DOCSLIB.ORG

Henrik Ibsen Og Vestlandet

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Henrik Ibsen Og Vestlandet Martin Nag «Torpedo under Arken»! Henrik Ibsen og Vestlandet Essays KVEKERFORLAGET 1999 Innhold Vestlandet i Ibsens hjerte. Et forord 11 OUVERTURE Norma, -en «torpedo under Arken» 1851? 13 «Arbeidernes Tarv» anno 1851, - en «torpedo under Arken»? 14 HENRIK IBSEN OG VESTLANDET! Henrik Ibsen og Anne Dorthea Freymann, - en mytologisk kveker-skikkelse i Bergen? Ouverture 17 Omkring en ukjent Ibsen-tekst anno 1853: «Det høist Eiendommelige i hendes Præstation»! 17 «Lyst og Ævne»... «Min Yndlingstanke» Myten om Anne Dorthea Freymann! 20 Da K. Mantzius opptrådte i «et for os ganske nyt Genre» 23 Fra K. Mantzius til pastor Manders, - en parodi på en «Deklamator»?.. 25 Kristian Mantzius, - et mini-portrett 26 «Qvækeren og Dandserinden», - kveker-motivet i Bergen, juli 1853 27 Juli måned 1853, - kveker-måneden? 28 Er kveker-Ole Sangesand det stoff som en Peer Gynt-skikkelse er laget av? 29 Mysterium Ole Olsen Sangesand anno 1853 31 Møtte Marcus G. Rosenkrone - Ibsen? 32 Kveker-aktiviteter i Bergen, sentrert omkring det store år, - det forunderlige år 1853. Ouverture 33 Hva en passasjer-liste forteller - og ikke 33 Fikk Ibsen en kveker-impuls i Bergen 1853: «I meg er Gud»? 34 Kveker-Bergen - anno 1853... James Backhouse beretter 35 Autentisk brev-beretning fra Bergen i juli 1853 -ved Joseph Crosfield 36 «Farlige grunnsetninger» - lansert i Bergen i 1853! 41 Kveker-eufori i Bergen! 42 De siste signaler fra kveker-visitten 1853 42 «Menneskeåndens revoltering» i Bergen - sommeren 1853 44 Nyheten om kveker-besøket - slått opp i Bergens Blade 45 Ibsen-møte med kvekere i Bergen, den 13. juli anno 1853... Myte! 46 Nytt kveker-besøk i Bergen i august anno 1853 47 Bergens-kvekerne i en sum av ånd, - anno 1853 47 Kvekere i Rosendal! Via engelsk-amerikansk besøk hos Marcus G. Rosenkrona -til Ibsens Rosenhjelm/Johannes Rosmer? 48 James Backhouse krysser spor, -reisen til Bergen i 1860 50 Backhouse i Ibsens fotspor - billedlig talt 50 Via James Backhouse, - livstegn fra «Pilt-Ola»! 51 James Backhouse, - en «Brand»-skikkelse! 52 Nærbilder av Bergens-kvekerne i september anno 1860 53 Kveker Dorothea Freymann, - «altfor skrøpelig» i 1860? 54 Mini-portrett av Ole Heggem 55 Livstegn fra Bergens-kvekerne anno 1880 56 Henrik Ibsen skifter orkesterplass, - fra Thranitter- til kveker-bevegelsen! 56 «I Lyset ville I føle Gud», - George Fox i en kvintessens 59 Bergens-tiden, -en skole i «selvrådighetens ånd» 59 Ibsen, - «denne mærkværdige Mand», - mobbet i Bergen? 60 Kveker-militæmekter Mathias Husebøe, - «eensomt Fængsel» i Ibsens Bergens-tid 61 Elias Stakland i Bergen anno 1855: «Du skal bære Vidnesbyrdet allene» 62 «Sankthansnatten», - en syntese mellom Thranitter- og kveker-bevegelsen? 62 Om Fredrikke Nielsen fra kveker-Tysvær/Skjold, - Ibsens skuespiller-venninne i Bergen 64 Fra «Gildet på Grønhoug» til- Gildet på Solhaug? 66 Kveker-motiv i Fru Inger til Østråt: «Der er ingen mellom Gud og menneskene» 67 Diktet «Bergmannen» (1850-1863), - veien til «det indre lys»? 67 «Stjerner i lyståke» (1886), - et kveker-dikt? 68 «Her oppe på vidden er frihet og Gud»: «På viddene» (1859),-et kveker-dikt? 68 Om Vestlandet i «Terje Vigen» (1861), -fra Josef på Utsira til Terje? 69 Los Josef fra Karmøy 71 Er Ibsens Brand (1866) - et kveker-drama? 