Namsskogan Kommune SAKSFRAMLEGG
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Arkiv: 034 Namsskogan kommune Arkivsaksnr.: 14/8195-51 Saksbehandler: Endre Skjervø Dato: 26.05.2016 SAKSFRAMLEGG Utvalg Møtedato Namsskogan formannskap 14.10.2014 Namsskogan kommunestyret 21.10.2014 Namsskogan kommunestyret 24.03.2015 Namsskogan kommunestyret 30.06.2015 Namsskogan kommunestyret 17.11.2015 Namsskogan formannskap 21.01.2016 Namsskogan formannskap 01.03.2016 Namsskogan kommunestyret 15.03.2016 Namsskogan kommunestyret 12.04.2016 Namsskogan kommunestyret 21.06.2016 ___________________________________________________________________________________ KOMMUNEREFORM Vedlagte dokumenter: Ingen Ikke vedlagte dokumenter: Invitasjon til å delta i reformprosessen Kommunereformen i Nord-Trøndelag Prosessplan for kommunereform indre namdal Ekspertutvalgets delrapport Ekspertutvalgets sluttrapport Protokoller fra kommunestyrets tidligere behandlinger Saksopplysninger: Kommunereformen ble vedtatt igangsatt våren 2014 av Stortinget. Stortingets mål med kommunereformen er å legge til rett for at flere kommuner skal kunne slå seg sammen til større og mer robuste kommuner. Dette skal gjøre kommunene rustet til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samtidig som de skal være klare til å takle morgendagens utfordringer i kommune- Norge. Det er satt fire mål for reformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomiske robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne. Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. Side 1 av 10 Arkivsak: 14/8195 KOMMUNEREFORM Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer Styrket lokaldemokrati. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Fylkesmannen skal innen 1.oktober 2016 oppsummere vedtakene i fylket, vurdere om kommunestyrevedtakene er i tråd med målene for reformen og gi departementet en tilrådning om den fremtidige kommunestrukturen i fylket. Fylkesmannens oppsummering og tilråding vil også peke på gjenstående utfordringer i fylket basert på kommunes vedtak, samt beskrivelse av gjenstående utfordringer basert på Fylkesmannens tilrådning dersom denne avviker i forhold til de lokale vedtakene. Stortingsflertallet er enig om at det er behov for endringer kommunestrukturen for å nasjonale velferdsmål. Stortingsflertallet har vært klar på hva som forventes av kommunene i reformarbeidet. Forventningen strekker seg utover bare det å vurdere om kommunen kan fortsette alene også i ti-årene fremover. Det forventes at kommunene gjennomfører en grundig prosess med nabokommuner, der også innbyggere involveres. Fylkesmannen vil følge Stortingets og regjeringens vedtak om at kommunereformen skal bygge på frivillighet og gode lokale prosesser. I tilrådning til departementet vil fylkesmannen derfor legge vekt på hva kommunene har kommet fram til, og hvilke prosesser som ligger til grunn for beslutningen. Samtidig er det deres oppgave å peke på styrker og svakheter ved løsningen kommunene har kommet fram til, og oppsummere utfordringer i fylket gitt kommunes vedtak. Det vil her være naturlig at Fylkesmannen blant annet kommenterer i hvilket omfang kommunens løsninger baserer seg på interkommunalt samarbeid for å løse kommunenes kjerneoppgaver. Fylkesmannen vil se strukturen i fylket samlet, også opp mot naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. Fylkesmannen ser det også som naturlig at eventuelle grensejusteringssaker blir en del av tilrådningen. Kommunestyret og formannskapet har behandlet kommunereformspørsmålet flere ganger siden oktober 2014. Kommunestyrets vedtak 21.10 2014 1. Kommunestyret legger til grunn at det skal fattes endelig vedtak om fremtidig kommunestruktur høsten 2015, senest des. 2015 med formål om eventuelt sammenslåing fra og med 01.01. 2018. 2. Kommunestyret oppnevner et eget ad-hoc utvalg som skal lede prosessen frem mot endelig vedtak i kommunestyret. Utvalget skal bestå av: Ordfører, varaordfører, gruppeledere i partiene og tillitsvalg. Utvalget ledes av ordfører, og rådmannen er sekretær for utvalget. 