DOCSLIB.ORG

Alkoholpolitikken I Endring? Hvordan Norske Myndigheter Kan Møte De Nye Utfordringer Nasjonalt Og Internasjonalt

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Alkoholpolitikken I Endring? Hvordan Norske Myndigheter Kan Møte De Nye Utfordringer Nasjonalt Og Internasjonalt NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1995:24 Alkoholpolitikken i endring? Hvordan norske myndigheter kan møte de nye utfordringer nasjonalt og internasjonalt Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon den 14. april 1994. Avgitt til Sosial- og helsedepartementet 26. oktober 1995 STATENS FORVALTNINGSTJENESTE STATENS TRYKNING OSLO 1995 Til Sosial- og helsedepartementet Alkoholpolitisk utvalg ble oppnevnt ved kongelig resolusjon den 14. april 1994. Med dette avgir utvalget sin innstilling. Oslo, 26. oktober 1995 Bernt Bull (leder) Kjell Conradi Turid Folkestad Solveig Haugland Ingvild Hoel Arnulf Ingebrigtsen Morten Jørgensen Lise Kjølsrød Heidi Larssen Ole-Jørgen Skog Odd With Jon Øvrehus Olaf G. Aasland Øyvind Horverak NOU 1995:24 Kapittel 1 Alkoholpolitikken i endring 3 KAPITTEL 1 Innledning og sammendrag 1.1 INNLEDNING Norsk alkoholpolitikk har de siste 20-30 årene forholdsvis ofte vært gjennomgått i form av offentlige utredninger og meldinger. I 1964 ble det oppnevnt en rusdrikk- lovkomité som la fram tre innstillinger. Komitéens innstillinger ble behandlet i for- bindelse med Ot.prp. nr. 38 (1966-67) Om lov om endringer i lov av 5. april 1927 om innførsel og omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl, og i Ot.prp. nr. 60 (1971-72) av samme navn. I 1970-årene kom tre stortingsmeldinger som tok opp alkoholpolitiske spørsmål: St.meld. 88 (1972-73): Om alkoholproblemet og tiltak for å fremja edruskapen, St.meld. 58 (1977-78) Om alkoholavgiftene og St.meld. 24 (1979-80) Om tiltak til fremme av alkoholfrie miljøer. I 1980 ble det lagt fram en egen stortingsmelding om alkoholpolitikken, St.meld. nr. 24 (1980-81) Om alkoholpolitikken. Denne meldingen ble utarbeidet på grunnlag av en innstilling fra et utvalg av statssekretærer (Nyhusutvalget) som året før hadde lagt fram en plan for økt innsats innenfor alkoholpolitikken. I 1987 ble det igjen lagt fram en ny melding om alkoholpolitikken, St.meld. nr. 17 (1987- 88) Alkohol og folkehelse. Den utgjorde et viktig bakgrunnsmateriale for den rela- tivt omfattende revisjonen av alkoholloven som ble gjort i forbindelse med behand- lingen av Ot.prp. 31 (1988-89) Om lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. I tillegg til disse meldingene og utredningene om den generelle alkoholpolitikken, er det lagt fram en rekke andre meldinger og utredninger om deler av alkoholpoli- tikken, og da særlig om behandlingen av alkoholmisbrukere. Som en følge av økende internasjonal kontakt, herunder Norges medlemskap i EØS og et eventuelt norsk medlemskap i EU, satte Regjeringen i april 1994 ned et utvalg som igjen skulle vurdere innholdet i norsk alkoholpolitikk. Utvalget fikk navnet Alkoholpolitisk utvalg. Før utvalget fikk utarbeidet sin innstilling fremmet imidlertid Regjeringen en ny odelstingsproposisjon om endringer i alkoholloven, Ot.prp. nr. 51 (1994-95) Om lov om endringer i alkoholloven (ny bevillingsordning for engrossalg av alkoholholdig drikk m.v.). I samme forbindelse fremmet Regje- ringen en stortingsproposisjon om en deling av A/S Vinmonopolet, St.prp. nr. 49 (1994-95) Om deling av A/S Vinmonopolet. Disse proposisjonene fant Regjeringen det nødvendig å fremme før utvalget hadde kommet med sin innstilling, både fordi EFTAs overvåkingsorgan ESA hadde uttalt seg negativt om mulighetene for at det norske alkoholmonopolet kunne bestå innenfor EØS-samarbeidet, og fordi de andre nordiske landene hadde vedtatt å oppgi sine import- og engrosmonopol for alkohol- drikker. Proposisjonene ble behandlet i Stortinget i juni 1995, og privatiseringen av importen og