DOCSLIB.ORG

Dalabohki: En Utkantgrend I Karasjok På 1950-Tallet

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Dalabohki: En Utkantgrend I Karasjok På 1950-Tallet DALABOHKI: EN UTKANTGREND I KARASJOK PÅ 1950-TALLET Versjon 3 John Ingvald Dalseng KarasJok: Kort historikk utinarksbruk. Det er viktig å m vare på den gamle kulturen Referanser Forfancren Matti Aikio kalte Karasjok bygden på elvcneset. Lokall kalles stedet "Markan- på I. Erik Schytte 131M: Karasjokslekier. Norks Folkemuseum I9g7. samisk og "Kirkesteder på norsla Bygda har vart rnarkedsplass og kirkested siden 1700- Erik Sehyne Blir Kirker og kirkeliv i Karasjek. 1,n4. tallet. Den forste faste boseningen i Karasjok var på Assebakti/Kenta, 2 mil vcst for det Alf Stromstad, Kristian Fors. Befolkningen i Indre Finnnmrk på 1700-tallet 2003. nåværende bygcksemeret. Assebakti var et naturlig valg for bosetterne av en gnwin: det var en Kirsti Ball Strom Reinbyer i ffinmnark på Iscgynnelsen av 1900-tallet. Sami Institohna. 2005. god lakseliskeplass der. Dcl bk bygget laksestengsel ved Aa5ebakli allerede i 1723 03engir- Knsti Bull Strom: Konsekvenscr for reindnflen etter grensmaengningen mellom Norge stengseled. Lakststengsclet har vart i bruk hell upp til yåre dager Et annet viktig moment og Finland. Sami Instituhtla 2005 som telle med var gode beileforhold for husdyrene. Jordsmonnet var imidlertid for magen fw Omuly Vorren: Samer og reiridnit i Alaska Magnhild Bjorgan. Fragmenter av Alta-Talviks histurie. Bind I og 11. 1969. dyrking. noe som forte at de Ileste etter hvert slo seg ned på elyenesel der bygda ligger i dag. g. lens Petter Nielsen: Allas historie. Bind Der yar jorda godt egnet til dyrking av for til husdyrene og andre nyttevekster. Stedet ble i Nils Arbete oeh liv i Viitangi-Karesuando-områdcl. offisielle dokumenter opprinnelig kalt Mannevorri. Det er litt nsikken når navnet Karasjok Emil Grym: Från Tomedalen til Nordnorge. kom i bruk. Etter hvert ble Ilere av elvonesene dyrket opp og behygd. Mange flyttet også vidcre nedover Tanadalen lii Outakoski. der del var bedre Ihrhold ffir laksefiske. Asselsakti ble ener hvert bare brukt som sommerhoplass. og delle vedvarte helt opp til 1950-tallet Det heter i en barnesang fra Karasjok at barna på Assehukti levde gudt om somnleren, mens barna på Markan sulter Eldrc folk kunne fortelle at gntmsen til at folk flyfict til Karasjok pi1 begynnelsen av 1700- tallet var krig og uår. Dct skrilllige materialet bekreller disse historiene. Det var flere når i reindrifla og jordbruket i nordområtkne på slutten av 1600-tallet og i forste halvdel av 1700- tallet Jukkasjilivi.mrådet, som besto av 2 samcbyer (Tingevara os Siggevara) Ne rantmet stor reindod og bungersnod nmdt 1670. Mange av de som drev med reindrill måttc forlate reindriflen og bosatte seg i Tomedalen der de gikk ovcr til å drive med jordbmk, eller ble bofaste bonder og fiskere langs kysten