3. Utvalget skal utrede fordeler og ulemper med å bli en del av en større kommune og andre spørsmål som måtte dukke opp underveis i arbeidet. Kommunestyret ber om at følgende alternativer vurderes: Midtre og Indre Namdal Side 2 av 10 Arkivsak: 14/8195 KOMMUNEREFORM Overhalla og Indre Namdal Indre Namdal Deler av disse modellene kan være et alternativ og det må utvalget ta høyde for. Denne lista er ikke uttømmende 4. Alle ansatte involveres tidlig i fasen, og det skal legges opp til en god dialog med kommunens innbyggere, næringsliv og øvrige interessenter benevnt i saksopplysningene. 5. Det skal lages en fremdriftsplan hvor det rapporteres til kommunestyret i mars, juni og september om fremdrift. 6. Det avsettes nødvendige ressurser i budsjettet for 2015 til dette arbeidet. Kommunestyrets vedtak 24.03. 2015. 1. Kommunestyret tar den fremlagte rapporten “kunnskapsinnhenting om kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Namsskogan, Røyrvik, Høylandet, Lierne, Grong, Flatanger og Osen som grunnlag for beslutninger om kommunereformen” til orientering. 2. Namsskogan kommune legger bort storalternativet med 11 kommuner (Indre og Midtre Namdal kommuner samt Osen) for videre utredning. 3. Namsskogan kommunestyre vil konsentrere den videre utredning rundt alternativet med sammenslåing av de fem Indre Namdalskommunene og alternativet med Overhalla og Indre Namdalskommunene. I tillegg utredes alternativene Namsskogan alene, Namsskogan og Røyrvik, samt Namsskogan og Grong. 4. Namsskogan kommunestyre ber om at det fremlegges sak til kommunestyret i juni hvor det kan tas beslutning om reduksjon i antall alternativer, hvor også spørsmålet om endelig tidsløp og prosess vedtas. Kommunestyrets vedtak 30.06. 2015. 1. Kommunestyret tar til etterretning vedtakene fra Overhalla og Grong kommunestyrer, og legger bort alternativet med Indre Namdalskommunene og Overhalla, og alternativet med Namsskogan og Grong. 2. Kommunestyret tar rapporten om sammenslåing av de 5 Indre Namdalskommunene til orientering. 3. Kommunestyret slutter seg til rapportens konklusjon om at de positive sidene ved en kommunesammenslåing av nevnte fem Indre Namdalkommuner er såpass sterke, at arbeidet med dette skal fortsette. Kommunestyret slutter seg videre til forslaget til prosessplan som foreligger etter ordførermøtet 3. juni 2015. Herunder gir kommunestyret sin tilslutning til de mål og delmål som er satt opp og til den framdriftsplan som er foreslått. 4. Kommunestyret tar vedtaket fra Røyrvik til etterretning og legger foreløpig bort alternativet med Namsskogan og Røyrvik. Alternativet med Namsskogan alene utredes. Kommunestyrets vedtak 17.11. 2015. 1. Kommunestyret tar saken til orientering. 2. Kommunestyret slutter seg til den oppdaterte prosessplanen, herunder at det skal utarbeides et forslag til intensjonsavtale for Indre-Namdalsalternativet. 3. Kommunestyret ber i tillegg om at man er åpen for prosesser mot Røyrvik kommune. Felles formannskapsmøte mellom Røyrvik og Namsskogan, med likelydene vedtak 21.01.2016 Begge formannskapene ber rådmenn starte et arbeid med mulighetsbilde ved en evt. sammenslåing mellom Namsskogan og Røyrvik. Formannskapets vedtak og innstilling til kommunestyret 01.03.2016. 1. Namsskogan kommune takker for initiativet fra Grong kommune og ønsker å gå inn i forhandlinger med Grong kommune om å få fram en intensjonsavtale om en sammenslåing mellom disse kommunene. 2. Namsskogan kommune legger følgende fremdriftsplan til grunn for prosessen, men åpner for at denne må samordnes dersom det blir enighet å arbeide videre med en intensjonsavtale. Side 3 av 10 Arkivsak: 14/8195 KOMMUNEREFORM - Felles formannskapsmøte 29.februar - Kommunestyremøte 15.mars. (avklaring på forhandlingsgrunnlag) - Gjennomføre forhandlinger. Ferdig til 1.april - Informasjon til innbyggerne. Uke 15. - Folkemøte uke 15. - Innbyggerundersøkelse. Uke 16/17. - Kommunestyremøte 26.april (behandling av intensjonsavtale) - Kommunestyremøte med endelig vedtak 24.mai - Felles kommunestyremøte i juni. (evt. august) - (Etablering av ny kommune 01.01.2018.) 3. Følgende forhandlingsutvalg oppnevnes fra Namsskogan kommune: