FEBRUAR 2020

PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR BENESTAD - DELFELT BB1 OG BB5 - KRISTIANSAND KOMMUNE

(PLAN ID 1520)

ADRESSE COWI AS Tordenskjolds gate 9 4612 Kristiansand Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no

FEBRUAR 2020

PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR BENESTAD - DELFELT BB1 OG BB5 - KRISTIANSAND KOMMUNE

(PLAN ID 1520)

OPPDRAGSNR. A105140

UTGIVELSESDATO 25.10.2019

VERSJON 1.3

REVIDERT 28.11.2019, 21.02.2020

UTARBEIDET Kåre Magnus Grønning, Tore Ruud

KONTROLLERT Kåre Magnus Grønning, Tore Ruud, Anke Degelmann

GODKJENT Kåre Magnus Grønning

PLANBESKRIVELSE – DELFELT Bb1 og Bb5

INNHOLD

1 Innledning 3

2 Prosess og medvirkning 4 2.1 Framdrift 4 2.2 Medvirkningsprosessen, varsel om oppstart av planarbeid4 2.3 Oppstartsmøte 4

3 Gjeldende planer og føringer/Planstatus 5 3.1 Statlige føringer 5 3.2 Regionale planer 5 3.3 Kommuneplan 6 3.4 Reguleringsplaner 6 3.5 Aktuelle lover 8

4 Planområdet 9 4.1 Beliggenhet og avgrensning 9 4.2 Eierforhold 10 4.3 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk 11 4.4 Stedets karakter 12 4.5 Geologi 12 4.6 Natur og landskap 13 4.7 Flom-, erosjon- og skredfare 14 4.8 Ytre Miljø 17 4.9 Kulturminner og kulturmiljø 17 4.10 Rekreasjonsverdi/rekreasjonsbruk, uteområder 18 4.11 Trafikkforhold 18 4.12 Teknisk infrastruktur 18 4.13 Sosial infrastruktur/ offentlige funksjoner 19 4.14 Barns interesser og sosial infrastruktur 20

5 Beskrivelse av planforslaget 21 5.1 Arealbruk 23 5.2 Bebyggelsens plassering og utforming 24 5.3 Grønnstruktur 35 5.4 Teknisk infrastruktur 38 5.5 Renovasjon 41 5.6 Utbyggingsrekkefølge 42 5.7 Kollektivtilbud 43 5.8 Naturmangfold 43 5.9 Energi, klima og miljø 46

Side 1 av 22 PLANBESKRIVELSE – DELFELT Bb1 og Bb5

5.10 Barn og unges interesser 47 5.11 Universell utforming 50

6 Konsekvenser/virkninger av planforslaget 52 6.1 Forhold til overordnete planer og mål 52 6.2 Forhold til gjeldende reguleringsplan 52 6.3 Konsekvenser for natur og miljø 53 6.4 Konsekvenser for friluftsliv 57 6.5 Samfunnsmessige konsekvenser 57 6.6 Estetiske konsekvenser 57 6.7 Økonomiske konsekvenser 58 6.8 Konsekvenser for barn og unge 58 6.9 Folkehelse 59 6.10 Risiko- og sårbarhet (ROS) 60

7 Avsluttende kommentar 65

8 Planprosess 66 8.1 Innkomne innspill og merknader 66

Vedlegg:

1. Plankart (Tegningsnummer A105140-001) 2. Reguleringsbestemmelser 3. Risiko og sårbarhetsanalyse 4. Varslingsbrev- og annonse 5. Innkommende merknader varsling 6. Temakart – Skoleveg (COWI AS, 2019) 7. Illustrasjonsplan (NORDIC, 2019) 8. Boligtyper og snitt (NORDIC, 2019) 9. Perspektiv 3D-modell (Rambøll, 2019) 10. Sol/skyggeanalyse (NORDIC, 2019) 11. Plan- og profiltegning for veg-gatetun-turveg (COWI AS, 2019) 12. Overordnet plan for VA og overvann (COWI AS, 2019) 13. Støyvurdering (Sinus, 2017) 14. Geologisk notat (Rambøll, 2013) 15. Illustrasjon – utomhusarealer (Rambøll, 2019) 16. Geologisk vurdering Bb1 og Bb5 (Rambøll, 2019) 17. Fagnotat – Justeringer av Rundetjønn for bruksverdi og vannkvalitet (Terrateknikk – 2019)

Side 2 av 22

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 3

1 Innledning

COWI AS fremmer på vegne Drangsvann AS forslag til detaljreguleringsplan for Benestad - Delfelt Bb1 og Bb5 i Kristiansand kommune. Planen bygger på reguleringsplan for Benestad (vedtatt 11.05.2011) og er i tråd med kommuneplan for Kristiansand kommune 2011 – 2022. Planavgrensningen er bestemt i samråd med Kristiansand kommune. Planområdet er i gjeldende reguleringsplan avsatt til boligformål, infrastruktur, turveg og fri- og friluftsområde. Planarbeidet utløser ikke krav om konsekvensutredning, men det har vært stort fokus på følgende fagtemaer i planarbeidet: trafikk, for myke trafikanter, barn og unges interesser, grunnforhold, nærhet til vassdrag, landskap og estetikk. Rundetjønn inngår i planområdet og Vannressursloven får innvirkning på reguleringsprosessen. Konsekvensene av tiltaket beskrives i planbeskrivelsen og er grunnlag for en eventuell konsesjonsvurdering eller samordning etter Vannressurslovens §20.

Delfelt Bb1 og Bb5 utgjør ca 183 daa av det totale arealet på 2800 daa som er regulert i reguleringsplanen for Benestad. Det er planlagt at delfeltene Bb1 og Bb5 blir fortsettelsen på utbyggingen av Drangsvann boligområde etter delfelt Bb2. Delfeltene Bb1 og Bb5 er naturlig fortsettelse av delfelt Bb2 og byggeprosessen med infrastruktur fram til delfeltene nærmer seg ferdigstillelse.

Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for etablering av mellom 194 – 242 nye boenheter med tilhørende infrastruktur og grøntområder. Planområdet innehar boligtomter med flott utsikt og gode solforhold. Planforslaget åpner opp for flere forskjellige boligtyper, blant annet frittliggende- og konsentrert småhusbebyggelse, samt blokk/leilighetsbebyggelse. På sørlige del av planområdet (delfelt Bb5) er det også lagt til rette for to ulike alternativer for etablering av blokkbebyggelse, barnehage og andre fasiliteter. I planarbeidet er det lagt vekt på å skape et urbant og attraktivt boligområde med nærhet til sosiale møteplasser og fokus på populære fri- og friluftsområder. Sammen med nye lekeplasser, nærmiljøanlegg og kort vei til Sukkevann, Drangsvann og Sukkevann idrettsanlegg, vil nye beboere ha mange muligheter for lek og aktivitet i nærområdet sitt.

Under planarbeidet har det vært utarbeidet mange forskjellige alternativer til plassering av veg- og infrastruktur, boligfelt, lekeplasser, gangforbindelser, turveger og lekeområder. For å finne og utarbeide gode og gjennomførbare løsninger for planområdet har det under planprosessen vært dialog og møter med blant annet naboer, Randesund Idrettslag, Kristiansand kommune. Det har også vært dialog med Statens vegvesen og Vest Agder Fylkeskommune vedrørende skoleveg og kryssing av Høvågveien. Planforslaget som nå fremmes til behandling er detaljert gjennomarbeidet og hver enkelt boligtomt og tiltak er nøye vurdert.

Følgende vegnavn foreslås for nye samle- og adkomstveger i planområdet: › Hovedveg (samle- og adkomstveg) o_SKV1 – o_SKV2: Benestadheia › Adkomstveg o_SKV5: Benestadsvingen › Adkomstveg o_SKV6: Benestadsløyfen › Adkomstveg i BKB: Benestadlia

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 4

2 Prosess og medvirkning Reguleringsplanen er utarbeidet som en detaljreguleringsplan jf. Plan- og bygningsloven av 2008 § 12-3. Arealformål og hensynssoner er angitt i henhold til PBL§§ 12-5 og 12-6. Bestemmelsene i reguleringsplanen er utarbeidet i henhold til PBL. §12-7. Denne planbeskrivelsen er utarbeidet etter PBL. § 4-2.

2.1 Framdrift

Varsel om igangsetting av planarbeid / frist for uttalelse 07.03.18 / 16.04.18

Innsending av forslag til 1. gangsbehandling Oktober 2019

1. gangsbehandling November 2019

Offentlig ettersyn (6 uker) Descember 2019

2. gangsbehandling Mars 2020

Kommunestyrevedtak April 2020

2.2 Medvirkningsprosessen, varsel om oppstart av planarbeid I henhold til Plan- og bygningsloven § 12-8 stilles det krav til informasjon og medvirkning. Den 7.mars 2018 ble det varslet oppstart av planarbeidet. Berørte parter ble varslet pr. brev, i tillegg ble det lagt ut annonse på Kristiansand kommunes og COWIs hjemmesider. Planarbeidet ble også varslet via varslingsannonse i lokalavisen. Frist for å angi merknad til planarbeidet var 16. april 2018.

Under planarbeidet har det også vært dialog og møter med blant annet naboer, Randesund Idrettslag, Kristiansand kommune, Statens vegvesen og Fylkeskonservatoren i Vest Agder og Vest Agder Fylkeskommune.

2.3 Oppstartsmøte Det ble avholdt oppstartsmøte 06.02.2018, på møtet deltok forslagsstiller Drangsvann AS, konsulent COWI og Kristiansand kommune. Konklusjonen fra oppstartsmøte er at kommunen anbefaler oppstart av detaljregulering av Delfelt Bb1 og Bb5.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 5

3 Gjeldende planer og føringer/Planstatus

3.1 Statlige føringer › Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2019)

› Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014).

› Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2011).

› Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene (2009).

› Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995).

› Om barn og planlegging, rundskriv T-2/08

› Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (T-1078, 1994).

› Retningslinje for planlegging av riks- og fylkesveger (T-1057, 1994).

› Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen (T-1520, 2012)

› Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, (T-1442)

3.2 Regionale planer › Regionalplan for Kristiansandsregionen 2011-2050 Er utarbeidet som regional plan etter ny plan- og bygningslov. Rona blir i denne planen omtalt som et bydelssenter og Benestad omtales som en ny bydel. Planen skal legges til grunn for fylkeskommunenes virksomhet og for kommunal og statlig planlegging. Den ble vedtatt av Aust-Agder fylkesting 14. juni og Vest-Agder fylkesting 20. juni 2011.

› Regionplan Agder 2030 Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder har vedtatt at planlegging av felles tiltak i regionen skal skje gjennom en regionplan for hele Agder som erstatter fylkesplanene. Regionplanen er en videreføring av Regionplan Agder 2020 og er Agder-regionens viktigste overordnede dokument for regional utvikling. " Hovedmålet med Regionplan Agder 2030 er å utvikle Agder til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig region i 2030 – et attraktivt lavutslippssamfunn med gode levekår. Planen har fem hovedsatsingsområder: › Attraktive og livskraftige byer, tettsteder og distrikter › Verdiskaping og bærekraft › Utdanning og kompetanse › Transport og kommunikasjon › Kultur I tillegg har planen tre gjennomgående perspektiver: › Næringsutvikling og samarbeid om nye arbeidsplasser › Levekår, likestilling, inkludering og mangfold ".

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 6

3.3 Kommuneplan › Kommuneplanens arealdel 2011-2022 I kommuneplanens arealdel er området avsatt til boligbebyggelse. Det følger ingen spesifikke bestemmelser for selve Benestadområdet.

Figur 1: Utsnitt fra kommuneplanens arealdel, 2011-2022 for Kristiansand kommune

3.4 Reguleringsplaner Reguleringsplan for Benestad, Planid 902 (vedtatt 11.05.2011)

Planområdet er begrenset av Høvågveien og Sukkevann i sør, Høvågveien i øst, Drangsvann i nord og Snikkedalen i vest. Eksisterende bebyggelse i- og rundt planområdet består av enkelte boliger som i hovedsak ligger langs Høvågveien. Det er gjennomført en konsekvensutredning i forbindelse med reguleringen. Følgende temaer ble omtalt i planprogrammet og konsekvensutredet:

› Senterstruktur › Sosial infrastruktur

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 7

› Trafikkanalyse – kollektivtrafikk › Universell utforming › Støy › Teknisk infrastruktur – energi og miljø › Barn og unge › Idretts- og kulturtilbud › Grønnstruktur og topografi › Boligtyper og boligbehov – arkitektur og estetikk › Kulturminner

I reguleringsplan for Benestad er planområdet regulert til ulike former for boligbebyggelse. Det tillates inntil 3-5 etasjer ved blokk/terrasseblokkbebyggelse og 2-3 etasjer ved småhusbebyggelse. I felt Bb1 tillattes det min./maks. 190/260 boenheter, og felt Bb5 tillattes det min./maks. 28/40 boenheter. Ny detaljreguleringsplan for Bb1 og Bb5 vil erstatte deler av reguleringsplanen for Benestad.

Delområde A

BB1

Delområde B

Bb2

Bb5 Bb3 Delområde C

Bb4

Figur 2: Utsnitt av reguleringsplan for Benestad, Plan ID 902. Rød stiplet linje viser plangrensen som varslet ved oppstart av planarbeid.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 8

3.5 Aktuelle lover › Plan- og bygningsloven › Naturmangfoldloven (§8-§12) › Folkehelseloven (§4) › Vannressursloven Rundetjønn inngår i planområdet og Vannressursloven får innvirkning på reguleringsprosessen. Konsekvensene av tiltaket beskrives i planbeskrivelsen og er grunnlag for en eventuell konsesjonsvurdering eller samordning etter Vannressurslovens §20. Planbeskrivelsen skal belyse konsekvensene planforslaget har for Rundetjønn og dens tilhørende kantvegetasjon. For å utrede faren for flom og erosjon er det utført en hydrologisk beregning utarbeidet et eget notat vedrørende overvannshåndtering for planområdet inklusive Rundetjønn og ens nedbørfelt. Det er videre beskrevet og redegjort for ulike tiltak som vil utføres på bakgrunn av dette. Konsekvenser for Rundetjønn og fare for flom er beskrevet under kapittel 4.7, 5.4 og i risiko- og sårbarhetsanalysen for planforslaget (vedlegg 3). For rapporten vedrørende overvann og flom kan denne leses i sin helhet i eget vedlegg (vedlegg 12).

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 9

4 Planområdet Dette kapittelet omhandler planområdet slik det framstår i dag.

4.1 Beliggenhet og avgrensning Planområdet er lokalisert om lag 6 km øst for Kristiansand sentrum og 1 km fra Rona som har bydelsfunksjoner. Planens begrensning (Bb1 og Bb5) omslutter et område på ca 218 daa.

Figur 3: Planområdets beliggenhet (kilde: norgeskart.no).

I planforslaget som nå fremmes til behandling er planens begrensning justert og minimert enn det som ble opprinnelig varslet ved oppstart av planarbeid. Planavgrensningen er justert med bakgrunn i følgende: › Trukket inn i vest og i nord: Varslet planavgrensning inkluderte den regulerte turvegen TV13 fra gjeldende reguleringsplan for Benestad (planID: 902). Underveis i planprosessen er eksisterende turveg blitt målt inn (GPS) og det ble avklart regulert turvegtrase ikke samsvarte med dette. Turvegen er også deretter blitt mindre justert og opparbeidet med en litt annerledes plassering, da i samråd med Kristiansand kommune. På bakgrunn av dette så man det som hensiktsmessig å ikke inkludere tidligere regulert turveg i en ny reguleringsplan da dette ville være misvisende.

› Trukket inn i sør: Varslet planavgrensning inkluderte den regulerte adkomstvegen og innkjøringen til Delfelt Bb4, samt deler av kollektivtraseen mellom delområde B og delområde C fra gjeldende reguleringsplan for Benestad (planID: 902). Grunnlaget for å inkludere disse arealene var for ha mulighet for endring av disse områdene m.t.p endret avkjørsel for Delfelt Bb5 og eventuelle nye siktkrav og utforming av

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 10

veganlegg. Underveis i planprosessen er det blitt vurdert at opprinnelig avkjørsel til Delfelt Bb5 beholdes og det ikke er behov for noen endring av gjeldende reguleringsformål. Planen begrensing er derfor trukket inn.

Delområde A Foreslått plangrense

Bb1

Delområde B

Bb2

Bb5 Delområde C Bb3

Bb4

Figur 4: Planavgrensning for delfeltene Bb1, Bb5 og tilgrensende områder.

4.2 Eierforhold Området som berøres av planarbeidet omfatter hele eller deler av eiendommene med gnr/bnr: 67/1, 67/8, 67/10, 67/29, 67/30, 67/31, 67/35, 67/36, 67/39, 67/40, 67/,41, 67/47, 69/4, 69/5, 69/8, 69/14, og 69/15. Eiendommer innenfor planområdet disponeres i hovedsak av forslagsstiller Drangsvann AS, men eiendommene 67/40 eies i dag av en privatperson. Denne eiendommen er regulert til friluftsformål i gjeldende reguleringsplan for Benestad (plan ID: 902).

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 11

4.3 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Planområdet består hovedsakelig av ubebygd skogsareal. I øst grenser planområdet til eksisterende eldre bebyggelse med noe innmarksbeite og dyrket jord. Det går i dag også en mindre turveger som grenser til planområdet i vest og nord. Disse går fra Høvågveien og videre til/langs Drangsvann.

Eksisterende turveg

Figur 5: AR5 Arealtypekart (kilde: NBIO).

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 12

4.4 Stedets karakter Området er i dag ubebygd, hvor største delen av området er skogkledd – barskog, lauvskog og blandingsskog. Eiendomsstrukturen i det omkringliggende nærområdet er preget av et fåtall eldre boliger/gamle gårder.

Figur 6: Oversiktsfoto av planområdet Bb1 og Bb5 (kilde: NORDIC).

4.5 Geologi

Grunnen innenfor planområdet består i all hovedsak av tynt humus-/torvdekke over berggrunn av amfibolitt (noe migmatitt i øst). Det er utført flere geologiske undersøkelser (vedlegg 14) i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen for Benestad og ny detaljreguleringsplan for delfelt Bb2. Befaringene ble utført 12.11.2012 og 16.11.2012 og formålet med befaringene var å utrede risiko for sulfidholdig berggrunn. Ved utbyggingen av delfelt Bb2 ble det også tidlig under planleggingsfasen tatt prøver av delfelt Bb2 for identifisering av eventuelt sulfidholdig berg. Det viste seg at det var ikke sulfidførende bergarter i området, men kun svovel i veldig lave konsentrasjoner som kan ikke gi fare for sur avrenning. På bakgrunn av disse befaringene og tilhørende rapport vurderes det at det er svært liten sjanse for at det er sulfidholdig berggrunn i delfeltene Bb1 og Bb5. Basert på tidligere utredninger vil vurderer det at delfeltene BB1 og BB5 vil sannsynligvis friskmeldes, men dette vil vurderes nærmere med en befaring i starten av anleggsfasen når vegetasjon er ryddet. Under befaringen vil det da også vurderes behov for eventuell prøvetaking.

I et belte mellom langsmed Langetjønn og Rundetjønn er amfibolittbergarter utbredt. Dette området kan inneholde svovelkis-forekomster som kan føre til forsuring av vannforekomster.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 13

Tynt humusdekke/torvdekke over berggrunn

Figur 7: Viser løsmassekart over området (kilde: ngu.no)

4.6 Natur og landskap Planområdet har en fin utsikt mot Timenes/ Drangsvann, Torp/Søm, Sukkevann og helt til innseilingen til Kristiansand. Når Benestadfeltet er ferdig utbygd vil deler av planområdet derimot ha en viktig funksjon som et utsiktspunkt for ny omkringliggende bebyggelse og beboere.

Planområdet innehar varierende vegetasjon, og består av både lauvtrær, bartrær og blandingsskog. Det er registrert edellauvskog av Alm og Lind med viktig verdi (B-verdi) vest for planområdet. Lokaliteten er middels stor. Or-askeskog er en truet vegetasjonstype, men den er påvirket av hogst og sykdom. Deler av denne skogen bør derfor ryddes og forvaltes i framtiden for å kunne bærekraftig opprettholde naturtypens leveområde. Det er også registrert forekomst av Ask sentralt på planområdet. Denne er registrert som sårbar (VU) i norsk rødliste for arter. Det er registrert tre forekomster av mykbrunpigg (sopp)sør på planområdet. Dette er en sårbar art (VU) i Norsk rødliste for arter. Det er også registrert et epletre innenfor planområdet. Denne er registrert som en fremmed art.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 14

I 2018 ble det utført egne undersøkelser av Rundetjønn med tilhørende kantsone for kartlegging av biologisk mangfold og vannkvalitet. I tilknytning til undersøkelsen er det utarbeidet en egen rapport som begir beskrivelse av dagens situasjon og hvordan områdene vil bli påvirket av ny utbygging og hvilke konsekvenser dette medfører. Undersøkelsen viste at vannkvaliteten i området var dårlig ved at vannet er svært oksygenfattig, og dermed har tjernet har meget liten biologisk verdi sådan. Det ble ikke gjort funn av fisk i verken Rundetjønn eller utløpsbekk mot Sukkevann.