71 Fra «det i deg av Gud» - til «det du er» 72 Omkring George Fox som modell for Ibsens Brand-skikkelse 73 «Torpedo under Arken»: En helhets-anti-fusker - via «det indre lys»! 75 «Menneskeåndens revoltering - via «det indre lys» anno 1870 76 «Øyet mot det indre»: «Ballongbrev» - et kveker-dikt? 77 «Menneskeslægtens adel», - et kveker-begrep? 77 «Menneskeslægtens adel», - en kveker-inspirert tanke? 78 «Hver vekst har rot i hine tiders grunn»... Hilsen til Tusenårsfesten - til minne om Bergenstiden? 79 Ambivalens vis-å-vis Haugesund, - en dramatisk «epilog» 82 «Livsmots-sum» - via «stormvær»! Kveker-visjon i diktet «Et rimbrev»? 83 Omkring baroniet Rosendal i Henrik Ibsens diktning 84 Ibsensk syntese-akvarell: Rosendal og Alvøen i ætt! 86 Omkring kveker-motivet i dramaet Gengangere: Fra «lysredde» mennesker til lys-modige, å la kvekerdom 89 Fra Kommunismens Rost til Gengangere: «Detta spoke» 93 Fra en «Adresse» som rystet Norge i 1851 til En folkefiende (1882) som et kombinert Thranitter- og kveker-drama! 94 Kveker-klangbunn for doktor Stockmann? 97 Har doktor Stockmann trekk fra Kielland? 98 Er doktor Stockmanns «kalott» - en tributt til jødene? 99 Kielland- og kveker-motiver i skuespillet Vildanden (1884) 100 Vildanden - et kveker-drama? «Det av Gud i deg», - et kriterium - gjennomlyst i parodi-planet.... 102 Kammerherrene Flor og Christensen - med røtter i Stavanger-miljøet? 103 Vildanden - «det indre lys» via parodi? 103 «Det beste i meg»... «Mennesket i meg»... «Det i meg av Gud» - og kveker 105 Femte akt i Vildanden: syntese av Thranitter- og kveker-bevegelse 106 Vildanden - via Kielland til Fjodor Dostojevskij? 107 Fra Knud Ibsen i 1875 til gamle Ekdal i 1884 107 «Vildanden»,... en «vild, ren Fugl»: Volrath Vogt, - «nyttig» for Ibsen! . 108 En dramatisk epilog: Fra Rudbek til Rubek! 109 Johannes Steen som klangbunn i Vildanden og Rosmersholm 110 «Trondhjems-talen» 1885: Det i oss av «adel» og Gud 110 Rosmersholm vil «ikke vinde alles Sympathi»! spår Ibsen 112 Ti dager som rystet Bergen? 112 «Ibsen har frabedet sig Ovationer», - hvorfor? 115 Da Ibsen krysset spor i Bergen, september 1885 117 Antiklimaks i Bergen: «Ibsen er ikke i Theatret» 118 Kveker-Endre Dahls død - og Ibsen i Bergen: Samtidighet 120 Da Henrik Ibsen passerte Haugesund 120 Fra «H.M. Wrangell» - «Hans Majestet» i Haugesund - til dr. Wangel i Fruen fra havet 122 Da Henrik Ibsen passerte Kvitsøy - torsdag 17/9-1885 kl. 14 (2)! 123 «Hvidingsø» - sett med Ibsens øyne, - via Jens Zetlitz Kielland i 1901! 124 Polyfoni i Ibsen-forskningen 126 Fra «en mare» hos Marx til «en hvid hest» hos Ibsen i Rosmersholm ..126 Perestrojka av ordet «adel» - underveis til Rosmersholm 127 Underveis til Rosmersholm - via Stavanger: Ibsens reise, - Kielland i møte: Solidaritet! 128 Ibsens besøker Kongsgård! 130 Omkring avis-navnet «Blinkfyret» 131 Fra Kiellands Rebekka i «Prestegården» - til Ibsens Rebekka West i Rosmersholm 133 Epilog: «Vest i havet» 134 Omkring Henrik Ibsens bror Ole som fyrassistent på Kvitsøy (1887-1904) 136 Livstegn fra Ole Paus Ibsen, - Henrik Ibsens bror på Kvitsøy fyr 137 Hus av historie på Kvitsøy - omkring Ole Paus Ibsen 140 «Hr. Fyrassistent Ibsen venligst fra Forfatteren»! 141 Ole Paus Ibsen, - et vandrende lys! 143 Hvem var Ole Paus Ibsen? Fra karikatur til virkelighet 144 Besøk hos Ole Paus Ibsen foran 80 års dagen 1915! 