DOCSLIB.ORG

Oversikt Over Mottatte Meldinger Om Mulige Rettigheter Pr. 19. August 2021

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Oversikt Over Mottatte Meldinger Om Mulige Rettigheter Pr. 19. August 2021 Oversikt over mottatte meldinger om mulige rettigheter pr. 19. august 2021 Dette er en oversikt over meldinger om mulige rettigheter som Finnmarks- kommisjonen har mottatt. I denne oversikten fremkommer ikke henvendelser/ meldinger som kommisjonen anser å være utenom mandatet. Alle hittil innkomne meldinger i igangsatte felt (4, 7, 8 og 9) er lagt ut på kommisjonens nettside: www.finnmarkskommisjonen.no, se under menyen ”Felt”. Velg aktuelle felt og menyen ”Mottatte rettighetsmeldinger”. Kommisjonen har avsluttet arbeidet i felt 1 Stjernøya/Seiland, felt 2 Nesseby/Unjárga, felt 3 Sørøya/Sállan, felt 5 Varangerhalvøya øst og felt 6 Varangerhalvøya vest. I felt 4 Karasjok er kommisjonen ferdig med å behandle 43 rettighetsmeldinger. 29 rettighetsmeldinger om interne forhold i reindrifta gjenstår. Mottatte rettighetsmeldinger utenom utlyste felt legges ikke på nett før vedkommende felt/område er utlyst. På bakgrunn av denne oversikten kan det bes om innsyn i navngitte meldinger. Denne oversikten oppdateres vanligvis etter kommisjonsmøtene, 5 - 6 ganger i året. Nye meldinger etter forrige oppdatering er markert med rød tekst. Tekst i blått: meldinger som gjelder (også) interne forhold i reindrifta. Tekst i grått: ferdigbehandlet. Tekst i grønt: delvis ferdigbehandlet i delrapport 1 (felt 4), som også reiser spørsmål som skal utredes i reindriftsrapporten. Tekst i oransje: avvist. Felt 4 Kárášjohka – Karasjok Nr SaksID Fra Område Meldinger gjelder 1 14/369 Amund Peder Teigmo/ Skog og fjellområdene i tilknytning til bruksrett, individuell art Kreitta Ándde Ammun eiendommen 22/13 (gården Teigmo på Ammun Peder Holganjarg) nordover til Njargasas samt sørover til Iskuras og Rohči 2 14/368 Idar Langmyr Nordre del av Karasjokfjellet, bruksrett, individuell art fjellområdene vest for Lakselv og området på østsiden av Porsanger-fjellet og Børelvfjellet, Karasjok, Porsanger og Lebesby kommune 3 14/367 Helligskog og Mellom Anárjohka-Cáskinjohka-Basegura- bruksrett, individuell art Kjærringsness jávri/Basávži-Vulle Biret guoika/Anárjohka 4 14/366 Bassevuovdi/Helligskog Området mellom Galmat-Gurbbeš-Guorras- bruksrett, kollektiv art og Áŋŋel/Angeli johka-Anárjohka i Karasjok kommune og grunneier-forening området mellom Anárjohka-Njuolasjohka- Skiehččanjohka i Kautokeino kommune 5 14/365 Etterkommere av Anarjok- og Gorsjokdalen eiendoms- og bruks-rettigheter, individuell Johannes J. og Sofie Balto art 6 14/348 Nystad-slekta Njárgasaš, Ruoššajávri, Geaibme-jávri, bruksrettigheter Máile-jávri, Cáskinjávri, Jeagil-várri, Elleáhkueana, Beajalgnjájávri, Ráite-jávri og Beaivvášgieddi 1 7 14/364 Familien Eriksen Eira Mollešjohka og Iešjávri-området bruks- og eiendomsrettigheter 8 14/346 Reinbeitedistrikt 13 Beiterettigheter fra Nattvann ved E6 i nord interne rettigheter i reindrifta; avvist og sørøver på begge sider langs midlertidig distriktsgrense til finskegrensa i sør 9 14/372 Reinbeitedistrikt 17 Beiterettigheter og grenser mellom distrikt interne rettigheter i reindrifta; avvist 16 (Karasjok vest) og 17 (Karasjok øst) 10 14/363 Knut Frode Berg Sáđgejohka eiendoms- og bruks-rettigheter, individuell art 11 14/361 Valjok biras Valjok, Luostejokdalen, Jostenjávri, bruks- og eiendoms-rett, kollektive Suoidne-jávri, Goadjenjávri, Geaidnujávri, rettigheter Levajok 12 14/345 Vuolabiid Spiertta siida Beiterettigheter og grenser mellom distrikt reindrift, interne rettigheter 16 Karasjok vest og 17 Karasjok øst 13 14/357 Buollánnjárga siida Vinterbeiteområde i Karasjok reindrift, interne rettigheter 14 13/373 Kåre Theodorsen på vegne Seidavann, Nattvann, Guorpmet-nord bruksrettigheter av Berit R. Eira's etterkommere 15 14/360 Familiene Hansen, Jergul, Iešjohkadalen, Šuoššjávri, bruksrettigheter Holmestrand og Mienna Čuovddat-mohkki 16 14/359 Iešjoht searvi og Iešjávri vest for E6 og etter Karasjokdalen og eiendoms- og bruksrett og omeng utmarkslag kommunegrensen mot Porsanger, Ravnastua, Mollišjohka, Šuoššjávri, Čuovddatmohkki, Jergul og Beaivvášgieddi 17 14/358 Terje Tretnes Iešjohtskáidi, mellom Bieskkenjárga og eiendoms- og bruksrett Jergul 18 14/356 Áibmejávrri vintersiida se kart på nett/felt 4, innkomne meldinger sikring av beiterettigheter (Stiikonjárga siida) 19 14/371 Etterkommere av Klemet Iešjotskáidi og Rávdojotjávrrit bruks- og eiendomsrett og interne forhold i Johannesen Guttorm reindrifta 20 14/370 Máhte Per Ánde siida se kart på nett/felt 4, innkomne meldinger bruksrett, individuell og kollektiv art 21 14/353 Vintersiidagruppen se kart på nett/felt 4, innkomne meldinger vinterbeiteområde, interne forhold i Johannes Anders P. reindrifta Guttorm 22 14/351 Vintersiidagruppen Nils se kart på nett/felt 4, innkomne meldinger beiterett/bruksrett Anders J. Guttorm 23 14/343 Fridjof Berglund Rávnná-Lemet jeakkit, Námmáláddut, eiendoms- og bruksrettigheter Gohpe, Báhkkilskáidi 24 14/354 Johan Mikkel Gaup og Jiešjávri, Jiešjokdalen, Šuoššjávri Eiendomsrett Elen Maria Gaup Eriksen med barna 25 14/355 Dalabogi guovlu Dalabohki kollektiv eier- og bruksrett 26 14/352 Báhkkilskáiddi siida se kart på nett/felt 4, innkomne meldinger interne forhold i reindrifta 27 14/344 Melding trukket 28 14/350 Njoammilčearu siida se kart på nett/felt 4, innkomne meldinger beiterett/bruksrett 29 14/349 Rivkkároggi vintersiida se kart på nett/felt 4, innkomne meldinger beiterett/bruksrett 30 14/339 Inggosiid siida Nord for Karasjok beiterettigheter (høst og vår) 31 14/347 Sohpar Områder i Kautokeino, Karasjok, Alta, kollektiv eiendomsrett Kvænangen, Nordreisa og Kåfjord kommuner 32 14/362 Beskenjárgilisearvi - Beskenjarg med omkringliggende kollektive bruks-rettigheter Beskenjarg grendelag områder, Karasjok kommune 33 14/341 Etterkommere av Berit Anarjokdalen fra Gámehisjohka i nord, bruksrettigheter i områdene ovenfor og Olsdatter og Nils Johnsen Basevuovdi i sør, Anarjohka i øst og eiendomsrett til områdene fra Láse-deadji Balto Iškuras, Noaidátvárri, Njoammelčearru og via Mánálašjávrit til Mohkaras Galmmat i vest 34 14/342 Cáskin-siida Basevuovdi-området interne forhold i reindrifta; avklaring av reinbeiterettigh. og beitegrenser på vinterbeite 35 14/334 Etterkommere av Heaikk' Ásttevárri, Áitevárri, Ásttejohka, eiendomsrett, bruksrett og interne forhold i Ántte siida Ciekkavárre-muvra, Cuobbojávri. reindrifta (beiterettigheter) Duibmejohk'giera. Nuorrojávrre