Planområdet grenser i nordøst til indre Drangsvann som er et en brakkvannlokalitet og er leveområde for et variert artsmangfold. Langs vestlige plangrense er det registrert rik edelløvskog i Hånnidalen ned mot ytre Drangsvann. Skogen består i hovedsak av alm og lindeskog. Samtidig er sørlige del av naturtypen påvirket av granskog i dette området og total sett er naturtypen under press av granskogen på dette området.

Det er ellers ikke registrert andre viktige naturtyper eller arter innenfor planområdet.

Eple (fremmed art)

Myk brunpigg (sopp) (VU)

Figur 8: Viser naturtyper og fremmede arter i og rundt planområdet (kilde: miljostatus.no).

4.7 Flom-, erosjon- og skredfare

Planområdet har en topografi fra kotehøyde k+ 0m til k+83m på det høyeste. De områdene som ligger mellom kotehøyde k+0 – k+10m nær Drangsvann er skogs- og naturområder hvor det ikke planlegges boligbebyggelse. Områdene som er satt av for ny bebyggelse ligger på kotehøyde k+22m til k+70m. Således er det ikke fare for flom i tilknytning til stormflo.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 15

Planområdet inkluderer Rundetjønn, hvor deler av området planlegges for lekearealer, aktivitetskapende tiltak og friluftsformål. Under planarbeidet er det utført egen hydrologisk beregning av Rundetjønn med tilhørende nedbørsfelt. Framtidig flomhøyde rundt Rundetjønn er beregnet til kotehøyde k+18,4m. Dette er hensyntatt for planleggingen av ønskede vannømfintelige tiltak.

I NVE sine databaser kommer ikke planområdet opp som skredutsatt, men det bemerkes at disse databasene kun opererer med grove datagenererte kart og sier lite om reel skredfare. Geolog (Rambøll) har derfor under planarbeidet utført befaring og visuelle registreringer på planområdet. Det er videre utarbeidet en egen vurdering i tilknytning til ras- og skredfare og ulike problemstillinger knyttet til utbygging av planområdet. (vedlegg 16). Undersøkelsen viser som kjent at berggrunnen i området består av amfibolitt og migmatitt/gneis, da dette er bergarter som stedvis er sterkt preget av definerte sprekkeretninger. Det er registrert ulike typer sprekkdannelser både vest, nord og øst på planområdet. I hovedsak er det sprekkdannelsene i vest som byr på størst utfordringer, da sprekkene er både vertikale og horisontale i øst/vestlig retning. Horisontalsprekkene er mest problematiske da dette medfører fare for utglidning vet undersprengning av bergfot. Dette er fordi sprekkene har en vinkel på 40-45grader som er lik terrengets helningsretning mot nedenforliggende områder i vest.

I den forbindelse er det anbefalt å ha å så lave skjæringer som mulig for å begrense nødvendige sikringstiltak både i forkant som arbeidssikring og i etterkant som permanentsikring. Dette er sikringstiltak som vil kreve vedlikehold, spesielt når de holder igjen bergpartier på større glideplan i relativt lettforvitret berg slik det er i området. I høyere skjæringer (ca. 5+ m) er risikoen for utglidninger langs sprekkeplanene større, og det er desto viktigere å utføre tiltak i riktig rekkefølge som forbolting i flere omganger, uttak i flere pallhøyder og fjellsikring før neste pall tas ut.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 16

Figur 9: Viser retning for sprekkdannelser (S1, S2 og S3) på delfelt BB1 (kilde Rambøll).

Figur 10: Viser retning og grader for horisontale sprekkdannelser (S1) på vestlige del av planområdet.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 17

4.8 Ytre Miljø Som tidligere beskrevet ligger Rundetjønn øst på planområdet. Samlet drenerer overvann fra planområdet til både Rundetjønn, Sukkevann (via Rundetjønn) og Drangsvann:

Rundetjønn: Rundetjønn er et næringsfattig tjern med delt vannsøyle med saltvann i bunnen. Oksygennivå er lavt og vannet får ikke vannutskifting i flere måneder. Rundetjønn er del av Sukkevatnet bekkefelt (vannforekomst ID 020-324-R), og vurderes som lite, kalkfattig og klart. Økologisk tilstand antas å være god, mens den kjemiske tilstanden kan karakteriseres som god** med lav pH og fosfor (tilstandsklasse IV), lavt nitrogen innhold (tilstandsklasse II). Tungmetaller er tilstandsklasse II, jern og mangan tilstandsklasse I. I forbindelse med utbygging av planområdet blir det tatt vannprøver i utløpet til Rundetjønn.

(**Kjemisk miljøtilstand i vann basert på tre prøvetakingsrunder i vår, sommer og høst 2019).

Sukkevann: Rundetjønn har utløp til Sukkevann. I Vanndatabasen er Sukkevann klassifisert som middels stor, kalkfattig, klar. Økologisk tilstand vurderes som god tilstand mht. forsuring. Sukkevann er påvirket av diffus avrenning fra sprett bebyggelse, og spesiell NV-delen fra byggetiltak og trafikk.

Drangsvann: Drangsvann er karakterisert som oksygenfattig fjord, som er beskyttet med lagdelt vannsøyle med saltholdig bunnvann. Oppholdstid for bunnvann er lang (måneder/ år) i forhold til strømhastighet. Indre Drangsvann vurderes å ha lengre oppholdstid pga den naturlige innsnevringen ved Indre Rona. Økologisk tilstand i vannet er i dag vurdert å være moderat (makroalger 2012). Generelt blir Drangsvann med dagens tilstand lite påvirket med diffus avrenning og utslipp fra tettstedsbebyggelse, transport og infrastruktur og i mindre grad påvirket av avrenning fra fylldyrket mark. Det er i Vanndatabasen vurdert at miljømålet vil nås mellom år 2022-2027, mens den kjemiske miljømålet vil oppnås.

4.9 Kulturminner og kulturmiljø Dagens generasjon er forpliktet til å forvalte kulturminner med respekt for dem som har levd før oss, og med omtanke for dem som kommer etter. Kulturminneloven definisjon av kulturminner og kulturmiljøer:

"Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter, tro eller tradisjon til. Med kulturminner menes området hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng.

Det er registrert et kulturminne innenfor planområdet (ID 229152-1). Dette er en skanse på rundt 40 meter og 0,5 meter høy. Like øst ligger det et steingjerde som er rundt 30 m lang. Videre nordøst på planområdet ligger det flere små skanser på til sammen 30-40 meter lengde. Skansene har ingen inskripsjoner. Det er er ingen fredet verning av disse skansene. Indre Rona, KulturminneID 219595-1, er registrert som automatisk fredet. Stokker er blitt funnet i vannet som kan stamme fra en gammel brokonstruksjon over Indre Rona.

Som del av arbeidet med reguleringsplanen for Benestad i år 2007 ble det utført arkeologisk registrering av hele Benestad. Planforslaget er tilpasset ift konklusjoner i analysen. I denne undersøkelsen anbefales at det i bestemmelsene tas høyde for at steingjerder og rydningsrøyser i fri/friluftsområder skal bevares, og at steingjerder og rydningsrøyser i byggeområder så langt som mulig skal forsøkes bevart.

Registrerte automatisk fredede kulturminner er foreslått regulert til bevaring og blir ikke berørt av planen.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 18

4.10 Rekreasjonsverdi/rekreasjonsbruk, uteområder Planområdet ligger mellom Drangsvann i nord og Sukkevann i sør. Vest for planområdet går det i dag en større turveg som går opp mot Drangsvann og det eldre turstinettet "gamle veifaret". Områdene hvor det ønskes etablering av ny boligbebyggelse er i dag kupert og i mindre bruk som rekreasjonsområde, men har lokal betydning for naboer og lokalkjente turgåere. For forslagstiller er det et mål og oppgradere dagens turstinett rundt Drangsvann med tilhørende bryggeanlegg, badeområder og aktivitetsskapendeområder og sosiale møteplasser.

4.11 Trafikkforhold Planområdet har adkomst fra sørliggende ny etablert samleveg (samleveg B) med tilhørende gang- og sykkelveg via Fv.401-Høvågveien. Høvågveien har en ÅDT på 2750 kjøretøy per døgn med en andel tunge kjøretøy på 6 % (tall fra 2016). Fartsgrensen på Høvågveien er i dag 60 km/t. Det er opparbeidet fortau på sørsiden av fylkesvegen frem til boligområdet Torp. Per dags dato etableres nå ny gang- og sykkelveg på nord-østsiden av fylkesvegen. Det er registrert 10 ulykker innenfor en radius på 250 meter fra planområdet. Ulykkene spenner seg fra tidsrommet 1979 – 2014 med to ulykker de siste ti år og lettere skadet som alvorligste personskadegrad.

Figur 11: Trafikkulykker Fv. 401 Høvågveien (kilde: Statens vegvesen).

4.12 Teknisk infrastruktur Da planområdet ikke innehar eksisterende bebyggelse og anlegg, ligger nærmeste VVA- og EL-ledninger under samleveg B sør for planområdet. Det planlagt at nye ledninger og anlegg inn i planområdet vil tilkobles ledningene fra samleveg B.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 19

4.13 Sosial infrastruktur/ offentlige funksjoner Internt i planområdet er det ikke servicefunksjoner eller offentlige funksjoner, men det er kort avstand fra planområdet til Rona som har bydelsfunksjoner og er et kollektivknutepunkt. Rona er lokalisert ca. 1,5 km nord-vest for planområdet. Her er det et svært godt kollektivtilbud, med hyppige bussavganger til Kristiansand sentrum. På Rona finnes også dagligvarehandel, apotek, treningssenter, tannklinikk, frisør mm.

Figur 12: Offentlige funksjoner i nærhet til planområdet. (kilde: finn.no).

Det er ligger i dag om lag seks forskjellige barnehager innenfor en gangavstand på rundt 2-2,5 km. Strømme skole ligger om lag 2,0 km- og Haumyrheia ungdomsskole om lag 3,3 km unna planområdet.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 20

Eksisterende bussholdeplasser Delfelt BB1 og BB5

Figur 13: Viser plassering av eksisterende kollektivholdeplasser langs Høvågveien.

4.14 Barns interesser og sosial infrastruktur Det foreligger ikke registrering av barns bruk av arealer på delfelt Bb1 og Bb5. På planområdet er det mulighet for gåturer og fri utfoldelse i skog og mark. Det antas at eksisterende turvei vest og nord for planområdet benyttes til dette men i ukjent omfang. Området ligger like ved Sukkevann idrettsanlegg (Randesund idrettslag med mer en 2300 medlemmer). Her er fotball- og tennisbaner og lysløype. I nærområdet ligger også Kristiansand golfklubb. Det er kort avstand til Sukkevann og Drangsvann for friluftsaktivitet og rekreasjonsbruk.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 21

5 Beskrivelse av planforslaget Reguleringsplanen er utarbeidet som en detaljregulering, jf. plan- og bygningsloven (PBL) av 2008 § 12-3. Arealformål og hensynssoner er angitt i henhold til PBL §§ 12-5 og 12-6. Bestemmelser i reguleringsplanen er utarbeidet i henhold til PBL § 12-7.

Under planarbeidet er det utarbeidet en illustrasjon og 3D-modell som viser hovedtrekkene for hvordan planområdet kan bli etter endt utbygging. Dette gjelder også lekeplasser, nærmiljøanlegg og turveger. Enkelte illustrasjoner/bilder er lagt inn planbeskrivelsen. For flere illustrasjoner/bilder se egne vedlegg.

Figur 14: Viser plankart for delfelt Bb1 og Bb5 (kilde: COWI AS).

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 22

Figur 15: Illustrasjonsplan av planområdet (kilde: NORDIC).

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 23

5.1 Arealbruk Planområdet har et total areal på om lag 183 daa, og det foreslås følgende arealbruk på planområdet:

Formål Areal daa.

Bebyggelse og anlegg

Boligbebyggelse-frittliggende småhusbebyggelse, BFS1 – BFS5 10,0

Boligbebyggelse-konsentrert småhusbebyggelse, BKS1 – BKS16 22,71

Boligbebyggelse-blokkbebyggelse, BBB1 – BBB4 13,9 Barnehage, BBH 7,0 Energianlegg, o_BE1 – o_BE3 0,1 Kommunaltekniske anlegg, o_BVA1 0,04 Renovasjonsanlegg, o_BRE1 – BRE5 0,3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

Kjøreveg, o_SKV1 – o_SKV7, f_SKV8 – f_SKV10 10,3 Fortau, o_SF1 – o_SF3 2,23 Gatetun, f_STG1 0,8 Gang- og sykkelveg, o_SGS1 – o_SGS3 2,7 Annen veggrunn – tekniske anlegg, o_SVT, f_SVT1 – f_SVT4 5,6 Annen veggrunn – grønt anlegg, o_SVG1 – o_SVG6 6,7 Parkering, o_SPA1 – o_SPA7, f_SPA8 – f_SPA10 2,2 Grønnstruktur Grønnstruktur, o_G1 - o_G4, f_G5 - f_G14, 55,2 o_LEK1 - o_LEK4, o_NÆRMILJØPARK Turveg, o_GTD1, o_TV3, o_TV13 1,3 Friområde, f_GF1, GF2, o_FR8, o_FR9, o_FR12, o_FR13 37,0 Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift Friluftsformål, FL2 0,1 Bruk og vern av sjø og vassdrag Friluftsområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, VFS 4,1

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 24

5.2 Bebyggelsens plassering og utforming 5.2.1 Hovedstruktur Planområdet er svært kupert og for å få til en formålstjenlig utnytting av planområdet er boligtomtene og ulike boligtyper plassert på ulike nivåer mot både nord, vest, sør og øst. Eksisterende terreng vil arronderes for at boliger og lekeareal vil ha gode solforhold og utsikt. Under planleggingen av området har det vært som mål at Drangsvann skal være en bydel hvor en kan bo og leve i alle faser av livet. Det skal være en bydel som gjennom arkitektur og løsninger skaper aktivitet og felleskap. Det vil bli et boligområde med et moderne uttrykk og tilpasset dagens krav til utnyttelse og boligmarked. Området har en jevn fordeling mellom frittliggende eneboliger (31 boenheter), konsentrert boligbebyggelse (73 boenheter) og blokk/leilighetsbebyggelse (116 boenheter).

Figur 16: 3D-modell av sørøstlige del av planområdet (kilde: Rambøll).

5.2.2 Boligtyper, plassering og utforming På planområdet vil det etableres ca 221 boenheter. Bygningsmassen totalt er beregnet til om lag 40 - 55000 m² BRA.

I planforslaget legges det opp til følgende antall boenheter og ulike boligtyper:

› Felt BFS1-BFS5 Eneboliger, type A: Eneboligtypene varierer i størrelse, utforming og angitt plassering ut i fra tomtens beliggenhet og tilgrensende terreng og bebyggelse. Utnyttelsesgraden er BYA = 145 – 160 m². Eneboligene vil primært ha èn eller to underetasjer med påfølgende 1.- og 2.etasje over dette. Takform er hovedsakelig saltak eller pulttak.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 25

› Felt BKS1-BKS16 Enebolig i kjede/tomannsbolig, type B: Dette er mindre boliger hvor som vil avskilles med en garasje mellom hver/annenhver boenhet/tomt. Utnyttelsesgraden er BYA = 130 m². Boligene vil primært ha èn eller to underetasjer med påfølgende 1.- og 2.etasje over dette. Krav til takform for nye bebyggelse er varierende med bakgrunn av omgivelser og tomtens beskaffenhet, og boligene vil herunder etableres med flattak, saltak og pulttak.

Rekkehus, type C: Rekkehusene har en utnyttelsesgrad BYA = 95 m² - 130 m² og det vil da etableres sammenhengende bebyggelse for ca 3 – 6 boenheter. Boligene vil primært ha èn eller to underetasjer med påfølgende 1.- og 2.etasje over dette. Rekkehusene skal etableres med flattak eller pulttak.

Figur 17: Viser de ulike boligtypene A-B-C som er planlagt på planområdet (kilde NORDIC).

› Felt BBB1 – BBB4 Blokk-/leilighetsbebyggelse: Innenfor områdene er det planlagt blokk-/leilighetsbebyggelse. I felt BBB1 – BBB3 vil det etableres mellom 2 – 4 bygninger på hvert felt med 2 – 4 etasjer. For felt BBB4 vil det oppføres ett bygg med 6. etasjer + parkeringskjeller. De ulike feltene vil ha noe variert arkitektur og uttrykk i forhold til tilpassing av terreng, nabobebyggelse og virkninger for omgivelsene. Feltene har følgende utnyttelsesgrad: - BBB1: BYA = 2000 m² - BBB2: BYA = 1400 m² - BBB3: BYA = 1600 m² BBB4: BYA = 1300 m²

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 26

Felt BFS1 BFS2 BFS3 BFS4 BFS5

Antall boenheter 4 3 4 5 7

Felt BKS1 BKS2 BKS3 BKS4 BKS5 BKS6 BKS7 BKS8 BKS9 BKS10

Antall boenheter 7 7 6 8 5 3 4 3 2 7

Felt BKS11 BKS12 BKS13 BKS14 BKS15 BKS16

Antall boenheter 6 5 3 6 4 11

Felt BBB1 BBB2 BBB3 BBB4

Antall boenheter 36 18 24 33

Plasseringen av de ulike boligtypene er i stor grad styrt av topografien i planområdet i forhold til arealbehovet og hvordan ny bebyggelse kan integreres i terrenget på en god måte. Siden planområdet innehar fjelltoppen Benestadheia, heller terrenget mot både nord, sør, vest og øst. Som følge av terrengets helningsvinkel og registrerte sprekkdannelser i berggrunnen, har dette sammen med ønske om selvfall for avløpsledninger vært førende for valg av type boligbebyggelse, samt plassering- og valg av byggehøyder for boligtomtene. Der det er foreslått å etablere tomter nedenfor veier og det er behov for fjellskjæring mellom vei og tomt, har geolog anbefalt sterkt at skjæringen sprenges ut og eventuelt sikres før veien etableres. Dette er på grunn av det store potensialet for utglidning av "bergskiver". Dette gjelder i stor grad vestlige del av planområdet. For å forhindre større skjæringer enn nødvendig, er det videre anbefalt å etablere støttemurer i forkant av boligtomtene for å ta opp nok høydemeter av terreng. Lavere skjæringshøyder og færre skjæringer vil også gi en reduksjon i fremtidige vedlikeholdskostnader relatert til skjæringene og områdene nedenfor. Dette gjelder først og fremst flere av de lavtliggende boligtomtene (BFS1, BKS1) skal etableres med støttemur i forkant av boligtomten.

Ellers på sør-, øst og nordøstlig del av planområdet har det vært utfordringer med å plassere boliger lavt i terrenget. Grunnen til dette er enten at boligens underetasje kommer for lavt i forhold til offentlige avløpsledninger, eller at adkomstvegene som boligene vil ha avkjørsel fra ikke kan etableres lavere pga stigningskrav. Som følge av disse problemstillingene vil flere boliger i randsonen etableres med støttemur i forkant av uteoppholdsarealene. Støttemurene vil ha en varierende høyde mellom 1,0 – 1,5 m avhengig av eksisterende terreng og eventuelle ny fyllinger. Eksisterende- eller ny vegetasjon vil i stor grad minimere at støttemurene blir synlige for allmennheten. På bakgrunn av ovennevnte er det helt nødvendig å etablere støttemurer i forkant av boligbebyggelse for i det hele tatt kunne gjennomføre en bærekraftig utbygging av planområdet.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 27

Figur 18: Viser boligbebyggelse på vestlige del av planområdet sett fra nytt badeområde ved Drangsvann. Bebyggelsen og støttemurer vil være skjermet av vegetasjon og være lite synlig (kilde: Rambøll).

Figur 19: Viser snitt mellom vestlige del av planområdet, retning Hånnidalen - Benestadheia (kilde: NORDIC). I henhold til formingsveiler for delområde B er det gitt føringer om at ny bebyggelse skal oppføres i naturpreget materialer, og fargebruk på bebyggelse skal ha hovedvekt av naturtoneskala. For småhusbebyggelse er satt krav om disse skal oppføres med konstruksjon i tre. Garasje/uthus som skal etableres skal være tilpasset bolighuset når det gjelder materialvalg, takform og farge. Disse føringer medvirker at boligfeltet vil i større grad harmonere med tilgrensende natur og grøntområder, og dermed begrense den visuelle effekten/opplevelsen ny bebyggelse kan gi sett ifra lengre avstand.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 28

Boliger vil stort sett etableres med saltak eller pulttak, men enkelte felt med rekkehus og blokk/leilighetsbebyggelse skal også etableres med flatt tak. Valg av taktype er nøye vurdert og det er lagt inn visse føringer for at ny boligbebyggelse ikke skal bli altfor visuelt fremtredende fra f. eks Drangsvann. Det vises blant annet til krav om at møneretningen for saltak er regulert parallell med terrengkoter, og at for pulttak skal takvinkel ha lik retning som helning på bebyggelsens tilstøtende terreng.