engrosomsetningen av vin og brennevin og delingen av A/S Vinmono- polet ble da vedtatt. I sitt arbeid har utvalget tatt dette til etterretning, uten at det der- med er sagt at alle i utvalget mener dette er ønskelige endringer. Utvalget har lagt hovedvekten på å vurdere hvilke virkemidler som kan ivareta de alkoholpolitiske mål Stortinget tidligere har satt, når de ytre rammebetingelsene endres. Omfanget og bruken av de tradisjonelle virkemidlene i alkoholpolitikken er det noe ulike vurderinger av. Utvalget mener grunnlaget for politikkutformingen må ligge i en faglig viten om alkoholens virkninger og om følgene av ulike alkoholpolitiske tiltak. Det er der- for lagt stor vekt på å beskrive utviklingen av norsk alkoholpolitikk, og hva som er NOU 1995:24 Kapittel 1 Alkoholpolitikken i endring 4 dens rasjonelle grunnlag. Utvalget har også vært opptatt av spørsmål omkring alko- holpolitikkens legitimitet. Utvalget har lagt vekt på å gi en omfattende oversikt og drøfting av alkoholpo- litikken både i Norge og i andre land, og utredningen vil kunne tjene som et opp- slagsverk i denne forbindelse. Derfor er det gitt omfattende henvisninger til den forskningen som utredningen har trukket på. Det er bred enighet i utvalget om at den endrede situasjonen berettiger betydelig økt vekt på informasjon og forskning samt en betydelig styrking av forvaltningens internasjonale kontakter overfor de land og regioner som særlig vil ha betydning for Norge. 1.2 UTREDNINGENS OPPBYGGING "Innledning og sammendrag" i Kapittel 1 inneholder et sammendrag av "Det histo- riske grunnlaget for norsk alkoholpolitikk" i kapitlene 3-"Internasjonalisering og norsk alkoholpolitikk" i 8. "Oppnevning, bakgrunn og arbeidsmåte" i Kapittel 2 gir en framstilling av utvalgets sammensetning, mandat og arbeid, og "Utvalgets for- slag og vurderinger" i kapittel 9 inneholder utvalgets forslag og vurderinger. Utredningens del I ("Det historiske grunnlaget for norsk alkoholpolitikk" i kapitlene 3-"Alkoholpolitikkens legitimitet" i 6) gir en beskrivelse av den historiske bakgrunnen for dagens norske alkoholpolitikk ("Det historiske grunnlaget for norsk alkoholpolitikk" i kap. 3), en oversikt over hva vi forstår med alkoholproblemet og hvilke indikatorer vi benytter oss av for å kunne si noe om størrelsen på dette pro- blemet ("Alkoholbruk som helse- og sosialt problem" i kap. 4) og en oversikt over konkrete virkemidler i norsk alkoholpolitikk samt en drøfting av deres effektivitet i lys av forskning som er gjort ("Virkemidler i norsk alkoholpolitikk" i kap. 5). Del I avsluttes med et kapittel om alkoholpolitikkens legitimitet ("Alkoholpolitikkens legitimitet" i kap. 6). Til sammen utgjør del I grunnlaget for den vurderingen utval- get gjør av de konsekvenser den økende internasjonaliseringen vil få for norsk alko- holpolitikk. I del II gis det først en oversikt over alkoholpolitikk i en del andre land, og en ser landenes politikk i lys av den tradisjonelle alkoholpolitikken i Norge ("Alkohol- politikk i andre land" i kap. 7). "Internasjonalisering og norsk alkoholpolitikk" i Kapittel 8 inneholder en drøfting av mulige konsekvenser for norsk alkoholpolitikk av den internasjonaliseringen som skjer i Europa og mulige konsekvenser for alko- holpolitikken av tendenser innenfor det norske samfunnet. Utredningen avsluttes med "Utvalgets forslag og vurderinger" i kapittel 9, som inneholder utvalgets forslag og vurderinger. 