Delegert Vedtak

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Delegert Vedtak Postadresse Besøksadresse Kontakt Postboks 788 Stoa Setesdalsmuseet Rysstad, Sentralbord: +47 37 01 75 00 4809 ARENDAL Setesdalsvegen 3273, 4748 Rysstad Direkte: +47 [email protected] www.svr.no Delegert vedtak Jan Nesland Einerstien 16 4623 KRISTIANSAND S Arkivsaksnr: 2020/407-0 Saksbehandler: Jørn Trygve Haug Dato: 13.01.2020 Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for SVR - delegert utvalg 27/20 Verneområdestyret for SVR Delvis innvilga søknad om bruk av snøscooter i verneområdet SVR. Trogumsdalen, Djupetjønn og Trogumsstøylen. 10/1 Jan Nesland. Bykle kommune Syner til søknad datert 5.12.2019. Vedtak og saksframstilling ligg ved. Dokumenta må takast med under transporten. Klage Vedtaket kan påklagast til Miljødirektoratet. Klaga skal sendast til verneområdestyret for vidare handsaming. Klagefristen er 3 veker frå mottak av vedtaket. Alle partar med klagerett har rett til innsyn i saksdokumenta. Skrifteleg klage skal sendast til Verneområdestyret for SVR Pb. 788 Stoa, 4809 ARENDAL. Oppgi kva for eit vedtak det vert klaga på, dei endringane klagar ynskjer og grunngjeving for klaga. Dersom det vert klaga så seint at det kan vere tvil om det er klaga i rett tid, må det opplysast når brevet kom fram. Med helsing Jørn Trygve Haug Verneområdeforvaltar SVR Kopi: Bykle kommune Sarvsvegen 14 4754 BYKLE Fylkesmannen i Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Landskapsvernområde Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane Vedtak Med heimel i kapittel 5.4.c i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde får Jan Nesland løyve til å nytte snøscooter for frakt av ved, materiale og proviant inn til hyttene han eig i Trogumsdalen, Trogumstøylen og Djupetjønn gnr. 10, bnr. 1 i Bykle. Løyvet gjeld for inntil 6 turar pr. år. Transporten må gjennomførast seinast 24.4. kvart år. Løyvet gjeld fram til og med 24.4.2023.Løyvet gjeld også for sonen Mats Ålvær Nesland. Øvrige vilkår: Løyvet er berre gyldig saman med kommunalt løyve etter Lov om motorferdsel i utmark. Om transporten går over andre sin eigedom må innehavar av løyvet sjølv hente inn samtykke frå grunneigar Løyvet skal alltid vera med under transporten. Før kvar tur må loggskjema fyllast ut. Skjemaet skal alltid følgje løyvet. Løyvet kan trekkast attende på kort varsel i periodar om omsyn til viltet tilseier det Om det vert oppdaga villrein under transporten skal transporten utsettast til faren for uroing av dyra ikkje lenger er til stade. Saksopplysninger Jan Nesland gnr. 10, bnr. 1 i Bykle ha søkt om bruk av snøscooter i samband med vedlikehald, tilsyn og frakt av ved inn til hyttene på eigedomen. Hyttene ligg i Trogumsdalen, Trogumstøylen og Djupetjønn rett nord for Botsvatn. Det er vanskeleg tilkomst frå Botsvatn så transportruta går via verneområdet og vegen inn til Støylsdalen/Store Urevatn. Sjå kart nedanfor. Hytta ved Trogumstøylen ligg utanfor verneområdet men med tilkomst frå verneområdet. Det er søkt om inntil 8 turar pr. år. Løyvet skal også gjelde for sonen Mats Ålvær Nesland. Søkar har hatt tilsvarande løyve tidlegare år. Hyttene ligg i eit sameige med fire partar. Søkar har signalisert at ein av desse (Ola Nesland) kjem med eigen søknad om snøscooterløyve. www.svr.no Saksbehandler Jørn Trygve Haug Side 2 av 5 Kart over køyreruta. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde av 28.04.2000 Forv.plan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane frå 2015 Naturmangfaldlova. Heimelsgrunnlag Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde vart verna ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april 2000. Føremålet med vernet er etter kapittel III i Føreskrift om vern av Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområde: Å ta vare på eit samanhengande, særmerkt og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med eit særmerkt plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. Å ta vare på eit samanhengande fjellområde som leveområde for den sørlegaste villreinstamma i Europa Motorisert ferdsel i Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde vert regulert av verneforskrifta kapittel 5.1.a kor det heiter at motorisert ferdsel på land er forbode. I kap. 5.4.c heiter det at forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til ” Naudsynt luft-og snøscootertransport av materialar til hytter, klopper mv. og av brensle, utstyr og proviant til hytter og buer.” Transporten kjem etter vårt syn inn under kapittel 5.1.a og krev difor dispensasjon etter kapittel 5.4.c for å kunne gjennomførast. Transporten går igjennom område www.svr.no Saksbehandler Jørn Trygve Haug Side 3 av 5 med ferdselsrestriksjonar (kalvingssone Vatnedalshei) der det jamfør verneforskrifta kap.4.2 er ferdselsforbod i perioden 25.4 – 31.5 Vurdering Vurdering etter naturmangfaldlova Etter § 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i §§ 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Kunnskapsgrunnlaget (§8) Kunnskapen om naturmangfaldet i området er henta frå lokalkunnskap, Miljødirektoratet sin naturbase (www.naturbase.no), samt frå NINA sitt pågåande GPS-merkeprosjekt. Ein har og nytta kartlegging gjennomført av Norsk Villreinsenter (NVS-rapport 6/210). Kunnskap om kulturminne i området støtter seg på Riksantikvaren sin kulturminnebase (www.askeladden.no). Omsøkte transportrute går gjennom sentrale villreinområde med både kalvingsområde og vinterbeite. Posisjonar frå GPS-merka dyr stadfester dette. Særskilt ferdselsforbod gjeld som nemnd i delar av området. Ut frå kjend kunnskap er det ikkje andre særleg sårbare artar i verneområdet der transporten skal skje. Det ligg nokre lokalitetar av raudlista fugl langs transportstrekninga utanfor verneområdet. Ein vurderer likevel avstanden å vera såpass lang at det ikkje råker lokaliteten. Ut frå omtalen ovanfor vurderer ein kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkeleg til å fatte vedtak i saka. § 9 («Føre var prinsippet») vert difor tillagt mindre vekt i dei følgjande vurderingane. Økosystemtilnærming og samla belastning (§ 10 i NML). Det er relativt få hytter i desse områda og såleis lite motorisert ferdsel i området. Ein del motorferdsel har ein langs vegen inn til Store Urevatn. Mykje av dette er knytt til tilsyn og drift av kraftanlegga. Vegen er open for allmenn ferdsel frå juli og fram til snøen kjem. Etter forvaltningssekretariatet si vurdering er den samla belastninga i området moderat, og heller liten i området mellom vegen til Store Urevatn og Botsvatn. Transporten har eit avgrensa omfang og ulempa er i første rekke knytt til støy av forbigåande karakter. Det er likevel viktig at en ikkje berre ser på den aktuelle transporten isolert sett, men har eit langsiktig og heilskapleg perspektiv på motorferdsla i område. Kostnadane ved miljøforringing skal berast av tiltakshavar (§ 11 i NML) og miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar (§ 12 i NML) Førar er ansvarleg for at transporten vert gjennomført på ei miljømessig god måte. Andre vurderingar Det er søkt om inntil 8 årlege turar. Som nemnd er det fleire med bruksrett på desse hyttene og forvaltninga må sjå dei ulike løyva og transportbehovet i samanheng. Tal turar vert difor avgrensa til 6 pr. brukar. www.svr.no Saksbehandler Jørn Trygve Haug Side 4 av 5 Konklusjon Transporten vil berre i liten grad ha ein negativ innverknad på verneverdiane i Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde og kjem ikkje i konflikt med verneføremålet. Som følgje av at transporten går i eit kalvingsområde med ferdselsforbod delar av året må transporten gjennomførast seinast 24.4 kvart år. www.svr.no Saksbehandler Jørn Trygve Haug Side 5 av 5.
