Kommunedelplan idrett og friluftsliv 2014-2017

hØrings- utkast

1 Tromsø - en ekstremt sporty by!

Innhold

Forord ...... 4 4.2 Tilgjengelighet ...... 29

1. Innledning ...... 7 4.3. Verdikartlegging ...... 30

1.1 Formål med planen ...... 8 4.4 Læring i friluft...... 31

1.2 Føringer for planarbeidet ...... 8 4.5 Universell utforming ...... 31

1.3 Planprosessen ...... 9 4.6 På tur i fjellheimen ...... 31

1.4 Prioritering anlegg ...... 10 4.7 Snøskuterløype ...... 32

STOR INNSATS: Det er ingenting å si på innsatsen til disse guttene SYKKEL: Sigbjørn Edøy (til venstre) leder an foran Øyvind Hoe Skog. 1.5 Forrige periode ...... 11 4.8 Sykkelbyen Tromsø ...... 32 på Tinestafetten. Foto: Ronald Johansen Foto: Nils-Jarle Sætre 2. Status bydelene ...... 12 4.9 Friluftsbyen ...... 33

2.1 Levekårsundersøkelse ...... 12 5. Fremtidige utfordringer ...... 35

2.2 Tromsøya Sør ...... 13 5.1 Arealplanlegging ...... 35

2.3 Tromsøya Nord ...... 13 5.2 En eldre befolkning ...... 35

2.4 Fastlandet ...... 14 5.3 Toppidrettens kår ...... 36

2.5 Kvaløya ...... 15 5.4 Manglende kapasitet ...... 38

3. Idrett ...... 16 5.5 Økt inaktivitet ...... 40

3.1 Arrangementsbyen Tromsø ...... 16 5.6 Inkludering ...... 41

3.2 Idrettsbyen Tromsø ...... 17 6. Visjon, mål og strategi ...... 41

3.3 Templarheimen Idrettspark ...... 18 6.1 Visjon ...... 41

3.4 Grønnåsen Skistadion ...... 19 6.2 Hovedmål ...... 41

3.5 Tromsø Motorsportsenter ...... 20 6.3. Delmål ...... 42 KONGEN: Petter Nortug jr. stormer fram under NM på Storelva. ALENE: Selv om Nicolas Phillip er alene med overmakten, viser Storm- 6.4 Strategi ...... 42 Foto: Knut Jenssen spilleren hvem som er sjef. Foto: Ronald Johansen 3.6 Tromsø Sjøsportsenter ...... 21

3.7 Tromsø Alpinpark ...... 21 6.5 Tiltak ...... 43

3.8 Mandelaparken ...... 22 7. Handlingsprogram 2014-17 ...... 46

3.9 Kunstisen ...... 23 7.1 Ordinære anlegg ...... 46

3.10 Skytebane ...... 23 7.2 Nærmiljøanlegg ...... 49

3.11 Medlemsoversikt ...... 24 7.3. Fordeling spillemidler 2014-18 ...... 50

3.12 Økonomi, drift ...... 26 8. Kommunestyrets behandling...... 51

4. Friluftsliv ...... 27 Vedlegg ...... 54

4.1 Tromsømarkaprosjektet ...... 28 Kart...... 56

FORNØYD: Det er ikke vanskelig å forstå at Lars Grimsmo er veldig MESTER: Edgar Broks feirer BKTs niende kongepokal. fornøyd med utsikten fra Skamtind. Foto: Lars Åke Andersen Foto: Jørund Wessel Carlsen

Prosjektleder, forfatter og layout: Nils-Jarle Sætre Tromsø - en ekstremt sporty by! Grafi sk utforming: Ken Olsen 2 3 KLOPPING: Denne gjengen har bidratt til å legge ut klopper. Frivilligheten Foto: Henrik Romsaas er Tromsøs ”sterke livsnerve.

NORDLYS: I Tromsø kan man slå to fl uer i en smekk. Gå på topptur og få fantastiske nordlys-opplevelser. Foto: Pål Jakobsen Forord

På forsommeren 2013 ble det bekjent- En gang i 80-årene lød Nor- Intet gleder meg mer enn at gjort en nasjonal undersøkelse som dens Paris navnet «Idretts- kommunenk brøyter gode spor slett ikke fi kk den spalteplass den for- byen Tromsø». Vi er ikke helt påp den nasjonale arena. tjente. Jeg er muligens en smule inha- der i skrivende stund. Men vi bil, men en undersøkelse som viser at skal dit igjen. Vi er faktisk på En ettermiddag sist vinter tromsøværinger er sprekest i kongeri- vei. MSM gjør en formidabel komk jeg hjem i tide for barne- ket hører hjemme på forsidene - i alle jobb. Takket være gode støt- TV.T Barna var imidlertid ikke fall i lokalmedia! tespillere har vi også hatt et foranf skjermen. Nei, jeg fi kk «kunstig» løft de siste årene, beskjedb om at de hadde vært Vi som er så heldige å få bo i Tromsø i form av mange lekre nye kunstgress- på Rødtind med henholdsvis snow- kommune har et unikt utgangspunkt. baner rundt om i kommunen. Og Fol- board, twintip-ski og fjorårets julegave; Vi sto fremst i køen da naturen ble ut- kebadet har gått fra drøm til håndfast 1000-metere kamufl ert som hodelyk- delt. Den ligger der og venter på oss virkelighet når kommunestyret har be- ter. Ungene ble hentet, bespist og pap- rett utenfor stuedøra. Det er nok til vilget penger til dette folkehelsefrem- pa sank ned foran voksen-TV. Halvveis alle, og den er helt gratis! Jeg blir aldri mende formål. Sammen må vi sørge for inne i 21-nyhetene ble jeg imidlertid på mett på dette godet. Og det er intet at ildsjelene bak Idrettsbyen Tromsø får ny tilkalt; ungene ville opp på Rødtind jeg heller vil enn å dele det med fl ere. I vind i seilene for sine planer for revita- igjen. De fi kk viljen sin. høst hadde jeg gleden av å få et mang- lisering av Idrettsbyen, med Folkebadet slungent følge med på ordførertur. Her som første skalp i beltet. Jeg forteller ofte tilreisende om de var superspreke unger fra Gyllenvang dansende lysene i fjellsidene rundt barnehage, med sekker på størrelse Tromsømarkaprosjektet er antakelig Tromsø vinterstid. At de er mange små med egen kropp, og et pågangsmot det enkeltstående prosjekt jeg får fl est lysglimt av livskvalitet og folkehelse. La i ordets reneste betydning. Her var positive tilbakemeldinger på. Her har oss sammen arbeide for at denne kom- representanter for mange av kommu- vi gjennom et godt prosjekt - og ikke muneplanen blir et lysglimt – og gjerne nens frivillige organisasjoner som tilbyr minst knalldyktige medarbeidere - truf- et varig sådant – for idrett, friluftsliv og SPORTY: Ordføreren oss tromsøværinger sosialt samvær i fet folkehelsespikeren på hodet. Og nå folkehelse i Tromsø kommune. (til høyre) ser ut til å et vidt spekter av friluftsopplevelser i bringes suksessprosjektet videre ut i ha full kontroll i rein- kommunen vår. De leve! Frivilligheten kommunen. Prosjektet har - med rette - Ordfører kappkjøring i Storgata. er Tromsøs sterke livsnerve. fått betydelig nasjonal oppmerksomhet. Jens Johan Hjort Foto: Knut Jenssen 4 5 1. Innledning Kilometer etter kilometer med ski på inkluderer lavterskeltilbud, er helt av- arealbruk. En bedre folkehelse er en beina mellom snødekte trær. Time et- gjørende for å øke andel aktive i sam- av de største utfordringene samfunnet ter time med terping på detaljer for å funnet. har, og vil ha, i årene som kommer, og senke tiden med noen få hundrede- det må stakes ut en kurs for hvordan ler på 100 meter. En liten tur opp på Kommunedelplanen for idrett og fri- fl est mulig har tilgang til tilbud som be- Varden, 159 meter over havet. På syk- luftsliv rulleres hvert fjerde år og skal drer deres livssituasjon. Her er blant kelsetet til og fra jobben. Alle som en, ha fokus på prioriteringene som gjø- annet Tromsømarkaprosjektet blitt en mosjonist eller toppidrettsutøver, tar res i forhold til bygging av idretts- og sterk bidragsyter og mange av de tilta- grep om egen helse. En viktig inves- friluftslivsanlegg, og som igjen legger kene bør videreføres til andre steder i tering som ofte ikke koster stort mer grunnlaget for spillemiddelsøknader kommunen. enn svette og såre muskler. de neste fi re årene. Den store satsin- gen blir det nye folkebadet med 50 Kommunens arbeid gir også resultater. Idrett og friluftsliv spiller en stor rolle i meters basseng på Templarheimen, Gjennom det store kunstgressløftet til livet til svært mange. Og målet er å få som blir det første av fl ere byggesteg 70 millioner kroner og byggingen av enda fl ere opp av sofaen og i aktivitet, i en samlokalisering av anlegg som ballbinger har både den organiserte og om det så er i form av å gå i Tromsø- idretten har behov for. Samlokalise- uorganiserte fotballen fått et stort løft marka, løpe etter en ball med venner ring er også veien å gå for blant annet de to siste periodene. eller delta i Midnight Sun Marathon. vann- og motorsportsidrettene. Undersøkelser viser at mange inaktive Det kom mange gode innspill da lag, personer vil gjøre noe med livssitua- I arealplanleggingen blir prioriteringen foreninger og klubber ble invitert til å sjonen sin, og derfor må forholdene av idretts- og friluftsformål helt avgjø- komme med sine idrettsbehov i for- legges til rette for at fl ere kommer seg rende for å få bedre folkehelse, skape bindelse med planen. Samtidig er det i aktivitet. Og det fi nnes mange alter- mer bolyst og gjøre byen mer attrak- veldig mange som bruker naturen for nativer til det å være medlem av et tiv, og det er derfor viktig at denne å være aktiv, og friluftsliv er derfor en idrettslag og delta i organisert idrett. planen kommer med gode innspill i både naturlig og viktig del av denne Et mangfold av aktiviteter, som også forhold til fremtidig planlegg av byens planen.

MIDNATTSSOL: Løperne får en unik opplevelse under MSM når midnattssolen dukker opp. Foto: Ronald Johansen 6 7 1.3 Planprosessen Tromsø kan slå seg stolt på brystet for en Den aller første klubben som ble stiftet i helt spesiell grunn. De var nemlig arrangør- byen var Tromsø Skydeforening af 17. mai. I mai 2013 ble det sendt brev til klubber, lag, foreninger og by for verdens første skirenn. Det skjedde Den klubben eksisterer den dag i dag, men andre i kommunen som ville bli berørt av planarbeidet, der 21. mars 1843. Men det tok sin tid før den under navnet Tromsø Skytterlag. Det er de ble invitert til å komme med innspill over hvilke behov første skiklubben ble stiftet. Tromsø Skiklub ikke vanskelig å forstå at den ble stiftet på de har i fremtiden. Totalt kom det inn 49 innspill i tillegg til ble etablert 23. mars 1897. grunnlovsdagen. Året var 1860. kommunens egne planer.

Ut fra kommunens visjon, har det blir satt opp hovedmål, delmål, og strategiske føringer. Og basert på temaene og ut- 1.1 Formål med planen fordringene, er det satt opp en tiltaksliste som man ønsker å få gjennomført i årene som kommer. Totalt er det over 50 tiltak. De er kommet frem på bakgrunn av det som man Kommunedelplanen skal blant annet bidra til: • Å bedre muligheter for fi nansiering av anlegg, mener Tromsø kommune har behov for å gjennomføre, for aktivitet og arealer. blant annet å få en bedre folkehelse, fl ere friluftstilbud, en • Målstyrt utbygging av anlegg og tilrettelegging større bredde- og toppsatsing, færre inaktive, en mer attrak- av områder for idrett og friluftsliv. • Best mulig å tilrettelegge for drift og vedlike- tiv by og fl ere tilbud innen både organisert og uorganisert hold. idrett. Spesielt to andre planer påvirker denne planen. Den • Å være grunnlag og bakgrunnsdokumentasjon ene er Plan – kommuneplanens arealdel 2011-2022. Åpnin- for søknader om spillemidler til nærmiljø-, • Å sette fokus på kommunens eget ansvar for ger for fl ere av tiltakene ligger inne allerede, mens andre, om idretts- og friluftslivsanlegg. funksjonell og riktig areal- og anleggsutnyt- ikke endringer lar seg gjøre, og man ikke får de inn før, bør telse. legges inn i neste plan. Den andre er økonomiplanen som • Å sikre arealer for lek, friluftsliv og idrett. kommer hvert år. Noen av tiltakene er ikke kostnadskre- • Adressere fremtidige behov og utfordringer. vende, noen blir fi nansiert eksternt, mens andre vil kreve en • Å sette fokus på idretten og kommunens øn- del midler. Derfor er det viktig at man ser på muligheten til skede utvikling innenfor feltet. • Bidra til økt aktivitet, bedre folkehelse, økt å implementere fl ere av tiltakene i økonomiplanene i årene bolyst og en mer attraktiv by. som kommer. I et folkehelseperspektiv vil tiltakene være en stor bidragsyter, og på sikt vil det medføre økonomisk ge- vinst for kommunen. Det kan virke ambisiøst med så mange tiltak i tillegg til det som ligger i handlingsplanen for ordinære anlegg og nærmiljøanlegg, men de tiltakene som man ikke får gjennomført i denne perioden, kan da overføres til neste periode. Selv om dette er en plan for 2014-17, så er det av- 1.2 Føringer for planarbeidet gjørende at man klarer å se behovene i et lengre perspektiv.

Sentrale føringer Lokale føringer Et grundig arbeid er blitt gjennomført i forhold til hvilke an- Statens politikk er nedfelt gjennom tre departement. Kul- De føringene er blant annet basert på byrådserklæringen fra legg som skal prioriteres i den kommende perioden i for- turdepartement har ansvar for politikkutforming på idretts- 2011, kommuneplanens areal 2011-2022, kommuneplan- hold til spillemiddelsøknadene. I tillegg har det vært møter området, Miljøverndepartementet for friluftspolitikken og strategi 2012-2015 og økonomiplan 2013-2016. I tillegg er med blant annet Ishavskysten Friluftsråd, Tromsø Idrettsråd, Helse- og omsorgsdepartementet for helsefremmede og også levekårsundersøkelsen fra 2012 brukt i planarbeidet. Tromsømarkaprosjektet og Sykkelbyen Tromsø. De har forebyggende arbeid. Dokumentene som planen bygger på kommet med fl ere gode innspill til planen, både i form av fi nnes i vedlegg 1. Politiske vedtak som er relevant for planen: konkrete tiltak og mer framtidsrettede tanker og ideer.

