fra et ”pust i sivet” til menneskelig aktivitet (en vektor) for å klare å etablere store endringer i økosystemene. For eksempel må vi seg i et nytt område. Fremmede marine arter kan forvente betydelige økosystemeffekter av at to store være satt ut av mennesker med hensikt (akvakultur, predatorer som kongekrabbe og snøkrabbe etablerer matauk) eller kan være blindpassasjerer på båter og seg i et system som naturlig mangler store krepsdyr. installasjoner (ballastvann, skipsbegroing, fiskegarn og Å påvise slike effekter er imidlertid svært vanskelig -redskap, akvakulturinstallasjoner, rigger). Mange arter da det i hovedsak er mangel på kunnskap om hvordan har kommet til Europa som følgearter med østers som bunnsamfunnene var før invasjonen og om naturlige ble importert fra Stillehavet. Det er store forskjeller variasjoner i disse. i antall registrerte arter langs norskekysten men et minkende antall nordover kysten (Figur 1.)

18 Finnmark

16 Troms 14

12 Nordland 10

8 Nord-Trøndelag 6

Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Antall fremmede marine arter fremmede Antall 4

Sogn og Fjordane 2

Hordaland Buskerud 0 Vestfold Oslo & Akershus Rogaland Telemark Troms Østfold Østfold VestfoldTelemark Nordland Finnmark Aust-Agder Buskerud AustagderVestagderRogalandHordaland Vest-Agder Sør-Trøndelag Oslo & Akershus Sogn & MøreFjordane & RomsdalNord-Trøndelag

Figur 1. Fordeling av fremmede marine arter langs norskekysten basert på Brattegard og Holthe (1997) sin gjennomgang av norsk marin flora, fauna og Norsk Svarteliste (Gederaas m. fl. 2012).

4 På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn | M222-2014

Nord for polarsirkelen er det registrert fire klart Det er fremdeles et mysterium om snøkrabben definerte fremmede marine arter. I tillegg til konge som har kommet til Barentshavet er introdusert krabbe og japansk spøkelseskreps finner vi to algearter via ballastvann eller om den har kommet naturlig (Codium fragile subsp fragile, Bonnemaissonia gjennom Beringstredet. Er avstanden for stor til at hamifera). Algene ble innført til Sør-Norge for over voksne individ kan ha vandret på egen hånd? Og hva 50 år siden og har siden spredd seg naturlig nordover med larvedrift over denne strekningen? Arten er en kysten til Troms. Den japanske spøkelseskrepsen kaldtvannsart som tåler høye temperaturer dårlig, (Caprella mutica) er observert til Troms fylke. derfor er det lite sannsynlig at larver kan overleve Kongekrabben (Paralithodes camtschaticus) ble satt en tur i ballastvann gjennom varme farvann. Arten ut med hensikt på russiske side i Barentshavet på ble funnet i Barentshavet før trafikken gjennom 1960-tallet og har spredd seg vestover til Troms, med nordøstpassasjen ble betydelig, men det kan ha vært noen sporadiske funn sørover langs kysten som trolig sporadisk trafikk her tidligere i perioder med lite is skyldes krabbe som er satt ut med hensikt (Figur 2) (Husa & Agnalt 2014). (Sundet 2010). Spredningsmekanismer for fremmede marine arter I tillegg har vi en femte art, snøkrabben (Chionoecetes I 2009 ble alle skip som kommer til norske havner fra opilio), som det er usikkert hvorvidt den skal defineres utlandet pålagt å skifte ut ballastvannet underveis i som en introdusert art eller om den kan ha klart å åpent farvann, og om noen år skal alle skip ha rense komme seg til Barentshavet på en naturlig måte. anlegg for ballastvannet om bord. Dette minsker Snøkrabben har hatt en eksplosjonsartet vekst etter risikoen for at arter overføres med ballastvann, at den ble funnet for første gang i Barentshavet i men fremdeles er begroing på fartøy et betydelig 1996. Det naturlige utbredelsesområdet er i det problem. Skip som ligger og venter på å komme til kai nordlige Stillehavet og på vestsiden av det nordlige i Norge, benytter ofte tiden til å få renset skroget for Atlanterhavet fra Canada til Cascobukten i USA, men begroingsorganismer. Ny renseteknologi samler opp også langs vestkysten av Grønland (Figur 3). Genetiske mellom 40 til 70 % av avfallet, men en betydelig del analysene har vist at den genetiske avstanden havner i sjøen. Rensingen må utføres i rolig sjø, det mellom Barentshavet og Grønland er langt større fører til at organismer som lever på fartøyene havner i enn avstanden mellom Barentshavet og Stillehavet. fjæresteinene. Begroing på saktegående fartøy slik som Det ble også funnet genetiske forskjeller mellom lektere og arbeidsrigger er gjerne et større problem snøkrabber fanget i forskjellige år i Barentshavet. Det enn på båtskrog fordi de ligger lengre i ro i ulike havner. er spesielt 2011 som skiller seg fra de øvrige årene, I dag er det ikke lov å sette ut arter i sjø i Norge uten det kan indikere at det har skjedd flere introduksjoner. akvakulturkonsesjon, og det er heller ikke lovlig å selge

Figur 2. Utbredelse av de introduserte marine artene som har etablert seg i nordområdene. A. Codium fragile og Bonnemaisonia hamifera, B. Caprella mutica, C. Paralithodes camtschaticus. Rosa felt viser antatt utbredelse og røde prikker viser sporadiske funn (Data fra Artsdatabanken og Havforsknings instituttet).

5 På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn | M222-2014

Figur 3. Utbredelse av snøkrabbe (Chionoecetes opilio). Grønne felter viser opprinnelige utbredelse av arten, rødt felt viser den nye distribusjonen i Barentshavet (Figur fra Husa & Agnalt 2014).

levende amerikansk hummer over disk. Men fortsatt cruisetrafikken en risiko for overføring av arter fra utgjør levende salgsvarer som amerikansk hummer, kontinentet. Isdekket i Polhavet er halvert siden kongekrabbe og stillehavøsters som oppbevares i 1980-tallet, og verdens rederier ser med stor kummer med gjennomstrømmende vann en betydelig interesse på å seile gjennom nordøstpassasjen fra risiko for etablering av fremmede arter ved at dyrene kan spre gyteprodukter eller sykdom til naturen via avløpsvannet.

Det faktum at få fremmede arter er registrert nord for polarsirkelen beror sannsynligvis på flere ting. Kysten er lite undersøkt og langt flere fremmede arter kan finnes enn de som er registrert. Sjøtemperaturen spiller også en stor rolle, de fleste marine arter som finnes i Norge i dag er arter som trives i høyere temperaturer enn man finner i nord. Tradisjonelt har det også vært få spredningsmekanismer for fremmede arter i nord. Båttrafikken har i hovedsak vært begrenset til mindre fartøy som beveger seg lokalt i regionen. Narvik og Hammerfest er de havnene i nord som har størst internasjonal skipsaktivitet (Figur 4). Mens aktiviteten i Hammerfest er av nyere dato (2007), har Narvik vært utskipingshavn for jernmalm fra gruvene i Kiruna siden 1902.

Barentshavet inneholder flere lovende oljefelt og økt aktivitet vil føre til økt skipstrafikk i form av tank båter og andre typer fartøy som yter tjenester Figur 4. Gods i de største norske havnene i 2012. til oljeindustrien. På Svalbard utgjør den økende Data fra SSB.

