Pumped Storage Development in Øvre Otra, Norway
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Analysis of Short Term Precipitation in Norway 1967-2010
no. 15/2011 Climate ANALYSIS OF SHORT TERM PRECIPITATION IN NORWAY 1967-2010 Jostein Mamen, Rasmus Benestad and Jan Erik Haugen Photo: Einar Egeland . Contents 1 Introduction 4 1.1 Observation of short term precipitation in Norway . 4 1.2 Types of stations . 4 1.2.1 Tipping bucket rain gauge stations . 4 1.2.2 Weight pluviometer stations . 4 2 Rainfall rate statistics from tipping bucket rain gauge data 5 2.1 Maximum recorded 1 minute values . 5 2.2 Seasonal variations . 8 3 Rainfall rate statistics from weight pluviometer data 10 3.1 Maximum recorded 1 hour values . 10 3.2 Seasonal variations . 12 3.3 Conversion method from 1 hour to 1 minute precipitation . 12 4 Rainfall rate maps 13 4.1 Rainfall intensity exceeded 0.001 % of the time . 13 4.2 Rainfall intensity exceeded 0.01 % of the time . 16 4.2.1 Monthly values . 19 4.3 Rainfall intensity exceeded 0.1 % of the time . 19 4.4 Rainfall intensity exceeded 0.5 % of the time . 22 5 Rainfall rate trends from tipping bucket data and return periods 24 5.1 Rainfall rate trends . 24 5.1.1 Trends of maximum annual 1-minute intensity . 24 5.1.2 Trends of intensity exceeded 0.01 % of the time . 24 5.2 Return periods . 24 6 Methods used to derive rainfall intensity data from long term historical data set 26 7 Appendix - list of stations 33 3 1 Introduction In telecommunication heavy precipitation can lead to outage. [1], [4]. Met.no is therefore asked to analyze short term precipitation in Norway, down to one minute's time resolution. -
SVR Brosjyre Kart
VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes -
Flomberegning for Mosby Thomas Væringstad 13 2005 T N E M U K O D Flomberegning for Mosby (021.Z)
Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Mosby Thomas Væringstad 13 2005 DOKUMENT Flomberegning for Mosby (021.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Dokument nr. 13 - 2005 Flomberegning for Mosby (021.Z) Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Thomas Væringstad Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 30 Forsidefoto: Otra ved Mosby 17. oktober 1987. Kjartan Bjelland. ISSN: 1501-2840 Sammendrag: I forbindelse med Flomsonekartprosjektet i NVE er det som grunnlag for vannlinjeberegning og flomsonekartlegging utført flomberegning for et delprosjekt ved Mosby i Otra, Vest-Agder. Kulminasjonsvannføringer for flommer med forskjellige gjentaksintervall er beregnet for ett punkt i vassdraget. Emneord: Flomberegning, flomvannføring, Otra, Mosby Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no September 2005 Innhold Forord..............................................................................................................4 Sammendrag...................................................................................................5 1. Beskrivelse av oppgaven ................................................................6 2. Beskrivelse av vassdraget ..............................................................7 3. Hydrometriske stasjoner...............................................................12 -
ROTFEST FRAMTID TEMAPLAN for KULTURMINNE Valle Kommune 2020–2032 Vedteke: 01.04.2020 Foto Framside: Hallvard Haugerud
