Sannsynligvis Veritas-godkjent kurs i arbeidspsykologiske Norges beste tester 28.–30. august CRM-system Påmelding: 815 48 333 – www.vegasmb.no www.cut-e.com/no/services/training.php Bedre å være kunde – enklere å være deg MEASURETOWIN WWWCUT ENO A-AVIS FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO:

4. AUGUST 2006 NR. 26 – 19. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

FOTO: SCANPIX Alkoholbruk koster EU Parterapeut Sissel Gran: 1000 milliarder kroner GIR RÅD TIL LEDERE SIDE 30 I SAMLIVSTRØBBEL SIDE 14

FOTO: ANITA MYKLEMYR LEDERUTFORDRINGEN: De fl este takler tøff David Cameron —Labours banemann SIDE 8 PER OLAF LUNDTEIGEN: omstilling Reven Hyppige endringer og tøffe omstillinger i hønse- fører ikke til en brutalisering av arbeids- livet, viser forskning som påtroppende gården BI-rektor Tom Colbjørnsen har gjennomført. SIDE 6 Der de har gode ledere, takler de ansatte omstillingen best. Noen opplever imidlertid Opplevelse for LEDERVERKTØY: at klimaet er blitt råere og faller utenfor. STYRET alle pengene Side 24 SIDE 20 SIDE 28 I FOKUS

PROGRAMVARE OG LØSNINGER INNEN: LØNN REISE ENKELT TRYGT TIBE REPUBLIC

Tiden er en knapp ressurs. Derfor har vi lagt like stor vekt på Mer enn 40.000 bedrifter nyter godt av vår betydelige kompetanse brukervennlighet og en svært god brukerstøtte, som på gode gjennom snart 25 år. Kundene er svært fornøyd med oss, når vi løsninger. Vårt fokus er på brukerens hverdag og hjelpen er aldri mer spør sier mer enn 95% at de er meget fornøyd. Med Huldt & Lillevik enn en telefonsamtale unna. Huldt & Lillevik gjør det enkelt, sparer tid programvareløsninger er du trygg, fordi jobben blir utført, korrekt og og er kostnadseffektiv for bedriften. til rett tid, hver gang.

Tlf 09102, www.huldt-lillevik.no Huldt & Lillevik er trygghet. 2 NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

LES MER OM UKENS NYHETER: De rød-grønnes SISTE UKE skattekarusell En opsjonsforvirret fi nansminister LOs dagdrømmeri om Statoil og Hydro Ledere side 4–5 FOTO: SCANPIX Reven i hønsegården Navn i uken side 6 Midt-Østen og terrorkamp Politisk analyse side 6

Renner over av penger u BØRSSELSKAPENE har aldri tjent så mye som de gjorde i første halvår. Og det er ikke bare oljebransjen som blåser opp resultatet – veksten utenom oljesektoren er enda sterkere. De samlede driftsinntektene var 506 milliarder kroner, opp fra 397 milliarder i fjor, skriver Dagens Næringsliv. Unngå «ferieslutt-blues» Oljen blåser opp resultatene, men ifølge DN er veksten u DET ER NORMALT å føle å komme feriemodus. De neste ti lunsjpause. Slå av en prat med enda sterkere utenom oljesektoren. Både omsetningen og seg litt sliten og nedfor når man dagene er de beste avkoblingsda- kolleger. resultatene vokser kraftigere i de øvrige selskapene. begynner på jobb igjen etter gene. Deretter begynner de fl este ■ Vær ærlig. Fortell det til kol- Prisen på så godt som alle råvarer har steget kraftig ferien. Ta med deg noen råd om mentalt å forberede seg på jobben legene dine hvis du føler deg tom det siste året, drevet av den kraftige veksten i den kine- hvordan du kan unngå «ferieslutt- igjen. eller nedstemt. siske økonomien. blues». ■ Skru gradvis opp tempoet. Du ■ Du kan forlenge feriefølelsen – Det kan se ut som om vi er inne i en megatrend VG byr på en liste med råd i kan ikke gjøre alt arbeidet som ved å fortsette å med sommer- med høye råvarepriser som vil kunne vare en stund, sier sakens anledning. Dette er noen kom inn mens du var på ferie den lige aktiviteter også etter at du aksjestrateg Morten Jensen i DnB Nor Markets til avisen. av dem: første dagen du er tilbake på jobb. har begynt å jobbe igjen. Kanskje FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX HEIKO FOTO: ■ Ta lang nok ferie. Forskning Bruk den tiden du trenger. dette er dagen for å ta med barna viser at tre uker med ferie er ■ Ta skikkelige pauser. Ikke spis på badetur eller dra på sykkeltur i Slakter optimalt. Det tar tre til fem dager foran PCen, men ta en ordentlig skogen? fattigdoms-

■ Sykefraværet er høyere i yrker med høy fysisk og men- politikken Gigantforskjeller tal belastning u DE RØD-GRØNNE ■ Monotont arbeid kan bidra til at ansatte mistrives LOVET å avskaffe fattig- i sykefraværet sterkt og føler seg syke. dommen, men i følge u DET ER ENORME FORKSKJELLER i sykefravær ■ Mistrivsel, liten støtte fra ledere eller medarbeidere KrF-leder Dagfi nn Høy- mellom yrkesgrupper. Enkelte yrkesgrupper har hele 13 og lite feedback, samt lav kontroll lover egen arbeids- bråten har det så langt ganger mer fravær enn andre. situasjon bare vært store ord. Dette melder Dagbladet, som viser til tall fra Statistisk ■ Dårlige omstilingsprosesser og frykt for å miste job- I vinter kritiserte han regjeringen for å drive ordkløy- Sentralbyrå. På toppen av fravær ligger hjemmehjelpere ben veri om defi nisjoner av fattigdom. I følge Høybråten har og taktekkere, der henholdsvis 14.3 og 10,9 prosent ■ De med lav inntekt og lav utdanning har dårligere de ikke kommet lenger, skriver Dagbladet. leverte sykemelding i år. helse enn de med høy utdanning og inntekt – Regjeringen virker helt handlingslammet. Først lovet Bussjåfører har ti ganger så høyt sykefravær som Samtidig har enkelte lavere terskel for å sykemelde seg den at fattigdommen skulle avskaffes, nå har arbeids- og meteorologer. Og over 100 000 arbeidstakere er borte enn andre. De som er svært misfornøyde med forhold på inkluderingsministeren sagt dette er et ideal, sier han til fra jobb hver dag grunnet sykdom. jobben, vil kanskje ha mindre margin for å tåle plagene Dagbladet. Dette vet ekspertene sikkert om årsaker til fravær, sine. De som er engasjerte og har det gøy på jobb, kan – Bortsett fra det lille som kom på budsjettet i fjor ifølge Dagbladet: blåse i helseproblemene sine, sier Stein Knardahl, avde- høst, har det ikke skjedd noe, sier han. lingsdirektør i Statens arbeidsmiljøinstitutt, til Dagbladet. KrF har klare krav til fattigdomsmeldingen som regje- ringen har varslet: NØKKELTALL Kjeder seg til jobbskifte – Vi mener det trengs en skikkelig satsing på arbeid dXo

Føles det godt eller vondt å få nye ansvarsområder? På BI kan du velge blant mer enn Eller både og? 200 kurs og studier som gir deg ny kompetanse.

Du kan skaffe deg spisskompetanse innen en bransje eller et fagområde, eller ta et helt studium ved siden av full jobb. Uansett hva du velger, vil du få oppdatert og relevant kompe- tanse som gjør at du stiller sterkere i arbeidslivet.

Les mer på www.bi.no/deltid

Financial Times har nylig kåret BI til en av Europas fremste handelshøyskoler, med særlig vekt på den brede forskningsvirksomheten vår, og på utviklingen av bedriftsinterne programmer. Nettopp denne kombinasjonen av forskning og tett samarbeid med nærings- livet gjør at BIs studietilbud alltid er tilpasset reelle behov i arbeids markedet. Som privat stiftelse kan Handelshøyskolen BI dessuten drive kontinuerlig innovasjon, ved at alt overskudd investeres i mer forskning og i bedre studier.

GJØR NOE MED AMBISJONENE DINE 4 NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 – UKEAVISEN LEDELSE LOs dagdrømmeri LEDERPLASS om Statoil og Hydro VED REDAKTØR MAGNE LERØ Da fl ertallet i Ap gikk inn for privatisering av Statoil og Telenor, sa Ap nei til den industripolitiske tenk- [email protected] ning som LOs nesteleder Roar Flåthen og deler

FOTO: JARL FR. ERICHSEN / SCANPIX

Skattedebatten er ikke død. Per Olaf Lundteigen vet hva han holder på med – og gir seg ikke. De rødgrønnes skattekarusell et var den aldri hvilende Per Olaf til å skape usikkerhet om regjeringens gen er å forstå. Er det noen som har gått KrFs nestleder tok Lundteigen, godt assistert av sam- politikk. Hun mener det er noe galt med over streken, er det . til orde for at man burde øke frikortgren- Dferdselsminister Liv Signe Navar- den politiske kulturen her i landet når Med sin uttalelse om at skatteløftet ikke sen fra 29 000 til 40 000 kroner. Denne sete og Sps generalsekretær Ivar Egeberg, det ikke går an å lufte er mer hellig enn andre form for skattelette ville uten tvil ført til at som trakk i gang sommerens heteste poli- meninger uten at det i løfter i Soria Moria- unge jobbet mer. tiske debatt. Siste fredag i juli fant stats- mediene utlegges som erklæringen, åpnet hun Skattedebatten er ikke død. Per Olaf minister tiden inne for å krig mellom partier og for å øke skattene ut Lundteigen vet hva han holder på med. gi en refs til Sp for å ha skapt usikkerhet enkeltpersoner. «Er det noen som over 2004-nivået. En Det er all mulig grunn til å diskutere om regjeringens vilje til å innfri løftene i Det er ikke noe galt har gått over statsråd skal ikke med- skatt. Og det mest fornuftige vil være Soria Moria-erklæringen. At skattene ikke med den politiske kul- virke til å skape usik- å knytte skatt sterkere til eiendom og skal økes ut over 2004-nivået, og at det turen her i landet. Dette streken i å så tvil kerhet om regjeringens ikke til inntekt. Her har Lundteigen et skal bli barnehageplasser til alle i løpet av har vært en interessant om regjeringens politikk. Navarsetes poeng. Harald Magnus Andreassen i First 2007, er nok de løftene folk fl est husker og god politisk debatt. bidrag til debatten ble Securities sier til Dagens Næringsliv at best. Dagsavisens politiske redaktør Arne Vi har fått belyst et politikk, er det Liv også tolket som mis- et rentetak på 2 millioner kun vil ramme Strand har et poeng når han sier disse dilemma som regje- Signe Navarsete.» nøye med at det blir for ca 0,7 prosent av befolkningen og gi noen løftene står i en særstilling. Folk husker ringen sliter med. At lite penger til de formål hundre millioner i ekstra inntekter. Lund- dem – og de er ikke så lett å snakke seg Per Olaf Lundteigen Sp mener er viktig. Det teigen må nok gå hardere til verks om fra. lanserer en idé om aner oss at Sp vil få det dette skal monne. Et rentetak på to milli- Sist helg kom også fi nansminister å sette tak på rente- de vil ha til samferdsel, oner vil ikke en gang bety noen demping på banen og ryddet av fradrag, som i praksis blir en form for distriktene og kommunene. i prisene på de boligene folk fl est kjøper. veien all tvil om skatteøkning neste år. boligskatt, må være lov. Det kan ikke være Kristin Halvorsen bekymrer seg ikke Sp innser at de ikke kan få både i pose Skatten økes med 2 milliarder kroner, og meningen at de rødgrønne politikerne på over statlig pengemangel. Det er arbeids- og sekk. Det er da godt. Sp vil trekke inn havner dermed på det nivået den var på Stortinget skal sitte og vente på utspill fra kraft hun mangler. Skal de rødgrønne kjøpekraft fra privat sektor – selv om det i 2004. Det som var nytt i det Halvorsen regjeringen. En regjering med betydelige lykkes med økt satsing på offentlig sektor, er upopulært – for å gi det offentlige mer sa, var at regjeringen tar hele skatteøk- spenninger innad kan ikke forvente å for- må de skaffe nok arbeidskraft. Om det å rutte med. Jens Stoltenberg mener tiden ningen i ett jafs, og ikke fordeler den over holde seg til lydige stortingsgrupper, slik vil hjelpe merkbart å øke skattene med to ikke er inne for å ta denne debatten nå. tre år. det var den tiden Ap hadde fl ertall. Det er milliarder for å trekke inn kjøpekraft, er Han mener de vil komme et langt stykke Sps leder Aslaug Haga tok sine folk i også en forskjell på å rykke ut mot et ved- ikke godt å si. Like usikkert er det å påstå på vei med å realisere målene i Soria forsvar sist helg. Hun avviste Jens Stol- tak regjeringen har fattet og å delta i en at folk vil jobbe mye mer om skattene blir Moria-erklæringen med å øke skattene tenbergs påstand om at Sp hadde bidratt debatt om hvordan Soria Moria-erklærin- redusert. med to milliarder neste år. Det bør holde. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 5 av de rødgrønne nå har begynt å forfekte. Statoil til en kursendring. Det er ingen grunn at Hydro legger ned bedrifter som ikke gir vil gå inn i styrene i børsnoterte selskaper Flåthen sier til Aftenposten at staten skal til å trekke i tvil Statoil og Hydros vilje til å tilstrekkelig avkastning. som lakeier for politikerne. Å tenke seg at sette seg klare mål for hvorfor man skal være drive verdiskaping i Norge. Er det noe de to Staten eier bare 40 prosent av Norsk staten skal pålegge børsnoterte selskaper eier. Det er vel og bra. selskapene har holdt på med, så er det det. Hydro. Flertallet av eierne har aksjer i selska- å investere mer i Norge, er jevngodt med – Staten må defi nere målene bedre. Vi Forutsetningen for verdiskaping i Norge er pet fordi de forventer en normal avkastning dagdrømmeri. ønsker at målene for statlig eierskap skal at det er lønnsomt. Det er det ingen andre på sin investering. Hvis Flåthen mener at Flåtens utspill er ment som en markering. være å bidra til industriell utvikling i Norge. enn bedriften selv som kan avgjøre. Det er Hydro skal drive med produksjon i Norge Det bidrar til å skru opp forventningene blant Vi skal ikke ha ulønnsomme statsbedrifter, ikke noe nytt at bedrifter legges ned. Det må som ikke er lønnsom, får han si det rett ut. den radikale fl øy blant de rødgrønne om hva men vi må være mer enn en råvareleveran- fortsette, særlig i en tid hvor det er kamp om Det er jevngodt med å mene at eierne, fl ere den bebudede eierskapsmeldingen skal inne- dør og ta del i verdiskapingen, sier Flåthen. arbeidskraften. Flere bedrifter i Norge har av disse er utenlandske, skal subsidiere nor- holde. Den kan komme til å bli berget som Isolert sett høres ikke dette så galt ut, mangel på arbeidskraft, og regjeringen vil ske arbeidsplasser. Slik kan ikke børsnoterte fødte en mus. Er det noe Jens Stoltenberg men det blir riv ruskende galt når Flåthen ha fl ere til å jobbe i offentlig sektor. I denne selskaper opptre. ikke ønsker seg, så er det forsøk på styring på dette grunnlaget vil tvinge Hydro og situasjonen er det i samfunnets interesse Flåthen fi nner ikke kvalifi serte folk som av børsnoterte selskaper. En opprørt og opsjonsforvirret fi nansminister inansminister og SV-leder Kristin vil avvikle opsjonsordninger i selskapet ensidig skal avvikle lønns- og opsjonsav- næringsminister Odd Eriksen. Er det Halvorsen sier hun er opprørt over der staten har makt til å få det gjennom- talen de har inngått, fordi de er blitt kjent slik å forstå at sjefene i Cermaq også kan Fat konsernsjef Eivind Reiten i Norsk ført. Opsjoner er en dårlig form for avløn- med hva de rødgrønne mener, er i beste vente seg en refs fra fi nansministeren og Hydro har innløst en opsjonsavtale på 4,5 ning av ledere. Det er bedre med bonuser fall et uttrykk for en rørende naivitet. Ut rødgrønne politikere, dersom de innløser millioner kroner. I Soria Moria-erklærin- for spesielt gode resultater. Opsjoner er fra en prinsipiell betraktning av hva som de opsjonene de nettopp har fått? Sig- gen gjøres det klart at opsjonsordninger lønn. Det er uhørt av en fi nansminister å er politikernes og styrets oppgave, er det bjørn Johnsen kan ikke fi nansministeren i selskaper der staten har en betydelig kritisere Eivind Reiten for at han tar imot usedvanlig rørete. kritisere. Han har «fått lov» av nærings- eierandel, skal avvikles. I høst vil regje- den lønnen som er avtalt. Bøhler og Halvorsens skyts mot Reiten ministeren. ringen legge fram et forslag til endringer Eivind Reiten har inngått en avtale blir enda mer meningløst, sett på bak- Vi er i tvil om regjeringen vil lykkes i i aksjeloven som gir generalforsamlingen, om fast lønn, bonus, opsjoner og en del grunn av at Grete Faremo – som regjeri- å fjerne opsjonsprogrammene i selskaper og ikke styret, ansvar og myndighet til å andre godtgjørelser som det er redegjort gen har plukket ut som nytt styremedlem der de har mindre en 50 prosent eier- sette rammer for lønnen til lederne i sel- for i årsberetningen. Ingen styremed- i Norsk Hydro – på forsommeren stemte andel. Men det er bare å ønske lykke til. skapet. Regjeringen mener det vil hjelpe. lemmer har, så vidt vi vet, bedt om at for å forlenge opsjonsprogrammet for Regjeringen får begynne med lønninger, Det er på generalforsamlingene våren Reitens lønnsavtale endres. En ansatt sjefene i Norsk Hydro. Er det regjeringens opsjoner og bonuser i selskaper der de 2007 innstrammingen skal skje. kan ikke kritiseres for å motta den lønn politikk at man skal oppnevne styremed- har kontroll. Jan Bøhler (Ap) mener det er uhørt at som styret har sagt han skal få. Det vil lemmer som gir sjefene opsjoner, for Det er blitt mye graut og suppe av det Eivind Reiten skal kunne tjene 10 milli- være meningsløst å be Kristin Halvorsen deretter offentlig å hudfl ette sjefene for at de rødgrønne har sagt og gjort når det oner i lønn, bonuser og opsjoner på ett gi avkall på 100 000 av den lønnen hun de tar imot den lønnen styret vil gi dem? gjelder lederlønninger etter valget. De år. Han er sterkt provosert av at sjefen har som fi nansminister fordi SV har vært Styreleder Sigbjørn Johnsen i Cermaq, driver med et slags dobbelt bokholderi. i et konsern der staten eier 40 prosent, motstander av den lønnsøkningen statsrå- der staten eier 43 prosent, konfererte Man har ikke foretatt seg noe i de selska- innløser sine opsjoner når han vet hva der har fått. med Næringsdepartementet før den nye pene det gjelder. Bare varslet en formell regjeringen synes om slike ordninger. At Bøhler mener at alle ledere i bedrif- opsjonsordningen for ledelsen ble spikret lovendringer om hvilke organer som skal Det er helt greit at Halvorsen og Bøhler ten der staten har en betydelig eierandel på forsommeren. Han fi kk grønt lys fra avgjøre hva. Ellers har det bare vært prat. Høstens konferanser

Helsefremmende arbeidsplasser Executive Coaching Temakonferanse med seminarer og aktuelle cases. Hvordan utvikle en coachende kultur i din organisasjon 19. og 20. september, Oslo Arbeidsseminar med amanuensis Morten E. Berg og siv. øk. Jan Georg Kristiansen 31. oktober og 1. november, Oslo Langtidsfrisk Slik skapes helse, effektivitet og lønnsomhet i bedriften Innovation 06 Arbeidsseminar med den svenske bedriftslegen Kompetanseforums 3. konferanse om innovasjon og entreprenørskap - I samarbeid med Ernst & Johnny Johnsson Young Entrepreneur Of The Year Oslo 21. sept – Stavanger 31. okt – Trondheim 1. nov 29. november, Oslo

Husk å reservere plass på Selvledelse og prestasjonsutvikling Kompetanseforums 10. årskonferanse Arbeidsseminar med professor Bård Kuvaas og Kompetanseutvikling, ledelse, HR og trender i siv. øk. Bastian Lie-Nielsen arbeidslivet 10. og 11. oktober, Oslo 30. og 31. januar 2007, Oslo

Mer informasjon, program og påmelding: E-post: [email protected] eller tlf. 464 10 888 www.kompetanseforum.com

Kompetanseforum er en del av Handelshøyskolen BI. 6 NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Reven i / SCANPIX AAS ERLEND FOTO: hønsegården år solen endelig er kom- Navn i uken met til Østlandet, når vel- Ngerne svetter på svaber- gene og partilederne har fl yktet Per Olaf på hytta, da bryter Per Olaf Lundteigen (53) Lundteigen seg inn i politikken som en løpsk rev i en hønsegård. ■ Finanspolitisk talsmann i Bonden fra mente i Senterpartiet. sin tid at alle burde eie en tomt som var stor nok til at de kunne slå lens på sin egen husmur uten går langt nok. At det kunne bryte å forstyrre naboen. I år har han med regjeringens løfter fra valg- brukt deler av sommeren til å kampen i fjor, var det etter hans mene at folk som låner mer enn mening ikke noen grunn til å tre millioner kroner til å kjøpe henge seg opp i. et hus med en så stor tomt, bør Reaksjonene har ikke uteblitt. problem at Senterpartiets fi nans- de hamrer eller hamres, like fullt vaskemaskiner selv, og at ungene betjene det overskytende lånet Opposisjonen koser seg i som- talsmann mener én ting og Sen- så skal det jamres. Lenge jamret burde lære seg å bruke kniv og øks uten å få lov til å trekke rentene mervarmen, blar smilende i Soria terpartiets regjeringsmedlem- man seg over SV-erne som demon- i barnehagen. Trygve Hegnar har fra på skatten. På den måten blir Moria-erklæringen og fastslår at mer noe annet, men med blandet strerte mot egen regjering både på kalt ham et politisk fjols, og bedt det kanskje mulig å dempe presset Lundteigens forslag skaper usik- hell. gressplener og på møterommene, ham bli liggende i sengen frem- på økonomien en smule, mener kerhet blant velgerne og er et Historien illustrerer samtidig men nå har rødrevene i Senterpar- for å stå opp om morgenen, slik senterpartimannen, og viser til sykdomstegn for den rødgrønne det begredelige faktum at poli- tiet overtatt rampelyset. at samfunnet kunne spare litt av køen av håndverkere som forlater regjeringen. Statsminister Jens tikere som er programforpliktet de pengene det kostet å fi nansiere offentlige byggeplasser for i ste- Stoltenberg smilte ikke fullt så til å være enige, men som alle vet Kyllinger og vaskemaskiner alt tøvet han drev med. det å snekre gedigne hus i Hol- bredt da han slang det samme ikke er det, aldri vil kunne klare Men slikt bråk er Per Olaf Lundtei- Lundteigen tok ikke den slags menkollåsen og ditto hytter på dokumentet i bordet og fastslo at å gjøre ting riktig. De tre partiene gens vant til. I sin første - gode råd særlig høytidelig før, og Hafjell. det ikke kom på tale å bryte de tre bak Kjell Magne Bondeviks regje- periode ertet han på seg sine egne han gjør det ikke nå. Til Aftenpos- partienes skatteløfte til velgerne. ring var også uenige om mye, men bondepartister med uttalelser om ten onsdag sa han at han vil fort- Systemfeil Regjeringen aktet å holde sine de holdt en stram intern disiplin. at norske kyllinger ble fôret så sette kampen for sine skattefor- Lundteigen kaller den ubegren- løfter, og det Lundteigen burde Takken for det, var at enkeltper- hardt at de vokste seg slarkete og slag, samme hvor mange ganger sede fradragsretten for renter i holde, var kjeft, mente en irritert soner fl ere ganger ble beskyldt for nærmest ble uspiselige, noe som han blir bedt om å holde munn. Norge for en økonomisk system- statsminister, som ga uttrykk for ikke å tørre å stå for hva de mente. også førte til en aldri så liten som- Akkurat det er det ingen grunn feil. Med hans regel vil et yrkesak- at småbrukeren fra Buskerud Etter at de rødgrønne overtok, har merkrig til medienes store glede. til ikke å tro ham på. tivt ektepar fortsatt få fulle fradrag hadde oppnådd lite annet enn å det interne opposisjonelle manns- Renten, som på 90-tallet var bety- for lån opp mot fem–seks milli- skape «unødvendig uklarhet» i motet i høyeste grad vært til stede, delig høyere enn den er i dag, var oner kroner, og Lundteigen mener hva regjeringen egentlig mente. men da går kritikerne over til å etter hans mening også da altfor AV DAG HÅKON HELLEVIK derfor at det eneste problematiske Sp-leder Åslaug Haga har febrilsk mene at «avvikerne» er udisipli- lav. Lundteigen har videre ment at [email protected] med forslaget hans er at det ikke forsøkt å forklare at det ikke er noe nerte og nærmest uhederlige. Om Norge burde produsere alle sine

Av Aslak Bonde POLITISK ANALYSE [email protected]

Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. Midt-Østen og terrorkamp Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no Den norske debatten om krigshand- med Hamas fordi USA - og deret- en gal strategi i kampen mot terror, pelse. Vi ber USA om å være litt mer lingene i Midt-Østen er snevrere enn ter EU – ville det slik. Forskjellen i og om det bør få konsekvenser for vårt kritiske til Israel, men bare i forsiktige den burde være. Vi kan verken snakke forhold til Sri Lanka er skrikende. Der forhold til USA. I forlengelsen av en vendinger – og så blir det med det. «fritt» om NATO, EU eller splittelsen snakker vi med folk som blir betraktet slik debatt måtte man nødvendigvis Hva med å «true» USA med øko- mellom USA og Europa. som terrorister, men der godtar EU og diskutere om EU kan fungere som et nomisk krig? Rent teoretisk kunne vi Thorbjørn Jagland USA fordi de ser at nytt sikkerhetspolitisk forankrings- gått i bresjen for å notere oljepri- har i hele sommer det kanskje kan bidra punkt for Norge. sen i euro. Ifølge økonomiske kritisert de vestlige til fred. I den norske debatten forsøker man eksperter kunne det virkelig ha landene for deres «Denne Denne somme- å isolere spørsmålene. Det virker som destabilisert den amerikanske avvising av den lovlig ren har fraværet av om det blir stadig fl ere som mener at økonomien. Det er selvfølge- valgte Hamas-regje- sommeren har «åpen» debatt vært USAs kamp mot terror er feilslått. I lig ikke et mål i seg selv, men ringen. Han mener at skrikende. Våre Afghanistan er utsiktene til stabilise- bare det at vi tok opp debatten, den vestlige verden, fraværet av ledere, og opposi- ring dårligere enn på lenge. Samtidig ville ha vært et kraftig signal til ved å nekte å snakke ‘åpen’ debatt sjonen i Stortinget bidrar krigshandlingene mellom USA om at en del av dens allierte i med Hamas, skapte har vært samstemte Israel og palestinere og mellom Israel Europa faktisk mener at USA må grobunn for palestin- vært skrikende.» i å fordømme både og Hizbolla til en polarisering som spille på lag i kampen mot terror ske angrep på Israel. Israel og Hizbolla. åpenbart kan bidra til mer terrorisme. – like mye på europeiske som på Man skulle tro at Det er uenighet i USA og Israel kan selvfølgelig gjøre amerikanske premisser. det ville skapt debatt vektleggingen, og seg håp om å bruke militærmakt til En av de viktigste innven- når stortingspresidenten, som attpåtil synet på hvem som har mest skyld å ta bort alle de miljøene som rekrut- dingene mot en slik tankegang går for å være en Midt-Østen kjenner for krigen, men alle sammen velger terer terrorister, men i Norge er det er selvfølgelig at Europa ikke og har vært tidligere stats- og utenriks- å rette søkelyset mot de krigførende stadig færre som tror at det er mulig. fremstår som en enhet. Polen minister, kritiserer sin egen regjering, parter – kanskje slik at de slipper å Vår tro på diplomati og «myke» løs- og Storbritannia er blant de EU- men det har ikke skjedd. En årsak er at diskutere det store sikkerhetspolitiske ninger er kanskje ikke all verden, men landene som i realiteten tror mer SV er i regjeirng, og at det ikke fi nnes bildet. vi velger å tro mer på det enn på krig. på USA enn på EU i storpolitik- parlamentarikere som er interessert i å Debatten om USAs og EUs tilnær- Det rare er at vår oppfatning om ken. Norge har kanskje ikke et utdype denne uenigheten. ming til Midt-Østen og kampen mot terrorkampen ikke ser ut til å få noen alternativ til USA. En annen årsak er trolig at det er terror blir nemlig for vanskelig å føre i konsekvenser for vårt forhold til Kanskje. Problemet er at vi ikke underforstått i store deler av det norske et land der man verken kan diskutere NATO og USA. Vi er fortsatt med på får en åpen diskusjon om et slikt politiske miljø at den norske politik- EU-medlemskap eller NATO-strategi. NATOs stabiliseringsarbeid i Afgha- spørsmål så lenge EU-medlem- ken overfor Hamas ikke har vært vår Spørsmålet som burde vært stilt i den nistan, selv om den er sterkt inspirert skap er et «livsfarlig» diskusjons- egen. Vår regjering nektet å snakke offentlige debatten, er om USA følger av USAs tenkning om terrorbekjem- tema. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 7

Konfl iktene i Henrik Trendanalytiker Paul Ibsens skuespill skal Fure ønsker å være en gjøre mastergrads- inkluderende sjef. Side 16 studenter til klokere mennesker — og Det blir god ledelse av dermed bedre ledere. å integrere mål med Side 10 motiver. Side 12

LEDERUTFORDRINGEN David Cameron:

Bla om!

