Innspillsrapport Til Rullering Av Kommuneplanens Arealdel, Vestvågøy Kommune 2018-2019
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innspillsrapport til rullering av kommuneplanens arealdel, Vestvågøy kommune 2018-2019 1 Innhold 1. Innledning ........................................................................................................................................ 3 2. Oppstart: Ka e det for slags oppstyr? .............................................................................................. 6 3. Folkemøter på seks steder på Vestvågøya .................................................................................... 10 4. Barne- og ungdomsskoler .............................................................................................................. 18 5. Vest-Lofoten Videregående skole: Studiebidrag ........................................................................... 54 6. Workshop med voksne innvandrere ............................................................................................. 66 7. Landbruksforum ............................................................................................................................ 73 8. Næringsforum ............................................................................................................................... 78 9. Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne ........................................................................... 80 10. Eldrerådet .................................................................................................................................. 86 11. Styret i Pensjonistforeningen .................................................................................................... 92 11. Pensjonistforeningen, medlemsmøte ....................................................................................... 95 12. Konklusjon /avslutning ............................................................................................................ 100 Vedlegg 1 Innspill og vurderinger fra Folkemøter i 2018 ...................... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2 1. Innledning Hvorfor er en arealplan viktig? Det er godt å bo på Vestvågøya. Samtidig er det utfordringer her som andre steder. Vi trenger sterke bedrifter og trygge arbeidsplasser, flere boliger, vi må løse miljø- og klimaproblemer, og vi må jobbe for at det er godt for alle å vokse opp, bo og arbeide, og å bli gammel i kommunen. En god og bærekraftig samfunnsutvikling betyr at kommunen bidrar til å ivareta disse tingene. Vestvågøy kommune rullerer arealplanen, som skal vise sammenhengen mellom samfunnsutviklingen og arealbruk i hele kommunen. Det betyr at vi må se på nåværende og fremtidige behov for areal til for eksempel boligbygging og næringsutvikling. Vi må vurdere hvor det er fornuftig å legge offentlige og private tilbud slik som skoler, sykehjem og forretninger. Vi skal også utvikle veier for gående og syklende, og jobbe for grønnere by og tettsteder. Vi skal verne om jordbruksland og viktige landskap og naturområder. Og vi skal bidra til å nå klimamål. Alt tar plass og finner sted. Vi kan ikke prioritere alt for alle på alle steder. Kommunens ansvar er å ivareta ulike interesser og balansere forskjellige hensyn, for eksempel mellom enkeltpersoners eller lokalsamfunnets ønsker om utbygging og vern av kulturarv, naturområder og klimahensyn. Planlegging handler om å bestemme en kurs, forhandle mellom interesser, og prioritere mellom ulike hensyn, med sikte på en bærekraftig utvikling. Arealplanen er viktig fordi den gir retning til hvor og hvordan utviklingen skal skje og hvilke områder som ikke skal utvikles. Kunnskap fra lokalsamfunnet For å finne gode arealløsninger kan ikke kommunen arbeide alene. Vi må bruke kunnskap, og vi må være kreative for å finne nye løsninger på dagens og morgendagens utfordringer. Selv om politikerne og administrasjonen kan være kreative nok, som bilder over antyder, trenger de å få kunnskap om de ulike interessene, behovene og målene i Vestvågøysamfunnet. Med den kunnskapen kan arealplanen bli mest mulig balansert og rettferdig, og dermed også en best mulig plan. Første planutkast skal behandles i Kommunestyret 26. mars 2019. Deretter vil planutkastet sendes ut på høring i minimum seks uker. Det betyr at alle kan gi innspill igjen. Høringsdato annonseres på kommunens nettsider. Planleggerne vil ha kontortid på Meieriet. Denne rapporten viser den bredden av innbyggere, næringsliv, lag og foreninger som har brukt av tiden sin på å bidra til arealplanarbeidet og derigjennom samfunnsutviklingen. Vi vil derfor rette en stor takk for alle gode, interessante og hyggelige møter og samtaler i 2018. 