DALABOHKI:

EN UTKANTGREND I KARASJOK PÅ 1950-TALLET Versjon 3 John Ingvald Dalseng KarasJok: Kort historikk utinarksbruk. Det er viktig å m vare på den gamle kulturen

Referanser Forfancren Matti Aikio kalte Karasjok bygden på elvcneset. Lokall kalles stedet "Markan- på I. Erik Schytte 131M: Karasjokslekier. Norks Folkemuseum I9g7. samisk og "Kirkesteder på norsla Bygda har vart rnarkedsplass og kirkested siden 1700- Erik Sehyne Blir Kirker og kirkeliv i Karasjek. 1,n4. tallet. Den forste faste boseningen i Karasjok var på Assebakti/Kenta, 2 mil vcst for det Alf Stromstad, Kristian Fors. Befolkningen i Indre Finnnmrk på 1700-tallet 2003. nåværende bygcksemeret. Assebakti var et naturlig valg for bosetterne av en gnwin: det var en Kirsti Ball Strom Reinbyer i ffinmnark på Iscgynnelsen av 1900-tallet. Sami Institohna. 2005. god lakseliskeplass der. Dcl bk bygget laksestengsel ved Aa5ebakli allerede i 1723 03engir- Knsti Bull Strom: Konsekvenscr for reindnflen etter grensmaengningen mellom Norge stengseled. Lakststengsclet har vart i bruk hell upp til yåre dager Et annet viktig moment og Finland. Sami Instituhtla 2005 som telle med var gode beileforhold for husdyrene. Jordsmonnet var imidlertid for magen fw Omuly Vorren: Samer og reiridnit i Alaska Magnhild Bjorgan. Fragmenter av Alta-Talviks histurie. Bind I og 11. 1969. dyrking. noe som forte at de Ileste etter hvert slo seg ned på elyenesel der bygda ligger i dag. g. lens Petter Nielsen: Allas historie. Bind Der yar jorda godt egnet til dyrking av for til husdyrene og andre nyttevekster. Stedet ble i Nils Arbete oeh liv i Viitangi-Karesuando-områdcl. offisielle dokumenter opprinnelig kalt Mannevorri. Det er litt nsikken når navnet Karasjok Emil Grym: Från Tomedalen til Nordnorge. kom i bruk. Etter hvert ble Ilere av elvonesene dyrket opp og behygd. Mange flyttet også vidcre nedover Tanadalen lii Outakoski. der del var bedre Ihrhold ffir laksefiske. Asselsakti ble ener hvert bare brukt som sommerhoplass. og delle vedvarte helt opp til 1950-tallet Det heter i en barnesang fra Karasjok at barna på Assehukti levde gudt om somnleren, mens barna på Markan sulter

Eldrc folk kunne fortelle at gntmsen til at folk flyfict til Karasjok pi1 begynnelsen av 1700- tallet var krig og uår. Dct skrilllige materialet bekreller disse historiene. Det var flere når i reindrifla og jordbruket i nordområtkne på slutten av 1600-tallet og i forste halvdel av 1700- tallet Jukkasjilivi.mrådet, som besto av 2 samcbyer (Tingevara os Siggevara) Ne rantmet stor reindod og bungersnod nmdt 1670. Mange av de som drev med reindrill måttc forlate reindriflen og bosatte seg i Tomedalen der de gikk ovcr til å drive med jordbmk, eller ble bofaste bonder og fiskere langs kysten av Nord-Norgc. lordbmket slo i begynnelsen av 1700-tallet amaalt krene 1708-09 og 1716-17 var kataslrofale. Dette medliarte st folk måtte lione nye bosteder på Nord-kalotten. Parallelt med uårene. eller som en folge av dette pågikk den store nordiske krigen fra 1700 til 1721. Russerne crobrct Viborg i 1710 og nådde Tornea i 1714. Russemes harde fremferd mot befolkningen ferle til at de som forlot sine boplasser flyklet vest- og nordover. I 1716 ble menigheten i Enontekio bedt om å la scg av Ilyklningene som hadde sokt tilflukt der'. Redselen må enda sitte dypt i folk Det cr co leveregel i Karasjok at num ikke skal la brodel ligge opp-ned pa bordet, for da blir det nod og sult i Russland. Folk hadde erfaringer med at hvis del ble malmangel i Russland så kom det krig og nocl Samene var et nokså utaimet folk på 17004allel. I tillegg til nodslkene måtte de betale dyrt for kngenc som Russland, Svcrige og Danmark forte mot liverandrc. Forst tok de kTigfarende partene landomMdene fra dent og denwst ble dc pålagt å betale harde skatter ffir å finansiere krigene.

1750 var befolkninptallet i Jukkasjarvi ca 1200. og 85 % ble regnet som samer. I Enontekto/Karesuando var tallet ea 500 og 70 V. var samisktalende. I Karasjok ver del 59 fastbeende og 124 i Avjoyani reinbeitedistrikt yed folketellingen i 1762. De flcste ble regnet

Mial hisione. BInd I lem Pctler krisen

2 75

1,1,(• KIr.o rodi Mllet le 1.1111 let k p ppelepFdernicil gikk

hmde.1 til bant 1111:e og h‘101kIIII Ikk klattly ltçtl 1.1.;k1kning.inc kany.cil

N K.111,1kIk ppp Idl .LI1,1 Ilc iii, cil ST.11,11.111,1K.i arr1,7

prk .n.f rtrx 1.111.5 I I del K.I LI,1,11,

I 1,1,1. ,!iikr Trk.ilt .11,r r 11 rri r 111 4X 11.2. 11,c ikki

1, ILI 91 r i • \ I at bar 1111.2

p 1,1r \ ‘trd,r, I, ,n,

N I n ,iii Inj1k.n r.rrtictie min .11, vr

pp1,11' ,11,r \ ed ,1[1,11 .IN l.KIIcIil, el ,p,,I,It an,,, 11 kr

Itittil bk11.1 cil hc b.dl,

Lr,lhl, Nod.11111.1h Illrlal, undlitin,,11,1nrilLT

,narirtu.n. prI 1,,,kar.ne ,e12 0,2,.11INI.112 I

INI7 11.11h lorl.11, hl, rpfl n,, ,d,Irl• naul bl, LIII I biuk ).11,1,: 1-11.1 \ .1 I

"11,11 n,,r,k, i‘n 1,1n,Ar I r,tlli til .tmirc hl,

rt , J I I Ni ”.1 I .:11.T 'ar.lic at .r.r,

u ”rda. lwke lcd pa dutfrn a•

k 2,11,T

Sluttord

2 111.1pep;,:ter.: en bzur ffirNIN bk I 1,,,runlurial ,,r•

.11'1111111,1.11111111.1“2 hle I

prn n.11111r11! og I ).11.hh“liki

er HIIII el lir tieri ine pener.ilonell 0111,ellttle til rdue.bion112 i1 11,1,‘h.1 C 1

•

Fitur in k.alcmur ba rneh.. FLIU1).41‘, 9,“

•tu• I ka...p410.1.t.t..1 IQI1 ( ••-nl.le•• I. knn.N..,-..1

Fqrui r 13.t.tela .1% henen rån•

, e LINT •h.•ri I un an Htrpi i i,l,ii Ifirui s.iri bleL:r11 rn“.I \ frieur 4 Karal.l.1.3.1.c.Ird...19.()4\w,41.olkens.runi. ffl, \ I ira I \ 11e I'L' \ Encil r.m.11111 11.1111,.:

Ikc k I‘k 1.:16.1-n,rizet j Lua‘lok bk ru‘l ornkiin,2 %ar1 megc .111 111.1,11 1,,i111,r rnecl cnk;1 .pan.ina mnre..1Qc kdr,H K ha tjIt pa 1111 h hie I iq1/411 II I 1,1,1d:11,,g-rw 11.1

kdra"1,.k gamle kuke .miticnt dec dec •amle lamNiikelagct ble h.u:Scc etter krigal `orn I Ilen 1,1 1 .!di 1`,`, I

Inne orr k ir k c h uce I .01 hificirene I rik reder I rik,on leridnk hans bthIlle i I )41.1.1h011.1,1 , 111 1.112 I R‘I.i.,:hor1/41 sonwieren I IlLn

\ Ikhel I lenkfrå,.en ,n2 len, lan.en unoLlti )cn.11.uben ‘.11 clkrk.L.nmicre elk! , Jho I lk ble 12.11i rw.:(11.ik• Ra.nnu.. IkL0 I). hodd: pa SilaWlun,rft. 1k le cr,rn. 1:m. I lan,r, t1.1 I s. 2 ..»}N. Jt. I

1`p.1 i inur-ILleric rtn I hld.: l`d.1 ‘1% Vajil rcin Ved fokerellingen i 1900 hadde Ande-Lasse fremdeles vinteroppbuIdsted ved

NoidattDalabohki. I 1909 hadde han sommerboplass i Ilyggeljord sammen mcd senncn Inventarct ul kapellel ble hentet fia Masi kapell Kapellet I Mg51 ble rent etter Thomas von Lasse-ltorna Westais namenes apostel) misronsreisc i Finnmark I 1718-19 Thomas von Westen bestemte at da skulle rema a kapell på stedel Masi. Svcnske mmdighater barakta store dcler av

Foreldrene til Iss Anderscn Ture var Anders Larsca Turi, fodt 1815. og Glgind Nord-Norge fra Tpfrord og rtordova inbuden Mast, som svensk land, og en dansk-norsk lobanncsdaner Anti, liadt 1813 Andas Larsen Tun hadde 400 rein i 1853, og 1500 rein kirkc i Masi normalt were cn bafirg provokasjon overfor stonnalden Svenge Nå ville 1865 Anders Lancn Tun omkom sammcn mcd sinc to dan GunhiId. 16 år. og Marith. 13 år. filfellet at kong Carl XII falt vcd Fredrikshald i dcscmbcr 1718. og date mcdvelet til si de Itorsangerfiorden ved KNInnd i 869. Dc wuic i robit og fiska da de blc overnsket av dansk-nonte mjndighter kunne liste seg til å wore el shkt frarestot men al svenske uvrer i midten av mai Alle er bcgravet i Kistrand Etter hans dod gikk det raskt nedover mcd myndurbeter grcp fatultens reindrifit Anders Larten Tun haddc barc cn grenlevatdc smn, Ints Andersen Turi, og han var oppfon med 100 rein i 875. Der var nok mangc andre som beriket scg på Matenalcnc til kapellet ble hemet fra Mia Sorenslaweren i Alta hadde konfisken tragedicn i eorsangerfjorden cn maidag i 1869. lommerhusene til Mrchel Hcndrikscn (Hindersson)' i ("MC Alta i 1718 (Michel Hendnksen cr

cii den samme som forst slo seg ned på Assebakli og faren til Ilendrik hItehelsen. som scncrc Andcrs larsca Tun var aterkommer av Thum Pcnson ett 1670-1740 og Sipid Anundsdtr. tar med og bygde kapclIct i Karasjok ) Gårdsaulegga bcsto av cli stor stue av tommer, en 1675 Tbure Pcrsson nandsmannu i Krutokano fra 1715 til sm ded 1740 Broren ul lunbod hanmer og et bordkledd uthus Tbornas von Wcsten krope Ingningene av Ibure Pcn,ot Ckenet Persson. 1676- 1736. cr for mng stambren til Mtammslckten sorankmcren for 5 nksdakr og fikk frabet macnakne med 129 rem fra Alta ol tslast 1720 Kapcilet i Mam sto Igi 1721 Kapakt veri bruk til grenscregulamgen mellom

Foreldrcne ul Anne hlara I est var Sanuel Ndscn litst (Iloamma-Samnm1). fock 1854 I Dannwk./Norte og Svaigetbnland I 1751 Man kom da tmdcr daesbnonk mnsdllsron og earsarega. og FlenJohnsdalta Måso I fodt i 18M Nanct Hoarnma-Sammul kapdla i Man fikk 01111f1t betjdreme for fimtsatteree i Katioketno. som på da udspunlact kan nik pa ai Sanuel Niken Inst korn fra Kautokano Enakommane ul Sarnuel Nilsen UtS1 hIc regnct som alsk områdc Kapella brfait og ble td sbn lap ned rundt 1775 Imattana kalks Stravnut Vcd rantellingen i 1911 haddc Sanucl Ndscn Utsi 400 lan. i 1914 haddc blc da overfon til Karaspe lapc11 han 500 d3r.11916 400 d)T op 1918 300 dm Sanuel Ndsem Utst ftkl. også nterke ncdgangen i renuallet i Karamok undcr fenk adcnskrig Den forsk kirken i Karepok ble b3nct 1807 byetilltSICZ Damel Stroch Kirken ble fonna som en korskirke der dc firc anncnc cr tilnennel like langc lens Ilansen shlte tonn til Barna ul leds IshIsen og John Larsen Tun var t ten-årene da de fIsttet td Dalabohla Sanmel rådighei for kina. Allerede ånn ener i 1808 måtte en rekke mangler reues opp for knka ble gift mcd Elat 11944 Dc fel bama Nils lensbut fock 1945, og John, Iisek 1947 kunne tas bruk. Handverksarbadenc var ikke de beste. og fersi t 1822 ble brka innmet aler Gunluld Anne bk gin med Adak i 1945 Dcres barn var John bpald fodt 146. Nds heNdefige uibcdringsabcider Ragnsald, ftuk 1947. Berd Kusten belt 1950. Tor Andas fodt 1952, Elt Jultannc. fods 1954. og Gunnar. fodr 1956 Nds ble gift mcd Bent Anne i 1449 Dc fikk bana Kkmatt fodi 1950. 1 1902 ble da infen stare reparapner av brka. blant anact bk ans, tak on sp reparcrt Mam Arme. toM 1952. Asattt fodt 1955, og Else Ragnhdd. feck 1959 Som vi scr •v fiar 5 og 6 hadde dct oppmmehgc uhnet loklenn. ater funknnsisk. pfneknatg

I 1937 badget Stortaget pamer rel n3 restaiarenng a Karanol. K Ilke fin og spir bie latawert og dekoramonsfehn ova kordaren mcd la kncr og de kongehge matake C VII med kront ble skåra ut Olaakon 7 I

I Neindomann og lemenann • as på denne uden mesi et nliitnen , som ble gttt til folk med egne okonowdoke

ressIner lensenumen okuge •sre forkns medbjelper. men opogrådte også På bmgct logn cn dci., logfetten

Der • of ingen inntektef logt loaef v, nas obtiefnbte

Haaseo cr nomat på side Ig5 og iS9i Allso lutoone, Bind I. a lens Petk, Neeken

72 5

1».11111

krrII:II I "-rldiMJLII"'"

•

I a•cp dnn•roy

4 .4

9,04.1•, y.Ir]fl M•riL a rrn

'dju']'VPar'JIux-t

Jili'LII Lpsrj 11, II:--Ç uxIdnIS-Irpir uur-rc

ird's

pmix Ipprir x (rd III 'II ni 1'1111,.1

:nrun[pl w ,/ I III 111 tItd ".1 \ WNILL :1111,11T1 EI

1,V4-19` 'Ll:`1:`,1:""Pu‘1% `1`11111

try. lw] I., r -arpurl :r 11'w NLI[I ':"[ImuN r:] t1L1, LN` :v'f.'1112uPub-nl

ItIIuI I I• 1:1

1,P rd Irirr' rir Ulli rp rpFr. n% (, ‘rL

ih'I rIL‘ri.""r I thi ‘11`11in I

'11 I 111.” IIt Ln `4'.1 • 1""> nt-i `r1 (INk ,111,,11 1, 111111111 , ‘ ,1,,KrJr1 I ritrlirzirrl‘ PprIddmiluc.

tri1,11,:urLI:`11Ivg ( I I (J171“111111111)` ir "ur.11‘ 'UL` I III P:" Unl`

1111( P311'111,111[11% IJ ,nti )1,prq c,.s 1,51w wy I 11,0111` \ I Pll 11] •1` II III i111 11 tiL[Lii

Imur Ji Bemt Ioll.mmImm.11,etli Ful•1ophim I monlm,Im

MIL[111.11.til \ I 11111, \ II,mn I II I I \ rkn I Ila 1 , 11 r‘21 ktri \

,t1] krn] `‘t, I tr,11.11: Itt kak,.. Flytir 1941, FollmmuNeum. I

\ 2 Ii K tut "1. 1.11ht II \ I k Itn k Li I l! kttt,r,k krrkt bk larer den 111

Itru.kdat t ,t k1/411 I tt 1.2 .1.1.1, rkt .11:2ct k I: I t .11 1,,k1 r Cli Lpp.ti Ir I nl kr,,_

til tillnttllulk gli•J‘t.-: : kkln, iru.lt,,n nk ktn kg.n UttLt-, tt.rtl klk,k, Ltit

,n kt 11,,11 II 1,d.dkJi intik,r, I !ki.i.kku nd,r, Itnkn inkk.1,1 1 .71 \ lciktt , lile en ilillen k

knitt I ,Inkl.r.tn ,J1,1,111,1111,11.1 I k tla 11,28 iiiI I( 11.11.1(luild.n,Lrl ILlb 11.111, k:11,LTI Mk I krkttn lottldtit

1, 11,11,111.1 NII 1 • 1 I trInt,n vnl k li‘trtl 2IIrk I ket,kird keigakl `th,ebakktn 0,111t L 1[1111:11 0:1 (11 1111111(1 I II rn

lan.•n NrIr CIt • I kintItlle. S 111111.11 Ita I St I til I St I I lan tai•

ku'e ijketttiei m! krik,t eritt i kaiamolt ki.mand il 1572 I n wnne-.111111e111. illItil

ntlikk kiltr,,,n 1,,[11 ISt” tar herei Itn.rutlin nt, kirlkikn,g i ktrtlot, Ira I't-kttil

Uttkt I Itika Ittiklen pti elt,rtt.tt t. NI \ en rullt tlynkne ,torn

r3rtikkihrstann Iil le “.2 ktt nta tit.n tt nder- littri,cm flt el nu,t1.11 ,1 d:1111,

I tilltr, luhr kk, k,IIe, 1:nd. Ikrk.