5.2.3 Uteoppholdsareal På boligområdene/boligtomter skal det settes av uteoppholdsareal, hvor terrasser kan medregnes hvis terrassene er syd- og/eller vestvendt. Det er også satt krav om at uteoppholdsareal skal ligge i grønn støysone. Uteoppholdsareal skal opparbeides etter følgende størrelsesorden:

› Frittliggende småhusbebyggelse = eneboliger: 80 m² per boenhet. › Konsentrert boligbebyggelse = - Eneboliger i kjede: 80 m² per boenhet. - Rekkehus: 50 m² per boenhet › Boligblokkbebyggelse: 35 m² per boenhet.

Frittliggende eneboliger vil kunne ha uteoppholdsarealer rundt hele boligen, mens konsentrert småhus bebyggelse (kjede/rekkehus) vil hovedsakelig ha uteoppholdsareal i fremkant og bakkant av boligene i sør/vestlig retning. Siden terrenget på planområdet vil etableres med ulike nivåer (k+47, +60, +70, +68, +60, +50, +47) vil det være aktuelt med tilbakefylling for boliger som grenser til høyere skjæringer og fyllinger. På den måten vil en ta opp høydeforskjellene mellom boligfeltene, og dette gir mulighet for at en del bebyggelse som f.eks eneboliger i kjede og rekkehusbebyggelse vil ha mulighet for private uterom med lite innsyn. Ut mot randsonen vil boligtomter i fremkant etableres med en kombinasjon av støttemurer med fylling. På områder hvor det er nok areal/avstand vil det flere steder være aktuelt med terrassering av fyllingene/støttemurene for å ta opp store høydeforskjeller.

Figur 20: Viser tilbakefylling og skjæring/støttemur i fremkant av boliger/rekkehus på området BFS1, BKS1 – BKS4 mot friområdet o_FR8 (kilde: Rambøll).

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 29

Det er utført sol/skyggeanalyse for vårjevndøgn og sommersolverv kl. 1200, 15.00 og 18.00. Som beregningene illustrerer så vil samtlige boenheter få gode solforhold. Sandlekeplasser, nærmiljøanlegg og barnehage som er regulert mot sørligretning har særdeles gode solforhold hele året.

21.06 kl 12.00 21.03 kl 12.00

Figur 21: Viser sol/skygge-analyse av planområdet (kilde: NORDIC).

5.2.4 Barnehage Felt BBH er regulert for etablering av bebyggelse for barnehageformål. Området ligger sørvendt med svært gode solforhold hele året og det er kort avstand til nytt planlagt nærmiljøanlegg ved Rundetjønn og friluftsområder strekker seg over til Drangsvann. Eksisterende terreng heller mot sør og består av to platåer på henholdsvis kotehøyde k+25m og k+36m. Eksisterende terreng på området vil bearbeides, men dagens platåer vil i den forstand om mulig videreføres på kotehøyde k+22m og k+33m.

På nåværende tidspunkt er det ikke avklart om når feltet skal bygges ut, ei heller om det er offentlig eller privat barnehage som skal etableres på området. På bakgrunn av ovennevnte og at feltet har en størrelse på 7,1 daa som skal inneha forskjellige funksjoner, fremmes det derfor et grovmasket forslag for felt BBH. Dette innebærer at felt BBH innehar enkelte krav og føringer i plankart og reguleringsbestemmelser for nye tiltak på feltet, men at rammer og detaljer som f.eks valg av antall bygninger, etasjer og generell utforming av feltet vil konkretiseres ved innsendelse av rammesøknad for feltet. Dette vurderes å være en foreløpig fleksibel løsning som gir mulighet for justeringer for både kommunen og utbygger. Samtidig bemerkes det at det under planprosessen har vært vurdert og sett på ulike løsninger og konsepter for hvordan det kan skapes forbindelser mellom barn og eldre som kan gi positive synergier og opplevelser for hverandre. Blant annet er tilgrensende felt BBB4 regulert for /leilighetsbebyggelse hvor en da ønsker å etablere seniorboliger. Dette er å med på å sikre en bred alderssammensetning i boligområdet.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 30

Det er utarbeidet illustrasjoner for hvordan barnehage og tilgrensende leilighetsbebyggelse/seniorboliger. Barnehagen er da plassert på østlige del av felt BBH og oppføres i tre etasjer som terrasseres mot nordgående høyere terreng. Barnehagen planlegges med flattak og det er mulighet for uteoppholdsareal på takterrasser. På felt BBB4 er leilighetsbygget tiltenkt plassert inn mot nordlige fjellside. Bygget er skissert med seks etasjer + tilbakefylt parkeringskjeller, men bebyggelsen er samtidig tiltenkt med trapping av etasjer for å få et mer spennende og variert uttrykk. For både barnehagen og leilighetsbebyggelsen vil parkering være i parkeringskjeller, men gjesteparkering vil også kunne tillattes i dagen. Dette vil fastsettes i ved byggesøknad for barnehagen.

Uavhengig av hvilken plassering og utforming som velges å etableres på felt BBH, vil fargebruken på bebyggelse skal ha hovedvekt av naturtoneskala. Det er også satt krav til eget uteoppholdsareal for barnehagen, som på nåværende tidspunkt vurderes skal ha kapasitet for om lag 100 barn.

Figur 22: Viser delområde BB5 – herunder felt BBB4 og BBH med ny boligblokkbebyggelse og barnehage sør på planområdet (kilde: Rambøll).

5.2.5 Gateutforming Planområdet er planlagt med både ordinære samle- og adkomstveger, men også gatetun. De ordinære kjørevegene o_SKV1 – o_SKV7, f_SKV8 – f_SKV10 er dimensjonert i henhold til Kristiansand kommunes vegnormal, hvor første del av hovedvegen gjennom planområdet o_SKV1 vil dimensjoneres som samleveg klasse Sa1. Siste del av hovedvegen o_SKV2 er dimensjonert som en adkomstveg klasse A2. Ellers er de offentlige adkomstvegene o_SKV3 – o_SKV7 dimensjonert som adkomstveg klasse A1 mens mindre adkomstveger f_SKV8 – f_SKV10 er dimensjonert som privat felles adkomstveg.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 31

Figur 23: Viser hovedveg o_SKV1 dimensjonert som samleveg klasse Sa1 (kilde Kristiansand kommune vegnormal).

Figur 24: Viser hovedveg o_SKV2 dimensjonert som samleveg klasse A2 (kilde Kristiansand kommune vegnormal).

Figur 25: Viser hovedveg o_SKV3 – o_SKV7 dimensjonert som samleveg klasse A1 (kilde Kristiansand kommune vegnormal).

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 32

Figur 26: Viser hovedveg f_SKV8 – f_SKV10 dimensjonert som privat felles adkomstveg (kilde Kristiansand kommune vegnormal).

I tillegg til de ordinære adkomstvegene er det planlagt gatetun på områdene f_SGT1. Gatetun foreslås etablert med et litt annerledes tverrsnitt enn adkomstveg klasse A1. D.v.s det planlegges for 4 m kjørebane for biler men da 1 m armert gress skulder på hver side med trær i rekke langs eventuell veggrøft. Aktuelle stigningsforhold for foreslåtte adkomstveger og gatetun er vist i vedlegg 11, men vil være innenfor kravene ihht vegnormalen.

Figur 27: Viser tverrsnitt for gatetunløsning for f_SGT1 (kilde NORDIC).

Gatetunene bygger på "shared space" prinsippene, og dette skaper et sted som innbyr beboere til aktivitet og felleskap. Her deler bilister, syklister og forgjengere på vegflaten. I gatetunet vil det være lite trafikk, om

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 33

formodning da trafikk kun til beboere i området. Langs gatetunet er det muligheter for møblere gata med tilbud som, sittebenker, plasser for mindre aktivitet og opphold. Til sammen ser man at gatetunene kan bli en attraktiv fellesarena som binder sammen hele boligområdet uavhengig av boligtypene som skal etableres.

Figur 28: Gateturnløsning (kilde: NORDIC 2018).

Under er vist to eksempler fra formingsveilederen for delområde B hvor "shared space" er gitt et moderne uttrykk i utformingen.

Figur 29: Skanderborg – bakkar (kilde: Arkitekt - Arkitema).

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 34

Figur 30: New Hamburg Terraces. Foto: Bernadette Grimmensstein

Det har vært dialog med Kristiansand kommune om bruk av gatetun og følgende momenter vurderes som særdeles viktige for at "shared space" skal fungere som intendert. › Vegene må fungere for vintervedlikehold. Grønne arealer må ikke utformes slik at det vanskeliggjør vinterdrift. › Det må ikke planlegges for lange strekk med bred kjørebane, sideforskyvning eller utstikk fra sideareal må etableres relativt tett i kombinasjon med fartsdumper dimensjonert for lav fart.

Den konkrete utformingen av gatetunene gjøres i samråd med Kristiansand kommune ved utarbeidelse av tekniske planer for området.

For myke trafikanter vil planlagte fortau langs med hovedvegen o_SKV1 – o_SKV2 og gang- og sykkelvegene o_SGS1 – o_SGS2 forbinde boligfeltene med nærmiljøparken og omkringliggende områder, inklusive framtidig skole som skal etableres på delområde C (jfr. reguleringsplan for Benestad). Fortauene og gang- og sykkelvegene gir trygg adkomst til sentrale aktivitetsområder samtidig som det er en snarvei for beboerne. Videre er det planlagt gang- og sykkelveg (o_SGS3) til samlevei B som ligger sør for planområdet. Denne gang- og sykkelvegen danner en snarvei inn mot midtre del av boligfeltet, og til sammen har myke trafikanter tre ulike muligheter for å ferdes østover, sørover eller vestover. Gang- og sykkelvegene er dimensjonert ihht til vegnormal og vil etableres belysning langs dem.

5.2.6 Byggegrense Ved fastsetting av byggegrenser mot veg, gatetunsløsninger og infrastruktur er vegnormalen til Kristiansand kommune fulgt. Byggegrensene varierer i stor grad for hvert boligfelt, men det er tatt hensyn til at det vil være større høydeforskjeller mellom de ulike boligfeltene. For boligtomter som har byggegrense mindre enn 8 m til nabobebyggelse er det i reguleringsbestemmelsene lagt inn brannkrav for de aktuelle boligtomtene dette gjelder. Dette gjelder nesten alle boligene på planområdet.

5.2.7 Parkering Parkering er planlagt i samsvar med reguleringsplanen for Benestad. For frittliggende eneboliger skal det settes av 2 parkeringsplasser og 2 sykkelparkeringsplasser pr. bolig. For eneboliger i kjede skal det settes av 1 – 2 parkeringsplasser og 2 sykkelparkeringsplasser pr. bolig, mens for rekkehus skal det settes av 1 parkeringsplasser og 2 sykkelparkeringsplasser pr. bolig. Det er videre regulert inn flere selvstendige parkeringsplasser på området som kan benyttes som gjesteparkeringsplasser for bolig- og blokk/leilighetsbebyggelsen. Om lag 2/3 av disse parkeringsområdene vil være offentlige eiet,

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 35

mens resten vil være felles eiet av beboere på flere boligfelt. Det er regulert inn ekstra areal og satt krav i bestemmelsene slik at det vil være mange nok HC-plasser for de aktuelle parkeringsområdene.

For felt BBB1 – BBB4 skal det settes av 1,0 biloppstillingsplass pr. boenhet. I tillegg skal det settes av 0,25 gjestebiloppstillingsplass pr. boenhet. Minimum 2,0 parkeringsplasser skal utformes som HC-plass. Det skal settes av minimum 2 sykkelparkeringsplasser under tak pr bolig.

For felt BBH skal parkering fortrinnsvis løses i parkeringskjeller. Krav til antall biloppstillingsplasser og sykkelparkeringsplasser fastsettes ved byggesøknad i tråd med gjeldende kommuneplan.

5.3 Grønnstruktur

Grønnstrukturen fra overordnet reguleringsplan danner rammen for dette feltet. Boligfeltet rammes inn av vegetasjonskledde skråninger mot adkomsten i sørvest, nærmiljøparken i øst og omkringliggende natur i vest og nord. Generelt store deler av eksisterende vegetasjon mellom boligfeltene fjernes under utbyggingen, men det vil tilstrebes bevart hvis dette lar seg gjøre.

I vest ved innkjøringen til boligområdet (BKS1) er det planlagt en tursti (o_GTD1) som gir en forbindelse til turvegen (o_TV13 – reguleringsplanen for Benestad) som nå realiseres mellom Høvågveien og Drangsvann. Turvegen vil gå fra Rona og langs med hele langsiden til Drangsvann når Drangsvann boligområde er realisert. Langs med turveg o_TV13 vil det også ligge en ny kvartalslekeplass med ballbane (5èr) og badeplass (er under bygging).

Sentralt i planområdet ligger et høydedrag som i hovedsak skal bevares med opprinnelig terreng og vegetasjon (o_FR9). For å sikre adkomst til området må det påregnes noe inngrep i foten av kollen. Nord for kollen er det planlagt en større lekeplass (o_LEK3). I brukermedvirkningsprosessen har det kommet fram et ønske om etablering av trampolinepark på dette området istedenfor ballbane. Samtidig vil da også unngå dramatiske terrenginngrep. Trampolineparken vil ha mindre krav til én stor horisontal flate, og vil lettere tilpasses det krevende terrenget. I tillegg til trampoliner kan lekeplassen også utstyres med elementer som terrengsklie, klatrenett i terreng, akebakke, hengekøyer og et vestvendt amfi. På- og i nærhet til lekeplass vil det også etableres stier, trappeveier og snarveier i flere retninger og ikke minst opp til toppen av kollen (o_FR9). Der er det planlagt et utkikkstårn hvor det vil være flott utsikt utover mot sjøen.

I tilknytning til de enkelte boligfeltene er det planlagt sandlekeplasser og sosiale møteplasser. Feltene BFS1 BKS1– BKS2 vil få en offentlig sandlekeplass (o_LEK1). Herfra er det også enkel forbindelse til turvegen som fører videre ned til kvartalslekeplassen og badeplassen ved turveg o_TV13 (Delfelt Bb2). For å komme til kvartalslekeplassen og nærmiljøparken må samleveien krysses, men det er fortau på hele strekningen helt fram til begge områdene.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 36

Figur 31: Viser boligfeltene BFS2 – BFS3, større lekeplassen o_LEK3 og nærliggende friområde o_FR9 (kilde: Rambøll).

For boligene på områdene BKS3 – BKS4 og BBB1 vil disse få en offentlig sandlekeplass (o_LEK2) som danner et tun sør ved blokkbebyggelsen. Fra denne lekeplassen og boliggaten vil det vurderes etablering av tursti med en bratt trappeforbindelse til lekeplassen o_LEK3 øst for området som ligger med feltene BFS2 – BFS3.

Ved bolig/leilighetsbebyggelsen BKS5 – BKS9/BBB2 vil dette området ha en felles sosial møteplass/sandlekeplass med stiforbindelser mot omkringliggende bebyggelse. Møteplassen vil bli rammet inn av vegetasjon mot veier og parkeringsplasser. Det er også kort avstand og liten nivåforskjell til lekeplassen o_LEK3 for disse beboerne.

Boligene ved gatetunet/adkomstvegen o_SKV6 vil ha et stort friområde med tilhørende sosialmøteplass (f_GF1) som blir rammet inn av nærliggende bebyggelse på alle sider. En mindre turveg og snarvei gjennom området danner også en forbindelse til gang- og sykkelvegen o_SGS3 i sør. På samme måte som for boligene ved BBB2 er det kort avstand og liten nivåforskjell til den større lekeplassen o_LEK3. Boligbebyggelsen i nordøstlige ende av planområdet vil ha en sandlekeplass o_LEK4 tett opp til ny blokkbebyggelse på området BBB3. Lekeplassen vil bli rammet inn av vegetasjon mot veien i vest og få trappeforbindelse mot gang- og sykkelvegen som går videre ned til nærmiljøanlegget. I tillegg vil det være fortau på samme side av veien mot både lekeplassene o_LEK3-4 og nærmiljøparken.

Nærmiljøparken o_NÆRMILJØPARK er regulert i det østliggende i friområdet ved Rundetjønn. Dette er også inngangsporten til store sammenhengende friluftsområder nordover mot- og langs Drangsvann. Eksisterende granskog vest for Rundetjønn vil bli fjernet slik at området blir åpnet opp og får kontakt til vannet. Nærmiljøparken vil bl.a. få 7’bane med et tilhørende lite amfi, sandvolleyballbane, areal for treningsapparater, skatebane, husker og et stort klatrenett. Terrengsykkelløyper vil bli innpasset i naturen og i fyllinger fra gang- og sykkelvegen o_SGS1. Den lille kollen sør for ballbanen danner rammen for en liten sandlekeplass.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 37

Figur 32: Viser nærmiljøparken, Rundetjønn, gang- og sykkelveg o_SGS1 - o_SGS2 og østliggende boligbebyggelse på planområdet (kilde: Rambøll).

Figur 33: Viser områder for mindre og større lekeplasser, nærmiljøpark og større friområde/sosial møteplass (kilde: COWI AS).

Etter erfaring fra utbyggingen av Delfelt Bb2 ser man sterkt behov for å ha noen områder tilgjengelig for deponering av avgravingsmasser/skogsjord i tilknytning til hvordan området skal bygges ut i flere

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 38

byggetrinn. Man ser det som nødvendig at det på områdene o_FR8 i vest og området o_G3 i nord tillattes etablering av deponier for avgravingsmasser. Det er satt krav om at dette må planlegges og vises ved utarbeidelse av utomhusplan for disse grøntområdene.

5.4 Teknisk infrastruktur 5.4.1 Vann- og avløp Det er utarbeidet en overordnet VA- og overvannsplan for planområdet. For vann og avløp er planområdet delt inn i tre soner:

• Vest – avrenning mot turveg o_TV13/delfelt Bb2 • Sør – avrenning mot spillvannledning midt i samleveg B • Øst – fjellborring med avrenning mot bolig- og barnehagebebyggelse BKB.

Det vil oppnås selvfall på spillvann i alle av disse sonene, unntatt enkelte et par boliger spredt på planområdet. For å ikke etablere pumpestasjon på planområdet planlegges det fjellborring fra nordøstligste boligbebyggelse (BKS16) til sørligliggende boligblokkbebyggelse og barnehage ved felt BBB4 og BBH. Vannledninger vil legges i samme grøfter som spillvann. For vanntilførsel vil vannledninger fra planområdet være tilkoblet vannledninger fra samleveg B sør for planområdet. Med vanntilførsel fra samleveg B to steder vil dette gi god forsyningssikkerhet til planområdet.

Figur 34: Viser forslag til VA- og overvannledninger på planområdet. Fargerutene viser de aktuelle sonene for spillvann (kilde: COWI AS).

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 39

5.4.2 Overvann For overvann vurderes planområdet å ligge i to ulike nedbørsfelt, med avrenning til både Drangsvann (DV) og Sukkevann (SV) (via Rundetjønn). Det er beregnet overvannsavrenning fra veg, parkeringsplasser og tomter. For håndtering av overvann er det etter ønske fra kommunen planlagt at avrenningen på boligtomter vil fordrøyes mest mulig ved bruk av infiltrasjon i grunnen. Overvann som ikke kan drenere på tomter vil samles opp i et konvensjonelt system via gater, grøfter og grøftesluk med sandfang. Deretter ledes overvannet føres til hhv Drangsvann eller Rundetjønn.

Drangsvann som resipient ansees ikke for å ha kapasitetsproblemer, men det som beskrevet ønskelig at meste parten av overvannet på boligtomter fordrøyes på egen grunn. Ellers er det satt fokus på at overvannshåndteringen for feltene med avrenning Drangsvann skal ha minimalt innhold av forurensning- ellers ikke medvirke som søppeltransport til Topdalsfjorden. Området ansees for å ha lavt skadepotensiale og 10 år regn benyttes for beregninger av fremtidig situasjon.

Rundetjønn har videre avrenning til Sukkevann som har kapasitetsproblemer knyttet til kulvert under Dvergsnesveien ved Randesund båtservice. Kommunen arbeider med utbedring, men p.t. medfører det begrensninger på hva som tillates videreført til Sukkevann. Det er derfor planlagt å benytte Runde- og Langetjønn sin evne til fordøying, på samme måte som vannene fungerer i dag. For å ta høyde for økte vannmengder forutsettes det at disse vannene kan gå over sine bredder, og reguleres ved utløpet mot Sukkevann med en utløpsmengde i størrelsesorden 250-300 l/s som tilsvarer dagens avrenning fra feltet. Det dimensjoneres for 25 års gjentaksintervall, likt som for tidligere beregninger i feltet.

Ny flomhøyde for Rundetjønn vil være på kotehøyde k+18,4m. Dette er hensynsnatt under planlegging av den nye gang- og sykkelvegen o_SGS1 – o_SGS2 og nærmiljøanlegget som går forbi Rundetjønn. For mer detaljert informasjon om VA- og overvannsløsninger kan leses i sin helhet i vedlegg 12.

Figur 35: Viser ulike forslag til utforming av utløp for mengde regulering av Runde- og Langetjønn.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 40

Figur 36: Viser hvilke områder som drenerer til Drangsvann (DV) og til Sukkevann (SV) (kilde COWI AS).

Under anleggsfasen vil Rundetjønn også fungere som et midlertidig sedimenteringsbasseng for å forhindre at partikler føres nedover vassdraget og videre til Sukkevann. Sett i lys av at tjernet har svært lav biologisk verdi, vurderes dette som god løsning for å forhindre partikkelspredning til Sukkevann.