Recommended publications
  • Forslag Til Forvaltningsplan for Verneområda I Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane Og Frafjordheiane Høringsutkast
    Forslag til Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane Høringsutkast Frå Prostøl i Dyraheio Frå Øvre Espedalsstøl i Frafjordheiane 1 Forord Denne forvaltningsplanen er utarbeidd av Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, og omfattar Kvanndalen, Dyraheio, Lusaheia, Vormedalsheia, Frafjordheiane og Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde, samt Holmavassåno og Steinbuskardet-Hisdal biotopvernområde. Forvaltningsplanen avløyser fem tidlegare forvaltningsplanar; Kvanndalen, Dyraheio og Holmavassåno frå 1993, Lusaheia frå 1993, Vormedalsheia frå 1993, Frafjordheiane 2007, Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane og Steinbuskaret-Hisdal frå 2000. Bakgrunnen for planarbeidet var behovet for ein felles samordna forvaltningsplan for alle verneområda verneområdestyret hadde forvaltningsmynde for. Planen tek i hovudsak utgangspunkt i verneføreskrifter og eksisterande forvaltningsplanar for dei ulike verneområda, samt forvaltningspraksisen verneområdestyret har etablert sidan det vart konstituert 15 mars 2011. Mykje av det daglege arbeidet med forvaltningsplanen blir lagt til ei prosjektgruppe som har bestått av medlemmane i arbeidsutvalet og forvaltningssekretariatet. Oppstartsmelding for planarbeidet vart sendt 1 februar 2013 og verneområdestyret godkjente utkastet til forvaltningsplan 7 mai 2014. Etter ein fagleg gjennomgang i Miljødirktoratet gav dei klarsignal til at planutkasten kunne sendast ut på høring 12 juni 2014. Litt om høringsprosess og godkjenning – skrivast
    [Show full text]
  • Naturressurskartlegging I Kommunene Sund, Fjell Og Øygarden
    Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag Rapport nr. 93, november 1993. Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag. Geir Helge Johnsen og Annie Bjørklund Rapport nr. 93, november 1993. RAPPORTENS TITTEL: Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag. FORFATTERE: Dr.philos. Geir Helge Johnsen og cand.scient. Annie Bjørklund OPPDRAGSGIVER: Sund, Fjell og Øygarden kommuner. OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 15.juni 1993 August - oktober 1993 3.november 1993 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 93 75 ISBN 82-7658-013-0 RAPPORT SAMMENDRAG: Foreliggende informasjon vedrørende miljøkvalitet i vassdragene er sammenstilt og vurdert med hensyn på brukskvalitet. Opplysningene er hentet fra mange kilder, men det meste av vannkvalitetsinformasjonen er fra de rutinemessige drikkevannsundersøkelsene. Regionen er rik på småvassdrag, men forsuringen truer en lang rekke av fiskebestandene,- med unntak av vannkilder der det ennå finnes bufferkapasitet igjen. Enkelte brukeres "monopolisering" av hele vassdrag skaper også problem, ved at demninger eller andre stengsler hindrer annen utnyttelse av ressursene. Drikkevannskvaliteten i regionen er i utgangspunktet heller ikke god. Vannet fra de aller fleste råvannskildene bør alkaliseres, men særlig problematisk er det høye innholdet av humusstoffer. Dette medfører problemer av estetisk karakter, og skaper til dels betydelige problemer for de vanligste desinfiseringsmetodene.