1.3 KAPITTELSAMMENDRAG "Det historiske grunnlaget for norsk alkoholpolitikk" i Kapittel 3. Det historiske grunnlaget for norsk alkoholpolitikk. "Det historiske grunnlaget for norsk alkoholpolitikk" i Kapittel 3 gir en gjennom- gang av den historiske bakgrunnen for dagens norske alkoholpolitikk. Bruk av alko- hol har lange tradisjoner i Norge. Alkoholpolitikk slik vi i dag forstår begrepet, fikk vi imidlertid først i forbindelse med tiltak rettet mot bruken av brennevin. Da bren- nevinet overtok ølets plass som den sentrale alkoholdrikken fra 1600-tallet av, vok- ste også alkoholproblemene i samfunnet. Men problemet fikk først urovekkende størrelse da det ble innført en meget liberal politikk overfor produksjon og omset- ning av brennevin i 1816. Fra 1756 til da hadde det vært forbud mot brenning av brennevin på landsbygda, hvor omlag 90 prosent av befolkningen bodde. Årsaken NOU 1995:24 Kapittel 1 Alkoholpolitikken i endring 5 til forbudet var at korn og poteter skulle brukes til matproduksjon, og ikke til pro- duksjon av brennevin. Som en følge av liberaliseringen i 1816 vokste alkoholfor- bruket i samfunnet meget kraftig. Det er anslått at da forbruket var på topp i slutten av 1830-årene, drakk hver voksen nordmann i gjennomsnitt 13 liter ren alkohol i året. Slike høyder har forbruket senere aldri nådd. I dag anslår en forbruket til 6-7 liter i året. Det økende brennevinsforbruket førte til at motstanden mot brennevinsdrikkin- gen økte, og folk organiserte seg i foreninger til bekjempelse av brennevinsdrikkin- gen. Først forsøkte en å begrense småbrenningen ved å stille bestemte krav til pro- duksjonens omfang, og en la også forholdsvis høye avgifter på produksjonen av brennevin. Dette førte til at det i 1845 i praksis ble forbud mot å drive hjemmebren- ning. Senere la en også avgifter på omsetningen av brennevin, og en innførte en ord- ning hvor de som skulle produsere og selge brennevin måtte ha bevilling fra det offentlige for å kunne drive slik virksomhet. Antallet salgssteder ble da kraftig redu- sert. En stilte også krav til hvordan bevillingshaverne skulle utøve virksomheten, slik som bestemmelser om når det kunne selges og skjenkes brennevin, og til hvem slikt salg kunne finne sted. To av de fire hjørnesteinene norsk alkoholpolitikk hviler på, særavgifter og begrenset tilgjengelighet, ble altså tidlig introdusert i Norge. Det samme gjaldt den tredje hjørnesteinen: opplysning og informasjon. Ikke minst den framvoksende avholdsbevegelsen engasjerte seg på dette feltet. Den fjerde hjørnesteinen ble intro- dusert i 1871, da Kristiansand, som den første norske
Load more

Recommended publications
  • 26 Scandinavian Brewers' Review . Vol.65 No.3 2008
    26 SCANDINAVIAN BREWERS’ REVIEW . VOL.65 NO.3 2008 arTicle NorwaY’S larGesT ProdUcer OF AQUaviT Halvor HEUch, ProdUCT DeveloPMenT ManaGer and DisTiller, ArcUS, E-Mail: [email protected] Brewmasters and engineers are not restricted to the brewing and soft drinks industries; they also have options in other related industries such as the manufacturing of distilled spirits and aquavit. The ageing of Norwegian aquavit resembles that of specialty beer, as this account from Norway’s largest producer of aquavit, Arcus, points out. WHO WE ARE bottles increased steadily. This Arcus AS is a private company and put the returnable bottle system the former production plant of the under pressure, with the end result old state owned wine monopoly being what we know today; only (Vinmonopolet), established in new glass is used. We do not have 1922. As a direct consequence of this any returnable bottle deposit on monopolisation, all private distiller- wine bottles anymore, and this ies and wine merchants in Norway also resulted in Norway’s only were forced to sell their companies glasswork closing down. to the new state owned company; Today, the wine monopoly only the idea being that no private person should profit from selling has the sole right to sell wine and spirits to the Norwegians. alcohol, as this would lead to higher alcohol consumption. In the beginning, the monopoly had a somewhat limited product Arcus has a large portfolio, and the product range includes range, focusing mainly on wine, due to prohibition. But after wine from all over the world both in bottles and in bulk for our 1927, Norway opened up for the sales of spirits again, and own brands.