FOTO: Labours banemann 8 LIV & LEDELSE NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERUTFORDRINGEN FØRSTEAMANUENSISEN: PROFESSOREN: «Det ligger en utfordring i at «Hittil har han vært eksepsjo- han må prøve å ikke bli assosiert nelt fl ink til ikke å si noe han Tony Blair går snart inn for landing, mens David med sin bakgrunn.» kan bli holdt til ansvar for.» Cameron suser oppover. Camerons utfordring Atle Wold David Fisher Førsteamanuensis ved Institutt for Professor i britisk politikk ved er å holde seg fl ygende frem til neste valg. litteratur, områdestudier og euro- Brunel University i Storbritannia peiske språk ved Universitetet i Oslo.

Britisk politikks «Goldenboy» en konservative lederen David Cameron sykler til jobben, men får skoene sine Dfraktet til kontoret i limousin. Er dette et bevis på at «you can take the boy out of Eton, but you can’t take Eton out of the boy»?

AV CAMILLA ALGARHEIM side spørs det hvor mye av thatcher-høyresiden som David Cameron (39) fortsatt vil eksistere om ti år, sier Fisher. Cameron er utdannet ved Eton og Oxford. Han er «De velgerne ■ STILLING: Leder for De Konservative gift med datteren til en baronesse, men han prøver Dristige uttalelser ■ UTDANNING: Ved Eton College og Bra- som han kan å fremstå så folkelig som overhodet mulig. Men David Cameron er for øyeblikket ikke på kant med senose College i Oxford klarer han å distansere seg nok fra sin bakgrunn til vinne tilbake verken sitt eget parti eller en gruppe velgere, men ■ KARRIÈRE: Begynte sin politiske karriere å kvitte seg med elitestempelet? Nå må Cameron han har kommet med en del uttalelser som han kan som Parlamentsrepresentant for fylket Witney, før bestemme seg for hvem han er og hvem han vil være fra liberal- komme til å angre på siden. han tok over jobben som rådgiver for den britiske i fremtiden. Hittil har Cameron klart det ingen av Han har blant annet truet med at han vil rive i justis, – og senere fi nansministeren. Han ble leder demokratene hans forgjengere ikke har klart på lenge. Han er på stykker menneskerettighetsloven, som han mener for det konservative partiet i desember 2005. Han vei til å gjøre et ordentlig parti ut av sitt eget parti, og Labour er hemmer kampen mot terrorisme, og erstatte den er gift med datteren av en baronesse. De har tre men nå må han vise hva han er god for. med en britisk lov. Han vil først og fremst forkaste barn sammen, hvorav et er sterkt handikappet. folk som alle den europeiske menneskerettsdomstolens forbud Troverdighet forsvarer mot å deportere terrorister til deres hjemland hvis Professor David Fisher underviser i britisk politikk individets det er grunn til å tro at de kan bli utsatt for tortur. ved Brunel University i Storbritannia, og er BBCs fremstår som en politisk vits. Men på et tidspunkt – I Storbritannia er det en tradisjon hvor man favorittkilde på britisk politikk. Han har fulgt David må han realisere sine ideer. Da kommer han til å bli frihet med foretrekker demokrati fremfor frihet. De velgerne Camerons utvikling med falkeblikk, etter at han utsatt for en del kritikk fra uavhengige folk. Hittil nebb og som han kan vinne tilbake fra liberaldemokratene kom på den politiske scenen for under et år siden. har han vært eksepsjonelt fl ink til ikke å si noe han og Labour er folk som alle forsvarer individets frihet – Som politiker har Cameron klart å gi det kon- kan bli holdt til ansvar for. Hvordan han vil klare klør.» med nebb og klør. Denne middelklassen vil være på servative partiet en ny image. Han har gjenoppret- seg fremover vil bero på om han klarer å få med seg vakt mot slike uttalelser, sier Fisher. tet troverdigheten til partiet, slik at det ikke lenger sine kolleger i det konservative partiet. På den annen Det at han offentlig har sagt at han støtter homo- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 LIV & LEDELSE 9 RÅDGIVEREN: KORRESPONDENTEN: ANALYSE: David Cameron «David Cameron er den første «Cameron har vist at han STERKE SIDER MULIGHETER av de nye konservative lederne duger som reformator. Nå blir ■ ■ som har erkjent at de må den største utfordringen hva + Godt medietekke ? Kan bli Storbritannias nye ■ bevege seg mot sentrum» han kan gjøre som politiker.» God tilpasningsevne statsminister ■ Har for øyeblikket ■ Må vise at han har klart å sine partifeller i ryggen reformere sitt parti Stein Hernes Lars Inge Staveland ■ Tidligere politisk rådgiver for Londonkorrespondent for Kan stjele velgere både fra Jens Stoltenberg og seniorrådgiver Dagbladet. liberaldemokratene og Labour i PR-byrået Burston-Marsteller. SVAKHETER TRUSLER FOTO: ØRN E. BORGEN/SCANPIX ■ Forholdsvis uerfaren ! ■ Gordon Brown kan bli en ■ Har ingen klar trussel ved neste valg politikk ■ Uenighet innenfor det ■ Sin elitebakgrunn konservative partiet ■ At han ikke klarer å reali- sere sine ideer

lert kan man si at Labour skjønte at i et land der 80 prosent av befolkningen har rosa plysj på toalettsetet Media og politikk ikke var klare for sosialisme. Blair fi kk også tilnavn BRITISK MEDIA er beryktet for sin store av sine motstandere – eksempelvis Tory Blair eller innfl ytelse på det politiske liv i Storbritannia. Tony Blur, så sånn sett følger han i fotsporene til Staveland har følgende å si om David Camerons Blair, sier Hernes. forhold til mediamogulen Rupert Murdoch: Det som hjelper Cameron for tiden er Tony Blairs «Britisk politikk handler også om medietekke, noe fallende popularitet, skandalene rundt John Prescott Cameron har skjønt for lengst. Han vet hvor viktig og andre ministre, og den uendelige småkranglingen der er å få mediene på sin side, særlig medieim- mellom Blair og Gordon Brown. Blair har sittet lenge periet News International. Hvert møte David som statsminister og slitasjen begynner å synes. Cameron har med mogulen Rupert Murdoch får Her er Fisher enig med Hernes. nok Gordon Brown til å svette litt ekstra. En glatt – Selv om Tony Blair ikke nødvendigvis har gjort partileder, med friske politiske ideer og mektige en dårlig jobb har han rett og slett sittet for lenge. venner i pressen kan bli New Labours bane». Alle blir lei av ledere som sitter for lenge uansett hvor fl inke de er, sier Fisher.

bakgrunn. Dette er noe hans motstandere vil for- Samler seg søke å fremheve. Han må prøve å få middelklassen Hernes mener at dobbeltmonarkiet til Blair og på sin side, gruppen med moderate konservative, Brown utfordres nå av et samlet konservativt parti, som britiske journalister refererer til som «middle hvor det har oppstått en kriseforståelse. England». Denne gruppen utgjør kjernen i den Bri- – Partiet har lenge vært preget av indre strid, men tiske middelklassen og sikret Labours seier under nå har de skjønt at de må samle seg bak sin egen valget i 1997, sier Wold. leder. Men det at partiet muligens ikke er genuint samlet kan skape problemer for Cameron senere, og Noe konkret det vil bli spennende å se både hvordan Cameron Wold er enig med Fisher i at nå må Cameron komme møter eventuell motgang – og ikke minst, hvordan med noe konkret ved å legge frem et politisk pro- toryene takler denne motgangen, sier Hernes. gram med løsninger som kan forbedre britisk skole For øyeblikket går alt Camerons vei. At han er på og helsevesen. vei til å bli et sexsymbol, er kanskje å overdrive, selv – Det har alltid vært stor spenning innad i det om han ifølge New Woman magazine er den 92. konservative partiet, men Cameron har også en for- mest sexy mannen i verden. Men han er utvilsomt del ved at partiet alltid har vært tilhenger av en prag- en leder som utstråler pågangsmot, vitalitet og en matisk tilnærming. De har også historisk sett ført vilje til å tenke i nye baner. de mest vellykkede valgkampene. De har en lang – Jeg tror at toryene lærer av republikanerne for tradisjon med å være i posisjon, med de kompromis- øyeblikket. Enhver velger vil ha en leder de kan stole ser det innebærer. De er nå fokusert på å vinne det på, en som bryr seg om det samme som dem, og neste valget, bestemme seg for en politisk linje og en som fremstår som en sterk leder. Det er dette vinne fl ere velgere. Hvis han kan klare å få støtte behovet Cameron prøver å fylle, sier Hernes. i Skottland og Wales, vil det også bety utrolig mye for hans legitimitet, og det vil gi ham et veldig løft. Ikke bare sexy David Cameron har klart Hans svakhet er at han ikke er så veldig rutinert. Men Lars Inge Staveland, Dagbladets Londonkor- å gi det konservative Hvis han kan lede partiet til enighet om en klar respondent, mener at Cameron ikke bare er et pent partiet et friskere image. politisk linje preget av nytenkning, vil han fremstå ansikt som kun har kommet seg frem på grunn av som en sterk leder, sier Wold. sjarmen sin. – Siden David Cameron tok over som leder av De Mot venstre konservative har han vist seg som en svært dyktig fi lt partnerskap, som ble legalisert i Storbritannia i Cameron har i lengre tid drevet spill på fl ere hold og reformator. Få trodde at fornyingen av et stivbeint år, kan være både positivt og negativt. Han vinner har anstrengt seg maksimalt for å distansere seg fra parti ville gå så smertefritt. For første gang siden stemmer blant unge homofi le menn med konser- sin bakgrunn. Summen av hans anstrengelser er at New Labours brakvalg i 1997 utgjør partiet en reell vativ bakgrunn, mange med mye innfl ytelse, men partiet har beveget seg tydelig mot venstre. trussel for Tony Blair og hans arvtaker Gordon har nok også skaffet seg en del fi ender på grunn av «For første – Toryene har hatt mange av de samme proble- Brown. Det gikk for alvor opp for makthaverne denne uttalelsen. mene som Labour hadde i perioden 1979-1997. Ved etter Cameron styrte partiet til et godt resultat i gang siden å henvende seg til «smale» grupper, repeterte de lokalvalgene i mai. Men det er langt fram fra De Overklassegutt New Labours langt på vei Labours feil med å appellere til for få konservatives hovedkvarter til 10 Downing Street. Fisher mener det også er lite heldig at selv om han velgere. David Cameron er den første av de nye kon- Cameron har vist at han duger som reformator. Nå syklet på jobb i til det britiske parlamentet hver dag, brakvalg i servative lederne som har erkjent at de må bevege blir den største utfordringen hva han kan gjøre som så velger han å få sine sko sjåførbrakt i limousin til 1997 utgjør seg mot sentrum, sier Stein Hernes, tidligere poli- politiker. Hans visjoner strekker seg fra å stoppe kontoret. tisk rådgiver for Jens Stoltenberg og seniorrådgiver den globale oppvarming, til å bygge et varmt kon- Atle Wold, førsteamanuensis ved Institutt for partiet en i PR-byrået Burston-Marsteller. servativt samfunn. Men britiske kommentatorer litteratur, områdestudier og europeiske språk ved reell trussel Bristiske aviser er eksperter på å fi nne kallenavn svarer med å skrive et stort «hvordan?» i margen Universitetet i Oslo, mener David Cameron skiller til særlig sine politikere, og Cameron har selvfølge- når Cameron holder tale, sier Staveland. seg ut på grunn av sin overklassebakgrunn. til Tony lig ikke unnsluppet, men har blitt beskyldt for å Staveland påpeker at selv om Cameron hittil har Fra og med Thatcher har alle de konservative være en hermegås. fremstått som et friskt pust, mens skandaleoverskrif- lederne vært stolte av sin alminnelige bakgrunn, Blair.» tene drukner Labours politikk, kan det bli tøffere hvis men Cameron med sin etonianske bakgrunn kan David Camelon han møter erfarne Gordon Brown i en valgkamp. nok bli oppfattet som en overklassesnobb. Derfor – Han er anklaget for å kopiere Tony Blair, og har fått The proof is in the pudding, sier engelskmennene. stiller han med et handikapp. Det ligger en utfor- tilnavnet David Camelon. Men på den annen side så Fra nå av må det derfor bli mer pudding og mindre dring i at han må prøve å ikke bli assosiert med sin beveget jo Labour seg også mot høyre. Spissformu- snakk på David Cameron. 10 LIV & LEDELSE NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

MONTASJE: ALEXANDER M. SCHINDLER/FOTO: ISTOCKPHOTO.COM

Studenter skal bli bedre ledere ved å lese. Henrik Ibsens verker trekkes frem som spesielt lærerike i etiske problemstillinger. Ibsen gjør ledere klokere Konfl iktene i Ibsens skuespill å nøste opp i fortiden og å se kon- er nødt til å velge mellom goder lighet og behov for bekreftelse er sekvensene i nåtiden i hvitøyet. Å som alle er etisk høyverdige, men Fakta sterke menneskelige drivkrefter. skal gjøre mastergrads- lese Ibsen er noe annet enn å lese som ikke kan realiseres samtidig, Det visste Ibsen mye om. Tenk studenter til klokere mennes- etisk teori, påpeker litteraturfor- eller mellom onder som alle har Skjønnlitteratur bare på Byggmester Solness' ker — og dermed bedre ledere. skeren. konsekvenser. streben etter å bygge et kolossalt Målet med verdibasert ledelse for ledere minnesmerke over seg selv. Eller Økonomi og ansatte er å gjøre lederne bevisste på sine Helmer som bare er opptatt av ■ Skal introduseres til høsten AV NINA KRAFT Eide understreker at det å bli mer valg, på jobben og privat. Årsaken sin posisjon. Når Nora konfron- som del av masterstudiet i bevisst på etikk ikke betyr at ledere til at skjønnlitteratur nå trekkes terer ham med sin lengsel etter [email protected] «Verdibasert ledelse» ved skal vite mindre om økonomi, jus inn som et av elementene i under- «det vidunderlige», ser han bare Diakonhjemmet Høgskole – Det bor nok en Brand og en og organisasjonskunnskap. visningen, ved siden av etisk teori vanæren som venter en bank- ■ De fl este studentene på Peer Gynt i de fl este av oss. Kan- – Etter mange samtaler med og ledernes egne erfaringer fra sjef hvis kone har skrevet falsk, linjen har erfaring som ledere, skje også en Hedda og en Rebecca ledere i ulike bransjer har jeg arbeidslivet, er at god litteratur sier Eide. ofte innenfor helse, men West. Kanskje til og med en Sol- opplevd at det også er behov for ikke bare får oss til å tenke, men undervisningen er også aktuell veig? humanistisk refl eksjon. Mange også til å føle. Vi lever oss inn i Fyren med hoven for andre typer virksomheter. Det sier Tom ledere tenker på karakterene og ser verden fra – Å oppdage hva som står på Eide, som har en hvordan de skal deres synsvinkel. Litteratur kan spill er en utfordring for enhver doktorgrad i litte- «‘Pasienten i balansere avkast- brukes for å utvikle medfølelse for avisens valg av saker kan påvirke moralsk aktør, ikke minst for ratur, og har ledet ning kontra de andre og psykologisk kunnskap den politiske agendaen. en leder, sier Eide og siterer fra Etikkprogram- sentrum’ heter ansattes velferd. om oss selv. Peer Gynt: «I anelsens mangel met ved Univer- det ofte i Arbeidsinnsats – Når jeg sier til ledere: «Det Makt og grådighet har fyren med hoven sin beste sitetet i Oslo. Fra kontra tid med viktigste målet for en virksom- Ofte kan man fi nne slike ikke- angel». høsten skal han helsebedrifter. familien. Ned- het er ikke å tjene penger for økonomiske verdier på bedriftenes Peer Gynt opplever han som undervise stu- Men i praksis får skjæringskrav aksjonærene», blir de først mål- hjemmesider, på årsrapporter og den rene gullgruven for en etikk- denter i verdiba- fra arbeidsgiver løse. For vi har alle lært at en glansete brosjyrer. «Våre verdier» forsker. Stykket tematiserer eksis- sert ledelse ved gjerne hensynet kontra hensynet leder først og fremst skal styre kalles de, og er gjerne gjengitt i tensielle valg og identitet. Hvem Diakonhjemmet til budsjettet til pasienter eller økonomien. Når vi diskuterer tre fyndord. «Effektiv, energisk, er du? Hvem kan du bli? Hvem Høgskole, og da brukere, sier det nærmere, kommer det fram empatisk» eller «Kvalitet, kunn- kunne du ha vært? Hva er «Mes- står blant annet første prioritet.» han. at mange ledere egentlig mener skap, tradisjon». ters mening»? Hva vil det si å være litteratur på pen- Men når bøl- at virksomhetene også har – «Pasienten i sentrum» heter seg selv som leder, i motsetning til sum. gene står som andre mål, forteller Eide, og gir det ofte i helsebedrifter. Men i «å være seg selv nok»? Ibsens skuespill inneholder et høyest og bedriftsskuta må manøv- eksempler: praksis får gjerne hensynet til – Å dikte er å utfordre leseren utall etiske konfl ikter, som ikke reres gjennom tøffe farvann, gjør – En virksomhet har ofte ring- budsjettet førsteprioritet, bemer- til refl eksjon. Diktverket er et bare er dramatiske og spennende, vanen at hensyn som tradisjonelt virkninger også for ikke-ansatte. ker Eide tørt. forstørrelsesglass som vi kan se men også lodder psykologiske dyp. sees på som mindre viktige, må Et sykehus har pasienter og pårø- – Lederne kan allikevel ha verden gjennom. Ibsen forløser Mange av Ibsens personer gjør vike, mener Eide. rende, og ledelsen av et sykehus impulser i seg som står i strid kunstnerisk det fi losofene arbei- og sier sjokkerende, utenkelige gir også signaler om helsetjenes- med deres uttalte mål. Maktbe- der med. Han viser oss dyder, plik- ting, som alltid får konsekvenser. Empati og psykologi tens verdier til storsamfunnet. En gjær, posisjon, grådighet, forfen- ter, sinnelag og konsekvenser, sier Mange av Ibsens verk handler om Etiske konfl ikter består i at man avis har både lesere og kilder, og gelighet, tro på sin egen fortreffe- Tom Eide. 600 MILLIARDER KRONER LIGGER OG SOVER I NORSKE BANKER. BESTILL VEKKING PÅ 02100.

Tallet blir enda verre om vi tar med næringsvirksomheter: Tusen milliarder står på bok og roper på bedre forvaltning. Sammenlignet med konkurrentene har Acta en gigantisk verktøykasse til disposisjon. Blant annet flere hundre investeringsløsninger fra et trettitalls ledende produktleverandører. Vi står fritt i forhold til disse, og kan tilby det som er best for deg. Acta utvikler stadig nye investeringsløsninger som kommer kundene til gode. Enda viktigere er likevel den kompetansen og den oppfølgingen du får. Velkommen til Acta.

JOBBER HARDT FOR PENGENE DINE. WWW.ACTA.NO 12 LIV & LEDELSE NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Integrer mål med ed Ledelse er en form for vitenskap, og den dyktigeste FREMRAGENDE FAGFOLK lederen er den som ser og ■ Med enerett for Norge bringer Ukeavisen Ledelse en serie knytter sammenhenger, sier intervjuer med inter nasjonale enere innen ledelses faget. ledelsesekspert Warren Bennis. ■ Ledelsesekspert WARREN BENNIS har skrevet en rekke bøker om ledelse. Den siste boken hans «Geeks and Geezers» er ifølge Financial Times en av de 50 beste businessbøkene som noen gang —I boken «Geeks and Geezers», er skrevet. hevder du at integrering er livsviktig for dagens ledere. Kan du fortelle oss litt mer om hvordan integrering —Er det vanskelig å gjøre? og ledelse henger sammen? – Ja. Det er veldig vrient, og det lar seg ikke gjøre – Jeg bruker denne frasen til å beskrive handlinger med sort-hvitt uttalelser. som går ut på mer enn bare det å bearbeide infor- Mitt poeng er at en sterk autentisk stemme ikke masjon, men også identifi sere handlingsmønstre og nødvendigvis utrykker det som er moralsk riktig, og bringe forbindelser i sammen. De lederne som er til å med når den gjør det, så kan den være farget fl inke til å integrere, altså se sammenhenger, er hva av hensiktsmessighet, kompromiss og andre etiske jeg kaller førsteklasses observatører. De er mennes- utfordringer. ker som ser ting som kan utgjøre store forskjeller. Men ledelse handler om mye mer. Det er en form for —Hvilke andre kvaliteter har gode ledere? vitenskap. Det er mulig å kvantifi sere noen sider ved – Direktører for eksempel burde ha en rekke kvali- ledelse, men først og fremst bør ledelse ses på som en teter. For det første må de kunne vise ansatte veien kombinasjon av kunst, utforskende reise og aller vik- fremover, dette har med visjon å gjøre. tigst, formål. Formål henger sammen med ambisjon, For å komme frem til en kollektiv defi nisjon av driv og lidenskap. Det er forbundet med det å ville bli suksess må de engasjere og motivere sine ansatte. en leder. For å bli leder må man være tilpasningsvenn- Det holder ikke bare å ha visjonen; de må virkelig lig, ha egenart og evnen til å engasjere andre. engasjere seg i folk. Hvis du ser på ledere som ikke har fått det til, er —Så formål er en viktig faktor i ledelse? det i de fl este tilfeller fordi de ikke skjønner at det – Formål ja, men også integritet, fordi formål kan skjer forandringer. De er ikke oppmerksomme på være både på godt og vondt. Du må ville lede, men det at verden har forandret seg siden de begynte å jobbe vil også bli feil hvis man gir makt til mennesker som i selskapet. Det var ikke så mye på grunn av at de ikke kan leve uten den. Du kan ikke være en Richard «Den største ikke hadde gode ideer. Det var mangelen på deres III som gjør alt for å sitte ved makten. Med andre ord, evne til å engasjere og motivere ansatte og realisere den som er en effektiv leder, observatør og som er utfordringen sine ideer. fl ink til å integrere, er en leder med edle motiver. er å gjen- Ledere må personlig kunne demonstrere tilpass- ningsdyktighet og være oppmerksomme på forand- —Machiavelli var en førsteklasses opprette ringer i aksjeeiernes atferd. observatør. Er hans ideer selvtillit og Gode ledere bør være personlig involvert i leder- relevante for dagens ledere? utvikling og mentorarbeid. En trenger en evne til å – Mer enn noen gang. Machiavellis ideer tvinger oss ære i yrket få kontakt med mennesker, selv om dette vanskelig til å eksaminere og stille spørsmålstegn ved hvordan ledelse.» lar seg måle. vi oppfatter menneskets natur. Han illustrerer at mennesker har evnen til destruktiv atferd, å få folk —Hva er den største utfordring til å lide og drive en despotisk form for undertryk- ledere står overfor i dag? king. – Den største utfordringen er å gjenopprette selv- tillit og ære i yrket ledelse. – Tyngden i Machiavellis argumenter Den andre utfordringen som vi allerede har dis- ligger i stemmebruken hans. Det kutert er å bli en førsteklasses observatør. Å virke- fi nnes to ulike typer stemmer: en er lig være oppmerksomme på de folkene du leder og dominert av form, den andre av dybde sørge for at du har gode informasjonskilder slik at og oppriktighet. Hva er ditt synspunkt du kan følge med på den siste utviklingen i bran- på disse to innfallsvinklene? sjen og i verden. Med så mye som foregår er det en – Tom retorikk – som bare er basert på form, er på oppgave i seg selv å holde seg oppdatert på forand- sitt verste nihilistisk og indikerer et fravær av tro. Jeg ringer som gjøre store forskjeller i ditt liv. Det er en foretrekker helt klart stemmebruk med ærlighet og omfattende jobb, men spennende også. Fremtidens dybde. Jeg tror at enten vi liker det eller ikke så kom- beste ledere vil komme til å ha et bredt nettverk av mer den indre stemmen vår igjennom. En autentisk informasjonskilder. stemme er det naturlige biproduktet av det å være et integrert individ, og en autentisk leder er et integrert —Ser man på noen av dagens ledere, menneske. Den prosessen man går igjennom for å hvordan vil du karakteriserer for bli en god leder er den samme som den man går eksempel FNs generalsekretær gjennom for å bli et integrert menneske. Kofi Annans lederkvaliteter? – Annan har de lederkvalitetene som jeg er tilhenger —Kan man være sikker på at en av. Han er rettferdig, veltalende og har evnen til å mennesker med veldig forskjellige synspunkter, og person med en autentisk stemme jobbe med ulike typer institusjoner. Og han har få folk til å jobbe i sammen; og han klarer å bygge er både moralsk og integrert? klart dette uten noen egentlig form for makt. Dette og jobbe med allianser og koalisjoner. – Nei. Man kan ha en klar, tilsynelatene troverdig er en utrolig kapasitet som det sjelden blir skrevet stemme og allikevel ha onde hennsikter. Så stemme om. Han har også en sterk moralsk stemme. Annan —Kan du gi et eksempel på en må skilles fra – og jeg tror dette er viktig – både har alle særtrekkene til det som kjennetegner en leder som fyller alle dine krav moral – og «rettferdig lederskap». stor leder: hans eget ego kommer i bakgrunnen for til det å være en god leder? andres talenter og interesser; han klarer å håndtere – Ja. Fra mitt synspunkt, er det Bill George, tidligere UKEAVISEN LEDELSE – NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 LIV & LEDELSE 13

FOTO: ROBYN BECK/SCANPIX le motiver

Skuespilleren Arnold Schwarzenegger ble guvernør i California og kan nå også menge seg med den politiske fi ffen (her representert ved Tony Blair i bakgrunnen). Dette er ingen tilfeldighet, og nå kan du også prøve — bare følg disse tipsene fra dn.no. Slik blir du en business-stjerne Det er ingen tilfeldighet at trygge på seg selv. Har du ikke dette naturlig i deg, kan du blant mange fi lmstjerner har gjort annet gjøre dette: suksess som politikere og Når du står: Stå med vekten næringslivstopper. Heller plassert på begge føtter. Rak rygg. Når du sitter: Len deg lett ikke er det tilfeldig at mange forover, og ikke fi kle med mynter, amerikanske ledere tar en penn eller lignende. skuespillerkurs for å skru opp Stemmekontroll selvtilliten og utstrålingen. Øv på stemmebruken før du skal i et møte. Forsøk å holde et tyde- Her er noen smarte teknikker lig toneleie, unngå småprat. fi lmstjerner bruker for å yte maks, som kan gjøre deg til busi- Snakk med dyp stemme ness-stjerne, ifølge dn.no. Jo dypere du snakker, jo myndi- gere vil du høres ut og jo mer Bli ditt eget publikum respekt vil andre få for deg. Ikke Når du skal inn til et intervju, stå snakk «oppover». Når du tar i spissen for et møte eller snakke telefonen, ikke si «hallo?» i en foran en stor menneskemengde, spørrende tone. Snakk med så ikke tenk på deg selv og dine dyp stemme som føles naturlig bekymringer. Se det hele utenfra. for deg, og avslutt alltid setnin- Forestill deg selv som en del av ger «nedover». publikummet som er klar for å høre på deg. Dette vil roe deg Sett pris på stillhet ned og knytte deg tettere til Lær å bli komfortabel med still- tilhørerne dine. het. Ikke snakk bare for å fylle tause pauser. Stillhet føyer makt Pust riktig til meldingen din, og signaliserer Når folk blir nervøse, har de en at du er selvsikker og tankefull. tendens til å slite med pusten. Pust dypt inn minst én gang ved Bruk øyekontakt å puste dypt inn gjennom nesen Se på folk når du snakker til for å fylle lungene og pust ut dem. Dette knytter kontakt. gjennom munnen. Dette vil roe Når du snakker til en gruppe: nervene dine. Ikke «scan» publikummet ditt. Se i stedet på en og en gruppe i Fremstå som selvsikker salen etter tur. styreformann for Medtronic, som er den nærmeste av formål i hele organisasjonen. I en spørreunder- De som viser nærvær, er veldig man kommer en perfekt leder. Han har alle de led- søkelse svarte hele 87 prosent at deres personlige erkvalitetene vi har snakket om og han er et godt verdier var veldig lik Medtronics sine. Dette er en eksempel på hvordan man kan bruke stemmen til utrolig prestasjon. å få folk til å stole på seg og skape felleskap. Han klarer å se organisasjonen i sin helhet, samtidig som han holder godt øye med medeiere OVERSATT AV Autorisert regnskapsførerselskap og deres interesser. Han klarte å innføre en følelse CAMILLA ALGARHEIM med spisskompetanse på lønn og personaladministrasjon

Erfa Konsulent AS, Pb. 58, 1483 Skytta Tlf. 67 06 43 10 - Faks 67 06 43 11 - E-post: [email protected] 14 LIV & LEDELSE NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Når lederlivet og FOTO: ANITA MYKLEMYR — Du er bare opptatt av jobben. Du snakker ikke med meg lenger, sier hun. — Du er så kjølig. Bobler ikke over av entusiasme, akkurat, parerer han.