oivos. Ladnjajohka til Iešjohka 2 36 14/338 John Per L. Anti's Gurbes, Skelgan, Gollevárri interne forhold i reindrifta; bruksrett, vintersiida individuell og kollektiv rett 37 14/337 Káre-Jovn-Aslat siida Iskuras og sørover til Galbmat. Biggemaras interne forhold i reindrifta; beite-rettigheter – Skealgan – Gurbes – Gollevárri. i reindrifta Goršjohka og sørover til Guorasjohka 38 14/336 Mirkocáza siida Mirkocáza – Šuolggaskáidi – Buotnavárre interne forhold i reindrifta; vinter-beite 39 14/335 Samuel John N. Anti og Anárjohka, Njoammilčearu, Njovčot interne forhold i reindrifta; beiterett Petter N. Anti siida 40 14/333 Reinbeitedistrikt 14A Høst- og vårbeite nord i Karasjok Interne forhold i reindrifta Spiertagáisá kommune 41 14/332 Jovnnin Per jovnna Se kart Interne forhold i rendrifta, bruksrett gánddaid siida 42 14/331 Sálču siida Vinterbeite: Viercadat, Duoibil, Interne forhold i reindreifta, bruksrett Giettevuovddit, Hannuoaivvit, Geassaroavvi, Sadgeskaidi, Bikkmarasat, Bavttajokdalen. 43 14/330 Rávdul siida Høst- og vinterbeite i Karasjok. Interne forhold i reindrifta, bruksrett 44 14/329 Anárjogaleagi biras Hele Anárjotleahki/elvedalen kollektiv bruks- og eiendomsrett 45 15/795 Etterkommere av Josef J., Områdene mellom Njárgasaš, Kollektiv bruks- og eiendomsrett Klemet J., Iver J. og Anne Hoašširskáidi, Hoaššir, Guovžaskáidi, K. J. Boine, Geatavárskáidi, Geahteveadji, Borjjasnjárga, Skáravađđa, Vuovdavárri, Suolobeasskáidi, Ádjatskáide, Šaldejávri, Gimešjávri, Gimešvárri, Skierrevárri, 46 16/20 Nilut Piera bártnit Vinter- og høstbeite kollektiv bruksrett 47 16/195 Kemi Øvre Anárjohka sør for Galmmat og individuell eiendoms- og bruksrett mellom Gurbbeš/Gollevárri og Anárjohka 48 16/354 Kárášjoga Sámiid Searvi/ Hele kommunen kollektiv eiendomsrett Karasjok sameforening 49 16/292 Etterkommere av Amund Beaivvášgieddi Bruksrett Hansen og Amund Amundsen Grønvold 50 16/291 Paal Arne Sollien Beaivvášgieddi eiendoms- og bruksrett 51 16/290 Fam. Johnsen v/Nils Rolf Iešjávri- og Mollišjohka-området bruksrett, eiendomsrett til Johnsen hyttetomt/utmarkshytte 52 16/359 Per Tor Turi Dalabohti kollektiv og individuell eiendoms- og bruksrett 53 16/358 Anna Ragnhild Balto Šuoššjávri eiendomsrett og individuell bruksrett 54 16/374 Skáiddeduottar siida Vinterbeite interne forhold i rendrifta v/Anti, Anti og Eira Meløy 55 16/861 Fam. Johnsen v/Ellen Fra Atnejávri, Rávvojávri, Gironjávri, eiendoms- og bruksrett Johnsen m/etterkommere Iešjávri, Ravnastua til Šuoššjávri 56 16/845 RBD 16 Karasjok vest Høst/vår og vintebeitearealer i felt 4 kollektiv eiendomsrett Karasjok 57 16/1355 Skáiddeduottar siida Vinterbeite interne forhold i rendrifta v/Hætta, Eira, Anti 58 16/922 Guttorm gruppen Felt 4 Karasjok lollektiv eiendoms-, bruks- og forvaltningsrett 59 16/1103 Margit R. Eriksen Opgård Mollisjok bruks- og einedomsrett 60 16/1323 Rávnn-Áslat bártniid Vinterbeite i Ássuorge, Buollán, Guoras, bruksrett, interne forhold i reindrifta siida/Ássuorge-Buollán Cáskinjohka vintersiida 61 17/87 Maŋisboahttit Gárdinis, Gárdin/Ravnastue området eiendoms- og bruksrett Sverre J. Eriksen, Brita Kåven, Gudrun Lindi, Oskar Eriksen 62 17/89 John Petter Eriksen, John Iešjávri, Iešjohka, Juzejávri, Guotkojávri, eindomsrett, subsidert bruksrett. Edv.
