DOCSLIB.ORG

Terrestrisk Naturovervåking Fjellrev, Hare, Smågnagere Og Fugl I TOV

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Terrestrisk Naturovervåking Fjellrev, Hare, Smågnagere Og Fugl I TOV Terrestrisknaturovervåking Fjellrev,hare, smågnagere og fugl i TOV-områdene,1995 JohnAtle Kålås (red.) Program for terrestrisk naturovervåking Rapport nr 69 OppdragsgiverDirektoratet for naturforvaltning Deltagende institusjoner NINA NINANorsk institutt for naturforskning Terrestrisknaturovervåking Fjellrev,hare, smågnagere og fugl i TOV-områdene,1995 JohnAtle Kålås(red.) Program for terrestrisk naturovervåking Rapport nr 69 Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning Deltagende institusjoner NINA NINANorsk institutt for naturforskning nina oppdragsmelding 429 Kålås, J.A. (red.). 1996. Terrestrisk naturovervåking. Fjellrev, hare, smågnagere og fugl i TOV-områdene, 1995. - NINA NINA•NIKUs publikasjoner Oppdragsmelding 429: 1-36. NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner: Trondheim, juni 1996 NINA Fagrapport ISSN 0802-4103 NIKU Fagrapport ISBN 82-426-0723-0 Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget fors- kningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunn- Forvaltningsområde: skapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter Naturovervåking utgis også som et alternativ eller et supplement til inter- Environmental monitoring nasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, mål- gruppe m.m. gjør dette nødvendig. Rettighetshaver C): Opplag: Normalt 300-500 Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning NINA•NIKU NINA Oppdragsmelding NIKU Oppdragsmelding Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utred- ningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fag- rapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befar- ingsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års- rapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i Redaksjon: samfunnet. Målgruppen er "almenheten" eller særskilte Kjetil Bevanger grupper, f. eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvern- NINA.NIKU, Trondheim avdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner Design og layout: enn ovennevnte publikasjoner. Synnøve Vanvik Opplag: yarierer Sats: NINA•NIKU Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av Kopiering: Norservice NINA og NIKUs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, Opplag: 400 ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interesserte enkeltpersoner). Kontaktadresse: Opplag: 1200-1800 NINA•NIKU Tungasletta 2 I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forsknings- 7005 Trondheim resultater i internasjonale vitenskapelige journaler, gjen- Tel: 73 58 05 00 nom populærfaglige tidsskrifter og aviser. Fax: 73 91 54 33 Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Prosjekt nr.: 12580 TOV-Fauna Direktoratet for naturforvaltning Ansvarlig signatur: 2 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 429 94. Tettheten i Børgefjell vurderer vi til å være middels, mens vi Referat fant lav tetthet i Møsvatn-Austfjell og Gutulia. Produksjonen av kyllinger var middels til høy i Dividalen, Amotsdalen og Lund. Kålås, J.A. (red.). 