145 Omkring Ole Paus Ibsen i Rosmersholm, - en rehabilitering av Henrik Ibsens bror 148 Ole Paus Ibsens brev in extenso 149 Omkring kveker-motiver i Fruen fra havet (1888) 153 Omkring kveker-hateren på Skjoldviken prestegård! 154 Fra Freymann til Friman?! 155 Siste replikk: «Det i deg av Gud», - «det er det» 156 Ringen sluttet: Haugesund/Kvitsøy/Skjoldviken 157 Ane Urne! - polyfoni i Fruen fra havet 158 En dramatisk epilog: Ibsen og «Sjælens Blygsel», - et kveker-begrep og -bilde? 159 JONAS DAHL OG VESTLANDET Omkring Jonas Dahl, -minnet av datter Mia 161 Omkring mottagelsen av Utsira-romanen Cargadør Sahl 162 ALEXANDER KIELLAND OG VESTLANDET Da Kielland varpa Idse! (Ung lykke, -anno 1874) 165 Kielland «i de yderste Øer»: Utsira og Kvitsøy som myter! 166 Kielland på Sandsgård i Nedstrand: Myte! 166 Kielland i Stuvik i Nedstrand 1875! 168 Et Kielland-hus i Byvik i kveker-Nedstrand 169 Eksistensiell nostalgi etter Madla hos Alexander Kielland 170 Midt på Madla: Kiellands «Hus» 171 Da Kielland nesten kom til Karmøy 172 Et Kielland-brev med «undertekst»! 172 Et Kielland-brev om haugianisme: «De gamle haugianere» - og «deres Aand» 174 Hva et ord kan røpe hos Kielland, eller: Hva betyr «kvekeraktig»? 175 Kielland og Høgsfjord, - haugianer-Inger - og kvekerne 176 Dramatisk Kielland-epilog i Rossavik: «Men i Rossevig havde vi det kjedeligt» 178 Meget delikat sak for Kielland 179 Åndelig immunforsvar! 180 Utvalgt bibliografi 183 Personregister 188.
Load more

Recommended publications
  • Norsklereren 4-04
    Norsk rockepoesi – en kort innføring og en stor utfordring Av Jan Inge Reilstad og Prøysen & co med ”Søndagsposten”, før vår egen tids visesangere slo gjennom tidlig på 1970-tallet. I mars 2004 kom en antologi med sanglyrikk fra ’Folkevise’ er egentlig en moderne betegnelse på det Prøysen til i dag, som har fått tittelen som opprinnelig het ballade, og som betyr at vi har samtidslyrikkEN – fra Almuens Opera til Gatas med en gammel dansevise å gjøre. Folkevisene har Parlament, og som undertegnede har vært redaktør røtter tilbake til middelalderen og enda lenger tilbake for. Almuens Opera henspeiler her på den plata som til før kristningen av landet, eller de er fornorskede Alf Cranner ga ut i 1970, bestående av Prøysen-viser, versjoner av ballader fra hofflivet i det føydale bl.a. ”Slipsteinsvæilsen”, og norske skillingsviser – Europa. Det finnes et utall varianter av folkevisene, som Prøysen selv kalte for Almuens Opera. Alf gjerne inndelt tematisk etter det livsstadium de Prøysen døde for øvrig samme år. Prøysen er ikke beskriver. Eksempelvis: Barnesanger, bånsuller, bare en av de viktigste lyrikerne i Norge i forrige sangleker, regler – Ungdomsviser, slåttestev, ringle- århundre, han er en av våre viktigste forfattere over- ker, bryllupsdanser – Melodier fra seterlivet, lokker, hodet. Prøysens kanskje største litterære evne var å huldrelåter – Middelalderballader, kjempeviser, troll- stille seg mellom det høye og det lave i sin tid, midt viser, ridderviser – Arbeidsviser, skjemteviser, fante- mellom litterære finesser og allmenn tilgjengelighet; viser, gåteviser, bakvendtviser, salmer osv. mellom de store filosofiske og humanistiske spørs- Bakvendtvisene er eksempel på én type fol- målene og en lokal, muntlig folkelighet; mellom kul- kevise som fortsatt er virksom, fra Prøysen selv til turkritikk og folkelig omsorg.