ROTFEST FRAMTID TEMAPLAN FOR KULTURMINNE Valle kommune 2020–2032 Vedteke: 01.04.2020 Foto framside: Hallvard Haugerud. Utsnitt frå Hylestadportalen, Sigurd Fåvnesbane og Regin i smia. Innhald 01 Mandat, forankring, bakgrunn 4 1. Kva er eit kulturminne? 5 2. Bakgrunn for kulturminneplanen 6 3. Overordna planar og rammer for arbeidet 6 4. Planprosess 8 02 Oversyn over kulturminna 10 Forhistoriske kulturminne 11 Bygningsvern 12 Kulturlandskap 15 Hagelandskap 16 Kyrkjer og kyrkjerestar 17 Kommunikasjon 19 Turvegar/kulturstiar 20 Museum 22 Immateriell kulturarv 24 Kraftutbygging 25 Gruvedrift 25 Tømmerfløyting 26 Krigsminne 27 Samiske kulturminne 27 03 Prioriteringar 28 Ikkje prioriterte kulturminne i planperioden 32 Føreord Kulturminne og kulturmiljø er i dag rekna som fellesverdiar i samfunnet. Dei er ressursar til kunnskap, oppleving og bruk, både for den einskilde og for fellesskapet. I statleg politikk har vern av kulturminne to hovudfokus: Å sikre dei ikkje-fornybare ressursane frå øydelegging, og samstundes legg je dei til rette for lokal samfunns utvikling og verdiskaping. Kulturminne og kulturarv er den historiske plattforma samfunnet og lokalmiljøet vårt er bygd på. Kulturminne gir identitet og særpreg til ein stad eller eit område, samtidig som dei ved å vere ei felles plattform knyt oss saman. Ved å g jere kulturminna meir synlege og tilg jengelege, legg vi til rette for gode opplevingar for enkeltmenneske, og samfunnsutvikling og verdiskaping til beste for fellesskapet. Steinar Kyrvestad ordførar 4 TEMAPLAN FOR KULTURMINNE 01 ⁄Mandat, forankring, bakgrunn Foto: Sverre Lund VALLE KOMMUNE 2020-2032 5 1. Kva er eit kulturminne? Initiering av planarbeidet Aust-Agder fylkesting vedtok i februar 2017 strategi- Kulturminnelova definerer kulturminne som «alle spor planen «Et godt varp 2014-2017 – Strategi for kultur- etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder minner og kulturmiljøer i Aust-Agder», der eit av måla i lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller handlingsprogrammet er å «etablere prosjekt kommunale tradisjon til. -
Forslag Til Forvaltningsplan for Verneområda I Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane Og Frafjordheiane Høringsutkast
Forslag til Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane Høringsutkast Frå Prostøl i Dyraheio Frå Øvre Espedalsstøl i Frafjordheiane 1 Forord Denne forvaltningsplanen er utarbeidd av Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, og omfattar Kvanndalen, Dyraheio, Lusaheia, Vormedalsheia, Frafjordheiane og Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde, samt Holmavassåno og Steinbuskardet-Hisdal biotopvernområde. Forvaltningsplanen avløyser fem tidlegare forvaltningsplanar; Kvanndalen, Dyraheio og Holmavassåno frå 1993, Lusaheia frå 1993, Vormedalsheia frå 1993, Frafjordheiane 2007, Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane og Steinbuskaret-Hisdal frå 2000. Bakgrunnen for planarbeidet var behovet for ein felles samordna forvaltningsplan for alle verneområda verneområdestyret hadde forvaltningsmynde for. Planen tek i hovudsak utgangspunkt i verneføreskrifter og eksisterande forvaltningsplanar for dei ulike verneområda, samt forvaltningspraksisen verneområdestyret har etablert sidan det vart konstituert 15 mars 2011. Mykje av det daglege arbeidet med forvaltningsplanen blir lagt til ei prosjektgruppe som har bestått av medlemmane i arbeidsutvalet og forvaltningssekretariatet. Oppstartsmelding for planarbeidet vart sendt 1 februar 2013 og verneområdestyret godkjente utkastet til forvaltningsplan 7 mai 2014. Etter ein fagleg gjennomgang i Miljødirktoratet gav dei klarsignal til at planutkasten kunne sendast ut på høring 12 juni 2014. Litt om høringsprosess og godkjenning – skrivast -
Naturressurskartlegging I Kommunene Sund, Fjell Og Øygarden
Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag Rapport nr. 93, november 1993. Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag. Geir Helge Johnsen og Annie Bjørklund Rapport nr. 93, november 1993. RAPPORTENS TITTEL: Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag. FORFATTERE: Dr.philos. Geir Helge Johnsen og cand.scient. Annie Bjørklund OPPDRAGSGIVER: Sund, Fjell og Øygarden kommuner. OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 15.juni 1993 August - oktober 1993 3.november 1993 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 93 75 ISBN 82-7658-013-0 RAPPORT SAMMENDRAG: Foreliggende informasjon vedrørende miljøkvalitet i vassdragene er sammenstilt og vurdert med hensyn på brukskvalitet. Opplysningene er hentet fra mange kilder, men det meste av vannkvalitetsinformasjonen er fra de rutinemessige drikkevannsundersøkelsene. Regionen er rik på småvassdrag, men forsuringen truer en lang rekke av fiskebestandene,- med unntak av vannkilder der det ennå finnes bufferkapasitet igjen. Enkelte brukeres "monopolisering" av hele vassdrag skaper også problem, ved at demninger eller andre stengsler hindrer annen utnyttelse av ressursene. Drikkevannskvaliteten i regionen er i utgangspunktet heller ikke god. Vannet fra de aller fleste råvannskildene bør alkaliseres, men særlig problematisk er det høye innholdet av humusstoffer. Dette medfører problemer av estetisk karakter, og skaper til dels betydelige problemer for de vanligste desinfiseringsmetodene. -
Costa Deliziosa Italy, Greece, Croatia 10 July, Venice
Costa Deliziosa Italy, Greece, Croatia 10 July, Venice ITINERARY DATE PORT ARRIVAL DEPARTURE 07/10 Venice - 1700 07/11 Bari 1400 2000 07/12 Corfu 0900 1400 07/13 Mykonos 1500 2300 07/14 Santorini 0730 1430 07/15 ...CRUISING... - - 07/16 Dubrovnik 0800 1300 07/17 Venice 0900 - AVAILABLE EXCURSIONS Bari - 7/11/2016 00HZ A RELAXING DAY AT THE COCO BEACH CLUB IN POLIGNANO A MARE 0116 THE *SASSI DI MATERA* 0121 OLD BARI AND THE NEW CITY: TWO FACES OF THE SAME CITY 0122 THE *TRULLI* OF ALBEROBELLO 0125 BARI BY BIKE 0126 *CASTEL DEL MONTE* AND THE BASILICA OF ST. NICHOLAS 016I ALBEROBELLO - TAPSY TOUR FOR FAMILIES Corfu - 7/12/2016 0801 VISIT TO SISSI'S PALACE AND THE CITY OF CORFU 0802 DISCOVERING PALEOKASTRITSA AND THE CITY OF CORFU 0805 JEEP ADVENTURE: INLAND CORFU AND RELAXING ON THE BEACH 0816 DISCOVER THE CITY OF CORFU AND THE MAGNIFICENT CAVES OF PALEOKASTRITSA 0817 RELAXING ON BARBATI BEACH 0834 THE WONDERS OF THE CITY OF CORFU AND THE NATURAL BEAUTY OF PALEOKASTRITSA Mykonos - 7/13/2016 0865 SIGHTS AND FLAVOURS OF MYKONOS 0866 THE ENCHANTING ISLAND OF DELO 0868 EXPLORING MYKONOS BY JEEP 015W KALAFATI BEACH 00FM RELAXATION ON PLATYS GIALOS BEACH AND THE ENCHANTING TOWN OF MYKONOS 00VD EXPERIENCE - A WALK IN THE HEART OF MYKONOS 1926 EXPLORING MYKONOS BY JEEP AND RELAXING ON THE BEACH 1927 SUNBATHING ON PARADISE BEACH (afternoon) Santorini - 7/14/2016 1914 THE BEST OF SANTORINI 1958 AKROTIRI AND SANTORINI'S PANORAMA 00TK EXPERIENCE: THE WONDERS, FLAVOURS AND TRADITIONS OF SANTORINI 0922 A POSTCARD FROM OIA Costa Deliziosa - Italy, Greece, -
Lag Og Foreninger/Fritidsaktiviteter Evje Og Hornnes Kommune
Lag og foreninger/fritidsaktiviteter Evje og Hornnes kommune Dette heftet inneholder en oversikt over lag og foreninger/fritidsaktivteter i Evje og Hornnes. Heftet oppdateres fortløpende på kommunens nettside: www.e-h.kommune.no. Gi beskjed til Servicekontoret på 37 93 23 00 eller [email protected] hvis det er endringer. Oppdatert: 15. janaur 2016 Navn: Babysang/hobbyaktivitet/ Navn: Bark (Barnas Røde Kors) småbarnsang Aktivitet: Førstehjelp, friluft, Røde Kors verdier Aktivitet: Sang og hobbyaktivitet Målgruppe/alder: 6 - 13 år Målgruppe/alder: Babysang 0 - 2 år, småbarnssamling Tilholdssted: Røde Kors