av Nord-Norgc. lordbmket slo i begynnelsen av 1700-tallet amaalt krene 1708-09 og 1716-17 var kataslrofale. Dette medliarte st folk måtte lione nye bosteder på Nord-kalotten. Parallelt med uårene. eller som en folge av dette pågikk den store nordiske krigen fra 1700 til 1721. Russerne crobrct Viborg i 1710 og nådde Tornea i 1714. Russemes harde fremferd mot befolkningen ferle til at de som forlot sine boplasser flyklet vest- og nordover. I 1716 ble menigheten i Enontekio bedt om å la scg av Ilyklningene som hadde sokt tilflukt der'. Redselen må enda sitte dypt i folk Det cr co leveregel i Karasjok at num ikke skal la brodel ligge opp-ned pa bordet, for da blir det nod og sult i Russland. Folk hadde erfaringer med at hvis del ble malmangel i Russland så kom det krig og nocl Samene var et nokså utaimet folk på 17004allel. I tillegg til nodslkene måtte de betale dyrt for kngenc som Russland, Svcrige og Danmark forte mot liverandrc. Forst tok de kTigfarende partene landomMdene fra dent og denwst ble dc pålagt å betale harde skatter ffir å finansiere krigene. 1750 var befolkninptallet i Jukkasjarvi ca 1200. og 85 % ble regnet som samer. I Enontekto/Karesuando var tallet ea 500 og 70 V. var samisktalende. I Karasjok ver del 59 fastbeende og 124 i Avjoyani reinbeitedistrikt yed folketellingen i 1762. De flcste ble regnet Mial hisione. BInd I lem Pctler krisen 2 75 1,1,(• KIr.o rodi Mllet le 1.1111 let k p ppelepFdernicil gikk hmde.1 til bant 1111:e og h‘101kIIII Ikk klattly ltçtl 1.1.;k1kning.inc kany.cil N K.111,1kIk ppp Idl .LI1,1 Ilc iii, cil ST.11,11.111,1K.i arr1,7 prk .n.f rtrx 1.111.5 I I del K.I LI,1,11, I 1,1,1. ,!iikr Trk.ilt .11,r r 11 rri r 111 4X 11.2. 11,c ikki 1, ILI 91 r i • \ I at bar 1111.2 p 1,1r \ ‘trd,r, I, ,n, N I n ,iii Inj1k.n r.rrtictie min .11, vr pp1,11' ,11,r \ ed ,1[1,11 .IN l.KIIcIil, el ,p,,I,It an,,, 11 kr Itittil bk11.1 cil hc b.dl, Lr,lhl, Nod.11111.1h Illrlal, undlitin,,11,1nrilLT ,narirtu.n. prI 1,,,kar.ne ,e12 0,2,.11INI.112 I INI7 11.11h lorl.11, hl, rpfl n,, ,d,Irl• naul bl, LIII I biuk ).11,1,: 1-11.1 \ .1 I "11,11 n,,r,k, i‘n 1,1n,Ar I r,tlli til .tmirc hl, rt , J I I Ni ”.1 I .:11.T 'ar.lic at .r.r, u ”rda. lwke lcd pa dutfrn a• k 2,11,T Sluttord 2 111.1pep;,:ter.: en bzur ffirNIN bk I 1,,,runlurial ,,r• .11'1111111,1.11111111.1“2 hle I prn n.11111r11! og I ).11.hh“liki er HIIII el lir tieri ine pener.ilonell 0111,ellttle til rdue.bion112 i1 11,1,‘h.1 C 1 • Fitur in k.alcmur ba rneh.. FLIU1).41‘, 9,“ •tu• I ka...p410.1.t.t..1 IQI1 ( ••-nl.le•• I. knn.N..,-..1 Fqrui r 13.t.tela .1% henen rån• , e LINT •h.•ri I un an Htrpi i i,l,ii Ifirui s.iri bleL:r11 rn“.I \ \ I ira I \ 11e I'L' \ Encil r.m.11111 11.1111,.: frieur 4 Karal.l.1.3.1.c.Ird...19.