Anita Myklemyr [email protected] «Mye av det Sissel Gran treffer ledere når de er jeg lærer på sitt mest sårbare. De sitter der folk, er å gi foran henne, med sine solide kar- rièrer i ryggen og sin frustrerte uttrykk for og sårede kone ved sin side. For i behov.» fl ertallet av tilfellene er det slik det er, forteller psykolog og parterapeut Sissel Gran: Det er konene som er mest lei seg, skuffede og sinte. Jobben dukker ganske ofte opp i de samlivssamtalene som fi nner sted på terapeutens kontor. Det skjer gjerne hvis han er leder, mens hun har en annen type jobb. Det skjer også i par hvor begge er ledere, og i par hvor en eller begge har frie yrker eller er selvstendig nærings- drivende.

Jobber mye – Jeg synes mange av dem som kommer til meg jobber mye. Både han og hun. Ofte handler det om at den ene eller begge gir for mye av tiden sin til jobben. Mange har det bra materielt, de har fi ne unger og et godt liv, men så oppstår det et eller annet problem underveis, sier Gran, hjemme på terrassen. Ettertenksomt ser hun utover blomster og hønene som går der nede i hagen. – Noen ganger blir en for begeis- tret for en annen. Det er gjerne et symptom på at avstanden til partne- ren over tid er blitt for stor. Andre ganger sørger ektefellen – og da særlig kvinner – over at partneren bruker så mye tid på jobben og utenfor hjemmet.

Jobben – et sensuelt sted I tillegg til å jobbe med par, jobber Gran med lederutvikling. Hun ser at ledere som jobber mye som regel liker jobben sin. Den er morsom, interessant og spennende, og brin- ger dem i kontakt med mange men- nesker. Det «swinger.» Risikoen er at de legger igjen mesteparten av begeistringen på jobb. Her får de andres menneskers positive opp- merksomhet. Her ser de andre begeistrede mennesker, som det er lett å bli opptatt av. – For noen blir jobben et mer — Felles arenaer, felles tid og felles handlinger holder forbindelsen mellom parter som har mye å gjøre på hver sin kant, sier Sissel Gran, psykolog, parterapeut og potent og sensuelt sted å være enn samlivsspaltist i A-magasinet. hjemme. Hjemme venter ofte kona UKEAVISEN LEDELSE – NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 LIV & LEDELSE 15 samlivet kolliderer

med anklager, kritikk, surhet over – Vi snakker om hvor ille det er at man jobber så mye og samtaler for han. Vi snakker om hvor ille det Tre nøkler til et godt forhold om logistikken i familien. er for henne at han ikke vil høre på, ■ Med hendene rundt tekoppen sier Gran. SETT PARET FORAN største utfordringen i vår selvut- idé om at det er Den Andre alene forteller Sissel Gran om dragkam- En annen situasjon som kan Beskytt det felles paret dere har viklingsorienterte kultur er å ikke som skal gjøre meg vakker og pene. Om par som er sterkt uenige oppstå, er at kvinnen vil snakke og skapt. Et godt parforhold drives få sin identitet bekreftet, å ikke god. I et kjærlighetsforhold som om hvor engasjert den andre er i snakke, mens mannen synker ned som en eksklusiv institusjon kjenne seg selv igjen sammen skal vare, må begge være villige hjemmelivet. Han som jobber mye bak avisen og håper at hun er ferdig for to. Ingen andre er egentlig med den andre. Alle ønsker å til å utvikle og forandre seg for å ute opplever at han gjør harde prio- snart. medlemmer. Ikke parets forel- bli betraktet som et helt spesielt nærme seg hverandre og vokse riteringer på jobben for familien og – Jeg tror problemet for mange dre, ikke venner, ikke barna, ikke menneske i verden. Vi må fort- som mennesker. Hvis begge hjemmelivets skyld, uten å få aner- som har utfordrende jobber kan en rival, ikke jobben. Det betyr sette å utforske den andre, lenge parter arbeider for å gjøre seg kjennelse for det. Hun sitter med være at de tar mange avgjørelser ikke at forholdet er lukket for etter at vi tror vi kjenner ham selv gode – som mennesker og en tristhet og følelse av å bli avvist og møter så mange mennesker andre, men at de to har laget eller henne godt nok. Det er vik- livspartnere – vil forholdet nyte og neglisjert. Noen i løpet av en dag at en grense rundt sitt forhold, en tig for det moderne mennesket fruktene av det. eksklusivitet ingen andre slip- å føle seg forstått, at den andre sier den andre er hodet er fylt opp av ■ blitt en fremmed. «For noen blir folk og hendelser. De pes innenfor. Felles arena, felles er interessert i å skjønne hvem vi I TILLEGG HJELPER DET Andre kommer har ikke behov for å tid, felles handlinger holder er. Vi vil ha en interessant coach med en liten «dash» fl aks og med et veldig sinne. jobben et mer snakke. De vil slappe forbindelsen mellom parter i den andre, en som vil vårt aller noen fi ne tilfeldigheter. Og små- Noen er skranglete potent og av. Det er forståelig, som har mye å gjøre på hver beste. prating. Kommunikasjon. Det sin kant. er det beste limet, det sørger og halvsjuke etter å men jeg tror ikke man ■ ha gått og vært lei sensuelt sted skal slippe hverandre STREV FOR SELV Å BLI GOD for at forbindelsen holdes. For ■ seg så lenge. Noen å være enn for langt ut. Partneren DIN PARTNER ER UNIK Ditt ansvar for parforholdets det er jo det kommunikasjon truer med å gå. bør på sin side tenke Anstreng deg for å forstå den vekst og styrke ligger i å slipe betyr: Communicare: Å skape Andre er utro. hjemme.» over at det går an å be andres logikk og intensjoner, den og pusse på deg selv som juvel. forbindelse. Ifølge Gran er om oppmerksomhet andres indre landskap. Hvorfor Dette handler om selvdisiplin, Kilde: Psykolog og det tøft hvis det er uten å anklage. Mye er dette så viktig? Fordi den og det utfordrer den romantiske parterapeut Sissel Gran utroskap med i bildet. Det skaper en av det jeg lærer folk, er å gi uttrykk veldig turbulens og sjalusi, som det for behov. kan være vanskelig å reparere. lærere og barnehagepersonalet. derne sine. Det kan jobbes for å gjøre når arbeidstiden er slutt, istedenfor – Hvor vanlig er det med utroskap? De som fi kser det Hvis disse forbindelsene ryker, og det stuerent at mange menn er fedre. å belønne dem som er på kontoret – Det er vanligere enn man liker Mange av dem som bruker mye tid det går dårlig på hjemmefronten, Det kan legges til redde for fl eksible natt og dag. Hvis arbeidspresset er å tenke på. Om linjen ikke løpes på jobb fi kser imidlertid også hjem- går det utover yteevnen på arbeids- løsninger i større grad. Periodevis stort, bør de aller helst ansette noen helt ut, så kan man like fullt være så melivet. plassen. En skilsmisse er en enorm deltid er en løsning som fungerer fl ere. Det er mange strukturelle sterkt fascinert av og begeistret for – Hvis de er enige om at det er påkjenning. bra for mange. Utvidet pappaperm grep som kan tas. Hva som fun- en kollega at det tar oppmerksom- «oss» som gjelder, er det ikke noe – Hva kan arbeidsgiver gjøre? med lønn er et annet tiltak. En sjef gerer best, vil variere fra bedrift til heten bort fra partneren. stort problem. Jeg tenker at det – Lette hverdagen for medarbei- kan også instruere folk til å gå hjem bedrift. viktige er at de ikke slutter å være i Gjenoppretter kontakt hverandres verden, sier Gran, som Psykologen forsøker å gjenopprette mener at det sjelden er mindre job- kontakten i paret. Ofte er det slik bing som er løsningen på proble- at de ser hverandre lite gjennom met. Mange har grådige jobber, og uken og at helgene er fylt av gjøre- må jobbe mye for å holde tritt med mål. Det er lite tid til bare familien kravene. eller paret. Hun ber dem trekke Psykologen anbefaler par å ha litt noen grenser. Finne tid og rom der kontakt gjennom dagen. En tekst- FØRSTEKONSULENT HØGSKOLEN IAGDER ingenting annet slipper innenfor, melding eller en samtale gjør at du er en av de heller ikke lederjobben. Først snak- vet at den andre tenker på deg. Hun største ker de om hva som invaderer forhol- anbefaler også at man formidler litt Høgskolen i Agder har ledig fast 100 % stilling som førstekonsulent høgskolene i det, deretter skal det settes av tid til mer av livet sitt til den andre. Fortel- ved Fakultet for pedagogikk. Arbeidssted er for tiden Kristiansand. Norge med «vi-ting». ler hva man gjør og tenker. Kanskje virksomhet i I disse møtene er det terapeu- kan man fortelle litt om møtet som Kristiansand, Stillingen vil bli tillagt selvstendig arbeid med hovedvekt på å saksbe- Grimstad og ten som styrer samtalene. De ulike ikke gikk så bra? Arendal. versjonene av problemene skal – For noen er det ganske små handle plan- og styringssaker innen økonomiområdet, personaladmi- Den faglige høres. Den ene må lytte mens den justeringer som skal til. Mange nistrasjon og personalutvikling, herunder allmenn saksbehandling for virksomheten er andre snakker. Ofte ber hun den kvinner opplever at anerkjennelse fakultetsstyret. Stillingen omfatter dessuten den daglige ledelse av DS. organisert i ene gjenta det den andre sier. Et og takknemlighet kompenserer for 7 fakulteter. Førstekonsulenten vil ha oppgaver både innenfor høgskolens organi- Høgskolen har klassisk problem er nemlig at man veldig mye fravær. Når man har vel- sasjon og i eksterne miljø. Det vil også ligge kontor- og administra- over 8000 verken hører eller forstår hva den dig sentrifugerte liv, liv som dras studenter og andre sier. i alle retninger av en masse krav sjonsoppgaver til stillingen. Stillingen inngår i fakultetsadministrasjo- 940 ansatte. Gran fungerer langt på vei som og aktiviteter, så er det å takke den nen og rapporterer til fakultetsdirektøren. «oversetter» partnerne imellom. andre ordentlig for bidraget til fel- Hun oversetter roller, oversetter lesskapet en måte å gjenopprette forsvar og stiller spørsmål for å kontakt på. Mange kan tåle mye Nærmere opplysninger om stillingen ved henvendelse til fakultetsdi- få frem hva det er som ligger bak hvis de opplever at de blir sett. rektør Åsmund Tveit, tlf 38 14 12 42, e-post [email protected]. anklagene, tristheten, sinnet. Grep fra arbeidsgiver Søknad med CV og bekreftede kopier av attestter og vitnemål sen- Lærer å uttrykke behov – Kan arbeidsgiveren gjøre noe Han som reiser mye kan for eksem- for å forebygge ansattes samlivs- des Høgskolen i Agder, Personalseksjonen, Serviceboks 422, 4604 pel ønske at det skal være hyggelig problemer, eller er dette et område Kristiansand innen 10.08.06 merket med ref.nr. 27/06. når han kommer hjem. Hun tren- arbeidsgiveren ikke har noe med å ger imidlertid støtte, og å snakke gjøre? Se full utlysing på www.aetat.no og www.hia.no. om problemene med ungene, alt – Dette er noe arbeidsgiveren hun har gjort, hvor utslitt hun er, har noe med. En sjef er forbundet og sier ikke at hun er glad for at han med mange fl ere enn sine ledere er hjemme igjen. Han blir skuffet, og medarbeidere. Partnere, gamle blir taus, og trekker seg vekk. mødre og fedre, nevøer, naboer, HØGSKOLEN I AGDER 16 LIV & LEDELSE NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Bildetekst Røkke bygger Årsaken er at han har behov for parkerings- plass for sitt tomotors Beech King-fl y, som er fl yhangar fl ytypen han skal bruke til hytta, skriver N24. 4 KJELL INGE RØKKE bruker privat- I tillegg til å betale for hangaren, betaler fl y til hyttepalasset sitt i Oppdal, og nå Røkke for at taksebanen utvides. investerer han nye millioner på fl yplassen Fra før har Røkke brukt tosifrede millionbe- der. løp på å ruste opp fl yplassen, som han også er Nå er mangemilliardæren i gang med medeier av. Men fordi kommunen ikke tillot å bygge en ny hangar i Oppdal, skriver en utvidelse av rullebanen på mellom 150 og lokalavisen Opdalingen, ifølge N24. 200 meter, kan han ikke bruke sitt foretrukne ANPIX privatfl y til Oppdal, skriver N24 Julenissen er den rikeste av alle

LEDERE I FARTEN fantasifi gurene. ILLUSTRASJON: SC ILLUSTRASJON: FOTO: BENDIKSEN, MORTEN/SCANPIX Ubyråkratisk byråsjef

«Det har nok ikke bare vært greit å være lillebrødre av Etter å ha vært med på etableringen av den norske Paal. Han er en typisk ledertype, og kan være veldig avdelingen av Magic Hat, startet han sammen med Paal Fure (39) dominerende.» to partnere trendanalyseselskapet Bengal Consul- – Ja. er ikke noe lure på det, dessverre, sier Paal ting i 1998, som etter hvert fusjonerte med Intera Stilling: Administrerende direk- Fure om karakteristikkene hans kone nylig har gitt ResearchLab og Opinion. av ham i et intervju. tør for mediebyrået Vizeum. – Men dominerende kan bety to ting. Man kan Mer fremtidsorientert Familie: Gift, ett barn være dominerende slik at man holder folk nede, Fure ser det som en fi redelt oppgave å lede et medi- Bosted: Lysaker eller være dominerende ebyrå: ved å være veldig tydelig – Det ene er å sørge for at eieren når sine mål Utdannelse: Sivilmarkedsfører, og synlig, og hjelpe folk med selskapet. Det andre er å sørge for at markedet Norges markedshøyskole LEDERSPEILET opp og frem. De tilbake- oppfatter byrået som en interessant samarbeidspart- Karriere: Var med å starte utestedet meldingene jeg har fått, ner. Det tredje er at medarbeiderne oppfatter det er at – ja – jeg er domi- som et trygt og spennende sted å være. Det fjerde HeadOn, artistselskapet Unit Manage- nerende, men løfter folk er å utvikle bransjen og ta et fagansvar. ment, startet opp virksomheten Magic Norges mest markante opp, sier to meter lange – Hvorfor ble du hentet til Vizeum? Hat innen JBR/McCann i Norge, var med å Fure. – Det er kanskje ikke jeg den rette til å si noe om, men jeg antar at det kan skyldes at jeg er en synlig og etablere analysebyrået Bengal Consulting trendanalytiker Veis ende til en viss grad kjent fi gur i bransjen, samt at jeg er i 1998, som i 2004 fusjonerte med Intera Etter ti år i analysebran- faglig brukbar i markedsføring, merkevarebygging gjennom ti år er ikke sjen går han fra jobben og kommunikasjon, sier Fure, som understreker at Research Lab og Opinion, direktør for som direktør for tren- han har begynt som leder i er et veldrevet selskap. trendanalyse og fremtidsstudier i Opinion, redd for å være tydelig danalyse og fremtids- – Så det er ikke problemløsning jeg skal drive med. skribent i Kampanje og Dagens IT. studier i analyseselska- Det er videreutvikling og vekst som vil være i fokus. Engasjerer mest akkurat nå: nytt som sjef. pet Opinion til jobben – Mål og drømmer videre? som administrerende – Det er litt tidlig med 100-dagers erklæringen. barn, nytt hus i Drøbak, ny jobb. direktør for mediebyrået Jeg vil være tydeligere på det rundt juletider. Men Vizeum. det er vel ingen som vil synes det er pussig om jeg – Det er ganske vil dyrke frem en enda mer differensiert byråtype, Bjørn Egil Mikalsen logisk for meg. Det er som er enda mer fremtidsorient. Kommunikasjons- det er oftest forenlig med selskapet og de ansattes [email protected] ti år siden jeg begynte bransjen generelt og mediebyråbransjen spesielt er beste. å jobbe i kommunika- midt i en gjennomgripende endring. Både i forhold Han får ofte høre at han er en fargerik person, og sjonsbransjen med ana- til hvilke medietyper som kommuniserer best med han legger mye av seg selv i oppgavene: lyse og rådgivning. Og underveis har absolutt alle ulike målgrupper og hva slags byråer markedet vil – Jeg er nok ikke en iskald instrumentell leder i mål og drømmer jeg hadde da gått i oppfyllelse, og ha og hvordan de drives. god Max Webersk ånd, sier Fure som sier at en viktig det innenfor den tidshorisonten jeg hadde våget å tro grunn til at han takket ja til den nye jobben er at på. Selskapet jeg forlater er et kjempebra selskap på Idédrevet Vizeum er et veldig ubyråkratisk system. alle måter, men jeg personlig hadde kommet til veis Ettersom han har fått veldig mange tilbakemeldin- – Jeg er veldig idédrevet og resultatorientert. Det ende. Jeg ønsket nye utfordringer, og var bestemt på ger på egen lederstil, er dette noe Fure har et avklart gjør jo at enkelte av og til føler at det går litt fort at det skulle være på byråsiden, sier Fure. forhold til. fremover. Så noe jeg alltid må passe på, er å forankre På begynnelsen av 1990-tallet var han med å – Min lederstil er først og fremt inkluderende. Et og sikre at andre involveres. starte utestedet HeadOn, kjent for å innebære Oslos symbol på det er at vi nå gjør byrålokalene om til et I en kunnskapsbedrift må man være mennes- mest kresne dørvakter. Senere var seriegründeren åpent landskap, der jeg sitter midt i. keorientert, og en leder må sørge for å ha de rette blant annet med på starte opp Unit Management, Fure sier han også har et veldig fokus på at det menneskene og sørge for at de rette menneskene som lanserte popbandet Briskeby, og castingbyrået er kundens beste som styrer. Han medgir dette har forutsetninger for å lykkes med sine egne og «Paal sine høner». bærer i seg noen latente konfl ikter, men mener at selskapets ambisjoner, mener Fure. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 LIV & LEDELSE 17

Onkel Skrue ikke Andreplassen har gått til tegneseriefi guren Her er listen: . Han er kjent som den rikeste 1. Julenissen – Uendelig 7. Bruce Wayne – 38,7 milliarder den rikeste gutten i verden og liker å dele formuen med 2. Richie Rich – 151,7 milliarder 8. Lex Luthor – 28,9 milliarder 4SKRUE MCDUCK svømmer i penger, men venner, lojale ansatte og en robothushjelp med 3. Oliver «Pappa» Warbucks 9. J.R. Ewing – 17,2 milliarder andre fantasifi gurer er langt rikere. navnet Irona. – adoptivfaren til «Annie» 10. Auric Goldfi nger – 7,38 milliarder Det amerikanske magasinet Forbes har Onkel Skrue har havnet helt nede på fjerde- – 61,5 milliarder 11. C. Montgomery Burns – 6,15 milliarder laget en liste over de femten rikeste oppdiktede plass på Forbes’ liste, skriver NA24. Om det 4. Onkel Skrue – 50,4 milliarder 12. – 6,15 milliarder fi gurene verden har sett. skyldes at han har pengene i en binge i stedet 5. Thurston Howell III – 49,1 milli- 13. Cruella De Ville – 5,3 milliarder På førsteplass har Forbes Julenissen. Han for i noe som gir mer avkastning vites ikke. arder 14. – 4 milliarder står oppført med en formue på uendelig, noe Skrue fl yttet til USA fra hjemlandet Skottland 6. Willie Wonka – 49,1 milliarder 15. – 3,68 milliarder som også antakelig trengs for å kunne opprett- og ble rik på gullgraving. holde arbeidet, skriver NA24. FOTO: VIZEUM

– Jeg er en veldig inkluderende fyr, men går av og til fort frem, sier mangeårig trendanalytiker Paal Fure, som nettopp har startet i stillingen som administrerende direktør for mediebyrået Vizeum.

– Selskapet har alltid planer, men individet har gjør man dels ved selv å gå foran med et godt eksem- «Selskapet også som regel planer og drømmer. Å få det til å fun- pel, dels ved å rekruttere kulturbærere og løfte frem gere sammen på en best mulig måte, er et prinsipp de som er i virksomheten. har alltid for meg. Det forutsetter at man er tydelig på mål, Den tidligere trendanalytikeren har selv et avslap- planer, men og er enige om hvordan man skal komme seg til pet forhold til trender innen ledelse. målet både på selskapets og medarbeidernes vegne. – I ledelse er det mye fads, moter og diller. individet har Det viktigste jeg har lært de siste ti årene, er at hvis Det er moter på management-systemer, ledersti- man ikke er tydelig på målene eller veien man skal ler, lederguruer og lederantrekk. Veldig mange også som gå for å komme dit, at det ikke er en innforståtthet ledere deltar nok ufrivillig i mange av ledermo- regel planer om det i hele organisasjonen blir ikke resultatet så tene. De kommer og går med syv års intervaller, bra som det kunne ha blitt. akkurat som slankekurene. Det vet jeg alt om. og drømmer. Dynamikkene i ledermoter er den samme som Å få det til Faglig suveren for moter ellers. Som regel vil man nok si at hvis – Et kjempeviktig moment, som ofte blir underkom- en leder endrer lederstil så ofte som noen ynder å fungere munisert blant ledere, er å være faglig suveren, og å gi uttrykk for vitner det først og fremst og usik- sammen på stimulere til en progressiv kunnskapskultur. Det kerhet, sier Fure. best mulig måte, er et prinsipp for meg.» 18 LIV & LEDELSE NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Ukeavisen Ledelse vil utdanne ledere:

Lederskole over internett Ukeavisen Ledelse vil denne gi kommende og son, og 150 for abonnenter. Mangler opplæring 2002 blant over 3000 mellom- og nåværende ledere – Internettforedragene gjør Lederskolen er basert på en hånd- toppledere i Norge, hvor det blant høsten tilby en konkret og en innføring i ni det mulig for interesserte å delta bokserie som Gyldendal og Frode annet kom frem at 75 prosent av praktisk lederskole over sentrale basis- uten å fysisk være til stede, sier Dale er i ferd med å utarbeide. de spurte kunne tenkt seg kompe- ferdigheter som prosjektkoordinator Arnt Ove Serien på ni bøker skal dekke ni tanseheving innen konfl ikthånd- internett for sine lesere. ledere bør beher- Drageset. Dermed er man ikke kompetanseområder for ledere. tering, sier Dale. ske. Den skal gi forhindret av lange avstander og Bakgrunnen er at ledere fl est – Videre ønsket 70 prosent AV WANDA KRISTIANSEN leserne og andre Frode kostnader. Her unngår man tiden mangler opplæring i å være ledere, mer opplæring i innsikt i hvordan Dale wanda @ukeavisen.no interesserte en og utgiftene eventuelle fl yreiser, mener Dale. egen væremåte virker på andre, 70 faglig arena der man får tilgang hotellovernattinger og andre kost- – Gjennom arbeidet med prosent ønsket mer om ledelse i I en serie på ni foredrag á 45 til dypere forståelse for utvalgte nader som fysiske seminarer ofte boken «På randen av ledelse – endringsprosesser, og 45 prosent minutter vil Frode Dale undervise temaer innen ledelse og lederskap, innebærer, sier han. en veiviser i førstegangsledelse» ønsket mer om delegering til med- om en leders basiskompetanse. legger han til. – Med lederskolen vil man kom det frem at mange av de arbeidere, legger han til. Foredragene vil bli overført live kunne få en økt bevissthet og for- intervjuede lederne ikke hadde over internett til oppkoplete del- Internett-foredrag ståelse for hva som kreves for å fått tilstrekkelig opplæring i Første foredrag holdes tagere. Ved å bruke et nytt verktøy, Inter- fylle en lederrolle, sier Dale. det som kan kalles for en leders 1. september. Se sort Forfatter, konsulent og leder wise, skal foredragene overføres Den skal gi en sammenheng basiskompetanse ramme til høyre for for prosjektet Frode Dale sier at direkte til oppkoplede deltagere. mellom teori og praksis med vekt – Dette ble også bekreftet gjen- målsettingen med lederskolen er å Prisen vil være 250 kroner per per- på å være praktisk overførbar. nom AFF sin lederundersøkelse i mer informasjon! KURS OG KONFERANSER

Vil du Konferanser der annonsere her? alt går som planlagt. Ring Per på telefon tlf: 23 08 02 00 22 31 02 21 Det skulle bare mangle. www.thonhotels.no UKEAVISEN LEDELSE – NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 LIV & LEDELSE 19 UTVALGTE KURS, KONFERANSER, HVA SKJER? SEMINARER OG EVENTS