Load more

Recommended publications
  • Bergvesenet Rapportarkivet
    Bergvesenet 2 Postboks 3021, 7002 Trondbeim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rappon lokalisering Gradering BV 862 388/81 FB T& F4B6 Trondhcim Fertroli,g _ e Kommer fra ..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt tra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Troms & Finnmark Sydv 1147 Tittel Diamond drilling program on target area no. 11 and sample cirilling in Karasjok area Forfatter Dato Bedrift Røsholt, Bernt 03.111980 Sydvaranger A/S Kommune Fylke Bergdistrikt 1:50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad Karasjok Finnmark Troms og Finnmark Fagornråde 1 Dokument type Forekomster Geologi Geokjemi Geofysikk Boring Råstofftype Emneord Sammendrag Rapporten inneholder også en rapport ang. 'Target area II - Finnmark, Sept. 19/80. Magnetics and self potential survey" av Steve Medd. KONFIDems ;at />73----e/ Repvef viö11(17- A/f. 1,‘ b • DIAMONIDRILLINGPROGRAMON TARGET AREA NO. 11 AND SAMPLE DRILLINGIN KARASJOKAREA. GEOLOGY. In 1979 an ultramaficbody was found in the Addjatavziarea 20 km NNE of Karasjok.The body has a NS and NV-SE strikewith a maximum size of 1,8 x 0,4 km. It dips 40 to 60° to the east. Due to a rather high magnetitecontentinparts of the ultramaficbody the bouncry- of the ultramaficbody LSpartly determinedfrom magneticground measurements.Geologicalmapping in the area is rather difficult because of heavy overburden.The ultramaficsjhoweverlareresistant againstweatheringso the centralpart of it is rather well exposed. The outlinesof the ultranaficbody can be seen on the e.:closedSP- map. The ultramaficconsistsof 89-92 % serpentinein 0,5-2mm srains, 10-20 % of Mg - Chlorite (Penninite)and a little carbonate.A whole rock analysesof a sarr,p18fr=the 'f_tranaficbcdyshcws the fc11:w- inz composition: 5i02 37,4% Mn0 0,18 % 1(20 not detected 0,04 % Ti02 0,35 Mg030,92 % P2°5 Al2 CaD 2,52 % CO2 % Fe203 tot.
    [Show full text]
  • Fylkesmannens Vedtak - Forlenget Åpning Av Snøskuterløyper Etter 4
    Vår dato: Vår ref: 30.04.2020 2020/4508 Deres dato: Deres ref: Kommunene i Finnmark Saksbehandler, innvalgstelefon Anders Tandberg, 78 95 03 34 Fylkesmannens vedtak - forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai 2020 Fylkesmannen i Troms og Finnmark viser til søknader fra kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Tana, Lebesby, Gamvik, Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Måsøy, Hammerfest, Alta og Loppa om forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai jf. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 9 andre ledd (heretter nasjonal forskrift § 9). For kommuner med omsøkte løyper nord for Varangerfjorden, i kommunene Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord, kommer Fylkesmannen med et eget vedtak den 4. mai. Dette da det på nåværende tidspunkt ikke er avklart om reindriften i år må gjennomføre reinflytting langs kysten grunnet store snømengder på fjellet. Fylkesmannens vurdering Generelle vurderinger Et viktig formål med lov om motorisert ferdsel i utmark (motorferdselloven) er å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet. Motorferdselforbudet fra og med 5. mai til og med 30. juni er gitt i §§ 4 og 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Bakgrunnen for motorferdselforbudet er at rein, fugl og annet dyreliv er svært sårbare på denne årstiden, samt at det lett oppstår skader på vegetasjon og terreng i vårløsningen. Kommunene har i 2020 søkt via et digitalt søknadsskjema. Her har kommunene gjort vurderinger av sikkerhet, snøforhold, naturmangfold, innhentet godkjenning fra berørte reindriftsinteresser og prioritert omsøkte løyper ut ifra behov/bruk. Kommunene har selv gjort vurderinger etter naturmangfoldloven §§ 8-12. Kunnskap om naturens sårbarhet om våren og negative effekter av motorferdsel i utmark er vel dokumentert i en rekke vitenskapelige studier.