    [Show full text]
  • Exporter Guide Norway
    THIS REPORT CONTAINS ASSESSMENTS OF COMMODITY AND TRADE ISSUES MADE BY USDA STAFF AND NOT NECESSARILY STATEMENTS OF OFFICIAL U.S. GOVERNMENT POLICY Voluntary - Public Date: 3/1/2018 GAIN Report Number: NL8008 Norway Post: The Hague Exporter Guide Report Categories: Beverages Dried Fruit Exporter Guide Fishery Products Raisins Retail Foods Snack Foods SP1 - Expand International Marketing Opportunities Special Certification - Organic/Kosher/Halal Tree Nuts Wine Approved By: Susan Phillips Prepared By: Marcel Pinckaers Report Highlights: This exporter guide provides practical tips for U.S. exporters on how to conduct business in Norway. Although a small market, Norway relies heavily on imports. There are export opportunities for U.S. exporters of specialty foods, wine, craft beer, seafood, tree nuts, food preparations and dried fruit. Especially well-known brands and products from the United States fare well in this affluent market. Introduction Norway is located in Northern Europe and is a part of the Scandinavian Peninsula. The majority of the country shares a border to the east with Sweden while its northernmost region is bordered by Finland to the south and Russia to the east. Norway's extensive coastline is facing the North Atlantic Ocean and the Barents Sea. Map of Northwest Europe With 324 thousand square kilometers, Norway belongs to the top ten largest countries in Europe. Norway is also one of the most sparsely populated countries in Europe and has a coastline ten times its length. Norway’s population is 5.2 million and the vast majority live in urban areas. Almost one million people live in its capital Oslo.
    [Show full text]
  • Beer Festival in Time for Summer’S TT, Congratulations to the Region’S Breweries for Another Great Champion Beer of Britain Showing
    FROM THE EDITOR There’s good news and bad news... In news that literally just landed from the Great British Beer Festival in time for summer’s TT, congratulations to the region’s breweries for another great Champion Beer of Britain showing. Gold in the ‘Specialist’ category went to Colchester Brewery’s Brazilian Coffee and Vanilla Porter, while silvers went to Mighty Oak’s Captain Bob and Bishop Nick’s 1555 in the ‘Bitter’ and ‘Best Bitter’ categories respectively. Well done to all concerned for the considerable effort involved in even getting to GBBF, never mind doing the day job at the same time! Unhappier tidings are that Chelmsford’s Round Tower is no more. An eleventh-hour plan by a local publican to buy out the brewery as a going concern didn’t come to pass, and we say thanks and goodbye to Simon and Hannah Tippler for some very tasty brews over the last few years. Further on the ‘Breweries Missing in Action’ theme, Felstar are taking a pause from production but are expecting to be back before 2020, according to Franco (via BLO Chris Mills). Seasons in the sun Some of my happiest memories are of the endless summer of ‘76, legendary for its dryness and heat. Summer 2018 is well on its way to surpassing ‘76, and what a summer beerfest we had, never thinking what the weather would be each day... Don’t forget that we also have a winter festival in February, and are recruiting now for management posts. Interested? Get in touch with WBFO Paul Murrell at [email protected].
