Saksbehandler: Grunde Johnsen E-postadresse: [email protected] Direkte tlf: 90187603 Kopi til: Brugseieforening Vår dato: 28.12.2018 • Deres referanse: 201702382-3 I Oda Bjærke Deres dato: 29.06.2018

Norges Vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301

Krav om revisjon av konsesjonsvilkår i Otravassdraget - oversendelse av krav til kommentar

1 Innledning Vi viser til brev fra NVE 29. juni 2018 om krav om revisjon av konsesjonsvilkår i vassdraget, vedlagt brev 20. mars 2018 fra kommunene , Valle, Bygland, Evje og Homes, Iveland, Vennesla og Kristiansand.

Otteraaens Brugseierforening (heretter kalt OB) ser ikke grunn til å motsette seg at det åpnes for mulig revisjon av de reguleringskonsesjoner der det er rettslig adgang til dette, og selv om det er en tid fram til revisjonstidspunktet inntrer. Som vi vil redegjøre nærmere for under, pågår det allerede en rekke prosjekter i vassdraget som har som formål å sikre miljømessige hensyn. Innføring av standardvilkår i konsesjoner som ikke allerede har slike, vil sammen med pågående prosjekter gi mulighet til å komme miljøkravene i møte.

NVE ber om: . . • En kommentar til de konkrete forhold som tas opp i kravbrevet fra kommunene • En oversikt over relevant dokumentasjon • Behov for utredninger • Kommentar til mulige O/U-prosjekter

Vi skal i det følgende kommentere de etterspurte forhold, se punkt 3 - 6 under. Innledningsvis, i punkt 2, skal vi gi noen overordnede kommentarer til kravet og rammene for en revisjon av våre konsesjoner i Otravassdraget.

2 Kort om rettslig ramme for revisjonen Kommunene har i brevet av 20. mars 2018 fremsatt krav om revisjon av konsesjonsvilkårene i «alle konsesjoner til åf oreta regulering og overføring i Otravassdraget», jf. brevet side 1. Kommunene synes å forstå de rettslige rammene for revisjonen vidt. OB vil derfor for ordens skyld gå gjennom OBs syn på de rettslige rammene for revisjonsbehandlingen.

2.1 Rammene for revisjon OBs reguleringskonsesjoner er listet opp i side 6 i brevet her. Vi viser til dette.

M 243 1247. 1 Side 2 av 12

Som kjent følger det av vassdragsreguleringsloven § 8 at det er adgang til akreve revisjon av konsesjoner gitt i medhold av loven når det er gått 30 år eller mer etter at konsesjonen ble gitt. Enkelt sagt kan alle konsesjoner gitt fram til 1992 revideres innen 2022, i følge overgangsbestemmelser til loven. Det er også en viss anledning til a fastsette kortere revisjonstid (for konsesjoner gitt etter 1992) dersom det er gitt flere reguleringskonsesjoner i samme vassdrag til forskjellig tid.

Loven angir ikke nærmere rammene for revisjonen, men det følger av lovteksten at det «kan» åpnes revisjon. Det skal følgelig ikke være noen automatikk i at konsesjoner tas opp til revisjon, selv om tidsfristen i loven er nådd e11er nås i nær framtid. Det skal foretas en konkret vurdering av behovet, dels av behovet for a apne revisjon i det hele tatt, dels av revisjonens omfang' . Selv om OB som nevnt over ikke ser grunn til amotsette seg at det åpnes for vurdering av revisjon av OBs reguleringskonsesjoner i vassdraget, mener vi det er viktig apapeke dette. Av hensyn til en forsvarlig ressursutnyttelse både i forvaltningen og hos OB, bør det søkes å bestemme tidlig hvilke av de aktuelle konsesjonene som revisjonen bør konsentreres om, og hvilke vilkår i den enkelte konsesjon det er behov for arevidere.

For OBs konsesjoner er dette særlig viktig, ettersom reguleringsforeningen har mange konsesjoner, og det er tale om et stort vassdrag.