    [Show full text]
  • Vårt Lille Land
    Vårt lille land Musikk etter 22. juli Ragnhild Toldnes Masteroppgave i medievitenskap Institutt for medier og kommunikasjon UNIVERSITETET I OSLO 14.02.2013 © Ragnhild Toldnes 2013 Vårt lille land - Musikk etter 22. juli Ragnhild Toldnes http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Sammendrag Angrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya den 22. juli 2011 førte til nasjonal sorg, men i de etterfølgende ukene skapte hendelsene også en følelse av samhold i den norske befolkningen. Flere konserter og minneseremonier ble arrangert, hvor musikken fikk en samlende rolle. Det er nettopp musikken etter 22. juli som er temaet for denne oppgaven, og ved hjelp av ulike metoder og detaljerte beskrivelser er formålet å få frem rikdommen av musikk etter terrorangrepet. Den røde tråden er hvordan media brukte musikk, og studien viser at musikk ble en del av den seremonielle fasen av mediebegivenheten 22. juli. Det eksisterte et mediesamspill i denne fasen hvor media (TV, avis, radio og sosiale medier) brukte musikk på ulike måter. Gjennom en analyse av tre av de mest spilte og omtalte låtene etter terrorangrepet (Mitt lille land, Til ungdommen og Tusen tegninger), viser oppgaven at de tre låtene innehar felles karakteristikker som førte til at de ble musikalske minneobjekter. Studien undersøker også hvordan musikk kan brukes ved sorgarbeid, spesielt etter en katastrofe som 22. juli. Oppgaven viser at musikkens funksjon i samfunnet forandret seg i tiden etter terrorangrepet. Fra å fremstå mest som en underholdningsfaktor, viste musikken hvilken viktig betydning og samlende effekt den kan ha. Abstract The attacks on the Norwegian government buildings and Utøya on the 22nd of July 2011 led to national mourning.
    [Show full text]
  • Tryggleiken Vår Er Det Viktigaste Side 12
    NAVIGARE Sjøfartsdirektoratet / Norwegian Maritime Authority 3 / 2016 Fiskarar om «sjarkforskrifta»: Tryggleiken vår er det viktigaste Side 12 Testa redningsutstyr i Hovudredningssentralen: Fiskarar bør Sjøfolk strømmer til Arktisk farvatn side 6 seinka terskelen for å be om hjelp side 28 nytt velferdssenter side 60 NSK Ship Design NSK Ship Design er et norsk designselskap med 30 ansatte fordelt mellom kontorer i Harstad og Arkhangelsk. Sel- skapet har en bred portefølje innen design og jobber for øyeblikket med prosjekter som nybygg av fórfartøy med fremdrift på LNG, ombygging av Long Fa til krillfartøy, full prosjektering av Havfarmen for Nordlaks og utvikling av nye brønnbåter for oppdrettsnæringen. Selskapet har hatt en god vekst siden oppstarten i 1992. NSK Ship Design Havn for overføring av NSK Ship Design utstyr og personell. Berøringsfri overføring av fôr. Photo: NSK Ship Design Photo: NSK Ship Design NSK Ship Design Havfarm på 430 meter og kapasitet til 10.000t laks. Photo: NSK Ship Design NSK Ship Design Thomas Myhre Sales Manager of NSK Ship Design, Photo: www.smilehullet.com www.nskshipdesign.com Nordlaks Navigare - Sjøfartsdirektoratet 210x285+5.indd 1 06/09/16 12.53 Innhold 4 Leiar: Fokus nyttar 6 Testa redningsutstyr utanfor Svalbard 8 Sjøfartsdirektoratet med nye nettsider 10 Mange lasteskip og fiskefartøy må sertifiserer innen nyttår 12 Kontrollordningen får både ris og ros frå fiskerne 14 The Norwegian International Ship Register is on the rise 16 Ti personer omkom I fritidsbåtulykker første halvår 18 Forurensning fra
    [Show full text]
  • HENRIK IBSEN YABAN ÖRDEGI Çeviren: Faruk Ersöz ÖNSÖZ