    [Show full text]
  • Medway Beer Belly No. 82
    FREE DWA E Y M Beer Belly Winter 2017 Issue 82 The FREE magazine issued by the Medway Branch of CAMRA ANCHORS AWEIGH! IT’S TIME TO HEAD BELOW DECKS WITH MEDWAY’S NEWEST BREWERY www.medway.camra.org.uk Medway Camra @medwayCamra 22 STATION ROAD, STROOD Regular Live Music Pool League & Table Real Ales change weekly Live Sports on 5 HD Screens Premium beers, wines & spirits Beer Garden with heated Smoking Shelter Children & Dog friendly Open 7 days a week www.facebook.com/steampacketpub 22 STATION ROAD, STROOD, KENT, ME2 4BG, 01634 718195 MEDWAY BEER BELLY NO 82 WINTER 2017 Published Quarterly by the Medway Branch of the Campaign for Real Ale Ltd. (CAMRA). Circulation - 2,250 © 2017 Medway CAMRA. CONTENTS Editor: Ben Gurney E-Mail: [email protected] Index / Branch Details ............................................................................... 3 All contributions to this magazine are Editorial ........................................................................................................... 4 made on a voluntary basis. Branch Diary / Pub Events and Beer Festivals ................................. 5 Views expressed by contributors and Pub News ........................................................................................................ 7 advertisers do not necessarily reflect those Breweries Update / Member Discounts............................................... 8 of the editor, CAMRA or any of its officials. Double Success For The Past & Present Micropub.......................... 10 Branch Details: Reflections
    [Show full text]
  • Rusmidler I Norge 2008 Alcohol and Drugs in Norway
    Statistikk Rusmidler i Norge 2008 Alcohol and Drugs in Norway Alkoholpolitikk i kommunene Alcohol Policy in the Municipalities Redaktør (Editor): Anders Bryhni Redaksjonsutvalg (Editorial group): Anne Line Bretteville-Jensen, Elin K. Bye, Ragnar Hauge, Sturla Nordlund, Hege C. Lauritzen og Astrid Skretting Utgitt av: Statens institutt for rusmiddelforskning Produced by: Norwegian Institute for Alcohol and Drug Research Design og trykk (print): www.07.no ISBN 978-82-7171-317-1 SIRUSIRUSS Norwegian Institute for Alcohol and Drug Research 2 Rusmidler i Norge 2008 • Alcohol and Drugs in Norway 2008 Forord Med dette heftet presenterer Statens institutt for nordisk alkoholpolitikk i et EU-perspektiv, i rusmiddelforskning (SIRUS) statistiske oppgaver 2004 Narkotika og behandling, og i 2006 ”Det om alkohol og andre rusmidler. Tallmaterialet er norske drikkemønsteret – under endring?”. hentet fra offentlig statistikk og spesialunder- søkelser. De talloppgavene som presenteres her er en del av de opplysninger som finnes i instituttets sta- Rusmidler i Norge 2008 er det 20. hefte i en serie tistiske databaser. På en del områder finnes lange av årlige utgivelser. Inntil 2000 ble heftet utgitt i tidsserier og mer detaljer, som er for utførlige til samarbeid mellom Rusmiddeldirektoratet og å tas med i nåværende publikasjon. Disse er til Statens institutt for alkohol- og narkotikafors- dels publisert tidligere, og de som måtte ønske kning (SIFA). Som følge av reorganiseringen av slike opplysninger henvises til tidligere utgaver det statlige arbeidet på rusmiddelfeltet, ble SIFA av Rusmidler i Norge, særlig til utgaven i 1991. og dokumentasjonsseksjonen i direktoratet fra 1. Alle tabeller er også lagt ut i vår nettbaserte sta- januar 2001 slått sammen til et nytt institutt, SI- tistikkdatabase - RusStat: http://statistikk.sirus.