Generelt påpekes det at flomvegene internt i boligfeltene vil i stor grad følge kjøreveger fram til utslippspunkt i terreng eller planlagte overvannsledninger i tilknytning til kjøreveger.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 41

Figur 37: Viser flomveger for planområdet mot Drangsvann, Rundetjønn og Sukkevann (kilde: COWI AS).

5.4.3 El-forsyning og nett Under planarbeidet har det vært dialog med Agder Energi og det foreslås at planområdet vil få El-tilførsel fra nordlige samleveg B. I planforslaget er det regulert inn tre områder på min. 5m x 5m (o_BE1 – o_BE3) hvor det vil etableres nye trafostasjoner. El-ledninger vurderes i hovedsak og legges i områder regulert for veg- og infrastrukturformål. Detaljutforming av VA-anlegg og annen infrastruktur gjøres i tekniske planer ved senere planfase som skal godkjennes av kommunen. Det er også satt rekkefølgekrav om dette i reguleringsbestemmelsene til planforslaget.

5.5 Renovasjon På planområdet er det regulert inn seks områder (o_BRE1 – o_BRE5) hvor det skal etableres renovasjonsanlegg i form av nedgravde containere. Renovasjonsanleggene er strategisk plassert i forhold til de aktuelle boligfeltene, avstand og topografi på planområdet.

Området o_BRE1 vil betjene boligområdene BKS1 og BBB1. Området o_BRE2 vil betjene boligområdene BFS1, BKS2 – BKS4. Området o_BRE3 vil betjene boligområdene BFS2 – BFS3, BKS5 – BKS10 og

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 42

BBB2. Området o_BRE4 vil betjene boligområdene BFS4 – BFS5, BKS11 – BKS15, mens området o_BRE5 vil betjene boligområdene BKS16 og BBB3. For felt BBB4 og BBH må renovasjon løses internt i feltene, eller som en felles løsning. Endelige plassering er avhengig hvordan området skal utformes og bebygges i forhold til bolig- og barnehageformål.

For å kartlegge nødvendig plassbehov til renovasjonsanlegg på områdene (o_BRE1 – o_BRE5) har man under planarbeidet fulgt kravene til Kristiansand kommune sin Avfallstekniske norm og det har vært møter og dialog med Avfall Sør.

Figur 38: Viser områdene o_BRE1 – o_BRE5 som er regulert til renovasjonsanlegg.

5.6 Utbyggingsrekkefølge Som beskrevet består planområdet av kupert og utfordrende terreng. Planområdet planlegges for etablering av om lag 221 boenheter med tilhørende infrastruktur, lekeplasser og nærmiljøanlegg. For at utbyggingen skal kunne være bærekraftig og gjennomførbar for utbygger planlegges det at planområdet vil bygges ut i flere byggetrinn i vest-østlig retning. Byggetrinnene er valgt med tanke på nye beboere som bosetter seg tidlig i utbyggingsprosessen, logistikk med ut/innkjøring av tungtransport, etablering av nødvendige VA- ledninger m.m..

Første byggetrinn inkluderer opparbeidelse av samlevegen o_SKV1 i vest med tilhørende boligbebyggelse BFS1, BKS1 – BKS4, BBB1 og sandlekeplassene o_LEK1 – o_LEK2 og turstien o_GTD1.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 43

Byggetrinn to inkluderer videre boligbebyggelsen BFS2 – BFS3, BKS5 – BKS9, BBB2, lekeplassene o_LEK3 – o_LEK4 og friområde o_FR9.

Byggetrinn 3 vil være etablering av de resterende sør- og østlige feltene BFS4 – BFS5, BKS10 – BKS16, BBB3, gang- og sykkelvegene o_SGS1-3, friområde f_GF1 og nærmiljøparken.

Vedrørende utbygging av sørlige felt BBB4 og BBH er det knyttet rekkefølgekrav i overordnet reguleringsplan som må vært oppfylt før disse områdene kan igangsettes. Utbyggingen av dette feltet henger i stor grad i følge med behovet for nye barnehageplasser på planområdet og omegn.

1. 2.

3.

Figur 39: Viser utbyggingsrekkefølgen- og trinn for planområdet. Gjeldende reguleringsplan for Benestad (planID 902) er vist i bakgrunnen (kilde: COWI AS).

5.7 Kollektivtilbud Det vil ikke etableres holdeplasser i planområdet i forhold til vegstandard, framkommelighet og effektivitet. Kollektivtilbudet vil i nærmeste framtid være holdeplassene på fylkesvegen (Høvågveien). På lenger sikt kan det bli etablert holdeplasser langs samleveg B forbi sørvestlige planavgrensning til planområdet.

5.8 Naturmangfold I henhold til Naturmangfoldlovens § 7 er tiltaket vurdert ut ifra prinsippene i lovens §§8 – 12. Under følger redegjørelse for hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt:

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 44

§8 – Kunnskapsgrunnlaget: Innenfor planområdet har man god kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand. Området er vurdert ut ifra kjent kunnskap om planområdet. Artsdatabanken, Naturbase og miljostatus.no er benyttet i kartleggingen når området er blitt vurdert.

I vest er det registrert rik edelløvskog som består av 2 naturtyper, Or-askeskog og Alm- lindeskog. Turvegen o_GTD1 går gjennom dette området men antas å ha liten negativ effekt på biotopen. Området er vernet i planen med hensynssone for naturmiljø (H560). Sentral på planområdet er det registrert arten myk brunpigg (sopp) som er registrert som sårbar (VU). Langs nordlige plangrense ligger Drangsvann som er en brakkvannslokalitet og er leveområde for et variert artsmangfold.

Det er videre vurdert om bruk av Rundetjønn som fordrøyningsbasseng for overvannet fra planområdet vil ha påvirkning for naturmangfold. Rundetjønn er som nevnt et dystroft skogstjern med biologisk liten verdi. På grunn av dårlig vannutskiftning og allerede omfattende akkumulasjon av ikke-nedbrutt organisk materiale på bunnen er Rundetjønn i oksygenkritisk område. Anbefaling i tilknytning til forvaltning av Rundetjønn og fremtidig boligutbygging vil være fjerning av plantefeltet rundt tjernet, samt tilføring av oksygenert vann (overvann fra planområdet). Det er dog viktig at innholdet av vegsalt er minimalt. Ved utbyggingen av boligfeltet og tilførsel av overvann kan dagens situasjon bedres, og Rundetjønn blir et positivt landskapselement.

Figur 40: Viser område som er registrert som edelløvskog og Drangsvann (kilde: naturbase.no).

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 45

Figur 41: Rik edelløvskog (kilde: naturbase og Arne Laugsand).

§9 – Før-var-prinsippet: Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet er godt, og virkningene av planen omtales nedenfor. På planområdet er det gjennomført registreringer med tanke på ovennevnte, og for å kunne etablere ny turveg vest på planområdet vil det være aktuelt med terrengbearbeiding, skjøtsel og eventuell fjerning av trær på området hvor det er registrert rik edelløvsskog. For å kunne få etablert hovedadkomstveg, boliger og sandlekeplass sentralt på planområdet, vil arten myk brunpigg (sopp) måtte fjernes.

§10 – Økosystemtilnærming og samlet belastning: På grunn av tiltakets størrelse og omfang, samt gjennomførte registreringer med tanke på ovennevnte hvor der er registrert naturtype og sårbar art som risikerer å ta skade av inngrepet, vurderes planforslaget å medføre små negative konsekvenser for naturmangfold. Dette vurderes med bakgrunn av at: • Eventuelle nye tiltak i området vil etableres i randsonen av området hvor det er registrert rik edelløvskog. • Nye tiltak, bearbeiding av terreng og fjerning av vegetasjon skal vises og godkjennes i utomhusplan for grøntområdene. • Sentralt på planområdet vil området bearbeides hvor eksisterende vegetasjon fjernes. Det gjørat myk brunpigg vil få et begrenset leveområde og fremtidig vekstpotensial.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 46

Ser man på den totale belastningen på bakgrunn av punktene som er beskrevet ovenfor og vurderer man tiltaket i en større sammenheng, må man se hvordan tiltaket kan virke inn på andre økosystemer. I dette tilfellet vurderes det at det er ingen andre økosystemer vil ta skade av tiltakene som er planlagt på planområdet.

§11 – Kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver: Naturmangfoldloven slår fast at tiltakshaver er ansvarlig dersom skade på naturmangfoldet skulle inntreffe. Kostnader til å hindre eller begrense skader hviler dermed på tiltakshaver, så vidt det er rimelig i forhold til tiltakets og skadens karakter.

§12 – Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Ved opparbeidelse av planområdet vil det blitt tatt forhåndsregler som gjør at man unngår skader på naturmangfoldet ihht. gjeldende lover og forskrifter på planområdet. Vurdert ut ifra nåværende og fremtidig bruk, samt tiltakets størrelse og lokalisering i forhold til eksisterende boligbebyggelse, befolkningsvekst og økonomi, er vi av den oppfatning av at tiltaket samlet sett vil være hensiktsmessig for samfunnet.

5.9 Energi, klima og miljø I henhold til bestemmelser i kommuneplanen for Kristiansand kommune er det vurdert virkinger og konsekvenser for temaene energi, klima og miljø.

5.9.1 Energi Under planarbeidet med gjeldende reguleringsplan og nå for detaljreguleringsplan for felt Bb1 og Bb5 har det vært dialog med Agder Energi i forhold til valg av ulike typer energitilførsel- og behov for nye boliger på planområdet. For planområdet er det ikke aktuelt med fjernvarme eller nærvarmeanlegg. Dette begrunnes med at nytteeffekten (boligtetthet) er altfor lav i forhold til de store kostnadene som påregnes for etablere slik store anlegg. Under planarbeidet med reguleringsplanen for Benestad ble det sammen med Agder Energi Varme konkludert at hvis det skulle være aktuelt med fjernvarme eller nærvarmeanlegg i framtiden måtte dette i så måte vurderes ved utbygging av delområde A nærmest Rona (reguleringsplanen for Benestad). I delområde A er boligtettheten mye høyere (flere leilighetsbygg) og at det i tillegg vil oppføres bygninger med mye høyere energibehov (skole/barnehage).

Nye TEK17 har strengere energikrav til nye boliger og dette igjen minimerer energibehovet for nye boliger betraktelig. For nye boliger på planområdet vil energitilførsel og oppvarming være med strøm, varmepumpe, og nyere vedovner. Med tanke på beliggenhet og størrelsen på nytt leilighetsbygg på områdene BBB1 – BBB3 og BKB er det her også vurdert å tilrettelegge for solenergianlegg som alternativ energikilde.

5.9.2 Klima og miljø Forhold knyttet til energitilførsel- og behov ble vurdert i overordnet reguleringsplan for Benestad (vedtatt 11.05.2011). Under planarbeidet har det vært fokus på at effektiv og bærekraftige løsninger. I gjeldende reguleringsplan var det tiltenkt at det skulle gå kollektivtrafikk gjennom delområdene A, B og C og videre til Rona/Kristiansand sentrum. I og med delfelt Bb1 og Bb5 er en del av starten på utbyggingen av Benestad boligområde vil derimot kollektivtilbudet for planområdet (delfelt Bb1 og Bb5) foreløpig i nærmeste framtid være holdeplassene med Fv.401-Høvågveien. Som følge av økt utbyggingen og sammenkobling av de delområdene A, B og C, kan det i framtiden være mulig å etablere kollektivtilbud på Benestad boligområde.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 47

For øvrig er det tatt utgangspunkt i at planområdets korte avstand til nærliggende funksjoner og nye funksjoner med ny god gang- og sykkelvegforbindelse og planfri kryssing av Høvågveien. Dette vil gjøre det enkelt og raskere å gå/ta sykkel til butikk, bussmetroaksen eller Sukkevann idrettsanlegg enn det vil være å ta personbil.

Generelt legges det til grunn at ladestasjoner for EL-bil i boliger og leilighetsbygg vil etableres som følge av innovasjon og økt andel av EL-biler i nær framtid.

5.10 Barn og unges interesser Under planprosessen har utbygger hatt kontakt og dialog med BUR i Kristiansand kommune, Haumyrheia skole, Strømme skole og RIL. Det har også vært medvirkningsmøter med elevrådet til Strømme skole hvor utbygger har forklart dagens situasjon, hvilke tiltak som planlegges på planområdet, og tilslutt har utbygger bedt om innspill fra elevrådet om hvilke tiltak/ønsker/spm de hadde tilknyttet utbyggingen og området i sin helhet. Av møtet ble det skrevet referat og på bakgrunn av denne prosessen har utbygger blant annet innarbeidet flere av tiltak i planforslag, som: skatepark, trampolinepark, terrengsykkelløype, bryggeanlegg ved Drangsvann (Reguleringsplan for benestad – 902-planen), m.m. Barn og unges interesser vurderes å være svært godt ivaretatt i planforslaget som fremmes til behandling.

5.10.1 Lekeareal og aktiviteter Barn og unges interesser er godt ivaretatt i planen. Planområdet har fått en trafikksikker løsning med sammenhengende fortau langs samleveien, turveger/turstier og gang- og sykkelveger som danner snarveier gjennom området og til sentrale punkter for barn og unge.

De omkringliggende friluftsområdene med turveger gir rom for lek og opphold i natur. Det er foreslått en gapahuk og rydding av skog mot Drangsvann for å oppnå kontakt til vannet. I området er det mye ur med høye, ustabile skråninger. For å sikre disse områdene er et tiltak fylle disse igjen med avgravingsmasser. Boligfeltene har fått møteplasser og sandlekeplasser som ivaretar sosiale treffsteder for både barn, unge og voksne.

Under planarbeidet har det vært dialog med kommunen og Randesund Idrettslag (RIL). Som følge av dette er det tatt med en skatebane i nærmiljøparken. Utbygger har som også nevnt tidligere fått et ønske om en trampolinepark, som er innpasset i lekeplassen o_LEK3. Trampoliner kan erstatte det generelle kravet om en liten eller stor flerbruksbane.

5.10.2 Skoleveg Som nevnt innledningsvis ligger Strømme skole om lag 2,0 km og Haumyrheia ungdomsskole om lag 3,3 km unna planområdet. I gjeldende reguleringsplan for Benestad er det også regulert to tomter for offentlig tjenesteyting, ei tomt i delområde A vest for delfelt Bb1 og Bb5 og ei tomt i delområde C øst for delfelt Bb1 og Bb5. Kapasiteten på Strømme skole og Haumyrheia skoleskolene er i dag god, og Kristiansand kommune har opplyst at det planlegges at barn og unge fra delfelt Bb1 og Bb5 vil i første omgang gå på Strømme barneskole, og så deretter på Haumyrheia ungdomsskole inntil ny skole på Benestad blir etablert.

Under planarbeidet er det vurdert ulike løsninger for skoleveg for barn og unge, hvor løsninger har vært diskutert i samråd med Kristiansand kommune og Statens vegvesen. Sett i sammenheng med rekkefølgebestemmelser for Fv. 401 – Høvågveien i tilknytning til planområdet, utbyggingstrinn av planområdet og videre full utbygging av Benestad boligområde, vurderes det at det vil være tre ulike faser og løsninger som vil være aktuelle ruter som skoleveg for barn og unge:

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 48

› Fase 1: Etablering av kryssing i plan ved Torp og ved T-kryss Dvergsnesveien/delområde A

Fra vestlige del av planområdet (først byggetrinn) vil barn og unge vil kunne ferdes ned til Høvågveien via foreslåtte vestlige turveg o_GTD1, via Delfelt Bb2 eller via ny samleveg B sør for planområdet. Ved å velge å gå igjennom delfelt Bb2 istedenfor samlevegen vil man spare ca. 400 m gangavstand. I tillegg til eksisterende fortau på sørlige side av Høvågveien, er det nå nylig videre vestover på nordlig side av Høvågveien etablert ny gang- og sykkelveg. Kryssing av Høvågveien vil være via nye krysningspunkt i plan ved Torp boligområde og/eller ved eksisterende T-kryss mellom Høvågveien/Dvergsnesveien. Begge krysningspunktene er utarbeidet i samråd med Statens vegvesen. Fra Høvågveien vil barn vil ha mulighet til å ta seg videre til Strømme skole via eksisterende gang- og sykkelveg langs med Dvergsnesveien. Ungdom som skal til Haumyrheia vil kunne benytte seg av gang- og veger via Dvergsnesveien/Strømme skole i sørvestlig retning, eller velge å bruke Gamle Strømmevei til Rona og videre adkomstveger og turveger gjennom boligområdene Ronatoppen og Gudbrandslia.

Gangavstand til skole vil være følgende (utgangspunkt ned via samleveg): Barn til Strømme skole: ca 2,0 km Ungdom til Haumyrheia ungdomsskole: ca 3,3 km via Strømme skole/Bamse Brakarvei) ca 3,5 km via Gamle Strømmevei/Rona)

Figur 42: Fase 1 – Skoleveg for barn og unge via Høvågveien og Dvergsnesveien (kilde COWI AS).

› Fase 2: Etablering av planfri kryssing ved delområde B og ved ny rundkjøring A- Dvergsnesveien

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 49

I forhold til planlagt utbygging av Benestad boligfelt med tilhørende rekkefølgekrav vil det videre etableres ny planfri kryssing av Høvågveien ved delområde B og delområde A. I likhet med Fase 1 vil barn og unge kunne ferdes til Strømme skole og Haumyrheia skole via Høvågveien – Dvergsnesveien og Høvågveien – Rona – Ronatoppen og Gudbrandslia boligfelt. Ved etablering av ny planfrikryssing med ved delområde B vil barn også ha muligheten til å ferdes til Strømme skole via Sukkevann idrettsanlegg. I tilknytning til planfri kryssing ved delområde B ser man allerede nå muligheten for å kunne etablere gangbro istedenfor kulvert for å forbinde og forsterke aksen mellom Drangsvann, Benestad boligområdet og Sukkevann. Utforming og tekniske planer for etableringen av gangbroen skal godkjennes av Statens vegvesen.

Gangavstand til skole vil være følgende (utgangspunkt ned via samleveg): Barn til Strømme skole: ca 1,9 km via Sukkevann Ungdom til Haumyrheia ungdomsskole: ca 3,3 km via Strømme skole/Bamse Brakarvei) ca 3,5 km via Gamle Strømmevei/Rona)

Figur 43: Fase 2 – Skoleveg for barn og unge via Høvågveien – Sukkevann idrettsanlegg – Dvergsnesveien (kilde COWI AS).

› Fase 3: Etablering av skoler på delområde A og delområde C i Benestad boligområde.

Når det blir bygd ny(e) skole på delområde A i øst og-/eller delområde C i øst i Benestad boligområde, vil barn og unge bruke nye gang- og sykkelveger langs med samleveger og nærmiljøanlegg og tuveger i øst- og vestlig retning.

Gangavstand til skole vil være følgende (utgangspunkt ned via samleveg): Barn og unge til skole på Delområde A: ca 0,9 – 1,2 km

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 50

Barn og unge til skole på Delområde C: ca 1,5 km

Figur 44: Fase 3 – Skoleveg for barn og unge via samlevegene mellom delområdene A-B-C (kilde COWI AS).

5.10.3 Vurdering av trafikksikkerhet for skoleveg Trafikksikkerheten for barn og unge som skal til og fra skolen er vurdert i henhold til de ulike fasene. Fase 1 er den eneste fasen hvor det vil være kryssing i plan av Høvågveien. De midlertidige kryssingene er etablert på to steder på Høvågveien; sør for delfelt Bb2 mot Torp, samt nærliggende ved dagens T-kryss mot Dvergsnesveien. I dag er trafikkmengden på omlag 2500 kjøretøy i døgnet og fartsgrensen er 60 km/t. I forbindelse med etableringen av disse midlertidige kryssingene ble avklart med Statens vegen at trafikksikkerhetstiltak ville være ekstra belysning ved krysningspunktene. For krysningspunktet i vest lengst mot Dvergsnesveien er det også etablert en midtrabatt som vil fungere som "venteareal" for myke trafikanter.

Fase 2 og 3 viser scenarioer hvor det er etablert sammenhengende gang- og sykkelveger og turveger og planfrie krysningspunkt. I disse fasene vurderes trafikksikkerheten på skoleveien som meget god.

5.11 Universell utforming I gjeldende reguleringsplan for Benestad er det krav om at 70 % av bebyggelsen innenfor hvert delfelt Bb1 og Bb5 skal være utformet som tilgjengelig boenhet.

I hovedsak vil det ikke være mulig å få etablert eneboliger i kjede (2 etasjer) og rekkehus med alle hovedfunksjoner som stue, kjøkken, soverom, bad og toalett på inngangsplan. Videre er det forskjell mellom de ulike frittliggende eneboligene hvor de skal ha inngang til boligen fra innkjørsel. I forhold til terreng og

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 51

ønske om utsikt, sol, samt takterrasser over garasjer, begrenser dette naturlig utvalget for hvilke boliger som man mener skal være tilgjengelig boenhet.

I planforslaget er det foreslått at følgende boliger/leiligheter skal utformes som tilgjengelig boenhet:

› Leilighetsbebyggelse: BBB1, BBB2, BBB3 og BBB4 › Eneboliger: BFS1, BFS2, BFS3 (nr 34 – 36), BFS4 (nr 85) og BFS5 › Rekkehus/kjedehus/tomannsbolig: BKS6, BKS7, BKS9, BKS10 (nr 57 – 60).