    HENRIK IBSEN YABAN ÖRDEGI Çeviren: Faruk Ersöz ÖNSÖZ Henrik Ibsen 20 Mart 1828'de Norveç'in Skien kentinde dogdu. Babasi Knud Ibsen üç bin nüfuslu bu küçük kiyi kentinin önde gelen is adamlari arasindaydi, içinde her sey satilan büyük bir magazasi, ayrica bir içki yapimevi vardi. 1825 yilinda Skien'in en zenginlerinden Altenburg ailesinin kizi Marichen ile evlenmisti. Knud ile Marichen'in ilk çocugu Johann Altenburg, Henrik'in dogumundan üç hafta sonra öldü. Henrik'in ardindan dört çocuklari daha oldu: Johann Andreas 1830, Hedwig Kathrine 1832, Nicolai Alexander 1834 ve Ole Paus 1835. Henrik'in çocukluk yillarindaki mutlulugu uzun sürmedi. Isleri ters dönen Knud Ibsen bütün malini mülkünü satmak zorunda kaldi, kisa sürede her seyini yitirdi, aile yoksulluga düstü. Skien'in dört kilometre kuzeyine düsen Venst¿p'daki çiftlik evine tasindilar, burada yoksulluk içinde sekiz yil geçireceklerdi. Knud Ibsen'in is basvurulari sonuçsuz kaldi. Çiftlikten pek para kazanamiyordu, sonunda kendini içkiye verdi. Bu düsüs Marichen'i de çok etkiledi, giderek kendi içine kapandi, suluboyayla, tahta bebeklerle kendini avutmaya çalisti. Henrik oyundan hoslanmayan bir çocuktu, insanlara pek sokulmaz, daha çok mutfagin yanindaki küçük odaya kapanir, orada resim yapar, okur, kuklalariyla ugrasirdi. Bu arada kuskusuz Skien'e turneye gelen Danimarka topluluklarinin temsillerini de izliyordu. Ilkokulu Skien'de okudu, bunun için dört kilometrelik yolu her gün yürüyerek gidip gelmek zorundaydi, amaci tip ögrenimi yapmak, hekim olmakti. 1841'de onu din adamlarinin yönetimindeki bir okula verdiler. Henrik en çok din dersiyle antik çag tarihinden hoslanmisti, Tevrat ile Incil'den olusan kutsal kitabi severek okuyordu. 1843 yilinda aile yeniden Skien'e tasindi. Ayni yilin aralik ayinda Henrik Grimstad'a gitti, orada bir eczacinin yaninda çirakliga basladi.
    [Show full text]
  • Ole Paus Blues for Pyttsan Jespersens Pårørende Mp3, Flac, Wma
    Ole Paus Blues For Pyttsan Jespersens Pårørende mp3, flac, wma DOWNLOAD LINKS (Clickable) Genre: Folk, World, & Country Album: Blues For Pyttsan Jespersens Pårørende Country: Norway MP3 version RAR size: 1840 mb FLAC version RAR size: 1558 mb WMA version RAR size: 1392 mb Rating: 4.2 Votes: 944 Other Formats: AHX TTA VOC ADX AIFF MOD XM Tracklist 1 Blues For Pyttsan Jespersens Pårørende 4:07 2 Skammens Fontene 3:43 3 Blues For Pyttsan Jespersens Pårørende 1:02 4 Merkelige Mira 3:21 5 Havari 2:07 6 Idioten 2:05 7 Blomsten 0:37 8 Timen Før Daggry 2:04 9 Når Du Kommer Hjem 2:30 10 Blues I Råtten G-Dur 2:17 11 Fly Fugler Fly 2:02 12 Speildansen 2:03 13 Da Tåken Lettet 2:45 14 Ruben Bærer Lyset 3:04 Companies, etc. Phonographic Copyright (p) – PolyGram Records A/S Copyright (c) – Karussell Made By – EDC, Germany – 51767496 Notes On insert: ℗ 1991 PolyGram Records AS, Oslo © 1995 Karussell On CD: ℗ 1991 Polygram Records Norway © 1995 Karussell Reissue from 2005 or later. Barcode and Other Identifiers Barcode: 7 314550 925236 Matrix / Runout: [Universal logo x4] 07314 550 925-2 01 ✳ 51767496 Matrix / Runout (In Mould/Hub): Made in Germany by EDC A Rights Society: BIEM/n©b SPARS Code: AAD Other versions Category Artist Title (Format) Label Category Country Year Blues For Pyttsan Jespersens Pårørende (LP, 2382 032 Ole Paus Polydor 2382 032 Norway 1973 Album) Blues For Pyttsan Jespersens Pårørende (CD, 847 688-2 Ole Paus Polydor 847 688-2 Norway 1991 Album, RE) Related Music albums to Blues For Pyttsan Jespersens Pårørende by Ole Paus Roosevelt Sykes - "44" Blues Finn Kalvik - Lån Meg Lykka Di Dream Police - Messing With The Blues Various - Motown Legends Volume 5 Joe Williams - Every Night − Live At Vine St.