Regionale føringer • Sak 0110 /13: Konseptvalg folkebad. I referansegruppen til arbeidet med planen har det vært syv Den regionale planen for idrett og friluftsliv for den kom- medlemmer. Fem representanter fra kommunen samt to fra mende perioden var i en oppstartsfase i det denne planen • Sak 0101/13: Skytebane i Tromsø. Tromsø Idrettsråd. Mediehuset iTromsø og Pål Jakobsen har ble sluttført. Den skulle ferdigstilles i løpet av 2014 og der- bidratt med bilder og Jonny Hansen med fakta fra idrettshis- for er det ikke referert til noen regionale føringer i denne • Sak 0179/12: Idrettsbyen Tromsø. torien i Tromsø. planen. Fire utviklingsområder var klare og de er: Idretten i Troms, arrangement, kompetanse og anlegg for idrett, fri- • Sak 0040/12: Kommunal overtakelse. Planen ble lagt ut på høring xx.xx.xx, og den lå ute til til luftsliv og fysisk aktivitet. xx.xx.xx. Det kom inn xx merknader. • Sak 0183/11: Tromsøpakke 3.

• Sak 0114/11: Kommuneplanens arealdel 2011-22.

SENTRUM: Verdenscupen i skialpinisme arrangeres midt foran råd- huset hvert år. Foto: Nils-Jarle Sætre 8 9 Den aller første fotballkampen ble spilt i juli Tromsø har vært arrangørby for 1899. Stadion var gamle Alfheim og oppgjøret landsskytterstevnet en eneste gang. Og gikk mellom Afholdsforeningens Fotballklubb og de var tidlig ute. Det skjedde allerede i Fotballklubben Samhold. 1910.

1.4 Prioritering anlegg MORO: Akebakker ble det I forrige stortingsmelding ble blant annet fl erbrukshaller, Spillemidler er en viktig fi nansieringskilde i forbindelse med blant annet satset på i forrige fotballanlegg, turstier, svømmebasseng og isfl ater fremhevet. bygging av idretts- og friluftsanlegg. Det prioriterte hand- periode. I de siste årene vært satset mye på fotballbaner, nærmiljø- lingsprogrammet i planen er et viktig styringsverktøy ved den Foto: Lars Åke Andersen anlegg og turstier i Tromsø. I årene som kommer skal det årlige fordelingen av spillemidlene i Tromsø. Tidligere styrte etter de planene som foreligger bygges fl ere kostnads- køprinsippet tildelingen. Prosjekter kom inn i køen, og rykket krevende idrettsanlegg som sjøsportsenter, motorsport- frem etter hvert som de på toppen fi kk sin bevilgning. Dette senter, alpinsenter, idrettspark på Templarheimen og et nytt prinsippet fjernet kommunedelplanen seg fra i forrige perio- skianlegg i Grønnåsen. I stortingsmelding nummer 26 fra de. Grunnen er at det ønskes større fl eksibilitet og handlefri- 2011-2012 har Kulturdepartementet lagt føringer for hva de het når det gjelder prioritering. Reelt behov og manglende mener er formålstjenlig i årene som kommer: anleggsdekning skal være styrende for prioriteringen.

Brukspotensial – særlig blant barn og ungdom, I kommende periode er det seks anlegg som vil få høy men også for egenorganisert aktivitet for alle prioritert. Disse anleggene vil også ha mulighet til å få aldergrupper. kommunale tilskudd.

Anlegg med lav dekningsgrad – med dette Svømme- og badeanlegg, Templarheimen. menes anlegg med stort eller middels stort 1.5 Forrige periode brukspotensial som det finnes relativt få av på Skiløype og skiskytteranlegg, Grønnåsen landbasis. skistadion. Totalt ble det tildelt om lag 27,5 millioner kroner til ordi- Arena. 24 nærmiljøanlegg fi kk utbetalt spillemidler. I perio- nære anlegg og nærmiljøanlegg i kommunen i den forrige den 2006-09 ble det satset på ballbinger, og hele 16 av dem Flerbruksmuligheter – det vil si anlegg som Normalhall, Storelva perioden. For ordinære anlegg, så ble det gitt millionbeløp ble bygd, hvor kommunen bidro med 100.000 kroner til hver til kunstgressbanene i Tønsvika, Kroken, Mortensnes, Stak- av dem. I forrige periode var det større variasjon i hva som enten kan benyttes av ulike idretter og aktiv- kevollan, Bjerkaker og Ersfjordeidet i tillegg til fotballhallen til ble bygget. De ble satset på turstier, utendørs treningsparker, iteter og/eller kan benyttes av andre grupper, Turnhall og klatreanlegg, Templarheimen. Stakkevollan, opprusting av Valhall og ferdigstillelse av TUIL akebakker og sandvolleyballbaner i tillegg til ballbinger. eksempelvis skoler, på tidspunkt hvor idretten eller andre primære brukergrupper ikke beny- Rulleskiløype, Storelva tter anlegget. TUIL Arena, Tromsdalen. Mangfoldet i aktivitetstilbudet – gjennom anleggsutbyggingen skal det stimuleres til et mangfoldig aktivitetstilbud for befolkningen.

Den første fotballklubben i byen var Skarp. De Salomon Shotland fi kk sitt navn i his- ble medlem av Norges Fotballforbund 30. juni toriebøkene i 1927. Han ble byens før- 1919. Ett år senere ble den første obligatoriske ste nordnorske mester. Det skjedde på kampen spilt på Valhall stadion. 18. juli 1920 var formel 1-distansen i friidrett, 100 meter. Skarp verter for Nor Narvik. Litt senere sam- TIL ble den første fotballklubben til å bli me år, 15. september, så Tromsø Turnforenings nordnorsk mester. I 1931 slo de Mo 2-1 i Fotballklubb dagens lys. I dag bedre kjent som fi nalen i Bodø. Tromsø IL. NY BANE: Ulfstind har fått kunstgressbane i Tønsvika. Foto: Ronald Johansen 10 11 2.2 Tromsøya sør Alfred Pedersen fi kk æren av Det aller første NM som ble arrangert i Tromsø var å bli den første tromsøværingen for junior B i turn. Det skjedde i 1949. 14 år senere Bydelen består av området sør for Tverrforbindelsen og som ble norsk mester. Han tok kom endelig det første senior-NM til byen da det i juni Utendørsanlegg: Syv fotballbaner, diverse lysløy- inneholder 11 av sonene og nesten 40 prosent av befolk- hjem gull fra NM i bryting i Oslo 1963 ble holdt norgesmesterskap i landeveisløp over 25 per, friidrettsstadion, skistadion, tennisbaner. ningsgrunnlaget i undersøkelsen. Fagereng har hatt stor vekst i 1929. kilometer. i boligbyggingen i vest, mens Strandveien har hatt den stør- Innendørsanlegg: Ni haller for blant annet balli- ste befolkningsveksten i hele kommunen med 103,3 prosent. dretter, turn, svømming, ishockey, skyting og tennis. Men bortsett fra en kunstgressbane, har det ikke blitt bygd Ni gymsaler. noen andre idrettsanlegg. Ut fra befolkningsutvikling, sikker- Nærmiljøanlegg: 36 nærmiljøanlegg, blant annet het og miljø bør det prioriteres idrett og friluftsliv i areal- ballbinger, ake- og skileik, sandvolleyballbane og kla- planleggingen i den sørlige delen av bydelen. Fire av byens trevegger. 2. Status bydelene ni største idrettslag hører også hjemme her. I fl ere soner er Idrettsbehov: Flerbrukshall Sør-Tromsøya og Som- det veldig mange med høyt utdanningsnivå og de er oftest merlyst. Vurdere hall i Workinnmarka. 2.1 Levekårsundersøkelse de mest aktive. Friluftsliv: Knyte bydeler til Tromsømarka. I 2012 ble det o" entliggjort en leve- som befolkningssammensetning, utdan- Utbyggingen av anlegg for idrett og kårsundersøkelse i regi av kommunen. ning, inntekt, sosiale og helsemessige friluftsliv har ikke blitt prioritert i dis- Den så på utviklingen siden 2001 for- forhold. Det bør også prioriteres slik at se områdene, og derfor bør idrett og delt over 28 soner i de meste befol- man unngår at det blir store avstander friluftsliv få større plass og innfl ytelse kende områdene, som utgjør totalt ut fra både miljø- og sikkerhetshensyn. i fremtidige arealplaner, spesielt med 60,660 innbyggere. Grunnen til at det Det er ofte en sammenheng mellom tanke på et folkehelseperspektiv. er viktig å se på denne undersøkelsen i dårlige sosiale og helsemessige forhold, samband med idrett- og friluftsplanen, lave inntekter og dårlig idretts- og akti- Det blir for detaljert å se på hver sone, er at den forteller mye om utviklingen vitetstilbud. I Tromsø er det knapt an- så i stedet deles kommunen opp i fi re av byen som man bør ha i tankene når legg i noen av de sonene som kommer bydeler. Det er lagt inn behov for man- det gjøres fremtidige prioriteringer i aller dårligst ut i undersøkelsen, og det- ge haller, for en hall kan være en bedre forhold til arealplanen. te er nok ikke tilfeldig. Bygging av an- investering enn en fotballbane siden legg kan på sikt snu noen av de negative det gir et større mangfold og det kan En by som Tromsø er i stadig utvikling trendene. Levekårsundersøkelsen som gi en enda større aktivitet. Det er viktig og det er avgjørende at kommunen er bakgrunnsmateriale et viktig verktøy å presisere at idrettsbehovene som er på forskudd med tanke på utbygging av med tanke på fremtidige prioriteringer. lagt inn er basert på primærbehov i so- idrett og friluftstilbud. Noen bydeler nene. Og at dette er anlegg man bør få har et godt tilbud, mens i andre er det I fem av levekårsonene har folketilvek- på plass på sikt. mangelfullt. Det kan også være viktig sten de siste ti årene vært på mellom å se på utviklingen i bydelene fra fl ere 45 og 103 prosent (Storelva, Sentrum, perspektiv og prioritere etter forhold Strandveien, Kaldslett og Fagereng).

STUPER: Brynjar Haugland og Eirik Melandsø kaster seg etter ballen i Telegrafbukta. Foto: Jon Terje Eiterå 2.3 Tromsøya nord

Bydelen består av området nord for Tverrforbindelsen og Utendørsanlegg: Tre fotballbaner, diverse lysløy- inneholder fem soner og 19 prosent av befolkningsgrunn- per, hoppanlegg og ridesenter. laget. Hamna er byens største sone med 3.861 innbyggere. Innendørsanlegg: Ni haller for blant annet fotball, Hamna er ut fra levekårsindeksen en av de mest attraktive ballidrett og svømming. Seks gymsaler. sonene i kommunen og kontrasten er stor til Gimle (1.167 Nærmiljøanlegg: 17 anlegg, blant annet ballbinger, innbyggere) som kom dårlig ut i undersøkelsen. Dette er en klatrepark, skileik og skateboard. sone som mangler idrettsanlegg. Et bedre idretts- og friluft- stilbud i Gimle vil gjøre området mer attraktivt og gi bedre Idrettsbehov: Normalhall på både Hamna, Gimle levekår i fremtiden. På Stakkevollan har de nå god tilgang og Håpet/Mortensnes. til både idrettsanlegg og friluftsliv. Mortensnes/Håpet har Friluftsliv: Knyte bydeler til Tromsømarka. TROMSØ: Det er ingen tvil om at også behov for større nærhet til en normalhall, og sammen byen ligger i vakre omgivelser. med Gimle er det et behov for at det legges mer til rette Foto: Nils-Jarle Sætre for aktivitet her. 12 13 2.5 Kvaløya

Området består av øyene vest for Tromsøya. I leve- kårsundersøkelsen har de med sonene Kaldfjord-Eid- kjosen, Storelva, Kvaløysletta og Slettaelva, som har et befolkningsgrunnlag på 7.952 (13,1 %). På de mindre stedene i utkantene er det satset på nærmiljøanlegg, mens det på Ersfjordeidet har blitt bygd en kunstgress- bane. De fi re sonene kom godt ut av undersøkelsen og Slettaelva topper hele lista, mens de tre andre er fra nummer seks til 12. Storelva har hatt stor tilfl ytting, mens i de tre andre har det knapt vært folketilvekst.

Utendørsanlegg: Åtte fotballbaner samt blant annet lysløyper, skistadion, skyteanlegg og ridesenter. Innendørsanlegg: Én hall. 13 gymsaler, tre basseng. Nærmiljøanlegg: 32 anlegg med blant annet ballbinger, turstier, sandvolleyballbane og skileik. Idrettsbehov: Hall på Storelva og Slettaelva. Friluftsliv: I Kaldfjord ønsker de naturpark. Gang og sykkelveg mellom Oladalen og SUPERJENTER: Marit Bjørgen (til høyre) og Therese Johaug viser glede Storelva. under NM på Storelva. Foto: Knut Jenssen

FEIRER: Disse spillerne i Reinen jubler for den nye kunstgressbanen som sto ferdig i 2013. Foto: Tor Farstad 2.4 Fastlandet