    [Show full text]
  • The Contribution Made by Beer to the European Economy the Contribution Made by Beer to the European Economy
    The Contribution made by Beer to the European Economy The Contribution made by Beer to the European Economy Marjolein Brink Siegnaida Gosepa Geerten Kruis Elske Oranje Matthijs Uyterlinde Bram Berkhout Walter de Wit Amsterdam, September 2011 A report commissioned by The Brewers of Europe and conducted by Ernst & Young Tax Advisors and Regioplan Policy Research © Published September 2011 4 The Contribution made by Beer to the European Economy Table of contents Table of contents 5 Table of contents Foreword by the President of The Brewers of Europe 6 Executive summary 8 About the study 10 01 The European beer market 12 02 Government revenues 20 03 Value added 28 04 Employment 32 05 Purchases made by breweries 38 06 Agricultural products 42 07 Major developments 46 08 Austria 52 09 Belgium 58 10 Bulgaria 64 11 Croatia 70 12 Cyprus 76 13 Czech Republic 82 14 Denmark 88 15 Estonia 94 16 Finland 100 17 France 106 18 Germany 112 19 Greece 118 20 Hungary 124 21 Ireland 130 22 Italy 138 23 Latvia 144 24 Lithuania 150 25 Luxembourg 156 26 Malta 162 27 The Netherlands 168 28 Norway 176 29 Poland 184 30 Portugal 192 31 Romania 200 32 Slovakia 208 33 Slovenia 216 34 Spain 222 35 Sweden 230 36 Switzerland 238 37 Turkey 244 38 United Kingdom 252 Annex I Methodology and scope 262 Annex II Data sources 264 Annex III Variables and estimates 268 Annex IV Exchange rates 274 Annex V Indexation 276 Annex VI Glossary 278 Annex VII Country abbreviations 282 Annex VIII Acknowledgements 284 Annex IX Contact information 286 6 The Contribution made by Beer to the European Economy Foreword by the President of The Brewers of Europe Foreword by the President of The Brewers of Europe 7 Foreword by the President of The Brewers of Europe It gives me great pleasure to However, it is all too apparent that global economic commend to you this important recovery remains fragile and it is essential to nurture those study.
    [Show full text]
  • Management-III.Pdf
    1 THE J. J. STROSSMAYER UNIVERSITY OF OSIJEK PFORZHEIM UNIVERSITY OF APPLIED SCIENCES INTERDISZIPLINÄRE MANAGEMENTFORSCHUNG III INTERDISCIPLINARY MANAGEMENT RESEARCH III 2 Publisher: Faculty of Economics in Osijek Josip Juraj Strossmayer University of Osijek Hochschule Pforzheim University of Applied Sciences and Grafi ka d.o.o Osijek For the Publisher Prof. dr. Rudi Kurz, Dean Prof. dr. Željko Turkalj, Dean Scientifi c editors Prof, dr. Dražen Barković Prof. dr. Bodo Runzheimer Print Grafi ka d.o.o. The publishing of this book was approved by the Senate of Josip Juraj Strossmayer University of Osijek Number: 10/07, 14 May 2007 CIP - Katalogizacija u publikaciji GRADSKA I SVEUČILIŠNA KNJIŽNICA OSIJEK UDK 65.012.4(063) INTERDISZIPLINAERE Managementforschung III = Interdisciplinary management research III / <wissenschaftliche Herausgegeber Dražen Barković, Bodo Runzheimer>. - Osijek : Ekonomski fakultet, Postgraduate Study Management ; Pforzheim : Fachhschule Pforzheim, Hochschule fuer Gestaltung, Technik und Wirtschaft, 2007. Tekst na njem. i engl. jeziku. - Bibliografi ja. ISBN 978-953-253-026-1 1. Interdisciplinary management research III 2. Barković, Dražen 111125030 3 THE J.J. STROSSMAYER UNIVERSITY OF OSIJEK UNIVERSITY OF APPLIED SCIENCES PFORZHEIM INTERDISZIPLINÄRE MANAGEMENTFORSCHUNG III INTERDISCIPLINARY MANAGEMENT RESEARCH III Third Interdisciplinary Symposium POSTGRADUATE STUDY ORGANIZATION AND MANAGEMENT FACULTY OF ECONOMICS IN OSIJEK Poreč, Croatia, September 25 – 27, 2006 4 Program Committee Prof. dr. Željko Turkalj Faculty of Economics in Osijek Prof. dr. Rudi Kurz University of Applied Sciences Pforzheim Prof. dr. dr. h.c. Rupert Huth University of Applied Sciences Pforzheim Prof. dr. dr. h.c. Gunther Gottlieb University of Augsburg Prof. dr. Jozsef Toth, Rector emeritus University of Pecs Prof. dr. Dražen Barković Faculty of Economics in Osijek Prof.