Disse utgjør i alt ca 112 boenheter, dvs. 50 % av totale antall boenheter på planområdet.

På bakgrunn av planområdets topografi og store høydeforskjeller, samt ønske om å få etablert en stor andel konsentrert småhusbebyggelse og økt boligtetthet, vurderes det at kravet om at 70 % av bebyggelsen skal være utformet som tilgjengelig boenhet må nedjusteres til 50 %.

Kjøreveger og gatetun vil opparbeides med stigning ihht til gjeldende veinorm for Kristiansand kommune. Utforming av gatetunløsning vil innebære "shared space"-prinsipp og hvor gangareal vil ikke ha opphøyd kantstein. Dette vil bedre tilgjengeligheten for personer med funksjonsutfordringer. Det vil også utarbeides eget utomhusplan for grønnstruktur og lekeareal ihht til Kristiansand kommune sin normal for utomhusanlegg.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 52

6 Konsekvenser/virkninger av planforslaget

6.1 Forhold til overordnete planer og mål Statlige, regionale og lokale normaler og veiledere er benyttet aktivt i utarbeidelsen av planforslaget. Detaljreguleringsplanen for Delfelt Bb1 og Bb5 med tilhørende formål er i samsvar med kommuneplanens arealdel 2011-2022 for Kristiansand kommune. I henhold til kommuneplanarealstrategi (KPS2017) og rikspolitiske retningslinjer for B-ATP, er overordnede føringer at det skal prioriteres utbyggingen av boligbebyggelse nær senterområder, knutepunkt for kollektiv transport og nær hverdagsligste gjøremål og funksjoner som ligger i gang- og sykkelavstand.

Som tidligere beskrevet ligger planområdet ligger om lag 1,5 km unna Rona bydelssentrum. Selv om planområdet kan vurderes å ligge utenfor det som karakteriseres som Rona bydelssentrum og det per dags dato ikke er høyfrekvent busstilbud langs Høvågveien, er man av den oppfatning at utbyggingen av planområdet bygger opp under føringer om at "Kristiansand skal være en kompakt by med urbane kvaliteter, attraktive bydeler og klimavennlig transport". Dette begrunnes med planområdet er lokalisert med gang- og sykkelavstand (5-10min) til nærliggende funksjoner ved Rona, Sukkevann idrettsanlegg, Strømme, Drangsvann/Sukkevann, barnehager m.m.. Det påpekes også at planområdet ferdig utbygd vil ha totalt fire ferdselskorridorer for myke trafikanter med kort avstand ned til fortau/gang- og sykkelveg langs med Høvågveien som går videre til Dvergsnes, Strømme, Søm og Rona. I forhold til økt kollektivtilbud på Høvågveien vurderes det som aktuelt at frekvensen for busstilbud kan øke etter hvert, da som følge av at flere nye beboere etablerer seg i boligområdet. Samtidig har det de seneste år vært økt innovasjon for mer miljøvennlig mobilitet- og transportløsninger, og at det i framtiden ikke vil være like stort behov for buss som transportmiddel. Totalt sett vurderes utbyggingen å være en bidragsyter for å redusere transportbehovet gjennom de løsninger og tiltak som planlegges etablert på planområdet.

6.2 Forhold til gjeldende reguleringsplan Gjeldende reguleringsplan for planområdet (Benestad boligområde, PlanID 902) ble vedtatt i år 2011. Etter langvarig opphold av videre planlegging, ble Detaljeringsplan for Delfelt Bb2 til slutt vedtatt i år 2017 for etablering av underkant av 90 boenheter med tilhørende infrastruktur og lekeplasser.

Utbyggingen av delfelt Bb1 og Bb5 vurderes som en naturlig fortsettelse av delfelt Bb2. Planforslaget viderefører prinsippene fra reguleringsplanen for Benestad, men gitt omfanget og tiden det har gått fra vedtak av Benestad planen (år 2011) til i dag er det gjort noen endringer og tilpasninger i detaljreguleringen for delfelt Bb1 og Bb5 i forhold til overordnet reguleringsplan. Endringene er blant annet knyttet til krav i bestemmelsene/rekkefølgekrav om opparbeidelse av kryss/rundkjøringer og planfrie kryssinger vedrørende Høvågveien. Dette er per dags dato under vurdering av Kristiansand kommune og berørte offentlige parter. Det er også utført endringer for rekkefølgekrav med tanke på hvordan området planlegges bygges ut i forskjellige byggetrinn (1-2-3), og utfordringer knyttet til igangsettingstillatelse kontra brukstillatelse for ny boligbebyggelse. Videre er det ellers utført følgende endringer i forhold til gjeldende reguleringsplan for Benestad:

6.2.1 Plassering barnehage I gjeldende reguleringsplan for Benestad er det satt krav om det skal blant annet settes av areal på minimum 4,5 daa for ny barnehage på delfelt Bb1, og at en nærmiljøpark med 7èr ballbane skulle samlokaliseres med barnehagen. Under planarbeidet ble det i samråd med Kristiansand kommune vurdert at delfelt Bb5 (felt BBH) var en mer riktig plassering for ny barnehage, og at da nærmiljøpark og ballbane ble lokalisert på tilgrensende østlige friområde. Begrunnelsene for dette var at det ikke var ønskelig å ha økt trafikkmengde

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 53

inn til boligbebyggelsen i delfeltet Bb1, men at trafikken ble redusert så tidlig som mulig i forhold til Høvågveien. På grunn av eksisterende topografi på delfelt Bb1 vurderte man også at disse tiltakene ville være så arealkrevende at det ikke ville være mulig å etablere nok boligbebyggelse som sikret økonomisk gjennomførbarhet for utbygging av planområdet. Etablering av barnehage på felt BBH og tilgrensende nærmiljøpark i øst anses derfor å være en optimal plassering ut fra de behov og virkninger slike tiltak vil gi.

6.2.2 Uteoppholdsareal I gjeldende reguleringsplan er det satt som krav om at det skal settes av 80 m² til uteoppholdsareal for boenheter innenfor planområdet, men ved etablering av blokkbebyggelse tillattes det også at kravet reduseres. I planforslaget er det foreslått i bestemmelsene om at frittliggende eneboliger og enebolig i kjede skal ha 80 m² uteoppholdsareal per boenhet, mens kravet for rekkehus er 50 m² og blokkbebyggelse er satt til 35 m². For blokkbebyggelse skal minst 50 % av uteoppholdsarealet være på terreng. Topografien på planområdet har vært svært utfordrende for planlegging av ny boligbebyggelse, og terrenget gir liten mulighet for løsninger som kan benyttes til å øke boligtomtene uten å gå på bekostning av andre kvaliteter og fagtemaer, herunder god terrengtilpassing kontra store fremtredende støttemurer og fyllinger. Sett i sammenheng med nærhet og kort avstand til friluftsområder på planområdet og ved Drangsvann, er det da gjort et kompromiss ved at arealkravet for uteoppholdsareal reduseres for de mindre boenhetene som rekkehus og blokk/leilighetsbebyggelse. Endringen anses å være en mindre justering som gir mulighet for mer kompakt arealutnyttelse, hvilket også bidrar til flere- og mer varierte og differensierte boliger/boligtyper i planområdet.

6.2.3 Tilgjengelig boenhet I områdeplanen for Benestad er det lagt til grunn at 70 % av boligene skal være utformet som tilgjengelig boenhet. På grunn av utfordrende topografi og videre problemer med å få lagt alle bofunksjoner i enhetene på samme plan som inngang, er kravet redusert til ca 50 % i detaljreguleringen for Bb1 og Bb5. Reduksjonen utgjør ca 40 boenheter, og en kan ikke se at denne endringer skal medføre store negative virkninger for planområdet, ei heller for Benestad boligområdet sett i fra et overordnet perspektiv.

6.2.4 Formingsveileder Under planarbeidet er formingsveileder for delområde B blitt aktivt brukt, og de tilhørende føringer og krav har vært grunnlaget ved planlegging av de ulike typer tiltak som ønskes etablert på planområdet. Planforslaget innehar derimot noen justeringer som man har sett er nødvendige av ulike årsaker. Dette gjelder først og fremst etablering/bevaring av sammenhengende grøntkorridorer og terreng. Tidlig i planprosessen ved utarbeidelse ulike mulighetsstudier for planområdet, så man at stigningskravene for samle- og adkomstveger var en av de største utfordringene mot å kunne bevare deler av eksisterende terreng i forhold til boligtomtene. Samstundes ble det prøvd ut mange ulike forslag til hvordan veger skulle anlegges, men i mange tilfeller resulterte dette i løsninger som var vanskelig å gjennomføre, eller gikk på bekostning/medførte ulemper for andre formål eller tiltak. Forslaget som nå fremmes er svært grundig gjennomarbeidet og løsninger vedrørende terrengtilpasninger for veger, boligfelt og grøntstruktur vurderes å være svært grundig dokumentert med også tilhørende møter med kommunens egne fagetater.

6.3 Konsekvenser for natur og miljø 6.3.1 Naturmangfold Det biologiske mangfoldet og miljøstatusen for området ble meget godt utredet i områdeplanen fra år 2011 og området har ikke blitt påvirket i nevneverdig grad siden år 2011 med unntak av etableringen av nærings- og boligbebyggelse på Rona senter. I planområdet for detaljreguleringen er det registrert enkelte naturtyper, samt sårbare eller svartelistede arter. Det er innslag av rik edelløvskog i vestlige deler av planområdet.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 54

Denne edelløvskogen er vernet med en hensynsone og vil bidra til gode rekreasjonsopplevelser. Ny turveg o_GTD1 kan medføre noe bearbeiding av eksisterende terreng og vegetasjon, men vurderes ikke å medføre noen stor negativ effekt på edelskogen i forhold til fremtidig situasjon. Turvegen o_TV13 som strekker seg i nord-sør retning skal kobles inn på det overordnede tursvegnettet langs med Drangsvann (TV13 i Reguleringsplan for Benestad). Turveg o_GTD1 vil anlegges på en slik måte at den ikke påvirker edelløvskogen spesielt negativt. Vedrørende Rundetjønn vil dette tjernet fungere som fordrøyningsmagasin, og det vil direkte tilføres overvann fra boligområdet til bunnen av tjernet. Samtidig skal det fjernes kantvegetasjon rundt deler av tjernet. Samlet sett vil dette bidra til økt oksygentilførsel til tjernet, samtidig som opprensking av kantvegetasjon legger til rette for bedre leveområde for akvatisk liv. For grønt og friluftsområder ved Drangsvann vil gjeldende føringer for bevaring av eksisterende naturmangfold opprettholdes hvor det samtidig legge til rette for nye turveger og sosiale møteplasser med aktivitetskapende tiltak.

6.3.2 Miljøovervåkning og Vannforskriften §§11-12 Vannforskriften gjennomfører EUs vanndirektiv i norsk rett. Et viktig formål med vannforskriften er å sikre en mer helhetlig og økosystembasert vannforvaltning i Norge ved utarbeiding av helhetlige, sektorovergripende, regionale vannforvaltingsplaner og tiltaksprogrammer i henhold til vanndirektivet.

§11 omtaler at langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. I og ved Rundetjønn planlegges det nye tiltak også i forhold til dagens situasjon i Rundetjønn ved lavt oksygennivå og biologisk verdi. Kantvegetasjonen langs Rundetjønn innehar i vest et felt med grantrær, i sør og sørøst er det grovevokste lauvtrær eksempelvis svartor. For å forbedre tjernets leveområder for biologisk mangfold vil det ses på muligheter for endring tjernets kantvegetasjons med tilhørende vannvegetasjon og bunnfauna. Dette er i størst grad aktuelt med maskinell fjerning av det vestlige granfeltet og bearbeiding og fremheving av svaberg og grunnfjell. langs nordlige vannkant. Vedrørende de sør- og sørøstlige områdene med lauvtrær vil disse videreføres med eventuelt mindre tilpassinger i forhold til nødvendige tiltak som terskel og bunnvannsrørs tilknyttet innløpet fra Langetjønn og utløpet mot Sukkevann. Generelt kan en vise til Forskrift om nydyrking som henviser til at bredde for kantvegetasjon bør være minimum 6m. For øvrig på nåværende tidspunkt er det ikke fastsatt en eksakt brede på kantvegetasjonen rundt Rundetjønn, da dette vil avspeiles i forhold til de aktuelle tiltakene som er ønskelig eller nødvendig. Aktuelle brede på kantvegetasjon og tiltak vil måtte avklares med kommunen og Fylkesmannen før det kan gis tillatelse til tiltak i kantsonen til Rundetjønn. Sett i lys av ovennevnte tiltak og utbyggers intensjonen om å forbedre Rundetjønn som leveområde for både planter og dyr vurderes således Vannforskriften §11 å være ivaretatt i planforslaget på nåværende planleggingsfase.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 55

Figur 45: Viser dagens situasjon av kantsone for Rundetjønn og ønskede framtidige tiltak ved vestlige granfelt (kilde: Terrateknikk).

§ 12 omtaler at en ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst kan gjennomføres selv om dette medfører at miljømålene ikke nås eller at tilstanden forringes. Det er gjort en vurdering om hvilke tiltak som kreves etablert på planområdet hvis det skulle forekomme uønsket forurensning/avrenning i/fra planområdet:

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 56

Forurensning Årsak Tiltak Partikkelavrenning Jordmasser og Sedimenteringsbassenger steinmasser Jernutfellinger Jord- og steinmasser Lede vann gjennom (mineralogi av steinrøys, slik at to- bergarten) verdig jern kan oksideres- til treverdig jern og felle ut som jernhydroksid – økning av pH med et bufrende medium vil føre til økt utfelling – sedimentering i neste bassenget Nitrogenforbindelser Sprengstoff Fanges best i voller med næringsfattig myrjord eller vannet ledes gjennom sivbed (Best aktivitet i vekstperioden) til planteopptak Organisk stoff Jord- og myrmasser Sedimenteringsbassenger

Som tidligere beskrevet vil Rundetjønn, Sukkevann (via Rundetjønn) og Drangsvann få tilrenning av overvann fra planområdet både under- og etter endt utbygging. Gravearbeid i terreng fører vanligvis til partikkelavrenning fra jord- og sprengmasser og organiske stoffer frigjøres ved bl.a utgraving av jord- og myrmasser. For utbygging av planområdet forventes det svært lite avrenning fra leirmasser, da terrengbearbeidelse av planområdet vil hovedsakelig bestå av skogsjord og sprengstein. Sprengstoff som brukes under anleggsarbeid inneholder nitrogenforbindelser og disse forbindelsene vil som oftest økes i anleggsperioden. Det forventes midlertidig tilførsel av partikler fra sprengmassene og jordmassene som håndteres. Idet det er næringsfattig vann med lite utskifting som kan blir påvirket slik at tilførsel av næringsrikt vann vil føre til økt omsetning, vurderes dette som positivt. Dette gjelder først og fremst tilførsel til spesielt Rundetjønn, som vurderes som egnet for å få tilført næringsstoffer med tilhørende utskifting av vannet som kan bidra til et større mangfold av plante- og dyreliv i tjernet. En bedret vannkvalitet i Rundetjønn, vil påvirke Sukkevann positivt. Både ved at vannet fra Rundetjønn som drenerer til Sukkevann vil ha en bedre kvalitet, men også fordi Rundetjønn etter tiltak vil få et større magasin og ved at det virker som flombuffer slik at vannstanden i Sukkevann holdes jevnere enn tidligere.

Når det gjelder potensielt endret virkning av tiltaket i Drangsvannet så vil vannkvaliteten i utslippspunkter kunne påvirkes negativt i tiltaksfasen. Men med bruk av avbøtende tiltak som siltgardin og ved at drensvannet gis økt oppholdstid gjennom etablering av terskler og dammer så vil vannkvaliteten til Drangsvann kunne holdes rimelig god. Siden vannmengdene til Drangsvann vil bli opprettholdt på samme nivå som tidligere og vannkvaliteten heller ikke påvirkes negativt i driftsfasen, er det ikke grunn til å tro at normalsituasjonen for livsmiljøet i Drangsvann vil endres som følge av tiltaket.

I forbindelse med pågående planarbeid for Delfelt Bb1 og Bb5 ble det våren 2019 startet et prøvetakingsprogram i bekker som kan bli påvirket av avrenning fra anleggsområde til Bb1 og Bb5. Hensikten med prøvetakingen har vært for å dokumentere bakgrunns-konsentrasjonen i området. Prøvetakingsprogrammet vil fortsette også når anleggsarbeid pågår og etter endt arbeid på planområdet. Samme prøvepunkt vil benyttes videre i anleggsfasen hvis disse stedene egner seg for det.

Utbygger har fokus på at utbyggingen av planområdet ikke skal medføre negative konsekvenser for vassdrag og tilhørende ytre miljø. På bakgrunn av ovennevnte punkter vurderes det som liten sannsynlighet for at

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 57

miljøtilstanden i Sukkevann og Drangsvann og tilhørende berørte vassdrag skal forringes på lang sikt og miljømålene ikke nås etter at terrenginngrep og utbygging av planområdet er avsluttet.

6.4 Konsekvenser for friluftsliv Vest-, nord- og østliggende del av planområdet ligger omkranset av relativt uberørt skogsterreng. Nyetableringer av turstier/turveger i, og på sikt utenfor planområdet vil bidra til særdeles gode muligheter for utøvelse av friluftsliv året rundt. Koblingen mot lysløypene og turterreng mot Sukkevann i sør og mot badeplasser og turløyper i Drangsvann mot nord gir et godt og variert tilbud. Etableringen av delfelt Bb1 og Bb5 og tilhørende nærmiljøanlegg vil gjøre naturområdene i Drangsvannområdet mer tilgjengelig for både for fremtidige beboere og besøkende i planområdet.

6.5 Samfunnsmessige konsekvenser Samordnet areal og transportplanlegging er både et verktøy og en metodikk for å redusere ressursbruk og negative miljøkonsekvenser. I tillegg vil god intern planlegging i boligfeltene bidra til sosialt bærekraftige bomiljø med diversitet i både alderssammensetning og sosioøkonomisk status.

Benestadområdet er planlagt med en overordnet tanke som sikrer god og forutsigbar utvikling av området som helhet og delfeltene. Bb1 og Bb5 knytter seg opp med gang- og sykkelavstand til kollektivknutepunktet Rona, eksisterende skoler og idrettsanlegg på Sukkevann. Bb1 og Bb5 utnytter og utfyller den eksisterende infrastrukturen på en god måte med en høy utnyttelse som også gir høy bokvalitet og legger til rette for en aktiv livsstil som bidrar til god folkehelse.

I forhold til kriminalitetsforebygging er planområdet planlagt med boligfelt som brytes opp av adkomstveger eller andre former for ferdselskorridorer. Planområdets topografi og planlagt boligbebyggelse tilsier at det er få områder som ikke får innsyn fra beboere ellers vil boligområdet oppleves som åpent og oversiktlig for barn og unge. Av de leke- og uteoppholdsarealer som skal etableres på planområdet, er det eventuelt kun nærmiljøparken som kan vurderes som et mer avsidesliggende tiltak. Store deler av eksisterende vegetasjon på området vil fjernes og dette gir igjen et mer oversiktlig og åpent landskap. I nærmiljøparken er det også planlagt belyst fotballbane og gang- og sykkelveg, hvor også boligbebyggelsen sør og øst på planområdet vil ha utsyn og overblikk over disse områdene. Ut i fra planlagte formål og tiltak vurderes dette fagtemaet å være ivaretatt i planforslaget.

6.6 Estetiske konsekvenser De estetiske konsekvensene av tiltaket kan deles i fjernvirkninger og nærvirkninger. Silhuettvirkninger er vurdert på overordnet nivå i områdeplanen og følges videre opp i planforslaget for delfelt Bb1 og Bb5. Terrenget bearbeides i delfeltene som bygger på terrengets naturlige form. Foreslåtte byggehøyder vil ikke gi uheldige silhuettvirkninger. Boligtomtene som ligger på de øvre nivåene på planområdet er i stor grad planlagt etablert med underetasjer hvor boligen da blir integrert mest mulig i terrenget. Dette bidrar til at den visuelle virkningen av boligene i terrenget reduseres.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 58

Figur 46: Viser øverste og nordøstvendte boliger på områdene BKS5, BKS6, BKS7, BKS16 og BBB3 (kilde: Rambøll).

Nærvirkningene av området vil være positive med moderne bygg og gatetun med urban møblering og grønne innslag. Snarveier, friområder og nærliggende lekeplasser og nærmiljøanlegg som skal etableres vil også øke områdets estetiske verdi sådan.

Nye boliger vil tilpasse seg og dra nytte av stedets karakter og elementer med fjellknauser, platåer og grøntdrag. Bygninger og veg er plassert slik at de naturlige formasjonene med platåer og utsiktspunkter er utnyttet og at flest mulig boliger og lekeplasser har gode sol- og utsiktsforhold.