Området består av det som er innenfor kommunegrensene på fastlandet. Et stort område med mye natur hvor det fi nnes gode Utendørsanlegg: 16 fotballbaner samt blant muligheter for å bygge anlegg for idrett og friluftsliv. I levekårs- annet diverse lysløyper, skistadion, undersøkelsen var det tatt med de åtte sonene (17.179 innbyg- alpinanlegg, skytebaner, motorsportsanlegg, gere) som ligger mot Tromsøysundet fra Sjelnan-Movika i nord golfbane og skøyebane. til Kaldslett i sør. Reinen, Krokelvdalen, og Ulfstind har alle fått Innendørsanlegg: Tre fl erbrukshaller. nye kunstgressbaner og i tillegg har det kommet ny hall på Trom- Åtte gymsaler. stun, men likevel må det rettes fokus mot denne bydelen. Sonen Nærmiljøanlegg: 21 anlegg med blant Tomasjordnes-Lunheim kommer nest dårligst ut totalt sett i un- annet ballbinger, klatrevegg, skileik, basket- dersøkelsen. Derfor er det viktig at dette blir et satsingsområde bane og akeanlegg. for mer aktivitet og at man tar høyde for det i arealplanleggingen. Spesielt med tanke på at nabosonen Tomasjord også scorer lavt i Idrettsbehov: Normalhall på Tomasjord og undersøkelsen. Som med Gimle og Stakkevollveien, så har disse Reinen. Fotballhall Kroken. sonene knapt noen anlegg for idrett og friluftsliv. Og avstanden Friluftsliv: Rehabilitering av eksisterende kan bli for stor til nærmeste klubb slik at steget opp til idretten blir lysløype i Kroken, lys langs tursti fra Kroken for stort. Det vil være viktig å satse på tiltak som vil være med på til Lunheim, ny tursti fra trykkbassenget til å sørge for at sonene vil få bedre vilkår i fremtiden slik at de blir småvannet, Kaldslettstiene. mer attraktive. Fastlandet har kun én sone som er inne på topp ti i undersøkelsen. TROLSK: Thorleif Svendsen nyter turen under fantastiske forhold i Straumsbukta. Foto: Pål Jakobsen 14 15 lioner kroner, og da er ikke pengene som lokale løperne legger igjen med- regnet. Antall kommersielle overnat- tingsdøgn ligger på over 5.000. MSM er en «non-profi tt»-organisasjon, som har utbetalt fl ere millioner til frivillige Det vil gi organisasjoner. Hvert år er det snakk om 350.000 kroner til dette formålet. I 2015 skal Tromsø arrangeres Bridge- en regional verdi- EM, ungdoms-Bridge og Bridge-festiva- len, og totalt tror man at det vil gi en regional verdiskapning på 55,27 mil- lioner kroner og nesten 24.000 over- nattingsdøgn. Det viser den enorme skapning på 55,27 betydningen store arrangementer har. Derfor er det viktig å få på plass en storstue på Templarheimen samt å bygge Grønnåsen skistadion. ” millioner kroner. Tromsø bør være målby for Arctic Race of Norway så ofte som mulig, helst hvert eneste år, spesielt med tan- ke på hotellkapasitet og infrastruktur. I tidenes første ARN i 2013 ble ikke fra Norge før. Aktiv jobbing inn mot Nyttårsturneringa og Tromsøturne- Tromsø gitt noen etappe i sykkelrittet arrangøren er avgjørende for å påvirke ringa. Men det vil også gjøre det lettere til tross for at de var største kommu- de til å inkludere Tromsø så ofte som å etablere nye turneringer. nale bidragsyter. Det kan gi veldig store mulig. ringvirkninger for byen og næringslivet Arrangementsturisme har også en sen- i form av økt turisme siden over 100 Bedre fasiliteter vil også gjøre ting en- tral plass i den strategiske næringspla- TV-selskaper viser ARN og aldri har klere for de lokale klubbene som i dag nen som ble ferdig våren 2014. fl ere seere sett et idrettsarrangement har store breddearrangement som

Sten Stensen var på besøk i forbindelse med ka- Henry Olsen, BUL Tromsø, sat- ruselløpene 17. og 18. mars 1971. Og skøyteløperen te byen på løpskartet på 70-tallet. I satt like godt norsk rekord på 3000 meter med tiden 1976 ble det arrangert NM i mara- 4.19,4, og var 1,8 sekunder under den gamle rekor- ton i hjembyen og han gikk helt til den. Dessuten satte Dag Fornæss også norsk rekord i topps med tiden 2.20,33. liten fi rekamp med poengsummen 170.637.

SLÅSS: Heidi Løke kjemper mot en islandsk forsvarspiller da Norge møtte islendingene i Tromsøhallen. Foto: Marius Hansen

3.2 Idrettsbyen Tromsø 3. Idrett 3.1 Arrangementsbyen Tromsø Konseptet Idrettsbyen Tromsø kom De som står bak prosjektet har fått testeder for fl ere tusen mennesker i etter idrettsledere tok til orde for en laget et konsept ut fra prosesser som alle aldre og aktivitetsnivåer. Tromsø har bevist gjennom tidligere lom sprint-VM i skøyter til byen arran- 4.544 deltakere fra 62 nasjoner deltok samordna planlegging av fremtidige har blitt gjort blant klubber og lag i sam- arrangement som VM på skøyter, NM gerte sjakk-OL i 2014. Det arrangeres i 2013. MSM er et gigantarrangement idrettsanlegg i 2007. Prosjektet ble for- råd med Tromsø Idrettsråd og de har Tromsø kommune vedtok 31. oktober i langrenn, NM i skiskyting samt OL og allerede verdenscup i skialpinisme og som genererer store inntekter til byens ankret i Tromsø Idrettsråd, og i 2009 kommet frem til fem anlegg. Det vil gi 2012 å stille seg bak planene skissert i verdenscup i sjakk at byen kan ta på seg det planlegges et VM i Tromsø, mu- næringsliv og som er med på å sette fi kk de RDA-midler til å gjennomføre moderne fasiliteter for veldig mange rapporten til idrettsrådet for Templar- store oppgaver. Men Tromsø kan ikke ligens i 2017. Samtidig har Midnight Tromsø på kartet. Netto verdiskapning en studie for å se på hvilke behov som idretter når de fem kostnadskrevende heimen Idrettspark og Grønnåsen ski- være bekjent av at det gikk 24 år mel- Sun Marathon blitt en enorm suksess. i Tromsø-region blir regnet til 8,39 mil- idretten har. anleggene står ferdig og det vil bli mø- stadion. 16 17 FØRER AN: Snorri Einarsson drar på to løpere i Toblach under Tour de Ski. Foto: Nils-Jarle Sætre

BADEANLEGG: Slik vil det kanskje se ut når badeanlegget står ferdig på Templarheimen. Illustrasjon: Asplan Viak

3.3 Templarheimen Idrettspark 3.4 Grønnåsen skistadion Anlegget skal bli den nye idrettsparken i Tromsø kommune. • Egne haller for turn, skyting, klatring og isidretter. Det vil bli et moderne anlegg for et 30-talls idretter. Anlegget Tromsø mangler en skiarena av internasjonal standard. skal være av en slik standard at man kan huse mange forskjel- • Badeanlegg med 50 meters basseng. Det har blitt arrangert NM både ved Tromsø Skistadion lige store arrangement og internasjonale mesterskap, store og på Storelva, men større arrangement kan ikke byen konserter og messer. • Idrettsbarnehage. ta på seg. Tromsø skiklubb langrenn, Tromsø skiskytter- lag og Tromsø skiklub hopp står nå i bresjen for at det Følgende er planlagt: • Kafé og vrimleareal. bygges en helt ny skiarena. Det kompakte anlegget skal legges til Grønnåsen. Dersom man ønsker et slikt anlegg • Bygge om Tromsøhallen for friidrett og tre fl ater • Fotballbaner på tak. på øya med en unik nærhet til fl yplass og øvrig infrastruk- for innendørsidretter. tur, så er dette den mest ideelle plasseringen. Nå er det Tanken er at dette skal bygges som et plug in-system, der krav om kompakte løyper, for at publikum skal kunne se • Administrasjonsbygg for blant annet idretten, man kan bygge hvert trinn uavhengig av hverandre. Dette løperne så mye som mulig fra stadion samt at man kan idrettsutdanning, idrettsmedisinsk klinikk og tre- gjør det også mulig å endre på konseptet underveis om an- lage best mulig TV-bilder. Uten at disse kravene oppfylles, ningsstudio. dre behov enn det opprinnelige er viktigere. Tromsø kom- blir det vanskelig å få tildelt store internasjonale arran- mune bestemte i 2013 at et badeland med 50 meters bas- gement. Anlegget skal også bli et helårsanlegg siden det • Flerbruksarena. Kan brukes som tre aktivitetsfl ater, seng skal stå ferdig i 2018. Idretten ønsker at hele anlegget skal legges til rette for rulleski. Med et så stort løft må kamparena og konsertscene. er ferdig i 2022. man også se på andre muligheter et slikt anlegg vil gi, som blant annet en stor konsertarena på sommerstid. 18 19 3.5 Tromsø Motorsportsenter

I dag er motoridrettene spredd på fl ere steder, men alt av mot- orsport bør ha tilhørighet til Ramfjordmoen. Der kan det ut- vikles et fullverdig motorsports- miljø med mange forskjellige aktiviteter. Og det kan dessuten legges til rette for vinterbruk gjennom et anlegg for snøscoo- tercross. Folk elsker adrealinkick og fart, så hvorfor ikke skape et senter noe som gir økt aktivitet og rekruttering samt et godt inn- tektsgrunnlag hvor man driver innenfor trygge og regulerte for- mer? Et slikt senter vil også kun- ne gi muligheter for mange typer kjøreopplæring i samarbeid med TETT: Det er trangt om plassen i det startskuddet går for Tromsøya rundt. Foto: Nils-Jarle Sætre kjøreskoler, NAF, UNN og poli- tiet. Et slikt senter vil være perfekt 3.6 Tromsø for et prosjekt á la «Kjør for li- vet» i regi av Knut Ove Børseth. Sjøsportsenter Det er et prosjekt som «gir barn og unge inspirasjon, motivasjon Brettseilerne holder til på Langnes, kajakk på og mot til å tro på seg selv og sin Molund og jollene på Aakre. Tanken er at de fremtid. Ved hjelp av motor og som deler gleden av å drive idrett og aktivitet motorsport, opplever deltaker- i det våte element, også får sitt felles samlings- ne samhold, samhandling, mest- sted. Dette vil være med på å styrke hvert ring og engasjement som fører enkelt miljø og bidra til økt rekruttering. Det til læring og utvikling». Dette kan kan også åpne for nye synergier innen maritim passe utmerket for barn og unge aktivitet. For eksempel har politi, brannvesen, som ikke fi nner seg til rette i an- sjøforsvar, redningsselskap og kommunens dre aktiviteter. I dette prosjektet fritidsseksjon behov som kan kombineres i et er både Kronprinsparets fond og slikt senter. Dessuten kan gi gode muligheter Sparebankstiftelsen med som til å få inntekter gjennom kurs og utleie til tu- støttepartnere. rister og fastboende.

VIND: Med slike forhold er det en drøm å kite. I januar 1977 ble Foto: Bo Eide Tromsø verter for sin første landskamp. Sveits kom på besøk og sporten var tennis. Norge vant kampen 3.7 Tromsø Alpinpark 2-1. Idrettsbyen Tromsø arbeider også for å og pump tracks om sommeren. Dette om et alpinanlegg på Håkøybotn på få på plass en alpinpark i Kroken. Her skal bli et familieanlegg samtidig som de Kvaløya. Reguleringsplan 906 for Arctic ligger det et potensial til å skape et hel- skal ha internasjonalt godkjent løyper Center er godkjent og omfatter et om- årsanlegg. Da gjennom aktiviteter som for slalåm og storslalåm. råde på om lag 8.000 mål. Prosjektet er STOR FART: Det går fort unna på alpint og snowboard om vinteren mens planlagt utbygd i fi re faser. motocrossbanen. Foto: Nils-Jarle Sætre det blir sykkelaktiviteter som downhill Arctic Center jobber også med planer 20 21 sosialiserer seg med både gamle venner Tromsø IL var med i den Tromsø Skiklub sto for en liten sensasjon i NM på ski i og møter nye. Hovedmålet er enkelt og øverste divisjon i håndball for 1979. Kvinnelaget i stafetten overrasket hele skieliten da de greit å få fl ere i aktivitet og i bedre helse, kvinner i sesongen 1979/80, tok gull. Jorunn Murberg, Grethe Lise Haagensen og Hebe samt å skape et sted hvor det syder av men dessverre rykket de rett Kvernmo gikk på laget. Både de to årene før, og de to årene smil, latter og glede. Det vil bli et anlegg ned igjen. Skogn ble serie- etter, vant Strindheim. Med Berit Aunli på laget i alle fi re som går inn under alle de fi re kategori- mester. årene og løperesset Ingrid Kristiansen i tre av årene. ene som Kulturdepartementet ser på som de viktigste fremtidige satsingsom- rådene i Stortingsmelding nummer 26 (Disse er presentert i punktet under prioriteringer anlegg). De fl este anleg- gene vil dessuten være godkjent for å få spillemidler som nærmiljøanlegg.

Det må også prioriteres inn grøntareal for å få området mye mer attraktivt. Dessuten få satt opp benker og bord, også langs sjøen for lunsj eller brettspill. En scene bør det også bli plass til.

Visjonen er enkel – dette KLATRE: En utendørs klatrevegg hadde vært perfekt for et sted som Mandelaparken skal bli Norges fl otteste Foto: Jørund Wessel Carlsen aktivitetspark!

3.9 Kunstisen PUMPTRACKS: En stor pump tracks i Zürich, en by som har satset mye på fl ere anlegg i forskjellige størrelser de siste årene. Foto: Velosolution Skøytesporten har lidd under dårlige forhold og de får også is på et mye senere tidspunkt enn konkurrenter lenger sør siden det er en utendørsbane. Tromsø skøy- teklubb har ønsket tak over banen, men grunnforhol- 3.8 Mandelaparken dene kan gjøre dette veldig kostbart.

Fyllinga eller Mandelasletta som det idrettsformål. Ved å tenke utenfor tra- anlegg, et område for skateboard, en blir kalt i dag, er et trist og forlatt om- disjonell idrettstenking, kan Tromsø få utendørs klatrepark, et parkouranlegg, 3.10 Skytebane råde. Det spilles nesten ikke fotball der et eldorado for uorganisert idretter og to-tre badminton-baner, et par basket- og det er knapt noen annen aktivitet. I aktiviteter. Nøkkelen er nettopp det, at ballbaner hvor man kan spille tre mot Kommunestyret vedtok enstemmig høsten 2013 at skyte- stedet burde det vært et sted med et det skal være uorganisert. For de som tre, to-tre ballbinger, et par sandvol- banen i Tromsdalen skal legges ned. Det ble foreslått at en yrende folkeliv. Og det kan det bli. Ved å ønsker tilbud som ikke fi nnes i dag. Her leyballbaner, en bane for sandhåndball, ny bane skal plasseres i Simavika, men saken ble utsatt på skape Mandelaparken. Kommunen eier kan det legges inn pump tracks både en bane for sandfotball, styrke- og tur- det samme møte. Dermed var det ikke klart da planen ble allerede området, som i dag brukes til som lavterskeltilbud og som et større napparater med mer. Et sted hvor man laget hvor den nye skytebanen skal plasseres.

