Meld. St. 5 (2019–2020) Melding Til Stortinget

Bestilling av publikasjoner Meld. St. 5 (2019

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00

Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no

–2020) Omslagsillustrasjon: Nina Amdal, 07 Media AS Foto: Colourbox og Scanpix

Trykk: 07 Media AS – 10/2019

KET T ER RY Meld. St. 5 M K Ø K J E L R I I M

(2019 – 2020)

0 7 9 7 M 3 ED 0 IA – 2041 Melding til Stortinget Levende lokalsamfunn for fremtiden Levende lokalsamfunn for fremtiden Distriktsmeldingen 2 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden Meld. St. 5 (2019–2020) Melding til Stortinget

Levende lokalsamfunn for fremtiden Distriktsmeldingen 2 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden Innhold

1Sammendrag...... 7 5.6.3 Kapitaltilgang i distriktene ...... 66 1.1 Sammendrag ...... 7 1.2 Samandrag ...... 11 6 Naturressurser i distriktene 1.3 Čoahkkáigeassu ...... 15 gir vekstgrunnlag for hele landet ...... 69 2 Innledning...... 20 6.1 Levende kystsamfunn – et 2.1 Distrikts-Norge i omstilling ...... 20 konkurransefortrinn for blå vekst 69 2.2 FNs bærekraftsmål gir nye 6.1.1 Regjeringen har oppdatert rammer for distriktspolitikken ...... 21 havstrategien ...... 71 2.3 Nasjonal politikk, regionale 6.1.2 Kunnskapsbasert planlegging er fortrinn og lokal omstillingsevne .. 21 viktig for å lykkes ...... 73 6.1.3 En framtidsrettet fiskeripolitikk ... 74 3 Dagens Distrikts-Norge ...... 23 6.2 Petroleums- og energipolitikk for 3.1 Distriktskommunenes kjennetegn 23 hele landet ...... 75 3.2 Distriktskommuner og bo- og 6.2.1 Petroleumsaktiviteten skaper arbeidsmarkedsregioner ...... 26 velferd ...... 75 3.3 Befolkningsutvikling i distriktene 26 6.2.2 En lønnsom, sikker og bære- 3.4 Aldrende befolkning og mangel kraftig energiforsyning ...... 76 på arbeidskraft ...... 29 6.3 Industri- og mineralnæring, handel og bygg- og anlegg ...... 79 4 Vekstkraft i hele landet ...... 35 6.4 Landbrukssektoren bidrar til 4.1 Nord-Norge ...... 35 vekstkraftige distrikter ...... 81 4.2 Trøndelag ...... 39 6.4.1 Nasjonal politikk gir verdiskaping 4.3 Vestlandet ...... 42 og sysselsetting i distriktene ...... 81 4.4 Agder ...... 45 6.4.2 Bred næringsutvikling særlig 4.5 Innlandet ...... 48 viktig i distriktene ...... 83 4.6 Østlandet ...... 51 6.5 Reiseliv gir arbeidsplasser og lokal utvikling ...... 85 5 En effektiv næringspolitikk for 6.5.1 Sesongutvidelse og lokal hele landet...... 55 forvaltning ...... 85 5.1 Økonomisk vekstkraft og 6.5.2 Kultur- og matopplevelser viktig optimisme i Distrikts-Norge ...... 55 for reiseliv i distriktene ...... 86 5.2 Utenriks-, handels- og distrikts- 6.5.3 Natur- og kulturarv som grunnlag politikk ...... 57 for reiseliv ...... 87 5.2.1 Aktiv europapolitikk er en 6.5.4 Bærekraftig reiseliv kommer forutsetning for god distrikts- distriktene til gode ...... 89 politikk ...... 57 5.2.2 En effektiv europapolitikk krever 7Tilgang på kompetanse og samspill på alle politiske nivåer .... 57 arbeidskraft ...... 91 5.2.3 Mellom geopolitikk og samfunns- 7.1 Universitets- og høgskoletilbud utvikling i nord ...... 58 i alle deler av landet ...... 91 5.3 Næringsfremmende skattepolitikk 59 7.2 Fleksibel etter- og videre- 5.4 Ordningen med differensiert utdanning ...... 95 arbeidsgiveravgift videreføres ...... 60 7.2.1 Nasjonal koordinering og regional 5.5 En næringsrelevant forsknings- forankring ...... 95 politikk for hele landet ...... 61 7.2.2 Større sammenheng mellom 5.6 Næringspolitikk i og for tilbud og etterspørsel av etter- og distriktene ...... 62 videreutdanning ...... 96 5.6.1 Rammebetingelser for små og 7.3 Et utdanningstilbud tilpasset mellomstore bedrifter ...... 62 lokale arbeidsmarkeders behov ... 97 5.6.2 Virkemidlene kommer distrikts- 7.3.1 Kompetansepolitikken skal bedrifter til gode ...... 63 tilpasses regionale forhold ...... 97 7.3.2 Et relevant videregående 9.2 Forsvar for hele landet ...... 120 opplæringstilbud ...... 99 9.3 Trygghet og beredskap ...... 121 7.3.3 Fagskolene – arbeidslivets 9.3.1 Flom og skred ...... 121 utdanning ...... 100 9.3.2 Forsterket e-kom ...... 121 7.3.4 Universiteter og høgskoler som 9.3.3 HF-dekning i nordområdene ...... 121 regionale partnere ...... 101 9.3.4 Ny redningshelikopterbase 7.4 Inkluderende arbeidsliv styrker i Tromsø ...... 122 tilgang på arbeidskraft ...... 103 9.4 Tilgang til publikumstjenester og 7.4.1 Arbeidsmarkedspolitikk styrker lokalisering av statlige arbeids- tilgang til arbeidskraft i distriktene 103 plasser i en tid i forandring ...... 122 7.4.2 Regjeringen gjennomfører et 9.5 Nye grep i lokaliseringspolitikken 124 integreringsløft i hele landet ...... 104 10 Nødvendige og forsvarlige 8 Samferdselsinfrastrukturen kommunale helse- og omsorgs- bygger landet sammen...... 107 tjenester og statlige spesialist- 8.1 Transportinfrastruktur ...... 107 helsetjenester...... 128 8.1.1 Nasjonal transportplan ...... 107 10.1 Framtidas helse- og omsorgs- 8.1.2 Fylkeskommunal infrastruktur ..... 108 tjenester ...... 128 8.1.3 Nasjonal transportplan 2022–2033 109 10.2 Spesialisthelsetjenester ...... 128 8.1.4 Fiskerihavnene – viktig infra- 10.3 Tiltak for økt kapasitet, struktur for samfunnsutvikling ..... 109 kompetanse og kvalitet 8.2 Samferdselstjenester der folk bor 109 i omsorgstjenestene ...... 129 8.2.1 Kollektivtransporten er viktig 10.4 Primærhelsetjenesten i endring ... 130 i distriktene ...... 109 10.5 Rekrutteringstiltak ...... 131 8.2.2 Et godt flytilbud i distriktene ...... 110 10.6 Digitalisering som redskap for 8.2.3 Et godt drosjetilbud i hele landet ... 110 bedre helse- og omsorgstjenester 131 8.2.4 Kystruteavtalen ...... 111 8.2.5 Posttjenester ...... 111 11 Livskraftige lokalsamfunn for 8.2.6 Grønn omstilling i samferdsels- folk og bedrifter...... 133 sektoren ...... 112 11.1 Finansieringen av kommunene 8.2.7 Nye løsninger som fremmer ivaretar distriktshensyn ...... 133 mobilitet og tilgang til tjenester .... 113 11.2 Demografi- og kompetanse- 8.3 God og stabil tilgang til digital utfordringer ...... 134 infrastruktur for alle ...... 115 11.2.1 Økning i andel eldre og behov for 8.3.1 Regjeringen har en effektiv bred- arbeidskraft ...... 134 båndspolitikk ...... 115 11.2.2 Kompetanse og kapasitet ...... 134 8.3.2 Regjeringen vurderer leverings- 11.3 Kommunereformen er viktig for plikt ...... 116 distriktene ...... 137 8.3.3 Stabil og robust tilgang ...... 116 11.4 Innovasjon og bruk av teknologi 8.3.4 Fylkeskommunene får større i kommunene ...... 140 ansvar ...... 116 11.5 Omstillingsdyktige distrikts- 8.4 Overføring av fylkesvegadministrasjon kommuner ...... 143 fra Statens vegvesen til 11.5.1 Kommuneplanens samfunns- og fylkeskommunene ...... 117 arealdel er viktige verktøy ...... 143 8.5 Ny organisering av Statens 11.5.2 Utvikling på tvers av vegvesen ...... 117 administrative grenser ...... 145 8.6 Utvikling av effektive og bære- 11.5.3 Næringsvennlige distrikts- kraftige regionale transport- kommuner ...... 146 systemer ...... 117 11.5.4 Samordning for verdiskaping basert på utmarksressurser ...... 148 9 Tilgang til statlige tjenester 11.5.5 Når kommunen rammes av akutte og lokalisering av statlige endringer ...... 150 arbeidsplasser...... 119 11.5.6 Bolig for endret befolknings- 9.1 Et operativt, synlig og tilgjengelig sammensetning ...... 151 politi ...... 119 11.5.7 Lokaldemokrati, sivilsamfunn og 12.4 Regional næringsutvikling fra levende lokalsamfunn ...... 153 2020 ...... 160 11.5.8 Grunnleggende servicetjenester 12.5 Smart spesialisering som metode i de mest perifere områdene ...... 155 for næringsutvikling ...... 160 11.6 Veiledning og kunnskap som 12.6 Regionalt internasjonalt arbeid for virkemiddel ...... 156 fremtidens distrikter ...... 162 11.6.1 Distriktssenteret har en nasjonal 12.7 Styrket politisk dialog mellom rolle ...... 156 regjeringen og fylkeskommunene 162 12.8 Sametinget som samfunnsutvikler 163 12 Regional samfunnsutvikling...... 158 12.1 Fylkeskommunene med styrket 13 Økonomiske og administrative ansvar og flere oppgaver fra 2020 .. 158 konsekvenser ...... 165 12.2 Finansiering av fylkeskommunene ...... 159 Litteratur ...... 166 12.3 Regionale planer skal samordne innsatsen i distriktene ...... 159

Meld. St. 5 (2019–2020) Melding til Stortinget

Levende lokalsamfunn for fremtiden Distriktsmeldingen

Tilråding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet 18. oktober 2019, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)

1 Sammendrag

1.1 Sammendrag tig for gode liv i distriktene, og spiller derfor en viktig rolle i distriktspolitikken. Regjeringen leg- Regjeringen ønsker levende lokalsamfunn og ger til rette for god familiepolitikk, gode vilkår for vekst i hele landet. Næringslivet i mange distrikts- frivilligheten og et samfunn der det er plass til områder går godt, og folk bor der verdiene er og alle. skapes. Det gjør sterke bedrifter og levende lokal- Regjeringens distriktspolitikk bidrar til lønn- samfunn til konkurransefortrinn for Norge. Vi har somme jobber og bedre velferd der folk bor. innovative bedrifter, arbeidsplasser og kunnskaps- Regjeringen vil legge til rette for kreativiteten, miljøer i hele landet. Vi har sterke næringsmiljøer skaperkraften og kunnskapen som finnes i distrik- og et landsdekkende utdanningssystem. Dette er tene. Ved å gi samfunnet vårt flere bein å stå på, styrker vi skal bygge videre på. Regjeringen vil kan vi sikre levende lokalsamfunn for fremtiden. støtte opp om videre vekst og sysselsetting i dis- Å binde by og land sammen er en forutsetning for triktene, legge til rette for at bærekraftig utnyt- å lykkes. Regjeringen har en bred tilnærming til telse av naturressursene også gir positive ring- distriktspolitikken, og det er mange politikkområ- virkninger for lokalsamfunnene og bidra til å sikre der som har betydning for distriktene. Gjennom å et likeverdig tjenestetilbud i hele landet. satse på arbeids-, nærings- og skattepolitikken Det skal være mulig å leve gode liv, uansett fører regjeringen en politikk som gir folk en jobb å hvor i Norge man bor. Regjeringen mener det gå til, og at bedriftene kan vokse og skape fremti- gode samfunnet bygges nedenfra, med rom for dens jobber. Samferdsel, kompetanse og utdan- menneskers ulike tilhørighet og fellesskap. Gode ning, kultur, frivillighet og helse er også viktige rammer for familier, barn, unge og eldre er en for- områder som bidrar til livskraftige lokalsamfunn utsetning for gode og inkluderende lokalsamfunn. og distriktssentre. Sivilsamfunn og familie er ved siden av arbeid, vik- 8 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Norge er i omstilling. Teknologiutvikling og Granavolden-plattformen hviler på en grunn- klimautfordringer påvirker hele samfunnet. leggende forståelse av at Norge er et samfunn Arbeidslivet må bli grønnere, smartere og mer med små forskjeller, tillit mellom folk og høy grad nyskapende. Vi må utnytte ressursene på en av trygghet. Dette er ikke minst viktig i en tid der bærekraftig måte, og som gir grunnlag for lønn- nødvendige strukturendringer gjennomføres på somme arbeidsplasser. Forutsetningene er der. mange områder. Reformene bidrar til en framtids- Våre rike naturressurser ligger spredt i hele lan- rettet og nødvendig samfunnsstruktur som gir det og danner grunnlag for aktivitet og utvikling. bedre tjenester der folk bor og bedrifter driver sitt Mulighetene for framtidig vekst og nye arbeids- virke. I en tid der økende polarisering i andre land plasser er stor for næringer som har verden som setter by opp mot land, er det et grunnleggende marked, både i etablerte næringer som maritim, premiss for den norske distriktspolitikken å ta olje og gass, fiske, havbruk og reiseliv, og i fram- vare på den norske tilliten. Dette er noe av bak- voksende næringer som bioøkonomi og havvind. grunnen for at regjeringen ønsker å legge fram en For å sikre omstillingsevne i hele landet og samti- distriktsmelding kun to år etter Meld. St. 18 dig ta vare på de små og store fellesskapene, må vi (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt. støtte opp om lokal utvikling og sørge for at vi har virkemidler som bidrar til vekst og reduserer barrierer for utvikling. Vekst og utvikling Tilgangen på nok og relevant arbeidskraft er Det viktigste for levende lokalsamfunn i hele en gjennomgående utfordring. Mange bedrifter Norge er et næringsliv som opprettholder og ska- og kommuner klarer ikke utløse potensialet sitt per nye lønnsomme arbeidsplasser. Regjeringen fordi det er krevende å beholde og rekruttere prioriterer en næringsfremmende skattepolitikk relevant arbeidskraft og kompetanse. Denne situ- for å bidra til fremtidens arbeidsplasser og fører asjonen svekker bedriftenes muligheter for vekst en bred forsknings- og innovasjonspolitikk som og omstilling og lokalsamfunnenes forutsetninger kommer hele landet til gode. for god og vekstkraftig utvikling. For kommunene Ordningen med differensiert arbeidsgiverav- innebærer rekrutteringsutfordringene at det kan gift videreføres. En aktiv utenriks- og handelspoli- være vanskelig å tilby likeverdige velferds- tikk og EØS-avtalen sørger for tilgang til marke- tjenester som innfrir innbyggernes behov og krav. der for distriktsnæringer som fiskeri, havbruk, Utfordringene skyldes særlig en sterk økning i energi og reiseliv. Høsten 2020 vil vi legge fram en andelen eldre, som slår først og sterkest inn i de ny stortingsmelding om Nordområdene. En egen tynnest befolkede delene av landet. Det blir færre strategi for små og mellomstore bedrifter, som har som kan sikre velferdssamfunnets bærekraft. Det stor betydning for sysselsetting og verdiskaping blir sterkere konkurranse om kvalifisert arbeids- også i distriktene, er lagt fram. Regjeringen priori- kraft, som trengs for å gjennomføre nødvendige terer virkemidler for samlokalisering av små og endringer i offentlig sektor og i næringslivet. nyetablerte bedrifter, mer langsiktig samarbeid Regjeringen vil sette ned et offentlig utvalg som mellom bedrifter og mellom bedrifter og kunn- skal utrede konsekvensene av demografiutfor- skapsmiljø og økt bruk av forskning i utviklings- dringer i distriktene for både kommunsektoren, og innovasjonsprosesser. Det gir grunnlag for at staten og privat sektor. Å beholde og tiltrekke seg også andre regionale næringsmiljø kan bevege yngre aldersgrupper vil være avgjørende for dis- seg høyere opp i verdikjeden, og utvikle beslek- triktenes framtid, og vi vil også ta initiativ til å opp- tede næringer i regionen. Regjeringen er i gang rette et ungdomspanel som skal gi råd til regjerin- med å overføre næringsrettede ordninger til fyl- gen om fremtidens distriktspolitikk. keskommunene som er viktige for mobilisering I Granavolden-plattformen har regjeringen sig- og kvalifisering av regionalt næringsliv. Vi vil vur- nalisert sine hovedprioriteringer for samepolitik- dere flere oppgaver som kan styrke fylkeskommu- ken i årene som kommer. Regjeringen vil bevare nens rolle som næringspolitisk aktør. Sametinget og konsultasjonsordningen mellom Den sektorvise næringspolitikken er vel så Sametinget og regjeringen. Videre vil regjeringen viktig for utviklingen i distriktene. Havets ressur- utvikle samisk næringsliv, herunder reiseliv, knyt- ser gir nasjonal verdiskaping og er en betydelig tet til samisk kultur og de tradisjonelle samiske næringsvei for mange kystsamfunn. I Granavol- næringer. Regjeringen vil følge opp NOU 2016: 18 den-plattformen fremgår det at bærekraftige Hjertespråket, sammen med Sametinget, og legge utnytting av naturressurser også må gi positive til rette for en økologisk bærekraftig reindriftsnæ- ringvirkninger i lokalsamfunnene. Regjeringen vil ring, sammen med næringen selv. følge opp den ferske havstrategien og har lagt 2019–2020 Meld. St. 5 9 Levende lokalsamfunn for fremtiden fram en stortingsmelding om framtidsrettet kvote- styrker satsingen på fleksible utdanningstilbud. politikk. Regjeringen vil forvalte petroleumsres- Det er et mål for regjeringen at alle skal ha tilgang sursene på en effektiv og bærekraftig måte og til utdanning uavhengig av om du bor et sted hvor sørge for produksjon med lavest mulig utslipp. det er et studiested eller ikke. Det gir inntekter, verdiskaping og sysselsetting Kompetansereformen understøtter fylkeskom- som er viktig for å opprettholde vårt velferdssam- munenes strategiske og koordinerende rolle i funn. Jordbruksoppgjøret 2019 har en god profil regional kompetansepolitikk. God rollefordeling, til fordel for distriktene og små og mellomstore samarbeid og samordning mellom nasjonalt og bruk. Samtidig forsterkes det ambisiøse klima- og regionalt nivå i kompetansepolitikken blir viktig. miljøarbeidet og satsingen på kulturlandskap i Vi vil legge til rette for et utdanningstilbud tilpas- jordbruket. Strategien Skog- og trenæringa – ein set regionale arbeidsmarkeders behov, forsterke drivar for grøn omstilling ble lagt fram i mars 2019 etter- og videreutdanningstilbudet og legge til og legger til rette for å skape økte verdier av nor- rette for desentraliserte, nettbaserte og fleksible ske skogressurser. Mange turister vil oppleve utdanningstilbud i alle deler av landet. Regjerin- norsk natur, og oppsøker reisemål i spredtbygde gen vil invitere fylkeskommunene til å delta i pilo- strøk. For å styrke Norges posisjon som kulturelt ter som skal koble etterspørselen arbeidsgiverne reisemål og øke verdiskapingen innenfor kultur- og innbyggerne har etter kompetanse med et til- og reiselivsnæringene har regjeringen nylig lagt passet tilbud av kompetanse/utdanning i distrik- fram en strategi for kultur og reiseliv. Strategien tene, og som er tilgjengelig for voksne der de bor. følger opp Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig. Et lønnsomt næringsliv med høy verdiskaping Infrastruktur som bygger landet sammen er viktig for gode lokalsamfunn og regional kon- God samferdsel er viktig for utvikling i distrik- kurransekraft. Næringslivet bidrar med verdiska- tene, og binder by og land sammen. Regjeringen ping og arbeidsplasser, men har også mange prioriterer utbygging av infrastrukturen for at folk andre roller i distriktene. Regjeringen vil sette ned skal kunne bo og bedrifter skal kunne skape et offentlig utvalg som skal utrede næringslivets arbeidsplasser og verdier i hele landet. Samferd- betydning for levende og bærekraftige lokalsam- selsbudsjettet er derfor økt fra om lag 41,2 mrd. funn. kroner i 2013 til 75,4 mrd. kroner i 2020, og samferdselsbudsjettet har økt med over 80 prosent. Vedlikeholdsetterslepet er redusert både på vei og Tilgang på kompetanse og arbeidskraft i distriktene jernbane. Regjeringen vil styrke innsatsen for å få flere i Regjeringen vil fortsette satsingen på samferd- jobb og for at befolkningen har relevant utdanning sel i Distrikts-Norge. Regjeringen vil sikre at og relevant kompetanse for å møte arbeidskrafts- Norge har en god og fremtidsrettet infrastruktur behovene både i privat og offentlig sektor. Det for luftfart i distriktene, legge til rette for bruk av handler både om å legge til rette for et relevant ny teknologi i transportsektoren og for rask utdanningstilbud innenfor det ordinære utdan- utbygging av ladeinfrastruktur i hele landet. Som ningssystemet og å styrke arbeidet med å kvalifi- en oppfølging av regjeringenspartienes bompen- sere voksne til arbeidslivet. Regjeringen gjennom- geavtale skal det gjennomføres en helhetlig KVU fører integreringsløftet for å øke innvandreres del- for utvikling av transportløsninger i Nord-Norge, takelse i arbeids- og samfunnsliv. herunder Nord-Norgebanen. Regjeringen vil også Regjeringen gjennomfører en kompetansere- videreføre et godt samarbeid med fylkeskommu- form i arbeidslivet for at ingen skal gå ut på dato nene som har et betydelig ansvar for samferdsel. og at flere skal kunne stå i jobb lenger. Regjerin- Av Granavolden-plattformen fremgår det at regje- gen har satt i gang en rekke tiltak, og vil legge ringen vil vurdere hvordan staten kan bidra til at frem en melding til Stortinget våren 2020 som enkelte fylkesveier med høy andel tungbiler og skal oppsummere arbeidet så langt og gi retning eksport best mulig kan rustes opp i kommende for den videre politikkutviklingen. Regjeringen vil Nasjonal transportplan. I 2020-budsjettet legger utvikle reformen i samarbeid med partene i regjeringen opp til å sette av 100 mill. kroner til arbeidslivet, innenfor rammene av oppfølgingen opprettelsen av en tilskuddsordning til fylkesveier av Nasjonal kompetansepolitisk strategi (2017– som er særlig viktige for næringstransport. 2021). Et viktig grep i reformen er å stimulere til Vi vil fortsette arbeidet med å gjøre den digi- utvikling av fleksible videreutdanningstilbud og tale infrastrukturen sikker og robust og samtidig gjøre livslang læring mer tilgjengelig. Regjeringen sikre at alle skal ha tilgang til internett. God og 10 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden stabil tilgang til elektronisk kommunikasjon er avgjørende for at folk skal kunne bo og leve og Livskraftige lokalsamfunn og likeverdige lokale bedrifter skape arbeidsplasser og verdier i hele tjenester landet. Det er gitt mer i statlig tilskudd til bred- Regjeringen ønsker et samfunn som tydeliggjør bånd i perioden 2014–2019 enn i perioden 2008– mulighetene og er tilpasset endringene vi står i. 2013. De siste fem årene har anslagsvis over Regjeringen mener at det er viktig å spre makt og 60 000 husstander fått et nytt eller forbedret bred- bygge samfunnet nedenfra. Et sterkt lokalt folke- båndstilbud som følge av tilskuddsordningen. styre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet Regjeringen styrker satsingen på bredbånd, og til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. foreslår 256 mill. kroner i bredbåndstilskudd i Livskraftige og attraktive lokalsamfunn er en 2020 som vil komme hele landet til gode. Kommu- forutsetning for utvikling. Store demografiske nal- og moderniseringsdepartementet har sendt endringer med sterk økning i andelen eldre setter på høring et forslag om innføring av leveringsplikt både tjenestetilbudet og den lokale omstillingska- i Norge med høringsfrist 3. desember 2019. pasiteten under press. Fortsatt er det for mange små kommuner som mangler kapasitet og kompetanse til å gi sine innbyggere tjenestene de har Lokalisering av statlige arbeidsplasser og tilgang til krav på. Gjennom positive insentiver og verktøy statlige tjenester for gode lokale prosesser, fortsetter arbeidet med Regjeringen har gjennomført nødvendige struktu- å legge til rette for flere kommunesammenslåin- rendringer gjennom blant annet politireformen, ger. Det er nødvendig for å kunne tilby tjenester veireformen og universitets- og høgskolerefor- med god kvalitet og å få kapasitet til å utvikle men. Målet er bedre tjenester uansett hvor folk smarte, fremtidsrettede løsninger. Regjeringen bor. Digitaliseringen legger til rette for økt kvalitet ivaretar distriktspolitiske tilskudd i inntektssys- og tilgjengelighet på statlige tjenester – uavhengig temet til kommunene og fortsetter forenklingen av hvor i landet man bor. Samtidig reduserer digi- av plan- og bygningsloven. Regjeringen legger taliseringen behovet for fysisk tilstedeværelse og stor vekt på lokaldemokratiet i plan- og bygnings- antall statlige ansatte. Regjeringen er opptatt av å saker, samtidig som viktige nasjonale hensyn skal videreutvikle effektive og moderne statlige tjenes- ivaretas. ter som nyttiggjør seg teknologiske muligheter og Det er potensial for å utnytte de rike naturres- sørger for at befolkningen har tilgang til grunnleg- sursene som ligger i utmark til ulike former for gende og likeverdige tjenester i hele landet. verdiskaping, knyttet til f.eks. reiseliv og turisme, Staten er en viktig arbeidsplass i mange regio- bionæringer og mineralnæringen bedre enn i dag. nale arbeidsmarkeder. Regjeringen vil arbeide for Utmarksforvaltningen er et sammensatt felt med at statlige arbeidsplasser skal lokaliseres over flere aktører og ansvarsforhold og avveininger hele landet, og at det skal være en god regional mellom ulike hensyn. Flere departementer samar- fordeling av statlige arbeidsplasser. I perioden beider om å forenkle utmarksforvaltningen. Kom- 2013–2019 har vi vedtatt å flytte eller nyetablere i munal- og moderniseringsdepartementet vil i overkant av 1220 arbeidsplasser utenfor Oslo. samråd med Landbruks- og matdepartementet, Som del av regionreformen blir også mange stat- Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fis- lige arbeidsplasser overført til fylkeskommunene. keridepartementet etablere et etatsforum for I Granavolden-plattformen blir det uttrykt høye bærekraftig verdiskaping i utmark. ambisjoner for statlig lokaliseringspolitikk fram- Fremtidens tjenestebehov krever nye arbeids- over. Lokaliseringsplanen fra 2017 skal følges opp, måter og økt bruk av teknologi. Offentlig sektor og det skal arbeides for ytterligere utflyttinger. må jobbe smartere, effektivisere, innovere og Regjeringen skal sikre helhetlig oversikt og koor- digitalisere. Regjeringen vil utarbeide en stor- dinering av flytting, nedleggelse og opprettelse av tingsmelding om innovasjon i offentlig sektor, statlige arbeidsplasser. Ved strukturendringer vil blant annet med vekt på spredning av innovasjon. regjeringen sikre en fortsatt god regional forde- Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil ling av statlige arbeidsplasser. kartlegge distriktskommuners deltakelse i og Regjeringen vil som en oppfølging av Gra- utbytte av nasjonale digitaliserings- og innova- navolden-plattformen om statlig lokaliseringspoli- sjonsordninger og vurdere oppfølgende tiltak. tikk, etablere piloter for styrket samarbeid i kom- Som oppfølging av blant annet Meld. St. 26 (2014– petanseklynger og samlokalisering av mindre 2015) Fremtidens primærhelsetjeneste, pågår det avdelinger av statlige etater i samme bo- og flere piloter i den kommunale helse- og omsorgs- arbeidsmarkedsregion. tjenesten med utprøving av nye arbeidsmåter. Her 2019–2020 Meld. St. 5 11 Levende lokalsamfunn for fremtiden inngår digitaliseringsprosjekter. Regjeringen har Enkelte distriktsområder står overfor sær- allerede tatt grep for å utvikle gode og bærekraf- skilte utfordringer, med lavere sysselsettingsan- tige løsninger i omsorgsektoren og tiltak for økt del, høyere arbeidsledighet og raskere aldrende kompetanse og kapasitet i tjenestene. Dette følger befolkning. Fylkeskommunene kan ta initiativ til av Omsorg 2020, Demensplan 2020, Kompetanse- områdesatsninger der kommuner og evt. statlige løft 2020 og Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele etater kan være parter for en særlig innsats over livet – En kvalitetsreform for eldre. I det pågående noe tid rettet mot avgrensede geografiske områ- arbeidet med en ny nasjonal helse- og sykehus- der i distriktene. plan for perioden 2020 til 2023 er samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene et sentralt tema. 1.2 Samandrag

Regjeringa ynskjer levande lokalsamfunn og vekst Distriktenes utvikling formes regionalt i heile landet. Næringslivet i mange distriktsom- Med regionreformen får fylkeskommunen et råde går godt, og folk bur der verdiane er og blir større ansvar for oppgaver og virkemidler som er skapte. Det gjer sterke bedrifter og levande lokal- viktige for å legge til rette for flere arbeidsplasser, samfunn til konkurransefordelar for Noreg. Vi har vekstkraft og økt bosetting i distriktene. Regionre- jamn fordeling av innovative bedrifter, arbeids- formen gjennomføres for å legge til rette for sam- plassar og kunnskapsmiljø i heile landet. Vi har funnsutvikling basert på regionale fortrinn, forut- sterke næringsmiljø og eit landsdekkjande utdan- setninger og prioriteringer i det enkelte fylke. ningssystem. Dette er styrkar vi skal byggje Målet om fylkeskommunene som sterkere regio- vidare på. Regjeringa vil støtte opp om vidare nale samfunnsutviklere følges opp ved at regjerin- vekst og sysselsetjing i distrikta, leggje til rette for gen vurderer om ytterligere oppgaver kan overfø- at berekraftig utnytting av naturressursane også res fra statsforvaltningen til fylkeskommunene. gir positive ringverknader for lokalsamfunna, og Den helhetlige gjennomgangen av det næringsret- bidra til å sikre eit likeverdig tenestetilbod i heile tede virkemiddelapparatet skal vurdere om flere landet. oppgaver som kan styrke fylkeskommunens rolle Det skal vere mogleg å leve eit godt liv uansett som næringspolitisk aktør bør flyttes til fylkes- kvar i Noreg ein bur. Regjeringa meiner at det kommunene. Både regionreformen og gjennom- gode samfunnet blir bygd nedanfrå, med rom for gangen av virkemiddelapparatet skal legge grunn- ulik tilhøyrsel og ulike fellesskap for menneska i lag for klarere ansvarsområder i næringspolitik- samfunnet. Gode rammer for familiar, barn, unge ken. og eldre er ein føresetnad for gode og inklude- Regjeringen vil samtidig styrke den politiske rande lokalsamfunn. Sivilsamfunn og familie er i dialogen mellom staten og fylkeskommunene og i tillegg til arbeid viktig for gode liv i distrikta, og større grad drøfter sektorovergripende problem- det spelar derfor ei viktig rolle i distriktspolitik- stillinger og sammensatte samfunnsutfordringer. ken. Regjeringa legg til rette for god familiepoli- Europapolitisk forum er allerede en etablert tikk, gode vilkår for frivillig sektor og eit samfunn arena, det samme er regionalt nordområdeforum. der det er plass til alle. Som et ledd i havstrategien tar regjeringen også Distriktspolitikken til regjeringa bidreg til initiativ til et havpolitisk dialogforum for systema- lønnsame jobbar og betre velferd der folk bur. tisk dialog mellom regjeringen, fylkeskommu- Regjeringa vil leggje til rette for kreativiteten, ska- nene, Sametinget og representanter for kystkom- parkrafta og kunnskapen som finst i distrikta. Ved muner. å gi samfunnet vårt fleire bein å stå på kan vi sikre Mange samfunnsutfordringer er grenseover- levande lokalsamfunn for framtida. Å binde by og skridende og krever felles innsats og utvikling av land saman er ein føresetnad for å lukkast. Regje- løsninger. De aller fleste norske kommunene som ringa har ei brei tilnærming til distriktspolitikken, grenser til Sverige, Finland og Russland er også og det er mange politikkområde som er viktige for distriktskommuner. For slike kommuner vil ofte distrikta. Gjennom å satse på arbeids-, nærings- og samarbeid på tvers av grensene være nyttig. skattepolitikken fører regjeringa ein politikk som Regjeringen vil videreføre norsk deltakelse i Inter- gir folk ein jobb å gå til, og som gjer at bedriftene reg og med dette oppmuntre til grenseregionalt kan vekse og skape jobbar for framtida. Samferd- samarbeid om felles utfordringer over landegren- sel, kompetanse og utdanning, kultur, frivillig sek- sene som offentlig tjenesteyting eller felles for- tor og helse er også viktige område som bidreg til valtning av grensekryssende ressurser. livskraftige lokalsamfunn og distriktssenter. 12 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Noreg er i omstilling. Teknologiutvikling og get og leggje til rette for ei økologisk berekraftig klimautfordringar påverkar heile samfunnet. reindriftsnæring saman med næringa sjølv. Arbeidslivet må bli grønare, smartare og meir Granavolden-plattforma kviler på ei grunnleg- nyskapande. Vi må utnytte ressursane på ein bere- gjande forståing av at Noreg er eit samfunn med kraftig måte og på ein måte som gir grunnlag for små skilnader, tillit mellom folk og høg grad av lønnsame arbeidsplassar. Føresetnadene er der. tryggleik. Dette er ikkje minst viktig i ei tid der Våre rike naturressursar ligg spreidde i heile lan- nødvendige strukturendringar blir gjennomførte det og dannar grunnlag for aktivitet og utvikling. på mange område. Reformene bidreg til ein fram- Moglegheitene for framtidig vekst og nye arbeids- tidsretta og nødvendig samfunnsstruktur som gir plassar er stor for næringar som har verda som betre tenester der folk bur og bedriftene driv verk- marknad, både i etablerte næringar som maritim, semda si. I ei tid der aukande polarisering i andre olje og gass, havbruk og reiseliv, og i framveks- land set by opp mot land, er det ein grunnleg- ande næringar som bioøkonomi og havvind. For å gjande premiss for den norske distriktspolitikken sikre omstillingsevne i heile landet og samtidig ta å ta vare på den norske tilliten. Dette er noko av vare på dei små og store fellesskapane må vi støtte bakgrunnen for at regjeringa ynskjer å leggje opp om lokal utvikling og sørgje for at vi har ver- fram ei distriktsmelding berre to år etter Meld. St. kemiddel som bidreg til vekst og reduserer barri- 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt. erar for utvikling. Tilgangen på nok og relevant arbeidskraft er ei gjennomgåande utfordring. Mange bedrifter og Vekst og utvikling kommunar klarer ikkje å løyse ut potensialet sitt Det viktigaste for levande lokalsamfunn i heile fordi det er krevjande å halde på og rekruttere Noreg er eit næringsliv som held oppe og skaper relevant arbeidskraft og kompetanse. Denne situ- nye lønnsame arbeidsplassar. Regjeringa priorite- asjonen gjer det vanskelegare for bedriftene å rer ein næringsfremjande skattepolitikk for å vekse og omstille seg, og lokalsamfunna får bidra til arbeidsplassane i framtida og fører ein svakare føresetnader for god og vekstkraftig brei forskings- og innovasjonspolitikk som kjem utvikling. For kommunane handlar rekrutterings- heile landet til gode. utfordringane om at det kan vere vanskeleg å tilby Ordninga med differensiert arbeidsgivarav- likeverdige velferdstenester som innfrir behova gift blir ført vidare. Ein aktiv utanriks- og han- og krava til innbyggjarane. delspolitikk og EØS-avtalen sørgjer for tilgang til Utfordringane skriv seg særleg frå ein sterk marknader for distriktsnæringar som fiskeri, hav- auke i prosentdelen eldre, som slår først og ster- bruk, energi og reiseliv. Hausten 2020 vil vi leggje kast inn i de tynnast folkesette delane av landet. fram ei ny stortingsmelding om nordområda. Det blir færre som kan sikre berekrafta i velferds- Regjeringa har lagt fram ein eigen strategi for små samfunnet. Det blir sterkare konkurranse om kva- og mellomstore bedrifter, som har mykje å seie lifisert arbeidskraft, som trengst for å gjennom- for sysselsetjing og verdiskaping også i distrikta. føre nødvendige endringar i offentleg sektor og i Regjeringa prioriterer verkemiddel for samlokali- næringslivet. Regjeringa vil setje ned eit offentleg sering av små og nyetablerte bedrifter, meir lang- utval som skal greie ut konsekvensane av demo- siktig samarbeid mellom bedrifter og mellom grafiutfordringar i distrikta for både kommune- bedrifter og kunnskapsmiljø og auka bruk av for- sektoren, staten og privat sektor. Å halde på og til- sking i utviklings- og innovasjonsprosessar. Det trekkje seg yngre aldersgrupper vil vere avgje- gir grunnlag for at også andre regionale nærings- rande for framtida for distrikta, og vi vil ta initiativ miljø kan bevege seg høgare opp i verdikjeda og til å opprette eit ungdomspanel som skal gi råd til utvikle liknande næringar i regionen. Regjeringa regjeringa om distriktspolitikken i framtida. er i gang med å overføre næringsretta ordningar I Granavolden-plattforma har regjeringa signa- til fylkeskommunane, som er viktige for mobilise- lisert hovudprioriteringane sine for samepolitik- ring og kvalifisering av det regionale næringslivet. ken i åra som kjem. Regjeringa vil ta vare på Vi vil vurdere fleire oppgåver som kan styrkje Sametinget og konsultasjonsordninga mellom rolla til fylkeskommunen som næringspolitisk Sametinget og regjeringa. Vidare vil regjeringa aktør. utvikle samisk næringsliv, inkludert reiseliv, som Den sektorvise næringspolitikken er vel så er knytt til samisk kultur, og dei tradisjonelle viktig for utviklinga i distrikta. Ressursane i havet samiske næringane. Regjeringa vil følgje opp gir nasjonal verdiskaping og er ein viktig nærings- NOU 2016: 18 Hjertespråket saman med Sametin- veg for mange kystsamfunn. I Granavolden-plattforma går det fram at berekraftig utnytting av 2019–2020 Meld. St. 5 13 Levende lokalsamfunn for fremtiden naturressursar også må gi positive ringverknader tig grep i reforma er å stimulere til utvikling av i lokalsamfunna. Regjeringa vil følgje opp den fer- fleksible vidareutdanningstilbod og gjere livslang ske havstrategien og har lagt fram ei stortingsmel- læring meir tilgjengeleg. Regjeringa styrkjer sat- ding om framtidsretta kvotepolitikk. Regjeringa vil singa på fleksible utdanningstilbod. Det er eit mål forvalte petroleumsressursane på ein effektiv og for regjeringa at alle skal ha tilgang til utdanning berekraftig måte og sørgje for produksjon med uavhengig av om du bur ein stad der det er ein lågast mogleg utslepp. Det gir inntekter, verdiska- studiestad eller ei. ping og sysselsetjing, og det er viktig for å halde Kompetansereforma støttar opp om den strate- oppe velferdssamfunnet vårt. Jordbruksoppgjeret giske og koordinerande rolla fylkeskommunane 2019 har ein god profil til fordel for distrikta og har i regional kompetansepolitikk. God rolleforde- små og mellomstore bruk. Samtidig blir det ambi- ling, samarbeid og samordning mellom nasjonalt siøse klima- og miljøarbeidet og satsinga på kul- og regionalt nivå i kompetansepolitikken blir vik- turlandskap i jordbruket forsterka i oppgjeret. tig. Vi vil leggje til rette for eit utdanningstilbod Strategien Skog- og trenæringa – ein drivar for som er tilpassa behova til regionale arbeids- grøn omstilling blei lagd fram i mars 2019 og legg marknader, forsterke etter- og vidareutdannings- til rette for å skape auka verdiar av norske sko- tilbodet og leggje til rette for desentraliserte, nett- gressursar. Mange turistar vil oppleve norsk natur baserte og fleksible utdanningstilbod i alle delar og oppsøkjer reisemål i spreiddbygde strøk. For å av landet. Regjeringa vil invitere fylkeskommu- styrkje den posisjonen Noreg har som kulturelt nane til å delta i prøveprosjekt som skal kople den reisemål og auke verdiskapinga innanfor kultur- etterspurnaden arbeidsgivarane og innbyggjarane og reiselivsnæringane har regjeringa nyleg lagt har etter kompetanse med eit tilpassa tilbod av fram ein strategi for kultur og reiseliv. Strategien kompetanse/utdanning i distrikta, som er tilgjen- følgjer opp Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge geleg for vaksne der dei bur. – unikt og eventyrlig. Eit lønnsamt næringsliv med høg verdiskaping er viktig for gode lokalsamfunn og regional kon- Infrastruktur som byggjer landet saman kurransekraft. Næringslivet bidreg med verdiska- God samferdsel er viktig for utvikling i distrikta ping og arbeidsplassar, men har også mange og bind by og land saman. Regjeringa prioriterer andre roller i distrikta. Regjeringa vil setje ned eit utbygging av infrastrukturen for at folk skal offentleg utval som skal greie ut kva næringslivet kunne bu og bedrifter skape arbeidsplassar og har å seie for levande og berekraftige lokalsam- verdiar i heile landet. Samferdselsbudsjettet er funn. derfor auka frå om lag 41,2 mrd. kroner i 2013 til 75,4 mrd. kroner i 2020, og samferdselsinvesterin- gane er reelt auka med over 80 prosent. Ettersle- Tilgang på kompetanse og arbeidskraft i distrikta pet i vedlikehald er redusert både på veg og jern- Regjeringa vil styrkje innsatsen for å få fleire i bane. jobb og for at innbyggjarane har relevant utdan- Regjeringa vil halde fram satsinga på samferd- ning og relevant kompetanse for å møte arbeids- sel i Distrikts-Noreg. Regjeringa vil sikre at Noreg kraftbehova både i privat og offentleg sektor. Det har ein god og framtidsretta infrastruktur for luft- handlar både om å leggje til rette for eit relevant fart i distrikta, leggje til rette for bruk av ny tekno- utdanningstilbod innanfor det ordinære utdan- logi i transportsektoren og for rask utbygging av ningssystemet og å styrkje arbeidet med å kvalifi- ladeinfrastruktur i heile landet. Som oppfølging av sere vaksne til arbeidslivet. Regjeringa gjennom- bompengeavtalen mellom regjeringspartia, vil det fører integreringsløftet for å bidra til at endå fleire bli gjennomført ein heilskapleg KVU for utvikling innvandrarar bidreg i arbeids- og samfunnslivet. av transportløysingar i Nord-Noreg. Dette omfat- Regjeringa gjennomfører ei kompetansere- tar mellom anna Nord-Noregbana. Regjeringa vil form i arbeidslivet for at ingen skal gå ut på dato, også føre vidare eit godt samarbeid med fylkes- og for at fleire skal kunne stå i jobb lenger. Regje- kommunane, som har eit stort ansvar for samferd- ringa har sett i gang ei rekkje tiltak og vil leggje sel. Av Granavolden-plattforma går det fram at fram ei melding til Stortinget våren 2020 som skal regjeringa vil vurdere korleis staten kan bidra til samanfatte arbeidet så langt og gi retning for den at enkelte fylkesvegar med høg prosentdel tung- vidare politikkutviklinga. Regjeringa vil utvikle bilar og eksport best mogleg kan rustast opp i reforma i samarbeid med partane i arbeidslivet, kommande Nasjonal transportplan. I 2020-budsjet- innanfor rammene av oppfølginga av Nasjonal tet foreslår regjeringa at det blir avsett 100 mill. kompetansepolitisk strategi (2017–2021). Eit vik- kroner til oppretting av en tilskotsordning til fyl- 14 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden kesvegar som er særs viktige for næringstrans- Regjeringa vil som oppfølging av Granavolden- port. plattforma om statleg lokaliseringspolitikk, eta- Vi vil halde fram arbeidet med å gjere den digi- blere pilotar for styrka samarbeid i kompetanse- tale infrastrukturen sikker og robust og samtidig klynger og samlokalisering av mindre avdelingar sikre at alle har tilgang til Internett. God og stabil av statlege etatar i same bu- og arbeidsmarknads- tilgang til elektronisk kommunikasjon er avgje- region. rande for at folk skal kunne bu og leve og bedrifter skape arbeidsplassar og verdiar i heile landet. Det er gitt meir i statleg tilskot til breiband i perio- Livskraftige lokalsamfunn og likeverdige lokale den 2014–2019 enn i perioden 2008–2013. Dei tenester siste fem åra har meir enn 60 000 husstandar fått Regjeringa ynskjer eit samfunn som gjer at mog- eit nytt eller betre breibandstilbod som følgje av legheitene blir tydelege og er tilpassa endringane tilskotsordninga. I 2019 er det løyvd 250 mill. kro- som skjer. Regjeringa meiner at det er viktig å ner til ordninga. Regjeringa styrkjer satsinga på spreie makt og byggje samfunnet nedanfrå. Eit breiband og foreslår 256 mill. kroner i tilskot til sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn breiband i 2020 som vil kome heile landet til gode. fridom og høve til å styre sin eigen kvardag og si Kommunal- og moderniseringsdepartementet har eiga samfunnsutvikling. sendt eit forslag om innføring av leveringsplikt på Livskraftige og attraktive lokalsamfunn er ein høyring med frist 3. desember 2019. føresetnad for utvikling. Store demografiske endringar med sterk auke i prosentdelen eldre set både tenestetilbodet og den lokale omstillingska- Lokalisering av statlege arbeidsplassar og tilgang til pasiteten under press. Framleis er det for mange statlege tenester små kommunar som manglar kapasitet og kompe- Regjeringa har gjennomført nødvendige struktu- tanse til å gi sine innbyggjarane sine tenestene dei rendringar gjennom mellom anna politireforma, har krav på. Gjennom positive insentiv og verktøy vegreforma og universitets- og høgskulereforma. for gode lokale prosessar held arbeidet med å leg- Målet er betre tenester uansett kvar folk bur. Digi- gje til rette for fleire kommunesamanslåingar taliseringa legg til rette for auka kvalitet og til- fram. Det er nødvendig for å kunne tilby tenester gjenge for statlege tenester – uavhengig av kvar i med god kvalitet og å få kapasitet til å utvikle landet ein bur. Samtidig reduserer digitaliseringa smarte, framtidsretta løysingar. Regjeringa har behovet for fysisk nærvær og talet på statlege til- ansvar for distriktspolitiske tilskot i inntektssys- sette. Regjeringa er oppteken av å halde fram temet til kommunane og held fram forenklinga av utviklinga av effektive og moderne statlege tenes- plan- og bygningslova. Regjeringa legg stor vekt ter som dreg nytte av teknologiske moglegheiter på lokaldemokratiet i plan- og bygningssaker, og sørgjer for at innbyggjarane har tilgang til samtidig som viktige nasjonale omsyn skal sik- grunnleggjande og likeverdige tenester i heile lan- rast. det. Tenestebehova i framtida krev nye arbeidsmå- Staten er ein viktig arbeidsplass i mange regio- tar og auka bruk av teknologi. Offentleg sektor nale arbeidsmarknader. Regjeringa vil arbeide for må jobbe smartare, effektivisere, innovere og at statlege arbeidsplassar skal lokaliserast over digitalisere. Regjeringa vil utarbeide ei stortings- heile landet, og at det skal vere ei god regional for- melding om innovasjon i offentleg sektor, mellom deling av statlege arbeidsplassar. I perioden 2013– anna med vekt på spreiing av innovasjon. Kommu- 2019 har vi vedteke å flytte eller nyetablere i over- nal- og moderniseringsdepartementet vil kartleg- kant av 1220 arbeidsplassar utanfor Oslo. Som del gje i kva grad distriktskommunars deltek i og har av regionreform blir også mange statlege arbeids- utbyte av nasjonale digitaliserings- og innova- plassar overførte til fylkeskommunane. I Gra- sjonsordningar og vurdere oppfølgjande tiltak. navolden-plattforma blir det uttrykt høge ambisjo- Som oppfølging av mellom anna Meld. St. 26 nar for statleg lokaliseringspolitikk framover. (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste går Lokaliseringsplanen frå 2017 skal følgjast opp, og det føre seg fleire prøveprosjekt i den kommunale ein skal arbeide for fleire utflyttingar. Regjeringa helse- og omsorgstenesta med utprøving av nye skal sikre heilskapleg oversikt og koordinering av arbeidsmåtar. Her inngår digitaliseringsprosjekt. flytting, nedlegging og oppretting av statlege Regjeringa har allereie teke grep for å utvikle arbeidsplassar. Ved strukturendringar vil regje- gode og berekraftige løysingar i omsorgssektoren ringa sikre at den regionale fordelinga av statlege og tiltak for auka kompetanse og kapasitet i tenes- arbeidsplassar framleis blir god. tene. Dette følgjer av Omsorg 2020, Demensplan 2019–2020 Meld. St. 5 15 Levende lokalsamfunn for fremtiden

2020, Kompetanseløft 2020 og Meld. St. 15 (2017– løysingar. Dei aller fleste norske kommunane som 2018) Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre. I grensar til Sverige, Finland og Russland, er også arbeidet med ein ny nasjonal helse- og sjukehus- distriktskommunar. For slike kommunar vil ofte plan for perioden 2020 til 2023, som er i gang, er samarbeid på tvers av grensene vere nyttig. Regje- samhandling mellom spesialisthelsetenesta og dei ringa vil føre vidare norsk deltaking i Interreg og kommunale helse- og omsorgstenestene eit sen- med dette oppmode til grenseregionalt samarbeid tralt tema. om felles utfordringar over landegrensene som Det er potensial for å utnytte dei rike naturres- offentleg tenesteyting eller felles forvaltning av sursane som ligg i utmark til ulike former for ver- grensekryssande ressursar. diskaping, mellom anna knytt til reiseliv og Enkelte distriktsområde står overfor sær- turisme, bionæringar og mineralnæringa, betre skilde utfordringar, med lågare prosentdel syssel- enn i dag. Utmarksforvaltninga er eit samansett sette, høgare arbeidsløyse og raskare aldrande felt med fleire aktørar og ansvarsforhold og balan- innbyggjarar. Fylkeskommunane kan ta initiativ til sering av ulike omsyn. Fleire departement samar- områdesatsingar der kommunar og eventuelt stat- beider om å forenkle utmarksforvaltninga. Kom- lege etatar kan vere partar for ein særleg innsats munal- og moderniseringsdepartementet vil i over noko tid retta mot avgrensa geografiske samråd med Landbruks- og matdepartementet, område i distrikta. Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet etablere eit etatsforum for berekraftig verdiskaping i utmark. 1.3 Čoahkkáigeassu

Ráđđehus háliida ealli báikkálaš servodagaid ja Utviklinga av distrikta blir forma regionalt stuorruma miehtá riikka. Ealáhusat olu boaittobe- Med regionreforma får fylkeskommunen eit alguovlluin mannet bures, ja olbmot ásset doppe større ansvar for oppgåver og verkemiddel som er gos árvvut leat ja ráhkaduvvojit. Dat dahká nanu viktige for å leggje til rette for fleire arbeids- fitnodagaid ja ealli báikkálaš servodagaid Norgga plassar, vekstkraft og auka busetjing i distrikta. gilvoovdamunnin. Mis leat hutkás fitnodagat, bar- Regionreforma blir gjennomført for å leggje til gosajit ja máhttobirrasat miehtá riikka. Mis leat rette for samfunnsutviklinga basert på regionale nanu ealáhusbirrasat ja riikaviidosaš oahppo- fordelar og føresetnader, og prioriteringar i kvart vuogádagat. Dát leat nanusvuođat maid mii galgat enkelt fylke. Målet om fylkeskommunane som hukset viidáseappot. Ráđđehus áigu doarjut joat- sterkare regionale samfunnsutviklarar blir følgt kevaš stuorruma ja barggolašvuođa boaittobeale opp ved at regjeringa vurderer om fleire oppgåver báikkiin, ja láhčit ahte luondduvalljodagaid ceavzi- kan overførast frå statsforvaltninga til fylkeskom- lis ávkkástallan maiddái váikkuha positiivvalaččat munane. Den heilskaplege gjennomgangen av det báikkálaš servodagaide ja veahkeha sihkkarastit næringsretta verkemiddelapparatet skal vurdere ovttadássásaš bálvalusfálaldaga miehtá riikka. om fleire oppgåver som kan styrkje rolla til fylkes- Galgá leat vejolaš eallit buriid eallimiid, gos kommunen som næringspolitisk aktør, bør flyttast ihkinassii Norggas ásaš. Ráđđehus oaivvilda buori til fylkeskommunane. Både regionreforma og servodaga hukse vuollin bajás, mas lea sadji gjennomgangen av verkemiddelapparatet skal leg- olbmuid iešguđetlágan gullevašvuođaide ja okta- gje grunnlag for klarare ansvarsområde i nærings- sašvuođaide. Buorit rámmat bearrašiidda, politikken. mánáide, nuoraide ja boarrásiidda leat eaktun Regjeringa vil samtidig styrkje den politiske buriid searvadahtti báikkálaš servodagaide. Sivii- dialogen mellom staten og fylkeskommunane og i laservodat ja bearrašat leat, barggu lassin, større grad drøfte sektorovergripande problem- deaŧalaččat buori eallimii boaittobealbáikkiin, ja stillingar og samansette samfunnsutfordringar. das lea danne deaŧalaš mearkkašupmi boaittobeal- Europapolitisk forum er allereie ein etablert báikepolitihkas. Ráđđehus láhčá buori bearašpoli- arena, og det same er regionalt nordområde- tihka, buriid eavttuid eaktodáhtolašvuhtii ja servo- forum. Som eit ledd i havstrategien tek regjeringa daga mas lea sadji buohkaide. også initiativ til eit havpolitisk dialogforum for sys- Ráđđehusa boaittobealbáikepolitihka buvttiha tematisk dialog mellom regjeringa, fylkeskommu- gánnáhahtti bargguid ja buoret buorredilálaš- nane, Sametinget og representantar for kystkom- vuođa doppe gos olbmot ásset. Ráđđehus áigu munar. láhčit dili hutkáivuhtii, ráhkadannávccaide, ja Mange samfunnsutfordringar er grenseover- máhttui mii gávdno boaittobealbáikkiin. Go addá skridande og krev felles innsats og utvikling av servodahkaseamet eanet julggiid main alde 16 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

čuožžu, sáhttit mii sihkkarastit ealli báikkálaš ser- stáhtas ja priváhta suorggis. Doalahit ja geasuhit vodagaid boahtteáigái. Čatnat gávpogiid ja boaitto- nuorat ahkejoavkkuid lea mearrideaddji boaitto- bealbáikkiid oktii lea eaktun lihkostuvvat. Ráđđe- bealbáikkiid boahtteáigái, ja mii áigut vuolggahit husa lahkoneapmi boaittobealbáikepolitihkkii lea nuoraidpanela ásaheami mii galgá addit rávvagiid viiddis, ja leat olu politihkkasuorggit main lea ráđđehussii boahtteáiggi boaittobealpolitihka hár- mearkkašupmi boaittobeliide. Go ráđđehus vuor- rái. uha bargo-, ealáhus-, ja vearropolitihka, de buvt- Granavolden-julggaštusas lea ráđđehus geažu- tiha dat olbmuide barggu masa mannet, ja fitno- han váldovuoruhusaidis sámepolitihkas boahtte- dagat sáhttet stuorrut ja ráhkadit boahtteáiggi vaš jagiid. Ráđđehus áigu seailluhit Sámedikki ja bargguid. Johtolat, gelbbolašvuohta ja oahppu, konsultašuvdnaortnega gaskal Sámedikki ja kultuvra, eaktodáhtolašvuohta ja dearvvašvuohta ráđđehusa. Viidáseappot áigu ráđđehus ovdánaht- leat maiddái deaŧalaš suorggit mat buvttihit ceav- tit sámi ealáhusaid, dan vuolde mátkkoštanealá- zilis báikkálaš servodagaid ja boaittobeal- hus čadnon sámi kultuvrii ja dat árbevirolaš sámi guovddážiid. ealáhusat. Ráđđehus áigu čuovvolit NÁČ 2016:18 Norga lea nuppástuvvame. Teknologiijaovdá- Váibmogiela, ovttas Sámedikkiin, ja láhčit dili eko- neapmi ja dálkkádathástalusat váikkuhit olles ser- logalaččat ceavzilis boazodollui, ovttas ealáhusain vodahkii. Bargoeallin ferte šaddat ruotnaseabbon, iežainis. jierbmát ja hutkát. Mii fertet ávkká- stallat resurs- Granavolden-plattforbma lea huksejuvvon said ceavzilis lági mielde, mii lea vuođđun gánná- vuođđudeaddji ipmárdussii ahte Norga lea servo- hahtti bargosajiide. Eavttut leat das. Luonddurig- dat mas leat unnán vealat, luohttevašvuohta godagamet leat bieđgguid miehtá riikka ja leat olbmuid gaskkas ja alla oadjebasvuođadássi. Dat vuođđun aktivitehtii ja ovdá- neapmái. Ealáhusain lea áinnas deaŧalaš dakkár áiggis gos čađahit dárb- main lea olles máilbmi márkanin, leat stuorra vejo- bašlaš strukturrievdademiid olu surggiin. Reforp- lašvuođat stuorrut ja lassánahttit bargosajiid, mat buvttihit boahtteáigásaš ja dárbbašlaš servo- sihke sajáiduvvan ealáhusain nugo maritima, olju- datstruktuvrra mii addá buoret bálvalusaid doppe ja gássa-, guolástus-, ja mátkkoštanealáhusain, ja gos olbmot ásset ja fitnodagain lea doaibma. stuorru ealáhusain nugo bioekonomiija ja áhpe- Dakkár áiggis gos lassáneaddji polariseren eará biegga. Sihkkarastin dihte nuppástuhttinnávccaid riikkain bidjá gávpogiid ja doaresbealbáikkiid miehtá riikka, ja seammás áimmahuššat smávva ja vuostálaga, lea vuođđudeaddji eaktu norgga stuorra oktasašvuođaid, fertet mii doarjut boaittobealpolitihkas áimmahuššat norgga luoht- báikkálaš ovdáneami ja fuolahit ahte mis leat tevašvuođa. Dát leat muhtun muddui duogáš ahte váikkuhangaskaoamit mat buvttihit stuorruma ja ráđđehus háliida bidjat ovdan boaittobealdieđá- unnidit ovdáneami áruid. husa dušše guokte jagi maŋŋil Meld. St. 18 (2016– Fidnet doarvái ja relevánta bargofámuid lea 2017) Berekraftige byar og sterke distrikt ((St.dieđ. hástalus mii čuovvu čađat. Olu fitnodagat ja gield- 18 (2016–2017) Ceavzilis gávpogat ja nana boaitto- dat eai nákce luvvet potensiálaset danne go lea bealbáikkit). gáibideaddji doalahit ja rekruteret relevánta bar- gofámuid ja gelbbolašvuođa. Dát dilálašvuohta hedjonahttá fitnodagaid vejolašvuođaid stuorrut ja Stuorrun ja ovdáneapmi nuppástuhttit ja báikkálaš servodagaid eavttuid Deaŧaleamos ealli báikkálaš servodagaide miehtá buori stuorrunfámolaš ovdáneapmái. Gielddaide Norgga leat ealáhusat mat doalahit ja ásahit ođđa mearkkašit rekruterenhástalusat ahte sáhttá leat gánnáhahtti bargosajiid. Ráđđehus vuoruha ealá- váttis fállat ovttadássásaš čálgobálvalusaid mat husovddideaddji vearropolitihka oačč uhan dihte devdet ássiid dárbbuid ja gáibádusaid. bargosajiid boahtteáiggis ja dutkan- ja innovašuvd- Sivvan dasa lea earenoamážit ahte boarrásat napolitihkka lea viiddis vai lea ávkin olles riikii. leat lassánan garrasit, mii čuohcá ovddemus ja Ortnet differensierejuvvon bargoaddidivadiin garrasepmosit daid osiide riikkas gos leat unnán jotkojuvvo. Aktiivvalaš olgoriika- ja gávpepoliti- olbmot. Olbmot geat sáhttet sihkkarastit čálgoser- hkka ja EEO-šiehtadus fuolaha boaittobeal- vodaga guoddevašvuođa vátnot. Šaddá eanet gilvu báikkiid ealáhusaid, nugo guolásteami, mearrado- fidnet bargonávccaid main lea dohkálaš gelbbo- alu, eanandoalu, energiija ja mátkkoštanealáhusa lašvuohta, mii dárbbašuvvo čađahit dárbbašlaš beassama márkaniidda. Čakčat 2020:s bidjat mii rievdademiid almmolaš suorggis ja ealáhusain. ovdan ođđa stuorradiggedieđáhusa Davviguovl- Ráđđehus áigu vuođđudit almmolaš lávdegotti mii luid várás. Sierra strategiija smávva ja gaskamud- galgá čielggadit boaittobealbáikkiid demografiija- dosaš fitnodagaide, main lea stuorra mearkka- hástalusaid váikkuhusaid sihke gielddasuorggis, šupmi barggolašvuhtii ja árvoháhkamii maiddái 2019–2020 Meld. St. 5 17 Levende lokalsamfunn for fremtiden boaittobealbáikkiin, lea biddjojuvvon ovdan. Ráđđehus vuoruha váikkuhangaskaomiid bidjat Gelbbolašvuođa ja bargonávccaid fidnen boaittobeal- smávva ja áiddo ásahuvvon fitnodagaid ovtta sad- báikkiin jái, fitnodagaide ja máhttobirrasiidda eanet guh- Ráđđehus áigu nannet áŋgiruššama oažžut eane- kesáigásaš ovttasbarggu, ja eanet geavahit dut- buid bargui ja ahte álbmogis lea relevánta oahppu kama ovdánahttin- ja innovašuvdnaproseassain. ja relevánta gelbbolašvuohta dustet bargonák- Dat lea maiddái vuođđun dasa ahte eará ealáhus- cadárbbuid sihke priváhta ja almmolaš suorggis. birrasat guovllus sáhttet goargŋut badjelebbui Lea sáhka sihke relevánta oahppofálaldagaid árvogollosis, ja ovdánahttit sulastahtti ealáhusaid láhčimis dábálaš oahppovuogádaga siskkobealde guovllus. Ráđđehus lea sirdigoahtán ealáhusaide ja barggu nannemis gealbudahttit rávis olbmuid gulli ortnegiid mat leat deaŧalaččat guovllu ealáhu- bargoeallimii. Ráđđehus čađaha integrerenlok- said mobiliseremii ja gealbudahttimii fylkkagield- tema lassánahttin dihte sisafárrejeddjiid oassálas- daide. Mii áigut árvvoštallat eanet doaimmaid mat tima bargo- ja servodateallimii. Ráđđehus nanne sáhttet nannet fylkkagielddaid rolla ealáhuspoliti- áŋgiruššama geabbilis oahpahusfálaldagaid hár- hkalaš aktevran. rái. Ráđđehusa ulbmil lea ahte buohkain galgá leat Surggiid mielde ealáhuspolitihkka lea liikká vejolašvuohta váldit oahpu beroškeahttá lea go deaŧalaš boaittobealbáikkiid ovdáneapmái. Meara dan báikkis gos orru oahppoásahus vai ii. valljodagat buktet nationála árvoháhkama ja lea Ráđđehus čađaha gealboreforpma bargoealli- deaŧalaš ealáhusgeaidnu olu mearragáddeservo- mis vai ii oktage galgga báhcit áiggis ja vai eane- dagaide. Granavolden-julggaštusas boahtá ovdan but sáhttet leat barggus guhkit. Ráđđehus lea álg- ahte luondduvalljodagaid ceavzilis ávkkástallan gahan olu doaibmabijuid, ja áigu bidjat ovdan maiddái ferte buktit positiivvalaš váikkuhusaid dieđáhusa Stuorradiggái 2020 giđa mii galgá čoa- báikkálaš servodagaide. Ráđđehus áigu čuovvolit hkkáigeassit barggu dan rádjái ja muitalit guđe varas mearrastrategiija ja lea bidjan ovdan stuorra- guvlui politihkka galgá ovdánit viidáseappot. diggedieđáhusa boahtteáigásaš earrepolitihka Ráđđehus áigu ovdánahttit reforpma ovttas bargo- birra. Ráđđehus áigu hálddašit petroleumresurs- eallima beliiguin, Nasjonal kompetansepolitisk stra- said beaktilis ja ceavzilis lági mielde ja fuolahit tegi (2017–2021) (Nationála gealbopolitihkalaš buvttadeami mas leat unnimus lági mielde luoitu. strategiija (2017–2021)) mielde. Deaŧalaš bargu Dat addá sisaboađuid, árvoháhkama ja barggo- reforpmas lea váikkuhit molssaevttolaš joatkkaoa- lašvuođa mii lea deaŧalaš min čálgoservodagamet hppafálaldagaid ovdánahttimii ja dahkat olles eal- bisuheapmai. Eanandoalločoavddus biddjojuvvui lima oahppama eanet olámuddui. ovdan njukčamánus 2019:s ja láhčá eanet árvvuid Gealboreforbma doarju fylkkagielddaid strate- fidnema Norgga vuovderesurssain. Olu turisttat galaš ja ovttastahtti rolla regionála gealbopolitih- háliidit vásihit Norgga luonddu, ja ohcet galledan- kas. Buorre rollajuohku, ovttasbargu ja ovttastaht- báikkiid main lea bieđggus ássan. Nannen dihte tin gealbopolitihkas nationála ja regionála dásis Norgga posišuvnna kultuvrralaš galledanbáikin ja šaddá deaŧalaš. Mii áigut láhčit regionála bar- lasihan dihte kultur- ja mátkkoštanealáhussuorggi gomárkanii heivehuvvon oahppofálaldaga, nannet árvoháhkama lea ráđđehus áiddo bidjan ovdan lassi- ja joatkkaoahppofálaldaga ja láhčit gáiddus, strategiija kultuvrra ja mátkkoštanealáhusa várás. neahttavuđot ja molssaevttolaš oahppofálaldagaid Strategiija čuovvula Meld. St. 19 (2016–2017) miehtá riikka. Ráđđehus áigu bovdet fylkkagield- Opplev Norge – unikt og eventyrlig (St. dieđ. 19 daid searvat pilohtaide mat galget čatnat gelbbo- (2016–2017) Vásit Norgga – earenoamáš ja lašvuođa masa bargoaddiin ja ássiin lea jearru hei- máinnaslaš). vehuvvon gelbbolašvuođa-/oahppofálaldahkii Gánnáhahtti ealáhusat main lea alla árvohá- boaittobealbáikkiin, ja mii lea olámuttus rávis hkan leat deaŧalaččat buriid báikkálaš servo- olbmuide doppe gos orrot. dagaide ja regionála gilvalanfápmui. Ealáhusat buvttihit árvoháhkama ja bargosajiid, muhto dain lea maiddái eará rolla boaittobealbáikkiin. Ráđđe- Infrastruktuvra mii hukse riikka ovttas hus áigu vuođđudit lávdegotti mii galgá čielggadit Buorre johtolat lea deaŧalaš boaittobealbáikkiid ealáhusaid mearkkašumi ealli ja ceavzilis báikká- ovdáneapmái, ja čatná gávpogiid ja doaresbeale laš servodagaide. báikkiid oktii. Ráđđehus vuoruha infrastruktuvrra huksema vai olbmot sáhttet orrut ja fitnodagat sáhttet ráhkadit bargosajiid ja árvvuid miehtá riikka. Johtalusbušeahtta lea danne lasihuvvon sullii 41,2 mrd. ruvnnos 2013:s 75,4 mrd. ruvdnui 18 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

2019:s, ja johtalusbušeahtta lea lassánan badjel 80 dás ja stáhta bargiid logu. Ráđđehus áŋgiruššá vii- proseanttain. Divodanbázahus lea unnon sihke dáseappot ovdánahttit beaktilis ja ođđaáigásaš luottain ja ruovdemáđijain. stáhta bálvalusaid mat ávkkástallet teknologalaš Ráđđehus áigu joatkit johtalusa vuoruheami vejolašvuođaid ja fuolahit ahte álbmogis lea Boaittobeal-Norggas. Ráđđehus áigu sihkkarastit vuođđudeaddji ja ovttadássásaš bálvalusat oažžu- ahte Norggas lea buorre ja boahtteáigásaš infra- mis miehtá riikka. struktuvra áibmojohtaleapmái boaittobeal- Stáhta lea deaŧalaš bargosadji olu regionála báikkiin, láhčit ođđa teknologiija geavaheami fiev- bargomárkaniin. Ráđđehus áigu bargat ahte rredansuorggis ja jođánis laddeninfrastuktuvrra stáhta bargosajit galget biddjojuvvot báikkiide huksema miehtá riikka. Ráđđehusbellodagaid miehtá riikka, ja ahte stáhta bargosajiin galgá leat bummaruhtašiehtadusa čuovvoleapmin galgá buorre regionála juohku. Lea mearriduvvon bad- čađahuvvot ollislaš KVU ovdánahttit fievrre- jelaš 1220 bargosaji fárrehit eret Oslos dahje ođđa dančovdosiid Davvi-Norggas, dasa gullá maid bargosaji ásahit eará sadjái go Osloi. Oassin Davvi-Norgga ruovdegeaidnu. Ráđđehus áigu regiovdnareforpmas sirdojuvvojit maiddái olu maiddái joatkit buori ovttasbarggu fylkkagielddai- stáhta bargosajiid fylkkagielddaide. Granavolden- guin main lea stuorra ovddasvástádus johtalusas. julggaštusas dovddahuvvojit alla ambišuvnnat Granavolden-julggaštusas boahtá ovdan ahte stáhta lokaliserenpolitihkas ovddos guvlui. Jagi ráđđehus áigu árvvoštallat movt stáhta sáhttá leat 2017 lokaliserenplána galgá čuovvoluvvot, ja galgá veahkkin dasa ahte buoridit muhtun fylkkaluot- oččodit vel eanet sirdimiid. Ráđđehus galgá sihk- taid main leat stuora oassi lossa biillat ja eksporta karastit obbalaš bajilgova ja ovttastahttit stáhta buoremus láhkái boahtte Nationála fievrredan- bargosajiid sirdimiid, heaittihemiid ja ásahemiid. plánas. 2020-bušeahtas láhčá ráđđehus diliid vár- Go struktuvrrat rivdet áigu ráđđehus sihkkarastit ret 100 milj. ruvnno ásahit doarjjaortnega fylkage- ain buori regionála juogu stáhta bargosajiin. ainnuide mat leat erenoamáš dehálaččat ealáhusfi- Ráđđehus áigu čuovvolit Granavolden-julggaštusa evrrideapmái. stáhtalaš lokaliserenpolitihka birra dainnalágiin Mii joatkit barggu dahkat digitála infrastruktu- ahte ásahit geahččalemiid movt nannet gealbojo- vrra sihkkarin ja gierdilin ja seammás sihkkarastit avkkuid ovttasbarggu ja ovtta sadjai lokaliseret ahte buohkain lea interneahtta olámuttus. Buorre stáhtalaš etáhtaid ossodagažiid mat gullet ja dássedis beassan elektrovnnalaš kommuni- seamma orrun- ja bargomárkanregiuvdnii. kašuvdnii lea mearrideaddjin ahte olbmot sáhttet ássat ja eallit ja fitnodagat sáhttet ráhkadit bargosajiid ja árvvuid miehta riikka. Lea addojuvvon Eallinfámolaš báikkálaš servodagat ja ovttadássásaš eambbo stáhta doarjaga govdafierpmádahkii áigo- báikkálaš bálvalusat dagas 2014–2019 go áigodagas 2008–2013. Maŋe- Ráđđehus háliida servodaga mii oainnusindahká mus vihtta jagi sullii badjel 60 000 dállodoalu vejolašvuođaid čielgasit ja lea heivehuvvon rievda- ožžon ođđa dahje buoret govdabáddefálaldaga miidda main mii leat. Ráđđehus oaivvilda ahte lea doarjjaortnega geažil. Ráđđehus áigu áŋgiruššat deaŧalaš háddjet fámu ja hukset servodaga vuollin eanet govdafierpmádahkii, ja evttoha 256 milj. bajás guvlui. Nana báikkálaš álbmotstivra addá ruvnno govdafierpmádatdoarjagii 2020:s mii olbmuide ja báikkálaš servodagaide friddjavuođa boađášii buorrin olles riikii. Gieldda- ja ođasmaht- ja vejolašvuođa stivret iežaset árgabeaivvi ja servo- tindepartemeanta lea sádden evttohusa gulaskud- datovdáneami. damii ásahit lágidangeatnegasvuođa Norggas, ja Eallinfámolaš ja geasuheaddji báikkálaš servo- gulaskuddanáigemearri jea juovlamánu 3. b. 2019. dagat leat eaktun ovdáneapmái. Stuorra demográ- falaš rievdamat mas boarrásiid oassi lassána dagaha sihke bálvalusfálaldagaide ja báikkálaš Stáhta bargosajiid lokaliseren ja olámuttus stáhta nuppástuhttinkapasitehtii deattu. Áin leat beare bálvalusat olu smávva gielddat main váilu kapasitehta ja gelb- Ráđđehus lea čađahan dárbbašlaš strukturrievda- bolašvuohta addit ássiideaset bálvalusaid mat gái- demiid earret eará politiijareforpmain, luoddare- biduvvojit. Positiiva insentiivvaiguin ja buriid forpmain ja universitehta- ja allaskuvlareforp- báikkálaš proseassaid neavvuiguin jotkojuvvo main. Mihttomearri lea buoret bálvalusat gos bargu láhč it dili časkit eanet gielddaid oktii. Dat ihkinassii olbmot ásašežžet. Digitaliseren láhčá lea dárbbašlaš fállan dihte bálvalusaid main lea lassi kvaliteahta ja olámuttus stáhta bálvalusaid buorre kvaliteahta ja oažžut kapasitehta ovdánaht- sorjákeahttá gos riikkas dál ihkinassii oroš. Seam- tit jierpmálaš, boahtteáigásaš čovdosiid. Ráđđehus más unnida digitaliseren dárbbu fysalaččat leat áimmahuššá guovlopolitihkalaš doarjagiid gieldda 2019–2020 Meld. St. 5 19 Levende lokalsamfunn for fremtiden sisaboahtovuogádagas ja joatká plána- ja huksen- miin mat leat deaŧalaččat eanet bargosajiid, stuorr- lága álkideami. Ráđđehus deattuha báikkálašde- unfámu ja ássama lassáneami láhčimii boaittobeal- mokratiija plána- ja huksenáššiin, seammás go báikkiin. Regiovdnareforbma čađahuvvo láhčin galgá áimmahuššat deaŧalaš nationála beroštu- dihte servodatovdáneami mii lea vuođđuduvvon miid. regionála ovdamuniide, eavttuide ja iešguhtege Boahtteáiggi bálvalusdárbu gáibida ođđa bar- fylkka vuoruhemiide. Mihttomearri ahte fylkkagi- govugiid ja eanet teknologiijageavaheami. Almmo- elddat galget leat nannoset regionála servodatovd- laš suorgi ferte bargat jierbmábut, beavttálmahttit, dideaddjit čuovvoluvvo dainna lágiin ahte ráđđe- hutkat ja digitaliseret. Ráđđehus áigu ráhkadit hus árvvoštallá berre go sirdit eanet bargguid stuorradiggedieđáhusa innovašuvnna birra alm- stáhtahálddahusas fylkkagielddaide. Go lea gea- molaš suorggis, mas earret eará innovašuvnna hčadan váikkuhangaskaomiid ealáhusaid várás háddjen deattuhuvvo. Gieldda- ja ođasmahttinde- ollislaččat, de galgá árvvoštallat berre go sirdit partemeanta áigu kártet boaittobealgielddaid eanet doaimmaid mat sáhttet nannet fylkka gield- oassálastima ja ávkkálašvuođa nationála digitalise- daid doaimma ealáhuspolitihkalaš aktevran fyl- ren- ja innovašuvdna- ortnegiin ja árvvoštallat kkagielddaide. Sihke regiovdnareforbma ja doaibmabijuid čuovvulit. Earret eará Dieđ. nr. 26 váikkuhanapparáhta geahčadeapmi galgá leat (2014–2015) Boahtteáiggi vuođđodearvvašvuođa- vuođđun čielggadit ealáhuspolitihka ovddasvástá- bálvalus čuovvoleapmin, leat olu pilohtat jođus dussurggiid. Ráđđehus áigu seammás nannet poli- gielddaid dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusas tihkalaš ságastallama gaskal stáhta ja fylkkagield- main geahččalit ođđa bargovugiid. Dain leat digi- daid ja eanet digaštallat suorgerasttideaddji vát- taliserenprošeavttat fárus. Ráđđehus lea juo tisvuođaid ja seahkálas servodathástalusaid. Euro- ovdánahttigoahtán ođđa ja ceavzilis čovdosiid fuo- hpáforum lea juo ásahuvvon arena, seamma lea lahussuorggis ja doaibmabijuid lassánahttit gelb- regionálalaš davviguovloforum. Oassin mear- bolašvuođa ja kapasitehta bálvalusain. Dat čuovvu rastrategiijas álggaha ráđđehus maiddái mear- Omsorg 2020 (Fuolahus 2020), Demeansaplána rapolitihkalaš ságastallanforuma systemáhtalaš 2020, Gealbolokten 2020 ja St. dieđ. 15 (2017– ságastallamiid várás ráđđehusa, fylkkagielddaid, 2018) Olles eallima eallit – Kvaliteahtareforbma Sámedikki ja mearragielddaid ovddasteddjiid boarrásiidda. Barggus mii lea jođus ođđa nati- gaskka. onála ja dearvvašvuođa- ja buohcciviessoplánain Olu servodathástalusat leat servodatrastti- áigodahkii 2020–2023 lea spesialistadear- deaddji ja gáibidit oktasaš áŋgiruššama ja čoavd- vvašvuođabálvalusa ja gielddaid dearvvašvuođa- ja dusgávnnaheami. Eanas Norgga gielddat main lea fuolahusbálvalusaid ovttasdoaibma guovddáš rádji Ruŧŧii, Supmii ja Ruššii leat maiddái boaitto- fáddá. bealgielddat. Dakkár gielddaide lea ovttasbargu Lea potensiála ávkkástallat daid rikkis luond- rájiid rastá dávjá ávkkálaš. Ráđđehus áigu joatkit duvalljodagaid mat leat meahcis iešguđetlágan Norgga oassálastima Interregas ja dainna movttii- árvoháhkamii, čadnon omd. mátkkoštanealáhussii dahttit rádjeregionálalaš ovttasbarggu oktasaš ja turismii, bioealáhusaide ja minerálaealáhusaide hástalusaid hárrái badjel riikkarájiid nugo almmo- buorebut go odne. Meahccehálddašeapmi lea sea- laš bálvalusfállan dahje rádjerasttideaddji resurs- hkálas suorgi mas leat olu aktevrrat ja ovd- said oktasaš hálddašeapmi. dasvástádusdilit ja iešguđetlágan beroštumit maid Muhtun boaittobealguovlluin leat earenoamáš galgá vihkkedallat. Olu departemeanttat ovttas- hástalusat, unnit barggolašvuođaosiin, alit barget álkidit meahccehálddašeami. Gieldda- ja bargguhisvuođain ja jođáneabbo boarásmuvvi álb- ođasmahttindepartemeanta áigu ovttasráđiid Ean- mogiin. Fylkkagielddat sáhttet álggahit guov- andoallo- ja biebmodepartemeanttain, Dálkkádat- lovuoruhemiid main gielddat ja vejolaččat stáhta ja birasdepartemeanttain ja Ealáhus- ja guolástus- etáhtat sáhttet lea osolaččat earenoamáš muhtun departemeanttain ásahit etáhtaforuma ceavzilis áiggi áŋgiruššamii mii lea ráddjejuvvon geográ- árvoháhkama várás meahcis. falaš guovlluide boaittobeliin.