6.7 Økonomiske konsekvenser De økonomiske konsekvensene kan deles inn i midler til investering og midler til drift. Utbygger bekoster store deler av investeringene til nødvendig infrastruktur og felles arealer for å realisere planforslaget. Kommunen overtar driftsansvar for infrastruktur og fellesområder når dette er etablert og opparbeidet i henhold til kommunens normer og krav. Det er tidligere utarbeidet utbyggingsavtale mellom utbygger og Kristiansand kommune. Det er sannsynlig at denne må revideres i forbindelse med utbyggingen av delfelt Bb1 og Bb5.

6.8 Konsekvenser for barn og unge Planområdet har nærhet til skoler som Strømme og Haumyrheia. Det er planlagt en barnehage innenfor planområdet og i tillegg er det flere barnehager i de omkringliggende boligområdene ved Rona og Dvergsnesveien.

Idrettsanlegget ved Sukkevann har flere idrettshaller og utendørs baner samt golfbane. Innenfor planområdet er det nærmiljøpark med bl.a. 7’bane, skatebane og terrengsykkelløyper. Nærmiljøparken danner «porten» inn til et stort, sammenhengende friluftsområde med nye turveier. Disse områdene er lett tilgjengelig for beboerne i det planlagte feltet, men også attraktive for beboerne i de omkringliggende boligområdene.

Barn og unges interesser vurderes å være svært godt ivaretatt i planforslaget.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 59

6.9 Folkehelse 6.9.1 Generelt Kommunen som reguleringsmyndighet har som ansvar å påse at folkehelselovens §4 om å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.

Under er det hentet fra veilederen til Kristiansand kommune om folkehelse:

"Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.

Gode boforhold, nærhet til urbant friluftsliv, natur/landskaps- og opplevelseskvaliteter, gode gang- og sykkelforbindelser, kollektivtilbud, sosiale møteplasser og aktivitetstilbud, mulighet for deltakelse og medvirkning, nærhet til barnehage og skole, nærhet til arbeidsplasser og nærhet til offentlige og private servicetilbud med mer.

Nærhet er en vesentlig faktor: Atkomsten til området kan være lengre enn reell avstand pga. ulike typer barrierer (fysiske og mentale). Graden av barrierer viser hvor sammenhengende/ tilgjengelig «stedet/området/byen» er for innbyggerne. Nærliggende støykilder som vei, bane, fly, tekniske installasjoner og næringsvirksomhet med fare for støy, støv og lukt. Utrygge forhold som trafikk, kriminalitet med mer..."

Reguleringsplanen for Benestad og denne påfølgende detaljreguleringen av felt BB1 og Bb5 oppfyller intensjonene i Folkehelseloven på en meget god måte. Det legges opp til gang- og sykkelveger, turstier, sosiale møteplasser, lekeplasser, nærmiljøanlegg, 7èr-fotballbane, grønne områder og turveier. Planen bygger opp om de allsidige idrettstilbudet som finnes på Sukkevann. Den korte avstanden og gode koblinger for myke trafikanter legger gode rammevilkår for idrettsaktiviteter.

Detaljreguleringen legger opp til et godt utbygd turvegnett. Deler av nettet går i øst-vest retning langs Drangsvann i gamle veifar og knyttes opp til den eldre laste og losseplassen i Drangsvann. Det skal også etableres turveger i nord-sør retning og enkelte koblinger opp til boliger.

6.9.2 Støy Det er utarbeidet støyanalyse av Høvågveien og ny samleveg B for planområdet. Støyanalysen viser dagens situasjon og fremtidig situasjon når planområdet er bygd ut (år 2037) med tanke på trafikkmengde og bearbeidet terreng. Støyberegningene er utført med både med 2 m (uteområder) og 4 m høyde (bebyggelse). Støyanalysen viser at det enkelte boliger på planområdet som vil være støyutsatt fra samleveg B og Høvågveien. For bebyggelse som er støyutsatt, vil det være behov for støyreduserende tiltak ihht teknisk forskrift. Dette gjelder hovedsakelig områdene BBB1 og BBB4. Avbøtende tiltak er blant annet støyskjerming, fasadetiltak, og at boligene/leilighetene skal ha minimum ett soverom på stille side.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 60

Figur 47: Viser støykart for planområdet beregnet med 4 m høyde. Aktuell bebyggelse hvor det kan behov for støyreduserende tiltak er markert med rød markering (kilde: Sinus).

6.10 Risiko- og sårbarhet (ROS) Resultatet av ROS-analysen har identifisert følgende hendelser: 5 hendelser med lav risiko, 14 hendelser med middels risiko og 3 hendelser med høy risiko. Matrisen viser en sammenstilling av resultater fra risikoanalysen slik den er angitt i tabell 7.1 Rødt felt indikerer uakseptabel risiko. For hendelser/situasjoner i denne kategorien må det iverksettes tiltak for å redusere denne ned til gul eller grønn. Gult felt indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Grønt felt indikerer akseptabel risiko.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 61

1.3 Kvikkleire, utglidninger, ustødige grunnforhold (middels risiko) Østlige deler av området ligger under marin grense og kan derfor inneholde kvikkleire. Det er aktuelt å masseutskifte deler av områdene hvor det er dårlig grunn. Området skal bearbeides og det vil utføres grunnprøveboring på områder som skal bebygges og som har dårlige grunnforhold. Våren 2019 ble det utført grunnprøveboring på deler av området som planlegges for ny nærmiljøpark. Som følge av prøvetakingene resulterte dette funn av dårlige grunnforhold hvor det tidligere var planlagt ny 7èr ballbane. Ballbanen ble derfor flyttet lenger sørøst, og det grunnen under ny fotballbane vil masseutskiftes Eksakt plassering av ulike tiltak vil under utarbeidelse av utomhusplan og tekniske planer vurderes i samråd med kommunen under for dette området.

1.4 Risiko for steinras og steinsprang (høy risiko) På grunn av terrengformasjonene og planlagt bearbeiding av terreng anses dette som relevant. Det skal utarbeides tekniske planer som inkluderer ras- og fallsikring.

1.5 Risiko for is og snøskred (høy risiko) På grunn av terrengformasjonene og planlagt bearbeiding av terreng anses dette som relevant. Det skal utarbeides tekniske planer som inkluderer ras- og fallsikring.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 62

1.7-1.9 Flomfare (middels risiko) og Flomsonekart, historiske flomnivå (middels risiko) Det er utarbeidet eget notat/rapport vedrørende overvannshåndtering og mulighet for flomfare. På østlige deler av planområdet som ligger på lavtliggende terreng med Rundetjønn er det fare for flom. Flomhøyde er beregnet til å være kotehøyde k+18.4 m. Dette hensyntatt i planforslaget, ved at blant annet tilgrensende og nye tiltak på nærmiljøanlegget må etableres på høyere kotehøyde enn dette. Forprosjektert gang- og sykkelveg er også planlagt å etableres på sikker kotehøyde (over k+18.4m). I plankartet områdene hvor det er registrert fare for flom regulert med egen hensynssone (H320).

1.13 Radon (høy risiko) Det er registrert varierende grad av aktsomhetsgrad for radon i grunnen i planområdet. Gjeldende teknisk forskrift ivaretar krav til tilfredsstillende sikring mot Radon.

1.14 Regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is (middels risiko) Rundetjønn ligger i planområdet. Det vises for øvrig til eget notat/rapport som er utarbeidet m.t.p flom, vannveier og aktuelle løsninger for dette. For øvrig vil Rundetjønn ikke gjerdes inne, da dette er et landskapselement i tilknytning til nærmiljøanlegget.

1.15 Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (middels risiko) Tekniske planer som også omhandler tiltak mot ras og sikring av farlig terreng ivaretar risikoen for uønskede hendelser knyttet til farlig terreng.

1.16 - 1.17 Er det tatt hensyn til fremtidig havnivåstigning? Dersom området har tilgang til elv eller sjø; er det behov for sikringstiltak? Drangsvann ligger i nærhet til planområdet. Det er ikke planlagt nye vannømfintelige tiltak i nærheten av strandsonen til Drangsvann.

1.18 Forurensning knyttet til sulfidholdig fjell (lav risiko) Økt sulfidforekomst finnes ofte i grenseområder mellom de to forskjellige hovedbergartene innenfor området; migmatittisk gneis og amfibolitt. En undersøkelse gjort i hele Benestadområde viste at det nesten ikke fantes sulfidkilder i undersøkelsesområdet. Hverken på feltarbeid eller gjennom undersøkelser av steinprøver ble det funnet nevneverdige mengder av de vanlige sulfidkildene (magnetkis, svovelkis, pyritt m.fl.) Det anbefales at undersøkelsen følges opp med en befaring i de utviste sprengningsområdene etter at vegetasjonen er ryddet for å bekrefte resultatet av befaringen.

1.19a Isgang (middels risiko) Vannføringen i Drangsvann er forholdsvis lav. Dette vises ved at vannet er svært oksygenfattig. Det er ingen ømfintlig bebyggelse eller annen infrastruktur som vil bebygges i nærhet av Drangsvann. Viser til vedlagt plankart. Det er dermed ingen konstruksjoner som vil være utsatt for dette om det skulle forekomme (mindre sannsynlig).

1.19b) Støy (middels risiko) Det er utarbeidet støysonekart for samleveg B langs vestlige side av planområdet. Det vil være behov for støyreduserende tiltak for boenheter i felt BBB1 og BBB4. Dette ivaretas gjennom teknisk forskrift.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 63

2.1a) Utbyggingsplaner i nærheten av drikkevannskilder, nedbørsfelt, grunnvann (lav risiko) Området grenser til nedbørsfelt til hav/ bekk fra Sukkevannet. Dette nedbørsfeltet drenerer til Sukkevannet. Overvann/tilrenning til Sukkevann vil holdes i stor grad igjen via Rundetjønn.

2.1b) Utbyggingsplaner i nærheten av landbruksareal (lav risiko) Det er registrert et mindre område med god jordkvalitet øst for planområdet (naturoglandskap.no/ miljostatus.no). Areal hvor det er registrert god jordkvalitet er ikke dyrket i dag. Området er også såpass lite at verdien av område som jordbruksareal vurderes som mindre viktig. Det er ikke registrert dyrkbar jord i eller i betydelig nærhet til planområdet.

2.1d) Utbyggingsplaner i nærheten av biologiske arter/ressurser (risiko – ikke vurdert) Det er registrert område med rik edellauvskog vest for planområdet. Dette området vil bli regulert til grønnstruktur/friområde. Som avbøtende tiltak vil det bestrebes og å ivare ta vegetasjonen, men fjerning vil være aktuelt, og så ledes ikke en uønsket situasjon. Det er registrert 3 forekomster av mykbrunpigg (sopp)sør på planområdet. Dette er en sårbar art (VU) i Norsk rødliste for arter. Det er også registrert et epletre innenfor planområdet. Denne er registrert som en fremmed art. For at utbyggingen skal være mulig å gjennomføre, vil disse artene fjernes, og således er dette ikke en uønsket hendelse. Epletreet vil fjernes ihht til krav.

3.3 Vil drenering av området føre til oversvømmelse i nedenforliggende områder (middels risiko) Drenering av planområdet styres gjennom tekniske planer for overvannshåndtering. Det vises til eget notat/rapport for overvannshåndtering, flomveier og flomfaresoner.

3.6 Høyspent og magnetisk felt (lav risiko) Det går en distribusjonsnettlinje (22 kV-luftlinje) sør vest for planområdet langs Fv.401 - Høvågveien. Denne luftlinjen planlegges avviklet, og all ny el. infrastruktur skal legges i bakken.

3.7 Farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området til målpunkter i og utenfor planområdet (middels risiko) Trafikksikkerhet er vurdert i de tre fasene infrastruktur for gående- og syklende skal etableres. Fase 1 er den eneste fasen hvor man planlegger kryssing i plan. Kryssingen planlegges over fylkesveg 401 Høvågveien sør for delfelt Bb2 og sør mot Torp og videre mot Strømme skole. I dag er trafikkmengden på omlag 2500 kjøretøy i døgnet og fartsgrensen er 60 km/t. I forbindelse med etableringen av gangfeltet og ny gang- og sykkelveg langs Høvågveien vil det være dialog med Statens vegvesen om utforming og eventuelle fartsdempende tiltak. På sikt skal det etableres planfri kryssing.

Ellers internt på planområdet er det regulert inn langsgående fortau ved hovedadkomstvegen i boligfeltene, samt andre grøntkorridorer, gang- og sykkelveier og turveger som bidrar til at økt trafikksikkerhet på boligfeltene.

3.8 (b) Brannvannforsyning (lav risiko) Det er satt følgende krav i bestemmelsene: For bebyggelse annet enn småhusbebyggelse kreves slukkevannkapasitet på minimum 50 l/s. Overnevnte krav til slokkevann må være tilfredsstilt før det kan gis byggetillatelse.

6.1 Fare for skogbrann/lyngbrann konsekvenser for bygninger (middels risiko) Planområdet består av mye skog, men tomtene vil bearbeides og framtidig risiko for skogbrannfare vurderes som lav.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 64

6.2 Fredet kulturminne (lav risiko) Det er registrert flere kulturminnesøk på planområdet. Et av kulturminnene som vil måtte fjernes er Beinestadheia (forsvarsanlegg). Dette kulturminnet er ikke fredet, og kommer i konflikt med nye boliger sørøst på planområdet.

Ellers er det ikke planlagt nye tiltak som vil kreve automatisk fredete kulturminner må frigis.at disse må frigis. Ved utarbeidelse av utomhusplan for grøntområdene langs med Drangsvann kan de bli aktuelt med noen nye tiltak. Avklaring om disse kommer eventuelt i konflikt med kulturminnene må vurderes i en senere fase.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 65

7 Avsluttende kommentar

Boligområdet Drangsvann har en unik beliggenhet i idylliske Randesund. Symbiosen mellom det urbane og det landlige, idrett, vann, turområder og tidsriktige boliger vil bane vei for utviklingen og forsterke den gode bydelen. Området skal bli en bydel hvor du kan bo og leve i alle faser av livet, og derfor er det viktig å skape et boligområde med bredt boligutvalg, gode uteområder som innbyr til aktivitet og felleskap.

Planarbeidet har gått over en lengre periode og det har vært skissert og vurdert utallige alternativer til plassering av boliger, veger, gangforbindelser, lekearealer og barnehage. Planen viser en helhetlig og attraktiv utforming av delfeltene Bb1 og Bb5, hvor områdets karakter og kvaliteter er ivaretatt. Det er videre også lagt vekt på å få frem et område med variert boligutvalg, fra lav til høy pris for ulike kjøpergrupper, både unge og eldre. Det vil i videre arbeid bli lagt vekt på at arkitekturen og bearbeidingen rundt skal følge naturen. Dette er et overordnet mål som skal ligge til grunn for de ulike prosjekteringsfasene for utbygging av planområdet.

Under prosessen har det skjedd mange endringer underveis siden planarbeidet ble først varslet og igangsatt. Det har gjennom hele planarbeidet vært en åpen og tett dialog med berørte grunneiere, Kristiansand kommune og statlige-/regionale myndigheter, noe planforslaget viser i sin utforming og fastsatte bestemmelser/krav. Utbyggingen vil ha høy standard og ha positive ringvirkninger for planområdet og kommunen generelt.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 66

8 Planprosess

8.1 Innkomne innspill og merknader 8.1.1 Varsling om oppstart av planarbeid

Planarbeidet er lagt opp med utgangspunkt i Plan- og bygningslovens krav til informasjon og medvirkning. Allmennheten og berørte fikk i første omgang informasjon om planarbeidet ved varsling av oppstart. Informasjon om det endelige planforslaget gis gjennom offentlig ettersyn. Det er avholdt oppstartsmøte 06.02.2018 med kommunen, forslagstiller og plankonsulent til stede. Planarbeidet ble varslet 07.03.2018, med frist for å inngi merknad 16.04.2018. Under følger innkomne merknader til varsel om oppstart av planarbeid, samt COWIs kommentarer til merknadene:

Innkomne Merknad: COWIs kommentarer: merknader:

Bengt Øyvin 1. Mener at naturmangfold ikke er ivaretatt og 1. Det er utført undersøkelse Daatland må gjennomføres grundigere, sterkt ønske og utarbeidet beskrivelse om at det blir utført vannprøver i for naturmangfold. 10.04.18 Drangsvann og Sukkevann mm). Vannprøver er aktuelt for Informerer at det er et rikt naturmangfold i området etter nærmere området (ål, ørret, fugl, insekter mm). avklaringer med Myrer innenfor området bør ikke ødelegges Kristiansand kommune. da de har en viktig funksjon ved at de Varslingen er sendt ut fra filtrerer og renser vann og gir liv til fugler mottatt liste fra og insekter og lagrer store mengder karbon. Kristiansand kommune. Viktig å hindre lekkasjer til Sukkevann. Zoologiske foreninger er Tilgjengeligheten til friområder må ikke inne i denne begrenses mer. Stiller seg spørsmål om mottakerlisten. zoologiske foreninger ol har fått medvirke i denne saken og uttalt seg? Snorre Haukalid 1. Fylkeskonservatoren i Vest-Agder foretok 1. COWI tok kontakt med (arkeolog), en arkeologisk registrering med hjemmel i arkeolog på tlf, hvor det ble Fylkeskonservatoren i kulturminneloven § 9 av planområdet i enighet om at det ikke forelå Vest-Agder 2007. Er COWI kjent med registreringene? grunnlag om å foreta ny Kulturminner fredete etter arkeologisk registrering på 16.03.18 kulturminneloven, må enten reguleres til området hvis det ikke ble bevaring etter plan- og bygningsloven – planlagt utbygging på eller søkes frigitt. En ev. områder som var regulert for dispensasjonssøknaden behandles av bevaring. Riksantikvaren. Har også sendt ved arkeologisk rapport som er inkludert i planbeskrivelsen. Se kap om kulturminner. Fylkesmannen i Aust- 1. Fylkesmannen forventer at føringer i 1. Dette redegjort i og Vest- Agder, overordnet plan innarbeides og tas hensyn planbeskrivelsen for

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 67

miljøvernavdelingen til i planarbeidet. Planbeskrivelsen må planforslaget. 04.04.18 beskrive planens virkninger. 2. Dette er ivaretatt i 2. Minner om at barn- og unges interesser må planforslaget. Barn- og unges ivaretas i planen. Det er viktig at interesser er beskrevet og planprosessen organiseres slik at vurdert i et eget kapittel. synspunkter fra barn som berørt part, Det har vært/ vil være dialog kommer fram, og at ulike grupper barn og med nærliggende unge gis anledning til å delta. skoler/barnehage og idrettslag Planbeskrivelsen må omtale denne delen av for å få deres innspill til planarbeidet, samt resultatene av barn- og utbygging av delfeltene. unges medvirkning. Det er viktig at barnas representant kommer tidlig inn i På plankartet er det avsatt planprosessen, for å sikre barn og unges areal for lekeplasser på interesser. I nærmiljøet skal det finnes planområdet. arealer hvor barn og ungdom kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø, tilpasset forskjellige årstider og forskjellige aldere. Arealene skal ha gode sol- og lysforhold og være sikret møt støy, forurensning og annen helsefare. Fylkesmannen forventer at det i planbeskrivelsen gjøres rede for hvordan barn er sikret trygg atkomst fra planområdet til bl. a. barnehage, skole og andre aktuelle områder, og at det sikres tilfredsstillende lekeareal innenfor planområdet. 3. Minner om at prinsipp for universell utforming skal ligge til grunn for all 3. Prinsipp om universell planlegging. Anbefaler at det på et tidlig utforming er tilstrebet stadium tilrettelegges for aktiv ivaretatt i planforslaget. medvirkning, for eksempel igjennom rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 4. Naturmangfold i området må utredes, 4. Naturmangfold er beskrevet i beskrives og vurderes, i tråd med planbeskrivelsen og for naturmangfoldloven. Vurderingene skal Rundetjønn er det lagt ved en fremgå av beslutningene (plandokumentet). egen rapport. Planarbeidet bør ta høyde for å begrense risiko for spredning av fremmede arter i forbindelse med massetransport i anleggsfasen. Reguleringsbestemmelsene bør sikre at nye masser som tilføres planområdet skal være rene, også med 5. Det er utarbeidet risiko- og tanke på å innholde frø og/eller plantedeler sårbarhetsanalyse for fra uønskede fremmede arter. planområdet. Denne er lagt 5. Det må gjennomføres en risiko- og ved som vedlegg til sårbarhetsanalyse for planområdet. planforslaget. Klimaendringer/klimatilpasninger skal også belyses i analysen. En oppsummering av ROS-analysen skal inngå i 6. I overordnet plan for

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 68

planbeskrivelsen. Tiltak for å hindre eller Drangsvann er det lagt opp til begrense uønskede hendelser må tas inn i gode og effektive gang- og planen som arealformål, hensynssone eller sykkelveger til både skole, generelle bestemmelser. barnehage og butikker med 6. Fylkesmannen ber om at klima- og kort avstand. energiplanlegging blir en viktig Generelt er det i planforslaget forutsetning i det videre planarbeidet. lagt til rette for mange Tiltak for å redusere transportbehovet vil forbindelser for myke være viktig. Dette være seg er restriktiv trafikanter. parkeringspolitikk kombinert med god Langs Fv.401-Høvågveien er tilrettelegging for gange og sykkel samt det lagt opp til to god adkomst til kollektivtilbud. kollektivholdeplasser. Økt frekvens for kollektivtransport må vurderes etter hvert av AKT når boligfeltene på Drangsvann realiseres

7. Dette er beskrevet under egne 7. Ber om at følgende vurderes i det videre punkter i planbeskrivelsen. planarbeidet: folkehelse, støy, luftkvalitet, estetisk utforming/landskapsestetikk og Vannforskriften. 8. Tas til orientering.