22 Foto: Per-Christian Johansen 23 3.11 Medlemsoversikt

En sammenligning av Idrettsregisterin- gene i 2008 og 2012 gir et bilde over Tromsø kommunes utviklingen i medlemsmassen i Tromsø. ti største klubber: Det gir fl ere interessante trender, men det gir ikke den totale oversikten i alle idretter. Både friidrett og skyting har Tromsøstudentenes Idrettslag ...1,924 medlemmer i klubber utenfor regis- treringen. Northern Runners har en Tromsdalen UIL ...... 1,567 stor gruppe løpere som ikke er med, Kvaløysletta Sportsklubb ...... 1,105 mens Tromsø Skytterlag og Lakselv- dal Skytterlag er tilsluttet Det Frivillige Tromsø IL ...... 965 Skyttervesen. Hestesporten har hatt en formidabel økning med hele 172 Kvaløysletta Skilag ...... 827 prosent, mens ishockey har doblet sin medlemsmasse. Andre idretter på Tromsø Turnforening ...... 724 stor fremmarsj er håndball, friidrett og klatring. Idretter som dans, volleyball, Tromsø klatreklubb ...... 620 basketball og seiling har opplevd et fall i antall medlemmer. Totalt er det om lag Tromsø Svømmeklubb ...... 617 25.000 medlemmer i Tromsø-idretten. Tromsø Basket – allianse ...... 554 En oversikt over utviklingen i fl ere idretter fi nner man i fi guren under. Hamna Idrettslag ...... 530 Anleggsstatus og planer/ønsker fra Tall fra 2012 klubbene ligger under vedlegg 2. REKRUTTERING: Friidretten håper nok at Tinestafetten skal rekruttere utøvere til idretten deres. Foto: Ronald Johansen

24 25 3.12 Økonomi/drift BK Tromsø hadde sin før- ste storhetstid på starten av I forhold til KOSTRA-tallene (KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapporte- 80-tallet. Da tok de like godt ring og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse fem kongepokaler på rad fra i kommuner, bydeler og fylkeskommuner) som ble lagt frem for kommu- 1981 til 1985. Den andre stor- nestyret i 2012, så viste de reelle tallene at kommunen brukte 100 kroner hetstiden kom 20 år senere. mindre per innbyggere på idrett enn gjennomsnittet av KOSTRA-kommu- De vant NM i 2003, 2004 og nene som er sammenlignbare med Tromsø. Dessuten vil det fra 2013 bli 2006. I 2014 tok de sin niende en annen fordeling i Tromsø kommune i forhold til sammenlignbare kom- kongepokal da de slo Førde muner, hvor 50 prosent av anleggskostnadene vil belastes skolebudsjettet, 3-2. da i overkant av 50 prosent av dem er skoleanlegg. Den mest sammen- lignbare kommunen, Kristiansand, har 28 ansatte på teknisk drift av haller fordelt over fi re soner, mens det i Tromsø kommune er totalt åtte ansatte. I 1985 ble Tromsø IL det Det viser at Tromsø kommune har en ekstremt e" ektiv drift. Kommunen første laget til å ta seg til eli- har dessuten et veldig godt samarbeid med idretten, som også påtar seg teserien i fotball. I en dra- mange oppgaver. Kommunen bidrar i utgangpunktet på to felt, og det er på matisk og avgjørende kamp renhold og spesialteknisk drift. I tillegg har også kommunen en litt spesiell borte mot Moss ble keeper organisering ved at eiendom har egne vaktmestere. Bjarte Flem den store helten da han reddet et stra! espark Det er også stor forskjell på økonomien i klubbene. Idrettslag, som har tre minutter før full tid. investert i anlegg og sitter med drifts- og fi nanskostnader, sliter mer enn de lagene som driver breddeidrett i de kommunale hallene. De private kostnadene på anlegg, som i Tromsø er høy, må ses i sammenheng med det GODE VENNER: Keilie og Eliah Hudgins nyter naturen sammen med sin gode venn hunden Musto. Foto: Tine Marie Hagelin I 1986 sto Tromsø IL for en totale idrettstilbudet i kommunen. De fl este idrettslag med private anlegg av de største sensasjonene har fått kommunal garanti. Disse tallene kommer ikke frem i KOSTRA- i en NM-fi nale i fotball. De sammenheng. Kommunale garantier har vært gitt for å stimulere, og hjelpe 4. Friluftsliv møtte seriemesteren Lille- idrettslag til å realisere private anlegg. Gevinsten har vært bygging av nye strøm og knuste motstande- anlegg. På den andre siden sitter Tromsø kommune med et stort garantian- Tromsø er i en særstilling. Ingen by i Norge har en slik nær- ren 4-1. Nils Solstad, Lars Es- svar som kan medføre at det bør settes av en økonomisk bu" er for å kunne het til storslagen natur som Ishavsbyen. Det gir enorme pejord, Truls Jenssen og Tore håndtere driftstilskudd eller innløsing av garanti. Reisekostnader er også mulighet for et variert friluftsliv, som fortsatt består av Rismo scoret målene for en faktor som påvirker idrettslagsøkonomien. Å drive konkurranseidrett i mye upløyd mark. Og for å utnytte dette er man avhengig «Gutan». De beviste virkelig Tromsø betyr at man ofte må reise langt for å konkurrere. av at mange aktører spiller på lag. Sammen kan de få ut den dagen at cup er cup. noe av det uforløste potensialet som ligger i de fantastiske omgivelsene. Det er utrolig viktig å ta vare på det særegne i kommunen samtidig som man lærer av det andre har gjort med suksess. Nordlys-turismen er perfekt eksempel på hva naturen på egenhånd kan skape av aktivitet og ver- dier for byen.

GARANTI: Fløya er et av idrettslagene som har bygd anlegg ved hjelp av kommunale garantier. Foto: Jon Terje Eiterå PUDDER: Pål Jakobsen på vei ned Lille Blåmann under perfekte forhold. Foto: Per Hasvold 26 27 Det er kun en gang at det har blitt spilt fotbal- møtte de Bulgaria, Tyrkia og Sovjetunionen. landskamp i Tromsø. 26. august 1987 var Norge Laget: Ola By Rise, Arnfi nn Engerbakk, Trond verter for Sveits i en kvalifi seringskamp til OL. Sollied, Erland Johnsen, Hugo-André Hansen, Den endte 0-0 med 4.018 tilskuere til stede på Øivind Husby (Rune Richardsen), Vegard Skog- Alfheim stadion. Norge tok seg ikke til OL si- heim, Børre Meinseth (Carsten Anders Bach- den det ble bare fi re poeng etter fi re uavgjorte ke), Gøran Sørloth, Jan Kristian Fjærestad, Nils kamper, resten endte med tap. I tillegg til Sveits Ove Hellvik.

4.1 Tromsømarkaprosjektet

Prosjekt ble vedtatt av kommunestyret Noen av prosjektene som er gjennom- brukere på de to målepunktene det i juni 2011. Målet er at Tromsømarka ført frem til januar 2014: Lysløypa mel- året. Turområder og stier både på skal videreutvikles som et sted for re- lom Folkeparken og Skibrua er totalt fastlandet og på Kvaløya blir de neste kreasjon, friluftsliv, fysisk aktivitet og oppgradert ved blant annet at det er satsingsområdene samtidig som man som miljøvennlig transportåre for hele etablert gåsoner, bygget fjæresti rundt fortsetter utviklingen av Tromsømarka. befolkningen i Tromsø. Prosjektet skal Sydspissen, vintergangvei Gimle-Stak- Det er viktig å ta med seg erfaringene bidra med konkrete fysiske tiltak i mar- kevollan, vinterløypekart, veiviserskilt, fra Tromsømarkaprosjektet til de an- ka for å øke tilgjengeligheten, og frem- satt opp informasjonstavler, GPS-spo- dre områdene. Folkehelsegevinsten vil me lysten til å være aktiv. Tiltakene skal ring av tråkkemaskiner, satt opp benker, være enorm i forhold til kostnaden. minske sambrukskonfl ikter og fremme rasteplasser og hundebokser, etablert nærfriluftsliv, fysisk aktivitet i friluft og snarvei Langvannet-Tryggbassenget, i Prosjektet i Tromsø har også fått status grøntområdene året rundt. Tromsøs Doktordalsåsen og på Fagereng. På vin- som pilotprosjekt i nærmiljøsatsingen befolkning skal bli enda friskere, sun- terstid er det totalt 30 kilometer pre- ved Direktoratet for naturforvalting nere og gladere. Prosjektet skal bidra parert løype tilgjengelig. sammen med seks andre byer i Norge. VAKKERT: Grete Jakobsen ser ut mot Tussøya, bare noen hundre meter fra Otervika. Foto: Pål Jakobsen til å løfte Tromsø som en attraktiv by å bo i, studere i og komme på besøk til. I februar/mars 2013 startet målingene Totalt har de hatt et budsjett på om lag av bruken av løypenettet, og det ble 4.2 Tilgjengelighet 20 millioner kroner. estimert at det ville passere 600.000

Tilgjengelighet er kanskje det aller vik- er brukerne der 2,7 ganger i snitt i uka, i bruk ved inngangen av 2014. Det har tigste i forhold til å holde seg i aktivitet men dersom det er 1.000 meter, så fal- vist seg å være en utfordring å bli enige etter at man har overvunnet dørstokk- ler dette snittet ned til én gang. med grunneiere om tilrettelegging av mila. Er det et idrettsanlegg eller tursti denne type parkering. Det ble kartlagt i umiddelbar nærhet, vil det naturligvis Ved utfartssteder er parkering helt av- om lag 50 steder i kommunen i forhold sørge for at det er enklere å komme gjørende for at folk skal kunne bruke til utfartsparkering. Et alternativ kan seg ut. En undersøkelse i Danmark har naturen som omgir oss. Det har vært være kollektiv transport. påvist at dersom det er bare er 300 satt av midler, én million kroner i året meter til en park eller friluftsområde fra 2013, men dette var ikke blitt tatt De seks første stedene som skal prio- riteres er: 1. Sandvika, 2. Otervika, 3. Finnvika, 4. Oppgang Sollidalsaksla, 5. Movika, 6. Tverrfjellet, Kattfjordeidet, evt hele Kattfjordeidet, Grønlibruna, Geitvika, Lille Hawaii, parkering for Jiekkevarre og Goverdalen, Fornes og Berg.

Tidligere tråkking av skiløypene på Tromsøya er et eksempel på at nær- områdene er blitt gjort mer tilgjengelig. TILGJENGELIG: Dette er et tilbud som er kommet for Denne stien har gjort turen rundt Syd- å bli og det må derfor avsettes midler spissen tilgjengelig for til dette formålet også i fremtiden, for folk fl est. å sikre at et fullverdig tilbud opprett- NY VERDEN: Slik så det ut før og etter arbeid som Tromsømarkaprosjektet har gjort i lysløypa oppe på øya. Begge foto: Henrik Romsaas Foto: Henrik Romsaas holdes. 28 29 4.3 Verdikartlegging 4.4 Læring i friluft 4.5 Universell utforming

Verdikartlegging av friluftsområder er et nasjonalt prosjekt, Prosjektet «Læring i friluft» er friluftsrådenes og Friluftsråde- Friluftsliv og naturopplevelser skal være et allment som har som mål å identifi sere og verdivurdere friluftsom- nes Landsforbunds (FL) felles tiltak for å bidra til mer og bedre gode for alle. Uavhengig om en er fysisk frisk, rul- rådene i hele Norge. En verdikartlegging av friluftsområder uteaktivitet i barnehage, grunnskole og SFO med utgangspunkt lestolbruker eller blind. Per dags dato er det få i Tromsø må gjennomføres fordi områdene skal sikres for i vår friluftskompetanse. Læring i friluft bidrar til en aktiv pro- områder som er tilrettelagt for brukergrupper både dagens og fremtidige brukere slik at det er god tilgang sess der barn og unge får oppleve virkelighetsnær læring sam- med behov for tilrettelegging. Det gjelder Tromsø til dem. Det vil også kunne medføre at man får vurdert uli- tidig som de sosiale relasjonene både mellom barn, og mellom kommune i like stor grad som landet for øvrig. Is- ke brukerinteresser. Dette gjelder nærturterreng, leke- og barn og voksne bedres. Barna blir mer fysisk aktive, de har havskysten Friluftsråd har kartlagt hvilke områder rekreasjonsområde, grønnkorridorer, marka, strandsonen, større naturkontakt og får en større forståelse av samspillet i kommunen som egner seg for/har et behov for kulturlandskap, utfartsområder, store turområder med og mellom natur og menneske. Barn og unge er en utsatt gruppe universell utforming/tilrettelegging. Tanken er å uten tilrettelegging og særlige kvalitetsområder. I Stortings- når det kommer til inaktivitet, og skolen har en viktig rolle i å stimulere til økt friluftsliv slik at nye brukere får melding nummer 8 (1999-2000) om regjeringens miljøpo- tilrettelegge for fysisk aktivitet i skolehverdagen. Læring i friluft naturopplevelser og større fysisk aktivitet. Derfor litikk og rikets miljøtilstand kom man frem til følgende ut- knytter fysisk aktivitet i hverdagen med læring. Læring i friluft bør det gjøres en studie over hvilke tiltak som kan gangspunkt: «Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som er et viktig tiltak Tromsø kommune kan implementere for å gjennomføres, slik at fl ere brukere kommer seg ut helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet følge opp den politiske målsetningen om én time fysisk aktivi- og får nyte naturen. Hella er et sted kommunen i nærmiljøet og i naturen for øvrig.» Det er svært viktig å tet/dag. Læring i friluft er et gratis tilbud for skolene i Tromsø vil gjøre tilgjengelig slik at funksjonshemmede kan dokumentere verdi for å få sikring av områder som er spe- gjennom medlemskapet i Ishavskysten friluftsråd. fi ske ved den idylliske perlen. sielt egnet til friluftsliv og for å unngå at man mister områ- der som blir feilaktig nedvurdert.

4.6 På tur i fjellheimen

Kart over fjellruter bør plasseres ved den. Det vil gjøre fjellene tilgjengelig for Bedriftsidrettskretsen aktiviserer veldig utfartsparkeringene. De skal vise ru- enda fl ere, spesielt de som ikke er som mange voksne. Og tendensen er klar. tene til fjelltopper i nærområdet, samt kjent i området fra før av. Sikkerheten til De vil være utendørs i form av indivi- at de har informasjon om tidsbruk og brukerne er svært viktig, spesielt med duelle aktiviteter. Mens lagidrettene vanskelighetsgrad både for sommer- tanke på alle de utenlandske turistene har stagnert, har interessen for Trom- og vinterstid. Dessuten bør det være som er ukjent i områdene rundt byen. søkarusellen og Ti på topp økt kraftig, QR-koder som vil gi turgåerne GPS- Derfor må det også være tilgjengelig og i 2013 hadde man om lag 4.500 informasjon. I Finnvikdalen kan man informasjon på engelsk. Skredkart er deltakere på de to arrangementene. I for eksempel legge inn informasjon om noe som også bør prioriteres i denne tillegg kommer alle de som går på tur turer til blant annet Sørtiden, Skavlikol- perioden, for dette kan være med på i naturen uten at de er en del av slike len, Austeråsfjellet, Storefjellet, Lyfjor- å berge liv. program. MAJESTETISK: Per Hasvold på vei opp til Kinnbeinet i utrolige fl otte omgivelser. Foto: Pål Jakobsen daksla, Kjølen, Ruskesvarri og Rødtin- 30 31 24. og 25. mars 1990 ble det arrangert sprint-VM på I 1990 så det som i dag er byens skøyter i Tromsø, det eneste verdensmesterskapet i største idrettsarrangement dagens individuell idrett som er arrangert nord for Trond- lys for første gang. Midnight Sun heim. Til tross for dårlige værforhold, satte østtyske Marathon ble arrangert 7. juli og de Uwe Jens Mey verdensrekord på utendørs lavbane senere år har interessen for løpet på 500 meter med tiden 37,16. Verdensmestere gradvis økt. I 2013 stilte 4.535 løpe- sammenlagt ble Ki-Tae Bae fra Sør-Korea og Angela re til start, bare 50 deltakere unna Hauck fra Øst-Tyskland. rekorden fra 1994.