1996. Terrestrisk naturovervåking. Fjellrev, Børgefiell, Gutulia og Møsvatn-Austfjell synes å ha hatt lav hare, smågnagere og fugl i TOV-områdene, 1995. - NINA Opp- produksjonen av rypekyllinger i 1995. Jaktstatistikk indikerer at dragsmelding 429: 1-36. orrfuglbestanden i Solhomfjell nå er på vei nedover etter en 10- års periode med gode bestander. Her rapporteres resultater fra overvåkingen av fiellrev, hare, smågnagere og fugl (rovfugl, lirype og spurvefugler) i Dividalen, Spurvefuglbestandeneovervåkes i samtlige syv TOV-områder. Børgefjell, Amotsdalen, Gutulia, Møsvatn-Austfiell, Lund og Det ble observert gjennomgående færre spurvefugler i de fleste Solhomfjell, 1995. TOV områdene i 1995 sammenlignet med 1994. For en stor del skyldes dette en sterk tilbakegang av arter som har en uregel- Resultatene fra årets fjellrevundersøkelse baserer seg på in- messig bruk av hekkeområder (invasjonsarter). Dette var særlig ventering av 84 fjellrevhi, 17 av hiene var bebodd av fjellrev. tilfelle for gråsisik og grønnsisik. For disse artene var det i 1995 Det ble ikke påvist yngling som resulterte i rekruttering til en reduksjon i bestandene i alle områdene unntatt Gutulia som populasjonene. Sporinger på senvinteren ble gjennomført i hadde relative lave bestander av disse artene også i 1994. flere av de større fjellområdene i Sør-Norge, samt Dividalen Resultatene fra reproduksjonsovervåkingen for svarthvit flue- og Saltfjellet i Nord-Norge. Med bakgrunn i hiundersøkelsene snapper bekrefter tidligere resultater med de laveste reproduk- sommerstid og vintersporingen kan vi fastslå at vi innen sjonsresultatenei Solhomfiell og Lund. Noe lavere reproduksjon i overvåkingsområdene har minimum 12 familiegrupper. I flere disse to områdene skyldes særlig at det her er en større andel av andre områder som er undersøkt i tillegg til TOV-områdene eggene som ikke klekker. har vi ikke kunnet påvise bebodde fjellrevhi. Emneord: Terrestrisk miljø - overvåking - reproduksjon - popu- Det ble også i 1995 funnet få hareperler i alle de fire TOV- lasjonsstørrelse - fiellrev - hare - smågnagere - fugl. områdene der det er etablert overvåking av harebestanden (Børgefjell, Amotsdalen, Gutulia, Møsvatn). Det utlagte antall John Atle Kålås, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta prøveflater (180) er sannsynligvis for lite til å kunne 2, 7005 Trondheim. dokumentere endringer for de lave harebestandene vi nå har i disse TOV-områdene. Våren 1995 ble derfor antallet prøve- flater for taksering av harebestanden økt i alle de fire aktuelle områdene slik at Møsvatn, Amotsdalen og Børgefjell nå har 360 fastruter, mens Gutulia har 270 fastruter. Smågnagerbestandene overvåkes i samtlige syv TOV-om- råder. Fangstene i 1995 tyder på fortsatt meget lave be- standsnivåer i Dividalen, men med svak oppgang høsten 1995. I Børgefjell var det en nedgang til forholdsvis lave nivåer 11995 etter middels høyt bestandsnivå høsten 1994. I Amotsdalen var det en meget lav bestand også høsten 1995. I Gutulia viste fangstene høsten 1995 også en nedgang fra 1994. Fangstene i Møsvatn høsten 1995 viste sterk nedgang fra den ekstremt høy gnagerbestanden i 1994. I Solhomfjell var vårbestanden overaskende høy, den høye høstbestanden i 1994 tatt i betrakting; høstbestanden 11995 var imidlertid bare middels høy. I Lund viste fangstene en fortsatt nedgang i smågnagerbestanden fra toppen i 1992 til forholdsvis lavt bestandsnivå høsten 1995. Det er utført overvåking av kongeørn og/eller jaktfalk i Børgefjell, Amotsdalen, Møsvatn-Austfiell, Lund og Solhomfjell. Reproduk- sjonsundersøkelsene for kongeøm viste for 1995 relativt god produksjon i Børgefiell, Møsvatn og Lund. For Amotsdalsområdet og Solhomfjell var det derimot dårlig produksjon for kongeørn. For jaktfalk var det i 1995 relativt lav produksjon i de 3 undersøkte områdene (Børgefjell, Amotsdalsområdet og Møsvatn-Austfjell). Det er utført takseringer av lirype i alle TOV-områdene unntatt Solhomfiell. Tettheten av lirype var i 1995 fortsatt meget høy i Dividalen. For Amotsdalen og Lund vurderer vi også tettheten til å være relativt gode sett i forhold til resultatene fra perioden 1991- 3 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 429 Møsvatn and Lund (between 0.4 and 0.6 young produced Abstract per territory). On the other hand, there was a poor produc- tion of golden eagles in Amotsdalen and at Solhomfiell. The Kålås, J.A. (red.). 