DALABOHKI: EN UTKANTGREND I KARASJOK PÅ 1950-TALLET Versjon 3 John Ingvald Dalseng KarasJok: Kort historikk utinarksbruk. Det er viktig å m vare på den gamle kulturen Referanser Forfancren Matti Aikio kalte Karasjok bygden på elvcneset. Lokall kalles stedet "Markan- på I. Erik Schytte 131M: Karasjokslekier. Norks Folkemuseum I9g7. samisk og "Kirkesteder på norsla Bygda har vart rnarkedsplass og kirkested siden 1700- Erik Sehyne Blir Kirker og kirkeliv i Karasjek. 1,n4. tallet. Den forste faste boseningen i Karasjok var på Assebakti/Kenta, 2 mil vcst for det Alf Stromstad, Kristian Fors. Befolkningen i Indre Finnnmrk på 1700-tallet 2003. nåværende bygcksemeret. Assebakti var et naturlig valg for bosetterne av en gnwin: det var en Kirsti Ball Strom Reinbyer i ffinmnark på Iscgynnelsen av 1900-tallet. Sami Institohna. 2005. god lakseliskeplass der. Dcl bk bygget laksestengsel ved Aa5ebakli allerede i 1723 03engir- Knsti Bull Strom: Konsekvenscr for reindnflen etter grensmaengningen mellom Norge stengseled. Lakststengsclet har vart i bruk hell upp til yåre dager Et annet viktig moment og Finland. Sami Instituhtla 2005 som telle med var gode beileforhold for husdyrene. Jordsmonnet var imidlertid for magen fw Omuly Vorren: Samer og reiridnit i Alaska Magnhild Bjorgan. Fragmenter av Alta-Talviks histurie. Bind I og 11. 1969. dyrking. noe som forte at de Ileste etter hvert slo seg ned på elyenesel der bygda ligger i dag. g. lens Petter Nielsen: Allas historie. Bind Der yar jorda godt egnet til dyrking av for til husdyrene og andre nyttevekster. Stedet ble i Nils Arbete oeh liv i Viitangi-Karesuando-områdcl. offisielle dokumenter opprinnelig kalt Mannevorri. Det er litt nsikken når navnet Karasjok Emil Grym: Från Tomedalen til Nordnorge. kom i bruk. Etter hvert ble Ilere av elvonesene dyrket opp og behygd. Mange flyttet også vidcre nedover Tanadalen lii Outakoski. der del var bedre Ihrhold ffir laksefiske. Asselsakti ble ener hvert bare brukt som sommerhoplass. og delle vedvarte helt opp til 1950-tallet Det heter i en barnesang fra Karasjok at barna på Assehukti levde gudt om somnleren, mens barna på Markan sulter Eldrc folk kunne fortelle at gntmsen til at folk flyfict til Karasjok pi1 begynnelsen av 1700- tallet var krig og uår. Dct skrilllige materialet bekreller disse historiene. Det var flere når i reindrifla og jordbruket i nordområtkne på slutten av 1600-tallet og i forste halvdel av 1700- tallet Jukkasjilivi.mrådet, som besto av 2 samcbyer (Tingevara os Siggevara) Ne rantmet stor reindod og bungersnod nmdt 1670. Mange av de som drev med reindrill måttc forlate reindriflen og bosatte seg i Tomedalen der de gikk ovcr til å drive med jordbmk, eller ble bofaste bonder og fiskere langs kysten av Nord-Norgc. lordbmket slo i begynnelsen av 1700-tallet amaalt krene 1708-09 og 1716-17 var kataslrofale. Dette