6 På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn | M222-2014

det nordlige Stillehav langs kysten av Sibir til havner i der all biota kartlegges i området ved hjelp av ulike Europa (Figur 5). Siden 2009 har trafikken langs denne metoder, slike undersøkelser er imidlertid svært seilingsruten økt; i 2012 seilte 40 skip denne ruten og kostnadskrevende. I Norge foregår det regelmessige i 2013 var tallet 72, men fremdeles er det for risikofylt undersøkelser, der man aktivt ser etter fremmede å bruke den til vanlige handelsfartøy. Med økt behov arter i områder som mottar mye ballastvann, slik som for å transportere olje og mineraler fra nordområdene oljeterminalene på Mongstad, Sture, Kårstø, Aukra og vil sannsynligvis denne ruten bli mer trafikkert i frem Melkeøya (Heggøy m. fl. 2008). tiden. Overføring av fremmede arter med skipstrafikk fra det nordlige Stillehav til det nordlige Atlanterhav Metoden ”Rapid Coastal Survey” er utviklet av D. vurderes som særlig risikofylt fordi artene har samme Minchin. Metoden er prøvd ut i Irland og i Tyskland temperaturtoleranse og de vil derfor lettere kunne (Minchin 2007, Buschbaum 2010). Dette er en hurtig etablere seg. Økt trafikk i form av servicefartøy og lavkostnadsmetode som undersøker forekomsten av utstyr til oljeindustrien fra Canada og Nord-Amerika fremmede marine arter på kunstig substrat i marinaer som har lignende temperaturforhold som oss kan også og småbåthavner. Metoden er tidligere blitt benyttet i forventes i årene som kommer. Hordaland (2010), i Rogaland (2011) og i Oslofjorden (2012). Ti stasjoner langs norskekysten fra Finnmark Kartlegging og overvåkning til Hvaler ble undersøkt på samme måte i 2011 og En rekke ulike metoder kan brukes for å lokalisere 2012, deriblant to småbåthavner i Narvikområdet. fremmede arter. En metode er for eksempel en Metoden egner seg godt til å kartlegge forekomsten spesifikk kartlegging av enkelte introduserte arters av fastsittende arter på grunt vann som sjøanemoner, geografiske utbredelse. I Norge følges kongekrabbens sjøpunger, makroalger, mosdyr og muslinger. Metoden utbredelse og bestand gjennom et overvåknings fanger i mindre grad opp mobile dyr, og arter som prosjekt (Sundet 2010, Storeng 2010, Heggøy m. fl. trives best på sand/mudderbunn. 2008) og utbredelsen av den nyetablerte snøkrabben følges også opp. Utbredelsen av japansk sjølyng Narvik havn er den havnen i Nord Norge som i dag har (Heterosiphonia japonica) har også blitt kartlagt det største mottaket av ballastvann og vi har derfor på over 80 lokaliteter på strekningen Kristiansand/ valgt å konsentrere oss om dette området som regnes Kristiansund (Husa m. fl. 2004). Den økende som et høyrisikoområde for etablering av nye arter, utbredelsen av Stillehavsøsters i Skagerrak har tidligere også fordi havnen har en lang historie med denne typen blitt registrert som en sideaktivitet til kartleggingen skipstrafikk. Målet med denne undersøkelsen er å teste av flatøstersområder (Bodvin m. fl. 2009), men følges ut flere metoder og slik få en bedre oversikt over hva nå gjennom et eget prosjekt. En annen måte å fange som kan finnes av fremmede arter her etter 100 år opp fremmede arter er omfattende inventeringer med ballastvannutslipp.

Figur 5. Isdekket i Polhavet hadde minimal utbredelse i september 2012, hvit stiplet linje viser gjennomsnittlig isdekke i perioden 1979-2012 (data fra NASA). Rød stiplet linje viser seilingsruten gjennom Nordøstpassasjen. Grønne felt viser potensielle områder med olje og gass (Data fra: US, Geological Survey) (Modifisert kart fra Google Earth).

7 På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn | M222-2014

kan ha lavere saltholdighet i sommerhalvåret. 2 Metode Næringssaltnivåene i fjorden var normale i perioden 1975 til 2000, men oksygenkonsentrasjonene i bunnvannet har vært dårlige i perioden 1987 til 2.1 Område 1997 på grunn av overvintring av norsk vårgytende sild. (Aure & Pettersen 2004). Sjøtemperaturene Ofotfjorden er en fjordarm av Vestfjorden som strekker på nærmeste målestasjon, Skrova i Vestfjorden seg i østlig retning gjennom Ofoten i Nordland. viser at middeltemperaturen på 10 meters dyp i Ofotfjorden har terskel ut mot Vestfjorden ved Barøy området er nede i 3 °C om vinteren og ligger normalt på ca 275 m, mens største dyp inne i fjorden er rundt 10-12 °C om sommeren (Figur 6) (Data fra ca 550 m. Saltholdigheten i fjorden er marin (32- Havforskningsinstituttets faste stasjoner). 34), men indre del der det er ferskvannsavrenning

8 °C

6 Figur 6. A. Ofotfjorden 4 (Foto: Vivian Husa). 2 B. Sjøtemperaturer i 2013 på Skrova, Vestfjorden (nærmeste målestasjon). 0 09.jan 09.feb 09.mar 09.apr 09.mai 09.jun 09.jul 09.aug 09.sep 09.okt 09.nov 09.des (Data fra Havforskningsinstituttets faste stasjoner).

8 På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn | M222-2014

vokse på skrogene av alger og dyr havner i sjøen inne 2.2 Vektorer for spredning i Ofotfjorden, noe som utgjør en betydelig risiko for at nye arter skal klare å etablere seg. av fremmede arter i ofotfjorden 2.3 Metoder

Siden 1902 har Narvik havn vært den viktigste havna Dykking: Dykking på stasjonene ble utført av for utskiping av jernmalm fra gruvene i Kiruna. Det klassifiserte arbeidsdykkere. Materiale ble samlet inn ble i 2013 skipet ut 19 millioner tonn last år over på tre ulike dyp i tre parallelle vertikale transekter Narvik havn og betydelige mengder ballastvann (3-4 på bryggepåler eller naturlig hardt substrat på hver millioner tonn) fra ulike deler av verden pumpes i dag stasjon (se tabell for detaljer om dyp). All fastsittende ut i Ofotfjorden. Ballastvannet pumpes ut både mens biota i kvadrater på 40 x 40 cm ble skrapt av med skipene ligger for anker og venter på å komme til kai en flat meisel og overført til ett dykkenett fra hvert og mens de ligger til kai. Før 2009 kunne ballastvannet dyp. Horisontale transekter ble utført ved at dykkerne komme fra havner i en helt annen del av verden for svømte langs land i ulike dyp og foretok en visuell så å bli pumpet rett ut i Ofotfjorden. I 2009 kom det inspeksjon og samlet inn arter som ikke hadde vært nye regler som påbyr båtene å skifte ut ballastvannet fanget opp i de andre transektene. underveis i åpen sjø. Dette har gjort at risikoen for overføring av fremmede arter fra en havn til en annen Trekantskrape: Tre og i noen tilfeller 4 skrap med 1 er betydelig redusert. knops fart i 80-100 meters transekter ble utført på representative dyp på hver stasjon. Innsamlet materiale Malm fra Kiruna er av god kvalitet og eksporteres silt, først gjennom hønsenetting og deretter i 0,5 først og fremst til det Europeiske kontinent og til med mer sikt, grovsortert om bord og tatt med til lab land i Midtøsten, noe går også til Asia. En analyse av for videre identifikasjon av arter. Større organismer cargobåtene som går til og fra Narvik (data fra http:// ble artsbestemt under grovsorteringen, ved større www.marinetraffic.com/no/) viser at de fleste båtene mengder materiale i skrapen ble det tatt prøver av går til havner i Tyskland og Nederland (Hamburg, deler av materialet. Blumental, Kiel og Rotterdam) og losser malmen. Noen båter går til havner i Middelhavet (Istanbul), andre Teiner og ruser: Det ble satt ut fire lenker med to gjennom Suezkanalen til Al Jubail i Saudi Arabia i den krabbeteiner i hver lenke og to åleruser med ledegarn persiske golf og til Singapore. I følge LKAB’ s nettsider mellom rusene på hver stasjon. Teiner og ruser ble satt går ca 70 % av malmen til Europa, mens resten går til på 8 meters dyp ved Fagernes og på 2-3 meters dyp Midtøsten og Asia. på de andre stasjonene. De ble satt ut om morgenen og trukket neste morgen (ca 24 timer). Fisk og andre En del andre båter enn malmbåtene anløper Narvik arter ble fotodokumentert, identifisert i felt og sluppet havn, det er først og fremst båter lastet med olivin ut igjen i sjøen. fra Grønland som brukes i produksjonen i Kiruna. I tillegg kommer det en del båter med materialer Strandsøk: Det ble utført strandsøk ved lavvann på to til utbygging av den nye Fagernes-terminalen i av stasjonene der det var mulig langs ett 200 meters Narvik havn. Disse båtene kommer med last og transekt der alle arter som ble observert ble notert pumper inn ballastvann mens de losser, og utgjør eller tatt med til lab for identifisering. derfor en mindre risiko for overføring av nye arter med ballastvann, men kan fremdeles ha påvekst av Alt materiale som ble samlet inn ble grovsortert i marine arter fra andre områder på skroget. I følge felt og tatt med til provisorisk lab i frisk tilstand for havnemyndighetene i Narvik blir båter som ligger på artsbestemmelse. Arter som ikke ble identifisert de ulike ankringsplassene og venter på å komme til umiddelbart ble fiksert på 4 % formaldehyd (dyr ble kai, ofte rengjort av firma som kommer ut og vasker seinere overført til etanol) for seinere artsbestemmelse skroget ved hjelp av dykkere eller vaskeroboter. på lab. Alle arter over 0,5 cm størrelse ble identifisert Denne praksisen fører til at mye av det som måtte til lavest mulig taksonomisk nivå. For vanskelige/

9 På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn | M222-2014

uavklarte grupper ble individene bestemt til slekt. Stasjon 1, Malmkaia Nomenklatur for alger følger Algaebase og for dyr Ved LKAB sitt anlegg i Narvik havn undersøkte vi Worms register of Marine Species. selve hovedkaien der malmbåtene legger til. LKAB har også en annen kai innenfor området der i hovedsak båtene med olivin blir losset. Kaien består av store 2.4 Stasjoner jernkonstruksjoner med påler i jern. Dykketransektene ble av sikkerhetsårsaker utført på innsiden av den Fire stasjoner ble undersøkt i Ofotfjorden, tre av åpne kaien, da det hele tiden ligger en båt til på stasjonene lå i Narvik havn mens den fjerde lå i utsiden (Figur 8). Vi satte teiner og ruser i umiddelbar Herjangsfjorden ved ankringsplassene der (Figur 7) (For nærhet til kaien og skrapene ble utført fra ca 28 detaljer om stasjoner og prøvetaking se Vedlegg 1). meters dyp og innover mot kaien (Figur 9). Det ble ikke utført strandundersøkelser her på grunn av lite tilgjengelighet.