4.7 Snøskuterløype

Det må kartlegges hvilket område som er best egnet og aktuelle områder er Breivikeidet, Lavangsdalen, Ringvassøya og Sjursnes. Det kan også eventuelt utvikles et anlegg for snøskuterkjøring ved bilcrossbanen i Ramfjordmoen.

4.8 Sykkelbyen Tromsø

I forbindelse med Nasjonal transportplan 2006 – 2015 ble ternative ruter og snarveger. Dette vil bl.a. bli ivaretatt gjen- det utarbeidet en egen nasjonal sykkelstrategi som formu- nom kommunens «Sykkelplan» for 2013-2023, samt «Gå- lerer mål og strategi for å oppnå økt bruk av sykkel. Et sam- strategi» for samme periode. Videre bør det informeres godt menhengende sykkelveinett i Tromsø ble vedtatt i forbin- om mulighetene for bruk av Tromsømarka som mulighet for delse med kommunedelplanen for 2007-2018. Tanken bak trim i hverdagsforflytningene. Sykkelbyprosjektet er at sykling i byen skal bli mer attraktivt, tryggere og synlig. Sykkelbyen Tromsø har jobbet med en Rundt om i Tromsø kommune fi nnes fl ere nettverk av stier SPEKTAKULÆRT: Jan Børre Nylund på vei ned mot Tromsdalen på sykkel. Foto: Marius Hansen egen plan for 2013-2023 samtidig som planen for idrett og som skapt for terrengsykling, primært på Tromsøya, Fløya friluftsliv ble sluttført, i hovedsak er tiltak som berører deres og Bønntuva over Tromsdalen, samt over Straumsbukta på plan ikke tatt med. Det kan nevnes at det jobbes blant annet Kvaløya. Det er mange som benytter seg av denne sykkelfor- med å få på plass bysykler, sykkelparkeringer, sykkelkart, skil- men i dag, men potensialet er stort. Det er behov for bedre ting av sykkelruter, sikring av kryss og ulike atferds- og hold- informasjon til innbyggere i alle aldre om hvilke muligheter 4.9 Friluftsbyen ningskampanjer. som fi nnes for denne mosjonsformen gjennom bruk av stier og utfordringer som passer alle ferdighetsnivå og fysiske for- Tromsø er en by som kan være stolt ekstremsportsutøvere. Det skal være det søkes om norgescup, NM og inter- For å inspirere innbyggerne til daglig fysisk aktivitet er det utsetninger. Dette er en mosjonsform som ikke krever noe over det som skapes på idrettsbanen. inkluderende hvor lavterskeltilbud har nasjonale mesterskap. Det vil også sti- viktig å legge til rette for og inspirere til «aktiv transport» til anlegg siden stiene ligger der. Enkelte plasser vil det være For noen få år siden var det hele ni eli- hovedfokus. mulere og skape merinntekter for by- og fra jobb/studiested; ved f.eks. gange, sykling eller skigåing. nødvendig med mindre inngrep som for eksempel klopping telag i byen, og selv om antallet var nede ens næringsliv. I Nordfjordeid åpnet de Kommunen må derfor ha fokus på utbygging og vedlikehold av myrområder og reparasjon og vedlikehold av svært dårlige på fi re i 2013, gjør byen seg bemerket Og det kan gjøres på spektakulært vis. alpinanlegget for syklister i 2013 ved at av gang og sykkelveger som er sammenhengende og godt stier. Arbeid som også kommer fotgjengere til gode. på idrettskartet med store prestasjoner Utforsykling er et godt eksempel på de ble tauet opp ved hjelp av t-krokene. merket. Det er også viktig å informere innbyggerne om al- både individuelt og lagmessig. Men nå hvilke muligheter som fi nnes. Et bilde av bør byen ta i bruk omgivelsene for å bli en syklist som stuper ned fjellsiden fra Tenk deg følgende scenario: Fredag kjent som et mekka for friluftsentusias- Fløya med byen i bakgrunnen vil være suser du ned fra Fjellheisen på sykkel ter og de som elsker natur, adrenalin, fantastisk reklame for Tromsø. Selv- på formiddagen, og på kvelden sitter fart og spenning. sagt må det bygges fl ere løyper med man bak rattet i en go-cart på Ram- forskjellig vanskelighetsgrad, slik at fl est fjordmoen. Lørdag står klatring eller Fløya ble det første laget fra Tromsø Anita Andreassen er den eneste fra byen Tromsø har en natur få andre byer – mulig kan delta, også barn. Dette kan kanskje en kajakktur på programmet som spilte i den norske toppserien for som har fått Ekebergs Ærespris. Den fi kk hun om noen – kan måle seg med her til også bygges fl ere steder i kommunen før man nyter en bedre middag hos en kvinner. Det skjedde i 1990. Etter å ha i 1996 etter å ha blitt verdensmester i hunde- lands. Mulighetene den byr på er enor- som gjør at man har et godt utvalg av av byens utsøkte restauranter. Søndag slitt i noen år med å etablere seg over- kjøring fl ere ganger samt at hun utmerket seg som me og i fremtiden bør det satses på å traseer der syklister av ulikt nivå kan avsluttes det hele med paragliding eller rasket Fløya mange ved å ta to 3. plasser syklist og i langrennssporet. Andre utøvere som fremme utvikling innenfor både idrett boltre seg. Alpinsenteret i Kroken og et fallskjermhopp. Her er det mulig å sy i serien i 2004 og 2005 under Jan Aksel har fått prisen er blant annet Oddvar Brå, Bjørn og friluftsliv. Man kan dra det så langt at Arctic Center vil være to gode steder sammen pakker som tilfredsstiller de Opsahl Oddens ledelse. Wirkola, Ingrid Kristiansen og Ole Einar Bjørn- Tromsø skal markedsføre seg som Nor- for slike løyper. Da får man en herlig fl este behov og ønsker, om det så skjer dalen. ges friluftsby. Det er ikke snakk om å se kombinasjon av spenning, personlig ut- i lufta, på land eller på vann. mot et smalt segment som omhandler fordring og vakker natur. Og på sikt kan 32 33 5. Fremtidige utfordringer 5.1 Arealplanlegging Byen trenger mange nye boliger i frem- attraktiv by om det settes av mer areal holdene til rette i områder hvor man tiden, men tar man i planleggingen til idretts- og friluftsformål. En bedre ser sterk boligvekst: «Det bør være et høyde for behovet for idrettsanlegg, folkehelse for alle krever god langtids- viktig aktivitetspolitisk og anleggspolitisk friluftsområder og grøntareal i et folke- planlegging. Spesielt med tanke på at anliggende å intensivere arbeidet for at helseperspektiv? Ballbinger og lekestativ det kan være arealkrevende. Sikring av lett tilgjengelig og trygge fysiske omgi- alene løser ikke problemet. Eller at man friluftsområder for allmenn ferdsel blir velser og områder sikres med tanke på sier seg fornøyd med at nærmiljøanlegg også viktig slik at ikke utbygging spiser økt fysisk aktivitet i befolkningen. I det stort sett bygges ved skoler. Da eksklu- opp verdifulle arealer. arbeidet bør man også se nærmere på deres veldig mange og det vil gå ut over tilgjengelighetsaspektet. En må sikre at bolysten og livskvaliteten i området. Helsedirektoratet kom ut med rap- anleggspolitiske prioriteringer har fokus Mangfold blir et nøkkelord og det vil porten «Fysisk inaktive voksne i Norge på inklusjon og brukervennlighet for kreve areal. Det er ikke fremtidsrettet – Hvem er inaktive og hva motiverer store brukergrupper både for nåvæ- å nedprioritere areal til bedre folke- til fysisk aktivitet?» i 2009. Rapporten rende inaktive og fysisk aktive.» helse, for å få plass til en blokk eller to påpeker viktigheten av at de som sit- til. Tromsø vil fremstå som en mye mer ter med beslutningsmakten legger for-

TAR AV: En paraglider tar av ved fjellheisen . Foto: Eirik Bjørklund

Organiseringen er en utfordring. For Det bør også gjøres noe for å få ut in- TIL-kamper og andre sportsarrange- de fl este klubber, lag og foreninger er formasjon til alle turistene, ved at man menter samt alt av kultur som foregår drift tuftet på frivillighet. Sammen med blant annet har oppdatert informasjon i Tromsø. aktuelle aktører bør det ses på hvilke på overnattingssteder og hurtigruter muligheter en samlet friluftssatsing gir, via TV-skjermer. Da med både aktivi- og hvordan det praktiske kan løses. tets- og friluftstilbud, informasjon om

TRIMMERE: Mange eldre trives godt med trening innendørs. Foto: Ronald Johansen

5.2 En eldre befolkning

I Tromsø har antall personer mellom 67 en samfunnsøkonomisk gevinst. Og det Norge for å skape slike miljøer. Det kan og 79 år økt med 33 prosent på bare ti kan stimuleres til aktivitet uten å bruke være å bygge enkle anlegg med boc- år, fra 2003 til 2013. Den store eldre- mye midler. I mange andre land er ak- ciabaner, sjakkbord og utendørs styr- MOT TOPPEN: Fem topptur-entusiaster er på vei mot toppen av PAUSE: Erling Rosenstrøm og Ulrika Lindblom slapper av med Sessøya bølgene vil belaste helsebudsjettet for tive eldre mennesker en del av bybildet, keapparater, og da gjerne side om side Kvitbergfjellet. Foto: Pål Jakobsen og Håja som bakgrunn. Foto: Lars Åke Andersen kommunen, men fl ere aktive eldre vil gi men det har ikke vært noen tradisjon i med ballbingene. Ved å forebygge mer, 34 35 blir det mindre behov for å reparere. hindrer glatte veier eldre mennesker betydning. Spesielt godt lys på turstiene Den første og eneste cupfi nalen mellom to Tromsø Basketballklubb ble i 1997 nor- Ved å tilrettelegge aktiviteter vil det gi fra å komme i aktivitet. Noe så en- er avgjørende da dette gir økt trygghet. nordnorske lag ble spilt i 1996. Tromsø IL møtte ske mestere i basketball. Klubben har se- en økt livsglede, trivsel, livskvalitet og kelt som strøing av veiene er viktig for Benker er viktige, for mange har behov erkerivalen Bodø/Glimt og vant 2-1 etter scorin- nere endret navn til Tromsø Storm. Etter bedre folkehelse for denne aldersgrup- denne gruppen. Dessuten vil tiltak gjen- for hvile. En benk kan også fungere som ger fra superspissene Ole Martin Årst og Sigurd BLNO ble stiftet har de frem til 2013 vært pen. På kort sikt handler det om at mye nomført av Tromsømarkaprosjektet en sosial møteplass. Rushfeldt. Runar Berg scoret Glimts mål. i fi re fi naler og tapt alle. kan gjøres med enkle grep. På vinterstid som også gjøres i andre bydeler ha stor

5.3 Topp- idrettens kår

Er den god nok i Tromsø? Om man spør idretten, så er svaret nei. I den for- rige planen ble også denne problem- stillingen belyst. Turn, svømming, lang- renn, håndball, friidrett og basketball er noen av idrettene som i mange år har påpekt at de ikke har gode nok anlegg til verken trening eller konkurranser. Den forrige innendørshallen for top- pidrett ble bygd på slutten 70-tallet, og Tromsøhallen er ifølge brukerne ikke tilfredsstillende etter dagens standard. Fra et idrettslig perspektiv er det heller ikke akseptabelt at messer og festivaler bruker arenaene midt i sesongen.

Idrettsbyen Tromsø har gjort en solid jobb i forhold til behov og planer som byen trenger, og har planer for fem forskjellige sentere for idrett, som vil skape gode forhold for toppidrett i de aller fl este idrettene når de er ferdig realisert. For eksempel vil Grønnåsen skistadion gi byens vinterutøvere et praktanlegg – både om vinteren som vel som sommeren - som gjør at de slipper å dra fra byen for å bli bedre. Og som på sikt kan gi Tromsø inter- nasjonale stevner og mesterskap. Det er nå bestemt at første steg skal igang- settes med svømmehall og badeland i Templarheimen Idrettspark.