I, 1,fir,k,J.111,r

. .2 1 I K.11.1,1,k bk TCH I IS;'..` nel le

al I Hilik irl 189lkatent: 'ket ilLIC I tl.:nn, pcipttkri uttitru

Nidere \ ed I )1:i inn .111Nrull;:11 j2011 tkole I K.:11.5,IMA p.1 dell 11 11:11

42 kmat Ininderwm akapra kunne Ki .ammenheng med den phmkken m sk dan4 nmke mr.mhahnene

arne i I mnrmuk rnert i unek memke bragere strnmakPkrarfinten melhm Rumlmd Saenne hnland og Danmark \ orne iDen nore nordpke Ingen dreide eee oma

ran herredommet er hmirmark De danek mmke ahndruheter markel ikke finne menake

homuinger i Jen uhestradt noreke delen hinntnark Micher I lendriksen som linskesvensk homer aar nonsket iv ble Nunget til II tte ru Ome nha 1 1015 1Pramerbusene til Nfiebel I lenankeen ble konhplen a gorenskrperen i Alla i 1-111 og nolgh arderenl lbomas arrn enen Samene. aptreiel Mrehel /lendrikeen Ihnct th Masi. som fremdelee iu uhmtridt

menak •rnrade I er ble han g111 med 1:11 Irrmenns Arb Irenensp sar enke kidek natdshruk i lam De drm ganknhl ea 1721 I Der linimlutmngen i 1221 melbrm tiaenne og Danmark kom Mam under dmsk norsk rmerkenedamme 1k danak noreka npndigheter

mnduraJi I aud stm tilbarte s ensk finske natehrlIgaTc I den nareke delen as I mnrmilk " ‘Treher Flendrikeen 111 hrmenap mane nok en gang pa thnetat De trstret ul learamuk 4 re. urrn Memdele. ar eakalt tellmotmade I 1—.23 tikk Ikhel IkndnImen tnheramet 1ra Przenr g knaejoLbaranakakst retermra Pr -• mehaku menake npridigheter t LI I DrIde gard i Inahanak. Ihbel Ilendrikaan shr me ned pa kamhok fikk sitt larate Mstashamke bedelm 1002. liedehmet thek nfluici Ikt apmetobske tniMent eaniudig med Inrk I laitson Nrenu bra Muomonpka Katurank kum ruhler nurak dansk lutherake. Lestadranske bedelurei karanole Betlehmet ble upptort pa en parse11 at berredamme etter erenregulenngen 1 173 I. men denne gangen ble ikke de hdlinere mendommen hfirkeland pri Drkestedet Iledelupet ble brent under largen Etter kngen ble menak hneke heragerne Deet tra gard t 21-111111 De lure scrdensbcun.vnheienc ga menl pi hedebueet h gget opp Imen pa en annen tornt ed aegan Opp ul 1.1rkegarden iiii ,a1111ke b1g Icsamluno oe fikk innvirkninn ogra pa hosettingene i Finnnkuk Samakehakken I kl Ine bedehusel ble imp ret i 1054 1 meldrene trl Rent MathimIlr FliUsar \ lathr Aslalmen I na t nre-Mather loth i hantrikernu

I 9311-1alln ble del lagt planer 0111 a Ipnge et ir1fllifltZliLi' pt .Aeh,ti All var repart 1800 rre nent Johamdatter lanta Mdt i leank rerrirri 1657 Mallus og Bent repte 111 Alaska klart til Meuearberdene da kneen broi 111 1 19411 og planene Liiu ci IotSirnlin2hUS pri I M94 mm en Mlge aa at mandentetene Imka amket å innfore tannew il det mmdliee —rehalne Ne 1agt pa re mebakti er L dag reaulen til h ite('rnrjde 4 er et perpuIrrt Imka tor a bedre mattermningene trl Inurrene der rre trengte erfame reinieiere iii i lede uitartemed talk i Aarashrk 1 nerkomrnerne etter rie terne heekaterne kar trem,k1,, el reindritren Dgt ble inngatt konuakt med 6 reindentaulasere tra kauhrkeino I k kmne ta epeenh torhold til jukti els det trudraronelle Mentareelfpkel i Iknerr hdee i land Iarnherre erne merl eeen1 Imka Ikt Xar en gruppe pa Ca ln pernmer som nartet tra dat er fa mnr aulter isare deurer kautokerno 111 apnl I rh14 I k dro lark tilIlanuner fer.1 012 %Idtle med hatrag ton til Arinhuna Irra Inmuanat tok de damphaten Islandr ul \ eP York Ma Neas ork grkk lerden

I karanok hsr nuen operert med tre grupper tolk badreolbmat hamnat ider: med t etilSeattle Freget ble Mrainket pa grunn at aartlornrs mermammeker rre dr: daloollmart dahmat reardbnaken og rmetrankma menonat 11...itNLrc I trIleee badde r rik rkke nxteektel Maaka rk nratteJerIor leDe sidere ta NCJIID tli rma man laddeladnat Inlapatilesenerree datnat mhdmenn Romett Ira norake bandel, reg. I ranmasoi hap oni 3 D.1, , - derlra 111 nIrpka i unsider likk de arcre med en hsalbat ar ernhehmenn. hadde saalme hilk ikke rker pa Jen tiden »etaiu 1..un makk. orn a skatte r.en tatiume i Alaaka den 20 tili 1894 etter tre rg en hal maneder pa reiselot Det ma ba arerl en

berging (hirgerribmillmsert pet og rnenmelig thenene ung Hadheolhmot rlitargn sig strabmars reise len tullstendm ukrent tig tternmed aerden Flere as Immhene aamarbeidet nted dalonlbnmot ont imeren og med nuerraolhinot rah hommeren er.1 k nen hadde med eg rarD bahn itwn alle kom IDM i god helmld

De rike batheoltrmn ar i liten grad aakengig n samarberdet med de andre gruppene in ar i Alzpka k harkle nak Imerken remuramemag eller meralt 1k hadde en hog mmal atalue Det aI.i 41fiet hVrt Irent I lama Mallus Irna fikk dalteren BC111 I I /195 mens de

datler eller mmn n1 en rik hadmolmos kal nort for mange foreldre lki Iunne Indra ul a erkre planer rmn a bli Mael there men srebnen adle net annefiedes Bent IIætta ble k pre dade og dame Imentunnlag I n tame hadiphInno. n1 malte forlare remdritten na raerul a rkne IMr Mathis nekli en ur med i ma barn algte å 11 11e tribake til Kaulokeino i 11(0-. meduardhruk badele las mmal natus batle blam badreolbmot og daloplhanot ardere ul karaaprk iPnr: lauabadmahmer 1Reindritieuroaer eom darser med genehold I r mgen hedereberegnelee

mr i Are i-Dfl• rardbruket i kaahtok eilae utkomme o daharlhmot sar i ner erj ashenere m •alltartn:1&I med hadnolhne•I 1k tawee dilearlbmur hadde Ine i nlb ee ar

firl ••

LangerILINc.IFILLde ‘LIal klaritI addeLid,1hed iktm

11,11111 1:11..1112‘,12 kiirupet.uheog,211111111111e1 •ikkc 1.2o1

dei1,1.litInclukkahlly. p.l h.trukerk lit JIeEidr,• mcdc11,:r Iikc

, 2111 111 IceeN11.I1111112 111.11,1211‘211 ikkekilk 13, IlirItit,, 111:n

tg», iIcii de ha.t.1,li,n2er I )31.1,LE ret,irct rk 2122.12211.22IN .1

II,Iecri;r

Bosettinger i Karasjokdalen

m,,II.1,11N,,,nuiLI\121112k1,1211.2

VikaI

1,12Ik be,1.111111221.11 keell 1121 midleThI-121111.1hin 11111...1,11111121d1 I

1l i,e e 111:11 pa lFpekerIIaxe,i riuiihi iSii HLesk.iii.11nitd 11/4 mill \ irdLi,d,firer I usi

IL,dcm.dkuiri

11,,,,2,11111111.1 1 .1.11“1 p.I n I \!311,1.. 2 KI/2 1'11`21,111 Li 11,112 •1111L11,1 L1

II.m, Kenii 1,,dt P.:

111,,k,rsidp_.1 ir,T11.2.:IL I km \ talkani h Tiet

l',r K,P.1 enk, \ Lir t (1,1„

'r :„E-: ul.d , h D

11,

11,1; I,,r ile 21e,i1111);len I ie

..1 u Lx,r11.11.h.t FlerI ik .1 todr 1904. gift mcd Bern Solhalken. Ibdt 1907. med Pamthe Myrskog var også et stoppcsted for ble Ulmed utnevnt til korpond. Det var ansett å være cn stor ære å bli funnet skikket td rosende langs elvcdalen Ihre del var dårlig føre om ontertm. kurme det bli ntrevendm å å være soldat og korporal var noe av det grevestc en kunne bli. Andas Ndsen var for ernatte på Mreskog. spesich på tur oppover chedalcn Dcc var lang til neste gård. SOM var osTig en aktet Ickprcehkanlr dcn Isstadianske mougheten I Karamok på 1950-iallci IrIghoneLuossaravn. Het boddc Jon Johannescn Ann (Margeblovna). fodl 1882. gift med Mcn Maso. fodl 1891. mcd Ibmdic I Nosdat I km lenger opp, bodde det - remdr fisfamilrer om interen Anders Mikkelscn Somb) tAnde-Mthkal på sorrestrerden av cha og kasmus lltsr Oralkor på nordocsiresdcn. Dc neste plasscnc sat Dalabohlo I nul fra Noulai og 11Dsasecddr reterhgere nul knger opp langs elvesialen På Bxnasgeddi boddc Amund Gronvold (Utsa-Ammunk forli 1908. gift mcd Gurthrld 133110 Ohera-Guindr. foth 1911. mcd og 2 km lenger opp IDns Sollren rAmmun-llansar. tbdt 1900, gret med Mard Olscn (Jansa-Maren. fotti 1905. mcd farrolic Den absolutt overstc gården ln oterligcrc 5 km knger opp fra Bærsasgedre scd Bareaphka Iler hadde Sanwel Persen Biti rEhret-Sammul t rent et småbruk på Ilcstnes På dct mesic sar det nok et par hundre mennesker som redde fasi KarasJokdalen fra Assebakte og oppover. Ons vinteren kom rondriftsfamiltenc i Ullegg, slik at befolkmngen kunne telk opp mot 300 mennesker på del meste I dag er dc ficste gårdenc fralIcriel og det cr tasi hosetting hare på Breskemarga, så ringen er på en måte sluttet

Dalabohki

Iblabohkr cr en grend 6 mil fra Markark en mr1 ncdenlie Raisaspeddi og I mil oserred ‘ordat Der vre to fanulscr som relrent uavhengm as hscrandre bosane seg dcr på 1930-talkt Nds Nilsen 11433 34 og John larsen Tun 11934 35 figar 311 Mota. 19111

Sels hålsen tikk utnreli og skroto en Jordbruksondon på omtran 90 mM i 1932. og John Nils Arukocre haddc en stor crendom på Badremarga Noe as eicndommen blc -kropt harsen Turi 1 1933 På dc, hdas bk Dreaholree ansett som et resurreda områdc rned laks og norsk handckmarm for knacn for ni slikk og mgcntmg uten an ingencs annan tenksamblisk i elva. godc berteforhold for husdreene. StOft Ireitomeada for ran om godkrennmg Osadragelsas •iste seg å sære uplchg rent runduk For å Dorc krepct vmusrcn. nkchg med bxr og andre n ttevekster. produktn skog som sra både finngssed og eyldre matic ars mgenc på knunannon betahng rens c undcr et dreument der dc Drenmgsmatenalcr, og relanst gosh tned dokingsrord fler mine da sanre mulm å skaffe seg liaskrn scg arscraten ul crendommen Dc Ian umulre. ha•nsi Ina de skrn under på Inbereing Dokumcntet siser at de som behasket norsk og hadde trIgang på pengcr haddc spilicrom brà trInse scg nendommer for cn billig pcnge Man kan gunc seg visse Dcl er tre finellingor som kan gi mulige forklannger på opphavet ul navnet Dalabobb refleksponer om bakgrunnen for at storc crendommer i K arpook disponeres av etterkommerne ul embetsmennene og handelsmennenc iImpb De forste som kom opp clvedalen skal ha konstatert 'Da be bohbr reler cr bohlott Rohke er cl small parti i en solletlmendc del av en clv Dorred fikk. stedct nasuct Dalaboldo Den andre forklanergen har sm bakgrunn i at en bcrrancsrer DatDahI drev mcd gullsaskmg og lakscliskc i elsedaren på slutren 1800-talkt oe Inede cn rordgamnsc ved Dabbrekt På gamle kan cr dci asnrerket en gamme mcd runnet Dalabogi guotte I Dalabogr gammen i Det er reke usannsreille at Dalabohls hat sin non etta bagmestcr Dal Et tredre muleg forklanng kan ha saromcnbeng med sredel Suolosnobnu mellom Alasi og Alma På 1800-talIet hadde Tun-fanulren (sorn rencre ble fastboenderDalabohlul

suncropphold I NordreDalabohb og sommerboplass ved Vuomegaresa. I

10 67 .rII: I ).11.IH.111.1 ti nlenii‘k.1.111

ht•/L1 kdji heirtLc rn SlL.Il]ltl,I uppk Lli .11.1 •LiulIF..1r:

.Illnen.lcI •111,111 N.1[II ,L,111l11.Su.,1[11.1 I I L I: I N1.11 tr 11,11.n

.D.r er ikke 11,1111...N:111.! Litl. p.Iri.1 .r

.1Ier.rliJ1`1,l1j,.•2 \ J-1 Hk1i,',I1

krrrir , hit i .krt: ILL I iirI.i,Il II u.,13r1.1 h.:k

r.Jh .

It 1.11.11 11I 11,, 1..1;I ‘`.. I\ 111I en uskreven disposisjonsren til. Der hentel de sitt utkomme ved siden av jordbruk og mindrift. beg)mne å bygge opp sin egen reintlokk. 9-årig skolegang ville være til stor ulempe tbr deres Dette innbcfattel bærressurser som mullebær, tyttebarr og blåbær, fisk fra fiskevatn og elva, fremtid i næringen. Dessaten mente foreldrene at harna larne lite av verdt Ibr reindrillen på jakrbar små- og storvilt, fyringsved, for til husdyrene fita utslåtter, sennagress, reinlav, skolen For å bli en god reindriftsuløver var det andre kunnskaper enn regning, lesing og uttuarksbene for husdyrene om sommeren og hosten. og beitcområder for rein om vinteren skriving som var viktige. Bare de som tkke egnet seg for retndfifi ble anbefalt å ta skokgang. Området for Dalabohki strakte scg mellom Noolatjohka og Datmorjohka mot Rattevarn og Få R-linja ble det lagt storre vekt på prakfisk arbeid enn i den ordinære skolen, og dette gikk Njuovccot på ser/ost•siden av elva, og mellom I leastajohka og Duoibiljohka mot Skardecorm på hckostnmg av den teorefiske opplæringen. Mange ftkk senere erfare al kannskapene dtke og Astevarri på nordivest-siden av elva Området var ca 2 mil på del brcdeste og ca. holdt mål i et samfium under omstilling, og hmt i efienid tatt armen etterutdanning for bedre å I md på del lengste langs elva og Ockket et areal på så. 150 kvadratkilometer Det var sjelden kunnc tilpasse seg kurmskapsbehovene i yrketsmcssig sammcnheng. I dag krever reindrillen noen uklarlieter mellom nabogrendene om bruken av disse områdene. Bruken ble regulert ved videregående opplanng for å utove yrket på en konlcurransedskfig måte ufonnelle bruksmessiste overenskomsta solll alle så seg tjent med å overholde Overenskomsten innebar ogsa at i dårlige år delte man på ressursene mest mulig rettferdig For de som gikk G-linja, eller allmenn-teoretisk linje som det ble omdopt til, var volere Klan så ikke behov for eller nsfieverdi å stadfeste utmarksrenighetene formelt i form av skolegang del ment aktuelle altemativ. Valget slo mellom lærmskolen eller gynnaset eiendomsdokumenter Det var hellcr rkke fonento at mmdighetene ille solk scg posifive td Klasseforstanderne pekte tidlig 1n de som burde forisette på gsmnasel. Foreldrene visste cn slik fonnalisering. og ingen hadde penger lil å finansiere jundisk bistand fil å formalisere neppe Ina gyrnnas var, og avgjon ikke hva det villc koste for elevene å gå på gymnaset. For bruksrettighetene. En slik bistand slavebinde folk i mange tiår. dc som tok var det vanligste å gå ovcr i yrkeslivet Mer endi skolegang Det var ficre som 5algic å ta en yrkesfaglig videremdanning før de gikk ovcr i arbeidslevet De første bygningene var enkle torvgammer. der både folk og buskap oppholdt seg Fjos og stall av tommer ble bygget i 1937138, og bolighus i 1939 Boligene hadde en grumllate på Litt slektshistorie omtrent 30 kvm oir var spartansk innrcdet. I første clasje var det et kombinen Vi skal la for oss litt slektshistorie med utgangspunkt i Nils Nilsen (Badjenjarg- Nilla) og kjakken/oppholdsrom med el spfiebord og noen stoler og krakker, og et sovekammers med lohn larsen Turi (Tasse-lovna) for å illustrere sammenscningen av befolkningen i Karasjok senger og et bord. I andre etasje var det to soverom. Dcl ene soverommet ble disponert av nameiradisjoner, sosiale relasjoner og trekk ved fRuestrømmen i regionen i iidligcre teder. nære slektinger som drev med reindrill og hadde vinterberte i området nmdt Dalabolikr Det Nils Nilsen var født i Karasjok i 1893, og dode i 1985. Ilan ble gifi i 1917 med Berit kunne bli nokså trangt inne i husene om vinteren. Vinduene var av enkle glass, og tak og gulv Mathisdtr Eira (Matlie-Biret), født i Alaska i 1895, død 1973. De hadde harna Berit Anna var ursolert bortseu fra at taket var dekket med torv. Ifigangsdora gikk direkte fra kjnkkenet Iblillaatret-Anne1, født 1918. Elen født 1921 og Aslak født 1924. og ut i friluft, eller til et bordkledd vindfang som ble kalt fieskir. I alle rom var det satt inn vedovn. Vintrene var harde, del vax lange perioder mcd sprengkulde ned mot -45 grader. Der kunne danne seg tykke islag på innsiden av vinduene ng rundt irmgangsdora i kuldeperindene. Om natta var det så kaldt inne at vannet i vannbatta fros til is. Det var god tilgang på fyringsved. sIrk at husene Lvnne holdes noenlunde vanne i oppholdsrommene om dagen fljork var mest brukt som Fringsved, den ga mye varme sarntidig som den brant langsomt og kunne holde jem vanne lenge. Funi blc i nom grad brukt som fyTingsved ul tross for at msndighclene hadde satt forbud mot bmk av funi som fyringsved. Det ble ansett som viktigere å spare tbruskogen og heller la folk fosc Yfierto) og fotbas kunne man dele ra av seg inne i kuldeperiodene.

12 65 Det var vanlig at 6. klasse hudde skoletur ved ayslutningen av skoleåret. Det Me arrangert basarer og utIodnumer for å samle mn penger til turen. Innsamlingene ga nok irmtekier til at det var mulig å komme seg til de nasineste bycnc Varde, Vadso eller Kirkencs. eller i heldmste fall til Tromso Det var en sior drom å få besokc en storlay og til å se haver Vår klasse 1 1959 raste til Vadso Furste etappe gdsk til Sirma. der vi fikk tilvist mernatting på merkelollet pa skolen. Ingen hadde med seg mernatungsurstyr. og på modeelofiet var det bare noen tomme pappmker og ci par bord og stoler Disse fungcrte som scnger. Det ble ake mye sosang den nana En av elcvene soy 5111Cilde i cn papmake. ellers lå alle på gulvet eller på bordenc Nak morgen gikk ituen sidere iii Vadso Straks vi kom til kysten ved Varangcrhom. måtte busscrt sloppc slik at st 1111 smake på sjovannet og kjenne luktcn av sp Fjorden lå nesten helt spellblank i solskmna og sjevannct smakte falusk salt Det måtte smc et emtum å bo ved kystm Dessuten var landskapet helt forskyllig fra kl si szt sant til. det var mw stem og beta og namt ake skog En mega franmed serdm Fits le Johasees.D.kbaai Tori19.01

Vadso var den forste ordentfige Issen dc flesk as oss hatic scn Det var hus så lang me Bygnmgcne i Dalabolat blc ake brent undcr cakuenngcn 11944 1 mastunnuntsperiodat kurme rekke. og i snorreue reklcr Del bk ncstcn pusten fra oss. og så den Itfluee duften av etia kngen bk bygnmgcne ressaurat mcn beholdt stort Sett sin Oppnrinel gc fasark sildolh Det var noe avxt enn luktert as. mess, som barc minna om arberd o skt Vi fikk rOnlakenc bk byuct ut med takpemp og bcdre nolaspnsmatenaler seggenc bk nolat og hasoke seldolsfahraken Det mine sare fim å jobbc $ fistandusinal dct sar mse penget pardt mnscredm og insencbm det bk bygget unkne vmdfang. da bk lagi nyn guIs mcd lasne der Vi fikk også bente ei fimlef.sell Fkfict gak loddetn ned i havet Da var sannnig isolasjoa det bk murt pme. og det ble satt uvi dobbclumaduer Bofighusenc bk også malt på bast og bran Folk sto på skin i fielludere. noc som sar bet uvant for oss som sar sokst opp utsalen Tihmelsen ble iotalt cndra som foke a krbenmgat i bofigstandarden på flate vaida Her gjalck dei å komme seg sckk fonest multg For finsw gang fikk n også Isdarmelscne på vmduer og rundt umganrsdna ble borie, og man kunm ulmed scg rast med Ilurtigruta font fra Vardo ul Kutencs og så mdere fra Knkenes ttl Vrdsa De sfiemn og sko mne, sel• i kuldepenodenc Folk kurux hae hodm opp et hie laskl flesse sos hcle selen 1 Sakatgas pa suder og sofacr Da sar så vidt filiket glunt av Kirkencs mak på natten Nonnalt sar dct Ine hcsA* a fremmedc i Dalabohlt Transponforhobkne og avstandenc morde at besek fra bsgda ella nabogrendene var syldne begocabcter En retSC fra Dalalsolat Ungdomsskolen bcsto n to Imjet. cn mkesfurbacdende lmm V-Imja, og en mil bygda tok cn hel dag på gock fran, csa var harc akmelt nk det sar noMendm med nsc gymnasforbenedende bajc. (i-lmja Elevenc kurme sen vage Inne Dc skolefimke ble ankfalt fonsumgcs n mel, sukka og margann. eller i forlundelse med dc store kokelassfidcne. å selge G-Imja. mcns de mindre skolanomme kunne selge Yrnja Deue vn så nsu at ingen hamcdap elles bmIlup Barn fikk bare i noMfall sare mcd pa cn shk nu Vcrden uknfor sar ank noe om hva Incsalgel betsdde og Ma man buzek velge Da sdarsk var å velge dcl dcrfor klanst uksent for bansa nder pcssel gunn g xrforhold om vinteren kunne sanum som karnaneric i klassen gawdc Dct var nok også en vms gral llasscsortamg når mendanna fra lysene i bsgda nses i skylaget moi ost Med så mse Iss måtte hsgda sanc nor da gjaldt valg av linje Alle som sar norskralmde bk anbefalt å selge G-linja, mens alle sarmsktalcade fak velge V-Imja 1 sart kull sar det bare cn norskialende som valgte 11-linja Dc vatigne nylictsbldene var postmannaa radmcn og Nuoritanastc Posimannen gak Alle dc andre mkk G-Imja Det ble også cn allmen oppfaining blant elesene at Glinja var for posamen annenhver ukc. og i Idlegg til å komme mcd posten var han en dyktig foneficr Ilan dc norsklalende. mcns Y-linja var for de sanusktalende. Bare dc mest skolemotiverk blant de kunne beretle om nore og små begivenheter fra bygda og fra den store verden Da I ”la bådc samisktalende fikk gå G-linja 1 vår klassc fl Colmja var da omtrent 40% norsktalende og barn og soksne Det var spennende å bare om ting som foregak dcr UIC I dcil smore verden 60% samiskialende, mens dci på bare var 3% norsktalcnde Ihn fnmk radmen var en gamme1 Radionette. og lydkvaliteten vat avhengut av vaera og fid på dognet De mest populgre programmcne var nyinter på samisk. vgnneldingen og Det ble også opprelta en cgcn linjc Ibr elever fra reindnfisfamther. R-linja Skoleopplegget onskekonserten. Senere likk vi en Kurer Combi radto mcd plalespiller ny lidsæra ble på R-linja var spesielt tilpassn reindrifisket og reindrifiens kunnskapsbehov. De ficste som innledel Platespilkr var del få som hadde kunnet forestille seg noen gang ville gpire Sill drev med reindrifi gikk R-linja R-linja ble trolig oppretta som en folge av de holdningene til inntog på disse kanter. De få platene vi hadde ble flittig spilt, selv om de Yoksne adyarte oss skolegang som hasket blant randrinsuloveme på den Uden. Del å gå på skolc ble ansett som med henyinung 111 bibelen. en lite malnyttig heskjefligelse. Banut var yiktig arbcinskrall fra 13-14 års alderen og skulle

64 13 grendeskole med internat tett ved grensa til Finland Foreldrene kunne ikke skjønne hvorfor ham fra de mest avsidesliggende plassene ble flyltel iil en avsidesliggende skole langt utenfor bygdesenteret Det syntes helt meningslost, for det første fikk bæna mindre mulighet til å erfare og laere noe av levemåten i byer og teltbygde stråk, og Dr det andre fikk foreldrene mindre anledning til å se harna når de en sjelden gang var i hygda Det var nesten umulig å komme seg fil Grensen Skole turketur samme dag uten egne transporlmidler. og del var ingen ovemattingsmuligheter for bcsøkende på skolen. 1 lopet av skoleåret vai det absolutt ingen parorende som noen gang kom seg til Grensen skolen for å besøke barna. Det var en isolert telvarrelse Skolemyndighetene og politikerne må ha han hodet godt plantet undcr annen.

Til tross for at skolen lå avsides var lærerstaben godt kvalilisert og med lang erfaring fra neur I I aurar Pennbi radiv teekeskTelnisk Stustumb skoleverket I æreren vår fra forste og anche klasse åar skulesærer, og ellers hadde vi dyktige

Nuontaneste var en semisk nes som kom ut forste gang i 1898 Fram til 1992 var asisen eid lærere både i norsk, makmatikk og engelsk Kunnskapen om preseres, I og 2 kondisjonales, av Frilarken Nuontanaste skrev mest kostent stoff for samene Ve bama fant avesen lite I. og 2 lietunun. plusskvamperfektum, imperame, osv sitier spikret i hodet den dag i dag. leseverchg Ikke kunne ve lese heller, spcsielt ekke samiske tekster Engelsk var bmfon som nnt fternmedspråk i siette klasse Mange slet litmdeles med norsken og fikk problemer med å t med seg engelsk som neal freinmedspråk i iillegg. men en ny og spcnnende verden åpnet seg

pawitiffillASTE Musekklæreren var undlerted ekke særhe sel ansell blant elnene I lan e.ar kjent for å 1.xre oppfarende og humarsyle Læreren kunne cksplodere i rasen tbr den nunste une En epsode kan belyse delle Læreren hadde fotografefing og filmfremkalleng som hobby. og haddc gget til et hte morkerom nede i kjelleren på enternatel 1n kveld entematelevene lekte nede keelleren, var en av guttene så uheldeg å åpne dora enn tel morkerommet mens læreren dres na..11 reancty.coc nrsida mcd kennalling as belder. Det kom lys enn og odela filmen, og læreren ble lyn forbannet og I ensmams, skatiefogd og prest kom i embetes medfor på besok fra mitel annen. Folk sar ekke klappet til eleven Eleven ble selvfølgehe ulylieleg for det enneneffle og unnskylche seg med særhe skreve- og ksekyndege. og irengte derfor hjelp til del meste i sitt forhold til al dee elzke sio noc plakat på dora øm at dora ekke skulle åpnes Ncste morgen siellc læreren myndighelene Prestens oppgave var å gt folk åndeleg oppbygeelse og Instå mcd hjelp il å opp i spnesalen og s este fram dc odelaele belekne For å understreke den darlige

ælle ut skjernaer I forbendelse med fodsler. barnedåp. konfinnasjon, brellup clkr dodsfall unnskyldnemzen som eleven hadde senert tok han av scg annbåndsuret og la den på bordet Lensmannen tok scg av dc økonømtske og juredeske sakenc. speseelt arveoppgjør, reg forklane at sclv om det drke var ratt opp en plakat m at nan firke skulle knuse klokka candomsoserdragelser. kjøp og salg. oss. Det er nok mange saker der utfallet var lite gunsteg med hammer, så måtte alle skjønne at det kunne man ekke gjøre Logekken her var ekke for vanligc folk som folge av manglende språk-, skrive- og leseferdigheter Speseelt åpenhar tør noen av oss ele ene Det at læreren hadde klaskee tel cleven var det mgen som nendomsuunåling og nendomsoverdragelser sar et område hvor de skrevekyndege kunne spurte om. og at elevene skulle rapportere shke hendelser tel førtsatte sar utenkeleg. De kunne skaffe seg førdeler Skattefogdens folk besto også med hjelp til utfylling a. sehangnalsen og jo ekke more seg forstån på norsk allekevel Elesene sar nok utsan for læremes proate vurdering av de skattemessige vershene Get var ikkc allud skattefogdens tilk var lile frustrasjoner. forståelsesfulle overfor folk mcd Ine kontantenntekter oe mcd svak betalingseGre Verchene som lå i levegrunnlagct kunne ekke omsettes i penger, men det skulle innkreves skalt aå alt Skoletiden på Grensen skole var for de fleste både gød og lærerek. Skolebygningen var ny De tiktive verdefastsettelsenc kunne tvinge folk tilå selge det som kunne omsettes i penger med tidsmessiee undervisningslokaler. en dedaig lærerstab, relafivt små klasser ug godc bare for å beardc skattenc, skatiefuten tok hverken bær, kjott eller fisk som betaling. Det var bølbrhold for clevene på intematel I mangel av voksenkontaki. pleide elnene å oppsøke de deke rart zu Iblk gekk sielle i dorene når ovregheten kom på besøk. Det var ekke verde å utfordre nærmeste gårdene for å ære der om ettermiddagene På enkehe av gårdene fikk de sitte på presten eller lensmannen, del kunnc seraffe sseg i denne verden eller t det hinsedige Barna kjokkenet bare for å kjenne dufien av hjem Gårdstblket skjønte nok hvilket saån de stakkars gjenete seg godt når øvregheten var ul stede, det gikk rekier om at de hadde med seg en stor barna led på intemake, og lot dem sint der sekk som de puttel unger i hves de hadde begalt noe ulovlig som Eeks å fiske harr med oter.

14 63

Enkelle aur heldige og fikk jukkon ny hdder a brmaertnenc. men mgen hadde bilder eller

jukkon å sende tilbake Ikt aar egenthg like bra hadde lite I st til a eksponere ha ur Um smieren aar det satt opp ynommolmlniter tilutkantsteder toin rkke hadde fast

elenthg ultianden aar her oppe sammenhgnet med pcne ax de ogsa amforlundelm Anonnfohilen kjorte mtene onurent annenhaer uke Fra decemher 111 april

Snounbdulen 1raktel hade passamerer og gods Det aar plass ul fmtrem 10 passamerer i rolen I 4 S -klatte bk det amlig med karalterm og majinig a elmenc kunntkapansa Spesiell Nnonmaklen hadde tilhenen hato ends trc baga.rie hk lastet Ikt aar en dor Ngnenhet Imer

husker teg al hadak m kt g aturla: II- n -tr m hl • mu pris pa alle gang SlionnoblIcal kom dmene lia Jag en lan tar rolig ag ul thm, for at hem 1mm sortra arsze han ttor krtmelse ,se

mmikti pralmumtonsm yom hersket hagda Ilan hrukie nmc trd N a mnpode oar

kunntkaper Iher gang • hadde hatr akoleprme alde. han opp resultadista pa takla Dyt aar

el slort fmehl kkhr de som ligurene tnera

Inn elmene i klassen led antakehg fl dysleka eller lignende I lan aar Ihnk i praktitke rag

og daklig i sport og rdmIi og godt Ida Nlen nat del kom ilMoratng og lesing kom han sorgehg td kon Ilan aar plassen pa lotac henk i klassew og ai la merke til il han hadde egen lesehok Nar han luille lese fra hoka. aå mumlet han ulbrakhge Rlcr tor å late som orn han

leste Sarneferdtghewrie hans aar mma I ike darhge Skfin leselerdighetene Antagelm Yar

skii%eNansicnc blitt fmpdagei aden hrm hadde • nen losebok enn at andre i klamen

Noc tmoer det ble neppe gjort for a hjelN eleaer med lemp og yknamansker Dd ma ha amr: Fever 13 Snow nwhel •rd Imoisapn n I rour, T r ne Madwn. i45-1) mance rhke skiehner uten at det ble salt inn nbak aa noe omfang Ikt enkleste sar a rtemple

folk mcd lems LW akrnmansker som nundre hegamt Nardci aar godt lore tok turen Infirent to timer lra Ingda opp lil Dallsohki. og med rdur ankrne dag Ikl normale sar mudlertid az snon mohtlen brukte en day pa turen ,m;snem I les enei erme klatte representene toppen i skoleparamiden Ik sar eldat • Na. • g alle

dg laa ere klamene ra opp 111 dem Og m tram ul a heemlnc i femte klamc dadle dcare returneite dagen etter Ils fs det sar darlot torc kunne turtm tafiere dager Ikt •ar lenle ti

aarag axre koriggr Altm akkurat Jei aret si akulle hog nne i Mmte ble v-ang tkole uultan nol‘mnohik, i hilge alik at dg kunne Melpg kerandre den ens .kulk stItc .chz 13.1lxi Itaramok lk symi hadde gan i tenne klame Jrcl loT skulle kngene i areue klasm. og de aom korn regel en bli og en rad MI \ i nienle 10.1C kar INr,1 hadi den hli kione mg hatIde ti IranMalthakolen kunne beganng pa wigdommkolen ble ikke kongerI temte laa eller fudJet-k prthImmi R&hl xlmada

klasse .ag aille ikke blidet for mendg oy da kunne det rikken aXre del karlirnC Det nmrsomrie ai barna sisste sar a lope ener monmohilen oy smma inn den derhge Julten

Del val ikke s mae natt VI Ifrate i fenne klasse lInderanningen malte lilmmses dg som gdrk fra bansut og eksot Det var en herlig lukt som del aar altfor lite aa her oppe

tjerdc og del mesle savn Igiennom aret for Del ci molig at vi filfk htl iner utfordrende oppymar i norsk og remung. men del lac ikkc normal progresjon Det kostet nman kroner å ta snommobilen og det aar derfor Melden noen hadde rad til a bruke

undemianingen Enkehe brukte tiden td å regne alle rtakkenei regnehoka Ilere ganger den Det Me spcsielt ansett som unothendm hrksusat ham skulle reme med snommohden Dymnen hle de hare bik ke aa ekmm g den mmlende fanen'i Mun aar imponert

Skolen radm ou teuncscrieheftcr ar afkluze impolakilder nar det gjaldt aly aa muhge as uansportloonlorten Fenk kunne mie innei en aarrn bfl pa pflmedg tem Ikin aaluta fremudige arker Ikt aar ikke mangt mon dramteoma lumanne med modbrirk remdrdl eller /or pengene

utmarkrhmk Dan ble ikke regnet smf tker det ar hare noe Ibreldrene stre. pa med For a ire ct rke mane del Maalea lonn aa permer Ik mca amhomme blant guttenc dromle \ ar det gialdt orna erdanen aar onkel Alathm en dang inlormatum-dalsk hlu, hadde ren

om ra bh rTrer eller sulmann. andre lammene ona a b i coultara eller polm ea som en hmet im kunne lonelleat hmel aar en enonm stor mnsto, mae awne enn DalaNguasn

notlum ci bygmine i aepesenet lenteny kunne arekke seg til a dromme om å hl Mzerfatter SalIkarrn Del hoacs utrolig ut at en mnsio kunne xre stotra enn Dalahognaan. eller Ixrerume Del aanligtte aar a hape pa tott i buukk eller kale enda mer merkelig at den kunne berta aa tallaann Mkel Alsahm aar Istent ho a arere en tkronernaker mf dci med salts ann airket rkke tboardm /laor kunne man finne e salt ai

I Iggo hle Mxammanal nerfianet ly, karamMtkoletil (irenten tkole grf mar liggendc kannel I en aor rnmio lumx Ith '

1S FI 1.1,1L. pl 1/4dL

, Ith- 1151., : n rhNCI`.

1)c, \ 11.-ira,111,, 1,11

•Ikeglicppeice N.LI pT•11.11 `12

Pirt

. . . . , • , •

Naturressurser og levegrunnlag Skolen begynte i slutten av august. Det var spennende å besoke bygda forste gang for å vere nodyentligste av mat. fyringsved og klar, men kvesettei var alt annet enn overdadig bedre forheredt til skolestart. Dcl var likevel nifst å begynnc på skolen, å skulle stå hcli på egne ben Dct var viklig for foreldrene å gi barna noen kunnskuper som kunnc komme til 1.evcgrunnlaget var basert på jordbruk og de ressursene som naluren kunne gi jakt. fiske, nytte på skolen Praktiske ferdightter og erfaringer var fullstendig verddose tommerhogst og hosung av utmarksressuner. I tillegg var randrilt en viktig fonnsetning for skolesammenheng Tallene fra 'til 0. og tslmed opp 111100, var viktig å kunne, og noen av den fasie hosettmgen og en vilasst binæring Den såkalle "verde-ordrungen", som er cn slags bokstavene i alfabela kunne også here id Inelp når skoldwerdagen starkt Rarn fra aMale mellom randrtftstaevcre og de fastboende. går ut på at de fastboende skaffer lisk. bar Dalabobh skulle ikke vare helt blanke når de mone på skolen og Mct mnfering i tall og ogrordtindmprodulner som melk og smer til reindrillsfamIlecne i bytte mot reinhou og -slonn bokstaver Barna som bodde nrcrincre b3gdacnteret kamne sikkert tale minsi td lusen og og for pass av remen til de fadhocnde Dene fungcrIc Illbeste for begge parta Incn nIgang kunne sikkat lese for de begyme på skolen Den lille kunnskapcn u hadde ville nok komme på renthou om s intercn kunnt konboldm bli nokså mageri for de fastboende. og gronnsaker. til kort Der sar lun å holdc cn lav profd for ikke å repe mamelfudle kunnslapm bar. smta, melL og fnk ga vange tilskudd bl kostboldet for kindoltsfanulsene De som Ovennskelscn var dcrfor stor når det alkrede forac skoledag nste scg slett ikke sio noc hadde godc verdc-ordningcr klanc scg relatnt bra grennom ailang vinter Det .re nok dc tilbake serken i ancr eller kamskaper sammatlignet mcd de andre clacne Iknne fastocnde som vaa mrst avbengige as å ha gode verdewniunga forcsollmgen ltar hkcvel aldn hell sluppet hat taket. fiandeles fowentm vi at folk som er vokst opp mer urbane art* er smartcrc. klokere. og d3higere cnn det si nom gang kunne ltudbruket ga dtke norc avkanningcr, men de flate haddc mclk, kjon og srna td eget bruk dromme om å bli Dct var hke oscrraskarde cr gang dct siste scg at selt vi kunnc Iskkcs mennom store dcla sw åzct Dct Makede arcala skulk m for 111saucr 1C)T og Itcet En lang mcd tån enkle utgangspunkt Som en as tamene plade å si - at dere passcr mn og bhr foringssesong morde at det sar påkrevd å spe på med olkggsfor fra utslåncirc og ranlav godlan dcr ogsr na nocn lyttes ental på sdrensbanen, skolen eller i trkcsliva Vi vaz Vårkmpa i maflum kunne vare hard for både folk og hus43r opplrn hl å stre sdnisk i forhold til hs a vi kunne forvente åoppnå. Det var vanlig å dtrke potettr og ratarbra Potetveksten sar snant ashengig sanct i Skoledagen siartel 1d 08 30 om morgenen og elmenc måtte snlle opp på rekke klasses ss for veksmcnoden. og clo nokså ofte feil Rabarbracn var en vdnig sitaminkilde og ble brukt til å dc kunne slippe inn på klasserommet Iler sar me annerledes Chh det de fieste var vani id, lage fmktsuppc og slteioy av det var orden og dIssphn Funnkogen sar produkuv nok til at det i enkelte år kunne dmes unnmerhogst. noe sum ga