    [Show full text]
  • Husker Ikke Mamma - Kultur - Dagbladet.No 16.02.13 22:10
    - Husker ikke mamma - kultur - Dagbladet.no 16.02.13 22:10 Dagbladet Mistet moren: - Alle som har mistet en forelder vet at savnet kan være stort, sier Ole Paus. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet - Husker ikke mamma Da Ole Paus var fem år døde moren av polio. Savnet ble så stort at visesangeren har blokkert alle minnene. ANDERS FJELLBERG [email protected] - Jeg fikk en mail her om dagen fra reklameskolen Westerdals, sier Ole Paus Ole Paus (66) (66). • Norsk visesanger og forfatter født i Oslo. http://www.dagbladet.no/2013/02/16/kultur/musikk/hver_gang_vi_motes/ole_paus/tv/25779445/ Side 1 av 11 - Husker ikke mamma - kultur - Dagbladet.no 16.02.13 22:10 - Og der sto det at de har innført et nyord, et verb, • Debuterte med plata «Der ute - Der inne» «å Pause». Det betyr visst å gjøre så stort inntrykk i 1970 på noen at de begynner å grine. • Kjent for skarpe satireviser tidlig i karrieren, men har senere viet seg til I løp av vinteren har det blitt en vane. Når tekster om sårhet og kjærlighet. artistene i «Hver gang vi møtes» på TV 2 samles • Aktuell i «Hver gang vi møtes» på TV 2, til middag og tolkning av hverandres sanger, er og legger snart ut på turne med det Paus som lokker frem tårene. Trondheimsolistene. • Gift med Benedicte Paus som han har to - Det er ikke et mål i seg selv å få folk til å grine, barn med. Paus har også fire barn fra men at folk tar en historie innover seg, i all sin prakt tidligere ekteskap.
    [Show full text]
  • Key and Atlas to the Genus <I>Trichocera</I> MEIGEN in Europe
    Acta zoologica cracoviensia, 64(1) 2021 e-ISSN 2300-0163 Kraków, May, 2021 https://doi.org/10.3409/azc.64.01 http://www.isez.pan.krakow.pl/en/acta-zoologica.html Zoobank Account: urn:lsid:zoobank.org:pub:9CC4F52B-9F46-43F5-8596-15019C70018E Key and atlas to the genus Trichocera MEIGEN in Europe (Diptera, Trichoceridae) Ewa KRZEMIÑSKA Received: 10 April 2021. Accepted: 20 May 2021. Available online: 31 May 2021. Issue online: 31 May 2021. Original article KRZEMIÑSKA E. 2021. Key and atlas to the genus Trichocera MEIGEN in Europe (Diptera, Trichoceridae). Acta zool. cracov., 64(1): 1-157. Abstract. The key presents all 59 species of the genus Trichocera MEIGEN which occur in Europe. Four subgenera are represented: Trichocera MEIGEN 1803 (five species), Metatrichocera DAHL 1967 (seven species), Saltrichocera KRZEMIÑSKA 2002 (35 species), and Staryia KRZEMIÑSKA &GORZKA 2016 (13 species). The type material of two species, one from North America and one from Asia, are described (Trichocera columbiana ALEXANDER, 1927 and T. arctica LUNDSTRÖM, 1915), whose identities cause some problems and whose presence in the northern regions of Europe is possible. Two new species are described, Trichocera (Saltrichocera) longa, n. sp., and T.(Staryia) oulankae,n.sp. Trichocera versicolor is resurrected from synonymy; T. limpidipennis is synonymized with T. regelationis. There are separate keys to males and females; species are illustrated with camera pictures of diagnostic features: genitalia, antennae, and male tarsal claws, and additionally, wings and thoraces when only one sex is known, to enable further search. The state of knowledge of the genus in Europe and in the world is discussed.