    [Show full text]
  • NORWEGIAN MIDNIGHT SUN Across the Arctic Circle and Onto the North Cape
    Lofoten Island Village NORWEGIAN MIDNIGHT SUN Across the Arctic Circle and onto the North Cape “Bucket list” destinations for most serious motorcycle globe- European large cities trotters include places such as Ushuaia, Prudhoe Bay, and • Spectacular southern Norway with its stave churches, some “the big one” - the northernmost point in the world to which of the oldest wooden buildings on the planet it’s possible to ride a motorcycle - Norway’s North Cape. • Ferry ride on the “world’s most beautiful fjord” - Geiranger is “tour to the top of the world” takes riders nearly 400 Fjord miles north of the Arctic Circle. Our major destination, Norway’s North Cape, is 50 miles further north of the Arctic • Trollstigen, Norway’s most spectacular pass road Circle than Prudhoe Bay, Alaska - the northernmost point • A rest day in Alesund, art nouveau city on the West Coast in North America accessible by motorcycle. is Adventure • e spectacular Lofoten Islands, where mountains rise directly will take you through the pristine beauty of Northern Norway out of the ocean with stunning and bizarre landscapes on endless roads through uninhabited wilderness. We will ride along the • Crossing the Arctic Circle Norwegian fjord–dotted coastline, cross the Lofoten Islands • An optional whale safari from Andenes and ride the never ending plains of Lappland up to the border of Russia. With 24 hours of daylight, you won’t miss a thing. • e North Cape, the northern tip of Europe is tour is about challenging and experiencing mother e last riding day is long, so you may wish to extend your stay nature and riding the roads that lead you to where Europe in Tromsø to enjoy additional sightseeing.
    [Show full text]
  • The Expert Mechanism on the Rights of Indigenous Peoples (EMRIP)
    The Expert Mechanism on the Rights of Indigenous Peoples (EMRIP) Your ref Our ref Date 18/2098-13 27 February 2019 The Expert Mechanism on the Rights of Indigenous Peoples (EMRIP) – Norway's contribution to the report focusing on recognition, reparation and reconciliation With reference to the letter of 20th November 2018 from the Office of the United Nations High Commissioner for Human Rights where we were invited to contribute to the report of the Expert Mechanism on recognition, reparation and reconciliation initiatives in the last 10 years. Development of the Norwegian Sami policy For centuries, the goal of Norwegian Sami policy was to assimilate the Sami into the Norwegian population. For instance Sami language was banned in schools. In 1997 the King, on behalf of the Norwegian Government, gave an official apology to the Sami people for the unjust treatment and assimilation policies. The Sami policy in Norway today is based on the recognition that the state of Norway was established on the territory of two peoples – the Norwegians and the Sami – and that both these peoples have the same right to develop their culture and language. Legislation and programmes have been established to strengthen Sami languages, culture, industries and society. As examples we will highlight the establishment of the Sámediggi (the Sami parliament in Norway) in 1989, the Procedures for Consultations between the State Authorities and Sámediggi of 11 May 2005 and the Sami Act. More information about these policies can be found in Norway's reports on the implementation of the ILO Convention No. 169 and relevant UN Conventions.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • PROTOKOLL Overordnet Samarbeidsorgan (OSO) Møtested: Hammerfest: Møterom FFU (3