()4\w,41.olkens.runi. ffl, .111 111.1,11 1,,i111,r rnecl Ikc k I‘k 1.:16.1-n,rizet j Lua‘lok bk ru‘l ornkiin,2 %ar1 megc cnk;1 1111 h hie I iq1/411 II I 1,1,1d:11,,g-rw 11.1<ri, VrIn. l,Mli P•44 .pan.ina mnre..1Qc kdr,H K ha tjIt pa I Ilen 1,1 1 .!di 1`,`, I kdra"1,.k gamle kuke .miticnt dec dec •amle lamNiikelagct ble h.u:Scc etter krigal `orn bthIlle i I )41.1.1h011.1,1 , 111 1.112 I R‘I.i.,:hor1/41 sonwieren I IlLn Inne orr k ir k c h uce I .01 hificirene I rik reder I rik,on leridnk hans , Jho I lk ble 12.11i rw.:(11.ik• Ra.nnu.. IkL0 I). hodd: pa SilaWlun,rft. 1k \ Ikhel I lenkfrå,.en ,n2 len, lan.en unoLlti )cn.11.uben ‘.11 clkrk.L.nmicre elk! le ..»}N. Jt. I cr,rn. 1:m. I lan,r, t1.1 I s. 2 1`p.1 i inur-ILleric rtn I hld.: l`d.1 ‘1% Vajil rcin Ved fokerellingen i 1900 hadde Ande-Lasse fremdeles vinteroppbuIdsted ved NoidattDalabohki. I 1909 hadde han sommerboplass i Ilyggeljord sammen mcd senncn Inventarct ul kapellel ble hentet fia Masi kapell Kapellet I Mg51 ble rent etter Thomas von Lasse-ltorna Westais namenes apostel) misronsreisc i Finnmark I 1718-19 Thomas von Westen bestemte at da skulle rema a kapell på stedel Masi. Svcnske mmdighater barakta store dcler av Foreldrene til Iss Anderscn Ture var Anders Larsca Turi, fodt 1815. og Glgind Nord-Norge fra Tpfrord og rtordova inbuden Mast, som svensk land, og en dansk-norsk lobanncsdaner Anti, liadt 1813 Andas Larsen Tun hadde 400 rein i 1853, og 1500 rein kirkc i Masi normalt were cn bafirg provokasjon overfor stonnalden Svenge Nå ville 1865 Anders Lancn Tun omkom sammcn mcd sinc to dan GunhiId. 16 år. og Marith. 13 år. filfellet at kong Carl XII falt vcd Fredrikshald i dcscmbcr 1718. og date mcdvelet til si de Itorsangerfiorden ved KNInnd i 869. Dc wuic i robit og fiska da de blc overnsket av dansk-nonte mjndighter kunne liste seg til å wore el shkt frarestot men al svenske uvrer i midten av mai Alle er bcgravet i Kistrand Etter hans dod gikk det raskt nedover mcd myndurbeter grcp fatultens reindrifit Anders Larten Tun haddc barc cn grenlevatdc smn, Ints Andersen Turi, og han var oppfon med 100 rein i 875. Der var nok mangc andre som beriket scg på Matenalcnc til kapellet ble hemet fra Mia Sorenslaweren i Alta hadde konfisken tragedicn i eorsangerfjorden cn maidag i 1869. lommerhusene til Mrchel Hcndrikscn (Hindersson)' i ("MC Alta i 1718 (Michel Hendnksen cr cii den samme som forst slo seg ned på Assebakli og faren til Ilendrik hItehelsen. som scncrc Andcrs larsca Tun var aterkommer av Thum Pcnson ett 1670-1740 og Sipid Anundsdtr. tar med og bygde kapclIct i Karasjok ) Gårdsaulegga bcsto av cli stor stue av tommer, en 1675 Tbure Pcrsson nandsmannu i Krutokano fra 1715 til sm ded 1740 Broren ul lunbod hanmer og et bordkledd uthus Tbornas von Wcsten krope Ingningene av Ibure Pcn,ot Ckenet Persson. 1676- 1736. cr for mng stambren til Mtammslckten sorankmcren for 5 nksdakr og fikk frabet macnakne med 129 rem fra Alta ol tslast 1720 Kapcilet i Mam sto Igi 1721 Kapakt veri bruk til grenscregulamgen mellom Foreldrcne ul Anne hlara I est var Sanuel Ndscn litst (Iloamma-Samnm1).