    [Show full text]
  • Personalhistorisk Tidsskrift 1918 7. Rk 3. Bd 4. Hf
    Samfundet for Dansk Genealogi og Personalhistorie Dette værk er downloadet fra Samfundet for Dansk Genealogi og Personalhistorie www.genealogi.dk Bemærk, at hjemmesiden indeholder værker, som er omfattet af ophavsret. For ældre værker, hvor ophavsretten er udløbet, kan PDF-filen frit downloades og anvendes. For værker, som er omfattet af ophavsret, er det vigtigt at være opmærksom på, at PDF-filen kun må benyttes til rent personligt brug. Distribution og publicering af PDF-filen er ulovlig. PERSONALHISTORISK TIDSSKRIFT. SYVENDE RÆKKE. 3. B I N D S 4. H E F T E. (39™ AARGANG.) 1918. UDGIVET AE SAMFUNDET FOR DANSK-NORSK GENEALOGI OG PERSONALHISTORIE VED PAUL HENNINGS. INDHOLD: Depechesekretær Laurits Klingbergs Selvbiografi. Med nogle Notitser om lians Slægt. Ved Underarkivar E. Marquard......................................... 225 Bidrag til en dansk Familie Behr’s Personalhistorie Af Proprietær F. Hjort 245 Nogle Bidrag til Studentermatriklen før 1611. Af fhv. Kredslæge K. Caroe 251 Hr. Torger Reierssøns^Børn. Meddelt af Stiftsarkivar E. A. Thomle.......... 25S Nekrologer: Dr. med. J. V. C. Ingcrslev. Af fhv. Kredslæge K. Caiw....................... 262 Professor C. Nyrop................................................................................................... 263 Boganmeldelser.................................................................................................................. 264 Fortegnelse over den danske og norske Stamtavlelitteratur i Aaret 1917 ... 270 Spørgsmaal og Svar........................................................................................................
    [Show full text]
  • 10 Kunstutstillinger Du Bør Få Med Deg I Vår - Osloby
    10 kunstutstillinger du bør få med deg i vår - osloby Meny Kunst og sce Full tilgang kr 1,- Oslopuls Tips til arrangementer for vår kalender sendes til [email protected]. Husk dato, tid, sted, varighet, pris og kort beskrivelse. Van Gogh+Munch-utstillingen baserer seg på mange utlån fra Van Gogh Museet i Amsterdam. Til høsten skal utstillingen vises i Amsterdam. FOTO: HEIDI BORUD 10 kunstutstillinger du bør få med deg i vår Fra Van Gogh, Munch og Martine Poppe Heidi Borud I dag må du få med deg... http://www.osloby.no/oslopuls/kunst_og_scene/10-kunstutstillinger-du-bor-fa-med-deg-i-var-7982374.html[21/04/2015 13:38:17] 10 kunstutstillinger du bør få med deg i vår - osloby apr 21 ti Oppdatert: 21.apr. 2015 09:54 19:00 Lenge leve livet Oslo Nye Teater, Hovedscenen Del Tweet E-post Lagre artikkelen i leselisten 19:30 Morgon og kveld Nationaltheatret 20:00 Sweeney Todd Det Norske Teatret Her er 10 sentrale utstillinger denne våren: 20:00 Fugletribunalet Det Norske Teatret apr 22 on 11:00 Wilses Oslo Bymuseet 1.Van Gogh+Munch, se alle Munch-museet , Tøyen 9.mai – 6.september Oslos beste... Munchmuseet forventer rekordbesøk når dørene åpnes for Van Gogh+Munch med innlånte verker fra blant annet Paris og New York. For første gang vises en bred samling av Vincent van Goghs verker i Norge sammen med Edvard Munch. Munchmuseet har i nærmere seks år samarbeidet med Van Gogh Museet i Amsterdam om utstillingen som sammenstiller ca 100 verk av de to mesterne, samt noen andre referanseverk av andre kunstnere, blant annet Paul Cezanne.
    [Show full text]
  • Tildelinger 2013 Norsk Kulturfond NORSK KULTURFOND
    Tildelinger 2013 Norsk kulturfond NORSK KULTURFOND Innhold TILDELINGER NORSK KULTURFOND Rom for kunst 2 Prosjektstøtte barn og unge 4 Kunstløftet 9 Andre formål 11 Visuell kunst 13 Statens utstillingsstipend 26 Musikk 30 Scenekunst 92 Basisfinansiering av frie scenekunstgrupper 92 Fri scenekunst 92 Litteratur 105 Innkjøpsordningene 105 Periodiske publikasjoner 129 Kulturvern 131 Saker som blir behandlet i flere utvalg 136 Tildelinger for Norsk kulturfond og Statens utstillingsstipend i 2013. Listene viser tilskudd for budsjettåret 2013, med unntak av tildelinger gjort for 2013 i 2012. Vedtak gjort i 2013 for senere år er markert med årstall. 1 TILDELINGER 2013 Rom for kunst SØKER FYLKE TITTEL TILSKUDD SAKER SOM BLIR BEHANDLET I FLERE UTVALG (SE ALLE TILSKUDD PÅ SIDE 136) Bugge Wesseltoft Oslo Moving Arts – utvikling av digital formidlingsarena 200 000 Fellesverkstedet Oslo Fellesverkstedet driftstilskudd 2014 400 000 Kunsthall Grenland Telemark Kunsthall Grenland 2014-2016 1 000 000 Sør-Trønde- Kunsthall Trondheim Kunsthall Trondheim 2014 400 000 lag Oppgradering av lavvu til drop-in-scene ved Mette Brantzeg Hedmark 30 000 Riksvei 3 NIKU – Norsk institutt for Nasjonal kartlegging av eldre industrianlegg som er Oslo 50 000 kulturminneforskning blitt brukt som nye kulturarenaer – 2013/14 ARENAER FOR VISUELL KUNST Utvidelse av Bergen Kjøtt – oppgraderinger av Bergen Kjøtt Hordaland 150 000 fryselageret på Bontelabo Berlevåg Havnemuseum – forprosjekt for Berlevåg Havnemuseum Finnmark 70 000 tilrettelegging av uteareal Galleri FORMAT- Bergen