8. Minner om Fylkesmannens sjekkliste for utarbeidelse av reguleringsplaner som ligger på deres hjemmesider.

Beboere og syklister 1. Ønsker å anmode om at hensynet til myke 1. Planleggingen av gang- og på Sukkestøl og Ytre trafikanter langs fv. 401 hensyntas med de sykkelvegen langs med Randesund v/ John planlagte arbeidene. Fylkesvei 401 er i dag Fv.401-Høvågveien er ikke Amund Lund m fler sterkt trafikkert og vegen tilfredsstiller ikke inkludert i denne dagens krav til sikkerhet. planprosessen. 10.04.18 2. Ønsker at planen utvides til å omfatte utbygging 2. Det er ikke aktuelt med av 400-1000 meters sykkelsti langs fv. 401 fra bygging av gs-veg langs Benestad mot planlagt rundkjøring ved felt Høvågveien østover til Cfk1 for å hindre flere alvorlige ulykker på delområde C i denne omgang, dette strekket samt legge til rette for myke men vil komme ved senere trafikanter langs fylkesvegen. anledning/rekkefølgekrav.

3. Ønsker rekkefølgekrav at sykkelsti langs 3. Det henvises til tidligere veistrekket legges inn som et rekkefølgekrav for kommentar ovenfor. utbyggingen av Benestad Bb1 og Bb5.

4. Vegstrekket er i dag til hinder for at flere velger 4. Det vil være sammenhengende sykkel fremfor bil på grunn av siktforholdene adskilt gs-veg langs fv.401- som gjør vegen farlig å ferdes på som syklist. Høvågveien når delfelt Bb1 og Viser til statistikk på trafikkulykker på vegen. Bb5 blir bygget. I tillegg vil

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 69

Med utbygging av Benestad vil dette også føre det opparbeides midlertidig til mer trafikk på vegen. gangfelt for kryssing av fylkesvegen inntil ny planskilt kryssing er etablert. NVE 1. Dersom planen berører NVEs saksområder, skal 1. Tas til orientering. NVE ha tilsendt planen ved offentlig ettersyn. Kristiansand kommune må 07.03.18 Ber om at alle plandokumenter sendes oversende planen til NVE for elektronisk til [email protected]. Ber om at det skrives deres uttalelse eventuelt etter tydelig i oversendelsesbrevet til NVE hva en 1. gbh. ønsker bistand til i den enkelte saken. Ole Christian 1. Ønsker tilsendt et tydeligere kart i større 1. Nytt kart ble oversendt Benestad målestokk slik at man får det riktige inntrykket innsender på epost og som av området- Ønsker å få tilsendt kart i farger. brev. 19.03.18

Statens Vegvesen 1. 1. Ved SVVs behandling av forslag til 1. Tas til orientering. Det er en reguleringsplan og utbyggingsavtale vil SVV god dialog med SVV 15.03.18 vektlegge videreføring av bestemmelser gitt i vedrørende tiltak som berører overordnet plan for Benestad. (Plan ID 902). Fv.401-Høvågveien. Som Om det foreslås endringer i bestemmelsene vil nevnt i planbeskrivelsen er det SVV spesielt vurdere forhold som berører gjort enkelte endringer trafikksikkerhet på fv. 401, Høvågveien. tilknyttet rekkefølgekrav for etablering av nye anlegg for Høvågveien. Vest- Agder 1. Fylkeskommunen forutsetter at bestemmelsene i 1. Enkelte rekkefølgekrav og Fylkeskommune reguleringsplan for Benestad 902 og bestemmelser er endret i formingsveilederen for delområde B legges til planforslaget. 16.04.18 grunn for videre planlegging av feltene Bb1 og Bb5. 2. I det videre planarbeidet må det legges til rette 2. Tas til orientering. for fleksibilitet for kollektivbetjening. Inntil Planforslaget for delfelt Bb1 trafikkgrunnlaget er tilstrekkelig for bussrute og Bb5 tar ikke for seg inne i boligfeltet, vil området bli betjent av kollektivholdeplasser, eksisterende kollektivtilbud langs Høvågveien. bussruter. Dette er en del av Når det gjelder plassering av busstopp, avstand overordnet plan, og det er ikke mellom busstopp og ønske om mest mulig aktuelt å omregulere vedtatte linjerett trasé i feltet vises det til Prinsipper for bussholdeplasser mellom linjenett som er utarbeidet av AKT. delområdene A-B-C gjennom Busstoppene må reguleres som kantstopp med denne reguleringsplanen for perrong og ventefasiliteter og ikke busslommer. delfelt Bb1 og Bb5. Dersom det er aktuelt med enklere løsninger for infrastruktur skal nye planer for dette godkjennes av Vest-Agder fylkeskommune og 3. Tas til orientering. Per dags Statens Vegvesen. dato er ikke vurdert fjerning 3. Fylkeskonservatoren i Vest-Agder foretok en av automatisk fredet arkeologisk registrering med hjemmel i kulturminner på området. kulturminneloven § 9 av planområdet i 2007. Kulturminner fredet etter kulturminneloven, må enten reguleres til bevaring etter plan- og

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 70

bygningsloven – eller søkes frigitt. Evt disp. søknad behandles av Riksantikvaren.

8.1.2 Høringsperiode et. 1.gbh Planforslaget ble lagt til høring og offentlig ettersyn den 19.12.2019 med frist for å inngi merknad innen 07.02.2020. Følgende merknader med COWI sine kommentarer kom etter høringsperioden:

Innkomne Merknad: COWIs kommentarer: merknader: Statens vegvesen 1. Feltene Bb1 og Bb5 berører ikke direkte 1. Tas til orientering. 19.12.2019 våre interesser. Rekkefølgebestemmelsene i pkt 7.2 ivaretar våre interesser i forbindelse med tiltak på fylkesveg 401, Høvågveien. Vi har ellers ingen anmerkninger til reguleringsplanen.

Avfall Sør 1. Viser til høring av detaljregulering for 1. Tas til orientering. 20.12.2019 Benestad felt Bb1 og Bb5. Avfallsløsningen ser godt planlagt ut i hht Avfallsteknisk norm. Utbygger må ta kontakt i god tid før containere må bestilles og detaljer avklares. Agder Energi Nett 1. I området som inngår i reguleringen har vi i 1. Tas til orientering. 07.01.2020 dag et besående lavspent luftnett som vist på vedlagte kartskisse. Eventuell omlegging eller flytting av våre anlegg må bekostes av utbygger.

2. Det må avsettes plass til nye nettstasjoner i 2. Det har vært dialog med samarbeid oss for å kunne forsyne feltene Agder Energi Nett før med strøm. innsendelse av planen til 2.gbh. Agder Energi Nett er stort sett enig i plassering og regulering av områdene BE for nye nettstasjoner på

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 71

planområde, men det er gjort en mindre justering på området o_BE1. Stefan og Camilla Jensen Vi som grunneiere av eiendommen med 15.01.2020 g.nr/b.nr 69/6 (heretter omtalt som 69/6), ønsker å bidra med følgende høringsinnspill:

1. Eiendom 69/6 er i dag ikke tilkoblet 1. Foreløpig er det ikke utført offentlig vannforsyning, og forsynes egne undersøkelse eller følgelig ved boret grunnvannsbrønn. vurderinger om nye Det bes om en avklaring på hvordan tiltaket planlagte tiltak kan få vil kunne påvirke eiendommens konsekvenser for drikkevannskvalitet? Ved eventuell negativ eksisterende påvirkning, bes det om en tilbakemelding grunnvannsbrønner i på hvilke preventive tiltak tiltakshaver tilgrensende områder. Som planlegger iverksatt med tanke på eiendom oppfølgende tiltak er det i 69/6. planforslaget lagt inn egen rekkefølgekrav om at: " Før det gis igangsettingstillatelse til bebyggelse i felt BBB3, BFS4-BFS5, BKS10 – BKS16 skal det skal foretas en kartlegging og vurdering av grunnvannsbrønner for eksisterende bebyggelse innenfor felt Cb1, Cb2, Bev5 og Xb4 (902-plan)."

På den måten vil eksisterende brønner i området ivaretas og eventuelle preventive tiltak vil framkomme ved utarbeidelse av denne kartleggingen/vurderingen.

2. Med unntak av ovennevnte pkt.1 vil 2. Tas til orientering. detaljregulering av Benestad felt Bb1 og Bb5 på ingen måte påvirke eiendom 69/6. Dette med utgangspunkt i mottatt brev fra Planavdelingen i Kristiansand kommune (12.12.2019, referanse 201715789-124) samt tilhørende vedlegg 1-11.

Ole Christian 1. Undertegnede og og min bror Sven J. 1. Tas til orientering Benestad Benestad, er eier av eiendommen, gnr. 67, 02.02.2020

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 72

bnr. 40, som er berørt av ovennevnte detaljreguleringsplan. 2. -3. Utbygger Drangsvann 2. Drangsvann AS har ytret ønske om erverv AS har i forbindelse med av en større del av gnr. 67, bnr. 40 som de utbyggingen av området et har planlagt innlemmet i nærmiljøparken sterkt ønske om å endre ved Rundetjønn, uten man så langt har landskapet rundt kommet til enighet om betingelsene i en Rundetjønn for øke eventuell avtale. I mangel av en eventuell vannkvalitet, grunnlag for enighet, varsles det herved om at det ikke biologi og landskapsverdi. tillattes inngrep og/eller planlegging av eventuelle disposisjoner på eiendommer Biologien i Rundetjønn er vår. svært dårlig og dette skyldes bland annet 3. Gnr. 67, bnr. 40 består blant annet av et plantefelt i gran plantet på plantefelt. Dersom Drangsvann As og oss tilgrensende eiendom som grunneiere ikke kommer til en enighet tilhørende Benestad, om betingelsene i en ventuell avtale om regulert til friluftsområde erverv av eiendommen, varsles det om at vi (fl16). Granfeltet er i tillegg krever god permanent avkjørsel til biologisk nær verdiløst og eiendommen slik at tømmer, etc. enkelt kan uheldig i forhold til drives frem motorisert, herunder også at vi filtervirkning mot har permanent tilgang med motorist Rundetjønn og anbefales kjøretøy til egen valgfri skjøtsel av fjernet i sin helhet for å øke eiendommen. Mvh Ole Christian Benestad. den biologiske og rekreasjonsmessige verdien. Se rapport fra terrateknikk vedr tilretteleggingstiltak.

Som det fremgår i høringsuttalelsen fra Benestad har Drangsvann AS på denne bakgrunn ytret ønske om å kjøpe aktuell del av gnr 67 bnr 40 i forbindelse med detaljplanlegging av felt Bb1, Bb5 og nærmiljøanlegg. Dette for å muliggjøre tiltak som beskrevet. Drangsvann har sendt skriftlig bud på eiendommen men dette er ikke akseptert.

I uttalelsen fra Benestad heter det blant annet; «I mangel av en eventuell enighet, varsles det herved om at det ikke tillates

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 73

inngrep og/eller planlegging av eventuelle disposisjoner på eiendommen vår.»

Med bakgrunn i denne uttalelsen finnes det grunn til å presisere at det riktignok ikke er inngått avtale om erverv av hele det aktuelle arealet, men at det tidligere er inngått avtale mellom Benestad og Drangsvann AS som blant annet fastslår at det på det aktuelle arealet m.fl. skal «tinglyses en rett for kommunen, eller for den kommunen utpeker, til å gjennomføre slike tiltak som følger av gjeldende reguleringsplan med reguleringsbestemmelser, samt til anleggelse av eventuelle nødvendige tekniske anlegg til håndtering av overvann fra omkringliggende arealer… Drangsvann skal ha mulighet til vederlagsfritt å anlegge turveisystem i henhold til endelig detaljregulering, samt overskjøte disse arealene til kommunen… Benestad aksepterer at arealer på Resteiendommen som er avsatt til vegformål, friområder eller tursti i henhold til gjeldende reguleringsplan fradeles og overføres til Drangsvann vederlagsfritt… Benestad aksepterer også eventuelle mindre justeringer i eiendomsgrenser som følge av eventuelle nødvendige justeringer i formålsgrenser i

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 74

forbindelse med detaljregulering.»

For å muliggjøre ønsket tilrettelegging uten behov for reguleringsendring, enten basert på eksisterende avtale eller eventuelt senere oppnådd annet rettslig grunnlag, bes det om at slik tilrettelegging innreguleres i planen som nå vil bli behandling.

Agder 1. Saken gjelder offentlig ettersyn av 1. Tas til orientering. Fylkeskommune detaljregulering for Benestad felt Bb1 og 11.02.2020 Bb5. Planen tilrettelegger for etablering av ca. 200 nye boenheter, barnehage og nærmiljøpark. Føringer i reguleringsplan for Benestad vedtatt i 2011 er videreført i planforslaget. Fylkeskommunens interesser er ivaretatt i planforslaget. Vi har ingen merknader til saken. Fylkesmannen i Agder 1. Klimagassutslipp og transport 1. Planområdet innebefatter 07.02.2020 Vi minner om kommuneplanens § 4 om at stor andel av frittliggende det i planbeskrivelsen skal redegjøres for eneboliger og konsentrert klimakonsekvensene av planen, med særlig boligbebyggelse, herunder vekt på transport. Fylkesmannen mener at eneboliger i kjede og det bør komme tydeligere frem hvilken tomannsboliger. I forhold klimagasseffekt planen har, både med til at området vil hensyn til arealbruksendringer og transport. sannsynligvis bestå av stor Det bør videre fremgå hvilke tiltak som andel barnefamilier. Mtp gjøres for å redusere utslipp. Planområdet daglige gjøremål og har store terrengforskjeller og relativt stor transportmuligheter de avstand til busstopp med hyppige første årene vurderer man avganger, noe som gir et utfordrende det som svært restriktivt at utgangspunkt når det gjelder å det kun skal være 1 imøtekomme overordnete nasjonale mål parkeringsplass boenhet om å redusere transportbehovet og legge til for alle typer boenheter. rette for klima- og miljøvennlige Med slike transportformer. parkeringsbegrensninger vil det da også være Restriktive bestemmelser for antall sannsynlig at det oppstår parkeringsplasser tilknyttet boliger kan stor andel av være et virkemiddel for å redusere gateparkering langs med bilbruken på de daglige reisene. God de interne adkomstvegene. tilgang til parkering er en av hovedårsakene Dette er ikke ønskelig og til at bil velges som fremkomstmiddel på generelt ovennevnte

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 75

kortere strekninger enn 3 km. begrensninger også gi Fylkesmannen mener planforslaget har følger som at boligtomter forholdsvis romslige oppleves som mindre parkeringsbestemmelser, med 2 attraktive og dermed kan biloppstillingsplasser per enhet for medføre at utbyggingen av småhusbebyggelse og 1 per boenhet i boligområdet ikke lar seg blokkbebyggelsen. Fylkesmannen vil på gjennomføre sett i bakgrunn av områdets beliggenhet og sammenheng med nasjonale mål om økt satsing på gange, etterspørselen i sykkel og kollektiv, gi faglig råd om å boligmarkedet. Man har legge kommuneplanens tatt innspillet fra parkeringsbestemmelser for mellomsone til Fylkesmannen under grunn, og sette bestemmelsene til maks 1 vurdering og har gjort et parkeringsplass per boenhet for alle par endringer i boenheter innenfor planområdet. bestemmelser tilknyttet Miljøvernavdelingen er positiv til at det parkering. Parkering for settes krav til 2 sykkelparkeringsplasser per frittliggende eneboliger boenhet. skal være 2. p.plasser per boenhet, men for enebolig i Omdisponering av karbonrike areal vil kjede/tomannsbolig kan også medføre klimagassutslipp og redusere man velge å etablere 1 klimagassopptak på lang sikt. Ved eller 2 p.plasser For regulering av nye store utbyggingsområder rekkehus skal det bare i skog eller på myrareal kan dette utgjøre være 1 p.plass per boenhet. en betydelig andel av den totale klimagasseffekten over tid. Dette er et tema som det er i ferd med å bli større bevissthet om og som må hensyntas i plansaker. Vi viser i den forbindelse til Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, 2019–2023. Her er det gitt som en forventning at fylkeskommunene og kommunene "vektlegger arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser, inkludert utslipp fra arealbruksendringer". Fylkesmannen mener at denne effekten som et minimum bør beskrives kvalitativt i større utbyggingsplaner som berører karbonrike arealer. Dette vil gjøre kommunen bedre i stand til å vurdere klimagasseffekten fra arealbruksendringer og jobbe systematisk med utslippsbudsjett- og regnskap, i tråd med Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning.

2. Barn og unges interesser 2. Under planprosessen har Vi viser til vår uttalelse av 04.04.2019 ifm. utbygger hatt kontakt og oppstart av planarbeid. FNs dialog med BUR i barnekonvensjon sier bl.a. at «barn har rett Kristiansand kommune, til å si sin mening i alt som vedrører det, og Haumyrheia skole,

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 76

barnets meninger skal tillegges vekt». Strømme skole og RIL. Det Barnekonvensjonen gjelder som norsk lov. har også vært Det er derfor viktig at planprosessen medvirkningsmøter med organiseres slik at synspunkter fra barn elevrådet til Strømme skole som berørt part, kommer fram, og at ulike hvor utbygger har forklart grupper barn og unge gis anledning til å dagens situasjon, hvilke delta. Planbeskrivelsen må omtale denne tiltak som planlegges på delen av planarbeidet, samt resultatene av planområdet, og tilslutt har barn og unges medvirkning. utbygger bedt om innspill fra elevrådet om hvilke Plankonsulent har i sin kommentar til tiltak/ønsker/spm de hadde Fylkesmannens uttalelse ifm. tilknyttet utbyggingen og oppstartsvarsel skrevet at «det har vært/ vil området i sin helhet. være dialog med nærliggende Av møtet ble det skrevet skoler/barnehage». Vi kan ikke ut ifra referat. planbeskrivelsen se at det har vært et På bakgrunn av denne medvirkningsopplegg med skole og/eller prosessen har utbygger barnehage. En slik aktivitet bør inngå i blant annet innarbeidet medvirkningsopplegget i en plan av denne flere av tiltak i planforslag, størrelsen, som legger til rette for nye som: skatepark, boliger, barnehage, nærmiljøanlegg og ny trampolinepark, skoleveg for mange elever. Det er positivt bryggeanlegg ved at det har vært dialog med det lokale Drangsvann, idrettslaget, men dette bør komme i tillegg terrengsykkelløype m.m. til medvirkning fra elever og Barn og unges interesser barnehagebarn for å sikre at ulike grupper vurderes å være svært godt av unge bli hørt. Vi viser i den forbindelse ivaretatt i planforslaget til ny veileder om barn og unge i plan og som fremmes til byggesak, publisert av Kommunal- og behandling. moderniseringsdepartementet i januar 2020.

Fremtidig skoleveg for ulike Vedrørende skoleveg og utbyggingsfaser er vist i planbeskrivelsens tiltak knyttet kryssing av kap. 5.10.2. Frem til en ev. etablering av ny Høvågveien har det vært en skole i tilknytning til felt C i gjeldende plan omfattende prosess mellom for Benestad boligområde, vil elever måtte utbygger, Statens vegvesen, gå ned til Høvågveien og vestover mot Fylkeskommunen og Strømme og Haumyrheia skole. Det er Kristiansand kommune. svært viktig at det sikres trygge Rekkefølgekravet som nå er kryssingspunkt over Høvågveien så tidlig justert er et resultat av så mulig i utbyggingsperioden. denne prosessen, hvor Rekkefølgekrav som skal sikre etablering utbyggingen av av planfri kryssing ved felt B har i rundkjøring A med planfri planforslaget endret ordlyd i forhold til kryssing både mot Rona og gjeldende plan. I gjeldende plan står det at mot Strømme skole har permanent planfri kryssing skal være hovedprioritet for States etablert før det gis igangsettingstillatelse vegvesen. I forhold til for mer enn 200 boliger. I forslag til nye forsvarlig økonomisk bestemmelser heter det at permanent gjennomførbarhet mtp planfri kryssing skal være etablert eller utbygging av Benestad

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 77

sikret gjennomført. Tilføyningen tilsier boligområde, er det for etter vår oppfatning at bestemmelsen kan utbygger helt nødvendig at oppfylles gjennom et økonomisk bidrag, den planfrie broen blir f.eks. gjennom en utbyggingsavtale, uten at etablert ved et senere planfri kryssing faktisk er etablert. Denne tidspunkt. Det vises blant endringen av rekkefølgekrav kan føre til en annet til midlertidig forskyvning av tiltaket i tid som etter vårt kryssinger i plan ved Torp syn er uheldig når det gjelder å ivareta og krysset ved Høvågveien trafikksikkerheten til fotgjengere til og fra og Dvergsnesveien som byggefeltet i område B. blir etablert i startfasen av utbyggingen til Delfelt BB1 og BB5.