Load more

Recommended publications
  • Bergvesenet Rapportarkivet
    Bergvesenet 2 Postboks 3021, 7002 Trondbeim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rappon lokalisering Gradering BV 862 388/81 FB T& F4B6 Trondhcim Fertroli,g _ e Kommer fra ..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt tra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Troms & Finnmark Sydv 1147 Tittel Diamond drilling program on target area no. 11 and sample cirilling in Karasjok area Forfatter Dato Bedrift Røsholt, Bernt 03.111980 Sydvaranger A/S Kommune Fylke Bergdistrikt 1:50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad Karasjok Finnmark Troms og Finnmark Fagornråde 1 Dokument type Forekomster Geologi Geokjemi Geofysikk Boring Råstofftype Emneord Sammendrag Rapporten inneholder også en rapport ang. 'Target area II - Finnmark, Sept. 19/80. Magnetics and self potential survey" av Steve Medd. KONFIDems ;at />73----e/ Repvef viö11(17- A/f. 1,‘ b • DIAMONIDRILLINGPROGRAMON TARGET AREA NO. 11 AND SAMPLE DRILLINGIN KARASJOKAREA. GEOLOGY. In 1979 an ultramaficbody was found in the Addjatavziarea 20 km NNE of Karasjok.The body has a NS and NV-SE strikewith a maximum size of 1,8 x 0,4 km. It dips 40 to 60° to the east. Due to a rather high magnetitecontentinparts of the ultramaficbody the bouncry- of the ultramaficbody LSpartly determinedfrom magneticground measurements.Geologicalmapping in the area is rather difficult because of heavy overburden.The ultramaficsjhoweverlareresistant againstweatheringso the centralpart of it is rather well exposed. The outlinesof the ultranaficbody can be seen on the e.:closedSP- map. The ultramaficconsistsof 89-92 % serpentinein 0,5-2mm srains, 10-20 % of Mg - Chlorite (Penninite)and a little carbonate.A whole rock analysesof a sarr,p18fr=the 'f_tranaficbcdyshcws the fc11:w- inz composition: 5i02 37,4% Mn0 0,18 % 1(20 not detected 0,04 % Ti02 0,35 Mg030,92 % P2°5 Al2 CaD 2,52 % CO2 % Fe203 tot.
    [Show full text]
  • Fylkesmannens Vedtak - Forlenget Åpning Av Snøskuterløyper Etter 4
    Vår dato: Vår ref: 30.04.2020 2020/4508 Deres dato: Deres ref: Kommunene i Finnmark Saksbehandler, innvalgstelefon Anders Tandberg, 78 95 03 34 Fylkesmannens vedtak - forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai 2020 Fylkesmannen i Troms og Finnmark viser til søknader fra kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Tana, Lebesby, Gamvik, Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Måsøy, Hammerfest, Alta og Loppa om forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai jf. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 9 andre ledd (heretter nasjonal forskrift § 9). For kommuner med omsøkte løyper nord for Varangerfjorden, i kommunene Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord, kommer Fylkesmannen med et eget vedtak den 4. mai. Dette da det på nåværende tidspunkt ikke er avklart om reindriften i år må gjennomføre reinflytting langs kysten grunnet store snømengder på fjellet. Fylkesmannens vurdering Generelle vurderinger Et viktig formål med lov om motorisert ferdsel i utmark (motorferdselloven) er å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet. Motorferdselforbudet fra og med 5. mai til og med 30. juni er gitt i §§ 4 og 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Bakgrunnen for motorferdselforbudet er at rein, fugl og annet dyreliv er svært sårbare på denne årstiden, samt at det lett oppstår skader på vegetasjon og terreng i vårløsningen. Kommunene har i 2020 søkt via et digitalt søknadsskjema. Her har kommunene gjort vurderinger av sikkerhet, snøforhold, naturmangfold, innhentet godkjenning fra berørte reindriftsinteresser og prioritert omsøkte løyper ut ifra behov/bruk. Kommunene har selv gjort vurderinger etter naturmangfoldloven §§ 8-12. Kunnskap om naturens sårbarhet om våren og negative effekter av motorferdsel i utmark er vel dokumentert i en rekke vitenskapelige studier.