Min klasse yar beltbg og fikk en sarusktalendc lawcr i I klasse, og dettc ble a3 uturderhg btmungsmaknaler og inntekter til folk langs els edalen llognen foregikk oni s enteren og bet)drung for skolegangen & ferste årene Han fortlark oss hsor skulk sittc, hvordan si Mover varcn Dalabohla hadde et 1 I saglwuk fommerct blc sagct mcd håndkraft i den fente skulle opplere oss i klasseromma. og lin orn skokn og om det som ble fonenkt oss som uden I 1955 ble da krept rnn cn Trtgg driadreset motorsag Med denne molorraga ble det skolecles er på ci forstalig språk Alle fak anast fask plasscr med egas pult og stol Frammc produsert Ingnmesmatenalcr ul onment 10 bolighttc perrudat 1955-1059 var kacterct og en nor san Lammle Oscr tasla hang bokstmbilder med bade nore og boknasa. konsonanterse vari Nån og volutkoc i ro& og et bilde Kong Haakon Etlef Tommertleurma bwegall om sien mcns det sar saflum i els a åLITMCIC1 bk hosedsaLehe Mcii ble det også hengi opp talltolder og ordbdder båtk på samisk og norsk Elmene tikk fort td sagbruket i hgdesentemt Tommertloung sar co umg jobb fords elva hadde mange utdelt Icse- og regmbekct skmtboker. bl3ant og siskelaw På veggen hang da skap hsw smak passasur og fo*.er der lommcra kunnc sctic scg fast og danne nore demninger clesenc oppbesark skolesakene sme Ilsa eks halde sm aren tstne i skapa Siorfossen sar en " dc vanskelsgsk suekrongenc mcd mangc stfflie stryk. siore berglnausa og skmer En del stem og berg måne spknges bort lor a kne tommenhamgen Datc ftwie 131 1 furne tune måne elmene sne Ina dc Itaddc lan for de begynte på skolen lxraai gikk al ficre godc lakscfmkcplasser ble edclagt, men det vas sikugere å få fram tommera cnn at dc nrrstb og spune bser cakelt eks om de kanute telk. om dc konne lese oss De Ileste stmet ned lokale folkene kunne skaffe seg inat Det sar cncrkngsted og gunoppbyggung. og pultm og månc erkpcnne smc manglendc hamskaper. Enkelk lamnc telle n1 ti. og dcl Iscndte encrsponclen på bsgnmgsrnatenaler sar ston at nocn kunne telk til hundre eller ktmnc bele alfalactet Ingen kom seg nom gang ostr shke sjokk. verken Irrerne eller inedelescnc En annen bizanng som kunne gJ innickter var gullsaskmg Bergnksta Tellcf Dahl rapporterk gullffinn i elvegrusen i Karasjok i 186b Dcl forste funnet ble gion ‘ed Nutusjohla De to forste årcnc på skolen var en posmv opplevelse for alle i vår klasse, ikke minst på grunn nær bgdesenteret Elvegullet i Finnmark ble unueldelbasi encrpå untuatt fra den fne av en forstalsesfull Irrer. Det var mange lærcre som forsto og hadde innsikt i dc spralsge skrerperetten De storste forekomstene ble påvist I Sadgejohka. 2 nul sopsest for Dalabohki utforaingene som elevene sto overfor når de begyme på skolen, hvor all undervisning elter Det ble satt i gang gullvasking i Sadgejohka gullfelt i 1870-Orene Culldrilten ble holdt mer

b0 17 ,[1,1 1,1111,11, di ri [Il le,,,k 1.1 1),1 hlc

I I. IIPL -11111.1 I rkt gl akkui Lintine og 1 1115.111.1)anL

Skolegang tak i på gårdene Pktnen var å la seg drive nedover elva med båten I det Mrsk strykel, lasselguoika. kantret farkosten. og italieneren omkom Han ble funnet i en sik som fornalt

VIII trest. Farcan og Jukan ble gin ut i del såkalte sjekthettefonnalet. og var hendig å ha bærer nasrat Honlla-dabbal. oppkalt etter itabetkren Det fikk han nuen tur urevet baklomma farrtui ble gett ut forme gang i 929, mens Jukan kom ta lorslc gang i 950 Inter kngren ble ask g ho dsak 1 nbcskj figIser • • I. • st m kk helt hasIde rarcan og Jukan ble oppfauet å sare konkurrenter. og det kunne bh bettige diskustoner om gm opp håpet om å gjorc det $100: gullsankt Ilser sommer vat dct en g annen som kom Mem de to heltene snm sar Mtantst og rierkest nred ukuclig opumisme og mc leoncr om hvor den store gullkiltkn befasu seg Det finnes

20 fremdeles nocn som er overbemst om at den siore gullkilden linnes ett eller annet sted • elsedalen Drommen om iore penger leser lortsall

I penotkn 1484-87 dres Norges (leolognke Pndersokelsel med detabert kanlegaIng av

gullforek lllll stene • Sadgerohka gullfdt lk kunne ikke 11‘S ISC 0010 1.010k1101/1e/ med

sikkethet Det ble også foretatt undetsokelser i Morfossen vcd Dalabohk1 der det idligere

hadde sært dreset eullvasking og der del så sent 50/11 i 1960 ble sasket ul omknng 5 kg gull MRSIE ikke her kunne dcl pås nes storre konsentrerle forekomster

lemmalm ei et serdtfullt mineral som det tinnes forekomster as i Finnmark Notges

fiew il arlim nrisIntestra InSti Genklusle I ndersokelser dres malmleting i Databohlommrådel pa maten as 1950-tallei

Vt1lVest og Jukan lormdtme hentet fra unn dana /10 albumbusken gode_gamle_sener Mbeidet ble lekt a Ileikti Wennenirta si kalte han Ventnstrdai og Per Fronen Ikrnikten med undersokelsene sar en smkmansk kanlegeing • hackomster temmalm i umradel

Viii Vesi haddc -m ppr nneke Ital a reN oig tt furste gang Norge 1453 Nertern Dert geologiske tmdersokelsen omfauct ci område på 125 - 150 km2 Dce blc pandrei 3

hmcdperson og hell a kaptem MIM Han a sena som Ncsada Ranger Han hadde to forekomster I S1101/011.11/3S 02 N.11110 0001 Fo1C1011114Cllf 'isle seg å ssre sma og på dct

medlnelpsne - Wute og prolemor Salasso dasarenk tidspunktet ikke drrmerdlge

MalmIctungen bralk mcd seg m e 7•10 tel 111 utlanten Gcologcne uansponerte personell og utsnr mcd store belledresne kurrnoyer lk hadde med cmask nc i. saggregaia.

mohilc Mokken. huslek og leknisk ustyr som si ansAclig kunnc torcstille ens

Udersokelsene påforte naturen en del skader. spesich Ismken as bellektoreuner og

boremaskiner men naturvem sar dci heldimis ingen som lenkte på den gangen Na er alle

sporcne clar strlsomheten nesten borte Iki sar unidlerld en stor ulempe med aktnnewn. nemlig at arbeiderne fisket opp all harren og laksen fra cha Men si lærte mange me ord geolog sar en as disse IIGeologat- kalte vi alle •1111 holdt til oppe i loren Det hang en aura

as nustikk og csennr omkring den mrksomhcten som de holdt på med

Fkur 35 Serisherui • nr mrd lerpteis Mitd Dct 1.3J mange fra grendene i els edalen som deltok i malmletingen. og dc fikk gode mntekter noen bekltske somrnermaneder t gsa vi banta fikk anledning tilå nene noen kroncr scd for

Ft annel helk i samme fommt som Vill Vest var Pramcbladet. som kom ut forste gane i1954 elsempel å bringe kaffcmclk ul leuen 12okkentsom stkalte balcr Isalmn bclaite oss MI ore Ildtene i Madet ar pekt ecren Dam Crown. og mcdhjelperne Ton I assner og professor eller 1 krone pr tur Det ble mse pengcr i loryt as sommeren Det skulle bli godt å komme pa

(kcuitPn f -••to • Itulde i rta n som det ikke sar mulig å unale. så han ble bare glemi miernatel og ha pcnger Ul å handle gotller for Pcngenc fikk 'i mudlemd Itle glcde as Alleretk torste uken stral cn as & eldre gultene pa internalel pengene og not godl as sar

As de norac heflenc sar del pcsielt fuss og miL Smorbukk og Nils og IIHmann som ble harde slit gtennom sommeren. og det sat ingen voksne å klage tå den dag i dag ikke lest tnnronn del Itekke tweriet Matte sanwitugbelen gnagc han

19 Daglige gjøremål

Azhadsoppgmene pa gmskane sal naturkg nok preget ttr med en nod d tuellom sakah mannlolk- og lAinntolkartmnd Alle matte til cnh'er hd ha noe oasa hama • droe dankitutodolastu Fble ameu som en Washs•nd

I kt daglige arhentet i husel med mat rentmitring klma harnesteld tradpitmell k•tnnearhwd •Imeren Isesro fhkerellet a• foring as shmene melkine og frosdritt fonene hk udlag tan med i limdffiten hIelktng a• k rato o reparering m inelka sed htelp m en handdres el eeparalor •ar det win regel humnora eto for 11101enble Imukt til i lage smor m Aterning as smor •ar en oppgme tor heelemor del kre•Jelalmodmhet oa kunnekap

Brodhaking ‘ar hkeledes lAtnnemlawd Broddeigen ble gjerne .att pa kmmiddagen, og hakt nt oin etlermiddagen k•eklen Del •ar einre lamther sltk t det •ar meet ramoneh å hake mupt 5-10 hrod t elengen 1kt Ithr gide brod t en •edo•n og rhke brpd .um•ihadde den gang har drke mert mulig wenskape med dagens modeme eleknarke koml•rer hauehtddet ca kmu • ull haueull sar en •ikug ra•are td Id er .0(11 1•11 rgur 31 Roteald Ducli Ine N g gensere hauene hle klippet hmk tan ‘aren tir ons homen kardmg sar mhekl aom masa kunne utiores Furna Alange a senetigurene ble beltefigurer I Iknali Duck •ar del helm flonals1 tll Dole lAttion 2 Alikke kfu. horn •ar heltcno Hlaskr lAttnald Ihm:k k•er 1 Iseste ‘clamtnshr dun dag Ik lange amterkt eldenc ble mnel til ht i ing totdd a hade llede stoll olleskIkkelhame or i ktmmo rom pa Sthtallat tta .kinn klede ot: shttI Isk hrukt :11 kttler rkumte mens nn ble brukt 111 pesker hellmger e kaller ‘ndre addage teanesenehrdter sar kaprem AIIkt Jukan I artin I ILRIJIRig I a‘std Da‘s

rohett Roa Rigers Buttalo Ittll VI skionte at sill Aasr holier som kaptem Mkt Retnskinn •ar et unnerket 111:111:lialetil klmr ketwkinnet ble hrukt n1 a lask kappar og bukher 11"Ralork A mettl• Ro Rogere Itax Crodatt Ott Butdo 11111sar amerekanske mon at interkappe med harene ut kalles peek thwelma og tltrk tdmIsal med harene inn Det sar to larnm •tu amenkansk og at Jukan a WIttn k trd i t• Ids • pper hukeer en rommerhukm laget a lunn der harene sar Itemet sed la ekutnet Imge

annil harene Inet mtmebat i og en •Imerhukee htan hmto a en kurthukse w skinn mmln ‘at pae ddlegger skinn med hatmden ut tmgaii Remen. legg- og hudestann ble hrukt lage eko og hukeer 11,o a remene legehem ble kall gahrnadal. mens sko as horkekInnet hle kalt gallodal hko n ku- eller seldrenn wen har hle kah natkehatikomagert Akinnel He holset •ed a sfule dei ut og Iste det pa soladen a• en uthumegg I ettg- ott hoderkumei lra rem kunne ogea hirkm Ned a lesk hmekpon n lum på inwiden av sktnnet mens skumet enda %ar •au. ttg dereuer hengt td mrk Sponene ble lemei pa t•ers a• sktnnet med sa en aenumeter t mellom al 411111e1 hadde torket. ça Me hmelsponene ts2 det torre lage: mnsklen n elmnel skrapet Ne1.1: merl en _tehlko l kinn.krapc med lang ekar pa merst

Skmapin a rkinn •ar et mhed k•tnnene tok seg fl tikinnet ble sa smurt inn med en unpregnerende xreke n hark ha Inork eller aelte lot li den npk og •annten Harken ble rkrapet m treetarnmen i lange Mnmler med kno eller en egen harkekrapu og daretter kokt xamt ul det ble til on brunalog maere Mar matamn ar mloolt a kunne don entorm pa slunnet Forlang og hearlsankng as skumet kunne la et par uker Figur 33 Tarl befie I#57

211 De som er fanget kan befris ved at noen mr et vink uten al den som står scr det, eller sparker For å sy skoloy skulle skinnet ferst klippcs etter bestemk rnonstre. Bilene skulle bli til ske. bort boksen for den som står rekker fram til boksen, eller når fram til veggen den som står overlter og skaft. og ble sydd sammen med tråd tvunnel av rygg- eller leggsenene fra rein. ser del hvis den som vinker blir oppdaget. eller hvis ckn som står rckker til boksen eller Noc annet kmde ikke Skeenes utscende. holdbarkt og brukskvalikt ver myt avhengig av veggen font så bhr vcdkommendc nødt ni selv å gå inn i nngen. den enkelte Movers håndverksmesuge erfaring og dykughet Sko 111festbruk blc gjeme pyntet Den som slår må prove å finne afte deltakerne for neste må stå mcd klede i forskrellige monstre og farger.

Guttenc lekk også "comboy og mcbmcr. "polite og rmer. og lignende leker da det maldt å Sying av klas v et arbad som krevde gork lys og god vanne på kalde dagcr om vincren. fangt skurkene Derk ar Icker som foremkk i augustiseptember. på baksiden av Det eneste rommet som var oppramet og hadde nok lys om kveldent var krokkenet Alt intemstbygmngen I morkel om kveldene Dette var leker som jentate dtke fdd: vcre mcd p1 imearbad formikk dcr. Der kunne flyte mm ranhår. skinnbita. henelspon og bark på bokkenel når reenslann skulk bearkides. Det vas cn annen vanant som vir samdeles populam, og der jentene fikk vame mcd lentene spilk rollcn som byuc. mcns guttene skulle sprInge etter jemene og fange dem Alle gunene lt aktig arbad august var skpering av garnasoichut Mennapess) Sennagress cr cn starran provde selvfolgaig å fangc sin favorithcre Det var nok noen jenter som eldn ble forsela som kallcs Nordlandsslarr Sennagras vober ved myra. vatn og elvekamer Gresset kan bli fanget, enda de proyde å gjerc seg så lebe og lette å fange som mulig Livel kunne vase ea 55 -1 meter hmp. Dess heyere og mykere gesser er. dcsto bedre cgncr det scg som hark men moro ver det både for jentene og gunene. gamasoldni De viktigste scnnagressområdene var ved Gornjavn og Gar.pljawi. og ved

myrområdcne som strabe seg fra Dalaboghavn på begge sider av Suoluntaras. For å fflefe Andrt krente leker som blc brukt nspe land ippe pmne, kaste på sukka sisten. fange grasei mykt ble strkne banket med cn hten oks tmert 1 t flat i n Sarrmkg ble tinne bjemen. og hancnde gress-strå og annet als reaska bori. Gresset bk så bunda sammen i bunter som dukter Monyaldan passebee stmrelser, og hengt opp ul tork Når gresser var kt så bk Tegneserier graskunkne stmad og tvarma sammat i CII 1111r_ flaT1 Scrwaress bk brukt som Tegnesener var popuben ksestoff og tamorde cn adarg del av udsfordnvet på mtanakt nolasjonsmatertak i skaller. `‘onnals bk treblader og regnesener betrakkt som unnug oe unedvendm benk av penger, hymmenc. mcn på 1111C11~ ble det akseptat 1.11en ass erad Den stme fordelen med Mareene hadde anmaret for å skaffc fynngaed fra domen Den beac vedslogen fartes ved tegnesener var at hnionen bane forstås på grumdag av kgrangene til iross for at elaetkddert. aed bekter ot på mock lescknlighetenc s bemensa

Transpon av bandelm recr som mcl. sukker. rust og saft fra bygde forqukk mcd rem ellcr hest Blant gurtenc yar Donald Dock del mest populade scnebeflet Det wis fine legmager as og slede på vmkrforc. og med hest og ogn encr med ehebåt oni sommeren Transpon av monomme dmclignende figurer, Og Instoner som VSI iCtl å forstå selv, Vår refaanseramme fnk og bar ncd 1,1kjopmennenc k gda foremkk med hat og yogn ellcr med elvebåt Ellen Ne ved, remlm og hoy fra urstricne lacniei inn på sinterfore med hcst eller ron og sledc

Dcn fonte traktoren kom td Dalabohki i 1959. cn rod Fannall 13-212 mcd en 2 sylindret diculmotor på 12 Hk. Traktoren ble brukt ul det meste av gårdmrbad som ploying, barving og i slåttonna. Traktoren ovenok også all trartspon Yarer til og 1ra bygda. bendukking. lakseliste. finngsved og bey fra utslånenc, osv Dct var ct ra urdenm Inelpemuldel. og et Sloft fremsknu Inuellaud badde traboren nocn tdcmper problemer med å få sun i kaldt wer om anteren og dklig ferankommelmbet i Mendi kneng og på unterforc Det hendte at transpon mcd trabor ikte var mtdm cller tok mye lenger hd am med de trecbspnelle tnnsportamkne 1 et milon terreng aar skog. mmer og elver ahorlige brdm for traktortn.

og om vinteren var sno ct hmder Det var ddre få ganger traktonm sark seg fast i los Saal eller mger. og det måtte brukcs fmurhge kkmkier for å ïà los traktorm Mcn td tross for ulempenc. trAtoren representak et transporunessm frernsknu

56 21

7111il rgem tt gasi,

n

rgur lr lerernkell kedrker 41111

\Iflil.n:111.11 nhwed %ar et th,dpunkl i all‘ndnaret nniu rolne .1‘ ‘allo•mn.g .12 datHe

cran.p.rnnrIn.hIL..2 mawnlnnite a 11.1mourcn lIrcn km. kunnc :•• h:rt

na apnl Lit i ium at aktnct,t-nRa;:l ar la ba,k blan!

lk •n: ln,eyrL•..kn. larkl•ar ikke nun tnn kann.: .kke

..mn•un kn i ‘Ar %.”-!...nningcn

Irk•I pa ha:d rnanc I R.• :nnlii kt ar.irrdr::