Figur 7. Stasjoner i Narvik havn og i Herjangsfjorden som ble undersøkt i 2013. Ankersymbolet viser hvor større båter vanligvis ankrer opp.

Figur 8. Dykking ved malmkaia i Narvik. Her har det vært skipet ut malm frå gruvene i Kiruna siden 1902. Foto: Oliver Floerl.

10 På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn | M222-2014

Figur 9. Undersøkelser av flora og fauna ved malmkaia i Narvik havn.

Stasjon 2, Fagernes dykkere. Kaikonstruksjonen her bestod av gamle Fagernes-terminalen (Figur 10) var under utbygging trepåler. Teiner og ruser ble satt like i nærheten av kaia da vi var der i juni 2013 for å kunne laste båter med og skraping ble foretatt fra 18 meters dyp rett utenfor jernmalm fra Kaunisvaara for selskapet Northland kaien (Figur 11). Strandsøk ble ikke gjennomført her Resources, men stod ferdig i desember samme år. fordi det ikke fantes noe naturlige substrat. Vi undersøkte den gamle kaien innerst i bukta med

Figur 10. Fagernes-terminalen sto ferdig i 2013 og skiper ut malm fra gruvene i Kaunisvaara. Foto: Vivian Husa

11 På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn | M222-2014

Figur 11. Undersøkelser av flora og fauna ved Fagernes-terminalen i juni 2013.

Stasjon 3, Ankenes litt lengre ute på neset (Figur 12). Skrapene ble utført Ankenes, ligger ved utløpet av Narvik havn på motsatt fra 18 meters dyp i området utenfor havna. Her ble side av fjorden til Malmkaia. Her er finner vi den eneste det også gjennomført strandsøk langs et 200 meter småbåthavna inne i Narvik havn. Dykketransekt ble bredt transekt langs stranden på innsiden av båthavnen utført på hardbunnssubstrat (blokker) på utsiden av (Figur 13) og en undersøkelse av to av flytebryggene i moloen. På grunn av områdets topografi var det bare småbåthavnen (merket med lysegrønt i figur 12). mulig å samle inn materiale fra hardbunn ned til 1,5 meters dyp, der hardbunnen gikk over i bløtt substrat. Stasjon 4, Herjangsfjorden Dykkerne foretok også en visuell inspeksjon langs land Denne stasjonen ble valgt ut fordi det ofte ligger på utsiden av moloen og i småbåthavna. Teinene ble store skip og venter på ankringsplassene i fjorden. satt i umiddelbar nærhet til Moloen og rusene ble satt Dykketransektene og strandsøk (merket med lysegrønt

Figur 12. Undersøkelser av flora og fauna ved Støa båthavn, Ankenes.

12 På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn | M222-2014

Figur 13. Strandsøk ved Ankenes. Foto: Rudolf Svensen i kartet) på naturlig substrat (svaberg) ble foretatt Ved malmkaia i Narvik havn ble det funnet 90 arter ved Laukholmen (Figur 14 a). Området var langgrunt fordelt på 31 algearter og 59 dyrearter (Figur 16). og det var derfor ikke mulig for dykkerne å samle inn Stålkonstruksjonene under kaien hadde en høy prøver dypere enn 4 meter, men dykkerne foretok en diversitet med mange filterfødere slik som dødmanns visuell inspeksjon i en 300 lang strekning langs land. hånd (Alcyonium digitatum), ulike sekkedyr (Ascidia Plassering av skrapestrekk vises i figur 14 b. Det ble virginea, Ciona intestinalis, Halocynthia pyriformis, ikke satt teiner og ruser på denne stasjonen på grunn Styela rustica, Styela robusta), blåskjell (Mytilus edulis), av praktisk problemer. steinboreskjell (Hiatella arctica), liten bladmusling (Heteranomia squamula), fjærerur og kalkrørsormer. Det var også en god del alger på kaikonstruksjonene, 2.5 Resultater særlig i de dype rutene med eikeving (Phycodrys rubens) som den mest vanlige. I skrapetrekkene var det Det ble funnet 191 arter totalt i undersøkelsen fordelt mye av de samme artene som i det dypeste intervallet på 60 algearter og 131 dyrearter (Vedlegg 1). Det på bryggepålene, men her var også slangestjerner ble kun funnet to introduserte arter, begge er kjente (Ophiopholis aculeata, Ophiothrix fragilis, Ophiura arter som allerede er registrert i Norge. Rødalgen albida), eremittkrepser (Pagurus bernhardus), konge Bonnemaissonia hamifera, som første gang ble snegl (Buccinum undatum) og Drøbakkråkeboller registrert i Norge i 1902 ble funnet på alle stasjoner (Strongylocentrotus droebachiensis) vanlige. Teinene unntatt ved malmkaia (Figur 15 a). Arten er vanlig inneholdt en torsk og en sei og mange kråkeboller, langs hele kysten til Troms. Kun ett individ av japansk kongesnegl og eremittkrepser (Figur 17). spøkelseskreps (Caprella mutica) ble registrert på bryggepålene ved Fagernes-terminalen (Figur 15 B). Det ble funnet færrest arter (75) på stasjonen ved Arten kom til Norge i 1996 og er tidligere registrert Fagernes-terminalen (Figur 16). Denne stasjonen langs hele kysten nord til Troms, men var ikke tallrik i lå innerst i Narvikbukta og er påvirket av ferskvann Narvikområdet slik den er på mange brygger lenger sør som renner ut fra elvemunningen like ved. Her var i landet. det mye tynne brunalger slik som stritt kjærringhår

13 På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn | M222-2014

Figur 14 a og b. Stasjoner for undersøkelser av flora og fauna i Herjangsfjorden i juni 2013.

(Desmarestia aculeata), perlesli (Pylaiella littoralis) og rubra), kalkrørsormer (Spirobranchus triqueter og brunsli (Ectocarpus sp.). I skrapetrekkene var sukker Hydroides norvegicus) og steinboreskjell (Hiatella tare (Saccharina latissima) og rødalgen eikeving arctica). Kongesnegl (Buccinum undatum) og (Phycodrys rubens) svært vanlig. I skrapene var eremittkrepser (P. bernhardus og P. pubescens) var disse dyrene blant de mest vanlige: Kuskjell (Arctica dominerende fangst i teinene, men også noen flyndrer, islandica), pelikanfotsnegl (Aporrhais pespelecani), torsk, ulke og en pyntekrabbe (Hyas coarctatus) ble astarteskjell (Astarte montagui) (Figur 18), vanlig fanget her. sjøtann (Antalis entalis), sjøtannorm (Ditrupa arietina) og eremittkreps (Pagurus bernhardus). På brygge På stasjonen ved Ankenes ble det funnet like mange pålene var disse artene mest vanlige: blåskjell arter som ved Malmkaia (90) fordelt på 43 algearter (Mytilus edulis), fjærerur (Semibalanus balanoides), og 47 dyrearter (Figur 16). Dykketransektene ble tornsekkedyr (Styela rustica), rød leddsnegl (Tonicella utført på store steiner på utsiden av en molo på 0,5

14 På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn | M222-2014

Figur 15. A. Rødlo (Bonnemaissonia hamifera) og (B) japansk spøkelseskreps (Caprella mutica) var de eneste to fremmede artene som ble registrert i Ofotfjorden. Begge artene er fra tidligere kjent langs kysten nord til Troms fylke. Foto: Vivian Husa & Rudolf Svensen

70 Alger Dyr 60

Antall arter Antall 30

Figur 16. Forekomsten av alger og dyr 10 på fire stasjoner som ble undersøkt i Ofotfjorden i juni 2013 ved hjelp 0 Fagernes Ankenes Malmkaia Herjan av trekantskrape, ruser og teiner, dykkeinnsamling og strandsøk. og 1,5 meter. I det dypeste intervallet var det bare hjertemusling (Parvicardium minimum), vanlig sjøtann sandbunn og det derfor ikke samlet inn i ruter herfra. og sjøtannorm, skrap 3 inneholdt også en del Drøbak- Steinblokkene hadde et rikt algesamfunn med butare, kråkeboller (Figur 19). I teinene var det kongesnegl, blæretang, sagtang og et variert samfunn av mindre eremittkrepser og strandkrabber (Carcinus maenas), i alger. Det var mindre dyr her enn på bryggestolpene, rusene var det ingen fangst. men typiske arter som fjærerur, blåskjell og albuesnegl var vanlige. I skrapetrekkene var det mange rødalger I Herjangsfjorden ble det funnet 89 arter fordelt på 26 med eikeving, hummerblekke (Coccotylus truncatus) algearter og 63 dyrearter (Figur 16). Algesamfunnet og fiskeløk (Cystoclonium purpureum) som de mest på 0-4 meters dyp var dominert av de vanlige vanlige. Skrapetrekkene inneholdt også et variert habitatbyggende artene som blæretang, sagtang, samfunn av dyr som var vanlige i Narvik havn kuskjell, spiraltang (Fucus spiralis), skulpetang (Halidrys astarteskjell, pelikanfotsnegl, kongesnegl, slange siliquosa) og sukkertare. Det var lite rødalger i det stjerner, sandsjømus (Echinocardium cordatum) liten grunne intervallet. Her fant vi også kongesnegl,