Doaresbealbáikkiid ovdáneapmi hábmejuvvo regionálalaččat Regiovdnareforpmain oažžu fylkkagielda eanet ovddasvástádusa bargguin ja váikkuhangaskao- 20 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

2 Innledning

2.1 Distrikts-Norge i omstilling smartere og mer nyskapende. Vi må utnytte ressursene på en bærekraftig måte som gir grunnlag Regjeringen ønsker levende lokalsamfunn i hele for lønnsomme arbeidsplasser. Samtidig står landet. I store deler av landet går det godt, og mange lokalsamfunn overfor store demografiske regjeringen vil at det skal være mulig å leve et endringer med færre yrkesaktive bak hver pensjo- godt liv, uansett hvor i Norge man bor. Det gode nist. Det er en utfordring både fordi det blir færre samfunnet bygges nedenfra, og vektlegger men- som skal sikre velferdssamfunnets bærekraft, og neskers ulike tilhørighet og fellesskap. Gode fordi det blir sterkere konkurranse om kompetan- møteplasser for familier, barn, unge og eldre er en sen. Dette slår særlig inn i de minst befolkede forutsetning for å bygge gode og inkluderende områdene i landet. Det er en utfordring for hver lokalsamfunn. Sivilsamfunn og familie spiller en enkelt innbygger og for velferdssamfunnets bære- viktig rolle i distriktspolitikken, og er ofte den vik- kraft. For de minst befolkede områdene i landet er tigste grunnen til bosetting. Regjeringen vil legge det en særlig utfordring, fordi tilgang på relevant til rette for god familiepolitikk, gode vilkår for fri- kompetanse er en viktig forutsetning for å gjen- villigheten og et samfunn der det er plass til alle. nomføre nødvendige endringer i offentlig sektor Distriktspolitikken må bidra til å skape nye og i næringslivet. jobber, binde by og land sammen og gi bedre vel- Regjeringen ønsker et samfunn som tydelig- ferd der folk bor. Regjeringen vil føre en politikk gjør mulighetene og er tilpasset endringene vi står som legger til rette for arbeidsplasser i hele landet i. Livskraftige og attraktive lokalsamfunn er en for- gjennom å satse på arbeids-, nærings- og skattepo- utsetning for utvikling. Fortsatt er det for mange litikken, og å legge til rette for at bedriftene kan små kommuner som mangler kapasitet og kompe- vokse, skape flere jobber og satse på innovasjon. tanse til å gi sine innbyggere tjenestene de har Ved å gi samfunnet vårt flere bein å stå på, kan vi krav på. Derfor må kommunereformen fortsette. sikre levende lokalsamfunn for fremtiden. Regje- Med regionreformen får fylkeskommunen et ringen vil løfte fram kreativiteten, skaperkraften større ansvar for oppgaver og virkemidler som er og kunnskapen som finnes i distriktene. viktige for å legge til rette for flere arbeidsplasser, Næringslivet i distriktene går godt. Næringer vekstkraft og økt bosetting i distriktene. De får som fiskeri, havbruk og bygg og anlegg opplever styrket sin rolle som helhetlig samfunnsutvikler økonomisk vekst og sysselsetter stadig flere. for hele sin region. Sterke bedrifter og levende lokalsamfunn er et Granavolden-plattformen hviler på en grunn- konkurransefortrinn for Norge. Folk bor der ver- leggende forståelse av at Norge er et samfunn diene er og skapes. Vi har innovative bedrifter, med små forskjeller, tillit mellom folk og høy grad arbeidsplasser og kunnskapsmiljøer i hele landet. av trygghet. Dette er ikke minst viktig i en tid der Vi har sterke næringsmiljøer og et landsdekkende nødvendige strukturendringer gjennomføres på utdanningssystem. Dette er styrker vi skal bygge mange områder. Reformene bidrar til en framtids- videre på. rettet og nødvendig samfunnsstruktur som gir Forutsetningene er der. Våre rike naturressur- bedre tjenester der folk bor og bedrifter driver sitt ser ligger spredt i hele landet og danner grunnlag virke. Men det er krevende å tilpasse seg. I en tid for aktivitet og utvikling. For å sikre at vi tar vare der økende polarisering i andre land setter by opp på de små og store fellesskapene i landet, og for å mot land, er det et grunnleggende premiss for sikre bosetting i hele landet, må vi sørge for at vi den norske distriktspolitikken å ta vare på den har virkemidler som bidrar til vekst og reduserer norske tilliten. Dette er noe av bakgrunnen for at barrierer for utvikling. regjeringen ønsker legge fram en distriktsmel- Norge er i omstilling, storby som tettsted. Tek- ding i overkant av to år etter Meld. St. 18 (2016– nologiutvikling og klimautfordringer påvirker 2017) Berekraftige byar og sterke distrikt. hele samfunnet. Arbeidslivet må bli grønnere, 2019–2020 Meld. St. 5 21 Levende lokalsamfunn for fremtiden

2.2 FNs bærekraftsmål gir nye rammer er viktig at fylkeskommunene og statlige myndig- for distriktspolitikken heter samarbeider om å bistå kommunene i arbeidet med å følge opp bærekraftsmålene. Et bredt I 2015 vedtok FNs generalforsamling 2030-agen- nettverk, som inkluderer bedrifter, andre kommu- daen for bærekraftig utvikling. Agendaen har 17 ner og organisasjoner, kan bidra til læring og sti- utviklingsmål for å fremme sosial, miljømessig og mulere til felles innsats. Departementet samarbei- økonomisk bærekraft. FNs bærekraftsmål er ver- der med KS og FN-sambandet om utvikling av dens felles arbeidsplan, blant annet for å sikre verktøy og veiledning som kan gjøre bærekrafts- sosial rettferdighet og god helse og stanse tap av målene mer tilnærmelig og nyttig for arbeid med naturmangfold og klimaendringer. Målene skal samfunnsutvikling i kommuner og fylker. Som del vise vei mot en bærekraftig utvikling på kort og av dette er det viktig å fortsette arbeidet med å lang sikt. utvikle indikatorer for alle bærekraftsmålene. De Fylkeskommuner og kommuner er nøkkelak- skal tilpasses regionale og lokale forhold, slik at tører for å realisere bærekraftsmålene i Norge. De fylkeskommuner og kommuner kan måle effekten er nærmest befolkningen, lokale bedrifter og av egen innsats. organisasjoner. Samtidig er de ansvarlig for mye av den sosiale og fysiske infrastrukturen som påvirker befolkningens levekår og utviklingsmu- 2.3 Nasjonal politikk, regionale ligheter. Regjeringen legger vekt på at arbeidet fortrinn og lokal omstillingsevne med å realisere bærekraftsmålene sikres bred forankring gjennom den regionale og kommunale Målet for regjeringens regional- og distriktspoli- planleggingen. Med nye nasjonale forventninger tikk er regional balanse gjennom vekstkraft, like- til regional og kommunal planlegging lansert i verdige levekår og bærekraftige regioner i hele mai 2019, forventer regjeringen at fylkeskommu- landet. En bærekraftig region har en balansert nene og kommunene legger FNs bærekraftmål til befolkningssammensetning og forvalter mennes- grunn for samfunns- og arealplanleggingen, jf. kelige ressurser og naturressurser for utvikling Nasjonale forventninger til regional og kommunal og verdiskaping nå og i fremtiden. Dette vil legge planlegging 2019–2023. til rette for å holde på hovedtrekkene i bosettings- Regjeringen vil bidra til kompetanseutvikling mønsteret. ved å formidle erfaringer fra arbeid med bære- Regional- og distriktspolitikken har i over 50 år kraftsmålene internasjonalt, nasjonalt, regionalt vært en sentral del av norsk politikk. Regionalpoli- og lokalt til fylkeskommuner og kommuner. Det tikken ble etablert med Distriktenes Utbyggings-

Boks 2.1 FNs bærekraftsmål og regionalpolitikk Fellesnemda for Viken fylkeskommune har ved- med hvordan bærekraftmålene kan tas inn i et tatt at FNs bærekraftmål skal ligge til grunn for helhetlig plan- og styringssystem, ny virkemid- samfunnsutviklingen i det nye fylket. Bære- delbruk, og prosessarbeid om hvordan man kan kraftmålene skal være ramme og premiss for øke bevisstheten og kunnskapen om målene i styring og strategier. Dette er i tråd med nye fremtidig organisasjon og samfunn. nasjonale forventninger til lokal og regional Viken deltar som pilotregion i det OECD-ini- planlegging, som regjeringen lanserte i mai tierte prosjektet «A territorial approach to the 2019. SDGs». Gjennom deltakelsen bidrar OECDs Viken fylkeskommune vil bruke prosessen prosjektgruppe med skreddersydde anbefalin- for regional planstrategi for gjøre bærekraftmå- ger og veiledning om hvordan bærekraftmålene lene førende for utviklingen i fylket. Som del av kan tas inn i fylkeskommunens arbeid. OECD regionalt kunnskapsgrunnlag for det nye fylket, utvikler også et indikatorsett for å kunne kart- kartlegges utviklingstrekk etter FNs 17 bære- legge hvordan ulike byer, regioner og kommu- kraftmål og de tilhørende 169 delmålene. Kart- ner ligger an i forhold til de ulike bærekraftmå- leggingen skal inngå i analysedelen i kunn- lene. skapsgrunnlaget, og vil i årene framover være grunnlag for å måle og følge samfunnsutviklin- Kilde: Viken fylkeskommune gen i lys av bærekraftmålene. Det jobbes også 22 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden fond (DU) i 1961, der utbygging av infrastruktur traliseres til lokalsamfunn og deres folkevalgte. Et stod sentralt. Utover 70-tallet kom flere sektorpoli- sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn tiske beslutninger som styrket utviklingen i dis- frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og triktene: økte inntekter i landbruket, flere opp- samfunnsutvikling. Regjeringen vil styrke de vik- gaver til kommunene og etablering av distrikts- tige fellesskapene og bygge samfunnet nedenfra høgskolene. Den regionalt differensierte investe- gjennom å spre makt og gi enkeltmennesker, ringsavgiften kom i 1971 og i 1975 den differensi- familier og lokalsamfunn mulighet til å styre sin erte arbeidsgiveravgiften. Deretter fulgte egen hverdag og til å forme sin egen framtid. distriktsskatteloven og regional transportstøtte. Dagens samfunnsutfordringer er grense- og På 80- og 90-tallet endret regional- og dis- sektoroverskridende. Det stilles krav til omstilling triktspolitikken seg fra den dominerende normen i næringslivet, innovasjon i offentlig sektor, inte- om fordeling fra sentrum til periferi. Dette kom grering, kutt i klimagassutslipp og tilpasning til samtidig med færre store industriprosjekter, økt nye klima- og miljøvilkår. Da må nasjonal, regional internasjonal konkurranse og nedbygging av og lokal politikk og forvaltning virke sammen på restriksjoner på kapitalflyt. Dialog og partnerskap en måte som gir rom for differensiering og samar- mellom stat, fylkeskommune og næringsliv ble beid. Samstyring på tvers av forvaltningsnivåer og gradvis mer sentralt. Fylkeskommunene fikk der- sektorer, samarbeid med privat sektor om fremti- etter økt ansvar og tydeliggjort sin som rolle som dens løsninger og et aktivt sivilsamfunn vil gi mer samfunnsutvikler på starten av 2000-tallet. Dette effektiv og målrettet forvaltning av offentlige mid- videreføres med regionreformen. Færre og større ler. fylkeskommuner gir grunnlag for bedre samhand- I OECD-rapporten Rural 3.0 (OECD 2018) ling med regional stat. Fylkeskommunen får nye vises det til en lignende utvikling av bygde- oppgaver og ansvar som styrker deres samfunns- utviklingspolitikken i Europa. OECD legger vekt utviklerrolle, ikke minst på det næringspolitiske på at det kreves mer enn inntekter og verdiska- området. ping for å lykkes. Samarbeid mellom offentlige, De store virkemidlene rettet mot distriktene private og frivillige vektlegges enda mer. Et viktig består. I inntektssystemet til kommunene ivaretas poeng i OECDs rapport er at distriktsregioner har distriktshensyn, både gjennom utjevning av utviklet seg til å bli mer varierte og komplekse utgiftsbehov og skatteinntekter og gjennom sær- sosioøkonomiske systemer. Det betyr at politik- skilte tilskudd. Regjeringen viderefører ordningen ken må tilpasses lokale og regionale forhold. med differensiert arbeidsgiveravgift. Vekstfrem- Dette er viktige premisser for en stortingsmel- mende skattelette og regionbygging gjennom ding om fremtidens distriktspolitikk. infrastruktur er eksempler på områder som bidrar Hvis lokalsamfunnene skal være levedyktige i til gode rammebetingelser for utvikling i norske årene som kommer, må unge som vokser opp ha distrikter. lyst til å investere fremtiden sin i distriktene. Der- Det er den nasjonale sektorpolitikken innenfor for vil regjeringen ta initiativ til å opprette et ung- områder som kompetanse, næringsutvikling, domspanel som skal gi råd til regjeringen om landbruk, fiskeri, samferdsel, kommunikasjon, fremtidens distriktspolitikk. Hvilke muligheter og kunnskap og helse som gjør det mulig å bo, utfordringer gir megatrender som digitalisering arbeide og drive et aktivt næringsliv i hele landet. og teknologiutvikling, grønt skifte og klimasårbar- At Stortinget vedtok å opprette Universitetet i het, befolkningsutvikling og urbanisering for Tromsø 28. mars 1968 var kanskje det kraftigste fremtidens distriktssamfunn? Panelet vil etter pla- distriktspolitiske grepet noensinne. Samtidig må nen presentere sitt arbeid for regjeringen våren sektorpolitikken spille sammen med regionalt og 2021. Distriktssenteret har fått i oppgave å legge lokalt handlingsrom. Statlig detaljstyring og byrå- til rette for panelets arbeid. krati må reduseres og makt og myndighet desen- 2019–2020 Meld. St. 5 23 Levende lokalsamfunn for fremtiden

3 Dagens Distrikts-Norge

Norge er et langstrakt land i Europas periferi. Det 72 prosent av arealet, 56 prosent av kommunene, skiller seg ut i europeisk målestokk med en svært men bare 14 prosent av innbyggerne. Fra 2020 vil lang kystlinje og ved at mye av landarealet er fjell kommunesammenslåinger redusere antall kom- og vidder. Dette gir store avstander mellom regio- muner noe, men fremdeles vil det være om lag nale arbeidsmarkeder. 205 kommuner plassert i de to minst sentrale Figur 3.2 viser befolkningsframskrivinger i gruppene. Norden i perioden 2017–2040, der SSBs fram- Denne meldingen legger særlig vekt på de to skrivninger fra 2018 inngår som tallgrunnlag. De minst sentrale gruppene, men også på dynamik- blå feltene markerer områder med antatt befolk- ken mellom disse områdene og mer sentrale ningsvekst. Kartet synliggjør at det norske boset- områder. Høyere utdanningsinstitusjoner ligger tingsmønsteret er relativt unikt også i Norden. for eksempel oftest i områder med sentralitet 4 Det kan forstås som et uttrykk for at økonomisk eller høyere (jf. kapittel 7), men spiller samtidig aktivitet i Norge er mer distribuert enn i våre en viktig rolle for kompetansetilførsel i områder naboland. med lav sentralitet. De tre minst sentrale gruppene omfatter 90 prosent av arealet, 78 prosent av kommunene og 30 prosent av innbyggerne i lan- 3.1 Distriktskommunenes kjennetegn det.

Distriktskommuner kjennetegnes ved at de har lite arbeidsmarked og liten tilgang til private tjenester, eller lang reiseavstand til større arbeidsmarkeder og tjenester. Næringslivet i distriktene vil ha lengre avstand til sine markeder og ha færre leverandører, finansinstitusjoner og kompetanse- miljø lokalt enn næringsliv i mer sentrale områ- der. I SSBs sentralitetsindeks fra 2017 blir alle kommuner rangert etter befolkningens tilgang til arbeidsplasser og private og offentlige tjenester.1 Indeksen gir et oppdatert og presist bilde av bosettingsmønster og arbeidsplass- og tjeneste- konsentrasjoner i Norge. I figur 3.1 er sentralitetsindeksen fordelt på seks kategorier. Begrepet «distrikt» brukes i denne meldingen i hovedsak om områder der kommunene har lav sentralitet (nivå 5 og 6). Disse områdene inkluderer 238 kommuner og omfatter

1 Tjenestene som inkluderes er ulike typer detaljhandel, tjenester knyttet til kjøretøy, restauranter, reiseliv og transport, tjenester knyttet til finans og eiendom, tjenester knyttet til forretningsdrift, undervisningstjenester, helsetjenester, sosialtjenester, idrett, treningstilbud og opplevelser, kulturtilbud, utleie og reparasjon av utstyr, personlig tje- Figur 3.1 Kommuner etter sentralitet nesteyting, spesialiserte offentlige tjenester. Tjenester som er lovpålagt at skal finnes i alle kommuner er ikke tatt med. Kilde: SSB (2017a). Kart: KMD 24 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Figur 3.2 Befolkningsframskrivinger i Norden 2017–2040 Kilde: Grunfelder et al. (2018) 2019–2020 Meld. St. 5 25 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Figur 3.3 Bo- og arbeidsmarkedsregioner etter størrelse på største by eller senter i regionen BA-regionene er basert på kommunestrukturen fra 2020, men kartet er basert på gjeldende kommunegrenser. Dette gir tydeligst ut- slag i at hele Snillfjord i kartet er lagt inn i nye Orkland kommune, mens hele Tysfjord er lagt inn i Hamarøy kommune. By- og senterstørrelsen er baset på SSBs tettstedsdefinisjon. I noen tilfeller er det som vanligvis oppfattes som by splittet opp i flere tettsteder, og byen vil dermed få et lavere innbyggerantall i største tettsted. Dette gjelder for eksempel Tromsø by som er splittet opp i flere tettsteder. Kilde: TØI (2019). Kart: KMD. 26 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

3.2 Distriktskommuner og bo- og Det vil med stor sannsynlighet fortsatt være arbeidsmarkedsregioner spredt bosetting i Norge i overskuelig framtid, men med en svak nedgang på sentralitet 6, jf. Med implementering av regionreformen i 2020 vil Figur 3.4. Med SSBs hovedalternativ anslås det at alle landets fylker, med unntak av Oslo, inkludere det vil bo i underkant av 740 000 personer i områ- områder med lav sentralitet (kommuner med sen- der med lav sentralitet (5 og 6) i 2040 (beregnin- tralitet 5 og 6). Disse inngår i ulike typer funksjo- ger KMD). nelle og administrative regioner. Begrepet bo- og Figuren kan til dels forklares med en trend arbeidsmarkedsregioner (BA-regioner) brukes som kan kalles desentral sentralisering. Det betyr ofte som en kategorisering av slike funksjonelle at en større andel av befolkningen også i mindre regioner. En BA-region avgrenses ut fra hvor folk sentrale kommuner bor i tettsteder og distrikts- bor og arbeider. I en BA-region er det en stor sentra. Fra 2000 til 2018 økte andelen av befolk- andel av innbyggerne som ikke trenger å flytte ningen som bor i tettsteder fra 77 til 82 prosent. eller bruke vesentlig tid på å reise for å arbeide. I Tilsvarende vekst finner vi også for kommuner på praksis vil slike regioner være overlappende. Like- sentralitet 3–6. Det skyldes at veksten i kommu- vel blir den enkelte kommune kun plassert i én nene i hovedsak skjer i de rundt tusen byene og BA-region. tettstedene som finnes i Norge. En studie av Kommunal- og moderniseringsdepartementet befolkningsutvikling i de nordiske landene viser har nylig fått gjennomført en oppdatering av gren- også en utvikling der befolkningen blir konsen- sene for de norske BA-regionene, med utgangs- trert til kommunesenteret (Stjernberg and Penje punkt i kommunestrukturen slik den vil fremstå 2019). Likevel er det fremdeles kun 37 prosent av fra 1.1.2020. Oppdateringen gir 159 bo- og arbeids- befolkningen på laveste sentralitetsnivå som bor i markedsregioner i Norge, jf. figur 3.3. Distrikts- tettsteder. kommunene fordeler seg mellom to grupper: de Det innenlandske flyttetapet i de minst sen- som utgjør sitt eget arbeidsmarked og de som inn- trale kommunene er like fullt markant, selv om går i større arbeidsmarkeder med sine nabokom- dette er blitt redusert etter 2006. Generelt har de muner. Halvparten av BA-regionene består av kun minst sentrale kommunene fødselsunderskudd én kommune (78 kommuner). Dette er i all hoved- (færre fødte enn døde) og netto innenlandsk sak mindre sentrale kommuner (sentralitet 5 og utflytting (flere flytter fra enn til kommunen). Det 6), preget av store avstander og/eller øyer. Over finnes både mindre sentrale kommuner som har halvparten av kommunene som utgjør sin egen vekst i folketallet og de som har markert nedgang. BA-region ligger i Nord-Norge. Det er likevel flest kommuner med nedgang i fol- To tredjedeler av de mindre sentrale kommu- ketallet2. nene per 1.1.2020 vil inngå i større arbeidsmarke- Det betyr at befolkningsveksten skjer først og der. Særlig de distriktskommunene som deler fremst i sentrale områder (sentralitet 1 og 2), arbeidsmarked med nabokommuner vil ofte inklu- hovedsakelig på grunn av fødselsoverskudd og dere ett eller flere funksjonelle sentra. Også innad innvandring, jf. figur 2.5. Det er verdt å merke seg i den enkelte kommune vil det kunne være flere at den innenlandske flyttingen til disse områdene i lokale sentra. Disse utgjør viktige tyngdepunkt i sum er relativt liten. Mange unge flytter til storkommunen og/eller regionen. byer i forbindelse med studier og jobb, og etable- Det finnes også en rekke andre måter å defi- rer seg siden i omlandskommunene til storbyene nere regioner, både internt i fylket og på tvers av eller i mellomstore byregioner (sentralitet 3). Mye fylkesgrenser. Andre former for regioninndelin- av den innenlandske flyttingen er også relatert til ger kan være naturgeografiske regioner, histo- innvandrerbefolkningen. riske regioner og næringsregioner. I tillegg har vi Figur 3.5 viser at befolkningsveksten i størst regioninndeling for differensiering av distriktspo- grad skjer i byene. Selv om det er regionale for- litiske virkemidler og statistiske regioner. Staten skjeller, er veksten først og fremst relatert til fød- er også organisert i ulike administrative regioner selsoverskudd og innvandring. Den viser også at på ulike sektorområder. det er i omlandskommuner til storbyene og mellomstore byregioner (sentralitet 2 og 3) at det er

3.3 Befolkningsutvikling i distriktene 2 149 kommuner på sentralitet 5 og 6 har hatt nedgang i folketallet, 88 har hatt vekst i perioden 2013–2018. 56 kommu- Debatten om distriktene handler ofte om fraflyt- ner har hatt mer enn 1 prosent vekst, mens 116 har hatt ting. Dette er til dels en unyansert framstilling. mer enn en prosent nedgang. 2019–2020 Meld. St. 5 27 Levende lokalsamfunn for fremtiden

1 800 000

1 600 000

1 400 000

1 200 000

1 000 000

800 000

600 000

400 000

200 000

0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040

1 - mest sentral 2 3 4 5 6 - minst sentral

Figur 3.4 Folketall etter sentralitet. Faktisk utvikling 2000–2019 og framskrivinger (SSBs hovedalternativ) 2019–2040 Kilde: SSB. Beregninger: KMD. den innenlandske flyttingen som driver befolk- strøm andre veien. Fra Nord-Norge går også en ningsveksten. Befolkningsutviklingen i distrik- betydelig del av flyttingen til sentrale kommuner i tene har i stor grad vært avhengig av nettoinn- Sør-Norge, men det er i mindre grad flytting mot- vandring i perioden 2013–2018 for befolknings- satt vei. vekst. De siste ti årene har folketallsveksten vært Tallene for nettoflytting skjuler at det er store høy som følge av høy innvandring, og de minst brutto flyttestrømmer som går både til og fra de sentrale kommunene (sentralitet 5 og 6) har hatt mindre sentrale kommunene. I Nord-Norge er den høyeste nettoinnvandringen i forhold til folke- dette spesielt tydelig. Her opplever mindre sen- tallet. Etter en periode med svært høy befolk- trale kommuner stor tilflytting fra sentrale kom- ningsvekst, preges nå alle sentralitetsnivåer av muner i landsdelen samtidig som det går en stor lavere befolkningsvekst. Veksten i 2018 var den

8,0 7,1 6,0 5,3 4,8 6 - minst sentral 4,0

2,0 2,2

0,0 -0,1 1 - mest sentral 2 3 45 -2,0 -1,4

-4,0

-6,0

-8,0

Netto innenl flytting (innvandrere) Netto innenl flytting (øvrig bef) Nettoinnvandring Fødselsoverskudd Total befolkningsvekst

Figur 3.5 Befolkningsutvikling etter sentralitet 2014–2019. Antall per 100 av middelfolkemengden1 1 Middelfolkemengde er gjennomsnittet av befolkningen i periodens start og periodens slutt. Middelfolkemengde brukes ved beregning av rater, slik som tallene i figuren. Kilde: SSB. Beregninger: KMD. 28 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Boks 3.1 Eksemplet Alvdal Det er til dels store forskjeller mellom distrikts- I likhet med andre distriktskommuner, har kommuner, både når det gjelder befolkningsut- en blanding av arbeidsinnvandring og bosetting vikling og næringsutvikling. Alvdal kan likevel av asylsøkere og flyktninger gitt et positivt tjene som eksempel på en typisk innlandsdis- bidrag til befolkningsutviklingen. I motsetning triktskommune på sentralitet 5. Kommunen har til andre distriktskommuner, har Alvdal også til- 2 400 innbyggere og ligger nord i Hedmark. trukket seg innvandrere fra andre kommuner. Kommunen har hatt god vekst i næringslivet de Som andre distriktskommuner opplever Alv- siste fem årene, særlig drevet av en stor bygge- dal en aldring av befolkningen, men denne har og anleggsektor. Dette har ført til økt sysselset- vært mindre enn for andre distriktskommuner. ting. Samtidig har befolkningen hatt en svak Forsørgerbyrden er også fremskrevet å være reduksjon i samme periode. Dette gir et stramt mindre, godt hjulpet av en høy sysselsetting og arbeidsmarked med lav ledighet og høyt syssel- dermed utnyttelse av den tilgjengelige arbeids- settingsnivå. kraften.

Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Boks 3.2 Befolkningsutvikling i samiske områder Fordi det ikke finnes noe datagrunnlag for å let innvandrere og norskfødte med innvandrer- lage individbasert statistikk om samer i Norge, bakgrunn har doblet seg siden 2011. har Statistisk sentralbyrå (SSB) laget en samisk Telemarksforsking har laget scenarier for statistikk som er geografisk basert. Der er de utviklingen i samisk område fram til 2030 samiske bosettingsområdene avgrenset til virke- (Vareide 2017). En forventet nedgang i antall området for Sametingets tilskuddsordninger til barnefødsler vil gi lavere befolkningsvekst i hele næringsutvikling (STN). Hovedargumentet for å landet, også i samiske områder. Befolkningsut- velge akkurat dette området, er at det omfatter viklingen i samiske områder i de tre første kvar- lokalsamfunn som vurderes som betydnings- talene av 2017 viser allerede en negativ trend. fulle for å bevare og videreutvikle samisk kultur Hvis disse trendene ikke snur, vil det ifølge Tele- og næringsliv. Samtidig disponerer Sametinget marksforsking bli nedgang i folketallet, med særskilte virkemidler for dette området. Per i mindre de samiske kommunene greier å skape dag omfatter STN-området 21 hele kommuner positiv attraktivitet for næringsliv og bosetting. og deler av ti kommuner. I 2007 ble det opprettet en analysegruppe for SSB gir annethvert år ut publikasjonen samisk statistikk. Formålet med analysegruppa Samisk statistikk. Publikasjonen sier noe om den var å styrke faktagrunnlaget for vurderinger og demografiske utviklingen i STN-området (av beslutninger i konsultasjoner mellom statlige SSB ofte omtalt som de samiske områdene). myndigheter og Sametinget. Analysegruppa Etter langvarig nedgang viser SSB (2018c) at skulle bruke SSBs statistikk som grunnlag for innbyggertallet fra 2011 har stabilisert seg på sine analyser. Analysegruppa har gitt ut til rundt 55 600. I disse områdene er det betydelig sammen 11 publikasjoner under navnet Samiske flere eldre enn i landet samlet sett, og innvand- tall forteller. Her finnes det mer informasjon om ring ser ut til å være den viktigste forklaringsva- demografiske trekk i de samiske områdene. riabelen for opprettholdelse av folketallet. Antal- 2019–2020 Meld. St. 5 29 Levende lokalsamfunn for fremtiden svakeste siden 2004. Dette skyldes særlig at inn- også nytte av at befolkningsveksten er større. Det vandringen fra Norden og Øst-Europa har blitt gir gradvis større etterspørsel og vekst i den redusert siden toppen i 2012. Samtidig har delen av næringslivet som har et lokalt marked utvandringen fra Norge økt, som følge av at (Vareide m.fl. 2018). arbeidsinnvandrere flytter hjem. SSB (2018a) forutsetter i befolkningsframskri- vingene en lavere innvandring fram mot 2030, 3.4 Aldrende befolkning og mangel på først og fremst som følge av forventet lavere inn- arbeidskraft vandring fra Øst-Europa. Lavere innvandring fører til at flere kommuner får nedgang i folketallet, og Befolkningen i Norge har vært i kraftig vekst de dette gjelder spesielt de minst sentrale kommu- siste tiårene, men Statistisk sentralbyrå forventer nene. Da innvandringen var på det høyeste i 2012, lavere vekst framover. Lavere innvandring og hadde over halvparten av de minst sentrale kom- fruktbarhet gjør at aldringen av befolkningen vil munene folketallsvekst, og i to tredjedeler av bli sterkere enn tidligere antatt. Økt andel eldre disse kommunene var veksten avhengig av inn- rammer særlig Distrikts-Norge og vil forsterke vandring. Størstedelen av disse kommunene har i utfordringen med knapphet på arbeidskraft, både i 2018 hatt nedgang i folketallet. Over tid har det privat og offentlig sektor, jf. kapittel 7. I 2040 vil også blitt gradvis økende forskjeller mellom sen- mer enn hver tredje innbygger i en del distrikts- trale og usentrale kommuner når det gjelder fød- kommuner ha passert 70 år. Flere distriktskom- selsoverskudd. En ung befolkning i storbyene gir muner opplever allerede økende forsørgerbyrde et stort fødselsoverskudd, mens de minst sentrale eller svakere aldersbæreevne. kommunene i landet samlet sett har fødselsunder- Aldersbæreevnen beregnes gjerne ved å se på skudd (jf. figur 3.5). Nettotilflytting av unge forholdet mellom befolkningen i yrkesaktiv alder voksne til storbyene over tid har ført til at en sta- (20–66 år) og den eldre delen av befolkningen dig større andel av barna fødes i disse områdene. (over 67 år). Men selv om sysselsettingsandelen i At barnekullene nå er overrepresentert i sentrale Norge er relativt høy (se også neste avsnitt), er en områder fra fødselen av, har en sterkere betyd- fjerdedel i alderen 20–66 år ikke i arbeid. Samti- ning for sentralisering enn flyttestrømmer (Sørlie dig er også en sjettedel mellom 67 og 74 år syssel- 2006). satt. Når en tar hensyn til dette i beregningen av Redusert innvandring og fallende fødselstall aldersbæreevnen, var det i Norge i 2018 3,5 sys- betyr at det i mindre sentrale områder av landet er selsatte personer (i alderen 20–74 år) per pensjo- flere kommuner som har utfordringer knyttet til nist (ikke-sysselsatte personer over 67 år). De nedgang i folketallet enn tidligere. Etter 2009 har minst sentrale kommunene i landet og kommuner fruktbarheten i Norge falt hvert eneste år og var i med under 3000 innbyggere har betydelig lavere 2018 på rekordlave 1,56 barn per kvinne. Dette aldersbæreevne, med kun 2,5 sysselsatte per pen- har sammenheng med at stadig flere kvinner sjonist. I 2040 vil det være 2,2 sysselsatte per pen- utsetter å få sitt første barn, og at andelen kvinner sjonist for landet som helhet og 1,7 sysselsatte per som får tre eller flere barn, har sunket. Fødselstal- pensjonist i de mindre sentrale kommunene (sen- lene har sunket i både sentrale områder og i dis- tralitet 5 og 6), gitt de forutsetningene som frem- triktene. Fødselsunderskuddet i mindre sentrale går i note til Figur 3.6. områder (sentralitet 5 og 6) har imidlertid vært Aldringen i Distrikts-Norge vil likevel være økende over tid, grunnet aldrende befolkning og mindre enn i mange europeiske regioner. En del lavere fødselstall. finske kommuner vil ha like mange personer over Svak befolkningsutvikling i mindre sentrale 65 år som i aldergruppen 15–64 år allerede i 2030 områder og vekst i sentrale strøk henger også (Grunfelder et al. 2018). sammen med arbeidsplassutvikling. Næringslivet Nedgangen i antall personer i yrkesaktiv alder i de mest sentrale kommunene har over lengre tid i forhold til antall pensjonister kan bli en utfor- vært konsentrert til bransjer som vokser, mens dring, særlig for personellsituasjonen i helse- og deler av næringslivet i distriktskommuner i større omsorgssektoren og for verdiskaping og velferds- grad har vært konsentrert til bransjer med ned- utvikling i distriktskommuner. Allerede i dag er gang i sysselsettingen. Dette har sammenheng det vedvarende mangel på kvalifisert arbeidskraft med en generell strukturendring i næringslivet i helse- og omsorgsektoren, grunnskolelærere, med effektivisering i og overgang fra primærnæ- IKT-arbeidere og fagarbeidere til bygg og anlegg ringer og industri til tjenesteytende næringer (NOU 2018: 3). lokalisert i byer. Næringslivet i sentrale strøk drar 30 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Antall sysselsatte 20–74 år per antall ikke-sysselsatte over 67 år 2018 Under 2,0 2,0–2,4 2,5–2,9 3,0–3,4 3,5 eller over

Antall sysselsatte 20–74 år per antall ikke-sysselsatte over 67 år 2040 Under 1,5 1,5–1,9 2,0–2,4 2,5–2,9 3,0–3,4 3,5 eller over

Figur 3.6 Antall sysselsatte 20–74 år per pensjonist 67 år eller eldre. 2018 (faktisk) og 2040 (framskrevet) Aldersfordelingen i befolkningen framkommer gjennom hovedalternativet i SSBs befolkningsframskriving (2018a). Antall sysselsatte er beregnet ved å bruke framskrevet befolkning på ulike aldersgrupper og samme sysselsettingsandel som i 2017 for aldersgruppene 20–24 år, 25–39 år, 40–54 år, 55–66 år og 67–74 år. Kilde: SSBs befolkningsframskrivinger (hovedalternativet) og registerbasert sysselsetting. Beregninger: KMD.

Over flere år har virksomheter rapportert om omtrent på landsgjennomsnittet. Målt i antall per- mangel på arbeidskraft med relevant kompetanse. soner, er mangelen på arbeidskraft høyest i Oslo, I NHOs Kompetansebarometer for 2018 svarte 6 mens Stramhetsindikatoren viser at mangelen er av 10 bedrifter at de har et udekket behov for høyest i Nordland og Troms4. Sammenliknet med kompetanse. Denne andelen har vært relativt sta- for ett år siden har mangelen økt i alle fylker/regi- bil de siste fem årene. NAVs bedriftsundersøkelse oner, bortsett fra Trøndelag som har en liten ned- for 2019 viser at andelen virksomheter som har gang. Ser vi på utviklingen over tid mellom årene mislyktes i å rekruttere arbeidskraft, eller som 2015–2018 så er det særlig virksomheter i de har måttet ansette noen med annen eller lavere nordnorske fylkene som har rapportert om en kompetanse, har økt mellom 2018 og 2019. I NAVs vedvarende mangel på kompetanse, jf. Figur 3.7. regioninndeling er det nå i vestre Viken, Oslo, NAV har endret regioninndelingen i 2019-under- Troms3 og Nordland at vi finner den høyeste søkelsen og vises derfor ikke i denne figuren. andelen virksomheter som oppgir å ha hatt Kompetansebehovsutvalget mener at regio- rekrutteringsvansker de siste tre månedene. nale forskjeller i rekruttering kan henge sammen Rekrutteringsproblemene er minst i Agder, Trøn- med begrenset mobilitet, små arbeidsmarkeder delag og Innlandet. De siste årenes nedgangstider og at potensielle kandidater ikke søker en stilling i oljebransjen preger ikke lenger arbeidsmarkedet på grunn av små fagmiljøer (NOU 2018: 2). Man- i like stor grad, og der Rogaland hadde den gel på egnede boliger kan også være hemmende laveste andelen virksomheter med rekrutterings- problemer for to år siden, så ligger fylket nå 4 Stramhetsindikatoren er forholdstallet mellom mangelen på arbeidskraft og ønsket sysselsetting, hvor ønsket sysselsetting er lik den faktiske sysselsettingen pluss mangelen. 3 Finnmark hadde så lav svarsprosent at NAV har valgt å Stramhetsindikatoren uttrykker dermed hvor stor andel av ikke oppgi fylkestall. Svarene er likevel tatt med i landstal- den ønskede sysselsettingen den estimerte mangelen lene. utgjør. 2019–2020 Meld. St. 5 31 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Oslo Troms Østfold Hedmark Vestfold Oppland Nordland Rogaland Trøndelag Telemark Akershus Buskerud Hordaland Finnmark Aust-Agder Vest-Agder Hele landet

Møre og Romsdal Sogn og Fjordane

2015 2016 2017 2018

Figur 3.7 Andel virksomheter som har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft eller måttet ansette noen med annen/lavere formell kompetanse. 2015–2018. Prosent Kilde: Navs bedriftsundersøkelser 2015–2018. Bearbeiding: KMD for tilflytting og bosetting (Vareide m.fl. 2018), og utdanningsnivå. Kvinner med grunn- eller videre- dermed for rekruttering av stabil arbeidskraft. gående utdanning jobber i større grad deltid, sam- Selv om Norge har en høy sysselsettingsandel menlignet med kvinner med høyere utdanning. sammenlignet med andre europeiske land, er en Andelen kvinner som jobber deltid øker, og ande- fjerdedel i alderen 20–66 år ikke i arbeid. Distrikt- len med høyere utdanning synker, jo mindre sen- skommuner har i gjennomsnitt like høye syssel- tral kommunen er. Utdanningsnivået påvirker i settingsandeler som mer sentrale kommuner, mindre grad menns deltidsarbeid, og her ser vi men det er forskjeller mellom landsdelene. I fyl- også små regionale forskjeller. Mindre sentrale kene på Østlandet og i Agder og Rogaland har kommuner har også ofte en mer kjønnssegregert mindre sentrale kommuner høyere sysselsettings- næringsstruktur, der graden av henholdsvis andeler enn byregionene. I Nord-Norge har deri- kvinne- eller mannsdominans innen næringer mot mindre sentrale kommune lavere sysselset- med en generell dominans av det ene eller andre tingsandeler enn byene. kjønnet er høyere enn for mer sentrale kommu- En stor andel av de som er utenfor arbeidslivet ner. Dette fenomenet henger også tydelig er uføretrygdede. Uføreandelen har vært stabil sammen med kommunenes deltidsandel for kvin- det siste tiåret for landet sett under ett, men har ner. økt noe de siste par årene i mesteparten av fyl- Figur 3.8 viser andelen av befolkningen med kene. Unntaket er Troms og Finnmark, som har kun grunnskole. Figur 3.9 viser sysselsettingsan- hatt nedgang. Uføretrygdmottakere domineres av delen av befolkningen for kommuner i de nor- de eldre aldersgruppene, og det er en tydelig sam- diske landene. Det er en tendens til at kommuner menheng mellom et fylkes uføreandel og andelen hvor en høy andel av befolkningen kun har grunn- av befolkningen over 55 år. skole også har en lavere sysselsettingsandel. I Norge har – på linje med mange andre vesteu- Norge finnes slike kommuner på Østlandet inn ropeiske land – også en høy andel sysselsatte som mot svenskegrensen og ned mot Sørlandet, og i arbeider deltid, særlig blant kvinner (35 prosent mindre sentrale kommuner i Nord-Norge, spesielt av kvinnene og 11 prosent av mennene mellom i Finnmark. Tendensen er imidlertid ikke entydig, 20–66 år jobber deltid). Andelen som jobber del- og man finner også eksempler på kommuner hvor tid er høyere i mindre sentrale kommuner (sentra- mange kun har grunnskole, men hvor sysselset- litet 5 og 6). Her jobber 45 prosent av kvinnene tingen likevel er høy. Dette reflekterer regionale deltid, mens i Osloregionen (sentralitet 1) er og lokale ulikheter i næringsstruktur og nærin- andelen kun 24 prosent. En forklaring på mer del- gers ulike krav til formell kompetanse. Vi ser også tidsarbeid i distriktsområder kan være knyttet til at en rekke mindre sentrale kommuner i Sverige grad av kjønnsbalanse i næringsstrukturen og og Finland har lave andeler med personer med 32 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Figur 3.8 Andel av befolkningen (25–64 år) med kun grunnskole Kilde: State of the Nordic Region 2018 (Grunfelder et al. 2018). 2019–2020 Meld. St. 5 33 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Figur 3.9 Sysselsettingsandel av befolkningen (15–64) i nordiske regioner i 2016 Kilde: State of the Nordic Region 2018 (Grunfelder et al. 2018). 34 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden kun grunnskole, og i Sverige har de samme kom- langvarig utvikling med svak befolkningsvekst og munene høye sysselsettingsandeler. Finland har utflytting. Økt tilflytting kan dempe, men ikke løse generelt lavere sysselsettingsandeler enn de utfordringen. Denne problembeskrivelsen har øvrige nordiske landene. vært kjent i lang tid. Offentlige utredninger har til Etter å ha falt siden 2008 har sysselsettingsan- nå i liten grad adressert hvordan utfordringene i delen for gruppen 15–74 år økt det siste året. Sys- distriktene kan møtes. Vi har i liten grad kunn- selsettingsandelen påvirkes av flere forhold, og på skap om hvordan økt andel eldre og færre i yrkes- kort sikt spiller konjunktursituasjonen en særlig aktiv alder vil påvirke mindre lokalsamfunn i prak- viktig rolle. Sysselsettingsandelen i aldersgrup- sis. Et sentralt spørsmål er hvilke løsninger som pen 15–74 år har økt siden årsskiftet 2017/2018, må settes i verk for at lokalsamfunnene skal være etter å ha avtatt i flere år. Både i kjølvannet av bærekraftige, og kommune og stat kan levere finanskrisen og etter oljeprisfallet i 2014 dempet gode og likeverdige tjenester, særlig innen pleie- etterspørselen etter arbeidskraft seg og sysselset- og omsorgstjenesten, men også innen andre deler tingsandelen ble redusert. Over tid påvirkes sam- av offentlig sektor. Dette må også sees i sammen- let sysselsettingsandel også av demografiske heng med utviklingen i privat sektor i de samme endringer. Flere eldre i arbeidsdyktig alder har geografiske områdene. Regjeringen vil derfor siden midten av forrige tiår trukket ned den sam- sette ned et offentlig utvalg som skal utrede lede sysselsettingsandelen. Innvandrere har i demografiutfordringene i distriktene. gjennomsnitt lavere deltakelse i arbeidslivet enn Det er mange problemstillinger som følger av majoritetsbefolkningen og beregninger viser at demografiutfordringer i distriktene. Utvalget bør i innvandringen de siste ti årene også har bidratt til tillegg til å tegne et overordnet bilde, gå nærmere å trekke sysselsettingsandelen noe ned (SSB inn på et begrenset antall problemstillinger og 2019b). De siste ti årene er det blitt vesentlig flere sektorer. Dette kan dreie seg om å møte demogra- personer i aldersgruppen mellom 67 og 74 år. Det fiutfordringer i omsorgsektoren og spesialisthel- har trukket ned sysselsettingsandelen i alders- setjenesten, private og offentlige virksomheters gruppen 15–74 år, fordi arbeidstakere over 66 år evne til innovasjon, fornying og digitalisering, og jobber klart mindre enn yngre arbeidstakere. innsats for å rekruttere og vedlikeholde kompe- Samtidig har sysselsettingen blant eldre økt etter tanse i både privat og offentlig sektor i distriktene. årtusenskiftet. Pensjonsreformens innføring i Her vil utdanningskapasitet, desentralisering og 2011 har også bidratt positivt til yrkesaktiviteten distriktsvennlig utdanningstilbud inngå som sen- blant eldre, ikke minst i aldersgruppen 62–66 år trale problemstillinger. (SSBb 2017). Aldringen i mange europeiske regioner er Vi har gode framskrivninger som slår fast at enda sterkere enn i Norge. Det gjør det også andelen eldre i befolkningen vil øke. Særlig min- mulig å innhente kunnskap om hvordan aldringen dre sentrale kommuner vil få en lav andel av påvirker europeiske lokalsamfunn og hvilke løs- befolkningen i yrkesaktiv alder. Det skyldes en ninger som er utviklet i andre land. 2019–2020 Meld. St. 5 35 Levende lokalsamfunn for fremtiden

4 Vekstkraft i hele landet

Regjeringen har ført en politikk til gode for hele Hamarøy, Senja, Tjeldsund, Narvik og Hammer- landet i hele perioden. Nedenfor følger en rekke fest kommuner. eksempler på hvordan politikken har kommet de Regjeringen overfører ansvaret for viktige til- ulike landsdelene til gode. Oversikten er ikke tak i nordområdepolitikken til fylkeskommunene i uttømmende, men synliggjør hvordan politikken landsdelen: forvaltningsansvar for Arktis 2030 på sentrale områder har bidratt til vekstkraft og overføres til nye Troms og Finnmark fylkeskom- likeverdige levekår i hele landet. mune, og sekretariat for Regionalt nordområde- forum etableres i Vadsø. Regjeringen støtter også Barentssekretariatet i Kirkenes. Barentssekretari- 4.1 Nord-Norge atet har fylkeskommunalt eierskap, og er et viktig instrument for oppfølging av regjeringens nord- Befolkning og samfunn områdepolitikk. Det er 11 ansatte ved kontoret i Nord-Norge – Finnmark, Troms og Nordland – Kirkenes som har en årlig driftsramme på nesten har hatt befolkningsvekst i perioden 2014–2019 50 mill. kroner. Videre har Innovasjon Norge på 1,7 prosent, og ved inngangen av 2019 var det besluttet å tildele kontrakt på forvaltning av nytt nærmere en halv million innbyggere i landsdelen. investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst- Innvandring er den største forklaringen på befolk- Europa til Kirkenes Forvaltning AS i Kirkenes. ningsveksten, men landsdelen har også et fødsels- Med sitt kontinuerlige bidrag til suverenitets- overskudd. Imidlertid er det flere som innenlands hevdelse, myndighetsutøvelse og situasjonsforstå- flytter ut enn inn i landsdelen, og mange distrikts- else i nord, gjør Forsvaret en betydelig innsats for kommuner preges av aldring av befolkningen. I å oppfylle Regjeringens visjon om at nordområ- perioden 2013–2017 har andelen bosatte med dene skal være en fredelig, skapende og bære- høyere utdanning i landsdelen økt fra 24,7 prosent kraftig region. Regjeringen styrker Hæren og Hei- til 28,3 prosent. mevernet med permanent tilstedeværelse i Finn- Regjeringen har videreført tiltakssonen for Finn- mark, og styrker landforsvaret med blant annet en mark og Nord-Troms med blant annet fritak for kavaleribataljon, et jegerkompani og større kapa- arbeidsgiveravgift, reduksjon i personbeskatningen, sitet på innsatsstyrkene. ordninger for ettergivelse og nedskriving av studie- I takt med at aktiviteten til havs har beveget lån og fritak for el-avgift på forbruk. Verdien av disse seg nordover, har det utviklet seg kompetanseba- tiltakene er økt til vel 4,1 mrd. kroner i 2018. ser innen engineering, konstruksjon og fabrika- Kommunene i landsdelen er skattesvake, men sjon, vedlikehold og modifikasjon, sikkerhet og blir løftet opp til minimum 93 prosent av lands- beredskap samt operasjonelle tjenester. Snøhvit- gjennomsnittet gjennom skatteutjevning og får i feltet og anlegget på Melkøya i Hammerfest sys- tillegg ekstra midler gjennom distriktstilskudd selsetter 500 personer og Goliatfeltet om lag 400 Nord-Norge til kommunene og Nord-Norge-til- personer. Aasta Hansteen-feltet startet produksjo- skudd til fylkeskommunene på totalt 2,9 mrd. kro- nen i 2018 og driftes fra Harstad, Brønnøysund og ner. Kommuneøkonomien har blitt styrket under Sandnessjøen. Utbyggingen av Johan Castberg i Solberg-regjeringen, og det er i dag kun fire kom- Barentshavet vil alene skape 47 000 årsverk i byg- muner i Nord-Norge på Robek-lista (16 kommu- gefasen og 1 700 årsverk i driftsfasen. Feltet skal ner på lista i 2014). driftes fra Harstad og Hammerfest. Dette gir store Gjennom kommunereformen har regjeringen muligheter for lokale og regionale bedrifter for å arbeidet for større og sterkere kommuner som skape ytterligere verdier. kan gi bedre tjenester og utvikle næringsliv og Regjeringen har gjennom Plan for lokalisering lokalsamfunn. De nye kommunene vil få større og av statlige arbeidsplasser fattet beslutning om mer robuste fagmiljøer. Gjennom endringer i utflytting og nyetablering av statlige arbeidsplas- kommunestrukturen styrkes mulighetene i nye ser i Nord-Norge for å utnytte den kompetansen 36 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden som finnes i landsdelen, og for å styrke regionale arbeidsmarkeder. Dette gjelder blant annet ved Infrastruktur omorganisering av forbrukerområdet (Tromsø), Nord-Norge er en landsdel med store avstander, Utdanningsdirektoratet (Tromsø), Kompetanse der god infrastruktur er helt avgjørende for høy Norge (Tromsø), Norges Vassdrags- og energidi- verdiskaping og fungerende samfunnsliv. Regje- rektorat (Narvik), Norsk kulturråd (Bodø) og ringen har økt bevilgningene til samferdselssekto- Forsvarets personell- og vernepliktssenter (Har- ren betydelig, både til nye investeringer og til ved- stad). Nord-Norge er med 14,7 prosent av syssel- likehold. Økte ressurser etter 2013 har ført til at settingen i statsforvaltningen den landsdelen med andelen riksveier i Nord-Norge med tilfredsstil- relativt flest statlige arbeidsplasser. I perioden lende dekkstandard har økt fra 63,6 prosent til 2013–2018 økte antall statlige arbeidsplasser i 68,4 prosent. Det har vært betydelig utbyggings- landsdelen med 3,6 prosent. aktiviteter i landsdelen, og det er ferdigstilt pro- I perioden 2013–2018 er nytt sykehus i Vester- sjekter på E6, RV 77 og RV 80. ålen og Kirkenes ferdigstilt, og det gjennomføres Det har vært behov for tiltak i farleder og fis- modernisering og/eller nybygg ved Nordlands- kerhavner for å sikre fremkommelighet og sikker- sykehuset i Bodø, Universitetssykehuset i Nord- het for sjøtransporten. Det er totalt bevilget 2,9 Norge og Alta helsesenter. Det investeres i spesia- mrd. kroner etter 2013 til tiltak rettet mot molout- listhelsetjenesten i Karasjok og Kautokeino, og bygginger, utdypninger i havn, innseiling og kai- det er bevilget investeringslån til nye sykehus i anlegg, der en stor andel av bevilgningene har Narvik og i Hammerfest. gått til prosjekter i Nord-Norge. I utbyggingen av bredbånd er det lagt til grunn at private aktører fortsatt skal bygge ut Forskning og utdanning bredbånd på markedsmessige vilkår, men der Høyere utdanning og forsknings- og utviklingsar- myndighetene bidrar med utløsende tilskudd til beid er sentralt for fortsatt vekst i nord. Struktur- utbyggingsprosjekter i kommersielt ulønnsomme reformen i universitets- og høyskolesektoren er av områder, effektiv konkurranse gjennom sektorre- stor betydning for utviklingen i landsdelen, og et gulering og gode rammevilkår for utbygging. I viktig mål er at alle delene av Nord-Norge har til- Nord-Norge har det vært en spesiell utfordring gang til god kompetanse og arbeidskraft. Nord med svak redudans i nettet, noe som er kritisk universitet er etablert som følge av sammenslåing med hensyn til sikkerhet og beredskap. I 2019 er av Universitetet i Nordland med Høgskolen i det bevilget 183 mill. kroner til tiltak for styrking Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag, mens Uni- av telesikkerhet og beredskap, og som bidrar til versitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet mer robust infrastruktur i de deler av landet som etter fusjoner omfatter det som tidligere var Uni- er mest utsatt for storm og uvær. Regjeringen har versitetet i Tromsø, Høgskolen i Finnmark og videre sørget for å frigjøre og deretter tildele høyskolene i Harstad og Narvik. mobiltilbyderne flere frekvenser i dekningsbån- Sammenslåingene vil blant annet gi grunnlag dene som bidrar til bedre flatedekning for mobilt for styrket lærerutdanning i landsdelen, og at fag- bredbånd. Dekningsgraden for innendørs 4G har miljøene ved de tidligere høyskolene lettere får til- økt fra 11 prosent til 94 prosent mellom 2013 og gang til grunnforskningsmiljøer, noe som skal gi 2018 i landsdelen. På fast bredbånd (100 Mbit/s) økt kvalitet og faglig styrke. I tillegg har Samisk har dekningsgraden økt fra 46 prosent til 74 pro- høgskole videreutviklet samarbeidet med Univer- sent. sitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Det arbeides aktivt med bedre beredskap og Dette kan bidra til en styrking av fagområder som redningsarbeid. 19 nye redningshelikoptre er finnes ved begge institusjonene. planlagt å være i drift i løpet av første halvår 2021. Ny samfunnskontrakt for flere læreplasser er Prosjektet omfatter også oppgradering av red- inngått gjennom trepartssamarbeidet for perioden ningshelikopterbasene ved Banak og Bodø og 2016–2020. Partene er enige om å jobbe aktivt for utbedringer av landingsplasser ved enkelte syke- at flere søkere skal få læreplass gjennom å rekrut- hus i landsdelen. tere flere bedrifter og virksomheter til lærlingord- ningen. I Nord-Norge har årlig antall nye lærekon- trakter økt med 25,8 prosent fra 2013 til 2018. Næringsutvikling Totalt fikk 75,9 prosent av søkerne i 2018 i lands- For regjeringen er det et viktig mål å øke verdi- delen innvilget lærekontrakt. Antall lærebedrifter skapingen i nordnorske bedrifter basert på de i landsdelen har økt med 261 siden 2013. rike ressursene og mulighetene som finnes i nord. 2019–2020 Meld. St. 5 37 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Figur 4.1 Nøkkeltall for Nord-Norge 38 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Gode og stabile rammevilkår er viktig for ner til Andøy kommune i ekstraordinære statlige næringslivet. Den differensierte arbeidsgiverav- omstillingsmidler. I Sør-Varanger har omstillings- giften er et spesielt viktig virkemiddel for programmet så langt bidratt til etablering av 45 næringslivet i Nord-Norge, der det er lavere sats arbeidsplasser, hvorav 30 av disse er knyttet til for arbeidsgiveravgift i samtlige kommuner. oppstart av nye Syd-Varanger gruve. Innovasjon Norge har tildelt 7,7 mrd. kroner i Stortinget besluttet i 2015 at det skal opprettes støtte i landsdelen i perioden 2013–2018, særlig et havbruksfond. Fra og med 2016 har 80 prosent gjennom ordningen lavrisikolån (3,8 mrd. kroner) av vederlaget som er betalt for nye tillatelser/økt og distriktsrettet bedriftsstøtte (1,1 mrd. kroner). produksjonskapasitet blitt fordelt til kommuner Regjeringen har lansert satsingen Høyere opp i og fylkeskommuner med oppdrettslokaliteter verdikjeden (N2 Nord-Norge), for å utvikle fremti- gjennom Havbruksfondet. I løpet av 2018 og 2019 dens leverandører innen sjømat, reiseliv og opple- er det bevilget nesten 3 mrd. kroner til kommuner velsesnæringen i Nord-Norge. og fylkeskommuner langs kysten. Kommunesek- Skattefunn har til hensikt å stimulere til økt toren i Nord-Norge har til sammen blitt tildelt 42,3 forskningsbasert innovasjon i næringslivet. Bruk prosent av midlene fra fondet. Dette bidrar til å gi av ordningen ar økt markant i perioden 2013– havbruksnæringen legitimitet og ringvirkninger i 2018. Nord-Norge har en økning på 69,3 prosent i kystsamfunnene. årlige aktive prosjekter i ordningen i perioden Fra høsten 2013 til våren 2019 er det samlet 2013–2018. Samlet er det i landsdelen budsjettert bygget ut 1,4 TWh fornybar kraft i Nord-Norge. med 278 mill. kroner i skattefradrag i 2018. Det er realisert tre vindkraftprosjekter med en Såkornfondene skal bidra til å utløse privat årlig kraftproduksjon på om lag 530 GWh, og 49 kapital til investeringer i tidlig fase. Fondene skal vannkraftprosjekter med en årlig produksjon på tilby risikovillig kapital og relevant kompetanse. I om lag 870 GWh. Prosjektene bidrar til sysselset- perioden 2013–2019 er det etablert fem nye ting, verdiskaping og en økning i regionens forny- såkornfond, hvorav fire er landsdekkende, dvs. de bare kraftproduksjon. kan investere i bedrifter fra hele landet. Koinves- teringsfondet for Nord-Norge, med fondskapital på 132,3 mill. kroner, skal investere i bedrifter Jordbruk, skogbruk og reindrift lokalisert i de tre nordligste fylkene. Midlene for- Forutsetningen for jordbruksproduksjon varierer valtes som koinvesteringer med private investo- mellom de ulike delene av landet. Et melkepro- rer, som deltar med minst like mye som staten i duksjonsbruk i Nord-Norge får derfor mer utbe- enkelt- og oppfølgingsinvesteringer. talt per ku enn bruk i andre deler av landet. Utbe- Siva har et velutviklet innovasjonsnettverk talingene av produksjonstilskudd, avløsertil- med forskningsparker, inkubatorer og næringsha- skudd og pristilskudd over jordbruksavtalen til ger i Nord-Norge. De siste årene har tilskuddene foretak i Nord-Norge var i 2018 på 1 508 mill. kro- fra Siva blitt spisset mot de næringshagene og ner, en økning på 6,7 prosent fra 2013. Regionale inkubatorene med best måloppnåelse, og landsde- miljøprogram skal bidra til å målrette miljøinnsat- len har kommet godt ut av denne spissingen. Ni sen i jordbruket ut over det som er mulig gjennom av landets 40 næringshager og åtte av 35 inkubato- generelle nasjonale ordninger. I 2018 ble det utbe- rer ligger nå i Nord-Norge. I den nasjonale kon- talt 31,7 mill. kroner til dette formålet i Nord- kurransen om midler til forsterking av næringsha- Norge. Over jordbruksavtalen blir det avsatt ger og inkubatorer i 2018, var tre av fem vinnere investeringsvirkemidler for å stimulere til utvik- fra Nord-Norge. ling, modernisering og effektivisering av landbru- Fra begynnelsen av 2000-tallet har Norge hatt ket. I 2018 ble det bevilget 100,1 mill. kroner i en strategi for å styrke næringsklynger gjennom investeringstilskudd til landbruksforetak i Nord- et nasjonalt klyngeprogram. Arena-programmet Norge. ble iverksatt i 2002 og Norwegian Centres of Skogbruk i Nord-Norge er en næring i vekst. Expertise (NCE) ble iverksatt i 2006. Siden 2014 Mye skog er plantet i landsdelen som skal avvir- har fem nye klynger i Nord-Norge blitt tatt opp i kes nå framover. Da er det behov for god infra- Arena-programmet. struktur. I perioden 2013–2018 er det bevilget 13 Ved ekstraordinære store endringer i syssel- mill. kroner årlig til skogsveger og tømmerkaier i settingen har regjeringen arbeidet aktivt med å Nord-Norge. utvikle nye arbeidsplasser både i nye bedrifter og i Reindriften er en næring av betydning i deler eksisterende næringsliv. Det er bevilget 45 mill. av Nord-Norge. Reindriftsavtalen 2019/2020 er på kroner til Sør-Varanger kommune og 95 mill. kro- totalt 136,1 mill. kroner. Av disse er 88,2 mill. kro- 2019–2020 Meld. St. 5 39 Levende lokalsamfunn for fremtiden ner tilskudd som går direkte til reindriftsutøverne dag F-16 kampfly, Sea King redningshelikopter og fra Finnmark i nord til Hedmark i sør. Hoveddelen Natos strategiske overvåkningsfly. Etableringen av tilskuddet går til reindriftsutøvere i Finnmark. av kampflybasen på Ørlandet bidrar til positiv utvikling både i omkringliggende kommuner. Nye St. Olavs Hospital sto ferdig i 2012. I perioden 4.2 Trøndelag 2013–2018 har det skjedd oppgradering av rus- og psykiatribehandling ved Levanger sykehus og Befolkning og samfunn bygging av nytt akuttbygg ved Østmarka i Trond- Trøndelag har hatt befolkningsvekst i perioden heim. Den kirurgiske akuttberedskapen ved Nam- 2014–2019 på 4,5 prosent, og det er innvandring sos sykehus opprettholdes. og fødselsoverskudd som har bidratt til befolkningsveksten. Det er omtrent like mange som flytter ut av Trøndelag til andre landsdeler som det er Forskning og utdanning innflyttere fra andre landsdeler. I perioden 2013– Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 2017 har andelen bosatte med høyere utdanning i (NTNU) fusjonerte i 2016 med Høgskolen i Sør- landsdelen økt fra 29,1 prosent til 32,9 prosent. Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Kommuner og fylkeskommunen i Trøndelag Gjøvik. Det fusjonerte universitetet utgjør et bety- ligger omtrent på landsgjennomsnittet for frie inn- delig teknologimiljø, der de ulike studiestedene tekter per innbygger. Det er imidlertid betydelige har ulike fortrinn som samlet innebærer en styr- forskjeller på kommunenivå, som blant annet skyl- king av hverandre. des at noen kommuner har inntekter knyttet til Ny samfunnskontrakt for flere læreplasser er vannkraft. Kommunen i Namdalen får distriktstil- inngått gjennom trepartssamarbeidet for perioden skudd Nord-Norge, mens enkelte andre kommu- 2016–2020. I Trøndelag har årlig antall nye lære- ner med svak samfunnsmessig utvikling mottar kontrakter økt med 32,3 prosent fra 2013 til 2018. distriktstilskudd Sør-Norge. Kommuneøkono- Totalt fikk 78 prosent av søkerne i 2018 i landsde- mien har blitt styrket under Solberg-regjeringen, len innvilget lærekontrakt. Antall lærebedrifter i og det er i dag ingen kommuner i Trøndelag på landsdelen har økt med 551 siden 2013. Robek-lista (fem kommuner på lista i 2014). Gjennom kommunereformen har regjeringen arbeidet for større og sterkere kommuner som Infrastruktur kan gi bedre tjenester og utvikle næringsliv og Trøndelag er en landsdel med mange veier, der lokalsamfunn. De nye kommunene vil få større og det har vært et betydelig etterslep på veivedlike- mer robuste fagmiljøer. Gjennom endringer i holdet. Regjeringen har økt bevilgningene til sam- kommunestrukturen styrkes mulighetene i nye ferdselssektoren betydelig, både til nye investe- Nærøysund, Trondheim, Orkland, Heim, Hitra, ringer og til vedlikehold. Økte ressurser siden Åfjord, Steinkjer, Namsos, Ørland og Indre Fosen 2013 har ført til at andelen riksveier i Trøndelag kommuner. med tilfredsstillende dekkstandard har økt fra 73 Regjeringen har gjennom Plan for lokalisering prosent til 82,6 prosent. av statlige arbeidsplasser fattet beslutning om Gjennom Nye Veier AS blir kostnadene til vei- utflytting og nyetablering av statlige arbeidsplas- utbygging redusert med om lag 20 prosent, og de ser i Trøndelag for å utnytte den kompetansen planlagte veiutbyggingene forventes å bli gjen- som finnes i landsdelen, og for å styrke regionale nomført 7–8 år raskere enn de ellers ville ha blitt arbeidsmarkeder. Dette gjelder blant annet Syke- gjort. I porteføljen til Nye Veier AS ligger det pro- husbygg HF (Trondheim), Norsk kulturråd sjekter på E6 og E39 i Trøndelag. (Trondheim), UNIT – kvalitet og internasjonalise- I utbyggingen av bredbånd er det lagt til ring i høyere utdanning (Trondheim) og Land- grunn at private aktører fortsatt skal bygge ut bruksdirektoratet (Steinkjer). Trøndelag er med bredbånd på markedsmessige vilkår, men der 14,0 prosent av sysselsettingen i statsforvaltnin- myndighetene bidrar med utløsende tilskudd til gen den landsdelen med nest høyest andel av utbyggingsprosjekter i kommersielt ulønnsomme arbeidsplassene i statsforvaltningen. I perioden områder, effektiv konkurranse gjennom sektorre- 2013–2018 økte antall statlige arbeidsplasser i gulering og gode rammevilkår for utbygging. I landsdelen med 10,4 prosent, som er høyest i lan- Trøndelag bor en stor del av befolkningen i det. spredtbygde strøk, og de årlige bredbåndstilskud- Ørland flystasjon blir base for Norges nye dene i 2014–2018 har i landsdelen økt gjennom- kampfly (F-35). Ut fra Ørland flystasjon opererer i snittlig med 65 prosent sammenlignet med 2009– 40 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Figur 4.2 Nøkkeltall for Trøndelag 2019–2020 Meld. St. 5 41 Levende lokalsamfunn for fremtiden

2013. Regjeringen har videre sørget for å frigjøre såkornfond, hvorav fire er landsdekkende, dvs. de og deretter tildele mobiltilbyderne flere frekven- kan investere i bedrifter fra hele landet. Såkorns- ser i dekningsbåndene som bidrar til bedre flate- fondet ProVenture Seed II, med fondskapital på dekning for mobilt bredbånd. Dekningsgraden for 525 mill. kroner, er etablert i Trondheim. Midlene innendørs 4G i Trøndelag har økt fra 58 til 96 pro- forvaltes som koinvesteringer med private inves- sent fra 2013 og 2018. På fast bredbånd (100 torer, som deltar med minst like mye som staten i Mbit/s) har dekningsgraden økt fra 65 prosent til enkelt- og oppfølgingsinvesteringer. 77 prosent. Lierne kommune har i perioden 2015–2016 Det arbeides aktivt med bedre beredskap og fått bevilget 30 mill. kroner i ekstraordinære stat- redningsarbeid. 19 nye redningshelikoptre er lige omstillingsmidler. Ved utgangen av 2018 har planlagt å være i drift i løpet av første halvår 2021. omstillingsprogrammet bidratt til å skape 114 nye Prosjektet omfatter også oppgradering av red- arbeidsplasser, både gjennom utvikling av eksis- ningshelikopterbasen på Ørland og utbedringer terende bedrifter og nyetableringer. Blant nyeta- av landingsplasser ved enkelte sykehus. bleringene er bakerivirksomheten Baxt Lierne AS som står for 45 nye arbeidsplasser. Stortinget besluttet i 2015 at det skal opprettes Næringsutvikling et havbruksfond. Fra og med 2016 har 80 prosent For regjeringen er det et viktig mål å øke verdi- av vederlaget som er betalt for nye tillatelser/økt skapingen i Trøndelag basert på de ressursene og produksjonskapasitet blitt fordelt til kommuner mulighetene som finnes. Gode og forutsigbare og fylkeskommuner med oppdrettslokaliteter rammevilkår er viktig for næringslivet. I tillegg gjennom Havbruksfondet. I løpet av 2018 og 2019 har Innovasjon Norge delt ut 4,8 mrd. kroner i er det bevilget nesten 3 mrd. kroner til kommuner støtte i landsdelen i perioden 2013–2018, særlig og fylkeskommuner langs kysten. Kommunesek- gjennom ordningen lavrisikolån (1,4 mrd. kro- toren i Trøndelag har til sammen blitt tildelt 19,5 ner). prosent av midlene fra fondet. Dette bidrar til å gi Siva har et velutviklet innovasjonsnettverk havbruksnæringen legitimitet og ringvirkninger i med forskningsparker, inkubatorer og næringsha- kystsamfunnene. ger i Trøndelag. De siste årene har tilskuddene fra Siva blitt spisset mot de næringshagene og inkubatorene med best måloppnåelse, og landsde- Jordbruk og skogbruk len har kommet godt ut av denne spissingen. Landbruket i Trøndelag er en viktig næring for Trøndelag har 6 næringshager og 3 inkubatorer enkeltkommuner og for landsdelen samlet med med tilskudd fra Siva. komplette verdikjeder innenfor jordbruk og skog- Fra begynnelsen av 2000-tallet har Norge hatt bruk. Melk- og storfekjøtt er den aller viktigste en strategi for å styrke næringsklynger gjennom produksjon målt i både sysselsetting og verdiska- et nasjonalt klyngeprogram. Arena-programmet ping. Utbetaling av produksjonstilskudd, avløser- ble iverksatt i 2002 og Norwegian Centres of tilskudd og pristilskudd over jordbruksavtalen til Expertise (NCE) ble iverksatt i 2006. Siden 2014 foretak i Trøndelag var i 2018 på 1 810 mill. kro- har fire nye klynger i Trøndelag blitt tatt opp i ner, en økning på 4,8 prosent fra 2013. Regionale Arena-programmet, og en klynge er tatt opp som miljøprogram skal bidra til å målrette miljøinnsat- NCE. sen i jordbruket ut over det som er mulig gjennom Skattefunn har til hensikt å stimulere til økt generelle nasjonale ordninger. I 2018 ble det utbe- forskningsbasert innovasjon i næringslivet. Bruk talt 55,2 mill. kroner til dette formålet i Trøndelag. av ordningen har økt markant i perioden 2013– Over jordbruksavtalen blir det også avsatt investe- 2018. Trøndelag har en økning på 56 prosent i ringsvirkemidler for å stimulere til utvikling, årlige aktive prosjekter i ordningen i perioden modernisering og effektivisering landbruket. I 2013–2018. Samlet er det budsjettert med 588 2018 ble det bevilget 96,7 mill. kroner i inves- mill. kroner i skattefradrag i 2018. teringstilskudd til landbruksforetak i Trøndelag. Såkornfondene skal bidra til å utløse privat Til infrastrukturtiltak i skognæringen i Trøn- kapital til investeringer i tidlig fase. Fondene skal delag er det i perioden 2013–2018 årlig bevilget tilby risikovillig kapital og relevant kompetanse. I nærmere 26 mill. kroner, herav 19 mill. kroner til perioden 2013–2019 er det etablert fem ny skogsveger og resten til tømmerkaier. 42 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

nytt universitetssjukehus i Stavanger. Det er bevil- 4.3 Vestlandet get lån til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal.

Befolkning og samfunn Vestlandet – Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Forskning og utdanning Hordaland og Rogaland – har hatt befolknings- Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavan- vekst på 3,1 prosent i perioden 2014–2019. Inn- ger har sammen med Universitetet i Agder stiftet vandring og fødselsoverskudd bidro til befolk- forskningsselskapet Norwegian Research Center ningsveksten, mens det er flere som flytter til AS (NORCE) som skal gjøre Sør- og Vestlandet andre norske landsdeler enn det som kommer til- ledende på forskning, innovasjon og verdiskaping. bake. I perioden 2013–2017 har andelen bosatte Senteret samler forskningsinstituttene Agderforsk- med høyere utdanning i landsdelen økt fra 27,9 ning, Christian Michelsen Research i Bergen, prosent til 31,6 prosent. International Research Institute of Stavanger, Tek- Nivået på kommunenes frie inntekter varierer nova i Agder og Uni Research i Bergen med kon- mye innenfor landsdelen, der enkelte kommuner torer i Grimstad, Kristiansand, Haugesund, har betydelige inntekter knyttet til vannkraft. I Stavanger, Bergen og Oslo. Stavanger-regionen har også flere kommuner Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskolen i høye frie inntekter knyttet til personskatt. Mange Bergen og Høgskulen i Sogn og Fjordane inngår av øvrige kommuner i landsdelen mottar distrikts- fra 2017 i den nye Høgskulen på Vestlandet. Sam- tilskudd Sør-Norge. Kommuneøkonomien har menslåingen vil samle og styrke fagmiljøene. blitt styrket under Solberg-regjeringen, og det er i Ny samfunnskontrakt for flere læreplasser er dag kun seks kommuner på Vestlandet på Robek- inngått gjennom trepartssamarbeidet for perioden lista (20 kommuner på lista i 2014). 2016–2020. Vestlandet har samlet sett hatt en min- Gjennom kommunereformen har regjeringen dre økning i antall nye lærekontrakter enn landet arbeidet for større og sterkere kommuner som forøvrig, med en økning på 4,2 prosent fra 2013 til kan gi bedre tjenester og utvikle næringsliv og 2018. Samtidig fikk 76,8 prosent av søkerne i 2018 lokalsamfunn. De nye kommunene vil få større og i landsdelen innvilget lærekontrakt og er dermed mer robuste fagmiljøer. Gjennom endringer i landsdelen med høyest andel innvilgede kontrak- kommunestrukturen styrkes mulighetene i nye ter. Antall lærebedrifter i landsdelen har økt med Stavanger, Sandnes, Bjørnafjorden, Øygarden, 1012 siden 2013. Alver, Ullensvang, Voss, Sunnfjord, Kinn, Stad, Volda, Fjord, Molde, Sogndal, Ålesund og Hustad- vika kommuner for å skape robuste fagmiljøer. Infrastruktur Regjeringen har gjennom Plan for lokalisering Vestlandet har et tidskrevende og risikofyllt vei- av statlige arbeidsplasser fattet beslutning om nett. Veiene er ofte smale, svingete og rasutsatte utflytting og nyetablering av statlige arbeidsplas- og de er koblet sammen med en rekke ferjer. ser til Vestlandet for å bruke den kompetansen Regjeringen har økt bevilgningene til samferdsel som finnes i landsdelen, og for å styrke regionale betydelig i landsdelen, både til nye investeringer arbeidsmarkeder. Dette gjelder blant annet ved og til vedlikehold. omorganisering av forbrukerområdet (Stavan- Økte ressurser etter 2013 har ført til at ande- ger), Norsk klageorgan for helsetjenesten (Ber- len riksveier på Vestlandet med tilfredsstillende gen), Skatteklagenemda (Stavanger), Norec dekkstandard har økt fra 71 prosent til 83,4 pro- (Førde), Difi (Leikanger) og Undersøkelseskom- sent. misjonen for helse- og omsorgstjenesten (Stavan- Utbyggingsaktiviteten har vært stor med en ger). Vestlandet har 9,5 prosent av sysselsettingen rekke utbyggingsprosjekter på blant annet E39, i statsforvaltningen, som er noe lavere enn lands- E134, E136 og flere riksveger. Det er også gjen- gjennomsnittet. Regjeringen jobber aktivt med å nomført investeringer på bane med blant annet få til en bedre regional fordeling av statlige utbygging og planlegging av ytterligere forlen- arbeidsplasser, og i perioden 2013–2018 økte gelse av dobbeltspor på Bergensbanen. antall statlige arbeidsplasser i landsdelen mer enn Det har vært behov for tiltak i farleder og fis- landsgjennomsnittet. kerihavner for å sikre framkommelighet og sik- I perioden 2013–2018 er det gjennomført eller kerhet for sjøtransporten i landsdelen. Det er igangsatt utbedringer eller nybygg ved Hauke- bevilget 2,9 mrd. kroner etter 2013 til tiltak rettet land universitetssykehus, Helse Førde, Fonna og mot moloutbygginger, utdypninger i havn og inns- 2019–2020 Meld. St. 5 43 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Figur 4.3 Nøkkeltall for Vestlandet 44 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden eiling og kaianlegg, der det er gjennomført mange Fra begynnelsen av 2000-tallet har Norge hatt tiltak på Vestlandet. en strategi for å styrke næringsklynger gjennom I utbyggingen av bredbånd er det lagt til et nasjonalt klyngeprogram. Arena-programmet grunn at private aktører fortsatt skal bygge ut ble iverksatt i 2002 og Norwegian Centres of bredbånd på markedsmessige vilkår, men der Expertise (NCE) ble iverksatt i 2006. Siden 2014 myndighetene bidrar med utløsende tilskudd til har åtte nye klynger på Vestlandet blitt tatt opp i utbyggingsprosjekter i kommersielt ulønnsomme Arena-programmet, og seks klynger er tatt opp områder, effektiv konkurranse gjennom sektorre- som NCE (de fleste fra Arena). Regjeringen utvi- gulering og gode rammevilkår for utbygging. På det i 2014 klyngeprogrammet med et tredje nivå Vestlandet er vanskelig geografi et hinder for å av klynger: Global Centres of Expertise (GCE). bygge ut tilfredsstillende bredbåndskapasitet til Det er i dag etablert tre GCE, hvorav to ligger på alle. De årlige bredbåndstilskuddene til landsde- Vestlandet: GCE Blue Maritime med mer enn 210 len har i 2014–2018 i gjennomsnitt økt med 65 bedrifter på Møre som designer, bygger, utruster prosent sammenlignet med perioden 2009–2013. og opererer avanserte fartøy for den oljebaserte Særlig i den nordre delen av landsdelen har det industrien globalt, og GCE Ocean Technology med vært utbyggingsprosjekter som har nytt godt av over 100 virksomheter i Bergensregionen som økte bredbåndstilskudd. Regjeringen har videre utvikler og leverer kompetanse og teknologi til sørget for å frigjøre og deretter tildele mobiltilby- installasjon, drift og vedlikehold av undervannsin- derne flere frekvenser i dekningsbåndene som stallasjoner globalt. bidrar til bedre flatedekning for mobilt bredbånd. Ordningen Norsk katapult ble etablert i 2017 Dekningsgraden for innendørs 4G på Vestlandet for at bedrifter over hele landet skal utvikle og har økt fra 41 prosent til 97 prosent fra 2013 til teste prototyper, slik at ideer utvikles og realiseres 2018. På fast bredbånd (100 Mbit/s) har dek- raskere, bedre og med mindre risiko. Siden 2017 ningsgraden økt fra 56 prosent til 84 prosent. er det etablert fem katapultsentre, hvorav tre sen- Det arbeides aktivt med bedre beredskap og tre ligger på Vestlandet: redningsarbeid. 19 nye redningshelikoptre er – Ocean Innovation Norwegian Catapult Centre i planlagt å være i drift i løpet av første halvår 2021. Bergen er et nasjonalt test-, simulerings- og Prosjektet omfatter også oppgradering av red- visualiseringssenter for effektiv prototyp utvik- ningshelikopterbasene ved Florø og Sola og utbe- ling og verifisering av nye løsninger for blå dringer av landingsplasser ved enkelte sykehus. vekst og grønn omstilling i havnæringene. – Sustainable Ernergy Norwegian Catapult Cen- tre på Stord er et nasjonalt senter innenfor ulike Næringsutvikling typer energisystem som batteri, brenselsceller For regjeringen er det et viktig mål å øke verdi- og hybride systemer til havnæringene og rela- skapingen på Vestlandet basert på de ressursene tert industri. og mulighetene som finnes. Gode og forutsigbare – DigiCat Norwegian Catapult Centre i Ålesund rammevilkår er viktig for næringslivet. I tillegg er et nasjonalt senter knyttet til bruken av har Innovasjon Norge delt ut 14,3 mrd. kroner i simulering, digitale tvillinger og virtuell proto- støtte i landsdelen i perioden 2013–2018, særlig typing – primært rettet mot havnæringene, gjennom ordningen lavrisikolån (6,8 mrd. kro- men er relevant for hele den norske produk- ner), landsdekkende risikolån og tilskudd (1,4 sjonsindustrien. mrd. kroner) og innovasjonskontrakter (730 mill. kroner). Ordningen med oppstartslån for bedrif- Skattefunn har til hensikt å stimulere til økt ter under 5 år ble etablert i 2017 og har i løpet av forskningsbasert innovasjon i næringslivet. Bruk bare to år gitt tilsagn om 105 mill. kroner i støtte av ordningen ar økt markant i perioden 2013– på Vestlandet. Dette må også sees i lys av regjerin- 2018. Vestlandet har en økning på 103 prosent i gens gründerplan fra 2015. Den har som mål å årlige aktive prosjekter i ordningen i perioden skape og forsterke en kultur for gründerskap i 2013–2018. Det er budsjettert med 1,7 mrd. kro- Norge, bedre tilgang på kapital i tidlig fase og økt ner i skattefradrag i 2018. tilgang på kompetanse. Såkornfondene skal bidra til å utløse privat Siva har et velutviklet innovasjonsnettverk kapital til investeringer i tidlig fase. Fondene skal med forskningsparker, inkubatorer og næringsha- tilby risikovillig kapital og relevant kompetanse. I ger på Vestlandet. 13 av landets 40 næringshager perioden 2013–2019 er det etablert fem ny og 9 av 35 inkubatorer ligger nå på Vestlandet. såkornfond. Såkornsfondet Sarsia Seed II, med fondskapital på 430,5 mill. kroner, er etablert i 2019–2020 Meld. St. 5 45 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Bergen. Midlene forvaltes som koinvesteringer gene som følge av krisen innenfor petroleumsnæ- med private investorer, som deltar med minst like ringa. mye som staten i enkelt- og oppfølgingsinvesterin- ger. Stortinget besluttet i 2015 at det skal opprettes Jordbruk og skogbruk et havbruksfond. Fra og med 2016 har 80 prosent Jordbruket på Vestlandet variere fra små bruk i av vederlaget som er betalt for nye tillatelser/økt relativt bratt terreng til større foretak på Jæren. produksjonskapasitet blitt fordelt til kommuner Hovedproduksjonen er grasbasert husdyrhold og fylkeskommuner med oppdrettslokaliteter med melk, storfekjøtt og sau. I tillegg er produk- gjennom Havbruksfondet. I løpet av 2018 og 2019 sjon av frukt og grønt viktig i enkelte områder. er det bevilget nesten 3 mrd. kroner til kommuner Utbetaling av produksjonstilskudd, avløsertil- og fylkeskommuner langs kysten. Kommunesek- skudd og pristilskudd over jordbruksavtalen til toren på Vestlandet har til sammen blitt tildelt 37,1 foretak på Vestlandet var i 2018 på 3 616 mill. kro- prosent av midlene fra fondet. Dette bidrar til å gi ner, en økning på 7,2 prosent fra 2013. Regionale havbruksnæringen legitimitet og ringvirkninger i miljøprogram skal bidra til å målrette miljøinnsat- kystsamfunnene. sen i jordbruket ut over det som er mulig gjennom Fra høsten 2013 til våren 2019 er det samlet generelle nasjonale ordninger. I 2018 ble det utbe- bygget ut nærmere 3 TWh fornybar kraft på Vest- talt 94,4 mill. kroner til dette formålet til Vestlan- landet. Det er realisert syv vindkraftprosjekter det. Over jordbruksavtalen blir det avsatt investe- med en årlig kraftproduksjon på om lag 1,1 TWh ringsvirkemidler for å stimulere til utvikling, og 137 vannkraftprosjekter med en årlig produk- modernisering og effektivisering i landbruket. I sjon på om lag 1,85 TWh. Prosjektene har bidratt 2018 ble det bevilget 215,5 mill. kroner i inves- til sysselsetting, verdiskaping og en økning i teringstilskudd til landbruksforetak på Vestlandet. regionens fornybare kraftproduksjon. På Vestlandet ble det plantet mye ny skog utover 1900-tallet. Skogen vokser godt og avvirkning er i ferd med å komme i gang for fullt. Ekstraordinære tiltak Dårlig lokalt veinett og lite utbygd jernbane gjør Som følge av fallende oljepriser og økt ledighet på sjøtransport og et nettverk av tømmerkaier viktig Sør-Vestlandet, fremmet regjeringen ekstraordi- for skognæringen. I perioden 2013–2018 er det nære tiltakspakker i 2016–2017 på om lag 8,9 årlig bevilget rundt 23 mill. kroner til tømmer- mrd. kroner. Dette omfattet hovedsakelig midler- kaier og om lag 27 mill. kroner til skogsveger på tidige tiltak rettet mot områdene og næringene Vestlandet. som opplevde sterk vekst i ledigheten, men også midler til landsdekkende ordninger. Regjeringen la vekt på å prioritere midlertidige tiltak som 4.4 Agder kunne virke raskt, samtidig som de kunne rever- seres når situasjonen tilsa det. Tiltak ble gjennom- Befolkning og samfunn ført innenfor vedlikehold, bygg og samferdsel, Befolkningsveksten i Agder fra 2014 til 2019 var samt innovasjon og næring. Sistnevnte innebar på 4,3 prosent. Det var innvandring og fødselso- blant annet en økt satsing på næringsrettet verskudd som bidro til befolkningsveksten, mens forskning og innovasjon gjennom etablerertil- det var balanse i flyttestrømmene mellom Agder skuddordningen, miljøteknologiordningen, preså- og de andre landsdelene. I perioden 2013–2017 kornfond, brukerstyrt innovasjonsarena og har andelen bosatte med høyere utdanning i forskningsprogrammet Forny 2020. landsdelen økt fra 26,2 til 29,3 prosent. I 2016–2017 ble det bevilget totalt 1,3 mrd. I 2018 lå kommunene samlet sett litt under kroner i øremerkede tilskudd til kommuner i landsgjennomsnittet for frie inntekter per innbyg- Agder og på Vestlandet med høyere arbeidsledig- ger. Om lag halvparten av kommunene mottar til- het enn landsgjennomsnittet på 3,1 prosent. For- skudd som er begrunnet med spesielle distrikts- målet med tilskuddet var at kommunene på Sør- messige utfordringer. Kommuneøkonomien har og Vestlandet skulle iverksette vedlikeholds- og blitt styrket under Solberg-regjeringen, og det er i rehabiliteringsprosjekter utover det som normalt dag ingen kommuner i Agder på Robek-lista (en ville blitt gjennomført. kommune på lista i 2014). Det ble i 2016–2018 bevilget totalt 78 mill. kro- Gjennom kommunereformen har regjeringen ner i omstillingsmidler til de seks fylkeskommu- arbeidet for større og sterkere kommuner som nene på Sør- og Vestlandet for å møte utfordrin- kan gi bedre tjenester og utvikle næringsliv og 46 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden lokalsamfunn. De nye kommunene vil få større og stillende dekkstandard har økt fra 86,4 til 88,2 pro- mer robuste fagmiljøer. Gjennom endringer i sent. kommunestrukturen styrkes mulighetene i nye Gjennom Nye Veier AS blir kostnadene til vei- Lyngdal, Lindesnes og Kristiansand kommuner. utbygging redusert med om lag 20 prosent, og de Regjeringen har gjennom Plan for lokalisering planlagte veiutbyggingene forventes å bli gjen- av statlige arbeidsplasser fattet beslutning om nomført 7–8 år raskere enn de ellers ville ha blitt utflyttinger. Nye Veier AS er etablert i Kristi- gjort. I porteføljen til Nye Veier AS ligger det flere ansand for å bruke den kompetansen som finnes i prosjekter i Agder, og i 2019 ferdigstiller Nye landsdelen, og for å styrke regionale arbeidsmar- Veier 23 km lang firefeltsvei mellom Tvedestrand keder. I Agder er 9,7 prosent av sysselsettingen i og Arendal. statsforvaltningen, som er noe under landsgjen- I utbyggingen av bredbånd er det lagt til nomsnittet. I perioden 2013–2018 økte antall stat- grunn at private aktører fortsatt skal bygge ut lige arbeidsplasser med 10,1 prosent, som er nest bredbånd på markedsmessige vilkår, men der høyest blant landsdelene. myndighetene bidrar med utløsende tilskudd til Det er vedtatt at utviklingsplanen i Sørlandet utbyggingsprosjekter i kommersielt ulønnsomme sykehus HF skal utarbeides med utgangspunkt i områder, effektiv konkurranse gjennom sektorre- at dagens akuttfunksjoner ved Flekkefjord syke- gulering og gode rammevilkår for utbygging. hus videreføres. Agder har en del krevende topografiske forhold for mobil og mobilt bredbånd. De årlige bred- båndstilskuddene til landsdelen har i 2014–2018 i Forskning og utdanning gjennomsnitt økt med 42 prosent sammenlignet Universitetet i Agder deltar fra 2018 i forsknings- med perioden 2009–2013. Regjeringen har videre selskapet, Norwegian Research Center AS sørget for å frigjøre og deretter tildele mobiltilby- (NORCE) som skal gjøre Sør- og Vestlandet derne flere frekvenser i dekningsbåndene som ledende på forskning, innovasjon og verdiskaping. bidrar til bedre flatedekning for mobilt bredbånd. Senteret er en samling av forskningsinstituttene Dekningsgraden for innendørs 4G i Agder har økt Agderforskning, Christian Michelsen Research, fra 64 til 97 prosent fra 2013 til 2018. På fast bred- International Research Institute of Stavanger, Tek- bånd (100 Mbit/s) har dekningsgraden økt fra 56 nova og Uni Research under en felles profil og til 74 prosent. ledelse. Målet for forskningssamarbeidet mellom universitetene på Sør- og Vestlandet er å skape et forskningssenter som skal være ledende på inno- Næringsutvikling vasjon, verdiskaping og forskning. For regjeringen er det et viktig mål å øke verdi- Ny samfunnskontrakt for flere læreplasser er skapingen basert på de ressursene og mulighe- inngått gjennom trepartssamarbeidet for perioden tene som finnes. Gode og forutsigbare rammevil- 2016–2020. Partene er enige om å jobbe aktivt for kår er viktig for næringslivet. I tillegg har Innova- at flere søkere skal få læreplass gjennom å rekrut- sjon Norge delt ut 2 mrd. kroner i støtte i landsde- tere flere bedrifter og virksomheter til lærlingord- len i perioden 2013–2018, særlig gjennom ordnin- ningen. I Agder har årlig antall nye lærekontrak- gen lavrisikolån (453 mill. kroner). I det ter økt med 17,6 prosent fra 2013 til 2018. Totalt distriktspolitiske virkeområdet er også miljøtek- fikk 73,3 prosent av søkerne i 2018 i landsdelen nologiordningen et mye brukt virkemiddel (71 innvilget lærekontrakt. Antall lærebedrifter i mill. kroner). landsdelen har økt med 165 siden 2013. Siva har et velutviklet innovasjonsnettverk med forskningsparker, inkubatorer og næringsha- ger i Agder. De siste årene har tilskuddene fra Infrastruktur Siva blitt spisset mot de næringshagene og Agder har mange viktige samferdselsårer som inkubatorene med best måloppnåelse. Agder har ikke bare er viktige for landsdelen i seg selv, men tre næringshager og en inkubator. som knutepunkt for både vare- og persontrans- Regjeringen utvidet i 2014 klyngeprogrammet port mellom de andre lansdelene og med utlandet. med et tredje nivå av klynger: Global Centres of Regjeringen har økt bevilgningene til samferd- Expertise (GCE). Det er i dag etablert tre GCE, selssektoren betydelig, både til nye investeringer hvorav en ligger i Agder: GCE Node med neste 60 og til vedlikehold. Økte ressurser siden 2013 har partnere på Sørlandet som utvikler og leverer tek- ført til at andelen riksveier i Agder med tilfreds- nologi og systemer for offshore drilling og platt- formoperasjoner i olje og gassektoren globalt. 2019–2020 Meld. St. 5 47 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Figur 4.4 Nøkkeltall for Agder 48 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Siden 2014 har en klynge i Agder også blitt tatt la vekt på å prioritere midlertidige tiltak som opp som Norwegian Centres of Expertise (NCE). kunne virke raskt, samtidig som de kunne rever- Ordningen Norsk katapult ble etablert i 2017 seres når situasjonen tilsa det. Tiltak ble gjennom- for at bedrifter over hele landet skal kunne utvikle ført innenfor vedlikehold, bygg og samferdsel, og teste prototyper, slik at ideer utvikles og reali- samt innovasjon og næring. Sistnevnte innebar seres raskere, bedre og med mindre risiko. Siden blant annet en økt satsing på næringsrettet 2017 er det etablert fem katapultsentre, hvorav ett forskning og innovasjon gjennom etablerertil- senter ligger i Agder: Future Materials Catapult skuddordningen, miljøteknologiordningen, preså- Centre i Grimstad er et nasjonalt testsenter for kornfond, brukerstyrt innovasjonsarena og fremtidens materialer. forskningsprogrammet Forny 2020. Skattefunn har til hensikt å stimulere til økt forskningsbasert innovasjon i næringslivet. Bruk av ordningen ar økt markant i perioden 2013– Jordbruk og skogbruk 2018. Agder har en økning på 115 prosent i årlige Jordbruket i Agder er variert og arealene ligger aktive prosjekter i ordningen i perioden 2013– spredt. Stabilitet har preget jordbruket de siste ti 2018. Det er budsjettert med 207 mill. kroner i årene etter en betydelig nedgang i antall jord- skattefradrag i 2018. bruksbedrifter fram til rundt 2008. Det har vært Såkornfondene skal bidra til å utløse privat en utvikling mot større jordbruksbedrifter og mer kapital til investeringer i tidlig fase. Fondene skal konsentrert produksjon. Hovedproduksjonene er tilby risikovillig kapital og relevant kompetanse. I grasbasert husdyrhold med melk, storfekjøtt og perioden 2013–2019 er det etablert fem ny sau. Utbetalingene av produksjonstilskudd, avlø- såkornfond. Såkornsfondet Skagerak Maturo sertilskudd og pristilskudd over jordbruksavtalen Seed, med fondskapital på 300 mill. kroner, er eta- til foretak i Agder var i 2018 på 427 mill. kroner, en blert i Kristiansand. Midlene forvaltes som koin- økning på 18,7 prosent fra 2013. Regionale miljø- vesteringer med private investorer, som deltar program skal bidra til å målrette miljøinnsatsen i med minst like mye som staten i enkelt- og oppføl- jordbruket ut over det som er mulig gjennom gingsinvesteringer. generelle nasjonale ordninger. I 2018 ble det utbe- Fra høsten 2013 til høsten 2019 er det til talt 10,6 mill. kroner til dette formålet i Agder. sammen bygget ut 19 vannkraftprosjekter med en Over jordbruksavtalen blir det også avsatt investe- årlig produksjon på om lag 425 GWh. Prosjektene ringsvirkemidler for å stimulere til utvikling, har bidratt til sysselsetting, verdiskaping og en modernisering og effektivisering i landbruket. I økning i regionens fornybare kraftproduksjon. 2018 ble det gitt tilsagn på 44,4 mill. kroner i investeringstilskudd til landbruksforetak i Agder. I Agder er det i perioden 2013–2018 årlig Ekstraordinære tiltak/tiltakspakke bevilget i overkant av 19 mill. kroner til infrastruk- I 2016–2017 ble det bevilget totalt 1,3 mrd. kroner turtiltak i skog, herav om lag 13 mill. kroner til i øremerkede tilskudd til kommuner i Agder og på skogsveger og 6 mill. kroner til tømmerkaier. Vestlandet med høyere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet på 3,1 prosent. Formålet med tilskuddet var at kommunene på Sør- og Vestlandet 4.5 Innlandet skulle iverksette vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter utover det som normalt ville blitt gjen- Befolkning og samfunn nomført. Befolkningsveksten i Innlandet var 1,7 prosent i Det ble i 2016–2018 bevilget totalt 78 mill. kro- perioden 2014–2019. Befolkningsveksten kom fra ner i omstillingsmidler til de seks fylkeskommu- innvandring, mens landsdelen hadde negativ nene på Sør- og Vestlandet for å møte utfordrin- netto innenlandsk flytting og fødselsunderskudd. gene som følge av krisen innenfor petroleumsnæ- I perioden 2013–2017 har andelen bosatte med ringa. høyere utdanning i landsdelen økt fra 22,6 til 25,7 Som følge av fallende oljepriser og økt ledighet prosent. på Sør-Vestlandet, fremmet regjeringen ekstraor- Kommunene i landsdelen ligger under gjen- dinære tiltakspakker i 2016–2017 på om lag 8,9 nomsnittet for frie inntekter per innbygger, og en mrd. kroner. Dette omfattet hovedsakelig midler- del kommuner blir løftet gjennom tilskudd tidige tiltak rettet mot områdene og næringene begrunnet i distriktsmessige utfordringer. som opplevde sterk vekst i ledigheten, men også Regjeringen har styrket kommuneøkono- midler til landsdekkende ordninger. Regjeringen mien, og det er i dag ingen kommuner i Innlandet 2019–2020 Meld. St. 5 49 Levende lokalsamfunn for fremtiden på Robek-lista (tre kommuner var på lista i 2014). gulering og gode rammevilkår for utbygging. En Regjeringen har arbeidet for at kommunene skal stor andel av husstandene i Innlandet har beskje- få større og mer robuste fagmiljøer, og mer kom- den bredbåndskapasitet. De årlige bredbåndstil- petansen i landsdelen vil bidra tilbedre rekrutte- skuddene til landsdelen har i 2014–2018 i gjen- ringsmuligheter. nomsnitt økt med 88 prosent sammenlignet med Regjeringen har gjennom Plan for lokalisering perioden 2009–2013. Regjeringen har videre av statlige arbeidsplasser fattet beslutning om sørget for å frigjøre og deretter tildele mobiltilby- utflytting og nyetablering av statlige arbeidsplas- derne flere frekvenser i dekningsbåndene som ser i Innlandet for å utnytte den kompetansen som bidrar til bedre flatedekning for mobilt bredbånd. finnes i landsdelen, og for å styrke regionale Dekningsgraden for innendørs 4G i Innlandet har arbeidsmarkeder. Dette gjelder blant annet ved økt fra 6 til 93 prosent fra 2013 til 2018. På fast Forsvaret personell- og vernepliktssenter bredbånd (100 Mbit/s) har dekningsgraden økt (Hamar), Norsk Helsearkiv (Tynset), Parkerings- fra 35 til 64 prosent. tilsynet (Lillehammer) og styrking av regionkon- torene ved NVE (Hamar). Innlandet har 11 prosent av sysselsettingen i statsforvaltningen, som Næringsutvikling er omtrent på landsgjennomsnittet. For regjeringen er det et viktig mål å øke verdiskapingen i Innlandet basert på de ressursene og mulighetene som finnes. Gode og forutsigbare Forskning og utdanning rammevilkår er viktig for næringslivet. I tillegg Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lilleham- har Innovasjon Norge delt ut 3,2 mrd. kroner i mer fusjonerte i 2017 til Høgskolen i Innlandet støtte i landsdelen i perioden 2013–2018, særlig (HINN) med studiesteder på Blæstad, Elverum, gjennom ordningen lavrisikolån (871 mill. kro- Evenstad, Hamar, Lillehammer og Rena for å ner). Innlandet arbeider med smart spesialisering samle og styrke fagmiljøene i Innlandet. innenfor bioøkonomi, og andelen av støtten er Ny samfunnskontrakt for flere læreplasser er relativt større til bioøkonomi enn i noen andre inngått gjennom trepartssamarbeidet for perioden landsdeler. 2016–2020. Partene er enige om å jobbe aktivt for Siva har et velutviklet innovasjonsnettverk at flere søkere skal få læreplass gjennom å rekrut- med forskningsparker, inkubatorer og næringsha- tere flere bedrifter og virksomheter til lærlingord- ger i Innlandet. De siste årene har tilskuddene fra ningen. I Innlandet har årlig antall nye lærekon- Siva blitt spisset mot de næringshagene og trakter økt med 32,1 prosent fra 2013 til 2018. inkubatorene med best måloppnåelse. Fem av lan- Totalt fikk 73,8 prosent av søkerne i 2018 i lands- dets 40 næringshager og tre av 35 inkubatorer lig- delen innvilget lærekontrakt. Antall lærebedrifter ger nå i Innlandet. i landsdelen har økt med 434 siden 2013. Fra begynnelsen av 2000-tallet har Norge hatt en strategi for å styrke næringsklynger gjennom et nasjonalt klyngeprogram. Arena-programmet Infrastruktur ble iverksatt i 2002 og Norwegian Centres of Innlandet har mange gjennomfartsårer som knyt- Expertise (NCE) ble iverksatt i 2006. Siden 2014 ter de ulike landsdelene sammen. Regjeringen har har en ny klynge i Innlandet blitt tatt opp i Arena- økt bevilgningene til samferdselssektoren betyde- programmet, og en klynge er tatt opp som NCE. lig, både til nye investeringer og til vedlikehold. Ordningen Norsk katapult ble etablert i 2017 Siden 2013 har andelen riksveier i Innlandet med for at bedrifter over hele landet skal utvikle og tilfredsstillende dekkstandard økt fra 63,6 til 68,4 teste prototyper, slik at ideer utvikles og realiseres prosent. raskere, bedre og med mindre risiko. På Raufoss Det er stor utbyggingsaktivitet på E16, E6, RV skal Manufacturing Technology Catapult Centre 3 og RV 4, og det er gjennomføres tiltak på jernba- utvikle og demonstrere innovative produksjons- nelinjene for å redusere reisetid og øke pålitelig- prosesser og muliggjørende teknologier i minifa- heten. brikker, i samarbeid med industri, forsknings- og I utbyggingen av bredbånd er det lagt til utdanningsinstitusjoner. Senteret skal være en grunn at private aktører fortsatt skal bygge ut pådriver i å gjøre norsk vareproduserende indus- bredbånd på markedsmessige vilkår, men der tri grønnere, smartere, mer nyskapende og mer myndighetene bidrar med utløsende tilskudd til produktivt. utbyggingsprosjekter i kommersielt ulønnsomme Skattefunn har til hensikt å stimulere til økt områder, effektiv konkurranse gjennom sektorre- forskningsbasert innovasjon i næringslivet. Bruk 50 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Figur 4.5 Nøkkeltall for Innlandet 2019–2020 Meld. St. 5 51 Levende lokalsamfunn for fremtiden av ordningen har økt markant i perioden 2013– bosatte med høyere utdanning i landsdelen økt fra 2018. Innlandet har en økning på 93 prosent i 32,7 til 37,2 prosent. årlige aktive prosjekter i ordningen i perioden På Østlandet er det store variasjoner i kommu- 2013–2018. Det er budsjettert med 170 mill. kro- nenes frie inntekter. Oslo kommune og kommuner i skattefradrag i 2018. nene i Akershus har høye inntekter fra person- Fra høsten 2013 til våren 2019 er det samlet skatt. Samtidig er det distriktskommuner i lands- bygget ut 860 GWh fornybar kraft i Innlandet. Det delen som mottar distriktstilskudd Sør-Norge. er realisert ett vindkraftprosjekt med en årlig Kommuneøkonomien har samlet sett blitt styrket kraftproduksjon på om lag 370 GWh og 21 vann- under Solberg-regjeringen, og det er i dag kun tre kraftprosjekter med en årlig produksjon på om lag kommuner på Østlandet på Robek-lista (11 kom- 490 GWh. Prosjektene har bidratt til sysselsetting, muner på lista i 2014). verdiskaping og en økning i regionens fornybare Gjennom kommunereformen har regjeringen kraftproduksjon. arbeidet for større og sterkere kommuner som kan gi bedre tjenester og utvikle næringsliv og lokalsamfunn. De nye kommunene vil få større og Jordbruk og skogbruk mer robuste fagmiljøer. Gjennom endringer i Med 20 prosent av landets produktive jordbruksa- kommunestrukturen styrkes mulighetene i nye real, 30 prosent av landet produktive skogareal og Sandefjord, Larvik, Midt-Telemark, Færder, Hol- 40 prosent av den årlige avvirkningen av skog i mestrand, Moss, Lillestrøm, Aurskog-Høland, Norge, er Innlandet en betydelig landbruksre- Nordre Follo, Tønsberg, Asker, Drammen, Indre gion. De grôvforbaserte husdyrproduksjonene Østfold kommuner. står for en dominerende del av landbruksproduk- Regjeringen har gjennom Plan for lokalisering sjonen i Innlandet. I Hedmark er en stor del av av statlige arbeidsplasser fattet beslutning om produksjonen knyttet til hagebruk, grønnsaker, utflytting og nyetablering av statlige arbeidsplas- poteter og kornproduksjon. ser på Østlandet utenfor arbeidsmarkedet til Oslo. Utbetaling av produksjonstilskudd, avløsertil- Hensikten er å utnytte den kompetansen som fin- skudd og pristilskudd over jordbruksavtalen til nes utover i landsdelen, og å styrke regionale foretak i Innlandet var i 2018 på 2 266 mill. kroner, arbeidsmarkeder. Dette gjelder blant annet ved en økning på 11,7 prosent fra 2013. Regionale mil- Forbrukertilsynet (Skien), Valgdirektoratet jøprogram skal bidra til å målrette miljøinnsatsen i (Tønsberg), Regelrådet (Hønefoss), Sivil Klare- jordbruket ut over det som er mulig gjennom ringsmyndighet (Moss) og Norsk nukleær generelle nasjonale ordninger. I 2018 ble det utbe- dekommisjonering (Halden). Østlandet har 11,5 talt 97,1 mill. kroner til dette formålet i Innlandet. prosent av sysselsettingen i statsforvaltningen, Over jordbruksavtalen blir det avsatt investerings- som er omtrent på landsgjennomsnittet. virkemidler for å stimulere til utvikling, moderni- I perioden 2013–2018 har det blitt åpnet nytt sering og effektivisering i landbruket. I 2018 ble sykehus på Kalnes i Østfold, og det er gjennom- det bevilget 112,8 mill. kroner i investeringstil- ført eller pågår utbygginger eller oppgraderinger skudd til landbruksforetak i Innlandet. ved Sykehuset i Vestfold, Moss sykehus, Oslo uni- Innlandet har noen av de viktigste skogområ- versitetssykehus, Sørlandet sykehus og Radium- dene i landet. Skogsvegnettet er godt utbygd. Det hospitalet. er årlig bevilget nesten 22 mill. kroner til skogsveger i perioden 2013–2018. Mesteparten av midlene har gått til ombygging av gamle skogsbilve- Forskning og utdanning ger. Østlandet fikk i løpet av 2018 to nye universiteter: Oslomet – storbyuniversitetet og Universitetet i Sørøst-Norge. Begge universiteter har tidligere 4.6 Østlandet vært høyskoler. Oslomet driver forskning og utdanning innen samfunnsvitenskap, helsefag, Befolkning og samfunn lærerutdanning og internasjonale studier, samt Østlandet – Vestfold, Telemark, Buskerud, Akers- studier i teknologi, kunst og design. Universitetet hus, Oslo og Østfold – har hatt en befolknings- i Sørøst-Norge er landets fjerde største universitet vekst på 5,8 prosent i perioden 2014–2019. Befolk- med om lag 18 000 studenter på åtte studiesteder ningsveksten kommer som et resultat av både inn- som følge av fusjoneringen av Høgskolen i Tele- vandring, fødselsoverskudd og innenlandsk flytte- mark, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buske- overskudd. I perioden 2013–2017 har andelen rud. 52 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Figur 4.6 Nøkkeltall for Østlandet 2019–2020 Meld. St. 5 53 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Ny samfunnskontrakt for flere læreplasser er inngått gjennom trepartssamarbeidet for perioden Næringsutvikling 2016–2020. Partene er enige om å jobbe aktivt for For regjeringen er det et viktig mål å øke verdi- at flere søkere skal få læreplass gjennom å rekrut- skapingen basert på de ressursene og mulighe- tere flere bedrifter og virksomheter til lærlingord- tene som finnes. Gode og forutsigbare rammevil- ningen. På Østlandet har årlig antall nye lærekon- kår er viktig for næringslivet. I tillegg har Innova- trakter økt med 31,4 prosent fra 2013 til 2018. sjon Norge delt ut 6,4 mrd. kroner i støtte i lands- Totalt fikk 70,5 prosent av søkerne i 2018 i landsdelen i perioden 2013–2018, særlig gjennom ord- delen innvilget lærekontrakt. Antall lærebedrifter ningen landsdekkende risikolån og garantier (1,4 i landsdelen har økt med 1124 siden 2013. mrd. kroner) og lavrisikolån (686 mill. kroner). Det blir også gitt ut mye støtte til miljøteknologi- kontrakter (641 mill. kroner) og landsdekkende Infrastruktur etablerertilskudd og andre gründersatsinger (560 Østlandet har et omfattende infrastrukturnett mill. kroner), men dette er ordninger som i liten med stor trafikkbelastning. Regjeringen har økt grad blir brukt i det distriktspolitiske virkeområ- bevilgningene til samferdselssektoren betydelig, det på Østlandet. både til nye investeringer og til vedlikehold. Siden Siva har et velutviklet innovasjonsnettverk 2013 har andelen riksveier på Østlandet med til- med forskningsparker, inkubatorer og næringsha- fredsstillende dekkstandard økt fra 77,3 til 87,9 ger i hele landet. På Østlandet er det 11 inkubato- prosent. rer og fire næringshager. Utbyggingsaktiviteten har vært stor siden Fra begynnelsen av 2000-tallet har Norge hatt 2013 med utbygging av E18, E6, E16, E134 og en en strategi for å styrke næringsklynger gjennom rekke riksveier. Nye Veier har bygd ut 17 km fire- et nasjonalt klyngeprogram. Arena-programmet feltsvei på E18 gjennom Bamble. Follobanen er ble iverksatt i 2002 og Norwegian Centres of planlagt tatt i bruk i 2021, det gjennomføres tiltak Expertise (NCE) ble iverksatt i 2006. Siden 2014 på Vestfoldbanen og planleggingen av Ringeriks- har seks nye klynger på Østlandet blitt tatt opp i banen har kommet langt. Arena-programmet, mens to klynger er tatt opp I utbyggingen av bredbånd er det lagt til som NCE. grunn at private aktører fortsatt skal bygge ut Energy Valley er Norges største og første rene bredbånd på markedsmessige vilkår, men der industriklyngen innen energiteknologi som ble myndighetene bidrar med utløsende tilskudd til godkjent som Norges første nasjonale kunnskaps- utbyggingsprosjekter i kommersielt ulønnsomme senter for energiteknologi (NCE) i 2017. Energy områder, effektiv konkurranse gjennom sektorre- Valley klyngen omfatter en rekke verdensledende gulering og gode rammevilkår for utbygging. På bedrifter innen olje, gass og energi langs aksen fra Østlandet har de fleste god bredbåndskapasitet, Oslo til Notodden, med ingeniørmiljøet i Engine- men utenfor tettstedene mangler fortsatt mange ering Valley gjennom Asker og Bærum, samt husstander raskt bredbånd. Regjeringen har Kongsberg som et tyngdepunkt. Energy Valley videre sørget for å frigjøre og deretter tildele sysselsetter til sammen 32 000 personer, og repre- mobiltilbyderne flere frekvenser i dekningsbån- senterer en årlig verdiskaping på over 50 mrd. dene som bidrar til bedre flatedekning for mobilt kroner fra ca 200 medlemsbedrifter. bredbånd. Regjeringen har også innført nye felles Skattefunn har til hensikt å stimulere til økt nasjonale graveregler for alle offentlige veier, som forskningsbasert innovasjon i næringslivet. Bruk vil bidra til å redusere kostnadene ved å bygge ut av ordningen ar økt markant i perioden 2013– bredbånd. Dekningsgraden for innendørs 4G på 2018. Østlandet har en økning på 85 prosent i Østlandet har økt fra 69 til 98 prosent fra 2013 til årlige aktive prosjekter i ordningen i perioden 2018. På fast bredbånd (100 Mbit/s) har dek- 2013–2018. Det er budsjettert med 2,8 mrd. kro- ningsgraden økt fra 75 til 88 prosent. ner i skattefradrag i 2018. Det arbeides aktivt med bedre beredskap og Såkornfondene skal bidra til å utløse privat redningsarbeid. 19 nye redningshelikoptre er kapital til investeringer i tidlig fase. Fondene skal planlagt å være i drift i løpet av første halvår 2021. tilby risikovillig kapital og relevant kompetanse. I Prosjektet omfatter også oppgradering av red- perioden 2013–2019 er det etablert fem ny ningshelikopterbasene ved Rygge og utbedringer såkornfond, hvorav fire er landsdekkende, dvs. de av landingsplasser ved enkelte sykehus. kan investere i bedrifter fra hele landet. Såkorns- fondet Alliance Venture Spring, med fondskapital på 509,7 mill. kroner, er etablert i Oslo. Midlene 54 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden forvaltes som koinvesteringer med private inves- rette miljøinnsatsen i jordbruket ut over det som torer, som deltar med minst like mye som staten i er mulig gjennom generelle nasjonale ordninger. I enkelt- og oppfølgingsinvesteringer. 2018 ble det utbetalt 142,9 mill. kroner til dette for- målet på Østlandet. Over jordbruksavtalen blir det også avsatt investeringsvirkemidler for å stimu- Jordbruk og skogbruk lere til utvikling, modernisering og effektivisering Jordbruket på Østlandet varierer fra mindre fore- i landbruket. I 2018 ble det gitt tilsagn på 141,6 tak med spredt areal til større foretak med store mill. kroner i investeringstilskudd til landbruks- sammenhengende arealer. Dominerende produk- foretak på Østlandet. sjoner er korn, grønsaksproduksjon, samt melk- På Østlandet er det bevilget midler til viktige og storfeproduksjon. Utbetaling av produksjonstil- tømmerkaier i Drammensregionen og i Telemark. skudd, avløsertilskudd og pristilskudd over jord- I tillegg er det årlig bevilget rundt 28 mill. kroner bruksavtalen til foretak på Østlandet var i 2018 på til skogsveger i perioden 2013–2018. Mesteparten 1 663 mill. kroner, en økning på 7,7 prosent fra av midlene har gått til nødvendig ombygging av 2013. Regionale miljøprogram skal bidra til å mål- gamle skogsbilveger. 2019–2020 Meld. St. 5 55 Levende lokalsamfunn for fremtiden