Ykrur 31 PArade.elkr chnek.n

:' • rn 1`.1.2.1111 114. • r: I .1..m.111.: "r1-•.• TR!`er ntn: n • h .pr‘ .ienn paphl:.nn pa bnn ,h:nkpt • h'eit nukt. I• aT,C • 11."1 J: det :kt • •r nin: I nn zlenfl.`r! rnt: •••. 11‘11.n{k tn blikk p,niecn rn;.: li.T ni.utee • .11 har: ,ddn \ Ir Phr.d h•,:r ann ••2 d.n.:ncr pa er ben a,ennrii rut /..rpan• Inde cc .•ehhkk mnd ti•keh.:ma k. kl m ilr tu m k..tril•kudd k \ 711, be... ben i rure "..n.!!: I nile 4•kal nrim •nu ‘ed 4 h.ppn 1!.• piader rundi .o man

lander med rn•• •att ben man h.ppe pa •anime male ulhake men Intan \ .11\ Nicitkil I 2.11112 1[11 iTpundcr •ankthan. I ),INir k len i tinnlabiffte aldnu• rm. I •kal man ..ian•no: •racndc pa LEI hen la.tp tor ittin hnpp.r •. cr rula kumh: gind•In• (12 %ar kort Ilered. I nudten fl ti!,mane ..re•ne hal -nkelen Il nerener k:KIer man •iemen ul rute 2 T•p hopptn Ni.nn•en picntn•m Iglen I enkelte nt med ble reim enda iidlieere ganp nrle 3 liommei man NEtild eller trell“ kantene i rutene nkd

1,,nene el 11.1 nenlen-nunn cur lan har heller ikke lm I nia Inor •Itinen er I il Polclem. •kulle •antlant lelcn ai ule:R In:da .1.11141t. I npr to, del ble nallUrin.1 telnnt ka.le• mn hal“Irkel plitkke. opp 101 tndn Dlbak. Tenel r undlen dugu•I I >el Illine /II ieldciiiieIeti. at det ble •Iore pptela‘linger ril .1.111 tur 2 er unnLict ar reclknrn ndlip ‘.s2. n,r.l.m.•nncc ar lia nne I I iktr]: rekk.li•lp• \ ncd pa e:1

b,11 ••. •temu: •parke• med r. ldtb.r.na ar nn dcr ••12,3 barna nialte ddt.t rNeid,:t hle I irdelt nier der nun

kunn; nIore hc•I n lk Liliunna .1n; t uk.:1 I nr trakt..renk,,m i hruk biLdet

a:beidet ILlinri medhandkrall mnk:d Iii ble •aI•1 lt1 nta I lan TUle pabakken en ll; hundr. dec en :lam.pkEn ilukket tralunr I kin.ukr h.K.nner han andle har nkcin Itan tell; Lltektnbene•lanedrbe du I han .41pd.r.:r blir Panoel ile 111.1 •une neg i rtrien elLi iiliiIkenn.:o OF h3111a p.itod elbeidell 1 dcri

kope iuz lukktnke nunnu.ii Det ir harde u latme d .1.ka rukung ph.

he.unn a bLIkLI I tolt 11111 \ .121 lerkel grChuel 1,1-1 mcii In i leI bl del

fluru nker huke ununet dikk‘alnutcn ble durl delli. ned

hununu knr.. med hledu Dci flijte kked ‘4rInt t.,11‘,..1dit turdeeke:

Ne knnt pd:J 1.11 unhhke arbuidut nhu knuk.hu u:

mukk irkurnu Irnhut n: hunnu. mudund.hruk V.un.urune.. h 2

h.nune knun e j had. eunl ru n't ble urnyhd ;,111.1[1k

dun hunth puTh Jun dekinl:1,11 \ erle

brukt .um nl ku unl Inun Lintn

‘khide.hun I k‘•n nunn".11 ilne Khlei hnunnc ned ell hedell hun hgur 311‘1,11e.kwermid,bundetklen.19edki dui blu lihnI 111,Inklumpene .arnmen lii en I N1111,1d111k Ner d;; bulhn

Ikku .11e1 h d t pat bundre .hke klunt.r reed Id‘ I de.enlhei hat ulu.nun hki uhuu og tran.purnorhol.kne de I lhip[lh.]kkel d.hhen. hIa] uir ,hnde ble kii'IL ned ul

1.11111

111:IN de Inhe oppuncIie Sonl g11111:111: 111111de Lii nil ‘31 .1 ki1;le ii kIi,e tnnIgned I inhi

I kl Nar munge uhke leker siittt ble p e pa el I je lIete kk med nnInge helligduner det nne ttl fur o bekne Luer helgen Sagin,h ked oki

CLI eller linsku sknler I loppe palath rtiiptikiiiv pul‘el le annuit111111.1111r!..lek urkenl ekulle ikke ukureh pa hellind:hheme

teniter I >eir ‘er nner p;Lr;RI ii nu ble Inukt Bærplukking

(1/411 lIkekt poptikere lueum ne enkle ru1.1 .h.:n • Inge en enkult rute H.ur ‘01111111111klele blkh.tr hunlu kr inn iii leen Nildek

nka inidnInk Inu.ne 4,LLlle Ihnuu ruu under lnumndi, ,,h .kullu N.ure helt plukk.1 "nd nnrulln:ulunt "e ir tirkanl.dh I h‘er undu •ar dut cii lnlh.trkul hl dunnel.ken 1,1:11dek en 'd Ihnu.n.uu Deti atinhrk, 111,11 1,1 \ 1], ide‘11-11

hh.r. h:il k kh.(•

I 71 I '111»,berk.nr rn'h gi k.ir'th:hun n.k1.1 kel

hh, :.11n 'N 111n111,11 11 .1 Nik112.

11,k1.1 k 111.11 k 11111dkddl ded. 11 i,, 11.1. hit.hn

pt bl. inult.h.nlin IU.: ei ld.PN 1,11,1!

lk .1 hp, tk..n hoiri

nu ihilinnhunn I IN bkil. bkkkt led

rIkuhr. kar i tukkrilunn.l.n.

:tdel (5111 erell ;11-111d, Ini liIuiltL-hi;L-,;I pel hkalle ikku un

lor kphltu ml loy nne nal i juni k11111 11111elkell utubh og delnled kpolcie

mullehohten del kumIle ikku hkne len hannt on multuplunlene hnkh hurI

skulle Ikke ane nne lehni i tult thu reunet hutuenu dele del kkudie Ikke komme Yeelleideke

..111:411,1 1U1 tl.i tiim beieiie lkeld klkd 1111,111111: tnurkuiluer tighk.uhnbuld mun blu

Innkt le.eiden ku1111111 did liddke 111‘ler det kunne be.1

Iii n1

a.,•ra 1 En b.nJlnkk raana

11: .t pprk‘aa. taaa. I•a I

plukke nia.1 rn h.cra akd cl11.ka nlaaa Ik11 !N dal 4 11.1 I

haagan kairrac .lIC CEI parie I ILIlI li all5J.11,1 11.11 d.l 11 111111

‘,1:1-CE

I cirplaa,n cI in ra naak Fi.i IdE 11.2.1.112 hranacl ‘.1.1111 1,12 ha

IkaEan.. I eliena be,ra ,.n1 reael Lllar Naildukaachana LILI,tIc

appia EI daan laara aar dan nI‘21111

acl [111,1111' kwule nme I ,:ikluk.h.11,-E I ict handia

11111 I nanna.kar I ei 4-mann aelt

• aaan j.LJIilLC til 111 nnrana 1 kl I l III 1.152LI }1Zur 2, 9, kb...C. 1 11111 •11, 1, , 111 IllE ha nInIL mulia III p TnNla ,.111111h,k, 111 LT k%.1ilan lIikElicLiI ETIALIL ramaa.r., Ina rd.I., 111_1.•I LitIIII I 1::alaall N.11 del 113rJ laalklurana naa

I ILILIL,Ic rl I 1.1. n ralikkat .11 ri L 1111td.c Iaala.naaaa ada: .1.1an dc kaa 11.

1,1 Jrt I 1,1`,

111.11.12., I,ain !kke TInn.1 aaJI dal Ennahai •I‘aIalrL

NNiika,,rdian n nlui,a La! kankumal.ei lar lanlar ,12 .1111tel 1 h gtIL

,a2 hall m arpei anklia.ka Id ni pEanne Til den

-1

n I .1 1.1. ,n ilIIll11-n, -111 cIIcIc uhd,lar ,,a nI a lat ara r An.a.m .1 R.,aataah.a.ra

arall Ell 22111 k Ld IllcLli1N ra‘k laa aal,r app•laa,l.a.1.1I kal.aald,n Dcl ar 1,c,ta iiii IlIvaa

, Aulla haIda waLklan. Kala I uer ILIKILn a dan

(I.rInaen•nI EcIIkIcp3 aan

21 I bl] ytiNI Lni

,..111 I h ril

kïh ltkiiil

r n-11

nun tri

:kk, ar r1•11 kulLil,•I .11 .1% IIIILP b.

hy.1

111.1 J 11.

hçL \ LL. li lIc

1•2 /1.111i'11 \ 111.111c

Fiske

KALI Kvabl 1, I

I ,...r1,„1lel,,n1.11 ni 1n. 1111

darl.p2 \IflICr :1W I 11111111 l'aIn,llikr:.v. 1 \il,r. HIL

:1 ri,k.:Jarril-,1, I

111,„ li,fic kanne.tpdrnen Run ENkegarnene bk holetlarn nargedrol lel hle hduldel mdl sann uiz kuki en tc diarnene kttllc ligge et1dIwn ldreuhlandingen og derener dRke lriIiilIank. c kmpi inn lt hsgda

1 sar del diki4Ric niairdt..11dimistinimeren kunn.kap liii Inor dc ulike thke.lagene Rppholdt ..eghlde aidndene sar s ikng tor a bruke nund1 mulig energi pa a lan.c 11 itry‘k dem harr ii ik ar regnel onl od Lilatlisk Siken oppholdl de parnena .1% el%.1 harren irndw.Fedl i duskene Wik ble fangel medgarn

lutist..plenlber 1re aar niarudasri og Ilai r bln

1." luiuct med tner i jul. og De he.te Inutli.keplandene sar Fasson loanamass i I cdIcs,ff Dtic I i linne ihakeanii cku der det s;•nRe sriiàlisk i, sngel .ng

lass gan•riI leda. kunne 111%g dlorrelw nel er langd .wdder pa claa (dedde hle hare hruk1,,r11 inatfRk lidlig ''Ti \ ale• n.errne.lmnn twdlt.Rmn I R.1kdoiaxri ble aei areset Kri ke C111:1 ft kc,Ini saren \ ck..sulkarene lor niaa sar darligc i Inas dopaa ri .:11k at ddl blc lon lcsende nne In.r1.1r 1ra Ra..Jolasri til1,alahogmaari 1kr

Feaw rota klc .c.g ten 1kt ar uludkrdd ikke galeknh.ild lor nRa Inilalw.guasw Jdn ikki lorinerte cg der I-n annen tiLrnpe sar anare ..ppaager den Ililer,, d I D.11.1Fwilasii den lelle lilgarwen til aatnet den iL}rt ble rgterteri F•u• 26 .1.1••••••• 2 1.••• I 9.5.5 iFouErnr Modwo

{) rel Derbriekke err \11.,110iatri ikt dar N,iSdeukelte Wrek..mdrei .grel Dalabognasw..

' ak. sar act siklirde li.k.Hagel I n .kn Sin ida iii ,Lwimeren Fle Fruktnllak.elidk. I-Rkd mal hun. sare til .Inuen a aucut!ila, yni tregikk li.kd nnd f ell.r tlue ila 1`.11 ellerin..1•Iukdiang ,ralana 1ra miat.r.R. sult til dluldm d 11:11,1 r5" I I 1 8 za remkk li.kei deln mea g.rn de al I: 110 11 St 28 M8

sal \ lm_ r tnork lksar Fl- .1.1“ stilt .trence kr ts ka.w.swin.karwr I twr hsen ok. n nnien bli • Fwl.“ hic de •d.n..mc ‘rdlau-T nyd tabrikkpr d dtal ItanibuRdenene sar med men g haade lell a knekke M.tall.rengcn_ u nRr robu.n. men ...tr .1ilhgere egn.d. 1.1 i ka.le mwl

ClICI tn kr1 bambw...... m.13.11 IF.. sat rhuL hdk ddlt nsellegn. kadtd...n.kaper :11.11 ar •,/1"Jle I an.ka:lek:

sar is merke Red Flaster eller Nin

dIdter hle pndlowct 1-1-wuloR i Inmaheim PrdJuk.n nen /rtiår '32( (.111.11•111 2. klas•c I 9.q. [n r tachc,, wtellene anld a i., ssrl ha .lutten as 14:luwallet Den sinlicte süxi,ilIcn sar den dukh Frenh 1W1 s.11 ..nellen men kresde n”e n‘else tor a ka.te land Le knntrldlert Fitur M Itcel Meitte. Record 1300. Resord 1500'

Reeord-senen ble produsert as Suanesta. Ssenge Reeord 1301i ar den minste og billieste av snellerse lxisar en utmerket snelle for robegsnnere Snellen sar unl n med morespreder og sperre. og hadde .iusterbar lagerkonstmksion som morde bremung as moret e-' m)k Reeord 1300 sar en de mem Ropultere mellene Den sai storre enn 131i0 og hadde

kapasild til 10(I meter 0,61) snore ISo(i-snellene sar eodt ogod til a kaste lang med Med l itt Fiva IS 17 mai men- i Karojel. 1955. (Fort Tnne Madscril trening sar det også mulie å kaew sma lene sluker på RI2 g Snorei matle stere 1).0 0 ellor

OXO nylon siden den skulle tale hardc tak stokene hsts laksen skulle hne pa eller hersi nar

Ikt vanket ku ekstra godl pa intenialel 111 Mokosl oe formiddagsmat pa 17 mai VI fikk sluken satte seg fast I memer og matie losnes /k1 ble utviklet mange finurhge teknikker kra

okolade a drikke og og husmora ser ekura blid og h ggeI g Det sar solskinn pa losne sluker som sane seg tast på sieder der det ikke yar mulig a komme lii med bal Ikl sar

17 mai bade inne oe ute Alle likk ga i hametoget. oe det sar noe alle så Inun til Det iii et kostbart bp a nusle en god laksesluk som hadde fiagg i 17 mai-togek lOget etartet Ira •keleearden oe eikk form til sske- og og farinkklagde Iln pimulso gamlehremmc Der spihe musikkorpsel Ihr degamle ug n ke. for ferden gikk Mere oser Det sar mange npc sluker som ble brukt både kmitMelagde hma brken Etter gudstjenesten gikk toget idere ld mumehauben mer de talne fra en sluk som ble brukt til a liske fra båt sar "Silkeguollf isdkellsk en slags desonlignende slok muteulykke i Karasjok like cier kneen i PMS Der ble det holdl taler som ikke forsht uoe lact a stort Del sar en meget god sluk med mange fargesarianter. men den sar Ine robust av. men del var en liii hama av ssart stem med masse nasn pa Vi vissw ikke nktig hsa dene Otter et par bR sar den bare å kassere var for noe. men del gikk bber oin al det hadde noe med krigen å gjore Derema gtkk loget Rowslokene var lagd lv Isngre melaller som messing eller kohher, og Umtes i rnange tilhake over bma til skolen Ikr var del andre Pore hosdepunktet. nemlig 17 maidekene for harna lier ble det arrangen sekkeloo polethip. lop mndt skolen kast med ringer. osy Det sar sarianter. Om våren brukte nnul gterne Int tynere sluker. 20-30 grams. MeOS om sommeren på fine premier å vinne. og var en minneverdig opplevelse for alle som soksle opp på Jen Ittlen nonnal sanristand var det vanligos 8-16 grams sluker De mest popultere merkene var "Krokodille". 3Kleppe". "TronderskjetC. "I Walsluk" og Del fin Spesiell "Ilvalsluk" er dci Fil slutt val del den tradisjonelle 17.mat-stafenen. der landrettslagene i krelsen deltok. Bygdas lan sant enkelte gangen og da eas det ekstra stas Vi var temmelig utslitt når kselden kom mange sem husker som den ultimate laksesluken. Den er for lengst gått tu av produksjom Ikt 17 mai i våre dager er ikke lenger hve den var, sels den nasjonale becistringen virker tilgjorl has vært Cort forsok i å kopiere uten å lykkes. IM ting er å koptere den Mre Russens 17.mat-feiring er en pakostet maskerade. der Ull og andre utsketelser ulejor formen pa sluken. men Åiä til en balanse mellom vekt og fonn som gir sluken de reile hosedingrediensene beveeelsene i vann er en slorre utfordring 1 vare dager er del hare "tialantander" som kan male seg med

Banteskolen sar delt i tre skolekrelser en for II nsamebarn tbadjemannat). en for basn som bodde i bimda nær skolen og kunne bo hremme imarkmmannatl. oe en for barn som hodde i assidesliggende grender og malte 1st på niternatet inlaweemannati De flesle hadremannat bodde oeså pa inlernmet Imernmet hadde kapasilet iii omtrent 100 deser. 02 ar som andre

ulsvarende robsge spreng for den ble tart i bruk Kapasitetsproblemet ble lost sed at Fitu• 17 Popukirr fol.mlake ppe. TrandenLjes. S•lamander. hadjemannat oe mmeeemannat ikke gikk p, skole samudig Badremannat hadde skole fra nosember til aprd. mens mtecemanat hadde skole fra aueust til oktober om hosten og tra

arod 111 jum om åren SItecemanet hadde fri bele suneren fra nosembc til april Pa denne 4 Flildene ci hentet Oa sos ts shmossord se maten ble nuernatkapasderen umstrel