1996. Monitoring programme for terrestrial production of gyrfalcons was relatively low in all the three ecosystems. Arctic foxes, mountain hares, small rodents and areas investigated (Børgefjell, Åmotsdalen and Møsvatn- birds in the TOV-areas, 1995. - NINA Oppdragsmelding 429: 1- Austfiell). 36. Willow ptarmigan populations are being monitored in all the Results from the monitoring of arctic foxes, mountain hares, TOV areas except Solhomfjell. The density of willow ptarmi- small rodents and birds (birds of prey, willow ptarmigan and gan was still very high in Dividalen in 1995. For Amotsdalen passerines) at the terrestrial ecosystem monitoring areas (TOV) and Lund, densities are looked upon as being relatively in Dividalen, Børgefjell, Amotsdalen, Gutulia, Møsvatn-Austfjell, good in relation to the results from 1991-94. The densities at Lund and Solhomfjell are reported here. Børgefjell are considered to be moderate for this area, whereas low densities were found at Møsvatn-Austfjell and The results of the 1995 investigations of the arctic fox are Gutulia. Chick production was relatively high in Dividalen, based on a total of 84 dens, 17 of which were being used by Amotsdalen and Lund. Børgefjell and Møsvatn-Austfjell, arctic foxes. No breeding was observed that resulted in however, seem to have had a low production of willow recruitment to the populations. Tracking took place in the ptarmigan chicks in 1995. Only one adult willow ptarmigan late winter in several of the larger highland areas in was observed at Gutulia. The hunting statistics from Sol-
Load more

Recommended publications
  • 4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)
    Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”).
    [Show full text]
  • 1 Snow-Avalanche Impact Craters in Southern Norway: Their Morphology and 2 Dynamics Compared with Small Terrestrial Meteorite Craters
    1 Snow-avalanche impact craters in southern Norway: their morphology and 2 dynamics compared with small terrestrial meteorite craters. 3 4 5 John A. Matthews1*, Geraint Owen1, Lindsey J. McEwen2, Richard A. Shakesby1, 6 Jennifer L. Hill2, Amber E. Vater1 and Anna C. Ratcliffe1 7 8 1 Department of Geography, College of Science, Swansea University, Singleton Park, 9 Swansea SA2 8PP, Wales, UK 10 11 2 Department of Geography and Environmental Management, University of the West 12 of England, Frenchay Campus, Coldharbour Lane, Bristol BS16 1QY, UK 13 14 15 * Corresponding author: [email protected] 16 17 18 ABSTRACT 19 20 This regional inventory and study of a globally uncommon landform type reveals 21 similarities in form and process between craters produced by snow-avalanche and 22 meteorite impacts. Fifty-two snow-avalanche impact craters (mean diameter 85 m, 23 range 10–185 m) were investigated through field research, aerial photographic 24 interpretation and analysis of topographic maps. The craters are sited on valley 25 bottoms or lake margins at the foot of steep avalanche paths (α = 28–59°), generally 26 with an easterly aspect, where the slope of the final 200 m of the avalanche path (β) 27 typically exceeds ~15°. Crater diameter correlates with the area of the avalanche start 28 zone, which points to snow-avalanche volume as the main control on crater size. 29 Proximal erosional scars (‘blast zones’) up to 40 m high indicate up-range ejection of 30 material from the crater, assisted by air-launch of the avalanches and impulse waves 31 generated by their impact into water-filled craters.