    [Show full text]
  • AURE I Øvre OTRA
    Fiskebiologiske undersøkingar i Otravassdraget Rapport 12/2015 AURE i øvre OTRA Prøvefiske i Otra på strekningen Hartevatn - Ose 2010-2014 Av fiskebiolog Arne Vethe, Bygland kommune Forord På oppdrag frå Otteraaens Brugseierforening har underteikna utført fiskebiologiske undersøkingar i 7 lokalitetar på strekningen Hartevatn – Ose. Otteraaens Brugseierforening har konsesjon for regulering av vassdraget og undersøkingane er ein del av gjennomføring av ”Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Otravassdraget”. Planen innebær ei oppdatering av status for fiskebestandane og vurdering av pålegg om tiltak eller utsetting av fisk i elv eller regulerte vatn. Ein syklus for undersøking av fiskebestandane i regulerte vatn er etablert. Undersøkelsen består av fiske med Nordiske prøvegarn. I tillegg er det samla inn materiale for å kartleggja parasittar på fisken i Flånè. Tor Moseid har stått for det meste av arbeidet med dette i 2011 og 2012. Ved prøvefisket i Bykil i 2012 vart det teke vassprøvar analysert av Espen Enge. Resultata av desse er presentert i vedlegg, avsnitt 5. For strekningen av Otra nedanfor Valle støttar vi oss på vasskjemiske undersøkingar gjennomført i regi av Blekeprosjektet frå 2010 til 2014 i same område. Underteikna har utført innsamling og prøvefiske, bestemt materialet og utarbeida rapporten. Målsettinga med undersøkingane er å gje ein status for fiskebestandane og vurdera forvaltning. Bygland , 24.04.2015 Arne Vethe Innhaldsliste Forord 2 Samandrag 18 1 Områdebeskrivelse og tidlegare undersøkingar 3 2 Metodar og innsamling av materiale 7 2.1 Prøvefiske med garn 7 3 Resultat og diskusjon 8 3.1 Prøvefiske 8 3.2 Flæhyl og Bykil 9 3.3 Flånè 12 3.4 Parasittar på aure i Flånè 14 3.5 Rysstadbassenget 14 3.6 Terskelbassenga i restfeltet av Hekni 15 3.7 Aure i restfeltet 16 4 Samandrag og konklusjon 19 5 Tillegg 20 6 Litteratur 21 2 1.1 Områdebeskrivelse og tidlegare undersøkingar Dei undersøkte lokalitetane ligg i Setesdal frå Bykle i nord til Valle og Bygland i sør.
    [Show full text]
  • Planlagt Turistutbygging I Bykle - Hovdenområdet Mulige Konsekvenser for Villrein
    NINA Norsk institutt for naturforskning Planlagt turistutbygging i Bykle - Hovdenområdet Mulige konsekvenser for villrein Per Jordhøy Olav Strand Christian Nellemann Ingunn Vistnes NINA Oppdragsmelding 757 NINA Norsk institutt for naturforskning Planlagt turistutbygging i Bykle - Hovdenområdet Mulige konsekvenser for villrein Per Jordhøy Olav Strand Christian Nellemann Ingunn Vistnes nina oppdragsmelding 757 NINAs publikasjoner Jordhøy, P., Strand, O., Nellemann, Ch. & Vistnes, I. 2002. Planlagt turistutbygging b Bykle - Hovedområdet. Mulige konse- NINA utgir følgende faste publikasjoner: kvenser for villrein. NINA Oppdragsmelding 757: 41pp. NINA Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, proble- Trondheim, Mai 2002 moversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et ISSN 0805-469X supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materia- ISBN 82-426-1340-0 lets art, målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. Opplag: Normalt 300-500 Forvaltningsområde: Arealforvaltning NINA Oppdragsmelding Area management Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I til- legg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdrags- Rettighetshaver ©: meldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og kon- Copyright NINA, Norsk institutt for naturforskning feranseforedrag, års-rapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Oppdragsmeldingen kan siteres fritt med kildeangivelse Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfat- Redaksjon: ter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle Kjetil Bevanger problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper NINA Temahefte Design og layout omslag: Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a.