3. Store høydeforskjeller gjør at gangnettet 3. Under planleggingen av inkludert skoleveg får relativt store Delfelt BB2 ble det vurdert omveger i forhold til avstand i luftlinje fra flere muligheter for byggefelt ned til Høvågveien. For å gi mer plassering av stier og direkte ruter for fotgjengere bør det grøntforbindelser fra feltet vurderes om det kan etableres trapper eller og ned Høvågveien. snarveger gjennom delfelt Bb2 som Således viste det seg at de reduserer gangavstanden. Vi forutsetter at store høydeforskjellene plassering av ny barnehage godkjennes ift. mellom feltet og miljørettet helsevern i Kristiansand Høvågveien kommune. vanskeliggjorde disse tiltakene, eller behøvde svært store terrenginngrep i fjellgrunnen som dithenn medførte større virkninger for andre viktige temaer som landskap, eiendomsforhold og ras/skredfare. For øvrig vil det flere plasser ses på muligheter for å kunne etablere mindre tråkkede stier fra blant annet FR9 mot Samleveg B, og fra o_SGS3 ned til barnehagen.

4. Fjerning av utsiktspunkt 4. Utbyggingen av delfelt BB1 I gjeldende plan for Benestad boligområde, og BB5 vil kreve store er et område på litt over 3 daa innenfor felt investeringer i veg og Bb1 regulert til spesialområde for bevaring infrastruktur og generell av landskap/vegetasjon. Området dekker en terrengbearbeidelse, da kolle som utgjør et utsiktspunkt mot sør og som følge av eksisterende øst. I bestemmelse 2.8.1 i gjeldende plan terreng er svært bratt. For slås det fast at «Utsiktspunktet i feltet skal at utbyggingen skal være

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 78

reguleres til friområde. Det skal sikres økonomisk bærekraftig er stitraseer fra omkringliggende boligfelt til man avhengig å ha nok toppen». andel boligtomter for å I planforslaget er dette utsiktspunktet finansiere dette. Samtidig fjernet, og det åpnes det for en markert påpekes det at det har vært endring av terrengformen. Kollen planeres sett på svært mange ulike slik at nytt terreng ligger opp mot 15 m forslag til hvordan man lavere enn dagens situasjon. Størsteparten kunne bevare utsikttoppen, av dette arealet reguleres til boligtomter. men pga vegbredde og Kun et mindre friområde bevares internt i stigningskrav til bebyggelsen - uten de utsiktskvalitetene adkomstveger ville en som det tydelig var intensjonen å bevare. bevaring av utsiktstoppen Det er uheldig at dette elementet fjernes fra resultere i at utsiktstoppen planen uten at det erstattes av friområder vil blitt bratt og mindre med tilsvarende kvaliteter. Med unntak av tilgjengelig for toppen av Benestadheia (o_FR9) som er allmennheten, medføre regulert til friområde i gjeldende plan er de dårlige solforhold til nord- resterende friarealene i stor grad forskjøvet og østliggende bebyggelse, til periferien av byggefeltene hvor det er og eksisterende høy bratte skråninger og mer ensidig utsikt enn vegetasjon måtte blitt det en ville hatt på utsiktspunktet avsatt i fjernet som følge av økt gjeldende plan. vær og vindbelastning. Av andre grunner vurderte man at utsiktstoppen i seg selv ikke inneholdt stor verdi og bruksnytte vurdert opp i mot FR9. Etter flere nøye vurderinger kom man da fram til at det var flere positive sider av fjerning av utsiktstoppen, kontra bevaring.

5. Flytting av nærmiljøpark, ballbane og 5. Det henvises til tidligere barnehagetomt gitt beskrivelse vedrørende Bestemmelse 2.8.1 i gjeldende plan fastslår flytting av videre at det innenfor Bb1 skal avsettes nærmiljøanlegget og areal for barnehage på minimum 4,5 daa, barnehagen. I tillegg og at det skal etableres en nærmiljøpark og påpekes det at delfelt BB1 en 7er ballbane som skal samlokaliseres sådan har store med barnehagetomta. I planforslaget er terrengforskjeller og dette barnehagen flyttet til felt Bb5 (BKB i igjen setter svært store planforslaget), mens nærmiljøpark og arealbegrensninger for ballbane er flyttet til arealet i øst som er utbyggingen kontra hvis regulert til offentlig friområde i gjeldende området vært mindre plan. Begrunnelsen som gis for flytting av kupert. For øvrig vises det barnehage er bl.a. at dette kan bidra til å også til gjeldende redusere gjennomgangstrafikk i områdereguleringsplan boligområdet. Når det i tillegg legges opp som viser til at til en flytting av nærmiljøpark og ballbane barnehagene skal ligge

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 79

innebærer dette at andelen rekreativt areal sentralt og med tilknytning som løses innenfor byggeområde Bb1 til grønne, tilgjengelige reduseres, og at disse funksjonene isteden areal. Det skal også sikres beslaglegger friområder øst i planen. En turveiforbindelser fra stor del av friområdene fr12 og fr13 i barnehagetomt ut i det gjeldende plan får dermed endret karakter, grønne. Barnehage og fra et friområde hvor vegetasjon i all nærmiljøanlegg skal hovedsak skal bevares, til et parkområde samlokaliseres. Videre som i større grad tillates bearbeidet. åpner overordnet plan opp for at lekeplasser kan etter en helhetsvurdering plasseres i tilstøtende friområder. Som tidligere beskrevet er det under planarbeidet prøvd ut flere ulike forslag til plassering av både nærmiljøpark og barnehage, men total sett har forslåtte løsning med nærmiljøpark ved Rundetjønn og barnehage på BB5 vist seg å være riktig løsning for boligområdet og framtidig bomiljø.

6. Universell utforming 6. Kravet om 70% tilgjengelig Krav til tilgjengelig boenhet er i boenhet har vært førende planforslaget redusert i forhold til kravet i under planarbeidet. gjeldende plan og i kommuneplanen. Ifølge Samstundes har planbeskrivelsen er det lagt opp til at ca. stigningskrav til veger og 50% boenheter vil ha alle hovedfunksjoner uteoppholdsareal, på inngangsplan, mot et krav på 70% i silhuettvirkning, ønske om gjeldende plan og KPA. Fylkesmannen god landskap- og minner om at prinsippet om utforming skal terrengbehandling vært ligge til grunn for all planlegging etter like viktig. Omfattende og plan- og bygningsloven, jf. pbl. § 1-1 femte utallige forslag, skisser, ledd. For å møte en befolkningsutvikling alternativer til vegføring, med en større andel eldre, er det viktig å tomter m.m har vist at det tilrettelegge for at flest mulig kan bo er ikke mulig å bygge 70 % hjemme i egen bolig lengst mulig, i tråd tilgjengelige boenheter på med prinsippene i Meld. St. 15 (2017– planområdet, uten at det 2018) «Leve hele livet – en kvalitetsreform enten gir store for eldre». Befolkningsfremskrivninger fra konsekvenser for de andre SSB viser at andelen av befolkningen i temaene og ei heller Kristiansand med alder over 67 vil øke fra økonomisk gjennomførbart. litt over 13% i 2020 til nesten 20% i 2040. For øvrig skal Drangsvann Dette tilsier at kravet til tilgjengelig boligområde være et boenhet burde økes snarere enn å reduseres område for alle

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 80

i forhold til gjeldende plan som ble vedtatt generasjoner og det er i 2011. derfor sett mulighet for seniorboliger på området BB5, som har gode solforhold, nærliggende til nye turveger til Rundetjønn-/Drangsvann- og Sukkevann, og samtidig kort avstand til kollektivtransport ved Høvågveien.

Fylkesmannen har i forbindelse med Under planarbeidet har oppstart av planarbeid påpekt at kommunen utbygger hatt egne har et særskilt ansvar for å sikre aktiv informasjonsmøter med medvirkning fra grupper som krever RIL som også har inkludert spesiell tilrettelegging, jf. pbl. § 5-1 annet medlemmer som er ledd. Ut ifra planbeskrivelsen kan vi ikke tilknyttet tiltaket ""opp av se at det har vært noen særskilt involvering god stolen". Det har her av f.eks. rådet for funksjonshemmede eller blitt forklart om eldrerådet i Kristiansand. utbyggingens omfang og besvart spm fra møtedeltakere. Av møte ved RIL fremkom det positive tilbakemeldinger. Ellers påpekes det på at Eldrerådet vært varslet og verken utbygger eller konsulent har fått noen form for henvendelse eller innspill til varsling om oppstart av planarbeidet. For øvrig ved utbyggingen av blokkbebyggelse på området BBB4 (tidligere BB5) være aktuelt med økt medvirkning da det ønskes etablering av seniorleiligheter her.

7. Uteoppholdsareal 7. Som tidligere beskrevet har Krav til uteoppholdsareal for rekkehus er i planleggingen av delfeltene planforslaget redusert fra 80 m2 i gjeldende BB1 og BB5 vært gjennom plan, til 50 m2. Avviket er i en omfattende prosess med planbeskrivelsen forklart med at både offentlige og private «topografien på planområdet vært svært aktører, så vel avklaringer utfordrende for planlegging av ny og drøfting internt i boligbebyggelse, og terrenget gir liten utbyggers prosjekt- og mulighet for løsninger som kan benyttes til planleggingsgruppe. å øke boligtomtene uten å gå på bekostning Planområdet innbefatter

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 81

av andre kvaliteter og fagtemaer, herunder mange viktige temaer og god terrengtilpassing». tiltak, hvor man har gradvis løst utfordringer Basert på det som er beskrevet over kan det og problemstillinger steg virke som at den utfordrende topografien i for steg. Planforslaget som planområdet har tvunget seg frem en rekke nå fremmes til behandling avvik fra gjeldende plan. Disse avvikene er et resultat av den inkluderer fjerning av utsiktspunkt (med møysommelige prosessen tilhørende terrengendringer), flytting av hvor mange løsninger også barnehagetomt til BKB, flytting av har gått på bekostning av nærmiljøanlegg ut av byggeformålet, samt utbyggers eget ønske. Sett i reduksjon i uteoppholdsareal og lys av de utfordringer og tilgjengelige boenheter. På bakgrunn av tiltak som planlegges er det dette stiller Fylkesmannen spørsmål ved helt essensielt for om utnyttelsesgraden det er lagt opp til i utbyggingen er bærekraftig planen er riktig i forhold til de naturlige gjennomførbar at det antall begrensningene topografien gir. boenheter som nå fremmes ikke minimeres.

8. Sammenhengende grønnstruktur 8. I planforslaget er det lagt Toppen av Benestadheia bevares i planen til rette for en som offentlig friområde, i tråd med stiforbindelse mellom kommuneplanen og reguleringsplan for gatetunevegen f_SGT1 og Benestad. Benestadheia er det høyeste nedenforliggende fortau punktet i et større område sør for o_SF1. Det vurderes at Drangsvann og utgjør derfor et viktig man kan ikke se grunnlaget element i landskapsbildet. Toppen kan og behovet for andre fungere som et naturlig delmål og grønnstrukturkorridorer utsiktspunkt i turvegsystemet langs ned mot fortauet i forhold sørsiden av Drangsvann. Friområdet rundt til ferdselslinjer og de toppen kunne derfor med fordel vært koblet høydeforskjeller som bedre sammen med turveg og området vil også etter endt vegetasjonsbelte langs sørsiden av utbygging. Drangsvann. Grøntkorridoren o_G2 Fylkesmannen gir derfor råd om at det mener man ivaretar den opprettholdes et belte med grønnstruktur funksjonen og kvaliteten gjennom området benevnt som klynge 5 i Fylkesmannen viser til i sitt planen. Det er positivt at adkomstvegen til innspill. denne klyngen (f_SGT1) reguleres som gatetun med et «grønnere» preg enn øvrige adkomstvegene, men dette grepet bør styrkes ytterligere for å ivareta sammenhengen i grønnstrukturen. Et belte med vegetasjon gjennom klynge 5 vil både kunne ha funksjon som en økologisk korridor, og muliggjøre en stiforbindelse fra turveg (tv2 i gjeldende reguleringsplan for Benestad boligområde) til toppen av Benestadheia.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 82

9. Vannmiljø 9. Det er beskrevet at det Rundetjønn, Sukkevann og Drangsvann vil allerede igangsatt et få tilrenning av overvann fra planområdet prøvetakingsprogram for både i anleggs- og driftsfasen. Det Drangsvann, og det er forventes partikkelavrenning fra jord- også utført prøvetaking av /sprengmasser under gravearbeid i terreng. Rundetjønn. Ytterligere I tillegg kan sprengstoff som brukes i krav om fastsetting av anleggsperioden føre til økt konsentrasjon grenseverdier bør av nitrogenforbindelser i avrenning. Det fremkomme etter avtale fremgår av planbeskrivelsen at det er startet med kommunen før det gis et prøvetakingsprogram i bekker som kan igangsettingstillatelse til bli påvirket av avrenning fra opparbeidelse og anleggsområdet til Bb1 og Bb5. Det er terrengbehandling av videre vist til noen avbøtende tiltak som planområdet. Dette kan settes inn hvis det skulle forekomme hensynstatt i uønsket forurensning/avrenning i/fra rekkefølgekrav til planområdet. igangsettingstillatelse for Fylkesmannen gir faglig råd om at krav til utbyggingstrinn 3. prøvetaking i potensielle utslippspunkt før, under og etter utbygging tas inn i planbestemmelsene, jf. pbl. § 12-7 nr. 12. Vi minner om at kommunen i bestemmelsene også har anledning til å fastslå grenseverdier for forurensning og andre krav til miljøkvalitet, jf. pbl. § 12-7 nr. 12. Det bør komme tydelig frem hvilke grenseverdier som vil utløse krav til avbøtende tiltak. Det bør også beskrives hvor og hvordan aktuelle avbøtende tiltak kan iverksettes for å få hindret avrenning til Sukkevann og Drangsvann i anleggsfasen. Utslipp i anleggs- og driftsfase må vurderes opp mot forurensningsregelverket.

10. Rundetjønn inngår i planområdet og det 10. Plan for åpnes i planens bestemmelser for overvannshåndtering er bearbeiding/endring av eksisterende oppdatert og ytterligere strandsone samt etablering av tiltak for spesifisert vedrørende håndtering av overvann. I planbeskrivelsen planlagte tiltak for argumenteres det for at tilførsel av nødvendig næringsrikt vann og økt omsetting vil ha en overvannshåndtering med positiv virkning på Rundetjønn, på tilhørende tiltak. bakgrunn av at tjernet karakteriseres som Overvannshåndtering fra næringsfattig og har lav utskifting. Det øvre sørøstlige del av BB1 oppgis at Rundetjønn vil fungere som er tiltenkt å føres i enten fordrøyningsmagasin, og det vil direkte åpen grøft (bekk) eller i tilføres overvann fra boligområdet til lukket rørsystem ned til bunnen av tjernet. grøntområder vest for gang- og sykkelvegen Det er utarbeidet en grunnlagsrapport av SGS2. Der planlegges det Terrateknikk (rapport 12/2019 Rundetjønn videre en form for sivbedd/

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 83

– Kristiansand øst – justeringer for sedimentasjonsdam som vil vannkvalitet og bruksverdi). Det antas at filtrere og forhindre rapporten utgjør det faglige grunnlaget for partikkelspredning før beskrivelsen av Rundetjønn og overvannet diffust filtreres konsekvenser av tiltaket. Gjengivelsen i gjennom gang- og planbeskrivelsen fremstår imidlertid som sykkelvegen SGS2 og ut i noe forenklet i forhold til Rundetjønn. grunnlagsrapporten. I rapporten fra Oksygentilførsel til Terrateknikk står her at tjernet er i en Rundetjønn er ment via vannkjemisk sett dårlig situasjon med vann som kommer fra oksygenmangel i bunnvannet. Det kan ikke Langetjønn. av dette trekkes en slutning om at tilførsel Fylkesmannens av næringsstoffer, i form av forurenset bemerkninger vedrørende overvann, vil ha en positiv virkning på den økt tilførsel av næring før økologiske tilstanden i tjernet. Tvert imot oksygennivået er på et er tjernet utsatt for å få ytterligere redusert tilfredsstillende nivå er oksygennivå dersom det blir gjenstand for utbygger og konsulenter økt organisk belastning. De tiltakene som enig i, og har tatt høyde for er fremsatt i rapporten for å øke tjernets dette i denne biologiske potensiale, går bl.a. ut på å planleggingen. tilføre oksygenrikt overflatevann fra Langetjern til bunnen av Rundetjønn, i tillegg til etablering av en skrånende gruntvannssone med mineralbunn ved bredden av tjernet. Overvann fra utbyggingsområdet bør ifølge grunnlagsrapporten ikke føres direkte ut i tjernet, men filtreres gjennom en sedimentasjonsdam og fordeles over terreng som drenerer til tjernet, for på denne måten å tilstrebe partikkel- og nitrogenrensing. Dersom Rundetjern skal brukes til fordrøyning av overvann må utformingen være faglig forsvarlig ut ifra hensynet til vannmiljø og biologi. Bestemmelsene bør sikre at teknisk plan i hovedtrekk skal være i tråd med de prinsippene som er beskrevet i grunnlagsrapporten, eller utarbeides i samråd med vannmiljøfaglig kompetanse. Det bør videre sikres areal for en bredest mulig vegetasjonssone mellom sedimentasjonsdammen og tjernet. Det må derfor vurderes om plasseringen av o_SGS2 er optimalisert i forhold til sedimentasjonsdammen. Bestemmelsene knyttet til gang- og sykkelvei bør sikre at strekningen forbi Rundetjønn opparbeides på en måte som ikke reduserer brukbarheten til arealene mht. vannbehandling og som biotop. Det

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 84

fremgår av rapporten at g/s-veg forbi tjernet bør opparbeides som en frittflytende boardwalk på terreng.

Fordrøyningstiltakene ved Rundetjønn som er vist i grunnlagsrapporten synes primært å være innrettet for å motta overvann fra områdene Bb1 og Bb5. I bestemmelse 5.1 i planforslaget åpnes det for at Rundetjønn også skal være resipient for overvann fra delområde C. Fylkesmannen gir råd om at det enten gjøres en faglig vurdering av hvorvidt et påslipp av overvann fra område C i tillegg til område B vil være forsvarlig ut ifra tjernets økologiske tåleevne. Alternativt kan delområde C strykes fra bestemmelse 5.1.

Vi minner om at tiltak i Rundetjønn må Det henvises til vurderes etter forskrift om fysiske tiltak i planbeskrivelsen kpt 6.3.2 vassdrag, og at inngrep i kantvegetasjon må hvor det er utført en vurderes opp mot § 11 i vannressursloven. foreløpig vurdering vedrørende §11 i Vannressursloven:

"I og ved Rundetjønn planlegges det nye tiltak også i forhold til dagens situasjon i Rundetjønn ved lavt oksygennivå og biologisk verdi. Kantvegetasjonen langs Rundetjønn innehar i vest et felt med grantrær, i sør og sørøst er det grovvokste lauvtrær eksempelvis svartor. For å forbedre tjernets leveområder for biologisk mangfold vil det ses på muligheter for endring tjernets kantvegetasjons med tilhørende vannvegetasjon og bunnfauna. Dette er i størst grad aktuelt med maskinell fjerning av det vestlige granfeltet og bearbeiding og fremheving av svaberg og grunnfjell. langs nordlige vannkant.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 85

Vedrørende de sør- og sørøstlige områdene med lauvtrær vil disse videreføres med eventuelt mindre tilpassinger i forhold til nødvendige tiltak som terskel og bunnvannsrørs tilknyttet innløpet fra Langetjønn og utløpet mot Sukkevann. Generelt kan en vise til Forskrift om nydyrking som henviser til at bredde for kantvegetasjon bør være minimum 6m. For øvrig på nåværende tidspunkt er det ikke fastsatt en eksakt brede på kantvegetasjonen rundt Rundetjønn, da dette vil avspeiles i forhold til de aktuelle tiltakene som er ønskelig eller nødvendig. Aktuelle brede på kantvegetasjon og tiltak vil måtte avklares med kommunen og Fylkesmannen før det kan gis tillatelse til tiltak i kantsonen til Rundetjønn. Sett i lys av ovennevnte tiltak og utbyggers intensjonen om å forbedre Rundetjønn som leveområde for både planter og dyr vurderes således Vannforskriften §11 å være ivaretatt i planforslaget på nåværende planleggingsfase."

11. Innsnevringer med regnbed langs 11. Etter dialog med adkomstveg Kristiansand kommune er Illustrasjonsplanen viser flere det avtalt at eventuelle innsnevringer langs offentlig adkomstveg regn/vannbed og (o_SKV1og o_SKV2). I bestemmelse 3.2 plassering av disse skal står det at «i områdene hvor det skal avklares ved utarbeidelse etableres gatetun med innsnevringer i og godkjenning av tekniske vegbanen etableres dette som vannbed.» planer.

PLANBESKRIVELSE FOR BENESTAD DELFELT BB1 OG BB5 86

Fylkesmannen anser det som positivt at man søker å kombinere fartsregulerende tiltak, med regnbed som har en estetisk funksjon og bidrar til fordrøyning av overvann. Det bør i bestemmelsene presiseres hvilke strekninger dette gjelder på en måte som samsvarer med illustrasjonsplan.