    1 PROTOKOLL Overordnet Samarbeidsorgan (OSO) Møtested: Hammerfest: Møterom FFU (3. etg Søsterhjemmet) Dato: 5. desember 2016 Tidspunkt: 11:00 – 14:30 Faste medlemmer som møtte: Eva Håheim Pedersen (leder OSO), Leif Vidar Olsen, Erik Langfeldt, Britt Larsen Mehmi (via VK), Rita Jørgensen (via VK), Vivi Brenden Bech, Inger Lise Balandin, Jørgen Nilsen, Jørgen Dahl, Kristina Eriksson Nytun (via VK), Jorunn Mikkelsen. Faste medlemmer som hadde meldt forfall: Randi Johansen Paltto, Nina Bordi Øvergaard Varamedlemmer som hadde meldt forfall: Helge Nicolaisen Øvrige tilstede: Eivind Merok (fylkeslege), Guri Moen Lajord (KS) og Leif Arne Asphaug-Hansen (sekr. OSO) SAKER Sak 40/2016: Godkjenning av innkalling og saksliste. Vedtak: Møteinnkalling og saksliste til OSO møte 5. desember 2016 godkjennes. Sak 41/2016: Godkjenning av protokoll fra møte 15. september 2016 (tidligere utsendt). Vedtak: Protokoll fra møtet i OSO 15. september 2016 godkjennes Sak 42/2016: Referatsaker A: Referat fra møte i samhandlingsutvalget med primærlegetjenesten 19. oktober 2016 B: Referat fra møte i arbeidsgruppe LMS 2 Vedtak: 1. OSO tar referatsakene til orientering 2. Arbeidsgruppe LMS kan utvides. Arbeidsgruppen kan selv supplere med lege. Sak 43/2016: Endring av OSOs vedtekter Reviderte vedtekter vedlegges protokollen som vedlegg nr. 1. Vedtak: OSO godkjenner nye reviderte vedtekter. Sak 44/2016: Nyoppnevning av medlemmer OSO for perioden f.o.m. 2017 t.o.m. 2020 Vedtak: 1) Følgende oppnevnes som representanter/vararepresentanter for OSO i Finnmark for perioden fra
    [Show full text]
  • Leve Hele Livet Dialogmøter Vadsø, Alta Og Karasjok
    Leve hele livet Dialogmøter Vadsø, Alta og Karasjok Sissel Andreassen Seniorrådgiver Helse- og sosialavdelingen Fylkesmannen i Troms og Finnmark 30.09.2019 Agenda • Forankring • Regionalt støtteapparat • Gjennomføringsplan • Nettverk • Virkemidler • Litt om reformen • 5 innsatsområder • Veien videre Foto: © Fylkesmannen i Troms og Finnmark 2 Leve hele livet hos Fylkesmannen • Intern organisering og ansvar Leve hele livet berører de fleste • Embetsledelsen og direktørene er saksfelt som i embetet styringsgruppe - Rus/psykisk helse • embetsintern arbeidsgruppe - Omsorg 2020 • Består av medlemmer fra Troms og - Demensplan 2020 Finnmark - Kap. 9 • Arbeidsgruppe helseseksjon - Kap. 4A • Består av medlemmer fra Troms og - NAV Finnmark - Folkehelse • Øvrige ressurser i embetet/seksjonen hentes inn i samråd med seksjonslederne - Planarbeid etter behov - Mat - mm © Fylkesmannen i Troms og Finnmark 3 Mange parter med ulike oppdrag • Fylkesmannen: oppdrag fra KMD • USHT: vertskommune som mottar (kommunal og moderniserings tilskudd fra Helsedirektoratet og har departementet) egne oppdrag • KS: kommunesektorens organisasjon • Frivillige organisasjoner og interesseorganisasjoner • FK: Styrt av folkevalgt Fylkesting, stort ansvar for folkehelse og har eget • Råd for aldersvennlig Norge (nytt eldreråd • HF: får sitt oppdrag definert fra HOD © Fylkesmannen i Troms og Finnmark 4 Dialogmøter med kommunene i Troms og Finnmark • Gjennomføres i 6 grupper Fylkesmannen skal gi et aktivt • 3 i Troms (Harstad, Finnsnes, Tromsø) og 3 tilbud om dialogmøter til alle