2.2 Revisjonens innhold Som NVE vil være kjent med, følger det av forarbeidene til vassdragsreguleringsloven § 8 (tidligere $ 10 post 3)° at den såkalt alminnelige revisjon er ment ainnebe re en modernisering eller ajourføring av konsesjonens vilkårsside. Om rammene for revisjonen for øvrig heter det videre:

Vurderingen kan føre til at vilkår sløyf es eller gis et annet innhold Det kan også f astsettes helt nye vilkår, noe som er særlig aktuelt ved skader og ulemper som ikke var f orutsatt på konsesj onstidsp unktet ...... I praksis vil det likevel ikke ve re aktuelt af oreta endr inger av samtlige konsesjonsvilkår. Dette skyldes bl.a at flere av konsesjonsvilkårene knytter seg uttrykkelig til anleggsperioden. Videre er behovet for en oppj ustering av årlige konsesjonsavgifter, f ond mv. ivaretatt ved lov av 3. juni 1983 nr. 5I, jf ogsa lov av 12. juni 1987 nr. 62.

Ved fastsettelsen av endrede vilkår må konsesjonsmyndighetene foreta en avveining av den miljømessige vinning i forhold til belastningen ved nye skjerpelser overfor konsesjonæren, og ikke minst om skjerpelsen vil føre til et produksjonstap. 3 OB bemerker til dette at nye klimautfordringer med større flomfare, sammenholdt med større innslag av uregulert energiproduksjon generelt, tilsier at det bør utvises varsomhet med ainnfore produksjonsbegrensninger, magasinrestriksjoner og generelt redusert fleksibilitet for vannkraftproduksjonen.

1 Falkanger /Haagensen (red) Vassdrags- og energirett (2002) side 384 2 Jf Ot prp nr 50 (199 1-1992) side 47 3 Jf Ot prp nr 50 (199 1-1992) side 47 Side 3 av 12

I kommunenes brev heter det at de negative virkningene for vassdraget er først og fremst «forårsaket av endret vannforing sregime og manglende vandring smulighet forbi dammer, inntaksbasseng og terskler». Det er videre fremhevet at vannføringen ofte er redusert nedenfor dammer og kraftverksinntak, til skade for gyteområder og vandringsmuligheter.

Selv om det kan synes opplagt, kan det være grunn til aminne om at revisjonen vil gjelde allerede gjennomførte utbygginger i medhold av gitte tillatelser. Revisjonen må følgelig ta utgangspunkt i situasjonen for både anlegg og omgivelser slik den er ved revisjonstidspunktet. Det er ikke relevant å kreve revisjon for a reversere den utbygging som er foretatt, eller mao a tilbakestille situasjonen til slik den var før utbyggingen.

Lovgiver maner også til forsiktighet med a innfore nye krav til minstevannføring:

Det kan være aktuelt å pålegge minstevassføringer eller foreta justeringer av tidligere f astsatte minstevassforing er. En ma imidlertid ve re varsom med d fastsette ny e skjerpende vilkår om vanns lipping. Dette er pålegg som vil kunne medføre store p roduksjonstap. S/gerpende vilkår om minstevassf øring bør derfor kun fastsettes hvor spesielle hensyn tilsier slikt pålegg. 4

I forlengelsen av dette avgrenser formålet bak innføringen av revisjonsadgangen hvilke nye vilkår som kan oppstilles i konsesjonen; det sentrale er at tiltaket skal avbøte skader eller ulemper reguleringen har i vassdraget.

I forlengelsen av dette omfattes heller ikke økonomiske krav normalt av revisjon, jfretningslinjene samme sted:

Økonomiske krav omfattes normalt heller ikke av revisjon. Det må foreligge helt sp esielle hensyn f or det kan ve re aktuelt ap alegge ne ringsf ond og andre okonomiske vilkar i revisj onssaker. Dette gj elder også økonomisk komp ensasjonf or miljøulemper.

I dette ligger etter OBs syn at det også faller utenfor en vilkarsrevisjon a palegge tiltak som ikke direkte gjelder avbøtende tiltak i vassdraget.

I en revisjon erstattes det eksisterende vilkårssettet av et sett med standardvilkår. I standardvilkårene gis myndighetene hjemmel til å pålegge konsesjonæren å foreta nødvendige tiltak. Ved innføringen av standardvilkår reduseres dermed omfanget av de krav det er nodvendig a ta stilling til i revisjonsbehandlingen.