5 En effektiv næringspolitikk for hele landet

Lønnsomme private bedrifter utgjør ryggraden i kan bevege seg høyere opp i verdikjeden og det norske velferdssamfunnet. Det viktigste for å utvikle beslektede næringer regionalt. sikre vekstkraftige regioner og livskraftige lokal- Regjeringen forventer at fylkeskommunene og samfunn i hele landet er et næringsliv som er i kommunene legger til rette for verdiskaping og stand til å ta vare på og skape lønnsomme arbeids- næringsutvikling i alle deler av landet, og mobilise- plasser. Bred næringssammensetning og et større rer og utvikler bedrifter og næringsmiljøer til å mangfold av arbeidsplasser gir også bedre grunn- hevde seg nasjonalt og internasjonalt, jf. Nasjonale lag for omstilling og økt verdiskaping. Utbygging forventninger til regional og kommunal planleg- av digital infrastruktur åpner for nye forretnings- ging 2019–2023. Med regionreformen er fylkes- modeller der avstand mellom tjenesteleverandør kommunen gitt rammer til å samordne virkemid- og kunde er mindre viktig enn før. Ny teknologi, ler og virkemiddelaktører som Innovasjon Norge digitalisering og automatisering kan gjøre det og Siva. Fylkeskommunen som næringspolitisk mulig å flytte industriproduksjon hjem til Norge. aktør er nærmere omtalt i kapittel 12, kommunen Regjeringen satser sterkt og målrettet på som næringsutvikler står omtalt i kapittel 11. næringsutvikling i hele landet. Regjeringens næringspolitikk kommer også distriktene til gode. Regjeringen prioriterer virkemidler for samlokali- 5.1 Økonomisk vekstkraft og sering av små og nyetablerte bedrifter, mer lang- optimisme i Distrikts-Norge siktig samarbeid mellom bedrifter og mellom bedrifter og kunnskapsmiljø og økt bruk av Norsk økonomi er inne i en oppgangskonjunktur. forskning i utviklings- og innovasjonsprosesser. Investeringene i fastlandsbedriftene har tatt seg Det gir grunnlag for at også andre næringsmiljø markert opp de siste årene og har ikke vært høy- ere på ti år. Også investeringene på norsk sokkel

3 3

2,5 2,5

2 2

1,5 1,5

1 1

0,5 0,5

0 0

Viken Oslo -0,5 Agder -0,5 Vestland Nordland Innlandet Rogaland Trøndelag -1 -1 Fastlands-Norge Troms og Finnmark Vestfold og Telemark Møre og Romsdal

Sysselsettingsvekst Produktivitetsvekst Økonomisk vekst

Figur 5.1 Økonomisk vekst – vekst i bruttoprodukt (årlig gjennomsnittlig volumendring), sysselsetting og produktivitet (bruttoprodukt per sysselsatt). 2012–20171. Prosent 1 Foreløpige tall for 2017. Produktivitetstall er beregnet som forholdet mellom bruttoprodukt målt i faste priser og antall sysselsatte. Kilde: SSB – fylkesfordelt nasjonalregnskap. Beregninger: KMD. 56 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden stiger igjen, etter å ha falt i årene etter oljeprisfallet. Bedringen i norske bedrifters konkurranseevne legger til rette for økt aktivitet i norsk næringsliv fremover. Etterspørselen etter arbeidskraft har økt, og arbeidsledigheten har avtatt de siste to årene. Arbeidsledigheten i Distrikts- Norge er på et lavere nivå enn i resten av landet, og mange steder også lavere enn før oljeprisfallet. Flere fylker med typiske distriktsområder har hatt vekst i verdiskaping og sysselsetting i perioden 2012–2017, jf. figur 5.1. Den økonomiske veksten var høyest i Innlandet og Trøndelag med årlig gjennomsnitt på 2,8 og 2,7 prosent. Også Oslo, Viken og Troms og Finnmark hadde vekst over landsgjennomsnittet på 1,8 prosent1. Fylkene på Sør- og Vestlandet, som ble hardest rammet av oljeprisfallet, hadde klart svakere utvikling enn resten av landet. Dette påvirket både sysselsettingen og produktiviteten i disse fylkene. Tall for august 2019 viser at den registrerte ledigheten nå er lavest i Nordland, Innlandet og Trøndelag, der andel arbeidsledige er under to prosent. I Rogaland og Vestland, som var fylker som ble hardt rammet av oljeprisfallet, har ledigheten falt mye og er nå rundt landsgjennomsnit- Figur 5.2 Andel registrert arbeidsledige av tet. Med stigende sysselsetting er arbeidsledighe- arbeidsstyrken, august 2019. BA-regioner. Prosent. ten flere steder i Distrikts-Norge nå på et lavere (Helt ledige) nivå enn i resten av landet, og mange steder også Kilde: Nav. Kart og beregninger: KMD. lavere enn før oljeprisfallet i 2014. Figur 5.2 viser den registrerte arbeidsledigheten fordelt på bo- og arbeidsmarkedsregioner. I sammenlignet med andre fylker i perioden januar Sør-Norge er det tendenser til lavere ledighet jo 2013–oktober 2017 (Kann m.fl. 2018). Huttunen mindre sentral kommunen er. Dette vitner om god m.fl. (2016) har funnet at det å bo i mindre sen- utvikling i distriktskommunene. I mange lokale trale områder økte sannsynligheten for å flytte når arbeidsmarkeder er ledigheten nå så lav og syssel- man mistet jobben. Dette henger sammen med settingsandelen såpass høy at det er lite ledig færre muligheter for å pendle og finne annet yrke arbeidskapasitet. I de nordnorske fylkene er ten- i nærområdet. Disse arbeidsmarkedene er der- densen omvendt, med høyest ledighet i de mindre med mer sårbare ved nedleggelse av bedrifter og sentrale kommunene. Dette gjelder særlig for arbeidsplasser. kommuner i Finnmark som har tydelige sesong- Basert på tall fra SSB gjennomfører Tele- variasjoner i arbeidsledigheten. Det generelle bil- marksforsking jevnlig analyser av de samiske det er likevel også her at arbeidsledigheten er lav, områdene, på oppdrag fra Sametinget. Rappor- og at den er redusert de siste to årene. tene gir en beskrivelse av arbeids-, nærings- og Generelt er det få arbeidsledige som flytter for befolkningsutviklingen. Rapporten fra 2017 viser å få nytt arbeid. Tendensen, særlig i større at mens antall arbeidsplasser i de samiske områ- arbeidsmarkeder, er at arbeidsledige heller velger dene sank litt i 2016, har verdiskapingen utviklet å pendle eller bytte yrke, fremfor å flytte. Mobilite- seg svært positivt, hvis man ser bort fra offentlig ten blant arbeidsledige varierer imidlertid mellom sektor. De to siste årene har verdiskapingen i fylker. Flytting er minst vanlig i Oslo og Akershus næringslivet i samisk område økt langt sterkere og Rogaland, og vanligst i Finnmark. I Rogaland, enn ellers i landet. Det skyldes primært at vekst- som opplevde en kraftig økning i ledigheten etter betingelsene har vært gode for de bransjene som oljeprisfallet, flyttet de arbeidsledige i liten grad samisk område har mye av, særlig fiske og havbruk. Produktiviteten i næringslivet, det vil si ver- 1 Til sammenligning hadde EU-landene en gjennomsnittlig diskaping per ansatt, har også blitt høyere de siste årlig vekst på 2.1 prosent i perioden. to årene. Produktiviteten i næringslivet i samisk 2019–2020 Meld. St. 5 57 Levende lokalsamfunn for fremtiden område ligger imidlertid fremdeles 23,2 prosent oss tilgang til EUs indre marked, bidrar til økono- under landsgjennomsnittet. misk trygghet og forutsigbarhet, og er med på å trygge norsk velferd og arbeidsplasser. Den sikrer norske bedrifter samme tilgang og like kon- 5.2 Utenriks-, handels- og kurransevilkår til det europeiske markedet som distriktspolitikk andre bedrifter i EU. Det er avgjørende for en liten og åpen økonomi som den norske at bedrif- Tilgangen til det indre markedet gjennom EØS- tene kan kjøpe og selge varer og tjenester, samt avtalen er sentralt for den norske distriktspolitik- rekruttere viktig kompetanse, i et stort og dyna- ken. Det gir norsk næringsliv forutsigbarhet og misk marked. Videre gir EØS-avtalen mulighet for mulighet til å selge varer og tjenester, og er kan- mobilitet av arbeidskraft. Det har tjent norske dis- skje særlig viktig for sterke distriktsbaserte triktskommuner og mange bedrifter i distriktene eksportnæringer som fiskeri og energi. Sammen godt, og har gitt viktig tilførsel av kompetanse og med nordområdepolitikken, gir europapolitikken innbyggere. Gjennom en aktiv europapolitikk vil viktige rammer for utviklingen i norske distrikter. regjeringen sikre at EØS-avtalen fortsetter å tjene Regjeringen vil prioritere Norges nærområder i norske interesser samtidig som den gir et hand- utenrikspolitikken, føre en aktiv nordområdepoli- lingsrom for nasjonal politikk til å ivareta de spesi- tikk og styrke samarbeidet mellom landene i Ark- elle behovene vi har i landet. tis og med EU. Regelverket for offentlig støtte skal bidra til like konkurransevilkår for bedrifter i Europa. Europakommisjonen har igangsatt arbeidet med 5.2.1 Aktiv europapolitikk er en forutsetning revisjon av store deler av dette regelverket. Gjen- for god distriktspolitikk nomgangen vil også omfatte regelverket for regio- EU er vår viktigste handelspartner. Om lag 82 pro- nalstøtte. Europakommisjonen har varslet at even- sent av norsk vareeksport går til EU, mens om lag tuelle endringer først vil iverksettes fra 2023. 61 prosent av vareimporten kommer fra EU.2 Hvis Europakommisjonen tar derfor sikte på å videre- tjenesteeksporten også inkluderes går 75 prosent føre gjeldende regelverk til 31. desember 2022. av norsk eksport til EU/EØS (Fjose m.fl. 2018). Regjeringen følger regelverksutviklingen i EU Den gjensidige økonomiske avhengigheten mel- tett, fordi den også påvirker det norske handlings- lom Norge og EU er stor, ikke minst i næringer rommet. Regjeringen vil arbeide for å sikre at med stor betydning for verdiskaping i Norge, som handlingsrommet for norsk distriktspolitikk er maritim og marin sektor, kraftproduksjon og kraft- minst like godt som i dag. krevende industri. En analyse fra ESPON viser at norske fylker vil bli hardere rammet økonomisk, enn resten av Europa, hvis utviklingen skulle gå i 5.2.2 En effektiv europapolitikk krever retning av mindre integrasjon i Europa (ESPON samspill på alle politiske nivåer 2018). EØS-avtalen gir ikke Norge plass i besluttende Vårt europeiske interesse- og verdifellesskap organer i EU. Norge må derfor jobbe aktivt med danner grunnlaget for samarbeid med EUs insti- EUs medlemsland og Europakommisjonen i saker tusjoner og medlemsland. Regjeringens strategi som har betydning for det distriktspolitiske hand- for samarbeidet med EU for perioden 2018–2021 lingsrommet – herunder EUs konkurransepoli- har to hovedbudskap. Det første er at samarbeidet tikk. En effektiv europapolitikk bygger på tydelige skal bidra til et trygt, fritt og økonomisk sterkt prioriteringer, tidlige initiativ, politisk engasje- Europa der landene tar felles ansvar for felles ment, godt kunnskapsgrunnlag og effektive kana- utfordringer. Det andre er at samarbeidet skal gi ler for påvirkning og medvirkning. Regjeringen vil en effektiv europapolitikk, med størst mulig gjen- arbeide samordnet, konsultere berørte parter og nomslag for norske interesser og visjoner for bidra til dialog med Stortinget om aktuelle euro- Europa. papolitiske saker, for å samle norske interesser og EØS-avtalen står i en særstilling blant avtalene få mest mulig gjennomslag for norske interesser. Norge har inngått med EU. Regjeringen vil verne Mange av EUs initiativer og regelforslag om EØS-avtalen som grunnlag for verdiskaping omfatter flere sektorer som berører kommuner og arbeidsplasser i alle deler av landet. Avtalen gir og fylkeskommuner. En undersøkelse fra 2017 viser at EU-politikk gjør seg gjeldende i om lag 2 Tall fra Statistisk sentralbyrå: Utenrikshandel med varer halvparten av kommunestyre- og fylkestingsa- 2018 kene (Indset m.fl. 2018). Kommunesektoren har 58 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden derfor sterke legitime interesser i utviklingen av Det er behov for å bedre koordinering mellom EUs politikk. Regjeringen ønsker å legge til rette sektorene og aktørene som påvirker utviklingen i for at berørte kommuner og fylkeskommuner blir nord. Gjennom etableringen av Regionalt nordom- konsultert og hørt før beslutninger fattes. rådeforum høsten 2016, er det etablert tettere kon- Veilederen for Utredningsinstruksen ble i takt mellom regjeringen og regionale myndigheter februar 2018 endret ved at følgende ble tatt inn: og Sametinget i Nord-Norge. Regionalt nordområ- «Norske kommuner og fylkeskommuner er aktivt deforum har vist seg å være en nyttig møteplass for involvert i europeisk arbeid. Der hvor disse antas å utvikle nordområdepolitikken. Regjeringens å bli berørt, bør de konsulteres så tidlig som Nordområdestrategi fra 2017 ble til i dialog med fyl- mulig, og involveres så langt som mulig» (DFØ keskommunene og Sametinget. Denne dialogen vil 2018). Utenriksdepartementet følger dette opp i fortsette i forbindelse med at regjeringen tar sikte den løpende EØS-dialogen med departementer og på å legge frem en ny stortingsmelding om nord- etater. områdepolitikken høsten 2020. Utenriksdepartementet vil, sammen med Nordområdepolitikken bidrar til å løse en Kommunal- og moderniseringsdepartementet, rekke grenseoverskridende utfordringer i Arktis. videreutvikle Europapolitisk forum for lokale og Klimaendringer og miljø, næringsutvikling, res- regionale myndigheter og Sametinget for å styrke sursforvaltning, kompetanse, helse og sikkerhet dialogen om aktuelle europapolitiske spørsmål. er utfordringer som løses best gjennom interna- Dialogen med KS står her sentralt, men også sjonalt samarbeid. Gjennom deltakelse i euro- direkte kontakt med fylkeskommunene blant peisk programsamarbeid som Interreg, Horisont annet gjennom internasjonalt fylkesnettverk. 2020 og Erasmus+, samt Barentssamarbeidet, Ark- Regionalpolitikk er ikke en del av EØS-avtalen. tis Råd og andre europeiske og nordiske nettverk, Norges deltakelse i Interreg-programmene3 gir får offentlige og private aktører i nord økt ressur- tilgang på dialog og samarbeid med EUs med- stilgang og utviklingskraft til å løse grenseover- lemsland og møteplasser organisert av EU-kom- skridende utfordringer. Norsk-russisk myndig- misjonen. Fylkeskommuner og kommuner deltar hetssamarbeid og folk-til-folk-samarbeid på områ- politisk i europeiske og nordiske samarbeidsorga- der av felles interesse videreføres, med økt inn- nisasjoner også utenfor programmene. Slikt lang- sats på miljø. Norsk formannskap i Barentsrådet siktig politisk samarbeid gjør det mulig å fremme 2019–2021 vil gis prioritet, med fremme av helse, norske synspunkter i kanaler som ikke er tilgjen- folk-til-folk-kontakt og kunnskap som hovedtema. gelige for statsforvaltningen. Regjeringen vil fort- Som en konkret oppfølging av dialogen med fyl- satt bidra til økt samspill mellom forvaltningsnivå- ene for å påvirke handlingsrommet for nasjonal politikk og utviklingen i norske distriktsområder. Boks 5.1 N2 Nord-Norge Regjeringen vil styrke utviklingen av nord- 5.2.3 Mellom geopolitikk og norske leverandørmiljøer, og har derfor eta- samfunnsutvikling i nord blert en leverandørutviklingssatsing i Nord- Regjeringen fører en offensiv nordområdepoli- Norge. Satsingen består av flere virkemidler, tikk. Regjeringen har som mål å opprettholde Ark- og ledes i et samarbeid mellom fylkeskommu- tis som en fredelig, forutsigbar og stabil region nene, Sametinget, Innovasjon Norge og basert på internasjonalt samarbeid og respekt for Forskningsrådet. Programmet skal bidra til folkerettslige prinsipper. Det vil fortsatt være vik- bærekraftig verdiskaping og konkurranse- tig å samarbeide internasjonalt om grenseover- kraft i nordnorsk næringsliv og kompetanse- skridende utfordringer. miljø innen sjømat, reiseliv og opplevelsesnæ- Nordområdepolitikken skal bidra til å utvikle ringen, samt tilsluttede næringer. Satsingen Nord-Norge til en av Norges mest skapende og legger til rette for økt samarbeid mellom bærekraftige regioner. I løpet av de siste årene bedrifter, nordnorske forskningsmiljøer og har regjeringen styrket sammenhengen mellom etter- og videreutdanningstiltak i regi av fyl- utenriks- og innenrikspolitikken i nord. keskommunene. I sum er hensikten at dette skal bidra til større lokale ringvirkninger av de rike naturressursene og andre store planlagte 3 Interreg er EUs program for å fremme sosial og økono- investeringer i landsdelen. misk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid 2019–2020 Meld. St. 5 59 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Boks 5.2 Tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark Tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark inne- bidra til å gjøre området attraktivt for bosetting, holder geografisk differensiering av personret- arbeid og næringsvirksomhet. Innenfor tiltaks- tede overføringer og skattelettelser, som et vir- sonen i Finnmark og Nord-Troms er fritak for kemiddel i distriktspolitikken. Ordningen arbeidsgiveravgift det fremste virkemidlet. I til- utgjorde i 2018 vel 4,1 mrd. kroner. Tiltakssonen legg kommer redusert personskatt, fritak for for Finnmark og Nord-Troms ble opprettet i avgift på elektrisk kraft for husholdninger og 1990, på bakgrunn av en negativ utvikling i fol- offentlig forvaltning, og nedskrivning av studie- ketall og næringsliv på slutten av 1980-tallet. I til- lån. takssonen for Finnmark og Nord-Troms inngår Evaluering av ordningen ble gjennomført i hele Finnmark og Karlsøy, Lyngen, Storfjord, 2012 (Angell m.fl. 2012). Hovedkonklusjonen Gáivuotna-Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og var at ordningen gir effekt. Evalueringen Kvænangen. Utfordringene med lange geo- påpekte at selv om innflytting og utflytting til og grafiske avstander og lavt folketall gjør sonen fra Tiltakssonen i prinsippet er styrt av trender spesiell. Innsatsen må derfor være annerledes som svingninger i fødselstall, konjunkturer og enn i områder med større bo- og arbeidsmarke- næringsstrukturelle endringer, hadde de per- der, virksomheter og mer robuste nærings- og sonrettede tiltakene effekt. kompetansemiljø. Målet med tiltakssonen er å

keskommunene i nord og Sametinget, har regje- nivå om spørsmål som er særlig relevante for ringen lansert satsingen Høyere opp i verdikjeden, utviklingen i nord, og å styrke arbeidet med å som senere har fått navnet N2 Nord-Norge, for å videreutvikle den nasjonale og regionale nordom- utvikle fremtidens leverandører innen sjømat, rei- rådepolitikken. Sekretariatet skal blant annet ha seliv og opplevelsesnæringen i Nord-Norge (se følgende oppgaver: boks 5.1). – Forberede og følge opp møtene i Regionalt Formålet med Arktis 2030 er ivareta norske nordområdeforum interesser i nord og Norges rolle som en ansvarlig – Fremstille fagnotater på oppdrag fra Regionalt og sentral polarnasjon. I forbindelse med region- nordområdeforum reformen skal 40 prosent av tilskuddsordningen – Utarbeide forslag til strategier for arbeidet Arktis 2030 overføres til fylkeskommunene i Nord-Norge fra 1.1. 2020. Ordningen deles opp i For at sekretariatet skal kunne ivareta arbeidet en nasjonal innsats som ivaretas av Utenriksde- med faglig og praktisk tilrettelegging av møtene partementet, rettet mot utenrikspolitiske tiltak, og på en god måte, vil det fra nyttår 2020 opprettes en en regional innsats som legges til Troms og Finn- administrativ «kontaktgruppe» med representan- mark fylkeskommune, som skal forvaltes i nært ter fra hhv. KMD, UD, NFD, Troms og Finnmark samarbeid med Nordland fylkeskommune. Ord- fylkeskommune, Nordland fylkeskommune og ningen overføres fra Utenriksdepartementet til en Sametinget. Departementene er i dialog med fyl- øremerket post på Kommunal- og modernise- keskommunene og Sametinget om innretning og ringsdepartementets budsjett. Tilskuddsmidlene organisering av sekretariatet og Arktis 2030. Den skal bidra til å støtte opp under regjeringens nord- jevnlige kontakten med fylkeskommunene om områdepolitikk innenfor fire innsatsområder: Norges deltakelse i Arktisk råd skal styrkes gjen- Kunnskap, Infrastruktur, Miljøvern, sikkerhet, nom faste møteplasser. Regjeringen tar sikte på å beredskap og klimaendringer og Næringsliv. legge frem en ny stortingsmelding om Nordområ- Det skal etableres et sekretariat for Regionalt dene høsten 2020. Innspill fra regionale og lokale nordområdeforum i Vadsø for å bidra til et ster- aktører vil være viktig i denne prosessen. kere regionalt eierskap til arbeidet med forumet. Sekretariatet legges til Finnmark fylkeskommune, og finansieres i 2020 med 1,5 mill. kroner over 5.3 Næringsfremmende skattepolitikk Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt budsjett. Regionalt nordområdeforum ble etablert Regjeringens hovedmål i skattepolitikken er å for å bedre dialogen mellom nasjonalt og regionalt finansiere fellesgoder så effektivt som mulig. 60 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Brede skattegrunnlag, lave skattesatser og skatte- ordning, jf. revidert nasjonalbudsjett 2019 (Meld. messig likebehandling av næringer bidrar til at St. 2 (2018–2019)). ressursene utnyttes best mulig. Disse retningslin- For å fremme utviklingen av nye bedrifter inn- jene har vært førende for utformingen av skatte- førte regjeringen i 2017 en ordning med skattefra- systemet siden skattereformen i 1992. For drag for investeringer i oppstartsselskaper. Per- næringslivet er særlig redusert bedriftsbeskat- sonlige skattytere som investerer i bestemte typer ning, redusert formueskatt og utvidelse av Skatte- selskap har rett til fradrag i alminnelig inntekt for funn-ordningen viktig. Dette gir bedriftene mer inntil 500 000 kroner. Et selskap kan ta imot inntil penger å bruke på å skape arbeidsplasser og ruste 1,5 mill. kroner i investeringer årlig gjennom ord- seg for fremtiden. Regjeringens skattelettelser er ningen. særlig viktige for å legge til rette for verdiskaping, Et ekspertutvalg har nylig lagt frem en rapport omstilling og sikre og skape arbeidsplasser i dis- med anbefalinger om et enklere merverdiavgifts- triktsnæringslivet. system (NOU 2019: 11). Regjeringen vil vurdere Regjeringen har redusert samlede skatter og hvordan rapporten skal følges opp. avgifter med om lag 25 mrd. kroner siden den til- Skattefunn er en rettighetsbasert skattefra- trådte. Skattelettelsene kan bidra til økt verdiska- dragsordning som ble opprettet i 2002. Ordningen ping og gir større frihet for familiene og den gir et ekstra fradrag i utlignet skatt for investerin- enkelte. Reduksjonen i selskapsskattesatsen fra ger i forskning og utvikling (FoU), og skal bidra 28 prosent i 2013 til 22 prosent i 2019 har gjort det til å øke FoU-investeringer og innovasjon i mer lønnsomt å investere i Norge. Økte investe- næringslivet. Skattefunn-ordningen er nøytral, ringer kan føre til økt produktivitet for norsk slik at alle virksomheter kan søke om Skattefunn- arbeidskraft og bidrar derigjennom til høyere real- godkjenning for sine FoU-prosjekt, uavhengig av lønninger. Slike skattelettelser som fremmer øko- størrelse, lokalisering eller bransje. Regjeringen nomisk vekst vil komme hele landet til gode. har økt rammene for Skattefunn i flere runder, og Regjeringen har også redusert marginalskattesat- det budsjetteres med støtte på 4,1 mrd. kroner i sene på arbeidsinntekter og på den måten gjort 2018. Forskningsrådet godkjente i 2018 over 3 300 det mer lønnsomt å jobbe. nye søknader fra bedrifter som søkte om skatte- Ved å fjerne arveavgiften og redusere sel- fradrag for å drive med forskning. skaps- og formueskatten legger regjeringen til Skattefunn-ordningen har blitt evaluert (Bene- rette for mer lokalt, norsk eierskap. Formuesskat- dictow m.fl. 2018b). Evalueringsrapporten ga en tesatsen er satt ned fra 1,1 prosent til 0,85 prosent, klar anbefaling om å videreføre Skattefunn, men og bunnfradraget er økt fra 870 000 kroner til 1,5 gir også anbefalinger om hvordan ordningen kan mill. kroner. Det er innført en verdsettelsesrabatt forbedres. Regjeringen har foreslått endringer i for næringskapital, som er økt til 25 prosent fra Skattefunn i forbindelse med statsbudsjettet for 2019. Det gjør det mer lønnsomt å investere i 2020, blant annet med utgangspunkt i evaluerin- næringsvirksomhet og styrker det norske eierska- gen. Samlet sett anslås endringene å øke den pet. I Granavolden-plattformen fremgår det at årlige støtten gjennom Skattefunn med 150 mill. regjeringen vil «fortsette nedtrappingen i formu- kroner. esskatten for arbeidende kapital». Regjeringen vil gjøre det enklere å skape, investere og bygge i hele landet. Næringslivet har 5.4 Ordningen med differensiert opplevd eiendomsskatt på produksjonsutstyr og arbeidsgiveravgift videreføres produksjonsinstallasjoner, den såkalte «maskinskatten», som problematisk. Stortinget vedtok i Differensiert arbeidsgiveravgift er et av de viktig- 2018-budsjettet å fase ut maskinskatten over syv ste distriktspolitiske virkemidlene. Ordningen år fra 2019. Det betyr at eiendomsskatten for blant innebærer at virksomheter i områder med svært annet kraftkrevende industri, raffinerier og data- lav befolkningstetthet får lavere arbeidsgiveravgift anlegg i store datasentre reduseres fra 2019. enn virksomheter i andre kommuner. Målet med Lavere eiendomsskatt øker bedriftenes lønnsom- ordningen er å forhindre eller redusere nedgang i het og bidrar til investeringer og arbeidsplasser. folketallet i slike områder gjennom økt sysselset- Vannkraftanlegg, vindkraftanlegg, kraftnettet og ting og grunnlag for næringsvirksomhet i områ- anlegg som er omfattet av særskattereglene for der med særskilte distriktsutfordringer. Differen- petroleum, skal fortsatt betale eiendomsskatt på siert arbeidsgiveravgift medvirker til at de maskiner og utstyr. For kommunene som går menneskelige ressursene i hele Norge tas i bruk glipp av inntekter, innføres det en kompensasjons- og kompenserer næringslivet for noen av ulem- 2019–2020 Meld. St. 5 61 Levende lokalsamfunn for fremtiden pene med lavere befolkningstetthet og store 5.5 En næringsrelevant avstander. I 2019 anslås avgiftslettelsen å utgjøre forskningspolitikk for hele landet om lag 16,1 mrd. kroner, som kommer både private og offentlige virksomheter til gode. Ordnin- Kunnskap bidrar til nye, grønne og lønnsomme gen omfattes av reglene for offentlig støtte og er arbeidsplasser og en bedre og mer effektiv offent- godkjent av EFTAs overvåkingsorgan ESA ut lig sektor. Dette danner rammen for regjeringens 2020. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Evaluering av ordningen viste at den fungerer Den reviderte planen har et perspektiv på ti år etter hensikten og dermed bidrar til å hindre eller 2019–2028 (Meld. St. 4 (2018–2019)). Prioriterin- redusere nedgang i folketallet (Benedictow m.fl. gene i langtidsplanen har høy relevans for 2018a). Derfor ønsker regjeringen å videreføre næringsmiljøer i distriktene, som satsingen på ordningen. hav, klima, miljø og miljøvennlig teknologi. Disse Det er flere hensyn som avgjør hvorvidt en satsingene åpner for bærekraftig ny aktivitet for- kommune skal få lavere arbeidsgiveravgift. Der- ankret i distriktene. som en kommune skal innlemmes i ordningen, Norge har en godt utbygd infrastruktur for må området den befinner seg i ha lavere befolk- forskning og høyere utdanning. Sammenliknet ningstetthet enn åtte innbyggere per kvadratkilo- med mange andre land er vår struktur relativt meter, jamfør de gjeldende retningslinjene for desentralisert og FoU-institusjoner er lokalisert i regionalstøtte. I tillegg må området ha negativ alle landets fylker. Dette er viktig for tilgang til eller svak befolkningsvekst. Det er foreløpig ikke kompetent arbeidskraft i ulike regionale arbeids- avklart om retningslinjene for regionalstøtte blir markeder. Universiteter og høgskoler tilbyr endret i neste periode. forskning til regionale næringsmiljøer, og bidrar I tillegg til regelverket for offentlig støtte, vil til å koble disse til nasjonalt og internasjonalt også andre hensyn påvirke størrelsen på forskningssamarbeid. avgiftsletten. Regjeringen legger stor vekt på sta- Instituttsektoren leverer forskning og utred- bilitet i ordningen. Dersom avgiftsletten endres ninger til næringsliv og offentlig sektor både inter- for ofte, kan det gi usikkerhet for arbeidsgivere nasjonalt og i ulike deler av landet. Deler av insti- om ikke arbeidsgiveravgiften forblir redusert og tuttsektoren er viktige støttespillere og samar- dermed påvirke viljen til ansettelse. Regjeringen beidspartnere for nærings- og arbeidslivet i dis- legger også vekt på at avgiftsforskjellene mellom triktene. Regjeringen er opptatt av et godt samar- kommuner ikke skal være for store. Avgiftsnivået beid mellom forskningsinstituttene, høyere for større områder må derfor sees i sammenheng. utdanningsinstitusjoner og nærings- og samfunns- Regjeringen har lagt vekt på at kommuner innen- liv i alle deler av landet. Næringslivet trenger for samme bo- og arbeidsmarkedsregion i utgang- kompetanse som er dynamisk og fleksibel og med punktet skal behandles likt. I visse tilfeller er det kapasitet til raskt å bistå bedriftene der verdiska- likevel nødvendig å fravike denne praksisen, for pingen skjer. eksempel når en kommune innenfor en bo- og Sterk kobling mellom næringsliv og FoU-insti- arbeidsmarkedsregion har en utvikling og forut- tusjoner vil bidra til å mobilisere og kvalifisere setning for vekst som skiller seg vesentlig fra de flere bedrifter til å delta i forskning og utvikling på øvrige kommunene i regionen. nasjonale og internasjonale arenaer. Dette er vik- Distriktsindeksen er et verktøy som bidrar til å tig for å lykkes med omstilling og for å overleve i sikre lik behandling av kommunene (jf. kapittel internasjonal konkurranse. Regionale forsknings- 11.1). Distriktsindeksen brukes som tilleggsverk- fond (RFF) gir fylkeskommunene mulighet til å tøy for å avgjøre om kommuner i yttergrensene av prioritere forskningsinnsats ut fra regionens ordningen skal innlemmes eller tas ut. I tillegg muligheter og fortrinn. De regionale forsknings- brukes indeksen til å vurdere om kommuner fondene skal medvirke til langsiktig kompetanse- langs sonegrensene skal få lavere eller høyere og kapasitetsoppbygging i relevante forsknings- avgift (det vil si bytte sone). miljøer. Evaluering av ordningen viser at RFF lyk- Det er avklart med ESA at alle kommuner vil kes godt med å mobilisere og kvalifisere ikke- få videreført arbeidsgiveravgiftssatsen for sonen forskningsaktive bedrifter til nasjonale og interna- den tilhørte 1. juli 2014 ut 2020. Dersom Europa- sjonale virkemidler for forskning. Dette er viktig, kommisjonen vedtar å forlenge dagens regional- ettersom det er betydelige regionale forskjeller i støtteregelverk, vil regjeringen vurdere å videre- graden av forskningsinnsats i næringslivet. føre dagens ordning i denne toårsperioden. Nytt Mange små bedrifter kjenner ikke godt nok til virkeområde vil da ikke bli iverksatt før 1.1.2023. mulighetene i forskningsbasert innovasjon eller 62 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

sju Kapasitetsløft ble innvilget støtte etter første nasjonale konkurranse om midlene. Boks 5.3 Kapasitetsløft for økt forskning og kompetanse for havbruksnæringen iMidt-Norge 5.6 Næringspolitikk i og for distriktene Prosjektet Brohode havbruk ble tildelt et Kapasitetsløft i 2017 og er et felles prosjekt Små og mellomstore bedrifter utgjør over 99 pro- mellom NTNU, Blått kompetansesenter på sent av norske virksomheter. De er spredt på alle Frøya, NCE Aquatech Cluster, SINTEF og næringer og over hele landet. Disse bedriftene er Trøndelag fylkeskommune. Havbruksnærin- viktige for livskraftige samfunn over hele landet, gen blir stadig mer teknologisert og digitali- og for sysselsetting og verdiskaping i distriktene. sert, samtidig som det stilles sterkere krav til Regjeringen vil sikre næringslivet rammebe- miljøhensyn, fiskevelferd og HMS. Prosjektet tingelser som stimulerer til vekst og utvikling. Det bygger på en samarbeidsavtale mellom NTNU må blant annet skje ved forenklinger og digitalise- og Guri Kunna videregående skole om tettere ring som reduserer administrative byrder, samt bånd mellom næringsliv og akademia. Fylkes- en langsiktig og forutsigbar politikk. På den kommunen, kommunene og næringslivet måten blir det enklere å starte, omstille, fornye og bidrar med finansiering. Midlene går til å vide- drive små og mellomstore bedrifter i hele landet. reutvikle kunnskapsplattformen og starte nye Regjeringen vil sette ned et offentlig utvalg tiltak knyttet til undervisning, forskning og som skal utrede næringslivets betydning for næringsutvikling. Prosjektet har medført at levende og bærekraftige lokalsamfunn. Sammen- forskere, studentveiledere og forelesere ved hengen mellom distriktspolitikken og nærings- NTNU har fått økt interesse for havbruk. I til- politikken er viktig for vekst- og omstillingsevnen legg utvikles en bachelor i ingeniørfag samt i norsk økonomi. Hvilke utfordringer som gjør det en fagpakke for sivilingeniører som begge er vanskelig å utvikle og drive lønnsom næringsvirk- rettet mot havbruket. somhet i distriktene vil variere i ulike deler av landet. Næringslivet i disse områdene vil også regu- Kilde: Norges forskningsråd leres av offentlig politikk på ulike måter.

5.6.1 Rammebetingelser for små og mangler nødvendig kompetanse for å ta forskning mellomstore bedrifter i bruk. Regjeringen la i august 2019 frem Småbedriftslivet Kunnskapsdepartementet vil i samråd med fyl- – strategi for små og mellomstore bedrifter. Strate- keskommunene, Forskningsrådet og Kommunal- gien fokuserer på regjeringens fire viktigste ambi- og moderniseringsdepartementet revidere ret- sjoner for små og mellomstore bedrifter: En ningslinjene for RFF med en forskrift før region- enklere hverdag, bedre tilgang til kunder, å stimu- reformen trer i kraft 1. januar 2020. Det er sju lere til økt innovasjonsevne og god nok tilgang på regionale fond i dag, som fra 2020 utvides til elleve kompetanse og kapital. fond, slik at hver fylkeskommunene får ansvar for Forenkling er spesielt viktig for små og mel- eget forskningsfond. Dette gjør det enklere for fyl- lomstore bedrifter fordi de har færre ansatte og keskommunene å realisere sine FoU-strategier. dermed færre ressurser enn store bedrifter til å Regjeringen har som mål å styrke de regionale gjøre oppgaver som ligger utenfor bedriftens kjer- forskningsfondene og rollen fylkeskommunene nevirksomhet. Regjeringen arbeider for at bedrif- har i å mobilisere og kvalifisere regionale aktører ter skal slippe å levere den samme informasjon til til forskning, jf. Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver det offentlige flere ganger. Det vil spare både det til nye regioner. offentlige og næringslivet for tid og penger. Programmet Forskningsbasert innovasjon i De viktigste tiltakene for å oppnå målsettin- regionene (FORREGION) virker sammen med gene er å redusere næringslivets kostnader ved å Regionale forskningsfond (RFF) for å mobilisere forenkle rapportering, lover og regler med 10 mil- til forskning og utvikling. I 2017 ble det for første liarder kroner i perioden 2017-2021, utvikle ny gang lyst ut midler til ordningen Kapasitetsløft. digital skattemelding, bidra til å øke hastigheten Dette er langsiktige regionale prosjekter for å på digitalisering av tjenester i kommunene, gjen- bygge forskningskapasitet og kompetanse. Totalt nomgå de statlige virkemidlene for næringsrettet forskning og innovasjon, lage felles kjøreregler 2019–2020 Meld. St. 5 63 Levende lokalsamfunn for fremtiden for offentlige anskaffelser sammen med nærings- næringsvirksomhet i denne formen, er det likevel livet og oppdragsgivere, samt opprette en ekspert- flere som foretrekker å være organisert som gruppe som skal gi regjeringen råd om hvordan enkeltpersonforetak. Dette er særlig aktuelt for virkemiddelapparatet (aktører som f.eks. utenrik- yrkesgrupper som baserer sin virksomhet på stjenesten, Innovasjon Norge, GIEK og Eksport- egen innsats, eksempelvis kunst- og kulturarbei- kreditt Norge og Norges Sjømatråd) skal legge til dere. rette for eksport og internasjonalisering av små Regjeringen har gjennomført en rekke og mellomstore bedrifter. endringer som har bedret de skattemessige ram- Regjeringen vil føre en næringspolitikk som mevilkårene for næringsdrivende vesentlig. Redu- gir gode rammer for gründere og oppstartsselska- sert skattesats på alminnelig inntekt, redusert for- per, slik at det blir lettere og tryggere å skape nye muesskatt på aksjer og driftsmidler, styrkingen av arbeidsplasser (jf. kapittel 5.6), og prioritere virke- Skattefunn og fjerningen av arveavgift er eksem- midler som kan styrke innovasjon og nyetablering pler på skatteendringer som også har komment i alle deler av landet. Dette kan være særlig viktig næringsdrivende til gode. i små arbeidsmarkeder, der entreprenørskap kan styrke grunnlaget for bosetting fordi det åpner flere muligheter for sysselsetting. Det foregår 5.6.2 Virkemidlene kommer også en rekke gründerinitiativ innenfor tjenestey- distriktsbedrifter til gode tende og opplevelsesbaserte næringer. Entrepre- Regjeringen bygger næringspolitikken på brede nørskap i distriktene kan således bidra til økt til- virkemidler som fremmer innovasjon og nyska- fang av tilbud og tjenester for både lokalbefolk- ping. Siden 2013 har bevilgningene til slike midler ning og tilreisende og dermed bidra til å gjøre økt betydelig. lokalsamfunn mer attraktive for tilflytting og En fjerdedel av alle private virksomheter med bosetting. ansatte i Norge holder til i det som kalles virkeom- Økt kvinnelig gründerskap er sentralt for økt rådet for distriktsrettet investeringsstøtte4. likestilling i næringslivet. Kvinner er underrepre- Mange av de generelle næringsrettede virkemid- sentert som eiere av bedrifter og blant gründere. lene er viktige for distriktene. Nær halvparten av Det er et stort potensial for norsk økonomi i å totalt 6,7 mrd. kroner som Innovasjon Norge inn- fremme kvinners skaperkraft og posisjon i vilget i 2018 gikk til virksomheter innenfor virke- næringslivet og som gründere. Regjeringen området5. Virksomheter innenfor virkeområdet er ønsker å legge til rette for at det skal være attrak- også godt representert i ulike nasjonale program- tivt for kvinner å satse på gründerskap og lykkes. mer. Det gjelder særlig ordningen med lavrisi- Regjeringens handlingsplan for kvinnelige grün- kolån, men også klyngeprogrammene, inkludert dere ble lagt fram 2. september 2019. Handlings- Omstillingsmotor og Bioøkonomiprogrammet. Av planen viser at bare hver tredje gründer er kvinne de 6,7 milliardene, gikk 6,3 til prosjekter eller og andelen blant de som starer vekstselskaper er bedrifter i enkeltkommuner (resten gikk mest til enda lavere. Regjeringen ønsker å legge til rette prosjekter med aktivitet i flere kommuner). 39,8 for at det skal være attraktivt for kvinner å satse på prosent av disse 6,3 milliardene gikk til sentralitet gründerskap og å lykkes med egen bedrift. Hand- 5 og 6, og 24,5 prosent til sentralitet 4. I distrikts- lingsplanen presenterer 13 tiltak som skal bidra til tunge fylker gikk en betydelig andel av samlet til- at vi får flere dyktige kvinnelige gründere i Norge. sagnsbeløp fra Innovasjon Norge til virksomheter En rekke scenarioer om fremtidens digitali- innenfor virkeområdet, som i Oppland (65 pro- serte arbeidsliv går ut på at det blir flere selvsten- sent), Telemark (73 prosent), Hedmark (61 pro- dig næringsdrivende og prosjektarbeidere og sent), Trøndelag (61 prosent) og Møre og Roms- færre fast ansatte. Enkeltpersonforetak er allerede den vanligste foretaksformen i Norge. For noen er det å etablere et enkeltpersonforetak før- 4 Virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte er et ste steg i prosessen med å skape næringsvirksom- område som er godkjent av EFTAs overvåkingsorgang het som på sikt kan sysselsette flere. Det er også (ESA) hvor det kan gis investeringsstøtte til virksomheter i distriktene. Området har lavere befolkningstetthet enn 12,5 viktig med gode rammebetingelser for de som innbyggere per kvadratkilometer. I Nord-Norge inngår alle ønsker å skape en arbeidsplass for seg selv i form dagens fylker i virkeområdet, mens ingen av kommunene i av en småskalabedrift eller levebrødsbedrift. Akershus og Vestfold er inkludert i virkeområdet. 5 Kilde: Innovasjon Norge. Beløpet inkluderer i hovedsak til- Selv om kapitalkravet for etablering av aksje- skudd, lån og garantier og varierer derfor noe fra årsrap- selskap ble redusert til 30 000 kroner i 2012 og det porten som også inkluderer et bredere utvalg tjenester til på mange måter er fordelaktig å organisere enkeltbedrifter. 64 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Boks 5.4 Nasjonale klynger og regionale næringsmiljøer I velfungerende næringsmiljøer er det tillit mellom kultur for å samarbeide om felles goder som mar- kunde, leverandør, investor, utdanningsmiljø og kedsforståelse, innovasjonsprosjekter, utvikling av kunnskapsmiljø, som gjør utveksling av kunnskap kompetansetilbud, infrastruktur og forskning. og samarbeid om kunnskapsutvikling, mer effek- Klyngeprogrammet Norwegian Innovation tivt. Det legger grunnlag for et bredere strategisk Clusters skal bidra til verdiskaping, gjennom støtte samarbeid om utvikling og forbedring av produkt til samarbeidsbaserte utviklingsaktiviteter i klyn- eller prosesser. Velfungerende næringsmiljø gir ger. Programmet støtter tre typer klynger; de som bedrifter enklere tilgang til kunnskap, kapital og er i tidlig fase kan bli Arena, klynger med et nasjo- partnere. Næringsmiljøer fungerer ofte som nalt tyngdepunkt kan bli Norwegian Centres of «motor» for andre deler av det regionale næringsli- Expertise (NCE) og klynger med en global posi- vet, gjennom samarbeid med leverandører, kunn- sjon kan bli Global Centres of Expertise (GCE). skapsmiljø og andre utviklingsaktører. I mange Programmet er under revisjon. Klyngene har sine næringsmiljø og verdikjeder har bedrifter og andre tyngdepunkt lokalisert i hele landet. aktører begrenset kapasitet, kompetanse eller lite

Arena 1. Arena Innovasjon Torskefisk 2. Betongklyngen N3C 3. ACT Arctic Cluster Team 4. Arena Skog - Skognæringa i Trøndelag 5. MIDSEC 6. Fornybarklyngen 7. Tequity Cluster 8. Ocean Hyway Cluster 9. Norwegian Smart Care Cluster 10. Norwegian Offshore Wind Cluster 11. Norwegian Energy Solution 12. Arena Smart City 13. Norwegian Tunnel Safety Cluster 14. Stiim Aqua Cluster 15. Industrial Green Tech 16. SAMS 17. Norwegian Fashion Hub 18. Arena Oslo – The Smart Event City 19. Solenergiklyngen

NCE 1. NCE AquaTech Cluster 2. NCE iKuben 3. NCE Blue Legasea 4. NCE Tourism – Fjord Norway 5. NCE Seafood Innovation Cluster 6. NCE Finance Innovation 7. NCE Media 8. NCE Maritime Cleantech 9. NCE Eyde 10. NCE Smart Energy Markets 11. NCE Energy Technology 12. NCE Norway Health Tech 13. NCE Heidner Biocluster

Figur 5.3 Kart over ARENA og NCE klynger per 2018 Kilde: Innovasjon Norge 2019–2020 Meld. St. 5 65 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Pro Barents AS HAMMERFEST

Kunnskapsparken Origo ALTA Norinnova Technology Transfer AS TROMSØ

Kunnskapsparken Nord AS HARSTAD

Kunnskapsparken Bodø AS BODØ

Kystinkubatoren AS LURØY Kunnskapsparken Helgeland AS RANA Inkubatorene LOKALISERING

T:Lab AS STEINKJER Proneo AS VERDAL NTNU ACCEL AS TRONDHEIM

Vindel AS KRISTIANSUND Protomore Kunnskapspark AS MOLDE ÅKP AS ÅLESUND

Skåppå Kunnskapspark AS LILLEHAMMER Aksello AS FLORA Total Innovation AS GJØVIK Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS SOGNDAL Pan Innovasjon AS RINGERIKE Klosser Innovasjon AS KONGSVINGER Industriutvikling Vest AS LINDÅS Kjeller Innovasjon AS SKEDSMO VIS AS BERGEN Aleap AS /Oslo Cancer Cluster Incubator AS/ StartupLab AS OSLO Atheno AS STORD Inkubator Ås AS ÅS Driv Inkubator AS DRAMMEN Smart Innovation Norway AS HALDEN Validè AS STAVANGER Silicia AS HORTEN Kongsberg Innovasjon AS KONGSBERG Industriinkubatoren Proventia AS PORSGRUNN Innoventus Sør AS GRIMSTAD

Figur 5.4 Kart over inkubatorer Kilde: SIVA

Nordkappregionen Næringshage AS NORDKAPP Linken Næringshage AS BÅTSFJORD Hermetikken Kulturnæringshage AS VADSØ Sápmi Næringshage AS DEATNU TANA Kirkenes Næringshage AS SØR-VARANGER Halti Næringshage AS NORDREISA

Næringshagen Midt-Troms AS LENVIK Fabrikken Næringshage AS SORTLAND

Næringshagene Sentrum Næringshage AS ALSTAHAUG LOKALISERING

Namdalshagen AS NAMSOS

Tindved Kulturhage AS VERDAL Fosen Innovasjon AS LEKSVIK Næringshagen i Orkdalsregionen AS MELDAL

Vindel AS KRISTIANSUND Nasjonalparken Næringshage AS OPPDAL Føniks Næringshage AS VESTNES Rørosregionen Næringshage AS RØROS Sunnmøre Kulturnæringshage AS VOLDA Skåppå Kunnskapspark AS VÅGÅ Stryn Næringshage AS STRYN Valdres Næringshage AS NORD-AURDAL Sognefjorden Næringshage AS AURLAND Hallingdal Næringshage AS GOL Gulen og Masfjorden Næringshage AS GULEN Landsbyen Næringshage AS NORDRE LAND Nordhordland Næringshage AS AUSTRHEIM Sør-Østerdal Næringshage AS ELVERUM Næringshagen på Voss VOSS Sør-Hedmark Næringshage AS EIDSKOG Næringshagen i Hardanger AS KVAM Medvind Næringshage AS VINDAFJORD Næringshagen Østfold AS RAKKESTAD Rogaland Ressurssenter AS KARMØY Buskerud Næringshage AS SIGDAL Suldal Vekst AS SULDAL Telemark Næringshage AS KVITSEID Ryfylke Næringshage AS FINNØY Lister Nyskaping AS LYNDAL Sørlandsporten Næringshage AS RISØR Lindesnesregionen Næringshage AS MANDAL

Figur 5.5 Kart over næringshager Kilde: SIVA 66 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Boks 5.5 Næringshager er god distriktspolitikk Nordkappregionen Næringshage er et godt Nordkappregionen Næringshage hadde 55 eksempel på at næringshager er god distriktspo- målbedrifter i 2018. Dette er nesten en dobling litikk. Næringshagen betegnes som verdens fra 2013. Næringshagen har de siste årene hatt nordligste med sin plassering i Honningsvåg på en positiv utvikling som operatør i Sivas 72 grader nord. I tillegg til Nordkapp dekker næringshageprogram. Dette gjenspeiles både i næringshagen kommunene Lebesby, Måsøy, innplasseringen i Sivas differensierte tilskudds- Porsanger og Hammerfest. Et område som i modell og på svært gode tilbakemeldinger på de størrelse tilsvarer fylkene Akershus, Østfold og årlige kundetilfredshetsundersøkelsene. Nord- Vestfold. Bransjemessig arbeider selskapet bredt kappregionen næringshage er et av fem miljø med hovedtyngden på fiskeri, reiseliv og petro- som fikk tilslag på de søkbare midlene som ble leum. Næringshagen arbeider i tillegg aktivt utlyst i 2018, og skal nå utvide sitt geografiske sammen med blant annet Norges Arktiske Uni- nedslagsfelt til å inkludere Hammerfest. Dette versitet (UiT) for å finne gode modeller for kom- skjer i samarbeid med Pro Barents og sikrer at petanseutvikling i distriktskommuner. Nord- bedriftene i Hammerfest-regionen nå får tilgang kappregionen er kjent for sitt gode nettverk på til både inkubasjons- og næringshageprogram- kryss og tvers i Norge, og har «Godt nettverk gir met. vekst» som sitt slogan. 100 bedrifter er tilknyttet næringshagen på en eller annen måte. Kilde: SIVA

dal (33 prosent). Dette viser at nasjonale ordnin- ligger i kommuner på sentralitet 4, 5 eller 6. Av ger treffer distriktsbedrifter godt. samlet støtte gitt i inkubasjonsprogrammet i 2018 I tillegg gir distriktsrettede ordninger gode gikk 31 prosent til inkubatorer på sentralitet 4, 5 resultater. Beregninger fra Samfunnsøkonomisk eller 6. Også disse ordningene treffer med andre analyse viser at bedrifter som har fått distriktsret- ord distriktsbedriftene godt. tede risikolån og garantier hadde 16 prosent høy- Sivas ordninger gir også gode resultater. SSBs ere årlig vekst i verdiskaping, og seks prosent evaluering av Sivas næringshage- og inkubator- høyere sysselsettingsvekst, enn bedrifter som program (SSB 2018b) viser høyere verdiskaping ikke har fått slik støtte i perioden 2003–2017 (Inn- for foretakene etter at de kommer inn i en ovasjon Norge 2018). Dette er henholdsvis 2,1 og næringshage eller et inkubatorprogram. Effek- 4,3 prosentpoeng høyere enn tilsvarende tall for tene virker å være relativt permanente: verdiska- landsdekkende innovasjonslån og garantier. pingen i bedrifter tilknyttet næringshager og Bedrifter som har fått distriktsrettede etablerertil- inkubatorer er høyere enn for sammenlignbare skudd har 12,1 prosent høyere vekst i verdiska- bedrifter etter tre år. ping og fem prosent høyere sysselsettingsvekst Regjeringen gjennomfører nå en helhetlig enn bedrifter som ikke har fått. Dette er likevel gjennomgang av de næringsrettede virkemid- noe lavere enn tilsvarende tall for landsdekkende lene. Formålet er at midlene skal gi mest mulig etablerertilskudd. verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser. Selv Næringshageprogrammet til Siva er i hoved- om virkemidlene fungerer bra, er det rom for for- sak rettet mot bedrifter i distriktene. Programmet bedring når det gjelder grenseflater, samarbeid, tilbyr et miljø og tjenester som legger til rette for arbeidsdeling, organisering, brukervennlighet, vekst og fornying. Totalt var det 40 næringshager effektivitet og helhetlig innretning. Det er behov i program i 2018, og 37 av disse har målbedrifter for å se nærmere på om det norske systemet er innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. I innrettet slik at næringslivet får utnyttet bredden i 2018 ble 81 prosent av ordinære programmidler virkemidlene på europeisk, nasjonalt, regionalt og gitt innenfor virkeområdet for distriktsrettet lokalt nivå. investeringsstøtte. Inkubatorprogrammet utvikler næringsliv i hele landet gjennom å identifisere, videreutvikle og kommersialisere gode ideer til 5.6.3 Kapitaltilgang i distriktene nye bedrifter, og gi ny vekst til etablert næringsliv. Velfungerende finansmarkeder er avgjørende for 34 inkubatorer mottok støtte i 2018, og 13 av disse omstilling og vekst. Slik får lønnsomme prosjekter 2019–2020 Meld. St. 5 67 Levende lokalsamfunn for fremtiden tilgang til kapital til priser som gjenspeiler risi- vegrer seg mot å gi lån til enkeltbedrifter som de koen, og etablerere og bedrifter med lønnsomme ikke kjenner godt nok. Lokale banker har gjerne prosjekter får tilgang til lån og investeringsmulig- bedre lokalkjennskap og kan lettere følge opp heter. Bedrifter i hele landet, i alle bransjer og i lokale bedrifter. Tall fra Finans Norge (2013) viser alle faser, trenger tilgang til kapital. Regjeringen at to av tre bedrifter i de minst sentrale kommu- vil fortsette arbeidet med å forenkle tilgangen til nene bruker lokal- eller regionalbanken. De lokale risikokapital og kompetente investorer i tråd med og regionale bankene er derfor viktige for småbe- Granavolden-plattformen. driftene i distriktene. Hovedkilden til finansiering for bedrifter er Solide banker har større evne til å tåle tap uten egenkapital og lån i bank eller i verdipapirmarke- å måtte stramme vesentlig inn på kredittpraksisen det. Kapitaltilgangsutvalget (NOU 2018: 5) kon- under et økonomisk tilbakeslag. God utvikling i kluderer med at kapitalmarkedet i Norge generelt norsk økonomi har bidratt til gode resultater og fungerer godt. Samtidig peker de på forbedrings- lave tap i norske banker, som de siste årene har punkter. Utvalget mener for eksempel at det er bygget opp soliditeten i takt med nye soliditets- mulig å legge til rette for en bedre kanalisering av krav som er innført etter den internasjonale den tilgjengelige kapitalen, og en mer effektiv finanskrisen. Når EUs soliditetsregler for banker i kobling mellom gründerne og bedriftene som år trer i kraft i EØS/EFTA-landene, vil blant annet søker finansiering og kapitaleierne som søker den såkalte SMB-rabatten bli innført i Norge. Det investeringsmuligheter. Hovedomtalen av regje- innebærer at bankene kan sette av mindre egen- ringens vurderinger og videre oppfølging av kapital ved utlån til små og mellomstore bedrifter, utredningen ligger i Nasjonalbudsjettet kap. 5.2.6. slik at bankenes utlån kan bli vridd i favør av slike Kapitaltilgangsutvalget viser til at det kan være bedrifter. For å hindre at soliditeten som er byg- krevende for potensielle vekstbedrifter å finne get opp i norske banker etter finanskrisen svek- finansiering i den tidlige utviklingsfasen, og sær- kes, har Finansdepartementet nylig hatt på høring lig gjelder dette vekstbedrifter med lengre utvi- et forslag om tilpasninger i soliditetskravene. klingsløp. I senere år har regjeringen opprettet For å vurdere behovet for og tilgangen til kapi- flere egenkapitalvirkemidler for å avbøte utfor- tal, analyserte Stamland, Rud og Mjøs utviklingen dringer i markedet for tidligfasekapital. Det er eta- av kapitalstruktur og kontantstrømmer over tid i blert over 30 pre-såkornfond, seks landsdekkende SMB-segmentet (Stamland, Rud og Mjøs 2008). såkornfond inkludert koinvesteringsfondet for Et premiss i analysen er at dersom det er geo- Nord-Norge og i tillegg er Investinors mandat grafiske forskjeller i behov og tilgang til kapital, så videreført. Kapitaltilgangsutvalget foreslo reflekteres dette i geografiske forskjeller i kapital- endringer for egenkapitalvirkemidler rettet mot struktur og kontantstrømmer. Stamland, Rud og tidlige faser sånn at de i større grad er relevante Mjøs fant at det ble benyttet mindre gjeldsfinansi- for selskaper som både trenger risikokapital og ering utenfor sentrale områder, og konkluderte kompetanse fra eierne. Utvalget anbefalte at med at det er mulig at kredittilgangen er svak i Investinor får et nytt fleksibelt fond-i-fond mandat forhold til kredittbehovet utenfor sentrale strøk6. som inkluderer matching av private investorer og Evaluering av Innovasjon Norges låneordninger at forvaltningen av såkornordningene overføres konkluderer med at lavrisikolånene har en klar fra Innovasjon Norge til Investinor. Utvalget anbe- geografisk profil, ved at Innovasjon Norge tilbyr faler også at dagens Investinor mandat trappes mest lavrisikolån i områder hvor sannsynligheten ned. Regjeringen foreslår å følge opp hovedtrek- for kapitalmangel er størst (Grünfeld m.fl. 2014). I kene i forslaget ved at oppfølgingen av alle de 2018 ble 57 prosent av lavrisikolånene gitt til nevnte egenkapitalvirkemidlene rettet mot tidlig bedrifter i virkeområdet for distriktsrettet investe- fase samles i Investinor og at selskapet får et nytt ringsstøtte. Sivas eiendomsvirksomhet og Innova- fleksibelt fond-i-fond mandat. For en nærmere sjon Norges låneordninger er delvis begrunnet i omtale av forslaget se Prop. 1 S (2019–2020) utfordringer med lav annenhåndsverdi på eien- Nærings- og fiskeridepartementet. dom. I områder med spredt bosetting og begren- Finansnæringen er geografisk konsentrert i og rundt de største byene, og konsentrasjonen 6 I analysen er det kontrollert for andre relevante faktorer for har økt over tid. Fra 2000 til 2017 er én av tre å forklare lavere bruk av gjeld utenfor sentrale områder, bankfilialer lagt ned. Lange avstander mellom men det foreligger ikke tilstrekkelige detaljerte data til å kontrollere for alt. Andre mulige forklaringer er, for eksem- bedrift og tilbyder av kapital kan skape informa- pel, at dette er en konsekvens av systematiske geografiske sjonsbarrierer og usikkerhet (Kapitaltilgangsut- variasjoner i næringsstrukturen eller i annenhåndsverdi av valget (NOU 2018: 5). Det kan gjøre at banker fysiske anleggsmidler. 68 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden set økonomisk aktivitet er usikkerheten knyttet til inngå i en ny øremerket post til fylkeskommunen. betalingsevne og eiendommenes annenhånds- Samlet gir dette fylkeskommunene et vesentlig verdi høyere. Annenhåndsverdien kan være økonomisk handlingsrom til å innrette næringspo- lavere enn investeringen. litikken i sitt fylke – innen et bredt spekter av ord- Innovasjon Norge bidrar til å utløse samfunns- ninger og virkemidler som samlet er viktige for å økonomisk lønnsomme prosjekter ved at bedrif- styrke verdiskapingen i alle deler av landet. tene får risikolån, og evt. også lavrisikolån for å Lokale eiere gir stabile lokale arbeidsplasser. kunne fullfinansiere investeringen. Distriktsret- Sterke og mangfoldige eierskapsmiljøer er viktig tede risikolån kan gis til toppfinansiering av antatt for å utvikle lønnsomme og bærekraftige bedrifter lønnsomme investerings- og utviklingsprosjekter og næringsklynger. Menon kartla i 2013 eierska- som er vanskelig å finansiere i det private kreditt- pets geografi (Grünfeld og Grimsby 2010), og fant markedet. Det er krav til innovasjon i prosjektene at om lag halvparten av forretningsenglene hadde for å kunne motta risikolån. I 2018 fikk 408 pro- investeringer utelukkende i ett fylke. Dette kan sjekter totalt 2,5 mrd. kroner i lavrisikolån og 110 tyde på at de private investeringene til en viss grad prosjekter mottok 372 mill. kroner i distriktsret- er stedbundne til investorens nærområde. Inves- tede risikolån. Effektanalyser utført av Samfunns- torer kan ha en tendens til å ha kompetanse innen- økonomisk analyse viser at de distriktsrettede risi- for noen få næringer, der de selv har bygget opp kolånene bidrar til økt sysselsetting og verdiska- sin formue. Investorer kan dermed være forsik- ping i distriktene (Innovasjon Norge 2018). tige med å gå inn i nye næringer selv om foretaket Fra 2020 vil midlene fylkeskommunene mottar er lokalt (Grünfeld og Grimsby 2010). Regjerin- til bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger og gen vil føre en politikk som styrker det private, midler til de fem næringsrettede ordningene som norske eierskapet. Lokalt eierskap er viktig for fylkeskommunen får oppdragsgiveransvar for utviklingen i hele Norge. 2019–2020 Meld. St. 5 69 Levende lokalsamfunn for fremtiden

6 Naturressurser i distriktene gir vekstgrunnlag for hele landet

Ifølge regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft arbeider de fleste nordmenn i yrker Boks 6.1 Regjeringens som er mer eller mindre nøytrale i et grønt skifte, bioøkonomistrategi som i privat eller offentlig tjenesteyting. Kun en tredjedel er sysselsatt i næringer som vil kunne Regjeringens bioøkonomistrategi (2016) oppleve store konsekvenser av omstillingen til et omfatter bærekraftig, effektiv og lønnsom pro- lavutslippssamfunn; primærnæringene, industri, duksjon, uttak og utnytting av fornybare biolo- petroleum og energi, bygg og anlegg og transport giske ressurser til mat, fôr, ingredienser, hel- (Grønn konkurransekraft 2016). Denne andelen seprodukt, energi, materialer, kjemikalier, er høyere i Distrikts-Norge grunnet mindre inn- papir, tekstil og andre produkt. Strategien har slag av tjenesteytende næringer. Samtidig gir som overordnet mål å fremme økt verdiska- store naturressurser (både på land og i havet), ren ping og sysselsetting, reduserte klimagassut- luft og rikelig tilgang på rent vann norsk nærings- slipp og mer effektiv og bærekraftig utnytting liv et godt utgangspunkt i en verden med et av de fornybare biologiske ressursene. Strate- økende fokus på bærekraft og ressurseffektivitet gien legger særlig vekt på sektorovergripende (Grønn konkurransekraft 2016). muligheter som oppstår gjennom utvikling og Mange sterke norske næringer og flere indus- bruk av kunnskap og teknologi. Strategiarbei- tribedrifter i distriktene har sitt utgangspunkt i det har gitt ringvirkninger i form av en rekke naturressurser som olje og gass, vannkraft, fisk regionale initiativ. Det er for eksempel laget og skog. Industrien, særlig prosessindustri og egne bioøkonomistrategier for Innlandet, Øst- mineralnæringene, er også sentral i mange dis- fold og Rogaland. I Trøndelag er bioøkonomi triktsområder. Dette er viktige næringer for norsk ett av fem satsingsområder i deres strategi for verdiskaping og eksport, samtidig som de utgjør innovasjon og verdiskaping. viktige arbeidsplasser og næringsmiljøer i distriktene. Et næringsliv med kapasitet til omstilling er avgjørende for at den enkelte region får en bære- for lokal verdiskaping og som oppleves som legi- kraftig utvikling og for regional balanse i landet tim både lokalt og nasjonalt. Regjeringen forven- som helhet. Ressursene må tas i bruk på en bære- ter samtidig at fylkeskommunene og kommunene kraftig måte og gi grunnlag for lønnsomme stimulerer til grønn omstilling, innovasjon og arbeidsplasser. Regjeringens næringspolitikk gir vekst i nye arbeidsplasser, jf. Nasjonale forventnin- grunnlag for at flere virksomheter i regionen kan ger til regional og kommunal planlegging 2019– bevege seg høyere opp i verdikjeden (jf kapittel 2023. 5). I Granavolden-plattformen står det også at lokale eiere gir stabile lokale arbeidsplasser. Det vil kunne bidra både til nasjonal og lokal verdiska- 6.1 Levende kystsamfunn – et ping, til å redusere næringsmiljøenes sårbarhet konkurransefortrinn for blå vekst og styrke regionenes omstillingsevne. I plattformen står det videre at bærekraftig utnyttelse av Havnæringene har stor betydning for verdiskapin- naturressurser må gi positive ringvirkninger for gen i Norge, og havet er en viktig næringsvei for lokalsamfunnene. mange kystsamfunn. Noen av landets mest inno- Et godt samspill mellom nasjonal regulering vative bedrifter, arbeidsplasser og kunnskapsmil- og kunnskap om regionale og lokale nærings- og jøer har sitt utspring i bosettingen langs kysten og kompetansemiljøer er en viktig forutsetning for å bruk av havet. Det nære samarbeidet mellom lykkes. Det er viktig at næringene reguleres på en bedrifter, arbeidsfolk og myndighetene, har spilt måte som gir effektivitet, som tar ut potensialet 70 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Total verdiskaping i havnæringene i 2017: 680 mrd. kroner

Olje og gass Maritim 560 mrd. 129 mrd.

Overlapp olje og gass/maritim 70,5 mrd. Overlapp maritim/sjømat 7,7 mrd. Overlapp sjømat/olje og gass 0,1 mrd. Sjømat 71 mrd.