    [Show full text]
  • 2019 Brukerplan Finnmark Fylke Psykisk Helse
    Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen BrukerPlan Kartlegging 2019 Finnmark fylke Brukere med kun psykiske lidelser Brukere av helse- og velferdstjenester Psykisk problem Prevalens Antall innbyggere Antall brukere Antall brukere pr Kommune 16 år og eldre kartlagt 1000 innbyggere Hammerfest 8516 81 9,5 Vadsø 4904 88 17,9 Nordkapp 2734 46 16,8 Karasjok 2252 23 10,2 Nesseby 807 28 34,7 Loppa 809 32 39,6 Totalt 20022 298 14,9 Norge 2018 3225680 35463 10,9 I alle tabeller er N=antall kartlagte brukere med mindre annet er spesifisert 3 Psykisk problem Andel brukere som har kognitiv problem Brukerkategori Kognitiv problem Norge 2018 Kun rusproblem 0,0 % 8 % Kun psykisk problem 9,4 % 15,0 % Både rus- og psykisk problem 0,0 % 21,3 % Sum 9,4 % 16,4 % 5 Psykisk problem Andel brukere pr tjenestetype Helse- og Kommune NAV Barnevern Fastlege omsorgstjeneste Hammerfest 100 % 0 % 0 % 0 % Vadsø 68 % 27 % 5 % 0 % Nordkapp 78 % 22 % 0 % 0 % Karasjok 100 % 0 % 0 % 0 % Nesseby 71 % 29 % 0 % 0 % Loppa 47 % 53 % 0 % 0 % Totalt 79 % 20 % 1 % 0 % Norge 2018 79 % 19 % 1 % 0 % 6 Psykisk problem Brukerens fødeland Norden utenom Vest-Europa Kommune Norge Andre land Ukjent Norge utenom Norden Hammerfest 90 % 0 % 1 % 9 % 0 % Vadsø 82 % 2 % 0 % 16 % 0 % Nordkapp 96 % 0 % 0 % 4 % 0 % Karasjok 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % Nesseby 89 % 0 % 0 % 7 % 4 % Loppa 69 % 9 % 16 % 6 % 0 % Totalt 87 % 2 % 2 % 9 % 0 % Norge 2018 87 % 1 % 1 % 11 % 1 % 7 Psykisk problem Brukere fordelt på kjønn Kommune Andel menn
    [Show full text]
  • DOMINANT ETHNIC GROUPS in EUROPE, 1850-1940 · Ethnic Groups and Language Rights Volume III
    COMPARATIVE STUDIES ON GOVERNMENTS AND NON­ 1/ .f:( - DOMINANT ETHNIC GROUPS IN EUROPE, 1850-1940 · Ethnic Groups and Language Rights Volume III ~., i . 1 . Edited by { SERGIJ VILFAN in collaboration with 1 GUDMUND SANDVIK and LODE WILS 1. f' 1 ~... ,' Non-existent Sami Language Rights in Norway, 1850--1940 GUDMUND SANDVIK European Science Foundation NEW YORK UNIVERSITY PRESS DARTMOUTH 128 .., 13 Non-existent Sami Language Rights in Norway, 1850-1940 GUDMUND SANDVIK Background The Samis are an ethnic minority in the Nordic countries and in Russia. According to more or less reliable censuses, they number today about 40 000 in Norway (1 per cent of the total population), 20000 in Sweden (0.25 per cent), 4500 in Finland (0.1 per cent) and 2000 on the Kola peninsula in Russia. Only Finland has had a regular ethnic census. The Samis call themselves sapmi or sabmi. It is only recently (after 1950) that this name has been generally accepted in the Nordic countries (singular same, plural samer). Tacitus wrote about fenni;1 Old English had finnas;2 Historia NorvegitE (History of Norway) written about P80 had finni,3 and the Norse word was {imzar. 4 In medieval Icelandic and Norwegian literature, Finnmork was the region in northern Scandinavia where the Samis lived. The northern­ most Norwegian fylke (county) of today, Finnmark, takes jts name from the huge medieval Finnmork. But Samis of today still use the name S4pnzi for the entire region where they live (See Map 13.1, ;].. which "shows S4pmiwith state frontiers and some Sami centres). 'Finner' is accordingly an authentic Norwegian name.