    [Show full text]
  • NORWEGIAN MIDNIGHT SUN Across the Arctic Circle and Onto the North Cape
    Lofoten Island Village NORWEGIAN MIDNIGHT SUN Across the Arctic Circle and onto the North Cape “Bucket list” destinations for most serious motorcycle globe- European large cities trotters include places such as Ushuaia, Prudhoe Bay, and • Spectacular southern Norway with its stave churches, some “the big one” - the northernmost point in the world to which of the oldest wooden buildings on the planet it’s possible to ride a motorcycle - Norway’s North Cape. • Ferry ride on the “world’s most beautiful fjord” - Geiranger is “tour to the top of the world” takes riders nearly 400 Fjord miles north of the Arctic Circle. Our major destination, Norway’s North Cape, is 50 miles further north of the Arctic • Trollstigen, Norway’s most spectacular pass road Circle than Prudhoe Bay, Alaska - the northernmost point • A rest day in Alesund, art nouveau city on the West Coast in North America accessible by motorcycle. is Adventure • e spectacular Lofoten Islands, where mountains rise directly will take you through the pristine beauty of Northern Norway out of the ocean with stunning and bizarre landscapes on endless roads through uninhabited wilderness. We will ride along the • Crossing the Arctic Circle Norwegian fjord–dotted coastline, cross the Lofoten Islands • An optional whale safari from Andenes and ride the never ending plains of Lappland up to the border of Russia. With 24 hours of daylight, you won’t miss a thing. • e North Cape, the northern tip of Europe is tour is about challenging and experiencing mother e last riding day is long, so you may wish to extend your stay nature and riding the roads that lead you to where Europe in Tromsø to enjoy additional sightseeing.
    [Show full text]
  • The Expert Mechanism on the Rights of Indigenous Peoples (EMRIP)
    The Expert Mechanism on the Rights of Indigenous Peoples (EMRIP) Your ref Our ref Date 18/2098-13 27 February 2019 The Expert Mechanism on the Rights of Indigenous Peoples (EMRIP) – Norway's contribution to the report focusing on recognition, reparation and reconciliation With reference to the letter of 20th November 2018 from the Office of the United Nations High Commissioner for Human Rights where we were invited to contribute to the report of the Expert Mechanism on recognition, reparation and reconciliation initiatives in the last 10 years. Development of the Norwegian Sami policy For centuries, the goal of Norwegian Sami policy was to assimilate the Sami into the Norwegian population. For instance Sami language was banned in schools. In 1997 the King, on behalf of the Norwegian Government, gave an official apology to the Sami people for the unjust treatment and assimilation policies. The Sami policy in Norway today is based on the recognition that the state of Norway was established on the territory of two peoples – the Norwegians and the Sami – and that both these peoples have the same right to develop their culture and language. Legislation and programmes have been established to strengthen Sami languages, culture, industries and society. As examples we will highlight the establishment of the Sámediggi (the Sami parliament in Norway) in 1989, the Procedures for Consultations between the State Authorities and Sámediggi of 11 May 2005 and the Sami Act. More information about these policies can be found in Norway's reports on the implementation of the ILO Convention No. 169 and relevant UN Conventions.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • PROTOKOLL Overordnet Samarbeidsorgan (OSO) Møtested: Hammerfest: Møterom FFU (3