Privatrettslige krav omfattes ikke av vilkårsrevisjon. I OEDs retningslinjer heter det om dette (s 17):

Privatrettslige forhold omfattes ikke av en vilkårsrevisj on, Jf Ot.prp. nr. 50 (1991-92) s. 78 forste spalte: "Grunneiere og andre rettighetshavere faller imidlertid utenfor fordi

4 Ot prp nr 50 ( 199 1-1992) s 47 Side 4 av 12

deres stilling må ansees avgjort ved skjonn. " Grunneiere, elveeierlag og andre private har fatt erstatning f or sine tap, og ma gjore opp sine forhold direkte med konsesjoner en.

2.3 Hjemmel for revisjon Hjemmelen i vassdragsreguleringsloven § 8 til å åpne revisjon med slike tidsintervall som angitt i loven, jf. også overgangsbestemmelsen, gjelder bare revisjon etter vassdragsreguleringsloven og innen de rettslige rammer denne loven gir.

I kommunenes brev side 3 heter det at det bør åpnes revisjonssak «i alle konsesjoner i vassdraget». Det hevdes videre at de mener det er grunnlag for et krav om revisjon i alle konsesjoner «både etter vannforskriften av 2006 og vassdragsreguleringsloven $ I O nr 3» (skal vel være vassdragsreguleringsloven § 8), og det vises i denne sammenheng også til naturmangfoldloven $10.

Det er ikke riktig at forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) eller naturmangfoldloven $ 10 gir hj emmel til akreve revisjon av konsesjoner etter vassdragsreguleringsloven. Dersom det skal kreves revisjon eller endring av vilkår med hj emmel i annet lovverk enn vassdragsreguleringsloven, må dette gjøres enten med hj emmel i vannressursloven § 28 eller etter innkalling etter lovens § 66, eller i de forvaltningsrettslige regler om omgjøring, med mindre det følger av konsesjonsvilkårene for den aktuelle regulering.

Heller ikke er det riktig at vannforskriften eller naturmangfoldloven gir hjemmel til akreve at andre konsesjoner enn de som har nådd revisjonstidspunktet etter vassdragsreguleringsloven kan underlegges revisjon tidligere og slik at revisjonen gis virkning fra samme tidspunkt. Slik hjemmel må finnes i vassdragsreguleringsloven § 8, og et vedtak om aapne revisjon i en konsesjon etter vassdragsreguleringsloven før revisjonstidspunktet inntrer for asamordne behandlingen, må oppfylle de vilkårene som denne hj emmel setter. At en revisjon kan åpnes i en konsesjon før revisjonstidspunktet inntrer, innebærer for øvrig ikke at også revisjonstidspunktet endres, med mindre dette bestemmes særskilt. Selv om det kan være adgang til aapne for saksbehandlingen til revisjon av reguleringskonsesjoner som har ulike revisjonstidspunkt (og i praksis gjelder bare konsesjoner gitt etter 1992), vil en slik samordning likevel innebære at revisjonen trer i kraft til ulike tider med mindre det bestemmes noe annet.

En annen sak er at både fastsatte vannforvaltningsplaner og naturmangfoldloven vil og skal gi viktige innspill til de vurderingstemaer revisjonen kan reise, og ma innga i de avveininger forvaltningen skal foreta av ulike hensyn knyttet til revisjonen. Men det er uansett vassdragsreguleringsloven som setter rammene for hva revisjonen kan omfatte. Avveiningen av hensynene som måtte følge av vannforskriften og naturmangfoldloven må følgelig ikke gå ut over de rammene vassdragsreguleringsloven setter for adgangen til revisjon. Vi viser til OEDs retningslinjer om dette tema (s 17-18):

Godkjente forvaltningspla ner skal legges til gr unn for regionale organers virksomhet og f or kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen, jf p lan- og bygningsloven § 8-2. Vedtak om gjennomføring av de tiltakene som inngår i tiltaksprogrammet treffes av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning. Godkjente forvaltningsplaner skal legges Side 5 av 12

til gr unn for sektormyndighetens saksbehandling, f or eksempel i en revisj onssak. Det er sektormyndigheten yed N E_og Qljg- og energidepart ementet_som_med bindende yirkn ing @vgior om revisjon kan og skal benyttes som yirkemiddel for @bedre miljotilstanden, og det er _sektorregelyerket_som _setter rammene for hyoryidt_reyisjon_kan_benyttes, jf. St. prp. nr. 75 (2007-2008). For N VEs del vil hjemlene for gj ennomfor ing av miljof orbedrende tiltak som foreslås i forvaltningsplanene være nedfelt i eksisterende lovgivning.