    [Show full text]
  • Etterundersøkelser I Magasiner Og Regulerte Elver I Øvre Otra, Aust-Agder, 1993
    Etterundersøkelser i magasiner og regulerte elver i Øvre Otra, Aust-Agder, 1993. Ole Roger Lindis Laboratorium for ferskvannsØkologi og innlandsfiske, Zoologisk Øuseum, Universitetet i Oslo. 2 Foro rd Direktoratet for naturforvaltning ga i 1991 pålegg om utføring av etterundersøkelser i regulerte magasiner og elver i Øvre Otra i Aust-Agder. Oppdraget er utført av Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk museum, Universitetet i Oslo. Undersøkelsene har blitt utført i perioden 1991 - 1993, og resultatene av undersøkelsene i 1991 og 1992 er presentert i LFI-rapport nr. 146 og 147. Denne rapporten tar for seg de gjenstående delene av undersøkelsene, og omhandler status for fiskebestandene i reguleringsmagasinene Vatnedalsvatn og Botsvatn, samt innsjøene Langvatn, Sloarosvatn og Einarhyttvatn som har fått endra gjennomstrømming som følge av at avløpet fra Skyvatn og Båstogvatn er ført bort. Videre er det gjort undersØkelser i Otra på strekningene fra utløp Hartevatn til Sarvsfoss og fra Bykil til Brokke. Mulighetene for naturlig livssyklus er undersøkt, og eksisterende og eventuelle nye utsettingspålegg er vurdert. Feltarbeidet ble utført i august 1993, og foruten LFI's faste personale har Jan Henrik Simonsen fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Aust-Agder og Henning Pavels deltatt. Fjærmyggmaterialet er bestemt av Øyvind A. Schnell, LFI-Bergen. Oslo, juni 1994 Svein Jakob Saltveit 3 Innhold Sammendrag ...........................................................................................................................
    [Show full text]
  • VEDLEGG 5 Overvåking Av Vannmiljøet
    VEDLEGG 5 Overvåking av vannmiljøet REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN 2022 - 2027 AGDER VANNREGION Innhold 1 Overvåking av vannmiljøet .............................................................................................................. 2 Overvåkingsmetodikk, kvalitetselementer og påvirkningstyper ............................................. 2 Overvåkingsnettverk ............................................................................................................... 3 Basisovervåking i vannregionen .............................................................................................. 5 Basisovervåking i overflatevann ...................................................................................... 5 Basisovervåking i grunnvann ......................................................................................... 10 Tiltaksrettet overvåking og problemkartlegging i vannregionen .......................................... 10 Tiltaksrettet overvåking ................................................................................................. 10 Problemkartlegging ....................................................................................................... 11 Overvåking i beskyttede områder ......................................................................................... 32 Overvåking i grunnvannsforekomster ................................................................................... 39 1 1 Overvåking av vannmiljøet Selve kravet til utarbeidelse av overvåkingsprogram er hjemlet i forskrift
    [Show full text]
  • Prøvefiske I Store Urevatn Og Skargjesvatn 2018