27 I helgene fikk alle som hadde mulighet til å rase hjem pemuspn. Alle som skulle refie bort De beste liskeplassene for slukfiske var Gorminnello, Samilnjavvi, Dalabohld, Doibilnjiello, helgen ble notert ned i en bok. A reise hjem var noe de Ilesie så fram til mcd glede Det var en Dapmotguoikka, hassaguoikka, Gieddegunika og Banajobnalmmi. lettelse å komme bort fra intemallivet og komine til mer vank onmivelser og forhold hjemme. Det var imidiertin enkelte som bodde så langi unna al tkt sjelden var mulig komme seg I augusl når begynte å bli morkt om kveldene ble settegarn brukt i de roligere delene av hjem i helgene. De hadde det svært tomt og stusselig i helgene, ug savnet av Mem og familie elva Dci vat nodvendig med eri viss organisering mellom naboene når det gjalch bruken av kunne bli ekstra tung da. Slike helger var det mange av Ibr elever som boddc i de mest garnplassene Det var cn stilltiende forståelse al den som bodde nærmest en gamplass haddc assidesliggende grendenc. Dei hendte at enkelte måtte vxre Inemmefra t flerc mgneder, men forsteraten. og al undre måttc si fra hs is de skuIle bmke plassen. Bruk av gamplassene kunne det var liksom noe de måtte forsone scg med. være årsak of mange nabodiskusjoncr, men stort sen hadde alle en fordel av å ha ordnede Ibrhold Hvis det ble lin sior konkurranse om garnplasscne sa ville alle tapc på dct I Det er noen som har mindre gode (1111111CIfra internattiden, men ston setl var Dalabohlo var dc besk gamplassene i flommjavn, Garjiljawn og Doibilsawu internatoppholdel bra for elevene sett i sammenheng med skolegangen og skolearbadet. Det sar mer ordnede forhold på intemata sammenfignet med forlyoldene i dc fiestc Ifiem, og Fastsliende stengsler som har viert vanlig lenger nedover i Tanavassdraget, ble melden brula betjcningcn tok scg godtas clevene Da vaz fask maltider med relatfit god og naringsnk dc owe delenc av elta. Dene hadde sammenheng med at elsa er relativt liten og smal slik at kost, klærne ble vasket og stelt mcd jetne mellornrom. og dct var satt av faste uder ul rutteterdien m famståendc stengsler kan zre hten i forhold til arbeidsnmsaism Garn ble skolearbodet På denne måren laute elmene scg gode arbadsvaner. og de fieste klark seg bra mudkrud i noen grad brukt som sicngscl Fordelen mcd å bruke earn som stengsel var at del pa skolcn mot alle odds var relatim enkeli åsene opp og ta ned og den ble ståendc bare over kon tud i elm Garn ble fort owrgrodd med alger og annet rusk som tke i elsa. og måtte derfor tas opp Ftske mcd Det verr cn del arbadsoppeaver på intemakt som ble oserlan td claene Gunene og jentene garn som stengsel bk brukt sed Dornmpello. Sanulmatn Dalabolskt DolbtInfiello. og Isk delt inn i mberdstaz som hvcr hadde m arbc dsukc og sine oppgaver Gunak skulle Dapactipktualmmi hente melk fra butfiken oe bred fra bakaid Det sar store mengda mclk og brod sorn ble konsumen daghg Melk og brod bk hend med en Iden Inuhogn om tåren og hosten. og med Mfialmhame kom nadm med nyc regla nk da ggaldt fiske oe fiskanctoden dvz Der a kjeIkt om finterca Demc oppgaten kunne være spcsielt umg om Grecrat nir tempaaturat nencri ubsinmclig lwa byråkratene var $ sund ul å ponskc av regla som vordc Inet ort gikk ned mot -40 gradcr Det mest mertrakter jobben for guticnc var å hente bred hos for folk som prmde å Inberge i margmale utkagområder Det maldr duktyper og -storrelser. bakeren Oct bendre at bakeren hadde kakesmula 50.11gurtcne kunne Gsrsyne scg lentenes fluetyper og -standscr, anall og sufrrelsce på kroker. fisteacnger, fiper og tykkelse på arbeilsoppgaver besto i a mdde opp cticr månsdene og vaske opp cuer mscidagen Likesullmg faskcsnera. garntyper. gamlamdcr. garnhøyck, hvor dct tar lov å fiskc. Isvordat det var lov å varet ulgent begep på den tiden Det bk ahlri sult spenmål ved om detie tar å tenytk billig

fiske, fredomgsbcskrarneker. fiskepcnoder. osy Dene fone nanalm nok td Wskumorier arbodskraft De tlesre 71I å more dame typen arbadsoppgaser Manme, og stk ikkc på

mellom de lokale bcbocrne og mytabghetase ora forstafiscn av fiskacglene og abemlet som nen tanamrlig regulamgsbesiernmelsene Folks manglende lescladtgheter goede at regelvaket ikke var lett å sette scg irm i på egenhånd, og myndmhekne haddc dertm bick definimons- og 17 mar var cn slor dag, også for de som bockle på mternakt Dc lksk Isam fikk scg nyc klær

tolkrungsmakt Det var rkke enkcli for folk å ulpasse scg regeknekmtene Det v mangel på 111 17 ma noe som var en sjeiden og nor bcgnenha Del ggaldr å pmic seg Det tar noc tid og ressurser til å prove ut nyc metoda og mvestennger i nyn utstyr var et tungt lon som uklast hsorfor 17 mat ble kuct. men at dei haddc noc med kongen å gjore fonto Det var gekk på bekostning as mai og klzr hneste utvei var å holde fast ved det gamk. og håpc myc spennende som foregdA dcn dagcn Allerede i Soda orn morgencn plek sbamletoga og gande metodenc og UtSly1C1tkke var Ihr myt $ strid med regelverket eller at fiskeoppsynel wklet alle Dene var et tog som ble arrangcn av elmene på trarnhalsskokn. og som må ha Ikke dukka opp lIcr maldt det å skaffe sts mat med minst mulm bruk av enam og ressurser tært en tisrløper Ul nnsens fe g natt 11 17 mat våre dager Elevene skulle kle seg ut de for å overleve Regelverket var nok tiltenkt helt andrc forhold enn det folk levde unsler Iscr merkeligne kostymer som st lamm fmnc. De Icide ofte cn lastebd og kjorte numk i bygda og oppc i elvedalen Bråkratene san trygi bak sine skrivebord og levde av å konstruere regler. spilte på oljetenner, grytelokk og annet som kunne lage uoy Der var ct forferdelig leven Vi Folk hadde imidlerud en inngrodd InIst for mtedigheiene, og var hte bsten på å komme gledet oss td å begynne på framhaldsskolen for å tise elevene i småskolen hvordan et klammen mcd lensmannen. Mangel på tid og ressuner td å ta opp en slik kamp, og tidhgere skramletog skulle vrTe. Skoleutviklingen forte mudlatid til al vi aldri tikk gå erfannger med maktapparatet, tilsa at bmk av enerm på å prove å nå ham med sme frarnhaldsskolen. og shandetoget dode med franihaldsskolen. sfinpunkter var bortkasta Derfor provde de fieste etter beste evne å tilpasse seg reglene. eller å unngå at eventuelle brudd ble oppdager Det lokole elveoppsynet viste en viss

28 49 halve skivene best mulig på de skivene som ikke hadde pålegg. Eplemannelade vas et av smidighet når det gjahlt tolkningen av tiskereglene. De la til grunn al de som bodde i favorittpåleggene, siden den var enkel å findele på fiere skivcr Dct var mulig å ha med seg elvedden hadde en egeninteresse i å Ibrvalte ressursene på best mulig måte. Det var likevel eget pålegg. Det var ikke mange som hadde råd til slik luksus. men enkelte ganger stilte nocn mange som fikk mndratt både fiskonstyr og fiskerett som folge paragratbyttemes manglende med Sunda eller Melba Del var også populært å kjope egg butikken. Eggene kunne vi levere kunnskaper om folks levesett og Iblks manglende kunnskaper og ressurser 01 å hcvde sine på kjokkenet om etternuddagen, og få det kokt til kvelekmaten Til fomliddagsmaten fikk vi rettigbeter. Makten har til alle lider levd fett på vanlige folks uvitenhet, unnfallenhet og rå gulrot eller kålrabi. og en Belden gang et halvt eple eller appelsin Da var dct renc juleatlen avmakt. og 17mar i malsalen Til fonniddagsmaten horte også en skje tran eller en tranpille. Tranpillen var for så vidt grei å På ned ved å svelge den hel, men for å I ncd skjecn med tran Mengden av laks i elva kunne variere fia år til år. Enkelte år var det nesten ikke noe laks å B måne mon holde seg for nesen og svelge tranen med en slurk melk som folge av Inen oppgang og er imensivl drivgam- og stenkselfiske i de nedre delene av Tanaelva Det var stor glede i de ovre delene av clva når det var dårlige forhold for stengsel- Middagen besto litt for ofie av kokt torsk Bmes mange. Det hendte ofk ni torsken langt fra og aamfiske i Tana. Da visste man at det kunne komme laks hit også vas fcrsk Da måtte man regnc mcd å sulte hell 111 kveldsmaten Ilvalkjon sar en annen rett som heller ikke hone med blant favorittme. Den smaktc ofte verre cnn tran Denmot var kjerti Fisk kulme tfibcredes på ufike måter safies, rokes, kokes eller stekes. Kokl laksersgs var mcd brun- eller loksaus og kmukaker lik lennsomi for intematet. de var dyre i anskaffelse og nærmest å regne som et rauch måll4 spesielt når den forste lakscn ble fanget om våren det gtkk mye mar når dette sto på menyen Fiskekaker i brun sails val også populært Det sar Ryggbenct på lakscn skulle kokcs sanmien mcd lever. rogn. halefinnc og bode i lelLvalict vanlig at del ble serven dessen til middagen Dcssencn kunnc va-re fruktsuppc. risgrot eller sann Fisken blc serven med brod fil Dette er en tradisjon som også dagens mcr moderne gele En gang hadde beljenMgen tan feil av sukker og sau . og ve likk servcrt sterkt saltm sponsfiskere soker å ivareta Kokt laksengg sed elva cr en kulmansk og kulturell opplevelse rostnsuppc Nocn smtes nok at desscrten smakte litt ran, og påpekte dene overfor bctjeningen, mcm dc ville ikke innrommc at det var gjon feil, dct skulle strx sånn. og vi var Saltmg var den vanligste måten å oppbevare fiskcn på over kngcr hd Fisken ble ionsaltet nadt til åt i oss suppcn Mange ble Bk, men ingen saget å klage på maten eller lagt saltlake i tretonner. Safiet laks kunne holde scg nocalundc fersk til oppunder jul Det var viktig å ha saltlaks til jul Enkehe år ble det også bygd rothen, men dctre var cn På miernalet var det faste ratiner når det gjahlt leggetider, mållider og hadefider Detle var ticlkrevende og kostbar proscss som del ofte ikke var tid og ressurser ml nytt for dc fiesk. og krevde stor omstilling Opp kl 07 00 om morgenen, frokost kl. 07.30, skolesiart kl 08.30. matfilminutt kl. 11.30, nuddag kl 15.00. lekselesing fra kl 16 00, Elvebåtene var 7-8 mcter lange og relatm smalc. Båtmodellen var ulpasset bmk i sine stryk kveldsmat kl. 19.00 og leggetid kl. 20.00. Vi ble vekket av benerungen ved hjelp av ci og fosser i en liten ely. Båtene ble stakel oppover sirykene med ea 2 1/2 - 3 meler langc "sauchjelle" Den samme bjella ble brukt til å ringe inn til måltidcr. og om kvelden for å staker av fum eller osp Staken ble san ned i elvehunnen og skjovet hakover slik at båten varsle når det var leggelid. Del var en hatet og elsket lyd. men vi folte oss ikke som sauer. beseger scg fremoyer. Det var som regel to stakere i båten, en foran og en bak For å få best Alle måtte vaske seg hver morgen og kveld, og dusje og skifie klær hver ladag. Alt dette var effekt måtte stakerne stake i takt I de robge paniene av elva ble det brukt årer Elvebaten uvant for dc flesk: det vanlige var å spise når man var sulten. sove når man var nott, og bade hadde 3 årer, to Foran til å ro med og en bak til å styre båten med. worde man gleme bare til jul og om sommeren.

Der var faste ritualer ved matbordet Alle skulle finne sin faste plass ved bordet og selte seg. Så skulle alle være med og synge el bordvers. De vanligste bordversene var "1 Jesu navn går vi til bords,.." og "Takk for mat, og takk for drikke". Internalbeneningen flingerte som forsangere. Dette var langt unna det som var normalt i dc fieste avsidesliggende hjem. Det hendte også at internatstyreren, som bet Odd Mork, kom på besok vcd leggelid Ibr å lede salmesongen om kvelden. På samisk ble navnet uttall Odde Morke. Alle barna ble samlet på gangen fbr å være mcd og syngc. Dcn salmen som alle husker er "0 hli hos meg" Teksten var uforståelig for de fieste, men når vi kom til "ost morket stiger" sang alle med av hill hals: "odde morke stigen" Alle trodde at sangen var til ære for internatstyreren og han fikk tilnavnet "stigen-adja"

48 29 1`01 h .211.11, cd1..

, 1,11 I \ 1-11 hathl, ewpww.nel rned 111. bk kaln 11,1

• /ihpr I /a1.1, ad,lt .1.111.1n.1111.1.1 1.1 .11 11.111 I lil.121 .111 %.11tt ny,

, 111 111.1Ill 12,Orc

14,11,ninuen Inni.le I IP Lta.w. I I np. dInp.,11,1 .11 LwILrL

IciicriicFcciipoin beplo.n relacni upp, Ruiti p, II b1,1 I n.[ ‘ar

nn.n. Inknion, al den wunin. 211.1111oIll hele I Inn

, ific.1 111 w enlaret I Ipn Iii,lI l,'r rwpfflam jil ,LIikIIF

I I 1.1,11Inwl I IIL1I1 nul I Iun ,Ile del :ikk .1

%I k II iiieii. 1,,111111e1 12.11111e11 nar Iwn k,,II) Wa‘ wride I Iuo kulin, IL, nttinun. win

Penple hare be Lpe Iwnwn: 111,,1 1

1.1fl LIIen klulne ha worc pld IL hold, pa ppcI.; I th.ti

WAL .aniwk ,,111 LIII PkI.puw

ar p...1 i Tinaki nied Is.nn. Hun %irk,r ..•111 ei kt,npn,r),I, IQ4

r 1,

nz.• lllllllll I krkh niede, I: I11%.1 ImiffinI ceLun 10 111‘i

dr ikke l'aler4e1 IV,ALL LL \ pw,

ninelk nnl I Apira uwn palt.w nwp u lik .‘pI orde 1k panwpcl ha lown: trekrakker. et trebord og et klesslop mcd 4 rom Allerede fra starten var kapasiteten på Jakt internaret sprengt. og det kunne være opplil scks elever på hvert rom. Det var ingen som lcd Det var forholdsvis hte vidt i områdel ved Dalabohlu på 1950-tallet Storvilt som elg og Inom nod av deit gninn. dc fieste var vant til å bo trangere og wIder langt mcr kummerlige forlyold. var sjelden å finne, og det var også lat småvilt som hare og rype Elgtakt blc bare mangsau Plassrnessm var det å bo på intemaret rtne luksustilværelscn i forhold ul hva dc fieste var vant når det ble oppdaget clg i området Det var en utbredt overenskomsr e clsedalen at elgjakt med Iøemmefra Alle hadde egen seng og skok- og intemarbygget var oppyarma nyed drulle da ikke snakkcs hoylmdt om Hvis nocn fikk clg. så blc knatel seont som icinkjou scaralvanne Hemmelsghetskremmcnct rundt elgjakten kunne vanc kulturelt befingel da elgcn bk bctrakta som et hellm dst mcn dct kan også ha sammenheng mcd at elgjala på den teden ikke var Soverommet nærmat immengspartiet vat san som Lærerhybel. ca mannlig lancr i 1 elasx rcgulen og fidlt ul anakjent nonclighaenc Det vn også cnkeltc forekomskr av bjeun og en Ivunclig i 2 CLaat Det var maungen at lancren sloilk ha et slags overoppon mcd området 1 1958-59 hcoct bxencn i sauctlokkenc i anråda og 40A0 sauer bk ratt Rjomoakt devene sont bodde på Intemakt Ener dct u kunnc se. var rommet til lzreren ncstal Ine fikk u som bom aldn here noe om spartansk umredet som elarommcnc Lzrarie dcn grem sultc økke hke store krav til kornfon og plass som nå. Dct vat cn bctoggelse for elcvme å ha en voksen person i Imengelig hos Snatefanga på opc bk drevet som cn lacn bmanng om vmtcren Dct var relarni langt til dc det skulle være behen for det Det var sikken tkke enkelt for cn lærer å skulk bo så tat inn på grwle opcmmXkne I enkclte år ble dct gport godc fangster som ga knerkommen elevene, dct ble Ine proadtv lor larcren Alle i Idragelser på Inbelea ble repstren ekurammekt De vddigste snarefangtsontrådene sar Cronarnyossr Suolurnans, Njuovccot og Skardeconu Skole- og internatbyuct haddc kjellerctasjc 1 intematkjcIlercn var det toaletter fot elevenc og el ston og ficre mindre rom som nemc som torke- og lagenorn for skomy og Manklær Det Bant fikk drive mcd snarefangst ope og hare i nærområdet Jakten stanct i febnur når sola var spcstell om vintercn duse rommene var i bruk Det var rnye skoto>. pesken koller og var tilbake og dct ble milderc i været. og vark til el stykke ut i man Snartne mait inspiscres scnnagress som målic lagres om vmterert og det var don Irchov for å ha et sted å torke ellers olle de sito ned eller andresgcre som re og raol kunnc ta fangstm Onkel Pcr klærnc Om morgenen kunne del mcre nokså kaank nede rkjelleren når alle skulle kle på seg Iver var lanunatcren når dct giala å sette opp rspcsnarcr Ilan stsne h or rmene oppboldt skomy med scnnagress. pcsket og kofter sxmckg var litt koschg også for jentaye måtte seg og hvordan snarene skulle setto opp Snaren består av en rtok metalltråd med cn lokke på Ide på seg oanune rommct som gralene caden cn pon lagel is bjørkekoster, og en spene av små MorketraT på hven s de m poeten Spenan skulk lcdc opa til å gå panurc gaennorn pOtlea og scue scg fara isnarcn Sanha I mtareadgclkral vN det ellas ficre nolaske mal mcd timgc jandaret lemdorene var låst dslauge kan vokke ha szn, for ofk grkk rspax uknorn poncn eficr uongrkk å sak scg fan med nore hamelåser Ronurnme orket nokså sbeklaregytent og dct inkt uhke otta om snaten Dct var hle mcnnendc hver morgen å se om opme haddc lan seg lurc Det hendte m twa dusc rortura ble Inukt rd Nom påsto at her ble tyskc kngstamer hola anclåst. mcns og til at en ogc som haddc gat isnarco dro mcd scg metalltråden antre hadde han at mdarra haddc lagra arombanha dcr Det var flac sent pato å ha scu greferd m serbtske knestamma i kjelkren Dct hadde vax co knasfangclerr i omrklet hvor Ilarcra sanlet scg rundt hoystakkax om smteren Dcr ludde de letis int trIgang på mat skolcn var Ingd. og dcl derku sannsyrdm at dct spektc nede i krellerat Dci saz dke Ilartsnarate bcsh 35 en nor grovcre Inetalltråd Ilarcsnarene ble sau Opp ved hosnakkene mange som NvIde toalctiene i kjellcren En gang Irom vakancskren og Lask opp et ars de Snarene ble plassen da det sar mcst harespor Dct gmla å fesk snarcn nktig høy de. slik za mystiske rommcne, og vi haddc mne på stilk for å se Ima som befam seg der innc 1k1 stor haren fikk hoda tredd i lakken For at harat skulle ms skdkchg fart inn i lokkat plassenc si skutielsc var rommet hclt tant. serken fanger ella atombomber var å se Da lac nor ofte små papirbner under mucn i passchg avstand fra snaten Dette fiumene nelden etta chskumon om dcue. og konklusjonat var at innholdet ble sekken Ocmct før mmmer ble låst henstkten, som regel oppdaget haren papnbnen og ante und og gilk rundt både papobacn og opp I eltertml forstår si at rommene antakelig var lenkt brukt som fillluldsrom snaren

I skolekjelleren var det cl fyrrom til entnlvanncanlegget. og ellas lagerrom som skolen Itype og hare blc ikke betraktct soarl mat, det koster for mye energi å fange disse i forhold ul brukte I fyrrommel var det en stor Orkjele og en ohetank. Det luktei "pyton" av dieselen som nærmgsvadien Rypene og harene ble solgt til hanalsmennene i hygda. Både bare og opc ble brukt. Når oljetanken blc Iit ble hele skolcområdet forpenet av den stramme diesellukten. var verdt caS kroner slykket, og i en god scsong kunne det bli pcngcr av fangsien Diesel i vårc dager lukter som partkmc i sammenligning. Rspoakt med hagle var sjelden Patronene var for kostbare til å drne opejakt med Ilagle blc Kjellerrommer under gmmastAksalen blc bruld som vcdbod. Her blc gultene satt til å kkove mest brukt på revejakt En gang fikk vi låne rochagla til bcstefar Ammummonen var svært Oringsvcd td kjekkenet om etternmkagene Dct var også en annen vedbod sont lå i nærheten grovkahbret Det var oppdaget en slor opeflokk ved elva et par kdometer fra huset Det tok

46 31

ikke•Ln• I1.11111.1.1.m 1.let irket ikke aorm r.pane 1L•\ tialc I k.11.1,;1(i1., .r Li gi erandre kallena li 1)el akudIe IL.ke 1 Itt en likk

amm pa 10 meters brad 02akh,1 n r.pera.•ble irrirler. 111C114.1.1111.• 1.1111pC el 11111.IN II 1hat N.,r en cekke mer ellei mindia undamncde Idna%n man bla ladelt

la unn Liv kosthare pathiner uir lei ikke hars‘auhe å bruke Ilere pationei pa \ aom hadde gh.rt hernerklifa en eller .11111L.11 Iii,LLe liii gutt laak navnel \ lphalamalla

krInhale hat net tok minal cri Inne tor i arkaalm fikk Iak I deu akada kuth: I4ni.rkeruL Iiinli han lar.%ant inlernalel Imnle k elden han kulle hea rine pa ,kibleT1

lhatLIlCSle garhh.n tikk pakha r\pe med hagle I ldn hle lumiddanen etter ute i .kucen iii LI hull \lle hurle p,I h‘oi han hadd. cr10011N a

11.11111.1 1(11: ::, •1[ 1 hIn hadde.pa-t 1h.] i skwaen iio ei undei en blørkeit lidle mer

oc krile .ar :11111112 ItaHar 'och dcl kunna hikre. pa 1.nani uman hadde aan opp 11.n. Lilei .koaeu enn pLe mtarnalei nied iii.,e lalk rundt ae..h udee na.