15 På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn | M222-2014

Figur 17. Torsk, drøbak-kråkeboller og eremittkreps fra Malmkaia i Narvik. Foto: Ann-Lisbeth Agnalt

strandkrabbe, glattkjeglesnegl (Gibbula cineraria), steinboreskjell, hvitrørmakk (Hydroides norvegicus), vanlig strandsnegl (Littorina littorea), blåskjell og eremittkreps. Skrapetrekkene i det dypere intervallet fanget opp langt flere arter. I skrapene var det mye løsliggende kalkalger og andre rødalger, blant annet de nordlige rødalgene Ptilota serrata, draugøyre (Turnerella pennyi) og gaffelflik (Fimbrifolium dichotomum) (Figur 20). De vanligste dyrene her var eremittkreps, liten hjertemusling, drøbak-kråkeboller, kameleonslangestjerne (Ophiopholis aculeata), urskjell (Chlamys varia), glattkjeglsnegl (Gibbula cineraria), trekantmark (Spirobranchus triqueter) (Figur 21). Figur 19. Drøbak-kråkebolle (Strongylocentrotus droebachiensis) fra Narvik havn. Foto: Rudolf Svensen

Figur 18. Astarteskjell og pelikanfotsnegl fra Narvik havn. Foto: Ann-Lisbeth Agnalt

16 På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn | M222-2014

Figur 20. Løsliggende kalkalger (A) og noen nordlige arter fra Herjangsfjorden, Ofoten. B.Ptilota serrata. C. Gaffelflik(Fimbrifolium dichotomum). D. Draugøre (Turnerella pennyi). Foto: Vivian Husa

2.6 Metodenes effektivitet

Innsamling med dykker i ulike dyp og trekantskrape var de metodene som mest effektivt samlet inn flest arter (Figur 17). Dykkemetoden samlet inn et tilnærmet likt antall alger og dyr, mens skrapetrekkene samlet mest dyr og noe færre alger. Vanligvis er trekantskrape regnet for å være effektiv til å samle alger, men våre data har en mulig feilkilde her, som kan skyldes at det ikke ble tatt nok representative Figur 21. O-skjell med trekantmark fra Ofotfjorden. prøver av alger ved innsamling og grovsortering da Foto: Rudolf Svensen dette ble utført av zoologer om bord i båten. Dette

17 På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn | M222-2014

90 Alger Dyr 80

40 Antall arter Antall

10 Figur. 22. Antall arter (alger og dyr) 0 registrert med ulike metoder i Ofotfjorden Dykking Skrap Ruse Teine Strandsone i juni 2013. vil bli forbedret ved neste innsamling. Bruk av teiner/ Havneinventeringer blir naturlig nok svært mye dyrere ruser var mindre effektive metoder, men supplerer enn om man bruker metoden ’Rask Kystkartlegging’ innsamlingen fordi den fanger opp andre arter slik (RCS), men vil sannsynligvis fange opp langt flere som fisk og arter som aktivt søker opp byttet slik som fremmede arter dersom de er tilstede i området. krabber. Strandsonesøk ble bare utført på to stasjoner Med RCS vil man kunne dekke mange stasjoner i et der det var naturlig substrat, da dette var vanskelig i stort område og få en oversikt over forekomsten og havneområdet med lite tilgjengelig substrat og høye spredning av en rekke fremmede arter. I høyrisiko kaier. Denne metoden kan være effektiv i områder områder som Narvik havn er det likevel fornuftig å der det er mange arter på grunnt vann, og fanger foreta en mer omfattende undersøkelse slik at man effektivt opp arter som bare lever i fjøra. En del av våre undersøker færre stasjoner, men får en langt bedre fremmede arter lenger sør i landet kartlegges best ved oversikt over hva som finnes der både av lokale og strandsøk slik som Stillehavsøsters, tøffelsnegl, japansk eventuelt fremmede arter. drivtang og rødalgen Gracilaria vermiculophylla. Ved havneinventeringer kan man bruke langt flere Teiner og ruser fanget mest fisk, men også kråkeboller metoder enn vi brukte i Narvik, noe som vil øke (Echinodermata), noen kongesnegler (Mollusca), og kostnad og tidsbruk betraktelig, slik som for eksempel endel krepsdyr (Arthropoda); mest eremittkreps og innsamling av plante og dyreplankton, bakterieprøver, pyntekrabber (Figur 23). Det var også litt registreringer infaunaprøver etc. Ved innsamling av marin biota er av alger i disse prøvene fordi de satt fast på teiner og det ikke nødvendigvis den tiden som brukes i felt som tau, men de kunne gjerne vært tatt ut av materialet. er mest omfattende, jo mer materiale man samler inn Leddormer (Annelida), rødalger (Rhodophyta), svamp jo flere timer bruker man i ettertid til å artsbestemme (Porifera), mosdyr (Bryozoa) og nesledyr (Cnidaria) ble prøvene. Vi har gjort et estimat av både tidsbruk og bare fanget opp av skrapetrekk og dykkeinnsamlinger kostnader ved de ulike metodene både for feltarbeid (Figur 23). Strandsonesøkene registrerte kun få arter, alene og for feltarbeid pluss etterarbeid (Figur 24). mest i gruppene brunalger (Phaeophyta) og snegler. For metoder som teiner og ruser og strandsøk, bruker Skrapetrekkene og dykkeinnsamlingene hadde mange man liten tid i etterkant da de fleste organismene er sammenfallende registreringer av arter, men hadde arter som er store og som lett kan identifiseres i felt. noen forskjeller. Dykking var mest effektiv for å få tak For metoder som skrapetrekk og dykking er det gjerne i de fastsittende artene slik som sekkedyr, nesledyr mye mer etterarbeid, prøvene skal siktes, grovsorteres og alger, mens skrapetrekkene samlet mest effektivt og hver art som registreres blir gjerne artsbestemt og mobile eller gravende bunndyr slik som for eksempel registrert mange ganger fra ulike prøver. Dette øker børstemark og ulike skjell (Figur 23). kostnadene, men man får en grundig registrering av alt

18 På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn | M222-2014

Strandsone Skrap Teine/Ruse Dykking

Antall arter Antall 30

0 Phaeophyta Chlorophyta Rhodophyta Annelida Arthropoda Brachiopoda Bryozoa Tunicata Fisk Cnidaria Echinodermata Mollusca Porifera

Figur 23. Antal arter fordelt i ulike phyla (artsgrupper) registrert med ulike metoder. Phaeophyta = brunalger, Chlorophyta = grønnalger, Rhodophyta = rødalger, Annelida= leddormer, Arthropoda= leddyr, Brachiopoda= armføtingar, Bryozoa = mosdyr, Tunicata (subphylum)= kappedyr, Cnidaria= nesledyr, Echinodermata= pigghuder, Mollusca= bløtdyr, Porifera= svamp.

som finnes i området. Teiner og ruser er billige å bruke i Årsaken til at ingen arter har etablert seg i Narvik felt men båtleie trekker opp prisen på denne metoden. området er trolig den store temperaturforskjellen Dykking er den metoden der vi samlet inn mest mellom havnene ballastvannet blir pumpet inn kostnadseffektivt, men prisen på dykking vil variere (Midtøsten og det europeiske kontinent) og sjøtempe mye. Strandsøk er en billig metode, men som tidligere raturene i Ofotfjorden. Dersom markedet endres slik at nevnt er det begrenset hvor mange arter man kan finne man begynner å eksportere malm til andre områder der i fjæra selv om innsatsen er stor (Figur 24). temperaturene er mer like de i Narvik vil risikoen øke for overførsler av fremmede arter. I følge nettsidene Vi undersøkte fire stasjoner i et relativt lite område, til LKAB en av operatørene i Narvik, vil etter hvert men hadde kanskje funnet flere arter dersom vi hadde begynne å eksportere malm til det nordamerikanske undersøkt flere stasjoner. Det er imidlertid lite som kontinent. Dette vil føre til en betydelig økt risiko for tyder på at det i dag finnes noen fremmede marine at arter som overføres kan slå seg ned i området, da arter i Narvik området som er så utbredte at de utgjør temperaturene er mer samsvarende med tempe noen trussel for det biologiske mangfoldet. raturene i nord. Denne risikoen gjelder fremover hovedsakelig overføring av arter som gror på skips skrogene, siden ballastvannet nå skiftes ut underveis 2.7 Oppsummering og etter hvert skal renses.