    Prøvefiske i Store Urevatn og Skargjesvatn 2018 Fiskebiologiske undersøkingar i Otravassdraget Rapport 15 / 2019 Arne Vethe Bygland kommune Foto: Nils Børge Kile Prøvefiske i Store Urevatn og Skargjesvatn 2018 4 Emneord: Aure, vassdragsregulering, fiskeutsetting, vasskvalitet av fiskebiolog Arne Vethe [email protected] Tel. 37935980 mobil 47880120 Forord I dei regulerte magasina Store Urevatn ( også kalla store Urar) og Skargjesvatn vart det gjennomført prøvefiske i august 2018. Undersøkelsen er ein del av gjennomføring av ”Handlingsplan for innlands- fisk i Otravassdraget”, av miljørådgiver Aleksander Andersen, (Agder Energi Vannkraft). Det er Otteraaens Brugseierforening som har konsesjon for regulering av Urevatn og Skargjes. Undersøkelsen består av fiske med Nordiske prøvegarn og det vart teke vassprøvar for analyse av vasskjemi. Espen Enge har analysert vasskjemi. Prøvefisket og innsamling av materiale er utført av personalet ved Syrtveit Fiskeanlegg. Nils Børge Kile har sett opp råmaterialet av fisk for desse magasina i xl‐ark. Underteikna har bestemt materialet og utarbeida rapporten. Målsettinga med undersøkingane er å gje ein status for fiskebestandane og å vurdera behov for eventuell utsetting av fisk. Det skal og vurderast tiltak som kan forbedra muligheitene for naturleg gyting for auren. Takk til alle for godt samarbeid ! Bygland, 12. april 2019 Arne Vethe Områdebeskrivelse Fjellmagasina Store Urevatn (”Store Urar”), 1164 moh. og Skargjesvatn (Skargjes), 1139 moh. i Bykle; Setesdal Vesthei, ligg i snaufjell (fig. 1-3). Det er svært skrinnt jordsmonn i dette området. Det er klart vatn, lite oppløyst organisk stoff og fint lite ionar i vatnet i høgfjellet (sjå avsnittet om vasskjemi). Før reguleringa var Urevatn delt i Store og Lisle Urevatn.
    [Show full text]
  • •Brugseieforening
    Saksbehandler: Grunde Johnsen E-postadresse: [email protected] Direkte tlf: 90187603 Kopi til: Brugseieforening Vår dato: 28.12.2018 • Deres referanse: 201702382-3 I Oda Bjærke Deres dato: 29.06.2018 Norges Vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 Oslo Krav om revisjon av konsesjonsvilkår i Otravassdraget - oversendelse av krav til kommentar 1 Innledning Vi viser til brev fra NVE 29. juni 2018 om krav om revisjon av konsesjonsvilkår i Otra vassdraget, vedlagt brev 20. mars 2018 fra kommunene Bykle, Valle, Bygland, Evje og Homes, Iveland, Vennesla og Kristiansand. Otteraaens Brugseierforening (heretter kalt OB) ser ikke grunn til å motsette seg at det åpnes for mulig revisjon av de reguleringskonsesjoner der det er rettslig adgang til dette, og selv om det er en tid fram til revisjonstidspunktet inntrer. Som vi vil redegjøre nærmere for under, pågår det allerede en rekke prosjekter i vassdraget som har som formål å sikre miljømessige hensyn. Innføring av standardvilkår i konsesjoner som ikke allerede har slike, vil sammen med pågående prosjekter gi mulighet til å komme miljøkravene i møte. NVE ber om: . • En kommentar til de konkrete forhold som tas opp i kravbrevet fra kommunene • En oversikt over relevant dokumentasjon • Behov for utredninger • Kommentar til mulige O/U-prosjekter Vi skal i det følgende kommentere de etterspurte forhold, se punkt 3 - 6 under. Innledningsvis, i punkt 2, skal vi gi noen overordnede kommentarer til kravet og rammene for en revisjon av våre konsesjoner i Otravassdraget. 2 Kort om rettslig ramme for revisjonen Kommunene har i brevet av 20. mars 2018 fremsatt krav om revisjon av konsesjonsvilkårene i «alle konsesjoner til åf oreta regulering og overføring i Otravassdraget», jf.