Figur 6.1 Verdiskaping i havnæringene i 2017 Som det fremgår av figur 6.1, er det overlapp mellom havnæringene. Verdiskapingsstørrelsene lar seg ikke umiddelbart summere da flere aktører tilhører flere havnæringer, dette gjelder spesielt leverandørindustrien. Kilde: Regjeringens oppdaterte havstrategi 2019 en viktig rolle i den historiske utviklingen av og innovasjonskraft legger grunnlaget for en stor Norge som havnasjon. maritim næring og arbeidsplasser i alle deler av Mulighetene for framtidig vekst og nye landet. Næringen er samtidig svært internasjonal arbeidsplasser er stor for næringer som har ver- og har en høy eksportandel. I 2017 stod maritim den som marked, både i etablerte næringer som næring for 129 mrd. kroner i verdiskaping uten maritim, olje og gass, fiske og havbruk, og i ringvirkninger. Antall sysselsatte var om lag næringer som kystbasert reiseliv, romvirksomhet 85 000 personer. Verdiskapingen i sjømatnærin- og framvoksende næringer som havvind, hav- gen inklusive ringvirkninger var på 71 mrd. kro- bunnsmineraler og nye biologiske ressurser til ner i 2017. Sjømatnæringen er derfor blant de vik- mat og medisiner. Havet vil også i overskuelig tigste fremtidsnæringene for Norge. I et globalt framtid være en av Norges viktigste kilder til perspektiv er særlig akvakultur viktig for å kunne arbeidsplasser, verdiskaping og velferd i hele lan- møte behovet for mat til en økende verdensbefolk- det, og kan samtidig bidra til å løse miljø- og kli- ning, og Norge kan bidra med både teknologi og mautfordringene verden står overfor. Regjeringen kunnskap. legger vekt på at havets ressurser er viktige for Rene og rike hav er en forutsetning for en nasjonal verdiskaping og at utnytting av naturres- bærekraftig havøkonomi. Fremtidig verdiskaping surser skal gi positive ringvirkninger i lokalsam- er avhengig av god miljøtilstand og et rikt naturm- funnene. angfold i havet. Generelt er tilstanden i norske Olje- og gassnæringen er Norges største hav- havområder god, men havet er utsatt for foruren- næring med en verdiskaping på 560 mrd. kroner i sing, forsøpling, klimaendringer og tap av naturm- 2017. Olje- og gassnæringen er en viktig kilde til angfold. En forsvarlig havpolitikk og bærekraftig velferd, arbeidsplasser og utvikling av banebry- havøkonomi er avgjørende for å nå FNs bære- tende teknologiske løsninger som også tas i bruk i kraftsmål. Norge har en kunnskapsbasert, helhet- andre næringer. Havbunnen rommer rike olje- og lig og ansvarlig havforvaltning og arbeider for et gassressurser som har bidratt til å legge grunnla- godt internasjonalt rammeverk for bærekraftig get for velferdssamfunnet. Norge er også en bety- forvaltning av havene. delig skipsfartsnasjon og den maritime næringen Forvaltningsplanene for norske havområder er en viktig del av norsk næringsliv. Næringen er et verktøy for å tilrettelegge for verdiskaping består av rederier, verft og utstyrs- og tjeneste- og matsikkerhet, og for å opprettholde miljøverdi- leverandører. En langstrakt kyst, høy kompetanse ene i havområdene. Gjennom forvaltningsplanene 2019–2020 Meld. St. 5 71 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Boks 6.2 Vekst i sjømatnæringene Sjømatnæringen har økt sin eksportverdi med at en økende andel av sjømaten eksporteres nærmere 50 prosent i løpet av fem år. En stor del ubearbeidet, mens den videre prosesseringen til av verdiøkningen kan tilskrives en gunstig kro- sluttprodukter skjer utenfor Norge. Antall nekurs og økte priser på oppdrettsfisk, mens det årsverk i sjømatindustrien har likevel vært rela- ikke har vært nevneverdig vekst i volum. I 2018 tivt stabil de siste årene, og om lag halvparten er sto oppdrettsfisk for 72 prosent den samlede utenlandske. Det er utstrakt bruk av sesongar- eksportverdien av norsk sjømat. beidere under sesongtoppene. Innenfor fiskerinæringen har strukturering Regjeringen har innført et nytt kapasitetsjus- av fiskeflåten, økt bærekraft i forvaltningen av teringssystem som legger til rette for forutsig- fiskeressursene og teknologisk utvikling gitt økt bar og miljømessig vekst i norsk lakse- og ørre- fangst per fisker, men også en nedgang i antall toppdrett. En ny vurdering av miljøtilstanden vil fiskefartøy og fiskere. Mens det de siste årene bli foretatt i 2019 og deretter annet hvert år, med har vært høy lønnsomhet både innen oppdrett sikte på å gjennomføre en påfølgende runde og fiskeri, har lønnsomheten i sjømatindustrien med kapasitetsjusteringer. over tid vært svak. En utvikling over tid har vært

sikres det at ulike hensyn veies mot hverandre, og at bruk av havområdene sees i en helhetlig sam- 6.1.1 Regjeringen har oppdatert menheng. havstrategien I 2015 besluttet Stortinget å opprette Hav- Regjeringen vil bidra til en vekst i havnæringene bruksfondet. Fra og med 2016 har 80 prosent av som er miljømessig, sosialt og økonomisk bære- inntektene fra salg av konsesjoner for vekst i opp- kraftig. drettsnæringen blitt fordelt gjennom Havbruks- Norge er rikt på ressurser og vi har en lang fondet til kommuner og fylkeskommuner med tradisjon for å forvalte disse ressursene i et lang- oppdrettslokaliteter. Midlene fordeles mellom siktig perspektiv til det beste for samfunnet. Dette kommuner hvor det foregår lakseoppdrett i sjø. I har lagt grunnlaget for verdiskaping i havnærin- oktober 2018 ble første store utbetaling fra Hav- gene og havet er en viktig næringsvei for mange bruksfondet på omlag 2,7 mrd. kroner gjennom- kystsamfunn. Norge har blitt en ledende havna- ført. Rundt 160 kommuner og ti fylkeskommuner sjon mye på grunn av velutviklede næringsmiljøer delte inntektene i 2018. For å stimulere kommu- og lokalsamfunn langs hele kysten med kompe- nene til å stille egnede arealer til rådighet for opp- tente arbeidstakere og sterke bedrifter. En frem- drett, skal en andel av kommunenes inntekter fra tidsrettet distriktspolitikk er derfor også god hav- fondet øremerkes kommuner som har klarert nye politikk. lokaliteter for oppdrett de siste to årene. Denne For at Norge fortsatt skal være en ledende andelen utgjør om lag 500 mill. kroner i 2019. Stor- havnasjon, vil regjeringen bidra til størst mulig tinget har bedt regjeringen nedsette et utvalg som samlet bærekraftig verdiskaping og sysselsetting i skal behandle ulike former for beskatning av hav- havnæringene. Ifølge beregninger fra Menon Eco- bruksnæringen. Utvalget skal levere sin utred- nomics (Fjose, Erraia og Pedersen 2019) arbeider ning 1. november 2019. 206 000 personer i havnæringene direkte (olje og Regjeringen har satt som mål at Norge skal gass, maritim næring og sjømatnæringen). Dette være en ledende havnasjon. For å oppnå dette, vil skaper sysselsetting over hele landet, og spesielt regjeringen bidra til størst mulig samlet bærekraf- langs kysten fra sør til nord. Havnæringene stod tig verdiskaping og sysselsetting i havnæringene. for en samlet verdiskaping på 680 mrd. kroner i Dette betyr gode og forutsigbare rammebe- 2017. tingelser for næringslivet og videreutvikling av Den oppdaterte havstrategien Blå muligheter kunnskaps- og teknologimiljøene langs kysten. som ble lagt fram juni 2019 er en videreføring av Slik kan havnæringenes langsiktige konkurranse- regjeringens havstrategi Ny vekst, stolt historie kraft internasjonalt bli styrket. (2017) og Meld. St. 22 (2016–2017) Hav i utenriks- og utviklingspolitikken. Strategien er inndelt i seks viktige områder for havpolitikken. Disse er 72 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Boks 6.3 Fiskeri- og havbruksnæringen skal bidra til distriktspolitiske mål De tre viktigste lovene som regulerer fiskeri- og og bærekraftig utnyttelse av de marine havbruksnæringen er havressursloven, delta- ressurser, kerloven og akvakulturloven. Formålsbestem- b) å øke lønnsomheten og verdiskapingen i melsene i disse tre lovene understreker den næringen og gjennom dette trygge boset- avgjørende betydningen av å sikre lønnsomhet, ting og arbeidsplasser i kystdistriktene, samt bærekraftig forvaltning som grunnlag for og kystsamfunnenes og distriktenes utvikling. Dis- c) å legge til rette for at høstingen av de triktspolitiske mål er med andre ord innbakt i marine ressurser fortsatt skal komme sentrale rammevilkår for fiskeri- og hav- kystbefolkningen til gode.» bruksnæringen. Det samme gjelder mål om å bevare fiske som næring og kulturbærer i sjøsa- misk områder, som trekkes fram både i havres- Akvakulturlovens formålsbestemmelse sursloven og i deltakerloven. «Loven skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og Havressurlovens formålsbestemmelse bidra til verdiskaping på kysten.» «Formålet med lova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning Regjeringen er opptatt av at formålsbestemmel- av de viltlevande marine ressursane og det til- sene i de tre havlovene ivaretas. Få næringer høyrande genetiske materialet og å med- har gjennom formålsbestemmelser så tydelige verke til å sikre sysselsetjing og busetjing i bindinger til kystsamfunnene. kystsamfunna.» I § 2 i Havressursloven heter det videre at: «Dei viltlevande marine res- I tillegg er kommunale og regionale planer etter surssane ligg til fellesskapet i Noreg». plan- og bygningsloven et viktig virkemiddel for å sikre at fiskeri- og havbruksnæringen utvikles slik at de lokale ringvirkningene blir størst Deltakerlovens formålsbestemmelse mulig, og slik at en unngår miljø- og samfunns- «a) å tilpasse fiskeflåtens fangstkapasitet til messige konflikter. ressursgrunnlaget for å sikre en rasjonell

næringsutvikling, forvaltning, rene og rike hav, ringen, fylkeskommunene, Sametinget og repre- globalt lederskap, kunnskap og teknologi, og sentanter for kystkommuner. Andre aktører invi- utdanning og kompetanse. Regjeringen vil følge teres inn ved behov. Formålet med forumet er å opp tiltak og initiativer fra havstrategien. legge til rette for dialog og det skal ikke tas beslut- For regjeringens havpolitikk identifiserer stra- ninger. Forumets medlemmer skal i felleskap tegien tre områder som vektlegges fremover: komme fram til temaer til diskusjon, men må kompetanse og digitalisering, regional og lokal bygge på Havstrategiens temaer, som kunnskaps- verdiskaping og klima og grønn skipsfart. Bak- grunnlag, arealprosesser, verdiskaping, sysselset- grunnen er den teknologiske utviklingen og bruk ting og kompetanse i kystsamfunnene. av digitale verktøy i havnæringene, regionrefor- I tillegg til den oppdaterte havstrategien har men, at nasjonale og regionale strategier for blå regjeringen lansert en Handlingsplan for grønn næringsutvikling må sees i sammenheng, og skipsfart i juni 2019 (jf kapittel 8.2.6). Regjeringen regjeringens klimamål og utviklingen av grønn fører en aktiv maritim politikk, hvor blant annet skipsfart. tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er Havsatsingen har et tydelig regionalt fokus. et viktig virkemiddel for å ivareta maritim kompe- Den nasjonale havpolitikken skapes i samarbeid tanse langs hele kysten. Våren 2015 la regjeringen mellom statlige, regionale og lokale myndigheter. frem den maritime strategien Maritime mulighe- I forlengelse av dette og med utgangspunkt i ter- blå vekst for en grønn fremtid. Regjeringen vil regionreformen, er det foreslått å opprette et Hav- utarbeide en melding til Stortinget med en helhet- dialogforum for systematisk dialog mellom regje- lig gjennomgang av den maritime politikken. Mel- 2019–2020 Meld. St. 5 73 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Boks 6.4 Fra omstillingskommune til mest attraktive kommune Gamvik er en fiskeriavhengig kommune med en Telemarksforsking beskriver i rapporten ensidig næringsstruktur, hvor over halvparten Suksessrike distriktskommuner anno 2018 Gam- av arbeidsplassene i privat sektor er i fiske eller vik med positiv arbeidsplassutvikling og folke- fiskeforedling. Fiskerinæringa er svært kon- tallsutvikling (Vareide m.fl. 2018). Gamvik har junkturutsatt og påvirkes sterkt av de internasjo- hatt en netto innflytting på 184 personer i årene nale prisene på fisk og av svingninger i kvantum fra 2011 til og med 2017. Antall arbeidsplasser av fanget fisk. Gamvik kommune hadde i perio- har økt med 98. Mesteparten av innflyttingen til den 2000–2010 en sterk nedgang i folketallet, og kommunen har vært arbeidsinnvandring. Ifølge fikk i perioden 2007–2012 omstillingsstatus med Telemarksforsking har dette gjort Gamvik til en forsterket innsats for næringsutvikling. Erfa- den mest attraktive kommunen for både ringene fra omstillingsarbeidet har gjort kom- næringsliv og bosetting av alle kommuner i lan- munen mer aktiv og framoverlent i nærings- det i perioden 2011–2017. De siste årene har utviklingsarbeidet, hvor kommunen har vært en vært preget av gode tider og investeringsvilje, aktiv pådriver og tilrettelegger i de nye etable- noe som har bidratt til den positive arbeidsplass- ringene kommunen har hatt de siste årene. Inn- veksten. Gamvik kommune har opplevd ned- ovasjon Norge Arktis har også vært en viktig gang og oppgang. Denne sårbarheten i nærings- bidragsyter til den positive næringsutviklingen struktur og konjunkturfølsomheten knyttet til og har i perioden 2015–2018 gitt lån og tilskudd fiskerinæringa vil være en del av utfordringene på tilsammen 73 mill. kroner som i all hovedsak både bedriftene, kommunen og innbyggerne må har gått til investeringer innen fiskeforedling og leve med også i fremtiden. flåte. Sametinget har med sine tilskuddsordninger til næringsutvikling også bidratt til den posi- Kilde: Vareide m.fl. (2018) og tall fra Innovasjon Norge tive utviklingen i kommunen.

dingen vil omtale økonomiske rammevilkår og dringer og foreslå tiltak innenfor sjørettede nærin- øvrige politikkområder og virkemidler av betyd- ger. ning for den maritime næringen. Det tas sikte på Bruken av sjøarealene har økt, og det er behov at meldingen legges frem for Stortinget høsten for planer som avklarer arealbruken i et regionalt 2020. og interkommunalt perspektiv. Fylkeskommunal og kommunal planlegging er viktig for å sikre fiskeri- og havbruksnæringenes langsiktige arealbe- 6.1.2 Kunnskapsbasert planlegging er viktig hov, samtidig som andre samfunns- og miljøin- for å lykkes teresser blir ivaretatt. Regjeringen legger vekt på Plan- og bygningslovens formålsbestemmelse slår at det skjer en samordning mellom myndigheter fast at «Loven skal fremme bærekraftig utvikling og lovverk gjennom planarbeidet. Ny kunnskap til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige og digitale verktøy gir fylkeskommuner og kom- generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til muner et bedre grunnlag for planleggingen. å samordne statlige, regionale og kommunale Det er behov får å styrke plankapasiteten i oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og kommunene, og det er satt i gang flere ulike tiltak vern av ressurser» (jf. § 1.1). Loven gjelder ut til for å styrke utdanningskapasiteten og øke kom- én nautisk mil utenfor grunnlinjen. Regional og munene kompetanse. I de nasjonale forventin- kommunal samfunnsplanlegging er sentrale verk- gene til regional og kommunal planlegging fra tøy for at havnæringene skal kunne realisere sitt 2019 understrekes det at planlegging i sjøområ- potensiale, og at de lokale ringvirkningene i sam- dene skal gjennomføres i et regionalt perspektiv. funn og næringsliv blir størst mulig. Det er et Dette vil bedre ivareta en helhetlig og økosystem- stort behov for å utarbeide bedre og mer oppda- basert forvaltning av kystsonen. I dette ligger det terte planer. Det er behov for større bruk av regio- en oppfordring om mer samarbeid på tvers av nale/interkommunale planer for å avklare utfor- både kommune- og fylkesgrenser. Regjeringen forventer også at fylkeskommunene og kommu- 74 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden nene avsetter tilstrekkelig areal til ønsket vekst i mineraler, ressurskartlegging for biologiske res- oppdretts- og havbruksnæringen gjennom oppda- surser, samt økologisk grunnkart. terte planer, som også ivaretar miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Strategier for utvikling av havbruk utenfor kysten bør inngå i planene. 6.1.3 En framtidsrettet fiskeripolitikk I 2018 ble det utgitt et rundskriv (H-6/18) om Fiskeripolitikken er viktig for at fiskeriressursene lover og retningslinjer for planlegging og res- høstes på en effektiv og bærekraftig måte, og har sursutnytting i kystnære sjøområder. Rundskrivet stor betydning for mange kystsamfunn. Kvote- går gjennom regelverkene for de ulike sektorinter- systemet i fiskeriene har innvirkning på verdiska- essene i kystsonen, samt bruken av plan- og byg- ping og sysselsetting langs kysten. Kvotesystemet ningsloven for planlegging av blant annet hav- påvirker fiskeflåtens landingsmønster, som er bruksvirksomhet. Arbeidet med rundskrivet avgjørende for resten av verdikjeden. Kvote- avdekket behov for å klargjøre forholdet mellom systemet kan også på noen måter påvirke plan- og bygningsloven og sektorlover, ikke minst råstoffkvaliteten. Fisken er en knapp ressurs, og når det gjelder i hvilken grad kommunen kan stille det er nødvendig å sette tak for å sikre bærekraf- driftsvilkår og tekniske betingelser for akvakul- tig bruk. Dagens kvotesystem er komplisert, og turanlegg. Rundskrivet tar opp mange forhold, og det er behov for å forenkle og harmonisere kvote- tydeliggjør blant annet at kommunen i sin kommu- systemet slik at det er bedre tilpasset næringens neplan skal vurdere hvor det kan avsettes arealer og samfunnets behov i dag og i fremtiden. For å til ulike typer (arter) akvakultur utfra overordnede lykkes med dette, må kvotesystemet oppfattes miljøhensyn og andre forhold. Kommunen kan som rimelig og rettferdig for de berørte – både ikke gi bestemmelser om drift av akvakulturanleg- næringsutøvere, kystsamfunn og samfunnet for- get. Dette reguleres av sektorlovgivningen. øvrig. Dette innebærer forutsigbare rammebe- Arealmessig tilrettelegging i kystnære sjøom- tingelser, effektivitet og fleksibilitet for nærings- råder skjer gjennom kommunenes arealplanleg- aktørene, både i flåten og industrien. Samtidig må ging etter plan- og bygningsloven. Det gir kommu- kvotesystemet ha virkemidler som muliggjør en nene mulighet til å legge strategier for lokal verdiskaping og ringvirkninger av havbruk. Det kan for eksempel ikke gis tillatelser til akvakultur i strid med kommunale planer. Mange steder langs kysten utarbeides det interkommunale arealplaner i sjøområdene. Fylkeskommunene har en viktig rolle både gjennom utarbeidelse av regionale planer og ved å bidra i arbeidet med interkommunale planer. Et godt kunnskapsgrunnlag er viktig for bedre planlegging i kystsonen og for å avveie mellom bruk og vern av arealene. Detaljerte kart er nød- vendig for å finne fram til best lokalisering av ulike tiltak, velge traseer for ledninger på sjøbun- nen, havneutbygging og for å få oversikt over naturmiljøet. Kartlegging av dybde, bunnforhold, geologi og naturtyper gir kunnskap om ressurs- Sysselsatte med fiske som hovedyrke, 2018 grunnlaget og dermed et bedre beslutnings- Antall og andel sysselsatte Sysselsettingsandel > 5% grunnlag for et helhetlig og økosystembasert for- Sysselsettingsandel mellom 2% og 5%, valtning. MAREANO-programmet gjennomfører antall sysselsatte >= 50 Sysselsettingsandel mellom 2% og 5%, slik kartlegging for havbunnen i norsk økonomisk antall sysselsatte < 50 Sysselsettingsandel mellom 1% og 2%, sone. Det gjennomføres også kartlegging i antall sysselsatte >= 50 utvalgte områder langs kysten gjennom samar- Sysselsettingsandel mellom 1% og 2%, antall sysselsatte < 50 beid mellom etater, kommuner og fylkeskommu- Sysselsettingsandel < 1%, antall sysselsatte >=50 ner, for å sikre et bedre kunnskapsgrunnlag for Øvrige kommuner arealplanlegging og ressursforvaltning i nære kystområder. Videre gjennomføres i dag egne kartleggingsprogram for henholdsvis dybdekart- Figur 6.2 Sysselsatte med fiske som hovedyrke 2018 legging og navigasjon, kartleggingsprogram for Kilde: SSB. Kart: KMD 2019–2020 Meld. St. 5 75 Levende lokalsamfunn for fremtiden fortsatt tett sammenheng mellom fiskerinærin- skaping av marint restråstoff legge til rette for økt gens aktivitet og dens bidrag til fellesskapet. verdiskaping av det marine restråstoffet. Den direkte sysselsettingen i fiske og fangst var i 2014 på om lag 9 100 årsverk. De siste tiårene har næringens struktur utviklet seg i en retning 6.2 Petroleums- og energipolitikk for av at fiskeressursene fiskes med færre fartøy og hele landet fiskere. Dette har ført til økt lønnsomhet i nærin- gen, mens antall arbeidsplasser er redusert. I et 6.2.1 Petroleumsaktiviteten skaper velferd økonomisk perspektiv gir strukturtiltak som Olje- og gassnæringen har vært en bærebjelke for reduksjon av antall fartøyer, økt fangstgrunnlag norsk økonomi de siste tiårene. De kommende og bedre kapasitetsutnyttelse en effektivitetsge- årene vil olje- og gassnæringen fortsatt spille en vinst for de gjenværende aktørene i fiskeflåten. rolle i norsk økonomi, skape store verdier og gjen- Totalt sett har de siste tiårene med strukturering nom inndragningen av en stor grunnrente bidra i av fiskeflåten, teknologisk utvikling og en mer mil- betydelig grad til finansieringen av det norske vel- jømessig forvaltning av fiskeressursen ført til økt ferdssamfunnet. Petroleumsnæringen er Norges mengde fangst per fisker. Antall registrerte fiske- viktigste næring målt i inntekter til statskassen, fartøy er redusert fra vel 14 000 i 1995 til i under- investeringer og andel av total verdiskaping. Det kant av 6 000 i 2015. er anslått at næringen vil bidra med 263 mrd. kro- Regjeringen har lagt fram en melding om kvo- ner i netto inntekter til staten i 2019. Menon Econ- tesystemet for Stortinget i juni 2019. Et viktig omics (Fjose, Erraia og Pedersen 2019) har kunnskapsgrunnlag for meldingen har vært anslått de samlede skatteinntektene og petrole- Kvoteutvalget (Eidesen-utvalget), som ble satt umsrelaterte overføringer til kommunene til 30 ned for å gjennomgå kvotesystemet. I tilknytning mrd. kroner. Rundt halvparten av dette går til til kvotemeldingen, la regjeringen også frem stra- kommuner med sentralitet 4, 5 og 6 (utregninger tegier om helårige arbeidsplasser i fiskeindustrien KMD). og økt verdiskaping av marint restråstoff. Hovedmålet i regjeringens petroleumspolitikk Fiskeindustrien kjennetegnes av et utpreget er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje omfang av sesongarbeidsplasser på grunn av og gass. Nye lønnsomme funn som sikrer inntek- store sesongvariasjoner. Særlig gjelder dette den ter, verdiskaping og sysselsetting, er viktig for å delen av fiskeindustrien som baserer seg på vill- opprettholde vårt velferdssamfunn. På den måten fanget fisk. Graden av sesongarbeid er en av årsa- kan ressursene komme hele samfunnet til gode. kene til at fiskeindustrien har utfordringer med å Regjeringen ønsker å forvalte petroleumsressur- tiltrekke seg norsk arbeidskraft. I tillegg spiller sene på en effektiv og bærekraftig måte og sørge lønnsnivå og arbeidsoppgaver inn, samt at fiskein- for produksjon med lavest mulig utslipp. Regjerin- dustribedriftene ofte er tilknyttet mindre arbeids- gen vil videreføre en stabil og langsiktig petrole- markeder hvor det kan være en utfordring for umspolitikk. bedriftene å rekruttere kompetent arbeidskraft til Petroleumssektorens virksomhet er spredt de aktuelle periodene. Fangstbasert akvakultur over hele landet, og skaper verdier i alle landsde- og levendelagring av fisk er eksempler på konsep- ler. Norsk petroleumsnæring består av mer enn 1 ter som kan bidra til mer helårig aktivitet i fiskein- 900 bedrifter spredt over hele landet som helt dustrien, gjennom at villfanget fisk kan holdes i en eller delvis leverer varer og tjenester til oljeselska- merd for en periode og slaktes utenfor hovedse- per og petroleumsrelatert industri for øvrig songen. (Vatne 2018). Disse selskapene bidrar med kom- Økt og bedre utnyttelse av restråstoff kan petanse og teknologiutvikling som er en forutset- også bidra til økt aktivitet og flere arbeidsplasser i ning for levedyktige og kunnskapsbaserte fiskeindustrien. Ettersom Norge er en stor produ- arbeidsplasser i et bredt omland rundt regionale sent av sjømat, oppstår det også store mengder sentra og i distriktene. Dette gir lokalt næringsliv restråstoff årlig. Restråstoffet er det som er igjen forøvrig tilgang til kompetanse og robuste kunn- etter sløying og ev. videre bearbeiding av fisk og skapsnettverk. Utvikling av ny kunnskap og tek- annen sjømat. Det meste av restråstoffet utnyttes nologi står sentralt i forvaltningen av petroleums- allerede i dag til produksjon av ulike produkter, ressursene på norsk sokkel. Dette sikrer fortsatt enten til direkte humant konsum, fôr eller andre lønnsom aktivitet til havs og i leverandørindus- anvendelser, men særlig i havfiskeflåten i hvitfisk- trien. Det er leverandørindustrien, i samarbeid sektoren er det store kvanta som ikke utnyttes. med forskningsinstituttene, som utvikler og leve- Regjeringen vil gjennom strategien for økt verdi- rer mange av de nye teknologiske løsningene som 76 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Boks 6.5 Hammerfest – en kommune i vekst Fra 1959 og fram til 80–90-tallet var Nestle/Fin- Hammerfest var en nedslitt by før petrole- dusfabrikken hjørnesteinsbedriften i Hammer- umsvirksomheten kom til byen. Ny virksomhet fest kommune. På det meste var det 1200 har gjort at kommunen har kunnet ruste opp ansatte på land og 5–600 var mannskap på trå- infrastruktur i byen, skoler, barnehager offent- lere, som enten var bedriftseide eller chartret lige og private bygg. Snøhvitanlegget på Mel- inn for fabrikken. Utfordringer i næringen førte køya, Vår Energi/ENI’s region- og lokalkontor til at arbeidsplasser forsvant og at folketallet og installasjon for produksjon av olje (flyter) og sank, særlig fra midten av 90-tallet. Da vedtaket om lag 115 vedlikeholds- og modifikasjonssel- om Snøhvit-anlegget ble godkjent i Stortinget skaper som leverer til petroleumsvirksomheten våren 2002 var folketallet om lag 9 000 personer, summerer seg til omkring 1200 årsverk, og det som var laveste nivå siden midten av 60-tallet. er stort sett ingen arbeidsledighet. Det er stor Etter Stortingets vedtak om å godkjenne etable- aktivitet i forhold til nye og eksisterende selskap ringen av Snøhvitanlegget på Melkøya snudde som driver med leteboring, boring av avgrens- befolkningsutviklingen. I dag er folketallet om ningsbrønner og produksjonsbrønner. For tiden lag 10 500 og en stor andel av de som har flyttet pågår også etableringen av Johan Castberg der til Hammerfest er i aldersgruppen 20 til 40 år, Hammerfest skal ha helikopterbase og drifts- det vil si at kommunen har fått en yngre befolk- base. Driftskontoret for Johan Castberg er eta- ning. Økningen i folketallet har gitt økte skatte- blert i Harstad. inntekter til kommunen. Den andre store inn- tektskilden er om lag 200 mill. kroner i eien- Kilde: Hammerfest kommune domsskatt fra Melkøya.

oljeselskapene er avhengige av. Petroleumsnærin- gen leverer avanserte, høyteknologiske løsninger 6.2.2 En lønnsom, sikker og bærekraftig og er internasjonalt konkurransedyktig. Teknolo- energiforsyning giutviklingen har vært viktig for å oppnå høyest I Granavolden-plattformen står det at regjeringen mulig verdiskaping fra ressursene på norsk sok- legger opp til at Norges posisjon som en av ver- kel og ivareta hensynene til helse, miljø og sikker- dens ledende energinasjoner, også innenfor forny- het. Aktivitetene som startet i Nordsjøen har grad- bar energi, skal opprettholdes og videreutvikles. vis flyttet seg nordover til Norskehavet og videre Norge er det syvende største vannkraftlandet i til Barentshavet. Dette bidrar til å sikre lokal akti- verden, og klart størst i Europa. Nær halvparten vitet langs kysten, gjennom styrking av eksis- av Europas magasinkapasitet ligger i Norge. Om terende industri samt etablering av nye leveran- lag 98 prosent av strømproduksjonen i Norge er dørbedrifter. I takt med at aktiviteten til havs har fornybar (i dag står vannkraft for 94 prosent og beveget seg nordover, har det utviklet seg kompe- vindkraft for fire prosent av strømproduksjonen). tansebaser innen en rekke ulike segmenter i de Norske bedrifter er ledende innen vannkrafttek- nordligste fylkene. nologi, og eksporterer i dag til en rekke land. Regjeringen vil legge til rette for å videreutvi- Norsk industri bidrar også til kompetanseutvik- kle både olje- og gassvirksomheten og andre hav- ling i land som er i startfasen med utbygging av næringer. Aktiviteten på norsk sokkel gir store vannkraft. Norsk kraftforsyning har den høyeste muligheter for en positiv videreutvikling av norsk fornybarandelen og de laveste utslippene i leverandørindustri. En petroleumsnæring som er Europa. Norge er verdens tredje største eksportør kunnskaps-, teknologi- og kapitalintensiv og som av naturgass, og forsyner EU med om lag 25 pro- gir positive eksterne effekter til resten av økono- sent av det totale gassforbruket. Nesten all olje og mien gjennom brede læringsprosesser og tekno- gass som produseres i Norge eksporteres, og logioverføring, vil bidra til levedyktige og kunn- eksportverdien utgjør om lag halvparten av sam- skapsbaserte arbeidsplasser over hele landet. let norsk vareeksport. Utvinning og bruk av lønn- somme energiressurser gir betydelig nærings- og teknologiutvikling i Norge, og bidrar til arbeidsplasser og velstand i hele landet. 2019–2020 Meld. St. 5 77 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Boks 6.6 Feltutbygginger gir store oppdrag til leverandørbedrifter i store deler av landet Sverdrup-feltet er forventet å gi inntekter på 900 gingen av feltet gir 150 000 årsverk i Norge i mrd. kroner til staten. I tillegg til dette gir både perioden 2015–2025. Dette fordeler seg med om utbyggingen og driften av feltet store ringvirk- lag 45 prosent i leverandørbedrifter, 30 prosent i ninger spredt ut over landet. Illustrasjonen i underleverandørbedrifter og om lag 25 prosent i figur 6.3 viser spredningen av bedrifter som har etterspørselsvirkninger i andre virksomheter. I fått leveranser til utbyggingen av feltet. Equinor, driftsfasen er Sverdrup beregnet å generere som er operatør for feltet, har beregnet at utbyg- årlig om lag 3 400 årsverk i norske bedrifter.

n Sverdrup

Figur 6.3 Bedrifter med leveranser til Johan Sverdrup Kilde: Equinor

Energimarkedene globalt og i Europa står somhet er spredt over hele landet, og skaper ver- overfor store endringer, blant annet som følge av dier og ringvirkninger i alle landsdeler. Sektoren ny teknologi, skjerpet klimapolitikk og stadig inkluderer alt som omhandler salg, produksjon, økende energietterspørsel. Det kan gi muligheter distribusjon og teknologiutvikling innen kraft- og for næringsmiljøer i hele landet og kan bidra til varmeproduksjon. Størstedelen av sysselsettingen større bredde i lokale og regionale arbeidsmarke- er innen nettvirksomheten. Potensialet for videre der i distriktene. utbygging av fornybar energi i Norge er stort, og Den innenlandske energiforsyningen utgjør en spredt over store deler av landet. Det bygges nå ut viktig del av norsk økonomi. Sektoren bidrar til mer fornybar kraftproduksjon enn på mange år. stor verdiskaping og legger grunnlag for aktivitet Særlig er interessen for ny vindkraftutbygging i andre næringer gjennom å sikre tilgang på økende. Energiressursene har skapt grobunn for energi (Fossum m.fl. 2016). Energisektorens virk- 78 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Boks 6.7 Petroleumsnæringen bidrar til et bredere næringsliv Norsk sokkel er i dag et av verdens største off- læringsprosesser og økt produktivitet i annen shoremarkeder, og viktig for utviklingen av konkurranseutsatt industri og skjermet sektor. norsk leverandørindustri. Den samlete etter- Eksempler på dette er at teknologi for rensing spørselen fra leting, utbygging, drift og ned- av sjøvann på havbunnen i forbindelse med olje- stengning av anlegg på norsk sokkel utgjør et utvinning blir brukt til å produsere drikkevann marked på over 200 mrd. kroner per år. Dette fra sjøvann. Overvåking- og kontrollsystemer fra gir norskbaserte leverandørbedrifter et stort petroleumsnæringen kan benyttes på flytende hjemmemarked, som danner grunnlag for havvindmøller. Datamodeller som simulerer næringsaktivitet og arbeidsplasser i alle landets strømning av olje og vann i reservoarbergarter fylker. brukes til å oppdage trange blodårer rundt hjer- Oljeselskapene, oljeleverandørene og verdi- tet og vil kunne erstatte dagens røntgenundersø- kjedeeffektene av disse sysselsetter personer kelser av hjertets kransårer med kateter. Støp- over hele landet. Skiftordningene gjør det mulig ningsteknikker som har sin opprinnelse fra å bo og pendle over hele landet. Eksempelvis vil betongplattformenes tid på 1970-tallet blir brukt et borelag på en oljeinstallasjon som flys ut fra i støpning av brofundamenter. I dag benytter Stavanger, ha arbeidstakere fra Rogaland i syd blant annet oppdrettsnæringen og offshore vin- til Troms og Finnmark i Nord. Underleverandø- daktører teknologi som er utviklet i petroleum- rer (verdikjedeeffekter) til oljeleverandørselska- snæringen. Regjeringen tar sikte på å åpne pene vil også være spredt over hele landet. Sam- områder for fornybar energiproduksjon til havs. let har 225 000 sysselsatte som er bosatt i vel Dette skal blant annet legge til rette for demon- 420 kommuner, en tilknytning til oljevirksomhe- strasjonsprosjekter for flytende vindkraft. ten på norsk sokkel og eksportrettet leverandør- Den maritime næringen er i mange regioner virksomhet (Fjose Erraia og Pedersen 2019). Av nært knyttet til olje- og gassvirksomheten, og disse er om lag 170 000 sysselsatte med tilknyt- opplevde dermed en kraftig nedgang som følge ning til aktiviteten på norsk sokkel (SSB 2018b). av fallet i oljeprisen. Bedriftene i den norske I tillegg kommer de petroleumsrelaterte inntek- maritime klyngen er gjensidig avhengig av hver- ter og overføringer til kommunene som alene andre. Når framtidsutsiktene til offshorerederi- gir en kapasitet til å finansiere om lag 75 000 ene blir svakere blir det bestilt færre skip på kommunale arbeidsplasser over hele landet. norske verft, noe som igjen førte til fall i leveran- Menons datagrunnlag (Fjose, Erraia og Peder- ser av skipsutstyr og tjenester. Mange verft har sen 2019) antyder at sysselsettingseffektene fra nå satset mot nye og grønnere markeder, for næringens verdikjeder (inkludert eksportvirk- eksempel innenfor offshore havbruk og vind- somhet) gir i underkant av 50 000 arbeidsplas- kraft. Mange nye elektriske ferjer og hurtigbå- ser i kommuner med sentralitet 4, 5 og 6 (utreg- ter er dessuten satt i produksjon eller er i bestil- ninger KMD). ling. Dette gir bedriftene flere ben å stå på og Aktiviteten i petroleumsrelaterte næringer dermed tilgang til et bredere marked ved siden skaper ikke minst kunnskapsoverføring, av markedene knyttet til petroleum.

utvikling av en betydelig energiforedlende indus- videreutvikle konkurransefortrinnene fra de for- tri i Norge. nybare energiressursene. Utgangspunktet for Energiforsyning skaper i seg selv store verdier energipolitikken er at Norge i dag har en effektiv, og legger grunnlag for aktivitet i andre næringer. klimavennlig og sikker energi- og kraftforsyning. Energiforsyningen i Norge gir også et gunstig Et veldrevet og effektivt strømnett gir norske utgangspunkt for omstillingen til lavutslippssam- kraftkunder god forsyningssikkerhet og forutsig- funnet. De norske fornybarressursene er et kon- bare strømpriser. Et velfungerende kraftmarked kurransefortrinn for Norge, og skaper verdier og bidrar til verdiskapingen i Norge. Kommuner og eksportinntekter for landet. Regjeringens ener- fylkeskommuner har også viktige roller i energi- gipolitikk ble lagt frem i Meld. St. 25 (2015–2016) forsyningen gjennom den geografiske plasserin- Kraft til endring – Energipolitikken mot 2030, der gen av ressurser, eierskap til produksjon og nett- det fremgår at regjeringen vil legge til rette for å virksomhet, ansvaret for planprosesser og rollen 2019–2020 Meld. St. 5 79 Levende lokalsamfunn for fremtiden som konsesjonsmyndighet for enkelte mindre Regjeringen vil legge til rette for en forsvarlig produksjonsanlegg innen energisektoren. utnyttelse av det gjenværende potensialet for ny Kraftsektoren bidrar med store verdier til fel- vannkraft. Regjeringen vil også legge til rette for leskapet gjennom blant annet skatter, avgifter og en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i utbytte til stat og kommunesektoren. Norske Norge, og en politikk som demper konflikter, tar kommuner og fylker har store investeringer i hensyn til naturmangfold, friluftsliv og andre vik- kraftsektoren. Kommuner, fylkeskommuner og tige samfunnsinteresser. Norges vassdrags- og staten eier samlet sett om lag 90 prosent av pro- energidirektorat (NVE) har utarbeidet forslag til duksjonskapasiteten i landet. Mange selskaper i en nasjonal ramme for vindkraft på land, som ble sektoren har flere eiere og det er stor grad av lagt fram 1. april 2019. Dette er en oppfølging av krysseierskap. De fleste nettselskapene er helt Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring – om eller delvis eid av en eller flere kommuner. energipolitikken mot 2030. For inntektsåret 2017 utgjorde kommunenes Basert på et oppdatert kunnskapsgrunnlag, og fylkeskommunenes skatte- og avgiftsinntekter har NVE foreslått områdene direktoratet mener fra kraftproduksjon om lag 5,4 mrd. kroner. Det er er mest egnet for vindkraft. Nasjonal ramme er inntekter som kommer fra naturressursskatt, imidlertid ikke en utbyggingsplan. Forslaget har eiendomsskatt, konsesjonsavgifter og konsesjons- vært på en bred høring og det er holdt regionale kraft. I tillegg mottar kommuner og fylkeskommu- innspillsmøter. Regjeringen vil blant annet basert ner utbytte og renter på ansvarlig lån til krafts- på disse innspillene ta stilling til den nærmere elskapene. De statlige skatte- og avgiftsinntektene utformingen av vindkraftpolitikken fremover. fra kraftbransjen var om lag 8,6 mrd. kroner for Vindkraft kan gi næringsutvikling og aktivitet i inntektsåret 2017. I tillegg til ordinær selskaps- distriktene. Kommunenes syn vil fortsatt bli tillagt skatt er det også en egen grunnrenteskatt på stor vekt i behandlingen av konkrete vindkraftpro- vannkraft. De statlige inntektene varierer betyde- sjekter. Kommunene behandler selv byggesaker lig mer enn de lokale inntektene, da skattene og for små, konsesjonsfrie vindkraftanlegg under 1 avgiftene som tilfaller lokale myndigheter i større MW. Kommunene kan også legge til rette for grad er bruttoavgifter som gir mer stabile inntek- vindkraft gjennom arealplanleggingen. ter. Regjeringen vil legge til rette for en samfunns- Regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg messig rasjonell utbygging av strømnettet i hele som skal gjøre en helhetlig vurdering av kraft- landet. Det både planlegges og gjennomføres verksbeskatningen. Hovedoppgaven er å vurdere betydelige investeringer i strømnettet. Investerin- om dagens vannkraftbeskatning hindrer at sam- gene bedrer forsyningssikkerheten, og legger til funnsøkonomisk lønnsomme tiltak i vannkraftsek- rette for nytt forbruk og ny produksjon i flere toren blir gjennomført. I en åpen økonomi som deler av landet. Regjeringen vil også utrede og den norske er det særlig viktig å verne om inntek- fremme tiltak for å utjevne nettleien for alle for- tene fra skatt på den ekstraordinære avkastningen brukere gjennom et mest mulig effektivt organi- (grunnrente) fra stedbundne naturressurser. I til- sert strømnett. legg til å vurdere grunnrenteskatten og eiendomsskatten, kan utvalget også vurdere naturressurs- skatten, konsesjonsavgifter og ordningen med 6.3 Industri- og mineralnæring, handel konsesjonskraft. Utvalget kan se bort fra forslage- og bygg- og anlegg nes virkning på fordeling av skatteinntekter mellom skattekreditorer (staten, fylkeskommuner og Industrien over hele landet har klart å hevde seg kommuner). Utvalget leverte sin utredning godt i den internasjonale konkurransen, til tross 30. september 2019. for et høyt norsk kostnadsnivå. Rimeligere robo- Den regulerbare vannkraften vil fortsatt være ter, digitalisering og andre nye muliggjørende tek- ryggraden i energisystemet vårt. Vannkraftressur- nologier gir større potensial for fleksibel produk- sene er over lang tid forvaltet slik at de kommer sjon og hjemflagging av industriell aktivitet. Ny lokalsamfunnene til gode og er et konkurransefor- teknologi gir også muligheter for vekst i små og trinn for norsk industri. Samtidig representerer mellomstore bedrifter. Prosessindustrien, som er vannkraft en betydelig miljøpåvirkning i norske viktig for distriktene og for en rekke lokalsam- vassdrag. Regjeringen vil legge til rette for miljø- funn, har nytt godt av god tilgang på fornybar forbedringer som må veies opp mot tap i utslipps- energi og også lavere kronekurs de senere årene. fri kraftproduksjon, reguleringsevne og flomdem- Norsk prosessindustri har også satset betydelig pingskapasitet. på effektivisering av produksjonen, produktutvik- 80 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden ling og bruk ny teknologi, noe som har bidratt til i hele landet. Handelsnæringen gjennomgår store god internasjonal konkurransekraft. endringer, blant annet på grunn av økt digitalise- I Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grøn- ring og netthandel. Teknologiske endringer gri- nere, smartere og mer nyskapende redegjør regje- per inn i hele verdikjeden og utfordrer eksis- ringen for sin industripolitikk. Regjeringens visjon terende forretningsmodeller, blant annet som for en aktiv industripolitikk er at Norge skal være følge av mer effektive logistikkstrukturer og nye en ledende industri- og teknologinasjon. Det inne- muligheter til å kommunisere med kundene. Nye bærer behov for å satse grønnere, smartere og teknologiske løsninger har gitt handelsnæringen mer nyskapende for å gi fremtidig vekst, arbeids- nye muligheter til å selge varer i det lokale, nasjo- plasser og skatteinntekter. Regjeringen vil legge nale og globale markedet. Dette innebærer også til rette for vekst både i eksisterende og nye økt konkurranse. I Meld. St. 9 (2018–2019) Han- bedrifter og fremme Norge som et attraktivt loka- delsnæringen – når kunden alltid har nett omtales liseringssted for industriell aktivitet. I industrimel- utviklingstrekk og hvordan regjeringen vil legge dingen er det for øvrig et perspektiv at industrien til rette for god omstilling i næringen innenfor vil være en viktig bidragsyter til den fremtidige bærekraftige rammer. Dagligvaremarkedet er den verdiskapingen og at industrien er viktig for utvik- største bransjen innenfor varehandelen og preges lingen også i andre næringer. av få og sterke markedsaktører, både på detaljist- I meldingen presenteres sentrale rammebe- leddet og viktige deler av leverandørsiden. Leve- tingelser i en aktiv næringspolitikk som regjerin- randørleddet består av alt fra lokalmatprodusen- gen anser er avgjørende for at industrien skal ter, norske produsentsamvirker og nærings- møte utfordringene fremover. Det dreier seg om middelindustriforetak, til importører tilknyttet blant annet en industri- og næringspolitikk som store multinasjonale merkevareleverandører. medvirker til at vekst og fremtidig verdiskaping Bygge- og anleggsnæringen er relativt jevnt skjer innenfor bærekraftig rammer og at god til- spredt utover hele landet. Det er en stor næring gang på kapital er en forutsetning for utvikling og med betydelig sysselsetting i mange distriktskom- omstilling i næringslivet. Det konstateres at for å muner. Bygge- og anleggsnæringen er koblet til nå regjeringens ambisjoner om vekst og økt verdien verdikjede bestående av arkitekter, rådgivende skaping, er det nødvendig med oppdatert kunn- ingeniører, eiendomsutviklere, transportbedrif- skap på alle nivåer i bedriftene. ter, byggevarehandel og andre leverandørnærin- Den økende digitaliseringen og andre mulig- ger og tjenester. Satsing på teknologi og digitalise- gjørende teknologier påvirker hvordan bedrifter, ring bidrar til økt effektivitet og en mer bærekraf- logistikk og verdikjeder organiseres og hvordan tig næring. Tilgang på kvalifisert arbeidskraft, slik bedrifter utvikler relasjoner til kundene. Det ble som arbeidstakere med relevant ingeniørkompe- derfor understreket at kompetansepolitikken blir tanse og fagarbeidere innen en rekke disipliner, er stadig mer sentral for næringslivet og at også derfor avgjørende for utvikling av bygge- og norsk næringsliv er avhengig av å ha blant de anleggsnæringen over hele landet. Næringen er mest kompetente og produktive medarbeiderne konjunkturutsatt. Den sterke satsingen på sam- innenfor sine fagområder. Satsing på forskning og ferdsel har blant annet vært viktig for å holde akti- innovasjon er følgelig også en sentral del av viteten oppe. Produksjonsutviklingen de senere næringspolitikken. Bevilgningene til de landsdek- årene har derfor vært relativt sterk og bidratt til kende virkemidlene for næringsrettet forskning sysselsettingsvekst. og innovasjon, inklusiv skattefradrag for Skatte- Norge har også betydelige mineralressurser funn-ordningen, er fordoblet siden 2013. som gjennom utvinning gir grunnlag for økt verdi- Flere av de grunnleggende utfordringene som skaping og arbeidsplasser. Næringen har mange det redegjøres for i industrimeldingen må anses i av de samme utfordringene som annen konkur- betydelig grad å være like relevante i andre dis- ranseutsatt næringsvirksomhet. Ofte er mineral- triktstunge næringer slik som bygge- og virksomhet lokalisert i relativt små distriktskom- anleggsnæringen, varehandelen, reiseliv, landbru- muner. Mineralressursene er nødvendige for ket med videre. Skillet mellom industri og tjenes- bygg, veier og infrastruktur over hele landet, og ter viskes også i økende grad ut og vi ser at tjenes- mineralressurser brukes også i industri- og vare- teelementer integreres i stadig større grad i for- produksjon. Mineralressursene vil være sentrale retningsmodeller i industrien. innsatsfaktorer i fremtidens grønne teknologier Handelsnæringen er den største tjenestey- som vindturbiner, solcellepaneler, el-biler, og i tende næringen i privat sektor. Næringen har telefoner og nettbrett. Mineraluttak har lang tids- tyngdepunkt i byer og tettsteder, men er lokalisert horisont, og det er behov for større forutsigbarhet 2019–2020 Meld. St. 5 81 Levende lokalsamfunn for fremtiden knyttet til investeringer, uttak og opprydding. Arbeidsplassene er spredt på gårdsbruk og indus- Regional og kommunal planlegging er et viktig tribedrifter over hele landet. verktøy for å sikre tilgjengelighet til mineralfore- Utover sysselsatte i næringen og tilhørende komster, samtidig som miljø- og samfunnshensyn industri, har landbruks- og matforvaltningen en ivaretas (jf. Nasjonale forventninger til kommunal desentralisert forvaltningsstruktur med arbeids- og regional planlegging 2019–2023). Regjeringen plasser over hele landet, og en oppgaveløsning forventer at fylkeskommunene og kommunene som er delt mellom nasjonalt, regionalt og lokalt sikrer viktige mineralforekomster i sine planer og nivå. Sektorens FoU-miljøer er lokalisert i ulike avveier utvinning mot miljøhensyn og andre sam- deler av landet, og sammen med et landsdek- funnsinteresser. Tilgangen til, og lagring av, kende rådgivningsapparat i form av Norsk Land- byggeråstoffer må ses i et regionalt perspektiv. bruksrådgiving er disse viktige kunnskapsleve- randører for sektoren i hele landet.

6.4.1 Nasjonal politikk gir verdiskaping og 6.4 Landbrukssektoren bidrar til sysselsetting i distriktene vekstkraftige distrikter Den nasjonale landbrukspolitikken bidrar til ver- Landbruks- og matsektoren skal sikre innbyg- diskaping og sysselsetting i distriktene. Landbru- gerne trygge matvarer av god kvalitet og bidra til ket utgjør en større andel av sysselsetting og ver- bærekraftig og optimal utnyttelse av de jordba- diskaping i områder med spredt bosetting og små- serte naturressursene. Sektoren bidrar med senterregioner enn i byregionene. De landbruks- arbeidsplasser og næringsliv over hele landet. I baserte verdikjedene knyttet til jordbruk, skog- Granavolden-plattformen heter det at regjeringen bruk og reindrift er noen av Norges få komplette ønsker et aktivt og lønnsomt landbruk over hele verdikjeder, med tydelig regional forankring. Lan- landet, med produksjon og foretaksstrukturer dets 150 000 landbrukseiendommer med bolighus som bygger på lokale jord-, beite-, skog- og utgjør samtidig et viktig grunnlag for sysselset- utmarksareal. ting og bosetting, og for utvikling og produksjon Landbruksnæringen har gjennomgått store av en rekke varer og tjenester. strukturelle endringer de siste femti årene. Pro- Sentrale deler av jordbrukspolitikken utfor- duktivitetsveksten i jordbruket har tradisjonelt mes i de årlige forhandlingene mellom staten og sett vært, og er fortsatt, høy. Jordbrukssektoren jordbruksorganisasjonene. Flere av tilskuddsord- har hatt en vekst i brutto arbeidsproduktivitet på i ningene er differensiert enten ut fra geografisk gjennomsnitt 2,4 prosent hvert år de siste ti årene. lokalisering av foretakene (distriktsdifferensier- Tilsvarende produktivitetsmål for norsk industri ing), ut fra produksjonsomfanget (strukturdiffe- (bruttoprodukt per timeverk) viser en gjennom- rensiering) eller begge deler. Det betyr eksempel- snittlig årlig vekst på 1,8 prosent de siste ti årene, i vis at et lite melkebruk i Finnmark får vesentlig følge Det tekniske beregningsutvalget for inntekts- mer i produksjonstilskudd per ku enn et stort mel- oppgjørene. Årets beregning fra Budsjettnemnda kebruk på Jæren. for jordbruket viser at produktivitetsutviklingen I jordbruksoppgjøret 2019 ble staten og land- er lavere enn den har vært de siste årene. Dette brukets organisasjoner enige om en jordbruksav- skyldes blant annet lavere reduksjon i arbeidsfor- tale med en samlet budsjettramme for 2020 på i bruk enn tidligere, svakere produksjonsutvikling overkant av 16,4 mrd. kroner. Dette er en økning og vekst i energiforbruket. Etter flere år med god på 720 mill. kroner fra 2019, og legger til rette for inntektsvekst og produksjonsøkning ser det ut til en inntektsvekst på 6,25 prosent. Avtalen inne- at forbruksveksten stagnerer særlig for grasba- bærer en sterk satsing på grøntsektoren og korn, serte produkter, som er viktig i norsk jordbruk. og har en god profil til fordel for distriktene og Hovedutfordringen nå er derfor ikke økt produk- små og mellomstore bruk. Samtidig forsterkes det sjon, men å tilpasse produksjonen til etterspørse- ambisiøse klima- og miljøarbeidet. len og prioritere produksjoner med markedsmu- Reduksjonen i jordbruksareal i drift fra 1999 til ligheter på hjemmemarkedet, både til mat og fôr. 2018 har først og fremst skjedd på Vestlandet, i I 2017 sysselsatte landbrukssektoren 3,4 pro- Agder-fylkene og i Nord-Norge. På landsbasis har sent av den totale arbeidsstyrken, fordelt på om andelen fulldyrket areal hatt en reduksjon på tre lag 35 500 i jordbruk og reindrift, 5 700 i skog- prosent i perioden 2010 til 2018, mens andelen bruk, nesten 33 000 i jordbruksbasert matindus- eng og beite har økt med én prosent i samme peri- tri, og i underkant av 16 000 i skogindustri. ode. Kornarealet har gått ned med åtte prosent 82 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden siden 2010, men det er fra 2018 til 2019 progno- blir fulgt opp gjennom virkemidler på nasjonalt, sert uendret kornareal. regionalt og kommunalt nivå. I Granavolden-plattformen tas det til orde for å Jordbruket har alltid søkt best mulig tilpasning sikre et landbruk over hele landet, og styrke til vær- og klimavariasjoner. Tørken sommeren arbeidsdelingen i norsk jordbruk slik at arealer til 2018 påvirket mange bønders inntekt i betydelig korn- og grøntproduksjon opprettholdes, mens grad, både gjennom reduserte inntekter og økte tyngden av den gressbaserte husdyrproduksjo- kostnader, særlig til kjøp av korn. Landbruks- og nen blir liggende i distriktene. De siste års jord- matdepartementet hadde god dialog med nærin- bruksoppgjør har styrket denne arbeidsdelingen, gen og iverksatte løpende tiltak for å lette situasjo- blant annet gjennom sterkere prioritering av små nen for produsentene. Det ble også bevilget 525 og mellomstore bruk, økning i støtte til utmarks- mill. kroner i tilleggskompensasjon for avlingstap. beite og krevende arealer mv. Dette er tiltak som For skadeåret 2018 er kompensasjonen og erstat- først og fremst styrker husdyrproduksjon i distrik- ningene totalt beregnet til å bli om lag 2 400 mill. tene. Regjeringen har videre lagt til rette for økte kroner. Endret klima kan gi nye muligheter for pro- inntektsmuligheter for planteproduksjon til mat i duksjon, men vil også medføre stor usikkerhet. kornområdene. Utvikling av tilpasset teknologi, forskningsbasert Midler til arktisk landbruk og fjellandbruket og praktisk agronomisk kunnskap er en forutset- har stimulert til utvikling av landbruket og land- ning for å lykkes under mer krevende forhold. bruksbaserte næringer i utvalgte områder, og i Skog- og trenæringen er en viktig aktør i det jordbruksoppgjøret i 2019 er det avsatt til sammen grønne skiftet. Næringen omfatter skogbruk og 8 mill. kroner til dette. Mobilisering og nettverks- tjenester tilknyttet skogbruk, trelast og trevarein- arbeid for å styrke grunnlaget for verdiskaping i dustri, treforedlingsindustri og energi. Næringen tilknytning til landbrukets verdikjeder, økt utnyt- bidrar til verdiskaping og sysselsetting for lokal- telse av lokale ressurser og regionale fortrinn, samfunn i store deler av landet, men har størst herunder utmarksressurser, og tiltak for å styrke relativ betydning på Sørlandet, Østlandet og i rekrutteringen til næringen, har inngått i denne Trøndelag. Skog- og trenæringen kan gi viktige områderettede innsatsen. bidrag i fremtidens bioøkonomi. I utviklingen av I Granavolden-plattformen heter det at et bioøkonomien vil det bli behov for biobaserte bærekraftig jordbruk er en forutsetning for å råvarer og produkter til erstatning for produkter sikre ressursene og miljøverdiene for fremtiden. basert på fossilt råstoff. Regjeringen vil arbeide Nasjonalt miljøprogram gir en samlet framstilling for at en større del av skogressursene kan fored- av miljøarbeidet i jordbruket. Nasjonale mål, stra- les i Norge, der dette er lønnsomt, jf. Meld. St. 6 tegier og virkemidler skal bidra til miljøvennlig (2016–2017). De norske skogressursene danner matproduksjon og sikre fellesgoder. Dette skal grunnlag for verdikjeder som kan gi økt velferd også bidra til å nå internasjonale mål for miljø. og sysselsetting, samtidig som de kan bidra til å Jordbruket sitt sektoransvar for klima og miljø løse klima- og miljøutfordringer.

Boks 6.8 Geit og kje gir verdiskaping for arktisk landbruk Geit og kje har en sentral plass i det nordnorske Som et resultat er produsentnettverket Ark- landbruket. Gjennom prosjektet Arktisk kje har tisk kje SA etablert, slik at arbeidet blir videre- Troms landbruksfaglige senter ved Senja vide- ført. Nettverket består av 34 geitebønder i Nord- regående skole tatt tak i mulighetene for å land og Troms. Selskapet har en nisjeavtale med utnytte kje som en ressurs i det arktiske land- Nortura om gjenkjøp av alt slakt som er levert bruket. Målet for prosjektet har vært kvalitets- av medlemmene, og det er etablert en samar- produksjon av større kje fra beite i det arktiske beidsavtale med bedriften Mydland AS i Tromsø landskapet, og utvikle et verdikjedekonsept for om videreforedling. Satsingen på kjekjøtt fort- gourmetkje fra primærprodusent til marked. I setter gjennom prosjektet Arktisk kje – fra avfall prosjektperioden har om lag 30 produsenter til næring, der det er igangsatt et arbeid med å levert kje til slakt, og det er inngått samarbeid etablere et «kjehotell» som kan bidra til å øke med ulike aktører om nedskjæring og viderefor- produksjonen av kjekjøtt. edling av kjekjøtt. 2019–2020 Meld. St. 5 83 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Skogen er en viktig del av næringsgrunnlaget Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi for mange bønder, spesielt i Hedmark, Oppland og og teknologiutvikling i landbruket skal bidra til Buskerud. I underkant av en tredjedel av sysselset- økt produksjon av biobrensel og biovarme fra tingen i skogbruket i 2017 var på sentralitetsnivå 5 landbruket. Dette bidrar også til sysselsetting og og 6 (lavest sentralitet). For at større deler av det verdiskaping lokalt. produktive skogarealet kan tas i bruk, styrker regje- Regjeringen vil legge til rette for å skape økte ringen infrastrukturen i skogbruket. Bedre skogs- verdier av norske skogressurser. Strategien Skog- vegnett, offentlige veier, jernbaneløsninger og tøm- og trenæringa – ein drivar for grøn omstilling ble merkaier bidrar til reduserte transportkostnader og lagt fram i mars 2019. Strategien skal mobilisere økt konkurranseevne i skog- og trenæringen. til økt forskning, utvikling og innovasjon i skog- Skogen er en viktig del av regjeringens og trenæringen, og til å stimulere etterspørselen klimapolitikk og det gis derfor tilskudd til tettere etter grønne, trebaserte produkter. Målet er økt planting etter hogst, gjødsling av skog og skog- sysselsetting og framtidig verdiskaping, basert på planteforedling. Disse tiltakene vil både øke opp- bærekraftig bruk av fornybare skogressurser. taket i skog og styrke skogens produksjonsevne, og bidrar til aktivitet lokalt. Samtidig er tre som bygningsmateriale viktig for å erstatte materialer 6.4.2 Bred næringsutvikling særlig viktig med høyere utslipp, og for å forlenge lagringen av idistriktene karbon. Tilskudd til økt bruk av tre i bygg har Økt utnyttelse av ressursene på landbrukseien- gjort Norge til en verdensledende aktør i innova- dommen kan styrke verdiskapingen i distriktene tive trekonstruksjoner. Tresatsingen har bidratt til og samtidig gi viktige arbeidsplasser. I tillegg til arbeidsplasser i distriktene (Røtnes m.fl. 2017). tradisjonell landbruksproduksjon, kan landbru- Samtidig er tre som bygningsmateriale svært vik- ket og reindriften være utgangspunkt for produk- tig for å erstatte materialer med høyere utslipp og sjon av en rekke varer og tjenester, som leiekjø- forlenge lagringen av karbon. Økt bruk av tre kan ring (eks utleie av traktor til andre formål), utleie derfor være et sentralt element i kommunale pla- av jakt- og fiskerettigheter, energiproduksjon, ner for å redusere utslipp som også bidrar til lokal lokalmat- og drikkeproduksjon, reiselivsproduk- verdiskaping. ter og velferdstjenester.

Boks 6.9 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Landbruks- og matdepartementet og Klima- og tiltak, herunder besøkstiltak og tiltak for formid- miljødepartementet opprettet i 2009 ordningen ling m.m. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Målet med skal også gi kunnskap og opplevelser og være ordningen, som i år markerer 10 års jubileum, er en ressurs for fremtiden. Antall områder i dag er å ta vare på helhetlige jordbrukslandskap med 44, spredt over hele Norge og representerer store miljøverdier knyttet til biologisk mangfold jordbrukslandskap til fjells, i fjorder, kyst og inn- og kulturminner og kulturmiljøer. Gjennomfø- land. Blant de største områdene er Stølsvidda i ring av tiltak i områdene er basert på frivillighet Oppland på 34 800 dekar og blant de mindre og det tildeles tilskudd til skjøtsel, istandsetting områdene er Bøensetre i Østfold på 90 dekar. og verdiskaping. I 2019 er det avsatt 32,8 mill. Området Skárfvággi/Skardalen i Troms var ett kroner til ordningen, der 11 mill. kroner kom- av områdene som ble pekt ut allerede i 2009 og mer fra jordbruksavtalen og 21,8 mill. kroner fra her har man ved siden av å skjøtte arealer og å Klima- og miljødepartementets budsjett. I 2020 sette i stand kulturminner, arbeidet med skilting blir budsjettet til Utvalgte kulturlandskap økt og merking av stier, vedlikeholdt turstier, med 4,5 mill. kr over jordbruksavtalen. Økte sauestier, bygdeveier, restaurert gammelt fjøs til midler skal medføre at antall utvalgte områder museum og håndverksstue, gjenoppbygd evaku- skal økes. eringsgamme og båtgamme, utarbeidet brosjy- Departementene har siden ordningen ble rer om turstier, stedsnavn og kulturlandskap etablert, vært opptatt av at landskapene også samt igangsatt planlegging av parkeringsmulig- skal kunne bidra til økt verdiskaping lokalt. Det heter for besøk. er derfor behov for tilrettelegging for ulike typer 84 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Satsingen på lokalmat og drikke over tid har framover, for å utvikle næringen og øke lønnsom- gitt uttelling. Totalsalget i 2018 var på nærmere 5 heten av den. Ved behandling av reindriftsmeldin- mrd. kroner og øker over hele landet. I Granavol- gen gav Stortinget i all hovedsak sin tilslutning til den-plattformen tar regjeringen til orde for å sti- de tiltakene regjeringen foreslo, jf. Innst. 377 S mulere til større mangfold ved å satse på geo- (2016–2017) Innstilling fra næringskomiteen om grafisk opprinnelsesmerking og spesialitetsmer- Reindrift – Lang tradisjon – unike muligheter. king og forenkle regelverket for foredling av mat Regjeringen arbeider nå med å følge opp Stortin- på egen gård. Det pågår et tverrdepartementalt gets behandling av reindriftsmeldingen, og frem- arbeid for å videreutvikle Norge som matnasjon. met våren 2019 en lovproposisjon om endringer i Flere virkemidler over jordbruksavtalen bygger reindriftsloven. opp under denne satsingen. Det er et stort enga- Reindriftens utfordringer er mange og sam- sjement både regionalt og lokalt for å utnytte mensatte. En sentral utfordring er at reindriften potensialet. har tilgang på nødvendige arealer for økt produk- Reindriften er forankret i samisk kultur gjen- sjon og lønnsomhet. Regional plan for reindrift i nom lange tradisjoner og en livsform som er til- Troms er under utarbeidelse. Det er første gang passet dyrenes behov. Det norske reinkjøttmarke- det utarbeides en regional plan for reindrift i det har hatt en positiv utvikling de siste årene, i Norge. Hovedformålet med en slik plan er å hele verdikjeden fra vidde til bord. Produsentpri- komme fram til en langsiktig og helhetlig plan for sen har økt betydelig, og er nå tilnærmet dobbel en økologisk, økonomisk og kulturell bærekraftig så høy som den var i etterkant av finanskrisen. reindrift, der reindriftens arealer og næringens Reindriften har potensial for økt verdiskaping utviklingsbehov med basis i samisk kultur, tradi- gjennom videreforedling av reinkjøtt og biproduk- sjon og sedvane sikres, samtidig som hensynet til ter fra rein, aktiviteter knyttet til reiseliv og for- reindriften veies opp mot andre samfunnsinteres- midling av reindriftssamisk kultur og levesett. ser. Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven, Norge har lange og sterke tradisjoner for høs- det viktigste redskapet for å følge opp målene i ting av naturens overskudd gjennom jakt og reindriftspolitikken. Reindriftsavtalen for 2019/ fangst. Det samlede forbruket til jakt på stor- og 2020 har en økonomisk ramme på 136,1 mill. kro- småvilt i 2017–2018 var på om lag 2 mrd. kroner ner. Det er en økning på 13 mill. kroner fra året (Andersen og Dervo 2019). Jakt som høstingsakti- før. Avtalen legger opp til en fortsatt styrking og vitet og opplevelse har et potensiale for ytterligere utvikling av reindriftsnæringen som en markeds- vekst som kan utgjøre inntil 1,9 mrd. kroner i et rettet bærekraftig næring. Utover en prioritering 10-årsperspektiv. I jordbruksoppgjøret 2018 ble av de som har reindrift som hovedvirksomhet, pri- det satt ned en arbeidsgruppe sammensatt av Nor- oriteres støtteordninger for etablering av til- ges Bondelag, Norsk bonde- og småbrukarlag, leggsnæringer. NORSKOG, Norges Skogeierforbund og Norges Reindriftspolitikken har i flere ti-år hatt tyde- Jeger og Fiskerforbund, som har utarbeidet en lige bærekraftmål, og den økologiske bærekraften handlingsplan for næringsutvikling basert på er en forutsetning for økonomisk og kulturell høstbare viltressurser. Handlingsplanen gir en bærekraft. I Granavolden-plattformen slår regje- overordnet oversikt over status, trender, utfor- ringen fast at den samiske reindriften er en viktig dringer og eksisterende virkemidler og danner kulturbærer for det samiske folk. Grunnlaget for grunnlag for forslag til aktuelle tiltak for en sat- reindriften sikres gjennom en bærekraftig og sing på næringsutvikling. dyrevelferdsmessig forsvarlig bruk av beiteområ- Inn på tunet er en ordning som tilbyr tilrette- dene. Regjeringen vil, i samarbeid med reindrifts- lagte velferdstjenester på gårdsbruk. Om lag 400 næringen, legge til rette for en økologisk bære- godkjente gårder tilbyr aktiviteter som gir kraftig reindriftsnæring. meningsfylt arbeid, mestring, utvikling og trivsel. I 2017 la regjeringen fram Meld. St. 32 (2016– Kommunene er den største kjøpegruppen av Inn 2017) Reindrift. Lang tradisjon – unike muligheter. på tunet-tjenester. En egen lærings- og omsorgs- Her presenteres strategier og tiltak for at nærin- basert tjeneste med utgangspunkt i reindriften er gen bedre skal kunne utnytte sitt potensiale i en under etablering. Dette er et samarbeidsprosjekt rasjonell og markedsorientert retning. Reindrif- mellom Norske Reindriftsamers Landsforbund og tens inntekter skal i størst mulig grad skapes ved staten. Formålet er å styrke inntektsgrunnlaget å selge etterspurte produkter og tjenester til mar- for reineiere, og imøtekomme brukernes behov kedet. Det understrekes at økologisk bærekraft er for læring og mestring. Det skal bidra til trivsel og en forutsetning for å ivareta reindriftskulturen tilhørighet til samisk kultur, dagligliv og arbeid. 2019–2020 Meld. St. 5 85 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Videre skal det bidra til at kjøperen får mulighe- I tillegg har regjeringen pekt ut innsatsområ- ten til å tilby flere ulike aktiviteter og tjenester til der av særskilt betydning for reiselivsnæringen, de som trenger det. som samordning, kunnskap og kompetanse, samt profilering av Norge som reisemål. Reiselivsnæ- ringens mange bedrifter fra ulike bransjer er 6.5 Reiseliv gir arbeidsplasser og lokal avhengig av hverandre for å kunne tilby sine kun- utvikling der en helhetlig reiseopplevelse. Samarbeid er sentralt for å styrke tilbudet av attraktive opplevel- Stadig flere reiser stadig oftere og reiselivsnærin- ser og for å synliggjøre dette. Regjeringen legger gen har opplevd økt etterspørsel og aktivitet de også til rette for kompetansehevende tiltak og siste fem årene. Særlig veksten fra utlandet har forskning rettet mot reiselivsområdet. vært sterk, og utenlandske turister i Norge til- Innovasjon Norge har, på oppdrag fra brakte om lag 2 mill. flere netter på hotell i 2018 Nærings- og fiskeridepartementet, ansvar for å enn i 2013 (noe som tilsvarer en oppgang på mer profilere Norge som reisemål i utenlandsmarke- enn 30 prosent)1. Det gir mulighet for økt aktivitet dene. Innovasjon Norges markedsføring skal og verdiskaping i norsk reiselivsnæring og på nor- skape reiselyst til Norge og oppmerksomhet om ske reisemål. Reiseliv er en sentral distriktsnæ- Norge som reisemål, noe som kommer alle reise- ring, som følge av at mange turister vil oppleve livsbedrifter i Norge til gode. Salgsutløsende mar- norsk natur og oppsøker reisemål i spredtbygde kedsføring er reiselivsbedriftenes eget ansvar. strøk. Besøkende stimulerer lokalt næringsliv, blant annet ved å handle i butikker og etterspørre opp- 6.5.1 Sesongutvidelse og lokal forvaltning levelser som arrangementer og aktiviteter. Slik Flere norske reisemål er preget av sesongsving- kan turister bidra til at det lokale tjenestetilbudet ninger. Enkelte reisemål, særlig i distriktene, har opprettholdes eller utvides, noe som også kom- ikke tilstrekkelig kundegrunnlag for å opprett- mer lokalbefolkningen til gode. Reiselivsaktivitet holde et fullverdig reiselivstilbud hele året. Dette skaper verdier, arbeidsplasser, infrastruktur og gir utfordringer for reiselivsbedrifter som ønsker tjenester over hele landet. Samtidig kan lokale rei- stabil og kompetent arbeidskraft, og for lokalsam- selivsattraksjoner (og -tilbud) skape oppmerksom- funn som ønsker helårsarbeidsplasser og mer sta- het og stolthet rundt lokalsamfunnets kvaliteter. bil bosetting. For å øke aktiviteten og verdiskapin- Regjeringen la i 2017 frem Meld. St. 19 (2016– gen i norsk reiseliv på en bærekraftig måte, må 2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig (reiselivs- aktiviteten øke også utenom høysesongen. Regje- meldingen). Her gis det en oversikt over aktører, ringen legger til rette for sesongutvidelse og trender, potensial og ressurser i og for reise- helårsaktivitet ved norske reisemål gjennom tiltak livsnæringen. Videre presenteres de mest aktu- rettet mot markedsføring og utvikling av det nor- elle problemstillingene og regjeringens politikk ske reiselivstilbudet, samt god tilgjengelighet for å utvikle norsk reiseliv i en bærekraftig ret- gjennom året. ning. Bærekraftsbegrepet omfatter både økono- Innovasjon Norge bidrar til å implementere miske, sosiale og miljømessige verdier. Et bære- regjeringens reiselivspolitikk knyttet til markeds- kraftig reiseliv er nødvendig for at reiselivsnærin- føring og utvikling av Norge som reisemål. Inno- gen også i fremtiden skal ha et produkt å levere, vasjon Norge arbeider etter en handlingsplan med og regjeringen vil legge til rette for en utvikling i tittelen Hele Norge, hele året. Satsingen bidrar til å denne retning. legge til rette for å utvikle reiselivsprodukter som Regjeringen legger til rette for verdiskaping bidrar til god lønnsomhet i bedriftene, sesongutvi- og lønnsomhet i reiselivsnæringen først og fremst delse og bedre geografisk spredning av turistene gjennom å etablere gode rammebetingelser for å enn i dag. Et eksempel på dette er at flere skidesti- drive næringsvirksomhet. For eksempel vil et nasjoner arbeider med å utvikle aktiviteter i bar- redusert skatte- og avgiftsnivå og forenklet skatte- marksesongen for å øke helårsaktiviteten (og og avgiftssystem også være positivt for reiselivs- antall helårs arbeidsplasser) på reisemålet. bedrifter. Fysisk og digital tilgjengelighet til reise- Reiselivsnæringen er nå organisert i større mål og reiselivsprodukter er også viktig for å til- enheter enn før. Regjeringen la til rette for en trekke seg reisende og øke etterspørselen i reise- omorganisering av reisemålsselskapene gjennom livsnæringen. en omfattende prosess som ble sluttført i 2017. Den nye strukturen skal gi de ulike delene av rei- 1 Målt i antall hotellovernattinger. Kilde: SSB 86 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

6.5.2 Kultur- og matopplevelser viktig for Boks 6.10 Aurland reiseliv i distriktene Aurland har en lang historie innen reiseliv og Stadig flere turister ønsker å oppleve kultur som turisme, som gjennom tidene har gitt høye en del av sin reise, for eksempel gjennom kunst, besøkstall og gode resultater, ikke minst for kulturarv, lokalt kulturliv og lokal mat. Det finnes handelsnæringen. Flåm/Aurland er en av de en rekke eksempler på hvordan kultur har vært mest trafikkerte cruisehavnene i Norge og tar drivkraft for næringsutvikling og suksess på min- imot om lag 150 cruiseskip med til sammen dre steder: Peer Gynt-stevnet på Gålå, etablerin- 280 000 passasjerer hvert år. gen av kulturhuset Trevarefabrikken og kunstgal- Verdensarvområdet Vestnorsk Fjordland- leriet Kaviarfabrikken i Henningsvær, Urnes stav- skap med delområde Geirangerfjorden og kirke i Luster, Træna-festivalen på Helgelandskys- Nærøyfjorden ble skrevet inn på UNESCOs ten, Riddu Riđđu Festivála i Kåfjord, Brimiland og Verdensarvliste 14. juli 2005. Flere tiltak finan- ringvirkningene av arbeidet knyttet til kortreist sieres fra ulike departementer og er gode kvalitetsmat fra Lom, Vågå og Skjåk. Den eksempler på samarbeid på tvers. Midler over moderne arkitekturen brukt på Fleinvær, Mans- jordbruksavtalen og Klima- og miljødeparte- hausen og Juvet Landskapshotell har i kombina- mentets budsjett settes inn i området for å sjon med natur og lokalsamfunn gitt internasjonal bidra til å ta vare på kulturpåvirkede land- suksess. skapsverdier. Lokal innsats er avgjørende for For å styrke Norges posisjon som kulturelt rei- videreutvikling av slike verdier. Det som skjer semål og øke verdiskapingen innenfor kultur- og i Aurland er et godt eksempel på at landbruks, reiselivsnæringene, har regjeringen lagt fram en kultur- og naturressursene samlet gir et verdi- strategi for kultur og reiseliv i 2019. Den skal fullt reiselivsprodukt som lykkes godt. Etable- bidra til å synliggjøre og realisere potensialet av ringen av regionalparken (Nærøyfjorden økt samarbeid mellom de to områdene, først og Verdsarvpark) skal styrke den lokale bevisst- fremst gjennom økt kulturturisme i hele landet. heten og identitetsfølelsen, og gjøre områdets Aktørene som skaper, formidler og tilbyr kultu- natur- og kulturverdier tilgjengelig for bære- relle aktiviteter og opplevelser til de reisende kraftig verdiskaping. Dette har også kommu- består både av myndigheter, frivillige, institusjo- nen utnyttet i sin planlegging, og i sine pro- ner og virksomheter, lokalisert over hele landet. sjekter og tiltak for stedsutvikling. Næringsaktørene spenner fra gründere og små enkeltmannsforetak til store virksomheter. Kilde: Vareide m.fl. (2018) Mange kulturtilbud er uavhengige av årstid, og kan dermed bidra til å utvide reiselivssesongen. Resultatet kan bli økt verdiskaping i norsk kultur- og næringsliv og flere helårsarbeidsplasser i reise- selivsnæringen et godt utgangspunkt for å koordi- livet. Strategien er utarbeidet av Kulturdeparte- nere sin innsats. I 2019 skal det igangsettes en mentet og Nærings- og fiskeridepartementet, med evaluering av arbeidet som er gjennomført i for- innspill fra blant annet reiselivsnæringen, de kul- bindelse med strukturprosessen. Det vil blant turelle og kreative næringene, virkemiddelappara- annet bli lagt vekt på hvilke effekter den nye tet, samt Samarbeidsrådet for kultur og reiseliv, strukturen for reisemålsselskap har hatt for å løse som var virksomt i perioden juni 2017 til juni 2019. utfordringer knyttet til fellesgoder lokalt, og Både norske og utenlandske turister vektleg- hvilke effekter den nye strukturen har hatt når ger i økende grad mat som en sentral del av reise- det gjelder utvidelse av reiselivets sesonger. opplevelsen. Et overordnet mål i regjeringens Regionale og lokale myndigheter har virke- strategi Opplevingar for ein kvar smak (2017) er å midler som kan påvirke reiselivets utvikling. øke verdiskapingen for mat- og reiselivsaktører Regjeringen ønsker at kommunene skal bruke sitt knyttet til landbruk og reindrift. Strategien legger handlingsrom for å bidra til å styre utviklingen i opp til et forsterket arbeid med å utvikle og mar- bærekraftig retning. For å lykkes må både kom- kedsføre Norge som matnasjon, bygge sterke munalt og regionalt nivå forvalte sine roller som mat- og reiselivsregioner og tilby autentiske opp- planmyndighet og tilskuddsforvalter på en lang- levelser knyttet til norsk landbruk og reindrift. siktig og strategisk måte. Det krever et godt sam- Utviklingen av lokalmatområdet henger også tett arbeid med reiselivsnæringen. sammen med utviklingen av det landbruks- og reindriftsbaserte reiselivet. I skjæringspunktet 2019–2020 Meld. St. 5 87 Levende lokalsamfunn for fremtiden mellom landbruk/reindrift og reiseliv ligger det et potensial for økt verdiskaping og innovasjon. 6.5.3 Natur- og kulturarv som grunnlag for Dette kan både handle om utvikling av helhetlige reiseliv reiselivsprodukter, og gjennom å være innholdsle- Norsk reiseliv er i stor grad basert på opplevelser verandører til reiselivet, der produksjonen av i norsk natur. Friluftsliv er et viktig grunnlag for enkelte varer og tjenester inngår som en del av et reiselivet og lokalsamfunnsutvikling. Dette er større reiselivsprodukt. vektlagt i stortingsmeldingen om friluftsliv som Lokalsamfunn har et sterkt engasjement for at ble lagt frem i 2016, Meld. St. 18 (2015–2016) Fri- norsk reiseliv utvikles innenfor bærekraftige ram- luftsliv — Natur som kilde til helse og livskvalitet, mer, i form av blant annet helårsarbeidsplasser, som regjeringen i 2018 fulgte opp med en egen infrastruktur som muliggjør helårsturisme, og handlingsplan som skal motivere til friluftsliv og ulike tilbud som er viktig for de fastboende. Det er ivareta og utvikle arealer for friluftsliv. Et sentralt viktig at dette engasjementet stimuleres videre, tiltak er å gi et løft for ferdselsårene i friluftslivet, fra lokal mat og drikke og overnattingsmuligheter og Miljødirektoratet har i 2019 startet et flerårig på gårder, i rorbuer og lavvoer, til natur- og kultur- ferdselsåreprosjekt, med formål å fremme et nett- arvopplevelser og andre kulturopplevelser som verk av turstier i kommunene. Arbeidet i prosjek- spel og festivaler. tet skjer i nært samarbeid med fylkeskommu- Kunnskap er en grunnleggende forutsetning nene. Regjeringen vil videre forenkle lovverket for all næringsutvikling. Nettverksbygging mel- som regulerer friluftsliv, slik at det legges bedre til lom næringsaktørene, hvor arenaer for erfarings- rette for nye friluftsformer, som for eksempel ter- utveksling og partnerskap etableres, er viktig. rengsykling, kiting og klatring i utmark. Sametinget har i sin handlingsplan for kreative Regjeringen vil videreutvikle ordningen Nasjo- næringer (2017–2019) framhevet kompetansehe- nale turiststier. Økningen i internasjonale turister ving, nettverk og samarbeid som ett av sine viktig- som besøker norske turstier og fjellområder, har ste satsingsområder. Som oppfølging av hand- gitt nye utfordringer. Flere av de mest populære lingsplanen arrangerte Sametinget blant annet en turstiene er utsatt for betydelig slitasje og forsøp- kulturnæringskonferanse våren 2017 og fagdager ling, noe som medfører behov for bedre tilrette- med tema «merkevare» våren 2018. Sametinget legging av stiene. Samtidig er det større behov for tilbyr også et eget bedriftsutviklingsprogram Dáhttu. Samisk kultur har stor attraksjonsverdi i reiselivssammenheng. Reiseliv er en næring med Boks 6.11 Nasjonale turistveger som potensiale for vekst og økonomisk utvikling også i reiselivsattraksjon de samiske områdene. Sametinget arbeider mål- De nasjonale turistvegene er blant Norges rettet med samisk reiseliv. Som et ledd i arbeidet største enkeltsatsninger på attraksjonsutvik- deltar Sametinget i det 3-årige reiselivsprosjektet ling innenfor reiselivet. Langs 18 utvalgte Johtit – Samisk reiseliv (det nordsamiske ordet vegstrekninger over hele landet skal nyska- johtit betyr «på tur» eller «flytting») sammen med pende arkitektur forsterke landskapet og NordNorsk Reiseliv, de tre nordligste fylkeskom- egenarten ved strekningene og friste turister munene og samiske reiselivsbedrifter. Målet med til å velge Noreg som reisemål. Statens vegve- prosjektet er å styrke verdiskapingen i deltakende sen har engasjert over 50 arkitekter, land- bedrifter gjennom en systematisk utvikling av skapsarkitekter, designere og kunstnere i bedriftens kompetanse og leveranse, og ved å arbeidet, som har resultert i en sjelden skaper- styrke markedstilgang og bedre tilgjengeligheten. kraft og høstet stor respekt internasjonalt.1 Sametinget forvalter en egen tilskuddsordning Nasjonale turistveger skal etter planen fullfø- hvor formålet er å stimulere til utvikling og inves- res og framstå som en helhetlig attraksjon i tering i reiselivssammenheng. Utviklings- og løpet av 2023, med 250 rasteplasser og utsikts- investeringsprosjekter som kan vise til innovasjon punkt langs vel 2 000 kilometer veg.2 og nytenkning, samt prosjekter som gir helårs 1 Ifølge Statens vegvesen og https://www.nasjonaletu- sysselsetting blir prioritert. I 2019 har Sametinget ristveger.no/. satt av 1 mill. kroner til fordeling til formålet. 2 Målet i Nasjonal transportplan 2018–2029 og oppføl- gende budsjettproposisjoner fra Samferdselsdeparte- mentet. 88 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

for 2020 foreslått å øke bevilgningen med ytterligere 11 mill.kroner til skjøtsel og andre forvalt- Boks 6.12 Rydd et kulturminne ningstiltak samt forvaltnings- og skjøtselsplaner Den regionale kulturminneforvaltningen i knyttet til tiltakene. blant annet Østfold og Vestfold samarbeider Kulturminner, kulturmiljøer og landskap gir med NAV om skjøtsel på og rundt arkeolo- grunnlag for reiseliv og lokalsamfunnsutvikling, giske kulturminner, for eksempel gravhauger, som arena for opplevelser og med muligheter for gravfelt mv. Gjennom dette samarbeidet får aktiviteter og næringsvirksomhet. Koblingen mel- mange dermed arbeidstrening. Norsk kultur- lom natur og kulturarv er tydelig for Vegaøyan ver- arv har, i samarbeid med Sparebankstiftelsen densarv. Kulturlandskapet i området er et resultat DnB, etablert prosjektet Rydd et kulturminne. av samspillet mellom menneske og natur over lang Dette er en satsing der Norsk Kulturarv invite- tid. Det er den unike ærfugl- og duntradisjonen rer skoler/klasser og ulike lag og foreninger som er sentral her og kulturen knyttet til dette. Den til å rydde, skilte eller på annen måte vedlike- dag i dag er duna en unik og kostbar eksportartik- holde kulturminner eller kulturmiljø i sitt nær- kel fra Norge til Europa. Henningsvær, et av Nor- område, slik at de blir synlige og tilgjengelige ges best bevarte fiskevær, står turistene for nesten for publikum. Dette bidrar til å gjøre lokalmil- halvparten av verdiskapingen i reiselivsnæringen, jøene attraktive, og gi folk en rikere kultur- som er den største næringen lokalt (Gierløff m.fl. minneopplevelse. Det er mange ulike lag og 2017). Pilegrimsledene er eksempel på at kultur- foreninger som ivaretar lokale kulturminner i minneforvaltningen bidrar økonomisk. Dette er form av skjøtsel av kulturminner og rydding leder der folk kan gå eller bruke båt for kortere og merking av stier. eller lengre distanser, og attraktivt for tilreisende. Ny bruk av gamle bygninger bidrar til å redu- Kilde: Klima- og miljødepartementet sere klimagassutslipp og avfall. Som del av kultur- arven spiller disse en rolle også for stedsutvikling. Norsk kulturminnefond bidrar med midler til bevaring og oppgradering av private kulturminner. skilting, merking, informasjon og tiltak som Siden 2003 har Kulturminnefondets samlede til- bedrer sikkerheten til de besøkende. Tilskudds- skudd på 668 mill. kroner ført til en privat innsats ordningen Nasjonale turiststier ble etablert i 2017. på nærmere 2 mrd. kroner i bevaringsarbeidet. Én Ordningen gir tilskudd til stier med ekstraordi- krone fra Kulturminnefondet fører til at det brukes nært stort besøk, der internasjonale turister 3,50 kroner på bevaringsprosjektet (Magnussen utgjør en stor del av de besøkende. I 2019 har ord- m.fl. 2017). Midlene går blant annet til tiltak hvor ningen en bevilgning på 11,5 mill. kroner, og 16 kulturhistoriske verdier danner grunnlag for og ulike stiprosjekter har fått midler fra ordningen. I rammer om ny bruk og næringsvirksomhet. 2020 vil regjeringen bevilge 12 mill. kroner til Fylkeskommuner og kommuner har en viktig Nasjonale turiststier. Tilskuddene skal bidra til å rolle i å oppfylle verdensarvkonvensjonen, og ivareta naturverdier, opplevelseskvaliteter og sik- utvikle de norske verdensarvområdene som kerhet. Det er utviklet en egen merkevare for de fyrtårn for den beste praksisen innenfor natur- og Nasjonale turiststiene, herunder en egen logo. kulturminneforvaltningen gjennom arealplanleg- Arbeidet med å autorisere stier som Nasjonal gingen, jf. Nasjonale forventninger til regional og turiststi startet opp i 2019, og i juni ble Fosseråsa i kommunal planlegging 2019–2023. Norge har i Geiranger autorisert som den første Nasjonale dag åtte områder på UNESCOs verdensarvliste. turiststien. Områdene spenner fra urbane miljøer til større Regjeringen vil sikre naturmangfoldet og livs- sammenhengende områder i rurale strøk. De nor- grunnlaget for kommende generasjoner, slik at vi ske verdensarvområdene skal være gode eksem- overlater naturen og miljøet vårt i minst like god pler på helhetlig natur- og kulturminneforvalt- stand som vi overtok det fra våre forfedre. Regje- ning. Mange av disse områdene er viktige besøks- ringens handlingsplan for styrket forvaltning av mål for turister, og viktige for lokalbefolkningen verneområder ble lagt fram våren 2019. En verne- og lokalt næringsliv. politikk som gjennom bruk bygger opp under ver- Særlig nasjonalparkene og de store landskaps- neverdiene og gir grunnlag for verdiskaping, er et vernområdene utgjør et grunnlag for utvikling av viktig virkemiddel i norsk naturforvaltning. Regje- naturbasert reiseliv. Ordningen med lokal forvalt- ringen økte bevilgningen til tiltak i verneområ- ning bidrar til at kommunene kan se forvaltning dene med 10 mill.kroner i 2019 og har i budsjettet av verneområdene i sammenheng med kommu- 2019–2020 Meld. St. 5 89 Levende lokalsamfunn for fremtiden nens øvrige arealforvaltning etter plan- og byg- for bærekraftige reisemål. Norge var det første ningsloven. Områdenes betydning for friluftsliv landet i verden som innførte en slik ordning. har ofte vært et viktig delformål ved vernet. I Siden lanseringen i 2013 har 15 destinasjoner mot- mange verneområder er det også store kulturhis- tatt Merket for bærekraftig reisemål: Trysil, toriske verdier som gir grunnlag for lokal verdi- Røros, Vega, Lærdal, Svalbard, Geilo, Setesdal, skaping. Inderøy, Femund Engerdal, Lyngenfjordregionen, Merkevaren Norges nasjonalparker skal Lindesnesregionen, Lysefjorden, Sälen, Idre og samle alle verneområder, besøkssentre, nasjonal- Lillehammer. Å bli merket som et bærekraftig rei- parklandsbyer og -kommuner under en felles semål bidrar til å øke et reisemåls attraksjonsverdi identitet. Mange av nasjonalparkene har kapasitet for stadig flere (miljøbevisste) reisende. Merke- til å ta imot flere besøkende. Merkevaren skal ordningen er et verktøy for å systematisere arbei- legge til rette for å få flere besøkende inn i nasjo- det med bærekraft og helhetlig nærings- og desti- nalparkene, der hvor naturen tåler det. Den skal nasjonsutvikling på reisemålet der reiselivsnærin- også bidra til tettere samarbeid mellom forvalt- gen er pådriver. Det store engasjementet rundt ningsmyndighetene, kommunene, reiselivsnærin- merkeordningen viser at norske reiselivsdestina- gen og friluftslivsorganisasjonene. Det stilles krav sjoner tar bærekraftig utvikling på alvor. at all informasjon og profilering holder høy kvali- Et viktig fremkomstmiddel for turister i Norge tet, følger kriteriene for merkevaren Norges er skip. Cruisetrafikken langs norskekysten øker. nasjonalparker, og er i tråd med verneområdets Passasjertrafikk til sjøs påvirker miljøet både glo- besøksstrategi. Kravene er like for alle aktørene. balt og lokalt gjennom utslipp av klimagasser, svo- Både villrein og villaks er eksempler på arter vel, nitrogenoksider (NOx) og partikler. Regjerin- som representerer betydelige økonomiske og kul- gen ga i 2016 Sjøfartsdirektoratet i oppdrag å kart- turelle verdier. I tråd med regjeringsplattformene legge miljøutslipp i tre av verdensarvfjordene. fra Jeløya og Granavolden er det et arbeid i gang Resultatet er presentert i rapporten Utslipp til luft med en handlingsplan for å oppfylle kvalitetsnor- og sjø fra skipsfart i fjordområder med stor cruise- men for villaks. I tråd med Granavolden-plattfor- trafikk. Basert på resultatene fra kartleggingen, men og Stortingsvedtak 677 (2015–2016) er regje- foreslår Sjøfartsdirektoratet flere tiltak for å redu- ringen videre i gang med å utarbeide en kvali- sere utslippene og den negative påvirkningen på tetsnorm for villrein. Villreinfjellet som verdiskaper miljøet i disse fjordene på Vestlandet. Dette skal er et program med formål å stimulere til bred ver- redusere den lokale forurensingen i disse fjor- diskaping knyttet til de ti nasjonale villreinområ- dene på Vestlandet. Tiltakene omfatter blant annet dene, særlig innrettet mot ulike deler av reiselivet. strengere krav til utslipp av svovel- og nitrogenok- Programmet gjelder de 61 kommunene som er sider, forbud mot utslipp av kloakk og gråvann og omfattet av regionale villreinplaner, der fylkes- et forbud mot forbrenning av avfall om bord. kommunene vil være en viktig aktør for samspillet Regelverket trådte i kraft 1. mars 2019. Regjerin- med handlingsprogrammene i de regionale pla- gen har i juni 2019 lagt fram en handlingsplan for nene. I 2020 øker regjeringen bevilgningen til grønn skipsfart (jf. kapittel 8.2.6). Arbeidet som er arbeidet med å ta vare på villrein i Norge med gjort i verdensarvområdet Geiranger, i prosjektet 8,5 mill. kroner. Dette skal blant annet gå til kvali- Grøn Fjord, vil kunne bidra i en samlet offensiv tetsnorm for villrein og verdiskaping i villrein- for å utvikle denne delen av reiselivsnæringen i fjella, men også til konkrete tiltak i villreinområ- mer miljøvennlig retning. dene. Reiselivsnæringen har selv interesse av å ta del i en utvikling som fremmer miljømessige, sosiale og økonomiske verdier. Dette er tydeliggjort i 6.5.4 Bærekraftig reiseliv kommer arbeidet med veikart mot et bærekraftig reiseliv distriktene til gode som en samlet reiselivsnæring overleverte regje- Et sentralt mål for regjeringens politikk for reise- ringen i 2017. I Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev livsnæringen er høyere verdiskaping og økt lønn- Norge – unikt og eventyrlig ble det slått fast at somhet innenfor bærekraftige rammer. Regjerin- regjeringen vil følge opp FNs bærekraftsmål om gen vil føre en politikk for et bærekraftig reiseliv bærekraftig reiseliv i henhold til Agenda 2030. som bidrar til å ivareta kultur- og naturressurser Avsenderne av veikartet forplikter seg til å gjen- og utvikle lokalsamfunn. Det vil være avgjørende nomføre konkrete tiltak for en bærekraftig utvik- for økt verdiskaping på lang sikt. ling av reiselivet. Regjeringen ønsker å samar- Innovasjon Norge har siden 2010 arbeidet med beide med aktørene om oppfølging av veikartet. utvikling og implementering av en merkeordning 90 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Boks 6.13 Besøksforvaltning som nærings- og distriktspolitikk Nordland fylkeskommune har gjennom mange sjektet jobber fram konkrete løsninger på besøks- år kartlagt landskapsressurser og bygd opp forvaltning sammen med kommunene der de er i kunnskap og kompetanse på opplevelsesbasert sine planprosesser, f.eks. i arealplan i Vestvågøy, reiseliv. Fylkestinget vedtok i 2017 å ta en aktiv reiselivsplan på Vega, kommunedelplan for Svar- rolle som utviklingsaktør innen bærekraftig rei- tisen. Håndtering av parkering, søppel- og toalett- seliv. I 2018 ble et pilotprosjekt på besøksforvalt- utfordringer på enkelte besøkspunkt er en annen ning satt i gang. Gjennom samarbeid med kommunal oppgave der prosjektet kartlegger offentlig forvaltning, privat næringsliv, frivillig utfordringer og tester ut løsninger sammen med sektor og FoU-miljøer skal prosjektet koordi- interkommunale renovasjonsselskap. nere og bygge opp kunnskap og kompetanse på Lokal kompetanse på besøksforvaltning set- tvers av sektorer, forvaltningsnivå og fagdisipli- ter innbyggere, grunneiere og grendelag i stand ner. Prosjektet er forankret i Fylkesplanen, Stra- til å ta en mer aktiv rolle i å målbære sine ver- tegi for reiseliv- og opplevelsesnæringer, Innova- dier, ønsker og behov. Prosjektet utvikler derfor sjonsstrategien, samt politiske vedtak i fylkestin- verktøy for praktisk besøksforvaltning på gren- get og de 8 pilotkommunene som er med (Lofo- denivå. Prosjektet jobber sammen med reise- ten som reiselivsregion, Vega som verdensarv- livsnæringen for å finne innhold og arbeidsmå- kommune og Svartisen i Meløy kommune som ter for en ny og smartere reisemålsutvikling. attraktivt besøkspunkt). Prosjektet tar utgangs- Dette inkluderer nye roller og forvaltningsopp- punkt i at reiselivet er en industri som utnytter gaver for reisemålene der de tar et mer helhetlig ressursgrunnlaget på lik linje med andre indus- ansvar for å kvalitetssikre hele kundereisen trier som f.eks. fiskeri-, olje- og mineralnærin- (dvs. både før, under og etter reisen). Et avgjø- gene. Reiseliv krever derfor en tilsvarende rende grep er å skifte fokus fra volum til verdi- seriøs håndtering og forvaltning. Prosjektet har skaping. Det er ikke antall besøkende som er som mål å utvikle et mer helhetlig forvaltnings- avgjørende, men den verdien besøkene skaper system med nye verktøy som kan brukes i kom- lokalt. Det innebærer at å måle suksess på nye muner og regioner som ønsker å satse på måter, tilpasset det enkelte lokalsamfunn og rei- besøksnæringer. semål. Det er behov for å utvikle flere og mer Besøksforvaltning betyr at man sikrer en varierte kriterier som skal brukes for å følge bærekraftig utvikling som er innenfor grensene utviklingen i et bærekraftig perspektiv. Isteden- til det natur, landskap, miljø, lokalsamfunn og for å snakke om bærekraftig reiseliv, har pro- lokal kultur tåler, samtidig som det gir grunnlag sjektet fokus på å skape bærekraftige lokalsam- for sunn næringsdrift og lokal verdiskaping. funn der reiselivsnæringen bidra til en positiv Besøksforvaltning hører derfor hjemme i sam- utvikling. funnsplanleggingen og må inn i det kommunale, fylkeskommunale og nasjonale planarbeidet. Pro- Kilde: Nordland fylkeskommune 2019–2020 Meld. St. 5 91 Levende lokalsamfunn for fremtiden