    [Show full text]
  • Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv
    Nr. 1 - 2003 Side 1 - 206 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 1 Utgitt 14. april 2003 Innhold Side Forskrifter 2000 Feb. 1. Forskrift om snøscooterløyper, Nordreisa (Nr. 1708) ............................................................ 1 Nov. 9. Forskrift om snøscooterløyper, Bardu (Nr. 1709)................................................................... 2 2001 Juni 13. Forskrift om vedtekter for Masfjorden kraftfond, Masfjorden (Nr. 1700) ............................. 3 2002 Des. 17. Forskrift om gebyrregulativ for teknisk sektor, Masfjorden (Nr. 1830)................................. 4 Des. 18. Forskrift om kommunale barnehager, Oslo (Nr. 1831) ........................................................... 4 Des. 19. Forskrift om utvidet jakttid på kanadagås og stripegås, Farsund (Nr. 1832).......................... 8 Des. 19. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Rissa (Nr. 1833).................... 8 Des. 20. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Modum (Nr. 1834)...................................................... 9 Des. 23. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Nord-Trøndelag), Nord-Trøndelag (Nr. 1835) .................................................. 9 Sep. 11. Forskrift for adressetildeling, Bjerkreim (Nr. 1849) .............................................................. 9 Okt. 29. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Drammen (Nr. 1850) ........... 10 Nov. 6. Forskrift om utvidet jakttid
    [Show full text]
  • Geiranger Og Herdalen Landskapsvernområde
    390000 400000 410000 " " " " " " " " " " # " " " """ " " " " " " " " D D " # " " " " " " " " """ " " " # " "" #" " " " " " " " " " "" " " " " Grovavika# # Brauta" I " I Bjorstadnakken " " " " " " " # # # " " " 0 " I # " " " " # " I Ringstad " " " " " Os " # " " " I # " " """ " " "" I # " " I " Oshammaren " Berdal" " Øygarden D 7 " I Gravaneset I #0 ## " " """ i D " " 2 " " " """ # " 84 " " " "# I " " " I " Litlenyken " 6910000 " Hjellane" " Mefjellet 6910000 # I " " "" Liabygda Ytsteheia " " " # 2 " " " " " " " Ovrå" " D " " " " D Storgjerde " " " " " " " " " " " "" " " " " " Klovfjellet " 7 # " ! # " Muribøen " " 85 " " " " I " " I # I " " " # I " # " 0 " " " " " " " I " " Hagen" " " " 7 # " I 823 " " " # I 0 D " Framhus " "" " D I Rugga " # " Hogsetdalen I " " " " # I I " " " " " " " " # " I " " D " D # Kjølås"""" " # " Vassdalsvatnet Åsesætra " " " " " # " " # # " 0 " " Blåsvora D " " I I " " # " " " Inste- Ovråsætra" " # " "" Øykjeberget" 7 " " " " " # " I "# " " " # #0 Åse" " " # D " # "" I " "" " " I i """ I " " " Reitane "" " " " # I Hunden " " # " Insteheia " " " " " Bøstøa D "" "" Øygardsvika" " Muriås " " I # # " Nysætra Ringstadsætra" " "" " " " "" haugen "" # "" " I " # I Nedstestølen I " " " " " " " " " 7 "" " II """ Syltefjellet D Hauge "" " " " " # """ # " # " I " #" " " " " " " # " " " # " " # " "" " """ " " D Giskehaug" "" " #" " " " I " " # "" " I " " " Ruset"I " I " " " " " Nokken Ovråtunnelen """ " " # # " " " Sløgstad" " Nerås" " " " "" " Sætra """ " D " " " " " Murii " " # " ! " " " " - " I - " " #" - " D Vardevatnet
    [Show full text]
  • VEDLEGG 5 Overvåking Av Vannmiljøet
    VEDLEGG 5 Overvåking av vannmiljøet REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN 2022 - 2027 AGDER VANNREGION Innhold 1 Overvåking av vannmiljøet .............................................................................................................. 2 Overvåkingsmetodikk, kvalitetselementer og påvirkningstyper ............................................. 2 Overvåkingsnettverk ............................................................................................................... 3 Basisovervåking i vannregionen .............................................................................................. 5 Basisovervåking i overflatevann ...................................................................................... 5 Basisovervåking i grunnvann ......................................................................................... 10 Tiltaksrettet overvåking og problemkartlegging i vannregionen .......................................... 10 Tiltaksrettet overvåking ................................................................................................. 10 Problemkartlegging ....................................................................................................... 11 Overvåking i beskyttede områder ......................................................................................... 32 Overvåking i grunnvannsforekomster ................................................................................... 39 1 1 Overvåking av vannmiljøet Selve kravet til utarbeidelse av overvåkingsprogram er hjemlet i forskrift