    [Show full text]
  • Kalkingsplan for Otra Nedstraums Brokke
    RAPPORT L.NR. 7122-2017 Kalkingsplan for Otra nedstraums Brokke Foto: Foto Arne Vethe Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Internett: www.niva.no Tittel Løpenummer Dato Kalkingsplan for Otra nedstraums Brokke 7122-2017 Februar 2017 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Arne Vethe (Bygland kommune), Kalking og forsuring Fri Rolf Høgberget Geografisk område Utgitt av Aust-Agder NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Bygland kommune Sammendrag Kalkingsplanen har som mål å bidra til betre vasskvalitet for bleke oppstraums Byglandsfjorden der Otra periodevis er sur. Dei djupe forsuringsepisodane oppstår ved flaum i dei nære vassdraga samstundes med spesielle hydrologiske tilhøve i regulera område til Brokke kraftverk. Det er omtala fire ulike former for tiltak med tilrådingar. Alle dei foreslegne kalkingsstrategiane vil gje ein god vasskvaltitetsforbedrande effekt i oppvandringsområda for bleke. Det er likevel forskjell på forventa effekt. Best effekt på vasskvaliteten vil oppnåast dersom det vert kalka frå Brokke og gjennomføres terrengkalking i områda mellom Brokke og Ose. Tiltaket er likevel lågt prioitert på grunn av høg pris. Ei kalking berre frå Brokke er også fagleg forsvarleg så lenge det også vert kalka for sure tilførslar nedstraums Brokke ved å setja høgare pH-krav på anlegget.
    [Show full text]
  • Tegnforklaring
    Synken Mårs- Furebergsdalen Kallungsjå- Rosjå hovda Mosdalen Krokavasshallet Blyvarden hovdun Mårsnos Dargesjå- brotet Såta Litlosvatnet Ysteinsbu Krokavatni nutane Skardbu Reksjå Stegaros Hansbu Roflott Gjerdmunds- Svoldal Ænesdalen Fonnabu Breiabu Darge- Kringlesjåen Slettedalsbu Hauge Storekoll Kalhovd hamn Lyng- Svartavass- Odda sjåen Sletteåi Kalhovdfjorden Juklavassrusti Kvenno Gjuvsjåen Reksjåeggen turisthytte Sauhovd Langa- Vassdalsvatni Stordals- stranda horga Ruklenuten Juklavotni Kvennsjøen Skardvatnet Bondhus- Nusstjønn Gygrastolen vatnet Breia- Nordre nutan Hatlestranda Årsnes Mannsåker Kvanntjørnsbu Vetlekoll Storfjell Stordalsbu brea Eide vatnet Belebotnen L å v e n Kringlesjå- Nordlifjellet Mjågevatn Gryslehovda Viervatnet Geitebu- Bjørnsbu Jordal Holmavassnuten Søre Grinde- Steinbu- Rossnos nuten fjorden Ruklenuten Hovlandsstølen Sandvatn Vråsjålega Kils- Buerdalen Sandve- Stridfalls- tangen fjellet Nesflott Ask Myrdalsvatnet Kvennedalen Grytefjorden hovde Folgefonna nasjonalpark vatnet Ullensvang Honserud- Nedsta Kilsfjorden Kortmark Nordvollen Strond nuten Juklavass- Solfonn Vråsjåen Teigen nibba Graveide Løfalls- Sjausetedalen Holmavatnet Øvsta Bjørnabu Sandbekk RegionalKvinnherad plan for Setesdal Vesthei nutane Gunleiksbu- Vollehytta Haraldsjå stranda Bjørnavatnet Mogen Belganuten vatnet Argehovd store Skarvatun Melderskin Hildalsdalen Brasfetnuten Briskevatnet vesle S k a r d - Bjørnadalen Simle- Kvenna Lii Saure Saure Haraldsjå Møra Bjørndals- Sandvin Svervenuten Vollevatnet Gøystavatnet store Hildalselvi Eltar-
    [Show full text]
  • Pumpekraftverk Mellom Store Urevatnet Og Vatndalsvatnet I Øvre Otra - Tunnelsystem