ITIL meg her og ITIL meg der. Jeg vet ikke engang hva ITIL er? ITIL kurs med sertifisering Bli med på Lederskolen! www.syscomworld.com - tel +47 23 20 51 00 AUGUST 26 Profi l- og evnetester i praksis Ukeavisen Ledelse tilbyr denne høsten Oppfølgingsdag – Oslo – www.cut-e.no en konkret og praktisk lederskole over 11–13 NLP-Practitionerutdanning 27 Ny som leder sert. ABNLP – 5. modul Oslo – 3 samlinger, 27/9–8/12, 3+3+2 internett for sine lesere. Haugesund – www.alreit.no www.statskonsult.no/kurs LEDERSKOLEN er en serie på ni foredrag á 45 minutter som 18–20 NLP Master Practitioner & NLP Coach 26–28 Innføringsseminar: Helsecoaching™ vil gi opplæring i en leders basiskompetanse. Foredragene vil Modul I – Oslo – www.nlpca.no Hva – hvorfor – hvordan bli overført live over internett til oppkoblede deltagere. 18–20 For coacher/ledere/rådgivere Life and businesscoach utdanning Haugesund – www.alreit.no Sert. av DNCF og ECA – trinn 1 FRODE DAHLE er ledelseskonsulent og foredragsholder. Haugesund – www.alreit.no 28–29 Endringsledelse Han har tidligere gitt ut boken «På randen av ledelse – en 18–20 Kan inngå i modulbasert leder- veiviser i førstegangsledelse». Helsecoaching™ utdanning – høyskolenivå Sert. utdanning – trinn 1 Oslo – www.klm-lahnstein.com LEDERSKOLEN er basert på en håndbokserie som Haugesund – www.alreit.no 28–1 Gyldendal og Frode Dale er i ferd med å utarbeide. Serien på 25–27 TrenersTrening med Marilyn Atkinson: ni bøker skal dekke ni kompetanseområder. NLP Practitioner «Skape kraftfullt kursdesign» Modul I – Oslo – www.nlpca.no Oslo – www.erickson.no NI KOMPETANSEOMRÅDER utgjør en leders 28–29 Arbeidslivskonferansen 2006 basiskompetanse. Oslo – www.kskonsulent.no TIDSPUNKTENE for foredragene er 10:30–11:15 og 13:00– 28–30 Coachuntdanning OKTOBER 13:45 på følgende fredager: Kurs – www.nvi.no (Samling 2: 25–26 september) 2–9 Salgskurs for coacher, konsulenter og 2006 andre i liknende arbeidssituasjoner 28–30 Veritas-godkjent kurs i arbeids- Oslo – www.erickson.no 1/9 – foredrag 1: En leders selvforståelse psykologiske tester 22/9 – foredrag 2: En leders teamforståelse Modul 1 – Oslo – www.cut-e.no 6–8 NLP Master Practitioner & NLP Coach 13/10 – foredrag 3: En leders organisasjonsforståelse Modul III – Oslo – www.nlpca.no 3/11 – foredrag 4: En leders kommunikasjonsforståelse 28–31 Modul 1 TASC Trondheim – www.erickson.no 9–12 Modul 2 TASC 24/11 – foredrag 5: En leders konfl iktforståelse Trondheim – www.erickson.no 15/12 – foredrag 6: En leders forståelse for arbeidsgiverrollen 31–2 En verdig alderdom Oslo–København 10–11 Selvledelse og indremotivasjon 2007 www.klm-lahnstein.com Arbeidsseminar – Oslo 19/1 – foredrag 7: En leders forståelse for utvelgelse og Handelshøyskolen BI www.kompetansefourm.com integrasjon av nyansatte 9/2 – foredrag 8: En leders forståelse for lederskifter og SEPTEMBER 12 Selvledelse og samspill leders første 100 dager i ny jobb – et utviklingsprogram 9/3 – foredrag 9: En leders stressmestringsforståelse 1–4 TrenersTrening med Marilyn Atkinson: Oslo – 12/10–12/12, 2+1+1 «Trollbind ditt publikum» www.statskonsult.no/kurs PRIS PER FOREDRAG: Oslo – www.erickson.no 12 Den nasjonale styredagen Abonnent på Ukeavisen Ledelse: KR 75 7 Bruk av 360-graders utviklingsverktøy Holder styret mål? Om styreetikk og Ikke abonnent på Ukeavisen Ledelse: KR 150 Modul 2 – Oslo – www.cut-e.no styreevaluering – Konferanse – Oslo Handelshøyskolen BI og StyreAkademiet 8–10 NLP-Masterutdanning EKSTRA: Meld deg på de 3 første foredragene til prisen av 1. www.kompetanseforum.com, Sert. ABNLP – modul 1 www.styreakademiet.no Haugesund – www.alreit.no FOR SPØRSMÅL OG PÅMELDING: 13–15 11–13 NLP Practitioner Geir Johansen – [email protected] Prosjektledelse: Motiverende lederskap Modul III – Oslo – www.nlpca.no Oslo – www.statskonsult.no/kurs Arnt-Ove Drageset – [email protected] 16–18 Prosjektledelse: Kontraktsstyring 15–17 NLP Master Practitioner & NLP Coach i prosjekter Modul II – Oslo – www.nlpca.no Oslo – www.statskonsult.no/kurs 18–19 Selvskading blant barn og unge 18–20 I komitéer og korridorer – EØS-arbeid Trondheim – www.klm-lahnstein.com i Brussel – Forhandlinger og lobbyvirk- 18–20 Coachuntdanning somhet i internasjonale møter 20% rabatt i august Kurs – www.nvi.no Hadeland – www.statskonsult.no/kurs (Samling 2: 6–7 november) 19–20 Prosjektledelse I hele august gir vi 20% rabatt på våre 19–20 Helsefremmende arbeidsplasser Kan inngå i modulbasert leder- Konferanse – Oslo utdanning – høyskolenivå kurspriser. August en av de fineste BI Kompetanseforum Oslo – www.klm-lahnstein.com månedene for uteaktiviteter. Lag en som- www.kompetanseforum.com 23–24 Praktisk personalledelse merfest i vår store lavvo eller fryd deg over 19–22 Modul 2 TASC Kan inngå i modulbasert leder- Oslo – www.erickson.no utdanning – høyskolenivå Oslo – www.klm-lahnstein.com den flotte eiendommen med badestrand og 20–21 Kommuneøkonomikonferansen 2006 24–27 turterreng. Samle troppene til en grillfest og Oslo – www.kskonsulent.no Modul 1 TASC Kristiansand – www.erickson.no ta gjerne en kursdag ute i det fri. Du finner 21 Langtidsfrisk Slik skapes helse, effektivitet og lønnsom- 25–29 Kvinnelige ledere som kulturbærere mer informasjon på våre nettsider: het – Arbeidsseminar – Oslo Haster! Påmeldingsfrist 18. august Handelshøyskolen BI Firenze, Italia – www.klm-lahnstein.com www.kompetanseforum.com 29–1 Innføringsseminar: Systemisk coaching www.hurdalsj.no 22–24 NLP Practitioner Konstellasjonsarbeid og andre Modul II – Oslo – www.nlpca.no systemiske forandringsteknikker For coacher/ledere/rådgivere De små grå ... trives bedre i det grønne ... 22–24 NLP-Practitionerutdanning Haugesund – www.alreit.no Sert. ABNLP – modul 2 Haugesund – www.alreit.no 30–1 Coachuntdanning Kurs – www.nvi.no HURDALSJØEN 25–29 Utvikling av grupper og ledere (UGL) (Samling 2: 11–12 desember) HOTELL OG KONFERANSESENTER Åsgårdstrand – www.statskonsult.no/kurs 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no Tips oss om arrangementer! Send e-post til [email protected] 20 LIV & LEDELSE NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: SCANPIX Toppledere skyr kommunejobber Norske sjefer på lønnsbunnen KOMMUNEN ER en lite attraktiv seg til kommunene. De oppfatter TYRKISKE, INDISKE og russiske sjefer tjener mest. Norske sjefer arbeidsplass for toppledere i også kommunene som lite effek- er blant de dårligst betalte. andre sektorer. tive og lite resultatorienterte. Det viser en internasjonal lederlønnsundersøkelse gjort av Hay En undersøkelse gjort av uke- Kommunalminister Åslaug Group og Dagens Industri som er omtalt i Aftenposten. brevet Mandag Morgen avdekker Haga mener at kommunal sek- Konsulentene har regnet ut hva ledere sitter igjen med etter at at kommunene har dårlig om- tor har fått et ufortjent dårlig skatter og levekostnader er betalt. De har undersøkt lønnsnivået dømme som arbeidsgivere, og omdømme. Ifølge Mandag Mor- for avdelings- og divisjonssjefer under toppledelsen i selskaper og at de har landets minst ansette gen har hun tre tiltak på gang: Mer organisasjoner i 29 land, og resultatene viser altså at norske sjefer ledere. Topplederne i undersø- penger, mer gjennomsiktighet og Kommunalminiser Åslaug Haga gjør havner på en 25.plass på rangeringen med en gjennomsnittlig netto kelsen sier at lavt lønnsnivå er en lederutvikling gjennom prosjektet tiltak for å bedre kommunal sektors årslønn på 42 939 euro. Til sammenligning sitter de tyrkiske sjefene av årsakene til at de ikke ønsker «Smilende kommuner». omdømme. som topper listen igjen med 79 021 euro i året. Styret endelig i fokus På seks til åtte år har styrene i Fakta små og mellomstore bedrifter gått fra total anonymitet til fullt Det formelle fokus. Opprenskningene etter fi nansskandalene i mange, styret ■ Det er ikke store selskap internasjonalt mange årene har trukket småbedrifts- siden det var styrene med seg. Nå må daglig leder eller direk- også de kunne vise at de kan tør som holde styr på formalitetene. styrte i be- — Med det enorme fokuset det nå er på små og mellomstore bedrifters styrer, må styrene hele tiden arbeide med kvaliteten driftene. Særlig endringene AV BJØRN R. JENSEN den måten jeg begynte å interessere minarer for styremedlemmer, som eiere, styreledere, styremedlemmer i aksjeloven, med vekt på meg for bedriftsstyrer. På 80-tal- ga et svært positivt resultat, organi- og daglige ledere i små og mellom- [email protected] styrets ansvar, og de mange let begynte fi nske banker å gå inn sasjonsmessig for oss, opplevelses- store bedrifter, samt andre interes- fi nansskandalene, har endret – Det var da også i styrer i hjemlandets bedrifter. En messig for deltakerne og – viste det serte som ønsker innspill og fokus på det. Arild Inge Søland har på høy tid, sier den interessant utvikling – men her i seg snart – virksomhetsmessig for på styrer og styrers arbeid. Boken fulgt denne prosessen i over nye faglig leder i landet var styret fort- bedriftene, fortsetter ser på styret som ledelsesorgan og 20 år. Han er siviløkonom fra Styreforeningen, satt helt ute av fokus, Søland. tar sikte på å motivere positivt for BI og MBA fra University of Arild I. Søland. forteller han. aktivt styrearbeid, også i små og mel- Wisconsin. De siste åtte årene «Det må være For da han Formelt lomstore bedrifter. Bokens hensikt har han vært konsulent innen begynte sin første Nye krav styrene som styrearbeid er å bidra til bedre styrer, gjennom Arild I. styre- og strategiutvikling. Han jobb, hos Esso for – De var faktisk på I boken «Det formelle å påvirke til mer aktivt, engasjert og Søland etablerte i 2002 Institutt for styrer, ikke 26 år siden, var sidelinjen helt til styret» er poenget at innholdsrikt styrearbeid og dermed bedriftsutvikling og er fra midt det selskapenes øverste ledere her i de nye aksjelovene styret er et formelt bedre beslutninger i styrerommet. i august faglig leder i Styre- eierne, men landet, som satte dagsorden i selska- kom. Der ble det satt organ og at arbeidet i Boken har også til hensikt å formidle foreningen – Norsk forening pene, ikke styrene. At Esso var anner- fokus på styrene. Fra det må styres det skal være forma- noe om hva godt styrearbeid krever for styremedlemmer. Han ledes, ble med årene avgjørende for da av orienterte jeg lisert. Det skal være av den enkelte i styret og hva som har skrevet fl ere bøker, og er på eiernes den retningen Sølands interesser i meg mot styrer og årsplaner, faste ruti- forventes av styreleder og styremed- nå aktuell med «Det formelle næringslivet kom til å ta. styrearbeid. I regi av premisser.» ner, forberedelser og lemmer. styret» på Kolofon forlag. en arbeidsgiverfore- etterarbeid, og mye Styret ute av fokus ning forsøkte vi mel- annet – hvorav de På eiernes premisser – Det var i Esso jeg fi kk den første et styre økte da jeg begynte i Essos lom 1989 og -91 å fi nne strategier for tolv punktene i denne artikkelens – Når dette er sagt, hvilke utfordringer berøringen med et styre. Avdelin- gassanlegg i Stavanger. Der jobbet hvordan vi kunne påvirke bedriftene «Verktøykasse» oppsummerer de ligger foran små og mellomstore virk- gen rapporterte jo til et styre, og jeg sammen med en amerikaner positivt til videre utvikling. Konklu- viktigste, i kortform, sier Søland. somheter nå som direktørene og styrene forhold ble sagt å skulle bli tatt opp som satt i Esso-styret. Og i Esso sjonen var entydig: Styreutvikling. Boken hans setter fokus på sty- har fått sine roller fordelt mellom seg, i styret, og slike ting. Nærheten til var det styret som styrte. Det var på Vi kjørte i gang en rekke heldagsse- rearbeid i praksis og er ment for formelt sett? Eierstyring? UKEAVISEN LEDELSE – NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 LIV & LEDELSE 21

FOTO: SCANPIX Advarer mot lønnsfest Uavgjort styrekamp INDUSTRIARBEIDER-leder Kjell legg i vårens lønnsoppgjør. DEN RØD-GRØNNE regjeringen har byttet ut styremedlemmer Bjørndalen advarer mot lønnsfest for – Vi valgte en forsiktig linje i tariff- i 11 store statlige eierskap. Men det er dødt løp mellom høyre- og sjefene i industrien. For norsk indus- oppgjøret. Vi sikret økt kjøpekraft til venstresiden i de statlige styrene. tri går så det suser. våre medlemmer uten å svekke indus- Etter åtte måneder ved makten har de rød-grønne byttet ut en Og industrien skriker etter kvalifi - triens konkurranseevne. Nå må alle rekke styremedlemmer fra høyresiden i 11 av 32 bedrifter der staten sert arbeidskraft for å holde tritt med grupper i bedrifter som går godt ta er helt eller tungt inne på eiersiden, skriver Dagens Næringsliv. etterspørselen. Det legger press på det samme ansvaret, sier Bjørndalen. Disse er blitt byttet ut med styremedlemmer som enten er fra lønningene, skriver Dagsavisen. Han forsikrer at hans medlemmer venstresiden, eller nøytrale i det politiske landskap. Knapphet på arbeidskraft legger vil vise ansvar også i lokale forhand- – Dette er en bra start. Det har begynt å skje noe, sier Jan press på lønningene. Arbeiderne i linger, og forventer det samme av Bøhler, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, til Dagens Jan Bøhler er fornøyd med utskift- industrien fi kk nokså moderate til- ingeniører, økonomer og ledere. Næringsliv. ningen av styremedlemmer så langt.

LEDERVERKTØY 12 kompetanseområder I boken «Det formelle styret» regner for- fatteren Arild Søland med 12 kompetanse- områder som er nødvendige for styrer i små og mellomstore bedrifter. Her følger kompetanseområdene I kortform: 1. Bransjekunnskap Dette er kunnskap om hva virksom- heten går ut på, og «landskapet» den opererer i. Produkt- og markedsforstå- else, og interesse for dette området, er Fusjoner og oppkjøp er ett av 12 kompetanseområder en forutsetning for å gjøre en god jobb Arild Søland anbefaler styrer å sette seg godt inn i. som styreleder eller styremedlem. En inngående kjennskap til bransjen må fl ere i styret betraktninger omkring verdifastsettelsen av bedrif- ha, men ikke nødvendigvis alle. ten. Å sikre at alt gjennomgås, for å unngå over- raskelser i ettertid (Due diligence), samt avklare 2. Forretningsforståelse organisering og bygging av en omforent bedrifts- Dette er forståelse for at det er inntekter som kultur. «fi nansierer» kostnader og overskudd. Kompetan- 8. Finans- og utbyttepolitikk sen ligger på å fokusere på inntjeningsområder og legge til rette for inntjening på valgte aktivitetsom- Å følge opp kapitalstrukturen – forholdet egen- råder. Dette er likevel en kompetanse i seg selv, og kapital/gjeld – er forankret i aksjeloven, ved at som hører hjemme i styrerommet. bedriften har en forsvarlig egenkapital i forhold til omfang og risiko. For små- og mellomstore 3. Regnskapsforståelse bedrifter er det viktig at det er folk i styret som kan Av aksjelovens § 6-12 (3) går det frem at styret skal fi nans. Utbyttevurderingen hører sammen med holde seg orientert om selskapets økonomiske kapitalstrukturen. stilling og plikter, og at regnskap og formuesfor- 9. Ulikhet og mangfold valtning er gjenstand for betryggende kontroll. Etter § 6.14 (4) også krav til daglig leder. Hvert Styret kan med fordel settes sammen av enkelt- enkelt styremedlem har et ansvaret her og styret er personer med svært ulike egenskaper, utdanning, overordnet revisor. interesser, alder og ståsted. Noen analytiske, noen praktiske, noen mer entusiastiske, noen mer reser- 4. Mål og strategi verte. Ulike ståsted gir mulighet til ulike tilnærmin- Med dette menes hvordan selskapet skal nå sine ger, og økte muligheter for alternative løsninger på mål. Selskapet må ha formulert realistiske og opp- utfordringene. nåelige – og målbare – mål, samt at det har en klar 10. Corporate governance oppfatning av virksomhetens ståsted. Hovedmål- Kjernen her er rammene for forholdet mellom på arbeidet sitt, sier forfatter og styreekspert Arild I. Søland. settingen er alltid å tjene penger – hovedstrategien blir dermed hvordan. eiere, styret og daglige ledelse, og at de er klart og tydelig etablert i selskapet. I tillegg er fokuset – Eierne utgjør det siste hjørnet i kom også corporate governance til 5. Etikk og moral skjerpet på økt transparens og kontroll. For små og den makttrekanten som ellers inne- Norge for fullt. Her stilles det krav Med dette menes skikkelighet og ordentlighet, i mellomstore bedrifter er rollefordelingen mellom holder daglig ledelse og styre. Men til bedriftsstyrene til å følge reglene forretningskulturen generelt og i bedriftskulturen partene viktigst med hensyn til en positiv utvikling det må være styrene som styrer, ikke – eller til å forklare hvorfor de ikke spesielt. Etisk riktige handlinger er et tøyelig begrep, for slike bedrifter generelt. eierne. Derimot må følges. Det er også med solide gråsoner. I praksis er det jussen som styrene styre på eier- her eierne kommer 11. Familiebedrifter tar de store grenseoppgangene, men det blir opp til nes premisser. Dette sterkere inn, for at «For seks selskapsledelsen å sikre god atferd i det daglige. Spesielt styreleder må være klar over at eiers er en viktig forskjell. styret skal styre på føringer ikke nødvendigvis deles av alle familie- Styreleders uavhen- til åtte år deres premisser. 6. Krisehåndtering medlemmer, som både kan være styremedlemmer gighet og styrenes til- Det har gått fort. For Kriser setter styret på den største utfordringen. og ansatte. Familiebedrifter er gjerne mer lang- lit i markedet er helt siden var det seks til åtte år siden Utgangspunktet må være at styremedlemmene siktig enn andre, og kan ha andre verdisett. Dette avgjørende for inves- var det omtrent ikke omtrent ikke kjenner hverandre og hverandres kompetanse, blir igjen vesentlig for styrets virksomhet og dets torenes sikkerhet for noe fokus på styrene. samt at alle må ha god oversikt over hva som er kommunikasjon. sin kapital. Styrets noe fokus Nå er det fullt trykk. problemet, og bidra til at muligheter kan utkrys- nærhet til virksom- Og det kommer ikke 12. Helse, miljø, sikkerhet på styrene. talliseres. En rettesnor for styret i krisetider er å heten, men samtidig til å avta. Styret som opptre åpent og ryddig. HMS er en styresak. Ved årsskiftet kom det til en også den nødvendige Nå er det fullt formelt organ, og at ny arbeidsmiljølov, det foreligger en forskrift om distanse til den, er trykk.» styrets arbeid er, og 7. Fusjoner og oppkjøp systematisk HMS i virksomheter, samt forskrift helt grunnleggende, skal være, formelt, Her tar vi med fi re praktiske oppgaver for styret, om verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Det er et sier Søland. har fått fullt fokus. knyttet til fusjoner: Å avklare grunnlaget for fusjo- viktig område for styret, som det både bør sikre Kvaliteten på styre- nen/oppkjøpet og forsikre seg om at dette er beste seg egenkompetanse på, og at bedriften forholder Fullt trykk på styrene arbeidet må det derfor alltid arbei- alternativ for virksomheten. Å sikre alternative seg strengt til. – Her kommer corporate gover- des med. Derfor denne boken om nance inn. Med det amerikanske det formelle styret, sier forfatter og lovverket for fi nansiell rapportering, styre ekspert Arild I. Søland. 22 NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Spør juristeneSPØR om råd JURISTENE Advokatene Kari Bergeius Andersen og Thor-Arne Wullum i Advokatfirmaet Schjødt svarer på spørsmål om arbeidsrett. ADVOKATGUIDEN Tjenesten er gratis. Kari Thor-Arne Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Andersen Wullum Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo kari.andersen thor-arne.wullum E-post: [email protected] @schjodt.no @schjodt.no OM ARBEIDSRETT

ARBEIDSRETT gjelder seks måneders prøvetid også Oslo: Eva I. E. Jarbekk og Oppsigelsestid ved for en midlertidig tilsetting, selv om Henning M. Heitmann dette ikke henger så godt sammen Telefon 23 23 90 90 midlertidig jobb med det faktum at kontrakten kun er HJELPER DEG FREMOVER Sandvika: Espen Rønningen SPØRSMÅL: Hvor lang oppsigel- fi re måneder lang. Av det du skriver www.bd.no Telefon 67 80 90 60 sestid har en person ansatt på et for kan vi imidlertid ikke se noen gene- eksempel fi re måneders vikariat i rell henvisning til at virksomhetens Bergen kommune? personal- og arbeidsreglementet som På standard-arbeidsavtalen sådan skal gjelde som en del av den («BKDOK-2000-00059-13, gyldig individuelle ansettelseskontrakten. til: 011207») står det blant annet: Dine sitater viser kun til reglementets Spør oss om lov «De første seks måneder av tilset- punkt 26, som så vidt vi forstår ikke tingsforholdet er prøvetid med gjensi- omhandler spørsmålet om prøvetid dig oppsigelsesfrist på 14 dager. ved midlertidige ansettelser. Regle- Ved midlertidig tilsetting (vikariat, mentets punkt 13, som det ikke vises advokatfirmaet engasjement/prosjekt) opphører til i kontrakten, kunne uansett ikke arbeidsforholdet uten oppsigelse tale som klart grunnlag for at prøve- fra noen av partene ved kontraktens tid ikke skal gjelde selv om punkt 13 Bygdøy allé 2, 0257 Oslo. Pb 359 Sentrum, 0101 Oslo. Tel (+47) 22 43 30 00 Faks (+47) 22 43 30 01 utløp, jamfør Arbeidsmiljøloven omtaler prøvetid i andre situasjoner. www.haavind.no §§ 14–9, 14–11, 17–3 og 17–4..» Basert på vår forståelse av at anset- Og videre: «For arbeidsforholdet telseskontrakten ikke viser generelt gjelder: Oppsigelsesfrister i henhold til personal- og arbeidsreglementet til Arbeidsmiljøloven § 15–3, Perso- samt at reglementet uansett ikke sier nal- og arbeidsreglement Pkt 26, og positivt at prøvetid ikke kan gjelde ved Hovedtariffavtalens § 3.» midlertidig ansettelse, er det altså vår Schjødt - din partner når Bergen kommune sier at Vikariatet vurdering at det her er gyldig avtalt har 30 dagers oppsigelse, og at prø- prøvetid med 14 dagers oppsigelse. det gjelder arbeidsrett vetid ikke gjelder ved vikariater. De refererer til «Personal- og arbeids- reglement for Bergen Kommune»: Krav/plikt til ferie «13.2 Prøvetid i faste stillinger og SPØRSMÅL: Eg lurer på om arbeids- ved åremåls ansettelser, ansettes givar kan krevje at eg tar ferie når eg OSLO STAVANGER BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM arbeids takeren med en prøvetid på går kun seks månaders kontraktar i Advokatfirmaet Schjødt AS, Dronning Mauds gate 11, Postboks 2444 Solli, 0201 Oslo, tel 22 01 88 00 6 måneder. Ansettelsesmyndigheten slengen – som i dette tilfellet var på www.schjodt.no kan i særlige tilfeller frafalle vilkåret om 27,7 prosent og cirka 20 prosent i fjor. prøvetid. Ved sammenhengende tje- Eg har kun gått ekstra vakter utanom

Arntzen de Besche Advokatfirma AS er et av Norges ledende advokatfirmaer med neste i Bergen kommune gjelder kravet dette. Eg vil gjerne jobbe i heile som- ca. 100 medarbeidere. Vi dekker hele det forretningsjuridiske området. Vi sam- arbeider internasjonalt med Baker & McKenzie, som har 64 kontorer i 35 land. om prøvetid kun den første stillingen mar og ta feriepengane. Problemet arbeids takeren ble fast ansatt i. Ved er at eg går som sagt ekstravakter i Arbeidsrett betydelig endring i stillingsinnhold, haust også. Ville ikkje dagar eg ikkje er kan det imidlertid avtales prøvetid på jobb telle godt nok som fri dagar i • Rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, også ved overgang til ny stilling internt løpet av året? Eg får meir i feriegodt- nedbemanning, pensjonsforhold m.v. i kommunen. I prøvetiden gjelder gjørsle enn bortfallet av inntekt. • Bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og 14 dagers gjensidig oppsigelsesfrist, avskjed jamfør arbeidsmiljø loven § 15–3.» Argu- SVAR: Ferieloven av 1988 er vedtatt • Prosessoppdrag mentet er altså at prøvetid bare kan for å sikre at arbeidstakere årlig får brukes i «faste stillinger og ved åre- feriefritid og feriepenger. Loven kan

www.arntzendebesche.no Tlf: +47 23 89 40 00 Telefaks: +47 23 89 40 01 målsansettelser», og ikke om vikariat ikke fravikes til skade for arbeidstaker, Oslo - Stavanger Postboks 2734 Solli, 0204 Oslo - Postboks 711 Sentrum, 4003 Stavanger (siden dette ikke er eksplisitt sagt). med mindre det er særskilt fastsatt i Men i Arbeidsavtalen står det jo loven at en bestemmelse kan fravikes helt klart at personen er ansatt på ved avtale. Du kan si at et av formå- prøvetid!? Så har en person ansatt lene således er å sørge for at arbeids- på vikariat med en slik arbeidsavtale taker får en viss fritid hvert år, enten 14 dagers oppsigelse, eller en måned han vil eller ikke … (eller er arbeidsavtalen «ugyldig/ulov- Ferieloven § 5 omhandler arbeids- lig» fordi den inneholder feil)? takere uten full opptjening av ferie- “Et av landets fremste og største fagmiljøer penger fra foregående år. Vi forutsetter for arbeidsrett og pensjon.” SVAR: Vi forstår det slik at dette at dette også gjelder deg, selv om du gjelder en arbeidstaker som ønsker en har arbeidet ekstravakter utenom den kortest mulig oppsigelsestid. Svaret kontraktsfestede arbeidstiden. Opplys- må her bygge på en konkret tolkning av ningen om at du arbeider på seks måne- alle kildene som sammen regulerer ditt ders kontrakter som fornyes endrer ikke ¸ Kontorer i Oslo og Trondheim ¸ 95 advokater og rådgivere ¸ www.selmer.no ¸ ansettelsesforhold. Det viktigste doku- dette (selv om denne opplysningen ment er den skriftlige ansettelsesavta- kunne gi grunnlag for andre gyldighets- len med eventuelle modifi kasjoner som vurderinger). Ferielovens § 5 (6) sier at: /SLOåså"ERGENåså,ONDONåså3INGAPOREåså+OBEåså3HANGHAI følger av bindende lovgivning, og utfylt «Arbeidstaker kan motsette seg av tariffavtaler og reglementer arbeids- avvikling av feriefritid og eventuell til- avtalen viser til. Slik du har formulert leggsfritid i den utstrekning feriepen- 3PISSKOMPETANSEåINNENå!RBEIDSRETT spørsmålet, forstår vi det slik at ditt gene ikke dekker lønnsbortfallet under ,ANGåERFARINGåMEDåËåTILRETTELEGGEåOGåGJENNOMF’REåOMFATTENDEå ansettelsesforhold reguleres av anset- feriefraværet.» ARBEIDSRETTSLIGEåPROSESSER telsesavtalen, «Personal- og arbeids- Av dette følger at du er forpliktet til reglement Pkt 26» og Hovedtariffavta- å ta ut ferie i den grad du får feriepen- +ONTAKT lens § 3 og selvsagt arbeidsmiljøloven. ger til dekning av bortfall av arbeids- *ANå,å"ACKER 4OREå,ERHEIM Vi er enig i din vurdering av at inntekt. Dager du ikke er på jobb vil ansettelseskontrakten klart sier at det ikke telle godt nok som fridager. JLB WRNO TLE WRNO TLFåååå TLFåååå Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett UKEAVISEN LEDELSE – NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 23 LEDERFOKUS

FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE Paul Moxnes, dr.philos. ved Norwegian School of Management, skriver om hvordan opptrening av medarbeideres bruk av egne følelser kan føre til bedriftens suksess. Følelsesledelse or en tid tilbake fi kk jeg en e-post fra en notater så blekket sprutet. Men viktigst, jeg hadde selvbilde. Jeg sendte en e-post til den operative direktør ved den skolen der jeg er ansatt. tatt en beslutning – ved første passende anled- ledelsen om at det reviderte undervisningsopp- FHjertet mitt begynte å slå som en dampham- ning ville jeg troppe opp på direktørens kontor og legget likevel skulle implementeres. Jeg følte en mer da jeg nærmet meg konklusjonen i e-posten legge fram sakens fakta. barnlig og livgivende glede resten av dagen. – avslag! Om jeg ble sint, redd eller fortvilt, vet jeg Til nå har det ikke vært vitenskapelig påvist ikke. Den intense hjertehamringen kunne tolkes Selvbildet at opptrening av medarbeideres bruk av egne på mange måter. Men jeg vet at i dette øyeblikket Ved å bytte ut selvbildet, ved å endre på hvordan følelser fører til bedriftens suksess, men det fattet jeg en viktig beslutning – ikke å gi meg på du tenker om deg selv, da vil også følelsene dine fortelles mange historier. Et stort livs forsikrings- dette om det så skulle koste tid, arbeid og fagfore- endres, sier Albert Ellis, og dette er utvilsomt selskap trengte å øke et labert polisesalg. Ledel- ninger. Dette var viktig for meg, for studentene, riktig. Men var jeg villig til å bytte ut selvbildet sen bestemte seg for å prøve noe nytt – de ville for skolen, ja, for samfunnet, mente jeg – selv om mitt? Fra første stund ante jeg at på lur som trene sine kundeveiledere og deres sjefer i å «føle noen «idioter» i ledelsen ennå ikke innså dette. «Ved å en løsningsstrategi lå den forlokkende lysten sterkere» for å hjelpe dem til bedre å bruke de Så jeg vandret rastløst omkring på gulvet inntil til å bytte ut selvbildet med et som var mindre følelser som måtte dukket opp i forbindelse med sjokket hadde lagt seg – så satte jeg meg ned og bytte ut ambisiøst – si til meg selv «skitt-au, la ledelsen salg av forsikringer. De trente seg i å bli mer skrev et svar, la e-posten til «modning», som det selvbildet, få det som den vil, du skal jo likevel gå av med oppmerksom på følelsene sine, de ble oppfordret heter, før jeg noen timer senere gjorde den enda pensjon om noen år, hvorfor bruke den korte til å legge merke til hva de «sa til seg selv» (self- litt klarere og hyggeligere (men bestemt, håper ved å endre tiden du har igjen på skolen til å slåss mot talk) som kunne lede til uønskede følelser, som jeg) og klikket den av gårde tilbake til direktøren på hvordan administratorer, bli heller mer likegyldig med å skyld og skam. Dette opplegget var basert på – og samtidig til direktørens direktør (det er svært ivareta faget ditt, vær litt mer laisser-faire». Med Albert Ellis’ RET-teori, nå tilpasset næringslivet. mange direktører ved vår skole, og dette kan vel i du tenker et slik nytt og ettergivende selvbilde er jeg sikker Resultatet tydet på at de kundebehandlere seg selv være noe av problemet). Nå, et par dager om deg selv, på at Albert Ellis ville fått rett – følelsene mine som fi kk slik trening, faktisk solgte fl ere poliser senere, når den akutte opphisselsen er borte, så ville blitt mindre intense, ja, jeg ville vel nesten enn de som ikke fi kk det. Men i et annet forsi- sitter likevel følelsen av frustrasjon, forbannelse, vil også ikke latt meg provosere i det hele tatt, men blitt kringsselskap fant man det motsatte. Ansatte ja, krenkelse, tilbake i kroppen. Og hjernen, om en «snill» og «medgjørlig» medarbeider. som hadde god kontakt med egne følelser, solgte jeg vil eller ikke, er i full sving med å produsere følelsene Kanskje var det denne knapt erkjennbare minst. Forklaringen her var at de brukte mer tid argumenter, begrunnelser, utganger og strategier dine tanken som fi kk hjertet mitt til å slå som en på kundene – og fi kk dermed ekspedert færre – nærmest natt og dag – til fortrengsel for evnen damphammer – en selvkonfl ikt mellom et kunder per dag. til å konsentrere meg om den artikkelen om følel- endres.» intenst ønske om å få det som jeg ville og en Alt i alt, det er lett å få følelser når man kom- ser jeg nesten er ferdig med å skrive. djevelsk fristelse til å redusere ambisjonene, og muniserer med folk eller saker som betyr noe for Det er vanskelig å komme i gang med skrive- dermed selvbildet, for å slippe fl ere ubehagelige en. For den som er opptatt av resultater, er det arbeidet igjen, en eneste e-post har satt konsen- følelser og handlinger? Skulle jeg la meg friste ikke så lett å vite hvordan følelser skal uttrykkes trasjonen om temaet betraktelig tilbake – for så til å bruke resten av arbeidslivet til å si ok til det på den mest formålstjenlige måten, til hvilken tid vidt helt i tråd med teorien. Da er det for meg meste – for derved å mestre følelsene bedre og og hvilket sted. Men som foreldre, venner, selgere bare å gjøre én ting for å komme videre – skrive ikke dø av hjerteinfarkt? Jeg sa til meg selv (self- eller administratorer, er vi alle følelsesledere, om om akkurat dette. talk) det jeg fortsatt sier mens jeg skriver dette: vi vil det eller ikke, om vi kan det eller ikke. Det kommer ikke på tale! Og ikke tror jeg det er Negativ self-talk så bra for hjertet heller. Verdens med berømte psykolog, ifølge amerikan- Noen dager senere fant jeg fram til direktø- ske målinger, nå 92 årige Albert Ellis, ville nok rens kontor. Han ble overrasket over at jeg kom. Paul Moxnes er professor, dr.philos. ved Norwegian ha sagt at det er min egen skyld at jeg til de grader Etter fem minutter var saken løst. Kvaliteten på School of Management. Nettside: www.moxnes.com lot meg opprøre av avslaget. Jeg snakket til meg det faglige arbeidet var reddet, og så var mitt E-post: [email protected] selv (self-talk) på en «gal» måte slik at de negative følelsene og tankene fi kk blomstre. I Ellis sin RET (Rational Emotive Therapy), som er en form for Jurist emosjonscoaching, lærer du at om noen opprører, krenker eller fornærmer deg, så er det egentlig ikke de andre som skaper den vonde følelsen Statens tilsyn for planter, fisk dyr og næringsmidler i deg. Hva andre sier eller skriver betyr i RET Mattilsynet skal sikre helsemessig trygg mat og matproduksjon, god plante- og ingenting – det er hvordan du tar det som betyr dyrehelse samt god dyrevelferd. Tilsynet omfatter til sammen ca 1400 medarbeidere noe. Dette er en gammel tanke i psykologien. med hovedkontor i Oslo, åtte regionkontorer og 63 distriktskontorer I mitt tilfelle tror jeg det var selvbildet mitt som skapte den sterke emosjonelle reaksjonen på Seksjon for smittestoff og biotoksiner har ansvar for overordnete og budskapet fra ledelsen. Riktignok brukte jeg på strategiske oppgaver på fagområdende fiskehelse, dyrehelse, plantehelse, den tiden også noen sterke medisiner av hormon- epidemiologi, mikrobiologi og biotoksiner. Stillingens arbeidsområde er typen, men det velger jeg i denne sammenheng å knyttet til forvaltning av lovgivning innen hele seksjonens område. se bort ifra. Jeg ble opprørt over at ledelsen kunne Regelverket er i stor grad basert på EU/EØS-rett. Stillingens fatte et vedtak som i sin konsekvens ville ødelegge arbeidsoppgaver vil blant annet være regelverksutvikling, veiledning og kvaliteten på arbeidet mitt, jeg var krenket over at fortolkning, utredning og juridisk kvalitetssikring. Oppgavene innebærer mine faglige begrunnelser ble neglisjert, jeg var selvstendig arbeid og samarbeid internt, med andre forvaltningsorganer, truet av at selvbildet mitt ville bli redusert dersom fagmiljø og næring. skolen ikke lenger ga meg anledning til å fortsette å levere den kvalitet jeg var vant til, inkludert Stillingen er plassert ved hovedkontoret i Oslo. hvilke faglige mål jeg skulle sette for arbeidet mitt – mål som ledelsen i mine øyne ikke forsto eller Kontaktperson: Nina Krefting Aas , tlf 23 21 67 58 ikke brydde seg om. Under hele denne prosessen Søknadsfrist: 15.08.2006 følte jeg at blodet pumpet til hjertet og hodet, som For fullstendig utlysningstekst og søknad, se www.mattilsynet.no - jeg opplevde tenkte klart og produserte et vell av Ledig stilling. ideer, noen av dem så gode, synes jeg, at jeg skrev 24 NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Lånerekord i bedriftene SAMFUNN NORSKE BEDRIFTER LÅNER som tider ved å bruke mer overtid. Hvis de aldri før. Gjelden har økt med 127 milli- gode tidene holder seg, ansatter de fl ere arder kroner det siste året. Det kan føre folk. til at renten øker raskere i høst. Når troen på langvarige, gode tider er & ARBEIDSLIV I Norges banks statistikk tilbake til sterk nok, så låner de penger og utvider. 1988 fi nnes ingen høyere tall enn gjelds- Husholdningenes lånelyst ser ut til å ha økningen på 19,4 prosent fra juni i fjor til stabilisert seg. juni i år, skriver Aftenposten. I sum har likevel gjeldsveksten i VIKTIG – NYTTIG – AKTUELT Dette viser at næringslivet er inne i husholdninger, kommuner og bedrifter siste fase i den økonomiske oppgangen. blitt klart høyere enn sjeføkonomene i E-post til redaksjonen: [email protected] Til å begynne med møter de gode fi nansmarkedene hadde ventet.

Fakta

som rapporterer at situasjonen Få opplever er den samme. ■ Nedbemanning, omorganise- forverring ring og innføring av nye systemer –Arbeidslivet er for tidsregistrering har størst ved omstilling potensial til å forringe arbeids- ■ Det er jevnt over fl ere som miljø og arbeidsglede. Dette er opplever at arbeidsmiljø og endringer som innebærer mindre arbeidsglede har blitt bedre enn trygghet og økt adferdskontroll. dårligere, også blant dem som Likevel er det minst like vanlig at har vært eksponert for omstil- folk ved slike omstillinger opp- linger og økt prestasjonspress. lever at arbeidsforholdene blir ikke brutalisert Disse opplever også minst like bedre som at de blir verre. Hyppige endringer og ler fl ertallet om uforandrede eller og fortalt om umenneskelige krav på ofte, og gjerne oftere, bedre Kilde: «Hva gjør omstilling med bedrede arbeidsforhold. arbeidsplassen? arbeidsmiljø og økt arbeids- arbeidsmiljø og arbeidsglede?» omstillinger har ikke ført til – Det fi nnes enkeltstående tilfel- glede, sammenlignet med dem av Tom Colbjørnsen. en allmenn brutalisering av «Elendighetsalliansen» ler. De er viktige, og ille nok for dem norsk arbeidsliv. Det viser ny Analysene er basert på representa- som rammes. Disse enkeltberetnin- tive data fra Statistisk sentralbyrås gene gir imidlertid ikke grunnlag forskning fra Tom Colbjørnsen. levekårsundersøkelse fra 2003. Sva- til å trekke en generalisert slut- rene han fi nner gjør at forskeren fi n- ning om en brutalisering av norsk AV ANITA MYKLEMYR ner grunn til å ta et oppgjør med det arbeidsliv. [email protected] han kaller «elendighetsalliansen» i norsk arbeidsliv. Det vil si forskere, Bedring etter kutt – Til tross for økt prestasjonspress tilsyn, fagforeninger og journalis- Dataene fra levekårsundersøkel- og omfattende omstillinger er det ter som skaper et unyansert bilde sen viser at mange arbeidstagere ikke grunnlag for av at økt stress og eksponeres for til dels betydelige å si at det har fore- mindre innfl ytelse omstillinger. Endringstakten vari- gått en generell «Også blant dem er regelen, ikke erer imidlertid over tid, og det ser brutalisering av unntaket, i norsk ut til at periodene med omfattende arbeidslivet, sier som har opp- arbeidsliv. omstillinger kommer i bølger. forsker og påtrop- levd krevende – Denne alli- Analyser av tallene viser for øvrig pende BI-rektor ansen har foku- at ulike typer omstillinger påvirker Tom Colbjørnsen. nedbemannings- sert for mye på arbeidsforholdene på ulike måter. «Brutaliserin- problemer, og for Mens desentralisering og nye opp- gen av arbeids- prosesser fortel- lite på hva omsti- gaver fører til økt arbeidsgleden og livet» er blitt et ler fl ertallet om ling og endring bedre arbeidsmiljø, kan effektivise- begrep, men stikk faktisk gjør med ring som medfører nedbemanning i strid med hva uforandrede eller arbeidsmiljø og bidra til å forverre arbeidsforhol- man kunne for- bedrede arbeids- arbeidsglede. Tid- dene for dem som blir igjen. vente, har Tom ligere forskning Også blant dem som har opplevd Colbjørnsen i et forhold» har vært mer opp- nedbemanning på arbeidsplassen forskningspro- tatt av hvordan er det imidlertid fl ere som sier at blitt rettferdig behandlet når vik- sjekt ved Sam- forandringer kan arbeidsmiljøet er blitt bedre og tige beslutninger er blitt tatt. Ned- Fakta funns- og næringslivsforskning AS gjøre arbeidsmiljøet dårligere enn arbeidsgleden større enn det mot- bemanning og økt arbeidsmengde (SNF) funnet ut at det ikke er mulig av hvordan et godt arbeidsmiljø satte. må med andre ord innføres på en Disse mestrer å spore noen generell forverring i kan ivaretas. Det har heller ikke måte som ikke krenker arbeidsta- omstillinger best: arbeidsforholdene. vært tatt nok hensyn til hvordan Ledelse viktig kernes verdighet. ■ Medarbeidere som opplever – Når man spør arbeidstagere ulike former for endring kan ha til – Hvordan kan økt arbeidsmengde og god ledelse i form av ledere om hvordan de opplever at arbeids- dels svært forskjellige effekter på innskrenkninger i arbeidsstokken føre Stenges ute som behandler dem rettfer- miljøet og arbeidsgleden har utvi- arbeidsmiljøet. Hovedpoenget mitt til økt arbeidsglede blant dem som er Personlige egenskaper og utdan- dig og med tillit og respekt i klet seg de siste årene, rapporterer har vært å identifi sere hvilke forhold igjen? ning gir ikke utslag med hensyn til omstillingsprosessen. de fl este om stillstand. Blant de som gjør at mange opplever arbeids- – Det viser seg at det er tre fak- hvordan folk mestrer omstillinger ■ Medarbeidere som får kom- resterende er det to til tre ganger så miljøet som godt og arbeidsgleden torer som har særlig betydning for som medfører nedbemanninger. petansepåfyll nok til å mestre mange som opplever en forbedring som stor, også i perioder hvor de mestring: Kompetansepåfyll nok til Det overrasker Colbjørnsen. Han nye oppgaver. fremfor en forverring. Også blant gjennomlever store forandringer, å mestre nye oppgaver, innfl ytelse vet ikke hvorfor det er slik, men sier ■ Medarbeidere som har dem som har opplevd krevende sier Colbjørnsen. på egen arbeidssituasjon og ledere at en mulig forklaring kan være at innfl ytelse på egen arbeids- nedbemanningsprosesser fortel- – Hva med alle som har stått frem som behandler sine ansatte rettfer- det er de mest ressurssterke som situasjon. dig og med respekt. får bli. I levekårsundersøkelsen er Har det som før, eller bedre Det har lenge vært kjent at kom- det kun folk som er i jobb som har petansepåfyll og innfl ytelse på egen deltatt. Dermed kan det ikke ute- stengingsmekanismene blir ster- Arbeidsmiljø Uforandret Bedre Dårligere arbeidssituasjon er viktige forutset- lukkes at omstillinger har gjort det kere, ikke ved at arbeidsforholdene ninger for å mestre krevende utfor- vanskeligere for folk å komme inn blir verre for dem som er i jobb. Yrkesaktives vurdering av dagens arbeids- drende. Ifølge Colbjørnsen er det i arbeidsmarkedet. Høye uføre- og – Hvordan kan man forhindre en 61 % 29 % 10 % miljø sammenlignet med for to år siden mer overraskende at det viser seg at sykefraværstall peker i den retning. slik utstøting? måten overordnede behandler sine – Det er ikke noe nytt at folk – Det gir disse dataene ingen Arbeidsglede Uforandret Større Mindre underordnede på har omtrent like stenges ute, men våre funn peker svar på, utover at det ser ut til at stor betydning. i retning av at det er nettopp her dette er en kritisk faktor. Yrkesaktives vurdering av dagens arbeids- Det viktige er at de ansatte føler hovedproblemet ligger. I den grad 61 % 27 % 12 % gleden sammenlignet med for to år siden at de er blitt behandlet med tillit og omstilling fører til brutalisering, så Advarer mot reguleringer respekt i prosessen, og om de er skjer dette ved at utstøtings- og ute- Vi husker våren som var. Opprøret UKEAVISEN LEDELSE – NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 25 Et dusin bønder til hver byråkrat Vil ikke snakke skatt ANTALLET BØNDER MINSKER, krat på 11–12 bønder. FINANSMINISTER Kristin binde opp regjeringen med mens antallet landbruksbyråkrater øker – Dette anslaget høres ikke urimelig Halvorsen vil foreløpig ikke å tenke høyt. og det kan nå være én byråkrat per ut, sier forskningssjef Agnar Hegrenes si hvor den varslede skat- Ifølge Halvorsen kom- dusin bønder, skriver Dagens Nærings- ved Norsk institutt for Landbruks- teøkningen på to milliarder mer det imidlertid ikke til å liv. Men selv ikke landbruksminister forskning. kroner skal komme fra. komme rentetak på bolig. Terje Riis-Johansen (Ap) har oversikten. Landbrukspolitisk talsmann for På forespørsel fra VG Det blir heller ikke beskat- – Jeg sitter ikke med noe tall på Høyre, Petter Løvik, krever opprydding vil hun ikke si om det blir ning av gevinsten ved salg dette. jeg tviler på om noen sitter på og innsyn i landbruksforvaltningen. næringslivet eller private av bolig. det, sier landbruksministeren. – Det er ingen tvil om at det er for skatteytere som må betale Den varslede skatte- Landbruksminister Terje Riis- Et overslag Dagens Næringsliv har mange byråkrater per bonde i Norge, mer. Hun begrunner taus- økningen på to milliarder Johansen vet ikke hvor mange bønder det er per byråkrat. gjort, viser at det går én landbruksbyrå- sier Løvik. heten med at hun ikke kan kroner kommer neste år.

FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX

FOTO: ANITA MYKLEMYR er blitt tøffere, og over tid blir en del krav så tøffe at svarene Avviser blir annerledes.

– Ingen Colbjørnsens elendighetsallianse LO avviser at de tilhører en «elendighetsallianse». Erik- konklusjoner son sier det er en «forbe- dringsallianse», og mener — Arbeidslivet er blitt mer det er viktig å sette søkelys brutali sert, fastholder Bjørn på problemene. Erikson, leder av LOs Arbeids- – Forskere, fagforeninger og medier setter søkelys på miljøavdeling. problemene slik at vi får vite mer om årsakene til det som – En stor skjer og slippe tilsvarende pro- svakhet ved blemer i fremtiden. Hvis det Colbjørnsens ikke gjøres, vil problemene bli undersøkelse liggende der permanent eller er at den er øke i styrke. gjort blant de Colbjørnsen har tatt til som «overle- orde for å fi nne ut hvordan Bjørn ver» i arbeid, Erikson man kan omstille slik at de sterkeste, kostnadene for bedriftene, mens det er de svakeste som enkeltmenneskene og sam- presses ut. Ser du på deres funnet blir minst mulig. Det erfaringer vil du se et helt er en tanke LO deler. annet bilde av arbeidslivet enn – Vi må ha omstillinger i det Colbjørnsen beskriver. En arbeidslivet, men vi ser at det Forsker og påtroppende BI-rektor stor fi nsk undersøkelse har ofte er noe galt med tidsfak- Tom Colbjørnsen tar et oppgjør for øvrig vist at dødligheten toren. Vi ser at prosesser som med det han kaller «elendighets- alliansen» i norsk arbeidsliv. som følge av hjerte- og kar- ikke er godt nok forberedt blir Han mener forskere, tilsyn, fag- sykdommer øker med antallet en belastning for arbeidsta- foreninger og journalister tegner omstillinger i arbeidslivet. De gere, og vi ser en del grelle et unyansert og feilaktig bilde av fi nske funnene gir en sterk eksempler på omstillinger et «brutalisert» norsk arbeidsliv. indikasjon på at det er en sam- som skjer utelukkende for menheng her, sier Erikson. å gi eierne større utbytte, – Det store fl ertallet av de som uten hensyn til den enkelte er i jobb svarer at de har det like arbeidstager. Det var større bra eller bedre enn før? villighet til å ta overgangs- – Heldigvis er veldig kostnader – eller det som i mange av oss i stand til å føle festtalene heter å vise sosialt glede og ha det bra selv om ansvar – før sammenlignet kravene blir tøffere. Men det med nå. da Norske Skog kunngjorde at de ville – Som doktor ser jeg at legge ned Union i Skien. Ansatte som problemene ligger hos de protesterte da Telenor ville selge Opp- –Råere klima som er i ferd med å spar- lysningen 1881. Regjeringen som fi kk — Spør du folk rundt deg, for- kes ut av arbeidslivet, blant kritikk for at å ikke gripe inn i Hydros teller de at det er blitt et mer annet hos de langtidssyke- Internasjonal planer om redusert aktivitet i Årdal. omskiftelig og råere klima i meldte som er på vei mot Tom Colbjørnsen kommenterer ikke uførepensjon. Hvis disse enkeltsaker, men advarer politikerne mange sektorer, sier Steinar gruppene ikke får prege mot å innføre offentlige reguleringer Westin, lege og professor virkelighetsbeskrivelsen MBA i Oslo? og inngrep som bremser eller stanser ved Institutt for samfunns- av norsk arbeidsliv, har jeg det han mener er helt nødvendige medisin ved NTNU. liten tro på trekke noen slut- Studer deltid og få en grad fra omstillinger. Det gjør han til tross for ninger, sier Westin. anerkjente Heriot-Watt University at gevinsten ved omstillinger i verste Han liker Samfunnsmedisineren fall kan spises opp av økte samfunns- ikke ordet mener å se at det er store kostnader i form av økt sykefravær, «brutalise- variasjoner i norsk arbeids- Kom på informasjonsmøte fl ere uføre og økt utestengning. ring», men liv, og etterlyser forskning – Skal man utnytte ny teknologi, forteller at på ulike bransjer, herunder 21. juni, 16. og 30. aug kl 17.00 nye produksjonsmetoder og gevin- han som offentlig sektor. stene ved internasjonal arbeidsdeling, lege tref- – Konkurranseideologien Steinar Campus Kristiania, Kirkegata 24-26, Oslo kreves det nedbemanning og omstil- fer mange Westin fra privat sektor har spredd ling i mange virksomheter. Strategier pasienter seg til det offentlige, og det www.omh.no/mba som bremser slike omstillinger kan som opplever ganske høy er mange som sliter med. være farlige, i den forstand at de leder grad av utrygghet i arbeids- Spør allmennlegene eller til store effektivitetstap og velferdstap. livet. Westin mener at Col- mellom ledere i det offent- Det gjelder imidlertid å fi nne ut hvor- bjørnsen i sin undersøkelse lige som har fått krav om dan man kan effektivisere på en slik gjør samme feil som NHO at de må være lønnsomme, måte at de uheldige konsekvensene for og Sintef gjorde for en tid helst i hver eneste postluke. arbeidstakere, bedrifter og samfunnet tilbake: Det er kun de som De svarene ville jeg vært blir minst mulig. er i jobb som er spurt. nysgjerrig på. 26 SAMFUNN & ARBEIDSLIV NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Kritisk til Hydrosjef FINANSMINISTER Kristin Halvor- beklager at Reiten ikke tar sig- kroner. Hydros konserndirektør for sen reagerer på at Hydros general- nalene, men innløser opsjoner i økonomi og fi nans John Ottestad direktør Eivind Reiten har innløst millionklassen, melder NRK ifølge har utøvd opsjoner med en samlet en opsjonsavtale på 4,5 millioner NA24. gevinst på over 3,5 millioner kroner, kroner. Norsk Hydro opplyser i en skriver NA24. Regjeringen varslet i Soria melding at konsernsjef Eivind Aps Jan Bøhler uttaler til NRK Moria-erklæringen at det skal bli Reiten har utøvd opsjoner med en at en lederlønn på 10 millioner er slutt med opsjonsavtaler for sjefer i samlet gevinst på nesten 4,5 milli- uhørt og blir sterkt provosert av at Kristin Halvorsen selskaper der staten har en betyde- oner kroner. Opsjonsprisen er på Reiten, som sjef for et konsern der misliker at Eivind Reiten har innløst en lig eierandel. Den nye loven trår i 64,32 kroner per. aksje, mens siste staten eier over 40 prosent, benyt- Hydro-opsjonsavtale. kraft ved årsskiftet, og Halvorsen omsatte kurs i Hydro er 176,50 ter seg av denne muligheten.

FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX Svakere vekst i USA FOTO: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX

Felles- seg, kan man vente at aktørene BØRS OG OLJE ferien i oljemarkedet vil forsøke å er forbi og med det er de fl este Steinar V. sende oljeprisen opp på speku- kvartalsrapportene fra de lasjon om redusert oljeeksport børsnotere selskapene kommet fra Iran. Russland og Kina er på bordet. Som vi skrev sist var NORDNES imidlertid tilbakeholdne med forventingene skrudd høyt opp hvilke sanksjoner de vil godta, på forhånd og det lå dermed an Steinar V. Nordnes hovedinteressen deres synes å til en del skuffelser, særlig blant være å begrense USAs dominans IT-selskapene. Dette illustre- skriver om rente, i Midt-Østen. Sett i det lys tror res ved at IT-indeksen på Oslo olje, børs og valuta vi den diplomatisk uthalingen Børs falt med syv prosent i juli. vil fortsette inntil Bush bestem- Det ble enkelte skuffelser også — hver måned i mer seg for å ta affære på egen blant oljeselskapene men Israels hånd en gang etter høstens inntog i Libanon sendte oljepri- Ukeavisen Ledelse. kongressvalg. sen opp hvilket hindret et fall av Nordnes er siviløkonom og betydning for oljeselskapene på analytiker. www.nordnes.no Norges økonomi er Oslo Børs. Fasit for august ble at RENTE i stor grad avhengig Oslo Børs totalt steg i underkant av å hva som skjer i USA, som av én prosent etter først å ha falt Vi avviker imidlertid fra den er verdens største økonomi. Når rundt fem prosent for deretter å oppfatningen, og har gjentatte USA nyser, blir Norge forkjølet. hente seg inn igjen. ganger i denne kolonnen argu- Med svakere BNP-tall fra USA Sist påpekte vi at en serie øko- mentert for at vi går i retning av øker sannsynligheten for at den nomiske nøkkeltall pekte mot en ny lavkonjunktur dette året. amerikanske sentralbanken er lavere økonomisk vekst i USA. De siste tallene er dermed helt i ferdig med å heve renten. Hvis Siste uken i juli kom da også tråd med hva vi har ventet. svekkelsen i den amerikanske bekreftelsen i form av tall for Fokus i aksjemarkedet i au- økonomien forsetter, vil senti- Vekstraten i USAs BNP faller. USAs Brutto Nasjonal Produkt gust vil sannsynligvis fortsette mentet i markedet gradvis gå Steinar Nordnes mener vi går (BNP) i andre kvartal. Vekst- å være den politiske situasjonen over til en forventning om ren- mot en ny lavkonjunktur i år. raten falt fra 5,6 prosent i første i Midt østen, de første ukene er tereduksjoner i USA i løpet av kvartal til 2,5 prosent i andre det også noen kvartalsresultater 2007. En slik endring i forvent- kvartal. (Se fi gur nede til høyre.) igjen. Mot slutten av måneden ninger vil normalt smitte over fi re tilfellene har blitt fulgt av sentralbanker hadde begynt å Til sammenligning forventet kan fokus rettes mot Iran som på Norge med noen måneders lavkonjunkturer. I alle tilfellene sette ned renten. Hvis historien økonomene en veksttakt på har fått en deadline fra FN om forsinkelse. har både fastrenten og den fl y- gjentar seg, blir vi ikke overras- 3,2 prosent. Konsensus oppfat- å stanse all anriking av uran. Enkelte amerikanske øko- tende renten falt etter at denne ket om det går ett helt år før vi ningen blant økonomene er at Uttalelsene så langt indikerer at nomiske nøkkeltall kan settes indeksen har indikert nedgang ser den første rentereduksjonen denne svakheten bare er midler- Iran akter å ignorere FN, hvilket sammen til en forventningsin- for økonomien. fra Norges Bank. tidig, og at veksten vil skyte fart så vil legge grunnlag for mulige deks kalt «Leading Economic Den høye gjeldsveksten i For øvrig er det verd å merke igjen utover høsten og vinteren. sanksjoner. Når datoen nærmer Index» (LEI) Denne indeksen Norge gir imidlertid vår egen seg at eiendomsmeglere i USA har nå falt seks måneder på rad, sentralbanksjef argument for å nå melder om «kjøpers marked». siden Korea krigen har ett slikt fortsette å heve renten i Norge Boligmarkedet i USA begynner fall skjedd 13 ganger. I 9 av de en stund til. I 2001–2002 hevet å stagnere, og hvis økonomien LAHNSTEIN a.s 13 tilfellene har økonomien gått Gjedrem renten i ett halvt år faller kan man vente at eiendoms- ,-.,KSSF -BIOTUFJOPH.FEBSCFJEFSF over i resesjon og de resterende etter at resten av verdens viktige markedet også faller. FIRENZE-KONFERANSEN bmXikXcjm`j9EG$m\bjk`LJ8 «KVINNER SOM LEDERE / .

OG KULTURBÆRERE» - Firenze, 25. – 29. oktober 2006 , Påmelding innen 16. august + Etteranmeldte vil få plass så langt det er mulig. * Utreise fra Gardermoen 25. oktober og retur til Gardermoen 29. oktober ) Reiserute: Oslo – München – Pisa – Firenze – Pisa – München – Oslo MÅLGRUPPE: Kvinnelige ledere og mellomledere, ansatte, tillitsvalgte, ( kvinnelige og mannlige styrerepresentanter og kvinner med ønske om fag- ' lig og kulturell oppdatering innenfor dette fagområde, men «livets glade gutter» med interesse for fagfeltet er også velkomne til å delta. $( FOREDRAGSHOLDERE/REISELEDERE: Elisabeth Aasen, Jan-Ola $) Hedblad, Jan Harald Kjærre og Siv Undseth Paulsen. )''(h( )'')h( )''*h(

Kontakt: Jan Harald Kjærre – tlf: 900 98 460 – e-post: [email protected] )''(h) )''(h* (000h+ )''(h+ )''+h( )'',h( )''-h( )'''h( )'')h) )''*h) )'')h* )''*h* )'')h+ )''*h+ )''+h) )'',h) )''-h) )''+h* )'',h* )''+h+ )'',h+ )'''h) )'''h* og Siv Undseth Paulsen – tlf. 932 07 972 – e-post: [email protected] )'''h+ www.klm-lahnstein.com 8eelXc`j\ikBmXikXcjm\bjk >c`[\e[\^a\eefdje`kk UKEAVISEN LEDELSE – NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 SAMFUNN & ARBEIDSLIV 27 UKEFORUM

TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Navo-leder – PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – TERJE SVABØ Civita – GERD-LIV VALLA LO-leder – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DENNE UKEN: Det er ikke slik at alle kan gjøre alt til enhver tid, men alle kan gjøre noe. Det er ikke gitt at personer med redusert funksjonsevne er mer syke eller har dårligere arbeidskapasitet enn andre skriver Vibeke H. Madsen. Vibeke Hammer Madsen er administrerende direktør i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH). E-post: [email protected] Flere funksjonshemmede i arbeid FOTO: TERJE MORTENSEN/SCANPIX erfarer at både er søkt om et hjelpemiddel til det HSH næringslivet og er installert på arbeidsplassen. offentlig sektor etterspør mer arbeidskraft. Mange virksom- Treghet i systemet heter forventer å utvide arbeids- Flertallet av norske virksom- stokken i løpet av året som heter er små eller mellomstore. kommer. Disse har sjelden et apparat for å I en undersøkelse HSH har håndtere det kompliserte offent- foretatt blant et bredt utvalg lige hjelpeapparatet slik det har av virksomheter i handel og fungert frem til i dag. Når treg- tjenesteyting i juni i år svarer én heten i systemet hindrer folk i å av to arbeidsgivere at de ønsker komme i arbeid, er det et eksem- å ansette fl ere i løpet av innevæ- pel på et regelverket som virker rende år. Samtidig opplever én mot sin hensikt. Vi tror fl ere av tre at det har blitt vanskeligere arbeidsgivere vil være langt mer å fi nne kvalifi serte arbeidssøkere positive til å ansette eller beholde det siste året. Som en konse- arbeidstakere med nedsatt funk- kvens sitter i dag én av seks sjonsevne hvis hjelpe apparatet virksomheter med stillinger de hadde vært mer fl eksibelt og ikke greier å besette. tilpasset arbeidslivets behov. Det er å håpe at den nye arbeids- og Målrettet velferdsreformen (NAV) vil bidra For å kunne dekke virksomhe- positivt på dette området. HSH tenes behov for arbeidskraft, vil ser det som positivt og et skritt i det være viktig med en god og riktig retning at man gjennom målrettet utdannings- og inte- videreføringen av IA-avtalen greringspolitikk, samt åpenhet blandt annet har blitt enige om for utenlandske arbeidstakere. å styrke tilretteleggingstilskud- I tillegg er det viktig at arbeids- det. Dette er et virkemiddel som livet tar vare virksomhetene på og i større har oppfattet sjonsfrisk for å kunne utføre anledning til å komme tilbake eller tidsbegrenset uførestønad grad enn i dag som viktig og arbeidsoppgavene. Men er det i sommerjobb i år. Nøkkelen til skal få prøve egen arbeids- og tar i bruk res- «Til tross for dermed benyt- alltid slik at alle kan gjøre alt til suksess var bl. a. et tett samar- funksjonsevne i det ordinære sursene som knapphet på tet i utstrakt enhver tid? Antagelig er svaret beid med Aetat og Trygdeetaten. arbeidslivet. Forutsetningen er seniorene har. grad. Ved å på det nei. Det er ikke slik at alle Vi gjentar prosjektet i 2006, at NAV har avklart personer som Dette er en arbeidskraft, styrke dette kan gjøre alt til enhver tid, men og fl ere av arbeidsgiverne som har behov for utprøving og at gruppe i stor er det fl ere virkemiddelet alle kan gjøre noe. Det er ikke deltok i 2005 deltar også i år. staten sikrer bistand av økono- vekst, og uten er det å håpe at gitt at personer med redusert Virksomhetene anser det som misk og kompetansemessige at fl ere senio- samfunnsgrupper det for fremti- funksjonsevne er mer syke eller positivt og nyttig å ha ansatte tiltak, samt annen nødvendig rer blir lenger som møter den vil bli noe har dårligere arbeidskapasitet med redusert funksjonsevne, og tilrettelegging overfor virksom- i arbeidslivet, mer forutsig- enn andre. Ansettelse av en det bidrar til mangfold. Likevel heter som stiller IA-plasser til stopper Norge. barierer på bart enn det person med redusert funksjons- opplever vi at det er problematisk disposisjon. HSH mener at alle Vi vet også at har vært frem evne innbærer ikke nødvendig- å få tak i mange arbeidsgivere har et ansvar for å få til et mer det er et stort arbeidsmarkedet.» til i dag. vis ekstrakostnader eller ekstra som ønsker å delta i prosjektet. inkluderende arbeidsliv, og IA- antall personer HSH har ressurser. Mytene er mange, og Det er å håpe at den nye IA- virksomheter oppfordres med med redusert videre erfart at for å få til holdningsendringer er avtalens ordning med IA-plasser dette til å strekke seg litt lenger. funksjonsevne ulike former det nødvendig med erfaring. For kan hjelpe oss et skritt videre. Det fi nnes mange gode hjelpere som i større eller mindre grad for trygdeordninger kan bidra å få erfaring, er det nødvendig å Denne ordningen skal bidra til og vi har muligheter til gode stenges ute fra arbeidslivet. til at personer ikke ønsker å ansette personer med redusert at langtidssykemeldte, personer løsninger. For å få resultater, er Dette er bekymringsfullt. forsøke seg i arbeidslivet. For funksjonsevne. på attføring og rehabilitering det viktig å ta disse i bruk. Til tross for knapphet på noen kan årsaken til dette være Hva kan en hovedorganisa- arbeidskraft, er det fl ere sam- at ordningene gir en tilstrekkelig sjon som HSH bidra med? I funnsgrupper som møter bar- økonomisk trygghet i seg selv. 2005 igangsatte vi prosjektet rierer på arbeidsmarkedet. Noe Forsøker man seg i arbeidslivet, «Sommerjobb for alle». Målset- Ledelse må læres skyldes uforstand og fordommer, men mislykkes, risikerer man å ting med prosjektet er å gi unge noe regelrett diskriminering. stå uten noen form for inntekt. personer med redusert funk- Når vi nå har etablert et eget Den risikoen er det mange som sjonsevne arbeidserfaring og en Skaff deg verktøyene for bedre kommunikasjon, regelverk mot diskriminering i ikke ønsker å ta. Ettersom det CV å vise til, samt at arbeidsgi- motivasjon, konflikthåndtering og personlig arbeidslivet og vi har fått et eget er mange personer med ulike vere skal få erfare hva det vil si effektivitet. Vitaliprogrammet 3x2 dager. ombud som skal håndheve dette funksjonsnedsettelser som får å ha ansatte med redusert funk- regelverket, skal det bli spen- varige trygdeytelser, er det kan- sjonsevne. Alle arbeidsgivere Ta kontakt på nende å følge utviklingen på skje grunn til å spørre om dette skulle betale ordinær lønn. Det tlf. 95 04 59 96 dette området. I andre tilfeller bidrar til å stenge for deltagelse i var med andre ord ikke snakk [email protected] er det hjelpeapparatet som har arbeidslivet. om «gratis arbeidskraft». I 2005 www.vitali.no problemer med å gi samord- fi kk åtte søkere jobberfaring Kursansvarlig net bistand når det trengs og Alle kan gjøre NOE gjennom prosjektet. Et par av de Eva Løkeland Lerøy dermed er en hindring. Mange Mange virksomheter opplever ansatte fi kk også anledning til MBA Strategisk ledelse, brukere blir kasteballer i syste- det som en forutsetning at en å fortsette i jobben etter at pro- NLP Master Practitioner og Coach met, og det kan ta lang tid fra det arbeidstaker er 100 % funk- sjektet var avsluttet, og noen får 28 SAMFUNN & ARBEIDSLIV NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 – UKEAVISEN LEDELSE «Veien som svever» OM GRETE HØSTAKER i Heidal får det som hun vil, kan man kanskje kopiere Peer Gynts bukkerit- tet ut over Gjendineggen – uten reinbukk, tåker og måker – i luftskip over Nasjonalparkriket, på vei mot Geiranger og Vestlandsfjordene, om et par år. Ifølge avisen Gudbrandsdølen/Dagningen er planen å få tilført Nord-Gudbrandsdalen denne attraksjo- nen fra sommeren 2008. Da skal også Nasjonal Turistvei over Valdresfl ya markedsføres som «Veien som svever». En ny Zeppeliner (bildet) koster 93 millioner kroner – så leie skal være et alternativ.

FOTO: TROND SØRÅS/SCANPIX OPPLEVELSE –for alle pengene Små og mellomstore aktører i i forhold til vernede områder i hele andre, tilhørende, opplevelsesmu- Nord-Europa. lighetene som fi nnes i randsonen reiselivet i seks små fjellkom- av de enorme, vernede områdene, muner i Nord-Gudbrandsdalen De små og mellomstore fortsetter han. og andre aktører i regionen, Reiselivsnæringen i Nord-Gud- brandsdalen består av små og Strategisk bedriftsutvikling inngikk i 2004 et forpliktende mellomstore bedrifter som så Den strategisk bedriftsutvikling i samarbeid for å øke verdi- potensialet dette ville kunne ha for sammenheng med profi leringen skapningen fra deres felles, reiselivsutviklingen i regionen. De har derfor siktet seg inn mot å pro- så mot Skottland og New Zealand dusere salgbare produktpakker også komparative fortrinn: Store og den samordnede satsing der, på områder som vandreturer, pile- deler av inntil 6 800 kvadrat- på regionalt nivå, grimsturer, skitu- kilometer med nasjonalparker med felles mar- rer fra bedrift til kedsføring og «Det viktige har bedrift, ridning, og landskapsvernområder. Slik profi lering – blant juving, rafting, hadde ingen gjort det tidligere. annet The Whisky vært å få etablert sykling, klatring, Trail i Skottland Nasjonalparkriket jakt og fi ske, kul- i forhold til sin tur og natur – for AV BJØRN R. JENSEN egen satsing på som selve å nevne noen av [email protected] nasjonalparkene ‘fyrtårnet’ i tilbudene. – og i forhold til – Her er det Heller ikke på nasjonalt nivå er det det utenlandske profi leringen.» snakk om både utviklet prosjekter eller opprettet markedet. Nasjo- landskap og his- institusjoner eller fora for felles nalparkriket ble torie, ulike spill næringsutvikling i randsonene det samlende navnet. Faste ruter og festivaler – og så mat. Her kom- av landets mange nasjonalparker mellom ulike destinasjoner ble mer tanken om en «Produktvakt- – utover noen enkelttiltak. deres «Trail». Noe liknende hadde mester» inn, når vi nå etter hvert – Kommunene ingen opplevd her i landet tidli- går over i en driftsfase hvor det i og næringslivet, gere. stadig større grad vil være opp til og alle støttespil- hver enkelt kommune, gründere og lerne, har derfor Komparative fordeler næringslivsaktører å videreutvikle vært pionerer på – De seks kommunene grenser ikke og skape nye tilbud: Noen må sikre Folk invaderer fjellheimen, som her ved Gjendesheim i Nord-Gudbrandsdalen, men sine områder, sier bare mot deler av nasjonalparkene kvaliteten på de produktene som en. regionsjef Nord- Dovre, Dovre-Sunndalsfjellene, tilbys innenfor Nasjonalparkriket. Det viser seg faktisk at mange fra infrastruktur og energi, sier Aasaa- Gudbrandsdal, Ole Ole Jotunheimen og Rondane, den Det er lite med maler på nasjonalt primærnæringene i regionen også ren. Aasaaren Aasaaren. kommende Reinheimen og den plan her, og lite med sertifi serin- har valgt å studere reiseliv nå, for å Men i bunnen ligger virksom- planlagte Breheimen. Skjåk kom- gen og annen kvalitetssikring, sier få et ben til å stå på, næringsmes- heter som allerede eksisterer, med Unik posisjon i Europa mune kan bli dekket 85 prosent av Aasaaren. sig. For noen dager siden ringte det tilbudsom allerede fi nnes. Han er også styreleder i regionpro- nasjonalparker, Lesja 80 prosent, en barnehagestyrer og undersøkte – Det er hele poenget, å trekke sjektet Nasjonalparkriket, som har Dovre 73, Lom 60, mens Vågå og Viktig kompetanseutvikling muligheten for å få innarbeidet en større verdier ut av allerede eksis- samordnet satsingen på næringsut- Sel dekkes i overkant av 20 prosent. Samordnet satsing har vært nøk- nasjonalparkprofi l i barnehagene. terende opplevelsestilbud. Investe- vikling i de seks fjellkommunene. Det er altså snakk om betydelig areal kelbegrepet for at Nasjonalparkriket Dette er et viktig trekk for fremti- ringene har derfor vært forholds- For de er små, for små til å kunne for mange av dem – og dette utgjør i har kunnet samle den støtte som den, fortsetter han. vis små, og i stor grad konsentrert etablere store reiselivsdestinasjoner en hver sammenheng en betydelig har vært nødvendig for å kunne rundt etableringen av faste ruter på egen hånd. Så da de seks – Vågå, utfordring, sier Aasaaren. drive prosjektet – økonomisk og En merverdi for alle aktører mellom destinasjoner og felles mar- Lom, Skjåk, Sel, Lesja og Dovre – så Men også en betydelig, kompara- faglig. Det har gått to år siden partene kedsføring og salg av dem, fortset- at regjeringens forslag om en eta- tiv fordel, sammenliknet med – Vi er blitt møtt med stor entu- undertegnet en samarbeidsavtale ter han. blering av den nye nasjonalparken mange andre kommuner som siasme og støtte fra myndighetene, for å drive prosjektet Nasjonalpar- Reinheimen og landskapsvernom- grenser mot nasjonalparker: Felles og kompetansemessig har Trans- kriket. Prosjektet vil etter hvert gå Konkrete tiltak virker best rådet Breheimen ville stille dem i en profi lering innenfor et forholdsvis portøkonomisk Institutt, NIBR og over i en driftsfase, hvor merver- Kommuner og næringsliv som har unik posisjon, med seks nasjonal- begrenset område. Høyskolen i Lillehammer vært gode diene må synliggjøres – både for holdt på med prosjekt i forhold til parker innenfor sine grenser, gikk – Det viktige har vært å få eta- samarbeidspartnere. Forskning og turistene, næringslivet, kommu- region og fylke eller ulike andre de sammen om prosjektet Nasjo- blert Nasjonalparkriket som selve kompetanseoppbygging er avgjø- nene og innbyggerne. myndigheter, gjennom mange år, nalparkriket. I forhold til den stør- «fyrtårnet» i profi leringen. Men rende for å gi ungdommen her – Det er viktig å få frem at alle kan etter hvert oppleve en omstil- relse, de arealtyper og det mang- de tilreisende trenger ikke engang muligheten til å skaffe seg viktig skal ha utbytte at satsingen. Derfor lingstretthet. Prosjektet ble derfor fold disse parkene representerer, trenger å gå i fjell og mark, om de kompetanse i eget område og kunne har prosjektet også hatt utløpere i lagt slik opp at det kunne vise lokale setter de regionen i en særstilling heller vi benytte de svært mange fungere i det regionale reiselivet. mange retninger, som kompetanse, resultater raskt. At de konkrete til- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 SAMFUNN & ARBEIDSLIV 29 32 parker — 10 på vent Nasjonalparklandsby NORGE HAR 32 nasjonalparker, hvorav syv på MED EN OPPRETTELSE av Breheimen og Rein- Svalbard. Det er til dels betydelig reiselivsaktivitet heimen nasjonalparker kan Norge få sin første knyttet til mange av dem – mest i Jotunheimen nasjonalparklandsby. Det vil bli kommunesenteret (bildet t.v.) med over 100 000 besøkende i året. i Lom, Fossbergom, som kan ende opp med denne Minst i Rago med 500. Det skal opprettes 10 nye, unike statusen her i landet, skriver Nationen. Tett- samt at tre gamle skal utvides, skriver Fædre- stedet blir liggende klemt inn i mellom Jotunhei- landsvennen. Finnmark kan være nærmest, med men, Breheimen og Reinheimen. Bebyggelse inne nasjonalpark på Seiland og Varangerhalvøya. Hal- i nasjonalparker er derimot ikke uvanlig utlands. lingskarvet og Reinheimen er anbefalt, men har I delstaten Alberta i Kanada ligger for eksempel lig- ikke vært i Stortinget. Breheimen – Mørkrisdalen ger byen Banff (bildet t.h.), med om lag 6000 inn- landskapsvernområde kan være lenger unna. byggere, inne i nasjonalparken med samme navn.

FOTO: SCANPIX

FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX Fakta Opplevelses- økonomi ■ I 2004 inngikk Region rådet i Nord-Gudbrands- dal, reiselivslagene og fjellstyrene i Nord-Gudbrands- dalen, Oppland Fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland og Stats- skog Sør-Norge en samarbeidsav- tale om å utvikle Nord-Europas nasjonalpark- region nummer en. Målsettingene med prosjektet er økt verdiska- ping i de små og mellomstore reiselivs bedriftene i regionen og økt verdiskaping i tilgrensende nærin- ger, som annen servicenæring og landbruket.

Tiltaksplan ■ Kompetansen innen naturbasert reiseliv og nasjo- nalparkforvaltning skal også utvikles videre. I 2004 ble det satt ned syv arbeidsgrupper for Nasjonal- parkriket, med representanter fra lokale, regio nale og nasjo- nale institusjoner og bedrifter. Rapportene fra dem danner grunnlaget for den langsik- tige tiltaksplanen. Fra i år har med prosjektet «Nasjonalparkriket» sikter de seks kommunene i regionen mot økt verdiskapning gjennom sin unike posisjon som Nord-Europas nasjonalparkregion nummer arbeidet med å utvikle og utnytte områdene i nærings- takene ikke skulle føre til at noen Bygger et kompetanseorgan muner, bedrifter og andre aktører mye større enn hva som hentes ut sammenheng vært overtatt nasjonalparker eller kommuner Fra første dag ble det derfor bestemt kan søke bistand og rådgivning. i dag. Å få dokumentert effektene av regionen selv. Regionsjef kunne bli favorisert, var partene at det skulle satses på konkrete til- Det kunne etableres en modell blir derfor viktig i årene fremover, Nord-Gudbrandsdal, Ole spesielt oppmerksomme på. tak, gjennom arbeidsgrupper for hvor reiselivslagene kunne få kva- sier Aasaaren. Aasaaren, er styre leder for – Det er et generelt råd vi kan blant annet skilting, markedsfø- litetssikret tiltakene sine, samtidig – Angående nye tilbud – ifølge gi andre kommuner og regionen ring, område- og produktutvikling, som de fortsatt hadde full kontroll Gudbrandsdølen/Dagningen er det som tenker på å samarbeide: Vær kulturlandskap og kulturminner. over de lokale tiltakene. Noe til- krefter i gang for å få til luftskipsturer – for eksempel Geiranger – å få til konkret og vis resultater i alle kom- Resultat ble et omfattende arbeid svarende mangler også nasjonalt, over Nasjonalparkriket fra 2008? en rute mellom de ulike destina- munene i løpet av omkring stan- forteller han. – Ja, om de nå ikke bare fl yr over. sjonene. Som i vest går markeds- kort tid. Nærings- dardisering De må i det minste lande og bruke føringen mye mot utlandet, og livet har ofte vært «Det er et råd av skilting og Zeppeliner over Valdresfl ya noen penger hos oss, for eksempel randsonene mot vernet område gjennom så mange merking langs Verdiskapingspotensialet kan være på matservering, sier han. er de som er interessante for pro- prosjekt og omstil- vi kan gi: Vær de faste rutene stort: En sammenlikning prosjek- duktutvikling og vekst. Men en linger at de lett blir konkret og vis – med markerte tet har gjort mellom Jotunheimen Ser mot vest, øst og utlandet etablering av Reinheimen og Bre- lei ennå ett – mens stoppunkt og nasjonalpark og den halvparten så Nasjonalparkriket som prosjekt har heimen vil føre til at kommuner i synlige resultat resultater i alle høydepunkt i store Sumava i Tsjekkia viser at sist- også hatt interesse i andre kommu- vår region får mesteparten av sine raskt skaper ny kommuner i løpet hver kommune nevnte har over 400 årsverk knyttet ner – først og fremst vestover. areal vernet. Det tvinger myndig- entusiasme. Aktø- – profi lering, til forvaltning, oppsyn og informa- – Vi har allerede hatt møte med hetene til å tenke helt nytt om en rene kan for eksem- av kort tid.» booking og kom- sjon – Jotunheimen har knapt syv. kommuner i vest i forhold til pro- aktiv reiselivspolitikk. Nasjonal- pel også bidra med munikasjon. Sumava har to millioner besøksda- sjektet vårt, og vi ser like gjerne parkriket har opparbeidet seg en ulike former for – Nasjo- ger i året. Jotunheimen har noe over mot vest som øst i forhold til viss kompetanse på slike spørsmål, innsats – noen med arbeidskraft, nalparkriket har dermed også et ti prosent av dette. interessefelleskap. Spesielt inter- så det er bare for ministrene å ta andre med økonomiske midler, sier potensial i seg til å bli et kompe- – Det er umulig å si nå, hvor stort essant vil det være å kunne knytte kontakt, sier styreleder Ole Aasaa- Aasaaren. tanseorgan der reiselivslag, kom- potensialet er, men det bør være oss opp mot Vestlandsfjordene ren i Nasjonalpark riket. 30 NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Omdømmesmell ga ikke tap ETIKK & Bama ble sterkt kritisert tidligere i nesten 14 prosent i fjor, og har år fordi deres såkalte «etiske bana- fortsatt å øke i år. ner» fra Costa Rica slett ikke var – Vi merker ingen effekt av NRK produsert med arbeidernes velferd Brennpunkts dokumentar om SAMFUNNSANSVAR for øyet. Men dette har ikke ram- Bend-it-bananen, sier Bama-sjef met bedriftens omsetning. Rune Flaen til avisen. Det skriver Finansavisen, som Bama var opprinnelig et sel- slår fast at den negative avisom- skap som utelukkende importerte NYHETER – OVERSIKT – NYTTE talen ikke har bremset salget av bananer, men de distribuerer i dag verken bananer eller andre varer. en rekke vareslag i segmentet frukt E-post til redaksjonen: [email protected] Bedriftens omsetning økte med og grønt.