    [Show full text]
  • FINNISH STUDIES EDITORIAL and BUSINESS OFFICE Journal of Finnish Studies, Department of English, 1901 University Avenue, Evans 458 (P.O
    JOURNAL OF INNISH TUDIES F S Volume 19 Number 1 June 2016 ISSN 1206-6516 ISBN 978-1-937875-94-7 JOURNAL OF FINNISH STUDIES EDITORIAL AND BUSINESS OFFICE Journal of Finnish Studies, Department of English, 1901 University Avenue, Evans 458 (P.O. Box 2146), Sam Houston State University, Huntsville, TX 77341-2146, USA Tel. 1.936.294.1420; Fax 1.936.294.1408 SUBSCRIPTIONS, ADVERTISING, AND INQUIRIES Contact Business Office (see above & below). EDITORIAL STAFF Helena Halmari, Editor-in-Chief, Sam Houston State University; [email protected] Hanna Snellman, Co-Editor, University of Helsinki; [email protected] Scott Kaukonen, Assoc. Editor, Sam Houston State University; [email protected] Hilary Joy Virtanen, Asst. Editor, Finlandia University; hilary.virtanen@finlandia. edu Sheila Embleton, Book Review Editor, York University; [email protected] EDITORIAL BOARD Börje Vähämäki, Founding Editor, JoFS, Professor Emeritus, University of Toronto Raimo Anttila, Professor Emeritus, University of California, Los Angeles Michael Branch, Professor Emeritus, University of London Thomas DuBois, Professor, University of Wisconsin Sheila Embleton, Distinguished Research Professor, York University Aili Flint, Emerita Senior Lecturer, Associate Research Scholar, Columbia University Titus Hjelm, Reader, University College London Daniel Karvonen, Senior Lecturer, University of Minnesota, Minneapolis Andrew Nestingen, Associate Professor, University of Washington, Seattle Jyrki Nummi, Professor, Department of Finnish Literature, University of Helsinki Juha
    [Show full text]
  • Pile O'sápmi and the Connections Between Art
    PILE O’SÁPMI AND THE CONNECTIONS BETWEEN ART AND POLITICS Hanna Horsberg Hansen ile o’Sápmi by the Sámi artist Máret Ánne Sara (b. 1984) reveals how a contem- porary Sámi artist and her art project connects to art and politics in different ways. To connect art and politics has a long tradition in the Sámi cultural Phistory, stretching back to Muitalus Sámiid Birra (‘An Account of the Sámi’) (1911). This was the first book by a Sámi artist and author, Johan Turi. He had a clear political goal with his illustrated text, as he aimed to describe the Sámi culture from a Sámi perspective to enlighten people about the threatened indigenous culture (Turi, 2012). Subsequent Sámi artists also had a political agenda, particularly during the 1970s and 1980s when art and artists played an important role in the evolving ethnopolitical movement (Hansen, 2014). Initially, Pile o’Sápmi was an outdoor, site-specific event. It was, however, in a transition from the beginning. From several different displays of the project in Sápmi, it travelled to Germany and Documenta, one of the grand, controversial international art exhibitions. From there, it returned to Norway and Oslo before it was acquired by the Norwegian National Museum of Art, Architecture and Design for their collection. This text investigates the transitions of Pile o’Sápmi project and how through shifting contexts and spaces the connection between the art project and politics changed. 81 Figure 1. Pile o’Sápmi (2016) in Tana. Two hundred raw reindeer heads, one Norwegian flag (photo: Iris Egilsdatter). ©Máret Ánne Sara/BONO 2019.
    [Show full text]
  • ARCTIC FUTURE the Circumpolar International Internship Newsletter
    ARCTIC FUTURE The Circumpolar International Internship Newsletter Issue 3, January 2005 Happy New Year! In This Issue Exploring Northern Cultures ■ Exploring Northern Cultures In November 2004, two students and three staff from Iqaluit’s ■ Six Dynamic Young Canadian Inuksuk High School travelled to Karasjok, Norway, for a prelimi- Leaders Selected to Participate nary meeting with staff and students from Samisk Videregående in the Circumpolar Young Leaders Program Skole, to identify common themes for a longer-term project. The project will be designed to enhance the identity of circumpolar ■ Fourth Arctic Council youth. Shirley Wolff Serafini, Canada's Ambassador to Norway, Ministerial Meeting was also in attendance. ■ “Healeying” the World While there, the students were involved in meetings with other stu- ■ “You Become Canadian When dents from around the world based around a UN theme—celebrat- You Leave Canada”: Interview ing the decade of indigenous peoples—and thus were able to meet with Letia Cousins with young people from New Zealand, Tanzania and Morocco through the UN organizers. “The best part however was, without Arctic Resource question, the time spent with our hosts from Karasjok,” said David Links Lloyd, Assistant Principal, Inuksuk High School. Arctic Human Development “It is our hope that this project will create bonds between our insti- Report tutions and between pupils/staff at a personal level; and facilitate http://www.svs.is/AHDR/ sharing elements from each other’s cultures to develop new cultural Reykjavik Declaration expressions,” said David Lloyd. http://www.uarctic.org/documents/ Reykjavik_Declaration.pdf The overall aim of the project is to promote a circumpolar identity for young people in Iqaluit and Karasjok by studying traditional Arctic Council http://www.arctic-council.org Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) http://www.uarctic.org/documents/ ACIA_Policy_Doc.pdf Participants in November meeting in Karasjok, Norway.
    [Show full text]