På tross av 100 år med massive ballastvannsutslipp De neste 50 årene vil man trolig se store endringer i Narvik og Ofotfjorden ble det ikke funnet noen nye i de kystnære økosystemene i nordområdene, både fremmede arter som hadde etablert seg i området. De som en følge av at en rekke arter vil trekke inn fra to artene som ble observert rødlo (Bonnemaissonia sør på grunn av klimaendringer (Brierly 2009) og at hamifera) og japansk spøkelseskreps (Caprella mutica) flere fremmede arter vil etablere seg (Hellman et al. har vært lenge i Norge og har tidligere blitt observert 2008, Carlton 1996, Floerl et al. 2013). Mange av nord til Troms fylke. de fremmede artene som finnes lengre sør i Europa vil

19 På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn | M222-2014

Antall arter per time i felt Antall arter per innsats felt/lab 3,5 3,5

3 3

2,5 2,5

2 2

1,5 1,5

1 1

0,5 0,5

0 0 Teiner & Ruser Skraping Dykking Strandsøk Teiner & Ruser Skraping Dykking Strandsøk

Antall arter per kostnad i felt Antall arter per kostnad felt/lab 0,25 0,25

1,20 1,20

0,15 0,15

0,10 0,10

0,05 0,05

Antall arter per 1000 kr Antall 0,00 0,00 Teiner & Ruser Skraping Dykking Strandsøk Teiner & Ruser Skraping Dykking Strandsøk

Figur 24. Estimert tidsbruk og kostnader for ulike metoder. A. Antall arter registrert per persontime i felt. B. Antall arter registrert per persontime inkludert etterarbeid på lab. C. Antall arter registrert per 1000 kr brukt i felt. D. Antall arter registrert per 1000 kr brukt i felt og på etterarbeid på lab.

kunne klare seg lengre nord når sjøtemperaturen øker. I I Norge har det hovedsakelig vært fokus på den risikoen tillegg kommer den økte risikoen med økt menneskelig som ballastvann utgjør og etter hvert kommer det på aktivitet i nord pga av mineralutvinning og oljeaktivitet. plass et regelverk som reduserer risikoen for overføring Kirkenes er trolig den havnen i nord som egner seg best av fremmede arter. Imidlertid kan man i dag fritt frakte som oljehavn, og en utbygging av havneområdene her for eksempel en rigg som er bygget i Singapore inn i en er allerede planlagt. Økt trafikk fra områder som har norsk fjord uten at det foregår den minste vurdering tilsvarende sjøtemperaturer som våre, slik som Nord- av hvilken risiko det er for at arter som vokser på Amerika, Canada og det nordlige Stillehav øker risikoen skroget vil kunne etablere seg her. Med den forventet for at fremmede arter fra disse områdene vil slå seg økte maritime trafikken i nordområdene vil det være ned i nord (Husa & Agnalt 2014, Floerl et al. 2013, fornuftig å være føre var og etablere en strengere Ware et al. 2013). forvaltning av fartøyer og maritime installasjoner som skal inn i nordområdene for å hindre etablering av Slike undersøkelser av flora og fauna som fremmede arter. vi gjennomførte i Narvik har stor verdi som basisundersøkelser der man i ettertid kan gå tilbake og undersøke endringer i samfunnene som kan skyldes ulike miljøfaktorer. Det er ønskelig med flere slike undersøkelser i nordområdene da de kystnære økosystemene er lite kartlagt, for eksempel i områder der en kan forvente økt aktivitet slik som Kirkenes.

20 På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn | M222-2014

Referanser Gederaas L, Loennechen Moen T, Skjelseth S, Larsen LK (red.). 2012. Fremmede arter i Norge- med norsk Aure J, Pettersen J. 2004. Miljøundersøkelser i svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim. norske fjorder 1975-2000. 5. Nordland: Ofotfjorden, Tysfjorden, Nordfolla og Sørfolla fjordene, Glomfjorden, Minchin D. 2007. Rapid coastal survey for targeted Ranafjorden og Vefsenfjorden. Fisken og Havet alien species associated with floating pontoons in 8-2004. Ireland. Aquatic Invasions 1: 63-70.

Bodvin T, Hauge M, Jelmert A. 2009. Sundet 2010. Kongekrabbe. Havforskningsrapporten Stillehavsøstersen er på fremmarsj. Havforskningsnytt 2010. Nr.17-2009. Ware C, Berge J, Sundet JH, Kirkpatrick JB, Coutts Brattegard T, Holthe T. (red). 1997. Distribution of ADM, Jelmert A, Olsen SM, Floerl O, Alsos IG. 2013. marine, benthic macro-organisms in Norway. Research Climate change, non-indigenous species and shipping: Report for DN 1997-1. Directorate for Nature assessing the risk of species introduction to a high- Management. 409 pp. Arctic archipelago. Diversity and Distributions 20:1–10. Carlton JT. 1996. Patterns, process, and prediction in marine invasion ecology. Biological Conservation 78: 97–106.

Brierley AS, Kingsford MJ. 2009. Impacts of Climate Change on Marine Organisms and Ecosystems. Current Biology 19: R602–R614.

Buschbaum C, Karez R, Lackschewitz D, Reise K. 2010. Rapid assessment of neobiota in German coastal waters. HELCOM MONAS Rapport 13/2010.

Floerl O, Rickard G, Inglis G, Roulston H. 2013. Predicted effects of climate change on potential sources of non-indigenous marine species. Diversity and Distributions 19:257–267.

Hellmann JJ, Byers JE, Bierwagen BG, Dukes JS. 2008. Five potential consequences of climate change for invasive species. Conservation Biology 22: 534–543.

Heggøy E, Johansen P-O, Botnen H, Olenin S, Husa V, Jelmert A. 2008. Kartlegging og overvåkning av fremmede marine arter. Fisken og Havet 12/2008.

Husa V, Agnalt A-L. 2014. Fremmede marine arter i Nordområdene. Havforskningsrapporten 2014.

Husa V, Sjøtun K, Lein TE. 2004. The newly introduced species Heterosiphonia japonica Yendo (Dasyaceae, Rhdophyta): geographical distribution and abundance at the Norwegian southwest coast. Sarsia 3:211-217.

21 På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn | M222-2014

Vedlegg 1. Tabell over lokaliteter og redskap brukt under innsamling i Ofotfjorden i juni 2013.