I alle revisj oner vil det bli innfort standardvilkar (kapittel 9.2). Dette vil gi mulighet for miljof orbedringer uten produksjonstap. Det er viktig at det i arbeidet med tiltaksanalysen og f orvaltningsp lanen kommer framf orslag til miljøtiltak som kan pålegges med hjemmel i standardvilkårene. (understreket her)

3 Revisjonens område og omfang

3.1 Relevante konsesjoner for revisjonen For en oversikt over OBs reguleringskonsesjoner som er relevante i revisjonsprosessen viser vi til nedenstående oversikt i pkt 4.1.

Som det vil fremgå, omfatter denne oversikten ikke bare reguleringskonsesjoner gitt fram til 1992, men også planendring i 1995 for tidligere gitte konsesj oner. Når det gjelder konsesjonen for tillatelse til fortsatt regulering av gitt ved kgl. res 3. oktober 2003, følger det av konsesjonsvilkårene punkt 1 at konsesjonen kan tas opp til revisjon samtidig med konsesjon gitt ved kgl. res 15. november 1974 . Slik OB har forstått dette, kan konsesjonen av 2003 tas opp til revisjon tidligere enn revisjonstidspunktet skulle tilsi, dersom dette finnes hensiktsmessig for en samordning med revisjon av reguleringskonsesjonen av 1974.

Revisjonen gjelder konsesjoner gitt etter vassdragsreguleringsloven, med OB som konsesjonær. Med bakgrunn i kommunenes brev minnes for ordens skyld om at OB ikke har andre rettigheter enn de som følger av egne konsesjoner, og at et krav om revisjon rettet mot OB følgelig må avgrenses tilsvarende.

4 Om behovet for revisjon

4.1 Oversikt over dagens konsesjonsvilkår og behovet for nye standardvilkår OB oppfatter særlig tre konsesjoner som relevante:

• Tillatelse for Otteraaens Brugseierforening til aforeta ytterligere regulering og overføring i Otravassdraget ( 1974) • Tillatelse til aoverfore deler av Heisvassdraget til i Bygland kommune (1988) • Tillatelse til fortsatt regulering av Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget (2003) Side 6 av 12

I forbindelse med konsesjon til fortsatt regulering av Byglandsfjord m.m . (2003) ble en rekke forhold diskutert, herunder mange av de krav kommunene har fremsatt i sitt kravbrev. I 2003- konsesjonen ble det blant annet innført moderne vilkårssett med standardvilkår. I standardvilkårene er forvaltningen gitt hj emmel til å pålegge regulanten tiltak og undersøkelser.

Det ble samtidig slått fast at «vilkårene i konsesjonen kan tas opp til alminnelige revisjon samtidig med konsesjon gitt ved kongelig res. 15.11.1974», j f konsesjonsvilkår 1.

Vilkårene i konsesjonene fra 1974 og 1988 må i en eventuell revisjonsprosess erstattes av et sett med standardvilkår. Vilkårene i konsesjonen av 1974 framstår som relativt moderne, og slik vi ser det vil innføring av nye standardvilkår i første rekke være en modemisering av formuleringer, siden det finnes hj emmel til apalegge både undersøkelser, fiskeutsettinger og terskler. Det sammegjelder etter vår vurdering vilkårene for regulering av Hovatn.

Nedenstående oversikt viser alle konsesjoner som OB mener det kan åpnes revisjon i:

• Tillatelse for Otteraaens Brugseierforening til aregulere Store og Lisle Urarvatn og Ormsavatn i Bykle. Kgl. res. 3. juni 1949 • Tillatelse for Otteraaens Brugseierforening til aregulere og overføre med Bastogvatn i Otra i Bykle. Kronprinsregentens resolusjon 28. juni 1957. • Tillatelse for Otteraaens Brugseierforening til aforeta regulering og overføringer m .v. i Otra vassdraget. Kgl. res 15. september 1961 • Tillatelse for Otteraaens Brugseierforening til aforeta ytterligere regulering av Hovatn i Aust- fylk e. Kgl. res 16. juni 1967 o Planendring og endring av manøvreringsreglement. Kgl. dep for Industri og Håndverk 9. juli 1970 • Tillatelse for Otteraaens Brugseierfor enin g til aforeta ytterligere regulering og overføring i Otravassdr aget. Kgl. Res av 15. november 1974 o Planendring, tillatelse for Otteraaens Brugseierforening til aendre planen for regulerin g av Øvre Otra. Kgl. res. 16. mars 1979 o Planendring. Tillatelse til Otteraaens Brugseierforening til planendring vedrørende regulering av Skarjesvatn m .v. i Otra vassdraget. Kgl. res. 30. oktober 198 1 o Planendring for overføring av avløpet fra Hartevasstjønn til Hartevatn, Kgl. res 11. juni 1982 o Planendring. Tillatelse til Otteraaens Brugseierforening til planendring Urar reguleringen. Kgl. res. 2. juni 1995 • Tillatelse for Otteraaens Brugseierforening til o verfore deler av Heisvassdraget til Hovatn i Bygland kommune. Kgl. res. av 23. desember 1988 • Tillatelse til for Otteraaens Brugseierforening til fortsatt regulering av Byglandsfjorden m.m. i Otravassdr aget. Kgl. res. 3. oktober 2003 Side 7 av 12

4.2 Oversikt over kravene fra kommunene sammenholdt med dagens vilkår og eventuelt nye standardvilkår

4.2.1 Generelt I henhold til retningslinjene fra OED om revisjon av konsesjonsvilkår, vil konsesjoner som revideres få innført moderne standard naturforvaltningsvilkår. Vi har valgt akommentere de ulike grupper med krav i henhold til kommunenes egen systematisering, og med utgangspunkt i hva som vi mener kan håndteres med eksisterende eller nye standardvilkår.

Vi vil først kommentere krav knyttet til vannstand og minstevannføring i punkt 4.2.2. Vi vil deretter kommentere de ulike krav om fysiske tiltak som kommunene har fremsatt.

4.2.2 Vannstand og minstevannføring Kommunene har i kravbrevet fremsatt krav knyttet til vannstand og minstevannføring i Otra vassdraget.

Hvorvidt det skal oppstilles vilkår med magasinrestriksjoner eller krav til minstevannføring beror på en forholdsmessighetsvurdering. Vi viser til ovennevnte uttalelse om at revisjonsmyndigheten bør utvise forsiktighet med å oppstille slike vilkår.

I vurderingen må det særlig hensyntas andre brukerinteresser som fleksibilitet og kraftverkseiernes muligheter til å utnytte vannressursene. Eksempelvis kan endrede bestemmelser om vannstand i Byglandsfjorden få konsekvenser for både kraftverksøkonomi og flomdemping i nedre del vassdraget. I storflommen på Sørlandet i oktober 20 17 ville konsekvensene vært betydelig større om man ikke hadde dagens regulering av Byglandsfjorden. En regulering med stor mulighet for flomdemping i dag.

4.2.3 Fisk Kommune har i kravbrevet fremsatt krav knyttet til fisk og fiske i Otravassdraget. I den grad regulanten skal pålegges slike tiltak, kan tiltak pålegges av offentlige myndigheter med hjemmel i standardvilkår.

Vi vil videre bemerke følgende:

Det er etablert et fagråd for fisk i regulerte vassdrag i Agder. Fagrådet ledes av Aust-Agder Fylkeskommune, og hvor Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder og OB deltar sammen med flere regulanter. Dette fagrådet diskuterer og kommer fram til hvilke undersøkelser som bør prioriteres, og gir råd til Fylkesmannen om hvilke utsettinger som bør endres. OB har laget en plan for Otravassdraget som er diskutert og omforent i fagrådet. Planen gir en oversikt over nødvendige utsettinger og undersøkelser. Planen gjennomgås årlig, og skal revideres i løpet av 20 19. Dette arbeidet utføres med bakgrunn i eksisterende konsesjonsvilkår, og det er etter vår vurdering ingen relevante undersøkelser eller tiltak som ikke utføres på bakgrunn av manglende hj emmel i vilkår. Side 8 av 12