    1 PROTOKOLL Overordnet Samarbeidsorgan (OSO) Møtested: Hammerfest: Møterom FFU (3. etg Søsterhjemmet) Dato: 5. desember 2016 Tidspunkt: 11:00 – 14:30 Faste medlemmer som møtte: Eva Håheim Pedersen (leder OSO), Leif Vidar Olsen, Erik Langfeldt, Britt Larsen Mehmi (via VK), Rita Jørgensen (via VK), Vivi Brenden Bech, Inger Lise Balandin, Jørgen Nilsen, Jørgen Dahl, Kristina Eriksson Nytun (via VK), Jorunn Mikkelsen. Faste medlemmer som hadde meldt forfall: Randi Johansen Paltto, Nina Bordi Øvergaard Varamedlemmer som hadde meldt forfall: Helge Nicolaisen Øvrige tilstede: Eivind Merok (fylkeslege), Guri Moen Lajord (KS) og Leif Arne Asphaug-Hansen (sekr. OSO) SAKER Sak 40/2016: Godkjenning av innkalling og saksliste. Vedtak: Møteinnkalling og saksliste til OSO møte 5. desember 2016 godkjennes. Sak 41/2016: Godkjenning av protokoll fra møte 15. september 2016 (tidligere utsendt). Vedtak: Protokoll fra møtet i OSO 15. september 2016 godkjennes Sak 42/2016: Referatsaker A: Referat fra møte i samhandlingsutvalget med primærlegetjenesten 19. oktober 2016 B: Referat fra møte i arbeidsgruppe LMS 2 Vedtak: 1. OSO tar referatsakene til orientering 2. Arbeidsgruppe LMS kan utvides. Arbeidsgruppen kan selv supplere med lege. Sak 43/2016: Endring av OSOs vedtekter Reviderte vedtekter vedlegges protokollen som vedlegg nr. 1. Vedtak: OSO godkjenner nye reviderte vedtekter. Sak 44/2016: Nyoppnevning av medlemmer OSO for perioden f.o.m. 2017 t.o.m. 2020 Vedtak: 1) Følgende oppnevnes som representanter/vararepresentanter for OSO i Finnmark for perioden fra
    [Show full text]
  • Leve Hele Livet Dialogmøter Vadsø, Alta Og Karasjok
    Leve hele livet Dialogmøter Vadsø, Alta og Karasjok Sissel Andreassen Seniorrådgiver Helse- og sosialavdelingen Fylkesmannen i Troms og Finnmark 30.09.2019 Agenda • Forankring • Regionalt støtteapparat • Gjennomføringsplan • Nettverk • Virkemidler • Litt om reformen • 5 innsatsområder • Veien videre Foto: © Fylkesmannen i Troms og Finnmark 2 Leve hele livet hos Fylkesmannen • Intern organisering og ansvar Leve hele livet berører de fleste • Embetsledelsen og direktørene er saksfelt som i embetet styringsgruppe - Rus/psykisk helse • embetsintern arbeidsgruppe - Omsorg 2020 • Består av medlemmer fra Troms og - Demensplan 2020 Finnmark - Kap. 9 • Arbeidsgruppe helseseksjon - Kap. 4A • Består av medlemmer fra Troms og - NAV Finnmark - Folkehelse • Øvrige ressurser i embetet/seksjonen hentes inn i samråd med seksjonslederne - Planarbeid etter behov - Mat - mm © Fylkesmannen i Troms og Finnmark 3 Mange parter med ulike oppdrag • Fylkesmannen: oppdrag fra KMD • USHT: vertskommune som mottar (kommunal og moderniserings tilskudd fra Helsedirektoratet og har departementet) egne oppdrag • KS: kommunesektorens organisasjon • Frivillige organisasjoner og interesseorganisasjoner • FK: Styrt av folkevalgt Fylkesting, stort ansvar for folkehelse og har eget • Råd for aldersvennlig Norge (nytt eldreråd • HF: får sitt oppdrag definert fra HOD © Fylkesmannen i Troms og Finnmark 4 Dialogmøter med kommunene i Troms og Finnmark • Gjennomføres i 6 grupper Fylkesmannen skal gi et aktivt • 3 i Troms (Harstad, Finnsnes, Tromsø) og 3 tilbud om dialogmøter til alle
    [Show full text]
  • 2019 Brukerplan Finnmark Fylke Psykisk Helse
    Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen BrukerPlan Kartlegging 2019 Finnmark fylke Brukere med kun psykiske lidelser Brukere av helse- og velferdstjenester Psykisk problem Prevalens Antall innbyggere Antall brukere Antall brukere pr Kommune 16 år og eldre kartlagt 1000 innbyggere Hammerfest 8516 81 9,5 Vadsø 4904 88 17,9 Nordkapp 2734 46 16,8 Karasjok 2252 23 10,2 Nesseby 807 28 34,7 Loppa 809 32 39,6 Totalt 20022 298 14,9 Norge 2018 3225680 35463 10,9 I alle tabeller er N=antall kartlagte brukere med mindre annet er spesifisert 3 Psykisk problem Andel brukere som har kognitiv problem Brukerkategori Kognitiv problem Norge 2018 Kun rusproblem 0,0 % 8 % Kun psykisk problem 9,4 % 15,0 % Både rus- og psykisk problem 0,0 % 21,3 % Sum 9,4 % 16,4 % 5 Psykisk problem Andel brukere pr tjenestetype Helse- og Kommune NAV Barnevern Fastlege omsorgstjeneste Hammerfest 100 % 0 % 0 % 0 % Vadsø 68 % 27 % 5 % 0 % Nordkapp 78 % 22 % 0 % 0 % Karasjok 100 % 0 % 0 % 0 % Nesseby 71 % 29 % 0 % 0 % Loppa 47 % 53 % 0 % 0 % Totalt 79 % 20 % 1 % 0 % Norge 2018 79 % 19 % 1 % 0 % 6 Psykisk problem Brukerens fødeland Norden utenom Vest-Europa Kommune Norge Andre land Ukjent Norge utenom Norden Hammerfest 90 % 0 % 1 % 9 % 0 % Vadsø 82 % 2 % 0 % 16 % 0 % Nordkapp 96 % 0 % 0 % 4 % 0 % Karasjok 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % Nesseby 89 % 0 % 0 % 7 % 4 % Loppa 69 % 9 % 16 % 6 % 0 % Totalt 87 % 2 % 2 % 9 % 0 % Norge 2018 87 % 1 % 1 % 11 % 1 % 7 Psykisk problem Brukere fordelt på kjønn Kommune Andel menn
    [Show full text]
  • DOMINANT ETHNIC GROUPS in EUROPE, 1850-1940 · Ethnic Groups and Language Rights Volume III
    COMPARATIVE STUDIES ON GOVERNMENTS AND NON­ 1/ .f:( - DOMINANT ETHNIC GROUPS IN EUROPE, 1850-1940 · Ethnic Groups and Language Rights Volume III ~., i . 1 . Edited by { SERGIJ VILFAN in collaboration with 1 GUDMUND SANDVIK and LODE WILS 1. f' 1 ~... ,' Non-existent Sami Language Rights in Norway, 1850--1940 GUDMUND SANDVIK European Science Foundation NEW YORK UNIVERSITY PRESS DARTMOUTH 128 .., 13 Non-existent Sami Language Rights in Norway, 1850-1940 GUDMUND SANDVIK Background The Samis are an ethnic minority in the Nordic countries and in Russia. According to more or less reliable censuses, they number today about 40 000 in Norway (1 per cent of the total population), 20000 in Sweden (0.25 per cent), 4500 in Finland (0.1 per cent) and 2000 on the Kola peninsula in Russia. Only Finland has had a regular ethnic census. The Samis call themselves sapmi or sabmi. It is only recently (after 1950) that this name has been generally accepted in the Nordic countries (singular same, plural samer). Tacitus wrote about fenni;1 Old English had finnas;2 Historia NorvegitE (History of Norway) written about P80 had finni,3 and the Norse word was {imzar. 4 In medieval Icelandic and Norwegian literature, Finnmork was the region in northern Scandinavia where the Samis lived. The northern­ most Norwegian fylke (county) of today, Finnmark, takes jts name from the huge medieval Finnmork. But Samis of today still use the name S4pnzi for the entire region where they live (See Map 13.1, ;].. which "shows S4pmiwith state frontiers and some Sami centres). 'Finner' is accordingly an authentic Norwegian name.
    [Show full text]
  • FINNISH STUDIES EDITORIAL and BUSINESS OFFICE Journal of Finnish Studies, Department of English, 1901 University Avenue, Evans 458 (P.O
    JOURNAL OF INNISH TUDIES F S Volume 19 Number 1 June 2016 ISSN 1206-6516 ISBN 978-1-937875-94-7 JOURNAL OF FINNISH STUDIES EDITORIAL AND BUSINESS OFFICE Journal of Finnish Studies, Department of English, 1901 University Avenue, Evans 458 (P.O. Box 2146), Sam Houston State University, Huntsville, TX 77341-2146, USA Tel. 1.936.294.1420; Fax 1.936.294.1408 SUBSCRIPTIONS, ADVERTISING, AND INQUIRIES Contact Business Office (see above & below). EDITORIAL STAFF Helena Halmari, Editor-in-Chief, Sam Houston State University; [email protected] Hanna Snellman, Co-Editor, University of Helsinki; [email protected] Scott Kaukonen, Assoc. Editor, Sam Houston State University; [email protected] Hilary Joy Virtanen, Asst. Editor, Finlandia University; hilary.virtanen@finlandia. edu Sheila Embleton, Book Review Editor, York University; [email protected] EDITORIAL BOARD Börje Vähämäki, Founding Editor, JoFS, Professor Emeritus, University of Toronto Raimo Anttila, Professor Emeritus, University of California, Los Angeles Michael Branch, Professor Emeritus, University of London Thomas DuBois, Professor, University of Wisconsin Sheila Embleton, Distinguished Research Professor, York University Aili Flint, Emerita Senior Lecturer, Associate Research Scholar, Columbia University Titus Hjelm, Reader, University College London Daniel Karvonen, Senior Lecturer, University of Minnesota, Minneapolis Andrew Nestingen, Associate Professor, University of Washington, Seattle Jyrki Nummi, Professor, Department of Finnish Literature, University of Helsinki Juha