huset (Gamle Lia skole) fra 1 år og oppover Tid for aktiviteten: Tirsdager kl. 17.30 Tilholdssted: Hornnes bedehus Kontaktperson: Kari Greibrokk Heggernes Tid for aktiviteten: Annenhver onsdag kl. 10.30 (odd- Telefon: 944 20 230 etallsuker) E-post: [email protected] Kontaktperson: Kristina Støvik og Maria Gudine Berås Nettside: https://www.facebook.com/Evje-og- Telefon: 905 53 054 / 997 19 334 Hornnes-Bark-1538821409717137/ Nettside: www.evje.kirken.no Navn: Bygdekoret Navn: Diakonutvalget for Aktivitet: Kor E/H menighetsråd Målgruppe/alder: Voksne Aktivitet: Tilholdssted: Furuly Målgruppe/alder: Tid for aktiviteten: Hver torsdag kl. 19.30 - 21.30 Tilholdssted: Kontaktperson: Anne Sofie Hornnes Tid for aktiviteten: Telefon: 970 88 935 Kontaktperson: Reidun Høgetveit E-post: [email protected] Telefon: 926 38 326 Nettside: www.ehbygdekor.no Navn: Evje Blåkors speider Navn: Englevingen junior Aktivitet: Speiderarbeid Aktivitet: Barneforening Målgruppe/alder: Fra 3. klasse og oppover Målgruppe/alder: 1. klasse og oppover Tilholdssted: Blåkorshuset (yngre barn velkomne med voksne) Tid for aktiviteten: Man kl. 17.30 - 19.00 (5. -
Vennesla Kommune Seksjon for Samfunnsutvikling/ Enhet for Kultur
Vennesla kommune Seksjon for samfunnsutvikling/ Enhet for kultur Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer Vedtatt i kommunestyret: 20.04.2017 Forord Kulturminneplanen er utarbeidet i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, og er støttet med økonomiske midler fra Riksantikvaren. Den er ikke utarbeidet som en kommunedelplan, men som en temaplan. Planen er ufullstendig, og vil være gjenstand for fortløpende oppdatering og revidering. Kommunen ønsker innspill på planen fortløpende. Innspill kan sendes til kommunens postmottak (epost: [email protected] og merkes «kulturminneplan»). Kulturminneplan vedtatt 20.04.2017 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for planen ........................................................................................................................................... 4 1.1 Innledning ................................................................................................................................................ 4 1.2 Litt om kommunens historie ................................................................................................................... 4 1.3 Mål med planen ....................................................................................................................................... 5 1.4 Planens oppbygging ................................................................................................................................. 5 2 Typer av kulturminner ........................................................................................................................................ -
Renewable Baseload from Agder
RENEWABLE BASELOAD FROM AGDER AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2011 1 Høgefoss powerstation 2 INDEX 4 Norway 7 Agder Energi 9 Products 10 Power Stations 22 Contact 3 NORWAY Evenstad powerstation A NATION OF RENEWABLE ENERGY Norway is the largest hydro power producer in Europe and the sixth largest in the world. Norway holds close to half of NORWEGIAN HYDRO ELECTRICITY PRODUCTION Europe’s reservoir capacity and produces nearly a quarter of all European hydro power. Average production 133 390 GWh Installed capacity 31 671 MW Almost all Norwegian electricity production is based on renewable energy resources of which hydro constitutes the https://www.nve.no/energiforsyning-og-konsesjon/vannkraft/vannkraftpotensialet/ largest part. 4 Existing NorthConnect