Alkoholbruk koster EU-landene 1000 milliarder kroner: Tapt arbeid

koster mest Bildetekst Den totale prislappen for medlemslandene, og er av samme mer alle de som håndterer fl askene størrelse som en tidligere har fun- før innholdet havner i konsumente- alkoholbruken i EU-landene er net for tobakk. Nesten halvparten nes glass. Det er en vanlig antakelse beregnet til 100 milliarder kroner. – 59 milliarder euro – skriver seg at dette antallet vil gå ned dersom en Nesten halvparten utgjøres av fra tapt produktivitet i arbeidslivet lykkes å få europeerne til å drikke som følge av fravær, arbeidsledighet mindre. Men det er langt fra sik- tapt produktivitet i arbeidslivet. og for tidlig død, henholdsvis 9, 14 kert, hevder forfatterne av rappor- og 36 milliarder. ten. De studiene som foreligger om AV EIVIND JAHREN Institute of Alcohol Studies i sammenheng mellom alkoholbruk [email protected] England, som har utarbeidet rap- og sysselsetting, konkluderer slett porten for EU-kommisjonen, har ikke med at antallet ansatte i hotel- Tidligere i sommer publiserte EU også forsøkt å regne ut de mer ler, restauranter, puber og så videre rapporten «Alcohol in Europe», «uhåndgripelige» kostnadene, som har noen sterk samvariasjon med den første omfattende analysen skyldes lidelse og tap av velferd. alkoholforbruket. som EU-kommisjonen har bestilt Dette er selvsagt langt vanskeligere, om alkoholrelaterte problemer i og kanskje til og med etisk uforsvar- Alkoholpolitikkens unionen og hva som kan gjøres for å lig. Prislappen ender på 270 mil- muligheter redusere dem. Rapporten er et ledd liarder euro. Og det fi nnes virkemidler for å i EU-kommisjonens arbeid med å redusere alkoholbruken og dermed utarbeide en bredt anlagt strategi Forlenger og forkorter livet alkoholskadene i Europa. Ifølge rap- mot alkoholproblemer som forven- I rapporten er det også tatt høyde porten ville en avgiftsøkning som tes å foreligge i løpet av høsten. for at alkohol forlenger livet til tusen førte til 10 prosent dyrere alkohol Å vurdere alkoholens betyd- mennesker i Europa på grunn av i hele unionen ville spare 9 000 liv ning på godt og vondt i Europa er at en viss beskyttende effekt mot – i tillegg til at det ville bringe 13 på ingen måte noe enkelt foreta- hjertesykdom. Til gjengjeld tar alko- milliarder Euro mer inn i landenes kende. Europa har en sentral rolle i holen livet av anslagsvis 195 000 statskasser. Dersom tilgangen til det internasjonale alkoholmarkedet. europeere årlig. alkohol ble strammet inn med 24 En fi redel av verdens alkoholpro- Dessuten rammer alkoholdøds- timer i uka over hele unionen, ville duksjon skjer i Europa, halvparten fallene gjennomgående yngre men- 123 000 leveår kunne vinnes. Et av all vindyrking. Sju av ti fl asker nesker, mens det stort sett er de reklameforbud ville ha en gevinst med alkoholvarer som eksporteres eldste som profi tterer på alkoholens på 202 000 leveår. Og dersom bare i verden krysser grensene mellom beskyttende effekt. Omregner en hver fjerde av dem som har et risika- europeiske land eller til land uten- dermed til «ødelagte leveår», fram- belt forbruk fi kk adekvat rådgiving for verdensdelen. står alkohol som den tredje viktig- fra helsetjenesten, ville 408 000 Og selv som forbruket har sun- ste risikofaktoren for ødelagt helse i leveår kunne reddes. ket gjennom fl ere tiår, tar europe- Europa – etter tobakk og høyt blod- Dersom en tenker seg at en iverk- erne fortsatt godt unna av lasset – i trykk, men foran overvekt. satte en pakke av tiltak bestående av gjennomsnitt 11 liter ren alkohol per promillegrenser som ble fulgt opp voksen innbygger i året, ned fra 15 Skaper arbeidsplasser med tilfeldige promillekontroller, for 40 år siden. Når det er vanskelig å iverksette til- avgifter, begrenset tilgjengelighet, Med alkoholbruken kommer tak som effektivt begrenser bruken reklameforbud og intensivert råd- også de alkoholrelaterte skadene. av alkohol i EU, kommer det selv- giving fra legene, regner forskerne EU har publisert rapporten «Alcohol in Europe», en del av EU-kommisjonens strategi Og disse koster penger. Bare de sagt av at det er sterke økonomiske med at en kunne øke EU-borgernes rapporten tar også høyde for at alkohol kan ha en viss effekt mot hjertesykdom. mer «håndgripelige» kostnadene interesser knyttet til produksjon og samlede liv med 1,4 millioner år. beløper seg til 125 milliarder euro, omsetning. Et opplagt argument i oner voksne har statistisk sett vært i som drikker selv, viser rapporten. eller svimlende 1000 milliarder så måte er alle arbeidsplassene som Rammer ikke bare brukerne slåsskamp etter å ha drukket i løpet Kanskje verst går det ut over barna: kroner. Beløpet tilsvarer 1,3 pro- skapes. Bare i produksjonen jobber En regner med at det i EU fi nnes 23 av det siste året. Men alkoholpro- 60 000 barn bli født med lav fød- sent av bruttonasjonalproduktet i det 750 000 personer, i tillegg kom- millioner alkoholister, og sju milli- blemene rammer slett ikke bare de selsvekt som indikerer at mora har UKEAVISEN LEDELSE – NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 31 Nordmenn i amerikansk skattesak Har ikke stumpet tobakksaksjene Finansrådgiver Helge Vilhelmsen er en av fl ere nordmenn som er blan- Finansminister Kristin Halvorsen (tidligere Oljefondet) har i en det inn i en amerikansk skattesak hvor fl ere toppsjefer i revisjonsfi rmaet sa for snart et år siden at hun ville årrekke investert i milliarder i KPMG er siktet. kvitte seg med statens tobakksak- tobakksindustrien. Det dreier seg om saker hvor revisjonsselskapet skal ha fabrikkert fi k- sjer. Så langt har ikke regjeringen Kreftforeningen er sterkt kritisk tive fi nansielle tap som velstående enkeltpersoner i USA har brukt som fulgt opp saken. til at regjeringen ikke har gjort noe fradragsposter for å redusere skatten, skriver Dagens Næringsliv. Regjeringen kan heller ikke love mot Norges tobakksinvesteringer. Vilhelmsen, som er daglig leder og eier i selskapet Skandia Capital, mer enn at den på et eller annet – Jeg hadde håpet at de kunne og dessuten styreleder i fotballklubben Skeid, er nå siktet av norske tidspunkt skal vurdere om den skal være tøffe nok til å kaste aksjene Økokrim. Flere nordmenn skal ha opptrådt som stråmenn i forbindelse kvitte seg med tobakksaksjene, ut av fondet, sier generalsekretær med transaksjoner som både norsk og amerikansk politi mener er ulov- skriver Dagsavisen. i Kreftforeningen Anne Lise Ryel, lige, skriver avisen. Statens pensjonsfond – Utland til Dagsavisen. Anne Lise Ryel skulle ønske regjeringen var tøffere. FOTO: SCANPIX

FOTO: JØRGEN BRAASTAD/SCANPIX GRAF: PETER ANDERSON PÅ GRUNNLAG AV ECAD-STUDIEN OG GLOBAL STATUS REPORT ON ALCOHOL POLICY

20 18 16 1950 14 2005 12 10 8 6 4 2 0

Italia Irland Spania Hellas Belgia Norge Finland Sverige Portugal Frankrike Østerrike Tyskland Danmark Nederland Storbritannia

Sammenlikning av «restriksjonsnivået» i europeiske land i 1950 og 2005. Ulike politiske tiltak har fått en verdi, slik at landene kan sammenliknes over tid og med hverandre. Harmonisering av FOTO: EIVIND JAHREN alkohol i Europa — Det skjer på mange måter en et entydig bilde. harmonisering i Europa når det – Det som slår en når en betrak- gjelder alkohol, sa Peter Anderson, ter alkoholbruk i Europa over tid, er at det har skjedd en delvis harmoni- som har skrevet EU-rapporten, da vi sering. Innenfor EU har det skjedd traff ham i Oslo i våres. en tilnærming mellom alle landene når det gjelder forbruksnivå. Når Peter Anderson er i dag uavhen- det gjelder «fylledrikking» har det gig folkehelse-konsulent som har skjedd en tilnærming mellom de utført rapportarbeidet på vegne av nye 10 medlemslandene og de 15 Den framstående alkoholforskeren Institute of Alcohol Studies i Eng- gamle. Og når det gjelder drikke- Peter Anderson påviser at landene i Europa er blitt mer lik hverandre land som fi kk anbudet på EU-rap- varepreferanser har de 15 gamle både når det gjelder alkoholforbruk, porten om alkohol i Europa. En av medlemslandene blitt mer lik hver- bruksmønster og alkoholpolitikk. hans konklusjoner, er at det skjer andre. en harmonisering når det gjelder Anderson peker på at det synes ningene i tilgjengelighet er blitt mye alkohol i Europa. – Mens de som å være en trend i retning av et mer svakere i de nordligste landene, men før drakk mest har redusert sitt for- risikofylt bruksmønster blant unge først og fremst et økt «alkoholpoli- bruk, drikkes det mer i land som mennesker i store deler av Europa. tisk nivå» i mange land. tidligere hadde et lavt forbruk, viser I et femtiårsperspektiv er det Landene i sør henger imidlertid han. Samtidig er fylledrikking på liten tvil om at europeiske land har etter når det gjelder alkoholavgif- vei inn i Sør-Europa og et konti- nærmet seg hverandre også politisk. ter. Bare drøyt halvparten av EU- nentalt drikkemønster gjør seg – Selv om forskjellene kan synes landene har avgift på vin i det hele gjeldende i nord. store i dag, er skillet mellom de tatt. Men fl ere land har en spesiell Anderson understreker at dette mest restriktive og de mest liberale målrettet avgift på rusbrus, noe er ganske grove sammenlikninger landene i vår verdensdel blitt mye som har redusert forbruket vesent- av sammensatte trender. Det er ikke mindre. Det skyldes også at begrens- lig etter at den ble innført.

Gi karrieren din et løft!

MBA in International Business 3 Bygg opp et internasjonalt nettverk: Forelesninger i Oslo, London og Paris 3 Studer ved siden av jobb. Undervisning i helger, fordelt over 2 år 3 Høy kvalitet til en svært konkurransedyktig pris mot alkoholproblemer. Alkohol tar livet av om lag 195 000 mennesker hvert år, men 3 Universitetsutdanning er fordelaktig, men kan erstattes av bred arbeidserfaring 3 Neste oppstart: September 2006 drukket under svangerskapet. Et av vokse opp i en familie med ruspro- Ta kontakt for mer informasjon: seks tilfeller av overgrep mot barn blemer. Promillekjøring tar livet av eller omsorgssvikt skyldes alkohol, 10 000 personer – i tillegg til fylle- Norsk-Tysk Handelskammer, Drammensveien 111, 0273 Oslo og 5–9 millioner barn lider av å kjørerne selv. Kerstin Wenzel, +47 22 12 82 41, [email protected], www.handelskammer.no Kpib`Xµjk\e]fijfc#m\jk\e]fid‚e\ 8cXepX 9VaZ 7Vc\;JC96B:CI

ÉM`\im\[\kkXm[\ep\Xec\^^\e\k`cKpib`X_lj`8cXepX%G‚]\d‚i_Xi[\eJpbbpcm\eYXj\ik\m`ibjfd_\k\eYc`kkjkµijkg‚Yp^^`e^ f^jXc^Xm]\i`\Yfc`^\ik`cefi[d\ee`Kpib`X%=i\d[\c\j\igi`j\e\`Kpib`XcXe^kcXm\i\\ee]fik`cjmXi\e[\`JgXe`X#f^\bjg\ik$ \e\kifig‚\e‚ic`^gi`jm\bjkg‚(,$)'gifj\ekÉ%    =iXi\gfikXja\g‚KM)Ep_\k\e\),%Xgi`c)''-

Kpib`X_lj<`\e[fdd\i ›J\ekildje´ik ›Lkj`bkfm\iD`[[\c_Xm\kf^ ›Bfikm\`k`cjkiXe[\e 8cXepXYp ]iXbi%+,'%'''#$ ›C\bi\YXjj\e^fdi‚[\i ›?µpjkXe[Xi[

J\im`Z\$BleejbXg$Kip^^_\k

;\e µb\e[\ `ek\i\jj\e ]fi Kpib`Xj \`\e$ [fdjdXib\[ _Xi ]µik k`c Xk dXe^\ ep\ Xbkµi\i _Xi jkXik\k jfd \`\e[fdjd\$ ^c\i\\cc\ilkYp^^\i\%Ef\ed\[Y\[i\ bfdg\kXej\ f^ _µp\i\ ^iX[ Xm j\i`µj`$ 9fc`^[iµd]iXbi%(%,/'%'''#$ 8iXd`j \i jk\[\k ]fi [\d jfd µejb\i ‚ i\Xc`j\i\ ]\i`\[iµdd\e k\k \ee Xe[i\% ;\kk\ \i m` ` Kpib`X_lj d\[ \e jg\j`\ck Õfkk c\`c`^_\k% ;\k jbXc e\dc`^ c\k\j c\e^\ ]fi‚ jm´ikY\m`jjk\g‚#f^m\c^\i[\i]fible Ôee\dXb\ek`c[`jj\c\bi\\`\e[fdd\e\%C\`c`^_\k\e\\i`ee_fc[j$ \i]Xie\ f^ gif]\jafe\cc\ jXdXiY\`[j$ i`b\f^^‚ifm\ikfgcXe#ef\jfd^aµiXkdXe\eb\ckbXe`em`k\i\ gXike\i\ jfd m` m\k bXe ^XiXek\i\ ]fi Y‚[\jkfi]Xd`c`\ef^m\ee\ilk\e‚]µc\XkgcXjj\e\i\kgifYc\d% jclkkgif[lbk\kj bmXc`k\k% D\[ ^f[\ i\$ 8ec\^^\k ]fi µmi`^ ]i\djk‚i clbjli`µjk f^ d\[ \e mXbb\i lkj`bk ]\iXej\i f^ c\e^i\ ]Xikjk`[ \ee ef\e jfdbXekXgljk\e]iX_m\djfd_\cjk%>f[\fggc\m\cj\if^_p^^\ Xee\eefijb]fi_Xe[c\i`Kpib`X#\iKpi$ \ieµbb\cfi[%?mX_µi\jm\cY\[i\lk\ee\ebXc[]fi]i`jbe`e^g‚ k\iiXjj\ed\ej[\emXid\jfc\e^‚ijXbk\e\[`_fi`jfek\e6 b`X_ljf^j‚Yc`kk]µijk\mXc^\kk`cÕ\i\Xm[\ 8iXd`jm`c]i\djk‚jfd\`g\ic\`[\kkpib`jb\d`caµ\k#f^e‚\i[\k jkµijk\f^Y\jk\\eki\gi\eµi\e\`8cXepX% f^j‚dlc`^]fifjjjbXe[`eXm\i‚kX[\c`[\kk\\m\ekpi\k%

www.tyrkiahus.com - tlf: +47 46 66 00 00 UKEAVISEN LEDELSE – NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 33

Øystein Kristiansen kom til Fire norske ingeniør- Singapore i 1992, og har bygget studenter vant EM for seg opp som barne-tv-underholder studentbedrifter med i Asia. Nå blir hans fi gur Einstein sin metode for renhold dataspill-helt. Side 36 av toalettskåler. Side 37 FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK NYSKAPING

Lars Monrad-Krohn: –Forskere som selgere gir troverdighet FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK HÅKON DAG FOTO: 34 NYSKAPING NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Vil gjøre selgere av forskere til de produktene som skal selges. Da blir lønnsomheten et relativt INNOVASJON oversiktlig regnestykke, hvor utgif- tene til en innleid medarbeider set- Mange salgsbedrifter vil med hell kunne benytte forskere som tes opp mot den meromsetningen bedriften kan få i form av større salgsstøtte når de forbereder et tilbud og forhandler med en volum eller høyere pris. kunde. Forskeren kan hjelpe til med å tilpasse produktet til kundens behov, og samtidig gi selgeren en ekstra troverdighet. Interessant for de små Hvis en liten bedrift leier inn en for- sker i eksempelvis én dag i uken AV DAG HÅKON HELLEVIK være snakk om å tilpasse produktet over to år, vil dette koste i under- [email protected] til et marked, påpeker han. Innen kant av en million kroner for hele IKT er dette særlig aktuelt hvis perioden, anslår Monrad-Krohn. Da Det mener Lars Monrad-Krohn, en selgeren er en lokal forhandler av er både lønn, overhead og nødven- erfaren bedriftsetablerer fra data- et produkt som i utgangspunktet dige interne opplæringskostnader bransjens barndom og i dag tilknyt- er importert, og hvor produsenten regnet inn. Hvis bedriften opererer tet Universitetet i Oslo. Hans tanker ikke har skreddersydd sine varer med en dekningsgrad på 30 prosent om forskere som salgsarbeidere er for det relativt beskjedne norske når de selger sine produkter, vil en tuftet på erfaringer fra IKT-indus- markedet. meromsetning på tre millioner kro- trien, men han mener dette er en – Jeg opplever Norge som en IKT- ner være nok til å fi nansiere hele mulighet som virksomheter også industriell bananrepublikk, preget tiltaket. innenfor andre av store utenland- – Da snakker vi om tall på et nivå bransjer bør kunne ske konsern som som kan gjøre et slikt grep interes- benytte seg av. «Å leie inn en selger inn sine sant – ikke bare for de store bedrif- – Jeg tror tan- standardvarer. tene, men også for de små som ken har mye for høyt utdannet Ofte følger da en kanskje bare har en liten håndfull seg i alle nærin- forsker i dyr tilpassings- ansatte. Samtidig får bedriften tilført ger hvor man ikke jobb helt automa- en kompetanse som vil bli igjen når — Forskere som salgsarbeidere kan selger hyllevare, en produkt- tisk med, for pro- forskerens engasjement er avsluttet, gi produktet ekstra troverdighet, men formidler tilpasnings- duktet er verken og vi vet alle hvor viktig kompetanse- mener Lars Monrad-Krohn. produkter med et tilpasset norsk oppbygging er i en virksomhet. Sær- visst intellektuelt prosess koster lovverk eller norsk lig gjelder dette i de små bedriftene, innhold. Ofte må penger, men forretningskultur. hvor mulighetene for å få impulser det typiske for en fåmannsbedrift tid at bilselgere har generelt dårlige varen spesialtil- Det er ikke for utenfra kan være begrenset. Den er jo at alle jobber beintøft og har kunnskaper om produktet sitt. De passes kundens det bør likevel ingen ting at data- kompetansen en internt engasjert lite tid til overs. Så om jeg sier at kan gjengi en del tekniske fakta, behov, og særlig i være økonomisk bransjen jubler forsker kan gi, er noe helt annet enn dette er en ordning alle kan bruke, men de argumenterer i hovedsak mindre bedrifter hver gang myn- den standardiserte opplæringen så vil jeg ikke underslå at de minste bare med at «denne bilen er veldig kan dette være en overkommelig dighetene endrer bedriften kan få fra eksempelvis den bedriftene bør tenke seg litt ekstra god å kjøre». En uavhengig og høyt oppgave som blir regnskapsreglene, utenlandsk baserte opphavsmannen nøye om før de forsøker. spesialisert medarbeider, som en litt for stor for den også for relativt for da er de sikret til produktet. forsker er, vil kunne selge bilen på faste staben. Innen små bedrifter.» både utviklings- Begrensningen for en liten Bilselgere en helt annen måte. Riktignok vil byggebransjen for arbeid og salg av bedrift, påpeker Monrad-Krohn, vil Som et eksempel sammenligner salgsbedriften risikere at forskeren eksempel, vil det enda et sett med kunne være å ha ressurser til å gi han den norske IKT-bransjen med i noen sammenhenger konklude- være en problemstilling hvordan nye særnorske løsninger. den hospiterende forskeren nødven- bilbransjen: Begge selger impor- rer med at en kunde med et sær- en bygning kan tilpasses brukerens Å leie inn en høyt utdannet for- dig grunnopplæring i bedriftens terte standardprodukter med sel- skilt behov vil være best tjent med organisasjonsform på best mulig sker i en slik tilpasningsprosess kos- strukturer og forutsetninger. gere som skal forklare hvordan pro- å kjøpe en annen vare, men dette måte. Utformingen av BIs nybygg i ter penger, men det bør likevel være – Bedriften må være så stor at duktet passer til kundens behov, og vil oppveies av ekstra troverdighet i Nydalen i Oslo, er et godt eksempel økonomisk overkommelig også for den har ressurser til å samarbeide begge bransjene har «supportperso- de sammenhengene hvor vedkom- på denne type utfordringer. relativt små bedrifter, mener Lars med forskeren, for vedkommende nell» som har i oppdrag å sørge for mende faktisk anbefaler produktet. Monrad-Krohn. kan ikke arbeide løsrevet fra omgi- at produktet fungerer som det skal Jeg har selv opplevd bilselgere som Lokal forhandler – Poenget er at forskere sitter på velsene. Det kan være et problem i etter at det er solgt. har vært så lite teknisk kyndige at I andre sammenhenger kan det kompetanse som kan tilføre verdi de aller minste organisasjonene, for – Personlig opplever jeg imidler- de ikke forsto poenget da jeg for- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 NYSKAPING 35

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK ILL.FOTO: ISTOCKPHOTO.COM

IKT-folk bør bli fremtidens ledere! Informasjonsteknologien er blitt behersker datateknologi har en en så viktig del av samfunnet at kompetanse som stiller dem i en det er disse fagfolkene som bør bli særstilling når det gjelder evne til å lede effektive organisasjoner. fremtidens bedriftsledere, sier Lars Organisasjoner som prioriterer Monrad-Krohn. annerledes vil få et problem, mener han. Han mener dataekspertene sitter – Jeg pleier å si til mine informa- på kompetanse som er så vital for tikkstudenter at når de søker jobb, samfunnet at det gjør dem mer rele- må de se hvor i organisasjonen data- vante som ledere enn det økonomer, avdelingen ligger. Hvis den hører jurister eller andre teknologer er. direkte inn under toppledelsen, er Han sammenligner sin prioritering dette en bedrift de bør kunne søke med et valg det verdensledende seg til. Hvis avdelingen er lagt til et universitetet MIT i Boston gjorde sidespor, inn under økonomisjefen på 1960-tallet. for eksempel, bør de sky bedriften – Den gang defi nerte skolen som pesten. elektronikk som den nøkkelkompe- På samme måte må IKT-studi- tansen samfunnet ville være mest ene ved universitetene og høgsko- avhengig av, og slo fast at det var lene ta hensyn til at de skal utdanne elektronikkekspertene som burde ledere. være fremtidens ledere. I dag er IKT – Da må skolene sørge for at en slik nøkkelkompetanse. Derfor disse studentene får den ledersko- er det IKT-ekspertene som etter leringen de vil komme til å trenge min mening må forberede seg på som en del av sin undervisning, sier å bli vår fremtids ledere. De som Lars Monrad-Krohn.

EgZb^ZgZe€cniih]dl+#d`idWZg

Fakta søkte å diskutere kompresjon eller akademisk og offentlig fi nansiert akselavstand med dem. Dette sier karrière. En klassisk problemstil- ■ LARS MONRAD-KROHN jeg ikke for å kritisere bilbransjen, ling, ikke minst i diskusjoner (73) har blant annet vært med for valget av kompetansenivå på omkring kommersialisering av på etableringen av Norsk Data. selgerleddet er sikkert økonomisk forskningsresultater fra offentlige Han er i dag spesialrådgiver riktig for majoriteten av bilkjøpere. institusjoner, har vært mange for- ved Forskningsparken i Oslo, Men når det dreier seg om drama- skeres påståtte skepsis til det private og har en professor II-stilling tisk mer kompliserte produkter næringslivet. ved Universitetet i Oslo. som kan ha stor betydning for kjø- – Gjennom en slik ordning kan ■ Han mener forskere bør perorganisasjonens suksess, vil nok imidlertid en forsker få sjansen til å ha en oppgave ikke bare i å en beslutningstaker ønske seg en gjøre seg helt andre typer erfaringer. utvikle nye produkter, men høyere kompetanse hos den som Her kan forskeren møte de kundene også gjennom å være salgs- selger produktet. som faktisk skal omsette kunnska- støtte for bedrifter som skal pen til verdier, og han eller hun vil selge eksisterende produkter. 7>AA:II:GH:A<:H/ Interessant erfaring bli utsatt for helt konkrete daglig- Særlig viktig vil en slik rolle lll#hbj\Zi#cd Også forskeren bør ha stor interesse dagse problemstillinger. Det vil gi kunne være i virksomheter '')'*'+' av den næringslivserfaringen som forskeren en erfaring i å tilpasse sin som importerer utenlandske lll#W^aaZiihZgk^XZ#cd et slik salgsstøtteengasjement kan akademiske ballast til samfunnets produkter som må spesialtil- -&*((&(( gi, mener Lars Monrad-Krohn. En behov på en helt ny måte. passes et norsk marked. forsker er gjerne «fanget inn» i en 36 NYSKAPING NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

Den ordentlige Einstein til venstre, og hans egen tegnede versjon av seg selv til høyre. Som barne-tv- produsent er Øystein Kristiansen blitt både «Big in Japan» og stor en rekke andre steder. Nå skal han også bli å fi nnenne på dataspill.