    [Show full text]
  • Alcohol in Finland in the Early 2000S: Consumption, Harm and Policy Thomas Karlsson (Toim.) REPORT
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by Julkari Thomas Karlsson (Ed.) Alcohol in Finland in the early 2000s: consumption, harm and policy Thomas Karlsson (toim.) Thomas Karlsson REPORT RAPORTTI Thomas Karlsson (toim.) Suomen alkoholiolot 2000-luvun alussa Kulutus, haitat ja politiikka Suomen alkoholiolot 2000-luvun alussa 2000-luvun alkoholiolot Suomen Suomen alkoholiolot 2000-luvulla -julkaisussa tarkastellaan alkoholinkulutuk- sen, -haittojen ja -politiikan kehitystä Suomessa ja verrataan niitä kehitykseen Euroopassa ja muissa Pohjoismaissa. Alkoholinkulutus Suomessa on ollut kasvussa viime vuosikymmeninä ja euroop- palaisessa mittakaavassa Suomen alkoholinkulutus on ylempää keskitasoa. Kas- vaneen alkoholinkulutuksen myötä myös alkoholista johtuvat haittavaikutukset ovat lisääntyneet, mikä on näkynyt erityisesti alkoholikuolleisuuden rajuna kas- vuna. Alkoholipolitiikan tiukempi haltuun ottaminen tilanteessa, jossa nuorten rait- tius lisääntyy ja rajoittavalle alkoholipolitiikalle näyttää taas olevan laajempaa kysyntää, voisi parhaimmassa tapauksessa kääntää alkoholiolojen yli vuosikym- menen jatkuneen kielteisen kehityksen. Terveyden ja hyvinvoinnin laitoksen tutkijoiden koostama katsaus ”Suomen al- koholiolot 2000–luvulla” jatkaa vuosina 2004 ja 2006 julkaistuja alkoholiolojen katsauksien sarjaa ja on edeltäjiensä tapaan osa kansallista alkoholiohjelmaa. Terveyden ja hyvinvoinnin laitos PL 30 (Mannerheimintie 166) .!7BC5<2"HIDLDK! 00271 Helsinki Puhelin: 020 610 6000 www.thl.fi ISBN
    [Show full text]
  • Monthly Variations in Self-Report of Time-Specified and Typical Alcohol Use
    Knudsen and Skogen BMC Public Health (2015) 15:172 DOI 10.1186/s12889-015-1533-8 RESEARCH ARTICLE Open Access Monthly variations in self-report of time-specified and typical alcohol use: The Nord-Trøndelag Health Study (HUNT3) Ann Kristin Knudsen1,2* and Jens Christoffer Skogen3,4 Abstract Background: Aggregated measures are often employed when prevalence, risk factors and consequences of alcohol use in the population are monitored. In order to avoid time-dependent bias in aggregated measures, reference periods which assess alcohol use over longer time-periods or measures assessing typical alcohol use are considered superior to reference periods assessing recent or current alcohol consumption. Alcohol consumption in the population is found to vary through the months of the year, but it is not known whether monthly variations in actual alcohol use affects self-reports of long-term or typical alcohol consumption. Using data from a large, population-based study with data-collection over two years, the aim of the present study was to examine whether self-reported measures of alcohol use with different reference periods fluctuated across the months of the year. Methods: Participants in the third wave of the Nord-Trøndelag Health Survey (HUNT3) answered questions regarding alcohol use in the last 4 weeks, weekly alcohol consumption last twelve months, typical weekly binge drinking and typical number of alcoholic drinks consumed in a 14 day period. For each of the alcohol measures, monthly variations in reporting were estimated and compared to the overall average. Results: Monthly variations in self-reported alcohol use were found across all alcohol measures regardless of reference period.