    [Show full text]
  • Biologisk Mangfald Innafor Geiranger-Herdalen Landskapsvernområde
    Fylkesmannen i Møre og Romsdal Miljøvernavdelinga Biologisk mangfald innafor Geiranger-Herdalen landskapsvernområde RAPPORT 2001:03 FRAMSIDE: Lengst til venstre: Nyklekt mnemosynesommerfugl Til venstre: Beitemarksopp Lengst til venstre: Fjellmarinøkkel i Vinsåsskredene Til venstre: Stivsildre, Djupdalen Alle foto Dag Holtan FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Miljøvernavdelinga Fylkeshuset, 6404 Molde Rapport nr.: 2001:03: T ilgjenge Open Tittel: Dato: Biologisk mangfald innafor Geiranger-Herdalen landskapsvernområde. 01.12.2001 Forfattarar: Sidetal: Geir Gaarder, Dag Holt an og Jon Bjarne Jordal 82 Sam an drag: På oppdrag frå Fylkesmannen har Miljøfaglig Utredning, saman med Dag Holtan og John Bjarne Jordal, stilt saman kjent kunnskap og utført eigne biologiske undersøkingar innafor det planlagde Geiranger- Herdalen landskapsvernområde. Utgreiinga tek både for seg kvalitetane til heile området og lokalitetar og artar som reknast for spesielt interessante. Resultata syner at det planlagde landskapsvernområdet har ein variert og spanande natur, med mange biologisk viktige miljø. I alt er 68 verdfulle lokalitetar omtala, fordelt på ei havstrand, 23 kulturlandskap, ei myr, 4 ferskvassområde, 24 skogsmiljø, 4 berg, rasmark og kantkratt og 11 fjellområde. Rapporten inneheld 10 hovuddelar: samandrag, innleiing, materiale og metodar, naturgrunnlaget, flora og vegetasjon, dyreliv, raudlisteartar, verdfulle einskildlokalitetar, diskusjon og til sist litteraturoversikt. Emneord: ISBN 82-7430-124-2 Biologisk mangfald ISSN 0801-9363 Registrering Landskapsvernområde Fagansvarleg: For administrasjonen: _____________________________ __________________________ Ulf Lucasen (seksjonsleiar) Per Fredrik Brun (fylkesmiljøvernsjef) FØREORD FRÅ FORFATTARANE På oppdrag frå Fylkesmannen i M øre og Romsdal, miljøvernavdelinga, har Miljøfaglig Utredning ANS v/Geir Gaarder i samarbeid med Dag Holtan og John Bjarne Jordal skildra dei kjende biologiske verdiane innafor det føreslegne Geiranger-Herdal landskap svernområde.
    [Show full text]
  • Introducción
    INTRODUCCIÓN Este viaje lo hemos realizado dos adultos con una niña de 13 años y un niño de 10, en agosto del 2008. El medio de transporte: un monovolumen Ford Galaxy desde Alicante hasta Mulheim an der Ruhr junto a Dusseldorf, Alemania, y desde allí, en viaje de ida y vuelta por el sur de Noruega, una AC de alquiler Dethleffs A5831. El recorrido de 8850 Km.: Alicante – Francia – Luxemburgo – Alemania - Dinamarca – Suecia – Noruega – Suecia – Dinamarca – Alemania – Francia - Alicante. AGRADECIMIENTOS Gracias a quienes escriben y comparten los relatos de sus viajes. Esas experiencias muestran más del país a visitar que cualquier guía turística. De un modo especial, en esta ocasión, a quienes durante el verano 2008 han compartido sus viajes cada día en directo en el foro de AC Pasión. El intercambio de información y comentarios no sólo nos aportó datos recientes, sino que nos hizo disfrutar del viaje desde mucho antes de partir. UNA ASIGNATURA PENDIENTE Este viaje era para nosotros un proyecto pendiente por varios motivos. En primer lugar, porque aunque en el año 2004 recorrimos la región sur de Noruega, “La Noruega de los Fiordos”, lo hicimos con nuestro coche, alojándonos en cabañas de camping y volvimos con la sensación de no haberla “saboreado” lo suficiente por el ritmo de viaje tan intenso y cansado que llevábamos, con una rígida ruta trazada previamente y con un constante instalar y desinstalar equipajes en una cabaña diferente cada noche. Esta sensación se reafirmó al año siguiente al poder comparar. Alquilamos por primera vez una autocaravana para llegar a través de Suecia y Finlandia hasta Cabo Norte, regresando por Noruega y descubrimos que era el modo ideal de recorrer este país.