Flere av byens unge talenter har de siste årene fl yttet fordi de mener de ikke kan bli gode nok i Tromsø på grunn av manglende fasiliteter. Det har vært gjort skolemessige grep, både Tromsdalen vi- deregående skole og NTG Tromsø har MÅL: Disse løperne har bare noen meter igjen før de krysser målstreken. sørget for at unge idrettsutøvere blir og arbeid med Universitetet. Det er ingen større grad i kampen om å beholde med skyteanlegg er et eksempel på et Foto: Ronald Johansen kommer til byen. Men noen drar likevel tvil om at det fi nnes veldig mye god idrettsutøvere og lokke nye til byen. Og idrettsanlegg som kan hindre fl ukt. Det etter videregående selv om Olympia- kompetanse på trening i byen og det er det vil være et viktig signal at utøverne vil i tillegg gi økt sikkerhet for de som går toppen har etablert seg i byen i et sam- noe som burde vært fremhevet i enda fra Tromsø blir værende. Rulleskiløype på rulleski langs veiene. 36 37 Det er ikke vanskelig å forstå at det blir for å fortsette utviklingen av klubben og turn har lange venteliste, og i den en stor belastning for de involverte un- og for å kunne gi nok treningstid til de kommende perioden er det planlagt gene, trenerne og foreldrene om det som trenger det. Rekrutteringen har badeland samt ny turnhall. Likevel er samme 14-årslaget skal trene klokken vært formidabel og når den store grup- det viktig å ta vare på eksisterende an- 16 hver lørdag. Det kan løses enkelt, pen under 12 år blir eldre, vil det være legg med tanke på få bort køene. Man ved at man lar helgetimene gå på om- umulig å kunne fordele nok istid da de må unngå at idretten mister mange ta- gang. Og dersom idrettsrådet har til- eldre trenger mer isfl ate. Fra høsten lent, fremtidige ildsjeler og ikke minst gang til å bestemme hvem som får tid i 2013 stilte Tromsø Ishockeyklubb lag at det medfører til dårligere folkehelse gymsalene i skolene, så vil også det gi en på allnorsk nivå for menn og det viser ved at de velger mer usunne verdier og ypperlig mulighet til å øke kapasiteten. I også hvor stor betydning et nytt anlegg veier senere i livet. et pilotprosjekt i 2012 fi kk Idrettsrådet kan ha. fordele timer fra syv gymsaler. Idretts- Det bør også ses på muligheten for vin- rådet har i dag litt over 300 timer som Noen klubber opplever også at de må teråpne kunstgressbaner. Dette for å gi de fordeler i hallene, og dersom de fi kk si nei til nye medlemmer. I en ideell ver- mer aktivitet på banene samt at presset ta gymsalene i bruk hele uken, kan de den skulle man ha plass til alle - barn på innendørshallen blir mindre. fordele 250 timer til. som voksne - men slik er det dessverre ikke. Men man må strebe for at fl est mu- Det er også interessant i denne sam- Nybygging kan også gi hyggelige proble- lig kan drive aktiv idrett om de ønsker menhengen å se at Nordland har bygd mer med tanke på kapasitet. Ishallen er det. Idretten – og ikke minst samfunnet dobbelt så mange fl erbrukshaller i pe- et utmerket eksempel. Et nytt fantas- – har ikke råd til å si nei til ungdom og rioden 2000-2011 som i Troms. Kun tisk tilbud, men etter kort tid viste det barn på grunn av manglende treningstid Nord-Trøndelag og Finnmark bygde seg umulig å fi nne plass til alle. Derfor gjennom at anleggssituasjonen og tilbu- færre enn Troms. blir en hall nummer to helt avgjørende det ikke er god nok. Spesielt svømming

SMIDIG: Det er ikke tvil om at rytmisk gymnastikk er en elegant idrett. Foto: Ronald Johansen

5.4 Manglende kapasitet

Tromsø har den dårligste anleggsdek- lag 50 % av behovet. Grunnen er blant Idrettsråd påpekte i sin årsmelding for ningen i forhold til folketallet i Troms annet manglende utbygging i både pri- 2012, så er tilgang på anlegg den stør- fylke. Treningstimene i de kommunale vat og o" entlig regi i takt med utviklin- ste begrensende faktoren i forhold til idretts- og svømmehallene dekker om gen ellers i samfunnet. Som Tromsø å skape økt aktivitet. Tromsø er en idrettsby med 25.186 medlemmer i den organiserte idretten, og dette er en økning på om lag 3.300 over de siste fi re årene. I tillegg har bedriftsi- dretten 5.000 medlemmer. Økningen i medlemsmassene gjør også at det er vanskeligere å få økt dekningsgraden om det ikke bygges ut i samme tempo. Med hver tredje person i kommunen som medlem av et idrettslag, så vitner det om hvor viktig det er at idretten har gode vilkår gjennom bygging av anlegg. Men det blir også gjort grep. Blant annet bevilget Tromsø kommune 300.000 kroner per år frem til 2014 slik at lag kan trene gratis i helgene for å ta unna noe av presset.

Samtidig er det mange timer tilgjengelig på det som idretten mener er ugunstig FOSSER FREM: Runar Borgen er en av Norges fremste svømmere. Foto: Ronald Johansen tidspunkt (fredag, lørdag og søndag). SUKSESS: Denne nye ishallen har vært en suksess fra dag én. Foto: Tor Farstad 38 39 5.6 Inkludering

I 2011 utgjorde innvandrere og norsk- idrettslag og melder seg veldig ofte ut deltakelsen på en god måte gjenspeiler fødte med innvandrerforeldre 8,9 pro- igjen. Og spesielt har det vært få jenter mangfoldet i samfunnet. Det gjøres ved sent av innbyggerne i Tromsø. En øk- som er med i idretten. Derfor er det at alle er velkomne og føler seg trygge ning på 2,3 prosent på bare fi re år. Det viktig å jobbe med tiltak som kan gjøre i idrettslagene, forhold som begrenser er også fl est innvandrere som ikke har det enklere for innvandrerne å bli med enkelte gruppers deltakelse fjernes og en vestlig bakgrunn. I 2011 utgjorde de i idretten og på den måten bidra til økt gjennom å ha nulltoleranse for diskri- 62,2 prosent. Det er også slik at tidli- trivsel og folkehelse for denne grup- minering og trakassering uansett kjønn, gere undersøkelser har funnet ut at pen. Viktige stikkord er integritet, like- etnisitet, livssyn, seksuell orientering og innvandrere fra ikke-vestlige land har verd, toleranse, forståelse og felleskap. funksjonshemming.» større utfordringer enn befolkningen Norges Idrettsforbund har satt opp for øvrig. Det er også vist seg at denne følgende mål: «Deltakelsen fra under- gruppen sjeldnere er medlemmer av representerte grupper skal økes, slik at

Sprintøvelsen i langrenn kom på 29. mai 2011 tok Sigurd Rushfeldt scoringsre- VM-programmet for første gang under korden i norsk eliteserie. Og han hadde én må- mesterskapet i 2001 som gikk i den fi n- ned i forkant sagt at rekorden ville falle den dagen. ske skimetropolen Lahti. Håvard Sol- Motstander var Brann på Alfheim og TIL vant 4-0 bakken fra TUIL var en av represen- etter at Kong Sigurd hadde scoret tre mål. Totalt tantene fra Norge og han imponerte stoppet han på 172 mål, seks fl ere enn Harald stort med å ta bronse. Tor Arne Het- Martin Brattbakk. land tok gull.

I 2010 hadde Tromsø to represen- Ved årsskiftet i 2011/2012 var Tromsø verter for tanter i juniorfi nalene i fotball. I jente- ishockey-VM for divisjon I for jenter i årsklassen MYE FOLK: Det har vært stor interesse rundt de nye treningsapparatene i Telegrafbukta. Foto: Henrik Romsaas klassen møtte Fløya Urædd og tapte 18 år. Det ble spilt i perioden 29. desember til 4. 1-4. Men det ble seier for Tromsø IL januar. I tillegg til Norge deltok Japan, Storbritan- da guttene gjorde opp om fi nalen. De nia, Ungarn, Slovakia og Østerrike. Ungarn gikk til 5.5 Økt inaktivitet møtte Odd og vant 3-1. topps og Norge ble nummer fi re.

Rapporten «Fysisk inaktive voksne i også rammer sosialt skjevt. Det kreves være helhetlig og sørge for gode fore- Norge – Hvem er inaktive og hva moti- innsats rettet mot hele befolkningen byggingstiltak, tidlig intervensjon, tidlig verer til fysisk aktivitet?» påpeker at in- og målrettet innsats mot risikogrupper. diagnostikk, samt god behandling og aktivitet er helseutfordring nummer én. Dette forutsetter samarbeid mellom oppfølging av pasientene. Alle sekto- Og at det ikke bare gir negative fysiske fl ere departementer og samfunnssek- rer skal bidra i det helsefremmende konsekvenser, men også psykologisk og torer på alle nivåer. Her har idretten arbeidet – helse skal ha første priori- sosialt. I rapporten ble de som ikke er i en viktig rolle. Gjennom å skape gode tet.» Ofte er det den fysiske helsen det fysisk aktivitet i minst 30 minutter hver idrettstilbud for barn, ungdom og voks- tenkes på når man er aktiv. Men vel så dag i minst fem dager sett som fysisk ne er idretten med på å legge til rette viktig er den mentale helsen. inaktive. Fysisk aktivitet er da å gå på for et fysisk aktivt samfunn.» 6. Visjon, målsettinger og strategier tur eller sykle slik man blir svett eller Når det kommer til idretten, så opple- andpusten. Hele 83 prosent av befolk- Kommunen har også forpliktelser i for- ver de et stort frafall i ungdomsalderen. 6.1 Visjon ningen oppfyller ikke minstekravet. hold til den nye folkehelseloven. «Den Da går mange unge fra å være aktive til nye loven gir kommunene et stort an- å bli inaktive. Et mangfold av aktiviteter Tromsø – en ekstremt sporty by! Stortingsmelding nummer 26 legger svar for forebyggende og helsefrem- og en proaktiv jobb som gjøres inn mot vekt på at «aktivitetsnivået i befolknin- mende arbeid. Kommunene er nå lov- idrettslag og skoler kan minke dette fra- gen er lavt, sosialt skjevfordelt og viser pålagt å kartlegge helsetilstanden hos fallet. En realisering av Mandelaparken en negativ utvikling. Dette er bekym- innbyggerne og undersøke hvilke helse- kan være et veldig viktig virkemiddel inn 6.2 Hovedmål ringsfullt fordi fysisk inaktivitet er en utfordringer som fi nnes i den gjeldende mot ungdomsfrafallet. risikofaktor for sykdomsutvikling og kommunen, og tilrettelegge helsetilbud Tromsø skal være et nasjonalt forbilde både på bredde og topp for alle aldersgrupper innenfor idrett, friluftsliv, folkehelse fl ere helse helseplager, og fordi dette deretter. Tilbudet fra kommunene skal og fysisk aktivitet. 40 41 6.3 Delmål 6.5 Tiltaksplan

Alle bysoner bør ha idrettsanlegg med minimum egen fotballbane og fl erbrukshall. Satsingsområde Tiltak Tidsrom Ansvarlig og fi nansiering Bydelssatsing Utredning over hvilke mangler som fi nnes i de ulike byde- 2014-2015 Tromsø kommune, Tromsø Etablere nærmiljøanlegg, og støtte lag og foreninger med fi nansiering av nærmiljøanlegg. lene og tilrettelegge for fremtidige behov i arealplanen. idrettsråd. Bydelssatsing Kartlegge hva som kan gjøres på kort og lang sikt i soner 2014-2015 Tromsø kommune Tilrettelegging av fl ere områder for ake- og skilek. som kommer dårlig ut i levekårsundersøkelsen slik at dis- se kan bli et mer attraktivt sted å bo gjennom et bedre Oppgradere drift, vedlikehold og service for brukerne av byen idrettsanlegg. idretts- og friluftstilbud. Bydelssatsing I områder med stor utbygging av boliger må anlegg til 2014-2017 Tromsø kommune Etablere idrettsparker med sambruksløsninger for fl ere idretter for best mulig ressursutnyttelse. idretts- og friluftsformål prioriteres inn på arealplanen i større grad enn hva som har vært tilfellet tidligere. Etablere sentralanlegg for svømming og bading i Tromsø kommune. Idrett/ Prioritere bygging av normalhaller på Sør-Tromsøya og 2015-2017 Tromsø kommune. Stor- Arbeide langsiktig for å bygge anlegg og utvikle kompetanse som gjør Tromsø i stand til å arrangere store nasjonale og Bydelssatsing Storelva. elva koster 35 millioner internasjonale arrangementer. kroner. Idrett Storstue på Templarheimen bør prioriteres med tanke på 2017-2019 Tromsø kommune, Idretts- Vinterbyen Tromsø skal ha minimum ett fullgodt tilbud innenfor alpine grener. at det vil gi arrangement til byen og det vil også gi et løft byen Tromsø. til innendørsidrettene som konkurrer på høyt nasjonalt nivå. I all bydeler bør det være mindre enn 500 meter til nærmeste tur- eller trimsti. Bygget vil også gi muligheten til å huse større kulturarrange- ment. Friluftslivets omfang og arealbruk i kommunen skal kartlegges, med sikte på sikring og tilrettelegging. Idrett Legge til rette for at Grønnåsen skistadion blir en realitet i 2015-2017 Tromsø kommune sammen inneværende periode. med tre klubber. Bedre skilting og informasjon om kommunens turområder. Idrett Prioritere rulleskiløype på Storelva. 2015 Kvaløysletta Skilag, Tromsø kommune. 7 mill. kroner. Bedre tilrettelegging for utfartsparkering med særlig fokus på vinterutfart. Idrett Ruste opp Valhall. 2016 Tromsø kommune

Økt bruk av friluftsområder. Idrett Prioritere bygging av anlegg for idretter i vekst. Det er i 2016-2017 Tromsø kommune, Tromsø tråd med anbefalingene til Kulturdepartementet. Få på Ishockeyklubb. 30 millioner Skape friluftsparker med tilgang for uorganisert idrett. plass ny ishall. kroner. Idrett Vinterbruk av kunstgressbaner. 2015 Idrett Idrettsrådet - ansvar for tildeling i gymsalene. 2014-2017 Idrettsrådet Idrett Båndlegge areal ved motoranlegget i Ramfjordmoen til ut- 2016-2017 Tromsø kommune videlse for et senter. Dette legges inn i kommunes areal- plan. Idrett Ferdigregulere området til Templarheimen Idrettspark. 2014-2015 Tromsø kommune 6.4 Strategier Idrett Utvikle skisser for hver av de forskjellige senterne som 2014-2015 Tromsø kommune, Idretts- Idrettsbyen Tromsø planlegger. Hva behøves av areal og byen Tromsø 1) Bydelsatsing. Det er viktig at det blir prioritert en sterkere bydelssatsing på idrett og friluftsliv i årene som hva er tilgjengelig? Hvilke avklaringer må foretas? Deretter kommer. Det er handler om å utvikle bydeler som har dårlig tilbud, for å gi økt bolyst samt å gjøre bydelene må de inn på arealplanen. mer attraktive. God arealplanlegging ved utvikling av eksisterende og nye boligområder blir en avgjørende Idrett Nedsette en arbeidsgruppe som får arrangement som 2014 Tromsø idrettsråd faktor for å bedre forholdene i bydelene. eneste ansvarsområde. Ut fra de anlegg som fi nnes til en hver tid må de se på hvilke som kan benyttes til nye ar- 2) Idrett. Gi topp- og breddeidrett gode vilkår i hverdagen. Det skal satses på fl ere nye og større idrettsanlegg rangement. Og deretter skal de være en støttefunksjon til der samlokalisering er nøkkelen i utviklingen. Det vil være også med på å bidra til at Tromsø blir den ledende idrettsklubber som ønsker større arrangement. arrangementsbyen i Nord-Norge. Folkehelse/Idrett Undersøke grunnen på Mandelasletta. 2015 Tromsø kommune Fol Folkehelse/Idrett Få på plass en prosjektansvarlig for Mandelaparken. 2016 Tromsø kommune 3) Folkehelse. En bedre folkehelse gjennomføres blant annet ved å få et bredere friluftstilbud, fl ere treningsti- Folkehelse/Idrett Oppstart Mandelaparken. 2017-2018 Tromsø kommune mer, satsing mot nye aktiviteter, nye brukergrupper og uorganisert idrett som skal gi færre inaktive. Folkehelse/ Idrett Prioritere anlegg for ungdom som er en mangelvare. Vil gi 2015-2017 Tromsø kommune 4) Friluftsliv. Tromsø – Norges friluftsby. Det skal byen bli ved å satse på fl ere fronter. Det skal bygges ak- fl ere aktive. tivitetsparker på Charlottenlund og Mandelasletta, fl ere tiltak for Tromsømarka, og videreføre tiltakene og Folkehelse/ Sette i gang med en kampanje som informer innvandrere 2014-2015 Tromsø kommune, Tromsø erfaringene derfra til andre deler i kommunen. Dessuten skal man utvikle informasjon og øke tilgangen ved idrett. om hvilke tilbud som fi nnes i klubber og lag. Rettet inn mot Idrettsråd. bedre utfartsparkeringer. barna.