    [Show full text]
  • EVERLYPEDIA (Formerly the Everly Brothers Index – TEBI) Coordinated by Robin Dunn & Chrissie Van Varik
    EVERLYPEDIA (formerly The Everly Brothers Index – TEBI) Coordinated by Robin Dunn & Chrissie van Varik EVERLYPEDIA PART 2 E to J Contact us re any omissions, corrections, amendments and/or additional information at: [email protected] E______________________________________________ EARL MAY SEED COMPANY - see: MAY SEED COMPANY, EARL and also KMA EASTWOOD, CLINT – Born 31st May 1930. There is a huge quantity of information about Clint Eastwood his life and career on numerous websites, books etc. We focus mainly on his connection to The Everly Brothers and in particular to Phil Everly plus brief overview of his career. American film actor, director, producer, composer and politician. Eastwood first came to prominence as a supporting cast member in the TV series Rawhide (1959–1965). He rose to fame for playing the Man with No Name in Sergio Leone’s Dollars trilogy of spaghetti westerns (A Fistful of Dollars, For a Few Dollars More, and The Good, the Bad and the Ugly) during the 1960s, and as San Francisco Police Department Inspector Harry Callahan in the Dirty Harry films (Dirty Harry, Magnum Force, The Enforcer, Sudden Impact and The Dead Pool) during the 1970s and 1980s. These roles, along with several others in which he plays tough-talking no-nonsense police officers, have made him an enduring cultural icon of masculinity. Eastwood won Academy Awards for Best Director and Producer of the Best Picture, as well as receiving nominations for Best Actor, for his work in the films Unforgiven (1992) and Million Dollar Baby (2004). These films in particular, as well as others including Play Misty for Me (1971), The Outlaw Josey Wales (1976), Pale Rider (1985), In the Line of Fire (1993), The Bridges of Madison County (1995) and Gran Torino (2008), have all received commercial success and critical acclaim.
    [Show full text]
  • Henrik Ibsen ­ Wikipedia, the Free Encyclopedia Henrik Ibsen from Wikipedia, the Free Encyclopedia
    7/28/2015 Henrik Ibsen ­ Wikipedia, the free encyclopedia Henrik Ibsen From Wikipedia, the free encyclopedia Henrik Johan Ibsen (/ˈɪbsәn/;[1] Norwegian: [ˈhɛnɾɪk ˈɪpsәn]; 20 March 1828 – 23 May 1906) was a major Henrik Ibsen 19th­century Norwegian playwright, theatre director, and poet. He is often referred to as "the father of realism" and is one of the founders of Modernism in theatre.[2] His major works include Brand, Peer Gynt, An Enemy of the People, Emperor and Galilean, A Doll's House, Hedda Gabler, Ghosts, The Wild Duck, Rosmersholm, and The Master Builder. He is the most frequently performed dramatist in the world after Shakespeare,[3][4] and A Doll's House became the world's most performed play by the early 20th century.[5] Several of his later dramas were considered scandalous to many of his era, when European theatre was expected to model strict morals of family life and propriety. Ibsen's later work examined the realities Henrik Ibsen by Gustav Borgen that lay behind many façades, revealing much that Born Henrik Johan Ibsen was disquieting to many contemporaries. It utilized a 20 March 1828 critical eye and free inquiry into the conditions of life Skien, Grenland, Norway and issues of morality. The poetic and cinematic early play Peer Gynt, however, has strong surreal Died 23 May 1906 (aged 78) Kristiania, Norway elements.[6] (modern Oslo) Ibsen is often ranked as one of the truly great Occupation Writer playwrights in the European tradition.[7] Richard Nationality Norwegian Hornby describes him as "a profound poetic dramatist Genre Naturalism [8] —the best since Shakespeare".
    [Show full text]