    [Show full text]
  • New Aspects of Deglaciation in Southern Norway
    New aspects of deglaciation in southern Norway Climate variability derived from surface exposure ages of Late Quaternary and Holocene landforms Dissertation zur Erlangung des Doktorgrades Dr. rer. nat. der Mathematisch-Naturwissenschaftlichen Fakultät der Rheinischen Friedrich-Wilhelms-Universität Bonn Bonn, September 2019 Vorgelegt von Philipp Marr aus Kronach Angefertigt mit Genehmigung der Mathematisch-Naturwissenschaftlichen Fakultät der Rheinischen Friedrich-Wilhelms-Universität Bonn 1. Gutachter: Prof. Dr. Jörg Löffler Geographisches Institut, Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Bonn 2. Gutachter: Prof. Dr. Lothar Schrott Geographisches Institut, Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Bonn Tag der mündlichen Prüfung: 29. Januar 2020 Erscheinungsjahr: 2020 New aspects of deglaciation in southern Norway Abstract Abstract The investigation of periglacial and related landforms in South Norway is of high interest for exploring timings of deglaciation and to assess their geomorphological connectivity to palaeoclimatic changes during the Late Quaternary and the Holocene. The ice margins of the Scandinavian Ice Sheet during the Last Glacial Maximum (LGM) are fairly well known, the palaeo-ice thickness, however, which can only be esti- mated by modelling, remains unclear over large parts of Norway owing to rare field based evidences. Due to the significant influence of the former horizontal and vertical ice-sheet extent on sea-level rise, atmos- pheric and oceanic circulation patterns, erosive properties of glaciers and ice sheets, englacial thermal boundaries and deglaciation dynamics, it is crucial to better understand the topographic features of the LGM ice sheet. Despite recent advances, there is a lack of terrestrial evidences from numerical data in South Norway. In this thesis two high-mountain regions and their surroundings in west (Dalsnibba, 1476 m a.s.l.) and east (Blåhø, 1617 m a.s.l.) South Norway were used to reconstruct palaeoclimatic conditions and degla- ciation patterns.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Elvemusling (Margaritifera Margaritifera) I Salten, Ofoten Og Vesterålen
    Rapport 2009-1 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Salten, Ofoten og Vesterålen 1 Elvemusling i Salten, Ofoten og Vestrålen Rapport nr. 2009-01 Antall sider: 37 Tittel : Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Salten, Ofoten og Vesterålen Forfatter (e) : Lisbeth Jørgensen og Morten Halvorsen Oppdragsgiver : Fylkesmannen i Nord-Trøndelag/Direktoratet for Naturforvaltning Sammendrag: Sesongen 2008 ble 28 vassdrag i midtre og nordre Nordland undersøkt med hensyn på forekomsten av elvemusling (Margaritifera margaritifera). Kun halvparten av disse vassdragene sto på den opprinnelige lista med innrapporterte observasjoner av musling (Dolmen og Kleiven 1997). Vassdragene er stort sett små, med små nedslagsfelt, og de fleste av disse har da også små muslingbestander. Kun Futelva, Fjærevassdraget og Mølnelva i Bodø kommune har vi vurdert til å ha store bestander, mens nesten halvparten ble betegnet som middels; (Heggstadelva (Lødingen), Laksåvassdraget (Evenes), Forsåvassdraget (Ballangen), Sagelvvassdraget (Hamarøy), Helskardåga (Fauske), Festvågvassdraget (Bodø), Halsosvassdraget (Meløy), eller middels/liten; Korsvikelva (Sørfold) og Forsåelva (Tysfjord) (Tabell 1, Figur 1 og 2). Resten av muslingsbestandene ble betegnet som små; Gårdselva (Andøy), Kongselv- vassdraget (Hadsel), Austervikvassdraget (Evenes), Varpavassdraget (Tysfjord/Hamarøy), Nonsvatn/Rundvatn og Marhaugelva (Steigen), Strandåvassdraget, Lakselva i Misvær og Valneselva (Bodø) og Følvikelva (Gildeskål). To bestander ble ansett for å være liten/truet, og dette gjelder Reipåvassdraget i Meløy og Lakselva i Valjorda (Sørfold) (Tabell 1, Figur 1og 2.). Grense for utbredelse av muslingen i de ulike vassdragene fins i vedlegg 1. I fire undersøkte vassdrag ble det ikke funnet musling (vedlegg 2). Forsidebilde: Muslingspor på bunnen. Forsåelva i Tysfjord. Baksidebilde: Begrodde muslinger i Strandåvassdraget på Kjerringøy, Bodø. Nordnorske ferskvannsbiologer Eidsfjordveien 119 8400 Sortland Tlf.