Sted Type prøvetaking Dato (fra) Dato (til) Replikat Dyp m Substrat

Fagernes Trekantskrape 02.07.2013 02.07.2013 1 25-10 Mudder

Fagernes Trekantskrape 02.07.2013 02.07.2013 2 25-10 Mudder

Fagernes Trekantskrape 02.07.2013 02.07.2013 3 25-10 Mudder

Fagernes Trekantskrape 02.07.2013 02.07.2013 4 25-10 Mudder

Ankernes/Støa Trekantskrape 02.07.2013 02.07.2013 1 25-10 Mudder

Ankernes/Støa Trekantskrape 02.07.2013 02.07.2013 2 25-10 Mudder

Ankernes/Støa Trekantskrape 02.07.2013 02.07.2013 3 25-10 Mudder

Malmkaia Trekantskrape 03.07.2013 03.07.2013 1 26 Grov skjellgrus

Malmkaia Trekantskrape 03.07.2013 03.07.2013 2 27 Grov skjellgrus

Malmkaia Trekantskrape 03.07.2013 03.07.2013 3 27 Grov skjellgrus

Fagernes Krabbeteiner (x2) 01.07.2013 02.07.2012 1 8 Sand/stein

Fagernes Krabbeteiner (x2) 01.07.2013 02.07.2012 2 8 Sand/stein

Fagernes Krabbeteiner (x2) 01.07.2013 02.07.2012 1 8 Sand/stein

Fagernes Krabbeteiner (x2) 01.07.2013 02.07.2012 2 8 Sand/stein

Fagernes Åleruse (x 2) 01.07.2013 02.07.2012 1 8 Sand

Ankernes/Støa Åleruse (x 2) 02.07.2013 03.07.2013 1 3 Sandbunn

Ankernes/Støa Krabbeteiner (x2) 02.07.2013 03.07.2013 1 2 Sandbunn

Ankernes/Støa Krabbeteiner (x2) 02.07.2013 03.07.2013 2 2 Sandbunn

Ankernes/Støa Krabbeteiner (x2) 02.07.2013 03.07.2013 1 2 Sandbunn

Ankernes/Støa Krabbeteiner (x2) 02.07.2013 03.07.2013 2 2 Sandbunn

Fagernes Dykking 01.07.2013 01.07.2013 1 0,5 Sement

Fagernes Dykking 01.07.2013 01.07.2013 1 3 Sement

Fagernes Dykking 01.07.2013 01.07.2013 1 7 Sement

Fagernes Dykking 01.07.2013 01.07.2013 2 0,5 Sement

Fagernes Dykking 01.07.2013 01.07.2013 2 3 Sement

Fagernes Dykking 01.07.2013 01.07.2013 2 7 Sement

Fagernes Dykking 01.07.2013 01.07.2013 3 0,5 Sement

Fagernes Dykking 01.07.2013 01.07.2013 3 3 Sement

Fagernes Dykking 01.07.2013 01.07.2013 3 7 Sement

Ankernes/Støa Dykking 02.07.2013 02.07.2013 1 0,5 Hardbunn

Ankernes/Støa Dykking 02.07.2013 02.07.2013 1 1,5 Hardbunn

Ankernes/Støa Dykking 02.07.2013 02.07.2013 1 7 Skjellsand

Ankernes/Støa Dykking 02.07.2013 02.07.2013 2 0,5 Hardbunn

22 På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn | M222-2014

Sted f. sets Type prøvetaking Dato (fra) Dato (til) Replikat Dyp m Substrat

Ankernes/Støa Dykking 02.07.2013 02.07.2013 2 1,5 Hardbunn

Ankernes/Støa Dykking 02.07.2013 02.07.2013 2 7 Skjellsand

Ankernes/Støa Dykking 02.07.2013 02.07.2013 3 0,5 Hardbunn

Ankernes/Støa Dykking 02.07.2013 02.07.2013 3 1,5 Hardbunn

Ankernes/Støa Dykking 02.07.2013 02.07.2013 3 7 Skjellsand

Malmkaia Dykking 03.07.2013 03.07.2013 1 0,5 Stål

Malmkaia Dykking 03.07.2013 03.07.2013 1 3 Stål

Malmkaia Dykking 03.07.2013 03.07.2013 1 7 Stål

Malmkaia Dykking 03.07.2013 03.07.2013 2 0,5 Sement

Malmkaia Dykking 03.07.2013 03.07.2013 2 3 Sement

Malmkaia Dykking 03.07.2013 03.07.2013 2 7 Sement

Malmkaia Dykking 03.07.2013 03.07.2013 3 0,5 Stål

Malmkaia Dykking 03.07.2013 03.07.2013 3 3 Stål

Malmkaia Dykking 03.07.2013 03.07.2013 3 7 Stål

Ankernes/Støa Strandsøk 02.07.2013 02.07.2013 1 0 Sand/hardbunn

Ankernes/Støa Strandsøk 02.07.2013 02.07.2013 1 0 Mix

Herjangsfjorden Trekantskrape 04.07.2013 04.07.2013 1 40 Mix

Herjangsfjorden Trekantskrape 04.07.2013 04.07.2013 2 30 Mix

Herjangsfjorden Trekantskrape 04.07.2013 04.07.2013 3 40 til 13 Mix

Herjangsfjorden Trekantskrape 04.07.2013 04.07.2013 4 18 Mix

Malmkaia Krabbeteiner (x2) 03.07.2013 04.07.2013 1 2-3 Hardbunn

Malmkaia Krabbeteiner (x2) 03.07.2013 04.07.2013 2 2-3 Hardbunn

Malmkaia Krabbeteiner (x2) 03.07.2013 04.07.2013 1 2-3 Hardbunn

Malmkaia Krabbeteiner (x2) 03.07.2013 04.07.2013 2 2-3 Hardbunn

Malmkaia Åleruse (x 2) 03.07.2013 04.07.2013 1 2-3 Hardbunn

Herjangsfjorden Dykking 04.07.2013 04.07.2013 1 0,5 Hardbunn

Herjangsfjorden Dykking 04.07.2013 04.07.2013 1 2 Hardbunn

Herjangsfjorden Dykking 04.07.2013 04.07.2013 1 4 Hardbunn

Herjangsfjorden Dykking 04.07.2013 04.07.2013 2 0,5 Hardbunn

Herjangsfjorden Dykking 04.07.2013 04.07.2013 2 2 Hardbunn

Herjangsfjorden Dykking 04.07.2013 04.07.2013 2 4 Hardbunn

Herjangsfjorden Dykking 04.07.2013 04.07.2013 3 0,5 Hardbunn

Herjangsfjorden Dykking 04.07.2013 04.07.2013 3 2 Hardbunn

Herjangsfjorden Dykking 04.07.2013 04.07.2013 3 4 Hardbunn

Herjangsfjorden Strandsøk 04.07.2013 04.07.2013 1 0 Hardbunn/sand

23 På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn | M222-2014

Vedlegg 2. Tabell over registreringer av marin fauna og flora på fire lokaliteter i Ofotfjorden i juni 2013. Arter merket * er ikke tilknyttet en bestemt stasjon (uleselig merkelapp) og ikke innkludert i analysene.

Fauna Subphylum Orden Norsk navn Latinsk navn Author St. St. St. St. Phylum 1 2 3 4

Annelida Terebellida Amphitrite cirrata (O. F. Müller, 1771 x in 1776)

Annelida Phyllodocida Gullmus Aphrodita aculeata Linnaeus, 1758 x

Annelida Spionida Chaetopterus Renier, 1804 x variopedatus

Annelida Sabellida Circeis spirillum* (Linnaeus, 1758)

Annelida Sabellida Sjøtann(orm) Ditrupa arietina (O. F. Müller, x x x 1776)

Annelida Eunicidae Eunice pennata * (O. F. Müller, 1776)

Annelida Sabellida (Hvitrørmark) Hydroides norvegicus Gunnerus, 1768 x x x x

Annelida Phyllodocida Vanlig skjellrygg Lepidonotus (Linnaeus, 1758) x squamatus

Annelida Phyllodocida Nereimyra punctata (O. F. Müller, x 1776)

Annelida Phyllodocida (Perga Nereis pelagica Linnaeus, 1758 x x x x mentorm)

Annelida Phyllodocida Nephtys ciliata * (O. F. Müller, 1776)

Annelida Phyllodocida Malmgreniella (Tebble & mcintoshi * Chambers, 1982)

Annelida Sabellida Owenia borealis Koh, Bhaud & x Jirkov, 2003

Annelida Sabellida Tretannmark Placostegus triqueter (J.C. Fabricius, x 1779)

Annelida Phyllodocida Platynereis dumerilii (Audouin & Milne x Edwards, 1834)

Annelida Sabellida Trekantmark Spirobranchus (Linnaeus, 1758) x x x triqueter

Annelida Sabellida Vanlig Spirorbis (spirorbis) (Linnaeus, 1758) x x posthornmakk spirorbis

Annelida Terebellida Thelepus cincinnatus (Fabricius, 1780) x x

Annelida Phyllodocida Sabella pavonina* Savigny, 1822

Annelida Phyllodocida Eulalia viridis* (Linnaeus, 1767)

Arthropoda Crustacea Amphipoda Ampelisca eschrichtii Krøyer, 1842 x

Arthropoda Crustacea Amphipoda Ampithoe rubricata* (Montagu, 1808)

Arthropoda Crustacea Sessilia Steinrur Balanus balanus (Linnaeus, 1758) x x x x

Arthropoda Crustacea Sessilia Balanus sp. x

24 På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn | M222-2014

Fauna Subphylum Orden Norsk navn Latinsk navn Author St. St. St. St. Phylum 1 2 3 4

Arthropoda Crustacea Sessilia Skipsrur Balanus crenatus Bruguière, 1789 x

Arthropoda Crustacea Amphipoda Japansk Caprella mutica Schurin, 1935 x spøkelseskreps

Arthropoda Crustacea Decapoda Strandkrabbe Carcinus maenas (Linnaeus, 1758) x x

Arthropoda Crustacea Decapoda Dvergreke Eualus pusiolus (Krøyer, 1841) x x x

Arthropoda Crustacea Decapoda Svart Galathea squamifera Leach, 1814 x trollhummer

Arthropoda Crustacea Decapoda Trollhummer Galathea dispersa Bate, 1859 x

Arthropoda Crustacea Decapoda (Liten Hyas coarctatus Leach, 1816 x x x x pyntekrabbe) Gitarpynte krabbe

Arthropoda Crustacea Isopoda Tanglus Idotea granulosa Rathke, 1843 x x

Arthropoda Crustacea Decapoda Polarreke Lebbeus polaris (Sabine, 1824) x

Arthropoda Crustacea Amphipoda Odius carinatus * (Sp. Bate, 1862)

Arthropoda Crustacea Decapoda Eremittkreps Pagurus bernhardus (Linnaeus, 1758) x x x x

Arthropoda Crustacea Decapoda (Håret Pagurus pubescens Krøyer, 1838 x x x eremittkreps)

Arthropoda Crustacea Decapoda Pandalina brevirostris (Rathke, 1843) x x x

Arthropoda Crustacea Decapoda Blomsterreke Pandalus montagui Leach, 1814 x x x

Arthropoda Crustacea Decapoda Dypvannsreke Pandalus borealis Krøyer, 1838 x

Arthropoda Crustacea Sessilia Fjærerur Semibalanus (Linnaeus, 1767) x x x x balanoides