Tv-gründer blir spill-helt

Kristiansen er selv kreativ leder i seriene har han hentet og fi lmet GRÜNDEREN for prosjektet. Han har drevet sitt fra opphold hjemme i Norge. Fakta eget selskap, Earthtree, i Singa- ■ pore i 13 år, og har skiftet karri- Hardt klima Øystein Kristiansen fra En norsk tv-gründer i Singapore blir hovedpersonen i erespor fl ere ganger. Hans første – Forretningsklimaet i Singapore Greåker kom til Singapore i et nytt dataspill. Medieparken i Fredrikstad har mot- jobb i verdensbyen var å tegne er steinhardt, sa han til Ukeavisen 1992, og har bygget seg opp de ansatte ved Jotuns malingsfa- Ledelse da vi traff ham i Singapore som barne-tv-underholder tatt 578 000 kroner i tilskudd fra Norsk Filmfond for brikk, et oppdrag han fi kk etter å for et par år siden. med et stort publikum over ha ringt den norske fabrikksjefen – Jeg er blitt lurt fl ere ganger hele Asia. å utvikle et cd-romspill med tittelen «Einstein». ■ på impuls fra en telefonkiosk på et fordi jeg ikke skjønte den asiatiske Nå skal Medieparken i gatehjørne. Navnet «Einstein» fi kk forretningskulturen. I Norge er Fredrikstad gjøre hans fi gur AV DAG HÅKON HELLEVIK Kristiansen har gjort seg selv til han av konferansieren på en lokal grunnholdningen at en avtale Einstein til dataspill-helt. [email protected] hovedpersonen i en delvis fi lmet klubb hvor han ble engasjert for skal være til fordel for alle parter. og delvis animert serie barnepro- å underholde gjestene. «Øystein» I Asia er det slik at hvis du gir meg I Medieparken på den tidigere grammer, med seertall på over ble for vanskelig å si for folk med noe, da er det naturlig for meg å hadde jeg et fi rma, og jeg hadde skipsverftstomta Værste skal 300 millioner, og han har i tillegg kinesiske tungebånd. forsøke å gi minst mulig tilbake. et sosialt og yrkesmessig nettverk spillet skal produseres av Are Hei- underholdt med sceneshows over Som Einstein spesialiserte Kris- Klarer jeg det, er jeg ikke en skurk, som hadde gitt meg svært mange denstrøm og Stein Lillemoen, to store deler av verdensdelen. tiansen seg på «speedpainting», men en smarting. Jeg brant meg gleder. Jeg hadde en livsstil som jeg av mennene bak fi lmkomedien han malte store bilder i full fart, på å gjøre muntlige avtaler, med svært gjerne ville beholde, og da var «Lange fl ate ballær.» Blankpolert bygde skulpturer og gjorde kari- det resultat at den andre parten det naturlig å slåss for å få det til. Hovedpersonen Einstein heter Den lille skallete gutten Einstein, katurer på scenen, og hadde gags «husket» en helt annen pris enn egentlig Øystein Kristiansen, og som den like blankpolerte Kris- hvor malingen føk rundt på sce- den vi hadde blitt enige om. Jeg To genier er fra Greåker ved Sarpsborg. Han tiansen har skapt med sin egen negulvet. På 90-tallet ble showet har også brent meg på ikke å være – Hva sier Albert Einstein til at du kom til Singapore fremtoning som til turneer som tok ham til blant nøyaktig nok selv i skriftlige avta- bruker navnet hans? som turist for 14 utgangspunkt, annet Vietnam, Brunei, Hong ler, med det resultat at motparten – Arvingene hans har faktisk år siden, med lite «Det begynte skal i spillet Kong og Tokyo. I tillegg produ- kunne forlange ekstraytelser i latt høre fra seg. De var ikke så annen bagasje begynne på sko- serte han tegnebøker, og laget et forhold til det kontrakten opprin- glade for navnebruken i utgangs- enn en sovepose med en fanden- len, men blir senter hvor barn skulle kunne nelig var ment å omfatte. punktet, men jeg fi kk en avtale og en tegneblokk. ivoldsk holdning, syk natten før utfolde sine kreative evner. – Du beskriver et nådeløst for- om at det var greit så lenge jeg Utgangspunktet første skoledag. Fjernsynskarrieren satset han retningsmiljø, hvorfor arbeider du ikke blandet inn Alberts navn hans var en bro- ‘dette skal jeg Mens han sover på for alvor i 2002. Da sto han på i Asia da? eller bilde i mitt arbeid. ket karriere som bare klare’.» begynner han bar bakke for andre gang, etter at – Det begynte med en fanden- – Han hadde vel såpass mange gatetegner og å fantasere om myndighetene i Singapore hadde ivoldsk holdning, «dette skal jeg fl ere krøller enn deg at det ikke er så tegneserieforfat- skolen og alt det trukket tilbake bevilgningene til bare klare». I mange år gikk det lett å ta feil? ter fra Norge, samt en kunstut- spennende han skal lære, og spill- et offentlig prosjekt han hadde sat- også veldig bra, blant annet fordi – Si ikke det. Vi er jo begge dannelse fra New York. I dag har deltakerne blir tatt med på en reise set alle sine penger på. Resultatet jeg hadde vært heldig og hadde genier, så likhetene er ganske han en posisjon i store deler av i tid og rom hvor fargestiftene blir har blitt en rekke tv-serier som er kommet hit i en oppgangskon- mange etter min mening, fl irer Asia som ikke er ulik den Asgeir Einsteins verktøy hver gang han blitt distribuert til en lang rekke junktur. Da den økonomiske kri- tv-produsent og nå også dataspill- Borgemoen har skaffet seg i Norge. skal videre fra et sted til et annet. land i regionen. En del av stoffet sen kom til Asia sist på 90-tallet helt Einstein Kristiansen. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 NYSKAPING 37 NYTT & NYSKAPT Dospyling til den store gullmedaljen COACHING GUIDEN FIRE NORSKE ingeniørstuden- Hvassing konstruerte pro- ter vant den store gullmedaljen duktet, kalt Flush, sammen med i europamesterskapet for stu- Kim Bøe, Thomas Endresen og dentbedrifter med en metode Øystein Strøm, alle avgangsstu- Hvordan bli bedre i din jobb for å vaske toaletter. denter på maskiningeniørstudiet – ledere som coacher ledere Oppfi nnelsen består av en ved Høgskolen i Telemark. beholder med sanitærvæske I NM for studentbedrifter ble AS3 Executive fokuserer på Executive som monteres i vannklosettets de nummer to, men etter å ha Coaching og Outplacement. Våre erfarne sisterne, og som gir fra seg en blitt pålukket ut til å konkurrere rådgivere er håndplukket for å gi deg som dose hver gang noen skyller ned. om EM-tittelen gikk de helt til leder en forretnings orientert og likeverdig Systemet kan ettermonteres i topps. dialog om din situasjon som leder. Vi har de beste analyseverktøy på markedet, og de fl este eksisterende wc-typer. Konkurransen gikk i Maas- kan sikre deg maksimal støtte i forhold til En av deltakerne, Martin Hvas- tricht i Nederland, og nordmen- problemstillinger i din virksomhet. sing, forteller til Teknisk Ukeblad nene er allerede kontaktet av en at han fi kk ideen fordi det var hollandsk produsent av sani- hans jobb å vaske toalettene i tærutstyr som er interessert i et heimen. samarbeid med dem. www.nordicexecutive.no De største ingeniørtabbene EN AMERIKANSK DAMKONSTRUKTØR på vann slik at stålfi brene rustet. Verre var det at 1920-tallet sto for tidenes største ingeniør- McDonald Douglas nye DC 10-fl y på 1970-tallet tabbe, men svenske skipskonstruktører anno hadde en serie feil som kostet 1000 mennesker Din partner for coaching 1628 følger i kjølvannet like bak. livet i en serie ulykker. og profesjonell Det skriver Teknisk Ukeblad, Det svenske bidraget er fl aggskipet Vasa, kommunikasjon som siterer teknomagasinet som kantret og sank etter noen Godkjent av Den Norske Coachforening,

ANPIX European Coaching Association, Wireds liste over verdens ti stør- få hundre meters seilas i 1628 Ålfjordsenteret American Board of NLP ste konstruksjonstabber. Flere fordi det hadde for høyt tyngde- av den var alvorlige nok, ikke punkt. Her blir Teknisk Ukeblad Individuell og teamcoaching

minst da den selvlærte ingeniø- FOTO: GERIG/SC UWE imidlertid irettesatt av en leser, ren William Mulholland i 1926 som påpeker at det var kongen, Sertifi sert utdanningsprogram bygde en demning på for dårlig og ikke konstruktøren, som – Business coaching – NLP-Practitioner grunn ikke langt fra Los Ange- hadde skylda. Skipet var bereg- – Life coaching – Business NLP les. To år senere brast demnin- net å ha ett kanondekk, men – Helsecoaching™ – NLP-MasterPractitioner Statue av kong Gustav II Adolf gen, og 450 mennesker mistet som ingen turte motsi. ingen hadde mot til å motsi Gus- livet i fl ommen som fulgte. tav II Adolf, som insisterte på å 5568 Vikebygd – Tlf: 53 76 71 30 – Faks: 53 76 71 42 På tabbelisten fi nner vi blant legge enda et kanondekk over det E-post: [email protected] – www.alreit.no annet el-nettet som brøt sammen og gjorde 30 første. Respekten for monarken kostet mange millioner hjem strømløse på grunn av ett enslig hundre mennesker om bord på skipet livet. overbelastet rele, og vi fi nner Firestones bil- dekk som eksploderte fordi gummien slapp inn Kommunikasjon er nøkkelen til suksess! Seminarer - Coaching Slår et slag for større skjerm Selvcoaching - Trening VI HAR LENGE VISST Så når han klasker skjermen at det går an å reparere et på høyre side og alle vinduene fjernsyn som fusker ved å fyker ut til venstre, skjer dette Ring Vikarhjelpen! slå i det med knyttneven. ved hjelp innebygde sensorer i Nå benytter NTNU-studen- maskinen. 32 17 10 20 ten Erling Ellingsen samme The New York Times har metode for å få pc-en til å omtalt saken i positive vendin- vise et større skjermbilde. ger, og det samme har fl ere Hvis han får lite plass dataselskaper. En omtale går ut på skrivebordet på mas- på at dette et «et kult triks uten kinen sin, kan han bare så mange praktiske bruksområ- www.vikarhjelpen.no dulte i skjermen. Da fyker der», en kommentar Ellingsen skjermbildet ut til siden, og har forståelse for. han kan rote videre på den – Jeg har aldri påstått at dette ledige plassen ved siden av. hjelpemidlet er så veldig praktisk. – Jeg hadde fått ny laptop, heter Desktop Manager, som Men jeg har i ettertid fått vite at og hadde det litt trangt på skjer- gjør at du kan ha fl ere liksom- Apple har patentsøkt et konsept Utviklende men, fordi jeg var vant til å ha to skjermer du kan hoppe mellom, der du kan ha en mp3-spiller eller store skjermer koblet sammen, ved å trykke en tastekombina- en laptop liggende på et bord, for forklarer han til Universitetsa- sjon. Dessuten visste jeg fra før så å smelle neven i bordfl ata for lederskap visa ved NTNU. at maskinen hadde et innebygd å bytte låt eller slide. Sensorer er Skap resultatorienterte medarbeidere – Det fi nnes et program som akselerometer, sier han. bra greier, fastslår han. med økte ferdigheter, større selvtillit, forandringsdyktighet, trivsel og økt nærvær! Med PPC-programmet® kan du og dine ledere praktisere et utviklende lederskap. I programmet inngår leder- og medarbeider- Ørepropp for militære og sivile operasjoner trening, veiledning og evaluering. EN ØREPROPP utviklet for militære formål Forskere og leger i Trondheim arbeider med Hvis du vil høre mer om praktisk trening for et utviklende kan bidra til å hjelpe mennesker som har et så å bruke mikrofonene i proppen til å ta opp lyden lederskap, ta kontakt med oss: sivilt problem som at de snorker. av snorking. Fordelen med øreproppen er at den PPC Consult Proppen bærer navnet Quiet Pro (tidligere sitter fast på hodet også når pasienten beveger Telefon: 92 83 81 62 – Internett: www.ppc.no Parat), og har en innebygd datamaskin, en mini- seg, samtidig som den ikke er ubehagelig å høyttaler, og en ytre og indre mikrofon. Den er bruke slik at den ikke forstyrrer søvnen. Oppta- utviklet ved Sintef i Trondheim, og er beregnet kene kan gi legene informasjon om snorkingen på å skille mellom tale og uønsket støy under slik at det blir lettere å planlegge operasjonen, militære operasjoner. Nå skal den bidra under og dessuten kan utstyret brukes til å kontrollere planleggingen av medisinske operasjoner, om operasjonen var vellykket, skriver Sintefs Vil du annonsere her? nærmere bestemt til å kartlegge snorkere før og nettsider. Ring Per på telefon 22 31 02 21 etter kirurgiske inngrep. 38 NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 – UKEAVISEN LEDELSE Hvordan si nei … og samtidig MER ENN JOBBEN bli godt likt som sjef Å si nei er ikke alltid like lett, og det er ofte en leders oppgave. Management Today gir råd og vink til sjefer som må si nei.

Berit Truls Ellen Morten Jan Lisa Cappelen Frogner Kjos-Kendall Müller-Nilssen Spurkeland Wade

Zinedine Zidanes nedskalling av sin moderfornærmende motspiller er det «mandigste» Lisa Wade har sett siden Gro Harlem Brundtland innførte ett års svangerskapspermisjon.

års svangerskapspermisjon. Og det begynner jo å steking hjemme – som nå kommer tilbake som bli en stund siden. en grusom backlash? Inspirert av dette praktfulle stykke natur på Neste etiske diskusjon oppstår på en fi sketur. fotballbanen, altså Zidane, tar jeg for meg mine Før jeg forteller om det må jeg krype til korset og sønner og brødre og spør hvordan de ville reagere innrømme følgende: Mine sønner har, uvisst av på for eksempel følgende utsagn: hvilken grunn, sett det som er å se av voldsfi lmer. De kjenner hver scene i Gudfaren, regner James Fisk og – Mora di er en møkkaskribent. Bond som barneskolelærdom, Pulp Fiction som et Eller: dannelsekriterium og er godt orienterte om PC- – Søstera di er tjukk. spill hvor det skytes og drepes over en lav sko. På bakgrunn av dette skulle man ikke tro at en Svarene jeg får fra henholdsvis sønn og bror, er fi sketur i Lofoten ville sette sinnene i bevegelse. forstemmende: Men her tok jeg feil. – Whatever … – Mamma, denne fi skingen – Vel, lillesøster, du er jo ikke «Men sommerens strider mot hele mitt indre. Ville akkurat noe siv lenger (he he). du likt å bli dratt opp med en følelser største dilemma krok i kjeften? Å ligge og sprelle Jeg synes dette er ufattelig slapt. og lide i en balje? in sommer har vært farget av etiske dilem- Hva skjedde med blodsbånd bare ligger der Jeg må innrømme at jeg ikke maer. Det begynte med Zidanes nedskal- og ære? Om å stå opp for sine som et mørkt har tenkt så mye på akkurat det. Mling av en ubehøvlet italiensk motspiller. nærmeste? Om å reagere, føle og Jeg er mer opptatt av usiktene til Italieneren sa noe stygt om Zidanes mor og søster, mene? bakteppe.» gratis, deilig og supersunn mid- vi kan bare ane hva, og franskmannen bråsnudde Sønn og bror kunne for dag i dagevis fremover. En lite som en illsint tyrk. I en verden der skuldertrek- eksempel ha sagt: empatisk og typisk materialistisk ninger er den vanligste reaksjonsformen på det innstilling, får jeg høre. meste, er det utrolig at verdens beste fotballspiller, – La det være klinkende klart: Min mor er en Debatten utarter. Noen hevder at etikken foran tre milliarder mennesker, blir så opphisset verdig kvinne og en gudbenådet forfatter. avhenger av hvor delaktig fi sken selv er i aktivi- over at noen sier noe stygt om hans nærmeste Eller: teten. Hvis kroken er i kjeften, viser det at fi sken at han glemmer kampen, ryktet og – En nedsettende kommentar om min søster, og du har latt seg friste og valgt å bite på. Med andre Av LISA WADE TV-kameraene og bare bykser til. Det vil angre på at du noen gang ble født. ord: den som er med på leken, får smake steken. Lisa Wade er trebarnsmor, forfatter er noe vidunderlig menneskelig ved På den annen side, fi sken må jo leve, og hvis den og rådgiver i The Performance Group. denne reaksjonen – i alle fall så lenge Dette ville det jo vært litt stil over (OK, OK, gud- trodde agnet var mat – hva galt er det egentlig E-post: [email protected] skallingen bare var i brystet og ikke benådet forfatter er muligens å ta litt sterkt i, men i det? medførte noen skade. Jeg vil gå så det er bare et forslag). Jeg er sikker på at Zidane Jo, siden fi sken selv spiser fi sk, må den regne langt som å si at Zidane er det første ordentlige ville sagt noe i denne retningen. Med TV-dekning med dødsstraff. Sånn er livet og reglene, og det mannfolket jeg har observert siden Gro Harlem og det hele. Hans mor og hans søstre har åpenbart må også fi sken være innforstått med. Brundtland skar igjennom overfor embetsverket i fått til en relasjon jeg ikke er i nærheten av. Kan Men hvis kroken bare har hengt seg fast i Finans departementet og sa: Det skal innføres ett det være alle dagene på kontoret – fremfor vaffel- halen, er fi sken helt uskyldig fanget. Det er all- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 26 – FREDAG 4. AUGUST 2006 39

Her er deres beste tips: ■ 3. Forklar hvorfor, men pakk som har bidratt til at denne situa- å akseptere et avslag hvis det ikke ■ 1. Tenk igjennom hva du skal ikke forklaringene inn i et fancy sjonen har oppstått. Si for eksem- truer selvfølelsen. si på forhånd, eller snakk med en språk. Gå rett på sak. Jo mer hånd- pel: «Dette skulle jeg ha forklart ■ 8. Tilby konstruktive alternativer venn. Er budskapet ditt klart, kan gripelige og spesifi kke grunnene tidligere». for fremtiden, men gjør det bare du unngå å forvirre den eller de dine er, jo bedre. ■ 7. Trekk frem positive implika- hvis du har noen. Ikke fi nn på noe du skal si nei til. Uklare budskap ■ 4. Vis at du bryr deg. Det er sjoner for enkeltpersoner sett fra som er urealistisk. kan i verste fall tolkes som at du følelser, ikke fakta som gjør det et bredere perspektiv. Dette fordi ■ 9. Ikke bli bekymret om du ikke for søker å lure noen. vanskelig å si nei, men vis likevel folk har en tendens til å tolke og skulle bli likt her og nå. Det kan ta ■ 2. Vær sikker på at du mener nei, sympati eller empati. forsterke avslag i retning egen tid, og noen ganger skjer det aldri. ikke begynn å vakle etterpå. Sier du ■ 5. Still spørsmål, særlig om hva person: «Får jeg ikke lønnsøk- Alt du kan gjøre er å prøve så godt nei i begynnelsen av en samtale, vil den du snakker med tenker og ning fordi jeg ikke er verdt det? du kan. Dette handler like mye om resten av det du sier bli lyttet til og føler. Lytt til svarene. Er han uenig med meg fordi han dem som om deg. forstått på en bedre måte. ■ 6. Ta ansvar for det du har gjort mener jeg er dum?» Det er lettere

FOTO: SCANPIX DET SKJEDDE — neste uke

Søndag 6. nasjonaldag i Singapore. Gunnlaug og Gunnleiv har navnedag, ■ i 1965 ble Singapore selvstendig www.ukeavisenledelse.no det er nasjonaldag i Bolivia og det er ■ i 1974 ble Gerald Ford tatt i ed minnedag for Hiroshimas ødeleggelse som USAs president etter at Richard Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og i 1945 . Nixon har trukket seg ressurspersoner som er opptatt av verdi- ■ i 1932 åpnet den første interna- ■ i 1984 ble Steffen Tangstad euro- skaping, samfunns ansvar og faglig utvikling. sjonale fi lmfestivalen i Venezia pamester i tungvektsboksing Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ■ i 1945 slapp det amerikanske ledelse, politikk, økonomi og næringsliv. Torsdag 10. bombefl yet «Enola Gay» en 20 kilo- Ukeavisen Ledelse er fri og uavhengig og ikke tonns atombombe over den japan- Lars, Lasse og Lorents har navnedag, et talerør for noen organisasjoner. ske byen Hiroshima. Omtrent 200 det er nasjonaldag i Ecuador. 000 mennesker ble drept og mer ■ i 1299 ble Håkon 5. Magnusson BESØKSADRESSE: Kongens g. 22, Oslo enn 100 000 såret hyllet som konge av Norge UTGIVER: Næringslivets Forlag AS ■ i 1998 stengte Statoil sitt første ■ i 1793 åpnet kunstmuseet Louvre PRIS: kr 1245 per år (45 utg.) oljefelt i Nordsjøen – Tommeliten i Paris TRYKKERI: Nr1Trykk as ■ i 1945 tilbød Japan å overgi seg Mandag 7. dersom keiseren fi kk beholde tronen REDAKSJON: Telefon: 22 31 02 10 Didrik og Doris har navnedag. Fredag 11. Telefaks: 22 31 02 15 ■ i 1827 ble Lillehammer kjøpstad E-post: [email protected] ■ i 1959 ble det første bilde av jor- Torvald og Tarald har navnedag og den tatt fra verdensrommet det er nasjonaldag i Tsjad. ABONNEMENT KL. 9-15: ■ ■ Telefon: 23 33 91 80 i 1990 avsluttet den afrikanske i 1922 ble «Deutschland, Telefaks: 23 33 91 51 nasjonalkongressen (ANC) sin Deutschland über alles» tysk nasjo- E-post: [email protected] væpnede kamp mot det hvite min- nalsang dretallsregimet i Sør-Afrika ■ i 1960 ble Tsjad uavhengig ANNONSE: ■ i 2001 gjeninnførte den britiske Telefon: 22 31 02 10 Tirsdag 8. Telefaks: 22 31 02 15 regjeringen selvstyre i Nord-Irland E-post: [email protected] Evy og Yvonne har navnedag. etter en kort suspensjon ■ i 1444 ble det første slavemarke- POSTADRESSE: det holdt på torget i Laos Lørdag 12. Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo ■ i 1929 begynte luftskipet «Graf Camilla og Klara har navnedag, og Zeppelin» sin ferd jorden rundt det er FNs ungdomsdag. ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: Magne Lerø 22 31 03 22 ■ i 1974 gikk USAs president Ric- ■ i 1503 ble den dansk-norske kon- [email protected] hard Nixon av på grunn av Water- gen Christian III født DESK: menn enighet om at den slags fi sking er mer etisk gate-saken ■ i 1953 prøvesprengte Sovjetunio- Jørn Støylen 22 31 02 06 betenkelig, dog sjelden. En velorientert venn kan nen sin første hydrogenbombe koordinator [email protected] Onsdag 9. Trond Larsen 22 31 02 11, fortelle at «human fi sking» er et begrep og hand- ■ i 2000 sank den russiske ubåten [email protected] ler om at det er nye regler på gang for avliving av Roald og Ronny har navnedag, det er Kursk i Barentshavet JOURNALIST/REDAKSJONSASSISTENT: fi sk. De skal ikke lenger kunne ligge i store stimer Wanda Kristiansen 22 31 02 13 om bord og dø en sakte og grusom død, men skal [email protected] avlives skånsomt, for eksempel ved gass eller gift. JOURNALISTER: Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 Vi skal ikke gå inn på hva det minner oss om. [email protected] Men vi liker det ikke. Anita Myklemyr 22 31 02 19 På Fisketorget i Bergen svømmer det levende ei%+. [email protected] JL;FBL Marit Rasten 22 31 02 44 fi sk rundt i kummer. Man kan bare peke på den [email protected] fi sken man vil ha og så ordner fi skehandleren Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 resten. Mine bredskuldrete og til vanlig barske [email protected] gutter blekner av denne uhyrlige tradisjonen og Lb\Xm`j\eC\[\cj\jJl[fbl Bjørn-Egil Mikalsen 22 31 02 16 \i_‚e[cX^\[\]iXAXgXe#f^ [email protected] er veldig tydelige på at de ikke vil peke på noe som REDAKSJONSSJEF WEB: helst levende som så skal få hodet kuttet av. De vil jgfej\jXm8^i\jjf8J#[`e Marianne Reinskou Granerud ha en fi sk som allerede er død, og helst en uten c\m\iXe[µiXmµbfefd`$f^ 22 31 02 17 øyne så de slipper å forholde seg til den personlig. g\ijfeXccµje`e^\i% [email protected] Gjerne kjøpt på ICA. ANNONSER: Arnt-Ove Drageset 22 31 02 18 Slik forløper min sommer. Dagene går med til salgs-/markedssjef [email protected] godmodige diskusjoner om livets små dilemmaer: Jl[fbljg`cc\jjc`b1 Hilde Leitring 22 31 02 12 Zidane, fi skens følelsesliv og hvor små bikiniene 9 =pccilk\e\d\[kXcc\e\ [email protected] Per Myhre 22 31 02 21 egentlig kan være – sånn i anstendighetens navn. ]iX(k`c0jc`bXk_m\i [email protected] Det meste diskuteres i en ramme av hvitvin og/ 45 62iX[#bfcfee\f^Yfbj OPPLAG: eller jordbær. (Vi har for lengst gått over til å kjøpe *o*ilk\i _Xible„e Lise Tangen 22 31 02 81 vin på kartonger og jordbær i kassevis. Det er 235 8 ]fi\bfdjkXm_m\ikkXcc% salgs-/markedssjef [email protected] greiest sånn.) Men sommerens største dilemma MXejb\^iX[1C\kk bare ligger der som et mørkt bakteppe. Det fi nner 65947 Cµje`e^g‚ei%+-1 PFU er et klageorgan vi færre ord for, og om det utbasuneres ingen 8 oppnevnt av Norsk bråkjekke meninger verken fra tenåringene eller 562841793 Presse forbund. Organet, de voksne: For mens vi sakte spiser jordbærene; som har medlemmer fra 86413718239465 presseorganisasjonene og fra allmennheten, de små og søte og de store og saftige, lepjer i oss 934675821 behandler klager mot pressen i presseetiske den tørre hvitvinen og vurderer om vi skal ta et 378 9 875926134 spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og bad, mon tro – soldag etter soldag etter soldag – så 649153287 nettpublikasjoner). 321784956 Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 bombes Libanon, kulturminner raseres, familier 27 84 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 156498372 E-post: [email protected] splittes og barn dør. 293517648 Og hva gjør vi med det? 3 487362519 ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. ŸGlqqc\iD\[`XCk[#nnn%glqqc\i%Zf%lb Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo

SIDEN SIST REDAKSJON OG ANNONSE: Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 02 10 UKENS EGENTLIG: E-post: [email protected] – Nå leser jeg John Irvings siste, men akku- rat nå er jeg på hotell. Men egentlig er jeg ABONNEMENT: på hytta, sier Kaare Frydenberg til Dagens Telefon: 23 33 91 80 Næringsliv. Han sier ikke noe mer om hva Telefaks: 23 33 91 51 han egentlig har holdt på med i ferien. E-post: [email protected] FOTO: SCANPIX FOTO: FOTO: FELIPE SEVILLANO/SCANPIX FELIPE FOTO:

Jasså du! Så mora mi veier for mye og ser dessuten ikke pen nok ut på håret, sier du!

Lundteigen snakker gratis Kostnads- UKENS SKAPELSE: En takk til Per Olaf Lund- fi nne på å spørre om. I VI HAR BENYTTET de første på. Hvite perler på en snor. Deretter teigen for at han har gitt 2002 forsøkte Lundteigen kontroll uten dagene etter sommerferien med åpnes munnen og begrepet sensuell journalistene som har vært å få Kapital til å betale for å lese oss opp på bladet Gründer. får en ny betydning. Noe som blir på jobb i juli noe å skrive et intervju. Trygve Hegnar Stordalen Det var da vi skjønte hva vi har gått bekreftet av fotografen. Kameraet om. Det har ikke vært måte strakk seg til 100 kroner. Etter at Petter Stordalen ga glipp av, vi som i dette nummeret går plutselig berserk og klikker som på hvor mange intervjuer Lundteigen mente han en million kroner til Kirkens av Ukeavisen bare har intervjuet et en Kalashnikov, model PKM og et lite Lundteigen har gitt om var verd mer enn det. Det Nødhjelps TV-aksjon, inviterte par grånende mannfolk i alderen fra stønn unnslipper leppene hans.» behovet for å øke skattene endte med at intervjuet generalsekretær Atle Som- 73 år og nedover. For hva opplevde Et lite stønn skal nylig også ha for at det skal bli bedre ikke ble noe av. Nå skal merfelt ham med til Laos, ikke kollega Kaare Skevik Junior, da unnsluppet leppene til Bill Gates, veier på landsbygda, blant Jens Stoltenberg og Kristin skriver Memo. Stordalen han i juni intervjuet Skaperen-vinner som i følge Dagens Næringsliv ikke annet. Og han har gjort Halvorsen være villige til å snakket varmt om at hans folk Ellen Katrine Lie! Hennes skapelse ante at han verken hadde møtt eller det gratis, heldigvis for gi Lundteigen halv skatt i kunne bidra både med pro- må i høyeste grad ha vært noe for blitt intervjuet av ukebladet Manns mediene. Noen og enhver 2006 om han holder kjeft sjektstyring og resultatfokus. seg selv. Vi siterer: reporter Bjørn Benkow. Men i mot- kan være fristet til å ta seg om skatt et par måneders Langt ute på bygda besøkte «Ellen stirrer meg rolig og setning til Gates, som hevder å ha betalt for å svare på alt det tid. Taushet kan bli gull, for de noen rismarker der befolk- bestemt inn i øynene. Hennes er vært fraværende under intervjuet idiotiske journalister kan Lundteigen. ningen hadde skapt fruktbart smaragdgrønne, de gnistrer, og jeg med Benkow, er det liten tvil om at land med rullesteiner holdt værer en furie ligge på lur, klar til Ellen Katrine Lie var til stede under sammen av netting som KN å angripe. Men, hun er behersket intervjuet med Junior. Hvor Junior hadde skaffet til veie. Hele og klarer å bevare roen selv om det drømte at han var da han senere Lik pris på diesel greia hadde mest naturlige ville ha vært å hisse skrev intervjuet i ensomhet foran STORTINGSREPRESENTANT Rolf kostet 10 seg opp. Så smiler hun med tenner sin personlige datamaskin, skal vi i Terje Klungland har vært i båt i som- kroner. Aftenpostens tidligere portrettør Rie denne omgang forbigå i stillhet. mer og sett seg lei på at dieselprisene – Kost- Bistrup ville ha brukt halve ingressen dhh varierer. Den koster rundt 10 kroner i nadskontrol- Søgne og under sju kroner på Flek- len fi kser kerøya i Kristiansand. Klungeland dere tydelig- tar til orde for boikott av dyr diesel. vis fi nt selv, Det støtter vi ham i. Kjør forbi og ha konsta- UKENS STØYENDE: årene klar om tanken blir tom. Kjøp terte i alle fall ikke dyr diesel. Alternativet Stor- – Det er egentlig en positiv egenskap er at de rødgrønne enkelt og greit dalen. å være en krevende trener, men det er bestemmer hva diesel skal koste i noe annet å være dominant og støyende, juli måned. Klungeland får sikkert EU uten at jeg tenker på Nordlie, sier Ola By Rise med på litt planøkonomi en måned, til Dagbladet. Hvem andre er det han kan ha i tankene? Nils Arne Eggen? så får markedet styre ellers i året. FOTO: SCANPIX FOTO: SCANPIX FOTO: SCANPIX

Vi leser 10 aviser, sjekker nettsteder og følger nyhetsbildet hver dag

Gratis nyhetsbrev hver dag Gratis nyhetsbrev hver fredag Gratis nyhetsbrev hver fredag