For Otravassdraget er bleka i Byglandsfjorden et stort og omfattende tema. Med bakgrunn i vilkårene i 2003-konsesjonen og 1974-konsesjonen er det gjort et omfattende arbeid for areetablere bleka i store deler av vassdraget. Det er blant annet etablert et Blekeprosjekt med faglig ledelse av Bjørn Barlaup fra UniMilj o, na NORCE. Blekeprosjektet har siden 1999 vært finansiert av OB, med et budsjett på kr 2,0 millioner kroner årlig. I tillegg kommer årlig ca kr 3,0 millioner til drift av Syrtveit Fiskeanlegg. Blekeprosjektet gjennomfører undersøkelser og tiltak med mål om a reetablere en selvreproduserende høstbar bestand av bleka innen 2020. Bygging av Syrtveit fiskeanlegg og gjennomføring av Blekeprosjektet er utført på bakgrunn av pålegg med hjemmel i eksisterende vilkår.

En fyllestgjørende gjennomgang av dette arbeidet er ikke hensiktsmessig agiore her, og vi viser til publiserte årsrapporter for Blekeprosjektet.

4.2.4 Gjengroing Kommunene har i kravbrevet fremsatt krav knyttet til gjengroing og krypsiv i Otravassdraget. I den grad regulanten skal pålegges slike tiltak, kan tiltak pålegges av offentlige myndigheter med hj emmel i standardvilkår.

Ved fornyelsen av konsesjonen i 2003 ble OB pålagt å betale inn 21 millioner kroner til et eget fond til undersøkelser og tiltak for aredusere begroing og forsuring i Otravassdraget. I dag består dette fondet av ca 16 millioner kroner.

Omfanget av krypsiv er en utfordring for mange av brukerne av Otravassdraget. Det er i dag enighet om at årsaken til økt krypsivvekst er sammensatt og krypsiv skaper utfordringer både i regulerte og uregulerte vassdrag.

"Krypsivprosjektet på Sørlandet" som ledes av Vest-Agder fylkeskommune arbeider med a finne årsaker til problemveksten, og tiltak for a begrense problemveksten. OB er deltaker i Krypsivprosjektet sammen med andre regulanter og offentlige myndigheter.

Fjerning av krypsiv er styrt av "Krypsivprosjektet på Sørlandet". Vassdragsstyret for Øvre del av Otra er tiltakshaver for innfrysing av krypsiv. Stans av kraftverk i kalde perioder, innfrysing og siden spyling har vist seg avaere en effektiv mate afjerne krypsiv på. På eget initiativ har OB vært positiv til adelta i innfrysningsprosjekt for afjere krypsiv mellom Brokke og Åraksfjorden. Regulant og produsenter har også dekket en betydelig av andel av totalkostnadene forbundet med dette de gangene det har vært gjennomført.

I kravet fra kommunene nevnes det manglende mulighet til asenke vannstanden i utvalgte terskelbasseng. Flere av disse tersklene er laget med bakgrunn i skj ønn, og en endring av dette vil kreve prosesser som vi i dag ikke har full oversikt over. Side 9 av 12

4.2.5 Batliv, bading, fisking og annet friluftsliv Kommunene har i kravbrevet fremsatt krav knyttet til båtliv, bading og annet friluftsliv i Otravassdraget. I den grad regulanten skal pålegges slike tiltak, kan tiltak pålegges av offentlige myndigheter med hjemmel i standardvilkår.

Med hjemmel i eksisterende vilkår utbetales årlig tilsammen 125 000 kroner til kommunene langs vassdraget til opphj elp av fisk, vilt og friluftsliv.

I kravbrevet beskrives utfordringer knyttet til utsetting av båter og bruk av båt i vassdraget som følge av varierende vannstand. Tradisjonelt har båtutsettingsramper vært behandlet i ulike erstatningsskjønn, og har vært betraktet som privatrettslige forhold. Slike tiltak er ikke omfattet av rammene for revisjonen. Når det gjelder båtferdsel så har OB med bakgrunn i 2003-konsesjonen laget båtkart for Byglandsfjorden og merket skj ær og grunner i samarbeid med båtforeningen.