    PUMPEKRAFTVERK MELLOM STORE UREVATNET OG VATNDALSVATNET I ØVRE OTRA - TUNNELSYSTEM Andreas Fløystad Bygg- og miljøteknikk (2 årig) Innlevert: Juni 2012 Hovedveileder: Leif Lia, IVM Medveileder: Ånund Killingtveit, IVM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for vann- og miljøteknikk Forord Denne rapporten er skrevet for å belyse potensialet for å bygge storskala pumpekraftverk i Øvre del av Otra- vassdraget. I tillegg har det vært hensikten å undersøke hvordan tunnelsystemet til et pumpekraftverk kan designes. Jeg håper at rapporten vil brukes som grunnlag for videre undersøkelser av pumpekraft i Norge og planlegging av pumpekraftverk i Setesdalen. Jeg ønsker å takke hovedveiler professor Leif Lia ved NTNU for god oppfølging og veiledning. Jeg vil også takke Agder Energi som har vært tilrettelegger for arbeidet med oppgaven. Her ønsker jeg spesielt å takke veileder Leif Ottar Tveito og Ole Morten Egeland for et godt samarbeid. Grimstad, 10.2.2012 Andreas Fløystad 2 Sammendrag EU har planer for en storstilt utbygging av uregulerbar kraft, og etterspør regulerbar kraft som kan balansere forskjellen mellom kraftforbruk og kraftproduksjon. Norge har et fleksibelt vannkraftsystem, og kan bli en leverandør av balansekraft ved å bygge ut store pumpekraftverk. Urevatn og Vatndalsvatn i Setesdalen i Sør- Norge har potensiale for utbygging av pumpekraftverk. Det er særlig vannmagasinenes store vannvolum, korte innbyrdes avstand og høydeforskjellen mellom dem som gjør de interessante for en pumpekraftutbygging. Formålet med denne oppgaven er å skissere en mulig utforming av et pumpekraftverk mellom Urevatn og Vatndalsvatn. Hovedfokuset i oppgaven er tunnelsystemet og at pumpekraftverket som helhet skal representere kombinasjonen av optimal økonomi og gode tekniske løsninger. Det er gjort en rekke tekniske og markedsmessige vurderinger for å kunne optimalisere de nødvendige elementene av pumpekraftverket.
    [Show full text]
  • Forsuringsstatus Og Forslag Til Tiltaksstrategi for Otras Lakseførende Strekning Kalking Og Forsuring Foto: NIVA Foto
    RAPPORT L.NR. 7320-2018 Forsuringsstatus og forslag til tiltaksstrategi for Otras lakseførende strekning Kalking og forsuring Foto: NIVA Foto: Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Danmark Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Njalsgade 76, 4. sal 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen 2300 København S, Danmark Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (45) 39 17 97 33 Internett: www.niva.no Tittel Løpenummer Dato Forsuringsstatus og forslag til tiltaksstrategi for Otras lakseførende 7320-2018 18.12.2018 strekning Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Atle Hindar, Tormod Haraldstad, Rolf Høgberget og Øyvind Kaste Kalking og forsuring Åpen Geografisk område Sider Agder 29 Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Otra laxefiskelag Kontrakt av 8.10.2018; Miljødirektoratet Mdir sak 2018/13164 Oppdragsgivers utgivelse: Utgitt av NIVA Miljødirektoratet rapport M-1248/2018. Prosjektnummer 180297 Sammendrag Til tross for betydelige reduksjoner i sur nedbør og forsurende industriutslipp, er det sannsynligvis et forsuringsproblem for anadrom fisk i Otra. Vannkvaliteten ut av Byglandsfjorden er forholdsvis god, mens avrenningen i det store lokalfeltet nedstrøms tilfører surt og aluminiumholdig vann i perioder med mye nedbør. Blandingsforholdet avgjør pH og konsentrasjonen av potensielt giftig aluminium (labilt Al, LAl) på Otras lakseførende strekning. Byglandsfjorden er også reguleringsmagasin for elvekraftverk nedstrøms, og det nevnte blandingsforholdet påvirkes av manøvreringen. I Otra nedstrøms Byglandsfjorden har vi anbefalt kalking av to større sidevassdrag (Røyknesåna og Frøysåna) og terrengkalking i en tredel av arealet.
    [Show full text]