    [Show full text]
  • C:\Documents and Settings\Ken and Anne\My Documents\Ken's
    Anne and Ken’s North Sea Route Hook of Holland to Bergen 16 May to 26 July 2002 72 days 3344 kms (2090 miles) There is no such thing as bad weather, only bad clothing. Day 1 Thursday 16th May Weymouth to Harwich After a mass of preparation and arrangements it was good to be on our way. The tandem, dismantled into three pieces, fitted nicely into the hire car and the trailer went on the back seat. Next Anne had an armful of blood taken for her last doctor based INR test. It was far too nice a day to spend on the M25 and perhaps we really should just have pedalled to Harwich. However, even we have some kind of time limits and we wanted to do all of the European part of the North Sea route from the Hook of Holland to Bergen in Norway. So a circumnavigation of London will have to wait for another time. Perhaps a very long time. Having dumped the car we put the bike together and had a little ride to look at the Harwich sights before boarding the ship. Stena don’t advertise that they take bikes on the overnight ship but they do. Thanks Colin. And a very nice crossing it is too, with a good dinner and breakfast included in the price and a pleasant cabin. Furthermore the management did not even get seasick. Day 2 Friday 17th May Hoek van Holland to Zandvoort (Sandsfoot is near where we live in Weymouth) We were awoken by a stream of Dutch at 6.30am local time.
    [Show full text]
  • NIBIO Gr%C3%B8nn+Kunnskap+
    NIBIO BOK | VOL. 2 NO. 9 2016 (English) The basis of bioeconomics is the utilisation and management of fresh photosynthesis, rather than a fossile economy based on preserved photosynthesis (oil). NIBIO is to become the leading national centre for development of knowledge in bioeconomics. The goal of the Institute is to contribute to food security, sustainable resource management, innovation and value creation through research and knowledge production within food, forestry and other biobased industries. The Institute will deliver research, managerial support and knowledge for use in national Green knowledge preparedness, as well as for businesses and the society at large. 32 examples of research from NIBIO NIBIO - Norwegian Institute of Bioeconomy Research was established July 1 2015 as a merger between the Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research, the Norwegian Agricultural Economics Research Institute and Norwegian Forest and Landscape Institute. Green knowledge 32 examples of research from NIBIO Editor: Camilla Baumann Title: Green knowledge – 32 examples of research from NIBIO Text and photos: Anette Tjomsland, Kathrine Torday Gulden, Kjersti Kildahl, Liv Jorunn Hind, Jon Schärer, Siri Elise Dybdal, Lars Sandved Dalen, Morten Günther, Erling Fløistad and Camilla Baumann Photo editor: Erling Fløistad Chief editor: Ragnar Våga Pedersen Cover photo and photo on page 6-7: Lars Sandved Dalen NIBIO BOK 2(9) 2016 (English) ISBN: 978-82-17-01909-1 ISSN: 2464-1189 This is a translation of the original Norwegian publication “Grønn kunnskap - 32 smakebiter fra NIBIOs virksomhet”, NIBIO Bok 2(9) 2016. ISBN 978-82-17-01685-4. Production: www.xide.no www.nibio.no 2 Preface NIBIO – the Norwegian Institute of Bioeconomy Research - develops knowledge on what the Norwegian bioeconomy actually is.
    [Show full text]
  • Nordic Food Markets - a Taste for Competition - Nordic Food Markets - a Taste for Competition
    Report from the Nordic competition authorities No. 1/2005 Nordic Food Markets - a taste for competition - Nordic Food Markets - a taste for competition November 2005 2 CONTENTS: Preface ...................................................................................................5 Executive Summary and Conclusions ......................................................7 Recommendations ................................................................................ 19 1. Introduction ................................................................................... 21 2. Prices and choice ............................................................................23 2.1 Nordic Food Prices ................................................................................................ 23 2.2 VAT and taxes ....................................................................................................... 27 2.3 Promotion activity ................................................................................................29 2.4 Net prices .............................................................................................................34 2.5 Food supply ..........................................................................................................35 2.6 Conclusions ..........................................................................................................41 3. The Consumer .................................................................................43 3.1 Introduction .........................................................................................................43
    [Show full text]