Flere av dagens badeplasser i hovedelva er anlagt med bakgrunn i skjønn. I dag framstår badeplasser mer som tiltak for allmennheten og er etter vår vurdering relevante avbøtende tiltak der vår virksomhet har vanskeliggjort bruken av vassdraget. I dag antar vi ytterligere tiltak til fremme for friluftsliv og fiske vil gjennomføres med bakgrunn i standardvilkår. OB har god erfaring med a ha dialog med berørte parter og myndigheter i forbindelse med vurdering av tiltak som kan pålegges med hjemmel i eksisterende vilkår.

4.2.6 Kunnskap og kommunikasjon Kommunene har i kravbrevet fremsatt krav knyttet til kunnskap og kommunikasjon. I den grad regulanten skal pålegges slike tiltak, kan tiltak pålegges av offentlige myndigheter med hjemmel i standardvilkår.

Kommunene har blant annet etterlyst mer kunnskap om hvordan kraftutbyggingen påvirker fauna og flora langs vassdraget, og mener også det er store forbedringsmuligheter i hvordan endringer i vannstand kommuniseres til befolkningen.

Formidling av vannstand og vannføring kan være markedssensitiv informasjon. I dag informeres det om minstevannføring på seks ulike lokaliteter i vassdraget på internert.

I dag møtes regulant og vertskommuner til årlige samarbeid og informasjonsmøter. OB er positiv til å ha en god relasjon i fremtiden om utfordringer og muligheter i og langs vassdraget.

4.2.7 Kulturminner Kommunene har i kravbrevet fremsatt krav knyttet til kulturminner. For konsesjoner hvor det ikke er utført kulturminneundersøkelser, primært konsesjoner gitt før 1960 kan staten kreve en sektoravgift innbetalt, jfr. OEDs retningslinjer. I denne saken er de fleste av konsesjonene datert senere enn 1960.

I Otra har OB forøvrig innbetalt I 00 000 kroner til istandsetting av vassdragsrelaterte kulturminner i Valle og Bykle kommuner med bakgrunntillatelsen i overføring av Bestelandså med fl. og Side 10 av 12

Bjørnarå m.fl i Bykle og Valle kommune i 2003. I tillegg betalte OB i 20 10 kr 0,9 mill i sektoravgift som gjelder regulering av Byglandsfjorden.

4.2.8 Anleggsveier Kommunene har i kravbrevet fremsatt krav knyttet til anleggsveier. I den grad regulanten skal pålegges slike tiltak, kan tiltak pålegges av offentlige myndigheter med hj emmel i standardvilkår.

Kommunene har trukket fram veien fra Kvernhusdalen til Skisland og Urevassveien. Veien til fra Kverhusdalen til Skisland er etter OBs vurdering en privat vei, med et eget veilag som OB ikke er medlem av. Dette er et privatrettslig forhold, og er dermed ikke omfattet av rammene for revisjon.

På veien mellom Botsvatn og Urevatn har OB utført en del tiltak for å bedre reinens muligheter for å krysse veien. OB er åpen for å diskutere ytterligere tiltak, forutsatt at disse ikke går utover sikkerheten til de som ferdes langs veien. OB er åpen for adiskutere ytterligere restriksjoner på bruk av veien, og har en god dialog med Bykle kommune om dette.

4.2.9 Villrein Kommunene har i kravbrevet fremsatt krav knyttet til villrein. I den grad regulanten skal pålegges slike tiltak, kan tiltak pålegges av offentlige myndigheter med hj emmel i standardvilkårssett.

Mye FoU er gjort, og OB har vært med på flere prosjekter som har tilført mye kunnskap om reinens bruk av heiområdene.

Ytterligere tiltak for abedre forholdene for reinsdyr antar vi vil kunne gjennomføres med bakgrunn i standardvilkar. OB har god erfaring med aha dialog med berorte parter og myndigheter i forbindelse med vurdering av tiltak som kan pålegges med hjemmel i eksisterende vilkår.

4.2.10 Utvalgte problemstillinger Kommunene har for øvrig trukket frem andre utvalgte problemstillinger i kravbrevet.

En problemstilling som er trukket frem er fiberkabler i elva. OB er enig i at dette kan gi utfordringer, men mener dette må løses mellom de som har vært ansvarlige for å legge kabelen i regulert vann. OB har i høringsuttalelse motsatt seg legging av kabelen på denne måten.