Arthropoda Crustacea Decapoda Spirontocaris (Danielssen 1859) x x liljeborgi*

Arthropoda Crustacea Decapoda Taggreke/ Spirontocaris spinus (Sowerby, 1805) x Parrot shrimp

Brachiopoda Terebratulida Terabratulina retusa (Linneaus, 1758) x

Bryozoa Cheilostomatida Chartella barleei* (Busk, 1860)

Bryozoa Cheilostomatida Stjernemosdyr Electra pilosa (Linnaeus, 1767) x

Bryozoa Cheilostomatida Flustra foliacea (Linnaeus, 1758) x

Bryozoa Cheilostomatida (Glatt) Mem- Membranipora (Linnaeus, 1767) x x branmosdyr membranacea

Bryozoa Cyclostomatida Plagioecia patina (Lamarck, 1816) x

Bryozoa Cheilostomatida Securiflustra (Pallas, 1766) securifrons*

Chordata Tunicata Phlebobranchia Lillasekkdyr Ascidia virginea O. F. Müller, 1776 x x

Chordata Tunicata Phlebobranchia Grønnsekkdyr Ciona intestinalis (Linnaeus, 1767) x (Tarmsjøpung)

25 På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn | M222-2014

Fauna Subphylum Orden Norsk navn Latinsk navn Author St. St. St. St. Phylum 1 2 3 4

Chordata Tunicata Aplousobranchia Langhals Clavelina (O. F. Müller, x sekkedyr lepadiformis 1776)

Chordata Tunicata Stolidobranchia Pæresekkdyr/- Halocynthia (Rathke, 1806) x x sjøpung pyriformis

Chordata Tunicata Stolidobranchia S: Sandfinger Pelonaia corrugata (Goodsir & Forbes, x 1841)

Chordata Tunicata Stolidobranchia Tornsekkdyr Styela rustica Linnaeus, 1767 x x x

Chordata Tunicata Stolidobranchia Polycarpa sp. (Sluiter, 1890) x x

Chordata Vertebrata Gadiformis Torsk Gadus morhua (Linnaeus, 1758) x x

Chordata Vertebrata Pleuronecti- Sandflyndre Limanda limanda (Linnaeus, 1758) x formes

Chordata Vertebrata Scorpaeni- Vanlig ulke Myoxocephalus (Linnaeus, 1758) x formes scorpius

Chordata Vertebrata Pleuronecti- Småvar Phrynorhombus (Günter, 1862) x formes norvegicus

Chordata Vertebrata Pleuronecti- (Flyndre) Platichthys flesus (Linnaeus, 1758) x formes

Chordata Vertebrata Pectiformes Tangsprell Pholis gunnellus (Linnaeus, 1758) x

Chordata Vertebrata Gadiformis Lyr Pollachius pollachius (Linnaeus, 1758) x

Chordata Vertebrata Gadiformis Sei Pollachius virens (Linnaeus, 1758) x

Cnidaria Actiniaria Actinia equina* (Linnaeus, 1758)

Cnidaria Alcyonacea Dødmannshånd Alcyonium digitatum Linnaeus, 1758 x

Cnidaria Leptothecata Dynamena pumila (Linnaeus, 1758) x

Cnidaria Anthoathecata Fjæreblomst Ectopleura larynx (Ellis & Solander, x 1786)

Cnidaria Actiniaria Hormathia digitata (O. F. Müller, x 1776)

Echinodermata Asterozoa Spinulosida Korstroll Echinaster Retzius, 1783 x x x x (Echinaster) sepositus

Echinodermata Echinozoa Spatangoida Sjømus/ Echinocardium Pennant, 1777 x Sandsjømus cordatum

Echinodermata Asterozoa Spinulosida Henricia sp. x

Echinodermata Asterozoa Spinulosida Blodsjøstjerne Henricia (O. F. Müller, x sanguinolenta 1776)

Echinodermata Asterozoa Ophiurida Kameleonslang- Ophiopholis aculeata Linnaeus, 1767 x x estjerne

Echinodermata Asterozoa Ophiurida Skjørslange Ophiothri1 fragilis* Abildgaard, in stjerne Müller 1789

Echinodermata Asterozoa Ophiurida Hvitflekket Ophiura albida Forbes, 1839 x x x slangestjerne

26 På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn | M222-2014

Fauna Subphylum Orden Norsk navn Latinsk navn Author St. St. St. St. Phylum 1 2 3 4

Echinodermata Asterozoa Ophiurida Nordlig Ophiura robusta Ayres, 1854 x x slangestjerne

Echinodermata Asterozoa Ophiurida Ophiura sarsii Lütken, 1855 x x

Echinodermata Echinozoa Dendrochirotida Psolus squamatus (O. F. Müller, x 1776)

Echinodermata Asterozoa Valvatida (Gul) Glattsol- Solaster endeca Linnaeus, 1771 x stjerne

Echinodermata Echinozoa Spatangoida Purpursjømus Spatangus purpureus Müller, 1776 x

Echinodermata Echinozoa Camarodonta Drøbakkråke- Strongylocentrotus (O. F. Müller, x x x x bolle droebachiensis 1776)

Echinodermata Asterozoa Valvatida Sypute Porania (Porania) (O. F. Müller, x pulvillus 1776)

Mollusca Veneroida Abra nitida (Müller, 1776) x

Mollusca Veneroida Pigghjerteskjell Acanthocardia (Linnaeus, 1758) x echinata

Mollusca Dentaliida Vanlig sjøtann Antalis entalis (Linnaeus, 1758) x x x

Mollusca Littorinimorpha Pelikanfotsnegl Aporrhais pespele (Linnaeus, 1758) x x cani

Mollusca Veneroida Kuskjell Arctica islandica (Linnaeus, 1767) x x

Mollusca Carditoida Astarte montagui Dillwyn, 1817 x x x x

Mollusca Carditoida Astarte sulcata (Linnaeus, 1758) x x

Mollusca Neogastropoda Kongsnegl Buccinum undatum Linnaeus, 1758 x x X x

Mollusca Veneroida Saueskjell Cerastoderma edule (Linnaeus, 1758) x (Hjerteskjell)

Mollusca Pectinoida Urskjell Mimachlamys varia (Linnaeus, 1758) x

Mollusca Cephalaspidea Cylichna alba Brown, 1827 x

Mollusca Littorinimorpha Euspira fusca (de Blainville, x x 1825)

Mollusca Archaeogas- Pyramide Gibbula tumida (Montagu, 1803) x x tropoda kjeglsnegl

Mollusca Archaeogas- Glattkjeglsnegl Gibbula cineraria (Linnaeus, 1758) x x x x tropoda

Mollusca Pectinoida Heteranomia (Linnaeus, 1758) x x x x squamula

Mollusca Myoida Steinboreskjell Hiatella arctica (Linnaeus, 1767) x x x x

Mollusca Patellogas- Iothia fulva (Müller, 1776) x tropoda

Mollusca Chitonida Lepidochitona (Lepi (Linnaeus, 1767) x x dochitona) cinereus

Mollusca Gastropoda Lepeta caeca (Müller, 1776) x x

Mollusca Littorinimorpha Storstrandsnegl Littorina littorea (Linnaeus, 1758) x x

27 På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn | M222-2014

Fauna Subphylum Orden Norsk navn Latinsk navn Author St. St. St. St. Phylum 1 2 3 4

Mollusca Littorinimorpha Steinsnegl Littorina saxatilis (Olivi, 1792) x x

Mollusca Littorinimorpha Euspira pallida (Broderip & x Sowerby, 1829)

Mollusca Neogastropoda Mangelia sp x

Mollusca Archaeogas- Margarites sp. x tropoda

Mollusca Archaeogas- Margarites helicinus (Phipps, 1774) x tropoda

Mollusca Mytiloida O-skjell Modiolus modiulus (Linnaeus, 1758) x x

Mollusca Mytiloida Svartskjell Musculus niger (J.E. Gray, 1824) x

Mollusca Mytiloida Blåskjell Mytilus edulis Linnaeus, 1758 x x x x

Mollusca Neogastropoda Neptunsnegl Neptunea despecta (Linnaeus, 1758) x x

Mollusca Neogastropoda Purpursnegl Nucella lapillus (Linnaeus, 1758) x

Mollusca Nuculanoida Nuculana minuta (Müller, 1776) x x

Mollusca Pectinoida Tigerskjell Palliolum tigerinum (Müller, 1776) x

Mollusca Patellogas- Albuesnegl Patella vulgata Linnaeus, 1758 x tropoda

Mollusca Veneroida Parvicardium (Philippi, 1836) x x x minimum

Mollusca Cephalaspidea Philine sp. x

Mollusca Cephalaspidea Scaphander lignarius (Linnaeus, 1758) x

Mollusca Polyplacophora Stenosemus albus (Linnaeus, 1767) x

Mollusca Patellogas- Tectura virginea (Müller, 1776) x tropoda

Mollusca Docoglossa (Skilpad- Testudinalia (Müller, 1776) x desnegl) testudinalis