medliarte st folk måtte lione nye bosteder på Nord-kalotten. Parallelt med uårene. eller som en folge av dette pågikk den store nordiske krigen fra 1700 til 1721. Russerne crobrct Viborg i 1710 og nådde Tornea i 1714. Russemes harde fremferd mot befolkningen ferle til at de som forlot sine boplasser flyklet vest- og nordover. I 1716 ble menigheten i Enontekio bedt om å la scg av Ilyklningene som hadde sokt tilflukt der'. Redselen må enda sitte dypt i folk Det cr co leveregel i Karasjok at num ikke skal la brodel ligge opp-ned pa bordet, for da blir det nod og sult i Russland. Folk hadde erfaringer med at hvis del ble malmangel i Russland så kom det krig og nocl Samene var et nokså utaimet folk på 17004allel. I tillegg til nodslkene måtte de betale dyrt for kngenc som Russland, Svcrige og Danmark forte mot liverandrc. Forst tok de kTigfarende partene landomMdene fra dent og denwst ble dc pålagt å betale harde skatter ffir å finansiere krigene. 1750 var befolkninptallet i Jukkasjarvi ca 1200. og 85 % ble regnet som samer. I Enontekto/Karesuando var tallet ea 500 og 70 V. var samisktalende. I Karasjok ver del 59 fastbeende og 124 i Avjoyani reinbeitedistrikt yed folketellingen i 1762. De flcste ble regnet Mial hisione. BInd I lem Pctler krisen 2 75 1,1,(• KIr.o rodi Mllet le 1.1111 let k p ppelepFdernicil gikk hmde.1 til bant 1111:e og h‘101kIIII Ikk klattly ltçtl 1.1.;k1kning.inc kany.cil N K.111,1kIk ppp Idl .LI1,1 Ilc iii, cil ST.11,11.111,1K.i arr1,7 prk .n.f rtrx 1.111.5 I I del K.I LI,1,11, I 1,1,1. ,!iikr Trk.ilt .11,r r 11 rri r 111 4X 11.2. 11,c ikki 1, ILI 91 r i • \ I at bar 1111.2 p 1,1r \ ‘trd,r, I, ,n, N I n ,iii Inj1k.n r.rrtictie min .11, vr pp1,11' ,11,r \ ed ,1[1,11 .IN l.KIIcIil, el ,p,,I,It an,,, 11 kr Itittil bk11.1 cil hc b.dl, Lr,lhl, Nod.11111.1h Illrlal, undlitin,,11,1nrilLT ,narirtu.n. prI 1,,,kar.ne ,e12 0,2,.11INI.112 I INI7 11.11h lorl.11, hl, rpfl n,, ,d,Irl• naul bl, LIII I biuk ).11,1,: 1-11.1 \ .1 I "11,11 n,,r,k, i‘n 1,1n,Ar I r,tlli til .tmirc hl, rt , J I I Ni ”.1 I .:11.T 'ar.lic at .r.r, u ”rda. lwke lcd pa dutfrn a• k 2,11,T Sluttord 2 111.1pep;,:ter.: en bzur ffirNIN bk I 1,,,runlurial ,,r• .11'1111111,1.11111111.1“2 hle I prn n.11111r11! og I ).11.hh“liki er HIIII el lir tieri ine pener.ilonell 0111,ellttle til rdue.bion112 i1 11,1,‘h.1 C 1 • Fitur in k.alcmur ba rneh.. FLIU1).41‘, 9,“ •tu• I ka...p410.1.t.t..1 IQI1 ( ••-nl.le•• I. knn.N..,-..1 Fqrui r 13.t.tela .1% henen rån• , e LINT •h.•ri I un an Htrpi i i,l,ii Ifirui s.iri bleL:r11 rn“.I \ \ I ira I \ 11e I'L' \ Encil r.m.11111 11.1111,.: frieur 4 Karal.l.1.3.1.c.Ird...19.