Skagerak 1,4 GW 1,7 GW In progress by 2021 Planned Nordlink 1,4 GW by 2019 NSL NorNed 1,4 GW 0,7 GW by 2021 Evenstad powerstation ENERGY PRODUCTION IN SOUTHERN NORWAY Agder Energi is one of the largest renewable energy Norway is connected to Europe through multiple interconnec- producers in Norway. tors and further connections are planned. With a a large share of flexible production capacity and a possible 85 TWh of hydro The company’s activities comprise production, distribution and storage, Norway is well placed to respond to the renewable en- sale of energy and energy-related services. ergy needs of Europe. The group is publicly owned; the majority share is controlled by the municipalities of Agder while the Norwegian State is a minority shareholder. 5 NORWAY ELECTRICITY GENERATION IN NORWAY 2016 (150 TWh) 2,3% 1,4% 0,1% Hydro power Wind power Thermal - fossile Thermal - bio 96,1% DISCLOSURE FOR ELECTRICITY PURCHASES WITHOUT GUARANTEES OF ORIGIN 2016 (112 TWh) 14% Renewable 21% Nuclear 64% Fossile Electricity suppliers who do not prepare an individual electricity disclosure based on guarantees of origin are obliged to refer to an electricity disclosure calculated by the Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) to inform their customers about how the electricity they sold was generated. -
AURE I Øvre OTRA
Fiskebiologiske undersøkingar i Otravassdraget Rapport 12/2015 AURE i øvre OTRA Prøvefiske i Otra på strekningen Hartevatn - Ose 2010-2014 Av fiskebiolog Arne Vethe, Bygland kommune Forord På oppdrag frå Otteraaens Brugseierforening har underteikna utført fiskebiologiske undersøkingar i 7 lokalitetar på strekningen Hartevatn – Ose. Otteraaens Brugseierforening har konsesjon for regulering av vassdraget og undersøkingane er ein del av gjennomføring av ”Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Otravassdraget”. Planen innebær ei oppdatering av status for fiskebestandane og vurdering av pålegg om tiltak eller utsetting av fisk i elv eller regulerte vatn. Ein syklus for undersøking av fiskebestandane i regulerte vatn er etablert. Undersøkelsen består av fiske med Nordiske prøvegarn. I tillegg er det samla inn materiale for å kartleggja parasittar på fisken i Flånè. Tor Moseid har stått for det meste av arbeidet med dette i 2011 og 2012. Ved prøvefisket i Bykil i 2012 vart det teke vassprøvar analysert av Espen Enge. Resultata av desse er presentert i vedlegg, avsnitt 5. For strekningen av Otra nedanfor Valle støttar vi oss på vasskjemiske undersøkingar gjennomført i regi av Blekeprosjektet frå 2010 til 2014 i same område. Underteikna har utført innsamling og prøvefiske, bestemt materialet og utarbeida rapporten. Målsettinga med undersøkingane er å gje ein status for fiskebestandane og vurdera forvaltning. Bygland , 24.04.2015 Arne Vethe Innhaldsliste Forord 2 Samandrag 18 1 Områdebeskrivelse og tidlegare undersøkingar 3 2 Metodar og innsamling av materiale 7 2.1 Prøvefiske med garn 7 3 Resultat og diskusjon 8 3.1 Prøvefiske 8 3.2 Flæhyl og Bykil 9 3.3 Flånè 12 3.4 Parasittar på aure i Flånè 14 3.5 Rysstadbassenget 14 3.6 Terskelbassenga i restfeltet av Hekni 15 3.7 Aure i restfeltet 16 4 Samandrag og konklusjon 19 5 Tillegg 20 6 Litteratur 21 2 1.1 Områdebeskrivelse og tidlegare undersøkingar Dei undersøkte lokalitetane ligg i Setesdal frå Bykle i nord til Valle og Bygland i sør. -
Forekomst Av Reproduserende Bestander Av Bekke- Røye (Salvelinus Fontinalis) I Norge Pr
Forekomst av reproduserende bestander av bekke- røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 Trygve Hesthagen og Einar Kleiven NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Forekomst