42 43 Folkehelse Opprette «Idrettens venner» for pensjonister. Et prosjekt 2014-2015 Eldrerådet og Tromsø Friluftsliv Støtte til drift av skiløyper som ikke er kommunale. 2015-2017 Tromsø kommune der eldre mennesker kan bidra med sin kompetanse innen- idrettsråd. Friluftsliv Midler til drift av tråkkemaskiner ved første snøfall. 2015-2017 Tromsø kommune for blant annet økonomi og ledelse i klubber og lag. Friluftsliv Innkjøp av tråkkemaskin til Tromsdalen. Maskinen der fl yt- 2016-2017 Tromsø kommune Folkehelse Start opp prosjektet «Få deg en turvenn». Mange eldre er 2014-2015 Eldrerådet tes til Tromsøya. alene og ønsker en eller fl ere treningsvenner. Friluftsliv/Idrett Tilrettelegge for downhill-sykling i Kroken. 2014 Tromsø kommune, Folkehelse Kartlegg helsetilstanden til innbyggerne, for å se hvilke tiltak 2016-2017 Kommuneoverlegen Tromsø Alpinsenter. som må settes ut i live. Friluftsliv Utvikle prosjekt Friluftsbyen. Få på plass en prosjektleder. 2015-2016 Idrettsklubbene, Visit Folkehelse Gjøre løkker om til isfl ater om vinteren for helårsbruk. 2015-2017 Tromsø kommune Tromsø-regionen, Folkehelse Gjennomføre en undersøkelse blant barn og unge over 2014 Tromsø kommune næringslivet og Tromsø hvilke tilbud som er viktig for at de skal være aktiv lengst kommune mulig. Friluftsliv Kartlegge bruk av stier til fjells. Gjennomføre forebyggende 2015-2017 Tromsø kommune Folkehelse Informasjon om alle de aktive tilbudene som fi nnes innen- 2014 Informasjons-avdelingen tiltak for å hindre stygge sår samt utbedre der sår allerede for idrett og friluftsliv med åpningstider der dette er reelt. ved Tromsø kommune er til stede. Med oppdaterte hendelser. Friluftsliv/Idrett Tilrettelegge for to løyper for Pump Tracks i Kroken. En for 2014 Tromsø kommune Folkehelse Sett i gang «Kom i form». En kampanje som forteller om 2014 Informasjons-avdelingen nybegynnere og en mer avansert. hvilke tilbud som fi nnes i byen. Den går ut til alle husstan- ved Tromsø kommune Friluftsliv/Idrett Gå i dialog med grunneierne nord for Fjellheisen med tan- 2015-2017 Tromsø kommune der, samt skoler på alle nivå. ke på å bygge downhill ned mot Tromsdalen. Folkehelse Pilotprosjekt for nærmiljøanlegg for eldre. 2015-2016 Tromsø kommune Friluftsliv/Idrett Opprett samarbeid med reiselivsnæringen for å få informa- 2014-2015 Tromsø kommune, Folkehelse Tildelingen av timer til gymsaler kan gi fl ere aktive. Opplyse 2014-2017 Idrettsrådet sjonstilbudet inn mot turistnæringen (hoteller osv). Visit Tromsø-regionen, om hva som er tilgjengelig. Næringsforeningen. Friluftsliv Bygge frisbeebane. 2016 Tromsømarka-prosjektet. Friluftsliv Grensen for hvor marka er i de forskjellige delene av kom- 2016-2017 Tromsø kommune Ni-hulls koster 66.000,-. munen opprettholdes eller blir satt for å hindre at areal 18-hull koster 117.000,-. bygges ut til bolig- og næringsformål. I revisjonen for kom- Friluftsliv Legge til rette for utfartsparkering. 2014-2017 Tromsø kommune. Én mil- muneplanen for arealdelen defi neres området på Troms- lion i året. øya som grønnstruktur, mens det på fastlandet og Kvaløya Friluftsliv Kart og informasjon ved utfartsparkeringer. 2014-2017 Tromsø kommune fi nnes både grønnstruktur og LNFR-områder. Friluftsliv Skredkart ved utfartsparkeringer. De må opplyse om fa- 2014-2017 Tromsø kommune resignalene samt hvor det er tilgjengelig informasjon om fareforholdene. Friluftsliv Fjæresti fra Sandnessundbroen og sørover langs Kvaløya. 2016-2017 Tromsø kommune

Friluftsliv Videreføre tiltak i Tromsømarkaprosjektet til Tromsdalen, 2015-2017 Tromsømarkaprosjektet. Kroken og Kvaløya. Tre millioner i året. Friluftsliv Verdikartlegging fullføres i kommende periode. 2015-2017 Ishavskysten friluftsråd. Ekstern fi nansering. Friluftsliv Sjøpromenade fra Hungeren til Tromsdalselva. 2016-2017 Tromsø kommune Friluftsliv Toalett på alle sentrale badeplasser. 2015-2017 Tromsø kommune Friluftsliv Opprett en moderne nettside med informasjon om alle 2014 Informasjonsavdelingen ved tilbudene i kommunen. Tromsø kommune. Friluftsliv Hella blir tilgjengelig som fi skeplass for funksjonshemmede. 2015-2016 Tromsø kommune Friluftsliv Basert på kartleggingen i forhold til universell utforming, 2016-2017 Ishavkysten Friluftsråd. lages det en prioriteringsliste over hvilke steder som kan Ekstern fi nansering. tilrettelegges for funksjonshemmede. Friluftsliv Utvikle Charlottenlund til friluftspark. 2015-2017 Tromsømarkaprosjektet. Friluftsliv Læring i friluft implementeres i hver eneste skole i kom- 2015-2017 Ishavskysten Friluftsråd/ munen. skolene. Ekstern fi nans- ering. Friluftsliv Utrede hvor det er best egnet å legge snøscooterløyper. 2014 Tromsø kommune Friluftsliv Kartlegg av hele nettverket av stier og løyper for å identifi - 2014-2015 Ishavskysten Friluftsråd. sere hvem som er ansvarlig løypeholder. Dette på grunn av (Tromsømarka-prosjektet). behovet for oppgradering og vedlikehold. Ekstern fi nansering. Friluftsliv Kartlegge områder som omreguleres til friluft. 2015-2016 Tromsø kommune MANGE: Tromsø Skimaraton har svært god deltakelse hvert eneste år. Foto: Nils-Jarle Sætre 44 45 7. Handlingsprogram 2014-2017 Turnhall/fl erbrukshall, TUIL Tromsdalen 75.000’ S: 11.000’ Planlagt Isbjørn Arena, Tromsø kommune/ Kroken 30.000’ S: 12.000’ Planlagt 7.1 Ordinære anlegg Tromsø Ishockeyklubb Lys tursti, Tromsø kommune, Kroken/Lun- 1.300’ S: 700’, A: Planlagt Kroken og Omegn bydelråd heim Tabellen under gir en oversikt over alle prioriterte tiltak i Tromsø kommune i forbindelse med fordeling av spillemidlene. Andre anlegg står som uprioritert. For noen anlegg gjelder summen for spillemidler inneværende periode, mens andre er Skytebane innendørs, Tromsø Skytterlag 5.100’ S: 1.500- 1.700’, A: Planlagt forventede spillemidler. og Kalotten Miniatyrskytterlag 1.700’, K: 1.700’ Kart, BUL Tromsø Orient. 1.510’ S: 709’, A: 801’. Planlagt K: Kommunale midler, S: Spillemidler, A: Andre midler Friidrettshall/Tromsøhallen, Templarheimen Planlagt Tiltak Anlegg, lre elegging Sted Kostnader Finansiering Status Tromsø kommune nr. Utbygger Flerbruksarena, Tromsø kommune Templarheimen Planlagt 1 Klubbhus, IL Blåmann Ersfjordeidet 2600’ S: 521’ Påbegynt Tre basishaller, Tromsø kommune Templarheimen Planlagt 2 Flerbrukshall, Kraft II, Grønnåsen 45.892’ S: 13.500’, A: 33.392’ Påbegynt Skøytehall, Tromsø komm. Templarheimen Planlagt Studentsamskipnaden. Fotballbaner, Tromsø kommune Templarheimen Planlagt 3 Aktivitetssaler, Kraft II, Grønnåsen 15.606’ S: 3 350’, A: 12.256’ Påbegynt Hall, Tromsø skøyteklubb Studentsamskipnaden. Hall, Tromsdalen rideklubb Tromsdalen 5.000’ S: 1.250’ Planlagt 4 Styrke- og kondisjonsal, Kraft II, Grønnåsen 15.619’ S: 3.750’, A: 11.869’ Påbegynt Lys rulleskiløype, Kvaløysletta Skilag Storelva 500’ Planlagt Studentsamsk. Snøproduksjon, Kvaløysletta Skilag Storelva 1.800’ S: 600’, A: 1.200’. Planlagt 5 Kampsportsal, Kraft II, Grønnåsen 9.189’ S: 2.500’, A: 6.689’. Påbegynt Fotballhall, Krokelvdalen IL Kroken 14.000’ S: 3.400’, A: 10.600’. Planlagt Studentsamskipnaden. Klubbhus/hall, Ulfstind Tønsvika 14.000’ S: 3.000’, A: 11.000’ Planlagt 6 Tennisbaner, Tromsø Tennisklubb Petersborggata. 1.306’ S: 544’, A: 762’ Planlagt Hall, Tromsø Hundeklubb Kroken 5.000’ S: 2.000’, A: 3.000’. Planlagt 7 Hamnabanen, Hamna IL Hamna 1.785’ S: 595’, A: 1.190’. Ferdig Skatepark, Tromsø komm. Bydelspark Mandelasletta, Tromsdalen 8 Lysløype del II, Tromsø kommune Kvaløya 4.540’ S: 1.250’, Tromsø kommune 9 Kunstgress, TUIL Tromsdalen 2.000’ S: 833’, A: 1.166’ Park, Tromsø kommune Charlottenlund 10 Turvei, Tromsø kommune Prestvannet- 2.537’ S: 875’ Ferdig Tribune, Tromsø IL Alfheim 50.000’ Planlagt Tverrforb. Kunstgress, Tromsø IL Templarheimen 4-6.000’ Planlagt 11 Turvei, Tromsø kommune, del II Prestvannet- 2.537’ S: 875’, Ferdig Kunstgress, Tromsø IL Fagereng 4.000’ Planlagt Tverrforb. Lysløype, Tromsø kommune Kroken 1.000’ S: 500’ Planlagt 12 Ridebane, Vikingur Ridekl. Ramfjordmoen 784’ S: 327’, A: 457’ og Kroken og Omegn bydelråd 13 Kunstgress, Reinen Reinen IL 4.500’ S: 1.250’, A: 3.250’ Ferdig Fotballbane 5’er, IF Skarp Mortensnes Planlagt 14 Fløyabanen, lys IF Fløya 3.400’ S: 875’, A: 2.525’. Planlagt Fotballbane 7’er, IF Skarp Mortensnes Planlagt 15 Turnhall, Tromsø Turnforening Templarheimen 30-40.000’ S: 5.000’, A: 25-35.000’. Planlagt Lys Fløyahallen, IF Fløya Templarheimen 2.847’ S: 875’, A: 1.972’ Planlagt 16 Svømme- og badeanlegg, Templarheimen 480.000’ S: 30.000’ Planlagt Kunstgress, Tromsø IL Charlottenlund 4.000’ Planlagt Tromsø kommune Oppgradering skytebane, Tønsvika 5.100’ S: 1.500-1.700’, A: Planlagt 17 Klatrehall, Tromsø Klatrekl. Templarheimen 25.000’ S: 3.125’, A: Planlagt Tromsø Skytterlag. 3.300- 3500’ 18 Skianlegg, Tromsø Skiklubb Langrenn Grønnåsen S: 2.625’, Planlagt Rulleskiløype, Tromsø skiklubb langrenn, Grønnåsen Planlagt 19 Skianlegg, Tromsø Skiskytterklubb Grønnåsen S: 1.250’, Planlagt Tromsø skiskytterlag 20 Tromsøhallen, Tromsø kommune, Templarheimen S: 9.000’ Planlagt Idrettshus, garderobe, Tromsø skiklub Grønnåsen Planlagt Rehabilitering, hopp, Tromsø skiskytterlag og Tromsø 21 Skianlegg, Tromsø Skiklub Hopp Grønnåsen Planlagt skiklubb langrenn 22 Rulleskiløype, Kvaløysletta Skilag Storelva 6.500’ S: 2.000’, A 4.500’ Planlagt Skiheis, Tromsø skiklubb hopp Grønnåsen Planlagt 23 Hall, Tromsø kommune Storelva 30.000’ Planlagt Snøproduksjonsanlegg, Tromsø skiklub Grønnåsen Planlagt Fotballhall, Tromsø IL Sør-Tromsøya 20.000’ Planlagt hopp, Tromsø skiskytterlag og Tromsø Tromsø Alpinpark med alpinløyper, lys- Kroken 20.700’ S: 2.000’, A: 14.800’ Planlagt skiklubb langrenn og heisanlegg, snøprodusjonsanlegg, Lysanlegg. Tromsø skiklub hopp, Tromsø Grønnåsen Planlagt idrettshus med lager, snowboardanlegg, skiskytterlag og Tromsø skiklubb langrenn freestyleanlegg og barneskileikanlegg, Valhall, rehabilitering, Tromsø kommune Tromsøya Tromsø Slalomklubb. Skytebane, Tromsø komm.