Mollusca Lucinoida Thyasira flexuosa (Montagu, 1803) x x

Mollusca Chitonida Rød leddsnegl/ Tonicella rubra (Linnaeus, 1767) x x Mar- morleddsnegl

Mollusca Chitonida Mar- Tonicella marmorea (Fabricius, 1780) x morleddsnegl

Mollusca Nudibranchia (Korallsnegl) Tritonia hombergii Cuvier, 1803 x

Mollusca Nudibranchia Yoldiella sp. x x

Porifera Halichondrida Halichondria (Pallas, 1766) x (Halichondria) panicea

Porifera Halichondrida Phakellia robusta Bowerbank, 1866 x

28 På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn | M222-2014

Flora Klasse Norsk navn Latinsk navn Author St. St. St. St. Orden 1 2 3 4

Heterokontophyta Phaeophyceae Butare Alaria esculenta (Linnaeus) Greville 1830 x x (brunalger)

Phaeophyceae Grisetang Ascophyllum (Linnaeus) Le Jolis 1863 x x x x (brunalger) nodosum

Phaeophyceae Bred Asperococcus J. V. Lamouroux x (brunalger) vortesmokk bullosus

Phaeophyceae Smal Asperococcus (Hudson) W. J. Hooker x (brunalger) vortesmokk fistulosus 1833

Phaeophyceae Martaum Chorda filum (Linnaeus) Stackhouse x x x (brunalger) 1797

Phaeophyceae Strandtalg Chordaria (Müller) C. Agardh 1817 x x (brunalger) flagelliformis

Phaeophyceae Vanlig kjer- Desmarestia (Linnaeus) J. V. x x x (brunalger) ringhår aculata Lamouroux 1813

Phaeophyceae Mykt kjer- Desmarestia (Müller) J. V. Lamouroux x x x x (brunalger) ringhår viridis 1813

Phaeophyceae Finsveig Dicthyosiphon (Hudson) Greville 1830 x x (brunalger) foeniculatus

Phaeophyceae Brunsli Ectocarpus sp. Lyngbye 1819 x x x (brunalger)

Phaeophyceae Tanglo Elachista fucicola (Velley) Areschoug 1842 x x (brunalger)

Phaeophyceae Gjelvtang Fucus evanescens C. Agardh 1820 x (brunalger)

Phaeophyceae Sagtang Fucus serratus Linnaeus 1753 x x (brunalger)

Phaeophyceae Kaur-/Spiral- Fucus spiralis (Linnaeus) Thuret in x x (brunalger) tang Thuret & Bornet 1878

Phaeophyceae Blæretang Fucus vesiculosus Linnaeus 1753 x x x x (brunalger)

Phaeophyceae Skolmetang Halidrys siliquosa (Linnaeus) Lyngbye x x (brunalger) 1819

Phaeophyceae Fingertare Laminaria (Hudson) J. V. x (brunalger) digitata Lamourou1 1813

Phaeophyceae Stortare Laminaria (Gunnerus) Foslie 1884 x (brunalger) hyperborea

Phaeophyceae Sauetang Pelvetia (Linnaeus) Decaisne & x x (brunalger) canaliculata Thuret 1845

Phaeophyceae Perlesli Pylaiella littoralis (Linnaeus) Kjellman x x x (brunalger) 1872

Phaeophyceae Sukkertare Saccarina (Linnaeus) C. E. Lane, C. x x x x (brunalger) lattisima Mayes, Druehl & G. W. Saunders 2006

Phaeophyceae Kortcellet Stictyosiphon (Reinke) Rosenvinge x (brunalger) brunskjegg soriferus 1935

29 På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn | M222-2014

Flora Klasse Norsk navn Latinsk navn Author St. St. St. St. Orden 1 2 3 4

Phaeophyceae Langcellet Sticthyosiphon (Gobi) Reinke 1889 x (brunalger) brunskjegg tortilis

Phaeophyceae Bruntufs Sphacelaria (Roth) C. Agardh x x x (brunalger) cirrosa

Phaeophyceae Fjærtufs Chaetopteris (Lyngbye) Kützing 1843 x x (brunalger) plumosa

Phaeophyceae Bleiktuste Spermatochnus (Roth) Kützing 1843 x (brunalger) parado1us

Phaeophyceae Bølget Punctaria C. Agardh (Greville) x x (brunalger) brunbånd teunissima

Chlorophyta (grønnalger) Vanlig grønn- Cladophora (Linnaeus) Kützing 1843 x x dusk rupestris

Chlorophyta (grønnalger) Cladophora spp. Kützing 1843 x x x

Chlorophyta (grønnalger) Havsalat Ulva lactuca Linnaeus 1753 x

Chlorophyta (grønnalger) Rysjegrønske Ulva linza Linnaeus 1753 x x x

Chlorophyta (grønnalger) Ulva sp. Linnaeus 1753 x x x x

Chlorophyta (grønnalger) Rødhånd Callophyllis (Hudson) Kützing 1843 x lacinata

Rhodophyta (rødalger) Rekeklo Ceramium Roth 1797 x rubrum

Rhodophyta (rødalger) Ceramium sp. Roth 1797 x

Rhodophyta (rødalger) Krusflik Chondrus crispus Stackhouse 1797 x

Rhodophyta (rødalger) Hummer Coccotylus (Pallas) M. J. Wynne & J. x x x x blekke truncatus N. Heine 1992

Rhodophyta (rødalger) Fiskeløk Cystoclonium (Hudson) Batters 1902 x x x purpureum

Rhodophyta (rødalger) Kjøttblad Dilsea carnosa (Schmidel) Kuntze 1889 x

Rhodophyta (rødalger) Smalrødhånd Euthora cristata (C. Agardh) J. Agardh x x x 1847

Rhodophyta (rødalger) Svartkluft Furcelaria (Hudson) J. V. x x lumbricalis Lamouroux 1813

Rhodophyta (rødalger) Bred agaralge Gelidium spinosa (Gmelin) Silva x

Rhodophyta (rødalger) Smalving Membranoptera (Hudson) Stackhouse x alata 1809

Rhodophyta (rødalger) Tannskåring Odontalia (Linnaeus) Lyngbye x x dentata 1819

Rhodophyta (rødalger) Eikeving Phycodrys rubens (Linnaeus) Batters 1902 x x x x

Rhodophyta (rødalger) Smalblekke Phyllophora (Hudson) P. S. Di1on x crispa 1964

Rhodophyta (rødalger) Fagerfjær Plumaria plumosa (Hudson) Kuntze 1891 x

Rhodophyta (rødalger) Stilkdokke Polysiphonia (Hudson) Sprengel 1827 x x elongata

30 På jakt etter fremmede marine arter i Narvik havn | M222-2014

Flora Klasse Norsk navn Latinsk navn Author St. St. St. St. Orden 1 2 3 4

Rhodophyta (rødalger) Svartdokke Polysiphonia (Hudson) Greville 1824 x x x fucoides

Rhodophyta (rødalger) Røddokke Polysiphonia (Dillwyn) Greville 1824 x x x x stricta

Rhodophyta (rødalger) Polysiphonia sp. Greville 1823

Rhodophyta (rødalger) Vanlig havdun Pterothamnion (J. Ellis) Nägeli 1855 x x x plumula

Rhodophyta (rødalger) Ptilota serrata Kützing 1847 x

Rhodophyta (rødalger) Draugfjær Ptilota gunneri P.C. Silva, Maggs & L.M. x Irvine

Rhodophyta (rødalger) Teinebusk Rhodomela (Hudson) P. C. Silva x x x convervoides 1952

Rhodophyta (rødalger) Rhodomela (Linnaeus) C. Agardh x x x lycopoides 1822

Rhodophyta (rødalger) Draugøre Turnerella pennyi (Harvey) F. Schmitz x 1893

Rhodophyta (rødalger) Aglaothamnion Feldmann-Mazoyer x sp. 1941

Rhodophyta (rødalger) Rødlo Bonnemaisonia Hariot 1891 x x x hamifera

Rhodophyta (rødalger) Gaffelflik Fimbrifolium (Lepechin) G. I. Hansen x x x x dichotomum

31 Miljødirektoratet Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01 E-post: [email protected] Nett: www.miljødirektoratet.no Post: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Besøksadresse Trondheim: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Besøksadresse Oslo: Strømsveien 96, 0602 Oslo

Miljødirektoratets hovedoppgaver er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning.

Vi er underlagt Klima- og miljødepartementet og har mer enn 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine mer enn 60 lokalkontor.

Våre viktigste funksjoner er å overvåke miljøtilstanden og formidle informasjon, være myndighetsutøver, styre og veilede regionalt og kommunalt nivå, samarbeide med berørte sektormyndigheter, være faglig rådgiver og bidra i internasjonalt miljøarbeid.