3 En systematisk jobb for å få god kunnskap Når man jobber med planlegging og samfunnsutvikling er det viktig å hente inn kunnskap og synspunkter fra ulike hold. Siden det fins mange, og mange ulike vinklinger, tema og grupperinger, er det viktig at jobben gjøres systematisk. Og det er viktig å ha tenkt gjennom hvorfor man trenger kunnskap om et tema eller sted, for deretter å bestemme seg for hvem man må spørre for å få denne kunnskapen. Deretter må en spørre seg når i planprosessen det er smartest å innhente innspill for at de skal være nyttige, og hvordan (metode) man skal spørre for å få den kunnskapen som trengs. Vestvågøys planleggere har på denne bakgrunnen utarbeidet et involveringshjul for planprosessen - fra begynnelse og slutt - der spørsmålene over lå til grunn for tidsplanen. Derpå har vi kommet fram til en modell for involvering som vi har jobbet etter. Modellen er enkel: våren 2018 gikk vi bredt ut og hadde åpne arrangement som alle kunne komme og gi innspill på. Vi hadde stand på Lofotsenteret, utekontor på Meieriet, og vi holdt folkemøter rundt på hele øya. Høsten 2018 målretta vi innsatsen mot grupper som det er spesielt viktig å få innspill fra. Tre befolkningsgrupper ble valgt ut - barn/ unge, innvandrere, og eldre - grupper som har særlig behov for å bli ivaretatt i arealplanlegging. Grunnen er at det er ekstra viktig at deres behov blir ivaretatt i arealplan; at de ikke nødvendigvis blir hørt på linje med andre grupper, og/eller at de ikke nødvendigvis deltar på åpne arrangement. Vi har derfor ønsket å ivareta demokratiske hensyn om likeverdig deltakelse. Men vi imøtegår også et effektivitetshensyn, ettersom en god plan krever et bredt tilfang av innspill i tidlig planfase. For å ivareta næringsutviklingen har vi hatt møter med næringsforum og landbruksforum. Vi har møtt og fått innspill fra Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne. Vi har hentet innspill fra kommunens ledersamling, og vi har hatt politikerne våre som styringsgruppe. Styringsgruppa har møttes i snitt hver fjortende dag siden april. I tillegg til å bestå av orienteringer, diskusjoner og beslutninger, har styringsgruppa også fått fremlagt muntlige innspill fra Ornitologisk forening, som la frem kunnskap om våtmarksystemene på Vestvågøya. I tillegg kom elever ved Vest-Lofoten videregående skole, fra programmet Politikk og menneskerettigheter, og la frem resultatene fra en elevundersøkelse som svarte på spørsmålet: Hva skal til for at det skal være best mulig å være ung (voksen) på Vestvågøya i åra framover? Elevgruppene hadde valgte ut byutvikling, bygdeutvikling og naturopplevelser som tema for undersøkelsene. Kommunen legger også fram planinnholdet for fylkeskommunen to ganger i løpet av planprosessen. Den første gangen var i juni 2018. Til sammen har dette vært et stort arbeid som har løpt parallelt med at administrasjonens faglige vurderingsarbeid av de ulike hensynene som skal tas i planen. Det har vært verdifullt og lærerikt, og vi håper og tror at involveringsarbeidet bidrar til at arealplanen blir av høy kvalitet. 4 Hva er en kommuneplan? Verktøykassa til politikere og administrasjonen Kommuneplanen er en overordnet plan, i utgangspunktet liten detaljeringsgrad Kommuneplanen består av kart og bestemmelser som er juridisk bindende og viser tillatt arealbruk (bolig, næring, landbruk, fritid, fiske) Prinsippleverandører for arealplanarbeidet Nasjonale og regionale Politiske bestemmelser beslutningstagere Forvaltningsapparatet/ Innbyggere, grunneiere Planfaglige vurderinger og interessenter 5 2. Oppstart: Ka e det førr slags oppstyr? OPPSUMMERING Flest folk som kom på standen er stolte av naturen, kulturlandskapet og fiskeriet i Lofoten. Folk er glade i stedene sine; i naboskapet, turmulighetene og naturskjønnheten. Det som savnes av dem som kom til standen er bedre trafikksikkerhet med gang- og sykkelveier, og bedre søppelhåndtering. På Leknes ønskes flere grønne lunger, og folk heller enn biler i sentrum. På ordførerens Meieritime tok ungdommen til orde for et større tilbud for unge, f.eks. på Qltura, og en skaterampe. Voksne ønsket seg flere møteplasser, på tvers av alder. I april hadde kommunen oppstart av arbeidet med å hente innspill, kommunisere og informere om arealplanarbeidet. Første dag ut var lørdag 14. april, da kommunen representert ved planleggerne, ordfører og rådmann, hadde stand på Lofotsenteret i forbindelse med folkehelseuka. Det ble hengt opp områdekart der innbyggerne kunne tegne inn sine turruter, en visjonsvegg der folk hang opp post-it lapper om hva som gjør dem til stolte Lofotinger, og et kart hvor innspill om stedet enn bor på kunne gis. Og det ble mange gode diskusjoner rundt kartene. Oppsummeringen av de skriftlige innspillene om visjonene for Lofoten ble brukt som grunnlag for en offentlig samtale på Meieriet mellom planlegger og ordfører om hvordan vi skal ta vare på fjellene, havet, og kulturlandskapet, som var det de fleste var opptatt av Grunnen til at vi endte opp med å kalle alle åpne arrangement