Irah.cprem pa alaxia o krake .11 kaan, pi 1‘kk hit utbatall adqu thl Cifillkak `.1.nael ,,naa Snuaan Gra.an

1C ele 11111 klmmh: \ tok kla:ne kunne ikka akionn. lenam.maan a hhu-alam Itullenklaka laralnen khana 1).t. h.hh, a.aan'ala

.11.1 IT.1.21.:k karakiar .flar .a.mm,nbana :u.d aar ble ut ikle: uhka .nah.rrame krak.•kaera p.c K-akarrin. cc lr,kriye

ger .adre.an rdmkk-kaaan kartr.pe.ria:a • u hadr. nach ,lam ble urprhthdkrakar ;nn rhhaa maaa •I •

111...nkker Dciiimen den hila ..ahtr. etlekh. nar .khtrammaue hle 11..adakri.

.luttenIla•ar de oppaalrhnne rual .1a ar ikke aa:rhg .akbuin \ lehiden pikk cii ler ::

hnicainnoa.r nah liu‘aarmenhhhen en .lone diumae med

Ikkelhamat Sklich.nelukke a‘ mahanyaget ,12.2 hdt 11111 1)a L:taldE det sprnesla eyhen lithalorade rakk i konune acg ul Rekurden med denna rualmdan ‘ar

elt aarp 1 ]aklanc 'ar 11111(111.ilillllg liii seg ikke lokke inn 1111 1'.11W(.11

Het ar mhlint kuddphainreILIcIreaunk.h, uhultei Liii Ulleil . 112. 1.111111C

koll1111e fich mnId Imaane pa raki allar naa RL aal det .1 glore a .penna pa •ei2 E "1"I ire

Cileen hianaen 101 .11a c.a.wnhalre. ar i uagang.punklet ikkehe achi men

.1.IIIINCU1,1111.1 10t.11..,kke .n 11111111..: upp...a L nocindt.c bmddeI lord

h.ndra .11 rL.dr.‘,fl ble ILilloet p.1 3.111 1.• malen h: 1..T..11.T kinwe liki nthans.1 med 211 lang ..hangnnahhal.ja .hlar fl g..111gCn

dud r.teirer iic aa.ka.er‘ana.r1 rtna...... 2 hori !ann.n hura,alakh.an.kak

.arnet lha antikamaa

Religion

I

aaho n e den 1..e.ahh ha.

pa pa

...11111111..!e; pa heleliLLLetLIIII .ke kirk.n denak hu.arammana La iiiritierit 10-12 k.rn med ; de•er II.arr rorn N.11

IS Internatet iltdditl,,a1111111,2:C11. '',111111.11

11,,E :11,

11,1 h.

let d 11, 1.1.111 ,,k

‘111.1.111d 111011‘i rhilererI.ii Ii LIILLIlelier I .111 d h

1.1,c „ • \,l. 1Iiiien hir;ii.erIkIrp

III r1,1, dr. ni.:,,kI,`5min,2,n

ed ,k .1 • mi 111'. rn

pr un.rnutel 1,1,11/41, ." ,kke

k,,ntr 11 m,d d, incr .11c, nundr; 11,1 3 .ide.112.2rKh: ereirtier le 4,31,

kl.,r ec p1 cgcn ind i til Irenlined ‘,rden Den idn,d rudIrarrdiddr,, Jr Ipt til d,11 11‘IIL:C !11111.11.11.11 pc 1:.•Ne.1 rrL,liC 01,11-,1, 1.121 merk,

ken.11 l

:1Nith:ikrer 1,,r .11•hkricn,,c,- nk11),111:2 .,n11k lente p.0y,IJILLrI.IRI kilk,11.».-n... b.ttkinrinerr afiernmelI ›elulikemir,r1.11.1,' de ,.mhtdencKipe Hel 11.1,

rumk,11, 1,m,21Innp I ,I,1pn,indre r,F ned ,n 1,Innm.-1nnkr 1‘1,-•dleiLilece.1 , IIIL‘11H..Ieipar 111,„nk,n\

\ r.1)et,Ce rd ceenk.u..,11 bec mR-1:,I.H

tr„,:r-„Lin .11

,rup1;",Mcdamn,l,rlerruan l'....1,L1.111.,..11)11111.,:I li ,I1,r numkddciI,rhldlilkukc.t.,1,1N'N Ilkk pia,"

(11,:r I n N.11 de

11,1 imn.lil d.1 I gtane holdt as utrasende predikanter som kom i anledning gudsnentsten I våre dager er dcnne tradisjonen borte Ungdom som olhorer cuedumsgenerasjonen har ikke viderefon bedchustradisjoncne På skolen og ellers i samfunnet fikk ungdommene andre impulser og ble innpodel ct nwr moderne tenkesen. og den strenge Isstadranske laren passet disrlig med • det hver som ungdommene ble påverket td å leve I vare dager er de IsstaManske samlingene Figur 22 Mynkr fri 1950.1akt Karasjok borle. og bedchuset er forfah Det kan hende ar bcdehusct kan renoveres og at bedebustradesjonene las opp egjen.

Frocn på overnaturlegc sesener og knomener howr mcd som en naturbg dcl av lwadagen Ettertemmgcr fn den foranstne rehmonen cr vedcrefon og mkgren i den knsinc trocn ellcr bcvan som lacregler ellcr kuhureIcmcnkr i det daghge Det kan vrre handlumer eller NOINICILS San bessergelser som må utforts under gote bcteregelse for å onnga uhal og ulytka. elter for 1 mumn ".100 sdat godc aslumer eller fangskr, eller for å gi den enkcite et godt og lange Det er også badig å elkf sarschcmo clagliglnet cficr i nantren for tkom mgyreka skal tas Slange av sarsellegnene er omgm med tabubclagt mysokk noe det ddre sleffile snakka ons Fign 23 Sedkr ilta

Nocn regler som barn ble umpoder mcd

Harnas skolegang og opphold på intemater franskyndet fmlbningal fra utkanigrendcne 1 Det var ekke tMatt å margen av margebcin uten font å knese beinet Ilvis man bygeksenteret motte bama en ny serden med gore modcrne hus dcr elektresk strom. nenlagt kan sc gmmsom cr margebem. så ville det bay ulykke i randrincn Derte cr cn regel vann og kloakk var vanleg. buokker der del lukict as mat og sukkertoy, og mcd et nkt utvalg som frandeles cluficves av klicr og sko. Icker. sportsursa. osv Drommat orn å kunnc gå i fmc buukkkjeme klecr. å Man skulle seade talksigclser til hmere makta hver aang man fikk laks cller storvilt leke med kker som ikke sar hmmrnelagel ha egne skt mcd bukbrtga " ikke mtn.s1 å skkk Dettc ville g: sionc fiske- og jaktlykke. og cr frandeles et lacnde clanent i fiske- og mcd czne sykla sokste seg stadm sterkere Sytler som DBS. Vello. Olympec og Dranant var jaboacbsjoncnc der barc dc nonkc som var fonmt å ele Olympc bk produsen av Akscl Bniun i trondbenn - Barn skulle 11,14cakc pa sm- og balmdager. FOr -stallo" haddc da mort klar sal gore Damant sykler bk oppmenclut prodosat Akel Gresmg • Odo, mal r 1955 ovatok sycnskc sekk naing i bakkat og barn kiame ale ren nan isekkat ertsan produkssonen DBS sytkr ble produsen av lonas Oglzod i Soakes Vcgo var cn - Etans skulk ikke Vrre Uk på plildtelL for da var julemssal mc mcd muscradenn sin og DIES vanant som bk solgt menoom SamsvkcIagase tok mcd seg bant som opplsolek seg ute På ralances var det mcget solk i dc fleste gna Forchkenc mnså at ckt kÅr sar posiove for barna å gå på skole og bo på mternater dc slitte - Barn skulle ikke oppholdc seg akne sed elva for cla kunne "nottarabba- Is dent Memmclande klærne som ble brukt til dJig. Internatoppholdce gjorde at det mkte kmpcs inn Mteranbba sar et sjoubyre med sinr rmum og store klm. anageleg inspoen av Dabbe flere sen med kIrr, sden kIsme skulle vaskes og sln Res annen hv a uke Toalettsaker som - Man skulle ikke fiske laks på sondager for dct odcla fiskelykken rcskn av uka tannbonte, tannkrem. såpc. og for jentenes dcl snunke ble også påkrevet å ha. Date ble - Hvis man så 10 otpinner i kors. så kunne det varsle om dod og man måttc rene opp vanligves baraktet som unodvenchg luksus som bare dc oke kunne unne seg På skolen var pinnene. det også nodvendig å ha utsty4 til edren som joggedress og joggesko. og ater hven også ski og - Bant skulle ikke se på og erte nordlyset sykler Det het forresten ikke joggesko og joggedress den gangen (pOgging var acke - Barn skulle ikke sinse med lue på hudet, for da hasuce maten i leta estcdenfor i magen. oppetenna). men mannastikkhukse og toysko Enkelic måtte telmed ha futballsku mcd knotter. skuyter og slusko til Rottefella bmanger. Alt dene kosta penger. Det ble klart for Alle shke lacregler haddc nok cn praktok bensikt, men tor å urmgå diskasjoner om toreldregencrasjoncn ar del ikke var mulig å skalk underhold til barna ed å bo på plasser Isensttsmcsughaen ble reglene barakiet som rehmosc postulat men ser, vann og strmn, og mcn lonnet arbeid Barna kunnc dcke lenger vokse opp på natimalhusholdning. De fiesk som hadde barn k lepl kl g alder flynce også for at bama Dce cr co kEenr gammel offerplass i Dalabobb som kalles Rdnabako ("Partenngsbager 1 skullc kunne bo hmmme mcns dc gdek på skolen. Iniernata var ikke dci beste steda å vokse Rehiabaku var en bergknaus ved elva Berget hadde en form som lignet på den ovente delen opp på for små barn

34 43 som da haddc overste tak og laket var solid nok il at vmkommende kunne svinge kollen tre av ryggsnylen på en rein med avkappet hode og nakke. Reinen ble i den gamle religionen ganger over hudet skulic ha "kroadda" forst Kroaddalaget skulle stille scg i feltet innenfor brukt som olterdyr for å blidgjore gudene Vi barn plck gterne lange omveier for å unngå å se sisradja. mens det andre laget spredte seg utover på banen. Det gjaldt for utelaget å plassere berget, eller lot være å se opp når vi måtte passere berget Det var uhygge knyttet til området seg best mulig ut på banen slik at dc kunnc fange ballen og kunne slå ut motsianderne raskest rundt, og hvis man stirret på berget så kunne det vekke gudenes vrede mulig Et av medlemmene på utelaget skulle stå ved sisradja og serve ballen Scneren haddc cn viktig funksjon på lagel Ilan måne merc Mkog slik at motslanderat som skullc slå ballen Froen på spokelser, undeoordiske sesencr og andre overnaturhge knomena var levende bommei. eller traff ballen slik at den kunne fanges as en utespilla fer dcn tok bakken (Ifirot avadesliggendc grender Spestelt fortstillingene om "kofithaf. dc unekoordiske. sar svart Del var imulleritd regler for 1n ordan ballen skulk senes. Ballen skulle kancs men multg rat utbredi Ik sar små, menneskelignende sesener som holdt til I berg- eller jordgrotter. unda opp mellom seneren og slåeren Rallen kunne serves med vancrende hoydc fra ca I trxr eller nemer med uvanlig form eller plassering Kotahar sar nonnalt Ocke farlig. men meter, hastighmen kunnc sanacs. og det var tillatt å Indlen en skru Hsis sIkren hommet kunnc slope ubehaechglietet for folk som ilke tok hensol til tlan Mangc hadde sels sen og så måric vedkommendc solle scg scd kollar og vente der til nestemann på lagm slo og opplesd desse skapnumene Allc typer mngmp i namren kunne fonlyne og fornamne dc menualt nff hallen Vcd treff var ballen frodet den passcnc kollar og n1 den ble fangm as undajordoke A sctte opp en lasso ellcr lognmg. hogge sed i skogcn. Ocrne skm eller jord, en pa urelaget og Imurnat ol scrva Så lenge ballen yre fn maldt dct to, morstanderlagas eller å ployc åkeren kresde velsignelse og aksept ka de undcoordiske Delvar noMencbg å medlemmer å lope til olgoladja og fra olgoradja olbake td soradja Ei medlem på sporre de undajordske fem for man pk1 i gang mcd tiltak som medfarte et mngrep naluren Ilms man spune farst, så fikk man som rcgcl ullatelse i fonn as ct legn Hos de 3401 Iddalagel På ceg ut mcl10111 kollar dg olgondla. eller på vcg mn mellom olgoradja og soradta kunne slås ut ved ircffe sedkommende med ballen eller vcd at scneren fikk tak undajordokc ikke ble spurt sa de lage rme ufred med de som tok seg tel rciie Den ballat far vedkommende nådde mållimen lk som blc slån ut måtte gl at n spillet Hos en Mbredtc motstandez og skepasen til store natummgrep må delvis forsno i en slik spiller på kroaddalaget nådde fram il sradja uten å bli slått w. ktmste sectonmende tmen foresollmgskomckst sli ballen sed tur Det var to ntitcr kroadda kunne msks Enten cd at kmaddalaget ble fri for alcuse spillere ved sisradja og denned ineen til å slå ballat eller ved ai ballen ble fanget De undatordoke holdt helst ol dcr del boddc folk, nven de holdi stori scti fred med de fasie av cii utesniller cua at ballen var blitt slått og for den traff bakken Dei goaldt å plasscre dc behocric så lenge de dtkestrket foolorende på deres enemerka Hvis det kom fremmcdc så dyktigsk hirofangeme strategisk på bancn shk at ballen mcd stoni sams)nlIghei kunnc talle de undetjordoke one p seg til kjenne Allc hadde en oss Ityld og respen for de fanges i lutlen Dcn bene plasseringen var ved olgoradja eller vcd kollar Mellom kollar og underjordoke, og dette bidro nok også ull at det sar tred og ro mellom grendenc Noe as ulgoradja hasact de fleste hallene ettcr treIT For slåeren paldt det å slå ballen lengst mulig og forklaringen ligger i at allc sar rcdd for ubchaget sum de undatordiske kurme sielle i siand belsi forlm olgoradta. Da ville alle ved kollar og olgoradja kunnc lope 111 sisradra Men å bli o en giorde wen mot nabocn Mange uhehagelige oppinelseT eller uhell ble sett på som cn slått ut Hvis slåeren kunnc reluntaz td sondja Men å bli slått ut, så kunne cn av de som var stralkdom for opptreden som fike behaget de underjordoke Denne rullen cr latt ovcr av slån ut på kmaddalaget komme inn igjen Dette tilsvater 'liomcnm i haseball litclaget polin og rettsvescna i vårt moderne samfunn, slik at de underprdiske cr et mindre aktuelt kunnc omdtsponere mannskapet ashenpg as hvem som skulle slå ballen fins det var cn som fenomen nå. Men de les er nok endalbene selgående i avsuleshggende områder kunne slå langt gjakit det å ha noen langt bak olgoradia for om mulig å fang ballen hms det ble treff eller plassar fiest mulig sed kollar hvis slieren ar kont for dske å slå langc baller Stallu sta et stort ot. falig troll Hyts noen så siallu. så sar det alvorlig farc på ferde Det val Vinner av kampen var den som baddc han kroadda kngst. Det sar mgen odtaking og dct bare å flykk fra plassen Inor stallu holdt til Når unger sar uskikkehge bk de kali Stallk hendk crekelit gangcr sjel blc dokusjoner om hsem som faktisk haddc stmact Men dette mannat Stallu sme tmger Ved plettder kjone Mosslastallu thilmissent nmdt med sm var en del av spillet. å mne dsskusionen om Incm som ani- musertud og kunne la mcd seg unger 50f11 M Ide og akie på mkaticn På juleallen slulk alk ham swe stille innc Pengeekonomi

Naturathusholchung og hytte as tjenester var den normak måten å Inbage scg på Penger sar Nmdi sar en pason som sed bmk av totadomskunster kunne sc tnn i fremoden og fonnsi og

et nesten ukient bcgrep Folk hadde ilte penger mellom heredenc. og bare da aller tilmed sore hendelser ot begnenheter Hertalten var ollest å styre unna uanskede hendelser nodsendigne as 111•Inarer og kLer bk kake med kontanter Gradso umhenia ella å forma beslununger som skulk bringe nkdorn og lykke Nonli kunne bruke Stallu som samfiumsuniklingen de sma utlantsamfunnenc Behovet for penger vokste som folge av den medholper når onde pernmger skulle mfores Notdassnene sar knyttet til bestemic personcr, økende swananden i butikkene. og folks oksende lengscl etter el enklere In Det blc mer og sar ol en vos grad overforbare fra en person til cn annen En noldi kunk plukke ut sm nodvenchg å linnc seg lonnet arbeid I bygdesenteret var mulighclene for betalt arbeld starre. armaker og overføre nonlaferdighetene ol denne pasonen Onkel Mathis ble kalt noult, men og pengeokonomten utviklet scg raski dcr vi bam tvilte på om han var en onknfitg notelt Han sirkei å va-rc helt nonnal og porde mgen

42 35 trolldomskunster innovd Bekken var hovedvanntulde til husene. slik at t hadesesongen måtte vann hentes fra storelva Det var en av gronnene til at overdreven bading i bekken ikke ble sett på med bare Påvirkningen av moderne ideer begynte å more seg dueldende på 1950-tallel harna ble blide oyne mnpodel at gammel overtro måtte tas med en klypc salt, og at det meste av de påståtte

observasioner av overnaturhge fenomener måtte betraktes som Ihntasifostre Det Ibredukk 1:11 Etter hvert som vi vokste og ble storre ble badeplassen for liten. Etter myc leting og proving slags åndskamp mellom de eldre som påsto å ha egne erfaringer mcd det ovcrnaturhge og var fant endelig en lun vils i norelva med relativt sullestående vann og med sandgrunn Vika Itt overbevist om al slikt fantcs, og de mgre som glennom skolen lærte at det meste kunne var 30 meter lang og 10 meter bred, og 2 meter på det dspeste. en perkkt hadeplass Vika var

forklarcs fornultsrmssig De gamle påsto al bare det å nde på eksistensen av overnaturlige så dsp at man ikke kunne vade oser, og for å komme over måtte man la et par wommetak På knomener kunne vekke dats vredc og skadc folk den måten måtte Dommeferdighcicne oppoves Svommeteknikken som hirst ble uts tklet kalte "hundesvom- Det var effektivt nok til ut det var mulig å krmse vika tiencre fant opp en foreldregenermonen sar I en melloms011ing Dc var hu i tyil om holdbarhewn i dc gamle teknikk som vi kahe for "froskessom- "Froskessonf -tcknikken bk etterliven så elTektn at mstcrie. men sanitithg holdt fast vcd maige as de gamle bcsvergelsenc og leseregkne fur det sar mulig å krydsc storelva. -Handessum--tetunkkm bk s idereutsiklet hl cml. og

sikkerhets sksld Dci bk mcr vanlig å finne naturlige fork1annger på manlige obscrvasjoncr - froskesvom- td brtstsvemming og knomencr En hostkveld med måneskmn blc det cn gang oppsencn ce 1s5 fra berget der

dc gamle pirm M de undcnordiskc holdt td tym vatlike klart som Isset fra cn petrornm- Fk soksne sar cngstchg for badmeen I elfl, dct sar farbg å komme utfor marbakkene i det

lampe Nocn naturlig forklaring på bsfenomcnet var sanskelig å fmne, så ifolge ganmel kaldc vannet og risdiere a l kramper Vi bk fonokt SkrcMI mcd ai mictarabba isdokrabbcro

tenlanhe mane dct bets at dct var dc undcnorchske som haddc sm In ÇM om Delden kunne komme og 1.1 oss hvis vi svornte for larim ut i elva Vi fikk stor respekt for clva De