7 Tilgang på kompetanse og arbeidskraft

Fremover må vi regne med store endringer i kompetansebehovet, både som følge av en aldrende Boks 7.1 Viktige trender påvirker lokale befolkning, og som en konsekvens av digitalise- arbeidsmarkeder ring og innovasjon. Kompetansebehovsutvalget antyder at det i fremtiden blir behov for et bredere Internasjonalt og nasjonalt har arbeidsmarke- sett av kompetanse og at evnen til å erhverve ny dene gått igjennom store endringer. I mange kompetanse blir viktigere. Det er økende behov sektorer vil arbeidstakere bli erstattet med ny for god grunnkompetanse og utdanning på minst teknologi. Digitaliseringen og automatiserin- videregående nivå. Utvalget peker på at det i dag gen fører til endringer i arbeidsoppgavene i de er mangel på kvalifisert arbeidskraft innen flere fleste yrker. Denne globale trenden påvirker yrker, særlig i helse- og omsorgssektoren, grunn- spesielt de arbeidsmarkedene der vareproduk- skolelærere, IKT, samt fagarbeidere til bygg og sjon er framtredende. På sikt vil strukturen i anlegg (NOU 2018: 2 og NOU 2019: 2). arbeidsmarkedet se annerledes ut. Behovet Mange lokalsamfunn vil framover få store for å kontinuerlig oppdatering og fornyelse av demografiske endringer, med færre yrkesaktive kunnskap og kompetanse vil øke. bak hver pensjonist. Flere eldre og lavere inn- I 2017 ble Kompetansebehovsutvalget vandring fører til at flere kommuner får nedgang i (KBU) oppnevnt og har i 2018 og 2019 lagt folketallet (jf. kapittel 3). Denne demografiske fram to rapporter. Formålet med utvalget er å utviklingen gjør at det framover kan bli særlig få den best mulig faglige vurderingen av Nor- utfordrende å rekruttere til mindre arbeidsmarke- ges fremtidige kompetansebehov. Utvalgets der. arbeid inngår i regjeringens grunnlag for For mange bedrifter og kommuner medfører videre politikkutvikling. I rapporten Fremti- krevende rekrutteringsgrunnlag at mulighetene dige kompetansebehov II (NOU 2019: 2) pre- begrenses. For en rekke distriktskommuner fører senterer KBU regionale forskjeller i tilgang på utfordringene også til vanskeligheter med å tilby arbeidskraft og etterspurt kompetanse. Arbei- likeverdige velferdstjenester som innfrir innbyg- det er et godt utgangspunkt for dypere analy- gernes behov. Tilgjengelige og relevante utdan- ser av framtidige kompetansebehov regionalt. ningstilbud, også i områder med store avstander, vil være sentralt for å styrke rekruttering av relevant kompetanse. Det er også et potensiale for større arbeidsmarkedstilknytning for personer i også være viktige aktører, blant annet i utarbei- arbeidsfør alder som i dag er utenfor arbeidslivet. delse av regionale kompetanseplaner. Gjennom kompetansereformen vil regjeringen styrke arbeidet for at befolkningen har relevant kompetanse, samt å få flere i arbeidsfør alder i 7.1 Universitets- og høgskoletilbud jobb. Målene innebærer å legge til rette for et rele- i alle deler av landet vant utdanningstilbud innenfor det ordinære utdanningssystemet, å kvalifisere voksne til Lokalisering av universiteter og høgskoler har arbeidslivet og å oppdatere kompetansen for yrke- betydning for rekruttering av kompetent arbeids- saktive. Endringer i arbeids- og næringsliv stiller kraft regionalt (SSB 2013 og Gythfeldth og Heg- strengere krav til at utdanningssystemet leverer gen 2012). Mange unge flytter til storbyområdene kandidater med god grunnutdanning og at mulig- for å studere, og mange blir værende i det arbeids- hetene for læring og etter- og videreutdanning i markedet de har studert i. Fra 1970-tallet har arbeidslivet økes. Med regionreformen får fylkes- utbygginger gitt god distribusjon av høyere utdan- kommunene et større strategisk ansvar for den ningsinstitusjoner i landet. Studier viser at utbyg- regionale kompetansepolitikken. Kommunene vil gingene førte til økt tilgang til høyt kvalifisert 92 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Boks 7.2 En relativt høy andel har kun grunnskoleutdanning Andelen som har gjennomført videregående er ulikt fordelt på sentralitetsnivåene og på kjønn. utdanning i Norge ligger under gjennomsnittet for Mer sentrale kommuner (nivå 1 og 2) har i gjen- EU. I aldersgruppen 25–29 år, er det 22,3 prosent. nomsnitt lavere andel, mens det er en større andel som kun har grunnskoleutdanning. Figur 7.1 viser som kun har gjennomført grunnskole i de andre at andelen som kun har gjennomført grunnskolen, sentralitetsnivåene.

0 1 - mest sentral 2 3 4 5 6 - minst sentral Totalt Menn Kvinner

Figur 7.1 Andel av befolkningen i aldersgruppen 25–29 år med kun grunnskoleutdanning, etter kjønn og sentralitet (2017) Kilde: SSB/PANDA. Beregninger: KMD. De minst sentrale kommunene i Troms og Finn- ring har økt kraftig de siste 15 årene. Stadig flere mark har den største andelen unge med kun voksne med kun grunnskoleutdanning deltar grunnskoleutdanning. Her har rundt 35 prosent ikke i arbeidslivet, og mange har ustabile jobber av 25–29-åringer kun grunnskole. Lav utdanning (NOU 2018: 13). For mange av de som står uten- er likevel ikke en gjennomgående utfordring i for arbeidsmarkedet grunnet manglende kompe- distriktsområder. Ikke alle mindre sentrale kom- tanse, kan resultatet bli en ond sirkel: kompetan- muner har en høyere andel unge med kun seheving blir vanskelig fordi man står utenfor grunnskole. I noen fylker, det vil si i nye Agder, arbeidsmarkedet på grunn av lav eller man- Innlandet og Vestfold og Telemark, er det de glende kompetanse (NOU 2018: 2). Frafall i vide- mest sentrale kommunene som har høyest andel regående skole kan ha selvforsterkende virknin- unge med kun grunnskole. ger, med en negativ spiral med svak selvtillit, lav I likhet med andre områder dominert av pri- motivasjon og få muligheter for sysselsetting og mærnæringer, er andelen personer med høyere videre opplæring. Uten formell kompetanse er utdanning lav i de samiske områdene. Dette gjel- disse ungdommene dårlig rustet for å komme der særlig for menn. Det er imidlertid store lokale seg inn i arbeidsmarkedet. forskjeller. I både Karasjok og Kautokeino hadde Frafallet i videregående skole er større blant 41 prosent av kvinnene utdanning på universitets- gutter enn jenter. Unge menn har derfor i større og høgskolenivå i 2017. Frafallet i videregående grad enn unge kvinner kun grunnskoleutdan- opplæring er høyere i de samiske områdene enn i ning. Dette gjelder både i sentrale og mindre sen- resten av landet. Av kullet som startet på videregå- trale kommuner, og det er store fylkesvise for- ende trinn 1 i 2012, hadde 39,8 prosent ikke opp- skjeller. Frafallet i videregående skole er særlig nådd studie- eller yrkeskompetanse etter fem år. høyt for elever på yrkesfaglig studieretning. Tilsvarende tall for øvrige samiske områder nord Gjennomføringsgraden i videregående utdan- for Saltfjellet var 32,2 prosent og 25,6 prosent for ning har imidlertid økt de siste årene, og det kan hele Norge. derfor være grunn til å forvente at andelen med Forskjellen mellom de med lav utdanning og kun grunnskole i denne aldersgruppen vil redu- personer med gjennomført videregående opplæ- seres i de nærmeste årene. 2019–2020 Meld. St. 5 93 Levende lokalsamfunn for fremtiden arbeidskraft og påvirket den regionale produktivi- foreslås at 4,6 mill. kroner i 2020, tilsvarende om teten og teknologisk utvikling (Carneiro, Liu og lag 100 studieplasser, lyses ut gjennom en søk- Salvanes 2018). nadsbasert ordning i Diku. Regjeringen legger Den norske universitets- og høgskolesektoren vekt på at studietilbud skal møte skiftende behov kjennetegnes av sin desentraliserte struktur, som over tid og at det er behov for studietilbud som er har bidratt til økt tilgang på relevant kompetanse i tilgjengelige utenfor de faste universitets- og høy- regionale- og lokale arbeidsmarkeder. Siden de skolecampusene. Dette tiltaket gir mulighet til å enkelte institusjonene har behov for et visst inn- opprette studietilbud der det ikke er campus, slik bygger- og rekrutteringsgrunnlag, er de ofte loka- at folk skal kunne ta utdanningen sin nær der de lisert nær et regionsenter eller en by. Et studietil- bor. Det er ikke en klar fasit på hvilke kompetan- bud er avhengig av god og stabil rekruttering av ser, utdanninger og yrker vi trenger for å utføre studenter til de ulike fagene som tilbys, samt av fremtidens arbeidsoppgaver, men det er nå et fagmiljøer med en viss størrelse. Slike faktorer stort behov i helse- og omsorgssektoren og vi må bidrar til høyere kvalitet på utdanningstilbudene, være omstillingsdyktige innenfor teknologi og det samt mer attraktive lærersteder og bomiljø. grønne skiftet. Høyere utdanning tilbys også desentralt og I Granavolden-plattformen er regjeringen sær- nettbasert. Fleksible utdanningstilbud bidrar til lig opptatt av mangelen på lærere i distriktene. bredere geografisk rekruttering, og viser seg å Regjeringen vil at det skal legges til rette for kunne være tilbud av god kvalitet, ikke minst for desentralisert utdanning, herunder desentrali- dem som kombinerer studier med jobb og familie. sert lærerutdanning for å rekruttere flere lærere Antallet studenter som studerer utenfor campus til distriktene. Det er institusjonene selv, ved sty- har steget det siste tiåret. Flere studenter velger rene, som har ansvaret for hvordan midler til stu- nå nettbaserte tilbud og færre velger desentrali- dieplasser skal disponeres, ut i fra behovet for serte tilbud. I 2008 var 42 prosent av de fleksible kvalifisert arbeidskraft i regionen. Tilgangen på studentene registrert på nettbaserte tilbud, mens praksisplasser kan i noen tilfeller være en faktor andelen har steget til 68 prosent på ti år. Det er som setter grenser for dimensjoneringen av antall ofte mange lokale søkere til desentraliserte tilbud. studieplasser på utdanninger der praksis er en del Økt fleksibilitet i høyere utdanningstilbud vil tro- av studiet. lig bidra til utvikling av nye utdannings- og I tillegg vil etableringen av slike tilbud være læringsmodeller, der hyppigere bruk av modulba- avhengig av tilfredsstillende søkertall. Universite- sert utdanning, og flere varianter av steds-, sam- ter og høyskoler har høy bevissthet om lærerbe- lingsbasert og nettbasert undervisning, vil være hovet og arbeider målrettet med å legge til rette typiske kjennetegn ved mange av de nye tilbu- for gode ordninger for rekruttering til lærerutdan- dene. ning og gjennomføring av studiet. 10 av 67 studie- Behovet for aktiv oppfølging og støtte vil like- tilbud i grunnskolelærerutdanning som ble lyst ut vel være til stede for mange studentgrupper og gjennom Samordna opptak i 2019, er samlingsba- individer. Stortinget har i 2019 bevilget midler til serte/nettbaserte. Tre utdanningsinstitusjoner i utvikling av fleksible studietilbud. Regjeringen Nord-Norge står for syv av disse samlingsbaserte foreslår å videreføre disse midlene i 2020. Formå- tilbudene, med til sammen 174 studieplasser. let er at høyere utdanning skal bli mer tilgjengelig Gjennom strukturreformen ble 33 statlige uni- for studenter som på grunn av bosted eller livssi- versiteter og høyskoler slått sammen til 21. Det tuasjon ikke har anledning til å studere fast ved en har også vært sammenslåinger av private høysko- universitets- eller høyskolecampus. Fra 2019 kan ler og av studentsamskipnader. Målene med refor- universiteter og høyskoler søke om midler til men var: Utdanning og forskning av høy kvalitet – utvikling og drift av fleksible utdanningstilbud Robuste fagmiljøer – God tilgang til utdanning og (desentraliserte, nettbaserte, samlingsbaserte, kompetanse over hele landet – Regional utvikling studier, gjerne på deltid). Regjeringen foreslår å – Verdensledende fagmiljøer – Effektiv resurs- øke disse midlene i 2020. Tilbudene kan være på bruk. ulike utdanningsnivå og innenfor ulike fagområ- Forskning og høyere utdanning av høy kvalitet der. Det er særlig ønskelig å støtte utvikling av er viktig for å sikre fremtidens arbeidsplasser og nye tverrfaglige studietilbud rettet mot bærekraf- for å fremme omstilling og verdiskaping i norsk tig omstilling og grønn næringsutvikling. Regje- økonomi. Det er mange positive utviklingstrekk i ringen vil også øke tilgangen på utdanning for å den norske universitets- og høyskolesektoren. møte økende og behov for kompetanse, og fore- Det har imidlertid også vært en rekke utfordrin- slår i 2020 å øke midlene til nye studieplasser. Det 94 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

ALLEREDE SAMMENSLÅTT

Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) Høgskolen i Harstad (HiH) UiT Campus Alta Høgskolen i Narvik (HiN) UiT – Norges Nord universitet arktiske universitet Samisk høgskole Universitetet i Nordland (UiN) Egen prosess p.g.a. særskilt rolle Høgskolen i Nesna (HiNe) Høgskolen i Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) Harstad Høgskolen i Narvik Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Kategori 1: SAMMENSLÅINGER fra 1. januar 2017: Høgskolen i Gjøvik (HiG) Universitetet Nordland Høgskolen i Ålesund (HiÅ) Universitetet i Bergen Universitetet i Bergen (UiB) Høgskolen i Sørøst-Norge Høgskolen Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) i Nesna Høgskolen i Telemark (HiT) Høgskulen på Vestlandet VID vitenskapelige høgskole Høgskolen i Bergen (HiB) Diakonhjemmet høgskole (DH) Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) Misjonshøgskolen (MH) Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) Haraldsplass diakonale høgskole (HDH) Høgskolen i Innlandet Høgskolen Betanien (HB) Høgskolen i Hedmark (HiHe) Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Lillehammer (HiL)

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Kategori 2: Høgskolen i Sør-Trøndelag Mulighetsstudie

Høgskolen i Molde Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) – Vit. høgskole i logistikk Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) Høgskolen i Ålesund Norges musikkhøgskole (NMH) Høgskulen i Volda Kategori 3: Høgskulen i Andre institusjoner Sogn og Fjordane Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Molde – Vit. høgskole i logistikk Universitetet Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i Bergen Norges idretts- Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Volda (HiVo) Kunst- og design- høgskole (NIH) Høgsk. i Oslo og Akershus høgskolen i Bergen Høgskolen i Østfold (HiØ) Universitetet i Oslo Norges Handelshøyskole (NHH) Høgskolen i Bergen Diakonhjemmet høgskole Norges idrettshøgskole (NIH) Høgskolen i Norges miljø- og bio- Høgskolen Stord/ Buskerud og Haugesund vitenskapelige universitet Norges miljø- og biovitenskapelige univ. (NMBU) Vestfold Universitetet i Agder (UiA) Universitetet i Høgskolen Stavanger Høgskolen i i Østfold Universitetet i Stavanger (UiS) Telemark Misjonshøgskolen Universitetet i Oslo (UiO)

Universitetet i Agder

Figur 7.2 Læresteder per 1. januar 2017. Kartet viser institusjonenens hovedcampus Kilde: Kunnskapsdepartementet 2019–2020 Meld. St. 5 95 Levende lokalsamfunn for fremtiden

7.2 Fleksibel etter- og Boks 7.3 Samlingsbasert og nettstøttet videreutdanning lærerutdanning i Finnmark og Nord-Troms Behovet for relevant arbeidskraft kan ikke løses UiTs tilbud om samlingsbasert og nettstøttet av nyutdannede alene. Nyutdannede utgjør hvert grunnskolelærerutdanning i Finnmark og år bare tre prosent av arbeidsstyrken. De fleste Nord-Troms er organisert etter en fleksibel arbeidsføre i det norske arbeidsmarkedet er alle- modell. Studenten kan være bosatt på sin rede i jobb. Et godt tilbud av etter- og videreutdan- hjemplass og følge studiene gjennom 4 årlige ning og kvalifiseringstiltak er viktig på områder samlinger i Alta og 5 årlige nettbaserte samlin- der rekruttering av nyutdannet arbeidskraft er ger, som går samtidig i Alta, Kirkenes og Stor- særlig utfordrende. Regjeringen vil styrke arbei- slett. Mellom samlingene, jobber studentene det for at befolkningen i regionale og lokale alene eller også sammen med studenter i sitt arbeidsmarkeder har relevant kompetanse og at nærområde eller per nett. Praksis skjer i til- flere i arbeidsfør alder deltar i arbeidslivet. knytning til de ulike undervisningsstedene i Alta, Storslett eller Kirkenes. 7.2.1 Nasjonal koordinering og regional forankring Kompetansereformen vil bedre tilgangen på flek- ger, særlig knyttet til små, sårbare forskningsmil- sibel etter- og videreutdanning og bidra til bedre jøer og mange spredte, små utdanningstilbud med informasjon om relevante tilbud. Utvikling av flek- sviktende rekruttering. Den samlede internasjo- sible etter- og videreutdanningstilbud som kan nale deltakelsen har også vært lavere enn ressurs- kombineres med jobb, står sentralt i reformen. grunnlaget tilsier. Derfor var det nødvendig å Påfyll av kompetanse for den enkelte i et skif- endre strukturen i universitets- og og høyskole- tende arbeidsliv utfordrer universitets- og høgsko- sektoren og samle ressursene på færre, men ster- lesystemet og etablerte finansieringsordninger kere institusjoner. Strukturreformen skal styrke for utdanning. Regjeringen vil vurdere hvordan kvaliteten på utdanningen og forskningen. Tilgan- det kan bli enklere for universiteter og høyskoler gen til høyere utdanning skal være god over hele å tilby fleksibel videreutdanning. landet, og institusjonenes regionale rolle skal Regjeringen har også satt i gang et arbeid med videreutvikles. bransjeprogram for bransjer som er spesielt utsatt Forutsetningene for å nå disse målene er en for omstilling. I første omgang etableres det to mangfoldig sektor, utstrakt samspill og samarbeid bransjeprogrammer: ett for industri-, bygg- og med regionale myndigheter samt arbeids- og anleggsbransjen og ett for kommunal helse- og næringsliv både regionalt og nasjonalt. Videre omsorgssektor. Bransjeprogrammene er et tre- kreves det tett samarbeid med høyere utdan- partssamarbeid mellom partene i arbeidslivet og ningsinstitusjoner i utlandet. God styring og staten. Partene i arbeidslivet skal, i samarbeid ledelse, studiestøtte og studentvelferd, samt med utdanningstilbydere, foreslå og utvikle opp- moderne og hensiktsmessige bygg og infrastruk- lærings- eller utdanningstilbud basert på de utfor- tur er også viktig. dringene bransjene står overfor. Regjeringen For å styrke kvaliteten på utdanningene og bidrar med midler til utvikling og drift av de koblingene til arbeidslivet, foreslår regjeringen offentlige tilbudene. over Kunnskapsdepartementets budsjett for 2020 Regjeringen har opprettet en ordning der fag- å styrke Direktoratet for internasjonalisering og skoler, universiteter og høyskoler kan søke om kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) sitt midler til å utvikle fleksible videreutdanningstil- kvalitetsprogram. 20 mill kroner skal gå til tiltak bud i digital kompetanse. Målrettet formidling av for å øke arbeidslivsrelevans i utdanningene, tilbudene blir viktig for å mobilisere også mindre inkludert praksis. Videre skal 20 mill. kroner gå til bedrifter og næringsmiljøer i distriktene til kom- å styrke praksis i kommunesektoren for helse- og petanseutvikling. sosialfagsstudenter. I tillegg foreslår Kunnskaps- Regjeringen utvikler nå en nasjonal digital kar- departementet 15 mill kroner for å styrke kvalite- riereveiledningstjeneste for å bidra til at hele ten i praksis i lærerutdanningene. befolkningen skal ha tilgang til karriereveiled- 96 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Boks 7.4 Regjeringens kompetansereform Boks 7.5 Voksenagronomen – eksempel – lære hele livet på å lære hele livet Regjeringen vil gjennomføre en kompetanse- I landbruksnæringen er det stor etterspørsel reform i arbeidslivet for at ingen skal gå ut på etter kompetansetiltak og etter- og videre- dato og at flere skal kunne stå i jobb lenger. utdanningstiltak, både for utøvere som alle- Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak og rede er etablert i næringen, og for utøvere vil legge frem en melding til Stortinget våren som er på vei inn i næringen. Den nasjonale 2020 som skal oppsummere arbeidet så langt modellen for agronomopplæring – Voksenagro- og gi retning for den videre politikkutviklin- nomen – ble etablert som en ordning over gen. Regjeringen satte i 2018 ned et utvalg for jordbruksavtalen fra og med 2018. Det er et å vurdere behov for etter- og videreutdanning, samlingsbasert utdanningstilbud i regi av de om utdanningssystemet er i stand til å imøte- fylkeskommunale naturbruksskolene. Mål- komme disse behovene og om rammebetin- gruppen er voksne som har brukt opp retten gelsene for investering i ny kompetanse er til- sin til videregående skole, og som gjerne har strekkelig gode. Utvalget la i juni 2019 fram annen utdannings- og yrkesbakgrunn. Opplæ- NOU 2019: 12 Lærekraftig utvikling – Livslang ringen foregår over to år og gir yrkestittelen læring for omstilling og konkurranseevne. agronom. Interessen for tilbudet er stor, og fra NOUen inngår som et viktig kunnskapsgrunn- og med 2019 er voksenagronomtilbudet eta- lag i ovennevnte arbeid med stortingsmelding. blert i 16 fylker. Det pågår et prosjekt i regi av Regjeringen vil utvikle reformen i samar- Oppland fylkeskommune med mål om å beid med partene i arbeidslivet, innenfor ram- utvikle og implementere felles digitale løsnin- mene av oppfølgingen av Nasjonal kompetan- ger og læremidler til bruk i voksenagronomen sepolitisk strategi (2017–2021). Et viktig grep over hele landet. i reformen er å stimulere til utvikling av fleksible videreutdanningstilbud og gjøre livslang Kilde: Landbruks- og matdepartementet læring mer tilgjengelig. Kompetansereformen understøtter fylkeskommunenes strategiske og koordinerende rolle i regional kompetansepolitikk. God rolle- Lavere inntekt mens man tar videreutdanning, fordeling, samarbeid og samordning mellom er for mange en barriere mot å investere i kompe- nasjonalt og regionalt nivå i kompetansepoli- tansebygging. Regjeringen foreslår derfor 41 mill. tikken blir viktig. kroner til endringer i utdanningsstøtteordningene som gjør det enklere å kombinere utdanning og opplæring med arbeid. Kompetanse Norge skal bidra til at den voksne ning. Den digital karriereveiledningstjenesten vil befolkningen utvikler og tar i bruk den kompetan- bestå av et nettsted med informasjon og reflek- sen samfunnet trenger. Kompetanse Norge har sjonsverktøy og ha en til knyttet chat der man kan blant annet ansvaret for tilskudd til voksenopplæ- få karriereveiledning av en profesjonell veileder. ring i regi av studieforbundene, samt praksisnær Regjeringen er også i ferd med å utrede en digital opplæring i grunnleggende ferdigheter i små og plattform for etter- og videreutdanning. mellomstore virksomheter og ulike bransjer gjen- I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen å nom Kompetansepluss-ordningen. Kompetanse øke bevilgningene til kompetansereformen Lære Norges virkemidler og tiltak bør koordineres og hele livet. Regjeringen foreslår en økning på 30 bygge opp under regionale kompetanseplaner og mill. kroner til å opprette et nytt program forvaltet samarbeid med fylkeskommunene og andre regi- av Kompetanse Norge, Kompetanseprogrammet. onale partnere i kompetansepolitikken. Av dette vil 15 mill. kroner gå til å styrke bransjeprogrammer rettet mot bransjer som er særlig utsatt for omstilling. Regjeringen vil også videre- 7.2.2 Større sammenheng mellom tilbud og føre og styrke tilskudd til utvikling av fleksible etterspørsel av etter- og videreutdanningstilbud innenfor programmet. videreutdanning Samlet foreslår regjeringen 97 mill. kroner til NHOs kompetansebarometer oppgir at om lag 80 Kompetanseprogrammet i 2020. prosent av NHO-bedriftene i utvalget ønsker å 2019–2020 Meld. St. 5 97 Levende lokalsamfunn for fremtiden heve kompetansen til dagens ansatte. Små virk- Pilotene bør være rettet inn mot etter- og videreut- somheter som ønsker å videreutvikle kompetan- danning i distriktsområder. For å sikre nærhet til sen til sine ansatte, kan være sårbare for fravær av bedrifter og innbyggere, bør pilotene omfatte et arbeidstakere i opplæringstiden. Mens store virk- mindre område enn hele fylket. Pilotene bør for- somheter ofte utvikler egne spesialiserte kurs for ankres i regionale kompetanseplaner, der alle sine ansatte, er denne løsningen ikke mulig for kompetanse-/utdanningsaktørene deltar. Kommu- mindre bedrifter. Faren for å miste kompetente nal- og moderniseringsdepartementet vil ha dia- ansatte bedriften har investert i, er også tilstede. log med fylkeskommunene om den endelige inn- Nevnte forhold kan bidra til underinvestering i retningen av pilotene. Fylkeskommunene bør i kompetanse i små virksomheter. I distriktene vil stor grad ha eierskap og selv bestemme viktige det også være vanskelig å oppnå en kritisk masse rammer for pilotene. Pilotene skal evalueres, og av søkere for å tilby etter- og videreutdanning underveis i perioden vil departementet legge til lokalt. rette for felles samlinger, erfaringsoverføringer Fleksibilitet er en forutsetning for utforming og øvrig støtte der samtlige piloter deltar. Det vil av gode etter- og videreutdanningstiltak. Det kre- også legges vekt på formidling av gode erfaringer ver godt samarbeid mellom kurs- og kompetanse- fra pilotene til en bredere målgruppe. tilbydere og kjennskap til de relevante målgrup- pene. Fylkeskommunens ansvar for å kartlegge og formidle opplæringsbehov og å sørge for 7.3 Et utdanningstilbud tilpasset utdannings- og opplæringstilbud som er lokale arbeidsmarkeders behov etterspurt, forankres i de regionale partnerska- pene og den regionale kompetanseplanen, der alle Etterspørselen etter kompetanse varierer mellom kompetanse- og utdanningsaktørene regionalt del- ulike arbeidsmarkeder. Arbeidsplasser som kre- tar. Det er i dag flere fylkeskommuner og kommu- ver høyere utdanning er ofte konsentrert i større ner som støtter oppstart eller aktiviteter i lærer- arbeidsmarkeder i sentrale områder. I mindre sen- sentra som legger til rette for lokale tilbud av trale områder er både bredden og variasjonen i etter- og videreutdanninger til både bedrifter og arbeidsmarkedet mindre, noe som får betydning kommuner, og som bidrar med infrastruktur og både for den kompetansen som etterspørres og faglig oppfølging. Enhetene kalles for eksempel dermed for karrieremuligheter og muligheter til å studiesentre, regionale kompetansekontorer eller skifte jobb. kurs- og kompetansesentre. Hovedmålgruppen OECD (2014) har tidligere pekt på at Norge, til for sentrene er voksne. tross for gode forutsetninger, ikke greier å utnytte Regjeringen er positiv til utviklingen av slike befolkningens kompetanse godt nok. I følge initiativ som kan koordinere og kartlegge lokale/ OECD opptrer staten lite koordinert. Silotenknin- regionale kompetansebehov, mobilisere og legge gen karakteriserer både nasjonalt, regionalt og til rette for utdanning og kompetanseutvikling lokalt forvaltningsnivå. Nasjonal kompetansepoli- lokalt, ut i fra individuelle behov samt behovene i tisk strategi og regjeringens kompetansereform privat næringsliv og offentlige virksomheter. legger an en mer helhetlig tilnærming i kompe- Regjeringen vil støtte opp under at større deler tansepolitikken. Samarbeid på tvers av samfunns- av Distrikts-Norge dekkes av slike initiativ som sektorer er krevende og krever tydelige grep. En kan koordinere, kartlegge lokale/regionale kom- helthetlig kompetansepolitikk innebærer ikke petansebehov, stimulere og legge til rette for minst at videregående opplæring, fagskoler, uni- utdanning og kompetanseutvikling lokalt i sam- versiteter og høgskoler og andre utdanningstilby- svar med behovet. Regjeringen vil derfor invitere dere tilbyr relevante og tilgjengelige opplærings- fylkeskommunene til å foreslå treårige piloter. og studietilbud som bygger opp under behovene Pilotene skal være: for arbeidskraft i ulike distrikt. – Motorer, dvs. pådrivere for kompetansevikling og utdanning – Meglere, dvs. behovsavklaring, tilrettelegging 7.3.1 Kompetansepolitikken skal tilpasses og kopling av tilbydere og etterspørrere regionale forhold – Møteplasser, dvs. etablering og utvikling av Fylkeskommunens rolle som regional samfunns- studiesteder/samlingssteder, digitale studietil- utvikler forsterkes gjennom regionreformen. Med bud/møteplasser med nødvendig infrastruktur regionreformen (Meld. St. 6 (2018–2019)) får fyl- og arenaer for læring og kompetanseutvikling keskommunen et økt ansvar for at innbyggerne har den kompetansen samfunnet og næringslivet 98 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden etterspør lokalt og regionalt. Regjeringen vil forsterke fylkeskommunens ansvar for å tilrettelegge Boks 7.6 SalMar som eksempel på for og tilby relevant utdanning tilpasset lokale og samarbeid mellom NAV og næringslivet regionale behov. Fylkeskommunene får også et større ansvar på integreringsfeltet, herunder iva- NAV har de senere årene lagt stor vekt på reta flyktningers og innvandreres behov for en samarbeid med arbeidsgivere for å få mer opplæring som møter regionale behov for arbeids- kunnskap om næringslivets kompetansebe- kraft (jf. kapittel 7.4). Dette kan kreve egne strate- hov. Det gir bedre forutsetninger for å bistå gier i områder med store avstander og mindre bedrifter med ønsket arbeidskraft, og et bedre arbeidsmarkeder. grunnlag for å rådgi brukere av NAV. Kompetansepolitikken ligger i skjæringspunk- Samarbeidet med SalMar på Frøya er ett tet mellom arbeidsmarkeds-, utdannings-, integre- eksempel på et slikt samarbeid. SalMar er et rings-, nærings- og regionalpolitikken. Fylkes- stort foretak, med om lag 1 500 årsverk i 35 kommunenes forsterkede kompetansepolitiske kommuner. Bedriftens arbeidskraftbehov dek- rolle forutsetter god ledelse, koordinering, samar- ker en rekke kompetanseområder, blant annet beid og involvering av kommunene, fylkesman- farming/oppdrett, prosessering/ bearbei- nen, utdannings-, arbeidsmarkeds- og næringsak- ding, salg, logistikk, IKT og økonomi. 600 tørene på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. arbeider ved hovedkontor og slakteri på Frøya En treffende og regionalt tilpasset politikk forut- – en kommune med 5 000 innbyggere. setter at nasjonale styringssignaler er koordinerte På ett år har SalMar rekruttert 31 ungdom- og gir nødvendig regionalt handlingsrom til å til- mer i faste stillinger ved fabrikken på Frøya. passe kompetansepolitikken til ulike deler av fyl- Ved rekrutteringen har bedriften lagt vekt på ket. holdninger, motivasjon og fysisk egnethet. Regjeringen ønsker at flere arbeidssøkere Deltakelse i relevant intern og ekstern fagut- med svake kvalifikasjoner skal få bistand til å danning skal fremme karrieremuligheter i sel- oppnå formell kompetanse. Opplæringstiltakene i skapet. Arbeids- og velferdsetaten blir derfor endret gjen- Gjennom samarbeidet med SalMar, får nom forskrift gjeldende fra 1. juli 2019, for at flere NAV kunnskap om kompetanseutfordringene arbeidssøkere skal kunne fullføre fag- og yrkes- og sysselsettingsmulighetene i deler av opplæring. Det legges gjennom disse endringene næringslivet. SalMar legger vekt på at de har til rette for et utvidet samarbeid mellom fylkes- «ett NAV» å forholde seg til ved rekruttering kommunene og Arbeids- og velferdsetaten om og inkludering, dvs. én kontaktperson som fag- og yrkesopplæring på videregående nivå. kjenner bedriften og som har eierskap til pro- Arbeids- og sosialdepartementet vil i samarbeid sessen med bedriften. med Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og Den lokale fagforeningen, Norsk nærings- moderniseringsdepartementet se på hvordan man og nytelsesmiddelarbeiderforbund, er truk- kan videreutvikle samarbeidet og etablere avtaler ket inn i samarbeidet. God involvering av de mellom Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskom- ansatte har bidratt positivt til prosjektet. munene om gjennomføringen av opplæring for arbeidssøkere som har behov for styrket kompe- Kilde: Arbeids- og sosialdepartementet tanse for å komme i arbeid. Overføring av ansvar for bedriftsintern opplæ- ring (BIO) fra Arbeids- og velferdsetaten til fylkes- munen. Det er imidlertid, uavhengig av lovhjem- kommunene fra 2020 gir et nytt virkemiddel som mel, viktig at innbyggerne har tilgang til god kar- underbygger og styrker fylkeskommunenes rolle riereveiledning, og her spiller fylkeskommunene i nærings- og kompetansepolitikken. en viktig rolle. Tilskudd til fylkesvise partnerskap for kar- Fylkeskommunen har også en rolle i å for- riereveiledning vil bli innlemmet i fylkeskommu- midle opplæringsbehov og sørge for utdannings- nenes rammetilskudd fra 2020. Målet for karriere- og opplæringstilbud som er etterspurt. Et godt og veiledningen er at brukerne skal bli kjent med oppdatert kunnskapsgrunnlag forutsetter nær sine egenskaper, interesser og kompetanse, og kontakt med utdannings-, nærings- og arbeidslivs- kunne ta gode og velinformerte valg knyttet til aktørene. I tillegg til fylkeskommunenes egne utdanning, opplæring og arbeid. Kunnskapsdepar- analyser, vil regjeringen styrke samarbeidet mel- tementet har sendt på høring et forslag om å lov- lom fylkeskommunene og nasjonalt nivå om kunn- feste et tilbud om karriereveiledning i fylkeskom- 2019–2020 Meld. St. 5 99 Levende lokalsamfunn for fremtiden skapsgrunnlag, analyser og metoder for å identifi- ring representerer derfor et slags minimumsnivå sere kompetansebehovene i og mellom fylkene. av utdanning som er nødvendig for at en relativt Regjeringen forventer at fylkeskommunene høy andel av befolkningen skal ta del i arbeids- tar ansvar for den regionale kompetansepolitikken markedet. Videregående opplæring gir grunnlag og legger til rette for god tilgang på kompetent og for videre utdanning og jobb, og kan bidra til nød- relevant arbeidskraft, blant annet gjennom oppda- vendig arbeidskraft i lokale arbeidsmarkeder. Det terte regionale planer, jf. Nasjonale forventninger er imidlertid en forutsetning at utdanningen er til regional og kommunal planlegging 2019–2023. relevant for det lokale arbeidsmarkedet. Regionale kunnskapsgrunnlag, planer/strategier Gjennom sitt ansvar for videregående opplæ- og tiltak for regional kompetansepolitikk bør utar- ring, skal fylkeskommunene planlegge og bygge beides i partnerskap med nærings- og utdannings- ut tilbudet. I planleggingen skal det tas hensyn til aktørene (blant annet universitetene og høgsko- blant annet nasjonale mål, søkernes ønsker og lene), regional stat (blant annet NAV) og kommu- samfunnets behov for videregående opplæring, i ner for å avdekke arbeidskraftsbehov i ulike deler samsvar med regionale kompetansebehov, strate- av fylket. Regionale planer med et handlingspro- gier og planer. I dimensjoneringen av både yrkes- gram kan gi en god plattform for et partnerskap faglige og studieforberedende utdanningspro- mellom kompetansaktørene for et systematisert, gram, må kunnskap om arbeidslivets kompetanse- strategisk og løpende samarbeid i kompetansepo- behov brukes aktivt. Fylkeskommunene har litikken. Samhandling i selve planprosessen er ansvaret for at opplæringstilbudet treffer beho- viktig for å utvikle forståelse for hverandres roller vene regionalt og lokalt, og har med dette et bety- og for å utvikle felles kunnskapsgrunnlag, mål og delig ansvar for at videregående opplæring dek- tiltak i tråd med individer og lokale og regionale ker kompetansebehovene, og slik bygger opp om arbeidsmarkeders behov. vekstvilkår i distriktene. I dimensjoneringen av Planer kan vise retning og bidra til en samlet både yrkesfaglige og studieforberedende utdan- strategi i fylkene. For å tydeliggjøre fylkeskom- ningsprogram, må kunnskap om arbeidslivets munenes forsterkede kompetansepolitiske rolle kompetansebehov brukes aktivt. Samhandlingen og ansvar, vedtok fylkesrådmannskollegiet i 2018 med yrkesopplæringsnemndene er sentralt i å bygge de enkelte fylkenes kompetansepolitikk arbeidet. Det er yrkesopplæringsnemnder i alle på tre pilarer: 1) En regional kompetanseplan/- fylker, og partene i arbeidslivet skal ha flertall i strategi, 2) Et regionalt kompetanseforum og 3) nemnda. Yrkesopplæringsnemndene skal blant Et regionalt kunnskapsgrunnlag. Fylkeskommu- annet gi råd om hvordan utviklingen av fag- og nene vil etablere et nettverk for læring og kompe- yrkesopplæringen kan tilpasses arbeidsmarkedets tanseutvikling mellom fylkeskommunene, der behov og arbeide for best mulig dimensjonering også Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og av tilbudet. moderniseringsdepartementet vil delta. Yrkesfag er et satsingsområde for regjeringen. Regjeringen vil at fagutdanningene i videregående opplæring skal bli mer yrkesrettet. Fra høsten 7.3.2 Et relevant videregående 2020 kommer den største endringen i yrkesfagut- opplæringstilbud danningen siden Kunnskapsløftet i 2006. Tilbudet NOU 2019: 2 Fremtidige kompetansebehov II – utvides blant annet fra åtte til ti utdanningspro- Utfordringer for kompetansepolitikken peker på at gram. Flere av programmene er særlig viktige for det er behov for faglært arbeidskraft. Det er ved- å imøtekomme arbeidskraftbehov i distriktene, varende mangler på kvalifisert arbeidskraft innen slik som det nye programmet Salg, service og reise- noen yrker, særlig i helse- og omsorgssektoren, liv. grunnskolelærere, IKT, samt fagarbeidere til Gjennomføringsgraden i videregående opplæ- bygg og anlegg. I NOU 2019: 2 vises det til SSBs ring er nå den høyeste siden målingene startet, fremskrivninger som viser fremtidig mangel på men fortsatt er det for mange som ikke fullfører arbeidskraft med fag- og yrkesopplæring innen og består, og det er store regionale forskjeller. Om håndverksfag (samlet) og helsefag. Den største lag 70 prosent av de med karaktersnitt under tre sysselsettingsgruppen som inngår i helsefag, er fra grunnskolen, gjennomfører ikke i løpet av fem helsefagarbeidere. år. Kunnskapsdepartementet skal utrede et utvi- I mange arbeidsmarkeder i distriktene er det og mer helhetlig fylkeskommunalt ansvar for faglærte viktige ressurser, og for de fleste yrker alle i alderen 16 til 24 år. Målet er å gi elever med vil gjennomført videregående opplæring være en svak kompetanse fra grunnskolen, bedre forutset- forutsetning for å få jobb. Videregående opplæ- ninger for å fullføre og bestå videregående opplæ- 100 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Boks 7.7 Naturbruk blå ved Senja videregående skole – et tilbud basert på regionens behov for arbeidskraft På Gibostad på Senja har det vært landbruks- videregående skole til en av de største blå natur- skole i over 100 år. Siden 1999 har det også vært bruksskolene i landet. Veksten i elevtall speiler videregående opplæring i de blå linjene ved sko- den generelle positiviteten i sjømatnæringen, len. De blå linjene er praktisk rettede yrkesfag- men også skolens målrettede arbeid med lige tilbud, som kvalifiserer elevene til jobb i sjø- rekruttering og samarbeid med næringen. Aktø- matnæringen. VG1 Naturbruk blå, omfatter rer innenfor både fiskeri og havbruk stiller opp blant annet mye praksis, både ute i bedriftene og med både praksis- og lærlingeplasser. En annen på skolens opplæringsfartøy og andre praksisa- suksessfaktor har vært skolens undervisnings- renaer. På VG2 velger elevene om de vil satse på tillatelse for akvakultur. Tillatelsen drives av fiskeri- eller havbruksnæringen, og undervisnin- Wilsgård fiskeoppdrett, og gir skolen tilgang til gen omfatter mer teori. Etter fullført VG2, gode praksisfasiliteter innenfor akvakultur. Inn- begynner elevene som lærling, enten på opp- tektene fra tillatelsen har òg gjort det mulig for drettsanlegg eller på fiskebåt. Etter bestått fagskolen å oppgradere egne fasiliteter og opplæ- prøve er elevene kvalifiserte fagarbeidere i sjø- ringsfartøy. matnæringene. Skolen opplever at elevene som går natur- Søkertallet til de blå linjene har tradisjonelt bruk blå er motiverte og fornøyde. Andelen som sett vært lavt, men de siste 5 årene har skolen fullfører og består skolen er godt over landsgjen- opplevd en kraftig vekst i antall søkere. Troms nomsnittet og tilfører viktig arbeidskraft til fylkeskommune har opprettet flere klasser etter næringslivet i regionen. hvert som interessen har økt. Høsten 2019 kommer det totalt til å være om lag 90 elever som går Kilde: Senja videregående skole på de blå linjene ved skolen. Dette gjør Senja

ring. Det kan blant annet være aktuelt med tilrettelagt og forsterket opplæring, særlig ved over- 7.3.3 Fagskolene – arbeidslivets utdanning gangen fra ungdomsskole til videregående opplæ- Fagskolene tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning, ring. som ligger på nivået over videregående opplæ- De videregående skolene representerer en ring. De er sentrale aktører for tilførsel av relevant viktig samfunnsinfrastruktur i distriktene. Sko- arbeidskraft i viktige distriktsnæringer. Fagsko- lene skaper arbeidsplasser, tilflytting og aktivitet i lene er avgjørende for å nå målet om at flere skal omlandet. Det kan ikke ligge videregående skoler kvalifiseres til nåværende og fremtidens jobber i i alle kommuner, men fylkeskommunene bør til- distriktene, og for gi påfyll av kompetanse hos strebe en struktur som gir tilgjengelighet i alle voksne arbeidstakere. Fagskoleutdanning beteg- deler av fylkene. Dette kan senke terskelen for å nes ofte som «arbeidslivets utdanning», fordi ta utdanning, øke trivsel og bidra til at færrest utdanningstilbudet drives og utvikles i nært sam- mulig må flytte og bo på internater eller hybler i arbeid med arbeidslivet. Dette gir muligheter til å ung alder. Skolene er også møteplasser for ulike skreddersy utdanningene til arbeidslivets kompe- aktiviteter som har betydning for lokalmiljøet og tansebehov. er arena for etter- og videreutdanning for voksne. Fylkeskommunene har et særskilt ansvar for Fjernundervisning, med hjelp av IKT, kan brukes fagskoleutdanning. Fylkeskommunen er formell for å redusere reisetiden for elever med lang vei eier av de fylkeskommunale fagskolene, mens sty- til skolen. Regjeringen vil legge til rette for modul- ret ved fagskolen er det øverste ansvarlige sty- basert opplæring på grunnskole- og videregå- ringsorganet. Fylkeskommunene avgjør om fag- ende-nivå for voksne, blant annet for å styrke skoletilbudet i fylket skal realiseres i egen regi muligheten til å ta fagbrev for dem som mangler eller gjennom tilskudd til private tilbydere. I hen- deler av opplæringen og gjøre det enklere å kom- hold til fagskolelovens §3, er det fylkeskommu- binere opplæring med arbeid. nen som skal sørge for at det tilbys fagskoleutdanning i samsvar med behovet for kompetanse lokalt, regionalt og nasjonalt. 2019–2020 Meld. St. 5 101 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Boks 7.8 Hallingdal– utdanningstilbud tilpasset lokale, regionale og nasjonale behov Reiselivsregionen Hallingdal ønsker å tilby høy- over tre år. Regionrådet for Hallingdal regionråd ere utdanning som er tilpasset næringslivet og har prosjektansvaret. kommunene sine behov. Geilo er landets femte Med bakgrunn i blant annet deltakelse i største turistdestinasjon i antall overnattinger, Byregionprogrammet, er det inngått intensjons- og regionen har mange små og store reiselivsak- avtaler med flere reiselivsbedrifter i regionen. tører. Bedriftene vil ta imot studenter i praksis, være Norsk Reiselivsfagskole blir etablert på case for studentoppgaver, stille lokaler og senso- Geilo, og starter opp med to linjer høsten 2019, rer til disposisjon, og være vertskap for bedrifts- Reiselivsledelse og opplevelsesutvikling og besøk m.m. NHO Reiseliv støtter opprettelsen Hotell- og restaurantledelse, som gir 120 fagsko- av Norsk reiselivsfagskole, som de mener er i lepoeng etter to års fulltidsstudier eller fire års tråd med reiselivsmeldingen Opplev Norge – nettstudier. Det tas forbehold om at NOKUT – unikt og eventyrlig. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga – god- Fagskoler tilbyr høyere yrkesfaglig utdan- kjenner søknaden om akkreditering, samt at ning. Studentene tas opp på grunnlag av gene- oppstart av utdanningen kan bli senere på høs- rell studiekompetanse, fullført fag- eller svenne- ten enn vanlig skolestart. brev, eller tilsvarende realkompetanse. Utdan- Den nye fagskolen er en underavdeling av ningene som tilbys ved fagskoler legger sterk Fagskolen Tinius Olsen i Kongsberg. Skoleeier vekt på tette bånd til arbeidslivet, og kalles Buskerud fylkeskommune har bevilget 6 mill. arbeidslivets utdanning. Studentene lærer seg å kroner over tre år til Norsk Reiselivsfagskole. kombinere teori med praksis gjennom å arbeide Hallingdalskommunene Flå, Gol, Hemsedal, med virkelighetsnære utfordringer. Nes og Ål bidrar samlet med 600 000 kroner over tre år. Vertskommunen Hol og reiselivsbe- Kilde: Kompetansesenter for distriktsutvikling drifter på Geilo bidrar med 600 000 kroner hver

Fagskolenes fleksibilitet gjør at disse skolene kan være medskaper i en god distriktspolitikk. 7.3.4 Universiteter og høgskoler som Ved fagskolene studerer 40 prosent av studentene regionale partnere helt eller delvis utenfor campus. Muligheten til å En desentralisert universitets- og høgskolestruk- studere utenfor campus er særlig viktig der tur bidrar til vekst og nyskaping i distriktene, og avstand til utdanningsinstitusjonene blir en barri- er viktig for et relevant utdanningstilbud tilpasset ere for å gjennomføre et utdanningsløp. regionale arbeidsmarkeders behov. Den norske For å stimulere til et tettere samarbeid mellom universitets- og høyskolesektoren er relativt skoleeiere og arbeidsliv om å heve kvaliteten og desentralisert (jf. figur 7.2). Over 270 000 studen- sikre praksisnær utdanning, er det lyst ut 42 mill. ter og 37 500 ansatte har sitt daglige virke i sekto- kroner til utvikling av fagskoleutdanningene i ren, det store flertallet av disse er ved de statlige 2019. Midlene tildeles blant annet til prosjekter institusjonene. Den samlede studieporteføljen ved som bidrar til utvikling av nye utdanninger, i sam- norske universiteter og høyskoler må tilby gode arbeid med lokalt og regionalt arbeidsliv. og til enhver tid relevante utdanninger. Institusjo- Kunnskapsdepartementet vil se nærmere på nene har stor frihet til å opprette og legge ned stu- hvordan prosesser for akkreditering av fagskole- dietilbud. Dette er en viktig del av systemet for utdanninger kan gå raskere, slik at tilbudet i et dimensjonering av høyere utdanning. I dag har fylke raskt kan tilpasses endringer i arbeidsmar- institusjonene selv hovedansvar for å dimensjo- kedets behov. nere sine studietilbud innenfor gjeldende ramme- Regjeringen vil at flere skal ta fagskoleutdan- bevilgninger, i dialog med myndigheter og ning, og foreslår derfor om lag 5 mill. kroner til arbeidsliv i regionen. 100 nye studieplasser i fagskolene i statsbudsjet- Gjennom flerårige utviklingsavtaler mellom tet for 2020. Midlene skal gå til utdanningstilbud Kunnskapsdepartementet og de statlige universi- som er tilpasset det å ha jobb under studiene, og tetene og høgskolene, årlige tildelingsbrev og er del av regjeringens kompetansereform. regjeringens nasjonale forventinger til kommunal 102 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Boks 7.9 Regional kompetansepolitikk i Hordaland Kompetanseforum Hordaland er et forpliktende få flere læreplasser og lærebedrifter og arbeide samarbeid mellom næringslivet, offentlig sektor med helhetlig karriereveiledning. Det er videre og utdanningsaktørene om utvikling av kunn- etablert kontaktpunkt i de bransjene som er spe- skapsgrunnlag, regionale planer, oppfølging og sielt viktige for Hordaland. Internasjonale sam- tiltak. Det overordnede målet er å bedre balanse arbeidsprosjekt om utdanning i et nærings- og mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse samfunnsutviklingsperspektiv gir økt kunnskap og arbeidskraft i fylket. Fylkestinget vedtok og nye tilnærminger. Et statistikkutvalg utarbei- regional plan for kompetanse og arbeidskraft i der årlig regionalt kunnskapsgrunnlag for Hor- 2017. I planen er det et krav at samarbeidsmo- daland og for delregionene. Samarbeidsmodel- dellen skal dekke de viktigste sektorene i len vil bli utvidet til å dekke hele Vestlandfylket arbeidslivet, ta hensyn til geografiske forskjeller fra 2020. og bygge videre på eksisterende samarbeids- konstellasjoner. Universitetet i Bergen (UiB), Høgskulen på Vestlandet (HVL), Norges Han- delshøyskole (NHH) og Fagskolen i Hordaland, partene i arbeidslivet representert ved NHO, LO og KS, Helse Vest, NAV, Fylkesdirektør for Opp- læring og Fylkesdirektør for Regional utvikling i Hordaland fylkeskommune deltar i forumet. Kjernen i modellen er Kompetanseforum Hor- daland som skal følge opp kompetanseplanen og handlingsprogrammet. Kompetanseforum Hor- daland blir en arena for langsiktig og systematisk samarbeid med arbeidslivet i fylket. UiB og HVL har fått innvilget dispensasjon fra Kunnskapsdepartementet for å legge sine Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) inn i Kompetanseforum Hordaland. Bakgrunnen for dette er at det i stor grad er sammenfall mellom medlemmene i Kompetanseforum Hordaland og RSA ved UiB og HVL. Partene i arbeidslivet har Figur 7.3 Kompetanseforum Hordaland. vært pådrivere for en helhetlig politikk og bedre Modellen er satt sammen av fire strategiske element: koordinering og tiltak mellom aktørene. 1) Kompetanseforum Hordaland, 2) Lokale samarbeids- Det er etablert lokale samarbeidsarenaer i arenaer, 3) Kontaktpunkt i bransjene og 4) Statistikkutvalg. hver av delregionene i Hordaland. De skal fange opp kompetansegap i egen region, arbeide for å Kilde: Hordaland fylkeskommune

og regional planlegging, gir regjeringen klare mann m.fl. 2017) kom fram til at rådene styrker og føringer om at universitetene og høgskolene er forankrer samarbeidet mellom universiteter og sentrale aktører i den enkelte regions kompetan- høyskoler og arbeidslivet. Selv om forståelsen sepolitikk. Regionale kompetanseplaner og kunn- mellom aktørene økte, ble de konkrete resulta- skapsgrunnlag bør således inngå i universiteters tene av samarbeidet vurdert som beskjedne. RSA og høgskolers dimensjoneringsarbeid med fag- og ble likevel vurdert til å ha potensial for å skape studieportefølje. flere resultater. Regionalt samarbeid om kompe- Norske universiteter og høyskoler er fra 2011 tanse- og utdanningspolitikken er i endring. Uni- pålagt å etablere Råd for samarbeid med arbeids- versitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet livet (RSA). RSA skal legge til rette for et mer illustrerer dette med at RSA inngår i Regionalt strukturert samarbeid mellom utdanning og kompetanseforum i Hordaland i 2018 (se boks arbeidsliv, og ble pålagt få føringer fra regjerin- 7.9). Institusjonene har generelt stor frihet når det gens side. Evalueringen av RSAene i 2017 (Tell- gjelder organiseringen av RSA-ordningen, fordi 2019–2020 Meld. St. 5 103 Levende lokalsamfunn for fremtiden

UH-institusjonene og regionene de virker i er forskjellige og har ulike behov. 7.4.1 Arbeidsmarkedspolitikk styrker Kunnskapsdepartementet skal i løpet av 2021 tilgang til arbeidskraft i distriktene legge fram en stortingsmelding om samarbeid I Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for mellom høyere utdanning og arbeidsliv, med vekt arbeid og aktivitet la regjeringen fram flere hoved- på praksis. Ambisjonen er å styrke kvaliteten og strategier og tiltak for å videreutvikle arbeids- og arbeidsrelevansen i utdanningene gjennom mer velferdsforvaltningen. Tiltakene skal understøtte gjensidig samarbeid om samfunnets kunnskaps- målet om flere i arbeid og færre på trygd. Tilta- behov og studentenes læring. kene er ikke minst rettet mot å styrke de arbeids- En regjeringsoppnevnt interdepartemental rettede tjenestene, både overfor arbeidsgivere og arbeidsgruppe vurderer om dagens system for brukere, og legger blant annet vekt på å vri res- dimensjonering av høyere utdanning er innrettet surser til gi NAV større handlingsrom til å tilpasse på en måte som effektivt møter samfunnets og tjenestene til brukernes behov. arbeidslivets behov. Utvalget skal også vurdere Etter at meldingen ble lagt fram, har regjerin- om det er behov for å gjennomføre tiltak som kan gen fulgt opp flere sentrale tiltak gjennom regel- forbedre systemet. Arbeidsgruppen ser på hvor- verksendringer og budsjettvedtak som er omtalt i dan universiteter og høyskoler setter sammen sitt egne proposisjoner og i statsbudsjettene de siste studietilbud, hvordan institusjonene vurderer årene. Dette omfatter blant annet endringer i kunnskapsgrunnlaget og kompetansebehov, og regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP), hvordan midler til nye studieplasser over stats- ungdomsinnsatsen, aktivitetsplikt for sosialhjelps- budsjettet tildeles og fordeles mellom institusjo- mottakere under 30 år, omlegging av styringsprin- ner. Arbeidsgruppen vurderer også hvordan sam- sipp for arbeidsmarkedstiltakene, økt fleksibilitet i handlingen mellom aktører i regionene kan styr- Arbeids- og velferdsetaten til selv i større grad å kes for å få et best mulig kunnskapsgrunnlag som kunne utføre oppfølgingstjenester i egen regi, basis for universiteter og høyskolenes strategiske utvikling av digitale tjenester til brukerne, og prioriteringer av kapasitetsvekst, samt god anven- beslutning om færre regionale enheter i arbeids- delse av foreliggende regionale kompetansepla- og tjenestelinjen. Flere av tiltakene i meldingen ner. initieres, utvikles videre og følges opp i Arbeids- De regionale kompetansepolitiske partnerska- og velferdsetaten, i tett dialog med kommunesek- pene og tilhørende plan legger et godt grunnlag toren (KS) og i partnerskap lokalt. Målet er å for samordning av arbeidet med dimensjonering, utvikle helhetlige tjenester, basert på kunnskap og vil medføre økt samarbeid og mellom kompe- om brukernes ulike behov, og kunnskap om hva tanseaktørene regionalt. som gir resultater, slik at flere kommer i arbeid. Veilederne på NAV-kontoret får verktøy for mer målrettet oppfølging, bedre og tettere kontakt 7.4 Inkluderende arbeidsliv styrker med arbeidsgiverne og større handlingsrom til å tilgang på arbeidskraft tilpasse tjenestene til den enkelte brukers behov. Arbeidstakere i distriktene som ønsker å skifte Regjeringen vil legge til rette og styrke arbeidet jobb, vil ofte måtte flytte eller pendle til steder med for å få flere i arbeidsfør alder i jobb. Det handler et større arbeidsmarked. Når det er få andre perso- både om å legge til rette for et relevant utdanner med tilsvarende kompetanse på stedet, kan det ningstilbud innenfor det ordinære utdanningssys- være nødvendig å tiltrekke seg arbeidskraft utenfra temet og å styrke arbeidet med å kvalifisere for å fylle ledige stillinger. Dagpengeregelverket voksne til arbeidslivet. Det er et potensiale for innebærer et krav om at ledige må være villig til større arbeidsmarkedstilknytning både for perso- flytte til de stedene hvor det er behov for arbeids- ner i arbeidsfør alder som i dag er utenfor arbeidskraft, uavhengig av om det er i byene eller i distrik- livet, og for personer med svakere tilknytning til tene. Et slikt krav bidrar til å fremme Norge som arbeidsmarkedet. Etter utvidelsen av Schen- ett arbeidsmarked. Arbeidssøkere som ikke er geo- genområdet har arbeidsinnvandring vært en vik- grafisk mobile, kan miste dagpengene for en peri- tig kilde til arbeidskraft i hele landet, også i dis- ode. Mobilitetskravet i dagpengeregelverket vil triktene. Det har blant annet medført at lokalsam- kunne være til gunst for mange distriktskommuner funn i hele landet har blitt mer mangfoldige i løpet ved at det kan gjøre det lettere å fylle ledige stillin- av de siste 10–15 årene. Regjeringen har et mål ger. Andre virkemidler i arbeidsmarkedspolitikken om at integreringspolitikken skal øke innvandrer- er også relevante for å fylle ledige stillinger, som nes deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. ulike kvalifiseringstiltak. 104 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

NAV treffer i dag vedtak om at en person kan få gå på opplæringstiltak, men arrangerer ikke 7.4.2 Regjeringen gjennomfører et opplæring i egen regi. Kurs og annen opplæring integreringsløft i hele landet foregår ofte i det ordinære utdanningssystemet, Et av regjeringens hovedprosjekter er å gjennom- etter avtale med kommunene, fylkeskommunen føre et integreringsløft. Regjeringen har lagt fram eller universitet- og høgskolene. I andre tilfeller en strategi, som skal gi tydelig retning for integre- vurderer NAV at det ordinære utdanningssys- ringsarbeidet framover: Integrering gjennom kunn- temet ikke har et passende tilbud. Opplæring kjø- skap. Regjeringens integreringsstrategi 2019–2022. pes da av kursarrangører, i tråd med regelverket Målet med strategien er å øke innvandres delta- for offentlige anskaffelser. Et godt tilbud av opp- kelse i arbeids- og samfunnsliv. Flere innvandrere læringstiltak er dermed avhengig av det eksiste- skal komme i jobb, slik at de kan forsørge seg selv rer gode tilbydere av slike tjenester. og sine. Innvandrere er viktig arbeidskraft i Regjeringen er opptatt av å avdekke eventuell mange distriktsområder. Et hovedgrep i strate- markedssvikt i utdanningsmarkedet i distriktsom- gien er en sterk og tydelig satsing på utdanning, råder, og vil derfor gå i dialog med fylkeskommu- kvalifisering og kompetanse. Dette vil bidra til at nene om tilgangen på utdanningstilbud er tilfreds- flere innvandrere får den kompetansen som de stillende i mindre arbeidsmarkeder. Opplærings- selv og samfunnet trenger, slik at de kan komme i tiltak i det ordinære utdanningssystemet innenfor arbeid og bidra til verdiskaping og velferd. arbeidsmarkedspolitikken brukes først og fremst Fylkeskommunene får fra 2020 ansvaret for, overfor personer som har særskilte problemer i innenfor rammen av nasjonale anmodningskrite- arbeidsmarkedet. Det kan også være aktuelt å rier for bosetting, å vurdere og anbefale hvor utvikle tilrettelagte og fleksible opplæringsopp- mange flyktninger som bør bosettes i den enkelte legg overfor ledige og andre som ikke har fullført kommune. Flyktninger skal bosettes i områder videregående opplæring, og som sliter med å hvor de kan komme i arbeid og få tilbud om nød- komme inn i det lokale arbeidsmarkedet. vendig utdanning og kompetanseheving. Fylkes- Regjeringen vil vurdere hvordan det kan bli kommunene vil også få ansvar for regional sam- enklere å få finansiering av livsopphold for voksne ordning av arbeidet med integrering. Fylkeskom- som ønsker å studere, for å gjøre seg mer attrak- munene blir med dette det regionale leddet på tive i arbeidsmarkedet. integreringsfeltet. Kunnskapsdepartementet fore- Etablering av større kompetansemiljø ved slår å regulere fylkeskommunens ansvar i ny inte- NAV-kontorene, vil redusere sårbarheten i det greringslov. I nasjonale forventninger til kommu- enkelte NAV-kontor, sikre økt rettssikkerhet for nal og regional planlegging slås det også fast at brukerne og økt kvalitet i tjenestene. Større NAV- regjeringen forventer at fylkeskommunen ivaretar kontor vil også bety økt delegering av myndighet flyktningers og innvandreres behov for opplæring til NAV-kontorene. De vil få større ansvar for den som møter regionalt behov for arbeidskraft. lokale tjenesteproduksjonen, for effektiv res- Fra og med 2018 blir anmodningskriteriene sursutnyttelse og for innovasjon og læring. Større for bosetting av flyktninger for kommende år ved- kompetansemiljø ved NAV-kontorene vil også tatt av ansvarlig departement. Formålet er å ha en bety bedre kunnskapsgrunnlag for å drive kunn- tydelig bosettingspolitikk som motvirker segrege- skapsbasert tjenesteutvikling lokalt og sentralt i ring, fremmer integrering og forsterker arbeids- Arbeids- og velferdsdirektoratet. linjen. Resultater i integreringsarbeidet tillegges Større kompetansemiljø vil bedre integrerin- større vekt. Bosettingen skal være styrt og spredt. gen av tjenester på tvers av statlige og kommunale Flyktninger skal bosettes i alle landsdeler, og i ansvarsområder, og dermed bidra til at den større grad i kommuner med gode tilbud om kva- enkelte bruker opplever et mer helhetlig tjeneste- lifisering og mulighet for arbeid. For å sikre høy- tilbud. Uavhengig av hvilket behov brukeren har, ere overgang til arbeid eller utdanning, er det bidrar helhetlige tjenester til bedre levevilkår og avgjørende at det er god sammenheng mellom styrker den enkeltes forutsetning for å delta i den enkeltes kompetanse, behov for kvalifisering arbeidslivet. Større NAV-kontor opplever større og utdanning, og hvor flyktningene bosettes. handlingsrom til å imøtekomme den enkelte bru- Bosettingspolitikken skal bidra til høyere syssel- kers behov. Handlingsrom gir NAV-kontoret setting blant nyankomne flyktninger, gjennom bedre forutsetning for å sikre god kvalitet i sine bedre kobling mellom bosetting, medbrakt kom- tjenester, gjennom tett oppfølging av de brukerne petanse, kvalifisering, utdanning og regionale som trenger det, og ved å god kontakt med lokale arbeidskraftsbehov. arbeidsgivere. 2019–2020 Meld. St. 5 105 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Målene i strategien

HOVEDMÅL: HØYERE DELTAKELSE I ARBEIDS- OG SAMFUNNSLIV

1. Utdanning og kvaliﬁsering 3. Hverdagsintegrering

Gi barn og unge med innvandrerbakgrunn Innvandrere skal oppleve økt tilhørighet og gode norskkunnskaper, grunnleggende deltakelse i samfunnslivet ferdigheter og faglig kompetanse, gjennom likeverdige utdanningsløp fra barnehage til og med videregående opplæring

Økt arbeidsdeltakelse blant innvandrere gjennom bedre kvaliﬁsering og utdanning

2. Arbeid 4. Retten til å leve et fritt liv

Flere innvandrere med godt og stabilt fotfeste Forebygge negativ sosial kontroll og bygge i arbeidslivet ned barrierer for den enkeltes frihet

MER EFFEKTIV BRUK AV TILSKUDDSMIDLER FOR BEDRE MÅLOPPNÅELSE

Herunder forenkle tilskuddene og vurdere økt bruk av økonomiske insentiver i kommunenes bosettings- og integreringsarbeid

Figur 7.4 Regjeringens integreringsløft Kilde: Kunnskapsdepartementet

Det er i dag store forskjeller mellom kommu- integrering. Introduksjonsprogrammet og opplæ- nene når det gjelder innhold og resultater i intro- ringen i norsk og samfunnskunnskap skal styrkes. duksjonsprogrammet og opplæringen i norsk og Videre inneholder lovforslaget bestemmelser om samfunnskunnskap for voksne innvandrere. To kommunens og fylkeskommunens ansvar, tidlig sentrale tiltak i integreringsstrategien er å refor- kvalifisering, kompetansekartlegging og karriere- mere introduksjonsprogrammet, med tydelige for- veiledning. Formålet med den nye loven er å sikre ventninger til gode resultater, og å fornye og for- høyere måloppnåelse ved overgang til ordinært bedre norskopplæringen. Det er viktig, både for arbeid og utdanning og å fylle gapet mellom den den enkelte flyktning og samfunnet som helhet, at enkeltes kompetanse og behovene i lokale flyktningene får jobb og deltar i samfunnet. Dette arbeidsmarkeder. er også et viktig bidrag til etterspurt arbeidskraft, Introduksjonsprogrammet må i større grad gi særlig i distriktene. muligheter til formell utdanning og kompetanse. Forslag til ny integreringslov ble sendt på tre Regjeringen ønsker å utvikle standardiserte ele- måneders høring 16. august 2019. Forslaget er en menter til bruk i introduksjonsprogrammet. Ele- oppfølging av flere av tiltakene i Integreringsstra- mentene skal gjøre det enklere for kommunene å tegien. Bakgrunnen for lovforslaget er blant annet tilby tilpasset program med høy kvalitet til den at dagens introduksjonsprogram ikke dekker enkelte deltaker. Det legges opp til at noen ele- gapet mellom den kompetansen flyktningene har menter kan være obligatoriske og at andre tilbys i med seg og hva som kreves i det norske arbeidsli- tråd med den enkeltes behov, etterspørsel i lokalt vet. Det er også mange som ikke oppnår de norskog regionalt arbeidsmarked, og målet med kvalifi- ferdighetene som anses som et minimum blant seringen. Standardisering av hva som bør inngå i mange arbeidsgivere. Lovforslaget foreslår å opp- eksempelvis en arbeidspraksisplass, vil kunne heve introduksjonsloven og å innføre en ny lov om lette samarbeidet mellom den enkelte kommune 106 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden og lokale arbeidsgivere. Regjeringen mener dette utredes det hvordan fylkeskommunen kan tilrette- vil gjøre det enklere for alle kommuner, også de legge tilbud om fag- og yrkesopplæring for innvan- mindre kommunene, å gi et godt tilbud som er til- drere. Dette vil kunne gi økt tilgang på kvalifiserte passet den enkeltes behov for kvalifisering og fagarbeidere i distriktene. Fylkeskommunen skal som svarer til etterspurt arbeidskraft lokalt. utarbeide planer for kvalifisering av innvandrere. I tråd med Meld. St. 6 (2018– 2019) skal fylkes- Dette bør gjøres i samarbeid med kommunene, og kommunen i større grad bidra til at flyktninger får planene bør inngå som en del av anmodningskri- et kvalifiseringstilbud i tråd med regionale teriene for bosetting av flyktninger. Se nærmere arbeidsmarkedsbehov. Dette vil bidra til å kvalifi- omtale av fylkeskommunenes nye oppgaver i sere flyktninger til yrker der det er et arbeids- Kunnskapsdepartementets Prop. 1 S (2019– kraftsbehov, og til at arbeidslivet i regionene og 2020). distriktene får etterspurt arbeidskraft. Videre 2019–2020 Meld. St. 5 107 Levende lokalsamfunn for fremtiden

8 Samferdselsinfrastrukturen bygger landet sammen

Regjeringen vil legge til rette for levende lokal- 8.1 Transportinfrastruktur samfunn og vekst i hele Norge. God samferdsel er viktig for utvikling i distriktene. Hensiktsmessig, Regjeringen vil redusere avstandsulemper og effektiv og trygg transport er viktig for hverdagen jobbe for et transportsystem som er sikkert, åpent til folk og bedrifter. God infrastruktur og et godt og tilgjengelig hele året og med så få driftsav- samferdselstilbud binder sammen ulike deler av brudd som mulig. Regjeringen vil også sikre at landet. En stadig større andel av befolkningen Norge har en god og fremtidsrettet infrastruktur også i mindre sentrale kommuner bor i tettsteder, for luftfart i distriktene, legge til rette for at mer distriktssentra og regionale tyngdepunkt. Raske gods fraktes på kjøl og at skipsfarten fortsatt og trygge forbindelser er viktig for godstransport utvikler seg i en mer miljøvennlig retning. Regje- og personreiser. Samferdselsbudsjettet er derfor ringen vil videreutvikle infrastruktur og transport- økt fra om lag 41,2 mrd. kroner (2013-kroner) i løsninger basert på ny og moderne teknologi, og 2013 til 75,4 mrd. kroner i 2020, det vil si en vektlegge vedlikehold og investeringer i ny kapa- økning på over 80 prosent. Vedlikeholdsettersle- sitet. pet er redusert både på vei og jernbane. Regjerin- gen har økt delen av rammetilskuddet som er begrunnet i opprusting og fornying av fylkesvei- 8.1.1 Nasjonal transportplan nettet, til 1,5 mrd. kroner. Nasjonal transportplan 2018–2029 (NTP) danner I tråd med regjeringspartienes bompengeav- grunnlag for regjeringens politikk. I NTP 2018– tale er det i budsjettforslaget for 2020 lagt opp til 2029 blir alle transportformene utviklet for å at bevilgningen til tilskudd til reduserte bom- betjene hele landet. Veisystemet står i en særstil- pengetakster utenfor byområdene økes til ling fordi det når ut overalt, men jernbane, luftfart 1 400 mill. kroner. Økningen brukes til en ny ord- og sjøtransport har alle viktige oppgaver å løse for ning for nedbetaling av bompengegjeld. Ordnin- næringslivet og befolkningen. Regjeringen er opp- gene vil muliggjøre at bompengeinnkreving kan tatt av effektiv ressursbruk og av at reformer i avsluttes i en del prosjekter, og gir rom for betyde- samferdselssektoren bidrar til at vi får mer igjen lige takstreduksjoner i andre prosjekter. for pengene som investeres. Sammenhengende Regjeringen vil fortsette satsingen på samferd- utbygging av lengre strekninger binder landsde- sel og næringsutvikling i Distrikts-Norge. Regje- lene sammen og er viktige bidrag til å senke trans- ringen vil også videreføre et godt samarbeid med portkostnadene for næringslivet. Satsing på drift fylkeskommunene som har et betydelig ansvar for og vedlikehold er også høyt prioritert i NTP 2018– samferdsel. Regjeringen vil legge til rette for bruk 2029. Regjeringen har siden bidratt til å redusere av ny teknologi i transportsektoren der det gir vedlikeholdsetterslepet på riksveinettet for første bedre kapasitetsutnyttelse, økt trafikksikkerhet gang på flere tiår og dette fortsetter i 2020. og et bedre tilbud til de reisende, og bidra til å nå Godt vedlikehold av transportinfrastruktur er klima- og miljøpolitiske mål. God og stabil tilgang nødvendig for å kunne ha et transportsystem som til elektronisk kommunikasjon er avgjørende for å er sikkert, åpent og tilgjengelig hele året og med bygge bro mellom distriktsområder, byer og det så få driftsavbrudd som mulig. Dårlig vedlikehold internasjonale markedet. Regjeringen prioriterer fører til høyere kostnader for brukerne og for drif- utbygging av infrastrukturen for at folk og bedriften av infrastrukturen. Med klimaendringene vil ter skal kunne bo og skape arbeidsplasser og ver- transportinfrastrukturen bli utsatt for større utfor- dier i hele landet. dringer i form av mer uvær, større nedbørsmeng- der, flom og skred. Det blir satset mye ressurser på å redusere transportsystemets sårbarhet mot disse utfordringene, både ved forsterket vedlikehold og bygging av ny infrastruktur. 108 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Boks 8.1 Reduserte reisetider på E6 mellom Narvik og Alta Prosjektene på E6 som ble åpnet i løpet av 2018, gere og bedre sikret mot stengning på grunn av har kortet ned avstanden mellom Narvik og Alta skred. Dette gir en pålitelig forbindelse året med over 40 km og gir om lag 45 minutter kor- rundt. tere reisetid. I tillegg er veien blitt bredere, tryg-

Redusert reisetid Redusert reisetid Innkorting Veistrekning lette kjøretøy (min) tunge kjøretøy (min) (km) Hålogalandsbrua (åpnet 2018) 15 16 18 Indre Nordnes-Skardalen (åpnet 2018) 10,5 11,5 8 Sørkjosfjellet (åpnet 2018) 3 5 2 Alta vest (siste parsell åpnet 2018) 13,5 14,5 13 Sum redusert reisetid og avstand 42 47 41