    [Show full text]
  • Pile O'sápmi and the Connections Between Art
    PILE O’SÁPMI AND THE CONNECTIONS BETWEEN ART AND POLITICS Hanna Horsberg Hansen ile o’Sápmi by the Sámi artist Máret Ánne Sara (b. 1984) reveals how a contem- porary Sámi artist and her art project connects to art and politics in different ways. To connect art and politics has a long tradition in the Sámi cultural Phistory, stretching back to Muitalus Sámiid Birra (‘An Account of the Sámi’) (1911). This was the first book by a Sámi artist and author, Johan Turi. He had a clear political goal with his illustrated text, as he aimed to describe the Sámi culture from a Sámi perspective to enlighten people about the threatened indigenous culture (Turi, 2012). Subsequent Sámi artists also had a political agenda, particularly during the 1970s and 1980s when art and artists played an important role in the evolving ethnopolitical movement (Hansen, 2014). Initially, Pile o’Sápmi was an outdoor, site-specific event. It was, however, in a transition from the beginning. From several different displays of the project in Sápmi, it travelled to Germany and Documenta, one of the grand, controversial international art exhibitions. From there, it returned to Norway and Oslo before it was acquired by the Norwegian National Museum of Art, Architecture and Design for their collection. This text investigates the transitions of Pile o’Sápmi project and how through shifting contexts and spaces the connection between the art project and politics changed. 81 Figure 1. Pile o’Sápmi (2016) in Tana. Two hundred raw reindeer heads, one Norwegian flag (photo: Iris Egilsdatter). ©Máret Ánne Sara/BONO 2019.
    [Show full text]
  • ARCTIC FUTURE the Circumpolar International Internship Newsletter
    ARCTIC FUTURE The Circumpolar International Internship Newsletter Issue 3, January 2005 Happy New Year! In This Issue Exploring Northern Cultures ■ Exploring Northern Cultures In November 2004, two students and three staff from Iqaluit’s ■ Six Dynamic Young Canadian Inuksuk High School travelled to Karasjok, Norway, for a prelimi- Leaders Selected to Participate nary meeting with staff and students from Samisk Videregående in the Circumpolar Young Leaders Program Skole, to identify common themes for a longer-term project. The project will be designed to enhance the identity of circumpolar ■ Fourth Arctic Council youth. Shirley Wolff Serafini, Canada's Ambassador to Norway, Ministerial Meeting was also in attendance. ■ “Healeying” the World While there, the students were involved in meetings with other stu- ■ “You Become Canadian When dents from around the world based around a UN theme—celebrat- You Leave Canada”: Interview ing the decade of indigenous peoples—and thus were able to meet with Letia Cousins with young people from New Zealand, Tanzania and Morocco through the UN organizers. “The best part however was, without Arctic Resource question, the time spent with our hosts from Karasjok,” said David Links Lloyd, Assistant Principal, Inuksuk High School. Arctic Human Development “It is our hope that this project will create bonds between our insti- Report tutions and between pupils/staff at a personal level; and facilitate http://www.svs.is/AHDR/ sharing elements from each other’s cultures to develop new cultural Reykjavik Declaration expressions,” said David Lloyd. http://www.uarctic.org/documents/ Reykjavik_Declaration.pdf The overall aim of the project is to promote a circumpolar identity for young people in Iqaluit and Karasjok by studying traditional Arctic Council http://www.arctic-council.org Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) http://www.uarctic.org/documents/ ACIA_Policy_Doc.pdf Participants in November meeting in Karasjok, Norway.
    [Show full text]