•Brugseieforening
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Saksbehandler: Grunde Johnsen E-postadresse: [email protected] Direkte tlf: 90187603 Kopi til: Brugseieforening Vår dato: 28.12.2018 • Deres referanse: 201702382-3 I Oda Bjærke Deres dato: 29.06.2018 Norges Vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 Oslo Krav om revisjon av konsesjonsvilkår i Otravassdraget - oversendelse av krav til kommentar 1 Innledning Vi viser til brev fra NVE 29. juni 2018 om krav om revisjon av konsesjonsvilkår i Otra vassdraget, vedlagt brev 20. mars 2018 fra kommunene Bykle, Valle, Bygland, Evje og Homes, Iveland, Vennesla og Kristiansand. Otteraaens Brugseierforening (heretter kalt OB) ser ikke grunn til å motsette seg at det åpnes for mulig revisjon av de reguleringskonsesjoner der det er rettslig adgang til dette, og selv om det er en tid fram til revisjonstidspunktet inntrer. Som vi vil redegjøre nærmere for under, pågår det allerede en rekke prosjekter i vassdraget som har som formål å sikre miljømessige hensyn. Innføring av standardvilkår i konsesjoner som ikke allerede har slike, vil sammen med pågående prosjekter gi mulighet til å komme miljøkravene i møte. NVE ber om: . • En kommentar til de konkrete forhold som tas opp i kravbrevet fra kommunene • En oversikt over relevant dokumentasjon • Behov for utredninger • Kommentar til mulige O/U-prosjekter Vi skal i det følgende kommentere de etterspurte forhold, se punkt 3 - 6 under. Innledningsvis, i punkt 2, skal vi gi noen overordnede kommentarer til kravet og rammene for en revisjon av våre konsesjoner i Otravassdraget. 2 Kort om rettslig ramme for revisjonen Kommunene har i brevet av 20. mars 2018 fremsatt krav om revisjon av konsesjonsvilkårene i «alle konsesjoner til åf oreta regulering og overføring i Otravassdraget», jf. brevet side 1. Kommunene synes å forstå de rettslige rammene for revisjonen vidt. OB vil derfor for ordens skyld gå gjennom OBs syn på de rettslige rammene for revisjonsbehandlingen. 2.1 Rammene for revisjon OBs reguleringskonsesjoner er listet opp i side 6 i brevet her. Vi viser til dette. M 243 1247. 1 Side 2 av 12 Som kjent følger det av vassdragsreguleringsloven § 8 at det er adgang til akreve revisjon av konsesjoner gitt i medhold av loven når det er gått 30 år eller mer etter at konsesjonen ble gitt. Enkelt sagt kan alle konsesjoner gitt fram til 1992 revideres innen 2022, i følge overgangsbestemmelser til loven. Det er også en viss anledning til a fastsette kortere revisjonstid (for konsesjoner gitt etter 1992) dersom det er gitt flere reguleringskonsesjoner i samme vassdrag til forskjellig tid. Loven angir ikke nærmere rammene for revisjonen, men det følger av lovteksten at det «kan» åpnes revisjon. Det skal følgelig ikke være noen automatikk i at konsesjoner tas opp til revisjon, selv om tidsfristen i loven er nådd e11er nås i nær framtid. Det skal foretas en konkret vurdering av behovet, dels av behovet for a apne revisjon i det hele tatt, dels av revisjonens omfang' . Selv om OB som nevnt over ikke ser grunn til amotsette seg at det åpnes for vurdering av revisjon av OBs reguleringskonsesjoner i vassdraget, mener vi det er viktig apapeke dette. Av hensyn til en forsvarlig ressursutnyttelse både i forvaltningen og hos OB, bør det søkes å bestemme tidlig hvilke av de aktuelle konsesjonene som revisjonen bør konsentreres om, og hvilke vilkår i den enkelte konsesjon det er behov for arevidere. For OBs konsesjoner er dette særlig viktig, ettersom reguleringsforeningen har mange konsesjoner, og det er tale om et stort vassdrag. 2.2 Revisjonens innhold Som NVE vil være kjent med, følger det av forarbeidene til vassdragsreguleringsloven § 8 (tidligere $ 10 post 3)° at den såkalt alminnelige revisjon er ment ainnebe re en modernisering eller ajourføring av konsesjonens vilkårsside. Om rammene for revisjonen for øvrig heter det videre: Vurderingen kan føre til at vilkår sløyf es eller gis et annet innhold Det kan også f astsettes helt nye vilkår, noe som er særlig aktuelt ved skader og ulemper som ikke var f orutsatt på konsesj onstidsp unktet ..... ...I praksis vil det likevel ikke ve re aktuelt af oreta endr inger av samtlige konsesjonsvilkår. Dette skyldes bl.a at flere av konsesjonsvilkårene knytter seg uttrykkelig til anleggsperioden. Videre er behovet for en oppj ustering av årlige konsesjonsavgifter, f ond mv. ivaretatt ved lov av 3. juni 1983 nr. 5I, jf ogsa lov av 12. juni 1987 nr. 62. Ved fastsettelsen av endrede vilkår må konsesjonsmyndighetene foreta en avveining av den miljømessige vinning i forhold til belastningen ved nye skjerpelser overfor konsesjonæren, og ikke minst om skjerpelsen vil føre til et produksjonstap. 