780 mill. kroner til fornying og opprusting av fyl- 8.1.2 Fylkeskommunal infrastruktur kesveinettet. Beløpet har siden blitt oppjustert og Fylkeskommunen er en sentral aktør for utviklin- og i budsjettforslaget for 2020 er det satt av gen av god og sammenhengende infrastruktur. 1,5 mrd, kroner til formålet. I 2018 ble 100 mill. Staten og fylkeskommunene har ansvaret for hen- kroner av veksten i frie inntekter til fylkeskommu- holdsvis riks- og fylkesvegnettet. Målt i veglengde nene brukt til å styrke båt- og ferjesektoren. Dette utgjør riksveger om lag 20 prosent og fylkesveger kommer kystfylkene til gode. I budsjettforslaget om lag 80 prosent av det samlede riks- og fylkes- for 2020 er det foreslått å bevilge 1 080 mill. kr til vegnettet. Målt i antall kjørte kilometer er forde- skredsikring av riksveier. Tilskuddsordningene lingen av veiansvar om lag lik mellom fylkesveger for skredsikring av fylkesveier og for gang- og og riksveger. Fylkeskommunene har også ansva- sykkelveier foreslås fra 1. januar 2020 innlemmet i ret for tilhørende fylkesvegferjer som er en viktig rammetilskuddet, jf. Meld. St. 6 (2018–2019) Opp- del av transportnettet i store deler av landet. Den gaver til nye regioner. delen av sams veiadministrasjon som gjelder fyl- Av Granavolden-plattformen fremgår det at kesvei skal i sin helhet overføres til fylkeskommu- regjeringen i kommende NTP vil vurdere hvordan nene. Det er lagt opp til at overføring kan skje staten kan bidra til at enkelte fylkesveier med høy 1. januar 2020. andel tungbiler og eksport best mulig kan rustes Det er fylkeskommunene selv som prioriterer opp. I forbindelse med arbeid mot ny NTP 2022– sin veginfrastruktur i fylkene. Fylkeskommunene 2033 har Samferdselsdepartementet bedt trans- har mulighet for å se ulike infrastrukturinvesterin- portetatene og virksomhetene om å identifisere ger og prioriteringer i sammenheng innenfor de strekningene som er av størst betydning for større områder, og hensynet til regionale forutset- næringslivets transport på riks- og fylkesveger, ninger og behov kan ivaretas bedre. sjø, jernbane og med fly. Dette gjøres med Staten har et overordnet ansvar for å sikre utgangspunkt i transportvolum, varetyper, innen- gode rammebetingelser som gjør fylkeskommu- lands eller utenlands destinasjon og betydningen nene i stand til å tilby likeverdige tjenester til sine av framføringstid for varene. Videre legger regje- innbyggere. Fylkeskommunenes ansvar for fylke- ringen allerede i 2020-budsjettet opp til å sette av veger og fylkesvegferjer finansieres i hovedsak av 100 mill. kr til opprettelsen av en tilskuddsordning frie inntekter (skatt og rammetilskudd). I tillegg til fylkesveier som er særlig viktige for kommer blant annet brukerbetalinger i form av næringstransport. Målet for ordningen vil være å bompenger og billettinntekter. Innen de frie inn- bedre framkommeligheten og øke konkurranse- tektene til fylkeskommunene har samferdselssek- evnen for næringslivet. Ordningen skal stimulere toren blitt prioritert. I saldert budsjett 2014 ble til utbedring av fylkesveier som er særlig viktige rammetilskuddet til fylkeskommunene økt med for næringslivets transporter. 2019–2020 Meld. St. 5 109 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Videre vil det være opp til fylkeskommunene å 8.1.3 Nasjonal transportplan 2022–2033 vurdere om de skal helfinansiere tiltak eller om De samfunnsmessige utfordringene knyttet til det skal opprettes tilskuddsordninger for kommu- transport er store og ønskene om nye satsinger på nene. Fylkeskommunene får dermed ytterligere infrastruktur er mange. Samtidig er handlings- ansvar for å sikre viktig infrastruktur for sam- rommet i norsk økonomi begrenset fremover. funnsutvikling og se havneutvikling i lys av sitt Dette stiller store krav til effektiv bruk av ressur- ansvar for næringsutvikling. For at framtidige prisene. Den raske utviklingen av ny teknologi åpner oriteringer skal treffe lokale behov, vil det være samtidig mulighetene for en mer kostnadseffektiv viktig at fylkeskommunene har tett dialog med transportpolitikk og mer brukervennlige løsnin- næringslivet og kommunene. ger. Dette stiller nye krav til styring av NTP-pro- For å sikre kontinuitet i planlegging og gjen- sessen. Samferdselsdepartementet har derfor eta- nomføring av fiskerihavnetiltak i en overgangspe- blert en ny styringsmodell for NTP-arbeidet som riode, er det i 2019 bevilget 10 mill. kroner til fer- blant annet innebærer tidligere og bedre involve- digstilling av fiskerihavnetiltak i kommunal eller ring av politisk nivå i fylkeskommunene og de fylkeskommunal regi. Midlene er rettet mot pro- største bykommunene i prosessen. sjekter som ligger inne i Nasjonal transportplan Formålet med en slik dialog er i første omgang 2018–2029. å forstå fylkeskommunene og storbyenes vurde- I behandlingen av budsjettet for 2018 vedtok ringer av hva som er de største utfordringene på Stortinget at Samferdselsdepartementet kan transportområdet sett fra eget fylke/region. På et inngå avtaler om forskuttering av fiskerihavne- og senere stadium i NTP-prosessen vil fylkeskommu- farledsprosjekter innenfor en ramme på 350 mill. nene og storbyene bli invitert til dialog der de får kroner ut over gitt bevilgning, jf. Innst. 2 S (2017– presentere forslag til mål, løsninger og prioriterin- 2018). Rammen ble utvidet til 550 mill. kroner i ger med utgangspunkt i de hovedutfordringene forbindelse med Stortingets behandling av bud- som er identifisert. sjettet for 2019. I tillegg legges det til rette for at Sametinget kan bidra i arbeidet med relevante spørsmål. Sam- ferdselsdepartementet ønsker også å ha god dia- 8.2 Samferdselstjenester der folk bor log med næringslivet og ulike interessegrupper og inviterer derfor disse til regionale innspillskon- Regjeringen vil legge til rette for et godt samferd- feranser. selstilbud i distriktene enten dette skjer gjennom båt- og bussreiser, drosje, jernbane eller fly. Regje- ringen vil sikre et godt og likeverdig posttilbud 8.1.4 Fiskerihavnene – viktig infrastruktur over hele landet, tilpasset den endrede etterspør- for samfunnsutvikling selen etter posttjenester. Ved behandling av Prop. 84 S (2016–2017) Ny inn- deling av regionalt nivå, jf. Innst. 385 S (2016– 2017), sluttet Stortinget seg til at statens eierskap 8.2.1 Kollektivtransporten er viktig i og forvaltningsansvar for fiskerihavneanlegg skal distriktene overføres til fylkeskommunene fra 2020, og at Fylkeskommunene har hovedansvaret for kollek- dette skal skje gjennom avtaler med hver fylkes- tivtransporten. De yter tilskudd til lokale buss- og kommune. båtruter, og de bestemmer omfanget av blant Statlige midler til fiskerihavner skal overføres annet rutetilbud og takster. Kollektivtransporten til fylkeskommunenes rammetilskudd gjennom er svært viktig for innbyggere og næringsliv. Båt- særskilt fordeling. Overføring av midler i 2020 ruter er avgjørende for utvikling og bosetting i legger til grunn at det blir inngått avtaler med øysamfunn og på steder der reiseavstandene over berørte fylkeskommuner om overføring av stat- land er lengre enn på sjøen. Også lokale bussruter lige fiskerihavneanlegg. Det ble i august 2019 inn- er viktig. Bussen gir mobilitet for den delen av gått avtaler med Vestland, Rogaland, Agder, Vest- befolkningen som ikke har bil. Ikke minst gjelder fold og Telemark og Viken fylkeskommuner om dette for skoleelever og eldre. overføring av statlige fiskerihavneanlegg fra Staten, ved Jernbanedirektoratet, har ansvaret 1.1.2020, som innebærer at midler i første omgang for kjøp av persontogtjenester. Togtilbud med blir overført til disse fylkeskommunene. Det vil gode omstigningsmuligheter til det øvrige kollek- være opp til fylkeskommunene å prioritere vedli- tivtilbudet er sentralt for å knytte distriktene tet- kehold og investeringer i fiskerihavneanlegg. tere til de større byene. Underveismarkedet på 110 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

sektoren der det gir bedre kapasitetsutnyttelse, økt trafikksikkerhet og et bedre tilbud til de rei- Boks 8.2 Entur – smart mobilitet over hele sende. landet Ekspressbussene mottar ikke offentlig støtte, Enturs nasjonale reiseplanlegger samler hele men er et viktig bindeledd mellom landsdeler og Norges kollektivtilbud. Entur AS er et 100 pro- regioner. Mange steder er ekspressbussene det sent statlig eid selskap som på oppdrag fra eneste fylkesgrensekryssende kollektivtilbudet. Samferdselsdepartementet jobber for å koble Stortinget vedtok i juni å liberalisere ekspress- kollektiv-Norge sammen. Norge har gjennom bussdriften ytterligere, blant annet ved ikke len- Entur fått en nasjonal, konkurransenøytral rei- ger å behovsprøve tildeling av ruteløyve for kom- seplanleggingstjeneste som støtter smart mersielle bussruter som har rutelengde på 80 km mobilitet. En nasjonal database som samler eller mer én vei, jf. (Prop. 69 L (2018–2019) rutedata, stoppesteder og reiseinformasjon fra Endringar i yrkestransportlova (ekspressbuss) og kollektivtransporten, legger også til rette for lovvedtak 73 (2018–2019) av 5. juni 2019. Lovend- at andre kan utvikle egne tjenester. Entur skal ringen vil kunne bidra til et bedre kollektivtilbud også sikre at togselskapene får solgt sine bil- og vil ha begrenset virkning på inntektsgrunnla- letter og yter kundeservice til sine reisende get til den lokale kollektivtrafikken som fylkes- over hele landet på en god og effektiv måte. kommunene kjøper. Loven trer i kraft 1.1.2020. Den nasjonale kollektivdatabasen samler også informasjon om priser og produkter i kollektivtransporten. Foreløpig kan man kun 8.2.2 Et godt flytilbud i distriktene kjøpe billetter til barn og voksen fra Vy og Som følge av særskilte avstandsutfordringer, er Ruter i Entur-appen. Våren 2019 kunne man det regionale flytilbudet på kortbanenettet en vik- også begynne å kjøpe enkeltbilletter for Opp- tig del av transporttilbudet i distriktene. De lokale land i Entur. Rutedata, stoppesteder og reise- lufthavnene og det regionale flyrutetilbudet spiller informasjon fra alle norske kollektivselskaper en viktig rolle for den økonomiske utviklingen av blir samlet i én database. Databasen har et næringslivet og bosetting i distriktene, og det sik- åpent grensesnitt som innebærer at dataene rer innbyggerne tilgang til sentrale velferds- gjøres tilgjengelig for alle som ønsker å bygge tjenester som ikke er lokalisert i nærheten, slik tjenester basert på disse. Dette kan være både som helsetilbud og utdanning. Regjeringen vil kollektivtrafikkselskap, næringslivsaktører og derfor arbeide for å sikre et godt og trygt flytilbud privatpersoner. De nasjonale løsningene for og sikre at Norge har en god og fremtidsrettet kollektivdata underbygger dermed smart infrastruktur for luftfart i distriktene. mobilitet og innovasjon over hele landet. Offentlig kjøp av flyruter sikrer et minstetil- bud av ruteflygninger der det ikke er grunnlag for Kilde: Samferdselsdepartementet et tilfredsstillende kommersielt rutetilbud. Fylkes- kommunene skal overta ansvaret for ordningen med kjøp av innenlandske flyruter, jf Stortingets behandling av Prop. 84 S (2016–2017). Samferd- fjerntogstrekningene spiller også en rolle i kollek- selsdepartementet vil i 2019 gå i nærmere dialog tivtilbudet, særlig der jernbanen ikke går parallelt med fylkeskommunene om kompetanse- og infor- med veinettet og bussruter. masjonsoverføringen knyttet til flyttingen av Som en oppfølging av regjeringspartienes kjøpsansvaret. Fylkeskommunene kan se kjøp av bompengeavtale skal det gjennomføres en helhet- flyruter i sammenheng med andre tiltak som har lig KVU for utvikling av transportløsninger i Nord- mye å si for samfunnsutviklingen regionalt, blant Norge, herunder Nord-Norgebanen. For å følge annet andre regionale transporttiltak. opp enigheten mellom de fire regjeringspartiene er det foreslått å sette av 10 mill. kr til utredningen i budsjettet for 2020. Det arbeides nå med organi- 8.2.3 Et godt drosjetilbud i hele landet sering og mandatet for utredningen. Drosjetransporten er et skreddersydd og fleksi- Regjeringen vil fortsatt legge til rette for at fyl- belt persontransporttilbud som blant annet ivare- keskommunene kan ivareta sitt ansvar for kollek- tar hensynet til mobilitet i områder der kollektiv- tivtilbudet på en best mulig måte. Det innebærer å tilbudet ikke er godt utbygd. Særlig for eldre i dis- legge til rette både for tilstrekkelige økonomiske triktene kan drosjetjenester være det eneste trans- rammer og for bruk av ny teknologi i transport- portalternativet. Drosjene er ofte en del av et kon- 2019–2020 Meld. St. 5 111 Levende lokalsamfunn for fremtiden traktsmarked der de kjører etter faste avtaler med mens Hurtigruten AS ble tildelt to delkontrakter private og offentlige oppdragsgivere. En stor del med henholdsvis tre og fire ruter. I tiden frem til av reisene under ordningen for tilrettelagt trans- driftsstart skal leverandørene enes om en samar- port for funksjonshemmede (TT-ordningen) iva- beidsavtale som skal sikre at tjenesten oppleves retas av drosjer. som enkel og effektiv for reisende og aktører som Det er indikasjoner på at drosjemarkedet ikke skal frakte gods på strekningen. Avtalen omfatter fungerer optimalt. I tillegg har EFTAs overvåk- også minstekrav til klima- og miljø som sikrer at ningsorgan (ESA) pekt på at deler av regelverket CO2-utslippene fra skipene som betjener ruten er i strid med EØS-avtalen. Regjeringen har fore- blir betydelig lavere enn i dag. Skipene er tilrette- slått lovendringer som innebærer en stor revisjon lagt for landstrøm og vil benytte landstrøm i de av drosjereguleringen, blant annet ved å oppheve havnene det er tilgjengelig. I tillegg er tungolje antallsreguleringen med tilhørende driveplikt, jf. forbudt som drivstoff. Dette bidrar til reduserte Prop. 70 L (2018–2019). klimagassutslipp og bedrer luftkvalitet i sentrale Formålet med endringen er å legge til rette for havneområder. velfungerende konkurranse i drosjemarkedet som skal bidra til gode tilbud til de reisende. De foreslåtte lovendringene skal gjøre det enklere å 8.2.5 Posttjenester etablere seg i næringen og drive virksomhet på en Regjeringen vil sikre et godt og likeverdig posttil- god måte, også basert på forretningsmodeller bud i hele landet, tilpasset den endrede etterspør- som tar i bruk ny teknologi. Et nytt regelverk skal selen etter posttjenester. Brevmengden i Norge er ivareta de reisendes sikkerhet og bidra til en ryd- redusert med 65 prosent siden 1999. En ny ned- dig og seriøs drosjenæring. gang på nær 60 prosent er forventet fra 2019 til For å sikre et godt drosjetilbud i distriktene 2025. Dette har gitt, og vil gi, dramatisk reduserte ved oppheving av behovsprøvingen og driveplik- inntekter for Posten Norge AS som er leverings- ten, foreslås det i lovproposisjonen at fylkeskom- pliktig tilbyder etter postloven. munene skal kunne tildele eneretter i de tilfellene Bakgrunnen for nedgangen i etterspørselen hvor markedet ikke tilbyr et tilstrekkelig drosjetil- etter posttjenester er at papirbrev blir erstattet av bud på kommersielle vilkår. Et system med mulig- ulike former for digital kommunikasjon. Folk, het til å tildele eneretter vil i stor grad harmoni- næringsliv og offentlig sektor kommuniserer sta- sere med det etablerte systemet som gjelder for dig raskere, mer digitalt og effektivt enn noen kollektivtransporten for øvrig. Fylkeskommunene gang. Utviklingen har gitt Posten et nærmest kon- kan fastsette ønsket transportstandard gjennom tinuerlig behov for omstilling de siste 20 årene. krav i kontraktene, herunder åpningstider, stasjo- Det er gjennomført omfattende endringer, for neringssted, krav til miljø- og klimautslipp, krav eksempel ved overgang fra postkontorer til Post-i- om utrustning for transport for funksjonshem- Butikk, avvikling av ordinær lørdagsomdeling av mede, priser mv. Dette vil bidra til et tilfredsstil- post og omlegging fra to til én brevstrøm (sam- lende transporttilbud i hele landet. menslåing av A- og B-post). Uten disse omstillingene ville staten kunne ha brukt flere mrd. kroner årlig på kjøp av ulønn- 8.2.4 Kystruteavtalen somme posttjenester. Bakgrunnen for omstillin- I dag har Samferdselsdepartementet en avtale gene er en erkjennelse av at staten ikke kan betale med Hurtigruten AS om helårlige, daglige og stadig mer for en tjeneste som har stadig mindre gjennomgående seilinger med anløp i 34 havner nytte. Målet om også i fremtiden å sikre et godt og på rute mellom Bergen og Kirkenes. Formålet likeverdig tilbud av posttjenester ligger fast, men med statens kjøp av transporttjenester langs nor- tilbudet må reflektere samfunnets behov og sikre skekysten er å sikre et godt rutetilbud for passa- effektiv bruk av statlige midler. sjerer som reiser lokalt, regionalt og mellom Brevvolumet reduseres stadig raskere. Til angitte anløpssteder. I tillegg skal det tilbys gods- tross for avvikling av ordinær lørdagsomdeling i kapasitet nord for Tromsø. 2016 og overgang til én felles brevstrøm i 2018, I 2017 utlyste Samferdselsdepartementet en har regjeringen likevel brukt over to mrd. kroner konkurranse om leveranse av sjøtransporttjenes- på kjøp av post- og banktjenester mellom 2015 og ter på strekningen Bergen-Kirkenes for perioden 2019. I 2020 har regjeringen foreslått over 2021–2030. Departementet lyste ut tre delkon- 600 mill. kroner for å bidra til et likeverdig tilbud i trakter med til sammen 11 ruter. Én delkontrakt hele landet. med fire ruter ble tildelt til Havila Holding AS, 112 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Posten Norge AS anslo i 2017 at 96 prosent av drene Aa, Hurtigrutens nye batterihybride ekspe- det som da ble sendt fysisk, vil kunne sendes digi- disjonsskip, Havilas kommende kystruteskip med talt i fremtiden. Fordi brukere velger raskere og de hittil største batteriene installert på skip som mer effektive tilbud, vil det bli behov for ytterli- også skal klargjøres for hydrogendrift, synliggjør gere omstillinger. Det er derfor vedtatt å redusere mulighetene som er å finne i omstillingen til lavut- postdistribusjonen i postbudrutene til annenhver slippssamfunnet. Et slagkraftig og fleksibelt virke- dag fra sommeren 2020, jf. Prop. 102 L (2018– middelapparat med blant annet Enova, Innovasjon 2019) Endringer i postloven (antall omdelingsda- Norge og Norges forskningsråd, har bidratt til å ger) og Innst 302 L (2018–2019). Distribusjon til utvikle disse prosjektene og mange flere. I revi- og fra Post-i-Butikk vil fortsette som i dag, distri- dert nasjonalbudsjett for 2019 ble det bevilget busjon til postbokser vil skje daglig og majoriteten 25 mill. kroner til en øremerket, midlertidig sat- av postsendingene vil bli samlet inn daglig, og sing for utvikling av hurtigbåter med null- eller halvparten av posten i utleveringspostkassene vil lavutslippsløsninger. Midlene forvaltes gjennom komme frem til samme tid som med dagens ord- Miljødirektoratets Klimasatsordning. I statsbud- ning. Endringen berører ikke andre gjeldende ret- sjettet for 2020 foreslår regjeringen at det settes tigheter etter postloven for postmottakere. av 80 mill. kroner til å styrke og utvide den midler- Endringen vil likevel være betydelig for avisa- tidige satsingen på utslippsfrie hurtigbåter. bonnenter i områder uten eksisterende avisbud- Regjeringen vil legge til rette for rask utbyg- nett. Regjeringen la i Prop. 102 L (2018–2019) der- ging av ladeinfrastruktur i hele landet, gjennom for opp til å kjøpe avisdistribusjon i disse områ- en kombinasjon av offentlige virkemidler og mar- dene tre dager i uken i tre år fra loven trer i kraft. kedsbaserte løsninger, for å holde tritt med øknin- Stortinget ga regjeringen fleksibilitet til også å gen i andel elektriske transportmidler. Gjennom vurdere andre løsninger for avisdistribusjon der- Enova gis det blant annet støtte til utbygging av som mediebransjen la fram et forslag innenfor hurtigladestasjoner. I april 2019 lanserte Enova en samme økonomiske og tidsmessige rammer som konkurransebasert støtteordning for helhetlig lå til grunn i Prop. 102 L (2018–2019). Samferd- utbygging av hurtigladere i utvalgte områder hvor selsdepartementet følger opp dette. Regjeringen det fortsatt er behov for offentlig støtte for å sikre vil samlet bruke anslagsvis 250 mill. kroner i året utbygging. I første omgang rettes ordningen mot på kjøp av avisdistribusjon. I tillegg foreslår regje- Finnmark og Nord-Troms. Enova har siden 2017 ringen å øke bevilgningen til innovasjons- og støttet hurtigladere i alle kommuner med færre utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier enn to hurtigladestasjoner. Den konkurranseba- med 10 mill. kroner i 2020–2022. Økningen skal serte ordningen avløser den eksisterende ordnin- innrettes mot digitalisering og omstilling i aviser gen. som særlig berøres av endringen i postloven. Gjennom Klimasatsordningen kan kommuner Den digitale utviklingen skaper utfordringer og fylkeskommuner søke om støtte til transporttil- for tradisjonell postombæring av fysisk post, men tak. Dette gjelder blant annet ladepunkter eller gir også håp om utvikling av nye løsninger for annen infrastruktur for fossilfrie driftsbiler, dro- effektiv postomdeling i hele landet for det gjenstå- sjer, vareleveringer og anleggsmaskiner og lade- ende brevvolumet. punkter for kommunale tjenestebiler. Samferd- selsdepartementet skal utarbeide flere handlingsplaner knyttet til økt bruk av lav- og nullutslipps- 8.2.6 Grønn omstilling i samferdsels- teknologi. Disse planene følger opp Nasjonal sektoren transportplan 2018–2029 og vedtak fra Stortinget. Regjeringen vil legge til rette for betydelige kutt i Handlingsplanene er landsomfattende. Det er klimagassutslippene fra transportsektoren. Regje- varslet at det skal utarbeides en handlingsplan for ringens ambisjon er at transportsektoren skal fossilfrie anleggsplasser i samferdselsprosjekter. halvere sine utslipp i 2030, sammenlignet med Videre vil regjeringen utarbeide en plan for fossil- 2005, forutsatt teknologisk modenhet. Ny tekno- fri kollektivtransport og en handlingsplan for logi, økt bruk av biodrivstoff, utbygging av infra- infrastruktur for alternative drivstoff for transport- struktur for nullutslippskjøretøy og en målrettet sektoren. Et viktig premiss er at utbygging av skatte- og avgiftspolitikk vil være viktige tiltak og infrastruktur for nullutslippsdrivstoff, på et så tid- virkemidler for å nå målet om at Norge skal bli et lig stadium som mulig, skal gjennomføres uten til- lavutslippssamfunn i 2050. skudd. Regjeringen la i juni 2019 frem en egen Innovative prosjekter, som blant annet de elek- handlingsplan for grønn skipsfart med forsterket triske turistskipene til The Fjords bygget av Brø- politikk for å stimulere til innføring av null- og lav- 2019–2020 Meld. St. 5 113 Levende lokalsamfunn for fremtiden utslippsløsninger i alle fartøyskategorier: hurtig- båter og ferger, cruiseskip, lasteskip, offshorefar- 8.2.7 Nye løsninger som fremmer mobilitet tøy, oppdrettsfartøy, fiskefartøy og fritidsbåter. og tilgang til tjenester Grønn skipsfart er et satsingsområde i regjerin- Det er et mål for regjeringen at befolkningen skal gens klimapolitikk. Grønn skipsfart fører til ha tilgang til grunnleggende og likeverdige tje- utslippskutt og styrket grønn konkurransekraft nester i hele landet. Kollektiv- og transportløsnin- for den maritime næringen. Norske næringsaktø- ger i tynt befolkede områder har imidlertid ofte rer leverer allerede null- og lavutslippsteknologi dårlig kostnadseffektivitet, med lavt belegg og lite på verdensmarkedet. Dette markedet kan i fremti- fleksible reisetider. Lavt kundegrunnlag gjør det den bli langt større enn i dag. I 2018 satte FNs sjø- også kostnadskrevende å opprettholde andre fartsorganisasjon (IMO) et mål om at klimagass- offentlige og private tjenester i slike områder, utslippene fra internasjonal skipsfart skal halveres innen 2050. I handlingsplanen fremgår det blant annet at regjeringen vil stimulere til ytterligere Boks 8.3 Smarte bygder… grønn vekst og konkurransekraft i norsk maritim næring, og legge til rette for økt eksport av lav- og … utvikler og tar i bruk nye løsninger for å nullutslippsteknologi i maritim sektor. Regjerin- bedre livet til innbyggerne. Omtrent slik innle- gen vil arbeide videre med en støtteordning for der utkast til definisjon i pilotprosjektet Smart fylkeskommuner som stiller krav om lav- og nul- Eco-Social Villages. Pilotprosjektet er bestilt av lutslippsløsninger i hurtigbåtanbud, jf satsingen i EU-kommisjonen og forslagene ble levert i Revidert nasjonalbudsjett 2019. Ved fremtidige april 2019. Sogn og Fjordane fylkeskommune revisjoner av kostnadsnøklene i inntektssystemet har vært representert i en gruppe rådgivere i for fylkeskommunene vil regjeringen ta hensyn til pilotprosjektet. kostnadsøkninger som følger av at fylkeskommu- Miljøproblemer, muligheten til å tenke nytt nene har stilt krav om lav- og nullutslippsløsnin- om velferdstjenester eller å utvikle nye former ger i ferge- og hurtigbåtsamband. I Statsbudsjet- for medvirkning er typiske temaer i smart- tet for 2020 foreslår regjeringen at det bevilges bygd initiativ. Ny teknologi er ikke tilrådd som 100 millioner kroner til en ytterligere styrking av nødvendig utgangspunkt, men ny teknologi er innsatsen for å introdusere null- og lavutslippsløs- viktig for å forstå at endringene kommer og at ninger i skipsfarten. Regjeringen foreslår at 80 endringstakten øker. Medborgerskap er millioner kroner av disse settes av til en utvidelse understreket. Ny teknologi er også en anled- av den midlertidige øremerkede ordningen i Kli- ning for folk til å utvikle sine løsninger. Over- masats for fylkeskommunal satsing på hurtigbå- siktlige bygder kan fungere godt som levende ter. Regjeringen ønsker på denne måten å bidra til laboratorium, der nye løsninger blir testet og null- og lavutslippsløsninger i fylkeskommunale der befolkningens medvirkning har en sentral hurtigbåtsamband. plass. Regjeringens arbeid for konkurransedyktig Fjordvarmeprosjektet på Nordfjordeid er godstransport og bærekraftig transportmiddelfor- et slikt eksempel. Prosjektet handler om å deling er nødvendig. I Nasjonal transportplan utnytte termisk energi i fjorden til oppvarming 2018–2029 er det et mål at en større andel av god- og kjøling. Mange byer og tettsteder kan stransporten skal skje på sjø og jernbane. I planen bruke løsningen. Energikilden er utømmelig. er det uttrykt en ambisjon om å overføre 30 pro- Prosjektet demonstrerer flere sider ved smart- sent av gods over 300 km fra veg til sjø og bane bygd tenkingen. For det første at fornybar innen planperiodens utløp. I samarbeid med stat- energi egner seg for felles løft. Evne til å orga- lige fagmyndigheter skal fylkeskommunene og nisere interessenter er avgjørende for å få ned kommunene legge til rette for godsterminaler og kostnader. Mange nok av byggeierne må ta i havner i planleggingen. De skal utvikles som bruk ny teknologi. I tillegg må kommunen, effektive logistikknutepunkter, og farledene for energiverk og andre aktører som bygger ut skipstrafikken skal tas hensyn til. Virksomheter infrastruktur, utfordres til å koordinere sine som skaper tungtransport bør søkes lokalisert til infrastrukturprosjekter når det først skal gra- områder med god tilgjengelighet til jernbane, hav- ves. Kommunen sin rolle som koordinator er ner og hovedvegnett. Dette vil være viktige ele- avgjørende. menter i regionale bolig-, areal- og transportpla- Kilde: Sogn og Fjordane fylkeskommune ner. 114 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Boks 8.4 Brukertilpasset kollektivtilbud Ny teknologi kan bidra til et mer brukertilpasset rer med buss. Prisen tilsvarer en bussbillett. kollektivtilbud. Dette er særlig relevant i distrik- Vevelstad kommune ved Vevelstad frivilligsen- tene der kundegrunnlaget er lavt. Det finnes tral drifter bilen og rekrutterer frivillige sjåfører, flere eksempler på fleksible løsninger som alle- ofte pensjonister. Nordland fylkeskommune lea- rede er i bruk. ser bil, dekker alle driftsutgifter og yter sjåførtil- Siden juni 2018 har busspassasjerene i Sauda skudd på 2500 pr uke. Vevelstad kommune blitt plukket opp utenfor eget hjem og kjørt dit bidrar i tillegg med sjåførtilskudd. Lag og de vil. Kollektivselskapet Kolumbus AS erstattet foreninger i kommunen får inntekter i klubbkas- de faste bussrutene på ukedager med minibus- sen ved å stille med sjåfører. ser som kjører passasjerene fra dør til dør, Siden 2013 har Brasøy Handelssamvirke innenfor en angitt sone, til busspris. Trans- kjørt samfunnsbil på Brasøy og Husvær, på opp- porttjenesten HentMeg fra Kolumbus AS er en drag av Herøy kommune (Nordland). Behovet kontinuerlig oppdatert bestillingstjeneste. Bak oppstod etter at viktige båtanløp ble flyttet, og bestillingssystemet ligger algoritmer som konti- avstanden mellom boområder og fergekai ble nuerlig oppdaterer sjåførens kjørerute med lengre. Samfunnsbilen brukes også som vanlig sikte på optimal samkjøring, kortest mulig ven- taxi for lokalbefolkningen og tilreisende. Kom- tetid og kortest mulig reisetid. Det nye systemet munen eier bilen og dekker vedlikehold og alle har ført til 40 prosent kostnadsreduksjon fordi faste kostnader. Butikken står for drivstoffkost- det er mindre tomkjøring. nader som dekkes inn gjennom en lav pris for DistriktsMobilen i Vevelstad på Helgelands- brukerne. Nordland fylkeskommune har innvil- kysten har siden 2009 tilbudt bestillingstrans- get dispensasjon fra bestemmelsene om dro- port på utvalgte strekninger i kommunen med sjeløyve, og samfunnsbilen har ikke døgnkonti- knappe 500 innbyggere og uten taxi. Distrikts- nuerlig vakt. For Herøy kommune er samfunns- Mobilen kan brukes av alle innbyggere, men bilen et bidrag for å sikre tilleggstjenester for brukes mest av eldre som bor langt unna kom- nærbutikken Brasøy handelssamvirke. munesenteret Forvik. Det er i gjennomsnitt 6 brukere pr dag. De fleste turene går til legekon- Kilde: Samferdselsdepartementet og Kompetansesenter for tor og til fergeavganger som ikke korresponde- distriktsutvikling

samtidig som det gjennomføres effektiviserings- mune, fikk tildelt halvparten av de utlyste 100 mill. endringer i ulike sektorer som påvirker tjenestetil- kronene som skal fordeles over seks år. De gangen. Nødvendig omorganisering av tjenester i resterende midlene ble fordelt på Møre og Roms- ulike sektorer kan gjøre reiseavstander til en dal fylkeskommune (kollektiv sjøtransport i Åle- økende utfordring i områder med store avstander. sund og Kristiansund), Oslo og Akershus fylkes- Ny teknologi kan bidra til et mer brukertilpas- kommune (autonome busser i Osloregionen), set kollektivtilbud. Dette er særlig relevant i områ- Rogaland fylkeskommune (autonome busser på der der kundegrunnlaget er lavt. Den teknolo- Nord-Jæren) og Hordaland fylkeskommune giske utviklingen muliggjør en rekke nye løsnin- (mobilitetslabaratorium for Bergensregionen). ger, fra on-demand-tjenester, samkjøringsløsnin- Nye løsninger utforskes i økende grad i våre ger, mobilitetssentra, løsninger for tjenester til naboland, også i distriktsområder. Det EU- og folk m.m. Nye løsninger vil kunne gi varig økt Interregfinansierte prosjektet Mamba har lansert mobilitet til personer bosatt i mindre sentrale en rekke piloter i nordiske og nord-Europeiske områder, i tillegg til økt samfunnsøkonomisk lønn- land (dog ikke i Norge) for å maksimere mobilitet somhet. Samordning av offentlige transporttjenes- og tjenestetilgjengelighet i distriktsområder.1 ter kan redusere kostnader og samtidig effektivi- Hensikten er å integrere eksisterende transport- sere tjenestene. strukturer og tjenester med innovative løsninger, i I 2018 inviterte Samferdselsdepartementet til en pilotordning for smart transport i by, der Smar- tere transport Bodø, ved Nordland fylkeskom- 1 https://www.mambaproject.eu/ 2019–2020 Meld. St. 5 115 Levende lokalsamfunn for fremtiden hovedsak basert på ny teknologi. Det kan for ning av bredbånd med lavere hastighet (> 4 Mbit/ eksempel handle om tekniske løsninger av typen s). Når det gjelder tilbud om høyhastighetsbred- Hent Meg (jf. boks 8.4), eller om løsninger som bånd, har regjeringen satt et ambisiøst mål om at ikke har ansvar for reisen i sin helhet, men som 90 prosent av husstandene skal ha tilbud om 100 sørger for mest mulig sømløs transport ut fra Mbit/s i 2020, basert på kommersiell utbygging. behovet i en gitt tidsperiode etter samme prinsipp Status per første halvår 2019 var at 86 prosent som Entur, men mindre avhengig av faste ruteti- hadde et slikt tilbud, en økning fra 63 prosent i der. Pilotene er brukerbaserte (folks transportbe- 2013. Økningen i tilbud om bredbånd med fiber- hov), og inkluderer både brukere og frivillig sek- kabler har trolig aldri vært kraftigere enn i peri- tor i utviklingen av løsningene. oden 2018–2019, da om lag 300 000 flere husstan- Kommunal- og moderniseringsdepartementet der fikk tilbud om fiberbasert bredbånd. vil invitere fylkeskommuner, som ansvarlig for Kostnadene ved å bygge ut bredbånd i områ- regional kollektivtransport, til å delta i et tidsav- der med få brukere er høyere per bruker enn grenset læringsnettverk for løsninger i distrikts- kostnadene i områder med flere brukere. Gitt områder med særlige utfordringer, i samarbeid eksisterende teknologi og betalingsvilje, vil med aktuelle kommuner og relevante forsknings- enkelte områder med få brukere ikke være kom- miljøer som kan tilføre læring underveis. Arbeidet mersielt lønnsomme å bygge ut. Det gjelder også vil inngå som en del av en større vurdering av på mellomlang sikt. Derfor har det vært gitt statlig temaet smarte norske bygder, med utgangspunkt tilskudd til bredbåndsutbygging i områder der det i fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle. ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Det er gitt mer i statlig tilskudd til bredbånd i perioden 2014–2019 enn i perioden 2008–2013. De 8.3 God og stabil tilgang til digital siste fem årene har anslagsvis over 60 000 hus- infrastruktur for alle stander fått et nytt eller forbedret bredbåndstilbud som følge av tilskuddsordningen. I 2019 er det Både det offentlige, næringslivet og frivillig sektor bevilget ca. 250 mill. kroner til ordningen. Fra må bli mer digitale i årene som kommer, og regje- 2020 overføres tilskuddsordningen til fylkeskom- ringen har opprettet en egen statsrådspost for munene, jf Meld. St. 6 (2018–2019). Regjeringen digitalisering som skal samle og styrke ansvaret styrker satsningen på bredbånd og foreslår for IKT-politikken. Regjeringen vil fortsette å prio- 256 millioner kroner i bredbåndstilskudd i 2020 ritere arbeidet med å gjøre den digitale infrastruk- som vil komme hele landet til gode. turen sikker og robust og samtidig sikre at alle Mye av den økte dekningen de siste årene har skal ha tilgang til internett, slik at det ikke er kommet som følge av en storstilt utbygging av boområder og næringsliv som ikke har dekning. fjerde generasjon mobilnett (4G, eller LTE). Det er God og stabil tilgang til elektronisk kommunika- om lag 72 000 husstander (3 prosent av landets sjon er avgjørende for at folk og bedrifter skal husstander) som bare har tilbud om mobilt bred- kunne bo, leve og skape arbeidsplasser og verdier bånd, og størsteparten av disse ligger i distriktene. i hele landet. Tilgang til elektronisk kommunika- I 2019 er det bevilget 150 mill. kroner til opp- sjon er også nødvendig for å utnytte potensialet fylling av forpliktelser i en avtale om tidlig frigjø- som ligger i helse- og velferdsteknologi og digita- ring av frekvenser i 700 MHz-bandet, som auksjo- lisering. Da må den grunnleggende infrastruktu- neres ut til mobil bredbåndskommunikasjon. ren være på plass. Regjeringen innretter derfor Dette legger til rette for avanserte mobiltjenester politikken med mål om å legge til rette for gode, og tidlig oppstart av 5G i Norge. Introduksjonen sikre og robuste mobil- og bredbåndsnett i hele av 5G vil blant annet være viktig for å nå målet om landet. Et godt utbygd fibernett vil også legge til bredbånd til hele befolkningen, for å ta i bruk ny rette for å tiltrekke datasenteraktører med høye teknologi og for offentlig tjenesteproduksjon på krav til fiberkapasitet. tvers av sektorer, blant annet knyttet til helsetek- nologi og introduksjon av autonome kjøretøy. Avtalen vil derfor kunne ha stor betydning for 8.3.1 Regjeringen har en effektiv samfunn og næringsliv mange steder i landet. bredbåndspolitikk Regjeringen har også styrket Nasjonal kommuni- Regjeringens markedsbaserte bredbåndspolitikk kasjonsmyndighet for å legge til rette for imple- ligger fast og har vist seg svært vellykket. Bred- mentering av bredbåndsutbyggingsloven i 2019. båndsdekningen har økt markant i Norge de siste Loven vil gjøre det billigere å bygge ut høyhastig- årene. Nær 100 prosent av innbyggerne har dek- hets bredbånd. 116 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

En utfordring for de som bare har tilbud om mobilt bredbånd er at prisene i Norge er høye, 8.3.3 Stabil og robust tilgang sammenliknet med våre naboland. Det norske Vel så viktig som å ha tilgang til de aller høyeste mobilmarkedet er fremdeles preget av begrenset bredbåndshastighetene, er at tilgangen er stabil konkurranse med to store tilbydere, Telenor og og robust. Regjeringen har derfor økt oppmerk- Telia, som til sammen har en markedsandel på somheten og satsingen på trygge og robuste nett over 90 prosent. Regjeringen har derfor en klar de siste årene, blant annet ved å tredoble bevilg- målsetning om å legge til rette for tre fullverdige ningene til telesikkerhet og beredskap. Bevilgnin- mobilnett. Økt konkurranse i mobilmarkedet vil gen går blant annet til programmet for forsterket på sikt bidra til økt konkurranse på pris og større ekom. I år er det foreslått å øke bevilgningen til tjenesteinnovasjon. Dette er spesielt viktig for til- dette programmet med 15 mill. kroner, og det budet i distriktsområdene, der det fremdeles er vises til avsnitt 9.3. som beskriver programmet mange som bare har tilbud om mobilt bredbånd. mer i detalj. De statlige midlene bidrar også til å styrke transportårene for elektronisk kommunikasjon. I 8.3.2 Regjeringen vurderer leveringsplikt 2018 og 2019 ble det bevilget totalt 80 mill. kroner EU-Parlamentet og Rådet (Den europeiske unions til en pilot for alternativt kjernenett, der pengene råd) vedtok i desember 2018 nytt regelverk for skal gå til å styrke viktige og utsatte transport- elektronisk kommunikasjon (European Electronic strekk over større eller mindre avstander i Norge. Communications Code – EECC) som innebærer Ett av tiltakene i piloten vil gå til å etablere økt en revidering av det felleseuropeiske regelverket redundans på fiberforbindelsen mellom Svalbard for elektronisk kommunikasjon fra 2002 (revidert og fastlandet. Piloten vil vare i flere år fremover, i 2009). EECC inneholder en eksplisitt leverings- og dekkes av midlene som ble bevilget i 2018 og plikt for bredbånd. 2019. Videre er det identifisert en sårbarhet i at Regjeringen har tidligere vurdert leverings- for mye norsk ekomtrafikk går langs samme trasé plikt for bredbånd i Norge. Dette er blant annet via Sverige og Danmark. Derfor går totalt 100 omtalt i stortingsmelding om Digital Agenda – mill. kroner i 2018 og 2019 til å legge til rette for Meld. St. 27 (2015–2016) Digital Agenda for flere fiberkabler til utlandet. Dette skal først og Norge. Den gang ble det konkludert med at det fremst bidra til å bøte på sårbarheten, men det vil ikke var nødvendig med slik leveringsplikt. Et samtidig kunne legge til rette for databasert tungtveiende argument i vurderingen var at leve- næringsvirksomhet, blant annet datasenterindus- ringsplikt trolig ville redusere investeringsviljen tri, og bedre forbindelser langs kysten og til Nord- til de kommersielle utbyggerne. Stortinget hadde Norge. ingen merknader til dette ved behandlingen av meldingen. Telenor planlegger avvikling av fastnettet for 8.3.4 Fylkeskommunene får større ansvar telefoni (kobbernettet) som i dag også brukes til Fra 2020 blir forvaltningen av øremerkede bred- bredbånd for om lag 500 000 husstander. Kommu- båndsmidler overført til fylkeskommunen, jf. nal- og moderniseringsdepartementet er i dialog Meld. St. 6 (2018–2019). med Telenor om denne prosessen. Departemen- Fylkeskommunene kan legge til rette for kost- tet har forståelse for at nettet må byttes ut over tid nadseffektiv utbygging ved å se infrastruktur for fordi kostnadene med å opprettholde nettet blir elektronisk kommunikasjon i sammenheng med for høye mange steder. Samtidig er det viktig at de annen samferdselsinfrastruktur. Flere kommuner innbyggerne som påvirkes av dette får et tilfreds- tar nå en aktiv rolle og samarbeider med fylkes- stillende alternativt tilbud. kommuner og kommersielle tilbydere om å bedre Både det nye felleseuropeiske regelverket fra bredbånds- og mobildekningen. Dette kan bidra EU-kommisjonen og Telenors sanering av kobber- til mer koordinert samhandling mellom etater og nettet er forhold som taler for å gjøre en fornyet virksomheter i kommunen. Mange kommuner vurdering av om det er behov for leveringsplikt på eier også mye infrastruktur, slik som stolper og grunnleggende bredbånd. Kommunal- og moder- trekkrør, som kan brukes om igjen til framføring. niseringsdepartementet har sendt på høring et Regjeringen forventer at fylkeskommunene og forslag om innføring av leveringsplikt på bred- kommunene legger til rette for kostnadseffektiv bånd i Norge med høringsfrist 3. desember 2019. framføring av mobil- og bredbåndsnett gjennom bruk av eksisterende føringsveier, jf. Nasjonale 2019–2020 Meld. St. 5 117 Levende lokalsamfunn for fremtiden forventninger til regional og kommunal planlegging tjenester har til sammen gitt behov for å se nær- 2019–2023. mere på Statens vegvesens organisering. Det er Den øremerkede ordningen vil utformes slik besluttet at Statens vegvesen skal gå fra dagens at fylkeskommunene sikres handlingsrom og regionale organisering til en organisering ut fra mulighet for helhetlig planlegging og utbygging i funksjoner og oppgaver med seks divisjoner og et sitt fylke innenfor rammene som staten setter. Vegdirektorat. Ny organisering sikrer at Statens Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og departe- vegvesen fortsatt er tilstede rundt i landet og ment vil fortsatt ha en rolle i å fastsette forde- omorganiseringen innebærer en betydelig utflyt- lingsnøkkelen mellom fylkene og vilkår for bruk. ting av arbeidsplasser fra Oslo. Ny organisering Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er regjerin- skal tre i kraft 1. januar 2020. gens fagmyndighet på området og kan bidra til å sikre at midlene benyttes i tråd med formålet og i tråd med statsstøttereglene. Fylkeskommunene 8.6 Utvikling av effektive og vil selv vurdere og prioritere midler innenfor den bærekraftige regionale økonomiske rammen og de retningslinjer staten transportsystemer gir. Regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene legger til rette for videre utbygging 8.4 Overføring av fylkesveg- av et godt samferdselsnett i hele landet, jf. Nasjo- administrasjon fra Statens nale forventninger til regional og kommunal plan- vegvesen til fylkeskommunene legging 2019–2023. Utvikling av helhetlige og effektive transport- Statens vegvesen utfører i dag oppgaver for fylkes- systemer er en kompleks samfunnsutfordring kommunene på fylkesveg og for staten på riksveg som krever innsats fra flere aktører i fellesskap på gjennom sams vegadministrasjon. Regjeringen tvers av forvaltningsnivåer, sektorer og kommu- har besluttet at fylkesdelen av sams vegadminis- negrenser. Både regionale og interkommunale trasjon skal overføres til fylkeskommunene. Dette samfunns- og arealplaner er viktige verktøy for å innebærer at fylkeskommunene selv skal adminis- se hele regionen i sammenheng og avklare spørs- trere oppgaver knyttet til utredning, planlegging, mål angående utvikling av et regionalt transport- bygging, forvaltning, vedlikehold og drift av fyl- system på tvers av kommunegrensene. Gjennom kesvegene, og sams vegadministrasjon avvikles. planprosessene avveies ulike interesser og sam- Omleggingen er en naturlig konsekvens av det funnsmål og det gjøres prioriteringer og valg. finansielle ansvarsprinsippet. Overføringen av fyl- Regjeringen forventer at by- og omlandskommu- kesvegadministrasjonen vil styrke fylkeskommuner, sammen med fylkeskommunene, videreutvi- nenes samfunnsutviklerrolle, gi klarere rapporte- kler samarbeidet om transport på tvers av admi- ringslinjer og kunne gi bedre samhandling mel- nistrative grenser der dette bidrar til effektiv res- lom fagadministrasjon og politikk på regionalt fol- sursbruk, næringsutvikling, bosetting og sosial kevalgt nivå. Fylkeskommunene har det finansi- bærekraft i ulike deler av fylket, jf. Nasjonale for- elle og juridiske ansvaret for fylkesvegene og får ventninger til regional og kommunal planlegging gjennom avvikling av sams vegadministrasjon 2019–2023. også ansvar for den praktiske organiseringen av De regionale planene gir fylkeskommunene et arbeidet på eget vegnett. Statens vegvesen skal godt grunnlag for innspill til NTP om de største fortsatt utføre nasjonale oppgaver knyttet til sam- utfordringene og prioriteringene på transportom- funnssikkerhet og beredskap og ha ansvaret for rådet i sitt fylke. I denne sammenhengen er regio- Nasjonal vegdatabank (NVDB) og vegtrafikksen- nale bolig-, areal- og transportplaner særlig vik- tralene. Det er lagt opp til at overføringen kan skje tige. I henhold til statlige planretningslinjer for fra 1. januar 2020. samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, skal planleggingen bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping 8.5 Ny organisering av Statens og næringsutvikling og fremme helse, miljø og vegvesen livskvalitet. Retningslinjene gjelder for hele landet og praktiseringen må tilpasses regionale og lokale Oppgaveoverføringen til fylkeskommunene, forhold. Regjeringen forventer derfor at alle fyl- områdegjennomgangen av Statens vegvesen, eta- keskommunene, i samarbeid med kommunene, blering av Nye Veier AS og økt digitalisering av utarbeider slike planer. Gjennom planprosessene 118 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden gjøres prioriteringene for en ønsket samfunnsut- Hordaland fylkeskommunes Regional plan for vikling ved at det fastsettes regionalt utbyggings- attraktive senter, som ble vedtatt av fylkestinget i mønster, senterstruktur og hovedtrekk i trans- desember 2014. Planen definerer mål, strategier portsystemet. Fylkeskommunene kan også vur- og en langsiktig senterstruktur i Hordaland. Den dere økt bruk av regionale planbestemmelser og har mål og retningslinjer for hvilke tjenester, forpliktende avtaler for å styrke oppfølgingen av arbeidsplasser og fritidstilbud som bør legges til planene. de ulike sentrene, lokalisering og dimensjonering Handlingsprogram til regionale planer kan for av handelstilbudet og hvordan sentrumsplanleg- eksempel danne grunnlag for forpliktende avtaler ging kan bidra til et effektivt og bærekraftig trans- mellom relevante aktører i små og mellomstore portsystem. Planen er fulgt opp med en regional byer og deres omland med en pakke av prioriterte areal- og transportplan for Bergensområdet, ved- areal- og transporttiltak for å sikre utvikling av tatt i juni 2017, som angir retningslinjer for utbyg- attraktive, levende og klimavennlige regionale gingsmønster og prioriterte regionale vekstsoner sentre i hele landet. Slike by- eller bygdepakker basert på den vedtatte senterstrukturen. Planen kan finansieres enten ved at aktørene i fellesskap omfatter også retningslinjer for transportsys- tar initiativ til bompengefinansiering (eksempel temet, boligområder, næringsarealer og arbeids- Førde) eller ved å bli enige om prioriteringer i plasser og har et handlingsprogram for 2017– årlige budsjetter (eksempel Bø i Telemark). 2021. Et eksempel på en plan med et helhetlig perspektiv på senterstruktur og transportsystem er 2019–2020 Meld. St. 5 119 Levende lokalsamfunn for fremtiden

9 Tilgang til statlige tjenester og lokalisering av statlige arbeidsplasser

Regjeringen legger vekt på at befolkningen skal bli nådd i løpet av 2020. På denne bakgrunn er ha tilgang til grunnleggende og likeverdige tje- opptaket til Politihøgskolen redusert fra 720 til nester i hele landet. Staten har en sentral del av 550 i revidert nasjonalbudsjett for 2018, og ytterli- dette ansvaret, og bidrar samtidig til viktige gere redusert fra 550 til 400 i budsjettforslaget for arbeidsplasser i lokale og regionale arbeidsmarke- 2020. Nedtrekket fra 550 til 400 blir gjennomført der rundt i landet. Regjeringen er opptatt av å ved å redusere antall studieplasser på Politihøg- videreutvikle effektive og moderne statlige tjenes- skolen i Oslo. ter som nyttiggjør seg teknologiske muligheter. Med nærpolitireformen gjorde regjeringen helt nødvendige og viktige valg for fremtidens politi. Vi har i dag mer robuste politidistrikter og 9.1 Et operativt, synlig og tilgjengelig operasjonssentraler, samt større fagmiljøer. Dette politi gir gode forutsetninger for å avdekke og bekjempe kriminalitet. Det er etablert politikon- Det overordnede målet med politireformen er å takter for alle landets kommuner slik at den gode, sikre et politi som er operativt, synlig og tilgjenge- lokale forankringen og kontakten som politiet tra- lig, som har kapasitet til å forebygge, etterforske disjonelt har hatt med kommunale samarbeids- og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyg- partnere og befolkningen, kan videreutvikles. gernes trygghet. Målsetningen er et kompetent Det er stilt responstidskrav, og responstid inn- og effektivt lokalt politi. Effektmålene er både ret- går som et styringsparameter i tildelingsbrevet. tet mot tilgjengelighet og tilstedeværelse og god Politidirektoratet rapporterer tertialvis. I 1 tertial lokal forankring og samhandling. Samtidig skal 2019 innfrir politiet responstidskravet i kategorien politidistriktene bygge opp robuste fagmiljøer for 2000–20.000 innbyggere. For kategorien over å møte dagens og morgendagens utfordringer 20.000 er resultatet 1 minutt svakere enn kravet, knyttet til ny, komplisert og ressurskrevende kri- mens for tettsteder med mindre enn 2000 innbyg- minalitet. Dette krever spisskompetanse og meng- gere er resultatet 1 ½ minutt svakere enn kravet. detrening. Det er en utfordring at saksbehandlingstiden Strukturdelen av reformen ble ferdigstilt i juni har økt i flere politidistrikter. Straffesaksrestanser, 2018. Politi- og lensmannsetaten består i dag av 12 særlig på vold og seksuallovbrudd, følges tett opp. politidistrikter og 225 tjenestesteder. I kvalitetsde- Samtidig er ikke bildet entydig negativt. Riksadvo- len av reformen er en rekke større endrings- og katen er tydelig på at kvaliteten i straffesakene har forbedringstiltak under gjennomføring, med sikte blitt bedre og at den stadig blir jevnere. Det på et mer enhetlig politi som leverer likere politit- anmeldes flere alvorlige lovbrudd enn før, og flere jenester med bedre kvalitet over hele landet. saker oppklares. Det er grunn til å anta at refor- Målet om to polititjenestepersoner per 1000 inn- men bidrar til at politiet avdekker flere slike saker byggere innen 2020 skriver seg tilbake til 2008 da og oppklarer flere av dem. Politidirektoratet ga ut publikasjonen Politiet mot Difi foretar årlige evalueringer av reformen og 2020. Fra utgangen av 2013 t.o.m. første kvartal har så langt levert tre statusrapporter, samt en 2019 har bemanningen i politiet økt med over egen underveisrapportering om kultur, holdnin- 2 800 årsverk, hvorav over 1 650 er politiårsverk. ger og ledelse. Ny evaluering vil foreligge våren Politibemanningen i samtlige politidistrikt er styr- 2020. Målene for evalueringen er å vurdere effek- ket. I samme periode har politidekningen økt fra tene av nærpolitireformen i lys av de målene som 1,71 til 1,95, og med budsjettforslaget for 2020 leger satt. I tillegg skal det gjennomføres en evalue- ger regjeringen til rette for at målet om 2 politi- ring av tjenestestedsstrukturen i 2022. Så langt årsverk per 1 000 innbyggere på nasjonalt plan vil viser evalueringene fra Difi at reformen er i rute, 120 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden men at det fortsatt er utfordringer i den videre samfunnene der Forsvaret er lokalisert og driver gjennomføringen. Utfordringene knytter seg sær- aktivitet. Dette gir et viktig økonomisk bidrag til lig til at det er krevende å stå i reformprosess over næringslivet i disse områdene. så lang tid. Difi peker også på at det vil ta tid å Regjeringens visjon er at nordområdene skal hente ut de store gevinstene av reformen. Difi være en fredelig, skapende og bærekraftig region understreker at målkonflikter og spenninger i (Granavolden-plattformen). Med sitt kontinuer- reformen må avveies og balanseres, og viser spe- lige bidrag til suverenitetshevdelse, myndighets- sielt til balansen mellom spesialisering og økt utøvelse og situasjonsforståelse i nord, gjør For- lokal tilstedeværelse. Regjeringen vil i melding til svaret og øvrig forsvarssektor en betydelig inn- Stortinget høsten 2019 legge fram en gjennom- sats for å sikre at utviklingen i Nord-Norge går i gang av reformen og hvordan regjeringa vil følge ønsket retning. opp anbefalingene fra Difi. Regjeringen styrker Hæren og Heimevernet, I tillegg til styringsdialog og evalueringer av spesielt i nord. Hæren og Heimevernet øker tre- reformen, gir den årlige nasjonale innbyggerun- ning og øving i Nord-Norge. Forsvaret bygger dersøkelsen viktig styringsinformasjon. I undersø- også opp permanent tilstedeværelse i Finnmark, kelsen inngår flere spørsmål om befolkningens og samler Hærens og Heimevernets avdelinger i oppfatninger av politiet, herunder opplevd trygg- Finnmark under en felles ledelse, Finnmark land- het, tillit og inntrykk av politiet på ulike områder. forsvar. Det skal videre etableres en kavaleribatal- Siste innbyggerundersøkelse er fra 2018. Sam- jon ved Garnisonen i Porsanger. Grensevakten menlignet med perioden 2015–2017 er det en ned- ved Garnisonen i Sør-Varanger styrkes med et gang i tilliten til politiet i 2018. Selv om det er ned- jegerkompani. Innsatsstyrken og områdestruktu- gang også når det gjelder opplevd trygghet, føler ren til HV-17 i Finnmark videreutvikler sin kapasi- hele 92 prosent av innbyggerne i Norge seg tet slik at disse, sammen med hæravdelingene i trygge. Når det gjelder oppfatning av politiets til- Finnmark, utgjør et mest mulig helhetlig og sam- stedeværelse og tilgjengelighet har dette i mindre mensatt virkesystem. Heimevernets innsatsstyr- grad endret seg de siste tre årene. ker skal kunne anvendes på en fleksibel måte over hele landet der behovet er størst. Innsatsstyrken i HV-16 er trent for innsats i Finnmark, samtidig 9.2 Forsvar for hele landet som ytterligere en innsatsstyrke er under etablering i HV-08 Agder og Rogaland. Denne innsats- Forsvarets grunnleggende funksjon er å beskytte styrken øremerkes for innsats i Finnmark. og ivareta Norges sikkerhet, interesser og ver- Samtidig som Forsvaret skaper mange positive dier. En rekke hensyn inngår i beslutninger om ringvirkninger, kan Forsvaret også påføre det lokalisering av militær virksomhet. I første rekke omkringliggende samfunnet belastninger. Forsva- vektlegges operative hensyn, herunder sikker- rets virksomhet krever tilgang til store arealer. hets- og forsvarspolitisk målsettinger om tilstede- Operasjoner, trenings- og øvingsaktivitet medfø- værelse, aktivitet og beredskap. I tillegg kommer rer støy og andre ytre påvirkninger på miljøet. historiske forhold, med lokalisering til steder hvor Forsvarets vertskommuner landet over fortjener det i lang tid har vært militær virksomhet. Et anerkjennelse for den innsats de gjør for å legge resultat av mange beslutninger over tid om orga- til rette for Forsvarets virksomhet. De siste tiå- niseringen og lokaliseringen av forsvarssekto- rene har Forsvaret og forsvarssektoren redusert rens ulikeartete virksomhet, er at Forsvaret og sitt nærvær en rekke steder i landet. For mange forsvarssektoren er lokalisert på en rekke steder, lokalsamfunn har det vært utfordrende, men fra- og det gjennomføres trenings- og øvingsaktivite- flyttingen fra militære anlegg har også medført ter i store deler av landet. annen aktivitet og positive ringvirkninger i flere av Sektorens tilstedeværelse skaper behov for de berørte lokalsamfunn. Militære anlegg og statlige ansatte i områder hvor det ellers kan være infrastruktur som sektoren ikke lenger har behov få eller ingen andre statlige aktører. Forsvarssek- for, kan også ha potensial for videreutvikling til toren er således en viktig bidragsyter til å sikre sivile formål, og slik representere en positiv balansert lokalisering av statlige arbeidsplasser, mulighet for utvikling av enkelte lokalsamfunn. og bygger med dette opp under et av regjeringens Regjeringen vil legge frem for Stortinget en ny distriktspolitiske mål. Videre kjøper forsvarssek- langtidsplan for forsvarssektoren våren 2020. toren daglig en rekke varer og tjenester fra lokal- 2019–2020 Meld. St. 5 121 Levende lokalsamfunn for fremtiden

9.3 Trygghet og beredskap seringen i Norge. De norske ekomnettene er av høy kvalitet, og de kommersielle tilbyderne leve- Regjeringen vil bygge sin politikk på samfunnets rer høy oppetid. Samtidig lever vi i en periode og den enkeltes behov for trygghet. Mer ekstrem- med stadig mer ekstremvær som utfordrer alle vær øker flom- og skredfare, og gjør energiforsy- typer infrastruktur, også ekomnettene. ningen og mobil-, fast- og nødmeldingsnett mer Programmet for forsterket ekom, som Nasjo- sårbare. I nord gir også klimatiske forhold, lange nal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) leder, er avstander og lange mørkeperioder særlige utfor- et samarbeid mellom fylkesmennene, direktoratet dringer når ulykker skjer, særlig på havet eller i for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og de kystnære områder. Helikopterberedskap er i dag kommersielle tilbyderne Ice, Telenor, Telia og den eneste egnede redningsenheten for de utfor- Norkring. Programmet skal identifisere de mest dringer som er i disse områdene. utsatte kommunene, og sikre at et utvalgt område i hver kommune får forsterket mobilnett. Som regel blir det området som dekker kommunens 9.3.1 Flom og skred beredskaps/kriseledelse valgt til forsterking, og Norge har de senere årene opplevd flere flom- og alle med mobiltelefoner vil kunne oppsøke det for- skredhendelser med betydelige skader. Klima- sterkede området ved behov. endringer vil forsterke dette. Så langt er det Området får tre døgn med reservestrøm. I til- avdekket at 160 000 mennesker bor i utsatte områ- legg blir det lagt til en forsterket tilknytning melder. Bevisstheten i samfunnet omkring risiko har lom mobilbasestasjonene og resten av mobilnet- økt, samtidig som at befolkningsvekst og økono- tet. Området får dermed styrket beredskap mot misk vekst påvirker skadepotensialet. utfall av strøm og hendelser som rammer tilknyt- Innbyggere og tilreisende skal oppleve stor ningen til resten av mobilnettet. Forsterket ekom grad av trygghet for ikke å bli rammet av flom og blir gjennomført for alle de kommersielle mobiltil- skred. Utfordringene knyttet til håndtering av risi- byderne som er tilstede i de utvalgte områdene. koen er på mange områder så store at det er På denne måten får de mest utsatte kommunene behov for et sterkt statlig engasjement med mer robuste mobilnett. På de lokasjonene hvor bistand både faglig og økonomisk. Norges vass- dagens Nødnett er innplassert sammen med de drags- og energidirektorat (NVE) bistår kommu- kommersielle tilbydernes utstyr, styrkes også nene med forebygging av flom- og skredskader, Nødnetts basestasjoner, slik at også dagens nød- og bidrar med kompetanse og ressurser til kart- og beredskapskommunikasjon kan dra nytte av legging, arealplanlegging, sikring, overvåking, forsterkningen. varsling og i beredskapssituasjoner. Arbeidet skal Hvilke kommuner som velges for forsterkning redusere faren for tap av menneskeliv og skader baseres på fylkesmennenes prioriterte lister over på verdier ved flom og skred som kan ramme utsatte kommuner, Nkoms og tilbydernes vurde- eksisterende bebyggelse. ringer av sårbarheten i mobilnettet, samt kost/ Regjeringen tar folks trygghet på alvor, og har nytte vurderinger av tiltakene. Gjennomføring av de siste årene styrket arbeidet med forebygging forsterkningstiltak har hittil hovedsakelig blitt pri- mot flom- og skredskader. Målet er å skape tryg- oritert for isolasjonsutsatte kommuner på Vestlan- gere lokalsamfunn og økt samfunnssikkerhet. For det, i Lofoten og i Finnmark. å gi økt forutsigbarhet etter flom- og skredhendel- Programmet startet i 2014, og til nå har over ser har regjeringen i budsjettet for 2020 foreslått 40 kommuner fått midler til forsterket ekom. I en egen budsjettpostfor haste- og krisetiltak. 2020 er det foreslått å styrke tildelingen med ytter- Dette skal sikre at NVE har budsjettmessig dek- ligere femten millioner kroner. Totalt sett vil en ning for å iverksette tiltak under og etter en hen- slik økning bidra til å gi anslagsvis ti nye kommu- delse. Det er viktig å komme raskt i gang med til- ner et område med forsterket ekom, tre ekstra tak for å avverge ytterligere skader. I budsjettfor- kommuner sammenlignet med opprinnelig plan. slaget for 2020 er det foreslått å bevilge 1 080 mill. kr til skredsikring av riksveier. 9.3.3 HF-dekning i nordområdene Norge har rednings- og beredskapsansvar i deler 9.3.2 Forsterket e-kom av de nordligste havområdene opp til Nordpolen. De norske mobil- og fastnettene, som omtales Det foregår økt næringsaktivitet i havområde- som nett for elektronisk kommunikasjon (ekom- nebl.a. som følge av at klimaendringene gjør disse nett), blir en stadig viktigere grunnmur i digitali- områdene mer tilgjengelige. 122 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

vandring, fjellvandring og dykking har økt. Når ulykken er ute er tid en viktig faktor. Helikopter- beredskap er i dag den eneste egnede redningsenheten for de utfordringer som er i disse områ- dene. Fly, båter, biler og mannskaper på bakken vil ha begrensede muligheter til å nå hurtig ut og redde mange mennesker, slik behovet ofte vil være i en kritisk situasjon på havet eller i kyst- nære områder. Forsvarets Bell 412-helikopter står i dag på Bardufoss med én times beredskap for politiet. Regjeringen anbefalte i Prop. 151 S (2015– 2016) Kampkraft og bærekraft – Langtidsplan for Forsvaret å samle Bell 412-helikopterne på Rygge Forsterket ekomkommuner 2014–2020 som særskilt helikopterkapasitet for spesialstyr- kene. For å sikre at beredskapen for politiet er iva- Grønne markeringer viser kommuner hvor forsterket retatt i Nord-Norge foreslår regjeringen å iverk- ekom er implementert sette en midlertidig løsning for politiberedskapen Blå markeringer viser i Nord-Norge gjennom innleie av sivil helikopter- kommuner hvor forsterket ekom er under etablering beredskap. For å styrke redningsberedskapen i Nord- Røde markeringer viser kommuner hvor forsterket Norge tas det sikte på å opprette en ny rednings- ekom er under planlegging helikopterbase i Tromsø basert på sivil innleie. Justis- og beredskapsdepartementet vil igangsette Figur 9.1 Oversikt over kommuner med forsterket en konkurranse og innhente anbud. Det foreslås ekom i perioden fra 2014 til planlagt i 2020. at denne basen også tilrettelegges for å dekke det (I 2020 er det planlagt 7 nye kommuner under forutsetning av spesielle behovet til politiet og at dette inkluderer en ordinær Post 70 tildeling). dagens beredskap på én time. Det vil på sikt bli vurdert om det er hensiktsmessig å gå over til Forsvaret som operatør av basen. En slik vurde- For å understøtte Norges ansvar for rednings- ring vil først kunne bli gjort når en har tilstrekke- beredskap i nordlige havområder opp til Nord- lig erfaring med drift av de nye helikoptrene. Det polen, foreslås det å opprette tilfredsstillende tas sikte på at den nye redningshelikopterbasen High frequency (HF)-dekning i de nordligste hav- settes i drift i løpet av 2022. områdene ved å etablere to basestasjoner i nord. Tiltaket vil bedre nødkommunikasjonsmulighe- tene og bidra til å redusere risikoen for alvorlige 9.4 Tilgang til publikumstjenester og konsekvenser av hendelser. Når dekningen er eta- lokalisering av statlige blert, etter planen i 2020, vil Hovedredningssen- arbeidsplasser i en tid i forandring tralene og kystradiostasjonene kunne ha tovegs- talekommunikasjon med nødstedte og rednings- Nødvendige strukturreformer innen politi, UH- ressurser i området, noe som er avgjørende for en sektor, sykehus, fylkes- og kommunestruktur m.v effektiv redningsinnsats. har konsekvenser for lokalisering av arbeidsplasser. Mange statlige tjenester digitaliseres. Det legger til rette for økt tilgjengelighet og kvalitet. Sam- 9.3.4 Ny redningshelikopterbase i Tromsø tidig vil det på noen områder fortsatt være et Redningshelikopterberedskapen i Nord-Norge er behov eller ønske om publikumstjenester med ikke like god som ellers i landet. Det er store fysisk tilstedeværelse. Da må disse organiseres avstander mellom redningshelikopterbasene i mest mulig hensiktsmessig. Bodø og på Banak. Klimatiske forhold, lange Digitalisering har medført en enklere hverdag avstander og lange mørkeperioder gir særlige for bedrifter og innbyggere. Brukerne trenger utfordringer. Det har i den senere tid vært en ikke lenger å møte fysisk på et kontor, og reiseav- økning i fritidsaktiviteter i Troms. Cruisese- stander betyr mindre. Digitaliserte tjenester tilret- songen er forlenget med flere anløp og store pas- telegger for at innbyggerne og næringslivet får sasjerskip passerer kysten. Vintercruise er blitt standardiserte og mer tilgjengelige tjenester, uav- vanlig og aktiviteter som fjellklatring, bre- hengig av hvor man bor i landet. Gode eksempler 2019–2020 Meld. St. 5 123 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Sysselsettingsvekst per sentralitetsnivå (statlig sektor, inkl. helse-og sosialtjenester)

130,0 125,0 120,0 Mest sentrale 115,0 2 110,0 3 105,0 4 100,0 5 95,0 Minst sentrale 90,0 Hele landet 85,0 80,0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Figur 9.2 Endring i statlig sysselsetting (statlig forvaltning, inkl. helse) etter sentralitet 2008–2018 Kilde: SSB, registerbasert sysselsetting, etter sektor. Beregninger: KMD. er skattemeldingen, som vi før måtte levere på til konsentrasjon av ressursene på færre region- papir, tilrettelegging for rapportering og søknader kontorer. på nett, banktjenester og byggesøknader. Det gjør Regional statlig forvaltning har vært gjennom digitalisering til god distriktspolitikk. Forutsetnin- store strukturelle endringer i de senere år (Difi gen er en god digital infrastruktur i hele landet. 2017). Et dominerende utviklingstrekk er at det Derfor vil regjeringen legge til rette for økt bred- blir færre regionale enheter med sterkere spesia- båndsutbygging, blant annet gjennom de statlige lisering, oppgavedifferensiering og etablering av bidragene til bredbåndsutbygging i distriktene (jf. fellestjenester. Staten vil likevel fortsatt ha behov kapittel 8). for å være til stede i ulike deler av landet for å løse Digitaliseringen har for eksempel skapt nye oppgaver overfor innbyggere, næringsliv og kom- muligheter i arbeidet med bevaring og formidling muner. Det fremgår av Granavolden-plattformen av kulturarv. Gjennom digitalisering kan ikke-digi- at regjeringen vil kartlegge og vurdere hvordan talt kulturarvsmateriale gjøres tilgjengelig for statlige publikumstjenester kan legges til kommu- flere, og dermed gi bedre forutsetninger for å for- nale servicekontor for å bidra til en effektiv for- stå dagens samfunn. Regjeringen foreslår at det valtning og god tilgjengelighet. opprettes 70 nye arbeidsplasser i Mo i Rana for å Digitalisering legger til rette for økt kvalitet og styrke satsing på digitalisering av kulturarvsmate- tilgjengelighet på statlige tjenester, samtidig redu- riale. Satsingen vil gjøre det mulig å få fortgang i serer digitalisering behovet for fysisk tilstedevæ- digitaliseringen av de delene av samlingene i relse og antall statlige ansatte. Dette påvirker sær- Nasjonalbiblioteket som ennå ikke er digitalisert. lig de mindre arbeidsmarkedsregionene. På Digitaliseringen gjør det mulig å endre oppga- grunn av sysselsetting i kommunal sektor, er vefordelingen, samle oppgaveløsningen og redu- andelen offentlig ansatte av total sysselsetting sere antall fysiske lokasjoner, slik vi ser eksem- likevel høyere i de minste arbeidsmarkedsregio- pler på i Skatteetaten og Lånekassen. Både for nene enn i byregionene. Skatteetaten og Lånekassen er kontakten med Det aller meste av veksten i statlig sysselset- brukerne nå i all hovedsak digital. For Skatteeta- ting har kommet på prioriterte områder som hel- ten har dette lagt til rette for en spesialisering av setjenester og høyere utdanning. Det har vært av etatens oppgaver, med dertil hørende kompe- spesielt stor vekst ved universiteter og høyskoler, tanseheving av medarbeidere. For Lånekassens som har over 10 000 flere ansatte nå enn de hadde del har det reduserte behovet for manuell saksbe- i 2005. Også Politiet, Kriminalomsorgen og Sta- handling og mer behov for IKT-kompetanse ført tens Vegvesen har hatt en solid vekst. Samtidig som statlig sysselsetting i de større byene vokser, 124 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden opplever omtrent to av tre kommuner at det blir I Granavolden-plattformen blir det uttrykt færre statlige arbeidsplasser i kommunen. Dette høye ambisjoner for statlig lokaliseringspolitikk skyldes en utvikling vi har sett gjennom de siste framover. Lokaliseringsplanen fra 2017 skal følges to-tre tiårene, der digitalisering av tjenester redu- opp, og det skal arbeides for ytterligere utflyttin- serer behovet for lokal tilstedeværelse, og de ger. Regjeringen skal sikre helhetlig oversikt og ansatte blir samlet i større fagmiljøer. Dette bidrar koordinering av flytting, nedleggelse og oppret- til økt kvalitet i oppgaveløsningen, samtidig som telse av statlige arbeidsplasser. Ved struktu- tjenestene i mange tilfeller blir mer tilgjengelige rendringer vil regjeringen sikre en fortsatt god for brukere over hele landet. regional fordeling av statlige kompetansearbeidsplasser. Regjeringen vil ta nye grep for å nå de høye 9.5 Nye grep i lokaliseringspolitikken ambisjonene i Granavolden-plattformen. Regjerin- gen vil at: Regjeringen vil at kompetansearbeidsplasser skal – Beslutninger om strukturendringer i statlige lokaliseres over hele landet, og at det skal være en etater skal ta hensyn til utvikling i statlige god regional fordeling av statlige arbeidsplasser. arbeidsplasser i berørte kommuner og arbeids- Statlige arbeidsplasser bidrar til mer dynamiske markedsregioner for å redusere negative, sam- arbeidsmarkeder, med flere muligheter for bedrif- lede virkninger i utvikling av statlige arbeids- ter til å rekruttere, og bedre karrieremuligheter plasser for arbeidstakere med høyere utdanning. På – Utredninger om strukturendringer skal inne- denne måten kan staten ta i bruk kompetansen holde vurdering av utflytting fra Oslo som finnes over hele landet, og samtidig bidra til – Det skal settes tydeligere krav til utredninger større kompetansebase og høyere verdiskaping i av lokaliseringspolitiske hensyn i prosesser de regionale arbeidsmarkedene. Ny statlig virksom vil innebære strukturendringer i statlige somhet skal derfor som hovedregel etableres etater utenfor Oslo. – Statlige sektormyndigheter bør som hovedre- Norge har mange sterke fagmiljøer over hele gel informere berørte lokale og regionale landet. Vi har i større grad utnyttet de kompetan- myndigheter om relevant utredningsarbeid semiljøer som finnes rundt i eget land, enn våre dersom det er sannsynlig at det vil føre til naboer i Skandinavia. Vi har i stor grad lagt opp- strukturendringer i deres områder, gaver til laveste forvaltningsnivå, når det er mulig. – Statlige virksomheter skal ta hensyn til lokali- Store, statlige virksomheter har i større grad regi- seringspolitiske avtaler inngått mellom fylker i onkontorer og mange tilsyn/direktorater er lagt forbindelse med regionreformen til byer utenfor Oslo. Det har i seg selv gitt mange statlige arbeidsplasser utenfor storbyene, men Dette gjelder for de statlige virksomhetene som er også gjort det lettere å bygge opp kompetansemil- omfattet av retningslinjene for statlig lokalisering. jøer over hele landet. I sektorer der det er nedfelt i lov at en virksomhet Regjeringen har, fra den tiltrådte høsten 2013, selv kan ta beslutninger om lokalisering, må tatt en rekke grep for å styrke den statlige lokalise- departementene vurdere hvordan lokaliseringspo- ringspolitikken. Retningslinjene for lokalisering av litiske hensyn bør ivaretas i de ulike tilfellene. statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteyting har Etter beslutning om hvor i landet arbeidsplas- blitt tydeliggjort. Det skal blant annet utredes flere sene skal lokaliseres, gjelder statlige planretnings- alternativer ved nyetableringer, strukturendringer linjer for samordnet bolig-, areal- og transport- og utlokaliseringer enn tidligere. Det er lagt fram planlegging også for statens egne lokaliseringer. en lokaliseringsplan. I perioden 2005–2013 vedtok Retningslinjene sier at besøk- og arbeidsintensive Stoltenbergregjeringen flytting og nyetablering av statlige virksomheter skal lokaliseres ut fra en hel- 557 arbeidsplasser utenfor Oslo arbeidsmarkeds- hetlig regional vurdering, tilpasset eksisterende region, samt 810 flyttinger fra Oslo kommune til og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkt andre kommuner innenfor Oslo arbeidsmarkeds- i regionale areal- og transportplaner. region. Det innebærer at Solbergregjeringen har Regjeringen vil som en oppfølging av Gra- flyttet og nyetablert over dobbelt så mange navolden-plattformen om statlig lokaliseringspoli- arbeidsplasser utenfor Oslo arbeidsmarkeds- tikk, etablere piloter for styrket samarbeid i kom- region som forrige regjering. Det er vedtatt en petanseklynger og evt. samlokalisering av mindre regionreform, der mange statlige arbeidsplasser avdelinger av statlige etater i samme bo- og blir overført til fylkeskommunene. arbeidsmarkedsregion. Regjeringen vil derfor 2019–2020 Meld. St. 5 125 Levende lokalsamfunn for fremtiden prøve ut en ny modell for «Statens Hus», der min- ter enn i dag kan rekruttere og tilsette folk desen- dre avdelinger av statlige etater samlokaliseres og tralisert. arbeider sammen i et felles statlig forvaltnings- Regjeringen viser også til føringene fra en miljø. samlet komite i Innst. 119 S (2018-2019) om å vur- Slike piloter skal teste ut forsterket samarbeid dere lokalisering andre steder enn «fylkeshoved- mellom etatene innenfor områder som for eksem- stedene». Etableringen av slike piloter vil gjøres i pel rekruttering, IKT og utnyttelse av tverrsekto- dialog med de berørte kommuner og fylkeskom- riell kompetanse, og felles samhandling med kommuner. Regjeringen mener det er særlig aktuelt å muner og fylkeskommune. Ved å etablere kompe- gjennomføre pilotene i kommuner som nylig er tanseklynger og nye samlokaliseringer, kan det vedtatt sammenslått, der hensiktsmessige regio- samlede offentlige fagmiljøet i bo- og arbeidsmar- nale sentra tjener større bo- og arbeidsmarkedsre- kedsregionen styrkes. Det vil skape større fagmi- gioner. ljø som kan utnytte kompetanse på tvers, ha felles Pilotene må også ses i lys av Granavolden- digital infrastruktur koblet opp mot statlige etater plattformens punkt om at regjeringen vil kart- andre steder, og også samhandle tettere med legge og vurdere hvordan statlige publikumstje- fylke og kommune. Et slikt felles fagmiljø i et «Sta- nester kan legges til kommunale servicekontor tens Hus» vil gjøre det lettere å beholde og rekrut- for å bidra til en effektiv forvaltning og god tilgjen- tere kompetanse i de statlige etatene som er der i gelighet. Pilotene skal evalueres. dag – og legge bedre til rette for at flere statseta-

Tabell 9.1 Nyetablering av statlige virksomheter og flytting av statlige arbeidsplasser ut av Oslo 2013–2019 under Regjeringen Solberg – anslag over antall arbeidsplasser

Nyetablering/ Virksomhet Sted Antall arbeidsplasser utflytting Forbrukerrådet Tromsø/Svalbard 12 Nyetablering/ Nye arb.plasser til regionkontor Nasjonalt IT-senter for norske Bergen 18 Nyetablering sykehus Nasjonalt klageorgan for helse- Bergen 100 Utflytting tjenesten Sykehusbygg HF Trondheim 40 Nyetablering Valgdirektoratet Tønsberg 28 Utflytting Nye Veier AS Kristiansand 64 Nyetablering Skatteklagenemda (FIN) Stavanger 40 Nyetablering Regelrådet (NFD) Hønefoss 7 (fra 1.1.19) Nyetablering Parkeringstilsynet (Statens Lillehammer 6 Nyetablering Vegvesen) Seksjon for trafikant-/kjøretøy- Tønsberg 5 Nyetablering kriminalitet (Statens vegvesen) Konkurranseklagenemnda Bergen 3 Nyetablering Norsk helsearkiv Tynset 58 (fra 2019) Nyetablering Deler av DSS til Direktoratet for Stavanger/ Trondh. 30 Utflytting av økonomistyring oppgaver Fylkesmannen i Sogn og Fjord. Leikanger/Førde 1 Utflytting av (adm. av statlig partistøtte) oppgave 126 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Tabell 9.1 Nyetablering av statlige virksomheter og flytting av statlige arbeidsplasser ut av Oslo 2013–2019 under Regjeringen Solberg – anslag over antall arbeidsplasser

Nyetablering/ Virksomhet Sted Antall arbeidsplasser utflytting Norsk kulturråd kreativ næring og Trondheim 10 Utflytting og sekretariat Statens Kunstnerstipend nyetablering og Fond for lyd og bilde Norsk kulturråd, museumsfaglige Bodø 10 Utflytting oppgaver Statlige arbeidsoppgaver, bl.a. Kristiansund 70 Nyetablering Politiets lønns-/regnskapssenter Sivil Klareringsmyndighet Moss 28 (fra 1.1.19) Nyetablering Forvarets personell- og verneplikt- Harstad 23 Utflytting senter Forvarets personell- og verneplikt- Hamar 35 Utflytting senter Norsk helsenett Longyearbyen 5 Utflytting (ikke iverksatt pga manglende boliger) Difi, intern oppgavefordeling Leikanger 8 Utflytting Fornybar AS (endrer navn til Nysnø Stavanger 10 Nyetablering klimainvesteringer AS) Sekretariatet for diskrimineringsnem- Bergen 15 Nyetablering nda Norges vassdrags- og energi- 5 regionskontorer 13 Utflytting direktorat KD – sekretariat FUG og FUB Bø i Telemark 10 Utflytting (foreldreutvalg skole og b.hage) Kompetanse Norge Tromsø 10 Utflytting KD – Utdanningsdirektoratet Hamar 13 Utflytting KD – Utdanningsdirektoratet Tromsø 7 Utflytting UNIT (kvalitet og internasjonalise- Trondheim 18 (mot 2022) Utflytting ring i høyere utdanning Diku – (kvalitet og internasjonalise- Bergen 2 Utflytting ring i høyere utdanning) KD – Senter for Utdanningsforskning Stavanger 6 Utflytting – SUF Norec (tidl. Fredskorpset) Førde 38 (på sikt) Utflytting Landbruksdirektoratet Steinkjer 30 (høst 2020) Utflytting Norsk nukleær dekommisjonering Halden 20 (fra 2019/ 2020) Nyetablering (NND) Undersøkelseskommisjon for helse- Stavanger 20 Nyetablering og omsorgstjenesten 2019–2020 Meld. St. 5 127 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Tabell 9.1 Nyetablering av statlige virksomheter og flytting av statlige arbeidsplasser ut av Oslo 2013–2019 under Regjeringen Solberg – anslag over antall arbeidsplasser

Nyetablering/ Virksomhet Sted Antall arbeidsplasser utflytting Hovedkontor Forbrukertilsynet Skien 35 Utflytting Omorganisering av forbruker- Skien 9 Utflytting området Omorganisering av forbruker- Tromsø 4 Utflytting området Omorganisering av forbruker- Stavanger 4 Utflytting området Bioteknologirådets sekretariat Bergen 7 Utflytting Vegdirektoratet1 Flere steder 270 Utflytting IMDI – nytt nasjonal kontor2 Narvik 30 (20 i starten) Nyetablering (strukturendring) Nasjonalt eldreombud Ålesund 20 Nyetablering Nasjonalt tilsyn med private Molde 30 Nyetablering barnehager Totalt antall ansatte 1222

1 I forbindelse med omorganiseringen av Statens vegvesen skal ca. 270 stillinger flyttes ut av Oslo til ulike steder i landet. Omstil- lingen skal være fullført innen utgangen av 2022. 2 Etablert etter overføring av regionale oppgaver til fylkeskommunene fra 2020 som del av regionreformen. 128 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

10 Nødvendige og forsvarlige kommunale helse- og omsorgstjenester og statlige spesialisthelsetjenester

Alle kommuner har et ansvar for å sørge for at Rekruttering av arbeidskraft og fagutdannet personer som oppholder seg i kommunen tilbys helse- og sosialpersonell til helse- og omsorgstje- nødvendige helse- og omsorgstjenester. Ansvaret nestene framstår derfor som en av de viktigste omfatter alle pasient- og brukergrupper. utfordringene som følge av befolkningsutviklin- Staten har ansvar for spesialisthelsetjenesten, gen i distriktene. Det samme gjelder god tilrette- som har ansvar for å tilby befolkningen spesiali- legging og oppfølging av pårørende og frivillige serte helsetjenester uavhengig av bosted. Mange omsorgsytere. Dette gjelder både på nasjonalt distriktskommuner og små lokalsykehus opplever nivå og som følge av større geografiske ulikheter i store utfordringer knyttet til rekruttering av kom- alderssammensetningen. Mer fleksible og bære- petent personell og tilgjengelighet til tjenester. kraftige løsninger som gjør det mulig å kombinere omsorgsarbeid med yrkesaktivitet, vil være avgjø- rende både for arbeidslivet og helse- og omsorgs- 10.1 Framtidas helse- og tjenestene. omsorgstjenester