I descl dnslet noen scg til å undenoke fcnomenct naymcm og gdsk i retnmg mot bset Ileste bk same mcget habtle Dommem. mcd eurk plasscnngcr og mesterskapstitla både på Rcdsclen for dc undsmorthske san dspt forankret så dct skulk myc mot td for å namne scg klubb-. krets-. nord-norsk- shz norsk nnå En bk tilmcd curopancsict bset På et par metcrs hold kom forklaringen for daten Det sar cn Ytking Nikkboks sorn Mastersvornmmg Ssommealanstacn ble ale akscpwn som nytug scls etter at rellekkne inanelstel Das nanaligc forkJanngen ga nocn på de underdothske og det gullmcdaldmic og pmmase begsok å strommc mre Spon og idrett vta gcnerelt anscri som lue ovensaturhgc cn Inen knekl og styrket dcts moderne oppfammgen av g ukkate knomcncr nsnme aktnacter Dette haddc sammenheng mcd at all energi mfine konsentrans om å skaflè kunnc DrkIxes fomuftsmcssig. Ge eldre bsc fnmc a shl villfarelse seg mat og det nadvanhaste til hysopphold. sch cuer at dc okenomiske forholdenc begynte å bli belre 1kt sar ikke allud lett å sarc hclt kunseksent nar dct gialch fimboldet til osemazurlige

fenomencr P1 den cac siden 111.111.c barna oserbcviscs on. at manaluntge knonsencr ikke En annen mpulær aktis net om sonuncren vas "slibar. ei baltspill der bade soksne og barn ckssnertc. og på dcn amicn salc var det mangc fasorncncr og hendelser soin dct dikc fantes cn kunne delta Reglerie kan minne liu orn moderric bascball og ligner pa tilsvarcade ballspiil umiddclbar naturhg forklamg på Mange knomcner som man ikkc fant cn naturlig forklanng som cr praktsen a stammfoll på dc nissiske steppcnc Dcl Ne brukt cn hall rågununi og på bk fremdelcs tilskrevet de undenordtske eller andre osernaturhgc sesencr cn lang trekolk til å sD ballen mcd Deliageme ble delt mii i 0 lag. et irme- og et utelag 1Dcrt lag kunne bcstå 5-10 medlanmer Bancn bk delt 14 soner sed Delp av 3 parallelle Ils ts det oppsto uhell. ulskker. Dkdom eller dod som dike sar fonyntet så sar dct viktig å Inher som ble kalt for sinadja. kollar og olgoradja Avstandm mellom nstadja og kollar var fumc ut 111.ilke fonarsler man burde ha mcrket seg eller 1n ilke buidd på lesertgkr etter onurent 5 meter, og mellom kollar og olgoradja 30- $0 meter Banen hadde ingen faste gammel osertro som den uventede hendelsen kunne tilskrives Da anasslien' hcrjet som sent grenser til sulene, mcn dct var en uskreven regel at ballen ikke skullc slas utenlbr en seklor på fonalte bestemor at hun hadde fått forvarsel om Dkdommen en stund i forvehm Hun hadde ca 45 grader til begge sider fra sisradja Hvis nocn slo ballen uterifor denne sektoren ble det hon barnegna inne på sosekammersel enda det ikke var noen der ume Barna ble livredd for å kalt for bodnlat boye til siden) og slaget 1C111C ikke lagene byttet um å vivre innelag oppholde seg på kammerset. for der spokk det Shke histuner bidro bare 111å skremme barna Kollen som ballen skulle slås med ble kalt kroadda, ikke ulik en baseball kolle Dct laget som og hadde lite med sirkelighsten å gjore Men bememor holdt fast sed at del vas et tbnårsel skulle slå hallen ble kalt -kroadda--laget. Det andre laget skulle fange ballen og etterhvert slå som hun skullc ha tatt hensmi tel Den gande overtrocn sitter dypt Ibrankret i alle som levde ut dellagerne på "kroadda--laget Kollen kunne vare av ulik lengde og tkkelsc og deltagerne kunne selv selge en kolle som passct dem best. Noen hadde ttlmcd nted scg sin cgcn som dc ugderne lånte bon til andre. Hvilket lag som haddc kroadda tbrst ble avgdort sed at len .ar en mflucamepialeou foini ranuna hele aden i 1957 Epialamen kom ul Nmse i seplember 1957 laglederne tok cn kolle og kastet den t loddrett stilling mellom sen ue gimger, og deretter med bnoake auldater wm delmk på NATauselse, ott spf edm teg • lopa a par uka tel alle nulterkue byttet orn å ta tak i kollen med neven over den andres inntil loppen av kollen var nådd. '

36 41 vi kalte for "Skihoppercn som fiiry gjennom sksene ("Torrhoppas gå bodii balvai chada"). og vokste opp på den tiden Mange har fremdcles stor respekt for de gantle forestillingene og I Iva slags reklame den siste kan ha varl er usikkerl Del er mulig at OL-arrangementet i Oslo tradisfonelle, og mange av levereglene enerleves den dag i dag. sånn for sikkerhen skyld 1952 ble markedsforl med reklame på fyrstikkesker Disse to eskene fantes del barc ell eksemplar av ''Kurer radio" ble for ovng ikke fullt ut annkjent siden den var frcmskaffet på Juletradisjoner

en inegulær måte Nils så sul unti til å gå gjennom cn uåpnet pakke mcd Notikkesker for å ulen var en vektig hostsk også på assideshgzende sieder. Det var farst og frems1 en religios se om det fantes nocn sreldnc og verdifulle eksemplara i pakken. Og blant "titorebrandkr og hentril. hvor de volsne oppsont Orten og bedchusct Vedruletider var dct bcdchusfilstelning "Ago deprer. dukket dct opp en eske sorn skulle blt as enorm sarnlerverdr Et sIda ekscmplar Iss gda ncsten hvcr dag i romjula lulefaringen ellers bar preg av de relafivt magre matenclle

haddc vi aldn sett far. og bilder at cn rod Kurcr radm gjorde dspt matrykk på oss alle Nils karenc 1hr dc ficste luletre og julegmer ble barc pralcuseri blant de norske som bodde tok ut Brattlene fra csken og punci de ca esLe av "Ago skpl" stspen, denned var esken broksenterct Encr hven ble dettc adopren ogsa i sauniske hrem. noc som ora skshcs tom oz kurme amlemmes i sandingen Vt andre var nusunnelige ctz prinde oss på al csken var påstrkningen fra skolen Banu lærtc orn norske juktradisrona. bl a å lagc flåttip)111 og anstaffer på cii unglementen måk. mcn mane i sån sulk smn nwomine en sfik sjans.e rulcgaser på skolen Det fone ul el press på kareldrene om å feire rul mcd rulegaser og jLileiie hakle heller dcke tilatt gå fra oss De eldste i famillen atiså fuletreet i startcn cn form for avpubdsrkelse. cre tok krafteg avstand fra slik mIlfarcisc Ener hsen syntes de fieste at det sar nktig koselig medruletre I lopn sinteren ktmnc samItngene bh på ct par lurndre esker Eskenc ble brukt Ul ulike morketiden Dct lysk opp i de ellers sparsomt moblene og psniede hrem. og skepusen til arger spell oz som byggeklosscr M 'hyllene ' csken kunne del bsgges Nul n ulik siorrelse juletrect og den filugende senkcItzgranngen av rulefeinnzen mcdrulcgaver astok oz utfonning Den mest populare Icken sar rmidlertid ei slags "merno"- spill meed

fsrstikkesker Eskene ble lagt mover på gulset med "Nitedals"-siden opp Det gialdt å gjette God mat til rul horte med saltet laks. multeban hermensene krottkaker. og ferskt remkrou hvilket reklantebilik som var på baksiden Ilvis cn spiller gjettel fed gikk turen over 111 Ikt blc også balo liti eksha til rul Fmt brod rned rasiner sar en laksus man ellers ikke så seg ncnemann og cskene ble stokkei om Det guldt å gjetie fien mulig riktig i sin tur Rekorden råd hl å ba Det blc også kropt appelsmer som bama fikk smalu. ug det knnnc også sanke et sar på 150 esker uten fed tanferdrops

Når det ble lysere ot råddete I mars apnl dalle samlamiennsen Dcl bk mmdre trafikk as Julen var den tiden på aret da folk fra assidesliggende gunder uppsokte Itsgdesenierct hade folk og mmtkc ulganz på tommc frunkkesker Den lyscre og miklere årst d rrintud også til for å lundle og for i Irelk kurnie og detta I uhke anangementer i Ingda bst sar mye sorn mer ukoderrs aktts ficter Dct kunne strke nesaco ufontSelig t hadde grddet a brukc så mye foregikk hrtfitto bantedåp, basar og borehussanlmeer Man dru gicrne i ficre puber. alle

id på noe så mcningslost som å samle på tomme fyrstasksker hele v interen liven M fer kumx ikke dra santiebg Noen tru fur rul, og skulle •sre ullsake i rornjula mcns nene pulo skolen stanet unen i apnl haddc •1 en sentmone dcr alk de tomme firstikleskene bk brcnt dro i rompla og bk zierne til mer rfinår Barna ktume dle sære med på shke bradcbesols

et udhe sankthansbal l'hnsnllcsiimtcnktcialtilneste&va,visikkcnsåstorealåsap J e og måttc sare hremme hele rulen Ete sar det ikke tosi å leke as redscl for å bli tatt as på tomme fyrstrkkcster sar umtcressant Men når samerfenen stanci ag nosembennarIcet Jumllastallu lulen sar en tnn tid for unger i assidesliggende grender senket seg. steg samkrtrangen td nyc hos der Noc måtte man tinne på omvinieren Lek og spill

Hading i elva hadde furstc pnonle1 som hitielsaktivilet ont sommeren Badesesongen var som Orn vinteren sar dagene kone og det kunne være kaldt slik al lekenmlighnene uic sar nokså regel kon. Enkelte år kunne badcsesongen innledes i slutten av mai sinks elva var isfn ag det begrenset Utover i mars ble dagslyset um eltemuddagene akkurat passc hl å leke gjemscl tfic ble noen godværsdager Del var fike den beste ludelemperaturen i vannet i slutien av mai og i Den leken som var mest papulær kalte vi "hommel" Delte var cn gjemsellek som var innfort juni. Når del ble over +20 grader i lufien, spilte dei Iiien rolle at vannet i elva holch bare +4 fra skolen ("bonfilbr-mcg"r En husvegg eller lignende ble valgl sort, "base" av dellagerne grader Det hendte mange ganger at vi var nokså blåtkosne når vi hadde vsni els a og badet. skulle stå med ansiktet mot husseggen og telle til hundre. mens de andre sprang og gjemte

men moro var del Den bcste tiden for bading i elva var li Nte halvdel at juli mens horst hang seg Dercuer skulle han prove å lete opp de andre, og slå tkin ul ved å komme ferst til veggcn

ul tork på hesjene. lakselisket hadde en roligere penode og temperaturen i elva var rundt +15- og si navnel på den som var oppdagn Ifirs inudlend den som ble oppdaget rakk fram til 20 grader. Den forsk badeplassen vi nggct til vu i den lille bckken som ble kalt Dalabogi- seggen forst og sa "bommei", så sar sedkommende fn. Den sum ble tatt lorst slo far tur til å rogas (Dalabogi-bekken) Badeplassen lå ca 200 meter oppstrams i fodrold til huscne. Bekken telle i neste antgang ller gialdt det å dzke gremme seg bed niulig. mcn å holde seg i skjul så haddc cn liten kulp der som på det dypeste vax ca I mekt. ca IS meter på dct bredeste og ca. nær hascn som mulig og vokte på den som tclte. slik at man Istumc lifire til seggen og rope 5 meter lang Badeplassen fikk nasnel "Ingsald-fitten" etter oppdageren Det ble en populær "bomnsei" Det graldt å ære sman og snar å springe plass der man kunne Irli ren og dcr dc grunnleggcnde stuper og svommettadighetenc ble

40 37 Når det var mildsar om vinteren var aking et yndet tidsfordriv. Vi brukte kjelke, sparkstotting, ski eller reinskinn som redskap. Kjelkene var hjemmelagd av feks, gamle treski Det er mange historier om hva vi var villigc til å gå rgieniumt for å l tak i cn sjelden og margarinkasser. Skiene kunne kstes som meier under margarinkassene. Den gang var fyrstikkeske. En gang fortalk bestefar at han hadde observert en fyrstikkeske ved veikanten margarinkasser lagd av tre, og delte var et fryktinngytende akeredskap De var vanskelige å en kilometer lenger oppover elva. Dette var under vårlosningen i april når elveisen var styre, og kunnc komme opp i stor hastigher Det gikk ut over tenner og bein både til de som oversvomt mcd vann og blot sno. Det var lite fristende legge ut pd en slik ekspedisjon, men var om bord i kjelken og de som kom i veren. Ordentlige rattkjelker fantes ikke. Dere påsto at da han forsikret oss om at det etter hans vurdering var en meget sjelden eske, var vi ikke til å de hadde Iårt prove rankjelke, Disse hadde overlegne styre- og akeegenskaper og kunne stoppe. Vi tok beina fatt og slet oss oppover på sorpetbret i håp ont å finne den verdifulle komme opp i en utrolig hastighet på hardt underlag I lossneen vax de imidlertid ubrukelige. esken. Da vr omsider kom til stedet hvor esken skulle he finne seg, utslitt og gjennomvåL var Som regel vax disse kjelkene ikke særlig robuste og gikk lett i stykker De holdt noen M dager det ingen fyrstikkeske å finne Det var bare å retuntere hjem med uforrettet sak, temmelig for de var å regne som vrak slukoret og skuffet. Vi tenkte nok at bestefar hadde lurt uss, men dette benektet han på det bestemte. Det kunne være en liten heyn fordi vi hadde lurt han tidligere mcd en liten Ski ble brukt til å ake med på to måter, enten ved å renne ned bakken stående på to sla på apritspok. vanlig måte eller å sitte på en ski Skiene hadde ikke bmdinger, bare cm reint som ble treeld ovcr skocne Det krevde myc ovelse å tenne ned på to ski med slikt utstyr. Derfor var det Nitedals hjelpestikker var så og si enerådende på markedet på den tiden. Protksjonen ved enklere å ake på en sla hvor man san oppå skien og holdt seg fays i reima. Det ble etter hven Nnedals Tændstikfabrik på Markerud i Nittedal startet i 863 Hjelpcsrikkene med den LIK dlet sitteteknikker som var effektive med hensyn til fan og akedistanse velkjente fpstdckfurua ble produsen på lIcIsfyr i Oslo Det cr ingen som kan si hvor den opprinnelige fyrekkfuma sto. For oss var treet formet som elvelopa i Dalabohki. der grenene Reinskinn ble også brukt Reinskinn kunne brukes både med skinnsiden ned og med hårsiden forcstille side-bekkene og roten var Gorttijavn ned På tort kaldt fore ga skinnsalcn bcst gli, men farten ble sjelden askrekkende stor. Den ble otlat brukt av de nunste, eller som en avveksling av de storste.

Vi hadde to akebakker Den cnc og den som ble ofIcst brula lå Irke ved huset Den var lang og slak, og dtke spesielt krevende lier kunne alle være med å ake Det var en annen, ou mer krevende bakke litt knger unna som vr kalte Storbakken Den var brati og farten kunne bh stor I kr gjaldt dei å være dtklig og dristig Et fall kunne I farale folger, med bnikne armer ella bern som raultat Sencre. og når vi ble volsne, har vi tatt Storbakken nroncre i otesta reger 2 Nitelab hjelpenikker Det cr dcke enkelt å forstå ai den lille tua virket så frt ktragytendc Int bratt er den enda men Et annet motiv på fyrstikkeskcric fra Nikdals var den lopende besten. RUNNING HORSE langt fra så hok som den var Ja Teonen om at jorda bbr natere bolder sukk

Straks skolen var ferdig i oktober start I vi å samle på tomme fyrstrkkesker. Del var bare En fayormbobby om vinteren var å samle på tomme fyrstikkesker. Det var en del trafikk a. tillatt å samle brukte esker som var tomme. Iker enkelt hadde anssaret for sin samling, og det folk I området om vinteren, enten av folk som skulle til og fra Markan for å handle eller av gjaldt å samle flest mulig csker og flest mulig "sjeldne" csker Vcrchfastscucken var bascrt på randriftsutovere som holdt til i området Det ble huende rojen ganske mange tomme reklamemotivet på baksiden a esken, antall esker med et gut motiv og eskyms gencrelle fkreekkesker etter de som raste forbi Den største levcranderen av tomme csker var likevel tilstand lo sjeldnere reklamen var, og jo penere mouvet Yar. desto mer terditell var esken, beskfar Bestelar var en pasjonen piperoker, og han brukte helst Tidemans karva blad eller Dct fantes en oe armen eske med tre strerner a svensk opprinnelsc. mcn disse var lite skratobakk. noe som medInne stort forbmk ay list,kker for å få fyr på pipa Når bcstefar verdifulle forch det rkke var reklame på baksiden De minst verdifidle cskene var satte seg vcd ovnen med prpa gialdt det å oppholde seg i nærheten, da der var stor mulighet "Storebrand- og "Colornbo The". Tolombo The klarte ikke å linne ut betydningen ar så for at minst en fyrsOkkeske ville bli tom i lopet av roykeseansen Bestefar ble etter hven klar disse eskene ble kalt for "Ago dept-. Det var det mange esker med reklame for Storebrand over hva som sto på, og hver gang han satte seg ned, zistet han forst på Ikestikkesken for at vi eller Colombo te. og var derfor av liten samleaerdi Del var tillan å bytte aker hvis en hadde skulle hore hvor mange fyrstikker som var igjen i esken og på den måten kunne regne ut når to eksemplarer av en sjelden cske, kunne det være interessant å bytte den mot en tilsvarende esken ville bli tom For å jcvne ut konkurransevilkkene pleide bestefar å hwe den tomme sjelden eske av en annen type eller Rere esker med mindre verdi Eskene var systematisk esken lengst mulig under vedkomfyren, slik at også den som var minst kunne ha en rimelig rangeri etter sin samlenerdi. De to mat verditidle eskene var "Kurer radio" og en eske som mulighet til å få tak i csken.11er gjahlt absolun og ubonnhorlig den best tilpassedes rett.

38 39