3 OB bemerker til dette at nye klimautfordringer med større flomfare, sammenholdt med større innslag av uregulert energiproduksjon generelt, tilsier at det bør utvises varsomhet med ainnfore produksjonsbegrensninger, magasinrestriksjoner og generelt redusert fleksibilitet for vannkraftproduksjonen. 1 Falkanger /Haagensen (red) Vassdrags- og energirett (2002) side 384 2 Jf Ot prp nr 50 (199 1-1992) side 47 3 Jf Ot prp nr 50 (199 1-1992) side 47 Side 3 av 12 I kommunenes brev heter det at de negative virkningene for vassdraget er først og fremst «forårsaket av endret vannforing sregime og manglende vandring smulighet forbi dammer, inntaksbasseng og terskler». Det er videre fremhevet at vannføringen ofte er redusert nedenfor dammer og kraftverksinntak, til skade for gyteområder og vandringsmuligheter. Selv om det kan synes opplagt, kan det være grunn til aminne om at revisjonen vil gjelde allerede gjennomførte utbygginger i medhold av gitte tillatelser. Revisjonen må følgelig ta utgangspunkt i situasjonen for både anlegg og omgivelser slik den er ved revisjonstidspunktet. Det er ikke relevant å kreve revisjon for a reversere den utbygging som er foretatt, eller mao a tilbakestille situasjonen til slik den var før utbyggingen. Lovgiver maner også til forsiktighet med a innfore nye krav til minstevannføring: Det kan være aktuelt å pålegge minstevassføringer eller foreta justeringer av tidligere f astsatte minstevassforing er. En ma imidlertid ve re varsom med d fastsette ny e skjerpende vilkår om vanns lipping. Dette er pålegg som vil kunne medføre store p roduksjonstap. S/gerpende vilkår om minstevassf øring bør derfor kun fastsettes hvor spesielle hensyn tilsier slikt pålegg. 4 I forlengelsen av dette avgrenser formålet bak innføringen av revisjonsadgangen hvilke nye vilkår som kan oppstilles i konsesjonen; det sentrale er at tiltaket skal avbøte skader eller ulemper reguleringen har i vassdraget. I forlengelsen av dette omfattes heller ikke økonomiske krav normalt av revisjon, jfretningslinjene samme sted: Økonomiske krav omfattes normalt heller ikke av revisjon. Det må foreligge helt sp esielle hensyn f or det kan ve re aktuelt ap alegge ne ringsf ond og andre okonomiske vilkar i revisj onssaker. Dette gj elder også økonomisk komp ensasjonf or miljøulemper. I dette ligger etter OBs syn at det også faller utenfor en vilkarsrevisjon a palegge tiltak som ikke direkte gjelder avbøtende tiltak i vassdraget. I en revisjon erstattes det eksisterende vilkårssettet av et sett med standardvilkår. I standardvilkårene gis myndighetene hjemmel til å pålegge konsesjonæren å foreta nødvendige tiltak. Ved innføringen av standardvilkår reduseres dermed omfanget av de krav det er nodvendig a ta stilling til i revisjonsbehandlingen. Privatrettslige krav omfattes ikke av vilkårsrevisjon. I OEDs retningslinjer heter det om dette (s 17): Privatrettslige forhold omfattes ikke av en vilkårsrevisj on, Jf Ot.prp. nr. 50 (1991-92) s. 78 forste spalte: "Grunneiere og andre rettighetshavere faller imidlertid utenfor fordi 4 Ot prp nr 50 ( 199 1-1992) s 47 Side 4 av 12 deres stilling må ansees avgjort ved skjonn. " Grunneiere, elveeierlag og andre private har fatt erstatning f or sine tap, og ma gjore opp sine forhold direkte med konsesjoner en. 2.3 Hjemmel for revisjon Hjemmelen i vassdragsreguleringsloven § 8 til å åpne revisjon med slike tidsintervall som angitt i loven, jf. også overgangsbestemmelsen, gjelder bare revisjon etter vassdragsreguleringsloven og innen de rettslige rammer denne loven gir. I kommunenes brev side 3 heter det at det bør åpnes revisjonssak «i alle konsesjoner i vassdraget». Det hevdes videre at de mener det er grunnlag for et krav om revisjon i alle konsesjoner «både etter vannforskriften av 2006 og vassdragsreguleringsloven $ I O nr 3» (skal vel være vassdragsreguleringsloven § 8), og det vises i denne sammenheng også til naturmangfoldloven $10. Det er ikke riktig at forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) eller naturmangfoldloven $ 10 gir hj emmel til akreve revisjon av konsesjoner etter vassdragsreguleringsloven. Dersom det skal kreves revisjon eller endring av vilkår med hj emmel i annet lovverk enn vassdragsreguleringsloven, må dette gjøres enten med hj emmel i vannressursloven § 28 eller etter innkalling etter lovens § 66, eller i de forvaltningsrettslige regler om omgjøring, med mindre det følger av konsesjonsvilkårene for den aktuelle regulering. Heller ikke er det riktig at vannforskriften eller naturmangfoldloven gir hjemmel til akreve at andre konsesjoner enn de som har nådd revisjonstidspunktet etter vassdragsreguleringsloven kan underlegges revisjon tidligere og slik at revisjonen gis virkning fra samme tidspunkt. Slik hjemmel må finnes i vassdragsreguleringsloven § 8, og et vedtak om aapne revisjon i en konsesjon etter vassdragsreguleringsloven før revisjonstidspunktet inntrer for asamordne behandlingen, må oppfylle de vilkårene