Samfunnet vil framover preges av at vi blir flere 10.2 Spesialisthelsetjenester eldre, at andelen eldre i befolkningen vil øke og at det etter hvert vil bli sterk vekst av de eldste Norge har mange små sykehus. De gir befolknin- eldre. På nasjonalt nivå dobles både andelen og gen tilgang og nærhet til spesialisthelsetjenesten antallet som er 80 år eller mer fram mot 2040. og er viktige i samhandlingen med den kommu- Dette legger igjen et økende press på behovet for nale helse- og omsorgstjenesten. I tillegg er det helse- og omsorgstjenester de neste 15–20 årene. etablert 15 distriktsmedisinske og lokalmedisin- En stor utfordring vil være økende regionale for- ske sentre, og ytterlige to er under planlegging. skjeller som følge av de demografiske endrin- Distriktspsykiatriske sentre gir befolkningen gene. I 2040 vil mer enn hver tredje innbygger i desentraliserte tjenester innen psykisk helse. mange distriktskommuner kunne være over 65 år. Spesialisthelsetjenesten står overfor store I tillegg vil det i framtida kunne være mangel på utfordringer som følge av befolkningsutviklingen. både arbeidskraft, pårørende og frivillige som er Det er tidvis store rekrutteringsutfordringer av villige til å påta seg omsorgsoppgaver. legespesialister og spesialsykepleiere ved de min- Dette bildet forsterkes av at de eldres ressur- dre sykehusene, og det er ustrakt bruk av vikarer. ser også er ujevnt fordelt. De fylkene der vi kan I forrige helse- og sykehusplan ble det anslått at forvente den sterkeste aldringen framover, er demografiske endringer vil øke behovet for antall ifølge Statistisk sentralbyrå samtidig fylker der de årsverk i spesialisthelsetjenesten med om lag 30 eldre har lavest utdanningsnivå og minst økono- prosent fram mot 2030. Dette er ikke bærekraftig, miske ressurser. De mest ressurssterke eldre bor og det tilsier at tjenestene må endres. Kombina- i de fylkene der aldringen vil bli svakest. For sjonen av rekrutteringsutfordringer og et økt helse- og omsorgstjenestene framstår det som en behov for tjenester vil stille de sårbare distrikts- betydelig utfordring å få en bærekraftig balanse områdene i en særlig utfordrende situasjon. mellom tilbud og behov for helse- og omsorgstje- I det pågående arbeidet med en ny nasjonal nester, når både tilgangen på pårørendeomsorg helse- og sykehusplan for perioden 2020 til 2023, svikter, fordi yngre familie har flyttet, og tilgangen er samhandling mellom spesialisthelsetjenesten på arbeidskraft og helse- og sosialpersonell blir og de kommunale helse- og omsorgstjenestene et liten. Mange små kommuner har også små og sår- sentralt tema. Hvordan kan sykehus og kommu- bare fagmiljøer. ner i fellesskap planlegge utvikling av tjenestene 2019–2020 Meld. St. 5 129 Levende lokalsamfunn for fremtiden bedre sammen? Hvordan kan sykehusene og kene og kommunene som har ansvaret for akutt- kommune bruke de samlede personellressursene beredskapen. Ny nasjonal helse- og sykehusplan på best mulig måte? Hvordan kan sykehus og vil gjennomgå akuttkjeden, og peke ut en strate- kommuner bedre støtte hverandres tjenester, og gisk retning for de kommende årene. bidra med kompetanseutvikling på tvers av for- valtningsnivåene? Hvordan vi planlegger for og utdanner perso- 10.3 Tiltak for økt kapasitet, nell, må vies oppmerksomhet. I ny ordning for kompetanse og kvalitet legenes spesialistutdanning, som ble fullt ut iverk- i omsorgstjenestene satt 1. mars 2019, ansettes legene i faste stillinger for leger i spesialisering, og de går gjennom et Mange problemstillinger som følger av planlagt utdanningsløp fram til de er ferdige spesi- endringene i befolkningssammensetning, blir iva- alister. Dette gir lokalsykehusene bedre mulighet retatt i de meldinger og handlingsplaner som er til å utdanne og beholde sine egne spesialister, lagt fram. Regjeringen har tatt grep for å utvikle noe som er spesielt viktig i sårbare distriktsområ- gode og bærekraftige løsninger i omsorgsektoren der. Denne type ordninger innen utdanning, som og tiltak for økt kompetanse og kapasitet i tjenes- legger til rette for at folk blir boende på hjemste- tene. Dette følger blant annet av Omsorg 2020, det, kan bidra til å stabilisere tilgangen på helse- Demensplan 2020, Kompetanseløft 2020 og Meld. personell. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsre- Det er sammenheng mellom studiested og form for eldre. Nedenfor nevnes noen tiltak. hvor man velger å jobbe etter studiene. Det har derfor stor betydning for tilgang på helsepersonell at det tilbys studier i nærheten av der beho- Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser vene er. Et hensiktsmessig tilbud av desentrali- Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplas- serte utdanninger er vurdert som viktig i helsetje- ser i institusjon og omsorgsboliger skal stimulere nesten. Det er universitetene og høyskolenes kommunene til å fornye og øke tilbudet av plasser ansvar å tilpasse studietilbudene sine til regionale i sykehjem, institusjoner og omsorgsboliger. og lokale kompetansebehov. Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplas- Norge har i utgangspunktet en god akuttmedi- ser ble styrket betydelig i 2014 ved at regjeringen sinsk beredskap og en godt utbygd ambulansetje- økte statens andel fra 35 til 50 prosent ved byg- neste. Tilstedeværelse av ambulanse er viktig for ging og rehabilitering av plasser. Dette har ført til befolkningens opplevde trygghet. I St.meld. nr. 43 et taktskifte i kommunenes byggeplaner. Regjerin- (1999–2000) Om akuttmedisinsk beredskap ble de gen har i perioden 2014–2019 lagt til rette for til foreslåtte kravene til responstider (fra NOU sammen 15 500 heldøgnsplasser med en samlet 1998: 9 Hvis det haster) gjort veiledende: Akutt- tilsagnsramme på om lag 25,5 mrd. kroner. Inves- oppdrag: 12 minutter for 90 prosent av befolknin- teringstilskuddet benyttes av kommuner i de gen i byer og tettsteder og 25 minutter for 90 pro- fleste fylker, og bidrar både til kapasitetsvekst og sent av befolkningen i grisgrendte strøk. kvalitetsheving av boligmassen. Det ville være krevende å stille krav om responstid i forskrift med det bosettingsmønsteret og den geografien Norge har. Målene har derfor Kompetanseløft 2020 vært veiledende, slik at de kan gjennomføres de Kompetanseløft 2020 er regjeringens plan for aller fleste steder i landet, men noen steder må det rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de gjøres tilpasninger på grunn av geografi, spredt kommunale helse- og omsorgstjenestene. Formå- bosetting mv. let med planen er å bidra til at tjenestene har til- En omfattende utredning fra 2015 (NOU strekkelig personell og kompetanse og en faglig 2015: 17 Først og fremst. Et helhetlig system for sterk tjeneste. Kompetanseløft 2020 samler alle til- håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor tak knyttet til kompetanseheving, rekruttering og sykehus) anbefalte at responstid for ambulansetje- fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenesten ble en nasjonal kvalitetsindikator, med de nestene for perioden 2016–2020, med en samlet målene som ble foreslått i St.meld. nr. 43 (1999– årlig bevilgning på om lag 1,5 mrd. kroner. Fylkes- 2000). Dette er fulgt opp, og responstider ble en mannen skal i tilskuddsforvaltningen av det kom- nasjonal kvalitetsindikator i 2016. munale kompetanse- og innovasjonstilskuddet, Det er viktig å se den akuttmedisinske kjeden i der det er hensiktsmessig, bidra til etablering av sammenheng. Det er de regionale helseforeta- desentraliserte og distriktsvennlige høgskoletil- 130 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden bud med kommunene som målgruppe. Tall fra lige nærmiljøer. Rådet for et aldersvennlig Norge SSB viser en vekst på om lag 5000 årsverk i 2017, er etablert for å bidra til å gjennomføre og foran- hvorav over 80 prosent hadde helse- og sosialfag- kre programmet, spre kunnskap og bevisstgjøring lig utdanning. Det fremgår av Granavolden-platt- om aldring og være en pådriver for nødvendige formen at regjeringen vil videreføre Kompetanse- endringer. løft 2020. Fremtidens boformer Demensplan 2020 En framtidig økning i antall eldre vil kreve nye løs- Norge var et av de første landene i verden som ninger og skape behov for endringer på en rekke utarbeidet en nasjonal demensplan; Demensplan områder, herunder i boligpolitikken. Regjeringen 2015. Denne planen ble etterfulgt av Demensplan er i gang med å innhente kunnskap om fremtidens 2020. Målet med Demensplan 2020 er å skape et boformer i tråd med føringene i kvalitetsreformen mer demensvennlig samfunn som bidrar til å sikre for eldre, Leve hele livet, som skal bidra til å sette inkludering og deltakelse. Planen har ført til stor eldre i stand til å mestre egen alderdom. Fremti- aktivitet og tjenesteutvikling i demensomsorgen i dens boformer må være tilpasset ny teknologi og kommuner over hele landet. stimulere til de gode møtene mellom generasjo- Regjeringen vil følge opp dagens demensplan ner. Dette gjelder både for de som ønsker å bli som går ut i 2020 med en ny plan, Demensplan boende hjemme og for kommunale heldøgns plas- 2025. Regjeringen tar sikte på å legge fram ny plan ser. som en del av Prop. 1 S (2020–2021). Det skal blant annet utredes modeller av typen generasjonshus, dvs. boliger som bidrar til samlokalisering og sambruk av sykehjem og omsorgs- Leve hele livet boliger og andre boliger og funksjoner, med for Regjeringen la i mai 2018 fram kvalitetsreformen eksempel barnehage, skole slik at de blir en inte- for eldre: Leve hele livet. Leve hele livet skal bidra grert del av lokalmiljøet, gjerne med felles møte- til at eldre kan mestre livet lenger, ha trygghet for plasser og naboskap på tvers av generasjoner og at de får god hjelp når de har behov for det, at funksjoner. Det skal utredes ulike modeller tilpas- pårørende kan bidra uten at de blir utslitt, og at set ulike kommunestørrelser og bosettingsmøn- ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. stre. Meldingens hovedfokus er å skape et mer aldersvennlig Norge og finne nye og innovative løsnin- ger på de kvalitative utfordringene knyttet til akti- 10.4 Primærhelsetjenesten i endring vitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp, sammenheng og overganger i tjenestene. Regjeringen følger opp stortingsmeldingen om Reformen løfter fram løsninger fra ulike typer fremtidens primærhelsetjeneste (Meld. St. 26 kommuner som fungerer i praksis. Disse skal (2014–2015)) og setter i verk en rekke tiltak som spres og implementeres i andre kommuner. skal bidra til å utvikle den kommunale helse- og Sammen med de store satsinger på kompetanseø- omsorgstjenesten, slik at innbyggerne opplever at kning og modernisering og utbygging av heldøgn tjenestene er mer kompetente, bedre samordnet omsorgsplasser, skal kvalitetsreformen bidra til og mer tilgjengelige. Dette samsvarer med sam- bedre og mer bærekraftige tjenester og et mer handlingsreformens målsetting, og tar reformen aldersvennlig samfunn i norske kommuner. et steg videre. Program for et aldersvennnlig Norge er en av Sentrale tiltak er å legge til rette for økt tverr- fem hovedsaker i Leve hele livet, og vil bidra til å faglighet og bedre samarbeid gjennom arbeid i konkretisere hvordan den enkelte og samfunnet team. Målet med teamorganiseringen er å bedre kan bidra til at eldre mennesker kan leve mer tilgjengeligheten til tjenesten, skape større aktive og selvstendige liv. Programmet skal rette bredde i tilbudet, bedre opplæringen og oppfølgin- seg mot alle sektorer, og det skal involvere eldre gen av brukere med kronisk sykdom og dem med selv, frivilligheten, kommunesektoren, nærings- store og sammensatte behov, og å skape mer sam- liv, boligbransjen og forsknings- og utdannings- menhengende og koordinerte tjenester. Det er miljøer. Som oppfølging skal det blant annet eta- igangsatt en pilot med primærhelseteam. Dette bleres et nettverk for aldersvennlige kommuner, skal forbedre tilbudet til brukerne og samtidig som skal bidra til å utvikle medvirkningsmodeller utnytte de samlede ressursene i en fastlegeprak- for eldre i planlegging og utvikling av aldersvenn- sis bedre med en bedre arbeidsdeling mellom 2019–2020 Meld. St. 5 131 Levende lokalsamfunn for fremtiden lege, sykepleier og helsesekretær. I piloten prøves langvarige helseproblemer og sammensatte det ut to ulike finansieringsmodeller. Det er i til- behov. Evalueringen viser samtidig at presset på legg igangsatt en utprøving av oppfølgingsteam ordningen er reelt. Arbeidsbelastningen for fastle- for brukere med store og sammensatte behov. gene har økt og flere fastleger opplever situasjo- Oppfølgingsteamet arbeider systematisk og tverr- nen som uhåndterbar. faglig med utgangspunkt i dagens tjenestetilbud Trepartssamarbeidet mellom Legeforenin- og krav om koordinerende enhet, koordinator og gen, staten og KS/Oslo kommune er reetablert arbeid med individuell plan. Nye arbeidsformer for å få en tettere dialog om utfordringer og tiltak i innen legevaktområdet prøves ut fra 2019. Dette fastlegeordningen. Regjeringen vil legge fram en omfatter en organisering som skal bidra til å sikre handlingsplan for allmennlegetjenesten våren en mer bærekraftig og forsvarlig lokal akuttmedi- 2020. Trepartssamarbeidets møter, leveranser, sinsk beredskap i fremtiden. evalueringen og pågående piloter og forsøk, Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) utgjør gode grunnlag for handlingsplanen. ble etablert 1. desember 2017. Første versjon av registeret ble tilgjengelig våren 2018, med statis- tikkbank og presentasjoner av data med særlig 10.6 Digitalisering som redskap for vekt på kommunenes behov for styringsdata. Hel- bedre helse- og omsorgstjenester sedirektoratet arbeider med å videreutvikle registeret med data fra blant annet omsorgstjenestene Digitalisering er den viktigste faktoren for forbe- (Iplos-meldinger), fastlegetjenesten og helsesta- dring og forenkling av helse- og omsorgstje- sjons- og skolehelsetjenesten. Første versjon av nesten. For å ivareta pasientsikkerheten og kunne KPR inneholder data fra eksisterende registre, tilby helhetlige koordinerte tjenester, er det men vil på sikt utgjøre et helhetlig register for behov for en samordnet, nasjonal forbedring av kommunale helse- og omsorgstjenester. kvaliteten på journalløsninger i helse- og omsorgstjenestene. Kommunene har et stort behov for bedre journalløsninger og enklere samhandling 10.5 Rekrutteringstiltak med andre aktører i helse- og omsorgstjenesten. Det langsiktige målet er én innbygger – én jour- Forsørgerbyrden er en økende utfordring, særlig i nal. Nødvendig pasientinformasjon skal være til- Distrikts-Norge. Dette gir særlig utfordringer for gjengelig for behandlende helsepersonell, uav- helse- og omsorgssektoren. Allerede i dag er det hengig av hvor pasienten tidligere har vært rapportert om betydelig mangel på sykepleiere, behandlet. Arbeidet med Én innbygger – én jour- helsefagarbeidere og andre helseyrker i store nal er delt opp i tre parallelle tiltak: 1) etablering deler av landet, og framskrivinger av sysselset- av Helseplattformen i Midt-Norge, 2) videreutvik- tingsbehovet i kommunesektoren viser at behovet ling av de øvrige regionale helseforetakenes jour- for arbeidskraft vil øke særlig i mindre sentrale nalsystemer og 3) etablering av løsninger for hel- områder av landet (Bedriftsundersøkelsen NAV). hetlig samhandling og felles kommunal journal. I tillegg til den økonomiske belastningen det Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Direkto- innebærer å få flere brukere av helse- og ratet for e-helse i oppdrag å igangsette et forpro- omsorgstjenester, vil mange distriktskommuner sjekt for en ny elektronisk pasientjournalløsning kunne få problemer med å beholde og rekruttere for kommunal helse- og omsorgstjeneste utenfor arbeidskraft til helse- og omsorgssektoren, kan- region Midt-Norge og samhandling med spesia- skje særlig rekruttering av arbeidskraft med høy- listhelsetjenesten. Arbeidet skal gjøres i tett sam- ere utdanning. arbeid med kommunesektoren, de regionale hel- Det har blitt vanskeligere å rekruttere nye seforetakene og andre sentrale aktører. fastleger i alle deler av landet og regjeringen har Velferdsteknologiske løsninger prøves ut i satt i gang flere tiltak for å sikre god legedekning, mange kommuner, som for eksempel lokalisering blant annet ved å videreføre, justere og øke ved hjelp av GPS, elektronisk medisindispenser, rekrutteringstilskuddet. En evaluering av fastlege- elektronisk dørlås og oppfølging av kronisk syke ordningen ble levert 1. september 2019. Evalue- ved hjelp av nettbrett og sensorteknologi. Velferds- ringen viser at de mest vesentlige intensjonene teknologiprogrammet er en del av Omsorgsplan med ordningen langt på vei er oppfylt. Pasientene 2020, og er et samarbeid mellom KS, Direktoratet er fortsatt svært fornøyde med ordningen, selv for e-helse og Helsedirektoratet, som har som mål om de mener tilgjengeligheten burde vært bedre. at velferdsteknologi skal være en naturlig del av Ordningen fungerer dårligst for pasienter med tjenestetilbudet innen 2020. Velferdsteknologi 132 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden skal bidra til å styrke pasientens mestring i hver- delser, sosial angst og depresjon kan få veiledet dagen og gi bedre utnyttelse av helse- og internettbehandling. Denne type løsning kan gi omsorgstjenestens ressurser. Teknologien åpner verdi i form av egenbehandling og kan tas i bruk i for nye måter å behandle pasienter på enn det tra- større grad. Et annet eksempel er ved Universi- disjonelle møtet mellom behandler og pasient. I tetssykehuset i Nord-Norge (UNN), der personell tillegg kan nye arbeidsformer og teknologiske løs- fra sykehuset deltar i pasientsentrerte helsetje- ninger være et virkemiddel for å gjøre beman- nesteteam sammen med personell i samarbei- nings- og kompetansebehovet i kommunene mer dende kommuner ved bruk av videoløsninger. håndterbart, og bidra til mer bærekraftige og Slike løsninger gir verdifull kompetansedeling og sikre løsninger. gjør at pasienter kan slippe å reise lang vei til Teknologi og digitale løsninger kan redusere sykehus. avstanden mellom kompetent personell og pasien- Digitalisering og nye arbeidsformer i allmenn- ter i sårbare distrikter. Det er viktig at det bygges praksis er nødvendig for å møte brukernes for- videre på gode erfaringer fra løsninger som funge- ventninger om en moderne og tilgjengelig tje- rer, og at dette deles med andre aktører som neste. Det er også nødvendig for å skape kvalitet ønsker å ta i bruk tilsvarende løsninger. Dette vil og bærekraft. Digitale verktøy er en nøkkel til å kunne spare hver enkelt aktør for tid og ressurser forbedre og forenkle helse- og omsorgstjenesten. på å utvikle og prøve ut egne løsninger. Som et ledd i regjeringens modernisering av fast- Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse og legeordningen arbeides det med å legge til rette Statens legemiddelverk har fått i oppdrag av for økt bruk av e-konsultasjoner i fastlegepraksi- Helse- og omsorgsdepartementet å utrede hvilke sene. Helsedirektoratet og Direktorat for e-helse endringer i nasjonale rammebetingelser, her- har fått i oppdrag å vurdere hvordan digitale verk- under tekniske forutsetninger, som er nødvendig tøy kan understøtte riktig bruk av e-konsultasjon for å legge til rette for implementering og spred- hos fastlegene. Departementet vil komme tilbake ning av medisinsk avstandsoppfølging. Tjenester til den videre oppfølgning av anbefalingene i rap- som e-meistring er eksempel på medisinsk porten. avstandsoppfølging, der pasienter med panikkli- 2019–2020 Meld. St. 5 133 Levende lokalsamfunn for fremtiden

11 Livskraftige lokalsamfunn for folk og bedrifter

Forutsetningene for utvikling varierer fra sted til kan også gjennomføres forsøk eller prøveordnin- sted. Likevel er det et sett med faktorer som vi vet ger etter enkelte sektorlover. er viktige. Vi vet for eksempel at bredden i det lokale arbeidsmarkedet har betydning for om folk velger å flytte til et sted, mens trivsel og gode tje- 11.1 Finansieringen av kommunene nester får folk til å bli boende. En god grunnskole ivaretar distriktshensyn i rimelig nærhet kan være avgjørende for familier. Trygge og tilgjengelige helse- og omsorgstje- Kommunenes oppgaver finansieres i hovedsak nester er en forutsetning for mange. Et aktivt over de frie inntektene (skatteinntekter og ram- lokalsamfunn med butikker og servicetilbud, kul- metilskudd). Frie inntekter støtter kommunenes tur- og idrettstilbud, friluftsmuligheter og sosiale rolle som tjenesteleverandør, demokratisk organ arenaer kan bidra til både bosteds- og besøks- og samfunnsutvikler. De frie inntektene legger til attraktiviteten. Rekruttering av arbeidskraft krever rette for prioriteringseffektivitet og tilpasning av tilgjengelige boliger og attraktive bomiljø. En den samlede oppgaveløsningen til lokale og regio- aldrende befolkning gir nye boligbehov. nale behov. I inntektssystemet ivaretas distrikts- Selv om staten legger viktige rammebe- hensyn via regionalpolitiske tilskudd. Distrikts- tingelser for utviklingen, handler arbeid med kommuner, som andre kommuner, blir også ivare- levende lokalsamfunn også om hva lokale aktører, tatt gjennom utjevning av utgiftsbehov og utjev- kommunen og fylkeskommunen selv kan endre ning av skatteinntekter. og utvikle. Det er viktig å skille mellom kommune Det er til dels store forskjeller mellom kommu- og lokalsamfunn. De fleste kommuner har flere nene når det gjelder befolkningssammensetning, lokalsamfunn, særlig i distriktskommuner med geografi og størrelse. Dette gir variasjoner i store areal og lange avstander. Noen lokalsam- hvilke tjenester innbyggerne har behov for og funn vil likevel sammenfalle med kommunegren- hvilke kostnader kommunene har ved å tilby tje- sene. nestene. Gjennom utgiftsutjevningen i inntekts- Samfunnsutfordringene stiller økte krav til systemet skal kommunene få full kompensasjon både distriktskommuner og lokalsamfunn. Kom- for ufrivillige kostnadsforskjeller, for eksempel munesammenslåing vil bidra til omstillingsdyk- knyttet til spredt bosetting og lange reiseavstan- tige og utviklingsorienterte kommuneorganisasjo- der. Målet med utgiftsutjevningen i inntektssys- ner, og gi gode rammer for fremtidens lokalsam- temet er å utjevne disse forskjellene, og å sette alle funn i distriktene. Samarbeid mellom kommune, kommuner i stand til å tilby sine innbyggere like- utdanningsinstitusjoner, næringsliv, frivillige og verdige og gode tjenester. Det er også betydelige fylkeskommunen er også viktige betingelser for at forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. potensialet kan utnyttes. Det kan bidra til løsnin- Skatteutjevningen utjevner delvis forskjellene i ger som samordner ressurser lokalt, regionalt og skatteinntektene. Skattesvake kommuner blir nasjonalt. med dette ekstra ivaretatt i skatteutjevningen. Departementet vil peke på muligheten for for- Mange av disse kommunene er distriktskommu- søk der kommuner kan få overført oppgaver eller ner. prøve ut nye arbeidsformer, der dette kan gi bedre De regionalpolitiske tilskuddene i inntektssys- og mer samordnende tjenester eller støtte opp temet er politisk begrunnede tilskudd, ut ifra et under lokalt utviklingsarbeid i distriktene. Der- ønske om en ekstra innsats rettet mot grupper av som forsøk innebærer at kommuner for en peri- kommuner. Regionalpolitiske tilskudd som er ode skal overta ansvaret for en oppgave fra staten begrunnet i distriktshensyn er distriktstilskudd eller fylkeskommunen, og som er forankret i lov Sør-Norge og distriktstilskudd Nord-Norge for eller forskrift, setter lov om forsøk i offentlig for- kommunene, og Nord-Norge-tilskudd for fylkes- valtning de formelle rammene for forsøket. Det kommunene. Disse tilskuddene er viktige virke- 134 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden midler for blant annet å nå regjeringens distriktspolitiske målsetninger. I 2020 vildisse til- Boks 11.1 Revisjon av distriktsindeksen skuddene summere seg til nærmere 3,7 mrd. kroner: Distriktsindeksen brukes i regional- og dis- – Distriktstilskudd Sør-Norge gis til kommuner triktspolitikken som et hjelpemiddel for å som har en svak utvikling, målt med distriktsin- avgrense virkeområdene for henholdsvis dis- deksen, som er et uttrykk for graden av distriktsrettet investeringsstøtte (det såkalte regi- triktsutfordringeri en kommune. I 2020 er sam- onalstøttekartet) og ordningen med differensi- let størrelse på distriktstilskudd Sør-Norge ert arbeidsgiveravgift (DA-ordningen). Dis- 785,1 mill. kroner. triktsindeksen brukes i tillegg direkte i tilde- – Distriktstilskudd Nord-Norge fordeles med et lingen av distriktstilskudd Sør-Norge og dis- kronebeløp per innbygger til alle kommuner i triktstilskudd Nord-Norge i inntektssystemet Nord-Norge og Namdalen, der kommuner for kommunene. Indeksen brukes også i tilde- med færre enn 3 200 innbyggere i tillegg mot- ling av enkelte øremerkede tilskudd til fylkes- tar et småkommunetillegg etter samme krite- kommuner under programkategori 13.50 Dis- rier og satser som distriktstilskudd Sør-Norge. trikts- og regionalpolitikk. Asplan Viak har I 2019 er samlet størrelse på distriktstilskudd foretatt en ekstern og uavhengig gjennom- Nord-Norge 2 205,0 mill. kroner. gang av distriktsindeksen. Forslaget fra – De tre nordligste fylkeskommunene mottar Asplan Viak har blitt sendt til kommuner og Nord-Norge-tilskudd, som i 2020 vil beløpe seg fylkeskommuner som har hatt mulighet for å til 697,7 mill. kroner. gi innspill. Det kom i alt 32 innspill. Gjennom- gangen og innspillene er dokumentert i en egen rapport som er lagt ut på regjeringen.no. 11.2 Demografi- og kompetanse- Departementet vil nå foreta en grundig utfordringer gjennomgang av rapporten og innspillene. Departementet vil også vurdere utforming av Regjeringen vil føre en politikk som bidrar til et ulike virkemidler hvor distriktsindeksen bru- likeverdig tjenestetilbud i hele landet. Tilgang på kes. Departementet tar sikte på å komme til- grunnleggende velferdstjenester, og trygghet for bake til ny distriktsindeks i kommuneproposi- liv og helse, er avgjørende for å bidra til levende sjonen for 2021. Departementet vil vurdere lokalsamfunn og vekst i hele Norge. innretningen på de regionalpolitiske tilskud- Store demografiske utfordringer slår først inn i dene i inntektssystemet nærmere, og tar sikte distriktene. Det kommer til å bli en særlig sterk på å komme tilbake til bruk av distriktsindek- vekst i antall eldre, og begrenset vekst eller ned- sen ved fordeling av distriktstilskuddene i gang i yngre aldersgrupper. Det gir risiko for kommuneproposisjonen for 2021. Distriktsin- økende regionale forskjeller. I 2040 vil mer enn deksen for 2017, som ble benyttet ved fordelin- hver tredje innbygger i mange distriktskommuner gen av distriktspolitiske tilskudd i 2019, benyt- være over 65 år. Flere distriktskommuner opple- tes også ved fordelingen av de distriktspoli- ver allerede en økende forsørgerbyrde. tiske tilskuddene i 2020.

11.2.1 Økning i andel eldre og behov for arbeidskraft Framskrivinger av sysselsettingsbehov, gitt oppgaver og håndtere det kommunale tjenestebe- dagens løsning av de kommunale oppgavene, hovet. For det andre fordi et stort lokalt behov for viser at kommunesektoren vil ha behov for en sta- ansatte i kommunal sektor kan komme til å gå på dig større andel av de sysselsatte. Dette vil særlig bekostning av privat sektor i distriktene, som også gjelde distriktene, som i utgangspunktet har en vil trenge arbeidskraft for å utnytte vekstmulighe- høyere andel sysselsatte i kommunesektoren enn tene. Kommunene bør derfor jobbe smartere, ellers i landet, jf. figur 11.1. effektivisere, innovere og digitalisere. Distriktene vil få store utfordringer hvis ikke kommunene arbeider på nye måter og utnytter de muligheter ny teknologi gir. For det første fordi 11.2.2 Kompetanse og kapasitet kommunene vil få enda større utfordringer med å Mange små kommuner i distriktene har gjennom- få tak i et tilstrekkelig antall ansatte til å løse sine gående utfordringer med å rekruttere og beholde 2019–2020 Meld. St. 5 135 Levende lokalsamfunn for fremtiden

45,0

40,0

35,0

30,0

25,0

20,0

15,0

10,0

5,0

- 1 - mest sentral 2 3 4 5 6 - minst sentral Hele landet

2018 2030 2040

Figur 11.1 Antall sysselsatte som må jobbe i kommunesektoren med dagens løsninger per 100 sysselsatte, etter sentralitet Kilde: Kostra og SSB. Beregninger KMD tilstrekkelig kompetanse og kapasitet for å kunne som bidrar til at det gis mange dispensasjoner, og utvikle og levere likeverdige tjenester til innbyg- at styringen og forvaltningen blir mer tilfeldig. I gere og lokalt næringsliv. Kommunene har gjen- en del kommuner er ikke risiko- og sårbar- nom flere tiår fått stadig større ansvar og nye krav hetsanalyser og beredskapsplaner oppdatert i og forventninger til kompetanse i organisasjonen, henhold til retningslinjene. En betydelig andel av uten tilsvarende endringer i kommunestrukturen. avvikene og/eller merknadene fra fylkesmannen Undersøkelser viser at dette kan gå ut over kom- gjennom tilsyn omfatter beredskapsarbeidet. munenes evne til å utvikle og levere tjenester til I rapporten konkluderer Telemarksforsking innbyggerne, og evnen til å drive samfunns- og med at en betydelig andel av kommunene ikke stedsutvikling. synes å ha god kapasitet til å utrede saker tilstrek- Telemarksforsking har, på oppdrag fra Kom- kelig før de legges fram for politikerne. Mange av munal- og moderniseringsdepartementet, gjen- de små kommunene har også svært lite ressurser nomført en utredning som ser på hvordan små til å drive med innovasjonsarbeid, og det meste av kommuner under 3 000 innbyggere ivaretar sine ressursene går til å opprettholde daglig drift. Rap- oppgaver og roller. Undersøkelsen (Brandtzæg porten konkluderer med at småkommunene i m.fl. 2019) viser at mange små kommuner vurde- framtida i økende grad vil ha utfordringer med å rer at de ikke har tilstrekkelig kompetanse ut fra fylle rollen som generalistkommune. Telemarks- en egen vurdering av behovet, verken i egen orga- forsking (Brandtzæg m.fl. 2019) oppsummerer nisasjon, gjennom samarbeid eller ved kjøp av tje- situasjonen for små kommuner slik: nester, på en rekke kommunale fagområder som «Kravene til bredde og dybde i kommunal opp- for eksempel psykologer, jurister, fagstillinger gaveløsning vil høyst sannsynlig øke, og kravene innen miljøvern og klima, samfunns- og arealplan- til sterke og kompetente fagmiljøer vil dermed for- legging, ergoterapeuter og sykepleiere. Mangelen sterkes. Færre yrkesaktive per eldre vil øke kon- på tilstrekkelig tilgang på kompetanse skyldes i kurransen om kvalifisert arbeidskraft, stille økte første rekke at kommunene har for få innbyggere krav til digitalisering, bruk av velferdsteknologi og brukere til å kunne etablere et fagmiljø. Videre og nye og mer effektive arbeidsmåter. Dette vil heter det i rapporten at det er en utfordring at også stille økte krav til kommunene når det gjel- kommunene er for små til å fylle stillinger innen- der planlegging og gjennomføring av innovative for ett ansvarsområde, og dermed har vanskelig- prosesser for å utvikle nye løsninger og imple- heter med å få kvalifiserte søkere. mentere disse. Samlet sett er det mye som tyder Rapporten viser videre at en betydelig andel av på at små kommuner med nedgang i folketallet i kommunene har gamle kommunale planer, noe årene som kommer i økende grad kan få proble- 136 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden mer med å fylle sin rolle i det norske generalist- kommunesystemet». Boks 11.2 Mangel på kapasitet og Konklusjonene støttes av kommunerefor- kompetanse i grunnskolen mens nullpunktsanalyse, som viste at en stor andel av de minste kommunene mangler støtte- Barn i alle deler av landet har rett til et godt og utviklingsressurser for en rekke fagområder i skoletilbud, men det er variasjoner i kvaliteten egen organisasjon (Borge m.fl. 2017). Den samme på opplæringstilbudet og resultatene på sen- undersøkelsen ga også et urovekkende bilde av trale områder i opplæringen. Gjennom et den administrative, planfaglige situasjonen i de bredt sett med indikatorer har Kunnskapsde- minste kommunene (under 3 000 innbyggere). partementet etablert en nedre grense for kva- 1 Nærmere 85 prosent hadde kun inntil ett årsverk litet på sentrale områder i opplæringen. Det innen samfunnsplanlegging, og inntil ett årsverk er resultatet fra de tre foregående årene som innen arealplanlegging. blir benyttet. Kommuner som hyppigst ligger NIVI Analyse har på oppdrag av Fylkesman- under den nedre grensen for skolekvalitet, er nen i Troms og Finnmark levert to rapporter om små kommuner, gjennomsnittlig folketall er ordføreres og rådmenns vurdering av situasjonen om lag 2000. Omtrent 2/3 av kommunene som i egen kommune (Vinsand 2018a og Vinsand ligger under nedre grense, ligger i Trøndelag, 2019). Rapportene tegner et alvorlig utfordrings- Nordland, Troms og Finnmark. Mange av de bilde for mange av kommunene i Troms og Finn- disse kommunene kjennetegnes av lav kapasi- mark. I begge rapportene konkluderes det med at tet og kompetanse på administrativt skoleeier- tilgang til nødvendig kapasitet og relevant kompe- nivå. tanse for å løse kommuneoppdraget er en hoved- 1 Indikatorene som er benyttet til å identifisere kommu- utfordring. I rapporten som omhandler Finnmark, nene, er hentet fra læringsresultater (nasjonale prøver konkluderes det også med at minst en fjerdedel av 8.trinn lesing og regning), læringsmiljø (elevundersø- kommunene rapporterer om svikt i kommunens kelsen om mobbing, støtte fra lærer og motivasjon) og grunnskolepoeng. Det er resultatet fra de tre foregå- evne til å ivareta rettssikkerhet og yte likeverdige ende årene som blir benyttet. Da identifiseres kommu- velferdstjenester til innbyggerne. I rapporten som ner som har dårlige resultater over tid, og ikke kom- omhandler kommunene i Troms, pekes det på muner som ved en tilfeldighet har dårlige resultater ett år. Kommunene har utfordringer knyttet til hele bred- utfordringer knyttet til manglende politisk stabili- den av indikatorsettet, ikke enkeltindikatorer. tet og styringsevne, der rekruttering til lokalpolitikken framstilles som stadig vanskeligere, samti- Kilde: Kunnskapsdepartementet dig som lokalpolitikernes styringskompetanse trekkes i tvil. I rapporten Takt og utakt med kommunestrukturen (Vinsand 2018b) har NIVI Analyse, på opp- å løse. For eksempel løser ingen av kommunene i drag fra Kommunal- og moderniseringsdeparte- Trøndelag med under 3 000 innbyggere barne- mentet, kartlagt om kommuner løser utvalgte vernsoppgavene i egen regi. oppgaver selv eller gjennom interkommunalt sam- KS’ Arbeidsgivermonitor fra 2017, tyder på at arbeid, samt hvilke kommuner som inngår i evnen til innovasjon og nyskaping er svakere i hvilke samarbeid. Kartleggingen viser at mange mindre sentrale kommuner enn i større og mer kommuner løser oppgaver gjennom samarbeid. sentrale kommuner, for eksempel når det gjelder Selv om det er 422 kommuner i Norge, så er det innovative anskaffelser, utvikling av kompetanse kun 257 kommunale barnevernstjenester, og 181 hos ledere og medarbeidere og samarbeid med kommunale legevakter. Møre og Romsdal, Trøn- andre eller innhenting av eksterne løsninger delag og Nordland har 127 kommuner til (Kilde: KS, KMD analyser). Det overordnede bil- sammen, men kun 52 kommunale PP-tjenester og det tyder på at særlig kommuner i sentralitetsnivå- 89 kommunale brannvesen. Det er frivillig for ene 5 og 6 har lavere innovasjonskapasitet og - kommuner å inngå interkommunale samarbeid. kompetanse. Riksrevisjonens undersøkelse av Departementet mener at kartleggingen kan illus- digitalisering av kommunale tjenester viste at nor- trere at kommunene som velger å samarbeide, ske kommuner generelt har kommet kort i digita- mener at kommuneinndelingen ikke er funksjo- liseringen av kommunale tjenester, særlig de min- nell for enkelte av de oppgavene de har ansvar for dre kommunene (Dokument 3:6 (2015–2016)). 2019–2020 Meld. St. 5 137 Levende lokalsamfunn for fremtiden

11.3 Kommunereformen er viktig for distriktene Boks 11.3 Målene for kommunereformen Etter 2020 vil det bli mange nye og større kommu- Regjeringen presenterte i kommuneproposi- ner, med mer solide organisasjoner og større fag- sjonen for 2019 (Prop. 88 S (2017–2018)) inn- miljøer. Disse kan både levere gode tjenester og ta retningen for det videre arbeidet med kommu- en aktiv rolle for samfunns- og næringsutvikling i nereform. Stortinget sluttet seg til følgende den nye kommunen. Likevel vil mange av de min- mål for reformen, jf. Innst. 393 S (2017–2018): dre kommunene fortsatt ha små og sårbare orga- – Gode og likeverdige tjenester til innbyg- nisasjoner. Ulike tiltak kan i varierende grad kom- gerne pensere for manglende kapasitet og kompetanse, – Helhetlig og bærekraftig samfunns- og men det løser ikke det grunnleggende problemet. næringsutvikling Til tross for et høyt antall sammenslåinger, er ikke – Bærekraftige og økonomisk robuste kom- hovedtrekkene ved kommunestrukturen endret. muner Et bredt flertall på Stortinget sluttet seg i 2014 til – Styrket lokaldemokrati at det var behov for endringer i kommunestrukturen, jf. Innst. 300 S (2013–2014). Så langt har reformen ikke ført til store endringer i distriktene. Kommunene må ha kraft til å møte de utfordrin- arbeid for å legge til rette for flere kommunesam- gene som venter. Kommunereformen fortsetter, menslåinger. I all hovedsak bygger fylkesmenne- for å legge til rette for omstillingsdyktige og nes vurderinger på kommunenes egne utrednin- utviklingsorienterte lokalsamfunn og kommune- ger og beskrivelser. I tilrådningene understreker organisasjoner, som kan gi innbyggere og fylkesmennene at forskjellen mellom store og små næringsliv i hele kommunen gode og likeverdige kommuner gir grunn til bekymring. tjenester. Større kommuner har potensial for å utvikle Fylkesmennenes tilrådninger i kommunere- større fagmiljøer på flere områder, redusere sår- formen er samstemte. Det er behov for videre barhet og ivareta spesialkompetanse. Det vil

Boks 11.4 Økonomiske virkemidler for kommuner som vil slå seg sammen Engangstilskudd ved kommunesammenslåing: som slår seg sammen og utgjør et sterkere tyng- Kommuner som slår seg sammen vil få utbetalt depunkt i sin region. Regionsentertilskuddet et engangstilskudd. Tilskuddet er en delvis opprettholdes som et økonomisk virkemiddel kompensasjon for kostnader direkte knyttet til ved nye sammenslåinger, og kommuner som en sammenslåing, jf. inndelingsloven § 15. Til- slår seg sammen framover vil kunne motta regi- skuddet beregnes etter en standardisert modell, onsentertilskudd hvis kommunene oppfyller basert på antall innbyggere og antall kommuner kravene i tilskuddet. som inngår i sammenslåingen. Tilskudd til utredning: Kommuner som Inndelingstilskudd: Kommuner som slår seg ønsker å utrede sammenslåing gis støtte etter sammen mottar et inndelingstilskudd når den en enkel modell, som kan tildeles én gang per nye kommunen formelt trer i kraft. Inndelings- kommune i en kommunestyreperiode. Kriteriet tilskuddet gir full kompensasjon for tap av basis- for å få utbetalt støtten, er at beslutning om tilskudd og netto nedgang i distriktstilskudd utredning er vedtatt politisk i de aktuelle kom- som følge av sammenslåingen. Inndelingstil- munene, og at det foreligger en plan for videre skuddet blir beregnet ut fra inntektssystemet oppfølging etter at utredningsarbeidet er ferdig- det året sammenslåingen trer i kraft. Den nye stilt. kommunen mottar fullt inndelingstilskudd i 15 Tilskudd til informasjon og folkehøring: Kom- år etter sammenslåingen, før det deretter trap- muner som ønsker å høre innbyggernes syn på pes ned over fem år. sammenslåing, kan motta inntil 100 000 kroner i Regionsentertilskudd: Regionsentertilskud- støtte til dette. Tilskuddet kan tildeles én gang det ble innført som et tilskudd i inntektssys- per kommune i en kommunestyreperiode. temet fra og med 2017, og går til kommuner 138 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Boks 11.5 Få endringer i kommunestrukturen i Distrikts-Norge I perioden 2013–2017 ble det vedtatt sammen- tetsnivå 5 eller 6. Flere enn 120 kommuner vil ha slåing av 119 kommuner, til 47 nye. Fra 2020 vil færre enn 3 000 innbyggere. Om lag 95 pst av det være 356 kommuner i Norge. Til tross for et disse kommunene er på sentralitetsnivå 5 eller høyt antall sammenslåinger, er ikke hovedtrek- 6. Mange av kommunene i distriktene vil ha kene ved kommunestrukturen blitt endret så kommuneorganisasjoner som er sårbare i møte langt. Fra 2020 vil fortsatt om lag halvparten av med krav, forventninger og utfordringer de står kommunene ha under 5 000 innbyggere. Om lag overfor. 90 prosent av disse kommunene er på sentrali-

Store regionale forskjeller i antall sammenslåinger

1 sammenslåing 5 sammenslåinger 1 sammenslåing av 2 kommuner i Aust-Agder Nord-Norge Telemark, Buskerud 12 kommuner slås sammen (ekskl.Drammens-området) 12% av innbyggerne får ny kommune Oppland og Hedmark

Figur 11.2 Regionale forskjeller i antall sammenslåinger

kunne styrke kommunenes attraktivitet som sitet og kompetanse til å løse oppgavene kommu- arbeidsgiver og legge forutsetninger for bredere nene har ansvar for. Det handler om å omstille seg utviklingsmiljøer. Styrkede fagmiljøer vil også for å håndtere den økende forsørgerbyrden. Flere kunne støtte politikernes mulighet til å sette saker steder begrenser nåværende kommunestruktur på dagsorden, og kapasitet til å utvikle seg og kommunenes evne til å utvikle og tilby tjenester til arbeide med nye satsnings- og oppgaveområder innbyggerne og drive samfunns- og næringsutvik- og/eller arbeidsformer. ling. Større kommuner kan også styrke samfunns- Kommunereformen handler også om fjerne utviklingen i distriktene, ved at de kan få større administrative grenser som mange steder ble teg- fagmiljøer og økt kapasitet til å jobbe med net 180 år tilbake. Den gangen var det helt andre utviklingsoppgaver i kommunen. Større kommu- samferdsels- og næringsstrukturer. Interesser ner bidrar også til at større områder kan ses og knyttet til næringsutvikling, kompetansepolitikk, planlegges i sammenheng, og man unngår uhen- samfunns- og arealplanlegging og klima- og mil- siktsmessig konkurranse om arbeidsplasser og jøpolitikk går i dag ofte på tvers av kommunegren- næringsutvikling mellom kommuner i samme sene. Utdaterte og uhensiktsmessige kommune- arbeidsmarkedsregion. grenser kan føre til lite helhetlige løsninger. Nye Regjeringen mener større kommuner er det og større kommuner kan danne grunnlag for at de viktigste svaret for at befolkningen skal ha tilgang ulike stedene og kvaliteter i nåværende kommu- på forsvarlige og likeverdige tjenester. For distrik- ner utfyller hverandre, mer samordnet mobilise- tene handler kommunereformen om å sikre at ring av utviklings- og plankompetanse og forenkle kommuneorganisasjonene har tilstrekkelig kapa- 2019–2020 Meld. St. 5 139 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Boks 11.6 Barne- og ungdomsråd i ny kommune Barn og ungdom i sammenslåingskommunene Begge rådene får møte- og talerett i politiske Marnardal, Lindesnes og Mandal har bidratt møter. I tillegg skal den nye kommunen formali- med gode råd og innspill til politisk ledelse i nye sere en ordning der både barnerådet og ung- Lindesnes kommune. Innspill fra barn og ung- domsrådet på eget initiativ skal kunne få satt dom skal synliggjøres i den nye kommunepla- saker på dagsorden i kommunestyret. Ungdom- nen. men i nye Lindesnes synes det er viktig å ha en Ungdomsråd eller et annet medvirkningsor- tydelig, engasjerende og dyktig barne- og ung- gan for ungdom ble lovfestet i 2018, og gjelder domskoordinator som kan bistå rådene. Opp- for alle kommuner fra kommunevalget høsten gavene for koordinatoren er å organisere møter 2019. Fra 1. januar 2020 får den nye kommunen i barne- og ungdomsrådene, samt holde oversikt ett barneråd og ett ungdomsråd. Barnerådet over politiske saker og sørge for god informa- skal bestå av to representanter fra hver barne- sjon om saker til behandling. Koordinatoren skole. Ungdomsrådet skal bestå av representan- skal gi opplæring og være veileder for barn og ter fra hver ungdomsskole, representanter fra unge, bidra til at de blir hørt, og at deres lovpå- hver av kommunens ungdomsklubber, og fire lagte medvirkning i plansaker gjennomføres. representanter fra Mandal videregående skole. Det er også en viktig oppgave for koordinatoren Med to råd blir et stort antall barn og unge invol- å bidra til at rådene samarbeider godt med ord- vert, samtidig som representasjon fra alle skoler fører. i den nye kommunen kan bidra til samarbeid på tvers av tidligere kommunegrenser. Kilde: Kompetansesenter for distriktsutvikling

og forsterke samarbeid med fylkeskommune og faglig støtte- og utviklingskapasitet, som kan bidra regional stat. til å videreutvikle tjenestene i kommunen, for Det finnes fortsatt gode økonomiske virkemid- eksempel innenfor skole og barnehage. Gjennom ler for kommuner som vil slå seg sammen. Regje- kommunesammenslåing vil sektoradministra- ringen har oppdatert veiledere og utredningsverk- sjonen kunne styrkes, noe som kan bidra til kvali- tøyet nykommune.no, som hjelp for de som vil tativt bedre tjenester. Et større fagmiljø gir også vurdere sammenslåing. Fylkesmannen har en vik- bedre forutsetninger for å finne nye og innovative tig rolle i å utfordre kommunene om behovet for løsninger, som kan komme innbyggerne og lokal- strukturendringer, og stimulere til diskusjoner samfunn til gode. En større kommune har mulig- om kommunesammenslåing, der det lokalt ligger het til å kunne tilby attraktive og utviklende til rette for dette. arbeidsplasser for sine ansatte. Det er et stort for- Evalueringer av tidligere sammenslåinger, trinn i en situasjon med konkurranse om arbeids- viser at kommunene er blitt bedre rustet til å møte kraften innenfor mange fagområder. framtidige utfordringer knyttet både til tjeneste- Større kommuner vil kunne være mer interes- produksjon og til nærings- og samfunnsutvikling sante samarbeidspartnere og en sterkere aktør (Brandtzæg 2009). Større fagmiljøer gir også økt overfor regionale og nasjonale myndigheter, og sikkerhet for at de beslutninger som fattes er kor- være attraktive for næringslivet. Det er ikke lokal- rekte. Kommunene har fått bedre forutsetninger samfunn og steder som slås sammen, det er kom- for å sikre likebehandling og ivareta rettssikker- muneorganisasjonene. Som det framgår av mange het, særlig innen barnevern, tekniske tjenester og intensjonsavtaler for sammenslåinger, er det en spesialiserte helsetjenester. uttrykt målsetting for kommuner som slår seg En kommunesammenslåing vil i seg selv ikke sammen at de nettopp skal ta vare på, og gjerne ha konsekvenser for hvor de innbyggernære tje- også styrke, lokalsamfunnene i kommunen. Ana- nestene, som for eksempel barnehager, skoler, lyser av de langsiktige konsekvensene av sam- sykehjem, hjemmehjelp og sykepleie, skal ligge. menslåing viser at det ikke blir en sterkere sentra- Kommunene vil ønske at disse tjenestene skal lisering av bosettingen i de nye kommunene etter ytes der innbyggerne bor. I tillegg til driften av tje- sammenslåingen, enn i andre sammenliknbare nestene, er det nødvendig å ha administrativ og kommuner (Gleinsvik og Klingenberg 2013). 140 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

11.4 Innovasjon og bruk av teknologi brukerrettet og effektiv offentlig sektor, med høy i kommunene tillit, økt innovasjonsevne og økt innovasjonstakt i hele offentlig sektor. Spredning av innovasjon vil Kommunene blir i årene framover i økende grad være et viktig tema i meldingen. For distriktskom- nødt til å tenke nytt om hvordan de kan gi innbyg- muner med til dels mangelfull kapasitet og kom- gerne best mulige tjenester. Både stat og kompetanse til egendrevet innovasjon, vil spredning mune må ta i bruk de mulighetene ny teknologi være viktige svar. og digitalisering gir. Dette er nødvendig for å Regjeringen har, sammen med KS, utarbeidet møte de store utfordringene offentlig sektor står en digitaliseringsstrategi for offentlig sektor. Ret- overfor, med blant annet strammere økonomi, ningen for arbeidet ligger fast, og er i tråd med demografiske endringer og større sektorovergri- Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge pende utfordringer, slik som klimaendringene. – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Regjeringen er derfor opptatt av at kommunene Hensikten med strategien er understøtte digital satser på innovasjon og digitalisering, og at inn- transformasjon i hver enkelt virksomhet, og i det byggerne møter kommuner som er opptatt av offentlige som helhet. Digital transformasjon effektiv gjennomføring, og som tenker nytt om betyr å endre de grunnleggende måtene virksom- hvordan man kan gi best mulige tjenester. Imidler- hetene løser oppgavene på ved hjelp av teknologi. tid behøver ikke kommunenes utviklingsarbeid Det innebærer at virksomhetene gjennomgår radi- innebære at alle kommuner selv står for innova- kale endringer med mål om bedre brukeropple- sjon og nyutvikling av teknologi og arbeidsformer. velser og smartere og mer effektiv oppgaveløs- Det avgjørende er i hvilken grad kommunene ning. En slik tilnærming kan føre til at organisa- evner å ta i bruk den kunnskapen og teknologien sjonene må endres, ansvar flyttes, regelverk skri- som allerede finnes. ves om, eller prosesser designes på nytt. Dette Regjeringen tar sikte på å legge fram en stor- handler like mye om endringsledelse, kompe- tingsmelding om innovasjon i offentlig sektor i tanse- og organisasjonsutvikling, forvaltningspoli- 2020. Målet med meldingen er å bidra til en mer tikk og forvaltningsutvikling som teknologi.

Boks 11.7 Eksempler på innovasjons- og digitaliseringsordninger for kommunesektoren For å støtte opp om nytenking, innovasjon og petanse som skal bidra til økt digitalisering i digitalisering i offentlig sektor har regjeringen kommunene. 40 prosjekter med til sammen 71 etablert en rekke tiltak. Nasjonalt program for kommuner er nå tatt opp i prosjektet. utvikling og implementering av velferdsteknologi Stimuleringsordningen for innovasjon og tje- 2014–2020 ledes av Helsedirektoratet, i samar- nestedesign StimuLab ble etablert av Difi i 2016, beid med Direktoratet for ehelse og KS. Pro- på oppdrag fra KMD. StimuLab skal støtte og grammet skal videreføres ut 2020. Velferdstek- stimulere til brukerorientert eksperimentering nologiprogrammet har som hovedmålsetning å og nyskaping i forvaltningen, både i statlige virk- møte kommunenes informasjons- og kunnskaps- somheter og kommuner. De tilbyr tverrfaglig behov, slik at de kan tilrettelegge for bred bruk veiledning og økonomiske midler til innovative av velferdsteknologiske løsninger. utviklingsprosjekter. Kommunal- og moderniseringsdepartemen- Fylkesmannen gir en del av skjønnsmidlene tet har de to siste årene tildelt totalt 125 mill. til fornyings- og innovasjonsprosjekter i kommu- kroner til en KS-administrert ordning for finansi- nene. Formålet med prosjektmidlene er å gi ering av kommunale digitaliseringsprosjekter – kommunene støtte til å prøve ut nye løsninger DigiFin. Kommunesektoren bidrar med tilsva- og stimulere til lokalt fornyings- og innovasjons- rende beløp. Nå deltar om lag 300 kommuner og arbeid. Fylkesmannen skal videreformidle resul- ni fylkeskommuner, og det er fortsatt mulig å bli tatene fra prosjektene til andre kommuner, og med i ordningen. Kommunal- og modernise- stimulere til læring og erfaringsutveksling mel- ringsdepartementet, KS og forhandlingssam- lom kommunene og på tvers av fylkesmannsem- menslutningene, har inngått en avtale om betene. I 2018 tildelte fylkesmennene om lag utviklingsprosjektet Samarbeid om digital kom- 139,5 mill. kroner til totalt 294 prosjekter. 2019–2020 Meld. St. 5 141 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Boks 11.8 Nasjonale digitaliseringstiltak forenkler kommunenes hverdag Regjeringen har gjort det mulig for banker og (DiBK) for fremtidens digitale byggsektor. Fel- eiendomsmeglere å innføre heldigital eien- lestjenester BYGG er nå etablert på Altinn og domshandel. Det vil ha betydning for hele lan- støtter nye digitale saksbehandlingsverktøy og det. Det vil spare det private markedet for 2,8 brukerorienterte selvbetjeningsløsninger for mrd. kroner over ti år1, og er et godt eksempel byggesøknad. Det komplementerende verktøyet på offentlig privat samarbeid om digitale løsnin- eByggesak eies av KS, og utvikles i samarbeid ger. Løsningen er etablert av Kartverket og med DiBK, Kartverket, SSB og en rekke pilot- Altinn i samarbeid med Eiendom Norge, Finans kommuner. Norge, Bits og flere større markedsaktører. I Gjennom satsingen på Fellestjenester BYGG løsningen benyttes Altinn som offentlig infra- har direktoratet åpnet for at markedet selv kan struktur for deling av dokumenter mellom utvikle innovative og treffsikre søknadsløsnin- meglere og banker, slik at hele eiendomshande- ger. DiBK skal i 2019 prioritere arbeidet med til- len blir en sammenhengende og heldigital tje- pasninger og utvidelse av Fellestjenester BYGG neste. som et ledd i å nå målet om en fulldigital bygge- Bedre bruk av geografisk infrastruktur er et saksprosess. grunnlag for innovasjon og utvikling av verdiø- I budsjettforslaget for 2020 er det flere digita- kende tjenester i hele landet. Regjeringens liseringstiltak som berører kommunesektoren. visjon er at Norge skal være ledende i bruk av Regjeringen foreslår eksempelvis 35 millioner geografisk informasjon. Nasjonal geodatastra- kroner til utvikling av fellesløsninger for lang- tegi ble lansert i november 2018, og henvender tidsbevaring av digitale arkiver og tilgjengelig- seg til kommunene og sektormyndigheter på gjøring i Digitalarkivet. Tiltaket vil blant annet ulike forvaltningsnivå, dataprodusenter, teknolo- redusere tapet av digital dokumentasjon (særlig gileverandører, innovatører og brukere i alle i kommunal sektor), øke tilgangen til arkivene sektorer, og Kartverket som nasjonal geodatako- for alle innbyggere uavhengig av bosted, øke ordinator. Ansvaret for gjennomføringen ligger muligheten for sammenkobling av informasjon primært til kommuner og statlige virksomheter. og gjøre det mulig å bruke ny teknologi i analy- Strategien følges opp med en rullerende hand- ser av store datamengder. lingsplan, som utarbeides av deltakerne i felles- 1 skap. Beregning foretatt av en arbeidsgruppe bestående av Kartverket, Finans Norge, Eiendom Norge, eiendomsme- Gjennom oppfølging av ByggNett-strategien glere og banker. tilrettelegger Direktoratet for byggkvalitet

Offentlig sektor må øke sin evne til å jobbe smidig delser for frivillige og næringslivet, som for og innovativt slik at nye arbeidsmåter og proses- eksempel å starte og drive en bedrift. At det er ser kan tas i bruk. Digitaliseringsarbeidet handler valgt syv livshendelser skal ikke hindre utviklin- ikke bare om hva vi skal digitalisere – men hvor- gen av andre sammenhengende tjenester. For å få dan digitalisering kan skape innovasjon og bidra til sammenhengende tjenester må vi dele mer til effektivisering. data. Offentlig sektor skal dele data når den kan For å få til dette er hovedgrepene i strategien og skjerme data når den må. Åpne offentlige data en tydelig brukerrettet tjenesteutvikling. Offent- skal gjøres tilgjengelige for viderebruk til utvik- lige tjenester skal oppleves sammenhengende og ling av nye tjenester og verdiskapning i næringsli- helhetlige av brukerne, uavhengig av hvilke vet. Felles IT –løsninger utnyttelses mer effektivt. offentlige virksomheter som tilbyr dem. Kommu- Et felles økosystem for digital samhandling der ner, fylkeskommuner og statlige virksomheter må alle har tilgang til nødvendig funksjonalitet og fel- samarbeide på tvers av forvaltningsnivåer og sek- les IT- arkitektur må bli samordnet og koordinert. torer for å lykkes med denne ambisjonen. Strate- Eksisterende plattformer for tjenesteutvikling gien prioriterer syv sammenhengende tjenester, skal utnyttes bedre. Strategien forutsetter at digi- eller livshendelser. Dette er viktige situasjoner tal sikkerhet bygges inn i tjenesteutvikling, drift som fanger viktige hendelser i løpet av et liv, som og forvaltning av felles IT-løsninger, i tråd med det å få barn og dødsfall og arv. Det er også hen- målene i nasjonal strategi for digital sikkerhet. 142 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Boks 11.9 Regionale digitaliseringsnettverk Stadig flere kommuner tar initiativ til å opprette IT-forum Sogn og Fjordane er et bredt samar- regionale nettverk, for å gi innbyggere og beid og spleiselag som skal sikre at Sogn og næringsliv bedre tjenester. Et av de første regio- Fjordane er langt framme i å utnytte teknologi i nale nettverkene er i Hordaland, der 33 kommu- næringsliv, offentlig sektor, opplæring og utdanner har gått sammen om å etablere et felles ning. IT-forum Sogn og Fjordane initierer, sam- sekretariat og fagkompetanse innen innovasjon, ordner og sikrer viktige utviklingsaktiviteter til strategisk IKT og digitalisering. I Rogaland har nytte for hele fylket. Nettverket har aktive 26 kommuner nylig opprettet et lignende samar- arbeidsgrupper, og satsninger som nytt IT-stu- beid, Digi Rogaland. Hensikten er blant annet å dium ved Høgskulen på Vestlandet. Nettverket sikre at kommunene skal bli enda bedre rustet er medarrangør av Næringsdagene, og har egne til å ta imot og implementere nasjonale og regio- samlinger. Forumet ble etablert i 1995. Lokalt nale prosjekter, og sette den enkelte kommune i kalles samarbeidet for Sogn og Fjordane-model- bedre stand til å realisere fellesløsninger og len: å løfte sammen for å løse regionale utfor- effektene ved å ta de i bruk. Tilsvarende samar- dringer. Samarbeidet favner mange og ulike beid om digitalisering og innovasjon er under aktører fra ulike sektorer, slik som statlige eta- planlegging i flere andre kommuner. Kommu- ter, høgskole og FoU-miljøer, fylkeskommunen, nene i Akershus, Østfold og 16 kommuner i Nye kommunene og næringslivet. Mange av disse Viken har også startet en dialog om et regionalt aktørene er små, slik at de vanskeligere kan samarbeid, og drøfter hvordan dette kan organi- oppnå de samme resultatene uten støtte i nett- seres. I Trøndelag er samarbeidet DiguT – Digi- verket. Forumet har oppnådd flere resultater, og taliseringsutvalg Trøndelag opprettet. Til nå har var først ute med e-helsemeldinger mellom alle cirka halvparten av de 46 kommunene i Trønde- kommuner og helseforetaket. Forumet har fått lag sluttet seg til samarbeidet, som tar utgangs- på plass digitale læringsplattformer i skolesekto- punkt i en felles samhandlingsstrategi for digital ren. Alle kommuner er involvert i en bred sat- utvikling. sing på velferdsteknologi og nettverket har fått på plass en næringsrettet IT-utdanning.

En utfordring med nåværende statlige ordnin- vegne av flere, inkludert mindre kommuner ger og programmer rettet mot innovasjon, forny- (Kilde: KS, KMD analyser). KS’ Innovasjonsbaro- ing og digitalisering, er at distriktskommunene meter for 2018 viser at tre av fire kommunale virk- ser ut til å sjeldnere delta i ordningene enn sen- somheter har gjennomført og tatt i bruk innova- trale kommuner. Kommunal- og moderniserings- tive løsninger de to siste årene. Andelen som har departementet har gjennomført en enkel sam- innført én eller flere innovative løsninger stiger menstilling over kommuners deltakelse i et utvalg med antall ansatte i virksomheten, og det er mest av statlige ordninger og programmer med for- innovasjon i kommuner med mellom 10 000 og skjellige typer innovasjon som formål.1 Kartleg- 50 000 innbyggere, og i kommuner med middels gingen viser at de mest sentrale kommunene i sentralitetsgrad. Mulige årsaker kan være at kom- gjennomsnitt enten har deltatt, eller deltar i, flest munene i Distrikts-Norge ikke har gode nok pro- ordninger, og at den gjennomsnittlige deltakelsen sjekter til å nå opp i utlysninger og/eller at de ikke ser ut til å synke i de lavere sentralitetsnivåene. har kapasitet og kompetanse til å søke og delta i En av tre kommuner har ikke deltatt i noen av ord- utlysninger. Det kan variere i hvilken grad ordnin- ningene, over 80 prosent av disse er kommuner på gene tar høyde for ulik kapasitet og kompetanse i sentralitetsnivå 5 og 6. Dette kan til dels skyldes at kommunene. større kommuner er mottaker av støttemidler på Departementene vil kartlegge små kommuners deltakelse i nåværende statlige støtteordnin- 1 Sammenstillingen kartlegger kommunenes deltakelse i Kli- ger og programmer for innovasjon, bruk av ny masats (2016–2018), Velferdsteknologi (2013–2016), FOR- teknologi og fornying som er relevante for dis- KOMMUNE (2017–2018), Program for leverandørutvik- ling/Innovative offentlige anskaffelser (2010–2018), Sti- triktskommunene, og vurdere årsaker til lav delta- muLab (2018), Innovasjonspartnerskap (2018) og DigiFin kelse. Dette omfatter programmer og ordninger (deltakelse per januar 2019). på en rekke samfunnsområder. Tilskudd per inn- 2019–2020 Meld. St. 5 143 Levende lokalsamfunn for fremtiden bygger inngår som en del av kartleggingen. nom lover og forskrifter. Samarbeid med og mobi- Videre vil departementene kartlegge eventuelle lisering av aktører i og utenfor egen kommune er årsaker til lav deltakelse og vurdere tiltak i lys av en viktig del av samfunnsutviklerrollen. Kommu- resultatene fra kartleggingen. I arbeidet skal det neplanens samfunns- og arealdel er blant de vik- også redegjøres for lærings- og innovasjonseffek- tigste verktøyene i kommunene for å definere og tene i små kommuner, som deltar i samarbeid sette rammer for utviklingsrollen. ledet av større kommuner og kunnskap de får fra innovasjonsprosjekter i større kommuner som går foran. 11.5.1 Kommuneplanens samfunns- og arealdel er viktige verktøy Kommunene er den viktigste planmyndigheten og 11.5 Omstillingsdyktige har ansvaret for den lokale samfunns- og areal- distriktskommuner planleggingen. Plan- og bygningslovens formåls- bestemmelse slår fast at «Loven skal fremme Samfunnsutfordringene har blitt mer komplekse, bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, og det stilles økte krav til kommunesektoren både samfunnet og framtidige generasjoner». Planleg- som tjenesteleverandør og som utviklingsaktør. ging etter loven skal bidra til å samordne statlige, Alle kommuner skal løse de samme lovpålagte tje- regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag nester. De skal planlegge og utvikle lokalsamfun- for vedtak om bruk og vern av ressurser. net ut fra lokale behov og ivareta demokratiske Planlegging som verktøy for samfunnsutvik- funksjoner uavhengig av innbyggertall, boset- ling, er beskrevet i Meld. St. 18 (2016–2017). Her tingsstruktur eller andre kjennetegn. Utviklings- framheves behovet for mer strategisk bruk av rollen handler om mer enn pålagte oppgaver gjen- samfunnsdelen av kommuneplanen. I denne delen

Boks 11.10 Klimautfordringer stiller krav til distriktskommunene Fram mot år 2100 vil Norge få et varmere klima Kommunene har en viktig rolle i det lokale med mer nedbør (Miljødirektoratet 2018). klimaarbeidet. Kommunene er både politiske Effektene av klimaendringene vil sannsynligvis aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, inn- være kraftigere nedbør, flere og større regn- kjøpere, eiendomsbesittere og ansvarlige for flommer, stigende havnivå og flere jord-, flom- planlegging og tilrettelegging for gode steder og sørpeskred. Høyere temperaturer betyr for befolkningen å bo og leve. Kommunene kan generelt sett kortere snøsesong i Norge og Ark- søke støtte til lokale klimaprosjekter gjennom tis, altså at snøen vil legge seg senere og smelte støtteordningen Klimasats. Det gis støtte til til- tidligere, og mindre snømengde når det er snø. tak som reduserer klimagasser, bidrar til Sårbarhet for stormflo forventes å øke langs bevisstgjøring og spredning av erfaringer rundt norskekysten i fremtiden som følge av havni- klimatiltak i kommunesektoren, og som gir våstigning. insentiver til tiltak utover det som ligger i kom- 75 prosent av Norges befolkning bor langs munesektorens lovpålagte oppgaver. Kommu- kysten. Rundt 280 kommuner har en kystlinje. ner i alle landets fylker har søkt om støtte 2019, Kartverket har utviklet et digitalt verktøy som tilsvarende i 2018. Ordningen ble opprettet av gjør at kommunene og næringslivet enklere kan regjeringen i 2016 og administreres av Miljødi- planlegge for klimaendringene, og være bedre rektoratet. I budsjettopplegget for 2020 er det forberedt på konsekvensene av havnivåstigning flere digitaliseringstiltak som berører kommu- og ekstrem vannstand. I tjenesten Se havnivå i nesektoren. Klimasatsordningen er videreført i kart, kan man hente ut statistikk over bygnin- statsbudsjettet for 2020. I tillegg foreslår regje- ger, arealer og veier i kystkommunene som er ringen å styrke og utvide den midlertidige øre- utsatt for oversvømmelse fra havet. Tjenesten merkede satsingen under Klimasatsordningen kan brukes til å identifisere risikoområder, og for å støtte opp om null- og lavutslippsløsninger i skal gjøre planlegging i kystsonen enklere. God fylkeskommunale hurtigbåtsamband, med 80 samfunns- og arealplanlegging er et viktig virke- mill. kroner i statsbudsjettet for 2020. middel. 144 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden av kommuneplanen setter kommunen mål og strategier for den lokale samfunnsutviklingen. Det er viktig at alle interesser i lokalsamfunnet blir involvert i utarbeidelse av og gjennomføring av planene, at de får et eierskap til planene, og at planene blir aktivt brukt. For at planene skal oppfattes som viktige og relevante for næringsliv, innbyggere, frivillig sektor og kommunen selv, må planene holdes oppdaterte. Arbeidet med samfunns- og næringsutvikling på sjø og land bør ses i et kommuneoverskridende og helhetlig perspektiv. Plan- og bygningsloven åpner for interkommunalt plansamarbeid, jf. kapittel 9 i loven. Det kan utarbeides felles planstrategi for flere kommuner, felles kommuneplan eller felles reguleringsplaner. Kommuneoverskridende planer er ofte nødvendig i områder som henger sammen næringsmessig og økonomisk. Som planmyndighet har kommunene stor handlefrihet i arealplanleggingen. Regjeringen har gjort flere endringer i plan- og bygningsloven som forenkler planprosessene, og har gitt tydeligere føringer for bruk av innsigelser. Andelen planer møtt med innsigelse er redusert siden 2013, og flere saker løses gjennom dialog og megling lokalt. Under denne regjeringen har Kommunal- Figur 11.3 Kommuneplanens samfunnsdel – alder og moderniseringsdepartementet i om lag 80 pro- Kilde: Kostra. Kart: KMD sent av sakene avgjort innsigelsene helt eller delvis i samsvar med kommunens vedtak. Plandelen av plan- og bygningsloven er blitt imidlertid store forskjeller; de eldste planene er evaluert i et omfattende forskningsarbeid fra 2014 godt over 15 år gamle, mens andre distriktskom- til 2018 (EVAPLAN 2008). Ett hovedfunn er at muner nylig har oppdatert både arealdelen og plan- og bygningsloven av 2008 i hovedsak har samfunnsdelen, jf. figur 11.3. høy legitimitet og er godt balansert med hensyn Kommunene bør ha oppdaterte samfunnspla- til rammer for nøkkelaktører. Den strategiske ven- ner for å møte grunnleggende utfordringer og dingen i planleggingen – som loven representerer kommende omstillinger, både i privat og offentlig – er styrket, og dette innebærer et vesentlig foren- sektor. Oppdaterte arealplaner er også viktig, spe- klingselement. Evalueringen viser at det er behov sielt for de deler av kommunen der utbygging av for mer veiledning, blant annet om sammenhen- boliger, næring eller teknisk infrastruktur er aktu- gen mellom planstrategi, de ulike delene en kom- elt. Dette vil gi kommunen bedre politisk styring muneplan består av, sammenhengen med økono- over arealbruken, kunne forebygge unødige og miplanen, samt bruken av verktøyene i regelver- tidkrevende konflikter, og gjøre planprosessen ket. Det er stor variasjon mellom kommunene når mer forutsigbar for alle aktører. Oppdaterte pla- det gjelder faglig kompetanse, kapasitet, politisk ner bidrar til god næringsutvikling gjennom engasjement og styringsevne og folkelig engasje- enklere og raskere behandling av saker. Å ha et ment. oppdatert og omforent planverk i kommunen, er Det er store forskjeller mellom kommunene derfor god beredskap for å håndtere nye og ufor- når det gjelder alder på kommunale planstrate- utsette utfordringer og initiativ. gier, arealplaner og samfunnsplaner (SSB/ Kommunene har behov for flere planleggere KOSTRA). Planstrategiene er i hovedsak oppda- (Borge m.fl. 2017, Langset m.fl. 2014). Utdan- terte i de fleste kommuner, men distriktskommu- ningsinstitusjonene som har tilbud på dette feltet nene på sentralitetsnivå 5 og 6 har betydelig eldre ligger spredt over hele landet. Imidlertid uteksa- plandokumenter enn kommuner i sentrale strøk. mineres det ikke nok planleggere til å dekke det Alderen på kommuneplanens arealdel og sam- offentliges behov. Dette gjør det særlig utfor- funnsdel er i snitt mellom seks og syv år. Det er drende for små distriktskommuner å rekruttere 2019–2020 Meld. St. 5 145 Levende lokalsamfunn for fremtiden planleggere. Kommunal- og moderniseringsde- ner om samfunns- og næringsutvikling for å legge partementet, Helse- og omsorgsdepartementet, til rette for verdiskaping og vekst. Felles utfordrin- Landbruks- og matdepartementet, Klima- og mil- ger, og felles interesser knyttet til næringsutvik- jødepartementet, Forum for kommunal planleg- ling, kompetansepolitikk, tjenesteutvikling og ging og Forum for utdanning i samfunnsplanleg- klima- og miljøpolitikk går ofte på tvers av kom- ging og KS, har inngått en samarbeidsavtale om munegrenser. Utvikling av felles IKT strategier, utdanningstilbud innen samfunnsplanlegging. velferdsteknologi og interkommunale areal- og Innsatsen skal videreføres og KS har varslet at de samfunnsplaner er eksempler på samarbeid som vurderer å styrke tilbudet om videre- og etterut- kan knytte kommuner sammen, og kan bidra til å danning. Videre er KS i gang med å prøve ut en utvikle bedre tilbud for innbyggere og næringsliv. mentorordning for ferske planleggere. De tilbyr Samarbeid kan bidra til mer robuste næringsmil- også opplæring innen planlegging og samfunnsut- jøer med større bredde og kan øke forståelsen for vikling rettet mot de folkevalgte. Kommunal- og utfordringer og muligheter på tvers av kommune- moderniseringsdepartementet støtter fylkesmen- grenser. Samarbeid mellom kommuner kan også nenes og fylkeskommunenes samarbeid om kom- forenkle samarbeid med andre relevante aktører, petansetiltak på planområdet både økonomisk og slik som undervisningsinstitusjoner, virkemid- faglig. Det gjennomføres dessuten jevnlige sam- delapparatet, næringslivet og fylkeskommunen. linger i nettverk for kommunal og regional plan- Regionrådene er politiske samarbeid mellom legging. De etter- og videreutdanningstilbudene kommuner og opprettes av kommunene selv. som finnes i dag, har en god lokal innretning og Rådene behandler samfunnsspørsmål som går på tilbys desentralisert rundt om i landet. Deltakelse tvers av kommunegrensene. De fleste regionrå- er imidlertid avhengig av at kommunene priorite- dene har ikke ansvar for å produsere tjenester til rer å gi permisjon og finansierer egenandeler. innbyggerne, selv om enkelte regionrådssamar- beid også er involvert i slike oppgaver. Begrepet regionråd har i dag ikke noe fast juridisk innhold 11.5.2 Utvikling på tvers av administrative (Vinsand 2018c).2 grenser På oppdrag av Kommunal- og moderniserings- Med enhver kommunestruktur vil det kunne være departementet har NIVI Analyse (Vinsand 2018c) hensiktsmessig med samarbeid mellom kommu- utarbeidet en oversikt over kommunenes samar-

Boks 11.11 Bestemmelser om interkommunalt samarbeid Den nye kommuneloven som trer i kraft høsten kommuneloven være en aktuell samarbeidsform 2019, inneholder flere nye regler som klargjør for de fleste regionråd. For samarbeid om tje- rammene for og legger til rette for godt inter- nester er oppgavefelleskap eller vertskommune- kommunalt samarbeid. En ny fanebestemmelse modellen de mest relevante. Lovpålagte tjenes- om interkommunalt samarbeid slår fast at kom- teoppgaver som innebærer myndighetsutøvelse, muner (og fylkeskommuner) kan samarbeide må organiseres etter vertskommunemodellen, jf om løsningen av felles oppgaver (§ 17-1). § 20 i ny kommunelov, hvis man ønsker å Bestemmelsen innebærer også at det er opp til benytte kommuneloven som rettslig grunnlag den enkelte kommunen å vurdere og avgjøre for samarbeidet om de skal samarbeide med andre om oppga- Plan- og bygningsloven gir bestemmelser veløsning. Det betyr at kommunene har stor fri- om interkommunalt plansamarbeid, jf. kapittel 9 het til å velge å samarbeide, og til å velge hvor- i loven. Det kan utarbeides felles planstrategi for dan samarbeidet skal foregå. Den samme flere kommuner, felles kommuneplan eller felles bestemmelsen fastsetter hvilke former samar- reguleringsplaner. Planarbeidet skal ledes av et beidet må skje i: «Et interkommunalt samarbeid styre med representanter fra hver kommune. skal foregå gjennom et interkommunalt politisk Kommunene kan overføre til styret den myndig- råd, kommunalt oppgavefellesskap, vertskom- het til å treffe vedtak om planprosessen som munesamarbeid, interkommunalt selskap, aksje- etter loven er lagt til kommunen. Hvert kommu- selskap eller samvirkeforetak, en forening eller nestyre treffer endelig planvedtak for sitt på en annen måte som det er rettslig adgang til.» område. Interkommunale politiske råd vil med den nye 146 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Boks 11.12 Styrket samarbeid om næringsutvikling Utviklingsprogrammet for byregioner ble gjen- I programperioden har kommunene i samar- nomført i perioden 2014–2018, og var et pro- beid gjennomført samfunnsanalyser for å gram for kommunene for å legge til rette for avdekke hemmere og drivere for utvikling i regi- positiv utvikling i byregioner. Byregionprogram- onen. De valgte tema for sine prosjekter med met skulle øke kunnskapen om samspillet mel- utgangspunkt i samfunnsanalysene, utarbeidet lom by og omland og kommuneregionenes strategier og gjennomførte tiltak. Gjennom pro- næringsmessige potensial. Det var et mål at den grammet har mange av byregionene styrket økte kunnskapen skulle bidra til strategier og til- samarbeidet, koordinert samhandling om tak som styrker regionen som helhet. nærings- og samfunnsutvikling mellom nærlig- Programmet varte fra 2014 til sommeren gende kommuner, blant annet gjennom etable- 2018. 37 byregioner med til sammen om lag 220 ring av faste møtearenaer mellom kommunene kommuner deltok. Byregionene var fordelt på og relevante samarbeidsparter, slik som 16 småbyregioner, 12 mellomstore byregioner, 7 næringsliv og utdanningsinstitusjoner. Samtlige småsenterregioner og 2 delregioner av storbyre- byregionprosjekt i småsenterregionene har gioner. Til sammen utgjorde de 41 prosent av bidratt til tilrettelegging av næringsutvikling folketallet og 39 prosent av arbeidsplassene i (Leknes m.fl. 2018). Over halvparten av byregio- landet. To prosjekt har gått på tvers av fylkes- nene som deltok, fortsetter med samarbeid om grenser. Flere distriktskommuner på nivå 5 og 6 nærings- og samfunnsutvikling. deltok også i programmet, både knyttet til større byregioner og som egne småsenterregioner.

beid gjennom regionråd. NIVIs rapport viser at vil dagens regionråd kunne bli mindre viktige, og kommunene samarbeider gjennom 66 regionråd. store kommuner vil kunne vurdere andre store Av landets 422 kommuner deltar 395 i regionråd kommuner som mer aktuelle samarbeidspart- (95 prosent). Gjennomsnittlig innbyggertall er nere enn de nærmeste nabokommunene. På den 57 000, og varierer fra 6 000 til 290 000 innbyg- annen side vil større fylker kunne øke behovet for gere. Gjennomsnittlig antall deltakende kommu- at grupper av kommuner koordinerer og fremmer ner er seks, varierende fra 2 til 19. felles interesser, for å få gjennomslag. Dette vil NIVI mener regionrådsinndelingen kan være særlig kunne gjelde distriktskommunene, som i grunnlag for utvidet samarbeid om utvikling av flere fylker både er mange og tynt befolket. For kommunal tjenesteproduksjon og kommuneover- fylkeskommunene og regional stat kan samhand- skridende utviklingsoppgaver. I flere fylker fram- ling med grupper av kommuner forenkle og for- står regionrådene som mer formalisert og bedre sterke innsats og prosesser som det er hensikts- organisert for å ivareta regionalpolitiske oppgaver messig at ses på tvers av kommunegrensene. enn de var for ti år siden. I følge NIVI kan mange av kommunene som samarbeider i regionrådene være aktuelle for framtidig kommunesammenslå- 11.5.3 Næringsvennlige distriktskommuner ing. Kommunenes evne til å håndtere ulike utfordrin- Nye kommuner og fylkeskommuner vil føre til ger er avgjørende, både på kort og lang sikt. at etablerte samarbeidsrelasjoner og -mønstre Næringer kan være sårbare for blant annet end- endres. Der det etableres nye, større kommuner ringer i markedet, nedgang i kronekurs eller teknologiske utfordringer. Avhengighet av en næring 2 I følge Vinsand (2018c) antas det at 80–90 prosent av regi- kan gjøre kommunen mer sårbar for endringer og onrådene er organisert som samarbeid etter kommunelo- utfordre den langsiktige omstillingsevnen. ven § 27 og vel 10 prosent er organsiert som interkommunale selskap (IKS). I den nye kommunelovene videreføres Kommunens rolle som næringsutvikler har ikke § 27- samarbeid, men det innføres to nye samarbeids- blitt mer kompleks de siste årene. Skillet mellom former, interkommunalt politisk råd og kommunalt oppga- næringsutvikling og annen samfunnsutvikling har vefellesskap i hhv kapittel 18 og 19, der interkommunalt politisk råd vil være en aktuell samarbeidsform for de fleste blitt mindre, særlig i lys av et økende arbeidskraft- regionråd, og eksisterende regionråd opprettet etter behov i mange distriktskommuner. Det gjør at ele- dagens § 27 pålegges en omdanningsplikt. menter som avklarte arealer for næringsutvikling, 2019–2020 Meld. St. 5 147 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Boks 11.13 Norges beste vertskapskommune for næringsliv For næringslivet kan en kommune som er flink har overlevd skiftende konjunkturer og økende til å legge til rette for næringsutvikling represen- inntreden av internasjonalt eierskap i det lokale tere et viktig konkurransefortrinn. NHO og KS næringslivet, heter det i juryens begrunnelse. begynte å samarbeide i 2019 om en kåring av Det er blant annet utarbeidet partnerskapsavta- gode vertskapskommuner for næringslivet. ler mellom skolene og bedriftene for å sikre I klassen for små kommuner ble Haram relevant utdanningstilbud for lokalt nærings- og kommune kåret til Norges beste vertskapskom- arbeidsliv og bruk av lærlinger som lærekrefter mune for næringsliv. Tildelingen forklares slik: i skolene. Kommunen blir fra 1. januar 2020 en «Haram kommune har jobbet offensivt, syste- del av langt større nye Ålesund kommune. I matisk og målrettet med næringsutvikling gjen- sammenslåingsprosessen er det vedtatt at nom 25 år, og trukket næringslivet inn i kommu- Haram-modellen for næringsutvikling skal leg- nens strategiarbeid helt siden 90-tallet. Dette ges til grunn for næringssamarbeidet i den nye har resultert i en modell for samarbeid mellom storkommunen.» kommunen, utdanningsaktører og næringslivet som har resultert i så stor tillit at samarbeidet Kilde: NHO

Staten IN NFR Siva IN reg. kontor Reg. forskningsfond

Fylkesmannen Fylkeskommunen

Næringshager/inkubator

Etableringskontor FoU-inst

Næringsselskap Destinasjonsselskap Regionråd

Kraftfond Næringsfond

Forvaltning Kommunen Finansiering

Utfører

Figur 11.4 Kommunens gode hjelpere, illustrert av Telemarksforsking Kilde: Vareide m.fl. (2019) 148 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden godt tilrettelagte fritidstilbud, tilstrekkelig bolig- sursene som ligger i utmark til ulike former for kapasitet, teknisk infrastruktur og god tjeneste- verdiskaping bedre enn i dag, bl.a innenfor reise- yting mv. blir viktig for næringsutvikling i distrik- liv, bionæringer og mineralnæringen. Utmarksfor- tene. valtningen er et sammensatt felt, med flere aktø- Hva som definerer en næringsvennlig rer og ansvarsforhold og avveininger mellom distriktskommune er ikke entydig. Mens nærings- ulike hensyn. Flere departementer samarbeider livet i større kommuner vektlegger rask saksbe- om å forenkle utmarksforvaltningen. Siktemålet handlingstid og gode reguleringsplaner, er økono- er å styrke lokaldemokratiet, forenkle og redusere miske virkemidler, veiledning og rådgivning vikti- byråkrati, og legge til rette for mer verdiskaping gere for næringslivet i de minste kommunene basert på naturressurser. Regjeringen vil videre- (Wekre og Jensen 2018). Behovet for aktiv føre arbeidet med utmarksforvaltning, med vekt nærings- og samfunnsutvikling kan sies å være på samordning og digitalisering. særlig viktig i distriktsområder. Telemarksfor- Mye er oppnådd i samordningsarbeidet siden sking har pekt på at aktivt næringsutviklingarbeid 2013. Færre kommunale planer møtes med innsi- krever en utadvendt arbeidsform, godt samspill gelser nå enn i 2013, og innsigelsene kommer i med næringslivet og spesialisert kompetanse som større grad på overordnet nivå, framfor i regule- det kan være vanskelig for kommunalt ansatte å ringsplaner. Kommuner, regionale og statlig dekke (Vareide m.fl. 2019). Mange distriktskom- myndigheter er blitt flinkere til å samordne inter- muner får hjelp fra mange ulike samarbeidspart- essene sine tidligere i planprosessene. Som en del nere i sitt arbeid med næringsutvikling. Tele- av nasjonalparkenes besøksstrategi skal det utar- marksforskings gjennomgang av 5 utvalgte fylker, beides forvaltningsplaner. Statsallmenningslovut- viser at aktørene stort sett er de samme i alle fyl- valget har lagt fram et forslag til ny fjellov i NOU ker, og at flere av dem har flere roller, men at de 2018: 11. Forslaget er ment å erstatte lov 6. juni brukes forskjellig fra fylke til fylke. 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m I dag er tilbudet til etablerere ulikt organisert i statsallmenningane (fjellov) og lov 19. juni 1992 og lite koordinert, med store forskjeller mellom nr. 60 om skogsdrift m.v i statsallmenningene. fylkene. I enkelte kommuner møter etablerere et Forslaget har vært på høring, og er nå til behand- godt organisert tilbud, eksempelvis hoppid.no, ling i departementene. mens det i andre kommuner er mer varierende. I Artsdatabanken har nylig lansert det digitale 2016 tok Buskerud fylkeskommune initiativ til et verktøyet Natur i Norge – Landskapstyper, som fylkeskommunalt nettverk for entreprenørskap, synliggjør hvor sjeldne eller vanlige, typiske eller som jobber med å utvikle felles løsninger, lage en representative ulike typer landskap er. Planleg- god infrastruktur, legge til rette for og tydelig- gere i kommuner og fylkeskommune får med gjøre fagfeltet entreprenørskap i kommunene. dette et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere Målet er å dele erfaringer og kunnskap som skal verdien av landskap, før det veies opp mot andre forbedre entreprenørskapsarbeidet i fylkene. interesser. Dette styrker det faglige innholdet i Nettverket har i 2019 begynt å se på felles løsnin- landskapskartlegginger, f.eks knyttet til hørings- ger for de som skal starte bedrift. En mer over- uttalelser og fylkesplaner. siktlig førstelinjetjeneste og etablererhjelp der en Regjeringen vil videreføre arbeidet med å tar i bruk nye digitale løsninger, kan gi etablere en styrke sektorsamordning i utmarksforvaltningen, bedre oversikt og tilgang på relevant kompetanse, styrke kapasitet og kompetanse i kommunene, og virkemidler, nettverk og møteplasser som finnes i legge til rette for mer verdiskaping. Arbeidet har hvert fylke. På kort sikt er ambisjonen en digital så langt vist at det er behov for en helhetlig og felles inngangsdør. I neste fase vil det bli aktuelt å bred tilnærming når kommuner og fylkeskommu- se på om det er mulig å utvikle felles digitale verk- ner skal arbeide med tilrettelegging for verdiska- tøy. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ping basert på utmarksressursene. Skal kommu- er positive til initiativet, og vil legge til rette for nene lykkes må sosial, kulturell, miljømessig og nettverkets arbeid. økonomisk verdiskaping ses i sammenheng, og samspillet brukes til å skape større lokal merverdi. 11.5.4 Samordning for verdiskaping basert på Departementenes underliggende etater hånd- utmarksressurser terer regelverk og forvalter virkemidler m.m. som Mange små distriktskommuner har et næringsliv berører utmarksområder. Kommunal- og moder- som er sterkt fundert på natur- og utmarksressur- niseringsdepartementet vil, i samråd med Land- ser. Det er potensial for å utnytte de rike naturres- bruks- og matdepartmenentet, Klima- og miljøde- 2019–2020 Meld. St. 5 149 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Boks 11.14 Regionalpark som samarbeidsplattform Regionalpark er en langsiktig og forpliktende ser. Antall passasjerer på kanalbåtene har økt, samarbeidsplattform for lokalsamfunn, myndig- nye attraksjoner og produkter er utviklet, og heter og næringsliv med en interesse for å iva- økonomien i regionalparken er god. reta og videreutvikle natur- og kulturverdier i et Vefsna regionalpark er et annet eksempel, eta- definert landskaps- og identitetsområde. Med blert høsten 2017, etter en prosjektperiode fra forankring i den Europeiske landskapskonven- 2012 i regi av kommunene Grane, Hattfjelldal og sjonen vil parkene fremme økonomisk, miljø- Vefsn. Det vernede laksevassdraget Vefsna er det messig, sosial og kulturell bærekraft. De norske geografiske grunnlaget for regionalparken. Regi- regionalparkene har gitt merverdi i form av mer onalparken har bidratt til økt oppmerksomhet om samordnet arbeidsinnsats, samarbeid mellom laksefisket i vassdraget, som er friskmeldt etter aktører som ikke tidligere møttes, utløst ny gyrosmitte, og tilbudet til fisketurister er under finansiering og økt engasjement for regionalt utvikling. Reiselivsaktørene i regionen samhand- utviklingsarbeid. ler mer, med regionalparken som koordinator, og Et eksempel er Telemarkskanalen regional- det er etablert flere møteplasser for kommunene park, som ble etablert i 2012, som et interkom- og reiselivsbedrifter. Regionalparken, kommu- munalt samarbeid mellom de seks kanalkommu- nen, bedriftsnettverket m.fl. har siden 2012 nene, Telemark fylkeskommune og Telemarks- utviklet flere opplevelsestilbud i regionen, både kanalen FKF (fylkeskommunalt foretak som for sommer- og vintersesong: elverafting, zipline, eier og drifter Telemarkskanalen). Regionalpar- Via Ferrata, hundekjøring, kajakktilbud, kurs i kens formål er å øke områdets attraktivitet som bygging av elvebåt, guidede turer og scooterløy- reisemål og bosted, og å få til vekst og utvikling i per. Aktørene har sammen utviklet nettsiden og næringslivet, gjennom å foredle de særpregede appen Gomap, der kundene kan kjøpe scooter- og ressursene som er knyttet til Telemarkskanalen fiskekort og rapportere fangst. Gomap varsler og kanallandskapet. Kanalkommunene Kvite- også brukerne om status på scooterløypene, og seid, Nome, Notodden, Sauherad, Skien og har oversikt over fotturer i regionen. Tokke har etablert attraksjonsklynger basert på lokale fortrinn, for å utvikle salgbare opplevel- Kilde: Kompetansesenter for distriktsutvikling

partementet og Nærings- og fiskeridepartementet infrastruktur og bebyggelse ivaretas. Av hensyn etablere et etatsforum for bærekraftig verdiska- til friluftsliv, landskaps- og naturmangfold i fjell- ping i utmark. Forumet skal være en møteplass områdene er det viktig å unngå etablering av nye for å dele kunnskap om utfordringer og mulighe- hytteområder over skoggrensen. I fjellområder ter knyttet til bærekraftig verdiskaping basert på med stort press på arealene er det viktig å bevare natur-, landskaps og kulturarvressurser. Forumet større, sammenhengende områder uten hyttebe- kan også gi innspill til involverte departementer byggelse. Regjeringen har igangsatt et arbeid om bedre samordning på nasjonalt nivå, eller for- med å utarbeide en ny veileder for planlegging av slag til mer brukervennlige løsninger. Departe- fritidsboliger, og vil også vurdere utarbeidelse av mentene vil sammen vurdere hvilke aktører som statlige planretningslinjer for fjellområdene. skal delta. Det er viktig for regjeringen at utviklingen av Vekst i reiseliv og økt bruk av fritidsboliger gir bolig-, fritidsbolig- og næringsområder i kyst- grunnlag for lokal vekst og arbeidsplasser, med sonen sees i sammenheng med natur- og kultur- utvikling av infrastruktur og tjenestetilbud som miljø, friluftsliv, landskap og allmenhetens interes- også er til nytte for fastboende. Fritidsboliger og ser. I 100-metersbeltet langs sjø er det et generelt turistmål med stor besøksfrekvens innebærer byggeforbud som gjelder med mindre kommu- samtidig utbygging, transport, ferdsel og slitasje i nene fastsetter annen byggegrense i plan. Regje- natur- og friluftsområer. Regjeringen legger vekt ringen har igangsatt et arbeid med å revidere de på at planlegging av arealer for utbygging av fri- statlige planretningslinjene for differensiert for- tidsboliger skjer på en måte som sikrer kvalitet i valtning av strandsonen langs sjøen, med sikte på områdene, og at sammenhengende grønnstruktu- større lokal handlefrihet. rer og god landskaps- og terrengtilpasning av 150 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Denne type omstillingsarbeid har lang tradisjon i 11.5.5 Når kommunen rammes av akutte Norge, tilbake til midten av 1980-tallet. endringer Fylkeskommunene har siden 2004 hatt ansva- Fra tid til annen oppstår situasjoner som rammer ret for denne type næringsomstilling i eget fylke. et lokalsamfunn eller kommune svært hardt. Sær- Dette innebærer at de har ansvaret for både å pri- lig i kommuner i små arbeidsmarkeder vil en kon- oritere hvilke områder som skal få økonomisk kurs/nedleggelse av bedrifter få store konsekven- bistand, hvor mye som skal stilles til disposisjon ser. Dette er alvorlig både for kommunen som og over hvor lang tid. Når bortfallet av arbeids- mister skatteinntekter, og for den enkelte og fami- plasser utgjør mer 15 prosent av den totale syssel- liene som blir berørt. settingen, kan det være aktuelt med en ekstraordi- Når kommuner eller regioner opplever brå og nær statlig innsats. I disse tilfellene vil de økono- stor nedgang i sysselsettingen i en hjørnesteins- miske midlene øremerkes til en bestemt kom- bedrift eller -næring, kan staten og fylkeskommu- mune/region. Det vil fortsatt være fylkeskommunene bidra med omstillingsmidler for å skape ny nen som får ansvaret for å forvalte midlene. virksomhet og hindre langvarig arbeidsledighet. Kommunen har ansvaret for gjennomføringen Målet med omstillingsarbeidet er først og fremst å av det konkrete omstillingsarbeidet. I kommuner bidra til etablering av nye arbeidsplasser og med akutt omstillingsbehov legger regjeringen styrke næringsgrunnlaget. Til enhver tid finnes vekt på samordnet innsats mellom ulike aktører det om lag 25–30 kommuner som er omstillings- og forvaltningsnivå. Et av målene med omstil- områder, som følge av slike akutte hendelser. lingsarbeidet er å styrke næringsgrunnlaget, slik