Gassmetning er nevnt som en utfordring, nedstrøms Brokke På bakgrunn av eksisterende vilkår er det derfor satt i gang omfattende utredninger og det vises til publiserte rapporter om dette.

Erosjon langs vassdraget er nevnt. OB opplever at det i dag er god kommunikasjon med berørte kommuner om dette med bakgrunngjeldende i vilkår. Dette vil også ivaretas ved innføring av standardvilkår. Side 11 av 12

5 Dokumentasjon og behov for utredninger

5.1 Dokumentasjon og pågående prosjekter 1) Dokumentasjon og FoU som er framskaffet gjennom Blekeprosjektet. Rapport 2014-2017 er nylig publisert. http://uni.no/media/manual upload/LFI 317.pdf 2) Dokumentasjon framskaffet gjennom gassmetningsprosjektet, årsrapport 20 17: http://uni.no/media/manual upload/LFI 3 I9.pdf 3) Handlingsplan for innlandsfisk i Otra. Upublisert. 4) Merkeprosjekt 2012-217. Mangler sluttrapport. GPS merkeprosjekt på Villrein 2006-20 10; http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/20 l 1/694.pd f 5) Krypsivprosjektet på Sørlandet, http://www.miljodirektoratet.no/no/N yheter/N yheter/N yhetsarkiv /2011/3/Krypsiv-truer-li vet-i- el vene/ 6) Deltakelse i mulig NFR finansiert rypeprosjekt

5.2 Behov for utredninger I kapittel 5.1 vises det flere utredninger av svært høy kvalitet knyttet til miljøfaglige problemstillinger i Otra. Blekeprosjektet har framskaffet mye og sentral dokumentasjon knytta til bleka. Gassmetningsprosjektet har utredet omfang og sett på mulige avbøtende tiltak knyttet til gassovermetta vann fra Brokke. Når det gjelder krypsiv har "Krypsivprosjektet" vært sentralt for å framskaffe dokumentasjon på problemomfang og årsak. Prosjektet har nå nylig besluttet å delta i finansieringen av en doktorgrad tilknytta et EU prosjekt hvor den norske innsatsen skal være fokusert i Otra og begroingsproblemer. Slik OB vurderer dette, dekker disse prosjektene behovet for utredninger innenfor disse temaene.

Som nevnt tidligere så er det i dag et godt samarbeid når det gjelder prøvefiske og utsetting av ørret i vassdraget, og OB ser i liten grad behov for å utrede dette utover det som skjer etter en dialog med nevnte fagråd for innlandsfisk i regulerte vassdrag.

Utover det som allerede foreligger av dokumentasjon kan OB se et ytterligere behov for å innhente eventuell ny informasjon om terskler og behov for tiltak i terskelbassengene. Eventuelle utredninger må ses i lys av forpliktelser og skjønn.

6 Mulige O/U-prosjekter NVE ber om at det gis en kommentar til mulige opprustings- eller utvidelsesprosjekter for vassdraget. Otra Kraft har vurdert bygging av ny tunell og nytt aggregat 5 i Brokke, og pumpekraftverk Botsvatn - Urevatn som mest sannsynlig O/U prosjekt i øvre del av Otravassdraget. Prosjektene er ulønnsomme i dag, og sannsynligvis langt inn i fremtiden. I Bygland vurderer AEVK å bygge ny dam og et lite kraftverk i forbindelse med dam Longerak. Prosjektet er usikkert mht lønnsomhet. Ved Evj e planlegger AEVK et kraftverk for å utnytte fall i Fennefoss. OB Side 12 av 12 og produsentene har vurdert at det ikke er konkrete planer det er naturlig eller hensiktsmessig a kombinere med revisjonsprosessen. Årsaken er først og fremst relatert til om anleggene i det hele tatt vil bli bygget og utfordringer når det gjelder vassdragets størrelse og det store antallet aktører (kommuner, produsenter og andre interessenter) som er involvert.

7 Avsluttende merknader Ved en revisjon oppfatter vi at de fleste krav fra kommunene vil kunne behandles av forvaltningsmyndigheter ved at det gis standard naturforvaltningsvilkår.

OB er positive til adele kunnskap om våre anlegg og pågående aktiviteter, og ser fram til samhandling og gode prosesser med kommunene for det kommende arbeidet.