()4\w,41.olkens.runi. ffl, .111 111.1,11 1,,i111,r rnecl Ikc k I‘k 1.:16.1-n,rizet j Lua‘lok bk ru‘l ornkiin,2 %ar1 megc cnk;1 1111 h hie I iq1/411 II I 1,1,1d:11,,g-rw 11.1<ri, VrIn. l,Mli P•44 .pan.ina mnre..1Qc kdr,H K ha tjIt pa I Ilen 1,1 1 .!di 1`,`, I kdra"1,.k gamle kuke .miticnt dec dec •amle lamNiikelagct ble h.u:Scc etter krigal `orn bthIlle i I )41.1.1h011.1,1 , 111 1.112 I R‘I.i.,:hor1/41 sonwieren I IlLn Inne orr k ir k c h uce I .01 hificirene I rik reder I rik,on leridnk hans , Jho I lk ble 12.11i rw.:(11.ik• Ra.nnu.. IkL0 I). hodd: pa SilaWlun,rft. 1k \ Ikhel I lenkfrå,.en ,n2 len, lan.en unoLlti )cn.11.uben ‘.11 clkrk.L.nmicre elk! le ..»}N. Jt. I cr,rn. 1:m. I lan,r, t1.1 I s. 2 1`p.1 i inur-ILleric rtn I hld.: l`d.1 ‘1% Vajil rcin Ved fokerellingen i 1900 hadde Ande-Lasse fremdeles vinteroppbuIdsted ved NoidattDalabohki. I 1909 hadde han sommerboplass i Ilyggeljord sammen mcd senncn Inventarct ul kapellel ble hentet fia Masi kapell Kapellet I Mg51 ble rent etter Thomas von Lasse-ltorna Westais namenes apostel) misronsreisc i Finnmark I 1718-19 Thomas von Westen bestemte at da skulle rema a kapell på stedel Masi. Svcnske mmdighater barakta store dcler av Foreldrene til Iss Anderscn Ture var Anders Larsca Turi, fodt 1815. og Glgind Nord-Norge fra Tpfrord og rtordova inbuden Mast, som svensk land, og en dansk-norsk lobanncsdaner Anti, liadt 1813 Andas Larsen Tun hadde 400 rein i 1853, og 1500 rein kirkc i Masi normalt were cn bafirg provokasjon overfor stonnalden Svenge Nå ville 1865 Anders Lancn Tun omkom sammcn mcd sinc to dan GunhiId. 16 år. og Marith. 13 år. filfellet at kong Carl XII falt vcd Fredrikshald i dcscmbcr 1718. og date mcdvelet til si de Itorsangerfiorden ved KNInnd i 869. Dc wuic i robit og fiska da de blc overnsket av dansk-nonte mjndighter kunne liste seg til å wore el shkt frarestot men al svenske uvrer i midten av mai Alle er bcgravet i Kistrand Etter hans dod gikk det raskt nedover mcd myndurbeter grcp fatultens reindrifit Anders Larten Tun haddc barc cn grenlevatdc smn, Ints Andersen Turi, og han var oppfon med 100 rein i 875. Der var nok mangc andre som beriket scg på Matenalcnc til kapellet ble hemet fra Mia Sorenslaweren i Alta hadde konfisken tragedicn i eorsangerfjorden cn maidag i 1869. lommerhusene til Mrchel Hcndrikscn (Hindersson)' i ("MC Alta i 1718 (Michel Hendnksen cr cii den samme som forst slo seg ned på Assebakli og faren til Ilendrik hItehelsen. som scncrc Andcrs larsca Tun var aterkommer av Thum Pcnson ett 1670-1740 og Sipid Anundsdtr. tar med og bygde kapclIct i Karasjok ) Gårdsaulegga bcsto av cli stor stue av tommer, en 1675 Tbure Pcrsson nandsmannu i Krutokano fra 1715 til sm ded 1740 Broren ul lunbod hanmer og et bordkledd uthus Tbornas von Wcsten krope Ingningene av Ibure Pcn,ot Ckenet Persson. 1676- 1736. cr for mng stambren til Mtammslckten sorankmcren for 5 nksdakr og fikk frabet macnakne med 129 rem fra Alta ol tslast 1720 Kapcilet i Mam sto Igi 1721 Kapakt veri bruk til grenscregulamgen mellom Foreldrcne ul Anne hlara I est var Sanuel Ndscn litst (Iloamma-Samnm1).