Boks 11.15 Omstilling i Lierne kommune Våren 2014 besluttet Orkla ASA å flytte sin virk- Det er bevilget 28,1 mill. kroner i prosjekt- somhet fra Lierne til sitt anlegg i Stranda, med støtte til 152 ulike prosjekter. Dersom prosjek- virkning fra 1. juli 2015. Lierne Bakeri hadde på tene gjennomføres som planlagt, vil disse kunne beslutningstidspunktet 85 ansatte, eller 20 pro- utløse totale prosjektkostnader på tilsammen sent av den totale sysselsettingen i kommunen. 175 mill. kroner og bidra til å gi ytterligere 100– Konsekvensene av nedleggelsen vil tilsvare et 150 nye arbeidsplasser de neste årene. bortfall av 128 arbeidsplasser frem mot 2025. I Omstillingsarbeidet i Lierne har etablert et tillegg viser en befolkningsprognose at folketal- nært samarbeid med Trøndelag fylkeskom- let vil falle med 11 prosent i samme periode, og mune, Innovasjon Norge og Namdal regionråd. opp mot 15 prosent på lengre sikt. Lierne kommune er medlem i Namdal region- Som følge av nedleggelsen og negativ befolk- råd, etablert 1. januar 2018. Formålet med sam- ningsvekst ble Lierne kommune tildelt omstil- arbeidet er å legge til rette for økt samarbeid lingsstatus for perioden 2015–2021, med finansi- mellom kommunene i regionen og bidra til å ering på totalt 60 mill. kroner. Kommunal- og skape en felles identitet i Namdalen. Næringsut- moderniseringsdepartementet finansierer halv- vikling er et sentralt område for samarbeidet. parten av totalbeløpet, mens fylkeskommunene Det er etablert et program for skognæringer i og kommunen deler den andre halvparten seg Trøndelag. Både fylkesmannen og fylkeskom- imellom. Målet for seksårsperioden er å sikre og munen deltar i programmet. Tilsvarende initia- skape 130 nye arbeidsplasser. tiv er under utvikling for bioøkonomi, matpro- Med god prosjektstyring av omstillingsledel- duksjon og reiseliv. sen og rådgivning fra Innovasjon Norge har Namdal regionråd har besluttet å starte et Lierne kommune allerede oppnådd solide resul- samarbeidsprosjekt med utgangspunkt i verk- tater. Ved utgangen av 2018 har omstillingspro- tøyet Næringsvennlig region fra Innovasjon grammet bidratt til å skape 114 nye arbeidsplas- Norge. Målet med Næringsvennlig region er å ser, både gjennom utvikling av eksisterende legge til rette for samarbeid for næringsutvik- bedrifter og nyetableringer. Blant nyetablerin- ling mellom kommuner. gene er bakerivirksomheten Baxt Lierne AS, som står for 45 nye arbeidsplasser. Kilde: Innovasjon Norge 2019–2020 Meld. St. 5 151 Levende lokalsamfunn for fremtiden

tilling på verdiskaping, sysselsetting og nærings- struktur, og om ressursinnsatsen er treffsikker Sør nok. Departementet vil derfor sette i gang en eva- Kværnangen Varanger Dyrøy luering av den totale offentlige ressursinnsatsen Andøy Kautokeino Gratangen ved akutte omstillingsbehov. Narvik

11.5.6 Bolig for endret befolkningssammensetning Bindal Boligmarkedene i mindre distriktskommuner og Roan Lierne små arbeidsmarkeder er ofte lite fleksible. Nybyg- Indre Fosen gingen er begrenset, og boligmarkedet kan være Hareid preget av usikkerhet på grunn av økonomisk risiko, stagnasjon og manglende investeringer i Lærdal Ringeriksregionen Tinn eksisterende boligmasse. Rollag Sauda Manglende interesse fra private utbyggere Mosseregionen Kragerø kan også gi distriktskommuner andre utfordrin- Eigersund Fyresdal ger med boligtilbudet enn kommuner i mer sentrale områder. En nødvendig forutsetning for boli- Figur 11.5 Kart over omstillingsområder 2019 getablering er at teknisk og sosial infrastruktur, slik som veier, fortau, gang- og sykkelveier, torg, Kilde: Innovasjon Norge skoler og barnehager, blir bygget samtidig. Det er store kostnader knyttet til etableringen av denne at kommunene og regionene blir mer robuste og infrastrukturen som må finansieres av kommunen har en mer variert næringsstruktur. I dette ligger og til dels boligutbyggerne gjennom rekkefølge- også et mål om å styrke kommunens kompetanse krav i reguleringsplaner og påfølgende forhandlin- som samfunns- og næringsutvikler. Mange andre ger om grunneierbidrag i utbyggingsavtaler. Der- aktører har også en rolle i omstillingsarbeidet, slik som det er få boliger som skal etableres blir det som ulike departementer, fylkeskommunen, NAV, færre som kan være med på å finansiere infra- utdanningssystemet og det offentlig virkemid- strukturen. Dersom kommunene ikke kan ta kost- delapparatet. naden, blir boligutviklingen hindret av at den nød- Innovasjon Norge (IN) er det nasjonale kom- vendige infrastrukturen ikke kommer på plass. petanseorganet for denne typen omstillingsarbeid. Manglende interesse fra private utbyggere kan Dette innebærer at de på oppdrag fra fylkeskom- også påvirke utviklingskapasiteten i de distrikts- munene kan hjelpe omstillingskommuner i hele kommunene det gjelder. landet med råd, virkemidler, veiledning og kvali- Et lite og ensidig tilbud kan gjøre boligtilbudet tetssikring av arbeidet. Departementet vil videre- til en flaskehals for å skaffe nok og rett arbeids- føre IN som nasjonalt kompetanseorgan. Oxford kraft i distriktene. Flere enslige, flere mindre hus- Research (Flatnes m.fl. 2018) finner at Innovasjon holdninger og et større mangfold i befolkningen Norge og fylkeskommunene har god og relevant vil også gi behov for mer variert boligmasse. Ikke kompetanse for å være medspillere for kommu- minst vil en økende andel eldre, særlig i distrikts- nen i omstillingsarbeidet. Oxford trekker fram at i områder, øke behovet for tilgjengelige boliger.3 tilfeller der fylkeskommunene er proaktive i sin Flere eldre betyr at det trengs flere boliger som er veilederrolle, er samspillet mellom observatørene gode å bo i ved svekket helse og nedsatt funk- fra Innovasjon Norge og fylkeskommunen særlig sjonsevne. SSB har anslått boligbehov fram mot velfungerende. 2040, og konkluderer med at andelen tilgjengelige Når omstillingsarbeidet i en kommune er boliger vil øke, særlig i større byer og omliggende avsluttet, blir det gjennomført en ekstern evalue- kommuner (sentralitetsnivå 1, 2 og 3) (SSB ring av arbeidet. De fleste programmene har gjen- 2019a). Kommuner i de to minst sentrale kategori- nomgående god måloppnåelse. En evaluering fra ene antas å ville ha en langsommere vekst. Bloch 2010 viser at den samlede omstillingsinnsatsen (2018) viser til at de kommunene med lavest bolig- har virkninger som også står seg over tid. Kom- munal- og moderniseringsdepartementet ser 3 Tilgjengelighet handler i hovedsak om beveglighet for imidlertid behov for ny og mer oppdatert kunn- funksjonshemmede og er i analysene definert med skap om de samlede virkningene av regional oms- utgangspunkt i utvalgte kriterier i EU-SILC undersøkelsen 152 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden bygging er lite sentrale kommuner, gjerne kystkommuner i Nord-Norge og innlandskommuner i Boks 11.16 Samlokalisering som Sør-Norge. boligløsning Eldre mennesker har også et eget ansvar for å skaffe seg en egnet bolig. I program for et alder- Fjellkommunen Røyrvik i Trøndelag samar- svennlig Norge (jf. kapittel 10.3) skal det lages en beider med nærbutikken om et nybygg som kampanje for hvordan eldre selv kan planlegge skal inneholde både nytt butikklokale og fire bolig for en mer aktiv alderdom. Ved nybygging leiligheter tilrettelagt for eldre. Kommunen og oppgradering videreutvikles boligtilbud gjen- har gjennomført en forstudie som viser at det nom det private markedet, som kan bidra til fram- er stort behov for lettstelte leiligheter, spesielt tidsrettede boliger med miljømessige kvaliteter, for personer i aldersgruppen 60+. Mange av smart-teknologi og sosial infrastruktur (fellesrom, disse har store eneboliger som krever mye deleløsninger mm.). Kravene til tilgjengelighet i vedlikehold. De ønsker seg en lettstelt leilig- byggteknisk forskrift er det viktigste virkemidlet het og mulighet for et aktivt liv. Flere har sagt for å bidra til flere tilgjengelige boliger. Hensikts- seg interessert i å kjøpe leiligheter. Dette gjel- messig lokalisering kan også redusere ensomhet, der både eldre og personer under 30 år, som fremme trygghet og folkehelse, og legge til rette ønsker å flytte hjem. De fire boligene vil bli for at eldre kan leve mer aktive, sosiale liv. Bolig- organisert som borettslag, slik at kjøperne bygging for eldre kan også utløse mer dynamikk skal slippe å ta opp store lån. og sirkulasjon i lokale boligmarkeder for andre Joker Røyrvik holder i dag til i et nærings- målgrupper. I områder med lite nybygging kan bygg fra 60-tallet. Dersom butikken skulle for- oppgradering av eksisterende boliger være spesi- svinne, vil innbyggerne få opptil 40 minutters elt viktig. kjøretid til nærmeste butikk. Butikken spiller Flere statlige instanser har generelle virke- også en viktig rolle som sosialt samlingspunkt midler og kompetanse som kan støtte opp under i bygda. distriktskommunenes arbeid på boligfeltet, herunder Husbanken, DiBK og Enova. Husbankens Kilde: Kompetansesenter for distriktsutvikling låne- og tilskuddsordninger kan bidra til både nybygging, oppgradering og kjøp av boliger. Lån til oppgradering og tilskudd til heis bidrar til til- gjengelighets- og miljøtiltak i eksisterende bolig- en egnet bolig og beholde den. Husbanken for- masse4. midler startlån til kommuner for videre utlån til Lån fra Husbanken skal støtte boligbygging i enkeltpersoner. Kommunene benytter denne låne- distriktene, gjennom finansiering av boliger. Dette ordningen i omfattende grad. I 2018 formidlet framkommer av formålsparagrafen for dagens kommunene startlån for om lag 9,3 mrd. kroner, grunnlån. Ny forskrift for Husbankens lån har til 6.900 husstander. Startlån skal primært tildeles vært på høring. I høringsutkastet er det også fore- personer etter en behovsprøving. Kommunen kan slått at bidrag «til finansiering av boliger i distrik- også gi startlån når boligsituasjonen hindrer tene» skal inngå i den framtidige formålsparagra- mulighetene til å opprettholde et arbeidsforhold, fen for låneordningene. I høringsutkastet er det eller hindrer utvikling av det lokale næringslivet. tatt inn en unntaksbestemmelse i paragrafen om Regjeringen forventer at kommunenes bolig- låneutmåling som lyder: «Det kan gjøres unntak politikk og boligplanlegging er en integrert del av for reglene for belåningsgrad i områder av landet kommunenes strategi for samfunns- og arealutvik- der private kredittinstitusjoner i liten grad finansi- ling, jf. Nasjonale forventninger til regional og erer nybygging, fordi markedsverdien av nybygde kommunal planlegging 2019–2023. Kommunens boliger gjennomgående er lavere enn byggekost- innsats kan i noen sammenhenger være avgjø- nadene.» Denne bestemmelsen gjelder alle låne- rende for å løse lokale behov i boligmarkedet ordningene til Husbanken, dvs lån til boligkvalitet, (Sørvoll og Løset 2017). Det trenger ikke nødven- lån til utleieboliger for vanskeligstilte, og lån til digvis å bety bygging av boliger eller investerin- studentboliger. ger i tomter eller infrastruktur, men kan også Startlån skal bidra til at personer med langva- handle om å «sparke i gang markedsmekanis- rige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg mene» eller være bindeledd mellom boligsøkere, private utbyggere, Husbanken med flere. Kommu- 4 Tilskudd til tilpasning (og etablering) innlemmes i kommuner med gode resultater kombinerer økonomiske nerammen i 2020. virkemidler, reguleringer og god kommunikasjon. 2019–2020 Meld. St. 5 153 Levende lokalsamfunn for fremtiden

De tar initiativ, har aktiv dialog og samarbeid med små forskjeller, tillit mellom folk og høy grad av private utbyggere, og bruker tilgjengelige virke- trygghet. Dette er en styrke i møtet med store midler. endringer. Regjeringen vil styrke fellesskapet og Regjeringen har høye ambisjoner om å hjelpe bygge samfunnet nedenfra. Dette skal skje ved å dem som i dag står i fare for å bli eller er vanske- spre makt og gi enkeltmennesker, familier og ligstilte på boligmarkedet. Forrige melding til lokalsamfunn mulighet til å styre egen hverdag og Stortinget om boligpolitikken ble lagt fram i 2013. forme sin egen framtid. Regjeringen vil slippe fri Siden den gang har både utfordringene og virke- og støtte det enkelte menneskets skaperkraft, og midlene endret seg, og det er behov for å gjøre en kraften i fellesskapene på arbeidsplasser, familier ny vurdering av mål, virkemidler og roller. Regje- og i frivillige sammenslutninger. ringen tar sikte på å legge fram en melding om Regjeringen vil bidra til at frivilligheten vokser den boligsosiale politikken for Stortinget i løpet av fram nedenfra, friere fra politisk styring og med 2020. utvikling på egne premisser, gjennom blant annet brede og ubyråkratiske støtteordninger. Frivillig- heten er forankret i lokalsamfunnene, der folk bor 11.5.7 Lokaldemokrati, sivilsamfunn og og lever livene sine. I Meld. St. 10 (2018–2019) levende lokalsamfunn Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig, Granavolden-plattformen hviler på en grunnleg- understreker regjeringen at det er viktig at hver gende forståelse av at Norge er et samfunn med enkelt kommune har et godt samarbeid med frivilligheten, og at dette samarbeidet bygger på lokale forhold. Siden 2013 har KS og Frivillighet Norge hatt en samarbeidsplattform om utvikling av frivil- Boks 11.17 Gjestebud i Svelvik lighetspolitikk i kommunene. Plattformen ble for- I Svelvik i Vestfold har innbyggere og kommu- nyet i 2017, og omtaler hvordan kommunene bør neadministrasjon utviklet lokaldemokratimo- legge til rette for frivillig sektor gjennom økono- dellen Gjestebud sammen. Dette er en metode miske rammevilkår, fora for samarbeid og med- som gjør at innbyggere, som ellers er vanske- virkning i ulike kommunale prosesser. Kommu- lig for kommunen å nå eller få innspill fra, blir nal- og moderniseringsdepartementet har laget en involvert i kommunale prosesser. Gjestebud veileder for samarbeid mellom frivillige og kom- bidrar til at kommunen får tilbakemeldinger muner, inkludert eksempler på samarbeidsavta- og innspill fra innbyggere uavhengig av livssi- ler (KMD 2015). tuasjon, etnisk bakgrunn, kjønn, alder og hvor Det lokale kulturlivet og frivilligheten er i stor de bor. grad drevet frem av enkeltmennesker som ser Metoden kan brukes til å innhente kunn- muligheter og evner å løse utfordringer i fellesskap fra innbyggere, få forslag til tiltak eller skap med andre, ut fra lokale forutsetninger og prioritere mellom tiltak. Kunnskap om behov. Frivillighet skaper lokalt engasjement, fel- ønskede boformer for seniorer, kvaliteter lesskap, integrering og demokratisk bevissthet. unge vektlegger ved valg av bosted, kommu- Regjeringen vil styrke det sivile samfunn, som er nens rolle for innbyggere som er ensomme og bygd opp av frivillighet og ideell sektor og tilrette- tilbakemeldinger på kommunale planer er legge for økt bruk av ideelle tjenesteytere innen eksempler på hva Svelvik har brukt metoden relevante samfunnssektorer. til. Folkebibliotekene står sterkt i Norge i dag, og Gjestebud en medvirkningsform som kre- er mye brukt. Biblioteket er en møteplass, en kul- ver relativt få kommunale ressurser. Det er turinstitusjon som tilbyr arrangement for publi- innbyggere som inviterer gjester til å disku- kum, en debattarena som utvikler og utvider tere et oppdrag gitt av kommunen. Gjeste- demokratiet og en læringsarena som sprer og budsverter har gitt tilbakemelding om at deler kunnskap. Bibliotekene har også et utstrakt metoden også engasjerer mennesker som samarbeid med frivillige, både om leksehjelp, ellers ikke bidrar, enten fordi de ikke ønsker å språkkafeer, leseombud og andre aktiviteter. gå inn i lokalpolitikken eller av forskjellige Mange bibliotek kan tilby møterom og legge til årsaker ikke ønsker å tone flagg på åpne rette for entreprenørskap. Det er kommunene møter. som eier og har hovedansvaret for å utvikle folkebibliotekene. Regjeringen har lagt fram Nasjonal Kilde: Kompetansesenter for distriktsutvikling bibliotekstrategi for perioden 2020–2023 – Rom for demokrati og dannelse. Strategien beskriver hvor- 154 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Boks 11.18 Vandrerhjem med kortreist arbeidskraft Ullensvang herad tar i bruk sosialt entreprenør- reiseliv, hotell- og restaurantbransjen. Dette gjø- skap som metode for å få flere i arbeid. Som et res mulig gjennom et samarbeid med kom- resultat av samarbeid mellom kommunen, mune, som i starten bistår med kommunalt KREM Norge og Senter for sosialt entreprenør- lønnstilskudd. Målet er at kvalifiseringen skal ha skap og innovasjon, har de sosiale entreprenø- så høy kvalitet at lokale og regionale bedrifter i rene Krem, Vintage Baby og Merk Norge opp- større grad kan rekrutterer kortreist arbeids- rettet den frivillige foreningen Asylet. Forenin- kraft. gen Asylet kan ikke ta ut utbytte, og økonomisk I tillegg til vandrerhjem skal bygningene overskudd skal gå til videre drift, eller på andre også huse inkubator for personer som ønsker å måter komme målgruppen til gode, eksempelvis utvikle egne ideer og virksomheter basert på sin gjennom ulike stipendordninger til jobbska- egen kompetanse, og være kompetansesenter pingsprosjekter. for sosialt entreprenørskap og innovasjon i regi- Foreningen Asylet skal bidra til å kvalifisere onen. og rekruttere personer som av ulike grunner Ullensvang heradstyre er blant landets første står utenfor arbeidslivet. Foreningen skal blant kommuner som har vedtatt at sosialhjelp kan annet drive @Hardanger møtested og et van- omdisponeres til kommunalt lønnstilskudd drerhjem som åpner i juli 2019 i de rehabiliterte innenfor rammen på 1 mill. kroner. For kommu- bygningene som tidligere var asylmottak. Van- nen er dette ett av flere verktøy i en større sat- drerheimen skal tilby rimelig og enkel overnat- sing for å bedre levekårene blant målgruppen. ting og samtidig være en kvalifiseringsarena for mennesker som ønsker seg en karriere innen Kilde: Kompetansesenter for distriktsutvikling

dan staten best kan bidra til en god utvikling av kan skape sine egne arbeidsplasser. Dette er vik- bibliotekene og inspirere kommunene til egen sat- tige bidrag til levende lokalsamfunn i hele landet. sing. Strategien gjelder for et samlet bibliotekfelt Samarbeid med sosiale entreprenører5 kan gi og legger vekt på at bibliotekene skal styrkes som nye løsninger som kan utfylle offentlige, frivillige en del av grunnstammen i demokratiet, der både og/eller private leverandører. Kommunal- og folkebibliotek, skolebibliotek og fag- og moderniseringsdepartementet laget i 2017 et forskningsbibliotek skal utvikle seg som relevante inspirasjonshefte for sosialt entreprenørskap som og viktige institusjoner for fremtiden. samarbeidspartnere i offentlig sektor. KS og Ferd Lokale medier er sentrale for å sikre et godt Sosiale Entreprenører har fulgt opp med å lage lokaldemokrati og for tilknytning og engasjement prosessveilederen: Oppgaveark om Veier til Sam- i lokalmiljøet. Mediestøtten skal legge til rette for arbeid – Sosiale entreprenører som samarbeidspart- lokale medier i hele landet og unngå hvite flekker nere i offentlig sektor. Her vektlegges blant annet geografisk ved å sørge for omfordeling til små, at kommunen involverer tidlig, utjevning av makt- lokale aviser. Gjennom modernisering av medie- forhold og vilje til å finne mulighetsrom for samar- støtten vil regjeringen sikre at mangfoldet av beid. Dette krever at kommunene er kreative og nyhets- og aktualitetsmedier opprettholdes, slik nytenkende. det omtales i Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald Samtidig trenger også sosiale entreprenører og armlengds avstand – mediepolitikk for ei ny tid. mer kunnskap om forretningsdrift, anbudsutfor- Regjeringen er opptatt av et levende demokrati ming, offentlig politikk med mer (Kobro m.fl. der alle er frie til å ytre seg, jf. Meld. St. 8 (2018– 2017). Innovasjon Norge har i samarbeid med KS 2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida. Målet er et fritt og uavhengig kulturliv som tilbyr 5 En nordisk arbeidsgruppe (Nordisk Ministerråd 2015) møteplasser og bygger fellesskap. De kulturelle trekker frem følgende kjennetegn på sosialt entreprenør- og kreative næringene bidrar samtidig til lokale skap: 1) Sosialt formål eller udekket velferdsbehov, 2) tjenester, verdiskaping og sysselsetting. Regjerin- Nyskapende løsninger på disse utfordringene, 3) Diverse sosiale resultater, men også av forretningsmodell som kan gen vil vektlegge kulturens næringspotensial, gjøre virksomheten levedyktig/bærekraftig, 4) Målgrup- styrke kultursektorens økonomiske bærekraft og peinvolvering og 5) Samarbeid på tvers av fagfelt og virk- legge til rette for at flere kunst- og kulturarbeidere somhetsmodeller 2019–2020 Meld. St. 5 155 Levende lokalsamfunn for fremtiden

11.5.8 Grunnleggende servicetjenester i de Boks 11.19 Kommunal service på mest perifere områdene nærbutikken Nærbutikken har viktige fellesfunksjoner i mange Fem nærbutikker i Flora kommune i Sogn og lokalsamfunn. Butikken tilbyr ofte tjenester i til- Fjordane har fått status som kommunalt ser- legg til salg av dagligvarer, slik som postkontor, vicepunkt. Butikkene har skrevet avtale med pakkeutlevering, bank, apotek, drivstoff, tipping, kommunen om å yte ekstra tjenester til både båtekspedisjon mm. Noen har også etablert kafé- faste innbyggere og tilreisende, som for tilbud og pub, og stadig flere kan tilby servering eksempel turistinformasjon, kommunal infor- av varm mat. Flere kommuner samarbeider med masjon, godsekspedisjon, varelevering, sosial nærbutikker om for eksempel informasjon fra møteplass, gratis internett/pc, hjertestarter kommunen, turistinformasjon, elevskyss, utlån av mm. Butikkene skal samarbeide med kommu- bøker, miljøstasjon for mottak av avfall, språktre- nen om integreringsarbeid, helsefremmende ning for innvandrere og samarbeid med hjem- aktiviteter, og praktiske gjøremål knyttet til metjeneste. Arbeid på butikken kan også fungere hjemmesykepleie og beredskap. Kommunen godt for integrering av innvandrere i arbeidsmar- betaler 50 000 kroner årlig for den servicen ked og lokalsamfunn. I distriktskommuner med butikken gir. Butikkene har hatt flere av tje- mange eldre spiller butikken en viktig rolle som nestene også før samarbeidsavtalen med kom- sosial møteplass. Noen distriktsbutikker har munen. Nå er uformelt samarbeid erstattet av transport- og bringetjenester for eldre uten bil og skriftlige avtaler som forplikter begge parter, førerkort. og som gjør det tydelig for brukere hvilken tje- Butikken gir også viktige arbeidsplasser i nester de kan regne med. lokalsamfunnet. Butikken er ofte et nav i lokal- Utkantbutikkene i Flora deltar i et nasjo- samfunnet, og kan være utgangspunkt for etable- nalt pilotprosjekt for tettere samarbeid mellom ring av nye arbeidsplasser, særlig knyttet til reise- kommune, butikk og lokalsamfunn. Prosjektet liv og turisme. Mange butikker spiller en aktiv Kommunen og nærbutikken blir gjennomført rolle ved at den som driver butikken setter i gang av Merkur-programmet i samarbeid med Dis- ny næringsvirksomhet for å styrke inntektsgrunn- triktssenteret og KS. Prosjektet startet i 2017 laget. Butikktilbudet kan også gjøre bygda mer på oppdrag fra Kommunal- og modernise- attraktiv for etablering av nye bedrifter. Butikktil- ringsdepartementet, og skal avsluttes høsten bud kan være en forutsetning for salg av hytte- 2019. En viktig målsetting med prosjektet er å tomter og satsing på reiseliv. utvikle butikken som servicesenter, og finne Merkur-programmet er et utviklings- og kom- ut hva slags kommunale tjenester som kan petanseprogram for distriktsbutikker, som har legges dit. Syv kommuner og 14 nærbutikker i eksistert i 24 år. Evalueringer (den siste ble gjen- Sogn og Fjordane deltar i kommune-prosjek- nomført i 2014) og ulike kundeundersøkelser tet. Kommunene Askvoll, Fjaler, Flora og viser at programmet har oppnådd gode resultater, Stryn har alle etablert kommunale service- og bidrar til lokal tilgang på grunnleggende pri- punkt på lokale butikker. vate tjenester. Å knytte flere funksjoner, aktiviteter, tjenester og/eller produkter til butikken, kan Kilde: Kompetansesenter for distriktsutvikling gi bedre tilbud lokalt, og samtidig styrke overle- velsesevnen til butikken. Regjeringen legger til rette for at Merkur kan utvikle samarbeid mellom kommunene og butikkene, slik at servicetilbudet etablert et nettverk, som skal bidra til at offentlig blir forbedret. Flere distriktskommuner etablerer sektor og entreprenøren møtes for å diskutere serviceavtaler med lokale butikker, der butikken uforpliktende hvilken utfordring som skal løses blir kommunens forlengede arm i lokalsamfunnet. og hva som er mulighetsrommet. KMD og ASD Samarbeidet bidrar til at kommunen når ut til sine vil invitere KS og IN til å jobbe videre med dette, innbyggere med informasjon og tjenester, og gir og skape permanente strukturer. Dette er rele- den multifunksjonelle butikken et større inntekts- vant også i små kommuner med begrenset kapasi- grunnlag. tet. Departementet vil i samarbeid med Distrikts- Distriktssenteret (jf 10.6.1) har overtatt admi- senteret, KS og Innovasjon Norge ta initiativ til å nistrasjonen av Merkur-programmet. Distrikts- utforske barrierer og muligheter for sosialt entre- prenørskap i små kommuner. 156 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

deres arbeid for lokal samfunnsutvikling, for eksempel næringsutvikling og planlegging. Andre Boks 11.20 Veiledning innenfor statlige institusjoner har også et ansvar for å støtte planlegging kommunene i deres utviklingsarbeid, for eksem- Fylkeskommunene har et lovpålagt ansvar for pel Distriktssenteret, Husbanken, Kystverket og veiledning av kommunene om plansystemet Mattilsynet. På noen områder er statens og fylkes- og planprosessene, mens fylkesmannen er gitt kommunens veiledningsansvar lovpålagt. Veiled- ansvar for planjuridisk veiledning. Fylkeskom- ning og støtte fra statlige aktører og fylkeskommunens veiledningsansvar er særlig knyttet til munen bør være koordinert og tilpasset kommu- fylkeskommunenes kompetanse om planpro- nens behov. Fylkesmannen har et særlig ansvar sesser og helhetlig areal- og samfunnsutvik- for å samordne regional stat. Som utgangspunkt ling. Fylkeskommunene skal veilede om med- skal all veiledning være etterspørselsbasert. virkning og mobilisering av lokalsamfunn, hvordan kommunene kan gi retning til samfunnsutviklingen, og om gode helhetsgrep i 11.6.1 Distriktssenteret har en nasjonal rolle den kommunale areal- og samfunnsplanleg- Kompetansesenter for distriktsutvikling (Dis- gingen. Fylkeskommunens veiledningsansvar triktssenteret) er et nasjonalt kompetansesenter er knyttet til behandling av konkrete plansa- for lokal samfunnsutvikling, som jobber for at ker, og til kompetanseheving gjennom regio- kommunene blir gode samfunnsutviklere. Sente- nale plansamlinger og faglige nettverk. Fyl- ret er et desentralisert og spisset kompetanse- keskommunene har ansvar for regionalt plan- miljø som kobler mennesker, organisasjoner og forum. Fylkeskommunen har, sammen med arenaer på tvers av fag, forvaltningsnivå og geo- fylkesmannen, ansvar for å sikre helhetlige grafi. Senteret skal bidra til å koordinere og mål- løsninger i konkrete plansaker. Fylkeskommu- rette utviklingsinnsats gjennom samarbeid, nett- nene har også veiledningsansvar innen sine verksbygging og arenaer for å samle og dele øvrige ansvarsområder. Dette omfatter områ- kunnskap og spre erfaringer. der som kulturminner og kulturmiljø, frilufts- Distriktssenteret bygger og formidler kunn- liv, samordnet bolig-, areal- og transportplan- skap om forhold som påvirker lokal samfunnsut- legging, kjøpesenter, barn og unges interes- vikling, som for eksempel tilrettelegging for bolig- ser, universell utforming, folkehelse, fylkes- bygging og lokal boligpolitikk, integrering og veier og akvakultur og om hvordan disse hen- inkludering av tilflyttere, i tett samarbeid med fyl- synene skal ivaretas i kommunale planer. keskommunene. Det er en styrke at Distriktssen- Fylkesmannen skal påse at kommunene opp- teret henter inn og deler kunnskap på tvers av fyller plikten til planlegging etter loven, jf pbl både fylkeskommuner og kommuner, og på tvers § 3-2. Fylkesmannen har ansvar for å veilede av fagområder. En viktig oppgave for senteret er å kommunene om juridiske spørsmål knyttet til støtte kommunene i hvordan man kan drive lokalt plan- og bygningsloven, samt tilsyn. utviklingsarbeid. Distriktssenteret har kontakt med kommuner over hele landet, og samler de inn og sprer kunnskap og eksempler som gir nasjonal merverdi og senteret har bred kontakt med de minste kommu- læring. Samarbeid mellom Distriktssenteret og nene, og målsettingen er at Merkur skal dra nytte fylkeskommunene som regionale utviklingsaktø- av dette nettverket og den kompetansen Distrikts- rer støtter kommunenes behov for utviklingsska- senteret har. Målsettingen er at dette bidrar til å pasitet og -kompetanse og kan bidra til at fylkes- styrke butikkens rolle som lokal samfunnsutvik- kommunene lærer av hverandres praksis og erfa- ler. ringer. Distriktssenteret kan utvikle og formidle kunnskap i tett samarbeid med eller på oppdrag av fylkeskommunene. Dialogen med fylkeskom- 11.6 Veiledning og kunnskap som munen må handle om hvordan Distriktsenteret virkemiddel kan bistå fylkeskommunen i arbeidet med de som trenger særlig hjelp og støtte i sitt lokale Både fylkeskommunen og fylkesmannen har en utviklingsarbeid. viktig rolle i å støtte og gi råd til kommuner i 2019–2020 Meld. St. 5 157 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Boks 11.21 Namsskogan tar grep i tråd med kunnskap og anbefalinger fra Distriktssenteret Namsskogan er en liten kommune i Trøndelag skogan sin utvikling, har Distriktssenteret sam- med under 1000 innbyggere. Kommunen har menstilt og vist kunnskap om tilflytting, inklude- utfordringer med lave fødselstall og en befolk- ring og samfunnsutvikling, og eksempler på vel- ning som blir stadig eldre. De siste 10 årene har lykket inkluderingsarbeid. Ved å være tett på mer enn 500 mennesker flyttet til Namsskogan, utviklingsarbeidet i Namsskogan vil Distrikts- men nesten like mange har flyttet ut. Kommune- senteret utvikle en modell for innhold og organi- ledelsen, med ordfører og rådmann i spissen, sering av en tilflyttertjeneste som er tilpasset en erkjenner at de ikke har vært gode nok til å ta liten distriktskommune. Tjenesten handler om å vare på de som har kommet. Et samlet kommu- etablere og følge opp kontakt mellom tilflyttere, nestyre står bak et vedtak om særskilt innsats lokalt næringsliv, frivillighet, samt kommunale for å få innvandrere og andre tilflyttere til å bli. og andre offentlige etater. Kommuneledelsen Kommunene oppretter nå en stilling som «eta- legger vekt på å styrke utviklingskapasiteten bleringskoordinator» for å motvirke befolk- ved å samarbeide med regionale aktører, og dra ningsnedgang. med hele kommunen, inkludert frivilligheten, Distriktssenteret har i en periode hatt dialog næringslivet og innbyggere i arbeidet. med ordfører og rådmann, og møtt hele kommunestyret og den administrative ledelsen. I tillegg Kilde: Kompetansesenter for distriktsutvikling til å presentere fakta og prognoser om Nams- 158 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

12 Regional samfunnsutvikling

12.1 Fylkeskommunene med styrket Boks 12.1 Fylkeskommunenes ansvar og flere oppgaver fra 2020 samfunnsutviklerrolle Fra 2020 vil landet ha ti fylkeskommuner og Oslo Fylkeskommunene som regionale samfunns- kommune med fylkeskommunale oppgaver. Med utviklere skal ta ansvar for en helhetlig og unntak av Oslo, vil samtlige fylker ha distriktsom- ønsket utvikling i eget fylke. Samfunnsutvik- råder. Fylkeskommunene har og får ansvar for ling handler om summen av innsats rettet mot oppgaver som er viktige for utvikling i distriktene. blant annet klima og miljø, folkehelse, kompe- Innenfor samferdselsområdet har fylkeskom- tanse, kultur, ressursforvaltning, samferdsel munene ansvaret for de fylkeskommunale veiene og næringsutvikling. Fylkeskommunene har og i hovedsak ansvaret for all lokal rutetransport, en rekke oppgaver og funksjoner som er vik- med unntak av jernbane. Ansvaret til fylkeskom- tige for samfunnsutviklingen i fylket. Den regi- munene omfatter planlegging og drift, men også onale samfunnsutviklerrollen handler om: investeringer i fylkesveier og lokale baneløsnin- 1. å gi strategisk retning til samfunnsutviklin- ger. Fylkeskommunen tildeler dessuten løyver til gen, tilpasset regionale og lokale forhold ekspressbussruter, og har ansvaret for skoletrans- 2. å mobilisere privat sektor, kulturliv og port og annen tilrettelagt transport (TT-trans- lokalsamfunn port). Fylkeskommunene får fra 2020 ansvaret for 3. å samordne og koordinere offentlig innsats tilskuddet til bredbåndsutbygging. Fylkeskommu- og virkemiddelbruk nene har også ansvaret for et tilpasset og relevant videregående opplæringstilbud og for fagskolene. Fylkeskommunen legger gjennom den regionale kompetansepolitikken til rette for at flere kvalifise- Målet for regjeringens regional- og distriktspoli- rer seg til arbeid, og at bedrifter og offentlig virk- tikk er regional balanse gjennom vekstkraft, like- somhet får tak i den arbeidskraften de trenger. verdige levekår og bærekraftige regioner i hele Fra 2020 får fylkeskommunene nye oppgaver landet (jf. Meld. St. 18 (2016–2017)). Regionrefor- innen blant annet samferdsel, næringsutvikling, men gjennomføres for å legge til rette for positiv landbruk, klima og miljø, folkehelse, kompetanse samfunnsutvikling, basert på regionale fortrinn, og integrering, som vil styrke fylkeskommunenes forutsetninger og prioriteringer i det enkelte samfunnsutviklerrolle. Dette er områder der fyl- fylke. Med reformen får fylkeskommunen også et keskommunene allerede har oppgaver og kompe- større ansvar for oppgaver og virkemidler som er tanse. De nye oppgavene vil gi flere verktøy i viktige for å legge til rette for flere arbeidsplasser, arbeidet for utvikling i hele det nye fylket, inklu- vekstkraft og bosetting i distriktene. dert distriktene, og gir fylkeskommunene et Fylkeskommunene har med sin nærhet til større handlingsrom til å prioritere hvordan de lokalsamfunn, kommuner, nærings- og kompetan- løser oppgavene. Fylkeskommunene får også økt semiljøer i egne distriktsområder, god kunnskap oppdragsgiveransvar overfor Innovasjon Norge om hva som skal til for å styrke utviklingen og og Siva for virkemidler som er viktige for små og hvilke tiltak og virkemidler som best fremmer mellomstore bedrifter og gründere i distriktene. utvikling i ulike deler av fylket. Færre fylkeskom- Fylkeskommunene får med dette mulighet til å muner vil gi grunnlag for sterkere regioner som legge til rette for verdiskaping og næringsutvik- kan drive en mer samordnet og målrettet samling i alle deler av landet. Det pågår i tillegg utred- funnsutvikling i hele fylket. ninger av ytterligere oppgaver. Sametinget bidrar til vekst og utvikling i ulike Departementet vil peke på muligheten for prø- lokalsamfunn gjennom virkemidler til tiltak innen veordninger eller forsøk der fylkeskommunene blant annet kultur, språk, næringer og opplæring. kan få overført oppgaver fra staten eller prøve ut 2019–2020 Meld. St. 5 159 Levende lokalsamfunn for fremtiden nye arbeidsformer der dette kan gi bedre og mer legging og virksomhet. Regjeringen vil bedre dia- samordnende tjenester, eller støtte opp under logen og gjøre regional planlegging mer forplik- utviklingsarbeid i distriktene. Dersom forsøk tende for staten, jf Prop. 84 S (2016–2017). For å innebærer avvik fra hvordan staten, fylkeskom- gjøre den regionale planleggingen mer forplik- munene eller kommunene organiserer sin virk- tende, er det viktig at statlige etater deltar mer somhet eller løser sine oppgaver, eller innebærer aktivt i de regionale planprosessene enn de har avvik fra bestemmelsene om oppgavefordelingen gjort til nå. Kommunal- og moderniseringsdepar- mellom statlige, fylkeskommunale og kommunale tementet vil følge opp at departementene, gjen- forvaltningsorganer, setter lov om forsøk i offent- nom sine styringsinstrukser og styringsdialog lig forvaltning de formelle rammene for forsøket. med underliggende etater, tydelig formidler for- Samlet sett vil fylkeskommunene få bedre ventninger om at etatene skal delta i regionale kapasitet og flere virkemidler til å skape en positiv planprosesser og følge opp regionale planer. I sty- samfunnsutvikling i egne distrikter. Større fylkes- ringsdialogen med fylkesmannen vil departemen- kommuner med en større bredde i oppgaveporte- tet ta opp at fylkesmannen skal se til at statlige eta- føljen og styrket regional planlegging, kan gi en ter deltar i planprosessene og følger opp vedtatte mer samordnet oppgaveløsning både mellom regionale planer. kommuner, sektorer regionalt og mellom regio- I arbeidet med de regionale planstrategiene nalt og nasjonalt nivå. Det legger også grunnlag har fylkeskommunene etterspurt mer dialog med for mer helhetlige prioriteringer tilpasset innbyg- departementene. Som ansvarlig departement for gere og næringslivets behov i ulike deler av fylket. planlegging, vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet derfor koordinere deltakelsen fra departementene i møter som er knyttet til arbei- 12.2 Finansiering av fylkeskommunene det med de regionale planstrategiene, herunder distriktspolitiske problemstillinger. Det vil være Fylkeskommunene finansieres i hovedsak over de opp til fylkeskommunene å ta initiativ til slike dia- frie inntektene (skatteinntekter og rammetil- logmøter. Sametinget bør også delta i disse dialog- skudd) som fordeles gjennom inntektssystemet. møtene med departementene og fylkeskommu- Inntektssystemet for fylkeskommunene bygger nene, når den regionale planstrategien kan på de samme grunnprinsippene som systemet for påvirke samiske interesser. kommunene (jf. nærmere omtale i kapittel 11.1). Kommuner, fylkeskommuner og ulike deler av Siden det er full utgiftsutjevning i inntektssys- statlig forvaltning må ofte samhandle for å løse fel- temet, kompenseres også kostnadsulemper knyt- les utviklingsoppgaver. Fra kommunenes side er tet til et spredt bosettingsmønster og lange reise- det behov for at staten og fylkeskommunen opp- avstander. I tillegg mottar fylkeskommunene i trer samlet og ser innsats på tvers av oppgaveom- Nord-Norge et eget regionalpolitisk tilskudd, som råder i sammenheng. Mer forpliktende regional i 2019 beløper seg til 676 mill. kroner. planlegging, der staten deltar mer aktivt i utviklin- Departementet la i kommuneproposisjonen gen av regionale planer og oppfølgingen av disse, for 2020 fram forslag om et nytt inntektssystem legger til rette for en mer samordnet opptreden for fylkeskommunene, tilpasset den nye fylkesinn- også overfor kommunene. Regionale planproses- delingen fra 2020. Utgiftsutjevningen vil fortsatt ta ser skal kjennetegnes av partnerskap, for å skape hensyn til kostnadsulemper knyttet til spredt eierskap til planen. Dette forutsetter at fylkeskom- bosetting og lange reiseavstander, og det gjøres munen samarbeider aktivt med kommunene og ingen endringer i Nord-Norge-tilskuddet. andre partnere for å få lokal forankring av regionale mål og planer. Fylkesmannen har her en rolle i å mobilisere relevante statlige interesser, og å 12.3 Regionale planer skal samordne bidra til å samordne og avklare eventuelt motstri- innsatsen i distriktene dende statlige interesser i samarbeidet med kommunene og fylkeskommunene. Regional planlegging er et sentralt verktøy for å gi Selv om ledigheten er lav i de aller fleste strategisk retning til samfunnsutviklingen i hele arbeidsmarkedene, er det distriktskommuner fylket, for å mobilisere aktører og samordne og som opplever langvarig nedgang i sysselsettingen koordinere offentlig innsats og virkemidler for og svak økonomisk vekst. 31 kommuner hadde i utvikling i ulike deler av fylket. Statlige aktører er snitt mer enn 0,5 prosent årlig nedgang i syssel- forpliktet til å delta i arbeidet med regionale pla- settingen mellom 2005 og 2018. Alle disse er dis- ner, og skal legge planene til grunn for egen plan- triktskommuner, og de fleste ligger i områder 160 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden med lavest score på sentralitet. Det kan være områder i næringspolitikken (se også omtale i kommuner med svakere næringsgrunnlag eller kapittel 5.6). der næringslivet har omstillingsutfordringer. Fyl- Virkemiddelaktørene Siva, Innovasjon Norge keskommunene har ansvar for regional samfunns- og Forskningsrådet har, sammen med fylkeskom- utvikling og en rekke virkemidler for å støtte opp munen som regional samfunnsutvikler, en felles under utvikling. Departementet vil peke på mulig- interesse i å mobilisere små- og mellomstore heten for å bruke utviklingsavtaler der fylkeskom- bedrifter i distriktsområder til å delta i nasjonale munene, kommuner og evt. statlige etater kan ordninger, og med dette bidra til at de realiserer være parter i områdesatsninger for en særlig inn- sitt potensial. Fylkeskommunene har lang tradi- sats over tid, rettet mot avgrensede geografiske sjon for å jobbe utviklingsrettet gjennom regio- områder i distriktene, med utgangspunkt i regionale partnerskap. Med regionreformen får fylkes- nal plan. Avtaler kan omfatte ulike virkemidler, og kommunene økt ansvar for viktige næringsrettede bidra til at flere forvaltningsnivåers virkemidler virkemidler og får økt mulighet til å tilpasse virke- drar i samme retning. Eventuelle avtaler forutset- middelbruken i eget fylke. Det offentlige må i fel- ter partenes vilje og evne til dialog, samhandling lesskap sørge for god sammenheng mellom virke- og oppfølging av avtalens innhold. Et poeng med midler som kapital, kompetanse og nettverk, med avtaler er at deltakerne bidrar til gjennomføring fokus på bedriften og ikke på ansvarsdelingen av prioriterte tiltak, og skaper forutsigbarhet mellom aktørene. Dette krever gjennomgående utover det som er mulig innenfor de ordinære vilje i fylkeskommunen til å ta en lederrolle, sørge rammene for forvaltningen. for tilslutning og at aktører trekker i den retningen det er enighet om i felles regionale partnerskap. Slike regionale partnerskap omfatter samar- 12.4 Regional næringsutvikling fra 2020 beid med relevante aktører i fylket som Forskningsrådet, Siva, Innovasjon Norge, univer- Styrket regional næringsutvikling er en viktig del sitets- og høgskolesektoren, NAV, fylkesmannen av regionreformen. Regjeringen vil styrke fylkes- og regional stat. kommunens mulighet til å legge til rette for nye og videreutvikle eksisterende arbeidsplasser, ved å gi dem et tydeligere og sterkere ansvar for mobi- 12.5 Smart spesialisering som metode liserende og kvalifiserende virkemidler. Opp- for næringsutvikling dragsgiveransvaret for flere næringspolitiske virkemidler som i dag forvaltes av Innovasjon Norge Alle regioner har særegne muligheter og ulike og Siva, overføres derfor til fylkeskommunene fra forutsetninger for næringsutvikling. Både regje- 1.1.2020. Dette gjelder næringshageprogrammet, ringen, OECD og EU anbefaler å utnytte disse for- inkubatorprogrammet, mentorprogram, bedrifts- skjellene og skreddersy politikken til hver region. nettverk, samt markedsavklaringsdelen av etable- Smart spesialisering er en metode for å få det til. rertilskuddet. Dette er i stor grad virkemidler ret- Smart spesialisering handler om å bygge videre tet mot tidlig utvikling hos gründere, bedrifter og på den kompetansen, det næringslivet og de res- bedriftsnettverk, og prosjekter som ennå ikke er sursene som allerede er til stede i regionen, for å modne nok til å kunne konkurrere om nasjonale utvikle nye nisjer og næringsområder. For å sikre eller europeiske virkemidler. Overføringer av opp- politisk involvering, god medvirkning og helhets- gaver og ansvar til regionalt folkevalgt nivå kan tankegang, bør prosessen kobles til regionale dermed legge grunnlag for flere arbeidsplasser i planprosesser. hele landet. Metoden starter med en analyse av regionens Den helhetlige gjennomgangen av det fortrinn og muligheter og dialog om disse analy- næringsrettede virkemiddelapparatet skal vur- sene, for å vise hvilke næringsområder som er dere om flere oppgaver som kan styrke fylkes- sterke i regionen, og på hvilke områder regionen kommunens rolle som næringspolitisk aktør, kan har ressurser i form av institusjoner og forvalt- flyttes til fylkeskommunene. Det gjelder særlig ning. På overordnet nivå er disse som regel kjent, virkemidler knyttet til småbedrifter og lokale/ utfordringen er å identifisere muligheter for nye regionale formål, herunder om oppdragsgiveran- nisjer og næringsområder, som kan bygge videre svaret for reiselivssatsingen bør flyttes. Både regi- på og utvide de eksisterende styrkene i regionen. onreformen og gjennomgangen av virkemiddelap- Kunnskapen som kan føre til suksess, er paratet skal legge grunnlag for klarere ansvars- spredt på mange. Relevante aktører kan blant annet komme fra næringslivet, offentlige instan- 2019–2020 Meld. St. 5 161 Levende lokalsamfunn for fremtiden ser, organisasjoner, klynger og nettverk, utdannings- og forskningsinstitusjoner eller være entre- Boks 12.2 Store prosjekter møter lokale prenørielle personer, innbyggere og investorer. utviklingsstrategier Forskningsmiljøer er vesentlige, da utvikling av konkurransedyktige nisjer og næringsrområder I noen tilfeller kan smart spesialisering være ofte vil kreve FoU. nyttig også på lokalt nivå, for eksempel i møte Det vil være flere veier å gå for å nærme seg med storskala næringsutvikling. Norske kom- visjonene og nå målene om nye næringsområder, muner har deltatt i Interreg-prosjektet og det er vanskelig å vite hva man bør prioritere REGINA og utviklet en modell for Lokal Smart før man har prøvd seg fram. Prøving og feiling kan spesialisering (LS3). Modellen er særlig tilpas- gjøre det mulig å finne fram til de beslektede set regioner rike på naturressurser og som nisjene og næringsområdene akkurat denne regi- møter stor-skala industriutvikling. Prosjektet onen kan hevde seg innenfor. For å følge opp prio- har utviklet en steg-for-steg guide til hvordan riteringene er regionen avhengig av at det finnes utvikle en lokal strategi for å få god lokal nytte aktører som kan gå i front og gjennomføre. Det av industriutviklingen, og tre konkrete plan- kan være etablerte bedrifter, entreprenørielle per- leggingsverktøy. Verktøyene er for langsiktig soner, klynger eller nettverk, alene eller sammen tenkning om den demografiske utviklingen med forskningsinstitusjoner og investorer. (Demographic Foresight Model (DFM)), for å Kommunal- og moderniseringsdepartementet håndtere samfunnsmessige effekter av indus- har utviklet en veileder og en nettside om Smart triutvikling i stor skala (Social Impact Manage- spesialisering: www.regjeringen.no/smartspesiali- ment Plan (SIMP)), og for å fremme lokale sering. Med veilederen vil departementet for- fordeler av industriutviklingen (Local Benefit sterke og støtte opp under fylkenes arbeid med Analysis Toolbox (LBAT)). Ambisjonen er å smart spesialisering. Hovedmålgruppen er admi- sikre at økonomisk aktivitet fra industripro- nistrasjonen i fylkeskommunene, som har ansva- sjekter blir i regionen, framfor å basere seg på ret for å utvikle og gjennomføre regionale planer varer og tjenester produsert utenfor regionen. for næringsutvikling, innovasjon og kompetanse. Norske fylkeskommuner har mye erfaring med åpne og involverende prosesser for å utarbeide planer og strategier. Likevel gir smart spesialise- Departementet mener det er lite hensiktsmes- ring nye perspektiver, og øker mulighetene for å sig å kjøre egne smart spesialiseringsprosesser i lære, på tvers av regionene i Norge, i Europa og i hver enkelt kommune. Det handler blant annet andre land som har latt seg inspirere av metoden. om mangel på kritisk masse av næringsaktører og Smart spesialisering gir også en ramme for å forskningsinfrastruktur, samt at potensialet for å benytte seg av kunnskap og nettverk utenfor regi- fremme utvikling av nye næringer vil være større i onen, og få ulike programmer og strategier til å et større område. Kommunene har ansvaret for virke sammen. lokal samfunnsutvikling og vedtar kommunepla- Departementet vil følge opp den nasjonale vei- ner med både samfunnsdel og arealdel. Godt sam- lederen og det regionale arbeidet med smart spe- arbeid og gjensidig nyttige allianser mellom fyl- sialisering gjennom tiltak for kunnskapsutvikling, keskommunen og kommunene kan fremme de erfaringsdeling og internasjonalt samarbeid. strategiske målene i regionale planer for smart Nasjonale analyser kan supplere regionale analy- spesialisering. Kommunenes og fylkeskommune- ser, og legge grunnlag for diskusjoner mellom fyl- nes tilrettelegging for næringsutvikling bør sam- ker. Arenaer for dialog mellom fylkeskommunene spille. Enkelte spesialiseringer vil ha tydeligere og med nasjonale aktører, som Verksted for regio- nedslagsfelt i noen deler av fylket enn i andre. Da nal utvikling, gir erfaringsdeling og kunnskapsut- vil samarbeid med de aktuelle kommunene være vikling. Flere fylkeskommuner deltar i europeiske særlig relevant. Samtidig kan smart spesialisering samarbeid om Smart spesialisering. Både erfa- gi nye perspektiver og revitalisere arbeidet med ringsdeling, læring og konkret arbeid med næringsutvikling i distriktsområder innad i fyl- næringsutvikling er viktig å bringe opp på interna- kene. Aktører utenfra fylket kan bidra til ny dyna- sjonalt nivå. I forbindelse med ny budsjettperiode i mikk og gode koblinger til både globale nettverk, EU blir det diskutert et initiativ for interregionale verdikjeder og eksterne forskningsmiljøer i nor- innovasjonsinvesteringer. Departementet følger ske distrikter. diskusjonene og vurderer fortløpende hvordan norske regioner kan dra nytte av dette initiativet. 162 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

12.6 Regionalt internasjonalt arbeid for heng har samarbeid om sivil beredskap og helse- fremtidens distrikter tjenester vært et vanlig tema. Mellom Norge og Sverige har også mobilitet i arbeidsmarkedet vært Mange samfunnsutfordringer er grenseoverskri- et tema. dende og krever felles innsats og utvikling av løs- Fylkeskommunene melder i en spørreunder- ninger. Regioner i ulike land kan ha lignende søkelse i regi av Kommunal- og moderniserings- utfordringer. Internasjonalt samarbeid gjennom departementet i 2018 at Interreg er en integrert blant annet Interreg bidrar til tilgang til kompe- del av fylkeskommunenes samlede virkemiddel- tanse, bedre tilgang til tjenester og større marke- portefølje og sentralt for etableringen av strate- der for lokale bedrifter. De aller fleste norske giske partnerskap regionalt mellom ulike sektorer kommunene som grenser til Sverige, Finland og og europeiske aktører. Fylkeskommunene viser Russland er også distriktskommuner. For slike til at nasjonale virkemidler er begrensede og ikke kommuner vil ofte grenseregionalt samarbeid tilstrekkelig, med tanke på type utfordringer som være naturlig. skal løses. Gjennom deltakelse i Interreg får aktø- Schou og Indset (2015) viste at de fleste små rer tilgang på ressurser i form av kompetanse, og mellomstore kommuner ikke har kapasitet verktøy for samarbeid og tilgang på samarbeids- eller god nok informasjon til å delta i europeisk partnere. Interreg vurderes samtidig som et vik- samarbeid. Det finnes gode erfaringer med at fyl- tig virkemiddel for å introdusere aktører i distrik- keskommunene tar et veiledningsansvar overfor tene til internasjonalt arbeid. kommuner uten kapasitet til å inngå i europeisk Interreg er et viktig instrument for å løse felles samarbeid, på egen hånd. Fra 2020 vil fylkeskom- lokale og regionale utfordringer på tvers av lande- munene ha enda bedre forutsetninger for å ta grenser i våre nærområder. Regjeringen vil vide- denne veiledningsrollen. Regjeringen forutsetter reføre Norges deltakelse i Interreg og i god tid før at fylkeskommunene også i årene framover opp- 2021 ta stilling til hvilke programmer under Inter- rettholder kunnskap og innsikt i den mulighet reg Norge skal delta i. norsk deltakelse i EU-programmer gir. Dette kan for eksempel være Erasmus-programmets muligheter for å styrke utdanning og kompetanse og 12.7 Styrket politisk dialog mellom norsk rekruttering, Horisont-programmenes regjeringen og fylkeskommunene muligheter til å styrke forsknings- og innovasjonsarbeid om samfunnsutfordringer (i norske mil- Forholdet mellom staten og kommunesektoren jøer), eller initiativ som f.eks JPI Ocean med rele- skal være preget av juridisk og økonomisk ram- vans for norske miljøer som jobber med utvikling mestyring (KMD 2016). Som alternativ til krav av havnæringer. etter særlover, kan det vurderes om staten i større Fylkeskommunene er deleiere av Innovasjon grad bør benytte veiledning i planleggingen, og gå Norge, og derfor også av Innovasjon Norges inter- i dialog med kommuner og fylkeskommuner om nasjonale apparat. Som regional utviklingsaktør hensiktsmessige løsninger og utvikling av gode for et næringsliv som konkurrerer på et europeisk eksempler. Å legge til rette for politisk dialog mel- og globalt marked, må fylkeskommunene samlet lom forvaltningsnivåene er et viktig redskap i sett ta i bruk verktøy og virkemidler for at aktø- denne sammenheng, og kan blant annet bidra til å rene i eget fylke skal kunne posisjonere seg i forsterke og målrette offentlig innsats i distrik- internasjonal konkurranse. Ved å ta i bruk euro- tene. peiske verktøy som for eksempel smart spesialise- Departementet vil styrke den politiske dialo- ring, kan fylkeskommunene skreddersy sin gen mellom staten og fylkeskommunene, slik at næringspolitikk ut fra regionale forutsetninger og dialogen støtter opp under fylkeskommunenes mål. oppgaver og rolle. Hensikten er å styrke politikk- Videre deltakelse i Interreg-programmene er utviklingen regionalt og nasjonalt, slik at nivåene et sentralt distriktspolitisk spørsmål. De fleste virker sammen og bygger opp om hverandre, og grensekommuner er også distriktskommuner. slik at måloppnåelsen på viktige politikkområder Samarbeid om felles utfordringer over landegren- styrkes. Mange samfunnsutfordringer er kom- sene som offentlig tjenesteyting eller en felles for- plekse. Verken kommunene, fylkeskommunene valtning av ressurser som krysser en grense, som eller staten kan løse dem alene, som klima, sam- f.eks. nasjonalparker, kyst eller fjellområder og ferdsel og integrering. Det samme gjelder tiltak rovdyrforvaltning, kan derfor være viktig for inn- for utvikling og verdiskaping i distriktene. Dette byggere eller næringsaktører. I nordisk sammen- gir behov for dialog om hvilke utfordringer som 2019–2020 Meld. St. 5 163 Levende lokalsamfunn for fremtiden skal løses, hva som er målene, hvordan innsatsen regioner i hele landet, danner det sentrale grunn- bør innrettes og hvem som best kan gjøre det, slik laget for dialogen med fylkeskommunene. I dette at vi får en effektiv forvaltning. inngår også dialog om bedre samordning av opp- Det er god politisk kontakt mellom regjerin- gaver og virkemidler mellom forvaltningsnivåene, gen og fylkeskommunene i dag. Dette vil regjerin- og spørsmål knyttet til rolle-/ansvarsdeling i opp- gen bygge videre på. Deler av dagens politiske gaveløsningen. Den politisk dialogen legger dialog berører enkeltsaker, og foregår direkte grunnlag for økt tillit og samhandling mellom sen- mellom fylkeskommunene/KS og enkeltdeparte- trale og perifere strøk, og til bedre forståelse for ment. Det skjer enten gjennom etablerte systemer ulike perspektiver. Det er nødvendig for å få til en for dialog, for eksempel prosessen rundt utfor- helhetlig innsats for utvikling og vekst i distrik- mingen av Nasjonal transportplan, eller på fore- tene. spørsel fra fylkeskommunene. Videre finnes det De ovennevnte arenaene har begrensninger i flere etablerte arenaer mellom regjeringen og fyl- den forstand at de ikke gjennomføres så ofte. keskommunene som fungerer som møteplasser Mest mulig fleksible møtearenaer gir rammer for for ulike sektorområder og sektorovergripende å snakke sammen når saker er aktuelle og når problemstillinger. Her er de mest sentrale: politikken utvikles. KS’ fylkesordførerkollegium Konsultasjonsordningen mellom regjeringen og møtes tre-fire ganger per år. Kollegiet er godt KS er en fast arena for dialog og samarbeid mel- egnet som dialogarena med regjeringen, og lom regjeringen og KS om det økonomiske opp- muliggjør hyppigere og ressurseffektiv kontakt legget for kommunene og fylkeskommunene. mellom forvaltningsnivåene. Ordningen skal blant annet bidra til å oppnå felles Fylkeskommunene oppfordres til å be om poli- forståelse mellom staten og kommunesektoren tisk dialog om problemstillinger eller ansvarsom- om de oppgavene de kan realisere innenfor gitte råder som de ser behov for å avklare eller utvikle i inntektsrammer. Det er to faste politiske møter i samarbeid med regjeringen – både gjennom vårsesjonen og bilaterale møter med departemen- regjeringens arenaer, og for eksempel gjennom tene i høstsesjonen. Det er i tillegg løpende bilate- KS’ fylkesordførerkollegium. Departementene ral kontakt mellom KS og fagdepartementene bør også kunne signalisere ønsker om å møte kol- mellom møtene. legiet. Det gir økt fleksibilitet til å sette aktuelle Regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskom- saker på dagsorden, og til å følge saker over tid. munene (RKK) der regjeringen møter alle fylkes- ordførere/-rådsledere en gang i året. Der legges rammer for å diskutere viktige problemstillinger 12.8 Sametinget som samfunnsutvikler for regional utvikling. Dagsorden forankres politisk mellom deltagerne, og gir grunnlag for poli- Sametinget er samenes folkevalgte organ og tisk dialog om henholdsvis nasjonale og regionale regjeringens viktigste premissleverandør og dia- perspektiver. RKK er en viktig arena for dialog om logpartner i samepolitiske spørsmål. Regjeringen regionale forskjeller, de nasjonale perspektivene bygger videre på de institusjonelle og rettslige på samfunnsutfordringer, og politikkutvikling som rammene som allerede er lagt for samepolitikken. påvirker utviklingen i ulike deler av landet, som Regjeringen er ikke ansvarlig for Sametingets for eksempel tilgang på kompetanse. politiske virksomhet eller vedtakene som Same- Når antall fylkeskommuner nå reduseres fra tinget gjør som politisk organ. 19 til 11, er det mulig å legge opp til en tettere poli- Siden etableringen av Sametinget i 1989, har tisk dialog enn i dag. Mindre format legger til det skjedd en betydelig utvikling av rammevilkå- rette for mer direkte dialog, som kan gi dialogen rene for Sametingets stilling og handlingsrom. I større betydning for politikkutvikling og -gjen- tråd med intensjonen i sameloven og i forarbei- nomføring for både regjeringen og fylkeskommu- dene til denne, har Sametinget gradvis fått økt inn- nene. Det ligger et potensial i at regjeringen i flytelse i saker som angår den samiske befolknin- større grad enn i dag drøfter sektorovergripende gen. Sametinget har på flere områder blitt tillagt problemstillinger og sammensatte samfunnsutfor- beslutningsmyndighet for oppgaver som uteluk- dringer med fylkeskommunene – særlig når flere kende, eller i det vesentlige, retter seg mot den departementer deltar i dialogen samtidig. samiske befolkningen. Samtidig er Sametinget I regionreformen får fylkeskommunene flere gitt innflytelse gjennom mulighet til å påvirke oppgaver som også er viktige for distriktene. beslutninger i alle saker som etter Sametingets Regjeringens mål om regional balanse gjennom oppfatning berører samene, jf. samelovens § 2-1. vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige Videre er det etablert egne prosedyrer for konsul- 164 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden tasjoner mellom statlige myndigheter og Sametin- Sametinget er i statsbudsjettet 2019 tildelt 504 get, jf. omtale i boks 12.3. Med en målsetning om mill. kroner. Gjennom sine virkemiddelordninger å gi Sametinget større handlingsrom til selv å for- rettet blant annet mot kultur, språk, næringer og dele økonomiske virkemidler etter egne priorite- opplæring, bidrar Sametinget til vekst og utvikling ringer, er de fleste av bevilgningene til Sametinget i ulike lokalsamfunn, også i de som tradisjonelt fra 2019 blitt samlet under ett budsjettkapittel og ikke oppfattes som samiske områder. én post i statsbudsjettet.

Boks 12.3 Konsultasjonsordningen med Sametinget Et godt regelverk, sammen med god arealplan- hovedprinsippene i konsultasjonsplikten i et legging, er avgjørende for at ulike hensyn ivare- eget kapittel i sameloven. Lovreglene vil i all tas på en best mulig måte. Som urfolk har hovedsak videreføre dagens konsultasjonspro- samene rett til å bli konsultert i saker som kan få sedyrer. Departementets forslag skal legge til direkte betydning for dem. Denne retten er ned- rette for mer effektive og bedre konsultasjoner felt i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stam- mellom offentlige myndigheter og Sametinget, mefolk i selvstendige stater, artikkel 6. Konsul- og andre berørte samiske interesser. tasjonene skal foregå i god tro og med målset- For kommuner og fylkeskommuner foreslår ning om å oppnå enighet om foreslåtte tiltak. regjeringen å lovfeste konsultasjonsplikten som Regjeringen og Sametinget inngikk i 2005 en følger av folkeretten. For å gi kommunene og egen avtale om prosedyrer for konsultasjoner. fylkeskommunene nødvendig fleksibilitet, lov- Disse prosedyrene konkretiserer plikten etter festes bare hovedprinsippene i plikten. Nær- ILO-konvensjon nr. 169. mere retningslinjer for gjennomføring gis i en I utgangspunktet er det Sametinget som har veileder. Kommunal og moderniseringsdeparte- rett til å bli konsultert. Samtidig kan statlige mentet utformer utkast til veileder i samråd med myndigheter også ha en plikt til å konsultere Kommunal sektor (KS) og Sametinget. Norske andre samiske interesser og/eller representan- Reindriftsamers Landsforbund blir også invol- ter for lokale samiske interesser. Det vil for vert. eksempel kunne være aktuelt å konsultere rein- Stortinget vedtok 9. mai 2019 å sende propo- beitedistrikter og representanter for lokale sisjonen tilbake til regjeringen, og ba samtidig samiske interesse i inngrepssaker, slik som regjeringen om å sende lovforslaget ut på almin- utbygging av små vind- og vannkraftverk. Det er nelig høring før saken fremmes for Stortinget på viktig for regjeringen å ha en god dialog med nytt. Stortinget understreket at det er viktig at Sametinget og andre samiske interesser, også i utkast til veileder for kommuner og fylkeskom- saker hvor det ikke er konsultasjonsplikt. muner er klar på samme tid, og høres samtidig I Prop. 116 L (2017–2018) Endringer i same- som lovforslaget. Departementet tar sikte på å loven mv. (konsultasjoner) foreslår Kommunal- sende disse to dokumentene på høring samtidig og moderniseringsdepartementet å lovfeste høsten 2019. 2019–2020 Meld. St. 5 165 Levende lokalsamfunn for fremtiden

13 Økonomiske og administrative konsekvenser

Nye tiltak i stortingsmeldingen som har økono- Kommunal- og moderniseringsdepartementet miske konsekvenser, blir dekket innenfor gjeldende budsjettrammer. De ulike tiltakene har tilrår: samlet sett små administrative konsekvenser, og Tilråding fra Kommunal- og moderniserings- blir dekket innenfor gjeldende budsjettrammer. departementet 18. oktober 2019 om levende lokalsamfunn for fremtiden blir sendt Stortinget. 166 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

Litteratur

Aamas, B (red) et al (2018): Oppdatering av kunn- Dokument 3:6 (2015–2016) Riksrevisjonens under- skap om konsekvenser av klimaendringer i søkelse av digitalisering av kommunale tjenes- Norge, rapport 2018:14/ M-1209|2018. ter, Oslo: Riksrevisjonen. CICERO og Vestlandsforsking ESPON (2018): Possible European Territorial Andersen, O og Dervo, B.K. (2019): Jegernes og fis- Futures. Volume B – The European Territory kernes forbruk av varer og tjenester i Norge i Today and Tomorrow. 2018, NINA Rapport 1605. Trondheim: Norsk Finans Norge (2016): Uten banken stopper Norge. institutt for naturforskning. Bankutlån til norsk næringsliv 2010–2016. Angell, E., S. Eikeland, L. A.Grünfeld, I. Lie, S. Oslo: Finans Norge. Myhr, V. Nygaard og P. Pedersen (2012): Til- Fjose, S., J. Erraia og S. Pedersen (2019): Bak- takssonen for Finnmark og Nord-Troms – grunnsnotat om database over olje- og gassrela- utviklingstrekk og gjennomgang av virkemid- terte inntekter i kommunene, Menon-notat nr. lene, Rapport 2012:2. Tromsø: Norut. 14/2019. Oslo: Menon economics. Benedictow, A., E. C. Bjøru, F. W. Eggen, V. S. Fjose, S., A. Helseth og J. Erraia (2018): Fylke- og Flatval, M. Norberg-Schulz, M. Rybalka, R. kommunefordelt eksport i 2017 – betydning for Røtnes, A. Stokka, M. Tofteng and L. Vik sysselsetting, Menon-publikasjon nr. 101/2018. (2018a): Evaluering av ordningen med differen- Oslo: Menon economics. siert arbeidsgiveravgift, SØA-rapport nr. 26– Flatnes, A., J. P. Knudsen og V. S. Knutsen (2018): 2018. Oslo: Samfunnsøkonomisk analyse. Kartlegging og beskrivelse av arbeidet med regi- Benedictow, A., E. C. Bjøru, F. W. Eggen, M. Nor- onal omstilling. Rapport fra Oxford Research. berg-Schulz, M. Rybalka og R. Røtnes (2018b): Oslo: Oxford Research. Evaluation of SkatteFUNN, SØA-Report 18– Fossum, E., E. Magnus og S. E. Harsem (2016): 2018. Oslo: Samfunnsøkonomisk analyse. Verdiskaping i den norske fornybarnæringen, Borge, L.-E., B. A. Brandtzæg, V. S. Flatval, T. Krå- THEMA Notat 2016–04. Oslo: Thema Consul- kenes, J. Rattsø, R. Røtnes, R. J. Sørensen og ting Group. G. Vinsand (2017): Nullpunktsmåling: Ho- Gierløff, C. W., K. Magnussen, L. S. Eide, E. K. vedrapport, SØF-rapport nr. 01/17. Oslo: Sam- Iversen, K. Ibenholt, S. V. Dombu, S. Navrud funnsøkonomisk analyse. og J. Strand (2017): Verdien av kulturarv. En Brandtzæg, B. A., T. E. Lunder, A. Aastvedt, A. samfunnsøkonomisk analyse med utgangspunkt Thorstensen, S. Groven og G. Møller (2019): i kulturminner og kulturmiljøer, Menon-publi- Utredning om små kommuner, TF-rapport nr. kasjon nr. 72/2017. Oslo: Menon economics. 473, 2019. Bø: Telemarksforsking. Gleinsvik, A. og S. Klingenberg (2013): Langsik- Brandtzæg, B. (2009): Frivillige kommunesam- tige konsekvenser av kommunesammenslåing. menslutninger 2005–2008. TF-rapport nr. 258, Proba-rapport nr 2013–12. Oslo: Proba sam- 2009. Bø: Telemarksforsking. funnsanalyse. Carneiro, P., Liu, K. og Salvanes, K.G. (2018): The Grunfelder J., L. Rispling and G. Norlén (eds.) Supply of Skill and Endogenous Technical (2018): State of the Nordic Region 2018. Copen- Change: Evidence from a College Expansion Re- hagen: Nordisk Ministerråd. form, IZA Discussion Paper No. 11661: https:/ Grünfeld, L. A., G. Grimsby og K. Høiseth-Gilje /ideas.repec.org/p/hka/wpaper/2018- (2014): En statlig bro i kapitalmarkedet: Evalu- 041.html. ering av Innovasjon Norges låne- og tilskudds- DFØ (2018): Veileder til Utredningsinstruksen. In- ordninger. Oslo: Menon economics. struks om utredning av statlige tiltak. Oslo: Di- Grünfeld, L. A., B. H. Hansen, G. Grimsby og L. E. rektoratet for økonomistyring. Eide (2010): Forretningsengler i Norge: Om- fang, betydning og behov for offentlig involve- 2019–2020 Meld. St. 5 167 Levende lokalsamfunn for fremtiden

ring, Menon-publikasjon nr. 15/2010. Oslo: Meld. St. 2 (2018–2019) Revidert nasjonalbudsjett Menon economics. 2019. Oslo: Finansdepartementet. Grønn konkurransekraft (2016): Grønn konkur- Miljødirektoratet (2015): Klima i Norge 2100. ransekraft. Rapport fra regjeringens ekspertut- Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppda- valg for grønn konkurransekraft. tert i 2015. NCCS report no. 2/2015. Trond- Gythfeldt, K. og Heggen, K. (2012): Er høgskolene heim: Miljødirektoratet. regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Likheter Nasjonale forventninger til regional og kommunal og ulikheter mellom høgskolene på Vestlandet og planlegging 2019–2023, vedtatt ved kongelig i hovedstadsregionen. Oslo: Høgskolen i Oslo resolusjon 14. mai 2019. og Akershus, Senter for profesjonsstudier. Nordisk Ministerråd (2015) Sosialt entreprenør- Huttunen, K., J. Møen og K. G. Salvanes (2016): skap og sosial innovasjon. Kartlegging av inn- Job loss and regional mobility. Discussion pa- satser for sosialt entreprenørskap, TemaNord per, SAM 17–2016. Bergen: Norges handels- 2015:502. Nordisk Ministerråd. høyskole. NOU 2019: 11 Enklere merverdiavgift med én sats. Indset, M., A. Schou og S. Stokstad (2018): EU på Oslo: Finansdepartementet. dagsorden i norske kommuner og fylkeskommu- NOU 2019: 2 Fremtidige kompetansebehov II – Ut- ner, NIBR-rapport 2018:13. Oslo: Norsk insti- fordringer for kompetansepolitikken. Oslo: tutt for by- og regionforskning. Kunnskapsdepartementet. Innovasjon Norge (2018): Oppdragsgiverrapporten NOU 2018: 13 Voksne i grunnskole- og videregående fra Innovasjon Norge 2018. Innovasjon Norge. opplæring. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kann, I. C., T. Dokken, J. Sørbø og J. Yin (2018): NOU 2018: 11 Ny fjellov. Oslo: Landbruks- og mat- Geografisk og yrkesmessig mobilitet blant ar- departementet. beidsledige, Arbeid og velferd 1–2018, Arbeids- NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid – Nærings- og velferdsforvaltningen (NAV). livets tilgang til kapital. Oslo: Nærings- og fis- KMD (2016): Statlig styring av kommuner og fyl- keridepartementet. keskommuner med retningslinjer for utforming NOU 2018: 3 Krisehåndtering i forsikrings- og pen- av lover og forskrifter rettet mot kommunesekto- sjonssektoren – Utredning nr. 31 fra Banklov- ren. Veileder. Oslo: Kommunal- og modernise- kommisjonen. Oslo: Finansdepartementet. ringsdepartementet. NOU 2018: 2 Fremtidige kompetansebehov I – KMD (2015): Samarbeid mellom frivillige og kom- Kunnskapsgrunnlaget. Oslo: Kunnskapsdepar- muner. Råd og veiledning til kommuner som vil tementet. inngå samarbeid med frivillige, veileder. Oslo: NOU 2015: 17 Først og fremst – Et helhetlig system Kommunal- og moderniseringsdepartementet. for håndtering av akutte sykdommer og skader Kobro, L. U., R. Røtnes, F. W. Eggen og C. Skar utenfor sykehus. Oslo: Helse- og omsorgsdepar- (2017): Statlige rammevilkår på ramme alvor. tementet. Sosialt entreprenørskap i norsk offentlig kon- NOU 2008: 3 Sett under ett – Ny struktur i høyere tekst. Skriftserien fra Høgskolen i Sørøst- utdanning. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Norge Nr 14/2017. Porsgrunn: Høgskolen i Prop. 70 L (2018–2019) Endringer i yrkestransport- Sørøst-Norge. lova (oppheving av behovsprøvingen for drosje Langset, M., I. O. Ellis og J. M. Ståvi (2014): Kart- mv.). Oslo: Samferdselsdepartementet. legging av plankapasitet og plankompetanse i OECD (2018): Rural 3.0. A framework for rural de- kommunene, NIVI Rapport 2014:1. Oslo: NIVI velopment, Policy note. OECD. Analyse. OECD (2014): Skills strategy Action Report Nor- Leknes, E., K. Onsager, S. B. Bayer, S. Haus-Reve way. OECD og S. Johansen (2018): Evalueringen av Regjeringens oppdaterte havstrategi (2019): Blå utviklingsprogrammet for byregioner. RAP- muligheter. PORT – 2018/184. Stavanger: IRIS. Røtnes, Rolf, Vegard Salte Flatval, Emil Cappelen Magnussen, K., C. W. Gierløff, E. K. Iversen, S. V. Bjøru, Bjørn Håvard Evjen, Tomas Åström, Dombu, K. Ibenholt og S. Navrud (2017): Kul- Hanna Engblom og Charlotte Breitz (2017): turminnefondets samfunnsnytte, Menon-publi- Evaluering av Trebasert Innovasjonsprogram, kasjon nr. 42/2017. Oslo: Menon economics. Rapport nr. 77–2017. Oslo: Samfunnøkono- Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner. misk analyse. Oslo: Kommunal- og moderniseringsdeparte- Schou, A. og M. Indset (2015): EU-programmer: mentet. deltagelse og nytte for kommunesektoren, NIBR- 168 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden

rapport 2015:19. Oslo: Norsk institutt for by- tementet 16.02.2006. Oslo: Norsk institutt for og regionforskning. by- og regionforskning. SSB (2019a): Scenarioanalyser av tilgjengelighet i Sørvoll, J. og G. K. Løset (2017): Samfunnsvirk- den norske boligmassen. SSB Rapport 2019/8. ninger av boligpolitikk – Boligsatsinger og Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå samfunnsutvikling i ti norske distriktskommu- SSB (2019b): Sysselsetting i Norge fra 2000 til ner, NOVA Rapport 3/2017. Oslo: OsloMet. 2017- kan endringer i befolkningssammenset- Tellmann, S. M., P. O. Aamodt, M. Elken, E. H. ningen forklare alt? SSB Rapport 2019/6. Oslo- Larsen og S. Skule (2017): Råd for samarbeid Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. med arbeidslivet: En underveisevaluering, SSB (2018a): Befolkningsframskrivningene 2018. NIFU-rapport 2017:9. Oslo: Nordisk institutt Modeller, forutsetninger og resultater, SSB Rap- for studier av innovasjon, forskning og utdan- porter 20018/21. Oslo-Kongsvinger: Statistisk ning. sentralbyrå. Vareide, K., S. Svardal og K. Miland (2019): De SSB (2018b): Effekten av Sivas virkemidler på gode hjelperne Kommunenes samarbeidspart- vekst og verdiskaping Rapporter 2018/17. Oslo- nere i næringsutvikling. TF-notat nr. 9/2019. Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. Bø: Telemarksforsking. SSB (2018c): Samisk statistikk 2018, SSB Rappor- Vareide, K., S. Svardal, H. Nyborg Storm og S. ter 2018/5. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sen- Groven (2018): Suksessrike distriktskommuner tralbyrå. anno 2018. TF-rapport nr. 442 2018. Bø: Tele- SSB (2017a): Ny sentralitetsindeks for kommunene. marksforsking. SSB Notater 2017/40. Oslo-Kongsvinger: Sta- Vareide, K. (2017): Regional analyse samiske områ- tistisk sentralbyrå. der 2017. Næringsutvikling, befolkningsutvik- SSB (2017b): Yrkesaktivitet blant eldre før og etter ling, attraktivitet og scenarier, TF-rapport nr. pensjonsreformen, SSB rapport 2017/5. Oslo- 410 2017. Bø: Telemarksforsking. Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. Vatne, E. (2018): Sysselsetting i petroleumsvirksom- SSB (2013): Studentvandringer – Rekruttering til het 2017. Omfang og lokalisering av ansatte i studier og tilførsel av nye høyt udannede i et geo- oljeselskap og den spesialiserte leverandørindus- grafisk perspektiv. Rapporter 2013/6. Oslo- trien, SNF rapport nr 01/18. Bergen: Sam- Kongsvinger: Statisisk senralbyrå. funns- og næringslivsforskning AS. Stamland, T., L. Rud og A. Mjøs (2008): Kapitaltil- Vinsand, G. (2018a): Gode grep i Finnmark, NIVI gangen for SMB i ulike deler av landet, SNF- Rapport 2018:4. NIVI Analyse. Rapport 2008:15. Bergen: Samfunns- og næ- Vinsand, G. (2018b): Takt og utakt med kommune- ringslivsforskning AS. strukturen, NIVI Rapport 2018:5. NIVI. Stjernberg, M. and O. Penje (2019): Population Vinsand, G. (2018c): Regionråd i Norge, NIVI Rap- Change Dynamics in Nordic Municipalities: – port 2018:3. NIVI Analyse. Grid data as a tool for studying residential Vinsand, G. (2019): Gode grep i Troms, NIVI Rap- change at local level, Nordregion Report port 2019:2. NIVI Analyse. 2019:1. Stockholm: Nordisk ministerråd. Wekre, T. og B. R. Jensen (2018): Hvordan rigge Sørlie, K. (2006): Bosettingspreferanser, flyttemoti- seg for å bli best på næringsutvikling? Notat fra ver og flytteprosesser. Status og perspektiver om- Distriktssenteret (2018:5). Sogndal-Alstahaug- kring den regionale befolkningsutviklingen i Steinkjer: Kompetansesenter for distriktsut- Norge, notat til Kommunal- og regionaldepar- vikling. 2 Meld. St. 5 2019–2020 Levende lokalsamfunn for fremtiden Bestilling av publikasjoner Meld. St. 5 (2019

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00

Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no

–2020) Omslagsillustrasjon: Nina Amdal, 07 Media AS Foto: Colourbox og Scanpix

Trykk: 07 Media AS – 10/2019

KET T ER RY Meld. St. 5 M K Ø K J E L R I I M

(2019 – 2020)

0 7 9 7 M 3 ED 0 IA – 2041 Melding til Stortinget Levende lokalsamfunn for fremtiden Levende lokalsamfunn for fremtiden Distriktsmeldingen