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]
  • NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv
    Nr. 1 - 2005 Side 1 - 82 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 1 Utgitt 1. april 2005 Innhold Side Forskrifter 2003 Mars 5. Forskrift om midlertidig vern av del av gnr./bnr. 174/3,8, Sigdal kommune, Buskerud som naturreservat, Sigdal (Nr. 1925) ................................................................................................ 1 Juli 12. Forskrift om adgang til jakt etter elg og rådyr, Rødøy (Nr. 1926).........................................................2.. .... 2004 Juli 1. Forskrift om tømming av avløpsanlegg inkludert tette tanker, fett- og oljeutskillere, og bestemmelser om betaling av gebyr, Hemsedal (Nr. 1862) ................................................................ 2 Des. 13. Forskrift om gebyrer, Bergen (Nr. 1863) ..............................................................................................4.. Des. 16. Forskrift for innsamling mv. av husholdningsavfall, hjemmekompostering og tømming av slamavskillere, privet, tette tanker mv. og for avfallsgebyr, Rissa (Nr. 1864) ................................ 5 Des. 16. Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Rissa (Nr. 1865) ................................................................................................................................ 9 Des. 21. Forskrift for innsamling mv. av husholdningsavfall og renovasjonsgebyr, Ibestad (Nr. 1866) ................................................................................................................................ 10 Des. 21.
    [Show full text]
  • 21 Lette Turer I Narvik Kommune (Áhkkanjárga ) Innhold Velkommen Til Narvik Og Fjordlandet Mellom Vestfjorden Og Riksgrensen
    21 lette turer i Narvik kommune (Áhkkanjárga ) Innhold Velkommen til Narvik og fjordlandet mellom Vestfjorden og riksgrensen Velkommen til Narvik ......................................... 3 Tøttadalen .............................................................. 10 Allemannsrett – Naturvett – Sikkerhet .... 28 Med Narvik menes i denne guiden Narvik Ofotfjorden Ufuohttá (nordsamisk) Tysfjorden Divtasvuodna (lulesamisk) og fjordlandet mellom Vestfjorden Førstevatnet Naturen er sårbar, vis naturvett kommune som fra 1. januar 2020 består av er en fjordarm av Vestfjorden med mange mil er den vestligste av Vestfjordens fjordarmer og og riksgrensen Pumpvatnet Tenk sikkerhet gamle Narvik og Ballangen kommuner samt strandlinje. I flere elvemunninger er store tørr - strekker seg sørover fra innløpet mellom Forsnesvatnet Skade og sikkerhet 11 høyder i Narvik by ........................................... 4 østre del av gamle Tysfjord kommune. Narvik lagte leirer på fjære sjø. Andre steder stuper flå Bremneset, sør for Barøya i øst og Herøy - Orneshaugen Fagernesfjellet Čalbmevárri ............................ 12 Kart og koordinater .............................................29 er en by og en kommune med et stort omland. i brådjupet. Navnet kommer av stedsnavnet klubben, nord for Korsnes i vest, 60 km til Carl Gulbrandsons park (Furuholtet, Utsikten) Kart og kompass – mobil og apper Her er et spennende naturmangfold og Ófóti. Fótr betyr «fot». Fjorden har gitt navn til Hellmobotn. Skrovkjosen Rábeskjukso er ei Ankenesfjellet .....................................................
    [Show full text]