46 47 Rehabilitering kunstisen, Tromsdalen 7.2 Nærmiljøanlegg Tromsø Skøyteklubb. Kunstgress Fløyabanen, IF Fløya Templarheimen 1.595’ S: 532’, A: 1.063’ Planlagt OVERSIKT OVER IDRETTS- OG FRILUFTSANLEGG I PERIODEN 2014-2017 Hall Sommerlyst skole, Tromsø kommune Tromsøya Tabellen under gir en oversikt over alle tiltak i Tromsø kommune i forbindelse med fordeling av spillemidlene. Summene Sportsdekke Fløyahallen. IF Fløya Templarheimen 350’ S: 115’, A: 235’. Planlagt for spillemidler er forventet beløp. Oppgradering skistua, TUIL Tromsdalen Planlagt Flytting skistadion/skistua, TUIL. Tromsdalen Planlagt K: Kommunale midler, S: Spillemidler, A: Andre midler Kunstgress, Ramfjord UIL Ramfjord 3.500- Planlagt 5000’ Tiltak Anlegg, lre elegging Sted Kostnader Finansiering Status Tromsø Sjøsportsenter med båthus for Vestsiden av Planlagt nr. Utbygger roing, kajakk og seiling, anlegg for padling, Tromsøya Fiskepark, Tromsø Casting og Fluefi s- Rundvannet 800’ S: 300’, A: 500’ Planlagt vannski og roing, brygger, sjøsportkart, keforening utsettingsrampe og idrettshus/garderober. Badepark, Tromsø kommune Langvannet, Rundvan- Planlagt Tromsø motorsportsenter med bilcross, Ramfjordmoen Planlagt net FMX-anlegg, fl omlysanlegg, depot, trialba- Skatepark, IL Blåmann Ersfjordeidet 850’ S: 200’, A: 650 Planlagt ner, motocrossbaner og idrettshus. Slalåmbakke, Ramfjord Ramfjord 2.100’ S: 700’, A: 1.400’ Planlagt Kunstgress, Fløyahallen, IF Fløya. Templarheimen 665’ S: 222’, A: 443’ Planlagt Tursti til Småvannan, Tromsø kom- Kroken 1.000’ S: 500’ Planlagt Utbedring skistadion, Kvaløysletta Skilag Storelva Planlagt mune og Kroken og Omegn bydels- Tursti, Tromsø kommune. Fjellheisen- 5.600’ S: 600’ Planlagt råd. Gammelgård Fotballbane, Kattfjord Sportsklubb Kattfjord 400’ S: 350’, A: 50’ Planlagt Fjæresti, Tromsø kommune Hamna-Nord- Naturpark, Kaldfjord skole Kaldfjord 600’ S: 100’, A: 500’ Planlagt spissen Kunstgress, løpebaner Tromsdalen Tromsdalen 3.050’ Planlagt Klubbhus, Skarp Mortensnes 1.000’ S: 500’, A: 500’ Påbegynt skole. Tromsø Kommune. Slalåmbakke, Ramfjord Ramfjord 2.100’ S: 700’, A: 1.400’ Planlagt Ballbinge, Reinen IL Reinen 512’ S: 225’, A: 387’ Planlagt Lysløype/tursti, Tromsø kommune (og Kvaløysletta Planlagt Gang og sykkelvei, Tromsø kommune Kaldfjord/Eidkjosen oppgradering av Eidkjosen-Storelva- og Kaldfjord og Eidkjosen bydelsråd Slettaelva og turvei til Rødtind.) Balløkke, Tromsø kommune Solneset skole 400’ S: 200’, K: 200’. Planlagt Lysløype/tursti, Tromsø kommune Skjelnan-Movika Planlagt Skoleanlegg, Tromsø kommune Hamna skole Planlagt Lysløype/tursti, Tromsø kommune Turistveien Planlagt Nærmiljøanlegg, Tromsø kommune Borgtun skole 400’ S: 200’, K: 200’ Planlagt Lysløype/tursti, Tromsø kommune Fløya Planlagt Skoleanlegg, Tromsø kommune Storelva skole Planlagt Lysløype/tursti, Tromsø kommune Aksla Planlagt Skoleanlegg, Tromsø kommune Reinen skole Planlagt Lysløype/tursti. Tromsø kommune Skibrua-Hamna/ Ballbinge, Tromsø kommune Kaldfjord 400’ S. 200’, K: 200’ Planlagt Nord-spissen Nærmiljøanlegg, Tromsø kommune Sommerlyst skole 400’ S: 200’, K: 200’ Planlagt Nærmiljøanlegg, Tromsø kommune Straumsbukta skole 300’ S: 150’, k: 150’ Planlagt

Nærmiljøanlegg, Tromsø kommune Ringselbanen Planlagt Nærmiljøanlegg, Tromsø kommune Jupitervegen friom- Planlagt råde Tursti, Kraknes Friluftslag Vel 480’ S: 240’, A: 240’ Planlagt Nærmiljøanlegg, Tromsø kommune Brensholmen skole Skoleanlegg, Tromsø kommune Grønnåsen skole

SØLV: TIL-spillerne feirer sølv i eliteserien i 2011. Foto: Knut Jenssen STERK: Roman Popov viser styrke i ringer. Foto: Ronald Johansen 48 49 Kommunestyrets behandling Kommer etter planen har vært til behandling i kommunestyret.

Dette skal inn på side 51 til 53 1 5002 625 1 250 1 625 10 000 10 000 nansiering fi 10 000 Planlagt anleggsstart og 2014 2015 2016 2017 2018 KSAKSAKSAKSAKSA

75 000 i hele 1.000 kr 7.3 Fordeling spillemidler 2014-2018 7.3 Fordeling Tiltak Sted og utbygger Kostnad erbrukshall Studentsamskipnaden 45 892 4 500 4 500 4 500 fl 1. Ersfjordeidet, klubbhus2. Kraft II, Blåmann IL 2 600 521 3. Kraft II, aktivitetssaler4. Kraft II, styrke- og kondisjonsal.5. Kraft II, kampsport6. tennisbaner Tromsø 7. Hamnabanen Studentsamskipnaden8. del 2. Kvaløya Lysløype, Studentsamskipnaden9. kunstgress Tromsdalen 15 619 StudentsamskipnadenTennisklubb Tromsø 15 606 kommune Tromsø 1875 Hamna IL TUIL 1 675 9 189 1306 1 250 4 540 1 875 1 675 544 1 250 1 785 2 000 1 250 595 833 11.Tverrforbindelsen, del 2. Prestvannet – Turvei, kommune Tromsø 2 537 875 17. Templarheimen Klatrehall 18. Skianlegg Grønnåsen19. Skianlegg Grønnåsen20. rehabilitering Tromsøhallen 21. Grønnåsen hoppanlegg Klatreklubb Tromsø skiklubb langrenn Tromsø kommune Tromsø Skiskytterlag Tromsø skilubb hopp Tromsø 4 540 1 250 10.Tverrforbindelsen Prestvannet – Turvei, 12. kommune Tromsø Ridebane, Ramfjordmoen13. Reinen kunstgress14. Fløyabanen, lys.15. Templarheimen Turnhall, 16. Svømme- og badeanlegg 2 537 Rideklubb Vikingur Reinen ILTurnforening Tromsø IF Fløya kommune Tromsø 784 30-40 000 875 480 000 4 500 3 400 1 250 327 875 2 500 2 500 nr. Tiltak Tiltak Finanseringsoversikt ordinære anlegg, med forventet bevilgning av spillemidler. av bevilgning forventet anlegg, med ordinære Finanseringsoversikt 50 51 52 53 Vedlegg Turn: Turnforeningen skal bygge ny turnhall. De er også inne i ”Idrettsbyen Tromsø 2010” og de ønsker en samlokalisering. TUIL planlegger en turnhall med muligheter for fl erbruk.

Vedlegg 1 Klatring: Har et lokalt klatreanlegg i Tennishallen. Tromsø Klatreklubb har tidligere meldt inn ønske om å bygge et regionalt klatreanlegg. Det er tiltenkt i sammenheng med ”Idrettsbyen Tromsø 2010”. Kommunedelplanen bygger på følgende sentrale føringer: Bordtennis: Driver i dag i lånte lokaler i Teoribygget. Bruker store deler av inntektene på leie. Stortingsmelding nr. 8 (1999-2000) «Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand». Tennis: Tromsø Tennisklubb drifter Tromsø Tennishall som gir et godt innendørs tilbud. Tennisklubben har meldt inn reha- Stortingsmelding nr. 14 (1999-2000) «Idrettslivet i endring». bilitering av utebanene.

Stortingsmelding nr. 39 (2000-2001) «Friluftsliv – en veg til høyere livskvalitet». Matte- og atletidretter: Bruker fl ere haller i dag, blant dem Tromsøhallen. Mens f.eks. Tromsø Karateklubb er i Fløyahal- len. Det er planer om å bygge et spesialanlegg på Storelva i regi av Tromsø Bryteklubb. Også aktuell i ”Idrettsbyen Tromsø Stortingsmelding nr. 23 (2001-2002) «Bedre miljø i byer og tettsteder». 2010”.

Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) «Respekt for et sunnere Norge – Folkehelsepolitikken». Svømming/bassengidretter: Stakkevollan svømmehall tilfredsstiller delvis nasjonale standarder. I mai 2013 ble det lagt frem planene om det nye svømme- og badeanlegget på Templarheimen. Planene inneholder det eneste bassenget på 50 Stortingsmelding nr. 39 (2006-2007) «Frivillighet for alle». meter i Nord-Norge. Skal stå ferdig i 2018.

Stortingsmelding nr. 26 (2011-2012) «Den norske idrettsmodellen.» Hestesport: Hovedanlegg på Sandnes gård. I Tromsdalen har klubben meldt inn ønske om ny ridehall.

Departementene: «Sammen for fysisk aktivitet – Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009». Motorsport: Trail har fått et midlertidig anlegg i Ørndalen. Det ønskes et senter for all motorsport i Ramfjordmoen.

Helsedirektoratet: «Folkehelseloven (2011)». Sjøsport: Sjøsportsmiljøet ønsker å etablere et senter. Det beste området for en slik etablering vil være området Sorgen- fri–Vangberg. Sjøsportens anleggsbehov er; sjøhus med oppholdsrom, garderober, lagerkapasitet, plass til rigging, parkerings- Helsedirektoratet: «Fysisk inaktive voksne i Norge (2009)». plasser, verksted, brygge, småbåthavn, fortøyning og muligheter for launching.

Miljøverndepartementet: «Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv». Nordiske grener: Kvaløysletta Skilag ønsker rulleskianlegg og mulighet for snøproduksjon på Storelva. Tromsø skiklubb, Tromsø skiskytterlag og Tromsø skiklub hopp ønsker Barents Arena i området UiT/Grønnåsen. En arena med internasjonal standard. Rulleskiløype også der. TUIL må ønsker oppgradering av skistua samt at denne samt stadion må fl yttes ved bygging Vedlegg 2 av hall i samme området. Alpint: Alpinanlegget i Kroken er svært nedslitt, og har stort behov for en oppgradering. Tromsø slalåmklubb har vurdert å Anleggsstatus og planer kjøpe anlegget, uten at det er blitt gjort. Byrådet la våren 2013 frem utbyggingsavtale mellom kommunen, Statens vegvesen og Arctic Center i Håkøybotn. En grunneier sier nei til utbygging, men avtalen åpner for at kommunen kan gå til ekspropria- Skøyter: Tromsdalen Kunstisbane er hovedarena. Klubben ønsker innendørs hall og rehabilitering av eksisterende anlegg. sjon. I Ramfjord ønsker de å bygge en slalåmbakke. De har kommet med åtte forskjellige punkter for oppgradering av anlegget. Golf: Planer om garasje/lager for maskiner på et ellers godt utbygd anlegg på Breivikeidet. Planer om et golfnærmiljøanlegg i Ishockey og andre typer isidretter: Fikk ishall i mars 2010, og det planlegges en ny hall på kunstisen i Tromsdalen. Med Holtmarka. Er bygd simulatoranlegg innendørs på Skattøra i privat regi. Sto ferdig sommeren 2013. ishall og fi re curlingbaner. Tromsø Ishockeyklubb går med planer om ny hall i Kroken. Orientering: Har behov for fl ere kart. Har fått ferdig tre kart, men ønsker å lage 10 kart til innen 2017. Fotball: Det er god dekning av både kunstgressbaner og ballbinger etter at mye har vært bygd de siste årene. TIL ønsker blant annet å få kunstgress på fotballøkkene på Templarheimen, Charlottenlund og Fagereng samt mulighet for fotballhall på Skyting: Det ønskes en ny innendørsbane og miljøet jobber med å fi nne en egnet lokalitet. Dessuten ønsker Tromsø skyt- Bjerkaker. I Ramfjord og i Fløya ønsker man nytt dekke på banene. Arbeid med ny storhall gjennom prosjektet “Det store terlag støydempingstiltak av standplass og skivestativ for 200 meter i Kjoselvdalen. Planene om ny skytebane i Simavika på anleggsløftet” ble lagt ned sommeren 2013. Ringvassøya ble stoppet.

Friidrett: Valhall som hovedarena. Troms Friidrettskrets mener at stadion må opprustes. Blant annet speakerbygget, garde- Hundesport: Tromsø hundeklubb har meldt inn en treningshall på Krokenstranda. Det er ingen faste avsatte plasser til robene og tribunene trenger oppgradering om man skal ha et tilfredsstillende stadion som kan ta på seg store arrangement. hundetrening i kommunen i dag. Kommunen rustet opp deler av stadion i 2013. Kretsen mener stadion må stenges for festivalbruk når avtalen med Døgn- vill opphører. En utvidelse av Tromsøhallen kan være en mulig løsning innendørs. Dette er også aktuelt i forbindelse med Skating: IL Blåmann ønsker å bygge skatepark i forlengelsen av kunstgressbanen på Ersfjordeidet. Men de sliter med å få ”Idrettsbyen Tromsø 2010”. Kretsen ønsker ny hall til en pris mellom 60 og 100 millioner kroner. godkjennelse på grunn av reindrift.

Hallidretter som håndball, volleyball, basket, innebandy, badminton: Har begrensende treningsfasiliteter, men Casting: Tromsø Casting og Fluefi skeforening har de siste årene oppnådd fl ere toppresultater og vil nå bygge en fi skepark mangler en arrangementshall. Dette er idretter som er naturlig å tenke løsninger for gjennom prosjektet ”idrettsbyen Trom- ved Rundevannet. sø 2010”. Videre fi nnes det muligheter i Tromsøhallen ved en eventuell ombygging/rehabilitering. Tromstunhallen er den siste hallen som ble bygd og den var ferdig i forrige periode. SIPAS og Tromsø kommune vil bygge en normalhall på Storelva Curling: Det vurderes eget anlegg ved Kunstisen. i størrelseorden 20-40 millioner med oppstart i 2015-16. Studentsamskipnaden startet på Studentidrettshallen Kraft II i sep- Anleggsstatus og planer fremkommer av lag og foreningers innspill, og allerede vedtatte planer. tember 2013, et byggeprosjekt til en kostnad på 100 millioner kroner. 54 55 56 57 58 59 Tromsø kommune www.tromso.kommune.no

60